Helsepersonell bør følge WHO-koden

Produsenter av morsmelkerstatning har gjennom flere år bidratt til å sponse helsesykepleierkongressen og andre fagsamlinger for helsesykepleiere ved å betale for stands/utstillinger. Dette er ikke i tråd med WHO-koden.

Hensikten bak denne teksten er å sette fokus på WHO-koden. Vi tar utgangspunkt i helsesykepleiere ettersom WHO-koden har vært tema i forbindelse med Helsesykepleierkongressen. WHO-koden gjelder imidlertid for alt helsepersonell som jobber med gravide og småbarnsforeldre.

Å oppfordre til at helsepersonell følger WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger er ikke det samme som å ville begrense helsepersonells eller foreldres tilgang på informasjon om produktene. Det begrenser heller ikke foreldres rett til å velge hvordan de vil mate barna sine. Det handler om å sikre at valg rundt spedbarnsernæring tas på bakgrunn av nøytral og uavhengig informasjon, og ikke er påvirket av produsentenes markedsføring.

———————–

WHO-koden og helsesykepleierkongressen

Helsesykepleierkongressen er en årlig fagsamling for helsesykepleiere fra hele landet, arrangert av faggruppen Helsesykepleierne NSF. Kongressen finansieres (som mange andre fagsamlinger for helsepersonell) gjennom at utstillere betaler for stands.

I 2025 var det til sammen 46 kommersielle og ideelle utstillere til stede. Ammehjelpen var én av disse. Fire av utstillerne var produsenter av morsmelkerstatning. Nestlé og Hipp hadde to bord hver, de fleste andre utstillerne hadde ett. Nestlé og Hipp delte ut reklamemateriell til helsesykepleierne, blant annet tøynett med produktnavn, målebånd, nøkkelbånd, grøtskjeer, notatbøker, thermokopper og penner.

I et innlegg på Helsesykepleierkongressen i 2025 orienterte en representant fra Helsedirektoratet om hva WHO-koden og de senere resolusjonene innebærer for helsepersonells kontakt med produsenter av morsmelkerstatning og barnemat.

Hun viste blant annet til at spons i form av stands/utstillinger, gaver i form av reklamemateriell, og deltagelse på gratis foredrag, ikke er i tråd med WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger.

Dette har vært tema i flere møter mellom Helsesykepleierne NSF og helsemyndighetene det siste året. Det har også vært tema i en nyhetsartikkel i Demo, der både Helsedirektoratet, Nestle og helsesykepleierne svarer.

I forkant av Helsesykepleierkongressen 2026 sendte landsstyret i Helsesykepleierne NSF ut et informasjonsskriv til medlemmene. Der informeres det blant annet om at Helsedirektoratet og FHI NASKO (helsesykepleiernes kompetansetjeneste) har valgt å ikke delta som foredragsholdere eller utstillere på årets kongress. Årsaken til dette er at MME-produsenter tillates å være utstillere og betale for stands.

Ifølge landsstyret for helsesykepleierne har Helsedirektoratet og Helsesykepleierne NSF ulike oppfatninger av hvordan WHO-koden skal forstås og praktiseres når det gjelder kontakten mellom helsepersonell og produsenter av morsmelkerstatning.

Helsesykepleierne NSF skriver:

«Vi presiserer at utstillere hverken har innlegg til deltakerne eller sponser kongressen.»

WHO og UNICEF har imidlertid slått fast at salg/utleie av utstillingsplass er en form for sponsing:

«Salg eller utleie av utstillingsplass er en form for sponsing. Selv om den internasjonale kodeksen for markedsføring av morsmelkerstatninger tillater at selskaper gir helsepersonell informasjon om produktene sine, forutsatt at informasjonen er begrenset til vitenskapelige og faktiske forhold, har sponsede utstillinger en markedsførende karakter. Denne formen for sponsing skal ikke tillates.»

Ammekyndige helsestasjoner skal følge WHO-koden

Amming og morsmelk er grunnleggende viktig for både mor og barns helse. Det bidrar til å gi sped- og småbarn de beste forutsetningene for å overleve, vokse, utvikle seg, og til å nå sitt fulle potensial (The Lancet).

WHO-koden gir anbefalinger om regulering av barnematprodusentenes markedsføring av morsmelkerstatninger/tilskuddsblandinger, tåteflasker og smokker, og hvilket ansvar helsepersonell har for å beskytte foreldre mot markedsføring av disse produktene.

Å følge WHO-koden er ett av kriteriene for å være godkjent ammekyndig helsestasjon og mor-barn-vennlig sykehus. Store deler av norsk helsetjeneste er godkjent ut fra disse prinsippene. Helsepersonell har et individuelt ansvar for å støtte opp under koden.

Formålet med WHO-koden er å beskytte amming og sørge for at morsmelkerstatning av høy kvalitet er tilgjengelig ved behov, men ikke markedsføres.

WHO-koden inneholder ikke kritikk av produktet morsmelkerstatning eller bruken av det. Den innebærer heller ikke at helsepersonell eller foreldre skal hindres i å få informasjon om morsmelkerstatning.

Morsmelkerstatning har en livreddende plass når amming ikke er mulig og morsmelk ikke er tilgjengelig. Informasjon om spedbarnsernæring skal komme fra en nøytral tredjepart, og ikke fra kommersielle aktører som har økonomiske motiver. I Norge er det Helsedirektoratet som har dette ansvaret.

WHO-koden gjelder for alt helsepersonell som er i kontakt med gravide og småbarnsfamilier. Den omfatter alle melkeprodukter og barnematprodukter beregnet på barn opp til tre år.

I 2023 tydeliggjorde Verdens helseorganisasjon at WHO-koden også omfatter sponsing av fagmøter og konferanser for helsepersonell.

Helsedirektoratet oppfordrer derfor til at produsenter av morsmelkerstatning og barnemat ikke får delta på fremtidige fagsamlinger for helsesykepleiere, og at helsepersonell ikke deltar på webinarer eller andre foredrag/arrangementer i regi av barnematindustrien.

Det er ikke første gang at dette temaet er på dagsorden. Redd Barna uttalte i 2019 at det er etisk betenkelig at Nestlé sponser Helsesykepleierkongressen gjennom å betale for stand/utstilling.

Redd Barna etterlyste den gangen en større bevissthet hos helseaktører rundt spørsmål om kommersialisering på et så viktig område som barnehelse, og oppfordret til å være forsiktig med å la produsentene få innpass på arenaer hvor det burde være nøytral informasjon framfor betalt reklame.

Hovedpunkter i WHO-koden

WHO-koden innebærer altså blant annet at

❌helsepersonell ikke skal delta på webinarer, kurs, møter (digitale eller fysiske), middager o.l. som arrangeres av eller i samarbeid med barnematindustrien

❌helsepersonell ikke skal motta gaver eller sponsormidler fra barnematindustrien

❌fagmøter og kongresser ikke skal være sponset av barnematindustrien eller ha samarbeid med barnematindustrien i form av stands/ utstillinger, reklame i program eller på annen måte.

❌ helsetjenestens lokaler ikke skal benyttes til markedsføring, presentasjon eller reklame for disse produktene, eller til utdeling av materiell fra produsentene.

Mer om innholdet i WHO-koden:

WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger (Helsedirektoratet)

International Code of Marketing of Breast-Milk Substitutes (WHO) (Unicef/Baby Friendly)

I mai 2025 vedtok Verdens helseforsamling en resolusjon for å motvirke digital markedsføring av morsmelkerstatning og barnemat. Norge deltok aktivt i arbeidet.

Deler av WHO-koden er i Norge ivaretatt i ulike regelverk (Mattilsynet)

Bakgrunn for WHO-koden: «The baby killer»

Produsenter av morsmelkerstatning tjener enorme summer på at barn ikke ammes. De genererer inntekter på rundt 550 milliarder kroner, og de bruker mer enn 30 milliarder norske kroner på markedsføring – hvert år.

Produsenter av morsmelkerstatning har en lang og mørk historie knyttet til aggressiv og uetisk markedsføring av MME, noe du kan lese mer om via lenkene nederst i denne teksten.

På 1960- og 70-tallet markedsførte Nestlé og andre MME-produsenter morsmelkerstatning i lavinntektsland, der de fremstilte det som et moderne alternativ til amming. Nestlé brukte blant annet kvinnelige selgere som ble kalt «milk nurses». De var kledd som helsepersonell, oppsøkte mødre som nettopp hadde født, og delte ut gratis prøver på morsmelkerstatning.

Da gratisprøvene tok slutt, måtte familiene kjøpe MME selv. Mange hadde verken råd til nok pulver eller tilgang til rent vann. Dette bidro til underernæring, alvorlige infeksjoner og økt sykdom og dødelighet blant spedbarn. Det er anslått at mer enn 200 000 babyer døde per år som en følge av dette.

Nestlés og andre MME-produsenters markedsføring vakte etter hvert sterke internasjonale protester.

I 1974 kom rapporten «The baby killer» der Nestlé ble holdt ansvarlig. Nestlé gikk til sak, og fikk etter to år medhold fordi selskapet ikke kunne holdes strafferettslig ansvarlig for spedbarnsdødsfallene. De tiltalte fikk imidlertid bare en symbolsk bot på 300 sveitsiske franc, og dommen ble beskrevet som en «moralsk seier» for de tiltalte.

Dommeren understreket overfor Nestlé at hvis de ville unngå å bli anklaget for å forårsake sykdom og død gjennom salgsmetoder som å bruke selgere kledd i sykepleieruniformer, måtte de endre markedsføringsmetodene sine.

Kontroversene ledet til en verdensomspennende boikott av Nestlé fra 1977.

Alt dette er bakteppet for at WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger ble vedtatt i 1981. Koden og tilhørende resolusjoner har gjennom årene blitt utviklet i takt med endringer i samfunnet.

Grunntanken bak koden er enkel: Spedbarns helse er for viktig til å overlates til vanlige regler for reklame og markedsføring. Produkter som skal erstatte morsmelk, kan ikke markedsføres på samme måte som andre varer.

Valg knyttet til spedbarnsernæring påvirker barns mulighet til å overleve, og legger grunnlaget for helse og utvikling gjennom et livsløp. Markedsføring rundt spedbarnsernæring må derfor behandles annerledes enn markedsføring rundt andre produkter rettet mot barn og deres foreldre, og trenger en annen form for regulering. Myndighetene må lage og håndheve lover som hindrer kommersielle interesser i å svekke ammingen og skade folkehelsen.

Selv om internasjonale helsemyndigheter har prøvd å stramme inn på rammene, er dette en industri som fortsatt har stor innflytelse på barns ernæring over hele verden, og som stadig finner nye muligheter for å nå ut til gravide og småbarnsforeldre.

I følge en rapport fra WHO/Unicef bruker produsentene mange ulike taktikker for å nå foreldrene, både digitalt og fysisk. De bruker en manipulerende form for markedsføring som utnytter foreldres bekymringer, de vrir på forskningsresultater for å fremme produktene sine, og de gjør en innsats for å nå fram til helsepersonell – som har stor innflytelse på foreldrene valg.

Markedsføring virker – også i Norge

I lav- og mellominntektsland kan markedsføring av morsmelkerstatning bidra til høyere spedbarnsdødelighet, spesielt der rent vann og trygge hygieniske forhold ikke er en selvfølge.

Noen påpeker at dette ikke er en utfordring i Norge, og at det derfor ikke er viktig at norsk helsepersonell følger WHO-koden.

Andre hevder at WHO-koden undervurderer norsk helsepersonell, som de mener er i stand til å skille mellom informasjon og markedsføring.

Det er ingen grunn til å tro at helsepersonell prøver å fremme morsmelkerstatning på bekostning av amming, eller bevisst lar seg påvirke av industrien.

Men ingen er immune mot å bli påvirket av markedsføring og reklame.

Det er for eksempel ikke uvanlig at helsepersonell ved norske føde- og barselavdelinger, helsestasjoner og andre helseinstitusjoner kaller morsmelkerstatning for «nan» – selv om de snakker generelt om morsmelkerstatning, og ikke varemerket.

Det er ingen produsenter av morsmelkerstatning som gir helsepersonell «gratis lunsj», sponser fagmøter, gir bort produkter eller inviterer til gratis webinar/foredrag uten å forvente noe tilbake.

Ut fra opplysninger om pris pr bord, bidro Nestlé og Hipp med til sammen rundt 120 000 kroner for å stå på stand i to dager på Helsesykepleierkongressen i 2025.

Produsentene gjør ikke dette for å være greie. De vet at merkevarebygging og markedsføring fungerer.

Nestlé har hatt flere annonser i blant annet tidsskriftet Sykepleien, der de reklamerer for egne informasjonssider for helsepersonell som jobber med spedbarn. I annonsen opplyser Nestlé om at de tilbyr både digitalt og trykket informasjonsmateriale helsepersonell kan bruke i sitt arbeid, webinarer og seminarer og kontakt med produktspesialister.

Det anerkjente britiske medisinske tidsskriftet BMJ tok i 2019 en avgjørelse om å slutte å trykke annonser fra produsenter av morsmelkerstatning. De estimerte at de ville tape rundt 300 000 britiske pund (ca 4 mill NOK) i 2020.

BMJ begrunnet dette med at de ønsker å støtte WHO-koden og motvirke industriens innflytelse på spedbarnsernæring. De påpeker at avgjørelser om når og hvordan morsmelkerstatning skal brukes, bør bygge på nøytral og kunnskapsbasert informasjon, ikke reklame.

Strategier for påvirkning

Å benytte seg av helsepersonell for å nå fram til foreldre, er en velkjent markedsføringsstrategi (The Lancet).

Når reklameprodukter brukes av helsesykepleiere eller annet helsepersonell i en profesjonell setting bidrar det til å legitimere merkevaren overfor foreldrene, som igjen øker sjansen for at foreldre ved behov velger produkter fra den aktuelle produsenten.

Det er også sett på som viktig å opprette – og å opprettholde – personlige relasjoner til helsepersonell. Dette skjer for eksempel gjennom produktspesialister.

I følge en stillingsannonse (der de blant annet søkte etter helsesykepleiere) er den primære oppgaven for en produktspesialist å formidle informasjon og å undervise helsesykepleiere og annet relevant helsepersonell. Dette skal skje gjennom å «holde seminar og webinar med interne og eksterne foredragsholdere, delta på relevante konferanser, kongresser og utstillinger og å delta i utarbeidelse av informasjons- og undervisningsmateriale til de utvalgte målgruppene innen helsesektoren». Produktspesialisten skal «selvstendig lede og utvikle sin region, og bli en attraktiv partner for interessenter innen helsesektoren.» Jobben krever «en evne til å lett skape gode relasjoner basert på tillit og gjensidig respekt».

Produsentene av morsmelkerstatning prøver imidlertid ikke å overbevise om at morsmelkerstatning er bedre enn morsmelk. De bruker ofte andre, mer eller mindre subtile metoder.

Forfatterne av en serie forskningsartikler i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, belyser hvordan produsentene av morsmelkerstatning bruker helsepersonells og foreldres bekymringer rundt spedbarns atferd til å selge produkter som skal «hjelpe» mot dette.

«Industrien for morsmelkerstatning bruker en sofistikert og svært effektiv markedsføringsstrategi for å gjøre foreldres og omsorgspersoners omsorg og bekymring om til forretningsmuligheter.» (The Lancet)

I England finnes det for eksempel ulike typer morsmelkerstatning som skal hjelpe mot normale utfordringer som «kolikk», gråt, uro og dårlig søvn. I Norge har vi ikke alle disse ulike typene morsmelkerstatning i butikk, men vi har mange eksempler på hvordan morsmelkerstatning presenteres som løsningen på utfordringer rundt lite søvn, bekymringer om lite melk, mistanker om allergi, urolig baby, hyppig amming osv.

Produsentene av morsmelkerstatning tjener også på at mediene gir en polarisert fremstilling av amming vs flaskemating, der begreper som skyld og skam er sentrale. Da kan de vise til at de er på lag med mødre som av ulike grunner gir morsmelkerstatning og tilby støtte og fellesskap, for eksempel ved å spille på at de selv er mødre.

Både direkte og indirekte markedsføring av morsmelkerstatning påvirker foreldres valg av spedbarnsernæring og virker negativt inn på amming (The Lancet).

Utnytter manglende ressurser i offentlig helsestejeneste

Det foregår viktig arbeid rundt dette temaet på mange helsestasjoner og sykehus. Flere av disse har klare retningslinjer for kontakt med industrien.

Det er likevel ikke alt helsepersonell i disse sektorene som er klar over at WHO-koden finnes, eller vet hva den innebærer. Det er også økonomiske årsaker til at helsepersonell bryter WHO-koden, bevisst eller ubevisst.

At utstillere betaler for stands utgjør for eksempel en betydelig del av inntektene til faggruppen Helsesykepleierne NSF. Inntektene bidrar til at medlemmene kan oppdatere seg faglig og til at faggruppen kan lønne og honorere styre og ledelse.

Dårlig økonomi og manglende ressurser og muligheter i den offentlige helsetjenesten bidrar til at helsesykepleiere og annet helsepersonell dessverre har begrensede muligheter til faglig oppdatering.

Dette tomrommet utnyttes av produsenter av morsmelkerstatning og barnemat.

For eksempel tilbyr Nestlé gratis webinarer om spedbarnsrelaterte tema for helsepersonell, der foredragsholderne er helsepersonell – mange av dem ansatt i den norske, offentlige helsetjenesten. Nestlé spiller dermed på en velkjent kommersiell strategi, som er å knytte seg til fagpersoner for å oppnå legitimitet.

Webinarene handler blant annet om allergi, ernæring, forstoppelse, spise- og svelgvansker, og bidrar med oppdateringer på ulike andre fagområder. I tillegg bruker produktspesialister fra Nestlé noen minutter av webinaret til å snakke om produktene de selger.

Argumentene for å tillate både webinarer og deltagelse av produsenter av morsmelkerstatning på fagsamlinger, er at de kommersielle produsentene kan bidra med informasjon om produkter og fagområder som det er viktig at helsepersonell kjenner til, og at dette ikke er det samme som å bidra til markedsføring.

Uavhengig av hensikten, kan denne formen for samhandling mellom kommersielle produsenter og helsepersonell bidra til å svekke tilliten mellom foreldre og helsetjeneste.

I sykepleierens etiske retningslinjer slås det fast at «Sykepleiere medvirker ikke til markedsføring, kommersiell virksomhet eller annen påvirkning som svekker pasientens og samfunnets tillit til profesjonen.»

Info om mme fra helsemyndighetene

WHO-koden inneholder ingen forbud mot kontakt med industrien, men informasjon til helsetjenesten om morsmelkerstatning/tilskuddsblandinger skal begrenses til vitenskapelige publikasjoner og kun inneholde opplysninger av vitenskapelig eller faktisk karakter.

Produsentene har imidlertid blant annet fått kritikk for at forskningen er finansiert av produsentene selv, og for å vri på resultatene fra forskningen. De kommer for eksempel med ulike påstander om at innholdet gir ulike helseeffekter for barnet, som i følge en studie publisert i det medisinske tidsskriftet BMJ (som også inneholder data fra Norge) har liten eller ingen støtte i uavhengig forskning.

Helsepersonell som hjelper familier som bruker morsmelkerstatning, må kunne svare på spørsmål om ulike produkter og veilede i bruken av dem. Råd skal gis med utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis.

Foreldre skal kunne stole på at helsepersonell gir nøytral og uavhengig informasjon om morsmelkerstatning som ikke er påvirket av produsentenes markedsføring.

At helsepersonell følger WHO-koden bidrar til å opprettholde troverdighet og tillit.

Helsemyndighetene har ansvar for å bidra til at helsepersonell har kunnskapen de trenger for å veilede foreldre som av ulike årsaker gir barna sine morsmelkerstatning.

Kunnskap om dette formidles fra Helsedirektoratet til helsepersonell via Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring og til foreldre i «Alt om spedbarnsmat» på Helsenorge.no.

Helsedirektoratet opplyser til Ammehjelpen at de skal utvide informasjonen de gir om morsmelkerstatning, blant annet ved å beskrive de ulike variantene og hvilke bruksområder de egner seg for.

Helsepersonell sitt behov for informasjon om MME kan i tillegg dekkes gjennom

uavhengige faglige oppslagsverk

nasjonale retningslinjer

preparatomtaler og standardiserte produktdatabaser

fagundervisning som ikke er finansiert av MME-industrien

skriftlig, vitenskapelig og faktabasert informasjon i tråd med WHO-koden

Kilder og mer informasjon

• How the marketing of formula milk influences our decisions on infant feeding (WHO/Unicef)
• Aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning (Redd Barna)
• The deadly toll of marketing infant formula in low- and middle-income countries (VoxDev)
• Nestlé baby milk scandal has grown up but not gone away (The Guardian)
• Marketing of commercial milk formula: a system to capture parents, communities, science, and policy (The Lancet)
• Building a relationship with mums (IBFAN)
• Don’t Push It: Why the formula milk industry must clean up its act (Save the Children – Child Rights Resource Center)
• Experts call for an end to the exploitative marketing used by the baby formula milk industry (YALE)
• Five Things Infant Formula Companies Don’t Want You to Know (YALE)
• How Nestlé gets children hooked on sugar in lower-income countries (IBFAN/Public Eye)
• A guide to health workers to working within the Code (Unicef).
• Forskning på markedsføring og WHO-koden (Unicef)

Tema

Ammeinnlegget

Barnehagestart, amming og søvn

Må jeg venne barnet til å sovne på andre måter før barnehagestart? Er det vanlig at barnet plutselig vil ammes oftere? Her finner du svar på vanlige spørsmål rundt amming, søvn og barnehagestart.

