Morsmelkerstatning: Hva er viktig å vite?

Her finner du informasjon om hvordan du tilbereder morsmelkerstatning (mme) på tryggest mulig måte, i tillegg til annen viktig info om bruk av mme.

Hvor finner jeg informasjon om bruk av morsmelkerstatning?

⚠️ Ammehjelpen gir ikke egne råd eller anbefalinger omkring morsmelkerstatning. Dette er helsemyndighetenes ansvar.

Vi bringer videre informasjon om morsmelkerstatning fra norske og internasjonale helsemyndigheter og andre trygge kilder.

Her finner du råd og anbefalinger fra norske helsemyndigheter omkring amming, morsmelkerstatning og fast føde:

📍 Helsenorge: Alt om spedbarnsmat
📍 Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring

Rådene omkring tilberedning av morsmelkerstatning på Helsenorge er forankret i Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.

Denne retningslinjen fra Helsedirektoratet legger føringer for hvilke råd helsepersonell skal gi til foreldre, og hvilke råd og anbefalinger som til enhver tid er gjeldende.

Denne artikkelen på ammehjelpen.no er et tillegg til informasjon om tilberedning av morsmelkerstatning som du finner hos Alt om spedbarnsmat på Helsenorge.no.

Helsenorge.no har også en artikkel med vanlige spørsmål omkring bruk av morsmelkerstatning.

Du finner informasjon om hvorfor det er viktig å tilberede morsmelkerstatning riktig i en artikkel skrevet av Helsedirektoratet og Mattilsynet.

Denne siden fra First Steps Nutrition/Unicef UK Baby Friendly har også mye nyttig informasjon om morsmelkerstatning.

Snakk med helsepersonell på helsestasjonen hvis du er usikker på noe omkring morsmelkerstatning. Du skal få den informasjonen du trenger fra helsepersonell, ikke fra produsentene.

Mer om morsmelkerstatning på ammehjelpen.no:

• Når bør babyen få morsmelkerstatning?
• Hva er forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning?
• Forskere vil ha slutt på markedsføring av morsmelkerstatning i hele verden

Hvordan tilbereder jeg morsmelkerstatning tryggest mulig?

Ikke bli fristet til å bruke mindre pulver enn vanlig for å drøye det du har tilgjengelig. Du skal heller ikke bruke mer pulver enn det som står på pakken. Begge deler kan være farlig hvis det skjer gjentatte ganger: For lite pulver kan gjøre at babyen ikke får den næringen hen trenger for å vokse og utvikle seg. For mye pulver kan skade nyrene, gjøre babyen dehydrert og/eller forstoppet.

Morsmelkerstatning bør blandes i kokt vann som er minst 70 grader

I følge råd fra norske og internasjonale helsemyndigheter bør morsmelkerstatning blandes med kokt vann som holder minst 70 grader, selv om produsenten skriver noe annet på pakningen.

Vannet må være kokt (100 grader) for å drepe bakterier som kan være i vannet.

Vannet som møter pulveret må være minst 70 grader for å drepe farlige bakterier som kan finnes i pulveret – eller som kan overføres fra deg, omgivelsene eller utstyret som brukes.

Morsmelkerstatningspulver er ikke bakteriefritt (sterilt). Det kan være bakterier i pulveret selv om pulveret er laget under rene forhold og er kontrollert av produsenten.

I desember 2023 trakk Nestlé tilbake morsmelkerstatning i Norge på grunn av mulig forekomst av bakterien cronobacter sakazakii – den samme bakterien som er årsaken til anbefalingen om å blande pulver og vann på minst 70 grader. Les mer hos Mattilsynet.

Uansett hvor bakteriene kommer fra, så vil de kunne trives og formere seg i morsmelkerstatningen hvis temperaturen er 40-50 °C. Hvis temperaturen er 70 °C eller høyere, drepes eller inaktiveres bakteriene.

Du finner mer informasjon om dette i en artikkel skrevet av Helsedirektoratet og Mattilsynet.

Det er dessverre ikke enighet rundt anbefalingene. Helsedirektoratets anbefaling er på linje med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og blant andre britiske helsemyndigheter (NHS).

I USA anbefaler CDC at pulveret blandes med vann over 70 grader hvis babyen er under 2 måneder gammel, eller er prematur, eller har et svekket immunforsvar.

Noen av produsentene av morsmelkerstatning ønsker å holde på anbefalingen om 40 grader fordi det er enkelt og praktisk for forbrukerne. En av dem hevder at vekst av farlige bakterier begrenses ved å mate barnet umiddelbart etter utblanding. De mener at å blande på minst 70°C er mer upraktisk og utrygt enn ved 40°C på grunn av risikoen for forbrenningsskader. De sier også at utblanding på 70°C kan føre til at det kan dannes klumper (Kilde: Mattilsynet).

Kan man blande pulveret med litt kokende vann og spe på med kaldt vann?

Mengden vann og mengden pulver bør være som angitt på pakningen når det blandes sammen for å være sikker på at bakteriene dør.

Man bør derfor ikke blande ut pulveret med en mindre mengde varmt vann og tilsette kaldt vann etterpå for at melka raskere skal nå drikketemperatur.

Helsedirektoratet skriver følgende på Helsenorge: «For at temperaturen skal bli høy nok, bør alt vannet ha høy temperatur når det blandes med pulveret».

Hva med mme for barn med allergi?

Anbefalingene omkring temperatur gjelder i utgangspunktet for alle typer morsmelkerstatning, også morsmelkerstatning som kan fås på resept. Helsedirektoratet skiller ikke mellom «vanlig» morsmelkerstatning og morsmelkerstatning for barn med allergi i sine anbefalinger.

Produsentene av nutramigen, pepticate, neocate og althéra skriver alle at deres produkter kan blandes ved 70 grader – men at noen da kan oppleve at produktet klumper seg (4).

Ødelegges næringsinnholdet ved høy temperatur?

I følge WHO vil næringsinnholdet påvirkes minimalt selv om vannet er over 70 grader. Du kan derfor trygt blande mme-pulver med vann som holder minst 70 grader.

Du finner mer informasjon om dette i en artikkel skrevet av Helsedirektoratet og Mattilsynet.

Produsenten Nestlé skriver dette på sine nettsider: «Produktene våre (…) er fortsatt egnet til bruk og har den samme høye kvaliteten dersom man følger veiledningen fra myndighetene og velger å blande ut pulveret i vann som holder 70 °C.»

Kan bakterier fra morsmelkerstatning gjøre barn syke?

Ja. Det er bakteriene Cronobacter Sakazakii og Salmonella som kan gjøre barn syke. Det varierer hvor sykt barnet kan bli av disse bakteriene. Det kan for eksempel vise seg som en mild mage-tarm-sykdom som går over av seg selv, eller i sjeldne tilfeller gi alvorlig blodinfeksjon (sepsis) og hjernehinnebetennelse. Les mer om dette i en artikkel som er skrevet av Helsedirektoratet og Mattilsynet.

Det er heldigvis sjelden at barn blir alvorlig syke eller dør av disse bakteriene, men det skjer.

Det sist kjente, alvorlige tilfellet skjedde i februar 2022 i USA. Fire spedbarn ble innlagt på sykehus, og to av dem døde.

Infeksjon med Cronobacter Sakazakii fra morsmelkerstatning var den sannsynlige årsaken.

Den aktuelle morsmelkerstatningen ble trukket fra markedet og har ikke vært i salg i Norge. (Kilde: Det amerikanske folkehelseinstituttet, CDC)

Fabrikken som produserte morsmelkerstatningen som inneholdt bakterier ble stengt i forbindelse med dette, noe som førte til mangel på mme over hele USA.

Det som skjedde i USA er ikke det eneste eksemplet på at bakteriene kan føre til sykdom og død. Men fordi det ikke er påbudt å rapportere tilfeller av infeksjon med for eksempel cronobacter i store deler av verden, så vet vi ikke hvor mange babyer som rammes hvert år. (kilde) Hvor mange som rammes vil dermed være underrapportert. Men det har blitt registrert tilfeller så lenge morsmelkerstatning har vært på markedet. (kilde)

Et annet eksempel er fra Frankrike i 2017-2018, da det var et stort utbrudd av infeksjoner med bakterien salmonella blant spedbarn. Infeksjonen ble bekreftet hos 37 spedbarn. Kilden var morsmelkerstatning. Over halvparten var innlagt på sykehus, men ingen døde. Den aktuelle morsmelkerstatningen var ikke blitt solgt i Norge, men i mange andre land i Europa, og førte til en massiv tilbakekalling. (kilde)

Morsmelkerstatning som selges i Norge blir ikke produsert her, men importeres fra andre steder i Europa.

I desember 2023 tilbakekalte Nestlé Norge 90 bokser Nan Expertpro HA1 på grunn av potensiell forekomst av bakterien cronobacter sakazakii.
Les mer hos Mattilsynet.

I februar og mars 2023 ble to ulike typer morsmelkerstatning (som ikke selges i Norge) tilbakekalt i USA fordi bakterien cronobacter sakazakii ble funnet i produksjonslokalene (kilde & kilde).

En ny forskningsrapport som handler om temperatur ved tilberedning av morsmelkerstatning konkluderer med følgende:

«There is an urgent need for stronger consumer protections with respect to the marketing of PIF and PIF preparation devices to further protect infants from PIF-related bacterial contamination, which can result in serious ill health and even death.» (kilde)

(PIF = mme-pulver)

Forskerne bak studien etterlyser også en bedre kartlegging i forbindelse med at spedbarn blir innlagt på sykehus med mage/tarm-infeksjoner, og at det registreres om babyene får morsmelkerstatning og ved hvilke temperaturer den har blitt tilberedt.

Mer info om bakterier i morsmelkerstatning:

First Steps Nutrition Trust: The bacterial contamination of powdered infant formula: What are the risks and do we need to review current instructions on safe preparation?

Anbefalingen ble ikke endret etter nyhetssaken på TV2

Noen tror at anbefalingen om tilberedning av mme ble endret etter en nyhetssak på TV2 for noen år siden, men dette stemmer ikke.

Anbefalingen fra norske helsemyndigheter om å blande mme-pulver med kokt vann på minst 70 grader kom lenge før det.

Nyhetssaken på TV2 handlet om en baby som de mistenkte ble syk av morsmelkerstatning blandet på for lav temperatur.

Historien om babyen ble fortalt for å sette søkelys på anbefalingene, som mange på den tiden ikke var klar over.

Kan jeg bruke mme-maskiner?

Det er såvidt vi vet ingen maskiner på markedet som blander riktig mengde kokt vann med riktig mengde pulver på riktig temperatur (minst 70 grader).

At disse maskinene likevel selges i norske butikker er dessverre ingen garanti for at de er trygge å bruke.

MME-maskiner av typen Baby Brezza kan ikke anbefales

Anbefalingene om at morsmelkerstatning bør tilberedes med vann som holder minst 70 grader har konsekvenser for bruken av melkemaskiner / blandeapparater.

Én av disse maskinene (Baby Brezza) kan sammenlignes med en «kaffemaskin» som blander morsmelkerstatning til drikkeklar temperatur.

Vannet som møter pulveret er ikke høyere enn 40 grader. Mange lurer derfor på om det er trygt å bruke denne maskinen. Ammehjelpen har fått følgende svar fra Helsedirektoratet og Mattilsynet:

«Morsmelkerstatning bør tilberedes med kokt vann som har en temperatur på minst 70 grader når det blandes med pulveret. Blandeapparater som ikke ivaretar dette, kan vi ikke anbefale. Det er flere typer blandeapparater på markedet, og vi har dessverre ikke anledning til å vurdere hvert enkelt.»

Det finnes også en risiko for at det er feil med innstillingene på maskinen. Dette kan gjøre at den ikke blander morsmelkerstatningen riktig. Noen opplever for eksempel at det kommer for mye eller for lite pulver i forhold til mengden vann. Begge deler kan være farlig for babyen.

Det kan i tillegg være vanskelig å få rengjort alle delene ordentlig. Mangelfull rengjøring og dårlig hygiene øker risikoen for at det kan samle seg bakterier eller mugg i maskinen, noe som kan være skadelig for barnet på kort og lang sikt. Dette gjelder alle typer blandemaskiner for morsmelkerstatning.

Tommee Tippee Perfect Prep følger heller ikke anbefalingene

Melkemaskinen Tommee Tippee Perfect Prep tilsetter først en liten dose vann som (i følge produsenten) skal holde ca 70 grader i flasken. Deretter tilsetter du selv riktig mengde pulver, og maskinen fyller på kaldt vann til drikketemperatur.

Selv om dette kan høres ut som en trygg metode fordi pulveret blandes med vann på ca 70 grader, så er det usikkert om mengden varmt vann ved denne løsningen er nok for å inaktivere eller drepe bakteriene i pulveret.

Helsedirektoratet skriver følgende på Helsenorge: «For at temperaturen skal bli høy nok, bør alt vannet ha høy temperatur når det blandes med pulveret».

Det er også usikkert om vannet faktisk holder 70 grader eller mer når pulveret blandes inn.

I en fersk forskningsrapport beskrives det at foreldre har målt temperaturen på det varmet vannet som kommer ut først (i en såkalt «hot shot») før pulveret ble tilsatt. Bare 15 prosent av deltagerne oppga at vannet holdt 70 grader eller mer. (kilde)

En rapport laget av First Steps Nutrition Trust (som samarbeider med blant andre Unicef UK Baby Friendly Initiative) tar for seg spørsmål omkring sikkerhet og potensiell bakterievekst ved tilberedning av morsmelkerstatning. De diskuterer blant annet bruk av Tommee Tippee Perfect Prep som er den mest brukte maskinen i UK.

De viser blant annet til info fra irske helsemyndigheter som ikke anbefaler bruk av maskiner til tilberedning av morsmelkerstatning. Årsaken er at det ikke finnes nok bevis for at de er trygge å bruke. Det finnes lite uavhengig forskning på blandemaskiner. Her kan du lese rapporten.

I rapporten står det også at det er usikkert om filteret som brukes i maskinen fjerner bakterier i like stor grad som når man koker vannet.

Må ferdig morsmelkerstatning i porsjonspakninger varmes opp?

Ferdig tilberedt morsmelkerstatning som selges i porsjonspakninger, er et sterilt produkt. Det betyr at det ikke inneholder farlige bakterier og trenger derfor ikke varmes over 70 grader.

Mange bruker derfor denne typen morsmelkerstatning når de er på tur.

Melken kan serveres romtemperert rett fra kartongen hvis babyen din liker det. En nyfødt eller syk baby bør imidlertid få kroppstemperert melk for at de skal slippe å bruke energi på å varme opp melka.

Hvordan kan jeg kombinere amming med tillegg av morsmelkerstatning?

Du finner informasjon om hvordan du best kan kombinere amming med tillegg i artiklene våre om morsmelkerstatning før fire måneder, og delamming.

Kontakt en ammehjelper hvis du har spørsmål som du ikke finner svar på i artiklene.

Hvordan kan jeg gi morsmelkerstatning til babyen?

Små mengder morsmelkerstatning kan gis på kopp eller sprøyte.

Hjelpebryst med morsmelkerstatning er et godt alternativ hvis du ønsker å stimulere melkeproduksjonen samtidig som babyen får tillegg.

Hvis babyen får mest – eller bare – morsmelkerstatning er det ofte mest effektivt å bruke flaske.

Langsom flaskemating etterligner hvordan melka kommer fra brystet og er en sensitiv måte å mate babyen på. Å mate babyen langsomt legger til rette for at han ikke overspiser og får lov til å kjenne etter om han er mett.

Det er babyen som avgjør om måltidet er over, ikke hvor mye det er igjen i flaska. Å mate babyen langsomt kan også bidra til å dekke mer av sugebehovet.

Her kan du lese mer om hvordan du kan mate babyen med flaske.

Snakk med helsestasjonen hvis du trenger mer hjelp og informasjon.

Tema

Fast føde og delamming

Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Kan babyen sove i babynest eller slyngevugge om natta? Når kan babyen sove alene på eget rom? Er det lurt å bruke sengekantbeskytter eller vektsovepose? Her finner du info om hvordan du sikrer et tryggest mulig sovemiljø for babyen din.

Les dette først 💙

Dette er en lang tekst med mye informasjon. Hvis du går deg vill, så kan du bla helt øverst til innholdsfortegnelsen og hoppe til avsnittet du vil lese mer om.

I denne artikkelen vil vi både gå gjennom risikofaktorer for krybbedød og risikofaktorer for ulykker som kan skje i forbindelse med søvn.

Vi viser til anbefalinger fra norske og internasjonale instanser som jobber med disse temaene, blant andre Landsforeningen uventet barnedød (LUB), engelske Lullaby Trust og australske Red Nose.

Det meste av kilder ligger som lenker i teksten. Du finner en oversikt over alle kilder helt nederst i artikkelen, under punktet referanser.

Rådene vi videreformidler er laget på bakgrunn av den kunnskapen dagens forskere har om forebygging av krybbedød og andre dødsfall som kan skje i forbindelse med søvn. Målet å sikre at barna våre har det tryggest mulig.

Noen ganger er det ikke mulig å følge alle anbefalinger til punkt og prikke. Det er for eksempel ikke mulig å amme babyen hvis du ikke kan amme.

Og noen ganger kan det virke som om man må velge mellom ulike ikke-anbefalte løsninger, fordi ingenting av det som er regnet som trygt fungerer. Snakk med helsesykepleier for å få hjelp til å gjøre det som er tryggest i deres spesielle situasjon.

Barnet ditt er heldigvis ikke automatisk i livsfare hvis du ikke følger alle anbefalinger.

Å følge alle anbefalinger betyr dessverre heller ikke at du har noen garanti mot krybbedød eller ulykker som kan skje i forbindelse med søvn.

Det er ikke mulig å fjerne all risiko, men du kan gjøre risikoen så liten som mulig.

Dette gjør du ved å sette deg inn i hvilke anbefalinger som finnes, hvorfor de finnes – og følge dem så godt du kan.

