Piercing av brystvorten

Mange mødre med piercing ammer uten problemer. Noen rapporterer om problemer med tette melkeganger, lite melk, infeksjoner eller at barnet har problemer med å holde et godt sugetak. Det er ikke anbefalt å amme med piercingsmykket i brystet. Det må tas av før amming.

Hva bør jeg tenke på dersom jeg vil ta piercing i brystvorten?

Det anbefales at du sjekker at piercing-smykket er nikkelfritt og beregnet for brystvorter – og ikke en annen kroppsdel.

Horisontale hull er mer vanlige enn vertikale og er som regel mest forenlig med amming. Det er likevel umulig å forutsi på forhånd om du vil få problemer med ammingen eller ikke, uansett hvilken type hull du har.

Det anbefales at piercingen tas ut minst ett år før du planlegger å bli gravid, eller at du venter til du er ferdig med å amme.

Kan jeg ta piercing i brystknoppen mens jeg er gravid?

Det anbefales ikke å ta en piercing i brystknoppen mens du er gravid eller dersom du planlegger å bli gravid i de nærmeste årene. Det tar minst seks måneder, og for noen opptil et år, før hullene kan tåle å være uten piercingen uten å gro igjen. De fleste som utfører piercing vil uansett ikke pierce gravide på grunn av infeksjonsfare.

Kan jeg amme med piercing?

Det anbefales å ta ut piercingen før du skal amme fordi vakuumet og barnets tungebevegelser kan gjøre at piercingen faller av. Dette kan være farlig for barnet, som enten kan svelge den eller få den i luftveiene.

En baby lager sterkt vakuum mens den dier. Vakuumet må til for at barnet skal greie å holde taket på brystet, og ikke skli av.

Ettersom nyfødte barn gjerne ammes minst 10-12 ganger i døgnet, kan det være lurt å fjerne piercingen helt inntil melkeproduksjonen har stabilisert seg og barnet spiser litt sjeldnere.

Ha alltid rene hender når du skal ta ut/sette inn piercingen.

Hvordan kan piercing i brystknoppen påvirke ammingen?

Piercing gir ikke nødvendigvis ammeproblemer. Erfaring viser likevel at det er noen gjengangere blant problemene som kvinner med piercing i brystvorten opplever. Flere av kvinnene som rapporterer problemer har hatt infeksjon i etterkant av piercingen:

• Tette melkeganger
• Brystbetennelse
• Lite melk
• Lekkasje fra hullene

Vil hullene gro igjen?

Mange lurer på om hullene vil gro igjen dersom piercingen tas ut hver gang barnet skal ammes. Dette kommer an på hvor lenge siden det er du fikk tatt hullene. Det er individuelt hvor lang tid hullene trenger for å gro, minimum et halvt år. Noen anbefaler at piercingen ikke tas ut før etter ti måneder.

For noen kan det kanskje være en løsning å sette inn piercingen en gang i døgnet for å motvirke at hullene skal gro igjen. Andre synes det er greit å ta piercingen helt vekk og la hullene gro igjen.

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Melkekompresjoner

Melkekompresjon betyr å klemme sammen brystet for å øke melkestrømmen. Det er en teknikk du kan bruke når du skal øke melkeproduksjonen, hjelpe et sugesvakt barn, eller et barn som sovner ved brystet.

Hva er melkekompresjoner?

Melkekompresjon («breast compression» / brystkompresjon ) er ikke det samme som å massere brystet. Det handler om å klemme sammen brystet med en mild fasthet for å øke trykket i brystet og dermed øke melkestrømmen. I tillegg vil det stimulere utdrivningsrefleksen.

Melkekompresjon er en teknikk du kan bruke når du skal øke melkeproduksjonen, hjelpe et sugesvakt barn, et barn som sovner ved brystet, eller for å få ut mer melk ved pumping.

Hvordan gjør jeg melkekompresjoner?

• De beste ammestillingene her er modifisert vuggestilling eller tvillingstilling. Ved begge disse får du en hånd fri som du bruker til å utføre melkekompresjonen. Men du kan også få det til å fungere med barnet i klassisk vuggestilling eller ved tilbakelent amming.

• Gjør ditt beste for å hjelpe barnet til et optimalt sugetak

• Plasser tommelen på oversiden av brystvorten og de andre fingrene på undersiden så langt fra brystvorten som mulig for ikke å forstyrre barnets sugetak. Tenk en stor C.

• Når barnet begynner å ta lengre pauser mellom suge- og svelgebevegelser og slutter å svelge, klemmer du brystet sammen.

• Du beholder trykket på brystet inntil barnet begynner å ta lengre pauser mellom suge- og svelgebevegelser igjen. Da slipper du taket for deretter å legge nytt press på brystet.

• Gjenta til barnet ikke svelger lengre, og bytt deretter til det andre brystet

• Fingrene skal være på samme sted når du presser sammen, men det skal ikke være så hardt at det er ubehagelig eller gjør vondt.

• Erfaring viser at dette ikke gir tilstoppede melkeganger dersom resultatet av kompresjonen er at melken renner og barnet svelger. Et konstant trykk uten melkeflom kan derimot være uheldig.

Når kan melkekompresjoner være nyttige?

Melkekompresjoner kan brukes for å øke melkeproduksjonen, hjelpe et sugesvakt barn, et barn som sovner ved brystet, korte ned tiden ved brystet, eller for å få ut mer melk ved pumping.

Øke melkeinntaket og/eller interessen for å die

• Sugesvake barn, for eksempel for tidlig fødte og barn med hjertefeil
• Trøtte barn som sovner under ammingen
• Større barn som mister interessen etter en kort stund ved brystet og det oppleves problematisk
• Ved for lite melk

Korte ned tiden ved brystet

• Du kan bruke melkekompresjoner hvis det oppleves som et problem for deg at barnet bruker lang tid ved brystet. Hvis barnet bruker én time eller mer ved brystet til de fleste måltider bør en ammekyndig person vurdere barnets sugetak og teknikk ved brystet.

• Ved såre brystvorter kan det være greit å bruke melkekompresjoner for å korte ned tiden barnet bruker. Dette bør ikke være et permanent tiltak, men noe du kan forsøke mens du prøver å finne årsaken til såre brystknopper. 

