!Amming og koronavirus

Kjære nybakte far, medmor, bestemor, farfar, tante og resten av gjengen!

Hva kan omgivelsene bidra med for å sikre den nybakte mammaen en god barseltid? Hva er vanlig å oppleve? Hvordan skal vi takle denne perioden med unntakstilstand? Hva hvis ammingen ikke går bra?

Hvor kan vi få hjelp i tider med unntakstilstand? #koronaviruset

På grunn av koronaviruset har barselavdelingene innført strenge restriksjoner. Partnere har ikke adgang til barselavdelingene. Mange mødre vil komme til å reise hjem tidlig.

Samtidig har helsestasjonene strammet inn på tilbudet. De prioriterer oppfølging av nyfødte og vaksiner. De kan ikke tilby hjemmebesøk, drop-in, barselgrupper og gruppekonsultasjoner.

Hvis dere trenger hjelp utenom allerede planlagte kontroller på helsestasjonen, må dere ringe dem. Fastlegen kan også kontaktes over telefon eller på andre måter.

Dere kan også kontakte oss i Ammehjelpen. Vi er tilgjengelige på telefon, e-post og i sosiale medier – store deler av døgnet, alle dager i uka.

Dere kan i tillegg få hjelp ved å søke i artiklene på nettsiden vår. Der finner dere blant annet denne artikkelen om amming og koronavirus.

Trenger dere noen å lufte bekymringer sammen med? Ring Foreldresupport/Mental helses hjelpetelefon: tlf. 116 123 (tast 2)

Ikke vent med å be om hjelp dersom noe er vanskelig 💛

Hvordan kan familie og venner støtte den nye familien på avstand? #koronaviruset

Mange nybakte foreldre må reise hjem tidlig, uten mulighet for å kunne få avlastning av venner og familie. Dette kan oppleves tungt, både for dem som trenger hjelp og for dem som ønsker å hjelpe.

Men det er mange måter å hjelpe på som ikke involverer nærkontakt og smittefare:

Hvorfor er det viktig å støtte opp omkring ammingen?

Amming er et felles prosjekt. Forskning viser at jo mer en partner vet om amming og morsmelk, jo mer støtte og forståelse partner gir  – jo større sjanse er det for at ammingen fungerer (ekstern lenke). 

Denne støtten er spesielt viktig i den sårbare starten. Men mammaen vil trenge din støtte og oppmuntring gjennom hele ammeperioden – uansett hvor lenge hun ender opp med å amme.

At ammingen går bra er i tillegg positivt for mors mentale helse i barseltida. Hvis ammingen er vanskelig kan det ha motsatt effekt. Dette har vi skrevet mer om litt lengre ned i artikkelen.

Morsmelk er den beste maten for et menneskebarn. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, og sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov.

Amming er også bra for mor. Det reduserer blant annet risikoen for ulike typer kreft og livsstilssykdommer. 

Er det vanlig å amme så ofte?

Barnets nærmest kontinuerlige søken etter brystet de første ukene har en funksjon. Hyppig amming i begynnelsen er med på å etablere en god og rikelig melkeproduksjon, både nå og seinere i ammeforløpet.

Her finner dere mer informasjon om hvor ofte det er vanlig å amme.

Hormonet oxytocin som styrer utdrivingsrefleksen av melk under amming kalles også for «velværehormonet». Det er det vi kjenner på når vi får kos og nærhet. Oxytocin gjør dessuten at livmoren trekker seg raskere sammen til vanlig størrelse. 

Mammaen blir ofte rolig og søvning av å amme. Barnet blir roligere av å ammes, og faller ofte raskere i søvn på grunn av søvndyssende hormoner melken. 

Mange mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk til barnet, selv om de egentlig ikke har det. Dette er én av de vanligste grunnene til at mødre slutter å amme før de egentlig ønsker.

Det er mange årsaker til at mødre tror at de har for lite melk: At barnet vil ammes igjen selv om det nettopp har spist, at barnet vil ammes oftere enn andre barn på samme alder, at barnet er urolig, eller at brystene føles myke og tomme. Ingenting av dette forteller oss om barnet får nok mat eller ikke.

