Amming av premature barn

Det er store forskjeller mellom premature barn. Noen er i stand til å die, mens andre må få morsmelk på andre måter i en kortere eller lengre periode.

Hva vil det si å være født prematurt?

Et barn defineres som for tidlig født hvis det kommer til verden før svangerskapsuke 37. Vi kan i dag redde barn som er født helt ned i graviditetsuke 23. Det betyr at barnet kan veie under 500 gram eller ha en helt normal vekt over 2500 gram.

Starten og utfordringene rundt amming til for tidlig fødte barn er derfor svært ulike, og forskjellene kan være store:

Friske barn som er født rundt uke 35 kan få være sammen med mamma på barsel uten atskillelse, på noen sykehus også sammen med partner.

Den andre ytterligheten er at barnet er på intensivavdeling for nyfødte, mamma er på barsel, og partner er hjemme.

Uansett om barnet er alvorlig sykt eller bare har litt startvansker, så kan forventningene til fødsel og barseltid bli brutt. Situasjonen kan føles dramatisk og se skummel ut, selv om det ikke er noe alvorlig som feiler barnet.

Husk at barnet har rett til å ha minst én forelder hos seg under et sykehusopphold. Sykehuset skal legge til rette for det. Dette er beskrevet i forskriften om barns opphold i helseinstitusjon.

Er det mulig å få til ammingen når barnet er prematurt?

Det er store muligheter for at ammingen skal fungere selv om barnet er prematurt. Sjansene er størst hvis du får en god start på melkeproduksjonen, og at du samtidig får god veiledning og støtte fra både helsepersonell og familie. Forskning viser også at din egen selvtillit og tro på å lykkes med ammingen også spiller inn.

Men muligheten for at du får for lite melk eller at det oppstår andre utfordringer er større med et prematurt barn enn når barnet er friskt og fullbårent.

Hvorfor er det viktig med hudkontakt?

Hudkontakt gir ikke bare nærhet og kjærlighet til barnet. Forskning viser at barna som får ligge hud-mot-hud gråter mindre, puster mer regelmessig, har færre infeksjoner, legger bedre på seg, kommer fortere hjem og ammes mer og lengre.

I tillegg viser studier av tidlig hud-mot-hud kontakt etter fødsel at barn får mer stabil temperatur og jevnere blodsukker. Studier viser også at mødre føler seg mindre stresset, og at denne kontakten fremmer tilknytningen mellom foreldre og barn. Begge foreldrene sier at de føler mer trygghet i foreldrerollen ved å ha barnet tett inntil seg.

Hud-mot-hud kontakt gir deg mulighet å raskt oppdage barnets tidlige signaler på sult. Det stimulerer også dine melkeproduserende hormoner.

Her kan du lese mer om hudkontakt med spedbarnet.

Det er fint å bære det for tidlig fødte barnet når det er stabilt nok til det, i tillegg til å sitte i en stol med dem på brystet. Det gjør deg mer mobil, og det kan virke beroligende på barnet å være i bevegelse.

Hvis du ikke kan holde barnet hud-mot-hud, så kan du holde hendene dine stille over barnet inne i kuvøsen, tilby litt morsmelk på q-tips, og gi barnet smokk å suge på.

En ny studie har sett på om det er kuvøse eller hud-mot-hud som gir det beste utfallet for premature. Én av forskerne som deltar i en lignende studie mener at det vil føre til endringer i hvordan premature behandles, også her. Hun mener at man beveger seg i en retning med mindre kuvøse og mer hud-mot-hud. Her kan du lese mer om denne forskningen.

Dette er nå anbefalt av WHO.

Her kan du lese mer om kengurumetoden.

Hvilke tiltak kan øke mulighetene for at ammingen skal fungere?

• Tidlig stimulering av melkeproduksjonen
• Tidlig kontakt mellom mor og barn
• Tidlig og rikelig hud-mot-hud kontakt
• Tidlig kontakt med mors bryst
• Minst mulig atskillelse mellom mor og barn
• Mange muligheter for amming
• God og stabil melkeproduksjon
• Unngå bruk av flaske, bruk kopp i stedet.
• Hjelpebryst med tillegg kan brukes hvis barnet kan die. Fingermating med hjelpebryst er også et godt alternativ.

Hvordan starter og opprettholder jeg melkeproduksjonen?

Noen mødre trenger kanskje bare å pumpe litt i starten hvis barnet har anledning til å die i tillegg til pumping. Andre mødre må vente i dager eller uker før de får holde barnet sitt. Noen må pumpe i flere uker eller måneder før de kan prøve å amme.

