Overproduksjon av morsmelk

Sliter du med stadig melkespreng? Har barnet hyppig, grønn og eksplosiv avføring? Går barnet raskt opp i vekt? Da kan det være at du har overproduksjon – noe som betyr at du produserer mer melk enn barnet trenger.

Kan det være noe annet enn overproduksjon?

De første dagene etter fødsel kan du oppleve noe som kalles brystspreng når melken kommer i gang. Dette skyldes ødemer, et overskudd av væske i brystvevet. Les mer om tiltak som kan lindre brystspreng i artikkelen vår om dette. 

Brystspreng er ikke det samme som melkespreng, som skyldes stort trykk av melk inne i brystene. De første ukene kan det være vanlig å oppleve noe melkespreng og lekkasjer. Det er ikke nødvendig å gjøre noe med det dersom det ikke oppleves som et problem. Som regel vil produksjonen regulere seg etter barnets behov helt av seg selv, dersom barnet får styre tilgangen til brystet. Men hvis mengden melk skaper problemer for mor og/eller barn kan det være hensiktsmessig å sette i gang tiltak for å få ned melkeproduksjonen.

De fleste av punktene i listen under kan alene ha helt andre forklaringer enn mye melk og overproduksjon. Det er for eksempel vanlig at nyfødte barn spiser ofte i begynnelsen, og ikke alle barn vil ammes i søvn. Det finnes også andre grunner til at barn lekker melk fra munnvikene eller gulper mye.

Feil sugetak hos barnet kan gi samme symptomer som overproduksjon.

De samme symptomene kan også komme av at barnet ikke er i stand til å bevege kjeve og tunge normalt, for eksempel på grunn av muskelspenninger i kjeveområdet og/eller stramt tungebånd, som begge kan være grunner til dårlig sugetak hos barnet.

Få derfor hjelp med å utelukke dette før du starter tiltak for å redusere melkeproduksjonen. Kontakt oss i Ammehjelpen hvis du er i tvil.

Hva er tegn på overproduksjon?

Tegn hos mor:

• Konstant melkespreng; vondt i brystene før, under og/ eller etter amming. Du kan imidlertid ha overproduksjon uten å oppleve melkespreng.
• Kraftig utdrivningsrefleks
• Stor lekkasje fra det andre brystet under amming
• Tendens til tilstoppede melkeganger og brystbetennelse.

Tegn hos barnet:

• Påfallende høy vektøkning
• I sjeldne tilfeller, påfallende lav vektøkning
• Spiser glupsk og stresser ved brystet
• Setter melk i halsen, koser seg ikke ved brystet
• Brystvegring på grunn av ubehag ved stor melkestrøm
• Blir fort ferdig, og vil fort ammes igjen
• Lar seg sjeldent ammes i søvn
• Det lekker melk fra munnvikene under amming, særlig når utdrivningsrefleksen er på topp
• Kniper igjen munnen under amming, og trekker seg lengre ut på brystknoppen, noe som kan være smertefullt for deg
• Gulper ofte etter ammingen, har luft i magen, kolikksymptomer*
• Hyppig avføring, ofte grønn og skummende, og gjerne sprakende*

Det er ikke vanlig at mor og/eller barn har alle disse kjennetegnene. Men når flere av disse tegnene opptrer samtidig bør du undersøke nærmere om overproduksjon kan være årsaken til ammeproblemene. Les også starten på denne artikkelen som handler om tilstander som kan forveksles med overproduksjon.

*Eksplosiv og grønn avføring

Når melkeproduksjonen er i balanse med barnets behov, får barnet alle næringsstoffer i passe mengder, i en passelig mengde melk. Fettinnholdet stiger gjennom ammestunden ettersom brystet tømmes, slik at den siste dråpen barnet tar, er alltid den feteste.

Hos barn til mødre med kraftig overproduksjon kan barnets magesekk bli full før fettmengden har begynt å stige. Barnet får et stort volum melk, men med høyere innhold av melkesukker og lavere fettinnhold enn når produksjonen er passelig.

Barnet får ofte avføring som kan være nesten eksplosiv på grunn av det høye melkesukkerinnholdet. Selv om barnet spiser mye kan det derfor virke sultent kort tid etter ammingen.

*Kolikklignende symptomer

Overproduksjon kan også gi kolikklignende symptomer. Barnets tak på brystet kan bli litt nølende, eller ustabilt, både fordi brystet er så spent og melken kommer så fort. Melken kan lekke ut fra munnvikene.

Melkestrømmen går ikke rett ned i ganen som den skal, barnet svelger mer luft, og det kan føre til forstyrrelse i tarmens normale bevegelser, som gir barnet ubehag etter amming. I kombinasjon med kortere passeringstid i tarmen kan barnet ha betydelige plager.

Les mer om «kolikk» og unormalt mye gråt i artikkelen vår.

Må jeg alltid gjøre tiltak hvis jeg har overproduksjon?

Nei. Hvis verken du eller babyen plages av det, så trenger du ikke gjøre noe som helst.

Men hvis én eller begge plages av det, så kan det være verd å prøve å redusere melkeproduksjonen til et mer passelig nivå.

Hvordan kan jeg få ned melkeproduksjonen?

Heltømming og intervallamming

Stramt tungebånd og feil sugetak hos barnet kan gi samme symptomer som overproduksjon. Få derfor hjelp med å utelukke dette før du starter tiltak. Kontakt oss i Ammehjelpen hvis du er i tvil.

Målet med intervallammingen er å få melkeproduksjonen ned på et nivå som er mer i balanse med barnets behov. 

Heltømming og intervallamming betyr at du starter med å tømme begge brystene så godt du klarer med pumping eller håndmelking før du ammer fra begge sider.

Deretter skal hvert bryst være på vakt i tre timer, annenhver gang. Det vil si at du tilbyr barnet samme bryst innenfor tre timer før du bytter bryst igjen. Tell tre timer fra første amming på brystet som er på vakt. 

Du kan intervallamme i mange dager, helt til problemene er under kontroll. Men ikke gjør ny heltømming hver dag!

Det må gå MINST tre dager før du tar en ny heltømming, ellers risikerer du å øke melkeproduksjonen i stedet for å redusere den.

Grunnen til at det er anbefalt å starte med én heltømming, er at det gjør at du unngår spreng, og dermed gjør intervallammingen mer levelig for det brystet som ikke ammes på .

Det er friperiodene uten stimulering som forteller brystet at det skal roe ned produksjonen.

