Øke melkeproduksjonen ved fullpumping

Det kan være vanskeligere å vedlikeholde melkeproduksjonen hvis du bare pumper i stedet for å amme. Men dette er individuelt, og noen fullpumper over lang tid uten problemer.

Hvor kan jeg få mer informasjon om fullpumping?

Send en henvendelse til oss i Ammehjelpen – vi kan svare på spørsmålene dine. Det finnes også en rekke grupper på Facebook for mødre som fullpumper.

Her kan du lese artikkelen vår om pumping av morsmelk. 

Her er en informativ oversikt med spørsmål og svar skrevet av en britisk ammehjelper.

Hva kan jeg gjøre for å øke produksjonen?

Du bør pumpe minst 8-10 ganger i døgnet. Dette etterligner hvor ofte et barn ville blitt ammet. Nøyaktig hvor ofte du bør pumpe er avhengig av hvor stor lagringskapasitet du har i brystene, og dette er individuelt.

Det er fint dersom du orker å pumpe om natten. Reseptorene for prolaktin gir mer respons om natten. Prolaktin er hormonet som produserer melk. Hvis du ikke orker hver natt, ta en natt innimellom. Hvis du blir veldig sliten av nattpumping, så sover du i stedet.

Det er lurt å stimulere utdrivningsrefleksen før hver pumping ved hjelp av lett brystmassasje, litt håndmelking og/eller varme på brystet.

Ha gjerne barnet i nærheten. Hvis det ikke det er mulig: Bruk alle sanser. Lukt på et klesplagg og se på bilde eller film av barnet.

Hvis barnet er på sykehus kan det hjelpe å sitte ved siden av barnets seng eller kuvøse å pumpe. 

Forsøk å slappe av. Legg for eksempel varmepakninger på skuldrene, få noen til å gi massasje på skuldre og nakke mens du pumper. Pust rolig. 

Bruk avslapningsøvelser. Forskning har vist at avslapningsøvelser under pumping kan øke melkemengden som pumpes ut.

Prøv nesespray med kunstig oxytocin – det hormonet som får melkeutdrivningen i gang. OBS! Denne nesesprayen er reseptpliktig.

Det er mer effektivt å pumpe kortvarig og hyppig i stedet for lenge og sjelden.

Husk at dobbeltpumping der du pumper begge brystene samtidig sparer deg for tid, og det kan også hos noen gi økt melkeproduksjon.

Ha mye hud-mot-hud kontakt med barnet. Det stimulerer utsondringen av oxytocin som setter i gang utdrivningsrefleksen.

Prøv ammete fra apotek/helsekost. Spør i såfall om en ammete uten fennikel, fordi fennikel er ikke anbefalt for ammende. Effekten av amme-te på melkeproduksjonen er ikke vitenskapelig dokumentert.

Få nok søvn, hvile, mat og drikke. Forsøk å legge flest mulig av dine gjøremål til side noen dager, mens du forsøker å øke melkemengden. Ta i mot hjelp til alt annet.

Røyking kan kan påvirke melkeproduksjonen. Om du er motivert for å trappe ned eller få hjelp til å slutte å røyke, er dette et fint tidspunkt for det.

Hvordan legger jeg opp en strategi for å øke produksjonen?

Når du legger opp løpet for å øke produksjonen ved pumping, så husk at det skal være gjennomførbart. Tenk over din egen hverdag når du planlegger.

Gi deg selv en tidsbegrenset periode for å prøve ut strategien. Husk at det kan ta alt fra to til tre dager til over en uke før du ser en effekt. Prøv derfor  ut strategien i en uke eller to før du bestemmer deg for hva du skal gjøre videre.

Søk hjelp hos en ammekyndig helsesykepleier, på ammepoliklinikken, på sykehuset hvis barnet er innlagt, eller en ammehjelper. Det kan være fint å ha noen å planlegge sammen med, og lufte tankene med.

Hva kan påvirke pumpingen negativt?

Barnets tilstand har mye å si for melkemengden, og i tillegg betyr tidlig og hyppig stimulering av brystene  mye. Dersom barnet er sykt eller for tidlig født, er det lett å bli stresset av den grunn, noe som dessverre ikke kommer melkemengden tilgode.

Stress kan påvirke ammehormonene negativt. Det gjelder både det melkeproduserende hormonet (prolaktin) og det som gjør at utdrivningsrefleksen fungerer optimalt (oxytocin). Det er ofte etter 4-6 ukers pumping at nedgangen i melkemengden blir merkbar.

Når du skal holde melkeproduksjonen i gang ved å pumpe, er det viktig å ta utgangspunkt i din hverdag, og dine muligheter for pumping. Det er stor forskjell på hvor mye tid en flergangsfødende og en førstegangsfødende har mulighet til å bruke på å pumpe seg. På den andre siden så har den flergangsfødende en fordel ved at brystene har produsert melk tidligere.

Hva gjør jeg dersom produksjonen ikke øker?

Det finnes medikamenter som fremmer melkeproduksjonen. Snakk med lege om dette. Legen kan finne informasjon hos (tidl) Enhet for amming.

Delamming er et flott alternativ til fullamming som har fordeler både for deg og barnet. Det kalles delamming selv om du kun pumper og ikke ammer.

Hva hvis jeg ikke orker å pumpe mer?

Mange ganger kommer man til et punkt der nok er nok. Pumpemødre er ofte mødre i en spesiell livssituasjon, som har gjort en utrolig innsats for barnet sitt med pumpen festet til brystet. 

Du kjenner selv når du har nådd det punktet at du ikke orker å pumpe mer. Da skal du være stolt av deg selv, og alt du har fått til. Du har gjort alt det du kan, og ofte litt til – og det er mer enn godt nok.

Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Trenger babyen vann i tillegg til morsmelk?

Fullammede og selvregulerte barn kan få dekket væskebehovet sitt gjennom morsmelk - uansett hvor varmt det er. Morsmelk inneholder ca 88 prosent vann. 

☀️ Første sommer med baby? Her er en artikkel for deg.

Hvorfor trenger ikke babyen vann i tillegg?

Morsmelk inneholder ca 88% vann, og gir dermed svært mye væske.

Mange babyer reagerer med å søke brystet oftere når det er varmt i lufta og de er svette og klamme. Det er normalt at babyen sier seg fornøyd etter noen få slurker.

Hvis babyen er fullammet (altså at babyen bare får morsmelk) vil morsmelken dekke hele barnets væskebehov, uansett hvor varmt det er ute.

Det er derfor ikke behov for å gi annen drikke – så lenge du lar babyen styre tilgangen til brystet, bleiene er våte som vanlig, og han øker i vekt slik han skal.

Det holder vanligvis å la babyen styre tilgangen selv. Du kan også tilby brystet oftere enn vanlig hvis det er veldig varmt, men ikke press babyen til å ta brystet.

Den første melken som kommer når barnet dier inneholder mye vann og melkesukker og er en god tørsteslukker. Melken som kommer senere inneholder mer fett og metter lenger. 

NB! Ta kontakt med helsepersonell hvis babyen ikke vil die, bleiene er tørre og/eller du er bekymret for om babyen får i seg nok væske.

🌞Det viktigste rådet i varmt vær er å holde babyen unna direkte sol, og å kle på henne/han etter forholdene slik at hun/han ikke blir svett og overopphetet.

❌ Ikke heng et teppe (heller ikke helsetepper med hull) over åpningen i kalesjen for å lage skygge eller for å lage det mørkt når babyen skal sove. Teppe over åpningen kan gi dårlige pusteforhold og være farlig for barnet. Ha vogna mest mulig i skyggen og/eller bruk en solskjerm som gir skygge og god luftsirkulasjon.

Kan det være farlig å gi babyen vann?

Litt vann er i seg selv ikke farlig for små barn, med mindre det er ukokt og inneholder bakterier som kan gjøre dem syke. Men vann kan bidra til å fylle opp magesekken slik at de ikke får i seg den mengden melk som de har behov for.

Dette er spesielt viktig for nyfødte fra 0-6 uker. De bør ikke få vann i tillegg til ammingen, ikke en gang i små mengder med skje eller kopp.

Selv små mengder vann vil fylle en stor del av magesekken, som er svært liten hos nyfødte.

Å gi vann kan også forstyrre melkeproduksjonen, fordi barnet ikke dier så ofte som det ville gjort dersom det ikke fikk vann.

Det er gjort en rekke studier av fullammede spedbarns behov for vann i varmt klima. Disse undersøkelsene bekrefter at det ikke er behov for å gi vann, selv ikke når det er svært varmt.

Hva med babyer som får morsmelkerstatning?

Babyer som delammes eller bare får morsmelkerstatning trenger i utgangspunktet heller ikke vann i tillegg selv om det er varmt ute, men det kan finnes unntak. Gi i såfall små mengder kokt, avkjølt vann. Snakk med helsesykepleier eller lege hvis du har spørsmål omkring dette.

Når kan jeg begynne å gi vann?

Når babyen begynner med fast føde, så kan du introdusere vann sammen med måltidene – men du må ikke.

Hvis du ammer før måltidet med fast føde, så er det ikke sikkert at barnet er veldig tørst og vil drikke (så mye) vann.

