Ammehjelpens begeistringspris 2022: ABC-enheten

Ammehjelpens begeistringspris 2022 gikk til ABC-enheten ved OUS, Ullevål. God ammeveiledning er ikke avhengig av en ensom ildsjel, men preger hele avdelingens arbeidsrutiner i all kontakt med gravide, fødende og barselkvinner.

Prisen ble delt ut på Ammehjelpens fagseminar for helsepersonell 1. april 2022.

Ammehjelpens begeistringspris er en oppmuntring til offentlig helsepersonell som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden.

Nominasjonene

Tre mødre med barn født i perioden april-desember 2021 nominerte ABC-enheten.

Utdrag fra nominasjonene:

«Jenta mi var under 3 kilo. Puppene mine var sprengt og veldig store. Jeg styra derfor litt med ammingen. Jordmødrene kom inn uoppfordret med jevne mellomrom. De hjalp meg, men tok seg også tid til å prate og bli kjent. Jeg hadde derfor senka skuldre hele veien, og troa på at det ville ordne seg. Siste dagen på barsel var det siste sjanse til å finpusse teknikken, så jeg fikk veldig god 1-1 oppfølging […] av en jordmor/ammespesialist. Etter det ble jeg en «ammeekspert», og har kun hatt glede av ammingen siden.»

«De [på ABC] har stort fokus på kontinuitet fra første kontroll, herunder også amming. De legger godt til rette for at baby kan kravle opp og finne brystet rett etter fødsel. Det virker som alle har samme tilnærming og «opplæring», for vi fikk samme hjelp uansett hvem vi spurte, noe som gjorde det lett å forstå prinsipper og få til teknikker. De har stort fokus på å få til amming, og har gode rutiner for å ikke gi MME med mindre man absolutt må.»

Juryens begrunnelse for tildelingen:

Juryen mener:

En jordmorstyrt avdeling med helhetlig omsorg i svangerskap, fødsel og barsel er ifølge WHO det beste alternativet for friske kvinner med normalt svangerskap.

Innholdet i samtlige tre nominasjoner vitner om en institusjon med en sterk kultur for å fremme, støtte og beskytte amming. God ammeveiledning er ikke avhengig av en ensom ildsjel, men preger hele avdelingens arbeidsrutiner i all kontakt med gravide, fødende og barselkvinner: «Alle» sier det samme. 

Dere er et eksempel til etterfølgelse i hele Norge. Det er ingen grunn til at samme enhetlige tilnærming ikke kan brukes i alle landets fødeinstitusjoner hvis ledelsen virkelig vil.

Gratulerer med prisen 🌷

❓Vet du om noen som fortjener Ammehjelpens Begeistringspris for 2023?

Les mer om prisen, og se oversikt over tidligere vinnere.

Tema

Ammeinnlegget

Første jul med baby?

Den første jula med baby kan være både magisk, emosjonell og slitsom på samme tid. Her finner du gode råd.

🎄Skal du feire jul med baby i hus for første gang? Det føles kanskje både fint og ganske uvant?

Jul betyr som regel familieselskaper. Familieselskaper kan både være veldig hyggelig … og litt slitsomt?

En baby bringer mye nytt og fint inn i en allerede etablert storfamilie. Det blir ofte fine samtaler på tvers av generasjonene, og du kan få etterlengtet avlastning.

Men med på kjøpet får du kanskje også tips og råd du ikke har bedt om, og som du ikke helt vet hvordan du skal takle?

Det kan være merkelig vanskelig å si fra til sine nærmeste, spesielt når det handler om hvordan man forholder seg til en baby.

De har gjerne kjent deg fra du var liten, og det gikk jo fint med deg?

Kjærlighet og omsorg går ikke ut på dato.

Men mange av rådene som ble gitt for 30 år siden er ikke gyldige lenger.

Alle disse rådene og meningene kommer fra et godt sted – men du trenger ikke ta dem til deg, hvis det ikke kjennes rett.

✅ Babyen din er noens barnebarn, oldebarn, tantebarn. Men det er du som er mammaen (eller pappaen). Det er du som vet hva som er best for barnet ditt.

✅ Babyen MÅ ikke gå på rundgang, hvis du ikke vil. Hvis du merker at du eller babyen blir stresset av noen andre holder han/henne, så kan du si fra og be om å få babyen tilbake.

✅ Babyen din blir ikke bortskjemt, uansett hvilken grunn noen skulle komme med. Det er helt normalt og forventet at en baby trives best inntil foreldrene sine.

✅ Hvis du merker at babyen din trenger å ammes, så ammer du bare – selv om noen spør om du skal amme nå igjen, eller kommer med ulike meninger om hvorfor det ikke er nødvendig.

✅ Pupp er mer enn mat, og det er der babyen føler seg tryggest. Derfor kan babyen søke brystet oftere enn vanlig.

✅ Noen babyer takler at rutiner endres på, andre babyer gjør ikke det. Dere kjenner babyen deres best.

✅ Julematen du har spist har som regel ikke skylda hvis babyen blir urolig. Det er helt vanlig at babyer blir urolige når rutinene endres, eller hvis det er mye folk, stress, styr og støy.

✅ Treig utdrivingsrefleks og tette melkeganger oppstår gjerne i forbindelse med jul. Det kan skyldes mer stress enn normalt, og at du ammer sjeldnere enn vanlig.

✅ Det er dere som bestemmer når babyen skal smake på noe annet enn melk for første gang.

✅ Husk at det er helt innafor å trekke seg tilbake hvis du vil amme eller mate i fred, eller bare trenger en pause.

Du kan overlate ansvar for julemat og rydding til andre, kose deg i sofaen med verdens beste samvittighet…

… og kanskje bli bittelitt rørt over at dette er den første jula med barnet ditt 🥹✨

PS. Har du akkurat kommet hjem fra sykehuset? Her finner du masse god info om ammestart og barseltid:

⭐ Ammestart: Alt du trenger å vite
⭐ Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel?

Tema

Ammeinnlegget

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Å legge til rette for en bærekraftig drift av Ammehjelpen koster svært lite i forhold til hva vi sparer det norske samfunnet for - både i akutt hjelp til ammende, og som forebyggende folkehelsearbeid.   

Les Ammehjelpens brev til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Les utdrag fra svarene vi fikk da vi spurte følgerne våre i sosiale medier om hvorfor det er viktig at Ammehjelpen finnes.  Du finner også sitater fra mødre og helsepersonell under hvert avsnitt i artikkelen du leser nå.

Ammehjelpens krav til barselomsorgen

Det er svært varierende kompetanse på amming blant helsepersonell som arbeider med barselkvinner. Det fører til sprikende råd, frustrasjon og psykisk uhelse i form av unødvendig ammestrev og uønsket ammeslutt.

At kvinner får den veiledningen, støtten og informasjonen de trenger til å mestre amming, er grunnleggende barnehelse, kvinnehelse og folkehelse, det er god økonomi, og det er et viktig miljø- og bærekraftstiltak. 

Dette må til:

✅ Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde med tilhørende spesialister.

✅ Det må opprettes egne stillinger for ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering. En IBCLC har lang klinisk erfaring og et høyt teoretisk kunnskapsnivå innen blant annet melkeproduksjon, amming, annen ernæring, veiledning, kommunikasjon og problemløsning ved vanskelig amming. Slik situasjonen er nå finnes de aller fleste ammespesialister med IBCLC-sertifisering i det private helsevesenet. Dette mener vi både er bekymringsverdig og grunnleggende feil. Tilgangen til kyndig ammeveiledning skal ikke være avhengig av sosioøkonomisk status.  

✅ Universitets- og høgskolesektoren må få i oppdrag å opprette en videreutdanning i ammeveiledning, som også legger grunnlaget for at kandidatene kan ta eksamen som IBCLC.

✅ Jordmødre, helsesykepleiere og annet helsepersonell må få mulighet til å tilegne seg kompetansen som trengs for å kunne veilede familiene i amming og problemstillinger rundt dette. Utdanningen av jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger må stille større krav til kandidatenes kunnskap om amming, melkeproduksjon og ammeveiledning. Helsepersonell må ha tilgang til vedlikehold og oppdatering av kunnskap etter endt utdanning.

✅ De offentlige miljøene med overordnet kompetanse på amming og ammeveiledning må styrkes, inkludert instansene som jobber med dette temaet ved FHI og Helsedirektoratet. Det er flere årsaker til dette. I Folkehelsemeldinga fremhever Helse-og omsorgsdepartementet innføring av mor-barn vennlige føde-, barsel- og neonatalavdelingar og ammekyndige helsestasjonar (MBVS) som en helsepolitisk prioritet. WHO anbefaler at det utføres eksterne evalueringer av helsetjenestens praksis i forhold til MBVS minst hvert femte år, og helst oftere. For både å kunne følge opp og å evaluere helsetjenestene i arbeidet, trengs det ressurser, som ikke finnes i dag.

✅ Alle norske sykehus må oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner må være godkjent som ammekyndige. Pr. august 2024 hadde 143 av 356 norske kommuner godkjente ammekyndige helsestasjoner, altså ca 40 prosent. Det er et helsepolitisk mål å øke antall ammekyndige helsestasjoner.

✅ Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov. Ammeproblemer er ofte akutte, og mødre skal kunne forvente hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid.

Fram til dette blir virkelighet, så er det essensielt at Ammehjelpen finnes.

Tilskuddet til Ammehjelpen må være minst 4 millioner

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon. Vi fungerer likevel i stor grad både som en grunnleggende tjeneste og en «spesialisthelsetjeneste» for primærhelsetjenesten.

Dette må gjenspeiles i den offentlige støtten vi får over statsbudsjettet.

Tilskuddet til Ammehjelpen over statsbudsjettet er per i dag 2,8 millioner kroner. For å sikre en bærekraftig drift av Ammehjelpen i årene som kommer, trenger vi minst 4 millioner kroner. Du kan lese mer om årsakene til dette helt nederst i denne teksten.

– Jeg trodde lenge Ammehjelpen var et offentlig tilbud fordi alle offentlige instanser henviser til Ammehjelpen hvis man har spørsmål eller utfordringer med amming.   

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?  

I starten av oktober 2022 spurte vi følgerne våre i sosiale medier:

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?  

Mange hundre kvinner, både mødre og helsepersonell, tok seg tid til å svare.

Disse temaene går igjen:   

🔸 Ammehjelpen tilbyr kunnskap som mangler i primærhelsetjenesten  

🔸 Mødre takker Ammehjelpen for at de klarer å amme 

🔸 Ammehjelpen.no er en kilde til faglig oppdatert kunnskap  

🔸 Helsepersonell bruker Ammehjelpen.no ved veiledning av mødre, og som et «leksikon»   

🔸 Helsepersonell henviser til Ammehjelpen når deres egen kunnskap kommer til kort  

– Dere trengs fordi det offentlige helsevesenet ikke gjør jobben sin. Det er en skam at dere kun blir tildelt 1,5 mill for å gjøre den viktige jobben som det hadde kostet helsevesenet betydelig mer å gjøre selv. Attpåtil henvises det til dere som om dere var en offentlig aktør.

Mødre får mangelfull ammeveiledning i den offentlige helsetjenesten

Amming er et neglisjert område i norsk barselomsorg. Det forventes at mødre ammer, men de får samtidig mangelfull veiledning i den offentlige helsetjenesten.   

Ammeveiledning er tid- og ressurskrevende. Det passer dårlig inn travle hverdager på barselavdelinger og helsestasjoner, med mangel på folk og mangel på tid.

Det er dessverre ikke uvanlig at kvinner som ønsker å amme møtes med utdaterte råd, lave kunnskaper eller manglende vilje og/eller ressurser til å oppsøke kunnskapen som trengs. En del helsepersonell vet heller ikke at de mangler kompetanse.

Dette er ikke det enkelte helsepersonell sin feil. Det handler om systemet de jobber i, der amming og ammeveiledning ikke er anerkjent som et eget, stort fagområde.

Amming er et område med lav status i helsevesenet. Det er få andre steder i helsetjenesten der det er akseptert at den generelle kunnskapen om et fagområde er på et tilsvarende lavt nivå.

Vi trenger flere ammekyndige jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger i barselomsorgen – men det er dessverre ikke nok. 

Ansvaret for amming og ammeveiledning er i dag spredt mellom mange ulike profesjoner i den offentlige helsetjenesten. Ingen har hovedansvaret. 

Amming/melkeproduksjon er sannsynligvis den eneste grunnleggende kroppsfunksjonen som ikke har egne spesialister i det offentlige helsevesenet. 

Det finnes derfor en yrkesgruppe som må inn i barselomsorgen: Ammespesialistene.

De er ikke bare eksperter på amming, men også på flaskemating og andre måter å gi melk til spedbarn på.

Det finnes dessverre ikke så mange av dem. Årsaken er at det ikke finnes offentlige stillinger som ammespesialister, altså IBCLC’er*.

De fleste jobber derfor privat. Dette skaper et skille der mødre med god økonomi kan kjøpe seg kvalifisert ammeveiledning som burde vært tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk status. 

*IBCLC står for International Board Certified Lactation Consultant. En IBCLC er en internasjonalt godkjent ammeveileder som har dokumentert kunnskap om laktasjon, amming og andre måter å mate spedbarn på, inkludert flaskemating og morsmelkerstatning. For å kunne ta eksamen og få tittelen IBCLC må man ha helsefaglig utdanning tilsvarende sykepleier, minst 90 timer ammerelatert undervisning, og minst 1000 timer klinisk praksis med ammeveiledning. En IBCLC må resertifiseres hvert femte år. I Norge er det pr i dag ca 9 IBCLC’er, som enten jobber privat eller ved FHI/Helsedirektoratet.  Les mer om hvordan bli IBCLC.

Fastleger og helsesykepleiere er generalister som henviser videre til spesialister hvis pasienten trenger det. Problemet er at det i ammingens tilfelle ikke finnes noen spesialister å henvise til hvis deres egen kunnskap kommer til kort.  Det er et stort behov for en spesialisthelsetjeneste for ammehelse med tverrfaglig tilnærming.

Fram til 1. januar 2024 kunne helsepersonell kontakte Enhet for amming ved faglige spørsmål omkring amming. Denne tjenesten er nå nedlagt. I kjølvannet av dette har Ammehjelpen blitt kontaktet av et økende antall helsepersonell som ikke har andre steder å henvende seg på vegne av mødre de ikke klarer å hjelpe.

Mødre som ikke får hjelp i primærhelsetjenesten blir ofte overlatt til seg selv, til private ammeveiledere – eller så «henvises» de til oss frivillige i Ammehjelpen.

Følgende spørsmål ble stilt til følgerne våre på Instagram: «Hva tenker du om ammeveiledningen du har fått på helsestasjonen?» Det var 2027 personer som svarte på spørsmålet. Svaralternativene var 1) Stort sett fornøyd, 2) Stort sett misfornøyd og 3) Kan/vil ikke svare. (Instagram stories, 6. juni 2024).

• 49 prosent svarte at de stort sett var fornøyde med ammeveiledningen
• 43 prosent svarte at de stort sett var misfornøyde
• Resten ville/kunne ikke svare

Hvorfor er det så mange som ikke får den hjelpen de har behov for?

Helsepersonell som skal hjelpe ammende mødre har nesten ikke undervisning om amming eller ammeveiledning i utdanningen.    

En lege har ofte ikke mer enn 0-1 timer, mens en helsesykepleier eller jordmor er heldige hvis de får 2-3 dager undervisning i utdanningen i tillegg til praksis.

