Ammefri

Du har rett til fri fra jobb for å amme eller pumpe. Alle har rett til inntil én time ammefri med full lønn, så lenge barnet er under ett år og arbeidsdagen er minst sju timer. Hvis du jobber i staten eller kommunen kan du ha rett til enda mer ammefri.

Hva er ammefri?

Ammefri er en rett til å ta fri for å amme eller pumpe.

Ammefri er er ikke en belønning for å amme. Det er knyttet til mors behov for å amme eller pumpe for å opprettholde melkeproduksjonen og/eller unngå brystbetennelse.

Tiden du tar ut må brukes til amming eller pumping. Du kan imidlertid inkludere tid brukt til forberedelse og etterarbeid:

Det kan for eksempel være at du trenger litt tid for å komme deg i amme- eller pumpemodus. Stress hindrer utdrivingen av melk, og noen trenger derfor å roe seg for at melka skal komme ut av brystet.

Andre eksempler på hva som inkluderes i ammefri er reisevei hvis du kjører til barnet for å amme, eller den tiden du eventuelt trenger til å vaske pumpeutstyr.

Enkelte tariffavtaler kan gi ekstra tid til reise.

Ammefri kan ikke brukes til å kompensere for nattamming eller amming på andre tidspunkt enn det tidspunktet du faktisk tar ut ammefri (2). Du har altså ikke rett til kortere dager bare fordi du ammer.

Du finner tips og råd omkring det å starte i jobb som ammende mamma i artikkelen vår om dette: Hvordan kombinere amming og jobb?

Du kan også få hjelp i denne gruppa på Facebook: Ammefri – råd og rettigheter.

Hvem har rett til ammefri?

Alle ammende arbeidstakere har rett til fri for å amme eller pumpe.

Retten til ammefri står i Arbeidsmiljøloven §12-8:

(1) Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.

(2) Kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer.

Det er altså mors behov for å amme som skal styre uttak av ammefri – ikke barnets behov for morsmelk.

Kan arbeidsgiver styre når jeg skal ta ut ammefri?

Retten til ammefri gjelder alle arbeidstakere. Du som ammer har rett til fri den tiden du trenger for å amme. Det er ditt behov for ammefri som skal legges til grunn for hvor mye og på hvilken tid i løpet av arbeidsdagen ammefri tas ut.

Hvis dette fører til problemer eller ulemper for arbeidsgiver, så er det arbeidsgivers ansvar å løse det (1).

Arbeidsgiver kan ikke pålegge deg å ta ammefri på starten/slutten av dagen eller nekte deg ammefri på grunn av lav bemanning – for eksempel dersom du har vakt alene, eller på grunn av fravær.

Les mer hos Arbeidstilsynet.

Når har jeg rett til betalt ammefri?

Alle ammende arbeidstakere har rett til betalt fri til amming inntil én time, så lenge barnet er under ett år og du har minst sju timers arbeidstid per dag, inkludert ubetalte pauser – som for eksempel spisepauser.

Tariffavtaler og særavtaler kan gi rett til ytterligere betalt ammefri, for eksempel to timer pr dag, utover barnets første leveår eller når du jobber kortere dager.

For informasjon om ulike tariffområder, se lenger ned i artikkelen. Om ikke ditt tariffområde dekkes av oversikten, sjekk med din arbeidsplass eller fagforening hva som gjelder for deg.

Når har jeg rett til ubetalt ammefri?

I tillegg har alle arbeidstakere, også arbeidstakere med kortere dag enn sju timer, rett til så mye ubetalt ammefri som de har behov for.

Det er ingen øvre grense for barnets alder i forhold til retten til ubetalt ammefri.

Har jeg rett til ammefri selv om jeg har ubunden arbeidstid eller hjemmekontor?

Arbeidsmiljøloven bruker ikke begrepene «bunden» og «ubunden» arbeidstid og skiller heller ikke mellom arbeidstid hvor arbeidstaker er bundet til å oppholde seg på arbeidsplassen og arbeidstid hvor arbeidstaker kan jobbe fra hjemmekontor eller annet sted.

Arbeidstid defineres i Arbeidsmiljøloven som tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, jf. Arbeidsmiljøloven § 10-1.

«Stå til disposisjon» må her tolkes som at arbeidstaker er pålagt plikter eller utfører arbeidsoppgaver, uavhengig av hvor arbeidstakeren befinner seg. Både tiden arbeidstaker er pålagt å tilbringe på arbeidsplassen og tiden som går med å utføre arbeidsoppgaver andre plasser regnes derfor fullt ut som arbeidstid (4).

Må jeg ta igjen arbeidsoppgaver jeg skulle gjort mens jeg hadde ammefri?

Ifølge forarbeidene til bestemmelse om betalt ammefri (Prop 72L, 2012-2013, side 3) er det «antatt at kvinnen ikke plikter å ta igjen ammefri med senere arbeid.»

Du skal ikke måtte ta igjen arbeidsoppgaver som faller innenfor den tiden du har ammefri. Du og arbeidsgiver må derfor i dialog finne ut hvordan arbeidsoppgavene kan tilpasses ditt behov for ammefri.

Dette kan være særlig aktuelt for eksempelvis lærere eller pedledere som har ammefri i ubunden tid, og dermed ikke får tid til å forberede undervisning de har i bunden tid.

Får jeg mer betalt ammefri hvis jeg jobber langvakter?

Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om rett til ammefri er basert på hva som trengs ut i fra en vanlig full arbeidsdag, og inneholder ingen særlige bestemmelser om andre arbeidstidsordninger.

Om andre arbeidstidsordninger sier departementet (Prop 72L, 2012-2013, side 6) at «Behov som oppstår ut i fra at enkeltvirksomheter eller enkeltbransjer har særlige arbeidstidsordninger, blir etter departementets mening best løst ved lokale avtaler. Den nye bestemmelsen vil danne et minimumsnivå.»

Du har altså ikke i utgangspunktet rett på mer betalt ammefri selv om du jobber lange skift eller døgnvakter.

Dette kan imidlertid være regulert i tariffavtalen din. Uansett har du rett til så mye ubetalt ammefri du har behov for i tillegg til det du får betalt.

Har stillingsprosent noe å si for retten til ammefri?

Retten til ammefri retter seg derfor mot et daglig behov for fri fra arbeidet. Grensen for betalt ammefri etter arbeidsmiljøloven er derfor satt til minimum 7 timers arbeidsdag, uavhengig av stillingsprosent.

I forarbeidene til bestemmelsen om betalt ammefri (Prop 72L, 2012-2013, side 6) begrunnes dette med;

«En kvinne som arbeider i en 60 prosent stilling kan for eksempel arbeide redusert tid hver dag eller arbeide tre fulle dager hver uke. Behovet for ammefri vil variere med hvordan arbeidstiden tas ut. Stillingsprosent er derfor ikke en god indikator på behovet for ammefri.»

Må jeg søke arbeidsgiver om ammefri? 

Du har plikt til å varsle arbeidsgiveren din om uttak av permisjoner. Dette gjelder også ammefri. For ordens skyld er det greit å gjøre dette skriftlig.

Noen arbeidsgivere kan ha egne skjema. Selv om disse kan kalles «søknad om ammefri», er dette en formalitet. Ammefri er en rettighet som arbeidsgiveren din ikke kan nekte deg, uansett om dette fører til merarbeid for arbeidsgiver.

Må jeg dokumentere at jeg ammer?

Mange arbeidsgivere krever dokumentasjon på at du ammer. Som regel er det helsesykepleier eller fastlege (3) som skriver «ammeattest».

Ammefri er knyttet til ditt behov for å amme, og det er altså det at du ammer som skal dokumenteres.

Barnets behov for amming skal ikke dokumenteres. Arbeidsgiver kan ikke stille krav om at barnet skal ha spesielt behov for amming/morsmelk eller liknende.

Hvordan er regelverket rundt ammefri?

Helseforetakene

Jobber du på sykehus, er det ifølge avtalen mellom Spekter og arbeidstakerorganisasjonene (denne er forlenget til ny avtale er på plass) følgende som gjelder:

Arbeidstaker gis fri med full lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Friperioden vurderes i forhold til antall timer det arbeides pr. dag.

Det vil være nærliggende å se formuleringen «Friperioden vurderes til antall timer det arbeides pr. dag», opp mot ammefribestemmelsene i de andre offentlige områdene.

Der gis inntil 2 timer med full lønn om du arbeider det som regnes som full dag, og en time dersom du arbeider mellom hel og ⅔ dag (se under om tariffområde staten).

I helsevesenet er det ofte litt ulik lengde på vaktene, men så lenge man går en hel vakt, er dette å regne som full dag.

Staten

Dette står om amming innen det statlige området, i hovedtariffavtalene for LO Stat og YS Stat 2024-2026:

«En arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn etter § 11 i inntil to timer pr. dag. En arbeidstaker som arbeider mellom 2/3 og hel dag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn etter § 11 i inntil én time pr. dag. Retten til lønn utløper når barnet fyller to år. Se for øvrig reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8.«

Kommunalt område (KS)

Frem til 01.05.22 hadde ansatte i kommunesektoren (KS) krav på betalt ammefri inntil to timer om dagen så lenge det var behov for det. I mai 2022 forhandlet fagforbundene frem en ny hovedtariffavtale (HTA) med KS.

I denne avtalen får man kun betalt ammefri i barnets første leveår, deretter ved særskilt behov hos barnet. Bestemmelsen er som følger:

«8.3.4 Amming: Arbeidstakere gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også utover barnets første leveår.» (Kilde)

Oslo kommune er eget tariffområde, og Hovedavtalen for Oslo kommune § 4.7.9 Amming, sier følgende om arbeidstakernes rett til ammefri:

«Arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag, gis i barnets første leveår tjenestefri med lønn inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Ved særlige behov kan tjenestefri med lønn ut over barnets første leveår vurderes. For deltidsansatte med redusert arbeidsdag foretas en forholdsmessig beregning av lønnet tjenestefri, men med rett til tjenestefri etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8.»

Særskilt behov kan tolkes av helsepersonell som at barnet er avhengig av morsmelk rett fra kilden for å få i seg mat, noe som gjelder et fåtall barn over ett år.

Vi i Ammehjelpen mener det er feil å begrense retten til lønnet ammefri ved å sette en aldersgrense på barnet. Det er et ubetinget gode at kvinner får anerkjennelse for den viktige jobben det er å amme et barn, uansett hvor mange måneder eller år barnet er.

Uansett hva man legger i «særskilt behov for barnet», så bryter dette kravet med Arbeidsmiljøloven, som slår fast at det er kvinnens behov for å amme som er styrende for uttak av ammefri – ikke barnets behov for morsmelk.

Samfunnet bør være interessert i at kvinner ammer så lenge som mulig, så lenge kvinnene selv ønsker det. I tillegg til helseeffektene for barnet så har amming ulike viktige helseeffekter for kvinner – blant annet redusert risiko for brystkreft, som i stor grad henger sammen med antall måneder og år en kvinne har ammet. Å amme forbi ett år kalles ofte «langtidsamming«, men dette er det ingen grunn til. Amming er amming.

Vi delte denne teksten på Facebook før det ble avgjort at KS valgte å redusere kvinners rettigheter til ammefri.

Studenter

Studenter i praksis har også rett til ammefri, jmf. arbeidsmiljøloven, § 1-6 Personer som ikke er arbeidstakere.

Vær oppmerksom på at retten til ammefri ikke gir rett til redusert antall obligatoriske undervisningstimer eller praksistimer. Det kan derfor hende du må arbeide inn igjen timene du tar ut i ammefri eller at dette går inn under de generelle reglene for hvor mye fravær du kan ha fra praksis/undervisning. Spør de ansvarlige på ditt studiested.

Eksamener på studiestedet reguleres ikke av arbeidsmiljøloven, men av undervisningsstedets plikt til tilrettelegging for studentene, jmf Lov om universitet og høyskoler § 4.3.

Det enkelte studiestedet har utfyllende bestemmelser om eksamen og tilrettelegging i sin egen forskrift om studier og eksamen. Du kan søke om utvidet tid på eksamen slik at du kan ta pauser for å amme/pumpe. Spør studiestedet om hvilke frister som gjelder.

Sjøfart

For kvinner som arbeider innen sjøfart, gjelder følgende:
I henhold til arbeidsmiljøloven 1-2, annet ledd, bokstav a, er sjøfarten unntatt fra arbeidsmiljøloven. For den som har sitt arbeid på norske skip reguleres spørsmålet av sjømannsloven.

Loven forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. De nærmere regler om rettigheter ved fødsel i sjøfarten finnes i forskrift om permisjon ved svangerskap, fødsel og permisjon for de som har sitt arbeid om bord på skip.

Forskriftens regler er søkt harmonisert med arbeidsmiljøloven, men er tilpasset særlige forhold som gjør seg gjeldende i sjøfarten. Forskriften inneholder ingen bestemmelse tilsvarende arbeidsmiljøloven § 12-8 om ammefri. Følgelig foreligger heller ingen lovfestede rettigheter til å ta ut tiden samlet eller lignende. Slike ordninger må derfor avtales med arbeidsgiver.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om permisjoner ved svangerskap og fødsel, inkludert amming, gjelder for norsk kontinentalsokkel.

Andre unntak

Arbeidsmiljølovens kapittel 1 inneholder oversikt og beskrivelse av hvilke deler av arbeidslivet loven gjelder for, og hvilke lover som erstatter denne. Slike unntak vil ikke gjelde kun ammefri, og de som jobber i disse bransjene kjenner sannsynligvis til at de er unntatt arbeidsmiljøloven og hvilke lover som gjelder i stedet.

Hva hvis det oppstår konflikter om ammefri?

Hvis arbeidsgiver stiller seg på bakbeina, så kan det hjelpe å vise til teksten i arbeidsmiljølovens §12-8. I større virksomheter vil ofte personalansvarlig eller personalavdelingen ha bedre oversikt enn nærmeste leder.

Hvis det er tvil om tolkningen av rett til ammefri, kan du også søke i Forarbeidene til ny lovtekst om ammefri. Der vil du kunne finne ut mer om intensjonene i denne paragrafen.

Kontakt verneombud eller tillitsvalgt

De aller fleste bedrifter har et verneombud som skal ta vare på arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet kan kontaktes ved konflikter om ammefri.

Tillitsvalgt på arbeidsplassen eller andre i fagforeningen kan også hjelpe arbeidstaker i en konflikt, eventuelt også med juridisk bistand.

Arbeidstilsynet og Tvisteløsningsnemnda

Arbeidstilsynet er ansvarlig for oppfølging av loven, og kan kontaktes ved spørsmål. Saken kan også bringes inn for Tvisteløsningsnemnda. Arbeidstilsynet har mer informasjon om dette.

