Amming med tubebryst og lite brystkjertelvev

Noen få kvinner er født med lite brystkjertelvev. Enkelte får bryst med en spesiell tubeform på grunn av dette, og det kalles derfor tubebryst. Det er fullt mulig å amme med denne tilstanden, men det er ikke vanlig å kunne fullamme.

Hvordan kan tubebryster se ut?

Tubebryst (tuberøse / tubulære bryst) og bryst med lite kjertelvev er ofte flate innerst mot brystkassen, har lite fylde og peker ned.

Brystene sitter vanligvis langt fra hverandre. Brystene kan være ulike i størrelse, de kan være store og de kan være små.

Areola (det brune området) kan virke stort og litt «hovent», og brystknoppene kan flyte utover. Det kan være kort avstand fra kanten av areola og inn mot brystkassen under brystet.

Det er mulig å ha ett normalt utviklet bryst og ett med lite kjertelvev.

Brystene endrer seg som regel veldig lite under pubertet, under graviditet og etter fødselen hos kvinner med lite brystkjertelvev.

NB! Det er mulig å ha én eller flere av disse fysiske tegnene, men likevel ikke ha problemer med melkeproduksjonen. Det er også mulig å ha lite kjertelvev og lav melkeproduksjon uten åpenbare fysiske tegn.

Hvorfor er det viktig at helsepersonell har kunnskap om dette?

Noen kvinner med uoppdaget lite brystkjertelvev har prøvd «alt» for å øke melkeproduksjonen, både på eget initiativ og etter innspill fra helsepersonell – uten å kunne produsere verken mer melk eller nok melk til barnet sitt.

Hvis man har lite kjertelvev er det viktig at man får diagnosen så tidlig som mulig. Det kan fjerne mye stress fra situasjonen og løfte vekk ansvaret fra innsatsen til den som ammer.

Derfor er det viktig at helsepersonell som møter ammende kvinner er klar over hva som kan være tegn på lite kjertelvev, og at de tilpasser veiledningen deretter.

Hvis det er mistanke om lite kjertelvev, så bør babyens vektoppgang og antall bleier følges nøye i begynnelsen, og det må gis tett oppfølging og oppdatert ammeveiledning.

Les mer om sjeldne årsaker til lav melkeproduksjon.

Hva kan årsakene til lite brystkjertelvev være?

At det melkeproduserende vevet ikke utvikler seg som forventet kan være en medfødt tilstand. Det kan også skyldes ulike faktorer i puberteten og gjennom svangerskapet, for eksempel lavt progesteronnivå, lavt stoffskifte og PCOS.

En annen årsak til lite brystkjertelvev er brystreduksjon.

Kan jeg amme hvis jeg har lite brystkjertelvev?

Ja, hvis du vil, så kan du amme.

Det varierer hvor mye melk en kvinne med lite kjertelvev kan produsere. Dette er fordi det er ulikt hvor mye av kjertelvevet som er normalt utviklet. Noen kan så godt som fullamme, mens andre nesten ikke produserer melk i det hele tatt.

Husk at all morsmelk er verdifull for barnet, og delamming er et supert alternativ hvis fullamming ikke er mulig eller ønskelig. Amming er i tillegg mer enn mat for barnet: Det er nærhet, trygghet og trøst.

Amming har dessuten helseeffekter for deg, uansett om du fullammer eller delammer. Du kan også velge å amme fordi du setter pris på følelsen det gir deg å ha barnet til brystet.

Noen kvinner med tubebryster eller markant asymmetri mellom brystene ønsker å endre på brystene gjennom en operasjon. Hvis du enda ikke har fått barn, eller ikke er ferdig med å få barn, så er det viktig å vite at en operasjon kan gjøre det enda vanskeligere å amme.

Les mer om amming etter brystoperasjoner.

Les mer om amming og brystenes fasong.

Hvordan kan jeg øke melkeproduksjonen hvis jeg har denne tilstanden?

• Søk hjelp hos ammekyndig helsepersonell, for eksempel på helsestasjonen, ammepoliklinikk – eller hos en ammehjelper.

• Få medisinsk behandling hvis du har PCOS eller ubalanse i hormonproduksjonen. Her kan du lese mer om amming og PCOS.

• Øk stimuleringen av brystene ved å amme ofte, sørge for at babyen har et godt sugetak, bruke vindusviskeramming, melkekompresjoner og eventuelt pumpe mellom ammingene.

• Hjelpebryst kan være et alternativ for å få barnet til å bli mer interessert i brystet når det er lite melk, i tillegg til å øke stimuleringen.

• Noen kan få medisiner for å øke melkeproduksjonen. Lege, jordmor eller helsesykepleier kan kontakte Enhet for amming, FHI som kan gi innspill til hva som kan gjøres i akkurat ditt tilfelle.

Disse tiltakene kan bidra til å maksimere mengden melk du er i stand til å produsere.

Les mer om sjeldne årsaker til lav melkeproduksjon.

Les mer om delamming.

Kan jeg få mer melk i senere ammeperioder?

Man kan ofte produsere mer melk til seinere barn fordi kjertelvevet utvikler seg gjennom graviditeter og ammeperioder.

En annen forklaring til mer melk kan være bedre støtte rundt ammesituasjonen enn den første gangen.

Hvor kan jeg finne mer informasjon om amming med lite kjertelvev?

La Leche League: Insufficient Glandular Tissue (IGT)

Australian Breastfeeding Association: Insufficient glandular tissue (breast hypoplasia)

Tema

Utfordringer hos mor

Kunstige søtstoffer og amming

Et helt vanlig forbruk av lettprodukter og andre produkter med kunstige søtstoffer vil ikke skade diebarnet. Små mengder sukralose, acesulfam K og sakkarin går over i brystmelk, men man vet ikke om det vil påvirke smakspreferanser eller tarmfloraen til barnet. Aspartam brytes ned raskt og finnes ikke brystmelk.

Er det skadelig å drikke lettbrus mens man ammer?

Noen typer søtstoff kan påvises i brystmelk. Det gjelder acesulfam K, sakkarin og sukralose^1,2, og muligens andre søtstoffer som det ikke er forska på ennå. Aspartam kan ikke påvises i brystmelk^1,3 siden det brytes raskt ned til helt vanlige aminosyrer (protein-byggeklosser) som finnes i melka fra før.

ADI er den mengden stoff man kan få i seg per kg kroppsvekt hvert døgn hele livet og samtidig være trygg på at det ikke er skadelig. Ingen i Norge har et inntak av kunstige søtstoffer over ADI⁴.

Et moderat inntak av lettbrus og andre produkter med kunstige søtstoff vil trolig ikke skade det diende barnet. Vær imidlertid klar over at smakspreferanser til barnet kan tenkes å bli påvirka av større inntak av særlig sukralose, men muligens også acesulfam K og sakkarin⁵. I tillegg antas det at tarmfloraen kan endres ved for stort inntak av sukralose, acesulfam K og sakkarin⁵.

Det er imidlertid verdt å merke seg at noen typer lettbrus inneholder koffein, og at forbruket derfor bør modereres så barnet ikke får i seg for mye koffein.

Hva er kunstige søtstoffer?

Sukker er et velkjent naturlig søtningsmiddel, men ulempen er at sukker er kaloririkt. Kunstige søtstoffer er kalorifattige alternativ til sukker. De tilsetningsstoffene som er godkjent i EU til bruk i mat får hvert sitt E-nummer, der søtningsstoffer har E-nummer E950–E968.
I Norge er stoffer som aspartam (E951), acesulfam K (E950) og steviolglykosoid (stevia, E960) godkjente som tilsetningsstoffer i mat⁶.

Hva er ADI?

ADI er den mengden det er trygt å få i seg hver dag gjennom hele livet uten skade, og står for akseptabelt daglig inntak. Det gjør ingenting om man får i seg mer enn gang i blant, så lenge gjennomsnittlig daglig inntak over tid ikke overstiger ADI.

For å bestemme ADI, finner man den høyeste dosen som ikke gir skade i dyreforsøk, og så deles denne mengden på 100⁷. For aspartam er ADI 40 mg/kg kroppsvekt, mens det for steviolglykosid (stevia) er 4 mg/kg kroppsvekt⁴. Vitenskapskomiteen for mat og miljø har regna ut at selv ikke de som drikker svært mye lettbrus overstiger ADI⁴.

Hvor mye lettbrus kan jeg drikke daglig for å nå ADI?

