Forskere vil ha slutt på markedsføring av morsmelkerstatning i hele verden

Forfatterne av en ny serie fra det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet vil ha mer kunnskap om normal spedbarnsatferd i samfunnet og forbud mot all markedsføring av morsmelkerstatning.

Kunnskap om normal spedbarnsatferd fremmer amming

Produsenter av morsmelkerstatning har over flere tiår brukt strategier for markedsføring som spiller på ferske foreldres usikkerhet.

Det skriver forfatterne av en serie forskningsrapporter nylig publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet (1).

Serien tar blant annet for seg hvordan vanlig spedbarnsatferd som uro og hyppige nattlige oppvåkninger blir fremstilt som unormalt.

I andre land, for eksempel i Storbritannia, er det vanlig med flere ulike typer morsmelkerstatning enn det vi har her. Det finnes blant annet mme som er merket med «sultne barn», anti-refluks og «god-natt». Produsentene har imidlertid ikke bevis for at det fungerer på den måten de framstiller det som.

I Norge har vi ikke alle disse ulike typene morsmelkerstatning, men vi har mange eksempler på hvordan morsmelkerstatning presenteres som løsningen på ulike utfordringer for babyer som i utgangspunktet fullammes:

• Lite søvn? Gi en flaske mme på kvelden for at babyen skal sove bedre

• Urolig baby? Kanskje allergisk mot kumelkprotein, prøv kumelkfri mme

• Baby «virker ikke fornøyd» etter amming? Tilby en flaske mme for å sjekke om han fortatt er sulten

• Babyen spiser «hele tiden»? Kanskje du har næringsfattig melk, prøv en flaske mme

Mange foreldre gir derfor morsmelkerstatning til babyen for å prøve å fikse det de oppfatter som et problem.

Disse rådene kan virke uskyldige. Men de er ikke nødvendigvis gode, og de kan ha stor innvirkning på melkeproduksjonen.

• Søvn- og våkenmønsteret den nyfødte har på morsmelk er i de fleste tilfeller både normalt og gunstig. Hyppige oppvåkninger er bra for den nyfødte, selv om det kan være slitsomt for oss. Amming om natta er viktig for melkeproduksjonen. Mme er tyngre å fordøye, og kan gi mageknip.

• At babyen er urolig kan ha mange andre årsaker enn allergi. Hvis babyen skulle være allergisk, så kan mammaen kutte kumelk fra egen kost og amme videre.

• Det er mange årsaker til at babyer ikke virker fornøyde. De fleste nyfødte vil dessuten på refleks svelge hvis de får melk i munnen for å beskytte luftveiene. Det betyr ikke alltid at de er sultne. De eneste sikre tegnene på at den nyfødte får for lite melk er færre bleier med tiss og bæsj, og at vektoppgangen ikke er som forventet.

• Det er normalt at nyfødte vil ammes tilnærmet hele tiden, gjerne hver 1-2 time. Amming dekker mange andre behov enn sult. Det er en myte at noen mødre har næringsfattig melk.

Hvis en mamma begynner å gi morsmelkerstatning fordi hun tror det er noe feil med måten babyen oppfører seg på, tviler på egen produksjon eller tror det er noe galt med melka, så er det lett å komme inn i en ond sirkel der melkeproduksjonen faktisk går ned. Én flaske blir lett til flere, og det gir mindre og mindre stimulering av melkeproduksjonen.

At en mamma tror at hun har for lite melk – selv om hun ikke nødvendigvis har det – er på verdensbasis den vanligste årsaken til å gi morsmelkerstatning (2). Det er også en vanlig årsak til at mødre slutter å amme før de egentlig hadde tenkt.

Forfatterne av rapportene i The Lancet kommer med en rekke anbefalinger. Én av dem er at myndighetene må sørge for at foreldre får oppdatert informasjon om amming og spedbarnsatferd, at foreldre får bedre støtte – og at helsepersonell og samfunnet ellers får mer kunnskap omkring dette temaet(2).

– Det er vanlig at babyer gråter, og det er vanlig at de er våkne om natten. Men undersøkelsene som er publisert i The Lancet, dokumenterer hvordan dette brukes bevisst i markedsføringen med slagord som «vi selger søvn», sier Anne Bærug ved Enhet for amming ved FHI til Aftenposten.

Bruk av morsmelkerstatning, og dermed mindre eller ingen amming, kan øke risikoen for ulike sykdommer hos både mor og barn. Det er altså ikke det samme om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning. Det kan du kan lese mer om her: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller mme?

«How we feed and care for our young has a lifelong effect on individual, societal, and environmental wellbeing. The CMF industry deploys a sophisticated and highly effective marketing playbook to turn the care and concern of parents and caregivers into business opportunities. Although CMF is a commodity that serves a purpose for some families, it does not come close to breastfeeding and breastmilk in terms of composition, immune properties, and contribution to health and development.» (3).

– Et åpenbart forsøk på å prøve å omgå loven

Europeiske produsenter av morsmelkerstatning bruker tall på boksene for å gi inntrykk av at det er en stige du må følge fra nyfødt og oppover.

Men man kan i følge både Helsedirektoratet (8), WHO, Unicef (5,6) og engelske helsemyndigheter (NHS) bruke morsmelkerstatning merket med 1 hele det første året. Tilskuddsblanding er et unødvendig produkt, i følge Helsedirektoratet (8). NHS skriver at det i følge forskning ikke har noen fordeler for babyen å bytte til tilskuddsblanding (merket med 2) ved seks måneder.

I USA er det lov å reklamere for alle typer morsmelkerstatning, og der har de ikke en tallstige: De skiller mellom infant formula (fra 0-12 måneder) og toddler milk (fra 12 måneder).

I Norge er det ikke lov å reklamere for morsmelkerstatning eller tilskuddsblanding rettet mot spedbarn under 12 måneder, merket med 1 og 2.

Men det er lov å reklamere for det én av produsentene kaller melkedrikk, merket med 3 og 4, som er beregnet på barn over 12 måneder.

Melkedrikk (eller toddler milk) er imidlertid et unødvendig produkt, følge både Helsedirektoratet, WHO, Unicef (4), engelske helsemyndigheter (NHS) og amerikanske helsemyndigheter (CDC).

Måten produsentene omtaler disse produktene på får det til å høres ut som om de gir barnet helsegevinster, noe som ikke er riktig. I følge helsemyndighetene kan barna heller få kumelk eller beriket plantemelk fra 12 måneder.

Melkeerstatnings-produktene det i Norge kan reklameres for ligner både i navn og i utseende på produkter som det ikke er lov å reklamere for. Dette kan kalles krysspromotering, noe som betyr at man bruker et produkt for å reklamere for et annet.

På lederplass kaller The Lancet dette for et åpenbart forsøk på å omgå loven som forbyr reklame rettet mot spedbarn (1).

Les mer om dette i artikkelen vår om morsmelkerstatning.

Puppen har ikke et markedsføringsbudsjett

Industrien som produserer melkeerstatning er ikke regulert. Metodene de bruker i markedsføring og lobbyering påvirker den globale forekomsten av amming negativt, i følge forskningen forfatterne viser til i rapportene i The Lancet.

Industrien som produserer melkeerstatning genererer inntekter på rundt 550 milliarder kroner. Og de bruker rundt 30 milliarder kroner på markedsføringsaktiviteter – per år (1).

Puppen har naturlig nok ikke et tilsvarende markedsføringsbudsjett, og tjenester som støtter amming får ikke de ressursene som trengs – for eksempel vi i Ammehjelpen.

Under femti prosent av verdens babyer får morsmelk etter anbefalingene fra WHO, som er fullamming til seks måneder og morsmelk som en del av kosten til minst to år.

De oppfordrer derfor til en global enighet om forbud mot markedsføring av alle typer melkeerstatning rettet mot barn (3).

Nigel Rollins, med-forfatter og barnelege i WHO, sa følgende til The Guardian:

– Infant feeding affects survival, lifelong health and child development. That makes how it is sold different to deciding what fridge or running shoe to buy.

Informasjon om mating av spedbarn skal komme fra kilder uten bindinger til barnematindustrien og holdes helt unna kommersiell markedsføring.

Forfatterne mener blant annet at innholdet i melkeerstatningsprodukter bør reguleres like strengt som legemidler. Emballasjen bør være nøytral med tekst bestemt av nasjonale myndigheter, noe som vil hindre at emballasjen brukes i markedsføring.

I omtaler av produktene på nett og andre steder kommer produsentene i dag med ulike påstander om innholdet i produktene, for eksempel at innholdet gir ulike helseeffekter for barnet. I følge en ny studie publisert i det medisinske tidsskriftet BMJ har slike påstander som regel liten eller ingen støtte i robust forskning. Forskerne viser også til at markedsføring av morsmelkerstatning bidrar til å redusere forekomsten av amming. De ønsker derfor å forby at produsentene kan reklamere for produktet sitt gjennom å komme med påstander om helseeffekter (7).

Produsenter av morsmelkerstatning har informasjon om amming og morsmelk på nettsidene sine, i tillegg til tips og råd til prøvere, gravide og småbarnsforeldre (!) – og en oversikt over hvilke produkter de selger.

Forfatterne av rapportene i The Lancet mener at all informasjon som familier mottar om spedbarnsmat må være helt uavhengig fra påvirkning fra industrien for å sikre at foreldre kan ta informerte valg. 

I følge WHO-koden og mor-barn-vennlig standard skal ikke helsepersonell bruke produktnavn om morsmelkerstatning i samtale med foreldre. Fagmøter for helsepersonell skal heller ikke sponses av barnematindustrien, men vi vet at alt dette skjer i Norge.

Amming som en menneskerett

Forfatterne av rapportene knytter amming til menneskerettigheter. Mme-industriens markedsføringsmetoder bidrar til brudd på disse.

Myndighetene har plikt til å legge til rette for foreldre får informasjon om spedbarnsernæring fra troverdige kilder, ikke fra selskaper med kommersielle interesser.

FNs barnekonvensjon tar for seg barns menneskerettigheter og barns krav på spesiell beskyttelse. Den gjelder for alle barn i hele verden. 

«Barnet har rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard», står det i barnekonvensjonen. Dette handler om flere områder innenfor barns helse, blant annet ernæring.

Morsmelk den melka spedbarn er «ment» å skulle få. Morsmelk er standarden som alternativet må sammenlignes med. Les mer om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Morsmelk er ikke bare en rettighet for barna. Kvinner har også rett til å amme, og til å få den hjelpen og støtten de trenger til å nå målene sine:

Cecilia Tomori, én av forfatterne bak studien, sa følgende til CNN:

– We want to make sure that they understand that it is not up to individual women and mothers to do breastfeeding, that it’s actually their right, and it is part of health as a human right that they have all the support and the enabling environments that they deserve.

Dette betyr ikke at alle mødre må amme. Ikke alle kvinner kan amme. Det finnes mange grunner til at det både er nødvendig og riktig med morsmelkerstatning.

Alle mødre skal få den hjelpen og støtten de trenger, uansett om de fullammer, delammer eller ikke ammer i det hele tatt.

Kritikk av måten morsmelkerstatning markedsføres på er IKKE en kritikk av mødre som må eller vil bruke morsmelkerstatning.

Makt-ubalansen må jevnes ut

Forfatterne anbefaler videre:

• at kvinner må tilbys kvinnesentrert omsorg i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid

• at nasjonale myndigheter og samfunnet anerkjenner verdien av omsorgsarbeid

• at omsorgsarbeid synes i økonomiske systemer

• at kvinner og barns rettigheter beskyttes

De skriver imidlertid at hvis ikke makt-ubalansen mellom private kommersielle interesser og personer/instanser som har makt og myndighet til å beskytte mor og barns rettigheter ikke utjevnes, så vil det ikke skje noen endringer.

Men de har tro på det er mulig hvis anbefalingene de kommer med blir tatt på alvor.

