Cottermans grep mot brystspreng

Cottermans grep gjør det lettere for barnet å få et godt sugetak hvis du har brystspreng.

Hva er brystspreng?

Brystspreng starter ofte 2-4 dager etter fødselen, samtidig som melkeproduksjonen går over i en ny fase. Det er ikke er det samme som melkespreng. Brystspreng skyldes ødemer, som er væske i vevet. Den økte væskemengden gjør at brystet virker sprengt og hardt, noe som kan gjøre brystknoppen flatere. Til sammen gjør dette det vanskelig for babyen å få tak på brystet.

Cottermans grep i noen minutter før amming kan brukes for å gjøre det enklere for barnet å få tak på brystet til tross for brystspreng.

Brystspreng lindres av å amme hyppig, og det går som regel over i løpet av en ukes tid.

Her kan du lese mer om brystspreng.

Hva er Cottermans grep?

Gjør grepet rett før amming.

Hvis du bare har én hånd tilgjengelig:

Trykk med lett bøyde fingertupper, med neglene nesten inn til sidene av brystknoppen, rundt areola med brystknoppen i midten. Det er enklest og best med korte negler.

Press fingertuppene i et jevnt, forsiktig trykk mot brystkassa i 1-2 minutter, eller enda lenger. Dette er viktig for å få effekt av metoden.

Fingertuppene dine vil gi en ring med 8-10 små «groper» i areola, ved basen av brystknoppen.

Hvis du har begge hendene frie, kan du bruke fingrene utstrakt, slik som på filmen over.

Cottermans grep setter ofte i gang utdrivingsrefleksen. Hvis du trenger å mykne opp areola enda mer kan du prøve å melke ut litt med fingertuppene. Hvis brystsprengen er uttalt, kan dette være nyttig for å skape plass for barnets hake, slik at barnet kan få et godt dypt tak ved brystet.

Hvordan virker Cottermans?

1. Væske i vevet (ødem) kan klemme på melkegangene og hindre melka i å komme ut. Ved hjelp av cottermans grep flyttes væsken bort fra brystknopp og areola i retning av den naturlige lymfedrenasjen som tar seg av overskuddsvæske.

2.  Trykk på langs av melkesjøene flytter noe melk litt bakover i melkegangene.  Å lette de overutspilte veggene av melkesjøene gir mindre ubehag når barnet tar tak. Vevet blir mer elastisk slik at barnet kan dra brystknoppen og areola dypere inn i munnen, og barnets melkebevegelser med tungen gjør mer nytte for seg.

3.  Utdrivningsrefleksen blir gjerne utløst automatisk av den jevne stimuleringen av nervene som forsyner brystknoppen og areola, slik at melk flyttes framover i brystet.

Her kan du lese mer om metoden skrevet av Jean Cotterman (ekstern lenke).

Les mer om brystspreng og hvordan du kan lindre dette i artikkelen.

Tema

Utfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Vil du donere morsmelk?

Vil du gjøre en innsats for syke og premature barn? Morsmelkbankene ligger i tilknytning til store sykehus, og de trenger som regel alltid flere morsmelkgivere.

Innholdet i denne artikkelen er skrevet i samarbeid med Anne Grøvslien, leder for melkebanken ved OUS.

Facebook: Melkebank i Norge
Instagram: Melkebank

Hvorfor er melkebankene viktige?

Morsmelk er den maten spedbarnets kropp forventer å få.

Morsmelk er spesielt viktig for barn som er syke eller født for tidlig. Det reduserer blant annet risikoen for NEC (nekrotiserende enterokolitt) og sepsis (blodforgiftning), som begge kan være dødelige tilstander.

Mødrene til disse barna har ikke alltid mulighet til å gi barna egen melk, enten på grunn av helsetilstand, sykdom eller fordi de ikke produserer nok melk enda. 

Barna er derfor avhengige av donert morsmelk fra melkebankene, i kortere eller lengre tid.

Det er dessverre mangel på melk i melkebankene fra tid til annen. Dagens system gjør dessuten at det kan være vanskelig å donere melk hvis du bor langt fra en melkebank.

Det burde derfor finnes melkebanker tilknyttet alle barselavdelinger, og det bør være like enkelt og akseptert å gi melk som å gi blod.

Å motta morsmelk fra donor bidrar ikke bare til barnets helse. Det kan også være positivt for mors mentale helse, hvis det er viktig for henne at barnet får morsmelk.

Morsmelken fra melkebankene er verdifull og høyt verdsatt av foreldrene til barna som trenger den.

Denne uttalelsen er fra en mamma som måtte fjerne begge brystene, og som mottok donormelk til babyen over en lengre periode:

– Det er vanskelig å sette ord på hvordan det føltes å vite at jeg fortsatt kunne gi morsmelk til babyen … det føltes som om en hær av usynlige mødre passet på oss.

Sitatet er hentet fra denne forskningsartikkelen som tar for seg mødres opplevelse av å motta donormelk.

❓Amming av premature barn?

❓Hva er forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning?

❓Hva inneholder morsmelk?

Hvem kan donere melk?

En morsmelkgiver må:

✅ ha lyst til å gjøre en ekstra innsats

✅ ha mer melk enn eget barn trenger

✅ være frisk

✅ ikke røyke, snuse eller bruke rusmidler (men et glass alkohol i ny og ne går fint)

✅ ikke være fast bruker av medikamenter eller naturlegemidler (med noen unntak)

✅ ikke ha fått en tatovering eller tatt piercing siste 12 månedene

Når kan jeg begynne å donere melk?

Vi ønsker du tar kontakt så fort som mulig etter fødsel og etter at ammingen er etablert. Det er ofte lettere å komme i gang med pumping da, og du kan holde på lenger.

Det er sjelden at donorer med barn over 4-6 måneder blir registrert for første gang, men det kan skje i tilfeller der det er lite melk i melkebanken.

Hvor lenge kan jeg donere melk?

Når du har blitt registrert kan du donere melk til barnet ditt er ca. 12 mnd.

Hvorfor sier melkebanken noen ganger nei til nye donorer?

Det skjer dessverre innimellom at melkebankene må si nei til mødre som ønsker å donere melk.

Noen ganger melkebankenes behov for donormelk være lavere enn normalt, for eksempel fordi mødrene til barna som er innlagt har nok melk til sitt eget barn, det er mye melk på lager, eller fordi mange donorer allerede er registrert.

Melkebankene ønsker likevel at du tar kontakt hvis du ønsker å bli morsmelkdonor. Mange melkebanker har ventelister og tar kontakt med deg hvis det blir ledig plass i systemet.

Er det mye arbeid å donere melk?

