Hva hvis den nyfødte er for trøtt til å spise?

Noen nyfødte barn er trøttere enn andre og får ikke i seg nok melk. Disse barna må vekkes og holdes våkne under ammestunden. Det kan også være nødvendig med tiltak for å opprettholde melkeproduksjonen.

Hvor mye er det vanlig at spedbarn sover de første dagene?

De fleste nyfødte barn sover relativt mye, men skal våkne av seg selv og viser tegn til sult minst 8-10 ganger i døgnet. De stimulerer brystet tilstrekkelig for å sørge for en god melkeproduksjon og får i seg nok mat.

De kan ha et par lengre soveøkter på opptil 4-5 timer. Så lenge barnet får i seg nok mat ellers i døgnet trenger du ikke vekke barnet for å amme.

Det viktige er ikke hvor mye – eller lite – barnet sover, men at barnet ber om brystet tilstrekkelig ofte for å stimulere melkeproduksjonen og får i seg nok mat.

Men de første dagene og ukene er det ikke alltid like lett å vite om barnet sover lenge og mye fordi det er mett, eller fordi det får for lite mat – eller om trøttheten har andre årsaker.

Dette kan du lese mer om i avsnittene under og få råd om hva du eventuelt bør gjøre. Ta kontakt med helsepersonell hvis du er bekymret for barnet.

Må alle barn vekkes hvis de sovner under amming?

Noen barn vil ammes i fem minutter og sovner rett etterpå. At barnet sovner under ammestunden krever ikke alltid tiltak. Noen barn dier godt når utdrivningsrefleksen er i gang, og sovner når melkeflyten dabber av. De beholder vakuum, og tar noen dietak innimellom.

Når det kommer en ny utdriving etter ca 15-20 minutter våkner de til og dier aktivt igjen. Dette er ikke problematisk dersom det er rikelig med tiss og bæsj, og barnet går tilstrekkelig opp i vekt.

Hvordan vet jeg om babyen får i seg nok melk?

Du kan bruke innholdet i bleien og antall bleier som tegn på om barnet får nok mat:

• En 1-2 dager gammel baby skal ha minst 1-2 våte bleier per døgn. Det skal være minst én eller flere med bek, som er mørk grønn/svart og ofte seigt.

• En 3-4 dager gammel baby skal ha minst tre våte bleier pr døgn og minst to bæsjebleier. Avføringen forandrer seg i farge fra brun, grønn, til gul – og den blir løsere. Hvis fargen på avføringen fortsatt er mørkgrønn/svart bør barnets vekt og melkeinntak vurderes.

• En 5 til 6 dager gammel baby skal ha minst fem tunge/våte bleier per døgn og sennepsgul bæsj minst to eller flere ganger (2).

• En 7 til 28 dager gammel baby skal ha seks eller flere våte bleier i døgnet, og sennepsgul, flytende og kornete bæsj minst to ganger i døgnet(3).

Her finner du en sjekkliste med oversikt over ulike tegn som viser om babyen får i seg nok melk

Hvorfor er noen nyfødte trøttere enn andre?

Noen barn er veldig trøtte det første levedøgnet uten at det er noen spesielle grunner til det. For de fleste gir det seg raskt.

Bruk av smertelindring under fødselen og i forbindelse med keisersnitt kan påvirke barnet, og føre til trøtthet og lite interesse for å suge det første døgnet (4).

Barn som er født for tidlig, er syke, eller har hatt en tøff fødsel har ofte problemer med å regulere søvn og våkenhet.

Iblant holder trøttheten i seg i dager eller uker. Det er ikke uvanlig ved langvarig gulsott, hos for tidlig fødte barn og ved andre sykdommer og utfordringer for barnet, som for eksempel ved en infeksjon, hjertefeil og barn født med Downs syndrom.

Men det skjer også at helt friske, fullbårne barn er trøtte over lengre tid uten at det finnes noen forklaring. Trøtte barn kan være vanskelig å vekke, vanskelige å holde våkne under ammingen, eller begge deler. I tillegg kan de være sugesvake.

Får barnet i seg for lite melk kan det bli enda trøttere, spise mindre, få mer gulsott som kan gi økt trøtthet, og dere kommer dermed i en ond sirkel.

Hvilke tiltak kan jeg prøve/gjøre de første dagene?

• Hold barnet mye hud-mot-hud. Det stimulerer barnet til å våkne og spise oftere. Det vil også være med å stabilisere barnets blodsukker, stimulere viktige ammehormoner og gjør det også mulig for dere å oppfatte tidlige signaler på økt våkenhet (5,6).

• En tilbakelent ammestilling stimulerer barnets nyfødtreflekser på en mer gunstig måte enn andre ammestillinger, og dette kan bidra til å «vekke» babyen.

• Utnytt tider på døgnet hvor barnet er mer våkent enn vanlig, og legg til hyppig. Tilby brystet 2-3. hver time på dagtid, og hver 3-4. på natt. Ta tiden fra ammestart.

• Sørg for at barnet har et stort og godt sugetak. Er du i tvil om sugetaket er bra, ta kontakt med barselavdeling, ammepoliklinikk, helsestasjon eller Ammehjelpen for veiledning.

• Sørg for en rikelig melkeproduksjon.

Bør jeg gjøre tiltak for å øke eller opprettholde melkeproduksjonen?

Friske fullbårne barn er født med matpakke, og de klarer seg godt med råmelken de første døgnene. Men det er viktig å komme tidlig i gang med stimulering av melkeproduksjonen hvis barnet ikke er til god hjelp.

Hvis brystene blir stimulert minimum åtte ganger vil du etterligne stimuleringen av brystet gjort av et barn som ikke er like trøtt.

Bruk gjerne håndmelking de første dagene som gjør det enkelt å fange opp de små dråpene med råmelk. Håndmelking gir god stimulering av ammehormonene og er mest skånsomt for brystene i denne tidlige fasen.

Hvis du ikke får til håndmelking kan du pumpe. Gi råmelken med skje, sprøyte eller kopp, eller melk direkte i barnets munn.

Melkeproduksjonen øker i volum på andre til fjerde dag etter fødsel.

Hvis barnet sover mye og/eller sovner under amming de første ukene kan det være nødvendig å håndmelke eller pumpe ved siden av for å opprettholde en god melkeproduksjon.

Melken kan gis til barnet med kopp, hjelpebryst eller ved hjelp av langsom flaskemating.

Hvordan kan jeg vekke babyen?

• Vekk barnet når det er i en lett søvnfase: Det er når dere ser øyebevegelser bak øyelokkene, og barnet gjør små bevegelser, grimaser eller trekker på smilebåndet (1).

• Kle av barnet så det blir litt avkjølt. NB! For tidlig fødte barn som ikke klarer å regulere kroppstemperaturen selv kan reagere med å bli trøttere ved avkjøling.

• Gi forsiktig massasje under fotsålene eller inne i håndflatene, og/eller sitt med barnet på fanget og vipp barnet forsiktig opp og ned fra liggende til sittende.

• Bruk evt. smokk til å stimulere barnet til å våkne, eller fjern evt. smokk, dersom det er dette som skal til.

Hvordan kan jeg holde babyen våken under amming?

• Bruk melkekompresjoner for å stimulere melkeflyten og øke interessen for å die.

• Bytt mellom brystene under ammingen, slik at barnet hele tiden dier der det er mest melk, også kjent som «vindusviskeramming».

• Sett i gang en aktivitet: skift bleie, kle av barnet, eller ta en rapepause.

• Snakk eller syng til barnet under ammestunden

• Bruk en ammestilling der babyen er i en halvveis sittende posisjon, eller prøv tvillingstillingen. Det gir en knekk i hofteleddet som stimulerer til mer effektiv suging.

• Stryk barnets kinn med en finger, stryk fingrene oppover barnets ryggrad eller stryk under barnets fotsåler eller innsiden av håndflata.

• Noen barn tåler dårlig mye lys og lyd. Prøv å dempe belysningen og skjerm dere, dersom det er dette som skal til.

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnet

Fødselsdepresjon og amming

Hva er forskjellen mellom barseltårer og depresjon? Kan amming gi depresjon, eller beskytter amming mot depresjon? Les mer om dette, og finn ut hvor du kan få hjelp hvis du trenger det.

Som fersk mamma er det mye nytt og ukjent du må forholde deg til. Kroppen er fremmed, det blir ofte mindre og mer oppstykket søvn enn du er vant til, ammingen kan være utfordrende, du skal bli kjent med babyen din, OG du har ansvaret for å holde liv i et lite menneske. Alt dette skjer samtidig som du skal ta vare på deg selv og forholde deg til livet ellers.

Det er en sårbar periode der vi i stor grad er avhengige av at nettverket rundt oss fungerer.

Det er sjelden bare én årsak til at psykiske vansker oppstår. Det kan være en blanding av årsaker og hendelser som gjør at hverdagslivet blir vanskelig å håndtere.

Les hva Helsenorge skriver om fødselsdepresjon, årsaker og mulige behandlinger, og hva Landsforeningen 1001 dager skriver om angst og depresjon i tiden omkring fødsel

Vi skriver litt om hvordan du som fersk mamma kan ta vare på deg selv i artikkelen vår om psykisk helse i barseltiden.

I denne artikkelen skriver vi primært om amming og hvordan det kan henge sammen med fødselsdepresjon.

Teksten er delvis basert på et innspill til Helsedirektoratet om forebygging og behandling av fødselsdepresjon, juni 2023.

Sitatene i kursiv er delt med tillatelse fra mødre vi har vært i kontakt med via Ammehjelpen på Instagram. De svarte anonymt på spørsmålet: «Hvis du har hatt fødselsdepresjon eller psykisk strev etter fødsel: Gjorde ammingen det enklere eller vanskeligere for deg å komme ut av det?» Unntak er sitatene fra boka «Why breastfeeding grief and trauma matter» som er oversatt fra engelsk og markert med (3).

Vil du lese mer om dette temaet?

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

«Bare» barseltårer – eller noe annet?

De første dagene etter fødsel er kroppen din et kaos av hormonforandringer. Du kan føle deg overveldet, følelsene skifter lett, og mange gråter for et godt ord. Det er dette som ofte kalles barseltårer. Det er normalt og veldig vanlig, og det går som regel over (eller blir mye mildere) i løpet av noen få dager.

Men hos noen går det ikke over, og/eller det blir bare verre.

🆘 Søk hjelp hos helsepersonell hvis situasjonen oppleves veldig sterk og opprivende, eller hvis tilstanden varer etter den første uka etter fødsel.

