– Helsepersonell bør følge WHO-koden

Produsenter av morsmelkerstatning har gjennom flere år bidratt til å sponse helsesykepleierkongressen og andre fagsamlinger ved å betale for stands/utstillinger. Helsedirektoratet påpeker at dette er i strid med WHO-koden. De skal nå utvide informasjonen de gir om morsmelkerstatning.

Hensikten bak denne teksten er å sette fokus på WHO-koden. Vi tar utgangspunkt i helsesykepleiere ettersom WHO-koden nylig var tema på Helsesykepleierkongressen. WHO-koden gjelder imidlertid for alt helsepersonell som jobber med gravide og småbarnsforeldre.

Å oppfordre til at helsepersonell følger WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger er ikke det samme som å ville begrense helsepersonells eller foreldres tilgang på informasjon om produktene. Det begrenser heller ikke foreldres rett til å velge hvordan de vil mate barna sine. Det handler om å sikre at valg rundt spedbarnsernæring tas på bakgrunn av nøytral og uavhengig informasjon, og ikke er påvirket av produsentenes markedsføring.

———————–

Årets helsesykepleierkongress ble arrangert 16.-18. september 2025. Kongressen er en årlig fagsamling for helsesykepleiere fra hele landet, arrangert av faggruppen Helsesykepleierne NSF.

Kongressen finansieres (som mange andre fagsamlinger for helsepersonell) gjennom at utstillere betaler for stands. Det var til sammen 46 kommersielle og ideelle utstillere til stede. Ammehjelpen var én av disse. Fire av utstillerne var produsenter av morsmelkerstatning. Nestlé og Hipp hadde to bord hver, de fleste andre utstillerne hadde ett.

Nestlé og Hipp delte ut reklamemateriell til helsesykepleierne, blant annet tøynett med produktnavn, målebånd, nøkkelbånd, grøtskjeer, notatbøker, thermokopper og penner.

– I strid med WHO-koden

WHO-koden gir anbefalinger om regulering av barnematprodusentenes markedsføring av morsmelkerstatninger/tilskuddsblandinger, tåteflasker og smokker, og hvilket ansvar helsepersonell har for å beskytte foreldre mot markedsføring av disse produktene.

I et innlegg i det faglige programmet opplyste Helsedirektoratet om hva WHO-koden innebærer for helsesykepleierne og deres kontakt med produsenter av morsmelkerstatning:

Både spons i form av stands/utstillinger, gaver i form av reklamemateriell, og deltagelse på gratis foredrag, er regnet som brudd på WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger.

Å følge WHO-koden er ett av kriteriene for å være godkjent ammekyndig helsestasjon og mor-barn-vennlig sykehus. Store deler av norsk helsetjeneste er godkjent ut fra disse prinsippene. Helsepersonell har et individuelt ansvar for å støtte opp under koden.

Formålet med WHO-koden er å beskytte amming og sørge for at morsmelkerstatning av høy kvalitet er tilgjengelig ved behov, men ikke markedsføres.

WHO-koden inneholder ikke kritikk av produktet morsmelkerstatning eller bruken av det. Den innebærer heller ikke at helsepersonell eller foreldre skal hindres i å få informasjon om morsmelkerstatning.

Morsmelkerstatning har en livreddende plass når amming ikke er mulig og morsmelk ikke er tilgjengelig. Informasjon om spedbarnsernæring skal komme fra en nøytral tredjepart, og ikke fra kommersielle aktører som har økonomiske motiver. I Norge er det Helsedirektoratet som har dette ansvaret.

WHO-koden gjelder for alt helsepersonell som er i kontakt med gravide og småbarnsfamilier. Den omfatter alle melkeprodukter og barnematprodukter beregnet på barn opp til tre år.

I 2024 tydeliggjorde Verdens helseorganisasjon at WHO-koden også omfatter sponsing av fagmøter og konferanser for helsepersonell.

Helsedirektoratet oppfordrer derfor til at produsenter av morsmelkerstatning og barnemat ikke får delta på fremtidige fagsamlinger for helsesykepleiere, og at helsepersonell ikke deltar på webinarer eller andre foredrag/arrangementer i regi av barnematindustrien.

Det er ikke første gang at dette temaet er på dagsorden. Redd Barna uttalte i 2019 at det er etisk betenkelig at Nestlé sponser Helsesykepleierkongressen gjennom å betale for stand/utstilling.

Redd Barna etterlyste den gangen en større bevissthet hos helseaktører rundt spørsmål om kommersialisering på et så viktig område som barnehelse, og oppfordret til å være forsiktig med å la produsentene få innpass på arenaer hvor det burde være nøytral informasjon framfor betalt reklame.

Hovedpunkter i WHO-koden

WHO-koden innebærer altså blant annet at

❌helsepersonell ikke skal delta på webinarer, kurs, møter (digitale eller fysiske), middager o.l. som arrangeres av eller i samarbeid med barnematindustrien

❌helsepersonell ikke skal motta gaver eller sponsormidler fra barnematindustrien

❌fagmøter og kongresser ikke skal være sponset av barnematindustrien eller ha samarbeid med barnematindustrien i form av stands/ utstillinger, reklame i program eller på annen måte.

❌ helsetjenestens lokaler ikke skal benyttes til markedsføring, presentasjon eller reklame for disse produktene, eller til utdeling av materiell fra produsentene.

Mer om innholdet i WHO-koden:

WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger (Helsedirektoratet)

International Code of Marketing of Breast-Milk Substitutes (WHO) (Unicef/Baby Friendly)

I mai 2025 vedtok Verdens helseforsamling en resolusjon for å motvirke digital markedsføring av morsmelkerstatning og barnemat. Norge deltok aktivt i arbeidet.

Deler av WHO-koden er i Norge ivaretatt i ulike regelverk (Mattilsynet)

Bakgrunn for WHO-koden

Amming og morsmelk er grunnleggende viktig for både mor og barns helse. Det bidrar til å gi sped- og småbarn de beste forutsetningene for å overleve, vokse, utvikle seg, og til å nå sitt fulle potensial (The Lancet).

Produsenter av morsmelkerstatning tjener enorme summer på at barn ikke ammes, og de bruker svært mye penger på å markedsføre produktene sine:

Industrien som produserer melkeerstatning genererer inntekter på rundt 550 milliarder kroner, og de bruker mer enn 30 milliarder norske kroner på markedsføring – hvert år.

Valg knyttet til spedbarnsernæring påvirker barns mulighet til å overleve, og legger grunnlaget for helse og utvikling gjennom et livsløp.

Markedsføring rundt spedbarnsernæring må derfor behandles annerledes enn markedsføring rundt andre produkter rettet mot barn og deres foreldre, og trenger en annen form for regulering.

På bakgrunn av dette ble WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger vedtatt i 1981. Ingen andre matvarer har en egen internasjonal kode for markedsføring.

Koden og tilhørende resolusjoner har gjennom årene blitt utviklet i takt med endringer i samfunnet.

Selv om internasjonale helsemyndigheter har prøvd å stramme inn på rammene, er dette en industri som fortsatt har stor innflytelse på barns ernæring over hele verden, og som stadig finner nye muligheter for å nå ut til gravide og småbarnsforeldre.

I følge en rapport fra WHO/Unicef bruker produsentene mange ulike taktikker for å nå foreldrene, både digitalt og fysisk. De bruker en manipulerende form for markedsføring som utnytter foreldres bekymringer, de vrir på forskningsresultater for å fremme produktene sine, og de gjør en innsats for å nå fram til helsepersonell – som har stor innflytelse på foreldrene valg.

Produsentene har en lang historie med uetisk markedsføring av morsmelkerstatning, noe du kan lese mer om via lenkene nederst i teksten.

Markedsføring virker – også i Norge

I lav- og mellominntektsland kan markedsføring av morsmelkerstatning bidra til høyere spedbarnsdødelighet, spesielt der rent vann og trygge hygieniske forhold ikke er en selvfølge.

Noen påpeker at dette ikke er en utfordring i Norge, og at det derfor ikke er viktig at norsk helsepersonell følger WHO-koden.

Andre hevder at WHO-koden undervurderer norsk helsepersonell, som de mener er i stand til å skille mellom informasjon og markedsføring.

Det er ingen grunn til å tro at helsepersonell prøver å fremme morsmelkerstatning på bekostning av amming, eller bevisst lar seg påvirke av industrien.

Men ingen er immune mot å bli påvirket av markedsføring og reklame.

Det er for eksempel ikke uvanlig at helsepersonell ved norske føde- og barselavdelinger, helsestasjoner og andre helseinstitusjoner kaller morsmelkerstatning for «nan» – selv om de snakker generelt om morsmelkerstatning, og ikke varemerket.

Det er ingen produsenter av morsmelkerstatning som gir helsepersonell «gratis lunsj», sponser fagmøter, gir bort produkter eller inviterer til gratis webinar/foredrag uten å forvente noe tilbake.

Ut fra opplysninger om pris pr bord, bidro Nestlé og Hipp med til sammen rundt 120 000 kroner for å stå på stand i to dager på Helsesykepleierkongressen.

Produsentene gjør ikke dette for å være greie. De vet at merkevarebygging og markedsføring fungerer.

Strategier for påvirkning

Å benytte seg av helsepersonell for å nå fram til foreldre, er en velkjent markedsføringsstrategi (The Lancet).

Når reklameprodukter brukes av helsesykepleiere eller annet helsepersonell i en profesjonell setting bidrar det til å legitimere merkevaren overfor foreldrene, som igjen øker sjansen for at foreldre ved behov velger produkter fra den aktuelle produsenten.

Det er også sett på som viktig å opprette – og å opprettholde – personlige relasjoner til helsepersonell. Dette skjer for eksempel gjennom produktspesialister.

I følge en stillingsannonse (der de blant annet søkte etter helsesykepleiere) er den primære oppgaven for en produktspesialist å formidle informasjon og å undervise helsesykepleiere og annet relevant helsepersonell. Dette skal skje gjennom å «holde seminar og webinar med interne og eksterne foredragsholdere, delta på relevante konferanser, kongresser og utstillinger og å delta i utarbeidelse av informasjons- og undervisningsmateriale til de utvalgte målgruppene innen helsesektoren». Produktspesialisten skal «selvstendig lede og utvikle sin region, og bli en attraktiv partner for interessenter innen helsesektoren.» Jobben krever «en evne til å lett skape gode relasjoner basert på tillit og gjensidig respekt».

Produsentene av morsmelkerstatning prøver imidlertid ikke å overbevise om at morsmelkerstatning er bedre enn morsmelk. De bruker ofte andre, mer eller mindre subtile metoder.

Forfatterne av en serie forskningsartikler i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, belyser hvordan produsentene av morsmelkerstatning bruker helsepersonells og foreldres bekymringer rundt spedbarns atferd til å selge produkter som skal «hjelpe» mot dette.

«Industrien for morsmelkerstatning bruker en sofistikert og svært effektiv markedsføringsstrategi for å gjøre foreldres og omsorgspersoners omsorg og bekymring om til forretningsmuligheter.» (The Lancet)

I England finnes det for eksempel ulike typer morsmelkerstatning som skal hjelpe mot normale utfordringer som «kolikk», gråt, uro og dårlig søvn. I Norge har vi ikke alle disse ulike typene morsmelkerstatning i butikk, men vi har mange eksempler på hvordan morsmelkerstatning presenteres som løsningen på utfordringer rundt lite søvn, bekymringer om lite melk, mistanker om allergi, urolig baby, hyppig amming osv.

Produsentene av morsmelkerstatning tjener også på at mediene gir en polarisert fremstilling av amming vs flaskemating, der begreper som skyld og skam er sentrale. Da kan de vise til at de er på lag med mødre som av ulike grunner gir morsmelkerstatning og tilby støtte og fellesskap, for eksempel ved å spille på at de selv er mødre.

Både direkte og indirekte markedsføring av morsmelkerstatning påvirker foreldres valg av spedbarnsernæring og virker negativt inn på amming (The Lancet).

Utnytter manglende ressurser i offentlig helsestejeneste

Det foregår viktig arbeid rundt dette temaet på mange helsestasjoner og sykehus. Flere av disse har klare retningslinjer for kontakt med industrien.

Det er likevel ikke alt helsepersonell i disse sektorene som er klar over at WHO-koden finnes, eller vet hva den innebærer. Det er også økonomiske årsaker til at helsepersonell bryter WHO-koden, bevisst eller ubevisst.

At utstillere betaler for stands utgjør for eksempel en betydelig del av inntektene til faggruppen Helsesykepleierne NSF. Inntektene bidrar til at medlemmene kan oppdatere seg faglig og til at faggruppen kan lønne og honorere styre og ledelse.

Dårlig økonomi og manglende ressurser og muligheter i den offentlige helsetjenesten bidrar til at helsesykepleiere og annet helsepersonell dessverre har begrensede muligheter til faglig oppdatering.

Dette tomrommet utnyttes av produsenter av morsmelkerstatning og barnemat.

For eksempel tilbyr Nestlé gratis webinarer om spedbarnsrelaterte tema for helsepersonell, der foredragsholderne er helsepersonell – mange av dem ansatt i den norske, offentlige helsetjenesten. Nestlé spiller dermed på en velkjent kommersiell strategi, som er å knytte seg til fagpersoner for å oppnå legitimitet.

Webinarene handler blant annet om allergi, ernæring, forstoppelse, spise- og svelgvansker, og bidrar med oppdateringer på ulike andre fagområder. I tillegg bruker produktspesialister fra Nestlé noen minutter av webinaret til å snakke om produktene de selger.

Argumentene for å tillate både webinarer og deltagelse av produsenter av morsmelkerstatning på fagsamlinger, er at de kommersielle produsentene kan bidra med informasjon om produkter og fagområder som det er viktig at helsepersonell kjenner til, og at dette ikke er det samme som å bidra til markedsføring.

Uavhengig av hensikten, kan denne formen for samhandling mellom kommersielle produsenter og helsepersonell bidra til å svekke tilliten mellom foreldre og helsetjeneste.

I sykepleierens etiske retningslinjer slås det fast at «Sykepleiere medvirker ikke til markedsføring, kommersiell virksomhet eller annen påvirkning som svekker pasientens og samfunnets tillit til profesjonen.»

Info om mme fra helsemyndighetene

WHO-koden inneholder ingen forbud mot kontakt med industrien, men informasjon til helsetjenesten om morsmelkerstatning/tilskuddsblandinger skal begrenses til vitenskapelige publikasjoner og kun inneholde opplysninger av vitenskapelig eller faktisk karakter.

Produsentene har imidlertid blant annet fått kritikk for at forskningen er finansiert av produsentene selv, og for å vri på resultatene fra forskningen. De kommer for eksempel med ulike påstander om at innholdet gir ulike helseeffekter for barnet, som i følge en studie publisert i det medisinske tidsskriftet BMJ (som også inneholder data fra Norge) har liten eller ingen støtte i uavhengig forskning.

Helsepersonell som hjelper familier som bruker morsmelkerstatning, må kunne svare på spørsmål om ulike produkter og veilede i bruken av dem. Råd skal gis med utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis.

Foreldre skal kunne stole på at helsepersonell gir nøytral og uavhengig informasjon om morsmelkerstatning som ikke er påvirket av produsentenes markedsføring.

At helsepersonell følger WHO-koden bidrar til å opprettholde troverdighet og tillit.

Helsemyndighetene har ansvar for å bidra til at helsepersonell har kunnskapen de trenger for å veilede foreldre som av ulike årsaker gir barna sine morsmelkerstatning.

Kunnskap om dette formidles fra Helsedirektoratet til helsepersonell via Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring og til foreldre i «Alt om spedbarnsmat» på Helsenorge.no.

Helsedirektoratet opplyser til Ammehjelpen at de skal utvide informasjonen de gir om morsmelkerstatning, blant annet ved å beskrive de ulike variantene og hvilke bruksområder de egner seg for.

Kilder og mer informasjon

• How the marketing of formula milk influences our decisions on infant feeding (WHO/Unicef)
• Aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning (Redd Barna)
• Marketing of commercial milk formula: a system to capture parents, communities, science, and policy (The Lancet)
• Building a relationship with mums (IBFAN)
• Don’t Push It: Why the formula milk industry must clean up its act (Save the Children – Child Rights Resource Center)
• Experts call for an end to the exploitative marketing used by the baby formula milk industry (YALE)
• Five Things Infant Formula Companies Don’t Want You to Know (YALE)
• How Nestlé gets children hooked on sugar in lower-income countries (IBFAN/Public Eye)
• A guide to health workers to working within the Code (Unicef).
• Forskning på markedsføring og WHO-koden (Unicef)

Tema

Ammeinnlegget

Barnehagestart, amming og søvn

Må jeg venne barnet til å sovne på andre måter før barnehagestart? Er det vanlig at barnet plutselig vil ammes oftere? Her finner du svar på vanlige spørsmål rundt amming, søvn og barnehagestart.

Hvordan kan ammingen påvirkes av barnehagestart?

Barnehagestart kan være både spennende og slitsomt, både for foreldre og barn. 

For barnet innebærer det å oppleve mye nytt og uvant på én gang – men uten at barnet nødvendigvis kan forstå eller forklare hva det opplever. Det er derfor både naturlig og normalt at de søker til oss når utfordringene de møter overgår ressursene de har til å takle det selv.

Det skjer i større eller mindre grad, men det er vanlig at barn som ammes søker brystet oftere, både dag og natt, i forbindelse med barnehagestart. Det kan være det som gjør at både liten og stor holder seg i balanse i en hverdag med mye nytt.

Det bidrar også til å opprettholde melkeproduksjonen i en fase der dere kanskje tilbringer mer tid borte fra hverandre enn dere har vært vant til.

❓Hvordan kombinere amming og jobb?

❓Hva gjør jeg når jeg må være borte fra babyen?

Den hyppige ammingen kan også oppleves krevende. Etterhvert som barnet blir mer og mer vant til den nye hverdagen, vil sannsynligvis også antall amminger gå ned.

Amming er som kjent mer enn mat. I tillegg til trygghet, er det også påfyll av viktige antistoffer som kommer godt med i barnehagen og i perioder med sykdom.

Da er puppen god å ha, både som trøst, smertelindring og enkel tilgang til næring. Amming kan også gjøre at barnet blir fortere friskt igjen. 

❓Amming når barnet er sykt?
❓Hva inneholder morsmelk?

Hvis du ønsker å slutte å amme etter barnehagestart, kan det være fint for barnet å vente til dere er i en rolig periode, og barnet har blitt vant til å være i barnehagen. 

Hvordan kan søvnen påvirkes?

Det er både vanlig og normalt at barn reagerer på barnehagestart med å våkne oftere og søke kontakt på natta. For eksempel kan et barn som lenge har sovet i egen seng på eget rom, plutselig streve med å finne ro på egen hånd og signaliserer at det trenger hjelp fra dere. 

Det kan både handle om at de bearbeider inntrykk i løpet av natta, og at de reagerer på å være borte fra dere.

Det kan være en intens fase – men det går over, som det meste annet. Det er vanlig at det går seg til i løpet av noen måneder. 

Gjør det du må for å få nok søvn og hvile selv, og be om støtte fra venner og familie hvis dere trenger hjelp til å få livet til å gå rundt. 

Selv om noe er normalt, betyr ikke dette at det ikke er mulig å gjøre endringer. Det mest skånsomme for barnet er å vente til barnet har blitt vant til det nye livet i barnehagen.

❓ Hvordan få mest mulig søvn og hvile i baby- og småbarnstiden?

Kommer barnet til å klare å sovne uten pupp i barnehagen?

Noen bekymrer seg for om barnet kommer til å sovne i barnehagen når de ikke er der, for eksempel fordi barnet er vant til å ammes i søvn.

Noen får derfor høre at de bør slutte å amme, eller i det minste slutte å amme i søvn, i god tid før barnehagestart, både for at innkjøringen i barnehagen skal bli lettere, og for at det skal bli lettere for de ansatte å få barnet til å sove når det er sovetid.

Selv om det er sant at barn som ammes ofte søker seg til brystet mer enn vanlig når det er innkjøring i barnehagen, betyr ikke dette at løsningen er å slutte å amme. Tvert i mot kan ammingen gi trygghet og hjelpe barnet gjennom innkjøringsfasen.

Det er opp til deg om du ønsker å slutte å amme, eller slutte å amme i søvn, men det er ikke nødvendig for at barnet skal sovne uten deg i barnehagen.

Selv barn som alltid har blitt ammet, bysset eller rugget i søvn i vogna, sovner plutselig med minimalt med hjelp mens de er i barnehagen.