På grunn av jordmormangel jobber det i økende grad sykepleiere på barselavdelingene ved de store sykehusene. En sykepleier har ingen undervisning om amming eller praksis i barselomsorgen i løpet av studiet.

Dette gjelder altså helsepersonell som er de som i hovedsak skal hjelpe mødre med ammeproblemer – som mødrene ser på som ammekyndig helsepersonell.  

Det finnes svært få – om noen – områder innenfor helse der du er ansett som kyndig med så lite undervisning om en grunnleggende (kvinne)kroppsfunksjon i bagasjen.

Barnepleiere utdannet i dag har ofte fagbrev som helsefagarbeidere fra videregående skole og videreutdanning i barsel/barnepleie. Denne videreutdanningen gjør at de er den yrkesgruppen som har mest om amming i løpet av studiet. Men de har ikke den medisinske kompetansen som helsepersonell med høyere utdanning har, og de jobber stort sett bare på føde- og barselavdelinger.

AmmE-læring er et svært godt (og gratis!) nettkurs i grunnleggende ammeveiledning rettet mot studenter og helsepersonell, laget av tidl. Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet. Å gjennomføre dette kurset bør være obligatorisk for alle som har ansvar for å hjelpe ammende mødre – inkludert leger.

Mødre skal i utgangspunktet kunne være på barselhotell eller barselavdeling fram til melkeproduksjonen har kommet godt i gang og de kjenner seg trygge på ammingen. Dette vet vi at veldig mange ikke får. Det er kort liggetid på barsel, ofte trangt om plassen, og mange blir sendt hjem før de er klare.

Det oppstår et gap mellom barsel og helsestasjon. Mange får ikke hjemmebesøk av jordmor eller helsesykepleier før det har gått flere dager – og noen får ikke hjemmebesøk i det hele tatt.

En helsesykepleier skal gå gjennom en rekke ulike temaer på de faste konsultasjonene. Det blir ofte ikke tid til å gjøre en grundig ammeobservasjon, noe som er viktig for å kunne gi best mulig hjelp ved ammeproblemer. Mangel på gode steder å amme på helsestasjonen (som ammestoler eller sofaer), eller mangel på utstyr som puter og pumper til demonstrasjon, kan også være en utfordring.

Det finnes ingen instanser mødre kan kontakte ved ammeproblemer utenom åpningstidene i den offentlige helsetjenesten. Ammeproblemer har en tendens til å oppstå når som helst på døgnet, og man trenger ofte akutt hjelp.

Vi trenger derfor en offentlig, døgnåpen telefontjeneste bemannet av ammekyndig helsepersonell, med mulighet for chat og videosamtale, der foreldre kan få svar på spørsmål omkring amming og mating av spedbarnet.

Vi vet at mange som jobber i barselomsorgen strekker seg langt for å hjelpe mødrene de har ansvar for og lærer seg mye om amming på eget initiativ. De tar seg tid til å se på en amming fra start til slutt, de vet hva de skal se etter, og de oppsøker kunnskap hvis deres egen ikke strekker til. De er kanskje også tilgjengelige på telefon utenom arbeidstid. Mødre er heldige som møter på disse ildsjelene.

Men tilgang på oppdatert kunnskap og kyndig ammeveiledning skal ikke handle om flaks og tilfeldigheter.

Ammehjelpen er Norges største kilde til informasjon om amming og morsmelk – åpen hver dag, hele døgnet, på røde dager, i helger og i ferier.

– Jordmor og helsesykepleier på helsestasjonen, sykepleiere på barselhotellet og fastlegen min har henvist meg til deres nettsider for informasjon. Det er åpenbart at det ikke finnes noen gode alternative informasjonskilder for hverken helsepersonell eller de som skal amme. Hvorfor ikke støtte og videreutvikle noe som er anerkjent og veletablert og hjelper så mange tusen barn og foreldre hvert år…?

Vi avlaster en hardt presset primærhelsetjeneste

I en spørreundersøkelse vi gjorde i sosiale medier i oktober 2022 svarte 99 prosent av over 3000 respondenter at de «mange ganger» (86%) eller «noen ganger» (13%) har funnet info hos Ammehjelpen som gjorde at de slapp å kontakte helsestasjon, fastlege eller legevakt.

Vi svarer på over 30 000 henvendelser i året og har 650 000 brukere på nettsiden.

I tillegg til alt det andre vi bidrar med, så avlaster vi altså en hardt presset primærhelsetjeneste i betraktelig grad.

– Fordi jeg som ammende mor ikke hadde klart ammingen uten dere, og fordi mange leger jeg har vært hos bruker dere som oppslagsverk og som fremste autoritetskilde på ammeproblemer. Uten dere hadde jeg ikke visst viktigheten og prosedyrer ved renhold av pumpeutstyr, flasker osv. Melkeblemmer, brystbetennelser og såre bryster ved amming osv hadde gjort at jeg hadde vært veldig mye oftere hos legen uten dere.

Vi gir et solid bidrag til folkehelsa

Er det viktig at mødre som ønsker å amme får hjelp til å amme? Er det virkelig så viktig om babyer får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Ja, det er det.

Det snakkes ofte om «fordelene ved amming og morsmelk». Men hvis man skal være språklig korrekt, så er det ikke fordeler ved amming og morsmelk. Det blir heller ikke riktig å si at amming reduserer risikoen for sykdom hos mor og barn.

Hva mener vi egentlig med det?

Amming og morsmelk er ikke «best» – det er biologisk og fysiologisk normalt. Kroppen til menneskebarnet forventer å die og få morsmelk etter fødsel. Kvinnekroppen forventer å amme etter fødsel. Amming og morsmelk er utgangspunktet (normen, referansen, standarden) som alternativet må sammenlignes med.

Selv om det kan høres unødvendig hardt ut, så vil det derfor være mest riktig å si at det kan være ulemper ved bruk av morsmelkerstatning, og at bruk av morsmelkerstatning (og dermed mindre eller ingen amming) kan øke risikoen for ulike sykdommer hos både mor og barn.

PS. Dette er ikke en spesielt hyggelig måte å formulere seg på. Det kan dessuten virke både triggende og provoserende, så dette vil ikke være måten vi generelt skriver om morsmelk vs morsmelkerstatning på. Men det er det som er den korrekte måten, hvis man tar utgangspunkt i morsmelk og amming som det kroppene til mor og barn forventer.

Selv om vi stadig vet mer om hva morsmelk inneholder, og dermed hva morsmelkerstatning bør inneholde, så vil morsmelkerstatning aldri kunne bli helt likt morsmelk. 

Det er ikke det samme om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning. 

Årsaken er blant annet at mye det som naturlig finnes i morsmelk (blant annet levende celler) er umulig å gjenskape i morsmelkerstatning. Dette er for eksempel antistoffer og andre stoffer som påvirker immunforsvaret og beskytter barnet mot sykdom, hormoner, stamceller, og de mange ulike komponentene som påvirker tarmhelsen til barnet positivt.

🔺Et barn som ikke får morsmelk kan ha økt risiko for ulike infeksjoner, overvekt, krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2. (kilde)

🔺Kvinner som ikke ammer kan ha økt risiko for blant annet brystkreft, eggstokk-kreft, hjerte/karsykdommer og diabetes sammenlignet med kvinner som ammer.

At kvinner får hjelp til å amme slik de ønsker kan bidra til bedre psykisk helse og en friskere befolkning generelt, og dermed lavere trykk på offentlige helsetjenester.  

Men den viktigste årsaken til at det er viktig å hjelpe kvinner som ønsker å amme, er kanskje likevel denne:

Vårt inntrykk er at de fleste kvinner ammer fordi de selv vil, fordi det føles naturlig – og ikke primært fordi det helsemessig er gunstig. 

Å produsere melk er en funksjon som mammakroppen har, og som de aller fleste ønsker å benytte seg av, på lik linje med at vi ønsker å bruke de andre funksjonene som kroppene våre har.

Det handler om mer enn overføring av mat. Det er en relasjon, og en fysisk og psykisk opplevelse som føles meningsfull for mange kvinner.

Mange kvinner ønsker å fortsette ammingen selv om det er vanskelig. De trenger støtte og tett oppfølging i dette valget.

Morsmelkerstatning presenteres likevel ofte som en løsning på ammeproblemer – i stedet for kyndig ammeveiledning – selv om en mamma ønsker å amme.

Årsaken er kompleks: Det er sannsynligvis en kombinasjon av at ammeveiledning er tidkrevende, at det i samfunnet er lav kunnskap om normal spedbarnsatferd og forskjellene mellom morsmelk og mme, og at ammeproblemer kan være fysisk og psykisk utmattende.

Morsmelkerstatning er et livsviktig produkt for babyer som av ulike grunner ikke kan få morsmelk. Selv om det finnes utallige eksempler på at morsmelkerstatning er helt nødvendig, så er det et problem at det brukes når det ikke er nødvendig, som en quick fix – og at bruken i stedet skyldes manglende kunnskap og/eller tid hos helsepersonell – eller produsentenes uetiske markedsføring.

Produsenter av morsmelkerstatning har over flere tiår brukt strategier for markedsføring som spiller på ferske foreldres usikkerhet. Dette kan du lese mer om i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet.

Hvordan ammingen går (eller ikke går) kan i stor grad påvirke mødrenes psykiske helse i barseltiden.

Hos mødre som strever psykisk, kan en velfungerende amming bidra til at de holder seg flytende. Og motsatt: En vanskelig amming og manglende veiledning kan bidra til å trekke dem ned.

Les mer om sammenhengen mellom amming og fødselsdepresjon.

Vi har krav på hjelp ved ammeproblemer, og krav på aksept for at vi ønsker å amme – på samme måte som at dette er selvsagt hvis vi skulle ha problemer med å gå, høre eller snakke.

På bakgrunn av alt dette er det åpenbart at ammeveiledning må defineres som nødvendig helsehjelp.

Vi i Ammehjelpen vil at alle ammende skal få den hjelpen og støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. Vi støtter den som fullammer, delammer og den som ønsker å slutte å amme.

Vi jobber for at ingen skal være nødt til å slutte å amme eller delamme mot sin vilje fordi de ikke får riktig informasjon, god nok veiledning eller støtte i situasjonen.

– Jeg hadde ikke klart å amme ungen min uten dere. Rett og slett.

Vi sparer det norske samfunnet for mange penger

God folkehelse er god økonomi.

Det norske samfunnet sparer sannsynligvis et ukjent (men betydelig) antall millioner på at et stort antall kvinner ammer – takket være oss i Ammehjelpen. 

Vi har for eksempel anslått at vi sparer det norske samfunnet for minst 10 millioner kroner i året, hvis vi regner om antall frivillige timer i organisasjonen til 17,5 årsverk med startlønn for helsesykepleiere. Dette er altså kun lønnskostnader.

Penger som er spart på grunn av bedre helse i befolkningen kommer i tillegg.

Norske kvinners morsmelkproduksjon er verd mer enn ni milliarder kroner i året.(kilde)

– Dere gir trygg og sikker informasjon, dere bidrar til empowerment blant foreldre, styrker kvinnehelsen og er en god samfunnsøkonomisk investering. Jeg er sikker på at det hadde kostet samfunnet mye mer om dere ikke hadde eksistert, nettopp fordi trygg informasjon og veiledning forebygger fysiske og psykiske utfordringer. Som nybakt mamma var jeg innom nettsiden daglig og det trengte jeg! Takk ❤️

Vi bidrar til miljø og matsikkerhet

Amming er ikke bare viktig for folkehelse og økonomi. Det er også viktig for miljøet, altså helsa til kloden vi bor på:

• Support for breastfeeding is an environmental imperative (leder i British Medical Journal, BMJ)

• Environmental Impact of Feeding with Infant Formula in Comparison with Breastfeeding (artikkel med norske forfattere i International Journal of Environmental Research and Public Health)

Morsmelk og amming gir i tillegg matsikkerhet for våre aller minste og mest sårbare innbyggere. Morsmelk er kortreist og hygienisk trygg mat, noes om er svært viktig for spedbarn i krisesituasjoner.

Morsmelkerstatning er ikke sterilt og kan inneholde bakterier. Disse bakteriene kan formere seg ved feil tilberedning, noe som kan gjøre barnet sykt. Tilgang til rent vann og strøm er en forutsetning for riktig bruk. Morsmelkerstatning importeres til Norge fra utlandet.

Spedbarn som er avhengige av morsmelkerstatning er derfor ekstra sårbare ved strømbrudd, hvis vannkvaliteten er dårlig, på reiser, eller ved mangel på morsmelkerstatning hos produsenten/i butikker.

Les mer: Verdien av dette kvinnearbeidet vises ikke i noen regnskaper (DN)

– Jobben ammehjelpen gjør bidrar til økt matsikkerhet for de aller minste i en mer og mer ustabil verden.

Vi bidrar som kunnskapsbase for helsepersonell

Utdrag fra svarene vi fikk fra helsepersonell da vi spurte følgerne våre i sosiale medier om hvorfor det er viktig at Ammehjelpen finnes:

– Ammehjelpen er viktig, da dere tetter gapet mellom kunnskapen det offentlige BURDE forvalte og behovet for informasjon og veiledning blant nybakte mødre. Ammehjelpen.no er så vel gjennomført, at vi på Nyfødt Intensiv bruker det som oppslagsverk.

– Som jordmor på føde/barselavdeling bruker jeg (og mine kollegaer) ofte ammehjelpen som et slags leksikon når det kommer til amming! Vi er så takknemlig for at dere finnes-dere gjør virkelig vår jobbhverdag enklere på så mange måter

– Dere er så viktige og betydningsfulle for at kvinner skal få en god ammestart. jeg er selv jordmor og anbefaler og leser støtt og stadig på nettsiden deres for å finne den mest oppdaterte forskningen. Tusen takk!

– Ammehjelpen er en flott arena for de gravide og mødre som ammer. Det er også en ressurs for helsepersonell. Vi som jobber ved føde/barselavdeling henviser til ammehjelpen hver eneste dag. Både skriftlig og muntlig! En skam at dette ikke støttes av det offentlige! Jeg har selv brukt ammehjelpen som ammende mor og som jordmor i jobb

– For at vi som jobber på helsestasjonen ikke er tilgjengelige 24/7, og fordi dere tilbyr kunnskapsbasert er erfaringsbasert kompetanse 24/7

– Vi i helsestasjonstjenesten både bruker og henviser til deres nettsider i vårt arbeid med familier med nyfødte. Dere er en kilde vi kan gå god for! Hilsen en helsesykepleier

– Vi på helsestasjonen både bruker og henviser til deres nettsider i vårt arbeid med familier med nyfødte. Dere har til enhver tid kunnskapsbasert kunnskap som vi benytter oss av. Hilsen en helsesykepleier

– Hos Ammehjelpen finner man alltid oppdatert og god informasjon om alt relatert til amming, og er en uvurdelig ressurs både for helsepersonell og mødre.Takk for at dere finnes – heier på dere! Hilsen helsesykepleier

– Som jordmor i kommunen anbefaler jeg alle mine kvinner ( og partnere) å gå inn på ammehjelpen før fødselen og bli kjent med nettsiden. Der er det faglig oppdatert kunnskap tilgjengelig 24/7.

– Amming kan være veldig utfordrende for nybakte mødre, så det å ha så mye god kompetanse samlet på ett sted, i tillegg til at det er tilgjengelig og gratis for alle mammaer i hele landet, er rett og slett helsefremmende og helt nødvendig!!