Morsmelk er en bra tørstedrikk for barn i alle aldre.

Må jeg koke vannet?

Drikkevann fra springen er ikke bakteriefritt (sterilt). Det kan inneholde mikroorganismer. Disse byr vanligvis ikke på problemer, men fordi spedbarn er mer utsatt for magesyke, så er det viktig å holde seg på den sikre siden.

Du må derfor koke og avkjøle vannet før du gir det til en baby under seks måneder.

En baby over seks måneder kan drikke vann rett fra springen – hvis vannet følger kravene til drikkevann.

Kilde: Matportalen

Hva hvis babyen ikke vil ha verken melk eller vann?

Noen babyer som har begynt med fast føde kan ha perioder der de ikke vil ta brystet på dagtid. Omgivelsene og den nye maten er som regel veldig spennende.

Så lenge man fortsetter å tilby uten å presse, så vil det som regel gå over av seg selv. Å amme om natta bidrar til å opprettholde melkeproduksjonen i perioder med lite amming på dagtid.

Hvis det er varmt og du er bekymret for om babyen får i seg nok væske via drikke, så kan du for eksempel tilby frukt og grønnsaker (melon, agurk e.l) og annen mat som inneholder mye væske, for eksempel suppe eller hjemmelaget smoothie. Du kan også lage is av morsmelk, og se om det slår an.

Her kan du lese mer om hvordan du starter med fast føde.

Ta kontakt med helsepersonell hvis barnet ikke vil spise/drikke, bleiene er tørre og du er bekymret for barnet.

Hvor mye skal jeg som ammer drikke?

Selv om barnet ikke har behov for ekstra vann eller annen væske, gjelder ikke dette deg som ammer. Du må passe på å drikke nok. Hold øye med din egen urin (som skal være klar og lysegul). Hvis den ofte er mørk, så drikker du for lite.

Vannbehovet ditt som ammende, spesielt i varmt vær, kan være noe høyere enn vannbehovet ditt vanligvis er, men det er ikke nødvendig å drikke enorme mengder vann.

Drikk når du er tørst 💙

Det er veldig vanlig å kjenne seg tørst når babyen har koblet seg på brystet og utdrivingen av melk setter i gang. Det er som om kroppen sier fra at når det går væske ut, så må den få noe tilbake. Det kan derfor være lurt å ha en fylt vannflaske stående der du pleier å amme.

☀️ Første sommer med baby? Her er en artikkel for deg.

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Amming av premature barn

Det er store forskjeller mellom premature barn. Noen er i stand til å die, mens andre må få morsmelk på andre måter i en kortere eller lengre periode.

Hva vil det si å være født prematurt?

Et barn defineres som for tidlig født hvis det kommer til verden før svangerskapsuke 37. Vi kan i dag redde barn som er født helt ned i graviditetsuke 23. Det betyr at barnet kan veie under 500 gram eller ha en helt normal vekt over 2500 gram.

Starten og utfordringene rundt amming til for tidlig fødte barn er derfor svært ulike, og forskjellene kan være store:

Friske barn som er født rundt uke 35 kan få være sammen med mamma på barsel uten atskillelse, på noen sykehus også sammen med partner.

Den andre ytterligheten er at barnet er på intensivavdeling for nyfødte, mamma er på barsel, og partner er hjemme.

Uansett om barnet er alvorlig sykt eller bare har litt startvansker, så kan forventningene til fødsel og barseltid bli brutt. Situasjonen kan føles dramatisk og se skummel ut, selv om det ikke er noe alvorlig som feiler barnet.

Husk at barnet har rett til å ha minst én forelder hos seg under et sykehusopphold. Sykehuset skal legge til rette for det. Dette er beskrevet i forskriften om barns opphold i helseinstitusjon.

Er det mulig å få til ammingen når barnet er prematurt?

Det er store muligheter for at ammingen skal fungere selv om barnet er prematurt. Sjansene er størst hvis du får en god start på melkeproduksjonen, og at du samtidig får god veiledning og støtte fra både helsepersonell og familie. Forskning viser også at din egen selvtillit og tro på å lykkes med ammingen også spiller inn.

Men muligheten for at du får for lite melk eller at det oppstår andre utfordringer er større med et prematurt barn enn når barnet er friskt og fullbårent.

Hvorfor er det viktig med hudkontakt?

Hudkontakt gir ikke bare nærhet og kjærlighet til barnet. Forskning viser at barna som får ligge hud-mot-hud gråter mindre, puster mer regelmessig, har færre infeksjoner, legger bedre på seg, kommer fortere hjem og ammes mer og lengre.

I tillegg viser studier av tidlig hud-mot-hud kontakt etter fødsel at barn får mer stabil temperatur og jevnere blodsukker. Studier viser også at mødre føler seg mindre stresset, og at denne kontakten fremmer tilknytningen mellom foreldre og barn. Begge foreldrene sier at de føler mer trygghet i foreldrerollen ved å ha barnet tett inntil seg.

Hud-mot-hud kontakt gir deg mulighet å raskt oppdage barnets tidlige signaler på sult. Det stimulerer også dine melkeproduserende hormoner.

Her kan du lese mer om hudkontakt med spedbarnet.

Det er fint å bære det for tidlig fødte barnet når det er stabilt nok til det, i tillegg til å sitte i en stol med dem på brystet. Det gjør deg mer mobil, og det kan virke beroligende på barnet å være i bevegelse.

Hvis du ikke kan holde barnet hud-mot-hud, så kan du holde hendene dine stille over barnet inne i kuvøsen, tilby litt morsmelk på q-tips, og gi barnet smokk å suge på.

En ny studie har sett på om det er kuvøse eller hud-mot-hud som gir det beste utfallet for premature. Én av forskerne som deltar i en lignende studie mener at det vil føre til endringer i hvordan premature behandles, også her. Hun mener at man beveger seg i en retning med mindre kuvøse og mer hud-mot-hud. Her kan du lese mer om denne forskningen.

Dette er nå anbefalt av WHO.

Her kan du lese mer om kengurumetoden.

Hvilke tiltak kan øke mulighetene for at ammingen skal fungere?

• Tidlig stimulering av melkeproduksjonen
• Tidlig kontakt mellom mor og barn
• Tidlig og rikelig hud-mot-hud kontakt
• Tidlig kontakt med mors bryst
• Minst mulig atskillelse mellom mor og barn
• Mange muligheter for amming
• God og stabil melkeproduksjon
• Unngå bruk av flaske, bruk kopp i stedet.
• Hjelpebryst med tillegg kan brukes hvis barnet kan die. Fingermating med hjelpebryst er også et godt alternativ.

Hvordan starter og opprettholder jeg melkeproduksjonen?

Noen mødre trenger kanskje bare å pumpe litt i starten hvis barnet har anledning til å die i tillegg til pumping. Andre mødre må vente i dager eller uker før de får holde barnet sitt. Noen må pumpe i flere uker eller måneder før de kan prøve å amme.

Informasjonen du får på sykehuset og innsatsen du legger inn for melkeproduksjonen de første ukene har stor betydning for melkemengden senere. Du bør starte stimulering av brystene dine så snart du orker etter fødselen. Bruk gjerne håndmelking i starten.

Du bør håndmelke eller pumpe åtte ganger om dagen de første to til tre ukene, deretter kan du redusere til seks – syv ganger i døgnet hvis du har rikelig med melk. Det er bedre å pumpe hyppig og ikke så lenge, enn å pumpe sjelden og lenge.

Det er passe å bruke sammenlagt 20-25 minutter for begge bryst hver gang du pumper. Forskning har vist at minimum 120 minutter (2 timer) totalt i døgnet gir høyere melkemengde enn om de ble brukt mindre enn 2 timer. Bruk gjerne dobbeltpumpe for å spare tid. Ikke glem å stimulere utdrivningsrefleksen før pumping.

For å vite hvor mye melk du trenger å opprettholde etter de første ukenes innsats så kan du spørre personalet hvor mye melk barnet vil trenge ved hjemreise og legge til ca 100 -200 ml for å ha litt i overkant. Melkemengden regnes ut med utgangspunkt i forventet vekt ved hjemreise, det tilsvarer en mengde på cirka 15-17 % av kroppsvekten.

Det kan være nødvendig å pumpe i tillegg til amming i starten hvis barnet stimulerer brystet ineffektivt. Hvor ofte avhenger av hvor effektiv barnet er ved brystet.

Hvordan kan jeg tolke og forstå premature barns signaler og utvikling?

Veien fra livmoren til mors bryst

Modenhet ved fødsel har samme variasjon som utvikling senere i barneårene, noen barn er mer umodne enn andre, eller omvendt noen er mer modne.

Barnet er umodent i forhold til søvn, temperaturregulering, regulering av inntrykk, pusting og spising.

Barnet har allerede øvet en god del på å suge på tommelen og å svelge fostervann når det lå inne i livmoren. Når barnet blir født så har det allerede litt kompetanse.

Den store utfordringen blir koordinering av å suge, svelge og puste. Selve diingen, eller ammingen, er i tillegg umodent; det betyr at det suger, svelger og puster uregelmessig til sammenligning med et fullbårent barn som suger, svelger og puster i et jevnt regelmessig mønster.