Her kan du lese Ammehjelpens artikkel om heltømming og intervallamming og få en detaljert oppskrift på hvordan du bruker metoden.

Og her kan du lese originalartikkelen på engelsk som beskriver metoden og teorien bak heltømming og intervallamming.

OBS! Det er ulike praksiser omkring hvor gammelt det anbefales at barnet bør være før man bruker metoden. Noen anbefaler å vente til barnet er 4-6 uker gammelt før man gjør tiltak for å redusere melkemengden. Ved sterk overproduksjon og mye plager kan det være aktuelt å gjør det før, men metoden skal ikke brukes hvis barnet er yngre enn syv dager.

Hva er lagringskapasitet?

Morsmelk inneholder et protein kalt Feedback Inhibitor of Lactation (FIL). Et fullt bryst inneholder mer FIL enn et tomt bryst. Det gir beskjed om å senke produksjonen når brystet er fullt, og om å øke produksjonen når brystet er tomt.

Hvor lange intervaller du må ha for at FIL skal gi beskjed om å senke produksjonen kommer an på hvor stor lagringskapasitet du har i brystene.

Lagringskapasiteten avgjøres av hvor mange melkekjertler du har, og størrelsen på dem. Har du mange melkekjertler og kan lagre mye melk, så får barnet ditt mer melk pr amming enn en mamma med færre melkekjertler og lavere lagringskapasitet.

En mamma med stor lagringskapasitet ammer ofte sjeldnere enn en mamma med liten lagringskapasitet. Men begge er i stand til å produsere omtrent samme mengde melk i løpet av et døgn, og barna får den melken de trenger – dersom barna får regulere tilgangen til brystet selv, altså selvregulering.

Nancy Mohrbacher (IBCLC) har laget denne oversikten som viser forskjellen på høy, normal og lav lagringskapasitet. 

Les mer om lagringskapasitet i denne artikkelen fra The Baby Friendly Initiative (UNICEF).

Oppbinding av brystene og andre metoder

Ved stor overproduksjon, liten effekt av tiltak for å redusere produksjonen og eventuelt tilbakevendende tette melkeganger eller brystbetennelse, kan det være behov for medikamentell behandling ved hjelp av p-piller. Kontakt legen dersom du tenker at dette kan være aktuelt for deg. Legen kan finne informasjon om dette på sidene til Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Å gå med en stram sportstopp kan bidra til å redusere melkeproduksjonen fordi brystene på denne måten lures til å tro at de er fulle, og bremser dermed produksjonen. Vær oppmerksom på at denne metoden kan også gi tette melkeganger hvis du ikke tømmer brystene ved behov.

Urtemedisin

Enkelte matvarer og urter er kjent for å bidra til å redusere melkeproduksjonen, for eksempel peppermynte, oregano, timian, persille og gravmyrt. Dette er ikke-dokumenterte kjerringråd, men noen opplever at de kan ha god virkning.

Salvie har tidligere vært brukt ved avvenning av brystbarn, men Trygg mammamedisin* fraråder mødre å spise mye salvie på grunn av innholdet av tujoner, som er relativt giftige.

*Trygg mammamedisin om salvie og amming:

Salvie har vært brukt i folkemedisinen for å redusere melkeproduksjonen hos ammende kvinner som ønsker å avvenne diende barn. Vi har ikke funnet forskning som bekrefter at salvie faktisk har slik virkning.

De europeiske legemyndighetene (European Medicines Agency – EMA) anbefaler at salvie ikke inntas i mer enn 2 uker sammenhengende. Når EMA omtaler bruksområdene til salvie er imidlertid ikke bruk for å redusere melkeproduksjon nevnt. Tvert imot frarådes bruk under både graviditet og amming. Det angis videre at det finnes lite informasjon om bivirkninger ved bruk av salvie i normale doser.

Salvie inneholder 1-3 % eterisk olje. Denne oljen består hovedsakelig av stoffer kalt tujoner, som er relativt giftige. Tujonene vil trolig gå over i morsmelken. For å være på den sikre siden er det vår vurdering at ammende mødre bør unngå å bruke salvie både for sin egen del og for barnets del.

Tema

Utfordringer hos mor

Sjeldne årsaker til lav melkeproduksjon

De vanligste årsakene til lite melk er for sjelden stimulering av brystene og dårlig sugetak hos barnet. Men det finnes noen sjeldne, fysiologiske årsaker til at noen mødre ikke kan produsere nok melk, eller at melkeproduksjonen kommer sent i gang.

Er jeg én av dem som ikke kan produsere nok melk?

1. Endret brystene seg i løpet av i puberteten?
2. Endret brystene seg i løpet av graviditeten?
3. Endret brystene seg etter fødselen (brystspreng)?

Svarte du nei på minst ett av disse spørsmålene? Eller var svaret at brystene har endret seg i veldig liten grad?

Da er det mulig at det er en hormonell årsak til at du har lav melkeproduksjon, at du har for lite kjertelvev, eller at det er en kombinasjon av begge.

Hos noen kommer ikke melkeproduksjonen i gang i det hele tatt, og hos noen kommer den seint i gang. Noen får aldri får nok melk til å fullamme.

Mange legger inn en enorm innsats. Det er lett å kjenne på en følelse av nederlag når du ikke får nok melk uansett hva du gjør. Da kan være en befrielse å vite hvorfor det er sånn.

Hva er sjeldne årsaker til at noen ikke kan produsere nok melk?

Hormonelle årsaker

Stoffskiftesykdommer og cyster på eggstokkene kan gi lavere melkeproduksjon.

Kvinner som har hatt problemer med å bli gravide av hormonelle grunner kan også få problemer med melkeproduksjonen. Én årsak til ufrivillig barnløshet er polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Syndromet er sammensatt av mange sykdommer og problemer.

PCOS trenger ikke gi lav melkeproduksjon. Dersom produksjonen blir påvirket, er det stor variasjon i hvilken grad den eventuelt påvirkes. PCOS under puberteten kan gi for lite kjertelvev.

Svært alvorlig anoreksi i puberteten kan også påvirke brystenes utvikling på grunn av manglende hormonstimulering.

Rester av morkaken i livmoren

Morkakerester i livmoren etter fødsel påvirker også produksjonen av hormoner. Det er fraværet av morkaken som er selve startskuddet for hormonforandringen i kvinnens kropp etter fødsel, og som får melkeproduksjonen til å starte.

