Amming og faste under ramadan

Ifølge Islam kan ammende kvinner slippe å faste eller utsette fasten under ramadan. Det beste for både deg selv og barnet ditt er at du har et jevnt inntak av næringsrik mat og drikke. Det frarådes derfor å faste mens du ammer, særlig om du fullammer. Om du likevel velger å faste, pass på å spise næringsrik mat når du kan, og slapp av så mye som mulig på dagtid.

Hva sier Koranen?

Å dere som tror, det er foreskrevet dere å faste, liksom det var foreskrevet dem før dere, for at dere skal bli rettferdige, et bestemt antall dager. Men den av dere som er syk eller på reise, (skal faste) et (like stort) antall andre dager, og for dem som (bare) med vanskelighet kan utholde den, (gjelder som) erstatning bespisning av en fattig. Men den som frivillig øver en god gjerning, er det (enda) bedre for ham, og at dere faster er best for dere, om dere bare visste (om dens gavn).

Koranen 2:183-184

Fastepåbudet i Koranen sier at syke og reisende kan ta igjen dagene med faste de gikk glipp av, men nevner ikke amming direkte.

Den vanligste tolkningen, som Islamsk Råd Norge¹ støtter, gir også ammende kvinner adgang til å utsette fasten. Men at du må gjøre opp for dagene du ikke fastet når årsaken til at du ikke fastet er over.

Hvordan påvirker fasting mors og barnets helse?

Morsmelkens kalori- og næringsinnhold er uendret selv hos moderat underernærte kvinner. Forskning på fastende ammende mødre viser uendret sammensetning av makrostoffer i melka², mens sammensetningen av mikrostoffer som sink kan endre seg³.

Mors kropp prioriterer barnets behov på bekostning av morens behov for næring. To studier viste ingen kortsiktig effekt av mors faste på det friske, fullbårne, fullammede barnets trivsel^4,5.

Fasting kan derimot gjøre deg trøtt, svimmel og ukonsentrert. Helsedirektoratet⁶ med flere⁷ anbefaler at ammende kvinner ikke faster, men heller utsetter fasten til etter ammeslutt.

Om du likevel skal faste, bør du ta kontakt med legen din. Du bør unngå unødvendig aktivitet, og avbryte fasten hvis du blir svimmel, kvalm, eller utmattet.

Du bør også unngå å gå ned mer enn ½-1 kg i uka, fordi slanking frigjør miljøgifter som lagres i fett.

Hvordan kan jeg faste best mulig?

Praktiske tips kan være å sørge for å spise en næringsrik Suhoor (frokost før soloppgang) og drikke nok for å unngå dehydrering før fasten begynner om morgenen.

Du trenger ikke begrense deg til Iftar (kveldsmåltid etter solnedgang) og Suhoor, men spise flere måltider med næringsrik mat i løpet av natten.

Når bør jeg avslutte fasten?

Hvis du blir svimmel, utmattet, kvalm og har andre symptomer på for lavt blodsukker, eller er dehydrert må du avbryte fasten og ta kontakt med lege.

Hvis barnet får færre våte bleier eller ikke legger tilstrekkelig på seg må du avbryte fasten og ta kontakt med helsesykepleier eller lege

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Koking av ullinnlegg

Ullinnlegg som ikke tåler 60 graders maskinvask må kokes. Dette er nødvendig for å fjerne bakterier og sopp.

Hvis du har sår på brystet bør du koke ullinnleggene for å fjerne bakterier som ikke fjernes ved vanlig ullvask ved lav temperatur.

Har innleggene vært brukt lenge kan det også være greit å koke dem.

Det er kombinasjonen av bevegelse og høy temperatur som ødelegger ull. Men ull kan kokes hvis du gjør det på rett måte.

Det finnes også ullinnlegg på markedet som kan vaskes på 60 grader i maskin, noe som er tilstrekkelig for å fjerne bakteriene.

Slik gjør du:

• Vask ullinnleggene for hånd med ullvaskemiddel.
• Når de er rene legger du dem i en gryte med kaldt vann.
• Kok så opp uten å røre innleggene. Ta kjelen bort fra varmen når det koker godt, og la innleggene kjøle seg ned i gryten.

Hvor ofte skal du bytte ullinnlegg?

Ved infeksjon eller sår på brystknoppen bør du bytte og vaske ullinnleggene en gang i døgnet.

Hvis du ikke infeksjon eller sår kan du bytte sjeldnere, omtrent så ofte som du ville ha byttet BH.

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Tette melkeganger

Tette melkeganger oppdages ofte ved at du kjenner noen ømme, litt harde områder i brystet etter at barnet har spist. Huden over områdene kan bli rødflammet. En tett melkegang kan utvikle seg til brystbetennelse hvis du ikke får bukt med den.

Hvordan kjennes tette melkeganger?

• Det kan kjennes som kuler i brystet eller bare ømhet.
• Hvis det sitter nært overflaten av brystet, så kan det kjennes en tydelig kul på grunn av melk som har hopet seg opp.
• Litt hevelse og rødhet, liten eller ingen økning i varme.
• Som regel bare på det ene brystet.
• Det kan komme ut mindre melk enn vanlig
• Vanligvis ømt, men lite smertefullt.
• Du føler deg gjerne i fin form og har lav eller ingen feber – med mindre det utvikler seg til brystbetennelse. Du finner mer informasjon om dette i artikkelen om brystbetennelse.

Hva er tette melkeganger?

Tette melkeganger er at melken ikke slipper gjennom én eller flere melkeganger, noe som fører til en fullstendig eller delvis blokkering.