🆘 Du bør oppsøke hjelp fra helsepersonell hvis du (eller partner):

• Mangler initiativ eller evne til å glede deg

• Er irritert eller nedstemt over tid

• Ofte er lei deg eller sint, gråter lett og alt føles vanskelig

• Er redd, bekymret eller engstelig store deler av tiden

• Ikke klarer å slappe av eller sove fordi du føler at du må passe på babyen hele tiden

• Har vonde tanker og fantasier om å miste kontrollen og skade deg selv eller barnet ditt

🆘 Det er spesielt viktig å søke hjelp hos helsepersonell hvis du merker at du (eller partner) blir irritert på babyen, er lite interessert i babyen, eller vegrer deg for å være i nærheten av babyen.

🆘 Helt nederst i denne artikkelen finner du en oversikt over hvor du kan få hjelp ved psykiske vansker. Jo tidligere du får hjelp, jo raskere vil du kunne bli bedre.

Fødselsdepresjon, angst og psykiske vansker kan ramme hvem som helst, men du har større risiko hvis du har hatt psykiske vansker tidligere, hvis fødselen opplevdes som vanskelig, føler at du mangler støtte fra familie og venner, har et vanskelig forhold til partneren din, eller andre vanskeligheter i livet – for eksempel økonomiske problemer (10).

Pappa eller medmor kan også få psykiske reaksjoner i forbindelse med fødsel og barseltid. Her kan du høre tre menn fortelle om sine erfaringer med barseldepresjon.

Sint eller trist i starten av ammestunden?

Har du noen gang opplevd å bli sint eller lei deg i starten av ammestunden? Da kan du ha D-MER. Det er et forbigående fenomen som sannsynligvis henger sammen med utskillelsen av hormonene dopamin og/eller oxytocin.

D-MER gir en ubehagelig følelse av nedstemthet, opprørthet eller aggresjon rett før utdrivningsrefleksen starter, altså det som gjør at melka spruter eller drypper fra brystet.

Dette må ikke forveksles med fødselsdepresjon eller generell avsky mot amming. De vonde følelsene forsvinner som regel innen ca to minutter.

Du kan lese mer i artikkelen vår om D-MER.

«Dette er så viktig informasjon! Umiddelbart etter fødselen ble jeg trist, redd, og fikk en enorm tristhet som rushet over meg hver gang jeg startet å amme. Dette varte hele det første året. Jeg fortalte dette til helsesykepleier og fastlege, men fikk ingen forklaring da annet enn at alle var forskjellige. Først 3 år etter fødselen kom jeg over en artikkel på nettsiden deres om D-mer og mange av bitene falt på plass. Det var veldig vanskelig å akseptere at jeg hadde vanskelige følelser rundt ammingen og jeg følte meg som en mislykket mor. Å få vite at dette kunne forklares som et fenomen gjorde at de vonde følelsene og den dårlige samvittigheten i større grad slapp taket.»

Henger amming sammen med risikoen for fødselsdepresjon?

Det er lite vi bruker så mye tid og energi på som amming i den sårbare tiden etter fødsel, uansett om ammingen går bra eller ikke.

Brystene våre får plutselig en ny funksjon som ikke alltid er like enkel å skjønne seg på. Et lite menneske er avhengig av oss for å overleve. Det er derfor ikke så rart hvis ammingen (og hvordan den går eller ikke går) påvirker den psykiske helsen vår på den ene eller den andre måten.

Amming kan være tett knyttet til fødselsdepresjon og andre psykiske reaksjoner etter fødsel (5).

Noe forskning antyder at hvis ammingen går bra kan risikoen for fødselsdepresjon være lavere, mens den kan øke hvis ammingen er vanskelig (3).

I en systematisk oversikt over forskning på amming og depresjon (9) skriver de blant annet at

• både svangerskaps- og fødselsdepresjon er assosiert med kortere ammevarighet
• amming kan gi færre depressive symptomer etter fødsel hos mødre som har hatt svangerskapsdepresjon
• å oppleve problemer med amming kan øke mødrenes risiko for depressive symptomer etter fødsel.

Oversikten (9) viser imidlertid at dette er et komplekst område å forske på. Noen studier finner sammenhenger mellom amming og depresjon der andre ikke gjør det, og de bruker ulike definisjoner som gjør at studiene kan være vanskelige å sammenligne.

En studie på norske mødre fant ingen sammenheng mellom amming og fødselsdepresjon (8). En svakhet ved denne studien er at den ikke har data om depresjon og amming mellom 0-4 måneder etter fødsel, en svært sårbar periode for mødrene. Studien nevner heller ikke om mødrene trivdes med ammingen og/eller om de fikk den hjelpen de hadde behov for ved ammeproblemer.

Hva hvis ammingen går bra?

Når ammingen fungerer, kan det øke selvfølelsen og mestringsfølelsen. Det kan for eksempel bidra til å hjelpe på vanskelige følelser etter et svangerskap eller en fødsel som ikke ble som man hadde tenkt.

Amming kan redusere stress og inflammasjon, og dermed kunne bidra positivt i forbindelse med angst og depresjon. Dette skyldes i hovedsak hormonene oksytocin og prolaktin (1,2).

Dette gjenspeiles i tilbakemeldinger fra mødre som har strevd psykisk i ulik grad. Mange av dem beskriver ammingen som noe som bidro til å holde dem oppe:

«Ammingen reddet oss 100%. Det var det eneste positive vi hadde. Jeg kunne nesten nettsiden deres på rams. Dere har vært sååå viktige for oss. Dere aner ikke. Hadde aldri klart det uten ammehjelpen som gav meg selvtillit til ammingen når ingenting annet i livet funket. Livreddende ❤️»

«Jeg hadde ikke påvist fødselsdepresjon, men jeg opplevde psykisk strev, og ammingen var utvilsomt en bidragsyter til at jeg kom gjennom det på en god måte. Nærheten med barnet og det lille universet mellom oss som oppstod under ammestundene hvor man «tvinges» til å være her og nå var en helt fantastisk liten pause fra det psykiske strevet.»

«Sleit med svangerskapsdepresjon fordi svangerskapet ikke ble som jeg hadde tenkt. Jeg var utmatta og ville egentlig bare trykke «new game» for å gjøre nytt forsøk. Men jeg kom meg gjennom det, og da råmelka begynte å lekke og jeg håndmelka store mengder hjalp det veldig på psyken. Da visste jeg at kroppen min ville klare å ta vare på barnet selv om jeg var så langt nede. De gylne dråpene ble viktig for min psyke. Etter fødsel har depresjonen sluppet noe taket, og fortsatt er det ammingen som gir meg håp fordi den fungerer så bra.»

«Ammingen har hatt veldig mye å si for meg som har slitt med fødselsdepresjon etter en tøff fødsel. Nærheten til baby har gitt bedre tilknytning. Det å mestre ammingen har vært en stor trøst oppi alt det vanskelige. Samtidig som det har vært noe utfordringer underveis og da har jeg fått veiledning av dere, ammehjelpen. For den psykiske helsa har oksytocinen som frigjøres under amming vært både angstdempende og gjort at jeg sover bedre. Når jeg slutter å amme må jeg begynne på sovemedisin igjen. Men akkurat nå fungerer ammingen på en måte som en medisin for meg. Jeg håper virkelig at jeg kan amme så lenge som mulig.»

«Ammingen var et anker i det hele rundt tilknytning, selv om vi hadde stramt tungebånd og mange problemer!»

«Jeg opplevde amming som noe godt og avslappende da jeg hadde fødselsdepresjon i fjor. På en rar måte var det liksom babyen som holdt meg i gang.»

«Vet ikke om det hjelp mtp å komme gjennom, men det sikret at jeg ikke ble så avkoblet baby som jeg kanskje hadde blitt uten ammingen.»

«Jeg hadde det psykisk tøft i 1 helt år etter fødselen og tror jeg hadde blitt dypt deprimert om det ikke var for at ammingen gikk så bra. Ammingen hjalp meg også med å få god søvn når jeg hadde mulighet med en baby som hadde kolikk og sov ekstremt kort av gangen.»

«Har en baby på 8 mnd og vært sykemeldt mer eller mindre hele permisjonen. Ammingen har heldigvis vært helt problemfri og blitt vårt lille fristed. Storebror vet at baby må få pupp og er også ofte eneste tiden jeg klarer å senke skuldrene og slappe helt av. Så gjør det absolutt enklere å komme gjennom dagene»

«Jeg har en tvangslidelse og fikk veldig tilbakefall med medfølgende moderat depresjon i forbindelse med og etter fødsel. Amming for meg var veldig viktig for og ikke «miste» tilknytningen og det gjorde at morsfølelsen alltid var tilstede selvom jeg var langt nede. Har snakket om dette til familie i etterkant og påpekt hvor viktig og godt det var for meg i den prosessen. I tillegg var det som en stor trøst på grunn av nærheten og kontakten vi fikk❤️ Nå er lillemann 16 mnd og jeg ammer fremdeles, noe jeg håper å få gjøre lenge til. Det er enda gull verdt for min helse, og det er hans største trygghet.»

«Strever nå med fødselsdepresjon og fått diagnostisert bipolar lidelse. Amming er slitsomt men veldig givende, derfor har det faktisk vært enklere å komme igjennom. Var veldig redd for at det skulle være en stor belastning men har hjulpet meg utrolig mye.»

«Da jeg endelig fikk til amming gikk merket jeg betraktelig bedring på fødselsdepresjonen. Takk for at dere finnes, for hadde det ikke vært for dere og at helsesykepleier hjalp meg gjennom med råd fra dere hadde det ikke gått.»

«Ammingen gjorde det enklere å komme gjennom fordi jeg følte at babyen fortsatt hadde behov for meg og jeg følte at jeg var verdt noe og viktig for babyen. Ble ikke innlagt, men fikk hjelp på DPS og kunne ta med babyen på timene der.»

«Jeg hadde en svært traumatisk fødsel og har i ettertid forstått at jeg nok hadde svangerskapsdepresjon de siste ukene før fødsel også. Tilsammen gjorde dette at jeg slet veldig psykisk og hadde det vanskelig med tilknytning til baby i flere uker om ikke måneder. Det som gjorde at jeg etter hvert følte det gikk bedre var ammingen. Jeg fikk dessverre mastitt som utviklet seg til abscess de ikke klarte behandle på sykehuset, og fikk beskjed om at jeg måtte avslutte amming for å bli frisk. Denne beskjeden var en kjempeknekk, og jeg forsto virkelig viktigheten av ammingen vår! Heldigvis hadde jeg god kjennskap til deres ressurser om ensidig amming og fikk god hjelp av en ammehjelper til nestrapping på mitt syke bryst. Verken sykehus eller helsestasjon hadde kunnskap om at dette var mulig, og helsesykepleieren min har sagt hun har lært mye av meg (som jeg har lært av dere). TAKK for at dere finnes og at dere fortsetter å dele deres livsviktige kunnskap!»

