Utstyrsguide: Hva trenger man før og etter fødsel?

Det er ikke så lett å vite hva man egentlig trenger av klær og utstyr i barseltiden - og hva som bør med i fødebagen og ikke. Vi har derfor laget denne oversikten som forhåpentligvis kan gjøre det litt enklere for deg.

🔮Som førstegangsgravid er det ikke så lett å se for seg hva som venter på den andre siden av fødselen. 

Å fokusere på fysiske, konkrete ting kan gi en følelse av kontroll på det ukjente. 

Dette vet de som selger produkter og tjenester.

Gravide er en attraktiv gruppe forbrukere som mange ønsker å nå ut til, og det er mye smart markedsføring der ute. En del babybutikker har for eksempel egne lister over utstyr de mener du trenger.

Det er i utgangspunktet svært lite du egentlig trenger å kjøpe før fødselen: Babyen trenger for eksempel stort sett bare bleier og klær/tepper for å holde varmen – i tillegg til en voksen kropp å være inntil og mat etter behov.

Men noe utstyr og hjelpemidler kan såklart være nyttig å ha.

Det kan imidlertid være vanskelig å forutse hva som kan komme til å bli nyttig for dere. Det som var essensielt for venninna di eller de andre i termingruppa, trenger ikke bli det for deg.

Det kan derfor være lurt å vente med de største innkjøpene til du ser hva du faktisk har behov for.

I tillegg:

♻️ Kjøp brukt der du kan.
💖 Spør venner om de har noe du kan arve eller låne.
✅ Kjøp bare det du er sikker på at du trenger. 
🌎 Se etter materialer og løsninger som er gode for både babyen og planeten vår.
🌱 Støtt gjerne små, uavhengige butikker. 

Det er helt vanlig å ha behov for å være i forkant og gjøre mest mulig klart til babyen kommer. Problemet er at man ofte får veldig mange ulike råd om hva som er viktig å ha i hus. Det er ikke bare-bare å være gravid redebygger!

Vi har derfor laget denne oversikten som tar for seg et utvalg av noen av de ulike produktene og hjelpemidlene som finnes, og som vi vet at mange mødre bruker/kjøper. Vi sier også litt om noen fordeler og ulemper ved de ulike produktene.

Vi har ikke laget en liste over utstyr du MÅ skaffe deg. Vi vil ikke at du skal «kjøpe for å kjøpe».

❣️Vi skriver hovedsakelig om et utvalg utstyr som kan være aktuelt for deg som mamma og/eller som er relatert til amming.

❣️Vi skriver altså ikke utfyllende om vogner, babyklær osv.

Teksten er skrevet for gravide, men du som er fersk mamma kan sikkert også ha god nytte av den!

Gravidtøy / ammetøy?

De fleste trenger å endre litt på innholdet i garderoben i løpet av graviditeten. Man merker det som regel aller først på buksene som plutselig strammer og er ubehagelige over magen.

Hvis du kjøper nye eller brukte plagg, tenk på at det er noe du kan bruke både mens du er gravid og i tiden etter fødsel.

Det aller meste av klær som er laget for å gjøre det enklere å amme kan også brukes av gravide.

Rett etter fødsel vil de fleste mager fortsatt se gravide ut, og det føles ikke behagelig å presse seg inn i noe trangt.

Noen liker å ha på en myk bukse eller tights med høyt liv som gir mer støtte enn lavt liv.

Hvis du spør småbarnsmødre, så vil du høre om overraskende mange som fortsetter å gå i gravidbukser og gravidtights mange måneder (og år!) etter fødsel fordi det er så behagelig.

Det kan uansett ta tid før man kommer inn i de gamle klærne igjen – og det er ikke sikkert at det skjer i det hele tatt. Det er både vanlig og normalt!

Nattkjole i ull eller annet varmt materiale

Som førstegangsmamma er det ikke så lett å se for seg at jobben som mamma ikke slutter selv om sola går ned. Det er for eksempel vanlig å amme om nettene store deler av det første året, og gjerne lenger, hvis man vil det.

For å unngå å bli kald på overkroppen, så kan det være lurt å ha en amme-nattkjole eller ammetopp med lange ermer, gjerne i ull hvis du liker det.

Gravid-bh / amme-bh?

Brystene og brystvevet begynner å endre seg tidlig i svangerskapet. Følelsen av ømme bryster er for mange et av de første tegnene på at man er gravid.

Melkekjertlene utvikler seg og forbereder seg på å lage melk. Brystene vokser. I gjennomsnitt øker hvert bryst med 200-400 gram fram mot fødsel.

Les mer om endringene som skjer i brystene før og etter fødsel.

På et tidspunkt i svangerskapet vil nok brystene dine vokse ut av de bh-ene du brukte før du ble gravid. Da kan det være greit å investere i en amme-bh. En amme-bh skal gir ekstra støtte når du trenger det mest: Når du er gravid og når du ammer.

Amme-bh-er er ofte myke, spileløse og fleksible, med brede skulderstropper, noe som gjør dem ekstra behagelige.

Det er viktig at du finner en bh som er god å ha på, og som er stor nok. Husk at brystene vil bli større etter fødselen når melkeproduksjonen kommer ordentlig i gang og brystene fylles med melk. Ammeinnlegg tar også plass.

Du kan for eksempel investere i én amme-bh før fødselen, og eventuelt vente med kjøpe noen flere etter fødselen. Vent gjerne noen uker, slik at melkeproduksjonen får stabilisert seg.

En amme-bh har som regel klips som gjør det mulig å åpne foran, eller andre løsninger som gjør det enkelt å amme uten å ta av hele bh-en.

Pass på at du klarer å åpne den med én hånd, fordi den andre hånden som regel vil være opptatt med å holde baby.

Det er viktig med en god åpning for brystet, slik at barnet enkelt får tilgang uten at det kommer noe i veien. Hvis det er trangt i åpningen kan det gjøre at melken ikke får renne fritt. Dette kan føre til tette melkeganger – som igjen kan føre til brystbetennelse.

Faren for tette melkeganger er også årsaken til at det ikke er lurt å bruke bh med spiler som ikke passer ordentlig, og som dermed klemmer på brystvevet.

NB! I dagene etter fødsel, mens du er på barsel, er det som regel ikke nødvendig med bh eller ammetopp. Det er ofte bare i veien. Du får låne en skjorte av sykehuset som kan kneppes midt på. Dette gjør det enkelt å ha babyen hud-mot-hud som er det babyen forventer i tiden etter fødsel. Av samme grunn trenger du heller ikke ha med tøy til babyen til bruk på sykehuset. Du får låne der hvis det skulle bli nødvendig.

Såper, kremer eller parfyme?

Sterke, fremmede lukter kan være ubehagelig og forstyrrende for babyen.

Velg derfor produkter uten parfyme eller sterk lukt, sånn at babyen kan kjenne din lukt. Lukten av mamma er den beste lukten i babyens verden.  

Babyen bruker alle sansene sine, også luktesansen, på å finne fram til brystet.

Det brune området rundt brystknoppene lukter og smaker nemlig det samme som fostervann, en kjent smak for den nyfødte.

Kjølebind og skylleflaske?

De siste årene har kjølebind og skylleflasker blitt noe som står på mange lister over hva som bør være med i fødebagen. Det er mulig å kjøpe produkter som er spesiallaget til formålet, men du kan også lage isbind selv eller bruke en flaske du allerede har.

Husk at dette ikke er noe du er nødt til å skaffe deg. Mange klarer seg fint uten kjølebind / isbind og skylleflasker.

Isbind / kjølebind

En vaginal fødsel kan gjøre underlivet hovent og smertefullt. Noen har også vonde sting. Det kan virke lindrende å kjøle ned området.

Du kan enkelt lage isbind selv: Ha vann i bind eller truseinnlegg og legg det i en pose i fryseren. Man blør som regel ganske mye de første dagene etter fødsel, så man bør bruke et annet bind eller trusebleie i tillegg til isbindet.

Hjemmelagde isbind kan oppleves harde hvis du sitter, men de fungerer veldig fint når du ligger.

Noen barselavdelinger har isbind liggende klare til bruk for barselkvinner. Hvis de ikke har, så kan du evt spørre om de har mulighet til å ordne det for deg.

Skylleflaske

I dagene etter fødsel kan det svi og være ubehagelig å tisse på grunn av sting og små rifter. Mange barselkvinner syns det lindrer å dusje seg med hånddusjen på det såre området mens man sitter på do. De fleste barselavdelinger har små toalett-rom der hånddusjen enkelt rekker bort til toalettet.

Det finnes egne flasker med bøyd tut å få kjøpt som kan erstatte hånddusjen, men man kan også bruke en flaske med drikketut eller en annen myk drikkeflaske som spruter vann når man klemmer på flaska.

Ammeinnlegg?

De aller færreste har behov for ammeinnlegg på barselavdelingen. Årsaken er at den første melken, råmelken, kommer i små mengder. Hos de aller fleste vil melkeproduksjonen begynne å øke først når man har kommet hjem igjen, på dag 3-5 etter fødsel.

Hvis du lekker mellom ammingene, så kan det være nødvendig å bruke ammeinnlegg for å unngå å bli våt gjennom klærne.

Noen lekker mer enn andre. Husk at melkeproduksjonen stabiliserer seg etterhvert, og du vil sannsynligvis lekke mindre og mindre etter som månedene går.

Det finnes flere typer ammeinnlegg, både av ull, tøy og papir.

Papirinnlegg

Ammeinnlegg av papir er for engangsbruk. De kan brukes av de fleste, men er er ekstra lure å bruke hvis du har sår og vil unngå infeksjoner.

Hvis de fester seg til brystknoppen mellom amminger, så kan du klemme ut litt melk for å få dem til å løsne. Du kan bli sår hvis du river dem av.

Ullinnlegg

Innlegg i ull hjelper deg å holde varmen. Det finnes flere typer ullinnlegg. Noen kan vaskes i maskin, andre kan ikke det.

Ubehandlet ull inneholder ullfett (lanolin). Disse kan som regel bare vaskes på 30 grader. De kan også kokes, men ikke i vaskemaskinen.

Her kan du lese om hvordan du kan koke ullinnlegg som ikke tåler maskinvask.

Ammeinnlegg av tøy

Gjenbrukbare ammeinnlegg av tøy er miljøvennlige og behagelige å bruke. Det finnes mange ulike typer.

Enkle, hjemmelagde ammeinnlegg

Vask et gammelt/slitt laken på minst 60 grader. Klipp det opp i mange små kluter, i en størrelse som passer for deg.

Klorevotter?

Klorevotter står på mange innkjøpslister før fødsel. Mange ferske foreldre får nemlig høre at nyfødte bør ha på seg tynne bomullsvotter for å hindre at de klorer seg selv.

Men er dette egentlig så lurt som det høres ut som?

Hendene er viktige redskaper for nyfødte spedbarn:

De kan sutte på hendene…

✅ for å trøste seg selv
✅ som et tegn på at de vil ammes

og de kan bruke hendene til å…

✅ føle seg frem til brystet
✅ forme brystet
✅ stimulere utdrivingen av melk

❌Klorevotter kan hindre babyen i å bruke hendene sine til dette, noe som blant annet kan gjøre ammingen vanskeligere enn den trenger å være.

Noen har imidlertid positive erfaringer med klorevotter, for eksempel ved at de hindrer babyen i å klore borti allerede såre brystknopper.

For å unngå at babyen klorer deg eller seg selv, kan du:

✅ klippe, rive eller file neglene

✅ prøve å legge babyen til brystet ved tidlige tegn på sult (for å unngå at babyen blir for kavete og urolig)

✅ bruke ammestillinger der tyngdekraften hjelper babyen til å bruke sine medfødte reflekser og «gir brystet en klem», som tilbakelent amming med én arm på hver side av brystet.

Kilder:
Breastfeeding support: Scratch mittens and breastfeeding
Catherine Watson Genna: Facilitating Autonomous Infant Hand Use During Breastfeeding

Brystpumpe?

Mange lurer på om de bør kjøpe brystpumpe før fødsel. Det er som regel unødvendig å kjøpe dyre manuelle eller elektriske pumper før man vet om det faktisk blir behov for det.

De første dagene etter fødsel vil det være mest effektivt å håndmelke, hvis babyen av ulike årsaker ikke dier rett fra brystet.

Det er fordi råmelken som produseres de første dagene som regel kommer i små mengder, og dråpene risikerer å forsvinne i slangene på pumpa. Pumpe kan dessuten gjøre brystsprengen verre.

Hvis du likevel skulle ha behov for elektrisk pumpe på sykehuset, så får du låne en der.

Det finnes pumper/melkeoppsamlere i silikon som fungerer litt annerledes enn tradisjonelle pumper.

Den samler opp melk som kommer ut med utdrivningsrefleksen. Men på grunn av vakuumet som skapes når den festes på brystet er den er i stand til å dra mer melk ut av brystet enn det som utdrivningsrefleksen klarer på egen hånd.