Øke utbyttet ved pumping

Melkekompresjon ved pumping har vist seg å gi økt melkemengde og kan korte ned tiden ved pumping. Hvis du bruker dobbeltpumpe kan du klippe ut sirkler i en sportsBH (eller annen stram BH) slik at du kan sette på begge pumpeskjoldene og få hendene fri.

• Masser brystet først med lett hånd og stimuler utdrivningsrefleksen.
• Sett på pumpeskjoldet og komprimer brystet under pumpingen.
• Prøv deg frem og finn din egen teknikk.
• Hvis du ikke bruker dobbeltpumpe, bytt gjerne frem og tilbake mellom brystene, også kalt vindusviskeramming.
• Avslutt med å håndmelke i pumpeskjoldet.

Her kan du se film med forklaring av pumping med melkekompresjon fra Stanford University.

—

Brystkompresjon – brystkompresjoner

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Anbefalinger for spedbarnsernæring

De nåværende anbefalingene for spedbarnsernæring ble lansert i 2016. De bygger blant annet på WHO’s anbefalinger om fullamming til 6 måneder og fortsatt amming til 2 år.

De nåværende anbefalingene for spedbarnsernæring ble lansert i 2016.

De bygger blant annet på WHO’s anbefalinger om fullamming til 6 måneder og fortsatt amming til 2 år.

Helsedirektoratet og Nasjonal kompetansetjeneste for amming har samarbeidet om en nettløsning som formidler anbefalingene gjennom små filmer og tekster: Helsenorge.no/spedbarnsmat

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Brystvegring

Ammingen har gått greit lenge, men plutselig vil ikke barnet ta brystet. Det finnes ulike årsaker til brystvegring (eller ammestreik). Som regel er tålmodighet den beste løsningen - i tillegg kan du prøve noen tips og triks.

Hva er brystvegring?

Brystvegring er når barnet plutselig ikke vil ta brystet.

Noen opplever kaving ved brystet som brystvegring, men dette kan ha andre årsaker og løsninger som du kan lese mer om her.

Brystvegring kan opptre når som helst i ammeperioden. Mødre rapporterer oftere om brystvegring når barnet er rundt 3-4 måneder gammelt, og i perioden etter innføring av fast føde når barnet er 7-10 måneder gammelt.

Det er vanlig at de vegrer seg på dagtid, men at de tar brystet som normalt på natta.

Betyr brystvegring at det er slutt på ammingen?

🆘 Det kan være lett å tenke at plutselig brystvegring betyr at barnet «ikke vil mer» og at det er slutt på ammingen. Men brystvegring er som regel en forbigående fase hos barn som er under 18 måneder gamle.

Dette er en en omtrentlig alder, ingen fasit. Det finnes eldre barn som kommer tilbake til brystet igjen. 

Og det finnes yngre barn som nekter å ta brystet i en så lang periode at går over i ammeslutt. Dette er vanligere hvis man aktivt har sluttet å amme på natta og melkeproduksjonen har gått ned på dagtid. 

Som regel vil en naturlig ammeslutt der barnet virkelig er ferdig med ammingen foregå over lengre tid, der barnet gradvis dier mindre og mindre, eller hopper over ammestunder som tidligere var viktige for barnet. Dette kan du lese mer i denne artikkelen fra IBCLC Kelly Bonyata. (ekstern lenke)

I den siste undersøkelsen om spedbarns kosthold er den største årsaken til ammeslutt mellom 6 og 12 måneder «at barnet ikke ville mer». Det finnes nok flere forklaringer på dette. Ikke alle ønsker å bruke mye tid og energi på å få barnet tilbake til brystet.

Men mange er nok heller ikke klar over at plutselig brystvegring som regel ikke betyr at barnet er ferdig med ammingen for godt. For de aller fleste er det en forbigående fase der den beste medisinen er ro og tålmodighet. Du finner gode tips lengre ned i denne artikkelen.

Hvis du ønsker å slutte å amme, så vil dette være relativt enkelt i en periode med brystvegring. Les mer om ammeslutt i artikkelen vår.

Bør jeg opprettholde melkeproduksjonen på egen hånd?

Hvis du får ammet mindre enn vanlig over mange dager, må du sørge for at produksjonen opprettholdes enten ved håndmelking eller pumping, dersom du ønsker å fortsette å gi barnet morsmelk. Det er også viktig for å unngå tette melkeganger og brystbetennelse.

Hvorfor vil ikke barnet ta brystet?

Det finnes mange ulike årsaker til brystvegring, og det kan også være en kombinasjon av årsaker som gjør at barnet plutselig vegrer seg for brystet.

Det skjer jo så mye spennende på dagtid!

Når barn oppdager verden rundt seg, så kan dette oppleves så overveldende at alt annet, til og med puppen, kan komme i andre rekke.

Finn deg et rolig, gjerne litt mørkt sted for å amme. Dette kan gjøre at barnet lettere kan konsentrere seg om ammingen.

Mange barn som vegrer brystet på dagtid dier gjerne godt i halvsøvne. Å amme i forbindelse med at barnet skal sove duppene sine, eller på natta, kan bidra til å opprettholde melkeproduksjonen.

Her kan du lese mer om amming i søvn og nattamming,

Kraftig utdrivning

Noen har en kraftig utdrivningsrefleks som gjør at melken spruter inn i munnen på barnet. Av og til kan dette føles ubehagelig for barnet, eller gjøre at det setter melken i vranghalsen.

Jo fullere brystene er, jo mer kraft vil det bli i melkespruten. Du kan eventuelt forsøke å la den første utdrivningen gå i en klut eller kopp og legge barnet til etterpå.

Barnet har blitt presset til brystet

Ikke hold fast hodet eller press barnet inntil om det viser uvilje mot å die. Ta dere en pause, skift bleie eller lek litt, og prøv igjen om en stund.

Du følger appen eller klokka, ikke babyen

Hvor ofte en baby søker brystet vil endre seg etterhvert som babyen vokser til. Hun blir gjerne mer effektiv og får et annet mønster i ammingen.

Hvis du bruker en app (eller et annet hjelpemiddel) for å holde oversikt over amminger, så kan det være at du blir stressa av at babyen dier sjeldnere eller kortere enn han gjorde forrige uke.

Dette kan gjøre at du tilbyr brystet oftere enn babyen signaliserer at hun vil die. Hvis du er stressa, så vil dette kunne påvirke babyen, som også blir stressa. Dette kan gjøre at babyen vegrer seg for brystet.

