Bekkenleddsmerter og amming

Det er vanlig å ha bekkenleddsmerter (bekkenløsning) som gravid. Disse smertene forsvinner som regel rett etter fødselen, men enkelte mødre fortsetter å ha plager lenge etterpå. Noen får råd om å avslutte ammingen for å bli kvitt smertene, men det er det ingen grunn til.

Hva er bekkenløsning?

Leddbåndene som holder fast bekkenet blir mer tøyelige under graviditeten på grunn av hormonpåvirkning. Dette kalles bekkenløsning, og er nyttig med tanke på fødselen siden bekkenet da kan utvide seg såpass at barnet kan fødes.

I noen tilfeller får kvinnen store plager og smerter, og i sjeldnere tilfeller varer plagene lengre enn barselperioden (1, 2).

Man vet ennå ikke helt hvilke hormoner som spiller inn. Noen har skyldt på ammehormonene, og kanskje sagt som trøst til mor: «Det blir bedre når du er ferdig å amme!» (3)

Bør jeg avslutte ammingen?

Det korte svaret er nei, du trenger ikke avslutte ammingen. Kvinner med bekkenleddsmerter anbefales å følge eksisterende retningslinjer for spedbarnsernæring (4) – det vil si fullamming til seks måneder, og videre amming i hele barnets første leveår og lenger, dersom mor og barn trives med det.

Forskningen på området finner ikke at ammeslutt forbedrer bekkenleddsmertene (4-6). Tvert imot kan det hormonet som frigjøres i forbindelse med amming, oxytocin, virke smertelindrende (4).

I en studie opplevde 69 prosent ingen endring etter endt amming, mens 22 prosent av respondentene opplevde at bekkenleddsmertene ble verre etter ammeslutt (6).

Hvilke ammestillinger bør jeg bruke?

En indisk studie fant sammenheng mellom sittende amming og økte smerter (5). Hvis sittende ammestillinger som klassisk vugge, modifisert vugge og tvillingstilling gir smerter, kan andre ammestillinger prøves. Gode alternativer kan være liggende amming og tilbakelent amming.

Tema

Utfordringer hos mor

Koking av ullinnlegg

Ullinnlegg som ikke tåler 60 graders maskinvask må kokes. Dette er nødvendig for å fjerne bakterier og sopp.

Hvis du har sår på brystet bør du koke ullinnleggene for å fjerne bakterier som ikke fjernes ved vanlig ullvask ved lav temperatur.

Har innleggene vært brukt lenge kan det også være greit å koke dem.

Det er kombinasjonen av bevegelse og høy temperatur som ødelegger ull. Men ull kan kokes hvis du gjør det på rett måte.

Det finnes også ullinnlegg på markedet som kan vaskes på 60 grader i maskin, noe som er tilstrekkelig for å fjerne bakteriene.

Slik gjør du:

• Vask ullinnleggene for hånd med ullvaskemiddel.
• Når de er rene legger du dem i en gryte med kaldt vann.
• Kok så opp uten å røre innleggene. Ta kjelen bort fra varmen når det koker godt, og la innleggene kjøle seg ned i gryten.

Hvor ofte skal du bytte ullinnlegg?

Ved infeksjon eller sår på brystknoppen bør du bytte og vaske ullinnleggene en gang i døgnet.

Hvis du ikke infeksjon eller sår kan du bytte sjeldnere, omtrent så ofte som du ville ha byttet BH.

Tema

Utfordringer hos mor

Tette melkeganger

Tette melkeganger oppdages ofte ved at du kjenner noen ømme, litt harde områder i brystet etter at barnet har spist. Huden over områdene kan bli rødflammet. En tett melkegang kan utvikle seg til brystbetennelse hvis du ikke får bukt med den.

Hvordan kjennes tette melkeganger?

• Det kan kjennes som kuler i brystet eller bare ømhet.
• Hvis det sitter nært overflaten av brystet, så kan det kjennes en tydelig kul på grunn av melk som har hopet seg opp.
• Litt hevelse og rødhet, liten eller ingen økning i varme.
• Som regel bare på det ene brystet.
• Det kan komme ut mindre melk enn vanlig
• Vanligvis ømt, men lite smertefullt.
• Du føler deg gjerne i fin form og har lav eller ingen feber – med mindre det utvikler seg til brystbetennelse. Du finner mer informasjon om dette i artikkelen om brystbetennelse.

Hva er tette melkeganger?

Tette melkeganger er at melken ikke slipper gjennom én eller flere melkeganger, noe som fører til en fullstendig eller delvis blokkering.

En ny forståelse av mekanismen bak tette melkeganger er at overflødig melk i brystet er årsaken til betent og hovent brystvev. Dette kan presse på melkegangene, klemme dem av, og gjør at melk hoper seg opp i forbindelse med dette.

Tidligere har en tett melkegang blitt forklart med at melka hindres av en melke(fett)propp som fører til opphopning av melk bak proppen. Det er få holdepunkter for at dette kan stemme, i følge ny litteratur.

Mange kvinner rapporterer riktignok om at de pumper ut klumper eller slintrer i forbindelse med tette melkeganger.

Ett av fagmiljøene som nylig har kommet med sine anbefalinger omkring brystbetennelse har lansert en hypotese om at kanalene kan bli smalere på grunn av en overvekst av bakterier, og dermed hindre melkestrømmen.

Hvis man kan pumpe ut klumper av brystet, så mener de at dette ikke er fett, men biofilm i melkegangene. Biofilm er en slimaktig blanding av bakterier, kolesterol/lipider i melken og døde celler.

Andre hevder at det ikke er bevis for biofilm forårsaker klebrig melk, blokkering av melkeganger og brystbetennelse.

Hva er risikofaktorer for tette melkeganger?

Uansett hva som er de underliggende mekanismene, så vil det plutselig kunne bli stopp i én eller flere melkeganger.

Den vanligste årsaken til tette melkeganger er at det er et misforhold mellom hvor mye melk som lages og hvor mye melk som melkes ut. For stor melkeproduksjon er den vanligste årsaken.

Men selv om du har en godt tilpasset melkeproduksjon eller lite melk, kan melk hope seg opp og gi tilstoppinger dersom det går for lang tid mellom ammingene, for eksempel hvis du er borte fra barnet eller hvis barnet plutselig sover gjennom en hel natt.

Stressituasjoner som jul, dåp, navnefest, flytting og mye besøk kan også gjøre at du ikke får ammet så ofte og lenge som du pleier.

En melkeblemme er en tilstopping som sitter ytterst i brystknoppen og hindrer melken i å komme ut. Det kan se ut som en liten gul eller hvit prikk.

En annen vanlig årsak kan være en ikke-optimal ammestilling eller sugetak som gjør at brystet tømmes dårligere i noen områder enn andre.

Andre årsaker kan være:

• at du brukt for stram BH, for eksempel en BH med spiler som klemmer direkte på brystet

• gått med for stramme klær eller en bæresele

• at sikkerhetsbeltet i bilen, eller at en ryggsekk med stropper har klemt på melkegangene.