Den er billig, enkel å vaske (i motsetning til tradisjonelle brystpumper) og enkel å bruke. Den kan brukes på det ene brystet mens du ammer på det andre. Den kan også brukes til å samle opp råmelk.

Den kan i tillegg brukes når du er borte fra barnet, men da må du først sette i gang utdrivningen på egen hånd. 

Her kan du lese mer om hvordan du kan bruke NatureBond-pumpa.

Hvis du skal pumpe over lengre tid, så vil det beste valget ofte være en elektrisk pumpe, gjerne en dobbel-pumpe. Her kan du lese mer om pumping av morsmelk.

Visste du at du kan håndmelke råmelk før fødsel?

Tåteflasker og morsmelkerstatning?

Hvis du ønsker å amme, så trenger du ikke kjøpe inn flasker før fødsel. Det er heller ikke nødvendig å kjøpe morsmelkerstatning «for sikkerhets skyld».

Du kan selvsagt kjøpe det før fødsel, det er opp til deg. Men du må altså ikke. Du får tak i det hvis det skulle bli bruk for det.

Hvis babyen har behov for tillegg på barselavdelingen, så vil du få det du trenger der. De fleste barselavdelinger bruker kopp fordi dette forstyrrer ammingen minst.

Du kan også gi tillegg på kopp hvis det er behov for det når du kommer hjem. Babyen trenger veldig små mengder melk de første dagene fordi magesekken er så bitteliten.

Hjelpebryst er også et godt alternativ hvis babyen trenger tillegg, som både kan brukes ved brystet og på en finger.

Noen produsenter av flasker hevder at deres flasker eller flaskesmokker er best fordi de minner om brystet eller brystets funksjon. Dette er villedende markedsføring.

Det krever ulike teknikker å få melk ut av en flaske vs fra brystet. Det viktigste er ikke hvordan flaskesmokken ser ut, men hvordan man mater babyen med flaske.

Hvis det blir nødvendig å mate babyen med flaske, så er det viktig å prøve å etterligne hvordan melka strømmer fra brystet. Årsaken til dette er at det bidrar til at babyen skal få tid til å kjenne etter når hen har fått nok melk.

Les om flaskemating.

Les om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Reklame for ulike maskiner som tilbereder morsmelkerstatning pleier også å dukke opp i sosiale medier når man er gravid, for eksempel Baby Brezza. Denne maskinen er ikke anbefalt av norske helsemyndigheter. Årsaken er at den ikke blander mme-pulver og vann på minst 70 grader, som må til for å drepe farlige bakterier som kan være i mme-pulveret.

Les om trygg tilberedning av morsmelkerstatning.

Smokk?

Bruken av smokk er så innarbeidet i kulturen vår at det ofte tas som en selvfølge at babyer bruker smokk. Mange får gratis smokker gjennom ulike babypakker, og det er mye snakk om hvilke smokker som er best.

De fleste nyfødte har et naturlig, sterkt sugebehov. De er «programmert» til å ville suge og til å søke brystet ofte. Årsaken til at noen foreldre gir nyfødte smokk allerede på barsel er at dette suttebehovet tolkes som unaturlig eller unormalt sterkt. 

Men sugebehovet er akkurat sånn som det skal være. Det er faktisk ganske smart gjort av naturen å utstyre nyfødte med dette overlevelsesinstinktet: Hyppig amming de første dagene og ukene er med på å sikre en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeperioden.

Hvis du ønsker å gi babyen smokk, så anbefales det å vente til ammingen er etablert, og til babyen øker i vekt slik hun/han skal.

Smokken har – som de fleste andre hjelpemidler – både fordeler og ulemper.

Her finner du mer informasjon om fordeler og ulemper ved bruk av smokk.

Brystskjold?

Det er sjelden nødvendig å kjøpe brystskjold før fødsel.

Brystskjold er myke silikonhetter som kan settes over brystvorten og areola. De blir ofte brukt for å lindre såre brystvorter, og for å hjelpe babyen til å få tak på brystet ved ekte innadvendte brystvorter.

Brystskjold kan virke som en lettvint løsning ved ammeproblemer. Men om det faktisk hjelper kommer an på hvilke problemer du prøver å løse. Skjold kan skape problemer for ammingen hvis de ikke brukes riktig.

Selv om skjold stort sett bør unngås, så kan skjold også være det som redder ammingen hos noen. Noen bruker skjold en kort periode for å komme over en kneik, mens andre bruker skjold gjennom hele ammeperioden uten problemer. 

Her kan du lese mer om bruk av skjold.

Ammepute?

Trenger jeg en ammepute?

Det er vanlig å ha en forestilling om at en ammepute er et essensielt tilbehør hvis man skal amme. Men du trenger i utgangspunktet ikke en ammepute for å amme, eller for å få en god ammestilling.

Du kommer langt med vanlige puter som støtte for rygg og/eller armer. Hvis du for eksempel bruker en tilbakelent ammestilling, så vil tyngdekraften holde barnet inntil kroppen din – og du har ikke behov for å ha en pute i fanget. Dette kan også være mer behagelig og avslappende for deg.

Ved liggende amming, som mange bruker de første dagene og ukene, og om natta – så har du heller ikke behov for en ammepute.

Hvordan bruker jeg en ammepute riktig?

Hvis du ønsker å kjøpe en ammepute, er det lurt å sette seg litt inn i hvordan den skal brukes.

Det er viktig at en ammepute brukes riktig. Hvis den brukes feil kan den skape problemer for ammingen.

Poenget med en ammepute er å gjøre det enklere å amme i sittende ammestillinger. Den skal støtte armene dine slik at du slipper å bruke krefter på å holde barnet. Dette kan være spesielt aktuelt hvis babyen er prematur, hvis sittende amming føles enklest, og du ikke føler at du har nok armer.

En ammepute kan også være til god hjelp for mødre som skal amme tvillinger.

Hvis ammeputa du bruker gjør at babyen ligger i riktig høyde i forhold til brystet, at den hjelper babyen tett inntil kroppen din, og både du og babyen trives – så er den sannsynligvis et godt hjelpemiddel for dere.

Hvordan kan en ammepute brukes feil?

Noen ganger kan ammeputa lage problemer for ammingen. Barnet kan for eksempel komme i feil høyde i forhold til brystet ditt, synke ned i puta og/eller komme for langt unna kroppen din.

Dette kan føre til at barnet får et dårlig sugetak, noe som kan gjøre deg sår, eller at barnet ikke tømmer brystet slik det skal. Det kan føre til tette melkeganger og brystbetennelse.

En ammepute vil også gjøre at babyens hode og rumpe er i samme høyde. Noen babyer tar brystet godt i denne stillingen, mens andre trenger at rumpa er lavere enn hodet for å finne roen ved brystet.

Noen blir så vant til å bruke puta at de fortsetter selv om barnet «vokser ut av den» etter nyfødtperioden. Puta kan hindre barnet i å bevege seg slik det ønsker, noe som kan gjøre barnet urolig ved brystet.

Salve, krem eller kompresser for såre brystknopper?

Det er en vanlig misforståelse at det forebygger sårhet å smøre brystknoppene med salve eller krem, eller bruke ulike typer kompresser.

Brystene dine lager faktisk sin egen salve! Det brune området rundt brystknoppen (areola) har noe som ser ut som små nupper (montgomerys kjertler). Disse bidrar blant annet til å smøre området og holde det mykt.

Du kan også klemme ut litt melk etter amming og la det tørke på brystknoppene.

Du forebygger sår ved å få hjelp til å sikre at den nyfødte har et godt sugetak. Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell hvis det gjør vondt å amme.

HVIS det likevel oppstår sår som ligner skrubbsår eller små sprekker, så kan du ha på litt salve etter amming. Dette fungerer på samme måte som hvis du har sår på leppene: Salven hindrer at skorpen sprekker opp og gjør at såret kan gro innenfra. Ikke ta direkte på brystknoppen (med mindre hendene er helt nyvasket). Her kan du lese mer.

Ikke bruk salve i åpne, væskende sår. Dette krever en annen tilnærming som du kan lese mer om i Ammehjelpens artikkel om såre brystknopper.

Bæretøy?

Du gjør deg selv en stor tjeneste hvis du finner et bæretøy eller en bæresele som fungerer for deg, partner og baby.

Det er mange som ser for seg at babyen skal ligge mye for seg selv i den fine kurven de har kjøpt. Men sannheten er at de aller fleste spedbarn trives best inntil en voksen kropp. De vil IKKE ligge for seg selv i lengre perioder. Dette er helt normalt. Ved å bruke bæretøy får du armene fri til å gjøre andre ting hvis du trenger det.

Det er viktig å bruke et bæretøy som sitter bra på din kropp og som støtter babyen godt. Du finner informasjon om dette på nettsiden til Norsk Bæregruppe.

Det er også mulig å amme i bæretøy. Her kan du lese mer om bæretøy og om amming i bæretøy.

Babynest og annet utstyr til babysengen?

Mange førstegangsgravide bruker mye tid på å innrede barnerom og kartlegge hva som trengs av utstyr til babyen. Dette er for de fleste en hyggelig del av redebygger-prosessen, noe som forbereder deg til å bli mamma.

Det er imidlertid mange omsorgsfullt dekorerte barnerom og sprinkelsenger som står ubrukt rundtomkring, eller som bare brukes til oppbevaring 👼🏻

Årsaken er at barn ofte vil sove nært foreldrene. Å sove sammen med babyen, eller å ha babyen rett i nærheten, gjør det enklere å amme om natta og å gi babyen den nærheten og tryggheten som de fleste trenger og ønsker for å sove godt.

Det er anbefalt å la babyen sove i samme rom som foreldrene i minst seks måneder, ideelt sett hele det første året. Årsaken er at det forebygger krybbedød.

Babyen kan enten sove i samme seng som deg, i en sideseng (bedside crib) eller i en sprinkelseng.

Noen bestemmer seg før fødsel for at de ikke vil samsove med babyen – altså sove med babyen i foreldresenga. Det er likevel viktig at du setter deg inn i hvordan dere samsover tryggest mulig, og vet når det ikke er anbefalt å samsove.

Det er nemlig stor sannsynlighet for at du sovner sammen med babyen din, på ett eller annet tidspunkt – og da er det viktig at soveforholdene er så trygge som mulig.

Les mer:

Alt du trenger å vite om samsoving

Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Mange kjøper babynest, sengekantbeskyttere og andre tekstiler for å gjøre babysengen lun og koselig for babyen.

Men det er viktig å vite at det ikke er anbefalt å la babyen sove i babynest om natta (eller uten oppsyn), eller å bruke sengekantbeskytter. Årsaken er at det øker risikoen for krybbedød.

Les mer:

Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Vannflaske?

Det er vanlig å kjenne seg tørst når babyen har koblet seg på brystet og utdrivingen av melk setter i gang. Det er som om kroppen sier fra om at når det går væske ut, så må den få noe tilbake. Det kan derfor være lurt å ha en romslig vannflaske stående der du pleier å amme.

Ammende får ofte høre at de må drikke masse vann. Det stemmer ikke helt. Hold øye med din egen urin (som skal være klar og lysegul). Hvis den ofte er mørk, så drikker du for lite.

Vannbehovet ditt som ammende, spesielt i varmt vær, kan være noe høyere enn vannbehovet ditt vanligvis er, men det er ikke nødvendig å drikke enorme mengder vann. Drikk når du er tørst.

Hva bør jeg ha i fødebagen?

Gjennom å lese teksten over har du kanskje fått noen tanker om hva du skal ha med i fødebagen – og hva du kanskje ikke trenger?

Pakk lett – du trenger som regel mye mindre enn du tror, og du kan låne det nødvendigste på sykehuset.

Som du ser, så har vi ikke tatt med noe av det du kan komme til å trenge under fødsel fordi dette er så individuelt.

PS. Du trenger ikke følge denne listen. Den er er kun ment som et forslag.

✅ Dette er som regel kjekt å ha:

🔹Truser med høyt liv og god plass. Mange syns gravidtrusene er gode å bruke rett etter fødsel. Du får imidlertid både trusebleier, nettingtruser og bind på sykehuset – og mange venter derfor med å bruke sine egne truser til de reiser hjem.

🔹En amme-bh eller amme-singlet. Det er ikke nødvendig å bruke amme-bh på sykehuset, hvis du ikke vil – men det er fint å ha til hjemreisen.

🔹Gravid-tights, eller en annen myk bukse som er løs over magen.

🔹Klær til hjemreise. Du får som regel låne skjorter med knepping foran på sykehuset. Mange bruker bare disse fram til de reiser hjem.

🔹Klær som babyen kan ha på seg når dere reiser hjem.

🔹Telefon, lader, lommebok, toalettsaker, sandaler til bruk mellom seng og toalett/dusj.

