Oppbevaring av morsmelk

Her får du svar på hvor lenge morsmelk kan oppbevares i romtemperatur, i kjøleskapet og i fryseren. Du får også vite hvordan du bør behandle morsmelken for at holdbarheten og kvaliteten skal bli best mulig. Rådene vi gir gjelder for friske barn som er hjemme, ikke på sykehus.

Hva er viktig å huske på?

Hvis du og/eller barnet er på sykehus må dere følge sykehusets retningslinjer for oppbevaring og håndtering av morsmelk.

Hvis barnet ditt er hjemme, men er prematurt eller sykt, bør du være ekstra nøye med hygienen og ikke bruke melk som er over anbefalt oppbevaringstid. Er barnet nyfødt må du også være nøyere enn om barnet kryper rundt på gulvet.

Det er mange faktorer som kan påvirke hvor lenge morsmelk kan lagres uten å bli dårlig og/eller miste næringsverdi. For eksempel om temperaturen i kjøleskapet eller fryseren din er så lav som den bør være, hvor rent det er i kjøleskapet, hvor nøye du er med hygienen når du pumper/håndmelker, og hvor rene beholdere du bruker.

Antall timer, dager og måneder som oppgis i denne artikkelen er derfor veiledende. Bruk skjønn når du vurderer om melka kan gis til barnet, og lukt og smak på melka dersom du er usikker. Husk at tidligere fryst melk kan lukte/smake såpe/oppkast uten at det betyr at den er dårlig.

Hvordan sikrer jeg at melka får best mulig holdbarhet?

• Vær nøye med hygienen, og vask alltid hendene før du håndmelker eller pumper.

• Vær nøye med hygiene og rengjøring av beholdere og pumpeutstyr

• Bruk lufttette beholdere

• Sett melka rett i kjøleskap/fryser etter pumping/håndmelking, med mindre du vet at den skal brukes innenfor fire timer.

Hvilke beholdere kan brukes til å oppbevare morsmelk i?

• Bruk små beholdere som er egnet for mat, og har tett lokk, for eksempel glass (syltetøyglass) eller plastbeger. Du kan også bruke isterningsposer eller plastposer beregnet på nærkontakt med mat.

• Beholderne trenger ikke sterilisering, men de må vaskes godt med vann og såpe eller i oppvaskmaskinen. La dem lufftørke eller tørk med rent kjøkkenpapir. (1)

• For å unngå svinn er det best å fryse melken i små porsjoner.

Hvor lenge kan morsmelk stå i romtemperatur?

• Fersk melk kan stå inntil fire timer i romtemperatur før den gis til barnet. Hvis du har vært svært nøye med hygienen kan den stå i 6-8 timer før den brukes. (1)

• Melk som har stått i kjøleskapet kan oppbevares inntil to timer i romtemperatur.

• Tint melk kan stå inntil to timer i romtemperatur. (1)

• Hvis barnet har drukket av flaska, kan melka stå i romtemperatur og gis på nytt innenfor 1-2 timer. (1)

Hvor lenge kan morsmelk stå i kjøleskapet?

• Fersk morsmelk er holdbar i kjøleskap (4 grader) i inntil 4 døgn. Under svært rene forhold kan den holde i 5-8 døgn.

• Melken bør stå innerst i kjøleskapet der det er kaldest. Dette forlenger holdbarheten på melka.

• Morsmelk som skal i kjøleskapet bør settes der med én gang.

• Fersk melk bør avkjøles under rennende, kaldt vann før den helles over i en beholder med kjøleskapskald melk*. Holdbarheten styres av den eldste melken.

• Tint melk er holdbar i 24 timer i kjøleskap. «Tint» betyr at den ikke lenger inneholder iskrystaller.

* ❗️AAP (den amerikanske barnelegeforeningen) hadde ved en feil publisert en tekst der det sto at fersk, kroppstemperert melk kunne blandes rett i kjøleskapskald eller frossen melk – noe som spredte seg raskt i sosiale medier. De har nå rettet opp i dette. De amerikanske anbefalingene er i tråd med det vi opplyser om i denne artikkelen.

Hvor lenge kan morsmelk oppbevares i fryseren?

• Bruk en ren, lufttett beholder som merkes med dato. Sjekk at den er beregnet for mat.

• Det finnes spesielle poser beregnet på morsmelk, men disse kan bli dyre i bruk. Det går gjerne like greit å bruke isterningsposer eller vanlige plastposer beregnet til matoppbevaring. Dersom du bruker vanlige plastposer er det lurt å ha doble poser og legge dem i en boks, slik at de ikke skrubbes hull på. Vær oppmerksom på at fettet kan bli hengende igjen i posen.

• La det være igjen et par cm på toppen av beholderen ettersom morsmelken vil utvide seg når den blir fryst.

• Morsmelk som skal fryses bør settes i fryseren med én gang. Dette gjør at melken beholder næringsstoffer bedre og gir lavere risiko for bismak.

• Fersk melk bør avkjøles før den helles over i en beholder med frossen melk. Holdbarheten styres av den eldste melken.

• Sett melken så langt bak i fryseren som mulig. Dette hindrer temperatursvingninger i melka når døren åpnes og lukkes. Temperatursvingninger gjør holdbarheten dårligere.

• Morsmelk kan oppbevares seks måneder i dypfryser (-18 grader). Oppbevaring i fryser i opp til til 12 måneder kan også være akseptabelt. Det er ikke farlig å gi melk som har stått lengre enn seks måneder til barnet, men den kan ha dårligere kvalitet og næringsinnhold. Den kan også smake annerledes fordi fettet har harsknet. Hvis barnet stort sett bare får tint melk, er det best å bruke melka før det har gått seks måneder.

Hvordan tiner jeg frossen morsmelk?

• Bakterieveksten er størst når melka er over 4 grader. Derfor bør den holdes så kald som mulig fram til den skal brukes.

• Det ideelle er å tine melk i kjøleskapet over natten.

• Tining under rennende kaldt vann er bedre enn tining i romtemperatur.

• Melk kan også tines i lunkent, rennende vann, men da må melken brukes med det samme.

• Rist melken i emballasjen etter tining slik at du får med alt fettet som legger seg langs kanten.

• Tint melk er holdbar i 24 timer i kjøleskap.

• Har melken stått lenge i kjøleskap før frysing, bør den brukes med én gang etter tining. Dette er fordi bakterieveksten er større enn dersom melken hadde blitt satt rett i fryseren.

Hvordan varmer jeg opp morsmelk?

Mange tror at melken alltid må varmes før den gis til barnet. Men om den bør varmes eller ikke kommer an på hvilken temperatur barnet foretrekker. Du kan gi romtemperert eller kald melk dersom barnet liker melken servert på denne måten.

Melk som skal gis til premature eller små/syke nyfødte skal imidlertid varmes til kroppstemperatur (37 grader) slik at de slipper å bruke mer energi enn nødvendig på å fordøye melken.

Morsmelk bør ikke varmes til mer enn kroppstemperatur, altså ca 37 grader. Dette er for å ta vare på innholdet av immunstoffer og næringsstoffer. Du trenger likevel ikke kaste melka selv om du skulle komme til å varme den for mye ved et uhell en gang i blant.

• Varm opp små porsjoner om gangen slik at svinnet ikke blir så stort dersom barnet ikke drikker alt.

• Morsmelk varmes best i lunkent vannbad (max 40 grader)

• Hvis du passer på å riste på flasken godt under oppvarmingen kan du bruke varmt, rennende vann.

• Morsmelk må varmes forsiktig for å ta vare på de viktige immunstoffene. Den bør ikke bli over 40 grader. 

• Morsmelk bør aldri kokes. Mange av de nyttige næringsstoffene går tapt ved koking.

• Mikrobølgeovn gir ujevn oppvarming. Dette kan skade melkens egenskaper, og/eller føre til at deler av melken er så varm at den brenner barnet i munnen.

