Hva er egentlig søvnregresjoner?

Har alle barn søvnregresjoner? Er det noe vi trenger å grue oss til? Og handler det egentlig om søvn?

Hva menes med «søvnregresjon»?

Se for deg følgende situasjon: En mamma spør om råd i sosiale medier fordi babyen hennes på rundt 3-4 måneder plutselig våkner oftere og vil ammes mer om natta enn før. Det har dessuten blitt vanskeligere å få babyen til å sovne om kvelden, og søvnen er generelt kaos. Hvor lang tid tar det før det kommer en kommentar om at det sikkert skyldes «søvnregresjon» eller «4 month sleep regression»?

Hvis en baby plutselig…

• søker pupp/melk/trøst/kos oftere om natta
• har kortere dupper på dagtid
• ikke sovner som vanlig til dupp eller om kvelden
• trenger mer støtte og hjelp i forbindelse med søvn enn tidligere
• eller at ingenting av det man pleier å gjøre fungerer lenger

… forklares det ofte med søvnregresjon.

Noen ser for seg at det er søvnregresjoner i seg selv som er årsaken til at barnets søvnmønster endres til det verre, at perioden har en bestemt varighet, og at det er noe som kan forventes hos alle barn ved gitte tidspunkter.

Mange hevder for eksempel at disse søvnregresjonene skjer i faste intervaller, for eksempel ved fire måneder, 8-10 måneder, 12 måneder, 18 måneder.

Det er vanlig å tolke det som om barnet tilsynelatende har «mistet» en ferdighet knyttet til søvn, noe som fører til dårligere søvn for en periode. Regresjon betyr i denne sammenhengen å gå bakover i utvikling.

Men er det egentlig det som skjer? Og hva er det som gjør at «alle» skriver om søvnregresjoner?

Hvorfor er begrepet så mye brukt?

Søvnregresjon er et samlebegrep som rommer mange årsaker til at babyer og småbarn plutselig våkner oftere enn før.

Det er ikke så rart at begrepet har fått så sterkt fotfeste. Årsaken er at endringer omkring barnets søvn – som innebærer mindre søvn og/eller mer stress for oss – mildt sagt er vanskelige å unngå å legge merke til. Det kan være lett å tro at man som forelder har gjort noe feil, eller at det er noe feil med babyen.

Det kan derfor virke betryggende og trøstende å høre at mange opplever noe lignende. Og at det til og med har et navn som er lett å google!

Kanskje gjør det at vi føler oss mindre alene? Kanskje gir det en følelse av forutsigbarhet og kontroll i en tilværelse som ellers kjennes ganske kaotisk?

At begrepet dukker opp så mange steder kan tolkes som et bevis på at det er noe som finnes på ekte, og kanskje også at det er et problem som kan og bør løses. Og som de gode foreldrene vi er, ønsker vi selvsagt å finne ut om det er noe vi kan gjøre når det oppstår:

Et enkelt søk på sleep regressions gir enormt med treff. Begrepet er for eksempel mye brukt av ulike søvnveiledere som tilbyr diverse løsninger for å hjelpe deg «tilbake på sporet».

Noen av disse søvnveilederne fremstiller det som om du er ille ute hvis du ikke håndterer søvnregresjonene på én bestemt måte. Du kan nemlig visstnok (i følge dem) risikere at endringene blir permanente (!) hvis du ikke gjør tiltak, og at du kan forhindre dette ved å kjøpe kurs eller veiledning der du får vite ALT om disse spesielle tiltakene. De bruker altså begrepet til å tjene penger på trøtte og usikre foreldre.

❓Søvnråd i sosiale medier – hvem kan man stole på?

Men søvnregresjon er ikke et anerkjent begrep i forskning på barns søvn. Det er ikke en tilstand eller en diagnose. Det finnes heller ikke forskning som støtter at søvnen krøller seg til etter x antall måneder i alle barns liv, som nevnt i første avsnitt – eller at du risikerer noe ved å ikke gjøre tiltak.

Begrepet er i seg selv ganske misvisende. Det opprettholder ideen om at det som skjer først og fremst handler om søvn, noe som ikke er helt riktig.

Hva er det egentlig som skjer?

De har ikke glemt hvordan de sover. Det er bare litt mye å håndtere for en liten kropp akkurat nå. 

Små barn utvikler seg i en enorm hastighet, og det er veldig mye som skjer på veldig kort tid. Baby- og småbarnshjernen er på alle måter en byggeplass der det skjer store og små ting nesten hele tiden. Babyer får gradvis et forhold mellom dyp og lett søvn som ligner mer på voksnes. Hjernen dobles i størrelse bare det første året, og utviklingen skjer raskere enn på noe annet tidspunkt i livet. De går fra å ikke kunne røre seg av flekken til å reise seg på to bein, og de går fra pludring til ord og setninger.

Og all denne helt normale utviklingen kan påvirke hvordan barnet sover (1,2).

Det er helt normalt at babyer og småbarn som tidligere har sovet i lange strekk uten å gi lyd fra seg, plutselig en dag våkner oftere om natta, eller trenger mer støtte rundt soving enn de har gjort før.

At søvnen krøller seg til, er bare toppen av isfjellet. Under overflaten skjer det ting i barnet som ikke er så lett å få øye på:

• UTVIKLING: De lærer å smile, le, gripe, pludre, bable, rulle, sitte, krabbe, gå og kommunisere.
• søvnmønsteret modnes: Balansen mellom dyp og lett søvn justeres. Søvnbehovet synker gradvis.
• økt bevissthet for omgivelsene
• separasjonsangst: barnet skjønner at du kan forsvinne
• stadig flere inntrykk må bearbeides
• økt behov for trygghet og nærhet
• sult og tørst
• tannfrembrudd, smerter, sykdom og ubehag

Hjernen jobber på høygir når nye ferdigheter skal læres, hele døgnet, noe som kan gjøre at de øver på de nye ferdighetene sine i søvne, som igjen vil påvirke hvordan de sover – eller ikke sover (1,2).

Hvordan babyer og småbarn sover vil i tillegg handle om mye annet, som normal atferd og temperament. Søvnen vil i tillegg kunne påvirkes av ytre faktorer som temperatur og støy.

Flere eksempler:

• Store livshendelser, som at mamma begynner på jobb igjen
• Barnehagestart
• Et nytt søsken

Barn er små mennesker som ikke er i stand til å dekke egne behov, og som derfor søker til oss når utfordringene de møter overgår ressursene de har til å takle det selv.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Det er dessuten ikke bare babyer og småbarn som opplever at søvnen påvirkes av at livet skjer:

Tenk deg at du skal ha eksamen, nettopp har startet i ny jobb, eller akkurat har blitt mamma. Plutselig er du i en situasjon der alt som var overkommelig å takle før, ikke er det mer. Hjernen spinner, det kan være vanskelig å sovne, og du sover kanskje dårligere. Du trenger mer støtte fra folk rundt deg, mer omsorg, flere klemmer, og kanskje å bli holdt rundt hvis du våkner om natta.

Kaller vi dette «360 months sleep regression»..? Neppe. Vi vil forklare slike perioder med at vi «går tilbake i utvikling»? Sannsynligvis ikke.

Er det kanskje så enkelt som at alle mennesker innimellom trenger litt ekstra støtte og forståelse, og at det ikke er uvanlig at vi i utfordrende perioder sover dårligere?

Barn går heller ikke tilbake i utvikling selv om søvnen oppleves vanskeligere enn før. Det er vel snarere vi voksne som kjenner at vi må «gå tilbake» ved å støtte barnet mer i forbindelse med søvn vi gjorde tidligere?

Det er altså ikke søvnregresjoner i seg selv som gjør at barnet våkner. Det er det barnet til enhver tid går igjennom som kan påvirke søvnen.

PS. Selv om «søvnregresjoner» kan være et misvisende begrep og en kilde til bekymringer, googling og stress for mange familier – så er det ikke sånn for alle. Hvis du kjenner at det hjelper deg å bruke begrepet søvnregresjon, så gjør du selvsagt det.

PS. Noe som tolkes som «søvnregresjon» kan også handle om at babyen gir beskjed om at han ikke er trøtt nok til å sovne. Babyer trenger ikke alltid samme mengde søvn hver dag. Hvor mye søvn de trenger vil dessuten gradvis gå ned. Dette kan du merke ved at det blir vanskeligere for babyen å sovne på de faste tidspunktene.

Hva menes med utviklingssprang?