«Jeg fikk fødselsdepresjon. Ammingen gikk så bra helt fra begynnelsen av. Ammingen var noe som gjorde meg glad. Jeg følte nærhet til barnet mitt. Jeg kan ikke huske at jeg hadde veldig vanskelig følelser under selve ammingen. Jeg tror at jeg kunne fått vanskeligere for å knytte bånd til babyen min hvis ikke jeg ammet, for ganske lenge var nok det de eneste situasjonene jeg virkelig connecta med ham. Jeg syntes feks tiden på stellebordet var vanskelig å finne så positiv og nær som alle snakket om. Jeg er bare så takknemlig for at jeg kunne amme babyen min uten stress og vanskeligheter, og trives med det.»

«Jeg fikk noe fødselsdepresjons-lignende etter at barnet vårt var født med downs syndrom og hadde en del ekstra utfordringer. Var sykemeldt ca 1 år etter permisjon. Vi var innlagt i 5 uker etter fødsel og fikk kun amme 20 minutter av gangen pga legene sa at barnet ble sliten av mer. Noe ikke vi foreldrene så i det hele tatt og som var nok mer en generell påstand. Når vi kom hjem så amma vi så mye vi ville og vekta gikk endelig opp som bare det. Jeg følte at ammingen hjalp meg virkelig, hjalp å få kontakt med baby fra begynnelsen av og føltes bare som noe som letta på de vanskelige tankene og følelsene. Føltes rett og slett som noe hormonelt hjelp i tillegg til det mentale. Ammingen føltes også som den eneste «normale» tingen etter at alt annet ble så annerledes. Vi hadde all slags forskjellige problemer i løpet av ammetiden, men ammet til barnet vårt var 26 måneder. Dette til tross for masse neg. kommentarer og hint fra helsepersonell. Heldigvis visste jeg bedre takket være dere.»

«Fikk fødselsdepresjon og PTSD etter meget traumatisk fødsel, ammingen gikk heldigvis som en drøm og det var lysglimtet i hverdagen min i de 16 mndene jeg ammet henne – og brukte på å bearbeide og komme meg ut av depresjonen!»

Hva hvis ammingen ikke går bra?

Å føle seg utilstrekkelig og mislykket er vanlige følelser ved depresjon. Hvis du strever psykisk vil normale utfordringer omkring amming kunne oppleves som store, uoverkommelige utfordringer.

Det kan bli en «høna eller egget-situasjon» der det er vanskelig å vite om ammingen er vanskelig fordi du strever psykisk – eller om du strever psykisk fordi ammingen er vanskelig. Det kan ofte være litt av begge deler.

Det kan også være selve ammingen og hvordan den påvirker den enkelte mamma som gjør situasjonen vanskelig, selv om du ikke har tradisjonelle ammeproblemer. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis du tidligere har vært utsatt for seksuelle overgrep eller har/har hatt spiseforstyrrelser.

Det er uansett vanlig å streve med vanskelige følelser hvis ammingen ikke går som vi hadde tenkt. Å bruke brystene til å amme barnet er viktig for de aller fleste mødre, på lik linje med at vi ønsker at kroppen vår skal fungere på andre områder.

Mødre som ønsker å amme, men som ikke kan (6), eller som opplever smerter eller vanskeligheter som gjør at de må slutte å amme (7) kan også ha større risiko for fødselsdepresjon. Hvis ammingen er vanskelig kan det i følge noe forskning bidra til å utløse en depresjon eller forsterke psykiske utfordringer (1,2).

Her er et lite utvalg tilbakemeldinger fra mødre omkring dette:

«Jeg fikk aldri diagnosen fødselsdepresjon, men er veldig sikker på at jeg hadde det (apatisk, fullstendig nedstemt de 2-3 første mnd. etter fødsel, problemer med å sovne, gråt nesten konstant). Slet med ammingen hele veien og dette gjorde det hele mye vanskeligere.»

«Jeg tror ammingen kan ha vært en stor del/grunn til fødselsdepresjonen. Fikk dårlig ammehjelp allerede på sykehuset. Der så de bare til om vi fikk til å koble på, noe vi fikk til. Men sugegrepet var ikke riktig, så endte opp med sår og blemmer på brystknoppene. Når vi kom hjem fra sykehuset var det enda mindre ammehjelp. Helsesøster satt i 2 minutter og så på og informerte om det man kan se om på youtube og nett om hvordan å amme. Så tror den tiden var starten på fødselsdepresjonen.»

«Ammingen har for min del ikke hjulpet. Ammingen har vært en av tingene som har «kvelt» meg, men likevel har jeg stått i det. Jeg har det bedre, men sliter enda. Sønnen min er 6,5 mnd.»

«Amming for meg var vanskelig, og jeg opplevde dette som en ekstra belastning i en allerede krevende psykisk situasjon. Jeg opplevde også lite hjelp og veiledning. Oppsøkte ammepoliklinikken på sykehuset, men mottok egentlig bare hjelp til ‘påkobling’ og med kommentarer om at «du kan jo amme, du». Jeg gikk ikke tilbake dit, og ble etterhvert anbefalt av helsesykepleier å gå over til flaskemating da ammeproblemene gikk utover tilknytningen til baby.»

«Jeg har en sønn som jeg ammet til han var litt over 1 år. Jeg er megastolt, men veien dit var vanskelig. Jeg hadde store smerter og åpne sår hver eneste amming de første 5 månedene, og ble innlagt på sykehus allerede etter 2 uker med brystbetennelse. Var på helsestasjon, hos lege og ble henvist til ammeklinikken på sykehuset. Jeg følte dessverre at det var lite hjelp å få, til tross for at jeg møtte mange som ønsket å hjelpe, men det virket som manglende kunnskap. Svaret var ofte «feil sugetak», men ingen kunne vise meg hva som var rett. Jeg ble til slutt henvist til DPS med fødselsdepresjon. Jeg skal ikke si hele grunnen var ammingen, men det er ikke til å legge skjul på at det er vanskelig å føle at man ikke mestrer ammingen. Det var jo det jeg ønsket mest i hele verden akkurat da❤️ jeg opplevde ammehjelpen som den viktigste støtten for meg, så tusen takk for hjelpen! Dere gjør en strålende jobb!»

«Ammingen stod vel for 50-70% av depresjonen. Ble en ond sirkel; depresjon så ammingen gikk ikke og fikk verre depresjon på grunn av ammesorg.»

«Jeg synes det var veldig vanskelig med overgangen til å bli mamma. Følte lite tilknytning og ingen glede. Vi strevde med å få til ammingen. Ammingen løsnet etter 2-3 mnd og etter det ble alt gradvis bedre. Jeg tror ikke tiden etter fødsel hadde vært så tung og mørk hvis ammingen hadde fungert.»

«Jeg fikk ikke til ammingen noe godt da jeg ble utskrevet. Slet med behagelig ammestilling og å få rett sugetak. Måtte ringe gråtende til helsestasjon dagen etter hjemkomst om å få hjelp, men det var ikke så mye hjelp å få. Fikk time dagen før hjemmebesøk. Baby gikk ned en del den første tiden pga dette og vi måtte bruke mme. Problemene med amming, stress med vekttap og anemi gjorde at jeg fikk fødselsdepresjon. Husker lite fra barseltiden nå et år etter pga dette.»

«At amming ble vanskelig og til slutt ikke gikk med førstemann vil jeg si var årsaken til min fødselsdepresjon. Jeg fikk lite veiledning med tanke på amming på helsestasjonen annet enn veiinger, og følte lite støtte og forståelse i mitt ønske om å amme. Jeg følte meg alene i valget om å prøve å amme min sønn og det førte til at jeg til slutt ga opp.»

«Vanskeligere med amming ifht psykisk helse. Tror mange kjenner på at de så innmari gjerne vil får det til,og at det er skikkelig nedtur hvis de ikke gjør det.»

Kan psykiske påkjenninger og stress senke melkeproduksjonen?

Utdrivingsrefleksen, det vil si den refleksen som hjelper melka ut av brystet, kan hindres av stress, angst og bekymringer. Årsaken er at stresshormonet adrenalin hemmer utskillelsen av oxytocin, som styrer utdrivingsrefleksen.

Dette kan gjøre at melka ikke kommer seg ut av brystet i like stor fart som den vanligvis gjør, noe som kan gjøre babyen frustrert, urolig, kavete og «ikke fornøyd».

Dette skjer innimellom hos de fleste, og det løser seg som regel raskt hvis vi klarer å finne roen.

Men hvis man ikke vet dette, så er det er lett å tenke at dette betyr at melken er i ferd med å bli borte og at babyen får for lite melk.

Å tro at man har for lite melk er én av de viktigste årsakene til prematur ammeslutt. Hovedårsaken er at mødre kommer inn i en ond sirkel, der tillegg av morsmelkerstatning gjør at melkeproduksjonen stimuleres mindre og dermed går ned, selv om den kanskje ikke var for lav i utgangspunktet.

Melkeproduksjonen stopper ikke over natta – det er en langsom prosess.

Men hvis du over lang tid er stressa, bekymret eller redd, så kan dette gjøre at melkeproduksjonen går ned. Årsaken er at melkeproduksjonen henger sammen med mengden melk som tas ut av brystet. Hvis melka som produseres ikke kommer seg ut, så får brystene beskjed om å lage mindre melk.

Angst og depresjon henger ofte sammen, men kan også oppstå separat fra hverandre. I følge forskning er det færre kvinner med symptomer på angst etter fødsel som fullammer enn mødre uten symptomer, og de slutter ofte å amme tidligere enn mødre uten angst (11).

Les om utdrivingsrefleksen, og hvordan du kan hjelpe den.

Les om lite melk, hva som er tegn på lite melk, hva som ikke er det – og hva du kan gjøre med det.

Hva hvis mødre vil – eller må – slutte å amme?

Mange mødre ser ikke annen utvei enn å slutte å amme.

Å måtte slutte å amme før man egentlig ville kan oppleves som en sorg, eller til og med et traume (3). Mødre som må slutte å amme før de egentlig ville, får ofte høre at det viktigste er at babyen får mat – noe som selvsagt er viktig. Men vi opplever at mødrenes følelser og reaksjoner på en ufrivillig ammestopp ofte blir bagatellisert, som om det de opplever ikke betyr noe.

Ammesorg er en undervurdert sorg. Det bør anerkjennes på samme måte som hvis vi mister eller har problemer en annen funksjon som kroppene våre skal ha, som syn eller hørsel.

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

I en studie (3) ble mødre spurt om årsaker til at de sluttet å amme i løpet av det første året, og dette ble knyttet opp mot hennes risiko for depresjon:

Mødre som ble nødt til å stoppe ammingen før de var klare for det hadde høyere risiko for depresjon. Også hvis mødrene sluttet å amme på grunn av problemer, var risikoen for depresjon økt.

Men hvis mødrene sluttet å amme fordi de faktisk ville gå over til morsmelkerstatning i stedet, så var risikoen for depresjon lavere.

En mamma med fødselsdepresjon eller andre psykiske vansker kan i beste mening bli oppfordret til å slutte å amme for at alt skal bli enklere for henne. For noen kan dette hjelpe.