• Morsmelk bør ikke varmes opp flere ganger.

Må restene kastes hvis barnet ikke drikker opp melka?

Barnets spytt kan gi oppvekst av bakterier i melka, men det finnes lite forskning på hvor grensene går for hva som er ok for barnet.

Fersk, nylig utpumpet melk har bedre bakteriedrepende egenskaper enn melk som har vært frosset og tint.

Hvis barnet bare drikker litt av flaska, så kan du gi melka på nytt innenfor et tidsrom på 1-2 timer hvis den oppbevares i romtemperatur. Dette er for å være på den sikre siden. Lukt og smak om du er usikker.

Hvor nøye du trenger å være er avhengig av om barnet er sykt eller helt nyfødt, eller om det er et større barn som kravler rundt på gulvet.

Hvordan kan jeg ta med morsmelk på tur?

• Melk som er frossen kan oppbevares i kjølebag med fryseelementer.

• Fersk melk fra kjøleskapet som transporteres over lengre tid bør også være i kjølebag, eller eventuelt på termos.

• Morsmelk er holdbar i kjølebag med fryseelementer i ca 24 timer.

• Nypumpet morsmelk som bare har vært oppbevart i romtemperatur holder seg lenger enn melk som har vært innom kjøleskapet: Fersk morsmelk er holdbar i opptil 6 – 8 timer i romtemperatur, hvis du har vært nøye med hygienen. Melk som har stått i kjøleskapet er holdbar ca to timer i romtemperatur.

Vond lukt eller smak på melka?

Noen opplever at melken endrer smak eller lukt under oppbevaring. At melka lukter såpe eller oppkast betyr utrolig nok ikke at melka er dårlig. Det skyldes innholdet av lipase i melka, og er ikke skadelig for barnet. Noen barn drikker melka likevel, andre ikke.

Dersom dette er et problem for deg kan du prøve å kjøle ned eller fryse melka raskere enn du pleier.

Å varme opp melka til over 40 grader før den fryses eller settes i kjøleskapet kalles skålding, noe som deaktiverer lipasen. Det deaktiverer samtidig mange næringsstoffer og immunstoffer, og er derfor i utgangspunktet ikke anbefalt – spesielt ikke for barn som får slik melk ofte.

Her kan du lese mer om vond smak eller lukt på melka.

Kan jeg donere melka jeg har i fryseren?

Det er mange premature eller syke barn som trenger mer morsmelk enn det mammaen er i stand til å produsere.

De aller fleste morsmelkbanker trenger flere givere. Dersom du ønsker å bli morsmelkgiver må du ta kontakt med en av melkebankene før du eventuelt begynner å fryse ned melk til dette formålet.

Hvor kan jeg finne mer informasjon om oppbevaring av morsmelk?

Breastfeeding Support: How long does breastmilk last?

CDC: Proper storage and preparation of breastmilk

CDC: Frequently asked questions

Academy of Breastfeeding Medicine: Human Milk Storage Information for Home Use for Full-Term Infants

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Morsmelk som øyedråper?

Morsmelk har tradisjonelt vært brukt som øyedråper ved tette tårekanaler eller lette øyebetennelser hos barn.

Les dette først

⚠️ Ikke bruk morsmelk som øyedråper hvis du har brystbetennelse eller har fått påvist sykdomsfremkallende bakterier i melken.

Kontakt helsepersonell hvis du har spørsmål omkring behandling av tette tårekanaler eller øyebetennelse hos barn.

Det er flere årsaker til puss i øynene hos spedbarn. Noe går over av seg selv, mens andre tilstander krever behandling.

Ta kontakt med lege hvis det er mye gul/grønt puss, hvis øynene er veldig hovne, eller hvis det er rødt i/rundt øynene. Det kan da være nødvendig med øyedråper med antibiotika. Dette er spesielt viktig hvis babyen din er nyfødt.

Men hvis det bare er litt puss eller lett infeksjon uten rødhet, kan morsmelk brukes.

Fra nyfødtveilederen:

«Litt sekret som «kliss» i øyevippene, lett infeksjon eller lett ødem av øyelokkene tillegges ikke betydning (skyldes ofte blokkert tårekanal/irritanter). Tørkes vekk med tørr eller litt fuktet tupfer (NaCl 9 mg/ml = saltvann). Dryppes ev. med morsmelk. (…) Puss (gult eller grønt) skal vises barnelegen hvis samtidig hevelse eller rubor (rødhet) eller rikelig puss.»

Virker morsmelk som øyedråper?

Morsmelk inneholder antistoffer som beskytter slimhinner. I tillegg virker morsmelk bakteriedrepende og betennelsesdempende.

❓ Hva inneholder morsmelk?

Mange har god erfaring med å bruke morsmelk i øyet ved ulike milde tilstander, både på barn og voksne. Det er et tiltak som brukes både av helsepersonell og foreldre, men det er lite forskning på området.

Vi vet derfor ikke så mye om den egentlige effekten av morsmelk i øynene, og om det er mer eller mindre effektivt enn andre tiltak. Du finner oversikt over ulike kilder nederst under artikkelen.

Hvordan gjør jeg det?

Hvis du vil bruke morsmelk som øyedråper er det viktig å vaske hendene godt før håndmelking/pumping, være nøye med hygienen hvis du pumper, og bruke så fersk melk som mulig – altså ikke avkjølt eller tidligere fryst melk.

Dette er viktig for å unngå bakterievekst og for å sørge for at mest mulig av de beskyttende og bakteriedrepende stoffene er tilstede.

Hvis du ikke er nøye med hygienen, så kan det komme skadelige bakterier fra omgivelsene og fra huden over i melken, og vi ønsker ikke å tilføre slike bakterier til barnets øyne.

For å samle opp melken kan du håndmelke i en helt ren kopp og dra opp melken i en sprøyte ute spiss. Du kan også prøve å håndmelke rett i øyet på barnet. 

Drypp morsmelk i barnets øye når det ligger. Når barnet blunker fordeles melken rundt i øyet. 

Du kan også dryppe godt med morsmelk på en kompress og tørke fra ytterste øyekrok og inn mot neseroten.

Som nevnt øverst er det viktig å kontakte helsepersonell hvis tilstanden ikke bedrer seg eller blir verre.

Helsenorge: Puss i auget hos barn

Les mer:

❓Hva kan morsmelk brukes til?

❓Amming når barnet er sykt?

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Tilbakelent amming – en behagelig ammestilling for deg og babyen

I denne ammestillingen sitter du tilbakelent med babyen oppå magen din. Det er en behagelig og avslappende ammestilling for begge to. Tilbakelent amming stimulerer babyens medfødte nyfødtreflekser, noe som kan bidra til et godt sugetak.

Hva er tilbakelent amming?

Når den nyfødte babyen blir lagt på magen din etter fødsel vil hun kunne lete seg frem til brystet på egen hånd. Dette er babyen i stand til takket være medfødte instinkter og reflekser som utløses i en bestemt rekkefølge.

Ved tilbakelent amming sitter du halvveis tilbakelent mens du ammer med babyen liggende oppå deg.

Denne stillingen kalles tilbakelent amming. Noen kaller det også «naturlig amming» eller «biologisk amming» på grunn av måten den stimulerer babyens nyfødtreflekser på.

Når babyen ligger stabilt mage mot mage på kroppen din gjør det at hun slapper av. Dette kan gjøre det mindre sannsynlig at babyen kaver ved brystet. Tyngdekraften gir tett kontakt mellom bryst og baby, noe som legger grunnlaget for et godt sugetak. Det kan også gjøre det enklere for babyen å få ut promp og rap underveis i ammingen.

Stillingen kan brukes av mødre med babyer i alle aldre, og er behagelig og avslappende for både mor og barn.

Hvorfor tilbakelent amming?