Det kan ta litt tid, men de fleste barn finner seg overraskende godt og raskt til rette med nye rutiner i barnehagen.

Noen barn vil imidlertid kunne reagere sterkere på denne overgangen enn andre, men det kan skje uansett om de ammes eller ikke.

❓ Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

Kan de ansatte gi barnet morsmelk på flaske/kopp?

De fleste barnehager har egne kopper til barna til felles måltider, enten tutekopp eller vanlig kopp. Det er vanlig at de gir barna kumelk eller vann, men at de kan tilpasse ved allergi eller andre årsaker til at barnet må ha noe annet.

Hvis du ønsker at barnet ditt får morsmelk i løpet av dagen, kan du avtale dette med de ansatte.

Dette er ofte mest aktuelt hvis barnet er under 12 måneder når det starter i barnehagen. Morsmelk er den viktigste maten det første året, i følge Helsedirektoratet. Ved lange dager i barnehagen er det derfor fint med påfyll av morsmelk for barn i denne aldersgruppen. Det kan også være aktuelt for eldre barn.

❓Oppbevaring av morsmelk?

Kan jeg amme i barnehagen?

Noen lurer på om det er greit å amme i barnehagen. Så lenge du er på et sted det er naturlig at foreldre oppholder seg, så kan du amme der.

❓Offentlig amming: Kan jeg amme overalt?

Det er som nevnt øverst i denne teksten vanlig at barnet søker brystet oftere i tilvenningsfasen i barnehagen.

Etterhvert som barnet blir vant til å være i barnehagen, vil dere finne ulike måter å løse ammingen på. Noen ammer før de drar hjemmefra, andre ammer i garderoben før og/eller etter henting.

Det er opp til deg om du ønsker å amme i barnehagen eller ikke.

Vår erfaring er at de aller fleste barnehager er positive til amming, og legger til rette for det. Men noen mødre opplever dessverre negative holdninger og fordommer, spesielt når de ammer et barn som ikke lenger defineres som en baby.

Husk at du kan amme så lenge du og barnet trives med det.

❓Hvor lenge kan jeg amme?

Når barnet blir større og forstår mer, kan dere avtale når ammingen skal skje, og det blir enklere for dem å vente til dere kommer hjem, hvis du ønsker det.

Lykke til med barnehagestart, både til barnet og til deg 💛

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpen støtter Gaza Infant Nutrition Alliance (GINA) 

GINA styrker kvinners mulighet til å amme under krevende forhold og bidrar til at babyer og småbarn ikke dør av alvorlig underernæring og infeksjoner.

Hva er GINA?

Gaza Infant Nutrition Alliance (GINA) styrker kvinners mulighet til å amme under krevende forhold. Det redder liv. Amming bidrar til at babyer og småbarn ikke dør av alvorlig underernæring og infeksjoner.

GINA er en frivillig organisasjon som tilbyr opplæring i amming og spedbarnsernæring til lokale helsearbeidere og sørger for at mødre får praktisk veiledning i amming, støtte og fellesskap. De bidrar til at underernærte mødre får næringstilskudd. 

De legger også til rette for at spedbarn som trenger morsmelkerstatning – og som ikke har tilgang til morsmelk – kan få det under kontrollerte former ved sykehus.

Arbeidet deres er i tråd med anbefalingene fra Academy of breastfeeding medicine (ABM) om amming i nødsituasjoner, og WHO-koden.

GINA samarbeider med flere ulike tiltak for å sikre trygg ernæring for mødre og barn i utsatte områder, og er blant annet en del av FNs innsats på området (UN Nutrition Cluster).

Fra oppstarten i april 2024 har GINA hjulpet mer enn 5 271 mødre.

Veiledning i amming som en del av krisearbeidet er grunnleggende viktig for både mødres og barns helse, det reduserer spedbarnsdødeligheten, det bidrar til bedre matsikkerhet for de minste og mest sårbare, og det bidrar til en best mulig start på livet under vanskelige omstendigheter.

På www.gina.org.uk finner du informasjon om arbeidet deres og om hvordan du kan støtte dem.

Hvorfor støtter Ammehjelpen GINA?

Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig, frivillig humanitær organisasjon. Vi jobber for at mødre skal få all den hjelp og støtte de trenger til å amme så lenge de selv ønsker, til beste for barnas og mødrenes helse og samfunnet for øvrig.

Vi verner og fremmer også amming gjennom å påvirke rammebetingelser, holdninger og kunnskap om amming nasjonalt og internasjonalt.

Det er derfor naturlig for oss å løfte fram og støtte det viktige arbeidet GINA gjør for ammende mødre og deres barn. 

Hvorfor er GINAs arbeid viktig?

Amming er den tryggeste kilden til mat og beskyttelse for spedbarn, spesielt i krisesituasjoner når tilgangen på rent vann er begrenset og morsmelkerstatning er utrygt eller utilgjengelig.

Morsmelkerstatning øker risikoen for at barn blir utsatt for infeksjoner.

At mødre gir morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk, kan dessuten bidra til å senke mors melkeproduksjon. Det øker sjansen for at barnet blir avhengig av et produkt som både kan være dyrt, og som det ikke er garantert jevn tilgang til.

Det er derfor ikke anbefalt å fritt dele ut morsmelkerstatning og flasker i krisesituasjoner. Dette må skje under kontrollerte forhold. Spedbarn som trenger morsmelkerstatning skal ha tilgang på det, men under veiledning, og med tilgang til trygg tilberedning og rengjøring av utstyr.

Dessverre kan myter og feilinformasjon føre til at mødre gir morsmelkerstatning eller annen mat uten at det er nødvendig.

Det finnes for eksempel myter om at små bryster produserer mindre melk, at mødre må ha et bestemt kosthold for å kunne produsere nok melk, at stress kan overføres til barnet gjennom morsmelken, eller at stress gjør at mødre mister melken for godt.

Det er også vanlig med oppfatninger om at gråt/uro betyr at babyen trenger annen mat eller drikke, at morsmelk ikke er næringsrikt nok, at babyer legger på seg raskere med morsmelkerstatning, eller at babyen trenger ekstra væske i varmt vær.

Mødre i krisesituasjoner opplever i tillegg vanlige utfordringer med amming, og trenger veiledning i sugetak og ammestillinger. Noen trenger også spesialtilpasset veiledning, for eksempel hvis barnet er prematurt, sykt, har leppe/ganespalte eller andre utfordringer.

GINAs medarbeidere legger til rette for at mødre veiledes i alt dette. Mødre får i tillegg hjelp til å både starte opp og til å øke melkeproduksjonen.

GINA kartlegger også mødrene for symptomer på posttraumatisk stress og depresjon, og henviser videre.

Kunnskapsbasert veiledning og en helhetlig tilnærming sikrer spedbarns tilgang til morsmelk og styrker mødrenes og barnas fysiske og psykiske helse, både på kort og lang sikt. 

Kan stress gjøre at mødrene mister melken?

Stress er riktignok ofte uunngåelig i krisesituasjoner, men stress i seg selv gjør ikke at mødre mister melken.

Stress kan påvirke utskillelsen av oxytocin, som kan hemme utdrivingsrefleksen. Dette gjør ikke at melken blir borte over natta, men det kan på lang sikt redusere melkeproduksjonen.

At barnet søker brystet oftere, er mer urolig, gråter mer og våkner oftere kan tolkes av mødrene som tegn på lite melk, men kan like gjerne handle om barnets naturlige atferd, eller en reaksjon på en stresset situasjon. Dette kan gjøre at mødrene gir morsmelkerstatning uten at det er nødvendig, noe som kan påvirke melkeproduksjonen negativt.

Stress kan føre til at mødre er mindre oppmerksomme på barnets signaler og dermed ammer sjeldnere, noe som vil kunne redusere melkeproduksjonen.

For få amminger, dehydrering hos mor, dårlig sugetak og uhensiktsmessige ammestillinger vil oftere være årsaken til en eventuelt redusert melkeproduksjon, heller enn stress i seg selv.

Kan underernærte mødre amme?

Underernæring hos mor kan påvirke innholdet av enkelte mikronæringsstoffer i morsmelken. Innholdet av makronæringsstoffer, altså fett, protein og karbohydrater, holder seg stort sett stabilt, uavhengig av hva mor spiser.

Ved lett til moderat underernæring viser flere studier at de fleste kvinner fortsatt kan produsere nok melk. Kroppen prioriterer melkeproduksjonen.

Ved langvarig eller alvorlig underernæring kan både melkeproduksjonen og kvaliteten på melken bli redusert.

I tillegg til ammeveiledning og informasjonsarbeid, bidrar GINA til at underernærte mødre får mat, væske og næringstilskudd.

Kilder:

• Gaza infant nutrition alliance: www.gina.org.uk
• Breastfeeding in emergencies | Academy of breastfeeding medicine (ABM)
• GINA infant nutrition alliance supports breastfeeding in Gaza | Springer, Discover Public Health

På www.gina.org.uk finner du informasjon om arbeidet deres og om hvordan du kan støtte dem

Tema

Ammeinnlegget

Avføring hos babyer: Hva er normalt?

Babybæsj er et tema de fleste foreldre er opptatt av: Kommer den for ofte eller for sjelden? Hvorfor strever babyen med å få den ut? Og er det normalt at den ser sånn og sånn ut?

Hva er vanlig de første dagene?

Hvordan bleiene ser ut forteller oss mye om hvordan ammingen fungerer. Zoom inn på tabellen for å se hva som er normalt å forvente de første dagene og ukene.

De to første døgnene er det vanlig at bæsjen er svart, seig og uten en spesiell lukt. Dette kalles bek eller mekonium.

I takt med at barnet får i seg mer og mer morsmelk, vil også innholdet i bleiene endre seg.

Etter to-tre døgn begynner avføringen å gå over fra svart til brungrønn, og den blir løsere i konsistensen. Ved fjerde døgn bør babyen ha løs, kornete, gul avføring som lukter friskt og syrlig.

Fra fjerde døgn har nyfødte vanligvis avføring minst 2-4 ganger i døgnet. Dette er tegn på at melkeproduksjonen er godt i gang.

Hvis babyen har mindre avføring enn dette kan det være et tegn på at babyen ikke får i seg nok melk. Grunnen kan være at babyen ikke ammes ofte nok, at babyen ikke dier effektivt, eller at brystene ikke produserer nok melk.

Ta kontakt med helsestasjon hvis du lurer på om babyen får nok melk.

Nyfødte som fremdeles har svart bæsj (barnebek) når de er fem dager gamle må undersøkes nærmere av helsepersonell. Det kan være et tegn på at babyen ikke får nok melk.

❓Hvordan vet jeg om den nyfødte får nok mat?
❓Hvordan vet jeg om jeg har lite melk?
❓Hvor ofte skal jeg amme?

Sjekk bleien. En brosjyre fra Sundhedsstyrelsen i Danmark (pdf til nedlastning)

Fra nyfødt til seks uker?

De første seks ukene bør babyen bæsje hver dag. Noen babyer bæsjer i forbindelse med hver amming. Bæsjen er vanligvis sennepsgul, flytende og litt kornete.

Hvis bæsjen aldri dekker et område større enn en 20-kroning, eller kommer sjeldnere enn annenhver dag, bør det undersøkes nærmere. Sjelden avføring kan være helt normalt, men det kan også bety at babyen får for lite melk. Ta kontakt med helsestasjonen.

Strever babyen med å bæsje?

Spedbarnsdyschezi er en ufarlig tilstand som kan forekomme i løpet av de første månedene^1-5.

Babyen kan lage grynte- og presselyder, bli rød i ansiktet, spenne seg og gråte i 10-20 minutter eller mer før det kommer avføring. Avføringen er normal, altså flytende/myk.

Det kan også hende at babyen strever på samme måte med å få ut luft/promp, eller at det ikke kommer noe i det hele tatt – for eksempel om natta. Mange opplever at babyen lager mye lyd og vrir seg i senga, kanskje uten å våkne helt.

Årsaken til at babyen strever, er at babyer bruker magemusklene (som kan være svake) til å presse avføringen mot endetarmen, men at de samtidig ikke har lært seg å slappe nok av i endetarmsmuskulaturen til at avføringen slipper ut.

Dette er ikke det samme som forstoppelse (se neste avsnitt).

Spedbarnsdyschezi kan oppstå noen uker etter fødsel, men er vanligst hos spedbarn fra 1-3 måneder. Det forekommer sjelden hos spedbarn over 6 måneder, og øvre «aldersgrense» for denne diagnosen er 9 måneder^4-5.

Tilstanden er ikke farlig, men det kan oppleves ubehagelig å se at barnet strever. Når avføring og/eller luft har kommet ut, slapper babyen av og er seg selv igjen. Mange tolker derfor babyens oppførsel i forkant som magevondt, og lurer på om det er noe de kan gjøre.

Hva kan hjelpe?

Hold babyen i froskeposisjon: Hold babyen mage mot mage, med beina i froskestilling og knærne høyere enn rumpa. Å gå rundt med babyen på denne måten (for eksempel i bæretøy som sikrer denne posisjonen) kan hjelpe babyen med å slappe nok av i endetarmen til at avføringen kommer seg ut. Babyen kan også holdes i froskeposisjon (med bar underkropp) over en vask eller et badekar.

Amming: Mange opplever at amming, spesielt i tilbakelente stillinger der babyen ligger oppreist i froskeposisjon (som forklart over) hjelper babyen til å bæsje. Dette skyldes både stillingen barnet ligger i, at amming er avslappende, og at melk i magen bidrar til tarmbevegelser.

Massasje: Ha litt olje eller krem på hendene og masser forsiktig i klokkeretning rundt magen.

Syklebevegelser: Legg barnet på ryggen. Hold i leggene og og lag syklende bevegelser.

Dusj eller bad: Et varmt bad eller en dusj kan få babyen til å slappe av, og hjelpe avføringen ut.

Snakk med helsepersonell hvis rådene ikke hjelper og/eller du er bekymret for barnet ditt.

Du bør ikke stikke et termometer eller lignende inn i endetarmsåpningen for å hjelpe barnet med å få ut bæsj. Dette kan skade tarmen.

Forstoppelse?

Ved forstoppelse vil avføringen være hard og knollete. Et fullammet spedbarn blir sjelden forstoppet. Morsmelken er svært lettfordøyelig, og inneholder et hormon som stimulerer tarmbevegelser hos barnet.

Fullammede babyer skal i utgangspunktet ikke ha noe annet enn morsmelk og vitaminer, heller ikke maltekstrakt eller sviskesaft.

Allergi eller intoleranse kan noen ganger føre til forstoppelse hos fullammede spedbarn. Snakk med lege dersom du tenker at dette gjelder ditt barn.

Det er vanlig at babyer som får morsmelkerstatning har mer magetrøbbel enn babyer som bare får morsmelk. Babyer som får morsmelkerstatning har som regel fastere avføring enn barn som ammes, og noen kan få forstoppelse.

De fleste bæsjer hver dag. Noen bæsjer sjeldnere, men barn som får morsmelkerstatning bør ha bæsjebleier ca. annenhver dag. Hvis babyen har forstoppelse, så kan du prøve å bytte type morsmelkerstatning. Du kan også blande maltekstrakt i morsmelkerstatningen. Du kan bruke én teskje i 250 ml melk i 2-3 av flaskene. (kilde: Helsenorge)

Be om hjelp på helsestasjonen hvis du er usikker på noe omkring dette.

Delamming: Babyen får både morsmelk og morsmelkerstatning.

Diaré?

Normal, flytende spedbarnsbæsj kan av og til misoppfattes som diaré.

Diaré hos spedbarn viser seg derimot som illeluktende, misfarget vann – ofte sammen med nedsatt almenntilstand, irritasjon og feber hos barnet.

Kontakt helsepersonell hvis du mistenker diaré hos det nyfødte barnet.

Rotavirusvaksinen som spedbarn får ved seks og 12 uker kan gi litt løsere mage og ubehag. Kontakt helsepersonell hvis babyen din virker smertepåvirket, kaster opp og/eller får blod i bæsjen i etterkant av rota-vaksinen.

Farge på bæsjen?

Den normale morsmelkbæsjen er som regel gul, kornete og ganske flytende, men den kan også ha andre farger. I løpet av det første året endrer avføringen seg både i hyppighet, konsistens, farge og mengde. Bæsjen til barn som får morsmelkerstatning kan være fastere.

Det aller meste er normalt, men det er noen unntak:

Hvis bæsjen er hvit eller grå må barnet undersøkes av lege.

Grønn bæsj?

Avføringen kan være grønn innimellom, uten at det betyr at noe er galt. Den kan for eksempel være farget av mat du har spist, som har farget melken, og deretter barnets avføring.

Grønn avføring kan også skyldes overproduksjon av melk. Da er avføringen ofte i tillegg både eksplosiv og skummende.

Ved overgang til fast føde kan man oppleve ulik farge på barnets avføring, også grønn.

Ulike magevirus kan også farge avføringen grønn.

Snakk med helsepersonell hvis avføringen er grønn over en lengre periode og barnet samtidig virker plaget og/eller har nedsatt allmenntilstand i tillegg.

Blod i bæsjen?

Små spor av friskt blod i avføringen kan komme av små rifter ved endetarmsåpningen når barnet presser ut avføring.

Hvis avføringen har spor av sorte/mørkebrune klumper eller flekker som ligner kaffegrut kan det være fordøyet blod som har kommet fra deg dersom du har blødd fra brystene.

Ser du blodspor, friskt eller fordøyet, flere ganger etter hverandre eller i større mengder, bør du kontakte helsepersonell, særlig hvis barnet har nedsatt allmenntilstand i tillegg. Det kan skyldes allergi eller sykdom.

Fra seks uker til seks måneder?

De fleste babyer bæsjer hver dag. Etter seks uker kan noen fullammede babyer bæsje hver 3. – 4. dag eller enda sjeldnere. Du trenger ikke gjøre noe hvis babyen ellers trives og ikke virker plaget. Men babyen bør undersøkes dersom hen ikke vokser som forventet eller virker utilpass.

❓Hvordan vet jeg om jeg har lite melk?
❓Hvor ofte skal jeg amme?

Fra seks måneder?

Når babyen begynner med annen mat enn morsmelk vil bæsjen blir mer formet, mørkere i fargen og lukte sterkere. Hyppigheten pleier også å forandre seg.

Noen babyer kan reagere med forstoppelse ved innføring av fast føde. Kanskje dere har trappet opp mengden for fort? Eller at babyen reagerer med forstoppelse på grøt?

Det kan i såfall være lurt å trappe ned på mengden fast føde for en liten periode, og/eller gi noe annet enn grøt, for eksempel grønnsaker, bønner og linser.

Snakk med helsestasjonen hvis du lurer på noe omkring dette.

Tema

Ammeinnlegget

Hvordan få mest mulig søvn og hvile i baby- og småbarnstiden?

Det er både vanlig og normalt at vi småbarnsforeldre sover mindre og mer oppstykket enn før vi fikk barn. Her finner du tips til hva du kan gjøre, både med din egen og barnets søvn.

Dette er en lang artikkel med mye informasjon. Husk at du alltid kan scrolle til toppen hvis du går deg vill og klikke på temaet du vil lese mer om.

Bakgrunnskunnskap om hva som kjennetegner normal baby- og småbarnssøvn vil gjøre det enklere å forstå det vi skriver om i den artikkelen du leser nå:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Å vite at det er normalt at babyer og småbarn våkner om nettene kan gjøre perioden med oppstykket søvn enklere å bære. Men det gjør deg kanskje ikke mindre trøtt?

At noe er normalt og vanlig betyr ikke at det er enkelt

At noe er normalt betyr heller ikke at alt ser likt ut fra familie til familie.

En nyfødt baby som sover 13 timer i døgnet kan for eksempel være like normal som en baby som sover 18 timer. Men foreldrene til en baby som sover lite har sannsynligvis en annen og mer intens opplevelse av nyfødttilværelsen enn foreldrene til en baby som sover mye.

To babyer som sett utenfra oppfører seg ganske likt og sover omtrent like mye, vil også kunne oppleves helt ulikt av sine respektive foreldre.

Det er jo ikke bare babyens søvn som påvirker oss, men også livet vi lever ellers, hvilke ressurser vi har, og hvilke forutsetninger vi har.

Det er viktig at babyen får dekket sine behov for melk, nærhet og kontakt. Men DU som forelder er også viktig. Dine behov er også viktige, og du trenger at noen tar vare på deg – og at du tar vare på deg selv.

De fleste vil oppdage at man klarer seg på mindre søvn enn før barn. Det er likevel vanlig å være trøtt og sliten og ha behov for å gjøre endringer.