Noen kan tenke at det virker som mye jobb å være morsmelkdonor. Men de fleste kommer fort inn i rutinen, og synes det er verdt arbeidet når de vet at deres overskudd kommer de aller minste og sykeste pasientene til gode.

Spør gjerne om (eller søk etter) andres erfaringer med morsmelkdonasjon i Ammehjelpsgruppen på Facebook.

Hvis melkebanken ønsker å registrere deg som morsmelkdonor får du tilsendt mer informasjon og registreringsskjema du må fylle ut og sende tilbake.

Du får låne pumpe og beholdere til oppbevaring av melk.

Du må ta en blodprøve før du kan godkjennes som donor (mer i eget punkt).

Alle morsmelkgivere veiledes i hygiene og pumping.

Melken pumpes ut hjemme, fryses ned og leveres etter avtale.

Det er opp til deg hvor ofte du ønsker å levere. Noen kommer hver uke, andre leverer én gang i måneden.

Hvis du ikke ønsker å være donor likevel, så leverer du bare tilbake alt utstyret. Du forplikter deg ikke til noe.

Kan jeg håndmelke eller bruke privat pumpe?

Ja, det kan du. Snakk med melkebanken om rengjøring av pumpen.

❓Håndmelking?
❓Pumping?

Får jeg betalt for å gi melk?

Nei, du donerer (altså gir bort) melken – på samme måte som man gir blod. Men du kan få en godtgjørelse som dekker utgifter til strøm, transport osv.

Hvilke tester gjøres av morsmelkgiver og melk?

Alle som skal gi morsmelk må først ta blodprøver som vil bli analysert for antistoff mot blant annet cytomegalovirus (CMV), smittsom gulsott type B og C (hepatitt B og C), og mot HIV.

Det vil bli tatt en ny blodprøve etter tre måneder dersom du fortsatt er registrert som giver. Du må også svare på spørsmål om livsstil og levevaner.

All melk blir testet for bakterieinnhold. Melken brukes stort sett uten å behandle den først. Da bevares næringsinnholdet best.

Melk som ikke kan brukes på grunn av for mye bakterier returneres til giver hvis ønskelig. Enkelte sykehus har utstyr til å pasteurisere (varmebehandle) melken dersom det er for høyt innhold av bakterier.

Må jeg komme til sykehuset for å ta blodprøve?

Nei, som regel må du ikke det. Blodprøven kan ofte tas på lokalsykehus eller hos fastlege.

Men ta kontakt med melkebanken først for å få tilsendt riktig rekvisisjon. Dette sikrer at de riktige prøvene tas.

Kan jeg bruke medikamenter eller drikke alkohol?

Som ammende er det svært få medikamenter man ikke kan bruke. Men det er annerledes hvis man ønsker å donere melk.

Fullbårne barn er mer robuste og har et mye modnere tarmsystem enn en bitteliten prematur baby. Mange syke barn får dessuten ulike medikamenter, og rester av enkelte medikamenter i donormelken kan påvirke barnet.

Hvis du bruker faste medikamenter gjøres det en vurdering i hvert enkelt tilfelle om melkebanken kan ta imot melken.

❓Amming og medisiner?

Er det totalforbud mot alkohol mens man donerer?

Nei, det er ikke totalforbud. Men du kan ikke levere melk som er pumpet mens du har alkohol i blodet.

❓Amming og alkohol?

Kan jeg gi melk hvis jeg er syk?

Det er anbefalt å amme eget barn selv om man er syk – men hvis du pumper til melkebanken, så kommer det an på sykdommen om du kan levere melk eller ikke.

Litt «snufs og hark» er ikke til hinder for å pumpe til melkebanken. Ta kontakt med melkebanken der du er registrert hvis du er i tvil, eller Melkebank i Norge på Facebook.

Hvis du er skikkelig syk (feber, nedsatt allmenntilstand) skal du ikke pumpe melk til melkebanken. Ofte har du verken overskudd av energi eller melk i en slik periode.

Du kan ikke gi melk hvis du eller noen i familien får akutt infeksjonssykdom med utslett eller gastroenteritt-symptomer (oppkast, diaré), eller hvis det kan være risiko for alvorlig, akutt infeksjon.

Karenstiden er normalt fire uker etter debut av symptomer. Ta kontakt med melkebanken der du er registrert, for vurdering.

❓Kan jeg amme hvis jeg er syk?

Kan jeg gi melk hvis jeg har såre brystknopper eller tette melkeganger/brystbetennelse?

Ved såre brystknopper eller tette melkeganger kan det forekomme bakterier som gjør at melken ikke kan brukes. Skill mellom høyre og vestre side når du fryser melken. Ofte er symptomene bare på én side.

Hvis du får brystbetennelse blir bakterieinnholdet ofte for høyt til at melken kan godkjennes. Den skal da ikke leveres til melkebanken. Når symptomene er borte kan du gjenoppta doneringen.

❓Såre og vonde brystknopper?
❓Tette melkeganger?
❓Brystbetennelse?

Hvilken emballasje kan melken fryses og leveres i?

Du får utlevert egen emballasje av melkebanken. All melken som leveres skal testes for bakterier. Da er det viktig at beholderne er både er egnet for lagring/ frysing og er enkle å håndtere når bakterieprøven skal tas.

I mange tilfeller kan vi likevel ta imot melk som leveres i annen emballasje, men det avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

Morsmelk som leveres i fryseposer kan dessverre som regel ikke brukes fordi det ikke er mulig å ta prøver av denne melken.

Hvordan kan melken leveres til sykehuset?

Noen melkebanker har avsatt tid (eller avtale med interne bud) om å hente melk hos donorer, men de fleste har ikke stort nok budsjett til å ha en slik service.

De fleste donorene leverer derfor melken selv etter avtale med melkebanken.

Hvis du ikke kan levere selv, så finnes det likevel løsninger som kan vurderes, ved bruk av litt fantasi og kreativitet:

📍Samarbeid med lokalsykehus er ofte det enkleste ettersom det sendes blodprøver og annet fra lokalsykehusene til regionssykehusene. Noen steder kan melken leveres rett på lokalsykehuset, andre steder må den leveres rett på «Helsebussen» eller et annet sted.

📍Laboratorier sender ofte prøver til sykehusene med bud. Kan de ta med melken?

📍Naboer/ bekjente/ familie som skal til, eller i nærheten av sykehuset: Kan de være behjelpelige?

📍Ansatte ved sykehuset som bor i samme område som deg, eller som kjører forbi huset ditt: Kan de hente melken din, eller kan du levere den til dem?

