Mor-barn-vennlig standard på barselavdelinger

«Ti trinn for vellykket amming» er en del av WHO/UNICEF sitt arbeid for å fremme amming. Disse ti punktene skal være standard på mor-barn-vennlige føde- og barselavdelinger.

Hva er mor-barn-vennlig standard?

Tidlig på 90-tallet lanserte WHO/UNICEF the «Baby-Friendly Hospital Initiative» (BFHI), et verdensomspennende krafttak for å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor og barn på føde/barselavdelinger.

Den norske oppfølgeren av BFHI, Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI), ble lansert i 1993, og Rikshospitalet ble evaluert og godkjent som det første mor-barn-vennlige sykehus i 1994.

I 2018 ble over 90 prosent av norske barn født på godkjente mor-barn-vennlige sykehus.

Dette initiativet er nå blitt en standard. Effekten av initiativet er godt dokumentert, og det er nå en kvalitetsstandard som er forventet av helsetjenesten. I Norge kalles det mor-barn-vennlig standard (MBV).

På bakgrunn av forskning og erfaring har WHO/UNICEF stilt ti krav som en føde/barselavdeling må innfri for at den skal kunne erklæres mor-barn-vennlig. Dette er en del av kvalitetssikringen av rutinene ved norske fødeavdelinger. Det er dette som kalles «Ti trinn for vellykket amming» som er beskrevet litt lengre ned i artikkelen. 

I Norge omfatter denne standarden også neonatalavdelingene og helsestasjoner, som kan godkjennes som ammekyndige helsestasjoner.

Det er Enhet for amming (FHI) som har ansvar for følge opp arbeidet. 

Hva er målene med mor-barn-vennlig standard?

Hovedmålet med mor-barn-vennlig standard er å fremme amming og tidlig kontakt mellom mor og barn.

Flest mulig mødre skal amme med færrest mulig problemer.

Flest mulig barn skal få morsmelk i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger om fullamming i seks måneder og en samlet ammeperiode på minst ett år.

Hva er «Ti trinn for vellykket amming»?

WHO/UNICEF står bak Ten steps to successful breastfeeding. Disse ti trinnene til vellykket amming er oversatt, revidert og tilpasset norske forhold (pdf).

Temaet til hvert trinn har vært uforandret siden 1989, men ordlyden ble i 2017 oppdatert i tråd med evidensbaserte retningslinjer og global folkehelsepolitikk.

En mor-barn-vennlig føde/barselavdeling (MBV) skal blant annet følge de ti trinnene for vellykket amming som du finner en kortversjon av i neste avsnitt. 

Hva kan jeg forvente av en mor-barn-vennlig barsel- og fødeavdeling?