Vi fungerer både som et grunnleggende tilbud og en «spesialisthelsetjeneste»

Det er viktig for både folkehelse, miljø og økonomi å legge til rette for at så mange som mulig ammer, at så mange som mulig har en problemfri amming, og at så mange barn som mulig får så mye morsmelk som mulig, så lenge som mulig. Den offentlige helsetjenesten skal ha hovedansvaret for å følge opp dette arbeidet.

I debatten som oppsto i mediene i kjølvannet av innsamlingsaksjonen vår nevnte statssekretærene Ole Henrik Krat Bjørnholt og Karl Kristian Bekeng at det er tradisjon for at frivillige organisasjoner bidrar «på toppen av det offentlige tilbudet».  

Ammehjelpen bidrar ikke «på toppen». Vi bidrar som et grunnleggende tilbud for ammende mødre og for helsepersonell som skal hjelpe dem – i tillegg til at vi i stor grad fungerer som en «spesialisthelsetjeneste» for den offentlige helsetjenesten.   

Dette gjør vi med to fast ansatte (daglig leder i 100 prosent og redaktør i 60 prosent stilling), pluss ca 300 frivillige ammehjelpere. 

Vi jobber på grensa av det vi kan tåle. Vi får flere henvendelser enn vi klarer å ta unna. Vi er stadig nødt til å stenge e-posttjenesten fordi vi ikke har nok ledige ammehjelpere.

Den enorme pågangen legger et press på enkeltpersoner som går langt utenfor det som er normalt å forvente av en frivillig organisasjon – eller en hvilken som helst arbeidsplass. 

At vi har denne rollen er verken rettferdig overfor mødrene, helsepersonell eller oss.

Men det er ingen andre som gjør jobben hvis vi ikke gjør den.

Økt bevilgning til Ammehjelpen vil legge til rette for at mødre og barn i hvertfall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer ellers i barselomsorgen.  

– Fantastisk hjelp og støtte til alle nye foreldre, finn ikkje tilsvarande faktabasert informasjon nokon annan plass. Overgår (dessverre) all oppfølging i helsevesenet. Anten må det offentlege få eit voldsomt løft, eller så må ammehjelpen byggast *opp*

Hvorfor trenger Ammehjelpen et stabilt tilskudd av penger?

Vi ble nødt til å samle inn penger til ny nettside ved 50-årsjubileet vårt i 2018 fordi vi ikke hadde råd til å betale for den selv. Sommeren 2022 opplevde vi en ny økonomisk krise, og vi måtte igjen be om hjelp i sosiale medier til å betale nødvendige regninger. Vi fikk inn hele 3,8 millioner.  

Vi kan ikke være avhengige av å måtte trykke på den store, røde knappen i sosiale medier for å sikre penger til drift av Ammehjelpen i framtida. Ett av våre mest grunnleggende prinsipper er at det skal være gratis å få hjelp av oss.   

Vi ber derfor om at tilskuddet til Ammehjelpen er minst 4 millioner kroner i årene som kommer.

Fordi:

🔺 Frem til at et kunnskapsløft omkring ammeveiledning er på plass i den offentlige helsetjenesten vil vår rolle i barselomsorgen være grunnleggende.

🔺 Kostnadsøkningen i Norge gjennom de siste årene har vært usedvanlig stor. Ammehjelpens utgifter øker i samme takt. Det vil derfor være umulig å opprettholde dagens nivå på driften i årene som kommer.

🔺 Ammehjelpen har økende driftskostnader, og vi kan vise til flere år med driftsunderskudd. Dette tapper organisasjonen for frie midler, som gaver fra privatpersoner, medlemskontingent, innsamlinger osv, som ikke er faste midler vi kan regne med. Dette hindrer oss i å planlegge for fremtiden. 

🔺 Våre ca 300 ammehjelpere svarer på over 30 000 henvendelser i året. Vi har 650 000 brukere på nettsiden. Vi trenger en økonomi som tillater at vi kan tilby faglig oppdatering og andre tiltak for å beholde ammehjelperne i organisasjonen.

🔺 Lønnsnivået må kunne løftes hvis det skal være mulig å beholde og rekruttere ansatte.

🔺 Vi trenger å kunne tilby ansatte et kontor å jobbe på, eller kompensasjon for hjemmekontor og nødvendig utstyr.

🔺 Styret og andre med grunnleggende driftsoppgaver må kompenseres økonomisk.

🔺Det stilles stadig flere krav til organisasjonen, for eksempel omkring lagring av personinformasjon. Pr i dag er vi stort sett avhengig av pro bono-kompetanse.

🔺Vi er uten av stand til å konkurrere med kommersielle aktører. Vi har små økonomiske muskler i møtet med industriens makt og enorme midler til markedsføring. Vi har for eksempel ikke økonomi til å produsere trykket informasjonsmateriell, noe vi gjorde tidligere og som var svært populært blant helsestasjoner og foreldre. Dette gjør at foreldre møter industrien (f.eks. via ulike gratisbokser med kommersielt innhold fra apotek og dagligvare) før de blir kjent med muligheten for gratis veiledning og informasjon.  

🔺Å legge til rette for en bærekraftig drift av Ammehjelpen koster svært lite i forhold til hva vi sparer det norske samfunnet for – både i akutt hjelp til ammende og som forebyggende folkehelsearbeid.

– Egentlig burde Ammehjelpen være en krykke eller et rekkverk for den offentlige helsetjenesten, men i stedet er de blitt bærebjelken. Det offentlige burde prise seg lykkelige over at noen gidder å gjøre alt de selv ikke klarer – og det på frivillig basis, helt gratis – dog ikke kostnadsfritt.   

Vil du hjelpe oss?

Del denne teksten i sosiale medier, eller send den til politikere og andre du tenker bør lese den.

T A K K.

Tema

Ammeinnlegget

Mamming før amming?

«Mamming før amming» er et eksempel på et uttrykk som både kan trøste og oppleves negativt - samtidig. Bør man si det eller ikke?

Når brukes «mamming før amming»?

Hvis en mamma er åpen om at hun strever med amming og vanskelige følelser rundt å slutte, så tar det ikke lang tid før noen sier «mamming før amming». Noen bruker andre varianter, som at «det er viktigere å mamme enn å amme».

Mamming før amming brukes altså for å trøste mødre som strever med amming, og for å gi noen en «tillatelse» til å slutte å amme.

Ordet mamming finnes ikke i ordboka.

Mange skjønner likevel intuitivt omtrent hva som menes når de ser det i sammenheng med amming og ammeproblemer.

Mamming før amming brukes ofte i samme situasjoner som engelske fed is best.

Fed is best ble lansert som et svar på breast is best.

Bryst er best spiller på at morsmelk er den beste maten for spedbarnet.

Mange liker disse uttrykkene, men de trenger litt nyansering:

Det er sant at morsmelk er den ideelle maten for spedbarnet. Men «bryst er best» rommer for eksempel ikke at amming ikke alltid er det beste for alle.

De som sier «fed is best» mener kort forklart at det viktigste er at babyen får mat, og at det ikke er så nøye om det er morsmelk eller mme.

Meningen bak er god – men alle disse uttrykkene kan bidra til å forenkle komplekse temaer.

De er også godt egnet til å skape splid mellom mødre, med ammende mødre på den ene siden og mødre som gir morsmelkerstatning på den andre.

Uttrykkene kan også skape gnisninger mellom helsepersonell og mødre, der helsepersonell enten blir beskyldt for å pushe amming eller morsmelkerstatning, og mødre enten oppfattes som noen som gir opp for lett eller strekker seg for langt.

På samme måte kan «mamming før amming» forstås på ulike måter, avhengig av ørene som hører.

Hvordan kan det oppleves som et positivt uttrykk?

Det er mange som føler at uttrykket er en trøst hvis ammingen er vanskelig eller ikke går.

Hvis man spør hva de som bruker (og liker) uttrykket legger i det, så får man litt ulike svar:

• Det er viktigere å klare å være en god mamma, enn å på død og liv skulle amme.
• Det er viktigere at mammaen har det bra enn at hun ammer.
• Tilknytningen til barnet er viktigere enn ammingen.
• Det viktigste er at babyen er fornøyd og mamma har det bra.
• Mors psykiske helse er viktigere enn hvor melka kommer fra.
• Amming er ikke for alle. Det er ikke en skam å måtte ty til flaska.
• Mødre skal ikke amme for enhver pris. Det viktigste er at barnet får i seg mat.
• Amming er supert, men det ikke verdt å tyne seg.
• Mødre bør slå seg til ro med at det aller viktigste er å være en god omsorgsperson.
• Det er ikke feil eller et nederlag å velge å ta hensyn til seg selv. 

Mange strekker seg veldig langt for å mestre amming, og det kan være en balansegang å strekke seg akkurat passe og ikke for langt. Strevsom amming og psykisk uhelse henger tett sammen, og noen ganger er det best å slutte å amme.

Du kan selvsagt være en god mamma uansett om babyen din får morsmelk eller morsmelkerstatning, pupp eller flaske. Evnen din til å være mamma henger heldigvis ikke sammen med hvor mye melk du kan produsere eller om ammingen går bra eller dårlig, selv om det kan føles sånn.

Alt dette er det viktig å anerkjenne, noe mange gjør gjennom å si «mamming før amming».

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

Hvordan kan det oppleves negativt?

Selv om noen opplever at mamming før amming trøster dem, så er det andre som opplever det stikk motsatte. De oppgir for eksempel at de både blir provosert og irritert.

Noen av dem som reagerer negativt mener det kan gi et inntrykk av at det er feil eller egoistisk å kjempe for ammingen.

Andre mener at det fremmer en idé om det er en motsetning mellom mamming og amming. De tenker på «mamming» og amming som to sider av samme sak. Og dette gir faktisk ordboka dem litt rett i: Mamma betyr bryst på latin.

Å si «mamming før amming» kan dessuten oppleves som å dytte ansvaret for en vellykket amming over på mødrene. Det kan dekke over den manglende tilgangen på kyndig ammeveiledning i den offentlige helsetjenesten. Og det kan bagatellisere ammesorgen mødrene har når ammingen blir vanskeligere enn de hadde sett for seg.

Det er derfor ikke bare positivt at «mamming før amming» brer om seg.

Hvis man spør mødre som ikke liker uttrykket, om årsaken til det, så sier de blant annet følgende:

• Det forenkler det utrolig komplekse og vonde med å slite med ammingen.
• At man ikke er en god mamma hvis man kjemper for ammingen.
• Det må være lov å si at amming er vanskelig uten å få høre at man burde slutte.
• Finner ingen trøst i det. Vil både «mamme» og amme.
• Det legger ansvaret for ammingen over på mammaen.
• Det brukes altfor lett som erstatning for ammeveiledning på helsestasjonen.
• Betyr det at vi som ammer ikke «mammer»? Det får det til å virke som om man må velge mellom amming og mamming.
• Det setter amming opp som en motsetning til å ha det bra som mamma.
• Amming involverer både mor og barn. Men i denne settingen handler det kun om mor.
• Det uttrykker at morsmelkerstatning er like bra som morsmelk, noe som ikke er sant.
• Kan bidra til et press om å avslutte amming før man vil, i stedet for å få hjelp.

«Jeg opplevde at både helsestasjon, venner og familie oppfordret til å gi morsmelkerstatning og at jeg måtte slåss for å få lov å kjempe videre med ammingen da det var slitsomt. Ikke noe vondt om «mamming før amming», men jeg følte at jeg hørte den setningen 16470 ganger og fikk lite støtte mot at det faktisk kunne komme til å ordne seg med puppen.»

Bør man fortsette å si «mamming før amming»?

At vi poengterer at det innimellom kan få uheldige konsekvenser å si «mamming før amming» betyr ikke at vi vil at alle skal slutte å bruke uttrykket. Om du skal bruke uttrykket eller ikke, bestemmer du heldigvis helt selv 💛

Hvis du ønsker å bruke det, så kan det kan være lurt å være bevisst på at det ikke alltid tolkes på samme måte som du mener det, og at det kan oppfattes negativt og ikke trøster på den måten du håper på.

Helsepersonell bør være ekstra bevisste. Har mammaen fått god nok veiledning? Ønsker hun støtte til å avslutte, eller vil hun egentlig ha hjelp og støtte til å amme videre? Hvis ammingen er viktig for henne – finnes det andre måter å støtte henne på enn å sette ammingen opp mot «mammingen»?

Les mer om dette temaet:

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

❓Slutte å amme?

❓Henger amming og fødselsdepresjon sammen?

Tema

Ammeinnlegget

Hvorfor mener mødre og helsepersonell at det viktig at Ammehjelpen finnes?

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes? Her finner du noen av svarene vi fikk da vi stilte dette spørsmålet til følgerne våre i sosiale medier.

📣 Les hvorfor vi i Ammehjelpen mener at det er viktig at vi finnes.

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?  

Flere hundre kvinner, både mødre og helsepersonell, tok seg tid til å svare da vi stilte dette spørsmålet i sosiale medier.

Disse temaene går igjen:   

🔸 Mødre takker Ammehjelpen for at de klarer å amme 

🔸 Ammehjelpen.no er en kilde til faglig oppdatert kunnskap  

🔸 Ammehjelpen tilbyr kunnskap som mangler i primærhelsetjenesten  

🔸 Helsepersonell bruker Ammehjelpen.no ved veiledning av mødre, og som et «leksikon»   

🔸 Helsepersonell henviser til Ammehjelpen når deres egen kunnskap kommer til kort  

Alle kommentarene kan leses på de åpne sidene våre på Instagram og Facebook.

Her er noen av svarene:

Svar fra helsepersonell

Ammehjelpen er viktig, da de tetter gapet mellom kunnskapen det offentlige BURDE forvalte og behovet for informasjon og veiledning blant nybakte mødre. Ammehjelpen er så vel gjennomført, at vi på Nyfødt Intensiv bruker det som oppslagsverk.

Som jordmor på føde/barselavdeling bruker jeg (og mine kollegaer) ofte ammehjelpen som et slags leksikon når det kommer til amming! Vi er så takknemlig for at dere finnes-dere gjør virkelig vår jobbhverdag enklere på så mange måter 💛

Dere er så viktige og betydningsfulle for at kvinner skal få en god ammestart🥰 jeg er selv jordmor og anbefaler og leser støtt og stadig på nettsiden deres for å finne den mest oppdaterte forskningen. Tusen takk!

Ammehjelpen er en flott arena for de gravide og mødre som ammer. Det er også en ressurs for helsepersonell. Vi som jobber ved føde/barselavdeling henviser til ammehjelpen hver eneste dag. Både skriftlig og muntlig! En skam at dette ikke støttes av det offentlige! Jeg har selv brukt ammehjelpen som ammende mor og som jordmor i jobb❤️

For at vi som jobber på helsestasjonen ikke er tilgjengelige 24/7, og fordi dere tilbyr kunnskapsbasert er erfaringsbasert kompetanse 24/7🥰

Vi i helsestasjonstjenesten både bruker og henviser til deres nettsider i vårt arbeid med familier med nyfødte. Dere er en kilde vi kan gå god for! Hilsen en helsesykepleier

Vi på helsestasjonen både bruker og henviser til deres nettsider i vårt arbeid med familier med nyfødte. Dere har til enhver tid kunnskapsbasert kunnskap som vi benytter oss av. Hilsen en helsesykepleier

Hos Ammehjelpen finner man alltid oppdatert og god informasjon om alt relatert til amming, og er en uvurdelig ressurs både for helsepersonell og mødre 🤱🏼❤️ Takk for at dere finnes – heier på dere! Hilsen helsesykepleier

Som jordmor i kommunen anbefaler jeg alle mine kvinner ( og partnere) å gå inn på ammehjelpen før fødselen og bli kjent med nettsiden. Der er det faglig oppdatert kunnskap tilgjengelig 24/7.