En ny forståelse av mekanismen bak tette melkeganger er at overflødig melk i brystet er årsaken til betent og hovent brystvev. Dette kan presse på melkegangene, klemme dem av, og gjør at melk hoper seg opp i forbindelse med dette.

Tidligere har en tett melkegang blitt forklart med at melka hindres av en melke(fett)propp som fører til opphopning av melk bak proppen. Det er få holdepunkter for at dette kan stemme, i følge ny litteratur.

Mange kvinner rapporterer riktignok om at de pumper ut klumper eller slintrer i forbindelse med tette melkeganger.

Ett av fagmiljøene som nylig har kommet med sine anbefalinger omkring brystbetennelse har lansert en hypotese om at kanalene kan bli smalere på grunn av en overvekst av bakterier, og dermed hindre melkestrømmen.

Hvis man kan pumpe ut klumper av brystet, så mener de at dette ikke er fett, men biofilm i melkegangene. Biofilm er en slimaktig blanding av bakterier, kolesterol/lipider i melken og døde celler.

Andre hevder at det ikke er bevis for biofilm forårsaker klebrig melk, blokkering av melkeganger og brystbetennelse.

Hva er risikofaktorer for tette melkeganger?

Uansett hva som er de underliggende mekanismene, så vil det plutselig kunne bli stopp i én eller flere melkeganger.

Den vanligste årsaken til tette melkeganger er at det er et misforhold mellom hvor mye melk som lages og hvor mye melk som melkes ut. For stor melkeproduksjon er den vanligste årsaken.

Men selv om du har en godt tilpasset melkeproduksjon eller lite melk, kan melk hope seg opp og gi tilstoppinger dersom det går for lang tid mellom ammingene, for eksempel hvis du er borte fra barnet eller hvis barnet plutselig sover gjennom en hel natt.

Stressituasjoner som jul, dåp, navnefest, flytting og mye besøk kan også gjøre at du ikke får ammet så ofte og lenge som du pleier.

En melkeblemme er en tilstopping som sitter ytterst i brystknoppen og hindrer melken i å komme ut. Det kan se ut som en liten gul eller hvit prikk.

En annen vanlig årsak kan være en ikke-optimal ammestilling eller sugetak som gjør at brystet tømmes dårligere i noen områder enn andre.

Andre årsaker kan være:

• at du brukt for stram BH, for eksempel en BH med spiler som klemmer direkte på brystet

• gått med for stramme klær eller en bæresele

• at sikkerhetsbeltet i bilen, eller at en ryggsekk med stropper har klemt på melkegangene.

• Brystskjold kan hindre effektiv tømming av brystet hos enkelte.

Hvorfor er det viktig å ta tette melkeganger på alvor?

Hvis du ikke får åpnet de tette melkegangene kan det utvikle seg til brystbetennelse (inflammatorisk mastitt).

Du finner mer informasjon om dette i artikkelen vår om brystbetennelse.

Enkelte tilstoppinger kan ta flere dager å få bort, men de bør bli mindre etter amming/ pumping.

Kuler i brystet som ikke blir mindre etter 1-3 døgn skal undersøkes nærmere av lege. Det kan være en abscess.

Hva gjør jeg hvis jeg har fått tette melkeganger?

• NB! Du skal aldri massere brystet. Dette kan skade brystvevet, og føre til en betennelsesreaksjon.

• Fortsett å amme som vanlig, etter barnets behov. Du trenger ikke amme oftere enn vanlig.

• Sørg for et godt sugetak.

• Tilby det vonde brystet først.

• Hevelse og smerte kan reduseres med kjølige omslag (10-20 minutter) mellom amminger.

• Noen opplever lettere utdrivning av melk ved varme på brystet rett før barnet legges til brystet.

• Har du et barn som ikke vil die så ofte eller er sugesvakt (eller ikke dier i det hele tatt), så må du ta ut melk fra brystet ved håndmelking eller pumping, omtrent like mye som barnet har behov for. Dette gjelder også hvis du er borte fra barnet.

• Er brystet svært ømt, kan det være lurt å stimulere utdrivningsrefleksen før du begynner ammingen.

• Det kan hjelpe å stå i dusjen eller ligge i badekaret. Det virker avslappende, og kan få i gang utdrivningsrefleksen.

• Noen får hjelp av å bruke en vakuumpumpe. Den fylles med varmt vann (NB! Ikke så varmt at du brenner deg!) og festes på det vonde brystet. Damp, varme og lett vakuum kan bidra til å løsne opp.

• Enkelte tilstoppinger kan ta flere dager å få bort, men blir kulene mindre etter amming/ pumping, vet du at du er på riktig vei. Vær tålmodig!

• Hvis kulen i brystet ikke blir mindre etter 1-3 døgn skal den undersøkes nærmere av lege. Det kan være en abscess.

• Hvis du stadig har tendens til tette melkeganger bør du ikke forsøke å stoppe melken som renner av det brystet du ikke ammer på med fingeren.

• Hvis problemene med tilstopping skyldes dårlig utdrivningsrefleks, kan enkelte ha nytte av nesespray med syntetisk oxytocin som kan bedre utdrivningen av melken.

• Varier ammestillinger. Du kan prøve å ligge, bruke tvillingstilling, å la barnet stå i fanget ditt, eller stå på alle fire over barnet (se bilder under). Det kan være lurt å bytte stilling, så hvis det ømme området for eksempel sitter på ytre, øvre fjerdedel side av brystet, kan du for eksempel prøve å ligge mens du ammer det øverste brystet. Bygg opp under barnet, og len deg godt over mot barnet. Se filmer av ulike ammestillinger.

Hvordan kan jeg forebygge tette melkeganger?

Kjenn på brystene før og etter amming, og pass på at de er mykere etter ammingen. Harde områder etter amming kan være tegn på tette melkeganger.

