Hva bør jeg tenke på når jeg skal kjøpe amme-bh?

Lurer du på når du skal kjøpe amme-bh? Hvilken størrelse du kommer til å trenge? Eller hvilken type bh du bør kjøpe?

Hvorfor bør jeg bruke amme-bh?

I løpet av svangerskapet vokser brystene. Hvert bryst vokser med ca 300 -500 g. Brystene har ingen muskler, og belastningen på nakke og rygg øker når brystene vokser.

Amme-bh’er gir ekstra støtte når du trenger det mest: Når du er gravid og når du ammer.

Amme-bh’er er som oftest laget av mykt materiale, med god elastisitet og brede skulderstropper, noe som gjør dem ekstra behagelige.

En amme-bh har som regel klips som gir deg mulighet til å åpne bh-en foran, eller andre løsninger som gjør det enkelt å amme uten å ta av hele bh-en.

Når bør jeg kjøpe amme-bh?

Mange lurer på om de kan kjøpe amme-BH mens de ennå går gravide. Du kan godt gjøre det, men vent så lenge ut i svangerskapet som mulig.

På et tidspunkt i svangerskapet vil nok brystene dine vokse ut av de bh-ene du brukte før du ble gravid. Da kan det være greit å investere i en amme-bh. Mange av amme-bh-ene passer fint for gravide også.

Husk imidlertid at brystene kommer til å bli noe større etter at melkeproduksjonen har kommet i gang. Det kan være lurt å få plass til et ammeinnlegg også.

Likevel bør amme-bh’en gi god støtte. I og med at det er litt vanskelig å beregne hvilken størrelse du trenger før produksjonen har stabilisert seg, kan det være en god idé å kjøpe én bh til bruk etter fødselen, og å vente noen uker med å kjøpe flere.

Hvilken størrelse trenger jeg?

Det er viktig med riktig størrelse på bh’en. Når du skal finne ut hvilken størrelse du trenger, skal du ta to mål:

1. Mål omkretsen rundt kroppen, under bysten. Dette skal du måle stramt.

2. Mål rundt bysten, der den er størst. Dette målet må ikke stramme, så legg målebåndet løst rundt deg. Mål helst mens du har en bh på deg, for dette målet blir ofte tatt for stramt.

Slik regner du ut BH-størrelsen:

Slik beregner du cup-størrelsen:

Et eksempel:

Dersom du måler 78 cm rundt kroppen (mål 1) og 93 rundt bysten (mål 2), beregner du slik:

93 – 78 = 15 cm

Når differansen er på 15 cm, ser du ut i fra tabellen ovenfor at riktig cup-størrelse for deg er cup B. Siden du er 78 cm rundt kroppen, vil 80 B bli riktig for deg.

Husk og ta høyde for at brystene vil bli noe større når melkeproduksjonen har kommet i gang og brystene fylles med melk.

Hva kan være lurt å tenke på?

• Amme-bh’en bør være myk og tøyelig. Sørg for å kjøpe en behagelig BH, spesielt med tanke på natten.
• En-hånds åpning. Det er praktisk om amme-bh’en har en åpningsmekanisme som er enkel å åpne med én hånd.
• God og stor åpning. Det er viktig med en god åpning for brystet, slik at barnet enkelt får tilgang uten at det kommer noe i veien. Er det trangt i åpningen kan det gjøre at melken ikke får renne fritt alle steder, noe som kan forårsake tette melkeganger.
• Unngå blonder dersom du er sensitiv. Noen reagerer med kløe når de har på seg bh med blonder eller annen pynt. Husk at dette også kan gjelde barnet. Det kan være greit å unngå dette, spesielt den første tiden.

Spiler eller ikke?

Mange liker bh’er med spiler fordi de gir god støtte. Du kan bruke bh med spiler mens du ammer, men det er viktig at spilene ikke klemmer på brystene. Dette kan føre til tette melkeganger.

Bruk helst en myk bh uten spiler om natten.

Hva skal jeg se etter?

En god bh dekker hele brystet. Ingenting skal tyte ut av bh’en.

En passende BH gir god og behagelig støtte, og strammer ikke for mye.

Bh’en skal ikke skli oppover på ryggen.

Skulderstroppene skal ikke være for stramme og skjære seg ned i huden. Hvis dette skjer bør du velge en type med bredere stropper.

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens filmer

Her finner du alle Ammehjelpens filmer samlet på ett sted.

Sugetak og ammestart

Les mer om tidlige tegn på at babyen vil ammes

Les mer om brystspreng og cottermans grep.

Les mer om hvordan du legger til rette for et godt sugetak.

Les mer om amming av sugesvake barn.

Ammestillinger

Les mer om ammestillinger.

Les mer om tilbakelent amming.

Håndmelking og pumping

Les mer om håndmelking

Les mer om håndmelking

Les mer om pumping av morsmelk.

Utfordringer

Les mer om lite melk.

Les mer om overproduksjon.

Les mer om tette melkeganger.

Hjelpemidler

Les mer om hjelpebryst.

Les mer om koppmating.

Les mer om brystskjold.

Les mer om langsom flaskemating.

Les mer om amming i bæretøy.

Tema

Ammeinnlegget

Håndmelking før fødsel

Visste du at de fleste kvinner produserer råmelk i graviditeten? Denne melka kan samles opp og gis til babyen ved behov for tillegg etter fødsel. Her finner du svar på spørsmål omkring dette.

Hva er råmelk?

Råmelk er konsentrert næring for den nyfødte, fungerer som avføringsmiddel, bidrar med antistoffer og gode bakterier til tarmen.

Råmelken kommer som regel i små mengder, er ofte tykk, seig og gul – helt ulikt den modne melken som produseres seinere i ammeforløpet, når den ofte blir hvit/blålig.

Råmelk kan også ha andre farger enn gul. Den kan for eksempel være brunaktig, noe som i de fleste tilfeller handler om det som kalles «rusty pipe syndrome» og som er helt ufarlig.

Råmelk kan også være en helt gjennomsiktig og blank væske.

Les mer:

❓Hva er råmelk?

Når starter produksjonen av råmelk?

Følelsen av ømme bryster er for mange ett av de første tegnene på at de er gravide. Brystene og brystvevet begynner å endre seg tidlig i svangerskapet. De forbereder seg til å produsere melk.

Noen kan klemme ut dråper med råmelk fra andre trimester, men de fleste ser kanskje ikke så mye til råmelka før mot slutten av tredje trimester, altså i perioden rett før fødsel.

Det produseres ny råmelk hele tiden, så du kan ikke «bruke opp» melka ved å håndmelke eller amme et eldre søsken i svangerskapet.

Ikke alle klarer å klemme ut råmelk i svangerskapet. Dette sier ingenting om melkeproduksjonen din etter fødsel, som vil starte for alvor når babyen og morkaken er ute.

❓Hvordan fungerer melkeproduksjonen?

Håndmelking før fødsel vil sannsynligvis ikke påvirke melkeproduksjonen etter fødsel, men erfaring med håndmelking og håndtering av bryster og melk kan bidra til at prosessen føles enklere når babyen er født.

Hvorfor er råmelk viktig for den nyfødte?

Det kan være lett å tro at de små dråpene ikke har så mye å si fra eller til, men dette kunne ikke vært lengre fra sannheten.

Råmelken er spesielt verdifull for det nyfødte barnet. Den inneholder antistoffer mot mange av infeksjonene du selv har blitt utsatt for, noe som bidrar til å beskytte barnet.

Antistoffene legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm. Dette kan hindre sykdomsfremkallende bakterier og virus fra å slippe igjennom.

Gode bakterier inntar tarmens slimhinner og forhindrer at de «slemme» bakteriene får plass der. Dette gjelder også morsmelk generelt (8).

Råmelken inneholder alt barnet trenger rett etter fødsel. Den vil for de aller fleste være nok de første dagene, før produksjonen av den modne melka starter opp rundt dag 2-4 etter fødsel. 

Friske barn født til termin er utstyrt med et energilager som de kan tære på den første tiden. Ekstra næring i tillegg til råmelken er derfor vanligvis ikke nødvendig (7).

Studier viser dessuten at råmelk kan stabilisere blodsukkeret bedre enn morsmelkerstatning (12). Dette er viktig å vite om i situasjoner der nyfødte trenger tillegg til den råmelken mor kan produsere etter fødsel på grunn av lavt blodsukker, og man kan velge mellom å gi råmelk og morsmelkerstatning.

❓Hvordan vet jeg om den nyfødte får nok melk?

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hvem kan håndmelke i svangerskapet?

Stort sett alle kan håndmelke fra uke 37+0 i svangerskapet hvis de ønsker det, med mindre det er frarådet av helsepersonell.

Men hvis du har et normalt svangerskap uten komplikasjoner og venter en frisk baby, så vil babyen som regel ikke trenge ekstra råmelk etter fødsel.

Uventede situasjoner kan riktignok oppstå, og noen velger derfor å håndmelke før fødsel, selv om de ikke vet om de vil få bruk for den.

Håndmelking i svangerskapet er i utgangspunktet bare anbefalt hvis du vet at du venter et barn som kan trenge tillegg rett etter fødsel – og du ønsker at babyen skal få din melk.

Hvis du…

• venter et lite barn, et sykt barn eller et stort barn
• har diabetes (inkl. svangerskapsdiabetes)
• er brystoperert (spes. brystreduksjon)
• har tuberøse bryst, lite kjertelvev eller andre sjeldne årsaker til mulig lav melkeproduksjon
• skal ta keisersnitt

…så kan barnet ha behov for tillegg til den råmelka du produserer de første dagene etter fødsel.

Det er flere årsaker til dette. For barn som er regnet som små eller store ved fødsel, for syke barn og for barn av mødre med diabetes, så handler det som regel om en risiko for lavt blodsukker. I artikkelen vår om amming og diabetes kan du blant annet finne tips til hvordan lavt blodsukker kan forebygges.

❓Har du diabetes eller svangerskapsdiabetes?

Hvis du er brystredusert, har tuberøse bryster eller lite kjertelvev, så kan det i tillegg handle om mengden råmelk babyen får i seg via amming.

Ved keisersnitt er det flere faktorer som spiller inn. Det er ingen retningslinjer som sier at alle babyer født ved keisersnitt trenger tillegg, men erfaring viser at disse babyene oftere får tillegg enn babyer født vaginalt.

Det er ulikt hvor mye råmelk nybakte mødre produserer rett etter fødsel. Babyer som har et medisinsk behov for tillegg vil ofte ha behov for mer melk enn den råmelken mødre normalt er i stand til å produsere de første døgnene.

Årsaken til dette ligger i retningslinjene som sykehusene skal følge. Disse er ofte basert på vekt. Anbefalingen i prosedyren fra Oslo Universitetssykehus (OUS) er for eksempel at en baby som har risiko for lavt blodsukker bør få 3-5 ml/kg melk (råmelk, bankmelk eller morsmelkerstatning) etter første amming. Det vil vanligvis si ca 10-15 ml melk, noe som ikke er vanlig å kunne håndmelke rett etter fødsel.

Friske nyfødte får tilbud om morsmelkerstatning dersom de har et medisinsk behov for melk som er større enn det du produserer etter fødsel. Donormelk fra melkebanken er forbeholdt premature og syke nyfødte.

Hvis du i stedet ønsker at babyen skal få din melk som tillegg, så kan du håndmelke fra uke 37 svangerskapet, fryse melka ned og ta den med til sykehuset når du skal føde.

Du kan også håndmelke før fødsel på sykehuset, for eksempel hvis fødselen har blitt satt i gang – eller hvis fødselen har startet prematurt av seg selv, og ikke skal stoppes. Snakk først med helsepersonell hvis du ønsker å prøve dette.

Håndmelking kan bidra til at du lærer deg teknikken med håndmelking, og at du blir vant til å håndtere brystene dine – noe som kan komme godt med etter fødsel. Mødre som har håndmelket i graviditeten forteller ofte om en enklere start på ammingen på grunn av dette.

Ved Hvidovre Hospital i Danmark har de god erfaring med et prosjekt omkring håndmelking i svangerskapet for kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller som av andre årsaker har et ambivalent forhold til amming. På denne måten hjelper de flere sårbare gravide til å amme etter fødsel. De har også erfart at prosessen rundt håndmelking kan hjelpe kvinnene til å endre synet på egne bryster og gi dem en følelse av kontroll (10).

Er det trygt å håndmelke i svangerskapet?

Det finnes ikke nok forskning på området til å si at det anbefalt at alle mødre håndmelker i svangerskapet, sånn i tilfelle barnet skulle trenge tillegg. 

Samtidig det er heller ikke forskning som slår fast at det er skadelig å håndmelke råmelk etter uke 37 i svangerskapet. Det er jo for eksempel ansett som trygt å ha sex som gravid og amme gjennom et svangerskap, som også er aktiviteter som utløser hormonet oksytocin.

De fleste kan starte med stimulering og håndmelking fra uke 37.

Hvis du skal til planlagt keisersnitt eller planlagt igangsetting av fødselen før termin, kan du starte i uke 36.

Kilde: Bryststimulering og håndmelking før fødsel – Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)

Snakk med jordmor hvis du vil vite om det er trygt for DEG å håndmelke i svangerskapet. Helsepersonell kan kontakte Enhet for amming (FHI) hvis de har spørsmål omkring dette. 

Når bør man IKKE håndmelke i svangerskapet?