Les mer fra The Lancet:

The Lancet: Breastfeeding Series 2023

The Lancet Editorial: Unveiling the predatory tactics of the formula milk industry

Les også:

Redd Barna: Kampen mot melkepulvercowboyene

Redd Barna: Aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning

WHO reveals shocking extent of exploitative formula milk marketing

WHO: Scope and impact of digital marketing strategies for promoting breastmilk substitutes

Referanser:

The Lancet: Breastfeeding Series 2023

1. The Lancet Editorial: Unveiling the predatory tactics of the formula milk industry

2. Breastfeeding: crucially important, but increasingly challenged in a market-driven world

3. Marketing of commercial milk formula: a system to capture parents, communities, science, and policy

4. The political economy of infant and young child feeding: confronting corporate power, overcoming structural barriers, and accelerating progress

5. Infant Milks

6. Responsive bottle feeding

7. Health and nutrition claims for infant formula: international cross sectional survey

8. Personlig kommunikasjon med spesialrådgiver i Helsedirektoratet mars 2023.

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpen har de beste støttespillerne

Medlemmene i Facebook-gruppa MoneyPenny Norge har stemt fram Ammehjelpen som vinner av årets 8. mars-spleis.

Hvert år avgjør medlemmene i gruppa hvilken frivillig organisasjon pengene skal gå til, og i år ble det altså oss.

Vi er både stolte, takknemlige og glade!

Vi i Ammehjelpen vil at alle ammende skal få den hjelpen og støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. Vi støtter den som vil fullamme, delamme og den som ønsker å slutte å amme.

Her finner du spleisen: spleis.no/project/309365

Her kan du lese mer om hvorfor de er viktig at Ammehjelpen finnes.

PS. Tusen takk til alle som støtter oss, spesielt til Miriam som både har støttet Ammehjelpen OG har skrevet så fine ord 🥺🧡

Tema

Ammeinnlegget

Månedens laktosaur: Marianne Steen

- Vårt overordnede mål var - og er - det samme: Å bli overflødig. Men siden vi ikke har blitt det på 50 år, må nok våre medsøstre fortsette sitt utrettelige, flotte arbeid med å spre informasjon og dele raust av sin kunnskap.

16 tåteflasker i skapet

Jeg var innlagt på klinikken og ventet tvillinger i 1978, og hjemme sto 16 tåteflasker i skapet og ventet.

Jeg ble jo unektelig litt nysgjerrig kvinnen i nabosenga som satt i skredderstilling og ammet det femte barnet sitt fra første stund.

– Les boken som ligger der borte under Bibelen først, så snakker vi etterpå, sa kvinnen i nabosenga.

Det var nok mitt livs viktigste råd. Det var Boken om amming av Elisabet Helsing med Gösta Hammarlunds flotte illustrasjon på forsiden. Jeg ble hekta fra første stund, jeg slukte boken rått og en ny verden åpnet seg.

Samtalene med moren i nabosenga var gode og hun formidlet videre det hun hadde lært av sin svigerinne, Siri Gjessing, som var ammehjelper.

Vel hjemme og godt i gang med vårt nye ammeliv, var mitt livs største seier å bytte inn alle de 16 tåteflaskene i butikken!

Tvillingkontakt i Ammehjelpen

En dag kom nabo Sidsel Bjelland innom på visitt. Hun var en sterk, aktiv kvinne på mange fronter og talte varmt om Ammehjelpen og om Oslo-gruppa som trengte en tvillingkontakt.

Senere da jeg satt på mitt første møte i Holtegaten, der kontoret lå og Oslo-gruppa hadde sine møter den gangen, var jeg veldig nervøs.

Jeg hadde en lite vellykket amming i tre slitsomme måneder med førstemann fem år tidligere. Den gang var permisjonen tre måneder, og etter jobbstarten opphørte ammingen. Denne gangen, i 1978, var jeg «bare» husmor som vi kunne være den gangen, og hadde ikke hatt noen reelle ammeproblemer.

Det praktiske løste jeg selv, og Elisabets ord i boken, var «Bautaen» i våre nye liv der den lå på ammeplassen vår. Ammingen bare gikk av seg selv liksom, fra starten på Aker sykehus og i de ni månedene det varte.

Og så satt jeg der da, på det første møtet mitt som godkjent Ammehjelper i 1979.

– Kunne jeg bidra i en hjelpeorganisasjon?

En klok ammehjelper, Anna Strand, sa at jeg framover skulle komme til å lære så utrolig mye som ikke kunne læres på noe kurs.  

– Så det løser seg av seg selv gjennom erfaringen du nå kommer til å få, sa Anna.

Kontorlivet i Ammehjelpen

Jeg kom raskt inn i det praktiske livet i organisasjonen, og fant jeg min rolle i Ammehjelpen. Etter en tid ble jeg frivillig medhjelper på kontoret og et livslangt samarbeids-vennskap med Anne-Karin Paulsen ble grunnlagt.

Senere flyttet vi til et nytt kontor Ammehjelpen fikk låne/leie av Mental Helse i St. Olavsgate. Vi i Oslo-gruppa sendte ut Ammenytt på dugnad derfra. Det ble fine kvelder med kombinerte møter dersom vi var mange nok.

Vi hadde også gjester som Else Nielsen fra Bodø som var på Oslobesøk, hun var ikke sen om å brette opp ermene. Hun var en stor inspirator med masse erfaring.

Redaksjonen for Ammenytt var den gang i Oslo og jeg ble ønsket velkommen av redaktør Øyvor Helle. I stuen hennes fikk jeg nyttige erfaringer og en arena som layout-medarbeider og kunne bidra med mitt.

Materiellet ble sendt oss av ammehjelpere rundt i landet, og vi sakset friskt i vei fra pressen for så å lime opp på A3-sider og sende til trykking. Vi hadde ikke data den gangen, det var kun fantasien som satte grensene.

– Ikke amming for enhver pris

Opp gjennom årene som Ammehjelper fikk jeg bidra med mye som var fint og morsomt. Men jeg holdt hele tiden hardest tak i det som var det viktigste for meg, nemlig grasrotarbeidet, det å gi ammeråd.

Utallige var samtalene med ofte svært fortvilete mødre. Godt var det når en gråtende mor ble forvandlet til en smilende da hun la på etter at vi hadde vært gjennom det som måtte til for at hun atter skulle få troen på at dette kunne hun klare.

Ofte var det viktig å bekrefte at det en mor tenkte for seg og sitt barn, faktisk var riktig, en enkel styrke å formidle videre.

De som har satt dypest spor i meg er fortvilete mødre som ikke ammet, av en eller annen grunn, og som var helt nedbrutt av presset de følte og den utrolige dårlige samvittigheten de hadde.

Elisabet Helsing sa en gang at det er ikke amming for enhver pris, de ordene har hjulpet flere. Det var godt når disse mødrene fikk tilbake tryggheten på sine valg og kunne gå rakrygget videre. Vi kan tross alt lese og har råd til «melkepulver for spedbarn», som jeg kaller det, vi har både kjeler, rent vann og strøm, alle forutsetninger for at det finnes en god løsning for en mamma og hennes valg.

A for Ammehjelpen

Rådgivningen stjal mange middager og familien kom ofte i andre rekke. I 20 år stod jeg oppført i Telefonkatalogen under A – for Ammehjelpen, en oppføring vi betalte for selv. Televerket kunne dessverre ikke gi oss gratis oppføring, vi søkte jo selvfølgelig om det også.

I mange år sendte jeg ut Kolikkbrosjyren (Kolikkbarnet 1979) fra kjøkkenet. Utallige var pakkene som ble sendt til helsestasjonene med håndskrevne fakturaer inni.

Som sagt, så var min arena på det praktiske planet og det ble mange fine opplevelser ut av det. Som leder i Oslo-gruppa i flere år ble jeg kjent med mange utrolig flotte jenter. Fra de eldste ammepionérene som hadde vært med fra den spede begynnelse og som var breddfulle av erfaringer, til de nye med brennende engasjement og stå på-vilje. Flere av dem er fortsatt nære i mitt liv den dag i dag.

Det var en morsom tid, der vi dro rundt til hverandre og inntok stuene mens mann og barn ble forvist.

Brystkarameller

Vi planla kakelotterier, stands og deltakelse på det årlige markedet på Folkemuseet med fokus på mat og friluftsliv.

Til Ammehjelpens stand med ammekrok og stellemuligheter på Folkemuseet, innhentet jeg gratis bleier og våtservietter fra Saba Mølnlycke i Tønsberg. Esker med Brystkarameller kom fra Brynhildsen i Fredrikstad. På dem vi fikk lov å sette på Ammehjelpens lille klistremerke og selge til inntekt for Oslo-gruppa. Selv poser på ruller fra fruktavdelingen fikk vi gratis av min lokale Rimi. Vi fikk gratis pizza av Domino til våre åpne informasjonsmøter.

Det var aldri vanskelig å ringe rundt og tigge for Ammehjelpen, det bare ble litt kostbart innimellom siden jeg måtte ringe på dagtid med høyere telefontakster.

Jeg var med på stensil-skriving og ormig-kopiering (datidens mer besværlige kopieringsprosess) bestilling av de første klistremerkene siden en ektemann jobbet der de hadde startet opp med dette nye revolusjonerende produktet, og vi kunne få det billig.

Innpass på fødeavdelinger og aksept på helsestasjoner

Klistremerket med ordlyden «Tanken som aldri blir tom» prydet biler, og bakskjermen på min 35 år gamle sykkel den dag i dag. Jeg var med på flere produksjoner av informasjonsplakater, pamfletter og brosjyrer. Innhenting av tillatelser fra rettighetseiere om bruk av tegninger til Ammenytt og takkediplomer, var spennende og lærerikt.

Et morsomt løft var da vi fikk tilskudd til å annonsere for Ammehjelpen i pressen. Det ble to enkeltspalter, en i Kvinner & Klær og en i Allers. Nok en ammehjelpers mann jobbet i redaksjonen, og vi fikk full uttelling for det bevilgete beløpet. Så vidt jeg husker ble det ikke så veldig stor respons på akkurat det. Vår arena var nok kvinne til kvinne og jungeltelegrafen.

Det at vi fikk innpass lørdager på fødeavdelinger, samt at vi fikk mer og mer aksept på helsestasjoner, hjalp godt til å få spredd informasjonen om Ammehjelpen. Vi skulle bli ansett «som en ressurs til det norske Helsevesen», som det så fantastisk sto i en Stortingsmelding en gang. Det var stort og DA var det mange bryst i Norges land som svulmet av stolthet!

Jeg sydde en Ammehjelpsfane til 20-års jubileet på Haraldsheim ungdomsherberge i Oslo. Jeg designet også anhenget som ble kalt Ammesmykke. Det ble laget i gull og sølv av Gullsmed Ingun Kleppan og solgt til kostpris, pluss 50 kroner i fortjeneste til Ammehjelpen. Utgangspunktet var mitt bumerke og noen gamle ødelagte gullrester jeg hadde liggende. Morsomt var det at Elisabet Helsing kjøpte mange anheng og tok med som gaver til verdige mottakere på flere av sine utenlandsreiser. Så anhengene er spredd ikke bare i vårt lange rare land, men også ute i den store verden.

Med Kåre Willoch på Frokost-TV

Jeg var med da lokale helsestasjoner hadde temamøter for tvillingforeldre. To tvillingrådgivninger på telefon førte meg sammen med mødrene som ville danne en forening over samme lest som Ammehjelpen. Dette førte meg I 1984 inn i interimsstyret for «Tvillingforeldreforeningen», som det den gang het.

Den første saken styret fikk gjennom var at det ble nedkomststønad pr. barn og ikke pr. fødsel. Dette ble stadfestet på Frokost-TV av Kåre Willoch. Noen av oss fra foreningen var tilstede med tvillingene våre sammen med ham. Vi var alle litt slitne siden vi måtte være klare i studio fra klokka syv samme morgen.

