Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Mange foreldre lurer på hvem de skal stole på, spesielt hvis rådene som gis omkring babysøvn og nattamming er motstridende. Her får du en oversikt over offentlige kilder og hvor de henter innholdet sitt fra.

Hva er offentlige kilder, og hva skriver de?

Offentlige råd og anbefalinger er det som står på offentlige nettsider, for eksempel helsenorge.no – i tillegg til i brosjyrer og apper som helsesykepleiere og annet offentlig helsepersonell anbefaler til foreldre.

Du finner en oversikt over de vanligste offentlige kildene til råd omkring søvn og nattamming i de neste avsnittene.

Som du kan se, så er det flere av disse som leverer innhold til hverandre, derfor vil mye av det de skriver være ganske likt.

De fleste av de offentlige kildene fremmer ulike typer for søvntrening, men de kommer ikke med alternativer til hvordan foreldre kan få mer søvn. Dette kan bidra til at foreldre tror at søvntrening er noe de må gjennom, uansett om det er noe de ønsker eller ikke.

Det finnes imidlertid mange ting man kan gjøre for å få mer søvn uten å bruke «søvntrening med ekstinksjonsmetoder» – noe vi har skrevet om i denne artikkelen: Hvordan få mest mulig søvn?

Ingen av de offentlige eller offentlig anbefalte kildene inneholder informasjon omkring hvordan rådene omkring søvn og nattammestopp kan påvirke amming og melkeproduksjon.

Råd til foreldre omkring babyer og søvn bør tuftes på kunnskap om både søvn, melkeproduksjon, amming og normal spedbarnsatferd – og tilpasses den enkelte mor og barn sine individuelle behov – slik at mødre kan ta informerte valg. 

Vi kommenterer derfor kort hva de ulike kildene mangler av informasjon omkring amming og faktorer som kan påvirke ammingen og melkeproduksjonen. Utdypende informasjon om dette ligger i artiklene vi har lenket til nederst.

Helsenorge.no

Helsenorge.no er den offentlige nettsiden for informasjon om helse og helsetjenester i Norge. Det er mange som tror at alt innhold kommer fra Helsedirektoratet, men innholdet er levert av mange ulike aktører i helsesektoren.

Det som står i artikkelen om barn og søvn på Helsenorge er for eksempel hentet fra «Gode Råd-serien» fra Farmasøytisk institutt (se neste avsnitt).

Fra artikkelen Søvn hos spedbarn på Helsenorge.no:

«Når barn har begynt med fast føde, er ikke lenger måltider på natten nødvendig. Mange barn (og foreldre) trenger litt hjelp for å slutte med nattmåltid, for å lære seg å sovne igjen uten bryst eller flaske. Foreldre kan forvente noen slitsomme netter, men det er vel verdt strevet.» 

Dette står i kontrast til det som er skrevet på Helsenorge.no om amming i forbindelse med innføring av fast føde.

Årsaken er blant annet at det er at det er ulike fagområder som står bak de ulike sidene.

Alt som er skrevet om amming og fast føde på Helsenorge.no er skrevet av Helsedirektoratet og Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet, med utgangspunkt i nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.

Dette er i tråd med offentlige anbefalinger i andre land og med WHO (Verdens helseorganisasjon):

«Tilvenningen til fast føde skal skje sakte og gradvis. Det første året er morsmelk og morsmelkerstatning fortsatt den viktigste maten. Du kan gjerne amme like ofte og mye som før og gi annen mat etter at du har ammet. På denne måten opprettholder du melkeproduksjonen.»

Helsebiblioteket/ Foreldrebrosjyrer: Gode råd

Forskningsgruppen PharmaSafe ved Farmasøytisk institutt (UiO) har ansvar for Foreldrebrosjyrene i «Gode Råd»-serien. Flere av disse brosjyrene er lagt ut i artikkelform på Helsenorge.no (se forrige avsnitt) – og de deles også ut ved ulike helsestasjoner og andre helseinstitusjoner.

Følgende er hentet fra fordypningsstoffet for foreldrebrosjyren (for helsepersonell): Søvnhygiene hos barn

«Spedbarn sover roligere og lengre, samt våkner sjeldnere når de ligger alene, så det kan være lurt å flytte barnet på eget rom når barnet er ca. 6 mnd.»

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) og andre internasjonale organisasjoner som jobber med forebygging av krybbedød anbefaler imidlertid å ha babyen på samme rom som foreldrene i minumum seks måneder, ideelt sett hele det første året. Det anses som godt og trygt for babyen å høre og lukte foreldrenes nærvær.

Les mer og finn kilder: Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Både brosjyren rettet mot foreldre (som også ligger på helsenorge.no) og fordypningsmaterialet rettet mot helsepersonell mangler informasjon om hvordan rådene de gir kan påvirke melkeproduksjonen hos mødre som ønsker å følge Helsedirektoratets anbefalinger om å amme eller gi barnet morsmelk i minst ett år.

Det finnes såvidt vi vet ingen forskning som slår fast at spedbarn generelt ikke trenger «nattmat» etter seks måneder. Det finnes heller ikke forskning som viser at alle trenger det.

Om det trengs eller ikke er individuelt, noe som skyldes barnets unike behov for morsmelk, og mammaens unike melkeproduksjon og lagringskapasitet.

Amming vil uansett være mer enn mat og måltider.

Les mer: Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Stine Sofie Foreldrepakke: 10 smarte tips for spedbarnsforeldre

Stine Sofie Foreldrepakke (der 10 smarte tips inngår) er et gratis informasjonsprogram laget av Stine Sofies Stiftelse, en privat stiftelse som jobber for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn. Mange helsestasjoner bruker dette materialet i veiledning av foreldre.

Avsnittet Sov når du kan er et samarbeid med Nasjonalt senter for søvnmedisin (se neste avsnitt).

De skriver følgende om babyer og mat om natta:

«Fra ca. 6 måneder bør man ikke gi barnet mat når det våkner om natta, med mindre det har fysiologiske behov for det. Barn bør ikke mates for å sovne. Gi det heller mat en liten stund før normal leggetid. På denne måten kan man unngå at barnet vil ha mat for å finne søvnen igjen. At barnet av og til får mat rett før det skal sovne er selvsagt greit, og det må selvsagt få mat dersom det er sultent, det er praksisen med å mate babyen FOR at det skal sove mange fagpersoner mener er uheldig – fordi dette svekker barnets evne til å sovne uten slik stimulus.»

Her skilles det ikke mellom amming og mat. Det er ingen informasjon om hva som kan skje med melkeproduksjonen hvis man slutter å amme om natta. Det er ingen definisjon av hva de regner som natt, og det forklares heller ikke hva «fysiologiske behov» betyr.

At de hevder at mange fagpersoner mener det er uheldig å amme eller flaske babyen sin i søvn betyr ikke at alle fagpersoner mener dette.

Pupp er mer enn mat. Å amme i søvn er ikke uheldig hvis det er det som fungerer for mor og barn.

Nasjonalt senter for søvnmedisin (SOVno)

​SOVno skal spre forskningsbasert kunnskap om utredning og behandling av ulike typer søvnforstyrrelser. De retter seg både mot helsepersonell, pasienter, pårørende og befolkningen generelt.

I en artikkel om «søvnløshet hos barn» skriver de blant annet følgende:

«Man skiller normalt mellom to former for atferdsbasert søvnløshet hos barn. Den ene er relatert til at barnet har lært å forbinde innsovning med uhensiktsmessige stimuli, for eksempel foreldrenes tilstedeværelse, næringsinntak, bilkjøring, osv» (…)

«Når barnet er ca. 3-6 måneder gammelt kan det lære å sovne på egen hånd ved at foreldrene legger det når det er søvnig, men fremdeles våkent, og går fra det før det sovner. (…) Barn bør ikke mates for å sovne, gi det heller mat en stund før det normalt sovner. (…) Fra ca 5-6 måneder bør man ikke gi barnet mat ved oppvåkninger hvis barnet ikke har fysiologisk behov for dette. Dersom barnet våkner og er redd bør det trøstes i egen seng og ikke tas opp.»

De skriver at det de beskriver som søvnproblemer hos barn kan løses ved «ekstinksjonsbehandling». Målet med «behandlingen» er ikke at barnet skal våkne sjeldnere eller sove bedre, men at barnet skal slutte å signalisere at det er våkent:

«Ekstinksjon betyr utslukking og er basert på et generelt læringsprinsipp som innebærer at atferd (i dette tilfelle våkenhet) som ikke lenger gir ønsket respons (for eksempel foreldrekontakt) gradvis vil slukkes ut (gå ned i frekvens).»

«Ekstinksjonsbehandling» kalles ofte søvntrening eller «gråtekur». Ferbers metode er en variant av søvntrening med ekstinksjon. Les mer om dette i artikkelen vår om søvn i babytiden.

De skriver også om det de kaller «full ekstinksjon», noe som innebærer at man ignorerer barnets signaler fra det legges om kvelden til det skal opp om morgenen:

«Når barnet er stille kan man gå inn for å sjekke at alt står bra til med det. Behandlingen gir normalt god effekt i løpet av noen få dager. Det har vært reist flere innvendinger mot denne ekstinksjonsvarianten, men metoden har vært brukt i over 50 år, og det finnes ingen dokumentasjon på at den er skadelig. På grunn av innvendingene og fordi mange foreldre opplever metoden som vanskelig å etterfølge konsekvent (som er en forutsetning for effekt) har de fleste likevel gått over til å bruke gradvis ekstinksjon som nevnt over. Vi anbefaler full ekstinksjon kun til dem som gjerne har brukt annen behandling uten respons. Denne ekstinksjonsvarianten bør helst gis under kyndig veiledning.»

Nasjonalt senter for søvnmedisin har tidligere fått kritikk for å fremme denne typen søvntrening.

Fra et ammeperspektiv er innvendingene mot rådene som SOVno gir omkring søvn og amming omtrent de samme som i forrige avsnitt, om Stine Sofies Foreldrepakke. De skiller ikke mellom amming og mating, og teksten viser ingen innsikt i hvordan melkeproduksjonen fungerer.

De omtaler dessuten «næringsinntak» som et «uhensiktsmessig stimuli» og én av årsakene til «atferdsbasert søvnløshet hos barn». Dette kan tolkes som at de mener at mødre som ammer i søvn påfører barna sine søvnproblemer.

Å amme i søvn er et verktøy som mødre kan bruke akkurat som de vil. Å amme i forbindelse med søvn kan gjøre at både mor og barn har rolige netter og sover godt. Dette er ikke noe mødre skal trenge å ha dårlig samvittighet for.

Dessuten: Ikke alle fagfolk er enige i at babyer har søvnproblemer i den utstrekning som beskrives i artikkelen fra SOVno. De mener at det heller kan handle om definisjonen av hva som er søvnproblemer, og at det som defineres som søvnproblem egentlig er helt normal søvn og atferd for babyer og småbarn. Dette kan du lese om i artikkelen vår om hvordan normale babyer sover og oppfører seg.

Bufdir/Foreldrehverdag

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er et statlig forvaltningsorgan som ligger under Barne-, og familiedepartementet (BFD). De står bak nettsiden Foreldrehverdag.no der man kan finne faglig baserte råd tilpasset alderen på barnet sitt.

I artikkelen Søvn og babyer skriver de blant annet:

«Barn er forskjellige og foreldre er forskjellige. Det finnes ikke metoder som passer for alle. Og det er ikke like viktig for alle at barnet lærer å sovne alene i egen seng. Noen synes det er koselig å amme, bysse, lese og synge barnet i søvn, og det er ikke mulig å gi et spedbarn for mye omsorg og nærhet.»

Artikkelen inneholder ikke informasjon om hvordan ulike metoder for å påvirke søvnen kan påvirke melkeproduksjonen.

Men denne teksten skiller seg positivt ut fra de andre ved at amming ikke presenteres som en problem i forbindelse med søvn. Teksten er nyansert og ser på problemstillingen fra ulike vinkler.

Nørs

Appen Nørs (tidl. Helseoversikt) er laget av et privat selskap som tilbyr helseinformasjon for gravide og småbarnsforeldre. Noe av innholdet har de produsert selv, men det meste av innholdet er hentet fra offentlige aktører eller andre troverdige kilder. Mange helsestasjoner bruker denne appen og anbefaler den til foreldre.

De ulike artiklene deres om søvn og søvnproblemer er blant annet hentet fra Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Foreldrebrosjyrer/Gode råd, Foreldrehverdag og Helsenorge.no – altså de samme kildene som vi har nevnt over.

Ettersom de ulike aktørene har litt ulike syn på søvn, at appen henter info om amming fra helsenorge.no – pluss at de skriver noe selv – vil kunne gjøre at informasjonen om amming og søvn i appen kan virke noe sprikende.

NHI vs FHI?

Dette handler ikke om nattamming, men vi har det med fordi mange blander det private foretaket NHI (Norsk helseinformatikk) med det offentlige forvaltningsorganet FHI (Folkehelseinstituttet).

Norsk helseinformatikk (NHI.no) er et privat foretak som primært skriver for helsepersonell. Du vil derfor finne reklame på siden deres, og det de skriver om regnes ikke som offentlige råd.

Folkehelseinstituttet (FHI.no) er et statlig forvaltingsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Her vil du til enhver tid finne oppdatert og godkjent informasjon fra norske helsemyndigheter – i tillegg til det du kan finne hos Helsedirektoratet. Dette regnes som offentlige råd.

Enhet for amming (tidl. Nasjonal kompetansetjeneste for amming) lå tidligere under Folkehelseinstituttet, men enheten er nå oppløst, og de ansatte er delt mellom FHI og Helsedirektoratet.

Hvorfor står det noe annet på Ammehjelpen?

Vi får stadig tilbakemeldinger fra mødre som lurer på hvorfor det som står på offentlige nettsider er motsatt av det Ammehjelpen sier om å amme i søvn og om å amme om natten.

Noen lurer på hvem de skal stole på, og det skjønner vi. 

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som hjelper mødre som ønsker å amme.

Vi skriver for eksempel at du kan amme i søvn og amme om natten så lenge du vil, og forklarer hvorfor dette kan være positivt – samtidig som vi gir tips til hvordan du kan gå fram hvis du vil slutte.

Når vi skriver om nattammeslutt, så forklarer vi hvorfor dette kan påvirke den totale melkeproduksjonen, og hva du evt kan gjøre hvis det skjer – hvis det er viktig for deg å opprettholde melkeproduksjonen.

Vi er ikke en offentlig kilde, men vi regnes av mange som en pålitelig kilde til kunnskap om om amming, morsmelk og melkeproduksjon.

Vi har på «ammebrillene», mens de som har skrevet de offentlige søvnrådene har på «søvnbrillene».

I artiklene våre prøver vi likevel å løfte blikket og se på amming som en del av noe større. Man kommer for eksempel ikke unna at amming, søvn og psykisk helse henger tett sammen, spesielt det første året – og at det ene vil kunne påvirke det andre.

Vi prøver derfor å ha på oss flere «briller» samtidig for å klare å formidle så nyansert informasjon som mulig. Det er ikke alltid vi klarer det, men vi prøver så godt vi kan.

