Månedens laktosaur: Ingeborg Seeberg

Ingeborg Seeberg møtte mye motstand da hun som ammehjelper uttalte seg om amming - uten å være helsepersonell. Hun ble blant annet hengt ut offentlig i form av en nidtegning i lokalavisen da hun utfordret helsevesenet på 70-tallet.

Mer om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Av Ingeborg Seeberg, laktosaur.

Mistet mye blod, men ble kjeftet på

Ved min første fødsel på Betanien Hospital i Oslo i 1964, ble barnet fjernet etter at det ble stelt. I min uerfarenhet forsto jeg ikke hvorfor jeg ikke fikk barnet til meg. Jeg fikk beskjed om at mor og barn skulle hvile i 12 timer (!)

Følgen av dét var at jeg mistet 1/3 av blodmengden min fordi livmoren ikke fikk hjelp av ammingen til å trekke seg ordentlig sammen.

Jeg ble svært utmattet, men fikk nærmest en reprimande fordi jeg ikke orket å stå opp. Etter fire døgn var det streng beskjed om at jeg måtte opp, og jeg svarte jeg skulle gjøre det dersom noen sto ved sengen. Da jeg fikk bena på gulvet besvimte jeg, og jeg ble da behandlet på en helt annen måte. Først etter ett år hadde jeg fått opp blodprosenten igjen.

Men ammingen ble en stor skuffelse. Etter 11 døgn på fødeavdelingen ble jeg sendt hjem. Jeg måtte oppgi ammingen som jeg var så innstilt på å gjennomføre. 

Min andre fødsel var på Aker Sykehus og gikk meget greit: Barnet ble lagt til brystet, og alt fungerte – bortsett fra at ingen fortalte meg hvordan jeg selv kunne øke melkemengden. Så da ble det halv mengde morsmelk og halv mengde tillegg.

Møtet med Elisabet

Da jeg skulle ha mitt tredje barn hadde jeg lest Boken om Amming av Elisabet Helsing og fått en del kunnskap. Siden forfatteren hadde gått en klasse under meg på gymnaset, kjente jeg godt til henne. Hun gikk på Frogner og jeg på Nissen.

Nissen het opprinnelig Nissens Pikeskole, men da musikklinjen ble opprettet ble det adgang for gutter å søke, og i 1955 begynte det fem-seks gutter på Nissens gymnas. Frogner gymnas var opprinnelig gutteskole, men på et tidspunkt ble det åpnet for jenter. Jentene måtte ha gymnastikk hos oss på Nissen. Det var slik jeg ble kjent med henne.

Da jeg tok kontakt med Elisabet tidlig på 70-tallet, spurte hun om jeg kunne komme hjem til henne i Flyveien på Holmen i Oslo, hvilket jeg naturligvis gjorde. Egentlig tok jeg kontakt for å få råd, men det ble oppfattet som om jeg ville være med i Ammehjelpen.

Jeg følte at jeg var for uerfaren til å kunne råde andre, men sykehuserfaringene mine ble nyttig lærdom om hvor galt det sto til med kunnskapen blant jordmødre, syke- og barnepleiere. 

Vi starter ammehjelpsgruppe på Gjøvik

Etter min siste fødsel på Gjøvik sykehus i 1971 kom melken svært fort, og jeg var glad for det. Om natten fikk jeg kraftig melkespreng og ringte på for å få barnet inn for å suge. 

Men nei, det skulle jeg ikke fordi melken kom ikke før tredje dag, var svaret. Den som har hatt skikkelig melkespreng vet hvor vondt det er. Jeg ble sint og sto på mitt. De måtte gi seg, og jeg fikk barnet til brystet. 

Ungen fikk bare morsmelk i omtrent et år, og han ga seg ikke med suging før han var 17 måneder. Jeg vurderte at sykehusets rutiner og holdninger kunne være riktig å skrive om i Ammenytt, medlemsbladet til Ammehjelpen, som da var nokså nyoppstartet.

På dette tidspunktet følte jeg at jeg hadde erfaring nok til å kunne hjelpe andre. Jeg kjente to omtrent jevnaldrende som ventet barn, og vi laget etter hvert en ammehjelpsgruppe på Gjøvik.

Er ‘a kald ‘a?

Vi kontaktet lokalavisen som laget reportasje om Ammehjelpen. Responsen var så som så. Det var liksom ikke så populært. Reklamen fra produsenter av morsmelkerstatning var sterk, og de fleste mente nok det var det beste. Selv på helsestasjonen var det ikke særlig respons å hente.

Etter at innlegget om Ammehjelpen hadde stått i Oppland Arbeiderblad, kom en såkalt humoristisk tegning med teksten: «Ammehjelpen i Gjøvik vil at barn skal ha morsmelk til de blir større». Tegningen viser en kvinne med bart bryst sittende på en stol og et stort barn med skjeggstubb som henger foran puppen hennes: – Er ‘a kald ‘a?, spør guttungen. 

Jeg kontaktet avistegneren, Herbjørn Skogstad, men han forsto ikke særlig av hva amming var og hva det gjorde med kroppen til en mor etter fødsel. At det var samspill mellom mor og barn var jo helt utenkelig.

Tilsnakk fra fylkeshelseøster

Så ble jeg kontaktet av fylkeshelsesøster som sa fra at jeg ikke kunne snakke til andre om amming. Det var utenfor mitt fagfelt så det hadde jeg ikke noe med. Det var det bare helsepersonell som visste. 

En tid senere ble jeg kontaktet av fylkeslegen som selvfølgelig var indoktrinert av helsesøsteren og var uvitende om emnet. Etter at samtalen var avsluttet tenkte jeg meg om, ringte opp igjen og ba om å få treffe ham. Enden ble at vi hadde en meget hyggelig samtale og han fikk øynene opp for hva amming dreide seg om.

Det var ikke noen form for svangerskapskurs fra det offentlige i Gjøvik, men en opprinnelig dansk barnepleier drev på privat basis. Jeg kontaktet henne og spurte om hun var interessert i at jeg fortalte om mine ammeerfaringer, og det var hun var meget interessert i. 

Flere av deltakerne på kursene ringte meg og fortalte om sine problemer, og sammen klarte vi å løse det. Jeg ble meget glad for at jeg kunne hjelpe. Det var jo mine dårlige erfaringer som ble nyttigst for å kunne hjelpe andre.

Om Ingeborg Seeberg

Ingeborg Louise Seeberg (f. 1939, Oslo) vokste opp som enebarn ved Frogner plass. Hun tok examen artium ved Nissen gymnas, gikk sekretærlinjen, arbeidet som sekretær med forsikring, i et farmasøytisk firma og med kjølekomponenter. Senere tok hun husflidskole med vev som spesiale og åpnet husflidsutsalg sammen med andre på Gjøvik. Seeberg var sekretær for Mjøsaksjonen på 1970-tallet, en av Norges tidligste miljøaksjoner for å redusere fosfatutslipp i Mjøsa. Hun fikk tre gutter, og dermed nyttige barsel- og ammeerfaringer. Hun besvarte ammehjelperoppgaven som sertifiserte henne som ammehjelper. Hun startet ammehjelpgruppe i Gjøvik (1971-72), én av Ammehjelpens første lokalgrupper.

Mer om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Tema

Ammeinnlegget

Månedens laktosaur: Kari Nerdrum Tangen

- Vi brettet opp ermene, spyttet i nevene og forberedte oss på lett match overfor de ansatte på byens fremste helsestasjon i sentrum. Ble vi godt mottatt? Nei.

Mer om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Av Kari Nerdrum Tangen, laktosaur,

I denne beretningen gir hun oss et tilbakeblikk på sine 45 år som ammehjelper i Tromsø.

Den spede starten

På etterjulsvinteren i 1975 var ei gruppe jenter i Tromsø klare for tjeneste i Ammehjelpen. Eksamensoppgavene var kommet i retur med kjennelsen bestått. Alt lå klart for erobring av fødeavdeling, helsestasjon, vordende mødre og medsøstre med ammeproblemer.

Det startet med et møte mellom to av oss, småbarnsmødrene Mari Nilsen og meg. Jeg var studiekamerat av mannen til Mari.

Hun hadde gått igjennom to runder med tilnærmelsesvis problemløs amming.

Jeg, derimot – jeg mislyktes totalt i første forsøk. Da nestemann meldte sin ankomst, hadde jeg på forhånd kommet over en liten bok med Hammarlunds karakteristiske strek på forsiden. Illustrasjonen viste en ammende mor sittende på en liggende Dagros.

Boka, forfattet av Elisabet Helsing Almaas, var lettlest og nyttig tidtrøyte for meg som vordende mamma på mine mange og lange opphold på Kvinneklinikken i Tromsø sitt venteværelse. Boka var fylt med fantastiske historier, faktakunnskap om melkeproduksjon og det viktigste av alt: En mengde praktiske råd for hvordan lykkes med å gi den nyfødte morsmelk.

Med bokas budskap godt prentet inn i hjernebarken startet en innbitt kamp mot en hvitkledd verden opptatt av veiing, sukkervann og melketillegg.

Det hele startet etter ungens første vræl. Med boka i hånden ble ungen krevd utlevert hver gang hun skrek.

Hjemme fulgte en uke med en hyppighet på måltidene langt over det som var beskrevet av forfatterinnen. Troen og staheten var sterk selv om en fryktelig tanke dukket opp når det tettet til som verst:

– Enn om ikke antallet måltider går ned?

– Hva om ungen ikke får opp melkeproduksjonen slik boka sier?

Bekymringen var unødvendig. Rund og god ga hun seg forskriftsmessig med fråtseriet til fastsatt tid. Derpå gikk jeg inn i en ti-elleve måneders matingsperiode som slett ikke var problemfri, men du så herlig, bare på grunn av et sett med forståelige råd som jeg bestemte meg for å tro på.

Oppstart av Ammehjelpen i Tromsø

Etter endt amming kom den fikse idéen om at dette var noe flere måtte få kjennskap til. Tilfellet ville altså at vi to småbarnsmødre skulle treffe hverandre nettopp mens denne trangen til formidling var på det sterkeste.

Det viste seg at vi hadde sammenfallende interesser, og det beste av alt: Mari visste at det var dannet noe som ble kalt Ammehjelpen, lenger sør i landet. Formålet med organisasjonen var å få norske kvinner til å erstatte tåteflaska med brystet.

Hun hadde også plukket opp at det var et ønske om å få opprettet lokale grupper rundt om i landet. Hver på vår kant lette vi etter flere med ammeerfaring. Sneballen begynte å rulle, vips: Der satt vi en hel gruppe sertifisert for et liv som ammehjelpere, parate til å gå ut for å revolusjonere i vår lille lokale verden. 

Startskuddet var gått for Ammehjelpen i Tromsø. For Mari ble dette en mellomstasjon i en tid der amming og bleieskift fyller hverdagen.

Jeg, derimot, har holdt meg trofast innenfor organisasjonen i storm og stille, i fellesskap med de øvrige grunnleggerne mens de var med, alene da de forsvant, så igjen sammen med ei ny gruppe flotte jenter som hver for seg, eller sammen med hverandre, brenner for det vi tror mest på.

Vi brettet opp ermene og spyttet i nevene

Hvordan gikk det så med den idealistiske gjengen som startet det hele? Som sagt: Vi var klare for erobring av fødeavdelingen, helsestasjonen, samt vordende mødre og medsøstre med ammeproblemer.

Vi brettet opp ermene, spyttet i nevene og forberedte oss på lett match overfor de ansatte på byens fremste helsestasjon i sentrum.

De av oss med oppvekst fra Tromsø, hadde full tillit til at vi skulle få innpass i denne institusjonen. Utallige var de vaksinene helsesøstrene der hadde fylt oss med i løpet av et langt skoleliv.

Ble vi godt mottatt?

Nei.

Vi hadde oversett et for oss lite, men vesentlig, moment. På 70-tallet var Kvinnefronten og AKP m-l på sitt mest aggressive i Tromsø. Begge var fryktet av byens mer veletablerte borgere.

Helsesøster, som tilhørte min foreldregenerasjon og var mor til en av mine russekamerater, hørte høflig på oss og stilte en del relevante spørsmål om hva vi sto for.

Så kom det:

«Organisasjonen har sikkert en politisk slagside. Er dere venstrevridde? Hvordan kan mødre som ber dere om hjelp, være sikre på at dere ikke vil indoktrinere dem med politikken deres?»

Det hjalp lite å vise til plass på lister til stuerene partier ved siste kommunevalg. Ikke en gang plakaten vår fikk vi henge opp. Litt mindre optimistiske forlot vi helsestasjonen, men håpet på bedre tider oppe på sykehusets kvinneklinikk.

Det ble en blåkopi av besøket nede i sentrum. Heller ikke her fikk vi komme inn for rådgiving, utlegging av foldere eller for oppheng av ammehjelpsplakaten vår.

Byens tre apotek ga oss heldigvis et lite innsmett. Leger viste seg også positive. Utenfor bykjernen, på Kvaløysletta helsesenter, hengte distriktslegen opp ammehjelpsplakaten. Helsesøster på den andre siden av en åpen dør tillot det ikke!

Barnelege Kaare Haavard Torp på barneavdelingen på Regionssykehuset i Tromsø må trekkes frem spesielt. Han var imøtekommenheten personlig. På kort varsel lånte han oss ofte møterom på barneavdelingen. Flere ganger medførte dette møtekollisjoner der sykehusets ansatte måtte vike for at vi, halvstuderte røvere, skulle få beholde rommet.

Dette igjen førte til et litt anspent forhold mellom oss idealistiske spedbarnsmødre og mulige alliansepartnere inne på sykehuset. Byen var ikke større enn at vi fikk høre rykter om slikt.

Politikk vs ammeproblematikk

Ellers var harmonien og roen blant oss perfekt. Litt etter litt fikk vi en del arbeidsoppgaver. Dem ordnet vi på dugnad. Det gjaldt henvendelser fra mødre.

Etter hvert som helseetaten så at vi ikke gjorde stor skade, kom det også spørsmål fra jordmødre om ikke noen av oss kunne stille opp på kommunale svangerskapskurs. Den av oss som da hadde tid og lyst, tok på seg oppgaven. Dessverre ble det kutt i kursene da kommuneøkonomien begynte å skrante. Igjen var Ammehjelpen ute i kulda.

