Stramt tungebånd og amming

Stramt tungebånd er en medfødt tilstand som begrenser tungens bevegelighet. Hos noen kan det stramme tungebåndet føre til problemer med ammingen.

Hvordan kan et stramt tungebånd påvirke ammingen?

Alle har et tungebånd, og de fleste tungebånd er synlige under tungen. Det er bare hvis det er så stramt at tungen ikke kan bevege seg normalt, at det kan føre til problemer med ammingen.

Et stramt tungebånd er et uvanlig kort og/eller tykt bånd som går fra undersiden av tungen og ned til munngulvet, og som hindrer barnet i å bevege tungen normalt.

Tungens bevegelighet spiller en viktig rolle når barnet dier. Når barnet dier skal tungen stikkes frem over gommekanten, krølle seg opp på hver side av brystknoppen, og lage en bølgende bevegelse bakover slik at brystet melkes. Dette kan være vanskelig eller umulig å få til hvis tungebåndet er stramt. Det er derfor at stramme tungebånd først oppdages i forbindelse med amming. 

Barn som får flaske kan også ha problemer med å suge og svelge på grunn av stramt tungebånd.

De vanligste problemene som kan oppstå hos den som ammer er vedvarende smerter, såre brystknopper, problemer med melkeproduksjonen, tette melkeganger og brystbetennelse. Dette kan føre til psykisk strev og prematur ammeslutt.

For barnet er det dårlig sugetak/sugeteknikk, lav vektoppgang, og diverse trivsels- og fordøyelsesproblemer, som «kolikk» og unormalt nye gråt og uro.

❗Alle disse problemene kan også ha andre årsaker. Det er derfor viktig å få god ammeveiledning for å finne ut hva årsaken til ammeproblemene kan være.

❗Hvis det viser seg å være et stramt tungebånd som gir amme- og/eller trivselsproblemer, så kan det være nødvendig å få klippet tungebåndet slik at tungen får bedre bevegelighet.

Hvem kan sjekke om barnet mitt har stramt tungebånd?

Stramt tungebånd kan bare diagnostiseres av helsepersonell.

Snakk med helsesykepleier eller lege hvis du har mistanke om at barnet ditt kan ha stramt tungebånd.

Det finnes en veileder for diagnostisering og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn som helsepersonell kan bruke hvis de er usikre på hvordan de skal gå fram.

Veilederen ble ferdig våren 2021 og er utarbeidet av en tverrfaglig, landsdekkende arbeidsgruppe etter initiativ fra Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Det finnes også en kortversjon hos Norsk barnelegeforening.

Gir alle stramme tungebånd plager?

Stramt tungebånd er ikke ensbetydende med plager i forbindelse med amming, og grad av plager varierer. Studier tyder på at omtrent halvparten av alle spedbarn med stramt tungebånd ikke har plager.

Det er sannsynligvis heller ikke tungebåndet alene som avgjør graden av ammeproblemer, eller hvilke ammeproblemer det enkelte mor-barn-par eventuelt får. Mors bryst spiller også en rolle, fordi brystets mykhet/elastisitet påvirker hvor godt tak barnet får på brystet.

Hvilke problemer kan oppstå hvis barnet har stramt tungebånd?

Dårlig sugetak

Når barnet dier skal tungen stikkes frem over gommekanten, krølle seg opp på hver side av brystknoppen, og lage en bølgende bevegelse bakover slik at brystet melkes.

Hvis barnet har stramt tungebånd og ikke er i stand til å bevege tungen korrekt eller holde den i riktig posisjon, så kan det føre til at barnet «tygger» eller «gnager» på brystknoppen i stedet for å melke brystet.

Noen barn kompenserer også for en dårlig tungemotorikk ved å stramme musklene rundt munnen og i kjeven for å holde brystet fast under amming. Dette kan for eksempel gi sugeblemmer på leppene.

Noen glipper taket gjentatte ganger under ammingen, og du kan kanskje høre klikkelyder. Barnet kan svelge luft under ammingen, melk lekker ut fra sidene, og noen setter melken i halsen fordi de ikke takler melkestrømmen når tungen ikke beveger seg som den skal. Babyen kan bli kavete, frustrert og urolig.

Disse problemene kan ha andre årsaker enn stramt tungebånd, for eksempel overproduksjon og sterk utdrivingsrefleks.

Problemer med melkeproduksjonen

Når barnet har feil sugetak blir ikke brystet effektivt stimulert. Dette kan gjøre at barnet får i seg for lite melk – selv om du i utgangspunktet har nok melk. Barnet kan kompensere ved å spise hyppige eller veldig lange måltider. Et dårlig sugetak kan også påvirke melkeproduksjonen slik at du etter hvert får mindre og mindre melk.

Dersom barnet kompenserer ved å spise hyppig, kan det føre til overproduksjon av melk. Overproduksjon kan gi problemer med å håndtere melkestrømmen. Stramt tungebånd er bare én av grunnene til problemer med melkeproduksjonen.

Smerter og såre brystknopper

Den vanligste årsaken til såre brystknopper skyldes ugunstig ammestilling og dårlig sugetak som ikke er relatert til stramt tungebånd. God ammeobservasjon og ammeveiledning for å korrigere sugetak og ammestilling bør alltid forsøkes før man eventuelt går videre med utredning av stramt tungebånd.

Når barnet har dårlig sugetak kan brystknoppen bli avklemt og hvit/blå etter amming. Det kan komme sår og sprekker, spesielt på tuppen av brystknoppen. Ved sår og sprekker er det økt risiko for at du kan få infeksjoner i brystknoppen, brystbetennelse og sopp.

Magevondt og fordøyelsesplager

Forskere tror at barn med stramt tungebånd kan få økte kolikkplager som følge av at de svelger luft når de strever med å spise. Noen barn med stramt tungebånd kan gulpe mye, få symptomer på refluks-sykdom og andre fordøyelsesplager (5).

Disse plagene kan for eksempel også skyldes overproduksjon der barnet sluker mye luft, eller uheldige ammemønstre hvor barnet drikker mye av den laktoserike og fettfattige melka som kommer først når barnet dier.

Muskelspenninger og motoriske begrensninger

Noen barn kompenserer for en begrenset tungemotorikk ved å stramme musklene rundt munnen og i kjeven for å holde brystet fast under amming. Dette kan gi spenninger i muskulaturen i kjeve, nakke og munn, noe som kan gjøre det vanskelig for barnet å gape skikkelig og dermed komme riktig inn på brystet under amming.

Mødre med barn som har stramt tungebånd kan oppleve at de ikke klarer å få barnet til å gape nok, eller til å få barnet til å vippe hodet litt bakover, slik det egentlig skal når det tar tak på brystet.

Det er viktig å huske på at dette ikke er fordi barnet ikke vil, eller at mor ikke får det til. Det er barnet som ikke kan gjøre disse bevegelsene. Hvis barnet har muskelspenninger, så bør dette følges opp med behandling.

Ammehjelp hvis barnet har stramt tungebånd?

Det finnes mange varianter av problemer rundt stramt tungebånd, og like mange løsninger. Ta kontakt med kyndig helsepersonell eller en ammehjelper dersom du trenger hjelp og veiledning omkring det ammetekniske.

Vi kan veilede omkring optimalisering av sugetaket dersom dette er mulig, for eksempel ved å bruke nipple flip/flipple-teknikken, hamburgergrep og tilbakelent ammestilling. Dersom barnet får i seg for lite melk kan vi for eksempel veilede deg i hvordan du gjør melkekompresjoner og vindusviskeramming.

Men det er ikke alltid at råd om korrigering av sugetak og ammestilling er nok til å løse ammeproblemene dersom barnet har stramt tungebånd. 

