Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Kan babyen sove i babynest eller slyngevugge om natta? Når kan babyen sove alene på eget rom? Er det lurt å bruke sengekantbeskytter eller vektsovepose? Her finner du info om hvordan du sikrer et tryggest mulig sovemiljø for babyen din.

Dette er en lang tekst med mye informasjon. Bruk innholdsfortegnelsen og hopp til avsnittet du vil lese mer om.

Om innholdet i denne teksten

I denne artikkelen vil vi både gå gjennom risikofaktorer for krybbedød og risikofaktorer for ulykker som kan skje i forbindelse med søvn.

Ammehjelpen har ingen egne anbefalinger rundt dette temaet. Vi videreformidler anbefalinger fra norske og internasjonale instanser som jobber med disse temaene, blant andre Landsforeningen uventet barnedød (LUB), engelske Lullaby Trust og australske Red Nose.

Det meste av kilder ligger som lenker i teksten. Du finner en oversikt over alle kilder helt nederst i artikkelen, under punktet referanser.

Anbefalingene vi videreformidler er laget på bakgrunn av den kunnskapen dagens forskere har om forebygging av krybbedød og andre dødsfall som kan skje i forbindelse med søvn. Målet å sikre at barna våre har det tryggest mulig.

Noen blir stressa av alle anbefalinger, og blir redde for å gjøre feil. Det er ikke unormalt å bli engstelig av å lese om krybbedød og ulykker som kan skje. Men det er ikke meningen at du skal ligge våken og følge med på at barnet puster, eller ha øynene på babyen til enhver tid. Den statistiske risikoen for at noe alvorlig skal skje, er veldig lav.

Kontakt helsepersonell hvis du er urolig for noe omkring dette, eller hvis merker at tankene omkring dette temaet tar opp mye plass i hodet ditt og begrenser deg i hverdagen 💙

Hvorfor er det viktig å vite noe om dette?

De aller fleste som har små barn i dag har hørt om krybbedød, men det er ikke lenger vanlig å ha noen i omgangskretsen som har opplevd det. Hvis du spør eldre slektninger, har de sannsynligvis hørt om noen som har mistet barnet sitt.

Selv om det er få barn som dør i søvn-relaterte situasjoner i Norge, er det viktig at foreldre og helsepersonell har informasjon om forebygging og følger anbefalingene så langt det lar seg gjøre for at ikke pila skal begynne å gå i feil retning, og antall tilfeller av krybbedød skal begynne å stige.

Det er ikke mulig å fjerne all risiko, men du kan gjøre risikoen så liten som mulig. Dette gjør du ved å sette deg inn i hvilke anbefalinger som finnes, hvorfor de finnes – og følge dem så godt du kan.

Noen ganger er det ikke mulig å følge alle anbefalinger til punkt og prikke. Det er for eksempel ikke mulig å amme babyen hvis du ikke kan amme. Og noen ganger kan det virke som om man må velge mellom ulike ikke-anbefalte løsninger, fordi ingenting av det som er regnet som trygt fungerer. Snakk med helsesykepleier for å få hjelp til å gjøre det som er tryggest i deres spesielle situasjon.

Hvordan sørge for et tryggest mulig sovemiljø?

Følgende liste hentet fra lub.no beskriver de viktigste tiltakene du kan gjøre for å sørge for at sovemiljøet er tryggest mulig:

• Legg barnet til å sove på ryggen fra fødselen av
• La barnet sove i egen seng på foreldrenes soverom
• Unngå røyking og nikotin/snus i svangerskapet og i barnets nærmiljø
• Sørg for gode pusteforhold
• Unngå for varmt sovemiljø
• Unngå tepper foran vogna
• Sørg for forsvarlig samsoving
• Hvis babyen tar smokk: Bruk den regelmessig
• La barnet sove på en fast og ren madrass
• Amme barnet om mulig

Vi skriver mer utfyllende om noen av disse punktene lengre ned på siden.

Hva er krybbedød (SIDS)?

I UK har de sluttet å bruke begrepet cot death, som betyr krybbedød. De bruker i stedet SIDS, som betyr Sudden Infant Death Syndrome. SIDS brukes også i Australia, USA, Canada og flere andre land. I denne teksten skriver vi stort sett krybbedød fordi det er det som er mest brukt i Norge.

Det er forskjell mellom krybbedød (SIDS), kvelning og andre ulykker som kan skje i forbindelse med søvn. Krybbedød (SIDS) er når et barn dør plutselig og uventet, uten at man finner en årsak. I følge Landsforeningen uventet barnedød (LUB) brukes denne definisjonen på krybbedød eller «plutselig uventet spedbarnsdød» i Norge:

«Et tilsynelatende friskt barn dør plutselig og uventet uten noe forvarsel. Selv ved en grundig obduksjon og undersøkelse av omstendighetene rundt dødsfallet finner man ikke noen forklaring på hvorfor barnet døde.«

Forskerne vet altså ikke hva årsaken(e) til krybbedød er. Men det er bred enighet om at krybbedød knyttes til det som kalles den fatale trekanten, eller the triple risk model:

• en sårbar baby
• i en kritisk periode i utviklingen
• utsettes for en ekstern stressfaktor som babyen ikke takler

Én av teoriene som har vært lansert er at noen barn har redusert evne til å «vekke seg selv», for eksempel hvis luftveiene skulle bli blokkert. Denne teorien ble styrket gjennom forskning på et spesielt enzym som knyttes til spedbarns evne til å vekke seg selv. Spedbarna i studien som døde i krybbedød hadde lavere nivåer (allerede fra fødsel) av dette enzymet i blodet. Det gjenstår fortsatt mye forskning for å finne ut hvordan dette eventuelt kan bidra til å forebygge krybbedød.

Forskning på krybbedød/SIDS har bidratt til at det finnes kunnskap om risikofaktorer. En risikofaktor gir økt sannsynlighet, men er ikke en årsak til krybbedød. Du finner mer informasjon om risikofaktorer lengre ned i denne teksten.

Barn dør også i krybbedød uten at noen kjente risikofaktorer var til stede. Dette gjelder svært få.

Risikofaktorer for krybbedød er:

• At babyen blir lagt til å sove på magen
• At foreldre røyker/snuser
• At babyen puster inn brukt luft
• At babyen blir for varm
• Utrygg samsoving
• At babyen sover alene på eget rom
• Lav fødselsvekt / prematur
• At babyen ikke ammes

Risikofaktorer knyttet til sovemiljøet er:

• Myk eller slitt madrass
• Tunge dyner, mange kosedyr osv
• Bruk av lue inne
• Tildekking av åpningen på barnevogna
• Bruk av pute i barnesengen
• Teppe/klut over ansiktet
• Sove på langhåret saueskinn

Punktene på listene er hentet fra Landsforeningen uventet barnedød (LUB).

Du kan lese om alle risikofaktorene på lub.no.

Hvor vanlig er krybbedød?

Krybbedød er en svært uvanlig dødsårsak i dag, hvis vi sammenligner med hvordan det var før: I 1989 døde 145 barn i krybbedød, før det ble anbefalt å la spedbarn sove på rygg. I 1990 hadde tallet sunket til 85, og antall barn som dør i krybbedød har fortsatt å synke etter det.

I 2024 døde 7 norske barn i krybbedød / av ukjent årsak. Det foreløpige tallet for 2025 er 5, som er det laveste som er registrert siden 2020.

Risikoen for krybbedød er størst de første seks månedene. Krybbedød hos over ett år gamle barn skjer, men svært sjelden (1-2 tilfeller årlig), i følge LUB.

Les mer:

• LUB: Fakta om krybbedød
• BBC: «The search for what causes SIDS»

Hva må jeg passe på hvis babyen sover i egen seng?

✅ Legg alltid babyen til å sove på rygg (se eget avsnitt)

✅ La babyen sove på samme rom som dere om natta (se eget avsnitt).

✅ Unngå røyk, snus og andre nikotinprodukter i svangerskapet og i barnets nærmiljø.

✅ Sørg for gode pusteforhold i senga. Dette betyr:

• Madrassen som babyen sover på skal være fast, flat og ren. Unngå tisselaken av plast.

• Bruk sovepose/nattpose eller egen, lett barnedyne (se eget avsnitt)

• Unngå hodepute (se eget avsnitt).

• Ha minst mulig i senga. Det er viktig å begrense antall kosedyr og annet som kan dekke til babyens nese og munn.

• Babynest og sengeslange anbefales ikke til nattesøvn eller alenesøvn (se eget avsnitt).

• Sengekantbeskyttere anbefales ikke (se eget avsnitt).

• Vektdyne/tyngdepose anbefales ikke (se eget avsnitt).

✅ Pass på at babyen ikke blir for varm. 

• Det må være luftig og passe varmt i rommet der babyen sover. Ca 16-20 grader er ok temperatur.

• Ikke bruk lue inne. Babyen kvitter seg med overskuddsvarme via hodet.

• Kjenn etter i nakken eller på magen. Babyen skal ikke være svett eller være mer enn behagelig varm.

✅ Hvis du tenker at det er en sjanse for at du kan sovne når du ammer om natta (noe som de fleste ender med å gjøre), er det tryggest med liggende amming. Hvis du sørger for forsvarlig samsoving er det regnet som mye tryggere å legge seg ned enn å sette seg i en stol eller i en sofa og risikere å sovne der. (se neste avsnitt)

Hva må jeg passe på hvis vi samsover med babyen?

NB! Sett deg inn disse i anbefalingene, selv om dere ikke planlegger å samsove med babyen. Det viktig å vite hva som er forsvarlig samsoving og hva som ikke er det. Det er fordi samsoving kan skje, uansett om det var planlagt eller ikke.

Det er både vanlig og normalt at foreldre sover sammen med barnet sitt, enten hele eller deler av natta. Samsoving gjør det enklere å amme om natta, noe som kan bidra til mer søvn og ro for store og små.

LUB skriver at babyen helst bør sove i en egen seng på foreldrenes soverom. De skriver også at så lenge du følger anbefalingene for tryggest mulig samsoving, kan du sove i samme seng som babyen:

✅ Barnet er ikke prematurt

✅ Du har ikke drukket alkohol

✅ Du er ikke påvirket av sløvende medikamenter

✅ Du røyker/snuser ikke

✅ Dere sover ikke i en sofa eller en lenestol.

✅ Foreldresengen er bred og har en fast madrass

✅ Barnet har en egen liten og lett barnedyne, eller en sovepose med hull til armene.

✅ Dyner og puter holdes unna babyens hode og ansikt.

✅ Barnet kan ikke kan rulle ut av sengen eller falle ned i en sprekk.

✅ Barnet sover ikke i mageleie på ditt eller partners bryst mens dere sover.

Øker samsoving risikoen for krybbedød?

Mange foreldre får høre at samsoving er farlig – uten at det samtidig nyanseres mellom hva som regnes som forsvarlig og uforsvarlig.

Flere kilder skriver at samsoving ikke er forbundet med økt risiko for krybbedød så lenge man følger anbefalingene for forsvarlig samsoving (Kilder: 1, 2 og 3).

Det er dessverre også sånn at feil informasjon og misforståelser kan gjøre at vi tar valg som kan være farligere for barnet enn det vi prøver å unngå: Hvis du tenker at det er farlig å sove i samme seng som babyen, så kan det gjøre at du setter deg i en stol eller en sofa for å amme om natta. Fordi amming er søvndyssende, så kan det lett skje at du sovner mens du sitter der.

Å sove med barnet på sofa eller i lenestol er ikke regnet som trygt og anbefales derfor ikke. Årsaken er at babyen kan komme i klem, få noe over hodet eller falle ut av armene dine.

Hvis du tenker at samsoving er feil, kan det føre til at du unngår å fortelle helsepersonell at dere samsover. Dette gjør at helsepersonell mister muligheten til å gi individuelle råd omkring forsvarlig samsoving. 

Les mer om samsoving i artikkelen vår.

Noen vil unngå å dele seng, men har en baby som ikke liker å sove for seg selv. I et forsøk på å gjøre sprinkelsenga lun og koselig nok til at babyen vil sove der, så er det mange som i beste mening gjør senga til et mindre trygt sted ved å bruke babynest, sengekantbeskytter, tepper og mange kosedyr. Dette er ikke anbefalt. Les mer om årsakene til dette litt lengre ned i denne teksten.

Hvorfor må babyen legges til å sove på rygg?

Å legge babyen på rygg i forbindelse med søvn er regnet som noe av det viktigste man kan gjøre for å redusere risikoen for krybbedød.

Det er usikkert hvorfor mageleie gir høyere risiko, men det finnes noen hypoteser, i følge LUB:

• Barn sover tyngre når de ligger på magen.
• Barnet kan lettere bli for varmt.
• Barnet kan puste inn brukt luft.

Noen spedbarn reagerer dårligere på slike risikofaktorer/stressfaktorer mens de sover enn andre. De kan reagere med å slutte å puste. Mageleie er altså sannsynligvis kun farlig for enkelte spedbarn. Men alle må sove på rygg fordi vi vet ikke hvem risikobarna er.

Anbefalingen om å unngå mageleie ved søvn gjelder også på dagtid, også selv om du følger med på babyen. Babyen kan sove i mageleie på brystet ditt, men da må du være våken.