Tilbakelent amming kan bidra til et godt sugetak og redusere problemer knyttet til ammestart og amming, som ømme og såre brystknopper. Dette kan forklares med at barnet i denne stillingen lettere får et godt sugetak fordi barnet i større grad kan styre prosessen selv, og at dere begge to får muligheten til å slappe av.

▪️Et godt sugetak gjør at brystknoppen havner langt bak i barnets munn, mot den bløte delen av ganen.

▪️Dette gjør at du kan unngå sår, og dermed infeksjoner og mulige brystbetennelser.

▪️Et godt sugetak gjør at barnet melker brystet godt, stimulerer melkeproduksjonen og får i seg den melken det skal. 

Alle ferske mødre bør derfor få tilbud om å lære tilbakelent amming som én av de viktigste stillingene allerede på barsel. Å amme i denne stillingen er som regel avslappende for både deg og babyen, og du slipper å bruke ammepute.

Det er mye amming de første dagene og ukene, og det er fint å ha mulighet til å slappe av mens du ammer, i stedet for å sitte stiv og anspent med høye skuldre. Med tilbakelent amming kan du få hvilt nakke, rygg og armer på en annen måte enn i sittende ammestillinger.

Når kan det være ekstra fint å bruke denne stillingen?

Hvis du har fått en vanskelig ammestart, ikke kommet godt i gang med ammingen, eller at du og baby ikke kunne være sammen i begynnelsen, så kan dere starte på nytt med denne metoden med babyen hud mot hud. Dette er med på å vekke og stimulere babyens nyfødtreflekser ved å gjenskape det som skjer når en nyfødt baby legges på magen til mor rett etter fødsel.

Stillingen kan være verd å prøve hvis det er vanskelig å få babyen til å ta brystet ordentlig, og hvis du har smerter og/eller sår som kommer av dårlig sugetak.

Her kan du lese om hudkontakt, og hvordan det kan bidra til enklere amming og en roligere baby.

Hvordan gjør jeg det?

▪️Sett deg halvveis tilbakelent i en lenestol, sofa eller seng. Bruk puter, pledd eller dyner til å støtte hode, nakke og armer. Sørg for at du sitter behagelig. Det skal være lett å ha øyekontakt med babyen.

▪️Babyen kan ligge mage mot mage med deg, med beina ned på tvers over magen din, eller i en annen retning som føles komfortabel. Hodet kan være på brystet, men litt i underkant, slik at babyen ved å strekke på nakken klarer å nå brystet.

▪️Beina hennes vil kunne bevege seg, som om hun krabber oppover. De fleste vil begynne å nikke opp og ned med hodet, søke etter brystet, og etterhvert gape over brystknoppen. Hun vil ofte snu på hodet for at nesen skal komme fri.

▪️Hjelp til og støtt så mye du tenker er hensiktsmessig. De første dagene kan det være fint å la babyen få lete seg mest mulig fram selv (med litt hjelp fra deg), men dette er mindre viktig etterhvert som du har ammet i denne stillingen noen ganger og du merker at sugetaket er godt. Du finner selv ut hva som passer for dere.

▪️Tyngdekraften vil holde babyen på kroppen din. Hun kan lene hodet mot armen din. Legg mer støtte under armen hvis du må anstrenge deg for å holde den oppe.

▪️Hvis barnet ikke klarer å ta tak mens du halvligger – så kan du legge til barnet mens du sitter oppreist og forsiktig legge deg bakover etter at han har fått et godt tak.

Hvor kan jeg lære mer?

Du finner en lagret story på instagramkontoen vår som viser tips til hvordan du kan gjøre, og bilder av mødre som ammer i denne stillingen.

Laid-Back Breastfeeding: Is It as Good as It Sounds?

Denne oversiktsartikkelen om tilbakelent amming fra en svensk ammeveileder inneholder mange tips og triks.

Du finner enda mer informasjon i denne artikkelen fra La Leche League USA.

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Liggende amming

Liggende amming er praktisk om nettene og i andre sammenhenger der du har lyst til å hvile eller sove sammen med barnet.

Hvordan gjør jeg det?

I liggende stilling ligger du på siden, med rumpa ut og knærne bøyd. Skulderen ligger ned på madrassen, og du har en pute under hodet. Barnet ligger på siden, med sin mage mot magen din. Nesen skal være i høyde med brystknoppen når du legger barnet til.

Dette er en fin stilling om natta eller hvis du skal sove på dagtid. Det gjør at du slipper å løfte barnet til et annet sovested og risikere å vekke barnet.

Du kan sove med barnet på denne måten hvis du gjør deg kjent med anbefalingene omkring trygg samsoving. Disse kan du lese mer om i artikkelen vår om samsoving.

Hvis du skal amme på den øverste brystet og har vanskelig for å snu deg i sengen for å bytte side, for eksempel være hvis du har bekkenløsning eller har født med keisersnitt, så kan du prøve dette:

• Hvis brystene dine har en størrelse som tillater det, så kan du amme fra det øverste brystet ved å vri deg litt mer mot barnet.

• Hvis du vil amme liggende på dagtid, og ikke skal sove med barnet, så kan du legge barnet på en pute i høyde med det øverste brystet. Dette kan du se i denne filmen:

Her finner du en oversikt over flere ammestillinger.

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Tvillingstilling

Tvillingstilling er en fin ammestilling som gir godt tak på brystet, og som kan være grei å variere med, også for deg som ikke har tvillinger.

Når kan tvillingstilling være et godt alternativ?

• Hvis du har såre brystvorter kan tvillingstillingen avlaste det såre området.
• Hvis barnet har problemer med å ta tak gjør denne stillingen at du har begge hendene fri og kan styre både barnets hode og brystet og koble til i rette øyeblikk.
• Hvis du har svært store og tunge bryster kan du støtte og forme brystet med C-grepet (hånden under, tommelen løst på oversiden av brystet.)
• Hvis du har tvillinger kan du amme begge to samtidig.
• Ved amming av barn som ligger i Frejkas pute er dette en god stilling.

Hvordan gjør jeg det?

• Legg barnet på en pute med beina bakover under armen din.
• Magen til barnet skal ligge inn mot kroppen din slik at barnet ikke må vri på nakken for å nå brystet.
• Støtt barnets nakke og rygg med hånden: Høyre hånd på barnet ved amming på høyre bryst.
• Underarmen din støtter barnets kropp, og løfter barnets hode til brystets nivå.
• Den andre hånden løfter og former brystet.

Hva er modifisert tvillingstilling?

Barnets stump hviler mot stol- eller sofarygg, og beina går oppover langs stolryggen slik at hoftene holdes bøyd. Denne stillingen er bra for eksempel til premature og sugesvake barn, fordi knekken i hofta kan virke stimulerende på sugeevnen til barnet. 

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Klassisk vuggestilling

Klassisk vuggestilling er en god ammestilling for litt eldre barn, eller i situasjoner der du ikke har behov for å forme brystet noe særlig for at barnet skal få godt tak.

Hvordan gjør jeg det?

Sitt godt, eventuelt med en pute i fanget. Barnets hode hviler midt på underarmen din. Barnet skal ligge godt over på siden, med sin mage mot din mage.

Brystknoppen skal være i høyde med barnets nese.

Når barnet gaper skikkelig, drar du barnet mot seg. Når barnet har fått et bra tak på brystet kan du regulere barnets stilling ved å dra barnets underkropp enda nærmere deg. Da får barnet nesen fri og haken godt inn i brystet.

Hvordan få et godt sugetak?

Vil du lese om andre ammestillinger?

Cradle hold (english)

Mom has to sit relaxed, in an upright position. Optionally, she can have a pillow in her lap. The baby’s head is rested on her forearm. Baby should lie on his side, facing towards mom’s body.

The nipple should point towards the baby’s nose.

As soon as the baby starts rooting, and opens his mouth wide, mom drags his body towards herself. As soon as the baby has a good latch, mom can adjust the baby’s position by dragging his lower body even closer to her. Then the baby will have his nose free of the breast and the chin even closer to mom’s breast.