Stramt tungebånd kan bidra til at barnet ikke kan bruke tungen normalt og derfor ikke får til ammingen selv om du gjør alt korrekt, legger til i riktig ammestilling, holder og støtter brystet og så videre.

Hvis det viser seg å være et stramt tungebånd som gir amme- og/eller trivselsproblemer, så kan det være nødvendig å få klippet tungebåndet slik at tungen får bedre bevegelighet.

Hvis barnet ikke dier effektivt, eller ikke dier i det hele tatt, kan vi veilede deg i hvordan du kan opprettholde melkeproduksjonen og gi barnet morsmelk på andre måter, for eksempel ved koppmating, hjelpebryst, langsom flaskemating og så videre. Det kan også være behov for råd og støtte omkring amming i etterkant av et eventuelt klipp.

Tema

AmmestartSmerter ved ammingUtfordringer hos barnet

Rengjøring av flasker og pumpeutstyr

Pumping av morsmelk krever rengjøring av utstyr og beholdere. Retningslinjene vi beskriver gjelder for friske barn hjemme, ikke premature eller syke barn som er hjemme eller på sykehus.

Retningslinjer for spesielle grupper

• Dersom du fremdeles er innlagt på sykehus alene eller sammen med barnet, er det svært viktig å følge de retningslinjene du har fått fra sykehuset. Bakteriefloraen i sykehusmiljø er annerledes enn i et vanlig hjem, og hygienen bør derfor være strengere.

• Dersom barnet ditt er født prematurt eller er sykt, har nedsatt immunforsvar eller liknende, skal du spørre helsepersonell (feks. på avdelingen dere er utskrevet fra) hvilke retningslinjer som gjelder for dere. Du kan ha fått beskjed om at barnet nå skal behandles som friskt og i forhold til terminalder, eller du kan ha fått spesielle råd pga dårlig immunforsvar, underliggende sykdom eller liknende.

• Dersom du er morsmelkdonor skal du følge retningslinjene du har fått fra melkebanken.

Generelt om hygiene

Ved pumping bør du ha god håndhygiene, og vaske hendene før hver pumping, ettersom du oftere kommer i kontakt med de delene av pumpeflaska som melka er i kontakt med.

Våtservietter kan brukes om det er tungvint å vaske hendene skikkelig, feks. dersom du pumper i senga før du står opp skikkelig. Det er ikke nødvendig å vaske brystene før pumping.

Rengjøring av nye pumpeflasker

Før en ny pumpeflaske tas i bruk, skal den vaskes i såpevann, skylles og steriliseres. Noen pumpeflasker kommer ferdig sterilisert. Dette står i såfall tydelig på pakningen.

Rengjøring av pumpeflasker og utstyr etter bruk

Alt pumpeutstyr som er i kontakt med melk skal vaskes etter hver bruk. En gang i døgnet skal utstyret steriliseres.

Vasking

• Ta først alt utstyret helt fra hverandre. Alle delene skal tas helt fra hverandre.
• Skyll utstyret i kaldt vann og så varmt vann. Det kalde vannet fjerner proteiner, og det varme vannet fjerner fett.
• Vask deretter flaskene i vanlig varmt såpevann, eller i oppvaskmaskin.
• Skyll og sett til tørk på rent kjøkkenhåndkle.

Sterilisering

Én gang i døgnet skal utstyret steriliseres. Dersom du pumper sjeldnere enn én gang pr døgn må du sterilisere det etter hver bruk.

Vask alltid hendene nøye før du steriliserer, slik at du ikke får bakterier på det rene utstyret.

Sterilisering kan skje på ulike måter:

• Utstyret dekkes med vann og kokes (slik at det bobler) i minst 5 minutter i en kjele.
• I elektrisk sterilisator, eller i sterilisator i mikrobølgeovn.

Før sterilisering må utstyret være vasket skikkelig. Sterilisering vil ikke fjerne melkerester og annen forurensing, og bakterievekst kan skje etterpå.

Hvis sterilisator brukes er det svært viktig å følge bruksanvisningen. Hvis du bruker for lite vann eller ikke bytter vann hver gang du steriliserer, kan det bli oppvekst av bakterier på utstyret og i melka.

Bruk gjerne pølseklype for å unngå å ta direkte på det sterile utstyret (dessuten brenner du deg ikke så lett).

Etter sterilisering settes alle delene til tørk på et rent kjøkkenhåndkle. Når de er helt tørre, kan de pakkes ned i feks. en isboks eller en større plastboks slik at det ikke kommer støv, stekeos osv på det. Utstyret er da klart til bruk og trenger ikke steriliseres igjen før det skal brukes.

Rengjøring av motor og slange

En elektrisk brystpumpe består som regel av en flaske som kobles med en slange til en pumpe med motor. En manuell pumpe har som regel et håndtak koblet direkte på flaska.

Når vi snakker om «rengjøring av pumpeutstyr» er det den delen av utstyret som er i direkte kontakt med melka vi tenker på.

Følg produsentens bruksanvisning for rengjøring av pumpedeler.

Motor-delen av en elektrisk pumpe skal ikke senkes ned i vann eller liknende. Den skal kun tørkes av med en fuktig klut, evt tørkes av med en klut med desinfiserende middel (feks. sprit).

Slangen mellom motor og melkeflaskene skal ved normal bruk ikke få melk i seg. Dersom dette skjer er det viktig at du skyller og vasker den i vanlig såpevann for å fjerne restene. Deretter kan du holde slangen i den ene enden mens du sveiver den raskt rundt slik at all væska inni slenges ut.

Slangen tåler koking i kjele, men ofte ikke sterilisering i sterilisator. Den kan skylles i isopropanol (fås i forretninger som selger bilutstyr, elektronikk etc) og så sveive slangen rundt for å fjerne væsken.

Rengjøring av utstyr som brukes til mating

Tåteflasker bør vaskes og steriliseres etter hver bruk, ettersom det kan komme bakterier fra barnets munn i det. Særlig flaskesmokker må vaskes nøye og steriliseres, uansett alder på barnet.

Rengjøring av utstyr som brukes til morsmelkerstatning

Flasker og flaskesmokker som brukes til morsmelkerstatning må vaskes og steriliseres etter hver eneste bruk. Dette er fordi morsmelkerstatning kan inneholde farlige bakterier som kan gjemme seg i kriker og kroker.

Mer informasjon

Helsenorge (ekstern lenke)

Morsmelkerstatning

Delamming

Langsom flaskemating

Tema

AmmestartSmerter ved ammingUtfordringer hos barnet

Hvite brystknopper og Raynauds fenomen

Hos enkelte kvinner vil amming - eller berøring av brystknoppene - føre til at brystknoppene blir hvite. I forbindelse med dette vil mange kjenne en brennende smerte i brystknoppene, og smertene kan også gå oppover i brystet. Vi skiller mellom Raynauds fenomen og andre årsaker til hvite brystknopper.

Hvorfor får jeg hvite brystknopper?

Hvis brystknoppene blir hvite og smertefulle etter amming kan det skyldes dårlig suge- og ammeteknikk, og denne bør derfor observeres av en ammekyndig person.

Andre mulige årsaker til disse krampene, kan være nikotin, mye koffein, kulde, enkelte medikamenter og følgetilstand etter mye sårhet og smerter.

Hva er Raynauds fenomen?

I enkelte sjeldne tilfeller kan tilstanden ha sammenheng med Raynauds fenomen der du vil se et klassisk fargeskifte av brystknoppene fra hvit til blå og senere evt. rødt.