Varier mellom ulike ammestillinger. Hvis du ikke får barnet ditt til å amme effektivt nok, kan du enten håndmelke eller pumpe ut nok melk til at brystene ikke er fulle og du ikke har spreng lenger.

Vær oppmerksom på endringer i ammerutinene

Fordi tilstoppede melkeganger vanligvis er forårsaket av et misforhold mellom hvor mye melk som produseres og hvor mye som tømmes ut, er det viktig å være oppmerksom på alle forandringer i ammerutinene.

Eksempler på dette er når barnet begynner å sove lenger, begynner med fast føde, eller stress og travelhet som gjør at du ikke ammer så ofte eller lenge som du pleier.

Få bukt med eventuell overproduksjon

Hvis du har overproduksjon av melk kan du prøve metoden med heltømming og intervallamming.

NB! Du må ikke ha tette melkeganger eller brystbetennelse hvis du skal prøve denne metoden.

Noen kan få hjelp av kosttilskuddet lecitin

Noen kan ha en sammensetning av melken som gjør at de lettere får lettere tilstoppinger enn andre på tross av at de følger alle råd for forebygging og behandling. Kosttilskuddet lecitin kan være til hjelp i slike tilfeller.

Rådet er erfaringsbasert. Det betyr at mødre som har prøvd lecitin som en forebyggende behandling mot tette melkeganger har erfart at det fungerer. Det finnes ikke forskning som beviser dette.

Du kan lese mer i artikkelen vår om lecitin.

Ps. Det er lett å bli stressa hvis man ikke får løst opp i tette melkeganger. Stress hindrer utdrivingsrefleksen som hjelper melka ut av brystet. Det kan være lettere sagt enn gjort, men prøv så godt det lar seg gjøre å puste rolig, og gjør noe som får deg til å slappe av 🧘🏻‍♀️🧡

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Hva kan jeg gjøre hvis babyen kaver og er urolig ved brystet?

Har du en baby som kaver ved brystet, drar seg av og på puppen, vrir seg, slipper taket, stresser, gråter og virker frustrert? Mange lurer på hvorfor dette skjer, og hva man kan gjøre. Her finner du noen tips som kanskje kan hjelpe.

Det er vanskelig å amme en baby som kaver. Det finnes dessverre ikke ett enkelt svar på hvorfor en baby kaver ved brystet.

Her er noen forslag til årsaker og mulige løsninger. Du finner mer informasjon ved å klikke på lenkene i teksten:

Helt normal baby-oppførsel?

Noen ganger er babyer kavete og urolige. Babyer kan være kavete fordi de for eksempel er trøtte, slitne, syke, overstimulerte, har fått vaksine, kjeder seg – eller bare generelt har en dårlig dag. Det er ikke alltid det er en tydelig årsak, og «kavetheten» kan plutselig gå over like fort som den kom.

Les også:

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen er urolig om kvelden?

Stresset og urolig mamma?

Jo mer barnet kaver og styrer, jo mer stresset blir kanskje du. Babyen plukker raskt opp stress, og blir enda mer kavete. På denne måten kan være lett å komme inn i en ond sirkel der du og barnet påvirker hverandre negativt.

Pust rolig, se på noe hyggelig, hør på noe du liker, eller gjør noe annet som hjelper deg med å finne ro. Stress smitter over på barnet, men det gjør ro også.

Hvis det er vanskelig, kan du ta deg en pause og få partner eller noen andre til å roe babyen mens du gjør noe annet en stund.

Les også:

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen blir overtrøtt?

For sulten?

Hvis babyen kaver mens han blir lagt til brystet, så kan det være fordi han er for sulten til å klare å fokusere. Løsningen være å gi han litt melk før du igjen tilbyr brystet. Å stille den verste sulten kan gjøre babyen roligere.

Du kan også prøve å være i forkant ved neste amming og tilby brystet før han viser veldig tydelige tegn på sult (gråt/uro).

Vanskelig å få tak på brystet?

Noen babyer kaver fordi det er vanskelig å få tak på brystet.

Løsningen kan være å hjelpe han til et bedre sugetak, for eksempel ved å prøve en annen ammestilling. Tilbakelent amming pleier å fungere fint.

En vanlig årsak til kaving er at babyen må bøye haken ned for å nå brystet. Det skal være motsatt: Babyen skal ligge slik at den må strekke på nakken for å nå brystet.

Hvis du har flate eller innadvendte brystknopper kan det hjelpe å forme brystet slik at brystknoppen treffer ganen og sugerefleksen utløses. Noen kan få (midlertidig) hjelp av brystskjold.

En baby kan kave hvis du stadig flytter på brystet mens hun prøver å finne brystet. Du kan ikke tvinge barnet til å være rolig, men du kan la brystet være i ro.

For ustabil?

Babyer kaver hvis de ligger ustabilt. Løsningen kan være at du trekker babyen tettere inntil deg, mage mot mage.

Noen ammeputer er utformet sånn at babyen ikke kommer tett inntil deg. Prøv eventuelt å ta bort puten, og se om det hjelper.

Det kan være en god idé å prøve tilbakelent amming. Når babyen ligger stabilt mage mot mage på kroppen din, så gjør det at hun slapper av. Dette kan gjøre det mindre sannsynlig at hun kaver ved brystet. Tyngdekraften gir tett kontakt mellom bryst og baby, noe som også legger grunnlaget for et godt sugetak.

Hvis du ikke bruker tilbakelent stilling, kan du etterligne effekten av denne stillingen ved å holde babyen like tett inntil deg som om det var tyngdekraften som holdt babyen på plass.

Blitt presset til brystet?