❌ Dette trengs som regel ikke:

🔺Ettersom hudkontakt er så viktig de første dagene, så trenger vanligvis ikke babyen klær på sykehuset. Du får låne klær til babyen hvis det er nødvendig.

🔺Lue til babyen til innendørsbruk. Babyer trenger i utgangspunktet ikke lue inne. Hvis det blir nødvendig på grunn av varmetap, så får du låne det.

🔺Ammeinnlegg. De færreste lekker melk på sykehuset fordi råmelk som regel kommer i små dråper.

🔺Brystsalver. Du lager kort fortalt din egen salve, noe du kan lese om litt lengre opp i denne teksten. Hvis det likevel skulle bli nødvendig å bruke salve, så får du det av personalet.

🔺Ammepute. Det finnes ofte ammeputer til utlån, men du kan også bruke puter og dyner hvis du trenger støtte under babyen eller deg selv når du skal amme.

🔺Ammeskjold/brystskjold. Du får låne dette ved behov.

🔺Smokk og flasker. Hvis det blir nødvendig, så har avdelingen til utlån.

🔺Kluter, bleier og stelleutstyr. Dette finnes på stelleplassene på barsel.

🔺Parfyme eller hud/hårprodukter med sterk lukt. Din naturlige kroppslukt er den beste parfymen babyen kan tenke seg 🧡

Viktig info om tiden etter fødsel

Det er ikke så lett å forberede seg til barseltida når fødselen «står i veien». Det kan likevel være verd å prøve å lese litt i forkant, slik at du vet hvor du finner informasjon hvis du skulle trenge det.

Vi i Ammehjelpen har mange ulike artikler og ressurser som kan være til hjelp.

✏️ Hvordan lage barselplan?

🐣 Barseltiden: Hva er viktig å vite?

👶🏻 Hvordan får en god ammestart?

👼🏻 Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

🧡 Vi har over 100 artikler om ulike temaer på nettsiden vår som kan hjelpe deg gjennom hele ammeperioden. Her finner du en oversikt over artiklene som kan være til hjelp i begynnelsen.

👩‍❤️‍👩 Ammehjelpsgruppen på Facebook har snart 50 000 medlemmer. Den er åpen for gravide, mødre og kvinnelig helsepersonell.

🍒 Ammehjelpen på Instagram: Vi deler bilder, tekster og informasjon som kan være til hjelp for deg som mamma.

Tema

Ammestart

Visste du at et nyfødt barn kan finne veien til brystet selv?

Når barnet blir lagt på magen din etter fødsel vil det kunne lete seg frem til brystet på egen hånd. Dette er barnet i stand til takket være instinkter og reflekser som utløses i en bestemt rekkefølge.

Hva er «den magiske timen»? 

Barnet vil som regel instinktivt utføre en rekke handlinger i en spesiell rekkefølge når det blir lagt på magen din rett etter fødsel. Barnet bruker både sanser, instinkter og reflekser. Dette kalles også breast crawl. I løpet av en times tid («den magiske timen») vil de fleste barn gjøre disse handlingene og til slutt nå brystet:

• Babyen tar hånden til munnen
• Tungen stikkes ut
• Munnen åpnes
• Fokus på brystknoppen
• Sparker fra og kravler seg mot brystet
• Griper etter brystvorten – som stimulerer den til å stivne
• Slikker
• Gaper og tar tak etter noen forsøk

At barnet får brukt refleksene og sansene sine på denne måten legger grunnlaget for et godt sugetak. Et godt sugetak forebygger såre brystknopper, infeksjoner og brystbetennelser. Et godt sugetak legger også grunnlaget for at barnet får i seg den melka det trenger, og øker i vekt slik det skal. 

Hva er vanlig å oppleve?

▪️Barnet vil ta pauser underveis, så det er viktig å ha tålmodighet og god tid.

▪️Barnet kan virke irritert underveis, men det betyr ikke at barnet har det ubehagelig.

▪️Beina vil bevege seg, som om barnet krabber oppover mot brystet. Dette styres av barnets reflekser.

▪️Når barnet når brystet, vil barnets hode nikke opp og ned på brystet samtidig med at tungen stikkes ut for å finne og smake på brystet.

▪️Brystknoppen reiser seg ved denne berøringen og blir fastere og enklere for barnet å få tak på.

▪️Denne nikkende bevegelsen utløser i tillegg søkerefleksen som gjør at barnet gaper stort og får riktig tak rundt brystknopp og areola.

▪️Selv om barnets nese kan være ganske tett inntil brystet kan det puste fordi luften kommer til i vikene ved siden av nesen.

Her kan du lese forskning på dette

Hvor kan jeg se filmer som viser babyens vei mot brystet?

Her kan du se et helt nyfødt barns vei til brystet. Legg merke til hvordan barnet fra å ligge midt mellom brystene kaster seg sidelengs og når brystknoppen ca 7:30 minutter inn i filmen.

Her finner du en kort, svensk film om «den magiske timen» og de ulike stadiene barnet går gjennom i sin ferd mot brystet etter fødsel. (ekstern lenke)

Her finner du en liten film om den første timen etter fødsel.

Hva hvis jeg gikk glipp av den magiske timen?

Det finnes mange årsaker til at barnet ikke kan ligge uforstyrret på magen din rett etter fødsel. Kanskje har du hatt keisersnitt, eller så var du eller barnet for sykt til at det var mulig?

Hvis dere ønsker, og hvis det er mulig, så kan dere prøve å starte på nytt og la barnet prøve å finne veien til brystet selv. Her kan du lese mer om å starte på nytt.

Les mer om hud-mot-hud-kontakt.

Les mer om tilbakelent amming.

Tema

Ammestart

Månedens laktosaur: Kari Paalgard Pape

- Det stod faktisk at det var forbudt å gi fra begge bryst! Men jeg brøt «loven». Jeg var visst en rebell allerede den gang. Kanskje var det en ubevisst protest mot det fastlåste og strenge systemet og alle de ubrukelige «rådene» vi fikk? «Råd»som vi trodde fullt og fast på, og som alle var skrevet av menn?

Helst ble de slett ikke matet om natten – moren måtte hvile!

Prof. Løvset var sjef på føde/barselavdelingen da mitt første barn ble født på Haukeland sykehus i Bergen 1964. Pappaene fikk selvfølgelig ikke være med på fødselen.

Men Løvset må likevel på mange måter ha vært forut for sin tid, for de nyfødte lå i sine senger inne hos oss hele dagen. Vi kunne sitte i fotenden av sengen og bare beundre dem.

Jeg har ikke full oversikt over hvordan det var ellers i landet, men den gangen var det ikke vanlig at barna var inne hos mammaene. Vanligvis ble de båret inn til mammaene til de fastlagte måltidene og ut igjen etter 20 minutter. Helst ble de slett ikke matet om natten – moren måtte hvile! De ble veiet etter hver mating, og mengden ble høyt og tydelig annonsert. Stakkars den som hadde lite.

Det var vanlig å være på barselavdelingen i 5 dager og gjerne lenger, hvis det var grunn til det. Vi var fem glade og lettede mødre på rommet, og vi ble stelt og vartet opp på alle måter.

Barna ble vasket og stelt inne hos oss, mens vi så på – vi fikk selvfølgelig ikke gjøre det selv (!) Barna ble også undersøkt av barnelegen der, han ryddet plass på mammaens seng, og jeg glemmer aldri gleden da han kunne fortelle at hun var et fullbårent og friskt barn.

– Vi fikk råd om å kjøpe flasker og tillegg på vei hjem fra klinikken

Hjelp med å legge barnet til brystet fikk vi også. Alt gikk greit, barnet sugde iherdig, og melken kom. Vi fikk riktignok råd om å kjøpe flasker og tillegg på vei hjem fra klinikken, men vi hadde dårlig råd og tenkte vi først ville prøve uten. Jeg trøstet meg med at mor hadde ammet oss alle fire.

Jeg må ha sett det mange ganger, men merkelig nok kan jeg ikke huske noe av det. Jeg må i det hele tatt ha sett mange barn bli ammet. I min oppvekst var det krig og matmangel, og de aller fleste barna ble ammet.

Var jeg bare trygg på at det var slik spedbarn fikk mat? Jeg vet ikke.

Men jeg fikk likevel erfare hvor lett det kunne ha gått helt galt, også med meg og ammingen.

– Hva? Men det går vel ikke an, det er jo forbudt?

Vi trodde på «reglene» vi leste oss til i bøker og brosjyrer. En viktig «regel» var at brystet måtte tømmes helt etter hver mating. Som vi strevde. Vi håndmelket og håndmelket, det ble jo aldri tomt. Vi ga til slutt opp, men tenk så mange dyrebare dråper som bare gikk til spille!

Da barnet var tre måneder, ble det av en eller annen grunn «lite melk». Jeg var sikker på at nå var det slutt på ammingen for oss to også – akkurat som for mine venninner som hadde født barn før meg og som gråt fordi de ikke fikk til ammingen.

Da visste jeg ingenting om amming og ammeteknikk. Jeg kunne slett ikke hjelpe dem.

Jeg klaget over «lite melk» til min gamle vertinne som sa: «Gi på begge bryst! Det gjorde vi alltid i gamle dager.»

Hva? Men det går vel ikke an, det er jo forbudt?

I brosjyrer og bøker sto det: «Bare ett bryst til hvert måltid, det andre må spares til neste måltid».

Det var flaskeregler som var direkte overført til amming, og som ble helt feil. Men det visste vi ikke, og vi trodde på det vi leste.

Ett sted sto det faktisk at det var forbudt! Men jeg brøt «loven», jeg var visst en rebell allerede den gang. Kanskje var det en ubevisst protest mot det fastlåste og strenge systemet og alle de ubrukelige «rådene» vi fikk? Som vi trodde fullt og fast på, og som alle var skrevet av menn?

Men jeg ga på begge bryst – og melken flommet. Siden var det aldri noe problem, og jeg er min gamle vertinne evig takknemlig. Ammingen kunne like gjerne ha stoppet opp for oss der og da.

– Brystene er til for å mate barn med. Bare bli sittende!

Jeg husker en fin sommerdag vi alle satt ute på gresset, og jeg ammet. Da kom det to – for meg – helt fremmede menn på besøk – og jeg ville gjemme meg bort.

Da var mor riktig streng – hun som slett ikke var noen streng dame: «Hva er det du gjør? Brystene er til for å mate barn med. Bare bli sittende!» Og jeg satt, og jeg ammet! Det må ha vært en viktig vekker for meg.

Mor var oppvokst på en gård og hadde mange søsken. Hun må ha sett amming som den helt naturlige måten å mate barn på.

– Hun gråt, og jeg gråt

Mitt andre barn, også en jente, ble født på Rikshospitalet i 1967. Det ble en ganske annerledes, vond og vanskelig opplevelse. Hun måtte opereres bare fire dager gammel for en sjelden sykdom. Vi visste ikke om hun ville overleve.

Prof. Knutrud som skulle operere henne spurte alvorlig om jeg hadde ammet mitt første barn. Han var streng da han sa at det var enda viktigere at dette barnet ble ammet. Hans ord hadde tyngde.

Men det ble et strev. Jeg leide elektrisk pumpe og pumpet meg iherdig de ti dagene hun var på sykehuset. Den hyppige pumpingen ga mye melk, og jeg reiste ned på Rikshospitalet hver dag og leverte melken. De spurte pent om de kunne gi min melk til de andre nyopererte barna. Min datter fikk likevel bare melken dråpevis med pipette.

Hele den tiden hun var der, fikk jeg slett ikke røre henne. Jeg måtte stå utenfor en glassdør og se henne ligge i kuvøsen.

Hun gråt, og jeg gråt.

Vi vet nå at en slik tvungen adskillelse gir både mor og barn store traumer og dype sår som kan ta mange, mange år å hele.

Denne opplevelsen var nok med på å vekke min interesse for hvor viktig det tidlige mor-barn-forholdet er og hvor avgjørende det er at det blir tatt hensyn til.

– Det skulle ammes i 9 måneder, ikke lenger!

Da jeg endelig fikk henne hjem etter ti dager forlangte hun mat hvert tiende minutt hele døgnet. Den hyppige ammingen gjorde at jeg fikk masse melk. Heldigvis bodde jeg hos mine foreldre den tiden og kunne konsentrere meg helt om barna.

Langsomt innstilte hun seg på et mer normalt matemønster, og jeg ammet henne i 14 måneder. Da var hun blitt så stor at hun løp etter meg og kneppet opp blusen. Hun lå hele tiden godt over gjennomsnittet både i lengde og vekst.

Å amme så lenge var jo heller ikke «lov». Det skulle ammes i 9 måneder, ikke lenger! Vi ville gjerne vite hvem som hadde funnet på DET rådet! Kanskje mange av oss ammet mye lenger – også den gangen, men jeg fortalte det i hvert fall ikke til noen, ikke på helsestasjonen heller.

