Ammehjelpens guide til gravide

Er du gravid? Lurer du på hvordan du kan forberede deg til amming og tiden etter fødsel? Her finner du det du trenger å vite.

Innholdet på denne siden er basert på et utvalg tekster fra nettsiden vår:

❓Hva trenger jeg av utstyr etter fødsel?

❓ Hvordan lage barselplan?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓ Hvordan få en god ammestart?

❓Hva trenger jeg å vite om barseltiden?

Utstyrsguide: Hva trenger du egentlig i fødebagen og hjemme?

Det er ikke så lett å vite hva man egentlig trenger av klær og utstyr i tiden etter fødsel – og hva som bør med i fødebagen og ikke.

Gravide er en attraktiv gruppe forbrukere som mange ønsker å nå ut til, og det er mye smart markedsføring der ute. En del babybutikker har for eksempel egne lister over utstyr de mener du trenger.

Det er i utgangspunktet svært lite du egentlig trenger å kjøpe før fødselen: Babyen trenger for eksempel stort sett bare bleier og klær/tepper for å holde varmen – i tillegg til en voksen kropp å være inntil og mat etter behov.

Noe utstyr og hjelpemidler kan såklart være nyttig å ha, både i fødebagen og hjemme. Men hva?

Vi har laget en utstyrsguide som forhåpentligvis kan gjøre det litt enklere for deg. Den tar for seg et utvalg av noen av de ulike produktene og hjelpemidlene som finnes, og som vi vet at mange mødre bruker/kjøper. Vi sier også litt om noen fordeler og ulemper ved de ulike produktene:

❓Hva trenger jeg av utstyr etter fødsel?

Barselplan og fødebrev: Hvordan forberede seg?

Mange gravide forbereder seg til barseltid ved å bruke mye tid og penger på å gjøre huset klart til babyen kommer. Å researche utstyr og å kjøpe det man (tror man) trenger er en del av redebyggingen. Det kan være en del av forberedelsen til å bli mamma, noe som kan oppleves både meningsfylt og fint.

Men dette bør ikke være den eneste måten du forbereder seg til barseltiden på. Som fersk mamma trenger du mer enn riktig utstyr 💛

Det aller viktigste du trenger er oppdatert informasjon og kunnskap om det du skal gjennom – og hjelp, veiledning og støtte, både fra kretsen rundt deg og fra helsepersonell.

Dette kommer ikke alltid av seg selv.

Å ta vare på et spedbarn er en fulltidsjobb, spesielt de første dagene og ukene.

Svært mange blir overrasket over hvor mye tid de bruker på å dekke spedbarnets grunnleggende behov – og hvor vanskelig det kan være å få dekket sine egne grunnleggende behov. 

Du trenger derfor å vite hvordan du best kan ta vare på deg selv slik at du på best mulig måte kan ta vare på babyen din.

Ved å lage en barselplan må dere tenke gjennom ulike scenarier som kan oppstå etter fødsel. Det er kanskje ikke så lett å se for seg, men det kan være lurt å prøve.

Målet med en barselplan er å gjøre dere tryggere på det som venter dere, og sørge for at dere vet hvor dere kan oppsøke oppdatert og pålitelig informasjon, og få støtte og hjelp, i tilfelle dere trenger det.

Mens fødebrevet er et hjelpemiddel for helsepersonell som skal hjelpe deg under og rett etter fødsel, så er barselplanen et hjelpemiddel for dere i perioden etter hjemkomst fra barsel.

Her får du tips til hva fødebrevet og barselplanen bør inneholde:

❓ Hvordan lage barselplan?

Ammestart: Hvordan få en best mulig start?

Kjenner du på at informasjon om amming kan virke overveldende eller vanskelig å forholde seg til?

Du er ikke alene. Du trenger ikke lese masse, men det er viktig å ha litt oversikt og vite hvor du finner informasjon hvis du får behov for det.

Noen gravide kan ha nytte av å håndmelke og samle opp råmelk fra uke 37+0. Dette kan være aktuelt hvis man vet at babyen kan ha behov for tillegg av melk rett etter fødsel av medisinske årsaker. Det kan også være nyttig å lære seg teknikken med håndmelking før babyen er født.

Men det aller viktigste er å kjenne til disse fem punktene for en god ammestart:

1. Hudkontakt med babyen i ukene etter fødsel
2. Legg til rette for en ammestilling som er behagelig for både deg og barnet
3. Hyppig amming: Minst 8-12 ganger pr døgn
4. Vit at amming er et samarbeidsprosjekt med partner eller annen støtteperson.
5. Ha kunnskap om normal spedbarnsatferd (se neste avsnitt)

1. Hudkontakt

Hudkontakt er at babyen ligger i mageleie med hodet på brystet ditt. Du er avkledt på overkroppen, og babyen har bare bleie på. Dere har et teppe eller en dyne over dere. Hudkontakt er svært viktig for barnet etter fødsel, og også i tiden etterpå:

🔹det regulerer babyens pust, hjerterytme og blodsukker
🔹det gjør det enklere for deg å bli kjent med babyens signaler
🔹det øker utskillelsen av hormonener som er viktige for melkeproduksjonen
🔹det hjelper babyen å få et godt tak på brystet
🔹det gjør at babyen gråter mindre

Les mer:

❓Hvorfor er det viktig med hudkontakt?

2. God ammestilling og et godt sugetak

Du bruker mye tid på å amme de første dagene, ukene og månedene. Det er derfor viktig at du finner en ammestilling du syns er komfortabel, samtidig som barnet også kan slappe av.

Målet er at du skal slippe å bruke krefter på å holde babyen, at babyen skal slippe å bruke krefter på å holde seg stabil, og at både du og babyen kan slappe av. På denne måten kan dere «smitte» hverandre med ro. Dette er positivt for melkeproduksjonen, sugetaket og begges opplevelse av ammestunden.

En tilbakelent ammestilling hjelper babyen til å få et godt sugetak og er avslappende for dere begge to. Stillingen stimulerer flere av babyens medfødte reflekser enn andre ammestillinger. Refleksene bidrar til at mange nyfødte selv klarer å ta brystet i denne stillingen

Selv om den tilbakelente ammestillingen passer for mange, gjelder det ikke alle. Prinsippene bak tilbakelent ammestilling gjelder uansett: Barnet bør få bruke refleksene sine, søke, og gjøre seg kjent med brystet. Effekten av tyngdekraften etterlignes ved at du holder babyen tett inntil kroppen.

Alt dette er viktig for at babyen skal få et godt sugetak på brystet. Det forebygger smerter og sår og legger til rette for at babyen får i seg den melken hen trenger.

Les mer:

❓Hvilken ammestilling bør jeg bruke?

❓Hva er et godt sugetak?

3. Hyppig amming

Hovedregelen er at du bør amme når barnet viser tegn til å ville die. Den nyfødte «vet» at ved å søke brystet ofte, så etableres og stimuleres melkeproduksjonen. Det er derfor viktig å legge babyen til brystet når babyen viser tegn, selv om du nettopp ammet og du tenker at hen umulig kan være sulten nå igjen.

Nyfødte bør vanligvis spise minst 8-12 ganger i døgnet, uansett om det dier eller får melk på andre måter. De fleste vil die mye oftere enn det, gjerne hver 1-2 time. Etterhvert vil babyen bli mer effektiv, og det blir som regel kortere og færre amminger.

Noen gir smokk helt fra start fordi sugebehovet oppfattes som unormalt høyt, men det er akkurat som det skal være. Jo oftere barnet dier, jo mer melk får det i seg, og jo mer melk vil kroppen din produsere.

Les mer:

❓Hvor ofte er det vanlig å amme?

4. Amming er et samarbeidsprosjekt

Jo mer en partner eller støtteperson vet om amming og morsmelk, jo mer støtte og forståelse den som ammer får – jo større sjanse er det for at ammingen fungerer.

Du som partner (eller annen støtteperson) kan kanskje ikke amme, men det er mye annet du kan gjøre – for eksempel å sette deg inn i…

• hva som er vanlig å oppleve i tiden etter fødsel
• hvordan amming og melkeproduksjon fungerer
• hvilke små og store utfordringer som kan dukke opp
• hvem dere kan kontakte for å få hjelp
• hvordan du best kan støtte mor, uansett hvordan ammingen går (eller ikke går)

Her er en oversikt over det viktigste dere trenger å vite om amming rett etter fødsel og i barseltiden:

❓ Hvordan få en god ammestart?

Forventninger: Hvordan oppfører normale babyer seg?

De aller fleste gravide kjøper enten seng, bedside crib, babynest eller vugge. Det er vanlig å se for seg at det er der babyen «hører hjemme» når det ikke er tid for mat eller stell.

Men så viser det seg at babyen har andre planer. Han vil kanskje bare være inntil. Hun blir urolig hvis du legger henne fra deg. Han søker brystet ofte og vil ammes «hele tiden».

Dette kan føles krevende, spesielt hvis du hadde sett for deg at det skulle være annerledes. Men babyen din gjør faktisk bare jobben sin.

Den nyfødte babyens «grunnleggende innstilling» er å være inntil deg – ikke å ligge for seg selv. Det kan spare deg for mye stress å være klar over dette. Babyens nervesystem er umodent, og han «låner» derfor ditt for å klare å finne ro. Det kalles samregulering.

Dette betyr selvsagt ikke at nyfødte ikke kan legges ned. Babyen vil fortelle deg med lyder, gråt og kroppsspråk hva slags avstand til deg han/hun til enhver tid er i stand til å takle.

Urealistiske forventninger omkring hvordan babyer bør sove eller oppføre seg kan skape mye stress og uro hos foreldre. Det kan for eksempel føre til at du:

🔹 tror at du har lite melk selv om du ikke har det.

🔹 føler at du gjør noe feil hvis babyen viser at den ikke vil ligge alene

🔹 bruker masse penger på produkter og tjenester som skal få babyen din til å ligge lengre for seg selv.

🔹 bekymrer deg unødvendig for om babyen er syk, eller for eksempel har refluks, allergi eller kolikk.

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel?

Lurer du på hva som er vanlig å oppleve når babyen er født?

Gruer du deg til barseltiden, fordi «alle» har sagt at det blir så strevsomt? Eller bare gleder du deg? Har du ikke tenkt på det i det hele tatt? Eller noe midt i mellom?

Barseltiden defineres ofte som de første seks ukene etter fødsel.

Hva som venter på den andre siden er kanskje ikke så lett å se for seg, fordi fødselen står som en vegg foran. Noen ganger kan vi se det for oss i glimt, gjennom et filter av forventninger som er farget av historier vi har hørt, og menneskene rundt oss.

Kanskje blir det sånn, kanskje ikke.

Det kan skje ting vi ikke hadde sett for oss, både gode og dårlige.

Kanskje vil alt gå på skinner. Kanskje ikke.

Du kan ikke vite hvordan din barseltid kommer til å bli – men det er likevel noe som er felles for veldig mange.

Vi har laget en guide som kan hjelpe deg på veien:

❓Hva trenger jeg å vite om barseltiden?

Hva er Ammehjelpen, og hvordan kan du få hjelp av oss?

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon. Siden 1968 har vi stilt opp for våre medsøstre med gratis støtte, informasjon og veiledning.

Ammehjelpen.no er Norges største kilde til oppdatert kunnskap om amming og morsmelk. Vi skriver også om flaskemating, søvn og om hvordan normale spedbarn oppfører seg.

Vi i Ammehjelpen vet at amming kan være fantastisk, praktisk og avslappende. Vi vet også at amming kan være krevende, slitsomt og frustrerende – spesielt i begynnelsen.

Og vi vet at det ofte hjelper å snakke med noen som har opplevd det samme. Vi hjelper deg uansett om du ammer litt, ammer mye, eller vil slutte å amme.

Du kan kontakte oss både før og etter fødsel. Vi kan også svare på spørsmål fra partner og andre.

Her finner du informasjon om hvordan du kan komme i kontakt med en ammehjelper på telefon, epost eller via sosiale medier: 

❓Trenger du ammehjelp?

Vil du følge oss i sosiale medier?

🎈 Instagram: Informasjon og støtte gjennom baby- og småbarnstiden

🔰 Ammehjelpsgruppen: Lukket gruppe på Facebook for gravide, ammende, ammehjelpere og kvinnelig helsepersonell

Tema

Ammestart

Hvordan få mest mulig søvn og hvile i baby- og småbarnstiden?

Det er både vanlig og normalt at vi småbarnsforeldre sover mindre og mer oppstykket enn før vi fikk barn. Her finner du tips til hva du kan gjøre, både med din egen og barnets søvn.

Dette er en lang artikkel med mye informasjon. Husk at du alltid kan scrolle til toppen hvis du går deg vill og klikke på temaet du vil lese mer om.

Bakgrunnskunnskap om hva som kjennetegner normal baby- og småbarnssøvn vil gjøre det enklere å forstå det vi skriver om i den artikkelen du leser nå:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Å vite at det er normalt at babyer og småbarn våkner om nettene kan gjøre perioden med oppstykket søvn enklere å bære. Men det gjør deg kanskje ikke mindre trøtt?

At noe er normalt og vanlig betyr ikke at det er enkelt

At noe er normalt betyr heller ikke at alt ser likt ut fra familie til familie.

En nyfødt baby som sover 13 timer i døgnet kan for eksempel være like normal som en baby som sover 18 timer. Men foreldrene til en baby som sover lite har sannsynligvis en annen og mer intens opplevelse av nyfødttilværelsen enn foreldrene til en baby som sover mye.

To babyer som sett utenfra oppfører seg ganske likt og sover omtrent like mye, vil også kunne oppleves helt ulikt av sine respektive foreldre.

Det er jo ikke bare babyens søvn som påvirker oss, men også livet vi lever ellers, hvilke ressurser vi har, og hvilke forutsetninger vi har.

Det er viktig at babyen får dekket sine behov for melk, nærhet og kontakt. Men DU som forelder er også viktig. Dine behov er også viktige, og du trenger at noen tar vare på deg – og at du tar vare på deg selv.

De fleste vil oppdage at man klarer seg på mindre søvn enn før barn. Det er likevel vanlig å være trøtt og sliten og ha behov for å gjøre endringer.

Som nybakt mamma trenger du både søvn og hvile. Det sørger for at du fungerer i hverdagen og kan bidra til å beskytte deg mot psykiske vansker.

Derfor er det viktig å finne gode løsninger som legger til rette for at du får sove og hvile så mye som mulig – selv om det som regel blir mer oppstykket og på en annen måte enn før babyen kom.

Dette kan gjøres på flere ulike måter. Innholdet i denne artikkelen er primært rettet mot deg som er fersk mamma i barseltiden, men mange av rådene vil kunne hjelpe deg uansett hvor gammelt barnet ditt er. Mye av dette er selvsagt også relevant for partner.

Flere kilder som brukes i offentlig helsetjeneste fremmer ulike former for søvntrening, og beskriver få eller ingen alternativer. Bare den nylig oppdaterte artikkelen om søvn på Helsenorge inneholder nyansert informasjon omkring spedbarns søvn sammen med forklaringer på hvordan tiltak omkring søvn og nattammestopp kan påvirke amming og melkeproduksjon:

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Vår erfaring er at foreldre ofte trenger kunnskap og veiledning rundt barnets søvn, men at mange setter pris på informasjon om andre fremgangsmåter og alternativer til tradisjonell søvntrening.

I denne teksten finner du forslag til hva du kan gjøre for å legge til rette for best mulig søvn for deg og barnet ditt.

Oppsummering for trøtte foreldre

✅ les om hvordan normale babyer og småbarn sover og oppfører seg, og hvorfor det er sånn

✅ se på om det er mulig å gjøre noe med din egen søvn og søvnhygiene, og mulighet for hvile

✅ legg til rette for at de grunnleggende faktorene rundt babyens søvn er på plass, som å få hjelp ved ammeproblemer, tilpasse hjelpen du gir til babyens behov, mørkt, rolig og kjølig sovemiljø om natta osv.

✅ sørg for at soveforholdene er tryggest mulig, og at du vet hva dette innebærer både knyttet til samsoving og når babyen sover for seg selv

✅ oppsøk helsepersonell hvis du mistenker at babyen er syk eller har smerter

✅ ta i mot den hjelpen du kan få til å få livet til å gå rundt

✅ vær kritisk til hvem du tar i mot råd fra

✅ ta grep hvis du må, på den måten som kjennes riktig for deg

✅ vit at du ikke er alene og at det blir bedre

Kan jeg gjøre noe med min egen søvn?

Det er lett å tenke at det er bare er barnets søvn som må gjøres noe med. De aller fleste har imidlertid noe de kan gjøre for å forbedre sin egen søvn og søvnkvalitet – helt uavhengig av om at det er døgn-omsorgen for babyen som gjør at søvnen vår ikke er som før.

Det lureste er kanskje å starte med det du faktisk kan styre, og det er å sørge for at rammene rundt din egen søvn er så optimale som mulig.

Det er som regel mye enklere å begynne med å gjøre noe med sin egen innstilling, og sin egen søvn, enn med babyens søvn.

Alt som gir mindre stress er fint.

Her er noen generelle råd som kan fungere. Plukk det som passer for deg.

Du finner bakgrunnsinfo for mange av punktene i artikkelen om normal babysøvn.

✅ Sett deg inn i hva som er normal søvn for babyer og barn

Det er gull med grunnleggende kunnskap om hvor mye (eller lite) søvn barn, og spesielt ditt barn trenger.

Urealistiske forventninger til hvor mye søvn en baby trenger, hvor ofte de trenger å ammes, eller omkring hvor mye støtte de trenger kan gjøre alt omkring dette mye vanskeligere å takle enn om man har et mer realistisk syn på det.

Det er for eksempel lite du kan gjøre med at en nyfødt baby våkner annenhver time, mens det finnes løsninger for å venne et barn på 19 måneder til å sovne på andre måter enn med pupp.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

✅ Vit hvordan du senker ditt eget stressnivå

Å vite hvordan man kan påvirke sitt eget stressnivå, og faktisk klare å regulere seg selv, er noe av det viktigste vi gjør som foreldre.

Det er ikke alltid like enkelt – men hvis du vet hvordan du kan senke ditt eget stressnivå og finne din egen ro, så blir det enklere for deg å hjelpe barnet til å finne sin ro når det er sovetid, og ellers i døgnet.

Årsaken er at vi påvirker hverandre. Du «smitter» barnet med både ro og uro, og motsatt. Et urolig barn kan gjøre deg urolig. Men i motsetning til barnet kan du bevisst bruke strategier for å finne ro.

Mange får god hjelp til å finne ro av ulike typer for pusteøvelser, avspenning og mindfulness (oppmerksomt nærvær).

Mindfulness kan høres hokuspokus ut, men det handler egentlig bare om noe så enkelt – og innimellom så vanskelig – som å være til stede her og nå.

Amming (eller mating på andre måter) er en fin måte å øve på å være til stede i øyeblikket – vel å merke hvis ammingen går fint, du ikke lenger trenger å tenke over teknikken og sitter i en relativt avslappende stilling.

Hvis du klarer å få kontroll på pusten, så kan det også bidra til at melka flyter lettere.

Pust inn. Pust ut. Pust rolig. Tell gjerne til fire mens du puster inn, og til åtte mens du puster ut. Eller et annet intervall som passer bedre for deg.

Etter noen minutter kan du kanskje kjenne at du er roligere?

Klarer du å slappe av? Blir du mindre stresset? Eller kjenner du ingen forskjell?

Hvilke andre metoder kan du bruke for å roe deg selv?

Noen trener, andre leser, strikker, hører på musikk eller snakker med en venn.

Det er ikke så nøye hva du gjør. Det viktige er at det er noe som roer deg.

Les mer:

Psykologforeningen: Hva er mindfulness og selvmedfølelse?

Nhi: Pust og pusteteknikker

✅ Tenk mindre på søvn

Det er lett å bli hyperfokusert på søvn, både sin egen og babyens.

Det kan høres provoserende ut og være enklere sagt enn gjort å la være å tenke på søvn, når det er det eneste man tenker på.

Velmente søvn-tips dukker opp overalt, og du får spørsmålet fra fremmede, venner, bekjente og helsepersonell: Sover babyen om natta?

Det er altså ikke din feil at du kan blir litt opphengt i zzz. Men det er ikke enkelt å vite om babyen faktisk har et søvnproblem eller om det er forventningene dine som har blitt klusset med.

Er babyens søvn faktisk et problem for deg? Eller er det forventningene som har skapt et problem?

Kjenn hvordan det føles å bare akseptere tingenes tilstand i noen dager. Følg babyen og jag vekk alle tanker om at du må endre på noe.

Finn måter å sove på som fungerer på dere. Så lenge dere sørger for sovemiljøet er trygt, så kan dere organisere sovingen akkurat som dere vil.

✅ Snakk med noen du stoler på

Hvis du kjenner på søvnmangel eller er urolig for noe omkring barnets søvn, så kan det hjelpe å snakke med noen som anerkjenner hvordan du har det, uten at de nødvendigvis kommer med løsninger – med mindre du ønsker dette.

Dette kan være venner, barselgruppa, helsesykepleier eller noen andre du stoler på.

Det er ofte stor trøst å vite at man ikke er alene om å føle det man føler, eller oppleve det man opplever. Dette kan senke stressnivået, som i sin tur kan påvirke søvnen positivt.

✅ Ha babyen i nærheten av deg om natta

Det er vanlig å få råd om separasjon ved søvn, altså at babyen ligger i egen seng for at dere ikke skal forstyrre hverandre.

Men det er ikke alle babyer som sover spesielt godt på denne måten, og det kan også forstyrre søvnen din hvis du må ut av senga for å løfte opp babyen når det er på tide å amme.

I følge en systematisk gjennomgang av forskning er amming og samsoving knyttet til mer søvn i barseltiden (6).

Det trenger ikke være sånn for deg, men det kan være verd å prøve å sove sammen med babyen hvis du ikke har gjort det frem til nå for å se om det kan gi enklere netter.

❓ Tryggest mulig samsoving

Å ha babyen rett i nærheten, enten i din seng eller i en side-seng, kan gjøre at babyen slipper å våkne skikkelig fordi det tar kortere tid før du gir respons enn hvis babyen hadde ligget for seg selv.

Liggende amming gjør at du kan sovne raskt igjen.

Det er anbefalt at babyer sover på samme rom som foreldrene i minst seks måneder, ideelt sett hele det første året, fordi det kan forebygge krybbedød.

Noen kan bli så redde for at noe skal skje med barnet mens de sover at de ikke tør å legge seg til å sove. Snakk med helsepersonell hvis du har problemer med å sove eller å klare å slappe av.

❓Tryggest mulig sovemiljø for babyen

Å ha barnet i nærheten kan også være nyttig når barnet ikke lenger er en baby.

✅ Legg deg samtidig med babyen om kvelden

De første ukene og månedene er det vanlig at babyer følger døgnrytmen din, det vil si at dere legger dere for kvelden og står opp om morgenen omtrent samtidig.

Etterhvert som babyen nærmer seg 3-6 måneder vil noen kunne sovne tidligere om kvelden. Mange babyer har sitt lengste sovestrekk de første timene etter at de har sovnet, og det kan være lurt å utnytte dette.

Å være tilstede for babyen er krevende, og det er ikke så rart at man ønsker seg egentid i sofaen med partner om kvelden. Men å innimellom legge seg samtidig med babyen kan være verd å teste.

✅ Ikke se på klokka når du våkner om natta

De første dagene og ukene kan det være greit å holde oversikt over at den nyfødte ikke går for lenge uten melk, ihvertfall fram til du vet at hun/han øker som normalt i vekt.

Men etter dette trenger du som regel verken å se på klokka eller å telle antall amminger og oppvåkninger.

