Kjære nybakte far, medmor, bestemor, farfar, tante og resten av gjengen! - Ammehjelpen

Kjære nybakte far, medmor, bestemor, farfar, tante og resten av gjengen!

Hva kan omgivelsene bidra med for å sikre den nybakte mammaen en god barseltid? Hva er vanlig å oppleve? Hvordan skal vi takle besøk? Hva hvis ammingen ikke går bra?

Hvorfor er det viktig å støtte opp omkring ammingen?

Morsmelk er perfekt mat for et menneskebarn. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, og sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov.

Amming er også bra for mor. Det reduserer blant annet risikoen for ulike typer kreft og livsstilssykdommer. 

At ammingen går bra er i tillegg positivt for mors mentale helse i barseltida. Hvis ammingen er vanskelig kan det ha motsatt effekt. Dette har vi skrevet mer om litt lengre ned i artikkelen.

Amming er et felles prosjekt. Forskning viser at jo mer en partner vet om amming og morsmelk, jo mer støtte og forståelse partner gir  – jo større sjanse er det for at ammingen fungerer (ekstern lenke). 

Denne støtten er spesielt viktig i den sårbare starten. Men mammaen vil trenge din støtte og oppmuntring gjennom hele ammeperioden – uansett hvor lenge hun ender opp med å amme.

Er det vanlig å amme så ofte?

Barnets nærmest kontinuerlige søken etter brystet de første ukene har en funksjon. Hyppig amming i begynnelsen er med på å etablere en god og rikelig melkeproduksjon, både nå og seinere i ammeforløpet.

Hormonet oxytocin som styrer utdrivingsrefleksen av melk under amming kalles også for «velværehormonet». Det er det vi kjenner på når vi får kos og nærhet. Oxytocin gjør dessuten at livmoren trekker seg raskere sammen til vanlig størrelse. 

Mammaen blir ofte rolig og søvning av å amme. Barnet blir roligere av å ammes, og faller ofte raskere i søvn på grunn av søvndyssende hormoner melken. 

Hva er det fjerde trimester?

Ammingen er mye mer enn mat for barnet. Barnet opplever mammaen med alle sine fem sanser. Han føler seg trygg og rolig når han hører hjerteslagene hennes og kjenner lukten av henne, i tillegg til å få stillet sult og tørst, på samme måte som da han lå i magen hennes.

De første tre månedene etter fødsel kalles ofte det fjerde trimester. Dette er et begrep som innebærer en erkjennelse av at barnet bruker tid på å venne seg til tilværelsen utenfor magen, og at mammaen trenger like mye omsorg og oppfølging som hun fikk da hun var gravid og under fødselen.

De første ukene og månedene kan den ammende mor og barnet virke som en forlengelse av hverandre. Selv om navlesnoren ikke lenger binder dem sammen, er den nybakte mammaen fortsatt sentrum i barnets liv.

Mammaen vil ofte kjenne på uro dersom barnet ikke er i nærheten. Dette er med på å sikre at barnet får mat og omsorg. (les mer om hvordan man kan takle besøk som vil holde barnet, i neste avsnitt)

Amming kan være utfordrende og altoppslukende i begynnelsen, og mammaen trenger omsorg og støtte fra omgivelsene. Dette er som regel partner, familie og venner – med partner i en særstilling.

Hvordan takle besøk?

Enkelte slektninger har en forventning om at de skal få se barnet på sykehuset, rett etter fødselen. Eller rett etter hjemkomst fra sykehuset.

Dette føles helt riktig for noen mødre. Det nyfødte vidunderet skal vises fram, døra er åpen, og alle er velkomne.

Andre mødre kjenner på at de vil være i fred noen dager eller uker. Det er helt ok å ikke ønske besøk i starten, eller å bare ønske seg besøk av noen få utvalgte. Ingen kan kreve å få komme på besøk, selv ikke besteforeldre.

Det er foreldrene som må finne ut hvor grensene går for når det er riktig med besøk, og hvor lenge gjestene skal være der.

De som kommer på besøk vil ofte holde og bære. Hvis det er mange tilstede, så går gjerne barnet fra fang til fang. Noen nybakte mammaer syns dette er helt topp.