Mange blir stressa av alle anbefalinger, og blir redde for å gjøre feil. Det er helt normalt å bli engstelig av å lese om krybbedød.

Men det er ikke meningen at du skal ligge våken og følge med på at barnet puster, eller ha øynene på babyen til enhver tid.

Hvis redselen tar overhånd, så er det viktig å tenke på at den statistiske risikoen for at noe alvorlig skal skje, er veldig lav.

Snakk med helsepersonell hvis du er urolig for noe omkring dette, eller hvis merker at tankene omkring dette temaet tar opp mye plass i hodet ditt og begrenser deg i hverdagen 💙

Hva er krybbedød (SIDS)?

I UK har de sluttet å bruke begrepet cot death, som betyr krybbedød.

De bruker i stedet SIDS, som betyr Sudden Infant Death Syndrome. SIDS brukes også i Australia, USA, Canada og mange andre land.

I denne teksten skriver vi stort sett krybbedød fordi det er det som er mest brukt i Norge.

Det er viktig å vite at det er forskjell mellom krybbedød (SIDS), kvelning og andre ulykker som kan skje i forbindelse med søvn.

Krybbedød (SIDS) er når et barn dør plutselig og uventet, uten at man finner en årsak.

I følge Landsforeningen uventet barnedød (LUB) brukes denne definisjonen på krybbedød eller «plutselig uventet spedbarnsdød» i Norge:

«Et tilsynelatende friskt barn dør plutselig og uventet uten noe forvarsel. Selv ved en grundig obduksjon og undersøkelse av omstendighetene rundt dødsfallet finner man ikke noen forklaring på hvorfor barnet døde.«

Forskerne vet altså ikke hva årsaken(e) til krybbedød er.

Men det er bred enighet om at krybbedød knyttes til det som kalles den fatale trekanten, eller the triple risk model:

• en sårbar baby
• i en kritisk periode i utviklingen
• utsettes for en ekstern stressfaktor som babyen ikke takler

Én av teoriene som har vært lansert er at noen barn har redusert evne til å «vekke seg selv», for eksempel hvis luftveiene skulle bli blokkert.

Denne teorien ble nylig styrket gjennom forskning på et spesielt enzym som knyttes til spedbarns evne til å vekke seg selv. Spedbarna i studien som døde i krybbedød hadde lavere nivåer (allerede fra fødsel) av dette enzymet i blodet.

Det gjenstår fortsatt mye forskning for å finne ut hvordan dette eventuelt kan bidra til å forebygge krybbedød, men det kan være et viktig skritt på veien.

Forskning på krybbedød/SIDS har bidratt til at det finnes kunnskap om risikofaktorer. En risikofaktor gir økt sannsynlighet, men er ikke en årsak til krybbedød. Du finner mer informasjon om risikofaktorer lengre ned i denne teksten.

Barn dør også i krybbedød uten at noen kjente risikofaktorer var til stede. Dette gjelder svært få.

Les mer:

LUB: Fakta om krybbedød

BBC: «The search for what causes SIDS»

Hvor vanlig er krybbedød?

Krybbedød er en svært uvanlig dødsårsak i dag hvis vi sammenligner med hvordan det var før.

I 2023 døde 13 norske barn i krybbedød / av ukjent årsak.

Til sammenligning døde 145 barn i 1989, før det ble anbefalt å la spedbarn sove på rygg. I 1990 hadde tallet sunket til 85, og antall barn som dør i krybbedød har fortsatt å synke etter det.

Risikoen for krybbedød er størst de første seks månedene. Krybbedød hos over ett år gamle barn skjer, men svært sjelden (1-2 tilfeller årlig), i følge LUB.

Hvorfor er det viktig å vite noe om dette?

De aller fleste som har små barn i dag har hørt om krybbedød, men det er ikke lenger vanlig å ha noen i omgangskretsen som har opplevd det.

Hvis du spør foreldrene dine eller andre eldre slektninger, så har de sannsynligvis hørt om noen som har mistet barnet sitt.

Selv om det er få barn som dør i søvn-relaterte situasjoner i Norge, så er det viktig at foreldre og helsepersonell har informasjon om forebygging og følger anbefalingene så langt det lar seg gjøre for at ikke pila skal begynne å gå i feil retning og antall tilfeller av krybbedød skal begynne å stige.

Hva øker risikoen for krybbedød?

Risikofaktorer for krybbedød er:

• At babyen blir lagt til å sove på magen
• At foreldre røyker/snuser
• At babyen puster inn brukt luft
• At babyen blir for varm
• Utrygg samsoving
• At babyen sover alene på eget rom
• Lav fødselsvekt / prematur
• At babyen ikke ammes

Risikofaktorer knyttet til sovemiljøet er:

• Myk eller slitt madrass
• Tunge dyner, mange kosedyr osv
• Bruk av lue inne
• Tildekking av åpningen på barnevogna
• Bruk av pute i barnesengen
• Teppe/klut over ansiktet
• Sove på langhåret saueskinn

Listene er hentet fra Landsforeningen uventet barnedød (LUB).

Vi skriver om noen av disse risikofaktorene litt lengre ned på denne siden. Du kan lese om alle risikofaktorene på lub.no.

Hva må jeg passe på hvis babyen sover i egen seng?

✅ Legg alltid babyen til å sove på rygg (se eget avsnitt)

✅ La babyen sove på samme rom som dere om natta (se eget avsnitt).

✅ Unngå røyk, snus og andre nikotinprodukter i svangerskapet og i barnets nærmiljø.

✅ Sørg for gode pusteforhold i senga. Dette betyr:

• Madrassen som babyen sover på skal være fast, flat og ren. Unngå tisselaken av plast.

• Bruk sovepose/nattpose eller egen, lett barnedyne (se eget avsnitt)

• Unngå hodepute (se eget avsnitt).

• Ha minst mulig i senga. Det er viktig å begrense antall kosedyr og annet som kan dekke til babyens nese og munn.

• Babynest og sengeslange anbefales ikke til nattesøvn eller alenesøvn (se eget avsnitt).

• Sengekantbeskyttere anbefales ikke (se eget avsnitt).

• Vektdyne/tyngdepose anbefales ikke (se eget avsnitt).

✅ Pass på at babyen ikke blir for varm. 

• Det må være luftig og passe varmt i rommet der babyen sover. Ca 16-20 grader er ok temperatur.

• Ikke bruk lue inne. Babyen kvitter seg med overskuddsvarme via hodet.

• Kjenn etter i nakken eller på magen. Babyen skal ikke være svett eller være mer enn behagelig varm.

✅ Hvis du tenker at det er en sjanse for at du kan sovne når du ammer om natta (noe som de fleste ender med å gjøre), så er det tryggest med liggende amming. Hvis du sørger for forsvarlig samsoving er det regnet som mye tryggere å legge seg ned enn å sette seg i en stol eller i en sofa og risikere å sovne der. (se neste avsnitt)

Er det trygt å sove i samme seng som babyen?

Så lenge du følger anbefalingene for tryggest mulig samsoving, så kan du sove i samme seng som babyen. Disse anbefalingene finner du i artikkelen vår om samsoving.

Samsoving er ikke forbundet med økt risiko for krybbedød så lenge man følger anbefalingene for forsvarlig samsoving (Kilder: 1, 2 og 3).

Mange foreldre får likevel høre at samsoving øker risikoen for krybbedød – uten at det samtidig nyanseres mellom hva som regnes som forsvarlig og uforsvarlig.

Anbefalingene for forsvarlig samsoving ligner på det som gjelder når babyen sover i egen seng, men du og partner må i tillegg være i stand til å være oppmerksomme på babyen.

Det er ikke anbefalt å sove sammen med babyen hvis du for eksempel

❌ har drukket alkohol

❌ er påvirket av sløvende medikamenter

❌ røyker/snuser

❌ sover i en sofa eller lenestol.

NB! Selv om dere i utgangspunktet ikke planlegger å samsove med babyen i samme seng, så er det viktig å vite hva som er forsvarlig samsoving og hva som ikke er det.

Det er fordi samsoving skjer uansett om det er planlagt eller ikke.

Det er dessverre også sånn at feil informasjon og misforståelser kan gjøre at vi tar valg som kan være farligere for barnet enn det vi prøver å unngå:

Hvis du tenker at det er farlig å sove i samme seng som babyen, så kan det gjøre at du setter deg i en stol eller en sofa for å amme om natta. Fordi amming er søvndyssende, så kan det lett skje at du sovner mens du sitter der.

Å sove med barnet på sofa eller i lenestol er ikke regnet som trygt og anbefales derfor ikke. Årsaken er at babyen kan komme i klem, få noe over hodet eller falle ut av armene dine.

Hvis du får høre at all samsoving er feil, så kan det føre til at du unngår å fortelle helsepersonell at dere samsover. Dette gjør at helsepersonell mister muligheten til å gi individuelle råd omkring forsvarlig samsoving. 

Det er både vanlig og normalt å sove sammen med barnet sitt, enten hele eller deler av natta. Samsoving gjør det enklere å amme om natta, noe som kan bidra til mer søvn og ro for store og små.

Les mer om anbefalingene omkring samsoving i artikkelen vår.

Noen vil unngå å dele seng, men har en baby som ikke liker å sove for seg selv.

I et forsøk på å gjøre sprinkelsenga lun og koselig nok til at babyen vil sove der, så er det mange som i beste mening gjør senga til et mindre trygt sted ved å bruke babynest, sengekantbeskytter, tepper og mange kosedyr.

Dette er ikke anbefalt. Les mer om årsakene til dette litt lengre ned i denne teksten.

Er du gravid og lurer du på hva slags utstyr du egentlig trenger når babyen er født? Les utstyrsguiden vår.

Hvorfor må babyen ligge på rygg?

Mageleie regnes som en risikofaktor for krybbedød, spesielt hos unge babyer som ikke er i stand til å snu seg i mageleie selv.

Risikoen for krybbedød er 14 ganger større for et spedbarn som blir lagt til å sove på magen, sammenlignet med spedbarn som blir lagt på rygg (Kilde: LUB).

Å legge babyen på rygg i forbindelse med søvn er regnet som noe av det viktigste man kan gjøre for å redusere risikoen for krybbedød.

Det er usikkert hvorfor mageleie gir høyere risiko, men det finnes noen hypoteser, i følge LUB:

• Barn sover tyngre når de ligger på magen.
• Barnet kan lettere bli for varmt.
• Barnet kan puste inn brukt luft.

Noen spedbarn reagerer dårligere på slike risikofaktorer/stressfaktorer mens de sover enn andre. De kan reagere med å slutte å puste.

Mageleie er altså sannsynligvis kun farlig for enkelte spedbarn. Men alle må sove på rygg fordi vi vet ikke hvem risikobarna er.

Anbefalingen om å unngå mageleie ved søvn gjelder også på dagtid, også selv om du følger med på babyen.

Babyen kan sove på brystet ditt, men da må du være våken.

Les mer:

• Red Nose: Why Back to Sleep is the Safest Position for Your Baby.
• Lullaby Trust: The best sleeping position for your baby.

Mageleie er anbefalt når babyen er våken

Å sove på ryggen er den tryggeste måten for babyer å sove på.

Men når babyen er våken er det viktig å variere mellom å legge babyen i mageleie, sideleie og å ha babyen i oppreist stilling, for eksempel i trygt og ergonomisk riktig bæretøy.

Dette er viktig for den fysiske utviklingen, og for å motvirke flatt eller skjevt bakhode.

Husk at mageleie ikke trenger å skje på gulvet hvis babyen misliker det. Det kan også være på brystet til deg eller partner.

Endring av stilling hjelper også fordøyelsen og gjør det enklere for babyen å få ut luft.

Hva hvis babyen selv snur seg over på magen?

Det er mange som syns det er skummelt at babyen plutselig snur seg på magen mens han/hun sover. Noen setter derfor på alarm gjennom natta for å passe på at babyen sover på rygg. Det er ikke nødvendig.

I følge Landsforeningen uventet barnedød (LUB) er mageleie mindre viktig som risikofaktor når babyer blir eldre. Dette er i tråd med forskning og anbefalinger fra lignende organisasjoner i resten av verden.

Det er likevel viktig at vi fortsetter å legge babyen i sengen på rygg. Deretter kan babyen få lov til å velge sin egen sovestilling.

Det er ikke anbefalt å bruke ulike innretninger som har som mål å hindre babyen fra å snu seg, for eksempel spesielle puter. Hvis babyen likevel skulle klare å snu seg, så vil disse putene øke risikoen for krybbedød.

Det er ikke anbefalt å bruke seler for å holde babyen på rygg eller på annet vis binde babyen fast i madrassen. Babyen kan snurre seg inn i selene, noe som gir fare for kvelning.

Selv om babyen kan snu seg og sove på mage, så er det fortsatt viktig med et så trygt sovemiljø på sovestedet som mulig.

Når babyen har begynt å snu seg på mage, så kan du forsiktig hjelpe babyen til å øve seg på å snu seg fra mage til rygg og tilbake igjen når babyen er våken på dagtid. Dette kan styrke musklene og hjelpe babyen til å få mer kontroll. Å bære babyen i bæretøy kan også bidra til å styrke musklene.

La babyen få mulighet til å bevege seg fritt på gulvet på dagtid i stedet for å være lenge i vippestol eller andre stoler. 

Kan babyen sove på siden?

Det er ikke anbefalt å legge babyen til å sove i sideleie.

Hva hvis babyen gulper mye / har refluks?

Noen foreldre er redde for at babyen skal kveles av gulp, og legger derfor babyen på siden. Dette er ikke anbefalt.

En baby som ligger på siden blir mer ustabil og kan havne på magen.

Selv om barnet gulper/kaster opp når det ligger på ryggen, er det ingen fare for at det vil kveles, i følge LUB.

Red Nose (som tilsvarer LUB i Australia) forklarer at dette skyldes at de øvre luftveiene er over spiserøret i liggende stilling. Derfor kan gulp som stiger opp i spiserøret lett svelges igjen slik at babyen ikke puster det inn når babyen ligger på rygg. I mageleie er motsatt.

Den amerikanske barnelegeforeningen (AAP) skriver det samme. Denne animasjonen viser prinsippet:

Det er heller ikke anbefalt å heve hodeenden på senga eller bruke det no «refluks-puter» for å redusere plager fra gulp/refluks. Årsaken er at det ikke har bevist effekt (kilde). Heving av hodeenden over 10 grader kan også gjøre at babyen glir ned i senga, får haken ned mot brystet sitt, og/eller får sengetøy over hodet, noe som kan øke risikoen for kvelning eller krybbedød.

Noen mistenker at babyen har refluks-sykdom hvis babyen våkner ofte når han/hun ligger på rygg. Men babyer sover naturlig mindre dypt når de legges på ryggen hvis man sammenligner med mageleie. Dette er noe av årsaken til at ryggleie i seng anbefales for å minimere risikoen for krybbedød.

Kilder:

• Red Nose: Why Back to Sleep is the Safest Position for Your Baby
• Healthy children (AAP): What is the safest sleep solution for my baby with reflux?

Hva hvis jeg ammer liggende og babyen sovner på siden?

Noen lurer på om det er farlig at babyen ammes og sovner liggende på siden. Når du ammer liggende vil kroppen din som regel hindre babyen fra å havne i mageleie. Video av kvinner som ammer liggende på natta viser at babyene sjelden sover i mageleie. De fleste babyer vil dessuten tippe over på rygg når de slipper brystet (kilde).

Du kan også forsiktig tippe babyen over på rygg hvis du er våken etter amming og ser at babyen ligger på siden. Dette gjelder for babyer som ikke kan snu seg selv. Når babyer kan snu seg selv, så skal de få velge sin egen sovestilling.

Hvordan kan amming redusere risiko for krybbedød?

Amming kan redusere risikoen for krybbedød, i følge denne meta-analysen. Risikoen er lavest hvis babyen fullammes, men delamming har også en beskyttende effekt.

I følge en annen meta-analyse konkluderer de med at amming i minst to måneder er assosiert med halvert risiko for krybbedød. De skriver også at beskyttelsen øker hvis man ammer i mer enn to måneder.

Det finnes ikke et klart svar på hvorfor amming kan redusere risikoen, mens det kan øke risikoen å gi morsmelkerstatning. Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (kilde).

Morsmelk beskytter for eksempel mot infeksjoner, og infeksjoner øker risikoen for krybbedød (kilde).

Vi vet altså ikke om den reduserte risikoen skyldes morsmelken, ammingen, at barnet våkner hyppig eller det at den ammende sover sammen med babyen.

I en ny rapport skriver faktisk en forskergruppe at samsoving delvis kan forklare den reduserte risikoen for søvnrelatert død hos spedbarn som ammes. Forskerne som står bak rapporten er noen av de fremste forskerne på dette feltet.

Én av forskerne bak rapporten er antropologen og søvnforskeren James Mc Kenna. Han har introdusert uttrykket «breastsleeping» for å beskrive hvordan nattamming og samsoving henger sammen. 

Studier viser at ammende mødre som oftest sover med ansiktet vendt mot barnet, med armen under puta og knærne bøyd. Dette skaper et beskyttende rom for barnet. Babyer som ikke ammes ligger i større grad med hodet i høyde med mors hode og i nærheten av puter.

Samsoving henger sammen med økt forekomst av både amming (kilde) og nattamming, blant annet i følge en norsk undersøkelse om samsoving.

Nattamming bidrar til å opprettholde melkeproduksjonen. Det er fordi nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp om natta.

Les mer og finn referanser til forskning:

• Red Nose: Breastfeeding and the Risk of Sudden Unexpected Death in Infancy
• Forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning
• ABM: Bedsharing and Breastfeeding

Hva hvis jeg sovner under nattamming?

Amming er søvndyssende for både mor og barn.

Hvis du ammer sittende om natta kan det derfor være svært vanskelig å holde seg våken. Det er ikke regnet som trygt å sovne i en stol, sofa eller sittende andre steder mens man ammer.

Liggende amming er anbefalt på natta eller hvis du kjenner at du kan sovne under amming.

Hva hvis jeg ikke ammer eller gir babyen morsmelk?