Det er ikke anbefalt å håndmelke

• før uke 37+0, med mindre noe annet er avtalt med helsepersonell
• hvis det er fare for prematur fødsel
• hvis du har blødninger
• hvis du har forliggende morkake. Forliggende morkake (placenta previa) betyr at morkaken dekker indre mormunn, altså over livmorhalsen der babyen skal komme ut. Dette oppdages ofte på ultralyd, og du vil bli fulgt opp for å se om morkaken flytter seg vekk fra livmorhalsen.

Avslutt håndmelkingen hvis du opplever ubehag, vedvarende kynnere eller lignende.

Kilde: Bryststimulering og håndmelking før fødsel – Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)

Må jeg håndmelke før fødsel?

Nei, du må selvsagt ikke det. Dette er helt opp til deg. De fleste babyer får akkurat det de trenger gjennom amming etter fødsel.

Hvis babyen din får behov for mer melk enn du produserer, så kan babyen få morsmelkerstatning. Hvis babyen er prematur kan hen få tilbud om donormelk, altså melk fra andre mødre.

Hvor vanlig er det at nyfødte får tillegg av mme på barselavdelingen?

Det er ikke uvanlig at nyfødte får tillegg av morsmelkerstatning.

I følge en undersøkelse omkring spedbarns kosthold i 2018-2019, fikk 29 prosent av barna morsmelkerstatning på føde/barselavdelingen(5).

I en undersøkelse gjort i starten av koronapandemien i 2020 fikk 46,3 prosent av barna morsmelkerstatning i løpet av de første tre dagene etter fødsel (4).

I en undersøkelse fra høsten 2020 kom det fram at 57 prosent av babyer født ved keisersnitt fikk morsmelkerstatning på barsel (3).

I følge retningslinjer som mor-barn-vennlige sykehus skal følge (2), så skal nyfødte bare få tilbud om morsmelkerstatning hvis det er medisinsk nødvendig, for eksempel ved lavt blodsukker, høy vektnedgang eller alvorlig sykdom. Barnet kan også få morsmelkerstatning hvis mor ikke ønsker å amme, eller hvis amming av andre årsaker ikke er mulig.

Mangel på ressurser, tid eller kunnskap hos personalet skal ikke være ikke grunner for å gi morsmelkerstatning (3), men vi vet at dette skjer.

I praksis får babyer morsmelkerstatning av flere ulike grunner som ikke er medisinske:

I en undersøkelse gjort av Enhet for amming (FHI) svarte 61 prosent av personalet på barselavdelingene at de selv eller kolleger noen ganger ga morsmelkerstatning uten at det var en medisinsk grunn til det. 

Eksempler er mors ønske, urolig barn, mangel på personale, «nattevaktsyndromet» (altså en rask løsning eller ved liten mulighet for avlastning). Språkproblemer ble også nevnt (3).

Det kan også oppstå akutte situasjoner under eller etter fødsel som gjør at mor og barn blir adskilt, for eksempel morkake som sitter fast, stor blødning eller akutt keisersnitt. I disse tilfellene vil babyen ofte få tilbud om morsmelkerstatning som sitt første måltid hvis mors råmelk ikke er tilgjengelig.

3-timers stell?

Hvis babyen for eksempel fødes lett prematurt, er liten for alderen, har fødselsvekt over 4,7 kilo, eller av andre årsaker står i fare for lavt blodsukker – så kan du få beskjed om at dere må følge noe som kalles «3-timersstell» (kilde).

Ved et slikt regime kan det være enda viktigere at du har babyen hud-mot-hud så mye som mulig, nettopp fordi det regulerer blodsukker og holder babyen i nærheten av brystet, noe som kan gi oftere amming eller signaler om sult enn om babyen lå for seg selv.

3-timers-stell håndheves ulikt fra situasjon til situasjon. Utgangspunktet er at babyen skal ammes eller få melk på andre måter minst hver tredje time. Man regner tre timer fra måltidsstart til måltidsstart.

Det er vanlig å misforstå og tenke at man må vente til det har gått minst tre timer, selv om babyen signaliserer at den vil ammes før det har gått tre timer.

Men du kan altså både amme og gi babyen utmelket råmelk på andre måter mye oftere enn hver tredje time. Dette er som regel bare positivt.

Det er vanlig at personalet ønsker å gi tillegg av morsmelkerstatning hvis de er usikre på hvor mye melk babyen får i seg ved amming, eller hvis mengden råmelk du klarer å håndmelke er lavere enn det babyen etter prosedyrene skal ha.

Ofte har ansvarlig lege bestemt at babyen skal ha et visst antall milliliter melk så og så ofte. Ettersom babymagen er liten, så kan det av og til være vanskelig å få i babyen alt på én gang. Da vil det kunne være en bedre løsning å dele det opp i mindre porsjoner og fordele tillegget over tid.

Kan det være ulemper ved å gi morsmelkerstatning som tillegg?

Tillegg av vanlig kumelksbasert morsmelkerstatning i første leveuke kan øke risikoen for melkeallergi / allergi mot kumelkprotein (9). Det betyr ikke at babyen din kommer til å bli allergisk, men at risikoen kan være økt.

Både vann og morsmelkerstatning kan inneholde skadelige bakterier som kan gi risiko for sykdom. Bruk av morsmelkerstatning kan føre til endringer i tarmfloraen.

Hvis du ønsker å amme, så er det viktig å ha i bakhodet at det kan krølle til ammingen å gi morsmelkerstatning. Det betyr ikke at det automatisk gjør det, men at det er en mulighet for at det kan skje.

At babyen trenger tillegg kan hos noen gjøre at amme-selvtilliten får seg en knekk – og det er lett å begynne å tvile på om man er i stand til å produsere nok melk.

At babyen får morsmelkerstatning på barsel er assosiert med kortere fullammingsperiode og kortere total ammeperiode (6), noe som kan ha negative helseeffekter både for mor og barn.

En norsk studie fant at risikoen for å ikke fullamme etter én måned var fem-seks ganger større hvis barnet hadde fått morsmelkerstatning på barselavdelingen (3,10). Forskerne konkluderer blant annet med at tillegg av morsmelkerstatning, vann eller sukkervann i løpet av den første uken, ammeproblemer og keisersnitt bør være signal til helsepersonell om at mødrene trenger ekstra støtte og oppfølging på barselavdelingen og etter at de kommer hjem.

Tidlig tilskudd av morsmelkerstatning kan for eksempel forstyrre etableringen av melkeproduksjonen i de første sårbare dagene. Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye.

Det kan gjøre at babyen søker brystet sjeldnere enn det den vanligvis ville gjort, og at brystene dine dermed går glipp av verdifull stimulering av melkeproduksjonen.

Å gi nyfødte barn morsmelkerstatning uten at det er en medisinsk grunn for det, innebærer et stort ansvar, skriver Enhet for amming (FHI) i en fagartikkel om sykehusenes etterlevelse av «Ti trinn for vellykket amming». Helsepersonell bør derfor fraråde å gi nyfødte annen væske enn morsmelk, unntatt når det er en medisinsk grunn for det, skriver de (3).

Selv om det i utgangspunktet er anbefalt å unngå tillegg av morsmelkerstatning med mindre det er medisinsk nødvendig, så finnes det mange eksempler på at litt tillegg på barsel ikke virker negativt inn på verken ammelengde eller barnets helse. Forskningen på området sier noe om en stor gruppe barn, og ikke enkeltindivider.

Klok bruk av tillegg vil for noen kunne gjøre at de kommer over en kneik med ammingen, og være årsaken til at de fortsetter å amme i stedet for å stoppe. Det er også mange som av ulike årsaker gir både morsmelk og morsmelkerstatning hele ammeperioden. Delamming kan ha positive helseeffekter både for mor og baby.

Morsmelkerstatning er det eneste anbefalte alternativet for spedbarn som ikke kan få morsmelk. Morsmelkerstatning inneholder det barnet trenger for å vokse og utvikle seg.

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

❓Delamming: Hvordan gi både morsmelk og morsmelkerstatning?

Hva er viktig å tenke på hvis babyen får tillegg av morsmelkerstatning?

Hvis babyen din får tillegg av mme, og du ønsker å amme, så er det lurt å gjøre tiltak for å passe på melkeproduksjonen. Dette kan du gjøre ved å håndmelke eller pumpe slik at det totale antall amminger/pumpinger er minst 8-12 ganger pr døgn. 

❓Hvor ofte bør jeg amme?

Små mengder tillegg kan gis på kopp, skje eller sprøyte.

Hvis babyen tar brystet, og du skal gi tillegg flere ganger daglig, så kan tillegg gis på hjelpebryst. På denne måten stimulerer du melkeproduksjonen samtidig som babyen får nødvendig tillegg av melk.

Store mengder tillegg over tid, så kan det være hensiktsmessig å gi tillegg på tåteflaske. I såfall er det viktig å mate babyen langsomt for å etterligne måten melken strømmer på fra brystet.

❓Hvordan mate babyen med flaske?

Kan jeg pumpe i stedet for å håndmelke?

Gravide som får ut store mengder råmelk kan pumpe, men dette gjelder ikke så mange. Ettersom råmelken som regel kommer i små mengder, og i tillegg er ganske seig, så vil pumping ofte føre til at råmelken «forsvinner» i pumpesystem og slange før det havner i beholderen.

Håndmelking vil derimot sørge for at de fleste av de verdifulle dråpene kan samles opp og tas vare på.

Hvordan håndmelker jeg før fødsel?

Den korte versjonen er at du klemmer ut råmelk, samler den opp i sprøyter merket med dato og navn, fryser det, og tar sprøytene med til sykehuset når du skal føde. Der oppbevares de i avdelingens fryser til babyen din eventuelt får behov for melka.

Her kan du se en annen film av en mamma som håndmelker før babyen er født. 

Hvordan håndmelke?

• Vask hendene.

• Legg på et varmt omslag og/eller masser/stryk over brystene forsiktig i et minutt etter to.

• Sett tommelen på oversiden av brystknoppen og pekefingeren på undersiden, ca. 3-4 cm fra brystvorten din. Pass på at tommel, pekefinger og brystvorten former en rett linje.

• Trykk rett inn mot brystveggen.

• Press tommelen og pekefingeren lett sammen og trykk framover med en rullende bevegelse

• Gjenta øvelsen rytmisk.

• Det kan ta noen minutter før du ser noe råmelk. Skift tak flere ganger slik at alle melkegangene blir tømt.

Råmelk kommer i små mengder, og det vil som regel bare piple små dråper fra brystene når du håndmelker. Dette er helt normalt.

Du kan håndmelke ca 5-10 minutter på hvert bryst, ca 3-5 ganger daglig – eller så ofte som du ønsker selv.

Melka kan samles i små sprøyter på 1 ml eller 2,5 ml. Hvis du får ut mye melk kan du bruke sprøyter på 5 eller 10 ml. Du får kjøpt sprøyter med propp (uten spiss) på apoteket.

Du finner flere filmer og en mer utfyllende beskrivelse av teknikken i artikkelen vår om håndmelking.

Hvor mye råmelk er det vanlig å samle opp?

Noen får ikke råmelk i det hele tatt før fødsel. Husk at dette ikke sier noen ting om hvor mye melk du får når babyen er ute. Men det kan være skuffende hvis du hadde håpet å samle opp melk før babyen kommer.

Noen får ingenting de første gangene de håndmelker, men så kommer det dråper etterhvert. Hos noen øker produksjonen fra dag til dag, for andre er det samme mengde hele tiden. Mengden kan også variere fra dag til dag.

Noen klarer å samle opp 2 ml til sammen, andre får 20 ml.

Husk at alle dråpene er verdifulle, så det lønner seg alltid å spare på det som kommer, så lenge det er så mye at du klarer å samle det opp i en beholder og fryse det.

En frisk baby som ikke trenger mer melk enn det mor har etter fødsel får som regel bare i seg dråper ved hver amming de første dagene, i en mengde som tilsvarer en teskje eller en spiseskje.

Hvordan oppbevare melka?

Du kan håndmelke råmelken i en ren beholder, eller trekke dråpene rett opp i sprøyta.

Hvis du ikke får ut nok melk til å fylle en hel sprøyte, så kan du fylle på samme sprøyte i 24 timer før du fryser den. Sprøyta må i såfall oppbevares i en ren beholder i kjøleskapet i denne perioden.

Hvis du får ut nok melk til å fylle en sprøyte, så kan du fryse den med det samme.

Merk hver sprøyte med dato og navn.

Dypfryser som holder minst -18 grader gir best holdbarhet.

❓Les mer om oppbevaring av morsmelk.

Hvordan frakte melka til sykehuset?

Ta med den frosne morsmelken i en ren boks eller zip-lock-pose med fryseelement eller isbitpose når du legges inn på fødeavdelingen.

De ansatte ved fødeavdelingen lagrer den for deg i avdelingens fryseboks.

Hva gjør jeg hvis babyen trenger melka?

Husk at det er viktig å stimulere melkeproduksjonen som vanlig etter fødsel, enten ved amming eller håndmelking de første dagene, uansett om babyen får melken du har samlet opp i svangerskapet eller ikke.

Snakk med personalet som hjelper deg etter fødsel og minn dem på at du har egen melk i fryseren, i tilfelle babyen får behov for ekstra melk.

Innholdet i sprøytene tiner raskt i romtemperatur. Du kan varme melka ved å holde sprøyta inni hånda.

Babymagen er bitteliten. Det er derfor som regel ikke store mengder melk som trengs. Det er ulikt fra situasjon til situasjon hvor mye melk det er behov for, hvor ofte og hvor lenge.

