Må babyen rape etter amming?
Det er lite som er så frustrerende som å prøve å få opp en rap som aldri kommer. Men er det egentlig nødvendig å stresse over dette?
Amming kan være fint og praktisk. Men det kan også oppleves vanskelig og overveldende, spesielt i den sårbare starten. I disse artiklene finner du informasjon om vanlige utfordringer, og hvilke løsninger som finnes. Ta kontakt med oss hvis du ikke finner svar på det du lurer på.
Det er lite som er så frustrerende som å prøve å få opp en rap som aldri kommer. Men er det egentlig nødvendig å stresse over dette?
Les merEr du gravid? Lurer du på hvordan du kan forberede deg til amming og tiden etter fødsel? Her finner du det du trenger å vite.
Les merHer er det viktigste du som gravid eller fersk mamma trenger å vite om amming rett etter fødsel og i barseltiden.
Les merUrealistiske forventninger omkring hvordan babyer bør sove eller oppføre seg kan skape mye stress og uro hos foreldre. Her får du vite hva som er normalt, og hvorfor det er sånn.
Les merVisste du at de fleste kvinner produserer råmelk i graviditeten? Denne melka kan samles opp og gis til babyen ved behov for tillegg etter fødsel. Her finner du svar på spørsmål omkring dette.
Les merBåde morsmelk og morsmelkerstatning er mat for babyen. Morsmelk er i tillegg mye mer enn mat. Her kan du lese om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.
Les merNår barnet blir lagt på magen din etter fødsel vil det kunne lete seg frem til brystet på egen hånd. Dette er barnet i stand til takket være instinkter og reflekser som utløses i en bestemt rekkefølge.
Les merDet er både normalt og vanlig å amme om natta. Det fyller flere funksjoner, og gjør ofte at barnet sovner raskt igjen. Du kan amme om natta så lenge du vil. Her finner du svar på mange vanlige spørsmål omkring dette temaet.
Les merSignalene som babyen gir når den vil ammes kan være litt vanskelige å få tak på for nybakte foreldre. Det er vanskelig å legge et gråtende barn til brystet, så legg barnet til mens det fortsatt er rolig og viser tidlige tegn. Dette kan du lese mer om her.
Les merAlle ferske foreldre, også foreldre som ikke planlegger å samsove, bør gjøre seg kjent med hvordan de kan samsove med barnet så trygt som mulig - og vite når det ikke er anbefalt.
Les merBabybæsj er et tema de fleste foreldre er opptatt av: Kommer den for ofte eller for sjelden? Hvorfor strever babyen med å få den ut? Og er det normalt at den ser sånn og sånn ut?
Les merRåmelken kommer vanligvis ikke i store mengder, men den inneholder alt barnet trenger de første dagene. Råmelken er konsentrert næring for den nyfødte, fungerer som avføringsmiddel, bidrar med antistoffer og gode bakterier til tarmen.
Les merBrystspreng starter ofte 2-4 dager etter fødselen, når melkeproduksjonen går over i en ny fase. Det er ikke er det samme som melkespreng. Brystspreng skyldes økt blodtilstrømming og væske i brystvevet. Hyppig amming lindrer denne tilstanden, som går over etter ca en ukes tid.
Les merNoen nyfødte barn er trøttere enn andre og får ikke i seg nok melk. Disse barna må vekkes og holdes våkne under ammestunden. Det kan også være nødvendig med tiltak for å opprettholde melkeproduksjonen.
Les merAmming kan være både smertelindring og trøst for barnet i forbindelse med vaksiner, blodprøver og andre medisinske prosedyrer.
Les merHar alle barn søvnregresjoner? Er det noe vi trenger å grue oss til? Og handler det egentlig om søvn?
Les merMange foreldre lurer på hvem de skal stole på, spesielt hvis rådene som gis omkring babysøvn og nattamming er motstridende. Her får du en oversikt over offentlige kilder og andre kilder.
Les merHåndmelking er for mange en enkel måte å ta ut melk på, selv om noen må øve litt for å få det ordentlig til. Her finner du filmer og gode tips som kan hjelpe deg på veien.
Les merSugetaket blir som regel bra hvis babyen er riktig plassert i forhold til brystet, gaper høyt og får mye bryst i munnen. Sugetaket er godt hvis du ikke har vondt, og babyen får i seg melken hun har behov for. Et godt sugetak forebygger tette melkeganger og såre brystknopper.
Les merHovedregelen er at du bør amme når barnet viser tegn til å ville die. Det er ulikt fra mamma til mamma og fra barn til barn hvor mange amminger som skal til for å dekke barnets behov.
Les merNybakte foreldre lurer ofte på hvordan de vet at den nyfødte får i seg nok mat når de reiser hjem fra sykehuset. Her finner du en ammesjekkliste med oversikt over tegn du kan se etter den første uka etter fødsel.
