Avføring hos babyer som får morsmelk: Hva er normalt?

Babybæsj er et tema de fleste foreldre er opptatt av: Kommer den for ofte eller for sjelden? Hvorfor strever babyen med å få den ut? Og er det normalt at den ser sånn og sånn ut?

Hva er vanlig de første dagene?

Hvordan bleiene ser ut forteller oss mye om hvordan ammingen fungerer. Zoom inn på tabellen for å se hva som er normalt å forvente de første dagene og ukene.

De to første døgnene er det vanlig at bæsjen er svart, seig og uten en spesiell lukt. Dette kalles bek eller mekonium.

I takt med at melkeproduksjonen øker og barnet får i seg mer og mer morsmelk, vil også innholdet i bleiene endre seg.

Etter to-tre døgn begynner avføringen å gå over fra svart til brungrønn, og den blir løsere i konsistensen. Ved fjerde døgn bør babyen ha løs, kornete, gul avføring som lukter friskt og syrlig.

Fra fjerde døgn har nyfødte vanligvis avføring minst 2-4 ganger i døgnet. Dette er tegn på at melkeproduksjonen er godt i gang.

Hvis babyen har mindre avføring enn dette kan det være et tegn på at babyen ikke får i seg nok melk. Grunnen kan være at babyen ikke ammes ofte nok, at babyen ikke dier effektivt, eller at brystene ikke produserer nok melk.

Ta kontakt med helsestasjon hvis du lurer på om babyen får nok melk.

Nyfødte som fremdeles har svart bæsj (barnebek) når de er fem dager gamle må undersøkes nærmere av helsepersonell. Det kan være et tegn på at babyen ikke får nok melk.

❓Hvordan vet jeg om den nyfødte får nok mat?
❓Hvordan vet jeg om jeg har lite melk?
❓Hvor ofte skal jeg amme?

Sjekk bleien. En brosjyre fra Sundhedsstyrelsen i Danmark (pdf til nedlastning)

Fra nyfødt til seks uker?

Noen babyer bæsjer i forbindelse med hver amming. Bæsjen er vanligvis sennepsgul, flytende og litt kornete.

De første 4-6 ukene bør babyen bæsje hver dag. Dette er spesielt viktig den første uka.

Sjelden avføring den første måneden kan være helt normalt, men det kan også bety at babyen får for lite melk.

Ta kontakt med helsestasjonen for veiledning.

Strever babyen med å bæsje?

Spedbarnsdyschezi er en ufarlig tilstand som kan forekomme i løpet av de første månedene^1-5.

Babyen kan lage grynte- og presselyder, bli rød i ansiktet, spenne seg og gråte i 10-20 minutter eller mer før det kommer avføring. Avføringen er normal, altså flytende/myk.

Det kan også hende at babyen strever på samme måte med å få ut luft/promp, eller at det ikke kommer noe i det hele tatt – for eksempel om natta. Mange opplever at babyen lager mye lyd og vrir seg i senga, kanskje uten å våkne helt.

Årsaken til at babyen strever, er at babyer bruker magemusklene (som kan være svake) til å presse avføringen mot endetarmen, men at de samtidig ikke har lært seg å slappe nok av i endetarmsmuskulaturen til at avføringen slipper ut.

Dette er ikke det samme som forstoppelse (se neste avsnitt).

Spedbarnsdyschezi kan oppstå noen uker etter fødsel, men er vanligst hos spedbarn fra 1-3 måneder. Det forekommer sjelden hos spedbarn over 6 måneder, og øvre «aldersgrense» for denne diagnosen er 9 måneder^4-5.

Tilstanden er ikke farlig, men det kan oppleves ubehagelig å se at barnet strever. Når avføring og/eller luft har kommet ut, slapper babyen av og er seg selv igjen. Mange tolker derfor babyens oppførsel i forkant som magevondt, og lurer på om det er noe de kan gjøre.

Hva kan hjelpe?

Hold babyen i froskeposisjon: Hold babyen mage mot mage, med beina i froskestilling og knærne høyere enn rumpa. Å gå rundt med babyen på denne måten (for eksempel i bæretøy som sikrer denne posisjonen) kan hjelpe babyen med å slappe nok av i endetarmen til at avføringen kommer seg ut. Babyen kan også holdes i froskeposisjon (med bar underkropp) over en vask eller et badekar.

Amming: Mange opplever at amming, spesielt i tilbakelente stillinger der babyen ligger oppreist i froskeposisjon (som forklart over) hjelper babyen til å bæsje. Dette skyldes både stillingen barnet ligger i, at amming er avslappende, og at melk i magen bidrar til tarmbevegelser.

Massasje: Ha litt olje eller krem på hendene og masser forsiktig i klokkeretning rundt magen.

Syklebevegelser: Legg barnet på ryggen. Hold i leggene og og lag syklende bevegelser.

Dusj eller bad: Et varmt bad eller en dusj kan få babyen til å slappe av, og hjelpe avføringen ut.

Snakk med helsepersonell hvis rådene ikke hjelper og/eller du er bekymret for barnet ditt.

Du bør ikke stikke et termometer eller lignende inn i endetarmsåpningen for å hjelpe barnet med å få ut bæsj. Dette kan skade tarmen.

Forstoppelse?

Ved forstoppelse vil avføringen være hard og knollete. Et fullammet spedbarn blir sjelden forstoppet. Morsmelken er svært lettfordøyelig, og inneholder et hormon som stimulerer tarmbevegelser hos barnet.

Fullammede babyer skal i utgangspunktet ikke ha noe annet enn morsmelk og vitaminer, heller ikke maltekstrakt eller sviskesaft.

Allergi eller intoleranse kan noen ganger føre til forstoppelse hos fullammede spedbarn. Snakk med lege dersom du tenker at dette gjelder ditt barn.

Det er vanlig at babyer som får morsmelkerstatning har mer magetrøbbel enn babyer som bare får morsmelk. Babyer som får morsmelkerstatning har som regel fastere avføring enn barn som ammes, og noen kan få forstoppelse.

De fleste bæsjer hver dag. Noen bæsjer sjeldnere, men barn som får morsmelkerstatning bør ha bæsjebleier ca. annenhver dag. Hvis babyen har forstoppelse, så kan du prøve å bytte type morsmelkerstatning. Du kan også blande maltekstrakt i morsmelkerstatningen. Du kan bruke én teskje i 250 ml melk i 2-3 av flaskene. (kilde: Helsenorge)

Be om hjelp på helsestasjonen hvis du er usikker på noe omkring dette.

Delamming: Babyen får både morsmelk og morsmelkerstatning.

Diaré?

Normal, flytende spedbarnsbæsj kan av og til misoppfattes som diaré.

Diaré hos spedbarn viser seg derimot som illeluktende, misfarget vann – ofte sammen med nedsatt almenntilstand, irritasjon og feber hos barnet.

Kontakt helsepersonell hvis du mistenker diaré hos det nyfødte barnet.

Rotavirusvaksinen som spedbarn får ved seks og 12 uker kan gi litt løsere mage og ubehag. Kontakt helsepersonell hvis babyen din virker smertepåvirket, kaster opp og/eller får blod i bæsjen i etterkant av rota-vaksinen.

Farge på bæsjen?

Den normale morsmelkbæsjen er som regel gul, kornete og ganske flytende, men den kan også ha andre farger. I løpet av det første året endrer avføringen seg både i hyppighet, konsistens, farge og mengde. Bæsjen til barn som får morsmelkerstatning kan være fastere.

Det aller meste er normalt, men det er noen unntak:

Hvis bæsjen er hvit eller grå må barnet undersøkes av lege.

Grønn bæsj?

Avføringen kan være grønn innimellom, uten at det betyr at noe er galt. Den kan for eksempel være farget av mat du har spist, som har farget melken, og deretter barnets avføring.

Grønn avføring kan også skyldes overproduksjon av melk. Da er avføringen ofte i tillegg både eksplosiv og skummende.

Ved overgang til fast føde kan man oppleve ulik farge på barnets avføring, også grønn.

Ulike magevirus kan også farge avføringen grønn.

Snakk med helsepersonell hvis avføringen er grønn over en lengre periode og barnet samtidig virker plaget og/eller har nedsatt allmenntilstand i tillegg.

Blod i bæsjen?

Små spor av friskt blod i avføringen kan komme av små rifter ved endetarmsåpningen når barnet presser ut avføring.

Hvis avføringen har spor av sorte/mørkebrune klumper eller flekker som ligner kaffegrut kan det være fordøyet blod som har kommet fra deg dersom du har blødd fra brystene.

Ser du blodspor, friskt eller fordøyet, flere ganger etter hverandre eller i større mengder, bør du kontakte helsepersonell, særlig hvis barnet har nedsatt allmenntilstand i tillegg. Det kan skyldes allergi eller sykdom.

Fra seks uker til seks måneder?

De fleste babyer bæsjer hver dag. Etter seks uker kan noen fullammede babyer bæsje hver 3. – 4. dag eller enda sjeldnere. Du trenger ikke gjøre noe hvis babyen ellers trives og ikke virker plaget. Men babyen bør undersøkes dersom hen ikke vokser som forventet eller virker utilpass.

❓Hvordan vet jeg om jeg har lite melk?
❓Hvor ofte skal jeg amme?

Fra seks måneder?

Når babyen begynner med annen mat enn morsmelk vil bæsjen blir mer formet, mørkere i fargen og lukte sterkere. Hyppigheten pleier også å forandre seg.