Husk at selv om babyen trenger tillegg på sykehuset, så er det ikke sikkert at hen trenger det når du kommer hjem. Be om hjelp fra barselavdelingen eller helsestasjonen hvis du trenger veiledning omkring dette.

❓Hvor ofte bør jeg amme?

❓Hvordan få en god start på ammingen?

Mer informasjon

• Metodebok: Sørlandet sykehus
• Bryststimulering og håndmelking før fødsel (UNN)

• Breastfeeding Support
• La Leche League
• Breastfeeding USA

Tema

Ammeinnlegget

Psykisk helse i barseltiden

Det er en stor omveltning i livet å få barn. For noen er det ekstra krevende. Snakk med venner, familie eller helsepersonell hvis noe er vanskelig. Ikke vær redd for å be om hjelp.

Hvordan har du det, nybakte mamma?

Du har ikke bare født en baby. Du har også blitt født som mamma.

Mange har en forestilling om at vi skal kjenne på en umiddelbar lykke når barnet er født. Slik er det for noen, men ikke for alle.

Noen mødre kjenner på en sterk tilknytning og mammafølelse med det samme barnet kommer ut av magen. Men det er like vanlig å ikke føle noe som helst, annet enn for eksempel lettelse over at smertene endelig er over.

Noen bruker tid på å føle tilknytning til barnet. Dette gjelder både mor og partner.

Mange føler seg sårbare og slitne, både fysisk og mentalt.

Hjernen oversvømmes av hormoner, og du går gjennom en omveltning på omtrent samme måte som da du var i puberteten (1).

Du har ansvaret for å holde liv i et lite menneske – og skal samtidig justere deg til det nye livet som mamma.

Du kan føle deg lost, følelsene svinger, barseltårene sitter løst og du lurer på hvem du er. Det kan være uendelig fantastisk og fint  – og uendelig overveldende og vanskelig – på samme tid. Du har blitt en annen, men er samtidig den samme. 

Det har faktisk et navn: Matrescence. 

Det blir enklere hvis vi snakker med andre om det. Alle mødre er i denne tilstanden i større eller mindre grad, i kortere eller lengre tid. Du er ikke alene. Og det vil bli enklere 🧡

🆘 Søk hjelp hos helsepersonell hvis situasjonen oppleves veldig sterk og opprivende eller hvis du kjenner at det er vanskelig å mestre det nye livet.

🆘 Her finner du en oversikt over hvor du kan få hjelp.

📲 Foreldresupport: Tlf. 116 123 (tast 2)
Døgnåpen telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen. 

Hvordan ta vare på seg selv?

Ble ikke svangerskapet som du hadde håpet på? Ble ikke fødselen som du hadde tenkt? Kanskje kroppen din kjennes fremmed? Er det uvant at brystene har en ny funksjon? Ammingen er kanskje vanskeligere og mer altoppslukende enn du hadde trodd?

Alt dette er viktig å ta på alvor.

✅ Snakk om det. Opplevelsen din er viktig. Du har krav på hjelp hvis du trenger det.

✅ Søk hjelp ved ammeproblemer. Det er ikke ditt ansvar å «få til» ammingen alene. Be om hjelp hvis du trenger det, uansett om du vil amme, delamme eller slutte å amme.

✅ En nybakt mamma trenger søvn og hvile. Det vil kunne bidra til å beskytte mot psykiske vansker og gjør at du fungerer i hverdagen. Derfor er det viktig å finne gode løsninger som legger til rette for at du får sove og hvile så mye som mulig – selv om det som regel blir mer oppstykket og på en annen måte enn før babyen kom.

Noen kan bli så redde for at noe skal skje med barnet mens de sover at de ikke tør å legge seg til å sove. Snakk med helsepersonell hvis du har problemer med å sove eller å klare å slappe av.

Her kan du lese om tryggest mulig samsoving.

✅ Hudkontakt med spedbarnet øker utskillelsen av velværehormonet oksytocin. Det samme gjør massasje og kroppskontakt med noen du liker å være inntil.

✅ Å bevege seg så mye som formen din tillater er godt for både kropp og hode.

✅ Dagslys ( spesielt tidlig på dagen) kan hjelpe deg til å sove bedre og kan gjøre humøret bedre.

✅ Søk støtte fra familie, venner, «landsby» og helsepersonell. Dette er ikke tiden for å klare seg selv. Det er ikke meningen at vi skal fikse dette alene. Vi trenger en flokk som passer på oss.

🆘 Noen ganger trenger man mer støtte enn det man får fra sin nærmeste krets. Vi skal være der for barna våre, men vi trenger også noen som er der for oss. Be om hjelp fra helsepersonell hvis situasjonen ikke er bærekraftig for deg.

Det er ikke meningen at vi skal gå gjennom barseltiden alene. Bruk nettverket ditt, hvis du har et. Eller spør på helsestasjonen om det finnes tjenester i kommunen som kan bidra i situasjoner som din.

Ikke vent med å be om hjelp, uansett hva du trenger hjelp til 🧡

Mer informasjon

Ammehjelpens artikkel: Amming og fødselsdepresjon

Helsenorge skriver om Fødselsdepresjon, årsaker og mulige behandlinger.

Landsforeningen 1001 dager jobber for å forebygge at mennesker opplever problemer knyttet til mental helse under graviditet og etter fødsel.

Tema

Ammeinnlegget

Smokk eller ikke smokk?

Mange babyer bruker smokk uten at det skaper problemer for ammingen. Det anbefales likevel å vente med smokk til ammingen er etablert, og til babyen øker tilfredsstillende i vekt. Her finner du mer informasjon om fordeler og ulemper ved bruk av smokk.

Pupp som smokk – eller smokk som pupp..?

Du har kanskje fått høre at du ikke må la babyen «bruke puppen som smokk»?

Det er viktig å være bevisst på at bruken av smokk er så innarbeidet i kulturen vår at vi ofte glemmer at smokken er en erstatning for puppen, og ikke omvendt.

Hvis man først skal sammenligne, så er det mer riktig å si at smokken blir brukt som pupp. Puppen kom tross alt før smokken.

Og hvorfor er det viktig at vi tenker over dette – uansett om babyen vår bruker smokk eller ikke?

Hvordan vi tenker og snakker om pupp vs. smokk kan nemlig påvirke hva vi tenker om barnet vårt, om barnets naturlige atferd og behov – og om oss selv.

Bakgrunnen for utsagnet «bruke puppen som smokk» er en blanding av gamle og utdaterte forestillinger:

🔹at det skal gå et visst antall timer mellom amminger
🔹at det er feil at babyen søker brystet «bare for kos» eller «selv om han er mett»
🔹at det er feil å amme i søvn
🔹at babyer er utspekulerte og bruker oss
🔹at amming bare handler om mat

Det kan være lett å bli irritert eller føle at noe er feil med babyen (eller måten vi takler situasjonen på) hvis vi tenker at babyen «bruker oss» – eller at noe er galt hvis babyen søker brystet ofte.

Derfor er det viktig at foreldre (og andre) er klar over at det er en veldig god grunn til at søke- og sugefleksen er sterk hos babyer:

Babyer «vet» at det sikrer overlevelse fordi det sørger for tett kontakt med en omsorgsperson, og legger grunnlaget for en god og stabil melkeproduksjon både nå og i framtida.

Babyer bruker verken oss eller puppen. De følger bare instinktene sine. Det er ikke feil, selv om det innimellom kan oppleves slitsomt.

🔹Det er ikke feil å roe eller trøste barnet ved å tilby pupp.
🔹Det er ikke feil å amme barnet i søvn.
🔹Det er ikke feil å la barnet sove på puppen.
🔹Det er ikke feil å «amme nå igjen».

🆘 Men det er selvsagt både lov, innafor og forståelig å ville ha en pause fra hyppig amming, ønske at babyen skal ta smokk – eller å gi babyen en smokk, av flere ulike årsaker. Dette er helt opp til deg.

Hvis du vil gi smokk, så er det best å vente til ammingen er godt etablert, og du vet at barnet øker i vekt slik det skal.

Hvorfor er det anbefalt å vente med smokk til ammingen er etablert?

Det er flere årsaker til at det er anbefalt å vente med smokk til ammingen er etablert. Det kan du lese mer om i dette avsnittet.

At «ammingen er etablert» betyr at du opplever at ammingen går bra og at barnet er veid nok ganger til at helsepersonell kan se at barnet øker i vekt slik det skal de første ukene etter fødsel. Dette kan ta 3-4 uker eller mer.

Dette er en anbefaling, ikke et påbud. Det er du som bestemmer om du vil gi babyen din smokk eller ikke. Det finnes eksempler på at nyfødte har fått smokk fra dag 1 uten at det har gitt problemer – men det finnes også eksempler på at ammingen har kommet skeivt ut på grunn av det.

Nb! Det er andre anbefalinger for nyfødte som er premature eller syke, og som er på nyfødt intensiv. Se eget avsnitt lengre ned i artikkelen.

💡 Før du bestemmer deg for om du vil gi smokk eller ikke, så kan det være fint å vite mer om hva som ligger bak anbefalingen om å vente til ammingen er etablert:

De fleste nyfødte har et naturlig, sterkt sugebehov. De er «programmert» til å ville suge og til å søke brystet ofte. At babyen får ligge ofte til brystet i begynnelsen dekker mange behov samtidig: Det virker beroligende, gir nærhet, trygghet og hudkontakt – i tillegg til jevnt påfyll av næring, beskyttelse mot infeksjoner, stamceller, gode bakterier og alt annet som er i morsmelka.

Les om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Årsaken til at noen nyfødte får smokk allerede på barsel er at dette suttebehovet tolkes som unaturlig eller unormalt sterkt. Men sugebehovet er akkurat sånn som det skal være. Det er faktisk ganske smart gjort av naturen å utstyre nyfødte med dette overlevelsesinstinktet: Det sikrer nærhet til mammaen, og det sikrer at de får i seg den viktige morsmelka.

Brystene er avhengig av å stimuleres ofte – spesielt i begynnelsen – for at melkeproduksjonen skal etableres og opprettholdes. Hyppig amming de første dagene og ukene er med på å sikre en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeperioden.

Selvregulering er viktig – spesielt for nyfødte. Dette betyr at babyen skal legges til brystet når han viser tegn til å ville ammes, uansett hvor mange minutter det er siden sist. De aller fleste barn vil slippe når de har fått nok.

Hvis den nyfødte tar ut sugebehovet på smokken i stedet for brystet, så kan melkeproduksjonen bli for lav, og barnet kan få for lite melk, både på kort og lang sikt.

Bruk av smokk kan også skjule tidlige tegn på sult, der ett av dem er å suge på hendene. Den nyfødte må kanskje bli veldig urolig eller begynne å gråte før du skjønner at det er på tide å amme. Det er vanskeligere å legge en gråtende baby til brystet, og det kan gjøre det vanskeligere å slappe av og finne en god ammestilling.

Ved at du er naturens egen smokk for barnet og lar barnet die så ofte og lenge det ønsker i starten, legges grunnlaget for en god og stabil melkeproduksjon.

En ren finger kan være et godt alternativ til smokk hvis den nyfødte er urolig og den som brystene sitter fast på enten er i dusjen, på do, har sår/smerter – eller bare trenger en pause. Legg den myke delen av fingertuppen opp mot barnets gane og den (rene og korte) neglen ned mot tungen.

Én av ti anbefalinger i WHO/UNICEFs Baby-Friendly Hospital Initiative / Ti trinn til vellykket amming er at mødre skal få informasjon om hvordan bruk av smokk kan påvirke ammingen. Her er et utdrag:

«Selv om WHOs retningslinjer ikke absolutt fraråder bruk av flasker og
smokker til fullbårne barn, er det flere grunner til å være forsiktig med dette, inkludert hygiene, utvikling av kjeve/munnhule og gjenkjenning av tidlige tegn på sult.»

Bør jeg gi smokk for å unngå såre brystknopper?

Hvis babyen har et godt sugetak, så kan du som regel amme så lenge du vil uten å bli sår. 

Du har kanskje likevel fått høre at du skal begrense babyens tid ved brystet til så og så mange minutter for å unngå å bli sår?

Hvis du blir sår eller har vondt, så er ikke roten til problemet at du ammer for lenge om gangen eller blir «brukt som smokk». I det fleste tilfeller er det sugetaket som er hovedproblemet, og da er det viktig å finne årsaken til at sugetaket ikke er optimalt.

Søk hjelp og veiledning hos ammekyndig helsepersonell – eller hos oss i Ammehjelpen – hvis det er vondt å amme, eller hvis du har sår.

Ved såre eller vonde brystknopper kan det i en overgangsperiode være nødvendig å begrense tiden ved brystet fram til problemet er funnet og løst. Noen håndmelker for å avlaste brystet samtidig som melkeproduksjonen opprettholdes.

👉🏻Les mer om såre og vonde brystknopper.
👉🏻Les mer om hvordan babyen får et godt sugetak.

Bør jeg gi babyen smokk?

Suging virker beroligende. Det er blant annet derfor nyfødte liker å ligge til brystet. Men det er jo ikke alltid at brystet kan være tilgjengelig, av mange ulike årsaker.

🔸 Du kan gi smokk, hvis du vil. Det er du som avgjør hva som er riktig for dere. Brukt riktig – så kan smokk være et godt hjelpemiddel.

