Amming etter keisersnitt

Amming etter keisersnitt kan i noen tilfeller kreve litt mer innsats enn etter en vaginal fødsel. Men med god hjelp og veiledning, så vil det for de aller fleste fungere fint.

Hvordan kan jeg få en god start på ammingen?

Det tar vanligvis 3-5 dager før den modne melken kommer i gang. Dette er helt normalt. Barnet trenger bare råmelk de første dagene, med mindre det er medisinsk nødvendig med tillegg.

Det er ikke uvanlig at den modne melken kan komme litt senere ved keisersnitt enn ved vaginal fødsel. Det kan skyldes at barnet ikke blir lagt til brystet med en gang etter operasjonen, at barnet er trøtt eller sugesvakt,  eller at det ikke legges til brystet hyppig nok de første døgnene.

I tillegg kan smerter og stress hos deg kan gjøre at utdrivningsrefleksen blir midlertidig satt ut av spill. 

Jo tidligere brystene får stimulering, jo raskere kommer melkeproduksjonen i gang. Be om å få ha barnet liggende på brystet ditt rett etter fødsel, dersom du og barnet er i form til det. Barnet er ofte våkent og villig til å søke brystet rett etter forløsningen. Tidlig hud-mot-hud-kontakt er bra for både deg og barnet. Det fremmer barnets interesse for brystet og stimulerer melkeproduksjonen. 

Hyppig amming stimulerer hormonet oxytocin, som gir signaler til kroppen om å sette melkeproduksjonen i gang. Det får også livmoren til å trekke seg sammen slik at blødningen blir mindre.

Les mer om dette i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme. 

Hvilke rettigheter har jeg?

Dersom du føder på mor-barn-vennlig sykehus, så kan du forvente at personalet forholder seg til disse retningslinjene:

Mødre forløst ved keisersnitt skal få anledning til å få barnet til seg innen en halv time etter at de er i stand til å forholde seg til den nyfødte. De bør få anledning til å ha hudkontakt med barnet i minst én time, og de skal få tilbud om hjelp til ammingen.

Det skal foreligge en skriftlig prosedyre som klargjør ansvars- og
samarbeidsforhold mellom føde-, oppvåknings- og barselavdelingen for å sikre hudkontakt med barnet og tidlig amming for mødre forløst ved keisersnitt.

Hva gjør jeg hvis vi får en dårlig start?

Årsakene til keisersnitt er mange, og i enkelte tilfeller blir det også komplikasjoner i forbindelse med keisersnittet. Det kan for eksempel skje at du ikke kan ha barnet hos deg før etter flere timer eller dager etter forløsningen, enten på grunn av din egen eller barnets helsetilstand.

Man kan alltids vente på barnets første ammestund, men melkeproduksjonen bør stimuleres så snart du er i form til det.

Dersom barnet ikke kan die, så kan du hjelpe produksjonen ved å stimulere brystene dine med fingrene. Vask hendene først, og rull eller masser og stryk forsiktig på brystknoppene og selve brystet. Du kan også stryke utenpå skjorten/trøyen. Vær forsiktig, det skal ikke gjøre vondt. Når brystknoppen svarer ved å reise seg, gis de riktige signalene til kroppen din.

Håndmelking er mest effektivt for å samle opp de små dråpene med råmelk. Råmelken kan gis til barnet med kopp, sprøyte eller sonde – alt ettersom hva som er best for barnet. 

Når du og barnet er klarert for det, så er det viktigste du kan gjøre å ha barnet hud mot hud. Dette vil utløse instinkter som gjør barnet mer sugevillig, samt sende kraftige signaler til brystene om at her er det født et barn og at melkeproduksjonen må komme i gang.

Dersom barnet ikke tar brystet kan det være en idé å «starte på nytt».  Å ha barnet liggende på brystet ditt mens du ligger i en tilbakelent stilling stimulerer barnets nyfødtreflekser på en helt annen måte enn andre stillinger. Dette kan gjøre at det blir lettere for barnet å få godt tak på brystet og komme i gang med å stimulere melkeproduksjonen din.

Her finner du artiklene våre om amming av sugesvake barn, trøtte barn, og premature barn.

Hvilke ammestillinger fungerer best etter keisersnitt?

Etter operasjonen kan du ha en del smerter, og det kan være en utfordring å finne en ammestilling som er god for deg. Vær oppfinnsom, og spør ofte om hjelp i denne tiden. Det er viktig at du finner en ammestilling du synes er komfortabel, slik at du ikke spenner deg under ammingen. Ammingen skal være en avslappende stund for deg. Du skal hente nye krefter, ikke ligge stiv og anspent.  

Tilbakelent amming er ofte en fin stilling etter keisersnitt. Da ligger du halvveis tilbakelent med god støtte under nakke og armer. Barnet kan ligge slik at det ikke sparker borti såret.

Mange som har tatt keisersnitt synes også det er godt å amme liggende på siden, og å amme fra begge bryst uten å snu seg i senga. Dette blir ofte kalt «Rachels knep»:

Ligg på den mest komfortable siden, og legg først en pute under barnet slik at han når opp til det øverste brystet. Få personalet til å hjelpe deg å løfte barnet opp til deg. Når barnet er ferdig med å spise fra det øverste brystet, lirker du puten forsiktig unna, slik at barnet kommer i en god posisjon til det nederste brystet. Slik slipper du å snu deg unødvendig i senga. 

Ta det med ro når du kommer hjem!

Ta vare på deg selv når du er hjemme igjen! Hvil deg så mye som du har behov for. Dette virker positivt inn på melkeproduksjonen. 

Ta i mot så mye hjelp som du kan få. Husk å få hjelp til løfting. Kroppen din har vært gjennom en stor operasjon, og du trenger tid til å komme deg.

Tema

Utfordringer hos mor

Det er ikke mødres ansvar å få til ammingen alene

Ved å snakke om amming som noe vi «får til» eller «ikke får til», noe vi lykkes eller mislykkes med, så legger vi ansvaret over på mødrene. Men det er ikke der det hører hjemme. Det ligger hos de ansvarlige for barselomsorgen.

Anne Sigstad, daglig leder i Ammehjelpen
Camilla Amundsen, styreleder (da dette ble skrevet)
Camilla Krogli Hansen, redaktør for ammehjelpen.no

En versjon av dette innlegget ble publisert i Dagbladet 24.12.20.

Amming er naturlig, men det er ikke alltid enkelt

Det finnes mange mødre som har strevd med ammingen og til slutt gitt opp. Flere forteller om skam og følelsen av å mislykkes.

De fleste norske mødre ammer. Derfor blir fallet ekstra høyt når det ikke går som man hadde sett for seg – og mange mødre legger skylda på seg selv.

Det er mange som ikke får den hjelpen de trenger i den sårbare tiden etter fødsel, og som strever alene – ikke bare med amming, men med alt annet som kan oppleves vanskelig i det nye livet.

Vi i Ammehjelpen snakker med disse mødrene hver eneste dag.

Vi kan ikke få sagt det ofte nok: Amming er naturlig, men det er ikke alltid enkelt. Det er ikke meningen at vi skal gjøre det alene. Amming krever riktignok en god del egeninnsats, men bare inntil et visst punkt.

Hvis du vil amme, så skal du få den støtten og informasjonen du trenger for å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det er vanskelig eller umulig å amme slik du ønsker.

Dette ansvaret ligger i barselomsorgen, hos helsepersonell som møter ammende mødre – og ikke hos den enkelte mamma.

Stor etterspørsel etter ammehjelp under koronakrisen

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon som ble opprettet i 1968. Vi har 0,9 fast ansatte og et nettverk av rundt 200 frivillige ammehjelpere.

Vi er det offentlige helsevesenet sitt sikkerhetsnett og en av bærebjelkene i den gode, norske ammestatistikken.

Vi hjelper mødre (gratis!) med ammeproblemer via nettside, epost, telefon og sosiale medier – og sparer det norske samfunnet for store summer.

Vi hadde ekstra stor pågang i forbindelse med koronapandemien. Vi får generelt mange flere henvendelser enn ammehjelperne har kapasitet til å svare på. Nettsiden vår hadde nærmere 800 000 brukere i 2021, noe som er mer enn 150 000 flere enn året før.

Vi gjør det vi kan for å hjelpe så mange som mulig i en sårbar fase av livet, men vi kan ikke erstatte kyndig og kunnskapsbasert ammeveiledning ansikt til ansikt med helsepersonell.

Helsevesenet mangler kunnskap om ammeveiledning

Det finnes mange i helsevesenet som gjør en fantastisk innsats for ammende mødre, og som har god kompetanse på ammeveiledning. Mange har god kunnskap, men ikke tid til å bruke den fordi de er for få mennesker på vakt.

Men det finnes også mange som ikke har kompetanse på ammeveiledning, selv om de jobber med ammende mødre. Dette er ikke det enkelte helsepersonell sin feil. Det handler om systemet de jobber i, som ikke er rigget for å gi alle mødre i barsel den hjelpa de har behov for.

Vi snakker ofte med mødre som har oppsøkt helsestasjon og fastlege på grunn av ammeproblemer, men som i stedet for kyndig ammeveiledning har fått beskjed om å gi morsmelkerstatning. Det finnes mange grunner til at det både er nødvendig og riktig med morsmelkerstatning. Men morsmelkerstatning bør ikke være en erstatning for ammehjelp.

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning, noe du kan lese mer om her.

Kvinner som ønsker å amme fortjener å bli tatt på alvor – på samme måte som vi forventer å bli tatt på alvor i helsevesenet hvis vi strever med andre kroppsfunksjoner.

Unngå privatisering av barselomsorgen

Mange mødre som ikke får ikke den hjelpen de trenger i det offentlige helsevesenet, oppsøker kostbar, privat hjelp. Slik situasjonen er nå, så spiller private ammeveiledere en viktig rolle – for mødre som har ressurser til å finne fram til dem – OG betale det det koster.

