Vektøkning hos fullammede babyer

Det er ikke mulig å si nøyaktig hvor mange gram spedbarn generelt bør legge på seg. Dette er forskjellig fra barn til barn. Barnet skal følge sin forventede kurve i percentilskjemaet som helsestasjonene bruker. Det er viktig at man ser på utviklingen over tid.

Når skal nyfødte nå fødselsvekta?

Spedbarn som bare får morsmelk vokser ofte i rykk og napp, men barnet skal legge på seg over tid.

De fleste nyfødte går ned i vekt de første dagene etter fødselen. Dette er naturlig fordi de kvitter seg med et overskudd av væske i kroppen. Så skal vekttapet snu, og de finner sin egen vekstkurve.

Et gjennomsnittlig nyfødt går ned 8 prosent i løpet av de første dagene. Det er normalt med en vektnedgang på inntil 10 prosent hos friske, fullbårne barn i løpet av den første leveuken. De fleste barn født til termin har nådd igjen fødselsvekten fire–sju dager etter at laveste vekt er nådd. Laveste vekt er som regel på dag 2, 3 eller 4 (1).

Fullammede spedbarn innhenter i gjennomsnitt fødselsvekten 8-9 dager etter fødsel, men det kan ta kortere og lengre tid. 

Den nyfødte skal ha oppnådd fødselsvekt rundt to uker etter fødsel.

Spedbarn som ikke har en jevn vektøkning etter den første vektnedgangen etter fødsel, bør følges opp av helsestasjonen.

Dette er generelle retningslinjer. Er du i tvil om hva som er normal vektutvikling for ditt barn, ta kontakt med helsestasjonen for personlig tilpasset veiledning.

Kan intravenøs væske under fødsel påvirke den nyfødtes vekt?

Hvis du har fått mye intravenøs væske under fødsel, så kan dette føre til en unaturlig høy fødselsvekt hos barnet. Dette kan gjøre at det naturlige vekttapet hos barnet de første dagene tolkes som unormalt stort, og at det settes inn tiltak, for eksempel at barnet må få jevnlig tilskudd av morsmelkerstatning.

Forskningen på sammenhengen mellom intravenøs væske hos mor og vektnedgang hos barnet, er likevel ikke tydelig nok til at dette kan inkluderes i retningslinjer for hvordan barnets vektnedgang kan håndteres i helsetjenesten (2,3).

Det kan uansett være nyttig at helsepersonell vet om problemstillingen, og at de kan ha det i bakhodet når de gjør en totalvurdering av situasjon og tiltak ved vektnedgang over 10% hos barnet etter fødsel.

Hva betyr det at barnet skal følge sin kurve?

Det er ikke mulig å si nøyaktig hvor mange gram spedbarn generelt bør legge på seg per dag eller uke. Barnet skal følge sin kurve. Det betyr at en vektøkning på 150 gram pr uke kan være normalt for ett barn, men for lite for et annet barn.

Hva som er riktig for ditt barn er avhengig av hvilken vekstkurve barnet følger på percentilskjemaet som helsestasjonene bruker. (ekstern lenke)

Hvor barnet plasserer seg i percentliskjemaet sier noe om hvilken vekst man kan forvente hos barnet framover. Dette er unikt for hvert enkelt barn. 

Barn som er store ved fødsel, og som ligger høyt oppe på kurven når de er født vil ofte legge seg litt lavere etter fødsel. De skal gradvis, i løpet av de første ukene, følge sin nye kurve.

Babyer som er små ved fødsel legger seg kanskje etter hvert litt høyere på kurven enn der de startet, og følger deretter denne kurven.

Det er mer hensiktsmessig å passe på at babyen følger den forventede vekstkurven sin over tid, enn å si hvor mange gram han bør legge på seg i uken.

Hvor mye barn i følge kurven sin bør legge på seg hver uke/måned vil gå gradvis nedover. De vil ikke fortsette å øke i samme tempo hele tiden.

Hvordan vet jeg om babyen får nok mat?

Den eneste sikre måten å vurdere om babyen tar til seg nok melk er å veie babyen og å se på antall bleier med tiss og bæsj. Alle nyfødte skal ha en jevn vektøkning etter at det første vekttapet etter fødsel har snudd.

Men det er viktig å ikke veie for ofte. Dette kan skape unødvendig stress. Stress hindrer ofte utdrivningsrefleksen i å fungere optimalt og kan gjøre at melken ikke kommer seg ut av brystet.

En «rolig» baby er ikke et sikkert tegn på tilfredsstillende vektøkning. Med rolige babyer mener vi babyer som sover mye, og som er vanskelig, eller kanskje nærmest umulig, å vekke.

Babyer som har fått for lite mat blir slappe og trøtte. Det kan være vanskelig å få babyen til å spise aktivt ved brystet, fordi hen sovner før hen har fått i seg melk. Les mer om trøtte barn. 

Ta kontakt med helsestasjonen hvis du er usikker på om babyen får i seg nok mat.

Hvor ofte skal jeg amme?

Hvordan vet jeg om det nyfødte får nok mat?

Lite melk?

Hvordan vet jeg at den nyfødte tar til seg melk?

• Du kan høre at babyen svelger. Dette er lettere å høre etter de første 3 – 4 dagene, når melkeproduksjonen øker.
• Brystet er mykere etter amming
• Fra ca én ukes alder: Babyen har minst seks våte bleier i døgnet
• Avføring flere ganger i døgnet den første måneden
• Er roligere etter amming

Her finner du en ammesjekkliste med oversikt over tegn du skal se etter de første dagene og ukene etter fødsel.

Hvordan ser jeg om babyen har god allmenntilstand?

•    våkner jevnlig og gir tegn på sult
•    våkner lett 
•    blir mer aktiv for hver uke som går 
•    har spenst i huden og etter hvert smiler, pludrer og er nysgjerrig på kontakt
•    legger på seg over tid

Bør jeg veie etter amming for å sjekke hva babyen får i seg?

For premature og syke babyer kan det være et godt hjelpemiddel å veie barnet før og etter måltider for å følge med på vekstutviklingen, så fremt de er på sykehuset og får oppfølging av helsepersonell.

I slike tilfeller kan de veie babyen før og etter måltidene og finner på denne måten ut hvor mye babyen tar til seg i løpet av et døgn. Det bør være gode grunner for å gjennomføre slike testveiinger.

For friske, fullbårne barn er det ikke nødvendig å gjøre dette, fordi det kan skape mer stress enn nødvendig. Det er vektøkningen over tid vi er interesserte i.

Kan babyer som får morsmelk legge på seg for mye?

Babyer som får morsmelk kan ikke legge på seg for mye så lenge de fullammes.

Unormal høy vektøkning kan skyldes overproduksjon. Dersom du eller babyen har plager på grunn av overproduksjon er det mulig å prøve å få ned melkeproduksjonen til et mer passelig nivå. 

Dette finner du mer informasjon om i artikkelen vår om heltømming og intervallamming.

Tema

AmmestartAmmeutfordringer

Amming er viktig kvinnehelse!

Amming kan blant annet gi lavere risiko for noen typer kreft, hjerte/karsykdommer og diabetes for den som ammer. Vi har krav på hjelp til amming - på samme måte som hvis vi har problemer med kroppens andre funksjoner.

Hvorfor er amming kvinnehelse?