Den gode nyheten er at selv om det er uregelmessig og usystematisk så klarer barnet å die allikevel. Forskning har vist at selv bitte små barn født ned i svangerskapsuke 29 kan ta til seg melk.

Barnet er også umodent til å forholde seg til stimuli rundt seg. Det betyr at det lett blir forstyrret av lys, lyd og til og med berøring. Avdelingen må derfor etterstrebe at miljøet rundt barnet er så bra som mulig.

Og dere som foreldre må bruke hele hånden ved berøring og ikke stryke med fingeren. Det er et helt naturlig å bli kjent med sitt lille barn ved å bruke fingrene ved å stryke forsiktig. Det fungerer helt utmerket når barnet er fullbårent og friskt, men ikke hos et umodent for tidlig født barn.

Utvikling av ammeferdigheter

Prosessen frem til amming begynner med ett eller to melketak. Deretter enkelte lange dieperioder og etter hvert flere lengre dieperioder etter hverandre.

Evnen til å kontrollere åndedrettet utvikler seg også etter hvert som barnet modnes. Barnet kan i starten trenge noen pauser, rett og slett for å få puste. Det svært umodne barnet kan også få høy pustefrekvens mellom og etter dietakene, det er helt normalt.

Svelgerefleksen byr også på utfordringer. I begynnelsen svelger barnet en enkelt gang med pause innimellom. Etter hvert mestrer det et rytmisk og jevnt svelgemønster, men det skjer som oftest ikke før lenge etter at barnet er kommet hjem.

I tillegg til at barn har suge- og svelgrefleks, har det søkerefleks. Hos premature barn finnes alle disse refleksene, men de er gjerne litt utydelige. Barnet kan vise søkerefleksene ved at det beveger leppene, rekker ut tungen eller prøver å suge på fingrene.

Og, det gjelder å være oppmerksom og raskt vise at man har forstått at barnet vil ha brystet, da barnet fort veksler inn i et annet modus – som oftest søvn.

Konklusjonen er at barnet kan legges til brystet og bør oppmuntres til det så snart det er vurdert medisinsk stabilt, både for kos og amming uavhengig av alder eller størrelse.

Det er grunn til å tro at tidlig amming og mange muligheter for å die gir økt kompetanse hos barnet og gir muligheter for tidlig amming uten tilleggsernæring.

Hvordan ser ammeprosessen ut for premature?

Barnet mestrer bedre å ta flere små hyppige porsjoner enn å spise mye og sjelden. Det betyr amming hver time eller hver andre time. Det er mye bedre å gi barna mulighet til å øve seg på å die mange ganger, enn å tviholde på klokkestyrt mating – med mindre det er medisinske grunner for det.

Første stadium: Av medisinske grunner er det ofte nødvendig å gi barnet tilmålte mengder melk på faste klokkeslett. Barnet blir da tilbudt brystet først, hvis mulig, og får tilmålte mengder etterpå. For tidlig fødte og syke nyfødte barn har ofte lite eller ingen blodsukkerreserve, og det er derfor viktig å gi hyppige måltider og få nok næring slik at blodsukkeret holder seg stabilt.

I andre stadium kan barnet begynne å regulere spisetidene litt selv, og kan få lov til å ta ujevne mengder med melk. Den resterende melkemengden som trengs for å dekke døgnbehovet får barnet med kopp eller sonde. Hvis barnet får anledning til å die hyppig, si hver time eller hver annen time, vil det ta små mengder som til sammen blir en god porsjon melk.

I det tredje stadium mestrer barnet å ta alt fra brystet, men mange trenger fortsatt hjelp til å regulere hvor ofte, det vil som oftest bety litt stimulering for å våkne.

I det fjerde stadium er barnet modent nok til å kunne regulere både spisetider og mengde melk helt selv. Da er vi kommet dit hvor de fleste nyfødte fullbårne barn befinner seg i løpet av sine første levetimer.

De fleste barn kan mestre amming rundt svangerskapsuke 36-37, men det er stor variasjon. Sentrene for regulering av sult og søvn i hjernen er ikke modne før rundt svangerskapsuke 38.

Mange premature barn trenger derfor litt hjelp til å huske på hvor ofte og hvor mye de skal spise. Det er verken uvanlig eller unormalt at ammingen ikke fungerer uten litt støtte før rundt 38 og 40 svangerskapsuke.

Barn som har vært alvorlig syke eller har hatt langvarige perioder med pustebesvær trenger gjerne lenger tid for å komme i gang med ammingen.

Men det finnes også barn som helt nede i svangerskapsuke 33 har klart å ernære seg bare fra brystet, riktignok er det nødvendig med økt bevissthet og støttende tiltak men, det kan gå.

Må barnet ha tilleggsnæring?

Når barnet er født for tidlig, er det som oftest nødvendig med tilleggsernæring. Det er nødvendig fordi barnet ikke selv mestrer å die alt fra brystet. Selv om det er i stand til det, får det ofte for lavt blodsukker og høye gulsottverdier.

Hvis barnet er bare litt for tidlig født (ca. fra svangerskapsuke 35), kan dette unngås hos noen. Det kan oppnås ved hjelp av kontinuerlig hud-mot-hud kontakt, og svært hyppige tilbud om brystet.

Mange neonatalavdelinger tilbyr bankmelk, det vil si utpumpet morsmelk fra andre mødre, til alle premature. Men noen avdelinger har ikke nok bankmelk og gir derfor morsmelkerstatning til de litt større premature barna.

Det beste du kan gjøre er å begynne med håndmelking så snart som mulig etter fødselen og gi de gylne dyrebare dråpene du melker ut til barnet. Du kan også håndmelke med barnet liggende ved brystet slik at barnet kan slikke og lepje melken i seg.

Håndmelk gjerne rett opp i matekoppen til barnet eller i en sprøyte (fjern stemplet og sett en propp der hvor sprøytespissen skal være) som barnet siden får sondernæringen gjennom.

Du kan også bruke pumpe, men da er det vanskeligere å få tak i råmelken, som i starten bare består av noen milliliter. Råmelken setter seg gjerne fast i slanger og pumpeglass.

Noen barn trenger i tillegg ernæring intravenøst, og barn under 1500 gram trenger ekstra proteiner og mineraler i tillegg til morsmelken.

Les mer om morsmelkanalyser.

Hvordan skal jeg gi tilleggsnæring?

Flaskemating

Bruk av flaske kan forstyrre ammingen  og bør unngås så langt det er mulig. Flaske kan føre til at barnet foretrekker flasken fremfor brystet. Forskning har vist at for tidlig fødte barn som ikke har fått flaske, i større grad blir ammet ved hjemreise sammenlignet med barn som har fått flaske. Noen barn klarer helt fint å bytte mellom bryst og flaske, men vi vet dessverre ikke på forhånd hvem som har denne simultankapasiteten.

Det finnes derimot mange alternativ til flaske. Flaske er aktuelt hvis du ikke har nok melk når hjemreise nærmer seg, og barnet må ha morsmelkerstatning i tillegg. Andre grunner kan være at barnet ved hjemreise ikke mestrer å ta alt fra brystet og heller ikke klarer å bruke kopp, eller andre alternativ ikke fungerer.

Uansett så er det en klar fordel å vente så lenge som mulig med å introdusere flaskesmokken. Bruken av barnets munn og tunge er så forskjellig ved bruk av flaske og bryst at det kan ikke «lære» seg å die ved å suge på en flaskesmokk.

Bruk langsom flaskemating dersom dere gir barnet flaske. På denne måten hjelper dere baren til å regulere inntaket av melk, og dere kan unngå at barnet blir vant til en for rask melkestrøm.

Koppmating

Koppmating er et veldig bra alternativ, og «lepjeteknikken» er ikke særlig strevsom for barnet. Hvis barnet ellers er friskt nok til det, er det trygt å gi melk med kopp fra svangerskapsuke 30.  Det er fint om dere som foreldre får begynne å øve dere på å gi morsmelk fra kopp så snart som mulig, mens barnet ennå er på sykehuset. Dere kommer til å bli eksperter på koppmating av akkurat deres barn! Dermed er dere trygge på, og mestrer én viktig ting når barnet skal reise hjem.

Hjelpebryst

Hjelpebryst kan også være et alternativ til flaske. Hvis barnet er sugesvakt, som mange ganger er tilfelle hos det premature barnet, må barnet få hjelp til å få melken til å renne. Et kjøpe-hjelpebryst gjør det lettere for deg å hjelpe barnet til å regulere tilgangen på melk, ganske enkelt ved at du klemmer på plastflasken som inneholder melk.

Det er også mulig å koble en sprøyte (uten spiss naturligvis!) til et hjemmelaget hjelpebryst slik at melken forsiktig kan presses med sprøyten inn i sonden istedenfor at sonden ligger i en beholder og barnet må av egen kraft suge den opp.

Du kan også tape slangen fast til fingeren din og la barnet suge på fingeren hvis barnet ikke kan die fra brystet.

Sonde

Sonde er bare et aktuelt alternativ til syke og premature barn. En sonde er et plastrør som føres ned i magesekken gjennom munnen eller nesen. Sonden kan legges ned før hvert måltid eller ligge nede hele døgnet.