Hvordan kan ammingen påvirkes av barnehagestart?

Barnehagestart kan være både spennende og slitsomt, både for foreldre og barn. 

For barnet innebærer det å oppleve mye nytt og uvant på én gang – men uten at barnet nødvendigvis kan forstå eller forklare hva det opplever. Det er derfor både naturlig og normalt at de søker til oss når utfordringene de møter overgår ressursene de har til å takle det selv.

Det skjer i større eller mindre grad, men det er vanlig at barn som ammes søker brystet oftere, både dag og natt, i forbindelse med barnehagestart. Det kan være det som gjør at både liten og stor holder seg i balanse i en hverdag med mye nytt.

Det bidrar også til å opprettholde melkeproduksjonen i en fase der dere kanskje tilbringer mer tid borte fra hverandre enn dere har vært vant til.

❓Hvordan kombinere amming og jobb?

❓Hva gjør jeg når jeg må være borte fra babyen?

Den hyppige ammingen kan også oppleves krevende. Etterhvert som barnet blir mer og mer vant til den nye hverdagen, vil sannsynligvis også antall amminger gå ned.

Amming er som kjent mer enn mat. I tillegg til trygghet, er det også påfyll av viktige antistoffer som kommer godt med i barnehagen og i perioder med sykdom.

Da er puppen god å ha, både som trøst, smertelindring og enkel tilgang til næring. Amming kan også gjøre at barnet blir fortere friskt igjen. 

❓Amming når barnet er sykt?
❓Hva inneholder morsmelk?

Hvis du ønsker å slutte å amme etter barnehagestart, kan det være fint for barnet å vente til dere er i en rolig periode, og barnet har blitt vant til å være i barnehagen. 

Hvordan kan søvnen påvirkes?

Det er både vanlig og normalt at barn reagerer på barnehagestart med å våkne oftere og søke kontakt på natta. For eksempel kan et barn som lenge har sovet i egen seng på eget rom, plutselig streve med å finne ro på egen hånd og signaliserer at det trenger hjelp fra dere. 

Det kan både handle om at de bearbeider inntrykk i løpet av natta, og at de reagerer på å være borte fra dere.

Det kan være en intens fase – men det går over, som det meste annet. Det er vanlig at det går seg til i løpet av noen måneder. 

Gjør det du må for å få nok søvn og hvile selv, og be om støtte fra venner og familie hvis dere trenger hjelp til å få livet til å gå rundt. 

Selv om noe er normalt, betyr ikke dette at det ikke er mulig å gjøre endringer. Det mest skånsomme for barnet er å vente til barnet har blitt vant til det nye livet i barnehagen.

❓ Hvordan få mest mulig søvn og hvile i baby- og småbarnstiden?

Kommer barnet til å klare å sovne uten pupp i barnehagen?

Noen bekymrer seg for om barnet kommer til å sovne i barnehagen når de ikke er der, for eksempel fordi barnet er vant til å ammes i søvn.

Noen får derfor høre at de bør slutte å amme, eller i det minste slutte å amme i søvn, i god tid før barnehagestart, både for at innkjøringen i barnehagen skal bli lettere, og for at det skal bli lettere for de ansatte å få barnet til å sove når det er sovetid.

Selv om det er sant at barn som ammes ofte søker seg til brystet mer enn vanlig når det er innkjøring i barnehagen, betyr ikke dette at løsningen er å slutte å amme. Tvert i mot kan ammingen gi trygghet og hjelpe barnet gjennom innkjøringsfasen.

Det er opp til deg om du ønsker å slutte å amme, eller slutte å amme i søvn, men det er ikke nødvendig for at barnet skal sovne uten deg i barnehagen.

Selv barn som alltid har blitt ammet, bysset eller rugget i søvn i vogna, sovner plutselig med minimalt med hjelp mens de er i barnehagen.

Det kan ta litt tid, men de fleste barn finner seg overraskende godt og raskt til rette med nye rutiner i barnehagen.

Noen barn vil imidlertid kunne reagere sterkere på denne overgangen enn andre, men det kan skje uansett om de ammes eller ikke.

❓ Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

Kan de ansatte gi barnet morsmelk på flaske/kopp?

De fleste barnehager har egne kopper til barna til felles måltider, enten tutekopp eller vanlig kopp. Det er vanlig at de gir barna kumelk eller vann, men at de kan tilpasse ved allergi eller andre årsaker til at barnet må ha noe annet.

Hvis du ønsker at barnet ditt får morsmelk i løpet av dagen, kan du avtale dette med de ansatte.

Dette er ofte mest aktuelt hvis barnet er under 12 måneder når det starter i barnehagen. Morsmelk er den viktigste maten det første året, i følge Helsedirektoratet. Ved lange dager i barnehagen er det derfor fint med påfyll av morsmelk for barn i denne aldersgruppen. Det kan også være aktuelt for eldre barn.

❓Oppbevaring av morsmelk?

Kan jeg amme i barnehagen?

Noen lurer på om det er greit å amme i barnehagen. Så lenge du er på et sted det er naturlig at foreldre oppholder seg, så kan du amme der.

❓Offentlig amming: Kan jeg amme overalt?

Det er som nevnt øverst i denne teksten vanlig at barnet søker brystet oftere i tilvenningsfasen i barnehagen.

Etterhvert som barnet blir vant til å være i barnehagen, vil dere finne ulike måter å løse ammingen på. Noen ammer før de drar hjemmefra, andre ammer i garderoben før og/eller etter henting.

Det er opp til deg om du ønsker å amme i barnehagen eller ikke.

Vår erfaring er at de aller fleste barnehager er positive til amming, og legger til rette for det. Men noen mødre opplever dessverre negative holdninger og fordommer, spesielt når de ammer et barn som ikke lenger defineres som en baby.

Husk at du kan amme så lenge du og barnet trives med det.

❓Hvor lenge kan jeg amme?

Når barnet blir større og forstår mer, kan dere avtale når ammingen skal skje, og det blir enklere for dem å vente til dere kommer hjem, hvis du ønsker det.

Lykke til med barnehagestart, både til barnet og til deg 💛

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpen støtter Gaza Infant Nutrition Alliance (GINA) 

GINA styrker kvinners mulighet til å amme under krevende forhold og bidrar til at babyer og småbarn ikke dør av alvorlig underernæring og infeksjoner.

Hva er GINA?

Gaza Infant Nutrition Alliance (GINA) styrker kvinners mulighet til å amme under krevende forhold. Det redder liv. Amming bidrar til at babyer og småbarn ikke dør av alvorlig underernæring og infeksjoner.

GINA er en frivillig organisasjon som tilbyr opplæring i amming og spedbarnsernæring til lokale helsearbeidere og sørger for at mødre får praktisk veiledning i amming, støtte og fellesskap. De bidrar til at underernærte mødre får næringstilskudd. 

De legger også til rette for at spedbarn som trenger morsmelkerstatning – og som ikke har tilgang til morsmelk – kan få det under kontrollerte former ved sykehus.

Arbeidet deres er i tråd med anbefalingene fra Academy of breastfeeding medicine (ABM) om amming i nødsituasjoner, og WHO-koden.

GINA samarbeider med flere ulike tiltak for å sikre trygg ernæring for mødre og barn i utsatte områder, og er blant annet en del av FNs innsats på området (UN Nutrition Cluster).

Fra oppstarten i april 2024 har GINA hjulpet mer enn 5 271 mødre.

Veiledning i amming som en del av krisearbeidet er grunnleggende viktig for både mødres og barns helse, det reduserer spedbarnsdødeligheten, det bidrar til bedre matsikkerhet for de minste og mest sårbare, og det bidrar til en best mulig start på livet under vanskelige omstendigheter.

På www.gina.org.uk finner du informasjon om arbeidet deres og om hvordan du kan støtte dem.

Hvorfor støtter Ammehjelpen GINA?

Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig, frivillig humanitær organisasjon. Vi jobber for at mødre skal få all den hjelp og støtte de trenger til å amme så lenge de selv ønsker, til beste for barnas og mødrenes helse og samfunnet for øvrig.

Vi verner og fremmer også amming gjennom å påvirke rammebetingelser, holdninger og kunnskap om amming nasjonalt og internasjonalt.

Det er derfor naturlig for oss å løfte fram og støtte det viktige arbeidet GINA gjør for ammende mødre og deres barn. 

Hvorfor er GINAs arbeid viktig?

Amming er den tryggeste kilden til mat og beskyttelse for spedbarn, spesielt i krisesituasjoner når tilgangen på rent vann er begrenset og morsmelkerstatning er utrygt eller utilgjengelig.

Morsmelkerstatning øker risikoen for at barn blir utsatt for infeksjoner.

At mødre gir morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk, kan dessuten bidra til å senke mors melkeproduksjon. Det øker sjansen for at barnet blir avhengig av et produkt som både kan være dyrt, og som det ikke er garantert jevn tilgang til.

Det er derfor ikke anbefalt å fritt dele ut morsmelkerstatning og flasker i krisesituasjoner. Dette må skje under kontrollerte forhold. Spedbarn som trenger morsmelkerstatning skal ha tilgang på det, men under veiledning, og med tilgang til trygg tilberedning og rengjøring av utstyr.

Dessverre kan myter og feilinformasjon føre til at mødre gir morsmelkerstatning eller annen mat uten at det er nødvendig.

Det finnes for eksempel myter om at små bryster produserer mindre melk, at mødre må ha et bestemt kosthold for å kunne produsere nok melk, at stress kan overføres til barnet gjennom morsmelken, eller at stress gjør at mødre mister melken for godt.

Det er også vanlig med oppfatninger om at gråt/uro betyr at babyen trenger annen mat eller drikke, at morsmelk ikke er næringsrikt nok, at babyer legger på seg raskere med morsmelkerstatning, eller at babyen trenger ekstra væske i varmt vær.

Mødre i krisesituasjoner opplever i tillegg vanlige utfordringer med amming, og trenger veiledning i sugetak og ammestillinger. Noen trenger også spesialtilpasset veiledning, for eksempel hvis barnet er prematurt, sykt, har leppe/ganespalte eller andre utfordringer.

GINAs medarbeidere legger til rette for at mødre veiledes i alt dette. Mødre får i tillegg hjelp til å både starte opp og til å øke melkeproduksjonen.

GINA kartlegger også mødrene for symptomer på posttraumatisk stress og depresjon, og henviser videre.

Kunnskapsbasert veiledning og en helhetlig tilnærming sikrer spedbarns tilgang til morsmelk og styrker mødrenes og barnas fysiske og psykiske helse, både på kort og lang sikt. 

Kan stress gjøre at mødrene mister melken?

Stress er riktignok ofte uunngåelig i krisesituasjoner, men stress i seg selv gjør ikke at mødre mister melken.

Stress kan påvirke utskillelsen av oxytocin, som kan hemme utdrivingsrefleksen. Dette gjør ikke at melken blir borte over natta, men det kan på lang sikt redusere melkeproduksjonen.

At barnet søker brystet oftere, er mer urolig, gråter mer og våkner oftere kan tolkes av mødrene som tegn på lite melk, men kan like gjerne handle om barnets naturlige atferd, eller en reaksjon på en stresset situasjon. Dette kan gjøre at mødrene gir morsmelkerstatning uten at det er nødvendig, noe som kan påvirke melkeproduksjonen negativt.

Stress kan føre til at mødre er mindre oppmerksomme på barnets signaler og dermed ammer sjeldnere, noe som vil kunne redusere melkeproduksjonen.

For få amminger, dehydrering hos mor, dårlig sugetak og uhensiktsmessige ammestillinger vil oftere være årsaken til en eventuelt redusert melkeproduksjon, heller enn stress i seg selv.

Kan underernærte mødre amme?

Underernæring hos mor kan påvirke innholdet av enkelte mikronæringsstoffer i morsmelken. Innholdet av makronæringsstoffer, altså fett, protein og karbohydrater, holder seg stort sett stabilt, uavhengig av hva mor spiser.

Ved lett til moderat underernæring viser flere studier at de fleste kvinner fortsatt kan produsere nok melk. Kroppen prioriterer melkeproduksjonen.

Ved langvarig eller alvorlig underernæring kan både melkeproduksjonen og kvaliteten på melken bli redusert.

I tillegg til ammeveiledning og informasjonsarbeid, bidrar GINA til at underernærte mødre får mat, væske og næringstilskudd.

Kilder:

• Gaza infant nutrition alliance: www.gina.org.uk
• Breastfeeding in emergencies | Academy of breastfeeding medicine (ABM)
• GINA infant nutrition alliance supports breastfeeding in Gaza | Springer, Discover Public Health

På www.gina.org.uk finner du informasjon om arbeidet deres og om hvordan du kan støtte dem

Tema

Ammeinnlegget

Hvordan få mest mulig søvn og hvile i baby- og småbarnstiden?

Det er både vanlig og normalt at vi småbarnsforeldre sover mindre og mer oppstykket enn før vi fikk barn. Her finner du tips til hva du kan gjøre, både med din egen og barnets søvn.

Dette er en lang artikkel med mye informasjon. Husk at du alltid kan scrolle til toppen hvis du går deg vill og klikke på temaet du vil lese mer om.

Bakgrunnskunnskap om hva som kjennetegner normal baby- og småbarnssøvn vil gjøre det enklere å forstå det vi skriver om i den artikkelen du leser nå:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Å vite at det er normalt at babyer og småbarn våkner om nettene kan gjøre perioden med oppstykket søvn enklere å bære. Men det gjør deg kanskje ikke mindre trøtt?

At noe er normalt og vanlig betyr ikke at det er enkelt

At noe er normalt betyr heller ikke at alt ser likt ut fra familie til familie.

En nyfødt baby som sover 13 timer i døgnet kan for eksempel være like normal som en baby som sover 18 timer. Men foreldrene til en baby som sover lite har sannsynligvis en annen og mer intens opplevelse av nyfødttilværelsen enn foreldrene til en baby som sover mye.

To babyer som sett utenfra oppfører seg ganske likt og sover omtrent like mye, vil også kunne oppleves helt ulikt av sine respektive foreldre.

Det er jo ikke bare babyens søvn som påvirker oss, men også livet vi lever ellers, hvilke ressurser vi har, og hvilke forutsetninger vi har.

Det er viktig at babyen får dekket sine behov for melk, nærhet og kontakt. Men DU som forelder er også viktig. Dine behov er også viktige, og du trenger at noen tar vare på deg – og at du tar vare på deg selv.

De fleste vil oppdage at man klarer seg på mindre søvn enn før barn. Det er likevel vanlig å være trøtt og sliten og ha behov for å gjøre endringer.

Som nybakt mamma trenger du både søvn og hvile. Det sørger for at du fungerer i hverdagen og kan bidra til å beskytte deg mot psykiske vansker.

Derfor er det viktig å finne gode løsninger som legger til rette for at du får sove og hvile så mye som mulig – selv om det som regel blir mer oppstykket og på en annen måte enn før babyen kom.

Dette kan gjøres på flere ulike måter. Innholdet i denne artikkelen er primært rettet mot deg som er fersk mamma i barseltiden, men mange av rådene vil kunne hjelpe deg uansett hvor gammelt barnet ditt er. Mye av dette er selvsagt også relevant for partner.

Flere kilder som brukes i offentlig helsetjeneste fremmer ulike former for søvntrening, og beskriver få eller ingen alternativer. Bare den nylig oppdaterte artikkelen om søvn på Helsenorge inneholder nyansert informasjon omkring spedbarns søvn sammen med forklaringer på hvordan tiltak omkring søvn og nattammestopp kan påvirke amming og melkeproduksjon:

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Vår erfaring er at foreldre ofte trenger kunnskap og veiledning rundt barnets søvn, men at mange setter pris på informasjon om andre fremgangsmåter og alternativer til tradisjonell søvntrening.

I denne teksten finner du forslag til hva du kan gjøre for å legge til rette for best mulig søvn for deg og barnet ditt.

Oppsummering for trøtte foreldre

✅ les om hvordan normale babyer og småbarn sover og oppfører seg, og hvorfor det er sånn

✅ se på om det er mulig å gjøre noe med din egen søvn og søvnhygiene, og mulighet for hvile

✅ legg til rette for at de grunnleggende faktorene rundt babyens søvn er på plass, som å få hjelp ved ammeproblemer, tilpasse hjelpen du gir til babyens behov, mørkt, rolig og kjølig sovemiljø om natta osv.

✅ sørg for at soveforholdene er tryggest mulig, og at du vet hva dette innebærer både knyttet til samsoving og når babyen sover for seg selv

✅ oppsøk helsepersonell hvis du mistenker at babyen er syk eller har smerter

✅ ta i mot den hjelpen du kan få til å få livet til å gå rundt

✅ vær kritisk til hvem du tar i mot råd fra

✅ ta grep hvis du må, på den måten som kjennes riktig for deg

✅ vit at du ikke er alene og at det blir bedre

Kan jeg gjøre noe med min egen søvn?

Det er lett å tenke at det er bare er barnets søvn som må gjøres noe med. De aller fleste har imidlertid noe de kan gjøre for å forbedre sin egen søvn og søvnkvalitet – helt uavhengig av om at det er døgn-omsorgen for babyen som gjør at søvnen vår ikke er som før.

Det lureste er kanskje å starte med det du faktisk kan styre, og det er å sørge for at rammene rundt din egen søvn er så optimale som mulig.

Det er som regel mye enklere å begynne med å gjøre noe med sin egen innstilling, og sin egen søvn, enn med babyens søvn.

Alt som gir mindre stress er fint.

Her er noen generelle råd som kan fungere. Plukk det som passer for deg.

Du finner bakgrunnsinfo for mange av punktene i artikkelen om normal babysøvn.

✅ Sett deg inn i hva som er normal søvn for babyer og barn

Det er gull med grunnleggende kunnskap om hvor mye (eller lite) søvn barn, og spesielt ditt barn trenger.

Urealistiske forventninger til hvor mye søvn en baby trenger, hvor ofte de trenger å ammes, eller omkring hvor mye støtte de trenger kan gjøre alt omkring dette mye vanskeligere å takle enn om man har et mer realistisk syn på det.

Det er for eksempel lite du kan gjøre med at en nyfødt baby våkner annenhver time, mens det finnes løsninger for å venne et barn på 19 måneder til å sovne på andre måter enn med pupp.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

✅ Vit hvordan du senker ditt eget stressnivå

Å vite hvordan man kan påvirke sitt eget stressnivå, og faktisk klare å regulere seg selv, er noe av det viktigste vi gjør som foreldre.

Det er ikke alltid like enkelt – men hvis du vet hvordan du kan senke ditt eget stressnivå og finne din egen ro, så blir det enklere for deg å hjelpe barnet til å finne sin ro når det er sovetid, og ellers i døgnet.

Årsaken er at vi påvirker hverandre. Du «smitter» barnet med både ro og uro, og motsatt. Et urolig barn kan gjøre deg urolig. Men i motsetning til barnet kan du bevisst bruke strategier for å finne ro.

Mange får god hjelp til å finne ro av ulike typer for pusteøvelser, avspenning og mindfulness (oppmerksomt nærvær).

Mindfulness kan høres hokuspokus ut, men det handler egentlig bare om noe så enkelt – og innimellom så vanskelig – som å være til stede her og nå.

Amming (eller mating på andre måter) er en fin måte å øve på å være til stede i øyeblikket – vel å merke hvis ammingen går fint, du ikke lenger trenger å tenke over teknikken og sitter i en relativt avslappende stilling.

Hvis du klarer å få kontroll på pusten, så kan det også bidra til at melka flyter lettere.

Pust inn. Pust ut. Pust rolig. Tell gjerne til fire mens du puster inn, og til åtte mens du puster ut. Eller et annet intervall som passer bedre for deg.

Etter noen minutter kan du kanskje kjenne at du er roligere?

Klarer du å slappe av? Blir du mindre stresset? Eller kjenner du ingen forskjell?

Hvilke andre metoder kan du bruke for å roe deg selv?

Noen trener, andre leser, strikker, hører på musikk eller snakker med en venn.

Det er ikke så nøye hva du gjør. Det viktige er at det er noe som roer deg.

Les mer:

Psykologforeningen: Hva er mindfulness og selvmedfølelse?

Nhi: Pust og pusteteknikker

✅ Tenk mindre på søvn

Det er lett å bli hyperfokusert på søvn, både sin egen og babyens.

Det kan høres provoserende ut og være enklere sagt enn gjort å la være å tenke på søvn, når det er det eneste man tenker på.

Velmente søvn-tips dukker opp overalt, og du får spørsmålet fra fremmede, venner, bekjente og helsepersonell: Sover babyen om natta?