Dette kan være vanskelig. Men du kan jo teste og se hvordan det fungerer?

Hvordan du føler at søvnen var, kan virke inn på hvordan du føler deg dagen etterpå, helt uavhengig av om søvnen rent objektivt var god eller ikke. Bare det å vite at du ble vekket klokka 00, 02, 04 og 06 kan gjøre deg motløs, selv om du ikke nødvendigvis føler deg så trøtt.

Forskning.no: Det viktigste er at du føler at du har sovet godt

✅ Gjør noe som gir deg påfyll når babyen sover på dagtid

Sov hvis det er mulig.

Hvis ikke:

Hvil deg, hør på fin musikk, les, snakk med en venn, slapp av, kos deg. Spar alle kjedelige gjøremål til babyen er våken.

Les mer i artikkelen vår om barseltiden.

✅ Finn en type bæretøy som passer for dere

Dette punktet vil kanskje ikke bidra direkte til din egen søvn, men det kan gi mindre stress for dere begge å finne et bæretøy som fungerer.

Noe som ofte kommer litt overraskende på nybakte foreldre er at man plutselig ikke har hendene fri. Det kan være en utfordring å gå på do, lage mat og få gjort alt du trenger mer enn én hånd til å gjøre.

Noen barn trives ikke i vogna, og da kan det være lett å bli sittende inne fordi du ikke orker å styre og stresse med vogna og et barn som når som helst kan begynne å gråte.

Å finne et bæretøy som fungerer kan derfor være gull verd for å få gjort ting, og for å komme seg ut.

Det kan kreve litt øvelse å få det til, og å finne ut hvilke teknikker som fungerer for dere, men med litt hjelp og veiledning pleier det å gå seg til ganske kjapt.

Les mer: Amming i bæretøy

✅ Gå ut av huset minst én gang pr dag

Det er lett å bli værende hjemme med en nyfødt baby. Det er selvsagt viktig med tid til å slappe av og finne ro, men det er også viktig å se noe annet enn innsiden av huset. Både du og babyen har godt av dagslys, frisk luft, andre mennesker og skifte av omgivelser.

Hvis babyen ikke trives i vogn, bruk bæretøy i stedet.

Gå en tur i nabolaget, dra til butikken, besøk familie eller venner.

Du trenger ikke å dra langt avgårde på store utflukter hver dag, tvert i mot. Det er ikke lengden på turen som teller, men at du kommer deg ut av huset, om så bare for noen minutter.

✅ Hent inn hjelp fra familie og venner eller andre

Det er ikke meningen at vi skal gå gjennom verken barseltid, babytid eller småbarnstid alene. Vi trenger landsbyen vår.

Klarer du å la noen du stoler på ta vare på babyen mens du sover, lukker øynene noen timer eller gjør noe som gir deg påfyll?

Klarer du å be om hjelp fra venner og familie til husarbeid, handling og alt annet som trengs for å få livet til å gå rundt?

Det er viktig at vi ikke kjenner oss alene med ansvaret, spesielt i tunge perioder. Kontakt helsestasjonen hvis du ikke har noen som kan hjelpe deg.

Les mer i artikkelen vår om barseltiden.

✅ Ta vare på din egen søvn

Råd om søvnhygiene hentet fra Helsenorge/Helsedirektoratet:

Ha en stabil døgnrytme: Legg deg og stå opp til omtrent samme tid hver dag. En god dose dagslys, spesielt om morgenen, er viktig.

Unngå koffein om ettermiddagen og kvelden: Mange føler at de trenger koffein for å klare å holde seg våkne, men det kan bli en ond sirkel. Kanskje tåler du mindre koffein enn du tror?

Skjerm deg mot skjermer: Det er fristende å bli liggende å se på telefonen om kvelden – men lyset kan hemme produksjonen av søvnhormonet melatonin og gi dårligere søvnkvalitet.

Vær fysisk aktiv: Aktivitet er bra for det meste, uansett om det er en gåtur, yoga eller jogging.

Hold soverommet mørkt og kjølig: Bruk gardiner som blokkerer lyset, og ha max 18 grader i rommet.

Hvis du ikke får sove: Skriv ned slitsomme tanker. Søk hjelp hvis du trenger det.

Hvordan kan jeg hjelpe babyen til å sove?

I tillegg til at du kan gjøre tiltak for å bedre din egen søvn, så kan du også se på om du kan gjøre endringer omkring hvordan babyen sover.

Søvnen til babyer og småbarn kan påvirkes av blant annet:

• innholdet i morsmelken
• amming og ammeproblemer
• mors melkeproduksjon
• sult/tørst
• døgnrytme, lys og mørke
• temperatur i rommet
• søvnbehov
• sykdom
• smerter/ubehag
• tannfrembrudd
• babyens temperament og personlighet
• nivå av separasjonsangst
• store hendelser (som nytt søsken, mamma begynner på jobb)
• nye ferdigheter (rulle, krabbe, sitte, stå)
• kveldsrutine
• hvor barnet sover: eget rom, egen seng, samme seng som foreldre
• foreldrenes stressnivå og evne til å regulere seg

Vi skriver om det meste av dette i artikkelen om normal babysøvn.

Noe av dette kan man gjøre noe med – og noe kan man ikke gjøre noe med 💛

Du kan for eksempel ikke gjøre noe med babyens personlighet, eller at babyen utvikler seg – men du kan legge til rette for at rommet er mørkt om natta, og at klærne babyen har på seg gjør at han/hun er passe varm. Og en god del annet.

Det kan ta unødvendig stress vekk fra tilværelsen hvis du klarer å ha fokus på det du faktisk kan gjøre noe med, og la alt annet ligge.

Her er forslag til hva du kan gjøre. Du finner bakgrunnsinfo for mange av punktene i artikkelen om normal babysøvn.

✅ Bli kjent med babyen din

Dette kan virke selvsagt, men det er ikke alltid så enkelt.

Når babyen er nyfødt er det ikke nødvendigvis så lett å skjønne hva babyen trenger. Men etterhvert som babyen vokser til vil det som regel bli enklere å skille mellom hvilke behov babyen har.

Se om du kan finne ut hva akkurat ditt barn trenger hvis han/hun er trøtt, kjeder seg, er engstelig, redd eller sint.

Det bidrar til at du kan tilpasse responsen du gir barnet, noe som kan gjøre det enklere å roe barnet i forbindelse med både dupper og sengetid.

✅ Lær deg hvordan akkurat ditt barn viser at han/hun er trøtt

Ikke alle babyer viser «tradisjonelle» tegn til trøtthet, som å gjespe eller gni seg i øynene. Kanskje har ditt barn helt andre tegn?

Generelle oversikter over søvn/våkentid kan være kjekke å ha. Men ikke bruk dem som en fasit, prøv heller å se på dem som et utgangspunkt.

Dette kan frigjøre deg fra tabeller og skjema for hvor lenge babyer «bør» være våkne mellom dupper.

✅ Gjør det som fungerer for å få babyen til å sovne

Noen babyer sovner i seng eller vogn. Andre babyer (spesielt nyfødte) trenger amming, nærhet eller vugging i armene for å sovne. Dette er helt normalt.

Å forvente at en baby som trenger nærhet for å sovne, skal sovne i en seng alene, er oppskriften på frustrasjon. Det er derfor lurt å gjøre det som trengs for at babyen skal sovne lettest mulig, og ikke stresse unødig over at du ikke får lagt babyen ned.

Bruk babyens sovestund som en pause for seg selv, eller bruk bæretøy som babyen kan sove trygt i.

✅ Søk hjelp ved ammeproblemer

Utfordringer omkring amming kan påvirke hvordan babyen sover. Et dårlig sugetak kan for eksempel gjøre at babyen ikke får i seg melk effektivt, noe som både kan gi dårlig vektoppgang, mageproblemer og et mønster med hyppigere amming enn det som regnes som normalt.

✅ Søk hjelp hvis du mistenker at babyen din har smerter/ubehag

Søk hjelp fra helsepersonell hvis du tror at babyen din er syk eller våkner på grunn av smerter eller ubehag. Få en second opinion hvis du er usikker på om barnet ditt har fått god nok hjelp.

Det kan noen ganger være en vanskelig balansegang å gjøre det som fungerer best mulig akkurat nå, samtidig som man prøver å få hjelp til noe man ikke vet hva skyldes. Noen ganger kan jakten på en diagnose og en forklaring fylle svært mye av tankene, store deler av dagen. Snakk med helsepersonell hvis du syns situasjonen er vanskelig å håndtere.

✅ Vis babyen at det er forskjell på natt og dag

Nyfødte justerer søvnmønster og døgnrytme etter lys og mørke. Derfor kan det være en god idé å stå opp til omtrent samme tid hver dag og utsette babyen for dagslys og aktivitet tidlig på dagen.

Det er nemlig tidspunktet for når dere står opp og får lys i øynene som er utgangspunktet for døgnrytmen.

Prøv så langt det er mulig å la dagduppene skje i dagslys og med passe med lyder i omgivelsene.

Lange dupper i mørket kan forstyrre utviklingen av døgnrytmen. Lange dupper kan dessuten gjøre nattesøvnen kortere og mer oppstykket.

Etterhvert som babyen vokser til – la babyen være våken utendørs, enten i vogn eller bæretøy.

Døgnrytmen og søvnpresset må være i balanse. Dette er ikke alltid like enkelt å få til, men det er viktig å sørge for mye naturlig lys i løpet av dagen (dagslys) – og unngå mye kunstig lys inne på kveldstid – samtidig som du prøver å følge med på når barnet viser tegn til å være klar for å sove.

✅ Eksperimenter med dupper og dagsøvn

Ikke vær redd for å eksperimentere med tidspunkter, hvor duppene skjer, og lengden på duppene.

Søvn som skjer i en seng eller vogn har ikke bedre kvalitet enn søvn i bæretøy eller bilstol.

Noen babyer viser at de trenger regelmessige dupper til faste steder og tider, mens andre kan ta det litt mer som det kommer. Barnet ditt vil vise deg hva som trengs.

✅ Ikke vær redd for korte dupper

Babyer og små barn tar stort sett den søvnen de trenger i løpet av et døgn, hvis man legger til rette for at de kan sovne når de er trøtte. Om de da sover i 20 eller 45 minutter pr dupp, har lite å si – hvis de gjennom døgnet får den mengden søvn de har behov for.

✅ Vær oppmerksom på at søvn ikke alltid avler søvn

Det kan selvsagt være viktig at babyen får nok søvn på dagtid for at stressnivået skal holdes lavt og dermed gi bedre søvn om natta.

Men det er ikke sånn at mer søvn på dagtid automatisk gir bedre søvn om natta.

Et barn har bare behov for en viss mengde søvn (se neste punkt). Så hvis barnet sover mye på dagtid, kan dette både gi oppstykket søvn om natta eller tidlige morgener.

✅ Lær deg hvor mye (eller lite) søvn ditt barn trenger

Her er en oversikt over gjennomsnittlig døgnbehov for søvn for barn i ulike aldre. Det inkluderer altså både dupper i løpet av dagen og søvn på natta.

Som du kan se, er det normalt for en baby mellom 4-11 måneder å sove 12-15 timer per døgn, men at det også kan være innafor at babyen sover 10 timer eller 18 timer.

Mange har likevel en forventning om at babyer og småbarn skal sove 12 timer pr natt.

Når døgnbehovet for søvn kan variere såpass mye, er det urealistisk å forvente at alle barn sover 12 timer. Basert på barnets totale behov for søvn kan det være helt normalt at en natt varer i 9, 10 eller 11 timer.

Dette kan være fint å ha i bakhodet når man justerer leggetid vs tidspunkt for oppvåkning om morgenen. Hvis barnet legges klokka 19, så kan man altså måtte akseptere å stå opp klokka 05.

Noen barn er kroniske morgenfugler, men for mange kan det hjelpe å gradvis skyve på tidspunktet for legging.

✅ Bruk oversikter over våkenvinduer som en veiledning, ikke som en fasit

At babyer og småbarn har ulikt søvnbehov gjør også at de har ulike grenser for hvor lenge de kan være våkne mellom dupper, og hvor mange dupper de har pr dag.

Tiden barnet klarer å være våken mellom dupper kalles ofte «våkenvindu».

Hvor lenge babyen klarer å være våken i strekk vil gradvis øke.

En gjennomsnittlig nyfødt klarer for eksempel kanskje bare være våken i 30-60 minutter.

En baby på 9 måneder klarer kanskje å være våken i tre timer før det er på tide å sove igjen.

Det er store variasjoner, basert på hvor mye søvn de trenger pr døgn.

Det er derfor lurt å se på tabeller for «våkenvinduer» som et veiledende utgangspunkt, og ikke som en mal som må følges.

✅ Vit hva du skal gjøre hvis babyen blir «overtrøtt»

For lite søvn, og for mye stress rundt sengetid, og at babyen ikke får nok hjelp til å finne ro, kan føre til at babyen blir det vi ofte kaller «overtrøtt». Måten babyen oppfører seg på kan også skyldes at vi prøver å legge babyen før han/hun er trøtt nok.

Les mer i artikkelen vår om hvordan hjelpe et overtrøtt barn.

✅ Vær oppmerksom på at babyer kan sove og spise samtidig

Er du en av dem som tracker søvn og amming i en app?

Hvis amming og søvn registreres hver for seg, kan det gi inntrykk av at babyen ikke får så mye søvn som den burde ha – noe som kan skape unødvendig stress og bekymring.

En god del babyer kan nemlig faktisk sove seg gjennom store deler av en ammestund! De fleste dier godt i halvsøvne, og det er ikke på noen som helst måte feil at de gjør det 💛

Dette er ikke dårligere søvn enn om de hadde ligget for seg selv. Mange babyer sover tvert i mot lengre ved brystet enn de hadde gjort ellers.

✅ La det vært mørkt, rolig og passe kaldt på soverommet om natta

Hold soverommet luftig og med en passe temperatur, på rundt 16-18 grader.

Hold soverommet mørkt om natta ved å bruke lystette gardiner.

Vær rolig i bevegelsene hvis barnet våkner, ha på minst mulig lys, og skift bleie bare ved absolutt behov.

✅ Legg til rette for fysisk aktivitet

Når babyen vokser til kan det være fint med mye fysisk aktivitet, både utendørs og innendørs, der babyen får bruke kroppen sin ved å kravle, rulle, krabbe, stå eller gå når det er mulig.

Babyer flest trenger variasjon og stimulering i en passelig dose hver dag.

✅ Tilby babyen flere måter å sovne på

I begynnelsen vil de fleste babyer sovne av amming, noe som både er normalt og naturlig.

Det kan likevel være fint å gjøre noe i tillegg, som en sang eller en sovesetning samtidig som babyen er i ferd med å sovne. Du kan også variere med å trille, vugge eller bære babyen i søvn hvis det fungerer.

Dette gjør at du kan ha flere ting å spille på ved behov.

Du kan uansett amme i søvn eller hjelpe babyen i søvn så lenge det fungerer for dere.

✅ Fyll opp «nærhetskoppen»

Gi barnet masse kos og kroppskontakt i løpet av dagen og kvelden. Bruk for eksempel bæretøy som passer for dere. Dette kan senke stressnivået og bidra til bedre søvn.

For eldre babyer og barn: Bruk tid på «tanke opp» barnet på nærhet før sengetid. Lek, les tøys, syng – eller noe helt annet som dere begge to har glede av.

✅ Ha en passe fast kveldsrutine

Bruk en god stund på å roe ned før kveldsstellet starter. Demp lys- og lydnivå og snakk rolig sammen. Dette bidrar til å senke stressnivået hos både store og små og gjør det enklere å slappe av.

Ha samme rutine hver kveld. Den bør være lang nok til at barnet rekker å roe seg ned og bli søvnig, men ikke for lang slik at barnet blir «overtrøtt«. Ca 30 minutter er som regel fint.

Den trenger ikke være på nøyaktig samme tidspunkt hver dag, fordi babyer blir trøtte til litt ulike tidspunkt avhengig av hvordan dagen har vært, men det er fint om det er de samme tingene som skjer i samme rekkefølge. Da vil det bli enklere for babyen å stille seg inn på at «nå er det sovetid».

✅ Pass på at nattklærne er behagelige og passe varme

Ha på barnet passelig med nattøy, også sokker – gjerne i naturmaterialer som regulerer temperaturen og hindrer at barnet blir klamt. Eller bruk nattpose.

Dette kan være med på å hindre at barnet våkner fordi det er kaldt når kroppstemperaturen synker på morgenkvisten.

Unngå merkelapper og glidelåser i tøyet hvis du merker at barnet ditt er sensitivt for sånt. Det kan irritere og klø, noe som ikke akkurat er bra for søvnen.

✅ Smitt barnet med ro

Leggetiden bør være noe man gleder seg til, ikke noe man gruer seg til – enten man er stor eller liten.

Barn plukker lett opp om du er stressa eller irritert, og da er det ikke lett å få sove.

Gjør ditt beste for å være rolig selv. Dette smitter over på barnet. Finn strategier som gjør deg rolig, selv når det kjennes umulig. Å ta kontroll på pusten fungerer for mange.

Hvordan hjelpe en overtrøtt baby?

Du kan lese mer om dette første avsnitt som handler om hvordan du kan endre forholdene rundt din egen søvn.

Bør jeg lære babyen å sovne selv?

Det er normalt at babyer trenger hjelp til å sovne om kvelden og hvis de våkner om natta.

En baby som ikke trenger støtte for å sovne eller bli sovende er også helt normal

Det er som er feil er ideen om at alle babyer bør kunne sovne uten støtte.

Alle barn vil modnes og klare å finne strategier som gjør at de finner ro og sovner på egen hånd, hvis noe ikke plager dem – uansett om vi øver på det eller ikke.

Men at det er normalt at babyer trenger hjelp til å finne ro, betyr ikke at du ikke kan gjøre noe som helst hvis du har behov for en endring.

Det kan være at du kommer til et punkt der du trenger å endre på hvordan barnet sovner. Dette er selvsagt mulig, selv om det ikke alltid er like enkelt som det høres ut som. Du finner forslag til hvordan du kan gå fram nederst i denne artikkelen.

Det er imidlertid viktig at du vet at oppskrifter av typen «slik får du babyen til å sove hele natta», eller «slik lærer du babyen å roe seg selv» fungere helt ulikt på ulike babyer.

❓Lære babyen å sovne selv?

Hva er søvntrening?

Begrepet søvntrening rommer flere ulike metoder for å gjøre barn mindre avhengig av voksne for å sovne ved dupper på dagtid, om kvelden, og når de våkner om natta. Målet er ikke at barnet skal slutte å våkne om natta, men at barnet skal slutte å signalisere at det er våkent.

Det er delte meninger om dette temaet, og fagfolk er uenige i om det er noe de kan anbefale eller ikke.

Les mer her:

❓Hva er søvntrening, og hvordan kan det påvirke amming?

❓Lære babyen å sovne selv?

Hvor bør babyen sove?

Uansett hvor babyen sover, er det viktig at soveforholdene er så trygge som mulig.

Dette er et stort tema som det er viktig å sette seg inn i. Vi har en egen artikkel om dette som handler om alt fra babynest til pustende madrasser:

❓Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Svært mange ender opp med babyen i foreldresenga – enten innimellom eller hele tiden – av flere årsaker:

Babyer sover ofte best tett i nærheten av de voksne, og amming er søvndyssende. Samsoving kan være det som gir best søvn for flest mulig.

Det er derfor svært viktig at alle, også foreldre som ikke har planlagt å samsove, gjør seg kjent anbefalingene rundt hvordan man samsover på tryggest mulig måte.

Samsoving er ikke farlig i seg selv. Men det er noen risikofaktorer som er viktige å vite om – for eksempel at det ikke er anbefalt å samsove hvis man snuser, røyker eller har drukket alkohol, eller å samsove i lenestol eller sofa.

Les mer:

❓Alt du trenger å vite om nattamming

❓Alt du trenger å vite om samsoving

Hedvig Montgomery: – Glem søvnmetodene

Kan vi endre på vaner som ikke lenger fungerer?

Føler du deg stuck i et mønster dere ikke kommer ut av? Er du sliten i armer og rygg av å vugge og bysse babyen? Ammer du mer om natten enn du egentlig orker?

For noen er det nok å endre på rammene rundt sin egen og barnets søvn, som du finner tips til lengre opp i denne artikkelen.

Det kan i tillegg virke frigjørende å tenke på at man ikke må endre på noe eller lære babyen noe, men i stedet bare akseptere at dette med søvn går opp og ned, og at det etter hvert blir bedre.

For andre er ikke dette nok, og de trenger å endre på vaner som ikke fungerer lenger.

Uansett hvilken vei du velger, og uansett om du vil gjøre endringer eller ikke, så vil det kunne være nyttig å ta utgangspunkt i hva som regnes som normalt, hva akkurat ditt barn trenger, hva akkurat ditt barn får til akkurat nå – og ikke urealistiske forventninger om hva barn bør få til.

Det er opp til hver enkelt hva de ønsker å gjøre – men ingen skal føle seg presset til verken det ene eller det andre.

Det er din kropp, dine pupper, ditt barn. Det er du som avgjør om det er bærekraftig eller ikke. Du kan gi barnet ditt trøst, støtte, mat og kos på mange ulike måter. 

Du trenger ikke forklare eller forsvare valgene du gjør overfor verken helsepersonell, familie, venner eller andre.

Hva kan man gjøre?

Det er mye du kan gjøre. Det viktigste er at du gjør endringer på en måte som kjennes riktig for dere. Utfordringen er å finne noe som passer for akkurat deg og ditt barn.

Det er lett å finne oppskrifter på hvordan man endrer på barnets søvn, på nett og i sosiale medier. Det dukker gjerne opp 1-2-3-metoder der det loves at hvis du følger dem, så vil barnet ditt sove gjennom natta etter x dager. Men er det egentlig så enkelt?

En stor del av årsaken til at Ferber og lignende ekstinksjonsmetoder har blitt så utbredte er sannsynligvis at de gir en relativt enkel oppskrift som man skal følge for å få et gitt resultat: Barnet skal gråte alene i x minutter før du går inn, og antall minutter barnet skal gråte før du går inn, skal øke fra dag til dag.

Barnet vil sannsynligvis etterhvert slutte å gråte ved å bruke denne metoden. Men det er ingen som kan si hvor lang tid det vil ta for akkurat ditt barn, hvordan dere vil reagere på det, om det gjør at barnet faktisk sover bedre, og hva som egentlig skjer i barnets hode – som vi har skrevet mer om i artikkelen vår om søvntrening.

Noen opplever at disse metodene er til hjelp, andre ikke. De som har laget oppskriftene kjenner ikke deg og ditt barn, og metodene tar ikke hensyn til at barn er ulike og reagerer ulikt.

Selv om du ikke ønsker å bruke søvntreningsmetoder som innebærer å la barnet gråte uten å kunne trøste som du pleier, så kan du likevel ha behov for å gjøre endringer. Dette er selvsagt mulig å få til. Du trenger ikke holde ut en situasjon som ikke er holdbar for deg.

Hvis man tar utgangspunkt i hva som regnes som normal, biologisk spedbarnssøvn er det vanskelig (og heller ikke ønskelig) å lage enkle oppskrifter som passer for alle, og som får deg fra a til b på en gitt tid. Barn og foreldre er ulike, og det krever en individuell tilnærming.

Normal søvn for en nyfødt vil heller ikke være det samme for en baby på null, seks, 12 eller 18 måneder, og tilnærmingen må være annerledes.

Du må derfor ta utgangspunkt i barnets alder, modenhet, temperament, personlighet osv. og lage din egen, individuelle «oppskrift» basert på dine og barnets behov, og hvor lang tid du ønsker å bruke på prosessen.