Morkakerester hemmer derfor hormonproduksjonen, noe som kan gi forsinket melkeproduksjon. Hvis restene fjernes får hormonene fritt spillerom, og melkeproduksjonen kan starte. 

Medisiner og p-piller

Noen medikamenter kan gi for lite melk. Det vanligste er p-piller. Ammende bør derfor få minipiller i stedet. Dette er p-piller med en sammensetning av hormoner som påvirker melkeproduksjon minst mulig.

Andre medikamenter som kan påvirke melkeproduksjonen er noen allergimedisiner, vanndrivende medisiner, medisiner mot høyt blodtrykk, slankepiller og L-dopa.

Hvis du opplever at et medikament har påvirket melkeproduksjonen, bør virkningen av medikamentet undersøkes og erstattes med et som er mer passende under ammeperioden.

RELIS gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell. Foreldre kan bruke tryggmammamedisin.

Stor blødning

Stor blødning etter fødselen, over én liter, kan påvirke hypofysen. Dette kan forstyrre de melkeproduserende hormonene. Lav blodprosent (anemi) kan noen ganger gi nedsatt melkemengde.

Sykdommer

Andre sykdommer, som ikke er direkte hormonelle, kan også påvirke melkeproduksjonen negativt. Dette er for eksempel insulinbehandlet diabetes og høyt blodtrykk.

Alvorlig sykdom, som for eksempel alvorlige infeksjoner og mage/tarm-sykdommer, kan også gjøre at melkeproduksjonen går på sparebluss.

For lite brystkjertelvev og tubebryster

Brystreduksjon er den vanligste grunnen til for lite kjertelvev. Hvis mye av brystvevet ble fjernet vil det nødvendigvis følge med kjertelvev i tillegg til fettvev.

Les mer om amming etter brystoperasjoner.

En meget sjelden grunn til lav melkeproduksjon er å være født med for få brystkjertler. Noen av disse kvinnene får bryst med en spesiell «tubeform», også kalt tubebryst, tuberøse bryst eller tubulære bryst.

Kan jeg gjøre noe for å øke melkemengden?

Det kan gjøres tiltak for å øke stimuleringen av melkeproduksjonen, eller beholde den melkeproduksjonen du har, hvis du ønsker å amme. Hvor godt de hjelper er avhengig av årsaken til at du opplever å ha for lite melk.

• Les artikkelen vår om lite melk.

• Få hjelp av helsepersonell til å behandle årsaken, hvis det er mulig. Du må bli utredet for å finne ut om det er hormonelle grunner for forstyrrelser i melkeproduksjonen og eventuelt få behandling.

• Sørg for optimalt sugetak og hyppig, effektiv amming.

• Mye hud-mot-hud-kontakt med barnet

• Bruk melkekompresjoner: Klem brystet sammen når du merker at barnet suger og svelger saktere.

• Prøv vindusviskeramming.

• Pumping og håndmelking kan bidra med verdifull ekstra stimuli

• Hjelpebryst kan være et veldig godt hjelpemiddel, hvor du både får stimulert melkeproduksjonen og gitt barnet mat samtidig.

• Ta kontakt med ammekyndig helsepersonell eller Ammehjelpen for veiledning.

• Delamming er et godt alternativ når fullamming ikke er mulig eller ønskelig. Amming kan kombineres med tillegg ved hjelp av hjelpebryst, flaske eller en kombinasjon.

• Det kan være nødvendig med bruk av morsmelkerstatning rett etter fødsel hvis melkeproduksjonen kommer i gang sent og er utilstrekkelig. På den måten unngår du at barnet blir slapt, uinteressert i å die og går unødvendig mye ned i vekt.

• Det finnes medisiner som stimulerer melkeproduksjonen. Ta kontakt med helsestasjon, lege eller en ammepoliklinikk hvis du tenker at dette kan være aktuelt for deg.

Helsepersonell kan henvende seg til Enhet for amming (FHI) på vegne av foreldre for råd og veiledning.

Hva gjør jeg hvis det blir for vanskelig?

Det er lett å havne i et hamsterhjul hvor døgnet bare består av babystell, amming, pumping – og eventuelt flaskemating i tillegg.

Gjør hverdagen din så overkommelig som mulig: Finn ut hva andre kan gjøre når det gjelder babystell og nødvendige praktiske gjøremål, få nok hvile og nok mat og drikke.

Hvis du pumper deg lei, se om det hjelper å ta en pause på antall pumpinger per døgn. Du kan også ta deg en pumpepause på en dag eller to før du hiver pumpa ut av vinduet.

Et annet tips er at du setter deg et tidsbegrenset mål for ekstrainnsatsen, for eksempel svært hyppig stimulering i en uke, og så evaluere effekten.

Har melkemengden økt? Er det verdt å fortsette i en uke til på samme måte? Hva kan gjøres annerledes? Orker jeg dette her?

Gjør gjerne en evaluering i samråd med helsestasjon, ammepoliklinikk eller en ammehjelper. 

Kan dere finne en måte å få delamming til å fungere på? Eller er også det for krevende?

Noen ganger er det riktig å slutte å amme. Dette er en avgjørelse som bare du kan ta. Mange mødre kjenner på nederlag dersom de slutter å amme etter å ha lagt inn en god dose blod, svette og tårer. Du kan kjenne på en sorg over at det ikke ble slik du hadde håpet. Du kan også kjenne på lettelse.

Det er uansett viktig at du vet at du har gjort en fantastisk innsats som ikke har vært forgjeves – og at det går bra uansett.

Tema

Utfordringer hos mor

Hvor lenge kan babyen få bare morsmelk?

Fullamming betyr at spedbarnet bare får morsmelk og tilskudd av D-vitamin. Det er trygt og bra å fullamme fram til barnet er seks måneder gammelt. 

Hva er fullamming?

Fullamming er at barnet bare får morsmelk, med tilskudd av D-vitamin og eventuelle medisiner. Du fullammer selv om du pumper og gir barnet morsmelk på kopp, flaske, sonde eller på andre måter.

Du delammer dersom barnet får tillegg i form av morsmelkerstatning eller fast føde.

Så lenge barnet vokser og trives, og så lenge du trives med fullamming, er det ingen grunn til å gi barnet annen mat og drikke enn morsmelk de første seks månedene (1). 

Helsedirektoratet anbefaler at fast føde sakte introduseres fra barnet er seks måneder gammelt. Hvis barnet har behov for mer enn morsmelk ved fire måneder, anbefales det å begynne med fast føde i stedet for å gi morsmelkerstatning (1).