• Brystskjold kan hindre effektiv tømming av brystet hos enkelte.

Hvorfor er det viktig å ta tette melkeganger på alvor?

Hvis du ikke får åpnet de tette melkegangene kan det utvikle seg til brystbetennelse (inflammatorisk mastitt).

Du finner mer informasjon om dette i artikkelen vår om brystbetennelse.

Enkelte tilstoppinger kan ta flere dager å få bort, men de bør bli mindre etter amming/ pumping.

Kuler i brystet som ikke blir mindre etter 1-3 døgn skal undersøkes nærmere av lege. Det kan være en abscess.

Hva gjør jeg hvis jeg har fått tette melkeganger?

• NB! Du skal aldri massere brystet. Dette kan skade brystvevet, og føre til en betennelsesreaksjon.

• Fortsett å amme som vanlig, etter barnets behov. Du trenger ikke amme oftere enn vanlig.

• Sørg for et godt sugetak.

• Tilby det vonde brystet først.

• Hevelse og smerte kan reduseres med kjølige omslag (10-20 minutter) mellom amminger.

• Noen opplever lettere utdrivning av melk ved varme på brystet rett før barnet legges til brystet.

• Har du et barn som ikke vil die så ofte eller er sugesvakt (eller ikke dier i det hele tatt), så må du ta ut melk fra brystet ved håndmelking eller pumping, omtrent like mye som barnet har behov for. Dette gjelder også hvis du er borte fra barnet.

• Er brystet svært ømt, kan det være lurt å stimulere utdrivningsrefleksen før du begynner ammingen.

• Det kan hjelpe å stå i dusjen eller ligge i badekaret. Det virker avslappende, og kan få i gang utdrivningsrefleksen.

• Noen får hjelp av å bruke en vakuumpumpe. Den fylles med varmt vann (NB! Ikke så varmt at du brenner deg!) og festes på det vonde brystet. Damp, varme og lett vakuum kan bidra til å løsne opp.

• Enkelte tilstoppinger kan ta flere dager å få bort, men blir kulene mindre etter amming/ pumping, vet du at du er på riktig vei. Vær tålmodig!

• Hvis kulen i brystet ikke blir mindre etter 1-3 døgn skal den undersøkes nærmere av lege. Det kan være en abscess.

• Hvis du stadig har tendens til tette melkeganger bør du ikke forsøke å stoppe melken som renner av det brystet du ikke ammer på med fingeren.

• Hvis problemene med tilstopping skyldes dårlig utdrivningsrefleks, kan enkelte ha nytte av nesespray med syntetisk oxytocin som kan bedre utdrivningen av melken.

• Varier ammestillinger. Du kan prøve å ligge, bruke tvillingstilling, å la barnet stå i fanget ditt, eller stå på alle fire over barnet (se bilder under). Det kan være lurt å bytte stilling, så hvis det ømme området for eksempel sitter på ytre, øvre fjerdedel side av brystet, kan du for eksempel prøve å ligge mens du ammer det øverste brystet. Bygg opp under barnet, og len deg godt over mot barnet. Se filmer av ulike ammestillinger.

Hvordan kan jeg forebygge tette melkeganger?

Kjenn på brystene før og etter amming, og pass på at de er mykere etter ammingen. Harde områder etter amming kan være tegn på tette melkeganger.

Varier mellom ulike ammestillinger. Hvis du ikke får barnet ditt til å amme effektivt nok, kan du enten håndmelke eller pumpe ut nok melk til at brystene ikke er fulle og du ikke har spreng lenger.

Vær oppmerksom på endringer i ammerutinene

Fordi tilstoppede melkeganger vanligvis er forårsaket av et misforhold mellom hvor mye melk som produseres og hvor mye som tømmes ut, er det viktig å være oppmerksom på alle forandringer i ammerutinene.

Eksempler på dette er når barnet begynner å sove lenger, begynner med fast føde, eller stress og travelhet som gjør at du ikke ammer så ofte eller lenge som du pleier.

Få bukt med eventuell overproduksjon

Hvis du har overproduksjon av melk kan du prøve metoden med heltømming og intervallamming.

NB! Du må ikke ha tette melkeganger eller brystbetennelse hvis du skal prøve denne metoden.

Noen kan få hjelp av kosttilskuddet lecitin

Noen kan ha en sammensetning av melken som gjør at de lettere får lettere tilstoppinger enn andre på tross av at de følger alle råd for forebygging og behandling. Kosttilskuddet lecitin kan være til hjelp i slike tilfeller.

Rådet er erfaringsbasert. Det betyr at mødre som har prøvd lecitin som en forebyggende behandling mot tette melkeganger har erfart at det fungerer. Det finnes ikke forskning som beviser dette.

Du kan lese mer i artikkelen vår om lecitin.

Ps. Det er lett å bli stressa hvis man ikke får løst opp i tette melkeganger. Stress hindrer utdrivingsrefleksen som hjelper melka ut av brystet. Det kan være lettere sagt enn gjort, men prøv så godt det lar seg gjøre å puste rolig, og gjør noe som får deg til å slappe av 🧘🏻‍♀️🧡

Tema

Utfordringer hos mor

Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

Amming får som regel barn til å sovne fort og lett, blant annet på grunn av søvndyssende hormoner i morsmelken. Du kan amme i søvn så lenge du vil.

Nyfødte, amming og søvn

Du har kanskje merket at en nyfødt baby ofte våkner til og blir urolig hvis du prøver å koble han fra brystet og legge han fra deg? En nyfødt baby vil som regel tilbringe mye tid ved brystet, både sovende og våken.

Dette er ganske smart gjort av naturen: Det sikrer den nyfødte nærhet til både omsorgsperson og matfat, og legger grunnlaget for en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeforløpet.

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

De fleste dier godt i halvsøvne, og det er ikke på noen som helst måte feil at de gjør det. Noen nyfødte babyer er riktignok litt for trøtte og må vekkes for å die aktivt, noe du kan lese mer om i artikkelen vår om trøtte nyfødte.

Etterhvert som babyen vokser til, så vil hun oftere og oftere die uten å avslutte med å sovne.

Mange babyer klarer etterhvert å sovne på flere ulike måter, men også større babyer og barn vil kunne foretrekke å sovne ved brystet når det nærmer seg sovetid.

Noen syns det er en god idé å innføre flere søvnassosiasjoner samtidig med at man ammer i søvn, for eksempel å la babyen holde i en koseklut. Det kan gjøre det enklere å fjerne ammingen fra sovne-rutinen etterhvert, hvis du skulle få behov for det.

Resten av denne teksten handler aller mest om eldre babyer og barn, der det å amme i søvn i større grad er mer et aktivt valg enn når babyen er nyfødt.

Du bestemmer om du vil amme i søvn

Amming og søvn kan være et sårbart tema. Altfor mange mødre går rundt og kjenner på at de gjør noe galt ved å amme i søvn, selv om dette egentlig er en helt normal del av å være ammende mamma. 