Men det kan også gjøre det verre, hvis hun virkelig ønsker å amme – og ammingen fungerer:

«Jeg var helt utslitt og overveldet av alt, og det ble foreslått at jeg skulle slutte å amme for å få en pause. Jeg følte meg som en ubrukelig mamma på så mange områder, men ammingen var noe av det jeg elsket og følte jeg gjorde en god jobb med. Det hjalp meg til å stoppe opp og bare være mens jeg matet henne. Det var alle de andre tingene jeg ville rømme fra, og å slutte å amme ville ikke løse det.» (3)

«Jeg hatet livet mitt, og jeg hatet meg selv. Jeg tenkte at jeg var en forferdelig og ubrukelig mamma, bortsett fra når det gjaldt amming. Det var den ene tingen jeg følte at jeg gjorde bra. Hvorfor ville alle ta det fra meg?» (3)

Hvis du må eller vil slutte å amme, så vil en langsom ammeslutt være mest skånsomt, på flere måter. Les mer om ammeslutt.

Plutselig ammestopp kan gjøre at du står i fare for å utvikle komplikasjoner som brystbetennelse og abscess. Dette kan oppleves svært stressende og føre til sykehusinnleggelser og komplikasjoner.

En plutselig ammestopp kan dessuten skape et dropp i hormoner som kan bidra til at du kan få mer eller mindre kraftige humørsvingninger, eller føle deg trist, irritert eller deprimert (4):

«Da jeg sluttet å amme ble jeg ordentlig nedfor uten å forstå hvorfor. Jeg har aldri slitt med nedstemthet tidligere, og syntes det var veldig ekkelt og uforståelig å gå med denne tunge følelsen inni meg. Jeg syntes det var ganske deilig å ikke amme lengre, godt å ha kroppen tilbake osv, så jeg var jo ikke trist pga ammeslutt, trodde jeg. Jeg forstod rett og slett ikke hvorfor jeg var så nedstemt, og det gikk så langt at jeg ble delvis sykmeldt en periode. Mange måneder senere hørte jeg om dette fenomenet – at man rett og slett kan bli nedstemt fordi kroppen ikke lengre får den vante prolaktin- og oxytocin-tilførselen under amming. Dette synes jeg virkelig det burde være mer informasjon om, for det hadde hjulpet meg masse å vite årsaken!»

Kan ammeveiledning styrke mødrenes psykiske helse?

Ut fra historiene mødrene forteller er det liten tvil om at mødrenes opplevelse av amming påvirker hvordan de har det i livet etter fødsel.

Hos mødre som strever psykisk, kan en velfungerende amming bidra til at de holder seg flytende. Og motsatt: En vanskelig amming og manglende veiledning kan bidra til å trekke dem ned.

Det bør være selvsagt at alle mødre bør får den kyndige og individuelle veiledningen de har behov for, uansett om de strever psykisk eller ikke.

Slik er dessverre ikke virkeligheten.

Hvis kunnskapen hos fastleger og helsesykepleiere kommer til kort, så kan de henvise videre til spesialister hvis pasienten trenger det. Problemet er at det i ammingens tilfelle ikke finnes noen offentlige spesialister å henvise til.  

Mange kontakter derfor oss i Ammehjelpen, men vi er ikke helsepersonell, og vi har ikke kapasitet til å hjelpe alle.

Det finnes heller ingen instanser mødre kan kontakte ved ammeproblemer utenom åpningstidene i den offentlige helsetjenesten. Ammeproblemer har en tendens til å oppstå når som helst på døgnet, og man trenger ofte akutt hjelp.

Resultatet er at mange mødre strever alene, over altfor lang tid, med de konsekvensene det kan ha for mors psykiske (og fysiske) helse, og dermed også barnets.

Det er ikke mødrenes ansvar å «få til» ammingen alene.

Be om hjelp hvis du trenger det, uansett om du vil amme, delamme eller slutte å amme.

Hvis du ønsker å amme, så skal du få den hjelpen de trenger til å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det ikke er mulig.

Hvis du vil slutte å amme, så skal du få den hjelpen de trenger til å avslutte ammingen på en god måte, og støtte til å mate barnet ditt med morsmelkerstatning.

Hvis helsepersonellet du oppsøker ikke har kunnskapen som trengs, så bør de finne noen som kan hjelpe deg.

Du kan også kontakte oss i Ammehjelpen.

Mer info om depresjon og amming

• Why Breastfeeding Grief and Trauma Matter (Amy Brown)

• Fødselsdepression og andre efterfødselsreaktioner (Ammenet)

• Breastfeeding and Depression (Breastfeeding Support)

• Sadness and depression during (and after) weaning (Kelly Bonyata, IBCLC)

Hjelp ved psykiske vansker

Husk dette, fra Landsforeningen 1001 dager:

«Du er ikke alene, det er ikke din feil, det er midlertidig – og med rett hjelp blir alle bedre.»

Uansett hvilken situasjon du er i, så finnes det noen du kan ringe til, chatte med, eller kontakte på andre måter. Det er hjelp å få, uansett hva du syns er vanskelig.

Helsestasjonene kan kontaktes på dagtid. Du kan også kontakte fastlege, jordmor eller legevakt. Snakk med venner, med partner eller med andre du stoler på.

I tillegg finnes det mange andre du kan snakke med, når som helst på døgnet:

📲 Foreldresupport: Tlf. 116 123 (tast 2)
Døgnåpen telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen. 

🆘 Mistanke om psykose eller annen alvorlig psykisk lidelse?

🆘 VO-linjen: Tlf. 116 006
En hjelpelinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner.

☎️ Andre hjelpetelefoner og nettsteder: psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

Du finner også mye nyttig informasjon hos Landsforeningen 1001 dager som jobber for å forebygge at mennesker opplever problemer knyttet til mental helse under graviditet og etter fødsel. Dette kalles også perinatal psykisk helse.

💊 Kontakt Trygg mammamedisin hvis du har spørsmål om medisiner og amming. De fleste medisiner kan brukes av ammende, men noen ganger skal man være forsiktig. Du finner mer informasjon i artikkelen vår om amming og medisiner.

Det er ikke meningen at vi skal gå gjennom barseltiden alene. Bruk nettverket ditt, hvis du har et. Eller spør på helsestasjonen om det finnes tjenester i kommunen som kan bidra i situasjoner som din.

Ikke vent med å be om hjelp, uansett hva du trenger hjelp til 🧡

Vil du lese mer om dette temaet?

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnet

Stramt tungebånd og amming

Stramt tungebånd er en medfødt tilstand som begrenser tungens bevegelighet. Hos noen kan det stramme tungebåndet føre til problemer med ammingen.

Hvordan kan et stramt tungebånd påvirke ammingen?

Alle har et tungebånd, og de fleste tungebånd er synlige under tungen. Det er bare hvis det er så stramt at tungen ikke kan bevege seg normalt, at det kan føre til problemer med ammingen.

Et stramt tungebånd er et uvanlig kort og/eller tykt bånd som går fra undersiden av tungen og ned til munngulvet, og som hindrer barnet i å bevege tungen normalt.

Tungens bevegelighet spiller en viktig rolle når barnet dier. Når barnet dier skal tungen stikkes frem over gommekanten, krølle seg opp på hver side av brystknoppen, og lage en bølgende bevegelse bakover slik at brystet melkes. Dette kan være vanskelig eller umulig å få til hvis tungebåndet er stramt. Det er derfor at stramme tungebånd først oppdages i forbindelse med amming. 

Barn som får flaske kan også ha problemer med å suge og svelge på grunn av stramt tungebånd.

De vanligste problemene som kan oppstå hos den som ammer er vedvarende smerter, såre brystknopper, problemer med melkeproduksjonen, tette melkeganger og brystbetennelse. Dette kan føre til psykisk strev og prematur ammeslutt.

For barnet er det dårlig sugetak/sugeteknikk, lav vektoppgang, og diverse trivsels- og fordøyelsesproblemer, som «kolikk» og unormalt nye gråt og uro.

❗Alle disse problemene kan også ha andre årsaker. Det er derfor viktig å få god ammeveiledning for å finne ut hva årsaken til ammeproblemene kan være.

❗Hvis det viser seg å være et stramt tungebånd som gir amme- og/eller trivselsproblemer, så kan det være nødvendig å få klippet tungebåndet slik at tungen får bedre bevegelighet.

Hvem kan sjekke om barnet mitt har stramt tungebånd?

Stramt tungebånd kan bare diagnostiseres av helsepersonell.

Snakk med helsesykepleier eller lege hvis du har mistanke om at barnet ditt kan ha stramt tungebånd.

Det finnes en veileder for diagnostisering og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn som helsepersonell kan bruke hvis de er usikre på hvordan de skal gå fram.

Veilederen ble ferdig våren 2021 og er utarbeidet av en tverrfaglig, landsdekkende arbeidsgruppe etter initiativ fra Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Det finnes også en kortversjon hos Norsk barnelegeforening.

Gir alle stramme tungebånd plager?

Stramt tungebånd er ikke ensbetydende med plager i forbindelse med amming, og grad av plager varierer. Studier tyder på at omtrent halvparten av alle spedbarn med stramt tungebånd ikke har plager.

Det er sannsynligvis heller ikke tungebåndet alene som avgjør graden av ammeproblemer, eller hvilke ammeproblemer det enkelte mor-barn-par eventuelt får. Mors bryst spiller også en rolle, fordi brystets mykhet/elastisitet påvirker hvor godt tak barnet får på brystet.

Hvilke problemer kan oppstå hvis barnet har stramt tungebånd?

Dårlig sugetak

Når barnet dier skal tungen stikkes frem over gommekanten, krølle seg opp på hver side av brystknoppen, og lage en bølgende bevegelse bakover slik at brystet melkes.

Hvis barnet har stramt tungebånd og ikke er i stand til å bevege tungen korrekt eller holde den i riktig posisjon, så kan det føre til at barnet «tygger» eller «gnager» på brystknoppen i stedet for å melke brystet.

Noen barn kompenserer også for en dårlig tungemotorikk ved å stramme musklene rundt munnen og i kjeven for å holde brystet fast under amming. Dette kan for eksempel gi sugeblemmer på leppene.

Noen glipper taket gjentatte ganger under ammingen, og du kan kanskje høre klikkelyder. Barnet kan svelge luft under ammingen, melk lekker ut fra sidene, og noen setter melken i halsen fordi de ikke takler melkestrømmen når tungen ikke beveger seg som den skal. Babyen kan bli kavete, frustrert og urolig.

Disse problemene kan ha andre årsaker enn stramt tungebånd, for eksempel overproduksjon og sterk utdrivingsrefleks.