1. Avdelingen skal følge WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Personalet skal ikke bruke produktnavn eller tillate at morsmelkerstatning eller utstyr som er merket med produsentens navn vises fram eller deles ut. Avdelingen skal ha en skriftlig ammeprosedyre som i lettfattelig form skal være tilgjengelig for både ansatte og foreldre. De skal ha en opplæringsplan om amming, slik at du kan forvente oppdatert og god veiledning fra alt personell.
2. Personalet skal ha tilstrekkelig og oppdatert kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å støtte amming.
3. I løpet av graviditeten skal du bli informert om amming og morsmelk og hvordan du best kommer i gang med og opprettholder ammingen.
4. Personalet skal sørge for at du og barnet kan ha uforstyrret hud-mot-hud- kontakt rett etter fødsel. De skal støtte deg i å komme i gang med ammingen så snart som mulig etter fødselen. 
5. Personalet skal veilede deg i hvordan du etablerer og opprettholder ammingen. Ved problemer skal du få hjelp til å løse dem og til å bli selvhjulpen. De skal vise deg hvordan du kan håndmelke eller pumpe deg, og du skal lære hva som skal til for å opprettholde melkeproduksjonen. 
6. Det nyfødte barnet skal ikke få annen næring eller væske enn morsmelk, unntatt når det er medisinsk grunn til det
7. Det er normalt og ønskelig at barnet er hos deg hele døgnet mens du er på barselavdelingen. Personalet skal gi deg omsorg slik at du får krefter til barnet. Du kan be om hjelp og avlastning dersom du trenger det. 
8. Personalet skal veilede deg i hvordan du kjenner igjen tegn på at barnet vil ammes. Du skal oppmuntres til amming ved behov, noe vi kaller selvregulering. Selvregulering betyr at barnet får brystet så snart det viser interesse og så lenge det ønsker. Du skal få informasjon  om at søvnige barn som ikke ber om mat bør tas opp, bæres og stimuleres og tilbys brystet – og at du godt kan vekke et barn og legge det til brystet dersom du trenger det selv, for eksempel på grunn av brystspreng.
9. Du skal veiledes om hvordan bruk av tåteflaske og smokk kan påvirke ammingen. Du skal ikke få tilbud om  smokk eller flaske på barselavdelingen. Du skal bli rådet til å unngå dette iallfall til ammingen er godt etablert og du har en tilstrekkelig melkeproduksjon.
10. Du skal få informasjon om hvilken helsestasjon dere sogner til, og hvor du kan henvende deg etter fødselen dersom det oppstår problemer. Du skal bli gjort kjent med Ammehjelpen og hvordan du kan få kontakt med oss.

Her finner du fullversjonen av de ti trinnene som pdf.

Hva kan jeg forvente av en nyfødtavdeling som er mor-barn-vennlig?

Du kan forvente det samme som for en mor-barn-vennlig føde/barsel-avdeling, men med noen tillegg:

• Hvis du er gravid og innlagt på sykehuset, skal du få informasjon om foreldrenes tilgang til neonatalavdelingen. I tillegg skal du få informasjon om tidlig stimulering av melkeproduksjon ved hjelp av pumpe, eller hvordan amming etableres, avhengig av barnets forventede tilstand. Informasjonen skal også være tilgjengelig skriftlig. Det skal selvfølgelig tas hensyn til dine ønsker og til barnets forventede tilstand.
• Avdelingen skal oppmuntre og legge til rette for at dere og barnet får hud-mot-hud kontakt så tidlig som mulig, så snart barnet har helse til det, og deretter gjennom hele sykehusoppholdet.
• Det skal finnes skriftlig informasjon om pumping og håndmelking.
• Dere skal kunne være sammen med barnet størsteparten av døgnet (avdelingen kan ha stengt maksimum 2 timer per døgn). Avdelingen skal legge til rette for at dette er praktisk gjennomførbart for minst én av foreldrene slik at det er mulig å spise, hvile seg og ha anledning til å overnatte på sykehuset.
• Barnet skal oppmuntres til tidlig kontakt med brystet og til tidlig amming, uavhengig av gestasjonsalder og vekt. Avdelingen skal oppmuntre til selvregulering så snart barnet er medisinsk stabilt.
• Nødvendig tillegg til barnet skal gis med sonde, kopp, skje eller hjelpebryst. 
• Dere bør få tilbud om permisjoner ved hjemreise, eller besøk av hjemmeteam der dette finnes, slik at overgangen fra sykehus til hjemmet oppleves mest mulig trygg. Dere skal kunne ringe avdelingen for å få svar på spørsmål om amming.
• Smokk blir brukt på neonatalavdelingen som smertelindring, som hjelp for barnet til å sovne og roe seg, og for å forbedre fordøyelsen ved sondernæring. Bruk av smokk kan føre til at melkeproduksjonen blir for lite stimulert, spesielt før melkeproduksjonen er kommet i gang. Men når det nyfødte barnet er sykt eller for tidlig født og/eller er skilt fra deg, blir melkeproduksjonen stimulert ved hjelp av pumpe. Bruk av smokk forstyrrer derfor ikke produksjonen av melk. Ved overgang til selvregulering og ved hjemreise er derimot problemstillingen aktuell: Overdreven bruk av smokk kan maskere barnets signaler for sult og dermed stimulering av melkeproduksjonen.