E-nummer Søtstoff Daglig mengde lettbrus med max lovlig mengde søtstoff⁶ for person på 70 kg
E950 acesulfam K 1,8 l
E951 aspartam 4,7 l
E954 sakkarin 3,5 l
E955 sukralose 3,5 l
E960 steviolglykosid (stevia) 3,5 l

Siden brus som regel ikke inneholder like mye søtstoff som Mattilsynet tillater, vil man i praksis måtte drikke mer enn f eks 5 liter daglig for å få i seg mer aspartam enn anbefalt.

Går de kunstige søtstoffene over i melka?

Acesulfam-K, sakkarin, og sukralose kan måles i brystmelk^1,2, mens aspartam brytes raskt ned til aminosyrer som finnes i brystmelk fra før^1,3.

Maksimal dose acesulfam K ble målt til 2,22 μg/ml i melka i ². Hvis melka har denne mengden til enhver tid, vil døgndosen til dette barnet være på 6% av ADI. I praksis vil døgndosen være lavere siden konsentrasjonen av de ulike søtstoffene går ned over tid.

De dyreforsøkene som er gjort med tanke på å finne ut om det er skadelige effekter fra kunstige søtstoffer gjennom morsmelk, har gitt rottemor veldig høye konsentrasjoner. Den ene studien ga rottemor drikkevann med 30 g sakkarin per liter vann⁸, som er 300 ganger mer enn lovlig dose i produkter i Norge⁶.

Andre studier har studert effekt av høyt inntak av kunstige søtstoffer i både svangerskap og ammeperiode, der rottemor har fått aspartamdoser på ca 1,5 ganger ADI⁹. Effektene på rottebarna var endringer i kroppsvekt og smakspreferanser.

Man vet ikke om søtstoffene som går over i brystmelk kan påvirke diebarnets smakspreferanser, tarmflora eller vektutvikling på sikt, derfor oppfordrer Rother et al.⁵ til måtehold.

Sukralose

Mengden sukralose målt i brystmelk^1,2 overstiger mengden sukralose man må ha i et produkt for å kunne kjenne søtsmak⁵. I tillegg kan søtsmaken forsterkes av andre søtstoffer som finnes i brystmelk. Man vet ikke om mengdene funnet i brystmelk kan påvirke smakspreferanser hos diebarnet.

Acesulfam K og sakkarin

Også disse stoffene kan måles i brystmelk^1,2. Mengdene acesulfam K og sakkarin i brystmelk ikke er større enn det som trengs for å kunne kjenne søtsmaken av dem⁵. Likevel, på grunn av forsterkningseffekter fra andre søtstoffer i brystmelk, kan man ikke si sikkert hvorvidt smakspreferansen til barnet vil endres på grunn av det.

Aspartam

Vanlig inntak av lettbrus og andre kilder til aspartam vil ikke være skadelig for barnet. Aspartam brytes raskt ned til aminosyrer som finnes naturlig i brystmelk, og kan derfor ikke måles i blodet^1,3.

Hvis du drikker 0,5 l lettbrus med 220 mg aspartam, brytes det ned til 110 mg fenylalanin, 88 mg asparginsyre og 22 mg metanol. Til sammenligning vil du få i deg mer enn 1 000 mg fenylalanin ved å spise 100 g kyllingfilet, rundt 1 300 mg asparginsyre ved å spise 1 egg, og rundt 70 mg ved å spise 1 eple (kilde trengs).

En studie som ga max døgndose aspartam til 6 ammende kvinner og målte mengden i blodet etterpå, fant at det ikke var endring i asparginsyre, mens fenylalaninverdiene økte³. Med utgangspunkt i største mulig økning av fenylalanin i brystmelken, ville et fullamma barn få i seg 0,5 mg/kg mer enn de 79 mg/kg barnet får i seg naturlig fra brystmelk. Dette var altså etter inntak av ADI på én gang, noe som vanligvis ikke skjer⁴.

Hvis kilden til aspartam er lettbrus, må man styrtdrikke rundt 5 liter for å få i seg samme mengde.

Tema

Utfordringer hos mor

Hårtap og amming

Mister du mye hår etter fødselen, og tenker at dette skyldes ammingen? Det gjør det ikke. Det skyldes hormonforandringer som skjer uansett om du ammer eller ikke.

Hvorfor får man ofte tykkere hår som gravid?

Det skjer ikke i like tydelig grad for alle, men det er vanlig å få tykkere hår i løpet av graviditeten.

Forandringen skyldes hormonelle endringer, og gjør at du mister mindre hår under graviditeten enn du ville gjort til vanlig.

Hvorfor mister jeg hår etter fødsel?

Omtrent tre måneder etter fødselen vil hormonforandringer føre til at håret kommer inn i normal gjenge igjen. Håret du ikke mistet under svangerskapet begynner å falle av. Ettersom dette skjer i tillegg til normalt hårtap, kan det virke som om du mister veldig mye hår.

Hvis du har langt hår, eller fikk ekstra tykt hår under svangerskapet, kan hårtapet virke enda mer voldsomt.

Hårtapet er imidlertid i de fleste tilfeller helt normalt, og skjer uavhengig av om du ammer eller ikke.

Hvor lang tid tar det før håret er normalt igjen?

Mange får etter hvert det som ofte kalles ammehår eller ammelugg – der man plutselig har hår i litt ulike lengder 💇🏼‍♀️

I løpet av 6-12 måneder etter fødselen begynner håret å normalisere seg igjen, men dette varierer fra kvinne til kvinne.

Snakk med lege hvis hårtapet bekymrer deg, og/eller hvis du mistenker at det kan skyldes vitamin- eller mineralmangel eller andre tilstander.

Tema

Utfordringer hos mor

Ammetåke

Uttrykket ammetåke er et kjent og godt brukt uttrykk, men ligger det noe i det? Absolutt. Ammetåken skyldes at det utskilles et hormon ved amming som gjør deg døsig og avslappet.

Hva er ammetåke?

Ammetåke brukes i dagligtalen som en følelse av å være veldig avslappet. Mange bruker også uttrykket om å glemme ting man vanligvis husker. Å være i sin egen boble, beskriver egentlig ammetåka ganske godt.

Noen forklarer ammetåke som en salig «zombietilværelse» hvor du har mer enn nok med seg selv og babyen, og i liten grad klarer å ta innover seg annet som skjer rundt deg.

Og kanskje er det nettopp slik naturen har ment at det skal være – at den nyfødte og mammaen skal være i sin egen lille beskyttede verden?

Etter svangerskap og fødselens påkjenninger, er kroppen sliten og trenger tid til å restituere seg. Barseltiden er fylt av følelser og nattevåk. Oppgaven å ta seg av en liten baby kan for noen virke overveldende.

Kanskje det rett og slett ikke er så dumt av deg å melde deg litt ut av samfunnet en liten stund og kun konsentrere deg om deg selv og babyen?

Er det ikke bare søvnmangel?

Som nybakt mor blir du ofte vekket av barnet mange ganger i løpet av natten. I tillegg er du sliten etter fødselen og har fått mindre søvn enn du er vant til. Likevel viser undersøkelser at mødre som hadde barnet hos seg og ammet når barnet ønsket det om natten, ikke følte seg mer slitne og trøtte enn de som ikke hadde barnet hos seg. Prolaktinutskillelsen ved amming sender oss raskt tilbake til søvnen, og dessuten til en dypere søvn.

Ammetåke er primært et hormonelt fenomen. Søvnmangel gir andre symptomer som ikke forbindes med ammetåke-symptomene. Kvinner som ikke ammer vil ofte føle seg minst like slitne, fordi de ikke sovner like raskt etter å ha blitt vekket.

Hvordan virker prolaktin på kroppen?

Når du produserer melk skiller kroppen ut hormonet prolaktin. 

Prolaktin har en beroligende effekt og gjør deg døsig. Om natten er utskillelsen av prolaktin er spesielt stor, og derfor sovner ammende raskt igjen etter at barnet har diet. Nattmåltider er nemlig helt normalt for babyer.

Prolaktin har også den positive effekten at det øker melkeproduksjonen. Jo lengre sugetid barnet har på brystet per døgn, jo mer prolaktin, og jo mer melk produserer du.

Endorfiner er beroligende og smertestillende hormoner som også skilles ut ved amming og gir en ytterligere avslappende effekt.

Tema

Utfordringer hos mor

Tandemamming: Amming av søsken

Så lenge minstebarnet har førsteretten på råmelka etter fødsel er det ingenting i veien for å fortsette å amme begge to.

Kan jeg lage nok melk til to barn?

De fleste mødre kan lage nok melk til to barn, for eksempel hvis de får tvillinger. Det samme gjelder når du ammer to barn som har ulik alder. Melkeproduksjonen avgjøres i stor grad av mengden melk som tas ut av brystet. Dette gir beskjed til kroppen om å produsere den melka som trengs.