Kan man forklare årsaken til «søvnregresjoner» med utviklingssprang? Både ja og nei.

Teorier rundt tidsbestemte utviklingssprang («leaps») er utgangspunktet for en app/bok/nettside (Wonder Weeks), som brukes av en del foreldre. I følge teoriene som dette er basert på, vil det skje «regresjoner» med jevne mellomrom, rett før babyen lærer en ny ferdighet.

«Regresjonene», som markeres med en tordensky i kalenderen, kan være at barnet vil ammes oftere, gråter/sutrer mer, krever mer nærhet og/eller sover dårligere, og disse periodene skal visstnok skje ved bemerkelsesverdig like tidspunkt hos alle babyer og småbarn – altså ikke ulikt slik som søvnregresjoner ofte beskrives.

Alle babyer går gjennom faser med utvikling, og noen ganger skjer det mye på én gang. Dette kan som nevnt påvirke søvnen. Det er derfor ikke feil å kalle noe for utviklingssprang, eller å si at det kan påvirke hvordan barn sover.

Men er det egentlig sannsynlig at alle babyer vil gå gjennom trinn i utviklingen på et nøyaktig tidspunkt regnet fra termindato? Ikke i følge andre kilder på området, som påpeker at det alltid vil variere ved hvilket tidspunkt babyer og småbarn går gjennom ulike utviklingsfaser (3).

Det er dessuten delte meninger om treffsikkerheten. Noen opplever at tidspunktene for «utviklingssprang» innimellom kan stemme på en prikk, men også at det kan være helt off, omtrent som et baby-horoskop.

Psykologen bak de tidsbestemte utviklingssprangene hevder på sin side at han har forskning som backer påstandene han kommer med. Forskningen hans ble imidlertid gjort på en liten gruppe barn, og han ble i følge enkelte kilder utestengt fra universitetet for å prøve å hindre en doktorgradstudent i å publisere funn som ikke bekreftet forskningen hans.

En del foreldre finner likevel støtte og hjelp i å kunne lese om de ulike periodene som babyer kan gå gjennom, og de blir mer oppmerksomme på de små tingene som babyen lærer seg. Det kan dessuten være fint å bli oppmerksom på at barnets utvikling går i bølger, at dette kan påvirke hvordan barnet sover og oppfører seg, og at man får innspill til hvordan takle utfordrende perioder.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen blir overtrøtt?

Hva kan være lurt å tenke på?

Selv om det for enkelte kan være til hjelp å få satt ord på det man opplever ved å kalle det søvnregresjon eller utviklingssprang – kan det også tenkes at det kan skape noen fallgruver?

Uro, gråt eller dårlige søvnperioder kan være helt normalt, men det kan også skyldes tilstander hos barnet som bør undersøkes av helsepersonell. Er barnet sykt eller smertepåvirket? Får babyen nok melk? Er vektoppgangen ok? Ved bekymringer omkring dette er det viktig å snakke med helsepersonell, og ikke automatisk avskrive det som en «tordensky-periode» eller en søvnregresjon.

Kan det tenkes at vi ved å grue oss til en tordensky-periode eller en søvnregresjon kan bli stresset, og at dette vil kunne smitte over på babyen og gi uro?

Kan en kalender med tordenskyer, eller en idé om at det lurer en «søvnregresjon» der framme, hindre oss i å se på babyen, være i øyeblikket, og ta ting som de kommer?

Les mer:

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen blir overtrøtt?

❓Økedager: Vil babyen plutselig ammes oftere enn før?

❓Har jeg nok melk?

Hva kan man gjøre?

Hvordan man angriper periodene med urolig søvn kommer an på hva som er årsaken(e). Hvis for eksempel årsaken er at babyen trenger mindre søvn enn før, vil det ikke hjelpe å amme, bysse eller bære for at babyen skal sovne igjen.

Man må derfor være litt detektiv og se om det er noen årsaker som virker mer sannsynlig enn andre, om det er mulig å gjøre tiltak, og i så fall hvilke – eller om man bare skal vente på at det går over.

Se for deg en baby på 8 måneder: Den har kanskje akkurat lært seg å sitte eller krabbe, eller til og med klart å reise seg. Babyen øver på disse ferdighetene hele døgnet. Mamma har kanskje startet i jobb igjen, babyen kjenner på separasjonsangst og prøver å «ta igjen det tapte» på natta. Babyen får tenner, og det klør og er ubehagelig.

Det er mye som skjer på én gang i en liten kropp, og det er ikke så rart om søvnen blir mer urolig og at hun trenger mer støtte og trøst. Det er vanskelig å gjøre noe med årsakene til at babyen våkner, men det er lurt å gjøre det som trengs her og nå for å sikre mest mulig søvn for flest mulig i familien.

Dette kan for eksempel være å amme i søvn, bysse eller samsove. Noen tenker at de lager «dårlige vaner» som kan være vanskelige å endre på senere, men det blir aldri uvaner å gjøre det barnet trenger for å klare å sovne.

Hvis noe på sikt viser seg å være lite bærekraftig for deg, er det flere ting du kan gjøre for å endre på hvordan du støtter barnet.

Det er mulig å gjøre tiltak der man både tar vare på babyens behov for støtte og foreldrenes behov for søvn, for at hverdagen skal bli så god som mulig for både liten og stor.

Her finner du forslag:

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen blir overtrøtt?

❓Hvordan få mest mulig søvn i baby-tiden?

❓Lære babyen å sovne selv?

Når går det over?

En britisk søvnveileder har laget en søvn-graf basert på tilbakemeldinger fra foreldre hun har vært i kontakt med. Som du kan se, så viser hennes uformelle undersøkelse at en baby på rundt tre måneder sover «på sitt beste», og at søvnen etter dét er som en berg-og-dal-bane.

Denne grafen er for mange et mer realistisk bilde på hva man kan forvente av barnas søvn de første årene, enn at barnet sover bedre og bedre – selv om enkelte barn også gjør dette. 

Men selv om det er vanlig at foreldre rapporterer om dårligere søvn omkring disse tidspunktene, så kan det i teorien skje når som helst – eller ikke i det hele tatt – og det er ikke sikkert at det blir så ille som noen hadde sagt at det kom til å bli.

Frykten for søvnregresjoner og utviklingssprang kan ofte være verre enn det som faktisk skjer – men det kan også være motsatt, og at den ene vanskelige perioden avløser den andre.

Mange spør når det går over. Det vanskelige svaret er at det vil gå i bølger. Det vil bli mindre intenst. Men det vil alltid komme nye perioder der barnet ditt trenger mer støtte fra deg enn det gjorde før.

Mange får en aha-opplevelse ved å snu tankene: 

• Hos friske barn går ikke utviklingen bakover (regresjon), den går framover (progresjon).
• Barnet utvikler seg. Det er bra. Det er normalt. Men ja – det kan oppleves slitsomt!

Barnets evne til å regulere og roe seg selv er noe som stadig endres og utvikles gjennom støtte fra omsorgspersoner. I ekstra intense perioder er det helt normalt at barn trenger ekstra kos og nærhet og støtte i forbindelse med søvn:

Når de er babyer eller småbarn kan det være at de får puppehjelp til å sovne, at du ligger ved siden av om natta, eller sitter ved senga på kvelden (selv om du egentlig hadde slutta).

Når de blir tenåringer kan det være noen kvelder der de trenger en ekstra klem eller noen gode ord før de klarer å sovne (selv om de lenge har klart å «sovne selv»).

Hvor mye barnet trenger kan variere fra dag til dag, og endre seg jevnt over tid. Å trenge mer eller mindre støtte fra folk rundt oss, er noe vi vil ha med oss hele livet.

Det er ikke meningen at vi skal mestre alt som skjer i livene våre helt alene. Er ikke det egentlig ganske fint å vite? ❤️

Tema

Ammestart

Råmelk: Den første melka

Råmelken kommer vanligvis ikke i store mengder, men den inneholder alt barnet trenger de første dagene. Råmelken er konsentrert næring for den nyfødte, fungerer som avføringsmiddel, bidrar med antistoffer og gode bakterier til tarmen.

Hva er råmelk?

Råmelken er svært rik på næringsstoffer, immunstoffer og andre komponenter som blant annet bidrar til modningen av barnets tarm.

Råmelken finnes i brystene allerede før barnet fødes. Den kommer som regel i små mengder og er alt barnet trenger de første dagene etter fødsel fram til den mer modne melka kommer etter 2-5 dager.