På sikt bør målet være at denne hjelpa blir tilgjengelig for alle mødre gjennom det offentlige helsevesenet. Om amminga går bra eller ikke bør ikke handle om hvorvidt du har råd til å kjøpe privat hjelp eller ikke.

Ammeveiledning kan hindre unødvendige sykehusinnleggelser

Mange mødre strever unødvendig lenge med problemer som kunne vært løst hvis fastlegen de oppsøkte på grunn av sår og smerter hadde hatt grunnleggende kunnskaper om hvordan man identifiserer og sikrer at barnet har et godt sugetak. Det er dessverre ingen selvfølge at helsepersonell som skal hjelpe ammende har kunnskap om dette.

Et godt sugetak kan forebygge et ukjent antall såre brystknopper, infeksjoner, antibiotikakurer og sykehusinnleggelser på grunn av abscesser og brystbetennelser. Et godt sugetak legger også grunnlaget for at barnet får i seg den melka det trenger, og øker i vekt slik det skal. Og ikke minst, så kan det forebygge dager, uker og måneder med ammestrev hos mødre som heller kunne brukt tiden sin på å bli kjent med barnet og komme inn i den nye tilværelsen som mamma på en god måte.

Fordi amming er så sentralt den første tiden, så vil det i stor grad kunne påvirke hvordan mødrene har det i barseltida – både i positiv og negativ retning. En velfungerende amming kan redusere stress og bidra forebyggende på angst. En amming som ikke fungerer kan forsterke eller utløse psykisk strev og vansker.

Amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden

Amming er ikke bare et verktøy for å få mat i barnet. Amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden. Over 800 000 barn kunne overlevd hvert eneste år hvis de hadde fått morsmelk.

Det er den optimale næringen for spedbarn, uansett hvor i verden barnet bor. Morsmelk er også mer enn mat: Morsmelk inneholder blant annet antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer som er unike for morsmelk, og som er viktige for barnets helse på ulike måter.

Spedbarn er «ment» å få i seg morsmelk. Det setter for eksempel i gang prosesser i barnets immunsystem, og påvirker tarmfloraen på en helt annen måte enn morsmelkerstatning. Det gir også lavere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer hos den som ammer.

For folkehelsa er det derfor best å legge til rette for at så mange som mulig ammer, og at så mange barn som mulig får morsmelk.

Men hva som er best i et folkehelseperspektiv sier lite om hva som er best for det enkelte mor/barn-par. Hva som er best for den enkelte er et komplekst spørsmål der amming er én av brikkene i det store puslespillet. Det finnes mange grunner til at bryst ikke alltid er best – noe vi har skrevet mer om her.

Alle mødre fortjener en barselomsorg som gir rom for at de kjenner seg møtt og forstått, uansett hva de strever med. Alle bør kunne få den hjelpen, støtten og informasjonen de trenger, uansett hvilken situasjon de er i, og uansett om de ammer kort, ammer lenge eller gir morsmelkerstatning.

Les mer her: Bryst er ikke best.

Tema

Utfordringer hos mor

Amming av barn med hofteleddsdysplasi og Frejkas pute

Det kan være en utfordring å finne gode ammestillinger hvis barnet har hofteleddsdysplasi og må ligge i Frejkas pute, men med noen justeringer er det mulig å finne gode løsninger for både deg og barnet.

Hva er hofteleddsdysplasi (HD)?

Medfødt hofteleddsdysplasi betyr at hofteskåla er flatere enn normalt, og leddet blir ustabilt. Omtrent 1-2 prosent av alle nyfødte har hofteleddsdysplasi, og det skjer oftere hos jenter enn hos gutter. Risikoen er større dersom en av foreldrene til barnet, søsken eller andre nære slektninger ble født med tilstanden. I tillegg skjer det oftere dersom barnet har ligget i seteleie (1).

Nyfødte med ustabile hofter behandles med Frejkas pute, vanligvis i 3-4 måneder. Frejkas pute ligner på en stor, stiv bleie barnet har på utenpå klærne. Hensikten er å tvinge barnets ben til å ligge slik at kulen på lårbenet blir liggende riktig inne i gropen på hoftebenet, og at hofteleddet på denne måten normaliseres. 

Hvilke ammestillinger kan fungere når barnet bruker Frejkas pute?

De fleste får vite om denne tilstanden et par dager etter fødselen hvor ammingen gjerne allerede er godt i gang. Mange føler det blir vanskeligere å amme barnet når det ligger i pute fordi barnet fyller mer og kanskje ikke ligger like bra under amming som de gjorde uten puten.

Tilbakelent amming er en ammestilling som fungerer godt i de aller fleste tilfeller. Ved tilbakelent amming sitter du halvveis tilbakelent med barnet liggende oppå deg. Det er en behagelig og avslappende ammestilling både for deg og barnet.

Det kan være praktisk å amme liggende på natta. Ligg på siden, med en ekstra hodepute ved siden av seg. Legg barnet oppe på puten, med sin mage mot din mage, og med Frejkas pute og beina hengende ut over kanten på hodeputen. Du kan da amme på det øverste brystet. 

Dersom du ønsker et sittende ammestilling kan du prøve tvillingstilling, der barnet ligger med beina under armen din. I begynnelsen når barnet ikke er så stort kan overkroppen til barnet ligge på en pute.

Du kan også ha barnet halvsittende i fanget (eventuelt med en liten pute under overkroppen til barnet), slik at barnet har magen sin mot magen din, men sitter halvveis på motsatt lår av det brystet du skal amme fra.

Når barnet blir større kan det sitte rett overskrevs på låret ditt, og dermed amme i en mer sittende stilling.

En vanlig ammepute ofte upraktisk ved amming av barn som ligger i Frejkas pute fordi barnet ofte blir liggende og vagge på toppen av ammeputen. En mindre pute som bare støtter under overkroppen til barnet fungerer ofte bedre.

Hva med amming hvis barnet trenger videre behandling?

I sjeldne tilfeller er ikke behandling med Frejkas pute tilstrekkelig, eller at HD ikke blir oppdaget tidlig nok til at slik behandling kan gis. Da kan barnet måtte ligge med beina i strekk i ca en måned for å dra løs hoftene, og senere gipse beina i sprikende stilling/eventuelt få en tilpasset skinne som kan tas av og på. Barnet er da som regel rundt tre måneder eller eldre, og ammingen er veletablert. Utfordringen med et barn i strekk, er at det skal tas minst mulig ut at strekken.

Det kan være utfordrende å amme når barnet må ligge på denne måten, men du kan prøve ku-stillingen, der du lener deg over barnet slik at brystet henger ned og barnet dier mens det ligger på rygg. Kos og snakk mye med barnet, klapp og stryk og vær i nærheten rett etter at det har spist. Vær obs på gulping, og ta ved behov opp barnet for en rap.

Tema

Utfordringer hos mor

Amming av hjertesyke barn

Noen hjertebarn har få symptomer og få problemer med ammingen. De sykeste hjertebarna kan kanskje ikke die (mye) selv, men det er likevel mulig å gi dem morsmelk på andre måter.

Hvordan kan hjertefeilen virke inn på ammingen?

Hvordan amming av barn med hjertefeil fungerer, er avhengig av hvor alvorlig hjertefeilen er.

For barn uten særlige symptomer på hjertefeil vil sannsynligvis ikke ammingen by på problemer.

Men de sykeste barna som er påvirket av sin hjertefeil og har et anstrengt hjerte- og respirasjonsarbeid, vil få problemer med  å puste og spise samtidig. Disse barna er ofte sugesvake. I tillegg forbruker de flere kalorier enn et friskt barn.

For noen kan det også bli vanskelig å lage vakuum under ammingen, fordi de har lært seg å puste med munnen for å øke pustekapasiteten.

Alt dette kan gjøre det vanskelig for barnet å melke brystet, noe som påvirker både barnets inntak av melk og melkeproduksjonen negativt.

Hvilke tiltak kan jeg prøve?

Øke melkeproduksjonen

Et sugesvakt barn vil ofte ikke stimulere melkeproduksjonen tilstrekkelig. Barnet har kanskje ikke krefter nok til å suge, eller til å gi beskjed om at det ønsker mer mat.

Barnet kan også ha dårlig appetitt. Hvis det er tilfelle, er det viktig at du setter i gang tiltak som øker melkemengden. Melkeproduksjonen kan gjerne være litt i overkant av det barnet trenger. Det er også fint om barnet får mange små måltider, fordi en overfylt magesekk øker hjertets arbeid.

Vær oppmerksom på at dårlig vektoppgang også kan skyldes forverring av hjertefeilen. Hvis du ikke klarer å få opp en produksjon som tilfredsstiller barnet, må barnet få morsmelkerstatning i tillegg til morsmelken.

Noen barn står også på væskerestriksjon eller må av andre grunner ha energiforsterkning av melken, for å få i seg nok kalorier.

Øke inntaket av fettrik melk

Melken som kommer til slutt når barnet dier er rik på fett, og inneholder flest kalorier. For å sikre at barnet får i seg mest mulig fett er det viktig at at barnet får diet ferdig på det ene brystet før du bytter side. Du kan også hjelpe det sugesvake barnet ved å bruke melkekompresjoner når barnet suger langsommere.

Hvis barnet er for sugesvakt til å selv få tak i de siste «fløteskvettene» kan du pumpe det ut og gi det med hjelpebryst, kopp, flaske eller sonde. Hvis du har betydelig større melkemengde enn barnet spiser, kan du pumpe ut litt melk før du legger barnet til.

Stimulere utdrivningsrefleksen

Du må gjerne stimulere utdrivningsrefleksen i før du legger barnet til, slik at det unngår å bruke unødige krefter på dette.