Noen syns det er vanskelig å høre at ammede babyer har lavere risiko for krybbedød enn babyer som ikke ammes.

Det er heldigvis ikke sånn at babyen din er i livsfare selv om du ikke ammer. Risikoen for krybbedød er lav i Norge.

Det er ikke alltid mulig å følge alle anbefalinger til punkt og prikke. Ikke alle kan amme, og ikke alle babyer kan få morsmelk. Hvis dette gjelder deg og din baby, så er ikke dette noe du får gjort noe med.

Men det du kan gjøre noe med, er å sørge for å følge de anbefalingene som er mulig å følge – for eksempel å dele rom med babyen i minst seks måneder, og å sørge for at soveforholdene i senga er så trygge som mulig.

Kan babyen sove alene på eget rom?

Babyer som sover på samme rom som foreldrene vekker ofte foreldrene mer enn babyer som sover på eget rom. Dette kan oppleves slitsomt for foreldrene, og er ofte grunnen til at babyen flyttes på eget rom.

Noen tenker også at de forstyrrer babyen med sine lyder og at dette ikke er bra for babyens søvn. Det stemmer ikke.

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) og andre internasjonale organisasjoner som jobber med det samme anbefaler imidlertid å ha babyen på samme rom som foreldrene i minumum seks måneder, ideelt sett hele det første året. Det anses som godt og trygt for babyen å høre og lukte foreldrenes nærvær.

Babyer som sover på samme rom som foreldre har lavere risiko for krybbedød, og én av teoriene omkring hvorfor det er sånn er at vi «skal» vekke hverandre (se første avsnitt om hva krybbedød er).

Én av de mulige årsakene til krybbedød er at noen barn mangler mekanismer for å vekke seg selv hvis de sovner for dypt, for lenge, eller havner i situasjoner det luftveiene blokkeres.

Noen blir redde av å lese at babyer ikke bør sovne «for dypt». Babyer skal ha alle typer søvnfaser, også tung og dyp søvn. Men å prøve å få babyer til å sove lenger og dypere enn det som er normalt kan påvirke evnene de har til å våkne hvis noe er galt, for eksempel hvis munnen og nesen blir tildekket (kilde).

Denne manglende evnen til å våkne lett fra søvn antas å være knyttet til krybbedød (kilde).

Så selv om babyen våkner sjeldnere hvis han sover alene, så er det altså ikke sånn at dette nødvendigvis er det tryggeste for babyen.

Den australske organisasjonen Red Nose (tilsvarer LUB i Norge) har laget en grundig gjennomgang av forskning som kan bidra til å forklare hvorfor det reduserer risikoen for både SIDS (krybbedød) og søvnrelaterte ulykker at babyen sover på samme rom som foreldrene.

Bør babyen sove i samme rom som voksne på dagtid også?

I prinsippet er det ikke forskjell på dagsøvn og nattesøvn.

Internasjonale organisasjoner som kan sammenlignes med Landsforeningen uventet barnedød (LUB), for eksempel Red Nose i Australia og Lullaby Trust i UK, skriver at anbefalingen om at babyen bør sove i samme rom som foreldre i minst seks måneder gjelder både dag og natt. 

Du kan selvsagt gå på do eller lage deg mat i et annet rom, men de mener at babyen er tryggest hvis du er i nærheten.

En britisk studie fant at 83 prosent av krybbedød-tilfellene skjedde om natta. I den samme studien kom det fram at 75 prosent av barna som døde i krybbedød på dagtid sov alene på eget rom.

I Norge har vi en tradisjon for å la babyer sove alene ute i vogn på dagtid.

LUB skriver: «En vognbag bør ikke være barnets faste sovested gjennom natten. Når barn sover i vogn på dagtid, er det for kortere perioder og man bør følge med på barnet slik at det ikke blir for tett og varmt.»

Kan jeg bruke babycall eller sensor/monitor i stedet for å dele rom med babyen?

Noen velger å la babyen sove alene på eget rom før det er anbefalt, og bruker babycall / babymonitor eller andre innretninger som overvåker barnet som en slags sikring.

Det forklares ofte med at babyen sover tyngre/bedre alene på eget rom, at man kan følge med på barnet via babycall/app, og at man kan høre om babyen gråter.

Dette viser at mange misforstår (eller ikke er klar over) hvorfor det er anbefalt å ha babyen på samme rom som foreldrene i forbindelse med søvn i minst seks måneder, ideelt sett hele det første året.

Selv om det kan høres bakvendt ut, så er altså ett av poengene med å dele rom at vi SKAL forstyrre hverandre (se forrige avsnitt om å dele rom med babyen og første avsnitt om krybbedød).

Det er derfor regnet som trygt for babyer å lukte foreldrene, våkne for å ammes/mates eller bli vekket av foreldre som puster, snorker eller snur seg i senga.

Amming er én av faktorene som kan beskytte mot krybbedød. Å ha babyen i nærheten gjør det enklere å amme om natta, og det vil også kunne gjøre oss mer oppmerksomme i tilfelle babyen trenger hjelp.

En babycall (eller andre innretninger som overvåker babyen) kan ikke bidra med dette – selv om det kan kjennes trygt å høre og/eller se babyen via babycallen eller følge med på appen.

Pustealarmer, oksygenmålere, spesielle sokker (som owlet), armbånd eller andre typer sensorer som overvåker spedbarn anbefales ikke som generelle forebyggende tiltak mot krybbedød eller som en erstatning for å dele rom med babyen i forbindelse med søvn.

Årsaken er at det ikke finnes forskning som viser at det reduserer risiko for krybbedød. Det som selges til foreldre er ikke godkjent medisinsk utstyr, og innretningene kan for eksempel gi mange falske alarmer, eller ikke fungere når det faktisk gjelder. 

• LUB: Kan monitorering forebygge krybbedød?
• Red Nose: Do Baby Monitors Reduce the Risk of Sudden Unexpected Death in Infancy?

Lullaby Trust skriver at det ikke finnes noen innretninger som kan erstatte at foreldrene eller andre omsorgspersoner er i samme rom som babyen når babyen skal sove.

Kilder: Red Nose, Lullaby Trust, Basis, LUB.

Kan smokk beskytte mot krybbedød?

Amming er knyttet til redusert risiko for krybbedød. Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (kilde).

Forskning finner også at regelmessig bruk av smokk er assosiert med lavere risiko for for krybbedød.

Én av teoriene er blant annet at bruk av smokk (på samme måte som med amming) som regel henger sammen med hyppige, små oppvåkninger om natta – noe som gjør at barnet ikke sovner for dypt. Dyp søvn er forbundet med økt risiko for krybbedød, i følge LUB og de andre organisasjonene som jobber med dette temaet.

En annen forklaring kan være at det ikke er smokken i seg selv som beskytter mot krybbedød, men at barn som våkner mye om nettene, ofte får tilbud om smokk.

Det kan også være at smokken fysisk hindrer barnet i å få ansiktet sitt ned i madrassen, noe som gir bedre lufttilførsel.

Organisasjoner som jobber med forebygging av krybbedød er likevel ikke enige i om smokk bør regnes som et forebyggende tiltak. Årsaken er at smokk kan ha negative effekter, for eksempel på amming, og gi økt risiko for infeksjoner.

Hos babyer som ammes er det anbefalt å vente med smokk til ammingen er etablert. Babyer som ikke ammes kan få smokk tidligere.

Les mer om bruk av smokk i artikkelen vår.

Les mer, og finn referanser til forskning:

• Lullaby Trust: Dummies and SIDS
• Red Nose: Using a Dummy or Pacifier

Sovepose eller dyne? Og hva med pute?

Sovepose/Dyne

LUB anbefaler å bruke sovepose/nattpose eller egen, lett barnedyne.

I Norge er det mest vanlig å bruke babydyner, mens andre land anbefaler soveposer beregnet på spedbarn med seler over skuldrene.

Hvis du har en baby som har lett for å få dyna over hodet, eller at babyen fort sparker av seg dyna slik at det blir for kaldt, kan en nattpose være et godt alternativ.

Hvis babyen bruker nattpose er det viktig at posen ikke er for stor, ikke har knapper eller andre løse deler som babyen kan få i seg, eller snorer som babyen kan få rundt halsen. 

Hvis babyen bruker dyne og ligger i egen seng, så kan du legge babyen nederst i senga og feste dyna rundt madrassen i skulderhøyde på babyen. Dette kan hindre at dyna havner over ansiktet.

Det er ikke anbefalt å bruke seler for å holde babyen på rygg eller på annet vis binde babyen fast i madrassen.

Pute

Det er ikke anbefalt å la babyen sove med pute. Årsaken er at den kan havne over hodet til babyen, eller dekke til luftveiene på andre måter.

I følge LUB har ikke babyer et ferdig utviklet bevegelsesmønster, noe som kan gjøre det vanskelig for dem å dytte pute og andre elementer vekk hvis hodet blir tildekket.

Anbefalingen om å unngå pute gjelder for alle puter, også puter som selges for å motvirke flatt bakhode, og såkalte «refluks-puter» som brukes til å heve barnets hodeende.

Råd og anbefalinger fra LUB gjelder i hovedsak for babyer fra 0-12 måneder.

I England anbefales det å vente med pute til barnet er minst ett år. Red Nose (som tilsvarer LUB i Australia) anbefaler at man venter til barnet er minst to år med å bruke hodepute.

Kan babyen sove i babynest om natta?

Babynest anbefales ikke som fast sovested om natta.

I følge Landsforeningen uventet barnedød (LUB) vil de fleste barn tåle å få ansiktet ned i madrassen, inn mot en sengekantbeskytter eller inn mot kanten på et babynest.

Men noen spedbarn er sårbare for slike situasjoner og har økt risiko for krybbedød. Vi vet ikke på forhånd hvilke barn dette gjelder. LUB har derfor en føre-var-holdning.  

Hvis babyen sover i et babynest på dagtid bør det være en våken person i rommet som passer på at babyen ikke får ansiktet inn mot kanten og/eller at det ikke blir for varmt og tett rundt babyens hode.

Noen produsenter skriver at deres produkter er godkjente for søvn. Det betyr ikke at de har forskning som viser at produktet reduserer risiko for krybbedød.

Kilder:

• LUB: Sengekantbeskytter gir risiko for spedbarnsdød
• BASIS: Nests and pods
• The Lullaby Trust issues warning about some popular baby sleeping products sold in high street stores

Kan jeg bruke sengekantbeskytter?

I USA ble det i 2022 forbudt å selge sengekantbeskyttere til bruk i babysenger.

Årsaken er at de kan være farlige for barnet, som kan få ansiktet inn mot sengekantbeskytteren eller bli klemt mellom madrass/pute og sengekantbeskytter. Festesnorene er knyttet til kvelningsulykker blant barn.

I Norge er det ikke forbudt å selge sengekantbeskyttere, men Landsforeningen uventet barnedød (LUB) skriver at bruk av sengekantbeskyttere kan øke risikoen for kvelning – og de kan derfor ikke anbefale å bruke det.

Lullaby Trust i England sier det samme.

Se også forrige avsnitt om bruk av babynest.

Kan babyen sove i vognbagen om natta?

Av samme årsak som for babynest, så bør ikke vognbagen være babyens faste sovested om natta, i følge LUB.

I Norge har vi tradisjon for å la babyer sove ute i vogn på dagtid. Hvis babyen sover alene i vogn på dagtid bør du følge med på at det ikke blir for tett og varmt.

Kan babyen sove i vippestol?

Babyer bør ikke sove uten tilsyn (eller sove over lengre tid) i vippestoler. Den sittende posisjonen og hodets tyngde kan føre til at babyens hake presses mot brystet og at luftveiene blokkeres.

I USA er det nå forbudt å selge såkalte «inclined sleepers». Det er en type vippestoler som er laget for at babyer skal sove i dem. Ryggen er hevet over 10 grader, opp mot 30 grader.

De har vært veldig populære i USA og har av enkelte blitt brukt i forbindelse med all søvn, både dag og natt. De knyttes til flere dødsfall blant babyer. Årsaken er blant annet at luftveiene kan sperres fordi babyens hake faller mot brystet.

En vippestol er ikke laget for at babyen skal sove der. Noen barn sovner likevel i vippestoler. Det er i utgangspunktet ikke anbefalt å la babyen sove der, på samme måte som det ikke er anbefalt å bruke bilsetet til sovested utenom bilturer.

Årsaken er mye av den samme som årsaken til at inclined sleepers ble forbudt i USA, nemlig at haken kan falle mot brystet til babyen, noe som kan sperre luftveiene.

Det anbefales at spedbarnet sover på en flat overflate.

Du bør unngå en helling/vinkel på over 10 grader der barnet sover. Dette er fordi økt helning kan øke faren for kvelning.

Kan babyen sove i bilstolen?

Babyer bør ikke sove uten tilsyn (eller sove over lengre tid) i bilstolen, spesielt ikke andre steder enn i bilen. Den sittende posisjonen og hodets tyngde kan føre til at babyens hake presses mot brystet og at luftveiene blokkeres.

Bilstolen er viktig sikring i bil. Babyen kan sove i bilstolen – men hold øye med babyen, enten ved at en voksen sitter ved siden av eller ved hjelp av et speil.

Det er viktig med hyppige pauser på lange bilturer og at babyen tas ut av setet når dere ikke kjører.

Dette er spesielt viktig for premature, små og nyfødte babyer.

Ta babyen ut av bilsetet når dere er framme og ferdige med å kjøre, selv om babyen sover.

Kilder:

• Red Nose: Keeping your child safe in their car seat
• Lullaby Trust: Car seats and kids
• NHI: Bilstolen til spedbarnet bør ikke brukes som sovested inne

Kan babyen sove i slyngevugge om natta?

En slyngevugge (som moonboon, natures sway eller hengekøyer ment for utebruk) bør ikke være babyens faste sovested om natta.

Babyen bør ikke sove uten tilsyn i en slik vugge – heller ikke på dagtid. 

Årsaken er at soving i slyngevugge eller hengekøye kan gjøre at hodet bøyes forover og at haken faller ned på brystet. Dette kan gjøre det vanskeligere for babyen å puste, spesielt hvis babyen er nyfødt eller ikke klarer å snu på hodet.

Det kan dessuten skape farlige situasjoner hvis babyen klarer å snu seg på mage, og babyen kan også falle ut.

Du kan redusere risikoen for at babyen blir liggende med haka mot brystet ved å sørge for at bunnen i slyngevugga flates mer ut, for eksempel ved å legge et sammenrullet håndkle under madrassen.

LUB: «Barn under ett år frarådes å sove i hengekøye ute på tur. Dette fordi det kan bli dårlige pusteforhold, enten ved at det blir for varmt og tett i hengekøya eller at barnet får en knekk i nakken ved at barnets kjake hviler seg på brystet når det sover og dermed får vanskeligheter med å puste.»

Red Nose: «Red Nose recommends that a baby should sleep on a firm and flat surface. One safety concern with the hammock is that it holds the baby in a curved position, this may cause baby’s neck to flex forward which may block baby’s airway not allowing airflow. A baby needs to be placed to sleep flat (not elevated or curved with chin on chest) to maintain an open airway. There is also a risk of injury or death from falls. (…) Research into these deaths in particular and the use of hammocks in general for babies concluded that they are not suitable for a baby to sleep in while unsupervised.»

Lullaby Trust: «Hammocks are not a firm flat surface for babies to sleep on, which we know is safest for babies because it reduces the risk of SIDS.

En liten studie av 23 barn mellom 4-8 uker har imidlertid undersøkt oksygenmetning og andre faktorer hos babyer som sov i slyngevugge og i seng. De fant ingen forskjell i oksygenmetning mellom gruppene.

Men de skriver også at bruk av slyngevuggen som ble undersøkt ikke førte til at babyens hake havnet på babyens bryst.

De konkluderer med at funnene i studien kan ikke overføres til andre typer slyngevugger eller babyer i andre aldre enn den som ble undersøkt. De skriver også at vuggen ikke bør brukes uten at noen følger med på på babyen, fordi man ikke vet når babyen snur seg for første gang.

Er det trygt å svøpe babyen?

Noen svøper babyen for å hjelpe babyen å finne ro. Hvis du gjør dette, så er det noen viktige ting du må ha i bakhodet:

Svøping og amming

🔺 Svøping kan skjule tidlige tegn på sult hos babyen, og føre til at babyen må gråte for å påkalle oppmerksomhet. Gråt er ofte et sent tegn på at babyen vil ammes/mates, og kan gjøre det vanskeligere å legge babyen til brystet, spesielt de første ukene.

🔺 Nyfødte babyer kan blant annet suge på fingrene sine/hendene som et tegn på sult og for å roe seg selv. Hvis du ønsker å svøpe babyen kan det derfor være lurt å legge til rette for at nyfødte svøpes med hendene opp mot ansiktet slik at de har tilgang til dem.

🔺 Svøping kan gjøre at babyen sover mer og ammes mindre enn den kunne gjort uten svøping. Hvis babyen alltid svøpes i forbindelse med søvn, kan dette på sikt føre til at babyen får for lite melk og/eller at melkeproduksjonen går ned.

🔺 Fjern svøpet når babyen skal ammes eller mates. Svøpet hindrer hudkontakt og kan hindre babyen i å bruke armene og hendene sine til å signalisere sult/metthet. Svøping kan også hindre babyer i å bruke hendene sine til å stimulere utdrivingen av melk under amming. Svøping vil også være en risiko ved samsoving, som ofte skjer ved amming om natta, selv om det ikke var planlagt.

Svøping og sikkerhet

🔺 Poenget med svøping er å hjelpe babyen til å «samle seg». Det må derfor være ganske tett rundt overkroppen, men pass på at det ikke er for stramt rundt babyens bryst slik at det hindrer babyen i å puste ordentlig.

🔺 Svøpet skal være løst rundt babyens underkropp, fra hoftene og ned. Dette er viktig for at babyens hofter skal utvikle seg som de skal.

🔺 Pass på at babyen ikke blir for varm. Bruk et tynt stoff til svøping, ikke et tykt pledd eller dyne. Kjenn etter i nakken. Babyen skal ikke være svett, men behagelig varm. Vær spesielt obs hvis babyen er syk eller har feber.