Les mer:

• Red Nose: Why Should You Sleep Your Baby on Their Back?
• Lullaby Trust: The best sleeping position for your baby.

Mageleie er anbefalt når babyen er våken

Å sove på ryggen er den tryggeste måten for babyer å sove på. Men når babyen er våken er det viktig å variere mellom å legge babyen i mageleie, sideleie og å ha babyen i oppreist stilling, for eksempel i trygt og ergonomisk riktig bæretøy.

Dette er viktig for å styrke babyens muskler i nakke og rygg, støtte den fysiske utviklingen, og for å motvirke flatt eller skjevt bakhode. Mageleie hjelper også fordøyelsen og gjør det enklere for babyen å få ut luft.

Husk at mageleie ikke trenger å skje på gulvet hvis babyen misliker det. Det kan også være på brystet til deg eller partner.

Hva hvis babyen selv snur seg over på magen?

Det er mange som syns det er skummelt at babyen plutselig snur seg på magen mens han/hun sover. Noen setter derfor på alarm gjennom natta for å passe på at babyen sover på rygg. Det er ikke nødvendig: I følge Landsforeningen uventet barnedød (LUB) er mageleie mindre viktig som risikofaktor når babyer blir eldre. Dette er i tråd med forskning og anbefalinger fra lignende organisasjoner i resten av verden.

Det er likevel viktig at vi fortsetter å legge babyen i sengen på rygg. Deretter kan babyen få lov til å velge sin egen sovestilling.

Det er ikke anbefalt å bruke ulike innretninger som har som mål å hindre babyen fra å snu seg, for eksempel spesielle puter. Hvis babyen likevel skulle klare å snu seg, så vil disse putene øke risikoen for krybbedød.

Det er heller ikke anbefalt å bruke seler for å holde babyen på rygg eller på annet vis binde babyen fast i madrassen. Babyen kan snurre seg inn i selene, noe som gir fare for kvelning.

Selv om babyen kan snu seg og sove på mage, så er det fortsatt viktig med et så trygt sovemiljø på sovestedet som mulig.

Når babyen har begynt å snu seg på mage, kan du forsiktig hjelpe babyen til å øve seg på å snu seg fra mage til rygg og tilbake igjen når babyen er våken på dagtid. Dette kan styrke musklene og hjelpe babyen til å få mer kontroll. Å bære babyen i bæretøy kan også bidra til å styrke musklene.

La babyen få mulighet til å bevege seg fritt på gulvet på dagtid i stedet for å være lenge i vippestol eller andre stoler. 

Kan babyen sove på siden?

Det er ikke anbefalt å legge babyen til å sove i sideleie.

Hva hvis babyen gulper mye / har refluks?

Noen foreldre er redde for at babyen skal kveles av gulp, og legger derfor babyen på siden. Dette er ikke anbefalt. En baby som ligger på siden blir mer ustabil og kan havne på magen. Selv om barnet gulper/kaster opp når det ligger på ryggen, er det ingen fare for at det vil kveles, i følge LUB.

Red Nose (som tilsvarer LUB i Australia) forklarer at dette skyldes at de øvre luftveiene er over spiserøret i liggende stilling. Derfor kan gulp som stiger opp i spiserøret lett svelges igjen slik at babyen ikke puster det inn når babyen ligger på rygg. I mageleie er motsatt.

Den amerikanske barnelegeforeningen (AAP) skriver det samme. Denne animasjonen viser prinsippet:

Det er heller ikke anbefalt å heve hodeenden på senga eller bruke «refluks-puter» for å redusere plager fra gulp/refluks. Årsaken er at det ikke har bevist effekt (kilde). Heving av hodeenden over 10 grader kan også gjøre at babyen glir ned i senga, får haken ned mot brystet sitt, og/eller får sengetøy over hodet, noe som kan øke risikoen for kvelning eller krybbedød.

Noen mistenker at babyen har refluks-sykdom hvis babyen våkner ofte når han/hun ligger på rygg. Men babyer sover naturlig mindre dypt når de legges på ryggen hvis man sammenligner med mageleie. Dette er noe av årsaken til at ryggleie i seng anbefales for å minimere risikoen for krybbedød.

Kilder:

• Red Nose: Why Should You Sleep Your Baby on Their Back?
• Lullaby Trust: The best sleeping position for your baby.
• Healthy children (AAP): What is the safest sleep solution for my baby with reflux?

Hva hvis jeg ammer liggende og babyen sovner på siden?

Noen lurer på om det er farlig at babyen ammes og sovner liggende på siden. Når du ammer liggende vil kroppen din som regel hindre babyen fra å havne i mageleie. Video av kvinner som ammer liggende på natta viser at babyene sjelden sover i mageleie. De fleste babyer vil dessuten tippe over på rygg når de slipper brystet (kilde).

Du kan likevel forsiktig tippe babyen over på rygg hvis du er våken etter amming og ser at babyen ligger på siden. Dette gjelder for babyer som ikke kan snu seg selv. Når babyer kan snu seg selv, så skal de få velge sin egen sovestilling.

Hvordan kan amming redusere risiko for krybbedød?

Amming kan redusere risikoen for krybbedød: Risikoen er lavest hvis babyen fullammes, men delamming har også en beskyttende effekt (kilde). Amming i minst to måneder er assosiert med halvert risiko for krybbedød, og beskyttelsen øker hvis man ammer i mer enn to måneder (kilde).

Det finnes ikke et klart svar på hvorfor amming kan redusere risikoen, mens det kan øke risikoen å gi morsmelkerstatning. Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (kilde). Morsmelk beskytter for eksempel mot infeksjoner, og infeksjoner øker risikoen for krybbedød (kilde).

Noen forskere mener at samsoving delvis kan forklare den reduserte risikoen for søvnrelatert død hos spedbarn som ammes. Én av forskerne bak artikkelen er antropologen og søvnforskeren James Mc Kenna. Han har introdusert uttrykket «breastsleeping» for å beskrive hvordan nattamming og samsoving henger sammen. 

Studier viser at ammende mødre som oftest sover med ansiktet vendt mot barnet, med armen under puta og knærne bøyd. Dette skaper et beskyttende rom for barnet. Babyer som ikke ammes ligger i større grad med hodet i høyde med mors hode og i nærheten av puter.

Samsoving henger sammen med økt forekomst av både amming (kilde) og nattamming, blant annet i følge en norsk undersøkelse om samsoving.

Nattamming bidrar til å opprettholde melkeproduksjonen. Det er fordi nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp om natta.

Les mer og finn referanser til forskning:

• Red Nose: Breastfeeding and the Risk of Sudden Unexpected Death in Infancy
• Forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning
• ABM: Bedsharing and Breastfeeding

Hva hvis jeg sovner under nattamming?

Amming er søvndyssende for både mor og barn. Hvis du ammer sittende om natta kan det derfor være svært vanskelig å holde seg våken. Det er ikke regnet som trygt å sovne i en stol, sofa eller sittende andre steder mens man ammer.

Liggende amming er anbefalt på natta, eller hvis du kjenner at du kan sovne under amming andre tider på døgnet.

Hva hvis jeg ikke ammer eller gir babyen morsmelk?

Noen syns det er vanskelig å høre at ammede babyer har lavere risiko for krybbedød enn babyer som ikke ammes. Det er heldigvis ikke sånn at babyen din er i livsfare selv om du ikke ammer. Risikoen for krybbedød er lav i Norge.

Det er ikke alltid mulig å følge alle anbefalinger til punkt og prikke. Ikke alle kan amme, og ikke alle babyer kan få morsmelk. Hvis dette gjelder deg og din baby, så er ikke dette noe du får gjort noe med.

Men det du kan gjøre noe med, er å sørge for å følge de anbefalingene som er mulig å følge – for eksempel å sørge for at soveforholdene i senga er så trygge som mulig, og å dele rom med babyen i minst seks måneder.

Kan babyen sove alene på eget rom?

Babyer som sover på samme rom som foreldrene vekker ofte foreldrene mer enn babyer som sover på eget rom. Dette kan oppleves slitsomt for foreldrene, og er ofte grunnen til at babyen flyttes på eget rom.

Noen tenker også at de forstyrrer babyen med sine lyder og at dette ikke er bra for babyens søvn. Det stemmer ikke.

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) og andre internasjonale organisasjoner som jobber med det samme anbefaler imidlertid å ha babyen på samme rom som foreldrene i minumum seks måneder, ideelt sett hele det første året. Det anses som godt og trygt for babyen å høre og lukte foreldrenes nærvær.

Babyer som sover på samme rom som foreldre har lavere risiko for krybbedød, og én av teoriene omkring hvorfor det er sånn er at vi «skal» vekke hverandre (se første avsnitt om hva krybbedød er). Én av de mulige årsakene til krybbedød er at noen barn mangler mekanismer for å vekke seg selv hvis de sovner for dypt, for lenge, eller havner i situasjoner det luftveiene blokkeres.

Noen blir redde av å lese at babyer ikke bør sovne «for dypt». Babyer skal ha alle typer søvnfaser, også tung og dyp søvn. Men å prøve å få babyer til å sove lenger og dypere enn det som er normalt kan påvirke evnene de har til å våkne hvis noe er galt, for eksempel hvis munnen og nesen blir tildekket (kilde og kilde).

Så selv om babyen våkner sjeldnere hvis han sover alene, så er det altså ikke sånn at dette nødvendigvis er det tryggeste for babyen.

Bør babyen sove i samme rom som voksne på dagtid også?

I prinsippet er det ikke forskjell på dagsøvn og nattesøvn. Internasjonale organisasjoner som kan sammenlignes med Landsforeningen uventet barnedød (LUB), for eksempel Red Nose i Australia og Lullaby Trust i UK, skriver at anbefalingen om at babyen bør sove i samme rom som foreldre i minst seks måneder gjelder både dag og natt. Du kan selvsagt gå på do eller lage deg mat i et annet rom, men de mener at babyen er tryggest hvis du er i nærheten mesteparten av tiden.

En britisk studie fant at 83 prosent av krybbedød-tilfellene skjedde om natta. I den samme studien kom det fram at 75 prosent av barna som døde i krybbedød på dagtid sov på rom uten tilsyn.

I Norge har vi en tradisjon for å la babyer sove alene ute i vogn på dagtid. LUB skriver: «En vognbag bør ikke være barnets faste sovested gjennom natten. Når barn sover i vogn på dagtid, er det for kortere perioder og man bør følge med på barnet slik at det ikke blir for tett og varmt.»

Noen lar også babyen sove på eget rom i forbindelse med dupper eller om kvelden, og bruker babycall.  Risikoen for krybbedød eller ulykker er riktignok lav, men den er også tilstede ved søvn på dag- og kveldstid. Det er derfor tryggest for babyen om vi regelmessig sjekker innom – og ikke bare stoler blindt på babycallen.

Kan jeg bruke babycall eller sensor/monitor i stedet for å dele rom med babyen?

Noen velger å la babyen sove alene på eget rom om natta før det er anbefalt, og bruker babycall / babymonitor eller andre innretninger som overvåker barnet som en sikring.

Det forklares ofte med at babyen sover tyngre/bedre alene på eget rom, at man kan følge med på barnet via babycall/app, og at man kan høre om babyen gråter.

Dette viser at mange misforstår (eller ikke er klar over) hvorfor det er anbefalt å ha babyen på samme rom som foreldrene i forbindelse med søvn i minst seks måneder, ideelt sett hele det første året.

Selv om det kan høres bakvendt ut, så er altså ett av poengene med å dele rom at vi skal forstyrre hverandre (se forrige avsnitt om å dele rom med babyen og første avsnitt om krybbedød).

Det er derfor regnet som trygt for babyer å lukte foreldrene, våkne for å ammes/mates eller bli vekket av foreldre som puster, snorker eller snur seg i senga.

Amming er én av faktorene som kan beskytte mot krybbedød. Å ha babyen i nærheten gjør det enklere å amme om natta, og det vil også kunne gjøre oss mer oppmerksomme i tilfelle babyen trenger hjelp.

En babycall (eller andre innretninger som overvåker babyen) kan ikke bidra med dette – selv om det kan kjennes trygt å høre og/eller se babyen via babycallen eller følge med på appen.

Pustealarmer, oksygenmålere, spesielle sokker (som owlet), armbånd eller andre typer sensorer som overvåker spedbarn anbefales ikke som generelle forebyggende tiltak mot krybbedød eller som en erstatning for å dele rom med babyen i forbindelse med søvn.

Årsaken er at det ikke finnes forskning som viser at det reduserer risiko for krybbedød. Det som selges til foreldre er som regel ikke godkjent medisinsk utstyr, og innretningene kan for eksempel gi mange falske alarmer, eller ikke fungere når det faktisk gjelder. 

Ingen av produktene kan brukes i stedet å følge anbefalingene rundt tryggest mulig søvn. 

• LUB: Kan monitorering forebygge krybbedød?
• Red Nose: Baby Monitors Do Not Prevent SUDI
• Red Nose: Should We Buy a monitor?

Lullaby Trust skriver at det ikke finnes noen innretninger som kan erstatte at foreldrene eller andre omsorgspersoner er i samme rom som babyen når babyen skal sove.

Kilder: Red Nose, Lullaby Trust, Basis, LUB.

Kan smokk beskytte mot krybbedød?

Amming er knyttet til redusert risiko for krybbedød. Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (kilde).

