Avføring hos babyer: Hva er normalt?

Babybæsj er et tema de fleste foreldre er opptatt av: Kommer den for ofte eller for sjelden? Hvorfor strever babyen med å få den ut? Og er det normalt at den ser sånn og sånn ut?

Hva er vanlig de første dagene?

Hvordan bleiene ser ut forteller oss mye om hvordan ammingen fungerer. Zoom inn på tabellen for å se hva som er normalt å forvente de første dagene og ukene.

De to første døgnene er det vanlig at bæsjen er svart, seig og uten en spesiell lukt. Dette kalles bek eller mekonium.

I takt med at barnet får i seg mer og mer morsmelk, vil også innholdet i bleiene endre seg.

Etter to-tre døgn begynner avføringen å gå over fra svart til brungrønn, og den blir løsere i konsistensen. Ved fjerde døgn bør babyen ha løs, kornete, gul avføring som lukter friskt og syrlig.

Fra fjerde døgn har nyfødte vanligvis avføring minst 2-4 ganger i døgnet. Dette er tegn på at melkeproduksjonen er godt i gang.

Hvis babyen har mindre avføring enn dette kan det være et tegn på at babyen ikke får i seg nok melk. Grunnen kan være at babyen ikke ammes ofte nok, at babyen ikke dier effektivt, eller at brystene ikke produserer nok melk.

Ta kontakt med helsestasjon hvis du lurer på om babyen får nok melk.

Nyfødte som fremdeles har svart bæsj (barnebek) når de er fem dager gamle må undersøkes nærmere av helsepersonell. Det kan være et tegn på at babyen ikke får nok melk.

❓Hvordan vet jeg om den nyfødte får nok mat?
❓Hvordan vet jeg om jeg har lite melk?
❓Hvor ofte skal jeg amme?

Sjekk bleien. En brosjyre fra Sundhedsstyrelsen i Danmark (pdf til nedlastning)

Fra nyfødt til seks uker?

De første seks ukene bør babyen bæsje hver dag. Noen babyer bæsjer i forbindelse med hver amming. Bæsjen er vanligvis sennepsgul, flytende og litt kornete.

Hvis bæsjen aldri dekker et område større enn en 20-kroning, eller kommer sjeldnere enn annenhver dag, bør det undersøkes nærmere. Sjelden avføring kan være helt normalt, men det kan også bety at babyen får for lite melk. Ta kontakt med helsestasjonen.

Strever babyen med å bæsje?

Spedbarnsdyschezi er en ufarlig tilstand som kan forekomme i løpet av de første månedene^1-5.

Babyen kan lage presselyder, bli rød i ansiktet, spenne seg og gråte i 10-20 minutter eller mer før det kommer avføring. Avføringen er normal, altså flytende/myk.

Det kan også hende at babyen strever på samme måte med å få ut luft/promp, eller at det ikke kommer noe i det hele tatt.

Årsaken til at babyen strever, er at babyer bruker magemusklene (som kan være svake) til å presse avføringen mot endetarmen, men at de samtidig ikke har lært seg å slappe nok av i endetarmsmuskulaturen til at avføringen slipper ut.

Dette er ikke det samme som forstoppelse (se neste avsnitt).

Spedbarnsdyschezi kan oppstå noen uker etter fødsel, men er vanligst hos spedbarn fra 1-3 måneder. Det forekommer sjelden hos spedbarn over 6 måneder, og øvre «aldersgrense» for denne diagnosen er 9 måneder^4-5.

Tilstanden er ikke farlig, men det kan oppleves ubehagelig å se at barnet strever. Når avføring og/eller luft har kommet ut, slapper babyen av og er seg selv igjen. Mange tolker derfor babyens oppførsel i forkant som magevondt, og lurer på om det er noe de kan gjøre.

Hva kan hjelpe?

Hold babyen i froskeposisjon: Hold babyen mage mot mage, med beina i froskestilling og knærne høyere enn rumpa. Å gå rundt med babyen på denne måten (for eksempel i bæretøy som sikrer denne posisjonen) kan hjelpe babyen med å slappe nok av i endetarmen til at avføringen kommer seg ut. Babyen kan også holdes i froskeposisjon (med bar underkropp) over en vask eller et badekar.

Amming: Mange opplever at amming, spesielt i tilbakelente stillinger der babyen ligger oppreist i froskeposisjon (som forklart over) hjelper babyen til å bæsje. Dette skyldes både stillingen barnet ligger i, at amming er avslappende, og at melk i magen bidrar til tarmbevegelser.

Massasje: Ha litt olje eller krem på hendene og masser forsiktig i klokkeretning rundt magen.

Syklebevegelser: Legg barnet på ryggen. Hold i leggene og og lag syklende bevegelser.

Dusj eller bad: Et varmt bad eller en dusj kan få babyen til å slappe av, og hjelpe avføringen ut.

Snakk med helsepersonell hvis rådene ikke hjelper og/eller du er bekymret for barnet ditt.

Du bør ikke stikke et termometer eller lignende inn i endetarmsåpningen for å hjelpe barnet med å få ut bæsj. Dette kan skade tarmen.

Forstoppelse?

Ved forstoppelse vil avføringen være hard og knollete. Et fullammet spedbarn blir sjelden forstoppet. Morsmelken er svært lettfordøyelig, og inneholder et hormon som stimulerer tarmbevegelser hos barnet.

Fullammede babyer skal i utgangspunktet ikke ha noe annet enn morsmelk og vitaminer, heller ikke maltekstrakt eller sviskesaft.

Allergi eller intoleranse kan noen ganger føre til forstoppelse hos fullammede spedbarn. Snakk med lege dersom du tenker at dette gjelder ditt barn.

Det er vanlig at babyer som får morsmelkerstatning har mer magetrøbbel enn babyer som bare får morsmelk. Babyer som får morsmelkerstatning har som regel fastere avføring enn barn som ammes, og noen kan få forstoppelse.

De fleste bæsjer hver dag. Noen bæsjer sjeldnere, men barn som får morsmelkerstatning bør ha bæsjebleier ca. annenhver dag. Hvis babyen har forstoppelse, så kan du prøve å bytte type morsmelkerstatning. Du kan også blande maltekstrakt i morsmelkerstatningen. Du kan bruke én teskje i 250 ml melk i 2-3 av flaskene. (kilde: Helsenorge)

Be om hjelp på helsestasjonen hvis du er usikker på noe omkring dette.

Delamming: Babyen får både morsmelk og morsmelkerstatning.

Diaré?

Normal, flytende spedbarnsbæsj kan av og til misoppfattes som diaré.

Diaré hos spedbarn viser seg derimot som illeluktende, misfarget vann – ofte sammen med nedsatt almenntilstand, irritasjon og feber hos barnet.

Kontakt helsepersonell hvis du mistenker diaré hos det nyfødte barnet.

Rotavirusvaksinen som spedbarn får ved seks og 12 uker kan gi litt løsere mage og ubehag. Kontakt helsepersonell hvis babyen din virker smertepåvirket, kaster opp og/eller får blod i bæsjen i etterkant av rota-vaksinen.

Farge på bæsjen?

Den normale morsmelkbæsjen er som regel gul, kornete og ganske flytende. I løpet av det første året endrer avføringen seg både i hyppighet, konsistens, farge og mengde. Bæsjen til barn som får morsmelkerstatning kan være fastere.

Det aller meste er normalt, men det er noen unntak:

Hvis bæsjen er hvit eller grå må barnet undersøkes av lege.

Grønn bæsj?

Avføringen kan være grønn innimellom, uten at det betyr at noe er galt. Den kan for eksempel være farget av mat du har spist, som har farget melken, og deretter barnets avføring.

Grønn avføring kan også skyldes overproduksjon av melk. Da er avføringen ofte i tillegg både eksplosiv og skummende.

Ved overgang til fast føde kan man oppleve ulik farge på barnets avføring, også grønn.

Ulike magevirus kan også farge avføringen grønn.

Snakk med helsepersonell hvis avføringen er grønn over en lengre periode og hvis barnet virker plaget og/eller har nedsatt allmenntilstand i tillegg.

Blod i bæsjen?

Små spor av friskt blod i avføringen kan komme av små rifter ved endetarmsåpningen når barnet presser ut avføring.

Hvis avføringen har spor av sorte/mørkebrune klumper eller flekker som ligner kaffegrut kan det være fordøyet blod som har kommet fra deg dersom du har blødd fra brystene.

Ser du blodspor, friskt eller fordøyet, flere ganger etter hverandre eller i større mengder, bør du kontakte helsepersonell, særlig hvis barnet har nedsatt allmenntilstand i tillegg. Det kan skyldes allergi eller sykdom.

Fra seks uker til seks måneder?

De fleste babyer bæsjer hver dag. Etter seks uker kan noen fullammede babyer bæsje hver 3. – 4. dag eller enda sjeldnere. Du trenger ikke gjøre noe hvis babyen ellers trives og ikke virker plaget. Men babyen bør undersøkes dersom hen ikke vokser som forventet eller virker utilpass.

❓Hvordan vet jeg om jeg har lite melk?
❓Hvor ofte skal jeg amme?

Fra seks måneder?

Når babyen begynner med annen mat enn morsmelk vil bæsjen blir mer formet, mørkere i fargen og lukte sterkere. Hyppigheten pleier også å forandre seg.

Noen babyer kan reagere med forstoppelse ved innføring av fast føde. Kanskje dere har trappet opp mengden for fort? Eller at babyen reagerer med forstoppelse på grøt?

Det kan i såfall være lurt å trappe ned på mengden fast føde for en liten periode, og/eller gi noe annet enn grøt, for eksempel grønnsaker, bønner og linser.

Snakk med helsestasjonen hvis du lurer på noe omkring dette.

Tema

AmmestartFast føde og delammingUtfordringer hos barnet

Psykisk helse i barseltiden

Det er en stor omveltning i livet å få barn. For noen er det ekstra krevende. Snakk med venner, familie eller helsepersonell hvis noe er vanskelig. Ikke vær redd for å be om hjelp.

Hvordan har du det, nybakte mamma?

Du har ikke bare født en baby. Du har også blitt født som mamma.

Mange har en forestilling om at vi skal kjenne på en umiddelbar lykke når barnet er født. Slik er det for noen, men ikke for alle.

Noen mødre kjenner på en sterk tilknytning og mammafølelse med det samme barnet kommer ut av magen. Men det er like vanlig å ikke føle noe som helst, annet enn for eksempel lettelse over at smertene endelig er over.

Noen bruker tid på å føle tilknytning til barnet. Dette gjelder både mor og partner.

Mange føler seg sårbare og slitne, både fysisk og mentalt.

Hjernen oversvømmes av hormoner, og du går gjennom en omveltning på omtrent samme måte som da du var i puberteten (1).

Du har ansvaret for å holde liv i et lite menneske – og skal samtidig justere deg til det nye livet som mamma.

Du kan føle deg lost, følelsene svinger, barseltårene sitter løst og du lurer på hvem du er. Det kan være uendelig fantastisk og fint  – og uendelig overveldende og vanskelig – på samme tid. Du har blitt en annen, men er samtidig den samme. 

Det har faktisk et navn: Matrescence. 

Det blir enklere hvis vi snakker med andre om det. Alle mødre er i denne tilstanden i større eller mindre grad, i kortere eller lengre tid. Du er ikke alene. Og det vil bli enklere 🧡

🆘 Søk hjelp hos helsepersonell hvis situasjonen oppleves veldig sterk og opprivende eller hvis du kjenner at det er vanskelig å mestre det nye livet.

🆘 Her finner du en oversikt over hvor du kan få hjelp.

📲 Foreldresupport: Tlf. 116 123 (tast 2)
Døgnåpen telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen. 

Hvordan ta vare på seg selv?

Ble ikke svangerskapet som du hadde håpet på? Ble ikke fødselen som du hadde tenkt? Kanskje kroppen din kjennes fremmed? Er det uvant at brystene har en ny funksjon? Ammingen er kanskje vanskeligere og mer altoppslukende enn du hadde trodd?

Alt dette er viktig å ta på alvor.

✅ Snakk om det. Opplevelsen din er viktig. Du har krav på hjelp hvis du trenger det.

✅ Søk hjelp ved ammeproblemer. Det er ikke ditt ansvar å «få til» ammingen alene. Be om hjelp hvis du trenger det, uansett om du vil amme, delamme eller slutte å amme.

✅ En nybakt mamma trenger søvn og hvile. Det vil kunne bidra til å beskytte mot psykiske vansker og gjør at du fungerer i hverdagen. Derfor er det viktig å finne gode løsninger som legger til rette for at du får sove og hvile så mye som mulig – selv om det som regel blir mer oppstykket og på en annen måte enn før babyen kom.

Noen kan bli så redde for at noe skal skje med barnet mens de sover at de ikke tør å legge seg til å sove. Snakk med helsepersonell hvis du har problemer med å sove eller å klare å slappe av.

Her kan du lese om tryggest mulig samsoving.

✅ Hudkontakt med spedbarnet øker utskillelsen av velværehormonet oksytocin. Det samme gjør massasje og kroppskontakt med noen du liker å være inntil.

✅ Å bevege seg så mye som formen din tillater er godt for både kropp og hode.

✅ Dagslys ( spesielt tidlig på dagen) kan hjelpe deg til å sove bedre og kan gjøre humøret bedre.

✅ Søk støtte fra familie, venner, «landsby» og helsepersonell. Dette er ikke tiden for å klare seg selv. Det er ikke meningen at vi skal fikse dette alene. Vi trenger en flokk som passer på oss.

🆘 Noen ganger trenger man mer støtte enn det man får fra sin nærmeste krets. Vi skal være der for barna våre, men vi trenger også noen som er der for oss. Be om hjelp fra helsepersonell hvis situasjonen ikke er bærekraftig for deg.

Det er ikke meningen at vi skal gå gjennom barseltiden alene. Bruk nettverket ditt, hvis du har et. Eller spør på helsestasjonen om det finnes tjenester i kommunen som kan bidra i situasjoner som din.

Ikke vent med å be om hjelp, uansett hva du trenger hjelp til 🧡

Mer informasjon

Ammehjelpens artikkel: Amming og fødselsdepresjon

Helsenorge skriver om Fødselsdepresjon, årsaker og mulige behandlinger.

Landsforeningen 1001 dager jobber for å forebygge at mennesker opplever problemer knyttet til mental helse under graviditet og etter fødsel.

Tema

AmmestartFast føde og delammingUtfordringer hos barnet

Smokk eller ikke smokk?

Mange babyer bruker smokk uten at det skaper problemer for ammingen. Det anbefales likevel å vente med smokk til ammingen er etablert, og til babyen øker tilfredsstillende i vekt. Her finner du mer informasjon om fordeler og ulemper ved bruk av smokk.

Pupp som smokk – eller smokk som pupp..?

Du har kanskje fått høre at du ikke må la babyen «bruke puppen som smokk»?

Det er viktig å være bevisst på at bruken av smokk er så innarbeidet i kulturen vår at vi ofte glemmer at smokken er en erstatning for puppen, og ikke omvendt.

Hvis man først skal sammenligne, så er det mer riktig å si at smokken blir brukt som pupp. Puppen kom tross alt før smokken.

Og hvorfor er det viktig at vi tenker over dette – uansett om babyen vår bruker smokk eller ikke?