Du har kanskje fått høre at du må slutte å amme i søvn? Eller at det er en uvane?

Du må ingenting. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer.

Noen kan også si at det er viktig at babyen lærer å sovne selv, og at å amme i søvn hindrer barnet i å få gode søvnvaner.

Hva som er gode søvnvaner er i utgangspunktet opp til deg og barnet. Det finnes ikke én fasit som passer for alle. Alle barn kommer til å sovne uten hjelp når de er modne for det og får akkurat passe med støtte på veien:

❓Hvordan få mest mulig søvn?

Det er veldig vanlig å amme i søvn. Det er helt normalt at det får barn til å sovne. Det er et verktøy i mamma-kassen som du kan bruke akkurat som du vil.

På samme måte som du kan velge å amme i søvn, så kan du også velge å la være. Du må ikke bruke puppen som sovemiddel hvis du ikke ønsker det. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer.

Men å vite at det ikke er unormalt å amme i søvn – og at det er biologiske forklaringer på hvorfor det ofte får babyen til å sovne – kan gjøre at et ønske om endring i rutiner kommer innenfra, i stedet for at endringen kjennes som noe du blir presset til av andre.

Hvis det ikke fungerer for deg å amme i søvn, så kan du slutte når du vil. Se siste avsnitt for innspill til hvordan du kan slutte å amme i søvn.

Hvorfor kan det være en god vane å amme i søvn?

Et overtrøtt barn klarer ofte ikke å finne ro selv. Amming fungerer ofte godt for å skru ned tempoet en overveldet liten kropp.

❓Hvordan hjelpe et trøtt eller overtrøtt barn?

Mange babyer dier veldig godt når de er i ferd med å sovne. Det kan øke melkeproduksjonen og bidra til at babyen får i seg mer morsmelk.

Å amme i søvn kan være et godt verktøy som gjør det enkelt å få babyen til å sovne, og til å hjelpe han til å sovne kjapt igjen når han våkner om natta, spesielt hvis du har babyen rett i nærheten.

Amming kan i mange tilfeller fungere som naturens egen sovemedisin, både for deg og barnet.

Ved å unngå å amme i søvn fordi du er redd for å gjøre noe som kan bli en dårlig vane, så kan du gå glipp av et verktøy som gjør livet enklere akkurat nå.

Barn utvikler seg raskt, og det er ikke så lett å forutse hva som kommer til å oppleves som en dårlig vane en gang i framtida.

Du trenger derfor ikke bekymre deg for om du skaper en dårlig vane ved å amme i søvn.

Hvis noe fungerer for dere akkurat nå, så er det en god vane som du kan holde på så lenge du vil.

Hvorfor sovner babyen ved brystet?

Amming er en multisensorisk opplevelse for barnet, det vil si at det er noe som roer barnet på mange ulike måter: Die/suge fra brystet, smaken av melken, innholdet i melken, lukten av deg, kroppskontakt med deg, kontakt, bevegelse, følelsen av å bli holdt inntil.

Kombinasjonen av dette er svært effektiv for å gi både trygghet og ro, det senker stress, og det hjelper barnet til å sovne. Det handler altså både om hvordan selve ammingen virker på barnet, og om innholdet i melka.

Morsmelk inneholder søvndyssende hormoner (1) – for eksempel melatonin (2) – aminosyrer (3) og nukleotider (4) – som finnes i høyere konsentrasjon i morsmelken om kvelden og natta. Dette kan blant annet bidra til å regulere barnets døgnrytme.

Når barnet dier frigis for eksempel hormonet kolecystokinin (CCK), som blant annet virker søvndyssende, både for mor og barn. Nivået av dette hormonet øker to ganger hos barnet: Først mens babyen dier, og så 30-60 minutter etterpå når melka går gjennom fordøyelsessystemet (1).

Mange mødre kjenner på en akutt følelse av avslapning og trøtthet når barnet dier. Dette kan gjøre det enklere å sovne igjen etter nattamming.

Hvorfor sier noen at man bør unngå å amme i søvn?

Definisjonen på «å amme i søvn» er at barnet sovner med brystet i munnen, og at du mer eller mindre aktivt bruker dette for å få barnet til å sovne ved dupp eller leggetid om kvelden.

Det er vanlig å få råd om å skille amming og søvn, og å unngå at babyen sovner ved brystet.

Teorien er at hvis du legger babyen fra deg mens han fortsatt er søvnig og døsig, så skal han klare å finne søvnen selv og ikke bli avhengig av puppen for å sovne.

Tanken bak er blant annet at det skal gi mindre stress og mer søvn for deg hvis babyen er mindre avhengig av deg for å sove, noe som i og for seg er en veldig fin tanke.

Problemet er bare at teori og praksis ikke alltid stemmer overens, og at alle babyer og foreldre er ulike.

Noen babyer finner lett ro på egen hånd og har et temperament som er mer zen enn andre. Andre babyer viser at de trenger mye støtte, lenge.

Variasjonen er stor, og det aller meste er normalt. Men det er lett å tenke at det er babyen som sovner uten noe form for hjelp fra voksne som er idealet.

Det kan derfor være lett å føle seg mislykket hvis du ikke «får det til» og har en baby som ikke sovner uten puppehjelp, byssing eller kroppskontakt.

Det kan føre til mye unødvendig stress hvis du tror at alle babyer kan og bør sovne helt uten støtte.

Men det er ikke noe feil med verken deg eller babyen hvis det ikke fungerer å legge babyen «søvnig, men våken». Hvis det for eksempel får babyen din til å gå fra 0-100 på få sekunder, så er du ikke alene om det. Du er i godt selskap med veldig mange andre.

Det er normalt at babyer og barn trenger å ha en voksen sammen med seg når de skal sove. Det er vanlig at det går opp og ned som i en berg-og-dal-bane hvor mye støtte barn trenger når de skal sove.

Men at noe er normalt betyr ikke at det ikke er lov å gjøre noe med situasjonen. Det betyr ikke at du bare skal bite tennene sammen og tåle det hvis situasjonen ikke lenger er bærekraftig.

Du kan selvsagt øve på at babyen skal sovne uten hjelp fra deg – hvis du vil.

Det kan være både enkelt og vanskelig, men prøv å gi akkurat passe med støtte. Plutselig en dag, så trenger han mindre og mindre støtte fra deg.

Alle barn vil – uten unntak – klare å sovne helt på egen hånd når de er klare for det.

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvorfor er det viktig hvordan vi snakker om amming og søvn?

Språket som brukes i samfunnet omkring det å amme i søvn (eller å sove sammen med barnet) er ofte preget av skremsel og få nyanser:

🚫en felle man ikke må gå i

🚫en dårlig vane

🚫å skyte seg selv i foten

🚫skaper søvnproblemer

🚫gjør babyen «avhengig av mat» for å sovne

Ingenting av dette er sant eller til hjelp.