Forskning finner også at regelmessig bruk av smokk er assosiert med lavere risiko for for krybbedød.

Én av teoriene er blant annet at bruk av smokk – på samme måte som amming – som regel henger sammen med hyppige, små oppvåkninger om natta – noe som gjør at barnet ikke sovner for dypt. Dyp søvn er forbundet med økt risiko for krybbedød, i følge LUB og de andre organisasjonene som jobber med dette temaet.

En annen forklaring kan være at det ikke er smokken i seg selv som beskytter mot krybbedød, men at barn som våkner mye om nettene, ofte får tilbud om smokk. Det kan også være at smokken fysisk hindrer barnet i å få ansiktet sitt ned i madrassen, noe som gir bedre lufttilførsel.

Organisasjoner som jobber med forebygging av krybbedød er likevel ikke enige i om smokk bør regnes som et forebyggende tiltak. Årsaken er at smokk kan ha negative effekter, for eksempel på amming, og gi økt risiko for infeksjoner.

Hos babyer som ammes er det anbefalt å vente med smokk til ammingen er etablert. Babyer som ikke ammes kan få smokk tidligere.

Les mer om bruk av smokk i artikkelen vår.

• Lullaby Trust: Dummies and SIDS

Sovepose eller dyne? Og hva med pute?

Sovepose/Dyne

LUB anbefaler å bruke sovepose/nattpose eller egen, lett barnedyne.

I Norge er det mest vanlig å bruke babydyner, mens andre land anbefaler soveposer beregnet på spedbarn med seler over skuldrene.

Hvis du har en baby som har lett for å få dyna over hodet, eller at babyen fort sparker av seg dyna slik at det blir for kaldt, kan en nattpose være et godt alternativ.

Hvis babyen bruker nattpose er det viktig at posen ikke er for stor, ikke har knapper eller andre løse deler som babyen kan få i seg, eller snorer som babyen kan få rundt halsen. 

Hvis babyen bruker dyne og ligger i egen seng, så kan du legge babyen nederst i senga og feste dyna rundt madrassen i skulderhøyde på babyen. Dette kan hindre at dyna havner over ansiktet.

Det er ikke anbefalt å bruke seler for å holde babyen på rygg eller på annet vis binde babyen fast i madrassen.

Pute

Det er ikke anbefalt å la babyen sove med pute. Årsaken er at den kan havne over hodet til babyen, eller dekke til luftveiene på andre måter.

I følge LUB har ikke babyer et ferdig utviklet bevegelsesmønster, noe som kan gjøre det vanskelig for dem å dytte pute og andre elementer vekk hvis hodet blir tildekket.

Anbefalingen om å unngå pute gjelder for alle puter, også puter som selges for å motvirke flatt bakhode, og såkalte «refluks-puter» som brukes til å heve barnets hodeende.

Råd og anbefalinger fra LUB gjelder i hovedsak for babyer fra 0-12 måneder.

I England anbefales det å vente med pute til barnet er minst ett år.

Kan babyen sove i babynest om natta?

Babynest anbefales ikke som fast sovested om natta.

I følge Landsforeningen uventet barnedød (LUB) vil de fleste barn tåle å få ansiktet ned i madrassen, inn mot en sengekantbeskytter eller inn mot kanten på et babynest.

Men noen spedbarn er sårbare for slike situasjoner og har økt risiko for krybbedød. Vi vet ikke på forhånd hvilke barn dette gjelder. LUB har derfor en føre-var-holdning.  

Hvis babyen sover i et babynest på dagtid bør det være en våken person i rommet som passer på at babyen ikke får ansiktet inn mot kanten og/eller at det ikke blir for varmt og tett rundt babyens hode.

Noen produsenter skriver at deres produkter er «godkjent for nattesøvn», f.eks. Najell, og viser til godkjenningene EN 1466:2023 og EN 16890:2017. Tilsvarende produsenter har de samme godkjenningene, men de reklamerer ikke for at deres produkter kan brukes på natt uten oppsyn – heller tvert i mot (kilde og kilde).

Godkjenningene innebærer ikke forskning som viser at produktet reduserer risiko for krybbedød eller ulykker knyttet til søvn, men om at produktet oppfyller krav til konstruksjon av bærenest.

De fleste bærenest har sider som er hengslet på bunnen, og ved press utenfra kan sidene havne over ansiktet til babyen, for eksempel hvis bærenestet legges oppi en hengevugge eller brukes i en dobbeltseng mellom to voksne.

Kilder:

• LUB: Sengekantbeskytter gir risiko for spedbarnsdød
• BASIS: Nests and pods
• The Lullaby Trust issues warning about some popular baby sleeping products sold in high street stores

Kan jeg bruke sengekantbeskytter?

I USA ble det i 2022 forbudt å selge sengekantbeskyttere til bruk i babysenger. Årsaken er at de kan være farlige for barnet, som kan få ansiktet inn mot sengekantbeskytteren eller bli klemt mellom madrass/pute og sengekantbeskytter. Festesnorene er knyttet til kvelningsulykker blant barn.

I Norge er det ikke forbudt å selge sengekantbeskyttere, men Landsforeningen uventet barnedød (LUB) skriver at bruk av sengekantbeskyttere kan øke risikoen for kvelning – og de kan derfor ikke anbefale å bruke det.nLullaby Trust i England sier det samme.

Se også forrige avsnitt om bruk av babynest.

Kan babyen sove i vognbag, vippestol eller bilstol?

Vognbag?

Av samme årsak som for babynest, så bør ikke vognbagen være babyens faste sovested om natta, i følge LUB.

I Norge har vi tradisjon for å la babyer sove ute i vogn på dagtid. Hvis babyen sover alene i vogn på dagtid bør du følge med på at det ikke blir for tett og varmt.

Vippestol?

Babyer bør ikke sove uten tilsyn (eller sove over lengre tid) i vippestoler. Den sittende posisjonen og hodets tyngde kan føre til at babyens hake presses mot brystet og at luftveiene blokkeres.

I USA er det forbudt å selge såkalte «inclined sleepers». Det er en type vippestoler som er laget for at babyer skal sove i dem. Ryggen er hevet over 10 grader, opp mot 30 grader.

De har vært veldig populære i USA og har av enkelte blitt brukt i forbindelse med all søvn, både dag og natt. De knyttes til flere dødsfall blant babyer. Årsaken er blant annet at luftveiene kan sperres fordi babyens hake faller mot brystet.

En vippestol er ikke laget for at babyen skal sove der. Noen barn sovner likevel i vippestoler. Det er i utgangspunktet ikke anbefalt å la babyen sove der, på samme måte som det ikke er anbefalt å bruke bilsetet til sovested utenom bilturer.

Årsaken er mye av den samme som årsaken til at inclined sleepers ble forbudt i USA, nemlig at haken kan falle mot brystet til babyen, noe som kan sperre luftveiene.

Det anbefales at spedbarnet sover på en flat overflate. Du bør unngå en helling/vinkel på over 10 grader der barnet sover. Dette er fordi økt helning kan øke faren for kvelning.

Red Nose: Are Bouncinettes, Rockers or Swings Safe for Baby?

Bilstol?

Babyer bør ikke sove uten tilsyn (eller sove over lengre tid) i bilstolen, spesielt ikke andre steder enn i bilen. Den sittende posisjonen og hodets tyngde kan føre til at babyens hake presses mot brystet og at luftveiene blokkeres.

Bilstolen er viktig sikring i bil. Babyen kan sove i bilstolen – men hold øye med babyen, enten ved at en voksen sitter ved siden av eller ved hjelp av et speil.

Det er viktig med hyppige pauser på lange bilturer og at babyen tas ut av setet når dere ikke kjører. Dette er spesielt viktig for premature, små og nyfødte babyer. Ta babyen ut av bilsetet når dere er framme og ferdige med å kjøre, selv om babyen sover.

Kilder:

• Red Nose: Take Your Sleeping Baby Out of Their Car Seat When You Get Home
• Lullaby Trust: Car seats and kids
• NHI: Bilstolen til spedbarnet bør ikke brukes som sovested inne

Kan babyen sove i slyngevugge om natta?

En slyngevugge (som moonboon, natures sway eller hengekøyer ment for utebruk) bør ikke være babyens faste sovested om natta.

Babyen bør ikke sove uten tilsyn i en slik vugge – heller ikke på dagtid. 

Årsaken er at soving i slyngevugge eller hengekøye kan gjøre at hodet bøyes forover og at haken faller ned på brystet. Dette kan gjøre det vanskeligere for babyen å puste, spesielt hvis babyen er nyfødt eller ikke klarer å snu på hodet.

Det kan dessuten skape farlige situasjoner hvis babyen klarer å snu seg på mage, og babyen kan også falle ut. Du kan redusere risikoen for at babyen blir liggende med haka mot brystet ved å sørge for at bunnen i slyngevugga flates mer ut, for eksempel ved å legge et sammenrullet håndkle under madrassen.

LUB: «Barn under ett år frarådes å sove i hengekøye ute på tur. Dette fordi det kan bli dårlige pusteforhold, enten ved at det blir for varmt og tett i hengekøya eller at barnet får en knekk i nakken ved at barnets kjake hviler seg på brystet når det sover og dermed får vanskeligheter med å puste.»

Red Nose: «Red Nose recommends that a baby should sleep on a firm and flat surface. One safety concern with the hammock is that it holds the baby in a curved position, this may cause baby’s neck to flex forward which may block baby’s airway not allowing airflow. A baby needs to be placed to sleep flat (not elevated or curved with chin on chest) to maintain an open airway. There is also a risk of injury or death from falls. (…) Research into these deaths in particular and the use of hammocks in general for babies concluded that they are not suitable for a baby to sleep in while unsupervised.»

Lullaby Trust: «Hammocks are not a firm flat surface for babies to sleep on, which we know is safest for babies because it reduces the risk of SIDS.

Er det trygt å svøpe babyen?

Noen svøper babyen for å hjelpe babyen å finne ro. Hvis du gjør dette, så er det noen viktige ting du må ha i bakhodet:

Poenget med svøping er å hjelpe babyen til å «samle seg». Det må derfor være ganske tett rundt overkroppen, men pass på at det ikke er for stramt rundt babyens bryst slik at det hindrer babyen i å puste ordentlig.

Svøpet skal være løst rundt babyens underkropp, fra hoftene og ned. Dette er viktig for at babyens hofter skal utvikle seg som de skal.

Pass på at babyen ikke blir for varm. Bruk et tynt stoff til svøping, ikke et tykt pledd eller dyne. Kjenn etter i nakken. Babyen skal ikke være svett, men behagelig varm. Vær spesielt obs hvis babyen er syk eller har feber.

Babyen som er svøpt må alltid ligge på rygg i senga, ikke på siden eller på magen.

Ikke svøp babyen når dere samsover. Årsaken er at babyen kan bli for varm, og at svøpet hindrer babyen i å bruke armene sine.

Stopp svøping med det samme babyen viser tegn til å lære seg snu seg over på mage. Dette skjer vanligvis rundt 3-4 måneder, men kan også skje tidligere.

Kilder:

• Lullaby Trust: Swaddling your baby
• Red Nose: Wrapping or Swaddling Babies
• LUB: Sørg for gode pusteforhold i senga
• Dixley & Ball: The impact of swaddling upon breastfeeding: A critical review

Kan babyen bruke vektdyne eller tyngdepose?

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) kan ikke anbefale bruk av vektdyne / tyngdepose. Hvis barnet kommer over i sideleie og evt ruller over på magen, kan tyngden av posen/dyna gjøre det vanskelig for barnet å snu seg tilbake igjen. Dette vil øke risikoen for krybbedød.

Tyngden av produktet kan også gjøre det vanskeligere for babyen å puste.

Det finnes få studier på bruk av vektdyne/tyngdeposer og krybbedød. Produsentene av slike poser og dyner kan ikke garantere at de er trygge for spedbarn.

Lullaby Trust: «Tyngdeprodukter (svøpetepper, dyner og poser) anbefales ikke for babyer under 1 år på grunn av fare for overoppheting og tildekking av hodet.»

AAP: «Det anbefales at tyngdedyner, tyngdeposer eller svøpetepper med tyngde holdes unna spedbarn som sover.»

Red Nose: «Tyngdedyner og tyngdeposer er ikke trygt for spedbarn.»

Produktet kalles også vektsovepose.

Bør jeg bruke en madrass som puster?

«Å puste inn brukt luft (rebreathing) er et viktig forskningsområde innen krybbedødforskningen. Vi vet at store doser med karbondioksid (CO₂) kan være dødelig. Vi vet også at et viktig forebyggende tiltak er at barnet sover på ryggen og har det luftig og godt rundt seg. Dersom barnet kommer over på magen, og særlig med ansiktet ned i madrassen, er det dokumentert stor risiko for krybbedød.» (Hentet fra lub.no)

Foreldre er naturlig nok redde for at babyen skal havne på magen og kveles fordi ansiktet er ned mot madrassen. Mange kjøper derfor såkalt «pustende» madrasser, for eksempel av typen aerosleep.

Men det finnes lite forskning på madrasser som kalles «pustende». Ingen av produsentene har bevis for at madrassene deres forebygger krybbedød – selv om de markedsføres på en slik måte at man får inntrykk av det. 