Den andre perioden i Ammenytt-redaksjon var med Anne Sigrid Hamran som redaktør. I tre år hadde vi base på Anna-Pia Häggkvists hjemmekontor. Dette var flotte, viktige år for meg og de ble avsluttet med Jubileumsnummeret, en spesialutgave av Ammenytt, nr. 3 1993 årgang 24.

Det var 25-års jubileum og vi var på Generalforsamling i Bergen. Der fikk alle deltakere en 25-års «gullmedalje» av meg, produsert hjemme på kjøkkenet. Noen har den kanskje fortsatt på kjøleskapet siden den hadde en praktisk magnet på baksiden, flerbruk var og er viktig.

– Hva ville du ha gjort hvis du var alene på en øde øy?

Den sterkeste ammerådgivningshistorien min er beskrevet i spesialutgaven av Ammenytt (nr. 3 1993 årgang 24). Den er ført i pennen av Eline, mammaen til Alexander født med leppe- ganespalte.

Hun ringte meg ganske fortvilet fra telefonkiosken på barsel. Hun ville ikke gi ham flaske med lammesmokk som var alternativet for mating av barnet hennes, dette til stor forferdelse for de ansatte, noe som også var forståelig.

Etter at vi hadde snakket litt fram og tilbake og jeg fikk forståelsen av at denne kvinnen var utrolig sterk i troen på deres felles evner. Da jeg spurte henne:

– Hva ville du ha gjort dersom du var alene på en øde øy?

– Da ville jeg ha lagt ham til, svarte hun raskt.

Jeg husker at jeg sa:

– Gutten din vil jo leve og naturen har utstyrt ham med oppfinnsomheten, han finner sikkert sin måte å få melken ut av brystet på, i det minste kan han bli gitt sjansen.

Som sagt så gjort, det ble ikke helt akseptert på sykehuset i starten. Men da de så at Alexander fikk det til og vekten økte, ble mor og barn utskrevet.

Etter operasjonen Alexander måtte gjennom senere, ringte Eline meg og fortalte at hun igjen hadde avvist lammesmokkflasken og lagt ham til umiddelbart. En flott og sterk mamma med en sugevillig gutt som klarte å die sin mor. En god amming som varte mange måneder, og som var mulig i et land med trygg forvissning om hjelp i bakgrunnen.

– Vi fungerer som kvinnene i storfamilien og nære nabokoner

Jeg har vært stolt over å kunne kalle meg ammehjelper og fått tilhøre denne flotte organisasjonen. Jeg ville aldri vært disse 20 viktige årene i mitt liv foruten.

Vårt overordnede mål, den gang og nå, var og er det samme: Å bli overflødig.

Men siden vi ikke har blitt det på 50 år, må nok våre medsøstre fortsette sitt utrettelige, flotte arbeid med å spre informasjon og dele raust på sin kunnskap.

Vi fungerer vel som kvinnene i storfamilien og nære nabokoner gjorde fram til vel 100 år siden:

Den nye tiden kom da den gamle samfunnsformen tok slutt, vi flyttet til byene og alt skulle bli så meget bedre.

Om Marianne Steen

Marianne Steen (1952) er fra Oslo og mamma til tre barn. Hun er brukskunstner og var yrkesaktiv innen drift i helikopterselskap, farmasøytisk firma og oljeteknologisk firma. Hun er tidligere ammehjelper, nå pensjonist med vikaroppdrag på sin siste arbeidsplass, Diakonhjemmet sykehus.

Tema

Ammeinnlegget

Norges største kilde til informasjon om amming og morsmelk

Hvis du lurer på noe omkring amming og morsmelk, så er du på riktig sted. Det finnes ingen andre norske nettsider som har like mye oppdatert kunnskap om amming og morsmelk.

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som ble startet i 1968.

Vi forholder oss til retningslinjer og anbefalinger omkring amming fra norske og internasjonale helsemyndigheter. Vi samarbeider med fagpersoner, og vi holder oversikt over hva som skjer i norske og internasjonale fag- og forskningsmiljøer.

Ammehjelpen.no oppdateres jevnlig med ny informasjon.

Si gjerne fra til oss hvis det er noe du er fornøyd med på nettsiden, hvis du finner noe som er feil eller misvisende, eller hvis det er noe du savner – som du skulle ønske vi skrev mer om.

Du kan enten gi en anonym tilbakemelding i feltet som ligger under hver artikkel, eller kontakte oss via e-post: nettside@ammehjelpen.no

Hvis du trenger mer hjelp enn det du kan lese deg til i artiklene våre, så kan du kontakte en ammehjelper. Ammehjelpere svarer på spørsmål om amming via telefon, epost eller i sosiale medier.

Vi ønsker at alle ammende skal få den hjelpen og støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. Vi støtter den som fullammer, delammer og den som ønsker å slutte å amme.

Vi jobber for at ingen skal være nødt til å slutte å amme eller delamme mot sin vilje fordi de ikke får riktig informasjon, god nok veiledning eller støtte i situasjonen.

Les mer om Ammehjelpen

Støtt Ammehjelpen

🌿 Meld deg inn i Ammehjelpsgruppen
🌷 Følg oss på Instagram
🌟 Følg oss på Facebook
💌 Meld deg på nyhetsbrev fra Ammehjelpen

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens fagseminar 2023

Du kan blant annet lære mer om amming av premature, brystbetennelse, tolking av regelverk ved ammefri, og om barselpoliklinikken i Telemark som er åpen for alle kvinner så lenge de ammer.

❓Leter du etter program og påmelding for Ammehjelpens fagseminar i 2024?

✅ Det finner du her.

Tid: Fredag 14. april 2023
Sted: Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen, Oslo

Spørsmål? Send e-post til fagseminar@ammehjelpen.no

🌿 Meld deg inn i Ammehjelpsgruppen
🌷 Følg oss på Instagram
🌟 Følg oss på Facebook
💌 Meld deg på nyhetsbrev fra Ammehjelpen

Program

NB! Det kan bli endringer i programmet.

08.00 Registrering

09.00 Velkommen! Utdeling av Ammehjelpens begeistringspris. Anne Sigstad

09.15 Om AmmE-læring: Et gratis nettkurs i ammeveiledning rettet mot helsepersonell og studenter. Ann-Magrit Lona

09.40 Fra flerkulturell doula til ammehjelper. Rachel Myr, Heide Thorsen

10.00 Pause

10.15 Barselpoliklinikk uten grenser – Telemarksmodellen: Åpent for alle som ammer, så lenge de ammer. Karin Yderberg og Line Nystrand

11.00 Ammefri. Hvordan skal regelverket tolkes? Kvinner forteller om sine erfaringer. Lisa Nybrott og Lene Rørvik

11.30 Lunsjpause

12.30 Amming – et bærekraftig valg. Miljøavtrykk fra morsmelk og morsmelkerstatning. Ellen Cecilie Andresen

13.15 Verdien av kvinners morsmelksproduksjon for matsikkerhet, bærekraft og økonomi. Anne Bærug

14.00 Pause

14.15 Inflammasjonstilstander og brystbetennelse – en ond sirkel? Oppdaterte råd om diagnose og konservativ behandling. Ina Landau Aasen og Beate Fossum Løland

15.00 Om amming av premature og syke barn. Beth Kristin Jåtten

15.45-16.00 Oppsummering og avslutning.

Om foredragsholderne

Ann-Magrit Lona
Helsesykepleier og ammeveileder (IBCLC) ved Trondheims kommunale ammestasjon. Seniorrådgiver ved Enhet for amming, FHI. Prosjektleder for AmmE-læring, et tverrfaglig prosjektsamarbeid mellom NTNU, FHI og Trondheim kommune.

Rachel Myr
Ammehjelper (1984), jordmor (1989), IBCLC (2000), MPH (2012). Styremedlem i Ammehjelpen og fagressurs for ammehjelpere. Supplerer pensjonen som privatpraktiserende IBCLC i Ammeklinikken AS.

Heide Thorsen
Diakon, doula, ammehjelper, spinning babies parent educator. Skriver for tiden bachelor i sykepleie med mål til å bli jordmor en dag.

Karin Yderberg
Jordmorutdannelse fra Sverige. Videreutdanning i amming. Jobber på barselpoliklinikken sykehuset Telemark, og som jordmor/ammeveileder på Porsgrunn helsestasjon.

Line Nystrand
Jordmor på barselpoliklinikken sykehuset Telemark. Har videreutdanning i amming. Jobber også som fagjordmor i delt stilling på barsel.

Lisa Nybrott
Lektor i sang. Sangpedagog i Innlandet. Står bak gruppa «Ammefri – råd og rettigheter» på Facebook sammen med Lene Rørvik. Der hjelper de kvinner (og helsepersonell) med å forstå det nye regelverket omkring ammefri i KS, slik at flest mulig kan fortsette å få ammefri – også etter at barnet har fylt ett år.

Lene Rørvik
Utdannet sosionom og arbeider på NAV Årstad.

Ellen Cecilie Andresen
MSc og PhD-stipendiat i ernæring. Les mer om prosjektet hennes:
Environmental Impact of Feeding with Infant Formula in Comparison with Breastfeeding

Anne Bærug
Forsker, ph.d, ernæringsfysiolog, æresmedlem i Ammehjelpen. Hun jobber ved Enhet for amming ved FHI (tidl. Nasjonal kompetansetjeneste for amming)

Beate Fossum Løland
Forsker og doktor i medisin. Hun jobber ved Enhet for amming ved FHI (tidl. Nasjonal kompetansetjeneste for amming)

Ina Landau Aasen
Jordmor, MNSc, IBCLC og ammehjelper. Hun er seksjonsleder for Enhet for amming ved FHI (tidl. Nasjonal kompetansetjeneste for amming)

Beth Kristin Jåtten
Sykepleier. Har jobbet 19 år på nyfødtintensiv i Stavanger. Ammeveileder og ammehjelper.

Priser

Det er også mulig å delta digitalt med tilgang til seminaret i én måned etterpå.

Ammehjelpens fagseminar er godkjent som tellende i program for klinisk fagstige med 7 timer for helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, barsel- og barnepleiere, sykepleiere, jordmødre, helsesykepleiere, nyfødt- og barnesykepleiere.

Det er åpent for alle interesserte, både helsepersonell, studenter og andre.

Alle forelesninger er på norsk.

❗️Påmeldingsfrister:
Fysisk: 31. mars 2023
Digitalt: 12. april 2023

NB. Ammehjelpere får egen lenke til påmelding tilsendt på mail.

Priser:

Ordinære priser
Fysisk seminar: Kr. 1495,-
Digitalt seminar: Kr. 1195,-

Studentpriser
Fysisk seminar: Kr. 1195,-
Digitalt seminar: Kr. 900,-

▪️Prisen for fysisk seminar inkluderer lunsj og pausemat.
▪️Digital billett gir tilgang til opptaket i én måned fra 14. april.

Tema

Ammeinnlegget

Ammesorg: Hva er det – og hva kan man gjøre?

Det er mange som kjenner på sorg hvis ammingen ikke går som de hadde tenkt. Andre følelser som kan dukke opp er sinne, misunnelse og skam.

Sitatene i kursiv er historier fra mødre, sendt til Ammehjelpen på Instagram i september 2024.

❓Ammehjelper og redaktør Camilla har snakket om ammesorg i podcasten Foreldrerådet. 

Hva er ammesorg?

«Jeg skulle ønske det ble snakket mer om oss som ikke kan amme. For det er så mange følelser. Sviktet av kroppen, skammen om ikke å være god nok, og sorgen over å miste den ubeskrivelige tilknytningen til babyen som amming er.»

Å kunne produsere melk og amme barnet er funksjon som de aller fleste kvinnekropper har, på samme måte som de fleste mennesker kan snakke og gå.

Ammesorg kan oppstå hvis ammingen er vanskeligere enn du hadde sett for deg, hvis du må delamme eller gi morsmelkerstatning uten å ville det, eller hvis du måtte slutte å amme før du var klar.