De ansatte ved melkebankene skulle ønske det var lettere for donorene å levere melk. Mange strekker seg langt for å finne løsninger, men noen ganger er det dessverre ikke mulig, for eksempel hvis du som donor bor svært usentralt.

Kontakt din lokale melkebank hvis du har spørsmål omkring transport.

Hvem kontakter jeg hvis jeg vil donere melk?

Kontakt melkebanken som ligger nærmest hjemstedet ditt. Du finner en oversikt under.

NB. De fleste av telefonene er kun bemannet på dagtid.

Haukeland sykehus, Bergen

Tlf. 41 86 98 26
melkebanken@helse-bergen.no

Sørlandet sykehus, Kristiansand

Tlf. 38 07 40 80
morsmelkbanken@sshf.no

Nordlandsykehuset, Bodø

Tlf. 75 53 44 85

Sykehuset Østfold, Kalnes

Tlf. 41 70 83 11
morsmelkbanken@so-hf.no

Akershus Universitetssykehus

Tlf. 67 96 19 16 / 67 96 93 24

Oslo universitetssykehus

Tlf. 48 27 75 81 (kl. 7-14, kun hverdager)
Melkebanken@ous-hf.no

Sykehuset Telemark, Skien

Tlf. 35 00 49 08

Helse Stavanger

Tlf. 90 64 68 29

Universitetssykehuset Nord- Norge, Tromsø

Tlf. 77 62 63 60
morsmelkbanken@unn.no

St.Olavs Hospital, Trondheim

Tlf. 72 57 47 62
morsmelkbanken@stolav.no

Sykehuset Vestfold, Tønsberg

Tlf. 33 34 23 04

Ålesund Sykehus

Tlf. 70 16 76 15 / 70 16 76 00/ 72 16 76 22
melkebankenaalesund@helse-mr.no

Tema

Utfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Nesespray med syntetisk oksytocin

Dersom du har problemer med utdrivningsrefleksen kan du få resept på en nesespray med syntetisk oksytocin.

Hva er utdrivingsrefleksen?

Utdrivningsrefleksen gjør at melka spruter eller drypper fra brystet. Dette hjelper barnet med å få ut melk fra brystet under amming. Utdrivningen kan hemmes midlertidig av stress og smerter, og den fremmes av ro og nærkontakt med barnet.

I denne artikkelen kan du lese mer om utdrivingsrefleksen og hva som kan påvirke den.

Trenger jeg denne nesesprayen?

For at utdrivningsrefleksen skal fungere, må kroppen produsere hormonet oksytocin. Det er svært sjelden at kroppen produserer for lite av dette hormonet, men utdrivningsrefleksen kan av ulike årsaker hemmes. I noen av disse tilfellene kan du ha behov for syntetisk oksytocin.

Hvis du har blitt operert i brystene kan du ha fått en skade på nervene som gir signaler om å sende melka ut av brystet. Du kan da få god hjelp av syntetisk oksytocin.

Smerter og stress kan hindre utdrivingen i å fungere slik den skal. I enkelte tilfeller av tette melkeganger eller brystbetennelse, kan derfor syntetisk oksytocin være en del av behandlingen.

Øker den melkeproduksjonen?

Nei. Men dersom utdrivingen over lengre tid ikke fungerer, så kommer ikke melka seg ut av brystet på en effektiv måte. Dette kan på sikt gi lavere melkeproduksjon fordi melkeproduksjonen er avhengig av mengden melk som tas ut av brystet.

Hvordan får jeg tak i den?

Ammehjelpere kan ikke gi råd om medikamenter. Snakk med legen dersom du har spørsmål om nesespray med syntetisk oksytocin (Syntocinon). Legen kan skrive ut en resept til deg, hvis du trenger det.

Legen kan kontakte Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS) eller ta kontakt med Nasjonal kompetansetjeneste for amming dersom han/hun er usikker på noe omkring bruken av syntetisk oxytocin.

Her kan du lese mer om medisiner og amming.

Tema

Utfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Flate eller innadvendte brystknopper

Flate eller delvis innadvendte brystknopper skaper ikke nødvendigvis problemer for ammingen. Ekte innadvendte brystknopper kan derimot være en utfordring. Det finnes tips og triks som kan gjøre ammingen enklere for mor og barn.

Er det viktig for ammingen hvordan brystknoppen ser ut?

Det er stor variasjon i hvordan kvinners brystvorter (brystknopper) ser ut. De kan være store, små, flate eller helt/delvis innadvendte. Alt er like normalt.

Det er også normalt å ha ulike brystknopper, der den ene er innadvendt og den andre flat eller utovervendt.

Det skjer mye med brystene under graviditet og amming, og mange opplever at brystvortene endrer form og fasong i disse periodene.

Vakuumet som skapes under amming drar brystknoppene ut, gjør vevet mer elastisk, og strengene som drar brystknoppen innover blir tøyd. Mange opplever derfor at ammingen går bedre etterhvert, og med neste barn.

De aller fleste ammer uten problemer, uansett form og størrelse på brystknoppen. Dette er fordi barnet melker brystet, ikke brystknoppen.

Men brystknoppens form kan ha betydning hvis du har et barn som strever med å få tak på brystet.

Hvordan finner jeg ut om jeg har innadvendte brystknopper?

Hvis du er usikker på om brystknoppene dine er flate eller innadvendte kan du gjøre følgende test fra La Leche League: Hold tommel og pekefinger på hver sin side av areola (det brune området) og klem fingrene forsiktig mot hverandre. Hvis brystknoppen kommer ut er den ikke innadvendt.

Flate eller delvis innadvendte brystknopper

Dersom lite skjer og brystknoppen er omtrent like flat som resten av areola når du klemmer, har du flate brystknopper.

Dersom brystknoppen bare delvis kommer ut eller du får en grop eller et «smilehull» midt på, er den delvis innadvendt.

Disse variantene trenger ikke skape problemer for ammingen, men dersom du opplever det kan du  prøve tipsene under.

Ekte innadvendte brystknopper

Dersom brystknoppen dras innover når du klemmer har du ekte innadvendte brystknopper. Omtrent tre prosent av kvinner har denne tilstanden.

Innadvendte brystknopper kan gjøre det vanskelig for barnet å få tak. Det kan føre til mindre stimulering av brystet og gi for lite melk og dårlig tømming.

Det kan også føre til sårhet hos deg hvis barnet får dårlig sugetak på grunn av tilstanden. Brystknoppen kan bli liggende konstant fuktig når den trekkes innover – noe som kan gi gode forhold for bakterievekst i eventuelle sår.

Ved ekte innadvendte brystknopper kan det kreve litt ekstra innsats i starten for å få til et godt sugetak hos barnet, og det kan være fint å snakke med jordmor, helsestasjon eller en ammehjelper om dette for å legge forholdene best mulig til rette.