Det viktigste krybbedød-forebyggende tiltaket er at baby legges til å sove på rygg, at madrassen som babyen ligger på er fast, og at baby ikke kan få noe over hodet.

Det finnes ikke én klar årsak til krybbedød, og faren for at barnet kan kveles ved å puste ned i madrassen er bare én av dem.

Det finnes også andre teorier omkring årsaker til at å sove på magen er en risiko for krybbedød (for eksempel at babyen sovner «for dypt» – se første avsnitt om krybbedød), så man eliminerer uansett ikke all fare ved å ha en «pustende» madrass. 

Hvis du velger å bruke en «pustende» madrass, så er det fortsatt viktig å legge babyen på rygg for å sove. Det er ikke en grønt kort for å legge en baby i mageleie ved søvn.

AAP: «Det er ingen bevis for at spesielle madrasser som hevder å redusere sjansen for å puste inn karbondioksid, reduserer risikoen for at barnet dør i forbindelse med søvn. Det er imidlertid ingen ulemper ved å bruke disse madrassene hvis de oppfyller sikkerhetsstandardene som beskrevet tidligere.»

Lullaby Trust: «I stedet for å være pustende, så er det viktig at en madrass er vanntett eller har et vanntett trekk. Et vanntett trekk bidrar til å hindre bakterievekst inne i madrassen. Bakterier kan gi infeksjon, noe som kan øke risikoen av krybbedød.»

LUB: «La barnet sove på en fast og ren madrass.»

Hvor lenge bør jeg følge anbefalingene?

De fleste råd som gis av organisasjoner som jobber med trygg spedbarnssøvn gjelder for spedbarn mellom 0-12 måneder.

MEN: Det betyr ikke at det er fritt fram for alt når barnet blir ett år. Barn over ett år skal også ha et trygt sovemiljø. 

Selv om barnet er over ett år, og risikoen for krybbedød er minimal, så vil det fortsatt kunne være farlig at barnet får dekket til ansiktet, kommer i klem, eller snurrer noe rundt halsen. 

Snakk med helsesykepleier hvis du er usikker på noe omkring dette. Da kan du få råd som er tilpasset din spesielle situasjon❣️

Tema

Søvn, gråt og nattamming

Tannhelse og amming

Morsmelk inneholder bakteriedrepende, bakteriehemmende og beskyttende stoffer. Amming kan likevel bidra til karies hvis man ikke er nøye med tannpuss og kosthold.

Kan nattamming skade tennene?

Nattamming er viktig for melkeproduksjonen. Det gir barnet verdifulle kalorier og antistoffer, og kan gi bedre søvn.

❗️Fram til barnet er ett år trenger du ikke å begrense antall nattamminger eller slutte å amme i søvn av hensyn til tannhelsen. Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling, altså hull i tennene(1).

❗️Når barnet får tenner er det viktig å pusse med fluortannkrem morgen og kveld (kilde).

Helsedirektoratet skriver på helsenorge.no at hyppig amming, særlig om natten, kan gi økt risiko for karies for barn over ett år (7).

Det kan virke litt rart at forskning viser at nattamming før 12 måneder ikke er negativt for tannhelsen, og at det tilsynelatende plutselig skjer en endring over natta når barnet blir ett år.

Det er viktig å vite at det ikke nødvendigvis er sånn at barnet ditt får hull i tennene selv om dere i perioder ammer hyppig om natten etter at barnet har fylt ett år.

Det finnes lite forskning på amming etter 12 måneder der de også har sett på kosthold og rutiner for tannstell. Noe av forskningen som finnes antyder at barn som ammes hyppig etter 12 måneder kan ha økt risiko for karies, mens andre studier ikke finner noen sammenheng.

Forskningen som finnes er gjort på ulike måter, og de har tatt hensyn til ulike ting. Det er mange faktorer som spiller inn – ikke bare amming – for eksempel kosthold og rutiner for tannstell, medikamentbruk, emaljedefekter og manglende bruk av fluor.

En ny, norsk doktorgradsavhandling (2023) som tar for seg risikofaktorer for karies hos barn fant ingen sammenheng mellom amming i 18 måneder og kariesutvikling hos de norske barna som deltok i studien(10):

Forskeren (som også er tannlege) sier følgende til Khrono.no:

– Amming åleine gir ikkje karies. Då må ein òg sjå på faktorar som tannpuss, sukkerhaldig drikke og kva fast føde ein innfører.

Det finnes også flere andre studier som ikke finner en sammenheng mellom amming etter 12 måneder og økt risiko for karies (9).

Helsedirektoratets retningslinjer for tannhelsetjenester for barn og unge (1) sier følgende om amming og tannhelse:

En nyere systematisk oversikt som omhandlet amming og karies (Tham et al 2015) (2) , og som inkluderte 63 studier, konkluderte med at det ikke er sammenheng mellom amming opp til 12-månedersalder og karies, og at amming  i noen grad beskytter mot kariesutvikling. Hyppig amming og amming om natten etter 12-månedersalder hadde derimot sammenheng med karies hos barnet i noen av de inkluderte studiene i den systematiske oversikten. Mer forskning om amming etter 12-månedersalder og sammenheng med kariesutvikling kontrollert for kostholdsvaner og tannhygienevaner er ønskelig.

Hvordan kan morsmelk påvirke tennene?

If breastmilk caused decay– evolution would have selected against it. It would be evolutionary suicide for breastmilk to cause decay. – Brian Palmer, tannlege. (4)

Menneskebarnet er tilpasset brysternæring. Langvarig amming – også om nettene – har vært praktisert så lenge mennesket har eksistert.

Normal amming virker rensende på tenner og slimhinner. Morsmelk inneholder bakteriedrepende, bakteriehemmende og beskyttende stoffer, blant annet proteinet lactoferrin, som kan drepe bakterien som gir tannråte. Morsmelk vil også kunne inneholde antistoffer mot streptokokkene som kan gi hull i tennene. (Kilde: tidl. Enhet for amming, FHI)

Det finnes også forskning som viser at når babyspytt blandes med morsmelk dannes det hydrogenperoksid og andre stoffer som kan drepe bakterier. Hydrogenperoksid brukes blant annet for å desinfisere sår. I munnen til barnet kan det drepe skadelige bakterier og bidra til å skape en god munn- og tarmflora hos barnet (11,12).

Forskning tyder på at morsmelk i seg selv ikke ødelegger tannemaljen. Den kan på flere måter være bedre for emaljen enn rent vann. Men hvis man blander sukker med morsmelk gir dette økt risiko for karies (6). Bakterien som forårsaker tannråte trenger sukker for å lage syre. Det er syren som angriper og ødelegger tannemaljen. Det er derfor veldig viktig at tennene pusses før sengetid.

Det er altså sannsynligvis ikke ammingen i seg selv som kan gi risiko for karies, men heller morsmelk i kombinasjon med vårt moderne kosthold og andre faktorer (5).

Som nevnt i forrige avsnitt finnes det flere studier som ikke finner en sammenheng mellom amming etter 12 måneder og utvikling av karies når det er kontrollert for andre faktorer, som inntak av sukker og tannpuss (9,10).

Kan amming påvirke tannstillingen?

Amming er med på å påvirke at babyens munn, tunge og kjeve utvikler seg optimalt.

Det finnes forskning som peker på at overdreven bruk av smokk kan påvirke form og utvikling av munn, tenner og kjeve negativt (8). Dette kan øke risikoen for problemer med luftveiene.

Hvorfor er det verre for tennene å bruke flaske enn å amme?

Når barnet dier havner melka som regel bak tennene, mot svelget. Bortsett fra når utdrivningsrefleksen er aktiv, så vil melka bare renne hvis barnet dier aktivt – ikke i pausene.

Ved bruk av flaske havner væsken langt framme i munnen. Sugeteknikken gjør at hele munnen bader i væsken fra flaska.

Studier viser at risikoen for å få hull i tennene øker ved hyppig flaskebruk. Morsmelkerstatning kan skade tannemaljen. Defekter i tannemaljen er vanligere hos barn som har begynt med flaske tidlig, enn de som bare ammes.

Spytt er rensende/bakteriedrepende. Om natten er spyttsekresjonen redusert hos alle. Bruk av flaske på natten vil ytterligere blokkere spyttsekresjonen inn mot tennene i overmunnen. (3)

Hvor kan jeg finne mer forskning?

• Helsedirektoratet

• Australian Breastfeeding Association

• Breastfeeding support

• KellyMom

• La Leche League UK

Tema

Søvn, gråt og nattamming

Tilbakelent amming – en behagelig ammestilling for deg og babyen

Tilbakelent amming er en avslappende stilling som stimulerer babyens medfødte reflekser og kan bidra til et godt sugetak.

Hva er tilbakelent amming?

Når den nyfødte babyen blir lagt på magen din etter fødsel vil hun kunne lete seg frem til brystet på egen hånd. Dette er babyen i stand til takket være medfødte instinkter og reflekser som utløses i en bestemt rekkefølge.

Ved tilbakelent amming sitter du halvveis tilbakelent mens du ammer med babyen liggende oppå deg.

Denne stillingen kalles tilbakelent amming. Noen kaller det også «naturlig amming» eller «biologisk amming» på grunn av måten den stimulerer babyens nyfødtreflekser på.

Når babyen ligger stabilt mage mot mage på kroppen din gjør det at hun slapper av. Dette kan gjøre det mindre sannsynlig at babyen kaver ved brystet. Tyngdekraften gir tett kontakt mellom bryst og baby, noe som legger grunnlaget for et godt sugetak. Det kan også gjøre det enklere for babyen å få ut promp og rap underveis i ammingen.

Stillingen kan brukes av mødre med babyer i alle aldre, og er behagelig og avslappende for både mor og barn.

Hvorfor tilbakelent amming?

Tilbakelent amming kan bidra til et godt sugetak og redusere problemer knyttet til ammestart og amming, som ømme og såre brystknopper. Dette kan forklares med at barnet i denne stillingen lettere får et godt sugetak fordi barnet i større grad kan styre prosessen selv, og at dere begge to får muligheten til å slappe av.

▪️Et godt sugetak gjør at brystknoppen havner langt bak i barnets munn, mot den bløte delen av ganen.

▪️Dette gjør at du kan unngå sår, og dermed infeksjoner og mulige brystbetennelser.

▪️Et godt sugetak gjør at barnet melker brystet godt, stimulerer melkeproduksjonen og får i seg den melken det skal. 

Alle ferske mødre bør derfor få tilbud om å lære tilbakelent amming som én av de viktigste stillingene allerede på barsel. Å amme i denne stillingen er som regel avslappende for både deg og babyen, og du slipper å bruke ammepute.

Det er mye amming de første dagene og ukene, og det er fint å ha mulighet til å slappe av mens du ammer, i stedet for å sitte stiv og anspent med høye skuldre. Med tilbakelent amming kan du få hvilt nakke, rygg og armer på en annen måte enn i sittende ammestillinger.

Når kan det være ekstra fint å bruke denne stillingen?

Hvis du har fått en vanskelig ammestart, ikke kommet godt i gang med ammingen, eller at du og baby ikke kunne være sammen i begynnelsen, så kan dere starte på nytt med denne metoden med babyen hud mot hud. Dette er med på å vekke og stimulere babyens nyfødtreflekser ved å gjenskape det som skjer når en nyfødt baby legges på magen til mor rett etter fødsel.

Stillingen kan være verd å prøve hvis det er vanskelig å få babyen til å ta brystet ordentlig, og hvis du har smerter og/eller sår som kommer av dårlig sugetak.

Her kan du lese om hudkontakt, og hvordan det kan bidra til enklere amming og en roligere baby.

Hvordan gjør jeg det?

▪️Sett deg halvveis tilbakelent i en lenestol, sofa eller seng. Bruk puter, pledd eller dyner til å støtte hode, nakke og armer. Sørg for at du sitter behagelig. Det skal være lett å ha øyekontakt med babyen.

▪️Babyen kan ligge mage mot mage med deg, med beina ned på tvers over magen din, eller i en annen retning som føles komfortabel. Hodet kan være på brystet, men litt i underkant, slik at babyen ved å strekke på nakken klarer å gape over brystknopp og areola.

▪️De fleste babyer vil gjøre krabbe-bevegelser, søke etter brystknoppen, stikke ut tungen for å gjøre seg kjent med brystet, og hakke med hodet. Dette forbereder babyen til ammingen, bidrar til et stort gap ved at haken møter brystet først, og legger til rette for et godt sugetak.

▪️Det er fint å la babyen få lete seg mest mulig fram selv de første dagene, men hjelp til, støtt og form brystet så mye du tenker er nødvendig. Babyen kan ved behov hvile hodet mot armen din. Støtt med en pute under armen slik at du ikke anstrenger deg.

▪️Å la babyen lete seg fram er mindre viktig etterhvert som du har ammet i denne stillingen noen ganger og du merker at sugetaket er godt. Du finner selv ut hva som passer for dere.

▪️Tyngdekraften vil holde babyen på kroppen din. Hun kan lene hodet mot armen din. Legg mer støtte under armen hvis du må anstrenge deg for å holde den oppe.

▪️Hvis barnet ikke klarer å ta tak mens du halvligger – så kan du legge til barnet mens du sitter oppreist og forsiktig lene deg bakover etter at han har fått et godt tak.