Hvordan vi tenker og snakker om pupp vs. smokk kan nemlig påvirke hva vi tenker om barnet vårt, om barnets naturlige atferd og behov – og om oss selv.

Bakgrunnen for utsagnet «bruke puppen som smokk» er en blanding av gamle og utdaterte forestillinger:

🔹at det skal gå et visst antall timer mellom amminger
🔹at det er feil at babyen søker brystet «bare for kos» eller «selv om han er mett»
🔹at det er feil å amme i søvn
🔹at babyer er utspekulerte og bruker oss
🔹at amming bare handler om mat

Det kan være lett å bli irritert eller føle at noe er feil med babyen (eller måten vi takler situasjonen på) hvis vi tenker at babyen «bruker oss» – eller at noe er galt hvis babyen søker brystet ofte.

Derfor er det viktig at foreldre (og andre) er klar over at det er en veldig god grunn til at søke- og sugefleksen er sterk hos babyer:

Babyer «vet» at det sikrer overlevelse fordi det sørger for tett kontakt med en omsorgsperson, og legger grunnlaget for en god og stabil melkeproduksjon både nå og i framtida.

Babyer bruker verken oss eller puppen. De følger bare instinktene sine. Det er ikke feil, selv om det innimellom kan oppleves slitsomt.

🔹Det er ikke feil å roe eller trøste barnet ved å tilby pupp.
🔹Det er ikke feil å amme barnet i søvn.
🔹Det er ikke feil å la barnet sove på puppen.
🔹Det er ikke feil å «amme nå igjen».

🆘 Men det er selvsagt både lov, innafor og forståelig å ville ha en pause fra hyppig amming, ønske at babyen skal ta smokk – eller å gi babyen en smokk, av flere ulike årsaker. Dette er helt opp til deg.

Hvis du vil gi smokk, så er det best å vente til ammingen er godt etablert, og du vet at barnet øker i vekt slik det skal.

Hvorfor er det anbefalt å vente med smokk til ammingen er etablert?

Det er flere årsaker til at det er anbefalt å vente med smokk til ammingen er etablert. Det kan du lese mer om i dette avsnittet.

At «ammingen er etablert» betyr at du opplever at ammingen går bra og at barnet er veid nok ganger til at helsepersonell kan se at barnet øker i vekt slik det skal de første ukene etter fødsel. Dette kan ta 3-4 uker eller mer.

Dette er en anbefaling, ikke et påbud. Det er du som bestemmer om du vil gi babyen din smokk eller ikke. Det finnes eksempler på at nyfødte har fått smokk fra dag 1 uten at det har gitt problemer – men det finnes også eksempler på at ammingen har kommet skeivt ut på grunn av det.

Nb! Det er andre anbefalinger for nyfødte som er premature eller syke, og som er på nyfødt intensiv. Se eget avsnitt lengre ned i artikkelen.

💡 Før du bestemmer deg for om du vil gi smokk eller ikke, så kan det være fint å vite mer om hva som ligger bak anbefalingen om å vente til ammingen er etablert:

De fleste nyfødte har et naturlig, sterkt sugebehov. De er «programmert» til å ville suge og til å søke brystet ofte. At babyen får ligge ofte til brystet i begynnelsen dekker mange behov samtidig: Det virker beroligende, gir nærhet, trygghet og hudkontakt – i tillegg til jevnt påfyll av næring, beskyttelse mot infeksjoner, stamceller, gode bakterier og alt annet som er i morsmelka.

Les om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Årsaken til at noen nyfødte får smokk allerede på barsel er at dette suttebehovet tolkes som unaturlig eller unormalt sterkt. Men sugebehovet er akkurat sånn som det skal være. Det er faktisk ganske smart gjort av naturen å utstyre nyfødte med dette overlevelsesinstinktet: Det sikrer nærhet til mammaen, og det sikrer at de får i seg den viktige morsmelka.

Brystene er avhengig av å stimuleres ofte – spesielt i begynnelsen – for at melkeproduksjonen skal etableres og opprettholdes. Hyppig amming de første dagene og ukene er med på å sikre en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeperioden.

Selvregulering er viktig – spesielt for nyfødte. Dette betyr at babyen skal legges til brystet når han viser tegn til å ville ammes, uansett hvor mange minutter det er siden sist. De aller fleste barn vil slippe når de har fått nok.

Hvis den nyfødte tar ut sugebehovet på smokken i stedet for brystet, så kan melkeproduksjonen bli for lav, og barnet kan få for lite melk, både på kort og lang sikt.

Bruk av smokk kan også skjule tidlige tegn på sult, der ett av dem er å suge på hendene. Den nyfødte må kanskje bli veldig urolig eller begynne å gråte før du skjønner at det er på tide å amme. Det er vanskeligere å legge en gråtende baby til brystet, og det kan gjøre det vanskeligere å slappe av og finne en god ammestilling.

Ved at du er naturens egen smokk for barnet og lar barnet die så ofte og lenge det ønsker i starten, legges grunnlaget for en god og stabil melkeproduksjon.

En ren finger kan være et godt alternativ til smokk hvis den nyfødte er urolig og den som brystene sitter fast på enten er i dusjen, på do, har sår/smerter – eller bare trenger en pause. Legg den myke delen av fingertuppen opp mot barnets gane og den (rene og korte) neglen ned mot tungen.

Én av ti anbefalinger i WHO/UNICEFs Baby-Friendly Hospital Initiative / Ti trinn til vellykket amming er at mødre skal få informasjon om hvordan bruk av smokk kan påvirke ammingen. Her er et utdrag:

«Selv om WHOs retningslinjer ikke absolutt fraråder bruk av flasker og
smokker til fullbårne barn, er det flere grunner til å være forsiktig med dette, inkludert hygiene, utvikling av kjeve/munnhule og gjenkjenning av tidlige tegn på sult.»

Bør jeg gi smokk for å unngå såre brystknopper?

Hvis babyen har et godt sugetak, så kan du som regel amme så lenge du vil uten å bli sår. 

Du har kanskje likevel fått høre at du skal begrense babyens tid ved brystet til så og så mange minutter for å unngå å bli sår?

Hvis du blir sår eller har vondt, så er ikke roten til problemet at du ammer for lenge om gangen eller blir «brukt som smokk». I det fleste tilfeller er det sugetaket som er hovedproblemet, og da er det viktig å finne årsaken til at sugetaket ikke er optimalt.

Søk hjelp og veiledning hos ammekyndig helsepersonell – eller hos oss i Ammehjelpen – hvis det er vondt å amme, eller hvis du har sår.

Ved såre eller vonde brystknopper kan det i en overgangsperiode være nødvendig å begrense tiden ved brystet fram til problemet er funnet og løst. Noen håndmelker for å avlaste brystet samtidig som melkeproduksjonen opprettholdes.

👉🏻Les mer om såre og vonde brystknopper.
👉🏻Les mer om hvordan babyen får et godt sugetak.

Bør jeg gi babyen smokk?

Suging virker beroligende. Det er blant annet derfor nyfødte liker å ligge til brystet. Men det er jo ikke alltid at brystet kan være tilgjengelig, av mange ulike årsaker.

🔸 Du kan gi smokk, hvis du vil. Det er du som avgjør hva som er riktig for dere. Brukt riktig – så kan smokk være et godt hjelpemiddel.

🔸 Du trenger ikke gi smokk hvis du ikke vil. Selv om det i samfunnet vårt kan virke som om smokk er et helt nødvendig hjelpemiddel, så er det ikke sikkert at det er det for deg og babyen din.

Kontakt helsestasjonen hvis du opplever at babyen trenger smokk for å roe seg, eller hvis du er usikker på hva som er riktig for dere.

Er det noen fordeler ved å bruke smokk?

Smokken kan på ulike måter være et godt hjelpemiddel for foreldre og barn. Det er mange som opplever smokken som noe positivt for dem og barnet, både i forbindelse med amming og søvn, og i det generelle livet som foreldre:

• Det kan «kjøpe deg tid» og gi deg og brystene en pause.

• Det kan gjøre det enklere for andre å roe barnet.

• Det kan gjøre det enklere for barnet å finne roen selv.

• Suging kan virke smertestillende.

• Hvis du lett får overproduksjon, så kan smokk bidra til å holde den i sjakk.

• Det er enklere å venne et barn av med smokk enn å venne av med å suge på tommelen.

• Det kan være med på å dekke sugebehovet hos babyer som får flaske. (se eget avsnitt)

• Viktig for premature og syke barn som ikke kan die. (se eget avsnitt)

Hva bør jeg tenke på hvis jeg vil gi babyen smokk?

Forskning antyder at bruk av smokk kan assosieres med lavere forekomst av fullamming og kortere ammeperiode (1,2,3,4,5,8). Dette sier noe om fellestrekk ved en stor gruppe, men ingenting om det enkelte mor/barn-par.

Det finnes flere årsaker til at smokk assosieres med mindre amming, for eksempel at bruk av smokk kan gi lavere melkeproduksjon. Men det kan også handle om at mødre som opplever ammeproblemer lettere gir barnet smokk.

Erfaring viser imidlertid at fornuftig og bevisst bruk av smokk ikke nødvendigvis påvirker ammingen negativt.

Det er mange som lar barnet bruke smokk og samtidig har en velfungerende amming – og som opplever smokken som noe positivt for dem og barnet. (se eget avsnitt)

Det er likevel en del punkter som kan være lure å ha i bakhodet hvis det er viktig for deg å gi smokk på en måte som gjør de potensielle ulempene for ammingen så små som mulig:

▪️ Hvis du ønsker å gi smokk er det best å vente til ammingen er godt etablert, og at du vet at barnet øker i vekt slik det skal.

▪️ Hvis vekta plutselig ikke øker slik den skal, så kan du fjerne smokken for en periode og la babyen stille sugebehovet ved brystet. Dette er viktig hvis du ønsker å øke melkeproduksjonen.

▪️ Noen ganger kan smokken skape ammeproblemer, mens andre ganger brukes smokken for å lindre ammeproblemer. Noen bruker for eksempel smokk for å avlaste såre eller vonde brystknopper. Hvis du kjenner deg igjen i dette, så er det viktig at du samtidig får god hjelp og oppfølging for å finne årsaken til at du blir sår eller har vondt (sugetak, ammestilling?) og at du eventuelt får riktig behandling for at sårene skal gro.

▪️ Ta pause fra smokken hvis du merker at babyen endrer sugetak på brystet, at du blir sår eller at babyen plutselig ikke vil ta brystet.

Tenk på gode smokkevaner helt fra start:

▪️ Ikke dypp smokken i noe søtt for å få babyen til å ta den. Å la dette bli en vane er ikke bra for barnets tannhelse i fremtiden. Men du kan dyppe den i morsmelk og se om det hjelper. Morsmelk er ikke skadelig for babyens tenner.

▪️ Ikke tving smokken inn i barnets munn.

▪️ Det kan være fristende å la henne ha smokken i munnen hele tiden. Men det kan være en god idé begrense smokken til søvn, bilturer, vogn eller andre anledninger der det er nødvendig.

▪️ Ikke putt smokken inn igjen hvis barnet spytter den ut etter å ha sovnet og er fornøyd uten smokk.

▪️ Bruk av smokk kan gi økt risiko for ørebetennelse, trøske og andre infeksjoner. Husk å vaske og sterilisere smokken så ofte som det er nødvendig, og bytt jevnlig.

Kan smokk beskytte mot krybbedød?

Amming er knyttet til redusert risiko for krybbedød. Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (kilde).

Forskning finner også at regelmessig bruk av smokk er assosiert med lavere risiko for for krybbedød.

Én av teoriene er blant annet at bruk av smokk (på samme måte som med amming) som regel henger sammen med hyppige, små oppvåkninger om natta – noe som gjør at barnet ikke sovner for dypt. Dyp søvn er forbundet med økt risiko for krybbedød, i følge LUB og de andre organisasjonene som jobber med dette temaet.

En annen forklaring kan være at det ikke er smokken i seg selv som beskytter mot krybbedød, men at barn som våkner mye om nettene, ofte får tilbud om smokk.

Det kan også være at smokken fysisk hindrer barnet i å få ansiktet sitt ned i madrassen, noe som gir bedre lufttilførsel.

Organisasjoner som jobber med forebygging av krybbedød er likevel ikke enige i om smokk bør regnes som et forebyggende tiltak. Årsaken er at smokk kan ha negative effekter, for eksempel på amming, og gi økt risiko for infeksjoner.

Les mer, og finn referanser til forskning:

• Lullaby Trust: Dummies and SIDS
• Red Nose: Using a Dummy or Pacifier

I artikkelen vår om tryggest mulig sovemiljø for babyen finner du mer informasjon om krybbedød, og hvilke anbefalinger som gjelder for å forebygge det. 

Hva med bruk av smokk hos barn som får flaske?

Ammede barn kan i utgangspunktet ikke ammes for mye. De kan derfor (i teorien) få sugebehovet sitt dekket ved brystet.

Hos barn som får flaske er det annerledes, spesielt hvis barnet får morsmelkerstatning. Bruk av langsom flaskemating vil kunne bidra til å dekke en stor del av sugebehovet, men det er mange som opplever at det trengs en smokk i tillegg for å kunne roe barnet utenom måltider.

Kan bruk av smokk påvirke tannstillingen?

Det finnes forskning som peker mot at overdreven og langvarig bruk av smokk kan påvirke form og utvikling av munn, tenner og kjeve negativt (11). Dette kan øke risikoen for problemer med luftveiene og tannstillingen.

Helsenorge / Helsedirektoratet skriver: Barn som bruker smokk eller suger på finger, kan få tannstillingsfeil. Dette retter seg som regel hvis barnet avvennes i god tid før frembrudd av varige tenner. 

Amming påvirker også tannstilling og kjeve, men på en god måte. Amming er med på å påvirke at babyens munn, tunge og kjeve utvikler seg optimalt.

Bør barnet få smokk hvis det er prematurt eller sykt?

Barn som er født prematurt eller er innlagt på nyfødt intensiv får ofte smokk mens de er innlagt. Dette er positivt for barnet.

Hvis barnet er prematurt eller sykt og ikke er i stand til å die selv, så må melkeproduksjonen startes opp ved hjelp av håndmelking og pumping.

Da er det ikke lenger barnet som styrer hvor ofte brystene blir stimulert, og risikoen ved at smokken lurer brystene til å produsere for lite melk er derfor ikke til stede.

Smokken har imidlertid noen fordeler å by på når mammas pupp ikke er tilgjengelig. Barn som sondemates fordøyer maten bedre hvis de får suge på smokk eller en finger. Tilby alltid fingeren eller brystet i stedet for smokken når du har anledning til det.

Smokk kan dessuten brukes for at barnet skal sovne lettere, og det virker smertestillende ved blodprøvetaking og andre smertefulle prosedyrer.

Når (eller hvis) ammingen skal etableres, er det viktig å være bevisst på bruken slik at smokken ikke «stjeler» tid fra brystet og gjør det vanskeligere enn nødvendig å legge til rette for en god melkeproduksjon.

Les mer om amming av premature barn i denne artikkelen.

Er det noen fordeler ved å ikke gi smokk?

Noen tar et aktivt valg om å ikke gi smokk. Andre har prøvd å få barnet til å like smokk, men må gi opp.

