Hvit prikk på brystknoppen: Melkeblemme

En tett melkegang helt ytterst på brystknoppen kan vise seg som en gul/hvit prikk. Brystknoppen kan være øm, og det kan gjøre vondt å amme.

Hva er en melkeblemme?

En melkeblemme skyldes sannsynligvis avleiringer i melken som danner en slags propp. Det er som en tett melkegang, bare helt ytterst på brystknoppen i stedet for lengre inn. Det kan gjøre at det blir både vondt og vanskeligere å få tømt brystet når barnet dier.

Vi har ca ni utførselsganger for melk på brystknoppen. Hvis én av dem blir tett, vil melken som skulle ha kommet ut av den tette utgangen hope seg opp inne i brystet i stedet. 

Det er ikke enighet i de internasjonale ammefaglige miljøene omkring hva melkeblemmer skyldes.

Noen mener det skyldes skade i huden på brystknoppen, med inflammasjon som resultat (6).

Andre mener det kommer av overproduksjon, endret bakterieflora i brystet eller melkens sammensetning (5).

De fleste er imidlertid enige om at melkeblemmer er knyttet til inflammasjon (betennelse) i huden rundt utførselsgangen på brystknoppen (3).

Melkeblemmer kan gi store smerter selv om de knapt er synlige.

Melkeblemmer kan noen ganger mistolkes som soppinfeksjon, spesielt hvis det er flere melkeblemmer på brystknoppen.

Ps! Hvis du har flere små prikker på brystknoppene, og det ikke gir plager i form av tette melkeganger eller på andre måter, så kan dette være små talgpropper som både er helt naturlige og helt ufarlige. Slike propper er ikke det samme som melkeblemmer. De kan særlig oppstå etter at man er ferdig med å amme. Hvis de ikke gir plager, så trenger man heller ikke gjøre noe med dem. Kontakt lege hvis du er usikker.

Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt den?

Ettersom det er ulike teorier omkring hvorfor melkeblemmer oppstår, så er det også ulike teorier omkring hvordan man behandler og forebygger dem.

Varmt saltvann:

Lag en saltvannsløsning: En toppet teskje salt oppløses i 1 liter kokt vann. Avkjøl vannet etter koking så det ikke er for varmt. 

Bløt brystet i det varme vannet, for eksempel i en bolle, i noen minutter – og legg deretter barnet til brystet.

Amming er nok mest effektivt, men du kan også prøve å pumpe, håndmelke eller svært forsiktig prøve å klemme ut proppen. (ps. stadig pirking og klemming kan gjøre vondt verre)

Noen får hjelp av å i stedet bruke en vakuumpumpe. Den fylles med varmt saltvann som beskrevet over (NB! Ikke så varmt at du brenner deg!) og festes på det vonde brystet. Damp, varme og lett vakuum kan bidra til å løsne opp. Legg evt barnet til brystet etterpå.

Varm klut eller kompress med olje:

Du kan alternativt legge på en varm, fuktig klut på brystknoppen rett før du skal amme. Eventuelt kan du bruke bomull dynket i olivenolje (eller annen matolje) før amming.

Når melkeblemmen løsner kan melkespruten i noen tilfeller stå lang vei.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke klarer å få løsnet den opp selv?

Hvis den ikke løsner ved hjelp av tiltakene over, kan du høre med lege om resept på steroidsalve. Denne kan redusere inflammasjonen omkring proppen og få den til å løsne. Salven smøres under en skumbandasje, eller påføres ofte i noen dager til proppen løsner. Salven tørkes bort før amming.

Lege kan finne forslag til type steroidsalve i dette skrivet fra Enhet for amming ved FHI.

Hvis melkeblemmen ikke løsner ved å følge rådene over kan du i samarbeid med helsepersonell prøve å stikke hull på huden og fiske/klemme ut tilstoppingen:

• Rengjør området godt.
• Bruk en steril nål til å «løfte» huden over melkeblemmen forsiktig, som når du skal pirke ut en flis fra fingeren. Ikke stikk nålen direkte inn i melkegangen. Det kan ta med seg bakterier inn.
• Forsøk å dra ut det som eventuelt løsner med en pinsett.
• Helsepersonell vurderer om antibakteriell salve er nødvendig.
• Du kan amme eller håndmelke rett etter behandlingen for å løsne opp ordentlig.

NB. Rådet med å bruke nål eller andre skarpe gjenstander for å pirke ut proppen er omdiskutert. Hvis du bestemmer deg for å gjøre det, er det viktig å være svært nøye med hygienen for å unngå infeksjon. Det er også viktig å ikke gjenta dette for ofte.

Det kan være lett å komme inn i en ond sirkel der man stadig må pirke hull på en melkeblemme som kommer tilbake på samme sted. Det kan skape arr og fortykket hud på brystknoppen og skape ytterligere inflammasjon i huden på brystknoppen. Prøv evt i stedet råd om forebygging som du finner i neste avsnitt.

Ta kontakt med lege hvis du får feber og brystet (eller et område på brystet) blir hovent og rødt. Dette kan være tegn på infeksjon og/eller brystbetennelse.

Les mer om behandling av «propper/tilstopninger på brystknopp» (melkeblemmer) hos Enhet for amming (FHI). Dette er informasjon rettet mot helsepersonell.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge melkeblemmer?

Mødre som ofte er plaget med tette melkeganger og melkeblemmer kan ha nytte av kosttilskuddet lecitin. Dette vil ikke ha effekt på melkeblemmer som allerede har oppstått, men det kan hindre at det skjer igjen. Dette erfaringsbaserte rådet kan du lese mer om her.

En melkeblemme kan henge sammen med tette melkeganger lengre inn i brystet. Derfor kan råd mot tette melkeganger hjelpe. Les om tette melkeganger.

Melkeblemmer kan skyldes at sugetaket ikke er godt nok. Du kan derfor vurdere om det er mulig å gjøre noen justeringer på sugetak og ammestilling. Spør ammekyndig helsepersonell hvis du er usikker. Les om hvordan du sikrer et godt sugetak.

Overproduksjon er en annen mulig årsak, altså at du produserer mer melk enn barnet ditt trenger. Les om overproduksjon og hvordan du kan redusere melkemengden.

Finnes det andre årsaker til hvite prikker eller blemmer på brystknoppen?

Hvite prikker på brystknoppen som ikke er smertefulle eller skaper problemer trenger ikke behandling.

Hvite prikker kan også oppstå som følge av skade på brystknoppen. Feil sugetak hos babyen eller annen ytre skade kan gi små vannblemmer på brystknoppen. En blemme over én eller flere av utførselsgangene hindrer melken i å komme ut.

Det er da viktig å holde området rent, tørt og så smøre med en fet og mykgjørende salv, til blemmen forsvinner. Eventuelt kan blemmen tas hull på med en steril nål, fortrinnsvis hos helsepersonell slik som er beskrevet i teksten under melkeblemme.

Hvis du har blitt bitt under amming kan du få som et hakk i brystknoppen, som blir hvit i sårkantene etterhvert. Dette kan også være tilfelle med sår som kommer av dårlig sugetak. Les om såre og vonde brystknopper.

Kontakt lege hvis du får tegn på infeksjon som hevelse, verking, smerter, feber og sykdomsfølelse.

Mer informasjon om ulike typer blemmer på brystknoppene:

Breastfeeding Support: Blisters on nipples

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos mor

Når må babyen få morsmelkerstatning?

Noen babyer trenger mer melk enn morsmelk, enten i en kortere eller en lengre periode.

Hva er ikke tegn på at babyen trenger morsmelkerstatning?

Mange gir morsmelkerstatning fordi de tror de har for lite melk. Ulike typer atferd hos barnet kan få deg til å tenke at barnet trenger mer melk enn du har, selv om det egentlig ikke har behov for det.

Dette kan for eksempel være at at barnet vil ammes igjen selv om det nettopp har spist, at barnet vil ammes oftere enn andre barn på samme alder, at barnet er urolig, eller at brystene føles myke og tomme. Ingenting av dette forteller oss om barnet får nok mat eller ikke.

De eneste sikre bevisene på at barnet ikke tar til seg nok melk er at antall tissebleier går ned, og at barnet ikke øker som forventet i vekt. Barn under seks uker bør også ha avføring hver dag. Manglende avføring de første ukene kan være et tegn på at barnet får for lite mat.

Det er vanlig at barn våkner om natten fordi de vil ammes. Det er også vanlig at barn våkner oftere når de nærmer seg fire måneder. Mange tror at de våkner oftere enn før fordi de er sultne. Dette stemmer kanskje for noen barn, men ikke for andre.

Barn i den alderen våkner av utallige andre grunner enn sult, og hyppig nattamming bidrar til å få dem til å sove videre. Nattamming er bra for melkeproduksjonen, samt søvndyssende for både mor og barn.

At barnet plutselig vil ammes oftere enn før kan ha mange årsaker – og som regel er det snakk om midlertidige økeperioder.

Fullammede babyer legger på seg i rykk og napp, og det er derfor viktig å se på vektoppgangen over tid. Babyen skal følge sin kurve. Snakk med helsesykepleier eller lege hvis du er i tvil om barnets vektoppgang.

Industrien som lager morsmelkerstatning har fått mye kritikk for måten de markedsfører produktene på. De spiller blant annet på foreldres foreldres usikkerhet omkring hva som er normalt for spedbarn. Dette kan du lese mer om her:

Forskere vil ha slutt på markedsføring av morsmelkerstatning i hele verden

Når trenger babyen tillegg av morsmelkerstatning eller morsmelk?

Noen babyer kan trenge tillegg av morsmelkerstatning eller morsmelk hvis de ikke klarer å ta til seg nok morsmelk gjennom amming, og/eller dersom melkeproduksjonen din er for lav i forhold til babyens behov.

De eneste sikre bevisene på at babyen ikke tar til seg nok melk er at antall tissebleier går ned, og at babyen stagnerer i vekt. Spedbarn under seks uker bør også ha avføring hver dag. Manglende avføring de første ukene kan være et tegn på at babyen får for lite mat. Dette får du hjelp til å finne ut av på helsestasjonen.

Hvis babyen legger dårlig på seg over tid kan hen ha behov for tillegg fram til du får økt melkeproduksjonen og/eller at årsaken til barnets vektproblemer er kartlagt.

Du har krav på ammeveiledning for å finne ut hvor utfordringene ligger.

Babyer under fire måneder som trenger tillegg skal ha morsmelkerstatning eller utpumpet morsmelk i tillegg til ammingen.

Her kan du lese om hvordan du tilbereder morsmelkerstatning tryggest mulig.

Hvilke matemetoder bør jeg bruke?

• Det er best å bruke langsom flaskemating som etterligner hvordan melken strømmer ved brystet og gir barnet mulighet til å signalisere at det er mett før det overspiser.

• Hjelpebryst stimulerer melkeproduksjonen samtidig som du gir tillegg.

• Koppmating stimulerer barnets munnmotorikk, og hindrer barnet å bli sugeforvirret de første dagene.

• Sprøyte eller skje er best egnet for små porsjoner, for eksempel håndmelket råmelk rett etter fødselen.

• En baby som klarer å drikke fra kopp trenger ikke å få melk fra tåteflaske. Dette gjelder spesielt babyer over seks måneder. De kan drikke morsmelkerstatning fra kopp, tutekopp eller glass.

Hvordan gir jeg tillegg uten å forstyrre ammingen unødvendig?

Bruk langsom flaskemating, hjelpebryst eller koppmating som nevnt i lista over.

Hvis du ønsker å opprettholde melkeproduksjonen, er det viktig at du ammer før du gir morsmelkerstatning.

Gi fra begge bryst, og bruk vindusviskeramming og melkekompresjoner for å øke mengden melk som babyen får i seg.

Gi deretter tillegg med langsom flaskemating. Du kan også bruke hjelpebryst.

I tillegg er det en fordel om du gir så små porsjoner av tillegget fordelt utover dagen.

Mye morsmelkerstatning på én gang vil kunne gjøre at barnet sover lengre enn det vanligvis ville gjort. Hvis du ammer sjeldnere enn vanlig vil melkeproduksjonen kunne gå ned.

Om du ønsker å gi morsmelkerstatning før barnet legger seg, er det bedre for melkeproduksjonen om du gir denne litt tidligere på ettermiddagen i stedet for rett før leggetid, og at du ikke kutter ut kvelds- og nattammingen. Kvelds- og nattamming er bra for melkeproduksjonen.

Kan jeg gi fast føde som tillegg før barnet er fire måneder?

Babyer skal ikke ha fast føde før de er fire måneder gamle. Det er fordi fordøyelsessystemet og nyrefunksjonen ikke er godt nok utviklet til å bearbeide noe annet enn morsmelk eller morsmelkerstatning.

Kan jeg gi babyen morsmelkerstatning for min egen del?

Noen ønsker å gi tillegg i kortere eller lengre perioder selv om barnet ikke har behov for det.

Det er vanlig å kjenne på et behov for at partner eller andre skal kunne mate barnet innimellom, og ikke alle har utpumpet morsmelk tilgjengelig i slike situasjoner.

Morsmelkerstatning er det eneste alternativet hvis babyen ikke kan få morsmelk.

Så lenge du gir tillegg i ny og ne (og ikke hver dag) vil det ikke ha nevneverdig innvirkning på melkeproduksjonen din.

Andre gir morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk på fast basis. Fullamming passer ikke for alle. Delamming kan i slike tilfeller være et godt alternativ med helseeffekter både for deg og barnet.

Hva hvis babyen er over fire måneder?

Babyer over fire måneder kan få fast føde i stedet for morsmelkerstatning hvis de trenger mer mat enn morsmelk alene.

Bakgrunnen for dette rådet er at fast føde har mindre innvirkning på barnets inntak av morsmelk enn hva morsmelkerstatning kan ha.

Les om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Noen babyer kan trenge tillegg av morsmelkerstatning selv om de ammes og får fast føde. Hva som er riktig for babyen din er avhengig av hvor stor melkeproduksjon du har, hvordan babyens vekt er, og hvor fort babyen bør få tilleggsnæring.

Hvis du slutter å amme eller gi morsmelk før babyen din er 12 måneder, må babyen få morsmelkerstatning i stedet. Dette gjelder også selv om babyen spiser fast føde og drikker vann.

Snakk med helsestasjonen hvis du er usikker på hva som er riktig for ditt barn.

Her kan du lese mer om introduksjon av fast føde og hvordan du går fram.

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos mor

Vanlige spørsmål om samsoving

Samsoving kan gjøre nattamming enklere og gi mer søvn. Alle ferske foreldre, også foreldre som ikke planlegger å samsove, bør gjøre seg kjent med hvordan de kan samsove med barnet så trygt som mulig.

Hva er samsoving?

Samsoving er å sove sammen med barnet. At barnet sover i en sideseng (bedside crib) eller i en sprinkelseng festet til voksensengen (der den ene siden er tatt ned) er også varianter av samsoving.

I denne artikkelen snakker vi mest om samsoving i betydningen «å sove med barnet i samme seng».

Det er viktig å gjøre seg kjent med anbefalingene for hvordan man samsover på tryggest mulig måte – uansett om dere har tenkt å samsove eller ikke. Dette kan du lese mer om lengre ned i denne artikkelen.

Hvor vanlig er samsoving?

Samsoving er i noen studier estimert til å være normen for omtrent 70 prosent av verdens befolkning.

I en norsk undersøkelse fra 2018 oppga over 60 prosent av foreldrene som deltok at de samsov jevnlig med spedbarn under 12 måneder.

Samsoving må altså kunne sies å være en vanlig praksis, både i verden og i Norge.

Noen elsker å samsove, og sover med barna gjennom hele småbarnsfasen. Andre er ikke like entusiastiske, men synes likevel at fordelene med samsoving er større enn ulempene.

For noen er samsoving et bevisst valg og noe de gjør hver natt, hele natta. Andre samsover deler av natta, eller bare av og til.

Hvorfor samsoving?

På samme måte som vi voksne gjerne foretrekker å sove sammen med partneren vår, så vil også mange barn foretrekke å sove sammen med oss voksne. Mange foreldre foretrekker også å sove med barna i nærheten.

De aller fleste babyer og småbarn våkner om nettene, av mange ulike grunner. De fleste sover best i nærheten av foreldrene. Det er helt naturlig at spedbarn søker nærhet til omsorgspersonene, spesielt når de skal sove. 

Samsoving gjør nattamming enklere. Når babyen ligger ved siden av deg slipper du å stå opp for å amme og dermed våkne mer enn nødvendig. Det er lettere å roe babyen før hun våkner helt hvis hun ligger rett i nærheten. Her kan du lese mer om å amme i søvn.