Råmelken er ofte tykk og gul, helt ulikt melken som produseres seinere i ammeforløpet. Den gule fargen får den av provitaminet beta-karoten, et forstadium av vitamin A.

Råmelk kan også ha andre farger enn gul. Den kan for eksempel være brunaktig, noe som i de fleste tilfeller handler om det som kalles «rusty pipe syndrome» og som er helt ufarlig.

Råmelk kan også være en helt gjennomsiktig og blank væske.

Er råmelken nok for babyen de første dagene?

Ja, for de aller fleste er råmelken nok for barnet de første dagene fram til den mer modne melken kommer.

Magesekken til barnet er liten, og råmelken fordøyes raskt. Barnet vet at ved å søke brystet ofte, så etableres og stimuleres melkeproduksjonen. Dersom barnet får regulere tilgangen til brystet selv, så får det som regel i seg det det har behov for. Det er vanlig at nyfødte søker brystet 8-12 ganger i døgnet eller mer.

Råmelken kommer i små mengder av gangen. Det lages ny hele tiden. Derfor er det viktig at barnet ditt får die så ofte det vil. Jo oftere barnet dier, jo mer melk får det i seg, og jo mer melk vil kroppen din produsere.

Hvis barnet ikke dier, så kan du håndmelke ut råmelken og gi den på kopp, sprøyte eller rett i munnen på barnet. Her kan du lese mer om håndmelking.

Friske, fullbårne barn er utstyrt med et energilager som de kan tære på den første tiden. Ekstra næring i tillegg til råmelken er derfor vanligvis ikke nødvendig.

Produserer jeg råmelk i svangerskapet?

Råmelk (colostrum) blir produsert i brystene i løpet av de siste månedene av svangerskapet. Den lagres i melkeampullene (alveolene) hvor den muligens beskytter brystet mot infeksjoner. 

Hvis du har svangerskapsdiabetes eller at det finnes andre grunner til at barnet ditt vil trenge tillegg til morsmelken etter fødsel kan du håndmelke råmelk de siste ukene av svangerskapet.

Råmelken kan samles i sprøyter, fryses – og tas med til sykehuset når du skal føde. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om håndmelking i svangerskapet. 

Ikke alle kan klemme ut råmelk i svangerskapet. Dette sier ingenting om melkeproduksjonen etter fødsel, som for alvor settes i gang når babyen og morkaken er ute.

Hvorfor er råmelken viktig for barnet?

Råmelken er spesielt verdifull for det nyfødte barnet på grunn av sine unike immunologiske og næringsrike egenskaper.

Den inneholder antistoffer mot mange av de mikroorganismene du selv har blitt utsatt for og som du har bygd opp immunitet overfor. 

Råmelk inneholder store doser antistoffer som blant annet legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm. Dette hindrer at sykdomsfremkallende faktorer tas opp i barnets kropp.

Gode bakterier inntar tarmens slimhinner og forhindrer at de «slemme» bakteriene får plass der. Dette gjelder også morsmelk generelt.

Råmelken fungerer dessuten som avføringsmiddel slik at barnet blir kvitt barnebeket som har ligget i tarmen i svangerskapet.

Les mer om fullammede barns avføring.

Hvor lenge har jeg råmelk i brystene?

Etter omtrent tre-fire dager går råmelken over til mer moden melk, som kommer i større mengder. Melk som produseres i løpet av de ti første dagene etter fødsel kalles overgangsmelk. Mot slutten av andre uke har du vanligvis moden melk i brystene.

Les mer om melkeproduksjonen.

Tilpasser råmelken seg til barnets behov?

Ja. Ikke bare råmelk, men innholdet i morsmelk generelt tilpasses det unike barnet, i det unike miljøet, i den unike alderen barnet er i.

Mødre som føder for tidlig har råmelk med høyere proteininnhold, mer antistoffer og høyere fettinnhold, enn mødre med terminbarn. Neppe tilfeldig: De premature barna har et stort behov for beskyttelse mot infeksjoner, og de trenger mer fett enn terminbarn.

Mødre som lever under dårlige sanitære forhold har melk med flere antistoffer enn mødre som lever i renere omgivelser. Heller ikke dette er tilfeldig.

Barn blir utsatt for de samme bakterier og virus som moren blir fordi de oppholder seg i samme miljø som henne, og trenger beskyttelse mot disse.

Tema

Ammestart

Ny daglig leder i Ammehjelpen: Stine Treider Arnesen

- Amming har så mange aspekter av forebygging på lang sikt, men også fordeler direkte. Da jeg fant denne jobben falt alle brikkene på plass.

Ammehjelpens mangeårige daglige leder Anne Sigstad gikk av med pensjon i april 2023. Det var mange som ønsket å overta stillingen, men valget falt til slutt på Stine Treider Arnesen. Vi føler selv at vi har vært skikkelig heldige som klarte å slå kloa i henne.

Og hvem er Stine?

– Jeg er en 36 år gammel tobarnsmamma, vokst opp i Hedmark, gift med en kornbonde og bor i dag på gård i fantastiske Ås. Jeg er genuint opptatt av forebygging og hvilke muligheter dette gir for god helse i et langt liv.

Jeg var ferdig utdannet i 2015 med en mastergrad i samfunnsernæring, og fikk raskt jobb i matvarebransjen. Her jobbet jeg med litt forskjellig, alt fra kundeservice det første året, til fagsjef for produktkvalitet med ansvar for helse og ernæring.

– Meningen med jobblivet!

– Da jeg skulle bli mamma for første gang i 2019, var jeg veldig opptatt av å ha mest mulig informasjon i forkant for hva som ventet meg med en baby. I tillegg var det mye påstander og informasjon fra familie og venner som jeg følte meg usikker på. Derfor søkte jeg etter informasjon som var basert på vitenskap og som ga mening for meg.

Dette fant jeg på Ammehjelpens nettsider. Jeg og var overlykkelig for at jeg med trygghet kunne stå i de valgene jeg ønsket å ta, og som jeg tok, da sønnen min ble født. Jeg var innom nettsidene ofte for å lete etter svar ettersom utfordringene oppsto. Jeg fant alltid gode svar som hjalp meg i den situasjonen jeg var i.

Så i oktober 2022, nesten ett år etter at andremann var født, tenkte jeg at «nå har jeg kapasitet til bli ammehjelper», og jeg søkte opp nettsiden for å finne veien inn. Der sto det øverst på siden med gul ramme «Er du vår nye daglige leder?».

Da kjente jeg at jeg rødmet og ble skikkelig glad. For JA! Dette vil jeg jobbe med. Dette er jo meningen med min utdannelse – og essensen eller grunnmuren – i nettopp samfunnsernæring.

Hvis jeg kan få være med på innsiden av Ammehjelpen og bidra til at mødre får den informasjonen de trenger og støtten på veien til å kunne amme sine barn, ja – da føler jeg at jeg gjør noe utrolig viktig.

I tillegg er jeg opptatt av mulighetene vi som samfunn har til å forebygge uhelse. Nettopp amming har så mange aspekter av forebygging på lang sikt, men også fordeler direkte. Da jeg fant denne jobben falt alle brikkene på plass. Og jeg tenkte, der, der er meningen med jobblivet!

Med utdanning innenfor ernæring går du i fotsporene til Ammehjelpens grunnlegger Elisabet Helsing. Hva tenker du om dette? 

– Når jeg tenker på Elisabet Helsing og alle de flotte damene som har vært med, og fortsatt er med i Ammehjelpen, får jeg tårer i øynene. Jeg er så stolt, ydmyk og takknemlig for det arbeidet de har lagt ned som har gjort Ammehjelpen til det den er i dag. Jeg er så heldig som får denne muligheten og stolt over å kunne ha med meg ernæring som bakgrunn for dette arbeidet.

Som jeg nevnte tidligere er amming for meg grunnmuren i ernæring. Det er det første vi kan gi barna etter fødsel som legger et godt grunnlag for livet videre. Og det er jo derfor det er så viktig å støtte mor på denne reisen, som jo er den som ammer barnet.

– Forunderlig at samfunnet ikke tenker mer forebyggende

– Det er flere viktige årsaker til at jeg ønsker å jobbe for Ammehjelpen:

Amming kan være helt fantastisk og magisk hvis det går godt, og det kan være skikkelig ille, sårt, vondt og utmattende hvis det ikke går som man ønsker eller håper.