Omtrent samtidig rystet en helt annen historie gruppa vår. Det var februar måned. Et par av oss hadde deltatt på et forberedende møte foran 8. mars. Det ble antydet at vi ammehjelpere skulle få en sentral rolle i arrangementet.

Dette var på et tidspunkt da det å delta i demonstrasjoner på den dagen, medførte stemplet «kvinnefronter» og «m-l’er». Som gruppe var vi heller ikke modne for å være med på en såpass radikal markering. Jentegjengen delte seg med Mari på den ene siden, meg på den andre.

Jeg vant en kortvarig og dyrkjøpt seier med drahjelp fra Kari Pape i moderorganisasjonen. Hun ble meget betenkt da hun hørte at det nå skulle blandes politikk inn i ammeproblematikken og advarte mot deltakelse i demonstrasjonen.

Ammehjelpen i Tromsø ble ikke med det året. Ved nærmeste naturlige anledning meldte 8. mars-tilhengerne seg ut. Gruppa som hadde vært på seks-sju medlemmer, var plutselig halvert.

Ammehjelpen på Kvaløysletta

Av de fem som var igjen, var fire fra bydelen Kvaløysletta. Den ligger på Norges femte største øy, Kvaløya, vest for Tromsø sentrum på Tromsøya, ca 5 km utenfor bykjernen. De fire var Eldrid Løkholm Bergli, Kari Nes Mordal, Helen Thon og jeg.

Med hjelp fra legene på helsesenteret fikk vi etter hvert til et brukbart samarbeid også med helsesøstrene på øya. Via et Oslo-firma leide gruppa ut elektriske brystpumper både til trengende mødre og sykehuset. På det meste hadde vi seksten maskiner i drift.

Folk hørte oss både på nærradio og lokalradioen. De to avisene våre ga oss villig vekk spalteplass når vi ønsket det. Via våre andre kontaktpunkter fikk vi kvinner som ikke hadde til hensikt å bli aktive ammehjelpere, med på møtene våre. De hadde sammenfallende interesser med oss i arbeidet med å spre opplysninger om verdien av det å amme.

Fra det vi kaller «indre Troms», fikk vi melding om at det var startet ny gruppe. Den var grunnlagt på forsvaret og var oppegående så lenge ektemenn og etter hvert samboere var stasjonert her oppe.

Ut fra det vi hørte og så, lignet gruppa på vår i startperioden. De ville ha et møte med ammehjelpere i hele fylket. Alt var i boks. Vi skulle treffes på et sted 70, senere 90 km fra Tromsø.

Det hele gikk i vasken grunnet uvær med glatte veier. Noe nytt møte ble aldri berammet.

Vi drar sørover

Nå begynte en forsiktig tilnærming til resten av ammehjelps-Norge. Vi hadde en sponset soloopptreden på et årsmøte sørpå på slutten av 70-tallet. Representanten kom hjem og hadde sett lyset.

Det var vel da vi sendte søknad til en av byens banker om tildeling av overskuddsmidler. Gruppa ble tilgodesett med ti tusen kroner. Pengene var eneste inntektskilde i år fremover. Så ség Ammehjelpen i Tromsø tilbake i isolasjon. Den ble brutt høsten -82.

Gruppa fikk to dager på seg til å få sendt en av oss til årets generalforsamling i Stavanger. Moderorganisasjonen hadde fått tilskudd fra Kulturdepartementet og betalte kostnadene. Bare jeg fikk snudd meg rundt på så kort varsel.

Møtet med en mengde bevisste, og for meg, selvsikre jenter som det oste ekspertise av, var en så skremmende opplevelse at jeg ikke våget å åpne munnen under forhandlingene. Hadde det ikke vært for noen røffe jenter fra Nittedal og Nesodden, kunne dette lett ha blitt eneste gang jeg stilte opp sentralt for gruppa vår.

Tiltaket fikk derimot ny sjanse året etter, dét deretter, og dét etter der igjen. Nå ble jeg litt mer hørbar og prøvde å forfekte felles meninger så lenge det var noen å ha dem med. I en mellomperiode der jeg var alene, fant jeg meg alliansepartnere i grupper som syntes å ha samme syn som meg, spesielt på kontroversielle saker som ble tatt opp. 

Gruppemedlemmene begynte nå å flytte på seg. På slutten var én igjen foruten meg: Eldrid Bergli Løkholm. Hun flyttet til Lødingen sør for Harstad, men var fortsatt med i tromsøgruppa. Jeg fikk henne med på to generalforsamlinger, på den siste som nordlandsdame.

Gjengangere på generalforsamlinger vil vel helst huske hennes krav om røykfri samling grunnet slem astma, men sikkert også grunnet klare og hørbare synspunkter på langtidsamming i forbindelse med astma og allergier i familien.

Så var det bare én igjen

Det var dessverre ikke holdbart i lengden med gruppedannelse på distanse. Igjen ble jeg sittende alene og drev Ammehjelpen i Tromsø videre som et enmannsforetak. Offisiell definisjon på dette er «enkeltmedlem», og ting fungerte. Jeg fikk henvendelser på telefon, leide ut pumper og deltok på de årlige generalforsamlingene. Der fikk jeg til og med viktige oppgaver, blant annet som ordstyrer ved to generalforsamlinger.

Senere var jeg noen år med i sentralstyret og redaktør i Ammenytt i dets sluttfase. Leder i sentralstyret Anita Schrøder og jeg var på årsmøte i svenske Amningshjälpen i Mariestad. Senere deltok jeg som representant fra Tromsø på Amningshjälpens årsmøte i Boden, bodde sammen med våre svenske medsøstre, og spiste deres lokale rett – «klubb» – identisk med en jeg ikke kan fordra fra Trøndelag, mens to utsendte fra sentralt hold bodde på hotell og ikke deltok i festmåltidet. 

Begge steder var målet at det skulle være så billig som mulig for alle delegater. Til min store overraskelse var også selve årsmøtet mindre preget av lover, regler og plikt for oppmøte enn hos oss. Sånn kan vi ta feil av våre granner i øst!

Når noen påpekte ensomheten det var å være alene, tok jeg i bruk galgenhumoren som vi nordfra er kjente for via typer som «han Oluf» og TV-underholdere som Tore Skoglund.

I disses ånd hevdet jeg både skriftlig og muntlig at det var store fordeler ved det å operere alene. I det minste slapp man å bruke tid på møter som tok halve natta, og kunne heller bruke kreftene på andre gjøremål.

Ulykken ville at flere ikke oppfattet humoren i dette samtidig med at jeg høylydt viste sportslige interesser så som å gå for å se på en simpel fotballkamp, semifinalekampen mellom Bodø Glimt og Brann på Brann stadion der «gutta fra nord» vant.

Oppvåkningen

Gruppa vår lå i en dvale som ville ta slutt. Oppvåkningen kom ved hjelp av mirakeldoktoren Gro Nylander. Det var på førjulsvinteren i 1993.

Gro lanserte en idé om mor-barn-vennlig sykehus. Et kriterium for godkjenning var samarbeide med, eller få i gang, ei ammehjelpsgruppe. Dette var en genistrek. Et to dagers seminar med gruppevirksomhet endte opp med at én ansatt på RiTø, Torhild Eliassen, sa seg villig til å bli medlem i den allerede etablerte ammehjelpsgruppa i Tromsø.

På en liten formiddag økte medlemsmassen med 100%. Nu måtte vi ha et styre. Torhild ble leder, jeg kasserer. Inn mot påske fikk vi tilskudd av jordmor Lotta Åkerrén Halvorsen. De to nye fikk tilsendt ammehjelperoppgaven.

I tilknytning til dette arbeidet gjorde de en viktig oppdagelse: Ikke nok med at de hadde ofret seg for en sak de trodde på, attpå til måtte de betale medlemsavgift for å jobbe gratis!

For meg var dette helt ukjente toner. Fra et langt liv som medlem og tillitsvalgt innen idrett og idealistiske organisasjoner var jeg vant til å måtte punge ut. Slik hadde det vært i gruppa både før vi fikk de ti tusen fra banken og i tiden etter at de var forsvunnet.

Denne forskjellen i oppfatning førte til en prinsippdebatt rundt spørsmål om personlig bruk av penger og idealisme. Diskusjonen var nyttig. Vi ble enige om å arbeide opp mot mulige sponsorer. Det skulle sikre en økonomi som sparte medlemmene for personlige pengeutlegg. På sikt endret dette totalt den økonomiske situasjonen for gruppa.

Puppeboller og fart i sakene

Lotta fikk tillitsverv i fagforeningen sin og tok farvel. Vi to andre fortsatte. Torhild slet seg igjennom opptaksprøven og ble godkjent ammehjelper våren 1994. Hun tok jobben sin som representant for et sykehus som ville oppnå sertifikat som «mor-barn-vennlig» meget alvorlig.

Sent på våren i -94 traff hun Grete-Lill. Hun brakte et friskt pust inn i gruppa. På rekordtid var hun godkjent ammehjelper og orget en masse foran årets ammeuke. Hun bakte puppeboller som ble servert på torget i sentrum på byens første vinterdag, og ordnet med lån av rom for folkemøte på Mor og barn i sentrum. Sannelig hadde tidene forandret seg!

Mon det ikke også var hennes fortjeneste at vi fikk et på forhånd avtalt tilskudd via statsbudsjettet fra fylkeslegen mot at vi sendte inn en begrunnet søknad. Nå ballet det på seg.

I 1995 økte gruppa med to fullverdige medlemmer. Det var Kari Birkelund Olsen og Unni Byrknes, to kolleger av Torhild fra RiTø. Begge ble vervet i 1994, men det drøyde med godkjenningen til et stykke ut i -95. Volumet på besvarelsen som måtte inn til retting, gjorde ikke den jobben særlig lystelig.

Siden kom Anita Korsberg, som senere ble valgt inn i sentralstyret. Hun bare ringte og sa at hun ville være med, men også hun hadde problem med å ete seg igjennom eksamensoppgaven.

Nå ble det skikkelig fart på sakene. Hun hadde kontakter i pressen og hos fylkeslegen. Begge steder fikk vi siden riktig god behandling. Dataalderen innhentet oss med Anita. Hun gikk i gang med en fargerik folder og tok bilder som skulle brukes. Vi tenkte hjemmeside og håpet på hjelp fra lokale datafriker.

Mona Johannesen jobbet seg så igjennom opptaksprøven i løpet av 1999 og var klar for telefonkatalogen. Der hadde Ammehjelpen i Tromsø hatt fast plass siden et sted på 80-tallet. I ventetiden stilte hun seg til disposisjon for telefoner fra Oslo-området. Vi andre ble oppringt fra hele landsdelen. Artig var det, men det føltes av og til litt sårt ikke å kunne stikke innom mødre som hadde problemer, men bodde langt unna.

Vi aksjonerte i ammeuka, deltok på alternativmesse sammen med Lotta, satt på sykehuset, hengte opp plakater på helsestasjoner, tok imot telefoner fra mødre, fedre og bestemødre, deltok på svangerskapskurs og var behjelpelige med svar på spørsmål fra studenter og skoleelever som ville skrive om amming. Agnetha Blix og Britt Mathisen fullførte ammehjelperoppgaven.

Vi står han av

Med fare for å slite oss ut, og at det kanskje skulle bli slutten for gruppa, sto vi i bresjen for første og foreløpig siste Ammehjelpens landstreff med generalforsamling i Tromsø. Ingen av oss hadde våget å tenke på noe slikt tidligere. Hvem ville vel komme til oss så langt mot nord? Vi «sto han av», som vi sier her oppe. Det ble en suksess! Blant andre var Elisabet Helsing med.

Etterpå fortsatte vi med arbeidet som hittil har vært rettet inn mot den ammende mor på fødestue, barselavdeling, hjemme og rundt om i vårt lokalsamfunn.

Unni Byrknes kom med i gruppen. Med henne ved roret rettet vi blikket østover, mot russiske Arkhangelsk godt hjulpet av Mette Lawlor fra bergensgruppa. Ringen var sluttet. I 1975 var en eldre helsesøster redd for at vi ville drive propaganda for vårt store nabofolk, i år 2000 ble hennes mistanke rettferdiggjort med vårt gryende engasjement i øst. Det var da, men itte no!

Gruppa vår skrumpet langsomt inn. Til slutt satt jeg der igjen alene og har fortsatt med det selv om en ny jentegjeng har startet opp. Fra sentralt hold fikk jeg vite at noe var i emning og deltok på første møte. Jeg kunne ha vært mammaen, kanskje bestemoren deres.

Tema

Ammeinnlegget

Amming når barnet er sykt

Morsmelk er ekstra viktig når barnet er sykt: Amming kan virke smertelindrende, og morsmelk bidrar med væske, næring og antistoffer.

🆘 Ha lav terskel for å kontakte helsepersonell hvis du er bekymret for barnet ditt.

Ps. Er du også syk? Som regel er ikke sykdom et hinder for å amme. Men hvis du er så syk at du ikke greier å amme, eller hvis de medikamentene du må bruke ikke er forenlig med amming, så må du finne andre alternativer.

❓Kan jeg amme hvis jeg er syk?

Hvorfor er morsmelk viktig når barnet er sykt?

Mange opplever at puppen er redningen når barnet blir sykt. Det er vanlig at syke barn søker seg til brystet oftere enn de pleier, av mange ulike årsaker. 

Amming er som regel gull verd i forbindelse med sykdom:

♦️Amming virker smertelindrende. Det er både selve sugingen, kroppskontakten og innholdet i melka som gjør at amming kan ha denne effekten (1,4).

🔸Barnet får i seg viktig næring og væske. Dette er spesielt viktig hvis barnet har omgangssyke, diare, feber eller dårlig matlyst av andre grunner. Innholdet i melka endrer seg etter barnets behov. Et barn som vanligvis spiser fast føde i tillegg vil som regel kunne klare seg fint på bare morsmelk en periode i forbindelse med sykdom.

🔹Barnet får i seg antistoffer og andre stoffer som hjelper immunforsvaret. Morsmelk inneholder antistoffer mot sykdommer og infeksjoner du har hatt eller fått vaksine mot. Dette vil kunne gjøre at barnet blir mindre sykt enn det kunne blitt, eller ved at sykdommen går fortere over enn den kunne gjort uten morsmelk. 

Enkelte antistoffer konsentreres faktisk i melka når det blir mindre av den, for eksempel hvis du delammer eller ammer et større barn som også spiser fast føde. Antistoffer er dessuten bare noe av det som påvirker og utvikler barnets immunsystem gjennom morsmelk (2).