Som nybakt mamma trenger du både søvn og hvile. Det sørger for at du fungerer i hverdagen og kan bidra til å beskytte deg mot psykiske vansker.

Derfor er det viktig å finne gode løsninger som legger til rette for at du får sove og hvile så mye som mulig – selv om det som regel blir mer oppstykket og på en annen måte enn før babyen kom.

Dette kan gjøres på flere ulike måter. Innholdet i denne artikkelen er primært rettet mot deg som er fersk mamma i barseltiden, men mange av rådene vil kunne hjelpe deg uansett hvor gammelt barnet ditt er. Mye av dette er selvsagt også relevant for partner.

De fleste norske, offentlige kilder fremmer ulike former for søvntrening, og beskriver få eller ingen alternativer. De inneholder heller ingen informasjon omkring hvordan rådene de gir omkring søvn og nattammestopp kan påvirke amming og melkeproduksjon.

Vår erfaring er at foreldre ofte trenger kunnskap og veiledning rundt barnets søvn, men at mange setter pris på informasjon om andre fremgangsmåter og alternativer til tradisjonell søvntrening.

I denne teksten finner du forslag til hva du kan gjøre for å legge til rette for best mulig søvn for deg og barnet ditt.

Oppsummering for trøtte foreldre

✅ les om hvordan normale babyer og småbarn sover og oppfører seg, og hvorfor det er sånn

✅ se på om det er mulig å gjøre noe med din egen søvn og søvnhygiene, og mulighet for hvile

✅ legg til rette for at de grunnleggende faktorene rundt babyens søvn er på plass, som å få hjelp ved ammeproblemer, tilpasse hjelpen du gir til babyens behov, mørkt, rolig og kjølig sovemiljø om natta osv.

✅ sørg for at soveforholdene er tryggest mulig, og at du vet hva dette innebærer både knyttet til samsoving og når babyen sover for seg selv

✅ oppsøk helsepersonell hvis du mistenker at babyen er syk eller har smerter

✅ ta i mot den hjelpen du kan få til å få livet til å gå rundt

✅ vær kritisk til hvem du tar i mot råd fra

✅ ta grep hvis du må, på den måten som kjennes riktig for deg

✅ vit at du ikke er alene og at det blir bedre

Kan jeg gjøre noe med min egen søvn?

Det er lett å tenke at det er bare er barnets søvn som må gjøres noe med. De aller fleste har imidlertid noe de kan gjøre for å forbedre sin egen søvn og søvnkvalitet – helt uavhengig av om at det er døgn-omsorgen for babyen som gjør at søvnen vår ikke er som før.

Det lureste er kanskje å starte med det du faktisk kan styre, og det er å sørge for at rammene rundt din egen søvn er så optimale som mulig.

Det er som regel mye enklere å begynne med å gjøre noe med sin egen innstilling, og sin egen søvn, enn med babyens søvn.

Alt som gir mindre stress er fint.

Her er noen generelle råd som kan fungere. Plukk det som passer for deg.

Du finner bakgrunnsinfo for mange av punktene i artikkelen om normal babysøvn.

✅ Sett deg inn i hva som er normal søvn for babyer og barn

Det er gull med grunnleggende kunnskap om hvor mye (eller lite) søvn barn, og spesielt ditt barn trenger.

Urealistiske forventninger til hvor mye søvn en baby trenger, hvor ofte de trenger å ammes, eller omkring hvor mye støtte de trenger kan gjøre alt omkring dette mye vanskeligere å takle enn om man har et mer realistisk syn på det.

Det er for eksempel lite du kan gjøre med at en nyfødt baby våkner annenhver time, mens det finnes løsninger for å venne et barn på 19 måneder til å sovne på andre måter enn med pupp.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

✅ Vit hvordan du senker ditt eget stressnivå

Å vite hvordan man kan påvirke sitt eget stressnivå, og faktisk klare å regulere seg selv, er noe av det viktigste vi gjør som foreldre.

Det er ikke alltid like enkelt – men hvis du vet hvordan du kan senke ditt eget stressnivå og finne din egen ro, så blir det enklere for deg å hjelpe barnet til å finne sin ro når det er sovetid, og ellers i døgnet.

Årsaken er at vi påvirker hverandre. Du «smitter» barnet med både ro og uro, og motsatt. Et urolig barn kan gjøre deg urolig. Men i motsetning til barnet kan du bevisst bruke strategier for å finne ro.

Mange får god hjelp til å finne ro av ulike typer for pusteøvelser, avspenning og mindfulness (oppmerksomt nærvær).

Mindfulness kan høres hokuspokus ut, men det handler egentlig bare om noe så enkelt – og innimellom så vanskelig – som å være til stede her og nå.

Amming (eller mating på andre måter) er en fin måte å øve på å være til stede i øyeblikket – vel å merke hvis ammingen går fint, du ikke lenger trenger å tenke over teknikken og sitter i en relativt avslappende stilling.

Hvis du klarer å få kontroll på pusten, så kan det også bidra til at melka flyter lettere.

Pust inn. Pust ut. Pust rolig. Tell gjerne til fire mens du puster inn, og til åtte mens du puster ut. Eller et annet intervall som passer bedre for deg.

Etter noen minutter kan du kanskje kjenne at du er roligere?

Klarer du å slappe av? Blir du mindre stresset? Eller kjenner du ingen forskjell?

Hvilke andre metoder kan du bruke for å roe deg selv?

Noen trener, andre leser, strikker, hører på musikk eller snakker med en venn.

Det er ikke så nøye hva du gjør. Det viktige er at det er noe som roer deg.

Les mer:

Psykologforeningen: Hva er mindfulness og selvmedfølelse?

Nhi: Pust og pusteteknikker

✅ Tenk mindre på søvn

Det er lett å bli hyperfokusert på søvn, både sin egen og babyens.

Det kan høres provoserende ut og være enklere sagt enn gjort å la være å tenke på søvn, når det er det eneste man tenker på.

Velmente søvn-tips dukker opp overalt, og du får spørsmålet fra fremmede, venner, bekjente og helsepersonell: Sover babyen om natta?

Det er altså ikke din feil at du kan blir litt opphengt i zzz. Men det er ikke enkelt å vite om babyen faktisk har et søvnproblem eller om det er forventningene dine som har blitt klusset med.

Er babyens søvn faktisk et problem for deg? Eller er det forventningene som har skapt et problem?

Kjenn hvordan det føles å bare akseptere tingenes tilstand i noen dager. Følg babyen og jag vekk alle tanker om at du må endre på noe.

Finn måter å sove på som fungerer på dere. Så lenge dere sørger for sovemiljøet er trygt, så kan dere organisere sovingen akkurat som dere vil.

✅ Snakk med noen du stoler på

Hvis du kjenner på søvnmangel eller er urolig for noe omkring barnets søvn, så kan det hjelpe å snakke med noen som anerkjenner hvordan du har det, uten at de nødvendigvis kommer med løsninger – med mindre du ønsker dette.

Dette kan være venner, barselgruppa, helsesykepleier eller noen andre du stoler på.

Det er ofte stor trøst å vite at man ikke er alene om å føle det man føler, eller oppleve det man opplever. Dette kan senke stressnivået, som i sin tur kan påvirke søvnen positivt.

✅ Ha babyen i nærheten av deg om natta

Det er vanlig å få råd om separasjon ved søvn, altså at babyen ligger i egen seng for at dere ikke skal forstyrre hverandre.

Men det er ikke alle babyer som sover spesielt godt på denne måten, og det kan også forstyrre søvnen din hvis du må ut av senga for å løfte opp babyen når det er på tide å amme.

I følge en systematisk gjennomgang av forskning er amming og samsoving knyttet til mer søvn i barseltiden (6).

Det trenger ikke være sånn for deg, men det kan være verd å prøve å sove sammen med babyen hvis du ikke har gjort det frem til nå for å se om det kan gi enklere netter.

❓ Tryggest mulig samsoving

Å ha babyen rett i nærheten, enten i din seng eller i en side-seng, kan gjøre at babyen slipper å våkne skikkelig fordi det tar kortere tid før du gir respons enn hvis babyen hadde ligget for seg selv.

Liggende amming gjør at du kan sovne raskt igjen.

Det er anbefalt at babyer sover på samme rom som foreldrene i minst seks måneder, ideelt sett hele det første året, fordi det kan forebygge krybbedød.

Noen kan bli så redde for at noe skal skje med barnet mens de sover at de ikke tør å legge seg til å sove. Snakk med helsepersonell hvis du har problemer med å sove eller å klare å slappe av.

❓Tryggest mulig sovemiljø for babyen

Å ha barnet i nærheten kan også være nyttig når barnet ikke lenger er en baby.

✅ Legg deg samtidig med babyen om kvelden

De første ukene og månedene er det vanlig at babyer følger døgnrytmen din, det vil si at dere legger dere for kvelden og står opp om morgenen omtrent samtidig.

Etterhvert som babyen nærmer seg 3-6 måneder vil noen kunne sovne tidligere om kvelden. Mange babyer har sitt lengste sovestrekk de første timene etter at de har sovnet, og det kan være lurt å utnytte dette.

Å være tilstede for babyen er krevende, og det er ikke så rart at man ønsker seg egentid i sofaen med partner om kvelden. Men å innimellom legge seg samtidig med babyen kan være verd å teste.

✅ Ikke se på klokka når du våkner om natta

De første dagene og ukene kan det være greit å holde oversikt over at den nyfødte ikke går for lenge uten melk, ihvertfall fram til du vet at hun/han øker som normalt i vekt.

Men etter dette trenger du som regel verken å se på klokka eller å telle antall amminger og oppvåkninger.

Dette kan være vanskelig. Men du kan jo teste og se hvordan det fungerer?

Hvordan du føler at søvnen var, kan virke inn på hvordan du føler deg dagen etterpå, helt uavhengig av om søvnen rent objektivt var god eller ikke. Bare det å vite at du ble vekket klokka 00, 02, 04 og 06 kan gjøre deg motløs, selv om du ikke nødvendigvis føler deg så trøtt.

Forskning.no: Det viktigste er at du føler at du har sovet godt

✅ Gjør noe som gir deg påfyll når babyen sover på dagtid

Sov hvis det er mulig.

Hvis ikke:

Hvil deg, hør på fin musikk, les, snakk med en venn, slapp av, kos deg. Spar alle kjedelige gjøremål til babyen er våken.

Les mer i artikkelen vår om barseltiden.

✅ Finn en type bæretøy som passer for dere

Dette punktet vil kanskje ikke bidra direkte til din egen søvn, men det kan gi mindre stress for dere begge å finne et bæretøy som fungerer.

Noe som ofte kommer litt overraskende på nybakte foreldre er at man plutselig ikke har hendene fri. Det kan være en utfordring å gå på do, lage mat og få gjort alt du trenger mer enn én hånd til å gjøre.

Noen barn trives ikke i vogna, og da kan det være lett å bli sittende inne fordi du ikke orker å styre og stresse med vogna og et barn som når som helst kan begynne å gråte.

Å finne et bæretøy som fungerer kan derfor være gull verd for å få gjort ting, og for å komme seg ut.

Det kan kreve litt øvelse å få det til, og å finne ut hvilke teknikker som fungerer for dere, men med litt hjelp og veiledning pleier det å gå seg til ganske kjapt.

Les mer: Amming i bæretøy

✅ Gå ut av huset minst én gang pr dag

Det er lett å bli værende hjemme med en nyfødt baby. Det er selvsagt viktig med tid til å slappe av og finne ro, men det er også viktig å se noe annet enn innsiden av huset. Både du og babyen har godt av dagslys, frisk luft, andre mennesker og skifte av omgivelser.

Hvis babyen ikke trives i vogn, bruk bæretøy i stedet.

Gå en tur i nabolaget, dra til butikken, besøk familie eller venner.

Du trenger ikke å dra langt avgårde på store utflukter hver dag, tvert i mot. Det er ikke lengden på turen som teller, men at du kommer deg ut av huset, om så bare for noen minutter.

✅ Hent inn hjelp fra familie og venner eller andre

Det er ikke meningen at vi skal gå gjennom verken barseltid, babytid eller småbarnstid alene. Vi trenger landsbyen vår.

Klarer du å la noen du stoler på ta vare på babyen mens du sover, lukker øynene noen timer eller gjør noe som gir deg påfyll?

Klarer du å be om hjelp fra venner og familie til husarbeid, handling og alt annet som trengs for å få livet til å gå rundt?

Det er viktig at vi ikke kjenner oss alene med ansvaret, spesielt i tunge perioder. Kontakt helsestasjonen hvis du ikke har noen som kan hjelpe deg.

Les mer i artikkelen vår om barseltiden.

✅ Ta vare på din egen søvn

Råd om søvnhygiene hentet fra Helsenorge/Helsedirektoratet:

Ha en stabil døgnrytme: Legg deg og stå opp til omtrent samme tid hver dag. En god dose dagslys, spesielt om morgenen, er viktig.

Unngå koffein om ettermiddagen og kvelden: Mange føler at de trenger koffein for å klare å holde seg våkne, men det kan bli en ond sirkel. Kanskje tåler du mindre koffein enn du tror?

Skjerm deg mot skjermer: Det er fristende å bli liggende å se på telefonen om kvelden – men lyset kan hemme produksjonen av søvnhormonet melatonin og gi dårligere søvnkvalitet.

Vær fysisk aktiv: Aktivitet er bra for det meste, uansett om det er en gåtur, yoga eller jogging.

Hold soverommet mørkt og kjølig: Bruk gardiner som blokkerer lyset, og ha max 18 grader i rommet.

Hvis du ikke får sove: Skriv ned slitsomme tanker. Søk hjelp hvis du trenger det.

Hvordan kan jeg hjelpe babyen til å sove?

I tillegg til at du kan gjøre tiltak for å bedre din egen søvn, så kan du også se på om du kan gjøre endringer omkring hvordan babyen sover.

Søvnen til babyer og småbarn kan påvirkes av blant annet:

• innholdet i morsmelken
• amming og ammeproblemer
• mors melkeproduksjon
• sult/tørst
• døgnrytme, lys og mørke
• temperatur i rommet
• søvnbehov
• sykdom
• smerter/ubehag
• tannfrembrudd
• babyens temperament og personlighet
• nivå av separasjonsangst
• store hendelser (som nytt søsken, mamma begynner på jobb)
• nye ferdigheter (rulle, krabbe, sitte, stå)
• kveldsrutine
• hvor barnet sover: eget rom, egen seng, samme seng som foreldre
• foreldrenes stressnivå og evne til å regulere seg

Vi skriver om det meste av dette i artikkelen om normal babysøvn.

Noe av dette kan man gjøre noe med – og noe kan man ikke gjøre noe med 💛

Du kan for eksempel ikke gjøre noe med babyens personlighet, eller at babyen utvikler seg – men du kan legge til rette for at rommet er mørkt om natta, og at klærne babyen har på seg gjør at han/hun er passe varm. Og en god del annet.

Det kan ta unødvendig stress vekk fra tilværelsen hvis du klarer å ha fokus på det du faktisk kan gjøre noe med, og la alt annet ligge.

Her er forslag til hva du kan gjøre. Du finner bakgrunnsinfo for mange av punktene i artikkelen om normal babysøvn.

✅ Bli kjent med babyen din

Dette kan virke selvsagt, men det er ikke alltid så enkelt.

Når babyen er nyfødt er det ikke nødvendigvis så lett å skjønne hva babyen trenger. Men etterhvert som babyen vokser til vil det som regel bli enklere å skille mellom hvilke behov babyen har.

Se om du kan finne ut hva akkurat ditt barn trenger hvis han/hun er trøtt, kjeder seg, er engstelig, redd eller sint.

Det bidrar til at du kan tilpasse responsen du gir barnet, noe som kan gjøre det enklere å roe barnet i forbindelse med både dupper og sengetid.

✅ Lær deg hvordan akkurat ditt barn viser at han/hun er trøtt

Ikke alle babyer viser «tradisjonelle» tegn til trøtthet, som å gjespe eller gni seg i øynene. Kanskje har ditt barn helt andre tegn?

Generelle oversikter over søvn/våkentid kan være kjekke å ha. Men ikke bruk dem som en fasit, prøv heller å se på dem som et utgangspunkt.

Dette kan frigjøre deg fra tabeller og skjema for hvor lenge babyer «bør» være våkne mellom dupper.

✅ Gjør det som fungerer for å få babyen til å sovne

Noen babyer sovner i seng eller vogn. Andre babyer (spesielt nyfødte) trenger amming, nærhet eller vugging i armene for å sovne. Dette er helt normalt.

Å forvente at en baby som trenger nærhet for å sovne, skal sovne i en seng alene, er oppskriften på frustrasjon. Det er derfor lurt å gjøre det som trengs for at babyen skal sovne lettest mulig, og ikke stresse unødig over at du ikke får lagt babyen ned.

Bruk babyens sovestund som en pause for seg selv, eller bruk bæretøy som babyen kan sove trygt i.

✅ Søk hjelp ved ammeproblemer

Utfordringer omkring amming kan påvirke hvordan babyen sover. Et dårlig sugetak kan for eksempel gjøre at babyen ikke får i seg melk effektivt, noe som både kan gi dårlig vektoppgang, mageproblemer og et mønster med hyppigere amming enn det som regnes som normalt.

✅ Søk hjelp hvis du mistenker at babyen din har smerter/ubehag

Søk hjelp fra helsepersonell hvis du tror at babyen din er syk eller våkner på grunn av smerter eller ubehag. Få en second opinion hvis du er usikker på om barnet ditt har fått god nok hjelp.

Det kan noen ganger være en vanskelig balansegang å gjøre det som fungerer best mulig akkurat nå, samtidig som man prøver å få hjelp til noe man ikke vet hva skyldes. Noen ganger kan jakten på en diagnose og en forklaring fylle svært mye av tankene, store deler av dagen. Snakk med helsepersonell hvis du syns situasjonen er vanskelig å håndtere.

✅ Vis babyen at det er forskjell på natt og dag

Nyfødte justerer søvnmønster og døgnrytme etter lys og mørke. Derfor kan det være en god idé å stå opp til omtrent samme tid hver dag og utsette babyen for dagslys og aktivitet tidlig på dagen.

Det er nemlig tidspunktet for når dere står opp og får lys i øynene som er utgangspunktet for døgnrytmen.

Prøv så langt det er mulig å la dagduppene skje i dagslys og med passe med lyder i omgivelsene.

Lange dupper i mørket kan forstyrre utviklingen av døgnrytmen. Lange dupper kan dessuten gjøre nattesøvnen kortere og mer oppstykket.

Etterhvert som babyen vokser til – la babyen være våken utendørs, enten i vogn eller bæretøy.

Døgnrytmen og søvnpresset må være i balanse. Dette er ikke alltid like enkelt å få til, men det er viktig å sørge for mye naturlig lys i løpet av dagen (dagslys) – og unngå mye kunstig lys inne på kveldstid – samtidig som du prøver å følge med på når barnet viser tegn til å være klar for å sove.

✅ Eksperimenter med dupper og dagsøvn

Ikke vær redd for å eksperimentere med tidspunkter, hvor duppene skjer, og lengden på duppene.

Søvn som skjer i en seng eller vogn har ikke bedre kvalitet enn søvn i bæretøy eller bilstol.

Noen babyer viser at de trenger regelmessige dupper til faste steder og tider, mens andre kan ta det litt mer som det kommer. Barnet ditt vil vise deg hva som trengs.

✅ Ikke vær redd for korte dupper

Babyer og små barn tar stort sett den søvnen de trenger i løpet av et døgn, hvis man legger til rette for at de kan sovne når de er trøtte. Om de da sover i 20 eller 45 minutter pr dupp, har lite å si – hvis de gjennom døgnet får den mengden søvn de har behov for.

✅ Vær oppmerksom på at søvn ikke alltid avler søvn

Det kan selvsagt være viktig at babyen får nok søvn på dagtid for at stressnivået skal holdes lavt og dermed gi bedre søvn om natta.

Men det er ikke sånn at mer søvn på dagtid automatisk gir bedre søvn om natta.

Et barn har bare behov for en viss mengde søvn (se neste punkt). Så hvis barnet sover mye på dagtid, kan dette både gi oppstykket søvn om natta eller tidlige morgener.

✅ Lær deg hvor mye (eller lite) søvn ditt barn trenger

Her er en oversikt over gjennomsnittlig døgnbehov for søvn for barn i ulike aldre. Det inkluderer altså både dupper i løpet av dagen og søvn på natta.

Som du kan se, er det normalt for en baby mellom 4-11 måneder å sove 12-15 timer per døgn, men at det også kan være innafor at babyen sover 10 timer eller 18 timer.