Dette kan du lese mer om her:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen blir overtrøtt?

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

❓Alt du trenger å vite om nattamming

❓Alt du trenger å vite om samsoving

Tema

Ammestart

Håndmelking

Håndmelking er for mange en enkel måte å ta ut melk på, selv om noen må øve litt for å få det ordentlig til. Her finner du filmer og gode tips som kan hjelpe deg på veien.

Når kan jeg håndmelke?

Du kan håndmelke i svangerskapet fra uke 37 hvis babyen kan komme til å trenge tillegg etter fødsel.

Du kan håndmelke rett etter fødsel hvis babyen ikke dier, eller ikke dier ofte nok til å stimulere melkeproduksjonen (se avsnitt lengre ned i artikkelen).

Du kan håndmelke hvis du trenger å avlaste brystene på grunn av sår eller smerter, eller hvis du har melkespreng og trenger å gjøre brystene litt mykere så barnet kan få ordentlig tak.

Du kan håndmelke hvis du trenger å få ut melk en gang i blant, for eksempel hvis du er borte fra barnet og får melkespreng. Mange foretrekker å håndmelke framfor å pumpe fordi det er så lettvint. 

NB! Husk at håndmelking av råmelk under svangerskapet eller rett etter fødsel vil se annerledes ut enn håndmelking når produksjonen er godt etablert:

Ved håndmelking av råmelk vil det kunne dryppe eller piple melk. Ved en godt etablert melkeproduksjon og moden melk, så kan melka sprute når utdrivningsrefleksen er i gang, som på bildet øverst i artikkelen.

Hvordan håndmelker jeg?

Hvordan du håndmelker, og hva du kan forvente deg, kommer an på om du har en etablert melkeproduksjon eller ikke, for eksempel om du er gravid, akkurat har født – eller om barnet er noen uker eller måneder gammelt.

Her kan du se en video av en mamma som håndmelker råmelk:

I disse filmene har mor en etablert melkeproduksjon:

NB! Det skal ikke gjøre vondt å håndmelke seg.

• Gi deg selv god tid. Tidspress og stress hemmer utdrivningen av melk.

• Vask hendene, og varm dem hvis de er kalde.

• Sitt godt, ha noe å drikke tilgjengelig, og ha det varmt i rommet. Når du har teknikken under kontroll kan du lese, se på TV eller høre på musikk for å avlede din egen oppmerksomhet. Dersom du blir altfor opptatt av om det kommer noe, kan det hemme utdrivningen.

• Se gjerne på barnet hvis det er i nærheten, eller se på bilder eller film av barnet. Dette kan stimulere utdrivningsrefleksen.

• Masser brystene og brystknoppene for å stimulere utdrivningsrefleksen. Bruk forsiktig, lett trykk i sirkelbevegelser, rundt hele brystet fra ribbeina ut mot brystknoppen. Bruk fingertuppene for å stimulere brystknoppen. 

Denne filmen fra Maya Bolman IBCLC / Breastfeeding Medicine of Northeast Ohio viser hvordan du håndmelker og forsiktig masserer brystet for å lette utdrivingen av melk:

• Sett tommelen og to fingre et par centimeter bak tuppen av brystknoppen. Fingrene må være vis-à-vis tommelen. Utnytt tyngdekraften ved å lene deg litt forover.

• Trykk fingrene først rett innover i brystet, mot ribbeina. Klem deretter sammen for å hente frem melken idet de føres utover igjen med en rullende bevegelse. Unngå at fingrene sklir over huden. Tørk av dem hvis de blir våte. Når melken kommer, slipper du taket. Gjenta bevegelsen flere ganger rytmisk. Etter hvert vil du finne den teknikken som passer deg best. Flytt fingrene rundt areola for å melke alle områder av brystet.

• Hvor mye melk som kommer er avhengig av mange faktorer. Ved håndmelking av råmelk vil det som regel komme dråper av melk, men ved håndmelking av moden melk kan melka sprute ut når utdrivningsrefleksen er i gang. Tidspunkt på døgnet og avstand til forrige amming kan også spille inn på mengden melk som kommer.

• Hvor lenge du skal håndmelke er avhengig av hva som er formålet med håndmelkingen. Du må holde på lenger dersom du ønsker å tømme brystet enn dersom du bare vil få unna den verste sprengen. Gjenta på begge sider ved behov. Du kan også melke begge brystene samtidig, hvis du får til det.

• Ikke ta pause, da er vanskeligere å få melken i gang igjen.

• Det er vanlig at det kan kjennes litt vanskelig i starten. Med litt tålmodighet finner de fleste en teknikk som passer for dem.

• Her finner du informasjon om oppbevaring av melken som du håndmelker ut.

Hva bør jeg tenke på hvis jeg skal håndmelke rett etter fødsel?

Hvis barnet ikke dier eller ikke dier effektivt nok etter fødsel kan du håndmelke for å stimulere melkeproduksjonen. 

Det gjør du ved å håndmelke råmelken. Melken kan gis til barnet på sprøyte, kopp eller skje – etter rett i munnen på barnet.

Råmelk kommer i små mengder, og det vil bare dryppe fra brystene når du håndmelker. Dette er helt normalt.

Det kan være lett å tro at de små dråpene ikke har så mye å si fra eller til. Men de er tvert i mot verdifulle, små bomber av antistoffer og konsentrert næring som er perfekt tilpasset nyfødte.

Råmelk er som regel alt den nyfødte trenger de første dagene.

Les mer om råmelk.

Kan jeg håndmelke i svangerskapet?

Ja, du kan håndmelke når du er gravid. Dette er som regel ikke nødvendig, men det kan være hensiktsmessig i tilfeller der du vet at den nyfødte vil ha behov for tillegg etter fødsel. 

Hvis du…

• venter et lite barn, et sykt barn eller et stort barn
• har diabetes (inkl. svangerskapsdiabetes)
• er brystoperert (spes. brystreduksjon)
• har tuberøse bryst, lite kjertelvev eller andre sjeldne årsaker til mulig lav melkeproduksjon
• skal ta keisersnitt

…så kan barnet ha behov for tillegg til den melka du er i stand til å produsere de første dagene etter fødsel.

Hvis babyen har et medisinsk behov for tillegg, så er det mange barselavdelinger som for enkelhets skyld tilbyr morsmelkerstatning. Donormelk (altså morsmelk fra andre mødre) er som regel forbeholdt premature babyer.

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hvis du vil at babyen din skal få morsmelk, så kan du samle råmelk ved håndmelking de siste ukene i svangerskapet som du kan ta med til sykehuset.

Les mer og finn praktiske tips om håndmelking før fødsel:

❓Alt du trenger å vite om håndmelking i svangerskapet

Tema

Ammestart

Hvordan får nyfødte et godt sugetak?

Sugetaket blir som regel bra hvis babyen er riktig plassert i forhold til brystet, gaper høyt og får mye bryst i munnen. Sugetaket er godt hvis du ikke har vondt, og babyen får i seg melken hun har behov for. Et godt sugetak forebygger tette melkeganger og såre brystknopper.

Viktig!

❗️Noe av det aller, aller viktigste når du skal amme etter fødsel er at babyen har et godt sugetak. 

🔸Et godt sugetak legger grunnlaget for at babyen får i seg den melka han trenger, og øker i vekt slik han skal. 

🔹Et godt sugetak kan forebygge såre brystknopper, infeksjoner, antibiotikakurer og brystbetennelser.

📣Be om hjelp hvis det gjør vondt å amme. Det har ingenting å si at sugetaket ser bra ut fra utsiden. 

Hvis det er vondt å amme skyldes dette ofte at barnet har for lite bryst i munnen, bare suger på brystknoppen, og at tungen presser brystknoppen mot den harde delen av ganen.

Ettersom vi ikke har mulighet for å se hva som skjer på innsiden av barnets munn, så har vi fått laget denne illustrasjonen av hvordan det kan se ut når barnet har et godt sugetak.

Her ser du at babyen har en stor del av brystet i munnen, ikke bare brystknoppen.

Når brystknoppen treffer ganen, så utløses den refleksen som får babyen til å begynne å die/melke brystet. Brystknoppen går enda lengre bak mot svelget når babyen aktivt melker brystet med tungen og kjeven.

Hvordan får babyen et godt sugetak?

Det er vanlig at ammingen kan føles overveldende i starten, og dette med «et godt sugetak» kan være enklere sagt enn gjort. Husk at det ikke er ditt ansvar å få til dette alene. Du har krav på hjelp fra personalet på føde-/barselavdeling og på helsestasjonen.

Før du legger babyen til brystet:

• Se etter tegn på at babyen vil ammes: Smatter, tar fingrene til munnen, stikker ut tungen, vrir hodet fra side til side. Det er vanskelig å legge et gråtende barn til brystet, så legg barnet til mens det fortsatt er rolig og viser tidlige tegn. Her kan du lese mer om tegnene som den nyfødte gir når han vil ammes.

• Du bruker mye tid på å amme de første dagene, ukene og månedene. Ammingen skal være en avslappende stund for deg. Du skal hente nye krefter, ikke sitte stiv og anspent. Bruk puter for å støtte deg og barnet der det trengs. Ta kontakt med ammekyndig helsepersonell eller oss i Ammehjelpen ved behov for veiledning omkring dette.

• En tilbakelent ammestilling stimulerer barnets nyfødtreflekser bedre enn andre ammestillinger. Når babyen ligger stabilt mage mot mage på kroppen din gjør det at hun slapper av. Ofte vil denne stillingen gjøre at du ikke trenger å tenke så mye på teknikk omkring sugetaket. Tyngdekraften gir tett kontakt mellom bryst og baby, noe som legger grunnlaget for et godt sugetak. Det kan også gjøre det enklere for babyen å få ut promp og rap underveis i ammingen. I denne stillingen holder tyngdekraften barnet på plass, og du vil ikke ha behov for en ammepute. Det er i tillegg en svært avslappende stilling for deg. Bruk puter/pledd/dyner for å støtte din egen kropp. Her kan du lese mer om tilbakelent amming.

• En ammepute (eller andre puter) kan støtte armene dine i sittende stillinger slik at du slipper å bruke krefter på å holde barnet. Det er viktig at en ammepute brukes riktig. Hvis den brukes feil kan babyen komme for langt unna brystet, noe som kan gi et dårlig sugetak. Les mer om ammeputer i artikkelen vår om ammestillinger.

• Vi er ofte vant til å se babyer bli ammet klassisk vuggestilling, der barnet ligger i armkroken. Denne er dessverre ikke så godt egnet for nyfødte. Det er fordi barnet som regel havner i feil posisjon og får haka ned mot sitt eget bryst, noe som ikke gir et godt sugetak.

• For nyfødte vil det som kalles modifisert vuggestilling være det beste alternativet hvis du vil lære å amme sittende. Det er fordi du i denne stillingen kan forme brystet med den ene hånden og styre babyen med den andre. Denne måten å legge babyen til på kan brukes som et utgangspunkt for andre stillinger.

• Men du kan i utgangspunktet legge barnet til i den ammestillingen som er mest behagelig for deg og barnet, og som dere begge trives i.

• Det kan av og til være litt utfordrende å klare å få til et godt sugetak ved liggende amming i begynnelsen. Men det et er vel verd innsatsen fordi det gjør nattammingen enklere og mer avslappende og avlaster et sårt underliv eller et keisersnitt-sår. Her kan du lese mer om liggende amming og samsoving.

• Hvis du har brystspreng, noe de fleste får når den modne melka kommer etter ca 2-5 dager, så kan det være lurt å bruke Cottermans grep rett før du legger barnet til brystet. Dette vil gjøre det enklere for barnet å få tak. Trykk med lett bøyde fingertupper rundt det brune området (areola) med brystknoppen i midten. Hold 1-2 minutter eller mer. Dette er viktig for å presse væsken (ødemet) bort fra brystknoppen. Her kan du lese mer om Cottermans grep.

Når du skal legge babyen til brystet:

• Babyen skal ligge med hake, mage og knær i samme retning, inn mot deg. Han skal ikke måtte vri på hodet for å nå brystet. Pass på at babyens armer «gir brystet ditt en klem», altså én arm på hver side av brystet. Det skal ikke være en babyarm eller noe annet mellom deg og babyen. Hudkontakt er det ideelle helt i begynnelsen, men det fungerer også fint med et tynt lag med klær.

• Babyen trenger ikke ligge vannrett (—). Som oss voksne, vil ofte babyer foretrekke å spise med hodet høyere enn rumpa. Litt avhengig av kroppsfasong og bryststørrelse, så kan for eksempel babyen ha rumpa i fanget ditt og hodet på en pute.

• Ha barnet mage mot mage tett inntil deg, med brystknoppen mot barnets nese. Når haken berører brystet vil vanligvis gaperefleksen utløses. Barnet bøyer samtidig hodet lett bakover. Se for deg hvordan du selv bøyer hodet litt bakover når du skal drikke et glass vann. På denne måten vil brystknoppen lettere treffe barnets gane. Når brystknoppen treffer ganen, utløses den refleksen som får babyen til å begynne å die/melke brystet. På denne måten får barnet mye bryst i munnen, ikke bare brystknoppen. Dette er blant annet viktig for å unngå at du blir sår og for å sikre at babyen skal få i seg nok melk.

• Uansett hvilken ammestilling du bruker, så er det viktig å ikke presse eller klemme på barnets bakhode eller nakke med hånden eller fingrene dine. For at babyen skal kunne få et godt sugetak må han ha mulighet til bøye hodet bakover når han tar tak på brystet. Press mot barnets bakhode kan dessuten utløse en refleks om får barnet til å dra hodet unna brystet. Det kan også øke risiko for brystvegring hvis barnet føler seg presset til brystet.

• Husk at det er babyen som skal til brystet – det er ikke brystet som skal til babyen. Ikke fall for fristelsen til å «jakte» på babyens munn ved å flytte brystet fram og tilbake. Hvis babyen ligger feil i forhold til brystet, for eksempel at brystknoppen er på høyde med barnets hake, så kan du forsiktig dra babyen i babyens lengderetning til brystknoppen er på høyde med babyens nese. Hvis babyen ligger for lavt eller for høyt i forhold til brystet, så må du justere underlaget som babyen ligger på.

• Ved behov for å forme brystet: Bruk hånden som er på samme side som brystet du skal amme fra. Hold brystet med tommelen på den ene siden og fingrene på den andre siden, som en stor C. Ikke la fingrene komme i veien for barnets munn ved å holde for nært brystknoppen. Vi kaller det «hamburgergrepet» ettersom formen skal passe til barnets munn: Tenk på hvordan du ville holdt en hamburger foran munnen til barnet. Da må grepet tilpasses etter hvordan barnet ligger i forhold til brystet. Hold grepet til hun har godt tak og slipp sakte. Du kan se en film som viser dette i neste avsnitt.

• For å hjelpe babyen til brystet bruker du armen som er på motsatt side av den du skal amme fra. Hold underarmen og hånden slik at håndflaten er mellom skulderbladene til babyen og fingrene dine forsiktig kan støtte nakken til babyen.