Hvis du for eksempel vil slutte å amme i søvn, eller slutte å sove i samme seng som barnet, så kan det være lurt å ta det gradvis og i etapper.

Dette kan for eksempel skje ved at du ved samsoving gradvis legger deg lengre og lengre unna barnet, eller at du slutter å amme i søvn ved å prøve å koble fra når babyen nesten har sovna for å se hva som skjer.

Her finner du ulike ressurser med forslag til hvordan du kan gjøre det:

Artikler på ammehjelpen.no

• Amme i søvn?
• Lære babyen å sovne selv?
• Alt du trenger å vite om nattamming
• Alt du trenger å vite om samsoving

Bøker (ingen av dem er sponset)

• Helen Ball: How Babies Sleep
• Lyndsey Hookway: Let’s Talk about Your New Family’s Sleep
• Maria Bakkeid: Lilleminis sovebok

Plukk det du syns høres fornuftig ut og som du tror du kan passe. Hva som er riktig metode for deg trenger ikke være den samme som venninnen din bruker. Dere er ulike, og barna deres er ulike.

Kan vi gjøre endringer uten at det innebærer gråt?

Hvis du kan gjøre endringene gradvis, i et tempo som passer for barnet, så kan det være at det går uten gråt eller stress for noen av dere. Hvis du trenger å speede opp prosessen, så kan det innebære gråt.

Men dette er ikke svart/hvitt og kommer an på blant annet barnets temperament, personlighet og evne til å justere seg – og hvor rolig du klarer å holde deg selv.

Det er ikke unormalt at barn gråter hvis man gjør endringer i rutiner. Gråten er ikke noe man nødvendigvis må eller kan unngå hvis man vil gjøre endringer. Man klarer ikke alltid å unngå eller stoppe gråt.

Det viktige er at vi er til stede, trøster så godt vi kan, er rolige selv og viser barnet at vi prøver å hjelpe.

Hvis det er viktig for deg å unngå tradisjonell søvntrening med ekstinksjonsmetoder, så er det kanskje fint å vite at det ikke er det samme som at babyen gråter inntil deg eller i armene dine mens du trøster så godt du kan.

Barn kan ikke alltid få det på den måten de er vant med, men det er viktig at vi anerkjenner følelsene som kan oppstå og forstår at det kan være vanskelig for barnet å finne ro på en annen måte.

❓Lære babyen å sovne selv?

Det er vanlig at prosessen kan ta litt tid

Hvis dere har bestemt dere for å prøve et bestemt opplegg, men kjenner at dere ikke er trygge i avgjørelsen, eller at barnet ikke virker klart – så er det bedre å vente noen dager eller uker før dere eventuelt prøver igjen.

Det kan ofte føles som om dere går ett skritt frem og to tilbake – spesielt i forbindelse med sykdom eller endringer i barnets liv.

Uansett alder på barnet er det viktig å ikke være redd for å avbryte eller utsette prosjektet hvis det blir for vanskelig.

Du skal ikke tvinge deg selv til å «stå i det» eller holde ut noe som kjennes helt feil for deg eller barnet.

Det er aldri feil å løfte opp og trøste et barn som gråter.

Hvor kan jeg få hjelp?

Snakk med helsepersonell du stoler på, for eksempel en helsesykepleier som kjenner deg og barnet ditt.

Uansett hvilken vei du som forelder ønsker å gå omkring barn og søvn, så er det viktig med en helhetlig tilnærming der du får korrekt, nyansert og individuelt tilpasset veiledning omkring både amming og søvn slik at du blir i stand til å ta informerte valg som passer for deg og din situasjon.

I Ammehjelpsgruppen på Facebook kan du søke på hva andre mødre har gjort i lignende situasjoner. Du kan også stille spørsmål, åpent eller anonymt.

Hva hvis ingenting fungerer?

Hvis du kjenner at du nærmer deg bristepunktet, så er det viktigere enn noen gang å skape lommer for deg selv der du kan puste litt og få rom til å sove, hvile og hente nye krefter.

Søk hjelp og støtte. Involvér helsepersonell, venner og familie. Be om hjelp fra helsepersonell hvis du mistenker sykdom/smerter hos barnet. Snakk med fastlegen om muligheten for sykmelding. Snakk med andre som opplever det samme.

Se over de to første avsnittene i denne artikkelen igjen som handler om å optimalisere egen og barnets søvn: Er det noe du kan gjøre som ikke krever så mye innsats fra deg?

🔸Hvilke strategier er det som fungerer «minst dårlig» akkurat nå?
🔸På hvilken måte får flest mulig i familien mest mulig søvn?
🔸Kan noen du stoler på ta ansvar for babyen en natt, eller deler av natten, slik at du får sove uforstyrret?
🔸Hva kan du gjøre som gir deg påfyll og energi i hverdagene?
🔸Har dere familie eller venner i nærheten som kan avlaste dere?
🔸Finnes det ordninger i kommunen din for foreldre som trenger avlastning, for eksempel Home Start?
🔸Hvilke områder kan dere senke kravene på for en periode?

Dette kan gi deg overskuddet du trenger for å kunne finne gode løsninger.

Du kan lese mer om dette i artikkelen vår: Søvnkrise – Når mangel på søvn føles ekstra vanskelig

Trenger dere noen å snakke med utenom helsestasjonens åpningstid? Ring Foreldresupport: tlf. 116 123 (tast 2)

Det som uansett er helt sikkert, er at det vil gå seg til etterhvert – selv om alt kanskje føles vanskelig og umulig akkurat nå 🧡

Tema

Ammestart

Til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Dette er det vi formidlet til helseministeren i forbindelse med et møte om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen 3. juni 2025.

Camilla Krogli Hansen,
sykepleier og redaktør for ammehjelpen.no

Stine Treider Arnesen,
master i samfunnsernæring og daglig leder for Ammehjelpen

Marianne Henriksen,
jurist og styreleder i Ammehjelpen

En kortere versjon av dette kan leses i Tidsskriftet Sykepleien.

Hva er dagens situasjon?

Amming er et neglisjert område i norsk barselomsorg. Det forventes at mødre ammer, men de får samtidig mangelfull veiledning i den offentlige helsetjenesten.  

Hver eneste dag snakker vi i Ammehjelpen med mødre som ikke får den ammeveiledningen de har behov for. Vi har eksistert i snart 60 år, så dette er ikke noe nytt for oss.

Men nå blir vi i økende grad også kontaktet av helsepersonell, som kommer til oss med stadig mer komplekse problemstillinger.

Jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere, leger, sykepleiere og annet helsepersonell har nemlig pr i dag ingen offentlig instans å kontakte hvis de står i kompliserte ammecaser utenfor deres kompetanseområde. De har ingen muligheter til videreutdanning i ammeveiledning i Norge.

Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet ble oppløst 1. januar 2024. De ansatte ble delt mellom FHI og Helsedirektoratet. Både veiledningstjenesten for helsepersonell, ammeveiledningskurs og videreutdanning i ammeveiledning ble nedlagt, hovedsakelig på grunn av mangel på ressurser.

Vi hjelper gjerne der vi kan. Men Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som skal gi mor-til-mor-støtte. Vi er ikke en spesialisthelsetjeneste.  

Jordmødre og helsesykepleiere vi har snakket med synes situasjonen er fortvilende og frustrerende. Det forventes at de skal tilby kvalifisert ammeveiledning og bli godkjente som ammekyndige helsestasjoner og mor/barn-vennlige føde-/barselavdelinger – og på denne måten bidra til at mødre kan følge de nasjonale anbefalingene rundt amming – men de opplever det som utfordrende å skaffe seg kunnskapen de trenger. Samtidig møtes de med kritikk av mødre som opplever at de ikke får den ammeveiledningen de har behov for, noe som oppleves både sårt og vanskelig.

I tillegg til manglende muligheter for videreutdanning og veiledning, bidrar dårlig økonomi i kommuner og helseforetak til at helsepersonell hindres i delta på eksterne konferanser og kurs.

Situasjonen utnyttes av produsenter av morsmelkerstatning og barnemat, som tilbyr helsepersonell gratis undervisning og informasjon – også om ammerelaterte utfordringer. Det er forståelig, men også etisk betenkelig og et brudd på WHO-koden, at helsepersonell i barselomsorgen tar imot dette. 

Hva er de største utfordringene?

Ammeveiledning er tid- og ressurskrevende. Det passer dårlig inn travle hverdager på barselavdelinger og helsestasjoner, med mangel på folk og mangel på tid. Ammeveiledning har ingen kode som genererer inntekt til helseforetakene.

Kontinuitet i svangerskaps-, fødsels og barselomsorgen er essensielt for både helsepersonell, foreldre og barn.

Tiltak rundt alt dette vil bidra til å bedre situasjonen rundt ammeveiledning.

Men det gjør dessverre lite med rot-årsakene til at tilgangen på kvalifisert ammeveiledning generelt ikke er god nok:

Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning er ikke anerkjent som et eget fagområde med tilhørende spesialister. Ansvaret er delt mellom jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere, leger og annet helsepersonell. Ingen har et overordnet ansvar.   

Helsesykepleierne står likevel i en særstilling, ved at de har hovedansvar for oppfølging av mor og barn de første årene. Helsesykepleierutdanningen er en bred utdanning, der målgruppen er barn 0-18 år og deres omsorgsgivere. Amming er eksplisitt nevnt i kun ett læringsutbytte.  

Resultater fra en foreløpig upublisert masteroppgave fra 2023 kan tyde på at dette ikke er bra nok: Kun én av tre jordmor- og helsesykepleierstudenter hadde et tilfredsstillende kunnskapsnivå om amming og ammeveiledning etter endt undervisning om temaet. 

I følge Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjonstjenesten kan helsesykepleier ved behov henvise videre til lege, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog eller psykolog. Det er ikke nevnt hvem i spesialisthelsetjenesten helsesykepleier kan henvise videre til ved komplekse ammeutfordringer.  

Det står imidlertid i retningslinjen at helsesykepleier kan anbefale mor å kontakte Ammehjelpen hvis mor har ønske om, eller behov for, videre veiledning omkring amming. Det står også at helsesykepleiere kan kontakte Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) ved spørsmål om råd og veiledning på vegne av mødre i forbindelse med amming – men denne tjenesten finnes ikke lenger. 

Vi vet om kun to helsestasjoner som har ansatt ammespesialist med IBCLC-sertifisering. De aller fleste andre med denne kompetansen er ansatt i det private helsevesenet.

I enkelte kommuner blir helsesykepleiere erstattet med sykepleiere, og jordmødre blir stadig oftere erstattet av sykepleiere ved barselavdelingene. Sykepleiere generelt får gjennom sitt studieløp ingen kompetanse på barselomsorg.

Helt mørkt er det likevel ikke.

Flere helsestasjoner og barselavdelinger strekker seg langt for at foreldrene skal få den kunnskapsbaserte veiledningen de har krav på.

En del kommuner tilbyr mødre utvidet hjelp ved ammeproblemer, og har egne ressurspersoner med videreutdanning og ekspertise i ammeveiledning. 

De store sykehusene har amme-/barselpoliklinikker som mødre kan henvises til de første ukene etter fødsel. Noen få steder kan mødre henvises dit også senere i ammeperioden.

Helsedirektoratet tilbyr et grunnleggende og faglig gjennomarbeidet e-læringskurs (AmmE-læring) som er gratis og åpent for alle, og som har blitt tatt i bruk ved alle helsesykepleier- og jordmorutdanningene. 

Det finnes en videreutdanning i barselomsorg rettet mot sykepleiere, der ammeveiledning er ett av emnene. Dette emnet i ammeveiledning kan også tas separat. Fagmiljøene er riktignok ikke enige om at opprettelse av dette studiet er riktig prioritering.

Det finnes en videreutdanning i ammeveiledning for barnepleiere, på fagskolenivå.

Selv om det finnes lyspunkter, er vår oppfatning at den totale situasjonen er for dårlig, både for foreldre og helsepersonell. 

Nesten alle mødre i Norge ammer rett etter fødsel. Men etter hvert som månedene går, synker tallene. Helsemyndighetenes mål er at 25 prosent av spedbarn fullammes til 6 måneder, men stadig færre fullammes så lenge. Sist oppdaterte status på dette er at kun 5 prosent av spedbarn fullammes til seks måneder.

Vi i Ammehjelpen er bekymret for den videre utviklingen. 

Hva mener Ammehjelpen bør gjøres?

✅ Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde med tilhørende spesialister.

✅ Det må opprettes egne stillinger for ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering. En IBCLC har lang klinisk erfaring og et høyt teoretisk kunnskapsnivå innen blant annet melkeproduksjon, amming, annen ernæring, veiledning, kommunikasjon og problemløsning ved vanskelig amming. Slik situasjonen er nå finnes de aller fleste ammespesialister med IBCLC-sertifisering i det private helsevesenet. Dette mener vi både er bekymringsverdig og grunnleggende feil. Tilgangen til kyndig ammeveiledning skal ikke være avhengig av sosioøkonomisk status.  

✅ Universitets- og høgskolesektoren må få i oppdrag å opprette en videreutdanning i ammeveiledning, som også legger grunnlaget for at kandidatene kan ta eksamen som IBCLC.

✅ Jordmødre, helsesykepleiere og annet helsepersonell må få mulighet til å tilegne seg kompetansen som trengs for å kunne veilede familiene i amming og problemstillinger rundt dette. Utdanningen av jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger må stille større krav til kandidatenes kunnskap om amming, melkeproduksjon og ammeveiledning. Helsepersonell må ha tilgang til vedlikehold og oppdatering av kunnskap etter endt utdanning.

✅ De offentlige miljøene med overordnet kompetanse på amming og ammeveiledning må styrkes, inkludert instansene som jobber med dette temaet ved FHI og Helsedirektoratet. Det er flere årsaker til dette. I Folkehelsemeldinga fremhever Helse-og omsorgsdepartementet innføring av mor-barn vennlige føde-, barsel- og neonatalavdelingar og ammekyndige helsestasjonar (MBVS) som en helsepolitisk prioritet. WHO anbefaler at det utføres eksterne evalueringer av helsetjenestens praksis i forhold til MBVS minst hvert femte år, og helst oftere. For både å kunne følge opp og å evaluere helsetjenestene i arbeidet, trengs det ressurser, som ikke finnes i dag.

✅ Alle norske sykehus må oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner må være godkjent som ammekyndige. Pr. august 2024 hadde 143 av 356 norske kommuner godkjente ammekyndige helsestasjoner, altså ca 40 prosent. Det er et helsepolitisk mål å øke antall ammekyndige helsestasjoner.

✅ Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov. Ammeproblemer er ofte akutte, og mødre skal kunne forvente hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid.

Hvorfor er dette viktig?

Kvinner med lav sosioøkonomisk status ammer mindre enn kvinner med høy sosioøkonomisk status. For å jevne ut dette påpekes det i Folkehelsemeldinga at viktige tiltak er innføring av «mor-barn-vennlig standard» ved føde- og barselavdelinger og helsestasjoner, og å sikre at arbeidslivet blir lagt til rette slik at det er mulig å amme i samsvar med helsefaglige råd. Amming har dessuten vist seg å øke sjansene for mobilitet oppover på den sosiale rangstigen, og redusere sjansene for fall nedover. Å øke antall mødre som ammer i alle grupper av befolkningen er derfor en viktig faktor i folkehelsearbeidet.

Det er kjent at amming og morsmelk er grunnleggende viktig for barns helse, men det er lite kjent at det er tilsvarende viktig for den som ammer.

Når ammingen fungerer kan det redusere stress, gi bedre søvn og bedre psykisk helse. Kvinner som ammer har på gruppenivå lavere risiko for å få brystkreft, eggstokkreft, diabetes type 2, leddgikt og hjerte/karsykdommer enn kvinner som ikke ammer.

Å kunne produsere melk til barnet er en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har. De fleste mødre ønsker å amme helt uavhengig av helseeffektene – på lik linje med at vi ønsker å bruke beina våre til å gå med, og ørene til å høre med.

Hvis det oppstår problemer, så har vi krav på hjelp – på samme måte som hvis vi har problemer med noen av kroppens andre funksjoner. Dette er dessverre ingen selvfølge. Mange opplever ammeproblemer som kunne vært forebygget eller løst med kunnskapsbasert ammeveiledning.  

Det er viktig for både folkehelse, miljø, matsikkerhet og økonomi å legge til rette for at ALLE som ønsker å amme har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming, og at de får den hjelpen og veiledningen de trenger – uansett hvordan ammingen går – eller ikke går. 

Norske kvinner produserer morsmelk til en verdi av 9 milliarder kroner, hvert år. Amming er krevende arbeid.

At vi oppfordrer til en styrket innsats knyttet til ammeveiledning innebærer ikke en forventning om at alle skal amme.

Ammeveiledning rommer kunnskap om veiledning rundt morsmelk, amming, spedbarnsernæring og normal spedbarnsadferd – og kunnskap om ammeslutt, flaskemating, trygg tilberedning av morsmelkerstatning og veiledning av mødre som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme.

Slik det er nå, er det er tilfeldig hvem som får god veiledning, fordi helsepersonell har svært varierende kunnskap og kapasitet.

Dette har du som helse- og omsorgsminister muligheten til å gjøre noe med. 

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

✅ Fram til alle de seks punktene vi har nevnt er oppfylt, er det essensielt at Ammehjelpen finnes.

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som i snart 60 år jobbet for at alle som vil amme skal få den støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. 

Organisasjonen har to fast ansatte i til sammen 1,5 årsverk, og et nettverk av omkring 300 frivillige ammehjelpere. Ammehjelpere svarte på omkring ca 40 000 henvendelser, og nettsiden hadde ca 600 000 brukere, i 2024. 

For noen år siden måtte vi be om hjelp via Spleis og Vipps for å overleve, selv om det går mot våre grunnleggende prinsipper om at ammehjelp skal være gratis å motta fra oss. Vi fikk inn over 4 millioner på tre dager. Dette sier noe om takknemligheten fra alle som har fått – og får – hjelp via våre tjenester.

Vi håper du kan bidra til at Ammehjelpen får økt tilskudd over Statsbudsjettet. Vi trenger en garanti for at vi er sikret nok midler til å opprettholde tjenestene våre og at vi er i stand til å drifte en bærekraftig organisasjon.

Les mer: https://ammehjelpen.no/statsbudsjettet-2025/

Tema

Ammestart

Våkentrening av foreldre

Hva er det motsatte av søvntrening? Jo, våkentrening av foreldre! Ikke vis dette til barnet ditt hvis du har planer om å slutte med nattamming...

PS. Det er kanskje ikke nødvendig å forklare poenget bak en ironisk tekst, men vi vil helst ikke bli misforstått 👼🏼

Noen får høre at spedbarn og barn våkner om natta fordi de er vant til «service», og at gråten er en utspekulert måte å få oppmerksomhet på.

Språket som brukes i tradisjonelle former for søvntrening bygger ofte opp under dette synet.

I teksten under brukes språket fra tradisjonell søvntrening av spedbarn. Men i stedet for at det handler om at foreldre søvntrener babyen, handler det om at babyen «våkentrener» foreldrene – ved å være skikkelig utspekulert.

Men babyer ER altså ikke utspekulerte, hvis noen skulle være i tvil om det 🧡

Engelsk tekst: Ukjent opphav.

Awake Training for Parents

👋 Dear Fellow Babies,

OK, here’s my situation:

My Mommy has had me for almost 5 months. The first few months were great – I cried, she picked me up and fed me, anytime, around the clock. 

Then something happened.

Over the last few weeks, she has been trying to STTN (sleep thru the night). At first, I thought it was just a phase, but it is only getting worse.

I’ve talked to other babies, and it seems like its pretty common after Mommies have had us for around 5-6 months.

Here’s the thing: these Mommies don’t really need to sleep. It’s just a habit. 

Many of them have had some 30 years to sleep – they just don’t need it anymore.

So I am implementing a plan. I call it the Crybaby Shuffle.

It goes like this:

Night 1: Cry every 3 hours until you get fed.

I know, it’s hard. It’s hard to see your Mommy upset over your crying. Just keep reminding yourself, it’s for her own good.

Night 2: Cry every 2 hours until you get fed.

Night 3: Cry every hour.

Most Mommies will start to respond more quickly after about 3 nights. Some Mommies are more alert, and may resist the change longer. These Mommies may stand in your doorway for hours, shhhh-ing. 

Don’t give in. I cannot stress this enough:

CONSISTENCY IS KEY!!

If you let her STTN (sleep through the night), just once, she will expect it every night.

I know it’s hard!

But she really does not need the sleep; she is just resisting the change.

If you have an especially alert Mommy, you can stop crying for about 10 minutes, just long enough for her to go back to bed and start to fall asleep. 

Then cry again. It WILL eventually work.

My Mommy once stayed awake for 10 hours straight, so I know she can do it.

The other night, I cried every hour. You just have to decide to stick to it and just go for it.

BE CONSISTENT!

I cried for any reason I could come up with:

– My sleep sack tickled my foot.

– I felt a wrinkle under the sheet.

– My mobile made a shadow on the wall.

– I burped, and it tasted like rice cereal. I hadn’t eaten rice cereal since breakfast, what’s up with that?

– The dog said “ruff”. I should know. My Mommy reminds me of this about 20 times a day. LOL.

– Once I cried just because I liked how it sounded when it echoed on the monitor in the other room.

– Too hot, too cold, just right – doesn’t matter! Keep crying!!

– I had drooled so much my sheets were damp and I didn’t like it touching me.

– I decided I was sick of all the pink in my room so I cried.

It took awhile, but it worked. She fed me at 4am. 

Tomorrow night, my goal is 3:30am.

You need to slowly shorten the interval between feedings in order to reset your Mommies’ internal clocks.

Sometimes my Mommy will call for reinforcements by sending in Daddy. 

Don’t worry, Daddies are not set up for not needing sleep the way Mommies are. They can only handle a few pats and shhing before they declare defeat and send in the Mommy.

Also, be wary of the sleep sheep with rain noises. I like to give Mommy false hope that listening to the rain puts me to sleep. 

Sometimes I pretend to close my eyes and be asleep and then wait until I know Mommy is settling back to sleep to spring a surprise cry attack.

If she doesn’t get to me fast enough I follow up with my fake cough and gag noise that always has her running to the crib.

At some point I am positive she will start to realize that she really doesn’t really need sleep.

P.S. Don’t let those rubber things fool you, no matter how long you suck on them, no milk will come out.

Trust me.

Sincerely,
Baby 👼

Tema

Ammestart

Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

Amming får som regel barn til å sovne fort og lett, blant annet på grunn av søvndyssende hormoner i morsmelken. Du kan amme i søvn så lenge du vil.

Nyfødte, amming og søvn

Du har kanskje merket at en nyfødt baby ofte våkner til og blir urolig hvis du prøver å koble han fra brystet og legge han fra deg? En nyfødt baby vil som regel tilbringe mye tid ved brystet, både sovende og våken.

Dette er ganske smart gjort av naturen: Det sikrer den nyfødte nærhet til både omsorgsperson og matfat, og legger grunnlaget for en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeforløpet.

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

De fleste dier godt i halvsøvne, og det er ikke på noen som helst måte feil at de gjør det. Noen nyfødte babyer er riktignok litt for trøtte og må vekkes for å die aktivt, noe du kan lese mer om i artikkelen vår om trøtte nyfødte.

Etterhvert som babyen vokser til, så vil hun oftere og oftere die uten å avslutte med å sovne.

Mange babyer klarer etterhvert å sovne på flere ulike måter, men også større babyer og barn vil kunne foretrekke å sovne ved brystet når det nærmer seg sovetid.

Noen syns det er en god idé å innføre flere søvnassosiasjoner samtidig med at man ammer i søvn, for eksempel å la babyen holde i en koseklut. Det kan gjøre det enklere å fjerne ammingen fra sovne-rutinen etterhvert, hvis du skulle få behov for det.