Samsoving kan også bidra til enklere netter selv om du ikke nattammer. Samsoving kan være det som gir mest mulig søvn for flest mulig i familien.

Hvordan kan vi samsove enklest mulig?

Hvis du er redd for at partner skal rulle over babyen kan du legge deg i midten, med barnet ytterst. Da er det viktig at barnet ikke kan rulle ned på gulvet, eller havne i klem mellom sengen og veggen.

Andre dropper høy seng, og legger madrassene rett på gulvet – eller setter inn en seng ved siden av dobbeltsenga slik at den blir ekstra bred. Også her er det viktig å unngå glipper som kan være farlige for barnet.

Noen velger å bruke en barneseng som kan festes inntil foreldrenes seng (bedside crib), eller setter barnets seng inntil foreldresengen.

Ved å bruke et underlag kan du dra barnet inntil deg når du skal amme og tilbake til sidesengen når du er ferdig å amme (med mindre du sovner før dét).

Mange velger også at partner sover på et annet rom, mens mor og barn deler dobbeltsengen. Dette kan være med på gi mer søvn for alle parter fordi mor slipper å bli vekket av partnerens eventuelle lyder i tillegg til barnet, og partner slipper å bli vekket av mor og barn. 

Hvis du blir kald på overkroppen av å amme om natta kan det være lurt å investere i en ammenattkjole eller ammegenser i ull eller annet behagelig materiale. Da kan du ha dyna bare opp til midjen, noe som gjør det mindre sannsynlig at barnet får dynen din over hodet.

Hva er den beste nattammestillingen?

Mange syns at liggende amming er en praktisk og avslappende stilling om natten, og det er også det tryggeste hvis du skulle komme til å sovne under amming.

Noen syns det kan være vanskelig å få til de første ukene, men det kan være verd innsatsen å øve seg litt. Få hjelp av partner hvis du trenger det.

Ved liggende amming kan du enten flytte barnet eller deg selv slik at det passer med brystet du skal amme på. Hvis du ikke ønsker å snu deg eller barnet, så kan du vri deg slik at barnet kan ta det øverste brystet.

Her kan du lese mer om liggende amming.

Du finner også mer om dette litt lengre ned i denne artikkelen.

Øker samsoving risikoen for krybbedød?

Samsoving er ikke forbundet med økt risiko for krybbedød så lenge man følger anbefalingene for forsvarlig eller tryggest mulig samsoving (2,17).

Men utrygg samsoving kan øke risikoen for krybbedød (17).

NICE (en anerkjent instans som som lager retningslinjer for britiske helsemyndigheter) skriver at forskningen de baserer anbefalingene sine på ikke viser større risiko når foreldre deler seng med babyen sin sammenlignet med når de ikke deler seng, såfremt de følger anbefalinger om tryggest mulig samsoving. De mener derfor at helsepersonell ikke rutinemessig bør fraråde foreldre å dele seng med babyen sin (18).

Mange foreldre får likevel høre at samsoving øker risikoen for krybbedød – uten at det samtidig nyanseres mellom hva som regnes som forsvarlig og uforsvarlig samsoving. Dette kan du lese mer om i neste avsnitt.

Hvis du tenker at all samsoving er feil, så kan det føre til at du unngår å si at dere samsover. Dette gjør at helsepersonell mister muligheten til å gi individuelle råd omkring forsvarlig samsoving. 

Selv om dere i utgangspunktet ikke planlegger å samsove med babyen i samme seng, så er det viktig å vite hva som er forsvarlig samsoving og hva som ikke er det.

De aller fleste ender nemlig med å sovne sammen med babyen, på ett eller annet tidspunkt, uansett om det er planlagt eller ikke. Det er fordi småbarnsforeldre er trøtte, amming i seg selv er søvndyssende, og fordi de fleste spedbarn roer seg best om de får sove i nærheten av foreldrene.

Hvis du som mamma tror at samsoving er farlig uansett hvordan det praktiseres, så kan det for eksempel føre til at du setter deg i en sofa eller lenestol for å amme om natta. Amming virker søvndyssende – og du risikerer derfor å sovne på en måte som er mye mer utrygg enn å sovne med barnet i en seng. Å samsove med barnet på sofa eller i lenestol er ikke regnet som trygt (17), og det anbefales derfor ikke.

Hvis det er en sjanse for at du kan komme til å sovne under amming, eller når du holder babyen, er det derfor bedre å legge seg i en seng og sørge for at sovesituasjonen er så trygg som mulig.

Mange foreldre blir redde av å lese om krybbedød, noe som er veldig forståelig. Krybbedød er imidlertid en svært uvanlig dødsårsak i forhold til hva det var i den tiden det var anbefalt å legge spedbarn på magen når de skulle sove. I 2023 døde 13 norske barn i krybbedød / av ukjent årsak.

Hvordan kan vi samsove tryggest mulig?

Du kan sove sammen med babyen hvis du følger disse anbefalingene fra Landsforeningen uventet barnedød (LUB):

• Du og partner røyker eller snuser ikke.

• Dere er ikke påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter.

• Dere unngår samsoving i sofa og lenestol

• Babyen legges til å sove på ryggen.

• Sengen må være bred nok slik at babyen får god plass.

• Madrassen som babyen sover på skal være fast.

• Sørg for at babyen ikke kan falle ut av senga.

• Sørg for at babyen ikke kan falle ned i en sprekk mellom madrassene, eller bli klemt mellom senga og veggen.

• Det må være luftig og passe varmt i rommet der babyen sover. Ca 18 grader er fint.

• Babynest er ikke anbefalt som sovested om natta, heller ikke midt i dobbeltsenga.

• Babyen er ikke prematur. Snakk med helsestasjonen hvis du har spørsmål omkring dette.

• Babyen må ikke blir for varm. Ikke bruk lue inne. Kjenn etter i nakken eller på magen. Han skal ikke være svett eller være mer enn behagelig varm.

• Babyen skal ha en egen, lett dyne eller sovepose/nattpose.

• Ikke svøp babyen ved samsoving.

• Ikke la babyen sove i mageleie på brystet deres mens dere sover. Den økte risikoen for krybbedød som oppstår når spedbarn sover på magen, gjelder også i denne situasjonen.

Alle disse punktene finner du mer informasjon om i artikkelen vår om hvordan du sikrer et trygt sovemiljø for babyen din.

Hvordan kan amming redusere risikoen for krybbedød?

Amming kan redusere risikoen for krybbedød, i følge denne meta-analysen. Risikoen er lavest hvis babyen fullammes, men delamming har også en beskyttende effekt.

I følge en annen meta-analyse konkluderer de med at amming i minst to måneder er assosiert med halvert risiko for krybbedød. De skriver også at beskyttelsen øker hvis man ammer i mer enn to måneder.

Det finnes ikke et klart svar på hvorfor amming kan redusere risikoen, mens det kan øke risikoen å gi morsmelkerstatning. 

Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (2).

Morsmelk beskytter for eksempel mot infeksjoner, og infeksjoner øker risikoen for krybbedød (16).

Vi vet altså ikke om den reduserte risikoen skyldes morsmelken, ammingen, at barnet våkner hyppig eller det at den ammende sover sammen med babyen.

I en ny rapport hevder faktisk en forskergruppe at samsoving delvis kan forklare den reduserte risikoen for søvnrelatert død hos spedbarn som ammes. Forskerne som står bak rapporten er noen av de fremste forskerne på dette feltet (15).

Studier viser at ammende mødre som oftest sover med ansiktet vendt mot barnet, med armen under puta og knærne bøyd. Dette skaper et beskyttende rom for barnet (2).

Antropologen og søvnforskeren James Mc Kenna har introdusert uttrykket «breastsleeping» for å beskrive hvordan nattamming og samsoving henger sammen. 

I denne filmen kan du se hvordan liggende amming og «breastsleeping» kan se ut:

Samsoving henger sammen med økt forekomst av nattamming, blant annet i følge en norsk undersøkelse om samsoving.

Nattamming bidrar til å opprettholde melkeproduksjonen. Det er fordi nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp om natta.

Noen lurer på om det er farlig at babyen ammes og sovner liggende på siden.

Hvis babyen legges i sideleie for å sove, så er det en fare for at babyen kan tippe over på magen. Mageleie regnes som en risikofaktor for krybbedød hos babyer som ikke er i stand til å snu seg i mageleie selv (3).

Når du ammer liggende vil imidlertid kroppen din som regel hindre babyen fra å havne i mageleie. Video av kvinner som ammer liggende på natta viser at babyene sjelden sover i mageleie. De fleste babyer vil tippe over på rygg når de slipper brystet (15).

Du kan også forsiktig tippe babyen over på rygg hvis du er våken og ser at babyen ligger på siden etter amming. Dette gjelder for babyer som ikke kan snu seg selv. Når babyer kan snu seg selv, så skal de få velge sin egen sovestilling.

Les mer i artikkelen vår om hvordan du sikrer et trygt sovemiljø for babyen din.

Hvor kan jeg finne mer informasjon om forsvarlig samsoving?

• Landsforeningen uventet barnedød (LUB)
• UNICEF – The Baby Friendly Initiative (forskning)
• UNICEF / The Baby Friendly Initiative (foreldrebrosjyre)
• The Lullaby Trust
• BASIS
• NICE guidelines
• The Academy of Breastfeeding Medicine

Vil du lese mer om samsoving vs separat soving? Og om hvorfor samsoving plutselig ble sett på som farlig og feil? Da kan du lese denne historiske gjennomgangen, skrevet av søvnforsker og antropolog James McKenna. Utdraget er hentet fra boka Safe Infant Sleep.

Hvor lenge kan jeg samsove?

Selv om samsoving er normalt og vanlig, så er det ikke alle som er like positive til det. Du har kanskje fått høre at det er farlig (se de forrige avsnittene), skaper en dårlig vane – eller hindrer babyen i å finne roen selv?

Noen tenker for eksempel at idealet (og det normale) er babyen som sover i sin egen seng hele natten uten å vekke foreldrene unødvendig mye. Noen babyer gjør dette helt av seg selv, mens de fleste babyer trenger å være nærmere foreldrene for å sove godt.

🔺 Du gjør ingenting feil om du sover med barnet ditt. Du lager ikke dårlige vaner. At barnet trenger deg akkurat nå for å sove godt betyr ikke at barnet ditt aldri vil sove uten deg.

Alle barn vil på et tidspunkt både sovne alene, og sove for seg selv – uansett om du går aktivt inn for å endre på det, eller ikke.

🔺Du kan samsove så lenge du vil. Så lenge dere trives med det, så er det ingen magisk alder for når dere må slutte å samsove.

🔺 Du kan velge å unngå eller avslutte samsoving hvis det ikke er bærekraftig for deg. Det er viktig at et ønske om endring i rutiner kommer innenfra, og at det ikke noe du føler du blir presset til av andre. Du kan lese mer om å avslutte samsoving i det siste avsnittet i denne artikkelen.

Hva hvis barnet skal sove borte?

Er du redd for hva som vil skje når et barn som er vant til å samsove med foreldrene skal overnatte hos besteforeldre eller andre?

Det vil for de aller fleste ikke være noe problem, så lenge barnet er trygg på den han skal overnatte hos. De finner sin løsning, og mange foreldre blir overrasket over hvor kjapt barn tilpasser seg når de vanlige rutinene ikke er tilgjengelige.

Hva med parforholdet, da?

Det er vanlig å få høre at samsoving er dårlig for parforholdet. Dette kan være både sant og usant. Hva som er riktig for oss kan for eksempel være basert på hvilke holdninger vi har til samsoving, og om vi har mulighet til å tilpasse oss eller ikke.

Hvis senga ikke er stor nok for både foreldre og barn, så kan det bli trangt om plassen, armer og bein overalt, og dårlig søvn for én eller begge voksne. Dette er ikke bærekraftig i lengden.

Noen løser dette ved å kjøpe større seng, eller sette en ekstra seng ved siden av. 

Andre løser det ved at den ene av foreldrene sover med barnet, og at den andre sover for seg selv på et annet rom. Eller at man sover med ett barn hver hvis man har flere.

For mange vil dette være det som gir mest mulig søvn for flest mulig i familien. Søvn er viktig for å fungere i hverdagen, og for å ha overskudd til hverandre. 

Denne måten å organisere nettene på vil ikke vare for alltid. Alle barn vil på et tidspunkt både sovne alene, og sove for seg selv – uansett om vi tar grep for å endre på det, eller ikke.

Det kan likevel kjennes vanskelig å ikke sove sammen med den andre voksne – akkurat nå. Vi liker å sove sammen med partneren vår fordi det gir nærhet og trygghet. Dette er de samme årsakene til at mange barn gjerne vil sove sammen med noen og ikke alene.

Det er lett å tenke at man går glipp av mye hvis man ikke sover sammen hver natt. Noen reagerer med å bli kreative i måter å nære parforholdet på resten av døgnet: Det finnes heldigvis andre steder i huset enn senga og soverommet som kan fungere til både samtaler, intimitet og sex.

Men selv om noen får livet til å fungere på denne måten, så er det ikke sånn for alle. Vi er ulike, og vi har ulike forutsetninger og behov. Noen kjenner på at samsoving med barn kommer i veien for parforholdet og intimiteten. Da kan det være greit å ta tak i det, på en eller annen måte. 

Du finner mer om hva du kan gjøre hvis samsoving ikke fungerer i neste avsnitt.

Hva hvis samsoving ikke fungerer?

Selv om samsoving i mange tilfeller fører til mer søvn for store og små, så er det ikke sånn for alle.

Ikke alle barn har behov for å sove inntil foreldrene. Noen barn sovner fint på egen hånd og trives med å sove alene. 

I noen tilfeller ønsker ikke foreldrene å sove sammen med barnet. Dette kan være utfordrende hvis barnet trenger foreldrene i nærheten, både for å sovne og for å sove godt. 

Det kan uansett være fint å tenke gjennom hva som er årsaken(e) til at dere ønsker at barnet skal sove i egen seng og/eller på eget rom. Er det fordi dere tror dere må? Er det fordi dere føler et press utenfra? Eller er det faktisk den beste løsningen?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Søvn i baby- og småbarnstiden: Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hva er søvntrening, og er det trygt eller skadelig?

Legge barnet i egen seng?

Som nevnt øverst i denne artikkelen finnes det mange varianter av samsoving. Hvis du kjenner at det ikke lenger er bærekraftig for deg å ha barnet inntil deg i samme seng: Kanskje du kan vurdere en side-seng eller en annen type seng som står inntil din?

Det er ikke uvanlig at barn reagerer på å plutselig skulle sove helt for seg selv.

Du kan hjelpe barnet på vei ved å gi henne akkurat så mye støtte hun trenger akkurat nå, og gradvis gi mindre og mindre støtte, i et tempo som passer for henne.

Noen barn trenger mye støtte over en lang periode, mens andre trenger mindre støtte. Trenger hun at du tar henne opp? Vann eller melk på kopp eller flaske? En hånd på magen? Smokk? Kosedyr? Hysjelyd? Liker hun at du synger for henne?

Det er viktig å trøste barnet hvis hun gråter i denne prosessen. Barn skal ikke gråte alene. De trenger en voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å aktivt trøste barnet med nærvær eller kroppskontakt gjør du det lettere for barnet å lære å regulere følelsene sine selv.

❓Hva er søvntrening, og er det trygt eller skadelig?

Noen barn takler overgangen til egen seng fint, mens andre tydelig viser motstand. Det kan være en stor overgang for barnet å skulle sove i egen seng, etter å ha vært vant til å sove i samme seng som en voksen. Kanskje det hjelper å gradvis flytte seg lengre vekk fra barnet?

Kan det være et alternativ å ligge ved siden av barnet til hun sovner, eller amme i søvn? Og at hun legges over i egen seng når hun har sovnet?

Noen dropper høy seng og går for madrass på gulvet, en såkalt gulvseng. Dette gjør det enkelt å legge seg ved siden av barnet både på kveld og natt, og sikrer at den voksne ligger behagelig.

Noen tenker på dette som dårlige vaner, men det er ingenting i veien for å bruke de verktøyene som fungerer der og da – dersom dere trives med det.

Etterhvert vil dere med litt tålmodighet sannsynligvis kunne klare å venne barnet til å sove i egen seng.

Her finner du informasjon om hvordan du sikrer et trygt sovemiljø når babyen sover i egen seng.

Legge babyen på eget rom?