Mange har likevel en forventning om at babyer og småbarn skal sove 12 timer pr natt.

Når døgnbehovet for søvn kan variere såpass mye, er det urealistisk å forvente at alle barn sover 12 timer. Basert på barnets totale behov for søvn kan det være helt normalt at en natt varer i 9, 10 eller 11 timer.

Dette kan være fint å ha i bakhodet når man justerer leggetid vs tidspunkt for oppvåkning om morgenen. Hvis barnet legges klokka 19, så kan man altså måtte akseptere å stå opp klokka 05.

Noen barn er kroniske morgenfugler, men for mange kan det hjelpe å gradvis skyve på tidspunktet for legging.

✅ Bruk oversikter over våkenvinduer som en veiledning, ikke som en fasit

At babyer og småbarn har ulikt søvnbehov gjør også at de har ulike grenser for hvor lenge de kan være våkne mellom dupper, og hvor mange dupper de har pr dag.

Tiden barnet klarer å være våken mellom dupper kalles ofte «våkenvindu».

Hvor lenge babyen klarer å være våken i strekk vil gradvis øke.

En gjennomsnittlig nyfødt klarer for eksempel kanskje bare være våken i 30-60 minutter.

En baby på 9 måneder klarer kanskje å være våken i tre timer før det er på tide å sove igjen.

Det er store variasjoner, basert på hvor mye søvn de trenger pr døgn.

Det er derfor lurt å se på tabeller for «våkenvinduer» som et veiledende utgangspunkt, og ikke som en mal som må følges.

✅ Vit hva du skal gjøre hvis babyen blir «overtrøtt»

For lite søvn, og for mye stress rundt sengetid, og at babyen ikke får nok hjelp til å finne ro, kan føre til at babyen blir det vi ofte kaller «overtrøtt». Måten babyen oppfører seg på kan også skyldes at vi prøver å legge babyen før han/hun er trøtt nok.

Les mer i artikkelen vår om hvordan hjelpe et overtrøtt barn.

✅ Vær oppmerksom på at babyer kan sove og spise samtidig

Er du en av dem som tracker søvn og amming i en app?

Hvis amming og søvn registreres hver for seg, kan det gi inntrykk av at babyen ikke får så mye søvn som den burde ha – noe som kan skape unødvendig stress og bekymring.

En god del babyer kan nemlig faktisk sove seg gjennom store deler av en ammestund! De fleste dier godt i halvsøvne, og det er ikke på noen som helst måte feil at de gjør det 💛

Dette er ikke dårligere søvn enn om de hadde ligget for seg selv. Mange babyer sover tvert i mot lengre ved brystet enn de hadde gjort ellers.

✅ La det vært mørkt, rolig og passe kaldt på soverommet om natta

Hold soverommet luftig og med en passe temperatur, på rundt 16-18 grader.

Hold soverommet mørkt om natta ved å bruke lystette gardiner.

Vær rolig i bevegelsene hvis barnet våkner, ha på minst mulig lys, og skift bleie bare ved absolutt behov.

✅ Legg til rette for fysisk aktivitet

Når babyen vokser til kan det være fint med mye fysisk aktivitet, både utendørs og innendørs, der babyen får bruke kroppen sin ved å kravle, rulle, krabbe, stå eller gå når det er mulig.

Babyer flest trenger variasjon og stimulering i en passelig dose hver dag.

✅ Tilby babyen flere måter å sovne på

I begynnelsen vil de fleste babyer sovne av amming, noe som både er normalt og naturlig.

Det kan likevel være fint å gjøre noe i tillegg, som en sang eller en sovesetning samtidig som babyen er i ferd med å sovne. Du kan også variere med å trille, vugge eller bære babyen i søvn hvis det fungerer.

Dette gjør at du kan ha flere ting å spille på ved behov.

Du kan uansett amme i søvn eller hjelpe babyen i søvn så lenge det fungerer for dere.

✅ Fyll opp «nærhetskoppen»

Gi barnet masse kos og kroppskontakt i løpet av dagen og kvelden. Bruk for eksempel bæretøy som passer for dere. Dette kan senke stressnivået og bidra til bedre søvn.

For eldre babyer og barn: Bruk tid på «tanke opp» barnet på nærhet før sengetid. Lek, les tøys, syng – eller noe helt annet som dere begge to har glede av.

✅ Ha en passe fast kveldsrutine

Bruk en god stund på å roe ned før kveldsstellet starter. Demp lys- og lydnivå og snakk rolig sammen. Dette bidrar til å senke stressnivået hos både store og små og gjør det enklere å slappe av.

Ha samme rutine hver kveld. Den bør være lang nok til at barnet rekker å roe seg ned og bli søvnig, men ikke for lang slik at barnet blir «overtrøtt«. Ca 30 minutter er som regel fint.

Den trenger ikke være på nøyaktig samme tidspunkt hver dag, fordi babyer blir trøtte til litt ulike tidspunkt avhengig av hvordan dagen har vært, men det er fint om det er de samme tingene som skjer i samme rekkefølge. Da vil det bli enklere for babyen å stille seg inn på at «nå er det sovetid».

✅ Pass på at nattklærne er behagelige og passe varme

Ha på barnet passelig med nattøy, også sokker – gjerne i naturmaterialer som regulerer temperaturen og hindrer at barnet blir klamt. Eller bruk nattpose.

Dette kan være med på å hindre at barnet våkner fordi det er kaldt når kroppstemperaturen synker på morgenkvisten.

Unngå merkelapper og glidelåser i tøyet hvis du merker at barnet ditt er sensitivt for sånt. Det kan irritere og klø, noe som ikke akkurat er bra for søvnen.

✅ Smitt barnet med ro

Leggetiden bør være noe man gleder seg til, ikke noe man gruer seg til – enten man er stor eller liten.

Barn plukker lett opp om du er stressa eller irritert, og da er det ikke lett å få sove.

Gjør ditt beste for å være rolig selv. Dette smitter over på barnet. Finn strategier som gjør deg rolig, selv når det kjennes umulig. Å ta kontroll på pusten fungerer for mange.

Hvordan hjelpe en overtrøtt baby?

Du kan lese mer om dette første avsnitt som handler om hvordan du kan endre forholdene rundt din egen søvn.

Bør jeg lære babyen å sovne selv?

Det er normalt at babyer trenger hjelp til å sovne om kvelden og hvis de våkner om natta.

En baby som ikke trenger støtte for å sovne eller bli sovende er også helt normal

Det er som er feil er ideen om at alle babyer bør kunne sovne uten støtte.

Alle barn vil modnes og klare å finne strategier som gjør at de finner ro og sovner på egen hånd, hvis noe ikke plager dem – uansett om vi øver på det eller ikke.

Men at det er normalt at babyer trenger hjelp til å finne ro, betyr ikke at du ikke kan gjøre noe som helst hvis du har behov for en endring.

Det kan være at du kommer til et punkt der du trenger å endre på hvordan barnet sovner. Dette er selvsagt mulig, selv om det ikke alltid er like enkelt som det høres ut som. Du finner forslag til hvordan du kan gå fram nederst i denne artikkelen.

Det er imidlertid viktig at du vet at oppskrifter av typen «slik får du babyen til å sove hele natta», eller «slik lærer du babyen å roe seg selv» fungere helt ulikt på ulike babyer.

❓Lære babyen å sovne selv?

Hva er søvntrening?

Begrepet søvntrening rommer flere ulike metoder for å gjøre barn mindre avhengig av voksne for å sovne ved dupper på dagtid, om kvelden, og når de våkner om natta. Målet er ikke at barnet skal slutte å våkne om natta, men at barnet skal slutte å signalisere at det er våkent.

Det er delte meninger om dette temaet, og fagfolk er uenige i om det er noe de kan anbefale eller ikke.

Les mer her:

❓Hva er søvntrening, og hvordan kan det påvirke amming?

❓Lære babyen å sovne selv?

Hvor bør babyen sove?

Uansett hvor babyen sover, er det viktig at soveforholdene er så trygge som mulig.

Dette er et stort tema som det er viktig å sette seg inn i. Vi har en egen artikkel om dette som handler om alt fra babynest til pustende madrasser:

❓Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Svært mange ender opp med babyen i foreldresenga – enten innimellom eller hele tiden – av flere årsaker:

Babyer sover ofte best tett i nærheten av de voksne, og amming er søvndyssende. Samsoving kan være det som gir best søvn for flest mulig.

Det er derfor svært viktig at alle, også foreldre som ikke har planlagt å samsove, gjør seg kjent anbefalingene rundt hvordan man samsover på tryggest mulig måte.

Samsoving er ikke farlig i seg selv. Men det er noen risikofaktorer som er viktige å vite om – for eksempel at det ikke er anbefalt å samsove hvis man snuser, røyker eller har drukket alkohol, eller å samsove i lenestol eller sofa.

Les mer:

❓Alt du trenger å vite om nattamming

❓Alt du trenger å vite om samsoving

Hedvig Montgomery: – Glem søvnmetodene

Kan vi endre på vaner som ikke lenger fungerer?

Føler du deg stuck i et mønster dere ikke kommer ut av? Er du sliten i armer og rygg av å vugge og bysse babyen? Ammer du mer om natten enn du egentlig orker?

For noen er det nok å endre på rammene rundt sin egen og barnets søvn, som du finner tips til lengre opp i denne artikkelen.

Det kan i tillegg virke frigjørende å tenke på at man ikke må endre på noe eller lære babyen noe, men i stedet bare akseptere at dette med søvn går opp og ned, og at det etter hvert blir bedre.

For andre er ikke dette nok, og de trenger å endre på vaner som ikke fungerer lenger.

Uansett hvilken vei du velger, og uansett om du vil gjøre endringer eller ikke, så vil det kunne være nyttig å ta utgangspunkt i hva som regnes som normalt, hva akkurat ditt barn trenger, hva akkurat ditt barn får til akkurat nå – og ikke urealistiske forventninger om hva barn bør få til.

Det er opp til hver enkelt hva de ønsker å gjøre – men ingen skal føle seg presset til verken det ene eller det andre.

Det er din kropp, dine pupper, ditt barn. Det er du som avgjør om det er bærekraftig eller ikke. Du kan gi barnet ditt trøst, støtte, mat og kos på mange ulike måter. 

Du trenger ikke forklare eller forsvare valgene du gjør overfor verken helsepersonell, familie, venner eller andre.

Hva kan man gjøre?

Det er mye du kan gjøre. Det viktigste er at du gjør endringer på en måte som kjennes riktig for dere. Utfordringen er å finne noe som passer for akkurat deg og ditt barn.

Det er lett å finne oppskrifter på hvordan man endrer på barnets søvn, på nett og i sosiale medier. Det dukker gjerne opp 1-2-3-metoder der det loves at hvis du følger dem, så vil barnet ditt sove gjennom natta etter x dager. Men er det egentlig så enkelt?

En stor del av årsaken til at Ferber og lignende ekstinksjonsmetoder har blitt så utbredte er sannsynligvis at de gir en relativt enkel oppskrift som man skal følge for å få et gitt resultat: Barnet skal gråte alene i x minutter før du går inn, og antall minutter barnet skal gråte før du går inn, skal øke fra dag til dag.

Barnet vil sannsynligvis etterhvert slutte å gråte ved å bruke denne metoden. Men det er ingen som kan si hvor lang tid det vil ta for akkurat ditt barn, hvordan dere vil reagere på det, om det gjør at barnet faktisk sover bedre, og hva som egentlig skjer i barnets hode – som vi har skrevet mer om i artikkelen vår om søvntrening.

Noen opplever at disse metodene er til hjelp, andre ikke. De som har laget oppskriftene kjenner ikke deg og ditt barn, og metodene tar ikke hensyn til at barn er ulike og reagerer ulikt.

Selv om du ikke ønsker å bruke søvntreningsmetoder som innebærer å la barnet gråte uten å kunne trøste som du pleier, så kan du likevel ha behov for å gjøre endringer. Dette er selvsagt mulig å få til. Du trenger ikke holde ut en situasjon som ikke er holdbar for deg.

Hvis man tar utgangspunkt i hva som regnes som normal, biologisk spedbarnssøvn er det vanskelig (og heller ikke ønskelig) å lage enkle oppskrifter som passer for alle, og som får deg fra a til b på en gitt tid. Barn og foreldre er ulike, og det krever en individuell tilnærming.

Normal søvn for en nyfødt vil heller ikke være det samme for en baby på null, seks, 12 eller 18 måneder, og tilnærmingen må være annerledes.

Du må derfor ta utgangspunkt i barnets alder, modenhet, temperament, personlighet osv. og lage din egen, individuelle «oppskrift» basert på dine og barnets behov, og hvor lang tid du ønsker å bruke på prosessen.

Hvis du for eksempel vil slutte å amme i søvn, eller slutte å sove i samme seng som barnet, så kan det være lurt å ta det gradvis og i etapper.

Dette kan for eksempel skje ved at du ved samsoving gradvis legger deg lengre og lengre unna barnet, eller at du slutter å amme i søvn ved å prøve å koble fra når babyen nesten har sovna for å se hva som skjer.

Her finner du ulike ressurser med forslag til hvordan du kan gjøre det:

Artikler på ammehjelpen.no

• Amme i søvn?
• Lære babyen å sovne selv?
• Alt du trenger å vite om nattamming
• Alt du trenger å vite om samsoving

Bøker (ingen av dem er sponset)

• Helen Ball: How Babies Sleep
• Lyndsey Hookway: Let’s Talk about Your New Family’s Sleep
• Maria Bakkeid: Lilleminis sovebok

Plukk det du syns høres fornuftig ut og som du tror du kan passe. Hva som er riktig metode for deg trenger ikke være den samme som venninnen din bruker. Dere er ulike, og barna deres er ulike.

Kan vi gjøre endringer uten at det innebærer gråt?

Hvis du kan gjøre endringene gradvis, i et tempo som passer for barnet, så kan det være at det går uten gråt eller stress for noen av dere. Hvis du trenger å speede opp prosessen, så kan det innebære gråt.

Men dette er ikke svart/hvitt og kommer an på blant annet barnets temperament, personlighet og evne til å justere seg – og hvor rolig du klarer å holde deg selv.

Det er ikke unormalt at barn gråter hvis man gjør endringer i rutiner. Gråten er ikke noe man nødvendigvis må eller kan unngå hvis man vil gjøre endringer. Man klarer ikke alltid å unngå eller stoppe gråt.

Det viktige er at vi er til stede, trøster så godt vi kan, er rolige selv og viser barnet at vi prøver å hjelpe.

Hvis det er viktig for deg å unngå tradisjonell søvntrening med ekstinksjonsmetoder, så er det kanskje fint å vite at det ikke er det samme som at babyen gråter inntil deg eller i armene dine mens du trøster så godt du kan.

Barn kan ikke alltid få det på den måten de er vant med, men det er viktig at vi anerkjenner følelsene som kan oppstå og forstår at det kan være vanskelig for barnet å finne ro på en annen måte.

❓Lære babyen å sovne selv?

Det er vanlig at prosessen kan ta litt tid

Hvis dere har bestemt dere for å prøve et bestemt opplegg, men kjenner at dere ikke er trygge i avgjørelsen, eller at barnet ikke virker klart – så er det bedre å vente noen dager eller uker før dere eventuelt prøver igjen.

Det kan ofte føles som om dere går ett skritt frem og to tilbake – spesielt i forbindelse med sykdom eller endringer i barnets liv.

Uansett alder på barnet er det viktig å ikke være redd for å avbryte eller utsette prosjektet hvis det blir for vanskelig.

Du skal ikke tvinge deg selv til å «stå i det» eller holde ut noe som kjennes helt feil for deg eller barnet.

Det er aldri feil å løfte opp og trøste et barn som gråter.

Hvor kan jeg få hjelp?

Snakk med helsepersonell du stoler på, for eksempel en helsesykepleier som kjenner deg og barnet ditt.

Uansett hvilken vei du som forelder ønsker å gå omkring barn og søvn, så er det viktig med en helhetlig tilnærming der du får korrekt, nyansert og individuelt tilpasset veiledning omkring både amming og søvn slik at du blir i stand til å ta informerte valg som passer for deg og din situasjon.

I Ammehjelpsgruppen på Facebook kan du søke på hva andre mødre har gjort i lignende situasjoner. Du kan også stille spørsmål, åpent eller anonymt.

Hva hvis ingenting fungerer?

Hvis du kjenner at du nærmer deg bristepunktet, så er det viktigere enn noen gang å skape lommer for deg selv der du kan puste litt og få rom til å sove, hvile og hente nye krefter.

Søk hjelp og støtte. Involvér helsepersonell, venner og familie. Be om hjelp fra helsepersonell hvis du mistenker sykdom/smerter hos barnet. Snakk med fastlegen om muligheten for sykmelding. Snakk med andre som opplever det samme.

Se over de to første avsnittene i denne artikkelen igjen som handler om å optimalisere egen og barnets søvn: Er det noe du kan gjøre som ikke krever så mye innsats fra deg?

🔸Hvilke strategier er det som fungerer «minst dårlig» akkurat nå?
🔸På hvilken måte får flest mulig i familien mest mulig søvn?
🔸Kan noen du stoler på ta ansvar for babyen en natt, eller deler av natten, slik at du får sove uforstyrret?
🔸Hva kan du gjøre som gir deg påfyll og energi i hverdagene?
🔸Har dere familie eller venner i nærheten som kan avlaste dere?
🔸Finnes det ordninger i kommunen din for foreldre som trenger avlastning, for eksempel Home Start?
🔸Hvilke områder kan dere senke kravene på for en periode?

Dette kan gi deg overskuddet du trenger for å kunne finne gode løsninger.

Du kan lese mer om dette i artikkelen vår: Søvnkrise – Når mangel på søvn føles ekstra vanskelig

Trenger dere noen å snakke med utenom helsestasjonens åpningstid? Ring Foreldresupport: tlf. 116 123 (tast 2)

Det som uansett er helt sikkert, er at det vil gå seg til etterhvert – selv om alt kanskje føles vanskelig og umulig akkurat nå 🧡

Tema

Ammeinnlegget

Til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Dette er det vi formidlet til helseministeren i forbindelse med et møte om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen 3. juni 2025.

Camilla Krogli Hansen,
sykepleier og redaktør for ammehjelpen.no

Stine Treider Arnesen,
master i samfunnsernæring og daglig leder for Ammehjelpen

Marianne Henriksen,
jurist og styreleder i Ammehjelpen

En kortere versjon av dette kan leses i Tidsskriftet Sykepleien.

Hva er dagens situasjon?

Amming er et neglisjert område i norsk barselomsorg. Det forventes at mødre ammer, men de får samtidig mangelfull veiledning i den offentlige helsetjenesten.  

Hver eneste dag snakker vi i Ammehjelpen med mødre som ikke får den ammeveiledningen de har behov for. Vi har eksistert i snart 60 år, så dette er ikke noe nytt for oss.

Men nå blir vi i økende grad også kontaktet av helsepersonell, som kommer til oss med stadig mer komplekse problemstillinger.

Jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere, leger, sykepleiere og annet helsepersonell har nemlig pr i dag ingen offentlig instans å kontakte hvis de står i kompliserte ammecaser utenfor deres kompetanseområde. De har ingen muligheter til videreutdanning i ammeveiledning i Norge.

Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet ble oppløst 1. januar 2024. De ansatte ble delt mellom FHI og Helsedirektoratet. Både veiledningstjenesten for helsepersonell, ammeveiledningskurs og videreutdanning i ammeveiledning ble nedlagt, hovedsakelig på grunn av mangel på ressurser.

Vi hjelper gjerne der vi kan. Men Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som skal gi mor-til-mor-støtte. Vi er ikke en spesialisthelsetjeneste.  

Jordmødre og helsesykepleiere vi har snakket med synes situasjonen er fortvilende og frustrerende. Det forventes at de skal tilby kvalifisert ammeveiledning og bli godkjente som ammekyndige helsestasjoner og mor/barn-vennlige føde-/barselavdelinger – og på denne måten bidra til at mødre kan følge de nasjonale anbefalingene rundt amming – men de opplever det som utfordrende å skaffe seg kunnskapen de trenger. Samtidig møtes de med kritikk av mødre som opplever at de ikke får den ammeveiledningen de har behov for, noe som oppleves både sårt og vanskelig.

I tillegg til manglende muligheter for videreutdanning og veiledning, bidrar dårlig økonomi i kommuner og helseforetak til at helsepersonell hindres i delta på eksterne konferanser og kurs.