Se på babyen, ikke på appen eller klokka. Hvis babyen har omtrent samme antall bleier som tidligere, øker i vekt slik han skal og virker blid og fornøyd, så får han nok melk – selv om han dier kortere eller sjeldnere enn forrige uke.

Her kan du lese mer om hvor ofte du bør amme.

Sugeforvirring?

Selv om det har gått bra med ammingen en stund, kan noen barn begynne å foretrekker flaske, hvis de har fått det innimellom.

Barnet blir ikke forvirret, men kan foretrekke rask melkestrøm fra flaske.

Vurder å droppe all bruk av flaske eller smokk en periode. Bruk eventuelt langsom flaskemating for at barnet ikke skal venne seg til en rask melkestrøm.

Treg utdrivningsrefleks

Noen kvinner har en treg utdrivningsrefleks som gjør at det tar litt tid før melken kommer. Melken renner ikke fullt så fort når den først kommer, og kanskje det blir en pause før melken begynner å renne igjen etter første utdrivning.

Hvis barnet er veldig sultent kan det bli utålmodig og urolig når det må vente på melken. Det kan hjelpe å sette i gang utdrivningsrefleksen før du legger barnet til, så blir ventetiden kortere. 

Lav melkeproduksjon

Er melkeproduksjonen lav, kan det føre til at melken renner saktere, og dette kan gjøre noen barn urolige ved brystet. Da er det lett å komme inn i en ond sirkel fordi barnets vegring for å ta brystet gjør at produksjonen kan gå ytterligere ned dersom dette pågår over tid.

Gjør tiltak for å øke produksjonen, prøv vindusviskeramming, melkekompresjoner eller hjelpebryst. 

Menstruasjon

Noen ganger kan melken forandre seg litt på smak når mensen er kommet tilbake, og av og til reagerer barn på det. Det skjer også at melkeproduksjonen går litt ned disse dagene, men dette vil ta seg opp igjen etter noen dager. 

Tett nese, øreverk, tannfrembrudd eller halsvondt

Ørebetennelse kan gjøre at barnet ikke klarer å ta brystet. Når barnet dier, må det skape vakuum, og det gir undertrykk i øret, noe som gjør vondt for barnet.

Ved øreverk kan det hjelpe å endre ammestilling. Du kan for eksempel prøve å amme slik at barnet ikke trenger å ligge på det øret som verker, eller amme mer oppreist.

Hvis barnet har vondt i halsen eller i ørene, så kan det virke interessert i brystet, men slippe når det gjør vondt å svelge. Det kan hjelpe med smertestillende. Ta evt kontakt med lege.

Hvis barnet har problemer med å puste på grunn av tett nese kan du justere ammestillingen ved å holde barnet så oppreist som mulig, og korte ned på ammingene og intervallene mellom ammingene. Eldre barn kan gjerne stå eller sitte oppreist i fanget mens de ammer. 

Hvis det er tykt slim i nesen kan det være nyttig å dryppe noen dråper saltvann eller morsmelk i barnets nesebor før amming.

Tannfrembrudd kan gjøre det vondt for barnet å die.

⚠️Kontakt lege eller helsesykepleier hvis du er bekymret, merker at babyen er veldig plaget og/eller at antall tissebleier går ned.

Her kan du lese mer om amming når barnet er sykt.

Du bruker parfyme eller såpe

Kanskje du nettopp har begynt å bruke en ny såpe eller parfyme som barnet reagerer på?

Er du gravid?

Graviditet kan få melkemengden til å gå ned og/eller endre smak, og dette kan få noen barn til å vegre seg for brystet. Noen kommer over dette, og fortsetter å amme gjennom graviditeten og etter at søskenet har kommet – mens andre benytter sjansen til å slutte. 

Hva kan jeg gjøre?

Mye hudkontakt

Stress smitter, det samme gjør ro. Legg deg i sengen, og kle av deg og barnet på overkroppen. Ha det godt og varmt i rommet. Hør på lydbok eller musikk du liker, og skap en fin stund for deg og barnet. Dette kan gjøre at barnet lettere får tilbake interessen.

Prøv tilbakelent amming

Tilbakelent amming gjør at barnets reflekser stimuleres optimalt, og kan være en effektiv måte å lokke barnet til å ta brystet igjen på. 

Fortsett å tilby brystet

Tilby barnet brystet jevnlig. Ikke tving eller press.

Stapp ikke brystet inn i munnen på barnet, men overlat kontrollen til barnet og la det snuse på og oppdage brystet selv.

Tilby pupp når barnet er trøtt eller akkurat har sovet

Prøv å amme mens barnet er søvnig, for eksempel når det skal sove eller nettopp har våknet – gjerne i et mørkt, rolig rom. Du kan også tilby brystet til et sovende barn. Mange tar brystet i halvsøvne, mens de er i en lett søvnfase.

Dersom barnet vegrer brystet på dagtid, men tar brystet om natta, så er dette gull for å holde melkeproduksjonen ved like. Her kan du lese mer om nattamming.

Prøv amming i bæretøy

Noen barn tar brystet lettere om du er i bevegelse. Gå rundt mens du tilbyr brystet, eller bruk bæretøy. Det er mulig å amme i de aller fleste typer bæretøy. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om amming i bæretøy.

Gi fra kopp?

Om du tross alle iherdige forsøk ikke får lokket barnet til å ta brystet, kanskje du noen dager må pumpe eller håndmelke deg. Ved å gi melken fra kopp kan du unngå at barnet vegrer brystet ytterligere fordi hen begynner å foretrekke flaske.

Unngå å sulte barnet til å ta brystet igjen

Dette kan virke mot sin hensikt. Bruk kopp eller hjelpebryst på en finger for å minimere sjansene for at barnet blir vant til en rask melkestrøm fra flaske. Dersom kopp eller hjelpebryst ikke er aktuelt, bør du bruke langsom flaskemating. 

Hvor finner jeg flere tips jeg kan prøve?

• 17 supertrick när bebisen amningsstrejkar (Babybaby.se)

• How to get baby back to breast (Philippa Pearson-Glaze – IBCLC)  

• Help — My Baby Won’t Nurse! (Kelly Bonyata – IBCLC).

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Hvordan påvirker amming brystene?

Det er en myte at amming gjør at brystene henger mer enn før. Det er hovedsakelig svangerskapet som gjør at brystene kan endre fasong, ikke ammingen.

Hva sier forskningen?