🔸 Du trenger ikke gi smokk hvis du ikke vil. Selv om det i samfunnet vårt kan virke som om smokk er et helt nødvendig hjelpemiddel, så er det ikke sikkert at det er det for deg og babyen din.

Kontakt helsestasjonen hvis du opplever at babyen trenger smokk for å roe seg, eller hvis du er usikker på hva som er riktig for dere.

Er det noen fordeler ved å bruke smokk?

Smokken kan på ulike måter være et godt hjelpemiddel for foreldre og barn. Det er mange som opplever smokken som noe positivt for dem og barnet, både i forbindelse med amming og søvn, og i det generelle livet som foreldre:

• Det kan «kjøpe deg tid» og gi deg og brystene en pause.

• Det kan gjøre det enklere for andre å roe barnet.

• Det kan gjøre det enklere for barnet å finne roen selv.

• Suging kan virke smertestillende.

• Hvis du lett får overproduksjon, så kan smokk bidra til å holde den i sjakk.

• Det er enklere å venne et barn av med smokk enn å venne av med å suge på tommelen.

• Det kan være med på å dekke sugebehovet hos babyer som får flaske. (se eget avsnitt)

• Viktig for premature og syke barn som ikke kan die. (se eget avsnitt)

Hva bør jeg tenke på hvis jeg vil gi babyen smokk?

Forskning antyder at bruk av smokk kan assosieres med lavere forekomst av fullamming og kortere ammeperiode (1,2,3,4,5,8). Dette sier noe om fellestrekk ved en stor gruppe, men ingenting om det enkelte mor/barn-par.

Det finnes flere årsaker til at smokk assosieres med mindre amming, for eksempel at bruk av smokk kan gi lavere melkeproduksjon. Men det kan også handle om at mødre som opplever ammeproblemer lettere gir barnet smokk.

Erfaring viser imidlertid at fornuftig og bevisst bruk av smokk ikke nødvendigvis påvirker ammingen negativt.

Det er mange som lar barnet bruke smokk og samtidig har en velfungerende amming – og som opplever smokken som noe positivt for dem og barnet. (se eget avsnitt)

Det er likevel en del punkter som kan være lure å ha i bakhodet hvis det er viktig for deg å gi smokk på en måte som gjør de potensielle ulempene for ammingen så små som mulig:

▪️ Hvis du ønsker å gi smokk er det best å vente til ammingen er godt etablert, og at du vet at barnet øker i vekt slik det skal.

▪️ Hvis vekta plutselig ikke øker slik den skal, så kan du fjerne smokken for en periode og la babyen stille sugebehovet ved brystet. Dette er viktig hvis du ønsker å øke melkeproduksjonen.

▪️ Noen ganger kan smokken skape ammeproblemer, mens andre ganger brukes smokken for å lindre ammeproblemer. Noen bruker for eksempel smokk for å avlaste såre eller vonde brystknopper. Hvis du kjenner deg igjen i dette, så er det viktig at du samtidig får god hjelp og oppfølging for å finne årsaken til at du blir sår eller har vondt (sugetak, ammestilling?) og at du eventuelt får riktig behandling for at sårene skal gro.

▪️ Ta pause fra smokken hvis du merker at babyen endrer sugetak på brystet, at du blir sår eller at babyen plutselig ikke vil ta brystet.

Tenk på gode smokkevaner helt fra start:

▪️ Ikke dypp smokken i noe søtt for å få babyen til å ta den. Å la dette bli en vane er ikke bra for barnets tannhelse i fremtiden. Men du kan dyppe den i morsmelk og se om det hjelper. Morsmelk er ikke skadelig for babyens tenner.

▪️ Ikke tving smokken inn i barnets munn.

▪️ Det kan være fristende å la henne ha smokken i munnen hele tiden. Men det kan være en god idé begrense smokken til søvn, bilturer, vogn eller andre anledninger der det er nødvendig.

▪️ Ikke putt smokken inn igjen hvis barnet spytter den ut etter å ha sovnet og er fornøyd uten smokk.

▪️ Bruk av smokk kan gi økt risiko for ørebetennelse, trøske og andre infeksjoner. Husk å vaske og sterilisere smokken så ofte som det er nødvendig, og bytt jevnlig.

Kan smokk beskytte mot krybbedød?

Amming er knyttet til redusert risiko for krybbedød. Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (kilde).

Forskning finner også at regelmessig bruk av smokk er assosiert med lavere risiko for for krybbedød.

Én av teoriene er blant annet at bruk av smokk (på samme måte som med amming) som regel henger sammen med hyppige, små oppvåkninger om natta – noe som gjør at barnet ikke sovner for dypt. Dyp søvn er forbundet med økt risiko for krybbedød, i følge LUB og de andre organisasjonene som jobber med dette temaet.

En annen forklaring kan være at det ikke er smokken i seg selv som beskytter mot krybbedød, men at barn som våkner mye om nettene, ofte får tilbud om smokk.

Det kan også være at smokken fysisk hindrer barnet i å få ansiktet sitt ned i madrassen, noe som gir bedre lufttilførsel.

Organisasjoner som jobber med forebygging av krybbedød er likevel ikke enige i om smokk bør regnes som et forebyggende tiltak. Årsaken er at smokk kan ha negative effekter, for eksempel på amming, og gi økt risiko for infeksjoner.

Les mer, og finn referanser til forskning:

• Lullaby Trust: Dummies and SIDS
• Red Nose: Using a Dummy or Pacifier

I artikkelen vår om tryggest mulig sovemiljø for babyen finner du mer informasjon om krybbedød, og hvilke anbefalinger som gjelder for å forebygge det. 

Hva med bruk av smokk hos barn som får flaske?

Ammede barn kan i utgangspunktet ikke ammes for mye. De kan derfor (i teorien) få sugebehovet sitt dekket ved brystet.

Hos barn som får flaske er det annerledes, spesielt hvis barnet får morsmelkerstatning. Bruk av langsom flaskemating vil kunne bidra til å dekke en stor del av sugebehovet, men det er mange som opplever at det trengs en smokk i tillegg for å kunne roe barnet utenom måltider.

Kan bruk av smokk påvirke tannstillingen?

Det finnes forskning som peker mot at overdreven og langvarig bruk av smokk kan påvirke form og utvikling av munn, tenner og kjeve negativt (11). Dette kan øke risikoen for problemer med luftveiene og tannstillingen.

Helsenorge / Helsedirektoratet skriver: Barn som bruker smokk eller suger på finger, kan få tannstillingsfeil. Dette retter seg som regel hvis barnet avvennes i god tid før frembrudd av varige tenner. 

Amming påvirker også tannstilling og kjeve, men på en god måte. Amming er med på å påvirke at babyens munn, tunge og kjeve utvikler seg optimalt.

Bør barnet få smokk hvis det er prematurt eller sykt?

Barn som er født prematurt eller er innlagt på nyfødt intensiv får ofte smokk mens de er innlagt. Dette er positivt for barnet.

Hvis barnet er prematurt eller sykt og ikke er i stand til å die selv, så må melkeproduksjonen startes opp ved hjelp av håndmelking og pumping.

Da er det ikke lenger barnet som styrer hvor ofte brystene blir stimulert, og risikoen ved at smokken lurer brystene til å produsere for lite melk er derfor ikke til stede.

Smokken har imidlertid noen fordeler å by på når mammas pupp ikke er tilgjengelig. Barn som sondemates fordøyer maten bedre hvis de får suge på smokk eller en finger. Tilby alltid fingeren eller brystet i stedet for smokken når du har anledning til det.

Smokk kan dessuten brukes for at barnet skal sovne lettere, og det virker smertestillende ved blodprøvetaking og andre smertefulle prosedyrer.

Når (eller hvis) ammingen skal etableres, er det viktig å være bevisst på bruken slik at smokken ikke «stjeler» tid fra brystet og gjør det vanskeligere enn nødvendig å legge til rette for en god melkeproduksjon.

Les mer om amming av premature barn i denne artikkelen.

Er det noen fordeler ved å ikke gi smokk?

Noen tar et aktivt valg om å ikke gi smokk. Andre har prøvd å få barnet til å like smokk, men må gi opp.

Her er noen av fordelene ved å ikke gi smokk:

• Du slipper å lete etter smokken i mørket om natta 😴

• Hvis barnet ditt trøstes av pupp, og bruker den som sovemiddel: Puppen henger fast og kan ikke glemmes eller mistes noe sted.

• Det er bra for melkeproduksjonen å amme ofte.

• Hvis du ammer i søvn eller ligger ved siden av barnet når det sovner, så kan du benytte enhver dupp barnet skal ha til å lukke øynene og slappe av selv.

• Du slipper å bekymre deg for om smokken skal påvirke tannstillingen. Amming er bra for utviklingen av kjeven og munnhulen. (se eget avsnitt)

• Du slipper å bekymre deg for om ørebetennelsen barnet fikk var på grunn av smokken. (se eget punkt)

• Du slipper å tenke på at barnet en gang må slutte med smokk.

Hva sier forskningen om bruk av smokk?

Her kan du lese mer om fordeler og ulemper ved å bruke smokk. Dette er eksterne kilder på engelsk med referanser til forskning:

• La leche League UK: Dummies and Breastfeeding

• Breastfeeding Support: Pacifier, Dummy or Soother—Yes or No?

Hvordan får jeg babyen til å ta smokk?

Vi vet at mange ønsker seg en oppskrift på hvordan man får babyen til å ta smokk.

Noen opplever at det fungerer å tilby smokken slik at tuppen går opp i ganen til babyen. Dette kan trigge sugerefleksen. Smokken kan også dyppes i morsmelk.

Det er dessverre vanskelig å skulle gi konkrete råd omkring merke, form og størrelse fordi alle babyer er ulike, og fordi det finnes uendelig med ulike typer smokker der alle har sine favoritter.

Kanskje du skulle spørre andre mødre, enten i barselgruppa eller i mødregrupper i sosiale medier, om hvilke smokker og metoder som har fungert for dem?

Hva hvis jeg ikke får babyen til å ta smokk?

Noen babyer bare tar smokken og slipper den tilsynelatende aldri.

Andre babyer spytter ut alt som ikke er pupp eller flaske. De tar aldri smokk, selv om foreldre bruker en formue på ulike typer, og uendelig med krefter på å prøve å få babyen til å ta smokk i ulike sammenhenger.

Hvis babyen din er i den siste kategorien, og det er viktig for deg at babyen tar smokk – så kan det være lett å kjenne seg litt desperat. Da kan det være fint å minne seg selv på at det finnes fordeler med å ha en baby som ikke tar smokk, selv om du kanskje ikke føler det sånn akkurat nå (se eget avsnitt)

Kanskje det også kan være en god idé å tenke gjennom hvorfor det er viktig for deg at babyen tar smokk? Dette kan hjelpe deg til å se på situasjonen med nye øyne, og eventuelt finne alternative løsninger.

Er det fordi det er vanlig i kretsen rundt deg at babyer bruker smokk? Kom ønsket om å gi babyen smokk fra deg selv – eller kjenner du på press utenfra, for eksempel fra slekt og venner?

Eller vil du gi smokk fordi det oppleves slitsomt å alltid skulle være tilgjengelig? Er det viktig for deg at babyen skal finne roen selv?

Kanskje du da kan prøve å finne noe annet som kan hjelpe babyen til å finne ro uten deg?

Smokk heter «pacifier» på engelsk. Det kan oversettes til noe som beroliger eller gjør stille. Andre objekter, som et kosedyr eller en koseklut kan også ha denne effekten på babyer hvis man (over tid!) gir dem til barnet i situasjoner som barnet forbinder med ro og søvnighet, for eksempel mens du ammer i søvn, bærer barnet, eller hvis barnet koser seg i vogna.

Dette kalles ofte «habit stacking», noe som kan oversettes med å legge en ekstra vane oppå en vane som barnet allerede har. Hvis barnet ditt forbinder flere ulike ting med å sove eller finne ro, så kan det bli enklere å fjerne én av dem hvis det skulle være nødvendig.

Dette kan også brukes hvis barnet ditt tar smokk, og du har lyst til å være i forkant til den dagen barnet ditt skal slutte. At barnet har flere objekter det er knyttet til og forbinder med søvn og kos kan bidra til å gjøre overgangen enklere for barnet når det en dag skal slutte med smokk 🧡

Tema

Ammeinnlegget

Hudkontakt med spedbarnet

Hudkontakt er bra for både deg og babyen. Det regulerer blant annet babyens pust og hjerterytme, gir mindre gråt og kan bidra til en god start på ammingen.

Hvorfor er det så viktig med hudkontakt etter fødsel?

Mange vet at «kenguruomsorg» og hudkontakt er bra for premature. Men ikke alle tenker over at det er minst like viktig for barn som er født til termin.

Hudkontakt er bra for både for deg og babyen:

▪️Det regulerer blant annet babyens pust, hjerterytme og blodsukker

▪️Det gjør det enklere for deg å lære signalene babyen gir

▪️Det øker utskillelsen av hormonene prolaktin og oxytocin som er viktige for melkeproduksjonen

▪️Det gjør at babyen gråter mindre enn om han ligger for seg selv.

▪️Det kan gjøre det enklere for babyen å få et godt tak om brystet

▪️Det kan bidra til en «restart» hvis dere ble adskilt etter fødsel og/eller hvis ammingen ikke fungerer. Her kan du lese mer om den magiske timen etter fødsel og tilbakelent amming.