Hvis babyen er under 6 (evt 12) måneder:

Babyer som sover på samme rom som foreldrene vekker ofte foreldrene mer enn babyer som sover på eget rom. Dette kan oppleves slitsomt for foreldrene, og er ofte grunnen til at babyen flyttes på eget rom.

Noen tenker også at de forstyrrer babyen med sine lyder og at dette ikke er bra for babyens søvn.

Men selv om babyen våkner sjeldnere når han/hun sover alene, så er det ikke sånn at dette nødvendigvis er det tryggeste for babyen. At babyen sover for dypt, for lenge er knyttet til økt risiko for krybbedød (14).

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) anbefaler å ha babyen på samme rom som foreldrene i minimum seks måneder, ideelt sett hele det første året (3). 

Både de amerikanske og australske foreningene som tilsvarer LUB anbefaler at barnet sover på samme rom som foreldrene hele det første året for å redusere risikoen for krybbedød. (11,12) Det anses som godt og trygt for babyen å høre og lukte foreldrenes nærvær. 

Babyer som sover på samme rom som foreldre har lavere risiko for krybbedød. Én av teoriene omkring hvorfor det er sånn er at vi «skal» vekke hverandre. 

Krybbedød/SIDS har lenge vært en gåte for forskere over hele verden. Vi vet ikke hva årsaken(e) til krybbedød er, men det finnes flere teorier.

Én av teoriene som har vært lansert er at noen barn har redusert evne til å «vekke seg selv», for eksempel hvis luftveiene skulle bli blokkert.

Denne teorien ble styrket gjennom forskning på et spesielt enzym som knyttes til spedbarns evne til å vekke seg selv. Spedbarna i studien som døde i krybbedød hadde lavere nivåer (allerede fra fødsel) av dette enzymet i blodet (13).

Det gjenstår fortsatt mye forskning for å finne ut hvordan dette eventuelt kan bidra til å forebygge SIDS/krybbedød, men det kan være et viktig skritt på veien.

Risikoen for krybbedød er høyest hos babyer fra 2-4 måneder. Omkring 90 prosent av tilfellene skjer når babyen er under 6 måneder. (kilde)

Den australske organisasjonen Red Nose (tilsvarer LUB i Norge) har laget en grundig gjennomgang av forskning som kan bidra til å forklare hvorfor det reduserer risikoen for SUDI og SIDS (krybbedød) at babyen sover på samme rom som foreldrene.

Les mer i artikkelen vår om hvordan du sikrer et trygt sovemiljø for babyen din.

Hvis barnet er over 6 (evt 12) måneder:

Som nevnt litt lengre opp, så anbefaler Landsforeningen uventet barnedød (LUB) å ha babyen på samme rom som foreldrene i minimum seks måneder, ideelt sett hele det første året (3). Både de amerikanske og australske foreningene som tilsvarer LUB anbefaler at barnet sover på samme rom som foreldrene hele det første året for å redusere risikoen for krybbedød. (11,12).

Mange har likevel en forventning om at barna skal inn på eget rom ved en viss alder.

Det er for eksempel ikke uvanlig at babyen flyttes i forbindelse med nattammeslutt. En baby som ammes vil i de fleste tilfeller ammes sjeldnere hvis mor og barn ligger på ulike rom. Å slutte med (eller kutte veldig ned på) nattamming kan gjøre at melkeproduksjonen går ned, også ellers i døgnet. Dette kan gjøre at noen mødre må slutte å amme før de hadde tenkt. Les mer om dette i artikkelen vår om søvntrening.

Det finnes også flere andre årsaker til at foreldre ønsker at barnet skal sove på eget rom. Noen ganger er det den beste løsningen hvis man ser på situasjonen under ett.

Noen barn trives på eget rom. Men for mange barn kan det være en veldig stor overgang å skulle sove alene i egen seng på eget rom. Det kan derfor være lurt å ta det gradvis, for eksempel at barnet først får venne seg til å sove i egen seng på foreldrenes soverom før barnesenga flyttes på eget rom.

I en overgangsfase kan kanskje én av foreldrene sove inne hos barnet?

Gulvseng er et godt verktøy som gjør at den voksne ligger behagelig når det er nødvendig å sove med barnet.

Hvis dere ønsker å venne barnet til å sove på eget rom er det viktig å ha i bakhodet at det er normalt at denne prosessen kan ta tid å få til.

Det også viktig å vite at barn som tidligere har sovnet greit i egen seng på eget rom plutselig i kortere eller lengre perioder kan ha økt behov for mer nærhet til foreldrene kveld og natt.

Det er normalt at barn i alle aldre våkner om nettene og trenger kontakt med voksne, uansett om de sover sammen med foreldrene eller på eget rom.

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Søvn i baby- og småbarnstiden: Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hva er søvntrening, og er det trygt eller skadelig?

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos mor

Vanlige spørsmål om nattamming

Det er både normalt og vanlig å amme om natta. Det fyller flere funksjoner, og gjør ofte at barnet sovner raskt igjen. Du kan amme om natta så lenge du vil. Her finner du svar på mange vanlige spørsmål omkring dette temaet.

Å bli foreldre kan være en overveldende opplevelse. Det kan være utfordrende og uvant å ikke få sove hele natta i strekk slik du er vant med.

Noen syns det blir lettere å takle dersom de vet at det er normalt at barn våkner om natta, at det har en hensikt – og at det ikke kommer til å være sånn for alltid.

Hvor godt barnet sover om natta, hvor lenge det sover i strekk, og hvor mye amming barnet ønsker og trenger i løpet av nettene, varierer fra barn til barn.

Det er derfor lite fruktbart å sammenligne sitt eget barn med andres. Det finnes ingen fasit som passer for alle.

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hvordan hjelpe et overtrøtt barn?

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

Hvor mange ganger er det vanlig å amme om natta i begynnelsen?

Nyfødte er vant til kontinuerlig tilførsel av næring fra tiden i magen, og trenger tid til å justere seg til livet utenfor.

De har ikke en etablert døgnrytme, og behovene for nærhet, trygghet og påfyll av morsmelk er det samme døgnet rundt.

Det er vanlig at den nyfødte søker brystet hver 1-2 time, også om natten, men dette er individuelt. Eldre barn kan sove i lengre strekk etterhvert, men det er vanlig at de i perioder ønsker å ammes like ofte som da de var nyfødte.

Hvor ofte den nyfødte vil ammes er avhengig av mange faktorer, blant annet av melkeproduksjonen din og barnets fysiske og psykiske behov. Ved å la barnet selv regulere tilgangen til brystet, vil det som regel få dekket sine behov.

Hyppig tilgang til brystet i nyfødtperioden er med på å etablere en stabil og god melkeproduksjon. Det er spesielt gunstig for melkeproduksjonen å amme om natta fordi nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp da (1,19,20,21). 

Må jeg vekke babyen om natta for å amme?

En nyfødt baby bør vekkes for å spise hvis han/hun sover mer enn fem timer i strekk, uansett tid på døgnet. Spedbarn (uansett alder) som legger dårlig på seg bør heller ikke sove mer enn fem timer uten påfyll av melk.

Snakk med helsestasjonen hvis du er i tvil om du kan la babyen sove eller ikke.

Større babyer med en normal vektkurve trenger ikke vekkes om natta.

Enkelte opplever at melkeproduksjonen går ned hvis de ikke ammer om natta. Enkelte våkner også av spreng. Du kan da forsøke å legge babyen til brystet mens han er i halvsøvne, eller pumpe/håndmelke en gang i løpet av natta.

Hvorfor våkner babyen om natta?

• Fullammede spedbarn trenger jevnlig påfyll av melk, også om natta. Det varierer hvor ofte de trenger påfyll, men hver 2-3 time er vanlig. Noen våkner oftere, andre sjeldnere.

• En baby som nettopp har startet med fast føde kan ha mageknip og være ekstra tørst.

• For kald eller for varm?

• Rett og slett våken? Noen har faser med våkenperioder på natta.

• Separasjonsangst

• Behov for trygghet og nærhet

• Hvis du har begynt å jobbe igjen kan barnet ha behov for økt nærhet med deg, noe som ofte viser seg om nettene.

• Lærer seg nye ferdigheter. Dette kan gå ut over nattesøvnen.

• Barnet kan være sykt eller plaget av noe (se neste overskrift)

Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv med å fikse disse tingene, så å søke til brystet er ofte barnets universalløsning.

I mange tilfeller er amming en enkel og effektiv løsning på problemer som ofte forsvinner av seg selv etterhvert.

Det betyr ikke at barnet må få pupp ved hver oppvåkning for å stille disse behovene. Det er det du som bestemmer. Dersom du vet grunnen til at barnet våkner kan du forsøke å møte barnets behov på andre måter, dersom du ønsker det.

Er barnet sykt, eller plages det med noe?

Er barnet sutrete og slitent? Brygger barnet på noe? Virker barnet smertepåvirket? Gråter barnet unormalt mye? Har barnet eksem? Allergier eller intoleranser? Puster barnet med munnen? Snorker det?

Kløe, tett nese, tannfrembrudd, ørebetennelser, trykk i ørene, refluks-sykdom, andre sykdomstilstander og feber kan gjøre at barnet våkner ofte på grunn av smerter og ubehag.

Amming vil ofte lindre symptomer for barn som er syke eller har plager.

Hyppig amming kan hindre at barnet blir dehydrert i perioder med feber og omgangssyke. Det gir også god næring i perioder med dårlig matlyst på grunn av av sykdom eller tannfrembrudd.

Hvis du har mistanke om at barnet ditt våkner av smerter eller plager er det viktig å kontakte helsepersonell før dere tar avgjørelsen om å kutte amming om natta eller prøver å påvirke barnets søvn på andre måter.

❓Hva er søvntrening, og er det trygt eller skadelig?

Vil babyen sove bedre og bedre?

Det er vanlig å ha en forestilling om at babyers nattesøvn er som en rett kurve som peker jevnt oppover: Vi tror at barn skal sove bedre og bedre etterhvert som ukene og månedene går.

Men slik er det ikke nødvendigvis. Hvor mye hjelp barnet trenger for å finne roen vil gå opp og ned i løpet av de første årene. Etterhvert som barnet blir eldre vil det ofte sove i lengre strekk, men det er individuelt når dette skjer.

En baby som har sovet godt en lang periode kan plutselig våkne oftere og søke brystet om natta. Dette skyldes som regel babyens utvikling. Mødre rapporterer om slike perioder når babyen er rundt fire måneder og rundt 7-10 måneder.

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

Mange barn fortsetter å våkne om natten langt opp i førskolealderen, noe som er helt normalt.

Hvordan kan jeg gjøre nattammingen enklere?

Gjør noe på dagtid som gir deg energi

Det kan være slitsomt å bli vekket ofte på natta.

I de mest intense periodene kan det være lurt å senke aktivitetsnivået på dagtid.

Mange får høre at de bør sove når barnet sover. Det er gull med en powernap – hvis du får det til. Men ikke alle klarer å sove på kommando. Da kan du i stedet gjøre noe som får deg til å slappe av og gir deg påfyll av energi.

Mange barn sover best i bæretøy eller i vogn på dagtid. Det kan være en god anledning til å få litt frisk luft og dagslys, kanskje med fin musikk eller favorittpodcasten i ørene.

Liggende amming

Hvis du tenker at det er en sjanse for at du kan sovne når du ammer om natta, så er det tryggest med liggende amming. Hvis du sørger for forsvarlig samsoving er det regnet som mye tryggere å legge seg ned enn å sette seg i en stol eller i en sofa og risikere å sovne der.

Mange syns at liggende amming er vanskelig de første ukene. Det er en praktisk og avslappende stilling om natten, så det kan være verd innsatsen å øve seg litt.

Les om hvordan du sikrer et tryggest mulig sovemiljø for babyen din.

Sov sammen med babyen

Med babyen på samme rom slipper du å stå opp og våkne mer enn nødvendig. Du kan samsove med barnet i samme seng eller ha barnesengen inntil foreldresengen.

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) anbefaler å ha barnet på samme rom som foreldrene i minimum seks måneder, ideelt sett hele det første året (6). Både de amerikanske og australske foreningene som tilsvarer LUB anbefaler at barnet sover på samme rom som foreldrene hele det første året for å redusere risikoen for krybbedød (17,18).

Selv om det finnes en forventning om at barna skal inn på eget rom ved en viss alder, er det ikke sikkert at dette passer for alle barn og foreldre.

Noen barn liker å sove alene, mens andre trenger foreldrene i nærheten for å sove godt. 

Du finner mer informasjon om forsvarlig samsoving i artikkelen vår om dette.

Les mer om hvordan du sikrer et trygt sovemiljø for babyen din.

Amme oftere om kvelden

Mange spedbarn er urolige på kvelden, vil gjerne die hele tiden og virker ikke fornøyde. Det kan være frustrerende, men denne adferden gjør ofte at babyen sover lengre i strekk første del av natta. 

Dersom babyen ikke dier ekstra om kvelden, kan du prøve å tilby brystet oftere enn vanlig for å prøve å få litt ekstra morsmelk i babyen før sovetid.

Å amme i søvn kan i så fall også være gunstig fordi mange dier godt i halvsøvne.

Sovemåltid / dream feed

Tilby den sovende babyen brystet når du legger deg. Mange babyer dier godt i halvsøvne. Det er ikke alltid det har så mye å si, men det kan bidra til at du får noen timer ekstra i strekk første del av natta.

Vil fast føde gi færre amminger om natta?

Mange opplever at babyen vil ammes oftere om natta rundt firemånedersalderen. Dette kan ha mange årsaker, blant annet at babyens hjerne og søvnmønster utvikler seg. Babyens reaksjon på denne utviklingen kan være at han vil ammes oftere.

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

Det er vanlig å tenke at babyen våkner oftere enn før fordi han er sulten, og at han derfor vil sove bedre hvis han får fast føde i tillegg til morsmelk. Dette stemmer for noen, men ikke for alle.

Forskning har ikke funnet forskjell i søvn hos spedbarn som ble fullammet til 4 vs 6 måneder.

Det kan være mange andre grunner enn sult til at babyen plutselig våkner oftere enn før. Innføring av fast føde kan dessuten gi forstoppelse, mageknip og gjøre babyen tørstere enn før, noe som også kan gi urolige netter.

Hvis babyen vil ammes oftere enn før, og samtidig ikke går opp i vekt slik det skal, så kan barnet ha behov for mer kalorier i kroppen. Hvis babyen er under fire måneder er morsmelkerstatning det eneste trygge tillegget. Babyer over fire måneder kan så smått begynne med fast føde.

Kontakt helsestasjonen hvis du er usikker på om babyen øker til tilstrekkelig i vekt.

Vil morsmelkerstatning gjøre at babyen våkner sjeldnere om natta?

Det er vanlig å få råd om å gi en flaske morsmelkerstatning før leggetid, for at babyen skal våkne sjeldnere om natta for å ammes.

Noen opplever at det stemmer, mens andre opplever at det ikke er noen forskjell.

Morsmelkerstatning kan være tyngre å fordøye, og derfor kan det ta lengre tid før babyen er sulten igjen. Sammensetningen av morsmelkerstatning har imidlertid endret seg gjennom årene, og den skal nå være enklere å fordøye enn den var før. Babyer våkner dessuten av mange andre årsaker enn sult.

Det er derfor ikke sikkert at den ene flaska med morsmelkerstatning har så mye å si. Men hva med babyer som bare får morsmelkerstatning?

Selv om mødre som gir morsmelkerstatning har muligheten til å sove mer uforstyrret fordi de i større grad enn mødre som ammer kan dele på ansvaret om natta med partner – så er det ikke sikkert at de faktisk sover mer.

En systematisk gjennomgang av forskning kom fram til at ammende mødre i gjennomsnitt får ca 25 minutter mer søvn pr natt enn mødre som gir morsmelkerstatning (6).

Les mer: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Er det noen fordeler med å amme om natta?

Ikke alle blir slitne av å amme om natta. For noen kan nattammingen være det som gjør at alle får mest mulig søvn, og at det løser flere problemer enn det skaper.

Barn slutter ikke å ha behov selv om det er natt, og amming kan være en enkel måte å dekke disse behovene på.

Nattamming er som regel søvndyssende, både for mor og barn. Det er bra for melkeproduksjonen og kan hindre at du må slutte å amme før du hadde tenkt. Å amme i søvn kan dessuten være et godt verktøy som gjør livet som mamma enklere.

Dette kan du lese mer om i de neste avsnittene:

Søvndyssende for mor og barn

At et barn lettere sovner etter amming er en naturlig konsekvens av både selve sugingen og innholdet i morsmelken:

Når barnet suger frigis hormonet kolecystokinin, som virker søvndyssende, både for mor og barn (3). Mange mødre kjenner på en akutt følelse av avslapning og trøtthet når barnet ammes.