Problemer med melkeproduksjonen

Når barnet har feil sugetak blir ikke brystet effektivt stimulert. Dette kan gjøre at barnet får i seg for lite melk – selv om du i utgangspunktet har nok melk. Barnet kan kompensere ved å spise hyppige eller veldig lange måltider. Et dårlig sugetak kan også påvirke melkeproduksjonen slik at du etter hvert får mindre og mindre melk.

Dersom barnet kompenserer ved å spise hyppig, kan det føre til overproduksjon av melk. Overproduksjon kan gi problemer med å håndtere melkestrømmen. Stramt tungebånd er bare én av grunnene til problemer med melkeproduksjonen.

Smerter og såre brystknopper

Den vanligste årsaken til såre brystknopper skyldes ugunstig ammestilling og dårlig sugetak som ikke er relatert til stramt tungebånd. God ammeobservasjon og ammeveiledning for å korrigere sugetak og ammestilling bør alltid forsøkes før man eventuelt går videre med utredning av stramt tungebånd.

Når barnet har dårlig sugetak kan brystknoppen bli avklemt og hvit/blå etter amming. Det kan komme sår og sprekker, spesielt på tuppen av brystknoppen. Ved sår og sprekker er det økt risiko for at du kan få infeksjoner i brystknoppen, brystbetennelse og sopp.

Magevondt og fordøyelsesplager

Forskere tror at barn med stramt tungebånd kan få økte kolikkplager som følge av at de svelger luft når de strever med å spise. Noen barn med stramt tungebånd kan gulpe mye, få symptomer på refluks-sykdom og andre fordøyelsesplager (5).

Disse plagene kan for eksempel også skyldes overproduksjon der barnet sluker mye luft, eller uheldige ammemønstre hvor barnet drikker mye av den laktoserike og fettfattige melka som kommer først når barnet dier.

Muskelspenninger og motoriske begrensninger

Noen barn kompenserer for en begrenset tungemotorikk ved å stramme musklene rundt munnen og i kjeven for å holde brystet fast under amming. Dette kan gi spenninger i muskulaturen i kjeve, nakke og munn, noe som kan gjøre det vanskelig for barnet å gape skikkelig og dermed komme riktig inn på brystet under amming.

Mødre med barn som har stramt tungebånd kan oppleve at de ikke klarer å få barnet til å gape nok, eller til å få barnet til å vippe hodet litt bakover, slik det egentlig skal når det tar tak på brystet.

Det er viktig å huske på at dette ikke er fordi barnet ikke vil, eller at mor ikke får det til. Det er barnet som ikke kan gjøre disse bevegelsene. Hvis barnet har muskelspenninger, så bør dette følges opp med behandling.

Ammehjelp hvis barnet har stramt tungebånd?

Det finnes mange varianter av problemer rundt stramt tungebånd, og like mange løsninger. Ta kontakt med kyndig helsepersonell eller en ammehjelper dersom du trenger hjelp og veiledning omkring det ammetekniske.

Vi kan veilede omkring optimalisering av sugetaket dersom dette er mulig, for eksempel ved å bruke nipple flip/flipple-teknikken, hamburgergrep og tilbakelent ammestilling. Dersom barnet får i seg for lite melk kan vi for eksempel veilede deg i hvordan du gjør melkekompresjoner og vindusviskeramming.

Men det er ikke alltid at råd om korrigering av sugetak og ammestilling er nok til å løse ammeproblemene dersom barnet har stramt tungebånd. 

Stramt tungebånd kan bidra til at barnet ikke kan bruke tungen normalt og derfor ikke får til ammingen selv om du gjør alt korrekt, legger til i riktig ammestilling, holder og støtter brystet og så videre.

Hvis det viser seg å være et stramt tungebånd som gir amme- og/eller trivselsproblemer, så kan det være nødvendig å få klippet tungebåndet slik at tungen får bedre bevegelighet.

Hvis barnet ikke dier effektivt, eller ikke dier i det hele tatt, kan vi veilede deg i hvordan du kan opprettholde melkeproduksjonen og gi barnet morsmelk på andre måter, for eksempel ved koppmating, hjelpebryst, langsom flaskemating og så videre. Det kan også være behov for råd og støtte omkring amming i etterkant av et eventuelt klipp.

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnet

Rengjøring av flasker og pumpeutstyr

Pumping av morsmelk krever rengjøring av utstyr og beholdere. Retningslinjene vi beskriver gjelder for friske barn hjemme, ikke premature eller syke barn som er hjemme eller på sykehus.

Retningslinjer for spesielle grupper

• Dersom du fremdeles er innlagt på sykehus alene eller sammen med barnet, er det svært viktig å følge de retningslinjene du har fått fra sykehuset. Bakteriefloraen i sykehusmiljø er annerledes enn i et vanlig hjem, og hygienen bør derfor være strengere.

• Dersom barnet ditt er født prematurt eller er sykt, har nedsatt immunforsvar eller liknende, skal du spørre helsepersonell (feks. på avdelingen dere er utskrevet fra) hvilke retningslinjer som gjelder for dere. Du kan ha fått beskjed om at barnet nå skal behandles som friskt og i forhold til terminalder, eller du kan ha fått spesielle råd pga dårlig immunforsvar, underliggende sykdom eller liknende.

• Dersom du er morsmelkdonor skal du følge retningslinjene du har fått fra melkebanken.

Generelt om hygiene

Ved pumping bør du ha god håndhygiene, og vaske hendene før hver pumping, ettersom du oftere kommer i kontakt med de delene av pumpeflaska som melka er i kontakt med.

Våtservietter kan brukes om det er tungvint å vaske hendene skikkelig, feks. dersom du pumper i senga før du står opp skikkelig. Det er ikke nødvendig å vaske brystene før pumping.

Rengjøring av nye pumpeflasker

Før en ny pumpeflaske tas i bruk, skal den vaskes i såpevann, skylles og steriliseres. Noen pumpeflasker kommer ferdig sterilisert. Dette står i såfall tydelig på pakningen.

Rengjøring av pumpeflasker og utstyr etter bruk

Alt pumpeutstyr som er i kontakt med melk skal vaskes etter hver bruk. En gang i døgnet skal utstyret steriliseres.

Vasking

• Ta først alt utstyret helt fra hverandre. Alle delene skal tas helt fra hverandre.
• Skyll utstyret i kaldt vann og så varmt vann. Det kalde vannet fjerner proteiner, og det varme vannet fjerner fett.
• Vask deretter flaskene i vanlig varmt såpevann, eller i oppvaskmaskin.
• Skyll og sett til tørk på rent kjøkkenhåndkle.

Sterilisering

Én gang i døgnet skal utstyret steriliseres. Dersom du pumper sjeldnere enn én gang pr døgn må du sterilisere det etter hver bruk.

Vask alltid hendene nøye før du steriliserer, slik at du ikke får bakterier på det rene utstyret.

Sterilisering kan skje på ulike måter:

• Utstyret dekkes med vann og kokes (slik at det bobler) i minst 5 minutter i en kjele.
• I elektrisk sterilisator, eller i sterilisator i mikrobølgeovn.

Før sterilisering må utstyret være vasket skikkelig. Sterilisering vil ikke fjerne melkerester og annen forurensing, og bakterievekst kan skje etterpå.

Hvis sterilisator brukes er det svært viktig å følge bruksanvisningen. Hvis du bruker for lite vann eller ikke bytter vann hver gang du steriliserer, kan det bli oppvekst av bakterier på utstyret og i melka.

Bruk gjerne pølseklype for å unngå å ta direkte på det sterile utstyret (dessuten brenner du deg ikke så lett).

Etter sterilisering settes alle delene til tørk på et rent kjøkkenhåndkle. Når de er helt tørre, kan de pakkes ned i feks. en isboks eller en større plastboks slik at det ikke kommer støv, stekeos osv på det. Utstyret er da klart til bruk og trenger ikke steriliseres igjen før det skal brukes.

Rengjøring av motor og slange

En elektrisk brystpumpe består som regel av en flaske som kobles med en slange til en pumpe med motor. En manuell pumpe har som regel et håndtak koblet direkte på flaska.

Når vi snakker om «rengjøring av pumpeutstyr» er det den delen av utstyret som er i direkte kontakt med melka vi tenker på.

Følg produsentens bruksanvisning for rengjøring av pumpedeler.

Motor-delen av en elektrisk pumpe skal ikke senkes ned i vann eller liknende. Den skal kun tørkes av med en fuktig klut, evt tørkes av med en klut med desinfiserende middel (feks. sprit).

Slangen mellom motor og melkeflaskene skal ved normal bruk ikke få melk i seg. Dersom dette skjer er det viktig at du skyller og vasker den i vanlig såpevann for å fjerne restene. Deretter kan du holde slangen i den ene enden mens du sveiver den raskt rundt slik at all væska inni slenges ut.

Slangen tåler koking i kjele, men ofte ikke sterilisering i sterilisator. Den kan skylles i isopropanol (fås i forretninger som selger bilutstyr, elektronikk etc) og så sveive slangen rundt for å fjerne væsken.

Rengjøring av utstyr som brukes til mating

Tåteflasker bør vaskes og steriliseres etter hver bruk, ettersom det kan komme bakterier fra barnets munn i det. Særlig flaskesmokker må vaskes nøye og steriliseres, uansett alder på barnet.

Rengjøring av utstyr som brukes til morsmelkerstatning

Flasker og flaskesmokker som brukes til morsmelkerstatning må vaskes og steriliseres etter hver eneste bruk. Dette er fordi morsmelkerstatning kan inneholde farlige bakterier som kan gjemme seg i kriker og kroker.

Mer informasjon

Helsenorge (ekstern lenke)

Morsmelkerstatning

Delamming

Langsom flaskemating

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnet

Hvite brystknopper og Raynauds fenomen

Hos enkelte kvinner vil amming - eller berøring av brystknoppene - føre til at brystknoppene blir hvite. I forbindelse med dette vil mange kjenne en brennende smerte i brystknoppene, og smertene kan også gå oppover i brystet. Vi skiller mellom Raynauds fenomen og andre årsaker til hvite brystknopper.

Hvorfor får jeg hvite brystknopper?

Hvis brystknoppene blir hvite og smertefulle etter amming kan det skyldes dårlig suge- og ammeteknikk, og denne bør derfor observeres av en ammekyndig person.

Andre mulige årsaker til disse krampene, kan være nikotin, mye koffein, kulde, enkelte medikamenter og følgetilstand etter mye sårhet og smerter.

Hva er Raynauds fenomen?

I enkelte sjeldne tilfeller kan tilstanden ha sammenheng med Raynauds fenomen der du vil se et klassisk fargeskifte av brystknoppene fra hvit til blå og senere evt. rødt.

En brystbetennelse eller soppinfeksjon kan være en underliggende årsak til at Raynauds fenomen oppstår, og tilstandene kan også ha lignende symptomer. Raynauds fenomen er helt ufarlig, men det kan være svært smertefullt.