Amming kan være veldig utfordrende for nybakte mødre, så det å ha så mye god kompetanse samlet på ett sted, i tillegg til at det er tilgjengelig og gratis for alle mammaer i hele landet, er rett og slett helsefremmende og helt nødvendig!!

Svar fra mødre

Dere trengs fordi det offentlige helsevesenet ikke gjør jobben sin. Det er en skam at dere kun blir tildelt 1,5 mill for å gjøre den viktige jobben som det hadde kostet helsevesenet betydelig mer å gjøre selv. Attpåtil henvises det til dere som om dere var en offentlig aktør.

Fordi jeg som ammende mor ikke hadde klart ammingen uten dere, og fordi mange leger jeg har vært hos bruker dere som oppslagsverk og som fremste autoritetskilde på ammeproblemer. Uten dere hadde jeg ikke visst viktigheten og prosedyrer ved renhold av pumpeutstyr, flasker osv. Melkeblemmer, brystbetennelser og såre bryster ved amming osv hadde gjort at jeg hadde vært veldig mye oftere hos legen uten dere.

Fordi det finnes ikke noe annet oppslagsverk som gir like god og oppdatert informasjon om amming! Jeg trodde lenge Ammehjelpen var et offentlig tilbud fordi alle instanser (sykehuset, helsestasjonen, leger osv) som er offentlige henviser til Ammehjelpen dersom man har spørsmål eller utfordringer med amming. Jobben alle bak Ammehjelpen gjør er uunnværlig!❤️ Jeg hadde aldri klart å fullamme mine to barn om det ikke var for dere. Jeg har funnet riktig og oppdatert informasjon på sidene, og har fått veiledning gjennom tlf samtaler med dyktige og engasjerte frivillige! Heier på dere og det er en skam at Ammehjelpen ikke får økt tilskudd. Tusen takk for at dere eksisterer

Jordmor og helsesykepleier på helsestasjonen, sykepleiere på barselhotellet og fastlegen min har henvist meg til deres nettsider for informasjon. Det er åpenbart at det ikke finnes noen gode alternative informasjonskilder for hverken helsepersonell eller de som skal amme. Hvorfor ikke støtte og videreutvikle noe som er anerkjent og veletablert og hjelper så mange tusen barn og foreldre hvert år…?

Eg har nytta kunnskap frå Ammehjelpen fleirfoldige gongar gjennom tida eg no har stått og står som som ny mor. Eg og mange med meg. Det er ei kjelde til gjennomprøvd kunnskap og støtte til dei som ammar og dei som ikkje ammar og ikkje minst til helsevesenet som nyttar ammehjelpen også. Om det er ynskjet til samfunnet at flest mogleg skal amme sine born/prøve å amme / vera trygge i bruk av erstatning osb. treng me Ammehjelpen. Den offentlige helsetenesta lenar seg på denne organisasjonen og utfyller slik eit behov for kunnskap hjå den enkelte som i seg sjølv frigjer tid hjå hardt prøvd helsetilbod. Dette er berre ein liten del av grunngjevning til kvifor det er viktig å halda ammehjelpen igang. Det er vel grenser for kor mykje i folkehelsa og “kvinnehelsa” “barselhelsa” som skal vera frivilling? Då det lett kan falle bort. Takk for tilbodet.

Jeg måtte selv finne løsninger på ting allerede på barsel, VED å konsultere ammehjelpen. Og det er så vanvittig mange problemstillinger som kan oppstå langs HELE ammereisen og ikke bare i starten når man har «rett» på hjelp. Og for oss som bor milevis unna en ammepoliklinikk er det stortsett ammehjelpen som står mellom amming eller erstatning. Å bevilge 1,5 millioner ekstra til ammehjelpen er et forebyggende tiltak som er enormt mye billigere enn å drive med brannslukking av konsekvensene i etterkant fordi barselkvinner ikke får tilstrekkelig hjelp.

Fordi tilgangen på oppdatert informasjon/hjelp fra det offentlige virker helt tilfeldig. Amming er ikke kun kvinnehelse, det er folkehelse.

Fordi dere er blitt helsevesnets førstelinje for amming – de både sykehus, helsestasjon og fastlege henviser til. Fordi dere har tid til å lytte, forstå og gi råd. Fordi dere hjelper når man vil fortsette, men det er vanskelig – og når man ikke vil fortsette, og det også er vanskelig. Fordi dere fremmer kvinnehelse, spebarnshelse og folkehelse. Fordi mange av oss hadde gitt opp å amme uten dere ❤️

De har heilt uvurdeleg informasjon og kunnskap som både helsestasjon og sjukehus henviser til. For nybakte foreldre er dei fantastiske postane og nettsida dykkar heilt u e r s t a t t e l e g e. De tryggar, normaliserar, informerar om ein så viktig samfunnstema på ein så god måte, og har gjort til at min fyrste opplevelse som ammanda mor har så langt vore så fin!

Fordi den offentlige helsetjenesten ikke har mulighet til å gi samme kunnskap som dere, de henviser svært ofte til artikler fra dere. Vi mødre får også høre hvor viktig det er at vi ammer, men det er lite hjelp å få fra det offentlige .

Det er god helse for både mor og barn. Den kompetansen som dere har, hadde jeg forventet å finne på sykehuset, men nei. Kompetansen mangler i det offentlige!

Fordi det finnes mye feilkilder rundt om, og dere har den siste og riktige informasjonen. Fordi sykehuset mener dere er rette instans ved ammetrøbbel og fordi fastlegekrisen gjør at man må vente alt for lenge på hjelp hvis man ikke oppsøker dere eller helsestasjon (som igjen ikke alltid har den siste informasjonen). Dette er en enkel måte å lette noe av trykket på legemangelen, selvom det selvsagt ikke løser alt.

Oppdatert og kunnskapsbasert informasjon skrevet på en lett forståelig måte. Bistand fra ammehjelper ved behov til alle døgnets tider.

Fyller et stort behov som det offentlige helsevesenet ikke dekker.

Skaper trygghet i kanskje den mest sårbare fasen i mamma-livet.

En hjørnestein innen kvinnehelse og spedbarnshelse.

Så lenge ammerådgivningen i det offentlige helsevesenet forblir ekstremt utdatert og direkte skadelig til tider så trenger vi ammehjelpen. Å ha et sted som gir pålitelige, oppdaterte råd, hvor man kan slå opp også klokken 2 om natten og i helgene når man faktisk plages, er helt uvurderlig. I tillegg gir det et godt treffpunkt for mødre i samme situasjon, helt ulikt alle andre tilbud. Uten ammehjelpen ville svært mange ha gitt opp amming, og æren for den høye prosenten barn som ammes i Norge bør i svært stor grad gis ammehjelpen, ikke offentlig helsevesen.

Fordi dere er der, alltid, når de som burde vært der ikke er der. Offentlig helsevesen svikter stygt når det kommer til barselomsorg og ammeopplysning. Der er dere vår reddende engel! Jeg hadde aldri klart å fullamme uten deres uvurderlige hjelp. Dere sparer samfunnet for enorme summer, og burde fått hver krone dere ber om og vel så det!

Fordi barselkvinnen trenger evidensbasert informasjon fremfor google og nettforum. Og fordi ammeveiledningen i primærhelsetjenesten er rett og slett for dårlig!

Hvis Ammehjelpen forsvinner, eller ikke kan opprettholde en drift som gjør tilbudet tilgjengelig for alle, vil det bety at kvinner som ammer, eller gir morsmelkerstatning, eller gjør begge deler, blir overlatt til seg selv i den aller mest sårbare tiden i livet. Ammehjelpen er en enormt viktig ressurs som gir støtte og veiledning som ikke finnes andre steder, iallefall ikke i det offentlige. Ammehjempen formidler forskning- og erfaringsbasert kunnskap og er en bauta innenfor sitt fagfelt. De er helt uhørt, og regelrett flaut, om ikke Ammehjelpen får den støtten de trenger for å drive forsvarlig fremover, når alt peker på at de er sårt trengt. Kvinnehelse har blitt og blir stadig mer nedprioritert, og sånn kan det ikke fortsette.

Min erfaring er at informasjonen hos mange helsestasjoner er mangelfulle og utdatert. Selv hos dem som smykker seg med «ammekyndig helsestasjon». Fikk ikke god nok hjelp, og måtte finne ut av mye selv. Uten dere hadde jeg ikke klart å amme så lenge som jeg gjorde, og ønsket å gjøre❤️ Deres informasjon og kompetanse er ubeskrivelig viktig. Dere bidrar til bedre kvinnehelse, og mor-barnhelse❤️ TAKK!

Ammehjelpen er viktig, fordi denne helsehjelpen er ikke tilgjengelig i det offentlige helsevesenet.

Både før og etter fødsel får man informasjon fra helsestasjon, kommune og sjukehus om at me må bruke ammehjelpen om man lurer på noko. Då må staten også sørge for at det gode arbeidet til ammehjelpen fortsetter. Så vi som treng informasjon utenfor helsestasjon sine opningstider finn trygg og riktig informasjon.

Jeg ble henvist til dere av Helsesykepleier når jeg hadde problemer med ammingen. Så takknemlig for det

Fordi Ammehjelpen tilbyr veiledning, råd og ikke minst støtte på den ammendes premisser. Ikke tidsavgrenset til de 40-50 timene som tilbringes på barsel, eller de 20 minuttene kontrollene på helsestasjonen varer, når det (kanskje) passer helsepersonell, hvis du er heldig og møter noen som faktisk kan hjelpe. Jeg hadde aldri klart å jobbe meg og oss opp til målet og ønsket mitt om fullamming med den sørgelig dårlige «hjelpen» jeg fikk fra helsesykepleier. Ammehjelpen tilbyr (dessverre) unik hjelp til ammende. Derfor trengs Ammehjelpen. Egentlig burde Ammehjelpen være en krykke eller et rekkverk for den offentlige helsehjelpen, men i stedet er de blitt bærebjelken. Takk og pris for Ammehjelpen, det offentlige burde prise seg lykkelige over at noen gidder å gjøre alt de ikke selv klarer – og det på frivillig basis, helt gratis, dog ikke kostnadsfritt. Derfor trengs Ammehjelpen, og derfor trenger de den økonomiske støtten de ber om.

Jeg har måttet ta kontakt med dere i 2 forskjellige anledninger når jeg har pumpet, dette fordi helsepersonellet ikke kunne hjelpe meg. Når dere er de eneste mødrene kan gå til, tilogmed blir henvist til av helsepersonell (brukt av det offentlige så de slipper å betale for det selv), da sier det seg selv at dere skulle fått mye mere støtte.

En enorm faglig ressurs for helsepersonell! Dere burde gjøre en undersøkelse ifht hvor stor andel av helsesykepleiere, jordmødre og fastleger som bruker dere som ressurs og nettsiden som oppslagsverk.

Jeg hadde ikke klart å amme ungen min uten dere. Rett og slett ❤️

Når jeg stilte detaljspørsmål om amming på helsestasjonen, brukte helsesykepleier nettsiden deres for å finne svar.

Har vært innom ammehjelpen hver einaste dag etter eg fødte i slutten av september. Har vært til god hjelp og støtte døgnet rundt når ein er usikker og har spm ang amming. Det har vært ein trygghet for meg som førstegangsmor 🤍

Eneste grunnen for at jeg fikk til ammingen! Dere er gull verdt ❤️

Dere hjalp meg når kompetansen på sykehuset sviktet.❤️ dere har gjort det mulig for meg å fullamme selv om jeg fikk anbefalt erstatning. Takk🙌

Uten ammehjelpen hadde jeg ikke kunne ammet, da mange i helsevesenet ikke har kunnskapen til å hjelpe familier i den mest sårbare situasjonen i livet ❤️ På sykehuset ble vi fortalt nye ting når en ny jordmor kom på vakt, noe som gjorde at vi ikke ante hva vi skulle høre på. Takk ammehjelpen, for at dere finnes ❤️

Ammehjelpen gir støtte i en utrolig sårbar tid. Ofte går man inn i en slags panikk tilværelse med oppgitthet og ensomhet i starten fordi kroppen er full av hormoner og ammingen kan by på forskjellige utfordringer som ingen kan hjelpe deg med. Fastlegen som ofte skal være en hjelp har ofte ikke peiling. Helsestasjon har heller ikke alltid samme kyndighet. Ammehjelpen gir ofte svar så man kan hjelpe seg selv, gir trøst og styrker selvstendigheten til mødre i en sårbar situasjon og ikke minst jeg vil anta at den letter trykket på helsestasjonen med små og stor spm rundt amming. Trykket hadde nok vært mye større på en allerede belastet helsestasjon hadde det ikke vært for ammehjelpen.

Ammehjelpen har hjulpet oss i mange fortvilte situasjoner, midt på natten, sent på kvelden eller på helgen da helsestasjonen ikke er tilgjengelig. Har alltid funnet gode svar på det vi lurt på eller trengt å høre akkurat da. Føler meg alltid trygg på at det er oppdatert informasjon og ofte informasjon som støtter instinktene mine. Takk for det! 💛

Det offentlige tilbudet manglet fullstendig i mitt tilfelle, og det var ene og alene på grunn av dere at jeg fikk hjelp til å amme likevel. Vi trenger dere når det offentlige tilbudet er så vanvittig mangelfullt.

Dere ga meg hjelpen jeg trengte når det norske helsevesenet ikke gjorde det. Dere støttet og veiledet så jeg klarte å amme sånn som jeg ønsket. Det burde være et selvfølge at dere drifter med full finansiering fra det offentlige!! ❤️

Jeg hadde ikke ammet uten dere! Jeg gikk fra delamming til fullamming pga all informasjon dere gir. Den informasjonen jeg fikk på helsestasjonen var mot sin hensikt og sykehuset var heller ikke noe hjelp.

Dere tilbyr en tjeneste som er høyst nødvendig, som det offentlige ikke klarer å være i nærheten av. Alle leger og jordmødre jeg har vært i kontakt med ifm mitt svangerskap har anbefalt Ammehjelpen, og det er jo nettopp fordi de ikke har noe tilsvarende som er offentlig. Det skulle bare mangle at dere får dobbelt så mye i støtte, så mye som dere sparer myndighetene for utgifter! Både kortsiktige og langsiktige. Tusen takk for at dere er her for oss som trenger det 🙌

Dere gir nødhjelp 24/7 til de små sårbare barna våre. Dere er der når ingen andre er der. Støtter mor med informasjon og kunnskap uansett hvordan man velger å gi melk til barnet. Alltid oppdatert informasjon. Alle offentlige instanser henviser til dere.

Dere betyr så enormt mye for å få kunnskap ut om hvordan få til vellykket amming her i Norge ❤️ Takket være dere at jeg holdt ut krevende ammestart og fikk til fullamming etter 3 mnd med pumping. Det offentlige tilbud er fortvilende dårlig og hadde null råd å gi i min situasjon annet enn å henvise til dere. Takknemlig for dere ❤️

Fantastisk hjelp og støtte til alle nye foreldre, finn ikkje tilsvarande faktabasert informasjon nokon annan plass. Overgår (dessverre) all oppfølging i helsevesenet. Anten må det offentlege få eit voldsomt løft, eller så må ammehjelpen byggast *opp* ♥

Ammehjelpen.no var helt nødvendig for at jeg lyktes med ammingen. Når man sliter med et spedbarn som gråter og har vonde bryst som sprenger, trenger man hjelp umiddelbart. Jeg fikk mye kunnskap om amming via ammehjelpen.no. Jeg fant ut at jeg hadde overproduksjon og jeg prøvde ut intervallamming med stort hell. Amming er naturlig, men går ikke nødvendigvis helt av seg selv. Man får også mange velmenende råd fra familie og venner som kan stride mot vitenskapelig kunnskap og forverre den situasjonen man er i, desverre. Ammehjelpen støtter relasjonen og tilknytningen mellom mor og barn, bidrar til bedre psykisk og fysisk helse hos begge og er et viktig bidrag til folkehelsen!