Her kan du lese mer om mor-barn-vennlig nyfødtavdeling

Hva kan jeg forvente av en ammekyndig helsestasjon?

Trinnene tar utgangspunkt i mor-barn-vennlig initiativ og WHO/UNICEFs ti trinn for vellykket amming og er tilpasset forholdene i helsestasjonstjenesten.

Kvalifiseringen til ammekyndig helsestasjon innebærer blant annet å gjøre en selvevaluering, å kartlegge ammeforekomst ved helsestasjonen og å utarbeide en ammeprosedyre.

En ammekyndig helsestasjon skal:

1. Ha en skriftlig ammeprosedyre som rutinemessig formidles til alt helsepersonell ved helsestasjonen.
2. Tilby opplæring slik at det er mulig for personalet å følge denne prosedyren.
3. Bidra til å spre informasjon til gravide om fordelene ved brysternæring og om hva de kan gjøre for å få til ammingen.
4. Bidra til at det etableres en enhetlig arbeidende tiltakskjede mellom svangerskapsomsorgen, føde/barsel/neonatalavdelinger og helsestasjonen. Helsestasjonen bør informere om Ammehjelpen.
5. Veilede mødrene i hvordan de kan amme, og hvordan de kan opprettholde melkeproduksjonen.
6. Bidra til at mødre får den hjelpen de trenger slik at barnet kan fullammes i seks måneder. Etter introduksjon av fast føde bør ammingen fortsette ut det første leveåret eller så lenge mor og barn ønsker det.

Tema

AmmestartRettigheter / amming og jobb

Vektnedgang i ammeperioden

De fleste vil gå ned i vekt i løpet av fullammingsperioden, men det er individuelt hvor mange kilo og hvor lang tid vektnedgangen tar. Det anbefales ikke å slanke seg aktivt, men i stedet spise sunt, variert og være i bevegelse.

Hvor mye er det vanlig å legge på seg i løpet av et svangerskap?

I løpet av svangerskapet legger de fleste på seg mellom 11-16 kilo, men det er er store variasjoner. Kiloene består blant annet av barnet, morkake, ekstra blod, fostervann, væske i kroppen og fett. 

Er det viktig å ha litt ekstra fett å gå på når man ammer?

De ekstra fettreservene er viktige for deg i ammeperioden. Det krever en god del energi å produsere nok morsmelk til barnet gjennom hele ammeperioden. Fullamming gir et ekstra energibehov på 500 kcal pr døgn.

Det er likevel viktig å understreke at det er fullt mulig å produsere nok melk selv om du er naturlig slank og ikke har noen fettreserver å gå på.

Det er stort sett bare i tilfeller der mor er alvorlig underernært og har en bmi under 18 at melkeproduksjonen kan reduseres.

Kan jeg slanke meg mens jeg ammer?

Mødre som ammer går som regel raskere ned i vekt enn mødre som ikke ammer. Men hvor mye du går ned i vekt, og hvor raskt vektnedgangen skjer er ulikt fra kvinne til kvinne.

Spis sunt og variert, og følg helsemyndighetenes kostholdsråd med fire hovedmåltider om dagen, pluss 1-2 mellommåltider. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen fra Helsenorge.

Hvis du fullammer vil du sannsynligvis gå gradvis ned i vekt dersom du har et normalt kosthold. Gjennomsnittlig vekttap kan ligge på ½ – 1 kilo i måneden.

Et inntak på mindre enn 1500 kcal per dag over lengre tid vil for de aller fleste gi nedsatt melkeproduksjon, og det vil være vanskelig å få i seg tilstrekkelig med vitaminer og mineraler.

Hvis du mangler vitaminer og mineraler, så vil disse heller ikke finnes i melken. Et såpass lite inntak av kalorier kan i tillegg føre til økt frigjøring av miljøgifter fra fettvevet til morsmelken.

Er du i tvil om hva som er riktig for deg, ta kontakt med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.