Det er fullt mulig å sove godt selv om man både ammer i søvn og ammer om natta. For mange er det faktisk dette som gir best søvn, for flest mulig i familien. 

For andre er det motsatt. Noen står i situasjoner som ikke er bærekraftige. Å få høre at noe er normalt – og at du ikke har gjort noe feil – kan ta vekk mye stress og press og gi mer ro i situasjonen. Dette kan gjøre det enklere å ta valg som fungerer for liten og stor.

Må babyen rape etter å ha sovnet ved brystet?

I utgangspunktet trenger ikke babyen å rape etter å ha sovnet ved brystet. Å prøve å få babyen til å rape vil kunne vekke babyen. De fleste babyer dier roligere i halvsøvne og sluker dermed mindre luft.

Noen lurer på om det er farlig at babyen ikke får rape, men det er det ikke. Ikke alle babyer trenger å rape etter amming.

Hvis babyen trenger å rape, og du har ammet liggende, så kan du forsiktig rulle deg over på rygg med babyen liggende mage mot mage. Da kan det komme en rap uten at babyen våkner.

Hvis du ammer sittende, så vil en tilbakelent stilling der babyen ligger mer oppreist hjelpe lufta opp enten underveis i ammingen eller etterpå.

❓Gulp, refluks og rap – hva er normalt?

Er det greit å amme i søvn når babyen har fått tenner?

Ja, det er det. Puss tenner først, og så kan du amme i søvn og nattamme etterpå. Morsmelk på rene tenner er ok.

Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling hos spedbarn under 12 måneder. Morsmelk inneholder bakteriedrepende, bakteriehemmende og beskyttende stoffer.

❓Amming og tannhelse?

Hva hvis babyen ikke sovner ved brystet?

Selv om amming er et godt sovemiddel for de fleste barn, så er det ikke sånn for alle. Ikke alle babyer sovner ved brystet.

Det er helt normalt at det slutter å fungere å amme i søvn etterhvert.

Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

Hvis du trives med å amme i søvn, så kan du fortsette så lenge det fungerer for dere.

Mange mødre både nattammer og ammer i søvn til barna er langt opp i barnehagealder.

Dette er mer vanlig enn mange tror, men det er ofte noe mødre syns er skamfullt og unngår å snakke høyt om. Slik bør det ikke være.

Det er kanskje ikke så lett å klare å se det for seg hvis du ammer en baby. Men for mange som ammer et barnehagebarn, så kan det å amme i søvn om kvelden være en veldig fin og rolig stund der begge får påfyll av nærhet – samtidig som barnet får en god skvett morsmelk med antistoffer som kan komme godt med i barnehagelivet.

❓Hvordan kan barnehagestart påvirke søvn og amming?

Trenger du mer informasjon og støtte til å amme i søvn? Her finner du to engelskspråklige artikler med lenker til forskning:

• Breastfeeding to sleep: Pros and cons
• Breastfeeding to sleep and other comfort nursing

Må jeg slutte å amme i søvn for at noen andre skal kunne legge barnet?

Nei, i utgangspunktet ikke. De fleste barn skjønner relativt raskt at når puppen er borte, så er det andre rutiner som gjelder.

Partner (eller andre som er med barnet) finner som regel sin måte å hjelpe barnet i søvn på hvis de får sjansen.

Du kan fortsette å amme i søvn når det er du som er med barnet.

Det kan likevel være litt mer komplekst hvis du jobber kvelds- og nattevakter.

Hvis babyen alltid ammes i søvn på soverommet, så kan det i noen tilfeller være lurt at partner unngår soverommet når puppene ikke er hjemme – og heller får babyen til å sovne andre steder, for eksempel i vogn eller i bæretøy – fram til de har en god, egen rutine på det.

Men hos noen fungerer det ikke at foreldrene har ulik måte å legge barnet på – og da må dere finne den løsningen som passer best for dere. Se eventuelt siste avsnitt om å slutte å amme i søvn.

Må jeg slutte å amme i søvn hvis jeg vil kutte ned på nattamming?

Du må ikke, men du kan – hvis du vil.

Et barn med god språkforståelse kan skjønne at han får pupp når han skal sove på kvelden, men ikke hvis han våkner om natta.

Også mødre til yngre barn opplever at de kan redusere på antall nattamminger uten å slutte å amme i søvn om kvelden.

For andre fungerer det bedre å kutte alle assosiasjoner mellom amming og søvn, og å starte med å kutte sovne-puppen om kvelden.

Du kjenner barnet ditt best og vet hva som sannsynligvis blir den beste løsningen for dere.

❓Alt du trenger å vite om nattamming

Hvordan slutter jeg å amme i søvn?

Selv om det er vanlig å amme i søvn, så er det også vanlig å komme til et punkt der man ikke vil mer. Hvis situasjonen ikke lenger er bærekraftig for deg, så kan du finne andre måter å roe barnet på.

Du som leser dette avsnittet vil kanskje ha en enkel oppskrift på hva du skal gjøre?

Det mest skånsomme er at man bruker en gradvis heller enn en brå overgang til andre måter å sovne på.

Hvis du ikke har et akutt behov for å slutte, men ønsker å gjøre det på sikt, så kan det være en god idé å innføre flere søvnassosiasjoner samtidig med at du ammer i søvn.

Dette kalles ofte «habit stacking», noe som kan oversettes med å legge en ekstra vane oppå en vane som barnet allerede har.

Det kan være så enkelt som en sove-setning, hysjelyd eller en koseklut. Dette gir barnet flere søvnassosiasjoner, og kan gjøre det enklere å fjerne ammingen fra sovne-rutinen etterhvert.

Én av metodene som brukes for å hjelpe barnet til å sovne uten pupp er å forsiktig lirke ut puppen når barnet nesten har sovna. På den måten kan han bli vant til å ta «det siste steget» alene.

Noen ganger går det helt strålende første gangen man prøver, andre ganger ikke. Da kan du enten fortsette å prøve ved neste soving, eller ta en pause og prøve igjen seinere.

Det finnes sannsynligvis like mange måter å slutte å amme i søvn på som det finnes foreldre og barn.

Det viktige er at du finner en løsning som du tenker kan fungere, og prøver det ut.

Husk at du kan stoppe prosjektet og prøve igjen seinere hvis det ikke kjennes riktig eller blir for vanskelig.

Noen ganger er ikke det mulig å ta det gradvis, og du vil slutte å amme i søvn nå, helst i går.

Som nevnt tidligere er amming en multisensorisk opplevelse for barnet, der ammingen påvirker mange av barnets sanser, noe som til sammen hjelper barnet å finne ro nok til å sovne.

Å gå fra dette til å skulle sovne helt alene, er en stor overgang for mange barn.

Noen barn aksepterer kjapt og uten krøll at det finnes andre måter å sovne på. For andre barn kan dette føles som en umulig oppgave.