❓Hva inneholder morsmelk?

Hva hvis babyen ikke klarer å die ordentlig?

Hvis babyen ikke dier effektivt, så kan du hjelpe babyen til å få i seg mer melk ved å bruke melkekompresjoner og/eller vindusviskeramming.

❗️Hvis babyen vil die mye mindre enn vanlig, og antall tissebleier går ned, så kan du i tillegg til amming prøve å få i babyen melk på andre måter, for eksempel via kopp, flaske eller sprøyte. Følg med på babyens allmenntilstand, og kontakt helsepersonell hvis noe bekymrer deg.

Hvis barnet plutselig ikke dier like ofte og mye som vanlig, så kan du være utsatt for tette melkeganger og brystbetennelse. Følg med på symptomer, og pump eller håndmelk hvis det blir nødvendig.

Hvis barnet er innlagt på sykehus og er for sykt til å die, så kan du bruke noen av rådene i denne artikkelen som handler om å være adskilt fra barnet for å opprettholde melkeproduksjonen.

❓ Amming av hjertesyke barn?

Luftveisinfeksjoner?

Spedbarn som ammes (eller får morsmelk på andre måter) har bedre beskyttelse mot nedre luftveisinfeksjoner enn spedbarn som ikke ammes(5).

Forskning viser for eksempel at amming kan redusere risikoen for at babyen blir syk av RS-virus, alvorlighetsgraden av sykdommen, lengden på et eventuelt sykehusopphold og behovet for ekstra oksygen hvis babyen blir innlagt(6,7).

Fordi luftveiene hos spedbarn er trangere enn hos eldre barn og voksne, så kan tilstanden endre seg fort, og det er viktig å kontakte lege raskt hvis barnet strever med pusten.

Les mer på Helsenorge.no:

Bronkiolitt / RS-virus

Hoste hos barn

Tett nese?

Det kan hjelpe å justere ammestillingen og å holde barnet så oppreist som mulig, for eksempel i tilbakelent ammestilling.

Du kan også korte ned på ammingene og i stedet amme oftere.

Hvis det er mye snørr kan det være nyttig å dryppe saltvann eller morsmelk i barnets nesebor før amming (3) og å tørke/suge vekk så mye som mulig av snørret.

Les mer her:

❓Morsmelk som nesedråper?

Øreverk, halsvondt eller tannfrembrudd?

Ørebetennelse eller andre årsaker til vondt i ørene kan gjøre at barnet ikke klarer å ta brystet. Når barnet dier, må det skape vakuum noe som gir undertrykk i øret. Dette kan gjøre vondt for barnet.

Ved øreverk kan det hjelpe å endre ammestilling. Du kan for eksempel prøve å amme slik at barnet ikke trenger å ligge på det øret som verker, eller amme mer oppreist.

Hvis barnet har vondt i halsen eller i ørene, så kan det virke interessert i brystet, men slippe når det gjør vondt å svelge.

Det kan hjelpe med smertestillende. Ta kontakt med helsepersonell hvis du lurer på noe omkring dette.

Tannfrembrudd kan også gjøre det vondt for barnet å die.

Oppkast og omgangssyke?

Morsmelk er den perfekte væskererstatningen ved oppkast. Følg barnets signaler, og la barnet die så mye det orker.

Hvis barnet kaster opp under amming kan du prøve å korte ned på ammestudene, og heller amme hyppigere.

Følg med på tissebleier, og kontakt lege hvis du er bekymret for om barnet får i seg nok væske. 

Diaré?

Avføringen til et fullammet barn kan ofte se ut som diaré fordi den er flytende, sterk gul i fargen og med små korn i.

Det er svært uvanlig at barn som fullammes får ekte diaré. Diaré hos fullammede barn viser seg som økt mengde vandig avføring utover det som er vanlig for barnet, gjerne illeluktende. Ta kontakt med helsepersonell hvis du opplever dette.

Ved diaré bør du fortsette hyppig amming og følge med på barnets bleier og allmenntilstand.

Øyebetennelse?

Morsmelk har lenge vært brukt som behandling ved tette tårekanaler og lette øyebetennelser hos barn. Morsmelken inneholder antistoffer som beskytter slimhinner. I tillegg virker morsmelk antibakterielt og betennelsesdempende.

Ikke bruk morsmelk som øyedråper hvis du har brystbetennelse eller har fått påvist sykdomsfremkallende bakterier i melken.

Ta kontakt med lege hvis øyet ikke blir bedre, eller hvis det blir mer gul/grønt puss og øyet blir rødt. Det kan da være nødvendig med øyedråper med antibiotika.

Les mer:

❓Morsmelk som øyedråper?

Feber?

Et barn med feber trenger mye væske. La barnet ha fri tilgang til brystet, og/eller tilby væske på andre måter.

Les mer: Helsenorge – Feber hos barn.

Når bør jeg kontakte helsepersonell?

🆘 Kontakt helsepersonell hvis du er bekymret for barnet ditt.

❗️Kontakt alltid helsepersonell hvis en baby under tre måneder får feber eller hoster.

God bedring 💚

Tema

Ammeinnlegget

Morsmelkerstatning: Hva er viktig å vite?

Her finner du informasjon om hvordan du tilbereder morsmelkerstatning (mme) på tryggest mulig måte, i tillegg til annen viktig info om bruk av mme.

Hvor finner jeg informasjon om bruk av morsmelkerstatning?

⚠️ Ammehjelpen gir ikke egne råd eller anbefalinger omkring morsmelkerstatning. Dette er helsemyndighetenes ansvar.

Vi bringer videre informasjon om morsmelkerstatning fra norske og internasjonale helsemyndigheter og andre trygge kilder.

Her finner du råd og anbefalinger fra norske helsemyndigheter omkring amming, morsmelkerstatning og fast føde:

📍 Helsenorge: Alt om spedbarnsmat
📍 Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring

Rådene omkring tilberedning av morsmelkerstatning på Helsenorge er forankret i Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.

Denne retningslinjen fra Helsedirektoratet legger føringer for hvilke råd helsepersonell skal gi til foreldre, og hvilke råd og anbefalinger som til enhver tid er gjeldende.

Denne artikkelen på ammehjelpen.no er et tillegg til informasjon om tilberedning av morsmelkerstatning som du finner hos Alt om spedbarnsmat på Helsenorge.no.

Helsenorge.no har også en artikkel med vanlige spørsmål omkring bruk av morsmelkerstatning.

Du finner informasjon om hvorfor det er viktig å tilberede morsmelkerstatning riktig i en artikkel skrevet av Helsedirektoratet og Mattilsynet.

Denne siden fra First Steps Nutrition/Unicef UK Baby Friendly har også mye nyttig informasjon om morsmelkerstatning.

Snakk med helsepersonell på helsestasjonen hvis du er usikker på noe omkring morsmelkerstatning. Du skal få den informasjonen du trenger fra helsepersonell, ikke fra produsentene.

Mer om morsmelkerstatning på ammehjelpen.no:

• Når bør babyen få morsmelkerstatning?
• Hva er forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning?
• Forskere vil ha slutt på markedsføring av morsmelkerstatning i hele verden

Hva gjør jeg hvis morsmelkerstatning trekkes fra markedet?

Hvis produsenten oppdager bakterier eller andre uønskede stoffer i morsmelkerstatning, kan produkter trekkes tilbake fra markedet. Her finner du svar på vanlige spørsmål:

❓Når morsmelkerstatning trekkes tilbake: Hva er viktig å vite?

Hvordan tilbereder jeg morsmelkerstatning tryggest mulig?

Ikke bli fristet til å bruke mindre pulver enn vanlig for å drøye det du har tilgjengelig. Du skal heller ikke bruke mer pulver enn det som står på pakken. Begge deler kan være farlig hvis det skjer gjentatte ganger: For lite pulver kan gjøre at babyen ikke får den næringen hen trenger for å vokse og utvikle seg. For mye pulver kan skade nyrene, gjøre babyen dehydrert og/eller forstoppet.

Morsmelkerstatning bør blandes i kokt vann som er minst 70 grader

I følge råd fra norske og internasjonale helsemyndigheter bør morsmelkerstatning blandes med kokt vann som holder minst 70 grader, selv om produsenten skriver noe annet på pakningen.

Vannet må være kokt (100 grader) for å drepe bakterier som kan være i vannet.

Vannet som møter pulveret må være minst 70 grader for å drepe farlige bakterier som kan finnes i pulveret – eller som kan overføres fra deg, omgivelsene eller utstyret som brukes.

Morsmelkerstatningspulver er ikke bakteriefritt (sterilt). Det kan være bakterier i pulveret selv om pulveret er laget under rene forhold og er kontrollert av produsenten.

I desember 2023 trakk Nestlé tilbake morsmelkerstatning i Norge på grunn av mulig forekomst av bakterien cronobacter sakazakii – den samme bakterien som er årsaken til anbefalingen om å blande pulver og vann på minst 70 grader. Les mer hos Mattilsynet.

Uansett hvor bakteriene kommer fra, så vil de kunne trives og formere seg i morsmelkerstatningen hvis temperaturen er 40-50 °C. Hvis temperaturen er 70 °C eller høyere, drepes eller inaktiveres bakteriene.

Du finner mer informasjon om dette i en artikkel skrevet av Helsedirektoratet og Mattilsynet.

Det er dessverre ikke enighet rundt anbefalingene. Helsedirektoratets anbefaling er på linje med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og blant andre britiske helsemyndigheter (NHS).

I USA anbefaler CDC at pulveret blandes med vann over 70 grader hvis babyen er under 2 måneder gammel, eller er prematur, eller har et svekket immunforsvar.

Noen av produsentene av morsmelkerstatning ønsker å holde på anbefalingen om 40 grader fordi det er enkelt og praktisk for forbrukerne. En av dem hevder at vekst av farlige bakterier begrenses ved å mate barnet umiddelbart etter utblanding. De mener at å blande på minst 70°C er mer upraktisk og utrygt enn ved 40°C på grunn av risikoen for forbrenningsskader. De sier også at utblanding på 70°C kan føre til at det kan dannes klumper (Kilde: Mattilsynet).

Kan man blande pulveret med litt kokende vann og spe på med kaldt vann?

Mengden vann og mengden pulver bør være som angitt på pakningen når det blandes sammen for å være sikker på at bakteriene dør.

Man bør derfor ikke blande ut pulveret med en mindre mengde varmt vann og tilsette kaldt vann etterpå for at melka raskere skal nå drikketemperatur.

Helsedirektoratet skriver følgende på Helsenorge: «For at temperaturen skal bli høy nok, bør alt vannet ha høy temperatur når det blandes med pulveret».

Hva med mme for barn med allergi?

Anbefalingene omkring temperatur gjelder i utgangspunktet for alle typer morsmelkerstatning, også morsmelkerstatning som kan fås på resept. Helsedirektoratet skiller ikke mellom «vanlig» morsmelkerstatning og morsmelkerstatning for barn med allergi i sine anbefalinger.

Produsentene av nutramigen, pepticate, neocate og althéra skriver alle at deres produkter kan blandes ved 70 grader – men at noen da kan oppleve at produktet klumper seg (4).

Ødelegges næringsinnholdet ved høy temperatur?

I følge WHO vil næringsinnholdet påvirkes minimalt selv om vannet er over 70 grader. Du kan derfor trygt blande mme-pulver med vann som holder minst 70 grader.

Du finner mer informasjon om dette i en artikkel skrevet av Helsedirektoratet og Mattilsynet.

Produsenten Nestlé skriver dette på sine nettsider: «Produktene våre (…) er fortsatt egnet til bruk og har den samme høye kvaliteten dersom man følger veiledningen fra myndighetene og velger å blande ut pulveret i vann som holder 70 °C.»

Kan bakterier fra morsmelkerstatning gjøre barn syke?

Ja. Det er stort sett bakteriene Cronobacter Sakazakii og Salmonella som kan gjøre barn syke. Det varierer hvor sykt barnet kan bli av disse bakteriene. Det kan for eksempel vise seg som en mild mage-tarm-sykdom som går over av seg selv, eller i sjeldne tilfeller gi alvorlig blodinfeksjon (sepsis) og hjernehinnebetennelse. Les mer om dette i en artikkel som er skrevet av Helsedirektoratet og Mattilsynet.

Det er heldigvis sjelden at barn blir alvorlig syke eller dør av disse bakteriene, men det skjer.

Det sist kjente, alvorlige tilfellet skjedde i februar 2022 i USA. Fire spedbarn ble innlagt på sykehus, og to av dem døde.

Infeksjon med Cronobacter Sakazakii fra morsmelkerstatning var den sannsynlige årsaken.

Den aktuelle morsmelkerstatningen ble trukket fra markedet og har ikke vært i salg i Norge. (Kilde: Det amerikanske folkehelseinstituttet, CDC)

Fabrikken som produserte morsmelkerstatningen som inneholdt bakterier ble stengt i forbindelse med dette, noe som førte til mangel på mme over hele USA.

Det som skjedde i USA er ikke det eneste eksemplet på at bakteriene kan føre til sykdom og død. Men fordi det ikke er påbudt å rapportere tilfeller av infeksjon med for eksempel cronobacter i store deler av verden, så vet vi ikke hvor mange babyer som rammes hvert år. (kilde) Hvor mange som rammes vil dermed være underrapportert. Men det har blitt registrert tilfeller så lenge morsmelkerstatning har vært på markedet. (kilde)

Et annet eksempel er fra Frankrike i 2017-2018, da det var et stort utbrudd av infeksjoner med bakterien salmonella blant spedbarn. Infeksjonen ble bekreftet hos 37 spedbarn. Kilden var morsmelkerstatning. Over halvparten var innlagt på sykehus, men ingen døde. Den aktuelle morsmelkerstatningen var ikke blitt solgt i Norge, men i mange andre land i Europa, og førte til en massiv tilbakekalling. (kilde)

Morsmelkerstatning som selges i Norge blir ikke produsert her, men importeres fra andre steder i Europa.

I desember 2023 tilbakekalte Nestlé Norge 90 bokser Nan Expertpro HA1 på grunn av potensiell forekomst av bakterien cronobacter sakazakii. Les mer hos Mattilsynet.