Det er altså ikke din feil at du kan blir litt opphengt i zzz. Men det er ikke enkelt å vite om babyen faktisk har et søvnproblem eller om det er forventningene dine som har blitt klusset med.

Er babyens søvn faktisk et problem for deg? Eller er det forventningene som har skapt et problem?

Kjenn hvordan det føles å bare akseptere tingenes tilstand i noen dager. Følg babyen og jag vekk alle tanker om at du må endre på noe.

Finn måter å sove på som fungerer på dere. Så lenge dere sørger for sovemiljøet er trygt, så kan dere organisere sovingen akkurat som dere vil.

✅ Snakk med noen du stoler på

Hvis du kjenner på søvnmangel eller er urolig for noe omkring barnets søvn, så kan det hjelpe å snakke med noen som anerkjenner hvordan du har det, uten at de nødvendigvis kommer med løsninger – med mindre du ønsker dette.

Dette kan være venner, barselgruppa, helsesykepleier eller noen andre du stoler på.

Det er ofte stor trøst å vite at man ikke er alene om å føle det man føler, eller oppleve det man opplever. Dette kan senke stressnivået, som i sin tur kan påvirke søvnen positivt.

✅ Ha babyen i nærheten av deg om natta

Det er vanlig å få råd om separasjon ved søvn, altså at babyen ligger i egen seng for at dere ikke skal forstyrre hverandre.

Men det er ikke alle babyer som sover spesielt godt på denne måten, og det kan også forstyrre søvnen din hvis du må ut av senga for å løfte opp babyen når det er på tide å amme.

I følge en systematisk gjennomgang av forskning er amming og samsoving knyttet til mer søvn i barseltiden (6).

Det trenger ikke være sånn for deg, men det kan være verd å prøve å sove sammen med babyen hvis du ikke har gjort det frem til nå for å se om det kan gi enklere netter.

❓ Tryggest mulig samsoving

Å ha babyen rett i nærheten, enten i din seng eller i en side-seng, kan gjøre at babyen slipper å våkne skikkelig fordi det tar kortere tid før du gir respons enn hvis babyen hadde ligget for seg selv.

Liggende amming gjør at du kan sovne raskt igjen.

Det er anbefalt at babyer sover på samme rom som foreldrene i minst seks måneder, ideelt sett hele det første året, fordi det kan forebygge krybbedød.

Noen kan bli så redde for at noe skal skje med barnet mens de sover at de ikke tør å legge seg til å sove. Snakk med helsepersonell hvis du har problemer med å sove eller å klare å slappe av.

❓Tryggest mulig sovemiljø for babyen

Å ha barnet i nærheten kan også være nyttig når barnet ikke lenger er en baby.

✅ Legg deg samtidig med babyen om kvelden

De første ukene og månedene er det vanlig at babyer følger døgnrytmen din, det vil si at dere legger dere for kvelden og står opp om morgenen omtrent samtidig.

Etterhvert som babyen nærmer seg 3-6 måneder vil noen kunne sovne tidligere om kvelden. Mange babyer har sitt lengste sovestrekk de første timene etter at de har sovnet, og det kan være lurt å utnytte dette.

Å være tilstede for babyen er krevende, og det er ikke så rart at man ønsker seg egentid i sofaen med partner om kvelden. Men å innimellom legge seg samtidig med babyen kan være verd å teste.

✅ Ikke se på klokka når du våkner om natta

De første dagene og ukene kan det være greit å holde oversikt over at den nyfødte ikke går for lenge uten melk, ihvertfall fram til du vet at hun/han øker som normalt i vekt.

Men etter dette trenger du som regel verken å se på klokka eller å telle antall amminger og oppvåkninger.

Dette kan være vanskelig. Men du kan jo teste og se hvordan det fungerer?

Hvordan du føler at søvnen var, kan virke inn på hvordan du føler deg dagen etterpå, helt uavhengig av om søvnen rent objektivt var god eller ikke. Bare det å vite at du ble vekket klokka 00, 02, 04 og 06 kan gjøre deg motløs, selv om du ikke nødvendigvis føler deg så trøtt.

Forskning.no: Det viktigste er at du føler at du har sovet godt

✅ Gjør noe som gir deg påfyll når babyen sover på dagtid

Sov hvis det er mulig.

Hvis ikke:

Hvil deg, hør på fin musikk, les, snakk med en venn, slapp av, kos deg. Spar alle kjedelige gjøremål til babyen er våken.

Les mer i artikkelen vår om barseltiden.

✅ Finn en type bæretøy som passer for dere

Dette punktet vil kanskje ikke bidra direkte til din egen søvn, men det kan gi mindre stress for dere begge å finne et bæretøy som fungerer.

Noe som ofte kommer litt overraskende på nybakte foreldre er at man plutselig ikke har hendene fri. Det kan være en utfordring å gå på do, lage mat og få gjort alt du trenger mer enn én hånd til å gjøre.

Noen barn trives ikke i vogna, og da kan det være lett å bli sittende inne fordi du ikke orker å styre og stresse med vogna og et barn som når som helst kan begynne å gråte.

Å finne et bæretøy som fungerer kan derfor være gull verd for å få gjort ting, og for å komme seg ut.

Det kan kreve litt øvelse å få det til, og å finne ut hvilke teknikker som fungerer for dere, men med litt hjelp og veiledning pleier det å gå seg til ganske kjapt.

Les mer: Amming i bæretøy

✅ Gå ut av huset minst én gang pr dag

Det er lett å bli værende hjemme med en nyfødt baby. Det er selvsagt viktig med tid til å slappe av og finne ro, men det er også viktig å se noe annet enn innsiden av huset. Både du og babyen har godt av dagslys, frisk luft, andre mennesker og skifte av omgivelser.

Hvis babyen ikke trives i vogn, bruk bæretøy i stedet.

Gå en tur i nabolaget, dra til butikken, besøk familie eller venner.

Du trenger ikke å dra langt avgårde på store utflukter hver dag, tvert i mot. Det er ikke lengden på turen som teller, men at du kommer deg ut av huset, om så bare for noen minutter.

✅ Hent inn hjelp fra familie og venner eller andre

Det er ikke meningen at vi skal gå gjennom verken barseltid, babytid eller småbarnstid alene. Vi trenger landsbyen vår.

Klarer du å la noen du stoler på ta vare på babyen mens du sover, lukker øynene noen timer eller gjør noe som gir deg påfyll?

Klarer du å be om hjelp fra venner og familie til husarbeid, handling og alt annet som trengs for å få livet til å gå rundt?

Det er viktig at vi ikke kjenner oss alene med ansvaret, spesielt i tunge perioder. Kontakt helsestasjonen hvis du ikke har noen som kan hjelpe deg.

Les mer i artikkelen vår om barseltiden.

✅ Ta vare på din egen søvn

Råd om søvnhygiene hentet fra Helsenorge/Helsedirektoratet:

Ha en stabil døgnrytme: Legg deg og stå opp til omtrent samme tid hver dag. En god dose dagslys, spesielt om morgenen, er viktig.

Unngå koffein om ettermiddagen og kvelden: Mange føler at de trenger koffein for å klare å holde seg våkne, men det kan bli en ond sirkel. Kanskje tåler du mindre koffein enn du tror?

Skjerm deg mot skjermer: Det er fristende å bli liggende å se på telefonen om kvelden – men lyset kan hemme produksjonen av søvnhormonet melatonin og gi dårligere søvnkvalitet.

Vær fysisk aktiv: Aktivitet er bra for det meste, uansett om det er en gåtur, yoga eller jogging.

Hold soverommet mørkt og kjølig: Bruk gardiner som blokkerer lyset, og ha max 18 grader i rommet.

Hvis du ikke får sove: Skriv ned slitsomme tanker. Søk hjelp hvis du trenger det.

Hvordan kan jeg hjelpe babyen til å sove?

I tillegg til at du kan gjøre tiltak for å bedre din egen søvn, så kan du også se på om du kan gjøre endringer omkring hvordan babyen sover.

Søvnen til babyer og småbarn kan påvirkes av blant annet:

• innholdet i morsmelken
• amming og ammeproblemer
• mors melkeproduksjon
• sult/tørst
• døgnrytme, lys og mørke
• temperatur i rommet
• søvnbehov
• sykdom
• smerter/ubehag
• tannfrembrudd
• babyens temperament og personlighet
• nivå av separasjonsangst
• store hendelser (som nytt søsken, mamma begynner på jobb)
• nye ferdigheter (rulle, krabbe, sitte, stå)
• kveldsrutine
• hvor barnet sover: eget rom, egen seng, samme seng som foreldre
• foreldrenes stressnivå og evne til å regulere seg

Vi skriver om det meste av dette i artikkelen om normal babysøvn.

Noe av dette kan man gjøre noe med – og noe kan man ikke gjøre noe med 💛

Du kan for eksempel ikke gjøre noe med babyens personlighet, eller at babyen utvikler seg – men du kan legge til rette for at rommet er mørkt om natta, og at klærne babyen har på seg gjør at han/hun er passe varm. Og en god del annet.

Det kan ta unødvendig stress vekk fra tilværelsen hvis du klarer å ha fokus på det du faktisk kan gjøre noe med, og la alt annet ligge.

Her er forslag til hva du kan gjøre. Du finner bakgrunnsinfo for mange av punktene i artikkelen om normal babysøvn.

✅ Bli kjent med babyen din

Dette kan virke selvsagt, men det er ikke alltid så enkelt.

Når babyen er nyfødt er det ikke nødvendigvis så lett å skjønne hva babyen trenger. Men etterhvert som babyen vokser til vil det som regel bli enklere å skille mellom hvilke behov babyen har.

Se om du kan finne ut hva akkurat ditt barn trenger hvis han/hun er trøtt, kjeder seg, er engstelig, redd eller sint.

Det bidrar til at du kan tilpasse responsen du gir barnet, noe som kan gjøre det enklere å roe barnet i forbindelse med både dupper og sengetid.

✅ Lær deg hvordan akkurat ditt barn viser at han/hun er trøtt

Ikke alle babyer viser «tradisjonelle» tegn til trøtthet, som å gjespe eller gni seg i øynene. Kanskje har ditt barn helt andre tegn?

Generelle oversikter over søvn/våkentid kan være kjekke å ha. Men ikke bruk dem som en fasit, prøv heller å se på dem som et utgangspunkt.

Dette kan frigjøre deg fra tabeller og skjema for hvor lenge babyer «bør» være våkne mellom dupper.

✅ Gjør det som fungerer for å få babyen til å sovne

Noen babyer sovner i seng eller vogn. Andre babyer (spesielt nyfødte) trenger amming, nærhet eller vugging i armene for å sovne. Dette er helt normalt.

Å forvente at en baby som trenger nærhet for å sovne, skal sovne i en seng alene, er oppskriften på frustrasjon. Det er derfor lurt å gjøre det som trengs for at babyen skal sovne lettest mulig, og ikke stresse unødig over at du ikke får lagt babyen ned.

Bruk babyens sovestund som en pause for seg selv, eller bruk bæretøy som babyen kan sove trygt i.

✅ Søk hjelp ved ammeproblemer

Utfordringer omkring amming kan påvirke hvordan babyen sover. Et dårlig sugetak kan for eksempel gjøre at babyen ikke får i seg melk effektivt, noe som både kan gi dårlig vektoppgang, mageproblemer og et mønster med hyppigere amming enn det som regnes som normalt.

✅ Søk hjelp hvis du mistenker at babyen din har smerter/ubehag

Søk hjelp fra helsepersonell hvis du tror at babyen din er syk eller våkner på grunn av smerter eller ubehag. Få en second opinion hvis du er usikker på om barnet ditt har fått god nok hjelp.

Det kan noen ganger være en vanskelig balansegang å gjøre det som fungerer best mulig akkurat nå, samtidig som man prøver å få hjelp til noe man ikke vet hva skyldes. Noen ganger kan jakten på en diagnose og en forklaring fylle svært mye av tankene, store deler av dagen. Snakk med helsepersonell hvis du syns situasjonen er vanskelig å håndtere.

✅ Vis babyen at det er forskjell på natt og dag

Nyfødte justerer søvnmønster og døgnrytme etter lys og mørke. Derfor kan det være en god idé å stå opp til omtrent samme tid hver dag og utsette babyen for dagslys og aktivitet tidlig på dagen.

Det er nemlig tidspunktet for når dere står opp og får lys i øynene som er utgangspunktet for døgnrytmen.

Prøv så langt det er mulig å la dagduppene skje i dagslys og med passe med lyder i omgivelsene.

Lange dupper i mørket kan forstyrre utviklingen av døgnrytmen. Lange dupper kan dessuten gjøre nattesøvnen kortere og mer oppstykket.

Etterhvert som babyen vokser til – la babyen være våken utendørs, enten i vogn eller bæretøy.

Døgnrytmen og søvnpresset må være i balanse. Dette er ikke alltid like enkelt å få til, men det er viktig å sørge for mye naturlig lys i løpet av dagen (dagslys) – og unngå mye kunstig lys inne på kveldstid – samtidig som du prøver å følge med på når barnet viser tegn til å være klar for å sove.

✅ Eksperimenter med dupper og dagsøvn

Ikke vær redd for å eksperimentere med tidspunkter, hvor duppene skjer, og lengden på duppene.

Søvn som skjer i en seng eller vogn har ikke bedre kvalitet enn søvn i bæretøy eller bilstol.

Noen babyer viser at de trenger regelmessige dupper til faste steder og tider, mens andre kan ta det litt mer som det kommer. Barnet ditt vil vise deg hva som trengs.

✅ Ikke vær redd for korte dupper

Babyer og små barn tar stort sett den søvnen de trenger i løpet av et døgn, hvis man legger til rette for at de kan sovne når de er trøtte. Om de da sover i 20 eller 45 minutter pr dupp, har lite å si – hvis de gjennom døgnet får den mengden søvn de har behov for.

✅ Vær oppmerksom på at søvn ikke alltid avler søvn

Det kan selvsagt være viktig at babyen får nok søvn på dagtid for at stressnivået skal holdes lavt og dermed gi bedre søvn om natta.

Men det er ikke sånn at mer søvn på dagtid automatisk gir bedre søvn om natta.

Et barn har bare behov for en viss mengde søvn (se neste punkt). Så hvis barnet sover mye på dagtid, kan dette både gi oppstykket søvn om natta eller tidlige morgener.

✅ Lær deg hvor mye (eller lite) søvn ditt barn trenger

Her er en oversikt over gjennomsnittlig døgnbehov for søvn for barn i ulike aldre. Det inkluderer altså både dupper i løpet av dagen og søvn på natta.

Som du kan se, er det normalt for en baby mellom 4-11 måneder å sove 12-15 timer per døgn, men at det også kan være innafor at babyen sover 10 timer eller 18 timer.

Mange har likevel en forventning om at babyer og småbarn skal sove 12 timer pr natt.

Når døgnbehovet for søvn kan variere såpass mye, er det urealistisk å forvente at alle barn sover 12 timer. Basert på barnets totale behov for søvn kan det være helt normalt at en natt varer i 9, 10 eller 11 timer.

Dette kan være fint å ha i bakhodet når man justerer leggetid vs tidspunkt for oppvåkning om morgenen. Hvis barnet legges klokka 19, så kan man altså måtte akseptere å stå opp klokka 05.

Noen barn er kroniske morgenfugler, men for mange kan det hjelpe å gradvis skyve på tidspunktet for legging.

✅ Bruk oversikter over våkenvinduer som en veiledning, ikke som en fasit

At babyer og småbarn har ulikt søvnbehov gjør også at de har ulike grenser for hvor lenge de kan være våkne mellom dupper, og hvor mange dupper de har pr dag.

Tiden barnet klarer å være våken mellom dupper kalles ofte «våkenvindu».

Hvor lenge babyen klarer å være våken i strekk vil gradvis øke.

En gjennomsnittlig nyfødt klarer for eksempel kanskje bare være våken i 30-60 minutter.

En baby på 9 måneder klarer kanskje å være våken i tre timer før det er på tide å sove igjen.

Det er store variasjoner, basert på hvor mye søvn de trenger pr døgn.

Det er derfor lurt å se på tabeller for «våkenvinduer» som et veiledende utgangspunkt, og ikke som en mal som må følges.

✅ Vit hva du skal gjøre hvis babyen blir «overtrøtt»

For lite søvn, og for mye stress rundt sengetid, og at babyen ikke får nok hjelp til å finne ro, kan føre til at babyen blir det vi ofte kaller «overtrøtt». Måten babyen oppfører seg på kan også skyldes at vi prøver å legge babyen før han/hun er trøtt nok.

Les mer i artikkelen vår om hvordan hjelpe et overtrøtt barn.

✅ Vær oppmerksom på at babyer kan sove og spise samtidig

Er du en av dem som tracker søvn og amming i en app?

Hvis amming og søvn registreres hver for seg, kan det gi inntrykk av at babyen ikke får så mye søvn som den burde ha – noe som kan skape unødvendig stress og bekymring.

En god del babyer kan nemlig faktisk sove seg gjennom store deler av en ammestund! De fleste dier godt i halvsøvne, og det er ikke på noen som helst måte feil at de gjør det 💛

Dette er ikke dårligere søvn enn om de hadde ligget for seg selv. Mange babyer sover tvert i mot lengre ved brystet enn de hadde gjort ellers.

✅ La det vært mørkt, rolig og passe kaldt på soverommet om natta

Hold soverommet luftig og med en passe temperatur, på rundt 16-18 grader.

Hold soverommet mørkt om natta ved å bruke lystette gardiner.

Vær rolig i bevegelsene hvis barnet våkner, ha på minst mulig lys, og skift bleie bare ved absolutt behov.

✅ Legg til rette for fysisk aktivitet

Når babyen vokser til kan det være fint med mye fysisk aktivitet, både utendørs og innendørs, der babyen får bruke kroppen sin ved å kravle, rulle, krabbe, stå eller gå når det er mulig.

Babyer flest trenger variasjon og stimulering i en passelig dose hver dag.

✅ Tilby babyen flere måter å sovne på

I begynnelsen vil de fleste babyer sovne av amming, noe som både er normalt og naturlig.

Det kan likevel være fint å gjøre noe i tillegg, som en sang eller en sovesetning samtidig som babyen er i ferd med å sovne. Du kan også variere med å trille, vugge eller bære babyen i søvn hvis det fungerer.

Dette gjør at du kan ha flere ting å spille på ved behov.

Du kan uansett amme i søvn eller hjelpe babyen i søvn så lenge det fungerer for dere.

✅ Fyll opp «nærhetskoppen»

Gi barnet masse kos og kroppskontakt i løpet av dagen og kvelden. Bruk for eksempel bæretøy som passer for dere. Dette kan senke stressnivået og bidra til bedre søvn.

For eldre babyer og barn: Bruk tid på «tanke opp» barnet på nærhet før sengetid. Lek, les tøys, syng – eller noe helt annet som dere begge to har glede av.

✅ Ha en passe fast kveldsrutine

Bruk en god stund på å roe ned før kveldsstellet starter. Demp lys- og lydnivå og snakk rolig sammen. Dette bidrar til å senke stressnivået hos både store og små og gjør det enklere å slappe av.

Ha samme rutine hver kveld. Den bør være lang nok til at barnet rekker å roe seg ned og bli søvnig, men ikke for lang slik at barnet blir «overtrøtt«. Ca 30 minutter er som regel fint.

Den trenger ikke være på nøyaktig samme tidspunkt hver dag, fordi babyer blir trøtte til litt ulike tidspunkt avhengig av hvordan dagen har vært, men det er fint om det er de samme tingene som skjer i samme rekkefølge. Da vil det bli enklere for babyen å stille seg inn på at «nå er det sovetid».

✅ Pass på at nattklærne er behagelige og passe varme

Ha på barnet passelig med nattøy, også sokker – gjerne i naturmaterialer som regulerer temperaturen og hindrer at barnet blir klamt. Eller bruk nattpose.

Dette kan være med på å hindre at barnet våkner fordi det er kaldt når kroppstemperaturen synker på morgenkvisten.

Unngå merkelapper og glidelåser i tøyet hvis du merker at barnet ditt er sensitivt for sånt. Det kan irritere og klø, noe som ikke akkurat er bra for søvnen.

✅ Smitt barnet med ro

Leggetiden bør være noe man gleder seg til, ikke noe man gruer seg til – enten man er stor eller liten.

Barn plukker lett opp om du er stressa eller irritert, og da er det ikke lett å få sove.

Gjør ditt beste for å være rolig selv. Dette smitter over på barnet. Finn strategier som gjør deg rolig, selv når det kjennes umulig. Å ta kontroll på pusten fungerer for mange.

Hvordan hjelpe en overtrøtt baby?

Du kan lese mer om dette første avsnitt som handler om hvordan du kan endre forholdene rundt din egen søvn.

Bør jeg lære babyen å sovne selv?

Det er normalt at babyer trenger hjelp til å sovne om kvelden og hvis de våkner om natta.

En baby som ikke trenger støtte for å sovne eller bli sovende er også helt normal

Det er som er feil er ideen om at alle babyer bør kunne sovne uten støtte.

Alle barn vil modnes og klare å finne strategier som gjør at de finner ro og sovner på egen hånd, hvis noe ikke plager dem – uansett om vi øver på det eller ikke.