Mange tror at ammingen endrer fasongen på brystene. Men forskning viser at det i stor grad er hormonpåvirkningen i svangerskapet (1) som gjør at  brystene kan endre fasong, ikke ammingen (2). Alder, høy BMI, mange graviditeter og røyking kan også bidra til at brystene endrer fasong.

Hva skjer med brystene i svangerskapet?

Brystene og brystvevet begynner å endre seg tidlig i svangerskapet. Følelsen av ømme bryster er for mange ett av de første tegnene på at de er gravide.

Melkekjertlene utvikler seg, og noe av fettvevet forsvinner til fordel for større melkekjertler, noe som gjør at brystene vokser. Vektøkningen under svangerskapet bidrar også til at brystene blir tyngre.

I gjennomsnitt øker hvert bryst med 200-400 gram. Noen kvinner går dermed opp flere BH-størrelser under svangerskapet.

Det er vanlig å få strekkmerker. Mange kvinner opplever også at blodårene under huden blir ekstra synlige når de er gravide.

Hva skjer med brystene i ammeperioden?

De fleste vil oppleve en stor forandring i brystene de første dagene etter fødsel.

Dette er på grunn av brystspreng, som skyldes økt blodtilførsel og ødemer i brystene. Brystspreng betyr at melkeproduksjonen er i ferd med å komme skikkelig i gang.

De første ukene og månedene kan melkeproduksjonen hos mange være større enn hva barnet trenger. Etter hvert som melkeproduksjonen har tilpasset seg bedre til barnets behov vil mange oppfatte brystene som mindre og tommere enn før.

Dette skjer for mange samtidig som de ekstra kiloene fra svangerskapet begynner å forsvinne. I stedet for å koble endringen til vekttap og en bedre tilpasset melkeproduksjon, så er det mange som kobler det til ammingen.

Hva er normale endringer etter svangerskap og amming?

Kroppene våre endrer seg gjennom livet, fra barn til ungdom, til gravid, til mamma, til eldre.

Det er vanlig at brystene endrer fasong og/eller blir større eller mindre etter graviditet og amming, på samme måte som resten av kroppen. Mange går opp én eller flere skostørrelser, får strekkmerker, skrukkete magehud, og hoftene blir bredere.

Kroppene våre reagerer ulikt på fasene den går gjennom. Noen vil ha omtrent samme kropp både før og etter svangerskap, mens andre får det de tenker på som en ny kropp, enten de vil eller ikke. Begge deler er like vanlig. Vi har også ulike tanker om hvor viktig dette er.

Noen liker ikke merkene kroppen har fått, og ønsker å endre på det de kan endre på. Andre aksepterer mammakroppen uten å tenke videre over det, eller ser på merkene som et bevis på hva kroppen har bidratt til.

Brystoperasjoner øker risikoen for ammeproblemer

Uansett hva vi kjenner på omkring kroppene våre, så er det viktig at vi tar avgjørelser på riktig grunnlag – og ikke på grunn av antagelser og myter.

Noen ganger er det nødvendig med brystoperasjoner. Store bryster kan for eksempel gi betydelige helseplager hos enkelte.

Hvis du ønsker å få operert brystene, så kan det være lurt å vente (hvis mulig) med operasjon til du er helt sikker på at du ikke skal amme flere barn.

Selv om noen ammer normalt til tross for brystoperasjoner, så øker brystoperasjoner risikoen for ammeproblemer. Her kan du lese mer om amming etter brystoperasjoner.

Bør jeg bruke BH?

Mødre med litt størrelse på brystene vil nok finne det mest behagelig å bruke BH. I begynnelsen av ammeperioden vil en amme-BH kunne holde ammeinnlegg på plass og bidrar også til å støtte brystene. Mange velger derfor å bruke amme-BH selv om de ikke brukte BH før de ble gravide.

Alle pupper er gode pupper!

Vi i Ammehjelpen liker alle pupper og kropper, i alle fasonger og former.

Det finnes ikke mange som har sett flere pupper enn oss.

Vi vet at pupper kommer i uendelig mange varianter.

Puppene våre er like ulike som menneskene de sitter fast på.

Likevel er det mange som tenker at idealpuppen ser ut på én bestemt måte.

🍋 «Hengepupper» blir ofte omtalt og forstått som noe negativt. Men hvorfor det, egentlig? Alle pupper er like gode, uansett om de peker opp eller ned, hit eller dit.

Vi håper at alle kvinner kan prøve å framsnakke puppene sine når de ser seg i speilet, uansett hvilken vei de peker, og uansett hvor store eller små de er 💛

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Mor-barn-vennlig standard på barselavdelinger

«Ti trinn for vellykket amming» er en del av WHO/UNICEF sitt arbeid for å fremme amming. Disse ti punktene skal være standard på mor-barn-vennlige føde- og barselavdelinger.

Hva er mor-barn-vennlig standard?

Tidlig på 90-tallet lanserte WHO/UNICEF the «Baby-Friendly Hospital Initiative» (BFHI), et verdensomspennende krafttak for å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor og barn på føde/barselavdelinger.

Den norske oppfølgeren av BFHI, Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI), ble lansert i 1993, og Rikshospitalet ble evaluert og godkjent som det første mor-barn-vennlige sykehus i 1994.

I 2018 ble over 90 prosent av norske barn født på godkjente mor-barn-vennlige sykehus.

Dette initiativet er nå blitt en standard. Effekten av initiativet er godt dokumentert, og det er nå en kvalitetsstandard som er forventet av helsetjenesten. I Norge kalles det mor-barn-vennlig standard (MBV).

På bakgrunn av forskning og erfaring har WHO/UNICEF stilt ti krav som en føde/barselavdeling må innfri for at den skal kunne erklæres mor-barn-vennlig. Dette er en del av kvalitetssikringen av rutinene ved norske fødeavdelinger. Det er dette som kalles «Ti trinn for vellykket amming» som er beskrevet litt lengre ned i artikkelen. 

I Norge omfatter denne standarden også neonatalavdelingene og helsestasjoner, som kan godkjennes som ammekyndige helsestasjoner.

Det er Enhet for amming (FHI) som har ansvar for følge opp arbeidet. 

Hva er målene med mor-barn-vennlig standard?

Hovedmålet med mor-barn-vennlig standard er å fremme amming og tidlig kontakt mellom mor og barn.

Flest mulig mødre skal amme med færrest mulig problemer.