En brystbetennelse eller soppinfeksjon kan være en underliggende årsak til at Raynauds fenomen oppstår, og tilstandene kan også ha lignende symptomer. Raynauds fenomen er helt ufarlig, men det kan være svært smertefullt.

Hva kan hjelpe?

Sørg for at barnet har et godt dietak med mye bryst i munnen slik at brystknoppen ligger langt bak i barnets gane.

Unngå røyk og mye koffein.

Varme på brystet i 10 minutter før amming.

Hold deg varm på brystene, for eksempel ved å bruke ullinnlegg. Ikke bruk papirinnlegg som kan bli våte og kalde. Hvis du lekker så mye at det trenger gjennom ullinnleggene, kan du ha ull innerst og papir utenpå.

Brystknoppene berøres/håndteres minst mulig av annet enn barnets munn.

Melkeoppsamlere kan være en idé fordi det unngår at klærne gnisser mot brystknoppen. Men noen opplever at det blir verre fordi brystknoppen eksponeres for luft, noe som kan få karene i brystknoppen til å trekke seg sammen.

For noen kan varmt, lett trykk mot brystknoppen få spasmene til å gi seg. Trykk håndflatene fast inn mot brystknoppene når du kjenner at smerten kommer. Varmen og mottrykket kan få krampene til å gi seg.

Hvis du opplever det kommer rett etter amming kan du legge på varme kluter eller varmeputer rett etter amming. 

Hva hvis ingenting hjelper?

Hvis du er veldig plaget kan det være  nødvendig med medisinsk behandling. Snakk med lege. Hvis legen ikke er kjent med problemstillingen, kan legen kontakte Enhet for amming, FHI.

Legen kan også finne informasjon om Raynauds fenomen på nettsiden til Enhet for amming, FHI.

Tema

AmmestartSmerter ved ammingUtfordringer hos barnet

Amming og faste under ramadan

Ifølge Islam kan ammende kvinner slippe å faste eller utsette fasten under ramadan. Det beste for både deg selv og barnet ditt er at du har et jevnt inntak av næringsrik mat og drikke. Det frarådes derfor å faste mens du ammer, særlig om du fullammer. Om du likevel velger å faste, pass på å spise næringsrik mat når du kan, og slapp av så mye som mulig på dagtid.

Hva sier Koranen?

Å dere som tror, det er foreskrevet dere å faste, liksom det var foreskrevet dem før dere, for at dere skal bli rettferdige, et bestemt antall dager. Men den av dere som er syk eller på reise, (skal faste) et (like stort) antall andre dager, og for dem som (bare) med vanskelighet kan utholde den, (gjelder som) erstatning bespisning av en fattig. Men den som frivillig øver en god gjerning, er det (enda) bedre for ham, og at dere faster er best for dere, om dere bare visste (om dens gavn).

Koranen 2:183-184

Fastepåbudet i Koranen sier at syke og reisende kan ta igjen dagene med faste de gikk glipp av, men nevner ikke amming direkte.

Den vanligste tolkningen, som Islamsk Råd Norge¹ støtter, gir også ammende kvinner adgang til å utsette fasten. Men at du må gjøre opp for dagene du ikke fastet når årsaken til at du ikke fastet er over.

Hvordan påvirker fasting mors og barnets helse?

Morsmelkens kalori- og næringsinnhold er uendret selv hos moderat underernærte kvinner. Forskning på fastende ammende mødre viser uendret sammensetning av makrostoffer i melka², mens sammensetningen av mikrostoffer som sink kan endre seg³.

Mors kropp prioriterer barnets behov på bekostning av morens behov for næring. To studier viste ingen kortsiktig effekt av mors faste på det friske, fullbårne, fullammede barnets trivsel^4,5.

Fasting kan derimot gjøre deg trøtt, svimmel og ukonsentrert. Helsedirektoratet⁶ med flere⁷ anbefaler at ammende kvinner ikke faster, men heller utsetter fasten til etter ammeslutt.

Om du likevel skal faste, bør du ta kontakt med legen din. Du bør unngå unødvendig aktivitet, og avbryte fasten hvis du blir svimmel, kvalm, eller utmattet.

Du bør også unngå å gå ned mer enn ½-1 kg i uka, fordi slanking frigjør miljøgifter som lagres i fett.

Hvordan kan jeg faste best mulig?

Praktiske tips kan være å sørge for å spise en næringsrik Suhoor (frokost før soloppgang) og drikke nok for å unngå dehydrering før fasten begynner om morgenen.

Du trenger ikke begrense deg til Iftar (kveldsmåltid etter solnedgang) og Suhoor, men spise flere måltider med næringsrik mat i løpet av natten.

Når bør jeg avslutte fasten?

Hvis du blir svimmel, utmattet, kvalm og har andre symptomer på for lavt blodsukker, eller er dehydrert må du avbryte fasten og ta kontakt med lege.

Hvis barnet får færre våte bleier eller ikke legger tilstrekkelig på seg må du avbryte fasten og ta kontakt med helsesykepleier eller lege

Tema

AmmestartSmerter ved ammingUtfordringer hos barnet

Bekkenleddsmerter og amming

Det er vanlig å ha bekkenleddsmerter (bekkenløsning) som gravid. Disse smertene forsvinner som regel rett etter fødselen, men enkelte mødre fortsetter å ha plager lenge etterpå. Noen får råd om å avslutte ammingen for å bli kvitt smertene, men det er det ingen grunn til.

Hva er bekkenløsning?

Leddbåndene som holder fast bekkenet blir mer tøyelige under graviditeten på grunn av hormonpåvirkning. Dette kalles bekkenløsning, og er nyttig med tanke på fødselen siden bekkenet da kan utvide seg såpass at barnet kan fødes.

I noen tilfeller får kvinnen store plager og smerter, og i sjeldnere tilfeller varer plagene lengre enn barselperioden (1, 2).

Man vet ennå ikke helt hvilke hormoner som spiller inn. Noen har skyldt på ammehormonene, og kanskje sagt som trøst til mor: «Det blir bedre når du er ferdig å amme!» (3)

Bør jeg avslutte ammingen?

Det korte svaret er nei, du trenger ikke avslutte ammingen. Kvinner med bekkenleddsmerter anbefales å følge eksisterende retningslinjer for spedbarnsernæring (4) – det vil si fullamming til seks måneder, og videre amming i hele barnets første leveår og lenger, dersom mor og barn trives med det.

Forskningen på området finner ikke at ammeslutt forbedrer bekkenleddsmertene (4-6). Tvert imot kan det hormonet som frigjøres i forbindelse med amming, oxytocin, virke smertelindrende (4).

I en studie opplevde 69 prosent ingen endring etter endt amming, mens 22 prosent av respondentene opplevde at bekkenleddsmertene ble verre etter ammeslutt (6).

Hvilke ammestillinger bør jeg bruke?

En indisk studie fant sammenheng mellom sittende amming og økte smerter (5). Hvis sittende ammestillinger som klassisk vugge, modifisert vugge og tvillingstilling gir smerter, kan andre ammestillinger prøves. Gode alternativer kan være liggende amming og tilbakelent amming.

Tema

AmmestartSmerter ved ammingUtfordringer hos barnet

Koking av ullinnlegg

Ullinnlegg som ikke tåler 60 graders maskinvask må kokes. Dette er nødvendig for å fjerne bakterier og sopp.

Hvis du har sår på brystet bør du koke ullinnleggene for å fjerne bakterier som ikke fjernes ved vanlig ullvask ved lav temperatur.

Har innleggene vært brukt lenge kan det også være greit å koke dem.

Det er kombinasjonen av bevegelse og høy temperatur som ødelegger ull. Men ull kan kokes hvis du gjør det på rett måte.