Mange barn har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes og er urolige. Her kan du lese mer om kveldsuro og mulige årsaker og løsninger.

Lurer dere på om barnet får nok mat? Her finner dere informasjon om hvilke tegn dere skal se etter.

Her finner dere mer informasjon om tiltak som kan gjøres dersom dere mistenker at mor har lite melk.

Hva er det fjerde trimester?

Ammingen er mye mer enn mat for barnet. Barnet opplever mammaen med alle sine fem sanser. Han føler seg trygg og rolig når han hører hjerteslagene hennes og kjenner lukten av henne, i tillegg til å få stillet sult og tørst, på samme måte som da han lå i magen hennes.

De første tre månedene etter fødsel kalles ofte det fjerde trimester. Dette er et begrep som innebærer en erkjennelse av at barnet bruker tid på å venne seg til tilværelsen utenfor magen, og at mammaen trenger like mye omsorg og oppfølging som hun fikk da hun var gravid og under fødselen.

De første ukene og månedene kan den ammende mor og barnet virke som en forlengelse av hverandre. Selv om navlesnoren ikke lenger binder dem sammen, er den nybakte mammaen fortsatt sentrum i barnets liv.

Mammaen vil ofte kjenne på uro dersom barnet ikke er i nærheten. Dette er med på å sikre at barnet får mat og omsorg. (les mer om hvordan man kan takle besøk som vil holde barnet, i neste avsnitt)

Amming kan være utfordrende og altoppslukende i begynnelsen, og mammaen trenger omsorg og støtte fra omgivelsene. Dette er som regel partner, familie og venner – med partner i en særstilling.

Hvorfor vil ikke barnet ligge for seg selv?

Spedbarn er avhengige av voksne for å overleve. Derfor vil de si klart fra dersom de føler seg utrygge. De vet ikke nødvendigvis at de er trygge når de ligger i kurven eller i babynestet. Instinktene deres «krever» ofte nærhet en voksen kropp for å kjenne denne følelsen – helst kroppen til én av de primære omsorgspersonene.

Det er derfor helt normalt at spedbarn bare er rolige og fornøyde når de blir holdt. Spedbarn kan ikke få for mye nærhet, og de kan ikke bli bortskjemte av å bæres mye.

Men dette betyr ikke at barnet aldri kan ligge for seg selv. For at hun skal finne roen er det viktig at hun føler seg trygg og avslappet. Det er ulikt fra barn til barn hvor mye de trenger fra voksne for å kjenne på disse følelsene.

Trenger barnet en hånd på magen for å roe seg? Hysjelyd? Liker hun at du synger for henne? Eller trenger hun at du tar henne opp og holder henne inntil deg?

Barn har ulikt temperament. Noen barn er mer zen enn andre, de er rolige og krever ikke så mye for å være fornøyde. Andre barn er mer aktive og krever oppmerksomhet og støtte på en helt annen måte for å være i balanse. Begge deler er normalt.

Voksne reagerer ofte instinktivt på barnegråt ved å ta opp barnet og forsøke å trøste. Dette er viktig. Barn skal ikke gråte alene, verken dag eller natt.

Barnets følelser og behov skal ikke ignoreres, uansett tid på døgnet. De trenger en voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å aktivt trøste barnet med kroppskontakt gjør du det lettere for barnet å lære å regulere følelsene sine selv.

Landsgruppen av helsesykepleiere har laget filmen «I trygge hender» som kan være fin å se for både foreldre og andre omsorgspersoner. Den handler blant annet om hvor viktig det er for barnets utvikling at de voksne responderer når barnet gråter eller søker trøst.

Hvordan takle besøk?

Enkelte slektninger har en forventning om at de skal få se barnet på sykehuset, rett etter fødselen. Eller rett etter hjemkomst fra sykehuset.

Dette føles helt riktig for noen mødre. Det nyfødte vidunderet skal vises fram, døra er åpen, og alle er velkomne.