Noen babyer kan reagere med forstoppelse ved innføring av fast føde. Kanskje dere har trappet opp mengden for fort? Eller at babyen reagerer med forstoppelse på grøt?

Det kan i såfall være lurt å trappe ned på mengden fast føde for en liten periode, og/eller gi noe annet enn grøt, for eksempel grønnsaker, bønner og linser.

Snakk med helsestasjonen hvis du lurer på noe omkring dette.

Tema

AmmestartFast føde og delamming

Råmelk: Den første melka

Råmelken kommer vanligvis ikke i store mengder, men den inneholder alt barnet trenger de første dagene. Råmelken er konsentrert næring for den nyfødte, fungerer som avføringsmiddel, bidrar med antistoffer og gode bakterier til tarmen.

Hva er råmelk?

Råmelken er svært rik på næringsstoffer, immunstoffer og andre komponenter som blant annet bidrar til modningen av barnets tarm.

Råmelken finnes i brystene allerede før barnet fødes. Den kommer som regel i små mengder og er alt barnet trenger de første dagene etter fødsel fram til den mer modne melka kommer etter 2-5 dager.

Råmelken er ofte tykk og gul, helt ulikt melken som produseres seinere i ammeforløpet. Den gule fargen får den av provitaminet beta-karoten, et forstadium av vitamin A.

Råmelk kan også ha andre farger enn gul. Den kan for eksempel være brunaktig, noe som i de fleste tilfeller handler om det som kalles «rusty pipe syndrome» og som er helt ufarlig.

Råmelk kan også være en helt gjennomsiktig og blank væske.

Er råmelken nok for babyen de første dagene?

Ja, for de aller fleste er råmelken nok for barnet de første dagene fram til den mer modne melken kommer.

Magesekken til barnet er liten, og råmelken fordøyes raskt. Barnet vet at ved å søke brystet ofte, så etableres og stimuleres melkeproduksjonen. Dersom barnet får regulere tilgangen til brystet selv, så får det som regel i seg det det har behov for. Det er vanlig at nyfødte søker brystet 8-12 ganger i døgnet eller mer.

Råmelken kommer i små mengder av gangen. Det lages ny hele tiden. Derfor er det viktig at barnet ditt får die så ofte det vil. Jo oftere barnet dier, jo mer melk får det i seg, og jo mer melk vil kroppen din produsere.

Hvis barnet ikke dier, så kan du håndmelke ut råmelken og gi den på kopp, sprøyte eller rett i munnen på barnet. Her kan du lese mer om håndmelking.

Friske, fullbårne barn er utstyrt med et energilager som de kan tære på den første tiden. Ekstra næring i tillegg til råmelken er derfor vanligvis ikke nødvendig.

Produserer jeg råmelk i svangerskapet?

Råmelk (colostrum) blir produsert i brystene i løpet av de siste månedene av svangerskapet. Den lagres i melkeampullene (alveolene) hvor den muligens beskytter brystet mot infeksjoner. 

Hvis du har svangerskapsdiabetes eller at det finnes andre grunner til at barnet ditt vil trenge tillegg til morsmelken etter fødsel kan du håndmelke råmelk de siste ukene av svangerskapet.

Råmelken kan samles i sprøyter, fryses – og tas med til sykehuset når du skal føde. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om håndmelking i svangerskapet. 

Ikke alle kan klemme ut råmelk i svangerskapet. Dette sier ingenting om melkeproduksjonen etter fødsel, som for alvor settes i gang når babyen og morkaken er ute.

Hvorfor er råmelken viktig for barnet?

Råmelken er spesielt verdifull for det nyfødte barnet på grunn av sine unike immunologiske og næringsrike egenskaper.

Den inneholder antistoffer mot mange av de mikroorganismene du selv har blitt utsatt for og som du har bygd opp immunitet overfor. 

Råmelk inneholder store doser antistoffer som blant annet legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm. Dette hindrer at sykdomsfremkallende faktorer tas opp i barnets kropp.

Gode bakterier inntar tarmens slimhinner og forhindrer at de «slemme» bakteriene får plass der. Dette gjelder også morsmelk generelt.

Råmelken fungerer dessuten som avføringsmiddel slik at barnet blir kvitt barnebeket som har ligget i tarmen i svangerskapet.

Les mer om fullammede barns avføring.

Hvor lenge har jeg råmelk i brystene?

Etter omtrent tre-fire dager går råmelken over til mer moden melk, som kommer i større mengder. Melk som produseres i løpet av de ti første dagene etter fødsel kalles overgangsmelk. Mot slutten av andre uke har du vanligvis moden melk i brystene.

Les mer om melkeproduksjonen.

Tilpasser råmelken seg til barnets behov?

Ja. Ikke bare råmelk, men innholdet i morsmelk generelt tilpasses det unike barnet, i det unike miljøet, i den unike alderen barnet er i.

Mødre som føder for tidlig har råmelk med høyere proteininnhold, mer antistoffer og høyere fettinnhold, enn mødre med terminbarn. Neppe tilfeldig: De premature barna har et stort behov for beskyttelse mot infeksjoner, og de trenger mer fett enn terminbarn.

Mødre som lever under dårlige sanitære forhold har melk med flere antistoffer enn mødre som lever i renere omgivelser. Heller ikke dette er tilfeldig.

Barn blir utsatt for de samme bakterier og virus som moren blir fordi de oppholder seg i samme miljø som henne, og trenger beskyttelse mot disse.

Tema

AmmestartFast føde og delamming

Ny daglig leder i Ammehjelpen: Stine Treider Arnesen

- Amming har så mange aspekter av forebygging på lang sikt, men også fordeler direkte. Da jeg fant denne jobben falt alle brikkene på plass.

Ammehjelpens mangeårige daglige leder Anne Sigstad gikk av med pensjon i april 2023. Det var mange som ønsket å overta stillingen, men valget falt til slutt på Stine Treider Arnesen. Vi føler selv at vi har vært skikkelig heldige som klarte å slå kloa i henne.

Og hvem er Stine?

– Jeg er en 36 år gammel tobarnsmamma, vokst opp i Hedmark, gift med en kornbonde og bor i dag på gård i fantastiske Ås. Jeg er genuint opptatt av forebygging og hvilke muligheter dette gir for god helse i et langt liv.

Jeg var ferdig utdannet i 2015 med en mastergrad i samfunnsernæring, og fikk raskt jobb i matvarebransjen. Her jobbet jeg med litt forskjellig, alt fra kundeservice det første året, til fagsjef for produktkvalitet med ansvar for helse og ernæring.

– Meningen med jobblivet!

– Da jeg skulle bli mamma for første gang i 2019, var jeg veldig opptatt av å ha mest mulig informasjon i forkant for hva som ventet meg med en baby. I tillegg var det mye påstander og informasjon fra familie og venner som jeg følte meg usikker på. Derfor søkte jeg etter informasjon som var basert på vitenskap og som ga mening for meg.

Dette fant jeg på Ammehjelpens nettsider. Jeg og var overlykkelig for at jeg med trygghet kunne stå i de valgene jeg ønsket å ta, og som jeg tok, da sønnen min ble født. Jeg var innom nettsidene ofte for å lete etter svar ettersom utfordringene oppsto. Jeg fant alltid gode svar som hjalp meg i den situasjonen jeg var i.

Så i oktober 2022, nesten ett år etter at andremann var født, tenkte jeg at «nå har jeg kapasitet til bli ammehjelper», og jeg søkte opp nettsiden for å finne veien inn. Der sto det øverst på siden med gul ramme «Er du vår nye daglige leder?».

Da kjente jeg at jeg rødmet og ble skikkelig glad. For JA! Dette vil jeg jobbe med. Dette er jo meningen med min utdannelse – og essensen eller grunnmuren – i nettopp samfunnsernæring.

Hvis jeg kan få være med på innsiden av Ammehjelpen og bidra til at mødre får den informasjonen de trenger og støtten på veien til å kunne amme sine barn, ja – da føler jeg at jeg gjør noe utrolig viktig.

I tillegg er jeg opptatt av mulighetene vi som samfunn har til å forebygge uhelse. Nettopp amming har så mange aspekter av forebygging på lang sikt, men også fordeler direkte. Da jeg fant denne jobben falt alle brikkene på plass. Og jeg tenkte, der, der er meningen med jobblivet!

Med utdanning innenfor ernæring går du i fotsporene til Ammehjelpens grunnlegger Elisabet Helsing. Hva tenker du om dette? 

– Når jeg tenker på Elisabet Helsing og alle de flotte damene som har vært med, og fortsatt er med i Ammehjelpen, får jeg tårer i øynene. Jeg er så stolt, ydmyk og takknemlig for det arbeidet de har lagt ned som har gjort Ammehjelpen til det den er i dag. Jeg er så heldig som får denne muligheten og stolt over å kunne ha med meg ernæring som bakgrunn for dette arbeidet.

Som jeg nevnte tidligere er amming for meg grunnmuren i ernæring. Det er det første vi kan gi barna etter fødsel som legger et godt grunnlag for livet videre. Og det er jo derfor det er så viktig å støtte mor på denne reisen, som jo er den som ammer barnet.