Hvis babyer blir presset for hardt inn mot brystet og føler at de ikke får puste, kan de svare med å begynne å kave, skyve kraftig fra med armene, strekke seg bakover og gråte fortvilet.

Det er viktig at babyen får nærme seg brystet i sitt eget tempo etter fødsel. Hvis en baby har blitt presset til brystet de første dagene etter fødsel, og opplevd ubehag i forbindelse med dette, så vil dette kunne bidra til både brystvegring og kaving.

Noe som berører bakhodet?

En baby kan kave hvis han blir berørt på bakhodet mens han prøver å lete seg fram til brystet. Hold på øverste del av ryggen, mot nakken, hvis du trenger å støtte hodet til babyen.

Noen ammeputer er veldig myke og kan gjøre at babyen blir liggende nedi en grop. Dette kan bidra til at babyen kaver fordi puta kommer borti bakhodet. Løsningen kan være å prøve en annen ammepute eller bare droppe den og prøve å amme tilbakelent i stedet.

Noe som berører kinnet?

Nyfødte kaver hvis de får flere stimuli som motvirker hverandre, for eksempel hvis du stryker dem aktivt på kinnet mens de har brystet rett foran seg.  De vil automatisk snu seg mot berøringen på kinnet, og da går de bort fra brystet.

Hvis brystet berører dem på ett kinn og en finger berører det andre, kan de slite med å skjønne hvilken vei som fører til maten. En lue, en flik av tøy/teppe eller en ammepute som berører ansiktet kan være nok til å forvirre et nyfødt barn. 

Smerter eller ubehag?

Babyer kaver hvis de ligger i en ubekvem stilling, for eksempel hvis de må bøye hodet for å få tak på brystet, i stedet for å strekke på nakken.

Noen babyer kaver fordi de har vondt i én eller flere stillinger. Snakk med lege eller helsesykepleier hvis babyen din har problemer med å ligge på den ene siden, eller bare snur hodet i én retning.

Fram til barnet ditt får hjelp, må du bruke ammestillinger som barnet tåler. Det kan for eksempel hjelpe å bruke tvillingstillingen på brystet som er vanskelig for barnet, fordi det da ligger i samme retning som på det gode brystet.

Sterk melkestrøm?

Hvis babyen kaver helt i begynnelsen av ammingen, så kan det være fordi melkestrømmen er sterk.

Løsningen kan være tilbakelent ammestilling, eller å la den første utdrivingen gå i en klut eller kopp – eventuelt gjøre tiltak mot overproduksjon, hvis dere har andre symptomer på dette.

Overproduksjon kan gjøre at babyen kaver og stresser gjennom hele ammestunden.

Venter på ny utdrivning av melk?

Hvis babyen begynner å kave etter 5-10 minutter, så kan det være fordi melkestrømmen dabber av, og han venter på en ny utdriving av melk.

Kaving og napping i brystknoppen er med på å stimulere til ny utdriving Den første utdrivingen kommer i løpet av et par minutter etter at du har lagt barnet til brystet.

Det kommer en ny utdrivning ca hvert 10-15 minutt,  så lenge barnet ligger til brystet. Hvis kavingen stresser deg, så kan dette hindre utdrivingen fra å sette i gang. Prøv å puste rolig, eller gjør noe som får deg til å slappe av.

Du kan evt prøve melkekompresjoner eller vindusviskeramming for å øke melkestrømmen, og øke antall utdrivninger av melk.

Magevondt?

Hvis babyen plutselig begynner å kave og gråte, og kobler seg av og på, så kan det skyldes at det er en rap eller promp som vil ut eller opp.

Løft babyen opp og gjør ditt vanlige rapetriks.

Hvis det er promp eller bæsj som skal ut, så kan du prøve å holde henne i froskestilling inn mot brystet.

Tilbakelent amming eller amming i bæretøy kan bidra til å få ut luft underveis i ammingen.

Hva hvis ingenting hjelper?

Hvis ingenting hjelper, og du vet at babyen er sulten, så kan du prøve å amme gående (enten med baby i armene eller i bæretøy) eller å ta dere et bad sammen.

Eller så var det kanskje ikke pupp babyen ville ha?

Ta en pause, og finn på noe annet, for eksempel gi babyen litt avveksling ved å gå inn i et annet rom eller ut en tur.

Hva hvis babyen kaver hele tiden?

⚠️Kontakt helsestasjon og/eller ammekyndig helsepersonell hvis babyen nesten alltid kaver ved brystet gjennom hele ammestunden.

Dette kan for eksempel skyldes lite melk, smerter eller sykdom hos babyen, dårlig sugetak (som også kan skyldes stramt tungebånd)

Les også:

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen er urolig om kvelden?

❓Kolikk og unormalt mye gråt

Hva hvis babyen ikke tar brystet i det hele tatt?

Brystvegring eller ammestreik er at babyen plutselig ikke vil ta brystet i det hele tatt – eller bare i enkelte situasjoner. Det finnes ulike årsaker til dette. Som regel er tålmodighet den beste løsningen. Du finner flere tips i artikkelen vår om brystvegring.

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Amming av barn med Downs syndrom

Barn med Downs syndrom kan ha ekstra utfordringer med amming. Et vanlig problem er lav muskelspenning. Men det finnes måter å hjelpe barnet på som kan gjøre ammingen enklere.

Foto: Privat

Vanlige utfordringer hos barn med Downs syndrom

På lik linje med amming av andre barn, kan amming av barn med Downs syndrom være uproblematisk, utfordrende eller noe midt i mellom. Iblant fungerer ikke ammingen i det hele tatt.