– Jeg visste straks at dette ville jeg være med på

Vi flyttet mye rundt i landet, og mitt tredje barn – en gutt – ble født på Hamar i begynnelsen av 1970. Da hadde jeg lest Elisabet Helsings «Boken om amming», og ammingen gikk helt fint, selvfølgelig.

Nå skjønte jeg også for første gang hva en utdrivningsrefleks var, det hadde jeg aldri registrert tidligere. I det hele tatt lærte jeg masse fra brosjyren: «Hvordan du ammer ditt barn» som Eli Heiberg Endresen og Elisabet Helsing skrev sammen, og fra Elisabets bok.

Allerede i slutten av 1969 hørte jeg Elisabet snakke på radio om amming og ammehjelpgrupper i programmet som het: «Husmorens fem minutter» som ble redigert av Olga Meyer. Jeg visste straks at dette ville jeg være med på.

Jeg skrev til Elisabet om at jeg svært gjerne ville være med i Ammehjelpgruppa på Hamar. Svaret kom raskt og var typisk for Elisabet: «Det finnes dessverre ingen ammehjelpgruppe på Hamar, men det passer veldig fint at du starter en!».

Elisabet var enestående og en mester til å organisere. Hun bevisstgjorde oss som melkeprodusenter samtidig som hun inspirerte og hjalp oss til å bli gode i de oppgavene hun ga oss. Ikke minst skapte hun gode rom for fruktbart samarbeide.

Dermed ble det startet Ammehjelpgruppe på Hamar allerede i 1970.

Om Kari Pape

Kari Paalgard Pape (f. 1939) er utdannet fysioterapeut og har arbeidet ved Felix Platter Spital i Basel (Sveits), Haukeland sykehus og Rikshospitalet.

Fra 1979 arbeidet hun i mange år innen eldreomsorgen, bl.a. i forskningsprosjektene «Områdegeriatri» og «Senter for fagutvikling og forskning» ved Aker sykehus. Der utviklet hun sansehager for demensrammede ved Oslos sykehjem i årene 2005-2019.

Kari har tre barn og var aktiv ammehjelper gjennom hele 70-tallet. Hun startet lokallag i Hamar og Elverum og var aktiv i utviklingen av Ammehjelpen i Oslogruppa fra 1973. Videre deltok hun i internasjonale nettverk av ammehjelpgrupper på 80-tallet. Kari har bidratt til departementale rapporter om amming i tillegg til å ha skrevet publiserte artikler for lokale historielag.

Hun er æresmedlem i Ammehjelpen.

Mer om prosjektet «Månedens laktosaur»: Fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse.

Tema

Ammestart

Håndmelking før fødsel

Visste du at de fleste kvinner produserer råmelk i graviditeten? Denne melka kan samles opp og gis til babyen ved behov for tillegg etter fødsel. Her finner du svar på spørsmål omkring dette.

Hva er råmelk?

Råmelk er konsentrert næring for den nyfødte, fungerer som avføringsmiddel, bidrar med antistoffer og gode bakterier til tarmen.

Råmelken kommer som regel i små mengder, er ofte tykk, seig og gul – helt ulikt den modne melken som produseres seinere i ammeforløpet, når den ofte blir hvit/blålig.

Råmelk kan også ha andre farger enn gul. Den kan for eksempel være brunaktig, noe som i de fleste tilfeller handler om det som kalles «rusty pipe syndrome» og som er helt ufarlig.

Råmelk kan også være en helt gjennomsiktig og blank væske.

Les mer:

❓Hva er råmelk?

Når starter produksjonen av råmelk?

Følelsen av ømme bryster er for mange ett av de første tegnene på at de er gravide. Brystene og brystvevet begynner å endre seg tidlig i svangerskapet. De forbereder seg til å produsere melk.

Noen kan klemme ut dråper med råmelk fra andre trimester, men de fleste ser kanskje ikke så mye til råmelka før mot slutten av tredje trimester, altså i perioden rett før fødsel.

Det produseres ny råmelk hele tiden, så du kan ikke «bruke opp» melka ved å håndmelke eller amme et eldre søsken i svangerskapet.

Ikke alle klarer å klemme ut råmelk i svangerskapet. Dette sier ingenting om melkeproduksjonen din etter fødsel, som vil starte for alvor når babyen og morkaken er ute.

❓Hvordan fungerer melkeproduksjonen?

Hvorfor er råmelk viktig for den nyfødte?

Det kan være lett å tro at de små dråpene ikke har så mye å si fra eller til, men dette kunne ikke vært lengre fra sannheten.

Råmelken er spesielt verdifull for det nyfødte barnet. Den inneholder antistoffer mot mange av infeksjonene du selv har blitt utsatt for, noe som bidrar til å beskytte barnet.

Antistoffene legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm. Dette kan hindre sykdomsfremkallende bakterier og virus fra å slippe igjennom.

Gode bakterier inntar tarmens slimhinner og forhindrer at de «slemme» bakteriene får plass der. Dette gjelder også morsmelk generelt (8).

Råmelken inneholder alt barnet trenger rett etter fødsel. Den vil for de aller fleste være nok de første dagene, før produksjonen av den modne melka starter opp rundt dag 2-4 etter fødsel. 

Friske barn født til termin er utstyrt med et energilager som de kan tære på den første tiden. Ekstra næring i tillegg til råmelken er derfor vanligvis ikke nødvendig (7).

Studier viser dessuten at råmelk kan stabilisere blodsukkeret bedre enn morsmelkerstatning (12). Dette er viktig å vite om i situasjoner der nyfødte trenger tillegg til den råmelken mor kan produsere etter fødsel på grunn av lavt blodsukker, og man kan velge mellom å gi råmelk og morsmelkerstatning.

❓Hvordan vet jeg om den nyfødte får nok melk?

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hvem kan håndmelke i svangerskapet?

Stort sett alle kan håndmelke fra uke 37 i svangerskapet hvis de ønsker det, med mindre det er frarådet av helsepersonell.

Hvis du har et normalt svangerskap uten komplikasjoner og venter en frisk baby, så vil babyen som regel ikke trenge ekstra råmelk etter fødsel.

Uventede situasjoner kan riktignok oppstå, og noen velger derfor å håndmelke før fødsel, selv om de ikke vet om de vil få bruk for den.

Håndmelking i svangerskapet er viktigst (og i utgangspunktet bare anbefalt) hvis du vet at du venter et barn som kan trenge tillegg rett etter fødsel – og du ønsker at babyen skal få din melk.

Hvis du…

• venter et lite barn, et sykt barn eller et stort barn
• har diabetes (inkl. svangerskapsdiabetes)
• er brystoperert (spes. brystreduksjon)
• har tuberøse bryst, lite kjertelvev eller andre sjeldne årsaker til mulig lav melkeproduksjon
• skal ta keisersnitt

…så kan barnet ha behov for tillegg til den råmelka du produserer de første dagene etter fødsel.

Det er flere årsaker til dette. For barn som er regnet som små eller store ved fødsel, for syke barn og for barn av mødre med diabetes, så handler det som regel om en risiko for lavt blodsukker. I artikkelen vår om amming og diabetes kan du blant annet finne tips til hvordan lavt blodsukker kan forebygges.

❓Har du diabetes eller svangerskapsdiabetes?

Hvis du er brystredusert, har tuberøse bryster eller lite kjertelvev, så kan det i tillegg handle om mengden råmelk babyen får i seg via amming.

Ved keisersnitt er det flere faktorer som spiller inn. Det er ingen retningslinjer som sier at alle babyer født ved keisersnitt trenger tillegg, men erfaring viser at disse babyene oftere får tillegg enn babyer født vaginalt.

Det er ulikt hvor mye råmelk nybakte mødre produserer rett etter fødsel. Babyer som har et medisinsk behov for tillegg vil ofte ha behov for mer melk enn den råmelken mødre normalt er i stand til å produsere de første døgnene.

Årsaken til dette ligger i retningslinjene som sykehusene skal følge. Disse er ofte basert på vekt. Anbefalingen i prosedyren fra Oslo Universitetssykehus (OUS) er for eksempel at en baby som har risiko for lavt blodsukker bør få 3-5 ml/kg melk (råmelk, bankmelk eller morsmelkerstatning) etter første amming. Det vil vanligvis si ca 10-15 ml melk, noe som ikke er vanlig å kunne håndmelke rett etter fødsel.

Friske nyfødte får tilbud om morsmelkerstatning dersom de har et medisinsk behov for melk som er større enn det du produserer etter fødsel. Donormelk fra melkebanken er forbeholdt premature og syke nyfødte.

Hvis du i stedet ønsker at babyen skal få din melk som tillegg, så kan du håndmelke fra uke 37 svangerskapet, fryse melka ned og ta den med til sykehuset når du skal føde.

Du kan også håndmelke før fødsel på sykehuset, for eksempel hvis fødselen har blitt satt i gang – eller hvis fødselen har startet prematurt av seg selv, og ikke skal stoppes. Snakk først med helsepersonell hvis du ønsker å prøve dette.

Håndmelking kan bidra til at du lærer deg teknikken med håndmelking, og at du blir vant til å håndtere brystene dine – noe som kan komme godt med etter fødsel. Mødre som har håndmelket i graviditeten forteller ofte om en enklere start på ammingen på grunn av dette.

Ved Hvidovre Hospital i Danmark har de god erfaring med et prosjekt omkring håndmelking i svangerskapet for kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller som av andre årsaker har et ambivalent forhold til amming. På denne måten hjelper de flere sårbare gravide til å amme etter fødsel. De har også erfart at prosessen rundt håndmelking kan hjelpe kvinnene til å endre synet på egne bryster og gi dem en følelse av kontroll (10).

Er det trygt å håndmelke i svangerskapet?

Det finnes ikke nok forskning på området til å si at det anbefalt at alle mødre håndmelker i svangerskapet, sånn i tilfelle barnet skulle trenge tillegg. 

Samtidig det er heller ikke forskning som slår fast at det er skadelig å håndmelke råmelk etter uke 37 i svangerskapet. Det er jo for eksempel ansett som trygt å ha sex som gravid og amme gjennom et svangerskap, som også er aktiviteter som utløser hormonet oksytocin.

De fleste kan starte med stimulering og håndmelking fra uke 37.

Hvis du skal til planlagt keisersnitt eller planlagt igangsetting av fødselen før termin, kan du starte i uke 36.

Kilde: Bryststimulering og håndmelking før fødsel – Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)

Snakk med jordmor hvis du vil vite om det er trygt for DEG å håndmelke i svangerskapet. Helsepersonell kan kontakte Enhet for amming (FHI) hvis de har spørsmål omkring dette. 

Når bør man IKKE håndmelke i svangerskapet?

Det er ikke anbefalt å håndmelke

• før uke 37
• hvis du står i fare for prematur fødsel
• hvis du har blødninger
• hvis du har forliggende morkake. Forliggende morkake (placenta previa) betyr at morkaken dekker indre mormunn, altså over livmorhalsen der babyen skal komme ut. Dette oppdages ofte på ultralyd, og du vil bli fulgt opp for å se om morkaken flytter seg vekk fra livmorhalsen.

Avslutt håndmelkingen hvis du opplever ubehag, vedvarende kynnere eller lignende.

Kilde: Bryststimulering og håndmelking før fødsel – Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)

Må jeg håndmelke før fødsel?

Nei, du må selvsagt ikke det. Dette er helt opp til deg. Hvis babyen din får behov for mer melk enn du produserer, så kan babyen få morsmelkerstatning. Hvis babyen er prematur kan hen få tilbud om donormelk, altså melk fra andre mødre.

Hvor vanlig er det at nyfødte får tillegg av mme på barselavdelingen?

Det er ikke uvanlig at nyfødte får tillegg av morsmelkerstatning.

I følge en undersøkelse omkring spedbarns kosthold i 2018-2019, fikk 29 prosent av barna morsmelkerstatning på føde/barselavdelingen(5).

I en undersøkelse gjort i starten av koronapandemien i 2020 fikk 46,3 prosent av barna morsmelkerstatning i løpet av de første tre dagene etter fødsel (4).

I en undersøkelse fra høsten 2020 kom det fram at 57 prosent av babyer født ved keisersnitt fikk morsmelkerstatning på barsel (3).

I følge retningslinjer som mor-barn-vennlige sykehus skal følge (2), så skal nyfødte bare få tilbud om morsmelkerstatning hvis det er medisinsk nødvendig, for eksempel ved lavt blodsukker, høy vektnedgang eller alvorlig sykdom. Barnet kan også få morsmelkerstatning hvis mor ikke ønsker å amme, eller hvis amming av andre årsaker ikke er mulig.

Mangel på ressurser, tid eller kunnskap hos personalet skal ikke være ikke grunner for å gi morsmelkerstatning (3), men vi vet at dette skjer.