Flest mulig barn skal få morsmelk i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger om fullamming i seks måneder og en samlet ammeperiode på minst ett år.

Hva er «Ti trinn for vellykket amming»?

WHO/UNICEF står bak Ten steps to successful breastfeeding. Disse ti trinnene til vellykket amming er oversatt, revidert og tilpasset norske forhold (pdf).

Temaet til hvert trinn har vært uforandret siden 1989, men ordlyden ble i 2017 oppdatert i tråd med evidensbaserte retningslinjer og global folkehelsepolitikk.

En mor-barn-vennlig føde/barselavdeling (MBV) skal blant annet følge de ti trinnene for vellykket amming som du finner en kortversjon av i neste avsnitt. 

Hva kan jeg forvente av en mor-barn-vennlig barsel- og fødeavdeling?

1. Avdelingen skal følge WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Personalet skal ikke bruke produktnavn eller tillate at morsmelkerstatning eller utstyr som er merket med produsentens navn vises fram eller deles ut. Avdelingen skal ha en skriftlig ammeprosedyre som i lettfattelig form skal være tilgjengelig for både ansatte og foreldre. De skal ha en opplæringsplan om amming, slik at du kan forvente oppdatert og god veiledning fra alt personell.
2. Personalet skal ha tilstrekkelig og oppdatert kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å støtte amming.
3. I løpet av graviditeten skal du bli informert om amming og morsmelk og hvordan du best kommer i gang med og opprettholder ammingen.
4. Personalet skal sørge for at du og barnet kan ha uforstyrret hud-mot-hud- kontakt rett etter fødsel. De skal støtte deg i å komme i gang med ammingen så snart som mulig etter fødselen. 
5. Personalet skal veilede deg i hvordan du etablerer og opprettholder ammingen. Ved problemer skal du få hjelp til å løse dem og til å bli selvhjulpen. De skal vise deg hvordan du kan håndmelke eller pumpe deg, og du skal lære hva som skal til for å opprettholde melkeproduksjonen. 
6. Det nyfødte barnet skal ikke få annen næring eller væske enn morsmelk, unntatt når det er medisinsk grunn til det
7. Det er normalt og ønskelig at barnet er hos deg hele døgnet mens du er på barselavdelingen. Personalet skal gi deg omsorg slik at du får krefter til barnet. Du kan be om hjelp og avlastning dersom du trenger det. 
8. Personalet skal veilede deg i hvordan du kjenner igjen tegn på at barnet vil ammes. Du skal oppmuntres til amming ved behov, noe vi kaller selvregulering. Selvregulering betyr at barnet får brystet så snart det viser interesse og så lenge det ønsker. Du skal få informasjon  om at søvnige barn som ikke ber om mat bør tas opp, bæres og stimuleres og tilbys brystet – og at du godt kan vekke et barn og legge det til brystet dersom du trenger det selv, for eksempel på grunn av brystspreng.
9. Du skal veiledes om hvordan bruk av tåteflaske og smokk kan påvirke ammingen. Du skal ikke få tilbud om  smokk eller flaske på barselavdelingen. Du skal bli rådet til å unngå dette iallfall til ammingen er godt etablert og du har en tilstrekkelig melkeproduksjon.
10. Du skal få informasjon om hvilken helsestasjon dere sogner til, og hvor du kan henvende deg etter fødselen dersom det oppstår problemer. Du skal bli gjort kjent med Ammehjelpen og hvordan du kan få kontakt med oss.

Her finner du fullversjonen av de ti trinnene som pdf.

Hva kan jeg forvente av en nyfødtavdeling som er mor-barn-vennlig?

Du kan forvente det samme som for en mor-barn-vennlig føde/barsel-avdeling, men med noen tillegg:

• Hvis du er gravid og innlagt på sykehuset, skal du få informasjon om foreldrenes tilgang til neonatalavdelingen. I tillegg skal du få informasjon om tidlig stimulering av melkeproduksjon ved hjelp av pumpe, eller hvordan amming etableres, avhengig av barnets forventede tilstand. Informasjonen skal også være tilgjengelig skriftlig. Det skal selvfølgelig tas hensyn til dine ønsker og til barnets forventede tilstand.
• Avdelingen skal oppmuntre og legge til rette for at dere og barnet får hud-mot-hud kontakt så tidlig som mulig, så snart barnet har helse til det, og deretter gjennom hele sykehusoppholdet.
• Det skal finnes skriftlig informasjon om pumping og håndmelking.
• Dere skal kunne være sammen med barnet størsteparten av døgnet (avdelingen kan ha stengt maksimum 2 timer per døgn). Avdelingen skal legge til rette for at dette er praktisk gjennomførbart for minst én av foreldrene slik at det er mulig å spise, hvile seg og ha anledning til å overnatte på sykehuset.
• Barnet skal oppmuntres til tidlig kontakt med brystet og til tidlig amming, uavhengig av gestasjonsalder og vekt. Avdelingen skal oppmuntre til selvregulering så snart barnet er medisinsk stabilt.
• Nødvendig tillegg til barnet skal gis med sonde, kopp, skje eller hjelpebryst. 
• Dere bør få tilbud om permisjoner ved hjemreise, eller besøk av hjemmeteam der dette finnes, slik at overgangen fra sykehus til hjemmet oppleves mest mulig trygg. Dere skal kunne ringe avdelingen for å få svar på spørsmål om amming.
• Smokk blir brukt på neonatalavdelingen som smertelindring, som hjelp for barnet til å sovne og roe seg, og for å forbedre fordøyelsen ved sondernæring. Bruk av smokk kan føre til at melkeproduksjonen blir for lite stimulert, spesielt før melkeproduksjonen er kommet i gang. Men når det nyfødte barnet er sykt eller for tidlig født og/eller er skilt fra deg, blir melkeproduksjonen stimulert ved hjelp av pumpe. Bruk av smokk forstyrrer derfor ikke produksjonen av melk. Ved overgang til selvregulering og ved hjemreise er derimot problemstillingen aktuell: Overdreven bruk av smokk kan maskere barnets signaler for sult og dermed stimulering av melkeproduksjonen.

Her kan du lese mer om mor-barn-vennlig nyfødtavdeling

Hva kan jeg forvente av en ammekyndig helsestasjon?

Trinnene tar utgangspunkt i mor-barn-vennlig initiativ og WHO/UNICEFs ti trinn for vellykket amming og er tilpasset forholdene i helsestasjonstjenesten.