Vil melken få lite fett om jeg slanker meg?

Fettinnholdet i morsmelk er tilnærmet konstant, helt uavhengig av hva du spiser.

Noe av fettet som er i morsmelken kommer direkte fra dine egne fettlagre. Noe kommer også fra kosten, så et sunt kosthold med flerumettede oljer og omega-3 anbefales.

Vil slanking gi miljøgifter i morsmelken?

Miljøgifter lagres i fettvev, og disse vil i større eller mindre grad overføres til barnet gjennom amming. Rask vektnedgang gir større mengde miljøgifter i morsmelk, og det er derfor det ikke er anbefalt å slanke seg aktivt eller for raskt mens du ammer.

Til tross for at miljøgifter overføres til morsmelk veier fordelene ved morsmelk opp for den mulige risikoen som miljøgifter representerer.

Barn som får morsmelk er friskere enn barn som ikke får det, til tross for at morsmelk kan inneholde miljøgifter. 

Dette kan du lese mer om i artikkelen vå om miljøgifter i morsmelk. 

Kan jeg gå på lavkarbo-diett mens jeg ammer?

Et kosthold med lavt innhold av karbohydrater kan påvirke stoffskiftet ved at kroppen bryter ned fett for å skaffe energi og produserer ketoner. Det er sannsynlig at det da vil finnes ketoner også i morsmelken, på samme måte som i blod og urin.

Laktosen – melkesukkeret – er et viktig karbohydrat i morsmelken. Laktose er blant annet viktig for melkeproduksjonen, og det er en viss risiko for at en lavkarbo-diett kan føre til nedsatt melkeproduksjon.

Kyr som har høye konsentrasjoner av ketoner i blodet produserer mindre melk, men det er ikke gjort lignende studier på mennesker. Ketoner kan muligens også endre smak og lukt på melken.

Det finnes foreløpig lite forskning om hvordan lavkarbokosthold påvirker ammingen, eller og virkningen av ketoner i morsmelken.

Rådet er derfor at du bør unngå et kosthold med svært lavt innhold av karbohydrater i ammeperioden fordi vi ikke vet om denne typen kosthold er trygt for barnet.

Kan jeg trene når jeg ammer?

Det er kjempefint at du trener litt mens du ammer. Så lenge du får nok hvile og får i deg tilstrekkelig med næring, vil ikke treningen gå utover melkeproduksjonen. 

Hvis du trener hardt, slik at du produserer melkesyre under treningen, kan det en sjelden gang hende barnet avviser brystet rett etter treningen.

Les mer om trening og amming i denne artikkelen.

Tema

AmmestartRettigheter / amming og jobb

Amme med barnet sittende eller stående i fanget

Større barn kan gjerne ammes i denne stillingen.

Hvordan gjør jeg det?

En utfordring når man skal amme litt større barn, er at de lett kan bli distrahert av omgivelsene.

Ved å ha barnet sittende eller stående i fanget, er barnet vendt mot deg og kan dermed skjermes mot forstyrrende inntrykk fra omgivelsene. Barnet kan for eksempel sitte i fanget ditt slik som her.

Alternativt kan barnet sitte overskrevs på låret ditt, med ett bein på hver side.

Dette gir deg mulighet for øyekontakt med barnet.

Du kan også sitte på kne med barnet stående foran deg. Denne stillingen kan for eksempel være nyttig hvis du ikke har en stol tilgjengelig når barnet blir sultent.

Du finner flere ammestillinger i artikkelen vår om dette.

Breastfeeding with the baby sitting or standing in mom’s lap

A challenge when the baby gets older is the distraction from the environment.                      

If the baby is sitting or standing in mom’s lap they can face front to front. The baby will be protected from surrounding distractions. The baby can sit in mom’s lap, like here.

Or  like this, with one leg on each side of mom’s thigh.                     

This also allows mom to have eye contact with her baby.

Mom can also sit on her knees with the baby standing in front of her. This can be useful if you don’t have a chair available when the baby gets hungry.           