Hva kan hjelpe?

Sørg for at barnet har et godt dietak med mye bryst i munnen slik at brystknoppen ligger langt bak i barnets gane.

Unngå røyk og mye koffein.

Varme på brystet i 10 minutter før amming.

Hold deg varm på brystene, for eksempel ved å bruke ullinnlegg. Ikke bruk papirinnlegg som kan bli våte og kalde. Hvis du lekker så mye at det trenger gjennom ullinnleggene, kan du ha ull innerst og papir utenpå.

Brystknoppene berøres/håndteres minst mulig av annet enn barnets munn.

Melkeoppsamlere kan være en idé fordi det unngår at klærne gnisser mot brystknoppen. Men noen opplever at det blir verre fordi brystknoppen eksponeres for luft, noe som kan få karene i brystknoppen til å trekke seg sammen.

For noen kan varmt, lett trykk mot brystknoppen få spasmene til å gi seg. Trykk håndflatene fast inn mot brystknoppene når du kjenner at smerten kommer. Varmen og mottrykket kan få krampene til å gi seg.

Hvis du opplever det kommer rett etter amming kan du legge på varme kluter eller varmeputer rett etter amming. 

Hva hvis ingenting hjelper?

Hvis du er veldig plaget kan det være  nødvendig med medisinsk behandling. Snakk med lege. Hvis legen ikke er kjent med problemstillingen, kan legen kontakte Enhet for amming, FHI.

Legen kan også finne informasjon om Raynauds fenomen på nettsiden til Enhet for amming, FHI.

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnet

Amming og faste under ramadan

Ifølge Islam kan ammende kvinner slippe å faste eller utsette fasten under ramadan. Det beste for både deg selv og barnet ditt er at du har et jevnt inntak av næringsrik mat og drikke. Det frarådes derfor å faste mens du ammer, særlig om du fullammer. Om du likevel velger å faste, pass på å spise næringsrik mat når du kan, og slapp av så mye som mulig på dagtid.

Hva sier Koranen?

Å dere som tror, det er foreskrevet dere å faste, liksom det var foreskrevet dem før dere, for at dere skal bli rettferdige, et bestemt antall dager. Men den av dere som er syk eller på reise, (skal faste) et (like stort) antall andre dager, og for dem som (bare) med vanskelighet kan utholde den, (gjelder som) erstatning bespisning av en fattig. Men den som frivillig øver en god gjerning, er det (enda) bedre for ham, og at dere faster er best for dere, om dere bare visste (om dens gavn).

Koranen 2:183-184

Fastepåbudet i Koranen sier at syke og reisende kan ta igjen dagene med faste de gikk glipp av, men nevner ikke amming direkte.

Den vanligste tolkningen, som Islamsk Råd Norge¹ støtter, gir også ammende kvinner adgang til å utsette fasten. Men at du må gjøre opp for dagene du ikke fastet når årsaken til at du ikke fastet er over.

Hvordan påvirker fasting mors og barnets helse?

Morsmelkens kalori- og næringsinnhold er uendret selv hos moderat underernærte kvinner. Forskning på fastende ammende mødre viser uendret sammensetning av makrostoffer i melka², mens sammensetningen av mikrostoffer som sink kan endre seg³.

Mors kropp prioriterer barnets behov på bekostning av morens behov for næring. To studier viste ingen kortsiktig effekt av mors faste på det friske, fullbårne, fullammede barnets trivsel^4,5.

Fasting kan derimot gjøre deg trøtt, svimmel og ukonsentrert. Helsedirektoratet⁶ med flere⁷ anbefaler at ammende kvinner ikke faster, men heller utsetter fasten til etter ammeslutt.

Om du likevel skal faste, bør du ta kontakt med legen din. Du bør unngå unødvendig aktivitet, og avbryte fasten hvis du blir svimmel, kvalm, eller utmattet.

Du bør også unngå å gå ned mer enn ½-1 kg i uka, fordi slanking frigjør miljøgifter som lagres i fett.

Hvordan kan jeg faste best mulig?

Praktiske tips kan være å sørge for å spise en næringsrik Suhoor (frokost før soloppgang) og drikke nok for å unngå dehydrering før fasten begynner om morgenen.

Du trenger ikke begrense deg til Iftar (kveldsmåltid etter solnedgang) og Suhoor, men spise flere måltider med næringsrik mat i løpet av natten.

Når bør jeg avslutte fasten?

Hvis du blir svimmel, utmattet, kvalm og har andre symptomer på for lavt blodsukker, eller er dehydrert må du avbryte fasten og ta kontakt med lege.

Hvis barnet får færre våte bleier eller ikke legger tilstrekkelig på seg må du avbryte fasten og ta kontakt med helsesykepleier eller lege

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnet

Bekkenleddsmerter og amming

Det er vanlig å ha bekkenleddsmerter (bekkenløsning) som gravid. Disse smertene forsvinner som regel rett etter fødselen, men enkelte mødre fortsetter å ha plager lenge etterpå. Noen får råd om å avslutte ammingen for å bli kvitt smertene, men det er det ingen grunn til.

Hva er bekkenløsning?

Leddbåndene som holder fast bekkenet blir mer tøyelige under graviditeten på grunn av hormonpåvirkning. Dette kalles bekkenløsning, og er nyttig med tanke på fødselen siden bekkenet da kan utvide seg såpass at barnet kan fødes.

I noen tilfeller får kvinnen store plager og smerter, og i sjeldnere tilfeller varer plagene lengre enn barselperioden (1, 2).

Man vet ennå ikke helt hvilke hormoner som spiller inn. Noen har skyldt på ammehormonene, og kanskje sagt som trøst til mor: «Det blir bedre når du er ferdig å amme!» (3)

Bør jeg avslutte ammingen?

Det korte svaret er nei, du trenger ikke avslutte ammingen. Kvinner med bekkenleddsmerter anbefales å følge eksisterende retningslinjer for spedbarnsernæring (4) – det vil si fullamming til seks måneder, og videre amming i hele barnets første leveår og lenger, dersom mor og barn trives med det.

Forskningen på området finner ikke at ammeslutt forbedrer bekkenleddsmertene (4-6). Tvert imot kan det hormonet som frigjøres i forbindelse med amming, oxytocin, virke smertelindrende (4).

I en studie opplevde 69 prosent ingen endring etter endt amming, mens 22 prosent av respondentene opplevde at bekkenleddsmertene ble verre etter ammeslutt (6).

Hvilke ammestillinger bør jeg bruke?

En indisk studie fant sammenheng mellom sittende amming og økte smerter (5). Hvis sittende ammestillinger som klassisk vugge, modifisert vugge og tvillingstilling gir smerter, kan andre ammestillinger prøves. Gode alternativer kan være liggende amming og tilbakelent amming.

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnet

Koking av ullinnlegg

Ullinnlegg som ikke tåler 60 graders maskinvask må kokes. Dette er nødvendig for å fjerne bakterier og sopp.

Hvis du har sår på brystet bør du koke ullinnleggene for å fjerne bakterier som ikke fjernes ved vanlig ullvask ved lav temperatur.

Har innleggene vært brukt lenge kan det også være greit å koke dem.

Det er kombinasjonen av bevegelse og høy temperatur som ødelegger ull. Men ull kan kokes hvis du gjør det på rett måte.

Det finnes også ullinnlegg på markedet som kan vaskes på 60 grader i maskin, noe som er tilstrekkelig for å fjerne bakteriene.

Slik gjør du:

• Vask ullinnleggene for hånd med ullvaskemiddel.
• Når de er rene legger du dem i en gryte med kaldt vann.
• Kok så opp uten å røre innleggene. Ta kjelen bort fra varmen når det koker godt, og la innleggene kjøle seg ned i gryten.

Hvor ofte skal du bytte ullinnlegg?

Ved infeksjon eller sår på brystknoppen bør du bytte og vaske ullinnleggene en gang i døgnet.

Hvis du ikke infeksjon eller sår kan du bytte sjeldnere, omtrent så ofte som du ville ha byttet BH.

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnet

Tette melkeganger

Tette melkeganger oppdages ofte ved at du kjenner noen ømme, litt harde områder i brystet etter at barnet har spist. Huden over områdene kan bli rødflammet. En tett melkegang kan utvikle seg til brystbetennelse hvis du ikke får bukt med den.

Hvordan kjennes tette melkeganger?

• Det kan kjennes som kuler i brystet eller bare ømhet.
• Hvis det sitter nært overflaten av brystet, så kan det kjennes en tydelig kul på grunn av melk som har hopet seg opp.
• Litt hevelse og rødhet, liten eller ingen økning i varme.
• Som regel bare på det ene brystet.
• Det kan komme ut mindre melk enn vanlig
• Vanligvis ømt, men lite smertefullt.
• Du føler deg gjerne i fin form og har lav eller ingen feber – med mindre det utvikler seg til brystbetennelse. Du finner mer informasjon om dette i vår nylig oppdaterte artikkel om brystbetennelse.

Hva er tette melkeganger?

Tette melkeganger er at melken ikke slipper gjennom én eller flere melkeganger, noe som fører til en fullstendig eller delvis blokkering.

En ny forståelse av mekanismen bak tette melkeganger er at overflødig melk i brystet er årsaken til betent og hovent brystvev. Dette kan presse på melkegangene, klemme dem av, og gjør at melk hoper seg opp i forbindelse med dette.

Tidligere har en tett melkegang blitt forklart med at melka hindres av en melke(fett)propp som fører til opphopning av melk bak proppen. Det er få holdepunkter for at dette kan stemme, i følge ny litteratur.

Mange kvinner rapporterer riktignok om at de pumper ut klumper eller slintrer i forbindelse med tette melkeganger.

Ett av fagmiljøene som nylig har kommet med sine anbefalinger omkring brystbetennelse har lansert en hypotese om at kanalene kan bli smalere på grunn av en overvekst av bakterier, og dermed hindre melkestrømmen.

Hvis man kan pumpe ut klumper av brystet, så mener de at dette ikke er fett, men biofilm i melkegangene. Biofilm er en slimaktig blanding av bakterier, kolesterol/lipider i melken og døde celler.

Andre hevder at det ikke er bevis for biofilm forårsaker klebrig melk, blokkering av melkeganger og brystbetennelse.

Hva er risikofaktorer for tette melkeganger?

Uansett hva som er de underliggende mekanismene, så vil det plutselig kunne bli stopp i én eller flere melkeganger.

Den vanligste årsaken til tette melkeganger er at det er et misforhold mellom hvor mye melk som lages og hvor mye melk som melkes ut. For stor melkeproduksjon er den vanligste årsaken.

Men selv om du har en godt tilpasset melkeproduksjon eller lite melk, kan melk hope seg opp og gi tilstoppinger dersom det går for lang tid mellom ammingene, for eksempel hvis du er borte fra barnet eller hvis barnet plutselig sover gjennom en hel natt.