Jeg ønsker at alle kommende mødre og alle som ammer skal få muligheten til å ta informerte valg som er basert på kunnskap, og ikke tro. Det er viktig at alle får en så fin ammereise som mulig, uansett om reisen foregår i én dag eller over mange år.

I tillegg ønsker jeg at amming ut over babyalderen normaliseres og ikke blir kritisert eller kommentert av andre. Det gjør meg trist og frustrert at noen kan mene at amming har en utløpsdato som man må holde seg innenfor.

Jeg savner også at den gravide (med følge) får mye mer informasjon om amming i svangerskapet. På den måten kan de vite mer hva som kan møte dem når barnet er født. Jeg tror det vil gagne alle å vite mer om hva som skjer med brystene, barnet og melken etter fødsel, og hva som kan oppstå av problemer. Jeg tror dette vil gjøre at flere ammer sine barn med trygghet og tro på egne bryst.

Amming er en rettighet for mor og barn som må kjempes for på så mange plan. Det er forunderlig at samfunnet ikke tenker mer forebyggende også her, med all informasjonen som finnes. Amming sparer samfunnet for utrolig mye ved å legge det beste grunnlaget for god helse for barnet og minske risiko for uhelse hos mor fremover. Hvorfor forstår ikke alle det?

Alt dette får jeg jobbet med som daglig leder ved at jeg skal ta vare på våre fantastiske frivillige ammehjelpere som hele døgnet, året rundt tar imot telefoner, sms-er, e-eposter, svarer på spørsmål i sosiale medier og drar på hjemmebesøk og hjelper de mødrene som trenger og ønsker det. Uten ammehjelperne finnes ikke Ammehjelpen!

Jeg vil forsøke å synliggjøre arbeidet og bidra til at Ammehjelpen får den anerkjennelsen og økonomiske støtten som trengs for å opprettholde en bærekraftig organisasjon.

Jeg føler oppriktig at denne jobben i Ammehjelpen er noe av det viktigste jeg kommer til å gjøre i dette livet.

– Ammehjelpen trygget meg i å bli tøffere og si imot

– Som nevnt over brukte jeg mye tid på å finne god og trygg informasjon før fødsel og etterpå. Det står mye om normal spedbarnsatferd i Ammehjelpens kanaler, et tema som folk flest har mange teorier og meninger om. Fra omgivelsene kommer forslag om skrikekurer, og utsagn som «skal hen spise nå igjen?», «nå har du vært hos mamma hele tiden, så nå kan du være hos meg», «hen må lære seg å ligge alene», eller «du trenger litt fri du også».

Alt dette brøt meg ned som førstegangsmamma. Jeg ble veldig usikker fordi alt i meg sa «Gi meg barnet mitt tilbake! Jeg trenger å ha han hos meg, og han trenger å være hos meg».

Dette fikk jeg bekreftet via Ammehjelpens nettsider og sosiale medier, noe som trygget meg i å bli tøffere og si imot. Så TAKK for det utrolig viktige arbeidet!

Jeg brukte nettsidene og SoMe-sidene daglig, lenge, både med første og andre barn. Jeg har også mange venninner som har vært i kontakt med Ammehjelpen, og som sier at uten ammehjelperen de hadde kontakt med, så hadde de ikke fått til å amme.

Det er trist, men også helt fantastisk. Det er trist fordi de ikke fikk den hjelpen de trengte fra det offentlige, og fantastisk fordi de fikk så god hjelp akkurat da de trengte det.

Jeg er så takknemlig for at Ammehjelpen finnes. For meg har ammehjelpen vært redningen for en god ammeopplevelse og ammereise med mine barn. Amming er så mye mer enn «bare» mat.

– Det var mye som overrasket meg

– Jeg leste jeg meg grundig opp på og hørte podkaster om «alt» relatert til fødsel og spedbarn, og også mye om amming. Jeg hadde så lyst til å få det til, og jeg var redd for å få en dårlig opplevelse. Jeg tror dette gjorde at jeg var relativt godt forberedt.

Dette er en del av motivasjonen min for å jobbe i Ammehjelpen. Jeg forstår at ikke alle har den samme muligheten og ønsket om å søke opp denne informasjonen selv.

Det jeg ble mest overrasket over var at brystene ble kjempestore og harde da melken kom i starten. Og at utdrivingen var ubehagelig. Det hadde ingen sagt at den kunne være.

Jeg visste heller ikke hvilke tegn man burde se etter når barnet begynner å bli sultent, før det eskalerer og blir vanskelig for begge.

Det var mye som overrasket meg, til tross for at jeg hadde forsøkt å lese meg opp.

Jeg ble også overrasket over at mange synes det var ubehagelig med amming jo eldre barnet ble, og at de hadde meninger om når det ikke var nødvendig med morsmelk lenger. Det synes jeg var veldig vanskelig å stå i, for det var som om noen sto ved siden av meg og fortalte meg hvor ekkel jeg var.

Amming har vært – og er – fortsatt så mye for meg. Det har vært alt fra maten til barna mine, trøst, innsovning, mat ved sykdom, trygghet, lettvinthet, kos og kjærlighet.

Jeg er så takknemlig for den ene ammereisen jeg har hatt med min eldste som endte ved 2 år og 3 måneders alder, og for den andre ammereisen jeg fortsatt har med yngste som er 1,5 år nå.

– Grunnlaget for god helse for kommende generasjoner

– Det gjør meg så trist, at Ammehjelpen som helt tydelig er en del av grunnlaget for barselomsorgen må ty til Spleis for å overleve. Vi får over 30 000 henvendelser i året. Hva hvis alle disse måtte kontakte det offentlige helsevesenet i stedet? Hadde helsestasjoner og fastleger hatt kapasitet og kunnskap nok til å svare?

Ammehjelpen bidrar med tilgjengelighet og trygg kunnskapsbasert hjelp døgnet rundt. Vi hjelper mødre til å forstå utfordringene de har, og vi hjelper dem med få løst problemet/problemene de opplever med sin amming.

På denne måten bidrar Ammehjelpen til at flere ammer sine barn, og at flere ammer lengre enn de kunne gjort. Dette legger grunnlaget for god helse for kommende generasjoner.

Hvis ikke dette er fremtidsrettet, bærekraftig og et stort bidrag til å redusere statlige utgifter til helse for både mor og barn, så vet ikke jeg.

Jeg tror Ammehjelpen er kommet for å bli. Med sine gode 55 år til nå, så kan jeg ikke se at vi plutselig har kroken på døren i morgen.

Så lenge mor og barn har utfordringer de ikke får løst i det offentlige, vil det være behov for Ammehjelpen. Men med lite bærekraftig økonomi kan det bli utfordrende med tiden.

Kontakt Stine Treider Arnesen

Les om Ammehjelpen: Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Tema

Ammestart

Vi trenger din hjelp!

Vi i Ammehjelpen ønsker å undersøke om det er noe vi kan gjøre for at nettsiden vår skal bli enda enklere å finne fram på. Vil du hjelpe oss?

Vi har laget et spørreskjema der du kan svare på noen spørsmål og si din mening om Ammehjelpens nettside. Spørreskjemaet er anonymt, og det tar bare noen minutter å svare på.

➡️ Her finner du skjemaet.

T U S E N T A K K 💚

Tema

Ammestart

Brystspreng

Brystspreng starter ofte 2-4 dager etter fødselen, når melkeproduksjonen går over i en ny fase. Det er ikke er det samme som melkespreng. Brystspreng skyldes økt blodtilstrømming og væske i brystvevet. Hyppig amming lindrer denne tilstanden, som går over etter ca en ukes tid.

Hva er brystspreng?

Brystspreng er ikke er det samme som melkespreng. Brystspreng starter ofte 2-4 dager etter fødselen, samtidig som melkeproduksjonen går over i en ny fase. Råmelken skal endre seg til moden morsmelk.

I denne fasen øker blodtilstrømningen i brystene for å forberede dem på at de skal produsere mer melk. Med økt blodtilstrømning kommer det også mer væske ut i vevet. Brystspreng skyldes altså ødemer som kan gjøre brystene hovne og vonde.

Brystspreng kan gjøre at det blir vanskelig for barnet å få et godt tak på brystet. Dette kan gjøre at brystknoppen ikke kommer langt nok bak mot den myke delen av ganen i munnen til barnet, sugetaket blir dårlig, og du kan få smerter og såre brystknopper.