Barn under fire måneder skal ikke ha fast føde. Hvis barnet trenger mer enn morsmelk før det er fire måneder gammelt, skal det få morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk (1).

Hvis du slutter å amme eller gi morsmelk før babyen er 12 måneder, må du gi morsmelkerstatning i stedet.

Kan alle fullamme?

De aller fleste mødre er i stand til å produsere nok melk til barnet sitt. Mulighetene for fullamming øker betraktelig dersom du får støtte i situasjonen, god veiledning og korrekt informasjon.

Utfordringer hos deg eller barnet kan i kortere eller lengre perioder gjøre det vanskelig å fullamme, dersom du ikke får bukt med problemene. Slike utfordringer kan for eksempel være såre brystknopper eller tilbakevendende brystbetennelser.

Dersom barnet har stramt tungebånd, har andre fysiske hindringer eller er sykt/sugesvakt, kan dette gjøre at brystene ikke blir tilstrekkelig stimulert, og melkeproduksjonen blir lavere enn den kunne vært. Hvis melkeproduksjonen din er for lav i forhold til barnets behov, kan du sannsynligvis få den opp ved å amme eller pumpe oftere. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om lite melk.

Søk hjelp hos ammehjelper eller på helsestasjonen hvis du ønsker hjelp til å løse problemene.

Det finnes noen sjeldne årsaker til at mødre ikke er i stand til å produsere nok melk selv om barnet dier effektivt.

Hvordan vet jeg om jeg kan fullamme?

Dersom barnet har 5-6 våte bleier hver dag, daglig avføring de første 4-6 ukene og går tilfredsstillende opp i vekt, så har du nok melk. Dersom du er i tvil, ta kontakt med helsestasjonen.

Hva er viktig å tenke på hvis jeg ønsker å fullamme?

Stol på kroppen din og på evnen du har til å produsere melk. Stol på barnet. Barnet vet hvor ofte det bør die for å opprettholde produksjonen din. La derfor barnet styre tilgangen til brystet, og være selvregulert.

Hvor ofte du bør amme varierer fra mor til mor, fra baby til baby, fra dag til dag og fra uke til uke. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme for at melkeproduksjonen skal være i takt med barnets behov.

I perioder vil barnet søke brystet oftere enn tidligere. Dette kan ha både fysiske og psykiske årsaker som du kan lese mer om i artikkelen vår om økeperioder.

Mange barn er urolige om kveldene og vil ammes oftere. Det er vanlig at de bare roer seg ved brystet. Det kan være slitsomt å tenke på alt du ikke får gjort når du sitter fast med puppene ute. Noen syns det hjelper å ha barnet i bæretøy, og noen ammer også i bæretøy. La huset flyte. Be om hjelp. Senk kravene.

Lukk ørene dersom noen sier at barnets oppførsel er tegn at det trenger mer melk enn du kan gi. Det er kun dårlig vektoppgang som er et sikkert tegn på at barnet virkelig får i seg for lite melk.

Melken som barnet får i seg når brystet kjennes helt mykt, er den mest fettrike. Melkeproduksjonen er høyest mens du ammer, og rett etter ammingen. Allerede to timer etter amming er 75 prosent brystet fylt opp igjen.

Hvor mye D-vitamin bør babyen få?

Tran anbefales ikke det første året.

Spedbarn skal ha 10 mikrogram D-vitamin pr dag. Det er lite D-vitamin i morsmelk, og barn som ammes trenger derfor tilskudd fra én ukes alder, enten i form av dråper eller spray.

Barn som delammes bør få tilskudd av D-vitamin, men mengden må justeres etter hvor mye morsmelkerstatning barnet får. Snakk med helsestasjonen hvis du har spørsmål omkring dette.

Dråper med D-vitamin:
(kilde: Helsenorge.no)

• Barn som fullammes bør få 5 D-vitamindråper pr dag.
• Hvis barnet får 1-3 dl morsmelkerstatning daglig, gis 5 D-vitamindråper.
• Hvis barnet får 4-6 dl morsmelkerstatning daglig, gis 3 D-vitamindråper.
• Hvis barnet får 7 dl morsmelkerstatning eller mer per dag, gis ikke tilskudd.

Spray med 10 mikrogram D-vitamin pr dose:
(Kilde: Helsedirektoratet)

• Barn som fullammes bør få 1 dose (10 mikrogram) daglig
• Barn som delammes, og som får mindre enn 700 ml morsmelkerstatning per dag, bør få 1 dose (10 mikrogram) 3–4 ganger per uke
• Barn som får mer enn 700 ml morsmelkerstatning per dag bør ikke få tilskudd

Det kan finnes spray med annen dosering enn dette. Sjekk derfor pakningen, og følg anvisningen som står der.

Hva betyr morsmelken for barnet?

Morsmelk er det kroppen til spedbarnet «forventer» å få. Morsmelk gir barnet tilpassede mengder næringsstoffer og beskyttelse mot infeksjoner. Morsmelk inneholder også komponenter som er gunstige for utviklingen av immunforsvaret, og hormoner og enzymer som påvirker barnet på ulike måter. Les mer om innholdet i morsmelk.

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning, noe du kan lese mer om her.

Det er overbevisende dokumentasjon for at morsmelk beskytter barnet mot mage- og tarminfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, akutt mellomørebetennelse og overvekt hos barn og unge (1).

Amming ser også ut til å kunne redusere risikoen for krybbedød (1).

Det er sannsynlig dokumentasjon for at morsmelk/amming reduserer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom senere i livet og beskytter mot diabetes type 1 og 2 (1).

Dette betyr ikke at barnet automatisk blir sykt eller overvektig hvis det ikke får morsmelk. Forskningen som er gjort sier noe om effekter på befolkningsnivå, i et folkehelseperspektiv. Det sier lite om det enkelte barn.

Hvordan påvirker amming mors helse?

Amming er forbundet med redusert risiko for brystkreft, eggstokkreft, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer (1).

I tillegg kan en velfungerende amming bidra til å forebygge barseldepresjon. Ammevansker kan øke risikoen for barseldepresjon (1).

Kvinner med bekkenløsning vil komme seg raskere hvis de ammer.

Hva hvis jeg ikke kan, eller vil, fullamme?

Hvis du vil amme, så skal du få den hjelpen du trenger av helsepersonell til å amme slik du ønsker. Men det finnes mange grunner til at fullamming ikke alltid er mulig.

