Ammehjelpens fagseminar 2021

Her finner du programmet for Ammehjelpens fagseminar 17. september 2021.

Praktisk info

Tid: Fredag 17. september 2021
Sted: Scandic Lerkendal, Trondheim / Digitalt (tilgang til webinar fram til 24. september)

❓Spørsmål? Send e-post til 
ammehjelpen.trondheimomegn@gmail.com

Ammehjelpens fagseminar teller som fem timer videreutdanning for sykepleiere, jordmødre og barnepleiere. Det er åpent for alle interesserte. Alle forelesninger er på norsk.

Her finner du arrangementet på Facebook.

📔Her finner du mer om boka «Ammerevolusjonen», der du kan sette deg på liste for beskjed om forhåndsbestilling.

🎬 Du kan også se filmen med blant andre Jon Almaas, Gro Harlem Brundtland, Vibeke Sæther og Gro Nylander som ble vist i starten av fagseminaret.

📣 Skriv under på Redd Barnas opprop: «Stopp aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning.

Program

Velkommen til Ammehjelpens fagseminar 2021 i Trondheim – det eneste heldags fagseminaret om amming som arrangeres i Norge.

NB! Det kan bli endringer i programmet.

08.00 Registrering

09.00 Velkommen!

• Ammehjelpen på nett og i sosiale medier: Camilla Amundsen
• Utdeling av Ammehjelpens Begeistringspris

09.15 Ammefrekvens det første døgnet: Ina Landau Aasen

10.00 Med barnet som ammeveileder: Å styrke mors mestringsevne og få ammingen rett fra starten: Rachel Myr

10.40 Pause

10.50 WHO-koden. Hvorfor er den så viktig? Henrik Hvaal, Redd barna.

11.30 Lunsj/pause

12.30 Normal barselbaby, hvem, hva og hvor? Risikobabyer, premature og morsmelk: Cecilie Revhaug

13.15 Hvilke faktorer kan forklare den sosiale ulikheten i fullamming? Anne Bærug

14.00 Pause

14.15 Hello from the other side. Fra fødselslege til mor og tilbake igjen: Tilde Broch Østborg

15.00 Veiledning ved ammeutfordringer på grunn av stramt tungebånd: Tine Greve

15.45 Spørsmål

16.00 Oppsummering og avslutning. Velkommen tilbake neste år!

Om foredragsholderne

Camilla Amundsen
Styreleder i Ammehjelpen, ammehjelper og administrator for Ammehjelpsgruppen på Facebook. Ammehjelpsgruppen er en lukket gruppe for ammende kvinner og kvinnelig helsepersonell. Her kan mødre stille spørsmål og få svar av både ammehjelpere og andre ammende. Gruppa har over 35 000 medlemmer.

Ina Landau Aasen
Jordmor, MNSc, IBCLC, ammehjelper, seksjonsleder for Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Rachel Myr
Ammehjelper, jordmor, IBCLC, MPH, æresmedlem i Ammehjelpen.

Rachel Myr har arbeidet med amming i yrket og på fritid i over en generasjon uten å kjede seg. Hun har skrevet og forelest om betydningen av hud-mot-hudkontakt for amming siden forrige millenniet. Hun har aktivt støttet WHO-koden siden den ble vedtatt og er overmåte glad for at begge emnene får oppmerksomhet i årets fagseminar.

Tilde Broch Østborg
Overlege ved kvinneklinikken, Stavanger universitetssykehus

Cecilie Revhaug
Barnelege ved Sykehuset Telemark, ammehjelper og PhD.

Anne Bærug
Forsker, ph.d, ernæringsfysiolog, æresmedlem i Ammehjelpen. Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Henrik Hvaal
Utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna med ansvar for helse og ernæring. Jobber opp mot norske myndigheter for å påvirke norsk global helsepolitikk. Har hovedansvar for å følge opp prosjekt om morsmelkerstatning og jobber blant annet for at norske investorer skal bidra til å gjøre selskaper i bransjen mer ansvarlige.

Redd Barna har lenge jobbet mot aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning, med folkelig mobilisering og påvirkningsarbeid rettet mot Oljefondets investeringer i morsmelkerstatningsindustrien.

Tine Greve
Jordmor, ammeveileder, IBCLC, ammehjelper, ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming, æresmedlem i Ammehjelpen.

Tema

Ammeinnlegget

Diabetes og amming

Har du diabetes type 1, type 2 eller svangerskapsdiabetes? Her finner du informasjon om amming ved ulike former for diabetes.

Denne teksten er skrevet i samarbeid med en ammehjelper som har diabetes type 1. Ta kontakt hvis du har spørsmål eller innspill: nettside@ammehjelpen.no

Det finnes flere ulike typer diabetes. I denne teksten vil vi ta for oss de vanligste, og si litt om hvordan diabetes kan påvirke ammingen, deg og babyen i tiden etter fødsel.

Det du leser i denne artikkelen er ikke en erstatning for kontakt med helsepersonell. Det er viktig at du følges opp av behandlende lege eller diabetessykepleier.

Risikoen for ammeproblemer kan være litt større for deg med diabetes. Men det er viktig å huske på at selv om du har diabetes, så er det langt fra sikkert at du kommer til å oppleve utfordringer med amming. Alle kan dessuten ha utfordringer med amming, uansett om de har diabetes eller ikke.

Litt generell kunnskap og noen enkle tips er uansett greit å ha med seg for at ammingen skal få et best mulig utgangspunkt:

• Håndmelking av råmelk i svangerskapet
• Amming og/eller håndmelking i løpet av den første timen etter fødsel
• Hyppig amming/utmelking i dagene og ukene etter fødsel
• Hudkontakt så ofte og mye som mulig for å hjelpe babyen til å regulere temperatur og blodsukker
• Hjelp og støtte ved ammeproblemer

Dette kan du lese mer om litt lengre ned i denne teksten.

Diabetes type 1

I svangerskapet

Som gravid med diabetes vil du oppleve at insulinbehovet stiger i takt med at svangerskapsukene går.

I siste trimester vil insulinbehovet være langt høyere enn før du ble gravid. I tillegg har gravide et behandlingsmål som innebærer at du må passe bedre på blodsukkeret enn før du ble gravid.

Mange blir ikke fulgt opp like tett etter fødsel som før fødsel. Det kan derfor være lurt å snakke om eventuell oppfølging i barselperioden på en av svangerskapskontrollene hos spesialisthelsetjenesten.

Les om å være gravid med diabetes type 1.

Diabetesforbundet: Svangerskap og fødsel

Etter fødsel

Alt snur radikalt når barnet blir født. Behovet for insulin synker betraktelig. Du kan for eksempel oppleve at kroppen trenger mindre insulin i fullammingsperioden enn før du ble gravid.

Å produsere nok morsmelk til å fullamme et barn krever energi fra kroppen din. Mange opplever at de blir mer sultne og tørste enn vanlig, og det er viktig å lytte til disse signalene.

For mødre med diabetes kan dette også virke inn på hvordan man behandler sykdommen. Hvordan dette oppleves er veldig individuelt.

Det er heller ikke like viktig å ha like ideelle blodsukker som under graviditeten fordi behandlingsmålet etter fødsel ikke er like strengt (kilde).

Denne overgangen er det en del som synes er utfordrende. Ikke bare har du plutselig et spedbarn å ta vare på, men sykdomsbildet forandres totalt – og det kan være vanskelig å vite hvilke insulindoser du skal legge deg på.

Det kan føre til at du opplever lave blodsukkerverdier, og det kan ta tid å finne ut hva som er riktig insulinnivå. Å få for lavt blodsukker, og såkalt føling, er ikke ideelt noen gang – og i hvert fall ikke når du skal ta vare på et spedbarn.

Dette kan gjøre at noen blir redde for å være alene med babyen, eller for å gå på trilleturer.

Ta derfor kontakt med behandlende lege eller diabetessykepleier for å få hjelp til å regulere insulinmengden, og for å få klarhet omkring det er problematisk om du havner på et for høyt blodsukkernivå inntil du får mer kontroll på situasjonen.

Les om å være nybakt, ammende mamma med diabetes type 1.

Diabetesforbundet: Svangerskap og fødsel

Tips til deg som ammer med diabetes type 1

• Kontakt behandlende lege eller diabetessykepleier, og be om å få hjelp til å regulere sykdommen. Barseltiden er en stor omstilling på alle vis, og det er helt greit om du ikke klarer å håndtere sykdommen din helt på egen hånd. Søk derfor hjelp.

• Lag deg et lite lager der du bruker å amme med produkter du synes hjelper for å få opp blodsukkeret hvis dette blir for lavt. Det kan være saft, sjokolade, druesukker, godteri eller annet som er holdbart og enkelt å få i seg mens man ammer. Noen ammeputer har lommer som kan være greie å bruke til slike ting.

• Dersom du opplever at et gjentagende problem med følinger mens du ammer, kan det være lurt å ta en matbit eller drikke et glass juice før du ammer. Dette kan være spesielt viktig om natta.

• Ha som vane å ha blodsukkermåleren i nærheten når du ammer, slik at du kan bruke den om det trengs. Dersom du må stikke i fingeren og synes det er vanskelig å ha begge hendene fri, kan det hjelpe å legge en pute eller sammenrullet håndkle bak babyen for å støtte, mens du hurtig måler blodsukkeret.

• Husk å få i deg tilstrekkelig med mat. I barseltiden er det mange mødre som oppdager at de helt har glemt å spise, noe som ikke er heldig for en diabetiker. I et ledig øyeblikk kan du eller partner forberede noe mat, som gjør det enkelt å spise når sjansen byr seg.

• Ved overgang til annen næring for barnet, enten det er fast føde eller morsmelkerstatning, vil diabetesbehandlingen kunne endre seg. Hvis du produserer mindre morsmelk og ikke fullammer lenger, kreves det mindre energi, og insulinbehovet kan dermed øke igjen. Dette kan forklare at du plutselig må bruke litt mer insulin enn du gjorde da du fullammet.

Diabetes type 2

Diabetes type 2 rammer som regel personer over 40 år, men også yngre kan få diagnosen – for eksempel kvinner som også har PCOS. (kilde: nhi.no) Noe forskning antyder at over halvparten av kvinner med PCOS utvikler diabetes type 2 før de blir 40 år (kilde: CDC)

Ved diabetes type 2 vil glukose i blodet etter et måltid ikke bli tatt godt nok opp av cellene i kroppen. Årsaken er en kombinasjon av at hormonet insulin ikke virker like godt som det skal og/eller at kroppen ikke klarer å produsere nok insulin.

Du har økt risiko for å utvikle diabetes type 2 hvis du tidligere har hatt svangerskapsdiabetes. (kilde: Helsenorge)

Å ikke amme etter fødsel kan øke risikoen for å utvikle diabetes type 2. (kilde: Helsedirektoratet)

Les mer om diabetes type 2:

Diabetesforbundet

Helsenorge

Svangerskapsdiabetes

Under svangerskapet øker kroppens behov for hormonet insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å øke produksjonen av insulin nok til å beholde normale blodsukkerverdier. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen, og som bidrar til at muskelcellene kan bruke karbohydratene i maten vi spiser. (Kilde: Helsenorge)

Noen regulerer svangerskapsdiabetes gjennom hva de spiser i svangerskapet, mens andre trenger insulin eller andre medikamenter. (kilde)

Svangerskapsdiabetes forsvinner vanligvis etter fødsel. Du vil derfor ikke ha den livsvarige sykdommen som mødre med for eksempel type 1 har.

Svangerskapsdiabetes gir imidlertid økt risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet.

Amming reduserer risikoen for diabetes type 2. Jo lengre ammeperiode, jo mer er risikoen redusert.

Du kan oppleve utfordringer med amming knyttet til at du hadde svangerskapsdiabetes. Dette kan du lese mer om litt lengre ned i artikkelen.

Kilder:

Helsedirektoratet: Svangerskapsdiabetes

Helsenorge.no

Australian Breastfeeding Association: For helsepersonell

Påvirker diabetes melkeproduksjonen?

Det er vanlig at nyfødte av mødre med diabetes får tillegg av morsmelkerstatning, råmelk eller donormelk for å holde blodsukkeret stabilt. Det vanligste er imidlertid at babyen får tillegg av morsmelkerstatning.

Dette kan hos noen gjøre at amme-selvtilliten får seg en knekk – og det er lett å begynne å tvile på om man er i stand til å produsere nok melk.

Men mødre med diabetes kan både amme og fullamme. De fleste kan produsere nok morsmelk, selv om det kan være nødvendig med tillegg de første dagene etter fødsel.

Produksjonen av råmelk kommer hos de fleste i gang i løpet av svangerskapet. Råmelk er de små dråpene med blank eller hvit/gul væske som kommer ut hvis du klemmer på brystene.

Råmelk er i de aller fleste tilfeller nok for babyen de første dagene etter fødsel – men hvis du har diabetes, så kan babyen rett etter fødsel ha behov for mer enn det du produserer der og da for å holde blodsukkeret stabilt. Dette kan du lese mer om litt lengre ned i denne teksten.

Den modne melka kommer vanligvis på dag 2-3 etter fødsel, men det kan ta opptil fem dager. Noen mødre med diabetes kan riktignok oppleve at det tar noen ekstra dager før produksjonen av moden morsmelk setter i gang. Dette kan oppleves stressende.

Det kan være flere årsaker til forsinkelsen:

Det er vanlig at fødselen settes i gang før termindato, uansett hvilken type diabetes mor har. Hvis igangsettingen mislykkes er ofte keisersnitt løsningen.

Babyer født av mødre med diabetes har høyere risiko for å bli født prematurt, med keisersnitt, være store ved fødsel og ha lavt blodsukker.

Alt dette kan påvirke ammingen negativt på ulike måter, blant annet fordi det er vanligere at babyen får tilskudd av morsmelkerstatning i slike situasjoner – for eksempel hvis mor og barn skilles etter fødsel på grunn av keisersnitt og/eller at babyen overflyttes til nyfødt intensiv (kilde).

Tidlig tilskudd av morsmelkerstatning kan forstyrre etableringen av melkeproduksjonen i de første sårbare dagene.

Det kan gjøre at babyen søker brystet mindre enn det den vanligvis ville gjort, og at brystene dine «mister» verdifull stimulering av melkeproduksjonen. Hvis babyen din får tillegg, og du ønsker å amme, så er det lurt å gjøre tiltak for å passe på melkeproduksjonen. Dette kan du gjøre ved å håndmelke eller pumpe slik at det totale antall amminger/pumpinger er minst 8-12 ganger pr døgn. Les mer om hvor ofte det er vanlig å amme.

Det kan uansett være stressende å være nybakt mamma med diabetes, spesielt type 1. Stresshormonet adrenalin påvirker hormonet oxytocin, som hjelper melken ut av brystet. Langvarig stress kan på sikt senke melkeproduksjonen fordi melkeproduksjonen reguleres ut fra mengden melk som tas ut av brystet.

Husk at selv om det kan være utfordrende i starten, så vil det gjerne gå seg til etterhvert. Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper hvis du er usikker på noe omkring ammingen.

Les mer:

Hvordan får en god start på ammingen?

Hvor ofte er det vanlig å amme?

Hva er tegn på for lite melk – og hva kan man gjøre?

Hvordan hjelpe melken ut fra brystet?

Hvordan forebygge lavt blodsukker hos babyen?

Babyer av mødre med diabetes (uansett type) vil kunne stå i fare for å få lavt blodsukker i løpet av det første døgnet etter fødsel. Babyens blodsukker vil derfor som regel måles jevnlig det første døgnet fram til det er stabilt.

Ikke alle babyer får lavt blodsukker. Og noen babyer får lavt blodsukker uansett hva man gjør.

Men det er uansett viktig å vite hva som kan forebygge lavt blodsukker hos den nyfødte:

✅ Hudkontakt: Så tidlig som mulig og så mye som mulig. Dette regulerer blant annet babyens blodsukker og temperatur. Å få babyen interessert i brystet er dessuten enklest hvis babyen ligger hud-mot-hud på mors brystkasse, og ikke i babysengen.

✅ Hold babyen varm (men uten at den blir overopphetet). En kald baby bruker mye energi, noe som tapper blodsukker-reservene.

✅ Amming eller mating innen en time etter fødsel: Du kan håndmelke råmelk som babyen får på teskje hvis babyen ikke dier fra brystet. I følge en studie vil råmelk regulere blodsukkeret bedre enn morsmelkerstatning.

✅ Det skal gå maksimalt tre timer fra måltidsstart til måltidsstart de første dagene. Dette kalles «tre-timers-stell». Det misforstås ofte som at babyen skal ha melk hver tredje time, og ikke oftere. Men det er altså minimum hver tredje time som er poenget. Babyen kan og bør få melk mye oftere enn dette.

✅ Jo oftere babyen dier eller får råmelk på skje, kopp eller sprøyte, jo mer stabilt holdes blodsukkeret. Hvis babyen dier eller får melk oftere enn hver tredje time OG har normalt blodsukker, trenger ikke babyen lenger tillegg av melk, i følge prosedyren fra OUS.

Hva hvis blodsukkeret blir for lavt?

Avhengig av hvor lavt blodsukkeret er, er det forskjellige måter å behandle dette på. Det kan også være litt ulike rutiner som følges ved ulike sykehus. Spør avdelingen du skal føde på om hvilke retningslinjer de følger.

Ved Oslo Universitetssykehus (OUS) er det dette som gjelder: Blodsukker og ernæring til nyfødte med spesielle behov.

Glukose-gel som smøres på innsiden av kinnet til babyen kombinert med amming/mating er i flere land etablert som førstevalg ved behandling av hypoglykemi / lavt blodsukker. Randomiserte studier har vist at glukose-gel brukt som behandling for lavt blodsukker reduserer innleggelser på nyfødt intensiv og fremmer amming ved utskrivelse (kilde).

NB. Hva som regnes som normalt blodsukker hos en nyfødt er lavere enn det du regner som normalt hos deg selv. Første levedøgn skal babyens blodsukker ligge over 1,7 mmol/L og over 2,5 mmol/L andre levedøgn (kilde).

Håndmelking i svangerskapet

Det er ulikt hvor mye råmelk nybakte mødre produserer rett etter fødsel. Babyer født av mødre med diabetes vil ofte etter retningslinjene ha behov for mer melk enn den råmelken mødre normalt er i stand til å produsere de første døgnene.

Anbefalingen i prosedyren fra Oslo Universitetssykehus (OUS) er at en baby som har risiko for lavt blodsukker bør få 3-5 ml/kg melk (råmelk, bankmelk eller morsmelkerstatning) etter første amming. Det vil si ca 10-15 ml melk. Det er ikke vanlig å kunne håndmelke dette rett etter fødsel.

For enkelhets skyld er det mange barselavdelinger som da tilbyr morsmelkerstatning. Donormelk er som regel forbeholdt premature babyer.

Hvis du vil at babyen din skal få morsmelk, så kan du samle råmelk ved håndmelking de siste ukene i svangerskapet som du kan ta med til sykehuset.

Les mer og finn praktiske tips om håndmelking før fødsel:

❓Alt du trenger å vite om håndmelking i svangerskapet

Må jeg håndmelke før fødsel?

Nei, du må selvsagt ikke det. Hvis babyen din får behov for tillegg til din melk, så kan det gis morsmelkerstatning i stedet. Dette er helt opp til deg.

Hvis du ønsker å amme, så er det imidlertid viktig å ha i bakhodet at det kan krølle til ammingen å gi morsmelkerstatning. Det betyr ikke at det automatisk gjør det, men at det er en mulighet for at det kan skje. Du kan lese mer om dette i avsnittet over som heter «Påvirker diabetes melkeproduksjonen?» og i artikkelen vår om håndmelking i svangerskapet.

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Mer informasjon

Pingvinavisa: Diabetesmødre i unik forskning

Diabetesforbundet: Svangerskap og fødsel

Helsedirektoratet: Svangerskap ved kjent diabetes

American Diabetes Association: Breastfeeding and Diabetes

Australian Breastfeeding Association: Breastfeeding and Diabetes – Type 1, Type 2 and Gestational diabetes

La Leche League UK: Diabetes and breastfeeding

Tema

Ammeinnlegget

Hva bør jeg tenke på når jeg skal kjøpe amme-bh?

Lurer du på når du skal kjøpe amme-bh? Hvilken størrelse du kommer til å trenge? Eller hvilken type bh du bør kjøpe?

Hvorfor bør jeg bruke amme-bh?

I løpet av svangerskapet vokser brystene. Hvert bryst vokser med ca 300 -500 g. Brystene har ingen muskler, og belastningen på nakke og rygg øker når brystene vokser.

Amme-bh’er gir ekstra støtte når du trenger det mest: Når du er gravid og når du ammer.

Amme-bh’er er som oftest laget av mykt materiale, med god elastisitet og brede skulderstropper, noe som gjør dem ekstra behagelige.

En amme-bh har som regel klips som gir deg mulighet til å åpne bh-en foran, eller andre løsninger som gjør det enkelt å amme uten å ta av hele bh-en.

Når bør jeg kjøpe amme-bh?

Mange lurer på om de kan kjøpe amme-BH mens de ennå går gravide. Du kan godt gjøre det, men vent så lenge ut i svangerskapet som mulig.

På et tidspunkt i svangerskapet vil nok brystene dine vokse ut av de bh-ene du brukte før du ble gravid. Da kan det være greit å investere i en amme-bh. Mange av amme-bh-ene passer fint for gravide også.

Husk imidlertid at brystene kommer til å bli noe større etter at melkeproduksjonen har kommet i gang. Det kan være lurt å få plass til et ammeinnlegg også.

Likevel bør amme-bh’en gi god støtte. I og med at det er litt vanskelig å beregne hvilken størrelse du trenger før produksjonen har stabilisert seg, kan det være en god idé å kjøpe én bh til bruk etter fødselen, og å vente noen uker med å kjøpe flere.

Hvilken størrelse trenger jeg?

Det er viktig med riktig størrelse på bh’en. Når du skal finne ut hvilken størrelse du trenger, skal du ta to mål:

1. Mål omkretsen rundt kroppen, under bysten. Dette skal du måle stramt.

2. Mål rundt bysten, der den er størst. Dette målet må ikke stramme, så legg målebåndet løst rundt deg. Mål helst mens du har en bh på deg, for dette målet blir ofte tatt for stramt.

Slik regner du ut BH-størrelsen:

Slik beregner du cup-størrelsen:

Et eksempel:

Dersom du måler 78 cm rundt kroppen (mål 1) og 93 rundt bysten (mål 2), beregner du slik:

93 – 78 = 15 cm

Når differansen er på 15 cm, ser du ut i fra tabellen ovenfor at riktig cup-størrelse for deg er cup B. Siden du er 78 cm rundt kroppen, vil 80 B bli riktig for deg.

Husk og ta høyde for at brystene vil bli noe større når melkeproduksjonen har kommet i gang og brystene fylles med melk.

Hva kan være lurt å tenke på?

• Amme-bh’en bør være myk og tøyelig. Sørg for å kjøpe en behagelig BH, spesielt med tanke på natten.
• En-hånds åpning. Det er praktisk om amme-bh’en har en åpningsmekanisme som er enkel å åpne med én hånd.
• God og stor åpning. Det er viktig med en god åpning for brystet, slik at barnet enkelt får tilgang uten at det kommer noe i veien. Er det trangt i åpningen kan det gjøre at melken ikke får renne fritt alle steder, noe som kan forårsake tette melkeganger.
• Unngå blonder dersom du er sensitiv. Noen reagerer med kløe når de har på seg bh med blonder eller annen pynt. Husk at dette også kan gjelde barnet. Det kan være greit å unngå dette, spesielt den første tiden.

Spiler eller ikke?

Mange liker bh’er med spiler fordi de gir god støtte. Du kan bruke bh med spiler mens du ammer, men det er viktig at spilene ikke klemmer på brystene. Dette kan føre til tette melkeganger.

Bruk helst en myk bh uten spiler om natten.

Hva skal jeg se etter?

En god bh dekker hele brystet. Ingenting skal tyte ut av bh’en.

En passende BH gir god og behagelig støtte, og strammer ikke for mye.

Bh’en skal ikke skli oppover på ryggen.

Skulderstroppene skal ikke være for stramme og skjære seg ned i huden. Hvis dette skjer bør du velge en type med bredere stropper.

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens filmer

Her finner du alle Ammehjelpens filmer samlet på ett sted.

Sugetak og ammestart

Les mer om tidlige tegn på at babyen vil ammes

Les mer om brystspreng og cottermans grep.

Les mer om hvordan du legger til rette for et godt sugetak.

Les mer om amming av sugesvake barn.

Ammestillinger

Les mer om ammestillinger.

Les mer om tilbakelent amming.

Håndmelking og pumping

Les mer om håndmelking

Les mer om håndmelking

Les mer om pumping av morsmelk.

Utfordringer

Les mer om lite melk.

Les mer om overproduksjon.

Les mer om tette melkeganger.

Hjelpemidler

Les mer om hjelpebryst.

Les mer om koppmating.

Les mer om brystskjold.

Les mer om langsom flaskemating.

Les mer om amming i bæretøy.

Tema

Ammeinnlegget

Hva er normal avføring hos babyer som ammes?

Det er få tema som er så viktige for ferske foreldre som babybæsj: Kommer den for ofte eller for treigt? Og er det normalt at den ser sånn og sånn ut?

Hva er vanlig de første dagene?

Hvordan bæsjen ser ut forteller oss mye om hvordan ammingen fungerer. Hvordan bæsjen ser ut forteller oss mye om hvordan ammingen fungerer.

Her finner du en oversikt over hva du skal se etter i bleiene de første ukene.

De to første døgnene er det vanlig at bæsjen er svart, seig og uten en spesiell lukt. Dette kalles barnebek eller mekonium.

Etter to-tre døgn begynner avføringen å gå over fra svart til brungrønn, og den blir løsere i konsistensen. Ved fjerde døgn bør babyen ha løs, kornete, gul avføring som lukter friskt og syrlig.

Fra fjerde døgn har nyfødte vanligvis avføring minst 1-4 ganger i døgnet. Dette er tegn på at melkeproduksjonen er godt i gang.

Hvis babyen har mindre avføring enn dette kan det være et tegn på at babyen ikke får i seg nok melk. Grunnen kan være at babyen ikke ammes ofte nok, at babyen ikke dier effektivt, eller at brystene ikke produserer nok melk.

Legg inn noen ekstra amminger, og ta kontakt med helsestasjon eller fastlege dersom du er usikker på om alt er som det skal være.

Sjekk bleien. En brosjyre fra Sundhedsstyrelsen i Danmark (pdf til nedlastning)

Hvordan vet jeg om den nyfødte får nok mat?
Hvordan vet jeg om jeg har lite melk?
Hvor ofte skal jeg amme?

Fra nyfødt til seks uker?

De første seks ukene bør babyen bæsje hver dag. Noen babyer bæsjer i forbindelse med hver amming. Bæsjen er vanligvis sennepsgul, flytende og litt kornete.

Hvis bæsjen aldri dekker et område større enn en 20-kroning, eller kommer sjeldnere enn annenhver dag, bør det undersøkes nærmere. Sjelden avføring kan bety at babyen får for lite melk. Ta kontakt med helsestasjonen.

Hvordan vet jeg om den nyfødte får nok mat?
Hvordan vet jeg om jeg har lite melk?
Hvor ofte skal jeg amme?

Hva er ikke normalt?

Nyfødte som fremdeles har svart bæsj (barnebek) når de er fem dager gamle må undersøkes nærmere av helsepersonell. Det kan være et tegn på at babyen ikke får nok morsmelk.

Kontakt helsepersonell for vektkontroll hvis et spedbarn under seks uker ikke bæsjer hver dag. Det kan være helt normalt, men sjelden avføring i denne alderen kan også være et tegn på at babyen får for lite melk.

Det kan være normalt at spedbarn over seks uker går flere dager uten å bæsje. Men ta kontakt med helsestasjonen hvis babyen virker plaget av dette.

I løpet av det første året endrer avføringen seg både i hyppighet, konsistens, farge og mengde. Det aller meste er normalt, men det er noen unntak:

Hvis bæsjen er hvit eller grå må barnet undersøkes av lege.

Den normale morsmelkbæsjen er som regel gul, kornete og ganske flytende. Den kan av og til misoppfattes som diaré.

Men diaré hos spedbarn viser seg derimot mer som illeluktende, misfarget vann – ofte sammen med nedsatt almenntilstand, irritasjon og feber hos barnet.

Kontakt helsepersonell hvis du mistenker diaré hos det nyfødte barnet.

Rotavirusvaksinen som spedbarn får ved seks og 12 uker kan gi litt løsere mage og ubehag. Kontakt helsepersonell hvis babyen din virker smertepåvirket, kaster opp og/eller får blod i bæsjen i etterkant av rota-vaksinen.

Forstoppelse?

Et fullammet spedbarn blir sjelden forstoppet. Morsmelken er svært lettfordøyelig, og inneholder et hormon som stimulerer tarmbevegelser hos barnet.

Fullammede babyer skal i utgangspunktet ikke ha noe annet enn morsmelk og vitaminer, heller ikke maltekstrakt eller sviskesaft.

Allergi eller intoleranse kan noen ganger føre til forstoppelse hos fullammede spedbarn. Snakk med lege dersom du tenker at dette gjelder ditt barn.

Hvis avføringen er myk, så er det ikke forstoppelse, selv om babyen kan streve litt med å få den ut.

Opplever du likevel at babyen sliter med å få ut avføringen bør du ta kontakt med helsesøster eller fastlege for å få råd.

Du bør ikke stikke et termometer eller lignende inn i endetarmsåpningen for å hjelpe barnet med å få ut bæsj. Dette kan skade tarmen.

Hva hvis babyen også får morsmelkerstatning?

Det er vanlig at babyer som får morsmelkerstatning har mer magetrøbbel enn babyer som bare får morsmelk. Babyer som får morsmelkerstatning har som regel fastere avføring enn barn som ammes.

De fleste bæsjer hver dag. Noen bæsjer sjeldnere, men barnet bør ha bæsjebleier ca. annenhver dag.

Hvis bæsjen er myk, så er det ikke forstoppelse – selv om barnet strever litt med å bæsje.

Hvis babyen har forstoppelse, så kan du prøve å bytte type morsmelkerstatning. Du kan også blande maltekstrakt i morsmelkerstatningen. Du kan bruke én teskje i 250 ml melk i 2-3 av flaskene. (kilde: Helsenorge)

Be om hjelp på helsestasjonen hvis du er usikker på noe omkring dette.

Les om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Les om delamming, altså at babyen både får morsmelk og morsmelkerstatning.

Grønn bæsj?

Avføringen kan være grønn innimellom, uten at det betyr at noe er galt. Snakk med helsepersonell hvis avføringen er grønn over en lengre periode og/eller barnet har nedsatt allmenntilstand i tillegg.

Vanlige årsaker:

• Overproduksjon. Ofte eksplosiv og skummende, i tillegg til grønn.
• Overfølsomhet for noe du spiser, for eksempel kumelkprotein.
• Overgang til fast føde
• Tarmvirus

Erfaringsbaserte årsaker:

• Forkjølelse
• Tannfrembrudd

Blod i bæsjen?

Små spor av friskt blod i avføringen kan komme av små rifter ved endetarmsåpningen når barnet presser ut avføring.

Hvis avføringen har spor av sorte/mørkebrune klumper eller flekker som ligner kaffegrut kan det være fordøyet blod som har kommet fra deg dersom du har blødd fra brystene.

Ser du blodspor, friskt eller fordøyet, flere ganger etter hverandre eller i større mengder, og du ikke ser en åpenbar årsak må du ta kontakt med fastlegen. Det kan for eksempel skyldes allergi, og at barnet reagerer på kumelkprotein, eggeprotein eller andre proteiner kostholdet ditt.

Noen opplever også blodslim. Det har i noen tilfeller blitt observert i sammenheng med oppstart av D-vitamindråper. Hvis det forsvinner raskt og barnet er ellers friskt, har det neppe noen betydning.

Oppdager du blod i avføringen flere ganger etter hverandre og barnet har dårlig allmenntilstand, bør du kontakte lege.

Fra seks uker til seks måneder?

De fleste babyer bæsjer hver dag. Etter seks uker kan noen fullammede babyer bæsje hver 3. – 4. dag eller enda sjeldnere. Du trenger ikke gjøre noe hvis babyen ellers trives og ikke virker plaget. Men babyen bør undersøkes dersom hen ikke vokser som forventet eller virker utilpass.

Hvordan vet jeg om jeg har lite melk?
Hvor ofte skal jeg amme?

Fra seks måneder?

Når babyen begynner med annen mat enn morsmelk vil bæsjen blir mer formet, mørkere i fargen og lukte sterkere. Hyppigheten pleier også å forandre seg.

Noen babyer kan reagere med forstoppelse ved innføring av fast føde. Kanskje dere har trappet opp mengden for fort? Eller at babyen reagerer med forstoppelse på grøt? Det kan i såfall være lurt å trappe ned på mengden fast føde for en liten periode, og/eller gi noe annet enn grøt.

Snakk med helsestasjonen hvis du lurer på noe omkring innføring av fast føde og avføringsmønster.

Fant du det du lette etter? Legg igjen en anonym melding i feltet under ⬇️

Tema

Ammeinnlegget

Psykisk helse i barseltiden

Det er en stor omveltning i livet å få barn. For noen er det ekstra krevende. Snakk med venner, familie eller helsepersonell hvis noe er vanskelig. Ikke vær redd for å be om hjelp.

Hvordan har du det, nybakte mamma?

Du har ikke bare født en baby. Du har også blitt født som mamma.

Mange har en forestilling om at vi skal kjenne på en umiddelbar lykke når barnet er født. Slik er det for noen, men ikke for alle.

Noen mødre kjenner på en sterk tilknytning og mammafølelse med det samme barnet kommer ut av magen. Men det er like vanlig å ikke føle noe som helst, annet enn for eksempel lettelse over at smertene endelig er over.

Noen bruker tid på å føle tilknytning til barnet. Dette gjelder både mor og partner.

Mange føler seg sårbare og slitne, både fysisk og mentalt.

Hjernen oversvømmes av hormoner, og du går gjennom en omveltning på omtrent samme måte som da du var i puberteten (1).

Du har ansvaret for å holde liv i et lite menneske – og skal samtidig justere deg til det nye livet som mamma.

Du kan føle deg lost, følelsene svinger, barseltårene sitter løst og du lurer på hvem du er. Det kan være uendelig fantastisk og fint  – og uendelig overveldende og vanskelig – på samme tid. Du har blitt en annen, men er samtidig den samme. 

Det har faktisk et navn: Matrescence. 

Det blir enklere hvis vi snakker med andre om det. Alle mødre er i denne tilstanden i større eller mindre grad, i kortere eller lengre tid. Du er ikke alene. Og det vil bli enklere 🧡

🆘 Søk hjelp hos helsepersonell hvis situasjonen oppleves veldig sterk og opprivende eller hvis du kjenner at det er vanskelig å mestre det nye livet.

🆘 Her finner du en oversikt over hvor du kan få hjelp.

📲 Foreldresupport: Tlf. 116 123 (tast 2)
Døgnåpen telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen. 

Hvordan ta vare på seg selv?

Ble ikke svangerskapet som du hadde håpet på? Ble ikke fødselen som du hadde tenkt? Kanskje kroppen din kjennes fremmed? Er det uvant at brystene har en ny funksjon? Ammingen er kanskje vanskeligere og mer altoppslukende enn du hadde trodd?

Alt dette er viktig å ta på alvor.

✅ Snakk om det. Opplevelsen din er viktig. Du har krav på hjelp hvis du trenger det.

✅ Søk hjelp ved ammeproblemer. Det er ikke ditt ansvar å «få til» ammingen alene. Be om hjelp hvis du trenger det, uansett om du vil amme, delamme eller slutte å amme.

✅ En nybakt mamma trenger søvn og hvile. Det vil kunne bidra til å beskytte mot psykiske vansker og gjør at du fungerer i hverdagen. Derfor er det viktig å finne gode løsninger som legger til rette for at du får sove og hvile så mye som mulig – selv om det som regel blir mer oppstykket og på en annen måte enn før babyen kom.

Noen kan bli så redde for at noe skal skje med barnet mens de sover at de ikke tør å legge seg til å sove. Snakk med helsepersonell hvis du har problemer med å sove eller å klare å slappe av.

Her kan du lese om tryggest mulig samsoving.

✅ Hudkontakt med spedbarnet øker utskillelsen av velværehormonet oksytocin. Det samme gjør massasje og kroppskontakt med noen du liker å være inntil.

✅ Å bevege seg så mye som formen din tillater er godt for både kropp og hode.

✅ Dagslys ( spesielt tidlig på dagen) kan hjelpe deg til å sove bedre og kan gjøre humøret bedre.

✅ Søk støtte fra familie, venner, «landsby» og helsepersonell. Dette er ikke tiden for å klare seg selv. Det er ikke meningen at vi skal fikse dette alene. Vi trenger en flokk som passer på oss.

🆘 Noen ganger trenger man mer støtte enn det man får fra sin nærmeste krets. Vi skal være der for barna våre, men vi trenger også noen som er der for oss. Be om hjelp fra helsepersonell hvis situasjonen ikke er bærekraftig for deg.

Det er ikke meningen at vi skal gå gjennom barseltiden alene. Bruk nettverket ditt, hvis du har et. Eller spør på helsestasjonen om det finnes tjenester i kommunen som kan bidra i situasjoner som din.

Ikke vent med å be om hjelp, uansett hva du trenger hjelp til 🧡

Mer informasjon

Ammehjelpens artikkel: Amming og fødselsdepresjon

Helsenorge skriver om Fødselsdepresjon, årsaker og mulige behandlinger.

Landsforeningen 1001 dager jobber for å forebygge at mennesker opplever problemer knyttet til mental helse under graviditet og etter fødsel.

Tema

Ammeinnlegget

Smokk eller ikke smokk?

Mange babyer bruker smokk uten at det skaper problemer for ammingen. Det anbefales likevel å vente med smokk til ammingen er etablert, og til babyen øker tilfredsstillende i vekt. Her finner du mer informasjon om fordeler og ulemper ved bruk av smokk.

Pupp som smokk – eller smokk som pupp..?

Du har kanskje fått høre at du ikke må la babyen «bruke puppen som smokk»?

Det er viktig å være bevisst på at bruken av smokk er så innarbeidet i kulturen vår at vi ofte glemmer at smokken er en erstatning for puppen, og ikke omvendt.

Hvis man først skal sammenligne, så er det mer riktig å si at smokken blir brukt som pupp. Puppen kom tross alt før smokken.

Og hvorfor er det viktig at vi tenker over dette – uansett om babyen vår bruker smokk eller ikke?

Hvordan vi tenker og snakker om pupp vs. smokk kan nemlig påvirke hva vi tenker om barnet vårt, om barnets naturlige atferd og behov – og om oss selv.

Bakgrunnen for utsagnet «bruke puppen som smokk» er en blanding av gamle og utdaterte forestillinger:

🔹at det skal gå et visst antall timer mellom amminger
🔹at det er feil at babyen søker brystet «bare for kos» eller «selv om han er mett»
🔹at det er feil å amme i søvn
🔹at babyer er utspekulerte og bruker oss
🔹at amming bare handler om mat

Det kan være lett å bli irritert eller føle at noe er feil med babyen (eller måten vi takler situasjonen på) hvis vi tenker at babyen «bruker oss» – eller at noe er galt hvis babyen søker brystet ofte.

Derfor er det viktig at foreldre (og andre) er klar over at det er en veldig god grunn til at søke- og sugefleksen er sterk hos babyer:

Babyer «vet» at det sikrer overlevelse fordi det sørger for tett kontakt med en omsorgsperson, og legger grunnlaget for en god og stabil melkeproduksjon både nå og i framtida.

Babyer bruker verken oss eller puppen. De følger bare instinktene sine. Det er ikke feil, selv om det innimellom kan oppleves slitsomt.

🔹Det er ikke feil å roe eller trøste barnet ved å tilby pupp.
🔹Det er ikke feil å amme barnet i søvn.
🔹Det er ikke feil å la barnet sove på puppen.
🔹Det er ikke feil å «amme nå igjen».

🆘 Men det er selvsagt både lov, innafor og forståelig å ville ha en pause fra hyppig amming, ønske at babyen skal ta smokk – eller å gi babyen en smokk, av flere ulike årsaker. Dette er helt opp til deg.

Hvis du vil gi smokk, så er det best å vente til ammingen er godt etablert, og du vet at barnet øker i vekt slik det skal.

Hvorfor er det anbefalt å vente med smokk til ammingen er etablert?

Det er flere årsaker til at det er anbefalt å vente med smokk til ammingen er etablert. Det kan du lese mer om i dette avsnittet.

At «ammingen er etablert» betyr at du opplever at ammingen går bra og at barnet er veid nok ganger til at helsepersonell kan se at barnet øker i vekt slik det skal de første ukene etter fødsel. Dette kan ta 3-4 uker eller mer.

Dette er en anbefaling, ikke et påbud. Det er du som bestemmer om du vil gi babyen din smokk eller ikke. Det finnes eksempler på at nyfødte har fått smokk fra dag 1 uten at det har gitt problemer – men det finnes også eksempler på at ammingen har kommet skeivt ut på grunn av det.

Nb! Det er andre anbefalinger for nyfødte som er premature eller syke, og som er på nyfødt intensiv. Se eget avsnitt lengre ned i artikkelen.

💡 Før du bestemmer deg for om du vil gi smokk eller ikke, så kan det være fint å vite mer om hva som ligger bak anbefalingen om å vente til ammingen er etablert:

De fleste nyfødte har et naturlig, sterkt sugebehov. De er «programmert» til å ville suge og til å søke brystet ofte. At babyen får ligge ofte til brystet i begynnelsen dekker mange behov samtidig: Det virker beroligende, gir nærhet, trygghet og hudkontakt – i tillegg til jevnt påfyll av næring, beskyttelse mot infeksjoner, stamceller, gode bakterier og alt annet som er i morsmelka.

Les om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Årsaken til at noen nyfødte får smokk allerede på barsel er at dette suttebehovet tolkes som unaturlig eller unormalt sterkt. Men sugebehovet er akkurat sånn som det skal være. Det er faktisk ganske smart gjort av naturen å utstyre nyfødte med dette overlevelsesinstinktet: Det sikrer nærhet til mammaen, og det sikrer at de får i seg den viktige morsmelka.

Brystene er avhengig av å stimuleres ofte – spesielt i begynnelsen – for at melkeproduksjonen skal etableres og opprettholdes. Hyppig amming de første dagene og ukene er med på å sikre en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeperioden.

Selvregulering er viktig – spesielt for nyfødte. Dette betyr at babyen skal legges til brystet når han viser tegn til å ville ammes, uansett hvor mange minutter det er siden sist. De aller fleste barn vil slippe når de har fått nok.

Hvis den nyfødte tar ut sugebehovet på smokken i stedet for brystet, så kan melkeproduksjonen bli for lav, og barnet kan få for lite melk, både på kort og lang sikt.

Bruk av smokk kan også skjule tidlige tegn på sult, der ett av dem er å suge på hendene. Den nyfødte må kanskje bli veldig urolig eller begynne å gråte før du skjønner at det er på tide å amme. Det er vanskeligere å legge en gråtende baby til brystet, og det kan gjøre det vanskeligere å slappe av og finne en god ammestilling.

Ved at du er naturens egen smokk for barnet og lar barnet die så ofte og lenge det ønsker i starten, legges grunnlaget for en god og stabil melkeproduksjon.

En ren finger kan være et godt alternativ til smokk hvis den nyfødte er urolig og den som brystene sitter fast på enten er i dusjen, på do, har sår/smerter – eller bare trenger en pause. Legg den myke delen av fingertuppen opp mot barnets gane og den (rene og korte) neglen ned mot tungen.

Én av ti anbefalinger i WHO/UNICEFs Baby-Friendly Hospital Initiative / Ti trinn til vellykket amming er at mødre skal få informasjon om hvordan bruk av smokk kan påvirke ammingen. Her er et utdrag:

«Selv om WHOs retningslinjer ikke absolutt fraråder bruk av flasker og
smokker til fullbårne barn, er det flere grunner til å være forsiktig med dette, inkludert hygiene, utvikling av kjeve/munnhule og gjenkjenning av tidlige tegn på sult.»

Bør jeg gi smokk for å unngå såre brystknopper?

Hvis babyen har et godt sugetak, så kan du som regel amme så lenge du vil uten å bli sår. 

Du har kanskje likevel fått høre at du skal begrense babyens tid ved brystet til så og så mange minutter for å unngå å bli sår?

Hvis du blir sår eller har vondt, så er ikke roten til problemet at du ammer for lenge om gangen eller blir «brukt som smokk». I det fleste tilfeller er det sugetaket som er hovedproblemet, og da er det viktig å finne årsaken til at sugetaket ikke er optimalt.

Søk hjelp og veiledning hos ammekyndig helsepersonell – eller hos oss i Ammehjelpen – hvis det er vondt å amme, eller hvis du har sår.

Ved såre eller vonde brystknopper kan det i en overgangsperiode være nødvendig å begrense tiden ved brystet fram til problemet er funnet og løst. Noen håndmelker for å avlaste brystet samtidig som melkeproduksjonen opprettholdes.

👉🏻Les mer om såre og vonde brystknopper.
👉🏻Les mer om hvordan babyen får et godt sugetak.

Bør jeg gi babyen smokk?

Suging virker beroligende. Det er blant annet derfor nyfødte liker å ligge til brystet. Men det er jo ikke alltid at brystet kan være tilgjengelig, av mange ulike årsaker.

🔸 Du kan gi smokk, hvis du vil. Det er du som avgjør hva som er riktig for dere. Brukt riktig – så kan smokk være et godt hjelpemiddel.

🔸 Du trenger ikke gi smokk hvis du ikke vil. Selv om det i samfunnet vårt kan virke som om smokk er et helt nødvendig hjelpemiddel, så er det ikke sikkert at det er det for deg og babyen din.

Kontakt helsestasjonen hvis du opplever at babyen trenger smokk for å roe seg, eller hvis du er usikker på hva som er riktig for dere.

Er det noen fordeler ved å bruke smokk?

Smokken kan på ulike måter være et godt hjelpemiddel for foreldre og barn. Det er mange som opplever smokken som noe positivt for dem og barnet, både i forbindelse med amming og søvn, og i det generelle livet som foreldre:

• Det kan «kjøpe deg tid» og gi deg og brystene en pause.

• Det kan gjøre det enklere for andre å roe barnet.

• Det kan gjøre det enklere for barnet å finne roen selv.

• Suging kan virke smertestillende.

• Hvis du lett får overproduksjon, så kan smokk bidra til å holde den i sjakk.

• Det er enklere å venne et barn av med smokk enn å venne av med å suge på tommelen.

• Det kan være med på å dekke sugebehovet hos babyer som får flaske. (se eget avsnitt)

• Viktig for premature og syke barn som ikke kan die. (se eget avsnitt)

Hva bør jeg tenke på hvis jeg vil gi babyen smokk?

Forskning antyder at bruk av smokk kan assosieres med lavere forekomst av fullamming og kortere ammeperiode (1,2,3,4,5,8). Dette sier noe om fellestrekk ved en stor gruppe, men ingenting om det enkelte mor/barn-par.

Det finnes flere årsaker til at smokk assosieres med mindre amming, for eksempel at bruk av smokk kan gi lavere melkeproduksjon. Men det kan også handle om at mødre som opplever ammeproblemer lettere gir barnet smokk.

Erfaring viser imidlertid at fornuftig og bevisst bruk av smokk ikke nødvendigvis påvirker ammingen negativt.

Det er mange som lar barnet bruke smokk og samtidig har en velfungerende amming – og som opplever smokken som noe positivt for dem og barnet. (se eget avsnitt)

Det er likevel en del punkter som kan være lure å ha i bakhodet hvis det er viktig for deg å gi smokk på en måte som gjør de potensielle ulempene for ammingen så små som mulig:

▪️ Hvis du ønsker å gi smokk er det best å vente til ammingen er godt etablert, og at du vet at barnet øker i vekt slik det skal.

▪️ Hvis vekta plutselig ikke øker slik den skal, så kan du fjerne smokken for en periode og la babyen stille sugebehovet ved brystet. Dette er viktig hvis du ønsker å øke melkeproduksjonen.

▪️ Noen ganger kan smokken skape ammeproblemer, mens andre ganger brukes smokken for å lindre ammeproblemer. Noen bruker for eksempel smokk for å avlaste såre eller vonde brystknopper. Hvis du kjenner deg igjen i dette, så er det viktig at du samtidig får god hjelp og oppfølging for å finne årsaken til at du blir sår eller har vondt (sugetak, ammestilling?) og at du eventuelt får riktig behandling for at sårene skal gro.

▪️ Ta pause fra smokken hvis du merker at babyen endrer sugetak på brystet, at du blir sår eller at babyen plutselig ikke vil ta brystet.

Tenk på gode smokkevaner helt fra start:

▪️ Ikke dypp smokken i noe søtt for å få babyen til å ta den. Å la dette bli en vane er ikke bra for barnets tannhelse i fremtiden. Men du kan dyppe den i morsmelk og se om det hjelper. Morsmelk er ikke skadelig for babyens tenner.

▪️ Ikke tving smokken inn i barnets munn.

▪️ Det kan være fristende å la henne ha smokken i munnen hele tiden. Men det kan være en god idé begrense smokken til søvn, bilturer, vogn eller andre anledninger der det er nødvendig.

▪️ Ikke putt smokken inn igjen hvis barnet spytter den ut etter å ha sovnet og er fornøyd uten smokk.

▪️ Bruk av smokk kan gi økt risiko for ørebetennelse, trøske og andre infeksjoner. Husk å vaske og sterilisere smokken så ofte som det er nødvendig, og bytt jevnlig.

Kan smokk beskytte mot krybbedød?

Amming er knyttet til redusert risiko for krybbedød. Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (kilde).

Forskning finner også at regelmessig bruk av smokk er assosiert med lavere risiko for for krybbedød.

Én av teoriene er blant annet at bruk av smokk (på samme måte som med amming) som regel henger sammen med hyppige, små oppvåkninger om natta – noe som gjør at barnet ikke sovner for dypt. Dyp søvn er forbundet med økt risiko for krybbedød, i følge LUB og de andre organisasjonene som jobber med dette temaet.

En annen forklaring kan være at det ikke er smokken i seg selv som beskytter mot krybbedød, men at barn som våkner mye om nettene, ofte får tilbud om smokk.

Det kan også være at smokken fysisk hindrer barnet i å få ansiktet sitt ned i madrassen, noe som gir bedre lufttilførsel.

Organisasjoner som jobber med forebygging av krybbedød er likevel ikke enige i om smokk bør regnes som et forebyggende tiltak. Årsaken er at smokk kan ha negative effekter, for eksempel på amming, og gi økt risiko for infeksjoner.

Les mer, og finn referanser til forskning:

• Lullaby Trust: Dummies and SIDS
• Red Nose: Using a Dummy or Pacifier

I artikkelen vår om tryggest mulig sovemiljø for babyen finner du mer informasjon om krybbedød, og hvilke anbefalinger som gjelder for å forebygge det. 

Hva med bruk av smokk hos barn som får flaske?

Ammede barn kan i utgangspunktet ikke ammes for mye. De kan derfor (i teorien) få sugebehovet sitt dekket ved brystet.

Hos barn som får flaske er det annerledes, spesielt hvis barnet får morsmelkerstatning. Bruk av langsom flaskemating vil kunne bidra til å dekke en stor del av sugebehovet, men det er mange som opplever at det trengs en smokk i tillegg for å kunne roe barnet utenom måltider.

Kan bruk av smokk påvirke tannstillingen?

Det finnes forskning som peker mot at overdreven og langvarig bruk av smokk kan påvirke form og utvikling av munn, tenner og kjeve negativt (11). Dette kan øke risikoen for problemer med luftveiene og tannstillingen.

Helsenorge / Helsedirektoratet skriver: Barn som bruker smokk eller suger på finger, kan få tannstillingsfeil. Dette retter seg som regel hvis barnet avvennes i god tid før frembrudd av varige tenner. 

Amming påvirker også tannstilling og kjeve, men på en god måte. Amming er med på å påvirke at babyens munn, tunge og kjeve utvikler seg optimalt.

Bør barnet få smokk hvis det er prematurt eller sykt?

Barn som er født prematurt eller er innlagt på nyfødt intensiv får ofte smokk mens de er innlagt. Dette er positivt for barnet.

Hvis barnet er prematurt eller sykt og ikke er i stand til å die selv, så må melkeproduksjonen startes opp ved hjelp av håndmelking og pumping.

Da er det ikke lenger barnet som styrer hvor ofte brystene blir stimulert, og risikoen ved at smokken lurer brystene til å produsere for lite melk er derfor ikke til stede.

Smokken har imidlertid noen fordeler å by på når mammas pupp ikke er tilgjengelig. Barn som sondemates fordøyer maten bedre hvis de får suge på smokk eller en finger. Tilby alltid fingeren eller brystet i stedet for smokken når du har anledning til det.

Smokk kan dessuten brukes for at barnet skal sovne lettere, og det virker smertestillende ved blodprøvetaking og andre smertefulle prosedyrer.

Når (eller hvis) ammingen skal etableres, er det viktig å være bevisst på bruken slik at smokken ikke «stjeler» tid fra brystet og gjør det vanskeligere enn nødvendig å legge til rette for en god melkeproduksjon.

Les mer om amming av premature barn i denne artikkelen.

Er det noen fordeler ved å ikke gi smokk?

Noen tar et aktivt valg om å ikke gi smokk. Andre har prøvd å få barnet til å like smokk, men må gi opp.

Her er noen av fordelene ved å ikke gi smokk:

• Du slipper å lete etter smokken i mørket om natta 😴

• Hvis barnet ditt trøstes av pupp, og bruker den som sovemiddel: Puppen henger fast og kan ikke glemmes eller mistes noe sted.

• Det er bra for melkeproduksjonen å amme ofte.

• Hvis du ammer i søvn eller ligger ved siden av barnet når det sovner, så kan du benytte enhver dupp barnet skal ha til å lukke øynene og slappe av selv.

• Du slipper å bekymre deg for om smokken skal påvirke tannstillingen. Amming er bra for utviklingen av kjeven og munnhulen. (se eget avsnitt)

• Du slipper å bekymre deg for om ørebetennelsen barnet fikk var på grunn av smokken. (se eget punkt)

• Du slipper å tenke på at barnet en gang må slutte med smokk.

Hva sier forskningen om bruk av smokk?

Her kan du lese mer om fordeler og ulemper ved å bruke smokk. Dette er eksterne kilder på engelsk med referanser til forskning:

• La leche League UK: Dummies and Breastfeeding

• Breastfeeding Support: Pacifier, Dummy or Soother—Yes or No?

Hvordan får jeg babyen til å ta smokk?

Vi vet at mange ønsker seg en oppskrift på hvordan man får babyen til å ta smokk.

Noen opplever at det fungerer å tilby smokken slik at tuppen går opp i ganen til babyen. Dette kan trigge sugerefleksen. Smokken kan også dyppes i morsmelk.

Det er dessverre vanskelig å skulle gi konkrete råd omkring merke, form og størrelse fordi alle babyer er ulike, og fordi det finnes uendelig med ulike typer smokker der alle har sine favoritter.

Kanskje du skulle spørre andre mødre, enten i barselgruppa eller i mødregrupper i sosiale medier, om hvilke smokker og metoder som har fungert for dem?

Hva hvis jeg ikke får babyen til å ta smokk?

Noen babyer bare tar smokken og slipper den tilsynelatende aldri.

Andre babyer spytter ut alt som ikke er pupp eller flaske. De tar aldri smokk, selv om foreldre bruker en formue på ulike typer, og uendelig med krefter på å prøve å få babyen til å ta smokk i ulike sammenhenger.

Hvis babyen din er i den siste kategorien, og det er viktig for deg at babyen tar smokk – så kan det være lett å kjenne seg litt desperat. Da kan det være fint å minne seg selv på at det finnes fordeler med å ha en baby som ikke tar smokk, selv om du kanskje ikke føler det sånn akkurat nå (se eget avsnitt)

Kanskje det også kan være en god idé å tenke gjennom hvorfor det er viktig for deg at babyen tar smokk? Dette kan hjelpe deg til å se på situasjonen med nye øyne, og eventuelt finne alternative løsninger.

Er det fordi det er vanlig i kretsen rundt deg at babyer bruker smokk? Kom ønsket om å gi babyen smokk fra deg selv – eller kjenner du på press utenfra, for eksempel fra slekt og venner?

Eller vil du gi smokk fordi det oppleves slitsomt å alltid skulle være tilgjengelig? Er det viktig for deg at babyen skal finne roen selv?

Kanskje du da kan prøve å finne noe annet som kan hjelpe babyen til å finne ro uten deg?

Smokk heter «pacifier» på engelsk. Det kan oversettes til noe som beroliger eller gjør stille. Andre objekter, som et kosedyr eller en koseklut kan også ha denne effekten på babyer hvis man (over tid!) gir dem til barnet i situasjoner som barnet forbinder med ro og søvnighet, for eksempel mens du ammer i søvn, bærer barnet, eller hvis barnet koser seg i vogna.

Dette kalles ofte «habit stacking», noe som kan oversettes med å legge en ekstra vane oppå en vane som barnet allerede har. Hvis barnet ditt forbinder flere ulike ting med å sove eller finne ro, så kan det bli enklere å fjerne én av dem hvis det skulle være nødvendig.

Dette kan også brukes hvis barnet ditt tar smokk, og du har lyst til å være i forkant til den dagen barnet ditt skal slutte. At barnet har flere objekter det er knyttet til og forbinder med søvn og kos kan bidra til å gjøre overgangen enklere for barnet når det en dag skal slutte med smokk 🧡

Tema

Ammeinnlegget

Hudkontakt med spedbarnet

Hudkontakt er bra for både deg og babyen. Det regulerer blant annet babyens pust og hjerterytme, gir mindre gråt og kan bidra til en god start på ammingen.

Hvorfor er det så viktig med hudkontakt etter fødsel?

Mange vet at «kenguruomsorg» og hudkontakt er bra for premature. Men ikke alle tenker over at det er minst like viktig for barn som er født til termin.

Hudkontakt er bra for både for deg og babyen:

▪️Det regulerer blant annet babyens pust, hjerterytme og blodsukker

▪️Det gjør det enklere for deg å lære signalene babyen gir

▪️Det øker utskillelsen av hormonene prolaktin og oxytocin som er viktige for melkeproduksjonen

▪️Det gjør at babyen gråter mindre enn om han ligger for seg selv.

▪️Det kan gjøre det enklere for babyen å få et godt tak om brystet

▪️Det kan bidra til en «restart» hvis dere ble adskilt etter fødsel og/eller hvis ammingen ikke fungerer. Her kan du lese mer om den magiske timen etter fødsel og tilbakelent amming.

▪️Det kan hjelpe babyen med å finne fram til brystet selv. Her kan du lese mer om den magiske timen etter fødsel.

Hvordan gjør jeg det?

Hudkontakt er enkelt. La babyen ligge i bare bleia på brystet ditt. Ha et lett teppe over dere hvis det er kaldt i rommet.

Babyen kan også bæres i bæretøy.

Hvis det etterhvert blir klamt kan du ha en klut mellom dere.

Pust, hjerterytme, stress, kroppstemperatur og blodsukker

Nyfødte har det best når de får være inntil foreldrene. Separasjon øker stress-responsen hos barnet. Hudkontakt øker blodtilstrømmingen til hjernen og senker hjerterytmen til den nyfødte i forhold til når han ligger alene, for eksempel i en kuvøse. I denne forskningsartikkelen beskrives hudkontakt som den normale fysiologiske standarden for nyfødte barn.

Hudkontakt øker kroppstemperaturen til den nyfødte: Når hun rører brystene dine med hendene øker utskillelsen av oxytocin, og temperaturen på brystet ditt øker. Varmen overføres fra deg til babyen. Dette gjør at hun slapper av, blodsirkulasjonen øker, og babyens kroppstemperatur reguleres.

Hudkontakt kan være med på å stabilisere blodsukkeret til nyfødte som står i fare for å utvikle lavt blodsukker, for eksempel barn av mødre med diabetes, eller barn med høy fødselsvekt. Her kan du lese mer om forskningen bak dette.

Hudkontakt regulerer også babyens pust og hjerterytme.

Melkeproduksjon og ammestart

Hudkontakt med den nyfødte kan hjelpe på etableringen av melkeproduksjonen fordi det stimulerer utskillelsen av det melkeproduserende hormonet prolaktin, i tillegg til hormonet oxytocin som styrer utdrivningsrefleksen.

Ved å ligge hud mot hud øker den nyfødtes interesse for brystet, og det er enklere å legge merke til tidlige tegn på at babyen vil ammes.

Å ha hudkontakt under amming kan hjelpe babyer som har vanskeligheter med å få et godt tak om brystet, eller som har fått brystvegring fordi de har blitt presset til brystet. I denne studien tok barn som fikk hudkontakt brystet raskere enn barn som ikke fikk det.

Må babyen ligge inntil meg hele tiden?

Du må ikke ha babyen inntil deg hele tiden. Å ha babyen inntil seg skal oppleves fint for dere begge.

Hvis du kjenner at du trenger å ha kroppen for deg selv en stund skal du ikke ha dårlig samvittighet for å legge babyen ned eller å la noen andre holde babyen. 

Hudkontakt med partner er positivt både for babyen og for partners tilknytning til babyen.

Er hudkontakt like viktig når babyen blir større?

Etterhvert som babyen vokser til vil det kanskje være mer praktisk å ha klær på i det daglige. Babyen vil kanskje også bli mer nysgjerrig og ikke ønske å ligge like mye inntil mens du sitter i ro. Babyen vil kanskje i større grad akseptere å ligge litt for seg selv.

Men kroppskontakt og hudkontakt slutter aldri å være bra. Du vil for eksempel kunne oppleve at hudkontakt kan bidra til å roe babyer som ikke lenger er helt nyfødte – for eksempel ved kveldsuro.

Spedbarn kan ikke få for mye nærhet og kroppskontakt. De kan ikke bli bortskjemte av å bæres mye.

Spedbarn er avhengige av voksne for å overleve. Derfor vil de si klart fra hvis de føler seg utrygge. De vet ikke nødvendigvis at de er trygge når de ligger i senga eller i babynestet. Det er derfor helt normalt at spedbarn bare er rolige og fornøyde når de blir holdt eller får være inntil.

Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvor kan jeg lese mer?

Her finner du artikkelen vår om tilbakelent amming.

Her har vi skrevet litt om den magiske timen etter fødsel.

«Samvård av barn och mammor är nödvändig»

Hos UNICEF finner du flere lenker til forskning omkring hvorfor hud-mot-hud-kontakt etter fødsel er bra for mor og barn.

Breastfeeding Support har en fin artikkel med henvisninger til forskning på verdien av hudkontakt for spedbarnet.

Tema

Ammeinnlegget

Ammefri

Du har rett til fri fra jobb for å amme eller pumpe. Alle har rett til inntil én time ammefri med full lønn, så lenge barnet er under ett år og arbeidsdagen er minst sju timer. Hvis du jobber i staten eller kommunen kan du ha rett til enda mer ammefri.

Hva er ammefri?

Ammefri er en rett til å ta fri for å amme eller pumpe.

Ammefri er er ikke en belønning for å amme. Det er knyttet til mors behov for å amme eller pumpe for å opprettholde melkeproduksjonen og/eller unngå brystbetennelse.

Tiden du tar ut må brukes til amming eller pumping. Du kan imidlertid inkludere tid brukt til forberedelse og etterarbeid:

Det kan for eksempel være at du trenger litt tid for å komme deg i amme- eller pumpemodus. Stress hindrer utdrivingen av melk, og noen trenger derfor å roe seg for at melka skal komme ut av brystet.

Andre eksempler på hva som inkluderes i ammefri er reisevei hvis du kjører til barnet for å amme, eller den tiden du eventuelt trenger til å vaske pumpeutstyr.

Enkelte tariffavtaler kan gi ekstra tid til reise.

Ammefri kan ikke brukes til å kompensere for nattamming eller amming på andre tidspunkt enn det tidspunktet du faktisk tar ut ammefri (2). Du har altså ikke rett til kortere dager bare fordi du ammer.

Du finner tips og råd omkring det å starte i jobb som ammende mamma i artikkelen vår om dette: Hvordan kombinere amming og jobb?

Du kan også få hjelp i denne gruppa på Facebook: Ammefri – råd og rettigheter.

Hvem har rett til ammefri?

Alle ammende arbeidstakere har rett til fri for å amme eller pumpe.

Retten til ammefri står i Arbeidsmiljøloven §12-8:

(1) Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.

(2) Kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer.

Det er altså mors behov for å amme som skal styre uttak av ammefri – ikke barnets behov for morsmelk.

Kan arbeidsgiver styre når jeg skal ta ut ammefri?

Retten til ammefri gjelder alle arbeidstakere. Du som ammer har rett til fri den tiden du trenger for å amme. Det er ditt behov for ammefri som skal legges til grunn for hvor mye og på hvilken tid i løpet av arbeidsdagen ammefri tas ut.

Hvis dette fører til problemer eller ulemper for arbeidsgiver, så er det arbeidsgivers ansvar å løse det (1).

Arbeidsgiver kan ikke pålegge deg å ta ammefri på starten/slutten av dagen eller nekte deg ammefri på grunn av lav bemanning – for eksempel dersom du har vakt alene, eller på grunn av fravær.

Les mer hos Arbeidstilsynet.

Når har jeg rett til betalt ammefri?

Alle ammende arbeidstakere har rett til betalt fri til amming inntil én time, så lenge barnet er under ett år og du har minst sju timers arbeidstid per dag, inkludert ubetalte pauser – som for eksempel spisepauser.

Tariffavtaler og særavtaler kan gi rett til ytterligere betalt ammefri, for eksempel to timer pr dag, utover barnets første leveår eller når du jobber kortere dager.

For informasjon om ulike tariffområder, se lenger ned i artikkelen. Om ikke ditt tariffområde dekkes av oversikten, sjekk med din arbeidsplass eller fagforening hva som gjelder for deg.

Når har jeg rett til ubetalt ammefri?

I tillegg har alle arbeidstakere, også arbeidstakere med kortere dag enn sju timer, rett til så mye ubetalt ammefri som de har behov for.

Det er ingen øvre grense for barnets alder i forhold til retten til ubetalt ammefri.

Har jeg rett til ammefri selv om jeg har ubunden arbeidstid eller hjemmekontor?

Arbeidsmiljøloven bruker ikke begrepene «bunden» og «ubunden» arbeidstid og skiller heller ikke mellom arbeidstid hvor arbeidstaker er bundet til å oppholde seg på arbeidsplassen og arbeidstid hvor arbeidstaker kan jobbe fra hjemmekontor eller annet sted.

Arbeidstid defineres i Arbeidsmiljøloven som tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, jf. Arbeidsmiljøloven § 10-1.

«Stå til disposisjon» må her tolkes som at arbeidstaker er pålagt plikter eller utfører arbeidsoppgaver, uavhengig av hvor arbeidstakeren befinner seg. Både tiden arbeidstaker er pålagt å tilbringe på arbeidsplassen og tiden som går med å utføre arbeidsoppgaver andre plasser regnes derfor fullt ut som arbeidstid (4).

Må jeg ta igjen arbeidsoppgaver jeg skulle gjort mens jeg hadde ammefri?

Ifølge forarbeidene til bestemmelse om betalt ammefri (Prop 72L, 2012-2013, side 3) er det «antatt at kvinnen ikke plikter å ta igjen ammefri med senere arbeid.»

Du skal ikke måtte ta igjen arbeidsoppgaver som faller innenfor den tiden du har ammefri. Du og arbeidsgiver må derfor i dialog finne ut hvordan arbeidsoppgavene kan tilpasses ditt behov for ammefri.

Dette kan være særlig aktuelt for eksempelvis lærere eller pedledere som har ammefri i ubunden tid, og dermed ikke får tid til å forberede undervisning de har i bunden tid.

Får jeg mer betalt ammefri hvis jeg jobber langvakter?

Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om rett til ammefri er basert på hva som trengs ut i fra en vanlig full arbeidsdag, og inneholder ingen særlige bestemmelser om andre arbeidstidsordninger.

Om andre arbeidstidsordninger sier departementet (Prop 72L, 2012-2013, side 6) at «Behov som oppstår ut i fra at enkeltvirksomheter eller enkeltbransjer har særlige arbeidstidsordninger, blir etter departementets mening best løst ved lokale avtaler. Den nye bestemmelsen vil danne et minimumsnivå.»

Du har altså ikke i utgangspunktet rett på mer betalt ammefri selv om du jobber lange skift eller døgnvakter.

Dette kan imidlertid være regulert i tariffavtalen din. Uansett har du rett til så mye ubetalt ammefri du har behov for i tillegg til det du får betalt.

Har stillingsprosent noe å si for retten til ammefri?

Retten til ammefri retter seg derfor mot et daglig behov for fri fra arbeidet. Grensen for betalt ammefri etter arbeidsmiljøloven er derfor satt til minimum 7 timers arbeidsdag, uavhengig av stillingsprosent.

I forarbeidene til bestemmelsen om betalt ammefri (Prop 72L, 2012-2013, side 6) begrunnes dette med;

«En kvinne som arbeider i en 60 prosent stilling kan for eksempel arbeide redusert tid hver dag eller arbeide tre fulle dager hver uke. Behovet for ammefri vil variere med hvordan arbeidstiden tas ut. Stillingsprosent er derfor ikke en god indikator på behovet for ammefri.»

Må jeg søke arbeidsgiver om ammefri? 

Du har plikt til å varsle arbeidsgiveren din om uttak av permisjoner. Dette gjelder også ammefri. For ordens skyld er det greit å gjøre dette skriftlig.

Noen arbeidsgivere kan ha egne skjema. Selv om disse kan kalles «søknad om ammefri», er dette en formalitet. Ammefri er en rettighet som arbeidsgiveren din ikke kan nekte deg, uansett om dette fører til merarbeid for arbeidsgiver.

Må jeg dokumentere at jeg ammer?

Mange arbeidsgivere krever dokumentasjon på at du ammer. Som regel er det helsesykepleier eller fastlege (3) som skriver «ammeattest».

Ammefri er knyttet til ditt behov for å amme, og det er altså det at du ammer som skal dokumenteres.

Barnets behov for amming skal ikke dokumenteres. Arbeidsgiver kan ikke stille krav om at barnet skal ha spesielt behov for amming/morsmelk eller liknende.

Hvordan er regelverket rundt ammefri?

Helseforetakene

Jobber du på sykehus, er det ifølge avtalen mellom Spekter og arbeidstakerorganisasjonene (denne er forlenget til ny avtale er på plass) følgende som gjelder:

Arbeidstaker gis fri med full lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Friperioden vurderes i forhold til antall timer det arbeides pr. dag.

Det vil være nærliggende å se formuleringen «Friperioden vurderes til antall timer det arbeides pr. dag», opp mot ammefribestemmelsene i de andre offentlige områdene.

Der gis inntil 2 timer med full lønn om du arbeider det som regnes som full dag, og en time dersom du arbeider mellom hel og ⅔ dag (se under om tariffområde staten).

I helsevesenet er det ofte litt ulik lengde på vaktene, men så lenge man går en hel vakt, er dette å regne som full dag.

Staten

Dette står om amming innen det statlige området, i hovedtariffavtalene for LO Stat og YS Stat 2024-2026:

«En arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn etter § 11 i inntil to timer pr. dag. En arbeidstaker som arbeider mellom 2/3 og hel dag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn etter § 11 i inntil én time pr. dag. Retten til lønn utløper når barnet fyller to år. Se for øvrig reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8.«

Kommunalt område (KS)

Frem til 01.05.22 hadde ansatte i kommunesektoren (KS) krav på betalt ammefri inntil to timer om dagen så lenge det var behov for det. I mai 2022 forhandlet fagforbundene frem en ny hovedtariffavtale (HTA) med KS.

I denne avtalen får man kun betalt ammefri i barnets første leveår, deretter ved særskilt behov hos barnet. Bestemmelsen er som følger:

«8.3.4 Amming: Arbeidstakere gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også utover barnets første leveår.» (Kilde)

Oslo kommune er eget tariffområde, og Hovedavtalen for Oslo kommune § 4.7.9 Amming, sier følgende om arbeidstakernes rett til ammefri:

«Arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag, gis i barnets første leveår tjenestefri med lønn inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Ved særlige behov kan tjenestefri med lønn ut over barnets første leveår vurderes. For deltidsansatte med redusert arbeidsdag foretas en forholdsmessig beregning av lønnet tjenestefri, men med rett til tjenestefri etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8.»

Særskilt behov kan tolkes av helsepersonell som at barnet er avhengig av morsmelk rett fra kilden for å få i seg mat, noe som gjelder et fåtall barn over ett år.

Vi i Ammehjelpen mener det er feil å begrense retten til lønnet ammefri ved å sette en aldersgrense på barnet. Det er et ubetinget gode at kvinner får anerkjennelse for den viktige jobben det er å amme et barn, uansett hvor mange måneder eller år barnet er.

Uansett hva man legger i «særskilt behov for barnet», så bryter dette kravet med Arbeidsmiljøloven, som slår fast at det er kvinnens behov for å amme som er styrende for uttak av ammefri – ikke barnets behov for morsmelk.

Samfunnet bør være interessert i at kvinner ammer så lenge som mulig, så lenge kvinnene selv ønsker det. I tillegg til helseeffektene for barnet så har amming ulike viktige helseeffekter for kvinner – blant annet redusert risiko for brystkreft, som i stor grad henger sammen med antall måneder og år en kvinne har ammet. Å amme forbi ett år kalles ofte «langtidsamming«, men dette er det ingen grunn til. Amming er amming.

Vi delte denne teksten på Facebook før det ble avgjort at KS valgte å redusere kvinners rettigheter til ammefri.

Studenter

Studenter i praksis har også rett til ammefri, jmf. arbeidsmiljøloven, § 1-6 Personer som ikke er arbeidstakere.

Vær oppmerksom på at retten til ammefri ikke gir rett til redusert antall obligatoriske undervisningstimer eller praksistimer. Det kan derfor hende du må arbeide inn igjen timene du tar ut i ammefri eller at dette går inn under de generelle reglene for hvor mye fravær du kan ha fra praksis/undervisning. Spør de ansvarlige på ditt studiested.

Eksamener på studiestedet reguleres ikke av arbeidsmiljøloven, men av undervisningsstedets plikt til tilrettelegging for studentene, jmf Lov om universitet og høyskoler § 4.3.

Det enkelte studiestedet har utfyllende bestemmelser om eksamen og tilrettelegging i sin egen forskrift om studier og eksamen. Du kan søke om utvidet tid på eksamen slik at du kan ta pauser for å amme/pumpe. Spør studiestedet om hvilke frister som gjelder.

Sjøfart

For kvinner som arbeider innen sjøfart, gjelder følgende:
I henhold til arbeidsmiljøloven 1-2, annet ledd, bokstav a, er sjøfarten unntatt fra arbeidsmiljøloven. For den som har sitt arbeid på norske skip reguleres spørsmålet av sjømannsloven.

Loven forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. De nærmere regler om rettigheter ved fødsel i sjøfarten finnes i forskrift om permisjon ved svangerskap, fødsel og permisjon for de som har sitt arbeid om bord på skip.

Forskriftens regler er søkt harmonisert med arbeidsmiljøloven, men er tilpasset særlige forhold som gjør seg gjeldende i sjøfarten. Forskriften inneholder ingen bestemmelse tilsvarende arbeidsmiljøloven § 12-8 om ammefri. Følgelig foreligger heller ingen lovfestede rettigheter til å ta ut tiden samlet eller lignende. Slike ordninger må derfor avtales med arbeidsgiver.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om permisjoner ved svangerskap og fødsel, inkludert amming, gjelder for norsk kontinentalsokkel.

Andre unntak

Arbeidsmiljølovens kapittel 1 inneholder oversikt og beskrivelse av hvilke deler av arbeidslivet loven gjelder for, og hvilke lover som erstatter denne. Slike unntak vil ikke gjelde kun ammefri, og de som jobber i disse bransjene kjenner sannsynligvis til at de er unntatt arbeidsmiljøloven og hvilke lover som gjelder i stedet.

Hva hvis det oppstår konflikter om ammefri?

Hvis arbeidsgiver stiller seg på bakbeina, så kan det hjelpe å vise til teksten i arbeidsmiljølovens §12-8. I større virksomheter vil ofte personalansvarlig eller personalavdelingen ha bedre oversikt enn nærmeste leder.

Hvis det er tvil om tolkningen av rett til ammefri, kan du også søke i Forarbeidene til ny lovtekst om ammefri. Der vil du kunne finne ut mer om intensjonene i denne paragrafen.

Kontakt verneombud eller tillitsvalgt

De aller fleste bedrifter har et verneombud som skal ta vare på arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet kan kontaktes ved konflikter om ammefri.

Tillitsvalgt på arbeidsplassen eller andre i fagforeningen kan også hjelpe arbeidstaker i en konflikt, eventuelt også med juridisk bistand.

Arbeidstilsynet og Tvisteløsningsnemnda

Arbeidstilsynet er ansvarlig for oppfølging av loven, og kan kontaktes ved spørsmål. Saken kan også bringes inn for Tvisteløsningsnemnda. Arbeidstilsynet har mer informasjon om dette.

Tariffavtaler

I norsk arbeidsrett fungerer tariffavtalene på mange måter som en forlengelse av Arbeidsmiljøloven. Det er normalt Arbeidsmiljølovens bestemmelser som ligger til grunn for de rettighetene tariffavtalene utvider, med mindre avtalene sier noe annet.

Det vil derfor være naturlig at ammefri regulert av tariffavtalene følger de samme reglene som Arbeidsmiljølovens ammefri-paragraf når det gjelder regler for hva som regnes for full dag, dokumentasjon og mors rett til så mye fri hun har behov for på det tidspunktet hun trenger det.

Hva mener Ammehjelpen om mødres rett til permisjon og ammefri?

Ammehjelpen mener at mødre bør ha mulighet til å ta 100% lønnet permisjon i minst 8 måneder etter fødselen, og reell rett til lønnet ammefri så lenge det trengs.

Alle ammende bør ha mulighet til å kunne følge den nasjonale anbefalingen om å fullamme i 6 måneder, med gradvis innføring av fast føde i andre levehalvår og mulighet til å gi barnet morsmelk i minst 12 måneder.

Det handler om barns rett til morsmelk like mye som mors rett til å amme. Amming har livsvarige helseeffekter for dem begge. Ammende mødre gir et solid bidrag til folkehelse, miljø og økonomi.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ammefri er pr i dag ikke etterlevd av store deler av norsk arbeidsliv, spesielt der hvor mange kvinner i reproduktiv alder er ansatt i turnusordninger.

Ammefri må bli en reell rettighet.

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at ALLE mødre har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Les mer om bakgrunnen for at vi landet på akkurat dette.

I dag er det arbeidsgiver som betaler når mødre tar ut ammefri.

Kvinner føler seg «vanskelige» eller som en byrde for kolleger fordi det ikke settes inn vikarer for dem. Sånn skal det ikke være.

Dette er en kompleks utfordring, som blant annet handler om holdninger og kunnskap. Men kanskje er det en bedre løsning at staten tar hele eller deler av regninga.

Mer informasjon?

Hvordan kombinere amming og jobb?

Arbeidsmiljøloven §12-8

Forarbeider til loven

Arbeidstilsynet om ammefri

LO-advokatene om ammefri

Ammefri.no

Ammefri – råd og rettigheter

Tema

Ammeinnlegget

Miljøgifter i morsmelk?

Det kan finnes ulike nivåer av miljøgifter i morsmelk. Det er likevel anbefalt at spedbarn får morsmelk, fordi fordelene ved morsmelk veier opp for den mulige risikoen som miljøgifter representerer.

I samarbeid med Marit Aralt Skaug, dr. philos, Høgskolen i Hedmark

Er det miljøgifter i morsmelk?

Ja, det kan det være. Mange syns dette er skummelt å tenke på.

Mengden av flere typer miljøgifter i morsmelk har imidlertid falt betydelig de siste tiårene, i følge Folkehelseinstituttet.

Fhi.no: Morsmelk og miljøgifter

Den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort en grundig vurdering av risikoen ved miljøgifter i morsmelk opp mot de helsemessige fordelene med morsmelk, ut fra norske forhold (20).

De har sett på studier som har undersøkt om miljøgiftene PCB, dioksiner, DDT, HCB og kvikksølv i morsmelk påvirker barnets nervesystem, immunsystem og barnets vekst og utvikling. Flere av studiene har også sett på stoffer i kombinasjon. 

Risikoen for de skadelige effektene har blitt veid opp mot de veldokumenterte helsemessige gevinstene ved at barnet får morsmelk, og mot risikoen ved å gi barnet morsmelkerstatning. 

Når man skal vurdere miljøgift-risiko ved å gi barna morsmelk, er det viktig å ha følgende to forhold i bakhodet:

Det ene er at fosteret allerede i mors liv er blitt utsatt for miljøgifter.

Dette kan gjøre at barnet har ekstra stort behov for de gunstige vekstregulerende og sykdomsbeskyttende stoffene som det får gjennom morsmelken, og som kan bidra til å veie opp for skadelige effekter av miljøforurensinger. 

Det andre er at også barn som ikke ammes blir utsatt for miljøgifter, fra mat og drikke, og fra lufta barnet puster inn.

VKM konkluderer med at «nåværende nivåer av miljøgifter i morsmelk innebærer liten risiko for barnets helse, og fordelene med morsmelk er langt større for barnet enn risikoen fra miljøforurensninger» (20).

❓ Hva inneholder morsmelk?

❓ Har det noe å si om om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hvorfor anbefales det at babyer får morsmelk?

I de siste 30 årene har det vært gjennomført en rekke epidemiologiske og kliniske undersøkelser i flere land for å studere mulige effekter av miljøgifter på barn. I noen av studiene er barna blitt fulgt fra fødsel og helt opp til 15 års alder.

Til tross for at morsmelk har vært forurenset med miljøgifter i mange tiår, viser studiene at brysternærte barn likevel er friskere og har bedre utvikling enn de barna som får morsmelkerstatning (5,6).

Helsedirektoratet skriver følgende i anbefalinger for spedbarnsernæring:

Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det (…). Barn bør om mulig få morsmelk hele første leveår, og gjerne lenger dersom barn og mor trives med det (21) .

Brysternærte barn har mindre risiko for infeksjoner enn barn som får morsmelkerstatning, spesielt luftveisinfeksjoner og mage-tarm-infeksjoner (7).

Selv i velutviklede land som Norge er slike infeksjoner utbredt, og forårsaker mange syke- og fraværsdager for barn og foreldre i løpet av småbarnsperioden. Studier tyder også på at amming reduserer risikoen for overvekt og diabetes, og at det har positiv effekt på barnets kognitive utvikling (7,8,9,10).

Morsmelk er mye mer enn bare mat. Morsmelk er spesialtilpasset menneskebarn og deres unike behov. Det gjelder langt mer enn bare behovet for energi og næringsstoffer.

Morsmelk inneholder også en rekke vekstfaktorer, signalstoffer og hormoner som er nødvendig for modning og normal utvikling av celler og vev hos det nyfødte barnet. Disse bestanddelene er unike for menneskemelk, og barn som får morsmelkerstatning går glipp av disse faktorene. 

I tillegg inneholder morsmelk gunstige bakterier(11) og en spesiell type karbohydrater (oligosakkarider) som bidrar til at det etableres en gunstig bakterieflora (mikrobiota) i barnets tarm (12,13).

Barn som får morsmelkerstatning får ikke denne hjelpen til å etablere en gunstig bakterieflora, og får en annen sammensetning av mikrobiotaen enn brysternærte barn. Nyere forskning gir stadig klarere bevis for hvor viktig mikrobiotaen er for helse og sykdom. 

Morsmelk inneholder også flere ulike typer sykdomsbeskytende faktorer, som laktoferrin, fettsyrer, gangliosider, lysozymer, m.fl., og spesifikke antistoffer som moren produserer for barnet (14,15,16). 

Det er overveldende dokumentasjon på at amming reduserer risikoen for sykdommer hos barnet, og gir helsegevinster som strekker seg inn i voksenlivet (21,25) – til tross for at morsmelk kan inneholde miljøgifter.

Amming har også helseeffekter for den som ammer. Det reduserer risikoen for brystkreft, og studier tyder også på at det reduserer risikoen for eggstokk-kreft og type 2 diabetes (7,10,17).

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning.

Folkehelseinstituttet (FHI): Morsmelk og miljøgifter

Er det miljøgifter i morsmelkerstatning?

Ja. Morsmelkerstatning kan inneholde ulike typer miljøgifter (22).

Det kan i tillegg finnes uønskede stoffer fra melkepulveret, emballasjen, drikkevannet eller fra plastmaterialet i flasken og tåtesmokken (1,18,19).

Tåteflasker av plast slipper for eksempel fra seg mikroplast når de varmes opp og ristes med innhold (23).

Morsmelkerstatning kan også inneholde sykdomsfremkallende bakterier (20). 

Les mer om innholdet i morsmelkerstatning.

Hva er miljøgifter?

Miljøgifter er titusenvis av forskjellige kjemiske stoffer som vi alle blir utsatt for, uansett hvor vi bor og hvordan vi lever, og uten at vi registrerer det. Mange miljøgifter er industrielt fremstilt, men noen produseres også i naturen av muggsopp og alger.

Vi får i oss miljøgifter gjennom mat og drikke, fra lufta vi puster inn, og gjennom huden. Vi omgir oss daglig med en rekke produkter og materialer som kan inneholde miljøgifter. Det gjelder for eksempel klær, leker, elektriske og elektroniske artikler, møbler, byggematerialer, maling, matemballasje og kosmetikk. 

Mange miljøgifter nedbrytes svært langsomt i naturen, og i kroppen vår. Fordi tilførselen (eksponeringen) er større enn nedbrytingen og utskillelsen, skjer det en livslang opphoping av enkelte miljøgifter i kroppen vår. Slike miljøgifter kalles persistente miljøgifter.

Mange miljøgifter er fettløselige, og vil derfor hope seg opp spesielt i fettvev. De miljøgiftene vi har i kroppen vår er et resultat av den eksponeringen vi har vært utsatt for gjennom mange år. 

Barn blir utsatt for små mengder miljøgifter allerede før fødselen, fordi miljøgifter overføres fra mor til fosteret. Og i likhet med andre fremmedstoffer som mor har i blodet, som for eksempel legemidler, nikotin, alkohol, tilsetningsstoffer i mat, kosmetikk med mer, blir også mange miljøgifter overført til morsmelk(2). 

Hvordan kan miljøgifter være skadelige?

Miljøgifter er en alvorlig global trussel mot miljø og helse(3), og de mulige helseeffektene må ikke undervurderes(4). Det som gir grunn til bekymring er de langsiktige effektene av å bli utsatt for lave doser miljøgifter over tid.

Det kan være skader i utvikling av nervesystemet, funksjonen til immunsystemet, hormonhermende effekter og økt risiko for kreft. Foster og små barn er spesielt utsatt, fordi deres celler og vev er umodne og i rask utvikling. Derfor er det spesielt viktig å undersøke mulige skadevirkninger av miljøgifter på denne gruppen. 

Mikroplast i morsmelk?

Mikroplast har blitt funnet i morsmelk (24). Det har tidligere blitt funnet mikroplast i blant annet blod og i morkaker.

Forskerne understreker at fordelene ved amming er mye større enn ulempene ved at det kan finnes mikroplast i melka. De ønsker at funnene deres skal bidra til å legge press på myndigheter for å finne måter å unngå mer forurensning med mikroplast.

Hvordan kan jeg unngå miljøgifter?

Det er ikke mulig å unngå miljøgifter helt. Vi får i oss miljøgifter gjennom mat og drikke, luften vi puster inn og gjennom huden. Men for å redusere mengden, så kan man for eksempel i størst mulig grad unngå yttertøy eller stekepanner som er impregnert med PFAS, parabener i kosmetikk og plast som inneholder ftalater og bisfenoler – spesielt i forbindelse med barneleker og matlaging/oppbevaring av mat.

Framtiden i våre hender: Slik unngår du produkter med miljøgifter

Les mer her:

Fhi.no: Morsmelk og miljøgifter

FHI.no: Miljøgifter og helse i Norge

Tema

Ammeinnlegget