Fordi det er det eneste tilbudet som eksisterer i dag for ammende mødre. Helsestasjonen og barsel er langt i fra nok.

Jeg fullammer i seks måneder utelukkende på grunn av ammehjelpen, det var det eneste stedet som hadde den informasjonen jeg trengte for å komme over opp til flere kneiker underveis.

Ammehjelpen er livsnødvendig.

Fordi jeg opplever at helsepersonell henviser til ammehjelpen og ikke har tilstrekkelig kunnskap om amming. Amming er kvinnehelse og svært viktig for både mor og barn (henviser til det dere har skrevet på nettsiden om hvorfor amming er bra). På grunn av hjelp fra dere har jeg det mye bedre med alt.

Det offentlige helsevesenet henviser til informasjon fra ammehjelpen om amming. Så lenge det offentlige ikke har et tilsvarende oppslagsverk og oppfølging er det behov for Ammehjelpen!

Offentlig helsetjenester, som barselavdeling og andre avdelinger på sykehus, henviser til ammehjelpen sine nettsider for ammehjelp. Det offentlige har ikke den kunnskapen. Derfor er ammehjelpen nødvendig helsehjelp. Gratis spesialisthelsetjeneste, altså.

Fordi dere gir trygg og sikker informasjon, dere bidrar til empowerment blant foreldre, styrker kvinnehelsen og er en god samfunnsøkonomisk invistering. Jeg er sikker på at det hadde kostet samfunnet mye mer om dere ikke hadde eksistert, nettopp fordi trygg informasjon og veiledning forebygger fysiske og psykiske utfordringer. Som nybakt mamma var jeg innom nettsiden daglig og det trengte jeg! Takk❤️

Jeg tror jeg trygt kan si at jeg ikke hadde klart å få til ammingen om det ikke var for dere! Dere var helt essensielle for at jeg har klart amme mine to små. Helsevesenet ba meg bruke nettsiden deres eller kontakte dere når jeg prøvde å få hjelp fra de. At en offentlig sektor får så mye hjelp / avlastning fra dere burde være symbol nok på at tilskuddet dere burde få skulle vert mye høyere enn det er i dag!

Da ammingen gikk fra å være en drøm til et rent mareritt for meg på bare en dag, fikk jeg ingen hjelp i det offentlige. Etter å ha sagt at jeg gråter av smertene, fikk jeg opptil flere ganger beskjed om at alt så bra ut. Både på helsestasjonen og hos (vikar)legen. Etter å ha hatt sår, sopp, blemme, flere brystbetennelser på bare noen få uker holdt jeg på å gi opp. Smertene var uutholdelig. Legen ga meg beskjed om å begynne med mme, det var ingen skam i det. Da fikk jeg hjelp av dere. Istedetfor å si at alt var greit, fikk jeg grundig hjelp i hva som kunne være feil, og hva jeg kunne gjøre for å få rettet opp i det. Deres hjelp var helt nødvendig for å kunne fortsette å amme, da de offentlige instansene sa jeg skulle gi opp ❤️

Fordi dere har ekspertise på amming og når ut til hele det norske folk. Dere tilbyr og drifter et fantastisk oppslagsverk, og tilbudet er helt lavterskel. I tillegg er dere tilgjengelige for spørsmål og hjelper familier i en sårbar livsfase. Helsetjenestene henviser også til dere,noe som viser til at dere er de fremste på feltet. Dere bedriver viktig helsefremmende og forebyggende arbeid. Heia dere!!

Fordi dere gir viktig info og støtte i en sårbar tid som man ikke får dekket opp i det offentlige. Å kunne mate barnet sitt er så grunnleggende, og det å gjøre det på en god måte som blir riktig for mor og barn er viktig for helsen i et større perspektiv, både fysisk og psykisk mtp. forebygging av så mange andre plager. For meg personlig var dere forskjellen på å ikke få til amming i det hele tatt, og å få ammet i 2-3 år. Det gjorde livet uendelig mye lettere i de første årene. Da jeg kom hjem fra sykeshuset kunne jeg faktisk fortsatt ikke amme, og sto der med et barn jeg ikke klarte å mate. En telefon med dere snudde det ❤️

Ammehjelpen er hovedgrunnen til at jeg klarte å fullamme babyen vår (i 3 mnd and counting). Vi strevde masse den første uken, lille fikk ikke i seg noe og måtte ha tillegg. Ingen på sykehuset klarte å hjelpe oss, så jeg lå natt og dag og så på videoene fra ammehjelpen og leste alle artiklene deres jeg kom over som kunne hjelpe. Uten ammehjelpen hadde vi aldri klart det!

Utan er hade jag aldrig fått till amningen med min son född januari 2022. HS pressa på med ersättning utan att erbjuda någon amningshjälp trots att han gick upp i vikt av amning. Efter att ha läst på er hemsida, vänt mig till er i DM och facebookgruppen fick vi till 6månader fullamning och ammar fortfarande massor ❤️ När jag var som mest förtvivlad och ledsen fanns ni där med råd och hjälp när offentliga vården svek❤️

Fordi dere er den trygge havnen blant kaoset på internett, der vi VET de gode rådene om amming, oppbevaring av melk, ammeslutt, alternativer til amming, forebygging av plager osv. finnes. Dere er viktige for fødekvinnen, for barselmenneskene, for ammende og ikke-ammende. Det er kvinnehelse og babyhelse og det KAN ikke nedprioriteres! Føde- og barselavdelingene, helsestasjoner og leger refererer til DERE når de blir spurt til råds av gravide og nybakte foreldre om amming. Sier seg selv at dere er en essensiell del av helsenorge.

Uten ammehjelpen sin nettside og min supre ammehjelper-venninne hadde jeg aldri fått i gang ammingen av datteren min, som sårt trengte morsmelk den første tiden. Både barselavdelingen og helsestasjonen ga mye motstridende og vage beskjeder og instruksjoner, men ammehjelpen hadde tydelig og overkommelig informasjon. Dette var alfa-omega for en vanvittig utslitt, sårbar, fortvilet og fullstendig blank førstegangs-mor. Det resulterte i 9mnd amming, istedet for å gi opp etter tre uker. TAKK ❤️

Ammehjelpen hjelper mødre med å MESTRE amming og STØTTER mødre som vil amme i alle varianter (full – del – flaske). Ammehjelpen formulerer seg på en måte som gjør at du ikke føler deg alene i din ammesituasjon, normaliserer utfordringer rundt amming og bidrar til at flere mødre får selvtillit til å ha troen på at de skal få det til. Ammehjelpen er et fantastisk oppslagsverk! Så lenge sykehus, fastleger og helsestasjonen henviser til ammehjelpen tenker jeg @regjeringen selv skjønner at ammehjelpen dekker store «hull» i det offentlige. Hva med å satse litt på ammehjelpen? Er ganske sikker på at man har spart inn de pengene ganske kjapt på sikt..

Når jeg var på barselavdelingen etter fødsel som førstegangsfødende, og fikk null hjelp av de ansatte til amming, var det Ammehjelpen sine nettsider og instagramkonto som ble redningen! De ansatte på avdelingen hadde ikke tid til å hjelpe meg med å komme i gang med ammingen, men Ammehjelpen sine sider hadde mange gode tips og triks. Har også hatt kontakt med Ammehjelpen senere da ammingen var trøblete, og helsesøster hadde meget lite kunnskap. Jeg er helt sikker på at jeg ikke hadde ammet barnet mitt i nesten ett år om det ikke hadde vært for Ammehjelpen!

Helsestasjonen skulle ha ammekurs, men de ble instilt pga sykdom. Barselhotellet skulle lære opp i amming, å mye annet, men personalet hadde mye å gjøre, mor var alt for sliten til å få med seg noe annet en mest basic å bare gråt barseltårer. Helsestasjonens jordmor har sagt opp å begynt i ny jobb å kvar står jeg med en 7 uker gammel baby helt avhengig av kunnskapen og erfaringen til min mor, og en fin mailkontakt med en ammehjelper. Vi sliter fortsatt litt, men det går mye bedre. Takk for hjelpen som jeg har krav på å skulle ha fått, men ingen hadde tid til.

Fordi den offentlige omsorgen ikke finnes. Fordi hastverket på sykehuset gjør at mødre ikke får kunnskap og trygghet der. Fordi barn lever 24 x 7 og helsestasjonen kun er åpen bittelitt.

Kanskje mest av alt fordi kunnskapen som finnes i ammehjelpen ikke finnes noen andre steder.

Og fordi ammehjelp for en stor grad også er forebyggende helsehjelp. Var det ikke nå det skulle satses på psykisk helse?

det offentlige bruker det faktisk som oppslagsverk og henviser til ammehjelpen om man har spørsmål

Dere er viktige! Det finnes ingen som dere, dere er helt uerstattelige. Andre instanser lener seg til dere og henviser til dere ved det minste tegn eller behov for hjelp med amming! Det finnes ikke lignende tilbud i det offentlige derfor må dere være til og dere må bestå i lange tider fremover

Dere gir uvurderlig støtte og hjelp til kvinner som i en sårbar situasjon gjør en utrolig viktig jobb med å gi barna en god start på livet. Dere fyller et kjempeviktig behov og gjør samfunnet en enorm tjeneste. Det skulle bare mangle at dere får offentlig støtte – dere gir hjelp som det offentlige burde sørge for!

Jeg hadde ikke klart å fullamme barnet mitt uten hjelpen jeg fikk hos dere!

Kunnskapen jeg fant hos dere var ikke noe helsestasjon eller «ammehjelp» der kunne bidra med, så var litt overlatt til meg selv før jeg fant dere.

Endte med å amme til 2,5 år. Så tusen takk for at dere finnes!

Informasjonen hos helsestasjonen er ofte mangelfull, og jeg ble henvist til ammehjelpen om jeg lurte på noe. All hjelp, oppmuntring og informasjon fra dere har vært uvurderlig. Er så takknemlig for at vi fikk en så fin og lang ammereise. ❤️ Alle utfordringer ble løst med hjelp fra ammehjelpen.

Fødeavdelingen på sykehuset støtter seg på kunnskapen fra ammehjelpen og henviser til å lese og lære fra dere. Jordmor som fulgte opp i svangerskap anbefalte også å lese og lære fra deres nettsider. All den tid ikke fødselsomsorgen har nok ressurser til å gi nok ammehjelp så er faktisk dette et helt nødvendig tilbud som bør prioriteres!

Det er egentlig en skam at den offentlige helsetjenesten ikke er rigget godt nok til å tilby ammehjelp til alle de som trenger det. Ammehjelp er lik helsehjelp. Så lenge situasjonen er slik er vi helt avhengig av Ammehjelpen

Dere er uerstattelig! Alle instanser (føden, barsel, jordmor, lege og helsestasjon) henviser til dere når man trenger hjelp til amming eller andre råd når det gjelder mor, far og barn. Dere er en stor trygghet og det er godt å vite at den hjelpen jeg trenger alltid finnes hos ammehjelpen

Det offentlige helsevesenet gir ikke god nok hjelp og støtte til ammende. Før dette (om det noen gang) skjer, så trenger man virkelig ammehjelpen.

Ammehjelpen er og blir det viktigste tilbudet for melkeproduserende kvinner. Råd og veiledning kombinert med den kunnskapen dere besitter, er kvinnehelsefremmende og ytterst nødvendig for barna våre.

Fordi det offentlige svikter 100% når det kommer til amming! Det er både pinlig og helt sykt at ammehjelp, som er livsviktig, skal drives på dugnad. Heia ammehjelpen og all ære til dere ammehjelpere som er så ubeskrivelig verdifulle for nybakte mødre og babyer!

Jeg har opplevd at det offentlige helsevesenet (helsestasjonen/sykehuset) viser til informasjon på Ammehjelpen, da tenker jeg at det offentlige virkelig bør stå for finansieringen av denne viktige informasjonen

Uten ammehjelpen hadde ikke så mange kvinner ammet sine barn. Helsevesenet er avhengig av ammehjelpen sine tjenester også! For en skam at regjeringen ikke prioriterer dette mer! Dere bidrar til bedre kvinnehelse!

Av ammehjelpen fikk jeg den hjelpen jeg ikke fikk på helsestasjonen.

Ammehjelpen har oppdatert og kunnskapsbasert informasjon, noe slett ikke alle har.

Ammehjelpen ga meg støtte, selvtillit og oppdatert kunnskap som gjorde at jeg i en sårbar situasjon fortsatte å amme, tross alle utfordringene det innebar for oss

Dere sørger for å tilgjengeliggjøre ny, oppdatert informasjon som faktisk er livsviktig. Etter å ha født ble jeg anbefalt å bruke deres nettside for å få vite det jeg trengte fordi sykehus og helesestasjon ikke har midler eller kunnskap selv.

Det er helt utrolig at vi har et helsevesen som belager seg på frivillighet i riktig og god kunnskap for noe som er essensiell baselhelse! Her i Trondheim er vi så heldig at St Olavs har en egen ammepoliklinikk som kom oss utrolig godt til gode, men du kan jo gjette hvor de henter informasjonen sin fra og hvor de henviste oss for videre oppfølging når det gjaldt informasjon… Som førstegangsmamma er denne kunnskapen dyrebar og ikke noe som burde være forbeholdt dem som vet at Ammehjelpen finnes, enda de gjør en god jobb i å dele den kunnskapen de har.

Ammehjelpens nettsider er oppdatert. Forklaringer gode, enkle og samtidig med gode kildehenvisninger om ein ønsker djupare info.

Ammehjelperane i seg sjølv, trygge, person og situasjonstilpassa svar. I tide og utide. For ja, det er rart kor ofte amminga slår seg feil i utide når helsestasjonen er stengt.

Fordi dersom man trenger hjelp med amming, så er dere de beste til å svare. Og helsepersonell henviser til dere! Dere har også de beste og mest utfyllende nettsidene, og kan tilby bistand utover 8-16, noe som ofte er nødvendig hvis man først sliter. Det er også nasjonale ønsker at babyer skal ammes lengst mulig. Da må Norge følge opp egen anbefaling med å gi tilstrekkelige midler! Det offentlige helsevesenet har ikke kapasitet (og heller ikke alltid kunnskap) til å tilstrekkelig hjelp til de som vil amme, men som av en rekke ulike grunner har små eller store utfordringer!

Det er viktig at Ammehjelpen finnes fordi:

🔸Liggetid på barsel er alt for kort til at mor kan få tilstrekkelig ammehjelp. Man blir som regel sendt hjem før melkeproduksjonen er ordentlig i gang.

🔸Kunnskapene blant helsepersonell er svært varierte, og mange har lite og/eller utdatert kunnskap.

🔸Helsepersonell har sjeldent nok tid.

🔸Oppfølging av mor i barseltiden er svært mangelfull, noe som medfører at det er nødvendig med et sted man kan finne trygg informasjon selv.

🔸Det finnes ingen akutthjelp eller nummer man kan ringe om ammeproblemer oppstår utenfor åpningstidene til helsestasjonen.

🔸Ammehjelpen er gratis, og man finner ALT man trenger å vite og mere til.