Det finnes også ullinnlegg på markedet som kan vaskes på 60 grader i maskin, noe som er tilstrekkelig for å fjerne bakteriene.

Slik gjør du:

• Vask ullinnleggene for hånd med ullvaskemiddel.
• Når de er rene legger du dem i en gryte med kaldt vann.
• Kok så opp uten å røre innleggene. Ta kjelen bort fra varmen når det koker godt, og la innleggene kjøle seg ned i gryten.

Hvor ofte skal du bytte ullinnlegg?

Ved infeksjon eller sår på brystknoppen bør du bytte og vaske ullinnleggene en gang i døgnet.

Hvis du ikke infeksjon eller sår kan du bytte sjeldnere, omtrent så ofte som du ville ha byttet BH.

Tema

AmmestartSmerter ved ammingUtfordringer hos barnet

Tette melkeganger

Tette melkeganger oppdages ofte ved at du kjenner noen ømme, litt harde områder i brystet etter at barnet har spist. Huden over områdene kan bli rødflammet. En tett melkegang kan utvikle seg til brystbetennelse hvis du ikke får bukt med den.

Hvordan kjennes tette melkeganger?

• Det kan kjennes som kuler i brystet eller bare ømhet.
• Hvis det sitter nært overflaten av brystet, så kan det kjennes en tydelig kul på grunn av melk som har hopet seg opp.
• Litt hevelse og rødhet, liten eller ingen økning i varme.
• Som regel bare på det ene brystet.
• Det kan komme ut mindre melk enn vanlig
• Vanligvis ømt, men lite smertefullt.
• Du føler deg gjerne i fin form og har lav eller ingen feber – med mindre det utvikler seg til brystbetennelse. Du finner mer informasjon om dette i vår nylig oppdaterte artikkel om brystbetennelse.

Hva er tette melkeganger?

Tette melkeganger er at melken ikke slipper gjennom én eller flere melkeganger, noe som fører til en fullstendig eller delvis blokkering.

En ny forståelse av mekanismen bak tette melkeganger er at overflødig melk i brystet er årsaken til betent og hovent brystvev. Dette kan presse på melkegangene, klemme dem av, og gjør at melk hoper seg opp i forbindelse med dette.

Tidligere har en tett melkegang blitt forklart med at melka hindres av en melke(fett)propp som fører til opphopning av melk bak proppen. Det er få holdepunkter for at dette kan stemme, i følge ny litteratur.

Mange kvinner rapporterer riktignok om at de pumper ut klumper eller slintrer i forbindelse med tette melkeganger.

Ett av fagmiljøene som nylig har kommet med sine anbefalinger omkring brystbetennelse har lansert en hypotese om at kanalene kan bli smalere på grunn av en overvekst av bakterier, og dermed hindre melkestrømmen.

Hvis man kan pumpe ut klumper av brystet, så mener de at dette ikke er fett, men biofilm i melkegangene. Biofilm er en slimaktig blanding av bakterier, kolesterol/lipider i melken og døde celler.

Andre hevder at det ikke er bevis for biofilm forårsaker klebrig melk, blokkering av melkeganger og brystbetennelse.

Hva er risikofaktorer for tette melkeganger?

Uansett hva som er de underliggende mekanismene, så vil det plutselig kunne bli stopp i én eller flere melkeganger.

Den vanligste årsaken til tette melkeganger er at det er et misforhold mellom hvor mye melk som lages og hvor mye melk som melkes ut. For stor melkeproduksjon er den vanligste årsaken.

Men selv om du har en godt tilpasset melkeproduksjon eller lite melk, kan melk hope seg opp og gi tilstoppinger dersom det går for lang tid mellom ammingene, for eksempel hvis du er borte fra barnet eller hvis barnet plutselig sover gjennom en hel natt.

Stressituasjoner som jul, dåp, navnefest, flytting og mye besøk kan også gjøre at du ikke får ammet så ofte og lenge som du pleier.

En melkeblemme er en tilstopping som sitter ytterst i brystknoppen og hindrer melken i å komme ut. Det kan se ut som en liten gul eller hvit prikk.

En annen vanlig årsak kan være en ikke-optimal ammestilling eller sugetak som gjør at brystet tømmes dårligere i noen områder enn andre.

Andre årsaker kan være:

• at du brukt for stram BH, for eksempel en BH med spiler som klemmer direkte på brystet

• gått med for stramme klær eller en bæresele

• at sikkerhetsbeltet i bilen, eller at en ryggsekk med stropper har klemt på melkegangene.

• Brystskjold kan hindre effektiv tømming av brystet hos enkelte.

Hvorfor er det viktig å ta tette melkeganger på alvor?

Hvis du ikke får åpnet de tette melkegangene kan det utvikle seg til brystbetennelse (inflammatorisk mastitt).

Du finner mer informasjon om dette i artikkelen vår om brystbetennelse.

Enkelte tilstoppinger kan ta flere dager å få bort, men de bør bli mindre etter amming/ pumping.

Kuler i brystet som ikke blir mindre etter 1-3 døgn skal undersøkes nærmere av lege. Det kan være en abscess.

Hva gjør jeg hvis jeg har fått tette melkeganger?

• NB! Du skal aldri massere brystet. Dette kan skade brystvevet, og føre til en betennelsesreaksjon.

• Fortsett å amme som vanlig, etter barnets behov. Du trenger ikke amme oftere enn vanlig.

• Sørg for et godt sugetak.

• Tilby det vonde brystet først.

• Hevelse og smerte kan reduseres med kjølige omslag (10-20 minutter) mellom amminger.

• Noen opplever lettere utdrivning av melk ved varme på brystet rett før barnet legges til brystet.

• Har du et barn som ikke vil die så ofte eller er sugesvakt (eller ikke dier i det hele tatt), så må du ta ut melk fra brystet ved håndmelking eller pumping, omtrent like mye som barnet har behov for. Dette gjelder også hvis du er borte fra barnet.

• Er brystet svært ømt, kan det være lurt å stimulere utdrivningsrefleksen før du begynner ammingen.

• Det kan hjelpe å stå i dusjen eller ligge i badekaret. Det virker avslappende, og kan få i gang utdrivningsrefleksen.

• Noen får hjelp av å bruke en vakuumpumpe. Den fylles med varmt vann (NB! Ikke så varmt at du brenner deg!) og festes på det vonde brystet. Damp, varme og lett vakuum kan bidra til å løsne opp.

• Enkelte tilstoppinger kan ta flere dager å få bort, men blir kulene mindre etter amming/ pumping, vet du at du er på riktig vei. Vær tålmodig!

• Hvis kulen i brystet ikke blir mindre etter 1-3 døgn med hyppig amming skal den undersøkes nærmere av lege. Det kan være en abscess.

• Hvis du stadig har tendens til tette melkeganger bør du ikke forsøke å stoppe melken som renner av det brystet du ikke ammer på med fingeren.

• Hvis problemene med tilstopping skyldes dårlig utdrivningsrefleks, kan enkelte ha nytte av nesespray med syntetisk oxytocin som kan bedre utdrivningen av melken.

• Varier ammestillinger. Du kan prøve å ligge, bruke tvillingstilling, å la barnet stå i fanget ditt, eller stå på alle fire over barnet (se bilder under). Det kan være lurt å bytte stilling, så hvis det ømme området for eksempel sitter på ytre, øvre fjerdedel side av brystet, kan du for eksempel prøve å ligge mens du ammer det øverste brystet. Bygg opp under barnet, og len deg godt over mot barnet. Se filmer av ulike ammestillinger.

Hvordan kan jeg forebygge tette melkeganger?