▪️Det kan hjelpe babyen med å finne fram til brystet selv. Her kan du lese mer om den magiske timen etter fødsel.

Hvordan gjør jeg det?

Hudkontakt er enkelt. La babyen ligge i bare bleia på brystet ditt. Ha et lett teppe over dere hvis det er kaldt i rommet.

Babyen kan også bæres i bæretøy.

Hvis det etterhvert blir klamt kan du ha en klut mellom dere.

Pust, hjerterytme, stress, kroppstemperatur og blodsukker

Nyfødte har det best når de får være inntil foreldrene. Separasjon øker stress-responsen hos barnet. Hudkontakt øker blodtilstrømmingen til hjernen og senker hjerterytmen til den nyfødte i forhold til når han ligger alene, for eksempel i en kuvøse. I denne forskningsartikkelen beskrives hudkontakt som den normale fysiologiske standarden for nyfødte barn.

Hudkontakt øker kroppstemperaturen til den nyfødte: Når hun rører brystene dine med hendene øker utskillelsen av oxytocin, og temperaturen på brystet ditt øker. Varmen overføres fra deg til babyen. Dette gjør at hun slapper av, blodsirkulasjonen øker, og babyens kroppstemperatur reguleres.

Hudkontakt kan være med på å stabilisere blodsukkeret til nyfødte som står i fare for å utvikle lavt blodsukker, for eksempel barn av mødre med diabetes, eller barn med høy fødselsvekt. Her kan du lese mer om forskningen bak dette.

Hudkontakt regulerer også babyens pust og hjerterytme.

Melkeproduksjon og ammestart

Hudkontakt med den nyfødte kan hjelpe på etableringen av melkeproduksjonen fordi det stimulerer utskillelsen av det melkeproduserende hormonet prolaktin, i tillegg til hormonet oxytocin som styrer utdrivningsrefleksen.

Ved å ligge hud mot hud øker den nyfødtes interesse for brystet, og det er enklere å legge merke til tidlige tegn på at babyen vil ammes.

Å ha hudkontakt under amming kan hjelpe babyer som har vanskeligheter med å få et godt tak om brystet, eller som har fått brystvegring fordi de har blitt presset til brystet. I denne studien tok barn som fikk hudkontakt brystet raskere enn barn som ikke fikk det.

Må babyen ligge inntil meg hele tiden?

Du må ikke ha babyen inntil deg hele tiden. Å ha babyen inntil seg skal oppleves fint for dere begge.

Hvis du kjenner at du trenger å ha kroppen for deg selv en stund skal du ikke ha dårlig samvittighet for å legge babyen ned eller å la noen andre holde babyen. 

Hudkontakt med partner er positivt både for babyen og for partners tilknytning til babyen.

Er hudkontakt like viktig når babyen blir større?

Etterhvert som babyen vokser til vil det kanskje være mer praktisk å ha klær på i det daglige. Babyen vil kanskje også bli mer nysgjerrig og ikke ønske å ligge like mye inntil mens du sitter i ro. Babyen vil kanskje i større grad akseptere å ligge litt for seg selv.

Men kroppskontakt og hudkontakt slutter aldri å være bra. Du vil for eksempel kunne oppleve at hudkontakt kan bidra til å roe babyer som ikke lenger er helt nyfødte – for eksempel ved kveldsuro.

Spedbarn kan ikke få for mye nærhet og kroppskontakt. De kan ikke bli bortskjemte av å bæres mye.

Spedbarn er avhengige av voksne for å overleve. Derfor vil de si klart fra hvis de føler seg utrygge. De vet ikke nødvendigvis at de er trygge når de ligger i senga eller i babynestet. Det er derfor helt normalt at spedbarn bare er rolige og fornøyde når de blir holdt eller får være inntil.

Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvor kan jeg lese mer?

Her finner du artikkelen vår om tilbakelent amming.

Her har vi skrevet litt om den magiske timen etter fødsel.

«Samvård av barn och mammor är nödvändig»

Hos UNICEF finner du flere lenker til forskning omkring hvorfor hud-mot-hud-kontakt etter fødsel er bra for mor og barn.

Breastfeeding Support har en fin artikkel med henvisninger til forskning på verdien av hudkontakt for spedbarnet.

Tema

Ammeinnlegget

Ammefri

Du har rett til fri fra jobb for å amme eller pumpe. Alle har rett til inntil én time ammefri med full lønn, så lenge barnet er under ett år og arbeidsdagen er minst sju timer. Hvis du jobber i staten eller kommunen kan du ha rett til enda mer ammefri.

Hva er ammefri?

Ammefri er en rett til å ta fri for å amme eller pumpe.

Ammefri er er ikke en belønning for å amme. Det er knyttet til mors behov for å amme eller pumpe for å opprettholde melkeproduksjonen og/eller unngå brystbetennelse.

Tiden du tar ut må brukes til amming eller pumping. Du kan imidlertid inkludere tid brukt til forberedelse og etterarbeid:

Det kan for eksempel være at du trenger litt tid for å komme deg i amme- eller pumpemodus. Stress hindrer utdrivingen av melk, og noen trenger derfor å roe seg for at melka skal komme ut av brystet.

Andre eksempler på hva som inkluderes i ammefri er reisevei hvis du kjører til barnet for å amme, eller den tiden du eventuelt trenger til å vaske pumpeutstyr.

Enkelte tariffavtaler kan gi ekstra tid til reise.

Ammefri kan ikke brukes til å kompensere for nattamming eller amming på andre tidspunkt enn det tidspunktet du faktisk tar ut ammefri (2). Du har altså ikke rett til kortere dager bare fordi du ammer.

Du finner tips og råd omkring det å starte i jobb som ammende mamma i artikkelen vår om dette: Hvordan kombinere amming og jobb?

Du kan også få hjelp i denne gruppa på Facebook: Ammefri – råd og rettigheter.

De har en nettside med informasjon om ammefri.

Hvem har rett til ammefri?

Alle ammende arbeidstakere har rett til fri for å amme eller pumpe.

Retten til ammefri står i Arbeidsmiljøloven §12-8:

(1) Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.

(2) Kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer.

Det er altså mors behov for å amme som skal styre uttak av ammefri – ikke barnets behov for morsmelk.

Ammefri knyttes til mors behov, for eksempel mors behov for å amme barnet, mors behov for å opprettholde melkeproduksjonen, og mors behov for å unngå brystbetennelse og abscess.

Kan arbeidsgiver styre når jeg skal ta ut ammefri?

Retten til ammefri gjelder alle arbeidstakere. Du som ammer har rett til fri den tiden du trenger for å amme. Det er ditt behov for ammefri som skal legges til grunn for hvor mye og på hvilken tid i løpet av arbeidsdagen ammefri tas ut.

Hvis dette fører til problemer eller ulemper for arbeidsgiver, så er det arbeidsgivers ansvar å løse det (1).

Arbeidsgiver kan ikke pålegge deg å ta ammefri på starten/slutten av dagen eller nekte deg ammefri på grunn av lav bemanning – for eksempel dersom du har vakt alene, eller på grunn av fravær.

Les mer hos Arbeidstilsynet.

Når har jeg rett til betalt ammefri?

Alle ammende arbeidstakere har rett til betalt fri til amming inntil én time, så lenge barnet er under ett år og du har minst sju timers arbeidstid per dag, inkludert ubetalte pauser – som for eksempel spisepauser.

Tariffavtaler og særavtaler kan gi rett til ytterligere betalt ammefri, for eksempel to timer pr dag, utover barnets første leveår eller når du jobber kortere dager.

For informasjon om ulike tariffområder, se lenger ned i artikkelen. Om ikke ditt tariffområde dekkes av oversikten, sjekk med din arbeidsplass eller fagforening hva som gjelder for deg.

Når har jeg rett til ubetalt ammefri?

I tillegg har alle arbeidstakere, også arbeidstakere med kortere dag enn sju timer, rett til så mye ubetalt ammefri som de har behov for.

Det er ingen øvre grense for barnets alder i forhold til retten til ubetalt ammefri.

Har jeg rett til ammefri selv om jeg har ubunden arbeidstid eller hjemmekontor?

Arbeidsmiljøloven bruker ikke begrepene «bunden» og «ubunden» arbeidstid og skiller heller ikke mellom arbeidstid hvor arbeidstaker er bundet til å oppholde seg på arbeidsplassen og arbeidstid hvor arbeidstaker kan jobbe fra hjemmekontor eller annet sted.

Arbeidstid defineres i Arbeidsmiljøloven som tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, jf. Arbeidsmiljøloven § 10-1.

«Stå til disposisjon» må her tolkes som at arbeidstaker er pålagt plikter eller utfører arbeidsoppgaver, uavhengig av hvor arbeidstakeren befinner seg. Både tiden arbeidstaker er pålagt å tilbringe på arbeidsplassen og tiden som går med å utføre arbeidsoppgaver andre plasser regnes derfor fullt ut som arbeidstid (4).

Må jeg ta igjen arbeidsoppgaver jeg skulle gjort mens jeg hadde ammefri?

Ifølge forarbeidene til bestemmelse om betalt ammefri (Prop 72L, 2012-2013, side 3) er det «antatt at kvinnen ikke plikter å ta igjen ammefri med senere arbeid.»

Du skal ikke måtte ta igjen arbeidsoppgaver som faller innenfor den tiden du har ammefri. Du og arbeidsgiver må derfor i dialog finne ut hvordan arbeidsoppgavene kan tilpasses ditt behov for ammefri.

Dette kan være særlig aktuelt for eksempelvis lærere eller pedledere som har ammefri i ubunden tid, og dermed ikke får tid til å forberede undervisning de har i bunden tid.

Får jeg mer betalt ammefri hvis jeg jobber langvakter?

Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om rett til ammefri er basert på hva som trengs ut i fra en vanlig full arbeidsdag, og inneholder ingen særlige bestemmelser om andre arbeidstidsordninger.

Om andre arbeidstidsordninger sier departementet (Prop 72L, 2012-2013, side 6) at «Behov som oppstår ut i fra at enkeltvirksomheter eller enkeltbransjer har særlige arbeidstidsordninger, blir etter departementets mening best løst ved lokale avtaler. Den nye bestemmelsen vil danne et minimumsnivå.»

Du har altså ikke i utgangspunktet rett på mer betalt ammefri selv om du jobber lange skift eller døgnvakter.

Dette kan imidlertid være regulert i tariffavtalen din. Uansett har du rett til så mye ubetalt ammefri du har behov for i tillegg til det du får betalt.

Har stillingsprosent noe å si for retten til ammefri?

Retten til ammefri retter seg derfor mot et daglig behov for fri fra arbeidet. Grensen for betalt ammefri etter arbeidsmiljøloven er derfor satt til minimum 7 timers arbeidsdag, uavhengig av stillingsprosent.

I forarbeidene til bestemmelsen om betalt ammefri (Prop 72L, 2012-2013, side 6) begrunnes dette med;

«En kvinne som arbeider i en 60 prosent stilling kan for eksempel arbeide redusert tid hver dag eller arbeide tre fulle dager hver uke. Behovet for ammefri vil variere med hvordan arbeidstiden tas ut. Stillingsprosent er derfor ikke en god indikator på behovet for ammefri.»

Må jeg søke arbeidsgiver om ammefri? 

Du har plikt til å varsle arbeidsgiveren din om uttak av permisjoner. Dette gjelder også ammefri. For ordens skyld er det greit å gjøre dette skriftlig.

Noen arbeidsgivere kan ha egne skjema. Selv om disse kan kalles «søknad om ammefri», er dette en formalitet. Ammefri er en rettighet som arbeidsgiveren din ikke kan nekte deg, uansett om dette fører til merarbeid for arbeidsgiver.

Må jeg dokumentere at jeg ammer?

Mange arbeidsgivere krever dokumentasjon på at du ammer. Som regel er det helsesykepleier eller fastlege (3) som skriver «ammeattest».

Ammefri er knyttet til ditt behov for å amme, og det er altså det at du ammer som skal dokumenteres.

Barnets behov for amming skal ikke dokumenteres. Arbeidsgiver kan ikke stille krav om at barnet skal ha spesielt behov for amming/morsmelk eller liknende.

Hvordan er regelverket rundt ammefri?

Helseforetakene

Jobber du på sykehus, er det ifølge avtalen mellom Spekter og arbeidstakerorganisasjonene (denne er forlenget til ny avtale er på plass) følgende som gjelder:

Arbeidstaker gis fri med full lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Friperioden vurderes i forhold til antall timer det arbeides pr. dag.

Det vil være nærliggende å se formuleringen «Friperioden vurderes til antall timer det arbeides pr. dag», opp mot ammefribestemmelsene i de andre offentlige områdene.

Der gis inntil 2 timer med full lønn om du arbeider det som regnes som full dag, og en time dersom du arbeider mellom hel og ⅔ dag (se under om tariffområde staten).

I helsevesenet er det ofte litt ulik lengde på vaktene, men så lenge man går en hel vakt, er dette å regne som full dag.

Staten

Dette står om amming innen det statlige området, i hovedtariffavtalene for LO Stat og YS Stat 2024-2026:

«En arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn etter § 11 i inntil to timer pr. dag. En arbeidstaker som arbeider mellom 2/3 og hel dag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn etter § 11 i inntil én time pr. dag. Retten til lønn utløper når barnet fyller to år. Se for øvrig reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8.«

Kommunalt område (KS)

Frem til 01.05.22 hadde ansatte i kommunesektoren (KS) krav på betalt ammefri inntil to timer om dagen så lenge det var behov for det. I mai 2022 forhandlet fagforbundene frem en ny hovedtariffavtale (HTA) med KS.