Tariffavtaler

I norsk arbeidsrett fungerer tariffavtalene på mange måter som en forlengelse av Arbeidsmiljøloven. Det er normalt Arbeidsmiljølovens bestemmelser som ligger til grunn for de rettighetene tariffavtalene utvider, med mindre avtalene sier noe annet.

Det vil derfor være naturlig at ammefri regulert av tariffavtalene følger de samme reglene som Arbeidsmiljølovens ammefri-paragraf når det gjelder regler for hva som regnes for full dag, dokumentasjon og mors rett til så mye fri hun har behov for på det tidspunktet hun trenger det.

Hva mener Ammehjelpen om mødres rett til permisjon og ammefri?

Ammehjelpen mener at mødre bør ha mulighet til å ta 100% lønnet permisjon i minst 8 måneder etter fødselen, og reell rett til lønnet ammefri så lenge det trengs.

Alle ammende bør ha mulighet til å kunne følge den nasjonale anbefalingen om å fullamme i 6 måneder, med gradvis innføring av fast føde i andre levehalvår og mulighet til å gi barnet morsmelk i minst 12 måneder.

Det handler om barns rett til morsmelk like mye som mors rett til å amme. Amming har livsvarige helseeffekter for dem begge. Ammende mødre gir et solid bidrag til folkehelse, miljø og økonomi.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ammefri er pr i dag ikke etterlevd av store deler av norsk arbeidsliv, spesielt der hvor mange kvinner i reproduktiv alder er ansatt i turnusordninger.

Ammefri må bli en reell rettighet.

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at ALLE mødre har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Les mer om bakgrunnen for at vi landet på akkurat dette.

I dag er det arbeidsgiver som betaler når mødre tar ut ammefri.

Kvinner føler seg «vanskelige» eller som en byrde for kolleger fordi det ikke settes inn vikarer for dem. Sånn skal det ikke være.

Dette er en kompleks utfordring, som blant annet handler om holdninger og kunnskap. Men kanskje er det en bedre løsning at staten tar hele eller deler av regninga.

Mer informasjon?

Hvordan kombinere amming og jobb?

Arbeidsmiljøloven §12-8

Forarbeider til loven

Arbeidstilsynet om ammefri

LO-advokatene om ammefri

Ammefri.no

Ammefri – råd og rettigheter

Tema

Rettigheter / amming og jobb

Miljøgifter i morsmelk?

Det kan finnes ulike nivåer av miljøgifter i morsmelk. Det er likevel anbefalt at spedbarn får morsmelk, fordi fordelene ved morsmelk veier opp for den mulige risikoen som miljøgifter representerer.

I samarbeid med Marit Aralt Skaug, dr. philos, Høgskolen i Hedmark

Er det miljøgifter i morsmelk?

Ja, det kan det være. Mange syns dette er skummelt å tenke på.

Mengden av flere typer miljøgifter i morsmelk har imidlertid falt betydelig de siste tiårene, i følge Folkehelseinstituttet.

Fhi.no: Morsmelk og miljøgifter

Den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort en grundig vurdering av risikoen ved miljøgifter i morsmelk opp mot de helsemessige fordelene med morsmelk, ut fra norske forhold (20).

De har sett på studier som har undersøkt om miljøgiftene PCB, dioksiner, DDT, HCB og kvikksølv i morsmelk påvirker barnets nervesystem, immunsystem og barnets vekst og utvikling. Flere av studiene har også sett på stoffer i kombinasjon. 

Risikoen for de skadelige effektene har blitt veid opp mot de veldokumenterte helsemessige gevinstene ved at barnet får morsmelk, og mot risikoen ved å gi barnet morsmelkerstatning. 

Når man skal vurdere miljøgift-risiko ved å gi barna morsmelk, er det viktig å ha følgende to forhold i bakhodet:

Det ene er at fosteret allerede i mors liv er blitt utsatt for miljøgifter.

Dette kan gjøre at barnet har ekstra stort behov for de gunstige vekstregulerende og sykdomsbeskyttende stoffene som det får gjennom morsmelken, og som kan bidra til å veie opp for skadelige effekter av miljøforurensinger. 

Det andre er at også barn som ikke ammes blir utsatt for miljøgifter, fra mat og drikke, og fra lufta barnet puster inn.

VKM konkluderer med at «nåværende nivåer av miljøgifter i morsmelk innebærer liten risiko for barnets helse, og fordelene med morsmelk er langt større for barnet enn risikoen fra miljøforurensninger» (20).

❓ Hva inneholder morsmelk?

❓ Har det noe å si om om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hvorfor anbefales det at babyer får morsmelk?

I de siste 30 årene har det vært gjennomført en rekke epidemiologiske og kliniske undersøkelser i flere land for å studere mulige effekter av miljøgifter på barn. I noen av studiene er barna blitt fulgt fra fødsel og helt opp til 15 års alder.

Til tross for at morsmelk har vært forurenset med miljøgifter i mange tiår, viser studiene at brysternærte barn likevel er friskere og har bedre utvikling enn de barna som får morsmelkerstatning (5,6).

Helsedirektoratet skriver følgende i anbefalinger for spedbarnsernæring:

Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det (…). Barn bør om mulig få morsmelk hele første leveår, og gjerne lenger dersom barn og mor trives med det (21) .

Brysternærte barn har mindre risiko for infeksjoner enn barn som får morsmelkerstatning, spesielt luftveisinfeksjoner og mage-tarm-infeksjoner (7).

Selv i velutviklede land som Norge er slike infeksjoner utbredt, og forårsaker mange syke- og fraværsdager for barn og foreldre i løpet av småbarnsperioden. Studier tyder også på at amming reduserer risikoen for overvekt og diabetes, og at det har positiv effekt på barnets kognitive utvikling (7,8,9,10).

Morsmelk er mye mer enn bare mat. Morsmelk er spesialtilpasset menneskebarn og deres unike behov. Det gjelder langt mer enn bare behovet for energi og næringsstoffer.

Morsmelk inneholder også en rekke vekstfaktorer, signalstoffer og hormoner som er nødvendig for modning og normal utvikling av celler og vev hos det nyfødte barnet. Disse bestanddelene er unike for menneskemelk, og barn som får morsmelkerstatning går glipp av disse faktorene. 

I tillegg inneholder morsmelk gunstige bakterier(11) og en spesiell type karbohydrater (oligosakkarider) som bidrar til at det etableres en gunstig bakterieflora (mikrobiota) i barnets tarm (12,13).

Barn som får morsmelkerstatning får ikke denne hjelpen til å etablere en gunstig bakterieflora, og får en annen sammensetning av mikrobiotaen enn brysternærte barn. Nyere forskning gir stadig klarere bevis for hvor viktig mikrobiotaen er for helse og sykdom. 

Morsmelk inneholder også flere ulike typer sykdomsbeskytende faktorer, som laktoferrin, fettsyrer, gangliosider, lysozymer, m.fl., og spesifikke antistoffer som moren produserer for barnet (14,15,16). 

Det er overveldende dokumentasjon på at amming reduserer risikoen for sykdommer hos barnet, og gir helsegevinster som strekker seg inn i voksenlivet (21,25) – til tross for at morsmelk kan inneholde miljøgifter.

Amming har også helseeffekter for den som ammer. Det reduserer risikoen for brystkreft, og studier tyder også på at det reduserer risikoen for eggstokk-kreft og type 2 diabetes (7,10,17).

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning.

Folkehelseinstituttet (FHI): Morsmelk og miljøgifter

Er det miljøgifter i morsmelkerstatning?

Ja. Morsmelkerstatning kan inneholde ulike typer miljøgifter (22).

Det kan i tillegg finnes uønskede stoffer fra melkepulveret, emballasjen, drikkevannet eller fra plastmaterialet i flasken og tåtesmokken (1,18,19).

Tåteflasker av plast slipper for eksempel fra seg mikroplast når de varmes opp og ristes med innhold (23).

Morsmelkerstatning kan også inneholde sykdomsfremkallende bakterier (20). 

Les mer om innholdet i morsmelkerstatning.

Hva er miljøgifter?

Miljøgifter er titusenvis av forskjellige kjemiske stoffer som vi alle blir utsatt for, uansett hvor vi bor og hvordan vi lever, og uten at vi registrerer det. Mange miljøgifter er industrielt fremstilt, men noen produseres også i naturen av muggsopp og alger.

Vi får i oss miljøgifter gjennom mat og drikke, fra lufta vi puster inn, og gjennom huden. Vi omgir oss daglig med en rekke produkter og materialer som kan inneholde miljøgifter. Det gjelder for eksempel klær, leker, elektriske og elektroniske artikler, møbler, byggematerialer, maling, matemballasje og kosmetikk. 

Mange miljøgifter nedbrytes svært langsomt i naturen, og i kroppen vår. Fordi tilførselen (eksponeringen) er større enn nedbrytingen og utskillelsen, skjer det en livslang opphoping av enkelte miljøgifter i kroppen vår. Slike miljøgifter kalles persistente miljøgifter.

Mange miljøgifter er fettløselige, og vil derfor hope seg opp spesielt i fettvev. De miljøgiftene vi har i kroppen vår er et resultat av den eksponeringen vi har vært utsatt for gjennom mange år. 

Barn blir utsatt for små mengder miljøgifter allerede før fødselen, fordi miljøgifter overføres fra mor til fosteret. Og i likhet med andre fremmedstoffer som mor har i blodet, som for eksempel legemidler, nikotin, alkohol, tilsetningsstoffer i mat, kosmetikk med mer, blir også mange miljøgifter overført til morsmelk(2). 

Hvordan kan miljøgifter være skadelige?

Miljøgifter er en alvorlig global trussel mot miljø og helse(3), og de mulige helseeffektene må ikke undervurderes(4). Det som gir grunn til bekymring er de langsiktige effektene av å bli utsatt for lave doser miljøgifter over tid.

Det kan være skader i utvikling av nervesystemet, funksjonen til immunsystemet, hormonhermende effekter og økt risiko for kreft. Foster og små barn er spesielt utsatt, fordi deres celler og vev er umodne og i rask utvikling. Derfor er det spesielt viktig å undersøke mulige skadevirkninger av miljøgifter på denne gruppen. 

Mikroplast i morsmelk?

Mikroplast har blitt funnet i morsmelk (24). Det har tidligere blitt funnet mikroplast i blant annet blod og i morkaker.

Forskerne understreker at fordelene ved amming er mye større enn ulempene ved at det kan finnes mikroplast i melka. De ønsker at funnene deres skal bidra til å legge press på myndigheter for å finne måter å unngå mer forurensning med mikroplast.

Hvordan kan jeg unngå miljøgifter?

Det er ikke mulig å unngå miljøgifter helt. Vi får i oss miljøgifter gjennom mat og drikke, luften vi puster inn og gjennom huden. Men for å redusere mengden, så kan man for eksempel i størst mulig grad unngå yttertøy eller stekepanner som er impregnert med PFAS, parabener i kosmetikk og plast som inneholder ftalater og bisfenoler – spesielt i forbindelse med barneleker og matlaging/oppbevaring av mat.

Framtiden i våre hender: Slik unngår du produkter med miljøgifter

Les mer her:

Fhi.no: Morsmelk og miljøgifter

FHI.no: Miljøgifter og helse i Norge

Tema

Rettigheter / amming og jobb

Kolikk og unormalt mye gråt

Det er alltid en årsak til at babyer gråter, men det er ikke alltid like lett å finne årsaken(e). Kolikk er en samlebetegnelse som brukes når ingen kan forklare hvorfor babyen gråter unormalt mye. 

Hva skal jeg gjøre når babyen gråter?

Når barnet gråter betyr det hun trenger deg. Gråt er barnets måte å kommunisere på. Hun kan gråte fordi hun er sulten, trøtt, kald, varm, vil holdes, har vondt – eller noe helt annet. Det kan også være en kombinasjon av årsaker som gjør at hun gråter.

Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv med disse tingene, og trenger derfor hjelp av deg. I begynnelsen kan det være vanskelig å skjønne nøyaktig HVA det er barnet trenger hjelp til.

Det er viktig å reagere når barnet gråter: Ta opp barnet og forsøk å finne ut hva det prøver å si deg. I de fleste tilfellene vil barnet slutte å gråte når det tas opp og trøstes, og når barnets behov for mat, kos, nærhet, søvn eller ren bleie dekkes.

Spedbarn som gråter trenger en rolig voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å puste rolig, og aktivt trøste babyen med kroppskontakt, så kan du gjøre det lettere for henne å lære å regulere følelsene sine selv. Jo mer stresset babyen er, jo mer trenger hun deg for å finne ro.

Det viktigste er ikke at du klarer å stoppe gråten med det samme, men at du er tilstede for henne, og at du prøver å hjelpe.

Det er vanlig at spedbarn gråter når de blir lagt ned og at de kun er rolige når de ammes, bæres, bysses eller trilles. Du har ikke gjort noe galt hvis barnet ditt ikke er fornøyd når det ligger for seg selv. Dette er normal atferd hos barnet, som ofte trenger nærhet til en voksen for å føle seg trygg. 

Gråt er ofte et sent tegn på sult, og det kan hjelpe å legge barnet til brystet når det har roet seg litt. I begynnelsen er det vanlig at barnet søker brystet tilnærmet kontinuerlig. Det er viktig å legge barnet til brystet når det signaliserer at det vil ammes – selv om du tenker at det «nettopp har spist». Spedbarn kan ikke klokka, og amming er mer enn mat for dem. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme. 

Det er vanlig at barn har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes eller bæres, eller helst begge deler samtidig. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om kveldsuro og kveldsamming.

Sjekk klærne til babyen. Er det noen merkelapper som irriterer? Er det noe som er for trangt eller stramt?

Er babyen for varm eller for kald? Er hun svett eller klam?

Noen ganger kan babyer gråte utrøstelig. Det vil si at han ikke roer seg når dere forsøker de vanlige tingene som normalt roer han. Da er det viktig å prøve å finne årsaken. Har han vondt noe sted, for eksempel? Er han syk? Snakk med lege eller helsestasjon hvis du er usikker på hvordan du skal hjelpe barnet ditt. 

Du kan også ringe Foreldresupport, tlf. 116 123 (tast 2)

🆘 Hvis du kjenner at du blir så påvirket av gråtingen at du mister kontrollen: Legg babyen fra deg på en trygg flate, og gå unna for å roe deg ned. Ikke rist babyen. Dette kan gi livstruende skader.

Se denne filmen:

Hva er kolikk?

Har du en baby som gråter mye? Du får kanskje høre at han har kolikk, og at det er lite å gjøre med det?

Noen blir for eksempel avfeid med at så lenge babyen øker fint i vekt og ellers utvikler seg normalt, så er det ingenting annet å gjøre en å bare «holde ut».