Mye oppfølging av barnet i tillegg til helsestasjon (legebesøk hos forskjellige spesialister, logoped, oppfølging av syn, med mer) kan forstyrre pumperutiner og blir spesielt krevende hvis barnet trenger mye tilrettelegging for å spise.

Lav muskelspenning

De fleste barn med Downs syndrom (90 prosent) har lavere muskelspenning i hele kroppen, også kalt hypotoni, sammenlignet med andre barn.

Lav muskelspenning påvirker kjevemuskler, tunge og lepper som gjør at barnet kan ha utfordringer med å lage vakuum – noe som er en forutsetning for å kunne die effektivt.

Når tungen blir påvirket, svekkes tungens bølgebevegelser. Bølgebevegelsene gjør at brystet melkes og er derfor viktige for effektiv melkeoverføring (1).

Lav muskelspenning gjør også at det kan bli vanskelig for barnet å «samle kroppen», det vil si å ligge med bøyde armer og ben som er gunstig for sugerefleksene. Du kan da hjelpe barnet til å samle kroppen, og hodet kan trenge støtte under ammingen.

Det er ikke alltid barnets evne til å suge, svelge og puste rytmisk er tilstede. Fravær av rytmisk suging betyr ikke at det ikke får til å die, barnet må bare få gjøre det på sin måte og bruker kanskje lengre tid (1–3).

Sugesvakhet og trøtthet

Mødre til barn med Downs syndrom beskriver at de vanligste årsakene til at ammestarten byr på utfordringer er at barna er sugesvake, trøtte og sover mye.

De må kanskje bruke mye tid på å vekke og holde barnet våkent under måltidene, og passe på at barnet får i seg nok melk. For lavt inntak av melk kan gjøre barnet enda trøttere.

Hjertefeil, prematuritet og brekninger

Medfødt hjertefeil finnes hos omtrent 50 prosent av barn med Downs syndrom (6). Dette kan gi ekstra utfordringer for ammingen. Det avhenger av hvordan hjertefeilen påvirker barnet, men også mors melkemengde og muligheter for å legge til rette for amming har betydning(2). ​

Barn med Downs syndrom er ofte født prematurt, noe som også vil kunne påvirke ammingen.

Ved noen tilfeller kan lav muskel spenning i munn og tunge gi utslag i at barnet lett brekker seg. Barnet kjenner ikke melken i munnen og reagerer med å brekke seg når melken når svelget. Hvis brekninger er mye uttalt må barnet sondeernæres til det bedrer seg.

Blir det bedre med tiden?

Foreldres erfaring er at trettheten og sugesvakheten bedrer seg med tiden. Det er ikke uvanlig at barn tar brystet selv etter flere uker med pumping (3,4).

Det er viktig å huske at graden av lav muskelspenning og tretthet er veldig individuelt, og at det ikke nødvendigvis er et problem for alle barn med tanke på ammingen.

Mødre til barn med Downs syndrom kan selvsagt også ha helt «vanlige ammeproblemer» som oppleves problematiske, for eksempel såre bryst og brystbetennelse (5).

Hvilke tiltak kan jeg prøve?

Det er mye du kan gjøre for å støtte barnet ditt dersom ammingen er vanskelig. I artikkelen vår om sugesvake barn finner du mange generelle tiltak, men også spesielle tiltak som kan prøves hvis barnet har svak muskelspenning.

Vi har også artikler om amming av trøtte barn, barn med hjertefeil og premature.

Munnmotorisk stimuli kan være til god hjelp for å bedre evnen til å die. Det finnes mange logopeder med kompetanse på dette og som kan gi god veiledning. Se lenker under artikkelen.

Bruk av kopp, hjelpebryst og flaske

Det finnes ingen grunn til å tro at barn med Downs syndrom må øve opp sugeferdigheter ved å spise av flaske for å få til amming (1). Derimot kan det være nødvendig å bruke kopp, hjelpebryst, flaske, og noen ganger sonde, helt eller delvis for at barnet skal få nok mat.

Kopp kan være vanskelig hvis tungen ikke er i full vigør og/eller barnet har lett for å sette i halsen. Gi det noen forsøk, men vær oppmerksom på hva som fungerer for ditt barn.

Det beste er å avvente introduksjon av flaske inntil barnet tar brystet. Men hvis det tar lang tid å få til ammingen eller at alternativene ikke fungerer, kan flaske være det mest hensiktsmessige og praktiske valget (3,4).

Barn med Downs syndrom har også en lavere vektoppgang, noe man bør ha i tankene før eventuell tilleggsernæring til morsmelk blir introdusert (2).

Pumping

For mange er det nødvendig å håndmelke eller pumpe for å starte melkeproduksjonen, og for noen må pumping til for å holde melkeproduksjonen ved like.

Det kan også være nødvendig å pumpe ved siden av ammingen over lengre tid når barnet har utfordringer med å få tak på brystet.

Har barn med Downs syndrom spesiell nytte av morsmelk og amming?

Mange barn med Downs syndrom er mer utsatt for infeksjoner og kan derfor ha ekstra god bruk for morsmelkens infeksjonsbeskyttende egenskaper.

Den hyppigste infeksjonen er ørebetennelse som morsmelkernæring også beskytter mot (7–9). Amming stimulerer munn- og tungemuskler (10), som kan ha betydning for barnets mimikk, språk- og spiseutvikling.

Forskning har også vist at morsmelkernæring gir gevinster når det gjelder høyere IQ og bedre resultater i skolearbeid (11).

Hvor mange barn med DS blir ammet?

Vi vet ikke noe om ammeforekomst av barn med Downs syndrom i Skandinavia. De fleste studier fra andre land viser lav ammeforekomst (2).