• Når barnet gaper stort, så sikter du brystknoppen mot ganen hennes og trekker henne inntil deg ved å bruke nederste del av håndflaten mellom skulderbladene til barnet. Hodet til barnet skal som nevnt tidligere kunne bevege seg fritt bakover.

• Se hvordan du kan forme brystet og trekke babyen inntil deg i denne filmen:

• Noen trenger å bruke en teknikk som kalles «flipple» eller «nipple flip» for at barnet skal få mye bryst i munnen. Det gjøres ved å holde fingrene litt tettere inntil areola, tippe brystknoppen opp, sikte mot barnets gane, og flippe brystknoppen kjapt inn i munnen til barnet mens du drar barnet inntil deg og slipper grepet:

Når babyen har fått tak på brystet:

• Babyen bør være så tett inntil at kinnene berører brystet ditt, som på dette bildet:

• Haken skal være godt plantet i brystet ditt, nesen skal være fri, og hodet bøyd lett bakover.

• Babyen skal ikke suge på brystknoppen. Brystknoppen skal være oppe mot den bløte delen av ganen. Kjenn etter i din egen munn. Den bløte delen av ganen ligger bak den harde ganen, mot svelget.

• Det er ofte mer synlig brunt område (areola) over overleppen enn under underleppen.

• Underleppen skal være brettet ut, mens overleppen er i en nøytral posisjon. Det er imidlertid ikke sikkert at du kan se dette når barnet er så tett på brystet. Det er lett å falle for fristelsen til å sjekke, men da kan du risikere at barnet kniper sammen munnen eller glipper av brystet. Hvis sugetaket kjennes bra ut, så er det sannsynligvis dét.

• Munnen til barnet skal ikke se ut som en «fiskemunn» / trutmunn. Kinnene skal ikke suges inn. Barnet skal ikke måtte vri på hodet eller ha haken mot sitt eget bryst.

• Du kan både se og høre at barnet svelger når utdrivingen kommer i gang. Dette gjelder først og fremst når råmelka har gått over til moden melk, rundt dag 3-4 etter fødsel. Du kan høre at barnet svelger ved at det lager en lyd som kan høres ut som «keh». Du vil samtidig se at kjeven går ned, med en pause før kjeven går opp igjen. Du kan se et eksempel på dette i filmen i neste avsnitt som heter «Hvordan vet jeg at barnet har godt sugetak?»

• Kjennes det behagelig ut for deg? Det er vanlig at det er ømt de første sugetakene, og mange kan ha forbigående smerter i forbindelse med utdrivningen – men det skal ikke gjøre direkte vondt gjennom hele ammingen.

• Hvis du er i en sittende stilling, så kan du lene deg bakover når babyen har fått tak slik at tyngdekraften holder babyen for deg. Les mer om tilbakelent amming her.

• Dersom det kjennes feil, kan du koble barnet fra ved å stikke en finger forsiktig inn i barnets munnvik for å løsne vakuumet. Prøv å legge til barnet på nytt.

• Et selvregulert barn vil som regel slippe brystet når det har fått nok. Her kan du lese mer om hvor ofte du bør amme og hvilke tegn du skal se etter for å vite om den nyfødte får nok melk.

• Be om hjelp til å få vurdert sugetaket av ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper dersom du er usikker. Husk at selv om taket ser bra ut fra utsiden, så skal det også kjennes bra ut for deg. Amming skal ikke gjøre vondt.

Filmer om sugetak

Hva hvis barnet ikke får godt sugetak uansett hva jeg gjør?

Hvis sugetaket ikke blir optimalt og du har smerter til tross for tiltak, så kan det være anatomiske utfordringer med brystet (for eksempel innadvendte brystknopper) eller utfordringer hos barnet som er årsaken, for eksempel stramt tungebånd eller kjeve-, nakke- eller leddplager.

Kontakt ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for videre veiledning.

Her kan du lese om hva du kan gjøre hvis du har fått såre og vonde brystknopper

Tema

Ammestart

«Langtidsamming»: Hvor lenge er det egentlig greit å amme?

Det blir ofte kalt «langtidsamming» når noen ammer ut over en viss alder. Vi kaller det bare amming. Morsmelk slutter ikke å være bra for barnet. Amming er også bra for deg som ammer. Du kan amme så lenge du og barnet trives med det.

Ammer du et barnehagebarn uten at det var planen da hun var nyfødt?

Gjennom vår kontakt med mødre, så vet vi at det er mange som ammer forbi det som anses som «normalt» av omgivelsene.

Du er ikke alene om å amme et barn som ikke lenger er en baby. Det er vanlig å oppleve at grensen for hvor lenge det føles ok å amme flyttes etterhvert som barnet blir større.

Vi er vant til å se mammaer som ammer babyer offentlig. De er ikke et like vanlig syn å se en mamma som ammer en 2-3-4-åring. Det betyr ikke at det ikke skjer. Det er faktisk ikke så uvanlig.

Men mange føler seg presset til å slutte å amme når barnet ikke lenger defineres som en baby. De møter fordommer, og de skammer seg. Det er det ingen grunn til.

Du kan amme så lenge du og barnet vil.

Og du kan både amme i søvn og amme om natta så lenge du og barnet vil.

Du kan amme hvor du vil og når du vil – uansett hvor gammelt barnet ditt er. Der du har rett til å være, der har du også rett til å amme.

🤱🏻 Offentlig amming

🦷 Amming og tannhelse

Hva skjer med morsmelka når barnet blir eldre?

Har du fått høre at amming bare er kos for barnet etter en viss alder? Dette stemmer ikke. Det er kos og trygghet også, men det er aldri bare det. 

Du har kanskje også fått høre at morsmelka ikke har næring etter en viss alder? Dette stemmer heller ikke. Morsmelk er morsmelk.

Morsmelk slutter ikke å være bra for barnet. Det er faktisk noe av det sunneste og viktigste et barn kan få i seg. Og den endrer seg etter barnets behov, uansett alder.

I tillegg til karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler – så inneholder morsmelk blant annet hormoner, probiotika, prebiotika, stamceller og antistoffer – som han ikke kan få i seg på andre måter enn gjennom morsmelk.

Noen av antistoffene som beskytter barnet mot sykdom konsentreres faktisk i melka når det blir mindre av den, og selv en liten skvett er gunstig for barnet.

Et barnehagebarn vil blir utsatt for en rekke infeksjoner. Amming er gull i perioder med sykdom når annen mat og drikke ikke går ned.

Det finnes forskning som viser at innholdet av antistoffer mot koronaviruset var mer enn dobbelt så høyt i melka hos mødre som hadde ammet i mer enn 24 måneder enn hos mødre som hadde ammet kortere.

I denne forskningen har de sett på innholdet i morsmelk når barnet er eldre enn ett år. De fant blant annet dette:

(oppsummering av lege og IBCLC Anne Eglash / IABLE)

• Laktoseinnholdet ble betydelig lavere etter 18 måneder.

• Det var mest fett og protein i melka til mødre som hadde ammet i mer enn to år.

• Melk fra mødre som hadde ammet i mer enn to år hadde omtrent 60 prosent mer kalorier pr ounce i forhold til mødre som hadde ammet under 12 måneder.

• Kvinner som ammet sitt andre barn hadde mer protein i melka etter 12 måneder enn kvinner som ammet sitt første barn.

• Hvis en toåring plutselig ammer mer enn vanlig, synker protein- og fettinnholdet i melka, mens innholdet av karbohydrater øker.

💧 Hva inneholder morsmelk?

💦 Hva er forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning?

Er det bra for kroppen min å amme lenge?

Noen påstår at en mamma som ammer etter en viss alder på barnet «bare ammer for sin egen del», og at dette på en eller annen måte skulle være galt.

Å ville amme «for sin egen del» er faktisk en veldig god grunn til å fortsette å amme:

Amming er viktig kvinnehelse. Jo flere måneder og år du ammer, jo lavere kan den statistiske risikoen for blant annet brystkreft og eggstokkreft være. Amming kan også redusere risikoen for ulike livsstilssykdommer som diabetes type 2 og hjerte-/karsykdommer.

🌟 Helseeffekter for den som ammer?

Å kunne produsere melk til barnet er en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har. De fleste av oss ønsker å amme, på lik linje med at vi ønsker å bruke beina våre til å gå med, og ørene til å høre med.

Du kan altså trygt fortsette å amme bare fordi du liker å amme eller fordi du setter pris på helseffektene det gir deg.

Det er din kropp, og det er opp til deg hvor lenge (eller kort) du eventuelt ønsker å amme.

Barnet må selvsagt også være med på laget, ellers vil det ikke fungere. Det er ikke mulig å tvinge et barn til å die, hvis det ikke vil. (men brystvegring kan riktignok være forbigående)

Hva skal jeg svare hvis noen spør om det finnes forskning som støtter langvarig amming?

Du har kanskje fått spørsmål om det finnes forskning som støtter «langtidsamming»?

Noen av dem som spør har et oppriktig ønske om å vite mer. Da kan du vise dem denne artikkelen om hva morsmelk inneholder, eller artikkelen vår om hvilke helseeffekter amming har på kroppen til den som ammer.

Andre som stiller spørsmålet legger ikke skjul på at de negative til amming av barn som ikke lenger er babyer, og alt du sier om helseeffekter preller av.

Da kan du sende spørsmålet tilbake og be om at vedkommende finner anerkjent forskning som ikke støtter amming av barn som også spiser annen mat og kan gå selv.

Det er også mulig å stille spørsmål omkring hvorfor vi trenger å vise til forskning for å støtte amming, kortvarig eller langvarig.

Å kunne produsere melk til barnet er som vi nevnte i forrige avsnitt en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har.

Vi trenger ikke vise til forskning som viser fordelene ved andre grunnleggende funksjoner, som å gå, spise, lukte, smake eller høre. Det samme bør gjelde for amming.

Dette er ikke det samme som å si at det ikke bør forskes på amming og morsmelk. Det bør det absolutt. Det er viktig å vite hvordan morsmelk og amming påvirker kroppen til mor og barn og dermed også den generelle folkehelsa i verden.

Men du trenger ikke vise til forskning for å rettferdiggjøre at du ammer – hvis du ikke vil.

Det holder at du sier at du vil amme – på samme måte som du vil bruke de andre funksjonene som kroppen din har.

Hva hvis noen sier at det er på tide å begynne med «vanlig melk» i stedet for morsmelk?

🐮De som sier dette tenker vanligvis på kumelk som «vanlig melk».

Men vanlig melk for menneskebarn er vel strengt tatt morsmelk?  

Barnet ditt kan drikke kumelk eller beriket plantemelk (soya eller havre) hvis hun er over 12 måneder – uansett om du ammer eller ikke.

Men hvis barnet får morsmelk, så trenger hun ikke nødvendigvis annen melk i tillegg.

🍓 Hvordan starte med fast føde til babyen?

🤓 Myter om amming

Hva hvis partner vil at jeg skal slutte å amme?

Noen får høre av partner (eller andre i nær familie/vennekrets) at det er på tide å slutte å amme. Noen får til og med høre at det er ekkelt, unødvendig eller rart å amme et barn som kan gå eller snakke eller har nådd en viss alder.

Dette kan utløse vanskelige konflikter, følelser og situasjoner.

Amming er mye mer enn «bare» overføring av morsmelk. Amming kan også være en superkraft som roer barnet, noe som gir nærhet og trygghet – og som er en fin pause i hverdagen for både mor og barn. Ingenting av dette er ekkelt, unødvendig eller rart.

Men hva ammingen betyr for mor og barn kan være vanskelig for en partner (eller andre) å forstå fullt og helt – spesielt hvis hen tenker at det er unormalt å amme ut over en viss alder.

En partner kan for eksempel synes at det er vanskelig at barnet bare søker til deg og puppen ved behov for trøst. Men det er mange barn som søker til mor for trøst hvis de kan velge – selv om de ikke ammes.

Dette betyr selvsagt ikke at barn ikke kan trøstes av andre hvis mamma ikke er der. Hvis du ikke er til stede, så finner partner og andre omsorgspersoner sine måter å trøste barnet på. Ettersom årene går vil det som regel gå opp og ned hvem av foreldrene barnet foretrekker å søke til i ulike situasjoner.

Norske helsemyndigheter sier at barn bør ammes eller få morsmelk i minst ett år, og gjerne lenger hvis mor og barn trives med det. 

WHO sier «up to 2 years or beyond». De gir altså ingen øvre grense. Det samme gjør den amerikanske barnelegeforeningen (AAP), som oppdaterte retningslinjene sine omkring dette i 2022. Årsaken er blant annet helseeffektene som kan følge med langvarig amming, men også at de vil normalisere amming forbi barnets første leveår.

Hva partner mener om ammingen tas ikke hensyn til i anbefalingene fra helsemyndighetene. Men partner må likevel få forståelse for sine følelser og meninger.

Endrer noe seg hvis han vet at det kan være bra for både mor og barn å amme, uansett hvor lenge?

Hvis dere fortsatt står på hver deres side av en stor kløft – så kan det være en god idé å snakke med noen på helsestasjonen, familievernkontoret eller en annen nøytral tredjepart for å få hjelp til å løse opp i situasjonen.

Hvor lenge er det vanlig å amme i Norge?

Hvor lenge det er vanlig å amme er knyttet til flere faktorer, for eksempel kultur, hva som forventes i familien og samfunnet, hva omgivelsene sier og mener, hva man leser om temaet, og strukturelle forhold som at mor starter på jobb igjen, eller andre årsaker til at ammingen begrenses, som nattammeslutt.

I følge statistikk fra Spedkost 3 ammet ca halvparten av mødrene i undersøkelsen ved 12 måneder. Ved to år ammet ca 8 prosent. (tall fra 2019)

Tall for fullamming, altså kun morsmelk, i parentes.

• 1 uke: 97 % (87 %)
• 1 måned: 93 % (81 %)
• 4 måneder: 82 % (39 %)
• 6 måneder: 78 % (2 %)
• 7 måneder: 72 %
• 9 måneder: 63 %
• 12 måneder: 48 %
• 13 måneder 34 %
• 15 måneder: 24 %
• 18 måneder 16 %
• 2 år: 8 %

Til sammenligning fikk 24 prosent av barna morsmelk ved 13 måneder, og 3 prosent ved 2 års alder i 2007. Andelen mødre som ammer lengre enn ett år har dermed økt.

Vi har ikke tall på hvor mange som ammer i mer enn to år.

Hvor lenge er det greit å amme?

Du og barnet kan sammen avgjøre når det er på tide å slutte. For de fleste vil dette skje gjennom en kombinasjon av egne ønsker og behov – og barnets ønsker og behov.

En ammeslutt der barnets behov og ønsker legges mye vekt på vil som regel foregå over lengre tid, der barnet gradvis dier mindre og mindre, eller hopper over ammestunder som tidligere var viktige for barnet. For mange vil dette være i 2-3-4-årsalderen. Dette bekreftes av forskning på amming i tradisjonelle samfunn (kilde og kilde).

Det finnes ingen forskning som viser at det er skadelig for et barn å ammes lengre enn det som defineres som normalt i vår vestlige kultur.