Hva kan jeg gjøre hvis flate/ innadvendte brystknopper skaper problemer for ammingen?

I graviditeten:

• Noen kan ha nytte av hjelpemiddelet «Niplette» i svangerskapet. Det er en liten kopp som settes på brystknoppen, lager vakuum og drar brystknoppen forsiktig ut. Den kan brukes over noen timer hver dag. Koppen kan kjøpes på noen apotek, og på nett – men den er ikke så enkel å få tak i.

• NB! Bør ikke brukes ved fare for prematur fødsel.

• Den vil kunne skli av når det er melk i brystene, derfor er den sjelden nyttig til bruk etter fødsel.

Etter fødsel:

• Legg til rette for uforstyrret hud-mot-hud kontakt etter fødselen. La barnet nærme seg brystet via de medfødte refleksene, gjerne i tilbakelent ammestilling.

• Unngå å stappe brystet i munnen på barnet. Dette kan flate ut brystknoppen ytterligere og gjøre det enda vanskeligere for barnet å ta tak.

• Stimuler til stort gap og tak, og støtt gjerne brystet gjennom ammingen slik at barnet lettere beholder brystet i munnen.

• Melkeoppsamlingskopper kan bidra til å holde brystknoppene ute hvis de brukes mellom ammingene. De kan også være til god hjelp hvis du er sår, fordi koppene hindrer at knoppene kollapser mellom ammingene.

• En kald klut på brystknoppen i noen sekunder før amming kan hjelpe knoppen frem.

• Amm hyppig for å unngå brystspreng i starten, og etterhvert også melkespreng. Både brystspreng og melkespreng kan gjøre at brystknoppen presses innover.

• Bruk Cottermans håndgrep før amming.

• Forsøk å håndmelke eller pumpe før amming for å hjelpe knoppen ut, da utløser du samtidig utdrivningsrefleksen.

• Det finnes et hjelpemiddel som ser ut som en liten vakuumpumpe (Latchassist Nipple Everter). Denne kan brukes før du legger til barnet.

• Dersom andre tiltak er forsøkt uten hell de første dagene kan du forsøke brystskjold. Det er viktig å sette seg inn i hvordan de brukes riktig. Les mer om brystskjold her.

Mer informasjon

Breastfeeding Support: Breastfeeding With Inverted Nipples and Flat Nipples

La Leche League GB: Inverted nipples

La Leche League International: Inverted and flat nipples

Tema

Utfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Amme igjen etter ammeslutt

Har du lyst til å begynne å amme igjen etter å ha sluttet? Det er fullt mulig, men det krever innsats fra både deg og barnet.

Hvordan få barnet til å ta brystet igjen?

Det kan være mange ulike årsaker til at ammingen ble avsluttet. De mest vanlige er ammeproblemer i begynnelsen eller sykdom hos deg eller barnet.

Hvis du ønsker å gjenoppta ammingen (som også kalles relaktasjon), er det to områder du må jobbe med. Det ene er å få opp melkeproduksjonen, det andre er å få barnet til å ta brystet igjen.

Det å få barnet til å ta brystet igjen er nok den viktigste oppgaven. Hvorvidt du lykkes med dette avhenger mye av hva som var årsaken til at dere i utgangspunktet avsluttet ammingen.

Hvis dere i utgangspunktet slet med ammingen og ammeteknikken, vil dette trolig bli en større jobb enn om du for eksempel måtte avslutte ammingen på grunn av medisiner som ikke er forenlig med amming.

Artiklene om sugetak og brystvegring kan være nyttig lesestoff.

Hvordan få melkeproduksjonen i gang igjen?

For å få i gang melkeproduksjonen igjen, vil du mest sannsynlig måtte pumpe en god del.

I artikkelen om pumping får du gode råd om hvordan du øker melkeproduksjonen.

Det vil være lettere å få barnet til å godta brystet etter hvert som du får mer melk. Å die på et bryst der det kommer lite eller ingen melk kan være lite motiverende for barnet.

Kan du vurdere å bruke hjelpebryst?

Når barnet tar brystet ganske greit, men du fremdeles ikke har nok melk til barnet, kan du ha hjelpebryst være en fin måte å gi morsmelkserstatning på.

Ved å gi tillegg med hjelpebryst i stedet for flaske, unngår du at barnet må forholde seg til to ulike sugeteknikker. Slik kan det konsentrere seg om å trene på sugeteknikken ved brystet.

Hvis du gir erstatning på flaske mister du dessuten verdifull stimulering av brystene. Bruker du hjelpebryst vil du også kunne utnytte den tiden du gir erstatning, til å stimulere melkeproduksjonen.

Vær innstilt på en stor innsats!

Å gjenoppta ammingen etter et kortere eller lengre opphold er en stor jobb. Du må være innstilt på å bruke mye tid og krefter på ammetrening og pumping.

Sjansen for å lykkes er avhengig av flere faktorer, for eksempel hvor lenge det er side du sluttet å amme:

Har dere bare hatt et opphold på noen dager eller et par uker, er det mye større sjanse for å få i gang ammingen igjen enn om det har gått flere måneder – selv om dette også er fullt mulig.

Hvis ammingen før ammeslutt fungerte bra, er sjansen større enn om dere avsluttet ammingen på grunn av store problemer med ammeteknikken.

Kan noen andre enn meg amme barnet?

En medmor eller annet familiemedlem som har født selv tidligere kan gjenoppta melkeproduksjonen dersom hun ønsker å amme eller gi morsmelk til barnet ditt. Dette kan du lese mer om i artikkelen «Kan medmor eller adoptivmor amme barnet?»

Hva er målet med å begynne å amme igjen?

• Vil du fullamme?
• Eller vil du delamme og er fornøyd så lenge du kan gi ditt barn litt morsmelk hver dag?
• Er det nærheten du savner?
• Eller er det morsmelkens gode egenskaper du vil gi barnet ditt?

Om det siste er tilfellet, er mye gjort hvis du greier å pumpe nok til å gi barnet en liten flaske med morsmelk hver dag. Enkelte antistoffer konsentreres faktisk i melken, og bare en liten skvett har fordeler for barnet.

Savner du nærheten som ammingen gir, kommer du langt med å delamme og gi erstatning med hjelpebryst eller flaske ved siden av.  Hvis du gir flaske er det lurt å gjøre flaskematingen så lik amming som mulig.