I tillegg inneholder morsmelk søvndyssende hormoner (blant annet melatonin (15)), aminosyrer (16) og nukleotider (4) – som finnes i høyere konsentrasjon i morsmelken om kvelden og natta. Dette kan blant annet bidra til å regulere barnets døgnrytme.

Å amme om natta kan gjøre at du får sove lenger om morgenen fordi barnet ikke våkner grytidlig – skrubbsultent og irritabelt på grunn av lavt blodsukker. Amming i morgentimene kan fungere som en effektiv snooze-knapp som gjør at dere slipper å stå opp tidligere enn nødvendig.

Å amme i søvn kan være et nyttig verktøy

Mange mødre får likevel høre at det er en dårlig vane å amme barnet i søvn. Det er ikke en dårlig vane dersom det fungerer for dere, og du opplever det som en god vane akkurat nå.

Barn utvikler seg raskt, og det er ikke alltid så enkelt å forutse hva som kommer til å oppleves som en dårlig vane en gang i framtida.

Mange mødre både ammer om natta og ammer i søvn til barna er langt opp i barnehagealder. Dette er mer vanlig enn mange tror, men det er ofte noe mødre syns er skamfullt og unngår å snakke høyt om. Slik bør det ikke være.

❓Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

Bra for melkeproduksjonen

Nattamming er bra for melkeproduksjonen. Nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp om natta (1,19,20,21).

Dette er spesielt viktig for mødre med en sårbar melkeproduksjon og lav lagringskapasitet, eller i tilfeller der barnet går dårlig opp i vekt.

Lagringskapasitet betyr hvor mye melk et bryst kan inneholde før kroppen får beskjed om å redusere produksjonen.

Hvis en mamma med lav lagringskapasitet plutselig slutter å amme om natta, så kan dette føre til at melkeproduksjonen hennes blir for lav for barnets behov. En mamma med høy lagringskapasitet vil kunne droppe nattamming, og samtidig opprettholde melkeproduksjonen.

Kan hindre at du må slutte å amme før du ønsker

Etter introduksjon av fast føde opplever mange at babyen er mindre interessert i brystet på dagtid. Dette sammenfaller ofte med at du starter i jobb.

Mange babyer vil derfor gjerne ta igjen det tapte på natta gjennom å søke brystet. Dette kan bidra til å opprettholde melkeproduksjonen i perioder med lite amming på dagtid.

Noen tenker at de skal fortsette å amme bare morgen og/ eller kveld, men 1-2 amminger pr dag blir ofte for lite amming til å opprettholde melkeproduksjonen.

Ikke alle er like sårbare for nattammeslutt. Men mange blir overrasket over at det kan påvirker den totale melkeproduksjonen såpass mye at barnet slutter å interessere seg for brystet – og at de derfor slutter å amme før de hadde tenkt.

Mange synes det går helt greit å kombinere nattamming med jobb. Husk at du har krav på ammefri.

Les mer om hvordan nattammeslutt kan påvirke melkeproduksjonen i dette avsnittet.

Hvor lenge er det greit å amme om natta?

Enkelte opplever ikke nattammingen som problematisk og syns det både er koselig og praktisk. Andre ser ikke helt kosen ved å bli vekket om natta, men syns at fordelene veier opp for ulempene.

Husk at det ikke finnes regler for hvor lenge man kan amme om natta. Det bestemmer du selv.

Selv om du ikke aktivt går inn for å slutte med nattamming, vil barnet helt på egen hånd etterhvert slutte å be om brystet om natten.

Det er ulikt fra barn til barn når det skjer. Noen stopper når de er bittesmå, mens andre nattammes langt inn i småbarnsalderen før behovet er borte.

Enkelte mødre holder på nattammingen, selv etter at de har sluttet å amme på dagtid. Det er ingen ting i veien for det, dersom du trives med situasjonen.

Husk tannpuss før sengetid

Mange lurer på om det er forsvarlig å amme på natt etter babyen har fått tenner, og det er det. Bare husk tannpussen før legging. Morsmelk på rene tenner er ok.

Trenger babyen amming om natta etter seks måneder?

Det finnes ingen forskning som støtter at spedbarn generelt ikke trenger mat om natta etter seks måneder, eller nøyaktig hvor mange amminger som er nødvendig. Dette vil være ulikt fra barn til barn.

Det er likevel vanlig å få høre, også fra offentlige kilder, at spedbarn ikke trenger «nattmat» etter oppstart av fast føde (eller at det holder med ett eller to «måltider»), og at amming om natta etter denne alderen kun handler om kos.

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Det er mange årsaker til at det blir for enkelt (og til og med misvisende) å påstå at dette gjelder for alle babyer:

🔹 Mange seks måneder gamle babyer har kanskje akkurat begynt med fast føde. De vil fortsatt kunne være sultne på natta. Da må de få mat, enten ved amming eller på andre måter, fordi store deler av energibehovet fortsatt dekkes på nattestid. Å være sulten eller tørst, uansett tid på døgnet, er dessuten en ubehagelig følelse.

🔹Noen babyer kan får dekket behovet sitt for morsmelk ved å die oftere på dagtid, men dette gjelder ikke alle. Det er ingen automatikk i at kutt i nattamming gjør at babyen flytter sultfølelse og amming til dagtid. Det er dessuten ikke alle mødre som har en melkeproduksjon som gjør at dette er mulig. Det er ikke sånn melkeproduksjon og selvregulering fungerer.

🔹Det er vanlig at babyer på rundt seks måneder er aktive og lett-distraherte på dagtid. De har ikke alltid tid til å die. Kanskje har du i tillegg begynt å jobbe igjen? Babyer vil derfor «ta igjen det tapte» ved å dekke behovet for morsmelk om natta når roen har senket seg.

🔹Noen barn spiser godt med fast føde og har kanskje ikke et ernæringsmessig behov for mat om natta – men de våkner likevel av andre grunner enn sult og får hjelp av puppen til å sovne igjen.

🔹Noen babyer sover gjennom natta uten å vekke foreldrene. Så lenge babyen øker fint i vekt og ellers har det bra, så er det ikke et problem at babyen ikke ammes eller får melk om natta.

Amming om natta handler dessuten om mer enn «nattmat» og «måltider»:

🔹Morsmelk er mer enn mat. Det er også antistoffer, søvnfremmende hormoner og stamceller (blant annet) som er viktige for barnets kropp på mange ulike måter, og som barnet ikke kan få i seg på andre måter enn gjennom morsmelk.

🔹Amming er trøst, kos, nærhet og trygghet. Det regulerer og roer barnet og virker søvndyssende.

🔹Amming kan redusere risikoen for krybbedød. Det finnes ikke et klart svar på hvorfor amming reduserer risikoen, mens det øker risikoen å gi morsmelkerstatning. Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes. (kilde)

🔹Hormonene som skilles ut ved amming kan virke søvndyssende på den som ammer. Noen opplever derfor paradoksalt nok dårligere søvn ved å kutte nattamming.

🔹Amming gir helseeffekter til den som ammer og den som ammes, på kort og lang sikt. Mange av disse helseeffektene er i stor grad dose-avhengige, noe som betyr at de potensielle helseeffektene henger sammen med hvor mye du ammer, og hvor mye morsmelk barnet får i seg.

🔹Naturen «belønner» nattamming ettersom melkeproduksjonen er lettest påvirkelig om natta når nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er høyest (1,19,20,21).

🔹Selv om noen babyer i teorien kan klare seg uten mat om natta, så er det ikke sikkert at melkeproduksjonen klarer seg uten en baby som dier om natta. Ammende mødre har nemlig ulik lagringskapasitet i brystene. Dette innebærer at vi kan lagre ulike mengde melk før brystene får beskjed om å roe ned produksjonen.

Det er altså ikke bare barnets tilgang til nattmat fra puppen som påvirkes hvis vi slutter å amme om natta.

Dette er det viktig at foreldre og helsepersonell vet slik at rådene som gis omkring nattammeslutt blir mer nyanserte og tilpasset hver enkelt familie.

Hvis det er nødvendig å redusere eller kutte nattamming før babyen er klar, så må du få råd om hvordan du kan opprettholde melkeproduksjonen hvis du ønsker/trenger det, og råd om hvordan du kan dekke barnets eventuelle behov for melk og nærhet om natta på andre måter.

Snakk med ammekyndig helsepersonell om dette, eller kontakt en ammehjelper.

Hva skjer med melkeproduksjonen hvis jeg slutter å amme om natta?

Det er ulikt hvordan melkeproduksjonen påvirkes av å slutte å amme eller pumpe om natta.

Noen fortsetter å amme på dagtid i mange år etter at de har slutta å amme om natta. Andre blir overrasket over at nattammeslutt kan påvirke den totale melkeproduksjonen såpass mye at barnet slutter å interessere seg for brystet – og at de derfor slutter å amme før de hadde tenkt.

Årsaken til at melkeproduksjonen kan gå ned, også på dagtid, er at nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er høyest om natta (1,19,20,21). Amming på natta er enkelt forklart mer verd for melkeproduksjonen enn samme antall amminger på dagtid. Melkeproduksjonen fungerer ikke sånn at det bare er å flytte den over til dagtid.

Dette handler også om hvor stor lagringskapasitet du har i brystene, dvs hvor mye melk de kan inneholde før kroppen gir beskjed om å senke produksjonen.

NB! Det er vanlig at babyer har netter der de sover mer enn andre netter. At du noen netter ammer mindre, har lite å si for den totale melkeproduksjonen.

Hvis du merker at produksjonen går ned av å slutte med nattamming, og dette er noe du ikke ønsker – så kan du begynne å nattamme igjen, eller pumpe i stedet – dersom du ønsker å opprettholde produksjonen på det «gamle» nivået. Hyppigere amming på dagtid vil også bidra til å holde melkeproduksjonen ved like.

Mange synes det går helt greit å kombinere nattamming med jobb. Husk at du har krav på ammefri.

3-4 amminger i døgnet kan være nok til å holde på produksjonen når barnet i tillegg spiser fast føde, men dette er individuelt.

Vil barnet sove bedre hvis jeg slutter å amme om natta?

Å slutte med nattamming kan føre til færre oppvåkninger. Men det gir dessverre ingen garanti for at barnet våkner sjeldnere. Barn våkner av utallige andre grunner enn sult og tørst. 

Det er ulikt fra barn til barn hvor lang tid det tar før de sover hele netter uten å søke kontakt med foreldrene. Det kan ta tid, men barn lærer etterhvert å finne roen helt av seg selv når de er klare for det, på samme måte som alle friske barn lærer å krabbe, snakke og gå – hvis vi gir dem akkurat passe med støtte.

❓Lære babyen å sovne selv?

❓Hva er søvntrening? Er det trygt eller skadelig?

Vil barnet spise mer fast føde på dagtid hvis jeg slutter å amme om natta?

Mange får høre at barnet kommer til å spise mer fast føde på dagtid dersom de ikke får mat om natten. Dette er riktig for noen barn, men ikke for alle.

Dersom barnet av ulike grunner kanskje bruker mer tid enn normalt på å lære seg å spise fast føde, og/eller har plager som gjør at det er vanskelig for dem å spise noe annet enn morsmelk, så kan nattammeslutt i verste fall gjøre det vanskelig for barnet å ta til seg nok næring en periode.

Kan jeg få barnet til å sove bedre uten å slutte med nattamming?

Å kutte nattamming og å lære barnet «å roe seg selv» når det våkner blir ofte sett på som den eneste løsningen for mer søvn for de voksne. Men ikke alle ønsker eller klarer å kutte nattammingen, eller å søvntrene barnet.

❓Lære babyen å sovne selv?

❓Hva er søvntrening? Er det trygt eller skadelig?

For noen blir nattesøvnen verre av å fjerne amming som sovemiddel. Noen ønsker ikke å risikere lavere melkeproduksjon, som ofte følger med nattammeslutt.

Og noen ønsker rett og slett bare å fortsette å nattamme og å følge barnets behov, fordi det er det som føles riktigst.

Men de aller fleste vil også gjerne ha mer søvn.

Det kan derfor være nyttig å se på hvordan resten av døgnet ser ut for å finne ut om det er mulig å gjøre noen justeringer som kan bidra til bedre nattesøvn for store og små.

Du finner tips omkring dette i artikkelen vår:

❓Hvordan legge til rette for mest mulig søvn?

Blir jeg mindre sliten av å kutte nattamming?

Du kan bli anbefalt nattammeslutt i beste mening fordi du har gitt uttrykk for at du er sliten.

Nattamming kan oppleves veldig slitsomt. Selv om det er en normal del av det å ha en baby, så kan det oppleves tøft å skulle være tilgjengelig for barnet 24 timer i døgnet. Det er dessuten ulikt hvor ofte barn våkner, og hvor godt vi tåler det.

Oppstykket søvn er bare én av mange årsaker til at småbarnsmødre er slitne og trøtte. Mange av oss går med antennene ute hele tiden, rettet mot barnet, og vi bruker ofte mye energi og hjernekapasitet på dette:

Har han det bra? Hvor krabbet hun nå? Kan han skade seg på noe? Kanskje hun er sulten? Gjør jeg dette riktig? Hva er det egentlig han prøver å si meg? Får hun nok stimuli? Er jeg en god mamma?

I tillegg: Vi får mindre alenetid, og mindre tid til å hente oss inn. Vi prøver ofte å rekke over alt som samfunnet forventer av oss, og vil gjerne gjøre det like godt på alle arenaer.

Vi har kanskje begynt å jobbe igjen, og vil vise at vi presterer like godt, eller til og med bedre, enn før vi fikk barn. Vi vil være en god mamma, en god kjæreste, en god venn og en god datter.

Vi lever i små enheter, med liten mulighet for avlastning i det daglige fra besteforeldre og andre.

Alle disse punktene gjelder selvsagt ikke for alle. Men felles for de fleste er at det ofte ikke bare er nattammingen som spiller inn på hvor slitne vi føler oss.

Dersom du kjenner at det er nattammingen som gjør deg aller mest sliten, så er det ingenting i veien for å prøve å kutte ned. Å slutte med nattamming kan gjøre at det blir lettere å dele på det nattlige foreldreansvaret med partner.

Les mer i avsnittet som handler om å slutte med nattamming.

Når kan jeg slutte med nattamming?

Det er mange fordeler ved å amme om natta, men dette er ikke det samme som å si at alle MÅ amme om natta. Det bestemmer du heldigvis helt selv. Det er din kropp, dine pupper, din baby. Det er du som avgjør om det er bærekraftig eller ikke. Det er du som skal veie fordeler og ulemper opp mot hverandre, i din unike situasjon.

Alle babyer (og mødre) er forskjellige og har forskjellige behov, både for mat og for søvn. Det viktige er at du tar et informert valg som kjennes godt og riktig i magen.

Hvis barnet er under seks måneder og våkner og signaliserer sult, så trenger det fortsatt mat om natta. Hvis du ikke vil nattamme, så må barnet få mat på andre måter.

Det samme gjelder hvis barnet er over seks måneder, men ikke spiser nok fast føde til at det ikke er sultent om natta. Da må barnet få mat på andre måter om du ikke vil amme om natta.

Det er individuelle forskjeller, men mange barn er oppe i minst fire ordentlige måltider med fast føde når de er 8-9-10 måneder gamle. Da kan de i teorien klare seg uten morsmelk (som mat) på natta, men det er store variasjoner.

Med «ordentlige måltider» menes måltider med fast føde som monner litt, altså at de spiser mer enn bare smuler eller bittesmå skjeer til måltidene.

Ha i bakhodet at pupp er mer enn «bare» mat for de små. Babyen kan være tørst eller ha andre behov som hun får dekket ved brystet.

I denne perioden er det mange barn som plutselig våkner oftere om nettene av mange andre grunner enn sult, og trenger pupp for å sovne igjen.

En del mødre velger derfor å utsette nattammeslutt til perioden med hyppige oppvåkninger er over – fordi amming ofte er en enkel måte å få barnet til å sovne igjen på.

Men det er bare du som kan kjenne på hva som er riktig for deg og barnet ditt, og hvor grensen går for hva som er overkommelig mengde nattamming.

Selv om babyen og melkeproduksjonen kan ha behov for nattamming, så kan du som ammer ha behov som gjør at nattamming ikke er mulig.

Det er to personer i dette forholdet, og begge er viktige. 

Hvis du vil eller må slutte å amme om natta, så gjør du det. 