Fra den amerikanske barnelegeforeningen (AAP):

There is no upper limit to the duration of breastfeeding and no evidence of psychologic or developmental harm from breastfeeding into the third year of life or longer. (kilde)

Fra The American Academy of Family Physicians (AAFP):

There is no evidence that extended breastfeeding is harmful to parent or child. (…) There is no evidence that a specific age of weaning is preferred. Like other developmental milestones, self-weaning takes place when a child is ready, physically and psychologically. Anthropological data suggest a wide range of normal self-weaning ages, from two-and-a-half to seven years of age. (kilde)

De fleste barn mister evnen til å die (altså den bølgende bevegelsen som får ut melka) i god tid før melketennene faller ut. Det er veldig få barn som blir ammet til skolestart.

​De fortsetter altså ikke til de blir konfirmanter, slik enkelte folk i kommentarfeltene i sosiale medier liker å tro.

Amming er et sensitivt tema som kan bringe opp mange følelser. Noen blir åpenbart provoserte av å høre at noen ammer barna sine lenge. De som reagerer kraftigst har kanskje ikke ammet så lenge selv, ikke ammet i det hele tatt, eller hatt en vanskelig ammereise.

Her kan du lese mer om ammeslutt.

Amming er en god ting uansett om barnet er tre dager, tre måneder eller tre år. Hvis både mor og barn trives med det, så er det ingen grunn til å rulle inn puppen.

Det er ingenting som heter langtidsamming, på samme måte som det ikke er noe som heter korttidsamming.

Amming er amming ✌🏻

Hva skal til for å normalisere «langtidsamming»?

Det er dessverre ikke uvanlig at mødre føler at de må skjule at de ammer «store» barn, både for familie, venner og helsepersonell, for å unngå negative reaksjoner.

Det er sammensatte årsaker til de negative reaksjonene: Det kan for eksempel handle om samfunnets holdninger til (offentlig) amming, kulturens syn på hva som er normalt, forventninger til selvstendighet hos mor og barn osv.

Det handler sannsynligvis også i stor grad om manglende kunnskap omkring verdien av morsmelk og (langvarig) amming for mor og barn. Mange er for eksempel ikke klar over at det har positive helseeffekter for den som ammer å amme lenge.

I tillegg er det ikke alle som vet at amming ikke bare handler om mat, men at det også handler om trøst, kos, nærhet og trygghet – noe som er minst like viktig.

Dette er kunnskap som ikke bare mangler i den generelle befolkningen, men også hos helsepersonell som møter ammende. Det er dessverre ikke uvanlig at mødre får misvisende informasjon – av helsepersonell – om at amming ikke har verdi etter en viss alder.

Det trengs altså både en generell kunnskapsoppdatering og en holdningsendring.

Som ammende mamma kan du bidra til endring ved å amme barnet ditt (uansett alder) hvor du vil og når du vil.

Jo flere mødre som ammer barna sine åpent og offentlig, jo enklere kan det bli for andre å gjøre det samme. Dette bekreftes i en studie av svenske, irske og australske mødre.

På sikt kan dette, sakte men sikkert, lære omgivelsene at amming er amming – og at det både er normalt, fint, og viktig folkehelse – uansett hvor gammelt barnet er.

Hvorfor er det viktig at helsepersonell støtter amming forbi barnets første leveår?

Innimellom dukker det opp påstander om at amming (og spesielt langvarig amming) bare er viktig i land uten jevn tilgang på rent vann og med høy risiko for infeksjoner. Dette stemmer ikke. Både WHO og UNICEF anbefaler at alle barn ammes i minst to år, så lenge mor og barn trives med det.

Som nevnt litt lengre opp i denne artikkelen, så har den amerikanske barnelegeforeningen (AAP) nylig oppdatert anbefalingene sine omkring amming.

I 2012 anbefalte de amming (eller at barnet får morsmelk på andre måter) i minst ett år.

I 2022 ble dette utvidet til minst to år («2 years or beyond») hvis mor og barn trives med det. De legger seg dermed på samme linje som WHO og UNICEF.

Den oppdaterte anbefalingen er blant annet forankret i forskning der langvarig amming knyttes til redusert risiko for blant annet diabetes type 2, høyt blodtrykk, brystkreft og eggstokkreft hos den som ammer.

Å støtte amming er en langsiktig investering i folkehelsa, uansett hvor i verden man bor.

AAP ønsker også å normalisere amming forbi barnets første leveår.

De anerkjenner imidlertid at amming kan være utfordrende. Det er derfor avgjørende med støtte fra familie, leger, annet helsepersonell og arbeidsgiver.

AAP ønsker ikke at helsepersonell anbefaler kvinner å amme uten å samtidig gi veiledningen som trengs for å mestre amming.

Helsepersonell som møter ammende trenger kunnskap og ferdigheter for å kunne hjelpe mødre til å nå ammemålene sine – OG for å kunne støtte mødre der amming av ulike årsaker ikke er ønskelig eller mulig.

The Lancet: Breastfeeding Series 2023

Forskere vil ha slutt på markedsføring av morsmelkerstatning i hele verden

Hvor kan jeg lese mer?

• Legen svarer: Hun vil amme toåringen, men partneren er negativ. Hva skal hun gjøre? (Aftenposten)
• How long should I breastfeed? (Breastfeeding support)
• American Academy of Pediatrics Calls for More Support for Breastfeeding Mothers Within Updated Policy Recommendations (AAP)
• Family Physicians Supporting Breastfeeding (Position Paper) (AAFP)
• Extended Breastfeeding: Can You Nurse for Too Long? (Healthline)
• Still nursing? (La Leche League UK)
• Breastfeeding Past Infancy: Fact Sheet (Kelly Bonyata, IBCLC)

Tema

Ammestart

Rapport: Jordmor hjem etter fødsel – skjer det?

I 2016 undersøkte representanter fra Ammehjelpen i Tromsø om norske kommuner fulgte Helsedirektoratets anbefaling om hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. Resultatet var nedslående. Bare 17 prosent av kommunene fulgte Helsedirektoratets anbefaling om jordmor hjem.

Hva viste undersøkelsen?

Last ned hele rapporten (PDF)

Under følger utdrag fra rapporten.

I 2016 undersøkte representanter fra Ammehjelpen i Tromsø om norske kommuner fulgte Helsedirektoratets anbefaling om hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. 59,4 prosent av kommunene (259 av 436 mottakere) svarte på undersøkelsen.

Rapporten ble i ettertid kjøpt av Helsedirektoratet.

Resultatet var nedslående:

• 17 prosent fulgte Helsedirektoratets anbefaling.
• 46 prosent fulgte ikke anbefalingen.
• 37 prosent fulgte anbefalingen delvis. 

Mange av kommunene som ikke kunne tilby hjemmebesøk av jordmor begrunnet det med få ressurser. Flertallet av respondentene kjente ikke til lovpålagte samarbeidsavtaler med regionale helseforetak eller innholdet i disse.

Undersøkelsen har også vist at det påkrevde avtalegrunnlaget mellom de regionale helseforetakene og kommunene, i flere tilfeller ikke eksisterer eller ikke er oppdatert i forhold til barselretningslinjen fra 2014.

Flere steder har en også i avtalene valgt å fravike fra nasjonale anbefalinger, uten at det er videre begrunnet og forklart.

Jevnt over er det også påfallende lite kjennskap om avtalegrunnlaget blant respondentene.

Et stort antall av respondentene er ikke kjent med om avtalene finnes, hva som står i dem, hvor de er å finne og hva de skal inneholde. 

Noe som også kom tydelig frem er at norske barselkvinner har få steder de kan oppsøke ammehjelp. Som regel er de velkommen til å kontakte lokale helsestasjoner, noen ganger innenfor begrensede tidsrom, og en del har mulighet til å oppsøke fødestedet de første to ukene etter fødsel.

Utover det, samt på kveld, natt, i helger, høytider, helligdager og ved helsesøsters fravær, er det de fleste steder ingen tilbud bortsett fra legevakt.

Ammehjelpen er dermed, for en stor del av tiden, det eneste stedet kvinner kan henvende seg for å få hjelp til ammingen. 

Norske helsemyndigheter må sørge for en bedre barselomsorg for nybakte familier.

På lang sikt vil dette innebære å sikre god nok tilgang på jordmødre.

På kort sikt må det gjøres et betydelig kunnskapsløft blant helsepersonell som jobber med barselkvinner, som helsesøstre og fastleger.

I tillegg må Helsedirektoratets retningslinje for barselomsorgen gjøres kjent for kommuner og regionale helseforetak slik at samarbeidsavtalene mellom disse oppdateres til å inneholde plan for oppfølging av barselkvinner.

Hvordan opplevede Ammehjelpen situasjonen i 2016?

Ammehjelpen sentralt må til stadighet be ammehjelperne om å ta i et ekstra tak for å ta unna alle innkommende henvendelser. Tidligere var det særlig i høytider og sommerferier dette var et tema, men nå skjer det oftere og oftere at ammehjelperne blir spurt om et felles skippertak for å få unna alt også på vanlige ukedager. Det er belastende for ammehjelperne.

Det som før var en givende ting en kunne ha tid og overskudd til å gjøre, er blitt noe som henger over en hele tiden, og en har stadig dårlig samvittighet for alle en ikke hjelper.

Vi har det siste året også hatt eksempler på ammehjelpere som reserverer seg fra å motta henvendelser, og også noen som har forlatt organisasjonen, fordi arbeidsmengden ble for stor.

En bruker mange timer i uka av egen fritid på å hjelpe mødre som helt åpenbart skulle hatt bedre hjelp fra det offentlige. Økningen i antall henvendelser er så voldsom at vi har store problemer med å se hvordan vi skal takle det.

Det er et skrikende behov for bedre barselomsorg i Norge, og det er fortvilende å være vitne til dagens situasjon. Vi håper at Helsedirektoratet kan ta situasjonen på alvor, og ta initiativ til et stort løft av barselomsorgen. 

2021: Nøyaktig samme tekst kunne vært skrevet i dag, fem år seinere.

Hva kan bedre situasjonen for barselkvinnene? Forslag til Helsedirektoratet 

Ammehjelperne som sto bak rapporten kom med 11 forslag til Helsedirektoratet:

• Ny undersøkelse: Vi ønsker at en tilsvarende undersøkelse gjennomføres i 2018/19, for å se om utviklingen går i riktig retning. 

• Øremerkede midler til gjennomføring av jordmor hjem.

• Samarbeidsavtalene: Oppfordre landets helseforetak til å avklare i samarbeidsavtalene med kommunene hvem det er som har ansvar for jordmor hjem, da dette i flere avtaler er uklart eller ikke nevnt. Mange avtaler nevner slett ikke barselretningslinjen og inneholder dermed heller ingenting om jordmor hjem. 

• Kompetanseheving av helsesøstrene (nå helsesykepleiere): Vi vet av erfaring at det er veldig varierende kvalitet på rådene som gis nybakte mødre (…) ideelt sett burde helsesøstre få øremerkede midler til å oppdatere seg på amming. Vi ønsker også at undervisningsinstitusjonene som utdanner helsesøstre kan oppfordres til å gjøre amming til en større del av studiene. (…) Vi kan ikke se at den beskjedne undervisningsmengden samsvarer med det faktum at ammeveiledning og spedbarnsernæring utgjør en stor del av arbeidshverdagen for mange helsesøstre, og særlig når respondentene melder om at mer tid enn før brukes på amming, og at det oppstår flere komplikasjoner, som følge av kort liggetid på fødestedene. Vi mener at NKAs ammeveiledningstrinn 1-4 må inn som en del av helsesøsterutdanningen, i tillegg til annen undervisning om amming. 

• Flere ammekyndige helsestasjoner: 112 av 428 kommuner var godkjente som ammekyndige helsestasjoner per februar 2017. Vi ønsker at Helsedirektoratet kan oppfordre flere helsestasjoner til å bli godkjent som ammekyndig helsestasjon. Vi er klar over at det er frivillig om de ønsker å bli det, men det kan tenkes at flere vil ha godt av ett ekstra dytt og oppfordring til å gjennomføre prosessen. En undersøkelse fra NKA viser blant annet at det er flere fullammede barn i kommuner med ammekyndige helsestasjoner. 
  2021: 128 av 356 kommuner er godkjent pr juli 2021

• Elektronisk kommunikasjonen mellom fødested og helsestasjon må innføres: Pr i dag går unødvendig mye tid med til at en fødselsmelding skal sendes på mer eller mindre kreative og effektive måter, slik at helsestasjonen vet at mor har født. Praksisen for utsendelse av fødselsmelding bør standardiseres i elektronisk form. 

• Avvik fra barselretningslinjen: «Dersom en velger en praksis som i vesentlig grad avviker fra nasjonale faglige retningslinjer, skal en dokumentere dette og begrunne sitt valg.», står det i barselretningslinjen. Er det noen kommuner som dokumenterer og begrunner sine valg om å ikke tilby jordmor hjem? 

• Hjemmekontor: En del av de kommunene som følger barselretningslinjen har mulighet til å tilby jordmor hjem fordi jordmor i kommunen har hjemmekontor som en del av stillingen. Dermed er hun fleksibel, og kan gjøre hjemmebesøk og svare på telefoner om utenom kontortid. 

• Ammehjelp utenom kontortid: Det trengs steder der en mor kan få kvalifisert ammehjelp utenom kontortid. Vi foreslår at det opprettes en nasjonal vakttelefon med kvalifisert helsepersonell, der helsepersonellet minimum skal ha NKAs ammeveiledningskurs trinn 1-4. I tillegg bør alle fødesteder ta imot alle kvinner med ammeproblemer, ikke bare kvinner som har født der. Videre bør muligheten til å oppsøke hjelp på fødestedet gjelde langt lenger enn to uker etter fødsel, som er tilfelle de fleste steder i dag. 

• Familiene må opplyses: Familiene må opplyses om hvilken helsehjelp myndighetene mener de skal ha etter fødsel, slik at de kan begynne å etterlyse det. De færreste familier vi snakker med har hørt om anbefalingen om jordmor hjem. 

• Baby-app: Vi ser i vår kommunikasjon med mødre at grunnleggende kunnskap om egen kropp og normal spedbarnsadferd mangler. Ved å høyne kunnskapsnivået hos familiene kan vi se for oss at ammetallene vil gå opp, og det ville spart helsevesenet for ammerelaterte utgifter og henvendelser, og også minsket trykket hos Ammehjelpen. (…) Vi ønsker at Helsedirektoratet skal stå bak en slik app. Fordelen for foreldrene er at de kan føle seg sikre på at informasjonen er kvalitetssikret og oppdatert. 

Rapporten i mediene

«Barselomsorgen er i krise. Kapasiteten vår er fullstendig sprengt»

Ammehjelperne som sto bak rapporten skrev en kronikk i Aftenposten 19. oktober 2016:

«- Nylig lanserte Helsedirektoratet nye retningslinjer for spedbarnsernæring, der de fremdeles anbefaler fullamming i seks måneder. Da er det et stort paradoks at mødrene ikke får den starthjelpen de trenger til å gjennomføre dette.»

Barselomsorgen er i krise. Kapasiteten vår er fullstendig sprengt.