Under sondemåltidet bør barnet få suge på brystet, narresmokk eller en finger og få litt melk i munnen. Hvis barnet ligger i kuvøse og ikke kan komme ut til deg og ligge ved brystet, gir du det dine gode, varme hender, som holdes rolig rundt barnekroppen mens det spiser.

Hva er fleksibel mating?

Ved å legge til rette for fleksibilitet rundt inntak av melk, vil det også være mulig å redusere hvor hyppig og hvor mye barnet må få av tilleggsernæring (det vil si utpumpet morsmelk, bankmelk eller i noen tilfeller morsmelkerstatning).

Fleksibel mating går ut på å gå vekk fra det veldig skjemabaserte og måltidsfokuserte og la barnet få die hyppig isteden. Det er aktuelt når barnet har stabilt blodsukker og det regnes som modent for det av leger og sykepleiere.

Det er imidlertid fortsatt nødvendig at barnet får en utregnet døgnmengde for å vokse og ha god helse. Barnets senter for regulering av sult modnes sent, ikke før rundt svangerskapsuke 37-38. Det er derfor sjelden noe poeng å gi barnet mindre mat for at det skal bli sultent og bli «flinkere» til å ta fra brystet. 

Det er flere måter å løse dette på. Her er to eksempler:

Fri amming deler av døgnet: Barnet dier og blir eventuelt koppmatet deler av døgnet og får skjemabasert mating det øvrige døgnet. Den mengde melk som barnet ikke har tatt under den frie ammeperioden blir gitt med sonde til de skjemabaserte måltidene.

Døgnet deles i tre: Døgnet deles inn i tre deler à åtte timer. Barnet dier fritt og hyppig, i tillegg kan det få med kopp. Hver 8. time blir melkemengden som barnet ikke har tatt sonde hvis det er nødvendig.

Bør jeg veie barnet før og etter måltidet?

Veiing før og etter amming er ikke et anbefalt tiltak hos friske fullbårne barn. Det bør være gode grunner til å gjennomføre testveiing. Men hos premature og syke barn kan det være et hjelpemiddel.

Det er svært vanskelig å bedømme hvor mye melk et for tidlig født barn har diet fra brystet. Noen ganger ser det ut som om barnet har diet svært effektivt mens vekten viser at det nesten ikke har tatt noe, andre ganger det motsatte.

Den eneste måten for å få et bra mål på inntak, er derfor å veie før og etter amming. Det er ikke nødvendig å gjøre det før hver amming, spesielt ikke hvis du ammer svært hyppig.

Hvis du blir stresset av denne veiingen så er det viktig at du formidler det. Da kan løsningen være å allikevel prøve å vurdere barnets inntak og ettersonde mer på gjetning.

Barnet blir veid hver dag, så dette går helt fint. Det viktigste er at dere finner løsninger som passer akkurat for deg. Det er også ulik praksis rundt omkring på avdelingene.

Når det nærmer seg hjemreise bør dere redusere før- og etterveiing for å så slutte med det i god tid før hjemreise. Dette kan være annerledes på avdelinger hvor det praktiseres tidlig hjemeise, dvs. du får oppfølging av sykehuset hjemme.

Kan barnet få smokk?

Smokk anbefales ikke til fullbårne barn før ammingen er godt etablert, blant annet fordi brystet blir lite stimulert da barnet suger på smokk istedenfor på brystet.

Når melkeproduksjonen må startes opp ved hjelp av en pumpe er det ikke lenger barnet som styrer hvor ofte brystene blir stimulert og risikoen ved at smokken «lurer» brystene til å produsere for lite melk er ikke til stede.

Smokken har imidlertid noen fordeler å by på når mammas bryst ikke er tilgjengelig. Barn som sondemates, fordøyer maten bedre hvis de får suge på smokk eller finger, og smokk kan brukes i foreldres fravær for å få barnet til å sovne lettere og det reduserer smerte ved blodprøvetaking og andre smertefulle prosedyrer.

Konklusjonen er at hos for tidlig fødte og syke barn veier fordelene med bruk av smokk opp for ulempene. Men, tilby alltid din hud, dine hender og brystet istedenfor smokken når du har anledning til det.

Vær også bevisst på bruken av smokk når ammingen skal etableres og etter hjemreisen, slik at smokken ikke stjeler tid fra brystet.

Du skal få informasjon om bruk av smokk, og din mening om bruk må tas til etterretning på avdelingen.

Hvordan kan jeg gjøre det enklere hvis barnet er sugesvakt?

Her kan du lese om amming av sugesvake barn.

Her kan du lese om amming av trøtte nyfødte.

Det er ikke sikkert at alle tiltakene er nødvendige, og det er viktig at man ikke gjør ammingen vanskeligere enn den trenger å være. Derfor: Hvis du har en liten baby som helt fint får tak om brystet uten håndmelking og melkekompresjoner, så trenger du heller ikke gjennomføre disse tiltakene.

Det er derimot viktig at du bruker en støttende ammestilling der barnets nakke, og eventuelt også hode får støtte.

Ammestillinger

På grunn av lav muskelstyrke finnes det en risiko for at barnet mister taket når det dier i en tradisjonell vuggestilling. Det kan derfor være fint med lett støtte til hodet. Dette må man ikke gjøre hos våkne barn med refleksene i full vigør fordi da kan barnet reagere med å skyve seg vekk fra brystet.

Tilbakelent amming kan fungere fint. Hvis babyen allerede ligger i kenguru, så ligger mye til rette for at babyen kan ta brystet i denne stillingen.

Her kan du lese mer om ulike ammestillinger.

Tilby et mykt bryst

Et tøyelig bryst er viktig for at barnets munn skal kunne få ordentlig tak på brystet. Refleksene blir utløst når brystknoppen kommer i kontakt med ganetaket. Brystet blir mer tøyelig når du håndmelker ut litt melk. Det enkleste er å å bruke Cottermans grep i kombinasjon med håndmelking.

Melkekompresjoner

Melkekompresjoner er å presse brystet rytmisk og forsiktig sammen i omtrent samme takt som barnet dier. Det kan være nødvendig hele ammestunden eller bare på slutten når barnet begynner å sovne eller det blir langt mellom dietakene. Du kan også tenke på dette som en slags håndmelking samtidig med ammingen.

Forsterk dierefleksene

Du kan også stimulere noen av de andre innebygde refleksene barnet har, som for eksempel griperefleksen. Det gjør du enkelt ved å la barnet holde rundt fingeren din.

Barnets kroppsstilling kan også være med på å hjelpe dierefleksene, for eksempel at babyen får ha en knekk i hoftene. Tenk på hvordan et friskt fullbåret barn bøyer armer, knær og hofter. Hjelp barnet til å finne en god stilling for kroppen som etterligner dette mest mulig.

Stimulér spyttsekresjonen ved å melke ut noen dråper inn i barnets munn, eller ved å dryppe utmelket melk med skje eller sprøyte uten spiss inn i munnen på barnet. 

Hud-mot-hud kontakt stimulerer barnet. La barnet oppleve lange perioder med hudkontakt. Når barnets tilstand tillater det, bær gjerne barnet på kenguruvis så mye som mulig – hvis mulig på døgnbasis.

Andre tips

Vær oppmerksom på at det premature barnet kan være svært følsomt for berøring. Hendene dine må være stille under ammingen, slik at barnet ikke blir distrahert og forstyrret av velmente kjærtegn.

Barnet bør skjermes mot sterkt lys og høye lyder – det kan også være aktuelt hjemme.

Sørg for at ditt barn får die før bleieskift, badestell og andre prosedyrer som kan tappe det for krefter. Bleieskift kan gjøres på sovende barn – amming er vanskeligere. 

Se til at dere som foreldre får tidlig veiledning i å forstå, tolke og vurdere barnets innsats ved brystet, og øv dere på å se og å høre om barnet svelger.

Vær oppmerksom på barnets vage signaler for sult og møt barnets behov raskt og uten nøling!

Hvis barnet ikke kommer i gang med diingen etter gjentatte forsøk og tiltak, kan brystskjold være et hjelpemiddel.

Hva kan jeg forvente av en mor-barn vennlig neonatalavdeling?

Du kan forvente det samme som for en mor-barn-vennlig føde/barsel-avdeling, men med noen tillegg:

• Hvis du er gravid og innlagt på sykehuset, skal du få informasjon om foreldrenes tilgang til neonatalavdelingen. I tillegg skal du få informasjon om tidlig stimulering av melkeproduksjon ved hjelp av pumpe, eller hvordan amming etableres, avhengig av barnets forventede tilstand. Informasjonen skal også være tilgjengelig skriftlig. Det skal selvfølgelig tas hensyn til dine ønsker og til barnets forventede tilstand.

• Avdelingen skal oppmuntre og legge til rette for at dere og barnet får hud-mot-hud kontakt så tidlig som mulig, så snart barnet har helse til det, og deretter gjennom hele sykehusoppholdet.

• Det skal finnes skriftlig informasjon om pumping og håndmelking.