Da er det viktig å finne andre løsninger som tar vare på babyens eventuelle behov for melk og hjelp til å finne ro, så langt det er mulig 🧡

Hvordan slutter jeg med nattamming?

Om å lære å sovne selv, og sove hele natta

Noen tenker at det er viktig å lære barnet å sovne uten hjelp, både når det skal legge seg og når det våkner om natta.

❓Lære babyen å sovne selv?

❓Hva er søvntrening? Er det trygt eller skadelig?

Dette er i utgangspunktet ikke noe du som forelder må lære barnet. Alle barn klarer nemlig å knytte sammen søvnsykluser helt av seg selv når de er modne for det.

De vil etterhvert klare å finne strategier som gjør at de sovner på egen hånd, dersom noe ikke plager dem. Noen gjør det tidligere enn gjennomsnittet, andre seinere – på samme måte som at barn lærer å krabbe, gå eller snakke på ulike tidspunkter.

Du kan imidlertid hjelpe barnet på vei ved å gi henne akkurat så mye støtte hun trenger akkurat nå, og gradvis gi mindre og mindre støtte, i et tempo som passer for barnet (8).

Barn har ulikt temperament (11). Derfor vil noen takle endringer lettere enn andre. Noen barn trenger mye støtte over en lang periode, mens andre trenger mindre støtte.

For at hun skal finne roen er det viktig at hun føler seg trygg og avslappet.

Trenger hun at du tar henne opp? Vil hun bæres eller bysses? Er det amming som skal til? At du ligger inntil henne? Vann eller melk på kopp eller flaske? En hånd på magen? Smokk? Kosedyr? Hysjelyd? Liker hun at du synger for henne?

Det er ikke alltid like enkelt å plukke opp trøtthetstegn, og babyen kan gå fra våken til trøtt og «overtrøtt» på et blunk. Det er lett å bli stressa og frustrert når et åpenbart trøtt barn ikke sovner. Men det kan gjøre det enda vanskeligere for barnet å finne ro.

❓Hvordan hjelpe overtrøtt baby?

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

Et barn som har hatt behov for lite eller ingen støtte ved soving, vil plutselig kunne ha behov for mer støtte. Og omvendt. Det er helt normalt at dette endrer seg, tar to steg fram og tre tilbake.

Jo mer stresset barnet er, jo mer hjelp vil det ofte trenge av voksne for å klare å regulere seg (12).

Det er viktig at barnet ikke blir alene med de store følelsene som kan komme i forbindelse med nattammeslutt, og at det møtes med trøst, kos og medfølelse.

Barn skal ikke gråte alene uten trøst, verken dag eller natt – uansett hvor gammelt barnet er. Barnets følelser og behov skal ikke ignoreres – uansett tid på døgnet. De trenger en rolig voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene.

Ved å aktivt trøste barnet med kroppskontakt gjør du det lettere for barnet å lære å regulere følelsene sine selv. Babyens nervesystem er umodent, og han «låner» derfor ditt for å klare å finne ro.

Finn en måte å gjøre det på som passer for dere

Hvis du ønsker å avslutte eller redusere nattammingen vil grepene du kan bruke være avhengig av alderen til barnet, og om det spiser nok fast føde på dagtid. Det er også viktig at barnet er friskt.

Noen ønsker å kutte nattamming samtidig som barnet flyttes på eget rom. Dette kan fungere for noen, men bli en for tøff overgang for andre. Det kan da være mer skånsomt for barnet å ta det i etapper i en rolig periode i barnets liv.

Spedbarn som stort sett fullammes trenger fortsatt nattmat hvis de våkner og signaliserer sult om natta. 

Det er likevel mulig å prøve å legge inn ekstra amminger i løpet av dagen og å gi barnet masse kroppskontakt på dagtid for å se om det fører til at barnet våkner sjeldnere.

Du kan også prøve tipsene i denne artikkelen:

❓Hvordan få mest mulig søvn og hvile i babytiden?

Hvis barnet spiser nok fast føde på dagtid til å ikke være sultent om natta, så er det mulig å prøve å kutte ned på nattammingen hvis du tenker at det er nødvendig. De fleste barn er oppe i minst fire ordentlige måltider med fast føde når de er 8-9-10 måneder gamle.

Vær oppmerksom på at å kutte nattamming kan gjøre at melkeproduksjonen går ned, også på dagtid.

Hvis dere har bestemt dere for at barnet ikke skal ammes på natta, så finnes det flere måter å gjøre det på. Finn den som passer best for dere og barnet. Dere kan for eksempel gi melk, vann eller smokk i stedet for pupp når barnet våkner.

Et større barn med god språklig forståelse kan forberedes på det som skal skje på en måte som er tilpasset barnet og situasjonen.

Noen syns det er enklest om mor sover på eget rom og at partner tar seg av barnet når det våkner. Andre erfarer at det beste er at mor selv tar avvenningen. Da slipper babyen å få to tap, både puppen og mors nærvær. Dette kan også være en fin løsning hvis du ønsker å fortsette å samsove med barnet.

Det er normalt for barn i denne alderen å våkne flere ganger om nettene. Barnet vil kunne fortsette å våkne selv om det ikke får pupp om natta og trenge hjelp til å sovne igjen.

Her finner du flere forslag til hvordan du kan gå frem:

❓Lære babyen å sovne selv?

❓Hvordan slutte å amme i søvn?

❓Søvn i baby- og småbarnstiden: Hva kan man gjøre?

❓Hvordan kan jeg hjelpe en overtrøtt baby?

Trapp gradvis ned på antall amminger

Hva som er definisjonen på «natt» er veldig ulikt, alt fra fem timer sammenhengende, til foreldrenes natt, til barnets natt.

Å kutte nattamming kan for eksempel bety at du ikke ammer fra du legger deg fram til et tidspunkt dere definerer som morgen.

Mange erfarer at de kan unngå veldig tidlige morgener dersom morgenpuppen får lov til å bestå.

Mange forventer at barnet skal være uten mat fra det legger seg til det våkner neste morgen. Dette er lang tid uten mat for et spedbarn som ikke er vant til det.

Nattavvenning bør være en gradvis prosess. Det vil kunne oppleves vondt for barnet å plutselig skulle være tolv timer uten mat. I en overgangsfase bør dere derfor enten trappe gradvis ned på antall amminger, eller gi barnet mat på andre måter i løpet av natta.

Dette er både for å unngå melkespreng og tette melkeganger hos deg, og av hensyn til barnet som er vant til jevnlig påfyll av melk.

Pupp kan også være mer enn mat for barnet. I tillegg til å være uten mat på natta må det også venne seg til nye måter å finne søvnen på.

Nattammeslutt og samsoving

Du kan avslutte nattamming og fortsette å samsove, hvis du ønsker det.

Hvis du samsover kan det være en idé å gjøre puppen mindre tilgjengelig. Du kan flytte deg litt lenger unna, og du kan ha på deg en overdel som gjør det vanskeligere for barnet å komme til.

Noen har erfart at hvis de dusjer og har på en ren overdel før de legger seg, vil ikke etterspørselen være like stor som vanlig.

Ikke vær redd for å avbryte prosjektet

Uansett alder på barnet er det viktig å ikke være redd for å avbryte prosjektet dersom det blir for vanskelig. Du skal ikke tvinge deg selv til å «stå i det» eller holde ut noe som kjennes feil for deg eller barnet.

Dersom dere ikke er trygge i avgjørelsen eller at barnet ikke virker klart, er det bedre å vente noen dager eller uker før dere prøver igjen. Det kan ofte føles som om dere går ett skritt frem og to tilbake – spesielt i forbindelse med sykdom eller endringer i barnets liv.

Det er vanlig at prosessen kan ta litt tid, og det er viktig å vite at det finnes mange ulike måter å få mer søvn og hvile på.

Du finner tips omkring dette i artikkelen vår:

❓Hvordan få mest mulig og hvile i babytiden?

Og husk at det vil gå seg til, uansett om dere tar grep eller ikke 🧡

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos mor

Hva hvis den nyfødte er for trøtt til å spise?

Noen nyfødte barn er trøttere enn andre og får ikke i seg nok melk. Disse barna må vekkes og holdes våkne under ammestunden. Det kan også være nødvendig med tiltak for å opprettholde melkeproduksjonen.

Hvor mye er det vanlig at spedbarn sover de første dagene?

De fleste nyfødte barn sover relativt mye, men skal våkne av seg selv og viser tegn til sult minst 8-10 ganger i døgnet. De stimulerer brystet tilstrekkelig for å sørge for en god melkeproduksjon og får i seg nok mat.

De kan ha et par lengre soveøkter på opptil 4-5 timer. Så lenge barnet får i seg nok mat ellers i døgnet trenger du ikke vekke barnet for å amme.

Det viktige er ikke hvor mye – eller lite – barnet sover, men at barnet ber om brystet tilstrekkelig ofte for å stimulere melkeproduksjonen og får i seg nok mat.

Men de første dagene og ukene er det ikke alltid like lett å vite om barnet sover lenge og mye fordi det er mett, eller fordi det får for lite mat – eller om trøttheten har andre årsaker.

Dette kan du lese mer om i avsnittene under og få råd om hva du eventuelt bør gjøre. Ta kontakt med helsepersonell hvis du er bekymret for barnet.

Må alle barn vekkes hvis de sovner under amming?

Noen barn vil ammes i fem minutter og sovner rett etterpå. At barnet sovner under ammestunden krever ikke alltid tiltak. Noen barn dier godt når utdrivningsrefleksen er i gang, og sovner når melkeflyten dabber av. De beholder vakuum, og tar noen dietak innimellom.

Når det kommer en ny utdriving etter ca 15-20 minutter våkner de til og dier aktivt igjen. Dette er ikke problematisk dersom det er rikelig med tiss og bæsj, og barnet går tilstrekkelig opp i vekt.

Hvordan vet jeg om babyen får i seg nok melk?

Du kan bruke innholdet i bleien og antall bleier som tegn på om barnet får nok mat:

• En 1-2 dager gammel baby skal ha minst 1-2 våte bleier per døgn. Det skal være minst én eller flere med bek, som er mørk grønn/svart og ofte seigt.

• En 3-4 dager gammel baby skal ha minst tre våte bleier pr døgn og minst to bæsjebleier. Avføringen forandrer seg i farge fra brun, grønn, til gul – og den blir løsere. Hvis fargen på avføringen fortsatt er mørkgrønn/svart bør barnets vekt og melkeinntak vurderes.

• En 5 til 6 dager gammel baby skal ha minst fem tunge/våte bleier per døgn og sennepsgul bæsj minst to eller flere ganger (2).

• En 7 til 28 dager gammel baby skal ha seks eller flere våte bleier i døgnet, og sennepsgul, flytende og kornete bæsj minst to ganger i døgnet(3).

Her finner du en sjekkliste med oversikt over ulike tegn som viser om babyen får i seg nok melk

Hvorfor er noen nyfødte trøttere enn andre?

Noen barn er veldig trøtte det første levedøgnet uten at det er noen spesielle grunner til det. For de fleste gir det seg raskt.

Bruk av smertelindring under fødselen og i forbindelse med keisersnitt kan påvirke barnet, og føre til trøtthet og lite interesse for å suge det første døgnet (4).

Barn som er født for tidlig, er syke, eller har hatt en tøff fødsel har ofte problemer med å regulere søvn og våkenhet.

Iblant holder trøttheten i seg i dager eller uker. Det er ikke uvanlig ved langvarig gulsott, hos for tidlig fødte barn og ved andre sykdommer og utfordringer for barnet, som for eksempel ved en infeksjon, hjertefeil og barn født med Downs syndrom.

Men det skjer også at helt friske, fullbårne barn er trøtte over lengre tid uten at det finnes noen forklaring. Trøtte barn kan være vanskelig å vekke, vanskelige å holde våkne under ammingen, eller begge deler. I tillegg kan de være sugesvake.

Får barnet i seg for lite melk kan det bli enda trøttere, spise mindre, få mer gulsott som kan gi økt trøtthet, og dere kommer dermed i en ond sirkel.

Hvilke tiltak kan jeg prøve/gjøre de første dagene?

• Hold barnet mye hud-mot-hud. Det stimulerer barnet til å våkne og spise oftere. Det vil også være med å stabilisere barnets blodsukker, stimulere viktige ammehormoner og gjør det også mulig for dere å oppfatte tidlige signaler på økt våkenhet (5,6).

• En tilbakelent ammestilling stimulerer barnets nyfødtreflekser på en mer gunstig måte enn andre ammestillinger, og dette kan bidra til å «vekke» babyen. Det kan vært ekstra effektivt hvis babyen ligger i froskeposisjon, med bøy i hoftene.

• Utnytt tider på døgnet hvor barnet er mer våkent enn vanlig, og legg til hyppig. Tilby brystet hver 1-2 time på dagtid, og hver 3-4. på natt. Ta tiden fra ammestart til ammestart.

• Legg til rette for at barnet skal ha et godt sugetak. Er du i tvil om sugetaket er bra, ta kontakt med barselavdeling, ammepoliklinikk, helsestasjon eller Ammehjelpen for veiledning.

Bør jeg gjøre tiltak for å øke eller opprettholde melkeproduksjonen?

Friske fullbårne barn er født med matpakke, og de klarer seg godt med råmelken de første døgnene. Men det er viktig å komme tidlig i gang med stimulering av melkeproduksjonen hvis barnet ikke er til god hjelp.

Hvis brystene blir stimulert minimum åtte ganger vil du etterligne stimuleringen av brystet gjort av et barn som ikke er like trøtt.

Bruk gjerne håndmelking de første dagene som gjør det enkelt å fange opp de små dråpene med råmelk. Håndmelking gir god stimulering av ammehormonene og er mest skånsomt for brystene i denne tidlige fasen.

Hvis du ikke får til håndmelking kan du pumpe. Gi råmelken med skje, sprøyte eller kopp, eller melk direkte i barnets munn.

Melkeproduksjonen øker som regel i volum 2-4 dager etter fødsel.

Hvis barnet sover mye og/eller sovner under amming de første ukene kan det være nødvendig å håndmelke eller pumpe ved siden av for å opprettholde en god melkeproduksjon.

Melken kan gis til barnet med kopp, hjelpebryst eller ved hjelp av langsom flaskemating.

Hvordan kan jeg vekke babyen?

• Legg barnet til brystet når det er i en lett søvnfase: Det er når dere ser øyebevegelser bak øyelokkene, og barnet gjør små bevegelser, grimaser eller trekker på smilebåndet (1).

• Kle av barnet så det blir litt avkjølt. NB! For tidlig fødte barn som ikke klarer å regulere kroppstemperaturen selv kan reagere med å bli trøttere ved avkjøling.

• Gi forsiktig massasje under fotsålene eller inne i håndflatene, og/eller sitt med barnet på fanget og vipp barnet forsiktig opp og ned fra liggende til sittende.

Hvordan kan jeg holde babyen våken under amming?

• Bruk melkekompresjoner for å stimulere melkeflyten og øke interessen for å die.

• Bytt mellom brystene under ammingen, slik at barnet hele tiden dier der det er mest melk, også kjent som «vindusviskeramming».

• Sett i gang en aktivitet: skift bleie, kle av barnet, eller ta en rapepause.

• Snakk eller syng til barnet

• Stryk barnets kinn med en finger, stryk fingrene oppover barnets ryggrad eller stryk under barnets fotsåler eller innsiden av håndflata.

• Noen barn tåler dårlig mye lys og lyd. Prøv å dempe belysningen og skjerm dere, dersom det er dette som skal til.

Les om sugesvake barn.

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos mor

Fødselsdepresjon og amming

Hva er forskjellen mellom barseltårer og depresjon? Kan amming gi depresjon, eller beskytter amming mot depresjon? Les mer om dette, og finn ut hvor du kan få hjelp hvis du trenger det.

Som fersk mamma er det mye nytt og ukjent du må forholde deg til. Kroppen er fremmed, det blir ofte mindre og mer oppstykket søvn enn du er vant til, ammingen kan være utfordrende, du skal bli kjent med babyen din, OG du har ansvaret for å holde liv i et lite menneske. Alt dette skjer samtidig som du skal ta vare på deg selv og forholde deg til livet ellers.

Det er en sårbar periode der vi i stor grad er avhengige av at nettverket rundt oss fungerer.

Det er sjelden bare én årsak til at psykiske vansker oppstår. Det kan være en blanding av årsaker og hendelser som gjør at hverdagslivet blir vanskelig å håndtere.