Mødre kan bli møtt med utsagn som «det viktigste er jo at babyen får mat», eller «mamming før amming«.

Dette blir ofte sagt i beste mening. Det kan likevel oppleves som bagatellisering av hva noen mødre føler omkring amming, og at det er feil å føle så sterkt omkring amming.

Men dine følelser ER viktige. Følelser er ikke feil. Noen forklarer de sterke følelsene som oppstår med at kroppen din ikke vet at babyen overlever uten amming.

«Da jeg fødte mitt første barn for to år siden ble jeg møtt både på barsel og helsestasjonen med holdninger som «det blir barn av de som får morsmelkerstatning også» og «morsmelkerstatningen er ikke noe tap». Det var ingen veiledning og kartlegging rundt ammingen, bare antagelser om at jeg mest sannsynlig hadde et «stort» barn som trengte mer enn jeg kunne gi det. Jeg var så tydelig på at jeg ønsket å fullamme, men følte jeg sultet barnet mitt fordi jeg ikke hadde nok melk. Barnet hadde kolikk, og jeg fikk fødselsdepresjon.»

Morsmelkerstatning gjør at babyen overlever, men det fikser ikke nødvendigvis mammaens følelser. Du kan for eksempel være takknemlig for at det finnes morsmelkerstatning, og samtidig sørge over at ammingen gikk tapt.

Det kan være utrolig vondt å ikke kunne gi noe du så veldig gjerne skulle gitt barnet sitt, eller å ikke få oppleve å være en ammende mamma så lenge som du selv ønsket.

Det kan i tillegg oppleves tungt å ikke amme i et samfunn der amming er normen.

Ammesorg kan også vise seg i andre store følelser, som sinne, frustrasjon og misunnelse, spesielt hvis du ser mødre som ammer, tilsynelatende problemfritt. Noen kjenner på press, skam og skyld.

Ammesorg er en undervurdert sorg. Det bør anerkjennes på samme måte som hvis vi mister eller har problemer en annen funksjon som kroppene våre skal ha, som syn eller hørsel.

Noen opplever en blanding av følelser. Du kan for eksempel både være lei deg eller sint fordi ammingen ikke gikk som du hadde tenkt, og samtidig være takknemlig for at det finnes morsmelkerstatning.

Mange mødre skylder på seg selv, og får dårlig samvittighet. Det er det ingen grunn til.

«Barn nr 1 fullammet jeg og holdt på i nesten to år. Når barn nr 2 ble diagnostisert med totalspalte under ultralyd var det første jeg tenkte på amming. Å ikke kunne amme, noe jeg hadde nesten gledet meg mest til ved å få et barn til, ble en dyp sorg. Jeg fikk ekstraoppfølging av helsetjenesten og mye av samtalene dreide seg om amming. Det var en stor sorg og jeg hadde behov for bearbeiding av de vonde tankene omkring blant annet amming.»

Hva kan hjelpe?

Hvis du sliter med vanskelige følelser som sorg, skam, eller sinne omkring at ammingen er vanskelig eller ikke går, så er det viktig at du får hjelp til å sortere følelsene av noen som tar deg på alvor – hvis du ønsker eller trenger det.

Du trenger kanskje å møte forståelse fra omgivelsene og få hjelp til å takle situasjonen på en best mulig måte? Og hjelp til å se på det store bildet?

Du kan snakke med helsesykepleier, psykolog, jordmor, annet helsepersonell – eller venner og familie.

Du kan også kontakte oss i Ammehjelpen. De fleste ammehjelpere har strevd med amming i større eller mindre grad. Mange tror at ammehjelpere bare hjelper mødre som ammer, men det stemmer ikke. Vi hjelper alle som har spørsmål omkring eller utfordringer rundt amming, også mødre som strever med vanskelige følelser rundt amming, eller som har sluttet å amme og trenger å snakke om det.

Velfungerende amming gir hudkontakt og gjør at både mor og barn skiller ut hormoner som får oss til å kjenne på velvære. Denne nærheten er det mange som savner hvis de må slutte å amme før de var klare for det.

Du kan prøve å etterligne ammesituasjonen når du gir flaske. Dette gjør du ved å holde babyen inntil deg, gi hudkontakt og øyekontakt, lar babyen regulere inntaket av melk, og lar måltidet vare omtrent like lenge som en ammestund.

Selv om det i teorien er flere som kan gi babyen din flaske, så har du rett til å la dette være noe som er forbeholdt deg (og/eller partner), hvis du ønsker det.

Her kan du lese mer om å mate babyen med flaske.

Hvis barnet tar brystet, kan du prøve å holde på ammingen ved å delamme eller bruke hjelpebryst. Dette skal du få hjelp til av helsepersonell.

«Jeg opplevde meg alene med å ikke få til ammingen. Når alle satt i ring og ammet på barseltreffene gikk jeg på do for å pumpe meg og til slutt ble det også for tøft med ørten brystbetennelser, slik at jeg måtte gi nan for å få i han mat. Det ble delamming i 3,5 mnd. fortsatt den dag i dag kjenner jeg på vonde minner og et ønske om at helsesykepleier så meg og lyttet mer. Jeg ville amme. Noen ganger er det jo riktig med trøst og støtte i at flaske er nok, men andre ganger trenger man noen som gir av sin tid og ser at ammingen her er viktig. Takk som belyser temaet. Det er rart hvor hardt det stikker.»

Henger ammesorg sammen med depresjon?

«Jeg elsket å amme han de gangene det gikk. Selv om jeg vet at det ikke er «min skyld», så bærer jeg likevel på dårlig samvittighet over å ha «berøvet» han muligheten til å amme fra brystet, da det er så mye mer enn bare mat. Det har gått utover nærheten mellom oss, da jeg ikke har klart å ha han inntil meg fordi jeg synes det er vondt at han søker brystet og jeg ikke kan gi han det. Amming er jo noe både jeg og babyen min er skapt for å gjøre, også får jeg det ikke til? Det har gått veldig utover selvfølelsen min i rollen som mamma. Har følt meg mislykket, og grått så mye hos fastlegen og helsestasjonen. Behandles for fødselsdepresjon på grunn av dette.»

I en studie (1) ble mødre spurt om årsaker til at de sluttet å amme i løpet av det første året, og dette ble knyttet opp mot hennes risiko for depresjon:

Mødre som ble nødt til å stoppe ammingen før de var klare for det hadde høyere risiko for depresjon. Også hvis mødrene sluttet å amme på grunn av problemer, var risikoen for depresjon økt. Men hvis mødrene sluttet å amme fordi de faktisk ville gå over til morsmelkerstatning i stedet, så var risikoen for depresjon lavere.

En mamma med fødselsdepresjon eller andre psykiske vansker kan i beste mening bli oppfordret til å slutte å amme for at alt skal bli enklere for henne. For noen kan dette hjelpe, men det kan også gjøre det verre, hvis hun virkelig ønsker å amme – og ammingen fungerer. I slike tilfeller kan ammingen være det som holder henne oppe.

❓Henger amming og fødselsdepresjon sammen?

❓Why Breastfeeding Grief and Trauma Matter

«Å måtte slutte å amme har gjort meg trist. Tidvis mye tristere enn det å ha kreft og skulle gjennom tøffe operasjoner og behandling. Den helsemessige konsekvensen for det mest dyrebare du har. Sorgen over tapt nærhet. Tapt morskap. Tapt kontroll. Mating blir brått noe skummelt – med fare for bakterievekst og sykdom. Mating blir brått noe alle kan gjøre.»

«Jeg sliter med depresjon som også er påvirket av den sorg og frustrasjon jeg har opplevd ved to ganger ikke å få til å amme. Barna mine er nå 3,5 og 1,5, men det fyller fortsatt MYE i livet mitt at jeg ikke fikk det til.»

Ammesorg etter frivillig ammeslutt?

Ikke alle som slutter å amme ufrivillig eller frivillig, opplever ammesorg. Ikke alle syns det er vanskelig å ikke amme. Noen syns det er en lettelse.

Men en del mødre slutter å amme helt frivillig og ønsket – men opplever likevel en sorgreaksjon. Ammesorg trenger altså ikke bare ramme de som veldig gjerne ville amme, men som ikke kunne.

Plutselig ammestopp kan skape et dropp i hormoner som kan bidra til at du kan få mer eller mindre kraftige humørsvingninger, eller føle deg trist, irritert eller deprimert (2).

Plutselig ammestopp kan gjøre at du står i fare for å utvikle komplikasjoner som brystbetennelse og abscess. Dette kan oppleves svært stressende og føre til sykehusinnleggelser og komplikasjoner.

Hvis du må eller vil slutte å amme, så vil en langsom ammeslutt være mest skånsomt, både for kropp og hode. Les mer om ammeslutt.

«Eg trudde ikkje eg skulle kjenna på ammesorg over eit val eg tok sjølv, etter eit heilt år. Det gjorde eg, og det gjer eg framleis. Det burde me snakka meir om. Vesle skatt. Du har vore ein utelukkande fryd å amma. Du kobla deg på utan problem frå start. Ein liten bylt på to kilo som visste akkurat kva ho skulle gjera. Du har vore rask og effektiv. Du har vokse godt, og sove godt. Du har elska det, og eg har elska det. No skal me visa kjærleik på andre måtar, heldigvis er me gode på det òg.»

Er løsningen å nedvurdere amming?

Å lese om alt det gode med morsmelk og amming kan være vondt hvis ammingen ikke fungerer slik man skulle ønske.

Vi i Ammehjelpen får av og til tilbakemeldinger på at mødre som strever med amming synes det er tøft å lese det vi skriver, og at det forsterker ammesorgen.

Vi kan ta ansvar for å formidle informasjon på en nyansert og sensitiv måte. Men vi kan ikke slutte å formidle informasjon fordi noen mødre føler skyld, skam, sorg, sinne eller andre vonde følelser ved å lese fakta om hva morsmelk inneholder eller hva som er helseeffekter av amming.

Vi kan ikke hindre at mødre føler seg mislykket fordi ammingen ikke gikk som de hadde håpet på, eller at vonde følelser trigges av å lese fakta om amming. 

Vi kan derimot prøve å få mødre til å løfte alle de vonde følelsene vekk fra seg selv og oss som prøver å hjelpe – og heller rette engasjementet mot dem som sitter med pengesekken og bestemmer hva som skal prioriteres i barselomsorgen.

Det er dessverre varierende hvor god ammeveiledning mødre får når de strever med amming. Noen får kyndig hjelp og veiledning, mens andre får lite eller dårlig veiledning.

Årsaken til at det er sånn, henger sammen med hvordan barselomsorgen er organisert. Helsepersonell har begrenset med kunnskap om komplekse ammutfordringer, og de har ingen å offentlige spesialister å henvise videre til. Det er få barselavdelinger og helsestasjoner som har utdannede ammeveiledere eller ammespesialister.

Vi i Ammehjelpen jobber for at alle mødre som ønsker å amme – og alle mødre som ikke kan eller vil amme – får den hjelpen, støtten og oppfølgingen de trenger, både praktisk og emosjonelt.

❓Vi krever følgende!

❓Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Vi ser imidlertid eksempler på at både helsepersonell, familie og venner i beste mening nedvurderer betydningen av morsmelk i møte med mødre som sliter. Det gjør kanskje situasjonen enklere for den enkelte mamma der og da. Men vil ikke dette være å gjøre alle andre mødre en bjørnetjeneste?

Amming er viktig for både folkehelse, miljø og økonomi både i Norge og resten av verden.

Mødre ønsker dessuten å amme av mange flere årsaker enn at det er helsemessig optimalt, eller bra for økonomi og miljø. Å nedvurdere effekten av amming og morsmelk fikser ikke mødrenes opplevelse av tap av amming.