– Forunderlig at samfunnet ikke tenker mer forebyggende

– Det er flere viktige årsaker til at jeg ønsker å jobbe for Ammehjelpen:

Amming kan være helt fantastisk og magisk hvis det går godt, og det kan være skikkelig ille, sårt, vondt og utmattende hvis det ikke går som man ønsker eller håper.

Jeg ønsker at alle kommende mødre og alle som ammer skal få muligheten til å ta informerte valg som er basert på kunnskap, og ikke tro. Det er viktig at alle får en så fin ammereise som mulig, uansett om reisen foregår i én dag eller over mange år.

I tillegg ønsker jeg at amming ut over babyalderen normaliseres og ikke blir kritisert eller kommentert av andre. Det gjør meg trist og frustrert at noen kan mene at amming har en utløpsdato som man må holde seg innenfor.

Jeg savner også at den gravide (med følge) får mye mer informasjon om amming i svangerskapet. På den måten kan de vite mer hva som kan møte dem når barnet er født. Jeg tror det vil gagne alle å vite mer om hva som skjer med brystene, barnet og melken etter fødsel, og hva som kan oppstå av problemer. Jeg tror dette vil gjøre at flere ammer sine barn med trygghet og tro på egne bryst.

Amming er en rettighet for mor og barn som må kjempes for på så mange plan. Det er forunderlig at samfunnet ikke tenker mer forebyggende også her, med all informasjonen som finnes. Amming sparer samfunnet for utrolig mye ved å legge det beste grunnlaget for god helse for barnet og minske risiko for uhelse hos mor fremover. Hvorfor forstår ikke alle det?

Alt dette får jeg jobbet med som daglig leder ved at jeg skal ta vare på våre fantastiske frivillige ammehjelpere som hele døgnet, året rundt tar imot telefoner, sms-er, e-eposter, svarer på spørsmål i sosiale medier og drar på hjemmebesøk og hjelper de mødrene som trenger og ønsker det. Uten ammehjelperne finnes ikke Ammehjelpen!

Jeg vil forsøke å synliggjøre arbeidet og bidra til at Ammehjelpen får den anerkjennelsen og økonomiske støtten som trengs for å opprettholde en bærekraftig organisasjon.

Jeg føler oppriktig at denne jobben i Ammehjelpen er noe av det viktigste jeg kommer til å gjøre i dette livet.

– Ammehjelpen trygget meg i å bli tøffere og si imot

– Som nevnt over brukte jeg mye tid på å finne god og trygg informasjon før fødsel og etterpå. Det står mye om normal spedbarnsatferd i Ammehjelpens kanaler, et tema som folk flest har mange teorier og meninger om. Fra omgivelsene kommer forslag om skrikekurer, og utsagn som «skal hen spise nå igjen?», «nå har du vært hos mamma hele tiden, så nå kan du være hos meg», «hen må lære seg å ligge alene», eller «du trenger litt fri du også».

Alt dette brøt meg ned som førstegangsmamma. Jeg ble veldig usikker fordi alt i meg sa «Gi meg barnet mitt tilbake! Jeg trenger å ha han hos meg, og han trenger å være hos meg».

Dette fikk jeg bekreftet via Ammehjelpens nettsider og sosiale medier, noe som trygget meg i å bli tøffere og si imot. Så TAKK for det utrolig viktige arbeidet!

Jeg brukte nettsidene og SoMe-sidene daglig, lenge, både med første og andre barn. Jeg har også mange venninner som har vært i kontakt med Ammehjelpen, og som sier at uten ammehjelperen de hadde kontakt med, så hadde de ikke fått til å amme.

Det er trist, men også helt fantastisk. Det er trist fordi de ikke fikk den hjelpen de trengte fra det offentlige, og fantastisk fordi de fikk så god hjelp akkurat da de trengte det.

Jeg er så takknemlig for at Ammehjelpen finnes. For meg har ammehjelpen vært redningen for en god ammeopplevelse og ammereise med mine barn. Amming er så mye mer enn «bare» mat.

– Det var mye som overrasket meg

– Jeg leste jeg meg grundig opp på og hørte podkaster om «alt» relatert til fødsel og spedbarn, og også mye om amming. Jeg hadde så lyst til å få det til, og jeg var redd for å få en dårlig opplevelse. Jeg tror dette gjorde at jeg var relativt godt forberedt.

Dette er en del av motivasjonen min for å jobbe i Ammehjelpen. Jeg forstår at ikke alle har den samme muligheten og ønsket om å søke opp denne informasjonen selv.

Det jeg ble mest overrasket over var at brystene ble kjempestore og harde da melken kom i starten. Og at utdrivingen var ubehagelig. Det hadde ingen sagt at den kunne være.

Jeg visste heller ikke hvilke tegn man burde se etter når barnet begynner å bli sultent, før det eskalerer og blir vanskelig for begge.

Det var mye som overrasket meg, til tross for at jeg hadde forsøkt å lese meg opp.

Jeg ble også overrasket over at mange synes det var ubehagelig med amming jo eldre barnet ble, og at de hadde meninger om når det ikke var nødvendig med morsmelk lenger. Det synes jeg var veldig vanskelig å stå i, for det var som om noen sto ved siden av meg og fortalte meg hvor ekkel jeg var.

Amming har vært – og er – fortsatt så mye for meg. Det har vært alt fra maten til barna mine, trøst, innsovning, mat ved sykdom, trygghet, lettvinthet, kos og kjærlighet.

Jeg er så takknemlig for den ene ammereisen jeg har hatt med min eldste som endte ved 2 år og 3 måneders alder, og for den andre ammereisen jeg fortsatt har med yngste som er 1,5 år nå.

– Grunnlaget for god helse for kommende generasjoner

– Det gjør meg så trist, at Ammehjelpen som helt tydelig er en del av grunnlaget for barselomsorgen må ty til Spleis for å overleve. Vi får over 30 000 henvendelser i året. Hva hvis alle disse måtte kontakte det offentlige helsevesenet i stedet? Hadde helsestasjoner og fastleger hatt kapasitet og kunnskap nok til å svare?

Ammehjelpen bidrar med tilgjengelighet og trygg kunnskapsbasert hjelp døgnet rundt. Vi hjelper mødre til å forstå utfordringene de har, og vi hjelper dem med få løst problemet/problemene de opplever med sin amming.

På denne måten bidrar Ammehjelpen til at flere ammer sine barn, og at flere ammer lengre enn de kunne gjort. Dette legger grunnlaget for god helse for kommende generasjoner.

Hvis ikke dette er fremtidsrettet, bærekraftig og et stort bidrag til å redusere statlige utgifter til helse for både mor og barn, så vet ikke jeg.

Jeg tror Ammehjelpen er kommet for å bli. Med sine gode 55 år til nå, så kan jeg ikke se at vi plutselig har kroken på døren i morgen.

Så lenge mor og barn har utfordringer de ikke får løst i det offentlige, vil det være behov for Ammehjelpen. Men med lite bærekraftig økonomi kan det bli utfordrende med tiden.

Kontakt Stine Treider Arnesen

Les om Ammehjelpen: Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Tema

AmmestartFast føde og delamming

Vi trenger din hjelp!

Vi i Ammehjelpen ønsker å undersøke om det er noe vi kan gjøre for at nettsiden vår skal bli enda enklere å finne fram på. Vil du hjelpe oss?

Vi har laget et spørreskjema der du kan svare på noen spørsmål og si din mening om Ammehjelpens nettside. Spørreskjemaet er anonymt, og det tar bare noen minutter å svare på.

➡️ Her finner du skjemaet.

T U S E N T A K K 💚

Tema

AmmestartFast føde og delamming

Brystspreng

Brystspreng starter ofte 2-4 dager etter fødselen, når melkeproduksjonen går over i en ny fase. Det er ikke er det samme som melkespreng. Brystspreng skyldes økt blodtilstrømming og væske i brystvevet. Hyppig amming lindrer denne tilstanden, som går over etter ca en ukes tid.

Hva er brystspreng?

Brystspreng er ikke er det samme som melkespreng. Brystspreng starter ofte 2-4 dager etter fødselen, samtidig som melkeproduksjonen går over i en ny fase. Råmelken skal endre seg til moden morsmelk.

I denne fasen øker blodtilstrømningen i brystene for å forberede dem på at de skal produsere mer melk. Med økt blodtilstrømning kommer det også mer væske ut i vevet. Brystspreng skyldes altså ødemer som kan gjøre brystene hovne og vonde.

Brystspreng kan gjøre at det blir vanskelig for barnet å få et godt tak på brystet. Dette kan gjøre at brystknoppen ikke kommer langt nok bak mot den myke delen av ganen i munnen til barnet, sugetaket blir dårlig, og du kan få smerter og såre brystknopper.

Mange opplever problemfri amming på sykehuset, men får problemer når de kommer hjem. Det er fordi hjemkomsten ofte skjer samtidig med at brystsprengen setter inn.

Brystspreng varer ca en uke, pluss/minus. Så snart melkekjertlene dine produserer moden morsmelk så vil hevelsene gradvis gå ned igjen.

Noen får følelsen av at «melken ble borte» fordi brystene virker litt slappere, men det er altså tvert i mot. Melkeproduksjonen din er godt i gang.

Hva kan lindre brystspreng?

Cottermans grep

Cottermans grep er en effektiv metode som gjør at ødemet (væskeoppsamlingen) presses vekk fra brystknoppen. Det kan gjøre det enklere for barnet å få tak. Det reduserer også trykket på melkegangene, noe som får melka til å flyte lettere.