I februar og mars 2023 ble to ulike typer morsmelkerstatning (som ikke selges i Norge) tilbakekalt i USA fordi bakterien cronobacter sakazakii ble funnet i produksjonslokalene (kilde & kilde).

I november 2025 ble morsmelkerstatning trukket fra markedet i USA etter et utbrudd av botulisme blant babyer. 84 spedbarn har vært innlagt på sykehus for behandling, og helsemyndighetene mistenker at minst 51 tilfeller (oppdatert 10.12.25) kan være knyttet til bakteriesporer fra Clostridium botulinum i morsmelkerstatning fra produsenten ByHeart. Dette er den samme bakterien som gjør at spedbarn ikke bør få honning, fordi det kan produseres et giftstoff som gir alvorlige lammelser. Infeksjon på grunn av denne bakterien er svært sjelden i Norge. Den aktuelle morsmelkerstatningen selges ikke i Norge, men har vært tilgjengelig for kjøp på nett. Det er ikke dokumentert andre utbrudd knyttet til denne bakterien i morsmelkerstatning, men forskere har tidligere funnet bakterier i morsmelkerstatning fra samme familie som den som kan gi botulisme. Sporer fra Clostridium botulinum er svært motstandsdyktige og inaktiveres ikke ved 70 °C, i motsetning til Cronobacter sakazakii og Salmonella. 

En forskningsrapport som handler om temperatur ved tilberedning av morsmelkerstatning konkluderer med følgende:

«There is an urgent need for stronger consumer protections with respect to the marketing of PIF (mme-pulver) and PIF preparation devices to further protect infants from PIF-related bacterial contamination, which can result in serious ill health and even death.» (kilde)

Forskerne bak studien etterlyser også en bedre kartlegging i forbindelse med at spedbarn blir innlagt på sykehus med mage/tarm-infeksjoner, og at det registreres om babyene får morsmelkerstatning og ved hvilke temperaturer den har blitt tilberedt.

Mer info om bakterier i morsmelkerstatning:

First Steps Nutrition Trust: The bacterial contamination of powdered infant formula: What are the risks and do we need to review current instructions on safe preparation?

Anbefalingen ble ikke endret etter nyhetssaken på TV2

Noen tror at anbefalingen om tilberedning av mme ble endret etter en nyhetssak på TV2 for noen år siden, men dette stemmer ikke.

Anbefalingen fra norske helsemyndigheter om å blande mme-pulver med kokt vann på minst 70 grader kom lenge før det.

Nyhetssaken på TV2 handlet om en baby som de mistenkte ble syk av morsmelkerstatning blandet på for lav temperatur.

Historien om babyen ble fortalt for å sette søkelys på anbefalingene, som mange på den tiden ikke var klar over.

Kan jeg bruke mme-maskiner?

Det er såvidt vi vet ingen maskiner på markedet som blander riktig mengde kokt vann med riktig mengde pulver på riktig temperatur (minst 70 grader).

At disse maskinene likevel selges i norske butikker er dessverre ingen garanti for at de er trygge å bruke.

MME-maskiner av typen Baby Brezza kan ikke anbefales

Anbefalingene om at morsmelkerstatning bør tilberedes med vann som holder minst 70 grader har konsekvenser for bruken av melkemaskiner / blandeapparater.

Én av disse maskinene (Baby Brezza) kan sammenlignes med en «kaffemaskin» som blander morsmelkerstatning til drikkeklar temperatur.

Vannet som møter pulveret er ikke høyere enn 40 grader. Mange lurer derfor på om det er trygt å bruke denne maskinen. Ammehjelpen har fått følgende svar fra Helsedirektoratet og Mattilsynet:

«Morsmelkerstatning bør tilberedes med kokt vann som har en temperatur på minst 70 grader når det blandes med pulveret. Blandeapparater som ikke ivaretar dette, kan vi ikke anbefale. Det er flere typer blandeapparater på markedet, og vi har dessverre ikke anledning til å vurdere hvert enkelt.»

Det finnes også en risiko for at det er feil med innstillingene på maskinen. Dette kan gjøre at den ikke blander morsmelkerstatningen riktig. Noen opplever for eksempel at det kommer for mye eller for lite pulver i forhold til mengden vann. Begge deler kan være farlig for babyen.

Det kan i tillegg være vanskelig å få rengjort alle delene ordentlig. Mangelfull rengjøring og dårlig hygiene øker risikoen for at det kan samle seg bakterier eller mugg i maskinen, noe som kan være skadelig for barnet på kort og lang sikt. Dette gjelder alle typer blandemaskiner for morsmelkerstatning.

Tommee Tippee Perfect Prep følger heller ikke anbefalingene

Melkemaskinen Tommee Tippee Perfect Prep tilsetter først en liten dose vann som (i følge produsenten) skal holde ca 70 grader i flasken. Deretter tilsetter du selv riktig mengde pulver, og maskinen fyller på kaldt vann til drikketemperatur.

Selv om dette kan høres ut som en trygg metode fordi pulveret blandes med vann på ca 70 grader, så er det usikkert om mengden varmt vann ved denne løsningen er nok for å inaktivere eller drepe bakteriene i pulveret.

Helsedirektoratet skriver følgende på Helsenorge: «For at temperaturen skal bli høy nok, bør alt vannet ha høy temperatur når det blandes med pulveret».

Det er også usikkert om vannet faktisk holder 70 grader eller mer når pulveret blandes inn.

I en fersk forskningsrapport beskrives det at foreldre har målt temperaturen på det varmet vannet som kommer ut først (i en såkalt «hot shot») før pulveret ble tilsatt. Bare 15 prosent av deltagerne oppga at vannet holdt 70 grader eller mer. (kilde)

En rapport laget av First Steps Nutrition Trust (som samarbeider med blant andre Unicef UK Baby Friendly Initiative) tar for seg spørsmål omkring sikkerhet og potensiell bakterievekst ved tilberedning av morsmelkerstatning. De diskuterer blant annet bruk av Tommee Tippee Perfect Prep som er den mest brukte maskinen i UK.

De viser blant annet til info fra irske helsemyndigheter som ikke anbefaler bruk av maskiner til tilberedning av morsmelkerstatning. Årsaken er at det ikke finnes nok bevis for at de er trygge å bruke. Det finnes lite uavhengig forskning på blandemaskiner. Her kan du lese rapporten.

I rapporten står det også at det er usikkert om filteret som brukes i maskinen fjerner bakterier i like stor grad som når man koker vannet.

Må ferdig morsmelkerstatning i porsjonspakninger varmes opp?

Ferdig tilberedt morsmelkerstatning som selges i porsjonspakninger, er et sterilt produkt. Det betyr at det ikke inneholder farlige bakterier og trenger derfor ikke varmes over 70 grader.

Mange bruker derfor denne typen morsmelkerstatning når de er på tur.

Melken kan serveres romtemperert rett fra kartongen hvis babyen din liker det. En nyfødt eller syk baby bør imidlertid få kroppstemperert melk for at de skal slippe å bruke energi på å varme opp melka.

Hvordan kan jeg kombinere amming med tillegg av morsmelkerstatning?

Du finner informasjon om hvordan du best kan kombinere amming med tillegg i artiklene våre om morsmelkerstatning før fire måneder, og delamming.

Kontakt en ammehjelper hvis du har spørsmål som du ikke finner svar på i artiklene.

Hvordan kan jeg gi morsmelkerstatning til babyen?

Små mengder morsmelkerstatning kan gis på kopp eller sprøyte.

Hjelpebryst med morsmelkerstatning er et godt alternativ hvis du ønsker å stimulere melkeproduksjonen samtidig som babyen får tillegg.

Hvis babyen får mest – eller bare – morsmelkerstatning er det ofte mest effektivt å bruke flaske.

Langsom flaskemating etterligner hvordan melka kommer fra brystet og er en sensitiv måte å mate babyen på. Å mate babyen langsomt legger til rette for at han ikke overspiser og får lov til å kjenne etter om han er mett.

Det er babyen som avgjør om måltidet er over, ikke hvor mye det er igjen i flaska. Å mate babyen langsomt kan også bidra til å dekke mer av sugebehovet.

Her kan du lese mer om hvordan du kan mate babyen med flaske.

Snakk med helsestasjonen hvis du trenger mer hjelp og informasjon.

Tema

Ammeinnlegget

Hva er søvntrening? Er det trygt eller skadelig?

Søvntrening handler om å prøve å gjøre babyer og småbarn mindre avhengig av foreldrene ved søvn, for eksempel ved å kutte ned på amming. Det er delte meninger og mange følelser knyttet til dette temaet.

Dette er en ganske lang artikkel. Hopp til punktene i menyen du ønsker å lese om, og scroll til toppen igjen hvis du går deg bort.

Hva tenker Ammehjelpen om søvntrening?

Søvntrening er et tema som ofte får frem de store følelsene og fører til høy temperatur i kommentarfelt i sosiale medier.

Sterke ord og ladede begreper bidrar til en polarisering som verken foreldre eller barn er tjent med.

På den ene siden selges søvntrening inn som «trygt og effektivt», det fremstilles som «en gave man gir barnet», og som noe som helt nødvendig for gode søvnvaner og foreldrenes psykiske helse.

På den andre siden kalles søvntrening «omsorgssvikt», og at det er skadelig for barnets psykiske helse.

Det er ikke rart at vi som foreldre blir både usikre og forvirret. Hvem skal vi høre på, og hva er egentlig det beste for oss og for barnet? Er det skadelig eller trygt?

Mange lener seg på forskning. Det finnes imidlertid ikke forskning som beviser at søvntrening alltid er trygt og aldri er skadelig. Det finnes heller ikke forskning som beviser at det aldri er trygt eller at det alltid er skadelig.

Det er viktig å kjenne til forskning, men det er ikke er sikkert at det er i forskning på søvntrening du finner svaret på hva som er riktig for akkurat deg og ditt barn når dere skal finne ut hvordan dere løser utfordringer rundt søvn.

Hva som er den beste løsningen kommer blant annet an på det enkelte barns sårbarhet og temperament og barnets behov for amming og morsmelk/morsmelkerstatning. I regnestykket må man også ta med foreldrenes situasjon, ressurser og kapasitet – og mors melkeproduksjon.

Dette gjør at det er viktig med nyanser og individuelle råd – ikke enkle 1-2-3-oppskrifter rettet mot en stor gruppe.

Flere kilder som brukes i offentlig helsetjeneste fremmer ulike former for søvntrening, og beskriver få eller ingen alternativer. Bare den nylig oppdaterte artikkelen om søvn på Helsenorge inneholder informasjon omkring hvordan rådene de gir omkring søvn og nattammestopp kan påvirke amming og melkeproduksjon:

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Det er ikke alle foreldre som er komfortable med å ignorere barnets gråt og signaler, ettersom det går på tvers av hvordan foreldre ellers oppfordres til å reagere på barnets signaler i andre situasjoner ellers i døgnet. Søvntrening kan også være uforenlig med foreldrenes verdier, oppleves stressende for både barnet og dem selv, og bekymringer rundt mulige negative konsekvenser (30).

Vår erfaring er at mange foreldre setter pris på å få vite at det finnes alternativer til søvntrening, og at de ønsker informasjon om hvordan tiltak som gjøres rundt søvn kan påvirke amming eller melkeproduksjon, slik at det blir enklere å ta informerte valg om hva de skal gjøre.

Du vil ikke finne anbefalinger om eller oppskrifter på tradisjonell søvntrening i Ammehjelpens kanaler.

Vi i Ammehjelpen ønsker i stedet å bidra med grunnleggende forståelse av sped- og småbarns søvn, hvorfor de sover som de gjør, og hvordan dette kan knyttes til amming:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Vi kommer også med innspill til hvordan man kan legge til rette for mest mulig søvn og hvile for både liten og stor – inkludert forslag til hvordan man på en ivaretagende måte kan redusere eller avslutte amming i forbindelse med søvn:

❓Søvn i baby- og småbarnstiden: Hva kan man gjøre?

Oppsummering for trøtte foreldre

I denne teksten prøver vi å nyansere noen påstander rundt søvntrening. Vi ser også på hvordan søvntrening kan påvirke melkeproduksjonen og varigheten av ammeperioden.

Her er en kort oppsummering:

▪️Søvntrening innebærer ofte at barnet skal vennes til å sovne selv, i egen seng, alene på eget rom, uten hjelp i form av kroppskontakt med en voksen. I denne prosessen holder foreldre tilbake en respons de vanligvis ville gitt et gråtende barn, som å amme eller ta opp barnet, eller ved å unngå å gå inn i rommet.

▪️Hensikten bak denne formen for søvntrening er ikke at barnet skal slutte å våkne på natta, men at barnet skal slutte å signalisere til foreldrene at det er våkent. Dette kalles ekstinksjon.

▪️Forskning gir ikke klare svar på om søvntrening er trygt eller skadelig for alle barn. Fagfolk er uenige om søvntrening bør anbefales eller ikke.

▪️Søvntrening frarådes for barn under seks måneder, og for barn i alle aldre som er syke, har smerter, er redde eller sultne og lignende.

▪️Søvntrening kan påvirke melkeproduksjon, melkeinntak og amming negativt.

▪️Tradisjonelle søvntreningsmetoder har vært anbefalt i de fleste vestlige samfunn det siste århundret, men det finnes etter hvert en god del fagpersoner som utfordrer dette, og etterlyser andre fremgangsmåter.

▪️Noen foreldre ønsker å bruke søvntrening, noen vil bruke andre metoder. Hva som er riktig for akkurat dere kommer an på mange faktorer, blant annet barnets temperament og personlighet, familiens situasjon og mors melkeproduksjon.

▪️Selv om du ikke ønsker å bruke tradisjonell søvntrening, kan du likevel gjøre tiltak for å få mer søvn, inkludert å slutte å amme i søvn eller trappe ned på/avslutte nattamming.

▪️Du finner ikke oppskrifter på søvntrening i Ammehjelpens kanaler. Vi bidrar heller med grunnleggende kunnskap om hvordan babyer og småbarn sover, hvorfor det er sånn, og kommer med innspill til hvordan dere på en ivaretagende måte kan legge til dette for mest mulig søvn for liten og stor.

Hva er «søvntrening»?

Søvntrening handler som regel om at barnet skal vennes til å sovne selv, i egen seng, ofte alene på eget rom, uten hjelp i form av kroppskontakt eller at en voksen er tilstede hele tiden.