I praksis får babyer morsmelkerstatning av flere ulike grunner som ikke er medisinske:

I en undersøkelse gjort av Enhet for amming (FHI) svarte 61 prosent av personalet på barselavdelingene at de selv eller kolleger noen ganger ga morsmelkerstatning uten at det var en medisinsk grunn til det. 

Eksempler er mors ønske, urolig barn, mangel på personale, «nattevaktsyndromet» (altså en rask løsning eller ved liten mulighet for avlastning). Språkproblemer ble også nevnt (3).

Det kan også oppstå akutte situasjoner under eller etter fødsel som gjør at mor og barn blir adskilt, for eksempel morkake som sitter fast, stor blødning eller akutt keisersnitt. I disse tilfellene vil babyen ofte få tilbud om morsmelkerstatning som sitt første måltid hvis mors råmelk ikke er tilgjengelig.

3-timers stell?

Hvis babyen for eksempel fødes lett prematurt, er liten for alderen, har fødselsvekt over 4,7 kilo, eller av andre årsaker står i fare for lavt blodsukker – så kan du få beskjed om at dere må følge noe som kalles «3-timersstell» (kilde).

Ved et slikt regime kan det være enda viktigere at du har babyen hud-mot-hud så mye som mulig, nettopp fordi det regulerer blodsukker og holder babyen i nærheten av brystet, noe som kan gi oftere amming eller signaler om sult enn om babyen lå for seg selv.

3-timers-stell håndheves ulikt fra situasjon til situasjon. Utgangspunktet er at babyen skal ammes eller få melk på andre måter minst hver tredje time. Man regner tre timer fra måltidsstart til måltidsstart.

Det er vanlig å misforstå og tenke at man må vente til det har gått minst tre timer, selv om babyen signaliserer at den vil ammes før det har gått tre timer.

Men du kan altså både amme og gi babyen utmelket råmelk på andre måter mye oftere enn hver tredje time. Dette er som regel bare positivt.

Det er vanlig at personalet ønsker å gi tillegg av morsmelkerstatning hvis de er usikre på hvor mye melk babyen får i seg ved amming, eller hvis mengden råmelk du klarer å håndmelke er lavere enn det babyen etter prosedyrene skal ha.

Ofte har ansvarlig lege bestemt at babyen skal ha et visst antall milliliter melk så og så ofte. Ettersom babymagen er liten, så kan det av og til være vanskelig å få i babyen alt på én gang. Da vil det kunne være en bedre løsning å dele det opp i mindre porsjoner og fordele tillegget over tid.

Kan det være ulemper ved å gi morsmelkerstatning som tillegg?

Tillegg av vanlig kumelksbasert morsmelkerstatning i første leveuke kan øke risikoen for melkeallergi / allergi mot kumelkprotein (9). Det betyr ikke at babyen din kommer til å bli allergisk, men at risikoen kan være økt.

Både vann og morsmelkerstatning kan inneholde skadelige bakterier som kan gi risiko for sykdom. Bruk av morsmelkerstatning kan føre til endringer i tarmfloraen.

Hvis du ønsker å amme, så er det viktig å ha i bakhodet at det kan krølle til ammingen å gi morsmelkerstatning. Det betyr ikke at det automatisk gjør det, men at det er en mulighet for at det kan skje.

At babyen trenger tillegg kan hos noen gjøre at amme-selvtilliten får seg en knekk – og det er lett å begynne å tvile på om man er i stand til å produsere nok melk.

At babyen får morsmelkerstatning på barsel er assosiert med kortere fullammingsperiode og kortere total ammeperiode (6), noe som kan ha negative helseeffekter både for mor og barn.

En norsk studie fant at risikoen for å ikke fullamme etter én måned var fem-seks ganger større hvis barnet hadde fått morsmelkerstatning på barselavdelingen (3,10). Forskerne konkluderer blant annet med at tillegg av morsmelkerstatning, vann eller sukkervann i løpet av den første uken, ammeproblemer og keisersnitt bør være signal til helsepersonell om at mødrene trenger ekstra støtte og oppfølging på barselavdelingen og etter at de kommer hjem.

Tidlig tilskudd av morsmelkerstatning kan for eksempel forstyrre etableringen av melkeproduksjonen i de første sårbare dagene. Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye.

Det kan gjøre at babyen søker brystet sjeldnere enn det den vanligvis ville gjort, og at brystene dine dermed går glipp av verdifull stimulering av melkeproduksjonen.

Å gi nyfødte barn morsmelkerstatning uten at det er en medisinsk grunn for det, innebærer et stort ansvar, skriver Enhet for amming (FHI) i en fagartikkel om sykehusenes etterlevelse av «Ti trinn for vellykket amming». Helsepersonell bør derfor fraråde å gi nyfødte annen væske enn morsmelk, unntatt når det er en medisinsk grunn for det, skriver de (3).

Selv om det i utgangspunktet er anbefalt å unngå tillegg av morsmelkerstatning med mindre det er medisinsk nødvendig, så finnes det mange eksempler på at litt tillegg på barsel ikke virker negativt inn på verken ammelengde eller barnets helse. Forskningen på området sier noe om en stor gruppe barn, og ikke enkeltindivider.

Klok bruk av tillegg vil for noen kunne gjøre at de kommer over en kneik med ammingen, og være årsaken til at de fortsetter å amme i stedet for å stoppe. Det er også mange som av ulike årsaker gir både morsmelk og morsmelkerstatning hele ammeperioden. Delamming kan ha positive helseeffekter både for mor og baby.

Morsmelkerstatning er det eneste anbefalte alternativet for spedbarn som ikke kan få morsmelk. Morsmelkerstatning inneholder det barnet trenger for å vokse og utvikle seg.

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

❓Delamming: Hvordan gi både morsmelk og morsmelkerstatning?

Hva er viktig å tenke på hvis babyen får tillegg av morsmelkerstatning?

Hvis babyen din får tillegg av mme, og du ønsker å amme, så er det lurt å gjøre tiltak for å passe på melkeproduksjonen. Dette kan du gjøre ved å håndmelke eller pumpe slik at det totale antall amminger/pumpinger er minst 8-12 ganger pr døgn. 

❓Hvor ofte bør jeg amme?

Små mengder tillegg kan gis på kopp, skje eller sprøyte.

Hvis babyen tar brystet, og du skal gi tillegg flere ganger daglig, så kan tillegg gis på hjelpebryst. På denne måten stimulerer du melkeproduksjonen samtidig som babyen får nødvendig tillegg av melk.

Store mengder tillegg over tid, så kan det være hensiktsmessig å gi tillegg på tåteflaske. I såfall er det viktig å mate babyen langsomt for å etterligne måten melken strømmer på fra brystet.

❓Hvordan mate babyen med flaske?

Kan jeg pumpe i stedet for å håndmelke?

Gravide som får ut store mengder råmelk kan pumpe, men dette gjelder ikke så mange. Ettersom råmelken som regel kommer i små mengder, og i tillegg er ganske seig, så vil pumping ofte føre til at råmelken «forsvinner» i pumpesystem og slange før det havner i beholderen.

Håndmelking vil derimot sørge for at de fleste av de verdifulle dråpene kan samles opp og tas vare på.

Hvordan håndmelker jeg før fødsel?

Den korte versjonen er at du klemmer ut råmelk, samler den opp i sprøyter merket med dato og navn, fryser det, og tar sprøytene med til sykehuset når du skal føde. Der oppbevares de i avdelingens fryser til babyen din eventuelt får behov for melka.

Her kan du se en annen film av en mamma som håndmelker før babyen er født. 

Hvordan håndmelke?

• Vask hendene.

• Legg på et varmt omslag og/eller masser/stryk over brystene forsiktig i et minutt etter to.

• Sett tommelen på oversiden av brystknoppen og pekefingeren på undersiden, ca. 3-4 cm fra brystvorten din. Pass på at tommel, pekefinger og brystvorten former en rett linje.

• Trykk rett inn mot brystveggen.

• Press tommelen og pekefingeren lett sammen og trykk framover med en rullende bevegelse

• Gjenta øvelsen rytmisk.

• Det kan ta noen minutter før du ser noe råmelk. Skift tak flere ganger slik at alle melkegangene blir tømt.

Råmelk kommer i små mengder, og det vil som regel bare piple små dråper fra brystene når du håndmelker. Dette er helt normalt.

Du kan håndmelke ca 5-10 minutter på hvert bryst, ca 3-5 ganger daglig – eller så ofte som du ønsker selv.

Melka kan samles i små sprøyter på 1 ml eller 2,5 ml. Hvis du får ut mye melk kan du bruke sprøyter på 5 eller 10 ml. Du får kjøpt sprøyter med propp (uten spiss) på apoteket.

Du finner flere filmer og en mer utfyllende beskrivelse av teknikken i artikkelen vår om håndmelking.

Hvor mye råmelk er det vanlig å samle opp?

Noen får ikke råmelk i det hele tatt før fødsel. Husk at dette ikke sier noen ting om hvor mye melk du får når babyen er ute. Men det kan være skuffende hvis du hadde håpet å samle opp melk før babyen kommer.

Noen får ingenting de første gangene de håndmelker, men så kommer det dråper etterhvert. Hos noen øker produksjonen fra dag til dag, for andre er det samme mengde hele tiden. Mengden kan også variere fra dag til dag.

Noen klarer å samle opp 2 ml til sammen, andre får 20 ml.

Husk at alle dråpene er verdifulle, så det lønner seg alltid å spare på det som kommer, så lenge det er så mye at du klarer å samle det opp i en beholder og fryse det.

En frisk baby som ikke trenger mer melk enn det mor har etter fødsel får som regel bare i seg dråper ved hver amming de første dagene, i en mengde som tilsvarer en teskje eller en spiseskje.

Hvordan oppbevare melka?

Du kan håndmelke råmelken i en ren beholder, eller trekke dråpene rett opp i sprøyta.

Hvis du ikke får ut nok melk til å fylle en hel sprøyte, så kan du fylle på samme sprøyte i 24 timer før du fryser den. Sprøyta må i såfall oppbevares i en ren beholder i kjøleskapet i denne perioden.

Hvis du får ut nok melk til å fylle en sprøyte, så kan du fryse den med det samme.

Merk hver sprøyte med dato og navn.

Dypfryser som holder minst -18 grader gir best holdbarhet.

❓Les mer om oppbevaring av morsmelk.

Hvordan frakte melka til sykehuset?

Ta med den frosne morsmelken i en ren boks eller zip-lock-pose med fryseelement eller isbitpose når du legges inn på fødeavdelingen.

De ansatte ved fødeavdelingen lagrer den for deg i avdelingens fryseboks.

Hva gjør jeg hvis babyen trenger melka?

Snakk med personalet som hjelper deg etter fødsel og minn dem på at du har egen melk i fryseren, i tilfelle babyen får behov for ekstra melk.

Innholdet i sprøytene tiner raskt i romtemperatur. Du kan varme melka ved å holde sprøyta inni hånda.

Babymagen er bitteliten. Det er derfor som regel ikke store mengder melk som trengs. Det er ulikt fra situasjon til situasjon hvor mye melk det er behov for, hvor ofte og hvor lenge.

Husk at selv om babyen trenger tillegg på sykehuset, så er det ikke sikkert at hen trenger det når du kommer hjem. Be om hjelp fra barselavdelingen eller helsestasjonen hvis du trenger veiledning omkring dette.

❓Hvor ofte bør jeg amme?

❓Hvordan få en god start på ammingen?

Mer informasjon

• Metodebok: Sørlandet sykehus
• Bryststimulering og håndmelking før fødsel (UNN)

• Breastfeeding Support
• La Leche League
• Breastfeeding USA

Tema

Ammestart

Månedens laktosaur: Anna Strand

- Den biten av kvinnekulturen som dreier seg om svangerskap, fødsel, amming og småbarnstid er uhyre betydningsfull. Enten man ser det med kvinneøyne eller fra samfunnets vinkling – det er og blir det mest grunnleggende av alt.

Mer om prosjektet «Månedens laktosaur»

Det første møtet høsten 1968

I en artikkel i Alle Kvinners Blad [nr. 34, 1968] oppfordrer Elisabet Helsing mødre med amme-erfaring om å ta kontakt med henne. Hun har planer om å samle en gruppe jenter som kan støtte og hjelpe medsøstre som vil amme sine barn, men som savner hjelp og støtte til å klare det.

Sant å si så hadde jeg ofte undret meg over at det var så mange flaskebarn blant venninners og kusiners barn. Allikevel trodde jeg det var lite å gjøre med den slags, selv om mine bestemødre hadde ammet sine mange barn og min mor hadde forsynt sine fire barn med morsmelk.

Jeg tenkte meg nøye om, og så skrev jeg til Elisabet og «meldte meg til tjeneste». Etter en stund fikk jeg jeg så invitasjon til historiens første ammemøte i Thor Olsensgate. Litt spent var jeg nok da jeg mønstret, men jeg trøstet meg med at uansett hvor de andre jentene kom fra, så hadde vi i alle fall noe felles.