Situasjonen utnyttes av produsenter av morsmelkerstatning og barnemat, som tilbyr helsepersonell gratis undervisning og informasjon – også om ammerelaterte utfordringer. Det er forståelig, men også etisk betenkelig og et mulig brudd på WHO-koden, at helsepersonell i barselomsorgen tar imot dette. 

Hva er de største utfordringene?

Ammeveiledning er tid- og ressurskrevende. Det passer dårlig inn travle hverdager på barselavdelinger og helsestasjoner, med mangel på folk og mangel på tid. Ammeveiledning har ingen kode som genererer inntekt til helseforetakene.

Kontinuitet i svangerskaps-, fødsels og barselomsorgen er essensielt for både helsepersonell, foreldre og barn.

Tiltak rundt alt dette vil bidra til å bedre situasjonen rundt ammeveiledning.

Men det gjør dessverre lite med rot-årsakene til at tilgangen på kvalifisert ammeveiledning generelt ikke er god nok:

Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning er ikke anerkjent som et eget fagområde med tilhørende spesialister. Ansvaret er delt mellom jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere, leger og annet helsepersonell. Ingen har et overordnet ansvar.   

Helsesykepleierne står likevel i en særstilling, ved at de har hovedansvar for oppfølging av mor og barn de første årene. Helsesykepleierutdanningen er en bred utdanning, der målgruppen er barn 0-18 år og deres omsorgsgivere. Amming er eksplisitt nevnt i kun ett læringsutbytte.  

Resultater fra en foreløpig upublisert masteroppgave fra 2023 kan tyde på at dette ikke er bra nok: Kun én av tre jordmor- og helsesykepleierstudenter hadde et tilfredsstillende kunnskapsnivå om amming og ammeveiledning etter endt undervisning om temaet. 

I følge Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjonstjenesten kan helsesykepleier ved behov henvise videre til lege, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog eller psykolog. Det er ikke nevnt hvem i spesialisthelsetjenesten helsesykepleier kan henvise videre til ved komplekse ammeutfordringer.  

Det står imidlertid i retningslinjen at helsesykepleier kan anbefale mor å kontakte Ammehjelpen hvis mor har ønske om, eller behov for, videre veiledning omkring amming. Det står også at helsesykepleiere kan kontakte Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) ved spørsmål om råd og veiledning på vegne av mødre i forbindelse med amming – men denne tjenesten finnes ikke lenger. 

Vi vet om kun to helsestasjoner som har ansatt ammespesialist med IBCLC-sertifisering. De aller fleste andre med denne kompetansen er ansatt i det private helsevesenet.

I enkelte kommuner blir helsesykepleiere erstattet med sykepleiere, og jordmødre blir stadig oftere erstattet av sykepleiere ved barselavdelingene. Sykepleiere generelt får gjennom sitt studieløp ingen kompetanse på barselomsorg.

Helt mørkt er det likevel ikke.

Flere helsestasjoner og barselavdelinger strekker seg langt for at foreldrene skal få den kunnskapsbaserte veiledningen de har krav på.

En del kommuner tilbyr mødre utvidet hjelp ved ammeproblemer, og har egne ressurspersoner med videreutdanning og ekspertise i ammeveiledning. 

De store sykehusene har amme-/barselpoliklinikker som mødre kan henvises til de første ukene etter fødsel. Noen få steder kan mødre henvises dit også senere i ammeperioden.

Helsedirektoratet tilbyr et grunnleggende og faglig gjennomarbeidet e-læringskurs (AmmE-læring) som er gratis og åpent for alle, og som nylig blitt tatt i bruk ved alle helsesykepleier- og jordmorutdanningene. 

Til høsten starter en videreutdanning i barselomsorg rettet mot sykepleiere, der ammeveiledning er ett av emnene. Dette emnet i ammeveiledning kan også tas separat. Fagmiljøene er riktignok ikke enige om at opprettelse av dette studiet er riktig prioritering.

Det finnes en videreutdanning i ammeveiledning for barnepleiere, på fagskolenivå.

Selv om det finnes lyspunkter, er vår oppfatning at den totale situasjonen er for dårlig, både for foreldre og helsepersonell. 

Nesten alle mødre i Norge ammer rett etter fødsel. Men etter hvert som månedene går, synker tallene. Helsemyndighetenes mål er at 25 prosent av spedbarn fullammes til 6 måneder, men stadig færre fullammes så lenge. Sist oppdaterte status på dette er at kun 5 prosent av spedbarn fullammes til seks måneder.

Vi i Ammehjelpen er bekymret for den videre utviklingen. 

Hva mener Ammehjelpen bør gjøres?

✅ Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde med tilhørende spesialister.

✅ Det må opprettes egne stillinger for ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering. En IBCLC har lang klinisk erfaring og et høyt teoretisk kunnskapsnivå innen blant annet melkeproduksjon, amming, annen ernæring, veiledning, kommunikasjon og problemløsning ved vanskelig amming. Slik situasjonen er nå finnes de aller fleste ammespesialister med IBCLC-sertifisering i det private helsevesenet. Dette mener vi både er bekymringsverdig og grunnleggende feil. Tilgangen til kyndig ammeveiledning skal ikke være avhengig av sosioøkonomisk status.  

✅ Universitets- og høgskolesektoren må få i oppdrag å opprette en videreutdanning i ammeveiledning, som også legger grunnlaget for at kandidatene kan ta eksamen som IBCLC.

✅ Jordmødre, helsesykepleiere og annet helsepersonell må få mulighet til å tilegne seg kompetansen som trengs for å kunne veilede familiene i amming og problemstillinger rundt dette. Utdanningen av jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger må stille større krav til kandidatenes kunnskap om amming, melkeproduksjon og ammeveiledning. Helsepersonell må ha tilgang til vedlikehold og oppdatering av kunnskap etter endt utdanning.

✅ De offentlige miljøene med overordnet kompetanse på amming og ammeveiledning må styrkes, inkludert instansene som jobber med dette temaet ved FHI og Helsedirektoratet. Det er flere årsaker til dette. I Folkehelsemeldinga fremhever Helse-og omsorgsdepartementet innføring av mor-barn vennlige føde-, barsel- og neonatalavdelingar og ammekyndige helsestasjonar (MBVS) som en helsepolitisk prioritet. WHO anbefaler at det utføres eksterne evalueringer av helsetjenestens praksis i forhold til MBVS minst hvert femte år, og helst oftere. For både å kunne følge opp og å evaluere helsetjenestene i arbeidet, trengs det ressurser, som ikke finnes i dag.

✅ Alle norske sykehus må oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner må være godkjent som ammekyndige. Pr. august 2024 hadde 143 av 356 norske kommuner godkjente ammekyndige helsestasjoner, altså ca 40 prosent. Det er et helsepolitisk mål å øke antall ammekyndige helsestasjoner.

✅ Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov. Ammeproblemer er ofte akutte, og mødre skal kunne forvente hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid.

Hvorfor er dette viktig?

Kvinner med lav sosioøkonomisk status ammer mindre enn kvinner med høy sosioøkonomisk status. For å jevne ut dette påpekes det i Folkehelsemeldinga at viktige tiltak er innføring av «mor-barn-vennlig standard» ved føde- og barselavdelinger og helsestasjoner, og å sikre at arbeidslivet blir lagt til rette slik at det er mulig å amme i samsvar med helsefaglige råd. Amming har dessuten vist seg å øke sjansene for mobilitet oppover på den sosiale rangstigen, og redusere sjansene for fall nedover. Å øke antall mødre som ammer i alle grupper av befolkningen er derfor en viktig faktor i folkehelsearbeidet.

Det er kjent at amming og morsmelk er grunnleggende viktig for barns helse, men det er lite kjent at det er tilsvarende viktig for den som ammer.

Når ammingen fungerer kan det redusere stress, gi bedre søvn og bedre psykisk helse. Kvinner som ammer har på gruppenivå lavere risiko for å få brystkreft, eggstokkreft, diabetes, leddgikt og hjerte/karsykdommer enn kvinner som ikke ammer.

Å kunne produsere melk til barnet er en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har. De fleste mødre ønsker å amme helt uavhengig av helseeffektene – på lik linje med at vi ønsker å bruke beina våre til å gå med, og ørene til å høre med.

Hvis det oppstår problemer, så har vi krav på hjelp – på samme måte som hvis vi har problemer med noen av kroppens andre funksjoner. Dette er dessverre ingen selvfølge. Mange opplever ammeproblemer som kunne vært forebygget eller løst med kunnskapsbasert ammeveiledning.  

Det er viktig for både folkehelse, miljø, matsikkerhet og økonomi å legge til rette for at ALLE som ønsker å amme har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming, og at de får den hjelpen og veiledningen de trenger – uansett hvordan ammingen går – eller ikke går. 

Norske kvinner produserer morsmelk til en verdi av 9 milliarder kroner, hvert år. Amming er krevende arbeid.

At vi oppfordrer til en styrket innsats knyttet til ammeveiledning innebærer ikke en forventning om at alle skal amme.

Ammeveiledning rommer kunnskap om veiledning rundt morsmelk, amming, spedbarnsernæring og normal spedbarnsadferd – og kunnskap om ammeslutt, flaskemating, trygg tilberedning av morsmelkerstatning og veiledning av mødre som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme.

Slik det er nå, er det er tilfeldig hvem som får god veiledning, fordi helsepersonell har svært varierende kunnskap og kapasitet.

Dette har du som helse- og omsorgsminister muligheten til å gjøre noe med. 

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

✅ Fram til alle de seks punktene vi har nevnt er oppfylt, er det essensielt at Ammehjelpen finnes.

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som i snart 60 år jobbet for at alle som vil amme skal få den støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. 

Organisasjonen har to fast ansatte i til sammen 1,5 årsverk, og et nettverk av omkring 300 frivillige ammehjelpere. Ammehjelpere svarte på omkring ca 40 000 henvendelser, og nettsiden hadde ca 600 000 brukere, i 2024. 

For noen år siden måtte vi be om hjelp via Spleis og Vipps for å overleve, selv om det går mot våre grunnleggende prinsipper om at ammehjelp skal være gratis å motta fra oss. Vi fikk inn over 4 millioner på tre dager. Dette sier noe om takknemligheten fra alle som har fått – og får – hjelp via våre tjenester.

Vi håper du kan bidra til at Ammehjelpen får økt tilskudd over Statsbudsjettet. Vi trenger en garanti for at vi er sikret nok midler til å opprettholde tjenestene våre og at vi er i stand til å drifte en bærekraftig organisasjon.

Les mer: https://ammehjelpen.no/statsbudsjettet-2025/

Tema

Ammeinnlegget

Våkentrening av foreldre

Hva er det motsatte av søvntrening? Jo, våkentrening av foreldre! Ikke vis dette til barnet ditt hvis du har planer om å slutte med nattamming...

PS. Det er kanskje ikke nødvendig å forklare poenget bak en ironisk tekst, men vi vil helst ikke bli misforstått 👼🏼

Noen får høre at spedbarn og barn våkner om natta fordi de er vant til «service», og at gråten er en utspekulert måte å få oppmerksomhet på.

Språket som brukes i tradisjonelle former for søvntrening bygger ofte opp under dette synet.

I teksten under brukes språket fra tradisjonell søvntrening av spedbarn. Men i stedet for at det handler om at foreldre søvntrener babyen, handler det om at babyen «våkentrener» foreldrene – ved å være skikkelig utspekulert.

Men babyer ER altså ikke utspekulerte, hvis noen skulle være i tvil om det 🧡

Engelsk tekst: Ukjent opphav.

Awake Training for Parents

👋 Dear Fellow Babies,

OK, here’s my situation:

My Mommy has had me for almost 5 months. The first few months were great – I cried, she picked me up and fed me, anytime, around the clock. 

Then something happened.

Over the last few weeks, she has been trying to STTN (sleep thru the night). At first, I thought it was just a phase, but it is only getting worse.

I’ve talked to other babies, and it seems like its pretty common after Mommies have had us for around 5-6 months.

Here’s the thing: these Mommies don’t really need to sleep. It’s just a habit. 

Many of them have had some 30 years to sleep – they just don’t need it anymore.

So I am implementing a plan. I call it the Crybaby Shuffle.

It goes like this:

Night 1: Cry every 3 hours until you get fed.

I know, it’s hard. It’s hard to see your Mommy upset over your crying. Just keep reminding yourself, it’s for her own good.

Night 2: Cry every 2 hours until you get fed.

Night 3: Cry every hour.

Most Mommies will start to respond more quickly after about 3 nights. Some Mommies are more alert, and may resist the change longer. These Mommies may stand in your doorway for hours, shhhh-ing. 

Don’t give in. I cannot stress this enough:

CONSISTENCY IS KEY!!

If you let her STTN (sleep through the night), just once, she will expect it every night.

I know it’s hard!

But she really does not need the sleep; she is just resisting the change.

If you have an especially alert Mommy, you can stop crying for about 10 minutes, just long enough for her to go back to bed and start to fall asleep. 

Then cry again. It WILL eventually work.

My Mommy once stayed awake for 10 hours straight, so I know she can do it.

The other night, I cried every hour. You just have to decide to stick to it and just go for it.

BE CONSISTENT!

I cried for any reason I could come up with:

– My sleep sack tickled my foot.

– I felt a wrinkle under the sheet.

– My mobile made a shadow on the wall.

– I burped, and it tasted like rice cereal. I hadn’t eaten rice cereal since breakfast, what’s up with that?

– The dog said “ruff”. I should know. My Mommy reminds me of this about 20 times a day. LOL.

– Once I cried just because I liked how it sounded when it echoed on the monitor in the other room.

– Too hot, too cold, just right – doesn’t matter! Keep crying!!

– I had drooled so much my sheets were damp and I didn’t like it touching me.

– I decided I was sick of all the pink in my room so I cried.

It took awhile, but it worked. She fed me at 4am. 

Tomorrow night, my goal is 3:30am.

You need to slowly shorten the interval between feedings in order to reset your Mommies’ internal clocks.

Sometimes my Mommy will call for reinforcements by sending in Daddy. 

Don’t worry, Daddies are not set up for not needing sleep the way Mommies are. They can only handle a few pats and shhing before they declare defeat and send in the Mommy.

Also, be wary of the sleep sheep with rain noises. I like to give Mommy false hope that listening to the rain puts me to sleep. 

Sometimes I pretend to close my eyes and be asleep and then wait until I know Mommy is settling back to sleep to spring a surprise cry attack.

If she doesn’t get to me fast enough I follow up with my fake cough and gag noise that always has her running to the crib.

At some point I am positive she will start to realize that she really doesn’t really need sleep.

P.S. Don’t let those rubber things fool you, no matter how long you suck on them, no milk will come out.

Trust me.

Sincerely,
Baby 👼

Tema

Ammeinnlegget

Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

Amming får som regel barn til å sovne fort og lett, blant annet på grunn av søvndyssende hormoner i morsmelken. Du kan amme i søvn så lenge du vil.

Nyfødte, amming og søvn

Du har kanskje merket at en nyfødt baby ofte våkner til og blir urolig hvis du prøver å koble han fra brystet og legge han fra deg? En nyfødt baby vil som regel tilbringe mye tid ved brystet, både sovende og våken.

Dette er ganske smart gjort av naturen: Det sikrer den nyfødte nærhet til både omsorgsperson og matfat, og legger grunnlaget for en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeforløpet.

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

De fleste dier godt i halvsøvne, og det er ikke på noen som helst måte feil at de gjør det. Noen nyfødte babyer er riktignok litt for trøtte og må vekkes for å die aktivt, noe du kan lese mer om i artikkelen vår om trøtte nyfødte.

Etterhvert som babyen vokser til, så vil hun oftere og oftere die uten å avslutte med å sovne.

Mange babyer klarer etterhvert å sovne på flere ulike måter, men også større babyer og barn vil kunne foretrekke å sovne ved brystet når det nærmer seg sovetid.

Noen syns det er en god idé å innføre flere søvnassosiasjoner samtidig med at man ammer i søvn, for eksempel å la babyen holde i en koseklut. Det kan gjøre det enklere å fjerne ammingen fra sovne-rutinen etterhvert, hvis du skulle få behov for det.

Resten av denne teksten handler aller mest om eldre babyer og barn, der det å amme i søvn i større grad er mer et aktivt valg enn når babyen er nyfødt.

Du bestemmer om du vil amme i søvn

Amming og søvn kan være et sårbart tema. Altfor mange mødre går rundt og kjenner på at de gjør noe galt ved å amme i søvn, selv om dette egentlig er en helt normal del av å være ammende mamma. 

Du har kanskje fått høre at du må slutte å amme i søvn? Eller at det er en uvane?

Du må ingenting. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer.

Noen kan også si at det er viktig at babyen lærer å sovne selv, og at å amme i søvn hindrer barnet i å få gode søvnvaner.

Hva som er gode søvnvaner er i utgangspunktet opp til deg og barnet. Det finnes ikke én fasit som passer for alle. Alle barn kommer til å sovne uten hjelp når de er modne for det og får akkurat passe med støtte på veien:

❓Hvordan få mest mulig søvn?

Det er veldig vanlig å amme i søvn. Det er helt normalt at det får barn til å sovne. Det er et verktøy i mamma-kassen som du kan bruke akkurat som du vil.

På samme måte som du kan velge å amme i søvn, så kan du også velge å la være. Du må ikke bruke puppen som sovemiddel hvis du ikke ønsker det. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer.

Men å vite at det ikke er unormalt å amme i søvn – og at det er biologiske forklaringer på hvorfor det ofte får babyen til å sovne – kan gjøre at et ønske om endring i rutiner kommer innenfra, i stedet for at endringen kjennes som noe du blir presset til av andre.

Hvis det ikke fungerer for deg å amme i søvn, så kan du slutte når du vil. Se siste avsnitt for innspill til hvordan du kan slutte å amme i søvn.

Hvorfor kan det være en god vane å amme i søvn?

Et overtrøtt barn klarer ofte ikke å finne ro selv. Amming fungerer ofte godt for å skru ned tempoet en overveldet liten kropp.

❓Hvordan hjelpe et trøtt eller overtrøtt barn?

Mange babyer dier veldig godt når de er i ferd med å sovne. Det kan øke melkeproduksjonen og bidra til at babyen får i seg mer morsmelk.

Å amme i søvn kan være et godt verktøy som gjør det enkelt å få babyen til å sovne, og til å hjelpe han til å sovne kjapt igjen når han våkner om natta, spesielt hvis du har babyen rett i nærheten.

Amming kan i mange tilfeller fungere som naturens egen sovemedisin, både for deg og barnet.

Ved å unngå å amme i søvn fordi du er redd for å gjøre noe som kan bli en dårlig vane, så kan du gå glipp av et verktøy som gjør livet enklere akkurat nå.

Barn utvikler seg raskt, og det er ikke så lett å forutse hva som kommer til å oppleves som en dårlig vane en gang i framtida.

Du trenger derfor ikke bekymre deg for om du skaper en dårlig vane ved å amme i søvn.

Hvis noe fungerer for dere akkurat nå, så er det en god vane som du kan holde på så lenge du vil.

Hvorfor sovner babyen ved brystet?

Amming er en multisensorisk opplevelse for barnet, det vil si at det er noe som roer barnet på mange ulike måter: Die/suge fra brystet, smaken av melken, innholdet i melken, lukten av deg, kroppskontakt med deg, kontakt, bevegelse, følelsen av å bli holdt inntil.

Kombinasjonen av dette er svært effektiv for å gi både trygghet og ro, det senker stress, og det hjelper barnet til å sovne. Det handler altså både om hvordan selve ammingen virker på barnet, og om innholdet i melka.

Morsmelk inneholder søvndyssende hormoner (1) – for eksempel melatonin (2) – aminosyrer (3) og nukleotider (4) – som finnes i høyere konsentrasjon i morsmelken om kvelden og natta. Dette kan blant annet bidra til å regulere barnets døgnrytme.

Når barnet dier frigis for eksempel hormonet kolecystokinin (CCK), som blant annet virker søvndyssende, både for mor og barn. Nivået av dette hormonet øker to ganger hos barnet: Først mens babyen dier, og så 30-60 minutter etterpå når melka går gjennom fordøyelsessystemet (1).

Mange mødre kjenner på en akutt følelse av avslapning og trøtthet når barnet dier. Dette kan gjøre det enklere å sovne igjen etter nattamming.

Hvorfor sier noen at man bør unngå å amme i søvn?

Definisjonen på «å amme i søvn» er at barnet sovner med brystet i munnen, og at du mer eller mindre aktivt bruker dette for å få barnet til å sovne ved dupp eller leggetid om kvelden.