Men at det er normalt at babyer trenger hjelp til å finne ro, betyr ikke at du ikke kan gjøre noe som helst hvis du har behov for en endring.

Det kan være at du kommer til et punkt der du trenger å endre på hvordan barnet sovner. Dette er selvsagt mulig, selv om det ikke alltid er like enkelt som det høres ut som. Du finner forslag til hvordan du kan gå fram nederst i denne artikkelen.

Det er imidlertid viktig at du vet at oppskrifter av typen «slik får du babyen til å sove hele natta», eller «slik lærer du babyen å roe seg selv» fungere helt ulikt på ulike babyer.

❓Lære babyen å sovne selv?

Hva er søvntrening?

Begrepet søvntrening rommer flere ulike metoder for å gjøre barn mindre avhengig av voksne for å sovne ved dupper på dagtid, om kvelden, og når de våkner om natta. Målet er ikke at barnet skal slutte å våkne om natta, men at barnet skal slutte å signalisere at det er våkent.

Det er delte meninger om dette temaet, og fagfolk er uenige i om det er noe de kan anbefale eller ikke.

Les mer her:

❓Hva er søvntrening, og hvordan kan det påvirke amming?

❓Lære babyen å sovne selv?

Hvor bør babyen sove?

Uansett hvor babyen sover, er det viktig at soveforholdene er så trygge som mulig.

Dette er et stort tema som det er viktig å sette seg inn i. Vi har en egen artikkel om dette som handler om alt fra babynest til pustende madrasser:

❓Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Svært mange ender opp med babyen i foreldresenga – enten innimellom eller hele tiden – av flere årsaker:

Babyer sover ofte best tett i nærheten av de voksne, og amming er søvndyssende. Samsoving kan være det som gir best søvn for flest mulig.

Det er derfor svært viktig at alle, også foreldre som ikke har planlagt å samsove, gjør seg kjent anbefalingene rundt hvordan man samsover på tryggest mulig måte.

Samsoving er ikke farlig i seg selv. Men det er noen risikofaktorer som er viktige å vite om – for eksempel at det ikke er anbefalt å samsove hvis man snuser, røyker eller har drukket alkohol, eller å samsove i lenestol eller sofa.

Les mer:

❓Alt du trenger å vite om nattamming

❓Alt du trenger å vite om samsoving

Hedvig Montgomery: – Glem søvnmetodene

Kan vi endre på vaner som ikke lenger fungerer?

Føler du deg stuck i et mønster dere ikke kommer ut av? Er du sliten i armer og rygg av å vugge og bysse babyen? Ammer du mer om natten enn du egentlig orker?

For noen er det nok å endre på rammene rundt sin egen og barnets søvn, som du finner tips til lengre opp i denne artikkelen.

Det kan i tillegg virke frigjørende å tenke på at man ikke må endre på noe eller lære babyen noe, men i stedet bare akseptere at dette med søvn går opp og ned, og at det etter hvert blir bedre.

For andre er ikke dette nok, og de trenger å endre på vaner som ikke fungerer lenger.

Uansett hvilken vei du velger, og uansett om du vil gjøre endringer eller ikke, så vil det kunne være nyttig å ta utgangspunkt i hva som regnes som normalt, hva akkurat ditt barn trenger, hva akkurat ditt barn får til akkurat nå – og ikke urealistiske forventninger om hva barn bør få til.

Det er opp til hver enkelt hva de ønsker å gjøre – men ingen skal føle seg presset til verken det ene eller det andre.

Det er din kropp, dine pupper, ditt barn. Det er du som avgjør om det er bærekraftig eller ikke. Du kan gi barnet ditt trøst, støtte, mat og kos på mange ulike måter. 

Du trenger ikke forklare eller forsvare valgene du gjør overfor verken helsepersonell, familie, venner eller andre.

Hva kan man gjøre?

Det er mye du kan gjøre. Det viktigste er at du gjør endringer på en måte som kjennes riktig for dere. Utfordringen er å finne noe som passer for akkurat deg og ditt barn.

Det er lett å finne oppskrifter på hvordan man endrer på barnets søvn, på nett og i sosiale medier. Det dukker gjerne opp 1-2-3-metoder der det loves at hvis du følger dem, så vil barnet ditt sove gjennom natta etter x dager. Men er det egentlig så enkelt?

En stor del av årsaken til at Ferber og lignende ekstinksjonsmetoder har blitt så utbredte er sannsynligvis at de gir en relativt enkel oppskrift som man skal følge for å få et gitt resultat: Barnet skal gråte alene i x minutter før du går inn, og antall minutter barnet skal gråte før du går inn, skal øke fra dag til dag.

Barnet vil sannsynligvis etterhvert slutte å gråte ved å bruke denne metoden. Men det er ingen som kan si hvor lang tid det vil ta for akkurat ditt barn, hvordan dere vil reagere på det, om det gjør at barnet faktisk sover bedre, og hva som egentlig skjer i barnets hode – som vi har skrevet mer om i artikkelen vår om søvntrening.

Noen opplever at disse metodene er til hjelp, andre ikke. De som har laget oppskriftene kjenner ikke deg og ditt barn, og metodene tar ikke hensyn til at barn er ulike og reagerer ulikt.

Selv om du ikke ønsker å bruke søvntreningsmetoder som innebærer å la barnet gråte uten å kunne trøste som du pleier, så kan du likevel ha behov for å gjøre endringer. Dette er selvsagt mulig å få til. Du trenger ikke holde ut en situasjon som ikke er holdbar for deg.

Hvis man tar utgangspunkt i hva som regnes som normal, biologisk spedbarnssøvn er det vanskelig (og heller ikke ønskelig) å lage enkle oppskrifter som passer for alle, og som får deg fra a til b på en gitt tid. Barn og foreldre er ulike, og det krever en individuell tilnærming.

Normal søvn for en nyfødt vil heller ikke være det samme for en baby på null, seks, 12 eller 18 måneder, og tilnærmingen må være annerledes.

Du må derfor ta utgangspunkt i barnets alder, modenhet, temperament, personlighet osv. og lage din egen, individuelle «oppskrift» basert på dine og barnets behov, og hvor lang tid du ønsker å bruke på prosessen.

Hvis du for eksempel vil slutte å amme i søvn, eller slutte å sove i samme seng som barnet, så kan det være lurt å ta det gradvis og i etapper.

Dette kan for eksempel skje ved at du ved samsoving gradvis legger deg lengre og lengre unna barnet, eller at du slutter å amme i søvn ved å prøve å koble fra når babyen nesten har sovna for å se hva som skjer.

Her finner du ulike ressurser med forslag til hvordan du kan gjøre det:

Artikler på ammehjelpen.no

• Amme i søvn?
• Lære babyen å sovne selv?
• Alt du trenger å vite om nattamming
• Alt du trenger å vite om samsoving

Bøker (ingen av dem er sponset)

• Helen Ball: How Babies Sleep
• Lyndsey Hookway: Let’s Talk about Your New Family’s Sleep
• Maria Bakkeid: Lilleminis sovebok

Plukk det du syns høres fornuftig ut og som du tror du kan passe. Hva som er riktig metode for deg trenger ikke være den samme som venninnen din bruker. Dere er ulike, og barna deres er ulike.

Kan vi gjøre endringer uten at det innebærer gråt?

Hvis du kan gjøre endringene gradvis, i et tempo som passer for barnet, så kan det være at det går uten gråt eller stress for noen av dere. Hvis du trenger å speede opp prosessen, så kan det innebære gråt.

Men dette er ikke svart/hvitt og kommer an på blant annet barnets temperament, personlighet og evne til å justere seg – og hvor rolig du klarer å holde deg selv.

Det er ikke unormalt at barn gråter hvis man gjør endringer i rutiner. Gråten er ikke noe man nødvendigvis må eller kan unngå hvis man vil gjøre endringer. Man klarer ikke alltid å unngå eller stoppe gråt.

Det viktige er at vi er til stede, trøster så godt vi kan, er rolige selv og viser barnet at vi prøver å hjelpe.

Hvis det er viktig for deg å unngå tradisjonell søvntrening med ekstinksjonsmetoder, så er det kanskje fint å vite at det ikke er det samme som at babyen gråter inntil deg eller i armene dine mens du trøster så godt du kan.

Barn kan ikke alltid få det på den måten de er vant med, men det er viktig at vi anerkjenner følelsene som kan oppstå og forstår at det kan være vanskelig for barnet å finne ro på en annen måte.

❓Lære babyen å sovne selv?

Det er vanlig at prosessen kan ta litt tid

Hvis dere har bestemt dere for å prøve et bestemt opplegg, men kjenner at dere ikke er trygge i avgjørelsen, eller at barnet ikke virker klart – så er det bedre å vente noen dager eller uker før dere eventuelt prøver igjen.

Det kan ofte føles som om dere går ett skritt frem og to tilbake – spesielt i forbindelse med sykdom eller endringer i barnets liv.

Uansett alder på barnet er det viktig å ikke være redd for å avbryte eller utsette prosjektet hvis det blir for vanskelig.

Du skal ikke tvinge deg selv til å «stå i det» eller holde ut noe som kjennes helt feil for deg eller barnet.

Det er aldri feil å løfte opp og trøste et barn som gråter.

Hvor kan jeg få hjelp?

Snakk med helsepersonell du stoler på, for eksempel en helsesykepleier som kjenner deg og barnet ditt.

Uansett hvilken vei du som forelder ønsker å gå omkring barn og søvn, så er det viktig med en helhetlig tilnærming der du får korrekt, nyansert og individuelt tilpasset veiledning omkring både amming og søvn slik at du blir i stand til å ta informerte valg som passer for deg og din situasjon.

I Ammehjelpsgruppen på Facebook kan du søke på hva andre mødre har gjort i lignende situasjoner. Du kan også stille spørsmål, åpent eller anonymt.

Hva hvis ingenting fungerer?

Hvis du kjenner at du nærmer deg bristepunktet, så er det viktigere enn noen gang å skape lommer for deg selv der du kan puste litt og få rom til å sove, hvile og hente nye krefter.

Søk hjelp og støtte. Involvér helsepersonell, venner og familie. Be om hjelp fra helsepersonell hvis du mistenker sykdom/smerter hos barnet. Snakk med fastlegen om muligheten for sykmelding. Snakk med andre som opplever det samme.

Se over de to første avsnittene i denne artikkelen igjen som handler om å optimalisere egen og barnets søvn: Er det noe du kan gjøre som ikke krever så mye innsats fra deg?

🔸Hvilke strategier er det som fungerer «minst dårlig» akkurat nå?
🔸På hvilken måte får flest mulig i familien mest mulig søvn?
🔸Kan noen du stoler på ta ansvar for babyen en natt, eller deler av natten, slik at du får sove uforstyrret?
🔸Hva kan du gjøre som gir deg påfyll og energi i hverdagene?
🔸Har dere familie eller venner i nærheten som kan avlaste dere?
🔸Finnes det ordninger i kommunen din for foreldre som trenger avlastning, for eksempel Home Start?
🔸Hvilke områder kan dere senke kravene på for en periode?

Dette kan gi deg overskuddet du trenger for å kunne finne gode løsninger.

Du kan lese mer om dette i artikkelen vår: Søvnkrise – Når mangel på søvn føles ekstra vanskelig

Trenger dere noen å snakke med utenom helsestasjonens åpningstid? Ring Foreldresupport: tlf. 116 123 (tast 2)

Det som uansett er helt sikkert, er at det vil gå seg til etterhvert – selv om alt kanskje føles vanskelig og umulig akkurat nå 🧡

Tema

Ammeinnlegget

Vil morsmelkerstatning gjøre at babyen sover bedre?

Det er vanlig å få tips om å gi morsmelkerstatning (MME) for at babyen skal sove bedre. Hvor lurt er dette - og har det egentlig effekt?

Det kan være en stor overgang å bli foreldre. De første ukene er ofte overveldende på flere plan, men de fleste nyfødte sover som regel ganske mye 1-2 uker etter fødsel. Og så… bam.

Etter noen uker er det plutselig ikke så lett å legge babyen fra seg sovende. Babyen krever plutselig mer for å klare å finne ro.

Dette er både normalt og vanlig, men det er lett å bli stressa og tenke at noe er galt.

I denne perioden er det mange som får råd om å gi en flaske morsmelkerstatning for at babyen skal sove bedre.

Er det sant at MME gjør at babyen sover bedre?

Det kommer an på hvem du spør.

Noen opplever at det har motsatt effekt. Babyen får vondt i magen, og blir enda mer urolig.

Noen opplever ingen forskjell. Babyer kan jo våkne av mange andre årsaker enn sult.

Noen opplever at en flaske MME gjør at babyen sover i et lengre strekk for seg selv. 

Det framstilles ofte som utelukkende positivt at babyen sover mer, noe det selvsagt kan være.

Men det også ha negative konsekvenser, som det er viktig å vite noe om:

Kan det være ulemper ved å prøve å gi en flaske MME «bare for å sjekke»?

Det er langt fra sikkert at den ene flaska med MME har så mye å si.

Men hvis du opplever at babyen sover bedre eller blir roligere etter en flaske MME, kan veien være veldig kort til å begynne å tvile på seg selv.

Det er for eksempel ikke uvanlig å tenke

1) at det er noe galt med innholdet morsmelka 

2) at det automatisk betyr at du har lite melk

3) at babyen trenger MME for å få nok søvn

Ingenting av dette er riktig, men tankene rundt dette kan både gi unødvendig stress og være en psykisk belastning. Og på sikt kan det gjøre at du faktisk får for lite melk, selv om du i utgangspunktet ikke hadde det.

Hvis du begynner å gi morsmelkerstatning fordi du tror det er noe feil med måten babyen oppfører seg på, tviler på egen produksjon eller tenker det er noe galt med melka, så er det lett å komme inn i en ond sirkel:

Én flaske blir lett til flere, noe som gir mindre og mindre stimulering av melkeproduksjonen – og resultatet er for lite melk til å møte babyens behov.

At en mamma tror hun har for lite melk – selv om hun ikke nødvendigvis har det – er den vanligste årsaken til å gi morsmelkerstatning (The Lancet, 2023) på verdensbasis. Det er også en vanlig årsak til at mødre slutter å amme før de egentlig ville.

Derfor er kunnskap om hva som er normal søvn, oppførsel og ammemønster hos nyfødte, noe av den viktigste kunnskapen gravide og ferske foreldre kan tilegne seg.

Å vite hva som er normalt og forventet, gjør deg dessuten mer robust i møte med tips og råd du ikke har bedt om fra kjente og ukjente, og gjør deg bedre i stand til å kritisk vurdere innlegg i sosiale medier og på nett og vite hvem du skal lytte til.

❓Søvnråd i sosiale medier: Hvem kan man stole på?

Hva er normalt søvn- og ammemønster for en nyfødt baby?

Det er både normalt og vanlig at mange nyfødte søker pupp hver 1-2 time gjennom døgnet, og ikke sover mer enn max et par timer i strekk. 

Amming om natta er viktig for melkeproduksjonen, ettersom det melkeproduserende hormonet prolaktin er mest påvirkelig da.

Selv om det kan oppleves strevsomt at den nyfødte babyen ikke sover godt med mindre han er klistret til deg eller puppen, er det ikke en designfeil. Tvert i mot. Det er dette som er den biologiske normen, og det har en hensikt.

Babyens «fabrikk-innstilling» er å være inntil, ikke ligge for seg selv. Dette sikrer overlevelse og tilgang til både beskyttelse og en god melkeproduksjon, både nå og i månedene som kommer. 

Menneskebarn overlever ikke alene. De er avhengige av nær kontakt og omsorg fra foreldrene døgnet rundt.

Hudkontakt regulerer babyens pust, temperatur og hjerterytme, gir mindre gråt og bidrar til en god start på amming og melkeproduksjon. Amming dekker mange andre behov enn sult.

Det er derfor et smart trekk av naturen å utstyre nyfødte med instinkter som sier at de er tryggest inntil en varm kropp, helst den som puppene sitter fast på.

Søvn- og våkenmønsteret hos en fullammet nyfødt er i de fleste tilfeller både normalt og gunstig. Hyppige oppvåkninger er altså bra for den nyfødte, selv om det kan være slitsomt for oss. 

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvor ofte skal jeg amme?

Hvorfor er det viktig å være kritisk til råd om å gi MME for å endre babyens atferd?

Produsenter av morsmelkerstatning har over flere tiår brukt strategier for markedsføring som spiller på ferske foreldres usikkerhet (The Lancet, 2023). Normal spedbarnsatferd som uro og oppvåkninger på natt blir ofte fremstilt som unormalt.

I Storbritannia finnes blant annet MME som er merket med «for sultne barn», anti-refluks og «god-natt». Slagord som «vi selger søvn», brukes bevisst i markedsføringen. Produsentene har imidlertid ikke bevis for at det fungerer på den måten de framstiller det som.

I Norge har vi ikke alle disse ulike typene morsmelkerstatning, men vi har mange eksempler på hvordan morsmelkerstatning presenteres som løsningen på ulike utfordringer for babyer som i utgangspunktet fullammes:

«Lite søvn? Gi en flaske MME på kvelden for at babyen skal sove bedre«

«Urolig baby? Kanskje allergisk mot kumelkprotein, prøv kumelkfri MME«

«Baby «virker ikke fornøyd» etter amming? Tilby en flaske MME for å sjekke om han fortatt er sulten«

«Babyen vil ammes «hele tiden»? Kanskje du har næringsfattig melk, prøv en flaske MME«

Disse rådene kan virke uskyldige. Men de er ikke nødvendigvis gode, og de kan som tidligere nevnt ha negativ innvirkning på melkeproduksjonen på sikt og gjøre at mødre slutter å amme før de ville det.

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller mme?

❓Amming er viktig kvinnehelse

Hvorfor sover noen babyer lengre etter en flaske MME enn etter amming?

Årsaken til at noen babyer sover i et lengre strekk etter å ha fått en flaske MME, er hovedsakelig at kumelkproteinene i morsmelkerstatning kan være tyngre å fordøye. Hos noen babyer kan det også skyldes at de har fått mer melk via flaske enn de pleier å få via pupp på én gang.

Det er altså ikke fordi du har lite næring i morsmelka, heller ikke hvis den virker tynn og blålig. Den er akkurat som den skal være, og det er en myte at mødre kan ha næringsfattig melk. Hvis barnet ikke øker i vekt slik det skal, vil årsaken som regel være at barnet over tid ikke får i seg nok melk.

Uansett om du er menneske, sel, kamel eller ku – så lager du melk som er optimal for, og spesialtilpasset til, den arten du tilhører. Sammensetningen av melken virker blant annet inn på hvordan avkommene (babyene) oppfører seg, hvor lenge de vil ligge for seg selv, hvor ofte de trenger å die, og hvor lenge de sover om gangen.

Pattedyr som ikke mater barna sine så ofte (og i kort tid) har enten høyt innhold av fett eller protein i melka. Sel-melk er for eksempel ekstremt rik på fett (60%!) og kalorier for at ungene raskt skal øke i vekt og overleve alene på isen mens hun er ute for å jakte.

Menneskebarn er født svært umodne i forhold til andre pattedyr som kan stå, gå og følge etter mammaen sin rett etter fødsel. Vi mennesker har heller ikke pels som babyene våre kan holde seg fast i, eller en pung de kan ligge i. Babyene trenger derfor at vi holder dem og hjelper dem.

Mennesker produserer melk som har mye karbohydrater, men relativt lite fett og protein. Den nyfødte menneskehjernen er bare en fjerdedel av størrelsen til en voksen, og den skal vokse og utvikle seg mye i løpet av det første året. Det betyr at babyene må spise ofte for få nok energi, hele døgnet, noe som krever tett kontakt med omsorgspersonene.

Du finner kilder til dette avsnittet her:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Men er det ikke bra for babyen å få mer søvn i strekk, da..?

Det er den totale mengden søvn babyen får i døgnet som er viktig, ikke hvor lenge de sover i strekk uten å våkne. De fleste babyer kan dessuten spise og sove samtidig.

Noen babyer sover helt naturlig i lengre strekk. Dette er også normalt, så lenge babyen øker fint i vekt og ellers har det bra. Men det er ikke et mål å prøve å få alle nyfødte til å sove dypest mulig, lengst mulig.

Magesekken er bitteliten, og hyppig amming gjennom døgnet bidrar til å beskytte nyfødte babyer på flere ulike måter.

Amming på natt bidrar til å opprettholde en robust melkeproduksjon, ettersom hormonet prolaktin er mest påvirkelig da.

Noe forskning antyder at ammede babyer sover lettere enn babyer som får morsmelkerstatning, noe som er én av teoriene bak at babyer som ammes har lavere risiko for krybbedød enn babyer som får morsmelkerstatning.

Kilde: Sleep and Feeding: Breastfeeding and Formula (Basis)

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Vanlige spørsmål om nattamming

❓Vanlige spørsmål om samsoving

Har jeg for lite melk hvis babyen sluker en flaske MME?

Du er ikke alene hvis du har opplevd noe lignende som dette, spesielt på kveldstid: Babyen kaver, sutter litt, slipper brystet, virker ikke fornøyd, og kan ihvertfall ikke bli lagt ned for seg selv.