Tema

AmmestartRettigheter / amming og jobb

Vond smak og lukt på morsmelken

Noen opplever at tint morsmelk lukter såpe eller oppkast. Det betyr ikke at melka er dårlig. Rask nedkjøling og frysing kan forebygge problemet.

Hvorfor får melken vond lukt og smak?

Vanligvis har morsmelk en mild søtaktig lukt og smak, men ved kjølig og frysing kan smaken endre seg til noe som minner om såpe eller oppkast.

Dette skjer fordi enzymet lipase i morsmelken er såpass sterkt at fordøyelsesprosessen (som ellers skjer i barnets mage når det dier) bryter ned fettstoffene i melken. Noen barn bryr seg ikke om bismaken, mens andre nekter å drikke den.

Det er derfor ofte lurt å gjøre en test for å sjekke om dette skjer hos dere, før du fryser litervis med melk som barnet kanskje ikke vil ha. For hvis lukten/smaken allerede der, så er det ingenting du kan gjøre med det. Melken kan eventuelt brukes i badevannet, både for store og små, dersom dere ønsker det.

Hvis melken virkelig er dårlig, så vil det lukte sur melk – og ikke denne distinkte lukta av såpe/oppkast. Det skal imidlertid ganske mye til før morsmelk som er oppbevart og behandlet riktig blir sur.

Hva kan du gjøre for å unngå lipasesmak og -lukt?

• Melka bør lagres innerst, nederst i kjøleskapet, der det er kaldest.
• Frys melken raskere, helst i dypfryser på -18 grader.
• Dobbeltpakking i dypfryser, der beholderne settes i en større boks med lokk, hindrer temperaturvariasjoner mens beholderne er fryste.  

Her kan du lese mer om oppbevaring av morsmelk.

Hvis dette ikke forbedrer smaken, eller at barnet også nekter å ta denne melken, så kan du vurdere skålding.

Å varme opp melka til over 40 grader før den fryses eller settes i kjøleskapet kalles skålding, noe som deaktiverer lipasen. Det deaktiverer samtidig mange næringsstoffer og immunstoffer, og er derfor i utgangspunktet ikke anbefalt – spesielt ikke for barn som får slik melk ofte.

Metoden kan vurderes hvis du gir morsmelk som har vært frossen av og til , men ikke hvis du fullpumper.  Da bør du forsøke å gi så mye fersk melk som mulig.

Hvis du ønsker å skålde melk, bør den fryses i små porsjoner, ettersom denne melka må behandles som morsmelkerstatning med tanke på holdbarhet.

Tin den fort i lunkent rennende vann, og bruk den med én gang etter tining. Den kan ikke stå i kjøleskapet 24 timer som vanlig frysemelk.

Du kan lese mer om pumping og oppbevaring av morsmelk i artiklene våre om dette. 

Tema

AmmestartRettigheter / amming og jobb

Hvordan stoppe melkeproduksjonen rett etter fødsel?

Noen ganger er det nødvendig å stoppe melkeproduksjonen rett etter fødsel. Her kan du lese om hva du bør gjøre.

Denne teksten er beregnet på deg som må eller vil stoppe melkeproduksjonen rett etter fødsel, eller i løpet av de første dagene etter fødsel.

Hvis du vil eller må slutte å amme eller pumpe etter noen uker, måneder eller år – så kan du i stedet lese artikkelen vår om ammeslutt.

Hva hvis jeg ikke vil amme i det hele tatt?

Du har rett til å ta et informert valg om å amme eller ikke amme.

Et informert valg betyr at du tar utgangspunkt i informasjon fra troverdige kilder, setter deg inn i fordeler og ulemper, og veier det opp mot din spesielle situasjon.

Hvis amming ikke er riktig eller mulig for deg, så skal du ikke trenge å rettferdiggjøre det. Du skal slippe å kjenne på skam eller skyld. Og du skylder ingen en forklaring på hvorfor du ikke ammer.