Kolikk betyr «anfallsvise magesmerter». Men ikke alle babyer som gråter mye har magesmerter. Og hvis babyen har magesmerter, så har det som regel en årsak. Det kan være vanskelig (og noen ganger umulig) å finne årsaken(e), men det er uansett viktig å prøve – uansett om babyen gråter mindre enn det som regnes som definisjonen på «kolikk»:

Kolikk defineres ofte som gråtetokter som varer i minst tre timer daglig i minimum tre dager i uken over en periode på minst tre uker. (kilde)

Dette er en lite hjelpsom definisjon. Det kan få foreldre til å la være å søke hjelp fordi barnet ikke gråter «nok» til at det defineres som kolikk. Og definisjonen på mengde gråt sier heller ingenting om årsaken.

Kolikk er en samlebetegnelse som brukes når ingen kan forklare hvorfor babyen gråter mye og er vanskelig eller umulig å trøste. 

Kolikk har altså ingen entydig årsak, men kan skyldes mange ulike tilstander hos babyen:

Babyens gråt kan for eksempel skyldes allergi/intoleranse, smerter/ubehag, refluks-sykdom, dårlig sugetak, stramt tungebånd eller migrene. Eller noe helt annet, for eksempel urealistiske forventninger til babyens evne til å finne ro på egen hånd. Hva som hjelper kommer an på hva som er årsaken(e).

❗️Ikke slå deg til ro med det hvis du får høre at babyen din har kolikk, uten at helsepersonell gjør grundige undersøkelser for å finne ut hvorfor babyen gråter så mye. Dere skal ikke bare «holde ut».

🔺Noen ganger finner man ut av det, andre ganger dessverre ikke. Noen ganger blir løsningen at man må slå seg til ro med at det beste er å bare være der for barnet, puste rolig – og trøste så godt man kan.

Hva er årsaken til at babyen gråter så mye?

Det er viktig at barnet undersøkes grundig hos lege for å prøve å finne årsaken til den utrøstelige gråten. Unormalt mye gråt kan ha flere årsaker, blant annet disse:

Allergi

Kumelkproteinallergi (melkeproteinallergi), – intoleranse eller andre allergier kan gi magesmerter og andre plager hos babyen. Dette kan du lese mer om litt lengre ned i denne artikkelen.

Dårlig sugetak og overproduksjon

Dårlig sugetak, overproduksjon og sterk utdrivingsrefleks kan gi magesmerter hos babyen. Det er derfor viktig med god ammeveiledning der ammekyndig helsepersonell observerer hvordan babyen oppfører seg ved brystet, i tillegg til at barnets spisemønster kartlegges.

Stramt tungebånd

Stramt tungebånd kan gi dårlig sugetak, noe som kan gjøre at babyen sluker mye luft. Stramt tungebånd kan gjør at barnet vil die ofte, ikke klarer å tømme brystet og derfor får i seg for mye av den melka som kommer først og er rik på laktose. Dette kan gi mye gulp og magesmerter. Det kan også gjøre at barnet bruker andre muskler i kjeve enn det som er vanlig, noe som kan gi stramhet, smerter og ubehag i disse områdene.

Spenninger i kjeve/nakke

Feilstillinger og spenninger i kjeve, nakke og/eller rygg kan gjøre at barnet ikke klarer å gape slik det skal, noe som kan gi et dårlig sugetak. Et dårlig sugetak kan gjøre at barnet sluker luft under amming, noe som kan gi magesmerter. Feilstillinger og spenninger kan også i seg selv gi smerter og ubehag og være årsaken til at barnet gråter unormalt mye.

Refluks-sykdom

Reflukssykdom kan gi smerter og ubehag fra spiserør og magesekk. Det er viktig å skille mellom refluks og reflukssykdom. Refluks og gulp er det samme. Ikke alle barn plages av gulping, selv om de gulper mye. Les mer i artikkelen vår om gulp, refluks og rap.

Migrene

Det finnes forskning som tyder på en sammenheng mellom spedbarnsmigrene og kolikk – og at dette også kan ha sammenheng med manglende produksjon av melatonin de første tre månedene.

Overstimulering

Overstimulering kan bidra til at barnet gråter mye på kveldstid. Les mer om kveldsuro i artikkelen vår om dette.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe barnet?

Snakk med noen!

Foreldre som får veiledning og har noen å snakke med opplever en bedring hos barnet, uavhengig av om det er gjort andre tiltak. Det kan tyde på at forståelse og det å ha noen å snakke med kan gi tryggere og roligere foreldre, som igjen påvirker barnet positivt. Søk råd på helsestasjonen, hos en ammehjelper, i grupper med andre i samme situasjon, eller hos noen andre dere stoler på.

Hold barnet hud mot hud

Hudkontakt kan kan virke beroligende og smertelindrende for babyen. Det kan hjelpe å kle av babyen til bare bleien og ha henne inntil deg. Det kan også hjelpe å ta et bad eller en dusj sammen.

Her kan du lese mer om noe av forskningen bak hudkontakt og smertelindring.

Du finner mer om dette i artikkelen vår om hudkontakt med spedbarnet.

Bær barnet mage mot mage

Spedbarn gråter mindre i kulturer hvor barna bæres store deler av døgnet. Denne studien viser for eksempel at spedbarna som ble båret mye i løpet av dagen gråt mindre enn barn som ikke ble båret.

Denne studien viser at bæring reduserer gråt og senker hjerterytmen hos spedbarnet.

Mange foreldre finner hjelp i å bruke et bæresjal eller en bæresele. På den måten kan du også få hendene fri til å gjøre noe annet mens du bærer.

Forsiktig rugging, byssing og vugging gjør mange barn roligere. Forsiktig, rytmisk stryking oppover langs ryggen er også beroligende for noen barn.

Barnet skal i størst mulig grad bæres front mot front uansett om dere bruker bæresjal, bæresele eller bærer i armene. Du kan også amme i bæretøyet.

Kolikkgrepet

Noen babyer blir rolige av å bæres i det som kalles kolikkgrepet: Babyen ligger på magen på langs av underarmen til den som bærer. Hodet til babyen ligger der albuen bøyes og du holder hånda mellom beina til babyen. Støtt babyen godt inntil kroppen din.

Lag rolig stemning

Demp lyd og lys og begrens andre stimuli, for eksempel sterke lukter fra parfyme eller mat. Det kan være vanskelig å ikke bli stressa når barnet gråter, men prøv å puste rolig. Spill rolig musikk. Ro smitter over på barnet. 

Prøv tilbakelent amming

En tilbakelent ammestilling legger grunnlaget for et godt sugetak og gir barnet mulighet til å få ut luft underveis i ammestunden. Barnet dier som regel roligere når det ligger stabilt mage-mot-mage med deg. Det er også mer avslappende for deg, og du slipper å bruke krefter på å holde barnet eller sitte oppreist. La gjerne barnet ligge hud mot hud i bare bleien, gjerne med et teppe over dere.

Sørg for et godt sugetak

Med godt sugetak menes det at barnet gaper høyt når det tar brystet. Det får mye av det brune området rundt brystknoppen inn i munnen og krøller underleppen utover. Et godt sugetak gjør blant annet at barnet unngår å sluke mye luft, og at det klarer å tømme brystet på en god måte.

La barnet styre tilgangen til brystet

Morsmelk er lettfordøyelig, og hyppige måltider er bra for deg og barnet. Barnet kan godt ammes igjen, selv om det nettopp slapp brystet og du tenker at hun umulig kan være sulten igjen.

Ikke vent med å amme til barnet begynner å gråte, hvis det er mulig. Gråt er et sent tegn på sult.

Gråt og uro ved brystet kan føre til at barnet sluker mer luft.

La barnet gjøre seg ferdig på det ene brystet før du bytter til det andre. Slik får barnet i seg den mer fettrike melken som kommer mot slutten av ammestunden. Det kan roe ned magen for noen.

Ikke la det gå for lang tid mellom ammingene

Noen barn viser ikke tegn til sult før lenge etter at de burde spist, for eksempel fordi de sover lenge. I slike tilfeller kan det være lurt å forsøke å legge barnet til selv om hun sover, eller ved å amme oftere enn du ville gjort til vanlig.

Gjør tiltak ved overproduksjon

Hos noen barn kan hyppige måltider føre til overproduksjon, og dette kan resultere i magesmerter hos barnet. Det kan først virke som om ammingen hjelper, men det er ofte da selve sugingen som roer barnet.

Ved overproduksjon kan barnet få i seg store mengder laktoserik melk som gjærer i magen og gir uro og smerter. Melkeproduksjonen kan reduseres gjennom intervallamming.

Kutt kumelk fra kosten din

Undersøkelser har vist at 1/3 av barn med kolikksymptomer ble bedre når den ammende mor kuttet kumelkprodukter fra kosten sin.

For å finne ut om dette gjelder ditt barn, kutter du kumelksprodukter fra kosten i minst to uker. Hvis kumelkprotein er synderen kan du oppleve bedring i løpet av noen dager, men det kan også ta lengre tid.

Om barnet blir bedre i løpet av denne perioden, kan du forsøke å gjeninnføre kumelksprodukter. Hvis symptomene kommer tilbake er det sannsynlig at barnet reagerer på kumelkprotein. (melkeproteinallergi?)

Du bør da fortsette på kumelkfri kost. Det er ikke uvanlig at barn som reagerer på kumelkprotein også reagerer på soyaprotein.

Prøv deg forsiktig frem, og snakk med allergilege ved behov. 

Mange får høre at de ikke må spise for eksempel kål, løk, jordbær, reker eller drikke brus mens de ammer. Men forskning har ikke vist noen sammenheng mellom disse matvarene og luft i magen hos barnet. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om mat og drikke i ammeperioden.

Få praktisk hjelp

Sov når dere kan, ta i mot hjelp, og forsøk og nyte de gode stundene dere har med barnet så godt det lar seg gjøre.

Probiotika?

I følge en kunnskapsoppsummering fra 2019 finnes det ikke god dokumentasjon for at probiotika forebygger kolikk. Det finnes imidlertid noe dokumentasjon på at probiotika kan redusere varigheten av gråt pr dag hos barn som ammes sammenlignet med placebo.

Forfatterne av oppsummeringen skriver imidlertid at dette ikke gir grunnlag for å anbefale probiotika mot spedbarnskolikk ettersom sikkerheten ved funnene og styrken av konklusjonen er veldig begrenset. (kilde)

RELIS har referert til denne oppsummeringen og flere andre kilder, og de konkluderer blant annet med følgende:

«På bakgrunn av tilgjengelig dokumentasjon er vår vurdering at probiotika ikke anbefales rutinemessig brukt i behandling av spedbarnskolikk. Dette hovedsakelig fordi det fremdeles ikke kan utelukkes at en kontinuerlig tilførsel av en spesifikk bakteriestamme over en lengre periode kan ha uønskede langtidseffekter hos barnet.

(…) Det er imidlertid ikke noe som tyder på at Lactobacillus reuteri i de dosene som er anbefalt for spedbarnskolikk, vil føre til bivirkninger eller uønskede kortidseffekter på helsen.»

Denne typen probiotika klassifiseres som et kosttilskudd og finnes som dråper på apoteket.

Her kan du lese hele svaret fra Relis, med lenker til referanser.

Minifom?

Minifom (dimetikon) har ikke bevist effekt, og det anbefales derfor ikke av Barnelegeforeningen og Helsedirektoratet.

Fennikelte?

Fennikelte eller te som inneholder fennikel, for eksempel ulike typer amme-te, er ikke anbefalt å gi til spedbarn.

Hjelp barnet med å få ut rap, promp eller bæsj

Tilbakelent amming kan gjøre det enklere for babyen å få ut luft og/eller bæsj underveis i ammestunden.

For å hjelpe babyen til å få opp luft, så kan du forsøke å bære barnet høyt opp mot den ene skulderen din, slik at magen presses lett mot skulderen. La armene og overkroppen henge over skulderen. Lett trykk og stryking oppover kan hjelpe barnet å få opp en rap.

På grunn av hvordan magesekken er utformet, så kan det være best å lene babyen på skrå mot babyens venstre side, slik som IBCLC Shel Banks viser og forklarer i denne filmen:

Hjelp barnet til å samle seg ved å holde bein og armer opp mot kroppen til barnet som da hun lå inne i magen. Å bære barnet i froskestilling med knærne høyere enn rumpa kan hjelpe barnet med å få ut luft og avføring.

Det kan lindre magesmerter hos barnet å ligge over underarmen med et jevnt trykk og kroppsvarme mot magen. 

Mer om raping og gulping.

Mer om avføring hos fullammede barn.

Babymassasje 

Finn et varmt sted, kle av barnet og bruk olje beregnet på barn. Du kan godt bruke olivenolje eller kokosolje. Masser sakte og forsiktig i tykktarmens retning: Du starter nede ved barnets høyre lyske, har en rolig bevegelse oppover mot navlen, og svinger med klokken ned mot den andre lysken. Retningen er viktig for å hjelpe luften ut den rette veien.

Varme mot magen

Varme mot magen kan lindre magesmerter. Kroppsvarmen din fungerer godt til dette formålet når du bærer babyen mage mot mage. Du kan også forsøke varmeflaske eller en varmepute, men pass på at barnet ikke brenner seg. Legg gjerne en klut mellom varmekilden og barnet.

Ut i frisk luft

Mange babyer roer seg når de får litt endring i omgivelsene, for eksempel ved at du går ut en tur i frisk luft, med babyen enten i bæretøy eller vogn.

Jevn lyd eller bevegelse

Noen barn roer seg av å lytte til en jevn lyd fra for eksempel støvsugeren eller vaskemaskinen. Andre sovner lett i bilstolen på kjøretur.

Unngå/begrens røyking

Mye tyder på at nikotin i blodet hos den ammende gir økte plager. Se om du klarer å begrense røykingen eller slutte helt. 

Unngå/begrens inntak av koffein

Noen barn reagerer med mye uro og gråt hvis du drikker mye kaffe eller koffeinholdig drikke.

Du finner flere tips som kanskje kan hjelpe i artikkelen vår om kveldsuro.

D-dråper?

En del foreldre rapporterer om at babyen får vondt i magen av de vanligste vitamin-D-dråpene som man skal gi fra ca én ukes alder. Det er mange årsaker til at spedbarn kan få vondt i magen, og det kan være vanskelig å avgjøre om det er D-dråpene som har skylden. Men hvis du mistenker at det er en sammenheng, kan du prøve å bytte merke. (kilde: Svelic/Relis)

Hva hvis gråtingen ikke gir seg når babyen er tre måneder?

Foreldre med spedbarn som gråter unormalt mye opplever ofte at det gir seg når spedbarnet er rundt tre måneder gammelt. Men dette gjelder ikke for alle.

Tilstandene i listen under kan gi unormale gråtemønstre som ikke nødvendigvis gir seg ved tre måneders alder.