Uansett hvilke forutsetninger du har og hva som er målet ditt, vil du trenge støtte og hjelp underveis. Ta gjerne kontakt med en ammehjelper som kan følge deg gjennom prosessen og heie på deg ⭐️

Mer info:

Medikamenter som øker melkeproduksjonen (fhi.no)

Breastfeeding support: Tips for relactation

Facebook-grupper:

UK Relactation and Adoptive Breastfeeding Support

La Leche League – Inducing lactation and Relactation

Tema

Utfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Amming av tvillinger

Det er viktig med god støtte og hjelp når du skal amme tvillinger. Det finnes ulike praktiske løsninger for ulike situasjoner, for eksempel hvis barna er premature, slappe eller sugesvake - eller hvis de er fullbårne og sugevillige. 

Få hjelp av partner med å legge barna til brystet

Mange tvillingmødre nevner dette som det første tipset de kan gi til andre tvillingmødre: To hender er rett og slett for lite i begynnelsen. Lær partner å hjelpe deg med å legge barna til.

Forsøk å lære dere å gjøre dette mest mulig på egen hånd allerede på sykehuset. Det kommer godt med når dere kommer hjem.

Melkeproduksjon og ammestart

Hyppig amming/pumping er viktig for å etablere en god melkeproduksjon, uansett om man ammer ett eller flere barn. Legg barna til når de signaliserer sult. Friske og sugevillige barn kan ammes så ofte de ønsker.

De første døgnene kan det ofte være at de vil die mer enn de sover. Er barna derimot søvnige og ikke så villige til å suge bør du sørge for å amme/håndmelke/pumpe minst hver 3. time, det vil si minimum 8-10 ganger i døgnet. Det er fint for melkeproduksjonen at du ammer om natten. Finn ut om dobbeltamming er noe for deg, eller legg dem til én og én.

Dobbeltamming, eller amme hver for seg?

Klarer du å legge til/få hjelp til å legge til begge på en gang, kan du spare mye tid (og få mer nattesøvn).

Men får du det ikke til, er du ikke alene om det. Noen tvillingmødre gjør også litt av begge deler. Enkelte synes det er fint å ha ammestunden alene med ett av barna om gangen, og gjør dette av og til. 

Syns du det vanskelig å få til dobbeltamming, så øv deg først med én og én. Når det fungerer kan du etter hvert prøve med begge to.

Om natten er det kanskje litt mer plundring for å få det til. Partner kan hjelpe dere, slik at du klarer å amme begge samtidig. Det vil kanskje gi deg litt mer søvn.

Etter hvert som barna vokser og blir større kan det bli litt trangt om plassen, og kanskje du da velger å gå over til å amme dem hver for seg. Dette blir enklere når de er blitt så store at de har begynt med fast føde, ikke krever mat så ofte eller med en gang. Da kan man ofte «forhandle litt» slik at du kan amme en og en.

Delamming?

Kanskje du ikke ønsker eller klarer å fullamme? Da er delamming et godt alternativ.

Alternative matingsmåter

Er barna premature, sugesvake eller syke, kan du være du må pumpe deg en stund og gi barna melken på annen måte enn ved amming. På sykehuset bruker de muligens sonde den første tiden inntil barna kan ta brystet selv. Dette krever trening og det kan ta lang tid. Vær tålmodig.

Om du må pumpe deg, kan det være greit å ha en dobbeltpumpe, du sparer tid og produksjonen stimuleres bedre. Her kan du lese mer om hvordan du øker/opprettholder melkeproduksjonen ved pumping.

Det finnes også flere måte å mate barna på enn sonde, som kanskje kan være aktuelt for de mindre premature/syke barna. Hjelpebryst kan være et alternativ.

Koppmating kan være aktuelt i en overgangsfase.

Praktiske råd til deg som ammer tvillinger

• God ammestilling. Det er veldig viktig at du finner gode ammestillinger som du føler at du mestrer, kanskje spesielt når du dobbeltammer. Tilbakelent amming kan fungere godt, med mindre du har hatt keisersnitt og barna på denne måten sparker borti såret. Mange bruker også tvillingstillingen.

• En god ammepute kan gjøre det enklere å finne en god sittende ammestilling. På denne måten kan du også få hendene fri mens du ammer. Du kan selvfølgelig også bygge oppunder barna med andre puter.

• Sugesvakt barn? Dersom det ene barnet er sugesvakt, er det viktig at du bytter fra side til side slik at melkeproduksjonen opprettholdes i begge brystene. Tar et barn bedre tak enn det andre, kan det være en fordel å først legge til barnet som suger best. Deretter tar du det barnet som du må hjelpe litt mer.

• Søvn. Det er viktig at du gir seg selv muligheten til å ta igjen den tapte nattesøvnen på dagtid. Kanskje kjenner du noen som kan ta en trilletur med barna hvis partner ikke er tilgjengelig?

• Nattamming. Det gir en mindre oppstykket natt om barna dier samtidig om nettene. Få hjelp av partner dersom du syns det er vanskelig.

• Favorittbryst. Noen tvillingbarn velger seg et favorittbryst. Fordelen med dette er at melkeproduksjonen tilpasser seg hvert sitt barns behov. Skulle det ene barnet være mindre villig til å suge enn det andre, kan det være best for melkeproduksjonen at du lar dem bytte mellom brystene.

• Mat og drikke. Når du ammer to har du behov for et større energiinntak enn mødre som ammer ett barn. Her kan du lese mer om hva du trenger av kalorier og næringsstoffer.

• Legg lista på et levelig nivå dersom ammingen føles uoverkommelig. Sett deg kortsiktige mål, for eksempel at noen uker eller en måned. Ikke tenk seks måneder frem i tid med én gang. Det er ikke et nederlag å delamme.

• Snakk med andre tvillingmødre, og lytt til deres erfaringer – før du tar dine egne valg. Husk at ingen har samme utgangspunkt. 

• Heia deg 💛

Tema

Utfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Melkekompresjoner

Melkekompresjon betyr å klemme sammen brystet for å øke melkestrømmen. Det er en teknikk du kan bruke når du skal øke melkeproduksjonen, hjelpe et sugesvakt barn, eller et barn som sovner ved brystet.

Hva er melkekompresjoner?

Melkekompresjon («breast compression» / brystkompresjon ) er ikke det samme som å massere brystet. Det handler om å klemme sammen brystet med en mild fasthet for å øke trykket i brystet og dermed øke melkestrømmen. I tillegg vil det stimulere utdrivningsrefleksen.

Melkekompresjon er en teknikk du kan bruke når du skal øke melkeproduksjonen, hjelpe et sugesvakt barn, et barn som sovner ved brystet, eller for å få ut mer melk ved pumping.

Hvordan gjør jeg melkekompresjoner?

