Rapport: Jordmor hjem etter fødsel – skjer det?

I 2016 undersøkte representanter fra Ammehjelpen i Tromsø om norske kommuner fulgte Helsedirektoratets anbefaling om hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. Resultatet var nedslående. Bare 17 prosent av kommunene fulgte Helsedirektoratets anbefaling om jordmor hjem.

Hva viste undersøkelsen?

Last ned hele rapporten (PDF)

Under følger utdrag fra rapporten.

I 2016 undersøkte representanter fra Ammehjelpen i Tromsø om norske kommuner fulgte Helsedirektoratets anbefaling om hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. 59,4 prosent av kommunene (259 av 436 mottakere) svarte på undersøkelsen.

Rapporten ble i ettertid kjøpt av Helsedirektoratet.

Resultatet var nedslående:

• 17 prosent fulgte Helsedirektoratets anbefaling.
• 46 prosent fulgte ikke anbefalingen.
• 37 prosent fulgte anbefalingen delvis. 

Mange av kommunene som ikke kunne tilby hjemmebesøk av jordmor begrunnet det med få ressurser. Flertallet av respondentene kjente ikke til lovpålagte samarbeidsavtaler med regionale helseforetak eller innholdet i disse.

Undersøkelsen har også vist at det påkrevde avtalegrunnlaget mellom de regionale helseforetakene og kommunene, i flere tilfeller ikke eksisterer eller ikke er oppdatert i forhold til barselretningslinjen fra 2014.

Flere steder har en også i avtalene valgt å fravike fra nasjonale anbefalinger, uten at det er videre begrunnet og forklart.

Jevnt over er det også påfallende lite kjennskap om avtalegrunnlaget blant respondentene.

Et stort antall av respondentene er ikke kjent med om avtalene finnes, hva som står i dem, hvor de er å finne og hva de skal inneholde. 

Noe som også kom tydelig frem er at norske barselkvinner har få steder de kan oppsøke ammehjelp. Som regel er de velkommen til å kontakte lokale helsestasjoner, noen ganger innenfor begrensede tidsrom, og en del har mulighet til å oppsøke fødestedet de første to ukene etter fødsel.

Utover det, samt på kveld, natt, i helger, høytider, helligdager og ved helsesøsters fravær, er det de fleste steder ingen tilbud bortsett fra legevakt.

Ammehjelpen er dermed, for en stor del av tiden, det eneste stedet kvinner kan henvende seg for å få hjelp til ammingen. 

Norske helsemyndigheter må sørge for en bedre barselomsorg for nybakte familier.

På lang sikt vil dette innebære å sikre god nok tilgang på jordmødre.

På kort sikt må det gjøres et betydelig kunnskapsløft blant helsepersonell som jobber med barselkvinner, som helsesøstre og fastleger.

I tillegg må Helsedirektoratets retningslinje for barselomsorgen gjøres kjent for kommuner og regionale helseforetak slik at samarbeidsavtalene mellom disse oppdateres til å inneholde plan for oppfølging av barselkvinner.

Hvordan opplevede Ammehjelpen situasjonen i 2016?

Ammehjelpen sentralt må til stadighet be ammehjelperne om å ta i et ekstra tak for å ta unna alle innkommende henvendelser. Tidligere var det særlig i høytider og sommerferier dette var et tema, men nå skjer det oftere og oftere at ammehjelperne blir spurt om et felles skippertak for å få unna alt også på vanlige ukedager. Det er belastende for ammehjelperne.

Det som før var en givende ting en kunne ha tid og overskudd til å gjøre, er blitt noe som henger over en hele tiden, og en har stadig dårlig samvittighet for alle en ikke hjelper.

Vi har det siste året også hatt eksempler på ammehjelpere som reserverer seg fra å motta henvendelser, og også noen som har forlatt organisasjonen, fordi arbeidsmengden ble for stor.

En bruker mange timer i uka av egen fritid på å hjelpe mødre som helt åpenbart skulle hatt bedre hjelp fra det offentlige. Økningen i antall henvendelser er så voldsom at vi har store problemer med å se hvordan vi skal takle det.

Det er et skrikende behov for bedre barselomsorg i Norge, og det er fortvilende å være vitne til dagens situasjon. Vi håper at Helsedirektoratet kan ta situasjonen på alvor, og ta initiativ til et stort løft av barselomsorgen. 

2021: Nøyaktig samme tekst kunne vært skrevet i dag, fem år seinere.

Hva kan bedre situasjonen for barselkvinnene? Forslag til Helsedirektoratet 

Ammehjelperne som sto bak rapporten kom med 11 forslag til Helsedirektoratet:

• Ny undersøkelse: Vi ønsker at en tilsvarende undersøkelse gjennomføres i 2018/19, for å se om utviklingen går i riktig retning. 

• Øremerkede midler til gjennomføring av jordmor hjem.

• Samarbeidsavtalene: Oppfordre landets helseforetak til å avklare i samarbeidsavtalene med kommunene hvem det er som har ansvar for jordmor hjem, da dette i flere avtaler er uklart eller ikke nevnt. Mange avtaler nevner slett ikke barselretningslinjen og inneholder dermed heller ingenting om jordmor hjem. 

• Kompetanseheving av helsesøstrene (nå helsesykepleiere): Vi vet av erfaring at det er veldig varierende kvalitet på rådene som gis nybakte mødre (…) ideelt sett burde helsesøstre få øremerkede midler til å oppdatere seg på amming. Vi ønsker også at undervisningsinstitusjonene som utdanner helsesøstre kan oppfordres til å gjøre amming til en større del av studiene. (…) Vi kan ikke se at den beskjedne undervisningsmengden samsvarer med det faktum at ammeveiledning og spedbarnsernæring utgjør en stor del av arbeidshverdagen for mange helsesøstre, og særlig når respondentene melder om at mer tid enn før brukes på amming, og at det oppstår flere komplikasjoner, som følge av kort liggetid på fødestedene. Vi mener at NKAs ammeveiledningstrinn 1-4 må inn som en del av helsesøsterutdanningen, i tillegg til annen undervisning om amming. 

• Flere ammekyndige helsestasjoner: 112 av 428 kommuner var godkjente som ammekyndige helsestasjoner per februar 2017. Vi ønsker at Helsedirektoratet kan oppfordre flere helsestasjoner til å bli godkjent som ammekyndig helsestasjon. Vi er klar over at det er frivillig om de ønsker å bli det, men det kan tenkes at flere vil ha godt av ett ekstra dytt og oppfordring til å gjennomføre prosessen. En undersøkelse fra NKA viser blant annet at det er flere fullammede barn i kommuner med ammekyndige helsestasjoner. 
  2021: 128 av 356 kommuner er godkjent pr juli 2021

• Elektronisk kommunikasjonen mellom fødested og helsestasjon må innføres: Pr i dag går unødvendig mye tid med til at en fødselsmelding skal sendes på mer eller mindre kreative og effektive måter, slik at helsestasjonen vet at mor har født. Praksisen for utsendelse av fødselsmelding bør standardiseres i elektronisk form. 

• Avvik fra barselretningslinjen: «Dersom en velger en praksis som i vesentlig grad avviker fra nasjonale faglige retningslinjer, skal en dokumentere dette og begrunne sitt valg.», står det i barselretningslinjen. Er det noen kommuner som dokumenterer og begrunner sine valg om å ikke tilby jordmor hjem? 

• Hjemmekontor: En del av de kommunene som følger barselretningslinjen har mulighet til å tilby jordmor hjem fordi jordmor i kommunen har hjemmekontor som en del av stillingen. Dermed er hun fleksibel, og kan gjøre hjemmebesøk og svare på telefoner om utenom kontortid. 

• Ammehjelp utenom kontortid: Det trengs steder der en mor kan få kvalifisert ammehjelp utenom kontortid. Vi foreslår at det opprettes en nasjonal vakttelefon med kvalifisert helsepersonell, der helsepersonellet minimum skal ha NKAs ammeveiledningskurs trinn 1-4. I tillegg bør alle fødesteder ta imot alle kvinner med ammeproblemer, ikke bare kvinner som har født der. Videre bør muligheten til å oppsøke hjelp på fødestedet gjelde langt lenger enn to uker etter fødsel, som er tilfelle de fleste steder i dag. 

• Familiene må opplyses: Familiene må opplyses om hvilken helsehjelp myndighetene mener de skal ha etter fødsel, slik at de kan begynne å etterlyse det. De færreste familier vi snakker med har hørt om anbefalingen om jordmor hjem. 

• Baby-app: Vi ser i vår kommunikasjon med mødre at grunnleggende kunnskap om egen kropp og normal spedbarnsadferd mangler. Ved å høyne kunnskapsnivået hos familiene kan vi se for oss at ammetallene vil gå opp, og det ville spart helsevesenet for ammerelaterte utgifter og henvendelser, og også minsket trykket hos Ammehjelpen. (…) Vi ønsker at Helsedirektoratet skal stå bak en slik app. Fordelen for foreldrene er at de kan føle seg sikre på at informasjonen er kvalitetssikret og oppdatert. 

Rapporten i mediene

«Barselomsorgen er i krise. Kapasiteten vår er fullstendig sprengt»

Ammehjelperne som sto bak rapporten skrev en kronikk i Aftenposten 19. oktober 2016:

«- Nylig lanserte Helsedirektoratet nye retningslinjer for spedbarnsernæring, der de fremdeles anbefaler fullamming i seks måneder. Da er det et stort paradoks at mødrene ikke får den starthjelpen de trenger til å gjennomføre dette.»

Barselomsorgen er i krise. Kapasiteten vår er fullstendig sprengt.

«Kun én av ti barselkvinner får hjemmebesøk i tråd med faglig anbefaling»

Rapporten ble omtalt i Aftenposten 8. november 2016:

«Mind the gap», bruker vi å si. Mange barselkvinner blir altfor tidlig skyflet ut fra barselavdelingen, men til et vakuum fordi hjemmebesøket ikke skjer innen tre dager etter hjemkomst, sier leder i Ammehjelpen, Anne Sigstad. 

– Vi ønsker med undersøkelsen å gi et signal til myndighetene, fylkene og kommunene om at retningslinjen som ble innført for to år siden ikke etterleves, sier Lillan Haugen.

Kun én av ti barselkvinner får hjemmebesøk i tråd med faglig anbefaling

Tema

Ammeinnlegget

Hvor ofte skal jeg amme?

Hovedregelen er at du bør amme når barnet viser tegn til å ville die. Det er ulikt fra mamma til mamma og fra barn til barn hvor mange amminger som skal til for å dekke barnets behov.

Hvor ofte skal den nyfødte ammes?

Hvis alt er bra med mor og barn vil du få babyen på magen din uforstyrret i en time etter fødselen. I løpet av denne timen vil de aller fleste nyfødte forsøke å nå brystet, enten med eller uten hjelp, noe du kan se i denne filmen fra Global Health Media.

Mange babyer tar deretter en hvilepause på noen timer før de vil ammes igjen. Og igjen. Magesekken til barnet er liten, og morsmelk fordøyes raskt.

Mange tenker at det er vanlig å amme hver tredje eller fjerde time, men dette er et minimum for nyfødte. Nyfødte bør spise minst 8-12 ganger i døgnet, uansett om det dier eller får melk på andre måter. De fleste vil die mye oftere enn det, gjerne hver 1-2 time.

Hvis babyen ligger for seg selv tett innpakket i tepper og klær kan det være lett å gå glipp av babyens signaler om sult. Å ha babyen hud-mot-hud inntil deg gjør det enklere å oppfatte babyens signaler om at hun/han vil die.

Se etter tidlige tegn på at barnet vil ammes. De kan til å begynne med være ganske vage og vanskelige å se dersom du ikke vet hva du skal se etter. Det er mye enklere å amme en baby som er passelig sulten og rolig enn én som er skrubbsulten og gråtende.

Råmelken kommer vanligvis i små mengder, i dråper om gangen, og det er akkurat sånn det skal være.