• Ugunstig spisemønster hos barnet
• Sterk utdrivningsrefleks
• Feilstillinger og spenninger i kjeve, nakke og/eller rygg
• Overproduksjon
• Sykdom
• Kumelkintoleranse/allergi eller andre allergier
• Refluks
• Stramt tungebånd

Snakk med helsepersonell hvis du mistenker noe av dette.

Hvor kan jeg lese mer?

Breastfeeding Support har en god side om kolikk, mulige årsaker og løsninger.

Hvor kan jeg få hjelp?

Det er tøft å ha en baby som gråter mye. Ofte trenger både foreldre og baby hjelp og støtte.

Kontakt lege eller helsestasjon hvis du tenker at barnet gråter unormalt mye, unormalt lenge. Be om hjelp til å finne årsaken til at babyen gråter.

Du kan også ringe eller chatte med Foreldresupport, tlf. 116 123 (tast 2) hvis du trenger noen å snakke med.

• Husk at du gjør en fantastisk innsats for barnet bare ved å være der og trøste så godt du kan.

• Finn noe som gir deg påfyll i hverdagen.

• Bruk landsbyen, venner, familie og nettverk – og be om avlastning, støtte og hjelp. Dere skal ikke stå i dette alene 🧡

Tema

Rettigheter / amming og jobb

Ammestillinger – en oversikt

Her finner du en oversikt over ulike ammestillinger. Den beste er den du og barnet syns er mest behagelig, og der barnet får et godt tak på brystet.

Hva er en god ammestilling?

• Gir behagelig støtte til deg og barnet.
• Sørger for at barnet får et godt og riktig tak på brystet.
• Gjør at brystet melkes best mulig.

En god ammestilling kombinert med en god måte å legge barnet til på legger grunnlaget for et godt sugetak hos barnet. Et godt sugetak forebygger såre brystvorter, tette melkeganger og brystbetennelser og gjør at barnet får i seg melken det har behov for.

Du bruker mye tid på å amme de første dagene, ukene og månedene. Ammingen skal være en avslappende stund for deg. Du skal hente nye krefter, ikke sitte stiv og anspent.  

Det er derfor viktig at du finner en ammestilling du synes er komfortabel, slik at du ikke spenner deg under ammingen.

Det er også viktig at stillingen gjør det mulig for barnet å ligge tett, tett inntil kroppen din – mage mot mage med deg – med nesen i høyde med brystknoppen. Hvis barnet kjenner at det ligger stabilt er det enklere for barnet å slappe av, noe som gir et godt grunnlag for et godt sugetak.

Det er vanlig at både mor og barn har favorittstillinger, men det er lurt å variere litt for best mulig tømming av brystet. Barnets hake og underkjeve er nemlig det som jobber mest aktivt når barnet dier. Underkjevens bevegelser skaper undertrykket som hjelper til med å melke brystet. 

Her finner du mer informasjon og filmer som handler om hvordan nyfødte babyer får et godt sugetak.

Finnes det noen generelle råd?

• Sørg for at det er minimalt med tøy og tepper mellom dere. Barnet skal ligge tett inntil din kropp for at sugetaket skal bli best mulig.

• Hud mot hud er alltid ekstra stimulerende, dersom det er mulig.

• Bygg gjerne opp med puter rundt dere slik at stillingen blir så behagelig som mulig og at du får god støtte til armene.

• Ved sittende ammestillinger – bruk en liten skammel eller puff til å ha bena på. Da vil barnets tyngdepunkt ligge mot din kropp og eventuelle puter i fanget sklir ikke unna.

• Ha drikke, snacks, telefon, gulpekluter og det du ellers trenger i umiddelbar nærhet.

Trenger jeg en ammepute?

En ammepute er ment som en støtte til armene dine slik at du slipper å bruke krefter på å holde barnet når du ammer i sittende stillinger. Dette kan være spesielt aktuelt når barnet er nyfødt, sittende amming føles enklest, og du ikke føler at du har nok armer.

Det er viktig at en ammepute brukes riktig. Hvis den brukes feil kan den skape problemer for ammingen.

Dersom ammeputa du bruker gjør at babyen ligger i riktig høyde i forhold til brystet, at den hjelper babyen tett inntil kroppen din, og både du og babyen trives – så er den sannsynligvis et godt hjelpemiddel for dere.

Men du trenger i utgangspunktet ikke en ammepute for å amme, eller for å få en god ammestilling.

Du kommer langt med vanlige puter som støtte for rygg og/eller armer. Hvis du for eksempel bruker en tilbakelent ammestilling, så vil tyngdekraften holde barnet inntil kroppen din – og du har ikke behov for å ha en pute i fanget. Dette kan også være mer behagelig og avslappende for deg.

Noen ganger kan ammeputa lage problemer for ammingen. Barnet kan for eksempel komme i feil høyde i forhold til brystet ditt, synke ned i puta og/eller komme for langt unna kroppen din.

Dette kan føre til at barnet får et dårlig sugetak, noe som kan gjøre deg sår, eller at barnet ikke tømmer brystet slik det skal. Det kan føre til tette melkeganger og brystbetennelse.

Noen blir så vant til å bruke puta at de fortsetter selv om barnet «vokser ut av den» etter nyfødtperioden. Puta kan hindre barnet i å bevege seg slik det ønsker, noe som kan gjøre barnet urolig ved brystet.

Breastfeeding Support har en god artikkel om hvordan ammeputer kan påvirke ammingen (ekstern lenke).

Tilbakelent amming

Tilbakelent amming er en behagelig stilling for både deg og barnet.

Sett deg halvveis tilbakelent i en lenestol eller i en sofa. Du trenger ikke være like tilbakelent som på bildet, men det er viktig at tyngdekraften får hjelpe barnet med å ligge stabilt mage mot mage.

Bruk puter til å støtte hode, nakke og armer. Sørg for at du sitter komfortabelt. Det skal ikke være anstrengende eller vondt.

Barnet kan ligge med beina ned på tvers over magen din, eller i en annen retning som føles komfortabel. Tyngdekraften vil holde barnet på kroppen din. Barnet kan ved behov lene hodet mot armen din. Legg mer støtte under armen dersom du må anstrenge deg for å holde den oppe.

Stillingen er basert på barnets naturlige vei til brystet etter fødsel. Når barnet ligger stabilt på kroppen din gjør det at barnet slapper av.

Å ligge stabilt mage mot mage stimulerer barnets medfødte nyfødtreflekser på en helt annen måte enn andre ammestillinger. Det gjør ofte at barnet gaper høyere, og hjelper barnet til å få korrekt tak på brystet. Dette kan gi mindre friksjon på brystknoppen fordi den havner lengre bak i barnets munn. 

Stillingen er derfor ekstra gunstig dersom det er vanskelig å få barnet til å ta brystet ordentlig, og hvis du har smerter og/eller sår som kommer av dårlig sugetak hos barnet.

Hvis du likevel syns det er vanskelig å få babyen til å ta et godt tak, så kan du for eksempel bruke teknikken i denne filmen om å få riktig sugetak, og lene deg sakte tilbake etterpå.

Dersom du har fått en trøblete ammestart og ikke kommet godt i gang med ammingen eller den ble utsatt av en eller annen grunn, kan dere starte på nytt med denne metoden. 

Vi har mange bilder og filmer av ulike måter å amme tilbakelent på i artikkelen vår om tilbakelent amming.

Modifisert vuggestilling

I modifisert vuggestilling ligger barnet på motsatt arm av det brystet du skal amme på. Hele barnet hviler på armen, med hendene dine støttet i nakken. Ha gjerne barnets bein på hver side av armen din.

Da har du den andre hånden fri ved brystet, og kan på den måten hjelpe til med å forme og eventuelt støtte brystet under ammingen.

Det er også lettere å legge barnet lenger ned mot midten av brystkassen din slik at brystknoppen ligger mot nesen til barnet. Barnet skal ligge mage mot mage. Dette er en god stilling når barnet er nyfødt, eller hvis barnet er prematurt eller sugesvakt.

Her ser du hvordan barnet skal ha brystknoppen i forhold til nesen for å stimulere gaperefleksen til barnet. Ved å holde barnet slik kan du forme brystet med den ledige hånden og hjelpe barnet til å få et godt sugetak.

Tvillingstilling

I tvillingstilling ligger barnet omtrent som i modifisert vugge, men er flyttet til brystet nærmest armen som holder barnet.

Barnet blir liggende på siden under armen din, med lårene trukket opp rundt midjen din eller med din arm mellom beina til barnet.

At beina kan trekkes opp mot barnets mage kan hjelpe barnet å slappe bedre av. Denne stillingen er effektiv for melking av kjertlene som er på yttersiden og opp mot armhulen din.

I denne stillingen kan det være lettere å forme og støtte brystet og se hvordan barnet gaper over brystet. Den er også gunstig for sugesvake barn.

Liggende stilling

Hvis du vil amme liggende, så legger deg over på siden. Brystet ditt skal hvile mot underlaget. Barnet skal ligge tett inntil deg med nesen mot brystknoppen.

Pass på at du ligger litt høyt opp med hodet slik at du ser barnet ditt. Barnet vil bøye hodet litt tilbake for å gape over brystet og får dermed godt med luft til nesen.

Støtt barnet ditt i ryggen enten med hånden din eller et sammenrullet teppe slik at barnet ikke ruller over på ryggen under amming.

Ønsker du å amme fra begge bryst uten å snu deg til andre siden kan du legge barnet på en fast pute slik at hun rekker opp til det andre når du skal bytte, samtidig som at du lener deg litt over.

Klassisk vuggestilling

I klassisk vuggestilling ligger barnet på siden med magen tett mot din mage. Hodet til barnet hviler i armkroken din. Den underste armen til barnet ligger rundt livet ditt.

Denne stillingen passer best hvis barnet ikke er helt nyfødt. Det er fordi et lite barn kan bli liggende for langt opp mot armhulen og dermed for langt unna brystknoppen. Dette kan gjøre at det blir vanskelig for den nyfødte å bøye nakken bakover for å få et godt sugetak.

Amming med barnet sittende

Amming i bæretøy

Amming i bæretøy er enkelt og praktisk – når du har lært det. For noen mødre og barn kan det kreve litt øvelse, og det kan kanskje være greit å ha forsøkt å ta på seg bæretøyet og ha båret barnet noen ganger før du prøver å amme i bæretøyet.

Her kan du lese mer om amming i ulike typer bæretøy og inne lenker til filmer som viser hvordan du kan gjøre det.

Hvor kan jeg finne mer informasjon?

Du finner en oversikt med beskrivelser av ulike ammestillinger på Helsenorge.no

Breastfeeding Support har også en god oversikt spesielt laget for mødre med nyfødte spedbarn – med mange illustrerende bilder.

Tema

Rettigheter / amming og jobb

Hva kan jeg gjøre hvis babyen kaver og er urolig ved brystet?

Har du en baby som kaver ved brystet, drar seg av og på puppen, vrir seg, slipper taket, stresser, gråter og virker frustrert? Mange lurer på hvorfor dette skjer, og hva man kan gjøre. Her finner du noen tips som kanskje kan hjelpe.

Det er vanskelig å amme en baby som kaver. Det finnes dessverre ikke ett enkelt svar på hvorfor en baby kaver ved brystet.

Her er noen forslag til årsaker og mulige løsninger. Du finner mer informasjon ved å klikke på lenkene i teksten:

Helt normal baby-oppførsel?

Noen ganger er babyer kavete og urolige. Babyer kan være kavete fordi de for eksempel er trøtte, slitne, syke, overstimulerte, har fått vaksine, kjeder seg – eller bare generelt har en dårlig dag. Det er ikke alltid det er en tydelig årsak, og «kavetheten» kan plutselig gå over like fort som den kom.

For sulten?

Hvis babyen kaver mens han blir lagt til brystet, så kan det være fordi han er for sulten til å klare å fokusere. Løsningen være å gi han litt melk før du igjen tilbyr brystet. Å stille den verste sulten kan gjøre babyen roligere.

Du kan også prøve å være i forkant ved neste amming og tilby brystet før han viser veldig tydelige tegn på sult (gråt/uro).

Vanskelig å få tak på brystet?

Noen babyer kaver fordi det er vanskelig å få tak på brystet.

Løsningen kan være å hjelpe han til et bedre sugetak, for eksempel ved å prøve en annen ammestilling. Tilbakelent amming pleier å fungere fint.

Hvis du har flate eller innadvendte brystknopper kan det hjelpe å forme brystet slik at brystknoppen treffer ganen og sugerefleksen utløses. Noen kan få (midlertidig) hjelp av brystskjold.

En baby kan kave hvis du stadig flytter på brystet mens hun prøver å finne brystet. For at to ting skal møtes er det langt enklere hvis den ene tingen står stille. Du kan ikke tvinge barnet til å være rolig, men du kan la brystet være i ro.

For ustabil?

Babyer kaver hvis de ligger ustabilt. De kan padle med armene og sykle med beina. Løsningen kan være at du trekker babyen tettere inntil deg, mage mot mage.

Noen ammeputer er utformet sånn at babyen ikke kommer tett inntil deg. Prøv eventuelt å ta bort puten, og se om det hjelper.

Det kan være en god idé å prøve tilbakelent amming. Når babyen ligger stabilt mage mot mage på kroppen din, så gjør det at hun slapper av. Dette kan gjøre det mindre sannsynlig at hun kaver ved brystet. Tyngdekraften gir tett kontakt mellom bryst og baby, noe som også legger grunnlaget for et godt sugetak.

Blitt presset til brystet?

Babyer kaver hvis de kjenner fare for å få luftveiene sperret. Da skyver de kraftig fra med armene, og kan gråte fortvilet hvis man svarer med å presse dem hardere inn mot brystet. 

Det er viktig at babyen får nærme seg brystet i sitt eget tempo etter fødsel. Hvis en baby har blitt presset til brystet de første dagene etter fødsel, og opplevd ubehag i forbindelse med dette, så vil dette kunne bidra til både brystvegring og kaving.

Noe som berører bakhodet?

En baby kan kave hvis han blir berørt på bakhodet mens han prøver å lete seg fram til brystet. Hold på øverste del av ryggen, mot nakken, hvis du trenger å støtte hodet til babyen.

Noen ammeputer er veldig myke og kan gjøre at babyen blir liggende nedi en grop. Dette kan bidra til at babyen kaver fordi puta kommer borti bakhodet. Løsningen kan være å prøve en annen ammepute eller bare droppe den og prøve å amme tilbakelent i stedet.

Noe som berører kinnet?

Nyfødte kaver hvis de får flere stimuli som motvirker hverandre, for eksempel hvis du stryker dem aktivt på kinnet mens de har brystet rett foran seg.  De vil automatisk snu seg mot berøringen på kinnet, og da går de bort fra brystet.

Hvis brystet berører dem på ett kinn og en finger berører det andre, kan de slite med å skjønne hvilken vei som fører til maten. En lue, en flik av tøy/teppe eller en ammepute som berører ansiktet kan være nok til å forvirre et nyfødt barn. 