Hos Elisabet var det gjestfritt og romslig. Et stort tretrau med deilige nystekte boller stod på bordet, det var mormors bidrag til det første ammemøtet. En passe gjeng på ti-tolv stykker møtte fram. Mange var Elisabets kjente fra før. Og så var Eli Heiberg Endresen der.

Elisabet og Eli snakka med glød og iver om ammesak og ammeproblemer. De var alt i gang med en brosjyre med råd og veiledning til gravide og barselkvinner.

Haken ved saken var: hvordan få den gjennom nåløyet, som her var Helsedirektoratet. Her var det altså en lærer og en fysioterapeut som dristet seg inn på andres enemerker, og man været motgang.

Dette var begynnelsen på en spennende tid. Elisabet holdt oss nøye underrettet om sakens gang angående brosjyren. Møter ble holdt hvor Elisabet med stjerner i øynene fortalte om det amerikanske [La Leche League], som bl.a. hadde møter for gravide og mødre med nyfødte.

Vi fikk i oppdrag å ta oss av de bydelene hvor vi bodde – ta kontakt med helsestasjoner, få opp plakater og komme i gang med ammemøter i egne hjem. Elisabets kunnskap om tilbud og etterspørsel i ammingen var logisk, men vi var nok litt i tvil.

Det mest grunnleggende av alt

Årene i Ammehjelpen har vært givende på mange måter. For min del, innflytter som jeg er i [Oslo], har det også betydd mye at jeg fikk god sosial kontakt med uendelig mange positive og ressurssterke medsøstre.

Den biten av kvinnekulturen som dreier seg om svangerskap, fødsel, amming og småbarnstid, modning til omsorg for ikke bare egne barn, men også for andre mødre og deres barn, regner jeg for uhyre betydningsfull.

Enten man ser det med kvinneøyne eller også fra samfunnets vinkling – det er og blir det mest grunnleggende av alt.

Jubileumshilsen gjengitt med tillatelse fra Anna Strand. En noe lengre versjon av denne teksten ble publisert i spesialutgave av Ammenytt nr. 3, 1993, årgang 24.

Om Anna Strand

Anna Strand (f. 1933) i Folldal, vokste opp på liten fjellgård der arbeidslyst var nødvendig. Hun var interessert i småbarn fra hun var liten jente. Det sosiale livet besto i stå i sangkor og ungdomslag.

Av utdanning kan nevnes folkeskole, framhaldsskole, folkehøgskole og husmorskole. Anna hadde sesongarbeid på Bjørnhollia i Rondane i DNTs regi. Hun reiste til Oslo i 1954 og tok jobb i serverings- og tekstilbransjen.

Anna giftet seg i 1958 og fikk barn i 1960 og 1964. Hun tok mange kveldskurs i psykologi på Friundervisningen i en tiårsperiode.

I 1966 fikk Anna jobb i Oslo kommune som dagmamma, og hadde ansvar for totalt 33 barn de neste 33 årene.

Anna organiserte seg i Norsk kommuneforbund og var aktiv som tillitsvalgt for å forbedre arbeidsvilkår.

Anna ble medlem av Ammehjelpen 1968. Hun rettet besvarelser i en periode og var aktiv ammehjelper per telefon og hjemmebesøk i 15 år. Anna Strand er nå æresmedlem av Ammehjelpen.

Vil du lese flere laktosaur-historier?
Mer om prosjektet «Månedens laktosaur»

Tema

Ammestart

Månedens laktosaur: Else Nielsen (1938-2022)

- Jeg fikk avslag da jeg spurte om å få dele ut informasjon om ammehjelp på et svangerskapskurs på helsestasjonen. Begrunnelsen var at om jeg skulle reklamere for «mitt produkt» (morsmelk), så måtte også produsentene av morsmelkerstatning få slippe til.

Mer om prosjektet «Månedens laktosaur»

Jeg tenker mange ganger på hva som hadde skjedd om ikke vi hadde tatt tak i dette med amming…

Jeg er vokst opp i en liten bygd i Steigen i Nordland og eldst av fire søsken som alle er født hjemme i stua, hvor alle ble ammet. Amming var en naturlig del av min hverdag som barn.

I 1970 var jeg gravid med mitt første barn, bodde i Oslo og hadde ingen nær familie der. Tror ikke jeg tenkte så mye på amming akkurat da. De fleste av mine venninner hadde større barn, og jeg tror ikke mange av dem hadde ammet.

Sagene helsestasjon, som jeg tilhørte, tilbød svangerskapskurs – og jeg meldte meg på der høsten 1969. På én av de siste kurskveldene ble Elisabet Helsing «smuglet» inn for å snakke om amming. Tror hun var venninne av fysioterapeuten, eller i alle fall en bekjent. Amming sto i alle fall ikke på programmet for kurset.

Elisabet snakket entusiastisk om at alle kunne amme. Det var bare spørsmål om kunnskaper og støtte. Jeg tror alle som var der ble oppglødd og tenkte gjennom saken, om man ikke hadde tenkt så mye på dette tidligere. Mine tanker om amming ble i alle fall vekket den dagen.

Vi fikk et inntrykk av at dette var noe vi ikke skulle ta opp med helsestasjonen, uten at det ble sagt direkte. Vi fikk en håndskrevet lapp av Elisabet med navn og telefonnummer vi kunne ringe om vi ønsket å snakke med noen om problemer som oppsto.

Jeg kontaktet aldri Elisabet, men telefonnummeret lå i nattbordskuffen min under hele ammeperioden. Alt hun sa stemte jo med det jeg husket fra min barndom.

I mars fødte jeg Cato på Josefinegaten fødselsklinikk. Dagen etter gikk turen, med drosje, til Ullevål sykehus.

Barseltiden ble ikke slik jeg hadde tenkt meg. Cato lå på et rom og jeg på et annet. Vi fikk bare låne barna i 20 minutter hver tredje time. Cato var alltid «god og mett» når han kom på besøk. Vi kunne bare kose oss, jeg hadde jo ikke melk likevel.

Alle hadde det vel slik den gangen, men jeg hadde vel ikke tenkt så mye på det. Det var mange forklaringer på hvorfor jeg ikke hadde melk. Blant annet ble min høye alder som førstegangsfødende brukt mot meg.

Etter fem dager skulle jeg reise heim, og hadde da bare klart 30 gram til ett måltid. Beskjed kom om å kjøpe melkepulver som måtte være klart når jeg kom heim.

Jeg sa at jeg ikke ville bruke melkepulver, og at bare jeg kom heim, så ville alt rette på seg. Elisabets ord hadde overbevist meg om at også jeg skulle klare dette.

Oppholdet ble forlenget med en dag, uten at noe i rutinene ble endret. Jeg lå i senga og gråt da en gammel pleier kom inn til meg. Hun lukket døra og sa at om jeg ønsket å amme, så ville jeg klare det. Millioner av kvinner har ammet sine barn i generasjoner, sa hun.

Så fikk jeg telefonnummeret til et firma hvor jeg kunne leie pumpe. Så kunne jeg pumpe meg mens barnet sov, og melkemengden ville øke om jeg ammet eller pumpet meg ofte.

Jeg var uendelig takknemlig for denne beskjeden, men lei meg for at ikke alle fikk vite dette. Selv leide jeg ikke pumpe, med det var en «sikkerhet» i tilfelle mitt barn ikke klarte å øke melkemengden.

Jeg ammet i ti måneder selv om jeg begynte å jobbe etter seks måneder. Tror lønnet permisjon den gangen var tre måneder.

Boken om amming kom ut i 1970, og den ble kjøpt og lest ut: En hvit bok med myke permer hvor en mor satt på ryggen av en ku og ammet. Boka lå under hodeputa og ble den som hjalp meg gjennom ammeperioden.

Ikke bare kunnskapen var viktig, men også oppmuntringen og bevisstgjøringen om at dette var det eneste riktige.

Lokalgruppe i Bodø

I 1973 var jeg flyttet til Bodø og hadde født mitt andre barn. Ammingen gikk selvsagt mye lettere denne gangen, men også nå var det «skjær i sjøen».

I Bodø var det allerede en Ammehjelpsgruppe, startet i 1970. Jeg hadde bestemt meg for å være heime med mine barn noen år og å studere ved Høgskolen i Bodø. Jeg var 35 år og hadde jobbet i nesten 20 år, men hadde alltid hatt lyst til å studere.

En liten annonse i Menighetsbladet viste at Ammehjelpen i Bodø trengte flere medlemmer. Jeg hadde masse ledig tid, men ikke barnehageplass, så det passet meg å jobbe hjemmefra. Dette ble starten på en spennende og lærerik tid.

Selv mente jeg at jeg hadde ganske mye erfaring med amming og ville gjerne dele mine kunnskaper. Jeg var heller ikke redd for å ta ordet på møter, og det ble til at jeg meldte meg til å besøke fødeavdelingen på Bodø sykehus.

Leger og jordmødre var positive til våre besøk, men barnepleierne var ikke så glade i oss. I etterkant har flere av dem sagt at det ble alt for mye spørsmål og mas når vi hadde vært på besøk.

Sett med mine øyne var besøkene på fødeavdelingene viktig i denne perioden. Mangel på kunnskap og litteratur var stor. Etter hvert hadde ikke mødrene til de unge fødende selv ammet, og de kunne dermed ikke føre over sine erfaringer.

Ammehjelpsgruppen i Bodø hadde møter hver måned hvor vi lærte opp de nye medlemmene til å bli ammehjelpere. Det var viktig ettersom det var mangel på litteratur om amming.

Vi noterte og anonymiserte alle spørsmål og svar vi fikk fra ammende kvinner og diskuterte dem. Hensikten var at alle skulle få så likt svar som mulig uavhengig av hvem de kontaktet. Tror også at vi etterhvert greide det ganske bra.

I ettertid har en helsesøster vært imponert over at vi ga så like svar. Du vet, på et lite sted som Bodø, hendte det at mødrene ringte flere av oss med det samme spørsmålet.

Helsestasjonene var en annen utfordring. Som småbarnsmødre var vi helt avhengig av å ha et godt forhold til helsesøstrene. Selv hadde jeg en jente som hele tiden lå langt under i vektstatistikken og måtte forsvare meg. Britt var et særlig aktivt barn og hadde ikke noe ekstra fett på kroppen.

Forholdet til helsestasjonene bedret seg etter hvert, men jeg vil ta med en liten episode fra 1970/80 tallet:

Jeg hadde fått tilgang til et svangerskapskurs, fordi jeg kjente fysioterapeuten, og av egen erfaring følte jeg at dette var riktig tidspunkt for å informere om Ammehjelpen og våre tilbud. Men så overtok kommunen kursene, og der ønsket ikke å ha mange forelesere, bare sine egne.

Jeg kontaktet da ledende helsesøster og ba om å få dele ut Bodøgruppens egen brosjyre om ammehjelp til deltagerne. Svaret var nei. Begrunnelsen var at om jeg skulle få drive reklame for MITT PRODUKT (morsmelk), så måtte også Nestlé og Collett slippe til. Reklamen fra melkepulverprodusentene var enorm.

Jeg tenker mange ganger på hva som hadde skjedd om ikke vi hadde tatt tak i dette med amming..?

Godt at verden har gått videre.
Masse hilsen fra Else Nielsen i Bodø.

Om Else Nielsen

Else Nielsen (1938-2022) kom fra Steigen i Nordland og var eldst av fire søsken som alle ble født hjemme i stua, hvor de ble ammet.

Nielsen gikk god gammeldags folkeskole. Hun fikk to barn som begge ble ammet, det siste i Bodø da hun var 35 år. Hun tok høyere utdannelse ved Nordland Distriktshøgskole i Bodø og fullførte seks år med økonomistudier.

Else Nielsen var leder i Ammehjelpens Bodøgruppe i mange år. Hun tok i tillegg på seg retting av 400 ammehjelpsoppgaver fra hele landet, på opp til 30 håndskrevne sider per besvarelse, og la ned minst 3000 timeverk i arbeidet.

Som datakyndig førte hun dessuten Ammehjelpens medlemsarkiv i en periode. Nielsen var aktiv ammehjelper på grasrotplan i over 40 år, fra 1973-2016.

Hun ble utnevnt til æresmedlem i 2018, på Ammehjelpens 50-års jubileum.

Her kan du lese historiene til flere av laktosaurene.

Tema

Ammestart

Månedens laktosaur: Eli Heiberg (1935-2023)

- Det var en sterk intuisjon og egen erfaring som drev meg til å gå imot gjeldende retningslinjer og praksis, og utfordre rådene som ble gitt.

Om prosjektet Månedens laktosaur.

En historie om intuisjon

Da jeg fikk mitt første barn i 1958, var ammeregimet strengt. Man skulle amme fra ett bryst av gangen, tømme det som en bøtte, og så gi erstatning om barnet trengte mer. Det føltes bare ikke riktig.