Andre ønsker ikke at andre enn foreldre skal holde barnet helt i begynnelsen. Barnet kan også reagere dersom det blir sendt på rundgang.

Hvis mor eller barn blir stressa av det, så kan partner hjelpe til med å sette grenser. Noen har barnet i bæretøy under besøket og føler at dette hjelper dem med å sette grenser.

For å unngå unødvendige infeksjoner kan besøkende vaske hendene før de tar på barnets ansikt eller hender, ikke kysse barnet eller la barnet sutte på fingrene deres, for eksempel.

Hva med barseltårer og andre tårer?

Mange har en forestilling om at vi skal kjenne på en umiddelbar lykke når barnet er født. Slik er det for noen, men ikke for alle.

Noen mødre kjenner på en sterk tilknytning og mammafølelse med det samme barnet kommer ut av magen. Men det er like vanlig å ikke føle noe som helst, annet enn for eksempel lettelse over at smertene endelig er over.

Noen bruker tid på å føle tilknytning til barnet. Dette gjelder både mor og partner. Ta kontakt med helsestasjonen dersom dere ønsker noen å snakke med omkring dette.

De første dagene etter fødsel er mors kropp et kaos av hormonforandringer. Fenomenet er kjent som «barselstårer». Følelsene skifter lett, og mange gråter for et godt ord. Dette er normalt og veldig vanlig.

Søk hjelp hos helsepersonell hvis tilstanden varer etter den første uka etter fødsel, eller at situasjonen oppleves sterk og opprivende.

Det er spesielt viktig å søke hjelp hos helsestasjon eller lege hvis du merker at mor (eller du selv) blir irritert på barnet, er lite interessert i barnet, eller vegrer seg for å være i nærheten av barnet. Dette kan være tegn på depresjon eller andre psykiske lidelser som kan oppstå i etterkant av en fødsel. Les mer i artikkelen vår om amming og psykisk helse.

Du som er pappa eller medmor kan også få barseldepresjon. Her kan du høre tre menn fortelle om sine erfaringer med barseldepresjon. (ekstern lenke) Snakk med helsepersonell dersom du tenker at dette gjelder deg.

Litt lengre ned i denne artikkelen kan du lese om hvordan den psykiske helsen påvirkes når ammingen ikke går bra.

Hva kan jeg som partner gjøre for å få ammingen til å fungere?

Gjør alt det praktiske

I begynnelsen kan det være litt styr å amme. Mor har kanskje vondt for å sitte, og hun er usikker på hvordan hun best legger barnet til brystet. Hjelp derfor til med det praktiske rundt ammingen: Hold barnet mens mor kommer seg inn i en komfortabel stilling, gi henne puter eller kluter hvis hun trenger det, og hent drikke til henne.

I tillegg: Lag mat, ta alt av husarbeid, styr hvem som kan komme på besøk, be dem om å ta med mat eller sett dem i arbeid – og si fra til besøket når det er på tide å gå.

Bli kjent med barnet

Som partner er det vanlig å føle seg avvist, «til overs» eller forbigått de første ukene og månedene. Men symbiosen mellom mor og barn er ikke et hinder for at du kan bli kjent med barnet.

Skift bleier, gi babymassasje, bær og byss barnet, og finn det magiske trikset som får akkurat deres barn til å rape.

Ha barnet hud mot hud. Det øker oxytocinnivået også hos deg og gir en ekstra nærhet og kontakt med barnet. Ved å ha barnet nært lærer du deg fort de tidlige signalene hun gir når hun vil ammes. Gråt er et seint tegn på sult.

Lær deg signalene barnet gir når hun vil ha kontakt, og når hun trenger hvile. Spedbarn trenger mye hvile, og det er ikke lange stunden med blikkontakt eller aktivitet som skal til før hun blir sliten: Når blikket viker unna er det et tegn på at hun trenger en pause. Jo mer du bruker tid sammen med barnet ditt på denne måten, jo tryggere vil hun bli på deg.

Bær barnet i bæretøy. Mange barn trives godt i bæretøy, spesielt hvis du er i bevegelse. Ta deg en runde i nabolaget med barnet i bæretøy sånn at mammaen får litt tid for seg selv.