For at metoden skal ha effekt er det viktig å holde grepet lenge nok. Du kan lese mer om hvordan du gjør dette i artikkelen vår om Cottermans grep.

Cottermans grep kan bidra til å sette i gang utdrivingsrefleksen. Hvis du trenger å mykne opp areola enda mer kan du prøve å håndmelke ut litt med fingertuppene.

Hvis du har kraftig brystspreng, så kan dette være nyttig for å skape plass for barnets hake, slik at barnet kan få et godt dypt tak ved brystet.

Amming

Barnet ditt er den beste til å lindre brystsprengen. La barnet die så ofte det vil. Hvis barnet ikke dier kan du håndmelke hver 1-2 time og gi barnet melka på kopp. Les mer om dette i artiklene vår om sugesvake og trøtte barn.

Kalde omslag (og varme)

Kalde omslag kan hjelpe mot hevelsene. Legg for eksempel en kald klut på mellom amminger. Et kjerringråd er kålblader, noe du kan lese om i denne artikkelen fra Kelly Bonyata IBCLC.

Noen syns varme kan lindre. Varme kan gjøre at det blir mer spreng – fordi blodtilførselen øker der hvor det er varmt. Men varme omslag rett før amming kan gjøre det enklere å få ut melk.

Lett stryking

Forsiktig tapping på brystet kombinert med håndmelking kan bidra til å redusere brystsprengen. Her finner du en film som viser dette, laget av IBCLC Maya Bolman.

Massasje anbefales ikke. Men det kan hjelpe å bruke en form for lymfedrenasje, der du stryker forsiktig fra brystknoppen, ut mot sidene av brystet og opp mot armhulen, for å lede væsken vekk. Det er viktig å stryke forsiktig, som om du skulle stryke over ansiktet på barnet ditt.

Kan jeg pumpe vekk brystsprengen?

Det kan føles som at brystene så fulle av melk at det må tiltak til for å tømme mest mulig og så ofte som mulig. Det kan være fristende å ta frem pumpa for å få ut melken.

Pumpa kan gjøre vondt verre fordi den lager vakuum og suger væske ut i vevet rundt brystknoppen. Dette kan gi hevelser og smerter og gjøre det enda vanskeligere for barnet å få tak.

Hva gjør jeg hvis sprengen ikke gir seg?

Dersom sprengen ikke gir seg i løpet av noen uker, og at du opplever å ha mye melk, kan du ha fått overproduksjon. Ta kontakt med en ammehjelper, så kan vi hjelpe deg videre.

Tema

AmmestartFast føde og delamming

Vil du støtte Ammehjelpen?

Det er gratis å få hjelp av Ammehjelpen, og det skal det fortsette å være. Mange av dere har likevel etterlyst en enkel måte å gi oss penger på. Og nå er det mulig!

Støtt oss: bidra.ammehjelpen.no 💙

Hvert år hjelper vi i Ammehjelpen tusenvis av mødre.

Vil du bidra til at vi kan hjelpe enda flere?

Hvis du vil gi penger, så kan du nå velge om du vil gi en valgfri sum hver måned – eller om du vil gi en engangssum. Du kan bruke Vipps, noe som gjør prosessen mye enklere enn tidligere.

Du har rett til skattefradrag på gaver over 500 kroner pr år til frivillige organisasjoner, noe vi ordner for deg hvis du krysser av for at du ønsker dette.

Hvis du vil støtte oss, men ikke kan bidra med penger, så er det selvsagt også mulig:

Du kan for eksempel dele informasjon om oss i sosiale medier, snakke om oss til folk du kjenner – eller bli ammehjelper.

Du kan også like dette innlegget, eller dele det med andre ♡

Her finner du informasjon om alle måtene du kan støtte Ammehjelpen på:

bidra.ammehjelpen.no

T A K K 💙

Tema

AmmestartFast føde og delamming

Hva hvis den nyfødte er for trøtt til å spise?

Noen nyfødte barn er trøttere enn andre og får ikke i seg nok melk. Disse barna må vekkes og holdes våkne under ammestunden. Det kan også være nødvendig med tiltak for å opprettholde melkeproduksjonen.

Hvor mye er det vanlig at spedbarn sover de første dagene?

De fleste nyfødte barn sover relativt mye, men skal våkne av seg selv og viser tegn til sult minst 8-10 ganger i døgnet. De stimulerer brystet tilstrekkelig for å sørge for en god melkeproduksjon og får i seg nok mat.

De kan ha et par lengre soveøkter på opptil 4-5 timer. Så lenge barnet får i seg nok mat ellers i døgnet trenger du ikke vekke barnet for å amme.

Det viktige er ikke hvor mye – eller lite – barnet sover, men at barnet ber om brystet tilstrekkelig ofte for å stimulere melkeproduksjonen og får i seg nok mat.

Men de første dagene og ukene er det ikke alltid like lett å vite om barnet sover lenge og mye fordi det er mett, eller fordi det får for lite mat – eller om trøttheten har andre årsaker.

Dette kan du lese mer om i avsnittene under og få råd om hva du eventuelt bør gjøre. Ta kontakt med helsepersonell hvis du er bekymret for barnet.

Må alle barn vekkes hvis de sovner under amming?

Noen barn vil ammes i fem minutter og sovner rett etterpå. At barnet sovner under ammestunden krever ikke alltid tiltak. Noen barn dier godt når utdrivningsrefleksen er i gang, og sovner når melkeflyten dabber av. De beholder vakuum, og tar noen dietak innimellom.

Når det kommer en ny utdriving etter ca 15-20 minutter våkner de til og dier aktivt igjen. Dette er ikke problematisk dersom det er rikelig med tiss og bæsj, og barnet går tilstrekkelig opp i vekt.

Hvordan vet jeg om babyen får i seg nok melk?

Du kan bruke innholdet i bleien og antall bleier som tegn på om barnet får nok mat:

• En 1-2 dager gammel baby skal ha minst 1-2 våte bleier per døgn. Det skal være minst én eller flere med bek, som er mørk grønn/svart og ofte seigt.

• En 3-4 dager gammel baby skal ha minst tre våte bleier pr døgn og minst to bæsjebleier. Avføringen forandrer seg i farge fra brun, grønn, til gul – og den blir løsere. Hvis fargen på avføringen fortsatt er mørkgrønn/svart bør barnets vekt og melkeinntak vurderes.

• En 5 til 6 dager gammel baby skal ha minst fem tunge/våte bleier per døgn og sennepsgul bæsj minst to eller flere ganger (2).

• En 7 til 28 dager gammel baby skal ha seks eller flere våte bleier i døgnet, og sennepsgul, flytende og kornete bæsj minst to ganger i døgnet(3).

Her finner du en sjekkliste med oversikt over ulike tegn som viser om babyen får i seg nok melk

Hvorfor er noen nyfødte trøttere enn andre?

Noen barn er veldig trøtte det første levedøgnet uten at det er noen spesielle grunner til det. For de fleste gir det seg raskt.

Bruk av smertelindring under fødselen og i forbindelse med keisersnitt kan påvirke barnet, og føre til trøtthet og lite interesse for å suge det første døgnet (4).

Barn som er født for tidlig, er syke, eller har hatt en tøff fødsel har ofte problemer med å regulere søvn og våkenhet.

Iblant holder trøttheten i seg i dager eller uker. Det er ikke uvanlig ved langvarig gulsott, hos for tidlig fødte barn og ved andre sykdommer og utfordringer for barnet, som for eksempel ved en infeksjon, hjertefeil og barn født med Downs syndrom.

Men det skjer også at helt friske, fullbårne barn er trøtte over lengre tid uten at det finnes noen forklaring. Trøtte barn kan være vanskelig å vekke, vanskelige å holde våkne under ammingen, eller begge deler. I tillegg kan de være sugesvake.

Får barnet i seg for lite melk kan det bli enda trøttere, spise mindre, få mer gulsott som kan gi økt trøtthet, og dere kommer dermed i en ond sirkel.

Hvilke tiltak kan jeg prøve/gjøre de første dagene?

• Hold barnet mye hud-mot-hud. Det stimulerer barnet til å våkne og spise oftere. Det vil også være med å stabilisere barnets blodsukker, stimulere viktige ammehormoner og gjør det også mulig for dere å oppfatte tidlige signaler på økt våkenhet (5,6).

• En tilbakelent ammestilling stimulerer barnets nyfødtreflekser på en mer gunstig måte enn andre ammestillinger, og dette kan bidra til å «vekke» babyen. Det kan vært ekstra effektivt hvis babyen ligger i froskeposisjon, med bøy i hoftene.

• Utnytt tider på døgnet hvor barnet er mer våkent enn vanlig, og legg til hyppig. Tilby brystet hver 1-2 time på dagtid, og hver 3-4. på natt. Ta tiden fra ammestart til ammestart.

• Legg til rette for at barnet skal ha et godt sugetak. Er du i tvil om sugetaket er bra, ta kontakt med barselavdeling, ammepoliklinikk, helsestasjon eller Ammehjelpen for veiledning.

Bør jeg gjøre tiltak for å øke eller opprettholde melkeproduksjonen?

Friske fullbårne barn er født med matpakke, og de klarer seg godt med råmelken de første døgnene. Men det er viktig å komme tidlig i gang med stimulering av melkeproduksjonen hvis barnet ikke er til god hjelp.