Noen påstår at barnet bare protesterer når det gråter i forbindelse med at de skal vennes til å sovne i egen seng uten pupp, at denne typen gråt ikke krever oppmerksomhet på samme måte, og at det bare handler om at barnet syns det er uvant å skulle sovne uten puppen i munnen.

Dette viser en mangel på forståelse for at amming innebærer mer enn bare «puppen i munnen» for barnet, og for hvor stor overgangen kan føles for barnet.

Selv om puppen ikke lenger er tilgjengelig, vil det da være godt for barnet å få støtte til å takle de vanskelige følelsene som ofte oppstår.

Gjør ditt beste for å støtte barnet på andre måter enn med pupp, bruk kroppsskontakt, stemme og bevegelse. Pust rolig, og gjør ditt beste for å overføre din egen ro til barnet. Del på oppgaven med andre omsorgspersoner hvis det blir for mye for deg.

Her finner du flere innspill:

❓Hvordan hjelpe et trøtt eller overtrøtt barn?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Alt du trenger å vite om nattamming

Hvis du kjenner at du trenger tips til mer konkrete råd til hvordan du skal gå fram – kanskje du skulle søke i Ammehjelpsgruppen på Facebook? Ved høre hva andre mødre har gjort, så kan du kanskje plukke litt her og litt der og komme fram til en løsning som passer for akkurat dere, i akkurat deres situasjon?

Du kan også snakke med helsesykepleier eller kontakte en ammehjelper.

PS. Uansett hvordan det går med prosjekt slutte-å-amme-i-søvn, så kan det være fint å ha i bakhodet at alle barn sovner uten pupp til slutt, uansett om vi aktivt prøver å endre på dette eller ikke 💛

Mer om amming og søvn:

❓Hva er søvntrening – og er det trygt eller skadelig?

❓Lære barnet å sovne selv?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Tema

Utfordringer hos mor

Amming med tubebryst og lite brystkjertelvev

Noen få kvinner er født med lite brystkjertelvev. Enkelte får bryst med en spesiell tubeform på grunn av dette, og det kalles derfor tubebryst. Det er fullt mulig å amme med denne tilstanden, men det er ikke vanlig å kunne fullamme.

Hvordan kan tubebryster se ut?

Tubebryst (tuberøse / tubulære bryst) og bryst med lite kjertelvev er ofte flate innerst mot brystkassen, har lite fylde og peker ned.

Brystene sitter vanligvis langt fra hverandre. Brystene kan være ulike i størrelse, de kan være store og de kan være små.

Areola (det brune området) kan virke stort og litt «hovent», og brystknoppene kan flyte utover. Det kan være kort avstand fra kanten av areola og inn mot brystkassen under brystet.

Det er mulig å ha ett normalt utviklet bryst og ett med lite kjertelvev.

Brystene endrer seg som regel veldig lite under pubertet, under graviditet og etter fødselen hos kvinner med lite brystkjertelvev.

NB! Det er mulig å ha én eller flere av disse fysiske tegnene, men likevel ikke ha problemer med melkeproduksjonen. Det er også mulig å ha lite kjertelvev og lav melkeproduksjon uten åpenbare fysiske tegn.

Hvorfor er det viktig at helsepersonell har kunnskap om dette?

Noen kvinner med uoppdaget lite brystkjertelvev har prøvd «alt» for å øke melkeproduksjonen, både på eget initiativ og etter innspill fra helsepersonell – uten å kunne produsere verken mer melk eller nok melk til barnet sitt.

Hvis man har lite kjertelvev er det viktig at man får diagnosen så tidlig som mulig. Det kan fjerne mye stress fra situasjonen og løfte vekk ansvaret fra innsatsen til den som ammer.

Derfor er det viktig at helsepersonell som møter ammende kvinner er klar over hva som kan være tegn på lite kjertelvev, og at de tilpasser veiledningen deretter.

Hvis det er mistanke om lite kjertelvev, så bør babyens vektoppgang og antall bleier følges nøye i begynnelsen, og det må gis tett oppfølging og oppdatert ammeveiledning.

Les mer om sjeldne årsaker til lav melkeproduksjon.

Hva kan årsakene til lite brystkjertelvev være?

At det melkeproduserende vevet ikke utvikler seg som forventet kan være en medfødt tilstand. Det kan også skyldes ulike faktorer i puberteten og gjennom svangerskapet, for eksempel lavt progesteronnivå, lavt stoffskifte og PCOS.

En annen årsak til lite brystkjertelvev er brystreduksjon.

Kan jeg amme hvis jeg har lite brystkjertelvev?

Ja, hvis du vil, så kan du amme.

Det varierer hvor mye melk en kvinne med lite kjertelvev kan produsere. Dette er fordi det er ulikt hvor mye av kjertelvevet som er normalt utviklet. Noen kan så godt som fullamme, mens andre nesten ikke produserer melk i det hele tatt.

Husk at all morsmelk er verdifull for barnet, og delamming er et supert alternativ hvis fullamming ikke er mulig eller ønskelig. Amming er i tillegg mer enn mat for barnet: Det er nærhet, trygghet og trøst.

Amming har dessuten helseeffekter for deg, uansett om du fullammer eller delammer. Du kan også velge å amme fordi du setter pris på følelsen det gir deg å ha barnet til brystet.

Noen kvinner med tubebryster eller markant asymmetri mellom brystene ønsker å endre på brystene gjennom en operasjon. Hvis du enda ikke har fått barn, eller ikke er ferdig med å få barn, så er det viktig å vite at en operasjon kan gjøre det enda vanskeligere å amme.

Les mer om amming etter brystoperasjoner.

Les mer om amming og brystenes fasong.

Hvordan kan jeg øke melkeproduksjonen hvis jeg har denne tilstanden?

• Søk hjelp hos ammekyndig helsepersonell, for eksempel på helsestasjonen, ammepoliklinikk – eller hos en ammehjelper.

• Få medisinsk behandling hvis du har PCOS eller ubalanse i hormonproduksjonen. Her kan du lese mer om amming og PCOS.

• Øk stimuleringen av brystene ved å amme ofte, sørge for at babyen har et godt sugetak, bruke vindusviskeramming, melkekompresjoner og eventuelt pumpe mellom ammingene.

• Hjelpebryst kan være et alternativ for å få barnet til å bli mer interessert i brystet når det er lite melk, i tillegg til å øke stimuleringen.

• Noen kan få medisiner for å øke melkeproduksjonen. Lege, jordmor eller helsesykepleier kan kontakte Enhet for amming, FHI som kan gi innspill til hva som kan gjøres i akkurat ditt tilfelle.

Disse tiltakene kan bidra til å maksimere mengden melk du er i stand til å produsere.

Les mer om sjeldne årsaker til lav melkeproduksjon.

Les mer om delamming.

Kan jeg få mer melk i senere ammeperioder?

Man kan ofte produsere mer melk til seinere barn fordi kjertelvevet utvikler seg gjennom graviditeter og ammeperioder.

En annen forklaring til mer melk kan være bedre støtte rundt ammesituasjonen enn den første gangen.