Bruk melkekompresjoner

Det kan også være nyttig å støtte brystet samtidig som du bruker melkekompresjoner for å hjelpe barnet å få ut melken.

Prøv ulike ammestillinger

Prøv forskjellige ammestillinger for å finne ut om noen er gunstigere enn andre.

Tilleggsernæring

Hvis det er nødvendig å gi tilleggsernæring vil bruk av kopp og hjelpebryst være måter som forstyrrer ammingen minst. Hvis du bruker hjelpebryst bør du bruke et ferdigkjøpt hjelpebryst.

Flaske kan bli et nødvendig valg fordi verken kopp eller hjelpebryst fungerer, eller virker som gode løsninger for deg og din familie. Noen ganger må barnet ha sondernæring i tillegg til brystet.

Hvis det er viktig av medisinske grunner å vite akkurat hva barnet får i seg, kan en god vekt hjemme være et bra hjelpemiddel.

Hva hvis ammingen blir vanskelig?

Det kan hende at du støter på utfordringer når du ammer et hjertesykt barn som kan være så overveldende at du vurderer å gå over til flaske, eller at det blir nødvendig å begynne med sondeernæring.

I noen tilfeller tar amming og mating veldig lang tid og det blir igjen få timer i døgnet til andre gjøremål. Hvor mye tid og overskudd du har er noen ganger avgjørende for hvor lista legges i forhold til ammingen.

Hvis amming er veldig viktig for deg, så skal du få støtte i de valgene det fører med seg, både av partner og helsepersonell. 

Litt morsmelk er bedre enn ingenting, for noen er det en motivasjon for å fortsette å pumpe eller amme selv om det bare er en liten mengde. Delamming er bra for både deg og barnet!

Amming av et sykt barn krever mye av familien, og er det viktig å se på helheten. Amming er bare en del av det.

Hvis eller når du slutter å amme eller gi morsmelk: Vær stolt over deg selv for de dagene, ukene og månedene du har vært morsmelkprodusent.

Det kan være godt å snakke med andre foreldre som har ammet barn med hjertefeil. Du kan for eksempel ta kontakt med Foreningen for hjertesyke barn.

Du kan også lese mer om barn med spesielle behov hos Videncenteret.dk

Tema

Utfordringer hos mor

Gulp, refluks og rap – hva er normalt?

De fleste babyer gulper og raper. Det er som regel helt normalt, men det kan også være plagsomt. Her kan du lese mer om hva du kan gjøre for å hjelpe babyen, og finne info om når det er lurt å kontakte helsepersonell.

Hvor vanlig er det at babyer gulper?

De fleste babyer gulper, og de fleste plages ikke av det.

Noen babyer gulper mye, mens andre barn ikke gulper i det hele tatt.

Når en baby gulper, så ser de ofte mer ut enn det er.

Hvis babyen gulper mye, men legger normalt på seg og ellers er frisk, er dette sett på som normalt.

Babyer som fullammes gulper som regel mindre enn babyer som får morsmelkerstatning¹¹.

Over 70 prosent av babyer gulper én eller flere ganger pr døgn når de er en måned gamle. Ved ca 5 måneder gulper halvparten av spedbarna, og dette tallet synker til 4 prosent ved 12 måneder¹.

Babyer pleier altså å gulpe mindre og sjeldnere når de vokser til. Det blir altså bedre av seg selv, som regel uten at man trenger å gjøre noe som helst.

Hvorfor gulper babyer?

Det er vanlig og helt normalt at spedbarn gulper når de raper, eller etter amming / flaskemating. Dette er fordi de lever av melk (som er flytende), og at lukkemuskelen mellom spiserør og magesekk er svakere enn hos voksne.

Normal gulping er altså ikke et medisinsk problem, men det kan gi mye ekstra arbeid i form av vask av sofatrekk, kluter og klær.

Gulping kan være helt normalt og uten en spesiell årsak. Det kan også skyldes allergi eller intoleranse hos barnet, eller overproduksjon av melk hos mor. Og det kan være et symptom på sykdom. Les mer om dette lengre ned på denne siden.

Refluks og gulping er i utgangspunktet det samme.

Refluks betyr tilbakestrømming, altså at noe strømmer mot normal retning. Refluks er den medisinske betegnelsen for hva som skjer når noe av mageinnholdet kommer ut av magesekken, opp i spiserøret, og evt. ut av munnen – altså når babyen gulper.

Refluks er vanlig. Det skjer i større eller mindre grad i alle aldersgrupper, og det gir som regel få eller ingen symptomer⁹.

Mange blander imidlertid normal refluks med refluks-sykdom⁸.

Hva er ikke normalt?

Hvis refluks gir plagsomme symptomer og/eller komplikasjoner, kalles det gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS)⁹.

Gulp / normal refluks: Gastroøsofageal refluks (GØR på norsk, GER eller GOR i engelsktalende land)

Refluks-sykdom: Gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS på norsk, GERD eller GORD i engelsktalende land)

Mye hosting og harking, pustevansker, stadige luftveisinfeksjoner, rikelig gulping, at babyen ikke øker som normalt i vekt og/eller virker preget av smerte og gråter mye kan for eksempel være tegn på refluks-sykdom^8,9. Men alt dette kan også ha andre årsaker.

Kontakt helsepersonell hvis du er bekymret – og spesielt hvis:

• gulp eller oppkast har veldig god fart og spruter langt avgårde. Sprutoppkast er ikke normalt og kan være tegn på sykdom.
• gulpet er er grønt eller blodig (rødt blod eller noe som ser ut som kaffegrut)
• babyen virker smertepreget og ikke vil spise
• babyen ikke går opp i vekt som normalt
• babyen begynner å gulpe etter seks måneder
• refluks fortsatt er et problem når barnet er eldre enn 1 år

(kilder til lista er referansene 2,8 og 9)

Refluks-sykdom (GØRS) forekommer hos ca 2–8 % av barn i alderen 0–18 år. Tallene er usikre fordi grensen mot det som er normalt er flytende⁹.

«Stille refluks» er ikke en medisinsk diagnose og brukes sjelden av helsepersonell. Begrepet brukes når man ser for seg at gulp kommer opp i spiserøret uten å komme ut av munnen.

Noen mistenker at babyen har refluks-sykdom hvis babyen våkner ofte når hen ligger på rygg, eller ikke «vil» ligge flatt på rygg. Å legge babyen ned på rygg rett etter amming eller mating med flaske, kan gjøre babyen urolig og misfornøyd.

Dette kan ikke brukes til å stille en diagnose, hvis det er eneste symptom.

Babyer sover mindre dypt når de ligger på rygg sammenlignet med når de sover på magen. Babyer som ligger på rygg vil dermed som regel våkne oftere enn babyer som ligger på mage. Ryggleie regnet som ett av de viktigste tiltakene for å redusere risikoen for krybbedød⁷.

Det er dessuten helt normalt at babyer (spesielt de aller minste) helst vil holdes eller bæres – selv om det kan oppleves slitsomt for oss.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Trenger babyen medisiner mot refluks?

Refluks hos spedbarn har i liten grad surt innhold⁹. Det er altså som regel ikke snakk om «sure oppstøt» som svir i halsen.

Den norske veilederen i pediatri for helsepersonell skriver følgende⁹:

Unngå å utrede spedbarn med gulping/oppkast med pH-registrering eller behandle med syrehemmende eller motilitetsendrende medikamenter så lenge barnet ellers viser normal vekst og utvikling.

Årsaken til anbefalingen er at det ikke er bevist at det hjelper, og at medikamentene har bivirkninger¹⁰.

Langvarig bruk er blant annet assosiert med endringer i tarmfloraen, tarminfeksjoner, redusert opptak av mineraler og vitaminer, redusert beintetthet og økt forekomst av brudd, i tillegg til økt risiko for matvareallergier (kilde).

Langvarig bruk av syrehemmende medikamenter og brå stopp kan gi økt syreproduksjon – noe som feilaktig kan tolkes som om babyen har refluks og at medisinene hjelper (kilde).

Hvis babyen har store plager, og andre tiltak ikke hjelper, så kan legen avgjøre om dere skal prøve medisiner.

Hva er forskjellen på gulp og oppkast?

En baby som gulper bruker ikke mye krefter på det. Som regel kommer det i forbindelse med en rap, og babyen er vanligvis fornøyd underveis og etterpå.

Oppkast er mye kraftigere. Musklene i magen er involvert og trekker seg kraftig sammen for å presse innholdet i magesekken opp og ut. Babyen vil sannsynligvis brekke seg, gråte og vise tydelig ubehag³.

Kontakt helsepersonell hvis du er usikker på noe omkring dette.

Kan jeg legge babyen på siden eller på magen?

Noen foreldre er redde for at babyen skal kveles av gulp, og legger derfor babyen på siden eller på magen. Mageleie eller sideleie er ikke anbefalt på grunn av økt risiko for krybbedød^1,4,5,6,7.

Selv om barnet gulper når det ligger på ryggen, er det ingen fare for at det vil kveles⁷.

Dette skyldes at de øvre luftveiene er over spiserøret i liggende stilling. Derfor kan gulp som stiger opp i spiserøret lett svelges igjen slik at babyen ikke puster det inn – mens det i mageleie er motsatt^5,6.

Denne animasjonen viser dette:

Mageleie som risikofaktor for krybbedød synker i takt med at babyen blir eldre. En baby som kan snu seg selv skal få velge sin egen sovestilling⁷.

Ved liggende amming vil babyen kunne sovne på siden. I slike tilfeller vil kroppen din kunne hindre at babyen havner på magen. Du kan lese mer om dette i artiklene våre om samsoving og tryggest mulig sovemiljø for babyen.