Stressituasjoner som jul, dåp, navnefest, flytting og mye besøk kan også gjøre at du ikke får ammet så ofte og lenge som du pleier.

En melkeblemme er en tilstopping som sitter ytterst i brystknoppen og hindrer melken i å komme ut. Det kan se ut som en liten gul eller hvit prikk.

En annen vanlig årsak kan være en ikke-optimal ammestilling eller sugetak som gjør at brystet tømmes dårligere i noen områder enn andre.

Andre årsaker kan være:

• at du brukt for stram BH, for eksempel en BH med spiler som klemmer direkte på brystet

• gått med for stramme klær eller en bæresele

• at sikkerhetsbeltet i bilen, eller at en ryggsekk med stropper har klemt på melkegangene.

• Brystskjold kan hindre effektiv tømming av brystet hos enkelte.

Hvorfor er det viktig å ta tette melkeganger på alvor?

Hvis du ikke får åpnet de tette melkegangene kan det utvikle seg til brystbetennelse (inflammatorisk mastitt).

Du finner mer informasjon om dette i artikkelen vår om brystbetennelse.

Enkelte tilstoppinger kan ta flere dager å få bort, men de bør bli mindre etter amming/ pumping.

Kuler i brystet som ikke blir mindre etter 1-3 døgn skal undersøkes nærmere av lege. Det kan være en abscess.

Hva gjør jeg hvis jeg har fått tette melkeganger?

• NB! Du skal aldri massere brystet. Dette kan skade brystvevet, og føre til en betennelsesreaksjon.

• Fortsett å amme som vanlig, etter barnets behov. Du trenger ikke amme oftere enn vanlig.

• Sørg for et godt sugetak.

• Tilby det vonde brystet først.

• Hevelse og smerte kan reduseres med kjølige omslag (10-20 minutter) mellom amminger.

• Noen opplever lettere utdrivning av melk ved varme på brystet rett før barnet legges til brystet.

• Har du et barn som ikke vil die så ofte eller er sugesvakt (eller ikke dier i det hele tatt), så må du ta ut melk fra brystet ved håndmelking eller pumping, omtrent like mye som barnet har behov for. Dette gjelder også hvis du er borte fra barnet.

• Er brystet svært ømt, kan det være lurt å stimulere utdrivningsrefleksen før du begynner ammingen.

• Det kan hjelpe å stå i dusjen eller ligge i badekaret. Det virker avslappende, og kan få i gang utdrivningsrefleksen.

• Noen får hjelp av å bruke en vakuumpumpe. Den fylles med varmt vann (NB! Ikke så varmt at du brenner deg!) og festes på det vonde brystet. Damp, varme og lett vakuum kan bidra til å løsne opp.

• Enkelte tilstoppinger kan ta flere dager å få bort, men blir kulene mindre etter amming/ pumping, vet du at du er på riktig vei. Vær tålmodig!

• Hvis kulen i brystet ikke blir mindre etter 1-3 døgn med hyppig amming skal den undersøkes nærmere av lege. Det kan være en abscess.

• Hvis du stadig har tendens til tette melkeganger bør du ikke forsøke å stoppe melken som renner av det brystet du ikke ammer på med fingeren.

• Hvis problemene med tilstopping skyldes dårlig utdrivningsrefleks, kan enkelte ha nytte av nesespray med syntetisk oxytocin som kan bedre utdrivningen av melken.

• Varier ammestillinger. Du kan prøve å ligge, bruke tvillingstilling, å la barnet stå i fanget ditt, eller stå på alle fire over barnet (se bilder under). Det kan være lurt å bytte stilling, så hvis det ømme området for eksempel sitter på ytre, øvre fjerdedel side av brystet, kan du for eksempel prøve å ligge mens du ammer det øverste brystet. Bygg opp under barnet, og len deg godt over mot barnet. Se filmer av ulike ammestillinger.

Hvordan kan jeg forebygge tette melkeganger?

Kjenn på brystene før og etter amming, og pass på at de er mykere etter ammingen. Harde områder etter amming kan være tegn på tette melkeganger.

Varier mellom ulike ammestillinger. Hvis du ikke får barnet ditt til å amme effektivt nok, kan du enten håndmelke eller pumpe ut nok melk til at brystene ikke er fulle og du ikke har spreng lenger.

Vær oppmerksom på endringer i ammerutinene

Fordi tilstoppede melkeganger vanligvis er forårsaket av et misforhold mellom hvor mye melk som produseres og hvor mye som tømmes ut, er det viktig å være oppmerksom på alle forandringer i ammerutinene.

Eksempler på dette er når barnet begynner å sove lenger, begynner med fast føde, eller stress og travelhet som gjør at du ikke ammer så ofte eller lenge som du pleier.

Få bukt med eventuell overproduksjon

Hvis du har overproduksjon av melk kan du prøve metoden med heltømming og intervallamming.

NB! Du må ikke ha tette melkeganger eller brystbetennelse hvis du skal prøve denne metoden.

Noen kan få hjelp av kosttilskuddet lecitin

Noen kan ha en sammensetning av melken som gjør at de lettere får lettere tilstoppinger enn andre på tross av at de følger alle råd for forebygging og behandling. Kosttilskuddet lecitin kan være til hjelp i slike tilfeller.

Rådet er erfaringsbasert. Det betyr at mødre som har prøvd lecitin som en forebyggende behandling mot tette melkeganger har erfart at det fungerer. Det finnes ikke forskning som beviser dette.

Du kan lese mer i artikkelen vår om lecitin.

Ps. Det er lett å bli stressa hvis man ikke får løst opp i tette melkeganger. Stress hindrer utdrivingsrefleksen som hjelper melka ut av brystet. Det kan være lettere sagt enn gjort, men prøv så godt det lar seg gjøre å puste rolig, og gjør noe som får deg til å slappe av 🧘🏻‍♀️🧡

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnet

Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

Amming får som regel barn til å sovne fort og lett, blant annet på grunn av søvndyssende hormoner i morsmelken. Du kan amme i søvn så lenge du vil.

Nyfødte, amming og søvn

Du har kanskje merket at en nyfødt baby ofte våkner til og blir urolig hvis du prøver å koble han fra brystet og legge han fra deg? En nyfødt baby vil som regel tilbringe mye tid ved brystet, både sovende og våken.

Dette er ganske smart gjort av naturen: Det sikrer den nyfødte nærhet til både omsorgsperson og matfat, og legger grunnlaget for en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeforløpet.

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

De fleste dier godt i halvsøvne, og det er ikke på noen som helst måte feil at de gjør det. Noen nyfødte babyer er riktignok litt for trøtte og må vekkes for å die aktivt, noe du kan lese mer om i artikkelen vår om trøtte nyfødte.

Etterhvert som babyen vokser til, så vil hun oftere og oftere die uten å avslutte med å sovne. Men også større babyer og barn vil kunne foretrekke å sovne ved brystet når det nærmer seg sovetid.

Noen syns det er en god idé å innføre flere søvnassosiasjoner samtidig med at man ammer i søvn, for eksempel å la babyen holde i en koseklut. Dette kan gjøre det enklere å fjerne ammingen fra sovne-rutinen etterhvert, hvis du skulle få behov for det. Dette kan du lese mer om i siste avsnitt.

Resten av denne teksten handler aller mest om eldre babyer og barn, der det å amme i søvn i større grad er mer et aktivt valg enn når babyen er nyfødt.

Du bestemmer om du vil amme i søvn

Amming og søvn kan være et sårbart tema. Altfor mange mødre går rundt og kjenner på at de gjør noe galt ved å amme i søvn, selv om dette egentlig er en helt normal del av å være ammende mamma. 

Du har kanskje fått høre at du må slutte å amme i søvn? Eller at det er en uvane?

Du må ingenting. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer.

Noen kan også si at det er viktig at babyen lærer å sovne selv, og at å amme i søvn hindrer barnet i å få gode søvnvaner.

Hva som er gode søvnvaner er i utgangspunktet opp til deg og barnet. Det finnes ikke én fasit som passer for alle. Alle barn kommer til å sovne uten hjelp når de er modne for det og får akkurat passe med støtte på veien:

❓Hvordan få mest mulig søvn?

Det er veldig vanlig å amme i søvn. Det er helt normalt at det får barn til å sovne. Det er et verktøy i mamma-kassen som du kan bruke akkurat som du vil.

På samme måte som du kan velge å amme i søvn, så kan du også velge å la være. Du må ikke bruke puppen som sovemiddel hvis du ikke ønsker det. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer.

Men å vite at det ikke er unormalt å amme i søvn – og at det er biologiske forklaringer på hvorfor det ofte får babyen til å sovne – kan gjøre at et ønske om endring i rutiner kommer innenfra, i stedet for at endringen kjennes som noe du blir presset til av andre.

Hvis det ikke fungerer for deg å amme i søvn, så kan du slutte når du vil. Se siste avsnitt for innspill til hvordan du kan slutte å amme i søvn.

Hvorfor kan det være en god vane å amme i søvn?

Et overtrøtt barn klarer ofte ikke å finne ro selv. Amming fungerer ofte godt for å skru ned tempoet en overveldet liten kropp. Les mer om hvordan du kan hjelpe et overtrøtt barn.

Mange babyer dier veldig godt når de er i ferd med å sovne. Det kan øke melkeproduksjonen og bidra til at babyen får i seg mer morsmelk.

Å amme i søvn kan være et godt verktøy som gjør det enkelt å få babyen til å sovne, og til å hjelpe han til å sovne kjapt igjen når han våkner om natta.

Amming kan i mange tilfeller fungere som naturens egen sovemedisin, både for deg og barnet.

Ved å unngå å amme i søvn fordi du er redd for å gjøre noe som kan bli en dårlig vane, så kan du gå glipp av et verktøy som gjør livet enklere akkurat nå.

Barn utvikler seg raskt, og det er ikke så lett å forutse hva som kommer til å oppleves som en dårlig vane en gang i framtida.

Du trenger derfor ikke bekymre deg for om du skaper en dårlig vane ved å amme i søvn.

Hvis noe fungerer for dere akkurat nå, så er det en god vane som du kan holde på så lenge du vil.

Hvorfor sovner babyen ved brystet?

Det er ren biologi at amming som regel får barnet til å sovne lett og fort.

At barnet lettere sovner etter amming er en naturlig konsekvens av både selve ammingen og innholdet i morsmelken:

Morsmelk inneholder søvndyssende hormoner (1) – for eksempel melatonin (2) – aminosyrer (3) og nukleotider (4) – som finnes i høyere konsentrasjon i morsmelken om kvelden og natta. Dette kan blant annet bidra til å regulere barnets døgnrytme.

Når barnet dier frigis for eksempel hormonet kolecystokinin (CCK), som blant annet virker søvndyssende, både for mor og barn. Nivået av dette hormonet øker to ganger hos barnet: Først mens babyen dier, og så 30-60 minutter etterpå når melka går gjennom fordøyelsessystemet (1).