Det er vanlig å få råd om å skille amming og søvn, og å unngå at babyen sovner ved brystet.

Teorien er at hvis du legger babyen fra deg mens han fortsatt er søvnig og døsig, så skal han klare å finne søvnen selv og ikke bli avhengig av puppen for å sovne.

Tanken bak er blant annet at det skal gi mindre stress og mer søvn for deg hvis babyen er mindre avhengig av deg for å sove, noe som i og for seg er en veldig fin tanke.

Problemet er bare at teori og praksis ikke alltid stemmer overens, og at alle babyer og foreldre er ulike.

Noen babyer finner lett ro på egen hånd og har et temperament som er mer zen enn andre. Andre babyer viser at de trenger mye støtte, lenge.

Variasjonen er stor, og det aller meste er normalt. Men det er lett å tenke at det er babyen som sovner uten noe form for hjelp fra voksne som er idealet.

Det kan derfor være lett å føle seg mislykket hvis du ikke «får det til» og har en baby som ikke sovner uten puppehjelp, byssing eller kroppskontakt.

Det kan føre til mye unødvendig stress hvis du tror at alle babyer kan og bør sovne helt uten støtte.

Men det er ikke noe feil med verken deg eller babyen hvis det ikke fungerer å legge babyen «søvnig, men våken». Hvis det for eksempel får babyen din til å gå fra 0-100 på få sekunder, så er du ikke alene om det. Du er i godt selskap med veldig mange andre.

Det er normalt at babyer og barn trenger å ha en voksen sammen med seg når de skal sove. Det er vanlig at det går opp og ned som i en berg-og-dal-bane hvor mye støtte barn trenger når de skal sove.

Men at noe er normalt betyr ikke at det ikke er lov å gjøre noe med situasjonen. Det betyr ikke at du bare skal bite tennene sammen og tåle det hvis situasjonen ikke lenger er bærekraftig.

Du kan selvsagt øve på at babyen skal sovne uten hjelp fra deg – hvis du vil.

Det kan være både enkelt og vanskelig, men prøv å gi akkurat passe med støtte. Plutselig en dag, så trenger han mindre og mindre støtte fra deg.

Alle barn vil – uten unntak – klare å sovne helt på egen hånd når de er klare for det.

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvorfor er det viktig hvordan vi snakker om amming og søvn?

Språket som brukes i samfunnet omkring det å amme i søvn (eller å sove sammen med barnet) er ofte preget av skremsel og få nyanser:

🚫en felle man ikke må gå i

🚫en dårlig vane

🚫å skyte seg selv i foten

🚫skaper søvnproblemer

🚫gjør babyen «avhengig av mat» for å sovne

Ingenting av dette er sant eller til hjelp.

Det er fullt mulig å sove godt selv om man både ammer i søvn og ammer om natta. For mange er det faktisk dette som gir best søvn, for flest mulig i familien. 

For andre er det motsatt. Noen står i situasjoner som ikke er bærekraftige. Å få høre at noe er normalt – og at du ikke har gjort noe feil – kan ta vekk mye stress og press og gi mer ro i situasjonen. Dette kan gjøre det enklere å ta valg som fungerer for liten og stor.

Må babyen rape etter å ha sovnet ved brystet?

I utgangspunktet trenger ikke babyen å rape etter å ha sovnet ved brystet. Å prøve å få babyen til å rape vil kunne vekke babyen. De fleste babyer dier roligere i halvsøvne og sluker dermed mindre luft.

Noen lurer på om det er farlig at babyen ikke får rape, men det er det ikke. Ikke alle babyer trenger å rape etter amming.

Hvis babyen trenger å rape, og du har ammet liggende, så kan du forsiktig rulle deg over på rygg med babyen liggende mage mot mage. Da kan det komme en rap uten at babyen våkner.

Hvis du ammer sittende, så vil en tilbakelent stilling der babyen ligger mer oppreist hjelpe lufta opp enten underveis i ammingen eller etterpå.

❓Gulp, refluks og rap – hva er normalt?

Er det greit å amme i søvn når babyen har fått tenner?

Ja, det er det. Puss tenner først, og så kan du amme i søvn og nattamme etterpå. Morsmelk på rene tenner er ok.

Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling hos spedbarn under 12 måneder. Morsmelk inneholder bakteriedrepende, bakteriehemmende og beskyttende stoffer.

❓Amming og tannhelse?

Hva hvis babyen ikke sovner ved brystet?

Selv om amming er et godt sovemiddel for de fleste barn, så er det ikke sånn for alle. Ikke alle babyer sovner ved brystet.

Det er helt normalt at det slutter å fungere å amme i søvn etterhvert.

Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

Hvis du trives med å amme i søvn, så kan du fortsette så lenge det fungerer for dere.

Mange mødre både nattammer og ammer i søvn til barna er langt opp i barnehagealder.

Dette er mer vanlig enn mange tror, men det er ofte noe mødre syns er skamfullt og unngår å snakke høyt om. Slik bør det ikke være.

Det er kanskje ikke så lett å klare å se det for seg hvis du ammer en baby. Men for mange som ammer et barnehagebarn, så kan det å amme i søvn om kvelden være en veldig fin og rolig stund der begge får påfyll av nærhet – samtidig som barnet får en god skvett morsmelk med antistoffer som kan komme godt med i barnehagelivet.

❓Hvordan kan barnehagestart påvirke søvn og amming?

Trenger du mer informasjon og støtte til å amme i søvn? Her finner du to engelskspråklige artikler med lenker til forskning:

• Breastfeeding to sleep: Pros and cons
• Breastfeeding to sleep and other comfort nursing

Må jeg slutte å amme i søvn for at noen andre skal kunne legge barnet?

Nei, i utgangspunktet ikke. De fleste barn skjønner relativt raskt at når puppen er borte, så er det andre rutiner som gjelder.

Partner (eller andre som er med barnet) finner som regel sin måte å hjelpe barnet i søvn på hvis de får sjansen.

Du kan fortsette å amme i søvn når det er du som er med barnet.

Det kan likevel være litt mer komplekst hvis du jobber kvelds- og nattevakter.

Hvis babyen alltid ammes i søvn på soverommet, så kan det i noen tilfeller være lurt at partner unngår soverommet når puppene ikke er hjemme – og heller får babyen til å sovne andre steder, for eksempel i vogn eller i bæretøy – fram til de har en god, egen rutine på det.

Men hos noen fungerer det ikke at foreldrene har ulik måte å legge barnet på – og da må dere finne den løsningen som passer best for dere. Se eventuelt siste avsnitt om å slutte å amme i søvn.

Må jeg slutte å amme i søvn hvis jeg vil kutte ned på nattamming?

Du må ikke, men du kan – hvis du vil.

Et barn med god språkforståelse kan skjønne at han får pupp når han skal sove på kvelden, men ikke hvis han våkner om natta.

Også mødre til yngre barn opplever at de kan redusere på antall nattamminger uten å slutte å amme i søvn om kvelden.

For andre fungerer det bedre å kutte alle assosiasjoner mellom amming og søvn, og å starte med å kutte sovne-puppen om kvelden.

Du kjenner barnet ditt best og vet hva som sannsynligvis blir den beste løsningen for dere.

❓Alt du trenger å vite om nattamming

Hvordan slutter jeg å amme i søvn?

Selv om det er vanlig å amme i søvn, så er det også vanlig å komme til et punkt der man ikke vil mer. Hvis situasjonen ikke lenger er bærekraftig for deg, så kan du finne andre måter å roe barnet på.

Du som leser dette avsnittet vil kanskje ha en enkel oppskrift på hva du skal gjøre?

Det mest skånsomme er at man bruker en gradvis heller enn en brå overgang til andre måter å sovne på.

Hvis du ikke har et akutt behov for å slutte, men ønsker å gjøre det på sikt, så kan det være en god idé å innføre flere søvnassosiasjoner samtidig med at du ammer i søvn.

Dette kalles ofte «habit stacking», noe som kan oversettes med å legge en ekstra vane oppå en vane som barnet allerede har.

Det kan være så enkelt som en sove-setning, hysjelyd eller en koseklut. Dette gir barnet flere søvnassosiasjoner, og kan gjøre det enklere å fjerne ammingen fra sovne-rutinen etterhvert.

Én av metodene som brukes for å hjelpe barnet til å sovne uten pupp er å forsiktig lirke ut puppen når barnet nesten har sovna. På den måten kan han bli vant til å ta «det siste steget» alene.

Noen ganger går det helt strålende første gangen man prøver, andre ganger ikke. Da kan du enten fortsette å prøve ved neste soving, eller ta en pause og prøve igjen seinere.

Det finnes sannsynligvis like mange måter å slutte å amme i søvn på som det finnes foreldre og barn.

Det viktige er at du finner en løsning som du tenker kan fungere, og prøver det ut.

Husk at du kan stoppe prosjektet og prøve igjen seinere hvis det ikke kjennes riktig eller blir for vanskelig.

Noen ganger er ikke det mulig å ta det gradvis, og du vil slutte å amme i søvn nå, helst i går.

Som nevnt tidligere er amming en multisensorisk opplevelse for barnet, der ammingen påvirker mange av barnets sanser, noe som til sammen hjelper barnet å finne ro nok til å sovne.

Å gå fra dette til å skulle sovne helt alene, er en stor overgang for mange barn.

Noen barn aksepterer kjapt og uten krøll at det finnes andre måter å sovne på. For andre barn kan dette føles som en umulig oppgave.

Noen påstår at barnet bare protesterer når det gråter i forbindelse med at de skal vennes til å sovne i egen seng uten pupp, at denne typen gråt ikke krever oppmerksomhet på samme måte, og at det bare handler om at barnet syns det er uvant å skulle sovne uten puppen i munnen.

Dette viser en mangel på forståelse for at amming innebærer mer enn bare «puppen i munnen» for barnet, og for hvor stor overgangen kan føles for barnet.

Selv om puppen ikke lenger er tilgjengelig, vil det da være godt for barnet å få støtte til å takle de vanskelige følelsene som ofte oppstår.

Gjør ditt beste for å støtte barnet på andre måter enn med pupp, bruk kroppsskontakt, stemme og bevegelse. Pust rolig, og gjør ditt beste for å overføre din egen ro til barnet. Del på oppgaven med andre omsorgspersoner hvis det blir for mye for deg.

Her finner du flere innspill:

❓Hvordan hjelpe et trøtt eller overtrøtt barn?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Alt du trenger å vite om nattamming

Hvis du kjenner at du trenger tips til mer konkrete råd til hvordan du skal gå fram – kanskje du skulle søke i Ammehjelpsgruppen på Facebook? Ved høre hva andre mødre har gjort, så kan du kanskje plukke litt her og litt der og komme fram til en løsning som passer for akkurat dere, i akkurat deres situasjon?

Du kan også snakke med helsesykepleier eller kontakte en ammehjelper.

PS. Uansett hvordan det går med prosjekt slutte-å-amme-i-søvn, så kan det være fint å ha i bakhodet at alle barn sovner uten pupp til slutt, uansett om vi aktivt prøver å endre på dette eller ikke 💛

Mer om amming og søvn:

❓Hva er søvntrening – og er det trygt eller skadelig?

❓Lære barnet å sovne selv?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Tema

Ammeinnlegget

Nytt æresmedlem: Inger Heilien

I forbindelse med årets landstreff for Ammehjelpere ble et nytt æresmedlem utnevnt Ammehjelpens styre.

Tale til Inger på den store dagen, Ammehjelpens landstreff 2025:

Uten ammehjelperne er det ingen Ammehjelpen.

Ammehjelpens nye æresmedlem har et imponerende engasjement og motivasjon for Ammehjelpens kjernevirksomhet. Helt siden 1996 har hun med uendelig raushet og varme svart på telefoner og hjulpet mødre i sårbare øyeblikk – alltid med kloke råd og ekte omsorg.

Hun tar imot nye Ammehjelpere med åpne armer, sprer engasjement og glede ved å dele av sin lange erfaring og nydelige historier. Inger er en bærer av stor kunnskap og har hjerte for både de ammende mødrene og ammehjelperne.

Ammehjelpens grunnlegger, Elisabet Helsing, brukte å si at ammehjelpere er plussvarianter, og vi vet Elisabet også har vært et forbilde for denne ammehjelperen. I tillegg til å trofast svare på henvendelser fra mødre, har hun også har holdt utallige ammeforberende kurs, vært leder for lokalgruppa i Vestfold og Telemark i en årrekke, og deltatt i arrangerering av to landstreff. Hun er et stort forbilde for oss andre ammehjelpere. 

En mor som ammehjelpens nye æresmedlem hjalp, sa: «Ammehjelpen er heldig som har akkurat deg. Om jeg hadde kunnet skulle jeg ha dusjet deg i blomster, gaver og masse stas.» Det kunne jo ikke denne moren gjøre, men det både kan og skal vi i dag.

Ammehjelpens nye æresmedlem er Inger Heilien. 

Vi gratulerer!

Tema

Ammeinnlegget

Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Urealistiske forventninger omkring hvordan babyer bør sove eller oppføre seg kan skape mye stress og uro hos foreldre. Her får du vite hva som regnes som normalt for babyer, og hvorfor det er sånn.

Dette er en lang artikkel med mye informasjon. Husk at du alltid kan scrolle til toppen hvis du går deg vill og klikke på temaet du vil lese mer om.

I denne artikkelen får du vite mye om hva som regnes som normal babysøvn. Hvis du trenger forslag til hvordan du kan legge til rette for søvn både for deg selv og barnet ditt, så finner du dette her: Hvordan få mest mulig søvn?

«I mer enn hundre år har vi prøvd å påvirke hvordan spedbarn sover for at det skal passe bedre med hvordan voksne lever livene sine. På denne måten har det blitt skapt et misforhold mellom spedbarnets biologi og de voksnes forventninger. Dette blir omtalt som «søvnproblemer», og spedbarn blir ofte behandlet med ulike metoder og tiltak. Men det er ikke spedbarnets søvn som trenger å fikses – bare vår forståelse av den.» – Helen Ball, How Babies Sleep (2025). 

Det er mye som er normalt når det gjelder spedbarn. At noe regnes som normalt betyr ikke at det vil se likt ut eller oppleves likt for alle. Variasjonen er stor, og alle babyer er ulike. Hva som regnes som normalt vil også endre seg etterhvert som barnet vokser til.

Gjennom denne artikkelen ønsker vi å øke kunnskapen omkring hva som kan kjennetegne en «normal baby». Spekteret for hva som kan regnes som normalt er ofte mye større enn det man kan få inntrykk av gjennom sosiale medier, apper og nettsider rettet mot nybakte foreldre.

Det finnes like mange måter å takle babytiden på som det finnes foreldre og barn. Vi har ulike syn på hva som er viktig, og vi har ulike forutsetninger.

Uansett hvilken vei du ønsker å gå når det kommer til søvn og små barn, så er det viktig at du vet hva som regnes som normal babyatferd og har realistiske forventninger til mating og søvn.

Det betyr ikke at du er nødt til å gjøre noe på én bestemt måte. Det betyr ikke at du skal holde ut en lite bærekraftig situasjon.

Men å vite at noe er normalt kan fjerne stress og press fra situasjonen, både for liten og stor.

Det kan gjøre livet som foreldre mye enklere hvis vi klarer å senke forventningene vi har – både til oss selv og til babyene våre.

Hva hvis vi…

➰klarer å legge fra oss tanker om alt vi burde eller ikke burde gjøre?

➰slutter å tenke på hva som er gode eller dårlige vaner?

➰ikke sammenligner babyen vår med andre babyer?

➰lar være å sammenligne oss med andre foreldre?

Hva skjer hvis vi i stedet bruker mer tid på å bli kjent med babyen vår – den eneste babyen i verden som er akkurat som denne babyen?

Det kan gjøre oss bedre rustet til å forstå hvilke behov det er babyen prøver å kommunisere til oss gjennom kroppsspråk, bevegelser, ansiktsuttrykk, lyder og gråt.

Det er ikke alltid like enkelt, det vet vi alt om. Men gradvis eller plutselig, så blir alt enklere.

Vi lover!

Hva er vanlig å oppleve når babyen er nyfødt?

Ferske foreldre blir ofte overrasket over hvor fysisk krevende det kan være å ha en nyfødt.

Mange har hatt en tanke om at babyen skal ligge mye for seg selv i vogna eller babynestet, at det på en måte er der babyen «hører hjemme» når det ikke er tid for mat eller stell.

Men så viser det seg at babyen har andre planer. Han vil kanskje bare være inntil. Hun blir urolig hvis du legger henne fra deg. Han søker brystet ofte og vil ammes «hele tiden».

Nyfødte vet ikke at de er trygge når de ikke kan kjenne kroppen din og lukten av deg. Så når babyer legges ned, eller blir liggende lenge alene, så er det ikke uvanlig at de begynner å gråte.

Dette kan føles krevende, spesielt hvis du hadde sett for deg at det skulle være annerledes. Men babyen din gjør faktisk bare jobben sin.

Noen får høre at dette kalles «klistremerkebaby», «borrelåsbaby» eller en «high need baby», men det er bare en normal baby.

Babyens nervesystem er umodent, og han «låner» derfor ditt for å klare å finne ro. Det kalles samregulering.

Så hva hvis vi i stedet tenker at babyen «hører hjemme» i armene våre?

Vi kan spare oss for mye stress ved å tenke at den nyfødte babyens grunn-innstilling er å være inntil oss – i stedet for motsatt.

Dette betyr selvsagt ikke at nyfødte ikke kan legges ned. De aller fleste klarer å ligge i kortere eller lengre strekk for seg selv.

Babyen vil fortelle deg med lyder, gråt og kroppspråk hva som kjennes ok og hva som ikke kjennes ok, og hva slags avstand til deg hun til enhver tid er i stand til å takle.

Babyens behov for å være nær vil gradvis bli mindre og mindre, men det er ulikt fra barn til barn hvor lang tid det tar.

BBC: The science of healthy baby sleep

Hvorfor er det viktig å vite hva som er normalt?

I en serie artikler fra det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet (1) tar forskerne for seg hvordan produsenter av morsmelkerstatning bruker strategier for markedsføring som spiller på ferske foreldres usikkerhet.

Serien tar blant annet for seg hvordan vanlig og normal spedbarnsatferd som uro, hyppig amming, og at babyer våkner om natta, blir fremstilt som noe unormalt. Løsningen som presenteres er ofte morsmelkerstatning.

Det er ikke bare produsenter av morsmelkerstatning som fremmer urealistiske forventninger til hvordan spedbarn skal spise, sove eller oppføre seg.

Det er også noe som er vanlig å få høre fra familie, venner og helsepersonell: Det står i brosjyrer man får utdelt og i apper som anbefales. Det popper opp i feeden din i sosiale medier og påvirker hva du tenker er normalt.

Det kan for eksempel være at babyen skal:

• ammes til bestemte tidspunkter og ikke «for ofte»
• ligge for seg selv og være fornøyd
• sovne uten hjelp hvis man legger babyen ned «døsig, men våken»
• sove i lange strekk både dag og natt uten å signalisere til foreldrene
• klare seg uten melk om natta etter en viss alder

Noen babyer bare gjør alt dette, helt av seg selv, og det er normalt for dem.

Men for mange andre babyer er ikke dette realistisk. Og de kan fortsatt være helt normale spedbarn.

Hvis babyen din ikke passer inn i malen som presenteres, så er veien kort til å begynne å tvile på seg selv eller å tenke at noe er galt – og at det er ditt ansvar som forelder å fikse det.

Det kan føre til mye unødvendig stress og uro hvis du tror at du gjør noe feil eller tenker at babyen har et søvnproblem fordi han viser at han trenger hjelp av deg når han skal sove.

Urealistiske forventninger omkring hvordan babyen bør sove og oppføre seg kan for eksempel føre til at du:

🔹tror at du har lite melk selv om du ikke har det, for eksempel hvis babyen viser at han vil tilbake til brystet rett etter at han har blitt lagt ned. «Lite melk» blir av mødre (både i Norge og i resten av verden) oppgitt som én av de viktigste årsakene til introduksjon av morsmelkerstatning eller ammestopp. Å tro at man har lite melk er imidlertid ikke det samme som at babyen faktisk får for lite melk, eller at du ikke er i stand til å produsere nok melk. Kontakt helsestasjonen hvis du mistenker at du har lite melk. Da vil de vurdere babyens vekt, bleier og allmenntilstand, og du skal få ammeveiledning og annen veiledning ved behov.

🔹 gir babyen morsmelkerstatning selv om det ikke var nødvendig, eller at du strekker tiden mellom amminger. Det kan gjøre at du får mindre melk og at du i verste fall må slutte å amme uten å ville det.