Kjenn på brystene før og etter amming, og pass på at de er mykere etter ammingen. Harde områder etter amming kan være tegn på tette melkeganger.

Varier mellom ulike ammestillinger. Hvis du ikke får barnet ditt til å amme effektivt nok, kan du enten håndmelke eller pumpe ut nok melk til at brystene ikke er fulle og du ikke har spreng lenger.

Vær oppmerksom på endringer i ammerutinene

Fordi tilstoppede melkeganger vanligvis er forårsaket av et misforhold mellom hvor mye melk som produseres og hvor mye som tømmes ut, er det viktig å være oppmerksom på alle forandringer i ammerutinene.

Eksempler på dette er når barnet begynner å sove lenger, begynner med fast føde, eller stress og travelhet som gjør at du ikke ammer så ofte eller lenge som du pleier.

Få bukt med eventuell overproduksjon

Hvis du har overproduksjon av melk kan du prøve metoden med heltømming og intervallamming.

NB! Du må ikke ha tette melkeganger eller brystbetennelse hvis du skal prøve denne metoden.

Noen kan få hjelp av kosttilskuddet lecitin

Noen kan ha en sammensetning av melken som gjør at de lettere får lettere tilstoppinger enn andre på tross av at de følger alle råd for forebygging og behandling. Kosttilskuddet lecitin kan være til hjelp i slike tilfeller.

Rådet er erfaringsbasert. Det betyr at mødre som har prøvd lecitin som en forebyggende behandling mot tette melkeganger har erfart at det fungerer. Det finnes ikke forskning som beviser dette.

Du kan lese mer i artikkelen vår om lecitin.

Ps. Det er lett å bli stressa hvis man ikke får løst opp i tette melkeganger. Stress hindrer utdrivingsrefleksen som hjelper melka ut av brystet. Det kan være lettere sagt enn gjort, men prøv så godt det lar seg gjøre å puste rolig, og gjør noe som får deg til å slappe av 🧘🏻‍♀️🧡

Tema

AmmestartSmerter ved ammingUtfordringer hos barnet

Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

Amming får som regel barn til å sovne fort og lett, blant annet på grunn av søvndyssende hormoner i morsmelken. Du kan amme i søvn så lenge du vil.

Nyfødte, amming og søvn

Du har kanskje merket at en nyfødt baby ofte våkner til og blir urolig hvis du prøver å koble han fra brystet og legge han fra deg? En nyfødt baby vil som regel tilbringe mye tid ved brystet, både sovende og våken.

Dette er ganske smart gjort av naturen: Det sikrer den nyfødte nærhet til både omsorgsperson og matfat, og legger grunnlaget for en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeforløpet.

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

De fleste dier godt i halvsøvne, og det er ikke på noen som helst måte feil at de gjør det. Noen nyfødte babyer er riktignok litt for trøtte og må vekkes for å die aktivt, noe du kan lese mer om i artikkelen vår om trøtte nyfødte.

Etterhvert som babyen vokser til, så vil hun oftere og oftere die uten å avslutte med å sovne. Men også større babyer og barn vil kunne foretrekke å sovne ved brystet når det nærmer seg sovetid.

Noen syns det er en god idé å innføre flere søvnassosiasjoner samtidig med at man ammer i søvn, for eksempel å la babyen holde i en koseklut. Dette kan gjøre det enklere å fjerne ammingen fra sovne-rutinen etterhvert, hvis du skulle få behov for det. Dette kan du lese mer om i siste avsnitt.

Resten av denne teksten handler aller mest om eldre babyer og barn, der det å amme i søvn i større grad er mer et aktivt valg enn når babyen er nyfødt.

Du bestemmer om du vil amme i søvn

Amming og søvn kan være et sårbart tema. Altfor mange mødre går rundt og kjenner på at de gjør noe galt ved å amme i søvn, selv om dette egentlig er en helt normal del av å være ammende mamma. 

Du har kanskje fått høre at du må slutte å amme i søvn? Eller at det er en uvane?

Du må ingenting. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer.

Noen kan også si at det er viktig at babyen lærer å sovne selv, og at å amme i søvn hindrer barnet i å få gode søvnvaner.

Hva som er gode søvnvaner er i utgangspunktet opp til deg og barnet. Det finnes ikke én fasit som passer for alle. Alle barn kommer til å sovne uten hjelp når de er modne for det og får akkurat passe med støtte på veien:

❓Hvordan få mest mulig søvn?

Det er veldig vanlig å amme i søvn. Det er helt normalt at det får barn til å sovne. Det er et verktøy i mamma-kassen som du kan bruke akkurat som du vil.

På samme måte som du kan velge å amme i søvn, så kan du også velge å la være. Du må ikke bruke puppen som sovemiddel hvis du ikke ønsker det. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer.

Men å vite at det ikke er unormalt å amme i søvn – og at det er biologiske forklaringer på hvorfor det ofte får babyen til å sovne – kan gjøre at et ønske om endring i rutiner kommer innenfra, i stedet for at endringen kjennes som noe du blir presset til av andre.

Hvis det ikke fungerer for deg å amme i søvn, så kan du slutte når du vil. Se siste avsnitt for innspill til hvordan du kan slutte å amme i søvn.

Hvorfor kan det være en god vane å amme i søvn?

Et overtrøtt barn klarer ofte ikke å finne ro selv. Amming fungerer ofte godt for å skru ned tempoet en overveldet liten kropp. Les mer om hvordan du kan hjelpe et overtrøtt barn.

Mange babyer dier veldig godt når de er i ferd med å sovne. Det kan øke melkeproduksjonen og bidra til at babyen får i seg mer morsmelk.

Å amme i søvn kan være et godt verktøy som gjør det enkelt å få babyen til å sovne, og til å hjelpe han til å sovne kjapt igjen når han våkner om natta.

Amming kan i mange tilfeller fungere som naturens egen sovemedisin, både for deg og barnet.

Ved å unngå å amme i søvn fordi du er redd for å gjøre noe som kan bli en dårlig vane, så kan du gå glipp av et verktøy som gjør livet enklere akkurat nå.

Barn utvikler seg raskt, og det er ikke så lett å forutse hva som kommer til å oppleves som en dårlig vane en gang i framtida.

Du trenger derfor ikke bekymre deg for om du skaper en dårlig vane ved å amme i søvn.

Hvis noe fungerer for dere akkurat nå, så er det en god vane som du kan holde på så lenge du vil.

Hvorfor sovner babyen ved brystet?

Det er ren biologi at amming som regel får barnet til å sovne lett og fort.

At barnet lettere sovner etter amming er en naturlig konsekvens av både selve ammingen og innholdet i morsmelken:

Morsmelk inneholder søvndyssende hormoner (1) – for eksempel melatonin (2) – aminosyrer (3) og nukleotider (4) – som finnes i høyere konsentrasjon i morsmelken om kvelden og natta. Dette kan blant annet bidra til å regulere barnets døgnrytme.

Når barnet dier frigis for eksempel hormonet kolecystokinin (CCK), som blant annet virker søvndyssende, både for mor og barn. Nivået av dette hormonet øker to ganger hos barnet: Først mens babyen dier, og så 30-60 minutter etterpå når melka går gjennom fordøyelsessystemet (1).

Mange mødre kjenner på en akutt følelse av avslapning og trøtthet når barnet dier. Dette kan gjøre det enklere å sovne igjen etter nattamming.

Hvorfor sier noen at man bør unngå å amme i søvn?

Definisjonen på «å amme i søvn» er at barnet sovner med brystet i munnen, og at du mer eller mindre aktivt bruker dette for å få barnet til å sovne ved dupp eller leggetid om kvelden.

Det er vanlig å få råd om å skille amming og søvn, og å unngå at babyen sovner ved brystet.