Vil melka være bra for begge barna?

Tandemamming påvirker ikke kvaliteten på morsmelk negativt. Morsmelk produsert ved tandemamming oppfyller ernæringsbehovet til både det eldre og det yngre barnet, i følge forskning på området.

Hvordan ammer man søsken?

Om du har ammet gjennom hele graviditeten kan det være naturlig å fortsette å amme begge barna, dersom du og eldstebarnet ønsker det.

Det er viktig at den nyfødte har førsteretten på råmelken. Den minste trenger også tid til å få etablert seg ved brystet. Det betyr at den nyfødte bør få die først, før eldstebarnet får slippe til – spesielt de første dagene med råmelk.

Etter hvert som ammingen går seg til vil dere finne ut hva som passer best for akkurat dere.

Skal barna ha hvert sitt bryst?

Noen mødre og barn liker godt å amme sammen, mens andre foretrekker å gi ett barn av gangen.

Noen mødre gir av samme bryst til begge barna. Andre velger å ha ett fast bryst til hvert barn.

Hva er positivt med tandemamming?

Det kan være en fin måte å gjøre overgangen til en rolle som storesøsken enklere.

En annen bonusfaktor er at du som regel vil ha rikelige mengder melk til den nye babyen. Større søsken er dessuten effektive sugere og vil ordne opp dersom du skulle få tette melkeganger eller brystbetennelse.

Hva hvis eldstemann plutselig vil ha pupp igjen etter at minstemann har kommet?

Noen ganger blir det et opphold i ammingen mens du er gravid. Når søskenet kommer hender det ofte at eldstemann ønsker å prøve seg på puppen igjen.

Det eldste barnet kan enten få morsmelk rett fra kilden, eller utpumpet melk i flaske eller kopp. Dette er det ingenting i veien for, så lenge du trives med det.

Morsmelk er nyttig for barnet, uansett alder.

Hva hvis jeg ikke ønsker å fortsette å amme begge to?

Ikke alle trives med å amme to barn. Dersom fordelene ikke veier opp for ulempene er det best å avslutte ammingen av eldstemann på en skånsom måte.

Hvis du allerede i graviditeten merker at dette ikke virker greit, er det best å avvenne i god tid før nestemann melder sin ankomst.

Lykke til med ammingen av ny baby 💛

Tema

Utfordringer hos mor

Økedager: Vil babyen plutselig ammes oftere enn før?

Av og til vil barnet ammes oftere enn vanlig. Vi kaller det gjerne for økedager, økedøgn eller økeperioder. Hva betyr det, og hvorfor skjer det?

Hvordan oppleves økedager?

Det kommer kanskje som lyn fra klar himmel. Du tror du har fått en rytme på ammingen, og plutselig vil babyen din ammes mye mer enn før. Fra å sove flere timer i strekk våkner han mye oftere, både dag og natt. Hun er urolig, og det eneste som hjelper er å legge henne til brystet.

Mange tror at melka er i ferd med å forsvinne fordi brystene virker tomme, og fordi barnet ikke virker fornøyd og vil ammes så ofte. Men det er egentlig motsatt. Melkeproduksjonen jobber på høygir når brystene virker «tomme», men det kan ta noen dager før du merker resultatene av den intensive jobben barnet gjør ved brystet.

Såfremt barnet er friskt, har like mange bleier som det pleier og øker tilstrekkelig i vekt er det ikke så mye annet å gjøre enn å akseptere situasjonen og vente til det går over. Det kan ta dager eller uker, alt er like normalt.

Perioder med økt ammefrekvens vil komme og gå i løpet av hele ammeperioden. Det er umulig å si hvilken uke eller måned det vil komme en økeperiode. Dette er ulikt fra barn til barn.

Hvis barnet bare er urolig/vil ammes ofte på kvelden, kalles det kveldsuro – som har litt andre grunner enn økeperioder.

❓Urolig baby om kvelden?

Plutselige urolige perioder vil også kunne bli forklart som søvnregresjoner, noe du kan lære mer om her:

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

Hvorfor har barn økedager?

Hyppig amming når barnet er nyfødt er med på å sikre en god melkeproduksjon. Barnets behov øker gradvis, og du har full melkeproduksjon etter ca én måned. Du produserer da ca 7,5 dl melk pr døgn, og denne mengden vil holde seg tilnærmet stabil fram til fullammingsperioden er over. 

At barnet vil ammes oftere enn vanlig en periode kan ha både fysiske og psykiske årsaker.

Det er ikke alltid like lett vurdere hva som er den egentlige grunnen til at barnet søker brystet oftere enn vanlig. Det kan ofte være en blanding av årsaker. Ved å la barnet selv regulere tilgangen til brystet, vil barnet i de fleste tilfeller få dekket sine behov.

Barnet kan ha slike intensive ammeperioder relativt ofte i begynnelsen. Installer deg med det du trenger i nærheten og «gå i hi» disse dagene. Ikke vær redd for å be om hjelp og avlastning dersom du har behov for det.

Fysiske behov

Selv om du har full melkeproduksjon når barnet er ca én måned, kan barnet i enkelte perioder ha et midlertidig behov for litt mer melk. Da vil barnet kunne søke brystet oftere enn vanlig. Det kan ofte ta noen dager før brystene svarer på barnets hyppige ammestunder med å lage mer melk.

Dersom du prøver å styre barnets tilgang til brystet, for eksempel ved å amme etter klokka i stedet for at barnet selv får regulere tilgangen, kan dette gjøre at produksjonen kommer i utakt med barnets behov – og barnet vil søke brystet oftere for å øke produksjonen.

Sykdom og stress kan innimellom skape en midlertidig nedgang i produksjonen eller påvirke utdrivningsrefleksen negativt. Dersom du eller barnet har vært sykt og/eller at du har ammet sjeldnere enn vanlig en periode, vil barnet søke brystet oftere for å øke produksjonen igjen.

At barnet søker brystet ofte for å øke produksjonen er det som ligger i den tradisjonelle tolkningen av økedager.

Psykiske behov

Vår danske søsterside Ammenet har tidligere omtalt fenomenet som «apetitspring», men de har nå valgt å kalle det «ammespring» for å favne at det også handler om psykiske behov for barnet.

Barnet kan søke seg til brystet av mange andre grunner enn sult og tørst, som er like legitime og viktige, for eksempel smertelindring ved tannfrembrudd, trygghet i kaotiske perioder, kos og trøst.

Det er også vanlig at barnet søker seg hyppigere til brystet i perioder der de er i ferd med å lære seg en ny ferdighet, for eksempel å snu seg, krabbe, gå eller snakke.

Kan jeg gi tillegg?

Det kan være fristende å gi tillegg når babyen har økedager. Det kan oppleves slitsomt å amme ofte, og noen ønsker å gi tillegg for å få en pause.

Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye enn morsmelk. Det tar derfor lengre tid før barnet vil ammes igjen. Dette gjør at brystene dine ikke får den stimuleringen de trenger for å holde melkeproduksjonen ved like, noe som på sikt kan gjøre at melkeproduksjonen går ned.

Les mer om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Hvis du vil fullamme er det viktig at du lar barnet få sjansen til å kommunisere med kroppen din om hvor mye melk det er behov for.

Hvis du trenger eller ønsker å gi barnet tillegg kan det være lurt å være bevisst på hvordan du gjør det. Her finner du informasjon om langsom flaskemating og delamming.

Har alle barn økedager?

Ikke alle barn har økedager, og ikke alle barn trenger økedager. Men noen barn burde ha økedager: Disse barna virker fornøyde, sover kanskje mye – og spør ikke etter brystet så ofte. De venner seg til å klare seg på mindre morsmelk enn de i utgangspunktet har behov for. Da klarer de seg på mindre energi, men vektoppgangen viser tegn på at de ikke får i seg nok melk. De går på sparebluss.

Dersom du har et barn som ikke øker tilfredsstillende i vekt kan du legge barnet oftere til brystet enn du pleier, selv om barnet ikke signaliserer sult. Hud-mot-hud-kontakt, gjerne i tilbakelent stilling, stimulerer barnet til å våkne og die. Legg til rette for at du kan slappe mest mulig av, spise og drikke godt – og la resten av verden seile sin egen sjø noen dager.

Følg med på antall tissebleier og avføring. Dersom antallet ikke endrer seg, og vekten fortsatt ikke er tilfredsstillende til tross for hyppig amming må dere få oppfølging på helsestasjonen eller hos legen.