🔹 bruker masse penger på produkter og tjenester som skal få babyen din til å ligge lengre for seg selv.

🔹 stadig føler at du mislykkes i å legge babyen fra deg «døsig, men våken», eller at babyen bare kaver seg opp i stedet for å roe seg ned i senga selv om du tenker at du har gjort alt etter oppskriften.

🔹 føler at du bør «lære babyen din å sovne selv», selv om det fører til gråt og stress for dere.

🔹 føler deg mislykket og at du ikke prøver hardt nok når du ikke klarer å holde ut at barnet ditt gråter uten å trøste som du vanligvis gjør.

🔹 bekymrer deg for om babyen er syk, uten at babyen er det, for eksempel hvis babyen ikke liker å bli lagt ned på rygg. Det kan føre til mye unødvendig bekymring om for eksempel refluks, allergi eller kolikk.

Men hva hvis babyen din er helt normal?

The Guardian: Baby sleep has become a sign of parenting competence – and a source of shame

Hva menes med «normal babysøvn»?

I følge ordboka betyr normal regelrett, forskriftsmessig, i henhold til normen, gjennomsnittlig, naturlig.

Hva som regnes som normalt kan se ulikt ut, avhengig av hvilke «briller» vi har på oss.

Man kan for eksempel beskrive tre ulike syn på normal babysøvn (2):

1. Kultur: At noe regnes som normalt og riktig ut fra kulturen man bor i. I vår vestlige kultur er selvstendighet en verdi som settes høyt, og det virker som om dette smitter over på hvordan mange tenker at babyer bør oppføre seg: «Ideal-babyen» vil ikke ammes for ofte, krever ikke for mye, sover godt og lenge om gangen, roer seg selv og trenger ikke å ammes eller bysses i søvn.

2. Statistikk: At normal babysøvn kan måles og defineres ut fra diagrammer, tall og klokkeslett. For eksempel at en baby trenger x timer søvn hver natt, skal være våken x timer mellom hver dupp, bør ha x dupper som varer x minutter hver dag, at et baby på x måneder trenger melk x ganger om natten eller at en baby på x antall måneder kan våkne x antall ganger pr natt, men ikke mer.

3. Biologi: At biologien til mødre og babyer kan bidra til å forklare hvorfor babyene sover som de gjør. Dette handler for eksempel om innholdet i morsmelken, mødrenes melkeproduksjon, og om nyfødtes umodne hjerner og nervesystem.

I dagens samfunn legges det ofte mest vekt på de to første, altså kultur og statistikk, i veiledning av foreldre.

Mye av forskningen som dagens forskning baserer seg på er fra USA og midten av 1900-tallet da en stor del av babyene fikk morsmelkerstatning på flaske og sov for seg selv. Dette gir en annen måte å sove på, og det kan derfor sies å lage et «falskt grunnlag» for dagens babyer som i større grad ammes og deler rom med foreldrene (12).

Mye av forskningen som er gjort på barn og søvn er fra såkalte WEIRD-samfunn: Western, Educated, Industrialized, Rich, Democratic. Forskere hevder at mennesker fra slike samfunn (inkludert små barn) ikke er egnet for å lage generelle sannheter om hva som er normalt for mennesker (13).

BBC: Is the Western way of raising kids weird?

Dette bidrar til å lage et ganske smalt vindu for hva som regnes som normalt, noe som kan bidra til å stresse foreldrene til babyene som «faller utenfor» – helt unødvendig, som forklart i forrige avsnitt.

Det smale vinduet tar heller ikke hensyn til at mødre har ulik lagringskapasitet for melk i brystene, og at spedbarn har unike behov for melk, nærhet og samregulering fra voksne.

«Kulturelt normale» babyer finnes, men det er ikke realistisk at alle babyer skal kunne bli slik bare man gjør alt «riktig». Mange babyer vil ammes ofte og trenger støtte i forbindelse med søvn, og det betyr ikke at de ikke er normale – tvert i mot.

«Statistisk normale» babyer finnes også. Men tallene er ofte basert på gjennomsnitt fra studier, og sier lite eller ingenting om hva som er riktig for den enkelte babyen, som enten kan trenge mer eller mindre søvn (se eget punkt), eller mer eller mindre melk/amminger.

Det er viktig å vite noe om både kultur og statistikk. Men for at flest mulig av foreldre skal føle seg møtt av informasjon og veiledning omkring søvn, så må vi kanskje i tillegg se på hvordan babyer faktisk sover, hvorfor det er sånn – og ikke bare på hvordan de burde sove?

Nyfødte babyer aner ikke hvilken kultur de er født inn i, hvilket årstall det er eller hva samfunnet forventer av dem. Det vet for eksempel ikke at de statistisk sett bare skal våkne x antall ganger pr natt, eller at det er viktig å være en «snill baby».

Mennesker har vært jegere og sankere i 95 prosent av historien vår. Noen forskere mener derfor at det kan være hensiktsmessig å studere dagens jeger-sanker-samfunn for å komme nærmere hva babyer «forventer» av omsorg fra foreldre og samfunnet rundt (30).

Spedbarn i jeger-sanker-samfunn er i tilnærmet kontinuerlig fysisk kontakt både dag og natt med en voksen (ikke bare foreldre!), og de får en mer sensitiv og responsiv omsorg enn hva som er vanlig i den vestlige verden. På bakgrunn av dette mener forskerne at det kan bli en «mismatch» mellom hva spedbarn forventer – og hva de faktisk får.

Spedbarn forventer både amming og tett kontakt. Også andre forskere mener at det er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i babyer som ammes og som samsover med mor når man skal definere hva som regnes som normal søvn for spedbarn(12).

Selv om vi vet at babyen overlever i en seng for seg selv, med puppen utenfor rekkevidde, så «vet» ikke babyen det.

Babyer er tilpasningsdyktige, og vi formes etterhvert av kulturen vi lever i. Men kulturen og samfunnet vi lever i utvikler seg mye raskere enn babyenes biologi og innebygde instinkter (12).

Babyer vet ikke at de er trygge selv om de ikke kan se eller kjenne foreldrene, og at det finnes alternativer hvis de ikke kan ammes. De kan like gjerne være født i en hule med ville dyr utenfor.

Nyfødte styres av instinkter og biologi – på samme måte som babyer har gjort til alle tider. De sier fra når de tror de er i fare. Dette har bidratt til at babyene overlevde, også da mennesker levde helt annerledes enn i dag (12).

Babyer oppfører seg altså som de gjør fordi det hjelper dem å overleve.

Å huske at menneskebabyer er pattedyrbabyer kan hjelpe oss med å forstå hvorfor det er sånn.

Hvordan henger amming, morsmelk og søvn sammen?

Du har kanskje merket at en nyfødt baby ofte våkner til og blir urolig hvis du prøver å koble han fra brystet og legge han fra deg? En nyfødt baby vil som regel tilbringe mye tid ved brystet, både sovende og våken.

Menneskebarn overlever ikke alene og er avhengige av nær kontakt og omsorg fra foreldrene døgnet rundt. Hudkontakt regulerer for eksempel babyens pust, temperatur og hjerterytme, gir mindre gråt og bidrar til en god start på ammingen.

Magesekken er liten og trenger hyppig påfyll.

Det er derfor et smart trekk av naturen å utstyre nyfødte med instinkter som sier at de er tryggest inntil en varm kropp, helst den som puppene sitter fast på.

Det sikrer den nyfødte nærhet til både omsorgsperson og matfat, og legger grunnlaget for en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeforløpet.

Kunnskap om innholdet i morsmelk og umodne babyhjerner kan hjelpe oss til å forstå hvorfor babyene våre ofte vil være tett på kroppen vår, die ofte og sove korte strekk før de gir lyd fra seg.

Pattedyr har patter som ungene drikker melk fra. Pattedyr er mammal på engelsk. Bryst er mamma på latin. Mennesker er pattedyr.

Uansett om du er menneske, sel, kamel eller ku – så lager du melk som er optimal for, og spesialtilpasset til, den arten du tilhører (4,5).

Sammensetningen av melken virker blant annet inn på hvordan avkommene (babyene) oppfører seg, hvor lenge de vil ligge for seg selv, hvor ofte de trenger å die, og hvor lenge de sover om gangen.

Pattedyr som ikke mater barna sine så ofte (og i kort tid) har enten høyt innhold av fett eller protein i melka. Sel-melk er for eksempel ekstremt rik på fett (60%!) og kalorier for at ungene raskt skal øke i vekt og overleve alene på isen mens hun er ute for å jakte.

Menneskebarn er født svært umodne i forhold til andre pattedyr som kan stå, gå og følge etter mammaen sin rett etter fødsel. Vi mennesker har heller ikke pels som babyene våre kan holde seg fast i, eller en pung de kan ligge i. Babyene trenger derfor at vi holder dem og hjelper dem.

Mennesker (og andre primater) produserer melk som har mye karbohydrater, men relativt lite fett og protein. Den nyfødte menneskehjernen er bare en fjerdedel av størrelsen til en voksen, og den skal vokse og utvikle seg mye i løpet av det første året.

Det betyr at babyene må spise ofte for få nok energi, hele døgnet.

Og dette krever tett kontakt med omsorgspersonene.

Vi kan ikke gjøre noe med at menneskemelk er satt sammen på denne måten. Men å vite noe om dette kan kanskje gjøre det enklere å takle intense perioder?

Du som mamma har også innebygde, biologiske mekanismer. Har du for eksempel opplevd at melken begynner å renne når du hører at babyen din gråter?

Babygråt forbereder deg på at det sannsynligvis er på tide å amme, og at melka må komme fort. Det skjer ved at hjernen sender ut hormonet oxytocin, som styrer utdrivingen av melk fra brystet.

Brain circuit behind release of breast milk at baby’s cries uncovered

Morsmelk og amming handler dessuten om mer enn bare grunnleggende næringsstoffer.

Hvorfor sovner mange babyer når de ammes?

At barnet lettere sovner etter amming er en naturlig konsekvens av både selve ammingen og innholdet i morsmelken.

Morsmelk inneholder blant annet søvndyssende hormoner – for eksempel melatonin – aminosyrer og nukleotider – som finnes i høyere konsentrasjon i morsmelken om kvelden og natta. Dette kan blant annet bidra til å regulere barnets døgnrytme.

Amming virker beroligende på både mor og barn, både på grunn av selve diingen og av kroppskontakten, som frigir hormonet oxytocin (kjærlighetshormonet).

Når barnet dier frigis for eksempel hormonet kolecystokinin (CCK), som blant annet virker søvndyssende, både for mor og barn. Nivået av dette hormonet øker to ganger hos barnet: Først mens barnet dier, og så 30-60 minutter etterpå når melka går gjennom fordøyelsessystemet.

Du finner kilder og mer informasjon om dette i artikkelen vår om å amme i søvn.

Kan innholdet i morsmelken bidra til å påvirke babyens døgnrytme?

Nivået av kortisol – et hormon som fremmer våkenhet – er tre ganger høyere i morgenmelk enn i kveldsmelk. 

Melatonin, som fremmer søvn og fordøyelse, kan knapt påvises i melk på dagtid, men øker på om kvelden og topper seg rundt midnatt.

Nattmelk inneholder høyere nivåer av enkelte DNA-byggesteiner som bidrar til å fremme god søvn. Dagmelk har flere aktivitetsfremmende aminosyrer enn nattmelk. 

Dette er sannsynligvis noe av årsakene til at det som regel fungerer å bruke puppen som sovemedisin og amme barnet i søvn.

Les mer og finn kilder: Hva inneholder morsmelk?

Påvirker det søvnen om babyen får morsmelk eller mme?

Det er vanlig å få råd om å gi en flaske morsmelkerstatning før leggetid, for at babyen skal sove bedre, i betydningen våkne sjeldnere.

Noen opplever at det stemmer, mens andre opplever at det ikke er noen forskjell.

Morsmelkerstatning kan være tyngre å fordøye, og derfor kan det ta lengre tid før babyen er sulten igjen. Sammensetningen av morsmelkerstatning har imidlertid endret seg gjennom årene, og den skal nå være enklere å fordøye enn den var før. Babyer våkner dessuten av mange andre årsaker enn sult.

Det er derfor ikke sikkert at den ene flaska med mme har så mye å si. Men hva med babyer som bare får morsmelkerstatning?

I en studie undersøkte de om det var forskjell mellom hva mødrene rapporterte omkring spedbarnets søvn – og hva som ble målt ved hjelp av aktigraf, et instrument som måler aktivitet/ro i forbindelse med søvn. De skilte mellom babyer som ble fullammet og babyer som bare fikk morsmelkerstatning.

Målinger ved hjelp av aktigraf viste ingen store forskjeller mellom søvn hos babyer som fikk morsmelk og morsmelkerstatning. Men mødrene som ga morsmelkerstatning rapporterte at babyene sov mer enn det som aktigraf-målingen viste(7). De trodde altså at babyene sov bedre enn de faktisk gjorde.

Selv om mødre som gir morsmelkerstatning har muligheten til å sove mer uforstyrret fordi de i større grad enn mødre som ammer kan dele på ansvaret om natta med partner – så er det ikke sikkert at de faktisk sover mer.

En systematisk gjennomgang av forskning kom fram til at ammende mødre i gjennomsnitt får ca 25 minutter mer søvn pr natt enn mødre som gir morsmelkerstatning (6).

Les mer: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Påvirker det babyens risiko for krybbedød om babyen får morsmelk eller mme?

Babyer som ammes kan ha lavere risiko for krybbedød(9). Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (10).

Noe forskning antyder for eksempel at ammede babyer lettere kan våkne fra søvn enn babyer som får morsmelkerstatning, noe som er én av teoriene bak at ammede babyer har lavere risiko for krybbedød enn babyer som får morsmelkerstatning(8).

Les mer: Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Hvordan sover babyer i forhold til voksne?

Babyer sover ikke som voksne. Men i likhet med voksne styres søvnen i stor grad av døgnrytmen og oppbyggingen av et søvntrykk.

Døgnrytmen er kroppens indre klokke. Kroppsfunksjoner som kroppstemperatur, urinproduksjon, søvn og våkenhet er noen av funksjonene som varierer i løpet av et døgn. Døgnrytmen styres blant annet av lyset via utskillelsen av søvnhormonet melatonin, så det er fint å komme seg ut i dagslys om morgenen.

Babyer under tre måneder har lav produksjon av hormonet melatonin, så det er først fra tre-fire måneder at man kan forvente at babyen har en omtrentlig døgnrytme.

Søvntrykk er det som oppstår når vi føler oss trøtte og trenger å sove. Søvntrykket henger sammen med hormonet adenosin, som bygges opp når vi er våkne. Søvn bryter ned adenosin, og søvntrykket går ned.

Søvntrykket bygges opp raskere for babyer enn for voksne. De må derfor ta seg noen dupper i løpet av dagen.

Lange dupper i mørket kan forstyrre utviklingen av døgnrytmen. Lange dupper kan dessuten gjøre nattesøvnen kortere og mer oppstykket.

Men dette er noe du fint kan eksperimentere med. For noen fungerer det best med dupper i mørket. Gjør det som fungerer for dere.

Hvis søvntrykket er høyt og babyen av en eller annen grunn er forhindret fra å sovne, for eksempel på grunn av for mye stimuli, så vil stresshormonet adrenalin kunne bidra til å holde babyen våken. Det er dette vi ofte kaller «overtrøtt».

Les mer: Hvordan kan jeg hjelpe en overtrøtt baby?

Våkenvinduer: At babyer og småbarn har ulikt søvnbehov gjør også at de har ulike grenser for hvor lenge de kan være våkne mellom dupper.

En gjennomsnittlig nyfødt klarer for eksempel kanskje bare være våken i 30-60 minutter, men hvis en nyfødt har et lavt døgnbehov for søvn, så vil de kunne være våkne lenger.

Hvor lenge babyen klarer å være våken i strekk vil gradvis øke. En baby på 9 måneder klarer kanskje å være våken i tre timer før det er på tide å sove igjen, men det er store variasjoner.

Det er derfor lurt å se på tabeller for «våkenvinduer» som et veiledende utgangspunkt, og ikke som en mal som må følges.

Oppvåkninger, søvnsykluser, lett og dyp søvn?

Alle mennesker våkner om nettene mellom søvnsykluser – men det er ikke alltid at vi husker at vi har vært våkne. Vi sover altså ikke åtte timer sammenhengende i strekk uten å være ved overflaten innimellom. Det samme er tilfelle for babyer.

Babyer sover annerledes enn voksne. De har blant annet mer REM-søvn, altså lett søvn, spesielt de første månedene – noe som blant annet er viktig for hjerneutviklingen (40).

I løpet av en søvnsyklus veksler vi mellom dyp og lett søvn. Babyer går som regel over i en fase med dyp søvn etter ca 20 minutter (32). Da vil armer og bein være helt slappe, og de kan være enklere å legge ned enn om man prøver mens de er i lett søvn. En voksen søvnsyklus varer ca 90 minutter, mens en baby har søvnsykluser som varer i ca 45-60 minutter.

Forskjellen mellom voksne og babyer/barn er at vi voksne kan dekke behovene våre selv hvis vi våkner. Vi kan gå på do, løfte på dyna, lufte, legge oss inntil partner eller berolige oss selv med at lyden vi hørte bare var vinden.

Hvis babyer har et behov når de kommer til overflaten mellom søvnsykluser, så trenger de ofte hjelp av oss til å dekke det.

Det er lett å tenke at dyp, sammenhengende søvn er det beste for babyen. Men å prøve å få babyer til å sove lenger og dypere enn det som er normalt for dem kan påvirke evnene de har til å våkne hvis noe er galt, for eksempel hvis munnen og nesen blir tildekket.

Denne manglende evnen til å våkne lett fra søvn antas å være knyttet til krybbedød. Så selv om babyen våkner sjeldnere hvis han sover alene på eget rom, så er det altså ikke sånn at dette nødvendigvis er det tryggeste for babyen.

Les mer og finn kilder:

Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen

Hvor mye søvn trenger en baby?

Søvnbehovet hos babyer og småbarn er svært varierende. Som du kan se av oversikten under er det normalt for en baby mellom 4-11 måneder å sove 12-15 timer per døgn, men at det også kan være innafor at babyen sover 10 timer eller 18 timer (11).

Dette er årsaken til at det ikke fungerer for alle å bruke standardiserte oversikter og skjemaer for klokkeslett over sengetid og dupper, slik som man kan finne i enkelte apper.

Det kan fungere hvis babyen din treffer gjennomsnittet, men ikke hvis babyen har vesentlig mindre behov for søvn.

Årsaken til at dette er viktig å vite noe om er at det ikke er uvanlig å få høre at babyer bør sove fra 19 om kvelden til 07 om morgenen, altså 12 timer. Noen babyer gjør dette.

Men hvis babyen er i nedre del av skalaen med tanke på søvnbehov og bare trenger 11 timer per døgn – så kan det føre til stor frustrasjon hvis man prøver å få til 12 timers natt i tillegg til dupper på dagtid.

Når kommer babyen til å sove gjennom natta?

Nyfødte har samme behov for melk døgnet rundt. Det er derfor ikke unormalt at de søker brystet annenhver time, uansett om det er natt eller dag.

Etterhvert som ukene og månedene går er det en del babyer som gjør mer forskjell på natt og dag og har et lengre sovestrekk på natten.

Det er likevel ikke uvanlig at ammede babyer våkner hver 2-3 time gjennom natten for påfyll av melk/nærhet.

Dette blir ofte sett på som unormalt. Det kan for eksempel defineres som et søvnproblem av fagfolk hvis en baby over seks måneder våkner to eller flere ganger pr natt (24)

I følge en studie sov nesten førti prosent av seks måneder gamle spedbarn mindre enn seks timer i strekk om natta(19). Forskerne bak studien konkluderte blant annet med at forventningene samfunnet vårt har til spedbarns søvn ikke passer med hvordan barn faktisk sover, og at forventningene derfor bør justeres.

Det er dessuten uklart både hva forskere måler og hva foreldre og helsepersonell mener når man snakker om å «sove gjennom natta».

Hva menes egentlig med «natt»? Er det babyens natt? Foreldrenes natt? Eller er det et visst antall timer?

I en av de første studiene (fra 1950-tallet) som skrev om «sove gjennom natten», så definerte de det som fem timer, fra midnatt til klokka 05 om morgenen (12).

Hvor mange timer andre forskere regner som «sove gjennom natta» er ikke konsekvent gjennom studier. I en studie på søvntrening fra 2016 er definisjonen seks timer (17).