🔺 Babyen som er svøpt må alltid ligge på rygg i senga, ikke på siden eller på magen.

🔺 Ikke svøp babyen når dere samsover. Årsaken er at babyen kan bli for varm, og at svøpet hindrer babyen i å bruke armene sine.

🔺 Stopp svøping med det samme babyen viser tegn til å lære seg snu seg over på mage. Dette skjer vanligvis rundt 3-4 måneder, men kan også skje tidligere.

Kilder:

• Lullaby Trust: Swaddling your baby
• Red Nose: Wrapping or Swaddling Babies
• LUB: Sørg for gode pusteforhold i senga
• Dixley & Ball: The impact of swaddling upon breastfeeding: A critical review

Kan babyen bruke vektdyne eller tyngdepose?

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) kan ikke anbefale bruk av vektdyne / tyngdepose. Hvis barnet kommer over i sideleie og evt ruller over på magen, kan tyngden av posen/dyna gjøre det vanskelig for barnet å snu seg tilbake igjen. Dette vil øke risikoen for krybbedød.

Tyngden av produktet kan også gjøre det vanskeligere for babyen å puste.

Det finnes få studier på bruk av vektdyne/tyngdeposer og krybbedød. Produsentene av slike poser og dyner kan ikke garantere at de er trygge for spedbarn.

Lullaby Trust: «Tyngdeprodukter (svøpetepper, dyner og poser) anbefales ikke for babyer under 1 år på grunn av fare for overoppheting og tildekking av hodet.»

AAP: «Det anbefales at tyngdedyner, tyngdeposer eller svøpetepper med tyngde holdes unna spedbarn som sover.»

Red Nose: «Tyngdedyner og tyngdeposer er ikke trygt for spedbarn.»

Produktet kalles også vektsovepose.

Bør jeg bruke en madrass som puster?

«Å puste inn brukt luft (rebreathing) er et viktig forskningsområde innen krybbedødforskningen. Vi vet at store doser med karbondioksid (CO₂) kan være dødelig. Vi vet også at et viktig forebyggende tiltak er at barnet sover på ryggen og har det luftig og godt rundt seg. Dersom barnet kommer over på magen, og særlig med ansiktet ned i madrassen, er det dokumentert stor risiko for krybbedød.» (Hentet fra lub.no)

Foreldre er naturlig nok redde for at babyen skal havne på magen og kveles fordi ansiktet er ned mot madrassen. Mange kjøper derfor såkalt «pustende» madrasser, for eksempel av typen aerosleep.

Men det finnes lite forskning på madrasser som kalles «pustende».

Ingen av produsentene har bevis for at madrassene deres forebygger krybbedød – selv om de markedsføres på en slik måte at man får inntrykk av det. 

Det viktigste krybbedød-forebyggende tiltaket er at baby legges til å sove på rygg, at madrassen som babyen ligger på er fast, og at baby ikke kan få noe over hodet.

Det finnes ikke én klar årsak til krybbedød, og faren for at barnet kan kveles ved å puste ned i madrassen er bare én av dem.

Det finnes også andre teorier omkring årsaker til at å sove på magen er en risiko for krybbedød (for eksempel at babyen sovner «for dypt» – se første avsnitt om krybbedød), så man eliminerer uansett ikke all fare ved å ha en «pustende» madrass. 

Hvis du velger å bruke en «pustende» madrass, så er det fortsatt viktig å legge babyen på rygg for å sove. Det er ikke en grønt kort for å legge en baby i mageleie ved søvn.

AAP: «Det er ingen bevis for at spesielle madrasser som hevder å redusere sjansen for å puste inn karbondioksid, reduserer risikoen for at barnet dør i forbindelse med søvn. Det er imidlertid ingen ulemper ved å bruke disse madrassene hvis de oppfyller sikkerhetsstandardene som beskrevet tidligere.»

Lullaby Trust: «I stedet for å være pustende, så er det viktig at en madrass er vanntett eller har et vanntett trekk. Et vanntett trekk bidrar til å hindre bakterievekst inne i madrassen. Bakterier kan gi infeksjon, noe som kan øke risikoen av krybbedød.»

LUB: «La barnet sove på en fast og ren madrass.»

Hvor lenge bør jeg følge anbefalingene?

De fleste råd som gis av organisasjoner som jobber med trygg spedbarnssøvn gjelder for spedbarn mellom 0-12 måneder.

MEN: Det betyr ikke at det er fritt fram for alt når barnet blir ett år. Barn over ett år skal også ha et trygt sovemiljø. 

Selv om barnet er over ett år, og risikoen for krybbedød er minimal, så vil det fortsatt kunne være farlig at barnet får dekket til ansiktet, kommer i klem, eller snurrer noe rundt halsen. 

Snakk med helsesykepleier hvis du er usikker på noe omkring dette. Da kan du få råd som er tilpasset din spesielle situasjon❣️

Tema

Fast føde og delamming

Månedens laktosaur: Vibeke Sæther

Vibeke Sæther reiste rundt med gode råd og ammebrosjyrer - og ble på et tidspunkt kastet ut fra et sykehus (!) Men her får vi fortellingen om noe helt annet: Det handler om ballett, et hårbånd, en svane og en gås.

Mer om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Av Vibeke Sæther, laktosaur.

– Hånden på stangen, første posisjon, bøy og opp på tå, hold! Ned og ut i andre posisjon, ropte ballettpedagogen.

Vi gikk på Eva Haalkes ballettskole i vår tidlige ungdom, Elisabet og jeg. Hun sto bak meg på rekken av små ballerinaer som tøyde og bøyde.

– Så er dere småsvaner, blir det kommandert: «Ut på gulvet. Hold sammen to og to. Og opp på tå!»

Det gjør så innmari vondt i stortåa når du har holdt på en stund. Tåspisskoene gnager på føttene. Jeg bare later som jeg spretter opp, men Elisabet biter tenna sammen opp på tå med en enorm viljestyrke. Fortsetter og fortsetter med meg på slep.

– Dette klarer du, hvisker hun til meg.

– Keep smiling!

Svane eller gås?

Etter ballettklasse brukte vi to å sitte og snakke sammen etter at de andre hadde gått hjem. Vi plastret våre vonde tær, strakk ut, stoppet tåspisskoene og pratet som to ungjenter i verste knisealder på begynnelsen inn i voksen verden.

Hva skulle vi bli når vi ble store?

Mine drømmer var flyvertinne eller sydame.

Elisabeth hadde større vyer.

Hun hadde stor fantasi og var hele tiden så brennende engasjert i alt hun uttalte seg om: Natur, mat, vevebånd, bondekultur og selvfølgelig ballett. For en ting var sikkert; hun påsto at vi begge hadde en framtid som svaner i den Norske Opera.

Med hennes tynne ballettkropp og rake, lett asketiske holdning, og med den stramme toppen i nakken, var fremtiden helt klar… for henne.

Verre var det med meg som var litt rund, mer i retning av en flaksende gås. Men hun var meget bestemt, så det var best å gjøre som hun sa. 

Samtidig hadde hun dette varme overbevisende smilet: «Du er en fortrollet svane!» sa hun og gav meg et av sine vevebånd i blått og rosa. «Bind dette båndet rundt håret ditt og du kjenner livsmagien fyller deg.»

Og jeg trodde på henne, en stund – for tåspisskoene mine ble til slutt lagt på hyllen, gås som jeg var.

Årene gikk og vi mistet kontakt. Men vevegaven beholdt jeg! Det var som en magisk kraft å tre inn i mitt voksne liv med et blått og rosa hårbånd i håret.

Gjensyn – og en ny scene

Mange år senere så jeg henne igjen. Selvfølgelig i ballettforestillingen «Svanesjøen» på Den Norske Opera. Hun var blitt tynnere, og mer markert, men like rakrygget og med denne kraftige utstrålingen i smilet.

Men det var ikke på scenen under operaens rampelys hun nå beveget seg, men i publikumsfoajeen mens vi ventet på å komme inn til forestillingen.

Selv om vi ikke hadde hatt kontakt etter ballettskolen, visste jeg om henne. Det hadde stått om Elisabet Helsing i avisen og ukeblader, og hun var blitt intervjuet både i radio og TV. 

I 1968 sto hun i spissen for organisasjonen Ammehjelpen. En liten aktiv gruppe som hjalp og støttet mødre som ville amme sine barn. Snart hadde gruppen vokst til et landsomfattende nettverk av mødre.

Og ammefrekvensen økte. Takket være en pilspiss av en rakrygget, bestemt kvinne med en drivkraft som bar evnen til å oppmuntre og delegere.

Så om det ikke var magiske hårbånd i rosa og blått hun brukte som lokkemiddel, var det en enorm begeistring for en sak hun trodde helt og fullt på.

Det hadde piplet fram allerede på ballettskolen hos den unge jenta.

Nå ble hun altså ikke svanedronning i Den Norske Opera. Det skal vi alle være glad for, i hvert fall tusenvis av små pattebarn.                              

Hun inntok hun en ny scene: Elisabet Helsing – Ammehjelpens dronning.

Om Vibeke Sæther

Vibeke Lalla Louise Sæther (f. 1943) er utdannet førskolelærer med musikk- og dramautdannelse. Hun har arbeidet i NRK fra 1969 som TV-journalist/programleder og ble ansatt som programsekretær i NRK Fjernsynet i 1969.

Vibekes interesse for amming ble vekket da hun gikk gravid med første barn i 1970. Året etter ble hun ammehjelper og tok telefoner fra fortvilte mammaer dag og natt.

Hun reiste rundt med gode råd også med ammebrosjyrer på sykehus, og ble kastet ut.

Hun jobbet i «Oslogruppa» som frivillig kopist og frimerkerslikker, dyktig på kopieringsmaskiner med blått blekk.

I 1978/79 laget hun bildebåndserien om «Amming» for Statens Filmsentral i samarbeid med Morten Krogvold, Svein Kojan og Kari Pape.

Mer om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Tema

Fast føde og delamming

Månedens laktosaur: Anna Marie Frost

Anna Marie Frost lurte vakten utenfor Rikshospitalet der kronprinsesse Sonja nettopp hadde født prinsesse Märtha Louise, og fikk levert Ammeboka på fødeavdelingen - noe som ga Ammehjelpen et helsides oppslag i VG.

Les om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Leverte over 100 liter morsmelk

Jeg er født 9. mai 1946. Min mor ammet meg til jeg var ni måneder. Altså har jeg vokst opp med at det er en naturlig ting.

Jeg var russ i 1966 og fikk baby i april 1967. Katja og jeg produserte så mye melk at vi ukentlig leverte morsmelk til morsmelksentralen som den gang lå på Vaterland skole. Vi leverte over 100 liter, og fikk 56 kroner literen. Vi var kjempestolte!

Jeg ammet henne fortsatt da jeg møtte Anna Strand høsten 1968. Jeg var student på psykologi på Blindern, og min mann avtjente verneplikten som sivilarbeider. Jeg ble «gressenke», og vi derfor fikk tildelt Anna Strand som kommunal dagmamma, noe som var en lykke for oss!

Mitt første ammeslabberas var hos Anna Strand. Jeg ble godt kjent med både Elisabet Helsing, Kari Pape, Gro Nylander, Eli Heiberg og alle de andre. Høsten 1968 hadde jeg ammeslabberas hjemme hos oss i Fougstadgata. Billedbladet Aktuell var til stede for å lage en reportasje om Ammehjelpen.

Måtte sloss for å amme

I Amerika ga de på den tiden medisiner til de nybakte mødrene for å stoppe melkeproduksjonen, som rutine.

Min fetter var sjømannsprest i New York. Hans kone måtte bokstavelig slåss for å få lov til å amme.

Vi var sjokkerte, men vi skjønte alvoret i tide. Gjennom Ammehjelpen fikk vi opp kunnskapen om amming og melkeproduksjon hos det pattedyret som heter menneske.

Vi holdt studiesirkler. Elisabet Helsing skaffet til veie masse forskningsmateriale om melkeproduksjon hos alle slags pattedyr. Vi pløyde oss igjennom mye spennende litteratur!

Vi leste på engelsk og tysk og fransk i tillegg til norsk. Vi følte oss kyndige og stolte! Det var en stor seier da Boken om amming kom ut, og en enda større seier da brosjyren om Hvordan du ammer ditt barn ble trykket opp.

Jeg ga Ammeboka til kronprinsesse Sonja

Prinsesse Märtha Louise ble født 22. september 1971. Jeg bodde på St. Hanshaugen, og vi i Ammehjelpen besluttet derfor at det var jeg som skulle gå innom Rikshospitalet, som tidligere lå i dette området. Jeg skulle levere Ammeboka til den nybakte moren og ønske henne lykke til med ammingen.

Jeg trillet mitt andre barn i sportsvogn, som da var 11 måneder gammel. Jeg ante ikke at det ville være et oppbud av politi og journalister og sperrebånd utenfor inngangen til det gamle Rikshospitalet.

Det stod en mann i skyggelue og voktet inngangen. Jeg nærmet meg i frisk gange med vogna og gaven og babysaker i nettet på vogna, da en mann ropte på meg! Det var Tore Johannesen, en gammel klassekamerat fra Katta som da var journalist i VG:

– Hei Anna Marie! Hva gjør du her?

– Jeg skal bare levere Ammeboka fra Ammehjelpen til kronprinsesse Sonja.

– Og det tror du du får til?

– Bare vent, så skal du få se!

Jeg gikk bort til mannen i vaktbua og sa at jeg skulle til helsestasjonen, som lå på Rikshospitalet den gangen. Han smilte og nikket og hilste med lua.

Men – i stedet for å dreie til venstre der helsestasjonen var – så bråsnudde jeg i retning høyre. Dette var bak vaktbua, så vakten så oss ikke – og vips, så kunne jeg gå inn på fødeavdelingen og levere boka i resepsjonen.

Jeg visste ikke det da, men VGs fotograf tok et bilde av meg og vogna med flagrende frakkeskjøter på vei inn på Rikshospitalet!

Neste dag prydet bildet av meg og sportsvogna hele baksiden av VG med fet overskrift:

AMMEHJELPEN PÅ VEI TIL KRONPRINSESSE SONJA

Senere fikk vi takkekort fra slottet. Det ligger på loftet.

Ammehjelpen på Vor Frues Hospital

I 1970 fikk vi nummer to som ble ammet til han var tre år. Han var med til Rikshospitalet og leverte Ammeboka til kronprinsesse Sonja. Han var også med våren 1971 da jeg hver tirsdag klokka 13 møtte som representant for Ammehjelpen på barselavdelingen på Vor Frues Hospital.

Jeg tok på hvit frakk for å prate om amming med de nybakte mødrene. De ferske mødrene hadde utallige spørsmål. De var glade for å snakke om fødselen og ammingen som skulle komme i gang.

Det var et skrikende behov for opplysning. Det ble mange fine samtaler om amming, for mødrene lurte jo på så mye!

Jeg har senere møtt igjen flere ute i samfunnet som takket meg veldig på grunn av kunnskapen de fikk på Vor Frue. De mente det var gull verdt.

En dag jeg gikk trilletur i Telthusbakken ble jeg ropt på av en ung kvinne som kom til hageporten sin:

– Du! Du der! Var det ikke du som kom fra Ammehjelpen på Vor Frues da jeg fikk min baby for noen måneder siden?

Sant å si husket jeg ikke henne. Men hun pratet begeistret i vei om at jeg hadde snakket om at man kunne hjelpe hverandre med å amme, ved for eksempel å byttelåne babyer: En baby som var blitt flink til å die kunne «lånes bort» til en mamma som strevde litt med å få ammingen i gang – og at nybegynneren kunne få suge på en pupp der melken strømmet villig vekk.

Og det var nettopp dét denne kvinnen og hennes venninde hadde prøvd da de hadde fått babyer med noen ukers mellomrom. Og det hadde vært så vellykket! Så hun takket hjertelig mange ganger for den hjelpen de hadde opplevd å få. De hadde også fortalt dette til sine venninder igjen, og slik ble det glade budskap spredt videre.

Jeg trillet glad hjemover igjen og var fornøyd med innsatsen Ammehjelpen hadde kunnet bistå med på Vor Frues Hospital.

Jeg ønsker alle Ammehjelpere, gamle som nye – fortsatt lykke til i arbeidet!

Vi trengs fortsatt!

Om Anna Marie Frost

Jeg var som sosionomstudent høsten 1973 i praksis ved Stovner Helse- og sosialsenter – det første i landet som hadde helsestasjon og sosialkontor under samme tak. Det førte til et samarbeidsprosjekt om ammerådgivning: Jeg fra sosialkontoret, og helsesøster og lege fra den andre siden. Det førte igjen til at jeg skrev min hovedoppgave ved Sosialhøgskolen med tittelen «Ammerådgivning som en viktig del av forebyggende helsearbeid».

Jeg ble ferdig sosionom i 1974 og jobbet på sosialkontor i Oslo sentrum fra 1974-79. Deretter var jeg i PP-tjenesten i Oslo fra 1979-1992. Så flyttet jeg til Vestfold og jobbet i barneverntjenesten i Ramnes fra 1992-2002. Jeg jobbet i barnevernet i Re kommune fra 2002-2017, ti av årene som barnevernleder. I samarbeid med helsestasjonen ble vi «Barn og unge i RE».

I 1991 kom vårt første barnebarn til verden. Mamma Katja ammet ham, gikk inn i Ammehjelpen i Vestfold og var ammehjelper i flere år.

Les om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Tema

Fast føde og delamming

Månedens laktosaur(er): Hanne-May Sevendal og Lynn Freligh

- I en tid da flaskene rådet, legen mente at mennesker ikke har «instinkter», og de fleste mente at amming var vanskelig - så ønsket vi å spre kunnskap om amming og å avlive mytene.