Det kan defineres som «søvntrening» når du bevisst holder tilbake en respons du vanligvis ville gitt et gråtende eller stresset barn, der hensikten er at barnet skal kunne sovne uten hjelp og ikke søke nærhet til foreldrene om natten gjennom å signalisere med gråt.

Årsaken til at foreldre gjør dette er at de enten opplever (eller har fått fortalt) at barnet har et søvnproblem og/eller at det er viktig å lære barnet å sovne selv, eller at barnets oppvåkninger bidrar til å gi foreldrene oppstykket søvn.

Mange tror at søvntreningsmetoder (også kalt ekstinksjonsmetoder) skal føre til at barnet lærer å sovne selv, sover bedre og får mer sammenhengende søvn.

Men er det egentlig det som skjer?

«Ekstinksjon betyr utslukking og er basert på et generelt læringsprinsipp som innebærer at atferd (i dette tilfelle våkenhet) som ikke lenger gir ønsket respons (for eksempel foreldrekontakt) gradvis vil slukkes ut (gå ned i frekvens).» (1)

«Det er normalt at små barn våkner om natten, men det blir et problem om de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen.» (2)

Sagt med andre ord:

Barnets signaler skal slukkes ut, det vil si at barnet skal slutte å gråte eller på andre måter signalisere at de ønsker kontakt med foreldrene.

Målet med søvntrening er altså ikke at barn skal slutte å våkne om nettene. Målet er at de skal slutte å signalisere til foreldrene at de er våkne (5).

Metoden(e) kalles ofte gråtekur, skrikekur, Ferbers metode, ekstinksjonsmetoder eller ekstinksjonsbehandling.

Nasjonalt senter for søvnmedisin (1) beskriver de ulike metodene slik:

▪️ Du er fysisk til stede, men du unngår å løfte opp, amme, bysse, eller gi øyekontakt – og prøver heller å roe barnet som ligger i en seng for seg selv ved å hysje eller holde en hånd på magen (ekstinksjon med foreldre til stede)

▪️ Du lar barnet gråte i x antall minutter før du går inn, beroliger, går ut igjen, og øker intervallene mellom hver gang man går inn til barnet (gradvis ekstinksjon)

▪️ Du legger barnet i sengen, lukker døra og ikke går inn igjen før barnet er stille, eller neste morgen (full ekstinksjon)

Fagfolk som jobber med barn og søvn er uenige i om disse formene for søvntrening med ekstinksjonsmetoder er noe de kan anbefale eller ikke. Dette skriver vi mer om lengre ned i denne artikkelen.

Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) skriver:

«Det er forskjellige skoleretninger og teorier blant helsearbeidere og eksperter når det gjelder søvn og babyer. Men de såkalte «skrikekurene» er det knapt noen som anbefaler lenger. Et lite barn skal ikke ligge og gråte alene til det gir opp og blir stille.»

PS. Rutiner og tilrettelegging er viktig for barnets søvn, men dette er ikke det samme som søvntrening. Her finner du tips rundt dette: Hvordan få mest mulig søvn i babytiden?

Gjør søvntrening at babyen sover bedre?

Alle friske barn kan sove. Søvn er ikke en ferdighet som må læres eller trenes på, det er en biologisk funksjon (3) som reguleres helt av seg selv, gjennom fosterlivet og etter fødsel, helt uavhengig av om babyen «søvntrenes» eller ikke (4).

Selv om en del foreldre opplever at babyen sover bedre etter å ha brukt søvntreningsmetoder, viser noe forskning at søvntrening ikke nødvendigvis gjør at babyen får mer søvn (5) eller våkner sjeldnere (6).

I noe av forskningen som er gjort, skrev foreldre søvndagbok der de noterte hvordan barna sov i forbindelse med søvntreningen. Foreldrene rapporterte at barna våknet sjeldnere etter søvntrening, men ved bruk av aktigraf (et måleinstrument for søvn) så forskerne at barna våknet like ofte som barna som ikke ble søvntrent, de bare signaliserte ikke dette til foreldrene ved å gråte (5,26).

Hvis et barn ikke får respons når det gråter, vil det etter hvert slutte å signalisere. Det er dette som er hensikten bak søvntreningsmetoder.

Det er altså ikke sånn at søvntrening nødvendigvis «lærer» barnet å sovne selv eller å roe seg selv. Årsaken til dette er blant annet at den delen av hjernen som hjelper oss til å trøste oss selv og regulere stress ikke er like utviklet som hos voksne (29).

❓Lære babyen å sovne selv?

Som vi beskriver litt lengre ned på denne siden er fagfolk uenige om det enkelte barn slutter å signalisere fordi det faktisk roer seg selv, eller om det lar være å gråte fordi det har erfart at det ikke nytter. Det kan også tenkes at begge deler er sant, samtidig.

Uansett hva som skjer, kan effekten av søvntrening forsvinne, og barnet begynner igjen å gråte i forbindelse med legging eller hvis det våkner om natta. Foreldre kan derfor oppleve at de må gjenta søvntreningen flere ganger (7) – for eksempel etter sykdom eller i faser med stor utvikling, noe mange kaller «søvnregresjoner».

Hvor mye hjelp og støtte et barn trenger for å kunne sovne og sove videre, vil være individuelt og variabelt. Menneskers søvn påvirkes i stor grad av genetikk, temperament, personlighet og hvordan vi har det, fysisk og psykisk.

At genetikk kan være årsak til hvor mye et spedbarn gråter og hvor ofte det våkner om natta, bekreftes av en svensk tvillingstudie, omtalt i Sykepleien.

Alle mennesker våkner også kort om nettene mellom søvnsykluser – men det er ikke alltid at vi husker at vi har vært våkne, med mindre det er noe som gjør at vi våkner ordentlig.

Vi sover altså ikke hele natten i strekk uten å være ved overflaten innimellom. Det samme er tilfelle for babyer. Babyer sover annerledes enn voksne. En voksen søvnsyklus varer ca 90 minutter, mens en baby har søvnsykluser som varer i ca 45-60 minutter (4).

Forskjellen mellom voksne og babyer/barn er at vi voksne kan dekke behovene våre selv hvis vi våkner: Vi kan gå på do, løfte på dyna, lufte, legge oss inntil partner eller berolige oss selv med at lyden vi hørte bare var vinden.

Babyer og småbarn kan ikke det. De har begrenset kapasitet til å dekke egne behov, og de vil derfor påkalle foreldrenes oppmerksomhet hvis de har et behov de trenger hjelp til å dekke. Da er det vår oppgave å prøve å tolke barnets behov og tilpasse responsen ut fra hva vi tror behovet er.

Målet med søvntrening er som nevnt ikke at barnet skal våkne sjeldnere, det er at barnet skal slutte å signalisere at det er våkent. Hvis barnet i etterkant av søvntrening slutter å signalisere, så kan foreldrene oppleve å få mer søvn.

En studie fant at foreldrerapporterte forbedringer omkring søvn i etterkant av søvntrening ikke lenger var til stede da barnet var to år (8).

Nasjonalt senter for søvnmedisin beskriver likevel ekstinksjon (søvntrening) som en «effektiv behandlingsmetode» mot søvnløshet hos barn» (1).

At de kaller det en behandlingsmetode innebærer en forutsetning om at barnet har søvnproblemer.

Men hva menes med «søvnproblemer» – og er dette en vanlig utfordring?

Har babyer og småbarn søvnproblemer?

Noen fagmiljøer hevder at omtrent 25% av barn har søvnproblemer (1).

De regner det som et søvnproblem hvis et barn over seks måneder bruker mer enn 30 minutter på å sovne om kvelden og/eller at barnet våkner to eller flere ganger om natten (2).

Det hevdes at søvnvansker hos friske barn over 6 måneder «som regel skyldes dårlige vaner og tillært adferd» (2). Med dette menes det at foreldrene hjelper barnet i søvn, for eksempel ved å amme eller bysse. Å amme i søvn har til og med blitt kalt en «innsovningsforstyrrelse» (9).

Har egentlig så mange barn søvnproblemer? Eller er det definisjonen av søvnproblemer som er problemet?

Hva om amming, samsoving og bæring for å få babyen til å sove er en helt vanlig og normal del av det å være foreldre?

Og hva om det som det som regnes som et søvnproblem egentlig er helt normal søvn for babyer og småbarn?

– I over hundre år har vi prøvd å påvirke hvordan spedbarn sover, slik at det skal passe bedre med hvordan voksne lever livene sine. På denne måten har det blitt skapt et misforhold mellom spedbarnets biologi og de voksnes forventninger. Dette blir omtalt som «søvnproblemer», og spedbarn blir ofte behandlet med ulike metoder og tiltak. Men det er ikke spedbarnets søvn som trenger å fikses – bare vår forståelse av den. – Helen Ball, How Babies Sleep (4).

Det er både normalt og vanlig at sped- og småbarn våkner om nettene og trenger hjelp til å sovne igjen. Dette kan oppleves som et søvnproblem av voksne, og det kan være strevsomt å alltid skulle være tilgjengelig for barnet.

Men barnet har ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ammes i søvn, ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene, vil ammes mer enn to ganger pr natt eller kommer opp i foreldrenes seng.

Dette betyr ikke at barnet ditt ikke kan ha et problem knyttet til søvn, eller at du kan behov for å endre rutiner knyttet til barnets søvn for å ta vare på din egen søvn.

Det kan likevel være nyttig å tenke over om det er barnet som har et problem, eller om det handler om noe annet.

Dette er viktig for å finne løsninger som kjennes riktige for dere.

Hva med medisinske årsaker til oppstykket søvn?

Selv om det i hovedsak kan regnes som normalt at babyer og barn våkner om nettene, så bør det ikke avfeies som normalt hvis du opplever det som et problem eller er bekymret for barnet.

Det kan for eksempel være medisinske årsaker til at babyer og barn våkner ofte og gråter eller uttrykker ubehag: 

Ørebetennelse (og andre øre-nese-hals-plager), reflux, munnpusting, snorking, søvnapné (pustestopp), mage/tarm-smerter, allergi, intoleranser, eksem osv.

Barn på autismespekteret eller andre fysiske og psykiske utviklingsutfordringer kan også ha økt risiko for søvnforstyrrelser.

Ettersom spedbarn ikke kan snakke, kan man se for seg at det er en mulighet for at babyen har plager eller tilstander som ikke blir oppdaget av helsepersonell, eller som avdekkes på et senere tidspunkt, når barnet er eldre.

Utfordringer knyttet til søvn der årsaken(e) er av medisinsk art, vil ikke kunne løses med søvntrening. Det anbefales heller ikke, selv ikke av fagfolk som er positive til søvntrening (1).

Du kjenner barnet ditt best. Snakk med helsepersonell hvis du mistenker at det er medisinske årsaker til at babyen din våkner, eller hvis du er bekymret for andre ting omkring dette.

Er søvntrening bra for foreldrenes psykiske helse?

Noe av det som oftest trekkes fram som en positiv effekt av søvntrening av barn, er at sammenhengende søvn er viktig for å kunne være en god forelder, og at det er viktig for foreldrenes psykiske helse.

Nok søvn er viktig for både den fysiske og psykiske helsen vår. En del foreldre som har prøvd søvntrening opplever bedre psykisk helse i etterkant, hvis prosessen har ført til en bedre situasjon for familien.

Men søvntrening som innebærer å ikke svare på barnets gråt som du pleier kan også oppleves svært stressende, og være noe som kan påvirke den psykiske helsen negativt.

Selv om man gjerne hører suksesshistoriene der babyen gråt litt noen kvelder på rad, og alle var glade og uthvilte etterpå, finnes det også mange som angrer på at de prøvde søvntrening, fordi prosessen dro ut i tid, og verken søvnen eller den psykiske helsen ble noe bedre – kanskje tvert imot.

Ettersom søvntrening kan senke melkeproduksjonen kan det hos noen føre til at de må slutte å amme før de hadde tenkt. Uønsket ammeslutt kan påvirke den psykiske helsen negativt. Les om ammesorg og amming og depresjon.

Svaret på spørsmålet om søvntrening er bra for foreldrenes psykiske helse er altså: Det kommer an på.

Det er uansett viktig å ta vare på sin egen psykiske helse, og mange kan ha behov for å finne bærekraftige løsninger knyttet til søvn som er tilpasset den enkeltes behov og situasjon.

Er søvntrening stressende for barnet?

I en liten studie (10) kom forskere fram til at søvntrening med ekstinksjon førte til at stressnivået hos mor og baby – som vanligvis er synkronisert (altså stiger og synker i samme takt) – ble usynkronisert. Mor og barn kom i utakt med hverandre:

Mens mødrenes kortisolnivå (nivå av stresshormon) gikk ned da babyene etter hvert sluttet å gråte i forbindelse med søvn, så fortsatte babyenes kortisolnivå å være på samme nivå som første natt med søvntrening med ekstinksjon. Babyene viste altså ingen tegn til stress, men blodprøvene antydet at de fortsatt var stresset. Studien er etter det vi vet den eneste som har målt kortisol så tett opptil søvntreningen, men den har fått kritikk for å ikke inkludere en kontrollgruppe.

I en annen liten studie av Gradisar (26) kom forskerne fram til at søvntrening verken førte til skadelige stressnivåer eller negativ påvirkning på tilknytningen hos barna som var inkludert. Studien har blant annet fått kritikk for at målingen av kortisol ikke skjedde i forbindelse med søvntreningen, men én uke etterpå, og for at tilknytning ble vurdert seks måneder etter søvntreningen, uten at andre faktorer i barnets og foreldrenes liv ble tatt høyde for. I tillegg var kun 43 barn inkludert, noe kritikerne mener er for få deltagere til at forskerne kunne konkludere slik de gjorde (26).

Det er imidlertid omdiskutert om måling av stresshormoner gir et riktig bilde av hva som skjer ved søvntrening. Årsaken er at nivåene av stresshormoner endrer seg gjennom døgnet, og det kan være vanskelig å få nøyaktige målinger og sammenligninger (11).

Det er uansett ikke urimelig å anta at søvntrening som innebærer gråt kan være stressende for barnet, på samme måte som gråt generelt kan være stressende.

Men om det er skadelig stress kommer an på hvor ofte og over hvor lang tid barnet opplever å bli overlatt til seg selv. At barnet blir forlatt mens det gråter vil dessuten være mer stressende for barnet enn om du er til stede. Det viktige er ikke at barnet stopper å gråte med det samme, men at du er til stede og trøster så godt du kan.