Men en del foreldre (og også helsepersonell) definerer «sove gjennom natta» som tiden fra babyen legges om kvelden til babyen våkner om morgenen, noe som ofte vil si 10-12 timer.

Når noen snakker om å «sove gjennom natta» er det derfor viktig å avklare hva de mener med det, og om det er realistisk å forvente det, ut fra barnets alder. Det er for eksempel både normalt og forventet at en nyfødt baby våkner annenhver time gjennom natten, men ikke at en tre-åring gjør det.

Det er svært variabelt når barn stort sett sover fra de sovner om kvelden til de våkner om morgenen. Noen vil oppleve bedre netter hvis de slutter å amme om natta, mens hos andre har det ingen effekt.

Etterhvert som barnet blir eldre vil det ofte sove i lengre strekk, men det er individuelt når dette skjer.

Noen gjør dette fra de er spedbarn, mens andre trenger nærhet til foreldrene om natta til langt opp i barnehage- og skolealder. Erfaring viser at de fleste stort sett har gode netter når barna er rundt 2-3 år.

Les mer:

Sleep Consolidation, Sleep Problems, and Co-Sleeping: Rethinking Normal Infant Sleep as Species-Typical

Basis: Normal Sleep and ‘Sleeping Through’

Hva er «søvnregresjoner»?

Det er vanlig å ha en forestilling om at babyers nattesøvn er som en rett kurve som peker jevnt oppover: Vi tror at barn skal sove bedre og bedre etterhvert som ukene og månedene går. Men slik er det ikke nødvendigvis.

Det er helt normalt at babyer som tidligere har sovet i lange strekk uten å gi lyd fra seg, plutselig en dag våkner oftere om natta, eller trenger mer støtte rundt soving enn de har gjort før.

Det er dette som ofte kalles «sleep regressions» eller søvnregresjoner, noe du kan lese mer om her:

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

BBC: The science of healthy baby sleep

Lyndsey Hookway: Are sleep regressions a thing?

Hvorfor er det viktig hvordan vi skriver og snakker om søvn?

Språket vi bruker påvirker hvordan vi oppfatter virkeligheten.

Dette er relevant i mange sammenhenger, også når det snakkes og skrives om søvn, amming og babyer. Alt det vil leser og hører gjør at vi lager oss et bilde av hvordan det forventes at babyer sover, hva som regnes som normalt.

Hva skriver fagfolk?

I artikkelen om søvn på Helsenorge som ble oppdatert av Helsedirektoratet i august 2025, står følgende:

«Spedbarn er avhengig av voksne for å overleve. De har instinkter som gjør at de vil gi beskjed med gråt eller uro hvis de trenger hjelp til å dekke et behov.»

«Vær forberedt på at søvnrytmen vil variere. I perioder kan barn som er i vekst og utvikling ha behov for mer støtte for å sovne og for å sove videre.»

«Tilpass gradvis støtten barnet trenger for å sovne. Endringer kan være krevende og ta tid. Barnet trenger ikke lære å sovne uten hjelp fra deg. Her må du som forelder finne ut hva som passer for deg og barnet.»

Dette er en nyansert fremstilling av barns atferd og søvnmønster. Teksten tar høyde for at alle barn er ulike, har ulike behov og at det er normalt at de trenger nærhet for å kunne sovne.

Utgangspunktet for rådene som gis i andre offentlige publikasjoner, eller offentlig anbefalte kilder, er ofte at babyen ligger for seg selv:

«Før barnet går over i neste søvnrunde kan det se ut som det er i ferd med å våkne. Men vent med å ta det opp, ikke forstyrr søvnen. (…) Noen begynner derfor å snakke til, ta på eller ta opp barnet sånn at det våkner.» (10 smarte tips/Stine Sofie Foreldrepakke)

Dette eksempelet vil muligens oppleves som lite relevant for foreldre som har en baby som sjelden ligger for seg selv. Det kan bidra til å forsterke et syn på at babyen «hører hjemme» for seg selv, og ikke bør sove inntil en voksen. Det kan føre til en følelse av å gjøre noe feil.

Følgende råd vil på tilsvarende måte ikke være relevant for foreldrene til en baby som har sitt faste sovested i nettopp foreldresengen:

«Prøv å roe barnet i dets egen seng; ikke ta det opp i foreldresengen. Ikke tilby vann i stedet for amming; da erstattes én vane med en annen.» (Foreldrebrosjyrer)

Her reduseres i tillegg amming til en vane. Det er vanlig at babyer kan assosiere amming med avslapning og søvn, men det betyr ikke at det er feil – og amming vil alltid være mye mer enn bare en vane.

Også dette kan forsterke eller skape en følelse av å gjøre noe feil ved å amme i søvn, selv om det fungerer. (…og hvorfor ikke tilby vann? Som alle andre mennesker kan også babyer oppleve å bli tørste om natta?)

Amming, byssing – og andre måter å hjelpe babyen til å sovne på – blir ikke bare blir definert som vaner, men også som dårlige vaner, uvaner eller søvnforstyrrelser. (se eget avsnitt: Har babyer søvnproblemer?)

Bufdir/Foreldrehverdag har en annen tilnærming. De skriver nyansert og belyser ulike sider:

«Husk på at de aller fleste barn lærer å sykle før eller siden. Det er slitsomt for de voksne å løpe bak, men noen barn trenger litt ekstra trygghet før de tråkker i vei på egen hånd. Slik er det også med søvn. Det haster ikke, og friske barn kommer til å lære å sovne på egen hånd. Men det kan ta tid. Dere må finne ut når det føles riktig eller nødvendig for dere og barnet å ta nye steg mot å mestre søvnen alene.» (Bufdir/søvn og babyer)

Hva skriver foreldre?

I ulike mammaforum i sosiale medier er det mange som ber om råd i forbindelse med babyens/barnets søvn.

Noen er frustrerte, irriterte eller gir inntrykk av at de tenker at det de beskriver er unormalt – selv om det de ofte beskriver er helt normal spedbarnsatferd, som at babyen trenger hjelp til å sovne, eller våkner flere ganger pr natt.

Det er ikke uvanlig å lese at

• babyen har «slitt med søvn» siden fødsel
• babyen nekter å sove
• barnet er et «mareritt å legge»
• legging er en kamp

Hvis vi tror at alle babyer og småbarn skal klare å sovne alene og å sove alene i lengre strekk uten å gi lyd fra seg, og vårt barn vår ikke gjør det – så er det lett å tenke at noe er galt, at babyen sliter med søvn, eller at barnet med vilje nekter å sove.

Det er lett å legge skylden på barnet, uten grunn.

Hva om det ikke er babyen som sliter med søvn – men forventningene våre omkring hva som er normalt som sliter?

Alle mennesker sovner lettest hvis vi er rolige og føler oss trygge. 

Barn klarer ofte ikke å roe seg selv, spesielt hvis strikken allerede er dratt for langt.

Da er det vår jobb som voksne å hjelpe dem til å finne nok ro til at søvnen klarer å finne dem.

Så hva hvis vi for eksempel bytter ut

«sliter med søvn» eller «nekter å sove»

med

«trenger hjelp til å finne ro»?

Vi kan selvfølgelig ta grep for å endre på noe – men hvilke ord vi bruker kan bety noe for hvordan vi velger å håndtere situasjonen og kanskje også hva vi selv føler omkring det.

Les mer: Hvordan hjelpe en overtrøtt baby?

Trenger babyer å ammes om natten etter seks måneder?

Vi har fått mange tilbakemeldinger fra mødre som reagerer på at det Ammehjelpen skriver om å amme i søvn og om å amme om natten er motsatt av det som står om søvn/nattamming på offentlige nettsider, og formidles av andre troverdige kilder.

Her finner du en oversikt over de offentlige kildene:

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Noen lurer på hvem de skal stole på, og det skjønner vi. 

Vi i Ammehjelpen hjelper mødre som ønsker å amme. Vi bidrar til å spre oppdatert kunnskap om amming og melkeproduksjon. Vi har på «ammebrillene», mens de som har skrevet de offentlige søvnrådene har på «søvnbrillene».

I artiklene våre prøver vi likevel å løfte blikket og se på amming som en del av noe større, som en integrert del av livet som mamma. Man kommer for eksempel ikke unna at amming, søvn og psykisk helse henger tett sammen, spesielt det første året.

Vi prøver derfor å ha på oss flere «briller» samtidig for å klare å formidle så nyansert informasjon som mulig. Det er ikke alltid vi klarer det, men vi prøver så godt vi kan.

Fra Gode-råd-brosjyren om søvn:

«Fra 6 måneders alder: Når barn har begynt med fast føde, er ikke lenger måltider på natten nødvendig».

Det finnes såvidt vi vet ingen forskning som slår fast at spedbarn generelt ikke trenger «nattmat» etter seks måneder. Det finnes heller ikke forskning som viser at alle trenger det. Dette er svært individuelt. 

En baby på seks måneder har kanskje akkurat startet med fast føde. Det er ingen logikk i at døgnbehovet for næring plutselig skal gå ned, og at det ikke lenger er behov for amming om natta.

Melkeproduksjonen fungerer heller ikke slik for det fleste at den kan flyttes fra natt til dag. Dette skyldes i stor grad at vi har ulik lagringskapasitet i brystene og at babyens mage ikke er spesielt stor.

Balansen mellom morsmelk og fast føde endrer seg i en gradvis prosess etterhvert som barnet vokser til. Du finner mer om dette i artikkelen vår om fast føde.

Norske mødre oppfordres av norske helsemyndigheter til å amme i minst 12 måneder, og gjerne lenger. 

Hvis du vil følge anbefalingene om fullamming til seks måneder, starte forsiktig med smaksprøver, og amme i minst ett år – og samtidig følge det som står om å slutte å amme om natta så snart babyen har begynt med fast føde – så er det en risiko for at du ikke klarer å følge anbefalingene omkring amming. 

Å slutte å amme om natta ved seks måneder kan gi lavere melkeproduksjon og i noen tilfeller ufrivillig ammeslutt.

Selv om det finnes babyer som ikke trenger melk om natta i den alderen – og noen mødre som ikke trenger å amme for å opprettholde melkeproduksjonen – så finnes det mange babyer som trenger melk om natta i den alderen, og mange mødre som trenger å amme om natta for å opprettholde melkeproduksjonen.

Amming er dessuten mer enn mat og nattmat, som vi skriver om i neste avsnitt.

Det er stor forskjell på om en baby ammes to ganger mellom kl 19 og 07, og om babyen ammes hver time mellom kl 23 og 06 – og tilnærmingen må være ulik. Alt kan ikke skjæres under samme kam.

Les mer: Alt du trenger å vite om nattamming

Råd til foreldre omkring babyer og søvn bør tuftes på kunnskap om både søvn, melkeproduksjon, amming og normal spedbarnsatferd og tilpasses den enkelte mor og barn sine individuelle behov.

Råd om å avslutte amming på natt må for eksempel følges av informasjon om at dette kan redusere melkeproduksjonen, slik at mødre kan ta informerte valg. 

Er det viktig for hjernen, tennene, magen osv at babyen sover hele natta uten amming?

Etterhvert som babyen vokser til og begynner med fast føde, så er det noen foreldre som får høre at det er på tide å avslutte amming om natta fordi det kan være skadelig eller uhensiktsmessig for barnet.

Dette begrunnes for eksempel med 1) tannhelse, 2) at babyer trenger sammenhengende søvn for at «hjernen skal utvikles optimalt», eller 3) at «magen må hvile».

1) Morsmelk gir i seg selv ikke karies, men det er viktig å pusse tennene før sengetid. Fram til barnet er ett år trenger du ikke å begrense antall nattamminger eller slutte å amme i søvn av hensyn til tannhelsen. Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling. Etter 12 måneder finnes det ikke nok forskning til å konkludere, men det er ingen grunn til å anta at morsmelk plutselig skulle bli dårlig for tennene.

En ny, norsk doktorgradsavhandling finner for eksempel ingen sammenheng mellom amming til 18 måneder og karies.

Les mer og finn kilder: Amming og tannhelse

2) Som nevnt lengre opp i denne teksten, så er det ingen som sover sammenhengende gjennom natten. Vi husker som regel ikke at vi har vært våkne, med mindre vi våknet helt fordi vi for eksempel var kalde eller hadde vondt.

Spedbarn har kortere søvnsykluser enn voksne, og trenger ofte hjelp til å komme videre til en ny søvnsyklus. Et barn som sover på et annet rom enn foreldrene kan måtte våkne helt for å klare å signalisere at han er våken og trenger hjelp, og langvarig gråting kan virke stressende, noe som kan hindre søvn. Det kan i slike tilfeller være bedre å ha barnet rett i nærheten.

Babyer som ligger i nærheten av mor og ammes om natten dier ofte i halvsøvne og våkner ikke nødvendigvis helt. Amming kan ofte være det som gjør at alle sovner fortest mulig igjen, og konsekvensen er dermed mer søvn, ikke mindre.

Søvn er viktig, både for store og små. Mye av forskningen som er gjort på mangel på søvn hos barn og sammenhengen mellom atferdsproblemer og andre negative utfall er imidlertid gjort på eldre barn og kan ikke automatisk overføres til babyer. Forskningen handler dessuten om lite søvn totalt, ikke om at babyer våkner om nettene og trenger hjelp til å sovne igjen (20).

Noe forskning viser for eksempel ingen sammenheng mellom antall oppvåkninger på natt og senere psykisk eller fysisk utvikling (19).

3) At «magen må hvile» fra morsmelk stemmer heller ikke. Det er ikke det samme å gi morsmelk som det er å gi en brødskive eller en porsjon grøt midt på natta.

Morsmelk er lett fordøyelig. Det går raskt gjennom systemet. Barns mager er laget for å tåle hyppig påfyll av morsmelk, og det sikrer blant annet en en god melkeproduksjon. Både amming og morsmelk virker dessuten søvndyssende, noe du kan lese om litt lengre opp i denne teksten.

Ved overproduksjon av melk kan man komme inn i en ond sirkel med magevondt, men dette er en helt annen problemstilling.

Har babyer søvnproblemer?

I følge Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer har omtrent 25 prosent av barn mellom 0-5 år «kroniske vansker med å sovne eller opprettholde søvnen».

Har egentlig så mange barn søvnproblemer – eller handler det om definisjonen av hva som er søvnproblemer?

I «Søvn hos små barn«, som er fordypningsmaterialet til brosjyren «Gode råd om barn og søvn»står følgende:

«Det er normalt at små barn våkner om natten, men det blir et problem om de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen. (…) Først når barnet er eldre enn 6 mnd. brukes betegnelsen søvnvanske eller søvnproblem. Det er vanligvis foreldrenes egen opplevelse som legges til grunn for om det foreligger et problem. Har barnet mer enn 30 minutters latenstid til innsovning om kvelden, og/eller oppvåkning to eller flere ganger om natten, regnes det gjerne som et problem av fagfolk.»

Det er altså i stor grad foreldrenes opplevelse av barnets søvn som avgjør om det er et søvnproblem.

Og hva som det som regnes som et søvnproblem egentlig er helt normal søvn for babyer og småbarn?^{2,3,10,12,14,28}

I andre deler av verden kan amming, samsoving og bæring for å få babyen til å sove være det alle gjør, noe som er helt vanlig del av det å være foreldre.

Hos oss kan foreldre få høre av helsepersonell at det er dårlige vaner, og at det er årsakene til søvnvansker:

«Søvnvansker hos friske barn over 6 mnd. skyldes som regel dårlige vaner og tillært adferd.» (24)

«Hun godtar kun at mamma legger henne, fordi hun må ammes for å sovne. Dette er slitsomt fordi mamma alltid må være tilgjengelig, og dere er usikre på hva dere kan gjøre. Min forståelse av søvnproblemet heter på fagspråket ‘innsovningsforstyrrelse’.» (16)

Amming er i seg selv verken et søvnproblem, en dårlig vane eller en innsovningsforstyrrelse. Tvert i mot, så kan amming være et godt verktøy, det som raskest og enklest får en baby til å sovne. Det er både naturlig og normalt at babyer sovner når de ammes.

Men den som ammer skal selvsagt få forståelse for at det kan oppleves problematisk og slitsomt å alltid være den som legger babyen. Hvis den som ammer ønsker å endre på dette, så kan babyen vennes til å få andre typer hjelp til å sovne, hvis babyen trenger det.

At spedbarn trenger hjelp til å sovne og ikke sover gjennom natta kan altså oppleves som et søvnproblem av voksne. Men barnet har altså ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene, vil ammes mer enn to ganger pr natt eller kommer opp i foreldrenes seng.

Dette betyr ikke at barnet ditt ikke kan ha et søvnproblem, eller at du opplever søvnen til barnet ditt som problematisk.

Men det er kan likevel være nyttig å tenke over om det er barnet som har et problem, eller om det handler om noe annet.

Dette er viktig for å finne løsninger som kjennes riktige for dere.

Hva er ikke normalt?

Selv om det i hovedsak kan regnes som normalt at babyer og barn våkner om nettene, så bør det ikke avfeies som normalt hvis du opplever det som et problem eller er bekymret for barnet.

Det kan for eksempel være medisinske årsaker til at babyer og barn våkner ofte og gråter eller uttrykker ubehag:

Ørebetennelse (og andre øre-nese-hals-plager), reflux, munnpusting, snorking, søvnapné (pustestopp), mage/tarm-smerter, allergi, intoleranser, eksem osv.

Barn med autismespekterforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser kan også ha søvnforstyrrelser.

Du kjenner barnet ditt best. Snakk med helsepersonell hvis du mistenker at babyen din våkner på grunn av smerter eller hvis du er bekymret for andre ting omkring dette.

Les mer: Om kolikk og unormalt mye gråt.

Selv om det er viktig å få klarhet i om det er noe som plager barnet, så er det viktig at livet ikke blir en evig jakt på en diagnose som kan forklare hvorfor babyen din sover som den gjør.

Noen ganger må man bare slå seg til ro med at man ikke får et svar, og at det beste kan være å bare akseptere situasjonen og fokusere på det man kan gjøre noe med.

Hva med små barn som ikke lenger er babyer?

Mye av det vi har skrevet om babyer kan også overføres til små barn.

Det er vanlig å ha en forestilling om at alt skal løse seg når barnet blir 1-2 år, men dette kan være en vanskelig fase for mange.

Det er svært varierende hvor ofte barn i denne alderen våkner om nettene og signaliserer til foreldrene. Noen sover gjennom uten å trenge spesielt mye hjelp, mens andre trenger fortsatt mye støtte (41).

Barnet har kanskje begynt i barnehagen, og det skjer i tillegg stor utvikling – men uten at barnet nødvendigvis kan forstå, gjøre seg forstått eller forklare hva de opplever.

❓Hvordan kan barnehagestart påvirke amming og søvn?

Det er både vanlig og normalt at barn i denne alderen reagerer med å våkne oftere og søke kontakt. Et barn som lenge har sovet i egen seng på eget rom kan for eksempel plutselig streve med å finne ro på egen hånd og trenger hjelp fra dere.

Det er vanlig at barn som ammes søker puppen oftere, noe som kan være det som gjør at både liten og stor holder seg i balanse i en hverdag med mye nytt.

Den hyppige ammingen kan også oppleves slitsom, ettersom ammefrekvensen plutselig minner mer om da barnet var nyfødt.

Det kan være en intens fase – men som går over, som det meste annet. Hvis du syns det er for slitsomt, så kan du ta grep for å endre på det.

Du kan uansett amme så lenge du vil.

Amming er som nevnt mer enn mat – det er også både trygghet og påfyll av viktige antistoffer som kommer godt med i perioden rundt barnehagestart og sykdomsperioder.

Les mer:

«Langtidsamming»: Hvor lenge er det greit å amme?

Hva kan vi gjøre?

I denne artikkelen har vi skrevet mye om det som er normalt. Men at noe er normalt betyr ikke at det alltid er enkelt.

Det er vanskelig å ikke få sove slik vi er vant til. Det kan påvirke psykisk helse, parforholdet, vårt sosiale liv, jobbhverdagen. Alt.

Helt uavhengig av om barnet ditt har et søvnproblem eller ikke – eller om babyen din er nyfødt eller stabber rundt på to bein – så kan du trenge hjelp til å mestre eller endre situasjonen hvis den ikke er bærekraftig for deg.

Du finner tips omkring dette i artikkelen vår:

❓Hvordan legge til rette for mest mulig søvn?

Du har nå lest Ammehjelpens artikkel om hvordan babyer og småbarn sover og oppfører seg. Vi blir veldig glade for en tilbakemelding i feltet under 🧡

Tema

Ammeinnlegget