Her er noen av fordelene ved å ikke gi smokk:

• Du slipper å lete etter smokken i mørket om natta 😴

• Hvis barnet ditt trøstes av pupp, og bruker den som sovemiddel: Puppen henger fast og kan ikke glemmes eller mistes noe sted.

• Det er bra for melkeproduksjonen å amme ofte.

• Hvis du ammer i søvn eller ligger ved siden av barnet når det sovner, så kan du benytte enhver dupp barnet skal ha til å lukke øynene og slappe av selv.

• Du slipper å bekymre deg for om smokken skal påvirke tannstillingen. Amming er bra for utviklingen av kjeven og munnhulen. (se eget avsnitt)

• Du slipper å bekymre deg for om ørebetennelsen barnet fikk var på grunn av smokken. (se eget punkt)

• Du slipper å tenke på at barnet en gang må slutte med smokk.

Hva sier forskningen om bruk av smokk?

Her kan du lese mer om fordeler og ulemper ved å bruke smokk. Dette er eksterne kilder på engelsk med referanser til forskning:

• La leche League UK: Dummies and Breastfeeding

• Breastfeeding Support: Pacifier, Dummy or Soother—Yes or No?

Hvordan får jeg babyen til å ta smokk?

Vi vet at mange ønsker seg en oppskrift på hvordan man får babyen til å ta smokk.

Noen opplever at det fungerer å tilby smokken slik at tuppen går opp i ganen til babyen. Dette kan trigge sugerefleksen. Smokken kan også dyppes i morsmelk.

Det er dessverre vanskelig å skulle gi konkrete råd omkring merke, form og størrelse fordi alle babyer er ulike, og fordi det finnes uendelig med ulike typer smokker der alle har sine favoritter.

Kanskje du skulle spørre andre mødre, enten i barselgruppa eller i mødregrupper i sosiale medier, om hvilke smokker og metoder som har fungert for dem?

Hva hvis jeg ikke får babyen til å ta smokk?

Noen babyer bare tar smokken og slipper den tilsynelatende aldri.

Andre babyer spytter ut alt som ikke er pupp eller flaske. De tar aldri smokk, selv om foreldre bruker en formue på ulike typer, og uendelig med krefter på å prøve å få babyen til å ta smokk i ulike sammenhenger.

Hvis babyen din er i den siste kategorien, og det er viktig for deg at babyen tar smokk – så kan det være lett å kjenne seg litt desperat. Da kan det være fint å minne seg selv på at det finnes fordeler med å ha en baby som ikke tar smokk, selv om du kanskje ikke føler det sånn akkurat nå (se eget avsnitt)

Kanskje det også kan være en god idé å tenke gjennom hvorfor det er viktig for deg at babyen tar smokk? Dette kan hjelpe deg til å se på situasjonen med nye øyne, og eventuelt finne alternative løsninger.

Er det fordi det er vanlig i kretsen rundt deg at babyer bruker smokk? Kom ønsket om å gi babyen smokk fra deg selv – eller kjenner du på press utenfra, for eksempel fra slekt og venner?

Eller vil du gi smokk fordi det oppleves slitsomt å alltid skulle være tilgjengelig? Er det viktig for deg at babyen skal finne roen selv?

Kanskje du da kan prøve å finne noe annet som kan hjelpe babyen til å finne ro uten deg?

Smokk heter «pacifier» på engelsk. Det kan oversettes til noe som beroliger eller gjør stille. Andre objekter, som et kosedyr eller en koseklut kan også ha denne effekten på babyer hvis man (over tid!) gir dem til barnet i situasjoner som barnet forbinder med ro og søvnighet, for eksempel mens du ammer i søvn, bærer barnet, eller hvis barnet koser seg i vogna.

Dette kalles ofte «habit stacking», noe som kan oversettes med å legge en ekstra vane oppå en vane som barnet allerede har. Hvis barnet ditt forbinder flere ulike ting med å sove eller finne ro, så kan det bli enklere å fjerne én av dem hvis det skulle være nødvendig.

Dette kan også brukes hvis barnet ditt tar smokk, og du har lyst til å være i forkant til den dagen barnet ditt skal slutte. At barnet har flere objekter det er knyttet til og forbinder med søvn og kos kan bidra til å gjøre overgangen enklere for barnet når det en dag skal slutte med smokk 🧡

Tema

AmmestartFast føde og delammingUtfordringer hos barnet

Hudkontakt med spedbarnet

Hudkontakt er bra for både deg og babyen. Det regulerer blant annet babyens pust og hjerterytme, gir mindre gråt og kan bidra til en god start på ammingen.

Hvorfor er det så viktig med hudkontakt etter fødsel?

Mange vet at «kenguruomsorg» og hudkontakt er bra for premature. Men ikke alle tenker over at det er minst like viktig for barn som er født til termin.

Hudkontakt er bra for både for deg og babyen:

▪️Det regulerer blant annet babyens pust, hjerterytme og blodsukker

▪️Det gjør det enklere for deg å lære signalene babyen gir

▪️Det øker utskillelsen av hormonene prolaktin og oxytocin som er viktige for melkeproduksjonen

▪️Det gjør at babyen gråter mindre enn om han ligger for seg selv.

▪️Det kan gjøre det enklere for babyen å få et godt tak om brystet

▪️Det kan bidra til en «restart» hvis dere ble adskilt etter fødsel og/eller hvis ammingen ikke fungerer. Her kan du lese mer om den magiske timen etter fødsel og tilbakelent amming.

▪️Det kan hjelpe babyen med å finne fram til brystet selv. Her kan du lese mer om den magiske timen etter fødsel.

Hvordan gjør jeg det?

Hudkontakt er enkelt. La babyen ligge i bare bleia på brystet ditt. Ha et lett teppe over dere hvis det er kaldt i rommet.

Babyen kan også bæres i bæretøy.

Hvis det etterhvert blir klamt kan du ha en klut mellom dere.

Pust, hjerterytme, stress, kroppstemperatur og blodsukker

Nyfødte har det best når de får være inntil foreldrene. Separasjon øker stress-responsen hos barnet. Hudkontakt øker blodtilstrømmingen til hjernen og senker hjerterytmen til den nyfødte i forhold til når han ligger alene, for eksempel i en kuvøse. I denne forskningsartikkelen beskrives hudkontakt som den normale fysiologiske standarden for nyfødte barn.

Hudkontakt øker kroppstemperaturen til den nyfødte: Når hun rører brystene dine med hendene øker utskillelsen av oxytocin, og temperaturen på brystet ditt øker. Varmen overføres fra deg til babyen. Dette gjør at hun slapper av, blodsirkulasjonen øker, og babyens kroppstemperatur reguleres.

Hudkontakt kan være med på å stabilisere blodsukkeret til nyfødte som står i fare for å utvikle lavt blodsukker, for eksempel barn av mødre med diabetes, eller barn med høy fødselsvekt. Her kan du lese mer om forskningen bak dette.

Hudkontakt regulerer også babyens pust og hjerterytme.

Melkeproduksjon og ammestart

Hudkontakt med den nyfødte kan hjelpe på etableringen av melkeproduksjonen fordi det stimulerer utskillelsen av det melkeproduserende hormonet prolaktin, i tillegg til hormonet oxytocin som styrer utdrivningsrefleksen.

Ved å ligge hud mot hud øker den nyfødtes interesse for brystet, og det er enklere å legge merke til tidlige tegn på at babyen vil ammes.

Å ha hudkontakt under amming kan hjelpe babyer som har vanskeligheter med å få et godt tak om brystet, eller som har fått brystvegring fordi de har blitt presset til brystet. I denne studien tok barn som fikk hudkontakt brystet raskere enn barn som ikke fikk det.

Må babyen ligge inntil meg hele tiden?

Du må ikke ha babyen inntil deg hele tiden. Å ha babyen inntil seg skal oppleves fint for dere begge.

Hvis du kjenner at du trenger å ha kroppen for deg selv en stund skal du ikke ha dårlig samvittighet for å legge babyen ned eller å la noen andre holde babyen. 

Hudkontakt med partner er positivt både for babyen og for partners tilknytning til babyen.

Er hudkontakt like viktig når babyen blir større?

Etterhvert som babyen vokser til vil det kanskje være mer praktisk å ha klær på i det daglige. Babyen vil kanskje også bli mer nysgjerrig og ikke ønske å ligge like mye inntil mens du sitter i ro. Babyen vil kanskje i større grad akseptere å ligge litt for seg selv.

Men kroppskontakt og hudkontakt slutter aldri å være bra. Du vil for eksempel kunne oppleve at hudkontakt kan bidra til å roe babyer som ikke lenger er helt nyfødte – for eksempel ved kveldsuro.

Spedbarn kan ikke få for mye nærhet og kroppskontakt. De kan ikke bli bortskjemte av å bæres mye.

Spedbarn er avhengige av voksne for å overleve. Derfor vil de si klart fra hvis de føler seg utrygge. De vet ikke nødvendigvis at de er trygge når de ligger i senga eller i babynestet. Det er derfor helt normalt at spedbarn bare er rolige og fornøyde når de blir holdt eller får være inntil.

Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvor kan jeg lese mer?

Her finner du artikkelen vår om tilbakelent amming.

Her har vi skrevet litt om den magiske timen etter fødsel.

«Samvård av barn och mammor är nödvändig»

Hos UNICEF finner du flere lenker til forskning omkring hvorfor hud-mot-hud-kontakt etter fødsel er bra for mor og barn.

Breastfeeding Support har en fin artikkel med henvisninger til forskning på verdien av hudkontakt for spedbarnet.

Tema

AmmestartFast føde og delammingUtfordringer hos barnet

Ammefri

Du har rett til fri fra jobb for å amme eller pumpe. Alle har rett til inntil én time ammefri med full lønn, så lenge barnet er under ett år og arbeidsdagen er minst sju timer. Hvis du jobber i staten eller kommunen kan du ha rett til enda mer ammefri.

Hva er ammefri?

Ammefri er en rett til å ta fri for å amme eller pumpe.

Ammefri er er ikke en belønning for å amme. Det er knyttet til mors behov for å amme eller pumpe for å opprettholde melkeproduksjonen og/eller unngå brystbetennelse.

Tiden du tar ut må brukes til amming eller pumping. Du kan imidlertid inkludere tid brukt til forberedelse og etterarbeid:

Det kan for eksempel være at du trenger litt tid for å komme deg i amme- eller pumpemodus. Stress hindrer utdrivingen av melk, og noen trenger derfor å roe seg for at melka skal komme ut av brystet.

Andre eksempler på hva som inkluderes i ammefri er reisevei hvis du kjører til barnet for å amme, eller den tiden du eventuelt trenger til å vaske pumpeutstyr.

Enkelte tariffavtaler kan gi ekstra tid til reise.

Ammefri kan ikke brukes til å kompensere for nattamming eller amming på andre tidspunkt enn det tidspunktet du faktisk tar ut ammefri (2). Du har altså ikke rett til kortere dager bare fordi du ammer.

Du finner tips og råd omkring det å starte i jobb som ammende mamma i artikkelen vår om dette: Hvordan kombinere amming og jobb?

Du kan også få hjelp i denne gruppa på Facebook: Ammefri – råd og rettigheter.

Hvem har rett til ammefri?

Alle ammende arbeidstakere har rett til fri for å amme eller pumpe.

Retten til ammefri står i Arbeidsmiljøloven §12-8:

(1) Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.

(2) Kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer.

Det er altså mors behov for å amme som skal styre uttak av ammefri – ikke barnets behov for morsmelk.

Kan arbeidsgiver styre når jeg skal ta ut ammefri?

Retten til ammefri gjelder alle arbeidstakere. Du som ammer har rett til fri den tiden du trenger for å amme. Det er ditt behov for ammefri som skal legges til grunn for hvor mye og på hvilken tid i løpet av arbeidsdagen ammefri tas ut.

Hvis dette fører til problemer eller ulemper for arbeidsgiver, så er det arbeidsgivers ansvar å løse det (1).

Arbeidsgiver kan ikke pålegge deg å ta ammefri på starten/slutten av dagen eller nekte deg ammefri på grunn av lav bemanning – for eksempel dersom du har vakt alene, eller på grunn av fravær.

Les mer hos Arbeidstilsynet.

Når har jeg rett til betalt ammefri?

Alle ammende arbeidstakere har rett til betalt fri til amming inntil én time, så lenge barnet er under ett år og du har minst sju timers arbeidstid per dag, inkludert ubetalte pauser – som for eksempel spisepauser.

Tariffavtaler og særavtaler kan gi rett til ytterligere betalt ammefri, for eksempel to timer pr dag, utover barnets første leveår eller når du jobber kortere dager.

For informasjon om ulike tariffområder, se lenger ned i artikkelen. Om ikke ditt tariffområde dekkes av oversikten, sjekk med din arbeidsplass eller fagforening hva som gjelder for deg.

Når har jeg rett til ubetalt ammefri?

I tillegg har alle arbeidstakere, også arbeidstakere med kortere dag enn sju timer, rett til så mye ubetalt ammefri som de har behov for.

Det er ingen øvre grense for barnets alder i forhold til retten til ubetalt ammefri.

Har jeg rett til ammefri selv om jeg har ubunden arbeidstid eller hjemmekontor?

Arbeidsmiljøloven bruker ikke begrepene «bunden» og «ubunden» arbeidstid og skiller heller ikke mellom arbeidstid hvor arbeidstaker er bundet til å oppholde seg på arbeidsplassen og arbeidstid hvor arbeidstaker kan jobbe fra hjemmekontor eller annet sted.

Arbeidstid defineres i Arbeidsmiljøloven som tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, jf. Arbeidsmiljøloven § 10-1.

«Stå til disposisjon» må her tolkes som at arbeidstaker er pålagt plikter eller utfører arbeidsoppgaver, uavhengig av hvor arbeidstakeren befinner seg. Både tiden arbeidstaker er pålagt å tilbringe på arbeidsplassen og tiden som går med å utføre arbeidsoppgaver andre plasser regnes derfor fullt ut som arbeidstid (4).

Må jeg ta igjen arbeidsoppgaver jeg skulle gjort mens jeg hadde ammefri?

Ifølge forarbeidene til bestemmelse om betalt ammefri (Prop 72L, 2012-2013, side 3) er det «antatt at kvinnen ikke plikter å ta igjen ammefri med senere arbeid.»

Du skal ikke måtte ta igjen arbeidsoppgaver som faller innenfor den tiden du har ammefri. Du og arbeidsgiver må derfor i dialog finne ut hvordan arbeidsoppgavene kan tilpasses ditt behov for ammefri.

Dette kan være særlig aktuelt for eksempelvis lærere eller pedledere som har ammefri i ubunden tid, og dermed ikke får tid til å forberede undervisning de har i bunden tid.

Får jeg mer betalt ammefri hvis jeg jobber langvakter?

Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om rett til ammefri er basert på hva som trengs ut i fra en vanlig full arbeidsdag, og inneholder ingen særlige bestemmelser om andre arbeidstidsordninger.

Om andre arbeidstidsordninger sier departementet (Prop 72L, 2012-2013, side 6) at «Behov som oppstår ut i fra at enkeltvirksomheter eller enkeltbransjer har særlige arbeidstidsordninger, blir etter departementets mening best løst ved lokale avtaler. Den nye bestemmelsen vil danne et minimumsnivå.»

Du har altså ikke i utgangspunktet rett på mer betalt ammefri selv om du jobber lange skift eller døgnvakter.

Dette kan imidlertid være regulert i tariffavtalen din. Uansett har du rett til så mye ubetalt ammefri du har behov for i tillegg til det du får betalt.

Har stillingsprosent noe å si for retten til ammefri?

Retten til ammefri retter seg derfor mot et daglig behov for fri fra arbeidet. Grensen for betalt ammefri etter arbeidsmiljøloven er derfor satt til minimum 7 timers arbeidsdag, uavhengig av stillingsprosent.

I forarbeidene til bestemmelsen om betalt ammefri (Prop 72L, 2012-2013, side 6) begrunnes dette med;

«En kvinne som arbeider i en 60 prosent stilling kan for eksempel arbeide redusert tid hver dag eller arbeide tre fulle dager hver uke. Behovet for ammefri vil variere med hvordan arbeidstiden tas ut. Stillingsprosent er derfor ikke en god indikator på behovet for ammefri.»

Må jeg søke arbeidsgiver om ammefri? 

Du har plikt til å varsle arbeidsgiveren din om uttak av permisjoner. Dette gjelder også ammefri. For ordens skyld er det greit å gjøre dette skriftlig.

Noen arbeidsgivere kan ha egne skjema. Selv om disse kan kalles «søknad om ammefri», er dette en formalitet. Ammefri er en rettighet som arbeidsgiveren din ikke kan nekte deg, uansett om dette fører til merarbeid for arbeidsgiver.

Må jeg dokumentere at jeg ammer?

Mange arbeidsgivere krever dokumentasjon på at du ammer. Som regel er det helsesykepleier eller fastlege (3) som skriver «ammeattest».

Ammefri er knyttet til ditt behov for å amme, og det er altså det at du ammer som skal dokumenteres.

Barnets behov for amming skal ikke dokumenteres. Arbeidsgiver kan ikke stille krav om at barnet skal ha spesielt behov for amming/morsmelk eller liknende.

Hvordan er regelverket rundt ammefri?

Helseforetakene

Jobber du på sykehus, er det ifølge avtalen mellom Spekter og arbeidstakerorganisasjonene (denne er forlenget til ny avtale er på plass) følgende som gjelder:

Arbeidstaker gis fri med full lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Friperioden vurderes i forhold til antall timer det arbeides pr. dag.

Det vil være nærliggende å se formuleringen «Friperioden vurderes til antall timer det arbeides pr. dag», opp mot ammefribestemmelsene i de andre offentlige områdene.

Der gis inntil 2 timer med full lønn om du arbeider det som regnes som full dag, og en time dersom du arbeider mellom hel og ⅔ dag (se under om tariffområde staten).

I helsevesenet er det ofte litt ulik lengde på vaktene, men så lenge man går en hel vakt, er dette å regne som full dag.

Staten

Dette står om amming innen det statlige området, i hovedtariffavtalene for LO Stat og YS Stat 2024-2026:

«En arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn etter § 11 i inntil to timer pr. dag. En arbeidstaker som arbeider mellom 2/3 og hel dag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn etter § 11 i inntil én time pr. dag. Retten til lønn utløper når barnet fyller to år. Se for øvrig reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8.«

Kommunalt område (KS)

Frem til 01.05.22 hadde ansatte i kommunesektoren (KS) krav på betalt ammefri inntil to timer om dagen så lenge det var behov for det. I mai 2022 forhandlet fagforbundene frem en ny hovedtariffavtale (HTA) med KS.

I denne avtalen får man kun betalt ammefri i barnets første leveår, deretter ved særskilt behov hos barnet. Bestemmelsen er som følger:

«8.3.4 Amming: Arbeidstakere gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også utover barnets første leveår.» (Kilde)

Oslo kommune er eget tariffområde, og Hovedavtalen for Oslo kommune § 4.7.9 Amming, sier følgende om arbeidstakernes rett til ammefri:

«Arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag, gis i barnets første leveår tjenestefri med lønn inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Ved særlige behov kan tjenestefri med lønn ut over barnets første leveår vurderes. For deltidsansatte med redusert arbeidsdag foretas en forholdsmessig beregning av lønnet tjenestefri, men med rett til tjenestefri etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8.»

Særskilt behov kan tolkes av helsepersonell som at barnet er avhengig av morsmelk rett fra kilden for å få i seg mat, noe som gjelder et fåtall barn over ett år.

Vi i Ammehjelpen mener det er feil å begrense retten til lønnet ammefri ved å sette en aldersgrense på barnet. Det er et ubetinget gode at kvinner får anerkjennelse for den viktige jobben det er å amme et barn, uansett hvor mange måneder eller år barnet er.

Uansett hva man legger i «særskilt behov for barnet», så bryter dette kravet med Arbeidsmiljøloven, som slår fast at det er kvinnens behov for å amme som er styrende for uttak av ammefri – ikke barnets behov for morsmelk.

Samfunnet bør være interessert i at kvinner ammer så lenge som mulig, så lenge kvinnene selv ønsker det. I tillegg til helseeffektene for barnet så har amming ulike viktige helseeffekter for kvinner – blant annet redusert risiko for brystkreft, som i stor grad henger sammen med antall måneder og år en kvinne har ammet. Å amme forbi ett år kalles ofte «langtidsamming«, men dette er det ingen grunn til. Amming er amming.

Vi delte denne teksten på Facebook før det ble avgjort at KS valgte å redusere kvinners rettigheter til ammefri.

Studenter

Studenter i praksis har også rett til ammefri, jmf. arbeidsmiljøloven, § 1-6 Personer som ikke er arbeidstakere.

Vær oppmerksom på at retten til ammefri ikke gir rett til redusert antall obligatoriske undervisningstimer eller praksistimer. Det kan derfor hende du må arbeide inn igjen timene du tar ut i ammefri eller at dette går inn under de generelle reglene for hvor mye fravær du kan ha fra praksis/undervisning. Spør de ansvarlige på ditt studiested.

Eksamener på studiestedet reguleres ikke av arbeidsmiljøloven, men av undervisningsstedets plikt til tilrettelegging for studentene, jmf Lov om universitet og høyskoler § 4.3.

Det enkelte studiestedet har utfyllende bestemmelser om eksamen og tilrettelegging i sin egen forskrift om studier og eksamen. Du kan søke om utvidet tid på eksamen slik at du kan ta pauser for å amme/pumpe. Spør studiestedet om hvilke frister som gjelder.

Sjøfart

For kvinner som arbeider innen sjøfart, gjelder følgende:
I henhold til arbeidsmiljøloven 1-2, annet ledd, bokstav a, er sjøfarten unntatt fra arbeidsmiljøloven. For den som har sitt arbeid på norske skip reguleres spørsmålet av sjømannsloven.

Loven forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. De nærmere regler om rettigheter ved fødsel i sjøfarten finnes i forskrift om permisjon ved svangerskap, fødsel og permisjon for de som har sitt arbeid om bord på skip.

Forskriftens regler er søkt harmonisert med arbeidsmiljøloven, men er tilpasset særlige forhold som gjør seg gjeldende i sjøfarten. Forskriften inneholder ingen bestemmelse tilsvarende arbeidsmiljøloven § 12-8 om ammefri. Følgelig foreligger heller ingen lovfestede rettigheter til å ta ut tiden samlet eller lignende. Slike ordninger må derfor avtales med arbeidsgiver.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om permisjoner ved svangerskap og fødsel, inkludert amming, gjelder for norsk kontinentalsokkel.

Andre unntak

Arbeidsmiljølovens kapittel 1 inneholder oversikt og beskrivelse av hvilke deler av arbeidslivet loven gjelder for, og hvilke lover som erstatter denne. Slike unntak vil ikke gjelde kun ammefri, og de som jobber i disse bransjene kjenner sannsynligvis til at de er unntatt arbeidsmiljøloven og hvilke lover som gjelder i stedet.

Hva hvis det oppstår konflikter om ammefri?

Hvis arbeidsgiver stiller seg på bakbeina, så kan det hjelpe å vise til teksten i arbeidsmiljølovens §12-8. I større virksomheter vil ofte personalansvarlig eller personalavdelingen ha bedre oversikt enn nærmeste leder.

Hvis det er tvil om tolkningen av rett til ammefri, kan du også søke i Forarbeidene til ny lovtekst om ammefri. Der vil du kunne finne ut mer om intensjonene i denne paragrafen.

Kontakt verneombud eller tillitsvalgt

De aller fleste bedrifter har et verneombud som skal ta vare på arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet kan kontaktes ved konflikter om ammefri.

Tillitsvalgt på arbeidsplassen eller andre i fagforeningen kan også hjelpe arbeidstaker i en konflikt, eventuelt også med juridisk bistand.

Arbeidstilsynet og Tvisteløsningsnemnda

Arbeidstilsynet er ansvarlig for oppfølging av loven, og kan kontaktes ved spørsmål. Saken kan også bringes inn for Tvisteløsningsnemnda. Arbeidstilsynet har mer informasjon om dette.

Tariffavtaler

I norsk arbeidsrett fungerer tariffavtalene på mange måter som en forlengelse av Arbeidsmiljøloven. Det er normalt Arbeidsmiljølovens bestemmelser som ligger til grunn for de rettighetene tariffavtalene utvider, med mindre avtalene sier noe annet.

Det vil derfor være naturlig at ammefri regulert av tariffavtalene følger de samme reglene som Arbeidsmiljølovens ammefri-paragraf når det gjelder regler for hva som regnes for full dag, dokumentasjon og mors rett til så mye fri hun har behov for på det tidspunktet hun trenger det.

Hva mener Ammehjelpen om mødres rett til permisjon og ammefri?

Ammehjelpen mener at mødre bør ha mulighet til å ta 100% lønnet permisjon i minst 8 måneder etter fødselen, og reell rett til lønnet ammefri så lenge det trengs.

Alle ammende bør ha mulighet til å kunne følge den nasjonale anbefalingen om å fullamme i 6 måneder, med gradvis innføring av fast føde i andre levehalvår og mulighet til å gi barnet morsmelk i minst 12 måneder.

Det handler om barns rett til morsmelk like mye som mors rett til å amme. Amming har livsvarige helseeffekter for dem begge. Ammende mødre gir et solid bidrag til folkehelse, miljø og økonomi.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ammefri er pr i dag ikke etterlevd av store deler av norsk arbeidsliv, spesielt der hvor mange kvinner i reproduktiv alder er ansatt i turnusordninger.

Ammefri må bli en reell rettighet.

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at ALLE mødre har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Les mer om bakgrunnen for at vi landet på akkurat dette.

I dag er det arbeidsgiver som betaler når mødre tar ut ammefri.

Kvinner føler seg «vanskelige» eller som en byrde for kolleger fordi det ikke settes inn vikarer for dem. Sånn skal det ikke være.

Dette er en kompleks utfordring, som blant annet handler om holdninger og kunnskap. Men kanskje er det en bedre løsning at staten tar hele eller deler av regninga.

Mer informasjon?

Hvordan kombinere amming og jobb?

Arbeidsmiljøloven §12-8

Forarbeider til loven

Arbeidstilsynet om ammefri

LO-advokatene om ammefri

Ammefri.no

Ammefri – råd og rettigheter

Tema

AmmestartFast føde og delammingUtfordringer hos barnet

Miljøgifter i morsmelk?

Det kan finnes ulike nivåer av miljøgifter i morsmelk. Det er likevel anbefalt at spedbarn får morsmelk, fordi fordelene ved morsmelk veier opp for den mulige risikoen som miljøgifter representerer.

I samarbeid med Marit Aralt Skaug, dr. philos, Høgskolen i Hedmark

Er det miljøgifter i morsmelk?

Ja, det kan det være. Mange syns dette er skummelt å tenke på.

Mengden av flere typer miljøgifter i morsmelk har imidlertid falt betydelig de siste tiårene, i følge Folkehelseinstituttet.

Fhi.no: Morsmelk og miljøgifter

Den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort en grundig vurdering av risikoen ved miljøgifter i morsmelk opp mot de helsemessige fordelene med morsmelk, ut fra norske forhold (20).

De har sett på studier som har undersøkt om miljøgiftene PCB, dioksiner, DDT, HCB og kvikksølv i morsmelk påvirker barnets nervesystem, immunsystem og barnets vekst og utvikling. Flere av studiene har også sett på stoffer i kombinasjon. 

Risikoen for de skadelige effektene har blitt veid opp mot de veldokumenterte helsemessige gevinstene ved at barnet får morsmelk, og mot risikoen ved å gi barnet morsmelkerstatning. 

Når man skal vurdere miljøgift-risiko ved å gi barna morsmelk, er det viktig å ha følgende to forhold i bakhodet:

Det ene er at fosteret allerede i mors liv er blitt utsatt for miljøgifter.

Dette kan gjøre at barnet har ekstra stort behov for de gunstige vekstregulerende og sykdomsbeskyttende stoffene som det får gjennom morsmelken, og som kan bidra til å veie opp for skadelige effekter av miljøforurensinger. 

Det andre er at også barn som ikke ammes blir utsatt for miljøgifter, fra mat og drikke, og fra lufta barnet puster inn.

VKM konkluderer med at «nåværende nivåer av miljøgifter i morsmelk innebærer liten risiko for barnets helse, og fordelene med morsmelk er langt større for barnet enn risikoen fra miljøforurensninger» (20).

❓ Hva inneholder morsmelk?

❓ Har det noe å si om om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hvorfor anbefales det at babyer får morsmelk?

I de siste 30 årene har det vært gjennomført en rekke epidemiologiske og kliniske undersøkelser i flere land for å studere mulige effekter av miljøgifter på barn. I noen av studiene er barna blitt fulgt fra fødsel og helt opp til 15 års alder.

Til tross for at morsmelk har vært forurenset med miljøgifter i mange tiår, viser studiene at brysternærte barn likevel er friskere og har bedre utvikling enn de barna som får morsmelkerstatning (5,6).

Helsedirektoratet skriver følgende i anbefalinger for spedbarnsernæring:

Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det (…). Barn bør om mulig få morsmelk hele første leveår, og gjerne lenger dersom barn og mor trives med det (21) .

Brysternærte barn har mindre risiko for infeksjoner enn barn som får morsmelkerstatning, spesielt luftveisinfeksjoner og mage-tarm-infeksjoner (7).

Selv i velutviklede land som Norge er slike infeksjoner utbredt, og forårsaker mange syke- og fraværsdager for barn og foreldre i løpet av småbarnsperioden. Studier tyder også på at amming reduserer risikoen for overvekt og diabetes, og at det har positiv effekt på barnets kognitive utvikling (7,8,9,10).

Morsmelk er mye mer enn bare mat. Morsmelk er spesialtilpasset menneskebarn og deres unike behov. Det gjelder langt mer enn bare behovet for energi og næringsstoffer.

Morsmelk inneholder også en rekke vekstfaktorer, signalstoffer og hormoner som er nødvendig for modning og normal utvikling av celler og vev hos det nyfødte barnet. Disse bestanddelene er unike for menneskemelk, og barn som får morsmelkerstatning går glipp av disse faktorene. 

I tillegg inneholder morsmelk gunstige bakterier(11) og en spesiell type karbohydrater (oligosakkarider) som bidrar til at det etableres en gunstig bakterieflora (mikrobiota) i barnets tarm (12,13).

Barn som får morsmelkerstatning får ikke denne hjelpen til å etablere en gunstig bakterieflora, og får en annen sammensetning av mikrobiotaen enn brysternærte barn. Nyere forskning gir stadig klarere bevis for hvor viktig mikrobiotaen er for helse og sykdom. 

Morsmelk inneholder også flere ulike typer sykdomsbeskytende faktorer, som laktoferrin, fettsyrer, gangliosider, lysozymer, m.fl., og spesifikke antistoffer som moren produserer for barnet (14,15,16). 

Det er overveldende dokumentasjon på at amming reduserer risikoen for sykdommer hos barnet, og gir helsegevinster som strekker seg inn i voksenlivet (21,25) – til tross for at morsmelk kan inneholde miljøgifter.

Amming har også helseeffekter for den som ammer. Det reduserer risikoen for brystkreft, og studier tyder også på at det reduserer risikoen for eggstokk-kreft og type 2 diabetes (7,10,17).

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning.

Folkehelseinstituttet (FHI): Morsmelk og miljøgifter

Er det miljøgifter i morsmelkerstatning?

Ja. Morsmelkerstatning kan inneholde ulike typer miljøgifter (22).

Det kan i tillegg finnes uønskede stoffer fra melkepulveret, emballasjen, drikkevannet eller fra plastmaterialet i flasken og tåtesmokken (1,18,19).

Tåteflasker av plast slipper for eksempel fra seg mikroplast når de varmes opp og ristes med innhold (23).

Morsmelkerstatning kan også inneholde sykdomsfremkallende bakterier (20). 

Les mer om innholdet i morsmelkerstatning.

Hva er miljøgifter?

Miljøgifter er titusenvis av forskjellige kjemiske stoffer som vi alle blir utsatt for, uansett hvor vi bor og hvordan vi lever, og uten at vi registrerer det. Mange miljøgifter er industrielt fremstilt, men noen produseres også i naturen av muggsopp og alger.

Vi får i oss miljøgifter gjennom mat og drikke, fra lufta vi puster inn, og gjennom huden. Vi omgir oss daglig med en rekke produkter og materialer som kan inneholde miljøgifter. Det gjelder for eksempel klær, leker, elektriske og elektroniske artikler, møbler, byggematerialer, maling, matemballasje og kosmetikk. 

Mange miljøgifter nedbrytes svært langsomt i naturen, og i kroppen vår. Fordi tilførselen (eksponeringen) er større enn nedbrytingen og utskillelsen, skjer det en livslang opphoping av enkelte miljøgifter i kroppen vår. Slike miljøgifter kalles persistente miljøgifter.

Mange miljøgifter er fettløselige, og vil derfor hope seg opp spesielt i fettvev. De miljøgiftene vi har i kroppen vår er et resultat av den eksponeringen vi har vært utsatt for gjennom mange år. 

Barn blir utsatt for små mengder miljøgifter allerede før fødselen, fordi miljøgifter overføres fra mor til fosteret. Og i likhet med andre fremmedstoffer som mor har i blodet, som for eksempel legemidler, nikotin, alkohol, tilsetningsstoffer i mat, kosmetikk med mer, blir også mange miljøgifter overført til morsmelk(2). 

Hvordan kan miljøgifter være skadelige?

Miljøgifter er en alvorlig global trussel mot miljø og helse(3), og de mulige helseeffektene må ikke undervurderes(4). Det som gir grunn til bekymring er de langsiktige effektene av å bli utsatt for lave doser miljøgifter over tid.

Det kan være skader i utvikling av nervesystemet, funksjonen til immunsystemet, hormonhermende effekter og økt risiko for kreft. Foster og små barn er spesielt utsatt, fordi deres celler og vev er umodne og i rask utvikling. Derfor er det spesielt viktig å undersøke mulige skadevirkninger av miljøgifter på denne gruppen. 

Mikroplast i morsmelk?

Mikroplast har blitt funnet i morsmelk (24). Det har tidligere blitt funnet mikroplast i blant annet blod og i morkaker.

Forskerne understreker at fordelene ved amming er mye større enn ulempene ved at det kan finnes mikroplast i melka. De ønsker at funnene deres skal bidra til å legge press på myndigheter for å finne måter å unngå mer forurensning med mikroplast.

Hvordan kan jeg unngå miljøgifter?

Det er ikke mulig å unngå miljøgifter helt. Vi får i oss miljøgifter gjennom mat og drikke, luften vi puster inn og gjennom huden. Men for å redusere mengden, så kan man for eksempel i størst mulig grad unngå yttertøy eller stekepanner som er impregnert med PFAS, parabener i kosmetikk og plast som inneholder ftalater og bisfenoler – spesielt i forbindelse med barneleker og matlaging/oppbevaring av mat.

Framtiden i våre hender: Slik unngår du produkter med miljøgifter

Les mer her:

Fhi.no: Morsmelk og miljøgifter

FHI.no: Miljøgifter og helse i Norge

Tema

AmmestartFast føde og delammingUtfordringer hos barnet

Kolikk og unormalt mye gråt

Det er alltid en årsak til at babyer gråter, men det er ikke alltid like lett å finne årsaken(e). Kolikk er en samlebetegnelse som brukes når ingen kan forklare hvorfor babyen gråter unormalt mye. 

Hva skal jeg gjøre når babyen gråter?

Når barnet gråter betyr det hun trenger deg. Gråt er barnets måte å kommunisere på. Hun kan gråte fordi hun er sulten, trøtt, kald, varm, vil holdes, har vondt – eller noe helt annet. Det kan også være en kombinasjon av årsaker som gjør at hun gråter.

Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv med disse tingene, og trenger derfor hjelp av deg. I begynnelsen kan det være vanskelig å skjønne nøyaktig HVA det er barnet trenger hjelp til.

Det er viktig å reagere når barnet gråter: Ta opp barnet og forsøk å finne ut hva det prøver å si deg. I de fleste tilfellene vil barnet slutte å gråte når det tas opp og trøstes, og når barnets behov for mat, kos, nærhet, søvn eller ren bleie dekkes.

Spedbarn som gråter trenger en rolig voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å puste rolig, og aktivt trøste babyen med kroppskontakt, så kan du gjøre det lettere for henne å lære å regulere følelsene sine selv. Jo mer stresset babyen er, jo mer trenger hun deg for å finne ro.

Det viktigste er ikke at du klarer å stoppe gråten med det samme, men at du er tilstede for henne, og at du prøver å hjelpe.

Det er vanlig at spedbarn gråter når de blir lagt ned og at de kun er rolige når de ammes, bæres, bysses eller trilles. Du har ikke gjort noe galt hvis barnet ditt ikke er fornøyd når det ligger for seg selv. Dette er normal atferd hos barnet, som ofte trenger nærhet til en voksen for å føle seg trygg. 

Gråt er ofte et sent tegn på sult, og det kan hjelpe å legge barnet til brystet når det har roet seg litt. I begynnelsen er det vanlig at barnet søker brystet tilnærmet kontinuerlig. Det er viktig å legge barnet til brystet når det signaliserer at det vil ammes – selv om du tenker at det «nettopp har spist». Spedbarn kan ikke klokka, og amming er mer enn mat for dem. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme. 

Det er vanlig at barn har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes eller bæres, eller helst begge deler samtidig. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om kveldsuro og kveldsamming.

Sjekk klærne til babyen. Er det noen merkelapper som irriterer? Er det noe som er for trangt eller stramt?

Er babyen for varm eller for kald? Er hun svett eller klam?

Noen ganger kan babyer gråte utrøstelig. Det vil si at han ikke roer seg når dere forsøker de vanlige tingene som normalt roer han. Da er det viktig å prøve å finne årsaken. Har han vondt noe sted, for eksempel? Er han syk? Snakk med lege eller helsestasjon hvis du er usikker på hvordan du skal hjelpe barnet ditt. 

Du kan også ringe Foreldresupport, tlf. 116 123 (tast 2)

🆘 Hvis du kjenner at du blir så påvirket av gråtingen at du mister kontrollen: Legg babyen fra deg på en trygg flate, og gå unna for å roe deg ned. Ikke rist babyen. Dette kan gi livstruende skader.

Se denne filmen:

Hva er kolikk?

Har du en baby som gråter mye? Du får kanskje høre at han har kolikk, og at det er lite å gjøre med det?

Noen blir for eksempel avfeid med at så lenge babyen øker fint i vekt og ellers utvikler seg normalt, så er det ingenting annet å gjøre en å bare «holde ut».

Kolikk betyr «anfallsvise magesmerter». Men ikke alle babyer som gråter mye har magesmerter. Og hvis babyen har magesmerter, så har det som regel en årsak. Det kan være vanskelig (og noen ganger umulig) å finne årsaken(e), men det er uansett viktig å prøve – uansett om babyen gråter mindre enn det som regnes som definisjonen på «kolikk»:

Kolikk defineres ofte som gråtetokter som varer i minst tre timer daglig i minimum tre dager i uken over en periode på minst tre uker. (kilde)

Dette er en lite hjelpsom definisjon. Det kan få foreldre til å la være å søke hjelp fordi barnet ikke gråter «nok» til at det defineres som kolikk. Og definisjonen på mengde gråt sier heller ingenting om årsaken.

Kolikk er en samlebetegnelse som brukes når ingen kan forklare hvorfor babyen gråter mye og er vanskelig eller umulig å trøste. 

Kolikk har altså ingen entydig årsak, men kan skyldes mange ulike tilstander hos babyen:

Babyens gråt kan for eksempel skyldes allergi/intoleranse, smerter/ubehag, refluks-sykdom, dårlig sugetak, stramt tungebånd eller migrene. Eller noe helt annet, for eksempel urealistiske forventninger til babyens evne til å finne ro på egen hånd. Hva som hjelper kommer an på hva som er årsaken(e).

❗️Ikke slå deg til ro med det hvis du får høre at babyen din har kolikk, uten at helsepersonell gjør grundige undersøkelser for å finne ut hvorfor babyen gråter så mye. Dere skal ikke bare «holde ut».

🔺Noen ganger finner man ut av det, andre ganger dessverre ikke. Noen ganger blir løsningen at man må slå seg til ro med at det beste er å bare være der for barnet, puste rolig – og trøste så godt man kan.

Hva er årsaken til at babyen gråter så mye?

Det er viktig at barnet undersøkes grundig hos lege for å prøve å finne årsaken til den utrøstelige gråten. Unormalt mye gråt kan ha flere årsaker, blant annet disse:

Allergi

Kumelkproteinallergi (melkeproteinallergi), – intoleranse eller andre allergier kan gi magesmerter og andre plager hos babyen. Dette kan du lese mer om litt lengre ned i denne artikkelen.

Dårlig sugetak og overproduksjon

Dårlig sugetak, overproduksjon og sterk utdrivingsrefleks kan gi magesmerter hos babyen. Det er derfor viktig med god ammeveiledning der ammekyndig helsepersonell observerer hvordan babyen oppfører seg ved brystet, i tillegg til at barnets spisemønster kartlegges.

Stramt tungebånd

Stramt tungebånd kan gi dårlig sugetak, noe som kan gjøre at babyen sluker mye luft. Stramt tungebånd kan gjør at barnet vil die ofte, ikke klarer å tømme brystet og derfor får i seg for mye av den melka som kommer først og er rik på laktose. Dette kan gi mye gulp og magesmerter. Det kan også gjøre at barnet bruker andre muskler i kjeve enn det som er vanlig, noe som kan gi stramhet, smerter og ubehag i disse områdene.

Spenninger i kjeve/nakke

Feilstillinger og spenninger i kjeve, nakke og/eller rygg kan gjøre at barnet ikke klarer å gape slik det skal, noe som kan gi et dårlig sugetak. Et dårlig sugetak kan gjøre at barnet sluker luft under amming, noe som kan gi magesmerter. Feilstillinger og spenninger kan også i seg selv gi smerter og ubehag og være årsaken til at barnet gråter unormalt mye.

Refluks-sykdom

Reflukssykdom kan gi smerter og ubehag fra spiserør og magesekk. Det er viktig å skille mellom refluks og reflukssykdom. Refluks og gulp er det samme. Ikke alle barn plages av gulping, selv om de gulper mye. Les mer i artikkelen vår om gulp, refluks og rap.

Migrene

Det finnes forskning som tyder på en sammenheng mellom spedbarnsmigrene og kolikk – og at dette også kan ha sammenheng med manglende produksjon av melatonin de første tre månedene.

Overstimulering

Overstimulering kan bidra til at barnet gråter mye på kveldstid. Les mer om kveldsuro i artikkelen vår om dette.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe barnet?

Snakk med noen!

Foreldre som får veiledning og har noen å snakke med opplever en bedring hos barnet, uavhengig av om det er gjort andre tiltak. Det kan tyde på at forståelse og det å ha noen å snakke med kan gi tryggere og roligere foreldre, som igjen påvirker barnet positivt. Søk råd på helsestasjonen, hos en ammehjelper, i grupper med andre i samme situasjon, eller hos noen andre dere stoler på.

Hold barnet hud mot hud

Hudkontakt kan kan virke beroligende og smertelindrende for babyen. Det kan hjelpe å kle av babyen til bare bleien og ha henne inntil deg. Det kan også hjelpe å ta et bad eller en dusj sammen.

Her kan du lese mer om noe av forskningen bak hudkontakt og smertelindring.

Du finner mer om dette i artikkelen vår om hudkontakt med spedbarnet.

Bær barnet mage mot mage

Spedbarn gråter mindre i kulturer hvor barna bæres store deler av døgnet. Denne studien viser for eksempel at spedbarna som ble båret mye i løpet av dagen gråt mindre enn barn som ikke ble båret.

Denne studien viser at bæring reduserer gråt og senker hjerterytmen hos spedbarnet.

Mange foreldre finner hjelp i å bruke et bæresjal eller en bæresele. På den måten kan du også få hendene fri til å gjøre noe annet mens du bærer.

Forsiktig rugging, byssing og vugging gjør mange barn roligere. Forsiktig, rytmisk stryking oppover langs ryggen er også beroligende for noen barn.

Barnet skal i størst mulig grad bæres front mot front uansett om dere bruker bæresjal, bæresele eller bærer i armene. Du kan også amme i bæretøyet.

Kolikkgrepet

Noen babyer blir rolige av å bæres i det som kalles kolikkgrepet: Babyen ligger på magen på langs av underarmen til den som bærer. Hodet til babyen ligger der albuen bøyes og du holder hånda mellom beina til babyen. Støtt babyen godt inntil kroppen din.

Lag rolig stemning

Demp lyd og lys og begrens andre stimuli, for eksempel sterke lukter fra parfyme eller mat. Det kan være vanskelig å ikke bli stressa når barnet gråter, men prøv å puste rolig. Spill rolig musikk. Ro smitter over på barnet. 

Prøv tilbakelent amming

En tilbakelent ammestilling legger grunnlaget for et godt sugetak og gir barnet mulighet til å få ut luft underveis i ammestunden. Barnet dier som regel roligere når det ligger stabilt mage-mot-mage med deg. Det er også mer avslappende for deg, og du slipper å bruke krefter på å holde barnet eller sitte oppreist. La gjerne barnet ligge hud mot hud i bare bleien, gjerne med et teppe over dere.

Sørg for et godt sugetak

Med godt sugetak menes det at barnet gaper høyt når det tar brystet. Det får mye av det brune området rundt brystknoppen inn i munnen og krøller underleppen utover. Et godt sugetak gjør blant annet at barnet unngår å sluke mye luft, og at det klarer å tømme brystet på en god måte.

La barnet styre tilgangen til brystet

Morsmelk er lettfordøyelig, og hyppige måltider er bra for deg og barnet. Barnet kan godt ammes igjen, selv om det nettopp slapp brystet og du tenker at hun umulig kan være sulten igjen.

Ikke vent med å amme til barnet begynner å gråte, hvis det er mulig. Gråt er et sent tegn på sult.

Gråt og uro ved brystet kan føre til at barnet sluker mer luft.

La barnet gjøre seg ferdig på det ene brystet før du bytter til det andre. Slik får barnet i seg den mer fettrike melken som kommer mot slutten av ammestunden. Det kan roe ned magen for noen.

Ikke la det gå for lang tid mellom ammingene

Noen barn viser ikke tegn til sult før lenge etter at de burde spist, for eksempel fordi de sover lenge. I slike tilfeller kan det være lurt å forsøke å legge barnet til selv om hun sover, eller ved å amme oftere enn du ville gjort til vanlig.

Gjør tiltak ved overproduksjon

Hos noen barn kan hyppige måltider føre til overproduksjon, og dette kan resultere i magesmerter hos barnet. Det kan først virke som om ammingen hjelper, men det er ofte da selve sugingen som roer barnet.

Ved overproduksjon kan barnet få i seg store mengder laktoserik melk som gjærer i magen og gir uro og smerter. Melkeproduksjonen kan reduseres gjennom intervallamming.

Kutt kumelk fra kosten din

Undersøkelser har vist at 1/3 av barn med kolikksymptomer ble bedre når den ammende mor kuttet kumelkprodukter fra kosten sin.

For å finne ut om dette gjelder ditt barn, kutter du kumelksprodukter fra kosten i minst to uker. Hvis kumelkprotein er synderen kan du oppleve bedring i løpet av noen dager, men det kan også ta lengre tid.

Om barnet blir bedre i løpet av denne perioden, kan du forsøke å gjeninnføre kumelksprodukter. Hvis symptomene kommer tilbake er det sannsynlig at barnet reagerer på kumelkprotein. (melkeproteinallergi?)

Du bør da fortsette på kumelkfri kost. Det er ikke uvanlig at barn som reagerer på kumelkprotein også reagerer på soyaprotein.

Prøv deg forsiktig frem, og snakk med allergilege ved behov. 

Mange får høre at de ikke må spise for eksempel kål, løk, jordbær, reker eller drikke brus mens de ammer. Men forskning har ikke vist noen sammenheng mellom disse matvarene og luft i magen hos barnet. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om mat og drikke i ammeperioden.

Få praktisk hjelp

Sov når dere kan, ta i mot hjelp, og forsøk og nyte de gode stundene dere har med barnet så godt det lar seg gjøre.

Probiotika?

I følge en kunnskapsoppsummering fra 2019 finnes det ikke god dokumentasjon for at probiotika forebygger kolikk. Det finnes imidlertid noe dokumentasjon på at probiotika kan redusere varigheten av gråt pr dag hos barn som ammes sammenlignet med placebo.

Forfatterne av oppsummeringen skriver imidlertid at dette ikke gir grunnlag for å anbefale probiotika mot spedbarnskolikk ettersom sikkerheten ved funnene og styrken av konklusjonen er veldig begrenset. (kilde)

RELIS har referert til denne oppsummeringen og flere andre kilder, og de konkluderer blant annet med følgende:

«På bakgrunn av tilgjengelig dokumentasjon er vår vurdering at probiotika ikke anbefales rutinemessig brukt i behandling av spedbarnskolikk. Dette hovedsakelig fordi det fremdeles ikke kan utelukkes at en kontinuerlig tilførsel av en spesifikk bakteriestamme over en lengre periode kan ha uønskede langtidseffekter hos barnet.

(…) Det er imidlertid ikke noe som tyder på at Lactobacillus reuteri i de dosene som er anbefalt for spedbarnskolikk, vil føre til bivirkninger eller uønskede kortidseffekter på helsen.»

Denne typen probiotika klassifiseres som et kosttilskudd og finnes som dråper på apoteket.

Her kan du lese hele svaret fra Relis, med lenker til referanser.

Minifom?

Minifom (dimetikon) har ikke bevist effekt, og det anbefales derfor ikke av Barnelegeforeningen og Helsedirektoratet.

Fennikelte?

Fennikelte eller te som inneholder fennikel, for eksempel ulike typer amme-te, er ikke anbefalt å gi til spedbarn.

Hjelp barnet med å få ut rap, promp eller bæsj

Tilbakelent amming kan gjøre det enklere for babyen å få ut luft og/eller bæsj underveis i ammestunden.

For å hjelpe babyen til å få opp luft, så kan du forsøke å bære barnet høyt opp mot den ene skulderen din, slik at magen presses lett mot skulderen. La armene og overkroppen henge over skulderen. Lett trykk og stryking oppover kan hjelpe barnet å få opp en rap.

På grunn av hvordan magesekken er utformet, så kan det være best å lene babyen på skrå mot babyens venstre side, slik som IBCLC Shel Banks viser og forklarer i denne filmen:

Hjelp barnet til å samle seg ved å holde bein og armer opp mot kroppen til barnet som da hun lå inne i magen. Å bære barnet i froskestilling med knærne høyere enn rumpa kan hjelpe barnet med å få ut luft og avføring.

Det kan lindre magesmerter hos barnet å ligge over underarmen med et jevnt trykk og kroppsvarme mot magen. 

Mer om raping og gulping.

Mer om avføring hos fullammede barn.

Babymassasje 

Finn et varmt sted, kle av barnet og bruk olje beregnet på barn. Du kan godt bruke olivenolje eller kokosolje. Masser sakte og forsiktig i tykktarmens retning: Du starter nede ved barnets høyre lyske, har en rolig bevegelse oppover mot navlen, og svinger med klokken ned mot den andre lysken. Retningen er viktig for å hjelpe luften ut den rette veien.

Varme mot magen

Varme mot magen kan lindre magesmerter. Kroppsvarmen din fungerer godt til dette formålet når du bærer babyen mage mot mage. Du kan også forsøke varmeflaske eller en varmepute, men pass på at barnet ikke brenner seg. Legg gjerne en klut mellom varmekilden og barnet.

Ut i frisk luft

Mange babyer roer seg når de får litt endring i omgivelsene, for eksempel ved at du går ut en tur i frisk luft, med babyen enten i bæretøy eller vogn.

Jevn lyd eller bevegelse

Noen barn roer seg av å lytte til en jevn lyd fra for eksempel støvsugeren eller vaskemaskinen. Andre sovner lett i bilstolen på kjøretur.

Unngå/begrens røyking

Mye tyder på at nikotin i blodet hos den ammende gir økte plager. Se om du klarer å begrense røykingen eller slutte helt. 

Unngå/begrens inntak av koffein

Noen barn reagerer med mye uro og gråt hvis du drikker mye kaffe eller koffeinholdig drikke.

Du finner flere tips som kanskje kan hjelpe i artikkelen vår om kveldsuro.

D-dråper?

En del foreldre rapporterer om at babyen får vondt i magen av de vanligste vitamin-D-dråpene som man skal gi fra ca én ukes alder. Det er mange årsaker til at spedbarn kan få vondt i magen, og det kan være vanskelig å avgjøre om det er D-dråpene som har skylden. Men hvis du mistenker at det er en sammenheng, kan du prøve å bytte merke. (kilde: Svelic/Relis)

Hva hvis gråtingen ikke gir seg når babyen er tre måneder?

Foreldre med spedbarn som gråter unormalt mye opplever ofte at det gir seg når spedbarnet er rundt tre måneder gammelt. Men dette gjelder ikke for alle.

Tilstandene i listen under kan gi unormale gråtemønstre som ikke nødvendigvis gir seg ved tre måneders alder.

• Ugunstig spisemønster hos barnet
• Sterk utdrivningsrefleks
• Feilstillinger og spenninger i kjeve, nakke og/eller rygg
• Overproduksjon
• Sykdom
• Kumelkintoleranse/allergi eller andre allergier
• Refluks
• Stramt tungebånd

Snakk med helsepersonell hvis du mistenker noe av dette.

Hvor kan jeg lese mer?

Breastfeeding Support har en god side om kolikk, mulige årsaker og løsninger.

Hvor kan jeg få hjelp?

Det er tøft å ha en baby som gråter mye. Ofte trenger både foreldre og baby hjelp og støtte.

Kontakt lege eller helsestasjon hvis du tenker at barnet gråter unormalt mye, unormalt lenge. Be om hjelp til å finne årsaken til at babyen gråter.

Du kan også ringe eller chatte med Foreldresupport, tlf. 116 123 (tast 2) hvis du trenger noen å snakke med.

• Husk at du gjør en fantastisk innsats for barnet bare ved å være der og trøste så godt du kan.

• Finn noe som gir deg påfyll i hverdagen.

• Bruk landsbyen, venner, familie og nettverk – og be om avlastning, støtte og hjelp. Dere skal ikke stå i dette alene 🧡

Tema

AmmestartFast føde og delammingUtfordringer hos barnet

Ammestillinger – en oversikt

Her finner du en oversikt over ulike ammestillinger. Den beste er den du og barnet syns er mest behagelig, og der barnet får et godt tak på brystet.

Hva er en god ammestilling?

• Gir behagelig støtte til deg og barnet.
• Sørger for at barnet får et godt og riktig tak på brystet.
• Gjør at brystet melkes best mulig.

En god ammestilling kombinert med en god måte å legge barnet til på legger grunnlaget for et godt sugetak hos barnet. Et godt sugetak forebygger såre brystvorter, tette melkeganger og brystbetennelser og gjør at barnet får i seg melken det har behov for.

Du bruker mye tid på å amme de første dagene, ukene og månedene. Ammingen skal være en avslappende stund for deg. Du skal hente nye krefter, ikke sitte stiv og anspent.  

Det er derfor viktig at du finner en ammestilling du synes er komfortabel, slik at du ikke spenner deg under ammingen.

Det er også viktig at stillingen gjør det mulig for barnet å ligge tett, tett inntil kroppen din – mage mot mage med deg – med nesen i høyde med brystknoppen. Hvis barnet kjenner at det ligger stabilt er det enklere for barnet å slappe av, noe som gir et godt grunnlag for et godt sugetak.

Det er vanlig at både mor og barn har favorittstillinger, men det er lurt å variere litt for best mulig tømming av brystet. Barnets hake og underkjeve er nemlig det som jobber mest aktivt når barnet dier. Underkjevens bevegelser skaper undertrykket som hjelper til med å melke brystet. 

Her finner du mer informasjon og filmer som handler om hvordan nyfødte babyer får et godt sugetak.

Finnes det noen generelle råd?

• Sørg for at det er minimalt med tøy og tepper mellom dere. Barnet skal ligge tett inntil din kropp for at sugetaket skal bli best mulig.

• Hud mot hud er alltid ekstra stimulerende, dersom det er mulig.

• Bygg gjerne opp med puter rundt dere slik at stillingen blir så behagelig som mulig og at du får god støtte til armene.

• Ved sittende ammestillinger – bruk en liten skammel eller puff til å ha bena på. Da vil barnets tyngdepunkt ligge mot din kropp og eventuelle puter i fanget sklir ikke unna.

• Ha drikke, snacks, telefon, gulpekluter og det du ellers trenger i umiddelbar nærhet.

Trenger jeg en ammepute?

En ammepute er ment som en støtte til armene dine slik at du slipper å bruke krefter på å holde barnet når du ammer i sittende stillinger. Dette kan være spesielt aktuelt når barnet er nyfødt, sittende amming føles enklest, og du ikke føler at du har nok armer.

Det er viktig at en ammepute brukes riktig. Hvis den brukes feil kan den skape problemer for ammingen.

Dersom ammeputa du bruker gjør at babyen ligger i riktig høyde i forhold til brystet, at den hjelper babyen tett inntil kroppen din, og både du og babyen trives – så er den sannsynligvis et godt hjelpemiddel for dere.

Men du trenger i utgangspunktet ikke en ammepute for å amme, eller for å få en god ammestilling.

Du kommer langt med vanlige puter som støtte for rygg og/eller armer. Hvis du for eksempel bruker en tilbakelent ammestilling, så vil tyngdekraften holde barnet inntil kroppen din – og du har ikke behov for å ha en pute i fanget. Dette kan også være mer behagelig og avslappende for deg.

Noen ganger kan ammeputa lage problemer for ammingen. Barnet kan for eksempel komme i feil høyde i forhold til brystet ditt, synke ned i puta og/eller komme for langt unna kroppen din.

Dette kan føre til at barnet får et dårlig sugetak, noe som kan gjøre deg sår, eller at barnet ikke tømmer brystet slik det skal. Det kan føre til tette melkeganger og brystbetennelse.

Noen blir så vant til å bruke puta at de fortsetter selv om barnet «vokser ut av den» etter nyfødtperioden. Puta kan hindre barnet i å bevege seg slik det ønsker, noe som kan gjøre barnet urolig ved brystet.

Breastfeeding Support har en god artikkel om hvordan ammeputer kan påvirke ammingen (ekstern lenke).

Tilbakelent amming

Tilbakelent amming er en behagelig stilling for både deg og barnet.

Sett deg halvveis tilbakelent i en lenestol eller i en sofa. Du trenger ikke være like tilbakelent som på bildet, men det er viktig at tyngdekraften får hjelpe barnet med å ligge stabilt mage mot mage.

Bruk puter til å støtte hode, nakke og armer. Sørg for at du sitter komfortabelt. Det skal ikke være anstrengende eller vondt.

Barnet kan ligge med beina ned på tvers over magen din, eller i en annen retning som føles komfortabel. Tyngdekraften vil holde barnet på kroppen din. Barnet kan ved behov lene hodet mot armen din. Legg mer støtte under armen dersom du må anstrenge deg for å holde den oppe.

Stillingen er basert på barnets naturlige vei til brystet etter fødsel. Når barnet ligger stabilt på kroppen din gjør det at barnet slapper av.

Å ligge stabilt mage mot mage stimulerer barnets medfødte nyfødtreflekser på en helt annen måte enn andre ammestillinger. Det gjør ofte at barnet gaper høyere, og hjelper barnet til å få korrekt tak på brystet. Dette kan gi mindre friksjon på brystknoppen fordi den havner lengre bak i barnets munn. 

Stillingen er derfor ekstra gunstig dersom det er vanskelig å få barnet til å ta brystet ordentlig, og hvis du har smerter og/eller sår som kommer av dårlig sugetak hos barnet.

Hvis du likevel syns det er vanskelig å få babyen til å ta et godt tak, så kan du for eksempel bruke teknikken i denne filmen om å få riktig sugetak, og lene deg sakte tilbake etterpå.

Dersom du har fått en trøblete ammestart og ikke kommet godt i gang med ammingen eller den ble utsatt av en eller annen grunn, kan dere starte på nytt med denne metoden. 

Vi har mange bilder og filmer av ulike måter å amme tilbakelent på i artikkelen vår om tilbakelent amming.

Modifisert vuggestilling

I modifisert vuggestilling ligger barnet på motsatt arm av det brystet du skal amme på. Hele barnet hviler på armen, med hendene dine støttet i nakken. Ha gjerne barnets bein på hver side av armen din.

Da har du den andre hånden fri ved brystet, og kan på den måten hjelpe til med å forme og eventuelt støtte brystet under ammingen.

Det er også lettere å legge barnet lenger ned mot midten av brystkassen din slik at brystknoppen ligger mot nesen til barnet. Barnet skal ligge mage mot mage. Dette er en god stilling når barnet er nyfødt, eller hvis barnet er prematurt eller sugesvakt.

Her ser du hvordan barnet skal ha brystknoppen i forhold til nesen for å stimulere gaperefleksen til barnet. Ved å holde barnet slik kan du forme brystet med den ledige hånden og hjelpe barnet til å få et godt sugetak.

Tvillingstilling

I tvillingstilling ligger barnet omtrent som i modifisert vugge, men er flyttet til brystet nærmest armen som holder barnet.

Barnet blir liggende på siden under armen din, med lårene trukket opp rundt midjen din eller med din arm mellom beina til barnet.

At beina kan trekkes opp mot barnets mage kan hjelpe barnet å slappe bedre av. Denne stillingen er effektiv for melking av kjertlene som er på yttersiden og opp mot armhulen din.

I denne stillingen kan det være lettere å forme og støtte brystet og se hvordan barnet gaper over brystet. Den er også gunstig for sugesvake barn.

Liggende stilling

Hvis du vil amme liggende, så legger deg over på siden. Brystet ditt skal hvile mot underlaget. Barnet skal ligge tett inntil deg med nesen mot brystknoppen.

Pass på at du ligger litt høyt opp med hodet slik at du ser barnet ditt. Barnet vil bøye hodet litt tilbake for å gape over brystet og får dermed godt med luft til nesen.

Støtt barnet ditt i ryggen enten med hånden din eller et sammenrullet teppe slik at barnet ikke ruller over på ryggen under amming.

Ønsker du å amme fra begge bryst uten å snu deg til andre siden kan du legge barnet på en fast pute slik at hun rekker opp til det andre når du skal bytte, samtidig som at du lener deg litt over.

Klassisk vuggestilling

I klassisk vuggestilling ligger barnet på siden med magen tett mot din mage. Hodet til barnet hviler i armkroken din. Den underste armen til barnet ligger rundt livet ditt.

Denne stillingen passer best hvis barnet ikke er helt nyfødt. Det er fordi et lite barn kan bli liggende for langt opp mot armhulen og dermed for langt unna brystknoppen. Dette kan gjøre at det blir vanskelig for den nyfødte å bøye nakken bakover for å få et godt sugetak.

Amming med barnet sittende

Amming i bæretøy

Amming i bæretøy er enkelt og praktisk – når du har lært det. For noen mødre og barn kan det kreve litt øvelse, og det kan kanskje være greit å ha forsøkt å ta på seg bæretøyet og ha båret barnet noen ganger før du prøver å amme i bæretøyet.

Her kan du lese mer om amming i ulike typer bæretøy og inne lenker til filmer som viser hvordan du kan gjøre det.

Hvor kan jeg finne mer informasjon?

Du finner en oversikt med beskrivelser av ulike ammestillinger på Helsenorge.no

Breastfeeding Support har også en god oversikt spesielt laget for mødre med nyfødte spedbarn – med mange illustrerende bilder.

Tema

AmmestartFast føde og delammingUtfordringer hos barnet

Hva kan jeg gjøre hvis babyen kaver og er urolig ved brystet?

Har du en baby som kaver ved brystet, drar seg av og på puppen, vrir seg, slipper taket, stresser, gråter og virker frustrert? Mange lurer på hvorfor dette skjer, og hva man kan gjøre. Her finner du noen tips som kanskje kan hjelpe.

Det er vanskelig å amme en baby som kaver. Det finnes dessverre ikke ett enkelt svar på hvorfor en baby kaver ved brystet.

Her er noen forslag til årsaker og mulige løsninger. Du finner mer informasjon ved å klikke på lenkene i teksten:

Helt normal baby-oppførsel?

Noen ganger er babyer kavete og urolige. Babyer kan være kavete fordi de for eksempel er trøtte, slitne, syke, overstimulerte, har fått vaksine, kjeder seg – eller bare generelt har en dårlig dag. Det er ikke alltid det er en tydelig årsak, og «kavetheten» kan plutselig gå over like fort som den kom.

Les også:

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen er urolig om kvelden?

Stresset og urolig mamma?

Jo mer barnet kaver og styrer, jo mer stresset blir kanskje du. Babyen plukker raskt opp stress, og blir enda mer kavete. På denne måten kan være lett å komme inn i en ond sirkel der du og barnet påvirker hverandre negativt.

Pust rolig, se på noe hyggelig, hør på noe du liker, eller gjør noe annet som hjelper deg med å finne ro. Stress smitter over på barnet, men det gjør ro også.

Hvis det er vanskelig, kan du ta deg en pause og få partner eller noen andre til å roe babyen mens du gjør noe annet en stund.

Les også:

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen blir overtrøtt?

For sulten?

Hvis babyen kaver mens han blir lagt til brystet, så kan det være fordi han er for sulten til å klare å fokusere. Løsningen være å gi han litt melk før du igjen tilbyr brystet. Å stille den verste sulten kan gjøre babyen roligere.

Du kan også prøve å være i forkant ved neste amming og tilby brystet før han viser veldig tydelige tegn på sult (gråt/uro).

Vanskelig å få tak på brystet?

Noen babyer kaver fordi det er vanskelig å få tak på brystet.

Løsningen kan være å hjelpe han til et bedre sugetak, for eksempel ved å prøve en annen ammestilling. Tilbakelent amming pleier å fungere fint.

Hvis du har flate eller innadvendte brystknopper kan det hjelpe å forme brystet slik at brystknoppen treffer ganen og sugerefleksen utløses. Noen kan få (midlertidig) hjelp av brystskjold.

En baby kan kave hvis du stadig flytter på brystet mens hun prøver å finne brystet. For at to ting skal møtes er det mye enklere hvis den ene tingen står stille. Du kan ikke tvinge barnet til å være rolig, men du kan la brystet være i ro.

For ustabil?

Babyer kaver hvis de ligger ustabilt. Løsningen kan være at du trekker babyen tettere inntil deg, mage mot mage.

Noen ammeputer er utformet sånn at babyen ikke kommer tett inntil deg. Prøv eventuelt å ta bort puten, og se om det hjelper.

Det kan være en god idé å prøve tilbakelent amming. Når babyen ligger stabilt mage mot mage på kroppen din, så gjør det at hun slapper av. Dette kan gjøre det mindre sannsynlig at hun kaver ved brystet. Tyngdekraften gir tett kontakt mellom bryst og baby, noe som også legger grunnlaget for et godt sugetak.

Blitt presset til brystet?

Hvis babyer blir presset for hardt inn mot brystet og føler at de ikke får puste, kan de svare med å begynne å kave, skyve kraftig fra med armene, strekke seg bakover og gråte fortvilet.

Det er viktig at babyen får nærme seg brystet i sitt eget tempo etter fødsel. Hvis en baby har blitt presset til brystet de første dagene etter fødsel, og opplevd ubehag i forbindelse med dette, så vil dette kunne bidra til både brystvegring og kaving.

Noe som berører bakhodet?

En baby kan kave hvis han blir berørt på bakhodet mens han prøver å lete seg fram til brystet. Hold på øverste del av ryggen, mot nakken, hvis du trenger å støtte hodet til babyen.

Noen ammeputer er veldig myke og kan gjøre at babyen blir liggende nedi en grop. Dette kan bidra til at babyen kaver fordi puta kommer borti bakhodet. Løsningen kan være å prøve en annen ammepute eller bare droppe den og prøve å amme tilbakelent i stedet.

Noe som berører kinnet?

Nyfødte kaver hvis de får flere stimuli som motvirker hverandre, for eksempel hvis du stryker dem aktivt på kinnet mens de har brystet rett foran seg.  De vil automatisk snu seg mot berøringen på kinnet, og da går de bort fra brystet.

Hvis brystet berører dem på ett kinn og en finger berører det andre, kan de slite med å skjønne hvilken vei som fører til maten. En lue, en flik av tøy/teppe eller en ammepute som berører ansiktet kan være nok til å forvirre et nyfødt barn. 

Smerter eller ubehag?

Babyer kaver hvis de ligger i en ubekvem stilling, for eksempel hvis de må bøye hodet for å få tak på brystet, i stedet for å strekke på nakken.

Noen babyer kaver fordi de har vondt i én eller flere stillinger. Snakk med lege eller helsesykepleier hvis babyen din har problemer med å ligge på den ene siden, eller bare snur hodet i én retning.

Fram til barnet ditt får hjelp, må du bruke ammestillinger som barnet tåler. Det kan for eksempel hjelpe å bruke tvillingstillingen på brystet som er vanskelig for barnet, fordi det da ligger i samme retning som på det gode brystet.

Sterk melkestrøm?

Hvis babyen kaver helt i begynnelsen av ammingen, så kan det være fordi melkestrømmen er sterk.

Løsningen kan være tilbakelent ammestilling, eller å la den første utdrivingen gå i en klut eller kopp – eventuelt gjøre tiltak mot overproduksjon, hvis dere har andre symptomer på dette.

Overproduksjon kan gjøre at babyen kaver og stresser gjennom hele ammestunden.

Venter på ny utdrivning av melk?

Hvis babyen begynner å kave etter 5-10 minutter, så kan det være fordi melkestrømmen dabber av, og han venter på en ny utdriving av melk.

Kaving og napping i brystknoppen er med på å stimulere til ny utdriving Den første utdrivingen kommer i løpet av et par minutter etter at du har lagt barnet til brystet.

Det kommer en ny utdrivning ca hvert 10-15 minutt,  så lenge barnet ligger til brystet. Hvis kavingen stresser deg, så kan dette hindre utdrivingen fra å sette i gang. Prøv å puste rolig, eller gjør noe som får deg til å slappe av.

Du kan evt prøve melkekompresjoner eller vindusviskeramming for å øke melkestrømmen, og øke antall utdrivninger av melk.

Magevondt?

Hvis babyen plutselig begynner å kave og gråte, og kobler seg av og på, så kan det skyldes at det er en rap eller promp som vil ut eller opp.

Løft babyen opp og gjør ditt vanlige rapetriks.

Hvis det er promp eller bæsj som skal ut, så kan du prøve å holde henne i froskestilling inn mot brystet.

Tilbakelent amming eller amming i bæretøy kan bidra til å få ut luft underveis i ammingen.

Hva hvis ingenting hjelper?

Hvis ingenting hjelper, og du vet at babyen er sulten, så kan du prøve å amme gående (enten med baby i armene eller i bæretøy) eller å ta dere et bad sammen.

Eller så var det kanskje ikke pupp babyen ville ha?

Ta en pause, og finn på noe annet, for eksempel gi babyen litt avveksling ved å gå inn i et annet rom eller ut en tur.

Hva hvis babyen kaver hele tiden?

⚠️Kontakt helsestasjon og/eller ammekyndig helsepersonell hvis babyen nesten alltid kaver ved brystet gjennom hele ammestunden.

Dette kan for eksempel skyldes lite melk, smerter eller sykdom hos babyen, dårlig sugetak (som også kan skyldes stramt tungebånd)

Les også:

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen er urolig om kvelden?

❓Kolikk og unormalt mye gråt

Hva hvis babyen ikke tar brystet i det hele tatt?

Brystvegring eller ammestreik er at babyen plutselig ikke vil ta brystet i det hele tatt – eller bare i enkelte situasjoner. Det finnes ulike årsaker til dette. Som regel er tålmodighet den beste løsningen. Du finner flere tips i artikkelen vår om brystvegring.

Tema

AmmestartFast føde og delammingUtfordringer hos barnet

Har jeg for lite melk?

Her får du vite hva som er (og hva som ikke er) tegn på lite melk - og hvordan du eventuelt kan øke melkeproduksjonen.

Har jeg for lite melk?

Mange mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk til babyen, selv om de egentlig ikke har det. Å tro at man har for lite melk er én av de vanligste årsakene til prematur ammeslutt (1).

Det er mange årsaker til at mødre tror at de har for lite melk: At babyen vil ammes igjen selv om han nettopp har spist, at babyen vil ammes oftere enn andre på samme alder, at babyen er urolig, eller at brystene føles myke og tomme. Ingenting av dette forteller oss om babyen får nok mat eller ikke.

Hvor ofte en baby vil ammes styres blant annet av barnets psykiske og fysiske behov og brystenes lagringskapasitet.

Mange har en opplevelse av mindre melk dersom de blir utsatt for stress eller andre påkjenninger. Som regel skyldes dette at utdrivningsrefleksen er midlertidig hemmet, og ikke at melka er i ferd med å bli borte. Les mer om dette under punktet «Er det mulig å plutselig miste melka?»

I økeperioder vil barnet søke brystet oftere enn vanlig, enten fordi det prøver å øke produksjonen, eller fordi hun trenger hyppigere ammestunder av psykiske årsaker. 

At barnet er urolig og vil ammes ofte på ettermiddags- og kveldstid trenger heller ikke bety at du har for lite melk. Det har ofte andre årsaker som du kan lese mer om i artikkelen vår om kveldsamming og kveldsuro.

Tegn på at babyen får for lite melk er færre bleier med tiss og bæsj kombinert med svak vektoppgang.

Dette trenger ikke bety at du ikke er i stand til å produsere nok melk. Det handler sannsynligvis heller om hvor ofte du ammer, ammeteknikk, forsinket/manglende utdrivingsrefleks eller fysiske hindringer hos babyen.

Se på vektutviklingen over tid

Barnet skal følge sin egen vekstkurve, noe som vil si at barnet vokser i et tempo som passer for akkurat dette barnet. En vektoppgang som er passelig for ett barn kan være for lite for et annet barn.

Barn som får morsmelk vokser i rykk og napp, og vektoppgangen kan være ulik fra uke til uke. Det er derfor viktig å se på utviklingen over tid, og å veie barnet på samme vekt hver gang.

Å veie barnet unødvendig ofte kan gi feil inntrykk og skape bekymringer og stress – noe som kan ha negativ innvirkning på utdrivningsrefleksen din.

Men hvis barnet legger dårlig på seg, så kan det være viktig å veie oftere en periode for å sjekke om tiltakene fungerer. Dette skal du få hjelp til av helsestasjonen.

Hva er tegn på at barnet får for lite melk?

Hvis du er usikker på om barnet får nok melk anbefaler vi å dra på helsestasjonen for å veie barnet i samarbeid med helsesykepleier.

Dersom barnet virkelig får for lite melk vil antall bleier med tiss og bæsj gå ned, og vektoppgangen vil etterhvert stagnere. Dette er det sikreste tegnet på at barnet får for lite melk.

Noen barn blir urolige og gråter mye dersom de får for lite melk. Dette kan også skyldes andre tilstander hos barnet og er ikke i seg selv et tegn på lite melk.

Andre barn, spesielt nyfødte, kan bli slappe, sove mye og være vanskelig å vekke dersom de får for lite melk. Det gråter kanskje lite eller ingenting. At barnet sparer på kreftene på denne måten kan mistolkes som at barnet er «fornøyd». Men det kan være fordi barnet går på sparebluss og har vent seg til å klare seg på mindre energi enn det egentlig trenger.