Målet er at du skal slippe å bruke krefter på å holde babyen, at babyen skal slippe å bruke krefter på å holde seg stabil, og at både du og babyen kan slappe av.

På denne måten kan dere «smitte» hverandre med ro. Dette er positivt for melkeproduksjonen, sugetaket og begges opplevelse av ammestunden.

Hvor kan jeg lære mer?

Du finner en lagret story på instagramkontoen vår som viser tips til hvordan du kan gjøre, og bilder av mødre som ammer i denne stillingen.

Laid-Back Breastfeeding: Is It as Good as It Sounds?

Denne oversiktsartikkelen om tilbakelent amming fra en svensk ammeveileder inneholder mange tips og triks.

Du finner enda mer informasjon i denne artikkelen fra La Leche League USA.

Tema

Søvn, gråt og nattamming

Liggende amming

Liggende amming er praktisk om nettene og i andre sammenhenger der du har lyst til å hvile eller sove sammen med barnet.

Hvordan gjør jeg det?

I liggende stilling ligger du på siden, med rumpa ut og knærne bøyd. Skulderen ligger ned på madrassen, og du har en pute under hodet. Barnet ligger på siden, med sin mage mot magen din. Nesen skal være i høyde med brystknoppen når du legger barnet til.

Dette er en fin stilling om natta eller hvis du skal sove på dagtid. Det gjør at du slipper å løfte barnet til et annet sovested og risikere å vekke barnet.

Du kan sove med barnet på denne måten hvis du gjør deg kjent med anbefalingene omkring trygg samsoving. Disse kan du lese mer om i artikkelen vår om samsoving.

Hvis du skal amme på den øverste brystet og har vanskelig for å snu deg i sengen for å bytte side, for eksempel være hvis du har bekkenløsning eller har født med keisersnitt, så kan du prøve dette:

• Hvis brystene dine har en størrelse som tillater det, så kan du amme fra det øverste brystet ved å vri deg litt mer mot barnet.

• Hvis du vil amme liggende på dagtid, og ikke skal sove med barnet, så kan du legge barnet på en pute i høyde med det øverste brystet. Dette kan du se i denne filmen:

Her finner du en oversikt over flere ammestillinger.

Tema

Søvn, gråt og nattamming

Amme med barnet sittende eller stående i fanget

Større barn kan gjerne ammes i denne stillingen.

Hvordan gjør jeg det?

En utfordring når man skal amme litt større barn, er at de lett kan bli distrahert av omgivelsene.

Ved å ha barnet sittende eller stående i fanget, er barnet vendt mot deg og kan dermed skjermes mot forstyrrende inntrykk fra omgivelsene. Barnet kan for eksempel sitte i fanget ditt slik som her.

Alternativt kan barnet sitte overskrevs på låret ditt, med ett bein på hver side.

Dette gir deg mulighet for øyekontakt med barnet.

Du kan også sitte på kne med barnet stående foran deg. Denne stillingen kan for eksempel være nyttig hvis du ikke har en stol tilgjengelig når barnet blir sultent.

Du finner flere ammestillinger i artikkelen vår om dette.

Breastfeeding with the baby sitting or standing in mom’s lap

A challenge when the baby gets older is the distraction from the environment.                      

If the baby is sitting or standing in mom’s lap they can face front to front. The baby will be protected from surrounding distractions. The baby can sit in mom’s lap, like here.

Or  like this, with one leg on each side of mom’s thigh.                     

This also allows mom to have eye contact with her baby.

Mom can also sit on her knees with the baby standing in front of her. This can be useful if you don’t have a chair available when the baby gets hungry.           

Tema

Søvn, gråt og nattamming

Fødselsdepresjon og amming

Hva er forskjellen mellom barseltårer og depresjon? Kan amming gi depresjon, eller beskytter amming mot depresjon? Les mer om dette, og finn ut hvor du kan få hjelp hvis du trenger det.

Som fersk mamma er det mye nytt og ukjent du må forholde deg til. Kroppen er fremmed, det blir ofte mindre og mer oppstykket søvn enn du er vant til, ammingen kan være utfordrende, du skal bli kjent med babyen din, OG du har ansvaret for å holde liv i et lite menneske.

Alt dette skjer samtidig som du skal ta vare på deg selv og forholde deg til livet ellers.

Det er en sårbar periode der vi i stor grad er avhengige av at nettverket rundt oss fungerer.

Det er sjelden bare én årsak til at psykiske vansker oppstår. Det kan være en blanding av årsaker og hendelser som gjør at hverdagslivet blir vanskelig å håndtere.

Les hva Helsenorge skriver om fødselsdepresjon, årsaker og mulige behandlinger, og hva Landsforeningen 1001 dager skriver om angst og depresjon i tiden omkring fødsel

Vi skriver litt om hvordan du som fersk mamma kan ta vare på deg selv i artikkelen vår om psykisk helse i barseltiden.

Å ikke kunne amme så lenge eller så mye som man hadde håpet på, kan føre til sterke følelser av sorg, sinne og frustrasjon, noe du kan lese om her: Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

I denne teksten under skriver vi primært om hvordan amming kan henge sammen med fødselsdepresjon.

Sitatene i kursiv er delt med tillatelse fra mødre vi har vært i kontakt med via Ammehjelpen på Instagram. De svarte anonymt på spørsmålet: «Hvis du har hatt fødselsdepresjon eller psykisk strev etter fødsel: Gjorde ammingen det enklere eller vanskeligere for deg å komme ut av det?» Unntak er sitatene fra boka «Why breastfeeding grief and trauma matter» som er oversatt fra engelsk og markert med (3).

«Bare» barseltårer – eller noe annet?

De første dagene etter fødsel er kroppen din et kaos av hormonforandringer. Du kan føle deg overveldet, følelsene skifter lett, og mange gråter for et godt ord. Det er dette som ofte kalles barseltårer. Det er normalt og veldig vanlig, og det går som regel over (eller blir mye mildere) i løpet av noen få dager.

Men hos noen går det ikke over, og/eller det blir bare verre.

🆘 Søk hjelp hos helsepersonell hvis situasjonen oppleves veldig sterk og opprivende, eller hvis tilstanden varer etter den første uka etter fødsel.

🆘 Du bør oppsøke hjelp fra helsepersonell hvis du (eller partner):

• Mangler initiativ eller evne til å glede deg

• Er irritert eller nedstemt over tid

• Ofte er lei deg eller sint, gråter lett og alt føles vanskelig

• Er redd, bekymret eller engstelig store deler av tiden

• Ikke klarer å slappe av eller sove fordi du føler at du må passe på babyen hele tiden

• Har vonde tanker og fantasier om å miste kontrollen og skade deg selv eller barnet ditt

🆘 Det er spesielt viktig å søke hjelp hos helsepersonell hvis du merker at du (eller partner) blir irritert på babyen, er lite interessert i babyen, eller vegrer deg for å være i nærheten av babyen.

🆘 Helt nederst i denne artikkelen finner du en oversikt over hvor du kan få hjelp ved psykiske vansker. Jo tidligere du får hjelp, jo raskere vil du kunne bli bedre.

Fødselsdepresjon, angst og psykiske vansker kan ramme hvem som helst, men du har større risiko hvis du har hatt psykiske vansker tidligere, hvis fødselen opplevdes som vanskelig, føler at du mangler støtte fra familie og venner, har et vanskelig forhold til partneren din, eller andre vanskeligheter i livet – for eksempel økonomiske problemer (10).

Pappa eller medmor kan også få psykiske reaksjoner i forbindelse med fødsel og barseltid. Her kan du høre tre menn fortelle om sine erfaringer med barseldepresjon.

Sint eller trist i starten av ammestunden?

Har du noen gang opplevd å bli sint eller lei deg i starten av ammestunden? Da kan du ha D-MER. Det er et forbigående fenomen som sannsynligvis henger sammen med utskillelsen av hormonene dopamin og/eller oxytocin.

D-MER gir en ubehagelig følelse av nedstemthet, opprørthet eller aggresjon rett før utdrivningsrefleksen starter, altså det som gjør at melka spruter eller drypper fra brystet.

Dette må ikke forveksles med fødselsdepresjon eller generell avsky mot amming. De vonde følelsene forsvinner som regel innen ca to minutter.

Du kan lese mer i artikkelen vår om D-MER.

«Dette er så viktig informasjon! Umiddelbart etter fødselen ble jeg trist, redd, og fikk en enorm tristhet som rushet over meg hver gang jeg startet å amme. Dette varte hele det første året. Jeg fortalte dette til helsesykepleier og fastlege, men fikk ingen forklaring da annet enn at alle var forskjellige. Først 3 år etter fødselen kom jeg over en artikkel på nettsiden deres om D-mer og mange av bitene falt på plass. Det var veldig vanskelig å akseptere at jeg hadde vanskelige følelser rundt ammingen og jeg følte meg som en mislykket mor. Å få vite at dette kunne forklares som et fenomen gjorde at de vonde følelsene og den dårlige samvittigheten i større grad slapp taket.»

Henger amming sammen med risikoen for fødselsdepresjon?

Det er lite vi bruker så mye tid og energi på som amming i den sårbare tiden etter fødsel, uansett om ammingen går bra eller ikke.

Brystene våre får plutselig en ny funksjon som ikke alltid er like enkel å skjønne seg på. Et lite menneske er avhengig av oss for å overleve. Det er derfor ikke så rart hvis ammingen (og hvordan den går eller ikke går) påvirker den psykiske helsen vår på den ene eller den andre måten.

Amming kan være tett knyttet til fødselsdepresjon og andre psykiske reaksjoner etter fødsel (5).

Noe forskning antyder at hvis ammingen går bra kan risikoen for fødselsdepresjon være lavere, mens den kan øke hvis ammingen er vanskelig (3).

I en systematisk oversikt over forskning på amming og depresjon (9) skriver de blant annet at

• både svangerskaps- og fødselsdepresjon er assosiert med kortere ammevarighet
• amming kan gi færre depressive symptomer etter fødsel hos mødre som har hatt svangerskapsdepresjon
• å oppleve problemer med amming kan øke mødrenes risiko for depressive symptomer etter fødsel.

Oversikten (9) viser imidlertid at dette er et komplekst område å forske på. Noen studier finner sammenhenger mellom amming og depresjon der andre ikke gjør det, og de bruker ulike definisjoner som gjør at studiene kan være vanskelige å sammenligne.

En studie på norske mødre fant ingen sammenheng mellom amming og fødselsdepresjon (8). En svakhet ved denne studien er at den ikke har data om depresjon og amming mellom 0-4 måneder etter fødsel, en svært sårbar periode for mødrene. Studien nevner heller ikke om mødrene trivdes med ammingen og/eller om de fikk den hjelpen de hadde behov for ved ammeproblemer.

Hva hvis ammingen går bra?

Når ammingen fungerer, kan det øke selvfølelsen og mestringsfølelsen. Det kan for eksempel bidra til å hjelpe på vanskelige følelser etter et svangerskap eller en fødsel som ikke ble som man hadde tenkt.

Amming kan redusere stress og inflammasjon, og dermed kunne bidra positivt i forbindelse med angst og depresjon. Dette skyldes i hovedsak hormonene oksytocin og prolaktin (1,2).

Dette gjenspeiles i tilbakemeldinger fra mødre som har strevd psykisk i ulik grad. Mange av dem beskriver ammingen som noe som bidro til å holde dem oppe:

«Ammingen reddet oss 100%. Det var det eneste positive vi hadde. Jeg kunne nesten nettsiden deres på rams. Dere har vært sååå viktige for oss. Dere aner ikke. Hadde aldri klart det uten ammehjelpen som gav meg selvtillit til ammingen når ingenting annet i livet funket. Livreddende ❤️»

«Jeg hadde ikke påvist fødselsdepresjon, men jeg opplevde psykisk strev, og ammingen var utvilsomt en bidragsyter til at jeg kom gjennom det på en god måte. Nærheten med barnet og det lille universet mellom oss som oppstod under ammestundene hvor man «tvinges» til å være her og nå var en helt fantastisk liten pause fra det psykiske strevet.»

«Sleit med svangerskapsdepresjon fordi svangerskapet ikke ble som jeg hadde tenkt. Jeg var utmatta og ville egentlig bare trykke «new game» for å gjøre nytt forsøk. Men jeg kom meg gjennom det, og da råmelka begynte å lekke og jeg håndmelka store mengder hjalp det veldig på psyken. Da visste jeg at kroppen min ville klare å ta vare på barnet selv om jeg var så langt nede. De gylne dråpene ble viktig for min psyke. Etter fødsel har depresjonen sluppet noe taket, og fortsatt er det ammingen som gir meg håp fordi den fungerer så bra.»

«Ammingen har hatt veldig mye å si for meg som har slitt med fødselsdepresjon etter en tøff fødsel. Nærheten til baby har gitt bedre tilknytning. Det å mestre ammingen har vært en stor trøst oppi alt det vanskelige. Samtidig som det har vært noe utfordringer underveis og da har jeg fått veiledning av dere, ammehjelpen. For den psykiske helsa har oksytocinen som frigjøres under amming vært både angstdempende og gjort at jeg sover bedre. Når jeg slutter å amme må jeg begynne på sovemedisin igjen. Men akkurat nå fungerer ammingen på en måte som en medisin for meg. Jeg håper virkelig at jeg kan amme så lenge som mulig.»