🔸Jordmødrene, legene, sykepleierne, helsesykepleierne og alle andre i føde/barselomsorgen anbefaler dere.

🔸Uten Ammehjelpen forstår jeg ikke hvordan jeg skulle klart ammingen. Nettsiden deres har mang en gang vært en reddende engel og bidratt til svar på mange spørsmål.

🔸Ammehjelpen er forebyggende helsehjelp og nødvendig helsehjelp.

🔸Uten Ammehjelpen er jeg redd ammestatistikken går drastisk nedover.

🔸Uten Ammehjelpen forsvinner en svært viktig bauta i det norske kvinnehelsearbeidet.

Helsestasjon og sykehuset vi har henviser til deres nettsider for å få hjelp. Og bare det i seg selv sier jo en hel del. Dere er en ekstremt viktig del av helsehjelpa i Norge.

Dere har svar på alle spørsmål ammende har🤱❤️ fordomsfritt og kunnskapsbasert. Hva skulle kvinnehelse vært uten dere? Tusen hjertelig takk! Og så er jeg helt enig, dette skal finansieres av det offentlige, ikke av veldedighet✌🏽

Dykk formidlar nyaste forsking raskt. Ikkje alle har tilgang på databasar eller tidskrift, eller tid til å sortere ut om funn er slik at praksis må endrast.

Dykk er god og riktig informasjon, og difor støtte både for helsepersonell og enkeltkvinna/familien. Dykk er kompetanseheving! Vis til folkehelselova!

Ammehjelpen var ene og alene de som fikk meg gjennom en aldeles forferdelig start på amminga til dattera mi og meg.Vi ble stadig henvist til Ammehjelpen av føde-/barselavdelingen. Ammehjelperne har vært en støtte som ikke kan sammenliknes med verken ammepoliklinikk eller helsestasjon. Ny og oppdatert informasjon, og de streber etter å holde seg oppdatert! Ammehjelpen helt avgjørende for nybakte mødre i villrede.

Ammehjelpen gjør oppdatert kunnskap tilgjengelig akkurat når man trenger det som mest. Nettsiden deres gjør det lett å lære og sjekke viktige opplysninger raskt. Dere passer desuten på at rådene er gjennomtenkt og nyansert og fulle av omsorg. Dette burde vært en del av den offentlige barselomsorgen.

Barsel på sykehuset, jordmor og helsestasjonen henviser til ammehjelpen. Ammehjelpen tilbyr oppdatert og grundig informasjon du ikke får andre steder. Hvis ammehjelpen forsvinner, tror jeg det er mange flere som vil slite med å få til ammingen, både på kort sikt og lang sikt.

Når det offentlige tilbudet er altfor dårlig, så får staten støtte dere som er HELT avgjørende for å få til ammingen!

Fordi det er det eneste skikkelige tilbudet som finnes når det gjelder amming! Helsepersonell referer til ammehjelpen og det er ammehjelpen som er der 24/7😀

Både sykehus og helsestasjon lener seg på Ammehjelpen henviser til dere når man har behov for informasjon eller hjelp ved amming.

Ammehjelpen trengs fordi selv på «mor og barn-vennlige»-sykehus og helsestasjoner må man være svært heldig for å kunne få god og oppdatert ammeveiledning og -støtte.

Jobben ammehjelpen gjør bidrar til økt matsikkerhet for de aller minste i en mer og mer ustabil verden ❤️

Ammehjelpen gav meg masse råd og tips for å få til amming både med fyrste og tredje barn (prematur). Takka vera ammehjelpen fekk eg støtte frå ein heil «heiagjeng», og det var uvurderlig mange kveldar når eg sat heime i sofaen og streva med å leggja til og var på nippet til å gje opp. Ammehjelpen gav meg pågangsmot til å orka å halda fram med å prøva, og trøst og støtte ifht at dette ikkje var noko eg «måtte». Den doble aksepten du møter på at du får hjelp og støtte både viss du vil få til å amma og du vil få til å slutta er gull verdt.

Fordi den informasjonen og kunnskapen dere gir og har, er helt essensiell kvinnehelse. Ammehjelpen viser forståelse, medfølelse og aksept. Jeg opplevde dere som selve tryggheten når jeg lurte på noe – ikke det stresset og dårlige holdningene som jeg og vi ble møtt på på sykehuset fordi vi ikke fikk til. Men ett år etter er fortsatt ammereisen vår tilstede og som en «drøm» takket være dere. Takk for at dere er den tryggheten dere er ❤️

Fordi dere dekker et behov det offentlige ikke klarer å dekke. Ammeproblemer er ofte akutte, og da holder det ikke at man har fastlege med ventetid eller helsestasjon som er åpen på dagtid i ukedagene. Å ha kvalifisert hjelp tilgjengelig gjennom den mest sårbare tiden er viktig for helsen til både mor og barn. Og da mener jeg ikke bare fordi morsmelk, men ammehjelpen har masse viktig informasjon om mating av baby, uten moralske pekefingre. Det er også ekstremt viktig i en periode med veldig mange, ofte ureflekterte, påpekninger om hva man må og ikke må gjøre.

Ammehjelpen representerer både faglighet og praktisk hjelp på en og samme gang og fra samme sted. Den kompetansen Ammehjelpen har opparbeidet seg er unik i verdenssamnenheng. Alle som trenger det har lett tilgjengelighet på hjelpen de tilbyr- enten det er fagartilker eller et menneske å snakke med og få veiledning fra. Å bevilge penger til Ammehjelpen er en investering, Ingvild Kjerkol Både menneskelig og økonomisk.

Generasjoner har klart å amme barna sine på grunn av deres utrettelige arbeid. Hjelpen vi får fra helsevesenet både før under og etter barsel er rett og slett for dårlig for veldig mange! Dere ser oss og bidrar til bedre #kvinnehelse rett og slett!

Ammehjelpen er livreddende.

Tung sorg, på grensen til depresjon, for ikke-fungerende amming og de eneste som hadde kompetanse til å hjelpe var ammehjelpen.

Bare glem samme kompetanse på barsel, helsestasjon og fastlege. Kompetansen på de to sistnevnte er til å le av.

Fordi det er livsviktig helsehjelp som ikkje finst tilstrekkeleg i det offentlege, og det offentlege sjølv lener seg på dykk når dei skal gi hjelp og råd.

Fordi det er dere sykehusene henviser til når en har problemer med amming, og de selv ikke har tid/kapasitet til å lage en slik nettside og støttetjeneste som dere har, enkelt og greit.

Når man ber om hjelp fra sykehuset, helsestasjonen, legen, jordmødre, mødre….ALLE henviser til dere. hvorfor det? Jo, fordi dere sitter på den kunnskapen og tryggheten som de selv ikke har.

Jeg hadde ikke fått til å amme barna mine uten Ammehjelpen. Fikk hjelp fra ammepoliklinikken også, men måtte vente i 3 uker for å få en time der. Og jeg trengte hjelp øyeblikkelig. I tillegg er all info samlet og tilgjengelig på Ammehjelpen sine nettsider

Ammehjelpen er gullverdt siden vi ikke har dette tilbudet fra det offentlige helsevesenet. Man får rask og korrekt hjelp fra dere når man trenger svar rett inn på telefonen.

Ammehjelpens innspill til statsbudsjettet.

Ammehjelpens innspill til Kvinnehelseutvalget.

Ammehjelpens innspill til en bedre barselomsorg.

Tema

Ammeinnlegget

Styreleders appell på demonstrasjonen 22. november 2022

Ammehjelpen deltok på demonstrasjon for barselomsorgen foran Stortinget 22. november 2022. Her kan du både lese og se appellen som ble holdt av Ammehjelpens styreleder.

«Jeg vil starte med å sitere Shazia Majid i VG.

Norsk barselomsorg er blitt en vits. En skikkelig dårlig, kunnskapsløs og arrogant vits.

I Norge fødes det ca. 50 000 barn i året.

Ammehjelpen svarer på omtrent 30 000 henvendelser i året. Hjemmesiden vår besøkes av 800 000 i løpet av ett år.

Så, Ingvild Kjerkol. Jeg har med meg stemmene til alle som bruker oss når jeg sier at «nei, norsk svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er ikke god nok».

Trykket på Ammehjelpen har blitt så stort at vi er nødt til å stenge epostmottaket vårt minst en gang i uken.

Ammehjelperne er så slitne at de ikke orker å stå på ringelisten.

Jeg representerer en organisasjon med omtrent 200 frivillige kvinner. 30 000 henvendelser betyr at den enkelte ammehjelper besvarer en henvendelse omtrent hver tredje dag.

Dette betyr at også hos oss opplever mødre nå å ikke komme igjennom når de trenger hjelp.

Men det er ikke bare mødre som kontakter oss. Frivillige mødre uten helsefaglig utdannelse brukes også som en rådgivningstjeneste av helsepersonell. Av helsesykepleiere, leger, fastleger, spesialister, barnepleiere, sykepleiere og jordmødre.

For det er det det her egentlig handler om.

Mangelen på kunnskap.

Mangelen på midler til å fornye kunnskap.

Sykepleiere lærer ikke om amming på studiet sitt. Legen har ofte ikke mer enn 1 time til amming i løpet av medisinstudiet. Helsesykepleieren og jordmoren er heldige hvis de får 3 dager undervisning.

Det hjelper ikke å utdanne flere jordmødre eller helsesykepleiere, hvis kunnskapen om amming og ammeveiledning ikke samtidig får mer fokus i utdanningen.

Og her vil jeg være raskt ute med å si at vi ser dere. Vi ser at dere gjør så godt dere kan. Vi ser at dere løper. Vi ser at dere ikke får midler til faglig påfyll. Vi ser at dere snart ikke orker mer.

Hvor skal foreldrene gå? Hvem skal hjelpe dem?

Når jordmødrene så vidt rekker å tisse, spise eller drikke i løpet av en vakt?

Skal de gå til fastlegen som i realiteten kan minimalt om amming?

Hva gjør kvinner med brystbetennelse når brystdiagnostisk senter ikke vil se dem, for de har jo ikke brystkreft?

Jeg kan fortelle deg hvor de går. De kommer til oss.

Spesialister henviser til en frivillig kvinne som tar en pause mellom arbeid, bleieskift og middag for å hjelpe en annen kvinne, fordi hun så inderlig selv husker hvordan det var så stå der selv, helt alene.

Vi er forbi punktet hvor Ammehjelpens bidrag til norsk barselomsorg kan beskrives som et supplement på toppen av et offentlig tilbud.

Det finnes ikke noe offentlig tilbud. Bare et stort sår.

Ammehjelpen fungerer i dag som et plaster som desperat prøver å holde igjen det såret.

Og det skal vi nå fortsette med å gjøre for 1,5 million kroner i året.

Mens den siste resten av de offentlige tjenestene settes i knel.

Ammehjelpen vil sannsynligvis ha 1,5 million kroner i kostnader til knyttet til lønn og honorarer neste år.

Det vil si at vi ikke lengre har økonomi til å drive hjemmesiden vår.

Vi må stenge epost-tjenesten vår.

Det vil ikke være noen telefonliste.

Ingenting.

Hvor skal helsepersonellet henvise foreldrene da? Hvor skal mødrene gå da?

Ved hvilke andre tilsvarende viktige områder innen helse ville dette vært sett på som greit?»

Lurer du fortsatt på hvorfor det er viktig at Ammehjelpen finnes? Det kan du lese mer om her.

Tema

Ammeinnlegget

Såre og vonde brystvorter

Det er vanlig å føle ømhet i starten av ammingen, men åpne sår er et tegn på at noe er galt. Den vanligste årsaken til såre eller vonde brystknopper er at barnet har et dårlig sugetak, og at brystknoppen havner mot den harde delen av ganen i stedet for lengre bak der det er mykt.

Bør jeg herde brystvortene før fødsel?

Det er en gammel myte at det er viktig med herding av brystvortene før fødsel. Å herde brystknoppene kan i mange tilfeller gjøre deg sår før du i det hele tatt har begynt å amme.

Barnet skal die fra brystet, ikke fra brystvorten. Såre brystvorter er et tegn på at dietaket er galt, enten på grunn av dårlig ammestilling, ugunstig måte å legge barnet til på, og/eller anatomiske utfordringer hos deg eller barnet. Dette finner du mer informasjon om lengre ned i denne artikkelen.

Bør jeg smøre med salve selv om jeg ikke er sår?

Det er ikke nødvendig å bruke salve på brystknoppene hvis du ikke har sår. Brystene dine lager faktisk sin egen salve! Det brune området rundt brystknoppen (areola) har noe som ser ut som små nupper (montgomerys kjertler). Disse bidrar blant annet til å smøre området og holde det mykt.

Du kan også klemme ut litt melk etter amming og la det tørke på brystknoppene.

Når bør jeg bruke salve?

Du kan bruke salve hvis du har fått noe som ser ut som skrubbsår eller små sprekker som danner en skorpe når det tørker. Sprekker og sår skal ikke lufttørke.

Salve kan lindre smertene og gjøre at du unngår at det danner seg en skorpe som sprekker opp hver gang du ammer. 

Du kan bruke en nøytral salve, enten ullfett (lanolin) hvis du tåler det, eller annen egnet salve. Spør på apoteket hvis du er usikker.

NB. Et gammelt kjerringråd er å smøre honning på såre brystknopper. Spedbarn under 12 måneder skal ikke få i seg honning på grunn av faren for spedbarnsbotulisme, så det anbefales ikke å smøre ren honning på brystknoppene.

Det finnes imidlertid salver basert på medisinsk honning (medihoney) som er bestrålt slik at bakteriesporen som kan gi sykdom ikke er aktiv. RELIS skriver at disse er trygge å bruke på såre brystknopper. Les mer om hvilke typer salver dette gjelder.

Er det vanlig å bli sår eller å ha smerter ved amming?

Det er vanlig at det er ømt når barnet tar tak, men dette skal gå over i løpet av de første sugetakene. Du skal ikke ha vondt gjennom hele ammestunden.

Det er vanlig å føle generell ømhet eller sårhet i starten av ammeperioden, men åpne sår og/eller store smerter er ikke normalt. Dette er som regel et tegn på et dårlig sugetak.

Sår og smerter kan forårsakes av hvordan barnet legges til brystet, eller i enkelte tilfeller også stramt tungebånd hos barnet. 

Av og til kan det være særegenheter med selve brystet som gjør det vanskelig for barnet å få et optimalt sugetak, for eksempel innadvendte brystknopper.

Les mer om sugetaket i avsnittet under som handler om hvordan du forebygger såre brystknopper, og i artikkelen vår om sugetak.

Dersom sårene skyldes et dårlig sugetak vil sårheten som regel forsvinne så fort dere har funnet årsaken(e) til det dårlige sugetaket, og at disse er rettet opp i – med mindre det er infeksjon i sårene.

Hvis det er infeksjon i sårene gror ikke sårene før infeksjonen er behandlet. Dette finner du mer om i avsnittet under som heter «Hva gjør jeg hvis sårheten ikke går over?»

Smertefull utdrivningsrefleks

Enkelte har smerter i forbindelse med utdrivingsrefleksen. Dette vil som regel gi seg etterhvert som barnet vokser til.

Vonde, men ikke såre brystknopper

Vonde, men ikke såre brystknopper, kan for eksempel skyldes en tett melkegang i nærheten av brystknoppen, eller en melkeblemme.

Det er vanlig å være sår dersom barnet har dårlig sugetak, men symptomene kan også «bare» være smerter.

Raynauds fenomen eller vasospasmer (hvite brystknopper) kan gi smerter i brystknoppene. Disse tilstandene kan komme som en «følgefeil» dersom barnet har dårlig sugetak og brystknoppen blir avklemt.