At babyen er urolig på kveldstid, er som regel helt normal atferd de første par månedene. Det kan ha flere ulike årsaker, blant annet at melken flyter saktere, og at melken som kommer er rikere på fett, men i mindre mengde enn tidligere på dagen. I tillegg er babyen sliten etter en lang dag, du er sliten, og alle inntrykkene gjør at lunta blir kortere på både liten og stor.

❓Urolig baby om kvelden?

Det er likevel lett å tolke babyens oppførsel som at babyen er sulten, og dermed prøve å teste om dette stemmer ved å gi babyen en flaske MME. Hvis babyen sluker denne flaska, blir mistanken om skrubbsulten baby bekreftet. Eller?

Nei. Så enkelt er det ikke.

Nyfødte har en sterk sugerefleks, og når flaskesmokken treffer ganen, vil refleksen utløses. Melk i munnen utløser svelgerefleksen for å beskytte luftveiene. Melkestrømmen fra en flaske er annerledes enn ved brystet, og strømmer kontinuerlig og fyller kanskje magen fortere enn metthetssignalene når hjernen.

Til sammen kan dette føre til at babyen får i seg en hel flaske melk, men uten at babyen nødvendigvis var skrubbsulten.

At babyen sluker en flaske MME etter amming og slukner i tre timer etterpå, betyr derfor ikke automatisk at du har for lite melk.

At babyen «ikke virker fornøyd» etter amming, våkner hyppig, ikke vil sove for seg selv, osv, er heller ikke sikre tegn på lite melk eller at det er noe feil med melka di.

Dette er vanligvis tegn på at du har en helt normal baby.

Det eneste sikre tegnet på at babyen ikke får nok melk, er er færre bleier med tiss og bæsj og at babyen over tid ikke øker som forventet i vekt. Noen babyer får for lite melk, eller er urolige av årsaker som trenger medisinsk vurdering og behandling.

Dette får du hjelp til å finne ut av på helsestasjonen.

❓Har jeg for lite melk?

Hva hvis babyen bare får morsmelkerstatning?

Det er mange som hevder at babyer som bare får MME sover bedre enn babyer som fullammes. Dette stemmer for noen, men ikke for andre. Det er også mulig at det kan virke mest inn på søvnen hos de aller minste.

En studie fant for eksempel ingen forskjell i antall nattlige oppvåkninger eller måltider mellom ammede barn og barn som fikk morsmelkerstatning i alderen 6-12 måneder. Barna i studien som fikk i seg mer av dagsbehovet for melk/fast føde på dagtid, spiste sjeldnere om natten, men våknet fortsatt like ofte (Brown&Harries, 2015).

I en annen studie undersøkte de om det var forskjell mellom hva mødrene rapporterte omkring spedbarnets søvn, og hva som ble målt ved hjelp av aktigraf (et instrument som måler aktivitet/ro i forbindelse med søvn). De skilte mellom babyer som ble fullammet og babyer som bare fikk morsmelkerstatning. De fant ingen store forskjeller i søvn mellom gruppene, men mødrene som ga morsmelkerstatning rapporterte at babyene sov mer enn det som aktigraf-målingen viste. De trodde altså at babyene sov bedre enn de faktisk gjorde (Rudzik, Robinson-Smith & Ball, 2018).

Selv om mødre som gir morsmelkerstatning har muligheten til å sove mer uforstyrret fordi de i større grad enn mødre som ammer kan dele på ansvaret om natta med partner – så er det ikke sikkert at de faktisk sover mer til sammen pr døgn.

En systematisk gjennomgang av forskning kom faktisk fram til at ammende mødre i gjennomsnitt får ca 15-30 minutter mer søvn pr natt enn mødre som gir morsmelkerstatning (Srimoragot et al., 2023).

❓Morsmelkerstatning: Hva er viktig å vite?

Bør jeg gi MME for å få mer søvn og hvile selv?

Det er 100 % opp til deg om du vil teste MME for å finne ut av om det er noe for dere.

Om du skal gi babyen den flaska med MME eller ikke, handler ikke om å være generelt for eller mot å gi MME – men om å ta et informert valg som er riktig for akkurat dere, i deres situasjon. 

Hvis en flaske MME om kvelden eller på andre tidspunkter gir bedre søvn og/eller er det som bidrar til å holde dere som foreldre flytende i en strevsom hverdag, vil jo dette også kunne påvirke barnet positivt.

Snakk med helsesykepleier hvis du er usikker på hva som er riktig for dere.

Det er uansett viktig å vite at det finnes mange ulike måter å få mer søvn, hvile og avlastning på i barseltiden, som du kan lese mer om her:

❓Hvordan få mest mulig søvn og hvile i baby- og småbarnstiden?

Tema

Ammeinnlegget

Til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Dette er det vi formidlet til helseministeren i forbindelse med et møte om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen 3. juni 2025.

Camilla Krogli Hansen,
sykepleier og redaktør for ammehjelpen.no

Stine Treider Arnesen,
master i samfunnsernæring og daglig leder for Ammehjelpen

Marianne Henriksen,
jurist og styreleder i Ammehjelpen

En kortere versjon av dette kan leses i Tidsskriftet Sykepleien.

Hva er dagens situasjon?

Amming er et neglisjert område i norsk barselomsorg. Det forventes at mødre ammer, men de får samtidig mangelfull veiledning i den offentlige helsetjenesten.  

Hver eneste dag snakker vi i Ammehjelpen med mødre som ikke får den ammeveiledningen de har behov for. Vi har eksistert i snart 60 år, så dette er ikke noe nytt for oss.

Men nå blir vi i økende grad også kontaktet av helsepersonell, som kommer til oss med stadig mer komplekse problemstillinger.

Jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere, leger, sykepleiere og annet helsepersonell har nemlig pr i dag ingen offentlig instans å kontakte hvis de står i kompliserte ammecaser utenfor deres kompetanseområde. De har ingen muligheter til videreutdanning i ammeveiledning i Norge.

Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet ble oppløst 1. januar 2024. De ansatte ble delt mellom FHI og Helsedirektoratet. Både veiledningstjenesten for helsepersonell, ammeveiledningskurs og videreutdanning i ammeveiledning ble nedlagt, hovedsakelig på grunn av mangel på ressurser.

Vi hjelper gjerne der vi kan. Men Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som skal gi mor-til-mor-støtte. Vi er ikke en spesialisthelsetjeneste.  

Jordmødre og helsesykepleiere vi har snakket med synes situasjonen er fortvilende og frustrerende. Det forventes at de skal tilby kvalifisert ammeveiledning og bli godkjente som ammekyndige helsestasjoner og mor/barn-vennlige føde-/barselavdelinger – og på denne måten bidra til at mødre kan følge de nasjonale anbefalingene rundt amming – men de opplever det som utfordrende å skaffe seg kunnskapen de trenger. Samtidig møtes de med kritikk av mødre som opplever at de ikke får den ammeveiledningen de har behov for, noe som oppleves både sårt og vanskelig.

I tillegg til manglende muligheter for videreutdanning og veiledning, bidrar dårlig økonomi i kommuner og helseforetak til at helsepersonell hindres i delta på eksterne konferanser og kurs.

Situasjonen utnyttes av produsenter av morsmelkerstatning og barnemat, som tilbyr helsepersonell gratis undervisning og informasjon – også om ammerelaterte utfordringer. Det er forståelig, men også etisk betenkelig og et brudd på WHO-koden, at helsepersonell i barselomsorgen tar imot dette. 

Hva er de største utfordringene?

Ammeveiledning er tid- og ressurskrevende. Det passer dårlig inn travle hverdager på barselavdelinger og helsestasjoner, med mangel på folk og mangel på tid. Ammeveiledning har ingen kode som genererer inntekt til helseforetakene.

Kontinuitet i svangerskaps-, fødsels og barselomsorgen er essensielt for både helsepersonell, foreldre og barn.

Tiltak rundt alt dette vil bidra til å bedre situasjonen rundt ammeveiledning.

Men det gjør dessverre lite med rot-årsakene til at tilgangen på kvalifisert ammeveiledning generelt ikke er god nok:

Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning er ikke anerkjent som et eget fagområde med tilhørende spesialister. Ansvaret er delt mellom jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere, leger og annet helsepersonell. Ingen har et overordnet ansvar.   

Helsesykepleierne står likevel i en særstilling, ved at de har hovedansvar for oppfølging av mor og barn de første årene. Helsesykepleierutdanningen er en bred utdanning, der målgruppen er barn 0-18 år og deres omsorgsgivere. Amming er eksplisitt nevnt i kun ett læringsutbytte.  

Resultater fra en foreløpig upublisert masteroppgave fra 2023 kan tyde på at dette ikke er bra nok: Kun én av tre jordmor- og helsesykepleierstudenter hadde et tilfredsstillende kunnskapsnivå om amming og ammeveiledning etter endt undervisning om temaet. 

I følge Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjonstjenesten kan helsesykepleier ved behov henvise videre til lege, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog eller psykolog. Det er ikke nevnt hvem i spesialisthelsetjenesten helsesykepleier kan henvise videre til ved komplekse ammeutfordringer.  

Det står imidlertid i retningslinjen at helsesykepleier kan anbefale mor å kontakte Ammehjelpen hvis mor har ønske om, eller behov for, videre veiledning omkring amming. Det står også at helsesykepleiere kan kontakte Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) ved spørsmål om råd og veiledning på vegne av mødre i forbindelse med amming – men denne tjenesten finnes ikke lenger. 

Vi vet om kun to helsestasjoner som har ansatt ammespesialist med IBCLC-sertifisering. De aller fleste andre med denne kompetansen er ansatt i det private helsevesenet.

I enkelte kommuner blir helsesykepleiere erstattet med sykepleiere, og jordmødre blir stadig oftere erstattet av sykepleiere ved barselavdelingene. Sykepleiere generelt får gjennom sitt studieløp ingen kompetanse på barselomsorg.

Helt mørkt er det likevel ikke.

Flere helsestasjoner og barselavdelinger strekker seg langt for at foreldrene skal få den kunnskapsbaserte veiledningen de har krav på.

En del kommuner tilbyr mødre utvidet hjelp ved ammeproblemer, og har egne ressurspersoner med videreutdanning og ekspertise i ammeveiledning. 

De store sykehusene har amme-/barselpoliklinikker som mødre kan henvises til de første ukene etter fødsel. Noen få steder kan mødre henvises dit også senere i ammeperioden.

Helsedirektoratet tilbyr et grunnleggende og faglig gjennomarbeidet e-læringskurs (AmmE-læring) som er gratis og åpent for alle, og som har blitt tatt i bruk ved alle helsesykepleier- og jordmorutdanningene. 

Det finnes en videreutdanning i barselomsorg rettet mot sykepleiere, der ammeveiledning er ett av emnene. Dette emnet i ammeveiledning kan også tas separat. Fagmiljøene er riktignok ikke enige om at opprettelse av dette studiet er riktig prioritering.

Det finnes en videreutdanning i ammeveiledning for barnepleiere, på fagskolenivå.

Selv om det finnes lyspunkter, er vår oppfatning at den totale situasjonen er for dårlig, både for foreldre og helsepersonell. 

Nesten alle mødre i Norge ammer rett etter fødsel. Men etter hvert som månedene går, synker tallene. Helsemyndighetenes mål er at 25 prosent av spedbarn fullammes til 6 måneder, men stadig færre fullammes så lenge. Sist oppdaterte status på dette er at kun 5 prosent av spedbarn fullammes til seks måneder.

Vi i Ammehjelpen er bekymret for den videre utviklingen. 

Hva mener Ammehjelpen bør gjøres?

✅ Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde med tilhørende spesialister.

✅ Det må opprettes egne stillinger for ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering. En IBCLC har lang klinisk erfaring og et høyt teoretisk kunnskapsnivå innen blant annet melkeproduksjon, amming, annen ernæring, veiledning, kommunikasjon og problemløsning ved vanskelig amming. Slik situasjonen er nå finnes de aller fleste ammespesialister med IBCLC-sertifisering i det private helsevesenet. Dette mener vi både er bekymringsverdig og grunnleggende feil. Tilgangen til kyndig ammeveiledning skal ikke være avhengig av sosioøkonomisk status.  

✅ Universitets- og høgskolesektoren må få i oppdrag å opprette en videreutdanning i ammeveiledning, som også legger grunnlaget for at kandidatene kan ta eksamen som IBCLC.

✅ Jordmødre, helsesykepleiere og annet helsepersonell må få mulighet til å tilegne seg kompetansen som trengs for å kunne veilede familiene i amming og problemstillinger rundt dette. Utdanningen av jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger må stille større krav til kandidatenes kunnskap om amming, melkeproduksjon og ammeveiledning. Helsepersonell må ha tilgang til vedlikehold og oppdatering av kunnskap etter endt utdanning.

✅ De offentlige miljøene med overordnet kompetanse på amming og ammeveiledning må styrkes, inkludert instansene som jobber med dette temaet ved FHI og Helsedirektoratet. Det er flere årsaker til dette. I Folkehelsemeldinga fremhever Helse-og omsorgsdepartementet innføring av mor-barn vennlige føde-, barsel- og neonatalavdelingar og ammekyndige helsestasjonar (MBVS) som en helsepolitisk prioritet. WHO anbefaler at det utføres eksterne evalueringer av helsetjenestens praksis i forhold til MBVS minst hvert femte år, og helst oftere. For både å kunne følge opp og å evaluere helsetjenestene i arbeidet, trengs det ressurser, som ikke finnes i dag.

✅ Alle norske sykehus må oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner må være godkjent som ammekyndige. Pr. august 2024 hadde 143 av 356 norske kommuner godkjente ammekyndige helsestasjoner, altså ca 40 prosent. Det er et helsepolitisk mål å øke antall ammekyndige helsestasjoner.

✅ Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov. Ammeproblemer er ofte akutte, og mødre skal kunne forvente hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid.

Hvorfor er dette viktig?

Kvinner med lav sosioøkonomisk status ammer mindre enn kvinner med høy sosioøkonomisk status. For å jevne ut dette påpekes det i Folkehelsemeldinga at viktige tiltak er innføring av «mor-barn-vennlig standard» ved føde- og barselavdelinger og helsestasjoner, og å sikre at arbeidslivet blir lagt til rette slik at det er mulig å amme i samsvar med helsefaglige råd. Amming har dessuten vist seg å øke sjansene for mobilitet oppover på den sosiale rangstigen, og redusere sjansene for fall nedover. Å øke antall mødre som ammer i alle grupper av befolkningen er derfor en viktig faktor i folkehelsearbeidet.

Det er kjent at amming og morsmelk er grunnleggende viktig for barns helse, men det er lite kjent at det er tilsvarende viktig for den som ammer.

Når ammingen fungerer kan det redusere stress, gi bedre søvn og bedre psykisk helse. Kvinner som ammer har på gruppenivå lavere risiko for å få brystkreft, eggstokkreft, diabetes type 2, leddgikt og hjerte/karsykdommer enn kvinner som ikke ammer.

Å kunne produsere melk til barnet er en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har. De fleste mødre ønsker å amme helt uavhengig av helseeffektene – på lik linje med at vi ønsker å bruke beina våre til å gå med, og ørene til å høre med.

Hvis det oppstår problemer, så har vi krav på hjelp – på samme måte som hvis vi har problemer med noen av kroppens andre funksjoner. Dette er dessverre ingen selvfølge. Mange opplever ammeproblemer som kunne vært forebygget eller løst med kunnskapsbasert ammeveiledning.  

Det er viktig for både folkehelse, miljø, matsikkerhet og økonomi å legge til rette for at ALLE som ønsker å amme har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming, og at de får den hjelpen og veiledningen de trenger – uansett hvordan ammingen går – eller ikke går. 

Norske kvinner produserer morsmelk til en verdi av 9 milliarder kroner, hvert år. Amming er krevende arbeid.

At vi oppfordrer til en styrket innsats knyttet til ammeveiledning innebærer ikke en forventning om at alle skal amme.

Ammeveiledning rommer kunnskap om veiledning rundt morsmelk, amming, spedbarnsernæring og normal spedbarnsadferd – og kunnskap om ammeslutt, flaskemating, trygg tilberedning av morsmelkerstatning og veiledning av mødre som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme.

Slik det er nå, er det er tilfeldig hvem som får god veiledning, fordi helsepersonell har svært varierende kunnskap og kapasitet.

Dette har du som helse- og omsorgsminister muligheten til å gjøre noe med. 

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

✅ Fram til alle de seks punktene vi har nevnt er oppfylt, er det essensielt at Ammehjelpen finnes.

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som i snart 60 år jobbet for at alle som vil amme skal få den støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. 

Organisasjonen har to fast ansatte i til sammen 1,5 årsverk, og et nettverk av omkring 300 frivillige ammehjelpere. Ammehjelpere svarte på omkring ca 40 000 henvendelser, og nettsiden hadde ca 600 000 brukere, i 2024. 

For noen år siden måtte vi be om hjelp via Spleis og Vipps for å overleve, selv om det går mot våre grunnleggende prinsipper om at ammehjelp skal være gratis å motta fra oss. Vi fikk inn over 4 millioner på tre dager. Dette sier noe om takknemligheten fra alle som har fått – og får – hjelp via våre tjenester.

Vi håper du kan bidra til at Ammehjelpen får økt tilskudd over Statsbudsjettet. Vi trenger en garanti for at vi er sikret nok midler til å opprettholde tjenestene våre og at vi er i stand til å drifte en bærekraftig organisasjon.

Les mer: https://ammehjelpen.no/statsbudsjettet-2025/

Tema

Ammeinnlegget

Våkentrening av foreldre

Hva er det motsatte av søvntrening? Jo, våkentrening av foreldre! Ikke vis dette til barnet ditt hvis du har planer om å slutte med nattamming...

PS. Det er kanskje ikke nødvendig å forklare poenget bak en ironisk tekst, men vi vil helst ikke bli misforstått 👼🏼

Noen får høre at spedbarn og barn våkner om natta fordi de er vant til «service», og at gråten er en utspekulert måte å få oppmerksomhet på.

Språket som brukes i tradisjonelle former for søvntrening bygger ofte opp under dette synet.

I teksten under brukes språket fra tradisjonell søvntrening av spedbarn. Men i stedet for at det handler om at foreldre søvntrener babyen, handler det om at babyen «våkentrener» foreldrene – ved å være skikkelig utspekulert.

Men babyer ER altså ikke utspekulerte, hvis noen skulle være i tvil om det 🧡

Engelsk tekst: Ukjent opphav.

Awake Training for Parents

👋 Dear Fellow Babies,

OK, here’s my situation:

My Mommy has had me for almost 5 months. The first few months were great – I cried, she picked me up and fed me, anytime, around the clock. 

Then something happened.

Over the last few weeks, she has been trying to STTN (sleep thru the night). At first, I thought it was just a phase, but it is only getting worse.

I’ve talked to other babies, and it seems like its pretty common after Mommies have had us for around 5-6 months.

Here’s the thing: these Mommies don’t really need to sleep. It’s just a habit. 

Many of them have had some 30 years to sleep – they just don’t need it anymore.

So I am implementing a plan. I call it the Crybaby Shuffle.

It goes like this:

Night 1: Cry every 3 hours until you get fed.

I know, it’s hard. It’s hard to see your Mommy upset over your crying. Just keep reminding yourself, it’s for her own good.

Night 2: Cry every 2 hours until you get fed.

Night 3: Cry every hour.

Most Mommies will start to respond more quickly after about 3 nights. Some Mommies are more alert, and may resist the change longer. These Mommies may stand in your doorway for hours, shhhh-ing. 

Don’t give in. I cannot stress this enough:

CONSISTENCY IS KEY!!

If you let her STTN (sleep through the night), just once, she will expect it every night.

I know it’s hard!

But she really does not need the sleep; she is just resisting the change.

If you have an especially alert Mommy, you can stop crying for about 10 minutes, just long enough for her to go back to bed and start to fall asleep. 

Then cry again. It WILL eventually work.

My Mommy once stayed awake for 10 hours straight, so I know she can do it.

The other night, I cried every hour. You just have to decide to stick to it and just go for it.

BE CONSISTENT!

I cried for any reason I could come up with:

– My sleep sack tickled my foot.

– I felt a wrinkle under the sheet.

– My mobile made a shadow on the wall.

– I burped, and it tasted like rice cereal. I hadn’t eaten rice cereal since breakfast, what’s up with that?

– The dog said “ruff”. I should know. My Mommy reminds me of this about 20 times a day. LOL.

– Once I cried just because I liked how it sounded when it echoed on the monitor in the other room.

– Too hot, too cold, just right – doesn’t matter! Keep crying!!

– I had drooled so much my sheets were damp and I didn’t like it touching me.

– I decided I was sick of all the pink in my room so I cried.

It took awhile, but it worked. She fed me at 4am. 

Tomorrow night, my goal is 3:30am.

You need to slowly shorten the interval between feedings in order to reset your Mommies’ internal clocks.

Sometimes my Mommy will call for reinforcements by sending in Daddy. 