Kvalifiseringen til ammekyndig helsestasjon innebærer blant annet å gjøre en selvevaluering, å kartlegge ammeforekomst ved helsestasjonen og å utarbeide en ammeprosedyre.

En ammekyndig helsestasjon skal:

1. Ha en skriftlig ammeprosedyre som rutinemessig formidles til alt helsepersonell ved helsestasjonen.
2. Tilby opplæring slik at det er mulig for personalet å følge denne prosedyren.
3. Bidra til å spre informasjon til gravide om fordelene ved brysternæring og om hva de kan gjøre for å få til ammingen.
4. Bidra til at det etableres en enhetlig arbeidende tiltakskjede mellom svangerskapsomsorgen, føde/barsel/neonatalavdelinger og helsestasjonen. Helsestasjonen bør informere om Ammehjelpen.
5. Veilede mødrene i hvordan de kan amme, og hvordan de kan opprettholde melkeproduksjonen.
6. Bidra til at mødre får den hjelpen de trenger slik at barnet kan fullammes i seks måneder. Etter introduksjon av fast føde bør ammingen fortsette ut det første leveåret eller så lenge mor og barn ønsker det.

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Vektnedgang i ammeperioden

De fleste vil gå ned i vekt i løpet av fullammingsperioden, men det er individuelt hvor mange kilo og hvor lang tid vektnedgangen tar. Det anbefales ikke å slanke seg aktivt, men i stedet spise sunt, variert og være i bevegelse.

Hvor mye er det vanlig å legge på seg i løpet av et svangerskap?

I løpet av svangerskapet legger de fleste på seg mellom 11-16 kilo, men det er er store variasjoner. Kiloene består blant annet av barnet, morkake, ekstra blod, fostervann, væske i kroppen og fett. 

Er det viktig å ha litt ekstra fett å gå på når man ammer?

De ekstra fettreservene er viktige for deg i ammeperioden. Det krever en god del energi å produsere nok morsmelk til barnet gjennom hele ammeperioden. Fullamming gir et ekstra energibehov på 500 kcal pr døgn.

Det er likevel viktig å understreke at det er fullt mulig å produsere nok melk selv om du er naturlig slank og ikke har noen fettreserver å gå på.

Det er stort sett bare i tilfeller der mor er alvorlig underernært og har en bmi under 18 at melkeproduksjonen kan reduseres.

Kan jeg slanke meg mens jeg ammer?

Mødre som ammer går som regel raskere ned i vekt enn mødre som ikke ammer. Men hvor mye du går ned i vekt, og hvor raskt vektnedgangen skjer er ulikt fra kvinne til kvinne.

Spis sunt og variert, og følg helsemyndighetenes kostholdsråd med fire hovedmåltider om dagen, pluss 1-2 mellommåltider. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen fra Helsenorge.

Hvis du fullammer vil du sannsynligvis gå gradvis ned i vekt dersom du har et normalt kosthold. Gjennomsnittlig vekttap kan ligge på ½ – 1 kilo i måneden.

Et inntak på mindre enn 1500 kcal per dag over lengre tid vil for de aller fleste gi nedsatt melkeproduksjon, og det vil være vanskelig å få i seg tilstrekkelig med vitaminer og mineraler.

Hvis du mangler vitaminer og mineraler, så vil disse heller ikke finnes i melken. Et såpass lite inntak av kalorier kan i tillegg føre til økt frigjøring av miljøgifter fra fettvevet til morsmelken.

Er du i tvil om hva som er riktig for deg, ta kontakt med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.

Vil melken få lite fett om jeg slanker meg?

Fettinnholdet i morsmelk er tilnærmet konstant, helt uavhengig av hva du spiser.

Noe av fettet som er i morsmelken kommer direkte fra dine egne fettlagre. Noe kommer også fra kosten, så et sunt kosthold med flerumettede oljer og omega-3 anbefales.

Vil slanking gi miljøgifter i morsmelken?

Miljøgifter lagres i fettvev, og disse vil i større eller mindre grad overføres til barnet gjennom amming. Rask vektnedgang gir større mengde miljøgifter i morsmelk, og det er derfor det ikke er anbefalt å slanke seg aktivt eller for raskt mens du ammer.

Til tross for at miljøgifter overføres til morsmelk veier fordelene ved morsmelk opp for den mulige risikoen som miljøgifter representerer.

Barn som får morsmelk er friskere enn barn som ikke får det, til tross for at morsmelk kan inneholde miljøgifter. 

Dette kan du lese mer om i artikkelen vå om miljøgifter i morsmelk. 

Kan jeg gå på lavkarbo-diett mens jeg ammer?

Et kosthold med lavt innhold av karbohydrater kan påvirke stoffskiftet ved at kroppen bryter ned fett for å skaffe energi og produserer ketoner. Det er sannsynlig at det da vil finnes ketoner også i morsmelken, på samme måte som i blod og urin.

Laktosen – melkesukkeret – er et viktig karbohydrat i morsmelken. Laktose er blant annet viktig for melkeproduksjonen, og det er en viss risiko for at en lavkarbo-diett kan føre til nedsatt melkeproduksjon.

Kyr som har høye konsentrasjoner av ketoner i blodet produserer mindre melk, men det er ikke gjort lignende studier på mennesker. Ketoner kan muligens også endre smak og lukt på melken.

Det finnes foreløpig lite forskning om hvordan lavkarbokosthold påvirker ammingen, eller og virkningen av ketoner i morsmelken.

Rådet er derfor at du bør unngå et kosthold med svært lavt innhold av karbohydrater i ammeperioden fordi vi ikke vet om denne typen kosthold er trygt for barnet.

Kan jeg trene når jeg ammer?

Det er kjempefint at du trener litt mens du ammer. Så lenge du får nok hvile og får i deg tilstrekkelig med næring, vil ikke treningen gå utover melkeproduksjonen. 

Hvis du trener hardt, slik at du produserer melkesyre under treningen, kan det en sjelden gang hende barnet avviser brystet rett etter treningen.

Les mer om trening og amming i denne artikkelen.

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Tvillingstilling

Tvillingstilling er en fin ammestilling som gir godt tak på brystet, og som kan være grei å variere med, også for deg som ikke har tvillinger.

Når kan tvillingstilling være et godt alternativ?