«Ammesorg. Så innmari vondt. Har følt meg ubrukelig og mislykket. Sorgen og skammen slår fortsatt innover meg. Jeg har mange ganger tenkt «det blir så godt når de andre mammaene også slutter å amme – da syns det ikke at jeg mislyktes lengre». Å ikke mestre amming føles så naturstridig. Jeg har gjemt meg når jeg har flaskematet. At andre har sagt «men MME er veldig bra det også» eller «barna som vokser opp med flaske får det like godt», hjelper ikke. Det gjør det bare litt vanskeligere å si at det er vondt og mislykkes. Jeg ville så inderlig få det til. Jeg ville så gjerne amme lenge. Men det ble ikke sånn. Og i skrivende stund minner det meg på en veldig vond tid som jeg egentlig bare vil late som at aldri har funnet sted. Jeg er bitter for at det ble som det ble. Det føles urettferdig. Jeg kan kjenne på irritasjon. Det føles som det aldri vil slutte å være vondt og tenke på – men som med all mulig annen sorg så vender man seg til å håndtere følelsene litt mer strategisk med tiden.»

Husk dette

Selv med god og kyndig veiledning, er det ikke alltid at amming er mulig.

Amming er ikke alltid er den beste løsningen for det enkelte mor/barn-par. 

Ikke alle mødre kan amme. Ikke alle mødre vil amme. Og noen ganger må man ta vanskelige valg.

Noen ganger er den beste løsningen å slutte å amme, eller å aldri begynne. Amming er bare én av faktorene som virker inn på helsa til mor og barn.

Du har rett til støtte og informasjon, uansett hvordan barnet ditt får melk, og uansett hva du strever med.

På samme måte som med amming, så har du rett til god veiledning fra helsepersonell, for eksempel omkring hvordan du mater barnet med flaske eller hvilke typer morsmelkerstatning du kan velge mellom.

Det er ikke du som svikter eller feiler hvis du må slutte å amme fordi ammingen blir for vanskelig – og du sliter med vanskelige følelser i kjølvannet av dette.

Som all annen sorg, så er det ikke sikkert at ammesorgen blir helt borte, men den kan bli lettere å bære med tiden. Mange får det bedre etterhvert som de får alt på avstand.

Husk at all amming, uansett varighet – og all morsmelk, uansett mengde, er verdifullt både for barnet og for deg. Dette gjelder altså om du ammet i to timer, to måneder eller to år.

Det burde være selvsagt, men vi vet at det er noen av dere som trenger å høre dette:

Å være en god mamma defineres ikke av om vi gir barna våre morsmelk eller morsmelkerstatning, eller om melka kommer via pupp eller flaske.

Det er ikke sikkert det hjelper å høre dette akkurat nå. Men det hjelper kanskje litt å vite at det er sant?

«Alle prøvde å trøste, sa at baby hadde det fint, etc. Men jeg hadde det ikke fint. Jeg måtte jobbe lenge med meg selv. Prosessere det hele, og ta den tiden det tok for å klare å selv se at alt egentlig gikk bra. At jeg var en god mamma, selv om jeg ikke kunne amme.»

Vil du lese mer?

I september 2024 spurte vi om mødres erfaringer med ammesorg via Ammehjelpen på Instagram. Vi mottok flere hundre meldinger. Her kan du lese et utvalg av historiene ❤️

❓Ammesorg: Mødrene forteller

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens begeistringspris 2022: ABC-enheten

Ammehjelpens begeistringspris 2022 gikk til ABC-enheten ved OUS, Ullevål. God ammeveiledning er ikke avhengig av en ensom ildsjel, men preger hele avdelingens arbeidsrutiner i all kontakt med gravide, fødende og barselkvinner.

Prisen ble delt ut på Ammehjelpens fagseminar for helsepersonell 1. april 2022.

Ammehjelpens begeistringspris er en oppmuntring til offentlig helsepersonell som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden.

Nominasjonene

Tre mødre med barn født i perioden april-desember 2021 nominerte ABC-enheten.

Utdrag fra nominasjonene:

«Jenta mi var under 3 kilo. Puppene mine var sprengt og veldig store. Jeg styra derfor litt med ammingen. Jordmødrene kom inn uoppfordret med jevne mellomrom. De hjalp meg, men tok seg også tid til å prate og bli kjent. Jeg hadde derfor senka skuldre hele veien, og troa på at det ville ordne seg. Siste dagen på barsel var det siste sjanse til å finpusse teknikken, så jeg fikk veldig god 1-1 oppfølging […] av en jordmor/ammespesialist. Etter det ble jeg en «ammeekspert», og har kun hatt glede av ammingen siden.»

«De [på ABC] har stort fokus på kontinuitet fra første kontroll, herunder også amming. De legger godt til rette for at baby kan kravle opp og finne brystet rett etter fødsel. Det virker som alle har samme tilnærming og «opplæring», for vi fikk samme hjelp uansett hvem vi spurte, noe som gjorde det lett å forstå prinsipper og få til teknikker. De har stort fokus på å få til amming, og har gode rutiner for å ikke gi MME med mindre man absolutt må.»

Juryens begrunnelse for tildelingen:

Juryen mener:

En jordmorstyrt avdeling med helhetlig omsorg i svangerskap, fødsel og barsel er ifølge WHO det beste alternativet for friske kvinner med normalt svangerskap.

Innholdet i samtlige tre nominasjoner vitner om en institusjon med en sterk kultur for å fremme, støtte og beskytte amming. God ammeveiledning er ikke avhengig av en ensom ildsjel, men preger hele avdelingens arbeidsrutiner i all kontakt med gravide, fødende og barselkvinner: «Alle» sier det samme. 

Dere er et eksempel til etterfølgelse i hele Norge. Det er ingen grunn til at samme enhetlige tilnærming ikke kan brukes i alle landets fødeinstitusjoner hvis ledelsen virkelig vil.

Gratulerer med prisen 🌷

❓Vet du om noen som fortjener Ammehjelpens Begeistringspris for 2023?

Les mer om prisen, og se oversikt over tidligere vinnere.

Tema

Ammeinnlegget

Første jul med baby?

Den første jula med baby kan være både magisk, emosjonell og slitsom på samme tid. Her finner du gode råd.

🎄Skal du feire jul med baby i hus for første gang? Det føles kanskje både fint og ganske uvant?

Jul betyr som regel familieselskaper. Familieselskaper kan både være veldig hyggelig … og litt slitsomt?

En baby bringer mye nytt og fint inn i en allerede etablert storfamilie. Det blir ofte fine samtaler på tvers av generasjonene, og du kan få etterlengtet avlastning.

Men med på kjøpet får du kanskje også tips og råd du ikke har bedt om, og som du ikke helt vet hvordan du skal takle?

Det kan være merkelig vanskelig å si fra til sine nærmeste, spesielt når det handler om hvordan man forholder seg til en baby.

De har gjerne kjent deg fra du var liten, og det gikk jo fint med deg?

Kjærlighet og omsorg går ikke ut på dato.

Men mange av rådene som ble gitt for 30 år siden er ikke gyldige lenger.

Alle disse rådene og meningene kommer fra et godt sted – men du trenger ikke ta dem til deg, hvis det ikke kjennes rett.

✅ Babyen din er noens barnebarn, oldebarn, tantebarn. Men det er du som er mammaen (eller pappaen). Det er du som vet hva som er best for barnet ditt.

✅ Babyen MÅ ikke gå på rundgang, hvis du ikke vil. Hvis du merker at du eller babyen blir stresset av noen andre holder han/henne, så kan du si fra og be om å få babyen tilbake.

✅ Babyen din blir ikke bortskjemt, uansett hvilken grunn noen skulle komme med. Det er helt normalt og forventet at en baby trives best inntil foreldrene sine.

✅ Hvis du merker at babyen din trenger å ammes, så ammer du bare – selv om noen spør om du skal amme nå igjen, eller kommer med ulike meninger om hvorfor det ikke er nødvendig.

✅ Pupp er mer enn mat, og det er der babyen føler seg tryggest. Derfor kan babyen søke brystet oftere enn vanlig.

✅ Noen babyer takler at rutiner endres på, andre babyer gjør ikke det. Dere kjenner babyen deres best.

✅ Julematen du har spist har som regel ikke skylda hvis babyen blir urolig. Det er helt vanlig at babyer blir urolige når rutinene endres, eller hvis det er mye folk, stress, styr og støy.

✅ Treig utdrivingsrefleks og tette melkeganger oppstår gjerne i forbindelse med jul. Det kan skyldes mer stress enn normalt, og at du ammer sjeldnere enn vanlig.

✅ Det er dere som bestemmer når babyen skal smake på noe annet enn melk for første gang.

✅ Husk at det er helt innafor å trekke seg tilbake hvis du vil amme eller mate i fred, eller bare trenger en pause.

Du kan overlate ansvar for julemat og rydding til andre, kose deg i sofaen med verdens beste samvittighet…

… og kanskje bli bittelitt rørt over at dette er den første jula med barnet ditt 🥹✨

PS. Har du akkurat kommet hjem fra sykehuset? Her finner du masse god info om ammestart og barseltid:

⭐ Ammestart: Alt du trenger å vite
⭐ Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel?

Tema

Ammeinnlegget

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Å legge til rette for en bærekraftig drift av Ammehjelpen koster svært lite i forhold til hva vi sparer det norske samfunnet for - både i akutt hjelp til ammende, og som forebyggende folkehelsearbeid.   

Hvorfor mener foreldre og helsepersonell det er viktig at Ammehjelpen finnes?

Les utdrag fra svarene vi fikk da vi spurte følgerne våre i sosiale medier om hvorfor det er viktig at Ammehjelpen finnes.  Du finner også sitater fra mødre og helsepersonell under hvert avsnitt i artikkelen du leser nå.

Hvorfor mener vi i Ammehjelpen det er viktig at Ammehjelpen finnes?

Det kan du lese mer om her:

Tilskuddet til Ammehjelpen må være minst 4 millioner

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon. Vi fungerer likevel i stor grad både som en grunnleggende tjeneste og en «spesialisthelsetjeneste» for primærhelsetjenesten.

Dette må gjenspeiles i den offentlige støtten vi får over statsbudsjettet. Vi trenger nok penger til å sikre en bærekraftig drift av Ammehjelpen i årene som kommer.

Tilskuddet til Ammehjelpen over statsbudsjettet ble økt fra fra 1,5 millioner til 4,07 millioner kroner for 2024.

Vi håper dette er et vendepunkt som gjør at vi fremover kan slippe å bekymre oss for om vi har råd til å drifte Ammehjelpens tjenester på forsvarlig vis. 

Vi håper at vi de neste årene kan få ro til å gjøre jobben vi vet er så viktig for så mange av dere.

– Jeg trodde lenge Ammehjelpen var et offentlig tilbud fordi alle offentlige instanser henviser til Ammehjelpen hvis man har spørsmål eller utfordringer med amming.   

Ammehjelpens krav til barselomsorgen

At kvinner får den veiledningen, støtten og informasjonen de trenger til å mestre amming, er essensiell barnehelse, kvinnehelse og folkehelse. Å sikre at flest mulig får den veiledningen de har behov for til å mestre amming er god økonomi og et viktig miljø- og bærekraftstiltak. 

Det er svært varierende kompetanse på amming blant helsepersonell som arbeider med barselkvinner. Det fører til sprikende råd, frustrasjon og psykisk uhelse i form av unødvendig ammestrev og uønsket ammeslutt.

Dette kan endres gjennom å kvalitetssikre ammeveiledningen:

✅ Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov. Ammeproblemer er ofte akutte, og mødre skal kunne forvente hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid – for eksempel via en telefontjeneste med mulighet for chat og videosamtale bemannet av ammekyndig helsepersonell.

✅ Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde. Det må opprettes egne stillinger til ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering.  

✅ Alt helsepersonell som er i kontakt med ammende mødre bør ha en grunnleggende, oppdatert kunnskap om amming. Utdanningen av jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger må inneholde mer undervisning om amming, laktasjon og ammeveiledning, og det må stilles krav til vedlikehold og oppdatering av kunnskap etter endt utdanning. 