Men, en studie fra Chile viste høye ammetall: Av 73 mødre som hadde født barn med Downs syndrom ble 71 prosent ammet ved 6 måneders alder, 46 prosent ble fullammet.

Hos spedbarn generelt i Chile var andelen fullammede 56 prosent ved seks måneder. Sykeligheten, som f. eks. forekomst av hjertefeil, var representativ for barn født med Downs syndrom.

Bruk av ernæringssonde og sykehusinnleggelse var faktorer som hadde sammenheng med avsluttet fullamming før seks måneder (12). Sykehusinnleggelser og sykdom, slik som hjertefeil, er også knyttet til vanskeligheter med amming i andre studier (13). Denne studien viser at det er fullt mulig å få til amming over lengre tid!

Trenger du noen å snakke med?

Å bli foreldre til en baby født med Downs syndrom er forbundet med mange følelser og tanker. Gleden over å ha fått et barn er ofte blandet med bekymringer og funderinger om hva som vil skje i fremtiden.

Foreldre beskriver følelser som redsel, sinne, sjokk, skyld og skam (5,13). Det er svært viktig å få støtte av familie og helsepersonell, både emosjonelt og praktisk, og å få konkret og individuelt tilpasset hjelp med ammingen (5).

Mødre beskriver i en kvalitativ studie at det var krevende å få til amming i en helt ny livssituasjon (5).

Depresjon, frustrasjon og for lite melk er også nevnt av mødre som grunn til at ammingen ikke fungerer (13).

Det kan være til stor hjelp å komme i kontakt med foreldre i samme situasjon, se lenker under artikkelen.

Når amming og pumping ikke fungerer

Det kan ta tid før ammingen fungerer, og noen ganger får ikke barnet til å ta brystet overhodet. Du kan bli nødt til å starte melkeproduksjonen med pumpe, og/eller å pumpe over lengre tid – enten fordi melkeproduksjonen kanskje ikke kommer ordentlig i gang, eller at den minker over tid.

Det er dessverre ikke uvanlig å kjenne på en følelse av ikke å strekke til, mislykkethet og skyld hvis ammingen ikke fungerer, eller hvis melkeproduksjonen går ned.

Sliter du med å godta hvordan det ble, snakk gjennom ammeforløpet med en klok venn eller venninne, en ammehjelper eller helsepersonell du føler tillit til. Slik kan du få plassert hvor problemene oppsto, noe som kan bidra til å gi deg mindre vonde følelser.

Prøv å samle din oppmerksomhet om alt det du faktisk har klart å få til, for eksempel melken du har gitt, om det så var bare noen dager. Å gi et barn kjærlighet og varme, respons og bekreftelse, mat og tørre bleier er ikke avhengig av amming eller melkeproduserende bryst. 

Barnet har en masse ressurser, prøv å fokusere på alt det barnet mestrer. Ta med hver eneste lille fremgang og gled deg over dem og over barnets personlighet.

Årsakene til at amming ikke fungerer er alltid sammensatt. Vær raus med deg selv, og vær fornøyd med din innsats.

Tusen takk til foreldre i foreningen Veslas koffert for initiativ og samarbeid med denne artikkelen!

Nyttige lenker

Munnmotorisk stimuli:
Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser

Foreldreforeninger og annet:

• Veslas koffert
• Oppsiden
• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
• Norsk forbund for utviklingshemmede

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Kunstige søtstoffer og amming

Et helt vanlig forbruk av lettprodukter og andre produkter med kunstige søtstoffer vil ikke skade diebarnet. Små mengder sukralose, acesulfam K og sakkarin går over i brystmelk, men man vet ikke om det vil påvirke smakspreferanser eller tarmfloraen til barnet. Aspartam brytes ned raskt og finnes ikke brystmelk.

Er det skadelig å drikke lettbrus mens man ammer?

Noen typer søtstoff kan påvises i brystmelk. Det gjelder acesulfam K, sakkarin og sukralose^1,2, og muligens andre søtstoffer som det ikke er forska på ennå. Aspartam kan ikke påvises i brystmelk^1,3 siden det brytes raskt ned til helt vanlige aminosyrer (protein-byggeklosser) som finnes i melka fra før.

ADI er den mengden stoff man kan få i seg per kg kroppsvekt hvert døgn hele livet og samtidig være trygg på at det ikke er skadelig. Ingen i Norge har et inntak av kunstige søtstoffer over ADI⁴.

Et moderat inntak av lettbrus og andre produkter med kunstige søtstoff vil trolig ikke skade det diende barnet. Vær imidlertid klar over at smakspreferanser til barnet kan tenkes å bli påvirka av større inntak av særlig sukralose, men muligens også acesulfam K og sakkarin⁵. I tillegg antas det at tarmfloraen kan endres ved for stort inntak av sukralose, acesulfam K og sakkarin⁵.

Det er imidlertid verdt å merke seg at noen typer lettbrus inneholder koffein, og at forbruket derfor bør modereres så barnet ikke får i seg for mye koffein.

Hva er kunstige søtstoffer?

Sukker er et velkjent naturlig søtningsmiddel, men ulempen er at sukker er kaloririkt. Kunstige søtstoffer er kalorifattige alternativ til sukker. De tilsetningsstoffene som er godkjent i EU til bruk i mat får hvert sitt E-nummer, der søtningsstoffer har E-nummer E950–E968.
I Norge er stoffer som aspartam (E951), acesulfam K (E950) og steviolglykosoid (stevia, E960) godkjente som tilsetningsstoffer i mat⁶.

Hva er ADI?

ADI er den mengden det er trygt å få i seg hver dag gjennom hele livet uten skade, og står for akseptabelt daglig inntak. Det gjør ingenting om man får i seg mer enn gang i blant, så lenge gjennomsnittlig daglig inntak over tid ikke overstiger ADI.