Teorien er at hvis du legger babyen fra deg mens han fortsatt er søvnig og døsig, så skal han klare å finne søvnen selv og ikke bli avhengig av puppen for å sovne.

Tanken bak er blant annet at det skal gi mindre stress og mer søvn for deg hvis babyen er mindre avhengig av deg for å sove, noe som i og for seg er en veldig fin tanke.

Problemet er bare at teori og praksis ikke alltid stemmer overens, og at alle babyer og foreldre er ulike.

Noen babyer finner lett ro på egen hånd og har et temperament som er mer zen enn andre. Andre babyer viser at de trenger mye støtte, lenge.

Variasjonen er stor, og det aller meste er normalt. Men det er lett å tenke at det er babyen som sovner uten noe form for hjelp fra voksne som er idealet.

Det kan derfor være lett å føle seg mislykket hvis du ikke «får det til» og har en baby som ikke sovner uten puppehjelp, byssing eller kroppskontakt.

Det kan føre til mye unødvendig stress hvis du tror at alle babyer kan og bør sovne helt uten støtte.

Men det er ikke noe feil med verken deg eller babyen hvis det ikke fungerer å legge babyen «søvnig, men våken». Hvis det for eksempel får babyen din til å gå fra 0-100 på få sekunder, så er du ikke alene om det. Du er i godt selskap med veldig mange andre.

Det er normalt at babyer og barn trenger å ha en voksen sammen med seg når de skal sove. Det er vanlig at det går opp og ned som i en berg-og-dal-bane hvor mye støtte barn trenger når de skal sove.

Men at noe er normalt betyr ikke at det ikke er lov å gjøre noe med situasjonen. Det betyr ikke at du bare skal bite tennene sammen og tåle det hvis situasjonen ikke lenger er bærekraftig.

Du kan selvsagt øve på at babyen skal sovne uten hjelp fra deg – hvis du vil.

Det kan være både enkelt og vanskelig, men prøv å gi akkurat passe med støtte. Plutselig en dag, så trenger han mindre og mindre støtte fra deg.

Alle barn vil – uten unntak – klare å sovne helt på egen hånd når de er klare for det.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvorfor er det viktig hvordan vi snakker om amming og søvn?

Språket som brukes i samfunnet omkring det å amme i søvn (eller å sove sammen med barnet) er ofte preget av skremsel og få nyanser:

🚫en felle man ikke må gå i

🚫en dårlig vane

🚫å skyte seg selv i foten

🚫skaper søvnproblemer

🚫gjør babyen «avhengig av mat» for å sovne

Å snakke om det på den måten er ikke til hjelp for noen.

Hvis vi i stedet klarer å få fram nyansene, normaliserer spedbarns atferd, og bygger opp under den enkelte mamma, så vil flere få mulighet til å ta valg som passer i akkurat deres unike situasjon.

Det er fullt mulig å sove godt selv om man både ammer i søvn og ammer om natta. For mange er det faktisk dette som gir best søvn, for flest mulig i familien. 

For andre er det motsatt. Noen står i situasjoner som ikke er bærekraftige. Å få høre at noe er normalt – og at du ikke har gjort noe feil – kan ta vekk mye stress og press og gi mer ro i situasjonen. Dette kan gjøre det enklere å ta valg som fungerer for liten og stor.

Må babyen rape etter å ha sovnet ved brystet?

I utgangspunktet ikke. Å prøve å få babyen til å rape vil kunne vekke babyen. De fleste babyer dier roligere i halvsøvne og sluker dermed mindre luft.

Noen lurer på om det er farlig at babyen ikke får rape, men det er det ikke. Ikke alle babyer trenger å rape etter amming.

Hvis babyen trenger å rape, og du har ammet liggende, så kan du forsiktig rulle deg over på rygg med babyen liggende mage mot mage. Da kan det komme en rap uten at babyen våkner.

Hvis du ammer sittende, så vil en tilbakelent stilling der babyen ligger mer oppreist hjelpe lufta opp enten underveis i ammingen eller etterpå.

Her kan du lese mer om rap og gulp.

Er det greit å amme i søvn når babyen har fått tenner?

Ja, det er det. Puss tenner først, og så kan du amme i søvn og nattamme etterpå. Morsmelk på rene tenner er ok.

Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling hos spedbarn under 12 måneder. Morsmelk inneholder bakteriedrepende, bakteriehemmende og beskyttende stoffer.

Du finner mer informasjon og lenker til forskning i artikkelen vår om amming og tannhelse.

Hva hvis babyen ikke sovner ved brystet?

Selv om amming er et godt sovemiddel for de fleste barn, så er det ikke sånn for alle. Ikke alle babyer sovner ved brystet.

Det er helt normalt at det slutter å fungere å amme i søvn etterhvert.

Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

Hvis du trives med å amme i søvn, så kan du fortsette så lenge det fungerer for dere.

Mange mødre både nattammer og ammer i søvn til barna er langt opp i barnehagealder.

Dette er mer vanlig enn mange tror, men det er ofte noe mødre syns er skamfullt og unngår å snakke høyt om. Slik bør det ikke være.

Det er kanskje ikke så lett å klare å se det for seg hvis du ammer en baby. Men for mange som ammer et barnehagebarn, så kan det å amme i søvn om kvelden være ei veldig fin og rolig stund der begge får påfyll av nærhet – samtidig som barnet får en god skvett morsmelk med antistoffer som kan komme godt med i barnehagelivet.

Trenger du mer informasjon og støtte til å amme i søvn? Her finner du to engelskspråklige artikler med lenker til forskning:

• Breastfeeding to sleep: Pros and cons
• Breastfeeding to sleep and other comfort nursing

Må jeg slutte å amme i søvn for at noen andre skal kunne legge barnet?

Nei, i utgangspunktet ikke. De fleste barn skjønner relativt raskt at når puppen er borte, så er det andre rutiner som gjelder.

Partner (eller andre som er med barnet) finner som regel sin måte å hjelpe barnet i søvn på hvis de får sjansen.

Du kan fortsette å amme i søvn når det er du som er med barnet.

Det kan likevel være litt mer komplekst hvis du jobber kvelds- og nattevakter.

Hvis babyen alltid ammes i søvn på soverommet, så kan det i noen tilfeller være lurt at partner unngår soverommet når puppene ikke er hjemme – og heller får babyen til å sovne andre steder, for eksempel i vogn eller i bæretøy – fram til de har en god, egen rutine på det.

Men hos noen fungerer det ikke at foreldrene har ulik måte å legge barnet på – og da må dere finne den løsningen som passer best for dere. Se eventuelt siste avsnitt om å slutte å amme i søvn.

Må jeg slutte å amme i søvn hvis jeg vil kutte ned på nattamming?

Du må ikke, men du kan – hvis du vil.

Et barn med god språkforståelse kan skjønne at han får pupp når han skal sove på kvelden, men ikke hvis han våkner om natta.

Også mødre til yngre barn opplever at de kan redusere på antall nattamminger uten å slutte å amme i søvn om kvelden.

For andre fungerer det bedre å kutte alle assosiasjoner mellom amming og søvn, og å starte med å kutte sovne-puppen om kvelden.

Du kjenner barnet ditt best og vet hva som sannsynligvis blir den beste løsningen for dere.

Her kan du lese mer om søvn og nattamming.

Hvordan slutter jeg å amme i søvn?

Selv om det er vanlig å amme i søvn, så er det også vanlig å komme til et punkt der man ikke vil mer.

Hvis situasjonen ikke lenger er bærekraftig for deg, så kan du finne andre måter å roe barnet på.