«Kun én av ti barselkvinner får hjemmebesøk i tråd med faglig anbefaling»

Rapporten ble omtalt i Aftenposten 8. november 2016:

«Mind the gap», bruker vi å si. Mange barselkvinner blir altfor tidlig skyflet ut fra barselavdelingen, men til et vakuum fordi hjemmebesøket ikke skjer innen tre dager etter hjemkomst, sier leder i Ammehjelpen, Anne Sigstad. 

– Vi ønsker med undersøkelsen å gi et signal til myndighetene, fylkene og kommunene om at retningslinjen som ble innført for to år siden ikke etterleves, sier Lillan Haugen.

Kun én av ti barselkvinner får hjemmebesøk i tråd med faglig anbefaling

Tema

Ammestart

Hvor ofte skal jeg amme?

Hovedregelen er at du bør amme når barnet viser tegn til å ville die. Det er ulikt fra mamma til mamma og fra barn til barn hvor mange amminger som skal til for å dekke barnets behov.

Hvor ofte skal den nyfødte ammes?

Hvis alt er bra med mor og barn vil du få babyen på magen din uforstyrret i en time etter fødselen. I løpet av denne timen vil de aller fleste nyfødte forsøke å nå brystet, enten med eller uten hjelp, noe du kan se i denne filmen fra Global Health Media.

Mange babyer tar deretter en hvilepause på noen timer før de vil ammes igjen. Og igjen. Magesekken til barnet er liten, og morsmelk fordøyes raskt.

Mange tenker at det er vanlig å amme hver tredje eller fjerde time, men dette er et minimum for nyfødte. Nyfødte bør spise minst 8-12 ganger i døgnet, uansett om det dier eller får melk på andre måter. De fleste vil die mye oftere enn det, gjerne hver 1-2 time.

Hvis babyen ligger for seg selv tett innpakket i tepper og klær kan det være lett å gå glipp av babyens signaler om sult. Å ha babyen hud-mot-hud inntil deg gjør det enklere å oppfatte babyens signaler om at hun/han vil die.

Se etter tidlige tegn på at barnet vil ammes. De kan til å begynne med være ganske vage og vanskelige å se dersom du ikke vet hva du skal se etter. Det er mye enklere å amme en baby som er passelig sulten og rolig enn én som er skrubbsulten og gråtende.

Råmelken kommer vanligvis i små mengder, i dråper om gangen, og det er akkurat sånn det skal være.

Babyen har aldri diet fra et bryst før og trenger å øve seg. At det er små mengder melk i et mykt bryst de første dagene gir babyen mulighet til å lære å koordinere diing, svelging og pusting. 

Råmelken er i de aller fleste tilfeller nok, med mindre babyen har veldig lavt blodsukker eller det er andre komplikasjoner de første dagene.

Nyfødte kan være urolige og virke sultne fordi hyppig amming de første dagene legger grunnlaget for en god melkeproduksjon:

Det bidrar både til at den modne melka kommer raskere, og at melkeproduksjonen senere blir mer robust. 

Etter 2-5 dager skal melkeproduksjonen øke, og størrelsen på magesekken øker gradvis.

Hyppig amming reduserer brystspreng, som de fleste opplever i forbindelse med at melkeproduksjonen kommer i gang.

Nyfødte vet som regel selv hvor mye melk de har behov for. Derfor er det viktig at de får styre tilgangen til brystet. 

Babyen «vet» at ved å søke brystet ofte, så etableres og stimuleres melkeproduksjonen.  Det er derfor viktig å la babyen få die selv om du tenker at du nettopp ammet og at hen umulig kan være sulten nå igjen.

Se på babyen, ikke på klokka.

Nyfødte er vant til kontinuerlig tilførsel av næring fra tiden i magen, og trenger tid til å justere seg til livet utenfor. De har ikke en etablert døgnrytme, og behovene for nærhet, trygghet og påfyll av morsmelk er de samme hele døgnet. 

Det kan være uvant og slitsomt, men det har en funksjon. Og denne intensive ammingen vil ikke vare for alltid. 

Ved å la barnet være selvregulert vil det som regel få dekket behovene sine både for næring og nærhet. 

Hvorfor det er slik kan du lese mer om i artikkelen vår om hvordan melkeproduksjonen fungerer. 

Det hadde innimellom vært greit om puppen var gjennomsiktig og hadde milliliter-mål på siden. Men ettersom det sannsynligvis ikke kommer til å skje, så må vi heller se på babyen hvis vi lurer på om det er passelig med melk der.

NB! Se på babyen, ikke på klokka er hovedregelen. Men hvis det går mer enn 4-5 timer der en nyfødt baby ikke spør etter brystet, så er det viktig å tilby brystet eller melk i munnen. Følg også med på antall tisse- og bæsjebleier.

💩Så lenge babyen bæsjer og tisser som den skal, og vekta er som den skal, så får babyen nok melk. 

💦Mer info her: ammehjelpen.no/ammesjekkliste

Hvor mye melk trenger en nyfødt baby?

❓Visste du at nyfødtmagen er bitteliten? Illustrasjonen over er ikke nøyaktig vitenskap, men den viser sånn omtrent hvor liten babymagen er på ulike tidspunkt.

Noe forskning antyder at en nyfødt mage kan romme opp mot 20-30 ml (7). Det betyr imidlertid IKKE at nyfødte trenger å få i seg så mye hver gang de ammes eller får melk på andre måter de første dagene. 

Husk at det er stor forskjell på hva magen kan inneholde uten å skape ubehag, i motsetning til hva den KAN romme hvis den er stappfull.

Til sammenligning kan en voksen magesekk romme opp mot 2,5 liter (6) hvis den strekkes. Dette betyr jo ikke at vi skal få i oss denne mengden hver gang vi spiser eller drikker. Det ville vært ganske så ubehagelig. Det samme prinsippet gjelder for nyfødte (og selvsagt også eldre barn). 

Det vil alltid variere hvor mye (eller lite) morsmelk som trengs etterhvert som babyen vokser – men her er en omtrentlig oversikt (4,5,7,9):

Hvor mye melk trenger babyen pr amming/måltid?

• Dag 1 (0-24 timer): 2-10 ml
• Dag 2 (24-48 timer): 5-15 ml
• Dag 3 (48-72 timer): 15-30 ml
• Dag 4 (72–96 timer): 30–45 ml
• Dag 5 (96-120 timer): 45-60 ml
• 2-3 uker: 60-90 ml
• 1-6 måneder: 90-150 ml

Hvor mye babyen faktisk spiser vil variere ut fra tid på døgnet, hvor lang tid siden forrige amming, babyens alder osv.

Hvor mye melk trenger babyen pr døgn?

Gjennomsnittet står først, med variasjonen i parentes. Variasjonen viser spennet i hvor mye melk babyene som deltok i studiene(9) fikk i seg.

• Dag 1 (0-24 timer): 37 ml (7-123 ml)
• Dag 2 (24-48 timer): 84 ml (44-335 ml)
• Dag 3 (48-72 timer): 408 ml (98-775 ml)
• Dag 4 (72–96 timer): 625 ml (378-876 ml)
• Dag 5 (96-120 timer): 700 ml (452-876 ml)
• 1-6 måneder: 750-800 ml (600-900 ml)

Selvregulering er et viktig prinsipp ved amming. Barnet bestemmer tilgangen og kan ta pauser i ammingen ved behov. Melka flyter ikke like lett hele tiden fordi utdrivingsrefleksen slipper melka i bølger.

Det er lettere å overfôre en baby med morsmelkerstatning fordi melka som regel befinner seg i en flaske der melka renner like lett hele tiden. Mange prøver også å få babyen til å tømme flaska. Dette kan gi magevondt hos babyen og øke risikoen for overvekt når barnet blir eldre.

Hvis man gir flaske er det derfor er viktig å mate babyen langsomt, der man etterligner måten melka strømmer fra brystet. Dette kan gjøre det enklere for babyen å stoppe før han er overmett, noe som er en viktig egenskap.

Melkeproduksjonen øker jevnt og trutt fram til babyen er ca fire uker gammel. Da får babyen i seg ca 750 ml melk i døgnet hvis du fullammer og babyen øker i vekt slik han skal (4). Hvis du skal være borte fra babyen, så kan du regne med at hun trenger ca 30 ml pr time den tiden du er borte.

Produksjonen kan gå midlertidig opp i forbindelse med økedager etter dette, men mengden på ca 750 ml holder seg faktisk relativt stabil i mange måneder, fram til babyen begynner med fast føde.

Dette kan du lese mer om i avsnittet som heter «Trenger babyen mer og mer melk?» litt lengre ned på siden.

Hva gjør jeg hvis babyen ikke vil die rett etter fødsel?

Noen barn sover mye og spiser lite det første døgnet. Det går bra for friske barn som har et reservelager å gå på. Vi kan vente på barnet, men vi kan ikke vente på melkeproduksjonen.

Melkeproduksjonen er avhengig av stimuli for å få en optimal start. Hvis babyen ikke dier innen seks timer etter fødsel bør du derfor selv stimulere melkeproduksjonen ved å håndmelke så ofte som mulig, minst åtte ganger i døgnet, for å etterligne hvor ofte et nyfødt barn bør die.

Gi råmelken til barnet med kopp eller sprøyte, eller ved å håndmelke direkte i barnets munn.

La barnet ligge hud-mot-hud med tilgang til brystet. Dette er med på å øke sjansene for at ammingen kommer i gang. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om trøtte barn.

Du kan også få noen tips og triks i denne artikkelen om sugesvake barn. 

Her kan du lese om hudkontakt, og om hvordan deg kan hjelpe både deg og babyen.

Hvor lenge varer en amming?

Det er vanlig å amme i 20-40 minutter pr ammestund. Noen er ferdige raskere enn dette, og noen bruker lengre tid i starten.

Hyppigheten og lengden på ammingene de første ukene kan bli så mange at de går over i hverandre, og det blir vanskelig å telle antall ganger.

Du kan derfor ha følelsen av å sitte med puppene ute hele tiden, men dette vil gå seg til etterhvert.

Kontakt helsepersonell for vurdering av vekt og ammesituasjon hvis ammingene stort sett varer under fem minutter eller i mer enn 40 minutter. Les mer om dette i ammesjekklista.

Hvordan vet jeg om babyen er mett?

En baby som slipper brystet selv og virker rolig og fornøyd etterpå vil sannsynligvis ha fått nok melk. De første dagene og ukene er det vanlig at babyer avslutter de fleste ammestunder med å sovne. Her kan du lese mer om amming og søvn.

En baby som sovner ved brystet etter å ha diet en god stund vil som regel ha fått den melka han hadde behov for akkurat da. 

Det finnes unntak, for eksempel hvis den nyfødte tar noen få sugetak, sovner og mister vakuum før han har fått i seg melk. Her kan du lese mer om trøtte nyfødte. 

Men mange babyer dier også godt i halvsøvne med øynene lukket. 

Hvis babyen øker som forventet i vekt, og har 5-6 gode våte bleier hver dag (fra ca én ukes alder), så får hun nok melk. 

Hvis babyen er under seks uker bør hun i tillegg ha én eller flere bæsjebleier hver dag. 

Her kan du lese om vektøkning hos fullammede babyer. 

Her kan du finne en sjekkliste for om den nyfødte får nok melk. 

Her kan du lese mer om avføring hos fullammede babyer. 

Skal jeg gi ett eller to bryst ved hver ammestund?

De første dagene og ukene bør du som hovedregel tilby begge bryst til hver amming for å sikre en god etablering av melkeproduksjonen.

Legg gjerne inn en rape-pause før du tilbyr den andre siden. Babyen avgjør om han vil ha den eller ikke. 

Her kan du lese mer om tegn på at den nyfødte får nok melk. 

Om du etterhvert må gi ett eller to bryst kommer an på melkeproduksjonen din og barnets behov. 

Noen babyer greier seg med ett bryst mens andre trenger to. Dette kan også variere gjennom ammeperioden.

Hvis babyen slipper det ene brystet kan du tilby det andre.

Hvis du aktivt kobler fra og bytter side før babyen har gjort seg ferdig, så kan han få for mye av den laktoserike melka som kommer først.

Babyen kan da få like symptomer som ved overproduksjon. Det er derfor best å la babyen styre. 

Hvordan vet jeg om jeg ammer for mye eller for lite?

Du kan i prinsippet aldri amme for mye, men du kan amme for lite.

Et helt nyfødt barn bør vekkes for å spise dersom det sover mer enn fem timer i strekk, uansett tid på døgnet – fram til du vet at barnet øker i vekt som det skal. 

Er barnet slapt og sover mye bør det vekkes og stimuleres til å die minst 8-12 ganger i døgnet, helt til vektoppgangen er god og melkemengden er etablert.

I denne ammesjekklista finner du en oversikt over hva du kan forvente av tiss og bæsj de første ukene.

Du finner også nyttig informasjon i artikkelen vår om det fullammede barnets avføring. 

Følg med på bleiene, og snakk med barselavdelingen eller helsestasjonen hvis du er i tvil om barnet får i seg nok melk. 

Trenger barnets mage å hvile mellom ammingene?

Har du fått høre

1) at du ikke skal amme for ofte fordi «barnets mage trenger hvile»?

Eller

2) at du må drøye tiden mellom amminger fordi «barnet skal få tid til å bli sultent»?

Begge disse påstandene er i utgangspunktet feil.

1) Morsmelk er lett fordøyelig. Det går raskt gjennom systemet. Barns mager er laget for å tåle hyppig påfyll av morsmelk. Hyppig amming sikrer en god melkeproduksjon.

De aller fleste barn har det helt topp med hyppige amminger, og det er ikke sant at alle barns mager trenger hvile mellom ammingene.

Men noen ganger, spesielt ved overproduksjon, så kan barnet få for mye melk, som fører til mageknip, og barnet kan søke brystet for å lindre smerter. Da kan det bli en ond sirkel.

2) Hvis du alltid drøyer tiden mellom amminger, så kan du ende opp med for lite melk i forhold til hva barnet trenger. Noen må amme oftere enn andre for å opprettholde en god melkeproduksjon. Dette handler om at vi har ulik lagringskapasitet i brystene.

Det varierer dessuten hvor mye melk barnet får i seg ved hver amming. De spiser ikke faste måltider, som eldre barn og voksne. Noen ganger vil de ha et lite mellommåltid, mens andre ganger spiser de forrett, hovedrett og dessert i én amming.

Noen ganger er de sultne igjen etter én time, andre ganger etter fire timer. Dette er helt normalt. Amming er også mer enn mat for barnet. Psykiske behov kan også dekkes ved brystet.

Et selvregulert barn vil ofte ha et spisemønster som den nederste illustrasjonen i dette bildet. Blåbærene har ulik størrelse, og de kan komme tett, eller litt lengre unna hverandre.

Hvorfor vil barnet mitt ammes så ofte?

Mange tenker på amming som en måte å gi mat til barnet på. Og det er selvsagt helt riktig! Men amming er mye mer enn bare mat for barnet.

Barnet kan søke seg til brystet av andre grunner enn sult og tørst, og som er like viktige:

Amming kan være både trøst, kos, smertelindring, nærhet og næring – og det er ikke alltid like lett å definere hvilket behov barnet prøver å få dekket ved å søke brystet. Dette gjelder både nyfødte og eldre barn. 