Smerter eller ubehag?

Babyer kaver hvis de ligger i en ubekvem stilling, for eksempel hvis de må bøye hodet for å få tak på brystet, i stedet for å strekke på nakken.

Noen babyer kaver fordi de har vondt i én eller flere stillinger. Snakk med lege eller helsesykepleier hvis babyen din har problemer med å ligge på den ene siden, eller bare snur hodet i én retning.

Fram til barnet ditt får hjelp, må du bruke ammestillinger som barnet tåler. Det kan for eksempel hjelpe å bruke tvillingstillingen på brystet som er vanskelig for barnet, fordi det da ligger i samme retning som på det gode brystet.

Sterk melkestrøm?

Hvis babyen kaver helt i begynnelsen av ammingen, så kan det være fordi melkestrømmen er sterk.

Løsningen kan være tilbakelent ammestilling, eller å la den første utdrivingen gå i en klut eller kopp – eventuelt gjøre tiltak mot overproduksjon, hvis dere har andre symptomer på dette.

Overproduksjon kan gjøre at babyen kaver og stresser gjennom hele ammestunden.

Venter på ny utdrivning av melk?

Hvis babyen begynner å kave etter 5-10 minutter, så kan det være fordi melkestrømmen dabber av, og han venter på en ny utdriving av melk.

Kaving og napping i brystknoppen er med på å stimulere til ny utdriving Den første utdrivingen kommer i løpet av et par minutter etter at du har lagt barnet til brystet.

Det kommer en ny utdrivning ca hvert 10-15 minutt,  så lenge barnet ligger til brystet. Hvis kavingen stresser deg, så kan dette hindre utdrivingen fra å sette i gang. Prøv å puste rolig, eller gjør noe som får deg til å slappe av.

Du kan evt prøve melkekompresjoner eller vindusviskeramming for å øke melkestrømmen, og øke antall utdrivninger av melk.

Magevondt?

Hvis babyen plutselig begynner å kave og gråte, og kobler seg av og på, så kan det skyldes at det er en rap eller promp som vil ut eller opp.

Løft babyen opp og gjør ditt vanlige rapetriks.

Hvis det er promp eller bæsj som skal ut, så kan du prøve å holde henne i froskestilling inn mot brystet.

Tilbakelent amming eller amming i bæretøy kan bidra til å få ut luft underveis i ammingen.

Hva hvis ingenting hjelper?

Hvis ingenting hjelper, og du vet at babyen er sulten, så kan du prøve å amme gående (enten med baby i armene eller i bæretøy) eller å ta dere et bad sammen.

Eller så var det kanskje ikke pupp babyen ville ha?

Ta en pause, og finn på noe annet, for eksempel gi babyen litt avveksling ved å gå inn i et annet rom eller ut en tur.

Hva hvis babyen kaver hele tiden?

⚠️Kontakt helsestasjon og/eller ammekyndig helsepersonell hvis babyen nesten alltid kaver ved brystet gjennom hele ammestunden.

Dette kan for eksempel skyldes lite melk, smerter eller sykdom hos babyen, dårlig sugetak (som også kan skyldes stramt tungebånd)

Les også:

Kolikk og unormalt mye gråt

Kveldsuro

Hva hvis babyen ikke tar brystet i det hele tatt?

Brystvegring eller ammestreik er at babyen plutselig ikke vil ta brystet i det hele tatt – eller bare i enkelte situasjoner. Det finnes ulike årsaker til dette. Som regel er tålmodighet den beste løsningen. I tillegg kan du prøve noen tips og triks som du finner i artikkelen vår om brystvegring.

Tema

Rettigheter / amming og jobb

Har jeg for lite melk?

Her får du vite hva som er (og hva som ikke er) tegn på lite melk - og hvordan du eventuelt kan øke melkeproduksjonen.

Har jeg for lite melk?

Mange mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk til babyen, selv om de egentlig ikke har det. Å tro at man har for lite melk er én av de vanligste årsakene til prematur ammeslutt (1).

Det er mange årsaker til at mødre tror at de har for lite melk: At babyen vil ammes igjen selv om han nettopp har spist, at babyen vil ammes oftere enn andre på samme alder, at babyen er urolig, eller at brystene føles myke og tomme. Ingenting av dette forteller oss om babyen får nok mat eller ikke.

Hvor ofte en baby vil ammes styres blant annet av barnets psykiske og fysiske behov og brystenes lagringskapasitet.

Mange har en opplevelse av mindre melk dersom de blir utsatt for stress eller andre påkjenninger. Som regel skyldes dette at utdrivningsrefleksen er midlertidig hemmet, og ikke at melka er i ferd med å bli borte. Les mer om dette under punktet «Er det mulig å plutselig miste melka?»

I økeperioder vil barnet søke brystet oftere enn vanlig, enten fordi det prøver å øke produksjonen, eller fordi hun trenger hyppigere ammestunder av psykiske årsaker. 

At barnet er urolig og vil ammes ofte på ettermiddags- og kveldstid trenger heller ikke bety at du har for lite melk. Det har ofte andre årsaker som du kan lese mer om i artikkelen vår om kveldsamming og kveldsuro.

Tegn på at babyen får for lite melk er færre bleier med tiss og bæsj kombinert med svak vektoppgang.

Dette trenger ikke bety at du ikke er i stand til å produsere nok melk. Det handler sannsynligvis heller om hvor ofte du ammer, ammeteknikk, forsinket/manglende utdrivingsrefleks eller fysiske hindringer hos babyen.

Se på vektutviklingen over tid

Barnet skal følge sin egen vekstkurve, noe som vil si at barnet vokser i et tempo som passer for akkurat dette barnet. En vektoppgang som er passelig for ett barn kan være for lite for et annet barn.

Barn som får morsmelk vokser i rykk og napp, og vektoppgangen kan være ulik fra uke til uke. Det er derfor viktig å se på utviklingen over tid, og å veie barnet på samme vekt hver gang.

Å veie barnet unødvendig ofte kan gi feil inntrykk og skape bekymringer og stress – noe som kan ha negativ innvirkning på utdrivningsrefleksen din.

Men hvis barnet legger dårlig på seg, så kan det være viktig å veie oftere en periode for å sjekke om tiltakene fungerer. Dette skal du få hjelp til av helsestasjonen.

Hva er tegn på at barnet får for lite melk?

Hvis du er usikker på om barnet får nok melk anbefaler vi å dra på helsestasjonen for å veie barnet i samarbeid med helsesykepleier.

Dersom barnet virkelig får for lite melk vil antall bleier med tiss og bæsj gå ned, og vektoppgangen vil etterhvert stagnere. Dette er det sikreste tegnet på at barnet får for lite melk.

Noen barn blir urolige og gråter mye dersom de får for lite melk. Dette kan også skyldes andre tilstander hos barnet og er ikke i seg selv et tegn på lite melk.

Andre barn, spesielt nyfødte, kan bli slappe, sove mye og være vanskelig å vekke dersom de får for lite melk. Det gråter kanskje lite eller ingenting. At barnet sparer på kreftene på denne måten kan mistolkes som at barnet er «fornøyd». Men det kan være fordi barnet går på sparebluss og har vent seg til å klare seg på mindre energi enn det egentlig trenger.

Noen barn har gode bleier med tiss og bæsj, men går fortsatt ikke opp i vekt slik de skal. Manglende vektoppgang til tross for normalt antall bleier kan skyldes allergi (2) eller sykdom hos barnet. Dette må utredes hos lege. 

Hvis barnet blir sløvt og/eller at fontanellen synker inn kan det være tegn på dehydrering. Kontakt lege umiddelbart dersom du tenker at dette gjelder barnet ditt.

Hvordan vet jeg at babyen får nok melk?

De første par dagene vet du at barnet får i seg melk ved at det har 1-2 våte bleier og bæsjer svart/grønn bek minst én gang pr dag.

Se ammesjekklista for å vurdere om den nyfødte får nok melk.

Du kan ikke amme for mye, men du kan amme for lite. Ha derfor lav terskel for å legge barnet til brystet. Se etter tidlige tegn på sult. Denne filmen fra en svensk ammeveileder viser godt hva du skal se etter.

På dag tre-fire etter fødsel endres som regel råmelken til mer moden melk som kommer i større mengder. Da vil barnet ha to eller flere bleier med en lysere brun/grønn bæsj med løsere konsistens og minst tre tunge tissebleier.

Fra barnet er ca. fem dager gammelt skal det ha 5-6 tissebleier og flere bleier med sennepsgul, flytende bæsj i løpet av dagen. Barnet skal ha rikelig med avføring hver dag den første måneden, og avføring hver dag frem til det er ca 4-6 uker.

De fleste barn går ned i vekt i dagene etter fødsel. Dette er helt normalt og skyldes at de tisser ut et overskudd av væske.

Hvis du har fått intravenøs væske under fødsel, kan dette føre til en unaturlig høy fødselsvekt hos barnet. Dette bør helsepersonell ta med i betraktningen når barnet veies og vektnedgangen skal måles (3,4,5). 

De fleste når fødselsvekten i løpet av en ukes tid. Hvis barnet ikke øker i vekt etter én uke, og hvis fødselsvekten ikke er nådd etter to uker, så bør barnet og ammingen vurderes av helsepersonell.

Den beste indikasjonen på at det fullammede barnet får nok melk er at barnet dier minst 8-12 ganger i døgnet, har rikelig med våte bleier, jevnlig avføring, at det øker i vekt og etterhvert følger sin egen vekstkurve. Du vil også se at barnet trives ved at det er våkent og oppmerksomt innimellom amminger og dupper, at hudfargen er normal.

Sjekk bleien. En brosjyre fra Sundhedsstyrelsen i Danmark (pdf til nedlastning)

Se ammesjekklista for å vurdere om den nyfødte får nok melk.

Hvor mye melk trenger babyen?

Hvor mye melk en fullammet og selvregulert baby får i seg skal øke jevnt og trutt i løpet av de første ukene. Hvis ammingen går bra – og babyen øker i vekt slik han skal – så har du full melkeproduksjon på ca 7-8 dl når babyen er ca fire uker gammel.

Det betyr ikke at det ikke er mulig å øke produksjonen når babyen er fire uker, eller senere i ammeforløpet. Hvis du har for lite melk, så må babyen få tillegg av morsmelk eller morsmelkerstatning – samtidig som du får hjelp til å øke din egen produksjon, hvis du ønsker dette.

Forskningen som finnes på området viser at babyens behov for morsmelk mellom 1-6 måneder ikke endrer seg i takt med alder eller vekt, slik det er naturlig å tro. Økedager kan gjøre at melkeinntaket øker midlertidig. 

Gjennomsnittet for fullammede babyer mellom 1-6 måneder er et inntak på ca 750-800 ml, men det faktiske inntaket varierer fra barn til barn. Noen drikker 600 ml pr døgn, mens andre drikker 900 ml (4).

Barnets inntak av morsmelk vil synke i takt med at barnet får i seg mer og mer fast føde. 

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen fra IBCLC Kelly Bonyata. Der finner du også referanser til forskning.

Er det mulig å plutselig miste melka?

Det er ikke mulig å miste all melk over natta. Enkelte kan likevel oppleve en plutselig lavere melkeproduksjon i forbindelse med alvorlig sykdom eller påkjenninger. 

Når den tidlige brystsprengen er over, ca 1-2 uker etter fødsel, kan brystene føles myke og «tomme». Det er ikke fordi melken er borte, men fordi hevelsen i brystvevet har gått ned.

Mange opplever også en lignende følelse av  «tomme» bryster når melkeproduksjonen etterhvert er tilpasset barnets behov.

Følelsen av å miste melka har ofte sammenheng med hemmet utdrivningsrefleks. Er du stresset og/eller har smerter produserer kroppen din adrenalin. Dette hemmer hormonet oxytocin som styrer utdrivningsrefleksen, og utmelkingen blir dårligere.

Adrenalin brytes fort ned i kroppen, så når du slapper av vil du merke at utdrivningen kommer i gang igjen. Det er lettere sagt enn gjort å slappe av på kommando, så det kan derfor være lurt å gjøre noe du liker mens du ammer, for eksempel lese, høre på musikk, se på TV eller få massasje. Pust rolig, med lange utpust – og se for deg at melken renner i strie strømmer.

Dersom konstant stress eller smerter gjør at utdrivningen ikke kommer i gang, kan dette gjøre at melkeproduksjonen på sikt går ned. Dette er fordi melkeproduksjonen reguleres etter hvor mye melk som tas ut av brystet.

Melkeproduksjonen kan gå midlertidig ned dersom du er syk, men den tar seg som regel lett opp igjen når du er frisk og barnet får die så ofte det ønsker.

Er det mulig å ha for lite næring i melka?

Noen mistenker at de har «lite næring i melka» fordi barnet ikke øker tilstrekkelig i vekt, eller fordi barnet vil ammes ofte. Med «næring» mener vi kalorier.

Fettinnholdet i melken varierer riktignok gjennom døgnet, og innholdet i morgenmelk kan være ulikt sammensatt i forhold til nattmelk. Men til sammen får et selvregulert barn i seg akkurat den kalorimengden det har behov for for å vokse og trives.

❓Fettinnhold i morsmelk: Hva er viktig å vite?

De fleste mødre produserer omtrent samme mengde morsmelk pr døgn (ca 7,5 dl fra ca 4 uker) hvis ammingen går bra og babyen øker normalt i vekt, men det varierer fra barn til barn hvor mye de får i seg pr ammestund, og antall amminger vil variere mellom ulike mor/barn-par.

❓Hvordan fungerer melkeproduksjonen?

Hvis en baby ikke øker nok i vekt, så er det noen som får høre at det er viktig at babyen får «den fete melken» og at man derfor må amme lenge på hver side før man evt bytter. Hvis dette innebærer at babyen blir liggende lenge uten å die aktivt, så vil dette kunne virke mot sin hensikt.

Hvis en baby ikke øker som forventet i vekt kreves det en helhetlig vurdering av årsaken. Det er som regel ikke manglende fett i melka som er problemet, men mer melk i magen som er løsningen.

I sjeldne tilfeller kan imidlertid overproduksjon av morsmelk gjøre at barnet ikke øker tilstrekkelig i vekt.

Det er ikke noe du kan spise for å få mer fett i melka. Du kan imidlertid påvirke typen fett som finnes i melken ved å velge mat med sunne fettsyrer eller tilskudd av dette.

Såfremt du har et normalt, variert kosthold vil barnet ditt få de næringsstoffene det trenger gjennom morsmelken, bortsett fra D-vitamin som må gis som tilskudd til barnet.

Dersom du har et restriktivt kosthold og mangler viktige vitaminer og mineraler, så vil dette gjenspeiles i melken, og barnet vil kunne få mangel på de samme næringsstoffene. 

❓Hva kan ammende spise og drikke?