Don’t worry, Daddies are not set up for not needing sleep the way Mommies are. They can only handle a few pats and shhing before they declare defeat and send in the Mommy.

Also, be wary of the sleep sheep with rain noises. I like to give Mommy false hope that listening to the rain puts me to sleep. 

Sometimes I pretend to close my eyes and be asleep and then wait until I know Mommy is settling back to sleep to spring a surprise cry attack.

If she doesn’t get to me fast enough I follow up with my fake cough and gag noise that always has her running to the crib.

At some point I am positive she will start to realize that she really doesn’t really need sleep.

P.S. Don’t let those rubber things fool you, no matter how long you suck on them, no milk will come out.

Trust me.

Sincerely,
Baby 👼

Tema

Ammeinnlegget

Hva er søvntrening? Er det trygt eller skadelig?

Søvntrening handler om å prøve å gjøre babyer og småbarn mindre avhengig av foreldrene ved søvn, for eksempel ved å kutte ned på amming. Det er delte meninger og mange følelser knyttet til dette temaet.

Dette er en ganske lang artikkel. Hopp til punktene i menyen du ønsker å lese om.

Hva tenker Ammehjelpen om søvntrening?

Søvntrening er et tema som ofte får frem de store følelsene og fører til høy temperatur i kommentarfelt i sosiale medier.

Sterke ord og ladede begreper bidrar til en polarisering som verken foreldre eller barn er tjent med.

På den ene siden selges søvntrening inn som «trygt og effektivt», det fremstilles som «en gave man gir barnet», og som noe som helt nødvendig for gode søvnvaner og foreldrenes psykiske helse.

På den andre siden kalles søvntrening «omsorgssvikt», og at det er skadelig for barnets psykiske helse.

Det er ikke rart at vi som foreldre blir både usikre og forvirret. Hvem skal vi høre på, og hva er egentlig det beste for oss og for barnet? Er det skadelig eller trygt?

Mange lener seg på forskning. Det finnes imidlertid ikke forskning som beviser at søvntrening alltid er trygt og aldri er skadelig. Det finnes heller ikke forskning som beviser at det aldri er trygt eller at det alltid er skadelig.

Det er viktig å kjenne til forskning, men det er ikke er sikkert at det er i forskning på søvntrening du finner svaret på hva som er riktig for akkurat deg og ditt barn når dere skal finne ut hvordan dere løser utfordringer rundt søvn.

Hva som er den beste løsningen kommer blant annet an på det enkelte barns sårbarhet og temperament og barnets behov for amming og morsmelk/morsmelkerstatning. I regnestykket må man også ta med foreldrenes situasjon, ressurser og kapasitet – og mors melkeproduksjon.

Dette gjør at det er viktig med nyanser og individuelle råd – ikke enkle 1-2-3-oppskrifter rettet mot en stor gruppe.

Flere kilder som brukes i offentlig helsetjeneste fremmer ulike former for søvntrening, og beskriver få eller ingen alternativer. Bare den oppdaterte artikkelen om søvn på Helsenorge inneholder nyansert informasjon omkring spedbarns søvn sammen med forklaringer på hvordan tiltak omkring søvn og nattammestopp kan påvirke amming og melkeproduksjon:

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Det er ikke alle foreldre som er komfortable med å ignorere barnets gråt og signaler, ettersom det går på tvers av hvordan foreldre ellers oppfordres til å reagere på barnets signaler i andre situasjoner ellers i døgnet. Søvntrening kan også være uforenlig med foreldrenes verdier, oppleves stressende for både barnet og dem selv, og bekymringer rundt mulige negative konsekvenser (30).

Vår erfaring er at mange foreldre setter pris på å få vite at det finnes alternativer til søvntrening, og at de ønsker informasjon om hvordan tiltak som gjøres rundt søvn kan påvirke amming eller melkeproduksjon, slik at det blir enklere å ta informerte valg om hva de skal gjøre.

Du vil ikke finne anbefalinger om eller oppskrifter på tradisjonell søvntrening i Ammehjelpens kanaler.

Vi i Ammehjelpen ønsker i stedet å bidra med grunnleggende forståelse av sped- og småbarns søvn, hvorfor de sover som de gjør, og hvordan dette kan knyttes til amming:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Vi kommer også med innspill til hvordan man kan legge til rette for mest mulig søvn og hvile for både liten og stor – inkludert forslag til hvordan man på en ivaretagende måte kan redusere eller avslutte amming i forbindelse med søvn:

❓Søvn i baby- og småbarnstiden: Hva kan man gjøre?

I denne teksten prøver vi å nyansere noen påstander rundt søvntrening. Vi ser også på hvordan søvntrening kan påvirke melkeproduksjonen og varigheten av ammeperioden.

Hva er «søvntrening»?

Søvntrening handler som regel om at barnet skal vennes til å sovne selv, i egen seng, ofte alene på eget rom, uten hjelp i form av kroppskontakt eller at en voksen er tilstede hele tiden.

Det kan defineres som «søvntrening» når du bevisst holder tilbake en respons du vanligvis ville gitt et gråtende eller stresset barn, der hensikten er at barnet skal kunne sovne uten hjelp og ikke søke nærhet til foreldrene om natten gjennom å signalisere med gråt.

Årsaken til at foreldre gjør dette er at de enten opplever (eller har fått fortalt) at barnet har et søvnproblem og/eller at det er viktig å lære barnet å sovne selv, eller at barnets oppvåkninger bidrar til å gi foreldrene oppstykket søvn.

Mange tror at søvntreningsmetoder (også kalt ekstinksjonsmetoder) skal føre til at barnet lærer å sovne selv, sover bedre og får mer sammenhengende søvn.

Men er det egentlig det som skjer?

«Ekstinksjon betyr utslukking og er basert på et generelt læringsprinsipp som innebærer at atferd (i dette tilfelle våkenhet) som ikke lenger gir ønsket respons (for eksempel foreldrekontakt) gradvis vil slukkes ut (gå ned i frekvens).» (1)

«Det er normalt at små barn våkner om natten, men det blir et problem om de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen.» (2)

Sagt med andre ord:

Barnets signaler skal slukkes ut, det vil si at barnet skal slutte å gråte eller på andre måter signalisere at de ønsker kontakt med foreldrene.

Målet med søvntrening er altså ikke at barn skal slutte å våkne om nettene. Målet er at de skal slutte å signalisere til foreldrene at de er våkne (5).

Metoden(e) kalles ofte gråtekur, skrikekur, Ferbers metode, ekstinksjonsmetoder eller ekstinksjonsbehandling.

Nasjonalt senter for søvnmedisin (1) beskriver de ulike metodene slik:

▪️ Du er fysisk til stede, men du unngår å løfte opp, amme, bysse, eller gi øyekontakt – og prøver heller å roe barnet som ligger i en seng for seg selv ved å hysje eller holde en hånd på magen (ekstinksjon med foreldre til stede)

▪️ Du lar barnet gråte i x antall minutter før du går inn, beroliger, går ut igjen, og øker intervallene mellom hver gang man går inn til barnet (gradvis ekstinksjon)

▪️ Du legger barnet i sengen, lukker døra og ikke går inn igjen før barnet er stille, eller neste morgen (full ekstinksjon)

Fagfolk som jobber med barn og søvn er uenige i om disse formene for søvntrening med ekstinksjonsmetoder er noe de kan anbefale eller ikke. Dette skriver vi mer om lengre ned i denne artikkelen.

Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) skriver:

«Det er forskjellige skoleretninger og teorier blant helsearbeidere og eksperter når det gjelder søvn og babyer. Men de såkalte «skrikekurene» er det knapt noen som anbefaler lenger. Et lite barn skal ikke ligge og gråte alene til det gir opp og blir stille.»

PS. Rutiner og tilrettelegging er viktig for barnets søvn, men dette er ikke det samme som søvntrening. Her finner du tips rundt dette: Hvordan få mest mulig søvn i babytiden?

Gjør søvntrening at babyen sover bedre?

Alle friske barn kan sove. Søvn er ikke en ferdighet som må læres eller trenes på, det er en biologisk funksjon (3) som reguleres helt av seg selv, gjennom fosterlivet og etter fødsel, helt uavhengig av om babyen «søvntrenes» eller ikke (4).

Selv om en del foreldre opplever at babyen sover bedre etter å ha brukt søvntreningsmetoder, viser noe forskning at søvntrening ikke nødvendigvis gjør at babyen får mer søvn (5) eller våkner sjeldnere (6).

I noe av forskningen som er gjort, skrev foreldre søvndagbok der de noterte hvordan barna sov i forbindelse med søvntreningen. Foreldrene rapporterte at barna våknet sjeldnere etter søvntrening, men ved bruk av aktigraf (et måleinstrument for søvn) så forskerne at barna våknet like ofte som barna som ikke ble søvntrent, de bare signaliserte ikke dette til foreldrene ved å gråte (5,26).

Hvis et barn ikke får respons når det gråter, vil det etter hvert slutte å signalisere. Det er dette som er hensikten bak søvntreningsmetoder.

Det er altså ikke sånn at søvntrening nødvendigvis «lærer» barnet å sovne selv eller å roe seg selv. Årsaken til dette er blant annet at den delen av hjernen som hjelper oss til å trøste oss selv og regulere stress ikke er like utviklet som hos voksne (29).

❓Lære babyen å sovne selv?

Som vi beskriver litt lengre ned på denne siden er fagfolk uenige om det enkelte barn slutter å signalisere fordi det faktisk roer seg selv, eller om det lar være å gråte fordi det har erfart at det ikke nytter. Det kan også tenkes at begge deler er sant, samtidig.

Uansett hva som skjer, kan effekten av søvntrening forsvinne, og barnet begynner igjen å gråte i forbindelse med legging eller hvis det våkner om natta. Foreldre kan derfor oppleve at de må gjenta søvntreningen flere ganger (7) – for eksempel etter sykdom eller i faser med stor utvikling, noe mange kaller «søvnregresjoner».

Hvor mye hjelp og støtte et barn trenger for å kunne sovne og sove videre, vil være individuelt og variabelt. Menneskers søvn påvirkes i stor grad av genetikk, temperament, personlighet og hvordan vi har det, fysisk og psykisk.

At genetikk kan være årsak til hvor mye et spedbarn gråter og hvor ofte det våkner om natta, bekreftes av en svensk tvillingstudie, omtalt i Sykepleien.

Alle mennesker våkner også kort om nettene mellom søvnsykluser – men det er ikke alltid at vi husker at vi har vært våkne, med mindre det er noe som gjør at vi våkner ordentlig.

Vi sover altså ikke hele natten i strekk uten å være ved overflaten innimellom. Det samme er tilfelle for babyer. Babyer sover annerledes enn voksne. En voksen søvnsyklus varer ca 90 minutter, mens en baby har søvnsykluser som varer i ca 45-60 minutter (4).

Forskjellen mellom voksne og babyer/barn er at vi voksne kan dekke behovene våre selv hvis vi våkner: Vi kan gå på do, løfte på dyna, lufte, legge oss inntil partner eller berolige oss selv med at lyden vi hørte bare var vinden.

Babyer og småbarn kan ikke det. De har begrenset kapasitet til å dekke egne behov, og de vil derfor påkalle foreldrenes oppmerksomhet hvis de har et behov de trenger hjelp til å dekke. Da er det vår oppgave å prøve å tolke barnets behov og tilpasse responsen ut fra hva vi tror behovet er.

Målet med søvntrening er som nevnt ikke at barnet skal våkne sjeldnere, det er at barnet skal slutte å signalisere at det er våkent. Hvis barnet i etterkant av søvntrening slutter å signalisere, så kan foreldrene oppleve å få mer søvn.

En studie fant at foreldrerapporterte forbedringer omkring søvn i etterkant av søvntrening ikke lenger var til stede da barnet var to år (8).

Nasjonalt senter for søvnmedisin beskriver likevel ekstinksjon (søvntrening) som en «effektiv behandlingsmetode» mot søvnløshet hos barn» (1).

At de kaller det en behandlingsmetode innebærer en forutsetning om at barnet har søvnproblemer.

Men hva menes med «søvnproblemer» – og er dette en vanlig utfordring?

Har babyer og småbarn søvnproblemer?

Noen fagmiljøer hevder at omtrent 25% av barn har søvnproblemer (1).

De regner det som et søvnproblem hvis et barn over seks måneder bruker mer enn 30 minutter på å sovne om kvelden og/eller at barnet våkner to eller flere ganger om natten (2).

Det hevdes at søvnvansker hos friske barn over 6 måneder «som regel skyldes dårlige vaner og tillært adferd» (2). Med dette menes det at foreldrene hjelper barnet i søvn, for eksempel ved å amme eller bysse. Å amme i søvn har til og med blitt kalt en «innsovningsforstyrrelse» (9).

Har egentlig så mange barn søvnproblemer? Eller er det definisjonen av søvnproblemer som er problemet?

Hva om amming, samsoving og bæring for å få babyen til å sove er en helt vanlig og normal del av det å være foreldre?

Og hva om det som det som regnes som et søvnproblem egentlig er helt normal søvn for babyer og småbarn?

– I over hundre år har vi prøvd å påvirke hvordan spedbarn sover, slik at det skal passe bedre med hvordan voksne lever livene sine. På denne måten har det blitt skapt et misforhold mellom spedbarnets biologi og de voksnes forventninger. Dette blir omtalt som «søvnproblemer», og spedbarn blir ofte behandlet med ulike metoder og tiltak. Men det er ikke spedbarnets søvn som trenger å fikses – bare vår forståelse av den. – Helen Ball, How Babies Sleep (4).

Det er både normalt og vanlig at sped- og småbarn våkner om nettene og trenger hjelp til å sovne igjen. Dette kan oppleves som et søvnproblem av voksne, og det kan være strevsomt å alltid skulle være tilgjengelig for barnet.

Men barnet har ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ammes i søvn, ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene, vil ammes mer enn to ganger pr natt eller kommer opp i foreldrenes seng.

Dette betyr ikke at barnet ditt ikke kan ha et problem knyttet til søvn, eller at du kan behov for å endre rutiner knyttet til barnets søvn for å ta vare på din egen søvn.

Det kan likevel være nyttig å tenke over om det er barnet som har et problem, eller om det handler om noe annet.

Dette er viktig for å finne løsninger som kjennes riktige for dere.

Hva med medisinske årsaker til oppstykket søvn?

Selv om det i hovedsak kan regnes som normalt at babyer og barn våkner om nettene, så bør det ikke avfeies som normalt hvis du opplever det som et problem eller er bekymret for barnet.

Det kan for eksempel være medisinske årsaker til at babyer og barn våkner ofte og gråter eller uttrykker ubehag: 

Ørebetennelse (og andre øre-nese-hals-plager), reflux, munnpusting, snorking, søvnapné (pustestopp), mage/tarm-smerter, allergi, intoleranser, eksem osv.

Barn på autismespekteret eller andre fysiske og psykiske utviklingsutfordringer kan også ha økt risiko for søvnforstyrrelser.

Ettersom spedbarn ikke kan snakke, kan man se for seg at det er en mulighet for at babyen har plager eller tilstander som ikke blir oppdaget av helsepersonell, eller som avdekkes på et senere tidspunkt, når barnet er eldre.

Utfordringer knyttet til søvn der årsaken(e) er av medisinsk art, vil ikke kunne løses med søvntrening. Det anbefales heller ikke, selv ikke av fagfolk som er positive til søvntrening (1).

Du kjenner barnet ditt best. Snakk med helsepersonell hvis du mistenker at det er medisinske årsaker til at babyen din våkner, eller hvis du er bekymret for andre ting omkring dette.

Er søvntrening bra for foreldrenes psykiske helse?

Noe av det som oftest trekkes fram som en positiv effekt av søvntrening av barn, er at sammenhengende søvn er viktig for å kunne være en god forelder, og at det er viktig for foreldrenes psykiske helse.

Nok søvn er viktig for både den fysiske og psykiske helsen vår. En del foreldre som har prøvd søvntrening opplever bedre psykisk helse i etterkant, hvis prosessen har ført til en bedre situasjon for familien.

Men søvntrening som innebærer å ikke svare på barnets gråt som du pleier kan også oppleves svært stressende, og være noe som kan påvirke den psykiske helsen negativt.

Selv om man gjerne hører suksesshistoriene der babyen gråt litt noen kvelder på rad, og alle var glade og uthvilte etterpå, finnes det også mange som angrer på at de prøvde søvntrening, fordi prosessen dro ut i tid, og verken søvnen eller den psykiske helsen ble noe bedre – kanskje tvert imot.

Ettersom søvntrening kan senke melkeproduksjonen kan det hos noen føre til at de må slutte å amme før de hadde tenkt. Uønsket ammeslutt kan påvirke den psykiske helsen negativt. Les om ammesorg og amming og depresjon.

Svaret på spørsmålet om søvntrening er bra for foreldrenes psykiske helse er altså: Det kommer an på.

Det er uansett viktig å ta vare på sin egen psykiske helse, og mange kan ha behov for å finne bærekraftige løsninger knyttet til søvn som er tilpasset den enkeltes behov og situasjon.

Er søvntrening stressende for barnet?

I en liten studie (10) kom forskere fram til at søvntrening med ekstinksjon førte til at stressnivået hos mor og baby – som vanligvis er synkronisert (altså stiger og synker i samme takt) – ble usynkronisert. Mor og barn kom i utakt med hverandre:

Mens mødrenes kortisolnivå (nivå av stresshormon) gikk ned da babyene etter hvert sluttet å gråte i forbindelse med søvn, så fortsatte babyenes kortisolnivå å være på samme nivå som første natt med søvntrening med ekstinksjon. Babyene viste altså ingen tegn til stress, men blodprøvene antydet at de fortsatt var stresset. Studien er etter det vi vet den eneste som har målt kortisol så tett opptil søvntreningen, men den har fått kritikk for å ikke inkludere en kontrollgruppe.

I en annen liten studie av Gradisar (26) kom forskerne fram til at søvntrening verken førte til skadelige stressnivåer eller negativ påvirkning på tilknytningen hos barna som var inkludert. Studien har blant annet fått kritikk for at målingen av kortisol ikke skjedde i forbindelse med søvntreningen, men én uke etterpå, og for at tilknytning ble vurdert seks måneder etter søvntreningen, uten at andre faktorer i barnets og foreldrenes liv ble tatt høyde for. I tillegg var kun 43 barn inkludert, noe kritikerne mener er for få deltagere til at forskerne kunne konkludere slik de gjorde (26).

Det er imidlertid omdiskutert om måling av stresshormoner gir et riktig bilde av hva som skjer ved søvntrening. Årsaken er at nivåene av stresshormoner endrer seg gjennom døgnet, og det kan være vanskelig å få nøyaktige målinger og sammenligninger (11).

Det er uansett ikke urimelig å anta at søvntrening som innebærer gråt kan være stressende for barnet, på samme måte som gråt generelt kan være stressende.

Men om det er skadelig stress kommer an på hvor ofte og over hvor lang tid barnet opplever å bli overlatt til seg selv. At barnet blir forlatt mens det gråter vil dessuten være mer stressende for barnet enn om du er til stede. Det viktige er ikke at barnet stopper å gråte med det samme, men at du er til stede og trøster så godt du kan.

Babyer og småbarn har umodne hjerner som gjør at de har begrenset med kapasitet til å roe seg selv fra et høyt nivå av stress. De trenger hjelp av rolige voksne til å finne ro, noe som kalles samregulering. Dette skriver vi mer om her: Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Noen sier at et barn ikke føler seg forlatt hvis man er i samme rom når barnet gråter i senga, eller hvis man er på 10 cm avstand. Andre sier at et barn som gråter fordi det «protesterer», ikke trenger å bli tatt opp – eller at det går en magisk grense ved seks måneder for om de skal bli trøstet i senga eller i armene.

Det stemmer kanskje for en del barn, men kan man egentlig si at dette gjelder for alle barn? Er det muligens sånn at babyer og små barn kan trenge samregulering i form av nær kroppskontakt for å føle seg trøstet (uansett årsak til gråten), på samme måte som voksne?

Hvis du gråter – vil du at kjæresten din trøster på avstand, eller vil du ha en klem? Vil årsaken til at du gråter spille inn på hva slags trøst du trenger? Kanskje kommer det blant annet an på hvor sterke følelsene dine er og hvor stresset du er?

Hva sier de som anbefaler søvntrening?

Hensikten bak søvntrening med ekstinksjonsmetoder har blitt beskrevet på følgende måte av en fagperson som anbefaler slike metoder (25):

– Barn lærer fort. De skjønner at når omsorgsgiver responderer på gråt umiddelbart, vil de alltid gjøre det. Da forbinder de gråt med omsorgsgiver, og det blir en forventning om at de kommer. Poenget med Ferbers metode er å svekke den forbindelsen. At omsorgsgiver gradvis venner barnet til å finne søvnen sin selv.

Denne formen for søvntrening blir beskrevet som en «effektiv behandlingsmetode» mot søvnvansker (1).

Fagpersoner som er positive til søvntrening påpeker at på samme måte som andre behandlinger kan være ubehagelige, gjelder det også for denne behandlingen (25).

De viser til forskning på at søvntrening med ekstinksjonsmetoder virker, at det er effektivt, og at det derfor trygt kan anbefales (9).