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Modifisert vuggestilling

Denne ammestillingen er spesielt god for nyfødte og premature fordi du kan støtte og styre barnet samtidig som du former brystet.

Hvordan gjør jeg det?

Sitt godt med en pute eller lignende i fanget. Barnet skal ligge godt over på siden, med sin mage mot din mage. Støtt barnets skuldre og rygg med håndflaten og underarmen.

Støtt brystet med en åpen hånd. Plasser tommelen på oversiden og de andre fingrene på undersiden av brystet, bak det brune området. Brystknoppen skal være i høyde med barnets nese. Når barnet gaper skikkelig, drar du barnet mot deg. Du kan lese mer om hvordan få et godt sugetak i artikkelen vår om dette.

Når barnet har fått et bra tak på brystet og du ikke trenger støtte det lenger, kan du regulere barnets stilling ved å dra barnets underkropp enda nærmere seg. Da får barnet nesen fri og haken godt inn i brystet.

Man kan holde og støtte barnet på flere måter i denne ammestillingen.

Det er viktig at du sitter avslappet med senkede skuldre.

Flere ammestillinger.

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Hvit prikk på brystknoppen: Melkeblemme

En tett melkegang helt ytterst på brystknoppen kan vise seg som en gul/hvit prikk. Brystknoppen kan være øm, og det kan gjøre vondt å amme.

Hva er en melkeblemme?

En melkeblemme skyldes sannsynligvis avleiringer i melken som danner en slags propp. Det er som en tett melkegang, bare helt ytterst på brystknoppen i stedet for lengre inn. Det kan gjøre at det blir både vondt og vanskeligere å få tømt brystet når barnet dier.

Vi har ca ni utførselsganger for melk på brystknoppen. Hvis én av dem blir tett, vil melken som skulle ha kommet ut av den tette utgangen hope seg opp inne i brystet i stedet. 

Det er ikke enighet i de internasjonale ammefaglige miljøene omkring hva melkeblemmer skyldes.

Noen mener det skyldes skade i huden på brystknoppen, med inflammasjon som resultat (6).

Andre mener det kommer av overproduksjon, endret bakterieflora i brystet eller melkens sammensetning (5).

De fleste er imidlertid enige om at melkeblemmer er knyttet til inflammasjon (betennelse) i huden rundt utførselsgangen på brystknoppen (3).

Melkeblemmer kan gi store smerter selv om de knapt er synlige.

Melkeblemmer kan noen ganger mistolkes som soppinfeksjon, spesielt hvis det er flere melkeblemmer på brystknoppen.

Ps! Hvis du har flere små prikker på brystknoppene, og det ikke gir plager i form av tette melkeganger eller på andre måter, så kan dette være små talgpropper som både er helt naturlige og helt ufarlige. Slike propper er ikke det samme som melkeblemmer. De kan særlig oppstå etter at man er ferdig med å amme. Hvis de ikke gir plager, så trenger man heller ikke gjøre noe med dem. Kontakt lege hvis du er usikker.

Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt den?

Ettersom det er ulike teorier omkring hvorfor melkeblemmer oppstår, så er det også ulike teorier omkring hvordan man behandler og forebygger dem.

Varmt saltvann:

Lag en saltvannsløsning: En toppet teskje salt oppløses i 1 liter kokt vann. Avkjøl vannet etter koking så det ikke er for varmt. 

Bløt brystet i det varme vannet, for eksempel i en bolle, i noen minutter – og legg deretter barnet til brystet.

Amming er nok mest effektivt, men du kan også prøve å pumpe, håndmelke eller svært forsiktig prøve å klemme ut proppen. (ps. stadig pirking og klemming kan gjøre vondt verre)

Noen får hjelp av å i stedet bruke en vakuumpumpe. Den fylles med varmt saltvann som beskrevet over (NB! Ikke så varmt at du brenner deg!) og festes på det vonde brystet. Damp, varme og lett vakuum kan bidra til å løsne opp. Legg evt barnet til brystet etterpå.

Varm klut eller kompress med olje:

Du kan alternativt legge på en varm, fuktig klut på brystknoppen rett før du skal amme. Eventuelt kan du bruke bomull dynket i olivenolje (eller annen matolje) før amming.

Når melkeblemmen løsner kan melkespruten i noen tilfeller stå lang vei.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke klarer å få løsnet den opp selv?

Hvis den ikke løsner ved hjelp av tiltakene over, kan du høre med lege om resept på steroidsalve. Denne kan redusere inflammasjonen omkring proppen og få den til å løsne. Salven smøres under en skumbandasje, eller påføres ofte i noen dager til proppen løsner. Salven tørkes bort før amming.

Lege kan finne forslag til type steroidsalve i dette skrivet fra Enhet for amming ved FHI.

Hvis melkeblemmen ikke løsner ved å følge rådene over kan du i samarbeid med helsepersonell prøve å stikke hull på huden og fiske/klemme ut tilstoppingen:

• Rengjør området godt.
• Bruk en steril nål til å «løfte» huden over melkeblemmen forsiktig, som når du skal pirke ut en flis fra fingeren. Ikke stikk nålen direkte inn i melkegangen. Det kan ta med seg bakterier inn.
• Forsøk å dra ut det som eventuelt løsner med en pinsett.
• Helsepersonell vurderer om antibakteriell salve er nødvendig.
• Du kan amme eller håndmelke rett etter behandlingen for å løsne opp ordentlig.

NB. Rådet med å bruke nål eller andre skarpe gjenstander for å pirke ut proppen er omdiskutert. Hvis du bestemmer deg for å gjøre det, er det viktig å være svært nøye med hygienen for å unngå infeksjon. Det er også viktig å ikke gjenta dette for ofte.

Det kan være lett å komme inn i en ond sirkel der man stadig må pirke hull på en melkeblemme som kommer tilbake på samme sted. Det kan skape arr og fortykket hud på brystknoppen og skape ytterligere inflammasjon i huden på brystknoppen. Prøv evt i stedet råd om forebygging som du finner i neste avsnitt.

Ta kontakt med lege hvis du får feber og brystet (eller et område på brystet) blir hovent og rødt. Dette kan være tegn på infeksjon og/eller brystbetennelse.

Les mer om behandling av «propper/tilstopninger på brystknopp» (melkeblemmer) hos Enhet for amming (FHI). Dette er informasjon rettet mot helsepersonell.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge melkeblemmer?

Mødre som ofte er plaget med tette melkeganger og melkeblemmer kan ha nytte av kosttilskuddet lecitin. Dette vil ikke ha effekt på melkeblemmer som allerede har oppstått, men det kan hindre at det skjer igjen. Dette erfaringsbaserte rådet kan du lese mer om her.

En melkeblemme kan henge sammen med tette melkeganger lengre inn i brystet. Derfor kan råd mot tette melkeganger hjelpe. Les om tette melkeganger.

Melkeblemmer kan skyldes at sugetaket ikke er godt nok. Du kan derfor vurdere om det er mulig å gjøre noen justeringer på sugetak og ammestilling. Spør ammekyndig helsepersonell hvis du er usikker. Les om hvordan du sikrer et godt sugetak.

Overproduksjon er en annen mulig årsak, altså at du produserer mer melk enn barnet ditt trenger. Les om overproduksjon og hvordan du kan redusere melkemengden.

Finnes det andre årsaker til hvite prikker eller blemmer på brystknoppen?

Hvite prikker på brystknoppen som ikke er smertefulle eller skaper problemer trenger ikke behandling.

Hvite prikker kan også oppstå som følge av skade på brystknoppen. Feil sugetak hos babyen eller annen ytre skade kan gi små vannblemmer på brystknoppen. En blemme over én eller flere av utførselsgangene hindrer melken i å komme ut.

Det er da viktig å holde området rent, tørt og så smøre med en fet og mykgjørende salv, til blemmen forsvinner. Eventuelt kan blemmen tas hull på med en steril nål, fortrinnsvis hos helsepersonell slik som er beskrevet i teksten under melkeblemme.