• Hvis du har såre brystvorter kan tvillingstillingen avlaste det såre området.
• Hvis barnet har problemer med å ta tak gjør denne stillingen at du har begge hendene fri og kan styre både barnets hode og brystet og koble til i rette øyeblikk.
• Hvis du har svært store og tunge bryster kan du støtte og forme brystet med C-grepet (hånden under, tommelen løst på oversiden av brystet.)
• Hvis du har tvillinger kan du amme begge to samtidig.
• Ved amming av barn som ligger i Frejkas pute er dette en god stilling.

Hvordan gjør jeg det?

• Legg barnet på en pute med beina bakover under armen din.
• Magen til barnet skal ligge inn mot kroppen din slik at barnet ikke må vri på nakken for å nå brystet.
• Støtt barnets nakke og rygg med hånden: Høyre hånd på barnet ved amming på høyre bryst.
• Underarmen din støtter barnets kropp, og løfter barnets hode til brystets nivå.
• Den andre hånden løfter og former brystet.

Hva er modifisert tvillingstilling?

Barnets stump hviler mot stol- eller sofarygg, og beina går oppover langs stolryggen slik at hoftene holdes bøyd. Denne stillingen er bra for eksempel til premature og sugesvake barn, fordi knekken i hofta kan virke stimulerende på sugeevnen til barnet. 

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Vond smak og lukt på morsmelken

Noen opplever at tint morsmelk lukter såpe eller oppkast. Det betyr ikke at melka er dårlig. Rask nedkjøling og frysing kan forebygge problemet.

Hvorfor får melken vond lukt og smak?

Vanligvis har morsmelk en mild søtaktig lukt og smak, men ved kjølig og frysing kan smaken endre seg til noe som minner om såpe eller oppkast.

Dette skjer fordi enzymet lipase i morsmelken er såpass sterkt at fordøyelsesprosessen (som ellers skjer i barnets mage når det dier) bryter ned fettstoffene i melken. Noen barn bryr seg ikke om lukten eller smaken, mens andre nekter å drikke den.

Det er derfor ofte lurt å gjøre en test for å sjekke om dette skjer hos dere, før du fryser litervis med melk som barnet kanskje ikke vil ha. Hvis lukten/smaken allerede der, er det ingenting du kan gjøre med det.

Du kan evt prøve å blande halvt om halv med tidligere avkjølt/frossen melk med fersk melk, og se om det hjelper.

Husk bare at selv om barnet nekter å ta melken ved én anledning, er det ikke sikkert at det skjer neste gang. Du trenger derfor ikke kvitte deg med melken – men prøve igjen senere.

Hvis melken virkelig er dårlig, så vil det lukte sur melk – og ikke denne distinkte lukta av såpe/oppkast. Det skal imidlertid ganske mye til før morsmelk som er oppbevart og behandlet riktig blir sur.

Hva kan man gjøre for å unngå vond smak og lukt?

• Morsmelken bør lagres innerst, nederst i kjøleskapet, der det er kaldest.
• Frys melken raskere, helst i dypfryser på -18 grader.
• Dobbeltpakking i dypfryser, der beholderne settes i en større boks med lokk, hindrer temperaturvariasjoner mens beholderne er fryste.  

Hvis barnet likevel nekter å drikke denne melken, kan du vurdere å skålde melken før den kjøles/fryses. Metoden kan vurderes hvis du av og til gir morsmelk som har vært frossen/nedkjølt. Hvis du fullpumper, bør du gi så mye fersk melk som mulig.

Melken skåldes ved å varme den forsiktig til 70-80 grader før den avkjøles og fryses/settes i kjøleskapet. Dette kan forebygge at melka får vond smak. Skålding kan redusere noe av morsmelkens beskyttende egenskaper, men melken er fortsatt bra for barnet.

Slik gjør du (fremgangsmåte hentet herfra):

• Varm melken forsiktig i en kasserolle (ikke i mikrobølgeovnen) til den når 70–80 °C.
• Hvis du ikke har et termometer, se etter damp og små bobler langs kanten. Melken skal være svært varm, men ikke koke (100 grader)
• Avkjøl melken raskt ved å sette kasserollen i en bolle med is og vann.
• Hell over i egnet emballasje, og oppbevar i kjøleskap eller fryser.
• Melken har kort holdbarhet etter opptining, og bør brukes med det samme.

Du kan lese mer om pumping og oppbevaring av morsmelk i artiklene våre om dette. 

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Amming av barn med leppe- og ganespalte

Amming av barn som er født med leppe- og ganespalte kan være utfordrende men det finnes gode løsninger for de aller fleste.

Informasjonen i denne artikkelen er i stor grad basert på denne brosjyren laget av Nasjonal kompetansetjeneste for amming i samarbeid med Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi ved Oslo Universitetssykehus.

Hva er leppe-ganespalte?

Leppe-ganespalte er en medfødt spalte som i ulik grad kan gå gjennom leppe, kjeve og/eller gane. En spalte oppstår på grunn av en manglende sammensmelting tidlig i fosterlivet.

I Norge blir om lag 120 barn født med en eller annen form for spalte i året. En spalte kan blant annet få betydning for tann- og bittforhold, tale, hørsel og mating.

Hvilke fordeler har amming for barn med leppe-ganespalte?

• Amming er gunstig for utvikling av munn og ansiktsmuskler.
• Morsmelk beskytter mot infeksjoner, noe som kan være ekstra gunstig for barn med leppe- og ganespalte. Ganespalte gjør barnet mer utsatt for ørebetennelser.

Hva avgjør om jeg kan amme barnet mitt?

• Hvor omfattende spalten er
• Om barnet har leppespalte, ganespalte eller en kombinasjon
• Barnets sugeteknikk
• Motivasjonen din for å amme
• At du får den veiledningen du har behov for

Hvordan kan spalten påvirke ammingen?

Leppespalte / leppe-kjevespalte

Barn født med leppe eller leppe-kjevespalte ammes på samme måte som andre barn fordi de ikke har noe problem med å lage vakuum.

Spalten har vanligvis liten betydning for amming eller flaskemating, og barnet kan spise på vanlig måte – med noen tilpasninger, for eksempel at du må holde over spalten med fingeren.

Selv om mange opplever noen utfordringer med amming rett etter fødsel, er de fleste godt i gang i løpet av kort tid.

Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell dersom barnet slipper taket eller ikke får et godt sugetak.

Det er viktig at du ikke trekker raske slutninger om at eventuelle ammeproblemer er forårsaket av spalten.