Babyer og småbarn har umodne hjerner som gjør at de har begrenset med kapasitet til å roe seg selv fra et høyt nivå av stress. De trenger hjelp av rolige voksne til å finne ro, noe som kalles samregulering. Dette skriver vi mer om her: Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Noen sier at et barn ikke føler seg forlatt hvis man er i samme rom når barnet gråter i senga, eller hvis man er på 10 cm avstand. Andre sier at et barn som gråter fordi det «protesterer», ikke trenger å bli tatt opp – eller at det går en magisk grense ved seks måneder for om de skal bli trøstet i senga eller i armene.

Det stemmer kanskje for en del barn, men kan man egentlig si at dette gjelder for alle barn? Er det muligens sånn at babyer og små barn kan trenge samregulering i form av nær kroppskontakt for å føle seg trøstet (uansett årsak til gråten), på samme måte som voksne?

Hvis du gråter – vil du at kjæresten din trøster på avstand, eller vil du ha en klem? Vil årsaken til at du gråter spille inn på hva slags trøst du trenger? Kanskje kommer det blant annet an på hvor sterke følelsene dine er og hvor stresset du er?

Hva sier de som anbefaler søvntrening?

Hensikten bak søvntrening med ekstinksjonsmetoder har blitt beskrevet på følgende måte av en fagperson som anbefaler slike metoder (25):

– Barn lærer fort. De skjønner at når omsorgsgiver responderer på gråt umiddelbart, vil de alltid gjøre det. Da forbinder de gråt med omsorgsgiver, og det blir en forventning om at de kommer. Poenget med Ferbers metode er å svekke den forbindelsen. At omsorgsgiver gradvis venner barnet til å finne søvnen sin selv.

Denne formen for søvntrening blir beskrevet som en «effektiv behandlingsmetode» mot søvnvansker (1).

Fagpersoner som er positive til søvntrening påpeker at på samme måte som andre behandlinger kan være ubehagelige, gjelder det også for denne behandlingen (25).

De viser til forskning på at søvntrening med ekstinksjonsmetoder virker, at det er effektivt, og at det derfor trygt kan anbefales (9).

Mange offentlig anbefalte kilder anbefaler ulike former for søvntrening.

Nasjonalt senter for søvnmedisin mener at det ikke finnes dokumentasjon på at ekstinksjonsmetoder er skadelige, selv ikke full ekstinksjon der man «ignorerer barnets signaler fra det legges om kvelden til det skal opp om morgenen» (1). De har tidligere fått kritikk for å fremme denne typen søvntrening.

Fagpersoner som anbefaler søvntrening mener at foreldre tidlig bør «lære barnet å sovne selv» for å etablere gode søvnvaner. De understreker riktignok at det er normalt at små barn våkner om natten, men at det blir et problem hvis de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen (2).

Videre påpeker de at det er viktig at helsepersonell tidlig formidler kunnskap om barns søvn til foreldre, gjennom opplæring om søvnmønstre og søvnproblemer (2).

De fraråder imidlertid søvntrening for barn under seks måneder, og for barn i alle aldre som er syke, har smerter, er sultne, redde eller lignende (1).

Hva sier de som advarer mot søvntrening?

Tradisjonelle søvntreningsmetoder som går ut på å holde tilbake en respons overfor barnet har vært anbefalt i de fleste vestlige samfunn det siste århundret (4). Det finnes etter hvert en god del motstemmer til disse metodene, der fagpersoner utfordrer holdninger og syn på søvn og små barn som har vært utgangspunktet for mye av forskningen som har blitt gjort.

De stiller for eksempel spørsmål ved om vi kan stole på resultatene av forskningen som ligger til grunn for at søvntreningsmetoder anbefales, og er kritiske til at normal spedbarnsatferd og amming/melkeproduksjon ikke er en del av grunnlaget for hvilke anbefalinger som formidles til foreldre (4,6).

I 2019 skrev 723 danske psykologer under på et brev (27,28) til danske Gyldendal om å stoppe salget av en bok som fremmer søvntrening. De begrunnet det med at metoden som beskrives i boken kan påvirke barns utvikling og tilknytning negativt.

Også andre danske fagpersoner har tatt et tydelig standpunkt mot søvntrening, blant annet på bakgrunn av hvordan det kan påvirke tilknytningen. De peker også på utfordringer med forskningen på området, og at grunnlaget ikke er så robust som tilhengerne av søvntrening skal ha det til (28).

Fagpersoner som advarer mot søvntrening mener at det gjenstår mye forskning, og at det må stilles andre spørsmål i forskningen som gjøres, før man med sikkerhet kan si at alt av mulige skadevirkninger er kartlagt (4, 14–17).

De mener blant annet at man ikke vet nok om hva som faktisk skjer i hjernen hos spedbarn når foreldrene bruker ekstinksjonsmetoder, og om spedbarna faktisk roer seg selv, eller om de trenger hjelp men ikke sier fra (17,18). De mener det er umulig å vite om barnet slutter å gråte fordi det ikke lenger trenger hjelp, eller om barnet slutter å gråte fordi det gir opp.

På grunn av usikkerhetene rundt dette har den australske foreningen for spedbarns psykiske helse (AAIMH) tatt et standpunkt mot bruk av søvntrening med ekstinksjonsmetoder (17). De skriver at det finnes forskning som ikke viser skadelige effekter – men at dette er ikke det samme som bevis for at det ikke er skadelig.

Derfor oppfordrer de i stedet til at foreldre får informasjon om alternative måter å håndtere barnets søvn på. De viser blant annet til at hvis foreldre får opplæring i å forstå, og reagere på, signalene som spedbarn viser – både dag og natt – så kan det føre til bedre søvn. Dette er altså strategier som ikke er rettet mot søvn direkte, men mot relasjonen mellom foreldre og barn (17).

De mener at søvntrening som går ut på å ignorere barnets gråt og signaler er i strid med barnets grunnleggende behov for trygghet og samregulering: Søvntrening går på tvers av samlet forskning som viser at grunnlaget for fysisk og psykisk helse legges i spedbarnstiden ved at foreldrene tilpasser responsen til babyens behov og jevnt over reagerer raskt, sensitivt og konsekvent når babyen viser tegn til stress – uansett når på døgnet dette skjer.

Det meste av dagens faglitteratur om søvn og barn domineres imidlertid av forskning på ekstinksjonsmetoder. Dette gjør at både fagfolk og foreldre kan få et begrenset bilde av mulighetene som finnes (30). Fagfolk som ikke anbefaler søvntrening, etterlyser derfor mer forskning på tilnærminger som ikke innebærer å ignorere barnets signaler. Det vil gjøre det enklere å tilby foreldre kunnskapsbaserte valgmuligheter som tar hensyn til både barnets og foreldrenes behov (30).

Er søvntrening trygt eller skadelig?

Vi vet at mange ønsker seg et klart svar på om søvntrening er trygt eller skadelig, men det er tvilsomt om det går an å garantere at søvntrening er 100% trygt eller 100% skadelig for alle barn.

Søvntrening er nemlig ikke én tilnærming som har lik effekt på alle barn.

Tradisjonell søvntrening innebærer som regel et brudd i responsen du gir barnet ditt fordi du ikke reagerer på babyens gråt og signaler som du pleier, for eksempel å trøste med kroppskontakt.

Det er svært ulikt hvordan barn reagerer på dette og hvordan det påvirker dem.

Barn har ulik motstandskraft, ulik genetikk, er utsatt for ulike stressfaktorer, lever i ulike miljø, har ulikt temperament og sensitivitet/følsomhet, har ulike hjemmesituasjoner og ulike utgangspunkt i livet (19).

Det er dessuten stor variasjon i hvor ofte og hvor lenge foreldre som bruker Ferber-inspirerte (og ekstinksjonsbaserte) metoder lar barna gråte alene, om det handler om minutter eller timesvis med gråt, hvordan barnets livssituasjon er ellers, hvor sensitive foreldrene er ellers i døgnet, kvaliteten på tilknytningen – og mange andre variabler.

Foreldre som sier at søvntrening fungerte for dem, har gjerne barn som har respondert ganske raskt på søvntreningen, eller at det ble enklere enn de hadde sett for seg. De har kanskje en baby som gråt i noen få minutter et par kvelder på rad, og foreldrene trengte aldri gjenta søvntreningen.

Barn som responderer raskt på søvntrening har ofte et «enkelt» temperament og trenger kanskje ikke så mye samregulering fra foreldrene for å være i balanse.

Andre barn er mer sårbare, har et mer «krevende» temperament, og større behov for samregulering med foreldrene. De takler derfor søvntreningen dårligere, og kan gråte i timer, flere kvelder eller uker på rad, og uten at det nødvendigvis har noen positiv effekt på søvnen.

Foreldrene kan likevel få høre at de må ta kampen, være konsekvente, ikke gi seg, unngå øyekontakt, ikke løfte opp barnet, ikke «belønne» osv. fordi alt da vil være forgjeves hvis barnet «får det som det vil» i situasjoner knyttet til søvn.

Fagfolk med kunnskap om barns psykiske helse advarer mot å bevisst ignorere et barns signaler over lang tid – ettersom det kan påvirke relasjonen mellom foreldre og barn og skade babyens utvikling (20).

Noen frykter for eksempel at sårbare foreldre kan overføre manglende respons på babyens behov i forbindelse med søvn til manglende respons på babyens gråt eller behov resten av døgnet.

En studie av Price et al. blir ofte trukket fram som bevis på at søvntrening er trygt, også på lang sikt (12). Forskerne undersøkte barn fem år etter søvntrening, og de fant de ingen bevis for at søvntreningen hadde påvirket barnas psykiske helse, stressregulering eller tilknytning negativt. De fant heller ingen positive effekter.

Studien av Price har imidlertid blitt kritisert fra flere hold (12,13), blant annet for at forskerne ikke hadde kontroll på hva familiene som ikke hadde blitt instruert i søvntrening faktisk gjorde, og at også disse sto fritt til å bruke søvntreningsmetoder. Det var heller ingenting som sikret at familiene som skulle prøve søvntrening, faktisk gjorde det. Etter fem år hadde dessuten en tredjedel av deltakerne falt fra (13).

Dette gjør det vanskelig å vite hva forskerne faktisk sammenlignet da de dro konklusjonene sine, og at de dermed ikke hadde et godt nok grunnlag for å påstå at søvntrening ikke har negative langtidseffekter.

Disse to artiklene gir et innblikk i mer av forskningen bak søvntrening:

Scientific American: Does Sleep Training Work?

BBC: What really happens when babies are left to cry it out?

Kan søvntrening påvirke amming og melkeproduksjon?

Søvntrening frarådes på barn under seks måneder, både av fagfolk som fremmer søvntrening (1) og av de som advarer mot søvntrening (6).

Årsaken er blant annet at melkeproduksjonen er avhengig av at barnet selv får regulere tilgangen til brystet. Søvntrening som handler om å hindre babyen tilgang til brystet i forbindelse med søvn kan derfor føre til at en baby som fullammes får for lite melk og dermed ikke vokser som den skal.

Kun én av de norske offentlige eller offentlig anbefalte kildene til informasjon om babyers og småbarns søvn inneholder informasjon omkring hvordan rådene omkring søvn og nattammestopp kan påvirke amming og melkeproduksjon. Vår erfaring er at mødre ønsker informasjon om dette.

Les mer her: Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Noen fagpersoner som advarer mot søvntrening mener foreldre bør unngå søvntrening hele det første året (6).

Morsmelk (eller morsmelkerstatning) er den viktigste maten hele det første året, og det anbefales å amme som før i overgangen til fast føde (21). Helsedirektoratet oppfordrer til å gi barnet morsmelk i minst tolv måneder, gjerne mer (22). Mange mødre har derfor dette som et mål.

Samtidig blir foreldre ofte oppfordret av helsepersonell til å «lære barnet å sove gjennom natta» rundt seks måneder, eller i forbindelse med jobbstart, noe som ofte innebærer å slutte å amme om natta (23).

Hvis du ønsker eller trenger å gjøre tiltak i denne alderen, er du ikke alene om det, og du skal få den hjelpen og støtten du trenger til å gjennomføre det. Men da er det viktig at informasjonen du mottar rundt dette er kunnskapsbasert, oppdatert og nyansert.

Dessverre er det en del påstander rundt babyer og amming om natta som verken har rot i virkelighet eller forskning, men som fortsatt finnes der ute.

Vi ser for eksempel at noen hevder at

▪️babyer generelt ikke trenger melk om natta etter seks måneder, eller når de har begynt med fast føde
▪️amming om natta ikke er nødvendig hvis babyen har doblet fødselsvekten
▪️antall måltider på natten kan avgjøres ut fra babyens alder
▪️man bare trenger å amme én gang pr natt for å opprettholde melkeproduksjonen
▪️det er mulig å flytte melkeproduksjonen fra natt til dag
▪️det er mulig å skille mellom når babyen søker pupp for kos eller vane, og når det er for sult

Ingenting av dette er sant. Alle disse påstandene viser en mangel på grunnleggende forståelse av hvordan amming og melkeproduksjon fungerer, og at amming er mer enn overføring av melk.

Du finner mer om dette i artiklene våre:

• Offentlige råd knyttet til søvn og nattamming
• Hvor lenge kan jeg amme i søvn?
• Alt du trenger å vite om nattamming
• Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Dette betyr selvsagt ikke at det ikke er mulig å endre på søvnvaner eller å avslutte nattamming. Men det er viktig at avgjørelser tas på riktig grunnlag og på en måte som tar vare på de behovene du har.

Du kan fortsette å amme om natten så lenge du vil, men du kan også velge å redusere eller stoppe nattamming når det passer for deg.

Hos noen har søvntrening og nattammeslutt lite innvirkning, og de fortsetter å amme på dagtid i lang tid etterpå.

Hos andre kan søvntrening og nattammeslutt påvirke den totale melkeproduksjonen såpass mye at barnet slutter å interessere seg for brystet – og at de derfor slutter å amme før de hadde tenkt.

Årsaken til at noen opplever at melkeproduksjonen går ned, også på dagtid, er at nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er mest påvirkelig om natta.

Det handler også om hvor stor lagringskapasitet du har i brystene, dvs hvor mye melk brystene kan inneholde før kroppen gir beskjed om å senke produksjonen. Dette er forskjellig fra mamma til mamma.