Hvis du har blitt bitt under amming kan du få som et hakk i brystknoppen, som blir hvit i sårkantene etterhvert. Dette kan også være tilfelle med sår som kommer av dårlig sugetak. Les om såre og vonde brystknopper.

Kontakt lege hvis du får tegn på infeksjon som hevelse, verking, smerter, feber og sykdomsfølelse.

Mer informasjon om ulike typer blemmer på brystknoppene:

Breastfeeding Support: Blisters on nipples

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Når må babyen få morsmelkerstatning?

Noen babyer trenger mer melk enn morsmelk, enten i en kortere eller en lengre periode.

Hva er ikke tegn på at babyen trenger morsmelkerstatning?

Mange gir morsmelkerstatning fordi de tror de har for lite melk. Ulike typer atferd hos barnet kan få deg til å tenke at barnet trenger mer melk enn du har, selv om det egentlig ikke har behov for det.

Dette kan for eksempel være at at barnet vil ammes igjen selv om det nettopp har spist, at barnet vil ammes oftere enn andre barn på samme alder, at barnet er urolig, eller at brystene føles myke og tomme. Ingenting av dette forteller oss om barnet får nok mat eller ikke.

De eneste sikre bevisene på at barnet ikke tar til seg nok melk er at antall tissebleier går ned, og at barnet ikke øker som forventet i vekt. Barn under seks uker bør også ha avføring hver dag. Manglende avføring de første ukene kan være et tegn på at barnet får for lite mat.

Det er vanlig at barn våkner om natten fordi de vil ammes. Det er også vanlig at barn våkner oftere når de nærmer seg fire måneder. Mange tror at de våkner oftere enn før fordi de er sultne. Dette stemmer kanskje for noen barn, men ikke for andre.

Barn i den alderen våkner av utallige andre grunner enn sult, og hyppig nattamming bidrar til å få dem til å sove videre. Nattamming er bra for melkeproduksjonen, samt søvndyssende for både mor og barn.

At barnet plutselig vil ammes oftere enn før kan ha mange årsaker – og som regel er det snakk om midlertidige økeperioder.

Fullammede babyer legger på seg i rykk og napp, og det er derfor viktig å se på vektoppgangen over tid. Babyen skal følge sin kurve. Snakk med helsesykepleier eller lege hvis du er i tvil om barnets vektoppgang.

Industrien som lager morsmelkerstatning har fått mye kritikk for måten de markedsfører produktene på. De spiller blant annet på foreldres foreldres usikkerhet omkring hva som er normalt for spedbarn. Dette kan du lese mer om her:

Forskere vil ha slutt på markedsføring av morsmelkerstatning i hele verden

Når trenger babyen tillegg av morsmelkerstatning eller morsmelk?

Noen babyer kan trenge tillegg av morsmelkerstatning eller morsmelk hvis de ikke klarer å ta til seg nok morsmelk gjennom amming, og/eller dersom melkeproduksjonen din er for lav i forhold til babyens behov.

De eneste sikre bevisene på at babyen ikke tar til seg nok melk er at antall tissebleier går ned, og at babyen stagnerer i vekt. Spedbarn under seks uker bør også ha avføring hver dag. Manglende avføring de første ukene kan være et tegn på at babyen får for lite mat. Dette får du hjelp til å finne ut av på helsestasjonen.

Hvis babyen legger dårlig på seg over tid kan hen ha behov for tillegg fram til du får økt melkeproduksjonen og/eller at årsaken til barnets vektproblemer er kartlagt.

Du har krav på ammeveiledning for å finne ut hvor utfordringene ligger.

Babyer under fire måneder som trenger tillegg skal ha morsmelkerstatning eller utpumpet morsmelk i tillegg til ammingen.

Her kan du lese om hvordan du tilbereder morsmelkerstatning tryggest mulig.

Hvilke matemetoder bør jeg bruke?

• Det er best å bruke langsom flaskemating som etterligner hvordan melken strømmer ved brystet og gir barnet mulighet til å signalisere at det er mett før det overspiser.

• Hjelpebryst stimulerer melkeproduksjonen samtidig som du gir tillegg.

• Koppmating stimulerer barnets munnmotorikk, og hindrer barnet å bli sugeforvirret de første dagene.

• Sprøyte eller skje er best egnet for små porsjoner, for eksempel håndmelket råmelk rett etter fødselen.

• En baby som klarer å drikke fra kopp trenger ikke å få melk fra tåteflaske. Dette gjelder spesielt babyer over seks måneder. De kan drikke morsmelkerstatning fra kopp, tutekopp eller glass.

Hvordan gir jeg tillegg uten å forstyrre ammingen unødvendig?

Bruk langsom flaskemating, hjelpebryst eller koppmating som nevnt i lista over.

Hvis du ønsker å opprettholde melkeproduksjonen, er det viktig at du ammer før du gir morsmelkerstatning.

Gi fra begge bryst, og bruk vindusviskeramming og melkekompresjoner for å øke mengden melk som babyen får i seg.

Gi deretter tillegg med langsom flaskemating. Du kan også bruke hjelpebryst.

I tillegg er det en fordel om du gir så små porsjoner av tillegget fordelt utover dagen.

Mye morsmelkerstatning på én gang vil kunne gjøre at barnet sover lengre enn det vanligvis ville gjort. Hvis du ammer sjeldnere enn vanlig vil melkeproduksjonen kunne gå ned.

Om du ønsker å gi morsmelkerstatning før barnet legger seg, er det bedre for melkeproduksjonen om du gir denne litt tidligere på ettermiddagen i stedet for rett før leggetid, og at du ikke kutter ut kvelds- og nattammingen. Kvelds- og nattamming er bra for melkeproduksjonen.

Kan jeg gi fast føde som tillegg før barnet er fire måneder?

Babyer skal ikke ha fast føde før de er fire måneder gamle. Det er fordi fordøyelsessystemet og nyrefunksjonen ikke er godt nok utviklet til å bearbeide noe annet enn morsmelk eller morsmelkerstatning.

Kan jeg gi babyen morsmelkerstatning for min egen del?

Noen ønsker å gi tillegg i kortere eller lengre perioder selv om barnet ikke har behov for det.

Det er vanlig å kjenne på et behov for at partner eller andre skal kunne mate barnet innimellom, og ikke alle har utpumpet morsmelk tilgjengelig i slike situasjoner.

Morsmelkerstatning er det eneste alternativet hvis babyen ikke kan få morsmelk.

Så lenge du gir tillegg i ny og ne (og ikke hver dag) vil det ikke ha nevneverdig innvirkning på melkeproduksjonen din.

Andre gir morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk på fast basis. Fullamming passer ikke for alle. Delamming kan i slike tilfeller være et godt alternativ med helseeffekter både for deg og barnet.

Hva hvis babyen er over fire måneder?

Babyer over fire måneder kan få fast føde i stedet for morsmelkerstatning hvis de trenger mer mat enn morsmelk alene.

Bakgrunnen for dette rådet er at fast føde har mindre innvirkning på barnets inntak av morsmelk enn hva morsmelkerstatning kan ha.

Les om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Noen babyer kan trenge tillegg av morsmelkerstatning selv om de ammes og får fast føde. Hva som er riktig for babyen din er avhengig av hvor stor melkeproduksjon du har, hvordan babyens vekt er, og hvor fort babyen bør få tilleggsnæring.

Hvis du slutter å amme eller gi morsmelk før babyen din er 12 måneder, må babyen få morsmelkerstatning i stedet. Dette gjelder også selv om babyen spiser fast føde og drikker vann.

Snakk med helsestasjonen hvis du er usikker på hva som er riktig for ditt barn.

Her kan du lese mer om introduksjon av fast føde og hvordan du går fram.