Mange opplever problemfri amming på sykehuset, men får problemer når de kommer hjem. Det er fordi hjemkomsten ofte skjer samtidig med at brystsprengen setter inn.

Brystspreng varer ca en uke, pluss/minus. Så snart melkekjertlene dine produserer moden morsmelk så vil hevelsene gradvis gå ned igjen.

Noen får følelsen av at «melken ble borte» fordi brystene virker litt slappere, men det er altså tvert i mot. Melkeproduksjonen din er godt i gang.

Hva kan lindre brystspreng?

Cottermans grep

Cottermans grep er en effektiv metode som gjør at ødemet (væskeoppsamlingen) presses vekk fra brystknoppen. Det kan gjøre det enklere for barnet å få tak. Det reduserer også trykket på melkegangene, noe som får melka til å flyte lettere.

For at metoden skal ha effekt er det viktig å holde grepet lenge nok. Du kan lese mer om hvordan du gjør dette i artikkelen vår om Cottermans grep.

Cottermans grep kan bidra til å sette i gang utdrivingsrefleksen. Hvis du trenger å mykne opp areola enda mer kan du prøve å håndmelke ut litt med fingertuppene.

Hvis du har kraftig brystspreng, så kan dette være nyttig for å skape plass for barnets hake, slik at barnet kan få et godt dypt tak ved brystet.

Amming

Barnet ditt er den beste til å lindre brystsprengen. La barnet die så ofte det vil. Hvis barnet ikke dier kan du håndmelke hver 1-2 time og gi barnet melka på kopp. Les mer om dette i artiklene vår om sugesvake og trøtte barn.

Kalde omslag (og varme)

Kalde omslag kan hjelpe mot hevelsene. Legg for eksempel en kald klut på mellom amminger. Et kjerringråd er kålblader, noe du kan lese om i denne artikkelen fra Kelly Bonyata IBCLC.

Noen syns varme kan lindre. Varme kan gjøre at det blir mer spreng – fordi blodtilførselen øker der hvor det er varmt. Men varme omslag rett før amming kan gjøre det enklere å få ut melk.

Lett stryking

Forsiktig tapping på brystet kombinert med håndmelking kan bidra til å redusere brystsprengen. Her finner du en film som viser dette, laget av IBCLC Maya Bolman.

Massasje anbefales ikke. Men det kan hjelpe å bruke en form for lymfedrenasje, der du stryker forsiktig fra brystknoppen, ut mot sidene av brystet og opp mot armhulen, for å lede væsken vekk. Det er viktig å stryke forsiktig, som om du skulle stryke over ansiktet på barnet ditt.

Kan jeg pumpe vekk brystsprengen?

Det kan føles som at brystene så fulle av melk at det må tiltak til for å tømme mest mulig og så ofte som mulig. Det kan være fristende å ta frem pumpa for å få ut melken.

Pumpa kan gjøre vondt verre fordi den lager vakuum og suger væske ut i vevet rundt brystknoppen. Dette kan gi hevelser og smerter og gjøre det enda vanskeligere for barnet å få tak.

Hva gjør jeg hvis sprengen ikke gir seg?

Dersom sprengen ikke gir seg i løpet av noen uker, og at du opplever å ha mye melk, kan du ha fått overproduksjon. Ta kontakt med en ammehjelper, så kan vi hjelpe deg videre.

Tema

Ammestart

Vil du støtte Ammehjelpen?

Det er gratis å få hjelp av Ammehjelpen, og det skal det fortsette å være. Mange av dere har likevel etterlyst en enkel måte å gi oss penger på. Og nå er det mulig!

Støtt oss: bidra.ammehjelpen.no 💙

Hvert år hjelper vi i Ammehjelpen tusenvis av mødre.

Vil du bidra til at vi kan hjelpe enda flere?

Hvis du vil gi penger, så kan du nå velge om du vil gi en valgfri sum hver måned – eller om du vil gi en engangssum. Du kan bruke Vipps, noe som gjør prosessen mye enklere enn tidligere.

Du har rett til skattefradrag på gaver over 500 kroner pr år til frivillige organisasjoner, noe vi ordner for deg hvis du krysser av for at du ønsker dette.

Hvis du vil støtte oss, men ikke kan bidra med penger, så er det selvsagt også mulig:

Du kan for eksempel dele informasjon om oss i sosiale medier, snakke om oss til folk du kjenner – eller bli ammehjelper.

Du kan også like dette innlegget, eller dele det med andre ♡

Her finner du informasjon om alle måtene du kan støtte Ammehjelpen på:

bidra.ammehjelpen.no

T A K K 💙

Tema

Ammestart

Forskere vil ha slutt på markedsføring av morsmelkerstatning i hele verden

Forfatterne av en ny serie fra det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet vil ha mer kunnskap om normal spedbarnsatferd i samfunnet og forbud mot all markedsføring av morsmelkerstatning.

Kunnskap om normal spedbarnsatferd fremmer amming

Produsenter av morsmelkerstatning har over flere tiår brukt strategier for markedsføring som spiller på ferske foreldres usikkerhet.

Det skriver forfatterne av en serie forskningsrapporter nylig publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet (1).

Serien tar blant annet for seg hvordan vanlig spedbarnsatferd som uro og hyppige nattlige oppvåkninger blir fremstilt som unormalt.

I andre land, for eksempel i Storbritannia, er det vanlig med flere ulike typer morsmelkerstatning enn det vi har her. Det finnes blant annet mme som er merket med «sultne barn», anti-refluks og «god-natt». Produsentene har imidlertid ikke bevis for at det fungerer på den måten de framstiller det som.

I Norge har vi ikke alle disse ulike typene morsmelkerstatning, men vi har mange eksempler på hvordan morsmelkerstatning presenteres som løsningen på ulike utfordringer for babyer som i utgangspunktet fullammes:

• Lite søvn? Gi en flaske mme på kvelden for at babyen skal sove bedre

• Urolig baby? Kanskje allergisk mot kumelkprotein, prøv kumelkfri mme

• Baby «virker ikke fornøyd» etter amming? Tilby en flaske mme for å sjekke om han fortatt er sulten

• Babyen spiser «hele tiden»? Kanskje du har næringsfattig melk, prøv en flaske mme

Mange foreldre gir derfor morsmelkerstatning til babyen for å prøve å fikse det de oppfatter som et problem.

Disse rådene kan virke uskyldige. Men de er ikke nødvendigvis gode, og de kan ha stor innvirkning på melkeproduksjonen.

• Søvn- og våkenmønsteret den nyfødte har på morsmelk er i de fleste tilfeller både normalt og gunstig. Hyppige oppvåkninger er bra for den nyfødte, selv om det kan være slitsomt for oss. Amming om natta er viktig for melkeproduksjonen. Mme er tyngre å fordøye, og kan gi mageknip.

• At babyen er urolig kan ha mange andre årsaker enn allergi. Hvis babyen skulle være allergisk, så kan mammaen kutte kumelk fra egen kost og amme videre.

• Det er mange årsaker til at babyer ikke virker fornøyde. De fleste nyfødte vil dessuten på refleks svelge hvis de får melk i munnen for å beskytte luftveiene. Det betyr ikke alltid at de er sultne. De eneste sikre tegnene på at den nyfødte får for lite melk er færre bleier med tiss og bæsj, og at vektoppgangen ikke er som forventet.

• Det er normalt at nyfødte vil ammes tilnærmet hele tiden, gjerne hver 1-2 time. Amming dekker mange andre behov enn sult. Det er en myte at noen mødre har næringsfattig melk.

Hvis en mamma begynner å gi morsmelkerstatning fordi hun tror det er noe feil med måten babyen oppfører seg på, tviler på egen produksjon eller tror det er noe galt med melka, så er det lett å komme inn i en ond sirkel der melkeproduksjonen faktisk går ned. Én flaske blir lett til flere, og det gir mindre og mindre stimulering av melkeproduksjonen.

At en mamma tror at hun har for lite melk – selv om hun ikke nødvendigvis har det – er på verdensbasis den vanligste årsaken til å gi morsmelkerstatning (2). Det er også en vanlig årsak til at mødre slutter å amme før de egentlig hadde tenkt.

Forfatterne av rapportene i The Lancet kommer med en rekke anbefalinger. Én av dem er at myndighetene må sørge for at foreldre får oppdatert informasjon om amming og spedbarnsatferd, at foreldre får bedre støtte – og at helsepersonell og samfunnet ellers får mer kunnskap omkring dette temaet(2).