Les merMange babyer bruker smokk uten at det skaper problemer for ammingen. Det anbefales likevel å vente med smokk til ammingen er etablert, og til babyen øker tilfredsstillende i vekt. Her finner du mer informasjon om fordeler og ulemper ved bruk av smokk.
Les merNoen ganger er det nødvendig å stoppe melkeproduksjonen rett etter fødsel. Her kan du lese om hva du bør gjøre.
Les merHer får du vite hva som er (og hva som ikke er) tegn på lite melk - og hvordan du eventuelt kan øke melkeproduksjonen.
Les merDer du har rett til å være, der har du også rett til å amme. Så enkelt er det.
Les merI denne ammestillingen sitter du tilbakelent med babyen oppå magen din. Det er en behagelig og avslappende ammestilling for begge to. Tilbakelent amming stimulerer babyens medfødte nyfødtreflekser, noe som kan bidra til et godt sugetak.
Les merHvis dere fikk en trøblete start på ammingen kan du prøve å starte på nytt. Dette gjør du ved å legge deg halvveis bakover og la barnet få ligge hud mot hud på magen din. Slik stimuleres nyfødtrefleksene som kan hjelpe babyen til å få et godt sugetak.
Les merHar du en baby som kaver ved brystet, drar seg av og på puppen, vrir seg, slipper taket, stresser, gråter og virker frustrert? Mange lurer på hvorfor dette skjer, og hva man kan gjøre. Her finner du noen tips som kanskje kan hjelpe.
Les merAv og til vil barnet ammes oftere enn vanlig. Vi kaller det gjerne for økedager, økedøgn eller økeperioder. Hva betyr det, og hvorfor skjer det?
Les merAmmende bør spise og drikke normalt sunt og variert, og følge de vanlige kostrådene for befolkningen. Det finnes ingen matvarer som alle ammende bør holde seg unna, med unntak av noen typer sjømat og store mengder av enkelte urter.
Les merFriske, fullbårne barn kan være trøtte, sugesvake, eller begge deler. Barn som er født for tidlig eller er syke kan også streve med å suge.
Les merMange spedbarn gråter og er urolige om kveldene. Det kan ha flere årsaker - og det går over etterhvert. Her finner du noen tips til hva du kan gjøre.
Les merDet er alltid en årsak til at babyer gråter, men det er ikke alltid like lett å finne årsaken(e). Kolikk er en samlebetegnelse som brukes når ingen kan forklare hvorfor babyen gråter unormalt mye.
Les merDet er viktig med god støtte og hjelp når du skal amme tvillinger. Det finnes ulike praktiske løsninger for ulike situasjoner, for eksempel hvis barna er premature, slappe eller sugesvake - eller hvis de er fullbårne og sugevillige.
Les merDet er ikke mulig å si nøyaktig hvor mange gram spedbarn generelt bør legge på seg. Dette er forskjellig fra barn til barn. Barnet skal følge sin forventede kurve i percentilskjemaet som helsestasjonene bruker. Det er viktig at man ser på utviklingen over tid.
Les merAmming etter keisersnitt kan i noen tilfeller kreve litt mer innsats enn etter en vaginal fødsel. Men med god hjelp og veiledning, så vil det for de aller fleste fungere fint.
Les merDe fleste babyer gulper. Det er som regel helt normalt, men det kan også være plagsomt. Her får du vite hva du kan gjøre for å hjelpe babyen.
Les merPå areola, det brune området rundt brystvorten din, har du små utstående knopper som kalles Montgomerys kjertler. Kjertlene utsondrer duftsekret som smører areola og lukter og smaker likt som fostervann. Dette hjelper barnet med å finne frem til brystet.
Les merFullammede og selvregulerte barn kan få dekket væskebehovet sitt gjennom morsmelk - uansett hvor varmt det er. Morsmelk inneholder ca 88 prosent vann.
Les merHudkontakt er bra for både deg og babyen. Det regulerer blant annet babyens pust og hjerterytme, gir mindre gråt og kan bidra til en god start på ammingen.
Les merDu kan mate barnet med kopp hvis det er behov for tillegg før ammingen er etablert.
Les merUtdrivningsrefleksen gjør at melka spruter eller drypper fra brystet. Dette hjelper barnet med å få ut melk fra brystet under amming. Utdrivningen kan hemmes midlertidig av stress og smerter, og den fremmes av ro og nærkontakt med barnet.
Les merCottermans grep gjør det lettere for barnet å få et godt sugetak hvis du har brystspreng.
Les merMelkekompresjon betyr å klemme sammen brystet for å øke melkestrømmen. Det er en teknikk du kan bruke når du skal øke melkeproduksjonen, hjelpe et sugesvakt barn, eller et barn som sovner ved brystet.
Les mer