Hvor kan jeg finne mer informasjon om amming med lite kjertelvev?

La Leche League: Insufficient Glandular Tissue (IGT)

Australian Breastfeeding Association: Insufficient glandular tissue (breast hypoplasia)

Tema

Utfordringer hos mor

Kunstige søtstoffer og amming

Et helt vanlig forbruk av lettprodukter og andre produkter med kunstige søtstoffer vil ikke skade diebarnet. Små mengder sukralose, acesulfam K og sakkarin går over i brystmelk, men man vet ikke om det vil påvirke smakspreferanser eller tarmfloraen til barnet. Aspartam brytes ned raskt og finnes ikke brystmelk.

Er det skadelig å drikke lettbrus mens man ammer?

Noen typer søtstoff kan påvises i brystmelk. Det gjelder acesulfam K, sakkarin og sukralose^1,2, og muligens andre søtstoffer som det ikke er forska på ennå. Aspartam kan ikke påvises i brystmelk^1,3 siden det brytes raskt ned til helt vanlige aminosyrer (protein-byggeklosser) som finnes i melka fra før.

ADI er den mengden stoff man kan få i seg per kg kroppsvekt hvert døgn hele livet og samtidig være trygg på at det ikke er skadelig. Ingen i Norge har et inntak av kunstige søtstoffer over ADI⁴.

Et moderat inntak av lettbrus og andre produkter med kunstige søtstoff vil trolig ikke skade det diende barnet. Vær imidlertid klar over at smakspreferanser til barnet kan tenkes å bli påvirka av større inntak av særlig sukralose, men muligens også acesulfam K og sakkarin⁵. I tillegg antas det at tarmfloraen kan endres ved for stort inntak av sukralose, acesulfam K og sakkarin⁵.

Det er imidlertid verdt å merke seg at noen typer lettbrus inneholder koffein, og at forbruket derfor bør modereres så barnet ikke får i seg for mye koffein.

Hva er kunstige søtstoffer?

Sukker er et velkjent naturlig søtningsmiddel, men ulempen er at sukker er kaloririkt. Kunstige søtstoffer er kalorifattige alternativ til sukker. De tilsetningsstoffene som er godkjent i EU til bruk i mat får hvert sitt E-nummer, der søtningsstoffer har E-nummer E950–E968.
I Norge er stoffer som aspartam (E951), acesulfam K (E950) og steviolglykosoid (stevia, E960) godkjente som tilsetningsstoffer i mat⁶.

Hva er ADI?

ADI er den mengden det er trygt å få i seg hver dag gjennom hele livet uten skade, og står for akseptabelt daglig inntak. Det gjør ingenting om man får i seg mer enn gang i blant, så lenge gjennomsnittlig daglig inntak over tid ikke overstiger ADI.

For å bestemme ADI, finner man den høyeste dosen som ikke gir skade i dyreforsøk, og så deles denne mengden på 100⁷. For aspartam er ADI 40 mg/kg kroppsvekt, mens det for steviolglykosid (stevia) er 4 mg/kg kroppsvekt⁴. Vitenskapskomiteen for mat og miljø har regna ut at selv ikke de som drikker svært mye lettbrus overstiger ADI⁴.

Hvor mye lettbrus kan jeg drikke daglig for å nå ADI?

E-nummer Søtstoff Daglig mengde lettbrus med max lovlig mengde søtstoff⁶ for person på 70 kg
E950 acesulfam K 1,8 l
E951 aspartam 4,7 l
E954 sakkarin 3,5 l
E955 sukralose 3,5 l
E960 steviolglykosid (stevia) 3,5 l

Siden brus som regel ikke inneholder like mye søtstoff som Mattilsynet tillater, vil man i praksis måtte drikke mer enn f eks 5 liter daglig for å få i seg mer aspartam enn anbefalt.

Går de kunstige søtstoffene over i melka?

Acesulfam-K, sakkarin, og sukralose kan måles i brystmelk^1,2, mens aspartam brytes raskt ned til aminosyrer som finnes i brystmelk fra før^1,3.

Maksimal dose acesulfam K ble målt til 2,22 μg/ml i melka i ². Hvis melka har denne mengden til enhver tid, vil døgndosen til dette barnet være på 6% av ADI. I praksis vil døgndosen være lavere siden konsentrasjonen av de ulike søtstoffene går ned over tid.

De dyreforsøkene som er gjort med tanke på å finne ut om det er skadelige effekter fra kunstige søtstoffer gjennom morsmelk, har gitt rottemor veldig høye konsentrasjoner. Den ene studien ga rottemor drikkevann med 30 g sakkarin per liter vann⁸, som er 300 ganger mer enn lovlig dose i produkter i Norge⁶.

Andre studier har studert effekt av høyt inntak av kunstige søtstoffer i både svangerskap og ammeperiode, der rottemor har fått aspartamdoser på ca 1,5 ganger ADI⁹. Effektene på rottebarna var endringer i kroppsvekt og smakspreferanser.

Man vet ikke om søtstoffene som går over i brystmelk kan påvirke diebarnets smakspreferanser, tarmflora eller vektutvikling på sikt, derfor oppfordrer Rother et al.⁵ til måtehold.

Sukralose

Mengden sukralose målt i brystmelk^1,2 overstiger mengden sukralose man må ha i et produkt for å kunne kjenne søtsmak⁵. I tillegg kan søtsmaken forsterkes av andre søtstoffer som finnes i brystmelk. Man vet ikke om mengdene funnet i brystmelk kan påvirke smakspreferanser hos diebarnet.

Acesulfam K og sakkarin

Også disse stoffene kan måles i brystmelk^1,2. Mengdene acesulfam K og sakkarin i brystmelk ikke er større enn det som trengs for å kunne kjenne søtsmaken av dem⁵. Likevel, på grunn av forsterkningseffekter fra andre søtstoffer i brystmelk, kan man ikke si sikkert hvorvidt smakspreferansen til barnet vil endres på grunn av det.

Aspartam

Vanlig inntak av lettbrus og andre kilder til aspartam vil ikke være skadelig for barnet. Aspartam brytes raskt ned til aminosyrer som finnes naturlig i brystmelk, og kan derfor ikke måles i blodet^1,3.

Hvis du drikker 0,5 l lettbrus med 220 mg aspartam, brytes det ned til 110 mg fenylalanin, 88 mg asparginsyre og 22 mg metanol. Til sammenligning vil du få i deg mer enn 1 000 mg fenylalanin ved å spise 100 g kyllingfilet, rundt 1 300 mg asparginsyre ved å spise 1 egg, og rundt 70 mg ved å spise 1 eple (kilde trengs).

En studie som ga max døgndose aspartam til 6 ammende kvinner og målte mengden i blodet etterpå, fant at det ikke var endring i asparginsyre, mens fenylalaninverdiene økte³. Med utgangspunkt i største mulig økning av fenylalanin i brystmelken, ville et fullamma barn få i seg 0,5 mg/kg mer enn de 79 mg/kg barnet får i seg naturlig fra brystmelk. Dette var altså etter inntak av ADI på én gang, noe som vanligvis ikke skjer⁴.