Hva kan jeg gjøre for å redusere gulping/refluks?

Husk at refluks kan ha mange ulike årsaker og gi mange ulike utslag hos ulike babyer. Det betyr at ulike råd vil hjelpe ulike barn, og at det ikke finnes en fasit som hjelper for alle.

✅Hvis problemene skyldes overproduksjon, så vil det hjelpe å gjøre tiltak for å få ned melkeproduksjonen. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om overproduksjon.

✅Hvis du gir flaske kan det være lurt med mindre måltider litt oftere, heller enn få og store måltider.

✅Hvis problemene skyldes at babyen er allergisk eller intolerant mot for eksempel kumelkprotein, så kan det hjelpe å ta vekk alle kumelkprodukter fra kosten din i noen uker. Noen merker bedring ved å bare ta vekk store kilder til kumelkprotein, som drikkemelk, yoghurt og ost.

Snakk med helsepersonell hvis du trenger veiledning i hvordan du gjør dette.

NB! Laktosefritt er ikke det samme som kumelkfritt. Det er proteinet i kumelka som er problemet, ikke laktosen (melkesukkeret). Morsmelk inneholder mye laktose.

✅Å amme i en oppreist stilling, spesielt tilbakelent stilling, gjør ofte at babyen spiser roligere og får opp luft i løpet av ammestunden. Det sikrer et godt sugetak, noe som kan gjøre at babyen gulper mindre. 

✅Hvis du ammer i andre stillinger og barnet spiser glupsk, så kan det være lurt å ta opp babyen etter noen minutter for å legge til rette for en rap, for så å fortsette på samme bryst. Dette kan hindre at babyen gulper mens du ammer.

Noen slipper brystet selv når de må rape, mens andre blir urolige mens de dier. De slipper kanskje brystet, men virker fortsatt sultne, og kaver mye. Da kan det være lurt å prøve å få babyen til å rape.

✅Å holde babyen oppreist en liten halvtime etter amming på dagtid kan gjøre at mageinnholdet holder seg på plass og at babyen får opp rap hvis det skulle være nødvendig.

Et unntak fra dette kan være ved liggende amming om natta. Det er ofte ikke nødvendig å få babyen til å rape om natta etter å ha ammet i denne stillingen. Årsaken er at babyer ofte dier roligere på natt. Å løfte opp babyen for å rape kan vekke dere begge unødig.

Men noen erfarer at babyen trenger å rape, også etter liggende amming på natt – og da er det dette som gjelder for dere.

✅At babyen ligger på venstre side kan redusere antall refluks-episoder¹². Dette kan gjøres når babyen er våken, ikke når babyen skal sove. Mage- og sideleie anbefales ikke på grunn av risikoen for krybbedød. (se forrige avsnitt)

❌Unngå å klemme hardt på magen, eller å sette babyen i en bilstol eller annen innretning som skaper press på magen rett etter amming.

❌Det er i utgangspunktet ikke anbefalt å heve hodeenden på senga for å redusere gulp/refluks, eller bruke det noen kaller «refluks-puter». Noen mener at dette hjelper, mens andre fraråder det fordi det ikke har bevist effekt (4).

Heving av hodeenden med helning over over 10 grader kan dessuten gjøre at babyen glir ned i senga og/eller får sengetøy over hodet^5,6, noe som kan øke risikoen for krybbedød.

Må babyen rape?

Noen babyer har ikke behov for å rape, mens andre trenger å rape flere ganger i løpet av en ammestund eller et flaskemåltid.

Noen tror at det er farlig at babyen ikke raper før man legger babyen fra seg, men det er det ikke.

Som nevnt i forrige avsnitt er det ofte ikke nødvendig å få babyen til å rape etter liggende amming om natta.

Hvordan kan jeg hjelpe barnet til å få opp en rap?

Du kan forsøke å bære barnet høyt opp mot den ene skulderen din, slik at magen presses lett mot skulderen. La armene og overkroppen henge over skulderen. Lett trykk og stryking oppover kan hjelpe barnet å få opp en rap.

På grunn av hvordan magesekken er formet, så kan det være best å lene babyen på skrå mot babyens venstre side, slik som IBCLC Shel Banks viser og forklarer i denne filmen. Noen kaller det også wonky winding :

Hvor kan jeg lese mer?

Breastfeeding Support: Reflux in newborns

Tema

Utfordringer hos mor

Montgomerys kjertler

På areola, det brune området rundt brystvorten din, har du små utstående knopper som kalles Montgomerys kjertler. Kjertlene utsondrer duftsekret som smører areola og lukter og smaker likt som fostervann. Dette hjelper barnet med å finne frem til brystet.

Hva er Montgomerys kjertler?

De kan variere i antall, men man har i gjennomsnitt ni stykker. 

Kjertlene har et lite nettverk innenfor huden, ikke ulikt melkekjertelsystemet. Disse små sekret-gangene kan noen ganger infiltrere seg med melkegangene, og man kan se at det pipler små dråper med melk ut av Montgomery-kjertlene.

De er ofte mer fremtredende under graviditet og mens du ammer, og kan bli mindre synlige igjen etter at ammeperioden er over. 

Hva gjør jeg hvis de blir betente?

Kjertlene kan hovne opp og bli ømme når du får brystspreng etter fødselen, og kjertlene kan virke betente. Dette avtar og mildner etter amming.

Men det kan også skje at én eller flere av de små kjertlene blir betente på ordentlig. De kan hovne opp, bli mørkerøde, etterhvert få en kjerne med puss og se ut som en betent kvise. Andre beskriver det som at det ser ut som om de har fått en brystvorte til på området.

Det anbefales å behandle disse betente kjertlene varsomt. Legg på en fuktig, varm klut og masser forsiktig for å åpne de sekretoriske gangene. Dersom det er vondt, svært betent og kanskje har sprukket anbefales det å ta kontakt med lege for å få behandling. Antiseptisk salve kan være verdt å prøve, og i noen tilfeller kan det være nødvendig med antibiotika.

Saltvann renser opp i betente sår. Du kan bruke saltvannsomslag eller saltvannsbad eller en kombinasjon av dette.

Saltvannsomslag

• Kjøp fysiologisk saltvann 0,9 % på apoteket eller lag den selv: Lag saltvann av 1 toppet teskje salt oppløst i 1 liter kokt vann. Oppbevares i kjøleskap.
• Fukt kompresser med saltvannsoppløsningen og legg på i ca 10 minutter 3-4 ganger om dagen inntil bedring.

Saltvannsbad

• Lag en saltvannsløsning med 1 toppet teskje salt i 3 dl kokt vann. Saltet løses opp i vannet før det tilsettes 7 dl kaldt kokt vann for behagelig temperatur.

• Bløt brystet i det varme vannet (ikke for varmt) i for eksempel en bolle. Gjøres før amming minst 4 ganger pr. dag.
• Du kan selvsagt lage en større porsjon med saltvannsløsning og oppbevare i kjøleskapet som du varmer før bruk. Kok opp ønsket vannmengde, for eksempel 4 liter og tilsett 4 teskjeer med salt.

Vær alltid nøye med hygiene rundt sår på brystet, sørg for rene hender, og vask gjerne området med saltvann før du har på salve. Bruk en ny q-tips hver gang du skal ta salven fra tube til bryst for å unngå direkte berøring og eventuell overførsel av bakterier.

Kan jeg pumpe hvis jeg har en betent kjertel?

Dersom du har en vond Montgomerykjertel der hvor du skal plassere pumpeskjoldet og dette hindrer deg i å kunne bruke pumpen, så kan du prøve å skjære bort en bit på skjoldet i området så den ikke presser på kjertelen.

Vær oppmerksom på at kantene rundt kan bli ganske skarpe. Ikke press skjoldet for hardt ned i brystet, bare akkurat nok til at det dannes vakuum. Dersom det er mulig kan det være bedre å håndmelke mens du har betent kjertel.

Når bør jeg kontakte lege?

• Det oppstår en kul som er hard og som ikke blir mindre eller forsvinner
• Du får sykdomsfølelse og feber sammen med en betent kjertel
• Det kommer puss ut fra kjertelen kontinuerlig uten bedring
• Betennelsen er svært smertefull og varer i flere dager

Tema

Utfordringer hos mor

Øke melkeproduksjonen ved fullpumping

Det kan være vanskeligere å vedlikeholde melkeproduksjonen hvis du bare pumper i stedet for å amme. Men dette er individuelt, og noen fullpumper over lang tid uten problemer.

Hvor kan jeg få mer informasjon om fullpumping?

Send en henvendelse til oss i Ammehjelpen – vi kan svare på spørsmålene dine. Det finnes også en rekke grupper på Facebook for mødre som fullpumper.

Her kan du lese artikkelen vår om pumping av morsmelk. 

Her er en informativ oversikt med spørsmål og svar skrevet av en britisk ammehjelper.

Hva kan jeg gjøre for å øke produksjonen?

Du bør pumpe minst 8-10 ganger i døgnet. Dette etterligner hvor ofte et barn ville blitt ammet. Nøyaktig hvor ofte du bør pumpe er avhengig av hvor stor lagringskapasitet du har i brystene, og dette er individuelt.

Det er fint dersom du orker å pumpe om natten. Reseptorene for prolaktin gir mer respons om natten. Prolaktin er hormonet som produserer melk. Hvis du ikke orker hver natt, ta en natt innimellom. Hvis du blir veldig sliten av nattpumping, så sover du i stedet.

Det er lurt å stimulere utdrivningsrefleksen før hver pumping ved hjelp av lett brystmassasje, litt håndmelking og/eller varme på brystet.

Ha gjerne barnet i nærheten. Hvis det ikke det er mulig: Bruk alle sanser. Lukt på et klesplagg og se på bilde eller film av barnet.