Barnets første tre måneder kan kalles et fjerde trimester. Dette begrepet innebærer blant annet at barnet trenger tid til å justere seg til livet utenfor magen. For mange barn betyr dette å søke mot det som føles kjent og trygt – noe som ofte betyr at det vil være i nærheten av mors kropp.

Av og til vil barnet ammes oftere enn vanlig. Vi kaller det gjerne for økedager, økedøgn eller økeperioder. Dette har tradisjonelt vært forklart med at barnet prøver å øke melkeproduksjonen. Men den hyppige ammingen kan også ha psykiske årsaker, som er like viktige for barnet.

Perioder med økt ammefrekvens vil komme og gå i løpet av hele ammeperioden. Det er ulikt fra barn til barn når de har økeperioder.

Hvis barnet bare er urolig/vil ammes ofte på kvelden, kalles det kveldsuro – som kan ha litt andre årsaker enn økeperioder.

Kan jeg gi tillegg hvis babyen ikke virker mett?

Enkelte opplever at barnet ikke er «fornøyd» etter amming, eller at barnet søker seg til brystet selv om det nettopp har spist. Det er lett å tolke denne atferden som om barnet ikke blir mett, og at morsmelken ikke er nok for barnet. Mange tror derfor (ofte uten grunn) at de har for lite melk eller at melka mangler næring.

Men det er helt normalt at spedbarn gjør dette – så lenge de går opp i vekt slik de skal.

Hvis barnet våkner av seg selv og viser tegn til sult, og det har fem-seks tissebleier pr dag og rikelig daglig avføring, så er dette som regel tegn på at barnet får nok mat og at du ikke har for lite melk.

Her kan du lese mer om myten omkring lite næring i melka.

Snakk med helsestasjonen hvis du er usikker på noe omkring dette.

Hvis du gir tillegg hver gang du tenker at barnet ikke er mett, kan du komme inn i en ond sirkel der en ubegrunnet mistanke om for lite melk blir til at du faktisk får for lite melk.

Det er fordi melkeproduksjonen er avhengig av stimulering ved at barnet dier selvregulert eller at du pumper/håndmelker når barnet vanligvis ville diet.

Én flaske i ny og ne vil ikke ha stor innvirkning på melkeproduksjonen. Men hvis du mange ganger pr døgn over lengre tid gir morsmelkerstatning i stedet for å amme eller pumpe, så får ikke brystene den stimuleringen som trengs for å opprettholde melkeproduksjonen på et passelig nivå for barnet.

Noen trives ikke med å amme så ofte som barnet ønsker, og vil kanskje la andre mate barnet innimellom. Ikke alle ønsker – eller er i stand til – å fullamme, og delamming er et godt alternativ for både mor og barn. 

Trenger babyen mer og mer melk?

De første dagene etter fødsel styres melkeproduksjonen hovedsakelig av hormoner. Det vil si at du får både råmelk og moden melk uansett om du ammer eller ikke. Etter de første dagene/den første uka vil melkeproduksjonen basere seg i større grad på etterspørsel og behov, noe som vil si at mengden melk som tas ut av brystet avgjør hvor mye som produseres. Det er likevel ikke sånn at hormonene ikke spiller noen rolle. Melkeproduksjonen vil alltid henge sammen med både hormoner og etterspørsel (4,9).

Hvor mye melk en fullammet og selvregulert baby får i seg øker jevnt og trutt i løpet av de første ukene. Hvis ammingen går bra, og alt ellers er relativt normalt – så har du full melkeproduksjon på ca 7-8 dl når babyen er ca fire uker gammel.

Forskningen som finnes på dette området viser at babyens behov for morsmelk mellom 1-6 måneder ikke endrer seg i takt med alder eller vekt, slik det er naturlig å tro. Økedager kan gjøre at melkeinntaket øker midlertidig. 

Gjennomsnittet for fullammede babyer mellom 1-6 måneder er et inntak på ca 750-800 ml, men det faktiske inntaket varierer fra barn til barn. Noen drikker 600 ml pr døgn, mens andre drikker 900 ml (4).

Barnets inntak av morsmelk vil synke i takt med at barnet får i seg mer og mer fast føde. 

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen fra IBCLC Kelly Bonyata. Der finner du også referanser til forskning.

Er du usikker på om barnet får i seg nok? Les artikkelen vår om lite melk. 

Hva er vanlig mellom 6 uker – 3 måneder?

I denne perioden begynner melkeproduksjonen å stabilisere seg. Dere kommer kanskje inn i en fase med ikke like lange/mange amminger som før. Det er vanlig at barnet dier 8-12 ganger i døgnet, men det er store variasjoner i begge retninger.

Det er derfor ikke hensiktsmessig å sammenligne antall amminger med andre mor/barn-par. Barn er ulike og følger ulike vekstkurver, og bryster er ulike og har ulik lagringskapasitet.

I denne perioden merker mange at de har mindre melkespreng og frykter derfor at de er i ferd med å «miste melka». Men såfremt barnet har gode bleier og går tilfredsstillende opp i vekt, skyldes den manglende melkesprengen at melkeproduksjonen har stabilisert seg og tilpasset seg barnets behov. 

Hvis du ønsker å fullamme er det viktig å la barnet kommunisere med kroppen din om hvor mye melk som skal produseres ved at du lar barnet styre tilgangen til brystet.

Nattamming er spesielt gunstig for melkeproduksjonen fordi nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp om natten. 

Hva er vanlig mellom 3 – 6 måneder?

Det er fortsatt store variasjoner i antall amminger. I denne alderen kan du merke at barnet begynner å bli mer oppmerksomt på omgivelsene rundt. Kanskje er det ikke like lett å få til å amme på steder hvor det er mye lyd og ting som skjer.

Ofte hjelper det å trekke seg tilbake til et sted med så lite stimuli som mulig. Dersom det har blitt færre amminger enn vanlig på dagtid vil barnet ofte ta igjen det tapte om natta.

Barnet kan ha urolige perioder innimellom der amming er den eneste trøsten. Ammingen kan hjelpe barnet til å finne balansen igjen etter å ha blitt utsatt for mange nye inntrykk.

Et barn som har sovet godt en lang periode kan plutselig våkne oftere og søke brystet om natten. Dette skyldes som regel barnets utvikling og gjelder for ammebarn i alle aldre.

Dersom du ikke trives med fullamming, eller at barnet ikke legger på seg tilstrekkelig til tross for hyppig amming, kan du gi tillegg.

Morsmelkerstatning det eneste alternativet fram til barnet er fire måneder (1). Fra fire måneder kan du ved behov introdusere fast føde i stedet for morsmelkerstatning.

Hva er vanlig mellom 6-12 måneder?

Det er vanlig at barn dier 4-12 ganger i døgnet i denne perioden, fortsatt med store variasjoner. Ved seks måneder er tiden inne for å introdusere fast føde. Noen barn bruker tid på denne overgangen.

Morsmelk bør fortsatt være en solid del av kostholdet fram til barnet er minst 12 måneder gammelt (2). For å holde produksjonen oppe anbefales det å amme først, og gi fast føde etterpå.

Mange finner nye rytmer på ammingen i denne perioden. Noen opprettholder jevnlig amming døgnet rundt, andre ammer mest morgen og kveld, og andre ammer mest om natten. Gjør det som passer best for dere.

Mange lurer på om det er forsvarlig å amme på natt etter barnet har fått tenner, og det er det. Bare husk tannpussen før legging. Morsmelk på rene tenner er ok.

Hva er vanlig hvis barnet er eldre enn 12 måneder?

Når barnet er eldre enn 12 måneder er det stor variasjon mellom antall amminger. Noen barn dier 2-3 ganger i døgnet, andre mange ganger i døgnet. Det er ikke uvanlig å amme om natta. Finn den hyppigheten og rytmen som passer deg og ditt barn.

Husk at det ikke finnes en regel for hvor lenge du kan amme. Rådene fra Helsedirektoratet er at barn bør ammes hele det første leveåret, og gjerne lenger, dersom mor og barn trives med det (2).

Amming har i tillegg helseeffekter for deg som ammer, for eksempel lavere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer, og disse effektene henger ofte sammen med lengden på ammeperioden. 

Morsmelken er nyttig, uansett om barnet er tre uker eller tre år. I tillegg til næringsstoffer i en form som er tilpasset menneskebarn, bidrar amming med for eksempel immunstoffer (3) og trøst i perioden rundt barnehagestart.

I perioder med sykdom er puppen god å ha, både som trøst, «medisin» og enkel tilgang til næring.

Det blir ofte kalt «langtidsamming» når noen ammer ut over en viss alder. Vi kaller det bare amming. Du kan amme så lenge du og barnet trives med det.

Her kan du lese mer om amming av et barn som ikke lenger defineres som en baby.

Tema

Ammestart

Får den nyfødte nok melk?

Nybakte foreldre lurer ofte på hvordan de vet at den nyfødte får i seg nok mat når de reiser hjem fra sykehuset. Her finner du en ammesjekkliste med oversikt over tegn du kan se etter den første uka etter fødsel.

Kan man vite om babyen får nok melk uten å veie?

Kontakt alltid helsestasjon eller lege hvis du er usikker på om babyen får i seg nok mat, eller hvis du mistenker at babyen er syk.

Det viktigste tegnet på at babyen får nok melk er at hun går opp i vekt etter at de første, forventede vekttapet har snudd. Dere får hjelp til å veie av helsesykepleier eller jordmor på første besøk etter fødsel.

Men mange foreldre lurer på hvordan de kan vite om babyen får i seg nok morsmelk når de reiser hjem fra sykehuset. Ofte reiser dere hjem før den modne melken har kommet skikkelig i gang og barnets vekt begynner å øke.

Det finnes noen tegn du kan se etter fram til dere får veid barnet på hjemmebesøk eller på helsestasjonen. Du kan for eksempel legge merke til hvor ofte barnet spiser, hvor lenge det ligger ved brystet, hvor mange tisse- og bæsjebleier barnet har, om barnet virker fornøyd og har normal hudfarge.

Dette kan du lese mer om i en ammesjekkliste for barnets første uke, som ligger nederst i denne artikkelen. Sjekklista er laget av Unicef – The Baby Friendly Initiative og oversatt til norsk av Enhet for amming (FHI). (ekstern lenke)

De første ukene skal melkeproduksjonen øke gradvis fram til du når full melkeproduksjon på ca 750 ml når barnet er ca fire uker gammelt.

Hvordan skal jeg lese sjekklisten?

Sjekklisten er en oversikt over kjennetegn på at ammingen går bra og at barnet får i seg nok melk. Lista viser også hvilke røde flagg du bør se etter, altså tegn på at barnet kan få i seg for lite melk. 

Tegnene på at ammingen går bra finner du i den grønne kolonnen til venstre.

Kontakt helsestasjonen hvis du kjenner deg igjen ett eller flere av punktene i den røde kolonnen til høyre.

Forklaring til noen av punktene i skjemaet:

Punkt nummer to i den røde kolonnen handler om varigheten på én ammestund. Det er vanlig at barn innimellom bruker mindre enn fem minutter eller mer enn 40 minutter ved brystet.

Kontakt helsestasjonen dersom ett av ytterpunktene beskriver det barnet som regel gjør, spesielt hvis du kjenner deg igjen i flere av de røde punktene til høyre.

Punkt nummer tre i den røde kolonnen handler om barn som sovner ved brystet. Det er i utgangspunktet ikke et problem at barnet sovner ved brystet. Dette gjør de aller fleste nyfødte, og det er normalt og riktig at de sovner når de er ferdige med å spise. Men dersom barnet alltid tar noen få tak og sovner –  før det har fått i seg nok melk – så må du kontakte helsestasjonen.

Kontakt alltid helsestasjonen hvis du er usikker på om barnet får i seg nok mat. 

Helsestasjonene bør følge dette flytskjemaet ved manglende vektoppgang (ekstern lenke)

Ammesjekkliste

Klikk her for å se ammesjekklista som pdf.

Hvor kan jeg få hjelp?

Kontakt barsel eller helsestasjonen dersom du har spørsmål, avhengig av hvor lenge det er siden fødsel.

Du kan i tillegg kontakte en ammehjelper , eller søke på nettsiden vår.

Du finner for eksempel masse nyttig informasjon i artiklene våre om

• signaler på sult
• lite melk
• avføring hos fullammede barn
• hvor ofte du bør amme
• vektøkning hos fullammede barn

Tema

Ammestart

Hva er en silikonpumpe – og hvordan brukes den?

En silikonpumpe er en mellomting mellom melkeoppsamler og brystpumpe. Den samler opp melk som kommer ut med utdrivningsrefleksen.

Hvordan fungerer den?

En silikonpumpe kan beskrives som en mellomting mellom en melkeoppsamler og en brystpumpe. I Norge selges det versjoner laget av ulike produsenter, for eksempel NatureBond og Haakaa.

Denne typen pumpe samler opp melk som kommer ut med utdrivningsrefleksen. På grunn av vakuumet som skapes når den festes på brystet er den er i stand til å dra mer melk ut av brystet enn det som utdrivningsrefleksen klarer på egen hånd. Den vil derfor kunne øke melkeproduksjonen.

Pumpa samler ofte opp mest melk når den brukes samtidig som barnet dier på den andre siden. Det er fordi utdrivingen starter på begge sider samtidig.

Andre opplever at pumpa fungerer best mellom amminger. Da må man sette i gang utdrivningen selv, men det er ikke alltid dette er nødvendig.

Hvordan bruker jeg den?

Det finnes ulike metoder for å feste pumpa til brystet på. Noen kan sette den inntil brystet, klemme på flaska – og så fungerer det. Andre må prøve seg litt mer fram for å finne den mest behagelige og effektive måten.

Mange klarer å få det til ved å bruke metoden vi beskriver under. Dersom det ikke fungerer kan du prøve å bytte litt om på punktene for å finne måten som passer deg og dine bryst.

• Brett trakten/kanten tilbake
• Hold åpningen tett over areola
• Klem på flasken
• Brett trakten/kanten tilbake igjen
• På denne måten skapes det et vakuum som gjør at pumpa henger fast på brystet.
• Styrken på vakuumet kan du regulere ved å klemme på ulike steder på flasken når du fester pumpen til brystet
• Prøv flere ganger dersom du ikke får det til på første forsøk
• Når utdrivningsrefleksen starter bidrar vakuumet til å dra melken ut av brystet og ned i beholderen.
• Dersom du har en hånd fri kan du prøve forsiktige melkekompresjoner for å øke melkestrømmen. Men vær forsiktig sånn at du ikke bryter vakuumet.

Øker den melkeproduksjonen?

Noen tenker at denne pumpa ikke øker melkeproduksjonen, men det kan den absolutt gjøre.

Du risikerer overproduksjon hvis du i utgangspunktet har normal melkeproduksjon, og du tar ut melk med denne pumpa flere ganger pr dag. Overproduksjon øker risikoen for tette melkeganger og brystbetennelse.

Jo mer melk du tar ut av brystet, jo mer melk produserer du. Alt ekstra uttak av melk påvirker melkeproduksjonen positivt, enten du ammer eller pumper.