Delamming er undervurdert, både for mor og barn. Mange tror at det må være enten eller, men alle skvetter morsmelk er bra for barnet. Delvis amming er også bra for deg.

Det er for eksempel slik at noen av antistoffene i morsmelk konsentreres i melka. Det vil si at selv om du bare produserer en liten skvett melk, så får barnet en god dose antistoffer likevel. Dette kan du lese mer om i denne eksterne artikkelen fra Kelly Bonyata, IBCLC. 

Morsmelkerstatning er det eneste alternativet når det ikke er ønskelig eller mulig å gi barnet morsmelk. Hvis du av ulike årsaker vil eller må gi barnet morsmelkerstatning, så skal du få den støtten du trenger til å gjøre dette på et god måte.

Tema

Utfordringer hos mor

Oppbevaring av morsmelk

Her får du svar på hvor lenge morsmelk kan oppbevares i romtemperatur, i kjøleskapet og i fryseren. Du får også vite hvordan du bør behandle morsmelken for at holdbarheten og kvaliteten skal bli best mulig. Rådene vi gir gjelder for friske barn som er hjemme, ikke på sykehus.

Hva er viktig å huske på?

Hvis du og/eller barnet er på sykehus må dere følge sykehusets retningslinjer for oppbevaring og håndtering av morsmelk.

Hvis barnet ditt er hjemme, men er prematurt eller sykt, bør du være ekstra nøye med hygienen og ikke bruke melk som er over anbefalt oppbevaringstid. Er barnet nyfødt må du også være nøyere enn om barnet kryper rundt på gulvet.

Det er mange faktorer som kan påvirke hvor lenge morsmelk kan lagres uten å bli dårlig og/eller miste næringsverdi. For eksempel om temperaturen i kjøleskapet eller fryseren din er så lav som den bør være, hvor rent det er i kjøleskapet, hvor nøye du er med hygienen når du pumper/håndmelker, og hvor rene beholdere du bruker.

Antall timer, dager og måneder som oppgis i denne artikkelen er derfor veiledende. Bruk skjønn når du vurderer om melka kan gis til barnet, og lukt og smak på melka dersom du er usikker. Husk at tidligere fryst melk kan lukte/smake såpe/oppkast uten at det betyr at den er dårlig.

Hvordan sikrer jeg at melka får best mulig holdbarhet?

• Vær nøye med hygienen, og vask alltid hendene før du håndmelker eller pumper.

• Vær nøye med hygiene og rengjøring av beholdere og pumpeutstyr

• Bruk lufttette beholdere

• Sett melka rett i kjøleskap/fryser etter pumping/håndmelking, med mindre du vet at den skal brukes innenfor fire timer.

Hvilke beholdere kan brukes til å oppbevare morsmelk i?

• Bruk små beholdere som er egnet for mat, og har tett lokk, for eksempel glass (syltetøyglass) eller plastbeger. Du kan også bruke isterningsposer eller plastposer beregnet på nærkontakt med mat.

• Beholderne trenger ikke sterilisering, men de må vaskes godt med vann og såpe eller i oppvaskmaskinen. La dem lufftørke eller tørk med rent kjøkkenpapir. (1)

• For å unngå svinn er det best å fryse melken i små porsjoner.

Hvor lenge kan morsmelk stå i romtemperatur?

• Fersk melk kan stå inntil fire timer i romtemperatur før den gis til barnet. Hvis du har vært svært nøye med hygienen kan den stå i 6-8 timer før den brukes. (1)

• Melk som har stått i kjøleskapet kan oppbevares inntil to timer i romtemperatur.

• Tint melk kan stå inntil to timer i romtemperatur. (1)

• Hvis barnet har drukket av flaska, kan melka stå i romtemperatur og gis på nytt innenfor 1-2 timer. (1)

Hvor lenge kan morsmelk stå i kjøleskapet?

• Fersk morsmelk er holdbar i kjøleskap (4 grader) i inntil 4 døgn. Under svært rene forhold kan den holde i 5-8 døgn.

• Melken bør stå innerst i kjøleskapet der det er kaldest. Dette forlenger holdbarheten på melka.

• Morsmelk som skal i kjøleskapet bør settes der med én gang.

• Fersk melk bør avkjøles under rennende, kaldt vann før den helles over i en beholder med kjøleskapskald melk*. Holdbarheten styres av den eldste melken.

• Tint melk er holdbar i 24 timer i kjøleskap. «Tint» betyr at den ikke lenger inneholder iskrystaller.

* ❗️AAP (den amerikanske barnelegeforeningen) hadde ved en feil publisert en tekst der det sto at fersk, kroppstemperert melk kunne blandes rett i kjøleskapskald eller frossen melk – noe som spredte seg raskt i sosiale medier. De har nå rettet opp i dette. De amerikanske anbefalingene er i tråd med det vi opplyser om i denne artikkelen.

Hvor lenge kan morsmelk oppbevares i fryseren?

• Bruk en ren, lufttett beholder som merkes med dato. Sjekk at den er beregnet for mat.

• Det finnes spesielle poser beregnet på morsmelk, men disse kan bli dyre i bruk. Det går gjerne like greit å bruke isterningsposer eller vanlige plastposer beregnet til matoppbevaring. Dersom du bruker vanlige plastposer er det lurt å ha doble poser og legge dem i en boks, slik at de ikke skrubbes hull på. Vær oppmerksom på at fettet kan bli hengende igjen i posen.

• La det være igjen et par cm på toppen av beholderen ettersom morsmelken vil utvide seg når den blir fryst.

• Morsmelk som skal fryses bør settes i fryseren med én gang. Dette gjør at melken beholder næringsstoffer bedre og gir lavere risiko for bismak.

• Fersk melk bør avkjøles før den helles over i en beholder med frossen melk. Holdbarheten styres av den eldste melken.

• Sett melken så langt bak i fryseren som mulig. Dette hindrer temperatursvingninger i melka når døren åpnes og lukkes. Temperatursvingninger gjør holdbarheten dårligere.

• Morsmelk kan oppbevares seks måneder i dypfryser (-18 grader). Oppbevaring i fryser i opp til til 12 måneder kan også være akseptabelt. Det er ikke farlig å gi melk som har stått lengre enn seks måneder til barnet, men den kan ha dårligere kvalitet og næringsinnhold. Den kan også smake annerledes fordi fettet har harsknet. Hvis barnet stort sett bare får tint melk, er det best å bruke melka før det har gått seks måneder.

Hvordan tiner jeg frossen morsmelk?