Hvis brystene blir stimulert minimum åtte ganger vil du etterligne stimuleringen av brystet gjort av et barn som ikke er like trøtt.

Bruk gjerne håndmelking de første dagene som gjør det enkelt å fange opp de små dråpene med råmelk. Håndmelking gir god stimulering av ammehormonene og er mest skånsomt for brystene i denne tidlige fasen.

Hvis du ikke får til håndmelking kan du pumpe. Gi råmelken med skje, sprøyte eller kopp, eller melk direkte i barnets munn.

Melkeproduksjonen øker som regel i volum 2-4 dager etter fødsel.

Hvis barnet sover mye og/eller sovner under amming de første ukene kan det være nødvendig å håndmelke eller pumpe ved siden av for å opprettholde en god melkeproduksjon.

Melken kan gis til barnet med kopp, hjelpebryst eller ved hjelp av langsom flaskemating.

Hvordan kan jeg vekke babyen?

• Legg barnet til brystet når det er i en lett søvnfase: Det er når dere ser øyebevegelser bak øyelokkene, og barnet gjør små bevegelser, grimaser eller trekker på smilebåndet (1).

• Kle av barnet så det blir litt avkjølt. NB! For tidlig fødte barn som ikke klarer å regulere kroppstemperaturen selv kan reagere med å bli trøttere ved avkjøling.

• Gi forsiktig massasje under fotsålene eller inne i håndflatene, og/eller sitt med barnet på fanget og vipp barnet forsiktig opp og ned fra liggende til sittende.

Hvordan kan jeg holde babyen våken under amming?

• Bruk melkekompresjoner for å stimulere melkeflyten og øke interessen for å die.

• Bytt mellom brystene under ammingen, slik at barnet hele tiden dier der det er mest melk, også kjent som «vindusviskeramming».

• Sett i gang en aktivitet: skift bleie, kle av barnet, eller ta en rapepause.

• Snakk eller syng til barnet

• Stryk barnets kinn med en finger, stryk fingrene oppover barnets ryggrad eller stryk under barnets fotsåler eller innsiden av håndflata.

• Noen barn tåler dårlig mye lys og lyd. Prøv å dempe belysningen og skjerm dere, dersom det er dette som skal til.

Les om sugesvake barn.

Tema

AmmestartFast føde og delamming

Amming som smertelindring og trøst ved vaksiner og andre stikk

Amming kan være både smertelindring og trøst for barnet i forbindelse med vaksiner, blodprøver og andre medisinske prosedyrer.

Kilder og referanser er samlet nederst på siden. Send epost til nettside@ammehjelpen.no hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger.

Hvorfor er det viktig med kunnskap om smertelindring?

Alle barn har rett til smertelindring ved behov. Dette fremheves blant annet av en en internasjonal ekspertgruppe som har utviklet en standard basert på FNs barnekonvensjon. 

Tidligere trodde man at nyfødte spedbarn ikke kunne føle smerte, blant annet på grunn av et umodent nervesystem. Nå vet vi at dette ikke er sant, og at spedbarn til og med kan være mer sensitive for smerte enn eldre barn og voksne.

Helsepersonell bør legge til rette for å forebygge, vurdere og lindre smerte når et barn skal gjennom en prosedyre som kan oppleves smertefull, for eksempel en vaksine eller en blodprøve.

Ved kortvarige prosedyrer som vaksiner og blodprøver er det foreldrene som spiller den viktigste rollen i smertelindringen av barnet. De fleste foreldre ønsker å bidra, men noen kan være usikre på hva de kan gjøre.

Derfor er det viktig at helsepersonell har kunnskap om hva som kan være smertefullt, og at de aktivt informerer om ulike metoder for å redusere stress og smerte hos barnet.

Tett fysisk kontakt (som amming) virker mest smertelindrende, men du kan også trøste med rolig stemme og berøring.

At du som fersk forelder har kunnskap om hvordan du kan lindre smerte og redusere stress hos barnet, kan bidra til at både du og barnet får en så god opplevelse av situasjonen som mulig. Det kan øke mestring i foreldrerollen, og det kan bidra til at lignende situasjoner i fremtiden blir enklere å gjennomføre, for eksempel ved å redusere risikoen for sprøyteskrekk.

Vi oppfordrer derfor til dialog med helsepersonell rundt dette temaet, slik at dere blir enige om den beste fremgangsmåten i den aktuelle situasjonen.

Hvorfor er det viktig å redusere stress?

Mange førstegangsforeldre er spente på hvordan barnet vil reagere på å få vaksine, og hvordan de selv vil takle å se på at barnet stikkes.

Barn reagerer ulikt på vaksiner og stikk. Noen reagerer knapt, noen gråter en kort periode, mens andre gråter kraftig og er vanskeligere å trøste.

Spedbarn er født med en umoden evne til å regulere sitt eget stress. De er derfor avhengig av at foreldre og andre omsorgspersoner hjelper dem i stressende situasjoner. Når barnet gjentatte ganger erfarer at det får hjelp, blir det lettere for barnet å lære å regulere seg selv senere.

Stress skyldes ikke alltid smerte, men smerte er alltid stressende for barnet. Stress kan dessuten øke opplevelsen av smerte.

Hvis du gjør ditt beste for å være trygg og rolig, kan du på denne måten «smitte» barnet med ro, noe som kan bidra til at barnet føler mindre smerte.

Foreldre og barn påvirker hverandre gjensidig. For å kunne redusere barnets stress, er det derfor viktig at foreldre klarer å regulere sitt eget stress. Amming kan både redusere stress hos deg som ammer og hos barnet, noe du kan lese mer om lengre ned på siden.

Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet kan du få gjentatte og planlagte muligheter til å øve deg på å være en rolig voksen som setter ord på barnets opplevelser og følelser, og støtter barnet gjennom noe som kan oppleves smertefullt eller vanskelig. Dette vil komme godt med gjennom barnets oppvekst, der ingen foreldre kommer unna å trøste barnet fordi det har vondt, er lei seg, sint eller ute av balanse av andre årsaker.

Hvis du syns dette er vanskelig, skal du få hjelp av helsepersonell. For at helsepersonell skal kunne redusere stress hos deg, er det viktig at de viser at de har kunnskapen som kreves, og selv er rolige og omsorgsfulle overfor deg og barnet.

Hvis du på grunn av kraftig sprøyteskrekk eller andre årsaker ikke klarer å få kontroll på ditt eget stress, kan du i samarbeid med helsepersonell finne alternative løsninger, for eksempel å la noen andre holde barnet i forbindelse med vaksinen.

Er amming anbefalt som smertelindring i norske retningslinjer?

Amming anbefales som smertelindring og avledning for spedbarn i ulike retningslinjer og veiledere for helsepersonell.

I Retningslinjer for behandling av akutte og prosedyrerelaterte smerter hos barn og unge anbefales amming som avledning og smertelindring, både for for nyfødte og spedbarn.

I Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, som nå er ute på høring, anbefales hudkontakt og amming, eller morsmelk/sukkervann, ved mulig smertefulle prosedyrer.

Følgende står i Vaksinasjonshåndboka, som er en veileder for helsestasjonene knyttet til vaksinasjon:

«Andre forhold som vil ha innvirkning på barnets totale opplevelse av vaksineringen er tid til forberedelse, rolige omgivelser, støtte fra trygge voksne, avledning og bruk av sukkervann/amming for de minste barna.»

Det er ingen dokumenterte ulemper knyttet til amming som smertelindring og/eller trøst ved vaksiner og andre stikk.

Hvordan kan amming virke smertelindrende?

Amming er effektiv ikke-medikamentell smertelindring – altså smertelindring uten bruk av medisiner – i følge samlet forskning på området.

At amming er smertelindrende, betyr ikke at det er smertestillende:

Amming kan redusere både smerter og gråt hvis babyen får vaksine eller må gjennom andre, små smertefulle prosedyrer som blodprøver og blodsukkermålinger.

Amming ved vaksiner gjør altså ikke nødvendigvis at babyen ikke gråter eller ikke reagerer på stikket, men det kan gjøre smerteopplevelsen og stresset lavere enn det kunne vært.

Årsakene til at amming virker smertelindrende skyldes i hovedsak at amming påvirker flere sanser samtidig, og kombinerer ulike tiltak som også hver for seg reduserer stress og virker beroligende og smertelindrende:

• hudkontakt
• barnet både kan se, føle, høre og lukte mor
• barnet dier/suger
• melken smaker søtt
• distraksjon
• innholdet av beroligende og smertelindrende faktorer i melken, blant annet endorfiner, aminosyrer, nukleotider og hormoner

Amming kan redusere stress, både hos deg som ammer og hos barnet. Det øker aktiviteten i det parasympatiske nervesystemet, som blant annet senker pulsen og fremmer ro.

Den beroligende effekten knyttes blant annet til utskillelsen av kjærlighetshormonet oksytocin, som øker under amming, og styrer utdrivingen av melk fra brystet.

Det meste av forskningen på amming som smertelindring er gjort på babyer under 12 måneder, men amming vil kunne fungere godt som smertelindring også etter dette.

Det er lite forskning på flaskemating som smertelindring, og det er usikkert om det har effekt.

Hva kan jeg gjøre hvis jeg vil amme når barnet får vaksine?

Ut fra tilbakemeldinger vi får fra mødre, ser vi at det er vanlig at helsesykepleiere oppfordrer til å amme som trøst etter vaksinen, men at det er ikke er vanlig at de anbefaler amming som smertelindring mens barnet stikkes.