Kontakt også helsepersonell dersom du er i tvil om barnets helsetilstand, og dersom du mistenker at barnets atferd skyldes sykdom.

Tema

Utfordringer hos mor

Er det nødvendig å analysere næringsinnholdet i morsmelk?

Det er ikke nødvendig å analysere næringsinnholdet i morsmelk til friske barn. Det er bare i spesielle tilfeller, for eksempel hvis barnet er født veldig prematurt at dette kan være nødvendig.

Er det mulig å ha lite næring i melka?

Noen mistenker at de har «lite næring i melka» dersom barnet vil ammes ofte eller ikke legger på seg slik det skal. Det er en myte at det er mulig å ha lite næring i melka. Med «næring» mener vi kalorier. Her kan du lese mer om kosthold når du ammer.

Komponentene i morsmelk er balansert slik at de er tilpasset menneskets vekst og utvikling. Sammensetningen mellom de ulike komponentene kan variere mye mellom kvinner og hos den enkelte kvinne gjennom døgnet³.

Fettinnholdet i melken varierer gjennom døgnet, og innholdet i morgenmelk kan være ulikt sammensatt i forhold til nattmelk.

Men til sammen får et selvregulert og friskt barn i seg akkurat den næringen og den mengden melk det har behov for, i de aller fleste tilfeller.

Morsmelk er den beste kilden til næring for spedbarnet. Morsmelk inneholder også antistoffer og andre immunfaktorer som beskytter mot infeksjoner. Amming fremmer både mors og barnets helse på kort og lang sikt².

Barn født til termin vil tilpasse seg gjennom selvregulering. Barnet signaliserer tegn på sult og metthet, og det er anbefalt å amme etter barnets signaler og behov for å møte barnets energibehov og for å produsere nok melk.

Hvorfor kan det være nødvendig å analysere morsmelk til premature?

Svært premature nyfødte kan ikke regulere melkeinntaket selv slik som terminbarn. Det kan derfor være aktuelt å analysere næringsinnholdet i morsmelken de får for å sikre at de får den næringen de har behov for.

Det er viktig at premature barn får dekket sitt høye behov for næring. Det er nødvendig for at barnet skal vokse og utvikle seg i lignende hastighet som det ville gjort i magen frem til termin.

Når vi undersøker innholdet av næringsstoffer i morsmelk, er det de energigivende næringsstoffene vi er mest interessert i å studere, nemlig fett, laktose og protein.

Morsmelkanalyser har vist at melk produsert av mødre til premature barn er mer proteinrik sammenlignet med terminmelk⁴.

Proteiner i morsmelk har mange ulike funksjoner, og bidrar blant annet til å fremme optimal vekst og utvikling. Proteinbehovet er størst blant de mest umodne og minste barna.

Morsmelk er den beste maten for premature barn^1,2. Inntil barnet klarer å suge selv gis morsmelk gjennom sonde eller fra kopp. Dersom mor ikke produserer nok melk til sitt nyfødte barn, gis donormelk fra en av de 12 morsmelkbankene i Norge.  

Hva brukes analysen til?

For mange av de minste premature barna inneholder ikke morsmelk nok næringsstoffer til å møte barnets høye behov. Morsmelken må derfor berikes. Det vil si at den tilsettes de stoffene som barnet har behov for.

Berikning skjer ofte på bakgrunn av en standard oppskrift. Analyser av morsmelken kan bidra til mer målrettet berikning basert på barnets behov og på næringsinnholdet i den opprinnelige melken.

Det kan imidlertid være vanskelig å oppnå en god ernæringsstatus hos det premature barnet. Dette skyldes faktorer som sykdom, umodne organsystemer og generelt stress. Barna har også ulike individuelle behov for næring.

Tema

Utfordringer hos mor

Myter om amming

Det finnes mange myter og misforståelser omkring amming og spedbarn. Noen av dem er det bittelitt hold i. Andre er rett og slett feilinformasjon. Hvor mange av disse har du hørt?

De fleste mødre får mange ulike råd av slekt og venner, enten man har spurt om det eller ikke. Det meste er godt ment, kommer fra et godt sted, og gjør godt.

Men en god del av rådene som ble gitt til våre foreldre og besteforeldre, og som de nå bringer videre, har dessverre gått ut på dato. Det kan føre til unødvendig stress og bekymring i en periode der ferske foreldre har nok av andre ting å tenke på.

Det er derfor på tide å avkrefte og nyansere så mange som mulig av disse påstandene og mytene – for alltid!

Del gjerne denne artikkelen med noen du tenker kan ha nytte av den 👼🏻

❓Du finner kilder og mer informasjon ved å klikke på lenkene i teksten.

«Du må ikke spise xyz, for da får babyen vondt i magen»

Det finnes ingen matvarer som alle ammende må holde seg unna for å unngå magevondt hos babyen

🤔 «Hva er det du har spist nå, da?»

Dette spørsmålet er det mange som får hvis babyen er urolig.

Mange ammende lever på en unødvendig restriktiv diett over lang tid, noe som kan være slitsomt og stressende.

Det er vanlig å få høre at man må holde seg unna løk, kål, erter, kullsyre, sjokolade eller tacokrydder. Listen er uendelig.

Det er lett å tenke det selv også, at babyen er urolig på grunn av noe du har spist. Men forskning har så langt ikke klart å finne en sammenheng mellom disse matvarene og vondt i magen hos babyen.

Noen barn kan likevel få samme reaksjon hver gang du har spist en spesiell matvare. Da kan du prøve å spise denne matvaren flere ganger, med noen dagers mellomrom – til ulike tider på døgnet. Kanskje finner du en sammenheng, kanskje ikke.

Hvis du merker bedring av å fjerne denne matvaren fra kosten din, så sier det ingenting om hva andres barn kan reagere på.

Noen barn utvikler allergi eller intoleranser i spedbarnstiden, for eksempel mot kumelkprotein. Da kan babyen reagere på kumelkproteiner gjennom morsmelka. Snakk med helsestasjonen hvis dere mistenker dette. Du kan også lese mer om det i artikkelen vår om amming og kosthold.

‼️ Babyen kan ha vondt i magen og vise tegn til ubehag og uro av mange ulike årsaker. Men all uro trenger ikke være smerter. Det kan også være helt normal uro som de fleste babyer har innimellom.

⚡️Kveldsuro

💥 «Kolikk» og unormalt mye gråt

🥦 Mat og drikke i ammeperioden

«Kullsyre går i melka»

Kullsyre går ikke i melka.

Det er ganske fantastisk hva kroppen vår kan få til, men vi kan dessverre ikke lage boblemelk. Mange mødre får likevel høre at de skal holde seg unna brus når de ammer, ellers kan «kullsyra gå i melka» og babyen får vondt i magen. 

❗Innholdet i morsmelken speiler innholdet i blodet ditt. Du får verken brusende blod eller boblemelk av å drikke brus eller annen drikke med kullsyre. 

De aller fleste babyer tåler at mammaen drikker brus. Men HVIS babyen reagerer på at du drikker brus, så er det ikke kullsyra som er problemet. Hvis du drikker veldig mye brus med koffein eller søtningsstoffer, så KAN dette gjøre at babyen blir urolig. 

🥤 Amming og kunstige søtstoffer

🥦 Mat og drikke i ammeperioden

«Brystknoppene må herdes»

Det er en gammel myte at det er viktig å herde brystvortene før fødsel. Å herde brystknoppene kan i mange tilfeller gjøre deg sår før du i det hele tatt har begynt å amme.

Babyen skal dessuten ikke suge på brystknoppen, men die fra brystet. Hvis babyen har et godt sugetak (dietak), så vil brystknoppen ligge bak mot den myke delen av ganen. Det vil altså i utgangspunktet være lite friksjon på brystknoppen.

Men det er ikke alltid like enkelt å få til et godt sugetak etter fødsel, noe som kan gi smerter og sår hvis brystknoppen havner mot den harde delen av ganen, i stedet for lengre bak, der det er mykt.

Noen får høre at de bare må holde ut og at det blir bedre når brystknoppene «herdes». Men dette er ingen god løsning. Amming kan være ømt i starten, men det skal ikke gjøre vondt under hele ammestunden. Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell.

👶🏻 Hvordan få et godt sugetak

🌷 Såre og vonde brystknopper

«Du får brystbetennelse hvis du blir kald»

Du får ikke automatisk brystbetennelse av å fryse. 

Verken kulde, å fryse eller å få trekk på puppene nevnes som risikofaktorer for brystbetennelse i vitenskapelige artikler som tar for seg dette. Du finner kilder i artikkelen vår om brystbetennelse.