For å bestemme ADI, finner man den høyeste dosen som ikke gir skade i dyreforsøk, og så deles denne mengden på 100⁷. For aspartam er ADI 40 mg/kg kroppsvekt, mens det for steviolglykosid (stevia) er 4 mg/kg kroppsvekt⁴. Vitenskapskomiteen for mat og miljø har regna ut at selv ikke de som drikker svært mye lettbrus overstiger ADI⁴.

Hvor mye lettbrus kan jeg drikke daglig for å nå ADI?

E-nummer Søtstoff Daglig mengde lettbrus med max lovlig mengde søtstoff⁶ for person på 70 kg
E950 acesulfam K 1,8 l
E951 aspartam 4,7 l
E954 sakkarin 3,5 l
E955 sukralose 3,5 l
E960 steviolglykosid (stevia) 3,5 l

Siden brus som regel ikke inneholder like mye søtstoff som Mattilsynet tillater, vil man i praksis måtte drikke mer enn f eks 5 liter daglig for å få i seg mer aspartam enn anbefalt.

Går de kunstige søtstoffene over i melka?

Acesulfam-K, sakkarin, og sukralose kan måles i brystmelk^1,2, mens aspartam brytes raskt ned til aminosyrer som finnes i brystmelk fra før^1,3.

Maksimal dose acesulfam K ble målt til 2,22 μg/ml i melka i ². Hvis melka har denne mengden til enhver tid, vil døgndosen til dette barnet være på 6% av ADI. I praksis vil døgndosen være lavere siden konsentrasjonen av de ulike søtstoffene går ned over tid.

De dyreforsøkene som er gjort med tanke på å finne ut om det er skadelige effekter fra kunstige søtstoffer gjennom morsmelk, har gitt rottemor veldig høye konsentrasjoner. Den ene studien ga rottemor drikkevann med 30 g sakkarin per liter vann⁸, som er 300 ganger mer enn lovlig dose i produkter i Norge⁶.

Andre studier har studert effekt av høyt inntak av kunstige søtstoffer i både svangerskap og ammeperiode, der rottemor har fått aspartamdoser på ca 1,5 ganger ADI⁹. Effektene på rottebarna var endringer i kroppsvekt og smakspreferanser.

Man vet ikke om søtstoffene som går over i brystmelk kan påvirke diebarnets smakspreferanser, tarmflora eller vektutvikling på sikt, derfor oppfordrer Rother et al.⁵ til måtehold.

Sukralose

Mengden sukralose målt i brystmelk^1,2 overstiger mengden sukralose man må ha i et produkt for å kunne kjenne søtsmak⁵. I tillegg kan søtsmaken forsterkes av andre søtstoffer som finnes i brystmelk. Man vet ikke om mengdene funnet i brystmelk kan påvirke smakspreferanser hos diebarnet.

Acesulfam K og sakkarin

Også disse stoffene kan måles i brystmelk^1,2. Mengdene acesulfam K og sakkarin i brystmelk ikke er større enn det som trengs for å kunne kjenne søtsmaken av dem⁵. Likevel, på grunn av forsterkningseffekter fra andre søtstoffer i brystmelk, kan man ikke si sikkert hvorvidt smakspreferansen til barnet vil endres på grunn av det.

Aspartam

Vanlig inntak av lettbrus og andre kilder til aspartam vil ikke være skadelig for barnet. Aspartam brytes raskt ned til aminosyrer som finnes naturlig i brystmelk, og kan derfor ikke måles i blodet^1,3.

Hvis du drikker 0,5 l lettbrus med 220 mg aspartam, brytes det ned til 110 mg fenylalanin, 88 mg asparginsyre og 22 mg metanol. Til sammenligning vil du få i deg mer enn 1 000 mg fenylalanin ved å spise 100 g kyllingfilet, rundt 1 300 mg asparginsyre ved å spise 1 egg, og rundt 70 mg ved å spise 1 eple (kilde trengs).

En studie som ga max døgndose aspartam til 6 ammende kvinner og målte mengden i blodet etterpå, fant at det ikke var endring i asparginsyre, mens fenylalaninverdiene økte³. Med utgangspunkt i største mulig økning av fenylalanin i brystmelken, ville et fullamma barn få i seg 0,5 mg/kg mer enn de 79 mg/kg barnet får i seg naturlig fra brystmelk. Dette var altså etter inntak av ADI på én gang, noe som vanligvis ikke skjer⁴.

Hvis kilden til aspartam er lettbrus, må man styrtdrikke rundt 5 liter for å få i seg samme mengde.

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Modifisert vuggestilling

Denne ammestillingen er spesielt god for nyfødte og premature fordi du kan støtte og styre barnet samtidig som du former brystet.

Hvordan gjør jeg det?

Sitt godt med en pute eller lignende i fanget. Barnet skal ligge godt over på siden, med sin mage mot din mage. Støtt barnets skuldre og rygg med håndflaten og underarmen.

Støtt brystet med en åpen hånd. Plasser tommelen på oversiden og de andre fingrene på undersiden av brystet, bak det brune området. Brystknoppen skal være i høyde med barnets nese. Når barnet gaper skikkelig, drar du barnet mot deg. Du kan lese mer om hvordan få et godt sugetak i artikkelen vår om dette.

Når barnet har fått et bra tak på brystet og du ikke trenger støtte det lenger, kan du regulere barnets stilling ved å dra barnets underkropp enda nærmere seg. Da får barnet nesen fri og haken godt inn i brystet.

Man kan holde og støtte barnet på flere måter i denne ammestillingen.

Det er viktig at du sitter avslappet med senkede skuldre.