Informasjonen du får på sykehuset og innsatsen du legger inn for melkeproduksjonen de første ukene har stor betydning for melkemengden senere. Du bør starte stimulering av brystene dine så snart du orker etter fødselen. Bruk gjerne håndmelking i starten.

Du bør håndmelke eller pumpe åtte ganger om dagen de første to til tre ukene, deretter kan du redusere til seks – syv ganger i døgnet hvis du har rikelig med melk. Det er bedre å pumpe hyppig og ikke så lenge, enn å pumpe sjelden og lenge.

Det er passe å bruke sammenlagt 20-25 minutter for begge bryst hver gang du pumper. Forskning har vist at minimum 120 minutter (2 timer) totalt i døgnet gir høyere melkemengde enn om de ble brukt mindre enn 2 timer. Bruk gjerne dobbeltpumpe for å spare tid. Ikke glem å stimulere utdrivningsrefleksen før pumping.

For å vite hvor mye melk du trenger å opprettholde etter de første ukenes innsats så kan du spørre personalet hvor mye melk barnet vil trenge ved hjemreise og legge til ca 100 -200 ml for å ha litt i overkant. Melkemengden regnes ut med utgangspunkt i forventet vekt ved hjemreise, det tilsvarer en mengde på cirka 15-17 % av kroppsvekten.

Det kan være nødvendig å pumpe i tillegg til amming i starten hvis barnet stimulerer brystet ineffektivt. Hvor ofte avhenger av hvor effektiv barnet er ved brystet.

Hvordan kan jeg tolke og forstå premature barns signaler og utvikling?

Veien fra livmoren til mors bryst

Modenhet ved fødsel har samme variasjon som utvikling senere i barneårene, noen barn er mer umodne enn andre, eller omvendt noen er mer modne.

Barnet er umodent i forhold til søvn, temperaturregulering, regulering av inntrykk, pusting og spising.

Barnet har allerede øvet en god del på å suge på tommelen og å svelge fostervann når det lå inne i livmoren. Når barnet blir født så har det allerede litt kompetanse.

Den store utfordringen blir koordinering av å suge, svelge og puste. Selve diingen, eller ammingen, er i tillegg umodent; det betyr at det suger, svelger og puster uregelmessig til sammenligning med et fullbårent barn som suger, svelger og puster i et jevnt regelmessig mønster.

Den gode nyheten er at selv om det er uregelmessig og usystematisk så klarer barnet å die allikevel. Forskning har vist at selv bitte små barn født ned i svangerskapsuke 29 kan ta til seg melk.

Barnet er også umodent til å forholde seg til stimuli rundt seg. Det betyr at det lett blir forstyrret av lys, lyd og til og med berøring. Avdelingen må derfor etterstrebe at miljøet rundt barnet er så bra som mulig.

Og dere som foreldre må bruke hele hånden ved berøring og ikke stryke med fingeren. Det er et helt naturlig å bli kjent med sitt lille barn ved å bruke fingrene ved å stryke forsiktig. Det fungerer helt utmerket når barnet er fullbårent og friskt, men ikke hos et umodent for tidlig født barn.

Utvikling av ammeferdigheter

Prosessen frem til amming begynner med ett eller to melketak. Deretter enkelte lange dieperioder og etter hvert flere lengre dieperioder etter hverandre.

Evnen til å kontrollere åndedrettet utvikler seg også etter hvert som barnet modnes. Barnet kan i starten trenge noen pauser, rett og slett for å få puste. Det svært umodne barnet kan også få høy pustefrekvens mellom og etter dietakene, det er helt normalt.

Svelgerefleksen byr også på utfordringer. I begynnelsen svelger barnet en enkelt gang med pause innimellom. Etter hvert mestrer det et rytmisk og jevnt svelgemønster, men det skjer som oftest ikke før lenge etter at barnet er kommet hjem.

I tillegg til at barn har suge- og svelgrefleks, har det søkerefleks. Hos premature barn finnes alle disse refleksene, men de er gjerne litt utydelige. Barnet kan vise søkerefleksene ved at det beveger leppene, rekker ut tungen eller prøver å suge på fingrene.

Og, det gjelder å være oppmerksom og raskt vise at man har forstått at barnet vil ha brystet, da barnet fort veksler inn i et annet modus – som oftest søvn.

Konklusjonen er at barnet kan legges til brystet og bør oppmuntres til det så snart det er vurdert medisinsk stabilt, både for kos og amming uavhengig av alder eller størrelse.

Det er grunn til å tro at tidlig amming og mange muligheter for å die gir økt kompetanse hos barnet og gir muligheter for tidlig amming uten tilleggsernæring.

Hvordan ser ammeprosessen ut for premature?