Kelly Bonyata IBCLC har skrevet en artikkel med mer informasjon om vasospasmer og Raynauds.

Hvis du plutselig opplever at det er vondt å amme, og at brystknoppene er ømme uten at du har sår, så kan dette skyldes hormonelle endringer i forbindelse med eggløsning eller menstruasjon. Hvis dette er tilfelle vil ømheten gå over i løpet av noen få dager – og sannsynligvis komme tilbake på omtrent samme tid i neste syklus. Les mer om amming og menstruasjon.

Vondt på/under areola (det brune området)

Dersom det er vondt på/under areola (det brune området), og ikke i brystknoppen, kan det skyldes en tett melkegang under areola eller en betent montgomerykjertel.

Hvordan forebygger jeg såre brystknopper?

Å la det være igjen noen dråper morsmelk som tørker på brystknoppen etter amming kan virke forebyggende på sårhet.

Finn en god ammestilling

Bruk den ammestillingen som føles mest behagelig. Du skal kunne holde barnet uten å bli sliten i armer, nakke eller rygg, så det er viktig med god støtte.

En tilbakelent stilling stimulerer barnets reflekser og gir som regel et godt sugetak. Prøv ulike stillinger for å finne ut hvilke du og barnet trives best med.

En vanlig feil når barnet legges til i vuggestilling er at barnet ligger for langt inn armkroken i forhold til brystknoppen.

Det gjør ofte at brystknoppen peker mot barnets munn eller hake, i stedet for å peke mot barnets nese når barnet skal ta tak. Barnet skal ligge midt foran deg og tippe hodet bakover så det strekker litt på nakken.

Legg barnet riktig til brystet, og sørg for et godt sugetak

Sugetaket blir som regel bra dersom barnet er riktig plassert i forhold til brystet, gaper høyt og får nok bryst i munnen.

Barnet dier riktig dersom du ikke har vondt, og barnet får i seg melken det har behov for.

Et godt sugetak forebygger også tette melkeganger og såre brystknopper og er med på å sikre en optimal melkeprodusjon. 

Les mer og se filmer om hvordan sikre et godt sugetak.

Ikke dra i brystet for å sjekke sugetaket til barnet etter at det har tatt tak. Det kan føre til at barnet får dårligere tak. Kjenn heller etter om det føles riktig eller ikke. Hvis det er smertefullt utover de første takene er det noe som må nøstes opp i.

Når barnet har et godt sugetak skal brystknoppen ligge bak mot den bløte delen av ganen. Brystvorten skal være rund etter amming og kan godt se litt lengre ut enn den vanligvis er.

Men hvis den er den skjev eller flat på ene siden, eller er avklemt og hvit, har ikke brystknoppen ligget langt nok bak i ganen, men gnisset mot den fremre, harde delen.

Dette kan være smertefullt, og kan også gi gnagsår på brystknoppen.

Global Health Media har laget en fin film som viser hvordan brystknoppen skal ligge i barnets munn, og som viser teknikker for å få til et godt sugetak.

Be om hjelp til å få vurdert sugetaket dersom det er vondt å amme. Ikke slå deg til ro dersom noen sier at «taket ser fint ut».

Det hjelper nemlig ikke om taket ser fint ut dersom du har smerter gjennom hele ammestunden, har sår på brystknoppene, eller dersom barnet ikke får i seg nok melk.

Bruk Cottermans grep ved brystspreng

Brystspreng gjør at brystene kan bli harde, spente og vanskelige å få godt tak på. Brystspreng kommer rundt 2.-4. dag etter fødsel og kan vare i omtrent 1-2 uker.

Bruk Cottermans grep for å myke opp brystet slik at det blir lettere for barnet å få optimalt tak.

Tørk vekk eventuelt melkesøl med en ren klut før du legger til barnet, slik at brystet ikke blir så glatt at barnet får problemer med taket.

Håndmelk før amming ved melkespreng

Etter at den første brystsprengen er over og melkeproduksjonen er kommet godt i gang vil du kunne oppleve melkespreng. Du kan også oppleve melkespreng dersom det er lenge siden siste amming.

Dette kan gjøre det vanskelig for enkelte barn å få tak. Dersom du tenker at dette gjelder for dere kan du gjøre brystet mykere ved å håndmelke før amming. Stadig melkespreng kan tyde på overproduksjon av melk.

Tørk vekk eventuelt melkesøl med en ren klut før du legger til barnet, slik at brystet ikke blir så glatt at barnet får problemer med taket.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg har fått såre brystknopper?

Hvis du bare er generelt sår og øm kan du klemme ut noen dråper morsmelk som du lar tørke på brystknoppen.

Helsedirektoratet har en side for helsepersonell med informasjon om behandling av sår og andre tilstander på brystknoppene. Her kan man se bilder av ulike typer sår og informasjon om anbefalt behandling. Du kan evt vise dette til lege eller annet helsepersonell.

Ikke lufttørk, og ikke ta på brystknoppen

NB! Sår og sprekker skal ikke lufttørke. I tilfelle åpne sår må du unngå at det danner seg en skorpe som sprekker opp hver gang du ammer.

Dette gjør du ved å dekke såret med en ammevennlig salve eller kompress / skumbandasje etter amming. Spør på apoteket om noe som egner seg. På denne måten vil såret kunne gro innenfra.

Ikke ta direkte på brystknoppen hvis du har sår. Bruk en Q-tips til å ta salven med, slik at ikke salven blir infisert med eventuelle bakterier, eller klem ut litt salve midt i et rent ammeinnlegg før du legger det på brystet.

Tørk forsiktig vekk overflødig salve som har havnet på areola (det brune området) før amming, slik at området ikke er så glatt og hindrer barnet i å få et godt tak.

Du trenger ikke vaske vekk salve som kun er på brystknoppen før amming.

Skift ammeinnlegg ved hver amming

Bruk engangsinnlegg eller innlegg som kan vaskes i maskin på 60 grader. Ikke bruk albueskjell eller ammeinnlegg av ull direkte på brystet hvis du har mistanke om sopp eller bakterielle infeksjoner.

Du kan eventuelt legge en engangsinnlegg mellom brystet og ullinnlegget, eller du kan koke ullinnlegget etter bruk.

Rens med saltvann

Rens såret med saltvann, for eksempel ved å lage et saltvannsbad til brystene: Kok opp vann med 1 ts salt pr liter vann. Avkjøl nok til at det fortsatt er varmt, men ikke så varmt at du brenner deg. Ha vannet i en egnet bolle, og ha brystet i vannet i ca 10 minutter. Prøv dette et par ganger om dagen.

Du kan også vaske sårene med rene kompresser med saltvann etter amming, før du tar på ammevennlig salve og rene ammeinnlegg.

Stimuler utdrivningsrefleksen før barnet legges til

Hvis det er veldig smertefullt akkurat når barnet tar tak kan du prøve å stimulere utdrivningsrefleksen før du legger barnet til. Dette gjør at barnet ikke trenger å suge så hardt i begynnelsen. Legg til på brystet med minst smerter først.

Vær oppmerksom ved bruk av brystskjold

Brystskjold kan virke lindrende, og kan være med på å få deg over en vond kneik mens du får behandling og/eller eventuelt venter på å få hjelp til å korrigere ammestilling/sugetak.

Skjold gjør imidlertid ingenting med årsaken til sårheten. Bruk av skjold kan også føre til at barnet blir vant til en helt annen sugeteknikk, og det kan føre til dårligere utmelking av brystet. Det kan også være en utfordring å venne barnet av med å bruke skjold.

Dersom du ønsker å prøve skjold når du er sår må du være nøye med hygienen, koke skjoldet etter hver amming, og la det ligge tørt og bakteriefritt mellom ammingene.

Oppbevaringsboksene til skjold må også desinfiseres/kokes jevnlig, og alltid dersom det brukte skjoldet blir lagt tilbake i samme boksen før vask. Du kan lese mer om riktig bruk av brystskjold i artikkelen vår. 

Avlastning med håndmelking eller pumping

Dersom de såre brystknoppene er så smertefulle du ikke klarer å amme, kan du avlaste brystet med håndmelking eller pumping. Be om hjelp dersom du ikke klarer å finne årsaken til at huden skades.

Hva gjør jeg hvis sårheten ikke går over?

Dersom rådene over ikke hjelper og sårene ikke forsvinner til tross for tiltak, så kan det skyldes sopp eller infiserte brystknopper, innadvendte brystknopper, «smilehull» på brystknoppene, eller utfordringer hos barnet, for eksempel stramt tungebånd eller nakke-/leddplager. Dette finner du mer informasjon om i avsnittene under.

Få behandling ved sopp eller infiserte brystvorter

Bakterier

Det kan være tegn på infeksjon dersom du har dype sprekker som ikke gror, og som gir sterke, brennende smerter under og etter amming.

Kontakt lege og få tatt prøve av sårsekret og melk.

Ofte er det tilstrekkelig med vasking med saltvann, og eventuelt smøre med en bakteriedrepende salve. Spør legen eller apoteket om en egnet salve. Smør på et tynt lag etter hver gang du ammer eller pumper, slik at sårene er dekket av bakteriedrepende salve størst mulig del av døgnet.

Du kan tørke salven forsiktig av med en våt, helt ren klut før amming eller utmelking for å unngå at barnet får det i seg.

Det vanligste bakterien i sprukne brystknopper er gule stafylokokker. De er overalt på kroppen ellers, og skaper ikke problemer så lenge de holder seg på overflaten av huden.

Noen ganger må man ha antibiotika for å ta knekken på bakteriene. Det er viktig at du får riktig medikament. 

Sopp

Av og til er det ikke bakterier, men sopp i sprekkene på brystene. Det krever en annen type behandling. Sopp er vanligere dersom huden på brystknoppen er blitt skadet først.

Smertene beskrives som glødende og intense og kommer som regel mellom ammingene. Noen beskriver det som piggtråd som dras gjennom brystet. Bakterier kan gi lignende smerter. 

Få god og kyndig ammeveiledning

Søk hjelp på ammepoliklinikk eller helsestasjonen. Be om at noen sitter med deg gjennom en hel amming, slik at de kan legge merke til noe som eventuelt kan forklare hudskaden.

Du kan også kontakte en ammehjelper og høre om noen har anledning til å komme på hjemmebesøk eller hjelpe deg via en videosamtale.

Ikke slå deg til ro med utsagn som «taket ser fint ut». Hvis du har sår som ikke gror, eller smerter som ikke forsvinner, så er det noe som er galt. 

Sjekk om barnet har stramt tungebånd eller nakke/leddplager

Dersom sår ikke gror eller at det er vondt å amme til tross for tiltak, kan det være utfordringer hos barnet som er årsaken, for eksempel stramt tungebånd eller nakke/leddplager.

Et stramt tungebånd kan gjøre at barnet ikke får et godt sugetak fordi tungen ikke kan bevege seg normalt. Et barn med nakke-/leddplager kan ha utfordringer med å gape slik det skal.

Begge disse tilstandene kan forårsake smerter og sår hos deg, og kan gjøre at barnet ikke får i seg nok morsmelk.

Oppsøk ammekyndig helsepersonell dersom du mistenker dette.

Sjekk om du har delvis innadvendte brystknopper eller «smilehull» på brystknoppen

Noen kvinner som har en hudfold som ligner på et smilehull ytterst på brystknoppen. Dette kan være en variant av delvis innadvendte brystknopper.

Når brystknoppen dras utover i forbindelse med amming kan du få en rift i bunnen av dette «smilehullet».

I slike tilfeller kan det hjelpe å la brystknoppen strutte hele tiden mellom ammingene og ikke la den klappe sammen i den tilstanden den var i før ammingen begynte.

Det finnes ulike måter å gjøre dette på, for eksempel ved å bruke en tesil, melkeoppsamlingskopper eller brystknoppbeskyttere.

Gjør dette samtidig som du smører sårflaten med ammevennlig salve for å hindre skorpedannelse, slik at vevet under kan gro uforstyrret.

Fortsatt vondt? Kontakt ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for videre veiledning dersom du føler du har prøvd alt og fortsatt er sår. 

Helsedirektoratet har en side for helsepersonell med informasjon om behandling av sår og andre tilstander på brystknoppene. Her kan man se bilder av ulike typer sår og informasjon om anbefalt behandling. Du kan vise dette til lege eller annet helsepersonell.

Tema

Ammeinnlegget

Vil du bli ammehjelper? 

Som ammehjelper er du som regel grunnleggende viktig for dem du hjelper, uansett om du svarer på et enkelt spørsmål eller følger noen over lang tid.

🔸Alle kvinner med egen ammeerfaring (uansett varighet) kan bli ammehjelpere.

🔸Det viktige er at du har kjent ammingen på kroppen, og at du ønsker å hjelpe andre mødre.

🔸Du må også lese pensum, og få godkjent ammehjelperoppgaven.

🔸Du trenger ikke være helsepersonell.

Ammehjelpens gamle slagord er «hjelpende ord fra mor til mor».

Som ammehjelper kan du veilede mødre over telefon, meldinger, epost, videosamtaler, Ammehjelpsgruppen på Facebook, i andre sosiale medier og på hjemmebesøk.

Du kan selv velge hvilke kanaler du vil bruke, og du kan veksle mellom dem så ofte du vil, alt etter hva som passer for deg og din livssituasjon.

Som ammehjelper er du som regel grunnleggende viktig for dem du hjelper, uansett om du svarer på et enkelt spørsmål eller følger noen over lang tid. 

Å være ammehjelper er et frivillig verv. Du får altså ikke penger for å være ammehjelper. 

Men du FÅR betalt – bare på litt andre måter: 

🔹Vennskap og nettverk med andre ammehjelpere.

🔹Kunnskap om amming, morsmelk, veiledning og barselomsorg (blant annet).

🔹Takknemlighet.

Har du lyst til å bli en del av vår fine organisasjon? 

Du er hjertelig velkommen ❣️

Her finner du mer informasjon om hva det innebærer å være ammehjelper.

Her bestiller du ammehjelperpakken.

Tema

Ammeinnlegget

Månedens laktosaur: Turi Hæg

I anledning 50-årsjubileet til den svenske Amningshjälpen lanserer vi laktosauren Turi Hæg som tok initiativ til å starte Ammehjelpens søsterorganisasjon i Stockholm i 1973.

– Eggedosis med konjakk på 17. mai

Året var 1959, og 19 år gammel fikk jeg mitt første barn – en sønn. Jeg fødte på badet i en ombygget tyskerbrakke på Ullevål sykehus.

Vi var to fødende med et skjermbrett mellom oss. Jeg fikk føde først, mens min «medføderske» fikk beskjed om å holde igjen.

Alt gikk greit, men jeg lå adskilt fra min sønn og hadde «for lite melk». Han ble derfor tilleggsmatet med en blanding av kumelk, vann og sukker. Min beste opplevelse fra sykehusoppholdet var at vi fikk eggedosis med konjakk på 17. mai!

Jeg kunne ingenting om amming, men jeg kunne lese. Av min daværende svigermor, fikk jeg en bok om spedbarnsstell, første gang utgitt i 1937. Boken inneholdt en del kloke og velmenende råd, men selv etter 18 revisjoner over 20 år, var ammerådene håpløse.

Barnet skulle veies før og etter hver amming og mates etter et fastlagt skjema. Det var svært strevsomt, og den dag i dag, husker jeg min skrikende sønn ligge på den forhatte barnevekten.