• Bakterieveksten er størst når melka er over 4 grader. Derfor bør den holdes så kald som mulig fram til den skal brukes.

• Det ideelle er å tine melk i kjøleskapet over natten.

• Tining under rennende kaldt vann er bedre enn tining i romtemperatur.

• Melk kan også tines i lunkent, rennende vann, men da må melken brukes med det samme.

• Rist melken i emballasjen etter tining slik at du får med alt fettet som legger seg langs kanten.

• Tint melk er holdbar i 24 timer i kjøleskap.

• Har melken stått lenge i kjøleskap før frysing, bør den brukes med én gang etter tining. Dette er fordi bakterieveksten er større enn dersom melken hadde blitt satt rett i fryseren.

Hvordan varmer jeg opp morsmelk?

Mange tror at melken alltid må varmes før den gis til barnet. Men om den bør varmes eller ikke kommer an på hvilken temperatur barnet foretrekker. Du kan gi romtemperert eller kald melk dersom barnet liker melken servert på denne måten.

Melk som skal gis til premature eller små/syke nyfødte skal imidlertid varmes til kroppstemperatur (37 grader) slik at de slipper å bruke mer energi enn nødvendig på å fordøye melken.

Morsmelk bør ikke varmes til mer enn kroppstemperatur, altså ca 37 grader. Dette er for å ta vare på innholdet av immunstoffer og næringsstoffer. Du trenger likevel ikke kaste melka selv om du skulle komme til å varme den for mye ved et uhell en gang i blant.

• Varm opp små porsjoner om gangen slik at svinnet ikke blir så stort dersom barnet ikke drikker alt.

• Morsmelk varmes best i lunkent vannbad (max 40 grader)

• Hvis du passer på å riste på flasken godt under oppvarmingen kan du bruke varmt, rennende vann.

• Morsmelk må varmes forsiktig for å ta vare på de viktige immunstoffene. Den bør ikke bli over 40 grader. 

• Morsmelk bør aldri kokes. Mange av de nyttige næringsstoffene går tapt ved koking.

• Mikrobølgeovn gir ujevn oppvarming. Dette kan skade melkens egenskaper, og/eller føre til at deler av melken er så varm at den brenner barnet i munnen.

• Morsmelk bør ikke varmes opp flere ganger.

Må restene kastes hvis barnet ikke drikker opp melka?

Barnets spytt kan gi oppvekst av bakterier i melka, men det finnes lite forskning på hvor grensene går for hva som er ok for barnet.

Fersk, nylig utpumpet melk har bedre bakteriedrepende egenskaper enn melk som har vært frosset og tint.

Hvis barnet bare drikker litt av flaska, så kan du gi melka på nytt innenfor et tidsrom på 1-2 timer hvis den oppbevares i romtemperatur. Dette er for å være på den sikre siden. Lukt og smak om du er usikker.

Hvor nøye du trenger å være er avhengig av om barnet er sykt eller helt nyfødt, eller om det er et større barn som kravler rundt på gulvet.

Hvordan kan jeg ta med morsmelk på tur?

• Melk som er frossen kan oppbevares i kjølebag med fryseelementer.

• Fersk melk fra kjøleskapet som transporteres over lengre tid bør også være i kjølebag, eller eventuelt på termos.

• Morsmelk er holdbar i kjølebag med fryseelementer i ca 24 timer.

• Nypumpet morsmelk som bare har vært oppbevart i romtemperatur holder seg lenger enn melk som har vært innom kjøleskapet: Fersk morsmelk er holdbar i opptil 6 – 8 timer i romtemperatur, hvis du har vært nøye med hygienen. Melk som har stått i kjøleskapet er holdbar ca to timer i romtemperatur.

Vond lukt eller smak på melka?

Noen opplever at melken endrer smak eller lukt under oppbevaring. At melka lukter såpe eller oppkast betyr utrolig nok ikke at melka er dårlig. Det skyldes innholdet av lipase i melka, og er ikke skadelig for barnet. Noen barn drikker melka likevel, andre ikke.

Dersom dette er et problem for deg kan du prøve å kjøle ned eller fryse melka raskere enn du pleier.

Å varme opp melka til over 40 grader før den fryses eller settes i kjøleskapet kalles skålding, noe som deaktiverer lipasen. Det deaktiverer samtidig mange næringsstoffer og immunstoffer, og er derfor i utgangspunktet ikke anbefalt – spesielt ikke for barn som får slik melk ofte.

Her kan du lese mer om vond smak eller lukt på melka.

Kan jeg donere melka jeg har i fryseren?

Det er mange premature eller syke barn som trenger mer morsmelk enn det mammaen er i stand til å produsere.

De aller fleste morsmelkbanker trenger flere givere. Dersom du ønsker å bli morsmelkgiver må du ta kontakt med en av melkebankene før du eventuelt begynner å fryse ned melk til dette formålet.

Hvor kan jeg finne mer informasjon om oppbevaring av morsmelk?

Breastfeeding Support: How long does breastmilk last?

CDC: Proper storage and preparation of breastmilk

CDC: Frequently asked questions

Academy of Breastfeeding Medicine: Human Milk Storage Information for Home Use for Full-Term Infants

Tema

Utfordringer hos mor

Morsmelk som øyedråper?

Morsmelk har tradisjonelt vært brukt som øyedråper ved tette tårekanaler eller lette øyebetennelser hos barn.

Les dette først

⚠️ Ikke bruk morsmelk som øyedråper hvis du har brystbetennelse eller har fått påvist sykdomsfremkallende bakterier i melken.

Kontakt helsepersonell hvis du har spørsmål omkring behandling av tette tårekanaler eller øyebetennelse hos barn.

Det er flere årsaker til puss i øynene hos spedbarn. Noe går over av seg selv, mens andre tilstander krever behandling.

Ta kontakt med lege hvis det er mye gul/grønt puss, hvis øynene er veldig hovne, eller hvis det er rødt i/rundt øynene. Det kan da være nødvendig med øyedråper med antibiotika. Dette er spesielt viktig hvis babyen din er nyfødt.

Men hvis det bare er litt puss eller lett infeksjon uten rødhet, kan morsmelk brukes.

Fra nyfødtveilederen:

«Litt sekret som «kliss» i øyevippene, lett infeksjon eller lett ødem av øyelokkene tillegges ikke betydning (skyldes ofte blokkert tårekanal/irritanter). Tørkes vekk med tørr eller litt fuktet tupfer (NaCl 9 mg/ml = saltvann). Dryppes ev. med morsmelk. (…) Puss (gult eller grønt) skal vises barnelegen hvis samtidig hevelse eller rubor (rødhet) eller rikelig puss.»