Mange offentlig anbefalte kilder anbefaler ulike former for søvntrening.

Nasjonalt senter for søvnmedisin mener at det ikke finnes dokumentasjon på at ekstinksjonsmetoder er skadelige, selv ikke full ekstinksjon der man «ignorerer barnets signaler fra det legges om kvelden til det skal opp om morgenen» (1). De har tidligere fått kritikk for å fremme denne typen søvntrening.

Fagpersoner som anbefaler søvntrening mener at foreldre tidlig bør «lære barnet å sovne selv» for å etablere gode søvnvaner. De understreker riktignok at det er normalt at små barn våkner om natten, men at det blir et problem hvis de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen (2).

Videre påpeker de at det er viktig at helsepersonell tidlig formidler kunnskap om barns søvn til foreldre, gjennom opplæring om søvnmønstre og søvnproblemer (2).

De fraråder imidlertid søvntrening for barn under seks måneder, og for barn i alle aldre som er syke, har smerter, er sultne, redde eller lignende (1).

Hva sier de som advarer mot søvntrening?

Tradisjonelle søvntreningsmetoder som går ut på å holde tilbake en respons overfor barnet har vært anbefalt i de fleste vestlige samfunn det siste århundret (4). Det finnes etter hvert en god del motstemmer til disse metodene, der fagpersoner utfordrer holdninger og syn på søvn og små barn som har vært utgangspunktet for mye av forskningen som har blitt gjort.

De stiller for eksempel spørsmål ved om vi kan stole på resultatene av forskningen som ligger til grunn for at søvntreningsmetoder anbefales, og er kritiske til at normal spedbarnsatferd og amming/melkeproduksjon ikke er en del av grunnlaget for hvilke anbefalinger som formidles til foreldre (4,6).

I 2019 skrev 723 danske psykologer under på et brev (27,28) til danske Gyldendal om å stoppe salget av en bok som fremmer søvntrening. De begrunnet det med at metoden som beskrives i boken kan påvirke barns utvikling og tilknytning negativt.

Også andre danske fagpersoner har tatt et tydelig standpunkt mot søvntrening, blant annet på bakgrunn av hvordan det kan påvirke tilknytningen. De peker også på utfordringer med forskningen på området, og at grunnlaget ikke er så robust som tilhengerne av søvntrening skal ha det til (28).

Fagpersoner som advarer mot søvntrening mener at det gjenstår mye forskning, og at det må stilles andre spørsmål i forskningen som gjøres, før man med sikkerhet kan si at alt av mulige skadevirkninger er kartlagt (4, 14–17).

De mener blant annet at man ikke vet nok om hva som faktisk skjer i hjernen hos spedbarn når foreldrene bruker ekstinksjonsmetoder, og om spedbarna faktisk roer seg selv, eller om de trenger hjelp men ikke sier fra (17,18). De mener det er umulig å vite om barnet slutter å gråte fordi det ikke lenger trenger hjelp, eller om barnet slutter å gråte fordi det gir opp.

På grunn av usikkerhetene rundt dette har den australske foreningen for spedbarns psykiske helse (AAIMH) tatt et standpunkt mot bruk av søvntrening med ekstinksjonsmetoder (17). De skriver at det finnes forskning som ikke viser skadelige effekter – men at dette er ikke det samme som bevis for at det ikke er skadelig.

Derfor oppfordrer de i stedet til at foreldre får informasjon om alternative måter å håndtere barnets søvn på. De viser blant annet til at hvis foreldre får opplæring i å forstå, og reagere på, signalene som spedbarn viser – både dag og natt – så kan det føre til bedre søvn. Dette er altså strategier som ikke er rettet mot søvn direkte, men mot relasjonen mellom foreldre og barn (17).

De mener at søvntrening som går ut på å ignorere barnets gråt og signaler er i strid med barnets grunnleggende behov for trygghet og samregulering: Søvntrening går på tvers av samlet forskning som viser at grunnlaget for fysisk og psykisk helse legges i spedbarnstiden ved at foreldrene tilpasser responsen til babyens behov og jevnt over reagerer raskt, sensitivt og konsekvent når babyen viser tegn til stress – uansett når på døgnet dette skjer.

Det meste av dagens faglitteratur om søvn og barn domineres imidlertid av forskning på ekstinksjonsmetoder. Dette gjør at både fagfolk og foreldre kan få et begrenset bilde av mulighetene som finnes (30). Fagfolk som ikke anbefaler søvntrening, etterlyser derfor mer forskning på tilnærminger som ikke innebærer å ignorere barnets signaler. Det vil gjøre det enklere å tilby foreldre kunnskapsbaserte valgmuligheter som tar hensyn til både barnets og foreldrenes behov (30).

Er søvntrening trygt eller skadelig?

Vi vet at mange ønsker seg et klart svar på om søvntrening er trygt eller skadelig, men det er tvilsomt om det går an å garantere at søvntrening er 100% trygt eller 100% skadelig for alle barn.

Søvntrening er nemlig ikke én tilnærming som har lik effekt på alle barn.

Tradisjonell søvntrening innebærer som regel et brudd i responsen du gir barnet ditt fordi du ikke reagerer på babyens gråt og signaler som du pleier, for eksempel å trøste med kroppskontakt.

Det er svært ulikt hvordan barn reagerer på dette og hvordan det påvirker dem.

Barn har ulik motstandskraft, ulik genetikk, er utsatt for ulike stressfaktorer, lever i ulike miljø, har ulikt temperament og sensitivitet/følsomhet, har ulike hjemmesituasjoner og ulike utgangspunkt i livet (19).

Det er dessuten stor variasjon i hvor ofte og hvor lenge foreldre som bruker Ferber-inspirerte (og ekstinksjonsbaserte) metoder lar barna gråte alene, om det handler om minutter eller timesvis med gråt, hvordan barnets livssituasjon er ellers, hvor sensitive foreldrene er ellers i døgnet, kvaliteten på tilknytningen – og mange andre variabler.

Foreldre som sier at søvntrening fungerte for dem, har gjerne barn som har respondert ganske raskt på søvntreningen, eller at det ble enklere enn de hadde sett for seg. De har kanskje en baby som gråt i noen få minutter et par kvelder på rad, og foreldrene trengte aldri gjenta søvntreningen.

Barn som responderer raskt på søvntrening har ofte et «enkelt» temperament og trenger kanskje ikke så mye samregulering fra foreldrene for å være i balanse.

Andre barn er mer sårbare, har et mer «krevende» temperament, og større behov for samregulering med foreldrene. De takler derfor søvntreningen dårligere, og kan gråte i timer, flere kvelder eller uker på rad, og uten at det nødvendigvis har noen positiv effekt på søvnen.

Foreldrene kan likevel få høre at de må ta kampen, være konsekvente, ikke gi seg, unngå øyekontakt, ikke løfte opp barnet, ikke «belønne» osv. fordi alt da vil være forgjeves hvis barnet «får det som det vil» i situasjoner knyttet til søvn.

Fagfolk med kunnskap om barns psykiske helse advarer mot å bevisst ignorere et barns signaler over lang tid – ettersom det kan påvirke relasjonen mellom foreldre og barn og skade babyens utvikling (20).

Noen frykter for eksempel at sårbare foreldre kan overføre manglende respons på babyens behov i forbindelse med søvn til manglende respons på babyens gråt eller behov resten av døgnet.

En studie av Price et al. blir ofte trukket fram som bevis på at søvntrening er trygt, også på lang sikt (12). Forskerne undersøkte barn fem år etter søvntrening, og de fant de ingen bevis for at søvntreningen hadde påvirket barnas psykiske helse, stressregulering eller tilknytning negativt. De fant heller ingen positive effekter.

Studien av Price har imidlertid blitt kritisert fra flere hold (12,13), blant annet for at forskerne ikke hadde kontroll på hva familiene som ikke hadde blitt instruert i søvntrening faktisk gjorde, og at også disse sto fritt til å bruke søvntreningsmetoder. Det var heller ingenting som sikret at familiene som skulle prøve søvntrening, faktisk gjorde det. Etter fem år hadde dessuten en tredjedel av deltakerne falt fra (13).

Dette gjør det vanskelig å vite hva forskerne faktisk sammenlignet da de dro konklusjonene sine, og at de dermed ikke hadde et godt nok grunnlag for å påstå at søvntrening ikke har negative langtidseffekter.

Disse to artiklene gir et innblikk i mer av forskningen bak søvntrening:

Scientific American: Does Sleep Training Work?

BBC: What really happens when babies are left to cry it out?

Kan søvntrening påvirke amming og melkeproduksjon?

Søvntrening frarådes på barn under seks måneder, både av fagfolk som fremmer søvntrening (1) og av de som advarer mot søvntrening (6).

Årsaken er blant annet at melkeproduksjonen er avhengig av at barnet selv får regulere tilgangen til brystet. Søvntrening som handler om å hindre babyen tilgang til brystet i forbindelse med søvn kan derfor føre til at en baby som fullammes får for lite melk og dermed ikke vokser som den skal.

Kun én av de norske offentlige eller offentlig anbefalte kildene til informasjon om babyers og småbarns søvn inneholder informasjon omkring hvordan rådene omkring søvn og nattammestopp kan påvirke amming og melkeproduksjon. Vår erfaring er at mødre ønsker informasjon om dette.

Les mer her: Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Noen fagpersoner som advarer mot søvntrening mener foreldre bør unngå søvntrening hele det første året (6).

Morsmelk (eller morsmelkerstatning) er den viktigste maten hele det første året, og det anbefales å amme som før i overgangen til fast føde (21). Helsedirektoratet oppfordrer til å gi barnet morsmelk i minst tolv måneder, gjerne mer (22). Mange mødre har derfor dette som et mål.

Samtidig blir foreldre ofte oppfordret av helsepersonell til å «lære barnet å sove gjennom natta» rundt seks måneder, eller i forbindelse med jobbstart, noe som ofte innebærer å slutte å amme om natta (23).

Hvis du ønsker eller trenger å gjøre tiltak i denne alderen, er du ikke alene om det, og du skal få den hjelpen og støtten du trenger til å gjennomføre det. Men da er det viktig at informasjonen du mottar rundt dette er kunnskapsbasert, oppdatert og nyansert.

Dessverre er det en del påstander rundt babyer og amming om natta som verken har rot i virkelighet eller forskning, men som fortsatt finnes der ute.

Vi ser for eksempel at noen hevder at

▪️babyer generelt ikke trenger melk om natta etter seks måneder, eller når de har begynt med fast føde
▪️amming om natta ikke er nødvendig hvis babyen har doblet fødselsvekten
▪️antall måltider på natten kan avgjøres ut fra babyens alder
▪️man bare trenger å amme én gang pr natt for å opprettholde melkeproduksjonen
▪️det er mulig å flytte melkeproduksjonen fra natt til dag
▪️det er mulig å skille mellom når babyen søker pupp for kos eller vane, og når det er for sult

Ingenting av dette er sant. Alle disse påstandene viser en mangel på grunnleggende forståelse av hvordan amming og melkeproduksjon fungerer, og at amming er mer enn overføring av melk.

Du finner mer om dette i artiklene våre:

• Offentlige råd knyttet til søvn og nattamming
• Hvor lenge kan jeg amme i søvn?
• Alt du trenger å vite om nattamming
• Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Dette betyr selvsagt ikke at det ikke er mulig å endre på søvnvaner eller å avslutte nattamming. Men det er viktig at avgjørelser tas på riktig grunnlag og på en måte som tar vare på de behovene du har.

Du kan fortsette å amme om natten så lenge du vil, men du kan også velge å redusere eller stoppe nattamming når det passer for deg.

Hos noen har søvntrening og nattammeslutt lite innvirkning, og de fortsetter å amme på dagtid i lang tid etterpå.

Hos andre kan søvntrening og nattammeslutt påvirke den totale melkeproduksjonen såpass mye at barnet slutter å interessere seg for brystet – og at de derfor slutter å amme før de hadde tenkt.

Årsaken til at noen opplever at melkeproduksjonen går ned, også på dagtid, er at nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er mest påvirkelig om natta.

Det handler også om hvor stor lagringskapasitet du har i brystene, dvs hvor mye melk brystene kan inneholde før kroppen gir beskjed om å senke produksjonen. Dette er forskjellig fra mamma til mamma.

På grunn av dette kan det være en utfordring å opprettholde melkeproduksjonen hvis babyen sover hele natten uten amming, hvis du i tillegg er utilgjengelig for barnet store deler av dagen fordi du er på jobb.

Det kan også føre mødre inn i en ammeslutt som de kanskje verken ønsker eller er forberedt på, med de konsekvensene dette kan ha for både mor og barns helse.

Men selv om søvntrening kan påvirke melkeproduksjonen negativt, kan det hos noen være det som gjør at de har overskudd til å fortsette å amme og at det dermed kan bidra til å forlenge den totale ammeperioden.

Ingenting rundt dette er altså svart/hvitt.

Helsepersonell som gir råd til foreldre omkring babyer og søvn bør ta utgangspunkt i grunnleggende kunnskap om både søvn, melkeproduksjon, amming og normal spedbarnsatferd – og tilpasse rådene til familiens ønsker og behov.

Selv om du ikke ønsker å gå fra barnet hvis det gråter, eller unngå å ta barnet opp, kan du likevel slutte å amme i søvn eller trappe ned på/avslutte nattamming.

Her finner du forslag til hvordan du kan gå fram:

• Hvor lenge kan jeg amme i søvn?
• Hvordan få mest mulig søvn?
• Lære babyen å sovne selv?

Hva bør jeg gjøre?

Det er viktig at foreldre legger til rette for god søvn, både for seg selv og barnet. Noen ønsker å prøve søvntrening, mens andre foreldre ønsker en annen tilnærming, og vil kanskje samsove eller finne en midt-i-mellom-løsning.

Hva sier magefølelsen? Hva er riktig for dere? Og hva er riktig for akkurat det barnet du har foran deg?

Felles for alle, uansett hva vi lander på, er at vi trenger kunnskap om hva vi kan forvente av små barns søvn, kunnskap om hvordan vi kan sikre mest mulig søvn og hvile for liten og stor, og hjelp til å finne individuelle løsninger ved behov for dette, for eksempel ved å veie ulike behov og utfall opp mot hverandre.

Hvis du ønsker hjelp, er det viktig å tenke over hvem du velger å ta imot råd fra.

Vær spesielt oppmerksom på unyanserte fremstillinger fra «søvneksperter» på nett og i sosiale medier som selger dyre søvnkurs og/eller veiledning. Vi skriver «søvneksperter» fordi dette ikke er en beskyttet tittel, og hvem som helst kan kalle seg det.

Søvnråd i sosiale medier: Hvem kan man stole på?

Noen metoder fremstilles som milde, men viser seg å ikke være det når det kommer til stykket. Noen foreldre beskriver dem derfor som «skrikekur i forkledning». Flere av metodene inneholder for eksempel klare føringer for hva man skal gjøre – og ikke gjøre – når barnet gråter, for eksempel å unngå å ta opp barnet, unngå øyekontakt, eller å unngå å gå tilbake til å gi pupp i forbindelse med søvn, selv om babyen er syk.

Husk at det alltid vil være lønnsomt for dem å få deg til å tenke at du har et problem, ettersom de da kan selge deg løsningen. Og løsningen vil stort sett alltid være varianter av søvntrening med metoder de lover er «trygge og effektive», der målet er at barnet skal sove hele natten uten å signalisere til deg.

Det betyr selvsagt ikke at du ikke kan få god hjelp av dem, men som vi har gått nærmere inn på i denne artikkelen, er diskusjonen rundt søvntrening mer nyansert enn det kanskje fremstilles som noen steder.

Ta til deg råd du tenker er kloke, plukk litt her og litt der, be om hjelp fra helsepersonell, stol på deg selv, søk støtte hos familie og venner, og ta grep om du må – på den måten som kjennes riktig for dere.

Og husk at søvnen vil gå seg til, uansett hvilken vei du bestemmer deg for å gå 💛

Tema

Ammeinnlegget

Nytt æresmedlem: Inger Heilien

I forbindelse med årets landstreff for Ammehjelpere ble et nytt æresmedlem utnevnt Ammehjelpens styre.

Tale til Inger på den store dagen, Ammehjelpens landstreff 2025:

Uten ammehjelperne er det ingen Ammehjelpen.

Ammehjelpens nye æresmedlem har et imponerende engasjement og motivasjon for Ammehjelpens kjernevirksomhet. Helt siden 1996 har hun med uendelig raushet og varme svart på telefoner og hjulpet mødre i sårbare øyeblikk – alltid med kloke råd og ekte omsorg.

Hun tar imot nye Ammehjelpere med åpne armer, sprer engasjement og glede ved å dele av sin lange erfaring og nydelige historier. Inger er en bærer av stor kunnskap og har hjerte for både de ammende mødrene og ammehjelperne.

Ammehjelpens grunnlegger, Elisabet Helsing, brukte å si at ammehjelpere er plussvarianter, og vi vet Elisabet også har vært et forbilde for denne ammehjelperen. I tillegg til å trofast svare på henvendelser fra mødre, har hun også har holdt utallige ammeforberende kurs, vært leder for lokalgruppa i Vestfold og Telemark i en årrekke, og deltatt i arrangerering av to landstreff. Hun er et stort forbilde for oss andre ammehjelpere. 

En mor som ammehjelpens nye æresmedlem hjalp, sa: «Ammehjelpen er heldig som har akkurat deg. Om jeg hadde kunnet skulle jeg ha dusjet deg i blomster, gaver og masse stas.» Det kunne jo ikke denne moren gjøre, men det både kan og skal vi i dag.

Ammehjelpens nye æresmedlem er Inger Heilien. 

Vi gratulerer!

Tema

Ammeinnlegget

Morsmelk eller morsmelkerstatning: Har det noe å si?

Både morsmelk og morsmelkerstatning er mat for babyen. Morsmelk er i tillegg mye mer enn mat. Her kan du lese om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Er morsmelk den beste maten for spedbarnet?

Mennesker er pattedyr. Pattedyr har patter som ungene drikker melk fra. Pattedyr er mammal på engelsk. Bryst er mamma på latin.

Uansett om du er menneske, sel, kamel eller ku – så lager du melk som er optimal for, og spesialtilpasset til, den arten du tilhører (7,8):

Sel-melk er for eksempel ekstremt rik på fett (60%!) for at ungene raskt skal øke i vekt og overleve på isen. Til sammenligning har menneskemelk ca 4% fett.

Melken kvinner produserer har utviklet seg gjennom millioner av år.

Kroppen til menneskebarnet forventer å få morsmelk etter fødsel.

Råmelk (som er den melka som produseres i siste del av svangerskapet og rett etter fødsel) er svært konsentrert og inneholder blant annet store doser antistoffer som legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm og beskytter mot sykdom.

Kvinnekroppen forventer også å amme etter fødsel.

Kroppen forbereder seg til melkeproduksjonen i svangerskapet, noe du kan merke ved at brystene vokser. Det er også vanlig å kunne klemme ut dråper av råmelk. Når barnet og morkaken er født, så starter melkeproduksjonen for alvor, uansett om babyen dier eller ikke, drevet av hormoner.

Amming er måten naturen har «ment» at menneskebabyer skal få melk på.

Selv om menneskemelk alltid vil være den optimale melka for et menneskebarn, så blir det likevel ikke helt riktig å si at amming og morsmelk er best.

Amming og morsmelk er biologisk og fysiologisk normalt.

Amming og morsmelk er utgangspunktet (normen, referansen, standarden) som alternativet må sammenlignes med. Dette gjelder både vekst, utvikling, og kortsiktige og langsiktige helseutfall for mor og barn(10,11,20).

Morsmelkerstatning er det eneste alternativet for spedbarn som ikke får morsmelk.

Les mer om melkeproduksjonen.

Hva inneholder morsmelk?

Morsmelk har en sammensetning av fett, karbohydrater, proteiner, mineraler og vitaminer som er tilpasset menneskebarnets vekst og utvikling – på samme måte som andre pattedyr lager melk som er tilpasset egen art.

Morsmelken inneholder alt spedbarn trenger for å vokse og trives de første seks månedene, bortsett fra vitamin D som gis som tilskudd fra ca én ukes alder (1).

Den modne morsmelka inneholder i gjennomsnitt:

Karbohydrater: 7 g
Fett: 4 g
Protein: 1 g
Kalorier: ca 65-70 kcal pr dl.

Det varierer hvor mye av de ulike komponentene melken inneholder ut fra alder på barnet og tid på døgnet (12,13).

Morsmelk inneholder også stoffer som dreper bakterier og demper inflammasjon (10), i tillegg til stoffer som bidrar til å utvikle immunsystemet og tarmfloraen til barnet – og mange andre stoffer.

Alt dette er viktig for barnets helse på ulike måter:

🔸antistoffer (beskytter mot sykdom)

🔸stoffer som hjelper immunforsvaret (for eksempel hvite blodceller)

🔸stamceller (kan bidra til å bygge opp ulike typer vev og organer)

🔸pre- og probiotika (hjelper de gode bakteriene i tarmen og bidrar til god tarmflora)

🔸hormoner (bidrar bl.a. til søvn og døgnrytme)

🔸enzymer (hjelper fordøyelsen)

Her finner du kilder og mer informasjon om hva morsmelk inneholder.