• Dere skal kunne være sammen med barnet størsteparten av døgnet (avdelingen kan ha stengt maksimum 2 timer per døgn). Avdelingen skal legge til rette for at dette er praktisk gjennomførbart for minst én av foreldrene slik at det er mulig å spise, hvile seg og ha anledning til å overnatte på sykehuset.

• Barnet skal oppmuntres til tidlig kontakt med brystet og til tidlig amming, uavhengig av gestasjonsalder og vekt. Avdelingen skal oppmuntre til selvregulering så snart barnet er medisinsk stabilt.

• Nødvendig tillegg til barnet skal gis med sonde, kopp, skje eller hjelpebryst. 

• Dere bør få tilbud om permisjoner ved hjemreise, eller besøk av hjemmeteam der dette finnes, slik at overgangen fra sykehus til hjemmet oppleves mest mulig trygg. Dere skal kunne ringe avdelingen for å få svar på spørsmål om amming.

• Smokk blir brukt på neonatalavdelingen som smertelindring, som hjelp for barnet til å sovne og roe seg, og for å forbedre fordøyelsen ved sondernæring. Bruk av smokk kan føre til at melkeproduksjonen blir for lite stimulert, spesielt før melkeproduksjonen er kommet i gang. Men når det nyfødte barnet er sykt eller for tidlig født og/eller er skilt fra deg, blir melkeproduksjonen stimulert ved hjelp av pumpe. Bruk av smokk forstyrrer derfor ikke produksjonen av melk. Ved overgang til selvregulering og ved hjemreise er derimot problemstillingen aktuell: Overdreven bruk av smokk kan maskere barnets signaler for sult og dermed stimulering av melkeproduksjonen.

Det arbeides i dag jevnlig og målrettet for barnas og foreldrenes rettigheter til å være sammen døgnet rundt på landets neonatalavdelinger. Det er foreløpig en lang vei frem til det målet, ikke minst på grunn av at foreldre liten grad er regnet med når avdelingene planlegges og bygges.

Les mer her (pdf)

Her kan du lese mer om bakgrunnen for Mor-barn-vennlig standard.

Hva hvis ammingen ikke går?

Noen velger å pumpe og gi melken til barnet med flaske, og andre må legge ned hele ammeprosjektet. Husk da at det viktigste du kan gi barnet ditt er kjærlighet, tid og omsorg. Det er naturlig å sørge over at forventninger til både barseltid og amming blir brutt. Snakk med helsepersonell og egnede i vennekretsen og familien om opplevelser og følelser. Det er viktig at det du kjenner på blir tatt på alvor 💛

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Kan medmor eller adoptivmor amme?

Det er mulig å amme selv om du ikke har født. Det er enklere å gjenoppta melkeproduksjonen hvis du har født og ammet tidligere enn hvis du ikke har det.

Uansett om du har/får melk eller ikke kan du bruke hjelpebryst med fødemors melk eller morsmelkerstatning i, enten for å stimulere egen melkeproduksjon, eller fordi du ønsker å ha barnet til brystet.

Hva hvis jeg ikke har født eller ammet tidligere?

Kvinner som ikke har vært gravide eller ammet tidligere kan stimulere melkeproduksjonen. Det kan kreve mye innsats, men det er mulig.

Det finnes både hormontilskudd og legemidler som kan være til hjelp i prosessen, i tillegg til manuell stimulering ved håndmelking og/eller pumping.

Hva hvis jeg har født eller ammet tidligere?

Har du født selv tidligere er det enklere å gjenoppta melkeproduksjonen enn om du ikke har det.

Konktakt en ammehjelper eller helsepersonell hvis dere trenger mer informasjon.

Les mer: Amme igjen etter ammeslutt?

Mer info?

Dansk kompetansesenter for amming har laget en liten film om Marie, Bodil og lille Loa, som du finner her: Vi ammer vores fælles barn

Medikamenter som kan øke melkeproduksjonen (fhi.no)

Breastfeeding support: Tips for relactation

Facebook-grupper:

UK Relactation and Adoptive Breastfeeding Support

La Leche League – Inducing lactation and Relactation

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Kan jeg fortsette å amme hvis jeg er gravid?

Du kan amme når du er gravid - med mindre du har komplikasjoner som øker faren for prematur fødsel. Spør jordmor eller lege hvis du er i tvil.

Kan jeg amme når jeg er gravid?

De aller fleste mødre kan fortsette å amme når de blir gravide igjen. Det finnes lite forskning på området, men det er ingenting som tyder på at amming under graviditet er skadelig, hvis svangerskapet forløper normalt.

Det er opp til deg om du vil fortsette å amme når du er blitt gravid igjen, eller om du vil slutte å amme.

Øker amming i svangerskapet risikoen for abort?

Det er en vanlig oppfatning at amming kan utløse en abort, noe som under et normalt svangerskap ikke stemmer.

Ammingen utløser hormonet oxytocin, som får livmoren til å trekke seg sammen. At livmoren trekker seg sammen og du får kynnere er helt normalt, og er kroppens måte å forberede fødselen på. Liknende sammentrekninger finner for eksempel sted når du har orgasme.

Når bør jeg ikke amme under graviditet?

Du bør ikke amme i svangerskapet dersom du har komplikasjoner som blødninger, stort vekttap, tidlige rier eller at det er fare for prematur fødsel. I disse tilfellene vil du sannsynligvis bli oppfordret til å ikke ha sex – og du bør heller ikke amme på grunn av stimuleringen brystene får når et barn dier.

Hvis du har lov til å ha sex vil du ofte kunne amme også. Snakk med jordmor eller lege hvis du er usikker. 

Hvordan kan ammingen påvirkes av graviditeten?

Noen vil kunne amme som vanlig gjennom en graviditet, uten at verken mor eller barn merker noen endringer.

Andre merker at brystene og brystvortene blir ømme, noe som kan gjøre ammingen smertefull. Dette er som regel mest merkbart i de første månedene av svangerskapet.

Du kan også produsere mindre melk under graviditeten, slik at det eldste barnet ikke har tålmodighet til å die. Andre barn bryr seg ikke om at mengden melk har gått ned og ønsker å fortsette å die likevel.

Det kan kjennes litt rart ut for deg å amme med tilsynelatende «tomme» bryst. Men det er ikke noe i veien for å fortsette å amme, hvis dere trives med det. Melkeproduksjonen vil ta seg opp mot slutten av svangerskapet og/eller etter fødselen.

Smaken på melka kan endre seg. Dette kan du lese om i et eget avsnitt lengre ned i artikkelen.

Råmelken som du produserer mot slutten av svangerskapet kan gi litt løs mage hos det eldste barnet.

Er det nok næring til alle tre?

Hvis du har et normalt kosthold og ikke er svært undervektig, så vil det være nok næringsstoffer til både deg selv, melken og det ufødte barnet.

Endrer smaken på melka seg?

I tråd med at melkemengden synker litt, kan også smaken på melken endre seg.

Næringsinnholdet i melken blir mer lik som når det er lite melk igjen i brystet, for eksempel når barnet er i ferd med å slutte å amme. Melken får mer fett og proteiner, mindre glukose og laktose og kan smake litt salt. Noen barn reagerer på dette, og vil ikke lenger ta brystet. Andre bryr seg lite og fortsetter som vanlig.

Endrer melkemengden seg under svangerskapet?

De aller fleste merker at melkeproduksjonen går ned når de blir gravide. Dette er helt normalt. Dette skjer som oftest i første trimester i svangerskapet.

Melkestimulerende tiltak, som økt tømming og stimulering av brystet, har mindre virkning enn normalt på dette tidspunktet. Melkemengden kan øke mot slutten av svangerskapet når du begynner å lage colostrum (råmelk).

Vil det være råmelk igjen til den nyfødte?

En gang mellom fjerde og åttende måned begynner kroppen å lage råmelk, og melken smaker igjen annerledes. Noen barn liker den ikke, mens andre ikke ser ut til å merke noen forskjell. Den siste måneden er det som regel ren råmelk som produseres.

Noen får høre at de må avslutte ammingen før fødsel fordi man ikke må «bruke opp råmelken» før den nyfødte kommer. Men dette trenger du ikke bekymre deg for.

Det er selve fødselen og at morkaka løsner som får melkeproduksjonen til å sette i gang for alvor. Da vil det først komme råmelk – helt uavhengig av om du har ammet eller ikke i svangerskapet – før det går over til mer moden melk etter 3-5 dager.

Kan jeg amme begge etter fødselen?

Noen fortsetter å amme begge barna etter fødselen. Så lenge minstemann har førsteretten på råmelka etter fødsel er det ingenting i veien for å fortsette å amme begge to.

Dette kalles tandemamming, noe du kan lese mer om i denne artikkelen.

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Hjelpebryst

Hjelpebryst kan være et alternativ hvis du ikke har nok melk og barnet trenger ekstra tillegg en periode. Når barnet suger stimuleres brystet samtidig som barnet får mat gjennom sonden på hjelpebrystet.

Hva er et hjelpebryst?

Hjelpebryst er et hjelpemiddel som ivaretar mange av ammingens fordeler samtidig som du har muligheten til å supplere med morsmelkstillegg eller pumpemelk.