«Ammingen var et anker i det hele rundt tilknytning, selv om vi hadde stramt tungebånd og mange problemer!»

«Jeg opplevde amming som noe godt og avslappende da jeg hadde fødselsdepresjon i fjor. På en rar måte var det liksom babyen som holdt meg i gang.»

«Vet ikke om det hjelp mtp å komme gjennom, men det sikret at jeg ikke ble så avkoblet baby som jeg kanskje hadde blitt uten ammingen.»

«Jeg hadde det psykisk tøft i 1 helt år etter fødselen og tror jeg hadde blitt dypt deprimert om det ikke var for at ammingen gikk så bra. Ammingen hjalp meg også med å få god søvn når jeg hadde mulighet med en baby som hadde kolikk og sov ekstremt kort av gangen.»

«Har en baby på 8 mnd og vært sykemeldt mer eller mindre hele permisjonen. Ammingen har heldigvis vært helt problemfri og blitt vårt lille fristed. Storebror vet at baby må få pupp og er også ofte eneste tiden jeg klarer å senke skuldrene og slappe helt av. Så gjør det absolutt enklere å komme gjennom dagene»

«Jeg har en tvangslidelse og fikk veldig tilbakefall med medfølgende moderat depresjon i forbindelse med og etter fødsel. Amming for meg var veldig viktig for og ikke «miste» tilknytningen og det gjorde at morsfølelsen alltid var tilstede selvom jeg var langt nede. Har snakket om dette til familie i etterkant og påpekt hvor viktig og godt det var for meg i den prosessen. I tillegg var det som en stor trøst på grunn av nærheten og kontakten vi fikk❤️ Nå er lillemann 16 mnd og jeg ammer fremdeles, noe jeg håper å få gjøre lenge til. Det er enda gull verdt for min helse, og det er hans største trygghet.»

«Strever nå med fødselsdepresjon og fått diagnostisert bipolar lidelse. Amming er slitsomt men veldig givende, derfor har det faktisk vært enklere å komme igjennom. Var veldig redd for at det skulle være en stor belastning men har hjulpet meg utrolig mye.»

«Da jeg endelig fikk til amming gikk merket jeg betraktelig bedring på fødselsdepresjonen. Takk for at dere finnes, for hadde det ikke vært for dere og at helsesykepleier hjalp meg gjennom med råd fra dere hadde det ikke gått.»

«Ammingen gjorde det enklere å komme gjennom fordi jeg følte at babyen fortsatt hadde behov for meg og jeg følte at jeg var verdt noe og viktig for babyen. Ble ikke innlagt, men fikk hjelp på DPS og kunne ta med babyen på timene der.»

«Jeg hadde en svært traumatisk fødsel og har i ettertid forstått at jeg nok hadde svangerskapsdepresjon de siste ukene før fødsel også. Tilsammen gjorde dette at jeg slet veldig psykisk og hadde det vanskelig med tilknytning til baby i flere uker om ikke måneder. Det som gjorde at jeg etter hvert følte det gikk bedre var ammingen. Jeg fikk dessverre mastitt som utviklet seg til abscess de ikke klarte behandle på sykehuset, og fikk beskjed om at jeg måtte avslutte amming for å bli frisk. Denne beskjeden var en kjempeknekk, og jeg forsto virkelig viktigheten av ammingen vår! Heldigvis hadde jeg god kjennskap til deres ressurser om ensidig amming og fikk god hjelp av en ammehjelper til nestrapping på mitt syke bryst. Verken sykehus eller helsestasjon hadde kunnskap om at dette var mulig, og helsesykepleieren min har sagt hun har lært mye av meg (som jeg har lært av dere). TAKK for at dere finnes og at dere fortsetter å dele deres livsviktige kunnskap!»

«Jeg fikk fødselsdepresjon. Ammingen gikk så bra helt fra begynnelsen av. Ammingen var noe som gjorde meg glad. Jeg følte nærhet til barnet mitt. Jeg kan ikke huske at jeg hadde veldig vanskelig følelser under selve ammingen. Jeg tror at jeg kunne fått vanskeligere for å knytte bånd til babyen min hvis ikke jeg ammet, for ganske lenge var nok det de eneste situasjonene jeg virkelig connecta med ham. Jeg syntes feks tiden på stellebordet var vanskelig å finne så positiv og nær som alle snakket om. Jeg er bare så takknemlig for at jeg kunne amme babyen min uten stress og vanskeligheter, og trives med det.»

«Jeg fikk noe fødselsdepresjons-lignende etter at barnet vårt var født med downs syndrom og hadde en del ekstra utfordringer. Var sykemeldt ca 1 år etter permisjon. Vi var innlagt i 5 uker etter fødsel og fikk kun amme 20 minutter av gangen pga legene sa at barnet ble sliten av mer. Noe ikke vi foreldrene så i det hele tatt og som var nok mer en generell påstand. Når vi kom hjem så amma vi så mye vi ville og vekta gikk endelig opp som bare det. Jeg følte at ammingen hjalp meg virkelig, hjalp å få kontakt med baby fra begynnelsen av og føltes bare som noe som letta på de vanskelige tankene og følelsene. Føltes rett og slett som noe hormonelt hjelp i tillegg til det mentale. Ammingen føltes også som den eneste «normale» tingen etter at alt annet ble så annerledes. Vi hadde all slags forskjellige problemer i løpet av ammetiden, men ammet til barnet vårt var 26 måneder. Dette til tross for masse neg. kommentarer og hint fra helsepersonell. Heldigvis visste jeg bedre takket være dere.»

«Fikk fødselsdepresjon og PTSD etter meget traumatisk fødsel, ammingen gikk heldigvis som en drøm og det var lysglimtet i hverdagen min i de 16 mndene jeg ammet henne – og brukte på å bearbeide og komme meg ut av depresjonen!»

Hva hvis ammingen ikke går bra?

Å føle seg utilstrekkelig og mislykket er vanlige følelser ved depresjon. Hvis du strever psykisk vil normale utfordringer omkring amming kunne oppleves som store, uoverkommelige utfordringer.

Det kan bli en «høna eller egget-situasjon» der det er vanskelig å vite om ammingen er vanskelig fordi du strever psykisk – eller om du strever psykisk fordi ammingen er vanskelig. Det kan ofte være litt av begge deler.

Det kan også være selve ammingen og hvordan den påvirker den enkelte mamma som gjør situasjonen vanskelig, selv om du ikke har tradisjonelle ammeproblemer. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis du tidligere har vært utsatt for seksuelle overgrep eller har/har hatt spiseforstyrrelser.

Det er uansett vanlig å streve med vanskelige følelser hvis ammingen ikke går som vi hadde tenkt. Å bruke brystene til å amme barnet er viktig for de aller fleste mødre, på lik linje med at vi ønsker at kroppen vår skal fungere på andre områder.

Mødre som ønsker å amme, men som ikke kan (6), eller som opplever smerter eller vanskeligheter som gjør at de må slutte å amme (7) kan også ha større risiko for fødselsdepresjon. Hvis ammingen er vanskelig kan det i følge noe forskning bidra til å utløse en depresjon eller forsterke psykiske utfordringer (1,2).

Her er et lite utvalg tilbakemeldinger fra mødre omkring dette:

«Jeg fikk aldri diagnosen fødselsdepresjon, men er veldig sikker på at jeg hadde det (apatisk, fullstendig nedstemt de 2-3 første mnd. etter fødsel, problemer med å sovne, gråt nesten konstant). Slet med ammingen hele veien og dette gjorde det hele mye vanskeligere.»

«Jeg tror ammingen kan ha vært en stor del/grunn til fødselsdepresjonen. Fikk dårlig ammehjelp allerede på sykehuset. Der så de bare til om vi fikk til å koble på, noe vi fikk til. Men sugegrepet var ikke riktig, så endte opp med sår og blemmer på brystknoppene. Når vi kom hjem fra sykehuset var det enda mindre ammehjelp. Helsesøster satt i 2 minutter og så på og informerte om det man kan se om på youtube og nett om hvordan å amme. Så tror den tiden var starten på fødselsdepresjonen.»

«Ammingen har for min del ikke hjulpet. Ammingen har vært en av tingene som har «kvelt» meg, men likevel har jeg stått i det. Jeg har det bedre, men sliter enda. Sønnen min er 6,5 mnd.»

«Amming for meg var vanskelig, og jeg opplevde dette som en ekstra belastning i en allerede krevende psykisk situasjon. Jeg opplevde også lite hjelp og veiledning. Oppsøkte ammepoliklinikken på sykehuset, men mottok egentlig bare hjelp til ‘påkobling’ og med kommentarer om at «du kan jo amme, du». Jeg gikk ikke tilbake dit, og ble etterhvert anbefalt av helsesykepleier å gå over til flaskemating da ammeproblemene gikk utover tilknytningen til baby.»

«Jeg har en sønn som jeg ammet til han var litt over 1 år. Jeg er megastolt, men veien dit var vanskelig. Jeg hadde store smerter og åpne sår hver eneste amming de første 5 månedene, og ble innlagt på sykehus allerede etter 2 uker med brystbetennelse. Var på helsestasjon, hos lege og ble henvist til ammeklinikken på sykehuset. Jeg følte dessverre at det var lite hjelp å få, til tross for at jeg møtte mange som ønsket å hjelpe, men det virket som manglende kunnskap. Svaret var ofte «feil sugetak», men ingen kunne vise meg hva som var rett. Jeg ble til slutt henvist til DPS med fødselsdepresjon. Jeg skal ikke si hele grunnen var ammingen, men det er ikke til å legge skjul på at det er vanskelig å føle at man ikke mestrer ammingen. Det var jo det jeg ønsket mest i hele verden akkurat da❤️ jeg opplevde ammehjelpen som den viktigste støtten for meg, så tusen takk for hjelpen! Dere gjør en strålende jobb!»

«Ammingen stod vel for 50-70% av depresjonen. Ble en ond sirkel; depresjon så ammingen gikk ikke og fikk verre depresjon på grunn av ammesorg.»

«Jeg synes det var veldig vanskelig med overgangen til å bli mamma. Følte lite tilknytning og ingen glede. Vi strevde med å få til ammingen. Ammingen løsnet etter 2-3 mnd og etter det ble alt gradvis bedre. Jeg tror ikke tiden etter fødsel hadde vært så tung og mørk hvis ammingen hadde fungert.»

«Jeg fikk ikke til ammingen noe godt da jeg ble utskrevet. Slet med behagelig ammestilling og å få rett sugetak. Måtte ringe gråtende til helsestasjon dagen etter hjemkomst om å få hjelp, men det var ikke så mye hjelp å få. Fikk time dagen før hjemmebesøk. Baby gikk ned en del den første tiden pga dette og vi måtte bruke mme. Problemene med amming, stress med vekttap og anemi gjorde at jeg fikk fødselsdepresjon. Husker lite fra barseltiden nå et år etter pga dette.»

«At amming ble vanskelig og til slutt ikke gikk med førstemann vil jeg si var årsaken til min fødselsdepresjon. Jeg fikk lite veiledning med tanke på amming på helsestasjonen annet enn veiinger, og følte lite støtte og forståelse i mitt ønske om å amme. Jeg følte meg alene i valget om å prøve å amme min sønn og det førte til at jeg til slutt ga opp.»

«Vanskeligere med amming ifht psykisk helse. Tror mange kjenner på at de så innmari gjerne vil får det til,og at det er skikkelig nedtur hvis de ikke gjør det.»

Kan psykiske påkjenninger og stress senke melkeproduksjonen?

Utdrivingsrefleksen, det vil si den refleksen som hjelper melka ut av brystet, kan hindres av stress, angst og bekymringer. Årsaken er at stresshormonet adrenalin hemmer utskillelsen av oxytocin, som styrer utdrivingsrefleksen.

Dette kan gjøre at melka ikke kommer seg ut av brystet i like stor fart som den vanligvis gjør, noe som kan gjøre babyen frustrert, urolig, kavete og «ikke fornøyd».

Dette skjer innimellom hos de fleste, og det løser seg som regel raskt hvis vi klarer å finne roen.

Men hvis man ikke vet dette, så er det er lett å tenke at dette betyr at melken er i ferd med å bli borte og at babyen får for lite melk.

Å tro at man har for lite melk er én av de viktigste årsakene til prematur ammeslutt. Hovedårsaken er at mødre kommer inn i en ond sirkel, der tillegg av morsmelkerstatning gjør at melkeproduksjonen stimuleres mindre og dermed går ned, selv om den kanskje ikke var for lav i utgangspunktet.

Melkeproduksjonen stopper ikke over natta – det er en langsom prosess.

Men hvis du over lang tid er stressa, bekymret eller redd, så kan dette gjøre at melkeproduksjonen går ned. Årsaken er at melkeproduksjonen henger sammen med mengden melk som tas ut av brystet. Hvis melka som produseres ikke kommer seg ut, så får brystene beskjed om å lage mindre melk.

Angst og depresjon henger ofte sammen, men kan også oppstå separat fra hverandre. I følge forskning er det færre kvinner med symptomer på angst etter fødsel som fullammer enn mødre uten symptomer, og de slutter ofte å amme tidligere enn mødre uten angst (11).