Andre mødre kjenner på at de vil være i fred noen dager eller uker. Det er helt ok å ikke ønske besøk i starten, eller å bare ønske seg besøk av noen få utvalgte. Ingen kan kreve å få komme på besøk, selv ikke besteforeldre.

Det er den som har født som bør ha siste ordet når dere skal finne ut hvor grensene går for når det er riktig med besøk, og hvor lenge gjestene skal være der. Det er fordi det er hennes kropp og psyke som nettopp har vært gjennom en enorm påkjenning. Mange føler seg sårbare og slitne, både fysisk og mentalt.

Stress og liten støtte i barselperioden kan bidra til økt risiko for barseldepresjon og angstlidelser (ekstern lenke). Du finner også mer informasjon i avsnittet under.

De som kommer på besøk vil ofte holde og bære. Hvis det er mange tilstede, så går gjerne barnet fra fang til fang. Noen nybakte mammaer syns dette er helt topp.

Andre ønsker ikke at andre enn foreldre skal holde barnet helt i begynnelsen. Barnet kan også reagere dersom det blir sendt på rundgang.

Hvis mor eller barn blir stressa av det, så kan partner hjelpe til med å sette grenser. Noen har barnet i bæretøy under besøket og føler at dette hjelper dem med å sette grenser.

For å unngå unødvendige infeksjoner skal besøkende vaske hendene før de tar på barnets ansikt eller hender, ikke kysse barnet eller la barnet sutte på fingrene deres, for eksempel.

Hva med barseltårer og andre tårer?

Mange har en forestilling om at vi skal kjenne på en umiddelbar lykke når barnet er født. Slik er det for noen, men ikke for alle.

Noen mødre kjenner på en sterk tilknytning og mammafølelse med det samme barnet kommer ut av magen. Men det er like vanlig å ikke føle noe som helst, annet enn for eksempel lettelse over at smertene endelig er over.

Noen bruker tid på å føle tilknytning til barnet. Dette gjelder både mor og partner. Ta kontakt med helsestasjonen dersom dere ønsker noen å snakke med omkring dette.

De første dagene etter fødsel er mors kropp et kaos av hormonforandringer. Fenomenet er kjent som «barselstårer». Følelsene skifter lett, og mange gråter for et godt ord. Dette er normalt og veldig vanlig.

Søk hjelp hos helsepersonell hvis tilstanden varer etter den første uka etter fødsel, eller at situasjonen oppleves sterk og opprivende.

Det er spesielt viktig å søke hjelp hos helsestasjon eller lege hvis du merker at mor (eller du selv) blir irritert på barnet, er lite interessert i barnet, eller vegrer seg for å være i nærheten av barnet. Dette kan være tegn på depresjon eller andre psykiske lidelser som kan oppstå i etterkant av en fødsel. Les mer i artikkelen vår om amming og psykisk helse.

Du som er pappa eller medmor kan også få barseldepresjon. Her kan du høre tre menn fortelle om sine erfaringer med barseldepresjon. (ekstern lenke) Snakk med helsepersonell dersom du tenker at dette gjelder deg.

Litt lengre ned i denne artikkelen kan du lese om hvordan den psykiske helsen påvirkes når ammingen ikke går bra.

Hva kan jeg som partner gjøre for å få ammingen til å fungere?

Gjør alt det praktiske

I begynnelsen kan det være litt styr å amme. Mor har kanskje vondt for å sitte, og hun er usikker på hvordan hun best legger barnet til brystet. Hjelp derfor til med det praktiske rundt ammingen: Hold barnet mens mor kommer seg inn i en komfortabel stilling, gi henne puter eller kluter hvis hun trenger det, og hent drikke til henne.

I tillegg: Lag mat, ta alt av husarbeid, styr hvem som kan komme på besøk, be dem om å ta med mat eller sett dem i arbeid – og si fra til besøket når det er på tide å gå.