Hvis barnet er på sykehus kan det hjelpe å sitte ved siden av barnets seng eller kuvøse å pumpe. 

Forsøk å slappe av. Legg for eksempel varmepakninger på skuldrene, få noen til å gi massasje på skuldre og nakke mens du pumper. Pust rolig. 

Bruk avslapningsøvelser. Forskning har vist at avslapningsøvelser under pumping kan øke melkemengden som pumpes ut.

Prøv nesespray med kunstig oxytocin – det hormonet som får melkeutdrivningen i gang. OBS! Denne nesesprayen er reseptpliktig.

Det er mer effektivt å pumpe kortvarig og hyppig i stedet for lenge og sjelden.

Husk at dobbeltpumping der du pumper begge brystene samtidig sparer deg for tid, og det kan også hos noen gi økt melkeproduksjon.

Ha mye hud-mot-hud kontakt med barnet. Det stimulerer utsondringen av oxytocin som setter i gang utdrivningsrefleksen.

Prøv ammete fra apotek/helsekost. Spør i såfall om en ammete uten fennikel, fordi fennikel er ikke anbefalt for ammende. Effekten av amme-te på melkeproduksjonen er ikke vitenskapelig dokumentert.

Få nok søvn, hvile, mat og drikke. Forsøk å legge flest mulig av dine gjøremål til side noen dager, mens du forsøker å øke melkemengden. Ta i mot hjelp til alt annet.

Røyking kan kan påvirke melkeproduksjonen. Om du er motivert for å trappe ned eller få hjelp til å slutte å røyke, er dette et fint tidspunkt for det.

Hvordan legger jeg opp en strategi for å øke produksjonen?

Når du legger opp løpet for å øke produksjonen ved pumping, så husk at det skal være gjennomførbart. Tenk over din egen hverdag når du planlegger.

Gi deg selv en tidsbegrenset periode for å prøve ut strategien. Husk at det kan ta alt fra to til tre dager til over en uke før du ser en effekt. Prøv derfor  ut strategien i en uke eller to før du bestemmer deg for hva du skal gjøre videre.

Søk hjelp hos en ammekyndig helsesykepleier, på ammepoliklinikken, på sykehuset hvis barnet er innlagt, eller en ammehjelper. Det kan være fint å ha noen å planlegge sammen med, og lufte tankene med.

Hva kan påvirke pumpingen negativt?

Barnets tilstand har mye å si for melkemengden, og i tillegg betyr tidlig og hyppig stimulering av brystene  mye. Dersom barnet er sykt eller for tidlig født, er det lett å bli stresset av den grunn, noe som dessverre ikke kommer melkemengden tilgode.

Stress kan påvirke ammehormonene negativt. Det gjelder både det melkeproduserende hormonet (prolaktin) og det som gjør at utdrivningsrefleksen fungerer optimalt (oxytocin). Det er ofte etter 4-6 ukers pumping at nedgangen i melkemengden blir merkbar.

Når du skal holde melkeproduksjonen i gang ved å pumpe, er det viktig å ta utgangspunkt i din hverdag, og dine muligheter for pumping. Det er stor forskjell på hvor mye tid en flergangsfødende og en førstegangsfødende har mulighet til å bruke på å pumpe seg. På den andre siden så har den flergangsfødende en fordel ved at brystene har produsert melk tidligere.

Hva gjør jeg dersom produksjonen ikke øker?

Det finnes medikamenter som fremmer melkeproduksjonen. Snakk med lege om dette. Legen kan finne informasjon hos (tidl) Enhet for amming.

Delamming er et flott alternativ til fullamming som har fordeler både for deg og barnet. Det kalles delamming selv om du kun pumper og ikke ammer.

Hva hvis jeg ikke orker å pumpe mer?

Mange ganger kommer man til et punkt der nok er nok. Pumpemødre er ofte mødre i en spesiell livssituasjon, som har gjort en utrolig innsats for barnet sitt med pumpen festet til brystet. 

Du kjenner selv når du har nådd det punktet at du ikke orker å pumpe mer. Da skal du være stolt av deg selv, og alt du har fått til. Du har gjort alt det du kan, og ofte litt til – og det er mer enn godt nok.

Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

Tema

Utfordringer hos mor

Trenger babyen vann i tillegg til morsmelk?

Fullammede og selvregulerte barn kan få dekket væskebehovet sitt gjennom morsmelk - uansett hvor varmt det er. Morsmelk inneholder ca 88 prosent vann. 

☀️ Første sommer med baby? Her er en artikkel for deg.

Hvorfor trenger ikke babyen vann i tillegg?

Morsmelk inneholder ca 88% vann, og gir dermed svært mye væske.

Mange babyer reagerer med å søke brystet oftere når det er varmt i lufta og de er svette og klamme. Det er normalt at babyen sier seg fornøyd etter noen få slurker.

Hvis babyen er fullammet (altså at babyen bare får morsmelk) vil morsmelken dekke hele barnets væskebehov, uansett hvor varmt det er ute.

Det er derfor ikke behov for å gi annen drikke – så lenge du lar babyen styre tilgangen til brystet, bleiene er våte som vanlig, og han øker i vekt slik han skal.

Det holder vanligvis å la babyen styre tilgangen selv. Du kan også tilby brystet oftere enn vanlig hvis det er veldig varmt, men ikke press babyen til å ta brystet.

Den første melken som kommer når barnet dier inneholder mye vann og melkesukker og er en god tørsteslukker. Melken som kommer senere inneholder mer fett og metter lenger. 

NB! Ta kontakt med helsepersonell hvis babyen ikke vil die, bleiene er tørre og/eller du er bekymret for om babyen får i seg nok væske.

🌞Det viktigste rådet i varmt vær er å holde babyen unna direkte sol, og å kle på henne/han etter forholdene slik at hun/han ikke blir svett og overopphetet.

❌ Ikke heng et teppe (heller ikke helsetepper med hull) over åpningen i kalesjen for å lage skygge eller for å lage det mørkt når babyen skal sove. Teppe over åpningen kan gi dårlige pusteforhold og være farlig for barnet. Ha vogna mest mulig i skyggen og/eller bruk en solskjerm som gir skygge og god luftsirkulasjon.

Kan det være farlig å gi babyen vann?

Litt vann er i seg selv ikke farlig for små barn, med mindre det er ukokt og inneholder bakterier som kan gjøre dem syke. Men vann kan bidra til å fylle opp magesekken slik at de ikke får i seg den mengden melk som de har behov for.

Dette er spesielt viktig for nyfødte fra 0-6 uker. De bør ikke få vann i tillegg til ammingen, ikke en gang i små mengder med skje eller kopp.

Selv små mengder vann vil fylle en stor del av magesekken, som er svært liten hos nyfødte.

Å gi vann kan også forstyrre melkeproduksjonen, fordi barnet ikke dier så ofte som det ville gjort dersom det ikke fikk vann.

Det er gjort en rekke studier av fullammede spedbarns behov for vann i varmt klima. Disse undersøkelsene bekrefter at det ikke er behov for å gi vann, selv ikke når det er svært varmt.

Hva med babyer som får morsmelkerstatning?

Babyer som delammes eller bare får morsmelkerstatning trenger i utgangspunktet heller ikke vann i tillegg selv om det er varmt ute, men det kan finnes unntak. Gi i såfall små mengder kokt, avkjølt vann. Snakk med helsesykepleier eller lege hvis du har spørsmål omkring dette.

Når kan jeg begynne å gi vann?

Når babyen begynner med fast føde, så kan du introdusere vann sammen med måltidene – men du må ikke.

Hvis du ammer før måltidet med fast føde, så er det ikke sikkert at barnet er veldig tørst og vil drikke (så mye) vann.

Morsmelk er en bra tørstedrikk for barn i alle aldre.

Må jeg koke vannet?

Drikkevann fra springen er ikke bakteriefritt (sterilt). Det kan inneholde mikroorganismer. Disse byr vanligvis ikke på problemer, men fordi spedbarn er mer utsatt for magesyke, så er det viktig å holde seg på den sikre siden.

Du må derfor koke og avkjøle vannet før du gir det til en baby under seks måneder.

En baby over seks måneder kan drikke vann rett fra springen – hvis vannet følger kravene til drikkevann.

Kilde: Matportalen

Hva hvis babyen ikke vil ha verken melk eller vann?

Noen babyer som har begynt med fast føde kan ha perioder der de ikke vil ta brystet på dagtid. Omgivelsene og den nye maten er som regel veldig spennende.

Så lenge man fortsetter å tilby uten å presse, så vil det som regel gå over av seg selv. Å amme om natta bidrar til å opprettholde melkeproduksjonen i perioder med lite amming på dagtid.

Hvis det er varmt og du er bekymret for om babyen får i seg nok væske via drikke, så kan du for eksempel tilby frukt og grønnsaker og annen mat som inneholder mye væske, for eksempel suppe eller hjemmelaget smoothie. Du kan også lage is av morsmelk, og se om det slår an.

Les om hvordan du starter med fast føde.

Ta kontakt med helsepersonell hvis barnet ikke vil spise/drikke, bleiene er tørre og/eller du er bekymret for barnet.

Hvor mye skal jeg som ammer drikke?

Selv om barnet ikke har behov for ekstra vann eller annen væske, gjelder ikke dette deg som ammer. Du må passe på å drikke nok. Hold øye med din egen urin (som skal være klar og lysegul). Hvis den ofte er mørk, så drikker du for lite.

Vannbehovet ditt som ammende, spesielt i varmt vær, kan være noe høyere enn vannbehovet ditt vanligvis er, men det er ikke nødvendig å drikke enorme mengder vann.

Drikk når du er tørst 💙

Det er veldig vanlig å kjenne seg tørst når babyen har koblet seg på brystet og utdrivingen av melk setter i gang. Det er som om kroppen sier fra at når det går væske ut, så må den få noe tilbake. Det kan derfor være lurt å ha en fylt vannflaske stående der du pleier å amme.