– Det er vanlig at babyer gråter, og det er vanlig at de er våkne om natten. Men undersøkelsene som er publisert i The Lancet, dokumenterer hvordan dette brukes bevisst i markedsføringen med slagord som «vi selger søvn», sier Anne Bærug ved Enhet for amming ved FHI til Aftenposten.

Bruk av morsmelkerstatning, og dermed mindre eller ingen amming, kan øke risikoen for ulike sykdommer hos både mor og barn. Det er altså ikke det samme om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning. Det kan du kan lese mer om her: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller mme?

«How we feed and care for our young has a lifelong effect on individual, societal, and environmental wellbeing. The CMF industry deploys a sophisticated and highly effective marketing playbook to turn the care and concern of parents and caregivers into business opportunities. Although CMF is a commodity that serves a purpose for some families, it does not come close to breastfeeding and breastmilk in terms of composition, immune properties, and contribution to health and development.» (3).

– Et åpenbart forsøk på å prøve å omgå loven

Europeiske produsenter av morsmelkerstatning bruker tall på boksene for å gi inntrykk av at det er en stige du må følge fra nyfødt og oppover.

Men man kan i følge både Helsedirektoratet (8), WHO, Unicef (5,6) og engelske helsemyndigheter (NHS) bruke morsmelkerstatning merket med 1 hele det første året. Tilskuddsblanding er et unødvendig produkt, i følge Helsedirektoratet (8). NHS skriver at det i følge forskning ikke har noen fordeler for babyen å bytte til tilskuddsblanding (merket med 2) ved seks måneder.

I USA er det lov å reklamere for alle typer morsmelkerstatning, og der har de ikke en tallstige: De skiller mellom infant formula (fra 0-12 måneder) og toddler milk (fra 12 måneder).

I Norge er det ikke lov å reklamere for morsmelkerstatning eller tilskuddsblanding rettet mot spedbarn under 12 måneder, merket med 1 og 2.

Men det er lov å reklamere for det én av produsentene kaller melkedrikk, merket med 3 og 4, som er beregnet på barn over 12 måneder.

Melkedrikk (eller toddler milk) er imidlertid et unødvendig produkt, følge både Helsedirektoratet, WHO, Unicef (4), engelske helsemyndigheter (NHS) og amerikanske helsemyndigheter (CDC).

Måten produsentene omtaler disse produktene på får det til å høres ut som om de gir barnet helsegevinster, noe som ikke er riktig. I følge helsemyndighetene kan barna heller få kumelk eller beriket plantemelk fra 12 måneder.

Melkeerstatnings-produktene det i Norge kan reklameres for ligner både i navn og i utseende på produkter som det ikke er lov å reklamere for. Dette kan kalles krysspromotering, noe som betyr at man bruker et produkt for å reklamere for et annet.

På lederplass kaller The Lancet dette for et åpenbart forsøk på å omgå loven som forbyr reklame rettet mot spedbarn (1).

Les mer om dette i artikkelen vår om morsmelkerstatning.

Puppen har ikke et markedsføringsbudsjett

Industrien som produserer melkeerstatning er ikke regulert. Metodene de bruker i markedsføring og lobbyering påvirker den globale forekomsten av amming negativt, i følge forskningen forfatterne viser til i rapportene i The Lancet.

Industrien som produserer melkeerstatning genererer inntekter på rundt 550 milliarder kroner. Og de bruker rundt 30 milliarder kroner på markedsføringsaktiviteter – per år (1).

Puppen har naturlig nok ikke et tilsvarende markedsføringsbudsjett, og tjenester som støtter amming får ikke de ressursene som trengs – for eksempel vi i Ammehjelpen.

Under femti prosent av verdens babyer får morsmelk etter anbefalingene fra WHO, som er fullamming til seks måneder og morsmelk som en del av kosten til minst to år.

De oppfordrer derfor til en global enighet om forbud mot markedsføring av alle typer melkeerstatning rettet mot barn (3).

Nigel Rollins, med-forfatter og barnelege i WHO, sa følgende til The Guardian:

– Infant feeding affects survival, lifelong health and child development. That makes how it is sold different to deciding what fridge or running shoe to buy.

Informasjon om mating av spedbarn skal komme fra kilder uten bindinger til barnematindustrien og holdes helt unna kommersiell markedsføring.

Forfatterne mener blant annet at innholdet i melkeerstatningsprodukter bør reguleres like strengt som legemidler. Emballasjen bør være nøytral med tekst bestemt av nasjonale myndigheter, noe som vil hindre at emballasjen brukes i markedsføring.

I omtaler av produktene på nett og andre steder kommer produsentene i dag med ulike påstander om innholdet i produktene, for eksempel at innholdet gir ulike helseeffekter for barnet. I følge en ny studie publisert i det medisinske tidsskriftet BMJ har slike påstander som regel liten eller ingen støtte i robust forskning. Forskerne viser også til at markedsføring av morsmelkerstatning bidrar til å redusere forekomsten av amming. De ønsker derfor å forby at produsentene kan reklamere for produktet sitt gjennom å komme med påstander om helseeffekter (7).

Produsenter av morsmelkerstatning har informasjon om amming og morsmelk på nettsidene sine, i tillegg til tips og råd til prøvere, gravide og småbarnsforeldre (!) – og en oversikt over hvilke produkter de selger.

Forfatterne av rapportene i The Lancet mener at all informasjon som familier mottar om spedbarnsmat må være helt uavhengig fra påvirkning fra industrien for å sikre at foreldre kan ta informerte valg. 

I følge WHO-koden og mor-barn-vennlig standard skal ikke helsepersonell bruke produktnavn om morsmelkerstatning i samtale med foreldre. Fagmøter for helsepersonell skal heller ikke sponses av barnematindustrien, men vi vet at alt dette skjer i Norge.

Amming som en menneskerett

Forfatterne av rapportene knytter amming til menneskerettigheter. Mme-industriens markedsføringsmetoder bidrar til brudd på disse.

Myndighetene har plikt til å legge til rette for foreldre får informasjon om spedbarnsernæring fra troverdige kilder, ikke fra selskaper med kommersielle interesser.

FNs barnekonvensjon tar for seg barns menneskerettigheter og barns krav på spesiell beskyttelse. Den gjelder for alle barn i hele verden. 

«Barnet har rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard», står det i barnekonvensjonen. Dette handler om flere områder innenfor barns helse, blant annet ernæring.

Morsmelk den melka spedbarn er «ment» å skulle få. Morsmelk er standarden som alternativet må sammenlignes med. Les mer om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Morsmelk er ikke bare en rettighet for barna. Kvinner har også rett til å amme, og til å få den hjelpen og støtten de trenger til å nå målene sine:

Cecilia Tomori, én av forfatterne bak studien, sa følgende til CNN:

– We want to make sure that they understand that it is not up to individual women and mothers to do breastfeeding, that it’s actually their right, and it is part of health as a human right that they have all the support and the enabling environments that they deserve.

Dette betyr ikke at alle mødre må amme. Ikke alle kvinner kan amme. Det finnes mange grunner til at det både er nødvendig og riktig med morsmelkerstatning.

Alle mødre skal få den hjelpen og støtten de trenger, uansett om de fullammer, delammer eller ikke ammer i det hele tatt.

Kritikk av måten morsmelkerstatning markedsføres på er IKKE en kritikk av mødre som må eller vil bruke morsmelkerstatning.

Makt-ubalansen må jevnes ut

Forfatterne anbefaler videre:

• at kvinner må tilbys kvinnesentrert omsorg i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid

• at nasjonale myndigheter og samfunnet anerkjenner verdien av omsorgsarbeid

• at omsorgsarbeid synes i økonomiske systemer

• at kvinner og barns rettigheter beskyttes

De skriver imidlertid at hvis ikke makt-ubalansen mellom private kommersielle interesser og personer/instanser som har makt og myndighet til å beskytte mor og barns rettigheter ikke utjevnes, så vil det ikke skje noen endringer.

Men de har tro på det er mulig hvis anbefalingene de kommer med blir tatt på alvor.