Hjelpebrystet består av en tynn slange som tapes fast ved brystvorten i den ene enden, og med den andre enden i en beholder med melk. Du kan enten lage ditt eget hjelpebryst, eller kjøpe et ferdig sett på apoteket.

Hjelpebryst kan være en god måte å gi nødvendig tillegg på hvis du er brystoperert eller av andre grunn ikke produserer nok melk.

Hjelpebryst kan kanskje virke plundrete i starten, men som det meste annet kommer det seg med trening. Det er fint å ha en hjelper med seg i starten.

Du kan lage et hjelpebryst selv, eller kjøpe et ferdig sett på apoteket.

Hva er bra med å bruke hjelpebryst?

Ved bruk av hjelpebryst slipper barnet å bli introdusert for flaske, og nærheten i matesituasjonen ivaretas. Amming og tilleggsernæring blir gjort samtidig, slik at du slipper å styre med flaskemating/koppmating etter amming. Melkeproduksjonen får viktig stimuli samtidig som barnet får i seg mat, og trenger kanskje ikke stimulere produksjonen ytterligere.

Barn med hjertefeil, Downs Syndrom eller andre sykdommer som gir slappe muskler og sugesvakhet kan ha nytte av hjelpebryst. I disse tilfellene bør du bruke et kjøpe-hjelpebryst, fordi det kan klemmes på og øke melkestrømmen, slik at det blir lettere for barnet å få i seg melken.

Hvordan kan jeg amme med hjelpebryst?

Du kan velge mellom to løsninger:

1: Tape sonden til brystet slik at tuppen på sonden er ved
brystknoppen før du legger barnet til. Tuppen av sonden skal stikke en
anelse ut for brystknoppen før du legger barnet til. Når barnet tar tak,
vil brystvevet strekkes, og sonden og brystknoppen skal da ende omtrent likt. Blir sonden for lang, vil barnet brekke seg når den stikker ned i halsen, blir den for kort, vil den forsvinne mellom brystvorta og barnets gane. Lag en knekk på slangen. La melken først komme når eget bryst er tomt. Det kan du se ved at barnet tar lengre og lengre pauser mellom sugetakene. Ikke vent til barnet blir urolig eller sint før du kobler på melkestrømmen.

2: Legg til barnet. Når barnet ikke er sugevillig lenger på grunn
av lite melk, kan du stikke sonden inn i munnviken til barnet.
Hastigheten på melkestrømmen kan reguleres ved å heve og senke flasken.

Bruke gjerne en ammestilling der du får ene hånden fri, for eksempel modifisert vuggestilling eller tvillingstilling.

Hvis problemet først og fremst er at barnet er utålmodig ved brystet
fordi melken ikke kommer raskt nok, enten som følge av treg utdrivningsrefleks eller at barnet er sugeforvirret, vil det være bedre å bruke hjelpebrystet helt fra starten av måltidet.

Ideelt sett skal sonden ligge opp mot midten av ganen til barnet. Hold
sonden i riktig posisjon og klem brystet litt flatt så det blir lettere å
få barnet til å gape over. Det er ekstra viktig å få barnet til å gape skikkelig når du skal legge til med hjelpebrystet.

Før du legger barnet til er det lurt å slippe ned melk i sonden. Steng av sonden mens du legger til, så det ikke blir søl. Det kjøpte hjelpebrystet har små spalter i korken der du kan klemme fast sonden. Lag eventuelt en knekk på sonden.

Hvis barnet spiser tomt hjelpebrystet, er det også lurt å stenge av sonden, så det ikke suger i seg unødig luft.

Hvordan kan jeg lage hjelpebryst selv?

Klipp et lite hull i tuppen på flaskesmokken. Vær forsiktig så det ikke blir for stort. Det skal passe til sonden du bruker.

Bruk en sonde som er ca. 50 cm lang og ca. 2 mm tykk. Det er anbefalt å bruke en sonde som er fri for ftalater. Slike sonder kalles ernæringssonder og fås kjøpt på enkelte apotek.

Klipp av den ytterste spissen på sonden. Det sitter ofte et par hull øverst på slangen. Dette må klippes bort.

Tre sonden gjennom hullet i flaskesmokken fra innsiden.

Mål opp mot flasken så du ser hvor langt du skal trekke den igjennom. Enden av sonden skal rekke ned til bunnen av flasken når lokket er skrudd på.

Fest sonden på toppen av flaskesmokken med en tapebit så den ikke kan bevege seg opp eller ned i flasken. Det vil også forhindre melken i å renne ut hvis du skulle velte flasken.

Hvordan vaske hjelpebrystet?

Rengjør sonden/hjelpebrystet med en gang etter bruk. Skyll med kaldt vann. Vask med varmt vann og oppvaskmiddel og skyll grundig. Med hjemmelaget hjelpebryst bør du bytte sonde hver dag. Det ferdiglagede hjelpebrystet skal steriliseres hver dag, for eksempel kokes i minimum 5 minutter.

Kan hjelpebrystet brukes til å mate barnet på andre måter?

Hjelpebrystet kan tapes på en finger i stedet for på brystet. Dette kan være aktuelt hvis du har sår eller smerter som gjør at du ikke klarer å amme, eller hvis barnet ikke dier fra brystet.

Fingermating kan være fint hvis babyen trenger større mengder melk enn hva som er praktisk å gi på kopp, og du ønsker å unngå flaske.

Kan hjelpebrystet brukes til å etablere melkeproduksjonen ved adopsjon?

Adoptivmødre kan få i gang melkeproduksjon ved hjelp av hjelpebryst, enten bare ved hjelp av hjelpebryst (hvis du har ammet tidligere) eller i kombinasjon med hormonbehandling. Det er ikke alltid mulig å få i gang melkeproduksjonen eller å fullamme et adoptivbarn, men hudkontakt og nærhet er også viktige ingredienser i omsorgen for barnet.

Les mer om relaktasjon i denne artikkelen.

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Offentlig amming: Du kan amme hvor du vil og når du vil

Der du har rett til å være, der har du også rett til å amme. Så enkelt er det.

Noen kan nok tenke at det er selvsagt å skulle amme hvor som helst og når som helst i det offentlige rom – spesielt hvis man er et godt stykke ut i mammalivet og har ammet flere barn.

Men det er ikke alltid like enkelt for ferske førstegangsmødre.

Ved å amme hvor du vil og når du vil, så kan du gjøre det enklere for andre å gjøre det samme. Dette bekreftes i en studie av svenske, irske og australske mødre.

Kan jeg amme hvor jeg vil?

Noen lurer på om det er greit å amme i kirka, på restaurant eller på butikken. Noen har fått negative tilbakemeldinger fra andre, og er usikre på om de har gjort noe galt som ikke dekket seg mer til, eller gikk et annet sted.

Svaret er enkelt og greit:

Du kan amme hvor du vil og når du vil – uansett hvor gammelt barnet ditt er.

Der du har rett til å være, der har du også rett til å amme.

I Norge finnes det ingen lov som sier at det er forbudt å amme offentlig.

Barn som ammes har lov spise offentlig, akkurat som alle andre mennesker.

Amming er også mer enn mat. Du kan amme offentlig uansett om barnet ditt er sultent, tørst, trøtt, trenger kos og trygghet – eller en blanding av alt.

Hva hvis jeg syns det er skummelt å amme offentlig?

Det er ganske vanlig å føle seg litt utilpass de aller første gangene man plutselig må amme utenfor hjemmet: 

Babyen må ha mat NÅ, og du kjenner kanskje at du begynner å svette. Hvordan skal det gå uten den vante stolen og de vante putene? Hva hvis han slipper taket? 

Pust rolig. Det ordner seg. Om noen skulle se litt pupp eller melk, gjør det egentlig så mye? Årsaken til at vi har bryster er jo nettopp at de produserer melk til barna våre. Det er dessuten ganske lettvint å kunne gi melk direkte fra kilden. Og den som ikke tåler å se det, får se vekk. 

Med alt annet som er uvant – så gjelder det ofte bare å hoppe i det. Det går som regel bedre og bedre, og plutselig er amming noe man bare gjør, hvor som helst og når som helst. 

Mange kjøpesentre har egne ammerom. Du kan amme der hvis du vil, for eksempel hvis du kjenner at enten du eller barnet trenger litt skjerming. Men du kan også velge å la være.

Hva hvis barnet blir distrahert?

Noen barn blir lett distraherte av omgivelsene. De kan trenge mer ro rundt seg for å klare å konsentrere seg om puppen enn man kanskje får på en kafé.

Da kan det være greit å sette seg et sted med mindre styr, eller skjerme barnet med et tynt skjerf eller en stor gulpeklut, for eksempel.

Hvor lenge er det greit å amme offentlig?

De aller fleste norske kvinner som ammer ute blant andre folk får ingen negative reaksjoner – men mange positive. Det skulle også bare mangle. 

Men vi hører dessverre også historier om kjipe, unødvendige kommentarer og utdaterte holdninger omkring hva som regnes som «nødvendig», spesielt når barnet som ammes ikke lenger er en baby.

Det er du som avgjør om og når barnet ditt trenger å ammes. Det er du som bestemmer om du vil sitte åpent, eller gå et annet sted.