Les hva Helsenorge skriver om fødselsdepresjon, årsaker og mulige behandlinger, og hva Landsforeningen 1001 dager skriver om angst og depresjon i tiden omkring fødsel

Vi skriver litt om hvordan du som fersk mamma kan ta vare på deg selv i artikkelen vår om psykisk helse i barseltiden.

I denne artikkelen skriver vi primært om amming og hvordan det kan henge sammen med fødselsdepresjon.

Teksten er delvis basert på et innspill til Helsedirektoratet om forebygging og behandling av fødselsdepresjon, juni 2023.

Sitatene i kursiv er delt med tillatelse fra mødre vi har vært i kontakt med via Ammehjelpen på Instagram. De svarte anonymt på spørsmålet: «Hvis du har hatt fødselsdepresjon eller psykisk strev etter fødsel: Gjorde ammingen det enklere eller vanskeligere for deg å komme ut av det?» Unntak er sitatene fra boka «Why breastfeeding grief and trauma matter» som er oversatt fra engelsk og markert med (3).

Vil du lese mer om dette temaet?

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

«Bare» barseltårer – eller noe annet?

De første dagene etter fødsel er kroppen din et kaos av hormonforandringer. Du kan føle deg overveldet, følelsene skifter lett, og mange gråter for et godt ord. Det er dette som ofte kalles barseltårer. Det er normalt og veldig vanlig, og det går som regel over (eller blir mye mildere) i løpet av noen få dager.

Men hos noen går det ikke over, og/eller det blir bare verre.

🆘 Søk hjelp hos helsepersonell hvis situasjonen oppleves veldig sterk og opprivende, eller hvis tilstanden varer etter den første uka etter fødsel.

🆘 Du bør oppsøke hjelp fra helsepersonell hvis du (eller partner):

• Mangler initiativ eller evne til å glede deg

• Er irritert eller nedstemt over tid

• Ofte er lei deg eller sint, gråter lett og alt føles vanskelig

• Er redd, bekymret eller engstelig store deler av tiden

• Ikke klarer å slappe av eller sove fordi du føler at du må passe på babyen hele tiden

• Har vonde tanker og fantasier om å miste kontrollen og skade deg selv eller barnet ditt

🆘 Det er spesielt viktig å søke hjelp hos helsepersonell hvis du merker at du (eller partner) blir irritert på babyen, er lite interessert i babyen, eller vegrer deg for å være i nærheten av babyen.

🆘 Helt nederst i denne artikkelen finner du en oversikt over hvor du kan få hjelp ved psykiske vansker. Jo tidligere du får hjelp, jo raskere vil du kunne bli bedre.

Fødselsdepresjon, angst og psykiske vansker kan ramme hvem som helst, men du har større risiko hvis du har hatt psykiske vansker tidligere, hvis fødselen opplevdes som vanskelig, føler at du mangler støtte fra familie og venner, har et vanskelig forhold til partneren din, eller andre vanskeligheter i livet – for eksempel økonomiske problemer (10).

Pappa eller medmor kan også få psykiske reaksjoner i forbindelse med fødsel og barseltid. Her kan du høre tre menn fortelle om sine erfaringer med barseldepresjon.

Sint eller trist i starten av ammestunden?

Har du noen gang opplevd å bli sint eller lei deg i starten av ammestunden? Da kan du ha D-MER. Det er et forbigående fenomen som sannsynligvis henger sammen med utskillelsen av hormonene dopamin og/eller oxytocin.

D-MER gir en ubehagelig følelse av nedstemthet, opprørthet eller aggresjon rett før utdrivningsrefleksen starter, altså det som gjør at melka spruter eller drypper fra brystet.

Dette må ikke forveksles med fødselsdepresjon eller generell avsky mot amming. De vonde følelsene forsvinner som regel innen ca to minutter.

Du kan lese mer i artikkelen vår om D-MER.

«Dette er så viktig informasjon! Umiddelbart etter fødselen ble jeg trist, redd, og fikk en enorm tristhet som rushet over meg hver gang jeg startet å amme. Dette varte hele det første året. Jeg fortalte dette til helsesykepleier og fastlege, men fikk ingen forklaring da annet enn at alle var forskjellige. Først 3 år etter fødselen kom jeg over en artikkel på nettsiden deres om D-mer og mange av bitene falt på plass. Det var veldig vanskelig å akseptere at jeg hadde vanskelige følelser rundt ammingen og jeg følte meg som en mislykket mor. Å få vite at dette kunne forklares som et fenomen gjorde at de vonde følelsene og den dårlige samvittigheten i større grad slapp taket.»

Henger amming sammen med risikoen for fødselsdepresjon?

Det er lite vi bruker så mye tid og energi på som amming i den sårbare tiden etter fødsel, uansett om ammingen går bra eller ikke.

Brystene våre får plutselig en ny funksjon som ikke alltid er like enkel å skjønne seg på. Et lite menneske er avhengig av oss for å overleve. Det er derfor ikke så rart hvis ammingen (og hvordan den går eller ikke går) påvirker den psykiske helsen vår på den ene eller den andre måten.

Amming kan være tett knyttet til fødselsdepresjon og andre psykiske reaksjoner etter fødsel (5).

Noe forskning antyder at hvis ammingen går bra kan risikoen for fødselsdepresjon være lavere, mens den kan øke hvis ammingen er vanskelig (3).

I en systematisk oversikt over forskning på amming og depresjon (9) skriver de blant annet at

• både svangerskaps- og fødselsdepresjon er assosiert med kortere ammevarighet
• amming kan gi færre depressive symptomer etter fødsel hos mødre som har hatt svangerskapsdepresjon
• å oppleve problemer med amming kan øke mødrenes risiko for depressive symptomer etter fødsel.

Oversikten (9) viser imidlertid at dette er et komplekst område å forske på. Noen studier finner sammenhenger mellom amming og depresjon der andre ikke gjør det, og de bruker ulike definisjoner som gjør at studiene kan være vanskelige å sammenligne.

En studie på norske mødre fant ingen sammenheng mellom amming og fødselsdepresjon (8). En svakhet ved denne studien er at den ikke har data om depresjon og amming mellom 0-4 måneder etter fødsel, en svært sårbar periode for mødrene. Studien nevner heller ikke om mødrene trivdes med ammingen og/eller om de fikk den hjelpen de hadde behov for ved ammeproblemer.

Hva hvis ammingen går bra?

Når ammingen fungerer, kan det øke selvfølelsen og mestringsfølelsen. Det kan for eksempel bidra til å hjelpe på vanskelige følelser etter et svangerskap eller en fødsel som ikke ble som man hadde tenkt.

Amming kan redusere stress og inflammasjon, og dermed kunne bidra positivt i forbindelse med angst og depresjon. Dette skyldes i hovedsak hormonene oksytocin og prolaktin (1,2).

Dette gjenspeiles i tilbakemeldinger fra mødre som har strevd psykisk i ulik grad. Mange av dem beskriver ammingen som noe som bidro til å holde dem oppe:

«Ammingen reddet oss 100%. Det var det eneste positive vi hadde. Jeg kunne nesten nettsiden deres på rams. Dere har vært sååå viktige for oss. Dere aner ikke. Hadde aldri klart det uten ammehjelpen som gav meg selvtillit til ammingen når ingenting annet i livet funket. Livreddende ❤️»

«Jeg hadde ikke påvist fødselsdepresjon, men jeg opplevde psykisk strev, og ammingen var utvilsomt en bidragsyter til at jeg kom gjennom det på en god måte. Nærheten med barnet og det lille universet mellom oss som oppstod under ammestundene hvor man «tvinges» til å være her og nå var en helt fantastisk liten pause fra det psykiske strevet.»

«Sleit med svangerskapsdepresjon fordi svangerskapet ikke ble som jeg hadde tenkt. Jeg var utmatta og ville egentlig bare trykke «new game» for å gjøre nytt forsøk. Men jeg kom meg gjennom det, og da råmelka begynte å lekke og jeg håndmelka store mengder hjalp det veldig på psyken. Da visste jeg at kroppen min ville klare å ta vare på barnet selv om jeg var så langt nede. De gylne dråpene ble viktig for min psyke. Etter fødsel har depresjonen sluppet noe taket, og fortsatt er det ammingen som gir meg håp fordi den fungerer så bra.»

«Ammingen har hatt veldig mye å si for meg som har slitt med fødselsdepresjon etter en tøff fødsel. Nærheten til baby har gitt bedre tilknytning. Det å mestre ammingen har vært en stor trøst oppi alt det vanskelige. Samtidig som det har vært noe utfordringer underveis og da har jeg fått veiledning av dere, ammehjelpen. For den psykiske helsa har oksytocinen som frigjøres under amming vært både angstdempende og gjort at jeg sover bedre. Når jeg slutter å amme må jeg begynne på sovemedisin igjen. Men akkurat nå fungerer ammingen på en måte som en medisin for meg. Jeg håper virkelig at jeg kan amme så lenge som mulig.»

«Ammingen var et anker i det hele rundt tilknytning, selv om vi hadde stramt tungebånd og mange problemer!»

«Jeg opplevde amming som noe godt og avslappende da jeg hadde fødselsdepresjon i fjor. På en rar måte var det liksom babyen som holdt meg i gang.»

«Vet ikke om det hjelp mtp å komme gjennom, men det sikret at jeg ikke ble så avkoblet baby som jeg kanskje hadde blitt uten ammingen.»

«Jeg hadde det psykisk tøft i 1 helt år etter fødselen og tror jeg hadde blitt dypt deprimert om det ikke var for at ammingen gikk så bra. Ammingen hjalp meg også med å få god søvn når jeg hadde mulighet med en baby som hadde kolikk og sov ekstremt kort av gangen.»

«Har en baby på 8 mnd og vært sykemeldt mer eller mindre hele permisjonen. Ammingen har heldigvis vært helt problemfri og blitt vårt lille fristed. Storebror vet at baby må få pupp og er også ofte eneste tiden jeg klarer å senke skuldrene og slappe helt av. Så gjør det absolutt enklere å komme gjennom dagene»

«Jeg har en tvangslidelse og fikk veldig tilbakefall med medfølgende moderat depresjon i forbindelse med og etter fødsel. Amming for meg var veldig viktig for og ikke «miste» tilknytningen og det gjorde at morsfølelsen alltid var tilstede selvom jeg var langt nede. Har snakket om dette til familie i etterkant og påpekt hvor viktig og godt det var for meg i den prosessen. I tillegg var det som en stor trøst på grunn av nærheten og kontakten vi fikk❤️ Nå er lillemann 16 mnd og jeg ammer fremdeles, noe jeg håper å få gjøre lenge til. Det er enda gull verdt for min helse, og det er hans største trygghet.»

«Strever nå med fødselsdepresjon og fått diagnostisert bipolar lidelse. Amming er slitsomt men veldig givende, derfor har det faktisk vært enklere å komme igjennom. Var veldig redd for at det skulle være en stor belastning men har hjulpet meg utrolig mye.»

«Da jeg endelig fikk til amming gikk merket jeg betraktelig bedring på fødselsdepresjonen. Takk for at dere finnes, for hadde det ikke vært for dere og at helsesykepleier hjalp meg gjennom med råd fra dere hadde det ikke gått.»

«Ammingen gjorde det enklere å komme gjennom fordi jeg følte at babyen fortsatt hadde behov for meg og jeg følte at jeg var verdt noe og viktig for babyen. Ble ikke innlagt, men fikk hjelp på DPS og kunne ta med babyen på timene der.»

«Jeg hadde en svært traumatisk fødsel og har i ettertid forstått at jeg nok hadde svangerskapsdepresjon de siste ukene før fødsel også. Tilsammen gjorde dette at jeg slet veldig psykisk og hadde det vanskelig med tilknytning til baby i flere uker om ikke måneder. Det som gjorde at jeg etter hvert følte det gikk bedre var ammingen. Jeg fikk dessverre mastitt som utviklet seg til abscess de ikke klarte behandle på sykehuset, og fikk beskjed om at jeg måtte avslutte amming for å bli frisk. Denne beskjeden var en kjempeknekk, og jeg forsto virkelig viktigheten av ammingen vår! Heldigvis hadde jeg god kjennskap til deres ressurser om ensidig amming og fikk god hjelp av en ammehjelper til nestrapping på mitt syke bryst. Verken sykehus eller helsestasjon hadde kunnskap om at dette var mulig, og helsesykepleieren min har sagt hun har lært mye av meg (som jeg har lært av dere). TAKK for at dere finnes og at dere fortsetter å dele deres livsviktige kunnskap!»

«Jeg fikk fødselsdepresjon. Ammingen gikk så bra helt fra begynnelsen av. Ammingen var noe som gjorde meg glad. Jeg følte nærhet til barnet mitt. Jeg kan ikke huske at jeg hadde veldig vanskelig følelser under selve ammingen. Jeg tror at jeg kunne fått vanskeligere for å knytte bånd til babyen min hvis ikke jeg ammet, for ganske lenge var nok det de eneste situasjonene jeg virkelig connecta med ham. Jeg syntes feks tiden på stellebordet var vanskelig å finne så positiv og nær som alle snakket om. Jeg er bare så takknemlig for at jeg kunne amme babyen min uten stress og vanskeligheter, og trives med det.»

«Jeg fikk noe fødselsdepresjons-lignende etter at barnet vårt var født med downs syndrom og hadde en del ekstra utfordringer. Var sykemeldt ca 1 år etter permisjon. Vi var innlagt i 5 uker etter fødsel og fikk kun amme 20 minutter av gangen pga legene sa at barnet ble sliten av mer. Noe ikke vi foreldrene så i det hele tatt og som var nok mer en generell påstand. Når vi kom hjem så amma vi så mye vi ville og vekta gikk endelig opp som bare det. Jeg følte at ammingen hjalp meg virkelig, hjalp å få kontakt med baby fra begynnelsen av og føltes bare som noe som letta på de vanskelige tankene og følelsene. Føltes rett og slett som noe hormonelt hjelp i tillegg til det mentale. Ammingen føltes også som den eneste «normale» tingen etter at alt annet ble så annerledes. Vi hadde all slags forskjellige problemer i løpet av ammetiden, men ammet til barnet vårt var 26 måneder. Dette til tross for masse neg. kommentarer og hint fra helsepersonell. Heldigvis visste jeg bedre takket være dere.»

«Fikk fødselsdepresjon og PTSD etter meget traumatisk fødsel, ammingen gikk heldigvis som en drøm og det var lysglimtet i hverdagen min i de 16 mndene jeg ammet henne – og brukte på å bearbeide og komme meg ut av depresjonen!»

Hva hvis ammingen ikke går bra?

Å føle seg utilstrekkelig og mislykket er vanlige følelser ved depresjon. Hvis du strever psykisk vil normale utfordringer omkring amming kunne oppleves som store, uoverkommelige utfordringer.

Det kan bli en «høna eller egget-situasjon» der det er vanskelig å vite om ammingen er vanskelig fordi du strever psykisk – eller om du strever psykisk fordi ammingen er vanskelig. Det kan ofte være litt av begge deler.

Det kan også være selve ammingen og hvordan den påvirker den enkelte mamma som gjør situasjonen vanskelig, selv om du ikke har tradisjonelle ammeproblemer. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis du tidligere har vært utsatt for seksuelle overgrep eller har/har hatt spiseforstyrrelser.

Det er uansett vanlig å streve med vanskelige følelser hvis ammingen ikke går som vi hadde tenkt. Å bruke brystene til å amme barnet er viktig for de aller fleste mødre, på lik linje med at vi ønsker at kroppen vår skal fungere på andre områder.

Mødre som ønsker å amme, men som ikke kan (6), eller som opplever smerter eller vanskeligheter som gjør at de må slutte å amme (7) kan også ha større risiko for fødselsdepresjon. Hvis ammingen er vanskelig kan det i følge noe forskning bidra til å utløse en depresjon eller forsterke psykiske utfordringer (1,2).

Her er et lite utvalg tilbakemeldinger fra mødre omkring dette:

«Jeg fikk aldri diagnosen fødselsdepresjon, men er veldig sikker på at jeg hadde det (apatisk, fullstendig nedstemt de 2-3 første mnd. etter fødsel, problemer med å sovne, gråt nesten konstant). Slet med ammingen hele veien og dette gjorde det hele mye vanskeligere.»

«Jeg tror ammingen kan ha vært en stor del/grunn til fødselsdepresjonen. Fikk dårlig ammehjelp allerede på sykehuset. Der så de bare til om vi fikk til å koble på, noe vi fikk til. Men sugegrepet var ikke riktig, så endte opp med sår og blemmer på brystknoppene. Når vi kom hjem fra sykehuset var det enda mindre ammehjelp. Helsesøster satt i 2 minutter og så på og informerte om det man kan se om på youtube og nett om hvordan å amme. Så tror den tiden var starten på fødselsdepresjonen.»