Virker morsmelk som øyedråper?

Morsmelk inneholder antistoffer som beskytter slimhinner. I tillegg virker morsmelk bakteriedrepende og betennelsesdempende.

❓ Hva inneholder morsmelk?

Mange har god erfaring med å bruke morsmelk i øyet ved ulike milde tilstander, både på barn og voksne. Det er et tiltak som brukes både av helsepersonell og foreldre, men det er lite forskning på området.

Vi vet derfor ikke så mye om den egentlige effekten av morsmelk i øynene, og om det er mer eller mindre effektivt enn andre tiltak. Du finner oversikt over ulike kilder nederst under artikkelen.

Hvordan gjør jeg det?

Hvis du vil bruke morsmelk som øyedråper er det viktig å vaske hendene godt før håndmelking/pumping, være nøye med hygienen hvis du pumper, og bruke så fersk melk som mulig – altså ikke avkjølt eller tidligere fryst melk.

Dette er viktig for å unngå bakterievekst og for å sørge for at mest mulig av de beskyttende og bakteriedrepende stoffene er tilstede.

Hvis du ikke er nøye med hygienen, så kan det komme skadelige bakterier fra omgivelsene og fra huden over i melken, og vi ønsker ikke å tilføre slike bakterier til barnets øyne.

For å samle opp melken kan du håndmelke i en helt ren kopp og dra opp melken i en sprøyte ute spiss. Du kan også prøve å håndmelke rett i øyet på barnet. 

Drypp morsmelk i barnets øye når det ligger. Når barnet blunker fordeles melken rundt i øyet. 

Du kan også dryppe godt med morsmelk på en kompress og tørke fra ytterste øyekrok og inn mot neseroten.

Som nevnt øverst er det viktig å kontakte helsepersonell hvis tilstanden ikke bedrer seg eller blir verre.

Helsenorge: Puss i auget hos barn

Les mer:

❓Hva kan morsmelk brukes til?

❓Amming når barnet er sykt?

Tema

Utfordringer hos mor

Tilbakelent amming – en behagelig ammestilling for deg og babyen

I denne ammestillingen sitter du tilbakelent med babyen oppå magen din. Det er en behagelig og avslappende ammestilling for begge to. Tilbakelent amming stimulerer babyens medfødte nyfødtreflekser, noe som kan bidra til et godt sugetak.

Hva er tilbakelent amming?

Når den nyfødte babyen blir lagt på magen din etter fødsel vil hun kunne lete seg frem til brystet på egen hånd. Dette er babyen i stand til takket være medfødte instinkter og reflekser som utløses i en bestemt rekkefølge.

Ved tilbakelent amming sitter du halvveis tilbakelent mens du ammer med babyen liggende oppå deg.

Denne stillingen kalles tilbakelent amming. Noen kaller det også «naturlig amming» eller «biologisk amming» på grunn av måten den stimulerer babyens nyfødtreflekser på.

Når babyen ligger stabilt mage mot mage på kroppen din gjør det at hun slapper av. Dette kan gjøre det mindre sannsynlig at babyen kaver ved brystet. Tyngdekraften gir tett kontakt mellom bryst og baby, noe som legger grunnlaget for et godt sugetak. Det kan også gjøre det enklere for babyen å få ut promp og rap underveis i ammingen.

Stillingen kan brukes av mødre med babyer i alle aldre, og er behagelig og avslappende for både mor og barn.

Hvorfor tilbakelent amming?

Tilbakelent amming kan bidra til et godt sugetak og redusere problemer knyttet til ammestart og amming, som ømme og såre brystknopper. Dette kan forklares med at barnet i denne stillingen lettere får et godt sugetak fordi barnet i større grad kan styre prosessen selv, og at dere begge to får muligheten til å slappe av.

▪️Et godt sugetak gjør at brystknoppen havner langt bak i barnets munn, mot den bløte delen av ganen.

▪️Dette gjør at du kan unngå sår, og dermed infeksjoner og mulige brystbetennelser.

▪️Et godt sugetak gjør at barnet melker brystet godt, stimulerer melkeproduksjonen og får i seg den melken det skal. 

Alle ferske mødre bør derfor få tilbud om å lære tilbakelent amming som én av de viktigste stillingene allerede på barsel. Å amme i denne stillingen er som regel avslappende for både deg og babyen, og du slipper å bruke ammepute.

Det er mye amming de første dagene og ukene, og det er fint å ha mulighet til å slappe av mens du ammer, i stedet for å sitte stiv og anspent med høye skuldre. Med tilbakelent amming kan du få hvilt nakke, rygg og armer på en annen måte enn i sittende ammestillinger.

Når kan det være ekstra fint å bruke denne stillingen?

Hvis du har fått en vanskelig ammestart, ikke kommet godt i gang med ammingen, eller at du og baby ikke kunne være sammen i begynnelsen, så kan dere starte på nytt med denne metoden med babyen hud mot hud. Dette er med på å vekke og stimulere babyens nyfødtreflekser ved å gjenskape det som skjer når en nyfødt baby legges på magen til mor rett etter fødsel.

Stillingen kan være verd å prøve hvis det er vanskelig å få babyen til å ta brystet ordentlig, og hvis du har smerter og/eller sår som kommer av dårlig sugetak.

Her kan du lese om hudkontakt, og hvordan det kan bidra til enklere amming og en roligere baby.

Hvordan gjør jeg det?

▪️Sett deg halvveis tilbakelent i en lenestol, sofa eller seng. Bruk puter, pledd eller dyner til å støtte hode, nakke og armer. Sørg for at du sitter behagelig. Det skal være lett å ha øyekontakt med babyen.

▪️Babyen kan ligge mage mot mage med deg, med beina ned på tvers over magen din, eller i en annen retning som føles komfortabel. Hodet kan være på brystet, men litt i underkant, slik at babyen ved å strekke på nakken klarer å nå brystet.

▪️Beina hennes vil kunne bevege seg, som om hun krabber oppover. De fleste vil begynne å nikke opp og ned med hodet, søke etter brystet, og etterhvert gape over brystknoppen. Hun vil ofte snu på hodet for at nesen skal komme fri.