Husk dette, uansett om barnet ditt er tre uker eller tre år: 

Der du har rett til å være, der har du også rett til å amme. Så enkelt er det.

Ps. Til deg som lurer på hva vi mener med «uansett hvor gammelt barnet er»:

De fleste barn mister evnen til å die (altså den bølgende bevegelsen som får ut melka) i god tid før melketennene faller ut, og det er veldig få barn som blir ammet til skolestart.

Her kan du lese mer om «langtidsamming».

Denne lille filmen på fire minutter er laget av en britisk forfatter. I Storbritannia er verken amming eller offentlig amming like vanlig som i Norge.

Filmen handler blant annet om å føle seg ukomfortabel med å amme offentlig. Og om å tørre å gjøre det likevel. Anbefales 🎬💛

Vil du lese mer om offentlig amming?

Ida Jackson: Nei, jeg kommer ikke til å rulle inn puppen

KK.no: Dine ammerettigheter i Norge

Kilden kjønnsforskning: Amming i offentligheten. Når den sexy puppen blir babymat

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Brystskjold / ammeskjold

Om brystskjold er et godt hjelpemiddel eller ikke kommer an på hvilke problemer du prøver å løse.

Hva er et brystskjold?

Brystskjold er en myk silikonhette som settes over brystknoppen og areola. Mange bruker dem som lindring ved såre brystknopper, eller hvis barnet har vanskelig for å få bra tak, for eksempel ved innadvendte brystknopper og hos for tidlig fødte barn eller barn med Downs syndrom.

Brystskjold kalles også ammeskjold.

Hva er ulempene med brystskjold?

Det er usikkert om brystet blir stimulert like effektivt med skjold, og og noen opplever at utdrivingsrefleksen kan hemmes. I tillegg kan skjold øke risikoen for tilstoppede melkeganger fordi skjoldet kan gjøre at brystet ikke tømmes tilstrekkelig.  

Når bør brystskjold i utgangspunktet ikke brukes?

• Såre brystknopper
• Brystspreng

Såre brystknopper kommer som regel av et dårlig sugetak hos barnet eller en ikke-optimal ammestilling. Det kan være fristende å bruke brystskjold for å avlaste sårene.

Bruk av brystskjold alene vil ikke hjelpe på årsaken til at du fikk sår, men noen kan oppleve lindring av smerten. Hvis du klarer å endre sugetaket slik at brystknoppen havner bak mot den bløte delen av ganen, vil sårene sannsynligvis gro i løpet av noen dager.

Det kan også hjelpe å endre ammestilling slik at brystknoppen slipper å bli belastet på samme sted hver gang. Du kan lese mer om årsaker til og behandling av såre brystknopper i artikkelen vår om dette.

Brystspreng er forbigående og starter ofte 2-4 dager etter fødselen, samtidig som melkeproduksjonen går over i en ny fase. Det er ikke er det samme som melkespreng. Brystspreng skyldes ødemer, og kan gjøre brystet sprengt slik at det blir vanskelig for barnet å få tak.

I stedet for brystskjold er det bedre å bruke Cottermans håndgrep og håndmelke litt for å gjøre brystet mykere og enklere for barnet å få tak på. Hyppig amming lindrer denne tilstanden.

Når kan det være riktig å bruke brystskjold?

Noen ganger kan skjold være det som redder ammingen. Noen bruker skjold en kort periode for å komme over en kneik, mens andre bruker skjold gjennom hele ammeperioden uten problemer.

Ved flate eller innadvendte brystknopper, kan brystskjold hjelpe barnet med å få tak på brystet. Etter en tid med amming kan vevet tøyes, brystknoppene blir dermed dratt mer ut, og skjoldet blir overflødig.

Dersom andre tiltak er prøvd uten suksess, kan skjold hjelpe for tidlig fødte barn og barn med svak muskelmotorikk, som barn med Downs syndrom. I disse tilfellene blir ofte brystskjoldet brukt i en overgangsfase fram til barnet klarer å die direkte fra brystet.

Hvordan setter jeg på brystskjoldet?

Bruk brystskjold i riktig størrelse. Det er viktig at skjoldet passer til brystknoppen, slik at det klemmer rundt brystknoppen for optimal stimulering. Det skal ikke sitte løst.

Har du flate brystknopper som gjør det vanskelig å avgjøre hvilken størrelse som passer, kan du klemme med to fingre mot hverandre på areola med brystknoppen i senter. Da vil knoppen markere seg mer ved å trekke seg innover eller komme litt ut, og det er lettere å se konturene av den.

Stimuler gjerne utdrivningsrefleksen på forhånd.

Vreng brystskjoldets «vinger». Selve tuppen skal ikke vrenges helt, men den kan enten dyttes så mye inn at den blir stående inne (bilde 1) eller du kan holde den vrengt med fingrene så åpningen utvider seg godt (bilde 2). Da får du samtidig godt grep med fingeren på hullene.

Dette gjør at åpningen på skjoldet blir trukket litt ut slik at det lager vakuum når skjoldet settes på.

Det ideelle er at brystknoppen trekker seg ut i skjoldet – med minst mulig tomrom mellom bryst og brystskjold.

Lim eventuelt fast skjoldet med fet krem eller vann.

Stimuler barnet til å gape høyt med tuppen av skjoldet mot barnets nese/overleppe. Barnet skal ha hele tuppen/tuten på skjoldet inne i munnen, leppene skal omslutte bunnen på skjoldet så du ikke ser noe av tuppen/tuten. Den skal heller ikke bevege seg ut og inn av barnets munn når barnet suger.

Stryk eller masser gjerne brystet under ammingen, slik at det blir ekstra stimulert. Noen ganger kan det hjelpe å gjøre melkekompresjoner etter at den første utdrivningen er over for å hjelpe ut mer melk.

Følg opp med ekstra vektkontroller på helsestasjonen. Det er ikke alle barn som gir uttrykk for at de tar til seg for lite melk.

Hvis du har lav melkeproduksjon er det fint å stimulere brystet ekstra ved håndmelking eller pumping noen ganger om dagen. Dette er spesielt viktig dersom ammingen startes opp med bruk av skjold.

Hvordan vasker jeg skjoldet?

Etter bruk skal skjoldet skylles i kaldt vann, deretter i varmt vann og legges i en ren boks. Skjoldet bør kokes en gang pr. døgn i ca. 5 min.

Hvordan slutter jeg med brystskjold?

Noen barn får lettere tak på brystet når de har vokst litt og munnen er større, samt at evnen til å holde vakuum rundt brystet er bedret. Barn som har klippet tungebåndet vil også lettere kunne die på et bryst uten skjold.

Om du har flate eller innadvendte brystknopper, kan de etter en tid med amming ha blitt mer utadvendte, og skjoldet kan kanskje være unødvendig. 

Når dere skal forsøke amming uten skjold kan det være en god ide og starte på nytt, med barnet hud mot hud. En god stilling er tilbakelent ammestilling. Pass på at både du og barnet er avslappet, og la barnet få bli kjent med brystet på nytt.

Du bør ligge eller sitte komfortabelt med barnet tett inntil seg, la barnet selv vise interesse og forsøke å få barnet til å gape høyt. Det er en fordel å stimulere utdrivningsrefleksen før barnet  legges til, slik at melken er tilgjengelig og barnet får smake og lukte på melken. Du kan håndmelke noen dråper som barnet får smake på for å stimulere barnet til å gape, ta tak og svelge.

Det kan også hjelpe med korrigering av ammestilling og barnets posisjon ved brystet. Noen barn kan da ta brystet fint uten skjold.  

Du kan også legge barnet til på vanlig vis med skjoldet. Når barnet har diet en stund og melken har begynt å renne, kan du koble barnet fra brystet og fjerne skjoldet før du legger barnet til på nytt uten skjold. Da har brystknoppen blitt dratt litt ut inne i skjoldet, og det kan være lettere for barnet å ta tak i brystet. 

Etterhvert kan du prøve hele måltidet uten skjold. Dersom barnet blir urolig, begynner å kave/gråte hvis du prøver uten skjold, kan det være lurt å roe barnet ned, legge til med skjold og heller prøve igjen uten skjold ved neste amming.

Ved bruk av skjold blir barnet vant til en tydelig stimulering oppe i ganen, og det kan synes det er uvant å bare kjenne et mykt bryst i ganen. Det er derfor viktig å forme eller spisse brystet slik at det blir lettere for barnet å ta tak, og at babyen får mye bryst i munnen.

Husk at barnet kan trenge tid for å venne seg av skjoldet. Det er ikke sikkert det er gjort over natta.

Føler du at barnet tømmer brystet dårlig, så sørg for å stimulere utdrivningsrefleksen før du legger barnet til med skjold og hjelp tømmingen av brystet ved å gjøre melkekompresjoner mens barnet dier.

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Amming etter brystoperasjoner

Hvis du er brystoperert er du mer utsatt for å få problemer med ammingen enn andre kvinner. Noen mødre kan fullamme med litt ekstra oppfølging i starten, mens for andre vil delamming være det beste alternativet.

Hva er viktig å tenke på?

Det er mange årsaker til at bryster blir operert. Hvis du har lyst til å amme, er det absolutt muligheter for det, til tross for at brystene har vært gjennom et større eller mindre inngrep.