• De beste ammestillingene her er modifisert vuggestilling eller tvillingstilling. Ved begge disse får du en hånd fri som du bruker til å utføre melkekompresjonen. Men du kan også få det til å fungere med barnet i klassisk vuggestilling eller ved tilbakelent amming.

• Gjør ditt beste for å hjelpe barnet til et optimalt sugetak

• Plasser tommelen på oversiden av brystvorten og de andre fingrene på undersiden så langt fra brystvorten som mulig for ikke å forstyrre barnets sugetak. Tenk en stor C.

• Når barnet begynner å ta lengre pauser mellom suge- og svelgebevegelser og slutter å svelge, klemmer du brystet sammen.

• Du beholder trykket på brystet inntil barnet begynner å ta lengre pauser mellom suge- og svelgebevegelser igjen. Da slipper du taket for deretter å legge nytt press på brystet.

• Gjenta til barnet ikke svelger lengre, og bytt deretter til det andre brystet

• Fingrene skal være på samme sted når du presser sammen, men det skal ikke være så hardt at det er ubehagelig eller gjør vondt.

• Erfaring viser at dette ikke gir tilstoppede melkeganger dersom resultatet av kompresjonen er at melken renner og barnet svelger. Et konstant trykk uten melkeflom kan derimot være uheldig.

Du finner en beskrivelse av melkekompresjoner ca ett minutt inn i denne filmen:

Når kan melkekompresjoner være nyttige?

Melkekompresjoner kan brukes for å øke melkeproduksjonen, hjelpe et sugesvakt barn, et barn som sovner ved brystet, korte ned tiden ved brystet, eller for å få ut mer melk ved pumping.

Øke melkeinntaket og/eller interessen for å die

• Sugesvake barn, for eksempel for tidlig fødte og barn med hjertefeil
• Trøtte barn som sovner under ammingen
• Større barn som mister interessen etter en kort stund ved brystet og det oppleves problematisk
• Ved for lite melk

Korte ned tiden ved brystet

• Du kan bruke melkekompresjoner hvis det oppleves som et problem for deg at barnet bruker lang tid ved brystet. Hvis barnet bruker én time eller mer ved brystet til de fleste måltider bør en ammekyndig person vurdere barnets sugetak og teknikk ved brystet.

• Ved såre brystvorter kan det være greit å bruke melkekompresjoner for å korte ned tiden barnet bruker. Dette bør ikke være et permanent tiltak, men noe du kan forsøke mens du prøver å finne årsaken til såre brystknopper. 

Øke utbyttet ved pumping

Melkekompresjon ved pumping har vist seg å gi økt melkemengde og kan korte ned tiden ved pumping. Hvis du bruker dobbeltpumpe kan du klippe ut sirkler i en sportsBH (eller annen stram BH) slik at du kan sette på begge pumpeskjoldene og få hendene fri.

• Masser brystet først med lett hånd og stimuler utdrivningsrefleksen.
• Sett på pumpeskjoldet og komprimer brystet under pumpingen.
• Prøv deg frem og finn din egen teknikk.
• Hvis du ikke bruker dobbeltpumpe, bytt gjerne frem og tilbake mellom brystene, også kalt vindusviskeramming.
• Avslutt med å håndmelke i pumpeskjoldet.

Her kan du se film med forklaring av pumping med melkekompresjon fra Stanford University.

—

Brystkompresjon – brystkompresjoner

Tema

Utfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Anbefalinger for spedbarnsernæring

De nåværende anbefalingene for spedbarnsernæring ble lansert i 2016. De bygger blant annet på WHO’s anbefalinger om fullamming til 6 måneder og fortsatt amming til 2 år.

De nåværende anbefalingene for spedbarnsernæring ble lansert i 2016.

De bygger blant annet på WHO’s anbefalinger om fullamming til 6 måneder og fortsatt amming til 2 år.

Helsedirektoratet og Nasjonal kompetansetjeneste for amming har samarbeidet om en nettløsning som formidler anbefalingene gjennom små filmer og tekster: Helsenorge.no/spedbarnsmat

Tema

Utfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Brystvegring

Ammingen har gått greit lenge, men plutselig vil ikke barnet ta brystet. Det finnes ulike årsaker til brystvegring (eller ammestreik). Som regel er tålmodighet den beste løsningen - i tillegg kan du prøve noen tips og triks.

Hva er brystvegring?

Brystvegring er når barnet plutselig ikke vil ta brystet.

Noen opplever kaving ved brystet som brystvegring, men dette kan ha andre årsaker og løsninger som du kan lese mer om her.

Brystvegring kan opptre når som helst i ammeperioden. Mødre rapporterer oftere om brystvegring når barnet er rundt 3-4 måneder gammelt, og i perioden etter innføring av fast føde når barnet er 7-10 måneder gammelt.

Det er vanlig at de vegrer seg på dagtid, men at de tar brystet som normalt på natta.

Betyr brystvegring at det er slutt på ammingen?

🆘 Det kan være lett å tenke at plutselig brystvegring betyr at barnet «ikke vil mer» og at det er slutt på ammingen. Men brystvegring er som regel en forbigående fase hos barn som er under 18 måneder gamle.

Dette er en en omtrentlig alder, ingen fasit. Det finnes eldre barn som kommer tilbake til brystet igjen. 

Og det finnes yngre barn som nekter å ta brystet i en så lang periode at går over i ammeslutt. Dette er vanligere hvis man aktivt har sluttet å amme på natta og melkeproduksjonen har gått ned på dagtid. 

Som regel vil en naturlig ammeslutt der barnet virkelig er ferdig med ammingen foregå over lengre tid, der barnet gradvis dier mindre og mindre, eller hopper over ammestunder som tidligere var viktige for barnet. Dette kan du lese mer i denne artikkelen fra IBCLC Kelly Bonyata. (ekstern lenke)

I den siste undersøkelsen om spedbarns kosthold er den største årsaken til ammeslutt mellom 6 og 12 måneder «at barnet ikke ville mer». Det finnes nok flere forklaringer på dette. Ikke alle ønsker å bruke mye tid og energi på å få barnet tilbake til brystet.

Men mange er nok heller ikke klar over at plutselig brystvegring som regel ikke betyr at barnet er ferdig med ammingen for godt. For de aller fleste er det en forbigående fase der den beste medisinen er ro og tålmodighet. Du finner gode tips lengre ned i denne artikkelen.

Hvis du ønsker å slutte å amme, så vil dette være relativt enkelt i en periode med brystvegring. Les mer om ammeslutt i artikkelen vår.

Bør jeg opprettholde melkeproduksjonen på egen hånd?