Hvis kilden til aspartam er lettbrus, må man styrtdrikke rundt 5 liter for å få i seg samme mengde.

Tema

Utfordringer hos mor

Hårtap og amming

Mister du mye hår etter fødselen, og tenker at dette skyldes ammingen? Det gjør det ikke. Det skyldes hormonforandringer som skjer uansett om du ammer eller ikke.

Hvorfor får man ofte tykkere hår som gravid?

Det skjer ikke i like tydelig grad for alle, men det er vanlig å få tykkere hår i løpet av graviditeten.

Forandringen skyldes hormonelle endringer, og gjør at du mister mindre hår under graviditeten enn du ville gjort til vanlig.

Hvorfor mister jeg hår etter fødsel?

Omtrent tre måneder etter fødselen vil hormonforandringer føre til at håret kommer inn i normal gjenge igjen. Håret du ikke mistet under svangerskapet begynner å falle av. Ettersom dette skjer i tillegg til normalt hårtap, kan det virke som om du mister veldig mye hår.

Hvis du har langt hår, eller fikk ekstra tykt hår under svangerskapet, kan hårtapet virke enda mer voldsomt.

Hårtapet er imidlertid i de fleste tilfeller helt normalt, og skjer uavhengig av om du ammer eller ikke.

Hvor lang tid tar det før håret er normalt igjen?

Mange får etter hvert det som ofte kalles ammehår eller ammelugg – der man plutselig har hår i litt ulike lengder 💇🏼‍♀️

I løpet av 6-12 måneder etter fødselen begynner håret å normalisere seg igjen, men dette varierer fra kvinne til kvinne.

Snakk med lege hvis hårtapet bekymrer deg, og/eller hvis du mistenker at det kan skyldes vitamin- eller mineralmangel eller andre tilstander.

Tema

Utfordringer hos mor

Ammetåke

Uttrykket ammetåke er et kjent og godt brukt uttrykk, men ligger det noe i det? Absolutt. Ammetåken skyldes at det utskilles et hormon ved amming som gjør deg døsig og avslappet.

Hva er ammetåke?

Ammetåke brukes i dagligtalen som en følelse av å være veldig avslappet. Mange bruker også uttrykket om å glemme ting man vanligvis husker. Å være i sin egen boble, beskriver egentlig ammetåka ganske godt.

Noen forklarer ammetåke som en salig «zombietilværelse» hvor du har mer enn nok med seg selv og babyen, og i liten grad klarer å ta innover seg annet som skjer rundt deg.

Og kanskje er det nettopp slik naturen har ment at det skal være – at den nyfødte og mammaen skal være i sin egen lille beskyttede verden?

Etter svangerskap og fødselens påkjenninger, er kroppen sliten og trenger tid til å restituere seg. Barseltiden er fylt av følelser og nattevåk. Oppgaven å ta seg av en liten baby kan for noen virke overveldende.

Kanskje det rett og slett ikke er så dumt av deg å melde deg litt ut av samfunnet en liten stund og kun konsentrere deg om deg selv og babyen?

Er det ikke bare søvnmangel?

Som nybakt mor blir du ofte vekket av barnet mange ganger i løpet av natten. I tillegg er du sliten etter fødselen og har fått mindre søvn enn du er vant til. Likevel viser undersøkelser at mødre som hadde barnet hos seg og ammet når barnet ønsket det om natten, ikke følte seg mer slitne og trøtte enn de som ikke hadde barnet hos seg. Prolaktinutskillelsen ved amming sender oss raskt tilbake til søvnen, og dessuten til en dypere søvn.

Ammetåke er primært et hormonelt fenomen. Søvnmangel gir andre symptomer som ikke forbindes med ammetåke-symptomene. Kvinner som ikke ammer vil ofte føle seg minst like slitne, fordi de ikke sovner like raskt etter å ha blitt vekket.

Hvordan virker prolaktin på kroppen?

Når du produserer melk skiller kroppen ut hormonet prolaktin. 

Prolaktin har en beroligende effekt og gjør deg døsig. Om natten er utskillelsen av prolaktin er spesielt stor, og derfor sovner ammende raskt igjen etter at barnet har diet. Nattmåltider er nemlig helt normalt for babyer.

Prolaktin har også den positive effekten at det øker melkeproduksjonen. Jo lengre sugetid barnet har på brystet per døgn, jo mer prolaktin, og jo mer melk produserer du.

Endorfiner er beroligende og smertestillende hormoner som også skilles ut ved amming og gir en ytterligere avslappende effekt.

Tema

Utfordringer hos mor

Tandemamming: Amming av søsken

Så lenge minstebarnet har førsteretten på råmelka etter fødsel er det ingenting i veien for å fortsette å amme begge to.

Kan jeg lage nok melk til to barn?

De fleste mødre kan lage nok melk til to barn, for eksempel hvis de får tvillinger. Det samme gjelder når du ammer to barn som har ulik alder. Melkeproduksjonen avgjøres i stor grad av mengden melk som tas ut av brystet. Dette gir beskjed til kroppen om å produsere den melka som trengs.

Vil melka være bra for begge barna?

Tandemamming påvirker ikke kvaliteten på morsmelk negativt. Morsmelk produsert ved tandemamming oppfyller ernæringsbehovet til både det eldre og det yngre barnet, i følge forskning på området.

Hvordan ammer man søsken?

Om du har ammet gjennom hele graviditeten kan det være naturlig å fortsette å amme begge barna, dersom du og eldstebarnet ønsker det.

Det er viktig at den nyfødte har førsteretten på råmelken. Den minste trenger også tid til å få etablert seg ved brystet. Det betyr at den nyfødte bør få die først, før eldstebarnet får slippe til – spesielt de første dagene med råmelk.

Etter hvert som ammingen går seg til vil dere finne ut hva som passer best for akkurat dere.

Skal barna ha hvert sitt bryst?

Noen mødre og barn liker godt å amme sammen, mens andre foretrekker å gi ett barn av gangen.

Noen mødre gir av samme bryst til begge barna. Andre velger å ha ett fast bryst til hvert barn.

Hva er positivt med tandemamming?

Det kan være en fin måte å gjøre overgangen til en rolle som storesøsken enklere.

En annen bonusfaktor er at du som regel vil ha rikelige mengder melk til den nye babyen. Større søsken er dessuten effektive sugere og vil ordne opp dersom du skulle få tette melkeganger eller brystbetennelse.

Hva hvis eldstemann plutselig vil ha pupp igjen etter at minstemann har kommet?

Noen ganger blir det et opphold i ammingen mens du er gravid. Når søskenet kommer hender det ofte at eldstemann ønsker å prøve seg på puppen igjen.

Det eldste barnet kan enten få morsmelk rett fra kilden, eller utpumpet melk i flaske eller kopp. Dette er det ingenting i veien for, så lenge du trives med det.