Det kan hende at både du og babyen trenger ekstra oppfølging allerede på sykehuset. Husk derfor å informere om at du er brystoperert allerede under svangerskapet. Be gjerne personalet notere det i journalen når du legges inn på sykehuset. Ikke vær redd for å spørre om hjelp.

Hvordan komme best i gang med melkeproduksjonen?

Det er viktig at du kommer raskt i gang med stimulering av melkeproduksjonen etter fødselen. Det er er fint om du får lagt barnet til så fort det lar seg gjøre.

Er du og barnet av en eller annen grunn adskilt, er det nok om du med rene hender ruller på brystknoppen til den knopper seg den første timen.

Etter et par timer bør du enten få barnet til å suge eller starte håndmelking, fordi dette sikrer at produksjonen kommer fort i gang.

Håndmelking er effektivt mens du ennå har råmelk og anbefales fremfor pumping, spesielt i starten.

Det viktig at barnet får ligge til brystet så mye som mulig de to første døgnene. Du kan håndmelke hvis barnet ikke vil die.

Er det vanlig å ha problemer med utdrivningsrefleksen?

Brystopererte kvinner opplever ofte problemer med utdrivningsrefleksen. Dette kan løses seg ved å få resept på nesespray med syntetisk oxytocin som fremmer utdrivningsrefleksen.

Det kan faktisk være nødvendig å bruke den flere ganger under hver amming dersom du ikke produserer nok oxytocin selv. Oxytocin er det hormonet som setter utdrivningsrefleksen i gang.

Hvordan kan brystreduksjon påvirke ammingen?

De fleste kvinner som har forminsket brystene er operert med en ammebevarende teknikk: Store deler av brystvevet på undersiden av brystet og inn mot underarmene blir fjernet. Det legges et snitt rundt brystknoppen og hele veien ned langs en «stilk». Brystknoppen blir så trukket høyere opp på brystet enn der den var.

Når brystet så syes sammen igjen, så syes det en innvendig søm rundt hele areola. Dette medfører at opptil 50 prosent av melkegangene samt en del av nervebanene til brystknoppen dessverre kan være skadet. Dette, i tillegg til at mindre brystvev, er hovedårsaken til at noen kvinner får problemer i etterkant av denne typen reduksjon. 

Brystene er ofte såpass mye påvirket hos de som har gjennomført brystreduksjon, at de fleste vil ha måtte gi barnet tilleggsernæring, ihvertfall i perioder. Les mer om delamming i artikkelen vår om dette.

Hvordan kan implantater påvirke ammingen?

Ved implantater brukes forskjelllige operasjonsteknikker. Ikke alle gir tydelig arrvev. Noen implantater er lagt inn med et snitt under areola, andre med et snitt under brystet. Kvinner som har fått implantater har vanligvis færre ammeproblemer enn de som er brystredusert.

Det kan hende du som har implantater vil merke at du har mindre lagringskapasitet enn du normalt ville hatt, men dette kan du løse ved å amme litt oftere. De fleste som har implantater opplever heldigvis en ukomplisert amming.

Hvis årsaken til at du valgte å få lagt inn implantater var tubebryster, så vil du sannsynligvis ha problemer med melkeproduksjonen. Delamming er i såfall et supert alternativ.

Må jeg gi tillegg?

Det er individuelt om du bør gi tillegg. Det kommer an på hvilken type operasjon du har hatt, om det er fjernet mye kjertelvev, og så videre. Snakk med helsepersonell om dette.

Så lenge du produserer råmelk, så holder dette som regel for friske, fullbårne barn de første dagene.

Dersom det er behov for tillegg etter de to første døgnene, er det lurt å begynne med ørsmå mengder etter amming. Øk på hvis det er behov.

Gi melken med kopp eller hjelpebryst slik at barnet ikke blir vant til rask melkestrøm fra flaske. Hjelpebryst kan være et godt hjelpemiddel dersom melkeproduksjonen trenger ekstra stimulering.

Ikke øk for mye på mengden, og følg opp med veiing slik at du finner balansen mellom hvor mye tilleggsernæring barnet trenger og hvor mye du har selv. La barnet få den melken du har ved å alltid amme først. Husk at dette varierer gjennom hele ammeperioden.

Noen greier å få opp produksjonen ved hyppig amming, og kan da kutte ned på tilleggsernæringen.

Hva hvis jeg bare har ett bryst?

Noen har bare ett bryst som fungerer, for eksempel på grunn av brystkreft eller andre operasjoner.

Brystene produserer melk uavhengig av hverandre. Du kan derfor som regel fullamme med ett fungerende bryst, på lik linje med mødre som fullammer tvillinger eller flere barn.

Fullamming på én side er ikke nødvendigvis mulig (eller ønskelig) for alle det er aktuelt for. Men for veldig mange vil det fungere helt fint – selv om det kan gjøre alt mer sårbart når det bare er én pupp man kan stole på. 

Hvor finner jeg mer informasjon?

Her finner du en god og informativ artikkel på engelsk: Breastfeeding with implants.

Breastfeeding after breast and nipple surgeries er en god kilde til informasjon. De har også en lukket gruppe på Facebook.

Vår danske søsterside Ammenet har en fin informasjonsside om temaet.

Tema

Pumping og oppbevaring av melk

Kan jeg farge håret, male, ta tatovering eller botox når jeg ammer?

Du kan med noen forsiktighetsregler både farge håret, male eller ta en tatovering mens du ammer. Botox bør bare brukes dersom det er medisinsk nødvendig.

Kan jeg ta tatovering?

Å ta en tatovering kan innebære en risiko for infeksjon med påfølgende bruk av antibiotika.

Det er ikke forsket på om fargestoffene i tatoveringen påvirker barnet som ammes. Men til tross for at mange ammende er tatoverte er det er ingen rapporter om at dette er et problem.

Mer informasjon:

• Breastfeeding Support
• LLLI International

Kan jeg fjerne tatoveringer mens jeg ammer?

Du bør vente med laserbehandling for å fjerne tatoveringer til du er ferdig å amme. Det er fordi man ikke vet i hvilken grad dette påvirker morsmelken og barnet.

Når laser brukes for å fjerne en tatovering sprenges blekket i bittesmå biter som kroppens immunforsvar deretter skal ta seg av. Dette betyr at det kommer blekk i blodet.

Det er ikke forsket på i hvilken grad disse partiklene går over i morsmelk, og hvordan det potensielt kan påvirke barnet. Derfor har man en føre-var holdning, og det anbefales derfor at du har sluttet å amme før laserbehandlingen.

Dette er hentet fra artikkelen om tatovering fra Breastfeeding Support USA.

Artikkelen om tatovering fra La Leche League International sier det samme.

Kan jeg farge håret?

Permanentløsninger, hårfargingsprodukter osv. er komplekse produkter som består av en rekke ulike kjemiske forbindelser. Men disse produktene blir i svært liten grad tatt opp i huden.

RELIS konkluderer derfor med at bruk av hårfargeprodukter under graviditet og amming anses som trygt for foster og barn som ammes.

Kan jeg male og pusse opp?

Du kan male, men velg vannbaserte produkter (unngå white spirit og lynol) og unngå det behandlede rommet inntil malingen er tørr.

Husk at det diende barnet i utgangspunktet er mye mindre utsatt enn et foster. At du ikke føler deg påvirket på noen måte er også en indikasjon på at konsentrasjonen i morsmelken ikke er høy.

Rådene er basert på et føre-var-prinsipp. Det finnes ikke konkrete forskningsresultater som tilsier at oppussing med løsemiddelbaserte produkter medfører forgiftningssymptomer hos det diende barnet.

Kan jeg ta botox?

RELIS konkluderer med at Botulinumtoksin A (Botox) kun bør brukes i migrenebehandling under amming når spesialist anser det medisinsk nødvendig, og det ikke finnes andre tilfredsstillende behandlinger.

Hvor mye går over i melken?

Det er et altoverskyggende prinsipp at en hver avgjørelse om å begrense eller fraråde amming må være begrunnet med at risikoen for barnet er større enn fordelene ved amming.

Mange kvinner har imidlertid en urealistisk forestilling om hvor stor overgangen av substanser er til morsmelk.

For å sammenligne med overgangen av legemidler til morsmelk er overgangen av de fleste legemiddelsubstanser mindre enn 1 % av mors dose (etter justering for vektforskjellen mellom mor og spedbarn).

Vær imidlertid oppmerksom på at premature og helt nyfødte barn er mer følsomme enn litt eldre diebarn.

En annen vanlig misforståelse er at kvinner tror de må pumpe ut og kaste melken etter at de eksponert for en fremmed substans fordi de tror at stoffet blir værende i melken. Dette er ikke tilfelle.

Generelt sett vil konsentrasjonen av en gitt substans i morsmelken avta etter hvert som substansen brytes ned ellers i mors kropp.

Hvor finner jeg mer informasjon? 

Ta kontakt med giftinformasjonen hvis du har spørsmål om giftstoffer og amming.

Du kan også kontakte Trygg mammamedisin, eller gjøre søk i RELIS, som gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell. 

Tema

Pumping og oppbevaring av melk