Det kan være ulike årsaker til dette, for eksempel at de ikke har erfaring med det, eller har negative erfaringer med det fra tidligere, og derfor ikke er komfortable med å stikke mens barnet ammes.

Det er i hovedsak opp til deg om du vil amme eller ikke når barnet får vaksine – men det er også viktig at du og helsesykepleier har en god dialog rundt dette temaet, og er enige om hvordan vaksineringen best kan gjennomføres i den aktuelle situasjonen.

Barnet har selvsagt også en stemme i dette: Du som mamma kan tilby brystet, men det er barnet som avgjør om det tar brystet eller ikke.

For at amming skal ha best mulig smertelindrende effekt, bør ammingen være behagelig og avslappende for dere begge to. Hvis det ikke er en sofa eller lenestol på kontoret, kan du prøve å gjøre ammingen så komfortabel som mulig i den stolen som finnes. Ved å ake rumpa litt ut på kanten av stolen og lene seg litt tilbake får du hjelp av tyngdekraften til å holde barnet på plass. Hold barnet tettest mulig inntil deg, uten å presse det mot brystet.

Babyen bør ha et godt tak på brystet og die aktivt før, under og etter prosedyren. Det betyr at du ofte får den beste effekten ved å legge babyen til brystet noen minutter før stikket kommer, at du fortsetter å amme når babyen stikkes, og en stund etterpå.

Noen opplever at barnet knapt reagerer på stikket. Andre opplever at barnet begynner å gråte når stikket kommer og slipper brystet. Noen barn tar brystet igjen ganske raskt, mens andre trenger hjelp til å roe seg før de eventuelt tar brystet igjen.

Som nevnt tidligere, er det viktig at du har i bakhodet at amming ikke er en garanti for at barnet ikke gråter eller kjenner noe smerte, men at amming kan redusere smerter og stress.

Hva hvis amming ikke er mulig eller ønskelig?

Selv om det er viktig at du vet at du kan amme i forbindelse med vaksiner, er det selvsagt ikke noe du må eller bør gjøre.

Det kan for eksempel skje at du tilbyr barnet brystet, men at barnet ikke er interessert der og da.

Som nevnt i avsnittet om stress, kan det også skje at du som mamma ikke klarer å få ditt eget stress under kontroll. Amming vil som nevnt kunne virke beroligende, også på deg, men det er ikke alltid at det har den effekten. I slike tilfeller kan det være best å vente med å amme til situasjonen har roet seg.

Man kan ikke presse eller tvinge et barn til å ta brystet – heller ikke ved vaksiner.

Det kan skje at barnet er for oppkavet og/eller gråter for kraftig til at hen klarer å ta brystet. Da er det best å roe barnet først, og amme etterpå når barnet er klart.

Det kan også være at du ikke ønsker å amme, eller at du ikke kan amme, når barnet får vaksine.

Det viktigste er uansett at du er til stede for barnet, gjør ditt beste for å være rolig selv, og trøster barnet ved behov.

Hvis du ikke klarer å finne ro, skal du få hjelp av helsepersonell til å finne løsninger.

Hva hvis helsepersonell fraråder amming ved vaksiner?

Selv om de fleste møtes med positive holdninger, er det også en god del mødre som blir frarådet å amme mens barnet stikkes og/eller etterpå som trøst.

Hvis du ønsker å amme i forbindelse med vaksiner, skal helsepersonell ta hensyn til dette når de veileder og gir råd. Som nevnt tidligere, er det viktig at dere har en god dialog rundt det som skal skje.

Her finner du en rekke påstander som mødre har videreformidlet til oss. Under påstandene finner du våre refleksjoner rundt dem.

Hvis du blir møtt med en eller flere av disse påstandene, kan du be om en forklaring på hvorfor helsepersonell anbefaler dette til akkurat deg i den aktuelle situasjonen dere står i.

«Amming kan lære babyen å bruke mat som trøst.»

Amming er aldri bare mat for babyen, heller ikke i forbindelse med vaksiner. Vi har ikke funnet noe forskning som tyder på at amming i forbindelse med vaksiner gjør at barn har større sjanse for å trøstespise senere i livet. Amming er tvert i mot i ulike studier assosiert med bedre regulering av sult/metthet og lavere risiko for overvekt hos barn og unge.

En av de viktigste mekanismene bak en velfungerende amming, er at spedbarnet selv får regulere tilgangen til brystet. Selvregulering av amming fungerer ved at spedbarnet signaliserer at det vil ammes, og at mor tilbyr brystet. Det kan også være mor som tar initiativet, for eksempel fordi hun kjenner på melkespreng, eller fordi hun tenker at barnet trenger å ammes. Det er uansett barnet som avgjør om det vil ta brystet eller ikke, og hvor aktivt og hvor lenge det eventuelt dier.

«Babyer skal trøstes på andre måter enn med amming.»

Babyer vil ammes av mange ulike årsaker: Amming er både mat, drikke, regulering, trygghet, kroppskontakt og ro. Det er derfor helt naturlig at amming virker trøstende. En baby kan selvsagt også trøstes på andre måter, for eksempel med byssing, bæring eller holding – og det kan være fint å utforske ulike måter å trøste på, ved behov for det. Men det er altså ikke feil å tilby puppen som trøst hvis man opplever at det er dette som fungerer best for å roe babyen i enkelte situasjoner. Tvert i mot.

«Det er ikke nødvendig å amme. Babyer må øve seg på å tåle litt smerte.»

Enkelte helsepersonell formidler til foreldre at det ikke er nødvendig med smertelindring ved enkeltstående vaksiner og blodprøver. Et stikk i ny og ne kan riktignok ikke sammenlignes med situasjoner der barn blir utsatt for gjentatte stikk over kort tid, for eksempel ved innleggelse på sykehus. Barn har likevel rett til smertelindring og trøst i forbindelse med medisinske prosedyrer som kan oppleves smertefulle, uansett varighet og hyppighet. Barns smerter har gjennom tidene blitt både undervurdert og underbehandlet, men disse holdningene er i ferd med å endre seg i takt med ny kunnskap på området.

«Babyen skal ikke ikke avledes/distraheres fra smerte med amming.»

Sped- og småbarn har begrensede muligheter til å forstå og håndtere smerte. Derfor anbefales tiltak som kan gjøre situasjonen minst mulig smertefull og stressende for barnet. I følge Vaksinehåndboka og Retningslinjer for behandling av akutte og prosedyrerelaterte smerter hos barn og unge, kan både amming og avledning virke positivt inn på barnets totale opplevelse av vaksineringen.

Vi er derfor usikre på hva som er det faglige grunnlaget for at enkelte får beskjed om at det er viktig at babyen bør oppleve smerte eller hjelpes til å «stå i følelsene» under/etter vaksinasjon, uten avledning/distraksjon med for eksempel amming.

Det er også mulig å gjøre to ting samtidig: Du kan amme barnet under og etter vaksineringen, samtidig som du bekrefter barnets opplevelse ved å snakke rolig og trøstende og sette ord på følelsene du tenker barnet har.

«Babyen kan begynne å forbinde amming med smerte.»

Babyer som ammes ved vaksine kjenner i varierende grad at de blir stukket, men ammingen kan bidra til at smerteopplevelse og stress som regel blir lavere enn det kunne vært. Det er lite sannsynlig at amming i forbindelse med vaksiner kan gi brystvegring senere, eller at babyen begynner å assosiere amming med smerte. Babyer kan holdes i fanget og trøstes på ulike måter i forbindelse med vaksiner, og for eksempel gis smokk, og det finnes heller ingen holdepunkter for at dette vil gjøre at babyen assosierer disse tiltakene med smerte.

«Det er vanskelig å sette vaksinen(e) hvis babyen ammes samtidig».

Helsepersonell har ansvar for å minimere smerte og ubehag for barnet. Hvis du ønsker å amme når barnet får vaksine, kan dere sammen finne frem til hvilken ammestilling som fungerer best for at helsepersonell skal kunne sette vaksinen på en trygg måte, og der låret kan holdes i ro. I følge Vaksinasjonshåndboka kan man ved behov sette flere vaksiner i samme lår, helst med 2,5 cm avstand. Hvis dette ikke er mulig, kan du evt bytte pupp mellom vaksiner slik at helsesykepleier får tilgang til begge sider.

«Du kan ikke amme fordi det kan føre til at babyen gulper opp drikkevaksinen.»

Du kan velge å amme i forbindelse med stikk, selv om barnet også har fått drikkevaksine.

WHO anbefaler at drikkevaksinen mot rotavirus gis før amming, og at sprøytene gis etterpå, eller samtidig med at barnet ammes. Folkehelseinstituttet skriver at det er en fordel at barnet ikke er helt mett før drikkevaksinen skal gis, men at det ikke er noen begrensninger på spedbarnets inntak av mat og drikke, hverken før eller etter vaksinasjon. Hvis barnet gulper, spytter eller ikke får i seg hele vaksinedosen, er det i følge FHI mulig å gi én ny vaksinedose ved samme konsultasjon.

«Babyen kan bite i puppen når vaksinen settes»

En baby som er godt koblet på brystet og dier aktivt, kan ikke bite samtidig. Det er uansett du som avgjør om du vil amme eller ikke når vaksinen settes, basert på din erfaring med om barnet ditt pleier å bite i forbindelse med amming eller ikke.