Når kan det være aktuelt å stoppe melkeproduksjon rett etter fødsel?

Det er flere ulike årsaker til at det kan være nødvendig.

Det kan for eksempel være at du har:

• mistet barnet ditt før eller rett etter fødsel.

• en sykdom som gjør at du må ta medisiner over lang tid som ikke er forenlige med amming eller pumping, for eksempel cellegift.

• en sykdom eller psykisk tilstand som gjør amming eller pumping umulig. Les om amming og depresjon.

Det kan også være at du har hatt en tøff ammeperiode med tidligere barn som gjør at du ikke ønsker å prøve igjen. Og flere andre årsaker.

For noen er det ikke et ønsket valg å stoppe melkeproduksjonen etter fødsel. Andre tar et gjennomtenkt og bevisst valg.

Det kan oppleves som tøft og vanskelig å avstå fra amming, uansett om det var noe du ønsket eller ikke.

Snakk med helsepersonell eller noen andre du stoler på hvis du har behov for det. Det er viktig at følelsene dine omkring dette blir tatt på alvor.

Om medisiner og medikamenter:

Er du usikker på om medikamentet du skal bruke kan kombineres med amming?

De fleste medikamenter kan kombineres med amming, men det finnes unntak. Kontakt Tryggmammamedisin.no for å få et sikkert svar på hva som gjelder for deg.

Om ammeproblemer:

Vil du stoppe melkeproduksjonen fordi du opplever ammeproblemer nå, eller fordi du hadde problemer med forrige barn? Kontakt helsepersonell med kompetanse på amming eller oss i Ammehjelpen hvis du vil ha hjelp til å se på mulige løsninger.

Kan jeg gjøre noe før fødsel for å hindre at melkeproduksjonen starter opp?

Du kan ikke gjøre noe før fødsel for å hindre at melkeproduksjonen starter opp.

I løpet av graviditeten forbereder brystene seg på å lage melk. De blir større, blant annet pga økt blodtilførsel. Mange opplever at det er råmelk i brystene i svangerskapet.

Starten på melkeproduksjonen er styrt av hormoner, uavhengig av om brystene blir stimulert eller ikke.

Når morkaken slipper livmorveggen etter at barnet er født faller nivået av hormonet progesteron. Dette gjør at det melkeproduserende hormonet prolaktin stiger raskt, og melkekjertlene begynner etter hvert å produsere melk.

Hvor stor melkeproduksjon du får er derimot avhengig av mengden stimulering fra baby, pumpe eller håndmelking.

Les mer om melkeproduksjonen.

Hva kan jeg gjøre for å stoppe melkeproduksjonen?

Hvis du ikke stimulerer melkeproduksjonen vil den etterhvert stoppe opp.

Det er mulig å stoppe melkeproduksjonen både med og uten bruk av medikamenter.

Helsepersonell skal kunne hjelpe deg til å finne ut hva som er den beste løsningen i din situasjon. De skal gi deg god informasjon om begge alternativene, og hva de innebærer av tiltak, ubehag, tid og bivirkninger.

Her finnes informasjon beregnet på helsepersonell.

Hvordan stoppe produksjonen uten medikamenter?

Hvis du ønsker å gå «den naturlige veien» kan du stimulere brystene minst mulig. Hvis du kjenner spreng kan du håndmelke litt til det føles behagelig. Da gir du brystene beskjed om at det ikke skal produseres melk.

Håndmelking er mest skånsomt for brystvevet i den tidlige fasen. Hvis du ikke får til å håndmelke, så kan du bruke pumpe. Melken kan gis til babyen med kopp, skje, sprøyte eller flaske.

Du kan prøve cottermans grep for å myke opp brystvevet og stimulere til utdrivning av melk.

Det er ikke anbefalt å binde opp brystene hardt, for eksempel med et skjerf, og ignorere smerter og spreng. Da risikerer du tette melkeganger og brystbetennelse. Det holder med litt motstand fra en støttende bh, for eksempel en sports-bh.