Morsmelk er nyttig for barnet, uansett alder.

Hva hvis jeg ikke ønsker å fortsette å amme begge to?

Ikke alle trives med å amme to barn. Dersom fordelene ikke veier opp for ulempene er det best å avslutte ammingen av eldstemann på en skånsom måte.

Hvis du allerede i graviditeten merker at dette ikke virker greit, er det best å avvenne i god tid før nestemann melder sin ankomst.

Lykke til med ammingen av ny baby 💛

Tema

Utfordringer hos mor

Økedager: Vil babyen plutselig ammes oftere enn før?

Av og til vil barnet ammes oftere enn vanlig. Vi kaller det gjerne for økedager, økedøgn eller økeperioder. Hva betyr det, og hvorfor skjer det?

Hvordan oppleves økedager?

Det kommer kanskje som lyn fra klar himmel. Du tror du har fått en rytme på ammingen, og plutselig vil babyen din ammes mye mer enn før. Fra å sove flere timer i strekk våkner han mye oftere, både dag og natt. Hun er urolig, og det eneste som hjelper er å legge henne til brystet.

Mange tror at melka er i ferd med å forsvinne fordi brystene virker tomme, og fordi barnet ikke virker fornøyd og vil ammes så ofte. Men det er egentlig motsatt. Melkeproduksjonen jobber på høygir når brystene virker «tomme», men det kan ta noen dager før du merker resultatene av den intensive jobben barnet gjør ved brystet.

Såfremt barnet er friskt, har like mange bleier som det pleier og øker tilstrekkelig i vekt er det ikke så mye annet å gjøre enn å akseptere situasjonen og vente til det går over. Det kan ta dager eller uker, alt er like normalt.

Perioder med økt ammefrekvens vil komme og gå i løpet av hele ammeperioden. Det er umulig å si hvilken uke eller måned det vil komme en økeperiode. Dette er ulikt fra barn til barn.

Hvis barnet bare er urolig/vil ammes ofte på kvelden, kalles det kveldsuro – som har litt andre grunner enn økeperioder.

❓Urolig baby om kvelden?

Plutselige urolige perioder vil også kunne bli forklart som søvnregresjoner, noe du kan lære mer om her:

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

Hvorfor har barn økedager?

Hyppig amming når barnet er nyfødt er med på å sikre en god melkeproduksjon. Barnets behov øker gradvis, og du har full melkeproduksjon etter ca én måned. Du produserer da ca 7,5 dl melk pr døgn, og denne mengden vil holde seg tilnærmet stabil fram til fullammingsperioden er over. 

At barnet vil ammes oftere enn vanlig en periode kan ha både fysiske og psykiske årsaker.

Det er ikke alltid like lett vurdere hva som er den egentlige grunnen til at barnet søker brystet oftere enn vanlig. Det kan ofte være en blanding av årsaker. Ved å la barnet selv regulere tilgangen til brystet, vil barnet i de fleste tilfeller få dekket sine behov.

Barnet kan ha slike intensive ammeperioder relativt ofte i begynnelsen. Installer deg med det du trenger i nærheten og «gå i hi» disse dagene. Ikke vær redd for å be om hjelp og avlastning dersom du har behov for det.

Fysiske behov

Selv om du har full melkeproduksjon når barnet er ca én måned, kan barnet i enkelte perioder ha et midlertidig behov for litt mer melk. Da vil barnet kunne søke brystet oftere enn vanlig. Det kan ofte ta noen dager før brystene svarer på barnets hyppige ammestunder med å lage mer melk.

Dersom du prøver å styre barnets tilgang til brystet, for eksempel ved å amme etter klokka i stedet for at barnet selv får regulere tilgangen, kan dette gjøre at produksjonen kommer i utakt med barnets behov – og barnet vil søke brystet oftere for å øke produksjonen.

Sykdom og stress kan innimellom skape en midlertidig nedgang i produksjonen eller påvirke utdrivningsrefleksen negativt. Dersom du eller barnet har vært sykt og/eller at du har ammet sjeldnere enn vanlig en periode, vil barnet søke brystet oftere for å øke produksjonen igjen.

At barnet søker brystet ofte for å øke produksjonen er det som ligger i den tradisjonelle tolkningen av økedager.

Psykiske behov

Vår danske søsterside Ammenet har tidligere omtalt fenomenet som «apetitspring», men de har nå valgt å kalle det «ammespring» for å favne at det også handler om psykiske behov for barnet.

Barnet kan søke seg til brystet av mange andre grunner enn sult og tørst, som er like legitime og viktige, for eksempel smertelindring ved tannfrembrudd, trygghet i kaotiske perioder, kos og trøst.

Det er også vanlig at barnet søker seg hyppigere til brystet i perioder der de er i ferd med å lære seg en ny ferdighet, for eksempel å snu seg, krabbe, gå eller snakke.

Kan jeg gi tillegg?

Det kan være fristende å gi tillegg når babyen har økedager. Det kan oppleves slitsomt å amme ofte, og noen ønsker å gi tillegg for å få en pause.

Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye enn morsmelk. Det tar derfor lengre tid før barnet vil ammes igjen. Dette gjør at brystene dine ikke får den stimuleringen de trenger for å holde melkeproduksjonen ved like, noe som på sikt kan gjøre at melkeproduksjonen går ned.

Les mer om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Hvis du vil fullamme er det viktig at du lar barnet få sjansen til å kommunisere med kroppen din om hvor mye melk det er behov for.

Hvis du trenger eller ønsker å gi barnet tillegg kan det være lurt å være bevisst på hvordan du gjør det. Her finner du informasjon om langsom flaskemating og delamming.

Har alle barn økedager?

Ikke alle barn har økedager, og ikke alle barn trenger økedager. Men noen barn burde ha økedager: Disse barna virker fornøyde, sover kanskje mye – og spør ikke etter brystet så ofte. De venner seg til å klare seg på mindre morsmelk enn de i utgangspunktet har behov for. Da klarer de seg på mindre energi, men vektoppgangen viser tegn på at de ikke får i seg nok melk. De går på sparebluss.

Dersom du har et barn som ikke øker tilfredsstillende i vekt kan du legge barnet oftere til brystet enn du pleier, selv om barnet ikke signaliserer sult. Hud-mot-hud-kontakt, gjerne i tilbakelent stilling, stimulerer barnet til å våkne og die. Legg til rette for at du kan slappe mest mulig av, spise og drikke godt – og la resten av verden seile sin egen sjø noen dager.

Følg med på antall tissebleier og avføring. Dersom antallet ikke endrer seg, og vekten fortsatt ikke er tilfredsstillende til tross for hyppig amming må dere få oppfølging på helsestasjonen eller hos legen.

Kontakt også helsepersonell dersom du er i tvil om barnets helsetilstand, og dersom du mistenker at barnets atferd skyldes sykdom.

Tema

Utfordringer hos mor