«Babyen kan puste inn melk.»

Det kan skje at babyer i ulike situasjoner puster inn morsmelk og begynner å hoste, for eksempel hvis sugetaket er dårlig eller melken kommer for fort, men dette er ikke farlig.

Kan amming hjelpe ved reaksjoner på vaksiner?

Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet får barn tilbud om vaksiner som skal beskytte mot tolv forskjellige sykdommer. Rotavirus-vaksinen er en drikkevaksine, mens resten gis som en sprøyte i låret.

De fleste barn reagerer lite eller ingenting i dagene etter vaksiner. Hvis barnet får en reaksjon, handler dette ofte om lett feber, uro, gråt, søvnighet, utilpasshet eller manglende matlyst i 1–2 døgn etterpå. Stikkstedet kan være litt rødt, hovent og smertefullt i noen dager (kilde: Helsenorge).

Hvis barnet blir utilpass i dagene etter vaksinen, kan amming bidra til å hjelpe barnet gjennom dette. Ved sykdom/ubehag reagerer en del barn med å søke pupp oftere enn vanlig. Amming er viktig påfyll av væske og næring, og det roer, trøster og virker smertelindrende i tillegg. 

Feber over 39˚C og/eller ned­satt allmenntilstand kan være tegn på alvorlig sykdom, og trenger ikke være en reaksjon på vaksinen (kilde: Helsenorge).

Kontakt alltid helsepersonell hvis du er bekymret for barnet ditt.

Les mer:

❓Amming når barnet er sykt?

Hva hvis barnet er på barsel eller innlagt på sykehus?

Barn har rett til å ha en forelder til stede når de behandles av helsepersonell. Du som forelder har også rett til å delta og å være til stede, med mindre det går på bekostning av at helsepersonell kan gi forsvarlig helsehjelp til barnet.

Amming kan alltid brukes som smertelindring og trøst, også hvis barnet er innlagt på på sykehus – med mindre amming er frarådet, eller ikke mulig, av medisinske årsaker.

Du kan for eksempel velge å amme barnet når det skal tas blodprøve til nyfødtscreeening, eller ved blodsukkermåling og andre små, smertefulle prosedyrer på barselavdelingen.

I Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, som nå er ute på høring, anbefales hudkontakt og amming, eller morsmelk/sukkervann, ved mulig smertefulle prosedyrer.

De skriver også: «Mor og nyfødt bør ikke separeres unødig i tiden etter fødsel og undersøkelser. Undersøkelser og tiltak hos barnet kan med fordel gjøres uten å skille barnet fra mor dersom det er ikke er til hinder for gjennomføringen. Hudkontakt med mor fremmer fysiologisk stabilitet hos den nyfødte, reduserer stress og bidrar til regulering av respirasjon, hjertefrekvens, temperatur og blodsukker.»

I Veileder for forebygging, vurdering og behandling av smerte hos nyfødte fremheves det at «Effektiv amming hos terminfødte har lik effekt som søte løsninger og bør anbefales i første omgang hvis mulig.«

Hvis amming ikke er mulig, kan ammesituasjonen etterlignes ved at babyen får hudkontakt med en forelder, noe å suge på, og morsmelk i munnen. Nær kontakt med foreldre er regnet som smertelindrende for barnet.

Alt dette er tiltak du kan bidra med, uansett om barnet skulle trenge medisinsk smertelindring i tillegg.

Hvis hudkontakt/holding ikke er mulig, kan babyen svøpes i et teppe og legges sidelengs med armer og bein bøyd inntil kroppen. Barnet kan få litt morsmelk eller sukkervann, mens det suger på sin egen hånd eller en smokk, både før, under og etter prosedyren.

Sukkervann eller morsmelk?

Sukkervann er mye brukt som smertelindring av spedbarn som er innlagt på sykehus.

Noen studier kommer fram til at sukkervann fungerer bedre enn morsmelk som smertelindring, mens andre studier konkluderer med at sukkervann og morsmelk har omtrent samme effekt.

Både den norske og den amerikanske barnelegeforeningen omtaler sukkervann som en medisin. Dette forklares blant annet med usikkerhet rundt langtidseffekter ved høye doser over tid.

Derfor bør sukkervann kun brukes til å redusere smerte knyttet til prosedyrer i sykehus, ikke til å roe barnet, i følge Barnelegeforeningens Veileder for forebygging, vurdering og behandling av smerte hos nyfødte. De mener altså at sukkervann ikke bør brukes som generell trøst hvis et barn gråter eller er urolig, men at man i stedet kan bruke morsmelk, hvis man har det tilgjengelig.

Det er ingen risiko knyttet til morsmelk. Morsmelk bidrar tvert i mot med viktig næring og væske, og med antistoffer og andre stoffer som hjelper immunforsvaret.

Les mer:

❓Mødres erfaringer med amming som trøst og smertelindring ved vaksiner og andre stikk

❓Amming når barnet er sykt?

Tema

AmmestartFast føde og delamming

Forskere vil ha slutt på markedsføring av morsmelkerstatning i hele verden

Forfatterne av en ny serie fra det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet vil ha mer kunnskap om normal spedbarnsatferd i samfunnet og forbud mot all markedsføring av morsmelkerstatning.

Kunnskap om normal spedbarnsatferd fremmer amming

Produsenter av morsmelkerstatning har over flere tiår brukt strategier for markedsføring som spiller på ferske foreldres usikkerhet.

Det skriver forfatterne av en serie forskningsrapporter nylig publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet (1).

Serien tar blant annet for seg hvordan vanlig spedbarnsatferd som uro og hyppige nattlige oppvåkninger blir fremstilt som unormalt.

I andre land, for eksempel i Storbritannia, er det vanlig med flere ulike typer morsmelkerstatning enn det vi har her. Det finnes blant annet mme som er merket med «sultne barn», anti-refluks og «god-natt». Produsentene har imidlertid ikke bevis for at det fungerer på den måten de framstiller det som.

I Norge har vi ikke alle disse ulike typene morsmelkerstatning, men vi har mange eksempler på hvordan morsmelkerstatning presenteres som løsningen på ulike utfordringer for babyer som i utgangspunktet fullammes:

• Lite søvn? Gi en flaske mme på kvelden for at babyen skal sove bedre

• Urolig baby? Kanskje allergisk mot kumelkprotein, prøv kumelkfri mme

• Baby «virker ikke fornøyd» etter amming? Tilby en flaske mme for å sjekke om han fortatt er sulten

• Babyen spiser «hele tiden»? Kanskje du har næringsfattig melk, prøv en flaske mme

Mange foreldre gir derfor morsmelkerstatning til babyen for å prøve å fikse det de oppfatter som et problem.

Disse rådene kan virke uskyldige. Men de er ikke nødvendigvis gode, og de kan ha stor innvirkning på melkeproduksjonen.

• Søvn- og våkenmønsteret den nyfødte har på morsmelk er i de fleste tilfeller både normalt og gunstig. Hyppige oppvåkninger er bra for den nyfødte, selv om det kan være slitsomt for oss. Amming om natta er viktig for melkeproduksjonen. Mme er tyngre å fordøye, og kan gi mageknip.

• At babyen er urolig kan ha mange andre årsaker enn allergi. Hvis babyen skulle være allergisk, så kan mammaen kutte kumelk fra egen kost og amme videre.

• Det er mange årsaker til at babyer ikke virker fornøyde. De fleste nyfødte vil dessuten på refleks svelge hvis de får melk i munnen for å beskytte luftveiene. Det betyr ikke alltid at de er sultne. De eneste sikre tegnene på at den nyfødte får for lite melk er færre bleier med tiss og bæsj, og at vektoppgangen ikke er som forventet.

• Det er normalt at nyfødte vil ammes tilnærmet hele tiden, gjerne hver 1-2 time. Amming dekker mange andre behov enn sult. Det er en myte at noen mødre har næringsfattig melk.

Hvis en mamma begynner å gi morsmelkerstatning fordi hun tror det er noe feil med måten babyen oppfører seg på, tviler på egen produksjon eller tror det er noe galt med melka, så er det lett å komme inn i en ond sirkel der melkeproduksjonen faktisk går ned. Én flaske blir lett til flere, og det gir mindre og mindre stimulering av melkeproduksjonen.

At en mamma tror at hun har for lite melk – selv om hun ikke nødvendigvis har det – er på verdensbasis den vanligste årsaken til å gi morsmelkerstatning (2). Det er også en vanlig årsak til at mødre slutter å amme før de egentlig hadde tenkt.

Forfatterne av rapportene i The Lancet kommer med en rekke anbefalinger. Én av dem er at myndighetene må sørge for at foreldre får oppdatert informasjon om amming og spedbarnsatferd, at foreldre får bedre støtte – og at helsepersonell og samfunnet ellers får mer kunnskap omkring dette temaet(2).

– Det er vanlig at babyer gråter, og det er vanlig at de er våkne om natten. Men undersøkelsene som er publisert i The Lancet, dokumenterer hvordan dette brukes bevisst i markedsføringen med slagord som «vi selger søvn», sier Anne Bærug ved Enhet for amming ved FHI til Aftenposten.

Bruk av morsmelkerstatning, og dermed mindre eller ingen amming, kan øke risikoen for ulike sykdommer hos både mor og barn. Det er altså ikke det samme om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning. Det kan du kan lese mer om her: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller mme?