Kombinasjonen av sjelden stimulering, at det ikke blir tatt ut mengder av melk, og økt trykk i brystet gir kroppen beskjed om å senke produksjonen.

Hvor lang tid vil det ta?

Du kan selv velge hvor lang tid du vil bruke.

En kort prosess der du ikke melker ut noe i det hele tatt vil kunne gi både smerter, ubehag og risiko for tette melkeganger og brystbetennelse. Å slutte brått kan også gi et fall i hormoner som kan gjøre deg trist og lei.

Det er som regel mer skånsomt og kan gi mindre smerte og ubehag å bruke lengre tid på prosessen.

Å melke ut en større mengde kan gjøre det mer komfortabelt, men det gjør også at prosessen tar lengre tid.

Vanligvis vil det ta ca 7-14 dager hvis du melker ut forsiktig bare når du kjenner spreng.

Melka blir som regel ikke helt borte, men det blir etterhvert så lite melk i brystene at du ikke trenger å melke ut noe. Det er ganske vanlig å kunne klemme ut dråper med melk i måneder (og noen ganger år) etter ammeslutt.

Urter som reduserer melkeproduksjonen?

Hvis barnet ikke skal ha melken din, kan du prøve salvie for å redusere melkeproduksjonen. Det finnes pr i dag ingen forskning av god kvalitet som viser at salvie reduserer melkeproduksjonen, men i følge erfaring og folkemedisin kan salvie ha denne effekten. Du kan spise salvie som krydder, eller lage salvie-te.

Det er ikke anbefalt å bruke salvie hvis barnet skal drikke melken din. Det er fordi salvie inneholder tujoner som er relativt giftige.

Peppermynteolje kan også redusere melkeproduksjonen hos enkelte.

Medisiner for å stoppe melkeproduksjonen?

Medikamentet som brukes til å stoppe melkeproduksjonen (cabergolin) senker nivået av prolaktin (det melkeproduserende hormonet). Det bør gis i løpet av første døgnet etter fødsel for å ha best mulig hemmende virkning.

Hvis det skal brukes medikamenter for å stoppe produksjonen må du være helt sikker på at det er dette du ønsker. Det er fordi det er svært krevende å gjenoppta melkeproduksjonen hvis du skulle angre deg.

Det er ikke uvanlig at mødre ombestemmer seg og likevel vil amme, selv etter svært vanskelige ammeerfaringer tidligere.

Hvis du skulle ombestemme deg, så kreves det en stor innsats med pumping og amming i flere uker for å få melk. Du kan amme hvis du ombestemmer deg når medikamentet er gitt rett etter fødsel fordi barnet får i seg små mengder med melk.

Amming er derimot ikke anbefalt hvis medikamentet blir brukt senere i ammeforløpet fordi du da som regel har større mengder melk og barnet blir utsatt for mer av virkestoffet.

Ikke alle bør bruke dette legemiddelet. Det gjelder for eksempel hvis du har pågående brystbetennelse, høyt blodtrykk knyttet til svangerskapsforgiftning, alvorlig hjerte- og karsykdom, eller alvorlig psykisk lidelse. Det har også en del bivirkninger som er viktige å vite om. Les mer om legemiddelet i Legemiddelhåndboka.

Snakk med helsepersonell hvis du trenger mer informasjon om medisiner som stopper melkeproduksjonen.

Hvordan kan jeg lindre brystspreng?

Etter fødsel vil det produseres råmelk. Etter noen dager vil brystene begynne å produsere mer moden melk. Da øker blod- og lymfetilførselen til bryst og brystkjertler.

På grunn av dette får du det som kalles brystspreng, ca 2-4 dager etter fødsel.

Brystspreng er ikke er det samme som melkespreng. Brystspreng skyldes ødemer som kan gjøre brystene hovne og vonde.

Flergangsfødende får gjerne tidligere melk og kan få mer ubehag av brystspreng.

Kalde omslag kan hjelpe mot hevelsen i brystene. Legg for eksempel en kald klut på mellom hver gang du melker ut, eller bruk en pakke frosne erter som du pakker inn i et håndkle. Det former seg etter brystet.

