Til partner: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden?
Denne teksten skrevet for kretsen rundt den ammende mammaen - aller mest for pappa og medmamma. Men den er også nyttig for andre som ønsker et innblikk i barseltiden.
Hvorfor er det viktig å støtte opp omkring ammingen?
Amming er et felles prosjekt. Forskning viser at jo mer en partner vet om amming og morsmelk, jo mer støtte og forståelse partner gir – jo større sjanse er det for at ammingen fungerer ↗️.
Denne støtten er spesielt viktig i den sårbare starten. Men mammaen vil trenge din støtte og oppmuntring gjennom hele ammeperioden – uansett hvor lenge hun ender opp med å amme.
At ammingen går bra er i tillegg positivt for mors mentale helse i barseltida. Hvis ammingen er vanskelig kan det ha motsatt effekt. Dette har vi skrevet mer om litt lengre ned i artikkelen.
Morsmelk er den maten et menneskebarn er «ment» å skulle få. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, og sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov.
Amming er også bra for mor. Det reduserer blant annet risikoen for ulike typer kreft og livsstilssykdommer.
Les mer om forskjellen mellom morsmelk og morsmelkerstatning.
Les mer om: Hvordan få en god start på ammingen?
NB! Husk at det ikke er mammaens ansvar å mestre ammingen alene. Dere har krav på hjelp fra ammekyndig helsepersonell på barselavdeling (ca to uker etter fødsel) og helsestasjon hvis ammingen er vanskelig.
Du som partner kan også kontakte dem hvis du lurer på noe omkring barnet, uansett om det gjelder stell eller mating.
Les mer:
❓Barseltiden: Hva er viktig å vite?
❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?
Hvor ofte er det vanlig å amme?
Det nyfødte barnet må ammes minst 8-12 ganger i døgnet, men de aller fleste vil ammes mye oftere enn dette. Glem regelmessighet og «hver tredje time». Et selvregulert nyfødt barn vil ofte søke brystet hver 1-2 time gjennom døgnet.
At babyen søker brystet nesten kontinuerlig de første ukene har en funksjon. Hyppig amming i begynnelsen er med på å etablere en god og rikelig melkeproduksjon, både nå og seinere i ammeforløpet.
Her finner dere mer informasjon om hvor ofte det er vanlig å amme.
Hormonet oxytocin som styrer utdrivingsrefleksen av melk under amming kalles også for «velværehormonet». Det er det vi kjenner på når vi får kos og nærhet. Oxytocin gjør dessuten at livmoren trekker seg raskere sammen til vanlig størrelse.
Mammaen blir ofte rolig og søvnig av å amme. Barnet blir roligere av å ammes, og faller ofte raskere i søvn på grunn av søvndyssende hormoner melken.
Mange mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk til barnet, selv om de egentlig ikke har det. Dette er én av de vanligste grunnene til at mødre slutter å amme før de egentlig ønsker.
Det er mange årsaker til at mødre tror at de har for lite melk: At barnet vil ammes igjen selv om det nettopp har spist, at barnet vil ammes oftere enn andre barn på samme alder, at barnet er urolig, eller at brystene føles myke og tomme. Ingenting av dette forteller oss om barnet får nok mat eller ikke.
Mange barn har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes og er urolige. Les mer om kveldsuro og mulige årsaker og løsninger.
Lurer dere på om barnet får nok mat? Her finner dere informasjon om hvilke tegn dere skal se etter.
Her finner dere mer informasjon om tiltak som kan gjøres dersom dere mistenker at mammaen har lite melk.
Kan mammaen amme for ofte?
Det er ikke feil å bruke brystet for å roe barnet, dersom mammaen ønsker det. Hyppig amming er naturens måte å sikre en god melkeproduksjon på.
Noen tenker at mammaen blir «brukt som smokk», men det blir hun ikke. Hun dekker et behov hos barnet.
Det er ikke feil å amme barnet i søvn. Det er ikke feil å la barnet sove på puppen. Det er ikke feil å «amme nå igjen».
Det er helt naturlig for barnet å søke seg til brystet, og å ønske å bli der, av mange andre grunner enn sult og tørst.
Mammaen avgjør selv om hun ønsker å bruke amming til å dekke barnets behov på denne måten, eller om hun ønsker å gi barnet smokk eller å trøste på andre måter.
Prøv dere fram. Noen ganger hjelper det å bære litt rundt på barnet, synge litt, hysje litt, snakke rolig. Dere lærer etterhvert språket som barnet deres bruker for å kommunisere behovene sine – selv om det noen ganger er helt umulig å skjønne noe som helst.
Smokken kan være kjekk å ha når puppen ikke er tilgjengelig. Det er ikke feil å bruke smokk. Men puppen kan aldri bli en smokk.
Husk bare at smokk av og til kan tilsløre barnets behov for mat i nyfødtperioden og at hyppig amming er med på å sikre en god melkeproduksjon.
Les om fordeler og ulemper ved bruk av smokk.
Hva er det fjerde trimester?
De første tre månedene etter fødsel kalles ofte det fjerde trimester. Dette handler om at babyen bruker tid på å venne seg til tilværelsen utenfor magen.
Babyen vil ofte søke mot det hun kjenner best, som er mammaens lukt, hjerteslag og stemme – med deg som partner på en god andreplass. Det er helt normalt at babyen bare er rolig når foreldrene er innen rekkevidde, og helt normalt at han ikke vil ligge for seg selv.
Ammingen er mye mer enn mat for babyen. Hun opplever mammaen med alle sine fem sanser. Han føler seg trygg og rolig når han hører hjerteslagene hennes og kjenner lukten av henne, i tillegg til å få stillet sult og tørst, på samme måte som da han lå i magen hennes.
De første ukene og månedene kan den ammende mor og barnet virke som en forlengelse av hverandre. Selv om navlesnoren ikke lenger binder dem sammen, er den nybakte mammaen fortsatt sentrum i barnets liv.
Mammaen vil ofte kjenne på uro dersom barnet ikke er i nærheten. Dette er med på å sikre at barnet får mat og omsorg. Les mer om hvordan man kan takle besøk som vil holde barnet, i et avsnitt litt lengre ned.
Du finner også et avsnitt om alt du som partner kan gjøre for å bli kjent med barnet.
Amming kan være utfordrende og altoppslukende i begynnelsen, og mammaen trenger omsorg og støtte fra omgivelsene. Dette er som regel partner, familie og venner – med partner i en særstilling.
Mammaen trenger like mye omsorg og oppfølging i det fjerde trimester som hun fikk da hun var gravid og under fødselen – altså i de tre første trimesterne.
Hvorfor vil ikke babyen ligge for seg selv?
Hudkontakt er bra for både foreldre og babyen. Det regulerer blant annet babyens pust og hjerterytme, gir mindre gråt og kan bidra til en god start på ammingen. Les mer om hudkontakt.
Spedbarn er avhengige av voksne for å overleve. Derfor vil de si klart fra dersom de føler seg utrygge. De vet ikke nødvendigvis at de er trygge når de ligger i kurven eller i babynestet.
Instinktene deres «krever» ofte nærhet en voksen kropp for å kjenne denne følelsen – helst kroppen til én av de primære omsorgspersonene.
Det er derfor helt normalt at spedbarn bare er rolige og fornøyde når de blir holdt. Spedbarn kan ikke få for mye nærhet, og de kan ikke bli bortskjemte av å bæres mye.
Dette betyr ikke at barnet aldri kan ligge for seg selv. For at hun skal finne roen er det viktig at hun føler seg trygg og avslappet. Det er ulikt fra barn til barn hvor mye de trenger fra voksne for å kjenne på disse følelsene.
Trenger barnet en hånd på magen for å roe seg? Hysjelyd? Liker hun at du synger for henne? Eller trenger hun at du tar henne opp og holder henne inntil deg? Er hun sulten?
Barn har ulikt temperament. Noen barn er mer zen enn andre, de er rolige og krever ikke så mye for å være fornøyde. Andre barn er mer aktive og krever oppmerksomhet og støtte på en helt annen måte for å være i balanse. Begge deler er normalt.
Vi har en kultur der «den snille babyen» fremheves som idealet. Med «snill baby» menes en baby som gråter lite, ikke vil ammes «for ofte», roer seg selv og sover i lange strekk uten å trenge noen form for hjelp fra foreldre.
Noen babyer bare er sånn, mens andre babyer trenger mer nærhet og støtte enn andre babyer. Det betyr ikke at det er noe galt med babyen, eller med oss som foreldre, eller at det er noe vi er nødt til å fikse.
Det enkleste er ofte å bare akseptere at det er sånn det er. Slitsomt kan det absolutt være – og det er viktig å finne gode løsninger som gjør at livet føles greit for alle.
Ved å gi babyer akkurat passe med støtte, så vil de over tid mestre å roe seg selv, men det vil gå opp og ned hvor mye støtte som er nødvendig, og hvor lang tid det tar. Det eneste som er sikkert er at det kommer til å bli enklere, uansett om vi tar grep eller ikke.
Les mer:
❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?
How The Myth Of The ‘Good Baby’ Is Damaging Breastfeeding
Hva skal vi gjøre hvis babyen gråter?
Når babyen gråter betyr det hun trenger deg. Gråt er barnets måte å kommunisere på. Babyen kan gråte fordi hun er sulten, trøtt, kald, varm, vil holdes, har vondt – eller noe helt annet. Det kan også være en kombinasjon av årsaker som gjør at hun gråter.
Voksne reagerer ofte instinktivt på barnegråt ved å ta opp babyen og forsøke å trøste. Dette er viktig. Barn skal ikke gråte alene, verken dag eller natt.
Barn trenger en rolig voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å puste rolig og aktivt trøste barnet med kroppskontakt gjør du det lettere for barnet å lære å regulere følelsene sine selv.
Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv med disse tingene, og trenger derfor hjelp av deg. I begynnelsen kan det være vanskelig å skjønne nøyaktig HVA det er barnet trenger hjelp til.
Gråt er ofte et sent tegn på sult. Det er viktig å legge barnet til brystet når det signaliserer at det vil ammes – selv om dere tenker at det «nettopp har spist». Spedbarn kan ikke klokka, og amming er mer enn mat for dem. Les mer i artikkelen vår om hvor ofte barnet bør ammes.
Det er vanlig at babyer har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes eller bæres, eller helst begge deler samtidig. Les mer i artikkelen vår om kveldsuro og kveldsamming.
Det er lett å bli stressa og frustrert når et åpenbart trøtt barn ikke sovner. Men det kan gjøre det enda vanskeligere for barnet å finne ro. Les om en god måte å hjelpe overtrøtte barn på.
Noen ganger kan babye gråte utrøstelig. Det vil si at babyen ikke roer seg når dere forsøker de vanlige tingene som normalt virker beroligende. Da er det viktig å prøve å finne årsaken. Har babyen smerter, for eksempel? Snakk med lege eller helsestasjon dersom dere er usikker på hvordan du skal hjelpe barnet ditt.
Les om kolikk, unormalt mye gråt – og tips og råd som kan hjelpe dere og barnet.
VIKTIG! Dersom du kjenner at du blir så påvirket av gråtingen at du mister kontrollen: Legg barnet fra deg på en trygg flate og gå unna for å roe deg ned. Ikke rist barnet! Dette kan gi livstruende skader.
Hva med barseltårer og andre tårer?
Mange har en forestilling om at vi skal kjenne på en umiddelbar lykke når barnet er født. Slik er det for noen, men ikke for alle.
Noen mødre kjenner på en sterk tilknytning og mammafølelse med det samme barnet kommer ut av magen. Men det er like vanlig å ikke føle noe som helst, annet enn for eksempel lettelse over at smertene endelig er over.
Noen bruker tid på å føle tilknytning til barnet. Dette gjelder både mor og partner. Ta kontakt med helsestasjonen dersom dere ønsker noen å snakke med omkring dette.
De første dagene etter fødsel er mors kropp et kaos av hormonforandringer. Fenomenet er kjent som «barselstårer». Følelsene skifter lett, og mange gråter for et godt ord. Dette er normalt og veldig vanlig.
Søk hjelp hos helsepersonell hvis tilstanden varer etter den første uka etter fødsel, eller at situasjonen oppleves sterk og opprivende.
Det er spesielt viktig å søke hjelp hos helsestasjon eller lege hvis du merker at mor (eller du selv) blir irritert på barnet, er lite interessert i barnet, opptrer irrasjonelt, eller vegrer seg for å være i nærheten av barnet. Dette kan være tegn på depresjon eller andre psykiske lidelser som kan oppstå i etterkant av en fødsel. Les mer i artikkelen vår om amming og depresjon.
Du som er pappa eller medmor kan også få barseldepresjon. Her kan du høre tre menn fortelle om sine erfaringer med barseldepresjon. (ekstern lenke) Snakk med helsepersonell dersom du tenker at dette gjelder deg.
Litt lengre ned i denne artikkelen kan du lese om hvordan den psykiske helsen påvirkes når ammingen ikke går bra.
Kan jeg gi babyen flaske?
Dette er noe dere avgjør helt selv.
Hvis mammaen trenger avlastning, så kan hun pumpe eller håndmelke slik at du kan gi melken til barnet. Hvis dere ønsker å bruke flaske, så er det viktig at det skjer langsomt og så likt ammingen som mulig.
Les mer om hvordan det er best å gi flaske.
Små mengder melk kan også gis på kopp, i sprøyte eller i hjelpebryst på en finger.
Ikke alle mødre klarer – eller vil – pumpe eller håndmelke. Overdreven pumping og utmelking kan dessuten føre til overproduksjon av melk og risiko for tette melkeganger og brystbetennelse.
Hvis dere ønsker å gi morsmelkerstatning, så er det viktig å sette seg inn i hvordan det tilberedes tryggest mulig. Det er også viktig å vite om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning, slik at dere kan ta et informert valg. Dette kan dere lese mer om her.
Noen ganger har man ikke et valg, for eksempel hvis babyen ikke øker nok i vekt eller hvis mammaen er for syk til å amme. Da må babyen få utpumpet morsmelk eller morsmelkerstatning, i kortere eller lengre tid. Flaske er som regel det enkleste hvis det er snakk om mengder melk over tid.
Noen ganger handler spørsmålet om å gi flaske kun om partners følelser.
Noen blir misunnelige på nærheten som mor og barn opplever under ammingen og ønsker å gi flaske for å kunne oppleve noe av det samme.
Som partner er det vanlig å føle seg avvist, «til overs» eller forbigått de første ukene og månedene.
Men det tette forholdet mellom mor og barn er ikke et hinder for at du kan bli kjent med barnet, eller at dere får en god barseltid sammen. Det kan du lese mer om i de neste avsnittene.
Hva kan jeg som partner gjøre for at vi skal få en god barseltid?
Bli kjent med babyen
Du har ikke pupp, men det er likevel mye annet du kan gjøre for å oppleve nærhet med babyen.
(med mindre du er med-mamma og deler på ammingen med føde-mamma!)
Ha babyen hud mot hud. Det øker nivået av oxytocinnivået også hos deg og gir en ekstra nærhet og kontakt med babyen. Ved å ha babyen nært lærer du deg fort de tidlige signalene hun gir når hun vil ammes. Gråt er som regel et seint tegn på at babyen vil ammes.
Du kan finne det magiske trikset som får akkurat deres baby til å rape. Les mer om rap og gulp.
Lær deg signalene babyen gir når han vil ha kontakt, og når han trenger hvile. Spedbarn trenger mye hvile, og det er ikke lange stunden med blikkontakt eller aktivitet som skal til før han blir sliten:
Når blikket viker unna er det et tegn på at hun trenger en pause. Jo mer du bruker tid sammen med babyen din på denne måten, jo tryggere vil hun bli på deg.
Både det å skifte bleier, bære og bysse for er fint for å bli kjent med barnet ditt.
Bær babyen i bæretøy. Mange barn trives godt i bæretøy, spesielt hvis du er i bevegelse. Ta deg en runde i nabolaget med barnet i bæretøy sånn at mammaen får litt tid for seg selv.
Gjør alt det praktiske
I begynnelsen kan det være litt styr å amme. Mammaen har kanskje vondt for å sitte, og hun er usikker på hvordan hun best legger barnet til brystet. Hjelp derfor til med det praktiske rundt ammingen:
Hold babyen mens mor kommer seg inn i en komfortabel stilling, gi henne puter eller kluter hvis hun trenger det, og hent drikke til henne. Les om ulike ammestillinger.
I tillegg: Lag mat, ta alt av husarbeid, styr hvem som kan komme på besøk, be dem om å ta med mat eller sett dem i arbeid – og si fra til besøket når det er på tide å gå.
Vær mammaens viktigste støttespiller
God støtte fra partner har mye å si for hvordan ammingen går. Spesielt i den første og sårbare perioden er det viktig med praktisk og mental støtte fra omgivelsene.
Som nevnt i avsnittet over er det viktig for ammingen at du har kunnskaper om amming og støtter og oppmuntrer henne når hun trenger det. Du ammer kanskje ikke, men du gjør en uvurderlig innsats for ammingen ved å være hennes aller viktigste støttespiller som heier på henne uansett om ammingen går i motbakke eller på skinner.
Støtt mammaen i at hun kan amme så lenge hun ønsker, uansett om det er tre uker, tre måneder eller tre år.
Selv om de fleste mødre ønsker å amme, så kan det være vanskelig, spesielt i starten. Det kan oppstå små og store ammeproblemer, og hun kan begynne å tvile på om hun har nok melk.
Det er vanlig å lure på om det er normalt at barnet søker brystet så ofte, og at hun bare roer seg med puppen i munnen. (Hint: Begge deler er normalt og hensiktsmessig – men kan oppleves slitsomt)
Gjør deg kjent med ulike ammestillinger, og hvordan barnet får et godt sugetak.
Utdrivingsrefleksen styres av hormonet oxytocin som vi nevnte i dette avsnittet. Oxytocin hemmes av adrenalin, som er et hormon vi skiller ut når vi er stressa, slitne eller har vondt.
Du kan hjelpe mammaen med å fremme oxytocinet ved å gi henne massasje, kose henne på ryggen eller noe annet som gjør at hun slapper av.
Bidra til at nattammingen blir så enkel som mulig
Det er normalt og veldig vanlig å amme om natta.
Nyfødte barn er vant til kontinuerlig tilførsel av næring fra tiden i magen, og trenger tid til å justere seg til livet utenfor. De har ikke en etablert døgnrytme, og behovene for nærhet, trygghet og påfyll av morsmelk er det samme døgnet rundt. Det er vanlig at den nyfødte søker brystet hver 1-2 time, også om natten.
I begynnelsen kan det være at den nybakte mammaen trenger hjelp når hun skal amme om nettene. Spør hva hun trenger hjelp til, og bidra der du kan.
Det kan være utfordrende og uvant å ikke få sove hele natta i strekk slik du er vant med.
Noen syns det blir lettere å takle dersom de vet at det er normalt at barn våkner om natta, at det har en hensikt – og at det ikke kommer til å være sånn for alltid.
Her finner dere mange gode råd omkring nattamming.
Gjør deg kjent med råd for hvordan dere kan samsove så trygt som mulig
Samsoving er å sove sammen med barnet. Dere kan samsove med babyen i samme seng eller ha barnesengen inntil foreldresengen. Å ha barnet på samme rom, men at barnet sover i egen seng, er også en variant av samsoving.
Samsoving gjør det enklere å amme om natta. Samsoving er for mange en god måte å møte barnets nattlige behov på. Det er regnet som trygt å samsove så lenge dere følger rådene for tryggest mulig samsoving.
Selv om dere i utgangspunktet ikke planlegger å samsove er det viktig å gjøre seg kjent med rådene for hvordan dere sover med babyen på en tryggest mulig måte.
Dette er viktig fordi de aller fleste foreldre ender opp med å samsove en eller annen gang, selv om det ikke var planlagt. Det skyldes at småbarnsforeldre er trøtte, amming i seg selv er søvndyssende, og fordi de fleste babyer roer seg best om de får sove i nærheten av foreldrene.
Hvis det er en sjanse for at du kan komme til å sovne sammen med babyen er det bedre å legge seg i en seng og sørge for at sovesituasjonen er trygg for babyen, enn å risikere å sovne i en stol eller en sofa, noe som ikke er trygt for babyen.
Amming bidrar til å redusere risikoen for krybbedød.
Det reduserer også riskoen for krybbedød å ha babyen på samme rom som foreldrene.
Landsforeningen uventet barnedød (LUB) anbefaler å ha babyen på samme rom som foreldrene i minumum seks måneder, helst hele det første året. Det er godt og trygt for babyen å høre og lukte foreldrenes nærvær.
Her finner dere mer informasjon om hvordan dere legger til rette for et tryggest mulig sovemiljø for babyen.
Her finner dere mer informasjon om samsoving.
Mer informasjon
Bruk søkefunksjonen på nettsiden vår hvis du lurer på noe. Vi har mer enn hundre artikler om morsmelk og amming på denne siden.
For eksempel noen av disse?
Barseltiden: Hva er viktig å vite?
Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?
Hva trenger jeg av utstyr til barseltiden?
Slik får du en god start på ammingen.
Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?
Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?
Alt du trenger å vite om samsoving
Alt du trenger å vite om nattamming
Ofte stilte spørsmål om amming og morsmelk
Husk også at du som partner når som helst kan kontakte en ammehjelper hvis du lurer på noe om amming og morsmelk. Kvinner kan også bli medlem i Ammehjelpsgruppen der mødre hjelper og støtter hverandre.
Hva hvis ammingen ikke går bra?
Å bruke brystene til å amme med er viktig for de aller fleste mødre, på lik linje med at vi ønsker at kroppen vår skal fungere på andre områder. Det er viktig at du anerkjenner at dette kan være et sterkt behov hos henne, som kan gjøre at hun tåler mer enn du tenker er greit.
Det være fristende å oppfordre henne til å slutte å amme dersom ammeproblemene er store, og du kan se at hun har det tøft. Men før du gjør det – spør henne hva hun ønsker, og hva hun trenger hjelp til.
Kanskje skal dere kontakte helsestasjonen for å få noen å snakke med, og som kan se på hele situasjonen under ett? Kontakte ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for å finne en løsning på ammeproblemene?
For noen kan ammeproblemer være starten på en depresjon eller forsterke en eventuell depresjon.
Det er ikke alltid like lett å vite hva som er normalt og hva som ikke er normalt. Er det fødselsdepresjon, eller er det «bare» barseltårer?
Les mer i artikkelen vår om amming og depresjon.
Hvis hun sliter med psykiske plager vil iblant små ammeproblemer også oppleves som store. Det er derfor veldig viktig å få god hjelp til å prøve å løse de utfordringene hun opplever med ammingen.
Her finner du en tekst som handler om at det er støtte og informasjon som er best, uansett hvordan vi mater barna våre. Måten vi mater barna våre på sier ingenting om vi er gode foreldre eller ikke.
Uansett hva dere faller ned på, så finnes det gode løsninger. Selv om det ikke er det samme om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning, så er ikke alltid fullamming mulig eller ønskelig. Delamming er et supert alternativ som gir både mor og barn de gode helseeffektene av amming og morsmelk.
Noen ganger er det riktig å slutte å amme. Dette er en avgjørelse som bare dere kan ta. Mange mødre kjenner på nederlag hvis de slutter å amme etter å ha lagt inn en god dose blod, svette og tårer. Hun kan kjenne på en sorg over at det ikke ble slik hun hadde håpet. Noen kjenner på lettelse.
Det er uansett viktig at hun får anerkjennelse for innsatsen hun har gjort og en forsikring om at alt kommer til å gå bra likevel. For det gjør det.
Var artikkelen nyttig?
Oppdatert 17.09.23