Resten av denne teksten handler aller mest om eldre babyer og barn, der det å amme i søvn i større grad er mer et aktivt valg enn når babyen er nyfødt.

Du bestemmer om du vil amme i søvn

Amming og søvn kan være et sårbart tema. Altfor mange mødre går rundt og kjenner på at de gjør noe galt ved å amme i søvn, selv om dette egentlig er en helt normal del av å være ammende mamma. 

Du har kanskje fått høre at du må slutte å amme i søvn? Eller at det er en uvane?

Du må ingenting. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer.

Noen kan også si at det er viktig at babyen lærer å sovne selv, og at å amme i søvn hindrer barnet i å få gode søvnvaner.

Hva som er gode søvnvaner er i utgangspunktet opp til deg og barnet. Det finnes ikke én fasit som passer for alle. Alle barn kommer til å sovne uten hjelp når de er modne for det og får akkurat passe med støtte på veien:

❓Hvordan få mest mulig søvn?

Det er veldig vanlig å amme i søvn. Det er helt normalt at det får barn til å sovne. Det er et verktøy i mamma-kassen som du kan bruke akkurat som du vil.

På samme måte som du kan velge å amme i søvn, så kan du også velge å la være. Du må ikke bruke puppen som sovemiddel hvis du ikke ønsker det. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer.

Men å vite at det ikke er unormalt å amme i søvn – og at det er biologiske forklaringer på hvorfor det ofte får babyen til å sovne – kan gjøre at et ønske om endring i rutiner kommer innenfra, i stedet for at endringen kjennes som noe du blir presset til av andre.

Hvis det ikke fungerer for deg å amme i søvn, så kan du slutte når du vil. Se siste avsnitt for innspill til hvordan du kan slutte å amme i søvn.

Hvorfor kan det være en god vane å amme i søvn?

Et overtrøtt barn klarer ofte ikke å finne ro selv. Amming fungerer ofte godt for å skru ned tempoet en overveldet liten kropp.

❓Hvordan hjelpe et trøtt eller overtrøtt barn?

Mange babyer dier veldig godt når de er i ferd med å sovne. Det kan øke melkeproduksjonen og bidra til at babyen får i seg mer morsmelk.

Å amme i søvn kan være et godt verktøy som gjør det enkelt å få babyen til å sovne, og til å hjelpe han til å sovne kjapt igjen når han våkner om natta, spesielt hvis du har babyen rett i nærheten.

Amming kan i mange tilfeller fungere som naturens egen sovemedisin, både for deg og barnet.

Ved å unngå å amme i søvn fordi du er redd for å gjøre noe som kan bli en dårlig vane, så kan du gå glipp av et verktøy som gjør livet enklere akkurat nå.

Barn utvikler seg raskt, og det er ikke så lett å forutse hva som kommer til å oppleves som en dårlig vane en gang i framtida.

Du trenger derfor ikke bekymre deg for om du skaper en dårlig vane ved å amme i søvn.

Hvis noe fungerer for dere akkurat nå, så er det en god vane som du kan holde på så lenge du vil.

Hvorfor sovner babyen ved brystet?

Amming er en multisensorisk opplevelse for barnet, det vil si at det er noe som roer barnet på mange ulike måter: Die/suge fra brystet, smaken av melken, innholdet i melken, lukten av deg, kroppskontakt med deg, kontakt, bevegelse, følelsen av å bli holdt inntil.

Kombinasjonen av dette er svært effektiv for å gi både trygghet og ro, det senker stress, og det hjelper barnet til å sovne. Det handler altså både om hvordan selve ammingen virker på barnet, og om innholdet i melka.

Morsmelk inneholder søvndyssende hormoner (1) – for eksempel melatonin (2) – aminosyrer (3) og nukleotider (4) – som finnes i høyere konsentrasjon i morsmelken om kvelden og natta. Dette kan blant annet bidra til å regulere barnets døgnrytme.

Når barnet dier frigis for eksempel hormonet kolecystokinin (CCK), som blant annet virker søvndyssende, både for mor og barn. Nivået av dette hormonet øker to ganger hos barnet: Først mens babyen dier, og så 30-60 minutter etterpå når melka går gjennom fordøyelsessystemet (1).

Mange mødre kjenner på en akutt følelse av avslapning og trøtthet når barnet dier. Dette kan gjøre det enklere å sovne igjen etter nattamming.

Hvorfor sier noen at man bør unngå å amme i søvn?

Definisjonen på «å amme i søvn» er at barnet sovner med brystet i munnen, og at du mer eller mindre aktivt bruker dette for å få barnet til å sovne ved dupp eller leggetid om kvelden.

Det er vanlig å få råd om å skille amming og søvn, og å unngå at babyen sovner ved brystet.

Teorien er at hvis du legger babyen fra deg mens han fortsatt er søvnig og døsig, så skal han klare å finne søvnen selv og ikke bli avhengig av puppen for å sovne.

Tanken bak er blant annet at det skal gi mindre stress og mer søvn for deg hvis babyen er mindre avhengig av deg for å sove, noe som i og for seg er en veldig fin tanke.

Problemet er bare at teori og praksis ikke alltid stemmer overens, og at alle babyer og foreldre er ulike.

Noen babyer finner lett ro på egen hånd og har et temperament som er mer zen enn andre. Andre babyer viser at de trenger mye støtte, lenge.

Variasjonen er stor, og det aller meste er normalt. Men det er lett å tenke at det er babyen som sovner uten noe form for hjelp fra voksne som er idealet.

Det kan derfor være lett å føle seg mislykket hvis du ikke «får det til» og har en baby som ikke sovner uten puppehjelp, byssing eller kroppskontakt.

Det kan føre til mye unødvendig stress hvis du tror at alle babyer kan og bør sovne helt uten støtte.

Men det er ikke noe feil med verken deg eller babyen hvis det ikke fungerer å legge babyen «søvnig, men våken». Hvis det for eksempel får babyen din til å gå fra 0-100 på få sekunder, så er du ikke alene om det. Du er i godt selskap med veldig mange andre.

Det er normalt at babyer og barn trenger å ha en voksen sammen med seg når de skal sove. Det er vanlig at det går opp og ned som i en berg-og-dal-bane hvor mye støtte barn trenger når de skal sove.

Men at noe er normalt betyr ikke at det ikke er lov å gjøre noe med situasjonen. Det betyr ikke at du bare skal bite tennene sammen og tåle det hvis situasjonen ikke lenger er bærekraftig.

Du kan selvsagt øve på at babyen skal sovne uten hjelp fra deg – hvis du vil.

Det kan være både enkelt og vanskelig, men prøv å gi akkurat passe med støtte. Plutselig en dag, så trenger han mindre og mindre støtte fra deg.

Alle barn vil – uten unntak – klare å sovne helt på egen hånd når de er klare for det.

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvorfor er det viktig hvordan vi snakker om amming og søvn?

Språket som brukes i samfunnet omkring det å amme i søvn (eller å sove sammen med barnet) er ofte preget av skremsel og få nyanser:

🚫en felle man ikke må gå i

🚫en dårlig vane

🚫å skyte seg selv i foten

🚫skaper søvnproblemer

🚫gjør babyen «avhengig av mat» for å sovne

Ingenting av dette er sant eller til hjelp.

Det er fullt mulig å sove godt selv om man både ammer i søvn og ammer om natta. For mange er det faktisk dette som gir best søvn, for flest mulig i familien. 

For andre er det motsatt. Noen står i situasjoner som ikke er bærekraftige. Å få høre at noe er normalt – og at du ikke har gjort noe feil – kan ta vekk mye stress og press og gi mer ro i situasjonen. Dette kan gjøre det enklere å ta valg som fungerer for liten og stor.

Må babyen rape etter å ha sovnet ved brystet?

I utgangspunktet trenger ikke babyen å rape etter å ha sovnet ved brystet. Å prøve å få babyen til å rape vil kunne vekke babyen. De fleste babyer dier roligere i halvsøvne og sluker dermed mindre luft.

Noen lurer på om det er farlig at babyen ikke får rape, men det er det ikke. Ikke alle babyer trenger å rape etter amming.

Hvis babyen trenger å rape, og du har ammet liggende, så kan du forsiktig rulle deg over på rygg med babyen liggende mage mot mage. Da kan det komme en rap uten at babyen våkner.

Hvis du ammer sittende, så vil en tilbakelent stilling der babyen ligger mer oppreist hjelpe lufta opp enten underveis i ammingen eller etterpå.

❓Gulp, refluks og rap – hva er normalt?

Er det greit å amme i søvn når babyen har fått tenner?

Ja, det er det. Puss tenner først, og så kan du amme i søvn og nattamme etterpå. Morsmelk på rene tenner er ok.

Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling hos spedbarn under 12 måneder. Morsmelk inneholder bakteriedrepende, bakteriehemmende og beskyttende stoffer.

❓Amming og tannhelse?

Hva hvis babyen ikke sovner ved brystet?

Selv om amming er et godt sovemiddel for de fleste barn, så er det ikke sånn for alle. Ikke alle babyer sovner ved brystet.

Det er helt normalt at det slutter å fungere å amme i søvn etterhvert.

Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

Hvis du trives med å amme i søvn, så kan du fortsette så lenge det fungerer for dere.

Mange mødre både nattammer og ammer i søvn til barna er langt opp i barnehagealder.

Dette er mer vanlig enn mange tror, men det er ofte noe mødre syns er skamfullt og unngår å snakke høyt om. Slik bør det ikke være.

Det er kanskje ikke så lett å klare å se det for seg hvis du ammer en baby. Men for mange som ammer et barnehagebarn, så kan det å amme i søvn om kvelden være en veldig fin og rolig stund der begge får påfyll av nærhet – samtidig som barnet får en god skvett morsmelk med antistoffer som kan komme godt med i barnehagelivet.

❓Hvordan kan barnehagestart påvirke søvn og amming?

Trenger du mer informasjon og støtte til å amme i søvn? Her finner du to engelskspråklige artikler med lenker til forskning:

• Breastfeeding to sleep: Pros and cons
• Breastfeeding to sleep and other comfort nursing

Må jeg slutte å amme i søvn for at noen andre skal kunne legge barnet?

Nei, i utgangspunktet ikke. De fleste barn skjønner relativt raskt at når puppen er borte, så er det andre rutiner som gjelder.

Partner (eller andre som er med barnet) finner som regel sin måte å hjelpe barnet i søvn på hvis de får sjansen.

Du kan fortsette å amme i søvn når det er du som er med barnet.

Det kan likevel være litt mer komplekst hvis du jobber kvelds- og nattevakter.

Hvis babyen alltid ammes i søvn på soverommet, så kan det i noen tilfeller være lurt at partner unngår soverommet når puppene ikke er hjemme – og heller får babyen til å sovne andre steder, for eksempel i vogn eller i bæretøy – fram til de har en god, egen rutine på det.

Men hos noen fungerer det ikke at foreldrene har ulik måte å legge barnet på – og da må dere finne den løsningen som passer best for dere. Se eventuelt siste avsnitt om å slutte å amme i søvn.

Må jeg slutte å amme i søvn hvis jeg vil kutte ned på nattamming?

Du må ikke, men du kan – hvis du vil.

Et barn med god språkforståelse kan skjønne at han får pupp når han skal sove på kvelden, men ikke hvis han våkner om natta.

Også mødre til yngre barn opplever at de kan redusere på antall nattamminger uten å slutte å amme i søvn om kvelden.

For andre fungerer det bedre å kutte alle assosiasjoner mellom amming og søvn, og å starte med å kutte sovne-puppen om kvelden.

Du kjenner barnet ditt best og vet hva som sannsynligvis blir den beste løsningen for dere.

❓Alt du trenger å vite om nattamming

Hvordan slutter jeg å amme i søvn?

Selv om det er vanlig å amme i søvn, så er det også vanlig å komme til et punkt der man ikke vil mer. Hvis situasjonen ikke lenger er bærekraftig for deg, så kan du finne andre måter å roe barnet på.

Du som leser dette avsnittet vil kanskje ha en enkel oppskrift på hva du skal gjøre?

Det mest skånsomme er at man bruker en gradvis heller enn en brå overgang til andre måter å sovne på.

Hvis du ikke har et akutt behov for å slutte, men ønsker å gjøre det på sikt, så kan det være en god idé å innføre flere søvnassosiasjoner samtidig med at du ammer i søvn.

Dette kalles ofte «habit stacking», noe som kan oversettes med å legge en ekstra vane oppå en vane som barnet allerede har.

Det kan være så enkelt som en sove-setning, hysjelyd eller en koseklut. Dette gir barnet flere søvnassosiasjoner, og kan gjøre det enklere å fjerne ammingen fra sovne-rutinen etterhvert.

Én av metodene som brukes for å hjelpe barnet til å sovne uten pupp er å forsiktig lirke ut puppen når barnet nesten har sovna. På den måten kan han bli vant til å ta «det siste steget» alene.

Noen ganger går det helt strålende første gangen man prøver, andre ganger ikke. Da kan du enten fortsette å prøve ved neste soving, eller ta en pause og prøve igjen seinere.

Det finnes sannsynligvis like mange måter å slutte å amme i søvn på som det finnes foreldre og barn.

Det viktige er at du finner en løsning som du tenker kan fungere, og prøver det ut.

Husk at du kan stoppe prosjektet og prøve igjen seinere hvis det ikke kjennes riktig eller blir for vanskelig.

Noen ganger er ikke det mulig å ta det gradvis, og du vil slutte å amme i søvn nå, helst i går.

Som nevnt tidligere er amming en multisensorisk opplevelse for barnet, der ammingen påvirker mange av barnets sanser, noe som til sammen hjelper barnet å finne ro nok til å sovne.

Å gå fra dette til å skulle sovne helt alene, er en stor overgang for mange barn.

Noen barn aksepterer kjapt og uten krøll at det finnes andre måter å sovne på. For andre barn kan dette føles som en umulig oppgave.

Noen påstår at barnet bare protesterer når det gråter i forbindelse med at de skal vennes til å sovne i egen seng uten pupp, at denne typen gråt ikke krever oppmerksomhet på samme måte, og at det bare handler om at barnet syns det er uvant å skulle sovne uten puppen i munnen.

Dette viser en mangel på forståelse for at amming innebærer mer enn bare «puppen i munnen» for barnet, og for hvor stor overgangen kan føles for barnet.

Selv om puppen ikke lenger er tilgjengelig, vil det da være godt for barnet å få støtte til å takle de vanskelige følelsene som ofte oppstår.

Gjør ditt beste for å støtte barnet på andre måter enn med pupp, bruk kroppsskontakt, stemme og bevegelse. Pust rolig, og gjør ditt beste for å overføre din egen ro til barnet. Del på oppgaven med andre omsorgspersoner hvis det blir for mye for deg.

Her finner du flere innspill:

❓Hvordan hjelpe et trøtt eller overtrøtt barn?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Alt du trenger å vite om nattamming

Hvis du kjenner at du trenger tips til mer konkrete råd til hvordan du skal gå fram – kanskje du skulle søke i Ammehjelpsgruppen på Facebook? Ved høre hva andre mødre har gjort, så kan du kanskje plukke litt her og litt der og komme fram til en løsning som passer for akkurat dere, i akkurat deres situasjon?

Du kan også snakke med helsesykepleier eller kontakte en ammehjelper.

PS. Uansett hvordan det går med prosjekt slutte-å-amme-i-søvn, så kan det være fint å ha i bakhodet at alle barn sovner uten pupp til slutt, uansett om vi aktivt prøver å endre på dette eller ikke 💛

Mer om amming og søvn:

❓Hva er søvntrening – og er det trygt eller skadelig?

❓Lære barnet å sovne selv?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Tema

Ammestart

Nytt æresmedlem: Inger Heilien

I forbindelse med årets landstreff for Ammehjelpere ble et nytt æresmedlem utnevnt Ammehjelpens styre.

Tale til Inger på den store dagen, Ammehjelpens landstreff 2025:

Uten ammehjelperne er det ingen Ammehjelpen.

Ammehjelpens nye æresmedlem har et imponerende engasjement og motivasjon for Ammehjelpens kjernevirksomhet. Helt siden 1996 har hun med uendelig raushet og varme svart på telefoner og hjulpet mødre i sårbare øyeblikk – alltid med kloke råd og ekte omsorg.

Hun tar imot nye Ammehjelpere med åpne armer, sprer engasjement og glede ved å dele av sin lange erfaring og nydelige historier. Inger er en bærer av stor kunnskap og har hjerte for både de ammende mødrene og ammehjelperne.

Ammehjelpens grunnlegger, Elisabet Helsing, brukte å si at ammehjelpere er plussvarianter, og vi vet Elisabet også har vært et forbilde for denne ammehjelperen. I tillegg til å trofast svare på henvendelser fra mødre, har hun også har holdt utallige ammeforberende kurs, vært leder for lokalgruppa i Vestfold og Telemark i en årrekke, og deltatt i arrangerering av to landstreff. Hun er et stort forbilde for oss andre ammehjelpere. 

En mor som ammehjelpens nye æresmedlem hjalp, sa: «Ammehjelpen er heldig som har akkurat deg. Om jeg hadde kunnet skulle jeg ha dusjet deg i blomster, gaver og masse stas.» Det kunne jo ikke denne moren gjøre, men det både kan og skal vi i dag.

Ammehjelpens nye æresmedlem er Inger Heilien. 

Vi gratulerer!

Tema

Ammestart

Ammestart: Alt du trenger å vite

Her er det viktigste du som gravid eller fersk mamma trenger å vite om amming rett etter fødsel og i barseltiden.

Amming er et samarbeidsprosjekt

I denne teksten har vi samlet det vi tenker er viktig å vite om hvis du vil ha en så god start på ammingen som mulig. Det er rettet mot deg som er gravid eller fersk mamma, men det betyr ikke at det ikke er relevant for partner – tvert i mot 🧡

Jo mer en partner eller støtteperson vet om amming og morsmelk, jo mer støtte og forståelse den som ammer får – jo større sjanse er det for at ammingen fungerer.

Du som partner (eller annen støtteperson) kan kanskje ikke amme, men det er mye annet du kan gjøre – for eksempel å sette deg inn i

• hva som er vanlig å oppleve i tiden etter fødsel
• hvordan amming og melkeproduksjon fungerer
• hvilke små og store utfordringer som kan dukke opp
• hvem dere kan kontakte hvis det oppstår utfordringer
• hvordan du kan støtte mor, uansett hvordan ammingen går (eller ikke går)

Alt dette finner du informasjon om i denne artikkelen, i tillegg til her:

❓Hvordan lage en barselplan?

❓Hva trenger jeg å vite om barseltiden?

Ammehjelpen er Norges største kilde til oppdatert informasjon om amming og morsmelk. På nettsiden vår finner du over 100 artikler om amming og morsmelk, og flere andre tema som er relevante for ferske foreldre.

Du finner mer informasjon om ulike temaer ved å klikke på lenkene i teksten.

Fem viktige punkter for en god ammestart

Kjenner du på at all denne informasjonen kan virke overveldende?

Bruk innholdsfortegnelsen i artikkelen til å hoppe til de punktene du syns høres interessante ut. Bla nedover og stopp ved det som fanger oppmerksomheten. Ikke gap over for mye på én gang.

Det viktigste er at du vet hvor du kan finne informasjon hvis du trenger det.

Du kan også ta utgangspunkt i disse fem viktige punktene for en god ammestart:

• Amming er et samarbeidsprosjekt mellom deg og partner
• Hudkontakt med babyen
• Legg til rette for en ammestilling som er behagelig for både mor og barn
• Hyppig amming: Minst 8-12 ganger pr døgn
• Kunnskap om normal spedbarnsatferd

De fire første punktene er basert på forskning i regi av Kompetencecenter for amning i Danmark. Mødre som ble veiledet ut fra disse punktene hadde større sjanse for å fullamme til seks måneder, og barna hadde lavere risiko for å bli re-innlagt på sykehus på grunn av utfordringer rundt amming/ernæring.

Det femte og siste punktet er basert på forskning omkring årsaker til ammeslutt i barnets første år. «Lite melk» blir av mødre (både i Norge og i resten av verden) oppgitt som én av de viktigste årsakene til introduksjon av morsmelkerstatning eller ammestopp.

At «lite melk» oppgis som årsak er imidlertid ikke det samme som at babyen faktisk får for lite melk, eller at mor ikke er i stand til å produsere nok melk. Det er vanlig at normal spedbarnsatferd som gråt, uro og hyppig amming feiltolkes som tegn på lite melk, både av foreldre og helsepersonell (kilde).

Hvis du tror at du har lite melk er det lurt å kontakte helsestasjonen, slik at de kan finne ut om babyen får nok melk, og veilede deg omkring amming ut fra dine behov. Les mer om dette under overskriften «Kan jeg produsere nok melk?».

Denne lille filmen viser på en enkel og god måte hvordan amming og melkeproduksjon fungerer:

Kjære førstegangsmamma

De fleste kvinnekropper har bryster som produserer melk. Ammingen har gode vilkår hvis du stoler på deg selv, på babyen og på puppene dine.

Amming er naturlig – men ikke naturlig som å puste – det er mer som en dans der dere begge er nybegynnere.

Amming er en forlengelse av det som skjedde da babyen lå i magen din og fikk det han trengte gjennom navlestrengen. Det er sånn pattedyr flest er «ment» å skulle holde liv i ungene sine.

Da babyen lå på innsiden, så gikk overføringen av næring av seg selv. Når babyen kommer ut, så krever det mer av både babyen og deg. Du skal bruke puppene dine til noe du aldri har gjort før, og babyen skal lære seg å die.

Det er en naturlig del av å være menneske, og dere har instinkter som kan hjelpe dere. Men det betyr ikke at det alltid er enkelt – spesielt ikke de første dagene og ukene når du kanskje kjenner på at du ikke gjør noe annet enn å amme, eller strever med å prøve å amme.

Det kan oppleves både uvant, utmattende og skikkelig vanskelig.

Du føler kanskje at du ikke har nok hender, og at det er SÅ mange ting må klaffe akkurat samtidig. Det kan være lett å miste motet.

Da er det viktig at du vet at det ikke kommer til å være sånn for alltid.

Det kan ta litt tid å få teken på det, og det er viktig med god støtte og veiledning i starten. Men når dere har rytmen inne, så er det plutselig både enkelt, praktisk og fint. Og kanskje til og med litt magisk innimellom.

Det er mange mødre som kjenner seg igjen i – og finner trøst i – denne illustrasjonen av @tegnehanne:

Før du vet ordet av det, så er amming noe du og babyen bare gjør, uten å tenke så mye over det, og uten at du trenger å koordinere puter, fektende baby-armer, et virrende babyhode og den optimale vinkelen på brystet.

Det tar riktignok ikke ti måneder før alt er på plass, i tilfelle noen skulle være i tvil om det ☺️ For de fleste tar det 2-3-4 uker, for andre tar det et par måneder – og for noen løsner de ikke i det hele tatt.

HVIS du skulle oppleve små eller store humper i veien: Ikke vær redd for å snakke med noen, uansett om alt går i motbakke eller på skinner – eller noe midt i mellom.

Be om hjelp og oppfølging av ammekyndig helsepersonell hvis det er noe du syns er vanskelig. Du skal ikke måtte streve helt på egen hånd. Kontakt barselavdelingen (de første ukene etter fødsel), eller helsestasjonen (hele ammeperioden).

Du kan også kontakte en ammehjelper via én av kanalene våre. Kontaktinfo ligger nederst i denne artikkelen.

Det skal være hjelp å få. Du er ikke alene 🧡

Hvorfor vil kvinner amme?

Helseeffektene av amming er viktige både for mor og barn – men vår erfaring er at dette ikke nødvendigvis er hovedgrunnen til at kvinner flest ønsker å amme.

I en undersøkelse i Ammehjelpsgruppen på Facebook spurte vi medlemmene hvorfor de ammer. Vi fikk over 1000 svar. De fleste svarte «fordi det føles naturlig» og «fordi jeg vil».

Noen gravide er usikre på om de vil amme, eller har ingen sterke følelser omkring det. Etter fødsel vil en del mødre oppleve at instinktene tar over.

Det er som om kroppene våre «vet» at amming og morsmelk sikrer at barnet overlever. Instinktene våre vet ikke at det finnes alternativer som gjør at barn som fødes i dag overlever uten morsmelk.

Mange ønsker å bruke brystene til å amme med, på samme måte som vi ønsker å bruke kroppen vår på andre måter. Å produsere melk og å amme er funksjoner som mammakroppen har, og som det er helt naturlig å ønske å benytte seg av. 

Når ammingen går bra vil det kunne gi en enorm opplevelse av mestring og stolthet. Tenk at barnet vokser og lever på grunn av melken du produserer?

Amming er i tillegg mye mer enn mat.

Amming er en måte å være mamma på, et universalmiddel som hjelper mot det meste. Det kan for eksempel bidra til å roe barnet hvis det er oppkavet, trøtt, overtrøtt, redd, har vondt, er slitent. Amming gjør at vi skiller ut oksytocin, kjærlighetshormonet.

Mange mødre kjenner på en akutt avslappethet når de ammer, noe som gir en fin mulighet til å lukke øynene og hente seg inn.

Amming kan bidra til å forebygge psykisk strev etter fødsel – hvis ammingen fungerer, eller hvis du får hjelp ved ammeproblemer.

Morsmelk er kortreist, alltid klar til bruk og passe varm – og det er vanskelig å glemme den igjen noe sted.

Amming er dessuten mer miljøvennlig enn å gi morsmelkerstatning, som krever store ressurser i forbindelse med produksjon, frakt, tilberedning og utstyr.

Amming gir matsikkerhet for våre minste og mest sårbare i usikre tider:

Spedbarn som ikke får morsmelk kan være i fare hvis strømmen blir borte over flere dager slik at det blir vanskelig å koke vann for trygg tilberedning og sterilisere flasker, eller hvis det plutselig skulle bli mangel på morsmelkerstatning.

Hvorfor er morsmelk viktig for babyen?

Morsmelk er den maten spedbarnet er ment å skulle få etter fødsel. Morsmelk setter i gang prosesser i barnets immunsystem og påvirker blant annet tarmfloraen på en god måte.

Morsmelk inneholder blant annet antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer som bare finnes i morsmelk, og som er viktige for barnets helse på ulike måter.

En baby som ikke får morsmelk kan ha økt risiko for ulike sykdommer og infeksjoner, både nå og senere i livet. (Helsedirektoratet)

Amming virker også inn på helsa til den som ammer. Kvinner som ikke ammer har statistisk høyere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer enn kvinner som ammer. Jo flere måneder og år en kvinne ammer, jo større er de positive helseeffektene.

❓Helseeffekter for deg som ammer

For folkehelsa er det derfor best å legge til rette for at så mange som mulig ammer, og at så mange barn som mulig får morsmelk.

Noen kan ikke – eller ønsker ikke – å fullernære barnet med morsmelk. Da er delamming (at du både gir morsmelk og morsmelkerstatning) et svært godt alternativ, både for deg og barnet.

Morsmelkerstatning er vanligvis basert på kumelk. Kumelka blir plukket fra hverandre og behandlet på en måte som gjør at menneskebabyer kan tåle den. Blandingen blir også tilsatt vitaminer, mineraler og andre stoffer som menneskebabyer trenger for å vokse og utvikle seg.

Mye av det som finnes i morsmelk er imidlertid umulig å gjenskape i morsmelkerstatning, for eksempel antistoffer og andre stoffer som påvirker immunforsvaret, hormoner, stamceller, og de mange ulike stoffene som påvirker tarmhelsen til barnet.

Morsmelkerstatning vil derfor aldri kunne bli helt likt morsmelk. Men hvis morsmelk ikke er tilgjengelig, så er morsmelkerstatning det beste alternativet.

Les mer og finn kilder:

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

❓Hva inneholder morsmelk?

Hva hvis babyen får behov for tillegg av melk etter fødsel?

Råmelken du produserer de første dagene er som regel nok for friske babyer de første dagene fram til produksjonen av den modne melka starter opp.

Men noen babyer kan trenge mer melk enn du har, for eksempel hvis babyen er prematur, syk eller har lavt blodsukker.

Friske nyfødte får tilbud om morsmelkerstatning hvis de har et medisinsk behov for melk som er større enn det du produserer etter fødsel. Donormelk fra melkebanken (altså morsmelk fra andre kvinner) er forbeholdt premature og syke nyfødte.

Hvis du vet at du venter et lite barn, et sykt barn, et stort barn, har diabetes, pcos, eller andre hormonelle grunner til lav melkeproduksjon eller skal ta keisersnitt, så er det større risiko for at barnet kan ha behov for tillegg.

Hvis du ønsker å sikre deg at babyen din får mest mulig av din melk hvis det blir behov for tillegg, så kan du vurdere å håndmelke råmelk fra uke 37 i svangerskapet.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår: 

❓Hvorfor håndmelke før fødsel?

Hvis du ikke har håndmelket før fødsel, så kan du fortsatt få hjelp på barselavdelingen til å gi babyen mest mulig av din melk ved behov for tillegg.

Du kan for eksempel be om hjelp til å lære håndmelking slik at babyen kan få din råmelk på kopp eller skje. Vær tydelig med personalet hvis du ønsker dette.

❓Hvordan håndmelke?

PS. Mange mødre blir redde for at tillegg av morsmelkerstatning kan ødelegge for ammingen. At babyen trenger tillegg kan hos noen gjøre at amme-selvtilliten får seg en knekk – og det er lett å begynne å tvile på om man er i stand til å produsere nok melk.

Tidlig tilskudd av morsmelkerstatning kan for eksempel forstyrre etableringen av melkeproduksjonen i de første sårbare dagene. Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye.

Det kan gjøre at babyen søker brystet sjeldnere enn det den vanligvis ville gjort, og at brystene dine dermed går glipp av verdifull stimulering av melkeproduksjonen.

Selv om det i utgangspunktet er anbefalt å unngå tillegg av morsmelkerstatning med mindre det er medisinsk nødvendig, så finnes det mange eksempler på at litt tillegg på barsel ikke virker negativt inn på verken ammelengde eller barnets helse. Forskningen på området sier noe om en stor gruppe barn, og ikke enkeltindivider.

Klok bruk av tillegg vil for noen kunne gjøre at de kommer over en kneik med ammingen, og være årsaken til at de fortsetter å amme i stedet for å stoppe. Det er også mange som av ulike årsaker gir både morsmelk og morsmelkerstatning hele ammeperioden. Delamming kan ha positive helseeffekter både for mor og baby.

Hva skjer på sykehuset etter fødsel?

I de neste avsnittene skriver vi litt om hva som skjer rett etter fødsel, på fødestua og på barselavdelingen – spesielt knyttet til amming og melkeproduksjon.

Det vil kunne skje mange andre ting i tillegg til det vi beskriver, og noe av dette finner du informasjon om i artikkelen vår om barseltiden. Det kan også være at rutinene der du har født er annerledes enn det som beskrives her.

De aller fleste sykehus har informasjon om fødsel og barseltid på nettsidene sine.

Her er et eksempel fra Oslo Universitetssykehus (OUS).

På fødestua

Babyen er ute!

Melkeproduksjonen starter i svangerskapet, og for alvor når babyen og morkaken er ute av kroppen din. Fra det øyeblikket babyen er ute må du forholde deg til amming, melkeproduksjon og ulike måter å få melk i babyen på (også selv om du ikke kan/skal amme).

Hvis både du og babyen er i form til det, så vil du få babyen på magen din rett etter fødsel.

I noen timer etter fødsel er babyen ofte svært våken. Babyen er født med instinkter som gjør at den vil prøve å lete seg fram til brystet. De aller fleste friske babyer klarer dette med lett veiledning fra deg eller personalet.

Dette er opprinnelsen til det som kalles tilbakelent amming, der babyen får brukt medfødte instinkter og reflekser bedre enn i andre ammestillinger.

Noen ligger på siden når de ammer for første gang på fødestua. Liggende amming er en viktig stilling å øve på fordi den sørger for at du kan hvile deg, og det er også den tryggeste og beste stillingen hvis du sovner mens du ammer.

Råmelken kommer som regel i små dråper. Den er likevel i de aller fleste tilfeller nok for barnet, fram til produksjonen av mer moden melk starter opp. Babyen er født med en «matpakke», og trenger ikke store mengder melk de første dagene.

Selv om det ofte ikke er så mye råmelk, så er den er svært viktig for babyen etter fødsel.

Råmelken inneholder antistoffer mot mange av infeksjonene du selv har blitt utsatt for, noe som bidrar til å beskytte barnet mot sykdom.

Antistoffene legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm. Dette kan hindre sykdomsfremkallende bakterier og virus fra å slippe igjennom.

Personalet på føden vil derfor hjelpe deg til å legge babyen til brystet og/eller vise deg hvordan du håndmelker ut råmelk slik at babyen kan få den på skje, sprøyte eller kopp.

Etter den første ammingen er det vanlig at babyen sover i en del timer. Fødsel er hardt arbeid, både for den som føder og for den som fødes.

Etter en ukomplisert vaginal fødsel blir dere på fødestua noen timer før dere flyttes til barselavdeling eller barselhotell.

Etter keisersnitt eller andre operative inngrep er du på en post-operativ avdeling til du er klar for barselavdelingen. Det kan være ulike rutiner ved ulike sykehus.

❓Amming etter keisersnitt

På barselavdelingen

Har du skrevet om amming i fødebrevet ditt? Da kan du spørre personalet om de har lest det.

Amming gjør at livmoren trekker seg sammen. Du vil derfor kunne oppleve det som kalles etter-rier. Noen merker ikke så mye til dem, mens andre syns det er smertefullt. Be om smertestillende hvis du har vondt.

Å ha babyen mest mulig inntil seg hud mot hud – i stedet for at babyen er pakket inn i klær/tepper eller ligger mye for seg selv i den gjennomsiktige babysengen – er viktig av flere årsaker:

Det stabiliserer babyens blodsukker, pust- og hjerterytme og kan gjøre at babyen gråter mindre. Det kan også gjør det enklere for deg å lære signalene babyen gir når hen vil ammes, og det er bra for melkeprodusjonen din. Hudkontakt bidrar til at babyen stimuleres og våkner for å die.

Hvis dere av ulike årsaker ikke kunne være sammen rett etter fødsel, så er det er ikke for sent å starte på nytt med mye hudkontakt og tilbakelent amming så snart dere får muligheten på barselavdelingen eller hjemme.

Ammestillinger

Tilbakelent amming stimulerer babyens medfødte reflekser og øker sannsynligheten for at babyen får et godt sugetak.

Det er varierende kunnskap om denne ammestillingen på barselavdelingene. Du kan oppleve at de heller ønsker å veilede deg i andre ammestillinger.

Prinsippene bak tilbakelent amming gjelder imidlertid uansett ammestilling:

Barnet bør få bruke refleksene sine, søke, og gjøre seg kjent med brystet. Effekten av tyngdekraften etterlignes ved at du holder babyen tett inntil kroppen.

Du kan også hjelpe babyen til brystet mens du sitter oppreist (s.10) og lene deg sakte tilbake etterpå.

Målet er at du skal slippe å bruke krefter på å holde babyen, at babyen skal slippe å bruke krefter på å holde seg stabil, og at både du og babyen kan slappe av.

På denne måten kan dere «smitte» hverandre med ro. Dette er positivt for melkeproduksjonen, sugetaket og begges opplevelse av ammestunden.

❓Hvilken ammestilling bør jeg bruke?

Hvorfor er det viktig med et godt sugetak?

Et godt sugetak kan forebygge både smerter, såre brystknopper og brystbetennelse – og sørger for at barnet får nok melk.

Hjelp og veiledning til å sikre et godt sugetak er derfor god og viktig barselomsorg.

Amming kan være litt ømt i starten, men det skal ikke gjøre ordentlig vondt. Hvis du har vondt gjennom hele ammestunden, så er ikke alt bra – selv om noen sier at sugetaket ser bra ut fra utsiden.

Be om at helsepersonell gjør en ammeobservasjon hvis det gjør vondt å amme, eller hvis barnet ikke går opp i vekt slik det skal.

Sugetaket er godt dersom du ikke har vondt, og barnet får i seg melken det har behov for.

Les mer og se filmer:

❓Hvordan sikre et godt sugetak.

Hvis babyen i stor grad får lete seg fram selv og bli klar til å die, så vil sugetaket ofte bli bedre fra start. Å presse brystet inn i munnen til babyen før babyen gaper og viser interesse kan gjøre at babyen etterpå vegrer seg for å ta brystet.

Hvis du bruker ammepute, så er det viktig at den brukes riktig. Hvis den brukes feil, så kan det skape problemer for ammingen.

Du kan lese mer om ammeputer og annet utstyr i utstyrsguiden vi har laget for gravide og ferske mødre: 

❓Hva trenger jeg av utstyr til barseltiden?

Hektehjelp?

Noen ganger tilbyr helsepersonell å hjelpe babyen til brystet. Dette kalles ofte «hektehjelp», noe som innebærer at helsepersonell holder rundt areola og brystknopp og hekter babyen på brystet.

Noen ganger kan det være nyttig, og da skal helsepersonell i såfall forklare hvorfor – men det er du som avgjør om du ønsker å bli hjulpet på denne måten.

Intensjonen bak hektehjelp er god: Det kan være fort gjort å få babyen til brystet på denne måten, noe som kan oppleves som noe positivt av både personalet og foreldrene.

Mens noen setter pris på denne typen hjelp, så vil det for andre kunne oppleves invaderende, stressende eller voldsomt.

Hvis du ber om, eller får tilbud om hektehjelp og ønsker dette, så er det lurt å i tillegg be om veiledning i hvordan du kan hjelpe babyen til brystet selv.

Om ikke lenge skal du hjem fra sykehuset, og da må dere få til ammingen uten hjelp fra andre. Bruk tiden på sykehuset til å bli trygg på å legge babyen til brystet på egen hånd.

Be om veiledning fra personalet hvis du trenger det, og be om ekstra tid på barsel hvis du kjenner at du har behov for det. Dette er ikke alltid mulig, men det er viktig å spørre. Ved ammeproblemer kan du be om time ved ammepoliklinikk hvis dette finnes.

God ammeveiledning (som gjør at du etterhvert vil kjenne på mestring) er i utgangspunktet at helsepersonell står med armene på ryggen og veileder deg. De kan også legge hendene sine utenpå dine hender og hjelpe deg til å styre baby og pupp hvis du ønsker dette.

Hva hvis babyen ikke klarer å ta brystet?

Noen babyer er for trøtte, slappe eller slitne til å ta brystet de første 1-2 dagene etter fødsel. Dette kan for eksempel skyldes en tøff fødsel og/eller at de er påvirket av medikamenter du fikk i forbindelse med fødselen.

Det er viktig å ikke tvinge babyen på brystet, men å vente til babyen er interessert, og søker og gaper aktivt.

Det viktigste du kan gjøre i slike situasjoner er å ha babyen hud-mot-hud på brystet ditt, håndmelke dråpene du får ut med råmelk og gi disse til babyen, enten rett i munnen på en fingertupp eller via sprøyte eller kopp.

Dette øker sjansen for at babyen tar brystet spontant, gir viktig råmelk til babyen og viktig stimulering til melkeproduksjonen din.

Dette er også viktig hvis ammingen av andre årsaker er vanskelig å få til.

Du kan håndmelke så ofte du vil, men det bør være minst 8-12 ganger i døgnet for å etterligne hvor ofte babyen ville diet. Du kan alltid vente på babyen, men du kan ikke vente på melkeproduksjonen.

Les mer:

❓Trøtte nyfødte

❓Sugesvake nyfødte

Hvor ofte skal jeg amme?

Her kan du se sånn omtrent hvor liten babymagen er de første ukene. Illustrasjonene er basert på hvor mye melk det er vanlig at nyfødte får i seg ved hver amming. Dette er ingen fasit, kun en veiledende pekepinn.

Nyfødte har bittesmå mager. De vil derfor søke til brystet hver 1-2 time, eller oftere. Det er normalt å føle at du ikke gjør noe annet enn å amme de første dagene (og ukene).

De første dagene kan ammingen være ganske rotete og uforutsigbar. Noen babyer sover mye, mens andre vil være på puppen hele tiden.

Amming eller håndmelking/pumping minst 8-12 ganger pr døgn de første dagene og ukene er med på å sikre en god melkeproduksjon både nå og senere i ammeperioden.

Les mer:

❓Hvor ofte skal jeg amme?

De første dagene og ukene er det ofte sånn at en våken baby er en sulten baby.

Se etter tidlige tegn på at babyen vil til brystet. Nyfødte trenger ikke være våkne for å vise disse tegnene:

• Raske øyebevegelser når øynene er lukket
• Suttebevegelser med munn og tunge
• Gaper og stikker tungen ut av munnen ​
• Bevegelse med armer og ben
• Smatter på hender og søker med munnen

Middels og sene tegn:

• Uro og klynkelyder
• Uro og gråt innimellom
• Gråt hele tiden

Det er ikke alltid så lett å plukke opp disse signalene, og noen babyer går raskere fra 0-100 enn andre. Men etterhvert som du blir bedre kjent med babyen din, så blir det enklere, spesielt hvis du har babyen tett på kroppen din.

Les mer:

❓Hvordan signaliserer nyfødte signaliserer at de vil ammes?

3-timers stell

Hvis babyen for eksempel fødes lett prematurt, er liten for alderen, har fødselsvekt over 4,7 kilo, eller av andre årsaker står i fare for å få lavt blodsukker – så kan du få beskjed om at dere må følge noe som kalles «3-timersstell» (Kilde: OUS).

3-timers-stell håndheves ulikt fra situasjon til situasjon. Utgangspunktet er at babyen skal ammes eller få melk på andre måter minst hver tredje time. Man regner tre timer fra måltidsstart til måltidsstart.

Det er vanlig å misforstå og tenke at man må vente til det har gått minst tre timer, selv om babyen signaliserer at den vil ammes før det har gått tre timer.

Men du kan altså både amme og gi babyen utmelket råmelk på andre måter mye oftere enn hver tredje time. Dette er som regel bare positivt.

Ved et slikt regime kan det være enda viktigere at du har babyen hud-mot-hud så mye som mulig, nettopp fordi det regulerer blodsukkeret, holder babyen varm, og holder babyen i nærheten av brystet. Dette kan gi oftere amming eller signaler om sult enn om babyen lå for seg selv.

Det er vanlig at personalet ønsker å gi tillegg av morsmelkerstatning hvis de er usikre på hvor mye melk babyen får i seg ved amming, eller hvis mengden råmelk du klarer å håndmelke er lavere enn det babyen etter prosedyrene skal ha.

Noen i denne situasjonen har håndmelket råmelk i svangerskapet. Men selv om du ikke har gjort dette, så kan du fortsatt få hjelp på barselavdelingen til å gi babyen mest mulig av din melk ved behov for tillegg.

Den andre natta etter fødsel

Rett etter fødsel er det vanlig at babyen har en våken periode der han er aktiv og søker brystet. Etter den første ammingen er det vanlig at babyen sovner, og det er vanlig at de sover mye det første døgnet – selv om de også skal våkne for å die.

Mange beskriver at babyen deres plutselig våkner ordentlig til den andre natta på sykehuset. Det er vanlig å oppleve at babyen ikke er fornøyd med mindre han ammes eller ligger inntil.

Ettersom nyfødte ikke kan forklare oss hva som skjer, så kan vi ikke være sikre på hva de føler og opplever. Men det er ikke så rart hvis de reagerer på overgangen fra å ligge inne i livmoren til å komme ut i verden med lys, lyder og andre typer stimuli.

Nyfødte «vet» at det sikrer tilgangen på melk og beskyttelse å være inntil kroppen din.

Babyer er født med et overlevelsesinstinkt som forteller dem at de er tryggest i armene til omsorgspersonene sine. I tillegg stimulerer hyppig amming melkeproduksjonen, noe som også bidrar til å sikre at babyen overlever.

Dette kan oppleves slitsomt. Noen får også en følelse av at de sulter babyen sin fordi hun virker så desperat etter pupp og ikke vil ligge for seg selv. Men hun gjør altså bare jobben sin.

Hvis babyen ikke roer seg ved brystet, selv etter å byttet fram og tilbake flere ganger, så kan du prøve å håndmelke ut litt som babyen kan få på kopp. Noen babyer roer seg hvis de får suge på en (ren) finger.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Kan svøping redusere melkeproduksjonen?

Det er vanlig at nyfødte bare sover godt hvis de er inntil foreldrene. Noen opplever dette som slitsomt, og får råd om å svøpe den nyfødte, som en liten burrito.

Svøping kan hjelpe nyfødte babyer å finne ro i egen seng. Det gjelder riktignok Ikke alle babyer, men noen sover lengre alene enn de pleier når de er svøpt.

Det er lett å tenke at det bare er en god ting at den nyfødte sover i lengre strekk alene. Men hvis man alltid svøper babyen i forbindelse med søvn, kan dette hos noen på sikt føre til at babyen får for lite melk og at melkeproduksjonen går ned.

❌ Svøping KAN nemlig skjule tidlige tegn på sult hos nyfødte, og hindre dem i å signalisere ofte nok.

Å suge på fingrene/hendene er for eksempel et tidlig tegn på sult og en måte nyfødte kan roe seg på – og svøping med armene ned hindrer dem i å gjøre dette.

Det kan blant annet føre til at babyen må gråte for å si fra. Gråt er ofte et sent tegn på at babyen vil ammes/mates, og kan gjøre det vanskeligere å legge babyen til brystet.

Hvis du ønsker å svøpe kan det derfor være fint å legge til rette for at den nyfødte svøpes med hendene opp mot ansiktet slik at hen har tilgang til dem.

Det er dessuten viktig å fjerne svøpet når babyen skal ammes eller mates med flaske/kopp.

Årsakene til det er at svøpet hindrer hudkontakt, og det kan også hindre babyen i å bruke armene og hendene til å signalisere sult/metthet og til å stimulere utdrivingen av melk under amming.

Les om tryggest mulig svøping på nettsiden vår: ammehjelpen.no/trygg-babysovn

Hva er viktig når vi kommer hjem?

Det er vanlig å komme hjem fra barsel 2-3 dager etter fødsel.

Ammingen er mye mer enn mat for babyen. Amming er beroligende og søvndyssende. Babyen føler seg trygg og rolig når han hører hjerteslagene dine og kjenner lukten av deg, på samme måte som da hun lå i magen din.

Babyen skiller ikke på dag og natt, og behovene for amming og nærhet er det samme døgnet rundt.

Det oppleves ofte vanskeligere å gi babyen nærhet om natten enn det er om dagen.

Det er derfor viktig å ha kunnskap om 

❓amming om natta

❓normal babysøvn

❓hvordan få mest mulig søvn?

❓liggende amming

❓samsoving (uansett om dere har tenkt å samsove eller ikke)

❓tryggest mulig sovemiljø for babyen.

På dagtid er det fint å ha et ammested, enten i en stol eller i en sofa, der du har det du trenger i nærheten. Mange blir for eksempel tørste i det sekundet babyen kobler seg på brystet.

Du bruker mye tid på å amme de første dagene, ukene og månedene. Ammingen skal være en avslappende stund for deg. Du skal hente nye krefter, ikke sitte stiv og anspent.  

Det er derfor viktig at du finner en ammestilling du synes er komfortabel, slik at du ikke spenner deg under ammingen.

Det er viktig med god støtte til armer og nakke, uansett hvilken ammestilling du bruker.

❓Hvilken ammestilling bør jeg bruke?

Du bør amme så ofte som barnet signaliserer at det vil ammes, noe som innimellom kan være så ofte som hver time de første dagene. De fleste ammer 8-12 ganger eller mer pr døgn.

Du kan i utgangspunktet ikke amme for ofte, men det er mulig å amme for lite.

Brystene er avhengig av å stimuleres ofte – spesielt i begynnelsen – for at melkeproduksjonen skal etableres og opprettholdes.

Les mer:

❓Hvor ofte bør jeg amme?

I noen tilfeller kan hyppige og langvarige ammestunder skyldes at den nyfødte får for lite melk. Følg med på bleier og allmenntilstand, og kontakt helsepersonell hvis dere er usikre.

Hva er forskjellen på brystspreng og melkespreng?

Mange opplever problemfri amming på sykehuset, men får problemer når de kommer hjem. Det er fordi hjemkomsten ofte skjer samtidig med at brystsprengen setter inn.

Rett etter fødsel er brystene myke – men etter noen dager skjer det noe:

Når melkeproduksjonen går over i en ny fase etter 2-4 dager vil brystene som regel vokse, og de kan bli varme, rødlige, harde og ømme. 

Det er vanlig å tenke at dette betyr at du plutselig har masse melk. Men brystspreng er ikke er det samme som melkespreng.

Brystspreng skyldes økt blodtilstrømming og ødemer (altså væske i vevet). Melkespreng skyldes at brystene er fulle av melk, noe du kan oppleve litt senere i ammeforløpet.

Brystspreng betyr at råmelken er i ferd med å endre seg til mer moden morsmelk i større mengder.

Ødemene kan gjøre brystene så harde at det blir vanskelig for barnet å få et godt tak, og melken kommer seg ikke ut. Brystknoppen kan også flates ut.

Alt dette kan gjøre at brystknoppen ikke kommer langt nok bak mot den myke delen av ganen i munnen til barnet, sugetaket blir dårlig, og du kan få smerter og såre brystknopper.

Hva kan hjelpe?

For å gjøre brystet mykere kan hjelpe å bruke en form for lymfedrenasje, der du stryker forsiktig fra brystknoppen, ut mot sidene av brystet og opp mot armhulen, for å lede væsken vekk. Det er viktig å stryke forsiktig, som om du skulle stryke over ansiktet på barnet ditt. Hard massasje anbefales ikke.

Du kan også bruke noe som kalles Cottermans grep for å flytte væske vekk fra brystknoppen, eller legge på kalde omslag.

En brystpumpe kan gjøre vondt verre fordi den lager vakuum og suger væske ut i vevet rundt brystknoppen. Dette kan gi hevelser og smerter og gjøre det enda vanskeligere for barnet å få tak.

Babyen er den beste til å lindre brystsprengen. La babyen die så ofte hun/han vil eller håndmelk hvis babyen ikke dier.

Brystspreng varer ca en uke, pluss/minus.

Les mer:

❓Hva kan jeg gjøre hvis jeg har brystspreng?

Kan jeg produsere nok melk?

De aller fleste mødre kan produsere nok melk til barnet sitt. Hvis barnet får styre tilgangen til brystet, så vil kroppen i utgangspunktet skjønne hvor mye melk som skal lages.

Noen mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk fordi babyen søker brystet ofte, eller ikke virker fornøyd.

Å tro at man har for lite melk er én av de vanligste årsakene til at mødre slutter å amme før de egentlig ønsker.

Hvis du tror at du har lite melk anbefaler vi å dra på helsestasjonen for å veie babyen i samarbeid med helsesykepleier. Hvis babyen øker som forventet i vekt, så får han/hun nok melk.

Bleiene kan fortelle deg om babyen får nok melk de første dagene.

Tegn på at den nyfødte får for lite melk er få bleier med tiss og bæsj kombinert med svak eller ingen vektoppgang.

Les mer:

❓Sjekkliste: Får den nyfødte nok melk?

❓Har jeg for lite melk?

Hvis babyen viser tegn til å få lite melk, så trenger ikke dette bety at du ikke er i stand til å produsere nok melk.

Gjennom ammeveiledning fra helsepersonell kan du få hjelp til å se på faktorer som:

• hvor ofte du ammer
• ammeteknikk
• forsinket/manglende utdrivingsrefleks 
• fysiske hindringer hos barnet (for eksempel stramt tungebånd eller muskel/skjelettplager)

Noen få mødre er ikke i stand til å produsere nok melk til barnet sitt.

❓Hva er sjeldne årsaker til lite melk?

Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell hvis du er usikker på noe omkring dette.

Bør babyen få smokk?

De fleste nyfødte har et naturlig, sterkt sugebehov. De er programmert til å ville suge og til å søke brystet ofte.

Dette sugebehovet kan av og til tolkes som unaturlig sterkt og at det derfor er viktig å gi smokk. Men sugebehovet er akkurat som det skal være.

At den nyfødte dier ofte og lenge de første dagene og ukene er med på å legge grunnlaget for en god melkeproduksjon, både der og da, men også senere i ammeforløpet.

At babyen får ligge ofte til brystet i begynnelsen dekker også mange behov samtidig:

Det virker beroligende, gir nærhet, trygghet og hudkontakt – i tillegg til jevnt påfyll av næring, beskyttelse mot infeksjoner, stamceller, gode bakterier og alt annet som er i morsmelka.

Det er viktig at babyen få die når han/hun viser tegn til å ville det, selv om du tenker at du nettopp ammet og at babyen umulig kan være sulten nå igjen. Selvregulering er viktig for at babyen skal få dekket behovene sine.

Det er helt naturlig for barnet å søke seg til brystet, og å ønske å bli der, av mange andre grunner enn sult og tørst.

Noen kan få høre at dette er feil eller bør unngås, og at de må «unngå å bli brukt som smokk».

Bruken av smokk er så innarbeidet i kulturen vår at vi ofte glemmer at smokken er en erstatning for brystet.

Det er ikke feil å bruke brystet for å roe barnet. Det er ikke feil å amme barnet i søvn. Det er ikke feil å la barnet sove på puppen. Det er ikke feil å «amme nå igjen». 

Men det er selvsagt både lov, innafor og forståelig å ville ha en pause fra hyppig amming, ønske at babyen skal ta smokk – eller å gi babyen en smokk, av flere ulike årsaker. Dette er helt opp til deg.

Hvis du vil gi smokk, så er det best å vente til ammingen er godt etablert, og du vet at barnet øker i vekt slik det skal. 

Les mer:

❓Hva er fordeler og ulemper ved å gi smokk?

Hva er vanlige utfordringer?

Det er vanlig å oppleve utfordringer med ammingen i større eller mindre grad.

Her er en noen av de vanligste:

• Såre og vonde brystknopper
• Bekymringer om lite melk
• Tette melkeganger eller brystbetennelse
• For mye melk
• Babyen søker plutselig brystet mye oftere enn vanlig
• Babyen kaver ved brystet

I tillegg er det vanlig å bekymre seg, og lure på om det som skjer er normalt:

• Babyen vil ikke ligge for seg selv
• Babyen er urolig om kvelden
• Babyen gråter mye
• Usikkerhet omkring babybæsj
• Legger babyen nok på seg?
• Gulp, rap og refluks

Kan noe jeg spiser gi babyen vondt i magen?

Mange får høre at de ikke må spise for eksempel kål, løk, jordbær, reker eller drikke brus mens de ammer. Forskning har ikke vist noen sammenheng mellom disse matvarene og magesmerter hos barnet.

Babyen kan ha vondt i magen eller vise tegn til ubehag og uro av mange ulike årsaker. 

Les mer: 

❓Hva kan jeg spise og drikke når jeg ammer?

Er det mulig å ha lite næring i melka?

Nei. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, men sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov.

Hvis barnet får styre tilgangen til brystet, så får det som regel i seg den næringen det har behov for.

Les mer:

❓Myter om amming

❓Morsmelkens innhold

Hva hvis ammingen ikke går bra?

Søk hjelp ved ammeproblemer (se neste avsnitt). Det er ikke ditt ansvar å «få til» ammingen alene. Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell hvis du trenger det, uansett om du vil amme, delamme eller slutte å amme.

Mange blir overrasket over hvor vanskelig ammingen kan være, hvor viktig det kan kjennes å klare å mestre det, og hvor kjipt det kan være når det ikke går som man hadde sett for seg.

Hvis amming ikke er riktig eller mulig for deg, så skal du ikke trenge å rettferdiggjøre det. Du har rett til den hjelpen, støtten og informasjonen du trenger, uansett hvordan barnet ditt får melk.

Vi har lov til å være stolte flaskemødre, ammemødre eller pumpemødre – og en blanding av alle disse. 

Å være en god mamma defineres heldigvis ikke av om vi gir barna våre morsmelk eller morsmelkerstatning.

❓Hvordan mate babyen med flaske?

Hvem kan hjelpe ved ammeproblemer?

Mens du er innlagt på barselavdelingen skal du kunne få hjelp til amming av jordmor, barnepleier eller sykepleier. Ved godkjente mor-barn-vennlige enheter skal helsepersonell ha kunnskap om 20 punkter for ammeveiledning. Dette betyr at de blant annet skal kunne veilede deg i hvordan du finner en god ammestilling for deg og barnet, hvordan du legger barnet til brystet, hvor ofte du bør amme, hvordan du håndmelker, og hva du bør gjøre ved brystspreng eller såre brystknopper.

Hvis du opplever å få motstridende råd av helsepersonell, kan du be om begrunnelse for rådene som gis. Ofte handler det om at det er ulike veier til mål, men det kan også skyldes ulikt kunnskapsnivå hos de ansatte.

Det er ikke vanlig at barselavdelinger har egne ammespesialister, men du kan ved behov spørre om de har noen med ekstra kunnskap om amming og ammeveiledning.

Noen kan få tilbud om time på ammepoliklinikk ved sykehuset de første ukene etter fødsel, men dette er ikke et tilbud over hele Norge. Spør på barselavdelingen om de tilbyr det.

Sykehuset har ansvar for å gi beskjed til helsestasjonen, fastlegen og jordmortjenesten om at dere reiser hjem fra sykehuset. Dette kan ta noen dager. Derfor kan det være lurt at dere selv kontakter helsestasjonen for å si fra om at dere har kommet hjem.

Det er vanlig å kunne ringe barselavdelingen (hele døgnet) i 14 dager etter fødsel ved spørsmål om baby, amming, mating eller bekymringer og spørsmål knyttet til sting i underlivet, renselse osv.

I følge anbefalingene skal helsestasjonene tilby hjemmebesøk av jordmor noen dager etter hjemkomst, og da skal du kunne få hjelp til amming hvis du trenger det. Det er dessverre ikke alle som får dette hjemmebesøket på grunn av mangel på kapasitet.

Helsesykepleier skal i følge anbefalingene komme på hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel. Du bør imidlertid kontakte helsestasjonen før dette hvis du trenger hjelp til amming eller har andre utfordringer, og ikke kan få hjelp via barselavdelingen.

Det er helsesykepleier som har hovedansvaret for ammeveiledningen i den perioden dere tilhører helsestasjonen. En helsesykepleier skal ha grunnleggende kunnskap om amming og ammeveiledning.

Hvis helsestasjonen er godkjent som ammekyndig helsestasjon skal alle ansatte helsesykepleiere og jordmødre ha «tilstrekkelig og oppdatert kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å støtte ammingen».

Det er ikke vanlig at helsestasjoner har egne ammespesialister, men noen har helsesykepleiere eller jordmødre med ekstra kunnskap om amming.

Leger lærer lite om amming gjennom utdanningen sin, og det er opp til hver enkelt hvor mye de setter seg inn i amming på egen hånd etter endt utdanning. Det er derfor varierende kunnskap om temaet både hos leger ved helsestasjonen, hos fastlegen og ved sykehusene. De skal imidlertid kunne hjelpe deg ved medisinske utfordringer omkring amming som brystbetennelse, abscess eller sårbehandling.

Det finnes ingen offentlig spesialisthelsetjeneste for ammehelse som helsepersonell kan kontakte hvis deres egen kunnskap om ammeutfordringer ikke strekker til.

Helsestasjonen er åpen på dagtid på hverdager. Det finnes ikke noe offentlig tilbud om ammeveiledning i helger, på helligdager og i ferier.

Hvis du trenger mer hjelp til amming eller mating enn det barselavdeling, helsestasjon og lege kan tilby, kan dere kontakte en frivillig ammehjelper eller en privat ammeveileder (IBCLC).

Kontakt helsepersonell hvis du er bekymret for deg selv eller babyen.

Hva er Ammehjelpen?

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon. Siden 1968 har vi stilt opp for våre medsøstre med gratis støtte, informasjon og veiledning omkring amming og morsmelk.

❓Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

De fleste ammehjelpere har opplevd både små og store problemer med ammingen. Vi vet at det ikke alltid er enkelt, spesielt i begynnelsen. Vi vet at det ofte hjelper å snakke med noen som har opplevd det samme.

Her finner du informasjon om hvordan du kan komme i kontakt med en ammehjelper på telefon, epost eller via sosiale medier: 

❓Trenger du ammehjelp?

Vil du følge oss i sosiale medier?

🎈 Instagram

🔰 Ammehjelpsgruppen (lukket gruppe)

➰ Ammehjelpen på Facebook (åpen side)

💌 Nyhetsbrev 

Du har nå lest Ammehjelpens guide til en best mulig ammestart. Håper den var nyttig 🧡

Tema

Ammestart

Ammehjelpens begeistringspris 2025

Vinneren av Ammehjelpens begeistringspris for 2025 er nyfødtintensiven på Haukeland!

Ammehjelpens begeistringspris er en oppmuntring til offentlig helsepersonell som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden.

Prisen deles ut hvert år i forbindelse med Ammehjelpens fagseminar for helsepersonell.

Det er mødrene selv som nominerer, og de må ha en selvopplevd historie å fortelle. De må ha født i løpet av siste kalenderår, i dette tilfellet 2024. Vi fikk 21 nominasjoner.

Juryen består av Ammehjelpens styre og ansatte.

I år gikk prisen til nyfødtintensiven på Haukeland 🏆

Vi gratulerer 💛 🎉

Fra nominasjonen

«Jenta vår kom til verden, ti veker for tidlig. Vi har ei sår forhistorie med ein dødfødt gut, og alle pleiarane viste stor forståelse og omsorg medan vi var innlagt i over seks veker. Kvar dag dei første vekene jobba eg med dei viktige dropane.

Konsekvent, uansett kven som jobba den dagen, klappa dei meg på skuldra og skrytte av kor flink eg var til å produsere melk. Dei virka som dei oppriktig var stolte over arbeidet eg la ned. Når neste vakt kom på jobb sa dei gjerne «eg har høyrt kor flink du er til å amme/produsere melk/pumpe». Det virka som dei såg meg – noko som merkast i ei tøff tid. I tillegg oppfordra dei til å øve på amming allereie fra jenta vår var nokre dagar gammal, og så vidt bikka kiloen. Pleiarane som var med oss, nye og gamle, hjalp til under måltid med ammestilling og observerte og hjalp til jenta vår fikk taket på det. Ingen spørsmål var for dumme. Når eg ikkje fikk det heilt til, og skuldrene mine var høge, var dei rolige og viste korleis eg kunne gjere det på den måten som var best for meg og jenta vår. Det virka som at alle er veldig kunnskapsrike og godt kursa/utdanna innen emnet. Og var det ting dei ikkje kunne svare på , tok dei kontakt med ammeveileder sa snart dei kunne.

Pleiarane og legane informerte oss om muligheitene våre for mating og om anatomien og biologien rundt det heile – som var utrulig spennande å lære om. Eg kjem alltid til å vere takknemlig for heltane på nyfødtintensiven på Haukeland. På grunn av dei har eg ei veldig god ammehistorie, og kan gje det flytende gullet til den lille jenta mi, sa ho kan vokse seg stor og sterk.»

Juryens begrunnelser

«Nyfødtintensiven pa Haukeland sykehus vinner Ammehjelpens Begeistringspris fordi dette var sterk og rørende lesning. Det virket som at ALLE ansatte var oppriktig glade i å støtte mor med amming, og ikke bare amming, men også hele henne. Helt nydelig når alle ansatte tar godt vare på mor. Personalet gir henne trygghet, støtte og mye motivasjon.»

«Jeg blir så glad av at de er opptatt av amming, følger med på hvordan melkeproduksjonen og ammingen hennes er, og heier på hver dråpe. Dette er noe annet enn fokus på at man ikke produserer nok, hvor mye mme de må gi. At de også prioriterer kursing i amming er fantastisk. Det er også et godt signal at de henter inn en med mer ammekunnskap når de ikke selv vet svaret. Dette viser at man er obs på at mor skal ha den beste hjelpen og ikke bare antar ting eller finner på svar. De ansatte viste enestående omsorg, heiet på henne, og hjalp henne med å få til ammingen allerede fra de første dagene, selv om barnet var under en kilo. De ga trygghet, kunnskap og støtte på en måte som gjorde at mor følte seg sett og ivaretatt i en svært sårbar tid. Dette er en fantastisk innsats som fortjener å løftes frem!»

«Nyfødtintensiven på Haukeland fikk en rørende nominering som fremhever den viktige rollen pleierne spilte under en tøff tid for familien. Det er tydelig at de ansatte var kompetente, omsorgsfulle og i stand til å gi støtte i en kritisk periode. Den positive opplevelsen og oppmuntringen de ga, bidro til en vellykket ammehistorie, noe som viser hvor mye innflytelse helsepersonell har i disse situasjonene.»

Tema

Ammestart

Ammehjelpens innspill til rådslag for retningslinjer for spedbarnsernæring

Her finner du Ammehjelpens innspill til nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring.

Torsdag 27. februar 2025 var vi invitert til rådslag på Helsedirektoratet i forbindelse med en kommende oppdatering av Nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring. Disse skal oppdateres og endres til å gjelde for barn fra 0-2 år.

Vi hadde tre minutter til rådighet, og det vi fikk sagt er bare en liten del av det vi tenker bør legges vekt på i den oppdaterte retningslinjen – men dette er det vi sa:

Ammehjelpen er en bitteliten organisasjon med et stort nedslagsfelt.

Vi har to fast ansatte og ca 300 frivillige ammehjelpere. Vi svarte på nesten 40 000 henvendelser i 2024, nettsiden vår hadde rundt 600 000 brukere i fjor, og vi har snart 50 000 medlemmer i Ammehjelpsgruppen på Facebook.

Vi er altså i jevnlig kontakt med svært mange, både foreldre og helsepersonell, hvert eneste år.

Mesteparten av henvendelsene til oss handler om:

• Utfordringer rundt amming
• Innføring av fast føde
• Varighet av amming

Dette er utgangspunktet for innspillene våre:

1. Å beskytte kilden til morsmelk, altså mors melkeproduksjon
2. Tydelige anbefalinger rundt innføring av fast føde
3. Anbefaling om ammevarighet til minst to år

1. Beskytt kilden til morsmelk: Mors melkeproduksjon

For at barn skal få morsmelk, er det grunnleggende at mødre produserer melk og at de får den informasjonen og veiledningen de trenger til å amme så lenge de ønsker.

Helsepersonell kan derfor ikke bare anbefale mødre å amme, de må også ha kunnskapen som trengs for å hjelpe mødrene, og for eksempel vite at mors melkeproduksjon er ekstra sårbar ved ammestart og i overgang til fast føde.

Retningslinjene bør derfor understreke betydningen av kyndig ammeveiledning i alle ledd i helsetjenesten, og beskrive hva dette innebærer.

Vi vet dessuten at ammingen er under press fra flere kanter. Puppen har ikke et markedsføringsbudsjett.

Vi oppfordrer derfor til at det påpekes at helsepersonell skal være oppmerksomme på morsmelkerstatnings- og barnematindustrien sine strategier og forsøk på påvirkning av helsepersonell og foreldre (1).

2. Tydelige anbefalinger rundt innføring av fast føde

Vi i Ammehjelpen ser ingen grunn til å endre hovedanbefalingen om fullamming til seks måneder. Men vi ser at det trengs tydelige anbefalinger rundt dette, og at det også trengs nyanseringer rundt mulige behov for tidligere oppstart, tidligst ved 17 uker, slik at foreldre kan ta informerte valg.

Vi opplever at både mødre og helsepersonell blir veldig usikre når sterke stemmer anbefaler noe helt annet enn offentlige helsemyndigheter, og ikke vet hvem de skal stole på.

Vi ser at dette går ut over troverdigheten til både barneleger og helsesykepleiere.

Vi er i kontakt med mødre som har hørt at det nå er anbefalt å starte med fast føde fra tre måneder, og vi ser at det blir hviskeleken i noen miljøer der ute, der små smaksprøver blir til innføring av fast føde generelt.

Dette kan vi også se igjen i forskning fra Sverige, der tidlig intro av små smaksprøver er assosiert med kortere varighet av amming (2).

I resten av verden har andelen som fullammer til seks måneder økt, mens vi i Norge opplever det motsatte (3).

3. Anbefaling om ammevarighet til minst to år

Både WHO, Unicef, den amerikanske barnelegeforeningen og NICE i England anbefaler fullamming til seks måneder og amming til to år og gjerne lenger (4–6).

De ser på det store folkehelsebildet når de kommer med anbefalinger rundt dette temaet – noe vi tenker vi også er tjent med i Norge.

Flere av helseeffektene for både mor og barn henger sammen med varighet av amming (7).

Vi mener derfor at når disse retningslinjene nå skal utvides til å gjelde barn opp til to år, vil det være naturlig å samtidig endre anbefalingen om amming til hele andre leveår og gjerne lenger, så lenge mor og barn trives med det.

Å støtte amming er en langsiktig investering i folkehelsa, uansett hvor i verden man bor.

Tema

Ammestart

Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Urealistiske forventninger omkring hvordan babyer bør sove eller oppføre seg kan skape mye stress og uro hos foreldre. Her får du vite hva som er normalt, og hvorfor det er sånn.

Dette er en lang artikkel med mye informasjon. Husk at du alltid kan scrolle til toppen hvis du går deg vill, hoppe i innholdet, og klikke på temaet du vil lese mer om.

I denne artikkelen får du vite mye om hva som regnes som normal babysøvn. Hvis du trenger forslag til hvordan du kan legge til rette for søvn både for deg selv og barnet ditt, så finner du dette her: Hvordan få mest mulig søvn?

Les dette først

«I mer enn hundre år har vi prøvd å påvirke hvordan spedbarn sover for at det skal passe bedre med hvordan voksne lever livene sine. På denne måten har det blitt skapt et misforhold mellom spedbarnets biologi og de voksnes forventninger. Dette blir omtalt som «søvnproblemer», og spedbarn blir ofte behandlet med ulike metoder og tiltak. Men det er ikke spedbarnets søvn som trenger å fikses – bare vår forståelse av den.» – Helen Ball, How Babies Sleep (2025). 

Det er viktig å ha kunnskap om hvordan babyer faktisk sover og oppfører seg, og hvorfor det er sånn.

Gjennom denne teksten ønsker vi å øke kunnskapen omkring hva som kan kjennetegne en «normal baby». Spekteret for hva som kan regnes som normalt er ofte mye større enn det man kan få inntrykk av gjennom sosiale medier, apper og nettsider rettet mot nybakte foreldre.

Det er mye som er normalt når det gjelder spedbarn. At noe regnes som normalt betyr ikke at det vil se likt ut eller oppleves likt for alle. Variasjonen er stor, og alle babyer er ulike. Hva som regnes som normalt vil også endre seg etterhvert som barnet vokser til.

Det finnes like mange måter å takle babytiden på som det finnes foreldre og barn. Vi har ulike syn på hva som er viktig, og vi har ulike forutsetninger.

Men uansett hvilken vei du ønsker å gå når det kommer til søvn og små barn, så er det viktig at du vet hva som regnes som normal babyatferd og har realistiske forventninger til mating og søvn.

Det betyr ikke at du er nødt til å gjøre noe på én bestemt måte. Det betyr ikke at du skal holde ut en lite bærekraftig situasjon.

Men å vite at noe er normalt kan fjerne stress og press fra situasjonen, både for liten og stor.

Det kan gjøre livet som foreldre mye enklere hvis vi klarer å senke forventningene vi har – både til oss selv og til babyene våre.

Hva hvis vi…

➰klarer å legge fra oss tanker om alt vi burde eller ikke burde gjøre?

➰slutter å tenke på hva som er gode eller dårlige vaner?

➰ikke sammenligner babyen vår med andre babyer?

➰lar være å sammenligne oss med andre foreldre?

Hva skjer hvis vi i stedet bruker mer tid på å bli kjent med babyen vår – den eneste babyen i verden som er akkurat som denne babyen?

Det kan gjøre oss bedre rustet til å forstå hvilke behov det er babyen prøver å kommunisere til oss gjennom kroppsspråk, bevegelser, ansiktsuttrykk, lyder og gråt.

Det er ikke alltid like enkelt, det vet vi alt om. Men gradvis eller plutselig, så blir alt enklere.

Vi lover!

Hva er vanlig å oppleve når babyen er nyfødt?

Ferske foreldre blir ofte overrasket over hvor fysisk krevende det kan være å ha en nyfødt.

Mange har hatt en tanke om at babyen skal ligge mye for seg selv i vogna eller babynestet, at det på en måte er der babyen «hører hjemme» når det ikke er tid for mat eller stell.

Men så viser det seg at babyen har andre planer. Han vil kanskje bare være inntil. Hun blir urolig hvis du legger henne fra deg. Han søker brystet ofte og vil ammes «hele tiden».

Nyfødte vet ikke at de er trygge når de ikke kan kjenne kroppen din og lukten av deg. Så når babyer legges ned, eller blir liggende lenge alene, så er det ikke uvanlig at de begynner å gråte.

Dette kan føles krevende, spesielt hvis du hadde sett for deg at det skulle være annerledes. Men babyen din gjør faktisk bare jobben sin.

Noen får høre at dette kalles «klistremerkebaby», «borrelåsbaby» eller en «high need baby», men det er bare en normal baby.

Babyens nervesystem er umodent, og han «låner» derfor ditt for å klare å finne ro. Det kalles samregulering.

Så hva hvis vi i stedet tenker at babyen «hører hjemme» i armene våre?

Vi kan spare oss for mye stress ved å tenke at den nyfødte babyens grunn-innstilling er å være inntil oss – i stedet for motsatt.

Dette betyr selvsagt ikke at nyfødte ikke kan legges ned. De aller fleste klarer å ligge i kortere eller lengre strekk for seg selv.

Babyen vil fortelle deg med lyder, gråt og kroppspråk hva som kjennes ok og hva som ikke kjennes ok, og hva slags avstand til deg hun til enhver tid er i stand til å takle.

Babyens behov for å være nær vil gradvis bli mindre og mindre, men det er ulikt fra barn til barn hvor lang tid det tar.

BBC: The science of healthy baby sleep

Hvorfor er det viktig å vite hva som er normalt?

I en serie artikler fra det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet (1) tar forskerne for seg hvordan produsenter av morsmelkerstatning bruker strategier for markedsføring som spiller på ferske foreldres usikkerhet.

Serien tar blant annet for seg hvordan vanlig og normal spedbarnsatferd som uro, hyppig amming, og at babyer våkner om natta, blir fremstilt som noe unormalt. Løsningen som presenteres er ofte morsmelkerstatning eller ulike metoder for å endre på babyens søvn.

Det er ikke bare produsenter av morsmelkerstatning eller «søvneksperter» som fremmer urealistiske forventninger til hvordan spedbarn skal spise, sove eller oppføre seg.

Det er også noe som er vanlig å få høre fra familie, venner og helsepersonell: Det står i brosjyrer man får utdelt og i apper som anbefales. Det popper opp i feeden din i sosiale medier og påvirker hva du tenker er normalt.

Det kan for eksempel være at babyen skal:

• ammes til bestemte tidspunkter og ikke «for ofte»
• ligge for seg selv og være fornøyd
• sovne uten hjelp hvis man legger babyen ned «døsig, men våken»
• sove i lange strekk både dag og natt uten å signalisere til foreldrene
• klare seg uten melk om natta etter en viss alder

Noen babyer bare gjør alt dette, helt av seg selv, og det er normalt for dem.

Men for mange andre babyer er ikke dette realistisk. Og de kan fortsatt være helt normale spedbarn.

Hvis babyen din ikke passer inn i malen som presenteres, så er veien kort til å begynne å tvile på seg selv eller å tenke at noe er galt – og at det er ditt ansvar som forelder å fikse det.

Det kan føre til mye unødvendig stress og uro hvis du tror at du gjør noe feil eller tenker at babyen har et søvnproblem fordi han viser at han trenger hjelp av deg når han skal sove.

Urealistiske forventninger omkring hvordan babyen bør sove og oppføre seg kan for eksempel føre til at du:

🔹tror at du har lite melk selv om du ikke har det, for eksempel hvis babyen viser at han vil tilbake til brystet rett etter at han har blitt lagt ned. «Lite melk» blir av mødre (både i Norge og i resten av verden) oppgitt som én av de viktigste årsakene til introduksjon av morsmelkerstatning eller ammestopp. Å tro at man har lite melk er imidlertid ikke det samme som at babyen faktisk får for lite melk, eller at du ikke er i stand til å produsere nok melk. Kontakt helsestasjonen hvis du mistenker at du har lite melk. Da vil de vurdere babyens vekt, bleier og allmenntilstand, og du skal få ammeveiledning og annen veiledning ved behov.

🔹 gir babyen morsmelkerstatning selv om det ikke var nødvendig, eller at du strekker tiden mellom amminger. Det kan gjøre at du får mindre melk og at du i verste fall må slutte å amme uten å ville det.

🔹 bruker masse penger på produkter og tjenester som skal få babyen din til å ligge lengre for seg selv.

🔹 stadig føler at du mislykkes i å legge babyen fra deg «døsig, men våken», eller at babyen bare kaver seg opp i stedet for å roe seg ned i senga selv om du tenker at du har gjort alt etter oppskriften.

🔹 føler at du bør «lære babyen din å sovne selv», selv om det fører til gråt og stress for dere.

🔹 føler deg mislykket og at du ikke prøver hardt nok når du ikke klarer å holde ut at barnet ditt gråter uten å trøste som du vanligvis gjør.

🔹 bekymrer deg for om babyen er syk, uten at babyen er det, for eksempel hvis babyen ikke liker å bli lagt ned på rygg. Det kan føre til mye unødvendig bekymring om for eksempel refluks, allergi eller kolikk.

Men hva hvis babyen din er helt normal?

The Guardian: Baby sleep has become a sign of parenting competence – and a source of shame

Hva menes med «normal babysøvn»?

I følge ordboka betyr normal regelrett, forskriftsmessig, i henhold til normen, gjennomsnittlig, naturlig.

Hva som regnes som normalt kan se ulikt ut, avhengig av hvilke «briller» vi har på oss.

Man kan for eksempel beskrive tre ulike syn på normal babysøvn (2):

1. Kultur: At noe regnes som normalt og riktig ut fra kulturen man bor i. I vår vestlige kultur er selvstendighet en verdi som settes høyt, og det virker som om dette smitter over på hvordan mange tenker at babyer bør oppføre seg: «Ideal-babyen» vil ikke ammes for ofte, krever ikke for mye, sover godt og lenge om gangen, roer seg selv og trenger ikke å ammes eller bysses i søvn.

2. Statistikk: At normal babysøvn kan måles og defineres ut fra diagrammer, tall og klokkeslett. For eksempel at en baby trenger x timer søvn hver natt, skal være våken x timer mellom hver dupp, bør ha x dupper som varer x minutter hver dag, at et baby på x måneder trenger melk x ganger om natten eller at en baby på x antall måneder kan våkne x antall ganger pr natt, men ikke mer.

3. Biologi: At biologien til mødre og babyer kan bidra til å forklare hvorfor babyene sover som de gjør. Dette handler for eksempel om innholdet i morsmelken, mødrenes melkeproduksjon, og om nyfødtes umodne hjerner og nervesystem.

I dagens samfunn legges det ofte mest vekt på de to første, altså kultur og statistikk, i veiledning av foreldre.

Mye av forskningen som dagens forskning baserer seg på er fra USA og midten av 1900-tallet da en stor del av babyene fikk morsmelkerstatning på flaske og sov for seg selv. Dette gir en annen måte å sove på, og det kan derfor sies å lage et «falskt grunnlag» for dagens babyer som i større grad ammes og deler rom med foreldrene (12).

Mye av forskningen som er gjort på barn og søvn er fra såkalte WEIRD-samfunn: Western, Educated, Industrialized, Rich, Democratic. Forskere hevder at mennesker fra slike samfunn (inkludert små barn) ikke er egnet for å lage generelle sannheter om hva som er normalt for mennesker (13).

BBC: Is the Western way of raising kids weird?

Dette bidrar til å lage et ganske smalt vindu for hva som regnes som normalt, noe som kan bidra til å stresse foreldrene til babyene som «faller utenfor» – helt unødvendig, som forklart i forrige avsnitt.

Det smale vinduet tar heller ikke hensyn til at mødre har ulik lagringskapasitet for melk i brystene, og at spedbarn har unike behov for melk, nærhet og samregulering fra voksne.

«Kulturelt normale» babyer finnes, men det er ikke realistisk at alle babyer skal kunne bli slik bare man gjør alt «riktig». Mange babyer vil ammes ofte og trenger støtte i forbindelse med søvn, og det betyr ikke at de ikke er normale – tvert i mot.

«Statistisk normale» babyer finnes også. Men tallene er ofte basert på gjennomsnitt fra studier, og sier lite eller ingenting om hva som er riktig for den enkelte babyen, som enten kan trenge mer eller mindre søvn (se eget punkt), eller mer eller mindre melk/amminger.

Det er viktig å vite noe om både kultur og statistikk. Men for at flest mulig av foreldre skal føle seg møtt av informasjon og veiledning omkring søvn, så må vi kanskje i tillegg se på hvordan babyer faktisk sover, hvorfor det er sånn – og ikke bare på hvordan de burde sove?

Nyfødte babyer aner ikke hvilken kultur de er født inn i, hvilket årstall det er eller hva samfunnet forventer av dem. Det vet for eksempel ikke at de statistisk sett bare skal våkne x antall ganger pr natt, eller at det er viktig å være en «snill baby».

Mennesker har vært jegere og sankere i 95 prosent av historien vår. Noen forskere mener derfor at det kan være hensiktsmessig å studere dagens jeger-sanker-samfunn for å komme nærmere hva babyer «forventer» av omsorg fra foreldre og samfunnet rundt (30).

Spedbarn i jeger-sanker-samfunn er i tilnærmet kontinuerlig fysisk kontakt både dag og natt med en voksen (ikke bare foreldre!), og de får en mer sensitiv og responsiv omsorg enn hva som er vanlig i den vestlige verden. På bakgrunn av dette mener forskerne at det kan bli en «mismatch» mellom hva spedbarn forventer – og hva de faktisk får.

Spedbarn forventer både amming og tett kontakt. Også andre forskere mener at det er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i babyer som ammes og som samsover med mor når man skal definere hva som regnes som normal søvn for spedbarn(12).

Selv om vi vet at babyen overlever i en seng for seg selv, med puppen utenfor rekkevidde, så «vet» ikke babyen det.

Babyer er tilpasningsdyktige, og vi formes etterhvert av kulturen vi lever i. Men kulturen og samfunnet vi lever i utvikler seg mye raskere enn babyenes biologi og innebygde instinkter (12).

Babyer vet ikke at de er trygge selv om de ikke kan se eller kjenne foreldrene, og at det finnes alternativer hvis de ikke kan ammes. De kan like gjerne være født i en hule med ville dyr utenfor.

Nyfødte styres av instinkter og biologi – på samme måte som babyer har gjort til alle tider. De sier fra når de tror de er i fare. Dette har bidratt til at babyene overlevde, også da mennesker levde helt annerledes enn i dag (12).

Babyer oppfører seg altså som de gjør fordi det hjelper dem å overleve.

Å huske at mennesker er pattedyr kan hjelpe oss med å forstå hvorfor det er sånn.

Hvordan henger amming, morsmelk og søvn sammen?

Du har kanskje merket at en nyfødt baby ofte våkner til og blir urolig hvis du prøver å koble han fra brystet og legge han fra deg? En nyfødt baby vil som regel tilbringe mye tid ved brystet, både sovende og våken.

Menneskebarn overlever ikke alene og er avhengige av nær kontakt og omsorg fra foreldrene døgnet rundt. Hudkontakt regulerer for eksempel babyens pust, temperatur og hjerterytme, gir mindre gråt og bidrar til en god start på ammingen.

Magesekken er liten og trenger hyppig påfyll.

Det er derfor et smart trekk av naturen å utstyre nyfødte med instinkter som sier at de er tryggest inntil en varm kropp, helst den som puppene sitter fast på.

Det sikrer den nyfødte nærhet til både omsorgsperson og matfat, og legger grunnlaget for en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeforløpet.

Kunnskap om innholdet i morsmelk og umodne babyhjerner kan hjelpe oss til å forstå hvorfor babyene våre ofte vil være tett på kroppen vår, die ofte og sove korte strekk før de gir lyd fra seg.

Pattedyr har patter som ungene drikker melk fra. Pattedyr er mammal på engelsk. Bryst er mamma på latin. Mennesker er pattedyr.

Uansett om du er menneske, sel, kamel eller ku – så lager du melk som er optimal for, og spesialtilpasset til, den arten du tilhører (4,5).

Sammensetningen av melken virker blant annet inn på hvordan avkommene (babyene) oppfører seg, hvor lenge de vil ligge for seg selv, hvor ofte de trenger å die, og hvor lenge de sover om gangen.

Pattedyr som ikke mater barna sine så ofte (og i kort tid) har enten høyt innhold av fett eller protein i melka. Sel-melk er for eksempel ekstremt rik på fett (60%!) og kalorier for at ungene raskt skal øke i vekt og overleve alene på isen mens hun er ute for å jakte.

Menneskebarn er født svært umodne i forhold til andre pattedyr som kan stå, gå og følge etter mammaen sin rett etter fødsel. Vi mennesker har heller ikke pels som babyene våre kan holde seg fast i, eller en pung de kan ligge i. Babyene trenger derfor at vi holder dem og hjelper dem.

Mennesker (og andre primater) produserer melk som har mye karbohydrater, men relativt lite fett og protein. Den nyfødte menneskehjernen er bare en fjerdedel av størrelsen til en voksen, og den skal vokse og utvikle seg mye i løpet av det første året.

Det betyr at babyene må spise ofte for få nok energi, hele døgnet.

Og dette krever tett kontakt med omsorgspersonene.

Vi kan ikke gjøre noe med at menneskemelk er satt sammen på denne måten. Men å vite noe om dette kan kanskje gjøre det enklere å takle intense perioder?

Du som mamma har også innebygde, biologiske mekanismer. Har du for eksempel opplevd at melken begynner å renne når du hører at babyen din gråter?

Babygråt forbereder deg på at det sannsynligvis er på tide å amme, og at melka må komme fort. Det skjer ved at hjernen sender ut hormonet oxytocin, som styrer utdrivingen av melk fra brystet.

Brain circuit behind release of breast milk at baby’s cries uncovered

Morsmelk og amming handler dessuten om mer enn bare grunnleggende næringsstoffer.

Hvorfor sovner mange babyer når de ammes?

At barnet lettere sovner etter amming er en naturlig konsekvens av både selve ammingen og innholdet i morsmelken.

Morsmelk inneholder blant annet søvndyssende hormoner – for eksempel melatonin – aminosyrer og nukleotider – som finnes i høyere konsentrasjon i morsmelken om kvelden og natta. Dette kan blant annet bidra til å regulere barnets døgnrytme.

Amming virker beroligende på både mor og barn, både på grunn av selve diingen og av kroppskontakten, som frigir hormonet oxytocin (kjærlighetshormonet).

Når barnet dier frigis for eksempel hormonet kolecystokinin (CCK), som blant annet virker søvndyssende, både for mor og barn. Nivået av dette hormonet øker to ganger hos barnet: Først mens barnet dier, og så 30-60 minutter etterpå når melka går gjennom fordøyelsessystemet.

Du finner kilder og mer informasjon om dette i artikkelen vår om å amme i søvn.

Kan innholdet i morsmelken bidra til å påvirke babyens døgnrytme?

Nivået av kortisol – et hormon som fremmer våkenhet – er tre ganger høyere i morgenmelk enn i kveldsmelk. 

Melatonin, som fremmer søvn og fordøyelse, kan knapt påvises i melk på dagtid, men øker på om kvelden og topper seg rundt midnatt.

Nattmelk inneholder høyere nivåer av enkelte DNA-byggesteiner som bidrar til å fremme god søvn. Dagmelk har flere aktivitetsfremmende aminosyrer enn nattmelk. 

Dette er sannsynligvis noe av årsakene til at det som regel fungerer å bruke puppen som sovemedisin og amme barnet i søvn.

Les mer og finn kilder: Hva inneholder morsmelk?

Påvirker det søvnen om babyen får morsmelk eller mme?

Det er vanlig å få råd om å gi en flaske morsmelkerstatning før leggetid, for at babyen skal sove bedre, i betydningen våkne sjeldnere.

Noen opplever at det stemmer, mens andre opplever at det ikke er noen forskjell.

Morsmelkerstatning kan være tyngre å fordøye, og derfor kan det ta lengre tid før babyen er sulten igjen. Sammensetningen av morsmelkerstatning har imidlertid endret seg gjennom årene, og den skal nå være enklere å fordøye enn den var før. Babyer våkner dessuten av mange andre årsaker enn sult.

Det er derfor ikke sikkert at den ene flaska med mme har så mye å si. Men hva med babyer som bare får morsmelkerstatning?

I en studie undersøkte de om det var forskjell mellom hva mødrene rapporterte omkring spedbarnets søvn – og hva som ble målt ved hjelp av aktigraf, et instrument som måler aktivitet/ro i forbindelse med søvn. De skilte mellom babyer som ble fullammet og babyer som bare fikk morsmelkerstatning.

Målinger ved hjelp av aktigraf viste ingen store forskjeller mellom søvn hos babyer som fikk morsmelk og morsmelkerstatning. Men mødrene som ga morsmelkerstatning rapporterte at babyene sov mer enn det som aktigraf-målingen viste(7). De trodde altså at babyene sov bedre enn de faktisk gjorde.

Selv om mødre som gir morsmelkerstatning har muligheten til å sove mer uforstyrret fordi de i større grad enn mødre som ammer kan dele på ansvaret om natta med partner – så er det ikke sikkert at de faktisk sover mer.

En systematisk gjennomgang av forskning kom fram til at ammende mødre i gjennomsnitt får ca 25 minutter mer søvn pr natt enn mødre som gir morsmelkerstatning (6).

Les mer: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Påvirker det babyens risiko for krybbedød om babyen får morsmelk eller mme?

Babyer som ammes kan ha lavere risiko for krybbedød(9). Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (10).

Noe forskning antyder for eksempel at ammede babyer lettere kan våkne fra søvn enn babyer som får morsmelkerstatning, noe som er én av teoriene bak at ammede babyer har lavere risiko for krybbedød enn babyer som får morsmelkerstatning(8).

Les mer: Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Hvordan sover babyer i forhold til voksne?

Babyer sover ikke som voksne. Men i likhet med voksne styres søvnen i stor grad av døgnrytmen og oppbyggingen av et søvntrykk.

Døgnrytmen er kroppens indre klokke. Kroppsfunksjoner som kroppstemperatur, urinproduksjon, søvn og våkenhet er noen av funksjonene som varierer i løpet av et døgn. Døgnrytmen styres blant annet av lyset via utskillelsen av søvnhormonet melatonin, så det er fint å komme seg ut i dagslys om morgenen.

Babyer under tre måneder har lav produksjon av hormonet melatonin, så det er først fra tre-fire måneder at man kan forvente at babyen har en omtrentlig døgnrytme.

Søvntrykk er det som oppstår når vi føler oss trøtte og trenger å sove. Søvntrykket henger sammen med hormonet adenosin, som bygges opp når vi er våkne. Søvn bryter ned adenosin, og søvntrykket går ned.

Søvntrykket bygges opp raskere for babyer enn for voksne. De må derfor ta seg noen dupper i løpet av dagen.

Lange dupper i mørket kan forstyrre utviklingen av døgnrytmen. Lange dupper kan dessuten gjøre nattesøvnen kortere og mer oppstykket.

Men dette er noe du fint kan eksperimentere med. For noen fungerer det best med dupper i mørket. Gjør det som fungerer for dere.

Hvis søvntrykket er høyt og babyen av en eller annen grunn er forhindret fra å sovne, for eksempel på grunn av for mye stimuli, så vil stresshormonet adrenalin kunne bidra til å holde babyen våken. Det er dette vi ofte kaller «overtrøtt».

Les mer: Hvordan kan jeg hjelpe en overtrøtt baby?

Våkenvinduer: At babyer og småbarn har ulikt søvnbehov gjør også at de har ulike grenser for hvor lenge de kan være våkne mellom dupper.

En gjennomsnittlig nyfødt klarer for eksempel kanskje bare være våken i 30-60 minutter, men hvis en nyfødt har et lavt døgnbehov for søvn, så vil de kunne være våkne lenger.

Hvor lenge babyen klarer å være våken i strekk vil gradvis øke. En baby på 9 måneder klarer kanskje å være våken i tre timer før det er på tide å sove igjen, men det er store variasjoner.

Det er derfor lurt å se på tabeller for «våkenvinduer» som et veiledende utgangspunkt, og ikke som en mal som må følges.

Oppvåkninger, søvnsykluser, lett og dyp søvn?

Alle mennesker våkner om nettene mellom søvnsykluser – men det er ikke alltid at vi husker at vi har vært våkne. Vi sover altså ikke åtte timer sammenhengende i strekk uten å være ved overflaten innimellom. Det samme er tilfelle for babyer.

Babyer sover annerledes enn voksne. De har blant annet mer REM-søvn, altså lett søvn, spesielt de første månedene – noe som blant annet er viktig for hjerneutviklingen (40).

I løpet av en søvnsyklus veksler vi mellom dyp og lett søvn. Babyer går som regel over i en fase med dyp søvn etter ca 20 minutter (32). Da vil armer og bein være helt slappe, og de kan være enklere å legge ned enn om man prøver mens de er i lett søvn. En voksen søvnsyklus varer ca 90 minutter, mens en baby har søvnsykluser som varer i ca 45-60 minutter.

Forskjellen mellom voksne og babyer/barn er at vi voksne kan dekke behovene våre selv hvis vi våkner. Vi kan gå på do, løfte på dyna, lufte, legge oss inntil partner eller berolige oss selv med at lyden vi hørte bare var vinden.

Hvis babyer har et behov når de kommer til overflaten mellom søvnsykluser, så trenger de ofte hjelp av oss til å dekke det.

Det er lett å tenke at dyp, sammenhengende søvn er det beste for babyen. Men å prøve å få babyer til å sove lenger og dypere enn det som er normalt for dem kan påvirke evnene de har til å våkne hvis noe er galt, for eksempel hvis munnen og nesen blir tildekket.

Denne manglende evnen til å våkne lett fra søvn antas å være knyttet til krybbedød. Så selv om babyen våkner sjeldnere hvis han sover alene på eget rom, så er det altså ikke sånn at dette nødvendigvis er det tryggeste for babyen.

Les mer og finn kilder:

Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen

Hvor mye søvn trenger en baby?

Søvnbehovet hos babyer og småbarn er svært varierende. Som du kan se av oversikten under er det normalt for en baby mellom 4-11 måneder å sove 12-15 timer per døgn, men at det også kan være innafor at babyen sover 10 timer eller 18 timer (11).

Dette er årsaken til at det ikke fungerer for alle å bruke standardiserte oversikter og skjemaer for klokkeslett over sengetid og dupper, slik som man kan finne i enkelte apper.

Det kan fungere hvis babyen din treffer gjennomsnittet, men ikke hvis babyen har vesentlig mindre behov for søvn.

Årsaken til at dette er viktig å vite noe om er at det ikke er uvanlig å få høre at babyer bør sove fra 19 om kvelden til 07 om morgenen, altså 12 timer. Noen babyer gjør dette.

Men hvis babyen er i nedre del av skalaen med tanke på søvnbehov og bare trenger 11 timer per døgn – så kan det føre til stor frustrasjon hvis man prøver å få til 12 timers natt i tillegg til dupper på dagtid.

Når kommer babyen til å sove gjennom natta?

Nyfødte har samme behov for melk døgnet rundt. Det er derfor ikke unormalt at de søker brystet annenhver time, uansett om det er natt eller dag.

Etterhvert som ukene og månedene går er det en del babyer som gjør mer forskjell på natt og dag og har et lengre sovestrekk på natten.

Det er likevel ikke uvanlig at ammede babyer våkner hver 2-3 time gjennom natten for påfyll av melk/nærhet.

Dette blir ofte sett på som unormalt. Det kan for eksempel defineres som et søvnproblem av fagfolk hvis en baby over seks måneder våkner to eller flere ganger pr natt (24)

I følge en studie sov nesten førti prosent av seks måneder gamle spedbarn mindre enn seks timer i strekk om natta(19). Forskerne bak studien konkluderte blant annet med at forventningene samfunnet vårt har til spedbarns søvn ikke passer med hvordan barn faktisk sover, og at forventningene derfor bør justeres.

Det er dessuten uklart både hva forskere måler og hva foreldre og helsepersonell mener når man snakker om å «sove gjennom natta».

Hva menes egentlig med «natt»? Er det babyens natt? Foreldrenes natt? Eller er det et visst antall timer?

I en av de første studiene (fra 1950-tallet) som skrev om «sove gjennom natten», så definerte de det som fem timer, fra midnatt til klokka 05 om morgenen (12).

Hvor mange timer andre forskere regner som «sove gjennom natta» er ikke konsekvent gjennom studier. I en studie på søvntrening fra 2016 er definisjonen seks timer (17).

Men en del foreldre (og også helsepersonell) definerer «sove gjennom natta» som tiden fra babyen legges om kvelden til babyen våkner om morgenen, noe som ofte vil si 10-12 timer.

Når noen snakker om å «sove gjennom natta» er det derfor viktig å avklare hva de mener med det, og om det er realistisk å forvente det, ut fra barnets alder. Det er for eksempel både normalt og forventet at en nyfødt baby våkner annenhver time gjennom natten, men ikke at en tre-åring gjør det.

Det er svært variabelt når barn stort sett sover fra de sovner om kvelden til de våkner om morgenen. Noen vil oppleve bedre netter hvis de slutter å amme om natta, mens hos andre har det ingen effekt.

Etterhvert som barnet blir eldre vil det ofte sove i lengre strekk, men det er individuelt når dette skjer.

Noen gjør dette fra de er spedbarn, mens andre trenger nærhet til foreldrene om natta til langt opp i barnehage- og skolealder. Erfaring viser at de fleste stort sett har gode netter når barna er rundt 2-3 år.

Les mer:

Sleep Consolidation, Sleep Problems, and Co-Sleeping: Rethinking Normal Infant Sleep as Species-Typical

Basis: Normal Sleep and ‘Sleeping Through’

Hva er «søvnregresjoner»?

Det er vanlig å ha en forestilling om at babyers nattesøvn er som en rett kurve som peker jevnt oppover: Vi tror at barn skal sove bedre og bedre etterhvert som ukene og månedene går. Men slik er det ikke nødvendigvis.

Det er helt normalt at babyer som tidligere har sovet i lange strekk uten å gi lyd fra seg, plutselig en dag våkner oftere om natta, eller trenger mer støtte rundt soving enn de har gjort før.

Det er dette som ofte kalles «sleep regressions» eller søvnregresjoner, noe du kan lese mer om her:

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

BBC: The science of healthy baby sleep

Lyndsey Hookway: Are sleep regressions a thing?

Hvorfor er det viktig hvordan vi skriver og snakker om søvn?

Språket vi bruker påvirker hvordan vi oppfatter virkeligheten.

Dette er relevant i mange sammenhenger, også når det snakkes og skrives om søvn, amming og babyer. Alt det vil leser og hører gjør at vi lager oss et bilde av hvordan det forventes at babyer sover, hva som regnes som normalt.

Hva skriver fagfolk?

I artikkelen om søvn på Helsenorge som ble oppdatert av Helsedirektoratet i august 2025, står følgende:

«Spedbarn er avhengig av voksne for å overleve. De har instinkter som gjør at de vil gi beskjed med gråt eller uro hvis de trenger hjelp til å dekke et behov.»

«Vær forberedt på at søvnrytmen vil variere. I perioder kan barn som er i vekst og utvikling ha behov for mer støtte for å sovne og for å sove videre.»

«Tilpass gradvis støtten barnet trenger for å sovne. Endringer kan være krevende og ta tid. Barnet trenger ikke lære å sovne uten hjelp fra deg. Her må du som forelder finne ut hva som passer for deg og barnet.»

Dette er en nyansert fremstilling av barns atferd og søvnmønster. Teksten tar høyde for at alle barn er ulike, har ulike behov og at det er normalt at de trenger nærhet for å kunne sovne.

Utgangspunktet for rådene som gis i andre offentlige publikasjoner, eller offentlig anbefalte kilder, er ofte at babyen ligger for seg selv:

«Før barnet går over i neste søvnrunde kan det se ut som det er i ferd med å våkne. Men vent med å ta det opp, ikke forstyrr søvnen. (…) Noen begynner derfor å snakke til, ta på eller ta opp barnet sånn at det våkner.» (10 smarte tips/Stine Sofie Foreldrepakke)

Dette eksempelet vil muligens oppleves som lite relevant for foreldre som har en baby som sjelden ligger for seg selv. Det kan bidra til å forsterke et syn på at babyen «hører hjemme» for seg selv, og ikke bør sove inntil en voksen. Det kan føre til en følelse av å gjøre noe feil.

Følgende råd vil på tilsvarende måte ikke være relevant for foreldrene til en baby som har sitt faste sovested i nettopp foreldresengen:

«Prøv å roe barnet i dets egen seng; ikke ta det opp i foreldresengen. Ikke tilby vann i stedet for amming; da erstattes én vane med en annen.» (Foreldrebrosjyrer)

Her reduseres i tillegg amming til en vane. Det er vanlig at babyer kan assosiere amming med avslapning og søvn, men det betyr ikke at det er feil – og amming vil alltid være mye mer enn bare en vane.

Også dette kan forsterke eller skape en følelse av å gjøre noe feil ved å amme i søvn, selv om det fungerer. (…og hvorfor ikke tilby vann? Som alle andre mennesker kan også babyer oppleve å bli tørste om natta?)

Amming, byssing – og andre måter å hjelpe babyen til å sovne på – blir ikke bare blir definert som vaner, men også som dårlige vaner, uvaner eller søvnforstyrrelser. (se eget avsnitt: Har babyer søvnproblemer?)

Bufdir/Foreldrehverdag har en annen tilnærming. De skriver nyansert og belyser ulike sider:

«Husk på at de aller fleste barn lærer å sykle før eller siden. Det er slitsomt for de voksne å løpe bak, men noen barn trenger litt ekstra trygghet før de tråkker i vei på egen hånd. Slik er det også med søvn. Det haster ikke, og friske barn kommer til å lære å sovne på egen hånd. Men det kan ta tid. Dere må finne ut når det føles riktig eller nødvendig for dere og barnet å ta nye steg mot å mestre søvnen alene.» (Bufdir/søvn og babyer)

Hva skriver foreldre?

I ulike mammaforum i sosiale medier er det mange som ber om råd i forbindelse med babyens/barnets søvn.

Noen er frustrerte, irriterte eller gir inntrykk av at de tenker at det de beskriver er unormalt – selv om det de ofte beskriver er helt normal spedbarnsatferd, som at babyen trenger hjelp til å sovne, eller våkner flere ganger pr natt.

Det er ikke uvanlig å lese at

• babyen har «slitt med søvn» siden fødsel
• babyen nekter å sove
• barnet er et «mareritt å legge»
• legging er en kamp

Hvis vi tror at alle babyer og småbarn skal klare å sovne alene og å sove alene i lengre strekk uten å gi lyd fra seg, og vårt barn vår ikke gjør det – så er det lett å tenke at noe er galt, at babyen sliter med søvn, eller at barnet med vilje nekter å sove.

Det er lett å legge skylden på barnet, uten grunn.

Hva om det ikke er babyen som sliter med søvn – men forventningene våre omkring hva som er normalt som sliter?

Alle mennesker sovner lettest hvis vi er rolige og føler oss trygge. 

Barn klarer ofte ikke å roe seg selv, spesielt hvis strikken allerede er dratt for langt.

Da er det vår jobb som voksne å hjelpe dem til å finne nok ro til at søvnen klarer å finne dem.

Så hva hvis vi for eksempel bytter ut

«sliter med søvn» eller «nekter å sove»

med

«trenger hjelp til å finne ro»?

Vi kan selvfølgelig ta grep for å endre på noe – men hvilke ord vi bruker kan bety noe for hvordan vi velger å håndtere situasjonen og kanskje også hva vi selv føler omkring det.

Les mer: Hvordan hjelpe en overtrøtt baby?

Trenger babyer å ammes om natten etter seks måneder?

Vi har fått mange tilbakemeldinger fra mødre som reagerer på at det Ammehjelpen skriver om å amme i søvn og om å amme om natten er motsatt av det som står om søvn/nattamming på offentlige nettsider, og formidles av andre troverdige kilder.

Her finner du en oversikt over de offentlige kildene:

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Noen lurer på hvem de skal stole på, og det skjønner vi. 

Vi i Ammehjelpen hjelper mødre som ønsker å amme. Vi bidrar til å spre oppdatert kunnskap om amming og melkeproduksjon. Vi har på «ammebrillene», mens de som har skrevet de offentlige søvnrådene har på «søvnbrillene».

I artiklene våre prøver vi likevel å løfte blikket og se på amming som en del av noe større, som en integrert del av livet som mamma. Man kommer for eksempel ikke unna at amming, søvn og psykisk helse henger tett sammen, spesielt det første året.

Vi prøver derfor å ha på oss flere «briller» samtidig for å klare å formidle så nyansert informasjon som mulig. Det er ikke alltid vi klarer det, men vi prøver så godt vi kan.

Fra Gode-råd-brosjyren om søvn:

«Fra 6 måneders alder: Når barn har begynt med fast føde, er ikke lenger måltider på natten nødvendig».

Det finnes såvidt vi vet ingen forskning som slår fast at spedbarn generelt ikke trenger «nattmat» etter seks måneder. Det finnes heller ikke forskning som viser at alle trenger det. Dette er svært individuelt. 

En baby på seks måneder har kanskje akkurat startet med fast føde. Det er ingen logikk i at døgnbehovet for næring plutselig skal gå ned, og at det ikke lenger er behov for amming om natta.

Melkeproduksjonen fungerer heller ikke slik for det fleste at den kan flyttes fra natt til dag. Dette skyldes i stor grad at vi har ulik lagringskapasitet i brystene og at babyens mage ikke er spesielt stor.

Balansen mellom morsmelk og fast føde endrer seg i en gradvis prosess etterhvert som barnet vokser til. Du finner mer om dette i artikkelen vår om fast føde.

Norske mødre oppfordres av norske helsemyndigheter til å amme i minst 12 måneder, og gjerne lenger. 

Hvis du vil følge anbefalingene om fullamming til seks måneder, starte forsiktig med smaksprøver, og amme i minst ett år – og samtidig følge det som står om å slutte å amme om natta så snart babyen har begynt med fast føde – så er det en risiko for at du ikke klarer å følge anbefalingene omkring amming. 

Å slutte å amme om natta ved seks måneder kan gi lavere melkeproduksjon og i noen tilfeller ufrivillig ammeslutt.

Selv om det finnes babyer som ikke trenger melk om natta i den alderen – og noen mødre som ikke trenger å amme for å opprettholde melkeproduksjonen – så finnes det mange babyer som trenger melk om natta i den alderen, og mange mødre som trenger å amme om natta for å opprettholde melkeproduksjonen.

Amming er dessuten mer enn mat og nattmat, som vi skriver om i neste avsnitt.

Det er stor forskjell på om en baby ammes to ganger mellom kl 19 og 07, og om babyen ammes hver time mellom kl 23 og 06 – og tilnærmingen må være ulik. Alt kan ikke skjæres under samme kam.

Les mer: Alt du trenger å vite om nattamming

Råd til foreldre omkring babyer og søvn bør tuftes på kunnskap om både søvn, melkeproduksjon, amming og normal spedbarnsatferd og tilpasses den enkelte mor og barn sine individuelle behov.

Råd om å avslutte amming på natt må for eksempel følges av informasjon om at dette kan redusere melkeproduksjonen, slik at mødre kan ta informerte valg. 

Er det viktig for hjernen, tennene, magen osv at babyen sover hele natta uten amming?

Etterhvert som babyen vokser til og begynner med fast føde, så er det noen foreldre som får høre at det er på tide å avslutte amming om natta fordi det kan være skadelig eller uhensiktsmessig for barnet.

Dette begrunnes for eksempel med 1) tannhelse, 2) at babyer trenger sammenhengende søvn for at «hjernen skal utvikles optimalt», eller 3) at «magen må hvile».

1) Morsmelk gir i seg selv ikke karies, men det er viktig å pusse tennene før sengetid. Fram til barnet er ett år trenger du ikke å begrense antall nattamminger eller slutte å amme i søvn av hensyn til tannhelsen. Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling. Etter 12 måneder finnes det ikke nok forskning til å konkludere, men det er ingen grunn til å anta at morsmelk plutselig skulle bli dårlig for tennene.

En ny, norsk doktorgradsavhandling finner for eksempel ingen sammenheng mellom amming til 18 måneder og karies.

Les mer og finn kilder: Amming og tannhelse

2) Som nevnt lengre opp i denne teksten, så er det ingen som sover sammenhengende gjennom natten. Vi husker som regel ikke at vi har vært våkne, med mindre vi våknet helt fordi vi for eksempel var kalde eller hadde vondt.

Spedbarn har kortere søvnsykluser enn voksne, og trenger ofte hjelp til å komme videre til en ny søvnsyklus. Et barn som sover på et annet rom enn foreldrene kan måtte våkne helt for å klare å signalisere at han er våken og trenger hjelp, og langvarig gråting kan virke stressende, noe som kan hindre søvn. Det kan i slike tilfeller være bedre å ha barnet rett i nærheten.

Babyer som ligger i nærheten av mor og ammes om natten dier ofte i halvsøvne og våkner ikke nødvendigvis helt. Amming kan ofte være det som gjør at alle sovner fortest mulig igjen, og konsekvensen er dermed mer søvn, ikke mindre.

Søvn er viktig, både for store og små. Mye av forskningen som er gjort på mangel på søvn hos barn og sammenhengen mellom atferdsproblemer og andre negative utfall er imidlertid gjort på eldre barn og kan ikke automatisk overføres til babyer. Forskningen handler dessuten om lite søvn totalt, ikke om at babyer våkner om nettene og trenger hjelp til å sovne igjen (20).

Noe forskning viser for eksempel ingen sammenheng mellom antall oppvåkninger på natt og senere psykisk eller fysisk utvikling (19).

3) At «magen må hvile» fra morsmelk stemmer heller ikke. Det er ikke det samme å gi morsmelk som det er å gi en brødskive eller en porsjon grøt midt på natta.

Morsmelk er lett fordøyelig. Det går raskt gjennom systemet. Barns mager er laget for å tåle hyppig påfyll av morsmelk, og det sikrer blant annet en en god melkeproduksjon. Både amming og morsmelk virker dessuten søvndyssende, noe du kan lese om litt lengre opp i denne teksten.

Ved overproduksjon av melk kan man komme inn i en ond sirkel med magevondt, men dette er en helt annen problemstilling.

Har babyer søvnproblemer?

I følge Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer har omtrent 25 prosent av barn mellom 0-5 år «kroniske vansker med å sovne eller opprettholde søvnen».

Har egentlig så mange barn søvnproblemer – eller handler det om definisjonen av hva som er søvnproblemer?

I «Søvn hos små barn«, som er fordypningsmaterialet til brosjyren «Gode råd om barn og søvn»står følgende:

«Det er normalt at små barn våkner om natten, men det blir et problem om de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen. (…) Først når barnet er eldre enn 6 mnd. brukes betegnelsen søvnvanske eller søvnproblem. Det er vanligvis foreldrenes egen opplevelse som legges til grunn for om det foreligger et problem. Har barnet mer enn 30 minutters latenstid til innsovning om kvelden, og/eller oppvåkning to eller flere ganger om natten, regnes det gjerne som et problem av fagfolk.»

Det er altså i stor grad foreldrenes opplevelse av barnets søvn som avgjør om det er et søvnproblem.

Og hva som det som regnes som et søvnproblem egentlig er helt normal søvn for babyer og småbarn?^{2,3,10,12,14,28}

I andre deler av verden kan amming, samsoving og bæring for å få babyen til å sove være det alle gjør, noe som er helt vanlig del av det å være foreldre.

Hos oss kan foreldre få høre av helsepersonell at det er dårlige vaner, og at det er årsakene til søvnvansker:

«Søvnvansker hos friske barn over 6 mnd. skyldes som regel dårlige vaner og tillært adferd.» (24)

«Hun godtar kun at mamma legger henne, fordi hun må ammes for å sovne. Dette er slitsomt fordi mamma alltid må være tilgjengelig, og dere er usikre på hva dere kan gjøre. Min forståelse av søvnproblemet heter på fagspråket ‘innsovningsforstyrrelse’.» (16)

Amming er i seg selv verken et søvnproblem, en dårlig vane eller en innsovningsforstyrrelse. Tvert i mot, så kan amming være et godt verktøy, det som raskest og enklest får en baby til å sovne. Det er både naturlig og normalt at babyer sovner når de ammes.

Men den som ammer skal selvsagt få forståelse for at det kan oppleves problematisk og slitsomt å alltid være den som legger babyen. Hvis den som ammer ønsker å endre på dette, så kan babyen vennes til å få andre typer hjelp til å sovne, hvis babyen trenger det.

At spedbarn trenger hjelp til å sovne og ikke sover gjennom natta kan altså oppleves som et søvnproblem av voksne. Men barnet har altså ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene, vil ammes mer enn to ganger pr natt eller kommer opp i foreldrenes seng.

Dette betyr ikke at barnet ditt ikke kan ha et søvnproblem, eller at du opplever søvnen til barnet ditt som problematisk.

Men det er kan likevel være nyttig å tenke over om det er barnet som har et problem, eller om det handler om noe annet.

Dette er viktig for å finne løsninger som kjennes riktige for dere.

Hva er ikke normalt?

Selv om det i hovedsak kan regnes som normalt at babyer og barn våkner om nettene, så bør det ikke avfeies som normalt hvis du opplever det som et problem eller er bekymret for barnet.

Det kan for eksempel være medisinske årsaker til at babyer og barn våkner ofte og gråter eller uttrykker ubehag:

Ørebetennelse (og andre øre-nese-hals-plager), reflux, munnpusting, snorking, søvnapné (pustestopp), mage/tarm-smerter, allergi, intoleranser, eksem osv.

Barn med autismespekterforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser kan også ha søvnforstyrrelser.

Du kjenner barnet ditt best. Snakk med helsepersonell hvis du mistenker at babyen din våkner på grunn av smerter eller hvis du er bekymret for andre ting omkring dette.

Les mer: Om kolikk og unormalt mye gråt.

Selv om det er viktig å få klarhet i om det er noe som plager barnet, så er det viktig at livet ikke blir en evig jakt på en diagnose som kan forklare hvorfor babyen din sover som den gjør.

Noen ganger må man bare slå seg til ro med at man ikke får et svar, og at det beste kan være å bare akseptere situasjonen og fokusere på det man kan gjøre noe med.

Hva med små barn som ikke lenger er babyer?

Mye av det vi har skrevet om babyer kan også overføres til små barn.

Det er vanlig å ha en forestilling om at alt skal løse seg når barnet blir 1-2 år, men dette kan være en vanskelig fase for mange.

Det er svært varierende hvor ofte barn i denne alderen våkner om nettene og signaliserer til foreldrene. Noen sover gjennom uten å trenge spesielt mye hjelp, mens andre trenger fortsatt mye støtte (41).

Barnet har kanskje begynt i barnehagen, og det skjer i tillegg stor utvikling – men uten at barnet nødvendigvis kan forstå, gjøre seg forstått eller forklare hva de opplever.

❓Hvordan kan barnehagestart påvirke amming og søvn?

Det er både vanlig og normalt at barn i denne alderen reagerer med å våkne oftere og søke kontakt. Et barn som lenge har sovet i egen seng på eget rom kan for eksempel plutselig streve med å finne ro på egen hånd og trenger hjelp fra dere.

Det er vanlig at barn som ammes søker puppen oftere, noe som kan være det som gjør at både liten og stor holder seg i balanse i en hverdag med mye nytt.

Den hyppige ammingen kan også oppleves slitsom, ettersom ammefrekvensen plutselig minner mer om da barnet var nyfødt.

Det kan være en intens fase – men som går over, som det meste annet. Hvis du syns det er for slitsomt, så kan du ta grep for å endre på det.

Du kan uansett amme så lenge du vil.

Amming er som nevnt mer enn mat – det er også både trygghet og påfyll av viktige antistoffer som kommer godt med i perioden rundt barnehagestart og sykdomsperioder.

Les mer:

«Langtidsamming»: Hvor lenge er det greit å amme?

Hva kan vi gjøre?

I denne artikkelen har vi skrevet mye om det som er normalt. Men at noe er normalt betyr ikke at det alltid er enkelt.

Det er vanskelig å ikke få sove slik vi er vant til. Det kan påvirke psykisk helse, parforholdet, vårt sosiale liv, jobbhverdagen. Alt.

Helt uavhengig av om barnet ditt har et søvnproblem eller ikke – eller om babyen din er nyfødt eller stabber rundt på to bein – så kan du trenge hjelp til å mestre eller endre situasjonen hvis den ikke er bærekraftig for deg.

Du finner tips omkring dette i artikkelen vår:

❓Hvordan legge til rette for mest mulig søvn?

Du har nå lest Ammehjelpens artikkel om hvordan babyer og småbarn sover og oppfører seg. Vi blir veldig glade for en tilbakemelding i feltet under 🧡

Tema

Ammestart