Flere ammestillinger.

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Klassisk vuggestilling

Klassisk vuggestilling er en god ammestilling for litt eldre barn, eller i situasjoner der du ikke har behov for å forme brystet noe særlig for at barnet skal få godt tak.

Hvordan gjør jeg det?

Sitt godt, eventuelt med en pute i fanget. Barnets hode hviler midt på underarmen din. Barnet skal ligge godt over på siden, med sin mage mot din mage.

Brystknoppen skal være i høyde med barnets nese.

Når barnet gaper skikkelig, drar du barnet mot seg. Når barnet har fått et bra tak på brystet kan du regulere barnets stilling ved å dra barnets underkropp enda nærmere deg. Da får barnet nesen fri og haken godt inn i brystet.

Hvordan få et godt sugetak?

Vil du lese om andre ammestillinger?

Cradle hold (english)

Mom has to sit relaxed, in an upright position. Optionally, she can have a pillow in her lap. The baby’s head is rested on her forearm. Baby should lie on his side, facing towards mom’s body.

The nipple should point towards the baby’s nose.

As soon as the baby starts rooting, and opens his mouth wide, mom drags his body towards herself. As soon as the baby has a good latch, mom can adjust the baby’s position by dragging his lower body even closer to her. Then the baby will have his nose free of the breast and the chin even closer to mom’s breast.

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Hårtap og amming

Mister du mye hår etter fødselen, og tenker at dette skyldes ammingen? Det gjør det ikke. Det skyldes hormonforandringer som skjer uansett om du ammer eller ikke.

Hvorfor får man ofte tykkere hår som gravid?

Det skjer ikke i like tydelig grad for alle, men det er vanlig å få tykkere hår i løpet av graviditeten.

Forandringen skyldes hormonelle endringer, og gjør at du mister mindre hår under graviditeten enn du ville gjort til vanlig.

Hvorfor mister jeg hår etter fødsel?

Omtrent tre måneder etter fødselen vil hormonforandringer føre til at håret kommer inn i normal gjenge igjen. Håret du ikke mistet under svangerskapet begynner å falle av. Ettersom dette skjer i tillegg til normalt hårtap, kan det virke som om du mister veldig mye hår.

Hvis du har langt hår, eller fikk ekstra tykt hår under svangerskapet, kan hårtapet virke enda mer voldsomt.

Hårtapet er imidlertid i de fleste tilfeller helt normalt, og skjer uavhengig av om du ammer eller ikke.

Hvor lang tid tar det før håret er normalt igjen?

Mange får etter hvert det som ofte kalles ammehår eller ammelugg – der man plutselig har hår i litt ulike lengder 💇🏼‍♀️

I løpet av 6-12 måneder etter fødselen begynner håret å normalisere seg igjen, men dette varierer fra kvinne til kvinne.

Snakk med lege hvis hårtapet bekymrer deg, og/eller hvis du mistenker at det kan skyldes vitamin- eller mineralmangel eller andre tilstander.

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Ammetåke

Uttrykket ammetåke er et kjent og godt brukt uttrykk, men ligger det noe i det? Absolutt. Ammetåken skyldes at det utskilles et hormon ved amming som gjør deg døsig og avslappet.

Hva er ammetåke?

Ammetåke brukes i dagligtalen som en følelse av å være veldig avslappet. Mange bruker også uttrykket om å glemme ting man vanligvis husker. Å være i sin egen boble, beskriver egentlig ammetåka ganske godt.

Noen forklarer ammetåke som en salig «zombietilværelse» hvor du har mer enn nok med seg selv og babyen, og i liten grad klarer å ta innover seg annet som skjer rundt deg.

Og kanskje er det nettopp slik naturen har ment at det skal være – at den nyfødte og mammaen skal være i sin egen lille beskyttede verden?

Etter svangerskap og fødselens påkjenninger, er kroppen sliten og trenger tid til å restituere seg. Barseltiden er fylt av følelser og nattevåk. Oppgaven å ta seg av en liten baby kan for noen virke overveldende.

Kanskje det rett og slett ikke er så dumt av deg å melde deg litt ut av samfunnet en liten stund og kun konsentrere deg om deg selv og babyen?

Er det ikke bare søvnmangel?

Som nybakt mor blir du ofte vekket av barnet mange ganger i løpet av natten. I tillegg er du sliten etter fødselen og har fått mindre søvn enn du er vant til. Likevel viser undersøkelser at mødre som hadde barnet hos seg og ammet når barnet ønsket det om natten, ikke følte seg mer slitne og trøtte enn de som ikke hadde barnet hos seg. Prolaktinutskillelsen ved amming sender oss raskt tilbake til søvnen, og dessuten til en dypere søvn.

Ammetåke er primært et hormonelt fenomen. Søvnmangel gir andre symptomer som ikke forbindes med ammetåke-symptomene. Kvinner som ikke ammer vil ofte føle seg minst like slitne, fordi de ikke sovner like raskt etter å ha blitt vekket.

Hvordan virker prolaktin på kroppen?

Når du produserer melk skiller kroppen ut hormonet prolaktin. 

Prolaktin har en beroligende effekt og gjør deg døsig. Om natten er utskillelsen av prolaktin er spesielt stor, og derfor sovner ammende raskt igjen etter at barnet har diet. Nattmåltider er nemlig helt normalt for babyer.

Prolaktin har også den positive effekten at det øker melkeproduksjonen. Jo lengre sugetid barnet har på brystet per døgn, jo mer prolaktin, og jo mer melk produserer du.

Endorfiner er beroligende og smertestillende hormoner som også skilles ut ved amming og gir en ytterligere avslappende effekt.

Tema

Amming i spesielle situasjoner