Vær hennes viktigste støttespiller

God støtte fra partner har mye å si for hvordan ammingen går. Spesielt i den første og sårbare perioden er det viktig med praktisk og mental støtte fra omgivelsene.

Som nevnt i avsnittet over er det viktig for ammingen at du har kunnskaper om amming og støtter og oppmuntrer henne når hun trenger det. Du ammer kanskje ikke, men du gjør en uvurderlig innsats for ammingen ved å være hennes aller viktigste støttespiller som heier på henne uansett om ammingen går i motbakke eller på skinner.

Selv om de fleste mødre ønsker å amme, så kan det være en komplisert affære, spesielt i starten. Det kan oppstå små og store ammeproblemer, og hun kan begynne å tvile på om hun har nok melk. Det er vanlig å lure på om det er normalt at barnet søker brystet så ofte, og at hun bare roer seg med puppen i munnen. (Hint: Begge deler er normalt og hensiktsmessig – men kan oppleves slitsomt for mammaen) Gjør deg kjent med ulike ammestillinger, og hvordan barnet får et godt sugetak.

Utdrivingsrefleksen styres av hormonet oxytocin som vi nevnte i dette avsnittet. Oxytocin hemmes av adrenalin, som er et hormon vi skiller ut når vi er stressa, slitne eller har vondt. Du kan hjelpe mammaen med å fremme oxytocinet ved å gi henne massasje, kose henne på ryggen eller noe annet som gjør at hun slapper av.

Bruk søkefunksjonen på nettsiden vår hvis du lurer på noe. Sjansen er stor for at du finner det du leter etter blant våre mer enn hundre artikler om morsmelk og amming.

For eksempel noen av disse?

Ofte stilte spørsmål om amming og morsmelk

Nattamming

Kolikk og unormalt mye gråt

Amming og depresjon

Ammeslutt

Husk også at du som partner når som helst kan kontakte en ammehjelper hvis du lurer på noe om amming og morsmelk. Kvinner kan også bli medlem i Ammehjelpsgruppen der mødre hjelper og støtter hverandre.

Støtt mammaen i at hun kan amme så lenge hun ønsker, uansett om det er tre uker, tre måneder eller tre år.

Hva hvis ammingen ikke går bra?

Å klare å bruke brystene til å mate barnet er viktig for de aller fleste mødre, på lik linje med at vi ønsker at kroppen vår skal fungere på andre områder. Det er viktig at du anerkjenner at dette kan være et sterkt behov hos henne, som kan gjøre at hun tåler mer enn du tenker er greit.

Dersom ammeproblemene er store, og du kan se at mammaen har det tøft – så kan det være lett å oppfordre henne til å slutte å amme. Men før du gjør det – spør henne hva hun trenger hjelp til, og hjelp henne med å finne en løsning som kjennes grei ut. Kanskje skal dere kontakte helsestasjonen for å få noen å snakke med, og som kan se på hele situasjonen under ett? Kontakte ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for å finne en løsning på ammeproblemene?

For noen kan ammeproblemer være starten på en depresjon eller forsterke en eventuell depresjon.

Det er ikke alltid like lett å vite hva som er normalt og hva som ikke er normalt. Er det fødselsdepresjon, eller er det «bare» barseltårer? Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om amming og psykisk helse.

Hvis hun sliter med psykiske plager vil iblant små ammeproblemer også oppleves som store. Det er derfor veldig viktig å få god hjelp til å prøve å løse de utfordringene hun opplever med ammingen.

Uansett hva dere faller ned på, så finnes det gode løsninger. Fullamming er ikke for alle, og delamming er i slike tilfeller et supert alternativ for alle.

Noen ganger er det riktig å slutte å amme. Dette er en avgjørelse som bare dere kan ta. Mange mødre kjenner på nederlag dersom de slutter å amme etter å ha lagt inn en god dose blod, svette og tårer. Hun kan kjenne på en sorg over at det ikke ble slik hun hadde håpet. Noen kjenner på lettelse.

Det er uansett viktig at hun får anerkjennelse for innsatsen hun har gjort og en forsikring om at alt kommer til å gå bra likevel. For det gjør det.

Var denne siden nyttig?

Tema

Ammestart


Oppdatert 24.12.19