Bli kjent med barnet

Som partner er det vanlig å føle seg avvist, «til overs» eller forbigått de første ukene og månedene. Men symbiosen mellom mor og barn er ikke et hinder for at du kan bli kjent med barnet.

Skift bleier, gi babymassasje, bær og byss barnet, og finn det magiske trikset som får akkurat deres barn til å rape.

Ha barnet hud mot hud. Det øker oxytocinnivået også hos deg og gir en ekstra nærhet og kontakt med barnet. Ved å ha barnet nært lærer du deg fort de tidlige signalene hun gir når hun vil ammes. Gråt er et seint tegn på sult.

Lær deg signalene barnet gir når hun vil ha kontakt, og når hun trenger hvile. Spedbarn trenger mye hvile, og det er ikke lange stunden med blikkontakt eller aktivitet som skal til før hun blir sliten: Når blikket viker unna er det et tegn på at hun trenger en pause. Jo mer du bruker tid sammen med barnet ditt på denne måten, jo tryggere vil hun bli på deg.

Bær barnet i bæretøy. Mange barn trives godt i bæretøy, spesielt hvis du er i bevegelse. Ta deg en runde i nabolaget med barnet i bæretøy sånn at mammaen får litt tid for seg selv.

Vær hennes viktigste støttespiller

God støtte fra partner har mye å si for hvordan ammingen går. Spesielt i den første og sårbare perioden er det viktig med praktisk og mental støtte fra omgivelsene.

Som nevnt i avsnittet over er det viktig for ammingen at du har kunnskaper om amming og støtter og oppmuntrer henne når hun trenger det. Du ammer kanskje ikke, men du gjør en uvurderlig innsats for ammingen ved å være hennes aller viktigste støttespiller som heier på henne uansett om ammingen går i motbakke eller på skinner.

Støtt mammaen i at hun kan amme så lenge hun ønsker, uansett om det er tre uker, tre måneder eller tre år.

Selv om de fleste mødre ønsker å amme, så kan det være en komplisert affære, spesielt i starten. Det kan oppstå små og store ammeproblemer, og hun kan begynne å tvile på om hun har nok melk.

Det er vanlig å lure på om det er normalt at barnet søker brystet så ofte, og at hun bare roer seg med puppen i munnen. (Hint: Begge deler er normalt og hensiktsmessig – men kan oppleves slitsomt for mammaen)

Gjør deg kjent med ulike ammestillinger, og hvordan barnet får et godt sugetak.

Utdrivingsrefleksen styres av hormonet oxytocin som vi nevnte i dette avsnittet. Oxytocin hemmes av adrenalin, som er et hormon vi skiller ut når vi er stressa, slitne eller har vondt.

Du kan hjelpe mammaen med å fremme oxytocinet ved å gi henne massasje, kose henne på ryggen eller noe annet som gjør at hun slapper av.

Bidra til at nattammingen blir så enkel som mulig

Nattamming er normalt og veldig vanlig.

Nyfødte er vant til kontinuerlig tilførsel av næring fra tiden i magen, og trenger tid til å justere seg til livet utenfor. De har ikke en etablert døgnrytme, og behovene for nærhet, trygghet og påfyll av morsmelk er det samme døgnet rundt. Det er vanlig at den nyfødte søker brystet hver 1-2 time, også om natten.

I begynnelsen kan det være at den nybakte mammaen trenger hjelp når hun skal amme om nettene. Spør hva hun trenger hjelp til, og bidra der du kan.

Det kan være utfordrende og uvant å ikke få sove hele natta i strekk slik du er vant med.

Noen syns det blir lettere å takle dersom de vet at det er normalt at barn våkner om natta, at det har en hensikt – og at det ikke kommer til å være sånn for alltid.

Her finner dere mange gode råd omkring nattamming.

Gjør deg kjent med råd for trygg samsoving

Samsoving er å sove sammen med barnet. Dere kan samsove med barnet i samme seng eller ha barnesengen inntil foreldresengen. Å ha barnet på samme rom, men at barnet sover i egen seng, er også en variant av samsoving.