Hvis du får ammet mindre enn vanlig over mange dager, må du sørge for at produksjonen opprettholdes enten ved håndmelking eller pumping, dersom du ønsker å fortsette å gi barnet morsmelk. Det er også viktig for å unngå tette melkeganger og brystbetennelse.

Hvorfor vil ikke barnet ta brystet?

Det finnes mange ulike årsaker til brystvegring, og det kan også være en kombinasjon av årsaker som gjør at barnet plutselig vegrer seg for brystet.

Det skjer jo så mye spennende på dagtid!

Når barn oppdager verden rundt seg, så kan dette oppleves så overveldende at alt annet, til og med puppen, kan komme i andre rekke.

Finn deg et rolig, gjerne litt mørkt sted for å amme. Dette kan gjøre at barnet lettere kan konsentrere seg om ammingen.

Mange barn som vegrer brystet på dagtid dier gjerne godt i halvsøvne. Å amme i forbindelse med at barnet skal sove duppene sine, eller på natta, kan bidra til å opprettholde melkeproduksjonen.

Her kan du lese mer om amming i søvn og nattamming,

Kraftig utdrivning

Noen har en kraftig utdrivningsrefleks som gjør at melken spruter inn i munnen på barnet. Av og til kan dette føles ubehagelig for barnet, eller gjøre at det setter melken i vranghalsen.

Jo fullere brystene er, jo mer kraft vil det bli i melkespruten. Du kan eventuelt forsøke å la den første utdrivningen gå i en klut eller kopp og legge barnet til etterpå.

Barnet har blitt presset til brystet

Ikke hold fast hodet eller press barnet inntil om det viser uvilje mot å die. Ta dere en pause, skift bleie eller lek litt, og prøv igjen om en stund.

Du følger appen eller klokka, ikke babyen

Hvor ofte en baby søker brystet vil endre seg etterhvert som babyen vokser til. Hun blir gjerne mer effektiv og får et annet mønster i ammingen.

Hvis du bruker en app (eller et annet hjelpemiddel) for å holde oversikt over amminger, så kan det være at du blir stressa av at babyen dier sjeldnere eller kortere enn han gjorde forrige uke.

Dette kan gjøre at du tilbyr brystet oftere enn babyen signaliserer at hun vil die. Hvis du er stressa, så vil dette kunne påvirke babyen, som også blir stressa. Dette kan gjøre at babyen vegrer seg for brystet.

Se på babyen, ikke på appen eller klokka. Hvis babyen har omtrent samme antall bleier som tidligere, øker i vekt slik han skal og virker blid og fornøyd, så får han nok melk – selv om han dier kortere eller sjeldnere enn forrige uke.

Her kan du lese mer om hvor ofte du bør amme.

Sugeforvirring?

Selv om det har gått bra med ammingen en stund, kan noen barn begynne å foretrekker flaske, hvis de har fått det innimellom.

Barnet blir ikke forvirret, men kan foretrekke rask melkestrøm fra flaske.

Vurder å droppe all bruk av flaske eller smokk en periode. Bruk eventuelt langsom flaskemating for at barnet ikke skal venne seg til en rask melkestrøm.

Treg utdrivningsrefleks

Noen kvinner har en treg utdrivningsrefleks som gjør at det tar litt tid før melken kommer. Melken renner ikke fullt så fort når den først kommer, og kanskje det blir en pause før melken begynner å renne igjen etter første utdrivning.

Hvis barnet er veldig sultent kan det bli utålmodig og urolig når det må vente på melken. Det kan hjelpe å sette i gang utdrivningsrefleksen før du legger barnet til, så blir ventetiden kortere. 

Lav melkeproduksjon

Er melkeproduksjonen lav, kan det føre til at melken renner saktere, og dette kan gjøre noen barn urolige ved brystet. Da er det lett å komme inn i en ond sirkel fordi barnets vegring for å ta brystet gjør at produksjonen kan gå ytterligere ned dersom dette pågår over tid.

Gjør tiltak for å øke produksjonen, prøv vindusviskeramming, melkekompresjoner eller hjelpebryst. 

Menstruasjon

Noen ganger kan melken forandre seg litt på smak når mensen er kommet tilbake, og av og til reagerer barn på det. Det skjer også at melkeproduksjonen går litt ned disse dagene, men dette vil ta seg opp igjen etter noen dager. 

Tett nese, øreverk, tannfrembrudd eller halsvondt

Ørebetennelse kan gjøre at barnet ikke klarer å ta brystet. Når barnet dier, må det skape vakuum, og det gir undertrykk i øret, noe som gjør vondt for barnet.

Ved øreverk kan det hjelpe å endre ammestilling. Du kan for eksempel prøve å amme slik at barnet ikke trenger å ligge på det øret som verker, eller amme mer oppreist.

Hvis barnet har vondt i halsen eller i ørene, så kan det virke interessert i brystet, men slippe når det gjør vondt å svelge. Det kan hjelpe med smertestillende. Ta evt kontakt med lege.

Hvis barnet har problemer med å puste på grunn av tett nese kan du justere ammestillingen ved å holde barnet så oppreist som mulig, og korte ned på ammingene og intervallene mellom ammingene. Eldre barn kan gjerne stå eller sitte oppreist i fanget mens de ammer. 

Hvis det er tykt slim i nesen kan det være nyttig å dryppe noen dråper saltvann eller morsmelk i barnets nesebor før amming.

Tannfrembrudd kan gjøre det vondt for barnet å die.

⚠️Kontakt lege eller helsesykepleier hvis du er bekymret, merker at babyen er veldig plaget og/eller at antall tissebleier går ned.

Her kan du lese mer om amming når barnet er sykt.

Du bruker parfyme eller såpe

Kanskje du nettopp har begynt å bruke en ny såpe eller parfyme som barnet reagerer på?

Er du gravid?

Graviditet kan få melkemengden til å gå ned og/eller endre smak, og dette kan få noen barn til å vegre seg for brystet. Noen kommer over dette, og fortsetter å amme gjennom graviditeten og etter at søskenet har kommet – mens andre benytter sjansen til å slutte. 

Hva kan jeg gjøre?

Mye hudkontakt

Stress smitter, det samme gjør ro. Legg deg i sengen, og kle av deg og barnet på overkroppen. Ha det godt og varmt i rommet. Hør på lydbok eller musikk du liker, og skap en fin stund for deg og barnet. Dette kan gjøre at barnet lettere får tilbake interessen.

Prøv tilbakelent amming

Tilbakelent amming gjør at barnets reflekser stimuleres optimalt, og kan være en effektiv måte å lokke barnet til å ta brystet igjen på. 

Fortsett å tilby brystet

Tilby barnet brystet jevnlig. Ikke tving eller press.