Hvordan kan jeg øke melkeproduksjonen?

Hvis barnet tisser og bæsjer mindre enn vanlig, og ikke øker tilstrekkelig i vekt er det sannsynlig at barnet får for lite melk. Noen barn trenger tillegg fram til årsakene er kartlagt og dere har fått bukt med disse. Snakk med lege eller helsesykepleier om dette gjelder ditt barn.

Sikre et godt sugetak

Få hjelp av en ammekyndig person til å observere ammingen for å sikre et godt sugetak. Et barn som tilsynelatende dier riktig kan likevel ha et ineffektivt dietak med dårlig melkeoverføring.

Sjekk at sugerytmen endres når utdrivingen er i gang, og lytt etter svelgelyder. Feil sugetak kan ofte korrigeres med enkle tiltak, men det kan også skyldes stramt tungebånd eller andre medisinske tilstander hos barnet som krever mer komplekse tiltak.

Helsepersonell kan kontakte Enhet for amming hvis de ønsker innspill til hva de kan gjøre.

Søk hjelp dersom du har smerter ved amming

Noen kvier seg for å amme på grunn av smerter, og brystene får dermed ikke den stimuleringen som trengs for å opprettholde melkeproduksjonen.

Det skal ikke gjøre vondt å amme. 

Har du såre brystknopper, eller plages av andre smerter under amming, bør du oppsøke helsestasjon, ammepoliklinikk eller kontakte en ammehjelper for å finne årsaken til smertene.

Smerter ved amming kan få deg til å ubevisst dra barnet bort fra deg i stedet for tettere inn mot kroppen, med dårlig sugetak som resultat. Det er viktig å finne en ammestilling som føles god for deg og som gir barnet best mulig tak på brystet.

Amme oftere, hvile mye

Å amme oftere er som regel det beste tiltaket mot lav melkeproduksjon. Prøv å slappe av og hvile så mye som mulig disse dagene, og pass på å spise og drikke nok. Sjekk kalenderen og slett eller flytt alle unødvendige avtaler.

Hud mot hud

Å ha barnet hud-mot-hud har god innvirkning på melkeproduksjonen. La barnet være i bare bleien inntil deg. Legg barnet til brystet oftere enn vanlig, minst hver andre time eller hyppigere på dagtid, og én til to ganger på natten mellom midnatt og 06. Det melkeproduserende hormonet prolaktin er ekstra påvirkelig om natten, og hyppig nattamming vil hjelpe deg å øke produksjonen.

Se på barnet, ikke på klokka

Å amme barnet etter klokka kan føre til at du ammer for sjelden, og at melkemengden gradvis (og umerkelig) går ned. La barnet selv regulere hvor ofte og lenge det vil ammes. De aller fleste barn er flinke til å gi signaler på at de vil ammes, og dersom du lar barnet ditt selv bestemme hvor ofte det vil ammes, vil melkemengden tilpasse seg barnets behov. Dette kalles selvregulering.

Vindusviskeramming

Bytt fra det ene brystet til det andre så snart barnet suger og svelger med lengre mellomrom, sovner, slipper brystet eller blir kavete. Legg gjerne inn en rapepause mellom sidebyttene. Vindusviskeramming kan gjøres så mange ganger du og barnet ønsker. På denne måten stimulerer du til flere utdrivninger, og brystene og melkeproduksjonen får ekstra stimulering.

Melkekompresjoner

Gjør melkekompresjoner mens barnet ammer. Dette kan øke mengden melk som barnet får i seg.

Hjelpebryst

Hvis barnet trenger morsmelkerstatning under økeperioden kan hjelpebryst være til god hjelp. Da vil babyen få den maten det har behov for samtidig som du får stimulert melkeproduksjonen.

Unngå smokk

Smokk kan tilsløre barnets behov for mat. Dersom du prøver å øke produksjonen er det best å legge vekk smokken og heller tilby brystet.

Redusér eller unngå svøping

Svøping kan gjøre at babyen sover mer og ammes mindre enn den kunne gjort uten svøping. Årsaken til dette er at svøping, spesielt med armene ned, hindrer babyen i å signalisere sult. Hvis babyen alltid svøpes i forbindelse med søvn, kan dette på sikt føre til at babyen får for lite melk og/eller at melkeproduksjonen går ned (kilde).

Vekk barnet

Et slapt og søvnig barn må vekkes og stimuleres til å ville die. Kle av barnet, la det ligge hud mot hud og massér inne i hender og under føtter.

Pumping

Dersom barnet ikke er i stand til å die eller die ofte nok, må du pumpe for å få opp produksjonen. Gjør melkekompresjoner mens du pumper, eller prøv powerpumping som etterligner måten barnet serie-ammer på for å øke produksjonen.

Bruk brystskjold riktig

Bruk av brystskjold kan bidra til at brystet ikke stimuleres godt nok. Dersom du må bruke brystskjold, få hjelp til å tilpasse størrelsen og sette det på riktig.

Kan brystoperasjoner påvirke melkeproduksjonen?

Operasjoner i brystene kan i noen tilfeller føre til problemer med melkeproduksjonen.

De vanligste utfordringene er problemer med utdrivningsrefleksen på grunn av skader på nerver eller melkeganger, og lavere melkeproduksjon på grunn av fjerning av kjertelvev eller høyere trykk på grunn av implantater. Det finnes flere muligheter for å kompensere for dette, og det er mange mødre som fullammer til tross for tidligere inngrep. Dersom fullamming ikke er mulig, er delamming et godt alternativ.

Er det noe jeg kan spise eller drikke for å øke melkeproduksjonen?

Mange mødre lurer på om de kan øke melkeproduksjonen ved å drikke ammete, vørterøl eller spise havregryn. Det finnes ikke forskning som verken avkrefter eller bekrefter at det finnes en sammenheng. Noen erfarer imidlertid at det hjelper – mens andre ikke gjør det. 

Det er viktig å ikke overdrive inntaket av ammete og å holde seg til 1-2 kopper om dagen. Grunnen til dette er at ammete ikke er godt nok dokumentert i forhold til virkning på barnet. Ammete med fennikel anbefales ikke (6). 

Du får heller ikke mer melk av å drikke mye. Lytt til kroppen din, og drikk når du er tørst. Mange blir tørste når utdrivingen setter i gang, og det kan være fint å ha en stor vannflaske stående lett tilgjengelig i nærheten.

Er det noe jeg bør unngå å spise?

Enkelte urter er kjent for å bidra til å redusere melkeproduksjonen, dersom du spiser store mengder av dem (7). Noen av dem er peppermynte, spearmint, vassarve, sitronmelisse, oregano, timian, persille, gravmyrt og salvie. Salvie frarådes for gravide og ammende pga innhold av tujoner, som er relativt giftige. Les mer hos Relis.

Ingen av rådene hjelper – hva gjør jeg?

Det finnes noen sjeldne årsaker til lite melk, for eksempel morkakerester i livmoren, stort blodtap i forbindelse med fødsel, hormonelle årsaker, blødninger, tubebryster eller lite kjertelvev. Snakk med helsepersonell dersom du har mistanke om at dette kan gjelde deg.

Dersom barnet trenger tillegg og er under fire måneder skal det ha morsmelkerstatning eller utpumpet morsmelk i tillegg til ammingen. Dersom barnet er over fire måneder kan det få fast føde i tillegg til morsmelk. 

Delamming er en god løsning når du ikke ønsker eller er i stand til å fullamme barnet. Husk at det ikke trenger å være enten-eller når det gjelder amming. Litt morsmelk er bedre enn ingenting, og delamming gir mange fordeler for både deg og barnet. Husk langsom flaskemating.

Kontakt ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for individuell veiledning, hjelp og støtte dersom du føler at du har behov for det.

Tema

Rettigheter / amming og jobb

Overproduksjon av morsmelk

Sliter du med stadig melkespreng? Har barnet hyppig, grønn og eksplosiv avføring? Går barnet raskt opp i vekt? Da kan det være at du har overproduksjon – noe som betyr at du produserer mer melk enn barnet trenger.

Kan det være noe annet enn overproduksjon?

De første dagene etter fødsel kan du oppleve noe som kalles brystspreng når melken kommer i gang. Dette skyldes ødemer, et overskudd av væske i brystvevet. Les mer om tiltak som kan lindre brystspreng i artikkelen vår om dette. 

Brystspreng er ikke det samme som melkespreng, som skyldes stort trykk av melk inne i brystene. De første ukene kan det være vanlig å oppleve noe melkespreng og lekkasjer. Det er ikke nødvendig å gjøre noe med det dersom det ikke oppleves som et problem. Som regel vil produksjonen regulere seg etter barnets behov helt av seg selv, dersom barnet får styre tilgangen til brystet. Men hvis mengden melk skaper problemer for mor og/eller barn kan det være hensiktsmessig å sette i gang tiltak for å få ned melkeproduksjonen.

De fleste av punktene i listen under kan alene ha helt andre forklaringer enn mye melk og overproduksjon. Det er for eksempel vanlig at nyfødte barn spiser ofte i begynnelsen, og ikke alle barn vil ammes i søvn. Det finnes også andre grunner til at barn lekker melk fra munnvikene eller gulper mye.

Feil sugetak hos barnet kan gi samme symptomer som overproduksjon.

De samme symptomene kan også komme av at barnet ikke er i stand til å bevege kjeve og tunge normalt, for eksempel på grunn av muskelspenninger i kjeveområdet og/eller stramt tungebånd, som begge kan være grunner til dårlig sugetak hos barnet.

Få derfor hjelp med å utelukke dette før du starter tiltak for å redusere melkeproduksjonen. Kontakt oss i Ammehjelpen hvis du er i tvil.

Hva er tegn på overproduksjon?

Tegn hos mor:

• Konstant melkespreng; vondt i brystene før, under og/ eller etter amming. Du kan imidlertid ha overproduksjon uten å oppleve melkespreng.
• Kraftig utdrivningsrefleks
• Stor lekkasje fra det andre brystet under amming
• Tendens til tilstoppede melkeganger og brystbetennelse.

Tegn hos barnet:

• Påfallende høy vektøkning
• I sjeldne tilfeller, påfallende lav vektøkning
• Spiser glupsk og stresser ved brystet
• Setter melk i halsen, koser seg ikke ved brystet
• Brystvegring på grunn av ubehag ved stor melkestrøm
• Blir fort ferdig, og vil fort ammes igjen
• Lar seg sjeldent ammes i søvn
• Det lekker melk fra munnvikene under amming, særlig når utdrivningsrefleksen er på topp
• Kniper igjen munnen under amming, og trekker seg lengre ut på brystknoppen, noe som kan være smertefullt for deg
• Gulper ofte etter ammingen, har luft i magen, kolikksymptomer*
• Hyppig avføring, ofte grønn og skummende, og gjerne sprakende*

Det er ikke vanlig at mor og/eller barn har alle disse kjennetegnene. Men når flere av disse tegnene opptrer samtidig bør du undersøke nærmere om overproduksjon kan være årsaken til ammeproblemene. Les også starten på denne artikkelen som handler om tilstander som kan forveksles med overproduksjon.

*Eksplosiv og grønn avføring

Når melkeproduksjonen er i balanse med barnets behov, får barnet alle næringsstoffer i passe mengder, i en passelig mengde melk. Fettinnholdet stiger gjennom ammestunden ettersom brystet tømmes, slik at den siste dråpen barnet tar, er alltid den feteste.

Hos barn til mødre med kraftig overproduksjon kan barnets magesekk bli full før fettmengden har begynt å stige. Barnet får et stort volum melk, men med høyere innhold av melkesukker og lavere fettinnhold enn når produksjonen er passelig.

Barnet får ofte avføring som kan være nesten eksplosiv på grunn av det høye melkesukkerinnholdet. Selv om barnet spiser mye kan det derfor virke sultent kort tid etter ammingen.

*Kolikklignende symptomer

Overproduksjon kan også gi kolikklignende symptomer. Barnets tak på brystet kan bli litt nølende, eller ustabilt, både fordi brystet er så spent og melken kommer så fort. Melken kan lekke ut fra munnvikene.

Melkestrømmen går ikke rett ned i ganen som den skal, barnet svelger mer luft, og det kan føre til forstyrrelse i tarmens normale bevegelser, som gir barnet ubehag etter amming. I kombinasjon med kortere passeringstid i tarmen kan barnet ha betydelige plager.

Les mer om «kolikk» og unormalt mye gråt i artikkelen vår.

Må jeg alltid gjøre tiltak hvis jeg har overproduksjon?

Nei. Hvis verken du eller babyen plages av det, så trenger du ikke gjøre noe som helst.

Men hvis én eller begge plages av det, så kan det være verd å prøve å redusere melkeproduksjonen til et mer passelig nivå.

Hvordan kan jeg få ned melkeproduksjonen?

Heltømming og intervallamming

Stramt tungebånd og feil sugetak hos barnet kan gi samme symptomer som overproduksjon. Få derfor hjelp med å utelukke dette før du starter tiltak. Kontakt oss i Ammehjelpen hvis du er i tvil.

Målet med intervallammingen er å få melkeproduksjonen ned på et nivå som er mer i balanse med barnets behov. 

Heltømming og intervallamming betyr at du starter med å tømme begge brystene så godt du klarer med pumping eller håndmelking før du ammer fra begge sider.

Deretter skal hvert bryst være på vakt i tre timer, annenhver gang. Det vil si at du tilbyr barnet samme bryst innenfor tre timer før du bytter bryst igjen. Tell tre timer fra første amming på brystet som er på vakt. 

Du kan intervallamme i mange dager, helt til problemene er under kontroll. Men ikke gjør ny heltømming hver dag!

Det må gå MINST tre dager før du tar en ny heltømming, ellers risikerer du å øke melkeproduksjonen i stedet for å redusere den.

Grunnen til at det er anbefalt å starte med én heltømming, er at det gjør at du unngår spreng, og dermed gjør intervallammingen mer levelig for det brystet som ikke ammes på .

Det er friperiodene uten stimulering som forteller brystet at det skal roe ned produksjonen.

Her kan du lese Ammehjelpens artikkel om heltømming og intervallamming og få en detaljert oppskrift på hvordan du bruker metoden.

Og her kan du lese originalartikkelen på engelsk som beskriver metoden og teorien bak heltømming og intervallamming.

OBS! Det er ulike praksiser omkring hvor gammelt det anbefales at barnet bør være før man bruker metoden. Noen anbefaler å vente til barnet er 4-6 uker gammelt før man gjør tiltak for å redusere melkemengden. Ved sterk overproduksjon og mye plager kan det være aktuelt å gjør det før, men metoden skal ikke brukes hvis barnet er yngre enn syv dager.

Hva er lagringskapasitet?

Morsmelk inneholder et protein kalt Feedback Inhibitor of Lactation (FIL). Et fullt bryst inneholder mer FIL enn et tomt bryst. Det gir beskjed om å senke produksjonen når brystet er fullt, og om å øke produksjonen når brystet er tomt.