Du som leser dette avsnittet vil kanskje ha en enkel oppskrift på hva du skal gjøre?

Det er dessverre ikke så lett å lage én oppskrift som passer for alle.

Det mest skånsomme er å ta det gradvis. Hvis du ikke har et akutt behov for å slutte, men ønsker å gjøre det på sikt, så kan det være en god idé å innføre flere søvnassosiasjoner samtidig med at du ammer i søvn.

Dette kalles ofte «habit stacking», noe som kan oversettes med å legge en ekstra vane oppå en vane som barnet allerede har.

Det kan være så enkelt som en sove-setning, hysjelyd eller en koseklut. Dette gir barnet flere søvnassosiasjoner, og kan gjøre det enklere å fjerne ammingen fra sovne-rutinen etterhvert.

Én av metodene som brukes for å hjelpe barnet til å sovne uten pupp er å forsiktig lirke ut puppen når barnet nesten har sovna. På den måten kan han bli vant til å ta «det siste steget» alene.

Noen ganger går det helt strålende første gangen man prøver, andre ganger ikke. Da kan du enten fortsette å prøve ved neste soving, eller ta en pause og prøve igjen seinere.

Det finnes sannsynligvis like mange måter å slutte å amme i søvn på som det finnes mødre og barn.

Det viktige er at du finner en løsning som du tenker kan fungere, og prøver det ut.

Husk at du kan stoppe prosjektet og prøve igjen seinere hvis det ikke kjennes riktig eller blir for vanskelig.

Noen ganger er ikke det mulig å ta det gradvis, og du vil slutte å amme i søvn nå, helst i går.

Noen barn aksepterer kjapt og uten krøll at det finnes andre måter å sovne på. For andre barn er dette kjempevanskelig.

Da vil det være godt for barnet å få støtte til å takle de vanskelige følelsene med tilbud om andre former for kroppskontakt og hjelp til å sovne.

Pust rolig, og gjør ditt beste for å overføre din egen ro til barnet.

Les mer om hvordan du kan hjelpe et trøtt eller overtrøtt barn og om å slutte å amme om natta.

Hvis du kjenner at du trenger tips til mer konkrete råd til hvordan du skal gå fram – kanskje du skulle søke i Ammehjelpsgruppen på Facebook? Ved høre hva andre mødre har gjort, så kan du kanskje plukke litt her og litt der og komme fram til en løsning som passer for akkurat dere, i akkurat deres situasjon?

Du kan også snakke med helsesykepleier eller kontakte en ammehjelper.

PS. Uansett hvordan det går med prosjekt slutte-å-amme-i-søvn, så kan det være fint å ha i bakhodet at alle barn sovner uten pupp til slutt, uansett om vi aktivt prøver å endre på dette eller ikke 💛

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Tema

AmmestartSmerter ved ammingUtfordringer hos barnet

Amming med tubebryst og lite brystkjertelvev

Noen få kvinner er født med lite brystkjertelvev. Enkelte får bryst med en spesiell tubeform på grunn av dette, og det kalles derfor tubebryst. Det er fullt mulig å amme med denne tilstanden, men det er ikke vanlig å kunne fullamme.

Hvordan kan tubebryster se ut?

Tubebryst (tuberøse / tubulære bryst) og bryst med lite kjertelvev er ofte flate innerst mot brystkassen, har lite fylde og peker ned.

Brystene sitter vanligvis langt fra hverandre. Brystene kan være ulike i størrelse, de kan være store og de kan være små.

Areola (det brune området) kan virke stort og litt «hovent», og brystknoppene kan flyte utover. Det kan være kort avstand fra kanten av areola og inn mot brystkassen under brystet.

Det er mulig å ha ett normalt utviklet bryst og ett med lite kjertelvev.

Brystene endrer seg som regel veldig lite under pubertet, under graviditet og etter fødselen hos kvinner med lite brystkjertelvev.

NB! Det er mulig å ha én eller flere av disse fysiske tegnene, men likevel ikke ha problemer med melkeproduksjonen. Det er også mulig å ha lite kjertelvev og lav melkeproduksjon uten åpenbare fysiske tegn.

Hvorfor er det viktig at helsepersonell har kunnskap om dette?

Noen kvinner med uoppdaget lite brystkjertelvev har prøvd «alt» for å øke melkeproduksjonen, både på eget initiativ og etter innspill fra helsepersonell – uten å kunne produsere verken mer melk eller nok melk til barnet sitt.

Hvis man har lite kjertelvev er det viktig at man får diagnosen så tidlig som mulig. Det kan fjerne mye stress fra situasjonen og løfte vekk ansvaret fra innsatsen til den som ammer.

Derfor er det viktig at helsepersonell som møter ammende kvinner er klar over hva som kan være tegn på lite kjertelvev, og at de tilpasser veiledningen deretter.

Hvis det er mistanke om lite kjertelvev, så bør babyens vektoppgang og antall bleier følges nøye i begynnelsen, og det må gis tett oppfølging og oppdatert ammeveiledning.

Les mer om sjeldne årsaker til lav melkeproduksjon.

Hva kan årsakene til lite brystkjertelvev være?

At det melkeproduserende vevet ikke utvikler seg som forventet kan være en medfødt tilstand. Det kan også skyldes ulike faktorer i puberteten og gjennom svangerskapet, for eksempel lavt progesteronnivå, lavt stoffskifte og PCOS.

En annen årsak til lite brystkjertelvev er brystreduksjon.

Kan jeg amme hvis jeg har lite brystkjertelvev?

Ja, hvis du vil, så kan du amme.

Det varierer hvor mye melk en kvinne med lite kjertelvev kan produsere. Dette er fordi det er ulikt hvor mye av kjertelvevet som er normalt utviklet. Noen kan så godt som fullamme, mens andre nesten ikke produserer melk i det hele tatt.

Husk at all morsmelk er verdifull for barnet, og delamming er et supert alternativ hvis fullamming ikke er mulig eller ønskelig. Amming er i tillegg mer enn mat for barnet: Det er nærhet, trygghet og trøst.

Amming har dessuten helseeffekter for deg, uansett om du fullammer eller delammer. Du kan også velge å amme fordi du setter pris på følelsen det gir deg å ha barnet til brystet.

Noen kvinner med tubebryster eller markant asymmetri mellom brystene ønsker å endre på brystene gjennom en operasjon. Hvis du enda ikke har fått barn, eller ikke er ferdig med å få barn, så er det viktig å vite at en operasjon kan gjøre det enda vanskeligere å amme.

Les mer om amming etter brystoperasjoner.

Les mer om amming og brystenes fasong.

Hvordan kan jeg øke melkeproduksjonen hvis jeg har denne tilstanden?

• Søk hjelp hos ammekyndig helsepersonell, for eksempel på helsestasjonen, ammepoliklinikk – eller hos en ammehjelper.

• Få medisinsk behandling hvis du har PCOS eller ubalanse i hormonproduksjonen. Her kan du lese mer om amming og PCOS.

• Øk stimuleringen av brystene ved å amme ofte, sørge for at babyen har et godt sugetak, bruke vindusviskeramming, melkekompresjoner og eventuelt pumpe mellom ammingene.

• Hjelpebryst kan være et alternativ for å få barnet til å bli mer interessert i brystet når det er lite melk, i tillegg til å øke stimuleringen.

• Noen kan få medisiner for å øke melkeproduksjonen. Lege, jordmor eller helsesykepleier kan kontakte Enhet for amming, FHI som kan gi innspill til hva som kan gjøres i akkurat ditt tilfelle.

Disse tiltakene kan bidra til å maksimere mengden melk du er i stand til å produsere.

Les mer om sjeldne årsaker til lav melkeproduksjon.