Stapp ikke brystet inn i munnen på barnet, men overlat kontrollen til barnet og la det snuse på og oppdage brystet selv.

Tilby pupp når barnet er trøtt eller akkurat har sovet

Prøv å amme mens barnet er søvnig, for eksempel når det skal sove eller nettopp har våknet – gjerne i et mørkt, rolig rom. Du kan også tilby brystet til et sovende barn. Mange tar brystet i halvsøvne, mens de er i en lett søvnfase.

Dersom barnet vegrer brystet på dagtid, men tar brystet om natta, så er dette gull for å holde melkeproduksjonen ved like. Her kan du lese mer om nattamming.

Prøv amming i bæretøy

Noen barn tar brystet lettere om du er i bevegelse. Gå rundt mens du tilbyr brystet, eller bruk bæretøy. Det er mulig å amme i de aller fleste typer bæretøy. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om amming i bæretøy.

Gi fra kopp?

Om du tross alle iherdige forsøk ikke får lokket barnet til å ta brystet, kanskje du noen dager må pumpe eller håndmelke deg. Ved å gi melken fra kopp kan du unngå at barnet vegrer brystet ytterligere fordi hen begynner å foretrekke flaske.

Unngå å sulte barnet til å ta brystet igjen

Dette kan virke mot sin hensikt. Bruk kopp eller hjelpebryst på en finger for å minimere sjansene for at barnet blir vant til en rask melkestrøm fra flaske. Dersom kopp eller hjelpebryst ikke er aktuelt, bør du bruke langsom flaskemating. 

Hvor finner jeg flere tips jeg kan prøve?

• 17 supertrick när bebisen amningsstrejkar (Babybaby.se)

• How to get baby back to breast (Philippa Pearson-Glaze – IBCLC)  

• Help — My Baby Won’t Nurse! (Kelly Bonyata – IBCLC).

Tema

Utfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Hvordan påvirker amming brystene?

Det er en myte at amming gjør at brystene henger mer enn før. Det er hovedsakelig svangerskapet som gjør at brystene kan endre fasong, ikke ammingen.

Hva sier forskningen?

Mange tror at ammingen endrer fasongen på brystene. Men forskning viser at det i stor grad er hormonpåvirkningen i svangerskapet (1) som gjør at  brystene kan endre fasong, ikke ammingen (2). Alder, høy BMI, mange graviditeter og røyking kan også bidra til at brystene endrer fasong.

Hva skjer med brystene i svangerskapet?

Brystene og brystvevet begynner å endre seg tidlig i svangerskapet. Følelsen av ømme bryster er for mange ett av de første tegnene på at de er gravide.

Melkekjertlene utvikler seg, og noe av fettvevet forsvinner til fordel for større melkekjertler, noe som gjør at brystene vokser. Vektøkningen under svangerskapet bidrar også til at brystene blir tyngre.

I gjennomsnitt øker hvert bryst med 200-400 gram. Noen kvinner går dermed opp flere BH-størrelser under svangerskapet.

Det er vanlig å få strekkmerker. Mange kvinner opplever også at blodårene under huden blir ekstra synlige når de er gravide.

Hva skjer med brystene i ammeperioden?

De fleste vil oppleve en stor forandring i brystene de første dagene etter fødsel.

Dette er på grunn av brystspreng, som skyldes økt blodtilførsel og ødemer i brystene. Brystspreng betyr at melkeproduksjonen er i ferd med å komme skikkelig i gang.

De første ukene og månedene kan melkeproduksjonen hos mange være større enn hva barnet trenger. Etter hvert som melkeproduksjonen har tilpasset seg bedre til barnets behov vil mange oppfatte brystene som mindre og tommere enn før.

Dette skjer for mange samtidig som de ekstra kiloene fra svangerskapet begynner å forsvinne. I stedet for å koble endringen til vekttap og en bedre tilpasset melkeproduksjon, så er det mange som kobler det til ammingen.

Hva er normale endringer etter svangerskap og amming?

Kroppene våre endrer seg gjennom livet, fra barn til ungdom, til gravid, til mamma, til eldre.

Det er vanlig at brystene endrer fasong og/eller blir større eller mindre etter graviditet og amming, på samme måte som resten av kroppen. Mange går opp én eller flere skostørrelser, får strekkmerker, skrukkete magehud, og hoftene blir bredere.

Kroppene våre reagerer ulikt på fasene den går gjennom. Noen vil ha omtrent samme kropp både før og etter svangerskap, mens andre får det de tenker på som en ny kropp, enten de vil eller ikke. Begge deler er like vanlig. Vi har også ulike tanker om hvor viktig dette er.

Noen liker ikke merkene kroppen har fått, og ønsker å endre på det de kan endre på. Andre aksepterer mammakroppen uten å tenke videre over det, eller ser på merkene som et bevis på hva kroppen har bidratt til.

Brystoperasjoner øker risikoen for ammeproblemer

Uansett hva vi kjenner på omkring kroppene våre, så er det viktig at vi tar avgjørelser på riktig grunnlag – og ikke på grunn av antagelser og myter.

Noen ganger er det nødvendig med brystoperasjoner. Store bryster kan for eksempel gi betydelige helseplager hos enkelte.

Hvis du ønsker å få operert brystene, så kan det være lurt å vente (hvis mulig) med operasjon til du er helt sikker på at du ikke skal amme flere barn.

Selv om noen ammer normalt til tross for brystoperasjoner, så øker brystoperasjoner risikoen for ammeproblemer. Her kan du lese mer om amming etter brystoperasjoner.

Bør jeg bruke BH?

Mødre med litt størrelse på brystene vil nok finne det mest behagelig å bruke BH. I begynnelsen av ammeperioden vil en amme-BH kunne holde ammeinnlegg på plass og bidrar også til å støtte brystene. Mange velger derfor å bruke amme-BH selv om de ikke brukte BH før de ble gravide.

Alle pupper er gode pupper!

Vi i Ammehjelpen liker alle pupper og kropper, i alle fasonger og former.

Det finnes ikke mange som har sett flere pupper enn oss.

Vi vet at pupper kommer i uendelig mange varianter.

Puppene våre er like ulike som menneskene de sitter fast på.

Likevel er det mange som tenker at idealpuppen ser ut på én bestemt måte.

🍋 «Hengepupper» blir ofte omtalt og forstått som noe negativt. Men hvorfor det, egentlig? Alle pupper er like gode, uansett om de peker opp eller ned, hit eller dit.

Vi håper at alle kvinner kan prøve å framsnakke puppene sine når de ser seg i speilet, uansett hvilken vei de peker, og uansett hvor store eller små de er 💛

Tema

Utfordringer hos barnetUtfordringer hos mor