Noen barn har gode bleier med tiss og bæsj, men går fortsatt ikke opp i vekt slik de skal. Manglende vektoppgang til tross for normalt antall bleier kan skyldes allergi (2) eller sykdom hos barnet. Dette må utredes hos lege. 

Hvis barnet blir sløvt og/eller at fontanellen synker inn kan det være tegn på dehydrering. Kontakt lege umiddelbart dersom du tenker at dette gjelder barnet ditt.

Hvordan vet jeg at babyen får nok melk?

De første par dagene vet du at barnet får i seg melk ved at det har 1-2 våte bleier og bæsjer svart/grønn bek minst én gang pr dag.

Se ammesjekklista for å vurdere om den nyfødte får nok melk.

Du kan ikke amme for mye, men du kan amme for lite. Ha derfor lav terskel for å legge barnet til brystet. Se etter tidlige tegn på sult. Denne filmen fra en svensk ammeveileder viser godt hva du skal se etter.

På dag tre-fire etter fødsel endres som regel råmelken til mer moden melk som kommer i større mengder. Da vil barnet ha to eller flere bleier med en lysere brun/grønn bæsj med løsere konsistens og minst tre tunge tissebleier.

Fra barnet er ca. fem dager gammelt skal det ha 5-6 tissebleier og flere bleier med sennepsgul, flytende bæsj i løpet av dagen. Barnet skal ha rikelig med avføring hver dag den første måneden, og avføring hver dag frem til det er ca 4-6 uker.

De fleste barn går ned i vekt i dagene etter fødsel. Dette er helt normalt og skyldes at de tisser ut et overskudd av væske.

Hvis du har fått intravenøs væske under fødsel, kan dette føre til en unaturlig høy fødselsvekt hos barnet. Dette bør helsepersonell ta med i betraktningen når barnet veies og vektnedgangen skal måles (3,4,5). 

De fleste når fødselsvekten i løpet av en ukes tid. Hvis barnet ikke øker i vekt etter én uke, og hvis fødselsvekten ikke er nådd etter to uker, så bør barnet og ammingen vurderes av helsepersonell.

Den beste indikasjonen på at det fullammede barnet får nok melk er at barnet dier minst 8-12 ganger i døgnet, har rikelig med våte bleier, jevnlig avføring, at det øker i vekt og etterhvert følger sin egen vekstkurve. Du vil også se at barnet trives ved at det er våkent og oppmerksomt innimellom amminger og dupper, at hudfargen er normal.

Sjekk bleien. En brosjyre fra Sundhedsstyrelsen i Danmark (pdf til nedlastning)

Se ammesjekklista for å vurdere om den nyfødte får nok melk.

Hvor mye melk trenger babyen?

Hvor mye melk en fullammet og selvregulert baby får i seg skal øke jevnt og trutt i løpet av de første ukene. Hvis ammingen går bra – og babyen øker i vekt slik han skal – så har du full melkeproduksjon på ca 7-8 dl når babyen er ca fire uker gammel.

Det betyr ikke at det ikke er mulig å øke produksjonen når babyen er fire uker, eller senere i ammeforløpet. Hvis du har for lite melk, så må babyen få tillegg av morsmelk eller morsmelkerstatning – samtidig som du får hjelp til å øke din egen produksjon, hvis du ønsker dette.

Forskningen som finnes på området viser at babyens behov for morsmelk mellom 1-6 måneder ikke endrer seg i takt med alder eller vekt, slik det er naturlig å tro. Økedager kan gjøre at melkeinntaket øker midlertidig. 

Gjennomsnittet for fullammede babyer mellom 1-6 måneder er et inntak på ca 750-800 ml, men det faktiske inntaket varierer fra barn til barn. Noen drikker 600 ml pr døgn, mens andre drikker 900 ml (4).

Barnets inntak av morsmelk vil synke i takt med at barnet får i seg mer og mer fast føde. 

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen fra IBCLC Kelly Bonyata. Der finner du også referanser til forskning.

Er det mulig å plutselig miste melka?

Det er ikke mulig å miste all melk over natta. Enkelte kan likevel oppleve en plutselig lavere melkeproduksjon i forbindelse med alvorlig sykdom eller påkjenninger. 

Når den tidlige brystsprengen er over, ca 1-2 uker etter fødsel, kan brystene føles myke og «tomme». Det er ikke fordi melken er borte, men fordi hevelsen i brystvevet har gått ned.

Mange opplever også en lignende følelse av  «tomme» bryster når melkeproduksjonen etterhvert er tilpasset barnets behov.

Følelsen av å miste melka har ofte sammenheng med hemmet utdrivningsrefleks. Er du stresset og/eller har smerter produserer kroppen din adrenalin. Dette hemmer hormonet oxytocin som styrer utdrivningsrefleksen, og utmelkingen blir dårligere.

Adrenalin brytes fort ned i kroppen, så når du slapper av vil du merke at utdrivningen kommer i gang igjen. Det er lettere sagt enn gjort å slappe av på kommando, så det kan derfor være lurt å gjøre noe du liker mens du ammer, for eksempel lese, høre på musikk, se på TV eller få massasje. Pust rolig, med lange utpust – og se for deg at melken renner i strie strømmer.

Dersom konstant stress eller smerter gjør at utdrivningen ikke kommer i gang, kan dette gjøre at melkeproduksjonen på sikt går ned. Dette er fordi melkeproduksjonen reguleres etter hvor mye melk som tas ut av brystet.

Melkeproduksjonen kan gå midlertidig ned dersom du er syk, men den tar seg som regel lett opp igjen når du er frisk og barnet får die så ofte det ønsker.

Er det mulig å ha for lite næring i melka?

Noen mistenker at de har «lite næring i melka» fordi barnet ikke øker tilstrekkelig i vekt, eller fordi barnet vil ammes ofte. Med «næring» mener vi kalorier.

Fettinnholdet i melken varierer riktignok gjennom døgnet, og innholdet i morgenmelk kan være ulikt sammensatt i forhold til nattmelk. Men til sammen får et selvregulert barn i seg akkurat den kalorimengden det har behov for for å vokse og trives.

❓Fettinnhold i morsmelk: Hva er viktig å vite?

De fleste mødre produserer omtrent samme mengde morsmelk pr døgn (ca 7,5 dl fra ca 4 uker) hvis ammingen går bra og babyen øker normalt i vekt, men det varierer fra barn til barn hvor mye de får i seg pr ammestund, og antall amminger vil variere mellom ulike mor/barn-par.

❓Hvordan fungerer melkeproduksjonen?

Hvis en baby ikke øker nok i vekt, så er det noen som får høre at det er viktig at babyen får «den fete melken» og at man derfor må amme lenge på hver side før man evt bytter. Hvis dette innebærer at babyen blir liggende lenge uten å die aktivt, så vil dette kunne virke mot sin hensikt.

Hvis en baby ikke øker som forventet i vekt kreves det en helhetlig vurdering av årsaken. Det er som regel ikke manglende fett i melka som er problemet, men mer melk i magen som er løsningen.

I sjeldne tilfeller kan imidlertid overproduksjon av morsmelk gjøre at barnet ikke øker tilstrekkelig i vekt.

Det er ikke noe du kan spise for å få mer fett i melka. Du kan imidlertid påvirke typen fett som finnes i melken ved å velge mat med sunne fettsyrer eller tilskudd av dette.

Såfremt du har et normalt, variert kosthold vil barnet ditt få de næringsstoffene det trenger gjennom morsmelken, bortsett fra D-vitamin som må gis som tilskudd til barnet.

Dersom du har et restriktivt kosthold og mangler viktige vitaminer og mineraler, så vil dette gjenspeiles i melken, og barnet vil kunne få mangel på de samme næringsstoffene. 

❓Hva kan ammende spise og drikke?

Hvordan kan jeg øke melkeproduksjonen?

Hvis barnet tisser og bæsjer mindre enn vanlig, og ikke øker tilstrekkelig i vekt er det sannsynlig at barnet får for lite melk. Noen barn trenger tillegg fram til årsakene er kartlagt og dere har fått bukt med disse. Snakk med lege eller helsesykepleier om dette gjelder ditt barn.

Sikre et godt sugetak

Få hjelp av en ammekyndig person til å observere ammingen for å sikre et godt sugetak. Et barn som tilsynelatende dier riktig kan likevel ha et ineffektivt dietak med dårlig melkeoverføring.

Sjekk at sugerytmen endres når utdrivingen er i gang, og lytt etter svelgelyder. Feil sugetak kan ofte korrigeres med enkle tiltak, men det kan også skyldes stramt tungebånd eller andre medisinske tilstander hos barnet som krever mer komplekse tiltak.

Helsepersonell kan kontakte Enhet for amming hvis de ønsker innspill til hva de kan gjøre.

Søk hjelp dersom du har smerter ved amming

Noen kvier seg for å amme på grunn av smerter, og brystene får dermed ikke den stimuleringen som trengs for å opprettholde melkeproduksjonen.

Det skal ikke gjøre vondt å amme. 

Har du såre brystknopper, eller plages av andre smerter under amming, bør du oppsøke helsestasjon, ammepoliklinikk eller kontakte en ammehjelper for å finne årsaken til smertene.

Smerter ved amming kan få deg til å ubevisst dra barnet bort fra deg i stedet for tettere inn mot kroppen, med dårlig sugetak som resultat. Det er viktig å finne en ammestilling som føles god for deg og som gir barnet best mulig tak på brystet.

Amme oftere, hvile mye

Å amme oftere er som regel det beste tiltaket mot lav melkeproduksjon. Prøv å slappe av og hvile så mye som mulig disse dagene, og pass på å spise og drikke nok. Sjekk kalenderen og slett eller flytt alle unødvendige avtaler.

Hud mot hud

Å ha barnet hud-mot-hud har god innvirkning på melkeproduksjonen. La barnet være i bare bleien inntil deg. Legg barnet til brystet oftere enn vanlig, minst hver andre time eller hyppigere på dagtid, og én til to ganger på natten mellom midnatt og 06. Det melkeproduserende hormonet prolaktin er ekstra påvirkelig om natten, og hyppig nattamming vil hjelpe deg å øke produksjonen.

Se på barnet, ikke på klokka

Å amme barnet etter klokka kan føre til at du ammer for sjelden, og at melkemengden gradvis (og umerkelig) går ned. La barnet selv regulere hvor ofte og lenge det vil ammes. De aller fleste barn er flinke til å gi signaler på at de vil ammes, og dersom du lar barnet ditt selv bestemme hvor ofte det vil ammes, vil melkemengden tilpasse seg barnets behov. Dette kalles selvregulering.

Vindusviskeramming

Bytt fra det ene brystet til det andre så snart barnet suger og svelger med lengre mellomrom, sovner, slipper brystet eller blir kavete. Legg gjerne inn en rapepause mellom sidebyttene. Vindusviskeramming kan gjøres så mange ganger du og barnet ønsker. På denne måten stimulerer du til flere utdrivninger, og brystene og melkeproduksjonen får ekstra stimulering.

Melkekompresjoner

Gjør melkekompresjoner mens barnet ammer. Dette kan øke mengden melk som barnet får i seg.

Hjelpebryst

Hvis barnet trenger morsmelkerstatning under økeperioden kan hjelpebryst være til god hjelp. Da vil babyen få den maten det har behov for samtidig som du får stimulert melkeproduksjonen.

Unngå smokk

Smokk kan tilsløre barnets behov for mat. Dersom du prøver å øke produksjonen er det best å legge vekk smokken og heller tilby brystet.

Redusér eller unngå svøping

Svøping kan gjøre at babyen sover mer og ammes mindre enn den kunne gjort uten svøping. Årsaken til dette er at svøping, spesielt med armene ned, hindrer babyen i å signalisere sult. Hvis babyen alltid svøpes i forbindelse med søvn, kan dette på sikt føre til at babyen får for lite melk og/eller at melkeproduksjonen går ned (kilde).

Vekk barnet

Et slapt og søvnig barn må vekkes og stimuleres til å ville die. Kle av barnet, la det ligge hud mot hud og massér inne i hender og under føtter.

Pumping

Dersom barnet ikke er i stand til å die eller die ofte nok, må du pumpe for å få opp produksjonen. Gjør melkekompresjoner mens du pumper, eller prøv powerpumping som etterligner måten barnet serie-ammer på for å øke produksjonen.

Bruk brystskjold riktig

Bruk av brystskjold kan bidra til at brystet ikke stimuleres godt nok. Dersom du må bruke brystskjold, få hjelp til å tilpasse størrelsen og sette det på riktig.

Kan brystoperasjoner påvirke melkeproduksjonen?

Operasjoner i brystene kan i noen tilfeller føre til problemer med melkeproduksjonen.

De vanligste utfordringene er problemer med utdrivningsrefleksen på grunn av skader på nerver eller melkeganger, og lavere melkeproduksjon på grunn av fjerning av kjertelvev eller høyere trykk på grunn av implantater. Det finnes flere muligheter for å kompensere for dette, og det er mange mødre som fullammer til tross for tidligere inngrep. Dersom fullamming ikke er mulig, er delamming et godt alternativ.

Er det noe jeg kan spise eller drikke for å øke melkeproduksjonen?

Mange mødre lurer på om de kan øke melkeproduksjonen ved å drikke ammete, vørterøl eller spise havregryn. Det finnes ikke forskning som verken avkrefter eller bekrefter at det finnes en sammenheng. Noen erfarer imidlertid at det hjelper – mens andre ikke gjør det. 

Det er viktig å ikke overdrive inntaket av ammete og å holde seg til 1-2 kopper om dagen. Grunnen til dette er at ammete ikke er godt nok dokumentert i forhold til virkning på barnet. Ammete med fennikel anbefales ikke (6). 

Du får heller ikke mer melk av å drikke mye. Lytt til kroppen din, og drikk når du er tørst. Mange blir tørste når utdrivingen setter i gang, og det kan være fint å ha en stor vannflaske stående lett tilgjengelig i nærheten.

Er det noe jeg bør unngå å spise?

Enkelte urter er kjent for å bidra til å redusere melkeproduksjonen, dersom du spiser store mengder av dem (7). Noen av dem er peppermynte, spearmint, vassarve, sitronmelisse, oregano, timian, persille, gravmyrt og salvie. Salvie frarådes for gravide og ammende pga innhold av tujoner, som er relativt giftige. Les mer hos Relis.

Ingen av rådene hjelper – hva gjør jeg?

Det finnes noen sjeldne årsaker til lite melk, for eksempel morkakerester i livmoren, stort blodtap i forbindelse med fødsel, hormonelle årsaker, blødninger, tubebryster eller lite kjertelvev. Snakk med helsepersonell dersom du har mistanke om at dette kan gjelde deg.

Dersom barnet trenger tillegg og er under fire måneder skal det ha morsmelkerstatning eller utpumpet morsmelk i tillegg til ammingen. Dersom barnet er over fire måneder kan det få fast føde i tillegg til morsmelk. 

Delamming er en god løsning når du ikke ønsker eller er i stand til å fullamme barnet. Husk at det ikke trenger å være enten-eller når det gjelder amming. Litt morsmelk er bedre enn ingenting, og delamming gir mange fordeler for både deg og barnet. Husk langsom flaskemating.

Kontakt ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for individuell veiledning, hjelp og støtte dersom du føler at du har behov for det.

Tema

AmmestartFast føde og delammingUtfordringer hos barnet