Les mer fra The Lancet:

The Lancet: Breastfeeding Series 2023

The Lancet Editorial: Unveiling the predatory tactics of the formula milk industry

Les også:

Redd Barna: Kampen mot melkepulvercowboyene

Redd Barna: Aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning

WHO reveals shocking extent of exploitative formula milk marketing

WHO: Scope and impact of digital marketing strategies for promoting breastmilk substitutes

Referanser:

The Lancet: Breastfeeding Series 2023

1. The Lancet Editorial: Unveiling the predatory tactics of the formula milk industry

2. Breastfeeding: crucially important, but increasingly challenged in a market-driven world

3. Marketing of commercial milk formula: a system to capture parents, communities, science, and policy

4. The political economy of infant and young child feeding: confronting corporate power, overcoming structural barriers, and accelerating progress

5. Infant Milks

6. Responsive bottle feeding

7. Health and nutrition claims for infant formula: international cross sectional survey

8. Personlig kommunikasjon med spesialrådgiver i Helsedirektoratet mars 2023.

Tema

Ammestart

Ammehjelpen har de beste støttespillerne

Medlemmene i Facebook-gruppa MoneyPenny Norge har stemt fram Ammehjelpen som vinner av årets 8. mars-spleis.

Hvert år avgjør medlemmene i gruppa hvilken frivillig organisasjon pengene skal gå til, og i år ble det altså oss.

Vi er både stolte, takknemlige og glade!

Vi i Ammehjelpen vil at alle ammende skal få den hjelpen og støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. Vi støtter den som vil fullamme, delamme og den som ønsker å slutte å amme.

Her finner du spleisen: spleis.no/project/309365

Her kan du lese mer om hvorfor de er viktig at Ammehjelpen finnes.

PS. Tusen takk til alle som støtter oss, spesielt til Miriam som både har støttet Ammehjelpen OG har skrevet så fine ord 🥺🧡

Tema

Ammestart

Månedens laktosaur: Marianne Steen

- Vårt overordnede mål var - og er - det samme: Å bli overflødig. Men siden vi ikke har blitt det på 50 år, må nok våre medsøstre fortsette sitt utrettelige, flotte arbeid med å spre informasjon og dele raust av sin kunnskap.

16 tåteflasker i skapet

Jeg var innlagt på klinikken og ventet tvillinger i 1978, og hjemme sto 16 tåteflasker i skapet og ventet.

Jeg ble jo unektelig litt nysgjerrig kvinnen i nabosenga som satt i skredderstilling og ammet det femte barnet sitt fra første stund.

– Les boken som ligger der borte under Bibelen først, så snakker vi etterpå, sa kvinnen i nabosenga.

Det var nok mitt livs viktigste råd. Det var Boken om amming av Elisabet Helsing med Gösta Hammarlunds flotte illustrasjon på forsiden. Jeg ble hekta fra første stund, jeg slukte boken rått og en ny verden åpnet seg.

Samtalene med moren i nabosenga var gode og hun formidlet videre det hun hadde lært av sin svigerinne, Siri Gjessing, som var ammehjelper.

Vel hjemme og godt i gang med vårt nye ammeliv, var mitt livs største seier å bytte inn alle de 16 tåteflaskene i butikken!

Tvillingkontakt i Ammehjelpen

En dag kom nabo Sidsel Bjelland innom på visitt. Hun var en sterk, aktiv kvinne på mange fronter og talte varmt om Ammehjelpen og om Oslo-gruppa som trengte en tvillingkontakt.

Senere da jeg satt på mitt første møte i Holtegaten, der kontoret lå og Oslo-gruppa hadde sine møter den gangen, var jeg veldig nervøs.

Jeg hadde en lite vellykket amming i tre slitsomme måneder med førstemann fem år tidligere. Den gang var permisjonen tre måneder, og etter jobbstarten opphørte ammingen. Denne gangen, i 1978, var jeg «bare» husmor som vi kunne være den gangen, og hadde ikke hatt noen reelle ammeproblemer.

Det praktiske løste jeg selv, og Elisabets ord i boken, var «Bautaen» i våre nye liv der den lå på ammeplassen vår. Ammingen bare gikk av seg selv liksom, fra starten på Aker sykehus og i de ni månedene det varte.

Og så satt jeg der da, på det første møtet mitt som godkjent Ammehjelper i 1979.

– Kunne jeg bidra i en hjelpeorganisasjon?

En klok ammehjelper, Anna Strand, sa at jeg framover skulle komme til å lære så utrolig mye som ikke kunne læres på noe kurs.  

– Så det løser seg av seg selv gjennom erfaringen du nå kommer til å få, sa Anna.

Kontorlivet i Ammehjelpen

Jeg kom raskt inn i det praktiske livet i organisasjonen, og fant jeg min rolle i Ammehjelpen. Etter en tid ble jeg frivillig medhjelper på kontoret og et livslangt samarbeids-vennskap med Anne-Karin Paulsen ble grunnlagt.

Senere flyttet vi til et nytt kontor Ammehjelpen fikk låne/leie av Mental Helse i St. Olavsgate. Vi i Oslo-gruppa sendte ut Ammenytt på dugnad derfra. Det ble fine kvelder med kombinerte møter dersom vi var mange nok.

Vi hadde også gjester som Else Nielsen fra Bodø som var på Oslobesøk, hun var ikke sen om å brette opp ermene. Hun var en stor inspirator med masse erfaring.

Redaksjonen for Ammenytt var den gang i Oslo og jeg ble ønsket velkommen av redaktør Øyvor Helle. I stuen hennes fikk jeg nyttige erfaringer og en arena som layout-medarbeider og kunne bidra med mitt.

Materiellet ble sendt oss av ammehjelpere rundt i landet, og vi sakset friskt i vei fra pressen for så å lime opp på A3-sider og sende til trykking. Vi hadde ikke data den gangen, det var kun fantasien som satte grensene.

– Ikke amming for enhver pris

Opp gjennom årene som Ammehjelper fikk jeg bidra med mye som var fint og morsomt. Men jeg holdt hele tiden hardest tak i det som var det viktigste for meg, nemlig grasrotarbeidet, det å gi ammeråd.

Utallige var samtalene med ofte svært fortvilete mødre. Godt var det når en gråtende mor ble forvandlet til en smilende da hun la på etter at vi hadde vært gjennom det som måtte til for at hun atter skulle få troen på at dette kunne hun klare.

Ofte var det viktig å bekrefte at det en mor tenkte for seg og sitt barn, faktisk var riktig, en enkel styrke å formidle videre.

De som har satt dypest spor i meg er fortvilete mødre som ikke ammet, av en eller annen grunn, og som var helt nedbrutt av presset de følte og den utrolige dårlige samvittigheten de hadde.

Elisabet Helsing sa en gang at det er ikke amming for enhver pris, de ordene har hjulpet flere. Det var godt når disse mødrene fikk tilbake tryggheten på sine valg og kunne gå rakrygget videre. Vi kan tross alt lese og har råd til «melkepulver for spedbarn», som jeg kaller det, vi har både kjeler, rent vann og strøm, alle forutsetninger for at det finnes en god løsning for en mamma og hennes valg.

A for Ammehjelpen

Rådgivningen stjal mange middager og familien kom ofte i andre rekke. I 20 år stod jeg oppført i Telefonkatalogen under A – for Ammehjelpen, en oppføring vi betalte for selv. Televerket kunne dessverre ikke gi oss gratis oppføring, vi søkte jo selvfølgelig om det også.

I mange år sendte jeg ut Kolikkbrosjyren (Kolikkbarnet 1979) fra kjøkkenet. Utallige var pakkene som ble sendt til helsestasjonene med håndskrevne fakturaer inni.

Som sagt, så var min arena på det praktiske planet og det ble mange fine opplevelser ut av det. Som leder i Oslo-gruppa i flere år ble jeg kjent med mange utrolig flotte jenter. Fra de eldste ammepionérene som hadde vært med fra den spede begynnelse og som var breddfulle av erfaringer, til de nye med brennende engasjement og stå på-vilje. Flere av dem er fortsatt nære i mitt liv den dag i dag.

Det var en morsom tid, der vi dro rundt til hverandre og inntok stuene mens mann og barn ble forvist.

Brystkarameller

Vi planla kakelotterier, stands og deltakelse på det årlige markedet på Folkemuseet med fokus på mat og friluftsliv.

Til Ammehjelpens stand med ammekrok og stellemuligheter på Folkemuseet, innhentet jeg gratis bleier og våtservietter fra Saba Mølnlycke i Tønsberg. Esker med Brystkarameller kom fra Brynhildsen i Fredrikstad. På dem vi fikk lov å sette på Ammehjelpens lille klistremerke og selge til inntekt for Oslo-gruppa. Selv poser på ruller fra fruktavdelingen fikk vi gratis av min lokale Rimi. Vi fikk gratis pizza av Domino til våre åpne informasjonsmøter.