Nå når vi begynner å skrive denne korte historikken, så skulle vi ønske at vi hadde gjort nøye opptegnelser av begivenhetene etter hvert som de utfoldet seg. Men det har ingen av oss gjort – så her kommer det som vi faktisk husker:

Klipp, lim og ammebarn

Vi traff hverandre som ammehjelpere. Vi ble godt kjent da vi skulle lage Ammenytt sammen. Vi husker ikke hvordan det ble bestemt. Men vi startet redaktørvirksomheten hjemme hos Hanne-May på Jessheim, våren 1978 – eller kanskje det var på høsten?

Uansett gikk vi – begge med ammebarn på armen – i gang med å lage medlemsbladet. Det var klippe-og-lime-metoden som rådet. Enkelt og ganske greit. Vi klippet og limte inn artikler. Vi fikk nyheter fra gruppene rundt om i Norge som vi skrev på Hanne-Mays skrivemaskin og limte inn.

Vi fikk også innspill fra andre, blant andre Elisabet Helsing Almaas. Vi skrev en del selv også, og Hanne-May tegnet på de «blanke» plassene som var igjen på sidene. Og så sendte vi det ferdige manuset til trykkeriet.

Ammehjelpen fikk endelig egne kontorlokaler i Holtegata i Oslo, og bladet ble etterhvert produsert der. Ammenytt kom ut fire ganger i året. Hvert nummer ble sendt ut til medlemmene med B-post.

Vi husker ikke hvor lenge vi holdt på som redaktører. Men ettersom Nasjonalbiblioteket nå har lagt ut alle Ammenytt digitalt, ser vi nå at det var fram til 1982.

Boikott av Nestlé

Vi var på ammemøter hos forskjellige aktive medlemmer, blant annet hjemme hos Vibeke Sæther i Oslo. Vi husker at Elisabet Helsing snakket om hvordan Nestlé markedsførte morsmelkerstatning til nybakte mødre i fattige deler av verden. De skremte mødrene ved å si at de ikke hadde nok og/eller næringsrik nok melk til barnet og at de måtte kjøpe melkepulver i stedet.

Dette førte til økt fattigdom (hvor skulle de pengene komme fra?) og til økt barnedødelighet (fordi mange blandet pulveret med forurenset vann).

Og de holder på ennå! Vi fortsetter å boikotte dem – der det er mulig.

Har ikke mennesker instinkter?

Vi ble begge ammehjelpere fordi amming var (og er) noe vi brenner for. Vi ville hjelpe mødre til å amme, til å oppdage hvor lettvint det kunne være, i tillegg til de helsemessige fordelene med brysternæringen.

I en tid da flaskene rådet, og legen mente at mennesker ikke har «instinkter» («en menneskemor kan vel ikke amme sitt barn helt naturlig etter fødselen, som andre pattedyr?»), og de fleste mente at amming var så vanskelig, ønsket vi å spre kunnskap om amming og å avlive mytene.

Om Lynn Freligh

Lynn Freligh (f. 04.05.1949 i Schenectady, NY, USA). BA i sosialpsykologi fra Cornell University, Ithaca, NY, USA. Flyttet til Norge i 1970, jobbet da fem år i bank.

Cand.psychol. fra Universitetet i Oslo, 1980, med hovedoppgaven om amming hos ti familier som fikk sitt første barn.

Senere spesialist i barne- og ungdomspsykologi. Jobbet på NAVF Senter for klinisk psykologisk forskning med forskningsprosjekt på barn og familier, 1979-83. Var pp-rådgiver i Ullensaker PPT fra 1983-90 og leder av PPT i Fet kommune, 1990-97.

Ansatt som avdelingspsykolog på N.K.S. Østbytunet behandlingssenter AS, psykisk helsetjeneste for barn, fra 1997 frem til pensjonsalderen i 2019.

Har to voksne sønner og fire barnebarn. Var aktiv ammehjelper fra 1978-94, og leder for lokalgruppen Lørenskog-Skedsmo-Rælingen, medlem i Ammefagrådet i flere år i dette tidsrommet, foruten redaktør av Ammenytt sammen med Hanne-May Seven-dal, 1978-1982. Har siden vært støttemedlem.

Om Hanne-May Sevendal

Hanne-May Sevendal (f. 08.08.1944 i Södertälje, Sverige), kom til Norge 1945 og vokste opp i Vang Hedmark, bosatt på Jessheim fra 1974. Sevendal har fire barn og sju barnebarn og var hjemmearbeidende i 15 år med oversettelsesoppdrag, dagbarn, senere fosterbarn.

Hun tok vernepleierutdanning fra 1986 og jobbet etter det med gjennomføringen av HVPU-reformen og oppbygging av tilbud for funksjonshemmede i Ullensaker. I fire år arbeidet hun som nattevakt på et ungdomshjem før hun ble assisterende styrer, senere leder. Ved fylte 67 år gikk Sevendal over til fosterhjemsavdelingen i Bufetat der hun jobbet til fylte 70, fremdeles på oppdrag som familerådskoordinator.

Sevendal var aktivt medlem i Ammehjelpen fra 1978 og et stykke ut på 1980-tallet og var redaktør for Ammenytt 1977-1982. I denne perioden het hun Hanne-May Murad.

Les mer om prosjektet «Månedens laktosaur».

Tema

Fast føde og delamming

Amming og tarmflora

Morsmelk inneholder både probiotiske bakterier og mat for de probiotiske bakteriene - noe som er med på å fremme god helse hos barnet.

Hvorfor er probiotiske bakterier så viktig?

Menneskekroppen har 10 ganger flere bakterier enn egne kroppsceller. Bakteriefloraen vår har stor betydning for vår helse.

Vaginal fødsel, hud-mot-hud kontakt med mor etter fødsel og amming er med på å kolonisere barnet med gunstige bakterier.

Spedbarnet trenger å bli kolonisert med morens gode probiotiske bakterier. På engelsk kalles denne koloniseringen for «seeding»: Barnet blir «sådd» med mors bakterier, som er en del av det miljøet barnet skal vokse opp i.

Mange sorter probiotiske bakterier vil gjøre at det ikke blir rom for sykdomsfremkallende bakterier. Noen bakterier i tarmen er med på å lage vitaminer, blant annet vitamin B12 og B6, folsyre og vitamin K (1).

Bakteriene er med på å forebygge betennelse i kroppen, styrker tarmbarrieren og bidrar til at immunforsvaret utvikler seg riktig (2).

Tarmfloraen bidrar også til å regulere gener som har betydning for omsetning og lagring av fett i kroppen (3).

Morsmelken inneholder komponenter som gir riktig næring til de probiotiske bakteriene vi trenger for god helse.

I tillegg inneholder morsmelk blant annet antistoffer, som direkte beskytter barnet mot infeksjon og en rekke andre aktive stoffer og celler som bekjemper mikroorganismer og har andre viktige helseeffekter(1).

Dersom det er mulig bør barnet ammes etter helsemyndighetenes anbefaling. Likevel er det ganske vanlig at spedbarn får morsmelkerstatning uten at det er gode dokumenterte behov for det.

Påvirkes tarmfloraen hvis barnet får morsmelkerstatning?

Hvordan barnet ernæres har betydning for sammensetningen av barnets tarmflora. Litt morsmelkerstatning kan endre tarmfloraen, men man trenger mer forskning for å forstå hvilken betydning dette har for vår helse (2). 

En svensk studie fant at det som hadde størst betydning for tarmfloraen hos barn over 12 måneder var om barnet ble ammet eller ikke (4).

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning, noe du kan lese mer om her.

Det finnes flere grunner til at barnet trenger annen mat enn morsmelk. Morsmelkerstatning er godkjent ernæring for spedbarn. Det er viktig at barnet får sitt næringsbehov dekket. 

Delamming er også bra for barnets helse.

Noen barn vil ha behov for introduksjon av fast føde før andre, men tidligst fra 4 måneders alder. Individuelle vurderinger må gjøres. Hvert barn og hver mor er forskjellige. 

Barnets tarmflora påvirkes etterhvert av flere faktorer.

Hvordan får barnet gunstig tarmflora?

Unngå å skille mor og barn.

Uforstyrret hud-mot-hud-kontakt etter fødsel og så mye som mulig i tiden etterpå

Amming

Ved keisersnitt: Ekstra viktig med hud-mot-hud kontakt og amming.

Tilstrebe fullamming etter anbefalingene, hvis mulig.

Unngå å gi morsmelkerstatning hvis det ikke er god grunn til det. Ved problemer med fullamming – lite melk eller eventuelt ved sykdom hos mor eller adskillelse må barnet få morsmelkerstatning.

Pumpemelk er bra.

Delamming er bra.

Amming til minst 12 måneder og lenger hvis mor og barn trives med det.

Antibiotika bare når det er nødvendig.

Tema

Fast føde og delamming

Utstyrsguide: Hva trenger man før og etter fødsel?

Det er ikke så lett å vite hva man egentlig trenger av klær og utstyr i barseltiden - og hva som bør med i fødebagen og ikke. Vi har derfor laget denne oversikten som forhåpentligvis kan gjøre det litt enklere for deg.

🔮Som førstegangsgravid er det ikke så lett å se for seg hva som venter på den andre siden av fødselen. 

Å fokusere på fysiske, konkrete ting kan gi en følelse av kontroll på det ukjente. 

Dette vet de som selger produkter og tjenester.

Gravide er en attraktiv gruppe forbrukere som mange ønsker å nå ut til, og det er mye smart markedsføring der ute. En del babybutikker har for eksempel egne lister over utstyr de mener du trenger.

Det er i utgangspunktet svært lite du egentlig trenger å kjøpe før fødselen: Babyen trenger for eksempel stort sett bare bleier og klær/tepper for å holde varmen – i tillegg til en voksen kropp å være inntil og mat etter behov.

Men noe utstyr og hjelpemidler kan såklart være nyttig å ha.

Det kan imidlertid være vanskelig å forutse hva som kan komme til å bli nyttig for dere. Det som var essensielt for venninna di eller de andre i termingruppa, trenger ikke bli det for deg.

Da vi spurte følgerne våre i sosiale medier hva de ikke fikk bruk for av det de kjøpte før fødsel, er gjengangerne blant annet bedside crib, kjølebind, og ammeinnlegg i ull.

❓Hva kjøpte du som du ikke fikk bruk for etter fødsel?

Det kan derfor være lurt å vente med de største innkjøpene til du ser hva du faktisk har behov for.

I tillegg:

♻️ Kjøp brukt der du kan.
💖 Spør venner om de har noe du kan arve eller låne.
✅ Kjøp bare det du er sikker på at du trenger. 
🌎 Se etter materialer og løsninger som er gode for både babyen og planeten vår.
🌱 Støtt gjerne små, uavhengige butikker. 

Det er helt vanlig å ha behov for å være i forkant og gjøre mest mulig klart til babyen kommer. Problemet er at man ofte får veldig mange ulike råd om hva som er viktig å ha i hus. Det er ikke bare-bare å være gravid redebygger!

Vi har derfor laget denne oversikten som tar for seg et utvalg av noen av de ulike produktene og hjelpemidlene som finnes, og som vi vet at mange mødre bruker/kjøper. Vi sier også litt om noen fordeler og ulemper ved de ulike produktene.

Vi har ikke laget en liste over utstyr du MÅ skaffe deg. Vi vil ikke at du skal «kjøpe for å kjøpe».

❣️Vi skriver hovedsakelig om et utvalg utstyr som kan være aktuelt for deg som mamma og/eller som er relatert til amming.

❣️Vi skriver altså ikke utfyllende om vogner, babyklær osv.

Teksten er skrevet for gravide, men du som er fersk mamma kan sikkert også ha god nytte av den!

Gravidtøy / ammetøy?

De fleste trenger å endre litt på innholdet i garderoben i løpet av graviditeten. Man merker det som regel aller først på buksene som plutselig strammer og er ubehagelige over magen.

Hvis du kjøper nye eller brukte plagg, tenk på at det er noe du kan bruke både mens du er gravid og i tiden etter fødsel.

Det aller meste av klær som er laget for å gjøre det enklere å amme kan også brukes av gravide.

Rett etter fødsel vil de fleste mager fortsatt se gravide ut, og det føles ikke behagelig å presse seg inn i noe trangt.

Noen liker å ha på en myk bukse eller tights med høyt liv som gir mer støtte enn lavt liv.

Hvis du spør småbarnsmødre, så vil du høre om overraskende mange som fortsetter å gå i gravidbukser og gravidtights mange måneder (og år!) etter fødsel fordi det er så behagelig.

Det kan uansett ta tid før man kommer inn i de gamle klærne igjen – og det er ikke sikkert at det skjer i det hele tatt. Det er både vanlig og normalt!

Nattkjole i ull eller annet varmt materiale

Som førstegangsmamma er det ikke så lett å se for seg at jobben som mamma ikke slutter selv om sola går ned. Det er for eksempel vanlig å amme om nettene store deler av det første året, og gjerne lenger, hvis man vil det.

For å unngå å bli kald på overkroppen, så kan det være lurt å ha en amme-nattkjole eller ammetopp med lange ermer, gjerne i ull hvis du liker det.

Gravid-bh / amme-bh?

Brystene og brystvevet begynner å endre seg tidlig i svangerskapet. Følelsen av ømme bryster er for mange et av de første tegnene på at man er gravid.

Melkekjertlene utvikler seg og forbereder seg på å lage melk. Brystene vokser. I gjennomsnitt øker hvert bryst med 200-400 gram fram mot fødsel.

❓Hvordan påvirkes brystene av svangerskap og amming?

På et tidspunkt i svangerskapet vil nok brystene dine vokse ut av de bh-ene du brukte før du ble gravid. Da kan det være greit å investere i en amme-bh. En amme-bh skal gir ekstra støtte når du trenger det mest: Når du er gravid og når du ammer.

Amme-bh-er er ofte myke, spileløse og fleksible, med brede skulderstropper, noe som gjør dem ekstra behagelige.

Det er viktig at du finner en bh som er god å ha på, og som er stor nok. Husk at brystene vil bli større etter fødselen når melkeproduksjonen kommer ordentlig i gang og brystene fylles med melk. Ammeinnlegg tar også plass.

Du kan for eksempel investere i én amme-bh før fødselen, og eventuelt vente med kjøpe noen flere etter fødselen. Vent gjerne noen uker, slik at melkeproduksjonen får stabilisert seg.

En amme-bh har som regel klips som gjør det mulig å åpne foran, eller andre løsninger som gjør det enkelt å amme uten å ta av hele bh-en.

Pass på at du klarer å åpne den med én hånd, fordi den andre hånden som regel vil være opptatt med å holde baby.

Det er viktig med en god åpning for brystet, slik at barnet enkelt får tilgang uten at det kommer noe i veien. Hvis det er trangt i åpningen kan det gjøre at melken ikke får renne fritt. Dette kan føre til tette melkeganger – som igjen kan føre til brystbetennelse.

Faren for tette melkeganger er også årsaken til at det ikke er lurt å bruke bh med spiler som ikke passer ordentlig, og som dermed klemmer på brystvevet.

NB! I dagene etter fødsel, mens du er på barsel, er det som regel ikke nødvendig med bh eller ammetopp. Det er ofte bare i veien. Du får låne en skjorte av sykehuset som kan kneppes midt på. Dette gjør det enkelt å ha babyen hud-mot-hud som er det babyen forventer i tiden etter fødsel. Av samme grunn trenger du heller ikke ha med tøy til babyen til bruk på sykehuset. Du får låne der hvis det skulle bli nødvendig.

Såper, kremer eller parfyme?

Sterke, fremmede lukter kan være ubehagelig og forstyrrende for babyen.

Velg derfor produkter uten parfyme eller sterk lukt, sånn at babyen kan kjenne din lukt. Lukten av mamma er den beste lukten for babyen.

Babyen bruker alle sansene sine, også luktesansen, på å finne fram til brystet.

Det brune området rundt brystknoppene lukter og smaker nemlig det samme som fostervann, en kjent smak for den nyfødte.

Kjølebind og skylleflaske?

De siste årene har kjølebind og skylleflasker blitt noe som står på mange lister over hva som bør være med i fødebagen. Det er mulig å kjøpe produkter som er spesiallaget til formålet, men du kan også lage isbind selv eller bruke en flaske du allerede har.

Husk at dette ikke er noe du er nødt til å skaffe deg. Mange klarer seg fint uten kjølebind / isbind og skylleflasker.

Isbind / kjølebind

En vaginal fødsel kan gjøre underlivet hovent og smertefullt. Noen har også vonde sting. Det kan virke lindrende å kjøle ned området.

Du kan enkelt lage isbind selv hvis du trenger det: Ha vann i bind eller truseinnlegg og legg det i en pose i fryseren. Man blør som regel ganske mye de første dagene etter fødsel, så man bør bruke et annet bind eller trusebleie i tillegg til isbindet.

Hjemmelagde isbind kan oppleves harde hvis du sitter, men de fungerer veldig fint når du ligger.

Noen barselavdelinger har isbind liggende klare til bruk for barselkvinner. Hvis de ikke har, så kan du evt spørre om de har mulighet til å ordne det for deg.

Skylleflaske

I dagene etter fødsel kan det svi og være ubehagelig å tisse på grunn av sting og små rifter. Mange barselkvinner syns det lindrer å dusje seg med hånddusjen på det såre området mens man sitter på do. De fleste barselavdelinger har små toalett-rom der hånddusjen enkelt rekker bort til toalettet.

Det finnes egne flasker med bøyd tut å få kjøpt som kan erstatte hånddusjen, men man kan også bruke en flaske med drikketut eller en annen myk drikkeflaske som spruter vann når man klemmer på flaska.

Ammeinnlegg?

De aller færreste har behov for ammeinnlegg på barselavdelingen. Årsaken er at den første melken, råmelken, kommer i små mengder. Hos de aller fleste vil melkeproduksjonen begynne å øke først når man har kommet hjem igjen, på dag 3-5 etter fødsel.

Hvis du lekker mellom ammingene, så kan det være nødvendig å bruke ammeinnlegg for å unngå å bli våt gjennom klærne.

Noen lekker mer enn andre. Husk at melkeproduksjonen stabiliserer seg etterhvert, og du vil sannsynligvis lekke mindre og mindre etter som månedene går.