✅ Alle norske sykehus bør oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner bør være godkjent som ammekyndige.  

✅ Ammeveiledning skal være gratis og ikke avhengig av sosioøkonomisk status. 

Fram til dette blir virkelighet, så er det essensielt at Ammehjelpen finnes.

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?  

I starten av oktober 2022 spurte vi følgerne våre i sosiale medier:

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?  

Flere hundre kvinner, både mødre og helsepersonell, tok seg tid til å svare.

Disse temaene går igjen:   

🔸 Ammehjelpen tilbyr kunnskap som mangler i primærhelsetjenesten  

🔸 Mødre takker Ammehjelpen for at de klarer å amme 

🔸 Ammehjelpen.no er en kilde til faglig oppdatert kunnskap  

🔸 Helsepersonell bruker Ammehjelpen.no ved veiledning av mødre, og som et «leksikon»   

🔸 Helsepersonell henviser til Ammehjelpen når deres egen kunnskap kommer til kort  

Vi har lagt et utvalg av svarene på denne siden, der mødre og helsepersonell forklarer hvorfor de mener at det er viktig at Ammehjelpen finnes.

Alle svarene kan leses på de åpne sidene våre på Instagram og Facebook.

– Dere trengs fordi det offentlige helsevesenet ikke gjør jobben sin. Det er en skam at dere kun blir tildelt 1,5 mill for å gjøre den viktige jobben som det hadde kostet helsevesenet betydelig mer å gjøre selv. Attpåtil henvises det til dere som om dere var en offentlig aktør.

Mødre får mangelfull ammeveiledning i den offentlige helsetjenesten

Amming er et neglisjert område i norsk barselomsorg. Det forventes at mødre ammer, men de får samtidig mangelfull veiledning i den offentlige helsetjenesten.   

Ammeveiledning er tid- og ressurskrevende. Det passer dårlig inn travle hverdager på barselavdelinger og helsestasjoner, med mangel på folk og mangel på tid.

Det er dessverre ikke uvanlig at kvinner som ønsker å amme møtes med utdaterte råd, lave kunnskaper eller manglende vilje og/eller ressurser til å oppsøke kunnskapen som trengs. En del helsepersonell vet heller ikke at de mangler kompetanse.

Dette er ikke det enkelte helsepersonell sin feil. Det handler om systemet de jobber i, der amming og ammeveiledning ikke er anerkjent som et eget, stort fagområde.

Amming er et område med lav status i helsevesenet. Det er få andre steder i helsetjenesten der det er akseptert at den generelle kunnskapen om et fagområde er på et tilsvarende lavt nivå.

Vi trenger flere ammekyndige jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger i barselomsorgen – men det er dessverre ikke nok. 

Ansvaret for amming og ammeveiledning er i dag spredt mellom mange ulike profesjoner i den offentlige helsetjenesten. Ingen har hovedansvaret. 

Amming/melkeproduksjon er sannsynligvis den eneste grunnleggende kroppsfunksjonen som ikke har egne spesialister i det offentlige helsevesenet. 

Det finnes derfor en yrkesgruppe som må inn i barselomsorgen: Ammespesialistene.

De er ikke bare eksperter på amming, men også på flaskemating og andre måter å gi melk til spedbarn på.

Det finnes dessverre ikke så mange av dem. Årsaken er at det ikke finnes offentlige stillinger som ammespesialister, såkalte IBCLC’er*. De fleste jobber derfor privat. Dette skaper et skille der mødre med god økonomi kan kjøpe seg kvalifisert ammeveiledning som burde vært tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk status. 

Like selvsagt som at det er leger på et legekontor, så må det være ammespesialister på barselavdelinger og helsestasjoner.

*IBCLC står for International Board Certified Lactation Consultant. En IBCLC er en internasjonalt godkjent ammeveileder som har dokumentert kunnskap om laktasjon, amming og andre måter å mate spedbarn på, inkludert flaskemating og morsmelkerstatning. For å kunne ta eksamen og få tittelen IBCLC må man ha helsefaglig utdanning tilsvarende sykepleier, minst 90 timer ammerelatert undervisning, og minst 1000 timer klinisk praksis med ammeveiledning. En IBCLC må resertifiseres hvert femte år. I Norge er det pr i dag ca 9 IBCLC’er, som enten jobber privat eller ved FHI/Helsedirektoratet.  Les mer om hvordan bli IBCLC.

Fastleger og helsesykepleiere er generalister som henviser videre til spesialister hvis pasienten trenger det. Problemet er at det i ammingens tilfelle ikke finnes noen spesialister å henvise til hvis deres egen kunnskap kommer til kort.  Det er et stort behov for en spesialisthelsetjeneste for ammehelse med tverrfaglig tilnærming.

Fram til 1. januar 2024 kunne helsepersonell kontakte Enhet for amming ved faglige spørsmål omkring amming . Denne tjenesten er nå nedlagt. I kjølvannet av dette har Ammehjelpen blitt kontaktet av et økende antall helsepersonell som ikke har andre steder å henvende seg på vegne av mødre de ikke klarer å hjelpe.

Mødre som ikke får hjelp i primærhelsetjenesten blir ofte overlatt til seg selv, til private ammeveiledere – eller så «henvises» de til oss frivillige i Ammehjelpen.

Følgende spørsmål ble stilt til følgerne våre på Instagram: «Hva tenker du om ammeveiledningen du har fått på helsestasjonen?» Det var 2027 personer som svarte på spørsmålet. Svaralternativene var 1) Stort sett fornøyd, 2) Stort sett misfornøyd og 3) Kan/vil ikke svare. (Instagram stories, 6. juni 2024).

• 49 prosent svarte at de stort sett var fornøyde med ammeveiledningen
• 43 prosent svarte at de stort sett var misfornøyde
• Resten ville/kunne ikke svare

Hvorfor er det så mange som ikke får den hjelpen de har behov for?

Helsepersonell som skal hjelpe ammende mødre har nesten ikke undervisning om amming eller ammeveiledning i utdanningen.    

En lege har ofte ikke mer enn 0-1 timer, mens en helsesykepleier eller jordmor er heldige hvis de får 2-3 dager undervisning i utdanningen i tillegg til praksis.

På grunn av jordmormangel jobber det i økende grad sykepleiere på barselavdelingene ved de store sykehusene. En sykepleier har ingen undervisning om amming eller praksis i barselomsorgen i løpet av studiet.

Dette gjelder altså helsepersonell som er de som i hovedsak skal hjelpe mødre med ammeproblemer – som mødrene ser på som ammekyndig helsepersonell.  

Det finnes svært få – om noen – områder innenfor helse der du er ansett som kyndig med så lite undervisning om en grunnleggende (kvinne)kroppsfunksjon i bagasjen.

Barnepleiere utdannet i dag har ofte fagbrev som helsefagarbeidere fra videregående skole og videreutdanning i barsel/barnepleie. Denne videreutdanningen gjør at de er den yrkesgruppen som har mest om amming i løpet av studiet. Men de har ikke den medisinske kompetansen som helsepersonell med høyere utdanning har, og de jobber stort sett bare på føde- og barselavdelinger.

AmmE-læring er et svært godt (og gratis!) nettkurs i grunnleggende ammeveiledning rettet mot studenter og helsepersonell, laget av tidl. Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet. Å gjennomføre dette kurset bør være obligatorisk for alle som har ansvar for å hjelpe ammende mødre – inkludert leger.

Mødre skal i utgangspunktet kunne være på barselhotell eller barselavdeling fram til melkeproduksjonen har kommet godt i gang og de kjenner seg trygge på ammingen. Dette vet vi at veldig mange ikke får. Det er kort liggetid på barsel, ofte trangt om plassen, og mange blir sendt hjem før de er klare.

Det oppstår et gap mellom barsel og helsestasjon. Mange får ikke hjemmebesøk av jordmor eller helsesykepleier før det har gått flere dager – og noen får ikke hjemmebesøk i det hele tatt.

En helsesykepleier skal gå gjennom en rekke ulike temaer på de faste konsultasjonene. Det blir ofte ikke tid til å gjøre en grundig ammeobservasjon, noe som er viktig for å kunne gi best mulig hjelp ved ammeproblemer. Mangel på gode steder å amme på helsestasjonen (som ammestoler eller sofaer), eller mangel på utstyr som puter og pumper til demonstrasjon, kan også være en utfordring.

Det finnes ingen instanser mødre kan kontakte ved ammeproblemer utenom åpningstidene i den offentlige helsetjenesten. Ammeproblemer har en tendens til å oppstå når som helst på døgnet, og man trenger ofte akutt hjelp.

Vi trenger derfor en offentlig, døgnåpen telefontjeneste bemannet av ammekyndig helsepersonell, med mulighet for chat og videosamtale, der foreldre kan få svar på spørsmål omkring amming og mating av spedbarnet.

Vi vet at mange som jobber i barselomsorgen strekker seg langt for å hjelpe mødrene de har ansvar for og lærer seg mye om amming på eget initiativ. De tar seg tid til å se på en amming fra start til slutt, de vet hva de skal se etter, og de oppsøker kunnskap hvis deres egen ikke strekker til. De er kanskje også tilgjengelige på telefon utenom arbeidstid. Mødre er heldige som møter på disse ildsjelene.

Men tilgang på oppdatert kunnskap og kyndig ammeveiledning skal ikke handle om flaks og tilfeldigheter.

Ammehjelpen er Norges største kilde til informasjon om amming og morsmelk – åpen hver dag, hele døgnet, på røde dager, i helger og i ferier.

– Jordmor og helsesykepleier på helsestasjonen, sykepleiere på barselhotellet og fastlegen min har henvist meg til deres nettsider for informasjon. Det er åpenbart at det ikke finnes noen gode alternative informasjonskilder for hverken helsepersonell eller de som skal amme. Hvorfor ikke støtte og videreutvikle noe som er anerkjent og veletablert og hjelper så mange tusen barn og foreldre hvert år…?

Vi avlaster en hardt presset primærhelsetjeneste

I en spørreundersøkelse vi gjorde i sosiale medier i oktober 2022 svarte 99 prosent av over 3000 respondenter at de «mange ganger» (86%) eller «noen ganger» (13%) har funnet info hos Ammehjelpen som gjorde at de slapp å kontakte helsestasjon, fastlege eller legevakt.

Vi svarer på over 30 000 henvendelser i året og har 650 000 brukere på nettsiden.

I tillegg til alt det andre vi bidrar med, så avlaster vi altså en hardt presset primærhelsetjeneste i betraktelig grad.

– Fordi jeg som ammende mor ikke hadde klart ammingen uten dere, og fordi mange leger jeg har vært hos bruker dere som oppslagsverk og som fremste autoritetskilde på ammeproblemer. Uten dere hadde jeg ikke visst viktigheten og prosedyrer ved renhold av pumpeutstyr, flasker osv. Melkeblemmer, brystbetennelser og såre bryster ved amming osv hadde gjort at jeg hadde vært veldig mye oftere hos legen uten dere.

Vi gir et solid bidrag til folkehelsa

Er det viktig at mødre som ønsker å amme får hjelp til å amme? Er det virkelig så viktig om babyer får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Ja, det er det.

Det snakkes ofte om «fordelene ved amming og morsmelk». Men hvis man skal være språklig korrekt, så er det ikke fordeler ved amming og morsmelk. Det blir heller ikke riktig å si at amming reduserer risikoen for sykdom hos mor og barn.

Hva i alle dager mener vi med det?

Amming og morsmelk er ikke «best» – det er biologisk og fysiologisk normalt. Kroppen til menneskebarnet forventer å die og få morsmelk etter fødsel. Kvinnekroppen forventer å amme etter fødsel. Amming og morsmelk er utgangspunktet (normen, referansen, standarden) som alternativet må sammenlignes med.