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Vanlige spørsmål om samsoving

Samsoving kan gjøre nattamming enklere og gi mer søvn. Alle ferske foreldre, også foreldre som ikke planlegger å samsove, bør gjøre seg kjent med hvordan de kan samsove med barnet så trygt som mulig.

Hva er samsoving?

Samsoving er å sove sammen med barnet. At barnet sover i en sideseng (bedside crib) eller i en sprinkelseng festet til voksensengen (der den ene siden er tatt ned) er også varianter av samsoving.

I denne artikkelen snakker vi mest om samsoving i betydningen «å sove med barnet i samme seng».

Det er viktig å gjøre seg kjent med anbefalingene for hvordan man samsover på tryggest mulig måte – uansett om dere har tenkt å samsove eller ikke. Dette kan du lese mer om lengre ned i denne artikkelen.

Hvor vanlig er samsoving?

Samsoving er i noen studier estimert til å være normen for omtrent 70 prosent av verdens befolkning.

I en norsk undersøkelse fra 2018 oppga over 60 prosent av foreldrene som deltok at de samsov jevnlig med spedbarn under 12 måneder.

Samsoving må altså kunne sies å være en vanlig praksis, både i verden og i Norge.

Noen elsker å samsove, og sover med barna gjennom hele småbarnsfasen. Andre er ikke like entusiastiske, men synes likevel at fordelene med samsoving er større enn ulempene.

For noen er samsoving et bevisst valg og noe de gjør hver natt, hele natta. Andre samsover deler av natta, eller bare av og til.

Hvorfor samsoving?

På samme måte som vi voksne gjerne foretrekker å sove sammen med partneren vår, så vil også mange barn foretrekke å sove sammen med oss voksne. Mange foreldre foretrekker også å sove med barna i nærheten.

De aller fleste babyer og småbarn våkner om nettene, av mange ulike grunner. De fleste sover best i nærheten av foreldrene. Det er helt naturlig at spedbarn søker nærhet til omsorgspersonene, spesielt når de skal sove. 

Samsoving gjør nattamming enklere. Når babyen ligger ved siden av deg slipper du å stå opp for å amme og dermed våkne mer enn nødvendig. Det er lettere å roe babyen før hun våkner helt hvis hun ligger rett i nærheten. Her kan du lese mer om å amme i søvn.

Samsoving kan også bidra til enklere netter selv om du ikke nattammer. Samsoving kan være det som gir mest mulig søvn for flest mulig i familien.

Hvordan kan vi samsove enklest mulig?

Hvis du er redd for at partner skal rulle over babyen kan du legge deg i midten, med barnet ytterst. Da er det viktig at barnet ikke kan rulle ned på gulvet, eller havne i klem mellom sengen og veggen.

Andre dropper høy seng, og legger madrassene rett på gulvet – eller setter inn en seng ved siden av dobbeltsenga slik at den blir ekstra bred. Også her er det viktig å unngå glipper som kan være farlige for barnet.

Noen velger å bruke en barneseng som kan festes inntil foreldrenes seng (bedside crib), eller setter barnets seng inntil foreldresengen.

Ved å bruke et underlag kan du dra barnet inntil deg når du skal amme og tilbake til sidesengen når du er ferdig å amme (med mindre du sovner før dét).

Mange velger også at partner sover på et annet rom, mens mor og barn deler dobbeltsengen. Dette kan være med på gi mer søvn for alle parter fordi mor slipper å bli vekket av partnerens eventuelle lyder i tillegg til barnet, og partner slipper å bli vekket av mor og barn. 

Hvis du blir kald på overkroppen av å amme om natta kan det være lurt å investere i en ammenattkjole eller ammegenser i ull eller annet behagelig materiale. Da kan du ha dyna bare opp til midjen, noe som gjør det mindre sannsynlig at barnet får dynen din over hodet.

Hva er den beste nattammestillingen?

Mange syns at liggende amming er en praktisk og avslappende stilling om natten, og det er også det tryggeste hvis du skulle komme til å sovne under amming.

Noen syns det kan være vanskelig å få til de første ukene, men det kan være verd innsatsen å øve seg litt. Få hjelp av partner hvis du trenger det.

Ved liggende amming kan du enten flytte barnet eller deg selv slik at det passer med brystet du skal amme på. Hvis du ikke ønsker å snu deg eller barnet, så kan du vri deg slik at barnet kan ta det øverste brystet.

Her kan du lese mer om liggende amming.

Du finner også mer om dette litt lengre ned i denne artikkelen.

Øker samsoving risikoen for krybbedød?

Samsoving er ikke forbundet med økt risiko for krybbedød så lenge man følger anbefalingene for forsvarlig eller tryggest mulig samsoving (2,17).

Men utrygg samsoving kan øke risikoen for krybbedød (17).

NICE (en anerkjent instans som som lager retningslinjer for britiske helsemyndigheter) skriver at forskningen de baserer anbefalingene sine på ikke viser større risiko når foreldre deler seng med babyen sin sammenlignet med når de ikke deler seng, såfremt de følger anbefalinger om tryggest mulig samsoving. De mener derfor at helsepersonell ikke rutinemessig bør fraråde foreldre å dele seng med babyen sin (18).

Mange foreldre får likevel høre at samsoving øker risikoen for krybbedød – uten at det samtidig nyanseres mellom hva som regnes som forsvarlig og uforsvarlig samsoving. Dette kan du lese mer om i neste avsnitt.

Hvis du tenker at all samsoving er feil, så kan det føre til at du unngår å si at dere samsover. Dette gjør at helsepersonell mister muligheten til å gi individuelle råd omkring forsvarlig samsoving. 

Selv om dere i utgangspunktet ikke planlegger å samsove med babyen i samme seng, så er det viktig å vite hva som er forsvarlig samsoving og hva som ikke er det.

De aller fleste ender nemlig med å sovne sammen med babyen, på ett eller annet tidspunkt, uansett om det er planlagt eller ikke. Det er fordi småbarnsforeldre er trøtte, amming i seg selv er søvndyssende, og fordi de fleste spedbarn roer seg best om de får sove i nærheten av foreldrene.

Hvis du som mamma tror at samsoving er farlig uansett hvordan det praktiseres, så kan det for eksempel føre til at du setter deg i en sofa eller lenestol for å amme om natta. Amming virker søvndyssende – og du risikerer derfor å sovne på en måte som er mye mer utrygg enn å sovne med barnet i en seng. Å samsove med barnet på sofa eller i lenestol er ikke regnet som trygt (17), og det anbefales derfor ikke.

Hvis det er en sjanse for at du kan komme til å sovne under amming, eller når du holder babyen, er det derfor bedre å legge seg i en seng og sørge for at sovesituasjonen er så trygg som mulig.

Mange foreldre blir redde av å lese om krybbedød, noe som er veldig forståelig. Krybbedød er imidlertid en svært uvanlig dødsårsak i forhold til hva det var i den tiden det var anbefalt å legge spedbarn på magen når de skulle sove. I 2023 døde 13 norske barn i krybbedød / av ukjent årsak.

Hvordan kan vi samsove tryggest mulig?

Du kan sove sammen med babyen hvis du følger disse anbefalingene fra Landsforeningen uventet barnedød (LUB):

• Du og partner røyker eller snuser ikke.

• Dere er ikke påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter.

• Dere unngår samsoving i sofa og lenestol

• Babyen legges til å sove på ryggen.

• Sengen må være bred nok slik at babyen får god plass.

• Madrassen som babyen sover på skal være fast.

• Sørg for at babyen ikke kan falle ut av senga.

• Sørg for at babyen ikke kan falle ned i en sprekk mellom madrassene, eller bli klemt mellom senga og veggen.

• Det må være luftig og passe varmt i rommet der babyen sover. Ca 18 grader er fint.

• Babynest er ikke anbefalt som sovested om natta, heller ikke midt i dobbeltsenga.

• Babyen er ikke prematur. Snakk med helsestasjonen hvis du har spørsmål omkring dette.