På grunn av dette kan det være en utfordring å opprettholde melkeproduksjonen hvis babyen sover hele natten uten amming, hvis du i tillegg er utilgjengelig for barnet store deler av dagen fordi du er på jobb.

Det kan også føre mødre inn i en ammeslutt som de kanskje verken ønsker eller er forberedt på, med de konsekvensene dette kan ha for både mor og barns helse.

Men selv om søvntrening kan påvirke melkeproduksjonen negativt, kan det hos noen være det som gjør at de har overskudd til å fortsette å amme og at det dermed kan bidra til å forlenge den totale ammeperioden.

Ingenting rundt dette er altså svart/hvitt.

Helsepersonell som gir råd til foreldre omkring babyer og søvn bør ta utgangspunkt i grunnleggende kunnskap om både søvn, melkeproduksjon, amming og normal spedbarnsatferd – og tilpasse rådene til familiens ønsker og behov.

Selv om du ikke ønsker å gå fra barnet hvis det gråter, eller unngå å ta barnet opp, kan du likevel slutte å amme i søvn eller trappe ned på/avslutte nattamming.

Her finner du forslag til hvordan du kan gå fram:

• Hvor lenge kan jeg amme i søvn?
• Hvordan få mest mulig søvn?
• Lære babyen å sovne selv?

Hva bør jeg gjøre?

Det er viktig at foreldre legger til rette for god søvn, både for seg selv og barnet. Noen ønsker å prøve søvntrening, mens andre foreldre ønsker en annen tilnærming, og vil kanskje samsove eller finne en midt-i-mellom-løsning.

Hva sier magefølelsen? Hva er riktig for dere? Og hva er riktig for akkurat det barnet du har foran deg?

Felles for alle, uansett hva vi lander på, er at vi trenger kunnskap om hva vi kan forvente av små barns søvn, kunnskap om hvordan vi kan sikre mest mulig søvn og hvile for liten og stor, og hjelp til å finne individuelle løsninger ved behov for dette, for eksempel ved å veie ulike behov og utfall opp mot hverandre.

Hvis du ønsker hjelp, er det viktig å tenke over hvem du velger å ta imot råd fra.

Vær spesielt oppmerksom på unyanserte fremstillinger fra «søvneksperter» på nett og i sosiale medier som selger dyre søvnkurs og/eller veiledning. Vi skriver «søvneksperter» fordi dette ikke er en beskyttet tittel, og hvem som helst kan kalle seg det.

Søvnråd i sosiale medier: Hvem kan man stole på?

Noen metoder fremstilles som milde, men viser seg å ikke være det når det kommer til stykket. Noen foreldre beskriver dem derfor som «skrikekur i forkledning». Flere av metodene inneholder for eksempel klare føringer for hva man skal gjøre – og ikke gjøre – når barnet gråter, for eksempel å unngå å ta opp barnet, unngå øyekontakt, eller å unngå å gå tilbake til å gi pupp i forbindelse med søvn, selv om babyen er syk.

Husk at det alltid vil være lønnsomt for dem å få deg til å tenke at du har et problem, ettersom de da kan selge deg løsningen. Og løsningen vil stort sett alltid være varianter av søvntrening med metoder de lover er «trygge og effektive», der målet er at barnet skal sove hele natten uten å signalisere til deg.

Det betyr selvsagt ikke at du ikke kan få god hjelp av dem, men som vi har gått nærmere inn på i denne artikkelen, er diskusjonen rundt søvntrening mer nyansert enn det kanskje fremstilles som noen steder.

Ta til deg råd du tenker er kloke, plukk litt her og litt der, be om hjelp fra helsepersonell, stol på deg selv, søk støtte hos familie og venner, og ta grep om du må – på den måten som kjennes riktig for dere.

Og husk at søvnen vil gå seg til, uansett hvilken vei du bestemmer deg for å gå 💛

Tema

Ammeinnlegget

Månedens laktosaur: Vibeke Sæther

Vibeke Sæther reiste rundt med gode råd og ammebrosjyrer - og ble på et tidspunkt kastet ut fra et sykehus (!) Men her får vi fortellingen om noe helt annet: Det handler om ballett, et hårbånd, en svane og en gås.

Mer om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Av Vibeke Sæther, laktosaur.

– Hånden på stangen, første posisjon, bøy og opp på tå, hold! Ned og ut i andre posisjon, ropte ballettpedagogen.

Vi gikk på Eva Haalkes ballettskole i vår tidlige ungdom, Elisabet og jeg. Hun sto bak meg på rekken av små ballerinaer som tøyde og bøyde.

– Så er dere småsvaner, blir det kommandert: «Ut på gulvet. Hold sammen to og to. Og opp på tå!»

Det gjør så innmari vondt i stortåa når du har holdt på en stund. Tåspisskoene gnager på føttene. Jeg bare later som jeg spretter opp, men Elisabet biter tenna sammen opp på tå med en enorm viljestyrke. Fortsetter og fortsetter med meg på slep.

– Dette klarer du, hvisker hun til meg.

– Keep smiling!

Svane eller gås?

Etter ballettklasse brukte vi to å sitte og snakke sammen etter at de andre hadde gått hjem. Vi plastret våre vonde tær, strakk ut, stoppet tåspisskoene og pratet som to ungjenter i verste knisealder på begynnelsen inn i voksen verden.

Hva skulle vi bli når vi ble store?

Mine drømmer var flyvertinne eller sydame.

Elisabeth hadde større vyer.

Hun hadde stor fantasi og var hele tiden så brennende engasjert i alt hun uttalte seg om: Natur, mat, vevebånd, bondekultur og selvfølgelig ballett. For en ting var sikkert; hun påsto at vi begge hadde en framtid som svaner i den Norske Opera.

Med hennes tynne ballettkropp og rake, lett asketiske holdning, og med den stramme toppen i nakken, var fremtiden helt klar… for henne.

Verre var det med meg som var litt rund, mer i retning av en flaksende gås. Men hun var meget bestemt, så det var best å gjøre som hun sa. 

Samtidig hadde hun dette varme overbevisende smilet: «Du er en fortrollet svane!» sa hun og gav meg et av sine vevebånd i blått og rosa. «Bind dette båndet rundt håret ditt og du kjenner livsmagien fyller deg.»

Og jeg trodde på henne, en stund – for tåspisskoene mine ble til slutt lagt på hyllen, gås som jeg var.

Årene gikk og vi mistet kontakt. Men vevegaven beholdt jeg! Det var som en magisk kraft å tre inn i mitt voksne liv med et blått og rosa hårbånd i håret.

Gjensyn – og en ny scene

Mange år senere så jeg henne igjen. Selvfølgelig i ballettforestillingen «Svanesjøen» på Den Norske Opera. Hun var blitt tynnere, og mer markert, men like rakrygget og med denne kraftige utstrålingen i smilet.

Men det var ikke på scenen under operaens rampelys hun nå beveget seg, men i publikumsfoajeen mens vi ventet på å komme inn til forestillingen.

Selv om vi ikke hadde hatt kontakt etter ballettskolen, visste jeg om henne. Det hadde stått om Elisabet Helsing i avisen og ukeblader, og hun var blitt intervjuet både i radio og TV. 

I 1968 sto hun i spissen for organisasjonen Ammehjelpen. En liten aktiv gruppe som hjalp og støttet mødre som ville amme sine barn. Snart hadde gruppen vokst til et landsomfattende nettverk av mødre.

Og ammefrekvensen økte. Takket være en pilspiss av en rakrygget, bestemt kvinne med en drivkraft som bar evnen til å oppmuntre og delegere.

Så om det ikke var magiske hårbånd i rosa og blått hun brukte som lokkemiddel, var det en enorm begeistring for en sak hun trodde helt og fullt på.

Det hadde piplet fram allerede på ballettskolen hos den unge jenta.

Nå ble hun altså ikke svanedronning i Den Norske Opera. Det skal vi alle være glad for, i hvert fall tusenvis av små pattebarn.                              

Hun inntok hun en ny scene: Elisabet Helsing – Ammehjelpens dronning.

Om Vibeke Sæther

Vibeke Lalla Louise Sæther (f. 1943) er utdannet førskolelærer med musikk- og dramautdannelse. Hun har arbeidet i NRK fra 1969 som TV-journalist/programleder og ble ansatt som programsekretær i NRK Fjernsynet i 1969.

Vibekes interesse for amming ble vekket da hun gikk gravid med første barn i 1970. Året etter ble hun ammehjelper og tok telefoner fra fortvilte mammaer dag og natt.

Hun reiste rundt med gode råd også med ammebrosjyrer på sykehus, og ble kastet ut.

Hun jobbet i «Oslogruppa» som frivillig kopist og frimerkerslikker, dyktig på kopieringsmaskiner med blått blekk.

I 1978/79 laget hun bildebåndserien om «Amming» for Statens Filmsentral i samarbeid med Morten Krogvold, Svein Kojan og Kari Pape.

Mer om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Tema

Ammeinnlegget

Månedens laktosaur: Anna Marie Frost

Anna Marie Frost lurte vakten utenfor Rikshospitalet der kronprinsesse Sonja nettopp hadde født prinsesse Märtha Louise, og fikk levert Ammeboka på fødeavdelingen - noe som ga Ammehjelpen et helsides oppslag i VG.

Les om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Leverte over 100 liter morsmelk

Jeg er født 9. mai 1946. Min mor ammet meg til jeg var ni måneder. Altså har jeg vokst opp med at det er en naturlig ting.

Jeg var russ i 1966 og fikk baby i april 1967. Katja og jeg produserte så mye melk at vi ukentlig leverte morsmelk til morsmelksentralen som den gang lå på Vaterland skole. Vi leverte over 100 liter, og fikk 56 kroner literen. Vi var kjempestolte!

Jeg ammet henne fortsatt da jeg møtte Anna Strand høsten 1968. Jeg var student på psykologi på Blindern, og min mann avtjente verneplikten som sivilarbeider. Jeg ble «gressenke», og vi derfor fikk tildelt Anna Strand som kommunal dagmamma, noe som var en lykke for oss!

Mitt første ammeslabberas var hos Anna Strand. Jeg ble godt kjent med både Elisabet Helsing, Kari Pape, Gro Nylander, Eli Heiberg og alle de andre. Høsten 1968 hadde jeg ammeslabberas hjemme hos oss i Fougstadgata. Billedbladet Aktuell var til stede for å lage en reportasje om Ammehjelpen.

Måtte sloss for å amme

I Amerika ga de på den tiden medisiner til de nybakte mødrene for å stoppe melkeproduksjonen, som rutine.

Min fetter var sjømannsprest i New York. Hans kone måtte bokstavelig slåss for å få lov til å amme.

Vi var sjokkerte, men vi skjønte alvoret i tide. Gjennom Ammehjelpen fikk vi opp kunnskapen om amming og melkeproduksjon hos det pattedyret som heter menneske.

Vi holdt studiesirkler. Elisabet Helsing skaffet til veie masse forskningsmateriale om melkeproduksjon hos alle slags pattedyr. Vi pløyde oss igjennom mye spennende litteratur!

Vi leste på engelsk og tysk og fransk i tillegg til norsk. Vi følte oss kyndige og stolte! Det var en stor seier da Boken om amming kom ut, og en enda større seier da brosjyren om Hvordan du ammer ditt barn ble trykket opp.

Jeg ga Ammeboka til kronprinsesse Sonja

Prinsesse Märtha Louise ble født 22. september 1971. Jeg bodde på St. Hanshaugen, og vi i Ammehjelpen besluttet derfor at det var jeg som skulle gå innom Rikshospitalet, som tidligere lå i dette området. Jeg skulle levere Ammeboka til den nybakte moren og ønske henne lykke til med ammingen.

Jeg trillet mitt andre barn i sportsvogn, som da var 11 måneder gammel. Jeg ante ikke at det ville være et oppbud av politi og journalister og sperrebånd utenfor inngangen til det gamle Rikshospitalet.

Det stod en mann i skyggelue og voktet inngangen. Jeg nærmet meg i frisk gange med vogna og gaven og babysaker i nettet på vogna, da en mann ropte på meg! Det var Tore Johannesen, en gammel klassekamerat fra Katta som da var journalist i VG:

– Hei Anna Marie! Hva gjør du her?

– Jeg skal bare levere Ammeboka fra Ammehjelpen til kronprinsesse Sonja.

– Og det tror du du får til?

– Bare vent, så skal du få se!

Jeg gikk bort til mannen i vaktbua og sa at jeg skulle til helsestasjonen, som lå på Rikshospitalet den gangen. Han smilte og nikket og hilste med lua.

Men – i stedet for å dreie til venstre der helsestasjonen var – så bråsnudde jeg i retning høyre. Dette var bak vaktbua, så vakten så oss ikke – og vips, så kunne jeg gå inn på fødeavdelingen og levere boka i resepsjonen.

Jeg visste ikke det da, men VGs fotograf tok et bilde av meg og vogna med flagrende frakkeskjøter på vei inn på Rikshospitalet!

Neste dag prydet bildet av meg og sportsvogna hele baksiden av VG med fet overskrift:

AMMEHJELPEN PÅ VEI TIL KRONPRINSESSE SONJA

Senere fikk vi takkekort fra slottet. Det ligger på loftet.

Ammehjelpen på Vor Frues Hospital

I 1970 fikk vi nummer to som ble ammet til han var tre år. Han var med til Rikshospitalet og leverte Ammeboka til kronprinsesse Sonja. Han var også med våren 1971 da jeg hver tirsdag klokka 13 møtte som representant for Ammehjelpen på barselavdelingen på Vor Frues Hospital.

Jeg tok på hvit frakk for å prate om amming med de nybakte mødrene. De ferske mødrene hadde utallige spørsmål. De var glade for å snakke om fødselen og ammingen som skulle komme i gang.

Det var et skrikende behov for opplysning. Det ble mange fine samtaler om amming, for mødrene lurte jo på så mye!

Jeg har senere møtt igjen flere ute i samfunnet som takket meg veldig på grunn av kunnskapen de fikk på Vor Frue. De mente det var gull verdt.

En dag jeg gikk trilletur i Telthusbakken ble jeg ropt på av en ung kvinne som kom til hageporten sin:

– Du! Du der! Var det ikke du som kom fra Ammehjelpen på Vor Frues da jeg fikk min baby for noen måneder siden?