▪️Hjelp til og støtt så mye du tenker er hensiktsmessig. De første dagene kan det være fint å la babyen få lete seg mest mulig fram selv (med litt hjelp fra deg), men dette er mindre viktig etterhvert som du har ammet i denne stillingen noen ganger og du merker at sugetaket er godt. Du finner selv ut hva som passer for dere.

▪️Tyngdekraften vil holde babyen på kroppen din. Hun kan lene hodet mot armen din. Legg mer støtte under armen hvis du må anstrenge deg for å holde den oppe.

▪️Hvis barnet ikke klarer å ta tak mens du halvligger – så kan du legge til barnet mens du sitter oppreist og forsiktig legge deg bakover etter at han har fått et godt tak.

Hvor kan jeg lære mer?

Du finner en lagret story på instagramkontoen vår som viser tips til hvordan du kan gjøre, og bilder av mødre som ammer i denne stillingen.

Laid-Back Breastfeeding: Is It as Good as It Sounds?

Denne oversiktsartikkelen om tilbakelent amming fra en svensk ammeveileder inneholder mange tips og triks.

Du finner enda mer informasjon i denne artikkelen fra La Leche League USA.

Tema

Utfordringer hos mor

Liggende amming

Liggende amming er praktisk om nettene og i andre sammenhenger der du har lyst til å hvile eller sove sammen med barnet.

Hvordan gjør jeg det?

I liggende stilling ligger du på siden, med rumpa ut og knærne bøyd. Skulderen ligger ned på madrassen, og du har en pute under hodet. Barnet ligger på siden, med sin mage mot magen din. Nesen skal være i høyde med brystknoppen når du legger barnet til.

Dette er en fin stilling om natta eller hvis du skal sove på dagtid. Det gjør at du slipper å løfte barnet til et annet sovested og risikere å vekke barnet.

Du kan sove med barnet på denne måten hvis du gjør deg kjent med anbefalingene omkring trygg samsoving. Disse kan du lese mer om i artikkelen vår om samsoving.

Hvis du skal amme på den øverste brystet og har vanskelig for å snu deg i sengen for å bytte side, for eksempel være hvis du har bekkenløsning eller har født med keisersnitt, så kan du prøve dette:

• Hvis brystene dine har en størrelse som tillater det, så kan du amme fra det øverste brystet ved å vri deg litt mer mot barnet.

• Hvis du vil amme liggende på dagtid, og ikke skal sove med barnet, så kan du legge barnet på en pute i høyde med det øverste brystet. Dette kan du se i denne filmen:

Her finner du en oversikt over flere ammestillinger.

Tema

Utfordringer hos mor

Tvillingstilling

Tvillingstilling er en fin ammestilling som gir godt tak på brystet, og som kan være grei å variere med, også for deg som ikke har tvillinger.

Når kan tvillingstilling være et godt alternativ?

• Hvis du har såre brystvorter kan tvillingstillingen avlaste det såre området.
• Hvis barnet har problemer med å ta tak gjør denne stillingen at du har begge hendene fri og kan styre både barnets hode og brystet og koble til i rette øyeblikk.
• Hvis du har svært store og tunge bryster kan du støtte og forme brystet med C-grepet (hånden under, tommelen løst på oversiden av brystet.)
• Hvis du har tvillinger kan du amme begge to samtidig.
• Ved amming av barn som ligger i Frejkas pute er dette en god stilling.

Hvordan gjør jeg det?

• Legg barnet på en pute med beina bakover under armen din.
• Magen til barnet skal ligge inn mot kroppen din slik at barnet ikke må vri på nakken for å nå brystet.
• Støtt barnets nakke og rygg med hånden: Høyre hånd på barnet ved amming på høyre bryst.
• Underarmen din støtter barnets kropp, og løfter barnets hode til brystets nivå.
• Den andre hånden løfter og former brystet.

Hva er modifisert tvillingstilling?

Barnets stump hviler mot stol- eller sofarygg, og beina går oppover langs stolryggen slik at hoftene holdes bøyd. Denne stillingen er bra for eksempel til premature og sugesvake barn, fordi knekken i hofta kan virke stimulerende på sugeevnen til barnet. 

Tema

Utfordringer hos mor

Klassisk vuggestilling

Klassisk vuggestilling er en god ammestilling for litt eldre barn, eller i situasjoner der du ikke har behov for å forme brystet noe særlig for at barnet skal få godt tak.

Hvordan gjør jeg det?

Sitt godt, eventuelt med en pute i fanget. Barnets hode hviler midt på underarmen din. Barnet skal ligge godt over på siden, med sin mage mot din mage.

Brystknoppen skal være i høyde med barnets nese.

Når barnet gaper skikkelig, drar du barnet mot seg. Når barnet har fått et bra tak på brystet kan du regulere barnets stilling ved å dra barnets underkropp enda nærmere deg. Da får barnet nesen fri og haken godt inn i brystet.

Hvordan få et godt sugetak?

Vil du lese om andre ammestillinger?

Cradle hold (english)

Mom has to sit relaxed, in an upright position. Optionally, she can have a pillow in her lap. The baby’s head is rested on her forearm. Baby should lie on his side, facing towards mom’s body.

The nipple should point towards the baby’s nose.

As soon as the baby starts rooting, and opens his mouth wide, mom drags his body towards herself. As soon as the baby has a good latch, mom can adjust the baby’s position by dragging his lower body even closer to her. Then the baby will have his nose free of the breast and the chin even closer to mom’s breast.

Tema

Utfordringer hos mor

Modifisert vuggestilling

Denne ammestillingen er spesielt god for nyfødte og premature fordi du kan støtte og styre barnet samtidig som du former brystet.

Hvordan gjør jeg det?

Sitt godt med en pute eller lignende i fanget. Barnet skal ligge godt over på siden, med sin mage mot din mage. Støtt barnets skuldre og rygg med håndflaten og underarmen.

Støtt brystet med en åpen hånd. Plasser tommelen på oversiden og de andre fingrene på undersiden av brystet, bak det brune området. Brystknoppen skal være i høyde med barnets nese. Når barnet gaper skikkelig, drar du barnet mot deg. Du kan lese mer om hvordan få et godt sugetak i artikkelen vår om dette.

Når barnet har fått et bra tak på brystet og du ikke trenger støtte det lenger, kan du regulere barnets stilling ved å dra barnets underkropp enda nærmere seg. Da får barnet nesen fri og haken godt inn i brystet.

Man kan holde og støtte barnet på flere måter i denne ammestillingen.

Det er viktig at du sitter avslappet med senkede skuldre.

Flere ammestillinger.

Tema

Utfordringer hos mor