Les om utdrivingsrefleksen, og hvordan du kan hjelpe den.

Les om lite melk, hva som er tegn på lite melk, hva som ikke er det – og hva du kan gjøre med det.

Hva hvis mødre vil – eller må – slutte å amme?

Mange mødre ser ikke annen utvei enn å slutte å amme.

Å måtte slutte å amme før man egentlig ville kan oppleves som en sorg, eller til og med et traume (3). Mødre som må slutte å amme før de egentlig ville, får ofte høre at det viktigste er at babyen får mat – noe som selvsagt er viktig. Men vi opplever at mødrenes følelser og reaksjoner på en ufrivillig ammestopp ofte blir bagatellisert, som om det de opplever ikke betyr noe.

Ammesorg er en undervurdert sorg. Når vi mister noe som betydde noe for oss, er sorg en normal og forventet reaksjon. Det må anerkjennes på samme måte som hvis vi mister eller har problemer en annen funksjon som kroppene våre skal ha, som syn eller hørsel.

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

I en studie (3) ble mødre spurt om årsaker til at de sluttet å amme i løpet av det første året, og dette ble knyttet opp mot hennes risiko for depresjon:

Mødre som ble nødt til å stoppe ammingen før de var klare for det hadde høyere risiko for depresjon. Også hvis mødrene sluttet å amme på grunn av problemer, var risikoen for depresjon økt.

Men hvis mødrene sluttet å amme fordi de faktisk ville gå over til morsmelkerstatning i stedet, så var risikoen for depresjon lavere.

En mamma med fødselsdepresjon eller andre psykiske vansker kan i beste mening bli oppfordret til å slutte å amme for at alt skal bli enklere for henne. For noen kan dette hjelpe.

Men det kan også gjøre det verre, hvis hun virkelig ønsker å amme – og ammingen fungerer:

«Jeg var helt utslitt og overveldet av alt, og det ble foreslått at jeg skulle slutte å amme for å få en pause. Jeg følte meg som en ubrukelig mamma på så mange områder, men ammingen var noe av det jeg elsket og følte jeg gjorde en god jobb med. Det hjalp meg til å stoppe opp og bare være mens jeg matet henne. Det var alle de andre tingene jeg ville rømme fra, og å slutte å amme ville ikke løse det.» (3)

«Jeg hatet livet mitt, og jeg hatet meg selv. Jeg tenkte at jeg var en forferdelig og ubrukelig mamma, bortsett fra når det gjaldt amming. Det var den ene tingen jeg følte at jeg gjorde bra. Hvorfor ville alle ta det fra meg?» (3)

Hvis du må eller vil slutte å amme, så vil en langsom ammeslutt være mest skånsomt, på flere måter. Les mer om ammeslutt.

Plutselig ammestopp kan gjøre at du står i fare for å utvikle komplikasjoner som brystbetennelse og abscess. Dette kan oppleves svært stressende og føre til sykehusinnleggelser og komplikasjoner.

En plutselig ammestopp kan dessuten skape et dropp i hormoner som kan bidra til at du kan få mer eller mindre kraftige humørsvingninger, eller føle deg trist, irritert eller deprimert (4):

«Da jeg sluttet å amme ble jeg ordentlig nedfor uten å forstå hvorfor. Jeg har aldri slitt med nedstemthet tidligere, og syntes det var veldig ekkelt og uforståelig å gå med denne tunge følelsen inni meg. Jeg syntes det var ganske deilig å ikke amme lengre, godt å ha kroppen tilbake osv, så jeg var jo ikke trist pga ammeslutt, trodde jeg. Jeg forstod rett og slett ikke hvorfor jeg var så nedstemt, og det gikk så langt at jeg ble delvis sykmeldt en periode. Mange måneder senere hørte jeg om dette fenomenet – at man rett og slett kan bli nedstemt fordi kroppen ikke lengre får den vante prolaktin- og oxytocin-tilførselen under amming. Dette synes jeg virkelig det burde være mer informasjon om, for det hadde hjulpet meg masse å vite årsaken!»

Kan ammeveiledning styrke mødrenes psykiske helse?

Ut fra historiene mødrene forteller er det liten tvil om at mødrenes opplevelse av amming påvirker hvordan de har det i livet etter fødsel.

Hos mødre som strever psykisk, kan en velfungerende amming bidra til at de holder seg flytende. Og motsatt: En vanskelig amming og manglende veiledning kan bidra til å trekke dem ned.

Det bør være selvsagt at alle mødre bør får den kyndige og individuelle veiledningen de har behov for, uansett om de strever psykisk eller ikke.

Slik er dessverre ikke virkeligheten.

Hvis kunnskapen hos fastleger og helsesykepleiere kommer til kort, så kan de henvise videre til spesialister hvis pasienten trenger det. Problemet er at det i ammingens tilfelle ikke finnes noen offentlige spesialister å henvise til.  

Mange kontakter derfor oss i Ammehjelpen, men vi er ikke helsepersonell, og vi har ikke kapasitet til å hjelpe alle.

Det finnes heller ingen instanser mødre kan kontakte ved ammeproblemer utenom åpningstidene i den offentlige helsetjenesten. Ammeproblemer har en tendens til å oppstå når som helst på døgnet, og man trenger ofte akutt hjelp.

Resultatet er at mange mødre strever alene, over altfor lang tid, med de konsekvensene det kan ha for mors psykiske (og fysiske) helse, og dermed også barnets.

Det er ikke mødrenes ansvar å «få til» ammingen alene.

Be om hjelp hvis du trenger det, uansett om du vil amme, delamme eller slutte å amme.

Hvis du ønsker å amme, så skal du få den hjelpen de trenger til å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det ikke er mulig.

Hvis du vil slutte å amme, så skal du få den hjelpen de trenger til å avslutte ammingen på en god måte, og støtte til å mate barnet ditt med morsmelkerstatning.

Hvis helsepersonellet du oppsøker ikke har kunnskapen som trengs, så bør de finne noen som kan hjelpe deg.

Du kan også kontakte oss i Ammehjelpen.

Mer info om depresjon og amming

• Why Breastfeeding Grief and Trauma Matter (Amy Brown)

• Fødselsdepression og andre efterfødselsreaktioner (Ammenet)

• Breastfeeding and Depression (Breastfeeding Support)

• Sadness and depression during (and after) weaning (Kelly Bonyata, IBCLC)

Hjelp ved psykiske vansker

Husk dette, fra Landsforeningen 1001 dager:

«Du er ikke alene, det er ikke din feil, det er midlertidig – og med rett hjelp blir alle bedre.»

Uansett hvilken situasjon du er i, så finnes det noen du kan ringe til, chatte med, eller kontakte på andre måter. Det er hjelp å få, uansett hva du syns er vanskelig.

Helsestasjonene kan kontaktes på dagtid. Du kan også kontakte fastlege, jordmor eller legevakt. Snakk med venner, med partner eller med andre du stoler på.

I tillegg finnes det mange andre du kan snakke med, når som helst på døgnet:

📲 Foreldresupport: Tlf. 116 123 (tast 2)
Døgnåpen telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen. 

🆘 Mistanke om psykose eller annen alvorlig psykisk lidelse?

🆘 VO-linjen: Tlf. 116 006
En hjelpelinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner.

☎️ Andre hjelpetelefoner og nettsteder: psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

Du finner også mye nyttig informasjon hos Landsforeningen 1001 dager som jobber for å forebygge at mennesker opplever problemer knyttet til mental helse under graviditet og etter fødsel. Dette kalles også perinatal psykisk helse.

💊 Kontakt Trygg mammamedisin hvis du har spørsmål om medisiner og amming. De fleste medisiner kan brukes av ammende, men noen ganger skal man være forsiktig. Du finner mer informasjon i artikkelen vår om amming og medisiner.

Det er ikke meningen at vi skal gå gjennom barseltiden alene. Bruk nettverket ditt, hvis du har et. Eller spør på helsestasjonen om det finnes tjenester i kommunen som kan bidra i situasjoner som din.

Ikke vent med å be om hjelp, uansett hva du trenger hjelp til 🧡

Vil du lese mer om dette temaet?

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

Tema

Søvn, gråt og nattamming

Stramt tungebånd og amming

Stramt tungebånd er en medfødt tilstand som begrenser tungens bevegelighet. Hos noen kan det stramme tungebåndet føre til problemer med ammingen.

Hvordan kan et stramt tungebånd påvirke ammingen?

Alle har et tungebånd, og de fleste tungebånd er synlige under tungen. Det er bare hvis det er så stramt at tungen ikke kan bevege seg normalt, at det kan føre til problemer med ammingen.

Et stramt tungebånd er et uvanlig kort og/eller tykt bånd som går fra undersiden av tungen og ned til munngulvet, og som hindrer barnet i å bevege tungen normalt.

Tungens bevegelighet spiller en viktig rolle når barnet dier. Når barnet dier skal tungen stikkes frem over gommekanten, krølle seg opp på hver side av brystknoppen, og lage en bølgende bevegelse bakover slik at brystet melkes. Dette kan være vanskelig eller umulig å få til hvis tungebåndet er stramt. Det er derfor at stramme tungebånd først oppdages i forbindelse med amming. 

Barn som får flaske kan også ha problemer med å suge og svelge på grunn av stramt tungebånd.

De vanligste problemene som kan oppstå hos den som ammer er vedvarende smerter, såre brystknopper, problemer med melkeproduksjonen, tette melkeganger og brystbetennelse. Dette kan føre til psykisk strev og prematur ammeslutt.

For barnet er det dårlig sugetak/sugeteknikk, lav vektoppgang, og diverse trivsels- og fordøyelsesproblemer, som «kolikk» og unormalt nye gråt og uro.

❗Alle disse problemene kan også ha andre årsaker. Det er derfor viktig å få god ammeveiledning for å finne ut hva årsaken til ammeproblemene kan være.

❗Hvis det viser seg å være et stramt tungebånd som gir amme- og/eller trivselsproblemer, så kan det være nødvendig å få klippet tungebåndet slik at tungen får bedre bevegelighet.

Hvem kan sjekke om barnet mitt har stramt tungebånd?

Stramt tungebånd kan bare diagnostiseres av helsepersonell.

Snakk med helsesykepleier eller lege hvis du har mistanke om at barnet ditt kan ha stramt tungebånd.

Det finnes en veileder for diagnostisering og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn som helsepersonell kan bruke hvis de er usikre på hvordan de skal gå fram.

Veilederen ble ferdig våren 2021 og er utarbeidet av en tverrfaglig, landsdekkende arbeidsgruppe etter initiativ fra Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Det finnes også en kortversjon hos Norsk barnelegeforening.

Gir alle stramme tungebånd plager?

Stramt tungebånd er ikke ensbetydende med plager i forbindelse med amming, og grad av plager varierer. Studier tyder på at omtrent halvparten av alle spedbarn med stramt tungebånd ikke har plager.

Det er sannsynligvis heller ikke tungebåndet alene som avgjør graden av ammeproblemer, eller hvilke ammeproblemer det enkelte mor-barn-par eventuelt får. Mors bryst spiller også en rolle, fordi brystets mykhet/elastisitet påvirker hvor godt tak barnet får på brystet.

Hvilke problemer kan oppstå hvis barnet har stramt tungebånd?

Dårlig sugetak

Når barnet dier skal tungen stikkes frem over gommekanten, krølle seg opp på hver side av brystknoppen, og lage en bølgende bevegelse bakover slik at brystet melkes.

Hvis barnet har stramt tungebånd og ikke er i stand til å bevege tungen korrekt eller holde den i riktig posisjon, så kan det føre til at barnet «tygger» eller «gnager» på brystknoppen i stedet for å melke brystet.

Noen barn kompenserer også for en dårlig tungemotorikk ved å stramme musklene rundt munnen og i kjeven for å holde brystet fast under amming. Dette kan for eksempel gi sugeblemmer på leppene.

Noen glipper taket gjentatte ganger under ammingen, og du kan kanskje høre klikkelyder. Barnet kan svelge luft under ammingen, melk lekker ut fra sidene, og noen setter melken i halsen fordi de ikke takler melkestrømmen når tungen ikke beveger seg som den skal. Babyen kan bli kavete, frustrert og urolig.

Disse problemene kan ha andre årsaker enn stramt tungebånd, for eksempel overproduksjon og sterk utdrivingsrefleks.

Problemer med melkeproduksjonen

Når barnet har feil sugetak blir ikke brystet effektivt stimulert. Dette kan gjøre at barnet får i seg for lite melk – selv om du i utgangspunktet har nok melk. Barnet kan kompensere ved å spise hyppige eller veldig lange måltider. Et dårlig sugetak kan også påvirke melkeproduksjonen slik at du etter hvert får mindre og mindre melk.

Dersom barnet kompenserer ved å spise hyppig, kan det føre til overproduksjon av melk. Overproduksjon kan gi problemer med å håndtere melkestrømmen. Stramt tungebånd er bare én av grunnene til problemer med melkeproduksjonen.

Smerter og såre brystknopper

Den vanligste årsaken til såre brystknopper skyldes ugunstig ammestilling og dårlig sugetak som ikke er relatert til stramt tungebånd. God ammeobservasjon og ammeveiledning for å korrigere sugetak og ammestilling bør alltid forsøkes før man eventuelt går videre med utredning av stramt tungebånd.