Selv om det kan høres unødvendig hardt ut, så vil det derfor være mest riktig å si at det kan være ulemper ved bruk av morsmelkerstatning, og at bruk av morsmelkerstatning (og dermed mindre eller ingen amming) kan øke risikoen for ulike sykdommer hos både mor og barn.

PS. Dette er ikke en spesielt hyggelig måte å formulere seg på. Det kan dessuten virke både triggende og provoserende, så dette vil ikke være måten vi generelt skriver om morsmelk vs morsmelkerstatning på. Men det er det som er den mest korrekte måten, hvis man tar utgangspunkt i morsmelk og amming som det kroppene til mor og barn forventer.

Selv om vi stadig vet mer om hva morsmelk inneholder, og dermed hva morsmelkerstatning bør inneholde, så vil morsmelkerstatning aldri kunne bli helt likt morsmelk. 

Det er ikke det samme om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning. 

Årsaken er blant annet at mye det som naturlig finnes i morsmelk (blant annet levende celler) er umulig å gjenskape i morsmelkerstatning. Dette er for eksempel antistoffer og andre stoffer som påvirker immunforsvaret og beskytter barnet mot sykdom, hormoner, stamceller, og de mange ulike komponentene som påvirker tarmhelsen til barnet positivt.

🔺Et barn som ikke får morsmelk kan ha økt risiko for ulike infeksjoner, overvekt, krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2. (kilde)

🔺Kvinner som ikke ammer kan ha økt risiko for blant annet brystkreft, eggstokk-kreft, hjerte/karsykdommer og diabetes sammenlignet med kvinner som ammer.

At kvinner får hjelp til å amme slik de ønsker kan bidra til bedre psykisk helse og en friskere befolkning generelt, og dermed lavere trykk på offentlige helsetjenester.  

Men den viktigste årsaken til at det er viktig å hjelpe kvinner som ønsker å amme, er kanskje likevel denne:

Vårt inntrykk er at de fleste kvinner ammer fordi de selv vil, fordi det føles naturlig – og ikke primært fordi det helsemessig er gunstig. 

Å produsere melk er en funksjon som mammakroppen har, og som de aller fleste ønsker å benytte seg av, på lik linje med at vi ønsker å bruke de andre funksjonene som kroppene våre har.

Det handler om mer enn overføring av mat. Det er en relasjon, og en fysisk og psykisk opplevelse som føles meningsfull for mange kvinner.

Mange kvinner ønsker å fortsette ammingen selv om det er vanskelig. De trenger støtte og tett oppfølging i dette valget.

Morsmelkerstatning presenteres likevel ofte som en løsning på ammeproblemer – i stedet for kyndig ammeveiledning – selv om en mamma ønsker å amme.

Årsaken er kompleks: Det er sannsynligvis en kombinasjon av at ammeveiledning er tidkrevende, at det i samfunnet er lav kunnskap om normal spedbarnsatferd og forskjellene mellom morsmelk og mme, og at ammeproblemer kan være fysisk og psykisk utmattende.

Morsmelkerstatning er et livsviktig produkt for babyer som av ulike grunner ikke kan få morsmelk. Selv om det finnes utallige eksempler på at morsmelkerstatning er helt nødvendig, så er det et problem at det brukes når det ikke er nødvendig, som en quick fix – og at bruken i stedet skyldes manglende kunnskap og/eller tid hos helsepersonell – eller produsentenes uetiske markedsføring.

Produsenter av morsmelkerstatning har over flere tiår brukt strategier for markedsføring som spiller på ferske foreldres usikkerhet. Dette kan du lese mer om i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet.

Hvordan ammingen går (eller ikke går) kan i stor grad påvirke mødrenes psykiske helse i barseltiden.

Hos mødre som strever psykisk, kan en velfungerende amming bidra til at de holder seg flytende. Og motsatt: En vanskelig amming og manglende veiledning kan bidra til å trekke dem ned.

Les mer om sammenhengen mellom amming og fødselsdepresjon.

Vi har krav på hjelp ved ammeproblemer, og krav på aksept for at vi ønsker å amme – på samme måte som at dette er selvsagt hvis vi skulle ha problemer med å gå, høre eller snakke.

På bakgrunn av alt dette er det åpenbart at ammeveiledning må defineres som nødvendig helsehjelp.

Vi i Ammehjelpen vil at alle ammende skal få den hjelpen og støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. Vi støtter den som fullammer, delammer og den som ønsker å slutte å amme.

Vi jobber for at ingen skal være nødt til å slutte å amme eller delamme mot sin vilje fordi de ikke får riktig informasjon, god nok veiledning eller støtte i situasjonen.

– Jeg hadde ikke klart å amme ungen min uten dere. Rett og slett.

Vi sparer det norske samfunnet for mange penger

God folkehelse er god økonomi.

Det norske samfunnet sparer sannsynligvis et ukjent (men betydelig) antall millioner på at et stort antall kvinner ammer – takket være oss i Ammehjelpen. 

Vi har for eksempel anslått at vi sparer det norske samfunnet for minst 10 millioner kroner i året, hvis vi regner om antall frivillige timer i organisasjonen til 17,5 årsverk med startlønn for helsesykepleiere. Dette er altså kun lønnskostnader.

Penger som er spart på grunn av bedre helse i befolkningen kommer i tillegg.

Norske kvinners morsmelkproduksjon er verd mer enn ni milliarder kroner i året.(kilde)

– Dere gir trygg og sikker informasjon, dere bidrar til empowerment blant foreldre, styrker kvinnehelsen og er en god samfunnsøkonomisk investering. Jeg er sikker på at det hadde kostet samfunnet mye mer om dere ikke hadde eksistert, nettopp fordi trygg informasjon og veiledning forebygger fysiske og psykiske utfordringer. Som nybakt mamma var jeg innom nettsiden daglig og det trengte jeg! Takk ❤️

Vi bidrar til miljø og matsikkerhet

Amming er ikke bare viktig for folkehelse og økonomi. Det er også viktig for miljøet, altså helsa til kloden vi bor på:

• Support for breastfeeding is an environmental imperative (leder i British Medical Journal, BMJ)

• Environmental Impact of Feeding with Infant Formula in Comparison with Breastfeeding (artikkel med norske forfattere i International Journal of Environmental Research and Public Health)

Morsmelk og amming gir i tillegg matsikkerhet for våre aller minste og mest sårbare innbyggere. Morsmelk er kortreist og hygienisk trygg mat, noes om er svært viktig for spedbarn i krisesituasjoner.

Morsmelkerstatning er ikke sterilt og kan inneholde bakterier. Disse bakteriene kan formere seg ved feil tilberedning, noe som kan gjøre barnet sykt. Tilgang til rent vann og strøm er en forutsetning for riktig bruk. Morsmelkerstatning importeres til Norge fra utlandet.

Spedbarn som er avhengige av morsmelkerstatning er derfor ekstra sårbare ved strømbrudd, hvis vannkvaliteten er dårlig, på reiser, eller ved mangel på morsmelkerstatning hos produsenten/i butikker.

Les mer: Verdien av dette kvinnearbeidet vises ikke i noen regnskaper (DN)

– Jobben ammehjelpen gjør bidrar til økt matsikkerhet for de aller minste i en mer og mer ustabil verden.

Vi bidrar som kunnskapsbase for helsepersonell

Utdrag fra svarene vi fikk fra helsepersonell da vi spurte følgerne våre i sosiale medier om hvorfor det er viktig at Ammehjelpen finnes:

– Ammehjelpen er viktig, da dere tetter gapet mellom kunnskapen det offentlige BURDE forvalte og behovet for informasjon og veiledning blant nybakte mødre. Ammehjelpen.no er så vel gjennomført, at vi på Nyfødt Intensiv bruker det som oppslagsverk.

– Som jordmor på føde/barselavdeling bruker jeg (og mine kollegaer) ofte ammehjelpen som et slags leksikon når det kommer til amming! Vi er så takknemlig for at dere finnes-dere gjør virkelig vår jobbhverdag enklere på så mange måter

– Dere er så viktige og betydningsfulle for at kvinner skal få en god ammestart. jeg er selv jordmor og anbefaler og leser støtt og stadig på nettsiden deres for å finne den mest oppdaterte forskningen. Tusen takk!

– Ammehjelpen er en flott arena for de gravide og mødre som ammer. Det er også en ressurs for helsepersonell. Vi som jobber ved føde/barselavdeling henviser til ammehjelpen hver eneste dag. Både skriftlig og muntlig! En skam at dette ikke støttes av det offentlige! Jeg har selv brukt ammehjelpen som ammende mor og som jordmor i jobb

– For at vi som jobber på helsestasjonen ikke er tilgjengelige 24/7, og fordi dere tilbyr kunnskapsbasert er erfaringsbasert kompetanse 24/7

– Vi i helsestasjonstjenesten både bruker og henviser til deres nettsider i vårt arbeid med familier med nyfødte. Dere er en kilde vi kan gå god for! Hilsen en helsesykepleier

– Vi på helsestasjonen både bruker og henviser til deres nettsider i vårt arbeid med familier med nyfødte. Dere har til enhver tid kunnskapsbasert kunnskap som vi benytter oss av. Hilsen en helsesykepleier

– Hos Ammehjelpen finner man alltid oppdatert og god informasjon om alt relatert til amming, og er en uvurdelig ressurs både for helsepersonell og mødre.Takk for at dere finnes – heier på dere! Hilsen helsesykepleier

– Som jordmor i kommunen anbefaler jeg alle mine kvinner ( og partnere) å gå inn på ammehjelpen før fødselen og bli kjent med nettsiden. Der er det faglig oppdatert kunnskap tilgjengelig 24/7.

– Amming kan være veldig utfordrende for nybakte mødre, så det å ha så mye god kompetanse samlet på ett sted, i tillegg til at det er tilgjengelig og gratis for alle mammaer i hele landet, er rett og slett helsefremmende og helt nødvendig!!

Vi fungerer både som et grunnleggende tilbud og en «spesialisthelsetjeneste»

Det er viktig for både folkehelse, miljø og økonomi å legge til rette for at så mange som mulig ammer, at så mange som mulig har en problemfri amming, og at så mange barn som mulig får så mye morsmelk som mulig, så lenge som mulig. Den offentlige helsetjenesten skal ha hovedansvaret for å følge opp dette arbeidet.

I debatten som oppsto i mediene i kjølvannet av innsamlingsaksjonen vår nevnte statssekretærene Ole Henrik Krat Bjørnholt og Karl Kristian Bekeng at det er tradisjon for at frivillige organisasjoner bidrar «på toppen av det offentlige tilbudet».  

Dette viser at de ikke ser det enorme hullet som Ammehjelpen dekker over i barselomsorgen. Ammehjelpen bidrar ikke «på toppen».

Vi bidrar som et grunnleggende tilbud for ammende mødre og for helsepersonell som skal hjelpe dem – i tillegg til at vi i stor grad fungerer som en «spesialisthelsetjeneste» for den offentlige helsetjenesten.   

Dette gjør vi med én fast ansatt (daglig leder i 80 prosent), en nettredaktør som jobber ti timer pr uke, pluss frivillige ammehjelpere og styremedlemmer. 

Det går ikke lenger.  

Vi jobber hele tiden helt på grensa av det vi kan tåle.

Vi er redningen for mange mødre som ikke får hjelp i det offentlige. Men nå vil mødrene i større grad enn før oppleve at de heller ikke får hjelp av oss.

Vi får flere henvendelser enn vi klarer å ta unna.

Vi er stadig nødt til å stenge e-posttjenesten fordi vi ikke har nok ledige ammehjelpere.

Ammehjelpere kvier seg for å stå på telefonlisten.

Forventningene fra både helsepersonell og mødre er i ferd med å bli uforholdsmessig store. Vi klarer ikke holde på ammehjelpere når trykket på dem blir så stort. Det er sannsynlig at vi etterhvert vil kunne få utfordringer med å rekruttere nok ammehjelpere.