Babyen har aldri diet fra et bryst før og trenger å øve seg. At det er små mengder melk i et mykt bryst de første dagene gir babyen mulighet til å lære å koordinere diing, svelging og pusting. 

Råmelken er i de aller fleste tilfeller nok, med mindre babyen har veldig lavt blodsukker eller det er andre komplikasjoner de første dagene.

Nyfødte kan være urolige og virke sultne fordi hyppig amming de første dagene legger grunnlaget for en god melkeproduksjon:

Det bidrar både til at den modne melka kommer raskere, og at melkeproduksjonen senere blir mer robust. 

Etter 2-5 dager skal melkeproduksjonen øke, og størrelsen på magesekken øker gradvis.

Hyppig amming reduserer brystspreng, som de fleste opplever i forbindelse med at melkeproduksjonen kommer i gang.

Nyfødte vet som regel selv hvor mye melk de har behov for. Derfor er det viktig at de får styre tilgangen til brystet. 

Babyen «vet» at ved å søke brystet ofte, så etableres og stimuleres melkeproduksjonen.  Det er derfor viktig å la babyen få die selv om du tenker at du nettopp ammet og at hen umulig kan være sulten nå igjen.

Se på babyen, ikke på klokka.

Nyfødte er vant til kontinuerlig tilførsel av næring fra tiden i magen, og trenger tid til å justere seg til livet utenfor. De har ikke en etablert døgnrytme, og behovene for nærhet, trygghet og påfyll av morsmelk er de samme hele døgnet. 

Det kan være uvant og slitsomt, men det har en funksjon. Og denne intensive ammingen vil ikke vare for alltid. 

Ved å la barnet være selvregulert vil det som regel få dekket behovene sine både for næring og nærhet. 

Hvorfor det er slik kan du lese mer om i artikkelen vår om hvordan melkeproduksjonen fungerer. 

Det hadde innimellom vært greit om puppen var gjennomsiktig og hadde milliliter-mål på siden. Men ettersom det sannsynligvis ikke kommer til å skje, så må vi heller se på babyen hvis vi lurer på om det er passelig med melk der.

NB! Se på babyen, ikke på klokka er hovedregelen. Men hvis det går mer enn 4-5 timer der en nyfødt baby ikke spør etter brystet, så er det viktig å tilby brystet eller melk i munnen. Følg også med på antall tisse- og bæsjebleier.

💩Så lenge babyen bæsjer og tisser som den skal, og vekta er som den skal, så får babyen nok melk. 

💦Mer info her: ammehjelpen.no/ammesjekkliste

Hvor mye melk trenger en nyfødt baby?

❓Visste du at nyfødtmagen er bitteliten? Illustrasjonen over er ikke nøyaktig vitenskap, men den viser sånn omtrent hvor liten babymagen er på ulike tidspunkt.

Noe forskning antyder at en nyfødt mage kan romme opp mot 20-30 ml (7). Det betyr imidlertid IKKE at nyfødte trenger å få i seg så mye hver gang de ammes eller får melk på andre måter de første dagene. 

Husk at det er stor forskjell på hva magen kan inneholde uten å skape ubehag, i motsetning til hva den KAN romme hvis den er stappfull.

Til sammenligning kan en voksen magesekk romme opp mot 2,5 liter (6) hvis den strekkes. Dette betyr jo ikke at vi skal få i oss denne mengden hver gang vi spiser eller drikker. Det ville vært ganske så ubehagelig. Det samme prinsippet gjelder for nyfødte (og selvsagt også eldre barn). 

Det vil alltid variere hvor mye (eller lite) morsmelk som trengs etterhvert som babyen vokser – men her er en omtrentlig oversikt (4,5,7,9):

Hvor mye melk trenger babyen pr amming/måltid?

• Dag 1 (0-24 timer): 2-10 ml
• Dag 2 (24-48 timer): 5-15 ml
• Dag 3 (48-72 timer): 15-30 ml
• Dag 4 (72–96 timer): 30–45 ml
• Dag 5 (96-120 timer): 45-60 ml
• 2-3 uker: 60-90 ml
• 1-6 måneder: 90-150 ml

Hvor mye babyen faktisk spiser vil variere ut fra tid på døgnet, hvor lang tid siden forrige amming, babyens alder osv.

Hvor mye melk trenger babyen pr døgn?

Gjennomsnittet står først, med variasjonen i parentes. Variasjonen viser spennet i hvor mye melk babyene som deltok i studiene(9) fikk i seg.

• Dag 1 (0-24 timer): 37 ml (7-123 ml)
• Dag 2 (24-48 timer): 84 ml (44-335 ml)
• Dag 3 (48-72 timer): 408 ml (98-775 ml)
• Dag 4 (72–96 timer): 625 ml (378-876 ml)
• Dag 5 (96-120 timer): 700 ml (452-876 ml)
• 1-6 måneder: 750-800 ml (600-900 ml)

Selvregulering er et viktig prinsipp ved amming. Barnet bestemmer tilgangen og kan ta pauser i ammingen ved behov. Melka flyter ikke like lett hele tiden fordi utdrivingsrefleksen slipper melka i bølger.

Det er lettere å overfôre en baby med morsmelkerstatning fordi melka som regel befinner seg i en flaske der melka renner like lett hele tiden. Mange prøver også å få babyen til å tømme flaska. Dette kan gi magevondt hos babyen og øke risikoen for overvekt når barnet blir eldre.

Hvis man gir flaske er det derfor er viktig å mate babyen langsomt, der man etterligner måten melka strømmer fra brystet. Dette kan gjøre det enklere for babyen å stoppe før han er overmett, noe som er en viktig egenskap.

Melkeproduksjonen øker jevnt og trutt fram til babyen er ca fire uker gammel. Da får babyen i seg ca 750 ml melk i døgnet hvis du fullammer og babyen øker i vekt slik han skal (4). Hvis du skal være borte fra babyen, så kan du regne med at hun trenger ca 30 ml pr time den tiden du er borte.

Produksjonen kan gå midlertidig opp i forbindelse med økedager etter dette, men mengden på ca 750 ml holder seg faktisk relativt stabil i mange måneder, fram til babyen begynner med fast føde.

Dette kan du lese mer om i avsnittet som heter «Trenger babyen mer og mer melk?» litt lengre ned på siden.

Hva gjør jeg hvis babyen ikke vil die rett etter fødsel?

Noen barn sover mye og spiser lite det første døgnet. Det går bra for friske barn som har et reservelager å gå på. Vi kan vente på barnet, men vi kan ikke vente på melkeproduksjonen.

Melkeproduksjonen er avhengig av stimuli for å få en optimal start. Hvis babyen ikke dier innen seks timer etter fødsel bør du derfor selv stimulere melkeproduksjonen ved å håndmelke så ofte som mulig, minst åtte ganger i døgnet, for å etterligne hvor ofte et nyfødt barn bør die.

Gi råmelken til barnet med kopp eller sprøyte, eller ved å håndmelke direkte i barnets munn.

La barnet ligge hud-mot-hud med tilgang til brystet. Dette er med på å øke sjansene for at ammingen kommer i gang. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om trøtte barn.

Du kan også få noen tips og triks i denne artikkelen om sugesvake barn. 

Her kan du lese om hudkontakt, og om hvordan deg kan hjelpe både deg og babyen.

Hvor lenge varer en amming?

Det er vanlig å amme i 20-40 minutter pr ammestund. Noen er ferdige raskere enn dette, og noen bruker lengre tid i starten.

Hyppigheten og lengden på ammingene de første ukene kan bli så mange at de går over i hverandre, og det blir vanskelig å telle antall ganger.

Du kan derfor ha følelsen av å sitte med puppene ute hele tiden, men dette vil gå seg til etterhvert.

Kontakt helsepersonell for vurdering av vekt og ammesituasjon hvis ammingene stort sett varer under fem minutter eller i mer enn 40 minutter. Les mer om dette i ammesjekklista.

Hvordan vet jeg om babyen er mett?

En baby som slipper brystet selv og virker rolig og fornøyd etterpå vil sannsynligvis ha fått nok melk. De første dagene og ukene er det vanlig at babyer avslutter de fleste ammestunder med å sovne. Her kan du lese mer om amming og søvn.

En baby som sovner ved brystet etter å ha diet en god stund vil som regel ha fått den melka han hadde behov for akkurat da. 

Det finnes unntak, for eksempel hvis den nyfødte tar noen få sugetak, sovner og mister vakuum før han har fått i seg melk. Her kan du lese mer om trøtte nyfødte. 

Men mange babyer dier også godt i halvsøvne med øynene lukket. 

Hvis babyen øker som forventet i vekt, og har 5-6 gode våte bleier hver dag (fra ca én ukes alder), så får hun nok melk. 

Hvis babyen er under seks uker bør hun i tillegg ha én eller flere bæsjebleier hver dag. 

Her kan du lese om vektøkning hos fullammede babyer. 

Her kan du finne en sjekkliste for om den nyfødte får nok melk. 

Her kan du lese mer om avføring hos fullammede babyer. 

Skal jeg gi ett eller to bryst ved hver ammestund?

De første dagene og ukene bør du som hovedregel tilby begge bryst til hver amming for å sikre en god etablering av melkeproduksjonen.

Legg gjerne inn en rape-pause før du tilbyr den andre siden. Babyen avgjør om han vil ha den eller ikke. 

Her kan du lese mer om tegn på at den nyfødte får nok melk. 

Om du etterhvert må gi ett eller to bryst kommer an på melkeproduksjonen din og barnets behov. 

Noen babyer greier seg med ett bryst mens andre trenger to. Dette kan også variere gjennom ammeperioden.

Hvis babyen slipper det ene brystet kan du tilby det andre.

Hvis du aktivt kobler fra og bytter side før babyen har gjort seg ferdig, så kan han få for mye av den laktoserike melka som kommer først.

Babyen kan da få like symptomer som ved overproduksjon. Det er derfor best å la babyen styre. 

Hvordan vet jeg om jeg ammer for mye eller for lite?

Du kan i prinsippet aldri amme for mye, men du kan amme for lite.

Et helt nyfødt barn bør vekkes for å spise dersom det sover mer enn fem timer i strekk, uansett tid på døgnet – fram til du vet at barnet øker i vekt som det skal. 

Er barnet slapt og sover mye bør det vekkes og stimuleres til å die minst 8-12 ganger i døgnet, helt til vektoppgangen er god og melkemengden er etablert.

I denne ammesjekklista finner du en oversikt over hva du kan forvente av tiss og bæsj de første ukene.

Du finner også nyttig informasjon i artikkelen vår om det fullammede barnets avføring. 

Følg med på bleiene, og snakk med barselavdelingen eller helsestasjonen hvis du er i tvil om barnet får i seg nok melk. 

Trenger barnets mage å hvile mellom ammingene?

Har du fått høre

1) at du ikke skal amme for ofte fordi «barnets mage trenger hvile»?

Eller

2) at du må drøye tiden mellom amminger fordi «barnet skal få tid til å bli sultent»?

Begge disse påstandene er i utgangspunktet feil.

1) Morsmelk er lett fordøyelig. Det går raskt gjennom systemet. Barns mager er laget for å tåle hyppig påfyll av morsmelk. Hyppig amming sikrer en god melkeproduksjon.

De aller fleste barn har det helt topp med hyppige amminger, og det er ikke sant at alle barns mager trenger hvile mellom ammingene.

Men noen ganger, spesielt ved overproduksjon, så kan barnet få for mye melk, som fører til mageknip, og barnet kan søke brystet for å lindre smerter. Da kan det bli en ond sirkel.

2) Hvis du alltid drøyer tiden mellom amminger, så kan du ende opp med for lite melk i forhold til hva barnet trenger. Noen må amme oftere enn andre for å opprettholde en god melkeproduksjon. Dette handler om at vi har ulik lagringskapasitet i brystene.