«Ammingen har for min del ikke hjulpet. Ammingen har vært en av tingene som har «kvelt» meg, men likevel har jeg stått i det. Jeg har det bedre, men sliter enda. Sønnen min er 6,5 mnd.»

«Amming for meg var vanskelig, og jeg opplevde dette som en ekstra belastning i en allerede krevende psykisk situasjon. Jeg opplevde også lite hjelp og veiledning. Oppsøkte ammepoliklinikken på sykehuset, men mottok egentlig bare hjelp til ‘påkobling’ og med kommentarer om at «du kan jo amme, du». Jeg gikk ikke tilbake dit, og ble etterhvert anbefalt av helsesykepleier å gå over til flaskemating da ammeproblemene gikk utover tilknytningen til baby.»

«Jeg har en sønn som jeg ammet til han var litt over 1 år. Jeg er megastolt, men veien dit var vanskelig. Jeg hadde store smerter og åpne sår hver eneste amming de første 5 månedene, og ble innlagt på sykehus allerede etter 2 uker med brystbetennelse. Var på helsestasjon, hos lege og ble henvist til ammeklinikken på sykehuset. Jeg følte dessverre at det var lite hjelp å få, til tross for at jeg møtte mange som ønsket å hjelpe, men det virket som manglende kunnskap. Svaret var ofte «feil sugetak», men ingen kunne vise meg hva som var rett. Jeg ble til slutt henvist til DPS med fødselsdepresjon. Jeg skal ikke si hele grunnen var ammingen, men det er ikke til å legge skjul på at det er vanskelig å føle at man ikke mestrer ammingen. Det var jo det jeg ønsket mest i hele verden akkurat da❤️ jeg opplevde ammehjelpen som den viktigste støtten for meg, så tusen takk for hjelpen! Dere gjør en strålende jobb!»

«Ammingen stod vel for 50-70% av depresjonen. Ble en ond sirkel; depresjon så ammingen gikk ikke og fikk verre depresjon på grunn av ammesorg.»

«Jeg synes det var veldig vanskelig med overgangen til å bli mamma. Følte lite tilknytning og ingen glede. Vi strevde med å få til ammingen. Ammingen løsnet etter 2-3 mnd og etter det ble alt gradvis bedre. Jeg tror ikke tiden etter fødsel hadde vært så tung og mørk hvis ammingen hadde fungert.»

«Jeg fikk ikke til ammingen noe godt da jeg ble utskrevet. Slet med behagelig ammestilling og å få rett sugetak. Måtte ringe gråtende til helsestasjon dagen etter hjemkomst om å få hjelp, men det var ikke så mye hjelp å få. Fikk time dagen før hjemmebesøk. Baby gikk ned en del den første tiden pga dette og vi måtte bruke mme. Problemene med amming, stress med vekttap og anemi gjorde at jeg fikk fødselsdepresjon. Husker lite fra barseltiden nå et år etter pga dette.»

«At amming ble vanskelig og til slutt ikke gikk med førstemann vil jeg si var årsaken til min fødselsdepresjon. Jeg fikk lite veiledning med tanke på amming på helsestasjonen annet enn veiinger, og følte lite støtte og forståelse i mitt ønske om å amme. Jeg følte meg alene i valget om å prøve å amme min sønn og det førte til at jeg til slutt ga opp.»

«Vanskeligere med amming ifht psykisk helse. Tror mange kjenner på at de så innmari gjerne vil får det til,og at det er skikkelig nedtur hvis de ikke gjør det.»

Kan psykiske påkjenninger og stress senke melkeproduksjonen?

Utdrivingsrefleksen, det vil si den refleksen som hjelper melka ut av brystet, kan hindres av stress, angst og bekymringer. Årsaken er at stresshormonet adrenalin hemmer utskillelsen av oxytocin, som styrer utdrivingsrefleksen.

Dette kan gjøre at melka ikke kommer seg ut av brystet i like stor fart som den vanligvis gjør, noe som kan gjøre babyen frustrert, urolig, kavete og «ikke fornøyd».

Dette skjer innimellom hos de fleste, og det løser seg som regel raskt hvis vi klarer å finne roen.

Men hvis man ikke vet dette, så er det er lett å tenke at dette betyr at melken er i ferd med å bli borte og at babyen får for lite melk.

Å tro at man har for lite melk er én av de viktigste årsakene til prematur ammeslutt. Hovedårsaken er at mødre kommer inn i en ond sirkel, der tillegg av morsmelkerstatning gjør at melkeproduksjonen stimuleres mindre og dermed går ned, selv om den kanskje ikke var for lav i utgangspunktet.

Melkeproduksjonen stopper ikke over natta – det er en langsom prosess.

Men hvis du over lang tid er stressa, bekymret eller redd, så kan dette gjøre at melkeproduksjonen går ned. Årsaken er at melkeproduksjonen henger sammen med mengden melk som tas ut av brystet. Hvis melka som produseres ikke kommer seg ut, så får brystene beskjed om å lage mindre melk.

Angst og depresjon henger ofte sammen, men kan også oppstå separat fra hverandre. I følge forskning er det færre kvinner med symptomer på angst etter fødsel som fullammer enn mødre uten symptomer, og de slutter ofte å amme tidligere enn mødre uten angst (11).

Les om utdrivingsrefleksen, og hvordan du kan hjelpe den.

Les om lite melk, hva som er tegn på lite melk, hva som ikke er det – og hva du kan gjøre med det.

Hva hvis mødre vil – eller må – slutte å amme?

Mange mødre ser ikke annen utvei enn å slutte å amme.

Å måtte slutte å amme før man egentlig ville kan oppleves som en sorg, eller til og med et traume (3). Mødre som må slutte å amme før de egentlig ville, får ofte høre at det viktigste er at babyen får mat – noe som selvsagt er viktig. Men vi opplever at mødrenes følelser og reaksjoner på en ufrivillig ammestopp ofte blir bagatellisert, som om det de opplever ikke betyr noe.

Ammesorg er en undervurdert sorg. Det bør anerkjennes på samme måte som hvis vi mister eller har problemer en annen funksjon som kroppene våre skal ha, som syn eller hørsel.

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

I en studie (3) ble mødre spurt om årsaker til at de sluttet å amme i løpet av det første året, og dette ble knyttet opp mot hennes risiko for depresjon:

Mødre som ble nødt til å stoppe ammingen før de var klare for det hadde høyere risiko for depresjon. Også hvis mødrene sluttet å amme på grunn av problemer, var risikoen for depresjon økt.

Men hvis mødrene sluttet å amme fordi de faktisk ville gå over til morsmelkerstatning i stedet, så var risikoen for depresjon lavere.

En mamma med fødselsdepresjon eller andre psykiske vansker kan i beste mening bli oppfordret til å slutte å amme for at alt skal bli enklere for henne. For noen kan dette hjelpe.

Men det kan også gjøre det verre, hvis hun virkelig ønsker å amme – og ammingen fungerer:

«Jeg var helt utslitt og overveldet av alt, og det ble foreslått at jeg skulle slutte å amme for å få en pause. Jeg følte meg som en ubrukelig mamma på så mange områder, men ammingen var noe av det jeg elsket og følte jeg gjorde en god jobb med. Det hjalp meg til å stoppe opp og bare være mens jeg matet henne. Det var alle de andre tingene jeg ville rømme fra, og å slutte å amme ville ikke løse det.» (3)

«Jeg hatet livet mitt, og jeg hatet meg selv. Jeg tenkte at jeg var en forferdelig og ubrukelig mamma, bortsett fra når det gjaldt amming. Det var den ene tingen jeg følte at jeg gjorde bra. Hvorfor ville alle ta det fra meg?» (3)

Hvis du må eller vil slutte å amme, så vil en langsom ammeslutt være mest skånsomt, på flere måter. Les mer om ammeslutt.

Plutselig ammestopp kan gjøre at du står i fare for å utvikle komplikasjoner som brystbetennelse og abscess. Dette kan oppleves svært stressende og føre til sykehusinnleggelser og komplikasjoner.

En plutselig ammestopp kan dessuten skape et dropp i hormoner som kan bidra til at du kan få mer eller mindre kraftige humørsvingninger, eller føle deg trist, irritert eller deprimert (4):

«Da jeg sluttet å amme ble jeg ordentlig nedfor uten å forstå hvorfor. Jeg har aldri slitt med nedstemthet tidligere, og syntes det var veldig ekkelt og uforståelig å gå med denne tunge følelsen inni meg. Jeg syntes det var ganske deilig å ikke amme lengre, godt å ha kroppen tilbake osv, så jeg var jo ikke trist pga ammeslutt, trodde jeg. Jeg forstod rett og slett ikke hvorfor jeg var så nedstemt, og det gikk så langt at jeg ble delvis sykmeldt en periode. Mange måneder senere hørte jeg om dette fenomenet – at man rett og slett kan bli nedstemt fordi kroppen ikke lengre får den vante prolaktin- og oxytocin-tilførselen under amming. Dette synes jeg virkelig det burde være mer informasjon om, for det hadde hjulpet meg masse å vite årsaken!»

Kan ammeveiledning styrke mødrenes psykiske helse?

Ut fra historiene mødrene forteller er det liten tvil om at mødrenes opplevelse av amming påvirker hvordan de har det i livet etter fødsel.

Hos mødre som strever psykisk, kan en velfungerende amming bidra til at de holder seg flytende. Og motsatt: En vanskelig amming og manglende veiledning kan bidra til å trekke dem ned.

Det bør være selvsagt at alle mødre bør får den kyndige og individuelle veiledningen de har behov for, uansett om de strever psykisk eller ikke.

Slik er dessverre ikke virkeligheten.

Hvis kunnskapen hos fastleger og helsesykepleiere kommer til kort, så kan de henvise videre til spesialister hvis pasienten trenger det. Problemet er at det i ammingens tilfelle ikke finnes noen offentlige spesialister å henvise til.  

Mange kontakter derfor oss i Ammehjelpen, men vi er ikke helsepersonell, og vi har ikke kapasitet til å hjelpe alle.

Det finnes heller ingen instanser mødre kan kontakte ved ammeproblemer utenom åpningstidene i den offentlige helsetjenesten. Ammeproblemer har en tendens til å oppstå når som helst på døgnet, og man trenger ofte akutt hjelp.

Resultatet er at mange mødre strever alene, over altfor lang tid, med de konsekvensene det kan ha for mors psykiske (og fysiske) helse, og dermed også barnets.

Det er ikke mødrenes ansvar å «få til» ammingen alene.

Be om hjelp hvis du trenger det, uansett om du vil amme, delamme eller slutte å amme.

Hvis du ønsker å amme, så skal du få den hjelpen de trenger til å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det ikke er mulig.

Hvis du vil slutte å amme, så skal du få den hjelpen de trenger til å avslutte ammingen på en god måte, og støtte til å mate barnet ditt med morsmelkerstatning.

Hvis helsepersonellet du oppsøker ikke har kunnskapen som trengs, så bør de finne noen som kan hjelpe deg.

Du kan også kontakte oss i Ammehjelpen.

Mer info om depresjon og amming

• Why Breastfeeding Grief and Trauma Matter (Amy Brown)

• Fødselsdepression og andre efterfødselsreaktioner (Ammenet)

• Breastfeeding and Depression (Breastfeeding Support)

• Sadness and depression during (and after) weaning (Kelly Bonyata, IBCLC)

Hjelp ved psykiske vansker

Husk dette, fra Landsforeningen 1001 dager:

«Du er ikke alene, det er ikke din feil, det er midlertidig – og med rett hjelp blir alle bedre.»

Uansett hvilken situasjon du er i, så finnes det noen du kan ringe til, chatte med, eller kontakte på andre måter. Det er hjelp å få, uansett hva du syns er vanskelig.

Helsestasjonene kan kontaktes på dagtid. Du kan også kontakte fastlege, jordmor eller legevakt. Snakk med venner, med partner eller med andre du stoler på.

I tillegg finnes det mange andre du kan snakke med, når som helst på døgnet:

📲 Foreldresupport: Tlf. 116 123 (tast 2)
Døgnåpen telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen. 

🆘 Mistanke om psykose eller annen alvorlig psykisk lidelse?

🆘 VO-linjen: Tlf. 116 006
En hjelpelinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner.

☎️ Andre hjelpetelefoner og nettsteder: psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

Du finner også mye nyttig informasjon hos Landsforeningen 1001 dager som jobber for å forebygge at mennesker opplever problemer knyttet til mental helse under graviditet og etter fødsel. Dette kalles også perinatal psykisk helse.

💊 Kontakt Trygg mammamedisin hvis du har spørsmål om medisiner og amming. De fleste medisiner kan brukes av ammende, men noen ganger skal man være forsiktig. Du finner mer informasjon i artikkelen vår om amming og medisiner.

Det er ikke meningen at vi skal gå gjennom barseltiden alene. Bruk nettverket ditt, hvis du har et. Eller spør på helsestasjonen om det finnes tjenester i kommunen som kan bidra i situasjoner som din.

Ikke vent med å be om hjelp, uansett hva du trenger hjelp til 🧡

Vil du lese mer om dette temaet?

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos mor

Stramt tungebånd og amming

Stramt tungebånd er en medfødt tilstand som begrenser tungens bevegelighet. Hos noen kan det stramme tungebåndet føre til problemer med ammingen.

Hvordan kan et stramt tungebånd påvirke ammingen?

Alle har et tungebånd, og de fleste tungebånd er synlige under tungen. Det er bare hvis det er så stramt at tungen ikke kan bevege seg normalt, at det kan føre til problemer med ammingen.

Et stramt tungebånd er et uvanlig kort og/eller tykt bånd som går fra undersiden av tungen og ned til munngulvet, og som hindrer barnet i å bevege tungen normalt.

Tungens bevegelighet spiller en viktig rolle når barnet dier. Når barnet dier skal tungen stikkes frem over gommekanten, krølle seg opp på hver side av brystknoppen, og lage en bølgende bevegelse bakover slik at brystet melkes. Dette kan være vanskelig eller umulig å få til hvis tungebåndet er stramt. Det er derfor at stramme tungebånd først oppdages i forbindelse med amming. 

Barn som får flaske kan også ha problemer med å suge og svelge på grunn av stramt tungebånd.

De vanligste problemene som kan oppstå hos den som ammer er vedvarende smerter, såre brystknopper, problemer med melkeproduksjonen, tette melkeganger og brystbetennelse. Dette kan føre til psykisk strev og prematur ammeslutt.

For barnet er det dårlig sugetak/sugeteknikk, lav vektoppgang, og diverse trivsels- og fordøyelsesproblemer, som «kolikk» og unormalt nye gråt og uro.

❗Alle disse problemene kan også ha andre årsaker. Det er derfor viktig å få god ammeveiledning for å finne ut hva årsaken til ammeproblemene kan være.

❗Hvis det viser seg å være et stramt tungebånd som gir amme- og/eller trivselsproblemer, så kan det være nødvendig å få klippet tungebåndet slik at tungen får bedre bevegelighet.

Hvem kan sjekke om barnet mitt har stramt tungebånd?

Stramt tungebånd kan bare diagnostiseres av helsepersonell.

Snakk med helsesykepleier eller lege hvis du har mistanke om at barnet ditt kan ha stramt tungebånd.

Det finnes en veileder for diagnostisering og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn som helsepersonell kan bruke hvis de er usikre på hvordan de skal gå fram.

Veilederen ble ferdig våren 2021 og er utarbeidet av en tverrfaglig, landsdekkende arbeidsgruppe etter initiativ fra Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Det finnes også en kortversjon hos Norsk barnelegeforening.

Gir alle stramme tungebånd plager?

Stramt tungebånd er ikke ensbetydende med plager i forbindelse med amming, og grad av plager varierer. Studier tyder på at omtrent halvparten av alle spedbarn med stramt tungebånd ikke har plager.

Det er sannsynligvis heller ikke tungebåndet alene som avgjør graden av ammeproblemer, eller hvilke ammeproblemer det enkelte mor-barn-par eventuelt får. Mors bryst spiller også en rolle, fordi brystets mykhet/elastisitet påvirker hvor godt tak barnet får på brystet.

Hvilke problemer kan oppstå hvis barnet har stramt tungebånd?

Dårlig sugetak

Når barnet dier skal tungen stikkes frem over gommekanten, krølle seg opp på hver side av brystknoppen, og lage en bølgende bevegelse bakover slik at brystet melkes.