Samsoving gjør nattammingen enklere. Samsoving er for mange en god måte å møte barnets nattlige behov på. Det er trygt å samsove så lenge dere følger rådene for trygg samsoving.

Selv om dere i utgangspunktet ikke planlegger å samsove er det viktig å gjøre seg kjent med rådene for trygg samsoving.

Dette er viktig fordi de aller fleste foreldre ender opp med å samsove en eller annen gang, selv om det ikke var planlagt. Det skyldes at småbarnsforeldre er trøtte, amming i seg selv er søvndyssende, og fordi de fleste spedbarn roer seg best om de får sove i nærheten av foreldrene.

Dersom det er en sjanse for at du kan komme til å sovne sammen med barnet er det bedre å legge seg i en seng og sørge for at sovesituasjonen er trygg for barnet, enn å risikere å sovne i en stol eller en sofa, noe som ikke er trygt for barnet.

Amming reduserer risikoen for krybbedød. Det reduserer også riskoen for krybbedød å ha barnet på samme rom som foreldrene

Landsforeningen for uventet barnedød (LUB) anbefaler å ha barnet på samme rom som foreldrene i minumum seks måneder, ideelt sett hele det første året. Det er godt og trygt for barnet å høre og lukte foreldrenes nærvær. 

Her finner dere mer informasjon om samsoving.

Mer informasjon

Bruk søkefunksjonen på nettsiden vår hvis du lurer på noe. Sjansen er stor for at du finner det du leter etter blant våre mer enn hundre artikler om morsmelk og amming.

For eksempel noen av disse?

Ammestart

Ofte stilte spørsmål om amming og morsmelk

Kveldsuro

Samsoving

Nattamming

Kolikk og unormalt mye gråt

Amming og depresjon

Ammeslutt

Husk også at du som partner når som helst kan kontakte en ammehjelper hvis du lurer på noe om amming og morsmelk. Kvinner kan også bli medlem i Ammehjelpsgruppen der mødre hjelper og støtter hverandre.

Hva hvis ammingen ikke går bra?

Å bruke brystene til å amme barnet er viktig for de aller fleste mødre, på lik linje med at vi ønsker at kroppen vår skal fungere på andre områder. Det er viktig at du anerkjenner at dette kan være et sterkt behov hos henne, som kan gjøre at hun tåler mer enn du tenker er greit.

Det være fristende å oppfordre henne til å slutte å amme dersom ammeproblemene er store, og du kan se at hun har det tøft. Men før du gjør det – spør henne hva hun ønsker, og hva hun trenger hjelp til.

Kanskje skal dere kontakte helsestasjonen for å få noen å snakke med, og som kan se på hele situasjonen under ett? Kontakte ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for å finne en løsning på ammeproblemene?

For noen kan ammeproblemer være starten på en depresjon eller forsterke en eventuell depresjon.

Det er ikke alltid like lett å vite hva som er normalt og hva som ikke er normalt. Er det fødselsdepresjon, eller er det «bare» barseltårer? Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om amming og psykisk helse.

Hvis hun sliter med psykiske plager vil iblant små ammeproblemer også oppleves som store. Det er derfor veldig viktig å få god hjelp til å prøve å løse de utfordringene hun opplever med ammingen.

Uansett hva dere faller ned på, så finnes det gode løsninger. Fullamming er ikke for alle, og delamming er i slike tilfeller et supert alternativ for alle.

Noen ganger er det riktig å slutte å amme. Dette er en avgjørelse som bare dere kan ta. Mange mødre kjenner på nederlag dersom de slutter å amme etter å ha lagt inn en god dose blod, svette og tårer. Hun kan kjenne på en sorg over at det ikke ble slik hun hadde håpet. Noen kjenner på lettelse.

Det er uansett viktig at hun får anerkjennelse for innsatsen hun har gjort og en forsikring om at alt kommer til å gå bra likevel. For det gjør det.

Var artikkelen nyttig for deg?

Oppdatert 26.03.20


Tema

Ammestart