Mange tenker på amming som noe som er viktig for babyen. Det er en måte babyen får i seg morsmelk på, og bare dét. Men amming og melkeproduksjon er vel så viktig for mors helse:

▪️Når ammingen fungerer kan det redusere stress, gi bedre søvn og bedre psykisk helse. Les mer i artikkelen vår om psykisk helse i barseltiden.

▪️Kvinner som ammer har på gruppenivå lavere risiko for å få brystkreft, eggstokkreft, diabetes, leddgikt og hjerte/karsykdommer enn kvinner som ikke ammer.

▪️Å kunne produsere melk til barnet er en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har. De fleste av oss ønsker å amme helt uavhengig av helseeffektene – på lik linje med at vi ønsker å bruke beina våre til å gå med, og ørene til å høre med.

🔸Hvis det oppstår problemer, så så har vi krav på hjelp – på samme måte som hvis vi har problemer med noen av kroppens andre funksjoner.

🔸Amming er naturlig, men det er ikke alltid enkelt. Hvis du vil amme, så skal du få den støtten og informasjonen du trenger for å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det er vanskelig eller umulig å amme slik du ønsker.

Dette er dessverre ingen selvfølge. Barselavdelinger og helsestasjoner gjør så godt de kan ut fra de ressursene de har. Men når de kommer til kort, så finnes det ingen spesialisthelsetjeneste de kan henvise mødre med ammeproblemer til.

Det finnes heller ingen akutthjelp for amming (for eksempel i form av en døgnåpen telefontjeneste) i det offentlige der mødre kan få hjelp av ammekyndig helsepersonell på kveld, natt, helger og helligdager. Hjelp til amming er ikke ansett som nødvendig helsehjelp.

Vi trenger:

• mer kunnskap om amming og ammeproblemer blant helsepersonell som møter ammende

• egne ammeveiledere med IBCLC-sertifisering tilknyttet hver eneste barselavdeling, helsestasjon og legevakt

• en spesialisthelsetjeneste for ammehelse

• døgnåpen telefontjeneste med mulighet for chat og videooverføring der foreldre kan få hjelp til amming og mating hele døgnet, i ferier, helger og på helligdager.

Samfunnet har alt å vinne på å legge bedre til rette for at kvinner som ønsker å amme får den hjelpen de trenger – når de trenger den.

Altfor mange kvinner strever unødvendig lenge eller må slutte amme før de var klare for det – noe som kan få store negative ringvirkninger for dem det gjelder.

Hvordan påvirker ammingen kroppen etter fødsel?

• Livmoren trekker seg fortere sammen etter fødselen på grunn av oksytocinet som frigjøres når barnet dier.
• Menstruasjonen kommer senere tilbake enn hvis du ikke ammer.
• Amming kan bidra til å forebygge fødselsdepresjon, hvis ammingen fungerer, eller hvis du får hjelp ved ammeproblemer.

Kan amming forebygge kreft og andre sykdommer?

Å amme kan bidra til å redusere risikoen for at du utvikler bryst- og eggstokkreft, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer, i forhold til hvis du ikke ammer. (kilde: Helsenorge)

World Cancer Research Fund har laget en liste med ti anbefalinger som kan bidra til å redusere risikoen din for å få kreft. Amming er én av disse anbefalingene.

Les mer: The Risks of Not Breastfeeding for Mothers and Infants, av Alison Stuebe, Academy of Breastfeeding Medicine.

Brystkreft

The Lancet hadde i 2016 en stor gjennomgang av forskning omkring amming og morsmelk. Én av konklusjonene var at amming kunne reddet 20 000 kvinner som dør av brystkreft hvert år.

De kom også fram til at risikoen for å få brystkreft blir lavere for hvert år du ammer, sammenlagt hvis du har ammet flere barn.

Nå har forskere funnet en ny og viktig bit av puslespillet: 

Kvinner som har produsert melk og ammet får flere spesialiserte immunceller i brystene (CD8+ T-celler) enn kvinner som ikke har ammet. Disse cellene «lever» i brystvevet i flere tiår etter fødsel/amming og fungerer som lokale livvakter som oppdager og angriper celler som kan utvikle seg til kreft.

Det gir ingen garanti mot å få brystkreft, men det kan bidra til lavere risiko – særlig den mer aggressive typen som kalles trippel-negativ brystkreft (TNBC) – og til et bedre utfall hvis man først blir rammet av TNBC (Virassemy et al., 2025)

Eggstokkreft

Å amme kan gi lavere risiko for å utvikle eggstokkreft.

Også mødre som delammer kan ha lavere risiko.

Husk at alle disse tallene gjenspeiler at man ser på større grupper av kvinner i et folkehelseperspektiv. Amming er én av faktorene som kan påvirke risikoen vi har for å få ulike sykdommer.

Spørsmålet om å amme eller ikke amme handler altså om veldig mye mer enn om å få melk i babyen på den ene eller på den andre måten. Amming er folkehelse. Det er barnehelse.

❗️OG det er kvinnehelse.

Les Ammehjelpens innspill til Kvinnehelseutvalget.

Tema

AmmestartAmmeutfordringer

Amming etter keisersnitt

Amming etter keisersnitt kan i noen tilfeller kreve litt mer innsats enn etter en vaginal fødsel. Men med god hjelp og veiledning, så vil det for de aller fleste fungere fint.

Hvordan kan jeg få en god start på ammingen?

Det tar vanligvis 3-5 dager før den modne melken kommer i gang. Dette er helt normalt. Barnet trenger bare råmelk de første dagene, med mindre det er medisinsk nødvendig med tillegg.

Det er ikke uvanlig at den modne melken kan komme litt senere ved keisersnitt enn ved vaginal fødsel. Det kan skyldes at barnet ikke blir lagt til brystet med en gang etter operasjonen, at barnet er trøtt eller sugesvakt,  eller at det ikke legges til brystet hyppig nok de første døgnene.

I tillegg kan smerter og stress hos deg kan gjøre at utdrivningsrefleksen blir midlertidig satt ut av spill. 

Jo tidligere brystene får stimulering, jo raskere kommer melkeproduksjonen i gang. Be om å få ha barnet liggende på brystet ditt rett etter fødsel, dersom du og barnet er i form til det. Barnet er ofte våkent og villig til å søke brystet rett etter forløsningen. Tidlig hud-mot-hud-kontakt er bra for både deg og barnet. Det fremmer barnets interesse for brystet og stimulerer melkeproduksjonen. 

Hyppig amming stimulerer hormonet oxytocin, som gir signaler til kroppen om å sette melkeproduksjonen i gang. Det får også livmoren til å trekke seg sammen slik at blødningen blir mindre.

Les mer om dette i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme. 

Hvilke rettigheter har jeg?

Dersom du føder på mor-barn-vennlig sykehus, så kan du forvente at personalet forholder seg til disse retningslinjene:

Mødre forløst ved keisersnitt skal få anledning til å få barnet til seg innen en halv time etter at de er i stand til å forholde seg til den nyfødte. De bør få anledning til å ha hudkontakt med barnet i minst én time, og de skal få tilbud om hjelp til ammingen.

Det skal foreligge en skriftlig prosedyre som klargjør ansvars- og
samarbeidsforhold mellom føde-, oppvåknings- og barselavdelingen for å sikre hudkontakt med barnet og tidlig amming for mødre forløst ved keisersnitt.

Hva gjør jeg hvis vi får en dårlig start?

Årsakene til keisersnitt er mange, og i enkelte tilfeller blir det også komplikasjoner i forbindelse med keisersnittet. Det kan for eksempel skje at du ikke kan ha barnet hos deg før etter flere timer eller dager etter forløsningen, enten på grunn av din egen eller barnets helsetilstand.

Man kan alltids vente på barnets første ammestund, men melkeproduksjonen bør stimuleres så snart du er i form til det.

Dersom barnet ikke kan die, så kan du hjelpe produksjonen ved å stimulere brystene dine med fingrene. Vask hendene først, og rull eller masser og stryk forsiktig på brystknoppene og selve brystet. Du kan også stryke utenpå skjorten/trøyen. Vær forsiktig, det skal ikke gjøre vondt. Når brystknoppen svarer ved å reise seg, gis de riktige signalene til kroppen din.

Håndmelking er mest effektivt for å samle opp de små dråpene med råmelk. Råmelken kan gis til barnet med kopp, sprøyte eller sonde – alt ettersom hva som er best for barnet. 

Når du og barnet er klarert for det, så er det viktigste du kan gjøre å ha barnet hud mot hud. Dette vil utløse instinkter som gjør barnet mer sugevillig, samt sende kraftige signaler til brystene om at her er det født et barn og at melkeproduksjonen må komme i gang.

Dersom barnet ikke tar brystet kan det være en idé å «starte på nytt».  Å ha barnet liggende på brystet ditt mens du ligger i en tilbakelent stilling stimulerer barnets nyfødtreflekser på en helt annen måte enn andre stillinger. Dette kan gjøre at det blir lettere for barnet å få godt tak på brystet og komme i gang med å stimulere melkeproduksjonen din.

Her finner du artiklene våre om amming av sugesvake barn, trøtte barn, og premature barn.

Hvilke ammestillinger fungerer best etter keisersnitt?

Etter operasjonen kan du ha en del smerter, og det kan være en utfordring å finne en ammestilling som er god for deg. Vær oppfinnsom, og spør ofte om hjelp i denne tiden. Det er viktig at du finner en ammestilling du synes er komfortabel, slik at du ikke spenner deg under ammingen. Ammingen skal være en avslappende stund for deg. Du skal hente nye krefter, ikke ligge stiv og anspent.  

Tilbakelent amming er ofte en fin stilling etter keisersnitt. Da ligger du halvveis tilbakelent med god støtte under nakke og armer. Barnet kan ligge slik at det ikke sparker borti såret.

Mange som har tatt keisersnitt synes også det er godt å amme liggende på siden, og å amme fra begge bryst uten å snu seg i senga. Dette blir ofte kalt «Rachels knep»:

Ligg på den mest komfortable siden, og legg først en pute under barnet slik at han når opp til det øverste brystet. Få personalet til å hjelpe deg å løfte barnet opp til deg. Når barnet er ferdig med å spise fra det øverste brystet, lirker du puten forsiktig unna, slik at barnet kommer i en god posisjon til det nederste brystet. Slik slipper du å snu deg unødvendig i senga. 

Ta det med ro når du kommer hjem!

Ta vare på deg selv når du er hjemme igjen! Hvil deg så mye som du har behov for. Dette virker positivt inn på melkeproduksjonen. 

Ta i mot så mye hjelp som du kan få. Husk å få hjelp til løfting. Kroppen din har vært gjennom en stor operasjon, og du trenger tid til å komme deg.

Tema

AmmestartAmmeutfordringer

Det er ikke mødres ansvar å få til ammingen alene

Ved å snakke om amming som noe vi «får til» eller «ikke får til», noe vi lykkes eller mislykkes med, så legger vi ansvaret over på mødrene. Men det er ikke der det hører hjemme. Det ligger hos de ansvarlige for barselomsorgen.

Anne Sigstad, daglig leder i Ammehjelpen
Camilla Amundsen, styreleder (da dette ble skrevet)
Camilla Krogli Hansen, redaktør for ammehjelpen.no

En versjon av dette innlegget ble publisert i Dagbladet 24.12.20.

Amming er naturlig, men det er ikke alltid enkelt

Det finnes mange mødre som har strevd med ammingen og til slutt gitt opp. Flere forteller om skam og følelsen av å mislykkes.

De fleste norske mødre ammer. Derfor blir fallet ekstra høyt når det ikke går som man hadde sett for seg – og mange mødre legger skylda på seg selv.

Det er mange som ikke får den hjelpen de trenger i den sårbare tiden etter fødsel, og som strever alene – ikke bare med amming, men med alt annet som kan oppleves vanskelig i det nye livet.

Vi i Ammehjelpen snakker med disse mødrene hver eneste dag.

Vi kan ikke få sagt det ofte nok: Amming er naturlig, men det er ikke alltid enkelt. Det er ikke meningen at vi skal gjøre det alene. Amming krever riktignok en god del egeninnsats, men bare inntil et visst punkt.

Hvis du vil amme, så skal du få den støtten og informasjonen du trenger for å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det er vanskelig eller umulig å amme slik du ønsker.

Dette ansvaret ligger i barselomsorgen, hos helsepersonell som møter ammende mødre – og ikke hos den enkelte mamma.

Stor etterspørsel etter ammehjelp under koronakrisen

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon som ble opprettet i 1968. Vi har 0,9 fast ansatte og et nettverk av rundt 200 frivillige ammehjelpere.

Vi er det offentlige helsevesenet sitt sikkerhetsnett og en av bærebjelkene i den gode, norske ammestatistikken.

Vi hjelper mødre (gratis!) med ammeproblemer via nettside, epost, telefon og sosiale medier – og sparer det norske samfunnet for store summer.

Vi hadde ekstra stor pågang i forbindelse med koronapandemien. Vi får generelt mange flere henvendelser enn ammehjelperne har kapasitet til å svare på. Nettsiden vår hadde nærmere 800 000 brukere i 2021, noe som er mer enn 150 000 flere enn året før.

Vi gjør det vi kan for å hjelpe så mange som mulig i en sårbar fase av livet, men vi kan ikke erstatte kyndig og kunnskapsbasert ammeveiledning ansikt til ansikt med helsepersonell.

Helsevesenet mangler kunnskap om ammeveiledning

Det finnes mange i helsevesenet som gjør en fantastisk innsats for ammende mødre, og som har god kompetanse på ammeveiledning. Mange har god kunnskap, men ikke tid til å bruke den fordi de er for få mennesker på vakt.

Men det finnes også mange som ikke har kompetanse på ammeveiledning, selv om de jobber med ammende mødre. Dette er ikke det enkelte helsepersonell sin feil. Det handler om systemet de jobber i, som ikke er rigget for å gi alle mødre i barsel den hjelpa de har behov for.

Vi snakker ofte med mødre som har oppsøkt helsestasjon og fastlege på grunn av ammeproblemer, men som i stedet for kyndig ammeveiledning har fått beskjed om å gi morsmelkerstatning. Det finnes mange grunner til at det både er nødvendig og riktig med morsmelkerstatning. Men morsmelkerstatning bør ikke være en erstatning for ammehjelp.

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning, noe du kan lese mer om her.

Kvinner som ønsker å amme fortjener å bli tatt på alvor – på samme måte som vi forventer å bli tatt på alvor i helsevesenet hvis vi strever med andre kroppsfunksjoner.

Unngå privatisering av barselomsorgen

Mange mødre som ikke får ikke den hjelpen de trenger i det offentlige helsevesenet, oppsøker kostbar, privat hjelp. Slik situasjonen er nå, så spiller private ammeveiledere en viktig rolle – for mødre som har ressurser til å finne fram til dem – OG betale det det koster.

På sikt bør målet være at denne hjelpa blir tilgjengelig for alle mødre gjennom det offentlige helsevesenet. Om amminga går bra eller ikke bør ikke handle om hvorvidt du har råd til å kjøpe privat hjelp eller ikke.

Ammeveiledning kan hindre unødvendige sykehusinnleggelser

Mange mødre strever unødvendig lenge med problemer som kunne vært løst hvis fastlegen de oppsøkte på grunn av sår og smerter hadde hatt grunnleggende kunnskaper om hvordan man identifiserer og sikrer at barnet har et godt sugetak. Det er dessverre ingen selvfølge at helsepersonell som skal hjelpe ammende har kunnskap om dette.

Et godt sugetak kan forebygge et ukjent antall såre brystknopper, infeksjoner, antibiotikakurer og sykehusinnleggelser på grunn av abscesser og brystbetennelser. Et godt sugetak legger også grunnlaget for at barnet får i seg den melka det trenger, og øker i vekt slik det skal. Og ikke minst, så kan det forebygge dager, uker og måneder med ammestrev hos mødre som heller kunne brukt tiden sin på å bli kjent med barnet og komme inn i den nye tilværelsen som mamma på en god måte.

Fordi amming er så sentralt den første tiden, så vil det i stor grad kunne påvirke hvordan mødrene har det i barseltida – både i positiv og negativ retning. En velfungerende amming kan redusere stress og bidra forebyggende på angst. En amming som ikke fungerer kan forsterke eller utløse psykisk strev og vansker.

Amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden

Amming er ikke bare et verktøy for å få mat i barnet. Amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden. Over 800 000 barn kunne overlevd hvert eneste år hvis de hadde fått morsmelk.

Det er den optimale næringen for spedbarn, uansett hvor i verden barnet bor. Morsmelk er også mer enn mat: Morsmelk inneholder blant annet antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer som er unike for morsmelk, og som er viktige for barnets helse på ulike måter.

Spedbarn er «ment» å få i seg morsmelk. Det setter for eksempel i gang prosesser i barnets immunsystem, og påvirker tarmfloraen på en helt annen måte enn morsmelkerstatning. Det gir også lavere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer hos den som ammer.

For folkehelsa er det derfor best å legge til rette for at så mange som mulig ammer, og at så mange barn som mulig får morsmelk.

Men hva som er best i et folkehelseperspektiv sier lite om hva som er best for det enkelte mor/barn-par. Hva som er best for den enkelte er et komplekst spørsmål der amming er én av brikkene i det store puslespillet. Det finnes mange grunner til at bryst ikke alltid er best – noe vi har skrevet mer om her.

Alle mødre fortjener en barselomsorg som gir rom for at de kjenner seg møtt og forstått, uansett hva de strever med. Alle bør kunne få den hjelpen, støtten og informasjonen de trenger, uansett hvilken situasjon de er i, og uansett om de ammer kort, ammer lenge eller gir morsmelkerstatning.

Les mer her: Bryst er ikke best.

Tema

AmmestartAmmeutfordringer

Amming av barn med hofteleddsdysplasi og Frejkas pute

Det kan være en utfordring å finne gode ammestillinger hvis barnet har hofteleddsdysplasi og må ligge i Frejkas pute, men med noen justeringer er det mulig å finne gode løsninger for både deg og barnet.

Hva er hofteleddsdysplasi (HD)?

Medfødt hofteleddsdysplasi betyr at hofteskåla er flatere enn normalt, og leddet blir ustabilt. Omtrent 1-2 prosent av alle nyfødte har hofteleddsdysplasi, og det skjer oftere hos jenter enn hos gutter. Risikoen er større dersom en av foreldrene til barnet, søsken eller andre nære slektninger ble født med tilstanden. I tillegg skjer det oftere dersom barnet har ligget i seteleie (1).

Nyfødte med ustabile hofter behandles med Frejkas pute, vanligvis i 3-4 måneder. Frejkas pute ligner på en stor, stiv bleie barnet har på utenpå klærne. Hensikten er å tvinge barnets ben til å ligge slik at kulen på lårbenet blir liggende riktig inne i gropen på hoftebenet, og at hofteleddet på denne måten normaliseres. 

Hvilke ammestillinger kan fungere når barnet bruker Frejkas pute?

De fleste får vite om denne tilstanden et par dager etter fødselen hvor ammingen gjerne allerede er godt i gang. Mange føler det blir vanskeligere å amme barnet når det ligger i pute fordi barnet fyller mer og kanskje ikke ligger like bra under amming som de gjorde uten puten.

Tilbakelent amming er en ammestilling som fungerer godt i de aller fleste tilfeller. Ved tilbakelent amming sitter du halvveis tilbakelent med barnet liggende oppå deg. Det er en behagelig og avslappende ammestilling både for deg og barnet.

Det kan være praktisk å amme liggende på natta. Ligg på siden, med en ekstra hodepute ved siden av seg. Legg barnet oppe på puten, med sin mage mot din mage, og med Frejkas pute og beina hengende ut over kanten på hodeputen. Du kan da amme på det øverste brystet. 

Dersom du ønsker et sittende ammestilling kan du prøve tvillingstilling, der barnet ligger med beina under armen din. I begynnelsen når barnet ikke er så stort kan overkroppen til barnet ligge på en pute.

Du kan også ha barnet halvsittende i fanget (eventuelt med en liten pute under overkroppen til barnet), slik at barnet har magen sin mot magen din, men sitter halvveis på motsatt lår av det brystet du skal amme fra.

Når barnet blir større kan det sitte rett overskrevs på låret ditt, og dermed amme i en mer sittende stilling.

En vanlig ammepute ofte upraktisk ved amming av barn som ligger i Frejkas pute fordi barnet ofte blir liggende og vagge på toppen av ammeputen. En mindre pute som bare støtter under overkroppen til barnet fungerer ofte bedre.

Hva med amming hvis barnet trenger videre behandling?

I sjeldne tilfeller er ikke behandling med Frejkas pute tilstrekkelig, eller at HD ikke blir oppdaget tidlig nok til at slik behandling kan gis. Da kan barnet måtte ligge med beina i strekk i ca en måned for å dra løs hoftene, og senere gipse beina i sprikende stilling/eventuelt få en tilpasset skinne som kan tas av og på. Barnet er da som regel rundt tre måneder eller eldre, og ammingen er veletablert. Utfordringen med et barn i strekk, er at det skal tas minst mulig ut at strekken.

Det kan være utfordrende å amme når barnet må ligge på denne måten, men du kan prøve ku-stillingen, der du lener deg over barnet slik at brystet henger ned og barnet dier mens det ligger på rygg. Kos og snakk mye med barnet, klapp og stryk og vær i nærheten rett etter at det har spist. Vær obs på gulping, og ta ved behov opp barnet for en rap.

Tema

AmmestartAmmeutfordringer

Amming av hjertesyke barn

Noen hjertebarn har få symptomer og få problemer med ammingen. De sykeste hjertebarna kan kanskje ikke die (mye) selv, men det er likevel mulig å gi dem morsmelk på andre måter.

Hvordan kan hjertefeilen virke inn på ammingen?

Hvordan amming av barn med hjertefeil fungerer, er avhengig av hvor alvorlig hjertefeilen er.

For barn uten særlige symptomer på hjertefeil vil sannsynligvis ikke ammingen by på problemer.

Men de sykeste barna som er påvirket av sin hjertefeil og har et anstrengt hjerte- og respirasjonsarbeid, vil få problemer med  å puste og spise samtidig. Disse barna er ofte sugesvake. I tillegg forbruker de flere kalorier enn et friskt barn.

For noen kan det også bli vanskelig å lage vakuum under ammingen, fordi de har lært seg å puste med munnen for å øke pustekapasiteten.

Alt dette kan gjøre det vanskelig for barnet å melke brystet, noe som påvirker både barnets inntak av melk og melkeproduksjonen negativt.

Hvilke tiltak kan jeg prøve?

Øke melkeproduksjonen

Et sugesvakt barn vil ofte ikke stimulere melkeproduksjonen tilstrekkelig. Barnet har kanskje ikke krefter nok til å suge, eller til å gi beskjed om at det ønsker mer mat.

Barnet kan også ha dårlig appetitt. Hvis det er tilfelle, er det viktig at du setter i gang tiltak som øker melkemengden. Melkeproduksjonen kan gjerne være litt i overkant av det barnet trenger. Det er også fint om barnet får mange små måltider, fordi en overfylt magesekk øker hjertets arbeid.

Vær oppmerksom på at dårlig vektoppgang også kan skyldes forverring av hjertefeilen. Hvis du ikke klarer å få opp en produksjon som tilfredsstiller barnet, må barnet få morsmelkerstatning i tillegg til morsmelken.

Noen barn står også på væskerestriksjon eller må av andre grunner ha energiforsterkning av melken, for å få i seg nok kalorier.

Øke inntaket av fettrik melk

Melken som kommer til slutt når barnet dier er rik på fett, og inneholder flest kalorier. For å sikre at barnet får i seg mest mulig fett er det viktig at at barnet får diet ferdig på det ene brystet før du bytter side. Du kan også hjelpe det sugesvake barnet ved å bruke melkekompresjoner når barnet suger langsommere.

Hvis barnet er for sugesvakt til å selv få tak i de siste «fløteskvettene» kan du pumpe det ut og gi det med hjelpebryst, kopp, flaske eller sonde. Hvis du har betydelig større melkemengde enn barnet spiser, kan du pumpe ut litt melk før du legger barnet til.

Stimulere utdrivningsrefleksen

Du må gjerne stimulere utdrivningsrefleksen i før du legger barnet til, slik at det unngår å bruke unødige krefter på dette.

Bruk melkekompresjoner

Det kan også være nyttig å støtte brystet samtidig som du bruker melkekompresjoner for å hjelpe barnet å få ut melken.

Prøv ulike ammestillinger

Prøv forskjellige ammestillinger for å finne ut om noen er gunstigere enn andre.

Tilleggsernæring

Hvis det er nødvendig å gi tilleggsernæring vil bruk av kopp og hjelpebryst være måter som forstyrrer ammingen minst. Hvis du bruker hjelpebryst bør du bruke et ferdigkjøpt hjelpebryst.

Flaske kan bli et nødvendig valg fordi verken kopp eller hjelpebryst fungerer, eller virker som gode løsninger for deg og din familie. Noen ganger må barnet ha sondernæring i tillegg til brystet.

Hvis det er viktig av medisinske grunner å vite akkurat hva barnet får i seg, kan en god vekt hjemme være et bra hjelpemiddel.

Hva hvis ammingen blir vanskelig?

Det kan hende at du støter på utfordringer når du ammer et hjertesykt barn som kan være så overveldende at du vurderer å gå over til flaske, eller at det blir nødvendig å begynne med sondeernæring.

I noen tilfeller tar amming og mating veldig lang tid og det blir igjen få timer i døgnet til andre gjøremål. Hvor mye tid og overskudd du har er noen ganger avgjørende for hvor lista legges i forhold til ammingen.

Hvis amming er veldig viktig for deg, så skal du få støtte i de valgene det fører med seg, både av partner og helsepersonell. 

Litt morsmelk er bedre enn ingenting, for noen er det en motivasjon for å fortsette å pumpe eller amme selv om det bare er en liten mengde. Delamming er bra for både deg og barnet!

Amming av et sykt barn krever mye av familien, og er det viktig å se på helheten. Amming er bare en del av det.

Hvis eller når du slutter å amme eller gi morsmelk: Vær stolt over deg selv for de dagene, ukene og månedene du har vært morsmelkprodusent.

Det kan være godt å snakke med andre foreldre som har ammet barn med hjertefeil. Du kan for eksempel ta kontakt med Foreningen for hjertesyke barn.

Du kan også lese mer om barn med spesielle behov hos Videncenteret.dk

Tema

AmmestartAmmeutfordringer

Gulp og refluks – hva er normalt?

De fleste babyer gulper. Det er som regel helt normalt, men det kan også være plagsomt. Her får du vite hva du kan gjøre for å hjelpe babyen.

Hvor vanlig er det at babyer gulper?

De fleste babyer gulper, og de fleste plages ikke av det.

Noen babyer gulper mye, mens andre barn ikke gulper i det hele tatt.

Når en baby gulper, så ser de ofte mer ut enn det er.

Hvis babyen gulper mye, men legger normalt på seg og ellers er frisk, er dette sett på som normalt.

Babyer som fullammes gulper som regel mindre enn babyer som får morsmelkerstatning¹¹.

Over 70 prosent av babyer gulper én eller flere ganger pr døgn når de er en måned gamle. Ved ca 5 måneder gulper halvparten av spedbarna, og dette tallet synker til 4 prosent ved 12 måneder¹.

Babyer pleier altså å gulpe mindre og sjeldnere når de vokser til. Det blir altså bedre av seg selv, som regel uten at man trenger å gjøre noe som helst.

Hvorfor gulper babyer?

Det er vanlig og helt normalt at spedbarn gulper når de raper, eller etter amming / flaskemating. Dette er fordi de lever av melk (som er flytende), og at lukkemuskelen mellom spiserør og magesekk er svakere enn hos voksne.

Normal gulping er altså ikke et medisinsk problem, men det kan gi mye ekstra arbeid i form av vask av sofatrekk, kluter og klær.

Gulping kan være helt normalt og uten en spesiell årsak. Det kan også skyldes allergi eller intoleranse hos barnet, eller overproduksjon av melk hos mor. Og det kan være et symptom på sykdom. Les mer om dette lengre ned på denne siden.

Refluks og gulping er i utgangspunktet det samme.

Refluks betyr tilbakestrømming, altså at noe strømmer mot normal retning. Refluks er den medisinske betegnelsen for hva som skjer når noe av mageinnholdet kommer ut av magesekken, opp i spiserøret, og evt. ut av munnen – altså når babyen gulper.

Refluks er vanlig. Det skjer i større eller mindre grad i alle aldersgrupper, og det gir som regel få eller ingen symptomer⁹.

Mange blander imidlertid normal refluks med refluks-sykdom⁸.

Hva er ikke normalt?

Hvis refluks gir plagsomme symptomer og/eller komplikasjoner, kalles det gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS)⁹.

Gulp / normal refluks: Gastroøsofageal refluks (GØR på norsk, GER eller GOR i engelsktalende land)

Refluks-sykdom: Gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS på norsk, GERD eller GORD i engelsktalende land)

Mye hosting og harking, pustevansker, stadige luftveisinfeksjoner, rikelig gulping, at babyen ikke øker som normalt i vekt og/eller virker preget av smerte og gråter mye kan for eksempel være tegn på refluks-sykdom^8,9. Men alt dette kan også ha andre årsaker.

Kontakt helsepersonell hvis du er bekymret – og spesielt hvis:

• gulp eller oppkast har veldig god fart og spruter langt avgårde. Sprutoppkast er ikke normalt og kan være tegn på sykdom.
• gulpet er er grønt eller blodig (rødt blod eller noe som ser ut som kaffegrut)
• babyen virker smertepreget og ikke vil spise
• babyen ikke går opp i vekt som normalt
• babyen begynner å gulpe etter seks måneder
• refluks fortsatt er et problem når barnet er eldre enn 1 år

(kilder til lista er referansene 2,8 og 9)

Refluks-sykdom (GØRS) forekommer hos ca 2–8 % av barn i alderen 0–18 år. Tallene er usikre fordi grensen mot det som er normalt er flytende⁹.

«Stille refluks» er ikke en medisinsk diagnose og brukes sjelden av helsepersonell. Begrepet brukes når man ser for seg at gulp kommer opp i spiserøret uten å komme ut av munnen.

Noen mistenker at babyen har refluks-sykdom hvis babyen våkner ofte når hen ligger på rygg, eller ikke «vil» ligge flatt på rygg. Å legge babyen ned på rygg rett etter amming eller mating med flaske, kan gjøre babyen urolig og misfornøyd.

Dette kan ikke brukes til å stille en diagnose, hvis det er eneste symptom.

Babyer sover mindre dypt når de ligger på rygg sammenlignet med når de sover på magen. Babyer som ligger på rygg vil dermed som regel våkne oftere enn babyer som ligger på mage. Ryggleie regnet som ett av de viktigste tiltakene for å redusere risikoen for krybbedød⁷.

Det er dessuten helt normalt at babyer (spesielt de aller minste) helst vil holdes eller bæres – selv om det kan oppleves slitsomt for oss.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Trenger babyen medisiner mot refluks?

Refluks hos spedbarn har i liten grad surt innhold⁹. Det er altså som regel ikke snakk om «sure oppstøt» som svir i halsen.

Den norske veilederen i pediatri for helsepersonell skriver følgende⁹:

Unngå å utrede spedbarn med gulping/oppkast med pH-registrering eller behandle med syrehemmende eller motilitetsendrende medikamenter så lenge barnet ellers viser normal vekst og utvikling.

Årsaken til anbefalingen er at det ikke er bevist at det hjelper, og at medikamentene har bivirkninger¹⁰.

Langvarig bruk er blant annet assosiert med endringer i tarmfloraen, tarminfeksjoner, redusert opptak av mineraler og vitaminer, redusert beintetthet og økt forekomst av brudd, i tillegg til økt risiko for matvareallergier (kilde).

Langvarig bruk av syrehemmende medikamenter og brå stopp kan gi økt syreproduksjon – noe som feilaktig kan tolkes som om babyen har refluks og at medisinene hjelper (kilde).

Hvis babyen har store plager, og andre tiltak ikke hjelper, så kan legen avgjøre om dere skal prøve medisiner.

Hva er forskjellen på gulp og oppkast?

En baby som gulper bruker ikke mye krefter på det. Som regel kommer det i forbindelse med en rap, og babyen er vanligvis fornøyd underveis og etterpå.

Oppkast er mye kraftigere. Musklene i magen er involvert og trekker seg kraftig sammen for å presse innholdet i magesekken opp og ut. Babyen vil sannsynligvis brekke seg, gråte og vise tydelig ubehag³.

Kontakt helsepersonell hvis du er usikker på noe omkring dette.

Kan jeg legge babyen på siden eller på magen?

Noen foreldre er redde for at babyen skal kveles av gulp, og legger derfor babyen på siden eller på magen. Mageleie eller sideleie er ikke anbefalt på grunn av økt risiko for krybbedød^1,4,5,6,7.

Selv om barnet gulper når det ligger på ryggen, er det ingen fare for at det vil kveles⁷.

Dette skyldes at de øvre luftveiene er over spiserøret i liggende stilling. Derfor kan gulp som stiger opp i spiserøret lett svelges igjen slik at babyen ikke puster det inn – mens det i mageleie er motsatt^5,6.

Denne animasjonen viser dette:

Mageleie som risikofaktor for krybbedød synker i takt med at babyen blir eldre. En baby som kan snu seg selv skal få velge sin egen sovestilling⁷.

Ved liggende amming vil babyen kunne sovne på siden. I slike tilfeller vil kroppen din kunne hindre at babyen havner på magen. Du kan lese mer om dette i artiklene våre om samsoving og tryggest mulig sovemiljø for babyen.

Hva kan jeg gjøre for å redusere gulping/refluks?

Husk at refluks kan ha mange ulike årsaker og gi mange ulike utslag hos ulike babyer. Det betyr at ulike råd vil hjelpe ulike barn, og at det ikke finnes en fasit som hjelper for alle.

✅Hvis problemene skyldes overproduksjon, så vil det hjelpe å gjøre tiltak for å få ned melkeproduksjonen. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om overproduksjon.

✅Hvis du gir flaske kan det være lurt med mindre måltider litt oftere, heller enn få og store måltider.

✅Hvis problemene skyldes at babyen er allergisk eller intolerant mot for eksempel kumelkprotein, så kan det hjelpe å ta vekk alle kumelkprodukter fra kosten din i noen uker. Noen merker bedring ved å bare ta vekk store kilder til kumelkprotein, som drikkemelk, yoghurt og ost.

Snakk med helsepersonell hvis du trenger veiledning i hvordan du gjør dette.

NB! Laktosefritt er ikke det samme som kumelkfritt. Det er proteinet i kumelka som er problemet, ikke laktosen (melkesukkeret). Morsmelk inneholder mye laktose.

✅Å amme i en oppreist stilling, spesielt tilbakelent stilling, gjør ofte at babyen spiser roligere og får opp luft i løpet av ammestunden. Det sikrer et godt sugetak, noe som kan gjøre at babyen gulper mindre. 

✅Hvis du ammer i andre stillinger og barnet spiser glupsk, så kan det være lurt å ta opp babyen etter noen minutter for å legge til rette for en rap, for så å fortsette på samme bryst. Dette kan hindre at babyen gulper mens du ammer.

Noen slipper brystet selv når de må rape, mens andre blir urolige mens de dier. De slipper kanskje brystet, men virker fortsatt sultne, og kaver mye. Da kan det være lurt å prøve å få babyen til å rape.

✅Å holde babyen oppreist en liten halvtime etter amming på dagtid kan gjøre at mageinnholdet holder seg på plass og at babyen får opp rap hvis det skulle være nødvendig.

Et unntak fra dette kan være ved liggende amming om natta. Det er ofte ikke nødvendig å få babyen til å rape om natta etter å ha ammet i denne stillingen. Årsaken er at babyer ofte dier roligere på natt. Å løfte opp babyen for å rape kan vekke dere begge unødig.

Noen erfarer at babyen trenger å rape, også etter liggende amming på natt – og da er det dette som gjelder for dere.

❓Må alle babyer rape etter amming?

✅At babyen ligger på venstre side kan redusere antall refluks-episoder¹². Dette kan gjøres når babyen er våken, ikke når babyen skal sove. Mage- og sideleie anbefales ikke på grunn av risikoen for krybbedød. (se forrige avsnitt)

❌Unngå å klemme hardt på magen, eller å sette babyen i en bilstol eller annen innretning som skaper press på magen rett etter amming.

❌Det er i utgangspunktet ikke anbefalt å heve hodeenden på senga for å redusere gulp/refluks, eller bruke det noen kaller «refluks-puter». Noen mener at dette hjelper, mens andre fraråder det fordi det ikke har bevist effekt^4.

Heving av hodeenden med helning over over 10 grader kan dessuten gjøre at babyen glir ned i senga og/eller får sengetøy over hodet^5,6, noe som kan øke risikoen for krybbedød.

Hvor kan jeg lese mer?

Breastfeeding Support: Reflux in newborns

Tema

AmmestartAmmeutfordringer

Montgomerys kjertler

På areola, det brune området rundt brystvorten din, har du små utstående knopper som kalles Montgomerys kjertler. Kjertlene utsondrer duftsekret som smører areola og lukter og smaker likt som fostervann. Dette hjelper barnet med å finne frem til brystet.

Hva er Montgomerys kjertler?

De kan variere i antall, men man har i gjennomsnitt ni stykker. 

Kjertlene har et lite nettverk innenfor huden, ikke ulikt melkekjertelsystemet. Disse små sekret-gangene kan noen ganger infiltrere seg med melkegangene, og man kan se at det pipler små dråper med melk ut av Montgomery-kjertlene.

De er ofte mer fremtredende under graviditet og mens du ammer, og kan bli mindre synlige igjen etter at ammeperioden er over. 

Hva gjør jeg hvis de blir betente?

Kjertlene kan hovne opp og bli ømme når du får brystspreng etter fødselen, og kjertlene kan virke betente. Dette avtar og mildner etter amming.

Men det kan også skje at én eller flere av de små kjertlene blir betente på ordentlig. De kan hovne opp, bli mørkerøde, etterhvert få en kjerne med puss og se ut som en betent kvise. Andre beskriver det som at det ser ut som om de har fått en brystvorte til på området.

Det anbefales å behandle disse betente kjertlene varsomt. Legg på en fuktig, varm klut og masser forsiktig for å åpne de sekretoriske gangene. Dersom det er vondt, svært betent og kanskje har sprukket anbefales det å ta kontakt med lege for å få behandling. Antiseptisk salve kan være verdt å prøve, og i noen tilfeller kan det være nødvendig med antibiotika.

Saltvann renser opp i betente sår. Du kan bruke saltvannsomslag eller saltvannsbad eller en kombinasjon av dette.

Saltvannsomslag

• Kjøp fysiologisk saltvann 0,9 % på apoteket eller lag den selv: Lag saltvann av 1 toppet teskje salt oppløst i 1 liter kokt vann. Oppbevares i kjøleskap.
• Fukt kompresser med saltvannsoppløsningen og legg på i ca 10 minutter 3-4 ganger om dagen inntil bedring.

Saltvannsbad

• Lag en saltvannsløsning med 1 toppet teskje salt i 3 dl kokt vann. Saltet løses opp i vannet før det tilsettes 7 dl kaldt kokt vann for behagelig temperatur.

• Bløt brystet i det varme vannet (ikke for varmt) i for eksempel en bolle. Gjøres før amming minst 4 ganger pr. dag.
• Du kan selvsagt lage en større porsjon med saltvannsløsning og oppbevare i kjøleskapet som du varmer før bruk. Kok opp ønsket vannmengde, for eksempel 4 liter og tilsett 4 teskjeer med salt.

Vær alltid nøye med hygiene rundt sår på brystet, sørg for rene hender, og vask gjerne området med saltvann før du har på salve. Bruk en ny q-tips hver gang du skal ta salven fra tube til bryst for å unngå direkte berøring og eventuell overførsel av bakterier.

Kan jeg pumpe hvis jeg har en betent kjertel?

Dersom du har en vond Montgomerykjertel der hvor du skal plassere pumpeskjoldet og dette hindrer deg i å kunne bruke pumpen, så kan du prøve å skjære bort en bit på skjoldet i området så den ikke presser på kjertelen.

Vær oppmerksom på at kantene rundt kan bli ganske skarpe. Ikke press skjoldet for hardt ned i brystet, bare akkurat nok til at det dannes vakuum. Dersom det er mulig kan det være bedre å håndmelke mens du har betent kjertel.

Når bør jeg kontakte lege?

• Det oppstår en kul som er hard og som ikke blir mindre eller forsvinner
• Du får sykdomsfølelse og feber sammen med en betent kjertel
• Det kommer puss ut fra kjertelen kontinuerlig uten bedring
• Betennelsen er svært smertefull og varer i flere dager

Tema

AmmestartAmmeutfordringer

Øke melkeproduksjonen ved fullpumping

Det kan være vanskeligere å vedlikeholde melkeproduksjonen hvis du bare pumper i stedet for å amme. Men dette er individuelt, og noen fullpumper over lang tid uten problemer.

Hvor kan jeg få mer informasjon om fullpumping?

Send en henvendelse til oss i Ammehjelpen – vi kan svare på spørsmålene dine. Det finnes også en rekke grupper på Facebook for mødre som fullpumper.

Her kan du lese artikkelen vår om pumping av morsmelk. 

Her er en informativ oversikt med spørsmål og svar skrevet av en britisk ammehjelper.

Hva kan jeg gjøre for å øke produksjonen?

Du bør pumpe minst 8-10 ganger i døgnet. Dette etterligner hvor ofte et barn ville blitt ammet. Nøyaktig hvor ofte du bør pumpe er avhengig av hvor stor lagringskapasitet du har i brystene, og dette er individuelt.

Det er fint dersom du orker å pumpe om natten. Reseptorene for prolaktin gir mer respons om natten. Prolaktin er hormonet som produserer melk. Hvis du ikke orker hver natt, ta en natt innimellom. Hvis du blir veldig sliten av nattpumping, så sover du i stedet.

Det er lurt å stimulere utdrivningsrefleksen før hver pumping ved hjelp av lett brystmassasje, litt håndmelking og/eller varme på brystet.

Ha gjerne barnet i nærheten. Hvis det ikke det er mulig: Bruk alle sanser. Lukt på et klesplagg og se på bilde eller film av barnet.

Hvis barnet er på sykehus kan det hjelpe å sitte ved siden av barnets seng eller kuvøse å pumpe. 

Forsøk å slappe av. Legg for eksempel varmepakninger på skuldrene, få noen til å gi massasje på skuldre og nakke mens du pumper. Pust rolig. 

Bruk avslapningsøvelser. Forskning har vist at avslapningsøvelser under pumping kan øke melkemengden som pumpes ut.

Prøv nesespray med kunstig oxytocin – det hormonet som får melkeutdrivningen i gang. OBS! Denne nesesprayen er reseptpliktig.

Det er mer effektivt å pumpe kortvarig og hyppig i stedet for lenge og sjelden.

Husk at dobbeltpumping der du pumper begge brystene samtidig sparer deg for tid, og det kan også hos noen gi økt melkeproduksjon.

Ha mye hud-mot-hud kontakt med barnet. Det stimulerer utsondringen av oxytocin som setter i gang utdrivningsrefleksen.

Prøv ammete fra apotek/helsekost. Spør i såfall om en ammete uten fennikel, fordi fennikel er ikke anbefalt for ammende. Effekten av amme-te på melkeproduksjonen er ikke vitenskapelig dokumentert.

Få nok søvn, hvile, mat og drikke. Forsøk å legge flest mulig av dine gjøremål til side noen dager, mens du forsøker å øke melkemengden. Ta i mot hjelp til alt annet.

Røyking kan kan påvirke melkeproduksjonen. Om du er motivert for å trappe ned eller få hjelp til å slutte å røyke, er dette et fint tidspunkt for det.

Hvordan legger jeg opp en strategi for å øke produksjonen?

Når du legger opp løpet for å øke produksjonen ved pumping, så husk at det skal være gjennomførbart. Tenk over din egen hverdag når du planlegger.

Gi deg selv en tidsbegrenset periode for å prøve ut strategien. Husk at det kan ta alt fra to til tre dager til over en uke før du ser en effekt. Prøv derfor  ut strategien i en uke eller to før du bestemmer deg for hva du skal gjøre videre.

Søk hjelp hos en ammekyndig helsesykepleier, på ammepoliklinikken, på sykehuset hvis barnet er innlagt, eller en ammehjelper. Det kan være fint å ha noen å planlegge sammen med, og lufte tankene med.

Hva kan påvirke pumpingen negativt?

Barnets tilstand har mye å si for melkemengden, og i tillegg betyr tidlig og hyppig stimulering av brystene  mye. Dersom barnet er sykt eller for tidlig født, er det lett å bli stresset av den grunn, noe som dessverre ikke kommer melkemengden tilgode.

Stress kan påvirke ammehormonene negativt. Det gjelder både det melkeproduserende hormonet (prolaktin) og det som gjør at utdrivningsrefleksen fungerer optimalt (oxytocin). Det er ofte etter 4-6 ukers pumping at nedgangen i melkemengden blir merkbar.

Når du skal holde melkeproduksjonen i gang ved å pumpe, er det viktig å ta utgangspunkt i din hverdag, og dine muligheter for pumping. Det er stor forskjell på hvor mye tid en flergangsfødende og en førstegangsfødende har mulighet til å bruke på å pumpe seg. På den andre siden så har den flergangsfødende en fordel ved at brystene har produsert melk tidligere.

Hva gjør jeg dersom produksjonen ikke øker?

Det finnes medikamenter som fremmer melkeproduksjonen. Snakk med lege om dette. Legen kan finne informasjon hos (tidl) Enhet for amming.

Delamming er et flott alternativ til fullamming som har fordeler både for deg og barnet. Det kalles delamming selv om du kun pumper og ikke ammer.

Hva hvis jeg ikke orker å pumpe mer?

Mange ganger kommer man til et punkt der nok er nok. Pumpemødre er ofte mødre i en spesiell livssituasjon, som har gjort en utrolig innsats for barnet sitt med pumpen festet til brystet. 

Du kjenner selv når du har nådd det punktet at du ikke orker å pumpe mer. Da skal du være stolt av deg selv, og alt du har fått til. Du har gjort alt det du kan, og ofte litt til – og det er mer enn godt nok.

Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

Tema

AmmestartAmmeutfordringer

Bør babyen få vann når det er veldig varmt ute?

Morsmelk inneholder ca 88 prosent vann. Fullammede og selvregulerte barn kan få dekket væskebehovet sitt gjennom morsmelk - uansett hvor varmt det er.

Trenger babyen vann i tillegg til morsmelk?

Morsmelk inneholder ca 88% vann, og gir dermed svært mye væske. Melken som kommer først når barnet dier er en god tørsteslukker.

Hvis babyen er fullammet (altså at babyen bare får morsmelk) og selv får regulere tilgangen til brystet vil morsmelk dekke væskebehovet, uansett hvor varmt det er ute.

Det er gjort en rekke studier av fullammede spedbarns behov for vann i varmt klima. Disse bekrefter at det ikke er behov for å gi vann, selv ikke når det er svært varmt.

Det er derfor ikke behov for å gi annen drikke – så lenge du lar babyen styre tilgangen til brystet, bleiene er våte som vanlig, og han øker i vekt slik han skal.

Selv om en fullammet baby ikke har behov for ekstra vann eller annen væske, gjelder ikke dette deg som ammer. Du må passe på å drikke nok. Hold øye med din egen urin (som skal være klar og lysegul). Hvis den ofte er mørk, så drikker du for lite.

Væskebehovet ditt som ammende, spesielt i varmt vær, er høyere enn vannbehovet ditt vanligvis er, men det er ikke nødvendig å drikke enorme mengder vann. Drikk når du er tørst 💙

Her finner du flere tips rundt amming i varmt vær: ☀️ Første sommer med baby?

Kan det være farlig å gi nyfødte vann?

Selv små mengder vann vil fylle en stor del av magesekken, som er svært liten hos nyfødte. Det kan føre til at de ikke får i seg den mengden melk som de har behov for.

Å gi vann kan også forstyrre melkeproduksjonen, fordi barnet ikke dier så ofte som det ville gjort dersom det ikke fikk vann.

Ukokt vann kan dessuten inneholde bakterier som kan føre til sykdom.

Hvis kroppen får mer vann enn nyrene kan håndtere, kan det føre til det som kalles «vannforgiftning«, noe som betyr at innholdet av salter i blodet blir for lavt.

Hva med babyer som får morsmelkerstatning?

Babyer som delammes eller bare får morsmelkerstatning trenger i utgangspunktet heller ikke vann i tillegg selv om det er varmt ute, men det kan være behov for å gi babyen melk oftere enn dere gjør til vanlig.

Det kan finnes unntak i spesielle situasjoner, der babyen kan få vann. Dette er i såfall mest aktuelt for eldre babyer, ikke nyfødte.

Snakk med helsepersonell hvis du har spørsmål omkring dette.

Hvis dette er aktuelt, kan man gi små mengder kokt, avkjølt vann (Kilde: Helsenorge).

Hva med babyer som har begynt med fast føde?

Når babyen begynner med fast føde, kan du gi litt vann sammen med måltidene for at babyen skal bli vant til det.

Morsmelk er fortsatt en bra tørstedrikk, selv om babyen har begynt med fast føde.

Hvis du er bekymret for om babyen får i seg nok væske via pupp eller annen drikke, kan du for eksempel tilby frukt og grønnsaker og annen mat som inneholder mye væske, for eksempel suppe eller hjemmelaget smoothie.

Kan man gi vann fra springen?

Drikkevann fra springen er ikke bakteriefritt (sterilt). Dette er vanligvis ikke et problem for eldre barn og voksne, men fordi spedbarn er mer sårbare, er det viktig å holde seg på den sikre siden.

Du må derfor koke og avkjøle vannet før du gir det til en baby under seks måneder.

En baby over seks måneder kan drikke vann rett fra springen – hvis vannet følger kravene til drikkevann.

Kilde: Mattilsynet

Hva er viktig å huske på når det er varmt ute?

Kontakt helsepersonell hvis barnet ikke vil spise/drikke, bleiene er tørre og/eller du er bekymret for barnet.

Hold babyen unna direkte sol, og å kle på henne/han etter forholdene slik at hun/han ikke blir svett og overopphetet.

La vogna stå i skyggen hvis babyen sover utendørs. IKKE dekk til kalesjen med tepper. Sørg for god luftgjennomstrømming.

Vil du lese mer?

Her får du svar på vanlige spørsmål om sommervarme, pupp, melk, mat, vann, bading og brystbetennelse – pluss tips til hvordan du kan takle velmente råd fra familien på ferie:

☀️ Første sommer med baby

Tema

AmmestartAmmeutfordringer