Da jeg fikk flere barn (1960), begynte jeg for meg selv å prøve ut alternativer som føltes mer naturlig. Det med at brystet var som en bøtte var så kortsiktig tenkt. Man forstod ikke at det var kontinuerlig produksjon. Det fant jeg ut av på egen hånd.

Etter å ha tatt fysioterapeut-utdannelse i Sverige og jobbet der noen år, flyttet jeg tilbake til Oslo med mann og to små barn i 1961. Jeg begynte etter hvert å vie mye tid til å holde svangerskapskurs, og det var på et av disse at Elisabet Helsing var deltager.

Jeg leste ivrig engasjert alt jeg kunne finne om fødsel – i en tid da oppfatningen var at den fødende kvinne skulle ligge i sengen. Men fødsel er jo bevegelse, både for mor og barnet, og det føltes ikke riktig at man skulle ligge stille.

Amerikanske eksperter hadde begynt å skrive om muligheten for å være oppe, prøve ut ulike stillinger som kunne bidra til fødselsgangen. Jeg var overbevist om at det var noe i dette.

Jeg deltok i å organisere en større spørreundersøkelse om gravides kår gjennom Institutt for forebyggende medisin. De studerte opplevelser av fødsler. Svarprosenten var høy, og tilbakemeldingene var blandede. Det var absolutt fokus på at moren skulle ivaretas, men hun fikk ikke bestemme så mye selv.

Jeg tok på meg oppgaven med å reise rundt til jordmødre i distriktene og innhente spørreskjemaer. Ut av dette vokste det et stort nettverk og nære vennskap av jordmødre rundt i landet. Mine barn har gode minner fra turer med bil – mor med fire barn i baksetet, på tur til småbygder på Vestlandet og nordover. Træna var et høydepunkt.

Det var faktisk de eldste jordmødrene som var mest enige i det jeg var overbevist om – at fødsel ikke nødvendigvis skulle være en liggende affære.

På denne tiden fikk jeg også kontakt med Brigitte Jordan i USA, en pionér som skrev mye om fødsler. Vi brevvekslet i årevis. Jeg inviterte henne til Norge, og jeg husker godt øyeblikket da vi endelig møttes på Østbanen etter all brevvekslingen. Det ble dager med konstant prat.

Jeg hadde også ordnet et foredrag for henne på Rikshospitalet. Jordmødrene der hørte på med vantro og interesse.

En stund etter at Elisabet Helsing hadde deltatt på svangerskapskurs, møttes vi igjen tilfeldig, og etter det ble vi samarbeidspartnere. Et nært vennskap vokste frem.

Vi var begge levende opptatt av svangerskap og amming. Også amming sto for meg som noe som var altfor regulert, noe som burde være mer naturlig.

Det var en sterk intuisjon og egen erfaring som drev meg til å gå imot gjeldende retningslinjer og praksis, og utfordre rådene som ble gitt.

Sammen med Elisabet arrangerte vi ammeslabbraser for en liten krets damer som var pådrivere for endring. «Diegivende mødres hjelpeforening» ble starten på Ammehjelpen.

Elisabet ledet an. Hun var en sterk og kreativ person, eventyrlysten og reiseglad. Hun inspirerte. Hun brevvekslet med en rekke internasjonale eksperter. Elisabet hadde skrevet i flere år. Jeg begynte etter hvert også å skrive.

Vi skrev og utgav mye sammen, blant annet brosjyren «Hvordan du ammer ditt barn» (1968) som ble godkjent av Gro Harlem Brundtland, da i Helsedirektoratet. Den ble distribuert rundt i landet og ble rådende som ammeveileder.

Elisabet fikk pressen interessert i ammearbeidet fordi hun var entusiastisk, ung og vakker. Det ble mye skriverier i aviser, i tillegg til radioprogrammer med Olga Meyer i NRK som var opptatt av kvinnesaken. Hun intervjuet de «rare» damene, hjelpemødrene, som holdt på sitt til tross for majoriteten som holdt seg til ammesystemet. Vi representerte en «motmakt» som underminerte systemet.

Etter hvert fikk vi komme inn på noen fødeavdelinger og snakke om amming. Vi ble observert, og det vi sa ble nøye kontrollert. Men etter hvert vokste forståelsen av at de medisinske rådene til da ikke var gode nok. De var rett og slett ikke gode. De brakte mange kvinner ut i svært krevende situasjoner.

Dersom jeg har bidratt til endring gjennom å drive frem nye måter å se på fødsel og amming, og har tilført andre ny kunnskap, er det fint.

Jeg holder den dag i dag kontakt med likesinnede venninner fra denne banebrytende tiden. Jeg har stor takknemlighet for vennskap og samarbeid som vokste ut av arbeidet med å utfordre etablerte normer og retningslinjer.

Denne teksten er basert på samtaler med Eli Heiberg, hovedsakelig med hennes svigerdatter Elisabeth Lothe (vinteren 2021), men også med Kari Paalgard Pape og Sidsel Pape (sommeren 2020).

Eli Heiberg fortsatte med å holde svangerskapskurs i regi av Sanitetsforeningene i mange år og trivdes med undervisningssituasjonen.

Det er liten tvil om at Elis bidrag til utvikling av synet på og kunnskap om fødsel og amming i Norge er uten sidestykke. Selv vil Eli trekke fram Elisabet Helsing.

Om Eli Heiberg

Eli Heiberg (1935-2023) ble utdannet til fysioterapeut i Sverige 1965, og var en norsk fysioterapeut og sosialantropolog. Hun var særlig kjent for sitt arbeid med svangerskap og fødsel. Heiberg har utgitt en rekke bøker, skrifter og veiledninger om disse temaene.

Hun var også sentral i utformingen av norsk jordmorutdanning og i svangerskapsforberedende kurs der også menn er med. Heiberg var tilknyttet Folkehelseinstituttet som gjesteforsker.

I 1986 tok hun hovedfag i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo på en hovedoppgave med tittelen «For sikkerhets skyld: Rutiner og ritualer i svangerskapskontrollen».

Heiberg var norsk ansvarlig for «Samarbeidsprogram for helse i Barentsregionen 1999-2003» finansiert av Utenriksdepartementet og Folkehelseinstituttet.

Kongen utnevnte i 2006 Heiberg til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for «helsefremmende arbeid innen svangerskap og fødsel».

Hun er æresmedlem av Ammehjelpen.

Om prosjektet Månedens laktosaur.

.

.

Tema

Ammestart

Månedens laktosaur: Sidsel Bjelland

- På senteret hadde de til og med til salgs den perfekte ammedressen – en kjeledress med glidelås i rød eller blå stretchfrotte senere kalt ammedressen. Ned med glidelåsen – frem med puppen. Den dressen var det mange som kjøpte.

Om prosjektet «Månedens laktosaur».

Vekkelsen i sandkassen på vestkanten

Første gang jeg traff Elisabet var i parken. Det var i parken eller ved sandkassen vi møttes alle vi nyetablerte som hadde flyttet til Lybekkveien på Holmen i Oslo. Jeg kom fra Trondhjem i 1967 med ektemann, liten datter, Mette på tre år, og barn i magen.

Det var lett å bli kjent med hverandre i sandkassen. Om sommeren var det et yrende liv av mødre og barn. Sinkbaljer med vann og badebaljer var trukket fram fra kjeller og loft og maten ble inntatt på plenen og ved sandkassen. Samtalen dreide seg mye om barn. Amming var et veldig aktuelt tema oss mødrene imellom.

Min norske venninne i Amerika sendte brev der hun skrev at amming var noe ordentlig klin. Hun forherliget flaskemating. Da hun fikk barn på sykehus, fikk hun en pille så hun ble ferdig med de greiene der. Sykehusoppholdet var enestående, synes hun, fordi hun hadde fått enerom og menyvalg langt vekk fra andre nybakte mødre. Denne historien synes vi i Lybekkveien var skremmende.

Det var på disse tider at Elisabet kom med ideen om «ammeslabberas». Alle de vi hadde sett eller hørt om med baby i magen eller vogn, ble invitert til Elisabet på ammeslabberas. Ikke kaffeslabberas, men ammeslabberas. Der utvekslet vi gode og dårlige erfaringer om amming, men også hvordan vi kunne hjelpe andre mødre å komme i gang.

I en bruktbutikk for barneklær på Holmensenteret, fikk vi sette opp plakater om ammehjelp og ammeslabberas. Vi ble ganske gode kunder både med kjøp og salg av brukt barnetøy.

På senteret hadde de til og med til salgs den perfekte ammedressen – en kjeledress med glidelås i rød eller blå stretchfrotte senere kalt ammedressen. Ned med glidelåsen – frem med puppen. Den dressen var det mange som kjøpte.

Det var alle typer mennesker med på ammeslabberas. En nabo som var medlem av Maran Ata hadde mange barn og god lyst til å amme, men fikk det ikke til. Hun mente at melken hennes var for blå og for tynn, men etter å ha vært på et par av de seks – syv ammeslabberasene vi holdt, så fikk hun dreisen på det.

Min gode nabo i etasjen over, Anne Svendsen, var den første jeg så som ammet barnet sitt på trikken. Hun ammet også min sønn, Hans Petter, en gang vi var ved Bogstadvannet for å bade.

Jeg var på svømmetur, og babyen min begynte å gråte. Anne tok ham opp og la ham til sitt bryst. Jeg ble litt paff da jeg så dette, men det tok bare et par sekunder før jeg tenkte – så fint! Sånn gjorde man det i gamle dager.

Det var ikke bare amming vi diskuterte i Lybekkveien på syttitallet. Feministiske tanker blomstret. Vi hadde valgt utdannelse som var grei å kombinere med å være gift.

Hvorfor var kvinneyrker dårligere? Hva kunne vi gjøre for å få mannen til å delta mere hjemme? Var vi flinke nok til å slippe mannen til på sin måte? Hvordan kunne vi bli flinkere til å snakke kvinnesak? Hvordan kunne vi klare å åpne kjeften i forsamlinger? Hvordan skulle vi gjøre oss gjeldende, borte fra grytene?

Mot slutten av 1960-tallet studerte Elisabet ernæringsfysiologi på Blindern. Der fikk hun se et oppslag om at Joe Freeman skulle holde et foredrag om Betty Friedan og hennes nylig oversatte bok Myten om Kvinnen (1963).

Vi var fem-seks kvinner fra Holmen og omegn som kom på møtet på «Frederikke» – reneste vekkelsesmøtet! Etter dette delte vi oss inn i små grupper som ble oppstarten til Nyfeminismen i Norge.

Jeg kom med i BB-gruppa, (Blid og Beinhard). Gro Nylander, Ragnhild Halvorsen, Nina Karin Monsen og Bitten Modal som ble redaktør av Sirene, var også med. Det var Elisabet som var den drivende kraft og inspirator, og det var Elisabet Helsing Almaas som senere ble kalt Ammehjelpens mor.

Om Sidsel Bjelland

Sidsel Bjelland (1940) har Artium, Ex.Phil og er utdannet ved kunst og håndverkskolen, Ecole des Art et Metier Vevey, Sveits. Bjelland har arbeidserfaring i dekorasjon/reklame, vindusutstillinger, messer, og innredninger.

Hun var i 15 år ansatt i Bydel Frogner som daglig leder ved Tidemandstuen Frivillighetssentral, også drevet av Røde Kors og Lions. Der hadde hun ansvar for aktiviteter som selvhjelpsgrupper, norskopplæring, litteraturgrupper, tegnekurs og diskusjonsfora.

Hun har to barn og ble med i Ammehjelpen i 1968 der hun var kasserer fra oppstarten.

Om prosjektet «Månedens laktosaur».

Tema

Ammestart

Månedens laktosaur: Eva Fosse

- Elisabet Helsing ringte til meg. Hun hadde lest et innlegg jeg hadde hatt på Familiesiden i Aftenposten. (…) Tema: At jeg trosset legen på kontrollstasjonen som sa at jeg hadde for små bryst til å ha nok melk!

Om prosjektet «Månedens laktosaur».

Mitt første møte med Elisabet

Elisabet Helsing ringte til meg. Hun hadde lest et innlegg jeg hadde hatt på Familiesiden i Aftenposten. Jeg var inspirert av avisens serie om amming. Dette må ha vært i 1968, mer enn tre år siden jeg selv ammet!

Tema: At jeg trosset legen på kontrollstasjonen som sa at jeg hadde for små bryst til å ha nok melk!

Vår datter var født fire uker før termin, og veide selvfølgelig ikke det hun skulle ifølge normalen da hun ble presentert for den kunnskapsløse legen.

Men Anette var en kjempegod suger. Fornøyd hadde hun drukket min morsmelk siden to dager etter fødselen. Og hun hadde lagt på seg som hun skulle i forhold til alderen.