☀️ Første sommer med baby? Her er en artikkel for deg.

Tema

Utfordringer hos mor

Amming av premature barn

Det er store forskjeller mellom premature barn. Noen er i stand til å die, mens andre må få morsmelk på andre måter i en kortere eller lengre periode.

Hva vil det si å være født prematurt?

Et barn defineres som for tidlig født hvis det kommer til verden før svangerskapsuke 37. Vi kan i dag redde barn som er født helt ned i graviditetsuke 23. Det betyr at barnet kan veie under 500 gram eller ha en helt normal vekt over 2500 gram.

Starten og utfordringene rundt amming til for tidlig fødte barn er derfor svært ulike, og forskjellene kan være store:

Friske barn som er født rundt uke 35 kan få være sammen med mamma på barsel uten atskillelse, på noen sykehus også sammen med partner.

Den andre ytterligheten er at barnet er på intensivavdeling for nyfødte, mamma er på barsel, og partner er hjemme.

Uansett om barnet er alvorlig sykt eller bare har litt startvansker, så kan forventningene til fødsel og barseltid bli brutt. Situasjonen kan føles dramatisk og se skummel ut, selv om det ikke er noe alvorlig som feiler barnet.

Husk at barnet har rett til å ha minst én forelder hos seg under et sykehusopphold. Sykehuset skal legge til rette for det. Dette er beskrevet i forskriften om barns opphold i helseinstitusjon.

Er det mulig å få til ammingen når barnet er prematurt?

Det er store muligheter for at ammingen skal fungere selv om barnet er prematurt. Sjansene er størst hvis du får en god start på melkeproduksjonen, og at du samtidig får god veiledning og støtte fra både helsepersonell og familie. Forskning viser også at din egen selvtillit og tro på å lykkes med ammingen også spiller inn.

Men muligheten for at du får for lite melk eller at det oppstår andre utfordringer er større med et prematurt barn enn når barnet er friskt og fullbårent.

Hvorfor er det viktig med hudkontakt?

Hudkontakt gir ikke bare nærhet og kjærlighet til barnet. Forskning viser at barna som får ligge hud-mot-hud gråter mindre, puster mer regelmessig, har færre infeksjoner, legger bedre på seg, kommer fortere hjem og ammes mer og lengre.

I tillegg viser studier av tidlig hud-mot-hud kontakt etter fødsel at barn får mer stabil temperatur og jevnere blodsukker. Studier viser også at mødre føler seg mindre stresset, og at denne kontakten fremmer tilknytningen mellom foreldre og barn. Begge foreldrene sier at de føler mer trygghet i foreldrerollen ved å ha barnet tett inntil seg.

Hud-mot-hud kontakt gir deg mulighet å raskt oppdage barnets tidlige signaler på sult. Det stimulerer også dine melkeproduserende hormoner.

Her kan du lese mer om hudkontakt med spedbarnet.

Det er fint å bære det for tidlig fødte barnet når det er stabilt nok til det, i tillegg til å sitte i en stol med dem på brystet. Det gjør deg mer mobil, og det kan virke beroligende på barnet å være i bevegelse.

Hvis du ikke kan holde barnet hud-mot-hud, så kan du holde hendene dine stille over barnet inne i kuvøsen, tilby litt morsmelk på q-tips, og gi barnet smokk å suge på.

En ny studie har sett på om det er kuvøse eller hud-mot-hud som gir det beste utfallet for premature. Én av forskerne som deltar i en lignende studie mener at det vil føre til endringer i hvordan premature behandles, også her. Hun mener at man beveger seg i en retning med mindre kuvøse og mer hud-mot-hud. Her kan du lese mer om denne forskningen.

Dette er nå anbefalt av WHO.

Her kan du lese mer om kengurumetoden.

Hvilke tiltak kan øke mulighetene for at ammingen skal fungere?

• Tidlig stimulering av melkeproduksjonen
• Tidlig kontakt mellom mor og barn
• Tidlig og rikelig hud-mot-hud kontakt
• Tidlig kontakt med mors bryst
• Minst mulig atskillelse mellom mor og barn
• Mange muligheter for amming
• God og stabil melkeproduksjon
• Unngå bruk av flaske, bruk kopp i stedet.
• Hjelpebryst med tillegg kan brukes hvis barnet kan die. Fingermating med hjelpebryst er også et godt alternativ.

Hvordan starter og opprettholder jeg melkeproduksjonen?

Noen mødre trenger kanskje bare å pumpe litt i starten hvis barnet har anledning til å die i tillegg til pumping. Andre mødre må vente i dager eller uker før de får holde barnet sitt. Noen må pumpe i flere uker eller måneder før de kan prøve å amme.

Informasjonen du får på sykehuset og innsatsen du legger inn for melkeproduksjonen de første ukene har stor betydning for melkemengden senere. Du bør starte stimulering av brystene dine så snart du orker etter fødselen. Bruk gjerne håndmelking i starten.

Du bør håndmelke eller pumpe åtte ganger om dagen de første to til tre ukene, deretter kan du redusere til seks – syv ganger i døgnet hvis du har rikelig med melk. Det er bedre å pumpe hyppig og ikke så lenge, enn å pumpe sjelden og lenge.

Det er passe å bruke sammenlagt 20-25 minutter for begge bryst hver gang du pumper. Forskning har vist at minimum 120 minutter (2 timer) totalt i døgnet gir høyere melkemengde enn om de ble brukt mindre enn 2 timer. Bruk gjerne dobbeltpumpe for å spare tid. Ikke glem å stimulere utdrivningsrefleksen før pumping.

For å vite hvor mye melk du trenger å opprettholde etter de første ukenes innsats så kan du spørre personalet hvor mye melk barnet vil trenge ved hjemreise og legge til ca 100 -200 ml for å ha litt i overkant. Melkemengden regnes ut med utgangspunkt i forventet vekt ved hjemreise, det tilsvarer en mengde på cirka 15-17 % av kroppsvekten.

Det kan være nødvendig å pumpe i tillegg til amming i starten hvis barnet stimulerer brystet ineffektivt. Hvor ofte avhenger av hvor effektiv barnet er ved brystet.

Hvordan kan jeg tolke og forstå premature barns signaler og utvikling?

Veien fra livmoren til mors bryst

Modenhet ved fødsel har samme variasjon som utvikling senere i barneårene, noen barn er mer umodne enn andre, eller omvendt noen er mer modne.

Barnet er umodent i forhold til søvn, temperaturregulering, regulering av inntrykk, pusting og spising.

Barnet har allerede øvet en god del på å suge på tommelen og å svelge fostervann når det lå inne i livmoren. Når barnet blir født så har det allerede litt kompetanse.

Den store utfordringen blir koordinering av å suge, svelge og puste. Selve diingen, eller ammingen, er i tillegg umodent; det betyr at det suger, svelger og puster uregelmessig til sammenligning med et fullbårent barn som suger, svelger og puster i et jevnt regelmessig mønster.

Den gode nyheten er at selv om det er uregelmessig og usystematisk så klarer barnet å die allikevel. Forskning har vist at selv bitte små barn født ned i svangerskapsuke 29 kan ta til seg melk.

Barnet er også umodent til å forholde seg til stimuli rundt seg. Det betyr at det lett blir forstyrret av lys, lyd og til og med berøring. Avdelingen må derfor etterstrebe at miljøet rundt barnet er så bra som mulig.

Og dere som foreldre må bruke hele hånden ved berøring og ikke stryke med fingeren. Det er et helt naturlig å bli kjent med sitt lille barn ved å bruke fingrene ved å stryke forsiktig. Det fungerer helt utmerket når barnet er fullbårent og friskt, men ikke hos et umodent for tidlig født barn.

Utvikling av ammeferdigheter

Prosessen frem til amming begynner med ett eller to melketak. Deretter enkelte lange dieperioder og etter hvert flere lengre dieperioder etter hverandre.

Evnen til å kontrollere åndedrettet utvikler seg også etter hvert som barnet modnes. Barnet kan i starten trenge noen pauser, rett og slett for å få puste. Det svært umodne barnet kan også få høy pustefrekvens mellom og etter dietakene, det er helt normalt.

Svelgerefleksen byr også på utfordringer. I begynnelsen svelger barnet en enkelt gang med pause innimellom. Etter hvert mestrer det et rytmisk og jevnt svelgemønster, men det skjer som oftest ikke før lenge etter at barnet er kommet hjem.

I tillegg til at barn har suge- og svelgrefleks, har det søkerefleks. Hos premature barn finnes alle disse refleksene, men de er gjerne litt utydelige. Barnet kan vise søkerefleksene ved at det beveger leppene, rekker ut tungen eller prøver å suge på fingrene.

Og, det gjelder å være oppmerksom og raskt vise at man har forstått at barnet vil ha brystet, da barnet fort veksler inn i et annet modus – som oftest søvn.

Konklusjonen er at barnet kan legges til brystet og bør oppmuntres til det så snart det er vurdert medisinsk stabilt, både for kos og amming uavhengig av alder eller størrelse.

Det er grunn til å tro at tidlig amming og mange muligheter for å die gir økt kompetanse hos barnet og gir muligheter for tidlig amming uten tilleggsernæring.

Hvordan ser ammeprosessen ut for premature?

Barnet mestrer bedre å ta flere små hyppige porsjoner enn å spise mye og sjelden. Det betyr amming hver time eller hver andre time. Det er mye bedre å gi barna mulighet til å øve seg på å die mange ganger, enn å tviholde på klokkestyrt mating – med mindre det er medisinske grunner for det.

Første stadium: Av medisinske grunner er det ofte nødvendig å gi barnet tilmålte mengder melk på faste klokkeslett. Barnet blir da tilbudt brystet først, hvis mulig, og får tilmålte mengder etterpå. For tidlig fødte og syke nyfødte barn har ofte lite eller ingen blodsukkerreserve, og det er derfor viktig å gi hyppige måltider og få nok næring slik at blodsukkeret holder seg stabilt.

I andre stadium kan barnet begynne å regulere spisetidene litt selv, og kan få lov til å ta ujevne mengder med melk. Den resterende melkemengden som trengs for å dekke døgnbehovet får barnet med kopp eller sonde. Hvis barnet får anledning til å die hyppig, si hver time eller hver annen time, vil det ta små mengder som til sammen blir en god porsjon melk.

I det tredje stadium mestrer barnet å ta alt fra brystet, men mange trenger fortsatt hjelp til å regulere hvor ofte, det vil som oftest bety litt stimulering for å våkne.

I det fjerde stadium er barnet modent nok til å kunne regulere både spisetider og mengde melk helt selv. Da er vi kommet dit hvor de fleste nyfødte fullbårne barn befinner seg i løpet av sine første levetimer.

De fleste barn kan mestre amming rundt svangerskapsuke 36-37, men det er stor variasjon. Sentrene for regulering av sult og søvn i hjernen er ikke modne før rundt svangerskapsuke 38.

Mange premature barn trenger derfor litt hjelp til å huske på hvor ofte og hvor mye de skal spise. Det er verken uvanlig eller unormalt at ammingen ikke fungerer uten litt støtte før rundt 38 og 40 svangerskapsuke.

Barn som har vært alvorlig syke eller har hatt langvarige perioder med pustebesvær trenger gjerne lenger tid for å komme i gang med ammingen.

Men det finnes også barn som helt nede i svangerskapsuke 33 har klart å ernære seg bare fra brystet, riktignok er det nødvendig med økt bevissthet og støttende tiltak men, det kan gå.

Må barnet ha tilleggsnæring?

Når barnet er født for tidlig, er det som oftest nødvendig med tilleggsernæring. Det er nødvendig fordi barnet ikke selv mestrer å die alt fra brystet. Selv om det er i stand til det, får det ofte for lavt blodsukker og høye gulsottverdier.

Hvis barnet er bare litt for tidlig født (ca. fra svangerskapsuke 35), kan dette unngås hos noen. Det kan oppnås ved hjelp av kontinuerlig hud-mot-hud kontakt, og svært hyppige tilbud om brystet.

Mange neonatalavdelinger tilbyr bankmelk, det vil si utpumpet morsmelk fra andre mødre, til alle premature. Men noen avdelinger har ikke nok bankmelk og gir derfor morsmelkerstatning til de litt større premature barna.

Det beste du kan gjøre er å begynne med håndmelking så snart som mulig etter fødselen og gi de gylne dyrebare dråpene du melker ut til barnet. Du kan også håndmelke med barnet liggende ved brystet slik at barnet kan slikke og lepje melken i seg.

Håndmelk gjerne rett opp i matekoppen til barnet eller i en sprøyte (fjern stemplet og sett en propp der hvor sprøytespissen skal være) som barnet siden får sondernæringen gjennom.

Du kan også bruke pumpe, men da er det vanskeligere å få tak i råmelken, som i starten bare består av noen milliliter. Råmelken setter seg gjerne fast i slanger og pumpeglass.

Noen barn trenger i tillegg ernæring intravenøst, og barn under 1500 gram trenger ekstra proteiner og mineraler i tillegg til morsmelken.

Les mer om morsmelkanalyser.

Hvordan skal jeg gi tilleggsnæring?

Flaskemating

Bruk av flaske kan forstyrre ammingen  og bør unngås så langt det er mulig. Flaske kan føre til at barnet foretrekker flasken fremfor brystet. Forskning har vist at for tidlig fødte barn som ikke har fått flaske, i større grad blir ammet ved hjemreise sammenlignet med barn som har fått flaske. Noen barn klarer helt fint å bytte mellom bryst og flaske, men vi vet dessverre ikke på forhånd hvem som har denne simultankapasiteten.

Det finnes derimot mange alternativ til flaske. Flaske er aktuelt hvis du ikke har nok melk når hjemreise nærmer seg, og barnet må ha morsmelkerstatning i tillegg. Andre grunner kan være at barnet ved hjemreise ikke mestrer å ta alt fra brystet og heller ikke klarer å bruke kopp, eller andre alternativ ikke fungerer.

Uansett så er det en klar fordel å vente så lenge som mulig med å introdusere flaskesmokken. Bruken av barnets munn og tunge er så forskjellig ved bruk av flaske og bryst at det kan ikke «lære» seg å die ved å suge på en flaskesmokk.

Bruk langsom flaskemating dersom dere gir barnet flaske. På denne måten hjelper dere baren til å regulere inntaket av melk, og dere kan unngå at barnet blir vant til en for rask melkestrøm.

Koppmating

Koppmating er et veldig bra alternativ, og «lepjeteknikken» er ikke særlig strevsom for barnet. Hvis barnet ellers er friskt nok til det, er det trygt å gi melk med kopp fra svangerskapsuke 30.  Det er fint om dere som foreldre får begynne å øve dere på å gi morsmelk fra kopp så snart som mulig, mens barnet ennå er på sykehuset. Dere kommer til å bli eksperter på koppmating av akkurat deres barn! Dermed er dere trygge på, og mestrer én viktig ting når barnet skal reise hjem.

Hjelpebryst

Hjelpebryst kan også være et alternativ til flaske. Hvis barnet er sugesvakt, som mange ganger er tilfelle hos det premature barnet, må barnet få hjelp til å få melken til å renne. Et kjøpe-hjelpebryst gjør det lettere for deg å hjelpe barnet til å regulere tilgangen på melk, ganske enkelt ved at du klemmer på plastflasken som inneholder melk.

Det er også mulig å koble en sprøyte (uten spiss naturligvis!) til et hjemmelaget hjelpebryst slik at melken forsiktig kan presses med sprøyten inn i sonden istedenfor at sonden ligger i en beholder og barnet må av egen kraft suge den opp.

Du kan også tape slangen fast til fingeren din og la barnet suge på fingeren hvis barnet ikke kan die fra brystet.

Sonde

Sonde er bare et aktuelt alternativ til syke og premature barn. En sonde er et plastrør som føres ned i magesekken gjennom munnen eller nesen. Sonden kan legges ned før hvert måltid eller ligge nede hele døgnet.

Under sondemåltidet bør barnet få suge på brystet, narresmokk eller en finger og få litt melk i munnen. Hvis barnet ligger i kuvøse og ikke kan komme ut til deg og ligge ved brystet, gir du det dine gode, varme hender, som holdes rolig rundt barnekroppen mens det spiser.

Hva er fleksibel mating?

Ved å legge til rette for fleksibilitet rundt inntak av melk, vil det også være mulig å redusere hvor hyppig og hvor mye barnet må få av tilleggsernæring (det vil si utpumpet morsmelk, bankmelk eller i noen tilfeller morsmelkerstatning).

Fleksibel mating går ut på å gå vekk fra det veldig skjemabaserte og måltidsfokuserte og la barnet få die hyppig isteden. Det er aktuelt når barnet har stabilt blodsukker og det regnes som modent for det av leger og sykepleiere.

Det er imidlertid fortsatt nødvendig at barnet får en utregnet døgnmengde for å vokse og ha god helse. Barnets senter for regulering av sult modnes sent, ikke før rundt svangerskapsuke 37-38. Det er derfor sjelden noe poeng å gi barnet mindre mat for at det skal bli sultent og bli «flinkere» til å ta fra brystet. 

Det er flere måter å løse dette på. Her er to eksempler:

Fri amming deler av døgnet: Barnet dier og blir eventuelt koppmatet deler av døgnet og får skjemabasert mating det øvrige døgnet. Den mengde melk som barnet ikke har tatt under den frie ammeperioden blir gitt med sonde til de skjemabaserte måltidene.

Døgnet deles i tre: Døgnet deles inn i tre deler à åtte timer. Barnet dier fritt og hyppig, i tillegg kan det få med kopp. Hver 8. time blir melkemengden som barnet ikke har tatt sonde hvis det er nødvendig.

Bør jeg veie barnet før og etter måltidet?

Veiing før og etter amming er ikke et anbefalt tiltak hos friske fullbårne barn. Det bør være gode grunner til å gjennomføre testveiing. Men hos premature og syke barn kan det være et hjelpemiddel.

Det er svært vanskelig å bedømme hvor mye melk et for tidlig født barn har diet fra brystet. Noen ganger ser det ut som om barnet har diet svært effektivt mens vekten viser at det nesten ikke har tatt noe, andre ganger det motsatte.

Den eneste måten for å få et bra mål på inntak, er derfor å veie før og etter amming. Det er ikke nødvendig å gjøre det før hver amming, spesielt ikke hvis du ammer svært hyppig.

Hvis du blir stresset av denne veiingen så er det viktig at du formidler det. Da kan løsningen være å allikevel prøve å vurdere barnets inntak og ettersonde mer på gjetning.

Barnet blir veid hver dag, så dette går helt fint. Det viktigste er at dere finner løsninger som passer akkurat for deg. Det er også ulik praksis rundt omkring på avdelingene.

Når det nærmer seg hjemreise bør dere redusere før- og etterveiing for å så slutte med det i god tid før hjemreise. Dette kan være annerledes på avdelinger hvor det praktiseres tidlig hjemeise, dvs. du får oppfølging av sykehuset hjemme.

Kan barnet få smokk?

Smokk anbefales ikke til fullbårne barn før ammingen er godt etablert, blant annet fordi brystet blir lite stimulert da barnet suger på smokk istedenfor på brystet.

Når melkeproduksjonen må startes opp ved hjelp av en pumpe er det ikke lenger barnet som styrer hvor ofte brystene blir stimulert og risikoen ved at smokken «lurer» brystene til å produsere for lite melk er ikke til stede.

Smokken har imidlertid noen fordeler å by på når mammas bryst ikke er tilgjengelig. Barn som sondemates, fordøyer maten bedre hvis de får suge på smokk eller finger, og smokk kan brukes i foreldres fravær for å få barnet til å sovne lettere og det reduserer smerte ved blodprøvetaking og andre smertefulle prosedyrer.

Konklusjonen er at hos for tidlig fødte og syke barn veier fordelene med bruk av smokk opp for ulempene. Men, tilby alltid din hud, dine hender og brystet istedenfor smokken når du har anledning til det.

Vær også bevisst på bruken av smokk når ammingen skal etableres og etter hjemreisen, slik at smokken ikke stjeler tid fra brystet.

Du skal få informasjon om bruk av smokk, og din mening om bruk må tas til etterretning på avdelingen.

Hvordan kan jeg gjøre det enklere hvis barnet er sugesvakt?

Her kan du lese om amming av sugesvake barn.

Her kan du lese om amming av trøtte nyfødte.

Det er ikke sikkert at alle tiltakene er nødvendige, og det er viktig at man ikke gjør ammingen vanskeligere enn den trenger å være. Derfor: Hvis du har en liten baby som helt fint får tak om brystet uten håndmelking og melkekompresjoner, så trenger du heller ikke gjennomføre disse tiltakene.

Det er derimot viktig at du bruker en støttende ammestilling der barnets nakke, og eventuelt også hode får støtte.

Ammestillinger

På grunn av lav muskelstyrke finnes det en risiko for at barnet mister taket når det dier i en tradisjonell vuggestilling. Det kan derfor være fint med lett støtte til hodet. Dette må man ikke gjøre hos våkne barn med refleksene i full vigør fordi da kan barnet reagere med å skyve seg vekk fra brystet.

Tilbakelent amming kan fungere fint. Hvis babyen allerede ligger i kenguru, så ligger mye til rette for at babyen kan ta brystet i denne stillingen.

Her kan du lese mer om ulike ammestillinger.

Tilby et mykt bryst

Et tøyelig bryst er viktig for at barnets munn skal kunne få ordentlig tak på brystet. Refleksene blir utløst når brystknoppen kommer i kontakt med ganetaket. Brystet blir mer tøyelig når du håndmelker ut litt melk. Det enkleste er å å bruke Cottermans grep i kombinasjon med håndmelking.

Melkekompresjoner

Melkekompresjoner er å presse brystet rytmisk og forsiktig sammen i omtrent samme takt som barnet dier. Det kan være nødvendig hele ammestunden eller bare på slutten når barnet begynner å sovne eller det blir langt mellom dietakene. Du kan også tenke på dette som en slags håndmelking samtidig med ammingen.

Forsterk dierefleksene

Du kan også stimulere noen av de andre innebygde refleksene barnet har, som for eksempel griperefleksen. Det gjør du enkelt ved å la barnet holde rundt fingeren din.

Barnets kroppsstilling kan også være med på å hjelpe dierefleksene, for eksempel at babyen får ha en knekk i hoftene. Tenk på hvordan et friskt fullbåret barn bøyer armer, knær og hofter. Hjelp barnet til å finne en god stilling for kroppen som etterligner dette mest mulig.

Stimulér spyttsekresjonen ved å melke ut noen dråper inn i barnets munn, eller ved å dryppe utmelket melk med skje eller sprøyte uten spiss inn i munnen på barnet. 

Hud-mot-hud kontakt stimulerer barnet. La barnet oppleve lange perioder med hudkontakt. Når barnets tilstand tillater det, bær gjerne barnet på kenguruvis så mye som mulig – hvis mulig på døgnbasis.

Andre tips

Vær oppmerksom på at det premature barnet kan være svært følsomt for berøring. Hendene dine må være stille under ammingen, slik at barnet ikke blir distrahert og forstyrret av velmente kjærtegn.

Barnet bør skjermes mot sterkt lys og høye lyder – det kan også være aktuelt hjemme.

Sørg for at ditt barn får die før bleieskift, badestell og andre prosedyrer som kan tappe det for krefter. Bleieskift kan gjøres på sovende barn – amming er vanskeligere. 

Se til at dere som foreldre får tidlig veiledning i å forstå, tolke og vurdere barnets innsats ved brystet, og øv dere på å se og å høre om barnet svelger.

Vær oppmerksom på barnets vage signaler for sult og møt barnets behov raskt og uten nøling!

Hvis barnet ikke kommer i gang med diingen etter gjentatte forsøk og tiltak, kan brystskjold være et hjelpemiddel.

Hva kan jeg forvente av en mor-barn vennlig neonatalavdeling?

Du kan forvente det samme som for en mor-barn-vennlig føde/barsel-avdeling, men med noen tillegg:

• Hvis du er gravid og innlagt på sykehuset, skal du få informasjon om foreldrenes tilgang til neonatalavdelingen. I tillegg skal du få informasjon om tidlig stimulering av melkeproduksjon ved hjelp av pumpe, eller hvordan amming etableres, avhengig av barnets forventede tilstand. Informasjonen skal også være tilgjengelig skriftlig. Det skal selvfølgelig tas hensyn til dine ønsker og til barnets forventede tilstand.

• Avdelingen skal oppmuntre og legge til rette for at dere og barnet får hud-mot-hud kontakt så tidlig som mulig, så snart barnet har helse til det, og deretter gjennom hele sykehusoppholdet.

• Det skal finnes skriftlig informasjon om pumping og håndmelking.

• Dere skal kunne være sammen med barnet størsteparten av døgnet (avdelingen kan ha stengt maksimum 2 timer per døgn). Avdelingen skal legge til rette for at dette er praktisk gjennomførbart for minst én av foreldrene slik at det er mulig å spise, hvile seg og ha anledning til å overnatte på sykehuset.

• Barnet skal oppmuntres til tidlig kontakt med brystet og til tidlig amming, uavhengig av gestasjonsalder og vekt. Avdelingen skal oppmuntre til selvregulering så snart barnet er medisinsk stabilt.

• Nødvendig tillegg til barnet skal gis med sonde, kopp, skje eller hjelpebryst. 

• Dere bør få tilbud om permisjoner ved hjemreise, eller besøk av hjemmeteam der dette finnes, slik at overgangen fra sykehus til hjemmet oppleves mest mulig trygg. Dere skal kunne ringe avdelingen for å få svar på spørsmål om amming.

• Smokk blir brukt på neonatalavdelingen som smertelindring, som hjelp for barnet til å sovne og roe seg, og for å forbedre fordøyelsen ved sondernæring. Bruk av smokk kan føre til at melkeproduksjonen blir for lite stimulert, spesielt før melkeproduksjonen er kommet i gang. Men når det nyfødte barnet er sykt eller for tidlig født og/eller er skilt fra deg, blir melkeproduksjonen stimulert ved hjelp av pumpe. Bruk av smokk forstyrrer derfor ikke produksjonen av melk. Ved overgang til selvregulering og ved hjemreise er derimot problemstillingen aktuell: Overdreven bruk av smokk kan maskere barnets signaler for sult og dermed stimulering av melkeproduksjonen.

Det arbeides i dag jevnlig og målrettet for barnas og foreldrenes rettigheter til å være sammen døgnet rundt på landets neonatalavdelinger. Det er foreløpig en lang vei frem til det målet, ikke minst på grunn av at foreldre liten grad er regnet med når avdelingene planlegges og bygges.

Les mer her (pdf)

Her kan du lese mer om bakgrunnen for Mor-barn-vennlig standard.

Hva hvis ammingen ikke går?

Noen velger å pumpe og gi melken til barnet med flaske, og andre må legge ned hele ammeprosjektet. Husk da at det viktigste du kan gi barnet ditt er kjærlighet, tid og omsorg. Det er naturlig å sørge over at forventninger til både barseltid og amming blir brutt. Snakk med helsepersonell og egnede i vennekretsen og familien om opplevelser og følelser. Det er viktig at det du kjenner på blir tatt på alvor 💛

Tema

Utfordringer hos mor

Kan medmor eller adoptivmor amme?

Det er mulig å amme selv om du ikke har født. Det er enklere å gjenoppta melkeproduksjonen hvis du har født og ammet tidligere enn hvis du ikke har det.

Uansett om du har/får melk eller ikke kan du bruke hjelpebryst med fødemors melk eller morsmelkerstatning i, enten for å stimulere egen melkeproduksjon, eller fordi du ønsker å ha barnet til brystet.

Hva hvis jeg ikke har født eller ammet tidligere?

Kvinner som ikke har vært gravide eller ammet tidligere kan stimulere melkeproduksjonen. Det kan kreve mye innsats, men det er mulig.

Det finnes både hormontilskudd og legemidler som kan være til hjelp i prosessen, i tillegg til manuell stimulering ved håndmelking og/eller pumping.

Hva hvis jeg har født eller ammet tidligere?

Har du født selv tidligere er det enklere å gjenoppta melkeproduksjonen enn om du ikke har det.

Konktakt en ammehjelper eller helsepersonell hvis dere trenger mer informasjon.

Les mer: Amme igjen etter ammeslutt?

Mer info?

Dansk kompetansesenter for amming har laget en liten film om Marie, Bodil og lille Loa, som du finner her: Vi ammer vores fælles barn

Medikamenter som kan øke melkeproduksjonen (fhi.no)

Breastfeeding support: Tips for relactation

Facebook-grupper:

UK Relactation and Adoptive Breastfeeding Support

La Leche League – Inducing lactation and Relactation

Tema

Utfordringer hos mor