Mange mødre kjenner på en akutt følelse av avslapning og trøtthet når barnet dier. Dette kan gjøre det enklere å sovne igjen etter nattamming.

Hvorfor sier noen at man bør unngå å amme i søvn?

Definisjonen på «å amme i søvn» er at barnet sovner med brystet i munnen, og at du mer eller mindre aktivt bruker dette for å få barnet til å sovne ved dupp eller leggetid om kvelden.

Det er vanlig å få råd om å skille amming og søvn, og å unngå at babyen sovner ved brystet.

Teorien er at hvis du legger babyen fra deg mens han fortsatt er søvnig og døsig, så skal han klare å finne søvnen selv og ikke bli avhengig av puppen for å sovne.

Tanken bak er blant annet at det skal gi mindre stress og mer søvn for deg hvis babyen er mindre avhengig av deg for å sove, noe som i og for seg er en veldig fin tanke.

Problemet er bare at teori og praksis ikke alltid stemmer overens, og at alle babyer og foreldre er ulike.

Noen babyer finner lett ro på egen hånd og har et temperament som er mer zen enn andre. Andre babyer viser at de trenger mye støtte, lenge.

Variasjonen er stor, og det aller meste er normalt. Men det er lett å tenke at det er babyen som sovner uten noe form for hjelp fra voksne som er idealet.

Det kan derfor være lett å føle seg mislykket hvis du ikke «får det til» og har en baby som ikke sovner uten puppehjelp, byssing eller kroppskontakt.

Det kan føre til mye unødvendig stress hvis du tror at alle babyer kan og bør sovne helt uten støtte.

Men det er ikke noe feil med verken deg eller babyen hvis det ikke fungerer å legge babyen «søvnig, men våken». Hvis det for eksempel får babyen din til å gå fra 0-100 på få sekunder, så er du ikke alene om det. Du er i godt selskap med veldig mange andre.

Det er normalt at babyer og barn trenger å ha en voksen sammen med seg når de skal sove. Det er vanlig at det går opp og ned som i en berg-og-dal-bane hvor mye støtte barn trenger når de skal sove.

Men at noe er normalt betyr ikke at det ikke er lov å gjøre noe med situasjonen. Det betyr ikke at du bare skal bite tennene sammen og tåle det hvis situasjonen ikke lenger er bærekraftig.

Du kan selvsagt øve på at babyen skal sovne uten hjelp fra deg – hvis du vil.

Det kan være både enkelt og vanskelig, men prøv å gi akkurat passe med støtte. Plutselig en dag, så trenger han mindre og mindre støtte fra deg.

Alle barn vil – uten unntak – klare å sovne helt på egen hånd når de er klare for det.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvorfor er det viktig hvordan vi snakker om amming og søvn?

Språket som brukes i samfunnet omkring det å amme i søvn (eller å sove sammen med barnet) er ofte preget av skremsel og få nyanser:

🚫en felle man ikke må gå i

🚫en dårlig vane

🚫å skyte seg selv i foten

🚫skaper søvnproblemer

🚫gjør babyen «avhengig av mat» for å sovne

Å snakke om det på den måten er ikke til hjelp for noen.

Hvis vi i stedet klarer å få fram nyansene, normaliserer spedbarns atferd, og bygger opp under den enkelte mamma, så vil flere få mulighet til å ta valg som passer i akkurat deres unike situasjon.

Det er fullt mulig å sove godt selv om man både ammer i søvn og ammer om natta. For mange er det faktisk dette som gir best søvn, for flest mulig i familien. 

For andre er det motsatt. Noen står i situasjoner som ikke er bærekraftige. Å få høre at noe er normalt – og at du ikke har gjort noe feil – kan ta vekk mye stress og press og gi mer ro i situasjonen. Dette kan gjøre det enklere å ta valg som fungerer for liten og stor.

Må babyen rape etter å ha sovnet ved brystet?

I utgangspunktet ikke. Å prøve å få babyen til å rape vil kunne vekke babyen. De fleste babyer dier roligere i halvsøvne og sluker dermed mindre luft.

Noen lurer på om det er farlig at babyen ikke får rape, men det er det ikke. Ikke alle babyer trenger å rape etter amming.

Hvis babyen trenger å rape, og du har ammet liggende, så kan du forsiktig rulle deg over på rygg med babyen liggende mage mot mage. Da kan det komme en rap uten at babyen våkner.

Hvis du ammer sittende, så vil en tilbakelent stilling der babyen ligger mer oppreist hjelpe lufta opp enten underveis i ammingen eller etterpå.

Her kan du lese mer om rap og gulp.

Er det greit å amme i søvn når babyen har fått tenner?

Ja, det er det. Puss tenner først, og så kan du amme i søvn og nattamme etterpå. Morsmelk på rene tenner er ok.

Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling hos spedbarn under 12 måneder. Morsmelk inneholder bakteriedrepende, bakteriehemmende og beskyttende stoffer.

Du finner mer informasjon og lenker til forskning i artikkelen vår om amming og tannhelse.

Hva hvis babyen ikke sovner ved brystet?

Selv om amming er et godt sovemiddel for de fleste barn, så er det ikke sånn for alle. Ikke alle babyer sovner ved brystet.

Det er helt normalt at det slutter å fungere å amme i søvn etterhvert.

Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

Hvis du trives med å amme i søvn, så kan du fortsette så lenge det fungerer for dere.

Mange mødre både nattammer og ammer i søvn til barna er langt opp i barnehagealder.

Dette er mer vanlig enn mange tror, men det er ofte noe mødre syns er skamfullt og unngår å snakke høyt om. Slik bør det ikke være.

Det er kanskje ikke så lett å klare å se det for seg hvis du ammer en baby. Men for mange som ammer et barnehagebarn, så kan det å amme i søvn om kvelden være ei veldig fin og rolig stund der begge får påfyll av nærhet – samtidig som barnet får en god skvett morsmelk med antistoffer som kan komme godt med i barnehagelivet.

Trenger du mer informasjon og støtte til å amme i søvn? Her finner du to engelskspråklige artikler med lenker til forskning:

• Breastfeeding to sleep: Pros and cons
• Breastfeeding to sleep and other comfort nursing

Må jeg slutte å amme i søvn for at noen andre skal kunne legge barnet?

Nei, i utgangspunktet ikke. De fleste barn skjønner relativt raskt at når puppen er borte, så er det andre rutiner som gjelder.

Partner (eller andre som er med barnet) finner som regel sin måte å hjelpe barnet i søvn på hvis de får sjansen.

Du kan fortsette å amme i søvn når det er du som er med barnet.

Det kan likevel være litt mer komplekst hvis du jobber kvelds- og nattevakter.

Hvis babyen alltid ammes i søvn på soverommet, så kan det i noen tilfeller være lurt at partner unngår soverommet når puppene ikke er hjemme – og heller får babyen til å sovne andre steder, for eksempel i vogn eller i bæretøy – fram til de har en god, egen rutine på det.

Men hos noen fungerer det ikke at foreldrene har ulik måte å legge barnet på – og da må dere finne den løsningen som passer best for dere. Se eventuelt siste avsnitt om å slutte å amme i søvn.

Må jeg slutte å amme i søvn hvis jeg vil kutte ned på nattamming?

Du må ikke, men du kan – hvis du vil.

Et barn med god språkforståelse kan skjønne at han får pupp når han skal sove på kvelden, men ikke hvis han våkner om natta.

Også mødre til yngre barn opplever at de kan redusere på antall nattamminger uten å slutte å amme i søvn om kvelden.

For andre fungerer det bedre å kutte alle assosiasjoner mellom amming og søvn, og å starte med å kutte sovne-puppen om kvelden.

Du kjenner barnet ditt best og vet hva som sannsynligvis blir den beste løsningen for dere.

Her kan du lese mer om søvn og nattamming.

Hvordan slutter jeg å amme i søvn?

Selv om det er vanlig å amme i søvn, så er det også vanlig å komme til et punkt der man ikke vil mer.

Hvis situasjonen ikke lenger er bærekraftig for deg, så kan du finne andre måter å roe barnet på.

Du som leser dette avsnittet vil kanskje ha en enkel oppskrift på hva du skal gjøre?

Det er dessverre ikke så lett å lage én oppskrift som passer for alle.

Det mest skånsomme er å ta det gradvis. Hvis du ikke har et akutt behov for å slutte, men ønsker å gjøre det på sikt, så kan det være en god idé å innføre flere søvnassosiasjoner samtidig med at du ammer i søvn.

Dette kalles ofte «habit stacking», noe som kan oversettes med å legge en ekstra vane oppå en vane som barnet allerede har.

Det kan være så enkelt som en sove-setning, hysjelyd eller en koseklut. Dette gir barnet flere søvnassosiasjoner, og kan gjøre det enklere å fjerne ammingen fra sovne-rutinen etterhvert.

Én av metodene som brukes for å hjelpe barnet til å sovne uten pupp er å forsiktig lirke ut puppen når barnet nesten har sovna. På den måten kan han bli vant til å ta «det siste steget» alene.

Noen ganger går det helt strålende første gangen man prøver, andre ganger ikke. Da kan du enten fortsette å prøve ved neste soving, eller ta en pause og prøve igjen seinere.

Det finnes sannsynligvis like mange måter å slutte å amme i søvn på som det finnes mødre og barn.

Det viktige er at du finner en løsning som du tenker kan fungere, og prøver det ut.

Husk at du kan stoppe prosjektet og prøve igjen seinere hvis det ikke kjennes riktig eller blir for vanskelig.

Noen ganger er ikke det mulig å ta det gradvis, og du vil slutte å amme i søvn nå, helst i går.

Noen barn aksepterer kjapt og uten krøll at det finnes andre måter å sovne på. For andre barn er dette kjempevanskelig.

Da vil det være godt for barnet å få støtte til å takle de vanskelige følelsene med tilbud om andre former for kroppskontakt og hjelp til å sovne.

Pust rolig, og gjør ditt beste for å overføre din egen ro til barnet.

Les mer om hvordan du kan hjelpe et trøtt eller overtrøtt barn og om å slutte å amme om natta.

Hvis du kjenner at du trenger tips til mer konkrete råd til hvordan du skal gå fram – kanskje du skulle søke i Ammehjelpsgruppen på Facebook? Ved høre hva andre mødre har gjort, så kan du kanskje plukke litt her og litt der og komme fram til en løsning som passer for akkurat dere, i akkurat deres situasjon?

Du kan også snakke med helsesykepleier eller kontakte en ammehjelper.

PS. Uansett hvordan det går med prosjekt slutte-å-amme-i-søvn, så kan det være fint å ha i bakhodet at alle barn sovner uten pupp til slutt, uansett om vi aktivt prøver å endre på dette eller ikke 💛

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnet