Amming og alkohol?

Det er ikke påvist at det er skadelig for barnet at du som ammer drikker litt alkohol av og til. Helsedirektoratet baserer likevel sine anbefalinger på et føre-var-prinsipp, fordi de ikke vet hvor grensen går før barn tar skade av alkohol.

I denne artikkelen går vi gjennom forskning på området, opplyser om hva Helsedirektoratet anbefaler og hva som er gjeldende internasjonale anbefalinger omkring amming og alkohol.

Ammehjelpen gir ikke egne anbefalinger rundt temaet.

Kan jeg drikke alkohol når jeg ammer?

I svangerskapet går alkoholen gjennom morkaken til fosteret, og fosteret får samme promille som mor⁶, noe som kan være skadelig. Du bør derfor ikke drikke alkohol mens du er gravid.

Men hva med etter fødsel?

Når temaet alkohol og amming kommer opp, er det mange som bare har fokus på mengden alkohol i melka etter at man har drukket et glass eller to, og om det er skadelig eller ikke.

Informasjon rundt temaet bør inneholde flere nyanser.

Hvis en ammende mor drikker alkohol, vil alkoholen gå i melka, men barnet vil få i seg svært små mengder alkohol. Det er ikke påvist at det er skadelig for barnet at den ammende drikker litt alkohol av og til¹³.

Dette betyr imidlertid ikke at alkohol i morsmelk aldri kan påvirke barnet eller ammingen negativt.

Ettersom det ikke er etisk forsvarlig at forskere gir ammende mødre alkohol over lengre tid for å undersøke hvordan det påvirker barnet, så er det ikke mye forskning på området.

På grunn av dette er det ikke mulig å vite helt sikkert hvor grensen går for hvor mye alkohol et barn tåler å få gjennom morsmelk.

Helsedirektoratet anbefaler derfor at ammende bør vente med å drikke alkohol til seks uker etter fødsel og begrense inntaket i månedene etterpå. De baserer anbefalingene sine på et føre-var-prinsipp, nettopp fordi de ikke vet hvor lite som skal til før barn tar skade av alkohol.

Å drikke alkohol kan også redusere melkeproduksjonen, forsinke utdrivningsrefleksen, og påvirke barnets søvn – noe som kan være fint å ha i bakhodet når du skal ta et informert valg om du skal drikke eller ikke. 

Det er også viktig om du drikker mye og ofte, eller litt av og til. Daglig inntak av alkohol over tid kan skade barnets utvikling. Det kan også gi kortere ammeperiode¹³.

Det er ikke anbefalt å ta seg av babyen hvis man er påvirket av alkohol. Alkohol kan gjøre deg mindre sensitiv overfor barnets signaler.

Det er heller ikke anbefalt at du sover i samme seng som barnet hvis du har drukket alkohol. Utfordringen er at samsoving ofte skjer, uansett om det var planlagt eller ikke.

Samsoving er i seg selv ikke farlig. Men uplanlagt samsoving der babyen for eksempel havner oppi senga sammen meg deg i løpet av natta etter at du har drukket alkohol, kan være farlig.

Alt dette kan du lese mer om lengre ned på denne siden.

Går alkohol over i morsmelk?

Alkohol går over i morsmelk. Alkoholkonsentrasjonen i morsmelk tilsvarer omtrent den man finner i mors blod^3,5. Barnets promille vil imidlertid bli lavere, fordi melken først drikkes og deretter fortynnes videre i barnets kropp³.

Mengden alkohol som finnes i barnets blod etter å ha blitt gitt alkoholholdig melk er svært liten.

Alkoholnivået i barnets blod, selv etter at du har drukket fire enheter og ammet mens alkoholkonsentrasjonen har vært på topp, vil ut fra en teoretisk beregning være 0.005%¹.

Studier har ikke vist noen medisinske konsekvenser hos barn som ammes der mor av og til drikker små mengder alkohol (1-2 enheter)^2,5,13 .

Hvilke råd gir Helsedirektoratet om amming og alkohol?

Rådene fra Helsedirektoratet³ gis ut fra et føre-var-prinsipp. De anbefaler at ammende kvinner bør være forsiktige med å drikke alkohol, fordi man ikke vet hvor grensen går for hva som kan være skadelig for barnet.

Rådene fra Helsedirektoratet kan oppsummeres i følgende punkter:

• Du som ammer bør unngå alkohol i de første seks ukene etter termindato og begrense alkoholinntaket i månedene etterpå. Årsaken til dette er at nyfødte barn er umodne, med minimal evne til å bryte ned selv små mengder alkohol.

• Du bør vente tre timer før du ammer barnet, etter å ha drukket ett glass vin/øl (én alkoholenhet). Promillen i morsmelken synker i samme takt som promillen din ellers.

• Få hjelp av en annen voksen til å ta seg av barnet hvis du har drukket alkohol.

Les mer på Helsenorge.no:

• Amming og alkohol
• Alkohol og helse

Hva er anbefalingene fra helsemyndigheter i andre land?

Sverige:

«Alkohol har inga positiva effekter för amningen. Enligt forskningen innebär det troligen inga medicinska risker för barnet om du dricker måttliga mängder alkohol när du ammar, det vill säga 1-2 glas vin eller motsvarande 1-2 gånger i veckan. Den mängd alkohol som barnet kan få i sig med bröstmjölken är mycket liten.» (kilde)

Danmark:

«Vi anbefaler, at kvinder, der ammer, er tilbageholdende med at drikke alkohol. Der findes ikke studier, der viser langtidseffekten på børn udsat for alkohol gennem amning. Men vi anbefaler ud fra et forsigtighedsprincip, at ammende kvinder ikke drikker mere end en enkelt genstand ved en begivenhed eller på en dag. For at mindske risikoen for at ens barn udsættes for alkohol via amning, kan man undlade at amme i 2-3 timer efter en indtaget genstand. Da det er en relativ lille mængde alkohol, der overføres til barnet via modermælk, bør et forbrug på få genstande om ugen ikke give anledning til, at man stopper med at amme.» (kilde)

UK:

«Alcohol can pass into your breastmilk and then into your baby when you feed them. An occasional drink is unlikely to harm your baby especially if you wait at least 2 hours after having a drink before feeding. Regularly drinking above the recommended limits can be harmful for you and your baby. Aside from the known health risks of excessive alcohol to yourself, drinking too much can decrease your milk supply. It may also cause sleep, growth and developmental problems with your baby.» (kilde)

USA:

«Not drinking alcohol is the safest option for breastfeeding mothers. Generally, moderate alcohol consumption by a breastfeeding mother (up to 1 standard drink per day) is not known to be harmful to the infant, especially if the mother waits at least 2 hours after a single drink before nursing. Exposure to alcohol above moderate levels through breast milk could be damaging to an infant’s development, growth, and sleep patterns. Alcohol consumption above moderate levels may also impair a mother’s judgment and ability to care for her child safely. Drinking alcoholic beverages is not an indication to stop breastfeeding. However, consuming more than one drink per day while breastfeeding is not recommended.» (kilde)

Kan jeg sove med barnet etter at jeg har drukket alhohol?

Det er ikke anbefalt at du tar hånd om barn hvis du er påvirket av alkohol. Alkohol kan gjøre deg mindre sensitiv overfor barnets signaler.

Det er ikke anbefalt at du sover i samme seng som et barn hvis du har drukket alkohol.

Det er lett å tenke at du ikke skal sove med babyen din etter at du har drukket, spesielt hvis dette er noe dere vanligvis ikke gjør. Utfordringen er at samsoving ofte skjer, uansett om det var planlagt eller ikke.

Samsoving er ikke farlig, så lenge det er planlagt og dere følger anbefalingene.

Det er den uplanlagte samsovingen som kan være farlig, hvis du for eksempel plutselig sovner med babyen på sofaen, eller hvis babyen havner oppi foreldresenga i løpet av natta etter at du har drukket alkohol.

Les om tryggest mulig samsoving.

Påvirkes barnet av alkohol i morsmelken?

I 2014 presenterte en dansk forskergruppe en større studie der de konkluderte med at det ikke er noen grunn til at ammende ikke skal kunne drikke alkohol etter de samme anbefalinger som ikke-ammende¹.

Det har i etterkant av dette blitt stilt spørsmål ved om norske anbefalinger er blitt endret, men det er de ikke.

Helsedirektoratet baserer som nevnt sine anbefalinger på et føre-var-prinsipp, fordi de ikke vet hvor mye eller lite som skal til før barn tar skade av alkohol³.

Ammende anbefales av flere å være forsiktige med alkohol, både med tanke på påvirkningen alkohol kan ha på ammingen (utdrivingsrefleks, melkemengde), og spedbarnets søvn. ^2,3

En studie¹⁰ har vist at søvnen til spedbarnet ble forstyrret etter å ha blitt gitt morsmelk med alkohol. De første 3,5 timene sov barnet mer urolig og fikk mindre av den dype søvnen. Barna kompenserte for dette ved å sove mer de neste 20,5 timene, såfremt mor avsto fra alkohol de neste timene.

Melken kan også – på samme måte som hvis man for eksempel spiser hvitløk – endre lukt og smak når du har drukket alkohol⁹.

Kan alkohol påvirke melkeproduksjon og utdrivingsrefleks?

Alkoholinntak kan påvirke kroppens produksjon av ulike hormoner⁷. Påvirkningen av hormonene oksytocin og prolaktin er relevante for deg som ammer, fordi disse to hormonene er viktige for utdrivingsrefleksen og melkemengden¹.

Flere studier viser at alkohol forsinker utdrivingsrefleksen. Effekten ser ut til å være doserelatert, slik at den negative effekten på utdrivingsrefleksen øker parallelt med hvor mye du drikker^1,5. Allerede ved inntak av én enhet kan utdrivingsrefleksen hemmes noe⁵.

Ved store doser alkohol (tilsvarende ni «norske» enheter for en kvinne på 60 kg) [1], er det beskrevet at utdrivingsrefleksen kan hemmes fullstendig, slik at mor ikke får ut melk i det hele tatt⁵.

Alkohol kan også gi litt nedsatt melkeproduksjon i en tid etter inntak.¹ En undersøkelse av spedbarns diemønster etter at mor hadde drukket alkohol viste at barnet hadde høyere sugefrekvens det første minuttet ved amming etter at mor hadde drukket, men fikk samtidig i seg mindre melk⁹.

Effektene på melkeproduksjon og utdrivingsrefleks er ikke varige, og går over i takt med at alkoholen går ut av kroppen. Effektene blir kompensert for av kroppen innen 24 timer, såfremt du ikke fortsetter å drikke alkohol i løpet av denne tiden².

Kan alkohol i morsmelk være skadelig for barnet?

Som tidligere nevnt er det ikke vist at det er skadelig om du som ammende drikker litt alkohol av og til.

De langsiktige effektene av daglig alkoholinntak via morsmelk er usikre. Noe forskning tyder på at vekst og motorisk utvikling hos spedbarn kan bli negativt påvirket av én enhet alkohol eller mer daglig over tid, mens andre studier ikke har bekreftet disse funnene^13.

En undersøkelse av 400 barn viste en litt forsinket motorisk utvikling der mor ammet etter 1-2 (norske) enheter daglig over en lengre periode⁵.

Selv om det kun er må mengder alkohol i barnets blod etter at det har drukket melk med alkohol i, kan dette likevel påvirke barnet ved hyppig inntak^5,10.

Det er ikke fullstendig kartlagt hvorfor det er slik. Det antas at både spedbarns reduserte evne til å bryte ned alkohol, og en økning av stresshormonet kortisol i barnets kropp, kan ha betydning⁵.

Ved høye doser alkohol daglig (over seks norske enheter daglig), er det vist at både barnets vekst og utvikling kan forstyrres i alvorlig omfang⁵.

Hvis du drikker mye alkohol i ammeperioden, er dette assosiert med kortere ammeperiode – med de negative helseeffektene dette kan ha for mor og barn. Dette er ikke nødvendigvis på grunn av en direkte sammenheng mellom alkohol og morsmelk, men kan også være assosiert med sosiokulturelle faktorer knyttet til levevaner.

Et reflektert forhold til alkoholbruk både for ammende og foreldre generelt, er derfor viktig for å legge til rette for et godt utviklingsmiljø for barnet⁵.

Helsedirektoratet anbefaler at rusmiddelbruk tas opp jevnlig på kontrollene på helsestasjonen i barnets første leveår¹¹.

Nettsiden avogtil.no har mer informasjon om foreldreskap og alkohol.

Vil alkoholen gå raskere ut hvis jeg pumper?

Alkoholen lagres ikke i melken. Det er derfor ikke nødvendig å pumpe og kaste melken før du kan amme igjen.

Som en hovedregel sier Helsedirektoratet^3,7 at du kan beregne at alkohol forbrennes med 0,15 promille i timen. For eksempel kan et glass vin gi en promille på 0,3 til 0,4.

Med en alkoholnedbrytning på 0,15 promille i timen, vil alkoholen være ute av blodet (og dermed også ute av melken) etter to til tre timer³.

Siden alkoholkonsentrasjonen i melken er den samme som i blodet, vil ikke pumping eller annen tømming av brystet gjøre at alkoholen går raskere ut av melken.

Alkoholen forsvinner fra melken samtidig som den forsvinner fra blodet, i takt med at den forbrennes i kroppen^5,8.

Men hvis du i løpet av perioden med alkohol i blodet ammer mye sjeldnere enn du normalt gjør, kan det være lurt å pumpe eller håndmelke litt for å unngå tette melkeganger og brystbetennelse.

Hva hvis jeg vil pumpe melk til babyen før jeg skal drikke alkohol?

Hvor mye morsmelk spedbarn trenger øker gradvis i løpet av den første måneden, frem til de når omtrent 750 ml per døgn. Fra 1-6 måneder holder døgninntaket seg ganske stabilt på denne mengden^3,4.

Når du skal beregne mengde pumpet melk til barnet kan du ta utgangspunkt i dette. Det vil imidlertid være individuelle variasjoner. Noen barn trenger mindre, andre mer.

Porsjonsstørrelsen vil variere. Ved hyppige måltider spiser kanskje barnet mindre hver gang, enn om det er lenge siden barnet har spist. 750 ml per døgn tilsvarer litt over 30 ml per time. Som utgangspunkt kan man derfor tenke omtrent 30 ml morsmelk per time siden sist gang barnet spiste.

For at barnet skal få melken passe raskt og ikke senere bli utålmodig ved brystet, kan være lurt at den som skal mate barnet gir melka på kopp eller med langsom flaskemating. Større barn som er begynt å drikke av tutekopp eller annen kopp/glass, kan også drikke morsmelken av denne. 

Noen ord til slutt

I 2018 publiserte NRK Folkeopplysningen et klipp om alkohol og amming, der de viser utdrag fra det som den gangen sto i Ammehjelpens artikkel om emnet. Vi ser at dette fortsatt deles i sosiale medier når spørsmål omkring amming og alkohol dukker opp.

I perioden før dette ble publisert på NRK, jobbet vi med en oppdatering av innholdet i artikkelen vår. Vi var så godt som ferdige, og ventet bare på informasjon fra norske helsemyndigheter. At innholdet var under oppdatering sto også tydelig i den gamle artikkelen.

Det hadde vært god presseskikk av NRK Folkeopplysningen å kontakte oss i produksjonsfasen, og før innslaget ble publisert, slik at vi fikk sjansen til å kommentere temaet.

NRK Folkeopplysningen tok utgangspunkt i samme forskning (fra den danske forskergruppen i 2014) som er omtalt i vår nåværende artikkel.

Men NRK fokuserte hovedsakelig på det forskerne formidlet om mengden alkohol i melka, og om denne mengden kan være farlig for barnet der og da – og lite på usikkerheten rundt potensielle langtidseffekter av høyt alkoholinntak over tid, andre negative effekter alkohol kan ha på ammingen (som også var nevnt i forskningen NRK refererte til) – eller at inntak av alkohol er en risiko i forbindelse med samsoving.

Vi mener at informasjon rundt amming og alkohol bør inneholde flere nyanser enn det som kommer frem i NRK Folkeopplysningen sitt klipp om temaet, og det er dette vi har prøvd å få fram i artikkelen du nettopp har lest.

Les mer: Om NRK Folkeopplysningen: Amming og alkohol (2018)

Tema

Amming, morsmelk og melkeproduksjon

Lecitin mot tette melkeganger

Tette melkeganger kan hos noen forebygges ved å ta kosttilskuddet lecitin.

Hva er lecitin?

Lecitin er en kjemisk forbindelse som finnes naturlig i mange matvarer, for eksempel i eggeplomme. Stoffet har en emulgerende virkning som blant annet utnyttes ved produksjon av majones når olje og vann skal blandes. (kilde: SNL)

Lecitin finnes i mye av den maten vi spiser, både naturlig og tilsatt for å emulgere for eksempel salatdressinger. Å emulgere vil i denne sammenhengen si å blande vann og fett.

Hvorfor lecitin?

Noen kvinner er mer utsatt for tette melkeganger enn andre. For disse kvinnene kan det være verdt å prøve et kosttilskudd som heter lecitin.

Å ta lecitin er en forebyggende behandling. Det hjelper IKKE når du har fått tette melkeganger, men det kan forhindre at det oppstår nye problemer.

Rådet om lecitin mot tette melkeganger er erfaringsbasert. Det betyr at mødre som har prøvd lecitin som en forebyggende behandling mot tette melkeganger har erfart at det fungerer. Det finnes ikke forskning som dokumenterer at det fungerer.

NB! Det er ikke anbefalt å ta lecitin for sikkerhets skyld – for eksempel i svangerskapet eller rett etter at babyen er født – før du vet om du faktisk trenger det.

Hvor mye skal jeg ta?

Doseringen er i følge Jack Newman fire kapsler á 1200 mg pr døgn, til sammen 4800 mg. Kommer det i pulver/granulat er doseringen en spiseskje 3-4 ganger daglig.

Hvis dette har effekt kan dosen, etter to uker uten tilstopninger, settes ned til tre kapsler om dagen. Hvis det fortsatt ikke er tilstopninger kan dosen ytterligere reduseres.

I en ny anbefaling om behandling av brystbetennelse fra Academy of breastfeeding medicine står det at daglig inntak av 5–10 gram solsikke- eller soyalecitin kan redusere betennelse i melkeganger og emulgere melken.

Er det trygt?

Rådet omtales i Guide to breastfeeding av Jack Newman fra 2000. Det nevnes også i det store oppslagsverket Breastfeeding and Human Lactation og i en ny anbefaling fra Academy of breastfeeding medicine. På Helsedirektoratets nettside finnes også et eget skriv om bruken av lecitin.

Det er ikke rapportert om bivirkninger hos mor eller barn i de kildene vi har tilgang til.

RELIS skriver: Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne anbefale bruk av lecitin ved amming. Med bakgrunn i utstrakt bruk av lecitin i matvarer, vurderer vi likevel risikoen for uheldig påvirkning av barnet som lav.

LactMed skriver: No scientifically valid clinical studies exist on the safety and efficacy of high-dose lecithin supplementation in nursing mothers or infants. (…) Lecithin is usually well tolerated and is considered to be «generally recognized as safe» (GRAS) by the U.S. Food and Drug Administration.

Tema

Amming, morsmelk og melkeproduksjon

Slutte å amme?

Du kan amme så lenge du vil. Heng deg ikke opp i en bestemt alder, men lytt til dine egne behov og ønsker. Det er normalt å kjenne både sorg og lettelse ved ammeslutt.

Når kan jeg slutte å amme?

Amming er verdifullt for deg og barnet ditt, uansett om du ammer i tre timer, tre dager, tre måneder eller tre år.

Helsedirektoratet anbefaler at barnet får morsmelk hele det første leveåret og gjerne lenger, dersom mor og barn trives med det.

Anbefalingen fra Helsedirektoratet er en anbefaling. Det er ingen som kan si hvor lenge du skal amme. Du kan amme så lenge du vil. Heng deg derfor ikke opp i en bestemt alder, men lytt til dine egne behov og ønsker. 

Synes du over lang tid at ammingen er vanskelig, stressende, mer plikt enn kos – eller at ammingen går ut over tilknytningen til barnet?

Da er det på tide å vurdere om du skal fortsette.

Det er du som bestemmer når det er på tide å slutte. Ingen andre.

Snakk med noen du stoler på hvis du trenger hjelp til å sortere tankene.

Hvis amming ikke er riktig eller mulig for deg, så skal du ikke trenge å rettferdiggjøre det. Du har rett til den hjelpen, støtten og informasjonen du trenger, uansett hvordan barnet ditt får melk.

Hvis du slutter å gi morsmelk før babyen er 12 måneder, må du gi morsmelkerstatning i stedet.

Må jeg slutte å amme?

Selv om det å slutte å amme for de fleste er en veloverveid avgjørelse, så er det dessverre noen mødre som slutter å amme fordi de får feil informasjon – og uten at de egentlig vil slutte.

Det kan oppleves både sårt og vanskelig hvis man i ettertid finner ut av at det ikke egentlig var nødvendig å avslutte ammingen.

Det er mulig å begynne å amme igjen etter ammeslutt, men det krever innsats fra både deg og barnet.

I de neste avsnittene tar vi opp de vanligste årsakene til at mødre tenker at de må slutte å amme, men som ikke nødvendigvis trenger å være årsaker til ammeslutt.

Har du fått god nok hjelp?

Mange ser ingen annen utvei enn å slutte – selv om de egentlig vil amme – fordi de ikke har fått tilstrekkelig støtte og veiledning ved ammeproblemer.

Helsepersonell skal hjelpe deg med ammeproblemer på lik linje med andre problemer du har med kroppen din. Dersom de ikke vet hvordan de kan hjelpe deg, kan de kontakte Enhet for amming, FHI.

Du kan også kontakte en ammehjelper hvis du ønsker hjelp til å fortsette å amme. Fullamming er ikke riktig for alle, men delamming og/eller pumping kan være et overkommelig alternativ.

Må du slutte å amme på grunn av medisiner?

Det går som regel an å amme med de fleste medikamenter, selv om pakningsvedlegget sier at det ikke er anbefalt. Pakningsvedlegget er skrevet av produsenten som tar alle forbehold for å unngå eventuelle søksmål.

Kontakt www.tryggmammamedisin.no eller be legen din kontakte RELIS . Disse gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell. Det er nesten alltid mulig å finne alternativer som er forenlig med amming hvis du ønsker dette.

Noen medikamenter er ikke mulig å kombinere med amming, for eksempel cellegift.

Hvis det ikke er mulig å amme med medikamentet, og du skal ta det over kort tid, så kan du opprettholde melkeproduksjonen ved pumping eller håndmelking i denne perioden, hvis du ønsker det.

Du finner mer informasjon i artikkelen vår om amming og medisiner.

Har barnet allergi eller intoleranse?

Noen får beskjed av helsepersonell om å slutte å amme, for eksempel fordi babyen har symptomer på allergi mot for eksempel kumelkproteiner fra mors kost i morsmelka.

Om dette er nødvendig kommer an på hvor alvorlige symptomer barnet har. I enkelte tilfeller kan ikke barnet få morsmelk før allergenene er ute av melka. Dette tar som regel ikke mer enn noen timer eller dager.

Men som regel kan ammingen fortsette hvis den ammende holder seg til et kosthold uten kumelkprotein, eller andre relevante allergener. Snakk med helsepersonell om dette.

Helsepersonell kan rådføre seg med Enhet for amming, FHI hvis de er usikre.

Mener andre at du bør slutte?

Andre har folk rundt seg som mener at det er på tide å slutte, for eksempel på grunn av alderen til barnet.

Mange som ammer barnehagebarn hadde ikke planlagt å gjøre det. Veien blir til mens man går, og det føles naturlig å bare fortsette.

Hvis du og barnet trives med ammingen, så kan dere fortsette med ammingen.

Noen ønsker å la barnet selv styre hvor lenge det ønsker å bli ammet.

Som regel vil en naturlig ammeslutt foregå over lengre tid, der barnet gradvis dier mindre og mindre, eller hopper over ammestunder som tidligere var viktige for barnet. ​

Les mer om å amme et barn som ikke lenger er en baby.

Har du hørt at det ikke er noen vits å fortsette?

Morsmelk slutter ikke å være sunt for barnet, uansett hvor gammelt barnet er. Enkelte av antistoffene konsentreres i melka når barnet blir eldre, spiser annen mat og melkeproduksjonen går ned.

Dette hjelper immunforsvaret til barnet og gjør ofte forløpet mildere om hun skulle bli syk.

Les mer om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Det har også helseeffekter for deg å amme, og gir lavere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer.

Det er likevel viktig å huske på at dette gjenspeiler at man ser på større grupper av kvinner i et folkehelseperspektiv. Amming er bare én av faktorene som kan påvirke risikoen vi har for å få ulike sykdommer.

Tenker du at du må slutte å amme fordi du skal begynne å jobbe igjen?

Det er i de aller fleste jobber mulig å kombinere amming med jobb. Unntak kan være hvis du er borte fra barnet i mange dager eller uker i strekk.

Noen pumper eller ammer på jobb, mens andre ammer fritt når de er med barnet ellers i døgnet. Det er individuelt hva som fungerer best.

Husk at du har krav på ammefri og tilrettelegging.

Les mer om ammefri.

Les mer om å kombinere amming og jobb.

Hva hvis barnet ikke vil ammes mer?

Hvis barnet plutselig en dag vegrer seg for å ta brystet, er det lett å tenke at det er slutt på ammingen fordi barnet «ikke vil mer».

Men denne typen plutselig vegring er som regel brystvegring – en forbigående fase hos barn som er under 18-24 måneder gamle. 

Hvis du ønsker å fortsette, kan du fortsette å tilby brystet, uten å presse. Da vil barnet som regel finne veien tilbake igjen.

Hvis du ønsker å slutte å amme når barnet er i en slik fase, kan du bare slutte å tilby brystet.

Hvordan slutter jeg å amme?

Når du har bestemt deg for å slutte å amme, så vil metoden være avhengig av mange faktorer, blant annet alderen på barnet, hvor stor melkeproduksjon du har, og hva som er årsaken til at du vil slutte.

Snakk med en ammehjelper eller helsesykepleier hvis du er usikker på hvordan du bør gå fram.

Vi anbefaler en gradvis avvenning, uansett alder på barnet.

På denne måten får både brystene, melkeproduksjonen og hormonene dine tid til å tilpasse seg, og barnet får tid til å venne seg til at det finnes andre måter å dekke behovene for mat, trøst og nærhet på.

Barnet trenger også tid til å venne seg til ny kost/fast føde. Det er bra for barnets fordøyelse at det fortsatt får en del morsmelk når ny mat introduseres.

Avvenningen og overgang til annen mat enn morsmelk skal tilpasses barnets alder og ernæringsbehov.

Barn under fire måneder må få morsmelkerstatning i stedet, mens barn over fire måneder kan få fast føde i tillegg til morsmelkerstatning.

Morsmelk eller morsmelkerstatning skal utgjøre hoveddelen av barnets kosthold fram til det er 12 måneder gammelt.

Du har krav på veiledning og oppfølging fra helsepersonell omkring flaskemating, på lik linje med mødre som ammer.

Les om flaskemating.

Les om morsmelkerstatning.

Les om morsmelkerstatning hos Helsenorge.

Rett etter fødsel?

Noen ganger er det nødvendig å stoppe melkeproduksjonen rett etter fødsel, eller i løpet av de første dagene. Det kan for eksempel være hvis du har:

• mistet barnet ditt før eller etter rett etter fødsel.

• en sykdom eller tilstand som gjør at du må ta medisiner over lang tid som ikke er forenlige med amming eller pumping, for eksempel cellegift.

• en sykdom eller psykisk tilstand som gjør amming eller pumping umulig.

Det finnes også flere andre årsaker.

Les mer i artikkelen vår om å stoppe melkeproduksjonen rett etter fødsel.

Er barnet yngre enn fire måneder?

Hvis du slutter å amme et barn som er mindre enn fire måneder anbefales det gradvis avvenning fra brystet, mens barnet venner seg til morsmelkerstatning. 

Jo mindre melk som tas ut av brystet, jo mindre melk produseres det. Start med å kutte ut en amming/pumping i døgnet, og erstatt dette måltidet med morsmelkerstatning.

Start med det måltidet hvor du opplever å ha minst melk. Gjør dette noen dager til melkeproduksjonen har stabilisert seg. Kutt ut enda en amming, og vent til produksjonen stabiliserer seg. Fortsett slik til barnet er fullernært på morsmelkerstatning.

Hvis avvenningen blir for brå, vil du kunne oppleve melkespreng. Jo fullere brystet er, og jo lengre tid det går mellom hver amming/pumping, jo mer får kroppen beskjed om å roe ned produksjonen. 

Men å gå lenge med melkespreng kan føre til tette melkeganger og brystbetennelse. Dette kan du forsøke å forebygge ved å kun amme eller pumpe på starten av måltidet, eller å bare håndmelke litt når du kjenner at det sprenger. 

Er barnet mellom fire og tolv måneder?

Hvis du slutter å gi morsmelk før babyen er 12 måneder gammel, må babyen få morsmelkerstatning i stedet. Snakk med helsestasjonen hvis du er usikker på hvor mye morsmelkerstatning du bør gi.

Bruk metoden som er beskrevet i avsnittet over for spedbarn under fire måneder, der måltider med morsmelkerstatning gradvis overtar for ammemåltidene.

Avled barnet med ekstra kosetid og andre aktiviteter. Mange opplever at barnet har en yndlings-amming, og det vil være naturlig å la den være det siste som kuttes ut.

Barn over fire måneder kan begynne med fast føde ved siden av morsmelk/morsmelkerstatning.

Er barnet 1-2 år?

Barn over ett år trenger ikke morsmelkerstatning i stedet for morsmelk.

For 1-2-åringen er det mye annet enn sult som gjør at barnet liker å die, på samme måte som hos yngre barn. Men ettersom barnet spiser annen mat i tillegg til morsmelken er det ikke næringen i morsmelk som er viktigst å erstatte. 

Bruk tid på venne barnet til andre måter å få dekket behovene sine for trøst, kos, nærhet og avslapning på. 

Det er fint å vente med ammeslutt til dere er i en rolig periode, og det ikke skjer andre endringer samtidig, for eksempel at barnet får ny seng eller nytt rom å sove på, er sykt, får tenner eller nettopp har begynt i barnehage. Å vente til andre endringer er innarbeidet er mer skånsomt for barnet.

❓Påvirker barnehagestart amming og søvn?

Når tidspunktet for ammeslutt er riktig kan du bruke en strategi som du tenker vil fungere for deg og barnet. Kos mer enn vanlig med barnet. Avled med lek og aktiviteter. Det er viktig å være tålmodig og støtte barnet i løsrivelsesprosessen.

Noen barn i denne alderen har god språkforståelse, og det er mulig å snakke med dem om det som skal skje.

Noen sier at puppen er tom, og at barnet kan få noe annet han liker godt i stedet.

Ammestunder kan for eksempel byttes ut med kos i armkroken og en lesestund. 

Er barnet eldre enn 3 år?

Planlegg et tidspunkt sammen med barnet for når dere skal være ferdige med ammingen. Forbered barnet på forhånd, og minn det ofte om at det nærmer seg. Feir gjerne begivenheten sammen når barnet har blitt ammet for siste gang.

Kan jeg smøre brystet med noe som smaker vondt?

Innimellom er mammaen veldig klar for å slutte å amme, men barnet er ikke klart for å slippe puppen.

Tidligere kunne man i slike tilfeller få råd om å smøre brystknoppen med noe som smaker vondt/ekkelt/surt – for eksempel eddik, sitron, vademecum, go’negl osv – for at barnet selv skulle avvise brystet. Noen får også slike råd nå, og de kommer som regel via den eldre generasjonen.

Amming er for barnet forbundet med noe trygt og fint. Brystet representerer både melk, nærhet og kos.

Det vil derfor kunne oppleves både vanskelig og skremmende for barnet hvis brystet plutselig smaker ekkelt og blir forbundet med noe ubehagelig. De forventer en kjent, positiv følelse – men plutselig får de det motsatte, helt ut av det blå.

Vi anbefaler derfor ikke denne metoden, uansett alder på barnet.

Hvorfor er det viktig å trappe gradvis ned på amming eller pumping?

Vi anbefaler en gradvis avvenning, uansett alder på barnet.

På denne måten får både brystene, melkeproduksjonen og hormonene dine tid til å tilpasse seg, og barnet får tid til å venne seg til at det finnes andre måter å dekke behovene for mat, trøst og nærhet på.

Hormonene oxytocin og prolaktin er viktige for melkeproduksjonen på hver sin måte. De gir også en følelse av ro, velvære og avslapning. Hvis du slutter å amme brått, så kan det raske fallet i hormonnivået bidra til humørsvingninger og i verste fall depresjon. (ekstern lenke)

Ved å bruke litt lengre tid på nedtrapping vil hormonnivået justeres mer gradvis.

Hva gjør jeg hvis jeg må slutte raskt?

Akutte situasjoner, for eksempel at du blir syk og/eller må begynne med medisiner som ikke er forenelig med amming, kan gjøre at du plutselig må slutte å amme.

Viktig med gradvis nedtrapping

Selv om barnet ikke skal få din melk på grunn av medisiner eller andre årsaker, så er det best at du gradvis trapper ned på antall pumpinger for å unngå tette melkeganger, brystbetennelse og abscess. En altfor brå ammestopp vil kunne gi et raskt fall i hormoner, noe som kan bidra til humørsvingninger og i verste fall depresjon. (se avsnitt over)

Jo fullere brystet er, og jo lengre tid det går mellom hver amming/pumping, jo tydeligere får kroppen beskjed om å roe ned produksjonen.

Tidligere var det anbefalt å binde opp brystene med et skjerf eller lignende for å bremse produksjonen. Dette kan øke risikoen for tette melkeganger og brystbetennelse og anbefales ikke lenger. (ekstern lenke)

Du kan ha på en tettsittende BH, men det er viktig å ikke ignorere spreng og smerter.

Prøv i stedet å håndmelke litt, så sjelden som mulig, for å lette på den verste sprengen. Du kan også amme eller pumpe avhengig av grunnen til at du må avvenne og om barnet kan få melken eller ikke.

Hvor fort melkeproduksjonen går ned vil være avhengig av hvor mye melk du har og hvor ofte du ammet før avvenningen. De fleste opplever rask reduksjon i løpet av den første uken.

Urter og medikamenter

Hvis barnet ikke skal ha melken din, kan du prøve salvie for å redusere melkeproduksjonen. Det finnes pr i dag ingen forskning av god kvalitet som viser at salvie reduserer melkeproduksjonen, men i følge erfaring og folkemedisin kan salvie ha denne effekten. Du kan spise salvie som krydder, eller lage salvie-te.

Det er ikke anbefalt å bruke salvie dersom barnet skal drikke melken din.

Det er fordi salvie inneholder tujoner som er relativt giftige.

Peppermynteolje kan også redusere melkeproduksjonen hos enkelte.

Det finnes medikamenter som stopper melkeproduksjonen. Disse har bivirkninger som gjør at de ikke kan brukes av alle.

Snakk med legen din for å finne ut om dette kan være et alternativ for deg. Enhet for amming ved FHI har informasjon om dette beregnet på helsepersonell.

Hva gjør jeg hvis jeg vil slutte å amme om natta?

Du finner informasjon om nattamming og hvordan du kan slutte å amme om natten i artikkelen vår om nattamming.

Når blir melka helt borte?

Det er individuelt hvor lang tid det tar før melka blir helt borte. Det kommer an på hvor mye melk du produserte på det tidspunktet du begynte å trappe ned.

Det kan ta dager eller uker før det er så lite melk i brystene at du ikke får spreng eller ubehag.

Men det er ganske vanlig å kunne klemme ut dråper med melk i måneder (og noen ganger år) etter ammeslutt.

Kontakt lege hvis du er bekymret for noe omkring dette.

Hva hvis jeg må slutte å amme før jeg hadde tenkt?

Å bruke brystene til å amme barnet er viktig for de aller fleste mødre, på lik linje med at vi ønsker at kroppen vår skal fungere på andre områder.

Noen blir så fokusert på hva kroppen ikke kan gjøre hvis ammingen ikke fungerer at de glemmer å tenke på hva den faktisk får til av kroppskontakt, omsorg og kjærlighet.

For noen kan ammeproblemer og ammeslutt være starten på en depresjon eller forsterke en eventuell depresjon. For andre kan ammeslutt være det som hjelper dem ut av en depresjon.

Les mer om amming og depresjon.

Det er vanlig å kjenne på nederlag dersom du slutter å amme etter å ha lagt inn en god dose blod, svette og tårer.

Noen kan kjenne på en sorg over at det ikke ble slik de hadde håpet.

Noen er sinte.

Noen kjenner på lettelse.

Alt er like normalt.

Ikke alle som ikke kan amme syns det er vanskelig å ikke amme.

Men mange syns at det oppleves tungt å ikke kunne amme i et samfunn der amming er normen.

Dette kan være en sorg og et traume hos mange, som skal anerkjennes på samme måte som hvis man mister en annen funksjon som kroppen skal ha. Dette kan du lese mer om her (ekstern lenke)

Hvis dette gjelder deg, så er det viktig at du får hjelp til å sortere disse følelsene av noen som tar deg på alvor.

Uansett hva du kjenner på, så kan det være fint å snakke med noen som som støtter deg i avgjørelsene dine, og som anerkjenner innsatsen din.

Husk: Du har rett til støtte og informasjon uansett hvordan barnet ditt får melk.

Tema

Amming, morsmelk og melkeproduksjon

Sint eller lei deg i starten av ammestunden? (D-mer)

Har du noen gang opplevd en ubehagelig følelse av å bli sint eller lei deg når du ammer? Da kan du ha D-MER - et ufarlig, midlertidig fenomen som kan henge sammen med utskillelsen av hormoner.

Hva er D-MER?

D-MER er et lite kjent fenomen. Noen forveksler det med depresjon.

D-MER står for Dysphoric Milk Ejection Reflex – en ubehagelig følelse av nedstemthet, opprørthet eller aggresjon i større eller mindre grad, rett før utdrivningen av melk starter. Følelsene varer maksimalt noen minutter.

D-MER kommer sannsynligvis av et plutselig fall i nivået av signalstoffet dopamin i hjernen. Dopamin er det som øker når vi vanligvis føler velvære og lyst.

Det kan også skyldes et plutselig økt nivå av hormonet oksytocin.

Det enklere å takle det hvis du vet hva som skjer i kroppen, og at det ikke betyr at noe er galt.

Det er ikke en psykisk reaksjon på amming, eller at du misliker/hater amming.
Det betyr ikke at du er deprimert.

Hos mange forsvinner det før babyen er tre måneder, men noen kvinner merker det gjennom hele ammeperioden. Du trenger ikke oppleve det i senere ammeperioder hvis du får flere barn.

Det er din egen opplevelse av fenomenet som avgjør om vi kaller det mild, moderat eller alvorlig.

Hvordan oppleves D-MER?

• Det kommer plutselig, rett før utdrivningen av melk, og forsvinner igjen innenfor 30 sek – 2 minutter.

• Du kan føle deg lei deg, irritabel, gretten eller sint rett før utdrivningen (ikke alle kjenner selve utdrivningen).

• Det varierer hvor ofte du føler dette. Noen opplever det ved hver amming, noen bare av og til.

• Noen kjenner dette også ved pumping, men ikke alle.

• Det er en refleks kontrollert av hormoner. Du kan ikke kontrollere det selv.

• De siste årene har D-mer blitt satt i sammenheng med det som noen har valgt å kalle «Sad nipple syndrome» der også kvinner som ikke ammer kjenner på følelser av akutt tristhet, savn og hjemlengsel når noe berører brystknoppene. Det er ikke en medisinsk diagnose, men noe som har blitt beskrevet av flere kvinner.

Hvor kan jeg lese mer?

Breastfeeding Support: Negative Feelings: D-MER and Aversion

Australian Breastfeeding Association: Dysphoric Milk Ejection Reflex (D-MER)

www.d-mer.org

La Leche League Intertational: What is D-MER?

Kellymom: Depression or other negative emotions upon milk let-down (D-MER)

Tema

Amming, morsmelk og melkeproduksjon

Utdrivningsrefleksen

Utdrivningsrefleksen gjør at melka spruter eller drypper fra brystet. Dette hjelper barnet med å få ut melk fra brystet under amming. Utdrivningen kan hemmes midlertidig av stress og smerter, og den fremmes av ro og nærkontakt med barnet.

Hva gjør utdrivningsrefleksen?

Utdrivningsrefleksen setter i gang en utdrivning av melk fra brystet som varer i opptil noen minutter. Noen opplever at melka spruter, hos andre drypper det.

Ikke alle kjenner utdrivingen, men du kan kanskje merke at barnet i perioder svelger fortere?

Den første utdrivingen kommer innen et par minutter etter at du har lagt barnet til brystet. Det kommer en ny utdrivning ca hvert 10-15 minutt,  så lenge barnet ligger til brystet eller når du håndmelker/pumper.

Utdrivningsrefleksen hjelper altså til med å få melken ut av brystet. I tillegg lager barnet vakuum rundt brystet og bruker samtidig tunga i en bølgende bevegelse. På denne måten melker barnet brystet under amming – det suger ikke melka ut.

Selv om utdrivningen er over fortsetter det å komme melk, men den strømmer ikke like kraftig. Barnet kan gå over til å die med flere tak mellom hvert svelg, noe som er helt normalt. 

Det er dette som i hovedsak skiller amming fra flaskemating. Amming gir barnet en naturlig mulighet til å ta pauser og til å kjenne etter når det er mett.

Melk fra flaske kommer i en jevn strøm, og barnet stopper ofte ikke å suge før flasken er tom. Tungen er heller ikke i bruk på samme måte.

Flaskemating kan gjøre at barnet blir vant til en kontinuerlig melkestrøm. Dette kan føre til brystvegring og avvisning av brystet fordi melka ikke kommer like raskt og enkelt som fra flasken.

En metode kalt langsom flaskemating prøver å etterligne melkeflommen ved brystet – den kan du lese mer om her.

Hvordan merker jeg utdrivingsrefleksen?

Når brystet blir stimulert kan det ta opptil et par minutter før utdrivningen kommer i gang. Derfor dier barnet som regel i raske tak, og uten å svelge noe særlig i starten av ammingen.

Når utdrivningen starter skylles melken ut, nesten som en bølge. Da kan du høre og se at barnet svelger unna for hvert sugetak.

Når melkeproduksjonen er godt i gang kan utdrivningsrefleksen få melkespruten til å stå langt ut i rommet, for eksempel hvis barnet plutselig slipper brystet – men det er like vanlig å ikke oppleve dette.

Noen kjenner at utdrivningsrefleksen starter, andre ikke. Begge deler er normalt. De som kjenner den kan føle prikking og stikking i brystene når det skjer.

Noen opplever det som smertefullt og beskriver skytende eller skjærende smerter. Dette vil som regel bedre seg utover i ammeforløpet.

Noen kjenner bare utdrivingen innimellom, særlig når brystet er veldig fullt. Noen føler en form for en avslapning når melken slipper, og noen blir akutt tørste.

Enkelte mødre kan oppleve kvalme, hodepine, kløe og aggresjon i forbindelse med utdrivningen. D-MER er en forbigående nedstemthet rett før utdrivningen starter.

Hva er oxytocin?

Oxytocin er et hormon som styrer utdrivningsrefleksen. Når barnet dier sendes det signaler til hypofysen i hjernen om å frigjøre oxytocin.

Dette sørger for at den glatte muskulaturen rundt melkesekkene trekker seg sammen slik at melken presses ut i melkegangene og ut av brystet.

Oxytocin påvirker også livmoren din til å trekke seg sammen etter fødsel. Mange – særlig mødre som har født før – kjenner veldig godt at livmoren trekker seg sammen når barnet dier den første tiden etter fødsel.

Det kan være smertefullt og føles som rier eller menstruasjonssmerter, alt ettersom.

Oxytocin kalles også kjærlighetshormonet fordi det utskilles ved positiv berøring og gjør oss rolige og trygge.

Hva kan hemme utdrivningsrefleksen?

Stress og bekymringer

En av de vanligste grunnene til hemmet utdrivningsrefleks er stress og bekymringer.

Mange har en opplevelse av at melken blir borte eller at melkeproduksjonen blir lavere dersom de blir utsatt for stress eller andre påkjenninger.

Som regel skyldes dette at utdrivningen er midlertidig hemmet, og ikke at melka er i ferd med å forsvinne. Melkeproduksjonen stopper ikke over natta – det er en langsom prosess.

Utdrivingsrefleksen hemmes fordi stresshormonet adrenalin hemmer utskillelsen av oxytocin, som er hormonet som styrer utdrivningsrefleksen.

Men adrenalin brytes fort ned i kroppen, og den hemmede utdrivningsrefleksen vil være midlertidig.

Hvis du klarer å puste rolig og ta hånd om stresselementene så godt det lar seg gjøre, vil sannsynligvis utdrivningsrefleksen ganske kjapt få fart på seg igjen.

Andre grunner til hemmet utdrivningsrefleks

• Barnet kaver og stresser ved brystet
• Du er trøtt og sliten
• Du har smerter, for eksempel fra såre brystknopper, brystbetennelse, sopp, tilstoppede melkeganger eller utdrivningssmerter
• Raynauds syndrom
• Stort inntak av koffein
• Du fryser eller er kald
• Du har drukket alkohol eller er påvirket av andre rusmidler
• Stort trykk inne i brystet pga brystspreng eller melkespreng
• Du har vært operert i brystene, for eksempel brystreduksjon, brystløft eller innlegg

Hjelp! Det tar så lang tid før melka strømmer! Hva kan jeg gjøre?

Søk ro og gjør det så behagelig for deg som mulig. Gjør noe som får deg til å slappe av, puste rolig og senke skuldrene.

⛈Det er lett å bli stresset hvis barnet er urolig, gråter eller ikke vil ta brystet. Stress smitter over på barnet, men det gjør heldigvis ro også.

🌦Det er ikke alltid lett, men prøv å puste rolig. Det kan hjelpe deg til å bli rolig, noe som kan gjøre det enklere for barnet å finne roen.

🌤Så. Pust inn. Pust ut. Tell gjerne til fire mens du puster inn, og til åtte mens du puster ut. Eller et annet intervall som passer bedre for deg.

💦Hvis du klarer å få kontroll på pusten, så kan det også bidra til at melka flyter lettere.

⚡️Hvis du er stresset eller har smerter kan utdrivingen av melk hemmes midlertidig på grunn av stresshormonet adrenalin.

💛Utdrivingen fremmes av ro, kos og nærkontakt med barnet. Den styres av velvære- og kjærlighetshormonet oxytocin, som skilles ut når vi rører ved hverandre. Å finne ro gjennom å ta kontroll på pusten kan gjøre at det viktige oxytocinet får gjøre jobben sin med å hjelpe melka ut av brystet.

🌟En partner kan kanskje ikke dele på ammingen med deg. Men massasje, kos, favorittserien på tv, musikk og gode ord – og alt annet som gjør at du puster roligere – vil kunne gjøre små eller store underverker for ammingen og livet ellers.

Her finner du flere tips for å få melka til å strømme:

• Hvis du skal håndmelke eller pumpe kan det av og til være vanskelig å få i gang utdrivningsefleksen. Ha babyen i nærheten av deg, hvis det er mulig.

• Hvis du er borte fra barnet kan du se på et bilde eller film av barnet eller lukte på et klesplagg eller teppe som tilhører barnet. Sjekk også listen under, og prøv det som er relevant for deg.

• Ha barnet hud-mot-hud.

• Pust rolig inn og ut gjennom nesen. Tell til fire mens du puster inn, og ut mens du puster til åtte – eller et annet intervall som passer bedre for deg.

• Lag deg en rutine før amming som du kan assosiere med utdrivningen. Drikk for eksempel en kopp te, gjør spesielle pusteøvelser, eller sett på en spesiell sang du liker. Etter hvert kan dette gjøre at utdrivningen kommer i gang når du gjør rutinen.

• Varme omslag eller varmeputer før amming kan hjelpe. Du kan også ta en varm dusj/bad rett før amming/pumping, eller amm i badekaret.
• Massér brystene lett, for eksempel som vist i denne filmen fra Global Health media.

• Stryk/rull brystknoppene mellom fingrene.

• Cottermans håndgrep kan ofte sette i gang utdrivningen.

• Enkelte kvinner opplever bedret utdrivningsrefleks hvis de drikker svart te før amming. Svart te inneholder tein som kan virke krampeløsende.

• I noen tilfeller kan det være nødvendig å bruke en nesespray med syntetisk oxytocin.  Kontakt lege dersom du tenker at dette er aktuelt for deg.

• Bytt mellom brystene under amming dersom du ønsker å stimulere til oftere utdrivning. Dette kalles vindusviskeramming og kan brukes dersom barnet trenger mer melk eller er utålmodig ved brystet.

Hvordan vet jeg om jeg har sterk utdrivningsrefleks?

Det er ofte barnets reaksjon på utdrivingen som gir deg en indikasjon på at du har sterk utdrivning.

Vanligvis vil barnet svelge for hvert tak når melkestrømmen kommer, men ved sterk utdriving kommer det mer melk enn barnet klarer å svelge unna.

Barnet vil kunne hoste, gulpe, stresse med å svelge unna og dermed kave ved brystet. Dette resulterer ofte i at barnet svelger mye luft.

Etter hvert vil kanskje barnet forsøke å bremse melkestrømmen ved å knipe munnen sammen (føles som biting), dra i brystvorten og trekke seg unna.

Noen barn viser tegn til brystvegring og kvier seg for å die. Mye luft i magen og gulping etter måltider er ikke uvanlig. Noen ganger kan man høre klikkende lyder når barnet dier. 

Sterk utdrivingsrefleks er vanlig ved overproduksjon av melk.

Hva gjør jeg hvis utdrivningsrefleksen er veldig sterk?

• Amm i stillinger hvor utdrivningen må jobbe mot tyngdekraften, for eksempel tilbakelent ammestilling.
• Legg en flat hånd på oversiden av brystet med hånden liggende ca kant i kant med det brune området (areola), og klem ned. Da stenger du av noen av melkegangene slik at spruten blir mindre hard. Dette skal bare gjøres i kort tid mens barnet svelger unna i starten, før du slipper opp. Da deler du på en måte opp melkespruten i to omganger.
• Ikke hold for lenge – da kan du risikere tette melkeganger. 
• Liggende amming slik at overskuddet av melk kan renne ut av munnviken til barnet
• Amming med barnet sittende i fanget ditt
• Stimuler utdrivningen selv og la den første sterke spruten gå i en klut for du kobler barnet til. Dette kan føre til økt melkeproduksjon om du gjør det ofte.
• Amme hyppigere/ unngå melkespreng
• Regulere produksjonen dersom den sterke utdrivningen skyldes overproduksjon
• Pass på at barnet får rape godt underveis og etter måltidet

Tema

Amming, morsmelk og melkeproduksjon

Cottermans grep mot brystspreng

Cottermans grep gjør det lettere for barnet å få et godt sugetak hvis du har brystspreng.

Hva er brystspreng?

Brystspreng starter ofte 2-4 dager etter fødselen, samtidig som melkeproduksjonen går over i en ny fase. Det er ikke er det samme som melkespreng. Brystspreng skyldes ødemer, som er væske i vevet. Den økte væskemengden gjør at brystet virker sprengt og hardt, noe som kan gjøre brystknoppen flatere. Til sammen gjør dette det vanskelig for babyen å få tak på brystet.

Cottermans grep i noen minutter før amming kan brukes for å gjøre det enklere for barnet å få tak på brystet til tross for brystspreng.

Brystspreng lindres av å amme hyppig, og det går som regel over i løpet av en ukes tid.

Her kan du lese mer om brystspreng.

Hva er Cottermans grep?

Gjør grepet rett før amming.

Hvis du bare har én hånd tilgjengelig:

Trykk med lett bøyde fingertupper, med neglene nesten inn til sidene av brystknoppen, rundt areola med brystknoppen i midten. Det er enklest og best med korte negler.

Press fingertuppene i et jevnt, forsiktig trykk mot brystkassa i 1-2 minutter, eller enda lenger. Dette er viktig for å få effekt av metoden.

Fingertuppene dine vil gi en ring med 8-10 små «groper» i areola, ved basen av brystknoppen.

Hvis du har begge hendene frie, kan du bruke fingrene utstrakt, slik som på filmen over.

Cottermans grep setter ofte i gang utdrivingsrefleksen. Hvis du trenger å mykne opp areola enda mer kan du prøve å melke ut litt med fingertuppene. Hvis brystsprengen er uttalt, kan dette være nyttig for å skape plass for barnets hake, slik at barnet kan få et godt dypt tak ved brystet.

Hvordan virker Cottermans?

1. Væske i vevet (ødem) kan klemme på melkegangene og hindre melka i å komme ut. Ved hjelp av cottermans grep flyttes væsken bort fra brystknopp og areola i retning av den naturlige lymfedrenasjen som tar seg av overskuddsvæske.

2.  Trykk på langs av melkesjøene flytter noe melk litt bakover i melkegangene.  Å lette de overutspilte veggene av melkesjøene gir mindre ubehag når barnet tar tak. Vevet blir mer elastisk slik at barnet kan dra brystknoppen og areola dypere inn i munnen, og barnets melkebevegelser med tungen gjør mer nytte for seg.

3.  Utdrivningsrefleksen blir gjerne utløst automatisk av den jevne stimuleringen av nervene som forsyner brystknoppen og areola, slik at melk flyttes framover i brystet.

Her kan du lese mer om metoden skrevet av Jean Cotterman (ekstern lenke).

Les mer om brystspreng og hvordan du kan lindre dette i artikkelen.

Tema

Amming, morsmelk og melkeproduksjon

Vil du donere morsmelk?

Vil du gjøre en innsats for syke og premature barn? Morsmelkbankene ligger i tilknytning til store sykehus, og de trenger som regel alltid flere morsmelkgivere.

Innholdet i denne artikkelen er skrevet i samarbeid med Anne Grøvslien, leder for melkebanken ved OUS.

Helsenorge: Vil du donere morsmelk?
Facebook: Melkebank i Norge
Instagram: Melkebank

Hvorfor er melkebankene viktige?

Morsmelk er den maten spedbarnets kropp forventer. Morsmelk er spesielt viktig for barn som er syke eller født for tidlig. Det reduserer blant annet risikoen for NEC (nekrotiserende enterokolitt) og sepsis (blodforgiftning), som kan være dødelige tilstander.

Mødrene til disse barna har ikke alltid mulighet til å gi barna egen melk, enten på grunn av helsetilstand, sykdom eller fordi de ikke produserer nok melk enda. 

Barna er derfor avhengige av donert morsmelk fra melkebankene, i kortere eller lengre tid.

Det er dessverre mangel på melk i melkebankene fra tid til annen. Dagens system gjør dessuten at det kan være vanskelig å donere melk hvis du bor langt fra en melkebank.

Det burde derfor finnes melkebanker tilknyttet alle barselavdelinger, og det bør være like enkelt og akseptert å gi melk som å gi blod.

Å motta morsmelk fra donor bidrar ikke bare til barnets helse. Det kan også være positivt for mors mentale helse, hvis det er viktig for henne at barnet får morsmelk.

Morsmelken fra melkebankene er verdifull og høyt verdsatt av foreldrene til barna som trenger den.

– Det er vanskelig å sette ord på hvordan det føltes å vite at jeg fortsatt kunne gi morsmelk til babyen … det føltes som om en hær av usynlige mødre passet på oss. (fra en mamma som måtte fjerne begge brystene, og som mottok donormelk til babyen over en lengre periode)

– Jeg var knust da jeg forsto at jeg ikke kunne lage nok melk selv. Å motta donormelk til henne føltes som om noen dro meg opp fra et veldig mørkt sted (fra mamma til prematur baby)

Sitatene er hentet fra forskning på mødres opplevelse av å motta donormelk.

❓Amming av premature barn?

❓Hva er forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning?

❓Hva inneholder morsmelk?

Hvem kan donere melk?

En morsmelkgiver må:

✅ ha nok melk til eget barn

✅ ha lyst til å gjøre en ekstra innsats

✅ være frisk

✅ ikke røyke, snuse eller bruke rusmidler (men et glass alkohol i ny og ne går fint)

✅ ikke være fast bruker av medikamenter eller naturlegemidler (med noen unntak)

✅ ikke ha fått en tatovering eller tatt piercing siste 12 månedene

Når kan jeg begynne å donere melk?

Vi ønsker du tar kontakt så fort som mulig etter fødsel og etter at ammingen er etablert. Det er ofte lettere å komme i gang med pumping da, og du kan holde på lenger.

Det er sjelden at donorer med barn over 4-6 måneder blir registrert for første gang, men det kan skje i tilfeller der det er lite melk i melkebanken.

Hvor lenge kan jeg donere melk?

Når du har blitt registrert kan du donere melk til barnet ditt er ca. 12 mnd.

Hvorfor sier melkebanken noen ganger nei til nye donorer?

Det skjer dessverre innimellom at melkebankene må si nei til mødre som ønsker å donere melk.

Noen ganger melkebankenes behov for donormelk være lavere enn normalt, for eksempel fordi mødrene til barna som er innlagt har nok melk til sitt eget barn, det er mye melk på lager, eller fordi mange donorer allerede er registrert.

Melkebankene ønsker likevel at du tar kontakt hvis du ønsker å bli morsmelkdonor. Mange melkebanker har ventelister og tar kontakt med deg hvis det blir ledig plass i systemet.

Er det mye arbeid å donere melk?

Noen kan tenke at det virker som mye jobb å være morsmelkdonor. Men de fleste kommer fort inn i rutinen, og synes det er verdt arbeidet når de vet at deres overskudd kommer de aller minste og sykeste pasientene til gode.

Spør gjerne om (eller søk etter) andres erfaringer med morsmelkdonasjon i Ammehjelpsgruppen på Facebook.

Hvis melkebanken ønsker å registrere deg som morsmelkdonor får du tilsendt mer informasjon og registreringsskjema du må fylle ut og sende tilbake.

Du får låne pumpe og beholdere til oppbevaring av melk.

Du må ta en blodprøve før du kan godkjennes som donor (mer i eget punkt).

Alle morsmelkgivere veiledes i hygiene og pumping.

Melken pumpes ut hjemme, fryses ned og leveres etter avtale.

Det er opp til deg hvor ofte du ønsker å levere. Noen kommer hver uke, andre leverer én gang i måneden.

Hvis du ikke ønsker å være donor likevel, så leverer du bare tilbake alt utstyret. Du forplikter deg ikke til noe.

Kan jeg håndmelke eller bruke privat pumpe?

Ja, det kan du. Snakk med melkebanken om rengjøring av pumpen.

❓Håndmelking?
❓Pumping?

Får jeg betalt for å gi melk?

Nei, du donerer (altså gir bort) melken – på samme måte som man gir blod. Men du kan få en godtgjørelse som dekker utgifter til strøm, transport osv.

Hvilke tester gjøres av morsmelkgiver og melk?

Alle som skal gi morsmelk må først ta blodprøver som vil bli analysert for antistoff mot blant annet cytomegalovirus (CMV), smittsom gulsott type B og C (hepatitt B og C), og mot HIV.

Det vil bli tatt en ny blodprøve etter tre måneder dersom du fortsatt er registrert som giver. Du må også svare på spørsmål om livsstil og levevaner.

All melk blir testet for bakterieinnhold. Melken brukes stort sett uten å behandle den først. Da bevares næringsinnholdet best.

Melk som ikke kan brukes på grunn av for mye bakterier returneres til giver hvis ønskelig. Enkelte sykehus har utstyr til å pasteurisere (varmebehandle) melken dersom det er for høyt innhold av bakterier.

Må jeg komme til sykehuset for å ta blodprøve?

Nei, som regel må du ikke det. Blodprøven kan ofte tas på lokalsykehus eller hos fastlege.

Men ta kontakt med melkebanken først for å få tilsendt riktig rekvisisjon. Dette sikrer at de riktige prøvene tas.

Kan jeg bruke medikamenter eller drikke alkohol?

Som ammende er det svært få medikamenter man ikke kan bruke. Men det er annerledes hvis man ønsker å donere melk.

Fullbårne barn er mer robuste og har et mye modnere tarmsystem enn en bitteliten prematur baby. Mange syke barn får dessuten ulike medikamenter, og rester av enkelte medikamenter i donormelken kan påvirke barnet.

Hvis du bruker faste medikamenter gjøres det en vurdering i hvert enkelt tilfelle om melkebanken kan ta imot melken.

❓Amming og medisiner?

Er det totalforbud mot alkohol mens man donerer?

Nei, det er ikke totalforbud. Men du kan ikke levere melk som er pumpet mens du har alkohol i blodet.

❓Amming og alkohol?

Kan jeg gi melk hvis jeg er syk?

Det er anbefalt å amme eget barn selv om man er syk – men hvis du pumper til melkebanken, så kommer det an på sykdommen om du kan levere melk eller ikke.

Litt «snufs og hark» er ikke til hinder for å pumpe til melkebanken. Ta kontakt med melkebanken der du er registrert hvis du er i tvil, eller Melkebank i Norge på Facebook.

Hvis du er skikkelig syk (feber, nedsatt allmenntilstand) skal du ikke pumpe melk til melkebanken. Ofte har du verken overskudd av energi eller melk i en slik periode.

Du kan ikke gi melk hvis du eller noen i familien får akutt infeksjonssykdom med utslett eller gastroenteritt-symptomer (oppkast, diaré), eller hvis det kan være risiko for alvorlig, akutt infeksjon.

Karenstiden er normalt fire uker etter debut av symptomer. Ta kontakt med melkebanken der du er registrert, for vurdering.

❓Kan jeg amme hvis jeg er syk?

Kan jeg gi melk hvis jeg har såre brystknopper eller tette melkeganger/brystbetennelse?

Ved såre brystknopper eller tette melkeganger kan det forekomme bakterier som gjør at melken ikke kan brukes. Skill mellom høyre og vestre side når du fryser melken. Ofte er symptomene bare på én side.

Hvis du får brystbetennelse blir bakterieinnholdet ofte for høyt til at melken kan godkjennes. Den skal da ikke leveres til melkebanken. Når symptomene er borte kan du gjenoppta doneringen.

❓Såre og vonde brystknopper?
❓Tette melkeganger?
❓Brystbetennelse?

Hvilken emballasje kan melken fryses og leveres i?

Du får utlevert egen emballasje av melkebanken. All melken som leveres skal testes for bakterier. Da er det viktig at beholderne er både er egnet for lagring/ frysing og er enkle å håndtere når bakterieprøven skal tas.

I mange tilfeller kan vi likevel ta imot melk som leveres i annen emballasje, men det avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

Morsmelk som leveres i fryseposer kan dessverre som regel ikke brukes fordi det ikke er mulig å ta prøver av denne melken.

Hvordan kan melken leveres til sykehuset?

Noen melkebanker har avsatt tid (eller avtale med interne bud) om å hente melk hos donorer, men de fleste har ikke stort nok budsjett til å ha en slik service.

De fleste donorene leverer derfor melken selv etter avtale med melkebanken.

Hvis du ikke kan levere selv, så finnes det likevel løsninger som kan vurderes, ved bruk av litt fantasi og kreativitet:

📍Samarbeid med lokalsykehus er ofte det enkleste ettersom det sendes blodprøver og annet fra lokalsykehusene til regionssykehusene. Noen steder kan melken leveres rett på lokalsykehuset, andre steder må den leveres rett på «Helsebussen» eller et annet sted.

📍Laboratorier sender ofte prøver til sykehusene med bud. Kan de ta med melken?

📍Naboer/ bekjente/ familie som skal til, eller i nærheten av sykehuset: Kan de være behjelpelige?

📍Ansatte ved sykehuset som bor i samme område som deg, eller som kjører forbi huset ditt: Kan de hente melken din, eller kan du levere den til dem?

De ansatte ved melkebankene skulle ønske det var lettere for donorene å levere melk. Mange strekker seg langt for å finne løsninger, men noen ganger er det dessverre ikke mulig, for eksempel hvis du som donor bor svært usentralt.

Kontakt din lokale melkebank hvis du har spørsmål omkring transport.

Hvem kontakter jeg hvis jeg vil donere melk?

Kontakt melkebanken som ligger nærmest hjemstedet ditt. Du finner en oversikt under.

NB. De fleste av telefonene er kun bemannet på dagtid.

Haukeland sykehus, Bergen

Tlf. 41 86 98 26
melkebanken@helse-bergen.no

Sørlandet sykehus, Kristiansand

Tlf. 38 07 40 80
morsmelkbanken@sshf.no

Nordlandsykehuset, Bodø

Tlf. 75 53 44 85

Sykehuset Østfold, Kalnes

Tlf. 41 70 83 11
morsmelkbanken@so-hf.no

Akershus Universitetssykehus

Tlf. 67 96 19 16 / 67 96 93 24

Oslo universitetssykehus

Tlf. 48 27 75 81 (kl. 7-14, kun hverdager)
Melkebanken@ous-hf.no

Sykehuset Telemark, Skien

Tlf. 35 00 49 08

Helse Stavanger

Tlf. 90 64 68 29

Universitetssykehuset Nord- Norge, Tromsø

Tlf. 77 62 63 60
morsmelkbanken@unn.no

St.Olavs Hospital, Trondheim

Tlf. 72 57 47 62
morsmelkbanken@stolav.no

Sykehuset Vestfold, Tønsberg

Tlf. 33 34 23 04

Ålesund Sykehus

Tlf. 70 16 76 15 / 70 16 76 00/ 72 16 76 22
melkebankenaalesund@helse-mr.no

Tema

Amming, morsmelk og melkeproduksjon

Kan jeg amme hvis jeg er syk?

Sykdom er som regel ikke et hinder for å amme - med mindre du er så syk at du ikke greier å amme, eller hvis de medikamentene du må bruke ikke er forenlige med amming.

Kan jeg ta medisiner selv om jeg ammer?

De aller fleste medisiner er trygge å ta når man ammer

Selv om det står i pakningsvedlegget at medikamentet ikke kan brukes under amming, så er det ikke sikkert at det stemmer. Informasjonen i pakningsvedlegget er skrevet av produsenten som tar forbehold for å unngå søksmål – og er ikke basert på medisinske vurderinger. Spør derfor en uavhengig kilde, for eksempel tryggmammamedisin.no eller Relis.no.

Som regel finnes det alternativer som er ammevennlige, men det er også medisiner som ikke kan brukes hvis man ammer.

Les mer i artikkelen vår om medisiner og amming.

Kan jeg amme hvis jeg har brystbetennelse, abscess eller puss i melka?

Ja, det kan du. Amming er en viktig del av behandlingen. Ammingen bør fortsette ved brystbetennelse og abcess.

Selv om det kan virke ekkelt å gi barnet melk med puss i, så er det ikke farlig. Du kan trygt amme selv om det er puss i melken.

Kan jeg amme hvis jeg har omgangssyke, influensa eller forkjølelse?

Ammede barn har vanligvis god motstand mot infeksjoner. Dette er fordi antistoffene mot sykdommen som du har overføres fra deg til barnet via morsmelken.

Det beste er derfor å fortsette ammingen så ofte som mulig for å forebygge sykdom hos barnet.

Det er altså som regel ikke noen grunn til å la være å amme for å unngå smitte.

Du bør imidlertid være nøye med håndvask og andre smitteforebyggende tiltak som å hoste eller nyse i armkroken eller i et papirlommetørkle.

Kan jeg amme hvis jeg er matforgiftet?

Du kan amme hvis du har spist eller drukket noe som har gjort deg matforgiftet, og at du kaster opp eller har diaré.

Det vil ikke kunne gjøre at barnet også blir matforgiftet. Her kan du lese mer om det. (ekstern lenke)

Hva hvis jeg har feber?

Du kan amme selv om du har feber. Noen får høre at de ikke bør amme hvis de har feber fordi melka kan bli for varm for barnet. Dette stemmer heldigvis ikke.

Hva hvis melkeproduksjonen går ned?

Noen opplever lavere melkeproduksjon under sykdom, og blir redde for å miste melka. Men melkeproduksjonen vil som regel ta seg opp igjen når du blir friskere og fortsetter å amme eller pumpe som vanlig.

Etter en kraftig brystbetennelse kan noen oppleve litt lavere melkeproduksjon i brystet som var betent.

Hva hvis jeg er for syk til å klare å amme – eller er innlagt på sykehus?

Hvis du er for syk eller sliten til å klare å amme, så må du må veie ditt eget behov for hvile mot behovet for amming eller pumping.

Partner eller andre kan mate barnet – enten med utpumpet morsmelk, morsmelkerstatning eller annen mat.

Hvis du er i stand til det er det viktig at du pumper eller håndmelker for å unngå melkespreng og tette melkeganger, og for å kunne opprettholde melkeproduksjonen til du kan amme som vanlig igjen.

Avhengig av om barnet kan få melken på grunn av medisiner, så kan du spare på melken og gi den til barnet underveis eller etterpå.

Sykdom eller andre akutte situasjoner kan medføre stress og smerter. Det kan være vondt og vanskelig å være borte fra barnet.

Dette kan hindre utdrivningsrefleksen i å gjøre jobben sin med å få melka ut av brystet.

Det kan hjelpe å se på bilder eller film av barnet og gjøre pusteøvelser eller andre aktiviteter som du vet får deg til å slappe mer av, når du skal pumpe eller håndmelke.

Du finner mer informasjon i artikkelen vår om å være borte fra barnet.

Hvis sykdom eller andre årsaker gjør det umulig for deg å pumpe, og det ikke er aktuelt å fortsette ammingen, kan du få medikamenter som stopper melkeproduksjonen. Snakk med lege om dette.

Andre sykdommer?

Med tilrettelegging, hjelp og informasjon er det mulig å fortsette amming eller pumping gjennom de aller fleste mer eller mindre alvorlige sykdommer.

Her finner du en oversikt fra CDC over ulike sykdommer og om du kan amme eller ikke hvis du er smittet. (Ekstern lenke)

Lege eller helsepersonell kan kontakte Nasjonal kompetansetjeneste for amming hvis er usikre på hvordan de kan hjelpe deg.

Hva hvis barnet også er sykt?

Amming kan virke smertelindrende, og morsmelk bidrar med væske, næring og antistoffer.

Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om å amme når barnet er sykt.

Tema

Amming, morsmelk og melkeproduksjon

Flate eller innadvendte brystknopper

Flate eller delvis innadvendte brystknopper skaper ikke nødvendigvis problemer for ammingen. Ekte innadvendte brystknopper kan derimot være en utfordring. Det finnes tips og triks som kan gjøre ammingen enklere for mor og barn.

Er det viktig for ammingen hvordan brystknoppen ser ut?

Det er stor variasjon i hvordan kvinners brystvorter (brystknopper) ser ut. De kan være store, små, flate eller helt/delvis innadvendte. Alt er like normalt.

Det er også normalt å ha ulike brystknopper, der den ene er innadvendt og den andre flat eller utovervendt.

Det skjer mye med brystene under graviditet og amming, og mange opplever at brystvortene endrer form og fasong i disse periodene.

Vakuumet som skapes under amming drar brystknoppene ut, gjør vevet mer elastisk, og strengene som drar brystknoppen innover blir tøyd. Mange opplever derfor at ammingen går bedre etterhvert, og med neste barn.

De aller fleste ammer uten problemer, uansett form og størrelse på brystknoppen. Dette er fordi barnet melker brystet, ikke brystknoppen.

Men brystknoppens form kan ha betydning hvis du har et barn som strever med å få tak på brystet.

Hvordan finner jeg ut om jeg har innadvendte brystknopper?

Hvis du er usikker på om brystknoppene dine er flate eller innadvendte kan du gjøre følgende test fra La Leche League: Hold tommel og pekefinger på hver sin side av areola (det brune området) og klem fingrene forsiktig mot hverandre. Hvis brystknoppen kommer ut er den ikke innadvendt.

Flate eller delvis innadvendte brystknopper

Dersom lite skjer og brystknoppen er omtrent like flat som resten av areola når du klemmer, har du flate brystknopper.

Dersom brystknoppen bare delvis kommer ut eller du får en grop eller et «smilehull» midt på, er den delvis innadvendt.

Disse variantene trenger ikke skape problemer for ammingen, men dersom du opplever det kan du  prøve tipsene under.

Ekte innadvendte brystknopper

Dersom brystknoppen dras innover når du klemmer har du ekte innadvendte brystknopper. Omtrent tre prosent av kvinner har denne tilstanden.

Innadvendte brystknopper kan gjøre det vanskelig for barnet å få tak. Det kan føre til mindre stimulering av brystet og gi for lite melk og dårlig tømming.

Det kan også føre til sårhet hos deg hvis barnet får dårlig sugetak på grunn av tilstanden. Brystknoppen kan bli liggende konstant fuktig når den trekkes innover – noe som kan gi gode forhold for bakterievekst i eventuelle sår.

Ved ekte innadvendte brystknopper kan det kreve litt ekstra innsats i starten for å få til et godt sugetak hos barnet, og det kan være fint å snakke med jordmor, helsestasjon eller en ammehjelper om dette for å legge forholdene best mulig til rette.

Hva kan jeg gjøre hvis flate/ innadvendte brystknopper skaper problemer for ammingen?

I graviditeten:

• Noen kan ha nytte av hjelpemiddelet «Niplette» i svangerskapet. Det er en liten kopp som settes på brystknoppen, lager vakuum og drar brystknoppen forsiktig ut. Den kan brukes over noen timer hver dag. Koppen kan kjøpes på noen apotek, og på nett – men den er ikke så enkel å få tak i.

• NB! Bør ikke brukes ved fare for prematur fødsel.

• Den vil kunne skli av når det er melk i brystene, derfor er den sjelden nyttig til bruk etter fødsel.

Etter fødsel:

• Legg til rette for uforstyrret hud-mot-hud kontakt etter fødselen. La barnet nærme seg brystet via de medfødte refleksene, gjerne i tilbakelent ammestilling.

• Unngå å stappe brystet i munnen på barnet. Dette kan flate ut brystknoppen ytterligere og gjøre det enda vanskeligere for barnet å ta tak.

• Stimuler til stort gap og tak, og støtt gjerne brystet gjennom ammingen slik at barnet lettere beholder brystet i munnen.

• Melkeoppsamlingskopper kan bidra til å holde brystknoppene ute hvis de brukes mellom ammingene. De kan også være til god hjelp hvis du er sår, fordi koppene hindrer at knoppene kollapser mellom ammingene.

• En kald klut på brystknoppen i noen sekunder før amming kan hjelpe knoppen frem.

• Amm hyppig for å unngå brystspreng i starten, og etterhvert også melkespreng. Både brystspreng og melkespreng kan gjøre at brystknoppen presses innover.

• Bruk Cottermans håndgrep før amming.

• Forsøk å håndmelke eller pumpe før amming for å hjelpe knoppen ut, da utløser du samtidig utdrivningsrefleksen.

• Det finnes et hjelpemiddel som ser ut som en liten vakuumpumpe (Latchassist Nipple Everter). Denne kan brukes før du legger til barnet.

• Dersom andre tiltak er forsøkt uten hell de første dagene kan du forsøke brystskjold. Det er viktig å sette seg inn i hvordan de brukes riktig. Les mer om brystskjold her.

Mer informasjon

Breastfeeding Support: Breastfeeding With Inverted Nipples and Flat Nipples

La Leche League GB: Inverted nipples

La Leche League International: Inverted and flat nipples

Tema

Amming, morsmelk og melkeproduksjon

Amme igjen etter ammeslutt

Har du lyst til å begynne å amme igjen etter å ha sluttet? Det er fullt mulig, men det krever innsats fra både deg og barnet.

Hvordan få barnet til å ta brystet igjen?

Det kan være mange ulike årsaker til at ammingen ble avsluttet. De mest vanlige er ammeproblemer i begynnelsen eller sykdom hos deg eller barnet.

Hvis du ønsker å gjenoppta ammingen (som også kalles relaktasjon), er det to områder du må jobbe med. Det ene er å få opp melkeproduksjonen, det andre er å få barnet til å ta brystet igjen.

Det å få barnet til å ta brystet igjen er nok den viktigste oppgaven. Hvorvidt du lykkes med dette avhenger mye av hva som var årsaken til at dere i utgangspunktet avsluttet ammingen.

Hvis dere i utgangspunktet slet med ammingen og ammeteknikken, vil dette trolig bli en større jobb enn om du for eksempel måtte avslutte ammingen på grunn av medisiner som ikke er forenlig med amming.

Artiklene om sugetak og brystvegring kan være nyttig lesestoff.

Hvordan få melkeproduksjonen i gang igjen?

For å få i gang melkeproduksjonen igjen, vil du mest sannsynlig måtte pumpe en god del.

I artikkelen om pumping får du gode råd om hvordan du øker melkeproduksjonen.

Det vil være lettere å få barnet til å godta brystet etter hvert som du får mer melk. Å die på et bryst der det kommer lite eller ingen melk kan være lite motiverende for barnet.

Kan du vurdere å bruke hjelpebryst?

Når barnet tar brystet ganske greit, men du fremdeles ikke har nok melk til barnet, kan du ha hjelpebryst være en fin måte å gi morsmelkserstatning på.

Ved å gi tillegg med hjelpebryst i stedet for flaske, unngår du at barnet må forholde seg til to ulike sugeteknikker. Slik kan det konsentrere seg om å trene på sugeteknikken ved brystet.

Hvis du gir erstatning på flaske mister du dessuten verdifull stimulering av brystene. Bruker du hjelpebryst vil du også kunne utnytte den tiden du gir erstatning, til å stimulere melkeproduksjonen.

Vær innstilt på en stor innsats!

Å gjenoppta ammingen etter et kortere eller lengre opphold er en stor jobb. Du må være innstilt på å bruke mye tid og krefter på ammetrening og pumping.

Sjansen for å lykkes er avhengig av flere faktorer, for eksempel hvor lenge det er side du sluttet å amme:

Har dere bare hatt et opphold på noen dager eller et par uker, er det mye større sjanse for å få i gang ammingen igjen enn om det har gått flere måneder – selv om dette også er fullt mulig.

Hvis ammingen før ammeslutt fungerte bra, er sjansen større enn om dere avsluttet ammingen på grunn av store problemer med ammeteknikken.

Kan noen andre enn meg amme barnet?

En medmor eller annet familiemedlem som har født selv tidligere kan gjenoppta melkeproduksjonen dersom hun ønsker å amme eller gi morsmelk til barnet ditt. Dette kan du lese mer om i artikkelen «Kan medmor eller adoptivmor amme barnet?»

Hva er målet med å begynne å amme igjen?

• Vil du fullamme?
• Eller vil du delamme og er fornøyd så lenge du kan gi ditt barn litt morsmelk hver dag?
• Er det nærheten du savner?
• Eller er det morsmelkens gode egenskaper du vil gi barnet ditt?

Om det siste er tilfellet, er mye gjort hvis du greier å pumpe nok til å gi barnet en liten flaske med morsmelk hver dag. Enkelte antistoffer konsentreres faktisk i melken, og bare en liten skvett har fordeler for barnet.

Savner du nærheten som ammingen gir, kommer du langt med å delamme og gi erstatning med hjelpebryst eller flaske ved siden av.  Hvis du gir flaske er det lurt å gjøre flaskematingen så lik amming som mulig.

Uansett hvilke forutsetninger du har og hva som er målet ditt, vil du trenge støtte og hjelp underveis. Ta gjerne kontakt med en ammehjelper som kan følge deg gjennom prosessen og heie på deg ⭐️

Mer info:

Medikamenter som øker melkeproduksjonen (fhi.no)

Breastfeeding support: Tips for relactation

Facebook-grupper:

UK Relactation and Adoptive Breastfeeding Support

La Leche League – Inducing lactation and Relactation

Tema

Amming, morsmelk og melkeproduksjon