Brystbetennelse kan skyldes tette melkeganger, og/eller bakterier som for eksempel kommer inn i brystet via sår på brystknoppene.

NB! Noen ammende opplever riktignok at de lettere får tette melkeganger hvis de fryser. Dette er ikke noe som støttes av forskningen som finnes i dag – men det betyr ikke at det umulig å oppleve det.

Immunforsvaret vårt kan også svekkes hvis vi er stressa eller kalde over lengre tid, noe som kan gjøre oss mer mottakelige for sykdom.

Men i utgangspunktet kan du altså bare bade i vei, slippe puppene løs i friluft, og kose deg!

🍒 Brystbetennelse

🔴 Tette melkeganger

👶🏻 Hvordan få et godt sugetak

«Farris virker mot sopp»

🍋 Farris, sitron, eddik eller tyttebærsaft har ingen virkning mot sopp, og skal ikke brukes som behandling. Dette er kjerringråd uten effekt.

Mange får likevel høre at de skal smøre farris i barnets munn eller bade brystknoppene i farris ved mistanke om sopp eller trøske. Ville du fått samme råd om du hadde fotsopp eller underlivssopp? Ikke?

Det er viktig med riktig behandling hvis soppen er plagsom for deg eller barnet. Du finner mer informasjon og lenke til riktig behandling i artikkelen vår om sopp og trøske:

🍄 Sopp og trøske

«Du har sikkert lite næring i melka»

Det er veldig lite sannsynlig at du har lite næring i melka.

Noen mistenker at de har «lite næring i melka» fordi babyen ikke øker i vekt slik den skal, ikke virker fornøyd, eller vil ammes oftere enn de tenker er normalt.

Noen mistenker også dette fordi melka deres er blålig eller «ser tynn ut».

❗️Det er i utgangspunktet ikke mulig å ha for lite næring i melka. Med «næring» mener vi her kalorier. 

Sammensetningen av morsmelken endrer seg riktignok i takt med barnets behov. For eksempel, så varierer fettinnholdet i melken gjennom døgnet, gjennom en ammestund, fra amming til amming, og ut fra hvor mye melk som er i brystene. 

Men til sammen vil en baby som selv får styre tilgangen til brystet som regel få i seg akkurat den mengden melk som trengs for å vokse og trives. 

Hvis en mamma er alvorlig underernært, så kan det gå ut over melka – men også underernærte mødre kan være i stand til å produsere nok, og god nok, melk. Det er altså veldig sjelden at det er melka i seg selv som er problemet. 

‼️ Hvis barnet ikke øker i vekt slik det skal, så vil årsaken som regel være at barnet ikke får i seg NOK melk.

Dette påvirkes for eksempel av:

▪️hvor ofte du ammer

▪️ammeteknikk

▪️barnets sugetak

▪️fysiske hindringer hos barnet (for eksempel stramt tungebånd)

▪️forsinket/manglende utdrivingsrefleks

Ta kontakt med helsestasjonen hvis du er usikker på om barnet får nok melk. 

Hvis barnet ikke øker i vekt slik det skal, så skal ammekyndig helsepersonell vurdere ammingen, hjelpe deg til å øke melkeproduksjonen hvis du ønsker det, og/eller sikre optimal overføring av melk. 

Sjeldne tilfeller av overproduksjon, og allergier/intoleranser hos barnet, kan også gjøre at babyen ikke øker nok i vekt.

⚡️ Kveldsuro

🥛 Morsmelkens innhold

💧 Lite melk

🔢 Hvor ofte skal jeg amme?

🌟 Forskjeller mellom morsmelk og mme?

«Det har ingenting for seg å amme i mer enn ett år»

Morsmelk er morsmelk. Det bra for barnet uansett hvor gammelt barnet er.

Mange får høre at morsmelka ikke har næring etter en viss alder. Dette stemmer ikke. Morsmelken endrer seg etter barnets behov, uansett alder.

Det er for eksempel slik at noen av antistoffene som beskytter barnet mot sykdom konsentreres i melka, og selv en liten skvett er gunstig for barnet.

I denne forskningen har de sett på innholdet i morsmelk når barnet er eldre enn ett år. De fant blant annet dette:

• Det var mest fett og protein i melka til mødre som hadde ammet i mer enn to år.

• Melk fra mødre som hadde ammet i mer enn to år hadde omtrent 60 prosent mer kalorier pr ounce i forhold til mødre som hadde ammet under 12 måneder.

• Hvis en toåring plutselig dier mer enn vanlig, synker protein- og fettinnholdet i melka, mens innholdet av karbohydrater øker.

🥛 Morsmelkens innhold

🤱🏻 Hvor lenge er det greit å amme?

«Vanlig melk er bedre enn morsmelk etter 12 måneder»

Noen får høre at det er på tide å begynne med «vanlig melk» i stedet for morsmelk når barnet har feiret sin første bursdag.

«Vanlig melk» betyr som regel kumelk i denne sammenhengen. Men er det ikke litt rart at melk fra en annen art framstilles som mer riktig for en et menneskebarn som fortsatt ammes eller får utpumpet morsmelk i en kopp?

«Vanlig melk» for menneskebarn er vel strengt tatt morsmelk? 🤷🏻‍♀️ 

🐮Barnet ditt kan drikke kumelk eller beriket plantemelk (soya eller havre) hvis hun er over 12 måneder – uansett om du ammer eller ikke. Men hvis barnet får morsmelk, så trenger hun ikke nødvendigvis annen melk i tillegg.

Snakk med helsesykepleier hvis du er usikker på hva som gjelder for ditt barn.

Du kan amme eller gi morsmelk så lenge det passer for deg og barnet. 

🍓 Hvordan starte med fast føde til babyen?

🤱🏻 Hvor lenge er det greit å amme?

«Er han ikke for stor for pupp nå?»

Det er ikke noe som heter langtidsamming. Det heter bare amming.

Ammer du – eller har du ammet – et barnehagebarn uten at det var planen da hun var nyfødt? Du er ikke alene. Det er vanlig å oppleve at grensen for hvor lenge det føles ok å amme flyttes etterhvert som barnet blir større.

Vi er vant til å se mammaer som ammer babyer offentlig. De er ikke et like vanlig syn å se en mamma som ammer en 2-3-4-åring. Det betyr ikke at det ikke skjer. Det er faktisk ganske vanlig. 

Men mange føler seg presset til å slutte å amme når barnet ikke lenger defineres som en baby. De møter fordommer, og de skammer seg. Det er det ingen grunn til. 

Morsmelk slutter ikke å være bra for barnet. Innholdet av enkelte antistoffer konsentreres for eksempel i melka når det blir mindre av den. Og jo lengre mammaen ammer, jo lavere er risikoen hennes for blant annet brystkreft og eggstokk-kreft.

Amming er altså en god ting uansett om barnet er tre dager, tre måneder eller tre år. Hvis både mor og barn trives med det, så er det ingen grunn til å rulle inn puppen. 

Det er ingenting som heter langtidsamming, på samme måte som det ikke er noe som heter korttidsamming. 

Amming er amming ✌🏻💛

🤱🏻 Hvor lenge er det greit å amme?

🥛 Morsmelkens innhold

💁🏻‍♀️ Helseeffekter for den som ammer

«Det er det samme om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning»

Nei, det er ikke det samme. Både morsmelk og morsmelkerstatning er mat for babyen. Morsmelk er i tillegg mye mer enn mat. 

Morsmelk har en sammensetning av fett, karbohydrater, proteiner, mineraler og vitaminer som er tilpasset menneskebarnets vekst og utvikling – på samme måte som andre pattedyr lager melk som er perfekt tilpasset egen art.

Morsmelk inneholder også blant annet antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer som er unike for morsmelk, og som er viktige for barnets helse på ulike måter.

Amming har også helseeffekter for den som ammer.

Men selv om morsmelk alltid vil være den idelle maten for et spedbarn, så er det ikke sikkert at amming alltid er den beste løsningen for det enkelte mor/barn-par. 

Noen ganger er den beste løsningen å slutte å amme, eller å aldri begynne. Amming er bare én av faktorene som virker inn på helsa til mor og barn.

Morsmelkerstatning er det eneste anbefalte alternativet for spedbarn som ikke kan få morsmelk. Morsmelkerstatning inneholder det barnet trenger for å vokse og utvikle seg.

❓ Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

«Amming ødelegger puppene»

Amming gir ikke hengepupper.

Det er svangerskapet som gjør at brystene kan endre fasong, ikke ammingen. Alder, høy BMI, mange graviditeter og røyking kan også bidra til at brystene endrer fasong.