I denne avtalen får man kun betalt ammefri i barnets første leveår, deretter ved særskilt behov hos barnet. Bestemmelsen er som følger:

«8.3.4 Amming: Arbeidstakere gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også utover barnets første leveår.» (Kilde)

Oslo kommune er eget tariffområde, og Hovedavtalen for Oslo kommune § 4.7.9 Amming, sier følgende om arbeidstakernes rett til ammefri:

«Arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag, gis i barnets første leveår tjenestefri med lønn inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Ved særlige behov kan tjenestefri med lønn ut over barnets første leveår vurderes. For deltidsansatte med redusert arbeidsdag foretas en forholdsmessig beregning av lønnet tjenestefri, men med rett til tjenestefri etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8.»

Særskilt behov kan tolkes av helsepersonell som at barnet er avhengig av morsmelk rett fra kilden for å få i seg mat, noe som gjelder et fåtall barn over ett år.

Vi i Ammehjelpen mener det er feil å begrense retten til lønnet ammefri ved å sette en aldersgrense på barnet. Det er et ubetinget gode at kvinner får anerkjennelse for den viktige jobben det er å amme et barn, uansett hvor mange måneder eller år barnet er.

Uansett hva man legger i «særskilt behov for barnet», så bryter dette kravet med Arbeidsmiljøloven, som slår fast at det er kvinnens behov for å amme som er styrende for uttak av ammefri – ikke barnets behov for morsmelk.

Samfunnet bør være interessert i at kvinner ammer så lenge som mulig, så lenge kvinnene selv ønsker det. I tillegg til helseeffektene for barnet så har amming ulike viktige helseeffekter for kvinner – blant annet redusert risiko for brystkreft, som i stor grad henger sammen med antall måneder og år en kvinne har ammet. Å amme forbi ett år kalles ofte «langtidsamming«, men dette er det ingen grunn til. Amming er amming.

Vi mener derfor at kravet om særskilt behov hos barnet bør fjernes.

Studenter

Studenter i praksis har også rett til ammefri, jmf. arbeidsmiljøloven, § 1-6 Personer som ikke er arbeidstakere.

Vær oppmerksom på at retten til ammefri ikke gir rett til redusert antall obligatoriske undervisningstimer eller praksistimer. Det kan derfor hende du må arbeide inn igjen timene du tar ut i ammefri eller at dette går inn under de generelle reglene for hvor mye fravær du kan ha fra praksis/undervisning. Spør de ansvarlige på ditt studiested.

Eksamener på studiestedet reguleres ikke av arbeidsmiljøloven, men av undervisningsstedets plikt til tilrettelegging for studentene, jmf Lov om universitet og høyskoler § 4.3.

Det enkelte studiestedet har utfyllende bestemmelser om eksamen og tilrettelegging i sin egen forskrift om studier og eksamen. Du kan søke om utvidet tid på eksamen slik at du kan ta pauser for å amme/pumpe. Spør studiestedet om hvilke frister som gjelder.

Sjøfart

For kvinner som arbeider innen sjøfart, gjelder følgende:
I henhold til arbeidsmiljøloven 1-2, annet ledd, bokstav a, er sjøfarten unntatt fra arbeidsmiljøloven. For den som har sitt arbeid på norske skip reguleres spørsmålet av sjømannsloven.

Loven forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. De nærmere regler om rettigheter ved fødsel i sjøfarten finnes i forskrift om permisjon ved svangerskap, fødsel og permisjon for de som har sitt arbeid om bord på skip.

Forskriftens regler er søkt harmonisert med arbeidsmiljøloven, men er tilpasset særlige forhold som gjør seg gjeldende i sjøfarten. Forskriften inneholder ingen bestemmelse tilsvarende arbeidsmiljøloven § 12-8 om ammefri. Følgelig foreligger heller ingen lovfestede rettigheter til å ta ut tiden samlet eller lignende. Slike ordninger må derfor avtales med arbeidsgiver.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om permisjoner ved svangerskap og fødsel, inkludert amming, gjelder for norsk kontinentalsokkel.

Andre unntak

Arbeidsmiljølovens kapittel 1 inneholder oversikt og beskrivelse av hvilke deler av arbeidslivet loven gjelder for, og hvilke lover som erstatter denne. Slike unntak vil ikke gjelde kun ammefri, og de som jobber i disse bransjene kjenner sannsynligvis til at de er unntatt arbeidsmiljøloven og hvilke lover som gjelder i stedet.

Hva hvis det oppstår konflikter om ammefri?

Hvis arbeidsgiver stiller seg på bakbeina, så kan det hjelpe å vise til teksten i arbeidsmiljølovens §12-8. I større virksomheter vil ofte personalansvarlig eller personalavdelingen ha bedre oversikt enn nærmeste leder.

Hvis det er tvil om tolkningen av rett til ammefri, kan du også søke i Forarbeidene til ny lovtekst om ammefri. Der vil du kunne finne ut mer om intensjonene i denne paragrafen.

Kontakt verneombud eller tillitsvalgt

De aller fleste bedrifter har et verneombud som skal ta vare på arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet kan kontaktes ved konflikter om ammefri.

Tillitsvalgt på arbeidsplassen eller andre i fagforeningen kan også hjelpe arbeidstaker i en konflikt, eventuelt også med juridisk bistand.

Arbeidstilsynet og Tvisteløsningsnemnda

Arbeidstilsynet er ansvarlig for oppfølging av loven, og kan kontaktes ved spørsmål. Saken kan også bringes inn for Tvisteløsningsnemnda. Arbeidstilsynet har mer informasjon om dette.

Tariffavtaler

I norsk arbeidsrett fungerer tariffavtalene på mange måter som en forlengelse av Arbeidsmiljøloven. Det er normalt Arbeidsmiljølovens bestemmelser som ligger til grunn for de rettighetene tariffavtalene utvider, med mindre avtalene sier noe annet.

Det vil derfor være naturlig at ammefri regulert av tariffavtalene følger de samme reglene som Arbeidsmiljølovens ammefri-paragraf når det gjelder regler for hva som regnes for full dag, dokumentasjon og mors rett til så mye fri hun har behov for på det tidspunktet hun trenger det.

Hva mener Ammehjelpen om mødres rett til permisjon og ammefri?

Ammehjelpen mener at mødre bør ha mulighet til å ta 100% lønnet permisjon i minst 8 måneder etter fødselen, og reell rett til lønnet ammefri så lenge det trengs.

Alle ammende bør ha mulighet til å kunne følge den nasjonale anbefalingen om å fullamme i 6 måneder, med gradvis innføring av fast føde i andre levehalvår og mulighet til å gi barnet morsmelk i minst 12 måneder.

Det handler om barns rett til morsmelk like mye som mors rett til å amme. Amming har livsvarige helseeffekter for dem begge. Ammende mødre gir et solid bidrag til folkehelse, miljø og økonomi.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ammefri er pr i dag ikke etterlevd av store deler av norsk arbeidsliv, spesielt der hvor mange kvinner i reproduktiv alder er ansatt i turnusordninger.

Ammefri må bli en reell rettighet.

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at ALLE mødre har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Les mer om bakgrunnen for at vi landet på akkurat dette.

I dag er det arbeidsgiver som betaler når mødre tar ut ammefri.

Kvinner føler seg «vanskelige» eller som en byrde for kolleger fordi det ikke settes inn vikarer for dem. Sånn skal det ikke være.

Dette er en kompleks utfordring, som blant annet handler om holdninger og kunnskap. Men kanskje er det en bedre løsning at staten tar hele eller deler av regninga.

Mer informasjon?

Ammefri.no

Ammefri – råd og rettigheter

Hvordan kombinere amming og jobb?

Arbeidsmiljøloven §12-8

Forarbeider til loven

Arbeidstilsynet om ammefri

LO-advokatene om ammefri

Tema

Ammeinnlegget

Miljøgifter i morsmelk?

Det kan finnes ulike nivåer av miljøgifter i morsmelk. Det er likevel anbefalt at spedbarn får morsmelk, fordi fordelene ved morsmelk veier opp for den mulige risikoen som miljøgifter representerer.

I samarbeid med Marit Aralt Skaug, dr. philos, Høgskolen i Hedmark

Er det miljøgifter i morsmelk?

Ja, det kan det være. Mange syns dette er skummelt å tenke på.

Mengden av flere typer miljøgifter i morsmelk har imidlertid falt betydelig de siste tiårene, i følge Folkehelseinstituttet.

Fhi.no: Morsmelk og miljøgifter

Den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort en grundig vurdering av risikoen ved miljøgifter i morsmelk opp mot de helsemessige fordelene med morsmelk, ut fra norske forhold (20).

De har sett på studier som har undersøkt om miljøgiftene PCB, dioksiner, DDT, HCB og kvikksølv i morsmelk påvirker barnets nervesystem, immunsystem og barnets vekst og utvikling. Flere av studiene har også sett på stoffer i kombinasjon. 

Risikoen for de skadelige effektene har blitt veid opp mot de veldokumenterte helsemessige gevinstene ved at barnet får morsmelk, og mot risikoen ved å gi barnet morsmelkerstatning. 

Når man skal vurdere miljøgift-risiko ved å gi barna morsmelk, er det viktig å ha følgende to forhold i bakhodet:

Det ene er at fosteret allerede i mors liv er blitt utsatt for miljøgifter.

Dette kan gjøre at barnet har ekstra stort behov for de gunstige vekstregulerende og sykdomsbeskyttende stoffene som det får gjennom morsmelken, og som kan bidra til å veie opp for skadelige effekter av miljøforurensinger. 

Det andre er at også barn som ikke ammes blir utsatt for miljøgifter, fra mat og drikke, og fra lufta barnet puster inn.

VKM konkluderer med at «nåværende nivåer av miljøgifter i morsmelk innebærer liten risiko for barnets helse, og fordelene med morsmelk er langt større for barnet enn risikoen fra miljøforurensninger» (20).

❓ Hva inneholder morsmelk?

❓ Har det noe å si om om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hvorfor anbefales det at babyer får morsmelk?

I de siste 30 årene har det vært gjennomført en rekke epidemiologiske og kliniske undersøkelser i flere land for å studere mulige effekter av miljøgifter på barn. I noen av studiene er barna blitt fulgt fra fødsel og helt opp til 15 års alder.

Til tross for at morsmelk har vært forurenset med miljøgifter i mange tiår, viser studiene at brysternærte barn likevel er friskere og har bedre utvikling enn de barna som får morsmelkerstatning (5,6).

Helsedirektoratet skriver følgende i anbefalinger for spedbarnsernæring:

Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det (…). Barn bør om mulig få morsmelk hele første leveår, og gjerne lenger dersom barn og mor trives med det (21) .

Brysternærte barn har mindre risiko for infeksjoner enn barn som får morsmelkerstatning, spesielt luftveisinfeksjoner og mage-tarm-infeksjoner (7).

Selv i velutviklede land som Norge er slike infeksjoner utbredt, og forårsaker mange syke- og fraværsdager for barn og foreldre i løpet av småbarnsperioden. Studier tyder også på at amming reduserer risikoen for overvekt og diabetes, og at det har positiv effekt på barnets kognitive utvikling (7,8,9,10).

Morsmelk er mye mer enn bare mat. Morsmelk er spesialtilpasset menneskebarn og deres unike behov. Det gjelder langt mer enn bare behovet for energi og næringsstoffer.

Morsmelk inneholder også en rekke vekstfaktorer, signalstoffer og hormoner som er nødvendig for modning og normal utvikling av celler og vev hos det nyfødte barnet. Disse bestanddelene er unike for menneskemelk, og barn som får morsmelkerstatning går glipp av disse faktorene. 

I tillegg inneholder morsmelk gunstige bakterier(11) og en spesiell type karbohydrater (oligosakkarider) som bidrar til at det etableres en gunstig bakterieflora (mikrobiota) i barnets tarm (12,13).

Barn som får morsmelkerstatning får ikke denne hjelpen til å etablere en gunstig bakterieflora, og får en annen sammensetning av mikrobiotaen enn brysternærte barn. Nyere forskning gir stadig klarere bevis for hvor viktig mikrobiotaen er for helse og sykdom. 

Morsmelk inneholder også flere ulike typer sykdomsbeskytende faktorer, som laktoferrin, fettsyrer, gangliosider, lysozymer, m.fl., og spesifikke antistoffer som moren produserer for barnet (14,15,16). 

Det er overveldende dokumentasjon på at amming reduserer risikoen for sykdommer hos barnet, og gir helsegevinster som strekker seg inn i voksenlivet (21,25) – til tross for at morsmelk kan inneholde miljøgifter.

Amming har også helseeffekter for den som ammer. Det reduserer risikoen for brystkreft, og studier tyder også på at det reduserer risikoen for eggstokk-kreft og type 2 diabetes (7,10,17).

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning.

Folkehelseinstituttet (FHI): Morsmelk og miljøgifter

Er det miljøgifter i morsmelkerstatning?

Ja. Morsmelkerstatning kan inneholde ulike typer miljøgifter (22).

Det kan i tillegg finnes uønskede stoffer fra melkepulveret, emballasjen, drikkevannet eller fra plastmaterialet i flasken og tåtesmokken (1,18,19).

Tåteflasker av plast slipper for eksempel fra seg mikroplast når de varmes opp og ristes med innhold (23).