• Babyen må ikke blir for varm. Ikke bruk lue inne. Kjenn etter i nakken eller på magen. Han skal ikke være svett eller være mer enn behagelig varm.

• Babyen skal ha en egen, lett dyne eller sovepose/nattpose.

• Ikke svøp babyen ved samsoving.

• Ikke la babyen sove i mageleie på brystet deres mens dere sover. Den økte risikoen for krybbedød som oppstår når spedbarn sover på magen, gjelder også i denne situasjonen.

Alle disse punktene finner du mer informasjon om i artikkelen vår om hvordan du sikrer et trygt sovemiljø for babyen din.

Hvordan kan amming redusere risikoen for krybbedød?

Amming kan redusere risikoen for krybbedød, i følge denne meta-analysen. Risikoen er lavest hvis babyen fullammes, men delamming har også en beskyttende effekt.

I følge en annen meta-analyse konkluderer de med at amming i minst to måneder er assosiert med halvert risiko for krybbedød. De skriver også at beskyttelsen øker hvis man ammer i mer enn to måneder.

Det finnes ikke et klart svar på hvorfor amming kan redusere risikoen, mens det kan øke risikoen å gi morsmelkerstatning. 

Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (2).

Morsmelk beskytter for eksempel mot infeksjoner, og infeksjoner øker risikoen for krybbedød (16).

Vi vet altså ikke om den reduserte risikoen skyldes morsmelken, ammingen, at barnet våkner hyppig eller det at den ammende sover sammen med babyen.

I en ny rapport hevder faktisk en forskergruppe at samsoving delvis kan forklare den reduserte risikoen for søvnrelatert død hos spedbarn som ammes. Forskerne som står bak rapporten er noen av de fremste forskerne på dette feltet (15).

Studier viser at ammende mødre som oftest sover med ansiktet vendt mot barnet, med armen under puta og knærne bøyd. Dette skaper et beskyttende rom for barnet (2).

Antropologen og søvnforskeren James Mc Kenna har introdusert uttrykket «breastsleeping» for å beskrive hvordan nattamming og samsoving henger sammen. 

I denne filmen kan du se hvordan liggende amming og «breastsleeping» kan se ut:

Samsoving henger sammen med økt forekomst av nattamming, blant annet i følge en norsk undersøkelse om samsoving.

Nattamming bidrar til å opprettholde melkeproduksjonen. Det er fordi nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp om natta.

Noen lurer på om det er farlig at babyen ammes og sovner liggende på siden.

Hvis babyen legges i sideleie for å sove, så er det en fare for at babyen kan tippe over på magen. Mageleie regnes som en risikofaktor for krybbedød hos babyer som ikke er i stand til å snu seg i mageleie selv (3).

Når du ammer liggende vil imidlertid kroppen din som regel hindre babyen fra å havne i mageleie. Video av kvinner som ammer liggende på natta viser at babyene sjelden sover i mageleie. De fleste babyer vil tippe over på rygg når de slipper brystet (15).

Du kan også forsiktig tippe babyen over på rygg hvis du er våken og ser at babyen ligger på siden etter amming. Dette gjelder for babyer som ikke kan snu seg selv. Når babyer kan snu seg selv, så skal de få velge sin egen sovestilling.

Les mer i artikkelen vår om hvordan du sikrer et trygt sovemiljø for babyen din.

Hvor kan jeg finne mer informasjon om forsvarlig samsoving?

• Landsforeningen uventet barnedød (LUB)
• UNICEF – The Baby Friendly Initiative (forskning)
• UNICEF / The Baby Friendly Initiative (foreldrebrosjyre)
• The Lullaby Trust
• BASIS
• NICE guidelines
• The Academy of Breastfeeding Medicine

Vil du lese mer om samsoving vs separat soving? Og om hvorfor samsoving plutselig ble sett på som farlig og feil? Da kan du lese denne historiske gjennomgangen, skrevet av søvnforsker og antropolog James McKenna. Utdraget er hentet fra boka Safe Infant Sleep.

Hvor lenge kan jeg samsove?

Selv om samsoving er normalt og vanlig, så er det ikke alle som er like positive til det. Du har kanskje fått høre at det er farlig (se de forrige avsnittene), skaper en dårlig vane – eller hindrer babyen i å finne roen selv?

Noen tenker for eksempel at idealet (og det normale) er babyen som sover i sin egen seng hele natten uten å vekke foreldrene unødvendig mye. Noen babyer gjør dette helt av seg selv, mens de fleste babyer trenger å være nærmere foreldrene for å sove godt.

🔺 Du gjør ingenting feil om du sover med barnet ditt. Du lager ikke dårlige vaner. At barnet trenger deg akkurat nå for å sove godt betyr ikke at barnet ditt aldri vil sove uten deg.

Alle barn vil på et tidspunkt både sovne alene, og sove for seg selv – uansett om du går aktivt inn for å endre på det, eller ikke.

🔺Du kan samsove så lenge du vil. Så lenge dere trives med det, så er det ingen magisk alder for når dere må slutte å samsove.

🔺 Du kan velge å unngå eller avslutte samsoving hvis det ikke er bærekraftig for deg. Det er viktig at et ønske om endring i rutiner kommer innenfra, og at det ikke noe du føler du blir presset til av andre. Du kan lese mer om å avslutte samsoving i det siste avsnittet i denne artikkelen.

Hva hvis barnet skal sove borte?

Er du redd for hva som vil skje når et barn som er vant til å samsove med foreldrene skal overnatte hos besteforeldre eller andre?

Det vil for de aller fleste ikke være noe problem, så lenge barnet er trygg på den han skal overnatte hos. De finner sin løsning, og mange foreldre blir overrasket over hvor kjapt barn tilpasser seg når de vanlige rutinene ikke er tilgjengelige.

Hva med parforholdet, da?

Det er vanlig å få høre at samsoving er dårlig for parforholdet. Dette kan være både sant og usant. Hva som er riktig for oss kan for eksempel være basert på hvilke holdninger vi har til samsoving, og om vi har mulighet til å tilpasse oss eller ikke.

Hvis senga ikke er stor nok for både foreldre og barn, så kan det bli trangt om plassen, armer og bein overalt, og dårlig søvn for én eller begge voksne. Dette er ikke bærekraftig i lengden.

Noen løser dette ved å kjøpe større seng, eller sette en ekstra seng ved siden av. 

Andre løser det ved at den ene av foreldrene sover med barnet, og at den andre sover for seg selv på et annet rom. Eller at man sover med ett barn hver hvis man har flere.

For mange vil dette være det som gir mest mulig søvn for flest mulig i familien. Søvn er viktig for å fungere i hverdagen, og for å ha overskudd til hverandre. 

Denne måten å organisere nettene på vil ikke vare for alltid. Alle barn vil på et tidspunkt både sovne alene, og sove for seg selv – uansett om vi tar grep for å endre på det, eller ikke.

Det kan likevel kjennes vanskelig å ikke sove sammen med den andre voksne – akkurat nå. Vi liker å sove sammen med partneren vår fordi det gir nærhet og trygghet. Dette er de samme årsakene til at mange barn gjerne vil sove sammen med noen og ikke alene.

Det er lett å tenke at man går glipp av mye hvis man ikke sover sammen hver natt. Noen reagerer med å bli kreative i måter å nære parforholdet på resten av døgnet: Det finnes heldigvis andre steder i huset enn senga og soverommet som kan fungere til både samtaler, intimitet og sex.

Men selv om noen får livet til å fungere på denne måten, så er det ikke sånn for alle. Vi er ulike, og vi har ulike forutsetninger og behov. Noen kjenner på at samsoving med barn kommer i veien for parforholdet og intimiteten. Da kan det være greit å ta tak i det, på en eller annen måte. 

Du finner mer om hva du kan gjøre hvis samsoving ikke fungerer i neste avsnitt.