Kanskje dreier det seg om å gjøre noen små justeringer på sugetak eller ammestilling? Det er ikke uvanlig å ha utfordringer med ammeteknikken de første ukene, uansett om barnet har spalte eller ikke.

Ganespalte

Ved ganespalte er det vanskeligere å amme. Ingen kan imidlertid på forhånd si om det går eller ikke. Du må rett og slett prøve deg fram.

Selv om mange kan få til mye amming er det sjelden at barn født med ganespalte fullammes. De fleste trenger å supplere med utpumpet morsmelk eller morsmelkerstatning i tillegg til ammingen dersom barnet har ganespalte.

Det kan være vanskelig for barn med ganespalte å lage vakuum og å beholde det, dersom spalten er veldig stor. Undertrykket er viktig for å holde brystet i munnen og for å suge ut melk fra en flaske.

Det kan også være vanskelig å lage de bølgende tungebevegelsene som er en viktig del av diingen fordi brystknoppen kan komme oppi spalten i ganen.

Spalten har sjelden betydning for barnets evne til å svelge. Noen kan imidlertid få melk ut av nesen mens de spiser, ved gulping eller når de nyser.

Det er en fordel å få hjelp av ammekyndige eller fra spalteteamet. Mange har nytte av å diskutere framgang og motgang og få støtte underveis.

Hvordan kan jeg amme et barn med ganespalte?

• Tidlig ammestart og mye hud- mot hudkontakt er bra for alle mødre og barn.
• Få hjelp til å finne den ammestillingen som fungerer best for dere, og bruk den når dere øver på amming.
• Legg barnet til brystet jevnlig.
• Dersom barnet blir irritert fordi det ikke får sugetak, er det lurt å avslutte og prøve igjen seinere.
• Stimuler melkeproduksjonen med håndmelking etter fødsel, gjerne innen seks timer. En god melkeproduksjon legger grunnlaget for hvordan ammeforsøkene går.
• Å sette i gang utdrivingsrefleksen før du legger barnet til kan stimulere barnets sugerefleks. Morsmelk i munnen er en fin belønning for barnets innsats ved brystet.
• Det er ikke uvanlig at melken kan komme ut av nesen under ammingen.
• For noen barn med spalte kan det være vanskelig å få tak på brystet i starten, ettersom brystet kan være overfylt/hardt på grunn av brystspreng eller melkespreng.
• For en del barn med større spalter er det lettere å die når brystet er melkefylt, dvs etter noen dager når melkeproduksjonen er kommet ordentlig i gang. 
• Noen barn med større spalter er avhengig av at du støtter brystet under hele måltidet og gjør melkekompresjoner mens barnet dier for å få ut mer melk.
• Hvis barnet ikke har tilfredsstillende sugeteknikk, bør du pumpe deg for å øke stimuleringen av brystet slik at melkeproduksjonen kommer godt i gang.
• Når melkemengden øker, er det noen barn som klarer å melke brystet, og forbedrer teknikken sin etterhvert som de får mere trening.
• Ulike ammestillinger kan tilfredsstille barnets behov. For eksempel hvis du lar barnet ligge med kroppen og bena under armen din, får du en hånd fri til å hjelpe barnet. Dette kalles tvillingstilling.
• Det er også fint å regulere melkeflyten med tyngdekraften. Tilbakelent amming fungerer godt til dette.
• Lag vakuum ved hjelp av ballerinahånden (se tegning under) Dette grepet kan være til hjelp hvis det er nødvendig at du holder for leppespalten med en finger.

• Få veiledning i vurdere effektiv sugeteknikk før du reiser hjem fra sykehuset, slik at du selv kan vurdere om barnet ditt dier effektivt.
• Barn med spalte trenger ofte lenger tid ved brystet på grunn av de tekniske utfordringene.
• Noen barn kan få i seg for lite melk til tross for at det kan se ut som om ammingen går fint. I begynnelsen kan det derfor være viktig å veie før og etter amming for å sjekke barnets evne til å die effektivt.
• Du bør lære deg å koppmate barnet mens du er på sykehuset. Da vet du hvordan du enkelt kan gi barnet tillegg om det trenger det.
• Dersom barnet bare klare små mengder fra brystet kan du vurdere om du skal begynne med flaske.
• Det er viktig å følge opp med vektkontroller på helsestasjonen. Hvis barnet har for dårlig vektoppgang vil løsningen være å kombinere amming med bruk av kopp eller flaske, enten med utpumpet melk eller morsmelkerstatning.

Hva skal jeg tenke på hvis jeg vil pumpe morsmelk til barnet?

• Stimuler melkeproduksjonen med håndmelking etter fødsel, gjerne innen seks timer. Håndmelk hver tredje time. Det får du hjelp til på føde/barselavdelingen.
• Her kan du lese om pumping av morsmelk.
• Det er en fordel om melkeproduksjonen ligger på et høyere nivå enn barnet spiser. Da er du i forkant og kan ha melk i reserve.
• Søk råd hos ammekyndige ved problemer.
• Det finnes en refusjonsordning for kjøp av elektrisk pumpe dersom du har barn født med spalte og som har nedsatt evne til å suge.

Hvordan kan jeg mate barnet med flaske?

Hvis barnet trenger tillegg til ammingen kan du gi morsmelkerstatning eller utpumpet morsmelk.

Barn født med leppe-spalte eller leppe- kjevespalte kan bruke vanlige flasker og flaskesmokker.

Ved ganespalte anbefales myke spesialflasker med en tilpasset smokk. Den som mater barnet, presser/ klemmer på flasken slik at barnet får litt hjelp under måltidet med å få i seg nok melk. Dere må prøve dere fram i starten. Noen ganger må hullene i flaskesmokken lages litt større.

Barn med ganespalte spiser best når de holdes i en noe oppreist posisjon under måltidene. Da kommer melka i mindre grad opp i nesen.

Hvor kan jeg finne mer informasjon?

• Film om amming med leppe-kjeve-ganespalte: Er det mulig?

• Australian Breastfeeding Association: Breastfeeding babies with clefts of lip and/or palate.

• CLAPA: Breastfeeding

• Kellymom: Cleft lip / palate (resources)

• Academy of breastfeeding medicine: Guidelines fore breastfeeding infants with cleft lip, cleft palate, or cleft lip and palate.

Tema

Amming i spesielle situasjoner