Det finnes flere typer ammeinnlegg:

Ammeinnlegg for engangsbruk

De fleste ammeinnlegg er for engangsbruk. Hvis de fester seg til brystknoppen mellom amminger, kan du klemme ut litt melk for å få dem til å løsne. Du kan bli sår hvis du river dem av.

Ammeinnlegg av tøy

Gjenbrukbare ammeinnlegg av tøy er miljøvennlige og behagelige å bruke. Det finnes mange ulike typer.

Du kan også lage dine egne. Vask et gammelt/slitt laken på minst 60 grader. Klipp det opp i mange små kluter, i en størrelse som passer for deg.

Ullinnlegg?

Innlegg i ull kan hjelpe deg å holde varmen når det er kaldt. Det finnes flere typer ullinnlegg. Noen kan vaskes i maskin, andre kan ikke det. Ubehandlet ull inneholder ullfett (lanolin). Disse kan som regel bare vaskes på 30 grader. De kan også kokes, men ikke i vaskemaskinen. Her kan du lese om hvordan du kan koke ullinnlegg som ikke tåler maskinvask.

Klorevotter?

Klorevotter står på mange innkjøpslister før fødsel. Mange ferske foreldre får nemlig høre at nyfødte bør ha på seg tynne bomullsvotter for å hindre at de klorer seg selv.

Men er dette egentlig så lurt som det høres ut som?

Hendene er viktige redskaper for nyfødte spedbarn:

De kan sutte på hendene…

✅ for å trøste seg selv
✅ som et tegn på at de vil ammes

og de kan bruke hendene til å…

✅ føle seg frem til brystet
✅ forme brystet
✅ stimulere utdrivingen av melk

❌Klorevotter kan hindre babyen i å bruke hendene sine til dette, noe som blant annet kan gjøre ammingen vanskeligere enn den trenger å være.

Noen har imidlertid positive erfaringer med klorevotter, for eksempel ved at de hindrer babyen i å klore borti allerede såre brystknopper.

For å unngå at babyen klorer deg eller seg selv, kan du:

✅ klippe, rive eller file neglene

✅ prøve å legge babyen til brystet ved tidlige tegn på sult (for å unngå at babyen blir for kavete og urolig)

✅ bruke ammestillinger der tyngdekraften hjelper babyen til å bruke sine medfødte reflekser og «gir brystet en klem», som tilbakelent amming med én arm på hver side av brystet.

Kilder:
Breastfeeding support: Scratch mittens and breastfeeding
Catherine Watson Genna: Facilitating Autonomous Infant Hand Use During Breastfeeding

Brystpumpe?

Mange lurer på om de bør kjøpe brystpumpe før fødsel. Det er som regel unødvendig å kjøpe dyre manuelle eller elektriske pumper før man vet om det faktisk blir behov for det.

De første dagene etter fødsel vil det være mest effektivt å håndmelke, hvis babyen av ulike årsaker ikke dier rett fra brystet.

Det er fordi råmelken som produseres de første dagene som regel kommer i små mengder, og dråpene risikerer å forsvinne i slangene på pumpa. Pumpe kan dessuten gjøre brystsprengen verre.

Hvis du likevel skulle ha behov for elektrisk pumpe på sykehuset, så får du låne en der.

Det finnes pumper/melkeoppsamlere i silikon som fungerer litt annerledes enn tradisjonelle pumper.

Den samler opp melk som kommer ut med utdrivningsrefleksen. Men på grunn av vakuumet som skapes når den festes på brystet er den er i stand til å dra mer melk ut av brystet enn det som utdrivningsrefleksen klarer på egen hånd.

Den er billig, enkel å vaske (i motsetning til tradisjonelle brystpumper) og enkel å bruke. Den kan brukes på det ene brystet mens du ammer på det andre. Den kan også brukes til å samle opp råmelk.

Den kan i tillegg brukes når du er borte fra barnet, men da må du først sette i gang utdrivningen på egen hånd. 

Her kan du lese mer om hvordan du kan bruke silikonpumper.

Hvis du skal pumpe over lengre tid, så vil det beste valget ofte være en elektrisk pumpe, gjerne en dobbel-pumpe. Her kan du lese mer om pumping av morsmelk.

❓Visste du at du kan håndmelke råmelk før fødsel?

Tåteflasker og morsmelkerstatning?

Hvis du ønsker å amme, så trenger du ikke kjøpe inn flasker før fødsel. Det er heller ikke nødvendig å kjøpe morsmelkerstatning «for sikkerhets skyld».

Du kan selvsagt kjøpe det før fødsel, det er opp til deg. Men du må altså ikke. Du får tak i det hvis det skulle bli bruk for det.

Hvis babyen har behov for tillegg på barselavdelingen, så vil du få det du trenger der. De fleste barselavdelinger bruker kopp fordi dette forstyrrer ammingen minst.

Du kan også gi tillegg på kopp hvis det er behov for det når du kommer hjem. Babyen trenger veldig små mengder melk de første dagene fordi magesekken er så bitteliten.

Hjelpebryst er også et godt alternativ hvis babyen trenger tillegg, som både kan brukes ved brystet og på en finger.

Noen produsenter av flasker hevder at deres flasker eller flaskesmokker er best fordi de minner om brystet eller brystets funksjon. Dette er villedende markedsføring.

Det krever ulike teknikker å få melk ut av en flaske vs fra brystet. Det viktigste er ikke hvordan flaskesmokken ser ut, men hvordan man mater babyen med flaske.

Hvis det blir nødvendig å mate babyen med flaske, så er det viktig å prøve å etterligne hvordan melka strømmer fra brystet. Årsaken til dette er at det bidrar til at babyen skal få tid til å kjenne etter når hen har fått nok melk.

❓ Hvordan mate babyen med flaske?

❓Hva er forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning?

Reklame for ulike maskiner som tilbereder morsmelkerstatning pleier også å dukke opp i sosiale medier når man er gravid, for eksempel Baby Brezza. Denne maskinen er ikke anbefalt av norske helsemyndigheter. Årsaken er at den ikke blander mme-pulver og vann på minst 70 grader, som må til for å drepe farlige bakterier som kan være i mme-pulveret.

❓Hva er viktig å vite om morsmelkerstatning?

Smokk?

Bruken av smokk er så innarbeidet i kulturen vår at det ofte tas som en selvfølge at babyer bruker smokk. Mange får gratis smokker gjennom ulike babypakker, og det er mye snakk om hvilke smokker som er best.

De fleste nyfødte har et naturlig, sterkt sugebehov. De er «programmert» til å ville suge og til å søke brystet ofte. Årsaken til at noen foreldre gir nyfødte smokk allerede på barsel er at dette suttebehovet tolkes som unaturlig eller unormalt sterkt. 

Men sugebehovet er akkurat sånn som det skal være. Det er faktisk ganske smart gjort av naturen å utstyre nyfødte med dette overlevelsesinstinktet: Hyppig amming de første dagene og ukene er med på å sikre en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeperioden.

Hvis du ønsker å gi babyen smokk, så anbefales det å vente til ammingen er etablert, og til babyen øker i vekt slik hun/han skal.

Smokken har – som de fleste andre hjelpemidler – både fordeler og ulemper.

❓Fordeler og ulemper ved bruk av smokk?

Brystskjold?

Det er sjelden nødvendig å kjøpe brystskjold før fødsel.

Brystskjold er myke silikonhetter som kan settes over brystvorten og areola. De blir ofte brukt for å lindre såre brystvorter, og for å hjelpe babyen til å få tak på brystet ved ekte innadvendte brystvorter.

Brystskjold kan virke som en lettvint løsning ved ammeproblemer. Men om det faktisk hjelper kommer an på hvilke problemer du prøver å løse. Skjold kan skape problemer for ammingen hvis de ikke brukes riktig.

Selv om skjold stort sett bør unngås, så kan skjold også være det som redder ammingen hos noen. Noen bruker skjold en kort periode for å komme over en kneik, mens andre bruker skjold gjennom hele ammeperioden uten problemer. 

Her kan du lese mer om bruk av skjold.

Ammepute?

Trenger jeg en ammepute?

Det er vanlig å ha en forestilling om at en ammepute er et essensielt tilbehør hvis man skal amme. Men du trenger i utgangspunktet ikke en ammepute for å amme, eller for å få en god ammestilling.

Du kommer langt med vanlige puter som støtte for rygg og/eller armer. Hvis du for eksempel bruker en tilbakelent ammestilling, så vil tyngdekraften holde barnet inntil kroppen din – og du har ikke behov for å ha en pute i fanget. Dette kan også være mer behagelig og avslappende for deg.

Ved liggende amming, som mange bruker de første dagene og ukene, og om natta – så har du heller ikke behov for en ammepute.

Hvordan bruker jeg en ammepute riktig?

Hvis du ønsker å kjøpe en ammepute, er det lurt å sette seg litt inn i hvordan den skal brukes.

Det er viktig at en ammepute brukes riktig. Hvis den brukes feil kan den skape problemer for ammingen.

Poenget med en ammepute er å gjøre det enklere å amme i sittende ammestillinger. Den skal støtte armene dine slik at du slipper å bruke krefter på å holde barnet. Dette kan være spesielt aktuelt hvis babyen er prematur, hvis sittende amming føles enklest, og du ikke føler at du har nok armer.

En ammepute kan også være til god hjelp for mødre som skal amme tvillinger.

Hvis ammeputa du bruker gjør at babyen ligger i riktig høyde i forhold til brystet, at den hjelper babyen tett inntil kroppen din, og både du og babyen trives – så er den sannsynligvis et godt hjelpemiddel for dere.

Hvordan kan en ammepute brukes feil?

Noen ganger kan ammeputa lage problemer for ammingen. Barnet kan for eksempel komme i feil høyde i forhold til brystet ditt, synke ned i puta og/eller komme for langt unna kroppen din.

Dette kan føre til at barnet får et dårlig sugetak, noe som kan gjøre deg sår, eller at barnet ikke tømmer brystet slik det skal. Det kan føre til tette melkeganger og brystbetennelse.

En ammepute vil også gjøre at babyens hode og rumpe er i samme høyde. Noen babyer tar brystet godt i denne stillingen, mens andre trenger at rumpa er lavere enn hodet for å finne roen ved brystet.

Noen blir så vant til å bruke puta at de fortsetter selv om barnet «vokser ut av den» etter nyfødtperioden. Puta kan hindre barnet i å bevege seg slik det ønsker, noe som kan gjøre barnet urolig ved brystet.

Salve, krem eller kompresser for såre brystknopper?

Det er en vanlig misforståelse at det forebygger sårhet å smøre brystknoppene med salve eller krem, eller bruke ulike typer kompresser.

Brystene dine lager faktisk sin egen salve! Det brune området rundt brystknoppen (areola) har noe som ser ut som små nupper (montgomerys kjertler). Disse bidrar blant annet til å smøre området og holde det mykt.

Du kan også klemme ut litt melk etter amming og la det tørke på brystknoppene.

Du forebygger sår ved å få hjelp til å sikre at den nyfødte har et godt sugetak. Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell hvis det gjør vondt å amme.

HVIS det likevel oppstår sår som ligner skrubbsår eller små sprekker, så kan du ha på litt salve etter amming. Dette fungerer på samme måte som hvis du har sår på leppene: Salven hindrer at skorpen sprekker opp og gjør at såret kan gro innenfra. Ikke ta direkte på brystknoppen (med mindre hendene er helt nyvasket). Her kan du lese mer.

Ikke bruk salve i åpne, væskende sår. Dette krever en annen tilnærming som du kan lese mer om i Ammehjelpens artikkel om såre brystknopper.

Bæretøy?

Du gjør deg selv en stor tjeneste hvis du finner et bæretøy eller en bæresele som fungerer for deg, partner og baby.

Det er mange som ser for seg at babyen skal ligge mye for seg selv i den fine kurven de har kjøpt. Men sannheten er at de aller fleste spedbarn trives best inntil en voksen kropp. De vil IKKE ligge for seg selv i lengre perioder. Dette er helt normalt. Ved å bruke bæretøy får du armene fri til å gjøre andre ting hvis du trenger det.

Det er viktig å bruke et bæretøy som sitter bra på din kropp og som støtter babyen godt. Du finner informasjon om dette på nettsiden til Norsk Bæregruppe.

Det er også mulig å amme i bæretøy. Her kan du lese mer om bæretøy og om amming i bæretøy.

Babynest og annet utstyr til babysengen?

Mange førstegangsgravide bruker mye tid på å innrede barnerom og kartlegge hva som trengs av utstyr til babyen. Dette er for de fleste en hyggelig del av redebygger-prosessen, noe som forbereder deg til å bli mamma.

Det er imidlertid mange omsorgsfullt dekorerte barnerom og sprinkelsenger som står ubrukt rundtomkring, eller som bare brukes til oppbevaring 👼🏻

Årsaken er at barn ofte vil sove nært foreldrene. Å sove sammen med babyen, eller å ha babyen rett i nærheten, gjør det enklere å amme om natta og å gi babyen den nærheten og tryggheten som de fleste trenger og ønsker for å sove godt.

Det er anbefalt å la babyen sove i samme rom som foreldrene i minst seks måneder, ideelt sett hele det første året. Årsaken er at det forebygger krybbedød.

Babyen kan enten sove i samme seng som deg, i en sideseng (bedside crib) eller i en sprinkelseng.

Noen bestemmer seg før fødsel for at de ikke vil samsove med babyen – altså sove med babyen i foreldresenga. Det er likevel viktig at du setter deg inn i hvordan dere samsover tryggest mulig, og vet når det ikke er anbefalt å samsove.

Som nevnt øverst i artikkelen er det mange som ender med å aldri bruke verken bedside crib eller sprinkelseng.

Det er nemlig stor sannsynlighet for at du sovner sammen med babyen din, på ett eller annet tidspunkt, enten midlertidig eller permanent – og da er det viktig at soveforholdene er så trygge som mulig.

Les mer:

❓Alt du trenger å vite om samsoving

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Mange kjøper babynest, sengekantbeskyttere og andre tekstiler for å gjøre babysengen lun og koselig for babyen.

Men det er viktig å vite at det ikke er anbefalt å la babyen sove i babynest om natta (eller uten oppsyn), eller å bruke sengekantbeskytter. Årsaken er at det øker risikoen for krybbedød.

Les mer:

❓Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Vannflaske?

Det er vanlig å kjenne seg tørst når babyen har koblet seg på brystet og utdrivingen av melk setter i gang. Det er som om kroppen sier fra om at når det går væske ut, så må den få noe tilbake. Det kan derfor være lurt å ha en romslig vannflaske stående der du pleier å amme.

Ammende får ofte høre at de må drikke masse vann. Det stemmer ikke helt. Hold øye med din egen urin (som skal være klar og lysegul). Hvis den ofte er mørk, så drikker du for lite.

Vannbehovet ditt som ammende, spesielt i varmt vær, kan være noe høyere enn vannbehovet ditt vanligvis er, men det er ikke nødvendig å drikke enorme mengder vann. Drikk når du er tørst.

Hva bør jeg ha i fødebagen?

Gjennom å lese teksten over har du kanskje fått noen tanker om hva du skal ha med i fødebagen – og hva du kanskje ikke trenger?

Pakk lett – du trenger som regel mye mindre enn du tror, og du kan låne det nødvendigste på sykehuset.

Som du ser, så har vi ikke tatt med noe av det du kan komme til å trenge under fødsel fordi dette er så individuelt.

PS. Du trenger ikke følge denne listen. Den er er kun ment som et forslag.

✅ Dette er som regel kjekt å ha:

🔹Truser med høyt liv og god plass. Mange syns gravidtrusene er gode å bruke rett etter fødsel. Du får imidlertid både trusebleier, nettingtruser og bind på sykehuset – og mange venter derfor med å bruke sine egne truser til de reiser hjem.

🔹En amme-bh eller amme-singlet. Det er ikke nødvendig å bruke amme-bh på sykehuset, hvis du ikke vil – men det er fint å ha til hjemreisen.

🔹Gravid-tights, eller en annen myk bukse som er løs over magen.

🔹Klær til hjemreise. Du får som regel låne skjorter med knepping foran på sykehuset. Mange bruker bare disse fram til de reiser hjem.

🔹Klær som babyen kan ha på seg når dere reiser hjem.

🔹Telefon, lader, lommebok, toalettsaker, sandaler til bruk mellom seng og toalett/dusj.

❌ Dette trengs som regel ikke:

🔺Ettersom hudkontakt er så viktig de første dagene, så trenger vanligvis ikke babyen klær på sykehuset. Du får låne klær til babyen hvis det er nødvendig.

🔺Lue til babyen til innendørsbruk. Babyer trenger ikke lue inne. Hvis det blir nødvendig på grunn av varmetap, så får du låne det.

🔺Ammeinnlegg. De færreste lekker melk på sykehuset fordi råmelk som regel kommer i små dråper.

🔺Brystsalver. Du lager kort fortalt din egen salve, noe du kan lese om litt lengre opp i denne teksten. Hvis det likevel skulle bli nødvendig å bruke salve, så får du det av personalet.

🔺Ammepute. Det finnes ofte ammeputer til utlån, men du kan også bruke puter og dyner hvis du trenger støtte under babyen eller deg selv når du skal amme.

🔺Ammeskjold/brystskjold. Du får låne dette ved behov.

🔺Smokk og flasker. Hvis det blir nødvendig, så har avdelingen til utlån.

🔺Kluter, bleier og stelleutstyr. Dette finnes på stelleplassene på barsel.

🔺Parfyme eller hud/hårprodukter med sterk lukt. Din naturlige kroppslukt er den beste parfymen babyen kan tenke seg 🧡

Viktig info om tiden etter fødsel

Det er ikke så lett å forberede seg til barseltida når fødselen «står i veien». Det kan likevel være verd å prøve å lese litt i forkant, slik at du vet hvor du finner informasjon hvis du skulle trenge det.

Vi i Ammehjelpen har mange ulike artikler og ressurser som kan være til hjelp.