Du kan også bruke kålblader på brystene. Dette er et kjerringråd, noe du kan lese om i denne artikkelen fra Kelly Bonyata IBCLC. Erfaring viser at overdreven bruk av kålblader kan gi redusert melkeproduksjon, noe som du kan benytte deg av i din situasjon.

Noen syns varme kan lindre. Varme kan gjøre at det blir mer spreng fordi blod- og lymfetilførselen øker der hvor det er varmt. Men varme omslag rett før utmelking kan gjøre det enklere å få ut melk.

Massasje anbefales ikke. Men det kan hjelpe å bruke en form for lymfedrenasje, der du stryker forsiktig fra brystknoppen, ut mot sidene av brystet og opp mot armhulen, for å lede væsken vekk. Det er viktig å stryke forsiktig, som om du skulle stryke over ansiktet på barnet ditt. Her kan du lese mer om dette.

For å redusere hevelse og få mindre smerter, så kan du ta en kombinasjon av smertestillende (paracetamol) og betennelsesdempende (ibuprofen), hvis du tåler det.

Det er ingen grunn til å lide seg gjennom dette.

Kontakt helsepersonell hvis du er usikker på dosering. Les mer om amming og medisiner.

Hva med tette melkeganger og brystbetennelse?

Brå stopp av amming eller for rask nedtrapping av utmelking kan føre til tette melkeganger og brystbetennelse.

Tette melkeganger oppdages ofte ved at du kjenner noen ømme, litt harde områder i brystet. Huden over områdene kan bli rødflammet. Tette melkeganger kan utvikle seg til brystbetennelse hvis du ikke får bukt med det. Les mer om tette melkeganger.

Ved brystbetennelse kan brystet bli rødt, varmt, hovent og smertefullt. Du kan få feber og en influensalignende følelse i kroppen.

Behandlingen for begge tilstander er å amme eller melke ut regelmessig og bruke kalde omslag og smertestillende for å redusere hevelse/smerte.

Hvis du mistenker brystbetennelse vil dette være førstevalget som behandling i 12-24 timer.

Kontakt lege før dette hvis du i løpet av dette døgnet blir mye dårligere, får høy feber, kvalme, oppkast eller får mer vondt i brystet. Du kan da ha behov for antibiotika.

Les mer om brystbetennelse.

Noen ord til deg som har mistet babyen din

Det kan være en stor utfordring å håndtere dyp sorg og samtidig oppleve at kroppen din forteller deg at du født et barn: Melkeproduksjon, blødninger, forandring av kroppen og svingninger i hormoner er påminnelser om tapet du opplever.

Brystene forbereder seg til å starte melkeproduksjonen tidlig i svangerskapet. Du kan oppleve melk i brystene selv om du mistet barnet i magen ned mot uke 16 eller enda tidligere.

Morsmelk etter tap er beskrevet som «de hvite tårene».

For noen vil det oppleves som en fin og naturlig del av sorgprosessen å melke ut melk.

For andre vil det være mer riktig å avslutte raskt fordi det oppleves som en altfor smertefull påminnelse om tapet. Noen vil verken se melken eller forholde seg til den.

Om du skal ta medikamenter for å stoppe melken eller velge «den naturlige veien» er ditt valg etter god veiledning fra helsepersonell om fordeler og ulemper med de to ulike metodene beskrevet lengre opp i denne teksten.

For noen er det meningsfullt å donere melk. De finner trøst i at tapet av eget barn kan gi helse og liv til en annen syk eller prematur baby.

Det kan også føles meningsfullt å spare frossen melk i fryseren som et konkret minne. Noen velger å lage et smykke av melken.

Gjør det som føles riktig for deg.

Trenger du hjelp og støtte?

Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Vi som har et barn for lite

Lactation after stillbirth and loss

Commonly Asked Questions about Lactation after Loss

Tema

AmmestartRettigheter / amming og jobb