Det var aldri vanskelig å ringe rundt og tigge for Ammehjelpen, det bare ble litt kostbart innimellom siden jeg måtte ringe på dagtid med høyere telefontakster.

Jeg var med på stensil-skriving og ormig-kopiering (datidens mer besværlige kopieringsprosess) bestilling av de første klistremerkene siden en ektemann jobbet der de hadde startet opp med dette nye revolusjonerende produktet, og vi kunne få det billig.

Innpass på fødeavdelinger og aksept på helsestasjoner

Klistremerket med ordlyden «Tanken som aldri blir tom» prydet biler, og bakskjermen på min 35 år gamle sykkel den dag i dag. Jeg var med på flere produksjoner av informasjonsplakater, pamfletter og brosjyrer. Innhenting av tillatelser fra rettighetseiere om bruk av tegninger til Ammenytt og takkediplomer, var spennende og lærerikt.

Et morsomt løft var da vi fikk tilskudd til å annonsere for Ammehjelpen i pressen. Det ble to enkeltspalter, en i Kvinner & Klær og en i Allers. Nok en ammehjelpers mann jobbet i redaksjonen, og vi fikk full uttelling for det bevilgete beløpet. Så vidt jeg husker ble det ikke så veldig stor respons på akkurat det. Vår arena var nok kvinne til kvinne og jungeltelegrafen.

Det at vi fikk innpass lørdager på fødeavdelinger, samt at vi fikk mer og mer aksept på helsestasjoner, hjalp godt til å få spredd informasjonen om Ammehjelpen. Vi skulle bli ansett «som en ressurs til det norske Helsevesen», som det så fantastisk sto i en Stortingsmelding en gang. Det var stort og DA var det mange bryst i Norges land som svulmet av stolthet!

Jeg sydde en Ammehjelpsfane til 20-års jubileet på Haraldsheim ungdomsherberge i Oslo. Jeg designet også anhenget som ble kalt Ammesmykke. Det ble laget i gull og sølv av Gullsmed Ingun Kleppan og solgt til kostpris, pluss 50 kroner i fortjeneste til Ammehjelpen. Utgangspunktet var mitt bumerke og noen gamle ødelagte gullrester jeg hadde liggende. Morsomt var det at Elisabet Helsing kjøpte mange anheng og tok med som gaver til verdige mottakere på flere av sine utenlandsreiser. Så anhengene er spredd ikke bare i vårt lange rare land, men også ute i den store verden.

Med Kåre Willoch på Frokost-TV

Jeg var med da lokale helsestasjoner hadde temamøter for tvillingforeldre. To tvillingrådgivninger på telefon førte meg sammen med mødrene som ville danne en forening over samme lest som Ammehjelpen. Dette førte meg I 1984 inn i interimsstyret for «Tvillingforeldreforeningen», som det den gang het.

Den første saken styret fikk gjennom var at det ble nedkomststønad pr. barn og ikke pr. fødsel. Dette ble stadfestet på Frokost-TV av Kåre Willoch. Noen av oss fra foreningen var tilstede med tvillingene våre sammen med ham. Vi var alle litt slitne siden vi måtte være klare i studio fra klokka syv samme morgen.

Den andre perioden i Ammenytt-redaksjon var med Anne Sigrid Hamran som redaktør. I tre år hadde vi base på Anna-Pia Häggkvists hjemmekontor. Dette var flotte, viktige år for meg og de ble avsluttet med Jubileumsnummeret, en spesialutgave av Ammenytt, nr. 3 1993 årgang 24.

Det var 25-års jubileum og vi var på Generalforsamling i Bergen. Der fikk alle deltakere en 25-års «gullmedalje» av meg, produsert hjemme på kjøkkenet. Noen har den kanskje fortsatt på kjøleskapet siden den hadde en praktisk magnet på baksiden, flerbruk var og er viktig.

– Hva ville du ha gjort hvis du var alene på en øde øy?

Den sterkeste ammerådgivningshistorien min er beskrevet i spesialutgaven av Ammenytt (nr. 3 1993 årgang 24). Den er ført i pennen av Eline, mammaen til Alexander født med leppe- ganespalte.

Hun ringte meg ganske fortvilet fra telefonkiosken på barsel. Hun ville ikke gi ham flaske med lammesmokk som var alternativet for mating av barnet hennes, dette til stor forferdelse for de ansatte, noe som også var forståelig.

Etter at vi hadde snakket litt fram og tilbake og jeg fikk forståelsen av at denne kvinnen var utrolig sterk i troen på deres felles evner. Da jeg spurte henne:

– Hva ville du ha gjort dersom du var alene på en øde øy?

– Da ville jeg ha lagt ham til, svarte hun raskt.

Jeg husker at jeg sa:

– Gutten din vil jo leve og naturen har utstyrt ham med oppfinnsomheten, han finner sikkert sin måte å få melken ut av brystet på, i det minste kan han bli gitt sjansen.

Som sagt så gjort, det ble ikke helt akseptert på sykehuset i starten. Men da de så at Alexander fikk det til og vekten økte, ble mor og barn utskrevet.

Etter operasjonen Alexander måtte gjennom senere, ringte Eline meg og fortalte at hun igjen hadde avvist lammesmokkflasken og lagt ham til umiddelbart. En flott og sterk mamma med en sugevillig gutt som klarte å die sin mor. En god amming som varte mange måneder, og som var mulig i et land med trygg forvissning om hjelp i bakgrunnen.

– Vi fungerer som kvinnene i storfamilien og nære nabokoner

Jeg har vært stolt over å kunne kalle meg ammehjelper og fått tilhøre denne flotte organisasjonen. Jeg ville aldri vært disse 20 viktige årene i mitt liv foruten.

Vårt overordnede mål, den gang og nå, var og er det samme: Å bli overflødig.

Men siden vi ikke har blitt det på 50 år, må nok våre medsøstre fortsette sitt utrettelige, flotte arbeid med å spre informasjon og dele raust på sin kunnskap.

Vi fungerer vel som kvinnene i storfamilien og nære nabokoner gjorde fram til vel 100 år siden:

Den nye tiden kom da den gamle samfunnsformen tok slutt, vi flyttet til byene og alt skulle bli så meget bedre.

Om Marianne Steen

Marianne Steen (1952) er fra Oslo og mamma til tre barn. Hun er brukskunstner og var yrkesaktiv innen drift i helikopterselskap, farmasøytisk firma og oljeteknologisk firma. Hun er tidligere ammehjelper, nå pensjonist med vikaroppdrag på sin siste arbeidsplass, Diakonhjemmet sykehus.

Tema

Ammestart

Norges største kilde til informasjon om amming og morsmelk

Hvis du lurer på noe omkring amming og morsmelk, så er du på riktig sted. Det finnes ingen andre norske nettsider som har like mye oppdatert kunnskap om amming og morsmelk.

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som ble startet i 1968.

Vi forholder oss til retningslinjer og anbefalinger omkring amming fra norske og internasjonale helsemyndigheter. Vi samarbeider med fagpersoner, og vi holder oversikt over hva som skjer i norske og internasjonale fag- og forskningsmiljøer.

Ammehjelpen.no oppdateres jevnlig med ny informasjon.

Si gjerne fra til oss hvis det er noe du er fornøyd med på nettsiden, hvis du finner noe som er feil eller misvisende, eller hvis det er noe du savner – som du skulle ønske vi skrev mer om.

Du kan enten gi en anonym tilbakemelding i feltet som ligger under hver artikkel, eller kontakte oss via e-post: nettside@ammehjelpen.no

Hvis du trenger mer hjelp enn det du kan lese deg til i artiklene våre, så kan du kontakte en ammehjelper. Ammehjelpere svarer på spørsmål om amming via telefon, epost eller i sosiale medier.

Vi ønsker at alle ammende skal få den hjelpen og støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. Vi støtter den som fullammer, delammer og den som ønsker å slutte å amme.

Vi jobber for at ingen skal være nødt til å slutte å amme eller delamme mot sin vilje fordi de ikke får riktig informasjon, god nok veiledning eller støtte i situasjonen.

Les mer om Ammehjelpen

Støtt Ammehjelpen

🌿 Meld deg inn i Ammehjelpsgruppen
🌷 Følg oss på Instagram
🌟 Følg oss på Facebook
💌 Meld deg på nyhetsbrev fra Ammehjelpen

Tema

Ammestart