Hengepupper blir ofte omtalt og forstått som noe negativt. Men hvorfor det, egentlig? Alle pupper er like gode, uansett om de peker opp eller ned, hit eller dit 🧡

🍋🍋 Amming gir ikke hengepupper

«Det er en uvane å amme i søvn»

Det er ikke feil å amme i søvn.

❓Du har kanskje fått høre at du må slutte å amme i søvn? Eller at det er en uvane?

❗️Du må ingenting. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer.

🧡Morsmelk inneholder blant annet søvndyssende hormoner. Det er derfor helt som forventet at de fleste barn liker å sovne ved brystet. Det er ikke en uvane. Så lenge det fungerer for dere, så kan du med god samvittighet amme i søvn så lenge du vil.

❗️På samme måte som du kan velge å amme i søvn, så kan du også velge å la være. Du må ikke bruke puppen som sovemiddel hvis du ikke ønsker det. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer.

💛Men å vite at det er normalt å amme i søvn kan gjøre at et ønske om endring i rutiner kommer innenfra, i stedet for at endringen kjennes som noe du blir presset til av andre.

Alle barn sovner uten pupp til slutt, uansett om vi aktivt prøver å endre på dette eller ikke.

🌟 Er det en uvane å amme i søvn?

😴 Nattamming

«Babyer over seks måneder trenger ikke ammes om natta»

Du kan nattamme så lenge du vil, også etter at barnet har fått tenner og spiser fast føde.

❓Du har kanskje fått høre at det ikke er nødvendig med nattamming etter seks måneder? At det gir dårlige søvnvaner? At det gjør babyen avhengig av mat for å sove? Eller at det ikke er bra for tennene? 

Seks måneder er ofte den magiske grensa der mange begynner å få råd om å avslutte nattamming – sammen med mer eller mindre gode begrunnelser for hvorfor det er viktig å slutte. 

Det framstilles ofte som noe utelukkende positivt å avslutte nattamming, og at nattammeslutt er å gjøre seg selv og babyen en tjeneste. Det finnes en forestilling om at det er uunngåelig, noe som alle må gjennom. Det forventes at vi skal «ta kampen» og «stå i det». 

Og ja, nattammeslutt kan gi mer sammenhengende søvn for mammaen, og dette skal man ikke kimse av. Det finnes mange som har gode erfaringer med nattammeslutt.

Men nattamming kan også være både fint, viktig og riktig for mange mødre og barn, selv om barnet både spiser masse fast føde og kan gå selv. Det er også mange som kanskje ikke akkurat elsker nattamming, men som syns at fordelene de opplever veier opp for ulempene.

🥦En baby på seks måneder har kanskje akkurat begynt med fast føde. Han spiser ikke nødvendigvis nok til at han ikke er sulten om natta. Også eldre babyer kan være sultne om natta, selv om de spiser mye fast føde. 

🌟Morsmelk er dessuten mye mer enn mat. Det er også antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer som er viktig for barnet på ulike måter – og som ikke er mulig å gi barnet på andre måter enn gjennom amming.

🔺Det er anbefalt at babyer får morsmelk i minst ett år, og mange mødre har derfor dette som mål. Å aktivt slutte med nattamming vil hos noen kunne føre til at ammingen stopper opp før de var klare for det. Nattamming kan nemlig bidra til å opprettholde den totale melkeproduksjonen, spesielt i perioder med lite amming på dagtid.

💤Babyer våkner av mange grunner og trenger ofte hjelp til å sovne raskt igjen. For mange vil nattammingen gi mer søvn, ikke mindre – spesielt hvis man har babyen rett i nærheten og slipper å stå opp for å amme. Amming virker søvndyssende, både på grunn av innholdet i melka og selve sugingen. 

🦷 Det er ikke nødvendig å kutte nattamming når babyen får tenner. Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling.

❗️Nattamming kan være det som gir mest søvn, og det kan gi barnet verdifull morsmelk i en periode med lite amming på dagtid.

Alle barn vil helt av seg selv slutte å be om puppen om natta, på samme måte som de etterhvert lærer seg å krabbe, snakke og gå. Det er ulikt fra barn til barn når dette skjer.

Det er ikke sånn at du er nødt til å «ta kampen».

Mange kjenner på en større ro omkring situasjonen når det går opp for dem at de ikke er nødt til å gjøre noe aktivt for å slutte. For andre er det motsatt. 

❤️Du MÅ altså ikke ta grep for å slutte med nattamming – men du KAN ta grep, hvis du vil. Du avgjør selv om du vil la barnet styre, eller om du vil avslutte nattammingen hvis det ikke lenger føles bærekraftig for deg. 

😴 Nattamming

🦷 Amming og tannhelse

«Nå bruker hun puppen som smokk»

Hva kom egentlig først? Puppen eller smokken?

Puppen blir ikke brukt som smokk. Det er smokken som blir brukt som pupp 👼🏼

Noen får høre at det er feil å amme ofte og lenge og «at de ikke bør være smokk for barnet».

Du blir ikke brukt som smokk. Du dekker et behov hos barnet.

Det er helt naturlig for barnet å søke seg til brystet, og å ønske å bli der, av mange andre grunner enn sult og tørst.

Det er ikke feil å bruke brystet for å roe barnet. Hyppig amming er dessuten naturens måte å sikre en god melkeproduksjon på.

Det er ikke feil å amme barnet i søvn. Det er ikke feil å la barnet sove på puppen. Det er ikke feil å «amme nå igjen».

Smokken kan være kjekk å ha når puppen ikke er tilgjengelig. Det er ikke feil å bruke smokk. Men puppen kan aldri bli en smokk.

Husk bare at hvis en nyfødt baby tar ut sugebehovet på smokken i stedet for puppen, så KAN melkeproduksjonen bli for lav, og barnet kan få for lite melk. 

👼🏻 Bruk av smokk

🌟 Er det en uvane å amme i søvn?

🔢 Hvor ofte skal jeg amme?

«Samsoving er farlig!»

Alle foreldre bør få informasjon om hvordan de kan samsove tryggest mulig.

Har du på noe tidspunkt sovnet sammen med babyen din?

De aller fleste foreldre kan svare ja på dette spørsmålet.

Det er lite hensiktsmessig hvis foreldre blir fortalt at samsoving er farlig og øker risikoen for krybbedød – uten at det samtidig nyanseres mellom hva som regnes som forsvarlig og uforsvarlig samsoving.

Det er regnet som trygt å samsove med barnet så lenge dere følger rådene for forsvarlig samsoving.

Derimot kan utrygg samsoving øke risikoen for plutselig spedbarnsdød.

Foreldre bør derfor få vite hvordan de kan samsove så trygt som mulig med spedbarnet, og at utrygg samsoving kan være farlig for barnet.

Å gi signaler til foreldre om at samsoving er farlig, kan også bidra til å lukke diskusjonen omkring temaet med foreldrene. Det kan føre til at de unnlater å si at de samsover – noe som gjør at helsepersonell mister muligheten til å gi individuelle råd omkring hvordan man kan sove med babyen på tryggest mulig måte.

De aller fleste ender nemlig med å sovne sammen med barnet, på ett eller annet tidspunkt, uansett om det er planlagt eller ikke. Det er fordi småbarnsforeldre er trøtte, amming i seg selv er søvndyssende, og fordi de fleste spedbarn roer seg best om de får sove i nærheten av foreldrene.

Hvis en mamma tror at samsoving er farlig uansett hvordan det praktiseres, så kan det for eksempel føre til at hun setter seg i en sofa eller lenestol for å amme om natta.

Hun risikerer dermed å sovne sammen med babyen på en måte som er mye mer utrygg enn å sovne med barnet i en seng.

Hvis det er en sjanse for at du kan komme til å sovne under amming, eller når du holder babyen, er det derfor bedre å legge seg i en seng og sørge for at forholdene er så trygge som mulig for babyen.

🌙 Samsoving

«Det er ikke noe å gjøre med kolikk. Det går over når babyen er tre måneder»

Kolikk betyr at babyen gråter unormalt mye, og at legen ikke finner noen klar årsak til at babyen gråter.

Det kan være vanskelig å finne årsaken(e), men det er uansett viktig å prøve. Gråt har alltid en årsak.

Kolikk betyr «anfallsvise magesmerter». Men ikke alle babyer som gråter unormalt mye har magesmerter. Og hvis babyen har magesmerter, så har det som regel en årsak. 

❗️Ikke slå deg til ro med det hvis du får høre at babyen din har kolikk, uten at helsepersonell gjør grundige undersøkelser for å finne ut hvorfor babyen gråter så mye.