Morsmelkerstatning kan også inneholde sykdomsfremkallende bakterier (20). 

Les mer om innholdet i morsmelkerstatning.

Hva er miljøgifter?

Miljøgifter er titusenvis av forskjellige kjemiske stoffer som vi alle blir utsatt for, uansett hvor vi bor og hvordan vi lever, og uten at vi registrerer det. Mange miljøgifter er industrielt fremstilt, men noen produseres også i naturen av muggsopp og alger.

Vi får i oss miljøgifter gjennom mat og drikke, fra lufta vi puster inn, og gjennom huden. Vi omgir oss daglig med en rekke produkter og materialer som kan inneholde miljøgifter. Det gjelder for eksempel klær, leker, elektriske og elektroniske artikler, møbler, byggematerialer, maling, matemballasje og kosmetikk. 

Mange miljøgifter nedbrytes svært langsomt i naturen, og i kroppen vår. Fordi tilførselen (eksponeringen) er større enn nedbrytingen og utskillelsen, skjer det en livslang opphoping av enkelte miljøgifter i kroppen vår. Slike miljøgifter kalles persistente miljøgifter.

Mange miljøgifter er fettløselige, og vil derfor hope seg opp spesielt i fettvev. De miljøgiftene vi har i kroppen vår er et resultat av den eksponeringen vi har vært utsatt for gjennom mange år. 

Barn blir utsatt for små mengder miljøgifter allerede før fødselen, fordi miljøgifter overføres fra mor til fosteret. Og i likhet med andre fremmedstoffer som mor har i blodet, som for eksempel legemidler, nikotin, alkohol, tilsetningsstoffer i mat, kosmetikk med mer, blir også mange miljøgifter overført til morsmelk(2). 

Hvordan kan miljøgifter være skadelige?

Miljøgifter er en alvorlig global trussel mot miljø og helse(3), og de mulige helseeffektene må ikke undervurderes(4). Det som gir grunn til bekymring er de langsiktige effektene av å bli utsatt for lave doser miljøgifter over tid.

Det kan være skader i utvikling av nervesystemet, funksjonen til immunsystemet, hormonhermende effekter og økt risiko for kreft. Foster og små barn er spesielt utsatt, fordi deres celler og vev er umodne og i rask utvikling. Derfor er det spesielt viktig å undersøke mulige skadevirkninger av miljøgifter på denne gruppen. 

Mikroplast i morsmelk?

Mikroplast har blitt funnet i morsmelk (24). Det har tidligere blitt funnet mikroplast i blant annet blod og i morkaker.

Forskerne understreker at fordelene ved amming er mye større enn ulempene ved at det kan finnes mikroplast i melka. De ønsker at funnene deres skal bidra til å legge press på myndigheter for å finne måter å unngå mer forurensning med mikroplast.

Hvordan kan jeg unngå miljøgifter?

Det er ikke mulig å unngå miljøgifter helt. Vi får i oss miljøgifter gjennom mat og drikke, luften vi puster inn og gjennom huden. Men for å redusere mengden, så kan man for eksempel i størst mulig grad unngå yttertøy eller stekepanner som er impregnert med PFAS, parabener i kosmetikk og plast som inneholder ftalater og bisfenoler – spesielt i forbindelse med barneleker og matlaging/oppbevaring av mat.

Framtiden i våre hender: Slik unngår du produkter med miljøgifter

Les mer her:

Fhi.no: Morsmelk og miljøgifter

FHI.no: Miljøgifter og helse i Norge

Tema

Ammeinnlegget

Søvnråd i sosiale medier: Hvem kan man stole på?

Mange «søvneksperter» og produsenter av søvnprodukter tjener gode penger på trøtte og usikre foreldre. Hvem kan man egentlig stole på?

Er du trøtt? 

Den private babysøvnindustrien står klar til å hjelpe deg 💸

Det finnes utallige kurs i søvntrening, søvnkonsulenter og night nannies – som alle selger Oppskriften på uforstyrret søvn. 

Gravide og småbarnsforeldre er en attraktiv gruppe forbrukere som mange ønsker å nå ut til. Det er ikke uvanlig at de som selger produkter og tjenester spiller på ferske foreldres usikkerhet og søvnmangel i markedsføringen sin. Mange tjener svært gode penger på at du er trøtt og usikker.

Søvnekspert er ikke en beskyttet tittel, og hvem som helst kan kalle seg det. Hvem som helst kan altså lage seg en konto i sosiale medier og gi råd omkring babysøvn.

Det er en enorm, uregulert industri.

Les mer: The online baby sleep boom

At markedet er så enormt og uregulert gjør at det dessverre ikke alltid er like enkelt å vite hvem og hva det er verd å bruke penger på, hvis man skulle ønske dette.

Noe som er verd tusenlappene for venninna di kan vise seg å være bortkastede penger for deg.

Noen foreldre opplever å få god hjelp, andre syns det er bortkastet.

Men det er viktig å vite at råd som koster penger ofte ligner veldig på råd man kan få helt gratis.

Mange private og offentlige råd omkring babysøvn har samme fokus:

✖️fjerne koblingen mellom søvn og amming/mating

✖️unngå samsoving

✖️søvntrening der babyen skal vennes til å sove alene på eget rom

✖️unngå å løfte opp babyen ved gråt knyttet til søvn

Det er mange som får høre at de enten må gjennomføre alt dette for å komme i mål – ellers så kan de bare ha det så godt. Dette er ikke spesielt hjelpsomt.

Barn er ulike og har ulike behov, og det samme gjelder for foreldre.

At babyen alltid sover hele natta i egen seng uten å gi lyd fra seg, er heller ikke alltid like realistisk – uansett om man velger å betale for hjelp eller får den gratis.

❓Hva er søvntrening – og er det trygt eller skadelig?

❓Hvordan få mest mulig søvn i baby- og småbarnstiden?

Hva er det som finnes der ute?

Søvnprodukter og hjelpemidler

Du har sannsynligvis akkurat rukket å bli gravid når det dukker opp reklame for ulike babyprodukter i feeden din i sosiale medier, og svært mange av dem kan knyttes til babyens søvn på en eller annen måte.

Har du tenkt over hvor mange produkter som har som mål å hjelpe foreldre å få babyen til å ligge for seg selv?

• Smokk 
• Vugge med motor
• Svøpetepper/drakter
• Babynest
• Babycall
• Sensor for å overvåke babyen
• Bamse med hjertelyd og varme
• Vippestol
• Automatisk vogn-rugger
• White noise-maskiner

Og hva har alt dette til felles?

De etterligner funksjoner som kroppen vår har:

Armer som vugger og holder fast. Kroppsvarme. Amming. Hjerteslag. White noise fra pust og kroppslyder. Øyne som følger med.

De fleste foreldre bruker ulike former for hjelpemidler. Det kan være gull hvis du trenger å ha kroppen din for deg selv en stund.

Men noen babyer viser at de trenger «ekte vare», altså ekte kropp og nærhet fra deg eller partner.

Hvis du har kjøpt alt på lista og babyen din fortsatt ikke sover slik du hadde forventet, så er det lett å føle seg lurt – eller å tenke at noe er galt, enten med babyen eller med deg som forelder.

En del av disse produktene kan til og med bidra til utrygt søvnmiljø for babyen:

❓Hvordan sikre et tryggest mulig søvnmiljø for babyen?

«Søvneksperter», søvnveiledere og ammeveiledere

Det finnes i grove trekk tre ulike kategorier av tilbydere av søvn-råd der ute. Den første gruppen har lenge vært den største, men den har fått økende konkurranse av den tredje gruppen de siste årene:

1. Den første kategorien fokuserer mest på deg som mamma, og mindre på babyen. Budskapet er ofte at du som mamma trenger søvn for å kunne være en god mamma, at det er viktig for parforholdet, at det er viktig at babyen lærer seg å sove selvstendig – og at du derfor må lære babyen din å sove uten hjelp fra deg. Fokus kan også være at babyen må sove på en bestemt måte for at det skal regnes som god søvn, at du kan lære babyen å sove, og at målet er at babyen skal «elske å sove».

De kaller seg ofte «søvneksperter». En del av dem er helsepersonell, men det er ikke vanlig at de har høyere utdanning (f.eks IBCLC) innenfor amming. De tilbyr ofte oppskrifter og nøyaktige tall for hvor mange oppvåkninger og «nattmåltider» som er nødvendige for barn i ulike aldre.

Mange i denne kategorien lover deg at babyen din kommer til å sove for seg selv hele natta hvis du kjøper kurs eller veiledning av dem.

Det som tilbys er ofte Ferber-metoden (se avsnitt lengre ned om søvntrening) i ny innpakning, eller varianter av denne.

2. Den andre kategorien fokuserer mest på babyen, og lite på deg som mamma. Babyens naturlige behov skal dekkes for enhver pris, men det er lite rom for at mødre også har behov som både må anerkjennes og tas vare på.

3. Den tredje kategorien har fokus på både foreldre og baby. Babyens stemme står sterkt, men det er samtidig rom for at foreldre kan ta grep hvis det er nødvendig. Det er flere med høyere utdanning (f.eks. IBCLC) innenfor amming i denne gruppen. de kaller seg ofte både søvnveiledere og ammeveiledere.

De fleste tilbyr guider, kurs eller veiledning, både gratis og mot betaling. De har ofte en individuell tilnærming med stort fokus på hva som regnes som normalt OG et helhetlig blikk på situasjonen.

Du vil derfor ikke få servert enkle, standardiserte oppskrifter på hvordan du kan fikse babyens søvn.

Dette kan oppleves som lite håndfast hvis du er ute etter en rask løsning eller steg-for-steg-oppskrifter.

Hva bør man se etter?

Noen spørsmål som kan være verd å stille seg – uansett om rådene kommer fra helsestasjonen, fastlegen, psykologen, en fagperson i sosiale medier, eller en bok du leser:

✅ Har de mer enn bare grunnleggende kunnskap om det de snakker om? Hvor har de kunnskapen fra? Kan de vise til kurs og videreutdanning?

✅ Er det som formidles på linje med magefølelsen og verdiene dine?

✅ Fremmer de et syn på babyer og småbarn som føles riktig for deg?

✅ Føler du deg møtt og sett av det de formidler?

✅ Kommer de med nyansert informasjon i stedet for enkle, svart/hvite utsagn?

✅ Kan de vise til forskning og offentlige/pålitelige kilder som støtter det de sier?

✅ Er de åpne om at det kan finnes forskning som ikke støtter det de sier?

✅ Hvis du ammer: Har de kunnskap om hvordan rådene som gis omkring søvn kan påvirke melkeproduksjonen?

Hvis du kan svare ja på disse, så har du sannsynligvis funnet en god kilde til hjelp. Hvis du svarer nei eller ikke er sikker, så kan det være lurt å være forsiktig.

Hva bør man være skeptisk til?

❌ Det vil alltid være lønnsomt å få deg til å tenke at du har et problem, ettersom de da kan selge deg løsningen.

❌ Råd basert på personlig erfaring eller anekdoter: «Jeg gjorde dette med mine barn, og de tok ikke skade av det».

❌ Råd om å unngå å amme i søvn fra babyen er nyfødt (eller å vekke en baby som har sovnet ved brystet) for at han skal «lære å finne søvnen selv»: Det er naturlig at barn sovner ved brystet, og det vil skape mye unødvendig stress å prøve å hindre det helt fra start. Å amme i søvn er et godt verktøy som du kan bruke akkurat som du vil.

❌ Nøyaktige tall for hvor mange amminger/matinger eller oppvåkninger som er nødvendige basert på babyens alder: Dette er det umulig å gi nøyaktige tall på fordi det er individuelt hva som er nødvendig for det enkelte barn, og for den enkelte mamma sin melkeproduksjon.

❌ Råd omkring faste rutiner som «eat – play – sleep»: For det første er det vanskelig å skille amming fra søvn i begynnelsen, og for det andre vil rutiner og tidspunkter for søvn kunne føre til rutiner og tidspunkter for amming, noe som kan gjøre at babyen får for lite melk. For å sikre at babyen får nok melk, så er det viktig at babyen får være selvregulert og i størst mulig grad selv bestemme tilgangen til brystet.

❌ Noen metoder fremstilles som milde, der man for eksempel skal trøste barnet på 10 cm avstand eller holde seg i rommet og være kjedelig. Men så viser seg at metoden ikke er så mild når det kommer til stykket. Noen foreldre beskriver det derfor som «skrikekur i forkledning». Flere av disse metodene inneholder for eksempel klare føringer for hva man skal gjøre – og ikke gjøre – når barnet gråter, for eksempel å unngå å ta opp barnet, unngå øyekontakt, eller å unngå å gå tilbake til å gi pupp i forbindelse med søvn, selv om babyen er syk.

❌ Bombastiske og svart/hvite utsagn som: «Søvntrening er aldri skadelig», eller «søvntrening er alltid skadelig»: Det finnes alltid nyanser. Alle foreldre og barn er ulike, og har ulik sårbarhet.

❌ Utsagn om at gråt i forbindelse med søvn må møtes på en annen måte enn gråt ellers i døgnet. Barn kan gråte hvis de har vondt, er lei seg, redde, sinte eller frustrerte (og det kan være en blanding av årsaker) – uansett om det er dag eller natt. Små barn kan ikke forklare oss hvorfor de gråter, og det er derfor vår jobb å tolke gråten og gi den responsen vi tror barnet trenger for å klare å regulere seg.

❌ Utsagn om at gråt i forbindelse med søvntrening ikke er skadelig for spedbarns utvikling og tilknytning til foreldrene. Ingen kan konkludere med dette på vegne av andres barn uten å vite mer om hyppighet på episoder der foreldrene lar babyen gråte uten trøst, hvor gammel babyen er, hvor lenge babyen gråter, hvor sensitive foreldrene er overfor barnet ellers i døgnet osv.

❌ Når noen bruker ord som «service» og «belønning» når det handler om å svare på barns signaler om kontakt med foreldrene om natta: Man kan selvsagt med fordel vise at det er natt ved å være trøtt og seig i bevegelsene – men det er i prinsippet ikke forskjell på et barns behov for trøst og kontakt ut fra hvilken tid det er på døgnet.

❌ Råd om å legge babyen på eget rom før det er anbefalt: Landsforeningen uventet barnedød (og lignende internasjonale organisasjoner som jobber forebyggende med krybbedød) anbefaler at spedbarn sover på samme rom som foreldrene i minst seks måneder, ideelt sett hele det første året.

❌ Utsagn som: «Du må lære babyen din å sove, ellers kommer hen aldri til å sove godt», eller: «Du gir barnet ditt en gave ved å lære barnet å sovne selv.» Dette kan gi et inntrykk av at du må lære barnet ditt å sovne uten deg hvis du ønsker å være en god forelder. Men du må ingenting. Barnet ditt har sovet siden det lå i magen din. Søvn er en biologisk funksjon på lik linje med andre prosesser i kroppen. Du kan tilby barnet hjelp til å ulike måter å sovne på, men du trenger ikke lære barnet å sove uten hjelp, hvis du ikke vil. Dette vil skje helt av seg selv.

❌ Lovnader om at barnet ditt kommer til å sove 12 timer i strekk om natta uten å vekke deg hvis du bare gjør sånn og sånn. Det er svært mange faktorer som kan påvirke søvnen til både barn og voksne. Ingen kan derfor love x antall timer søvn på vegne av andres barn. Søvntrening med ekstinksjon der målet er at barnet skal sovne uten hjelp fra deg vil riktignok etterhvert gjøre at barnet slutter å signalisere at det er våkent. Men er dette bare positivt? Det kan du lese om i artikkelen vår: Hva er søvntrening, og er det trygt eller skadelig?

❌ Kurs eller veiledning som koster mange penger, spesielt kurs som lover deg at barnet ditt vil sove hele natta, bare du følger oppskriften. Barn er ulike, og du vet aldri hvordan akkurat ditt barn vil reagere. Hvis du har brukt mye penger på noe, så kan det føre til at du føler at du må gjennomføre innholdet i kurset – selv om du kjenner at det blir feil for dere.

Hvem kan man stole på?

Selv om det kan høres rart ut, så kan du i utgangspunktet verken stole på en sykepleier, en lege, en psykolog eller en søvnekspert – fordi ingen av disse titlene sier hva de egentlig kan om søvn og amming, eller om de formidler faglig fundert og nyansert kunnskap. Svært få helsepersonell har mer enn helt grunnleggende kunnskap om søvn og amming i grunnutdanningen sin.

Det betyr ikke at du IKKE kan stole på det de sier. Men det er viktig å ikke stole blindt på utdanning, tittel – eller antall følgere i sosiale medier. Ingenting av dette sier noe om hvorvidt det faglige innholdet i informasjonen er godt, oppdatert, eller riktig for dere.

At noe er basert på forskning betyr (dessverre) heller ikke at man alltid kan stole på det som formidles. Det finnes god og dårlig forskning. Man kan også velge å finne forskning som støtter det man mener, og unngå å formidle det som ikke støtter det.

Vanligvis kan man stole på informasjon fra offentlige kilder, men akkurat når det handler om søvn og babyer, så mangler de fleste offentlige eller offentlig anbefalte kilder informasjon omkring hvordan rådene kan påvirke melkeproduksjon og amming.

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Du trenger uansett ikke velge mellom den ene eller den andre kilden i sosiale medier, den ene eller den andre nettsiden – uansett om det kommer fra det offentlige, fra private aktører eller fra oss i Ammehjelpen. 

Du kan plukke råd fra flere ulike og ta til deg det som kjennes fornuftig, og som du tenker passer for dere, akkurat nå. Eller så kan du velge deg ut noen få kilder som du ønsker å ta i mot råd fra.

Det er er sjelden feil å følge magefølelsen.

Når du skal finne ut hva som er riktig for dere, så skal du først og fremst stole på deg selv og babyen din. Det er ikke alltid enkelt – men det kommer til å bli enklere ⭐

Tema

Ammeinnlegget

Hva kan jeg gjøre hvis babyen kaver og er urolig ved brystet?

Har du en baby som kaver ved brystet, drar seg av og på puppen, vrir seg, slipper taket, stresser, gråter og virker frustrert? Mange lurer på hvorfor dette skjer, og hva man kan gjøre. Her finner du noen tips som kanskje kan hjelpe.

Det er vanskelig å amme en baby som kaver. Det finnes dessverre ikke ett enkelt svar på hvorfor en baby kaver ved brystet.

Her er noen forslag til årsaker og mulige løsninger. Du finner mer informasjon ved å klikke på lenkene i teksten:

Helt normal baby-oppførsel?

Noen ganger er babyer kavete og urolige. Babyer kan være kavete fordi de for eksempel er trøtte, slitne, syke, overstimulerte, har fått vaksine, kjeder seg – eller bare generelt har en dårlig dag. Det er ikke alltid det er en tydelig årsak, og «kavetheten» kan plutselig gå over like fort som den kom.

Les også:

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen er urolig om kvelden?

Stresset og urolig mamma?

Jo mer barnet kaver og styrer, jo mer stresset blir kanskje du. Babyen plukker raskt opp stress, og blir enda mer kavete. På denne måten kan være lett å komme inn i en ond sirkel der du og barnet påvirker hverandre negativt.

Pust rolig, se på noe hyggelig, hør på noe du liker, eller gjør noe annet som hjelper deg med å finne ro. Stress smitter over på barnet, men det gjør ro også.

Hvis det er vanskelig, kan du ta deg en pause og få partner eller noen andre til å roe babyen mens du gjør noe annet en stund.

Les også:

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen blir overtrøtt?

For sulten?

Hvis babyen kaver mens han blir lagt til brystet, så kan det være fordi han er for sulten til å klare å fokusere. Løsningen være å gi han litt melk før du igjen tilbyr brystet. Å stille den verste sulten kan gjøre babyen roligere.

Du kan også prøve å være i forkant ved neste amming og tilby brystet før han viser veldig tydelige tegn på sult (gråt/uro).

Vanskelig å få tak på brystet?

Noen babyer kaver fordi det er vanskelig å få tak på brystet.

Løsningen kan være å hjelpe han til et bedre sugetak, for eksempel ved å prøve en annen ammestilling. Tilbakelent amming pleier å fungere fint.

En vanlig årsak til kaving er at babyen må bøye haken ned for å nå brystet. Det skal være motsatt: Babyen skal ligge slik at den må strekke på nakken for å nå brystet.

Hvis du har flate eller innadvendte brystknopper kan det hjelpe å forme brystet slik at brystknoppen treffer ganen og sugerefleksen utløses. Noen kan få (midlertidig) hjelp av brystskjold.

En baby kan kave hvis du stadig flytter på brystet mens hun prøver å finne brystet. For at to ting skal møtes er det mye enklere hvis den ene tingen står stille. Du kan ikke tvinge barnet til å være rolig, men du kan la brystet være i ro.

For ustabil?

Babyer kaver hvis de ligger ustabilt. Løsningen kan være at du trekker babyen tettere inntil deg, mage mot mage.

Noen ammeputer er utformet sånn at babyen ikke kommer tett inntil deg. Prøv eventuelt å ta bort puten, og se om det hjelper.

Det kan være en god idé å prøve tilbakelent amming. Når babyen ligger stabilt mage mot mage på kroppen din, så gjør det at hun slapper av. Dette kan gjøre det mindre sannsynlig at hun kaver ved brystet. Tyngdekraften gir tett kontakt mellom bryst og baby, noe som også legger grunnlaget for et godt sugetak.

Hvis du ikke bruker tilbakelent stilling, kan du etterligne effekten av denne stillingen ved å holde babyen like tett inntil deg som om det var tyngdekraften som holdt babyen på plass.

Blitt presset til brystet?

Hvis babyer blir presset for hardt inn mot brystet og føler at de ikke får puste, kan de svare med å begynne å kave, skyve kraftig fra med armene, strekke seg bakover og gråte fortvilet.

Det er viktig at babyen får nærme seg brystet i sitt eget tempo etter fødsel. Hvis en baby har blitt presset til brystet de første dagene etter fødsel, og opplevd ubehag i forbindelse med dette, så vil dette kunne bidra til både brystvegring og kaving.

Noe som berører bakhodet?

En baby kan kave hvis han blir berørt på bakhodet mens han prøver å lete seg fram til brystet. Hold på øverste del av ryggen, mot nakken, hvis du trenger å støtte hodet til babyen.

Noen ammeputer er veldig myke og kan gjøre at babyen blir liggende nedi en grop. Dette kan bidra til at babyen kaver fordi puta kommer borti bakhodet. Løsningen kan være å prøve en annen ammepute eller bare droppe den og prøve å amme tilbakelent i stedet.

Noe som berører kinnet?

Nyfødte kaver hvis de får flere stimuli som motvirker hverandre, for eksempel hvis du stryker dem aktivt på kinnet mens de har brystet rett foran seg.  De vil automatisk snu seg mot berøringen på kinnet, og da går de bort fra brystet.

Hvis brystet berører dem på ett kinn og en finger berører det andre, kan de slite med å skjønne hvilken vei som fører til maten. En lue, en flik av tøy/teppe eller en ammepute som berører ansiktet kan være nok til å forvirre et nyfødt barn. 

Smerter eller ubehag?

Babyer kaver hvis de ligger i en ubekvem stilling, for eksempel hvis de må bøye hodet for å få tak på brystet, i stedet for å strekke på nakken.

Noen babyer kaver fordi de har vondt i én eller flere stillinger. Snakk med lege eller helsesykepleier hvis babyen din har problemer med å ligge på den ene siden, eller bare snur hodet i én retning.

Fram til barnet ditt får hjelp, må du bruke ammestillinger som barnet tåler. Det kan for eksempel hjelpe å bruke tvillingstillingen på brystet som er vanskelig for barnet, fordi det da ligger i samme retning som på det gode brystet.

Sterk melkestrøm?

Hvis babyen kaver helt i begynnelsen av ammingen, så kan det være fordi melkestrømmen er sterk.

Løsningen kan være tilbakelent ammestilling, eller å la den første utdrivingen gå i en klut eller kopp – eventuelt gjøre tiltak mot overproduksjon, hvis dere har andre symptomer på dette.

Overproduksjon kan gjøre at babyen kaver og stresser gjennom hele ammestunden.

Venter på ny utdrivning av melk?

Hvis babyen begynner å kave etter 5-10 minutter, så kan det være fordi melkestrømmen dabber av, og han venter på en ny utdriving av melk.

Kaving og napping i brystknoppen er med på å stimulere til ny utdriving Den første utdrivingen kommer i løpet av et par minutter etter at du har lagt barnet til brystet.

Det kommer en ny utdrivning ca hvert 10-15 minutt,  så lenge barnet ligger til brystet. Hvis kavingen stresser deg, så kan dette hindre utdrivingen fra å sette i gang. Prøv å puste rolig, eller gjør noe som får deg til å slappe av.

Du kan evt prøve melkekompresjoner eller vindusviskeramming for å øke melkestrømmen, og øke antall utdrivninger av melk.

Magevondt?

Hvis babyen plutselig begynner å kave og gråte, og kobler seg av og på, så kan det skyldes at det er en rap eller promp som vil ut eller opp.

Løft babyen opp og gjør ditt vanlige rapetriks.

Hvis det er promp eller bæsj som skal ut, så kan du prøve å holde henne i froskestilling inn mot brystet.

Tilbakelent amming eller amming i bæretøy kan bidra til å få ut luft underveis i ammingen.

Hva hvis ingenting hjelper?

Hvis ingenting hjelper, og du vet at babyen er sulten, så kan du prøve å amme gående (enten med baby i armene eller i bæretøy) eller å ta dere et bad sammen.

Eller så var det kanskje ikke pupp babyen ville ha?

Ta en pause, og finn på noe annet, for eksempel gi babyen litt avveksling ved å gå inn i et annet rom eller ut en tur.

Hva hvis babyen kaver hele tiden?

⚠️Kontakt helsestasjon og/eller ammekyndig helsepersonell hvis babyen nesten alltid kaver ved brystet gjennom hele ammestunden.

Dette kan for eksempel skyldes lite melk, smerter eller sykdom hos babyen, dårlig sugetak (som også kan skyldes stramt tungebånd)

Les også:

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen er urolig om kvelden?

❓Kolikk og unormalt mye gråt

Hva hvis babyen ikke tar brystet i det hele tatt?

Brystvegring eller ammestreik er at babyen plutselig ikke vil ta brystet i det hele tatt – eller bare i enkelte situasjoner. Det finnes ulike årsaker til dette. Som regel er tålmodighet den beste løsningen. Du finner flere tips i artikkelen vår om brystvegring.

Tema

Ammeinnlegget