Men legen påla meg altså å begynne med tillegg! Ikke tale om! Hvorfor endre noe som var så naturlig for meg? Det var aldri en tåteflaske eller pakke med morsmelktillegg i vårt hjem.

Anette (1962) og Harald (1964) fikk morsmelk i omtrent ni måneder hver. Og gikk rett fra bryst til kopp!

Elisabet spurte om jeg var interessert i å være med på et møte for å bedre informasjonen om amming? Hun inviterte meg hjem til seg onsdag 6. november 1968 kl. 20 i Thor Olsens gate.

En spennende leilighet i et hus fra århundreskiftet, like ved Vor Frues Hospital og St. Sunniva skole. Vi satt på et stort, koselig kjøkken, fikk te og hjemmebakst. Husker ikke hvor mange, men Eli Heiberg Endresen var der.

Vi fikk god informasjon av en velinformert Elisabet. I samarbeid med Eli hadde hun gjort mye for å bedre situasjonen for diegivende mødre. Da hun selv ammet sin førstefødte i 1965, møtte hun flere mødre som ikke hadde lykkes med diegiving.

Hun fortalte at det nå bare var omtrent 28 prosent av barna som fikk morsmelk i mer enn tre måneder. Under krigen ble nesten alle spedbarn ammet.

I USA hadde bevegelsen La Leche League gitt ut håndboken «The Womanly Art of Breastfeeding» som Elisabet tilfeldig fikk i gave. I 1967 ble hun og Eli enige om å gjøre noe for å bedre ammerådgiving i Norge. Inspirert av denne håndboken forfattet de en brosjyre, omarbeidet til norske forhold.

De oppsøkte Helsedirektoratet og presenterte sin brosjyre for assistentlege Gro Harlem Brundtland, som da ventet sitt fjerde barn. Hun syntes brosjyren var god, og i løpet av 1968 ble den trykket og spredt. Elisabet fortalte også at hun og Eli hadde fått adgang til å besøke Vor Frues Hospital et par ganger i uken for å snakke med mødrene om amming.

På Elisabets kjøkken ble vi som var til stede enige om å være med i «Diegivende mødres hjelpeforening» som i 1969 ble til «Ammehjelpen».

Jeg har gjemt «Den 7de Sans» fra de årene. I 1968 var det antakelig to møter hos Elisabet, i 1969 var jeg med på seks «ammeslabberas» og ni både i 1970 og 1971. Alt begynte på Elisabets kjøkken.

Om Eva Fosse

Eva Fosse (1938) er journalist. Hun utdannet seg til dette yrket ved siden av å være småbarnsmor og i deltidsjobb. Før barna ble født hadde hun diverse sekretetærjobber.

Hjemmefra tok hun NKS-kurset i journalistikk med Carl Just som lærer. I årene 1965 til 1977 maskinskrev hun manuskripter for medisinske forskere ved Fysiologisk institutt, UiO. Hun er rask på skrivemaskin takket være artium fra Oslo Handelsgymnasium 1958 hvor hun bl.a. lærte touchsystemet.

To barn, født noen uker før termin i 1962 og 1964, ga henne god erfaring med amming. I 1968 ble hun kontaktet av Elisabet som hadde lest hennes leserinnlegg i Aftenposten om amming. Hun ble første redaktør for Ammenytt.

Fra 1972 hadde hun tillitsverv på barnas skole, var nestleder i Ullern bydelsutvalg to perioder og varamedlem i Oslo bystyre en periode. 1972 til 1978 deltids-studerte hun ved Universitetet i Oslo (mellomfag i litteraturvitenskap og engelsk, grunnfag i offentlig rett) og fikk sin Cand. Mag. 1978.

1978 til 1980 praktiserte hun som journalist og 1980 startet arbeidet som politisk journalist i Norpress (tidligere Høyres pressebyrå) til pressebyrået ble nedlagt 1998.

1990-2018 skrev hun også for tidsskriftet Helsenytt for alle, utgitt av Nasjonalforeningen for folkehelsen fra 1978 og nedlagt 2006.

Deretter for den nettbaserte Sinnets helse (2008-2018), begge med Terje Fugelli (bror av Per) som redaktør.

1999-2003 hadde hun bl.a. flere intervjuer med Gro Nylander.

Tema

Ammestart

Månedens laktosaur: Elisabet Helsing (1940 – 2019)

Her forteller Elisabet Helsing om hvordan hun startet «Diegivende mødres hjelpeforening» - som etterhvert ble til Ammehjelpen. Det er en historie om litt flaks, enormt med pågangsmot - og et stort kvinnefellesskap.

Foto: Ammehjelpens grunnlegger Elisabet Helsing. Fotografert av Kristine Teresa Grav Hardeberg (2007).

Om prosjektet «Månedens laktosaur».

Ammebrosjyren

Da jeg i 1965 ammet mitt første barn, var det bare 28 % av mine med-mødre som «var så heldige å ha nok melk til sine barn i mer enn tre måneder».

Heldigvis hadde ikke jeg lest denne setningen som sto i brosjyren til den ellers så utmerkede og snille barnelegen Dr. Riis, så jeg mistet ikke motet, men ammet Ingerid uten særlige vanskeligheter i de foreskrevne ni måneder.

Jeg møtte imidlertid mange av de «uheldige» andre to tredjedelene med-mødre, men så en dag støtte jeg på en venninne som fortalte meg at hun også hadde mistet melken, men hadde nektet å innrømme det.

Hun hadde lagt ungen til det tomme brystet ustanselig og – under over alle undere – melken kom tilbake, denne historien gjorde meg nysgjerrig!

Ett år senere fikk jeg tilfeldigvis La Leche League sin håndbok «The Womanly Art of Breastfeeding» forært. Jeg kom til å nevne dette for Eli Heiberg Endresen (min svangerskaps-guru som jeg tilfeldigvis møtte på Karl Johan).

Vi ble enige om at noe burde gjøres, det var åpenbart at det var endel feiltakelser ute og gikk med hensyn til ammerådgivningen i Norge.

For å gjøre en temmelig lang historie kort: vi skrev i løpet av 1967 en brosjyre sammen, inspirert av La Leche League, men totalt omarbeidet for norske forhold, dro ned til Helsedirektoratet og foreslo at man derfra burde se til å spre dette verk over hele kongeriket.

Og igjen skjedde et under: konsulenten vi ble henvist til, en Dr. Gro Harlem Brundtland, var gravid med sitt fjerde barn og syntes ideen var god. Brosjyren ble – etter mye konsultasjons- og revisjonsarbeid – trykt og spredd i løpet av 1968.

Det var mitt første og eneste møte med vår statsminister, og ingen dårlig begynnelse på sagaen om hvordan norske mødre gjenerobret ammingen.

Boken om amming

En journalist i «Alle Kvinner» – et ærverdig dameblad som nå er gått inn, men som den gang hadde utrolig mange lesere, syntes denne ammebrosjyren var en morsom ide, og ba om et intervju.

Jeg fortalte henne blant annet om den amerikanske ammehjelpgruppen, La Leche League International, og for å få kontakt med andre som skulle være interessert i å starte noe liknende i Norge, satte vi adressen min i bladet.

Det resulterte i en flom av post – ikke først og fremst fra organisasjons-interesserte, men fra fortvilte mødre som endelig i meg så muligheten for å få hjelp med sine ammeproblemer.

Jeg svarte så blekket sprutet, men det slo meg etterhvert at det var de samme problemene som gikk igjen, og det ville kanskje være en bedre ide å få ut en bok som sammenfattet svarene under to permer, fremfor å skrive til hver enkelt av dem som hadde problemer.

Først forsøkte jeg å oversette «The Womanly Art of Breastfeeding», men selv om jeg hadde syntes den var fin å lese fant jeg den umulig å oversette, den var for amerikansk.

Det fantes imidlertid noen andre bøker, blant annet Karen Pryors «Nursing your Baby», og jeg begynte en runde hos forleggerne for å finne interessenter til en norsk utgave.

Interessen var lunken, man så ikke på amming som noe det kunne skrives bøker om. «Enten kan man amme, eller så kan man ikke, og det er det ikke noe å gjøre ved», var en vanlig holdning.

Første napp fikk jeg hos Gyldendal, men konsulenten Sigmund Hoftun var ikke mye for en oversettelse. «Hvorfor skriver du ikke en bok selv» foreslo han – og det gjorde jeg så.

Den kom ut i 1970, og Gyldendal fant til sin forbauselse at den ble en bestselger.

Ammehjelpen blir til

I brevhaugen som fulgte intervjuet i «Alle Kvinner», var det også et titalls svar fra mødre som gjerne ville hjelpe andre, og som var interessert i å starte en norsk versjon av La Leche League.

Den skulle imidlertid ble heilnorsk, og fikk det høytidelige navn «Diegivende mødres hjelpeforening». Det ble imidlertid snart til Ammehjelpen.

Vi var organisasjonsmessige amatører, men med meget pågangsmot. Budskapet om vår eksistens fikk vi gjennom avisene (Aftenpostens familiesider godtok en serie artikler om amming) og radioen («Husmorens fem minutter», redigert av Olga Meyer, hadde flere intervjuer som gikk over riksnettet klokka åtte om morgenen), og posthaugene vokste.

Vi prøvde også å få igang samarbeid med helsesystemet, i begynnelsen med vekslende hell.

Jeg bodde den gang i nærheten av en privat fødeklinikk (Vor Frues Hospital) i Oslo sentrum, og klarte faktisk å få lov til å gå runder der to ganger i uken, og snakke med mødrene om amming.

Det lærte vi mye av, og igjen var det slående hvordan det var de samme problemene som gikk igjen. Det var også slående hvor lite som skulle til for å hjelpe mødrene ut av uføret. Ofte hadde de selv forslag til hva de burde gjøre, men trengte oppmuntring og støtte til å følge sin sunne fornuft.

Vi fikk ofte erfare at det var langt igjen: rundene på vår lokale fødeavdeling tok en brå slutt da avdelingsgynekologens svigerdatter fikk barn, og ammeproblemer, og henvendte seg til Ammehjelpen for å få hjelp.

Vi rådet henne som best vi kunne, men dessverre sto våre råd i total motsetning til dem hun hadde fått fra svigerfar gynekologen.

Hun fulgte våre råd og lyktes i ammingen, men vi fikk høflig beskjed fra fødeavdelingen om at man ikke hadde bruk for våre tjenester mere.

De hadde åpenbart ikke hatt noen ide om hvilke revolusjonære ideer det var vi hadde gått rundt og spredd på avdelingen.

—

Teksten over er et lett omarbeidet utdrag fra «Norske mødre gjenerobrer ammingen – de første årene, 1967-1971, en personlig krønike av Elisabet Helsing».

Gjengitt med tillatelse fra Ingerid Helsing Almaas.

Siste del kan leses i Ammenytt nr. 3, 1993, årgang 24, som er å finne på Nasjonalbiblioteket.

Om Elisabet Helsing

Elisabet Helsing (1940-2019) grunnla Ammehjelpen i 1968 med en hensikt om å gi råd om amming. Det førte til at en økt andel kvinner begynte å amme fra 1970 og utover.

I 1969 begynte hun på ernæringsstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO) og arbeidet med ernæring i både nasjonal og internasjonal sektor i mange år. Hun jobbet blant annet for å synliggjøre morsmelkens verdi som matvare i det nasjonale matvareregnskap.

Senere arbeidet hun også som ernæringsekspert for Det internasjonale Røde Kors under sultkatastrofen i Niger. Hun bisto Verdens matvareprogram i Bangladesh ved å implementere et ernæringsprogram til over en halv million kvinner og barn.

Hun var fra 1981-1984 seniorkonsulent ved Helsedirektoratet, hvor hun blant annet arbeidet for etableringen av «Den internasjonale koden for markedsføring av morsmelkerstatninger» sammen med Verdens helseorganisasjon.

I 1984 ble hun den første regionale ernæringsrådgiver ved Verdens helseorganisasjon i København. Her jobbet hun bl.a. med å implementere ernæringspolitiske mål i Europa med norsk ernæringspolitikk som mal, opprettelser av WHO Collaborating Centres ved universiteter, samt etableringen av The Baby-Friendly Hospitals Initiative under WHO og UNICEF.

Hun tok doktorgrad ved Universitetet i Athen i 1989. I hennes avhandling sammenlignet hun norsk og gresk ernæringspolitikk.

I 1996 jobbet hun som seniorkonsulent ved Seksjon for internasjonale spørsmål og helse i Helsedirektoratet.

Hun underviste også i ernæringsfysiologi ved UiO, og skrev en rekke bøker og vitenskapelige artikler.

Elisabet Helsing fikk Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeid med ernæring, amming, morsmelk og ammehjelp.

Elisabet Helsing forteller (Kvinnehistorie)

Elisabet Helsing: I front for brystmelken (Vårt Land)

Mer om Elisabet Helsing (Wikipedia)

Om prosjektet «Månedens laktosaur».

Tema

Ammestart