❗️Babyens gråt kan for eksempel skyldes allergi/intoleranse, smerter/ubehag, refluks-sykdom, dårlig sugetak eller migrene. Eller noe helt annet. Noen ganger finner man ut av det, andre ganger ikke.

Noen ganger blir løsningen at man må slå seg til ro med at det beste er å bare være der for barnet, puste rolig – og trøste så godt man kan. 

Det viktige er ikke nødvendigvis å stoppe gråten, men å vise barnet at du prøver å hjelpe.

🆘 Hvis du kjenner at du blir så påvirket av gråtingen at du mister kontrollen: 

Legg barnet fra deg på en trygg flate, og gå unna for å roe deg ned. Ikke rist barnet! Dette kan gi livstruende skader.

Kontakt helsestasjonen eller ring Foreldresupport: tlf. 116 123 (tast 2)

Ikke vent med å be om hjelp💛

💥 «Kolikk» og unormalt mye gråt

«Gråt gir sterke lunger»

Nei, det stemmer ikke. Babyer trenger heller ikke trene lungene. Vanlig pust holder i massevis for å «trene» musklene som er involvert i arbeidet som lungene gjør.

Når babyen gråter betyr det hun trenger deg. Vi reagerer ofte instinktivt på gråt ved å ta opp babyen og forsøke å trøste.

Jo mer stresset babyen er, jo mer trenger hun deg for å finne ro. Det viktigste er ikke at du klarer å stoppe gråten med det samme, men at du er tilstede for henne, og at du prøver å hjelpe.

Spedbarn som gråter trenger en rolig voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å puste rolig, og aktivt trøste babyen med kroppskontakt, så kan du gjøre det lettere for henne å lære å regulere følelsene sine selv.

Det er vanlig at nyfødte gråter når de blir lagt for seg selv, og at de bare er rolige når de får være hos en av omsorgspersonene. Flere studier viser at mye hudkontakt med den nyfødte kan gi mindre gråt. Også større barn kan roes av det.

De første månedene etter fødsel kalles ofte det fjerde trimester. Med dette menes det at den nyfødte bruker tid på å venne seg til tilværelsen utenfor magen.

Hun vil gjerne si klart fra dersom hun føler seg utrygg, trenger hjelp til å regulere følelsene sine eller har andre behov som må dekkes.

Han vet ikke nødvendigvis at han er trygg når han ligger i kurven, i vogna eller i babynestet. Det er derfor helt normalt at spedbarn bare er rolige og fornøyde når de blir holdt.

De kan ikke få for mye trøst og nærhet, og de kan ikke bli bortskjemte av å bæres mye.

Og så videre…

«Du kan ikke ta medisiner når du ammer»

«Grøt før sengetid gjør at babyen sover bedre.»

«Amming gjør at du mister mye hår»

«Du bør starte med fast føde ved fire måneder for å unngå at babyen blir kresen»

«Du må ikke amme oftere enn hver tredje time. Babyens mage trenger hvile, brystene trenger tid på å fylle seg opp, og babyen må få tid til å bli sulten.»

Har vi glemt noen viktige myter? Har du innspill?
Send en epost til nettside@ammehjelpen.no

Del gjerne denne artikkelen med noen du tenker kan ha nytte av den 👼🏻

Tema

Utfordringer hos mor

Trening når du ammer

Du kan trene selv om du ammer. Melkesyre kan noen ganger gi en syrlig/bitter smak på morsmelken, men dette går fort over.

Kan trening gi smak på morsmelken?

Hvis du trener hardt og produserer melkesyre under treningen, kan det en sjelden gang hende barnet avviser brystet rett etter treningen. Melkesyre kan gi melken en syrlig/bitter smak, men det er ikke farlig, og går over etter en stund.

Kan jeg bruke sports-BH?

Det er ingenting som tilsier at normal trening og normal bruk av sports-bh vil virke inn på produksjonen, men du kan være føre var og bytte bh når du er ferdig med å trene. Hyppig og langvarig bruk av stram sports-bh kan redusere melkeproduksjonen.

Her finner du informasjon om amming og vektnedgang.

Tema

Utfordringer hos mor

Delamming: Både morsmelk og morsmelkerstatning

Noen kan ikke - eller ønsker ikke - å fullernære barnet med morsmelk. Da er delamming et svært godt alternativ, både for deg og barnet.

Hva er delamming?

Delamming er når barnet får morsmelkerstatning eller fast føde i tillegg til morsmelk.

Denne artikkelen handler om å kombinere morsmelk og morsmelkerstatning. Her finner du artikkelen vår om fast føde.

Mange delammer fordi barnet av ulike årsaker ikke får nok melk ved fullamming, og de er nødt til å supplere med morsmelkerstatning. Noen delammer fra fødsel, mens andre delammer i perioder.

Noen ønsker å delamme av personlige grunner. Dette skal møtes med respekt og forståelse.

Morsmelkerstatning som tillegg til morsmelk?

Morsmelkerstatning?

Forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning?

Kan jeg gå fra delamming til fullamming?

Om du kan gå fra delamming til fullamming kommer an på grunnene til at du delammer. Kontakt en ammehjelper eller helsestasjonen for å få hjelp til å løse ammeproblemer og/eller til å finne løsninger som passer for deg.

Du kan for eksempel få hjelp til å trappe ned på morsmelkerstatning dersom dette er mulig, eller finne den beste løsningen og tidspunkt(ene) for å gi tillegg. 

Hvilke muligheter som finnes er avhengig av situasjonen din og melkeproduksjonen din. Du finner noen betraktninger omkring dette i artikkelen vår om å begynne å amme igjen etter ammeslutt (relaktasjon).

Utfordringer hos deg eller barnet kan i kortere eller lengre perioder gjøre delamming nødvendig, dersom du ikke får bukt med problemene. Slike utfordringer kan for eksempel være såre brystknopper eller tilbakevendende brystbetennelser. 

Dersom barnet har stramt tungebånd, har andre fysiske hindringer eller er sykt/sugesvakt, kan dette gjøre at brystene ikke blir tilstrekkelig stimulert, og melkeproduksjonen blir for lav for å tilfredsstille barnets behov.

I slike tilfeller kan delamming være nødvendig i kortere eller lengre perioder for å sikre at barnet får i seg nok mat. 

Det finnes noen sjeldne årsaker til at mødre ikke er i stand til å produsere nok melk til barnet sitt: Brystoperasjoner, lite kjertelvev, hormonelle sykdommer, morkakerester i livmoren etter fødsel og store blødninger. 

For mange av disse mødrene vil delamming være en permanent løsning.  Snakk med helsepersonell dersom du tenker at dette gjelder deg. 

Noen kan få hjelp av medikamenter som øker melkeproduksjonen. Snakk ned legen dersom du ønsker dette. Legen kan kontakte Nasjonal kompetansetjeneste for amming ved behov.

Kan jeg blande morsmelk og morsmelkerstatning i samme flaske?

Det går an å blande morsmelk og morsmelkerstatning i samme flaske – men spørsmålet er kanskje heller om det er nødvendig – og om det er så gunstig?

For å sikre at babyen får mest mulig morsmelk er det best å gi morsmelken først, og morsmelkerstatningen etterpå. Da reduserer man risikoen for å måtte kaste morsmelk hvis babyen ikke drikker opp alt.

Morsmelk og morsmelkerstatning har ulik holdbarhet. Hvis man blander dem vil holdbarheten styres etter morsmelkerstatningen, som har lavest holdbarhet.

Morsmelkerstatning: Hva er viktig å vite?

Oppbevaring av morsmelk?

I tilfeller der babyen ikke vil drikke morsmelkerstatning, og der man trenger å venne babyen til smaken, så kan det være en idé å blande morsmelk og mme i en overgangsperiode.

Hvis man ønsker å blande, så er det viktig å først blande morsmelkerstatningen på tryggest mulig måte, og vente til morsmelkerstatningen holder ca 37 grader. Dette er både for å fjerne potensielle bakterier i morsmelkerstatningen, og for å ta vare på innholdet av immunstoffer og næringsstoffer i morsmelken, som ikke tåler høye temperaturer.

Man kan også blande morsmelk med ferdigblandet morsmelkerstatning fra kartong, ved behov.

Det er ikke anbefalt å blande mme-pulver rett i morsmelk. Dette kan både gi risiko for sykdom og infeksjon (pga bakterier som kan finnes i pulveret), og gjøre at babyen blant annet får i seg for mye proteiner, noe som kan skade nyrene.