Hva hvis samsoving ikke fungerer?

Selv om samsoving i mange tilfeller fører til mer søvn for store og små, så er det ikke sånn for alle.

Ikke alle barn har behov for å sove inntil foreldrene. Noen barn sovner fint på egen hånd og trives med å sove alene. 

I noen tilfeller ønsker ikke foreldrene å sove sammen med barnet. Dette kan være utfordrende hvis barnet trenger foreldrene i nærheten, både for å sovne og for å sove godt. 

Det kan uansett være fint å tenke gjennom hva som er årsaken(e) til at dere ønsker at barnet skal sove i egen seng og/eller på eget rom. Er det fordi dere tror dere må? Er det fordi dere føler et press utenfra? Eller er det faktisk den beste løsningen?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Søvn i baby- og småbarnstiden: Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hva er søvntrening, og er det trygt eller skadelig?

Legge barnet i egen seng?

Som nevnt øverst i denne artikkelen finnes det mange varianter av samsoving. Hvis du kjenner at det ikke lenger er bærekraftig for deg å ha barnet inntil deg i samme seng: Kanskje du kan vurdere en side-seng eller en annen type seng som står inntil din?

Det er ikke uvanlig at barn reagerer på å plutselig skulle sove helt for seg selv.

Du kan hjelpe barnet på vei ved å gi henne akkurat så mye støtte hun trenger akkurat nå, og gradvis gi mindre og mindre støtte, i et tempo som passer for henne.

Noen barn trenger mye støtte over en lang periode, mens andre trenger mindre støtte. Trenger hun at du tar henne opp? Vann eller melk på kopp eller flaske? En hånd på magen? Smokk? Kosedyr? Hysjelyd? Liker hun at du synger for henne?

Det er viktig å trøste barnet hvis hun gråter i denne prosessen. Barn skal ikke gråte alene. De trenger en voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å aktivt trøste barnet med nærvær eller kroppskontakt gjør du det lettere for barnet å lære å regulere følelsene sine selv.

❓Hva er søvntrening, og er det trygt eller skadelig?

Noen barn takler overgangen til egen seng fint, mens andre tydelig viser motstand. Det kan være en stor overgang for barnet å skulle sove i egen seng, etter å ha vært vant til å sove i samme seng som en voksen. Kanskje det hjelper å gradvis flytte seg lengre vekk fra barnet?

Kan det være et alternativ å ligge ved siden av barnet til hun sovner, eller amme i søvn? Og at hun legges over i egen seng når hun har sovnet?

Noen dropper høy seng og går for madrass på gulvet, en såkalt gulvseng. Dette gjør det enkelt å legge seg ved siden av barnet både på kveld og natt, og sikrer at den voksne ligger behagelig.

Noen tenker på dette som dårlige vaner, men det er ingenting i veien for å bruke de verktøyene som fungerer der og da – dersom dere trives med det.

Etterhvert vil dere med litt tålmodighet sannsynligvis kunne klare å venne barnet til å sove i egen seng.

Her finner du informasjon om hvordan du sikrer et trygt sovemiljø når babyen sover i egen seng.

Legge babyen på eget rom?

Hvis babyen er under 6 (evt 12) måneder:

Babyer som sover på samme rom som foreldrene vekker ofte foreldrene mer enn babyer som sover på eget rom. Dette kan oppleves slitsomt for foreldrene, og er ofte grunnen til at babyen flyttes på eget rom.

Noen tenker også at de forstyrrer babyen med sine lyder og at dette ikke er bra for babyens søvn.

Men selv om babyen våkner sjeldnere når han/hun sover alene, så er det ikke sånn at dette nødvendigvis er det tryggeste for babyen. At babyen sover for dypt, for lenge er knyttet til økt risiko for krybbedød (14).

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) anbefaler å ha babyen på samme rom som foreldrene i minimum seks måneder, ideelt sett hele det første året (3). 

Både de amerikanske og australske foreningene som tilsvarer LUB anbefaler at barnet sover på samme rom som foreldrene hele det første året for å redusere risikoen for krybbedød. (11,12) Det anses som godt og trygt for babyen å høre og lukte foreldrenes nærvær. 

Babyer som sover på samme rom som foreldre har lavere risiko for krybbedød. Én av teoriene omkring hvorfor det er sånn er at vi «skal» vekke hverandre. 

Krybbedød/SIDS har lenge vært en gåte for forskere over hele verden. Vi vet ikke hva årsaken(e) til krybbedød er, men det finnes flere teorier.

Én av teoriene som har vært lansert er at noen barn har redusert evne til å «vekke seg selv», for eksempel hvis luftveiene skulle bli blokkert.

Denne teorien ble styrket gjennom forskning på et spesielt enzym som knyttes til spedbarns evne til å vekke seg selv. Spedbarna i studien som døde i krybbedød hadde lavere nivåer (allerede fra fødsel) av dette enzymet i blodet (13).

Det gjenstår fortsatt mye forskning for å finne ut hvordan dette eventuelt kan bidra til å forebygge SIDS/krybbedød, men det kan være et viktig skritt på veien.

Risikoen for krybbedød er høyest hos babyer fra 2-4 måneder. Omkring 90 prosent av tilfellene skjer når babyen er under 6 måneder. (kilde)

Den australske organisasjonen Red Nose (tilsvarer LUB i Norge) har laget en grundig gjennomgang av forskning som kan bidra til å forklare hvorfor det reduserer risikoen for SUDI og SIDS (krybbedød) at babyen sover på samme rom som foreldrene.

Les mer i artikkelen vår om hvordan du sikrer et trygt sovemiljø for babyen din.

Hvis barnet er over 6 (evt 12) måneder:

Som nevnt litt lengre opp, så anbefaler Landsforeningen uventet barnedød (LUB) å ha babyen på samme rom som foreldrene i minimum seks måneder, ideelt sett hele det første året (3). Både de amerikanske og australske foreningene som tilsvarer LUB anbefaler at barnet sover på samme rom som foreldrene hele det første året for å redusere risikoen for krybbedød. (11,12).

Mange har likevel en forventning om at barna skal inn på eget rom ved en viss alder.

Det er for eksempel ikke uvanlig at babyen flyttes i forbindelse med nattammeslutt. En baby som ammes vil i de fleste tilfeller ammes sjeldnere hvis mor og barn ligger på ulike rom. Å slutte med (eller kutte veldig ned på) nattamming kan gjøre at melkeproduksjonen går ned, også ellers i døgnet. Dette kan gjøre at noen mødre må slutte å amme før de hadde tenkt. Les mer om dette i artikkelen vår om søvntrening.

Det finnes også flere andre årsaker til at foreldre ønsker at barnet skal sove på eget rom. Noen ganger er det den beste løsningen hvis man ser på situasjonen under ett.

Noen barn trives på eget rom. Men for mange barn kan det være en veldig stor overgang å skulle sove alene i egen seng på eget rom. Det kan derfor være lurt å ta det gradvis, for eksempel at barnet først får venne seg til å sove i egen seng på foreldrenes soverom før barnesenga flyttes på eget rom.

I en overgangsfase kan kanskje én av foreldrene sove inne hos barnet?

Gulvseng er et godt verktøy som gjør at den voksne ligger behagelig når det er nødvendig å sove med barnet.

Hvis dere ønsker å venne barnet til å sove på eget rom er det viktig å ha i bakhodet at det er normalt at denne prosessen kan ta tid å få til.

Det også viktig å vite at barn som tidligere har sovnet greit i egen seng på eget rom plutselig i kortere eller lengre perioder kan ha økt behov for mer nærhet til foreldrene kveld og natt.

Det er normalt at barn i alle aldre våkner om nettene og trenger kontakt med voksne, uansett om de sover sammen med foreldrene eller på eget rom.

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Søvn i baby- og småbarnstiden: Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hva er søvntrening, og er det trygt eller skadelig?

Tema

Pumping og oppbevaring av melk