Den enorme pågangen legger et press på enkeltpersoner som går langt utenfor det som er normalt å forvente av en frivillig organisasjon – eller en hvilken som helst arbeidsplass. 

At vi har denne rollen er verken rettferdig overfor mødrene, helsepersonell eller oss.

Men det er ingen andre som gjør jobben hvis vi ikke gjør den.

Amming må i større grad inn i utdanningen til helsepersonell som skal hjelpe ammende, det må stilles krav om jevnlig oppdatering av kunnskap, og egne ammespesialister må på plass.  

Dette er en utfordring som det vil ta lang tid å løse – om den i det hele tatt blir løst.  

Økt bevilgning til Ammehjelpen vil legge til rette for at mødre og barn i hvertfall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer ellers i barselomsorgen.  

– Fantastisk hjelp og støtte til alle nye foreldre, finn ikkje tilsvarande faktabasert informasjon nokon annan plass. Overgår (dessverre) all oppfølging i helsevesenet. Anten må det offentlege få eit voldsomt løft, eller så må ammehjelpen byggast *opp*

Hvorfor trenger Ammehjelpen et stabilt tilskudd av penger?

Vi ble nødt til å samle inn penger til ny nettside ved 50-årsjubileet vårt i 2018 fordi vi ikke hadde råd til å betale for den selv. Sommeren 2022 opplevde vi en ny økonomisk krise, og vi måtte igjen be om hjelp i sosiale medier til å betale nødvendige regninger. Vi fikk inn hele 3,8 millioner.  

Vi kan ikke være avhengige av å måtte trykke på den store, røde knappen i sosiale medier for å sikre penger til drift av Ammehjelpen i framtida. Ett av våre mest grunnleggende prinsipper er at det skal være gratis å få hjelp av oss.   

Vi ber derfor om at tilskuddet til Ammehjelpen er minst 4 millioner kroner i årene som kommer.

Fordi:

🔺 Frem til at et kunnskapsløft omkring ammeveiledning er på plass i den offentlige helsetjenesten vil vår rolle i barselomsorgen være grunnleggende.

🔺 Kostnadsøkningen i Norge gjennom de siste årene har vært usedvanlig stor. Ammehjelpens utgifter øker i samme takt. Det vil derfor være umulig å opprettholde dagens nivå på driften i årene som kommer.

🔺 Ammehjelpen har økende driftskostnader, og vi kan vise til flere år med driftsunderskudd. Dette tapper organisasjonen for frie midler, som gaver fra privatpersoner, medlemskontingent, innsamlinger osv, som ikke er faste midler vi kan regne med. Dette hindrer oss i å planlegge for fremtiden. 

🔺 Våre ca 250 ammehjelpere svarer på over 30 000 henvendelser i året. Vi har 650 000 brukere på nettsiden. Vi trenger en økonomi som tillater at vi kan tilby faglig oppdatering og andre tiltak for å beholde ammehjelperne i organisasjonen.

🔺 Lønnsnivået må kunne løftes hvis det skal være mulig å beholde og rekruttere ansatte.

🔺 Vi trenger å kunne tilby ansatte et kontor å jobbe på, eller kompensasjon for hjemmekontor og nødvendig utstyr.

🔺 Styret og andre med grunnleggende driftsoppgaver må kompenseres økonomisk.

🔺Det stilles stadig flere krav til organisasjonen, for eksempel omkring lagring av personinformasjon. Pr i dag er vi stort sett avhengig av pro bono-kompetanse.

🔺Vi er uten av stand til å konkurrere med kommersielle aktører. Vi har små økonomiske muskler i møtet med industriens makt og enorme midler til markedsføring. Vi har for eksempel ikke økonomi til å produsere trykket informasjonsmateriell, noe vi gjorde tidligere og som var svært populært blant helsestasjoner og foreldre. Dette gjør at foreldre møter industrien (f.eks. via ulike gratisbokser med kommersielt innhold fra apotek og dagligvare) før de blir kjent med muligheten for gratis veiledning og informasjon.  

🔺Å legge til rette for en bærekraftig drift av Ammehjelpen koster svært lite i forhold til hva vi sparer det norske samfunnet for – både i akutt hjelp til ammende og som forebyggende folkehelsearbeid.

– Egentlig burde Ammehjelpen være en krykke eller et rekkverk for den offentlige helsetjenesten, men i stedet er de blitt bærebjelken. Det offentlige burde prise seg lykkelige over at noen gidder å gjøre alt de selv ikke klarer – og det på frivillig basis, helt gratis – dog ikke kostnadsfritt.   

Vil du hjelpe oss?

Del denne teksten i sosiale medier, eller send den til politikere og andre du tenker bør lese den.

T A K K.

Les utdrag fra svarene vi fikk da vi spurte følgerne våre i sosiale medier om hvorfor det er viktig at Ammehjelpen finnes.  

VG: Ammehjelpen slår alarm (25.11.23)

Les Ammehjelpens innspill til statsbudsjettet 2025.

Les Ammehjelpens innspill til Kvinnehelseutvalget.

Les Ammehjelpens innspill til en bedre barselomsorg.

Tema

Ammeinnlegget

Mamming før amming?

«Mamming før amming» er et eksempel på et uttrykk som både kan trøste og oppleves negativt - samtidig. Bør man si det eller ikke?

Når brukes «mamming før amming»?

Hvis en mamma er åpen om at hun strever med amming og vanskelige følelser rundt å slutte, så tar det ikke lang tid før noen sier «mamming før amming». Noen bruker andre varianter, som at «det er viktigere å mamme enn å amme».

Mamming før amming brukes altså for å trøste mødre som strever med amming, og for å gi noen en «tillatelse» til å slutte å amme.

Ordet mamming finnes ikke i ordboka.

Mange skjønner likevel intuitivt omtrent hva som menes når de ser det i sammenheng med amming og ammeproblemer.

Mamming før amming brukes ofte i samme situasjoner som engelske fed is best.

Fed is best ble lansert som et svar på breast is best.

Bryst er best spiller på at morsmelk er den beste maten for spedbarnet.

Mange liker disse uttrykkene, men de trenger litt nyansering:

Det er sant at morsmelk er den ideelle maten for spedbarnet. Men «bryst er best» rommer for eksempel ikke at amming ikke alltid er det beste for alle.

De som sier «fed is best» mener kort forklart at det viktigste er at babyen får mat, og at det ikke er så nøye om det er morsmelk eller mme.

Meningen bak er god – men alle disse uttrykkene kan bidra til å forenkle komplekse temaer.

De er også godt egnet til å skape splid mellom mødre, med ammende mødre på den ene siden og mødre som gir morsmelkerstatning på den andre.

Uttrykkene kan også skape gnisninger mellom helsepersonell og mødre, der helsepersonell enten blir beskyldt for å pushe amming eller morsmelkerstatning, og mødre enten oppfattes som noen som gir opp for lett eller strekker seg for langt.

På samme måte kan «mamming før amming» forstås på ulike måter, avhengig av ørene som hører.

Hvordan kan det oppleves som et positivt uttrykk?

Det er mange som føler at uttrykket er en trøst hvis ammingen er vanskelig eller ikke går.

Hvis man spør hva de som bruker (og liker) uttrykket legger i det, så får man litt ulike svar:

• Det er viktigere å klare å være en god mamma, enn å på død og liv skulle amme.
• Det er viktigere at mammaen har det bra enn at hun ammer.
• Tilknytningen til barnet er viktigere enn ammingen.
• Det viktigste er at babyen er fornøyd og mamma har det bra.
• Mors psykiske helse er viktigere enn hvor melka kommer fra.
• Amming er ikke for alle. Det er ikke en skam å måtte ty til flaska.
• Mødre skal ikke amme for enhver pris. Det viktigste er at barnet får i seg mat.
• Amming er supert, men det ikke verdt å tyne seg.
• Mødre bør slå seg til ro med at det aller viktigste er å være en god omsorgsperson.
• Det er ikke feil eller et nederlag å velge å ta hensyn til seg selv. 

Mange strekker seg veldig langt for å mestre amming, og det kan være en balansegang å strekke seg akkurat passe og ikke for langt. Strevsom amming og psykisk uhelse henger tett sammen, og noen ganger er det best å slutte å amme.

Du kan selvsagt være en god mamma uansett om babyen din får morsmelk eller morsmelkerstatning, pupp eller flaske. Evnen din til å være mamma henger heldigvis ikke sammen med hvor mye melk du kan produsere eller om ammingen går bra eller dårlig, selv om det kan føles sånn.

Alt dette er det viktig å anerkjenne, noe mange gjør gjennom å si «mamming før amming».

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

Hvordan kan det oppleves negativt?

Selv om noen opplever at mamming før amming trøster dem, så er det andre som opplever det stikk motsatte. De oppgir for eksempel at de både blir provosert og irritert.

Noen av dem som reagerer negativt mener det kan gi et inntrykk av at det er feil eller egoistisk å kjempe for ammingen.

Andre mener at det fremmer en idé om det er en motsetning mellom mamming og amming. De tenker på «mamming» og amming som to sider av samme sak. Og dette gir faktisk ordboka dem litt rett i: Mamma betyr bryst på latin.

Å si «mamming før amming» kan dessuten oppleves som å dytte ansvaret for en vellykket amming over på mødrene. Det kan dekke over den manglende tilgangen på kyndig ammeveiledning i den offentlige helsetjenesten. Og det kan bagatellisere ammesorgen mødrene har når ammingen blir vanskeligere enn de hadde sett for seg.

Det er derfor ikke bare positivt at «mamming før amming» brer om seg.

Hvis man spør mødre som ikke liker uttrykket, om årsaken til det, så sier de blant annet følgende:

• Det forenkler det utrolig komplekse og vonde med å slite med ammingen.
• At man ikke er en god mamma hvis man kjemper for ammingen.
• Det må være lov å si at amming er vanskelig uten å få høre at man burde slutte.
• Finner ingen trøst i det. Vil både «mamme» og amme.
• Det legger ansvaret for ammingen over på mammaen.
• Det brukes altfor lett som erstatning for ammeveiledning på helsestasjonen.
• Betyr det at vi som ammer ikke «mammer»? Det får det til å virke som om man må velge mellom amming og mamming.
• Det setter amming opp som en motsetning til å ha det bra som mamma.
• Amming involverer både mor og barn. Men i denne settingen handler det kun om mor.
• Det uttrykker at morsmelkerstatning er like bra som morsmelk, noe som ikke er sant.
• Kan bidra til et press om å avslutte amming før man vil, i stedet for å få hjelp.

«Jeg opplevde at både helsestasjon, venner og familie oppfordret til å gi morsmelkerstatning og at jeg måtte slåss for å få lov å kjempe videre med ammingen da det var slitsomt. Ikke noe vondt om «mamming før amming», men jeg følte at jeg hørte den setningen 16470 ganger og fikk lite støtte mot at det faktisk kunne komme til å ordne seg med puppen.»

Bør man fortsette å si «mamming før amming»?

At vi poengterer at det innimellom kan få uheldige konsekvenser å si «mamming før amming» betyr ikke at vi vil at alle skal slutte å bruke uttrykket. Om du skal bruke uttrykket eller ikke, bestemmer du heldigvis helt selv 💛

Hvis du ønsker å bruke det, så kan det kan være lurt å være bevisst på at det ikke alltid tolkes på samme måte som du mener det, og at det kan oppfattes negativt og ikke trøster på den måten du håper på.

Helsepersonell bør være ekstra bevisste. Har mammaen fått god nok veiledning? Ønsker hun støtte til å avslutte, eller vil hun egentlig ha hjelp og støtte til å amme videre? Hvis ammingen er viktig for henne – finnes det andre måter å støtte henne på enn å sette ammingen opp mot «mammingen»?

Les mer om dette temaet:

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

❓Slutte å amme?

❓Henger amming og fødselsdepresjon sammen?

Tema

Ammeinnlegget