Les mer om delamming.

Kan jeg få mer melk i senere ammeperioder?

Man kan ofte produsere mer melk til seinere barn fordi kjertelvevet utvikler seg gjennom graviditeter og ammeperioder.

En annen forklaring til mer melk kan være bedre støtte rundt ammesituasjonen enn den første gangen.

Hvor kan jeg finne mer informasjon om amming med lite kjertelvev?

La Leche League: Insufficient Glandular Tissue (IGT)

Australian Breastfeeding Association: Insufficient glandular tissue (breast hypoplasia)

Tema

AmmestartSmerter ved ammingUtfordringer hos barnet

Kunstige søtstoffer og amming

Et helt vanlig forbruk av lettprodukter og andre produkter med kunstige søtstoffer vil ikke skade diebarnet. Små mengder sukralose, acesulfam K og sakkarin går over i brystmelk, men man vet ikke om det vil påvirke smakspreferanser eller tarmfloraen til barnet. Aspartam brytes ned raskt og finnes ikke brystmelk.

Er det skadelig å drikke lettbrus mens man ammer?

Noen typer søtstoff kan påvises i brystmelk. Det gjelder acesulfam K, sakkarin og sukralose^1,2, og muligens andre søtstoffer som det ikke er forska på ennå. Aspartam kan ikke påvises i brystmelk^1,3 siden det brytes raskt ned til helt vanlige aminosyrer (protein-byggeklosser) som finnes i melka fra før.

ADI er den mengden stoff man kan få i seg per kg kroppsvekt hvert døgn hele livet og samtidig være trygg på at det ikke er skadelig. Ingen i Norge har et inntak av kunstige søtstoffer over ADI⁴.

Et moderat inntak av lettbrus og andre produkter med kunstige søtstoff vil trolig ikke skade det diende barnet. Vær imidlertid klar over at smakspreferanser til barnet kan tenkes å bli påvirka av større inntak av særlig sukralose, men muligens også acesulfam K og sakkarin⁵. I tillegg antas det at tarmfloraen kan endres ved for stort inntak av sukralose, acesulfam K og sakkarin⁵.

Det er imidlertid verdt å merke seg at noen typer lettbrus inneholder koffein, og at forbruket derfor bør modereres så barnet ikke får i seg for mye koffein.

Hva er kunstige søtstoffer?

Sukker er et velkjent naturlig søtningsmiddel, men ulempen er at sukker er kaloririkt. Kunstige søtstoffer er kalorifattige alternativ til sukker. De tilsetningsstoffene som er godkjent i EU til bruk i mat får hvert sitt E-nummer, der søtningsstoffer har E-nummer E950–E968.
I Norge er stoffer som aspartam (E951), acesulfam K (E950) og steviolglykosoid (stevia, E960) godkjente som tilsetningsstoffer i mat⁶.

Hva er ADI?

ADI er den mengden det er trygt å få i seg hver dag gjennom hele livet uten skade, og står for akseptabelt daglig inntak. Det gjør ingenting om man får i seg mer enn gang i blant, så lenge gjennomsnittlig daglig inntak over tid ikke overstiger ADI.

For å bestemme ADI, finner man den høyeste dosen som ikke gir skade i dyreforsøk, og så deles denne mengden på 100⁷. For aspartam er ADI 40 mg/kg kroppsvekt, mens det for steviolglykosid (stevia) er 4 mg/kg kroppsvekt⁴. Vitenskapskomiteen for mat og miljø har regna ut at selv ikke de som drikker svært mye lettbrus overstiger ADI⁴.

Hvor mye lettbrus kan jeg drikke daglig for å nå ADI?

E-nummer Søtstoff Daglig mengde lettbrus med max lovlig mengde søtstoff⁶ for person på 70 kg
E950 acesulfam K 1,8 l
E951 aspartam 4,7 l
E954 sakkarin 3,5 l
E955 sukralose 3,5 l
E960 steviolglykosid (stevia) 3,5 l

Siden brus som regel ikke inneholder like mye søtstoff som Mattilsynet tillater, vil man i praksis måtte drikke mer enn f eks 5 liter daglig for å få i seg mer aspartam enn anbefalt.

Går de kunstige søtstoffene over i melka?

Acesulfam-K, sakkarin, og sukralose kan måles i brystmelk^1,2, mens aspartam brytes raskt ned til aminosyrer som finnes i brystmelk fra før^1,3.

Maksimal dose acesulfam K ble målt til 2,22 μg/ml i melka i ². Hvis melka har denne mengden til enhver tid, vil døgndosen til dette barnet være på 6% av ADI. I praksis vil døgndosen være lavere siden konsentrasjonen av de ulike søtstoffene går ned over tid.

De dyreforsøkene som er gjort med tanke på å finne ut om det er skadelige effekter fra kunstige søtstoffer gjennom morsmelk, har gitt rottemor veldig høye konsentrasjoner. Den ene studien ga rottemor drikkevann med 30 g sakkarin per liter vann⁸, som er 300 ganger mer enn lovlig dose i produkter i Norge⁶.

Andre studier har studert effekt av høyt inntak av kunstige søtstoffer i både svangerskap og ammeperiode, der rottemor har fått aspartamdoser på ca 1,5 ganger ADI⁹. Effektene på rottebarna var endringer i kroppsvekt og smakspreferanser.

Man vet ikke om søtstoffene som går over i brystmelk kan påvirke diebarnets smakspreferanser, tarmflora eller vektutvikling på sikt, derfor oppfordrer Rother et al.⁵ til måtehold.

Sukralose

Mengden sukralose målt i brystmelk^1,2 overstiger mengden sukralose man må ha i et produkt for å kunne kjenne søtsmak⁵. I tillegg kan søtsmaken forsterkes av andre søtstoffer som finnes i brystmelk. Man vet ikke om mengdene funnet i brystmelk kan påvirke smakspreferanser hos diebarnet.

Acesulfam K og sakkarin

Også disse stoffene kan måles i brystmelk^1,2. Mengdene acesulfam K og sakkarin i brystmelk ikke er større enn det som trengs for å kunne kjenne søtsmaken av dem⁵. Likevel, på grunn av forsterkningseffekter fra andre søtstoffer i brystmelk, kan man ikke si sikkert hvorvidt smakspreferansen til barnet vil endres på grunn av det.

Aspartam

Vanlig inntak av lettbrus og andre kilder til aspartam vil ikke være skadelig for barnet. Aspartam brytes raskt ned til aminosyrer som finnes naturlig i brystmelk, og kan derfor ikke måles i blodet^1,3.

Hvis du drikker 0,5 l lettbrus med 220 mg aspartam, brytes det ned til 110 mg fenylalanin, 88 mg asparginsyre og 22 mg metanol. Til sammenligning vil du få i deg mer enn 1 000 mg fenylalanin ved å spise 100 g kyllingfilet, rundt 1 300 mg asparginsyre ved å spise 1 egg, og rundt 70 mg ved å spise 1 eple (kilde trengs).

En studie som ga max døgndose aspartam til 6 ammende kvinner og målte mengden i blodet etterpå, fant at det ikke var endring i asparginsyre, mens fenylalaninverdiene økte³. Med utgangspunkt i største mulig økning av fenylalanin i brystmelken, ville et fullamma barn få i seg 0,5 mg/kg mer enn de 79 mg/kg barnet får i seg naturlig fra brystmelk. Dette var altså etter inntak av ADI på én gang, noe som vanligvis ikke skjer⁴.

Hvis kilden til aspartam er lettbrus, må man styrtdrikke rundt 5 liter for å få i seg samme mengde.

Tema

AmmestartSmerter ved ammingUtfordringer hos barnet