✏️ Hvordan lage barselplan?

🐣 Barseltiden: Hva er viktig å vite?

👶🏻 Hvordan får en god ammestart?

👼🏻 Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

🧡 Vi har over 100 artikler om ulike temaer på nettsiden vår som kan hjelpe deg gjennom hele ammeperioden. Her finner du en oversikt over artiklene som kan være til hjelp i begynnelsen.

👩‍❤️‍👩 Ammehjelpsgruppen på Facebook har snart 50 000 medlemmer. Den er åpen for gravide, mødre og kvinnelig helsepersonell.

🍒 Ammehjelpen på Instagram: Vi deler bilder, tekster og informasjon som kan være til hjelp for deg som mamma.

Tema

Fast føde og delamming

Visste du at et nyfødt barn kan finne veien til brystet selv?

Når barnet blir lagt på magen din etter fødsel vil det kunne lete seg frem til brystet på egen hånd. Dette er barnet i stand til takket være instinkter og reflekser som utløses i en bestemt rekkefølge.

Hva er «den magiske timen»? 

Barnet vil som regel instinktivt utføre en rekke handlinger i en spesiell rekkefølge når det blir lagt på magen din rett etter fødsel. Barnet bruker både sanser, instinkter og reflekser. Dette kalles også breast crawl. I løpet av en times tid («den magiske timen») vil de fleste barn gjøre disse handlingene og til slutt nå brystet:

• Babyen tar hånden til munnen
• Tungen stikkes ut
• Munnen åpnes
• Fokus på brystknoppen
• Sparker fra og kravler seg mot brystet
• Griper etter brystvorten – som stimulerer den til å stivne
• Slikker
• Gaper og tar tak etter noen forsøk

At barnet får brukt refleksene og sansene sine på denne måten legger grunnlaget for et godt sugetak. Et godt sugetak forebygger såre brystknopper, infeksjoner og brystbetennelser. Et godt sugetak legger også grunnlaget for at barnet får i seg den melka det trenger, og øker i vekt slik det skal. 

Hva er vanlig å oppleve?

▪️Barnet vil ta pauser underveis, så det er viktig å ha tålmodighet og god tid.

▪️Barnet kan virke irritert underveis, men det betyr ikke at barnet har det ubehagelig.

▪️Beina vil bevege seg, som om barnet krabber oppover mot brystet. Dette styres av barnets reflekser.

▪️Når barnet når brystet, vil barnets hode nikke opp og ned på brystet samtidig med at tungen stikkes ut for å finne og smake på brystet.

▪️Brystknoppen reiser seg ved denne berøringen og blir fastere og enklere for barnet å få tak på.

▪️Denne nikkende bevegelsen utløser i tillegg søkerefleksen som gjør at barnet gaper stort og får riktig tak rundt brystknopp og areola.

▪️Selv om barnets nese kan være ganske tett inntil brystet kan det puste fordi luften kommer til i vikene ved siden av nesen.

Her kan du lese forskning på dette

Hvor kan jeg se filmer som viser babyens vei mot brystet?

Her kan du se et helt nyfødt barns vei til brystet. Legg merke til hvordan barnet fra å ligge midt mellom brystene kaster seg sidelengs og når brystknoppen ca 7:30 minutter inn i filmen.

Her finner du en kort, svensk film om «den magiske timen» og de ulike stadiene barnet går gjennom i sin ferd mot brystet etter fødsel. (ekstern lenke)

Her finner du en liten film om den første timen etter fødsel.

Hva hvis jeg gikk glipp av den magiske timen?

Det finnes mange årsaker til at barnet ikke kan ligge uforstyrret på magen din rett etter fødsel. Kanskje har du hatt keisersnitt, eller så var du eller barnet for sykt til at det var mulig?

Hvis dere ønsker, og hvis det er mulig, så kan dere prøve å starte på nytt og la barnet prøve å finne veien til brystet selv. Her kan du lese mer om å starte på nytt.

Les mer om hud-mot-hud-kontakt.

Les mer om tilbakelent amming.

Tema

Fast føde og delamming

Månedens laktosaur: Kari Paalgard Pape

- Det stod faktisk at det var forbudt å gi fra begge bryst! Men jeg brøt «loven». Jeg var visst en rebell allerede den gang. Kanskje var det en ubevisst protest mot det fastlåste og strenge systemet og alle de ubrukelige «rådene» vi fikk? «Råd»som vi trodde fullt og fast på, og som alle var skrevet av menn?

Helst ble de slett ikke matet om natten – moren måtte hvile!

Prof. Løvset var sjef på føde/barselavdelingen da mitt første barn ble født på Haukeland sykehus i Bergen 1964. Pappaene fikk selvfølgelig ikke være med på fødselen.

Men Løvset må likevel på mange måter ha vært forut for sin tid, for de nyfødte lå i sine senger inne hos oss hele dagen. Vi kunne sitte i fotenden av sengen og bare beundre dem.

Jeg har ikke full oversikt over hvordan det var ellers i landet, men den gangen var det ikke vanlig at barna var inne hos mammaene. Vanligvis ble de båret inn til mammaene til de fastlagte måltidene og ut igjen etter 20 minutter. Helst ble de slett ikke matet om natten – moren måtte hvile! De ble veiet etter hver mating, og mengden ble høyt og tydelig annonsert. Stakkars den som hadde lite.

Det var vanlig å være på barselavdelingen i 5 dager og gjerne lenger, hvis det var grunn til det. Vi var fem glade og lettede mødre på rommet, og vi ble stelt og vartet opp på alle måter.

Barna ble vasket og stelt inne hos oss, mens vi så på – vi fikk selvfølgelig ikke gjøre det selv (!) Barna ble også undersøkt av barnelegen der, han ryddet plass på mammaens seng, og jeg glemmer aldri gleden da han kunne fortelle at hun var et fullbårent og friskt barn.

– Vi fikk råd om å kjøpe flasker og tillegg på vei hjem fra klinikken

Hjelp med å legge barnet til brystet fikk vi også. Alt gikk greit, barnet sugde iherdig, og melken kom. Vi fikk riktignok råd om å kjøpe flasker og tillegg på vei hjem fra klinikken, men vi hadde dårlig råd og tenkte vi først ville prøve uten. Jeg trøstet meg med at mor hadde ammet oss alle fire.

Jeg må ha sett det mange ganger, men merkelig nok kan jeg ikke huske noe av det. Jeg må i det hele tatt ha sett mange barn bli ammet. I min oppvekst var det krig og matmangel, og de aller fleste barna ble ammet.

Var jeg bare trygg på at det var slik spedbarn fikk mat? Jeg vet ikke.

Men jeg fikk likevel erfare hvor lett det kunne ha gått helt galt, også med meg og ammingen.

– Hva? Men det går vel ikke an, det er jo forbudt?

Vi trodde på «reglene» vi leste oss til i bøker og brosjyrer. En viktig «regel» var at brystet måtte tømmes helt etter hver mating. Som vi strevde. Vi håndmelket og håndmelket, det ble jo aldri tomt. Vi ga til slutt opp, men tenk så mange dyrebare dråper som bare gikk til spille!

Da barnet var tre måneder, ble det av en eller annen grunn «lite melk». Jeg var sikker på at nå var det slutt på ammingen for oss to også – akkurat som for mine venninner som hadde født barn før meg og som gråt fordi de ikke fikk til ammingen.

Da visste jeg ingenting om amming og ammeteknikk. Jeg kunne slett ikke hjelpe dem.

Jeg klaget over «lite melk» til min gamle vertinne som sa: «Gi på begge bryst! Det gjorde vi alltid i gamle dager.»

Hva? Men det går vel ikke an, det er jo forbudt?

I brosjyrer og bøker sto det: «Bare ett bryst til hvert måltid, det andre må spares til neste måltid».

Det var flaskeregler som var direkte overført til amming, og som ble helt feil. Men det visste vi ikke, og vi trodde på det vi leste.

Ett sted sto det faktisk at det var forbudt! Men jeg brøt «loven», jeg var visst en rebell allerede den gang. Kanskje var det en ubevisst protest mot det fastlåste og strenge systemet og alle de ubrukelige «rådene» vi fikk? Som vi trodde fullt og fast på, og som alle var skrevet av menn?

Men jeg ga på begge bryst – og melken flommet. Siden var det aldri noe problem, og jeg er min gamle vertinne evig takknemlig. Ammingen kunne like gjerne ha stoppet opp for oss der og da.

– Brystene er til for å mate barn med. Bare bli sittende!

Jeg husker en fin sommerdag vi alle satt ute på gresset, og jeg ammet. Da kom det to – for meg – helt fremmede menn på besøk – og jeg ville gjemme meg bort.

Da var mor riktig streng – hun som slett ikke var noen streng dame: «Hva er det du gjør? Brystene er til for å mate barn med. Bare bli sittende!» Og jeg satt, og jeg ammet! Det må ha vært en viktig vekker for meg.

Mor var oppvokst på en gård og hadde mange søsken. Hun må ha sett amming som den helt naturlige måten å mate barn på.

– Hun gråt, og jeg gråt

Mitt andre barn, også en jente, ble født på Rikshospitalet i 1967. Det ble en ganske annerledes, vond og vanskelig opplevelse. Hun måtte opereres bare fire dager gammel for en sjelden sykdom. Vi visste ikke om hun ville overleve.

Prof. Knutrud som skulle operere henne spurte alvorlig om jeg hadde ammet mitt første barn. Han var streng da han sa at det var enda viktigere at dette barnet ble ammet. Hans ord hadde tyngde.

Men det ble et strev. Jeg leide elektrisk pumpe og pumpet meg iherdig de ti dagene hun var på sykehuset. Den hyppige pumpingen ga mye melk, og jeg reiste ned på Rikshospitalet hver dag og leverte melken. De spurte pent om de kunne gi min melk til de andre nyopererte barna. Min datter fikk likevel bare melken dråpevis med pipette.

Hele den tiden hun var der, fikk jeg slett ikke røre henne. Jeg måtte stå utenfor en glassdør og se henne ligge i kuvøsen.

Hun gråt, og jeg gråt.

Vi vet nå at en slik tvungen adskillelse gir både mor og barn store traumer og dype sår som kan ta mange, mange år å hele.

Denne opplevelsen var nok med på å vekke min interesse for hvor viktig det tidlige mor-barn-forholdet er og hvor avgjørende det er at det blir tatt hensyn til.

– Det skulle ammes i 9 måneder, ikke lenger!

Da jeg endelig fikk henne hjem etter ti dager forlangte hun mat hvert tiende minutt hele døgnet. Den hyppige ammingen gjorde at jeg fikk masse melk. Heldigvis bodde jeg hos mine foreldre den tiden og kunne konsentrere meg helt om barna.

Langsomt innstilte hun seg på et mer normalt matemønster, og jeg ammet henne i 14 måneder. Da var hun blitt så stor at hun løp etter meg og kneppet opp blusen. Hun lå hele tiden godt over gjennomsnittet både i lengde og vekst.

Å amme så lenge var jo heller ikke «lov». Det skulle ammes i 9 måneder, ikke lenger! Vi ville gjerne vite hvem som hadde funnet på DET rådet! Kanskje mange av oss ammet mye lenger – også den gangen, men jeg fortalte det i hvert fall ikke til noen, ikke på helsestasjonen heller.

– Jeg visste straks at dette ville jeg være med på

Vi flyttet mye rundt i landet, og mitt tredje barn – en gutt – ble født på Hamar i begynnelsen av 1970. Da hadde jeg lest Elisabet Helsings «Boken om amming», og ammingen gikk helt fint, selvfølgelig.

Nå skjønte jeg også for første gang hva en utdrivningsrefleks var, det hadde jeg aldri registrert tidligere. I det hele tatt lærte jeg masse fra brosjyren: «Hvordan du ammer ditt barn» som Eli Heiberg Endresen og Elisabet Helsing skrev sammen, og fra Elisabets bok.

Allerede i slutten av 1969 hørte jeg Elisabet snakke på radio om amming og ammehjelpgrupper i programmet som het: «Husmorens fem minutter» som ble redigert av Olga Meyer. Jeg visste straks at dette ville jeg være med på.

Jeg skrev til Elisabet om at jeg svært gjerne ville være med i Ammehjelpgruppa på Hamar. Svaret kom raskt og var typisk for Elisabet: «Det finnes dessverre ingen ammehjelpgruppe på Hamar, men det passer veldig fint at du starter en!».

Elisabet var enestående og en mester til å organisere. Hun bevisstgjorde oss som melkeprodusenter samtidig som hun inspirerte og hjalp oss til å bli gode i de oppgavene hun ga oss. Ikke minst skapte hun gode rom for fruktbart samarbeide.

Dermed ble det startet Ammehjelpgruppe på Hamar allerede i 1970.

Om Kari Pape

Kari Paalgard Pape (f. 1939) er utdannet fysioterapeut og har arbeidet ved Felix Platter Spital i Basel (Sveits), Haukeland sykehus og Rikshospitalet.

Fra 1979 arbeidet hun i mange år innen eldreomsorgen, bl.a. i forskningsprosjektene «Områdegeriatri» og «Senter for fagutvikling og forskning» ved Aker sykehus. Der utviklet hun sansehager for demensrammede ved Oslos sykehjem i årene 2005-2019.

Kari har tre barn og var aktiv ammehjelper gjennom hele 70-tallet. Hun startet lokallag i Hamar og Elverum og var aktiv i utviklingen av Ammehjelpen i Oslogruppa fra 1973. Videre deltok hun i internasjonale nettverk av ammehjelpgrupper på 80-tallet. Kari har bidratt til departementale rapporter om amming i tillegg til å ha skrevet publiserte artikler for lokale historielag.

Hun er æresmedlem i Ammehjelpen.

Mer om prosjektet «Månedens laktosaur»: Fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse.

Tema

Fast føde og delamming

Håndmelking før fødsel

Visste du at de fleste kvinner produserer råmelk i graviditeten? Denne melka kan samles opp og gis til babyen ved behov for tillegg etter fødsel. Her finner du svar på spørsmål omkring dette.

Hva er råmelk?

Råmelk er konsentrert næring for den nyfødte, fungerer som avføringsmiddel, bidrar med antistoffer og gode bakterier til tarmen.

Råmelken kommer som regel i små mengder, er ofte tykk, seig og gul – helt ulikt den modne melken som produseres seinere i ammeforløpet, når den ofte blir hvit/blålig.

Råmelk kan også ha andre farger enn gul. Den kan for eksempel være brunaktig, noe som i de fleste tilfeller handler om det som kalles «rusty pipe syndrome» og som er helt ufarlig.

Råmelk kan også være en helt gjennomsiktig og blank væske.

Les mer:

❓Hva er råmelk?

Når starter produksjonen av råmelk?

Følelsen av ømme bryster er for mange ett av de første tegnene på at de er gravide. Brystene og brystvevet begynner å endre seg tidlig i svangerskapet. De forbereder seg til å produsere melk.

Noen kan klemme ut dråper med råmelk fra andre trimester, men de fleste ser kanskje ikke så mye til råmelka før mot slutten av tredje trimester, altså i perioden rett før fødsel.

Det produseres ny råmelk hele tiden, så du kan ikke «bruke opp» melka ved å håndmelke eller amme et eldre søsken i svangerskapet.

Ikke alle klarer å klemme ut råmelk i svangerskapet. Dette sier ingenting om melkeproduksjonen din etter fødsel, som vil starte for alvor når babyen og morkaken er ute.

❓Hvordan fungerer melkeproduksjonen?

Håndmelking før fødsel vil sannsynligvis ikke påvirke melkeproduksjonen etter fødsel, men erfaring med håndmelking og håndtering av bryster og melk kan bidra til at prosessen føles enklere når babyen er født.

Hvorfor er råmelk viktig for den nyfødte?

Det kan være lett å tro at de små dråpene ikke har så mye å si fra eller til, men dette kunne ikke vært lengre fra sannheten.

Råmelken er spesielt verdifull for det nyfødte barnet. Den inneholder antistoffer mot mange av infeksjonene du selv har blitt utsatt for, noe som bidrar til å beskytte barnet.

Antistoffene legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm. Dette kan hindre sykdomsfremkallende bakterier og virus fra å slippe igjennom.

Gode bakterier inntar tarmens slimhinner og forhindrer at de «slemme» bakteriene får plass der. Dette gjelder også morsmelk generelt (8).

Råmelken inneholder alt barnet trenger rett etter fødsel. Den vil for de aller fleste være nok de første dagene, før produksjonen av den modne melka starter opp rundt dag 2-4 etter fødsel. 

Friske barn født til termin er utstyrt med et energilager som de kan tære på den første tiden. Ekstra næring i tillegg til råmelken er derfor vanligvis ikke nødvendig (7).

Studier viser dessuten at råmelk kan stabilisere blodsukkeret bedre enn morsmelkerstatning (12). Dette er viktig å vite om i situasjoner der nyfødte trenger tillegg til den råmelken mor kan produsere etter fødsel på grunn av lavt blodsukker, og man kan velge mellom å gi råmelk og morsmelkerstatning.

❓Hvordan vet jeg om den nyfødte får nok melk?

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hvem kan håndmelke i svangerskapet?

Stort sett alle kan håndmelke fra uke 37+0 i svangerskapet hvis de ønsker det, med mindre det er frarådet av helsepersonell.

Hvis du har et normalt svangerskap uten komplikasjoner og venter en frisk baby, så vil babyen som regel ikke trenge ekstra råmelk etter fødsel.

Uventede situasjoner kan riktignok oppstå, og noen velger derfor å håndmelke før fødsel, selv om de ikke vet om de vil få bruk for den.

Håndmelking i svangerskapet er viktigst (og i utgangspunktet bare anbefalt) hvis du vet at du venter et barn som kan trenge tillegg rett etter fødsel – og du ønsker at babyen skal få din melk.

Hvis du…

• venter et lite barn, et sykt barn eller et stort barn
• har diabetes (inkl. svangerskapsdiabetes)
• er brystoperert (spes. brystreduksjon)
• har tuberøse bryst, lite kjertelvev eller andre sjeldne årsaker til mulig lav melkeproduksjon
• skal ta keisersnitt

…så kan barnet ha behov for tillegg til den råmelka du produserer de første dagene etter fødsel.

Det er flere årsaker til dette. For barn som er regnet som små eller store ved fødsel, for syke barn og for barn av mødre med diabetes, så handler det som regel om en risiko for lavt blodsukker. I artikkelen vår om amming og diabetes kan du blant annet finne tips til hvordan lavt blodsukker kan forebygges.

❓Har du diabetes eller svangerskapsdiabetes?

Hvis du er brystredusert, har tuberøse bryster eller lite kjertelvev, så kan det i tillegg handle om mengden råmelk babyen får i seg via amming.

Ved keisersnitt er det flere faktorer som spiller inn. Det er ingen retningslinjer som sier at alle babyer født ved keisersnitt trenger tillegg, men erfaring viser at disse babyene oftere får tillegg enn babyer født vaginalt.

Det er ulikt hvor mye råmelk nybakte mødre produserer rett etter fødsel. Babyer som har et medisinsk behov for tillegg vil ofte ha behov for mer melk enn den råmelken mødre normalt er i stand til å produsere de første døgnene.

Årsaken til dette ligger i retningslinjene som sykehusene skal følge. Disse er ofte basert på vekt. Anbefalingen i prosedyren fra Oslo Universitetssykehus (OUS) er for eksempel at en baby som har risiko for lavt blodsukker bør få 3-5 ml/kg melk (råmelk, bankmelk eller morsmelkerstatning) etter første amming. Det vil vanligvis si ca 10-15 ml melk, noe som ikke er vanlig å kunne håndmelke rett etter fødsel.

Friske nyfødte får tilbud om morsmelkerstatning dersom de har et medisinsk behov for melk som er større enn det du produserer etter fødsel. Donormelk fra melkebanken er forbeholdt premature og syke nyfødte.

Hvis du i stedet ønsker at babyen skal få din melk som tillegg, så kan du håndmelke fra uke 37 svangerskapet, fryse melka ned og ta den med til sykehuset når du skal føde.

Du kan også håndmelke før fødsel på sykehuset, for eksempel hvis fødselen har blitt satt i gang – eller hvis fødselen har startet prematurt av seg selv, og ikke skal stoppes. Snakk først med helsepersonell hvis du ønsker å prøve dette.

Håndmelking kan bidra til at du lærer deg teknikken med håndmelking, og at du blir vant til å håndtere brystene dine – noe som kan komme godt med etter fødsel. Mødre som har håndmelket i graviditeten forteller ofte om en enklere start på ammingen på grunn av dette.

Ved Hvidovre Hospital i Danmark har de god erfaring med et prosjekt omkring håndmelking i svangerskapet for kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller som av andre årsaker har et ambivalent forhold til amming. På denne måten hjelper de flere sårbare gravide til å amme etter fødsel. De har også erfart at prosessen rundt håndmelking kan hjelpe kvinnene til å endre synet på egne bryster og gi dem en følelse av kontroll (10).

Er det trygt å håndmelke i svangerskapet?

Det finnes ikke nok forskning på området til å si at det anbefalt at alle mødre håndmelker i svangerskapet, sånn i tilfelle barnet skulle trenge tillegg. 

Samtidig det er heller ikke forskning som slår fast at det er skadelig å håndmelke råmelk etter uke 37 i svangerskapet. Det er jo for eksempel ansett som trygt å ha sex som gravid og amme gjennom et svangerskap, som også er aktiviteter som utløser hormonet oksytocin.

De fleste kan starte med stimulering og håndmelking fra uke 37.

Hvis du skal til planlagt keisersnitt eller planlagt igangsetting av fødselen før termin, kan du starte i uke 36.

Kilde: Bryststimulering og håndmelking før fødsel – Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)

Snakk med jordmor hvis du vil vite om det er trygt for DEG å håndmelke i svangerskapet. Helsepersonell kan kontakte Enhet for amming (FHI) hvis de har spørsmål omkring dette. 

Når bør man IKKE håndmelke i svangerskapet?

Det er ikke anbefalt å håndmelke

• før uke 37+0, med mindre noe annet er avtalt med helsepersonell
• hvis det er fare for prematur fødsel
• hvis du har blødninger
• hvis du har forliggende morkake. Forliggende morkake (placenta previa) betyr at morkaken dekker indre mormunn, altså over livmorhalsen der babyen skal komme ut. Dette oppdages ofte på ultralyd, og du vil bli fulgt opp for å se om morkaken flytter seg vekk fra livmorhalsen.

Avslutt håndmelkingen hvis du opplever ubehag, vedvarende kynnere eller lignende.

Kilde: Bryststimulering og håndmelking før fødsel – Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)

Må jeg håndmelke før fødsel?

Nei, du må selvsagt ikke det. Dette er helt opp til deg. De fleste babyer får akkurat det de trenger gjennom amming etter fødsel.

Hvis babyen din får behov for mer melk enn du produserer, så kan babyen få morsmelkerstatning. Hvis babyen er prematur kan hen få tilbud om donormelk, altså melk fra andre mødre.

Hvor vanlig er det at nyfødte får tillegg av mme på barselavdelingen?

Det er ikke uvanlig at nyfødte får tillegg av morsmelkerstatning.

I følge en undersøkelse omkring spedbarns kosthold i 2018-2019, fikk 29 prosent av barna morsmelkerstatning på føde/barselavdelingen(5).

I en undersøkelse gjort i starten av koronapandemien i 2020 fikk 46,3 prosent av barna morsmelkerstatning i løpet av de første tre dagene etter fødsel (4).

I en undersøkelse fra høsten 2020 kom det fram at 57 prosent av babyer født ved keisersnitt fikk morsmelkerstatning på barsel (3).

I følge retningslinjer som mor-barn-vennlige sykehus skal følge (2), så skal nyfødte bare få tilbud om morsmelkerstatning hvis det er medisinsk nødvendig, for eksempel ved lavt blodsukker, høy vektnedgang eller alvorlig sykdom. Barnet kan også få morsmelkerstatning hvis mor ikke ønsker å amme, eller hvis amming av andre årsaker ikke er mulig.

Mangel på ressurser, tid eller kunnskap hos personalet skal ikke være ikke grunner for å gi morsmelkerstatning (3), men vi vet at dette skjer.

I praksis får babyer morsmelkerstatning av flere ulike grunner som ikke er medisinske:

I en undersøkelse gjort av Enhet for amming (FHI) svarte 61 prosent av personalet på barselavdelingene at de selv eller kolleger noen ganger ga morsmelkerstatning uten at det var en medisinsk grunn til det. 

Eksempler er mors ønske, urolig barn, mangel på personale, «nattevaktsyndromet» (altså en rask løsning eller ved liten mulighet for avlastning). Språkproblemer ble også nevnt (3).

Det kan også oppstå akutte situasjoner under eller etter fødsel som gjør at mor og barn blir adskilt, for eksempel morkake som sitter fast, stor blødning eller akutt keisersnitt. I disse tilfellene vil babyen ofte få tilbud om morsmelkerstatning som sitt første måltid hvis mors råmelk ikke er tilgjengelig.

3-timers stell?

Hvis babyen for eksempel fødes lett prematurt, er liten for alderen, har fødselsvekt over 4,7 kilo, eller av andre årsaker står i fare for lavt blodsukker – så kan du få beskjed om at dere må følge noe som kalles «3-timersstell» (kilde).

Ved et slikt regime kan det være enda viktigere at du har babyen hud-mot-hud så mye som mulig, nettopp fordi det regulerer blodsukker og holder babyen i nærheten av brystet, noe som kan gi oftere amming eller signaler om sult enn om babyen lå for seg selv.

3-timers-stell håndheves ulikt fra situasjon til situasjon. Utgangspunktet er at babyen skal ammes eller få melk på andre måter minst hver tredje time. Man regner tre timer fra måltidsstart til måltidsstart.

Det er vanlig å misforstå og tenke at man må vente til det har gått minst tre timer, selv om babyen signaliserer at den vil ammes før det har gått tre timer.

Men du kan altså både amme og gi babyen utmelket råmelk på andre måter mye oftere enn hver tredje time. Dette er som regel bare positivt.

Det er vanlig at personalet ønsker å gi tillegg av morsmelkerstatning hvis de er usikre på hvor mye melk babyen får i seg ved amming, eller hvis mengden råmelk du klarer å håndmelke er lavere enn det babyen etter prosedyrene skal ha.

Ofte har ansvarlig lege bestemt at babyen skal ha et visst antall milliliter melk så og så ofte. Ettersom babymagen er liten, så kan det av og til være vanskelig å få i babyen alt på én gang. Da vil det kunne være en bedre løsning å dele det opp i mindre porsjoner og fordele tillegget over tid.

Kan det være ulemper ved å gi morsmelkerstatning som tillegg?

Tillegg av vanlig kumelksbasert morsmelkerstatning i første leveuke kan øke risikoen for melkeallergi / allergi mot kumelkprotein (9). Det betyr ikke at babyen din kommer til å bli allergisk, men at risikoen kan være økt.

Både vann og morsmelkerstatning kan inneholde skadelige bakterier som kan gi risiko for sykdom. Bruk av morsmelkerstatning kan føre til endringer i tarmfloraen.

Hvis du ønsker å amme, så er det viktig å ha i bakhodet at det kan krølle til ammingen å gi morsmelkerstatning. Det betyr ikke at det automatisk gjør det, men at det er en mulighet for at det kan skje.

At babyen trenger tillegg kan hos noen gjøre at amme-selvtilliten får seg en knekk – og det er lett å begynne å tvile på om man er i stand til å produsere nok melk.

At babyen får morsmelkerstatning på barsel er assosiert med kortere fullammingsperiode og kortere total ammeperiode (6), noe som kan ha negative helseeffekter både for mor og barn.

En norsk studie fant at risikoen for å ikke fullamme etter én måned var fem-seks ganger større hvis barnet hadde fått morsmelkerstatning på barselavdelingen (3,10). Forskerne konkluderer blant annet med at tillegg av morsmelkerstatning, vann eller sukkervann i løpet av den første uken, ammeproblemer og keisersnitt bør være signal til helsepersonell om at mødrene trenger ekstra støtte og oppfølging på barselavdelingen og etter at de kommer hjem.

Tidlig tilskudd av morsmelkerstatning kan for eksempel forstyrre etableringen av melkeproduksjonen i de første sårbare dagene. Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye.

Det kan gjøre at babyen søker brystet sjeldnere enn det den vanligvis ville gjort, og at brystene dine dermed går glipp av verdifull stimulering av melkeproduksjonen.

Å gi nyfødte barn morsmelkerstatning uten at det er en medisinsk grunn for det, innebærer et stort ansvar, skriver Enhet for amming (FHI) i en fagartikkel om sykehusenes etterlevelse av «Ti trinn for vellykket amming». Helsepersonell bør derfor fraråde å gi nyfødte annen væske enn morsmelk, unntatt når det er en medisinsk grunn for det, skriver de (3).

Selv om det i utgangspunktet er anbefalt å unngå tillegg av morsmelkerstatning med mindre det er medisinsk nødvendig, så finnes det mange eksempler på at litt tillegg på barsel ikke virker negativt inn på verken ammelengde eller barnets helse. Forskningen på området sier noe om en stor gruppe barn, og ikke enkeltindivider.

Klok bruk av tillegg vil for noen kunne gjøre at de kommer over en kneik med ammingen, og være årsaken til at de fortsetter å amme i stedet for å stoppe. Det er også mange som av ulike årsaker gir både morsmelk og morsmelkerstatning hele ammeperioden. Delamming kan ha positive helseeffekter både for mor og baby.

Morsmelkerstatning er det eneste anbefalte alternativet for spedbarn som ikke kan få morsmelk. Morsmelkerstatning inneholder det barnet trenger for å vokse og utvikle seg.

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

❓Delamming: Hvordan gi både morsmelk og morsmelkerstatning?

Hva er viktig å tenke på hvis babyen får tillegg av morsmelkerstatning?

Hvis babyen din får tillegg av mme, og du ønsker å amme, så er det lurt å gjøre tiltak for å passe på melkeproduksjonen. Dette kan du gjøre ved å håndmelke eller pumpe slik at det totale antall amminger/pumpinger er minst 8-12 ganger pr døgn. 

❓Hvor ofte bør jeg amme?

Små mengder tillegg kan gis på kopp, skje eller sprøyte.

Hvis babyen tar brystet, og du skal gi tillegg flere ganger daglig, så kan tillegg gis på hjelpebryst. På denne måten stimulerer du melkeproduksjonen samtidig som babyen får nødvendig tillegg av melk.

Store mengder tillegg over tid, så kan det være hensiktsmessig å gi tillegg på tåteflaske. I såfall er det viktig å mate babyen langsomt for å etterligne måten melken strømmer på fra brystet.

❓Hvordan mate babyen med flaske?

Kan jeg pumpe i stedet for å håndmelke?

Gravide som får ut store mengder råmelk kan pumpe, men dette gjelder ikke så mange. Ettersom råmelken som regel kommer i små mengder, og i tillegg er ganske seig, så vil pumping ofte føre til at råmelken «forsvinner» i pumpesystem og slange før det havner i beholderen.

Håndmelking vil derimot sørge for at de fleste av de verdifulle dråpene kan samles opp og tas vare på.

Hvordan håndmelker jeg før fødsel?

Den korte versjonen er at du klemmer ut råmelk, samler den opp i sprøyter merket med dato og navn, fryser det, og tar sprøytene med til sykehuset når du skal føde. Der oppbevares de i avdelingens fryser til babyen din eventuelt får behov for melka.

Her kan du se en annen film av en mamma som håndmelker før babyen er født. 

Hvordan håndmelke?

• Vask hendene.

• Legg på et varmt omslag og/eller masser/stryk over brystene forsiktig i et minutt etter to.

• Sett tommelen på oversiden av brystknoppen og pekefingeren på undersiden, ca. 3-4 cm fra brystvorten din. Pass på at tommel, pekefinger og brystvorten former en rett linje.

• Trykk rett inn mot brystveggen.

• Press tommelen og pekefingeren lett sammen og trykk framover med en rullende bevegelse

• Gjenta øvelsen rytmisk.

• Det kan ta noen minutter før du ser noe råmelk. Skift tak flere ganger slik at alle melkegangene blir tømt.

Råmelk kommer i små mengder, og det vil som regel bare piple små dråper fra brystene når du håndmelker. Dette er helt normalt.

Du kan håndmelke ca 5-10 minutter på hvert bryst, ca 3-5 ganger daglig – eller så ofte som du ønsker selv.

Melka kan samles i små sprøyter på 1 ml eller 2,5 ml. Hvis du får ut mye melk kan du bruke sprøyter på 5 eller 10 ml. Du får kjøpt sprøyter med propp (uten spiss) på apoteket.

Du finner flere filmer og en mer utfyllende beskrivelse av teknikken i artikkelen vår om håndmelking.

Hvor mye råmelk er det vanlig å samle opp?

Noen får ikke råmelk i det hele tatt før fødsel. Husk at dette ikke sier noen ting om hvor mye melk du får når babyen er ute. Men det kan være skuffende hvis du hadde håpet å samle opp melk før babyen kommer.

Noen får ingenting de første gangene de håndmelker, men så kommer det dråper etterhvert. Hos noen øker produksjonen fra dag til dag, for andre er det samme mengde hele tiden. Mengden kan også variere fra dag til dag.

Noen klarer å samle opp 2 ml til sammen, andre får 20 ml.

Husk at alle dråpene er verdifulle, så det lønner seg alltid å spare på det som kommer, så lenge det er så mye at du klarer å samle det opp i en beholder og fryse det.

En frisk baby som ikke trenger mer melk enn det mor har etter fødsel får som regel bare i seg dråper ved hver amming de første dagene, i en mengde som tilsvarer en teskje eller en spiseskje.

Hvordan oppbevare melka?

Du kan håndmelke råmelken i en ren beholder, eller trekke dråpene rett opp i sprøyta.

Hvis du ikke får ut nok melk til å fylle en hel sprøyte, så kan du fylle på samme sprøyte i 24 timer før du fryser den. Sprøyta må i såfall oppbevares i en ren beholder i kjøleskapet i denne perioden.

Hvis du får ut nok melk til å fylle en sprøyte, så kan du fryse den med det samme.

Merk hver sprøyte med dato og navn.

Dypfryser som holder minst -18 grader gir best holdbarhet.

❓Les mer om oppbevaring av morsmelk.

Hvordan frakte melka til sykehuset?

Ta med den frosne morsmelken i en ren boks eller zip-lock-pose med fryseelement eller isbitpose når du legges inn på fødeavdelingen.

De ansatte ved fødeavdelingen lagrer den for deg i avdelingens fryseboks.

Hva gjør jeg hvis babyen trenger melka?

Husk at det er viktig å stimulere melkeproduksjonen som vanlig etter fødsel, enten ved amming eller håndmelking de første dagene, uansett om babyen får melken du har samlet opp i svangerskapet eller ikke.

Snakk med personalet som hjelper deg etter fødsel og minn dem på at du har egen melk i fryseren, i tilfelle babyen får behov for ekstra melk.

Innholdet i sprøytene tiner raskt i romtemperatur. Du kan varme melka ved å holde sprøyta inni hånda.

Babymagen er bitteliten. Det er derfor som regel ikke store mengder melk som trengs. Det er ulikt fra situasjon til situasjon hvor mye melk det er behov for, hvor ofte og hvor lenge.

Husk at selv om babyen trenger tillegg på sykehuset, så er det ikke sikkert at hen trenger det når du kommer hjem. Be om hjelp fra barselavdelingen eller helsestasjonen hvis du trenger veiledning omkring dette.

❓Hvor ofte bør jeg amme?

❓Hvordan få en god start på ammingen?

Mer informasjon

• Metodebok: Sørlandet sykehus
• Bryststimulering og håndmelking før fødsel (UNN)

• Breastfeeding Support
• La Leche League
• Breastfeeding USA

Tema

Fast føde og delamming