Det kan derfor øke melkeproduksjonen hvis du får ut melk når du bruker pumpa, og du bruker den hver dag og/eller flere ganger om dagen.

Hvis den brukes av og til, for eksempel et par ganger i uka, vil ikke produksjonen øke nevneverdig.

Hvis du har lite melk, så kan de være en god løsning å gi baby førsteretten til melka rett fra kilden, og sette på pumpa når baby har diet ferdig. Dette kan du gjøre ved å amme på pupp1, bytte side, amme på pupp2, og sette pumpa på pupp1 som babyen er ferdig med. Dette kan bidra til å øke produksjonen samtidig som babyen får i seg så mye melk som mulig ved amming.

Kan den brukes fra fødsel?

Ja, den kan brukes allerede på barsel for å samle opp råmelk.

Mange barselavdelinger har slike pumper til utlån, og de får gode tilbakemeldinger fra mødrene. Den kan brukes ved amming eller i kombinasjon med håndmelking av råmelk.

Det anbefales ikke å bruke tradisjonelle pumper til råmelk. Det er fordi de små dråpene ofte «forsvinner» i slangene i pumpa. Håndmelking er derfor bedre, fordi ingen dråper går til spille.

Kan jeg bruke den når jeg har brystspreng?

Brystspreng er ødemer (oppsamling av væske) i brystet som de fleste opplever 2-4 dager etter fødsel. I likhet med tradisjonelle pumper, så kan vakuumet fra denne pumpa bidra til å dra væske nærmere brystknoppen, og dermed gjøre det vanskeligere for babyen å få ta på brystet. Det kan derfor være lurt å bruke den varsomt, ikke for ofte, og på det svakeste vakuumet hvis du har brystspreng.

Hvordan kan jeg hindre pumpa i å falle av?

Dersom vakuumet glipper, enten fordi flaska blir full, eller fordi barnet sparker borti, kan du risikere at all melka renner ut. For at du skal slippe å gråte over spilt melk, så kan du prøve følgende triks:

• Fest en kraftig strikk rundt halsen på pumpa som du igjen fester til amme-bhen.
• Finn en passende stropp som er lang nok til at den kan festes rundt halsen på pumpa og rundt halsen din.
• Hvis du har en pumpe-bh kan denne enkelt holde pumpa på plass.

Kan den brukes utenom amming?

Silikonpumpen kan også brukes utenom amming, for eksempel hvis du er borte fra barnet og har melkespreng. Da kobler du pumpen på og setter i gang utdrivningsrefleksen på egen hånd, hvis det er nødvendig.

Du kan prøve forsiktige melkekompresjoner for å øke melkestrømmen. Men vær forsiktig sånn at du ikke bryter vakuumet.

Tømmer den brystet like godt som en tradisjonell pumpe?

Den stimulerer ikke brystknoppen eller brystet på samme måte som tradisjonelle pumper. Brystet vil derfor som regel ikke bli tømt på samme måte som tradisjonelle pumper kan klare.

Selv om denne pumpa ikke er i stand til å tømme brystet helt, så vil noen kunne oppleve å få ut ganske mye melk. Variasjonene vil være store mellom alle som bruker den. Noen fyller flaska, mens andre får ut en skvett i ny og ne.

Kan den brukes til å løse opp i tette melkeganger og melkeblemmer?

• Fyll flaska med varmt vann. NB! Ikke så varmt at du brenner deg!
• Du kan tilsette en skje epsomsalt eller vanlig salt.
• Fest den til brystet som vanlig.
• Varmen fra vannet kombinert vakuum kan bidra til å løse opp i tette melkeganger og melkeblemmer.
• Ved tette melkeganger kan du prøve lett massasje av brystet samtidig, men pass på at det ikke får vakuumet til å glippe.

Er det bare formelk som samles opp?

Vi har sluttet å snakke om formelk og ettermelk. All melk er verdifull for barnet. Melken som kommer først i måltidet når babyen dier inneholder mer melkesukker (laktose) og mindre fett enn melken som kommer senere i ammestunden.

Hvis du setter pumpa på et veldig fullt bryst mens du ammer på den andre siden, så vil det som regel være lavt fettinnhold i melka som samles opp.

Dette betyr ikke at melken du samler opp ikke er bra for barnet, men at barnet kanskje trenger litt større mengder av denne melka for å bli mett. Noen kan oppleve at babyen reagerer med luftsmerter eller hyppig bæsjing.

Dette er ikke noe du nødvendigvis trenger å tenke på dersom melka skal brukes til et måltid i ny og ne.

Men hvis melka du får ut ved hjelp av silikonpumpen skal brukes til barnet over mange dager (hvis du skal reise bort, for eksempel), så kan det være lurt å håndmelke litt for å øke fettinnholdet.

Hvis du har en hånd fri kan du prøve forsiktige melkekompresjoner mens pumpa sitter på for å øke melkestrømmen. Men vær forsiktig sånn at du ikke bryter vakuumet.

Andre merker ingen forskjell på fettinnholdet i melk som er samlet opp ved hjelp av silikonpumpen vs melk som er pumpet ut med en tradisjonell pumpe.

Hvor mye fett det er i melka kan du se dersom den får stå i fred en stund. Melka vil skille seg, og fettet legger seg øverst.

Du kan også amme på den ene siden, bytte side, og sette pumpa på det brystet som babyen er ferdig med. Dette kan gi mindre melk ut, men det vil ofte være mer fett i melka som kommer ut.

Hvor mye melk kan jeg forvente å få ut?

Noen mødre opplever at de får ut mer melk ved hjelp av silikonpumpen enn ved å bruke tradisjonelle pumper eller håndmelking. Andre får ut mindre. Dette er individuelt.

På lik linje med tradisjonelle pumper, så sier ikke mengden som kommer ut noe om mengden melk du er i stand til å produsere.

Hvordan kan jeg ta vare på melken som kommer ut?

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om oppbevaring av morsmelk.

Kan det være noen ulemper med å bruke den?

Mulig overproduksjon

Hvis pumpa brukes ofte, for eksempel ved hver amming, eller mange ganger om dagen over lang tid, så kan du få overproduksjon. Dette kan øke risikoen for tette melkeganger og brystbetennelse.

Lav vektoppgang

Hvis babyen din er nyfødt, trøtt eller sugesvak og du vanligvis ammer på begge bryst, så er det viktig å ikke bruke den mange ganger hver dag over tid. Dette er fordi pumpa kan «stjele» den første utdrivingen av melk. En trøtt eller sugesvak baby vil ikke nødvendigvis orke å jobbe for melka hvis han ikke får hjelp av den første utdrivingen.

Hvis du bruker den ofte, og pumpa og fryseren får melka som babyen skulle hatt, så kan du ende opp med en baby som øker dårlig i vekt. (Feed the baby, not the freezer)

I stedet for å sette pumpa på det brystet du ikke ammer på, så kan du først amme på den ene siden, bytte side, og sette pumpa på det brystet som babyen er ferdig med.

Lite fett i melka som samles opp

Melk som samles opp med pumpa kan inneholde lite fett. Dette har ikke nødvendigvis noe å si hvis babyen får en flaske med denne melka i ny og ne, men det kan gi en misfornøyd baby hvis babyen bare får denne typen melk over mange dager.

Smerter

Noen mødre har rapportert om at de kan få smerter i brystknopp og areola (det brune området) hvis den brukes med kraftig vakuum lenge om gangen.

Her kan du lese en artikkel på engelsk som beskriver de mulige fallgruvene litt mer i detalj.

Hvilke tilbakemeldinger har pumpa fått?

Tilbakemeldinger fra mødre som har kjøpt denne pumpa i Ammebutikken forteller oss at de liker denne pumpa fordi:

• Den er enkel i bruk, og mindre styrete enn tradisjonelle pumper.
• Noen opplever å få ut mer melk ved hjelp av denne pumpa enn ved håndmelking eller bruk av tradisjonelle pumper.
• Den består av bare én del. Det har altså ingen deler som må demonteres og vaskes hver for seg, slik som tradisjonelle pumper.
• Pumpen er liten og lett og enkel å ha med på reise eller tur.

Noen mødre klarer ikke å få pumpa til å fungere skikkelig. Dette handler ofte om uteblitt utdrivningsrefleks eller vanskeligheter med å få til vakuum.

Hva du klarer å få ut med pumpa er avhengig av at utdrivningsrefleksen fungerer og at du klarer å få den i gang. Utbyttet er også avhengig av at du klarer å lage vakuum. Vakuumet er i seg selv ikke nok til å få ut mengder av melk, selv om det kan komme noen dråper. Du trenger altså både en god utdrivningsrefleks og et godt vakuum. Det kan av og til kreve litt øvelse for å få det til.

Hvordan vasker jeg den?

• Skyll pumpen i kaldt vann etter bruk
• Vask den med varmt såpevann
• Bruk vanlig oppvaskmiddel
• Skyll bort såperester med varmt vann
• Steriliser den én gang i døgnet ved å koke den i en gryte med vann eller ved hjelp av en dampsterilisator

Les mer om rengjøring av pumpeutstyr.

Tema

Ammestart

Brystbetennelse

Ved brystbetennelse kan brystet bli rødt, varmt, hovent og smertefullt. Du kan få feber og en influensalignende følelse i kroppen. Behandlingen er å amme regelmessig på etterspørsel fra barnet og bruke kalde omslag og smertestillende for å redusere hevelse/smerte. Massasje anbefales ikke.

Innholdet i artikkelen er i hovedsak basert på oppdaterte anbefalinger fra Enhet for amming, FHI og en oppdatert protokoll fra Academy of breastfeeding medicine (ABM).

Les om brystbetennelse på helsenorge.no (av FHI og Helsedirektoratet)

Les også artikkelen vår om tette melkeganger for mer informasjon.

Send epost til nettside@ammehjelpen.no hvis du har innspill eller spørsmål.

Nye anbefalinger for brystbetennelse og tette melkeganger

Det kommer stadig ny forskning og ny forståelse av ulike tilstander på ulike fagområder. Dette gjelder også amming. Som regel endres anbefalingene gradvis, og de vil derfor ikke alltid merkes like godt.

Men i 2022 var det et markant skifte i internasjonale anbefalinger omkring behandling av og forståelse av brystbetennelse og tette melkeganger.

Tidligere har anbefalingen ved brystbetennelse og tette melkeganger vært hyppig amming og grundig tømming. Noen har anbefalt massasje og varme.

❗️ I de nye anbefalingene er det motsatt:

Ved mistanke om tette melkeganger eller brystbetennelse skal brystet ha ro.

NB! Dette må ikke misforstås som at du ikke skal amme eller pumpe i det hele tatt. En viktig del av behandlingen er å få ut melk. Poenget er at man ikke skal overdrive stimuleringen.

Anbefalingene er som følger (1,2):

🔹amme som normalt på etterspørsel fra barnet*
🔹bruke kalde omslag i ca 10-20 minutter mellom amminger for å få ned hevelse i brystvevet
🔹ta betennelsesdempende / smertestillende ved behov
🔹IKKE massere brystet
🔹varme omslag på brystet rett før amming kan lette utdrivingen av melk

Hvis du mistenker brystbetennelse vil dette være førstevalget som behandling i 12-24 timer (5).

Kontakt lege før dette hvis du i løpet av dette døgnet blir mye dårligere, får høy feber, kvalme, oppkast eller får mer vondt i brystet. Du kan da ha behov for antibiotika.

*Hvis barnet er sykt og/eller ikke dier like ofte eller like effektivt som vanlig – eller hvis du er borte fra barnet – så bør du håndmelke eller pumpe omtrent like ofte som barnet ville diet hvis alt var som normalt. Det er ikke alltid like lett, men prøv å få ut omtrent like mye melk som barnet ville gjort.

For at de nye anbefalingene skal bli enklere å forstå, så kan vi se for oss at tette melkeganger og brystbetennelse er som kø i alle filene på motorveien:

Å amme (eller pumpe) oftere enn vanlig, og dermed øke melkeproduksjonen, er det samme som å fylle på med ekstra biler i køen og skape mer trengsel. Hvis vi i stedet tar det med ro og ikke tilfører flere biler, så vil køen etterhvert løse seg opp.

På samme måte er ikke massasje det første vi tenker på som behandling hvis vi har forstuet ankelen eller har betennelse i en skulder:

I stedet holder vi det vonde området i ro og kjøler det ned, både for å lindre smerte og for å unngå at inflammasjonen øker. Det samme gjelder for et bryst med inflammasjon (betennelse).

Mastitt (brystbetennelse) har tidligere blitt sett på som én spesifikk tilstand i brystet. Det nye synet på mastitt åpner opp for et bredt spekter av tilstander forårsaket av inflammasjon (betennelse) og ødem (væskeansamling) i vevet:

Brystspreng, melkespreng, tette melkeganger, inflammatorisk mastitt, bakteriell mastitt og abscess. (1)

Hva er brystbetennelse?

Brystbetennelse kalles også mastitt. Det kan enten være en inflammatorisk eller bakteriell betennelse i brystet.

Brystbetennelse er en relativt vanlig tilstand som rammer omkring 10-20 prosent av ammende (1). Det skjer oftest de første seks ukene etter fødsel, ved overgang fra fullamming til delamming eller i forbindelse med brå ammeslutt.

Både norske og internasjonale fagmiljøer (1,2,3) antar at brystbetennelse skyldes kroppens reaksjon på opphopning av melk i brystet. Høyt trykk på melkegangene i brystet kan utløse inflammasjon (betennelse).

Inflammasjonen fører til at melkegangene blir trangere, mindre melk kan passere, og melken som hoper seg opp øker inflammasjonen (1).

På norsk bruker vi ofte betegnelsen betennelse om inflammasjon. Betennelse er et litt upresist begrep. Det skiller ikke mellom inflammasjon og infeksjon. Inflammasjon er enhver reaksjon i kroppen på et skadelig stimuli, mens infeksjon er en inflammasjon forårsaket av bakterier og virus. (kilde)

Det er ikke enighet i fagmiljøene omkring hva som er årsaken til bakteriell brystbetennelse. Det kan for eksempel skyldes ubalanse i mikrofloraen (dysbiose) og/eller oppstå på grunn av sår på brystknoppen (2,3).

Det kan av og til være vanskelig å skille mellom brystspreng, melkespreng, tette melkeganger, inflammatorisk brystbetennelse, bakteriell brystbetennelse og abscess fordi symptomene kan ligne.

Hvordan kjennes det å ha brystbetennelse?

Vanlige symptomer på både inflammatorisk og bakteriell brystbetennelse kan være:

• Smerte, hevelse, varme og rødme over deler av brystet, eller hele brystet. Rødme er ikke så lett å se på mørkere hudtoner.
• Vondt i musklene
• Influensa-aktige symptomer
• Feber
• Frysninger
• Vondt i hodet
• Hjertebank
• Symptomer på tette melkeganger. Brystet kan virke «tett». Det kan være vanskelig å få ut melk.

Hvordan kan brystbetennelse behandles?

Hvis vi tenker oss at brystvevet har «krisemaksimert» ved å starte en inflammasjon (betennelse), så blir hovedbehandlingen å dempe inflammasjonen.