«How we feed and care for our young has a lifelong effect on individual, societal, and environmental wellbeing. The CMF industry deploys a sophisticated and highly effective marketing playbook to turn the care and concern of parents and caregivers into business opportunities. Although CMF is a commodity that serves a purpose for some families, it does not come close to breastfeeding and breastmilk in terms of composition, immune properties, and contribution to health and development.» (3).

– Et åpenbart forsøk på å prøve å omgå loven

Europeiske produsenter av morsmelkerstatning bruker tall på boksene for å gi inntrykk av at det er en stige du må følge fra nyfødt og oppover.

Men man kan i følge både Helsedirektoratet (8), WHO, Unicef (5,6) og engelske helsemyndigheter (NHS) bruke morsmelkerstatning merket med 1 hele det første året. Tilskuddsblanding er et unødvendig produkt, i følge Helsedirektoratet (8). NHS skriver at det i følge forskning ikke har noen fordeler for babyen å bytte til tilskuddsblanding (merket med 2) ved seks måneder.

I USA er det lov å reklamere for alle typer morsmelkerstatning, og der har de ikke en tallstige: De skiller mellom infant formula (fra 0-12 måneder) og toddler milk (fra 12 måneder).

I Norge er det ikke lov å reklamere for morsmelkerstatning eller tilskuddsblanding rettet mot spedbarn under 12 måneder, merket med 1 og 2.

Men det er lov å reklamere for det én av produsentene kaller melkedrikk, merket med 3 og 4, som er beregnet på barn over 12 måneder.

Melkedrikk (eller toddler milk) er imidlertid et unødvendig produkt, følge både Helsedirektoratet, WHO, Unicef (4), engelske helsemyndigheter (NHS) og amerikanske helsemyndigheter (CDC).

Måten produsentene omtaler disse produktene på får det til å høres ut som om de gir barnet helsegevinster, noe som ikke er riktig. I følge helsemyndighetene kan barna heller få kumelk eller beriket plantemelk fra 12 måneder.

Melkeerstatnings-produktene det i Norge kan reklameres for ligner både i navn og i utseende på produkter som det ikke er lov å reklamere for. Dette kan kalles krysspromotering, noe som betyr at man bruker et produkt for å reklamere for et annet.

På lederplass kaller The Lancet dette for et åpenbart forsøk på å omgå loven som forbyr reklame rettet mot spedbarn (1).

Les mer om dette i artikkelen vår om morsmelkerstatning.

Puppen har ikke et markedsføringsbudsjett

Industrien som produserer melkeerstatning er ikke regulert. Metodene de bruker i markedsføring og lobbyering påvirker den globale forekomsten av amming negativt, i følge forskningen forfatterne viser til i rapportene i The Lancet.

Industrien som produserer melkeerstatning genererer inntekter på rundt 550 milliarder kroner. Og de bruker rundt 30 milliarder kroner på markedsføringsaktiviteter – per år (1).

Puppen har naturlig nok ikke et tilsvarende markedsføringsbudsjett, og tjenester som støtter amming får ikke de ressursene som trengs – for eksempel vi i Ammehjelpen.

Under femti prosent av verdens babyer får morsmelk etter anbefalingene fra WHO, som er fullamming til seks måneder og morsmelk som en del av kosten til minst to år.

De oppfordrer derfor til en global enighet om forbud mot markedsføring av alle typer melkeerstatning rettet mot barn (3).

Nigel Rollins, med-forfatter og barnelege i WHO, sa følgende til The Guardian:

– Infant feeding affects survival, lifelong health and child development. That makes how it is sold different to deciding what fridge or running shoe to buy.

Informasjon om mating av spedbarn skal komme fra kilder uten bindinger til barnematindustrien og holdes helt unna kommersiell markedsføring.

Forfatterne mener blant annet at innholdet i melkeerstatningsprodukter bør reguleres like strengt som legemidler. Emballasjen bør være nøytral med tekst bestemt av nasjonale myndigheter, noe som vil hindre at emballasjen brukes i markedsføring.

I omtaler av produktene på nett og andre steder kommer produsentene i dag med ulike påstander om innholdet i produktene, for eksempel at innholdet gir ulike helseeffekter for barnet. I følge en ny studie publisert i det medisinske tidsskriftet BMJ har slike påstander som regel liten eller ingen støtte i robust forskning. Forskerne viser også til at markedsføring av morsmelkerstatning bidrar til å redusere forekomsten av amming. De ønsker derfor å forby at produsentene kan reklamere for produktet sitt gjennom å komme med påstander om helseeffekter (7).

Produsenter av morsmelkerstatning har informasjon om amming og morsmelk på nettsidene sine, i tillegg til tips og råd til prøvere, gravide og småbarnsforeldre (!) – og en oversikt over hvilke produkter de selger.

Forfatterne av rapportene i The Lancet mener at all informasjon som familier mottar om spedbarnsmat må være helt uavhengig fra påvirkning fra industrien for å sikre at foreldre kan ta informerte valg. 

I følge WHO-koden og mor-barn-vennlig standard skal ikke helsepersonell bruke produktnavn om morsmelkerstatning i samtale med foreldre. Fagmøter for helsepersonell skal heller ikke sponses av barnematindustrien, men vi vet at alt dette skjer i Norge.

Amming som en menneskerett

Forfatterne av rapportene knytter amming til menneskerettigheter. Mme-industriens markedsføringsmetoder bidrar til brudd på disse.

Myndighetene har plikt til å legge til rette for foreldre får informasjon om spedbarnsernæring fra troverdige kilder, ikke fra selskaper med kommersielle interesser.

FNs barnekonvensjon tar for seg barns menneskerettigheter og barns krav på spesiell beskyttelse. Den gjelder for alle barn i hele verden. 

«Barnet har rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard», står det i barnekonvensjonen. Dette handler om flere områder innenfor barns helse, blant annet ernæring.

Morsmelk den melka spedbarn er «ment» å skulle få. Morsmelk er standarden som alternativet må sammenlignes med. Les mer om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Morsmelk er ikke bare en rettighet for barna. Kvinner har også rett til å amme, og til å få den hjelpen og støtten de trenger til å nå målene sine:

Cecilia Tomori, én av forfatterne bak studien, sa følgende til CNN:

– We want to make sure that they understand that it is not up to individual women and mothers to do breastfeeding, that it’s actually their right, and it is part of health as a human right that they have all the support and the enabling environments that they deserve.

Dette betyr ikke at alle mødre må amme. Ikke alle kvinner kan amme. Det finnes mange grunner til at det både er nødvendig og riktig med morsmelkerstatning.

Alle mødre skal få den hjelpen og støtten de trenger, uansett om de fullammer, delammer eller ikke ammer i det hele tatt.

Kritikk av måten morsmelkerstatning markedsføres på er IKKE en kritikk av mødre som må eller vil bruke morsmelkerstatning.

Makt-ubalansen må jevnes ut

Forfatterne anbefaler videre:

• at kvinner må tilbys kvinnesentrert omsorg i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid

• at nasjonale myndigheter og samfunnet anerkjenner verdien av omsorgsarbeid

• at omsorgsarbeid synes i økonomiske systemer

• at kvinner og barns rettigheter beskyttes

De skriver imidlertid at hvis ikke makt-ubalansen mellom private kommersielle interesser og personer/instanser som har makt og myndighet til å beskytte mor og barns rettigheter ikke utjevnes, så vil det ikke skje noen endringer.

Men de har tro på det er mulig hvis anbefalingene de kommer med blir tatt på alvor.

Les mer fra The Lancet:

The Lancet: Breastfeeding Series 2023

The Lancet Editorial: Unveiling the predatory tactics of the formula milk industry

Les også:

Redd Barna: Kampen mot melkepulvercowboyene

Redd Barna: Aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning

WHO reveals shocking extent of exploitative formula milk marketing

WHO: Scope and impact of digital marketing strategies for promoting breastmilk substitutes

Referanser:

The Lancet: Breastfeeding Series 2023

1. The Lancet Editorial: Unveiling the predatory tactics of the formula milk industry

2. Breastfeeding: crucially important, but increasingly challenged in a market-driven world

3. Marketing of commercial milk formula: a system to capture parents, communities, science, and policy

4. The political economy of infant and young child feeding: confronting corporate power, overcoming structural barriers, and accelerating progress

5. Infant Milks

6. Responsive bottle feeding

7. Health and nutrition claims for infant formula: international cross sectional survey

8. Personlig kommunikasjon med spesialrådgiver i Helsedirektoratet mars 2023.

Tema

AmmestartFast føde og delamming

Ammehjelpen har de beste støttespillerne

Medlemmene i Facebook-gruppa MoneyPenny Norge har stemt fram Ammehjelpen som vinner av årets 8. mars-spleis.

Hvert år avgjør medlemmene i gruppa hvilken frivillig organisasjon pengene skal gå til, og i år ble det altså oss.

Vi er både stolte, takknemlige og glade!

Vi i Ammehjelpen vil at alle ammende skal få den hjelpen og støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. Vi støtter den som vil fullamme, delamme og den som ønsker å slutte å amme.

Her finner du spleisen: spleis.no/project/309365

Her kan du lese mer om hvorfor de er viktig at Ammehjelpen finnes.

PS. Tusen takk til alle som støtter oss, spesielt til Miriam som både har støttet Ammehjelpen OG har skrevet så fine ord 🥺🧡

Tema

AmmestartFast føde og delamming