Denne metoden kan av og til brukes av helsepersonell i tilfeller der spedbarn er innlagt i sykehus og trenger ekstra næring, men det er ikke noe man skal gjøre hjemme på eget initiativ. Det bør helles ikke oppfordres til av helsestasjonstjenesten (kilde)

Kan jeg gi barnet fast føde i stedet for morsmelkerstatning?

Barn over fire måneder kan få fast føde i stedet for morsmelkerstatning dersom de trenger mer mat enn morsmelk alene. Bakgrunnen for dette rådet er at fast føde har mindre innvirkning på barnets inntak av morsmelk enn hva morsmelkerstatning kan ha.

Dersom du delammer fram til fire måneder kan du gradvis erstatte morsmelkerstatningen med fast føde og opprettholde ammingen så lenge du ønsker.

Hvilket tempo dette skjer i, og hva som er riktig framgangsmåte, er avhengig av hvor stor melkeproduksjon du har, hvordan barnets vekt er, og hvor mye tilleggsnæring barnet har fått pr døgn fram til fire måneder.

Snakk med helsestasjonen dersom du er usikker på hva som er riktig for ditt barn.

Hvilken type morsmelkerstatning kan jeg gi babyen?

• Du kan gi morsmelkerstatning beregnet på nyfødte (merket med 1) så lenge barnet har behov for morsmelkerstatning, dvs hele det første året. Dette kan du lese mer om her.
• Barn under seks måneder skal ikke ha tilskuddsblanding, det vil si pakker med erstatning som er merket med 2, 3 eller 4. Denne typen mme inneholder ikke den sammensetningen av næringsstoffer som babyen trenger for å utvikle seg slik de skal.
• Hvis du ikke finner merket du pleier å bruke, så kan du bruke et annet merke. Alle merker inneholder omtrent det samme.
• Ikke bli fristet til å bruke mindre pulver enn vanlig for å drøye det du har tilgjengelig. Du skal heller ikke bruke mer pulver enn det som står på pakken. Over tid kan dette være skadelig for barnet.
• Snakk med helsepersonell hvis du er usikker på noe omkring morsmelkerstatning.

Morsmelkerstatning: Hva er viktig å vite?

Hva bør jeg gjøre hvis jeg vil opprettholde/øke melkeproduksjonen?

Du finner flere gode tips i artikkelen vår om lite melk.

Det er bra for melkeproduksjonen å amme eller gi morsmelk på flaske før du gir morsmelkerstatning.

Hyppig amming og små måltider med tillegg etterpå er bedre for melkeproduksjonen enn færre måltider med mye erstatning.

Legg barnet til på begge sider. Bytt bryst når barnet blir utålmodig. Bruk evt melkekompresjoner for å øke mengden morsmelk som barnet får i seg. 

Dersom barnet kaver ved brystet og ikke vil die, så kan du gi litt tillegg først for å stilne den verste sulten, og gi resten av tillegget etter amming. 

Dersom du gir pumpet melk – unngå å blande denne med erstatning. Gi den morsmelken du har først, og erstatning etterpå. 

Nattamming er spesielt gunstig for melkeproduksjonen. Mange som delammer fordeler mengden nødvendig tillegg på dagtid for slippe å styre med tillegg om nettene. 

Ved å bruke hjelpebryst kan du gi tillegg mens barnet stimulerer melkeproduksjonen din.

Koppmating er særlig gunstig dersom det er snakk om kortvarig delamming, eller dersom barnet bruker tid på å etablere et godt sugetak i starten. 

Tilleggsmating med tutekopp kan forsøkes til barn over fire måneder.

Langsom flaskemating etterligner melkeflommen fra brystet, og gjør det lettere for barnet å unngå overspising.

Dersom barnet trenger tillegg etter fire måneder anbefaler Helsedirektoratet innføring av fast føde i stedet for morsmelkerstatning. 

Dette er fordi fast føde har mindre innvirkning på mengden morsmelk barnet får i seg. Hvis barnet trenger større mengder næring for å vokse brukes morsmelkerstatning. Snakk med helsesykepleier om dette.

Dersom du gir morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk kan morsmelkerstatningen gradvis erstattes med fast føde etter fire måneder, dersom melkeproduksjonen din tillater det. Snakk med helsestasjonen dersom du er usikker. 

Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye enn morsmelk, og dermed kan det gå litt lengre tid mellom ammingene enn når barnet kun får morsmelk. Jo lengre tid det går mellom hver gang det tas ut melk, jo mindre melk produserer brystet.

Uro på ettermiddag/kveld er normalt, særlig hos barn opp til 3-4 måneder. Da vil de gjerne ligge ofte til brystet, og de kan virke kavete og misfornøyde. Dette er ikke nødvendigvis tegn på at du har lite melk. 

Brystoperasjoner, stress og bekymringer kan påvirke utdrivningen. Har du svak eller ingen utdrivning, så kommer det mindre melk ut av brystet. Det betyr ikke at melka ikke er der.

Du kan påvirke utdrivningen på egen hånd, men i perioder med smerter eller mye stress kan det være vanskelig. Snakk med legen om det er mulig å få resept på nesespray med syntetisk oxytocin. 

Er delamming verd innsatsen?

Dersom du har lite melk, så tenker du kanskje at de små skvettene umulig kan ha noe å si. Men de ER verdifulle for barnet. Enkelte antistoffer konsentreres faktisk i melka, noe som betyr at du ikke trenger å produsere de store mengdene til for å gi barnets immunforsvar en liten boost. 

Mange tror at det må være enten-eller, men delamming er en super løsning dersom fullamming ikke er mulig eller ønskelig. Å delamme gir barnet næring og antistoffer, og det hjelper barnets fordøyelse.

Les mer om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Delvis amming gir også helsefordeler for deg, og det gir dere mulighet til å fortsatt ha ammestunder sammen.

Hva gjør jeg hvis jeg ønsker å avslutte ammingen?

Mange greier å delamme, men ikke alle trives med det. Det er viktig å kjenne på hva som er viktig og riktig for deg og din familie.

Det er vanlig å streve med vanskelige følelser rundt delamming, eller det å avslutte amming. Ammesorg er en virkelig sorg, og det er viktig at følelsene dine blir tatt på alvor. Finn noen å snakke med som forstår at dette er vanskelig for deg, for eksempel familie, venner, helsesykepleier eller en ammehjelper.

Her kan du lese mer om ammeslutt.

Snakk med helsesykepleier dersom du har spørsmål omkring morsmelkerstatning, og om innføring av fast føde. 

Hvor mye D-vitamin bør babyen få?

Tran anbefales ikke det første året.

Spedbarn skal ha 10 mikrogram D-vitamin pr dag. Det er lite D-vitamin i morsmelk, og barn som ammes trenger derfor tilskudd fra én ukes alder, enten i form av dråper eller spray.

Barn som delammes bør få tilskudd av D-vitamin, men mengden må justeres etter hvor mye morsmelkerstatning barnet får. Snakk med helsestasjonen hvis du har spørsmål omkring dette.

Dråper med D-vitamin:
(kilde: Helsenorge.no)

• Barn som fullammes bør få 5 D-vitamindråper pr dag.
• Hvis barnet får 1-3 dl morsmelkerstatning daglig, gis 5 D-vitamindråper.
• Hvis barnet får 4-6 dl morsmelkerstatning daglig, gis 3 D-vitamindråper.
• Hvis barnet får 7 dl morsmelkerstatning eller mer per dag, gis ikke tilskudd.

Spray med 10 mikrogram D-vitamin pr dose:
(Kilde: Helsedirektoratet)

• Barn som fullammes bør få 1 dose (10 mikrogram) daglig
• Barn som delammes, og som får mindre enn 700 ml morsmelkerstatning per dag, bør få 1 dose (10 mikrogram) 3–4 ganger per uke
• Barn som får mer enn 700 ml morsmelkerstatning per dag bør ikke få tilskudd

Det kan finnes spray med annen dosering enn dette. Sjekk derfor pakningen, og følg anvisningen som står der.

Hvor ofte bør babyen bæsje?

Det er vanlig at barn som får morsmelkerstatning kan ha fastere avføring enn barn som ammes. Babyen bør bæsje omtrent annenhver dag. Hvis bæsjen er myk, så er det ikke forstoppelse – selv om barnet strever litt for å bæsje.

Hvis babyen har forstoppelse, så kan du prøve å bytte type morsmelkerstatning. Du kan også blande maltekstrakt i morsmelkerstatningen. (kilde: Helsenorge)

Be om hjelp på helsestasjonen hvis du er usikker på noe omkring dette.

Tema

Utfordringer hos mor