Det viktigste tiltakene er å ta det med ro, fortsette amming, unngå massasje av brystet, og redusere smerter/hevelse ved bruk av smertestillende og kalde omslag.

Med tiltak vil du vanligvis bli bedre innen 12-24 timer. Oppsøk lege hvis det ikke går over, eller hvis du blir verre.

Selvomsorg

Du er syk og trenger hvile og ro 🧡

Det kan være enklere sagt enn gjort å legge seg nedpå når man har en liten baby, men det er viktig å lytte til kroppen.

Spør kretsen rundt deg om de kan bidra med handling, hundelufting, aktivisering av eldre barn, husarbeid og alt annet som må gjøres for å få hverdagen til å gå rundt.

Ps. Det er lett å bli stressa hvis man er syk. Stress hindrer utdrivingsrefleksen som hjelper melka ut av brystet. Det kan være lettere sagt enn gjort, men prøv så godt det lar seg gjøre å puste rolig, og gjør noe som får deg til å slappe av 🧘🏻‍♀️🧡

Fortsett amming

Ved brystbetennelse skal du fortsette å amme. Tilby det vonde brystet først, hvis mulig. Pass på at det blir en omtrentlig balanse slik at du ikke risikerer tette melkeganger og brystbetennelse på det friske brystet.

Barnet melker ofte brystet best. Et godt sugetak bidrar til at barnet dier effektivt.

Det er ikke et mål å tømme brystene helt eller å amme/pumpe oftere enn vanlig. Dette kan skape overproduksjon som forverrer situasjonen.

Poenget er å ikke stimulere brystet til å lage mer melk enn barnet har behov for.

Du skal heller ikke amme sjeldnere enn normalt, for eksempel å bevisst strekke tiden mellom amminger.

Selvregulering er hovedprinsippet.

Bruk ulike ammestillinger. Dette kan gi bedre tømming av flere områder i brystet.

Håndmelk først hvis brystet er hardt.

Hvis det er vanskelig å få ut melk, så kan du ha varme omslag på brystet rett før amming eller mens du ammer. Dette kan hjelpe utdrivningsrefleksen.

Du kan også snakke med lege om resept på nesespray med syntetisk oxytocin som er det hormonet som driver melka ut av brystet.

NB! Hvis barnet er sykt og/eller ikke dier like ofte eller effektivt som vanlig – eller hvis du er borte fra barnet – så bør du melke ut omtrent like ofte som barnet ville diet hvis alt var som normalt.

Du kan håndmelke eller pumpe, men ikke overdriv. Ikke ta ut mer enn det barnet vanligvis ville fått ut.

Unngå massasje av brystet

Massasje kan skade og irritere vevet og gjøre alt verre.

Et bryst med betennelse (inflammasjon) skal håndteres varsomt, etter samme prinsipp som vi håndterer andre deler av kroppen med inflammasjon – for eksempel en forstuet og hoven ankel.

Håndmelking og melkekompresjoner er ikke det samme som massasje.

Hvis brystet er så hovent at det er umulig å få ut melk kan det hjelpe å bruke en form for lymfedrenasje. Det er IKKE det samme som massasje. Du kan stryke forsiktig fra brystknoppen, ut mot sidene av brystet og opp mot armhulen, for å lede væsken vekk.

Det er viktig å stryke forsiktig, som om du skulle stryke over ansiktet på barnet ditt.

Redusér betennelse og smerte

For å redusere betennelsen og få mindre smerter, så kan du ta en kombinasjon av smertestillende, hvis du tåler det. Ibuprofen virker betennelsesdempende. Paracetamol er smertestillende.

Kontakt helsepersonell hvis du er usikker på dosering. Her kan du lese mer om amming og medisiner.

Mindre smerter gjør det enklere og mer behagelig å amme. Smerter kan hindre utdrivingen av melk fra brystet.

Du kan i tillegg kjøle ned det betente området ved å bruke isbiter pakket i plast med en klut eller håndkle rundt, eller en pakke frosne erter på samme måte i 10-20 minutter mellom amminger.

Kalde omslag reduserer hevelsen i vevet og gjør presset på melkegangene lavere (1). Dette gjør at melka lettere kommer seg gjennom melkegangene på vei mot brystknoppen.

Varme omslag på brystet rett før amming kan hjelpe utdrivingsrefleksen og lette utdrivingen av melk.

Antibiotika?

Hvis tiltakene over hjelper og symptomene avtar i løpet av 12-24 timer, så har du sannsynligvis inflammatorisk mastitt. Da trengs ikke antibiotika.

Kontakt lege hvis du ikke blir bedre, føler deg veldig dårlig, får høy feber, kvalme, oppkast eller får mer vondt i brystet. Du kan da ha behov for antibiotika.

Sår på brystknopper (tidligere eller nåværende) kombinert med feber, frysninger og dårlig allmenntilstand øker sannsynligheten for at det handler om bakteriell brystbetennelse (1). Brystet, eller et område på brystet, kan være intenst rødt, og huden kan endre seg og virke hard (2).

Å skille mellom bakteriell og inflammatorisk mastitt kan være vanskelig. Å måle CRP i en blodprøve vil ikke kunne si om det er snakk om en brystbetennelse på grunn av tette melkeganger eller om det er bakterier involvert.

Begge kan gi høy CRP og nedsatt allmenntilstand. CRP bør være med i helhetsvurderingen, men høy CRP betyr ikke nødvendigvis bakteriell brystbetennelse (1).

Mistanken om bakteriell brystbetennelse styrkes hvis symptomene blir verre i løpet 24 timer, selv med tiltak som amming, hvile, kalde omslag og smertestillende (2).

Det er trygt å amme selv om du får antibiotikabehandling (1).

Du kan også amme selv om det er synlig puss i melken. Det er ikke farlig for barnet (1).

Hvis det ikke blir gjort – husk å be om at det blir tatt bakterieprøver av melk og eventuelle sår før antibiotikabehandlingen starter. Da kan typen antibiotika endres ut fra hvilke bakterier som evt er tilstede.

Helsepersonell kan bruke informasjon om behandling av mastitt fra Enhet for amming, FHI.

Melkeprøve?

Du kan ta melkeprøven hjemme og ta den med til legen. Ta prøven så nært opp til legetimen som mulig, etter samme prinsipp som en urinprøve. 

• Vask hendene godt med vann og såpe
• Vask brystknoppen og areola med litt saltvann eller kokt, avkjølt vann
• Håndmelk/pump og kast de første strålene med melk
• Håndmelk/pump ca 5-10 ml ned i en steril beholder, for eksempel et urinprøveglass fra apoteket eller et kokt, avkjølt glass med lokk. 

Hvordan kan jeg forebygge brystbetennelse?

• Sørg for et godt sugetak, og få hjelp av ammekyndig helsepersonell hvis det er vanskelig.
• Få hjelp hvis du har såre/sprukne brystknopper.
• Reduser overproduksjon hvis du har for mye melk.
• Unngå tette melkeganger.
• Sørg for å amme på etterspørsel fra barnet, såkalt selvregulering.
• Unngå massasje av brystene.
• Unngå unødvendig pumping. Hvis barnet ikke dier, eller ikke dier nok, pump bare mengden barnet trenger.
• Unngå press eller trykk mot brystet, for eksempel en bh som klemmer.
• Bruk av skjold kan hindre god uttømming av brystet.
• Unngå brå ammestopp.

Kan jeg få brystbetennelse av å fryse?

Kalde omslag anbefales for å redusere hevelse i brystene som et ledd i behandlingen av brystbetennelse og tette melkeganger (1).

Dette er det nok mange i Norge som syns er rart ettersom vi har lang tradisjon for å be mødre om å unngå å fryse eller bli kald på brystene.

Det er en seiglivet «sannhet» at alle ammende lett kan få brystbetennelse av å fryse. 

Mange ammende er derfor livredde for å bli kalde på puppene, er redde for å amme utendørs, eller å ta seg et bad om sommeren. Dette kan skape unødvendig stress, og at du unngår å gjøre noe som du egentlig har veldig lyst til. 

Verken kulde, å fryse eller å få trekk på puppene nevnes som risikofaktorer for brystbetennelse i vitenskapelige artikler som tar for seg dette (8, 9, 10, 13).

Noen ammende opplever riktignok at de lettere får tette melkeganger hvis de fryser. Dette er ikke noe som støttes av forskningen som finnes i dag – men det betyr ikke at det ikke er mulig å oppleve det.

Immunforsvaret vårt kan også svekkes hvis vi er stressa eller kalde over lengre tid, noe som kan gjøre oss mer mottakelige for sykdom. Det kan derfor være lurt å unngå å være kald over tid.

Hvis du isbader, så kan det være greit å unngå å bli gjennomkald og å sørge for å bli varm igjen raskt, for eksempel i badstu.

I en studie av melkekyr fant man en liten forhøyet forekomst av mastitt blant kyr som opphold seg i såkalt «kaldfjøs», mens i en annen fant man en liten redusert risiko (12).

Klinisk erfaring sier at forekomsten av brystbetennelse er høyere i vinterhalvåret. Det er imidlertid uvisst om den økte forekomsten skyldes at man kler på seg mer klær som kan klemme og trykke på brystene og dermed forårsake tilstoppinger som senere utvikler seg til brystbetennelse, eller om det kan skyldes det kalde været i seg selv (11).

Forskningen vi har i dag gir altså ikke grunnlag for å anbefale alle ammende å droppe bading utendørs, eller å svette med ullinnlegg når sola steiker for å unngå brystbetennelse.

Men uansett vær vil det kunne være forebyggende å kle seg slik at du ikke har tøy som klemmer. Kanskje er det særlig grunn til å være oppmerksom på dette når det er kjølig og du gjerne har på flere lag med klær.

Når du er ute på tur, så kan det være lett å amme kortere du ville gjort hjemme, eller å drøye tiden mellom amminger fordi babyen sover så godt i vogna. Dette kan øke risikoen for tette melkeganger. Det kan derfor være lurt å ha det i bakhodet i tilfelle du er typen som lett får tette melkeganger eller brystbetennelse.

Men i utgangspunktet kan du altså bare bade i vei, slippe puppene løs i friluft, og kose deg, både vinter og sommer ❄️☀️💦

Tema

Ammestart

Puppedyret

Ekorn, bjørn, kyr og mennesker gir melk. Hvorfor ble vi pattedyr?

Innlegget ble først publisert i Klassekampen 8.11.2019.

I vår og sommer har jeg i denne spalte skrevet om menneskets og andre dyrs graviditet (den som bare kunne lagt et egg!), og om det å plutselig bli overmannet av sine egne og babyens dyriske instinkter når den vel er ute.

Etter en sommer som pungdyr med babyen på magen omtrent 24-7, har vi kommet til det stadiet der babyen begynner å spise fast føde. Og det er foranledningen til den siste oppdateringen på dyrefronten for denne gang: et dypdykk i livet som pattedyr, eller skulle man kanskje si puppedyr.

For det er jo faktisk melkekjertlene våre, som definerer vår gruppe i livets tre. Vi gir ungene våre flytende mat gjennom omdannede svettekjertler, og vår gruppe inneholder alt fra nebbdyret (som riktignok ikke har pupper, men som skiller ut melk rett i pelsen, som ungene så lepjer opp med det søte lille babynebbet sitt), til flaggermus, kenguruer, elefanter, marsvin, hester og nettopp mennesker.

Hvorfor ble vi pattedyr?

Forskerne er ganske enige om at før den næringsrike melken oppstod, utskilte våre formødre en slags svettevæske som de brukte til å beskytte eggene sine mot uttørking eller kanskje infeksjoner.

Denne svettevæsken blei langsomt mer og mer næringsrik samtidig som evolusjonen sørga for at eggene ikke ble lagt utenfor kroppen, men at fostrene utvikla seg inni kroppen.

Til slutt stod vi der uten eggeskall men med fostre inni et spesialutviklet organ, livmoren, og pupper fulle av melk som det nyfødte barnet kunne koble seg rett på.

Enten du er ekorn, brunbjørn, ku eller menneske, så har arten din melk tilpasset akkurat din arts barn. Det er antistoffer og celler som bekjemper bakterier, og ulike typer næringsstoffer avhengig av hva babyen trenger i ulike aldersstadier.

Det er til og med forskning som viser at når babyen dier, trekkes litt spytt inn i brystet og gjør at melka tilpasser seg barnet enda mer – det frigjøres antibakterielle stoffer som bidrar til å skape de gode bakteriesamfunnene i babyens munn.

Tenk på det hvis du syns det er litt ekkelt å legge den snørrete ungen din til brystet, den snørra gjør melka enda bedre for babyen.

Flaks at vi ikke er edderkopper

Pupper er altså laga for å gi babyer melk, ikke for å selge biler, som de ofte brukes til i dag, i en lettkledd versjon. Og hvis vi sammenligner oss med andre dyr, er det normalt for oss å amme til ungen er mellom to og sju år.

Da jeg amma min svært taleføre nesten-toåring, fikk jeg høre at det var rart å amme når hun selv kunne be om pupp.

Men altså, hvis jeg skal slutte å gi ungene mine mat bare fordi de lærer seg navnet på maten de spiser, blir det veldig lite de kan spise etterhvert.

Systemet med melk er egentlig ganske smart, sånn evolusjonært sett. Vi har maten til ungen klar til å brukes når den trengs. Andre dyr, uten melk, må finne andre løsninger.

Hos noen arter, som de fleste insekter, må ungene ut i verden for å finne mat selv straks de kommer ut av egget. Hos andre igjen, som noen edderkopparter og noen få typer amfibier, spiser ungene moren sin.

Det kan være greit å huske på at det finnes andre mødre som har det verre.

Verden går heldigvis framover

Og selv om vi har dette systemet, som stort sett fungerer greit (jeg kimser ikke av såre brystvorter og brystbetennelser altså – og jeg er veldig glad for at vi kan se ungene våre vokse opp til friske og fine folk med morsmelkerstatning når vi ikke kan eller vil amme), har vi ofte prøvd å ødelegge det opp gjennom tidene.

I boka «Pupp?» Beskriver Kristin Grue og Mina Lystad hvordan man på Island på slutten av 1700-tallet ammet i en uke, og så ga ungene rå kumelk, kjøtt og opptygget fisk. De døde jo som fluer.

Det er ikke mer enn et par tiår siden man i Norge anbefalte å ikke amme oftere enn hver tredje time, og la ungene trene lungene (altså hyle) i mellomtida.

Heldigvis har vi nå skjønt at naturens systemer ofte funker ganske bra, og så står vi klar til å hjelpe til med moderne teknologi når det ikke går.

Jeg har ammet babyen min det som føles som fem hundre millioner ganger. I sine yngre dager var han en (veldig søt) melkesugende igle.

Jeg har vært sliten, og jeg har vært lei. Jeg har følt meg som ei ku der jeg står og pumper melk på jobb, så ungen har mat til dagen etter.

Men hver gang jeg ser et ammende puppedyr, enten det er en hund, en annen menneskemor, en flaggermus eller ei ku som er så heldig at den får ha kalven hos seg, føler jeg slektskapet mellom melkekjertlene våre.

Det er faktisk dette som definerer oss.

Tema

Ammestart