Sant å si husket jeg ikke henne. Men hun pratet begeistret i vei om at jeg hadde snakket om at man kunne hjelpe hverandre med å amme, ved for eksempel å byttelåne babyer: En baby som var blitt flink til å die kunne «lånes bort» til en mamma som strevde litt med å få ammingen i gang – og at nybegynneren kunne få suge på en pupp der melken strømmet villig vekk.

Og det var nettopp dét denne kvinnen og hennes venninde hadde prøvd da de hadde fått babyer med noen ukers mellomrom. Og det hadde vært så vellykket! Så hun takket hjertelig mange ganger for den hjelpen de hadde opplevd å få. De hadde også fortalt dette til sine venninder igjen, og slik ble det glade budskap spredt videre.

Jeg trillet glad hjemover igjen og var fornøyd med innsatsen Ammehjelpen hadde kunnet bistå med på Vor Frues Hospital.

Jeg ønsker alle Ammehjelpere, gamle som nye – fortsatt lykke til i arbeidet!

Vi trengs fortsatt!

Om Anna Marie Frost

Jeg var som sosionomstudent høsten 1973 i praksis ved Stovner Helse- og sosialsenter – det første i landet som hadde helsestasjon og sosialkontor under samme tak. Det førte til et samarbeidsprosjekt om ammerådgivning: Jeg fra sosialkontoret, og helsesøster og lege fra den andre siden. Det førte igjen til at jeg skrev min hovedoppgave ved Sosialhøgskolen med tittelen «Ammerådgivning som en viktig del av forebyggende helsearbeid».

Jeg ble ferdig sosionom i 1974 og jobbet på sosialkontor i Oslo sentrum fra 1974-79. Deretter var jeg i PP-tjenesten i Oslo fra 1979-1992. Så flyttet jeg til Vestfold og jobbet i barneverntjenesten i Ramnes fra 1992-2002. Jeg jobbet i barnevernet i Re kommune fra 2002-2017, ti av årene som barnevernleder. I samarbeid med helsestasjonen ble vi «Barn og unge i RE».

I 1991 kom vårt første barnebarn til verden. Mamma Katja ammet ham, gikk inn i Ammehjelpen i Vestfold og var ammehjelper i flere år.

Les om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Tema

Ammeinnlegget

Månedens laktosaur(er): Hanne-May Sevendal og Lynn Freligh

- I en tid da flaskene rådet, legen mente at mennesker ikke har «instinkter», og de fleste mente at amming var vanskelig - så ønsket vi å spre kunnskap om amming og å avlive mytene.

Nå når vi begynner å skrive denne korte historikken, så skulle vi ønske at vi hadde gjort nøye opptegnelser av begivenhetene etter hvert som de utfoldet seg. Men det har ingen av oss gjort – så her kommer det som vi faktisk husker:

Klipp, lim og ammebarn

Vi traff hverandre som ammehjelpere. Vi ble godt kjent da vi skulle lage Ammenytt sammen. Vi husker ikke hvordan det ble bestemt. Men vi startet redaktørvirksomheten hjemme hos Hanne-May på Jessheim, våren 1978 – eller kanskje det var på høsten?

Uansett gikk vi – begge med ammebarn på armen – i gang med å lage medlemsbladet. Det var klippe-og-lime-metoden som rådet. Enkelt og ganske greit. Vi klippet og limte inn artikler. Vi fikk nyheter fra gruppene rundt om i Norge som vi skrev på Hanne-Mays skrivemaskin og limte inn.

Vi fikk også innspill fra andre, blant andre Elisabet Helsing Almaas. Vi skrev en del selv også, og Hanne-May tegnet på de «blanke» plassene som var igjen på sidene. Og så sendte vi det ferdige manuset til trykkeriet.

Ammehjelpen fikk endelig egne kontorlokaler i Holtegata i Oslo, og bladet ble etterhvert produsert der. Ammenytt kom ut fire ganger i året. Hvert nummer ble sendt ut til medlemmene med B-post.

Vi husker ikke hvor lenge vi holdt på som redaktører. Men ettersom Nasjonalbiblioteket nå har lagt ut alle Ammenytt digitalt, ser vi nå at det var fram til 1982.

Boikott av Nestlé

Vi var på ammemøter hos forskjellige aktive medlemmer, blant annet hjemme hos Vibeke Sæther i Oslo. Vi husker at Elisabet Helsing snakket om hvordan Nestlé markedsførte morsmelkerstatning til nybakte mødre i fattige deler av verden. De skremte mødrene ved å si at de ikke hadde nok og/eller næringsrik nok melk til barnet og at de måtte kjøpe melkepulver i stedet.

Dette førte til økt fattigdom (hvor skulle de pengene komme fra?) og til økt barnedødelighet (fordi mange blandet pulveret med forurenset vann).

Og de holder på ennå! Vi fortsetter å boikotte dem – der det er mulig.

Har ikke mennesker instinkter?

Vi ble begge ammehjelpere fordi amming var (og er) noe vi brenner for. Vi ville hjelpe mødre til å amme, til å oppdage hvor lettvint det kunne være, i tillegg til de helsemessige fordelene med brysternæringen.

I en tid da flaskene rådet, og legen mente at mennesker ikke har «instinkter» («en menneskemor kan vel ikke amme sitt barn helt naturlig etter fødselen, som andre pattedyr?»), og de fleste mente at amming var så vanskelig, ønsket vi å spre kunnskap om amming og å avlive mytene.

Om Lynn Freligh

Lynn Freligh (f. 04.05.1949 i Schenectady, NY, USA). BA i sosialpsykologi fra Cornell University, Ithaca, NY, USA. Flyttet til Norge i 1970, jobbet da fem år i bank.

Cand.psychol. fra Universitetet i Oslo, 1980, med hovedoppgaven om amming hos ti familier som fikk sitt første barn.

Senere spesialist i barne- og ungdomspsykologi. Jobbet på NAVF Senter for klinisk psykologisk forskning med forskningsprosjekt på barn og familier, 1979-83. Var pp-rådgiver i Ullensaker PPT fra 1983-90 og leder av PPT i Fet kommune, 1990-97.

Ansatt som avdelingspsykolog på N.K.S. Østbytunet behandlingssenter AS, psykisk helsetjeneste for barn, fra 1997 frem til pensjonsalderen i 2019.

Har to voksne sønner og fire barnebarn. Var aktiv ammehjelper fra 1978-94, og leder for lokalgruppen Lørenskog-Skedsmo-Rælingen, medlem i Ammefagrådet i flere år i dette tidsrommet, foruten redaktør av Ammenytt sammen med Hanne-May Seven-dal, 1978-1982. Har siden vært støttemedlem.

Om Hanne-May Sevendal

Hanne-May Sevendal (f. 08.08.1944 i Södertälje, Sverige), kom til Norge 1945 og vokste opp i Vang Hedmark, bosatt på Jessheim fra 1974. Sevendal har fire barn og sju barnebarn og var hjemmearbeidende i 15 år med oversettelsesoppdrag, dagbarn, senere fosterbarn.

Hun tok vernepleierutdanning fra 1986 og jobbet etter det med gjennomføringen av HVPU-reformen og oppbygging av tilbud for funksjonshemmede i Ullensaker. I fire år arbeidet hun som nattevakt på et ungdomshjem før hun ble assisterende styrer, senere leder. Ved fylte 67 år gikk Sevendal over til fosterhjemsavdelingen i Bufetat der hun jobbet til fylte 70, fremdeles på oppdrag som familerådskoordinator.

Sevendal var aktivt medlem i Ammehjelpen fra 1978 og et stykke ut på 1980-tallet og var redaktør for Ammenytt 1977-1982. I denne perioden het hun Hanne-May Murad.

Les mer om prosjektet «Månedens laktosaur».

Tema

Ammeinnlegget

Amming og tarmflora

Morsmelk inneholder både probiotiske bakterier og mat for de probiotiske bakteriene - noe som er med på å fremme god helse hos barnet.

Hvorfor er probiotiske bakterier så viktig?

Menneskekroppen har 10 ganger flere bakterier enn egne kroppsceller. Bakteriefloraen vår har stor betydning for vår helse.

Vaginal fødsel, hud-mot-hud kontakt med mor etter fødsel og amming er med på å kolonisere barnet med gunstige bakterier.

Spedbarnet trenger å bli kolonisert med morens gode probiotiske bakterier. På engelsk kalles denne koloniseringen for «seeding»: Barnet blir «sådd» med mors bakterier, som er en del av det miljøet barnet skal vokse opp i.

Mange sorter probiotiske bakterier vil gjøre at det ikke blir rom for sykdomsfremkallende bakterier. Noen bakterier i tarmen er med på å lage vitaminer, blant annet vitamin B12 og B6, folsyre og vitamin K (1).

Bakteriene er med på å forebygge betennelse i kroppen, styrker tarmbarrieren og bidrar til at immunforsvaret utvikler seg riktig (2).

Tarmfloraen bidrar også til å regulere gener som har betydning for omsetning og lagring av fett i kroppen (3).

Morsmelken inneholder komponenter som gir riktig næring til de probiotiske bakteriene vi trenger for god helse.

I tillegg inneholder morsmelk blant annet antistoffer, som direkte beskytter barnet mot infeksjon og en rekke andre aktive stoffer og celler som bekjemper mikroorganismer og har andre viktige helseeffekter(1).

Dersom det er mulig bør barnet ammes etter helsemyndighetenes anbefaling. Likevel er det ganske vanlig at spedbarn får morsmelkerstatning uten at det er gode dokumenterte behov for det.

Påvirkes tarmfloraen hvis barnet får morsmelkerstatning?

Hvordan barnet ernæres har betydning for sammensetningen av barnets tarmflora. Litt morsmelkerstatning kan endre tarmfloraen, men man trenger mer forskning for å forstå hvilken betydning dette har for vår helse (2). 

En svensk studie fant at det som hadde størst betydning for tarmfloraen hos barn over 12 måneder var om barnet ble ammet eller ikke (4).

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning, noe du kan lese mer om her.

Det finnes flere grunner til at barnet trenger annen mat enn morsmelk. Morsmelkerstatning er godkjent ernæring for spedbarn. Det er viktig at barnet får sitt næringsbehov dekket. 

Delamming er også bra for barnets helse.

Noen barn vil ha behov for introduksjon av fast føde før andre, men tidligst fra 4 måneders alder. Individuelle vurderinger må gjøres. Hvert barn og hver mor er forskjellige. 

Barnets tarmflora påvirkes etterhvert av flere faktorer.

Hvordan får barnet gunstig tarmflora?

Unngå å skille mor og barn.

Uforstyrret hud-mot-hud-kontakt etter fødsel og så mye som mulig i tiden etterpå

Amming

Ved keisersnitt: Ekstra viktig med hud-mot-hud kontakt og amming.

Tilstrebe fullamming etter anbefalingene, hvis mulig.

Unngå å gi morsmelkerstatning hvis det ikke er god grunn til det. Ved problemer med fullamming – lite melk eller eventuelt ved sykdom hos mor eller adskillelse må barnet få morsmelkerstatning.

Pumpemelk er bra.

Delamming er bra.

Amming til minst 12 måneder og lenger hvis mor og barn trives med det.

Antibiotika bare når det er nødvendig.

Tema

Ammeinnlegget

Visste du at et nyfødt barn kan finne veien til brystet selv?

Når barnet blir lagt på magen din etter fødsel vil det kunne lete seg frem til brystet på egen hånd. Dette er barnet i stand til takket være instinkter og reflekser som utløses i en bestemt rekkefølge.

Hva er «den magiske timen»? 

Barnet vil som regel instinktivt utføre en rekke handlinger i en spesiell rekkefølge når det blir lagt på magen din rett etter fødsel. Barnet bruker både sanser, instinkter og reflekser. Dette kalles også breast crawl. I løpet av en times tid («den magiske timen») vil de fleste barn gjøre disse handlingene og til slutt nå brystet:

• Babyen tar hånden til munnen
• Tungen stikkes ut
• Munnen åpnes
• Fokus på brystknoppen
• Sparker fra og kravler seg mot brystet
• Griper etter brystvorten – som stimulerer den til å stivne
• Slikker
• Gaper og tar tak etter noen forsøk

At barnet får brukt refleksene og sansene sine på denne måten legger grunnlaget for et godt sugetak. Et godt sugetak forebygger såre brystknopper, infeksjoner og brystbetennelser. Et godt sugetak legger også grunnlaget for at barnet får i seg den melka det trenger, og øker i vekt slik det skal. 

Hva er vanlig å oppleve?

▪️Barnet vil ta pauser underveis, så det er viktig å ha tålmodighet og god tid.

▪️Barnet kan virke irritert underveis, men det betyr ikke at barnet har det ubehagelig.

▪️Beina vil bevege seg, som om barnet krabber oppover mot brystet. Dette styres av barnets reflekser.

▪️Når barnet når brystet, vil barnets hode nikke opp og ned på brystet samtidig med at tungen stikkes ut for å finne og smake på brystet.

▪️Brystknoppen reiser seg ved denne berøringen og blir fastere og enklere for barnet å få tak på.

▪️Denne nikkende bevegelsen utløser i tillegg søkerefleksen som gjør at barnet gaper stort og får riktig tak rundt brystknopp og areola.

▪️Selv om barnets nese kan være ganske tett inntil brystet kan det puste fordi luften kommer til i vikene ved siden av nesen.

Her kan du lese forskning på dette

Hvor kan jeg se filmer som viser babyens vei mot brystet?

Her kan du se et helt nyfødt barns vei til brystet. Legg merke til hvordan barnet fra å ligge midt mellom brystene kaster seg sidelengs og når brystknoppen ca 7:30 minutter inn i filmen.

Her finner du en kort, svensk film om «den magiske timen» og de ulike stadiene barnet går gjennom i sin ferd mot brystet etter fødsel. (ekstern lenke)

Her finner du en liten film om den første timen etter fødsel.

Hva hvis jeg gikk glipp av den magiske timen?

Det finnes mange årsaker til at barnet ikke kan ligge uforstyrret på magen din rett etter fødsel. Kanskje har du hatt keisersnitt, eller så var du eller barnet for sykt til at det var mulig?

Hvis dere ønsker, og hvis det er mulig, så kan dere prøve å starte på nytt og la barnet prøve å finne veien til brystet selv. Her kan du lese mer om å starte på nytt.

Les mer om hud-mot-hud-kontakt.

Les mer om tilbakelent amming.

Tema

Ammeinnlegget