Det finnes også forskning som viser at når babyspytt blandes med morsmelk dannes det hydrogenperoksid og andre stoffer som kan drepe bakterier. Hydrogenperoksid brukes blant annet for å desinfisere sår. I munnen til barnet kan det drepe skadelige bakterier og bidra til å skape en god munn- og tarmflora hos barnet (21,22).

Kroppene våre sørger for at morsmelken vår tilpasser seg barnets alder, utvikling og eventuelle infeksjoner. Dette kan for eksempel skje når noe av spyttet til barnet dras inn i brystet ved amming, eller hvis du kysser babyen din: Da produserer kroppen din morsmelk med antistoffer mot sykdommen babyen har, noe som kan hjelpe babyen å bli fortere frisk.

Morsmelk mister ikke næring og slutter ikke å være verdifull for barnet, selv om det spiser annen mat.

Morsmelk kan inneholde miljøgifter og mikroplast overført fra mors kropp. I begge tilfeller har imidlertid forskerne konkludert med at de positive effektene av morsmelk veier opp for den mulige risikoen miljøgifter og mikroplast kan representere, og de anbefaler morsmelk foran morsmelkerstatning.

Les mer om dette i artikkelen vår om amming og miljøgifter.

Er helseeffektene av morsmelk overdrevet?

Innimellom dukker det opp påstander om at helseeffektene av amming er overdrevet, eller at amming bare er viktig i land uten jevn tilgang på rent vann og med høy risiko for infeksjoner. Noen begrunner det med forskning som tyder på at det ikke er så stor helsemessig effekt av morsmelk som man får inntrykk av.

Amming er et komplisert emne å forske på hvis målet er to streker under svaret. Årsaken er blant annet at det ikke er regnet som etisk forsvarlig (eller mulig) å dele grupper av spedbarn i to og gi den ene gruppa morsmelk og den andre morsmelkerstatning uten at foreldrene vet hvem som får hva.

Forskere bak studier på amming definerer dessuten fullamming og delamming ulikt, i tillegg til at det varierer hvilken varighet på ammeperioden de bruker som utgangspunkt. Det kan gjøre det vanskelig eller umulig for personer uten fagkunnskap om spedbarnesernæring å finne ut hva forskerne egentlig måler og sammenligner, og kan gjøre at de drar konklusjoner på feil grunnlag.

Fagpersoner som påstår at helseeffektene av amming er overdrevet kan ha god kunnskap om hvordan data fra forskning kan tolkes, men de mangler ofte kunnskap om amming og spedbarnsernæring.

Og man trenger begge deler for å kunne vurdere om studien er av god kvalitet og faktisk måler det forskerne bak studien hevder at den gjør.

Amy Brown (som er professor i folkehelse for mor og barn) har laget en god gjennomgang av denne problematikken: The strangely inaccurate world of breastfeeding research.

Unicef UK har også skrevet om dette: Understanding the research

Selv om man strengt tatt ikke burde trenge forskning for å vite at menneskemelk er det optimale for et menneskebarn, så finnes det mye solid forskning på dette området.

Blant annet har det anerkjente tidsskriftet The Lancet i to runder publisert grundige forskningsserier som oppsummerer relevant, samlet forskning på amming, morsmelkerstatning og industrien rundt morsmelkerstatning:

• The Lancet Breastfeeding Series 2016
• The Lancet Breastfeeding Series 2023

De konkluderer med at morsmelk er den optimale maten for spedbarn.

Unicef UK har laget en oversikt over forskning på ulike effekter av amming på spedbarns helse, og her kan du lese hva WHO skriver.

Når man ser på store grupper med barn, så vil barna som får morsmelkerstatning ha større risiko for mage- og tarminfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, akutt mellomørebetennelse og overvekt enn barn som får morsmelk. Det kan også øke risikoen for blant annet krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2 og inflammatorisk tarmsykdom (1).

Morsmelk bidrar til å beskytte barnet mot infeksjoner, utvikle og modne immunsystemet og sentralnervesystemet (helsenorge.no).

Morsmelk kan bidra til optimal utvikling av hjernen, noe som kan ha effekt på kognitiv funksjon og IQ(1). Årsaken knyttes blant annet til innholdet av oligosakkarider og fettsyrer i morsmelk (23). Forskning viser denne sammenhengen også når det er kontrollert for mors iq (24). Unicef/Baby Friendly Initiative har en oversikt over forskning på dette området.

Antistoffene og de andre immunregulerende stoffene i morsmelk kan både bidra til å hindre sykdom eller til å gjøre barnet mindre sykt enn det kunne blitt. Les mer om amming når barnet er sykt.

Jo mer morsmelk barnet får, og jo flere måneder og år barnet får morsmelk – jo større er helseeffektene (14).

Amming er også viktig for den som ammer.

Kvinner som ikke ammer har statistisk høyere risiko for ulike typer kreft, hjerte/kar-sykdom og diabetes type 2 enn kvinner som ammer. Jo flere måneder og år en kvinne ammer, jo større er de positive helseeffektene (1). Les mer om helseeffekter for deg som ammer.

MEN: Resultatene fra forskningen betyr ikke at alle babyer som ammes automatisk blir friskere og smartere enn babyer som får morsmelkerstatning, eller at du kommer til å få brystkreft hvis du ikke ammer.

Så svart/hvitt er det heldigvis ikke. Forskningen sier mye om hvordan amming påvirker store grupper i befolkningen – og lite om det enkelte individ. Helsen vår gjennom livet påvirkes dessuten av flere faktorer enn amming.

Men gitt det vi fra forskning vet om effekten av amming på folkehelsen, så er det viktig å legge til rette for at så mange som mulig ammer, at så mange som mulig har en problemfri amming, og at så mange barn som mulig får så mye morsmelk som mulig, så lenge som mulig.

Selv om det er trygt å gi morsmelkerstatning i et land som Norge, der vi har rent vann og generelt nok penger til å kjøpe den morsmelkerstatningen som trengs – så er amming viktig, også her. Forskningen er tydelig på at helseeffektene av amming gjelder for alle, også vestlige deler av verden (25).

Når man ser kommentarer i aviser og sosiale medier er det lett å tenke at det finnes en debatt i forskningsmiljøene omkring hva som er best av morsmelk og morsmelkerstatning. Men det finnes ingen slik debatt.

Det er ingen seriøse og relevante forskningsmiljøer som tviler på at morsmelk er den optimale maten for et spedbarn.

Både WHO, UNICEF og den amerikanske barnelegeforeningen (AAP) anbefaler for eksempel at alle barn fullammes i seks måneder og at de får morsmelk i minst to år, så lenge mor og barn trives med det. De begrunner dette blant annet med ammingens livsvarige helseeffekter for mor og barn.

Amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden. Amming og morsmelk kunne reddet over 800 000 barn og 20 000 kvinner hvert eneste år (4).

«Human infants (aged ≤12 months) and young children (aged 12–36 months) are most likely to survive, grow, and develop to their full potential when fed human milk from their mothers through breastfeeding due to the dynamic and interactional nature of breastfeeding and the unique living properties of breastmilk.»

Sitatet over er hentet fra en artikkel i Lancet-serien som gir oversikt over hva amming betyr og bidrar med, og hvordan amming over hele verden utfordres av blant annet urealistiske forventninger til spedbarns atferd, industrien rundt morsmelkerstatning, og mangel på oppdatert og kvalifisert ammeveiledning:

Breastfeeding: crucially important, but increasingly challenged in a market-driven world

Er det andre ting som er bra med amming?

Amming kan bidra til å forebygge psykisk strev etter fødsel – hvis ammingen fungerer, eller hvis du får hjelp ved ammeproblemer.

Morsmelk er kortreist, alltid klar til bruk og passe varm – og det er vanskelig å glemme den igjen noe sted.

Amming er mer miljøvennlig enn å gi morsmelkerstatning, som krever store ressurser i forbindelse med for eksempel produksjon, frakt, tilberedning og utstyr som trengs (2).

Amming gir matsikkerhet for våre minste og mest sårbare i usikre tider: Spedbarn som ikke får morsmelk kan være i fare hvis strømmen blir borte over flere dager slik at det blir vanskelig å koke vann for trygg tilberedning og sterilisere flasker, eller hvis det plutselig skulle bli mangel på morsmelkerstatning (noe som skjedde i USA i 2022).

Er det noe som ikke er bra med amming?

• Ammeproblemer kan oppleves utmattende og være smertefullt.

• Amming kan innimellom føles klaustrofobisk og intenst, selv når ammingen går bra.

• Det kan være utfordrende å få avlastning over lengre tid.

• Hvis barnet har allergi eller intoleranse mot for eksempel kumelkprotein i din kost, så kan det oppleves krevende å ha et restriktivt kosthold i kortere eller lengre perioder.

Hvorfor vil kvinner amme?

Helseeffektene av amming er viktige, men vår erfaring er at dette ikke er hovedgrunnen til at kvinner flest ønsker å amme.

I en undersøkelse i Ammehjelpsgruppen på Facebook spurte vi medlemmene hvorfor de ammer. Vi fikk over 1000 svar. De fleste svarte «fordi det føles naturlig» og «fordi jeg vil».

Noen er usikre på om de vil amme før babyen er født, men etter fødsel vil mange oppleve at instinktene tar over. Det er som om kroppene våre «vet» at amming og morsmelk sikrer at barnet overlever. Instinktene våre vet ikke at det finnes alternativer som gjør at barn som fødes i dag overlever uten morsmelk.

De fleste kvinner ønsker å bruke brystene til å amme med, på samme måte som vi ønsker å bruke kroppen vår på andre måter. Å produsere melk og å amme er funksjoner som mammakroppen har, og som de aller fleste ønsker å benytte seg av. 

Når ammingen går bra vil det kunne gi en enorm opplevelse av mestring og stolthet. Tenk at barnet vokser og lever på grunn av melken du produserer?

Amming er i tillegg mye mer enn mat.

Amming kan bidra til å roe barnet hvis det er oppkavet, trøtt, redd, har vondt, er slitent eller overtrøtt. Amming gjør at vi skiller ut oxytocin, kjærlighetshormonet. Mange mødre kjenner på en akutt avslappethet når de ammer, noe som gir en fin mulighet til å lukke øynene og hente seg inn.

Hvorfor er melkebankene viktige?

Morsmelk er spesielt viktig for barn som er syke eller født for tidlig. Det reduserer blant annet risikoen for NEC (nekrotiserende enterokolitt) og sepsis (blodforgiftning), som begge kan være dødelige tilstander (16).

Mødrene til disse barna har ikke alltid mulighet til å gi barna egen melk, enten på grunn av helsetilstand, sykdom eller fordi de ikke produserer nok melk enda. 

Barna er derfor avhengige av donert morsmelk fra melkebankene, i kortere eller lengre tid. Denne melken er prioritert for premature og syke barn.

Det er dessverre mangel på melk i melkebankene fra tid til annen. Dagens system gjør dessuten at det kan vanskelig å donere melk hvis du bor langt fra en melkebank.

Det burde derfor finnes melkebanker tilknyttet alle barselavdelinger, og det bør være like enkelt og akseptert å gi melk som å gi blod.

Hadde det ikke vært fint om alle nyfødte, ikke bare syke eller premature, kunne fått tilgang til morsmelk fra donor hvis mammaen ikke har nok melk selv, eller ikke kan amme mens de er innlagt på barsel?

Og kan det tenkes at det bør være mulig å få tak i donor-morsmelk fra trygge kilder også til eldre babyer, hvis man ikke har (nok) melk selv, og ikke ønsker å bruke morsmelkerstatning?

Å motta morsmelk fra donor bidrar ikke bare til barnets helse. Det kan også være positivt for mors mentale helse, hvis det er viktig for henne at barnet får morsmelk (16).

Denne uttalelsen er fra en mamma som måtte fjerne begge brystene, og som mottok donormelk til babyen over en lengre periode:

– Det er vanskelig å sette ord på hvordan det føltes å vite at jeg fortsatt kunne gi morsmelk til babyen … det føltes som om en hær av usynlige mødre passet på oss.

Sitatet er hentet fra denne forskningsartikkelen som tar for seg mødres opplevelse av å motta donormelk.

Les mer om å donere morsmelk.

Når må babyen få morsmelkerstatning?

• hvis du ønsker å delamme

• hvis du ikke har nok melk til barnet ditt

• hvis du ikke kan eller vil amme/pumpe

Hva inneholder morsmelkerstatning?

Morsmelkerstatning er det eneste anbefalte alternativet for spedbarn som ikke kan få morsmelk. Morsmelkerstatning inneholder det barnet trenger for å vokse og utvikle seg (1).

Produsentene av morsmelkerstatning prøver å etterligne næringsinnholdet i morsmelk. Morsmelkerstatning skal for eksempel inneholde samme forhold mellom karbohydrater, protein og fett som det som finnes i morsmelk, og samme antall kilokalorier.

Morsmelkerstatning er vanligvis basert på kumelk. Men fordi ren kumelk er laget for kalver, så må kumelka brytes ned, behandles og tilsettes ulike typer stoffer for å kunne fungere som mat for menneskebarn.

Morsmelkerstatning er ultraprosessert mat.

Morsmelkerstatning inneholder som regel myse fra kumelk, ulike typer vegetabilske oljer, laktose, skummetmelk-pulver, vitaminer, mineraler, emulgatorer, og andre stoffer (5).

Det produseres ikke morsmelkerstatning i Norge. Den importeres fra Europa, blant annet fra Nederland (2). Mattilsynet har regler for hva morsmelkerstatning som selges i Norge skal inneholde, uansett om den er basert på kumelk, geitemelk eller soya.

Du skal aldri lage morsmelkerstatning selv av kumelk, geitemelk eller lignende. Dette kan skade barnets nyrer eller gjøre at barnet ikke vokser som det skal.

Selv om vi stadig vet mer om hva morsmelk inneholder, og dermed hva morsmelkerstatning bør inneholde, så vil morsmelkerstatning aldri kunne bli helt likt morsmelk. 

Årsaken er blant annet at mye det som naturlig finnes i morsmelk (blant annet levende celler) er umulig å gjenskape i morsmelkerstatning.

Dette er for eksempel antistoffer og andre stoffer som påvirker immunforsvaret og beskytter barnet mot sykdom, hormoner, stamceller, og de mange ulike komponentene som påvirker tarmhelsen til barnet positivt.

Morsmelk inneholder også gode bakterier (probiotika) og mat for disse bakteriene (prebiotika), noe som ikke finnes på samme måte i morsmelkerstatning. Bruk av morsmelkerstatning kan før til endringer i tarmfloraen.

Det vanlig å oppleve mageproblemer som smerter og forstoppelse ved bruk av morsmelkerstatning. Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye enn morsmelk, og babyene kan reagere på innholdet, for eksempel kumelkproteinet. Bruk av morsmelkerstatning øker risikoen for «kolikk«, dvs at babyen gråter unormalt mye og er vanskelig å trøste (15).

Morsmelkerstatning koster penger. Det kan være stressende å alltid måtte være sikker på å ha nok morsmelkerstatning i hus, eller å være redd for å glemme den igjen når man skal ut.

Det tar tid å tilberede melk, vaske og sterilisere flasker, og det er viktig med god hygiene – men de fleste får etterhvert gode rutiner på dette. Man blir uansett ekstra sårbar ved strømbrudd, på reiser, eller hvis vannkvaliteten er dårlig.

Morsmelkerstatning er ikke sterilt, og kan inneholde bakterier. Disse bakteriene kan gjøre barn syke. Det er derfor viktig at erstatningen tilberedes på en tryggest mulig måte, der vannet som brukes er kokt, og at vannet holder over 70 grader når det møter pulveret. Dette er viktig for å drepe bakteriene som kan finnes i vannet og i pulveret.

Les mer om morsmelkerstatning.

Morsmelkerstatning kan inneholde ulike typer miljøgifter. Tåteflasker av plast slipper for eksempel fra seg mikroplast når de varmes opp og ristes med innhold. Det kan i tillegg finnes uønskede stoffer fra melkepulveret, emballasjen, drikkevannet eller fra plastmaterialet i flasken og tåtesmokken.

Les mer om dette i og finn kilder i artikkelen vår om amming og miljøgifter.

Industrien som lager morsmelkerstatning har fått mye kritikk for måten de markedsfører produktene på. De spiller blant annet på foreldres foreldres usikkerhet omkring hva som er normalt for spedbarn. Dette kan du lese mer om her:

Forskere vil ha slutt på markedsføring av morsmelkerstatning i hele verden

Hva kan skje hvis babyen får tillegg av morsmelkerstatning?

Mange nyfødte får tillegg av morsmelkerstatning rett etter fødsel eller på barselavdelinger. En del får dette av medisinske hensyn, for eksempel lavt blodsukker. Andre får tillegg selv om det ikke er medisinsk nødvendig, for eksempel hvis babyen er urolig eller hvis personalet har det travelt. Les mer om dette i artikkelen vår om håndmelking i svangerskapet.

Hva kan være konsekvensene av dette?

At babyen trenger tillegg kan hos noen gjøre at amme-selvtilliten får seg en knekk – og det er lett å begynne å tvile på om man er i stand til å produsere nok melk.

Tidlig tilskudd av morsmelkerstatning kan forstyrre etableringen av melkeproduksjonen i de første sårbare dagene. Det kan gjøre at babyen søker brystet sjeldnere enn det den vanligvis ville gjort, og at brystene dermed går glipp av verdifull stimulering av melkeproduksjonen.

At babyen får morsmelkerstatning på barsel er assosiert med kortere fullammingsperiode og kortere total ammeperiode (6), noe som kan ha negative helseeffekter både for mor og barn.

En norsk studie fant at risikoen for å ikke fullamme etter én måned var fem-seks ganger større hvis barnet hadde fått morsmelkerstatning på barselavdelingen (17,19).

Tillegg av vanlig kumelksbasert morsmelkerstatning i første leveuke kan øke risikoen for melkeallergi / allergi mot kumelkprotein (18).

Å gi nyfødte barn morsmelkerstatning uten at det er en medisinsk grunn for det, innebærer et stort ansvar, skriver Enhet for amming (FHI) i en fagartikkel om sykehusenes etterlevelse av «Ti trinn for vellykket amming». Helsepersonell bør derfor fraråde å gi nyfødte annen væske enn morsmelk, unntatt når det er en medisinsk grunn for det, skriver de (17).

Selv om det i utgangspunktet er anbefalt å unngå tillegg av morsmelkerstatning med mindre det er medisinsk nødvendig, så finnes det mange eksempler på at litt tillegg på barsel ikke har åpenbar innvirkning på verken fullammingslengde eller barnets helse. Forskningen på området sier noe om en stor gruppe barn, og ikke enkeltindivider.

Klok bruk av tillegg vil for noen kunne gjøre at de kommer over en kneik med ammingen, og være årsaken til at de fortsetter å amme i stedet for å stoppe.

Er delamming verd innsatsen?

Mange tror at det må være enten-eller, men delamming (altså å gi barnet både morsmelk og morsmelkerstatning) er en god løsning hvis du ikke kan eller vil fullamme. 

Å delamme gir barnet næring, antistoffer og alt det andre gode som finnes i morsmelka, og det hjelper barnets fordøyelse.

Hvis du har lite melk, så tenker du kanskje at de små skvettene umulig kan ha noe å si. Men de ER verdifulle for barnet. 

Enkelte antistoffer konsentreres faktisk i melka(3), noe som betyr at du ikke trenger å produsere de store mengdene til for å gi barnets immunforsvar en liten boost. 

Delvis amming har også helseeffekter for deg, og det gir dere mulighet til å ha ammestunder sammen.

❓Delamming: Hvordan gi både morsmelk og morsmelkerstatning?

Hva hvis ammingen ikke går bra – eller ikke går i det hele tatt?

Husk at selv om det kan kreve en god del egeninnsats å mestre amming, så er det ikke ditt ansvar å mestre ammingen alene.

Det finnes mange grunner til at det både er nødvendig og riktig med morsmelkerstatning. Morsmelkerstatning skal likevel ikke være en erstatning for ammeveiledning hvis du ønsker å amme.

Hvis den eneste løsningen du får er å gi morsmelkerstatning, be om ammeveiledning av ammekyndig helsepersonell. Du kan også kontakte oss i Ammehjelpen.

Men selv med god og kyndig veiledning, er det ikke alltid at amming er mulig.

Amming er ikke alltid den beste løsningen for det enkelte mor/barn-par. 

Ikke alle mødre kan amme. Ikke alle mødre vil amme. Og noen ganger må man ta vanskelige valg.

Husk at all amming, uansett varighet – og all morsmelk, uansett mengde, er verdifullt både for barnet og for deg. Dette gjelder altså om du ammet i to timer, to måneder eller to år.

Det burde være selvsagt, men vi vet at det er noen av dere som trenger å høre dette:

Å være en god mamma defineres heldigvis ikke av om vi gir barna våre morsmelk eller morsmelkerstatning, eller om melka kommer via pupp eller flaske.

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

Tema

Ammeinnlegget