Hvor lange intervaller du må ha for at FIL skal gi beskjed om å senke produksjonen kommer an på hvor stor lagringskapasitet du har i brystene.

Lagringskapasiteten avgjøres av hvor mange melkekjertler du har, og størrelsen på dem. Har du mange melkekjertler og kan lagre mye melk, så får barnet ditt mer melk pr amming enn en mamma med færre melkekjertler og lavere lagringskapasitet.

En mamma med stor lagringskapasitet ammer ofte sjeldnere enn en mamma med liten lagringskapasitet. Men begge er i stand til å produsere omtrent samme mengde melk i løpet av et døgn, og barna får den melken de trenger – dersom barna får regulere tilgangen til brystet selv, altså selvregulering.

Nancy Mohrbacher (IBCLC) har laget denne oversikten som viser forskjellen på høy, normal og lav lagringskapasitet. 

Les mer om lagringskapasitet i denne artikkelen fra The Baby Friendly Initiative (UNICEF).

Oppbinding av brystene og andre metoder

Ved stor overproduksjon, liten effekt av tiltak for å redusere produksjonen og eventuelt tilbakevendende tette melkeganger eller brystbetennelse, kan det være behov for medikamentell behandling ved hjelp av p-piller. Kontakt legen dersom du tenker at dette kan være aktuelt for deg. Legen kan finne informasjon om dette på sidene til Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Å gå med en stram sportstopp kan bidra til å redusere melkeproduksjonen fordi brystene på denne måten lures til å tro at de er fulle, og bremser dermed produksjonen. Vær oppmerksom på at denne metoden kan også gi tette melkeganger hvis du ikke tømmer brystene ved behov.

Urtemedisin

Enkelte matvarer og urter er kjent for å bidra til å redusere melkeproduksjonen, for eksempel peppermynte, oregano, timian, persille og gravmyrt. Dette er ikke-dokumenterte kjerringråd, men noen opplever at de kan ha god virkning.

Salvie har tidligere vært brukt ved avvenning av brystbarn, men Trygg mammamedisin* fraråder mødre å spise mye salvie på grunn av innholdet av tujoner, som er relativt giftige.

*Trygg mammamedisin om salvie og amming:

Salvie har vært brukt i folkemedisinen for å redusere melkeproduksjonen hos ammende kvinner som ønsker å avvenne diende barn. Vi har ikke funnet forskning som bekrefter at salvie faktisk har slik virkning.

De europeiske legemyndighetene (European Medicines Agency – EMA) anbefaler at salvie ikke inntas i mer enn 2 uker sammenhengende. Når EMA omtaler bruksområdene til salvie er imidlertid ikke bruk for å redusere melkeproduksjon nevnt. Tvert imot frarådes bruk under både graviditet og amming. Det angis videre at det finnes lite informasjon om bivirkninger ved bruk av salvie i normale doser.

Salvie inneholder 1-3 % eterisk olje. Denne oljen består hovedsakelig av stoffer kalt tujoner, som er relativt giftige. Tujonene vil trolig gå over i morsmelken. For å være på den sikre siden er det vår vurdering at ammende mødre bør unngå å bruke salvie både for sin egen del og for barnets del.

Tema

Rettigheter / amming og jobb

Sjeldne årsaker til lav melkeproduksjon

De vanligste årsakene til lite melk er for sjelden stimulering av brystene og dårlig sugetak hos barnet. Men det finnes noen sjeldne, fysiologiske årsaker til at noen mødre ikke kan produsere nok melk, eller at melkeproduksjonen kommer sent i gang.

Er jeg én av dem som ikke kan produsere nok melk?

1. Endret brystene seg i løpet av i puberteten?
2. Endret brystene seg i løpet av graviditeten?
3. Endret brystene seg etter fødselen (brystspreng)?

Svarte du nei på minst ett av disse spørsmålene? Eller var svaret at brystene har endret seg i veldig liten grad?

Da er det mulig at det er en hormonell årsak til at du har lav melkeproduksjon, at du har for lite kjertelvev, eller at det er en kombinasjon av begge.

Hos noen kommer ikke melkeproduksjonen i gang i det hele tatt, og hos noen kommer den seint i gang. Noen får aldri får nok melk til å fullamme.

Mange legger inn en enorm innsats. Det er lett å kjenne på en følelse av nederlag når du ikke får nok melk uansett hva du gjør. Da kan være en befrielse å vite hvorfor det er sånn.

Hva er sjeldne årsaker til at noen ikke kan produsere nok melk?

Hormonelle årsaker

Stoffskiftesykdommer og cyster på eggstokkene kan gi lavere melkeproduksjon.

Kvinner som har hatt problemer med å bli gravide av hormonelle grunner kan også få problemer med melkeproduksjonen. Én årsak til ufrivillig barnløshet er polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Syndromet er sammensatt av mange sykdommer og problemer.

PCOS trenger ikke gi lav melkeproduksjon. Dersom produksjonen blir påvirket, er det stor variasjon i hvilken grad den eventuelt påvirkes. PCOS under puberteten kan gi for lite kjertelvev.

Svært alvorlig anoreksi i puberteten kan også påvirke brystenes utvikling på grunn av manglende hormonstimulering.

Rester av morkaken i livmoren

Morkakerester i livmoren etter fødsel påvirker også produksjonen av hormoner. Det er fraværet av morkaken som er selve startskuddet for hormonforandringen i kvinnens kropp etter fødsel, og som får melkeproduksjonen til å starte.

Morkakerester hemmer derfor hormonproduksjonen, noe som kan gi forsinket melkeproduksjon. Hvis restene fjernes får hormonene fritt spillerom, og melkeproduksjonen kan starte. 

Medisiner og p-piller

Noen medikamenter kan gi for lite melk. Det vanligste er p-piller. Ammende bør derfor få minipiller i stedet. Dette er p-piller med en sammensetning av hormoner som påvirker melkeproduksjon minst mulig.

Andre medikamenter som kan påvirke melkeproduksjonen er noen allergimedisiner, vanndrivende medisiner, medisiner mot høyt blodtrykk, slankepiller og L-dopa.

Hvis du opplever at et medikament har påvirket melkeproduksjonen, bør virkningen av medikamentet undersøkes og erstattes med et som er mer passende under ammeperioden.

RELIS gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell. Foreldre kan bruke tryggmammamedisin.

Stor blødning

Stor blødning etter fødselen, over én liter, kan påvirke hypofysen. Dette kan forstyrre de melkeproduserende hormonene. Lav blodprosent (anemi) kan noen ganger gi nedsatt melkemengde.

Sykdommer

Andre sykdommer, som ikke er direkte hormonelle, kan også påvirke melkeproduksjonen negativt. Dette er for eksempel insulinbehandlet diabetes og høyt blodtrykk.

Alvorlig sykdom, som for eksempel alvorlige infeksjoner og mage/tarm-sykdommer, kan også gjøre at melkeproduksjonen går på sparebluss.

For lite brystkjertelvev og tubebryster

Brystreduksjon er den vanligste grunnen til for lite kjertelvev. Hvis mye av brystvevet ble fjernet vil det nødvendigvis følge med kjertelvev i tillegg til fettvev.

Les mer om amming etter brystoperasjoner.

En meget sjelden grunn til lav melkeproduksjon er å være født med for få brystkjertler. Noen av disse kvinnene får bryst med en spesiell «tubeform», også kalt tubebryst, tuberøse bryst eller tubulære bryst.

Kan jeg gjøre noe for å øke melkemengden?

Det kan gjøres tiltak for å øke stimuleringen av melkeproduksjonen, eller beholde den melkeproduksjonen du har, hvis du ønsker å amme. Hvor godt de hjelper er avhengig av årsaken til at du opplever å ha for lite melk.

• Les artikkelen vår om lite melk.

• Få hjelp av helsepersonell til å behandle årsaken, hvis det er mulig. Du må bli utredet for å finne ut om det er hormonelle grunner for forstyrrelser i melkeproduksjonen og eventuelt få behandling.

• Sørg for optimalt sugetak og hyppig, effektiv amming.

• Mye hud-mot-hud-kontakt med barnet

• Bruk melkekompresjoner: Klem brystet sammen når du merker at barnet suger og svelger saktere.

• Prøv vindusviskeramming.

• Pumping og håndmelking kan bidra med verdifull ekstra stimuli

• Hjelpebryst kan være et veldig godt hjelpemiddel, hvor du både får stimulert melkeproduksjonen og gitt barnet mat samtidig.

• Ta kontakt med ammekyndig helsepersonell eller Ammehjelpen for veiledning.

• Delamming er et godt alternativ når fullamming ikke er mulig eller ønskelig. Amming kan kombineres med tillegg ved hjelp av hjelpebryst, flaske eller en kombinasjon.

• Det kan være nødvendig med bruk av morsmelkerstatning rett etter fødsel hvis melkeproduksjonen kommer i gang sent og er utilstrekkelig. På den måten unngår du at barnet blir slapt, uinteressert i å die og går unødvendig mye ned i vekt.

• Det finnes medisiner som stimulerer melkeproduksjonen. Ta kontakt med helsestasjon, lege eller en ammepoliklinikk hvis du tenker at dette kan være aktuelt for deg.

Helsepersonell kan henvende seg til Enhet for amming (FHI) på vegne av foreldre for råd og veiledning.

Hva gjør jeg hvis det blir for vanskelig?

Det er lett å havne i et hamsterhjul hvor døgnet bare består av babystell, amming, pumping – og eventuelt flaskemating i tillegg.

Gjør hverdagen din så overkommelig som mulig: Finn ut hva andre kan gjøre når det gjelder babystell og nødvendige praktiske gjøremål, få nok hvile og nok mat og drikke.

Hvis du pumper deg lei, se om det hjelper å ta en pause på antall pumpinger per døgn. Du kan også ta deg en pumpepause på en dag eller to før du hiver pumpa ut av vinduet.

Et annet tips er at du setter deg et tidsbegrenset mål for ekstrainnsatsen, for eksempel svært hyppig stimulering i en uke, og så evaluere effekten.

Har melkemengden økt? Er det verdt å fortsette i en uke til på samme måte? Hva kan gjøres annerledes? Orker jeg dette her?

Gjør gjerne en evaluering i samråd med helsestasjon, ammepoliklinikk eller en ammehjelper. 

Kan dere finne en måte å få delamming til å fungere på? Eller er også det for krevende?

Noen ganger er det riktig å slutte å amme. Dette er en avgjørelse som bare du kan ta. Mange mødre kjenner på nederlag dersom de slutter å amme etter å ha lagt inn en god dose blod, svette og tårer. Du kan kjenne på en sorg over at det ikke ble slik du hadde håpet. Du kan også kjenne på lettelse.

Det er uansett viktig at du vet at du har gjort en fantastisk innsats som ikke har vært forgjeves – og at det går bra uansett.

Tema

Rettigheter / amming og jobb

Hvor lenge kan babyen få bare morsmelk?

Fullamming betyr at spedbarnet bare får morsmelk og tilskudd av D-vitamin. Det er trygt og bra å fullamme fram til barnet er seks måneder gammelt. 

Hva er fullamming?

Fullamming er at barnet bare får morsmelk, med tilskudd av D-vitamin og eventuelle medisiner. Du fullammer selv om du pumper og gir barnet morsmelk på kopp, flaske, sonde eller på andre måter.

Du delammer dersom barnet får tillegg i form av morsmelkerstatning eller fast føde.

Så lenge barnet vokser og trives, og så lenge du trives med fullamming, er det ingen grunn til å gi barnet annen mat og drikke enn morsmelk de første seks månedene (1). 

Helsedirektoratet anbefaler at fast føde sakte introduseres fra barnet er seks måneder gammelt. Hvis barnet har behov for mer enn morsmelk ved fire måneder, anbefales det å begynne med fast føde i stedet for å gi morsmelkerstatning (1).

Barn under fire måneder skal ikke ha fast føde. Hvis barnet trenger mer enn morsmelk før det er fire måneder gammelt, skal det få morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk (1).

Hvis du slutter å amme eller gi morsmelk før babyen er 12 måneder, må du gi morsmelkerstatning i stedet.

Kan alle fullamme?

De aller fleste mødre er i stand til å produsere nok melk til barnet sitt. Mulighetene for fullamming øker betraktelig dersom du får støtte i situasjonen, god veiledning og korrekt informasjon.

Utfordringer hos deg eller barnet kan i kortere eller lengre perioder gjøre det vanskelig å fullamme, dersom du ikke får bukt med problemene. Slike utfordringer kan for eksempel være såre brystknopper eller tilbakevendende brystbetennelser.

Dersom barnet har stramt tungebånd, har andre fysiske hindringer eller er sykt/sugesvakt, kan dette gjøre at brystene ikke blir tilstrekkelig stimulert, og melkeproduksjonen blir lavere enn den kunne vært. Hvis melkeproduksjonen din er for lav i forhold til barnets behov, kan du sannsynligvis få den opp ved å amme eller pumpe oftere. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om lite melk.

Søk hjelp hos ammehjelper eller på helsestasjonen hvis du ønsker hjelp til å løse problemene.

Det finnes noen sjeldne årsaker til at mødre ikke er i stand til å produsere nok melk selv om barnet dier effektivt.

Hvordan vet jeg om jeg kan fullamme?

Dersom barnet har 5-6 våte bleier hver dag, daglig avføring de første 4-6 ukene og går tilfredsstillende opp i vekt, så har du nok melk. Dersom du er i tvil, ta kontakt med helsestasjonen.

Hva er viktig å tenke på hvis jeg ønsker å fullamme?

Stol på kroppen din og på evnen du har til å produsere melk. Stol på barnet. Barnet vet hvor ofte det bør die for å opprettholde produksjonen din. La derfor barnet styre tilgangen til brystet, og være selvregulert.

Hvor ofte du bør amme varierer fra mor til mor, fra baby til baby, fra dag til dag og fra uke til uke. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme for at melkeproduksjonen skal være i takt med barnets behov.

I perioder vil barnet søke brystet oftere enn tidligere. Dette kan ha både fysiske og psykiske årsaker som du kan lese mer om i artikkelen vår om økeperioder.

Mange barn er urolige om kveldene og vil ammes oftere. Det er vanlig at de bare roer seg ved brystet. Det kan være slitsomt å tenke på alt du ikke får gjort når du sitter fast med puppene ute. Noen syns det hjelper å ha barnet i bæretøy, og noen ammer også i bæretøy. La huset flyte. Be om hjelp. Senk kravene.

Lukk ørene dersom noen sier at barnets oppførsel er tegn at det trenger mer melk enn du kan gi. Det er kun dårlig vektoppgang som er et sikkert tegn på at barnet virkelig får i seg for lite melk.

Melken som barnet får i seg når brystet kjennes helt mykt, er den mest fettrike. Melkeproduksjonen er høyest mens du ammer, og rett etter ammingen. Allerede to timer etter amming er 75 prosent brystet fylt opp igjen.

Hvor mye D-vitamin bør babyen få?

Tran anbefales ikke det første året.

Spedbarn skal ha 10 mikrogram D-vitamin pr dag. Det er lite D-vitamin i morsmelk, og barn som ammes trenger derfor tilskudd fra én ukes alder, enten i form av dråper eller spray.

Barn som delammes bør få tilskudd av D-vitamin, men mengden må justeres etter hvor mye morsmelkerstatning barnet får. Snakk med helsestasjonen hvis du har spørsmål omkring dette.

Dråper med D-vitamin:
(kilde: Helsenorge.no)

• Barn som fullammes bør få 5 D-vitamindråper pr dag.
• Hvis barnet får 1-3 dl morsmelkerstatning daglig, gis 5 D-vitamindråper.
• Hvis barnet får 4-6 dl morsmelkerstatning daglig, gis 3 D-vitamindråper.
• Hvis barnet får 7 dl morsmelkerstatning eller mer per dag, gis ikke tilskudd.

Spray med 10 mikrogram D-vitamin pr dose:
(Kilde: Helsedirektoratet)

• Barn som fullammes bør få 1 dose (10 mikrogram) daglig
• Barn som delammes, og som får mindre enn 700 ml morsmelkerstatning per dag, bør få 1 dose (10 mikrogram) 3–4 ganger per uke
• Barn som får mer enn 700 ml morsmelkerstatning per dag bør ikke få tilskudd

Det kan finnes spray med annen dosering enn dette. Sjekk derfor pakningen, og følg anvisningen som står der.

Hva betyr morsmelken for barnet?

Morsmelk er det kroppen til spedbarnet «forventer» å få. Morsmelk gir barnet tilpassede mengder næringsstoffer og beskyttelse mot infeksjoner. Morsmelk inneholder også komponenter som er gunstige for utviklingen av immunforsvaret, og hormoner og enzymer som påvirker barnet på ulike måter. Les mer om innholdet i morsmelk.

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning, noe du kan lese mer om her.

Det er overbevisende dokumentasjon for at morsmelk beskytter barnet mot mage- og tarminfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, akutt mellomørebetennelse og overvekt hos barn og unge (1).

Amming ser også ut til å kunne redusere risikoen for krybbedød (1).

Det er sannsynlig dokumentasjon for at morsmelk/amming reduserer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom senere i livet og beskytter mot diabetes type 1 og 2 (1).

Dette betyr ikke at barnet automatisk blir sykt eller overvektig hvis det ikke får morsmelk. Forskningen som er gjort sier noe om effekter på befolkningsnivå, i et folkehelseperspektiv. Det sier lite om det enkelte barn.

Hvordan påvirker amming mors helse?

Amming er forbundet med redusert risiko for brystkreft, eggstokkreft, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer (1).

I tillegg kan en velfungerende amming bidra til å forebygge barseldepresjon. Ammevansker kan øke risikoen for barseldepresjon (1).

Kvinner med bekkenløsning vil komme seg raskere hvis de ammer.

Hva hvis jeg ikke kan, eller vil, fullamme?

Hvis du vil amme, så skal du få den hjelpen du trenger av helsepersonell til å amme slik du ønsker. Men det finnes mange grunner til at fullamming ikke alltid er mulig.

Delamming er undervurdert, både for mor og barn. Mange tror at det må være enten eller, men alle skvetter morsmelk er bra for barnet. Delvis amming er også bra for deg.

Det er for eksempel slik at noen av antistoffene i morsmelk konsentreres i melka. Det vil si at selv om du bare produserer en liten skvett melk, så får barnet en god dose antistoffer likevel. Dette kan du lese mer om i denne eksterne artikkelen fra Kelly Bonyata, IBCLC. 

Morsmelkerstatning er det eneste alternativet når det ikke er ønskelig eller mulig å gi barnet morsmelk. Hvis du av ulike årsaker vil eller må gi barnet morsmelkerstatning, så skal du få den støtten du trenger til å gjøre dette på et god måte.

Tema

Rettigheter / amming og jobb

Oppbevaring av morsmelk

Her får du svar på hvor lenge morsmelk kan oppbevares i romtemperatur, i kjøleskapet og i fryseren. Du får også vite hvordan du bør behandle morsmelken for at holdbarheten og kvaliteten skal bli best mulig. Rådene vi gir gjelder for friske barn som er hjemme, ikke på sykehus.

Hva er viktig å huske på?

Hvis du og/eller barnet er på sykehus må dere følge sykehusets retningslinjer for oppbevaring og håndtering av morsmelk.

Hvis barnet ditt er hjemme, men er prematurt eller sykt, bør du være ekstra nøye med hygienen og ikke bruke melk som er over anbefalt oppbevaringstid. Er barnet nyfødt må du også være nøyere enn om barnet kryper rundt på gulvet.

Det er mange faktorer som kan påvirke hvor lenge morsmelk kan lagres uten å bli dårlig og/eller miste næringsverdi. For eksempel om temperaturen i kjøleskapet eller fryseren din er så lav som den bør være, hvor rent det er i kjøleskapet, hvor nøye du er med hygienen når du pumper/håndmelker, og hvor rene beholdere du bruker.

Antall timer, dager og måneder som oppgis i denne artikkelen er derfor veiledende. Bruk skjønn når du vurderer om melka kan gis til barnet, og lukt og smak på melka dersom du er usikker. Husk at tidligere fryst melk kan lukte/smake såpe/oppkast uten at det betyr at den er dårlig.

Hvordan sikrer jeg at melka får best mulig holdbarhet?

• Vær nøye med hygienen, og vask alltid hendene før du håndmelker eller pumper.

• Vær nøye med hygiene og rengjøring av beholdere og pumpeutstyr

• Bruk lufttette beholdere

• Sett melka rett i kjøleskap/fryser etter pumping/håndmelking, med mindre du vet at den skal brukes innenfor fire timer.

Hvilke beholdere kan brukes til å oppbevare morsmelk i?

• Bruk små beholdere som er egnet for mat, og har tett lokk, for eksempel glass (syltetøyglass) eller plastbeger. Du kan også bruke isterningsposer eller plastposer beregnet på nærkontakt med mat.

• Beholderne trenger ikke sterilisering, men de må vaskes godt med vann og såpe eller i oppvaskmaskinen. La dem lufftørke eller tørk med rent kjøkkenpapir. (1)

• For å unngå svinn er det best å fryse melken i små porsjoner.

Hvor lenge kan morsmelk stå i romtemperatur?

• Fersk melk kan stå inntil fire timer i romtemperatur før den gis til barnet. Hvis du har vært svært nøye med hygienen kan den stå i 6-8 timer før den brukes. (1)

• Melk som har stått i kjøleskapet kan oppbevares inntil to timer i romtemperatur.

• Tint melk kan stå inntil to timer i romtemperatur. (1)

• Hvis barnet har drukket av flaska, kan melka stå i romtemperatur og gis på nytt innenfor 1-2 timer. (1)

Hvor lenge kan morsmelk stå i kjøleskapet?

• Fersk morsmelk er holdbar i kjøleskap (4 grader) i inntil 4 døgn. Under svært rene forhold kan den holde i 5-8 døgn.

• Melken bør stå innerst i kjøleskapet der det er kaldest. Dette forlenger holdbarheten på melka.

• Morsmelk som skal i kjøleskapet bør settes der med én gang.

• Fersk melk bør avkjøles under rennende, kaldt vann før den helles over i en beholder med kjøleskapskald melk*. Holdbarheten styres av den eldste melken.

• Tint melk er holdbar i 24 timer i kjøleskap. «Tint» betyr at den ikke lenger inneholder iskrystaller.

* ❗️AAP (den amerikanske barnelegeforeningen) hadde ved en feil publisert en tekst der det sto at fersk, kroppstemperert melk kunne blandes rett i kjøleskapskald eller frossen melk – noe som spredte seg raskt i sosiale medier. De har nå rettet opp i dette. De amerikanske anbefalingene er i tråd med det vi opplyser om i denne artikkelen.

Hvor lenge kan morsmelk oppbevares i fryseren?

• Bruk en ren, lufttett beholder som merkes med dato. Sjekk at den er beregnet for mat.

• Det finnes spesielle poser beregnet på morsmelk, men disse kan bli dyre i bruk. Det går gjerne like greit å bruke isterningsposer eller vanlige plastposer beregnet til matoppbevaring. Dersom du bruker vanlige plastposer er det lurt å ha doble poser og legge dem i en boks, slik at de ikke skrubbes hull på. Vær oppmerksom på at fettet kan bli hengende igjen i posen.

• La det være igjen et par cm på toppen av beholderen ettersom morsmelken vil utvide seg når den blir fryst.

• Morsmelk som skal fryses bør settes i fryseren med én gang. Dette gjør at melken beholder næringsstoffer bedre og gir lavere risiko for bismak.

• Fersk melk bør avkjøles før den helles over i en beholder med frossen melk. Holdbarheten styres av den eldste melken.

• Sett melken så langt bak i fryseren som mulig. Dette hindrer temperatursvingninger i melka når døren åpnes og lukkes. Temperatursvingninger gjør holdbarheten dårligere.

• Morsmelk kan oppbevares seks måneder i dypfryser (-18 grader). Oppbevaring i fryser i opp til til 12 måneder kan også være akseptabelt. Det er ikke farlig å gi melk som har stått lengre enn seks måneder til barnet, men den kan ha dårligere kvalitet og næringsinnhold. Den kan også smake annerledes fordi fettet har harsknet. Hvis barnet stort sett bare får tint melk, er det best å bruke melka før det har gått seks måneder.

Hvordan tiner jeg frossen morsmelk?

• Bakterieveksten er størst når melka er over 4 grader. Derfor bør den holdes så kald som mulig fram til den skal brukes.

• Det ideelle er å tine melk i kjøleskapet over natten.

• Tining under rennende kaldt vann er bedre enn tining i romtemperatur.

• Melk kan også tines i lunkent, rennende vann, men da må melken brukes med det samme.

• Rist melken i emballasjen etter tining slik at du får med alt fettet som legger seg langs kanten.

• Tint melk er holdbar i 24 timer i kjøleskap.

• Har melken stått lenge i kjøleskap før frysing, bør den brukes med én gang etter tining. Dette er fordi bakterieveksten er større enn dersom melken hadde blitt satt rett i fryseren.

Hvordan varmer jeg opp morsmelk?

Mange tror at melken alltid må varmes før den gis til barnet. Men om den bør varmes eller ikke kommer an på hvilken temperatur barnet foretrekker. Du kan gi romtemperert eller kald melk dersom barnet liker melken servert på denne måten.

Melk som skal gis til premature eller små/syke nyfødte skal imidlertid varmes til kroppstemperatur (37 grader) slik at de slipper å bruke mer energi enn nødvendig på å fordøye melken.

Morsmelk bør ikke varmes til mer enn kroppstemperatur, altså ca 37 grader. Dette er for å ta vare på innholdet av immunstoffer og næringsstoffer. Du trenger likevel ikke kaste melka selv om du skulle komme til å varme den for mye ved et uhell en gang i blant.

• Varm opp små porsjoner om gangen slik at svinnet ikke blir så stort dersom barnet ikke drikker alt.

• Morsmelk varmes best i lunkent vannbad (max 40 grader)

• Hvis du passer på å riste på flasken godt under oppvarmingen kan du bruke varmt, rennende vann.

• Morsmelk må varmes forsiktig for å ta vare på de viktige immunstoffene. Den bør ikke bli over 40 grader. 

• Morsmelk bør aldri kokes. Mange av de nyttige næringsstoffene går tapt ved koking.

• Mikrobølgeovn gir ujevn oppvarming. Dette kan skade melkens egenskaper, og/eller føre til at deler av melken er så varm at den brenner barnet i munnen.

• Morsmelk bør ikke varmes opp flere ganger.

Må restene kastes hvis barnet ikke drikker opp melka?

Barnets spytt kan gi oppvekst av bakterier i melka, men det finnes lite forskning på hvor grensene går for hva som er ok for barnet.

Fersk, nylig utpumpet melk har bedre bakteriedrepende egenskaper enn melk som har vært frosset og tint.

Hvis barnet bare drikker litt av flaska, så kan du gi melka på nytt innenfor et tidsrom på 1-2 timer hvis den oppbevares i romtemperatur. Dette er for å være på den sikre siden. Lukt og smak om du er usikker.

Hvor nøye du trenger å være er avhengig av om barnet er sykt eller helt nyfødt, eller om det er et større barn som kravler rundt på gulvet.

Hvordan kan jeg ta med morsmelk på tur?

• Melk som er frossen kan oppbevares i kjølebag med fryseelementer.

• Fersk melk fra kjøleskapet som transporteres over lengre tid bør også være i kjølebag, eller eventuelt på termos.

• Morsmelk er holdbar i kjølebag med fryseelementer i ca 24 timer.

• Nypumpet morsmelk som bare har vært oppbevart i romtemperatur holder seg lenger enn melk som har vært innom kjøleskapet: Fersk morsmelk er holdbar i opptil 6 – 8 timer i romtemperatur, hvis du har vært nøye med hygienen. Melk som har stått i kjøleskapet er holdbar ca to timer i romtemperatur.

Vond lukt eller smak på melka?

Noen opplever at melken endrer smak eller lukt under oppbevaring. At melka lukter såpe eller oppkast betyr utrolig nok ikke at melka er dårlig. Det skyldes innholdet av lipase i melka, og er ikke skadelig for barnet. Noen barn drikker melka likevel, andre ikke.

Dersom dette er et problem for deg kan du prøve å kjøle ned eller fryse melka raskere enn du pleier.

Å varme opp melka til over 40 grader før den fryses eller settes i kjøleskapet kalles skålding, noe som deaktiverer lipasen. Det deaktiverer samtidig mange næringsstoffer og immunstoffer, og er derfor i utgangspunktet ikke anbefalt – spesielt ikke for barn som får slik melk ofte.

Her kan du lese mer om vond smak eller lukt på melka.

Kan jeg donere melka jeg har i fryseren?

Det er mange premature eller syke barn som trenger mer morsmelk enn det mammaen er i stand til å produsere.

De aller fleste morsmelkbanker trenger flere givere. Dersom du ønsker å bli morsmelkgiver må du ta kontakt med en av melkebankene før du eventuelt begynner å fryse ned melk til dette formålet.

Hvor kan jeg finne mer informasjon om oppbevaring av morsmelk?

Breastfeeding Support: How long does breastmilk last?

CDC: Proper storage and preparation of breastmilk

CDC: Frequently asked questions

Academy of Breastfeeding Medicine: Human Milk Storage Information for Home Use for Full-Term Infants

Tema

Rettigheter / amming og jobb