Hvis barnet har stramt tungebånd og ikke er i stand til å bevege tungen korrekt eller holde den i riktig posisjon, så kan det føre til at barnet «tygger» eller «gnager» på brystknoppen i stedet for å melke brystet.

Noen barn kompenserer også for en dårlig tungemotorikk ved å stramme musklene rundt munnen og i kjeven for å holde brystet fast under amming. Dette kan for eksempel gi sugeblemmer på leppene.

Noen glipper taket gjentatte ganger under ammingen, og du kan kanskje høre klikkelyder. Barnet kan svelge luft under ammingen, melk lekker ut fra sidene, og noen setter melken i halsen fordi de ikke takler melkestrømmen når tungen ikke beveger seg som den skal. Babyen kan bli kavete, frustrert og urolig.

Disse problemene kan ha andre årsaker enn stramt tungebånd, for eksempel overproduksjon og sterk utdrivingsrefleks.

Problemer med melkeproduksjonen

Når barnet har feil sugetak blir ikke brystet effektivt stimulert. Dette kan gjøre at barnet får i seg for lite melk – selv om du i utgangspunktet har nok melk. Barnet kan kompensere ved å spise hyppige eller veldig lange måltider. Et dårlig sugetak kan også påvirke melkeproduksjonen slik at du etter hvert får mindre og mindre melk.

Dersom barnet kompenserer ved å spise hyppig, kan det føre til overproduksjon av melk. Overproduksjon kan gi problemer med å håndtere melkestrømmen. Stramt tungebånd er bare én av grunnene til problemer med melkeproduksjonen.

Smerter og såre brystknopper

Den vanligste årsaken til såre brystknopper skyldes ugunstig ammestilling og dårlig sugetak som ikke er relatert til stramt tungebånd. God ammeobservasjon og ammeveiledning for å korrigere sugetak og ammestilling bør alltid forsøkes før man eventuelt går videre med utredning av stramt tungebånd.

Når barnet har dårlig sugetak kan brystknoppen bli avklemt og hvit/blå etter amming. Det kan komme sår og sprekker, spesielt på tuppen av brystknoppen. Ved sår og sprekker er det økt risiko for at du kan få infeksjoner i brystknoppen, brystbetennelse og sopp.

Magevondt og fordøyelsesplager

Forskere tror at barn med stramt tungebånd kan få økte kolikkplager som følge av at de svelger luft når de strever med å spise. Noen barn med stramt tungebånd kan gulpe mye, få symptomer på refluks-sykdom og andre fordøyelsesplager (5).

Disse plagene kan for eksempel også skyldes overproduksjon der barnet sluker mye luft, eller uheldige ammemønstre hvor barnet drikker mye av den laktoserike og fettfattige melka som kommer først når barnet dier.

Muskelspenninger og motoriske begrensninger

Noen barn kompenserer for en begrenset tungemotorikk ved å stramme musklene rundt munnen og i kjeven for å holde brystet fast under amming. Dette kan gi spenninger i muskulaturen i kjeve, nakke og munn, noe som kan gjøre det vanskelig for barnet å gape skikkelig og dermed komme riktig inn på brystet under amming.

Mødre med barn som har stramt tungebånd kan oppleve at de ikke klarer å få barnet til å gape nok, eller til å få barnet til å vippe hodet litt bakover, slik det egentlig skal når det tar tak på brystet.

Det er viktig å huske på at dette ikke er fordi barnet ikke vil, eller at mor ikke får det til. Det er barnet som ikke kan gjøre disse bevegelsene. Hvis barnet har muskelspenninger, så bør dette følges opp med behandling.

Ammehjelp hvis barnet har stramt tungebånd?

Det finnes mange varianter av problemer rundt stramt tungebånd, og like mange løsninger. Ta kontakt med kyndig helsepersonell eller en ammehjelper dersom du trenger hjelp og veiledning omkring det ammetekniske.

Vi kan veilede omkring optimalisering av sugetaket dersom dette er mulig, for eksempel ved å bruke nipple flip/flipple-teknikken, hamburgergrep og tilbakelent ammestilling. Dersom barnet får i seg for lite melk kan vi for eksempel veilede deg i hvordan du gjør melkekompresjoner og vindusviskeramming.

Men det er ikke alltid at råd om korrigering av sugetak og ammestilling er nok til å løse ammeproblemene dersom barnet har stramt tungebånd. 

Stramt tungebånd kan bidra til at barnet ikke kan bruke tungen normalt og derfor ikke får til ammingen selv om du gjør alt korrekt, legger til i riktig ammestilling, holder og støtter brystet og så videre.

Hvis det viser seg å være et stramt tungebånd som gir amme- og/eller trivselsproblemer, så kan det være nødvendig å få klippet tungebåndet slik at tungen får bedre bevegelighet.

Hvis barnet ikke dier effektivt, eller ikke dier i det hele tatt, kan vi veilede deg i hvordan du kan opprettholde melkeproduksjonen og gi barnet morsmelk på andre måter, for eksempel ved koppmating, hjelpebryst, langsom flaskemating og så videre. Det kan også være behov for råd og støtte omkring amming i etterkant av et eventuelt klipp.

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos mor

Rengjøring av flasker og pumpeutstyr

Pumping av morsmelk krever rengjøring av utstyr og beholdere. Retningslinjene vi beskriver gjelder for friske barn hjemme, ikke premature eller syke barn som er hjemme eller på sykehus.

Retningslinjer for spesielle grupper

• Dersom du fremdeles er innlagt på sykehus alene eller sammen med barnet, er det svært viktig å følge de retningslinjene du har fått fra sykehuset. Bakteriefloraen i sykehusmiljø er annerledes enn i et vanlig hjem, og hygienen bør derfor være strengere.

• Dersom barnet ditt er født prematurt eller er sykt, har nedsatt immunforsvar eller liknende, skal du spørre helsepersonell (feks. på avdelingen dere er utskrevet fra) hvilke retningslinjer som gjelder for dere. Du kan ha fått beskjed om at barnet nå skal behandles som friskt og i forhold til terminalder, eller du kan ha fått spesielle råd pga dårlig immunforsvar, underliggende sykdom eller liknende.

• Dersom du er morsmelkdonor skal du følge retningslinjene du har fått fra melkebanken.

Håndhygiene

Ved pumping bør du ha god håndhygiene, og vaske hendene før hver pumping, ettersom du oftere kommer i kontakt med de delene av pumpeflaska som melka er i kontakt med.

Våtservietter kan brukes om det er tungvint å vaske hendene skikkelig, feks. dersom du pumper i senga før du står opp skikkelig. Det er ikke nødvendig å vaske brystene før pumping.

Rengjøring av nye pumpeflasker

Før en ny pumpeflaske tas i bruk, skal den vaskes i såpevann, skylles og steriliseres. Noen pumpeflasker kommer ferdig sterilisert. Dette står i såfall tydelig på pakningen.

Rengjøring av pumpeflasker og utstyr etter bruk

Alt pumpeutstyr som er i kontakt med melk skal vaskes etter hver bruk. En gang i døgnet skal utstyret steriliseres.

Vasking

• Ta først alt utstyret helt fra hverandre. Alle delene skal tas helt fra hverandre.
• Skyll utstyret i kaldt vann og så varmt vann. Det kalde vannet fjerner proteiner, og det varme vannet fjerner fett.
• Vask deretter flaskene i vanlig varmt såpevann, eller i oppvaskmaskin.
• Skyll og sett til tørk på rent kjøkkenhåndkle.

Sterilisering

Bakterier kan formere seg i melkerester i pumpeutstyret, hvis det ikke steriliseres og/eller man ikke er nøye med hygiene og oppbevaring.

Noen av disse bakteriene kan være farlige for barnet.

Utstyret bør steriliseres én gang i døgnet. Dersom du pumper sjeldnere enn én gang pr døgn må du sterilisere det etter hver bruk.

Vask alltid hendene nøye før du steriliserer, slik at du ikke får bakterier på det rene utstyret.

Sterilisering kan skje på ulike måter:

• Utstyret dekkes med vann og kokes (slik at det bobler) i minst 5 minutter i en kjele.
• I elektrisk sterilisator, eller i sterilisator i mikrobølgeovn.

Før sterilisering må utstyret være vasket skikkelig. Sterilisering vil ikke fjerne melkerester og annen forurensing, og bakterievekst kan skje etterpå.

Hvis sterilisator brukes er det svært viktig å følge bruksanvisningen. Hvis du bruker for lite vann eller ikke bytter vann hver gang du steriliserer, kan det bli oppvekst av bakterier på utstyret og i melka.

Bruk gjerne pølseklype for å unngå å ta direkte på det sterile utstyret (dessuten brenner du deg ikke så lett).

Etter sterilisering settes alle delene til tørk på et rent kjøkkenhåndkle. Når de er helt tørre, kan de pakkes ned i feks. en isboks eller en større plastboks slik at det ikke kommer støv, stekeos osv på det. Utstyret er da klart til bruk og trenger ikke steriliseres igjen før det skal brukes.

Rengjøring av motor og slange

En elektrisk brystpumpe består som regel av en flaske som kobles med en slange til en pumpe med motor. En manuell pumpe har som regel et håndtak koblet direkte på flaska.

Når vi snakker om «rengjøring av pumpeutstyr» er det den delen av utstyret som er i direkte kontakt med melka vi tenker på.

Følg produsentens bruksanvisning for rengjøring av pumpedeler.

Motor-delen av en elektrisk pumpe skal ikke senkes ned i vann eller liknende. Den skal kun tørkes av med en fuktig klut, evt tørkes av med en klut med desinfiserende middel (feks. sprit).

Slangen mellom motor og melkeflaskene skal ved normal bruk ikke få melk i seg. Dersom dette skjer er det viktig at du skyller og vasker den i vanlig såpevann for å fjerne restene. Deretter kan du holde slangen i den ene enden mens du sveiver den raskt rundt slik at all væska inni slenges ut.

Slangen tåler koking i kjele, men ofte ikke sterilisering i sterilisator. Den kan skylles i isopropanol (fås i forretninger som selger bilutstyr, elektronikk etc) og så sveive slangen rundt for å fjerne væsken.

Rengjøring av utstyr som brukes til mating

Tåteflasker bør vaskes og steriliseres etter hver bruk, ettersom det kan komme bakterier fra barnets munn i det. Særlig flaskesmokker må vaskes nøye og steriliseres, uansett alder på barnet.

Rengjøring av utstyr som brukes til morsmelkerstatning

Flasker og flaskesmokker som brukes til morsmelkerstatning må vaskes og steriliseres etter hver eneste bruk. Dette er fordi morsmelkerstatning kan inneholde farlige bakterier som kan gjemme seg i kriker og kroker.

Mer informasjon

Helsenorge (ekstern lenke)

Morsmelkerstatning

Delamming

Langsom flaskemating

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos mor

Hvite brystknopper og Raynauds fenomen

Hos enkelte kvinner vil amming - eller berøring av brystknoppene - føre til at brystknoppene blir hvite. I forbindelse med dette vil mange kjenne en brennende smerte i brystknoppene, og smertene kan også gå oppover i brystet. Vi skiller mellom Raynauds fenomen og andre årsaker til hvite brystknopper.

Hvorfor får jeg hvite brystknopper?

Hvis brystknoppene blir hvite og smertefulle etter amming kan det skyldes dårlig suge- og ammeteknikk, og denne bør derfor observeres av en ammekyndig person.

Andre mulige årsaker til disse krampene, kan være nikotin, mye koffein, kulde, enkelte medikamenter og følgetilstand etter mye sårhet og smerter.

Hva er Raynauds fenomen?

I enkelte sjeldne tilfeller kan tilstanden ha sammenheng med Raynauds fenomen der du vil se et klassisk fargeskifte av brystknoppene fra hvit til blå og senere evt. rødt.

En brystbetennelse eller soppinfeksjon kan være en underliggende årsak til at Raynauds fenomen oppstår, og tilstandene kan også ha lignende symptomer. Raynauds fenomen er helt ufarlig, men det kan være svært smertefullt.

Hva kan hjelpe?

Sørg for at barnet har et godt dietak med mye bryst i munnen slik at brystknoppen ligger langt bak i barnets gane.

Unngå røyk og mye koffein.

Varme på brystet i 10 minutter før amming.

Hold deg varm på brystene, for eksempel ved å bruke ullinnlegg. Ikke bruk papirinnlegg som kan bli våte og kalde. Hvis du lekker så mye at det trenger gjennom ullinnleggene, kan du ha ull innerst og papir utenpå.

Brystknoppene berøres/håndteres minst mulig av annet enn barnets munn.

Melkeoppsamlere kan være en idé fordi det unngår at klærne gnisser mot brystknoppen. Men noen opplever at det blir verre fordi brystknoppen eksponeres for luft, noe som kan få karene i brystknoppen til å trekke seg sammen.

For noen kan varmt, lett trykk mot brystknoppen få spasmene til å gi seg. Trykk håndflatene fast inn mot brystknoppene når du kjenner at smerten kommer. Varmen og mottrykket kan få krampene til å gi seg.

Hvis du opplever det kommer rett etter amming kan du legge på varme kluter eller varmeputer rett etter amming. 

Hva hvis ingenting hjelper?

Hvis du er veldig plaget kan det være  nødvendig med medisinsk behandling. Snakk med lege. Hvis legen ikke er kjent med problemstillingen, kan legen kontakte Enhet for amming, FHI.

Legen kan også finne informasjon om Raynauds fenomen på nettsiden til Enhet for amming, FHI.

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos mor

Amming og faste under ramadan

Ifølge Islam kan ammende kvinner slippe å faste eller utsette fasten under ramadan. Det beste for både deg selv og barnet ditt er at du har et jevnt inntak av næringsrik mat og drikke. Det frarådes derfor å faste mens du ammer, særlig om du fullammer. Om du likevel velger å faste, pass på å spise næringsrik mat når du kan, og slapp av så mye som mulig på dagtid.

Hva sier Koranen?

Å dere som tror, det er foreskrevet dere å faste, liksom det var foreskrevet dem før dere, for at dere skal bli rettferdige, et bestemt antall dager. Men den av dere som er syk eller på reise, (skal faste) et (like stort) antall andre dager, og for dem som (bare) med vanskelighet kan utholde den, (gjelder som) erstatning bespisning av en fattig. Men den som frivillig øver en god gjerning, er det (enda) bedre for ham, og at dere faster er best for dere, om dere bare visste (om dens gavn).

Koranen 2:183-184

Fastepåbudet i Koranen sier at syke og reisende kan ta igjen dagene med faste de gikk glipp av, men nevner ikke amming direkte.

Den vanligste tolkningen, som Islamsk Råd Norge¹ støtter, gir også ammende kvinner adgang til å utsette fasten. Men at du må gjøre opp for dagene du ikke fastet når årsaken til at du ikke fastet er over.

Hvordan påvirker fasting mors og barnets helse?

Morsmelkens kalori- og næringsinnhold er uendret selv hos moderat underernærte kvinner. Forskning på fastende ammende mødre viser uendret sammensetning av makrostoffer i melka², mens sammensetningen av mikrostoffer som sink kan endre seg³.

Mors kropp prioriterer barnets behov på bekostning av morens behov for næring. To studier viste ingen kortsiktig effekt av mors faste på det friske, fullbårne, fullammede barnets trivsel^4,5.

Fasting kan derimot gjøre deg trøtt, svimmel og ukonsentrert. Helsedirektoratet⁶ med flere⁷ anbefaler at ammende kvinner ikke faster, men heller utsetter fasten til etter ammeslutt.

Om du likevel skal faste, bør du ta kontakt med legen din. Du bør unngå unødvendig aktivitet, og avbryte fasten hvis du blir svimmel, kvalm, eller utmattet.

Du bør også unngå å gå ned mer enn ½-1 kg i uka, fordi slanking frigjør miljøgifter som lagres i fett.

Hvordan kan jeg faste best mulig?

Praktiske tips kan være å sørge for å spise en næringsrik Suhoor (frokost før soloppgang) og drikke nok for å unngå dehydrering før fasten begynner om morgenen.

Du trenger ikke begrense deg til Iftar (kveldsmåltid etter solnedgang) og Suhoor, men spise flere måltider med næringsrik mat i løpet av natten.

Når bør jeg avslutte fasten?

Hvis du blir svimmel, utmattet, kvalm og har andre symptomer på for lavt blodsukker, eller er dehydrert må du avbryte fasten og ta kontakt med lege.

Hvis barnet får færre våte bleier eller ikke legger tilstrekkelig på seg må du avbryte fasten og ta kontakt med helsesykepleier eller lege

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos mor