Det varierer dessuten hvor mye melk barnet får i seg ved hver amming. De spiser ikke faste måltider, som eldre barn og voksne. Noen ganger vil de ha et lite mellommåltid, mens andre ganger spiser de forrett, hovedrett og dessert i én amming.

Noen ganger er de sultne igjen etter én time, andre ganger etter fire timer. Dette er helt normalt. Amming er også mer enn mat for barnet. Psykiske behov kan også dekkes ved brystet.

Et selvregulert barn vil ofte ha et spisemønster som den nederste illustrasjonen i dette bildet. Blåbærene har ulik størrelse, og de kan komme tett, eller litt lengre unna hverandre.

Hvorfor vil barnet mitt ammes så ofte?

Mange tenker på amming som en måte å gi mat til barnet på. Og det er selvsagt helt riktig! Men amming er mye mer enn bare mat for barnet.

Barnet kan søke seg til brystet av andre grunner enn sult og tørst, og som er like viktige:

Amming kan være både trøst, kos, smertelindring, nærhet og næring – og det er ikke alltid like lett å definere hvilket behov barnet prøver å få dekket ved å søke brystet. Dette gjelder både nyfødte og eldre barn. 

Barnets første tre måneder kan kalles et fjerde trimester. Dette begrepet innebærer blant annet at barnet trenger tid til å justere seg til livet utenfor magen. For mange barn betyr dette å søke mot det som føles kjent og trygt – noe som ofte betyr at det vil være i nærheten av mors kropp.

Av og til vil barnet ammes oftere enn vanlig. Vi kaller det gjerne for økedager, økedøgn eller økeperioder. Dette har tradisjonelt vært forklart med at barnet prøver å øke melkeproduksjonen. Men den hyppige ammingen kan også ha psykiske årsaker, som er like viktige for barnet.

Perioder med økt ammefrekvens vil komme og gå i løpet av hele ammeperioden. Det er ulikt fra barn til barn når de har økeperioder.

Hvis barnet bare er urolig/vil ammes ofte på kvelden, kalles det kveldsuro – som kan ha litt andre årsaker enn økeperioder.

Kan jeg gi tillegg hvis babyen ikke virker mett?

Enkelte opplever at barnet ikke er «fornøyd» etter amming, eller at barnet søker seg til brystet selv om det nettopp har spist. Det er lett å tolke denne atferden som om barnet ikke blir mett, og at morsmelken ikke er nok for barnet. Mange tror derfor (ofte uten grunn) at de har for lite melk eller at melka mangler næring.

Men det er helt normalt at spedbarn gjør dette – så lenge de går opp i vekt slik de skal.

Hvis barnet våkner av seg selv og viser tegn til sult, og det har fem-seks tissebleier pr dag og rikelig daglig avføring, så er dette som regel tegn på at barnet får nok mat og at du ikke har for lite melk.

Her kan du lese mer om myten omkring lite næring i melka.

Snakk med helsestasjonen hvis du er usikker på noe omkring dette.

Hvis du gir tillegg hver gang du tenker at barnet ikke er mett, kan du komme inn i en ond sirkel der en ubegrunnet mistanke om for lite melk blir til at du faktisk får for lite melk.

Det er fordi melkeproduksjonen er avhengig av stimulering ved at barnet dier selvregulert eller at du pumper/håndmelker når barnet vanligvis ville diet.

Én flaske i ny og ne vil ikke ha stor innvirkning på melkeproduksjonen. Men hvis du mange ganger pr døgn over lengre tid gir morsmelkerstatning i stedet for å amme eller pumpe, så får ikke brystene den stimuleringen som trengs for å opprettholde melkeproduksjonen på et passelig nivå for barnet.

Noen trives ikke med å amme så ofte som barnet ønsker, og vil kanskje la andre mate barnet innimellom. Ikke alle ønsker – eller er i stand til – å fullamme, og delamming er et godt alternativ for både mor og barn. 

Trenger babyen mer og mer melk?

De første dagene etter fødsel styres melkeproduksjonen hovedsakelig av hormoner. Det vil si at du får både råmelk og moden melk uansett om du ammer eller ikke. Etter de første dagene/den første uka vil melkeproduksjonen basere seg i større grad på etterspørsel og behov, noe som vil si at mengden melk som tas ut av brystet avgjør hvor mye som produseres. Det er likevel ikke sånn at hormonene ikke spiller noen rolle. Melkeproduksjonen vil alltid henge sammen med både hormoner og etterspørsel (4,9).

Hvor mye melk en fullammet og selvregulert baby får i seg øker jevnt og trutt i løpet av de første ukene. Hvis ammingen går bra, og alt ellers er relativt normalt – så har du full melkeproduksjon på ca 7-8 dl når babyen er ca fire uker gammel.

Forskningen som finnes på dette området viser at babyens behov for morsmelk mellom 1-6 måneder ikke endrer seg i takt med alder eller vekt, slik det er naturlig å tro. Økedager kan gjøre at melkeinntaket øker midlertidig. 

Gjennomsnittet for fullammede babyer mellom 1-6 måneder er et inntak på ca 750-800 ml, men det faktiske inntaket varierer fra barn til barn. Noen drikker 600 ml pr døgn, mens andre drikker 900 ml (4).

Barnets inntak av morsmelk vil synke i takt med at barnet får i seg mer og mer fast føde. 

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen fra IBCLC Kelly Bonyata. Der finner du også referanser til forskning.

Er du usikker på om barnet får i seg nok? Les artikkelen vår om lite melk. 

Hva er vanlig mellom 6 uker – 3 måneder?

I denne perioden begynner melkeproduksjonen å stabilisere seg. Dere kommer kanskje inn i en fase med ikke like lange/mange amminger som før. Det er vanlig at barnet dier 8-12 ganger i døgnet, men det er store variasjoner i begge retninger.

Det er derfor ikke hensiktsmessig å sammenligne antall amminger med andre mor/barn-par. Barn er ulike og følger ulike vekstkurver, og bryster er ulike og har ulik lagringskapasitet.

I denne perioden merker mange at de har mindre melkespreng og frykter derfor at de er i ferd med å «miste melka». Men såfremt barnet har gode bleier og går tilfredsstillende opp i vekt, skyldes den manglende melkesprengen at melkeproduksjonen har stabilisert seg og tilpasset seg barnets behov. 

Hvis du ønsker å fullamme er det viktig å la barnet kommunisere med kroppen din om hvor mye melk som skal produseres ved at du lar barnet styre tilgangen til brystet.

Nattamming er spesielt gunstig for melkeproduksjonen fordi nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp om natten. 

Hva er vanlig mellom 3 – 6 måneder?

Det er fortsatt store variasjoner i antall amminger. I denne alderen kan du merke at barnet begynner å bli mer oppmerksomt på omgivelsene rundt. Kanskje er det ikke like lett å få til å amme på steder hvor det er mye lyd og ting som skjer.

Ofte hjelper det å trekke seg tilbake til et sted med så lite stimuli som mulig. Dersom det har blitt færre amminger enn vanlig på dagtid vil barnet ofte ta igjen det tapte om natta.

Barnet kan ha urolige perioder innimellom der amming er den eneste trøsten. Ammingen kan hjelpe barnet til å finne balansen igjen etter å ha blitt utsatt for mange nye inntrykk.

Et barn som har sovet godt en lang periode kan plutselig våkne oftere og søke brystet om natten. Dette skyldes som regel barnets utvikling og gjelder for ammebarn i alle aldre.

Dersom du ikke trives med fullamming, eller at barnet ikke legger på seg tilstrekkelig til tross for hyppig amming, kan du gi tillegg.

Morsmelkerstatning det eneste alternativet fram til barnet er fire måneder (1). Fra fire måneder kan du ved behov introdusere fast føde i stedet for morsmelkerstatning.

Hva er vanlig mellom 6-12 måneder?

Det er vanlig at barn dier 4-12 ganger i døgnet i denne perioden, fortsatt med store variasjoner. Ved seks måneder er tiden inne for å introdusere fast føde. Noen barn bruker tid på denne overgangen.

Morsmelk bør fortsatt være en solid del av kostholdet fram til barnet er minst 12 måneder gammelt (2). For å holde produksjonen oppe anbefales det å amme først, og gi fast føde etterpå.

Mange finner nye rytmer på ammingen i denne perioden. Noen opprettholder jevnlig amming døgnet rundt, andre ammer mest morgen og kveld, og andre ammer mest om natten. Gjør det som passer best for dere.

Mange lurer på om det er forsvarlig å amme på natt etter barnet har fått tenner, og det er det. Bare husk tannpussen før legging. Morsmelk på rene tenner er ok.

Hva er vanlig hvis barnet er eldre enn 12 måneder?

Når barnet er eldre enn 12 måneder er det stor variasjon mellom antall amminger. Noen barn dier 2-3 ganger i døgnet, andre mange ganger i døgnet. Det er ikke uvanlig å amme om natta. Finn den hyppigheten og rytmen som passer deg og ditt barn.

Husk at det ikke finnes en regel for hvor lenge du kan amme. Rådene fra Helsedirektoratet er at barn bør ammes hele det første leveåret, og gjerne lenger, dersom mor og barn trives med det (2).

Amming har i tillegg helseeffekter for deg som ammer, for eksempel lavere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer, og disse effektene henger ofte sammen med lengden på ammeperioden. 

Morsmelken er nyttig, uansett om barnet er tre uker eller tre år. I tillegg til næringsstoffer i en form som er tilpasset menneskebarn, bidrar amming med for eksempel immunstoffer (3) og trøst i perioden rundt barnehagestart.

I perioder med sykdom er puppen god å ha, både som trøst, «medisin» og enkel tilgang til næring.

Det blir ofte kalt «langtidsamming» når noen ammer ut over en viss alder. Vi kaller det bare amming. Du kan amme så lenge du og barnet trives med det.

Her kan du lese mer om amming av et barn som ikke lenger defineres som en baby.

Tema

Ammeinnlegget

Får den nyfødte nok melk?

Nybakte foreldre lurer ofte på hvordan de vet at den nyfødte får i seg nok mat når de reiser hjem fra sykehuset. Her finner du en ammesjekkliste med oversikt over tegn du kan se etter den første uka etter fødsel.

Kan man vite om babyen får nok melk uten å veie?

Kontakt alltid helsestasjon eller lege hvis du er usikker på om babyen får i seg nok mat, eller hvis du mistenker at babyen er syk.

Det viktigste tegnet på at babyen får nok melk er at hun går opp i vekt etter at de første, forventede vekttapet har snudd. Dere får hjelp til å veie av helsesykepleier eller jordmor på første besøk etter fødsel.

Men mange foreldre lurer på hvordan de kan vite om babyen får i seg nok morsmelk når de reiser hjem fra sykehuset. Ofte reiser dere hjem før den modne melken har kommet skikkelig i gang og barnets vekt begynner å øke.

Det finnes noen tegn du kan se etter fram til dere får veid barnet på hjemmebesøk eller på helsestasjonen. Du kan for eksempel legge merke til hvor ofte barnet spiser, hvor lenge det ligger ved brystet, hvor mange tisse- og bæsjebleier barnet har, om barnet virker fornøyd og har normal hudfarge.

Dette kan du lese mer om i en ammesjekkliste for barnets første uke, som ligger nederst i denne artikkelen. Sjekklista er laget av Unicef – The Baby Friendly Initiative og oversatt til norsk av Enhet for amming (FHI). (ekstern lenke)

De første ukene skal melkeproduksjonen øke gradvis fram til du når full melkeproduksjon på ca 750 ml når barnet er ca fire uker gammelt.

Hvordan skal jeg lese sjekklisten?

Sjekklisten er en oversikt over kjennetegn på at ammingen går bra og at barnet får i seg nok melk. Lista viser også hvilke røde flagg du bør se etter, altså tegn på at barnet kan få i seg for lite melk. 

Tegnene på at ammingen går bra finner du i den grønne kolonnen til venstre.

Kontakt helsestasjonen hvis du kjenner deg igjen ett eller flere av punktene i den røde kolonnen til høyre.

Forklaring til noen av punktene i skjemaet:

Punkt nummer to i den røde kolonnen handler om varigheten på én ammestund. Det er vanlig at barn innimellom bruker mindre enn fem minutter eller mer enn 40 minutter ved brystet.

Kontakt helsestasjonen dersom ett av ytterpunktene beskriver det barnet som regel gjør, spesielt hvis du kjenner deg igjen i flere av de røde punktene til høyre.

Punkt nummer tre i den røde kolonnen handler om barn som sovner ved brystet. Det er i utgangspunktet ikke et problem at barnet sovner ved brystet. Dette gjør de aller fleste nyfødte, og det er normalt og riktig at de sovner når de er ferdige med å spise. Men dersom barnet alltid tar noen få tak og sovner –  før det har fått i seg nok melk – så må du kontakte helsestasjonen.

Kontakt alltid helsestasjonen hvis du er usikker på om barnet får i seg nok mat. 

Helsestasjonene bør følge dette flytskjemaet ved manglende vektoppgang (ekstern lenke)

Ammesjekkliste

Klikk her for å se ammesjekklista som pdf.

Hvor kan jeg få hjelp?

Kontakt barsel eller helsestasjonen dersom du har spørsmål, avhengig av hvor lenge det er siden fødsel.

Du kan i tillegg kontakte en ammehjelper , eller søke på nettsiden vår.

Du finner for eksempel masse nyttig informasjon i artiklene våre om

• signaler på sult
• lite melk
• avføring hos fullammede barn
• hvor ofte du bør amme
• vektøkning hos fullammede barn

Tema

Ammeinnlegget

Hva er en silikonpumpe – og hvordan brukes den?

En silikonpumpe er en mellomting mellom melkeoppsamler og brystpumpe. Den samler opp melk som kommer ut med utdrivningsrefleksen.

Hvordan fungerer den?

En silikonpumpe kan beskrives som en mellomting mellom en melkeoppsamler og en brystpumpe. I Norge selges det versjoner laget av ulike produsenter, for eksempel NatureBond og Haakaa.

Denne typen pumpe samler opp melk som kommer ut med utdrivningsrefleksen. På grunn av vakuumet som skapes når den festes på brystet er den er i stand til å dra mer melk ut av brystet enn det som utdrivningsrefleksen klarer på egen hånd. Den vil derfor kunne øke melkeproduksjonen.

Pumpa samler ofte opp mest melk når den brukes samtidig som barnet dier på den andre siden. Det er fordi utdrivingen starter på begge sider samtidig.

Andre opplever at pumpa fungerer best mellom amminger. Da må man sette i gang utdrivningen selv, men det er ikke alltid dette er nødvendig.

Hvordan bruker jeg den?

Det finnes ulike metoder for å feste pumpa til brystet på. Noen kan sette den inntil brystet, klemme på flaska – og så fungerer det. Andre må prøve seg litt mer fram for å finne den mest behagelige og effektive måten.

Mange klarer å få det til ved å bruke metoden vi beskriver under. Dersom det ikke fungerer kan du prøve å bytte litt om på punktene for å finne måten som passer deg og dine bryst.

• Brett trakten/kanten tilbake
• Hold åpningen tett over areola
• Klem på flasken
• Brett trakten/kanten tilbake igjen
• På denne måten skapes det et vakuum som gjør at pumpa henger fast på brystet.
• Styrken på vakuumet kan du regulere ved å klemme på ulike steder på flasken når du fester pumpen til brystet
• Prøv flere ganger dersom du ikke får det til på første forsøk
• Når utdrivningsrefleksen starter bidrar vakuumet til å dra melken ut av brystet og ned i beholderen.
• Dersom du har en hånd fri kan du prøve forsiktige melkekompresjoner for å øke melkestrømmen. Men vær forsiktig sånn at du ikke bryter vakuumet.

Øker den melkeproduksjonen?

Noen tenker at denne pumpa ikke øker melkeproduksjonen, men det kan den absolutt gjøre.

Du risikerer overproduksjon hvis du i utgangspunktet har normal melkeproduksjon, og du tar ut melk med denne pumpa flere ganger pr dag. Overproduksjon øker risikoen for tette melkeganger og brystbetennelse.

Jo mer melk du tar ut av brystet, jo mer melk produserer du. Alt ekstra uttak av melk påvirker melkeproduksjonen positivt, enten du ammer eller pumper.

Det kan derfor øke melkeproduksjonen hvis du får ut melk når du bruker pumpa, og du bruker den hver dag og/eller flere ganger om dagen.

Hvis den brukes av og til, for eksempel et par ganger i uka, vil ikke produksjonen øke nevneverdig.

Hvis du har lite melk, så kan de være en god løsning å gi baby førsteretten til melka rett fra kilden, og sette på pumpa når baby har diet ferdig. Dette kan du gjøre ved å amme på pupp1, bytte side, amme på pupp2, og sette pumpa på pupp1 som babyen er ferdig med. Dette kan bidra til å øke produksjonen samtidig som babyen får i seg så mye melk som mulig ved amming.

Kan den brukes fra fødsel?

Ja, den kan brukes allerede på barsel for å samle opp råmelk.

Mange barselavdelinger har slike pumper til utlån, og de får gode tilbakemeldinger fra mødrene. Den kan brukes ved amming eller i kombinasjon med håndmelking av råmelk.

Det anbefales ikke å bruke tradisjonelle pumper til råmelk. Det er fordi de små dråpene ofte «forsvinner» i slangene i pumpa. Håndmelking er derfor bedre, fordi ingen dråper går til spille.

Kan jeg bruke den når jeg har brystspreng?

Brystspreng er ødemer (oppsamling av væske) i brystet som de fleste opplever 2-4 dager etter fødsel. I likhet med tradisjonelle pumper, så kan vakuumet fra denne pumpa bidra til å dra væske nærmere brystknoppen, og dermed gjøre det vanskeligere for babyen å få ta på brystet. Det kan derfor være lurt å bruke den varsomt, ikke for ofte, og på det svakeste vakuumet hvis du har brystspreng.

Hvordan kan jeg hindre pumpa i å falle av?

Dersom vakuumet glipper, enten fordi flaska blir full, eller fordi barnet sparker borti, kan du risikere at all melka renner ut. For at du skal slippe å gråte over spilt melk, så kan du prøve følgende triks:

• Fest en kraftig strikk rundt halsen på pumpa som du igjen fester til amme-bhen.
• Finn en passende stropp som er lang nok til at den kan festes rundt halsen på pumpa og rundt halsen din.
• Hvis du har en pumpe-bh kan denne enkelt holde pumpa på plass.

Kan den brukes utenom amming?

Silikonpumpen kan også brukes utenom amming, for eksempel hvis du er borte fra barnet og har melkespreng. Da kobler du pumpen på og setter i gang utdrivningsrefleksen på egen hånd, hvis det er nødvendig.

Du kan prøve forsiktige melkekompresjoner for å øke melkestrømmen. Men vær forsiktig sånn at du ikke bryter vakuumet.

Tømmer den brystet like godt som en tradisjonell pumpe?

Den stimulerer ikke brystknoppen eller brystet på samme måte som tradisjonelle pumper. Brystet vil derfor som regel ikke bli tømt på samme måte som tradisjonelle pumper kan klare.

Selv om denne pumpa ikke er i stand til å tømme brystet helt, så vil noen kunne oppleve å få ut ganske mye melk. Variasjonene vil være store mellom alle som bruker den. Noen fyller flaska, mens andre får ut en skvett i ny og ne.

Kan den brukes til å løse opp i tette melkeganger og melkeblemmer?

• Fyll flaska med varmt vann. NB! Ikke så varmt at du brenner deg!
• Du kan tilsette en skje epsomsalt eller vanlig salt.
• Fest den til brystet som vanlig.
• Varmen fra vannet kombinert vakuum kan bidra til å løse opp i tette melkeganger og melkeblemmer.
• Ved tette melkeganger kan du prøve lett massasje av brystet samtidig, men pass på at det ikke får vakuumet til å glippe.

Er det bare formelk som samles opp?

Vi har sluttet å snakke om formelk og ettermelk. All melk er verdifull for barnet. Melken som kommer først i måltidet når babyen dier inneholder mer melkesukker (laktose) og mindre fett enn melken som kommer senere i ammestunden.

Hvis du setter pumpa på et veldig fullt bryst mens du ammer på den andre siden, så vil det som regel være lavt fettinnhold i melka som samles opp.

Dette betyr ikke at melken du samler opp ikke er bra for barnet, men at barnet kanskje trenger litt større mengder av denne melka for å bli mett. Noen kan oppleve at babyen reagerer med luftsmerter eller hyppig bæsjing.

Dette er ikke noe du nødvendigvis trenger å tenke på dersom melka skal brukes til et måltid i ny og ne.

Men hvis melka du får ut ved hjelp av silikonpumpen skal brukes til barnet over mange dager (hvis du skal reise bort, for eksempel), så kan det være lurt å håndmelke litt for å øke fettinnholdet.

Hvis du har en hånd fri kan du prøve forsiktige melkekompresjoner mens pumpa sitter på for å øke melkestrømmen. Men vær forsiktig sånn at du ikke bryter vakuumet.

Andre merker ingen forskjell på fettinnholdet i melk som er samlet opp ved hjelp av silikonpumpen vs melk som er pumpet ut med en tradisjonell pumpe.

Hvor mye fett det er i melka kan du se dersom den får stå i fred en stund. Melka vil skille seg, og fettet legger seg øverst.

Du kan også amme på den ene siden, bytte side, og sette pumpa på det brystet som babyen er ferdig med. Dette kan gi mindre melk ut, men det vil ofte være mer fett i melka som kommer ut.

Hvor mye melk kan jeg forvente å få ut?

Noen mødre opplever at de får ut mer melk ved hjelp av silikonpumpen enn ved å bruke tradisjonelle pumper eller håndmelking. Andre får ut mindre. Dette er individuelt.

På lik linje med tradisjonelle pumper, så sier ikke mengden som kommer ut noe om mengden melk du er i stand til å produsere.

Hva du klarer å få ut med pumpa er avhengig av at utdrivningsrefleksen fungerer og at du klarer å få den i gang. Utbyttet er også avhengig av at du klarer å lage vakuum. Vakuumet er i seg selv ikke nok til å få ut mengder av melk, selv om det kan komme noen dråper. Du trenger altså både en god utdrivningsrefleks og et godt vakuum. Det kan av og til kreve litt øvelse for å få det til.

Hvordan kan jeg ta vare på melken som kommer ut?

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om oppbevaring av morsmelk.

Kan det være noen ulemper med å bruke den?

Mulig overproduksjon

Hvis pumpa brukes ofte, for eksempel ved hver amming, eller mange ganger om dagen over lang tid, så kan du få overproduksjon. Dette kan øke risikoen for tette melkeganger og brystbetennelse.

Lav vektoppgang

Hvis babyen din er nyfødt, trøtt eller sugesvak og du vanligvis ammer på begge bryst, så er det viktig å ikke bruke den mange ganger hver dag over tid. Dette er fordi pumpa kan «stjele» den første utdrivingen av melk. En trøtt eller sugesvak baby vil ikke nødvendigvis orke å jobbe for melka hvis han ikke får hjelp av den første utdrivingen.

Hvis du bruker den ofte, og pumpa og fryseren får melka som babyen skulle hatt, så kan du ende opp med en baby som øker dårlig i vekt. (Feed the baby, not the freezer)

I stedet for å sette pumpa på det brystet du ikke ammer på, så kan du først amme på den ene siden, bytte side, og sette pumpa på det brystet som babyen er ferdig med.

Lite fett i melka som samles opp

Melk som samles opp med pumpa kan inneholde lite fett. Dette har ikke nødvendigvis noe å si hvis babyen får en flaske med denne melka i ny og ne, men det kan gi en misfornøyd baby hvis babyen bare får denne typen melk over mange dager.

Smerter

Noen mødre har rapportert om at de kan få smerter i brystknopp og areola (det brune området) hvis den brukes med kraftig vakuum lenge om gangen.

Her kan du lese en artikkel på engelsk som beskriver de mulige fallgruvene litt mer i detalj.

Hvordan vasker jeg den?

• Skyll pumpen i kaldt vann etter bruk
• Vask den med varmt såpevann
• Bruk vanlig oppvaskmiddel
• Skyll bort såperester med varmt vann
• Steriliser den én gang i døgnet ved å koke den i en gryte med vann eller ved hjelp av en dampsterilisator

Les mer om rengjøring av pumpeutstyr.

Tema

Ammeinnlegget

Brystbetennelse

Ved brystbetennelse kan brystet bli rødt, varmt, hovent og smertefullt. Du kan få feber og en influensalignende følelse i kroppen. Behandlingen er å amme regelmessig på etterspørsel fra barnet og bruke kalde omslag og smertestillende for å redusere hevelse/smerte. Massasje anbefales ikke.

Innholdet i artikkelen er i hovedsak basert på oppdaterte anbefalinger fra Enhet for amming, FHI og en oppdatert protokoll fra Academy of breastfeeding medicine (ABM).

Les om brystbetennelse på helsenorge.no (av FHI og Helsedirektoratet)

Les også artikkelen vår om tette melkeganger for mer informasjon.

Send epost til nettside@ammehjelpen.no hvis du har innspill eller spørsmål.

Nye anbefalinger for brystbetennelse og tette melkeganger

Det kommer stadig ny forskning og ny forståelse av ulike tilstander på ulike fagområder. Dette gjelder også amming. Som regel endres anbefalingene gradvis, og de vil derfor ikke alltid merkes like godt.

Men i 2022 var det et markant skifte i internasjonale anbefalinger omkring behandling av og forståelse av brystbetennelse og tette melkeganger.

Tidligere har anbefalingen ved brystbetennelse og tette melkeganger vært hyppig amming og grundig tømming. Noen har anbefalt massasje og varme.

❗️ I de nye anbefalingene er det motsatt:

Ved mistanke om tette melkeganger eller brystbetennelse skal brystet ha ro.

NB! Dette må ikke misforstås som at du ikke skal amme eller pumpe i det hele tatt. En viktig del av behandlingen er å få ut melk. Poenget er at man ikke skal overdrive stimuleringen.

Anbefalingene er som følger (1,2):

🔹amme som normalt på etterspørsel fra barnet*
🔹bruke kalde omslag i ca 10-20 minutter mellom amminger for å få ned hevelse i brystvevet
🔹ta betennelsesdempende / smertestillende ved behov
🔹IKKE massere brystet
🔹varme omslag på brystet rett før amming kan lette utdrivingen av melk

Hvis du mistenker brystbetennelse vil dette være førstevalget som behandling i 12-24 timer (5).

Kontakt lege før dette hvis du i løpet av dette døgnet blir mye dårligere, får høy feber, kvalme, oppkast eller får mer vondt i brystet. Du kan da ha behov for antibiotika.

*Hvis barnet er sykt og/eller ikke dier like ofte eller like effektivt som vanlig – eller hvis du er borte fra barnet – så bør du håndmelke eller pumpe omtrent like ofte som barnet ville diet hvis alt var som normalt. Det er ikke alltid like lett, men prøv å få ut omtrent like mye melk som barnet ville gjort.

For at de nye anbefalingene skal bli enklere å forstå, så kan vi se for oss at tette melkeganger og brystbetennelse er som kø i alle filene på motorveien:

Å amme (eller pumpe) oftere enn vanlig, og dermed øke melkeproduksjonen, er det samme som å fylle på med ekstra biler i køen og skape mer trengsel. Hvis vi i stedet tar det med ro og ikke tilfører flere biler, så vil køen etterhvert løse seg opp.

På samme måte er ikke massasje det første vi tenker på som behandling hvis vi har forstuet ankelen eller har betennelse i en skulder:

I stedet holder vi det vonde området i ro og kjøler det ned, både for å lindre smerte og for å unngå at inflammasjonen øker. Det samme gjelder for et bryst med inflammasjon (betennelse).

Mastitt (brystbetennelse) har tidligere blitt sett på som én spesifikk tilstand i brystet. Det nye synet på mastitt åpner opp for et bredt spekter av tilstander forårsaket av inflammasjon (betennelse) og ødem (væskeansamling) i vevet:

Brystspreng, melkespreng, tette melkeganger, inflammatorisk mastitt, bakteriell mastitt og abscess. (1)

Hva er brystbetennelse?

Brystbetennelse kalles også mastitt. Det kan enten være en inflammatorisk eller bakteriell betennelse i brystet.

Brystbetennelse er en relativt vanlig tilstand som rammer omkring 10-20 prosent av ammende (1). Det skjer oftest de første seks ukene etter fødsel, ved overgang fra fullamming til delamming eller i forbindelse med brå ammeslutt.

Både norske og internasjonale fagmiljøer (1,2,3) antar at brystbetennelse skyldes kroppens reaksjon på opphopning av melk i brystet. Høyt trykk på melkegangene i brystet kan utløse inflammasjon (betennelse).

Inflammasjonen fører til at melkegangene blir trangere, mindre melk kan passere, og melken som hoper seg opp øker inflammasjonen (1).

På norsk bruker vi ofte betegnelsen betennelse om inflammasjon. Betennelse er et litt upresist begrep. Det skiller ikke mellom inflammasjon og infeksjon. Inflammasjon er enhver reaksjon i kroppen på et skadelig stimuli, mens infeksjon er en inflammasjon forårsaket av bakterier og virus. (kilde)

Det er ikke enighet i fagmiljøene omkring hva som er årsaken til bakteriell brystbetennelse. Det kan for eksempel skyldes ubalanse i mikrofloraen (dysbiose) og/eller oppstå på grunn av sår på brystknoppen (2,3).

Det kan av og til være vanskelig å skille mellom brystspreng, melkespreng, tette melkeganger, inflammatorisk brystbetennelse, bakteriell brystbetennelse og abscess fordi symptomene kan ligne.

Hvordan kjennes det å ha brystbetennelse?

Vanlige symptomer på både inflammatorisk og bakteriell brystbetennelse kan være:

• Smerte, hevelse, varme og rødme over deler av brystet, eller hele brystet. Rødme er ikke så lett å se på mørkere hudtoner.
• Vondt i musklene
• Influensa-aktige symptomer
• Feber
• Frysninger
• Vondt i hodet
• Hjertebank
• Symptomer på tette melkeganger. Brystet kan virke «tett». Det kan være vanskelig å få ut melk.

Hvordan kan brystbetennelse behandles?

Hvis vi tenker oss at brystvevet har «krisemaksimert» ved å starte en inflammasjon (betennelse), så blir hovedbehandlingen å dempe inflammasjonen.

Det viktigste tiltakene er å ta det med ro, fortsette amming, unngå massasje av brystet, og redusere smerter/hevelse ved bruk av smertestillende og kalde omslag.

Med tiltak vil du vanligvis bli bedre innen 12-24 timer. Oppsøk lege hvis det ikke går over, eller hvis du blir verre.

Selvomsorg

Du er syk og trenger hvile og ro 🧡

Det kan være enklere sagt enn gjort å legge seg nedpå når man har en liten baby, men det er viktig å lytte til kroppen.

Spør kretsen rundt deg om de kan bidra med handling, hundelufting, aktivisering av eldre barn, husarbeid og alt annet som må gjøres for å få hverdagen til å gå rundt.

Ps. Det er lett å bli stressa hvis man er syk. Stress hindrer utdrivingsrefleksen som hjelper melka ut av brystet. Det kan være lettere sagt enn gjort, men prøv så godt det lar seg gjøre å puste rolig, og gjør noe som får deg til å slappe av 🧘🏻‍♀️🧡

Fortsett amming

Ved brystbetennelse skal du fortsette å amme. Tilby det vonde brystet først, hvis mulig. Pass på at det blir en omtrentlig balanse slik at du ikke risikerer tette melkeganger og brystbetennelse på det friske brystet.

Barnet melker ofte brystet best. Et godt sugetak bidrar til at barnet dier effektivt.

Det er ikke et mål å tømme brystene helt eller å amme/pumpe oftere enn vanlig. Dette kan skape overproduksjon som forverrer situasjonen.

Poenget er å ikke stimulere brystet til å lage mer melk enn barnet har behov for.

Du skal heller ikke amme sjeldnere enn normalt, for eksempel å bevisst strekke tiden mellom amminger.

Selvregulering er hovedprinsippet.

Bruk ulike ammestillinger. Dette kan gi bedre tømming av flere områder i brystet.

Håndmelk først hvis brystet er hardt.

Hvis det er vanskelig å få ut melk, så kan du ha varme omslag på brystet rett før amming eller mens du ammer. Dette kan hjelpe utdrivningsrefleksen.

Du kan også snakke med lege om resept på nesespray med syntetisk oxytocin som er det hormonet som driver melka ut av brystet.

NB! Hvis barnet er sykt og/eller ikke dier like ofte eller effektivt som vanlig – eller hvis du er borte fra barnet – så bør du melke ut omtrent like ofte som barnet ville diet hvis alt var som normalt.

Du kan håndmelke eller pumpe, men ikke overdriv. Ikke ta ut mer enn det barnet vanligvis ville fått ut.

Unngå massasje av brystet

Massasje kan skade og irritere vevet og gjøre alt verre.

Et bryst med betennelse (inflammasjon) skal håndteres varsomt, etter samme prinsipp som vi håndterer andre deler av kroppen med inflammasjon – for eksempel en forstuet og hoven ankel.

Håndmelking og melkekompresjoner er ikke det samme som massasje.

Hvis brystet er så hovent at det er umulig å få ut melk kan det hjelpe å bruke en form for lymfedrenasje. Det er IKKE det samme som massasje. Du kan stryke forsiktig fra brystknoppen, ut mot sidene av brystet og opp mot armhulen, for å lede væsken vekk.

Det er viktig å stryke forsiktig, som om du skulle stryke over ansiktet på barnet ditt.

Redusér betennelse og smerte

For å redusere betennelsen og få mindre smerter, så kan du ta en kombinasjon av smertestillende, hvis du tåler det. Ibuprofen virker betennelsesdempende. Paracetamol er smertestillende.

Kontakt helsepersonell hvis du er usikker på dosering. Her kan du lese mer om amming og medisiner.

Mindre smerter gjør det enklere og mer behagelig å amme. Smerter kan hindre utdrivingen av melk fra brystet.

Du kan i tillegg kjøle ned det betente området ved å bruke isbiter pakket i plast med en klut eller håndkle rundt, eller en pakke frosne erter på samme måte i 10-20 minutter mellom amminger.

Kalde omslag reduserer hevelsen i vevet og gjør presset på melkegangene lavere (1). Dette gjør at melka lettere kommer seg gjennom melkegangene på vei mot brystknoppen.

Varme omslag på brystet rett før amming kan hjelpe utdrivingsrefleksen og lette utdrivingen av melk.

Antibiotika?

Hvis tiltakene over hjelper og symptomene avtar i løpet av 12-24 timer, så har du sannsynligvis inflammatorisk mastitt. Da trengs ikke antibiotika.

Kontakt lege hvis du ikke blir bedre, føler deg veldig dårlig, får høy feber, kvalme, oppkast eller får mer vondt i brystet. Du kan da ha behov for antibiotika.

Sår på brystknopper (tidligere eller nåværende) kombinert med feber, frysninger og dårlig allmenntilstand øker sannsynligheten for at det handler om bakteriell brystbetennelse (1). Brystet, eller et område på brystet, kan være intenst rødt, og huden kan endre seg og virke hard (2).

Å skille mellom bakteriell og inflammatorisk mastitt kan være vanskelig. Å måle CRP i en blodprøve vil ikke kunne si om det er snakk om en brystbetennelse på grunn av tette melkeganger eller om det er bakterier involvert.

Begge kan gi høy CRP og nedsatt allmenntilstand. CRP bør være med i helhetsvurderingen, men høy CRP betyr ikke nødvendigvis bakteriell brystbetennelse (1).

Mistanken om bakteriell brystbetennelse styrkes hvis symptomene blir verre i løpet 24 timer, selv med tiltak som amming, hvile, kalde omslag og smertestillende (2).

Det er trygt å amme selv om du får antibiotikabehandling (1).

Du kan også amme selv om det er synlig puss i melken. Det er ikke farlig for barnet (1).

Hvis det ikke blir gjort – husk å be om at det blir tatt bakterieprøver av melk og eventuelle sår før antibiotikabehandlingen starter. Da kan typen antibiotika endres ut fra hvilke bakterier som evt er tilstede.

Helsepersonell kan bruke informasjon om behandling av mastitt fra Enhet for amming, FHI.

Melkeprøve?

Du kan ta melkeprøven hjemme og ta den med til legen. Ta prøven så nært opp til legetimen som mulig, etter samme prinsipp som en urinprøve. 

• Vask hendene godt med vann og såpe
• Vask brystknoppen og areola med litt saltvann eller kokt, avkjølt vann
• Håndmelk/pump og kast de første strålene med melk
• Håndmelk/pump ca 5-10 ml ned i en steril beholder, for eksempel et urinprøveglass fra apoteket eller et kokt, avkjølt glass med lokk. 

Hvordan kan jeg forebygge brystbetennelse?

• Sørg for et godt sugetak, og få hjelp av ammekyndig helsepersonell hvis det er vanskelig.
• Få hjelp hvis du har såre/sprukne brystknopper.
• Reduser overproduksjon hvis du har for mye melk.
• Unngå tette melkeganger.
• Sørg for å amme på etterspørsel fra barnet, såkalt selvregulering.
• Unngå massasje av brystene.
• Unngå unødvendig pumping. Hvis barnet ikke dier, eller ikke dier nok, pump bare mengden barnet trenger.
• Unngå press eller trykk mot brystet, for eksempel en bh som klemmer.
• Bruk av skjold kan hindre god uttømming av brystet.
• Unngå brå ammestopp.

Kan jeg få brystbetennelse av å fryse?

Kalde omslag anbefales for å redusere hevelse i brystene som et ledd i behandlingen av brystbetennelse og tette melkeganger (1).

Dette er det nok mange i Norge som syns er rart ettersom vi har lang tradisjon for å be mødre om å unngå å fryse eller bli kald på brystene.

Det er en seiglivet «sannhet» at alle ammende lett kan få brystbetennelse av å fryse. 

Mange ammende er derfor livredde for å bli kalde på puppene, er redde for å amme utendørs, eller å ta seg et bad om sommeren. Dette kan skape unødvendig stress, og at du unngår å gjøre noe som du egentlig har veldig lyst til. 

Verken kulde, å fryse eller å få trekk på puppene nevnes som risikofaktorer for brystbetennelse i vitenskapelige artikler som tar for seg dette (8, 9, 10, 13).

Noen ammende opplever riktignok at de lettere får tette melkeganger hvis de fryser. Dette er ikke noe som støttes av forskningen som finnes i dag – men det betyr ikke at det ikke er mulig å oppleve det.

Immunforsvaret vårt kan også svekkes hvis vi er stressa eller kalde over lengre tid, noe som kan gjøre oss mer mottakelige for sykdom. Det kan derfor være lurt å unngå å være kald over tid.

Hvis du isbader, så kan det være greit å unngå å bli gjennomkald og å sørge for å bli varm igjen raskt, for eksempel i badstu.

I en studie av melkekyr fant man en liten forhøyet forekomst av mastitt blant kyr som opphold seg i såkalt «kaldfjøs», mens i en annen fant man en liten redusert risiko (12).

Klinisk erfaring sier at forekomsten av brystbetennelse er høyere i vinterhalvåret. Det er imidlertid uvisst om den økte forekomsten skyldes at man kler på seg mer klær som kan klemme og trykke på brystene og dermed forårsake tilstoppinger som senere utvikler seg til brystbetennelse, eller om det kan skyldes det kalde været i seg selv (11).

Forskningen vi har i dag gir altså ikke grunnlag for å anbefale alle ammende å droppe bading utendørs, eller å svette med ullinnlegg når sola steiker for å unngå brystbetennelse.

Men uansett vær vil det kunne være forebyggende å kle seg slik at du ikke har tøy som klemmer. Kanskje er det særlig grunn til å være oppmerksom på dette når det er kjølig og du gjerne har på flere lag med klær.

Når du er ute på tur, så kan det være lett å amme kortere du ville gjort hjemme, eller å drøye tiden mellom amminger fordi babyen sover så godt i vogna. Dette kan øke risikoen for tette melkeganger. Det kan derfor være lurt å ha det i bakhodet i tilfelle du er typen som lett får tette melkeganger eller brystbetennelse.

Men i utgangspunktet kan du altså bare bade i vei, slippe puppene løs i friluft, og kose deg, både vinter og sommer ❄️☀️💦

Tema

Ammeinnlegget

Puppedyret

Ekorn, bjørn, kyr og mennesker gir melk. Hvorfor ble vi pattedyr?

Innlegget ble først publisert i Klassekampen 8.11.2019.

I vår og sommer har jeg i denne spalte skrevet om menneskets og andre dyrs graviditet (den som bare kunne lagt et egg!), og om det å plutselig bli overmannet av sine egne og babyens dyriske instinkter når den vel er ute.

Etter en sommer som pungdyr med babyen på magen omtrent 24-7, har vi kommet til det stadiet der babyen begynner å spise fast føde. Og det er foranledningen til den siste oppdateringen på dyrefronten for denne gang: et dypdykk i livet som pattedyr, eller skulle man kanskje si puppedyr.

For det er jo faktisk melkekjertlene våre, som definerer vår gruppe i livets tre. Vi gir ungene våre flytende mat gjennom omdannede svettekjertler, og vår gruppe inneholder alt fra nebbdyret (som riktignok ikke har pupper, men som skiller ut melk rett i pelsen, som ungene så lepjer opp med det søte lille babynebbet sitt), til flaggermus, kenguruer, elefanter, marsvin, hester og nettopp mennesker.

Hvorfor ble vi pattedyr?

Forskerne er ganske enige om at før den næringsrike melken oppstod, utskilte våre formødre en slags svettevæske som de brukte til å beskytte eggene sine mot uttørking eller kanskje infeksjoner.

Denne svettevæsken blei langsomt mer og mer næringsrik samtidig som evolusjonen sørga for at eggene ikke ble lagt utenfor kroppen, men at fostrene utvikla seg inni kroppen.

Til slutt stod vi der uten eggeskall men med fostre inni et spesialutviklet organ, livmoren, og pupper fulle av melk som det nyfødte barnet kunne koble seg rett på.

Enten du er ekorn, brunbjørn, ku eller menneske, så har arten din melk tilpasset akkurat din arts barn. Det er antistoffer og celler som bekjemper bakterier, og ulike typer næringsstoffer avhengig av hva babyen trenger i ulike aldersstadier.

Det er til og med forskning som viser at når babyen dier, trekkes litt spytt inn i brystet og gjør at melka tilpasser seg barnet enda mer – det frigjøres antibakterielle stoffer som bidrar til å skape de gode bakteriesamfunnene i babyens munn.

Tenk på det hvis du syns det er litt ekkelt å legge den snørrete ungen din til brystet, den snørra gjør melka enda bedre for babyen.

Flaks at vi ikke er edderkopper

Pupper er altså laga for å gi babyer melk, ikke for å selge biler, som de ofte brukes til i dag, i en lettkledd versjon. Og hvis vi sammenligner oss med andre dyr, er det normalt for oss å amme til ungen er mellom to og sju år.

Da jeg amma min svært taleføre nesten-toåring, fikk jeg høre at det var rart å amme når hun selv kunne be om pupp.

Men altså, hvis jeg skal slutte å gi ungene mine mat bare fordi de lærer seg navnet på maten de spiser, blir det veldig lite de kan spise etterhvert.

Systemet med melk er egentlig ganske smart, sånn evolusjonært sett. Vi har maten til ungen klar til å brukes når den trengs. Andre dyr, uten melk, må finne andre løsninger.

Hos noen arter, som de fleste insekter, må ungene ut i verden for å finne mat selv straks de kommer ut av egget. Hos andre igjen, som noen edderkopparter og noen få typer amfibier, spiser ungene moren sin.

Det kan være greit å huske på at det finnes andre mødre som har det verre.

Verden går heldigvis framover

Og selv om vi har dette systemet, som stort sett fungerer greit (jeg kimser ikke av såre brystvorter og brystbetennelser altså – og jeg er veldig glad for at vi kan se ungene våre vokse opp til friske og fine folk med morsmelkerstatning når vi ikke kan eller vil amme), har vi ofte prøvd å ødelegge det opp gjennom tidene.

I boka «Pupp?» Beskriver Kristin Grue og Mina Lystad hvordan man på Island på slutten av 1700-tallet ammet i en uke, og så ga ungene rå kumelk, kjøtt og opptygget fisk. De døde jo som fluer.

Det er ikke mer enn et par tiår siden man i Norge anbefalte å ikke amme oftere enn hver tredje time, og la ungene trene lungene (altså hyle) i mellomtida.

Heldigvis har vi nå skjønt at naturens systemer ofte funker ganske bra, og så står vi klar til å hjelpe til med moderne teknologi når det ikke går.

Jeg har ammet babyen min det som føles som fem hundre millioner ganger. I sine yngre dager var han en (veldig søt) melkesugende igle.

Jeg har vært sliten, og jeg har vært lei. Jeg har følt meg som ei ku der jeg står og pumper melk på jobb, så ungen har mat til dagen etter.

Men hver gang jeg ser et ammende puppedyr, enten det er en hund, en annen menneskemor, en flaggermus eller ei ku som er så heldig at den får ha kalven hos seg, føler jeg slektskapet mellom melkekjertlene våre.

Det er faktisk dette som definerer oss.

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens fagseminar 2021

Her finner du programmet for Ammehjelpens fagseminar 17. september 2021.

Praktisk info

Tid: Fredag 17. september 2021
Sted: Scandic Lerkendal, Trondheim / Digitalt (tilgang til webinar fram til 24. september)

❓Spørsmål? Send e-post til 
ammehjelpen.trondheimomegn@gmail.com

Ammehjelpens fagseminar teller som fem timer videreutdanning for sykepleiere, jordmødre og barnepleiere. Det er åpent for alle interesserte. Alle forelesninger er på norsk.

Her finner du arrangementet på Facebook.

📔Her finner du mer om boka «Ammerevolusjonen», der du kan sette deg på liste for beskjed om forhåndsbestilling.

🎬 Du kan også se filmen med blant andre Jon Almaas, Gro Harlem Brundtland, Vibeke Sæther og Gro Nylander som ble vist i starten av fagseminaret.

📣 Skriv under på Redd Barnas opprop: «Stopp aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning.

Program

Velkommen til Ammehjelpens fagseminar 2021 i Trondheim – det eneste heldags fagseminaret om amming som arrangeres i Norge.

NB! Det kan bli endringer i programmet.

08.00 Registrering

09.00 Velkommen!

• Ammehjelpen på nett og i sosiale medier: Camilla Amundsen
• Utdeling av Ammehjelpens Begeistringspris

09.15 Ammefrekvens det første døgnet: Ina Landau Aasen

10.00 Med barnet som ammeveileder: Å styrke mors mestringsevne og få ammingen rett fra starten: Rachel Myr

10.40 Pause

10.50 WHO-koden. Hvorfor er den så viktig? Henrik Hvaal, Redd barna.

11.30 Lunsj/pause

12.30 Normal barselbaby, hvem, hva og hvor? Risikobabyer, premature og morsmelk: Cecilie Revhaug

13.15 Hvilke faktorer kan forklare den sosiale ulikheten i fullamming? Anne Bærug

14.00 Pause

14.15 Hello from the other side. Fra fødselslege til mor og tilbake igjen: Tilde Broch Østborg

15.00 Veiledning ved ammeutfordringer på grunn av stramt tungebånd: Tine Greve

15.45 Spørsmål

16.00 Oppsummering og avslutning. Velkommen tilbake neste år!

Om foredragsholderne

Camilla Amundsen
Styreleder i Ammehjelpen, ammehjelper og administrator for Ammehjelpsgruppen på Facebook. Ammehjelpsgruppen er en lukket gruppe for ammende kvinner og kvinnelig helsepersonell. Her kan mødre stille spørsmål og få svar av både ammehjelpere og andre ammende. Gruppa har over 35 000 medlemmer.

Ina Landau Aasen
Jordmor, MNSc, IBCLC, ammehjelper, seksjonsleder for Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Rachel Myr
Ammehjelper, jordmor, IBCLC, MPH, æresmedlem i Ammehjelpen.

Rachel Myr har arbeidet med amming i yrket og på fritid i over en generasjon uten å kjede seg. Hun har skrevet og forelest om betydningen av hud-mot-hudkontakt for amming siden forrige millenniet. Hun har aktivt støttet WHO-koden siden den ble vedtatt og er overmåte glad for at begge emnene får oppmerksomhet i årets fagseminar.

Tilde Broch Østborg
Overlege ved kvinneklinikken, Stavanger universitetssykehus

Cecilie Revhaug
Barnelege ved Sykehuset Telemark, ammehjelper og PhD.

Anne Bærug
Forsker, ph.d, ernæringsfysiolog, æresmedlem i Ammehjelpen. Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Henrik Hvaal
Utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna med ansvar for helse og ernæring. Jobber opp mot norske myndigheter for å påvirke norsk global helsepolitikk. Har hovedansvar for å følge opp prosjekt om morsmelkerstatning og jobber blant annet for at norske investorer skal bidra til å gjøre selskaper i bransjen mer ansvarlige.

Redd Barna har lenge jobbet mot aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning, med folkelig mobilisering og påvirkningsarbeid rettet mot Oljefondets investeringer i morsmelkerstatningsindustrien.

Tine Greve
Jordmor, ammeveileder, IBCLC, ammehjelper, ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming, æresmedlem i Ammehjelpen.

Tema

Ammeinnlegget

Diabetes og amming

Har du diabetes type 1, type 2 eller svangerskapsdiabetes? Her finner du informasjon om amming ved ulike former for diabetes.

Denne teksten er skrevet i samarbeid med en ammehjelper som har diabetes type 1. Ta kontakt hvis du har spørsmål eller innspill: nettside@ammehjelpen.no

Det finnes flere ulike typer diabetes. I denne teksten vil vi ta for oss de vanligste, og si litt om hvordan diabetes kan påvirke ammingen, deg og babyen i tiden etter fødsel.

Det du leser i denne artikkelen er ikke en erstatning for kontakt med helsepersonell. Det er viktig at du følges opp av behandlende lege eller diabetessykepleier.

Risikoen for ammeproblemer kan være litt større for deg med diabetes. Men det er viktig å huske på at selv om du har diabetes, så er det langt fra sikkert at du kommer til å oppleve utfordringer med amming. Alle kan dessuten ha utfordringer med amming, uansett om de har diabetes eller ikke.

Litt generell kunnskap og noen enkle tips er uansett greit å ha med seg for at ammingen skal få et best mulig utgangspunkt:

• Håndmelking av råmelk i svangerskapet
• Amming og/eller håndmelking i løpet av den første timen etter fødsel
• Hyppig amming/utmelking i dagene og ukene etter fødsel
• Hudkontakt så ofte og mye som mulig for å hjelpe babyen til å regulere temperatur og blodsukker
• Hjelp og støtte ved ammeproblemer

Dette kan du lese mer om litt lengre ned i denne teksten.

Diabetes type 1

I svangerskapet

Som gravid med diabetes vil du oppleve at insulinbehovet stiger i takt med at svangerskapsukene går.

I siste trimester vil insulinbehovet være langt høyere enn før du ble gravid. I tillegg har gravide et behandlingsmål som innebærer at du må passe bedre på blodsukkeret enn før du ble gravid.

Mange blir ikke fulgt opp like tett etter fødsel som før fødsel. Det kan derfor være lurt å snakke om eventuell oppfølging i barselperioden på en av svangerskapskontrollene hos spesialisthelsetjenesten.

Les om å være gravid med diabetes type 1.

Diabetesforbundet: Svangerskap og fødsel

Etter fødsel

Alt snur radikalt når barnet blir født. Behovet for insulin synker betraktelig. Du kan for eksempel oppleve at kroppen trenger mindre insulin i fullammingsperioden enn før du ble gravid.

Å produsere nok morsmelk til å fullamme et barn krever energi fra kroppen din. Mange opplever at de blir mer sultne og tørste enn vanlig, og det er viktig å lytte til disse signalene.

For mødre med diabetes kan dette også virke inn på hvordan man behandler sykdommen. Hvordan dette oppleves er veldig individuelt.

Det er heller ikke like viktig å ha like ideelle blodsukker som under graviditeten fordi behandlingsmålet etter fødsel ikke er like strengt (kilde).

Denne overgangen er det en del som synes er utfordrende. Ikke bare har du plutselig et spedbarn å ta vare på, men sykdomsbildet forandres totalt – og det kan være vanskelig å vite hvilke insulindoser du skal legge deg på.

Det kan føre til at du opplever lave blodsukkerverdier, og det kan ta tid å finne ut hva som er riktig insulinnivå. Å få for lavt blodsukker, og såkalt føling, er ikke ideelt noen gang – og i hvert fall ikke når du skal ta vare på et spedbarn.

Dette kan gjøre at noen blir redde for å være alene med babyen, eller for å gå på trilleturer.

Ta derfor kontakt med behandlende lege eller diabetessykepleier for å få hjelp til å regulere insulinmengden, og for å få klarhet omkring det er problematisk om du havner på et for høyt blodsukkernivå inntil du får mer kontroll på situasjonen.

Les om å være nybakt, ammende mamma med diabetes type 1.

Diabetesforbundet: Svangerskap og fødsel

Tips til deg som ammer med diabetes type 1

• Kontakt behandlende lege eller diabetessykepleier, og be om å få hjelp til å regulere sykdommen. Barseltiden er en stor omstilling på alle vis, og det er helt greit om du ikke klarer å håndtere sykdommen din helt på egen hånd. Søk derfor hjelp.

• Lag deg et lite lager der du bruker å amme med produkter du synes hjelper for å få opp blodsukkeret hvis dette blir for lavt. Det kan være saft, sjokolade, druesukker, godteri eller annet som er holdbart og enkelt å få i seg mens man ammer. Noen ammeputer har lommer som kan være greie å bruke til slike ting.

• Dersom du opplever at et gjentagende problem med følinger mens du ammer, kan det være lurt å ta en matbit eller drikke et glass juice før du ammer. Dette kan være spesielt viktig om natta.

• Ha som vane å ha blodsukkermåleren i nærheten når du ammer, slik at du kan bruke den om det trengs. Dersom du må stikke i fingeren og synes det er vanskelig å ha begge hendene fri, kan det hjelpe å legge en pute eller sammenrullet håndkle bak babyen for å støtte, mens du hurtig måler blodsukkeret.

• Husk å få i deg tilstrekkelig med mat. I barseltiden er det mange mødre som oppdager at de helt har glemt å spise, noe som ikke er heldig for en diabetiker. I et ledig øyeblikk kan du eller partner forberede noe mat, som gjør det enkelt å spise når sjansen byr seg.

• Ved overgang til annen næring for barnet, enten det er fast føde eller morsmelkerstatning, vil diabetesbehandlingen kunne endre seg. Hvis du produserer mindre morsmelk og ikke fullammer lenger, kreves det mindre energi, og insulinbehovet kan dermed øke igjen. Dette kan forklare at du plutselig må bruke litt mer insulin enn du gjorde da du fullammet.

Diabetes type 2

Diabetes type 2 rammer som regel personer over 40 år, men også yngre kan få diagnosen – for eksempel kvinner som også har PCOS. (kilde: nhi.no) Noe forskning antyder at over halvparten av kvinner med PCOS utvikler diabetes type 2 før de blir 40 år (kilde: CDC)

Ved diabetes type 2 vil glukose i blodet etter et måltid ikke bli tatt godt nok opp av cellene i kroppen. Årsaken er en kombinasjon av at hormonet insulin ikke virker like godt som det skal og/eller at kroppen ikke klarer å produsere nok insulin.

Du har økt risiko for å utvikle diabetes type 2 hvis du tidligere har hatt svangerskapsdiabetes. (kilde: Helsenorge)

Å ikke amme etter fødsel kan øke risikoen for å utvikle diabetes type 2. (kilde: Helsedirektoratet)

Les mer om diabetes type 2:

Diabetesforbundet

Helsenorge

Svangerskapsdiabetes

Under svangerskapet øker kroppens behov for hormonet insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å øke produksjonen av insulin nok til å beholde normale blodsukkerverdier. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen, og som bidrar til at muskelcellene kan bruke karbohydratene i maten vi spiser. (Kilde: Helsenorge)

Noen regulerer svangerskapsdiabetes gjennom hva de spiser i svangerskapet, mens andre trenger insulin eller andre medikamenter. (kilde)

Svangerskapsdiabetes forsvinner vanligvis etter fødsel. Du vil derfor ikke ha den livsvarige sykdommen som mødre med for eksempel type 1 har.

Svangerskapsdiabetes gir imidlertid økt risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet.

Amming reduserer risikoen for diabetes type 2. Jo lengre ammeperiode, jo mer er risikoen redusert.

Du kan oppleve utfordringer med amming knyttet til at du hadde svangerskapsdiabetes. Dette kan du lese mer om litt lengre ned i artikkelen.

Kilder:

Helsedirektoratet: Svangerskapsdiabetes

Helsenorge.no

Australian Breastfeeding Association: For helsepersonell

Påvirker diabetes melkeproduksjonen?

Det er vanlig at nyfødte av mødre med diabetes får tillegg av morsmelkerstatning, råmelk eller donormelk for å holde blodsukkeret stabilt. Det vanligste er imidlertid at babyen får tillegg av morsmelkerstatning.

Dette kan hos noen gjøre at amme-selvtilliten får seg en knekk – og det er lett å begynne å tvile på om man er i stand til å produsere nok melk.

Men mødre med diabetes kan både amme og fullamme. De fleste kan produsere nok morsmelk, selv om det kan være nødvendig med tillegg de første dagene etter fødsel.

Produksjonen av råmelk kommer hos de fleste i gang i løpet av svangerskapet. Råmelk er de små dråpene med blank eller hvit/gul væske som kommer ut hvis du klemmer på brystene.

Råmelk er i de aller fleste tilfeller nok for babyen de første dagene etter fødsel – men hvis du har diabetes, så kan babyen rett etter fødsel ha behov for mer enn det du produserer der og da for å holde blodsukkeret stabilt. Dette kan du lese mer om litt lengre ned i denne teksten.

Den modne melka kommer vanligvis på dag 2-3 etter fødsel, men det kan ta opptil fem dager. Noen mødre med diabetes kan riktignok oppleve at det tar noen ekstra dager før produksjonen av moden morsmelk setter i gang. Dette kan oppleves stressende.

Det kan være flere årsaker til forsinkelsen:

Det er vanlig at fødselen settes i gang før termindato, uansett hvilken type diabetes mor har. Hvis igangsettingen mislykkes er ofte keisersnitt løsningen.

Babyer født av mødre med diabetes har høyere risiko for å bli født prematurt, med keisersnitt, være store ved fødsel og ha lavt blodsukker.

Alt dette kan påvirke ammingen negativt på ulike måter, blant annet fordi det er vanligere at babyen får tilskudd av morsmelkerstatning i slike situasjoner – for eksempel hvis mor og barn skilles etter fødsel på grunn av keisersnitt og/eller at babyen overflyttes til nyfødt intensiv (kilde).

Tidlig tilskudd av morsmelkerstatning kan forstyrre etableringen av melkeproduksjonen i de første sårbare dagene.

Det kan gjøre at babyen søker brystet mindre enn det den vanligvis ville gjort, og at brystene dine «mister» verdifull stimulering av melkeproduksjonen. Hvis babyen din får tillegg, og du ønsker å amme, så er det lurt å gjøre tiltak for å passe på melkeproduksjonen. Dette kan du gjøre ved å håndmelke eller pumpe slik at det totale antall amminger/pumpinger er minst 8-12 ganger pr døgn. Les mer om hvor ofte det er vanlig å amme.

Det kan uansett være stressende å være nybakt mamma med diabetes, spesielt type 1. Stresshormonet adrenalin påvirker hormonet oxytocin, som hjelper melken ut av brystet. Langvarig stress kan på sikt senke melkeproduksjonen fordi melkeproduksjonen reguleres ut fra mengden melk som tas ut av brystet.

Husk at selv om det kan være utfordrende i starten, så vil det gjerne gå seg til etterhvert. Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper hvis du er usikker på noe omkring ammingen.

Les mer:

Hvordan får en god start på ammingen?

Hvor ofte er det vanlig å amme?

Hva er tegn på for lite melk – og hva kan man gjøre?

Hvordan hjelpe melken ut fra brystet?

Hvordan forebygge lavt blodsukker hos babyen?

Babyer av mødre med diabetes (uansett type) vil kunne stå i fare for å få lavt blodsukker i løpet av det første døgnet etter fødsel. Babyens blodsukker vil derfor som regel måles jevnlig det første døgnet fram til det er stabilt.

Ikke alle babyer får lavt blodsukker. Og noen babyer får lavt blodsukker uansett hva man gjør.

Men det er uansett viktig å vite hva som kan forebygge lavt blodsukker hos den nyfødte:

✅ Hudkontakt: Så tidlig som mulig og så mye som mulig. Dette regulerer blant annet babyens blodsukker og temperatur. Å få babyen interessert i brystet er dessuten enklest hvis babyen ligger hud-mot-hud på mors brystkasse, og ikke i babysengen.

✅ Hold babyen varm (men uten at den blir overopphetet). En kald baby bruker mye energi, noe som tapper blodsukker-reservene.

✅ Amming eller mating innen en time etter fødsel: Du kan håndmelke råmelk som babyen får på teskje hvis babyen ikke dier fra brystet. I følge en studie vil råmelk regulere blodsukkeret bedre enn morsmelkerstatning.

✅ Det skal gå maksimalt tre timer fra måltidsstart til måltidsstart de første dagene. Dette kalles «tre-timers-stell». Det misforstås ofte som at babyen skal ha melk hver tredje time, og ikke oftere. Men det er altså minimum hver tredje time som er poenget. Babyen kan og bør få melk mye oftere enn dette.

✅ Jo oftere babyen dier eller får råmelk på skje, kopp eller sprøyte, jo mer stabilt holdes blodsukkeret. Hvis babyen dier eller får melk oftere enn hver tredje time OG har normalt blodsukker, trenger ikke babyen lenger tillegg av melk, i følge prosedyren fra OUS.

Hva hvis blodsukkeret blir for lavt?

Avhengig av hvor lavt blodsukkeret er, er det forskjellige måter å behandle dette på. Det kan også være litt ulike rutiner som følges ved ulike sykehus. Spør avdelingen du skal føde på om hvilke retningslinjer de følger.

Ved Oslo Universitetssykehus (OUS) er det dette som gjelder: Blodsukker og ernæring til nyfødte med spesielle behov.

Glukose-gel som smøres på innsiden av kinnet til babyen kombinert med amming/mating er i flere land etablert som førstevalg ved behandling av hypoglykemi / lavt blodsukker. Randomiserte studier har vist at glukose-gel brukt som behandling for lavt blodsukker reduserer innleggelser på nyfødt intensiv og fremmer amming ved utskrivelse (kilde).

NB. Hva som regnes som normalt blodsukker hos en nyfødt er lavere enn det du regner som normalt hos deg selv. Første levedøgn skal babyens blodsukker ligge over 1,7 mmol/L og over 2,5 mmol/L andre levedøgn (kilde).

Håndmelking i svangerskapet

Det er ulikt hvor mye råmelk nybakte mødre produserer rett etter fødsel. Babyer født av mødre med diabetes vil ofte etter retningslinjene ha behov for mer melk enn den råmelken mødre normalt er i stand til å produsere de første døgnene.

Anbefalingen i prosedyren fra Oslo Universitetssykehus (OUS) er at en baby som har risiko for lavt blodsukker bør få 3-5 ml/kg melk (råmelk, bankmelk eller morsmelkerstatning) etter første amming. Det vil si ca 10-15 ml melk. Det er ikke vanlig å kunne håndmelke dette rett etter fødsel.

For enkelhets skyld er det mange barselavdelinger som da tilbyr morsmelkerstatning. Donormelk er som regel forbeholdt premature babyer.

Hvis du vil at babyen din skal få morsmelk, så kan du samle råmelk ved håndmelking de siste ukene i svangerskapet som du kan ta med til sykehuset.

Les mer og finn praktiske tips om håndmelking før fødsel:

❓Alt du trenger å vite om håndmelking i svangerskapet

Må jeg håndmelke før fødsel?

Nei, du må selvsagt ikke det. Hvis babyen din får behov for tillegg til din melk, så kan det gis morsmelkerstatning i stedet. Dette er helt opp til deg.

Hvis du ønsker å amme, så er det imidlertid viktig å ha i bakhodet at det kan krølle til ammingen å gi morsmelkerstatning. Det betyr ikke at det automatisk gjør det, men at det er en mulighet for at det kan skje. Du kan lese mer om dette i avsnittet over som heter «Påvirker diabetes melkeproduksjonen?» og i artikkelen vår om håndmelking i svangerskapet.

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Mer informasjon

Pingvinavisa: Diabetesmødre i unik forskning

Diabetesforbundet: Svangerskap og fødsel

Helsedirektoratet: Svangerskap ved kjent diabetes

American Diabetes Association: Breastfeeding and Diabetes

Australian Breastfeeding Association: Breastfeeding and Diabetes – Type 1, Type 2 and Gestational diabetes

La Leche League UK: Diabetes and breastfeeding

Tema

Ammeinnlegget

Hva bør jeg tenke på når jeg skal kjøpe amme-bh?

Lurer du på når du skal kjøpe amme-bh? Hvilken størrelse du kommer til å trenge? Eller hvilken type bh du bør kjøpe?

Hvorfor bør jeg bruke amme-bh?

I løpet av svangerskapet vokser brystene. Hvert bryst vokser med ca 300 -500 g. Brystene har ingen muskler, og belastningen på nakke og rygg øker når brystene vokser.

Amme-bh’er gir ekstra støtte når du trenger det mest: Når du er gravid og når du ammer.

Amme-bh’er er som oftest laget av mykt materiale, med god elastisitet og brede skulderstropper, noe som gjør dem ekstra behagelige.

En amme-bh har som regel klips som gir deg mulighet til å åpne bh-en foran, eller andre løsninger som gjør det enkelt å amme uten å ta av hele bh-en.

Når bør jeg kjøpe amme-bh?

Mange lurer på om de kan kjøpe amme-BH mens de ennå går gravide. Du kan godt gjøre det, men vent så lenge ut i svangerskapet som mulig.

På et tidspunkt i svangerskapet vil nok brystene dine vokse ut av de bh-ene du brukte før du ble gravid. Da kan det være greit å investere i en amme-bh. Mange av amme-bh-ene passer fint for gravide også.

Husk imidlertid at brystene kommer til å bli noe større etter at melkeproduksjonen har kommet i gang. Det kan være lurt å få plass til et ammeinnlegg også.

Likevel bør amme-bh’en gi god støtte. I og med at det er litt vanskelig å beregne hvilken størrelse du trenger før produksjonen har stabilisert seg, kan det være en god idé å kjøpe én bh til bruk etter fødselen, og å vente noen uker med å kjøpe flere.

Hvilken størrelse trenger jeg?

Det er viktig med riktig størrelse på bh’en. Når du skal finne ut hvilken størrelse du trenger, skal du ta to mål:

1. Mål omkretsen rundt kroppen, under bysten. Dette skal du måle stramt.

2. Mål rundt bysten, der den er størst. Dette målet må ikke stramme, så legg målebåndet løst rundt deg. Mål helst mens du har en bh på deg, for dette målet blir ofte tatt for stramt.

Slik regner du ut BH-størrelsen:

Slik beregner du cup-størrelsen:

Et eksempel:

Dersom du måler 78 cm rundt kroppen (mål 1) og 93 rundt bysten (mål 2), beregner du slik:

93 – 78 = 15 cm

Når differansen er på 15 cm, ser du ut i fra tabellen ovenfor at riktig cup-størrelse for deg er cup B. Siden du er 78 cm rundt kroppen, vil 80 B bli riktig for deg.

Husk og ta høyde for at brystene vil bli noe større når melkeproduksjonen har kommet i gang og brystene fylles med melk.

Hva kan være lurt å tenke på?

• Amme-bh’en bør være myk og tøyelig. Sørg for å kjøpe en behagelig BH, spesielt med tanke på natten.
• En-hånds åpning. Det er praktisk om amme-bh’en har en åpningsmekanisme som er enkel å åpne med én hånd.
• God og stor åpning. Det er viktig med en god åpning for brystet, slik at barnet enkelt får tilgang uten at det kommer noe i veien. Er det trangt i åpningen kan det gjøre at melken ikke får renne fritt alle steder, noe som kan forårsake tette melkeganger.
• Unngå blonder dersom du er sensitiv. Noen reagerer med kløe når de har på seg bh med blonder eller annen pynt. Husk at dette også kan gjelde barnet. Det kan være greit å unngå dette, spesielt den første tiden.

Spiler eller ikke?

Mange liker bh’er med spiler fordi de gir god støtte. Du kan bruke bh med spiler mens du ammer, men det er viktig at spilene ikke klemmer på brystene. Dette kan føre til tette melkeganger.

Bruk helst en myk bh uten spiler om natten.

Hva skal jeg se etter?

En god bh dekker hele brystet. Ingenting skal tyte ut av bh’en.

En passende BH gir god og behagelig støtte, og strammer ikke for mye.

Bh’en skal ikke skli oppover på ryggen.

Skulderstroppene skal ikke være for stramme og skjære seg ned i huden. Hvis dette skjer bør du velge en type med bredere stropper.

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens filmer

Her finner du alle Ammehjelpens filmer samlet på ett sted.

Sugetak og ammestart

Les mer om tidlige tegn på at babyen vil ammes

Les mer om brystspreng og cottermans grep.

Les mer om hvordan du legger til rette for et godt sugetak.

Les mer om amming av sugesvake barn.

Ammestillinger

Les mer om ammestillinger.

Les mer om tilbakelent amming.

Håndmelking og pumping

Les mer om håndmelking

Les mer om håndmelking

Les mer om pumping av morsmelk.

Utfordringer

Les mer om lite melk.

Les mer om overproduksjon.

Les mer om tette melkeganger.

Hjelpemidler

Les mer om hjelpebryst.

Les mer om koppmating.

Les mer om brystskjold.

Les mer om langsom flaskemating.

Les mer om amming i bæretøy.

Tema

Ammeinnlegget