Når barnet har dårlig sugetak kan brystknoppen bli avklemt og hvit/blå etter amming. Det kan komme sår og sprekker, spesielt på tuppen av brystknoppen. Ved sår og sprekker er det økt risiko for at du kan få infeksjoner i brystknoppen, brystbetennelse og sopp.

Magevondt og fordøyelsesplager

Forskere tror at barn med stramt tungebånd kan få økte kolikkplager som følge av at de svelger luft når de strever med å spise. Noen barn med stramt tungebånd kan gulpe mye, få symptomer på refluks-sykdom og andre fordøyelsesplager (5).

Disse plagene kan for eksempel også skyldes overproduksjon der barnet sluker mye luft, eller uheldige ammemønstre hvor barnet drikker mye av den laktoserike og fettfattige melka som kommer først når barnet dier.

Muskelspenninger og motoriske begrensninger

Noen barn kompenserer for en begrenset tungemotorikk ved å stramme musklene rundt munnen og i kjeven for å holde brystet fast under amming. Dette kan gi spenninger i muskulaturen i kjeve, nakke og munn, noe som kan gjøre det vanskelig for barnet å gape skikkelig og dermed komme riktig inn på brystet under amming.

Mødre med barn som har stramt tungebånd kan oppleve at de ikke klarer å få barnet til å gape nok, eller til å få barnet til å vippe hodet litt bakover, slik det egentlig skal når det tar tak på brystet.

Det er viktig å huske på at dette ikke er fordi barnet ikke vil, eller at mor ikke får det til. Det er barnet som ikke kan gjøre disse bevegelsene. Hvis barnet har muskelspenninger, så bør dette følges opp med behandling.

Ammehjelp hvis barnet har stramt tungebånd?

Det finnes mange varianter av problemer rundt stramt tungebånd, og like mange løsninger. Ta kontakt med kyndig helsepersonell eller en ammehjelper dersom du trenger hjelp og veiledning omkring det ammetekniske.

Vi kan veilede omkring optimalisering av sugetaket dersom dette er mulig, for eksempel ved å bruke nipple flip/flipple-teknikken, hamburgergrep og tilbakelent ammestilling. Dersom barnet får i seg for lite melk kan vi for eksempel veilede deg i hvordan du gjør melkekompresjoner og vindusviskeramming.

Men det er ikke alltid at råd om korrigering av sugetak og ammestilling er nok til å løse ammeproblemene dersom barnet har stramt tungebånd. 

Stramt tungebånd kan bidra til at barnet ikke kan bruke tungen normalt og derfor ikke får til ammingen selv om du gjør alt korrekt, legger til i riktig ammestilling, holder og støtter brystet og så videre.

Hvis det viser seg å være et stramt tungebånd som gir amme- og/eller trivselsproblemer, så kan det være nødvendig å få klippet tungebåndet slik at tungen får bedre bevegelighet.

Hvis barnet ikke dier effektivt, eller ikke dier i det hele tatt, kan vi veilede deg i hvordan du kan opprettholde melkeproduksjonen og gi barnet morsmelk på andre måter, for eksempel ved koppmating, hjelpebryst, langsom flaskemating og så videre. Det kan også være behov for råd og støtte omkring amming i etterkant av et eventuelt klipp.

Tema

Søvn, gråt og nattamming

Rengjøring av flasker og pumpeutstyr

Pumping av morsmelk krever rengjøring av utstyr og beholdere. Retningslinjene vi beskriver gjelder for friske barn hjemme, ikke premature eller syke barn som er hjemme eller på sykehus.

Retningslinjer for spesielle grupper

• Dersom du fremdeles er innlagt på sykehus alene eller sammen med barnet, er det svært viktig å følge de retningslinjene du har fått fra sykehuset. Bakteriefloraen i sykehusmiljø er annerledes enn i et vanlig hjem, og hygienen bør derfor være strengere.

• Dersom barnet ditt er født prematurt eller er sykt, har nedsatt immunforsvar eller liknende, skal du spørre helsepersonell (feks. på avdelingen dere er utskrevet fra) hvilke retningslinjer som gjelder for dere. Du kan ha fått beskjed om at barnet nå skal behandles som friskt og i forhold til terminalder, eller du kan ha fått spesielle råd pga dårlig immunforsvar, underliggende sykdom eller liknende.

• Dersom du er morsmelkdonor skal du følge retningslinjene du har fått fra melkebanken.

Håndhygiene

Ved pumping bør du ha god håndhygiene, og vaske hendene før hver pumping, ettersom du oftere kommer i kontakt med de delene av pumpeflaska som melka er i kontakt med.

Våtservietter kan brukes om det er tungvint å vaske hendene skikkelig, feks. dersom du pumper i senga før du står opp skikkelig. Det er ikke nødvendig å vaske brystene før pumping.

Rengjøring av nye pumpeflasker

Før en ny pumpeflaske tas i bruk, skal den vaskes i såpevann, skylles og steriliseres. Noen pumpeflasker kommer ferdig sterilisert. Dette står i såfall tydelig på pakningen.

Rengjøring av pumpeflasker og utstyr etter bruk

Alt pumpeutstyr som er i kontakt med melk skal vaskes etter hver bruk. En gang i døgnet skal utstyret steriliseres.

Vasking

• Ta først alt utstyret helt fra hverandre. Alle delene skal tas helt fra hverandre.
• Skyll utstyret i kaldt vann og så varmt vann. Det kalde vannet fjerner proteiner, og det varme vannet fjerner fett.
• Vask deretter flaskene i vanlig varmt såpevann, eller i oppvaskmaskin.
• Skyll og sett til tørk på rent kjøkkenhåndkle.

Sterilisering

Bakterier kan formere seg i melkerester i pumpeutstyret, hvis det ikke steriliseres og/eller man ikke er nøye med hygiene og oppbevaring.

Noen av disse bakteriene kan være farlige for barnet.

Utstyret bør steriliseres én gang i døgnet. Dersom du pumper sjeldnere enn én gang pr døgn må du sterilisere det etter hver bruk.

Vask alltid hendene nøye før du steriliserer, slik at du ikke får bakterier på det rene utstyret.

Sterilisering kan skje på ulike måter:

• Utstyret dekkes med vann og kokes (slik at det bobler) i minst 5 minutter i en kjele.
• I elektrisk sterilisator, eller i sterilisator i mikrobølgeovn.

Før sterilisering må utstyret være vasket skikkelig. Sterilisering vil ikke fjerne melkerester og annen forurensing, og bakterievekst kan skje etterpå.

Hvis sterilisator brukes er det svært viktig å følge bruksanvisningen. Hvis du bruker for lite vann eller ikke bytter vann hver gang du steriliserer, kan det bli oppvekst av bakterier på utstyret og i melka.

Bruk gjerne pølseklype for å unngå å ta direkte på det sterile utstyret (dessuten brenner du deg ikke så lett).

Etter sterilisering settes alle delene til tørk på et rent kjøkkenhåndkle. Når de er helt tørre, kan de pakkes ned i feks. en isboks eller en større plastboks slik at det ikke kommer støv, stekeos osv på det. Utstyret er da klart til bruk og trenger ikke steriliseres igjen før det skal brukes.

Rengjøring av motor og slange

En elektrisk brystpumpe består som regel av en flaske som kobles med en slange til en pumpe med motor. En manuell pumpe har som regel et håndtak koblet direkte på flaska.

Når vi snakker om «rengjøring av pumpeutstyr» er det den delen av utstyret som er i direkte kontakt med melka vi tenker på.

Følg produsentens bruksanvisning for rengjøring av pumpedeler.

Motor-delen av en elektrisk pumpe skal ikke senkes ned i vann eller liknende. Den skal kun tørkes av med en fuktig klut, evt tørkes av med en klut med desinfiserende middel (feks. sprit).

Slangen mellom motor og melkeflaskene skal ved normal bruk ikke få melk i seg. Dersom dette skjer er det viktig at du skyller og vasker den i vanlig såpevann for å fjerne restene. Deretter kan du holde slangen i den ene enden mens du sveiver den raskt rundt slik at all væska inni slenges ut.

Slangen tåler koking i kjele, men ofte ikke sterilisering i sterilisator. Den kan skylles i isopropanol (fås i forretninger som selger bilutstyr, elektronikk etc) og så sveive slangen rundt for å fjerne væsken.

Rengjøring av utstyr som brukes til mating

Tåteflasker bør vaskes og steriliseres etter hver bruk, ettersom det kan komme bakterier fra barnets munn i det. Særlig flaskesmokker må vaskes nøye og steriliseres, uansett alder på barnet.

Rengjøring av utstyr som brukes til morsmelkerstatning

Flasker og flaskesmokker som brukes til morsmelkerstatning må vaskes og steriliseres etter hver eneste bruk. Dette er fordi morsmelkerstatning kan inneholde farlige bakterier som kan gjemme seg i kriker og kroker.

Mer informasjon

Helsenorge

Morsmelkerstatning

Delamming

Langsom flaskemating

Tema

Søvn, gråt og nattamming

Hvite brystknopper og Raynauds fenomen

Hos enkelte kvinner vil amming - eller berøring av brystknoppene - føre til at brystknoppene blir hvite. I forbindelse med dette vil mange kjenne en brennende smerte i brystknoppene, og smertene kan også gå oppover i brystet. Vi skiller mellom Raynauds fenomen og andre årsaker til hvite brystknopper.

Hvorfor får jeg hvite brystknopper?

Hvis brystknoppene blir hvite og smertefulle etter amming kan det skyldes dårlig suge- og ammeteknikk, og denne bør derfor observeres av en ammekyndig person.

Andre mulige årsaker til disse krampene, kan være nikotin, mye koffein, kulde, enkelte medikamenter og følgetilstand etter mye sårhet og smerter.

Hva er Raynauds fenomen?

I enkelte sjeldne tilfeller kan tilstanden ha sammenheng med Raynauds fenomen der du vil se et klassisk fargeskifte av brystknoppene fra hvit til blå og senere evt. rødt.

En brystbetennelse eller soppinfeksjon kan være en underliggende årsak til at Raynauds fenomen oppstår, og tilstandene kan også ha lignende symptomer. Raynauds fenomen er helt ufarlig, men det kan være svært smertefullt.

Hva kan hjelpe?

Sørg for at barnet har et godt dietak med mye bryst i munnen slik at brystknoppen ligger langt bak i barnets gane.

Unngå røyk og mye koffein.

Varme på brystet i 10 minutter før amming.

Hold deg varm på brystene, for eksempel ved å bruke ullinnlegg. Ikke bruk papirinnlegg som kan bli våte og kalde. Hvis du lekker så mye at det trenger gjennom ullinnleggene, kan du ha ull innerst og papir utenpå.

Brystknoppene berøres/håndteres minst mulig av annet enn barnets munn.

Melkeoppsamlere kan være en idé fordi det unngår at klærne gnisser mot brystknoppen. Men noen opplever at det blir verre fordi brystknoppen eksponeres for luft, noe som kan få karene i brystknoppen til å trekke seg sammen.

For noen kan varmt, lett trykk mot brystknoppen få spasmene til å gi seg. Trykk håndflatene fast inn mot brystknoppene når du kjenner at smerten kommer. Varmen og mottrykket kan få krampene til å gi seg.

Hvis du opplever det kommer rett etter amming kan du legge på varme kluter eller varmeputer rett etter amming. 

Hva hvis ingenting hjelper?

Hvis du er veldig plaget kan det være  nødvendig med medisinsk behandling. Snakk med lege. Hvis legen ikke er kjent med problemstillingen, kan legen kontakte Enhet for amming, FHI.

Legen kan også finne informasjon om Raynauds fenomen på nettsiden til Enhet for amming, FHI.

Tema

Søvn, gråt og nattamming

Kan medmor eller adoptivmor amme?

Det er mulig å amme selv om du ikke har født. Det er enklere å gjenoppta melkeproduksjonen hvis du har født og ammet tidligere enn hvis du ikke har det.

Uansett om du har/får melk eller ikke kan du bruke hjelpebryst med fødemors melk eller morsmelkerstatning i, enten for å stimulere egen melkeproduksjon, eller fordi du ønsker å ha barnet til brystet.

Hva hvis jeg ikke har født eller ammet tidligere?

Kvinner som ikke har vært gravide eller ammet tidligere kan stimulere melkeproduksjonen. Det kan kreve mye innsats, men det er mulig.

Det finnes både hormontilskudd og legemidler som kan være til hjelp i prosessen, i tillegg til manuell stimulering ved håndmelking og/eller pumping.

Hva hvis jeg har født eller ammet tidligere?

Har du født selv tidligere er det enklere å gjenoppta melkeproduksjonen enn om du ikke har det.

Konktakt en ammehjelper eller helsepersonell hvis dere trenger mer informasjon.

Les mer: Amme igjen etter ammeslutt?

Mer info?

Dansk kompetansesenter for amming har laget en liten film om Marie, Bodil og lille Loa, som du finner her: Vi ammer vores fælles barn

Medikamenter som kan øke melkeproduksjonen (fhi.no)

Breastfeeding support: Tips for relactation

Facebook-grupper:

UK Relactation and Adoptive Breastfeeding Support

La Leche League – Inducing lactation and Relactation

Tema

Søvn, gråt og nattamming