Vekten kastet jeg ut etter et halvt år og ammet videre til min sønn var ni måneder. Jeg skulle imidlertid gjerne ha ammet lenger, men jeg fulgte slavisk det som sto i boken.

Kommunal hjelp

Mitt ekteskap ble oppløst etter fire år, og jeg ble eneforsørger. Jeg fikk en stilling i Rikstrygdeverket. Der hadde de heldagsbarnehage. Med jobb også på lørdager, og med lang reisevei, ble det en strevsom tid både for min sønn og meg.

Den gang fikk man hverken fri eller betalt ved sykt barn, men kommunen sørget for at en husmorvikar kom hjem til oss og bakte boller og leste eventyr for min sønn, mens jeg var på jobb.

Til tross for denne service fra det offentlige, synes jeg at jeg gikk glipp av så mye med mitt lille barn. Jeg satt i 6. etasje og skrev på maskin, mens han lekte i 1. etasje. Vi lengtet etter hverandre.

Etter noen år giftet jeg meg igjen, og min nye mann adopterte min sønn. I 1969 fikk vi en datter som ble født på Aker sykehus. Fødselen gikk greit, men jeg fikk ikke holde mitt nyfødte barn, noe jeg aldri kan tilgi jordmoren.

Min ammesituasjon var omtrent den samme som jeg hadde opplevd ti år tidligere. Nå ble imidlertid barnet mitt matet med et melkepulver tilsatt vann etter ammingen, helt til hun ble mett.

Jeg hørte om Ammehjelpen, men jeg var for sjenert til å ta kontakt. 

Min mann jobbet i et norsk firma, men skulle arbeide en periode i Sverige. Han søkte firmaet om litt pengestøtte til hjemreise av og til, men fikk avslag med den begrunnelse at man måtte forsake noe når man hadde jobb.

Han skulle altså ikke få følge sitt første barns utvikling. Sinnet steg i meg, og jeg tok resolutt ungene og tannbørsten og reiste etter. På den måten havnet vi i Sverige, hvor vi ble i over 10 år.

Elisabet Helsing som pådriver 

Jeg kjøpte Elisabet Helsings «Boken om amming» (1970) og studerte den nøye. Å amme fra begge bryst uten skjema, var det mulig?

Jeg våget å prøve, og min datter ble ammet til hun sa – «nei takk»!

Jeg opplevde at det å amme ikke bare var å gi barnet føde, men at det var et mellommenneskelig forhold – en måte å omgås på. For meg åpnet det seg en ny verden som ga morsrollen en ny dimensjon.

Samtidig følte jeg en stor sorg og forbitrelse over at jeg hadde gått glipp av så mye av dette fantastiske i løpet av ammetiden med min sønn.

Jeg tenkte at i fremtiden skulle aldri noen tvinges til å gå mot naturen, og at alle som ønsket å amme, skulle få de råd de behøvde slik at de selv kunne bestemme over egen amming.

Jeg skrev til Elisabet som sendte meg en god del ammemateriale og –brosjyrer som jeg etter hvert oversatte til svensk. Hun godkjente meg som ammehjelper i Ammehjelpen i 1970/71, og så kom hun til Stockholm.

Hun mente at jeg burde starte en tilsvarende organisasjon i Sverige. Det ville jeg gjerne, men vår datter hadde gjort natt til dag og omvendt. Resultatet ble at jeg omtrent aldri fikk en hel natts søvn. Jeg hadde ikke overskudd til å være ammehjelper.

Elisabet ga seg imidlertid ikke og kom tilbake året etter med samme budskapet. Jeg hadde søvnproblemer som tidligere. Min datter var en solstråle om dagen, men skrek som besatt hver annen time om natten. 

Da Elisabet imidlertid kom tilbake det tredje året, i 1972, sov gullungen. Da hadde vi allerede dannet en liten gruppe «hjälpmammor» i Stockholm. De fleste var tilknyttet helsevesenet og ble godkjent av meg.

Blant det ammematerialet som Elisabet Helsing hadde sendt meg var ammehjelperprøven, spørsmål som hjälpmammor måtte besvare for å bli godtatt som medlem i Amningshjälpen. 

Amningshjälpen dannes

Vi fikk vite om en gruppe i Uppsala som hadde arbeidet omtrent som oss, under ledelse av Eva Magnusson Hidman. I 1973 slo vi oss sammen og dannet «Amningshjälpen».

Eva ble leder og skulle utgi medlemsbladet Amningsnytt fire ganger i året, og jeg ble administrativ leder. Etter noen år, da foreningen hadde fått en mer strukturert form, alternerte Amningshjälpens sentraladministrasjon mellom forskjellige lokalgrupper, på samme måte som driftingen av Amningsnytt gjorde det. 

Både Eva og jeg skrev tekster om amming, små brosjyrer og bøker som ble kalt skrifter. De ble stensilert eller trykket opp og media fikk interesse for dem, noe som førte til at Amningshjälpen ble kjent. I 1974 kom Elisabet Helsings bok om amming ut på svensk, og den ble en slags bibel for alle hjälpmammorna.

Min tid som administrativ leder var en pionértid for Amningshjälpen. Det var viktig for meg at foreningen ikke skulle ha noen politisk profil. Enhver mor skulle føle seg velkommen.

Den første tiden fikk jeg ca. 25 brev om dagen i tillegg til at telefonen ustanselig ringte. Jeg ringte alltid tilbake når noen rådspurte meg, og på den måten lærte jeg stadig mer om hvilke råd som fungerte best.

Jeg husker spesielt en mor som ikke hadde klart å amme sine fire barn, men som etter gode råd og oppmuntring, klarte å amme det femte barnet! For å gi gode råd, måtte jeg få en oppfatning om hele kvinnens livssituasjon. 

Det ble mange hjemmebesøk hos mødre som også kom hjem til meg, og det ble mange møter med stadig flere lokalgrupper. Min datter utviklet seg til et stille, men nysgjerrig barn som var fornøyd hvis hun fikk litt tegnesaker og kunne pusle med sitt.

«De roliga ammisarna», kalte hun hjälpmammorna, og hun fulgte som oftest med meg på møtene.  

Lav ammefrekvens

Socialstyrelsen (tilsvarende Helsedirektoratet red. anm.) var bekymret for den lave ammefrekvensen i Sverige. Noe måtte tydeligvis gjøres, og dét fort. «Expertgrupp Amning» ble nedsatt av Socialstyrelsen i 1973 (tilsvarende den norske Sosialdepartementets Ammearbeidsgruppe, 1974-1976 red. anm.).

En sterk pådriver for at arbeidet ble satt i gang var Margaretha Lööf-Johanson som hadde flere barn. Hun jobbet i Socialstyrelsen og ble gruppens sekretær. Forøvrig besto den av 13 personer, de fleste hentet fra helsesektoren – barneleger, jordmødre, sykepleiere, barnepleiere, helsefagslærere, og jeg som representerte Amningshjälpen. 

Det ble en interessant tid. Vi tok opp alminnelige ammeråd, ammeproblemer og fedrenes rolle. Vi jobbet i ca. to år med å spre enhetlige råd til alle instanser som en blivende mor kunne komme i kontakt med.

Slik hadde Socialstyrelsen alltid drevet sin informasjonsvirksomhet, og rådene deres ble vanligvis implementert umiddelbart over hele landet. Rådene munnet ut i Amning – En skrift om amning och bröstmjölk, utgitt i 1975 av Socialstyrelsen. 

Den neste Expertgrupp Amning ble nedsatt rundt 1981, denne gangen ledet av professor Yngve Hofvander fra Akademiske sjukhuset i Uppsala. Gruppen besto av 11 fagpersoner og Amningshjälpen ble representert med fire medlemmer – Elisabeth Kylberg, Eva Magnusson Hidman, Carina Sjögren og Kristin Svensson.

Hofvander hadde forstått hvilken kompetanse hjälpmammorna hadde, og ville sikre at den kom med i gruppens rapport: Amning : en bok om amning och bröstmjölk (1982).

Både Elisabeth Kylberg og Kristin Svensson sitter i dag i Amningshjälpens styre.

Svensk ammerevolusjon

Kristin Svensson var med i Stockholmsgruppen fra starten. Kristin var bare 20 år da hun kom til å bety mye for at nye ammerutiner ble innført på fødselsklinikker i Sverige rundt 1972.

Hun arbeidet da som barnepleier på Karolinska universitetssjukhuset i Stockholm (i dag er hun universitetsbarnmorska spec. amning, dr.med.vet.). Hennes sjef var den legendariske barnelegen og professoren, John Lind, også tilknyttet Karolinska Institutet.

Dr. Lind var levende opptatt av tidlig mor/barn-kontakt ved fødselen. Da han fikk tilsendt Eva Magnusson Hidmans manuskript til Hur man ammar (1973) for å kommentere, ba han også Kristin Svensson lese gjennom.

Deretter tok de sammen med barnelege Rutger Lagercrantz, initiativet til å forandre rutinene på fødselsklinikken.

Det ble slutt på å veie før og etter amming og mødrene fikk amme fritt. Det ble en stor suksess, en ammerevolusjon ført an av en ung kvinne som på dette tidspunktet selv ikke hadde barn.

Kristin mente at fedrene som oftest husket bedre enn mødrene som gjerne befant seg i ammetåka. Hun samlet dem til «pappaskötning» der fedrene lærte barnestell og fikk informasjon om amming.

Sangstundene som dr. Lind og Kristin holdt for mødre og barn, vitner ikke minst om en avskjed fra et skjemastyrt til et mer medmenneskelig system. 

Ett av mine beste minner fra denne tiden, hendte på en reise som barnepleier Kristin Svensson, sykepleier og hjälpmamma Hélèn Rotsman Axnäs og jeg foretok. Vi besøkte barselavdelinger i Sverige for å holde foredrag om hvordan man kunne forandre ammerutinen.

På de fleste steder fikk vi reservert mottakelse, men personalet ble som oftest overbevist etter en del diskusjoner.

På en barselavdeling i Nord-Sverige, ble det noe komisk:

Vi ankom med vårt budskap, men oppdaget til vår overraskelse at der var det bare fryd og gammen – mødre og barn var sammen, en vennlig og varm stemning var til å ta og føle på, alle mødrene ammet. 

– Nej, här har vi alltid gjort på vårt eget sätt och inte varit så intresserade av alla råd som kommit från Stockholm, sa barnelegen med et smil.

Vi som trodde vi kom med ny ammekunnskap, ble noe forvirret og litt lattermilde. 

Tilbake til Norge

I 1980 måtte vi flytte tilbake til Norge. Det var tungt å forlate gode venner og alle hjälpmammorna, folkedans og kammerkor. Alt måtte avsluttes.

Vel etablert i Oslo, fikk jeg telefonnummeret mitt i katalogen under Ammehjelpen og ga ammeråd på telefon. Jeg ble alltid invitert til ammemøter av omsorgsfulle Kari Paalgaard Pape som jeg blant andre ammehjelpere hadde samarbeidet med tidligere.

Etter noen år, tok jeg beslutningen om å bli støttemedlem i både Ammehjelpen og Amningshjälpen. Etter hvert fikk jeg dessuten mange barnebarn som ga meg mye glede og nye livsoppgaver.

Da vår store inspirator og kunnskapsformidler, Elisabet Helsing, døde i 2019, ble jeg under minnestunden sittende ved siden av Eli Heiberg. Hun fortalte bl.a. om sine svangerskapskurs.

Jeg mønstret Eli grundig, da husket jeg: Det var jo hos henne jeg i 1959 hadde lært pusteteknikker som senere hjalp meg under mine fødsler.

Endelig etter 60 år fikk jeg takket Eli for hennes innsats. Ringen var sluttet.

Om Turi Hæg

Turi Hæg er født i Oslo i 1939 og vokste opp i Norge, Sverige og Tyskland. Hun gikk latinlinjen på Berles skole i Oslo, utdannet seg til sjefssekretær ved Oslo Handelsgymnasium, senere som barnepleier i Järfälla utenfor Stockholm.

Turi var administrativ leder av Amningshjälpen på 1970-tallet. Hennes innsats kan sammenlignes med Kari Paalgard Papes bidrag til Ammehjelpen i Norge.

Turi har skrevet og oversatt ammelitteratur i Norge og Sverige. Hennes privatarkiv med foredrag, studiesirkler, brosjyrer (bl.a. for barn), artikler, notater om ammeproblemer og råd, er samlet og befinner seg på Gøteborgs Universitetsbibliotek, Kvinnohistoriska samlingar. 

Bibliografi:

Amning – En skrift om amning och bröstmjölk (1975) Socialstyrelsens nämd för hälsoupplysning, basert på Expertgrupp Amning’s faktaråd.

Amning : en bok om amning och bröstmjölk (1982) Socialstyrelsens nämd för hälsoupplysning, basert på Expertgrupp Amning’s faktaråd.

Helsing, Elisabet (1970) Boken om amming, Gyldendal. Oversatt til svensk (1974) Boken om amning, Bokförlaget Trevi, Stockholm.

Hidman, Eva Magnusson (1973) Hur man ammar, Miljöförlaget.

Dr. med. Sundal, Alfred (1937) Mor og barn – Svangerskapets hygiene, fødsel, barselseng, barnets utvikling og ernæring og stell i de to første leveår, Fabritius & Sønners Forlag, Oslo, 18. utgave av 1957

Tema

Ammeinnlegget

Mødres rett til foreldrepermisjon og ammefri

Mødre bør ha mulighet til å ta 100% lønnet permisjon i minst 8 måneder etter fødselen, og reell rett til lønnet ammefri så lenge det trengs.

Ammehjelpen får ofte spørsmål om hvor vi står i debatten omkring foreldrepermisjon.

Dette er det vi mener:

Ammehjelpen mener at mødre bør ha mulighet til å ta 100% lønnet permisjon i minst 8 måneder etter fødselen, og reell rett til lønnet ammefri så lenge det trengs.

Alle ammende bør ha mulighet til å kunne følge den nasjonale anbefalingen om å fullamme i 6 måneder, med gradvis innføring av fast føde i andre levehalvår og mulighet til å gi barnet morsmelk i minst 12 måneder.

Det handler om barns rett til morsmelk like mye som mors rett til å amme. Amming har livsvarige helseeffekter for dem begge. Ammende mødre gir et solid bidrag til folkehelse, miljø og økonomi.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ammefri er pr i dag ikke etterlevd av store deler av norsk arbeidsliv, spesielt der hvor mange kvinner i reproduktiv alder er ansatt i turnusordninger.

Ammefri må bli en reell rettighet.

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at ALLE mødre har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

At vi landet på minst åtte måneder betalt permisjon, pluss reell rett til lønnet ammefri, er et resultat av en intern prosess i 2022 der alle våre mer enn 200 ammehjelpere hadde mulighet til å delta.

Det er svært mange hensyn å ta i denne diskusjonen. Permisjon er (i likhet med amming) et følsomt tema, og det vil aldri være enighet om hva som er riktig antall måneder. 

Vi har valgt å legge oss på samme linje som tidl. Enhet for amming ved FHI, Jordmorforbundet, Jordmorforeningen og Landsgruppen av helsesykepleiere som mener at mødre bør ha mulighet til å ta ut minst 8 måneder betalt permisjon etter fødsel.

I en kommentar i Aftenposten konkluderer de med følgende:

– Å sikre mor mulighet for minimum åtte måneders sammenhengende permisjon etter fødselen vil bidra til bedre mor-barn-helse og redusere klimaavtrykket.

Les mer:

Ammefri: Hva har jeg rett på?

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Helseeffekter for den som ammer

Helseeffekter av morsmelk

Tema

Ammeinnlegget