Barnet mestrer bedre å ta flere små hyppige porsjoner enn å spise mye og sjelden. Det betyr amming hver time eller hver andre time. Det er mye bedre å gi barna mulighet til å øve seg på å die mange ganger, enn å tviholde på klokkestyrt mating – med mindre det er medisinske grunner for det.

Første stadium: Av medisinske grunner er det ofte nødvendig å gi barnet tilmålte mengder melk på faste klokkeslett. Barnet blir da tilbudt brystet først, hvis mulig, og får tilmålte mengder etterpå. For tidlig fødte og syke nyfødte barn har ofte lite eller ingen blodsukkerreserve, og det er derfor viktig å gi hyppige måltider og få nok næring slik at blodsukkeret holder seg stabilt.

I andre stadium kan barnet begynne å regulere spisetidene litt selv, og kan få lov til å ta ujevne mengder med melk. Den resterende melkemengden som trengs for å dekke døgnbehovet får barnet med kopp eller sonde. Hvis barnet får anledning til å die hyppig, si hver time eller hver annen time, vil det ta små mengder som til sammen blir en god porsjon melk.

I det tredje stadium mestrer barnet å ta alt fra brystet, men mange trenger fortsatt hjelp til å regulere hvor ofte, det vil som oftest bety litt stimulering for å våkne.

I det fjerde stadium er barnet modent nok til å kunne regulere både spisetider og mengde melk helt selv. Da er vi kommet dit hvor de fleste nyfødte fullbårne barn befinner seg i løpet av sine første levetimer.

De fleste barn kan mestre amming rundt svangerskapsuke 36-37, men det er stor variasjon. Sentrene for regulering av sult og søvn i hjernen er ikke modne før rundt svangerskapsuke 38.

Mange premature barn trenger derfor litt hjelp til å huske på hvor ofte og hvor mye de skal spise. Det er verken uvanlig eller unormalt at ammingen ikke fungerer uten litt støtte før rundt 38 og 40 svangerskapsuke.

Barn som har vært alvorlig syke eller har hatt langvarige perioder med pustebesvær trenger gjerne lenger tid for å komme i gang med ammingen.

Men det finnes også barn som helt nede i svangerskapsuke 33 har klart å ernære seg bare fra brystet, riktignok er det nødvendig med økt bevissthet og støttende tiltak men, det kan gå.

Må barnet ha tilleggsnæring?

Når barnet er født for tidlig, er det som oftest nødvendig med tilleggsernæring. Det er nødvendig fordi barnet ikke selv mestrer å die alt fra brystet. Selv om det er i stand til det, får det ofte for lavt blodsukker og høye gulsottverdier.

Hvis barnet er bare litt for tidlig født (ca. fra svangerskapsuke 35), kan dette unngås hos noen. Det kan oppnås ved hjelp av kontinuerlig hud-mot-hud kontakt, og svært hyppige tilbud om brystet.

Mange neonatalavdelinger tilbyr bankmelk, det vil si utpumpet morsmelk fra andre mødre, til alle premature. Men noen avdelinger har ikke nok bankmelk og gir derfor morsmelkerstatning til de litt større premature barna.

Det beste du kan gjøre er å begynne med håndmelking så snart som mulig etter fødselen og gi de gylne dyrebare dråpene du melker ut til barnet. Du kan også håndmelke med barnet liggende ved brystet slik at barnet kan slikke og lepje melken i seg.

Håndmelk gjerne rett opp i matekoppen til barnet eller i en sprøyte (fjern stemplet og sett en propp der hvor sprøytespissen skal være) som barnet siden får sondernæringen gjennom.

Du kan også bruke pumpe, men da er det vanskeligere å få tak i råmelken, som i starten bare består av noen milliliter. Råmelken setter seg gjerne fast i slanger og pumpeglass.

Noen barn trenger i tillegg ernæring intravenøst, og barn under 1500 gram trenger ekstra proteiner og mineraler i tillegg til morsmelken.

Les mer om morsmelkanalyser.

Hvordan skal jeg gi tilleggsnæring?

Flaskemating

Bruk av flaske kan forstyrre ammingen  og bør unngås så langt det er mulig. Flaske kan føre til at barnet foretrekker flasken fremfor brystet. Forskning har vist at for tidlig fødte barn som ikke har fått flaske, i større grad blir ammet ved hjemreise sammenlignet med barn som har fått flaske. Noen barn klarer helt fint å bytte mellom bryst og flaske, men vi vet dessverre ikke på forhånd hvem som har denne simultankapasiteten.

Det finnes derimot mange alternativ til flaske. Flaske er aktuelt hvis du ikke har nok melk når hjemreise nærmer seg, og barnet må ha morsmelkerstatning i tillegg. Andre grunner kan være at barnet ved hjemreise ikke mestrer å ta alt fra brystet og heller ikke klarer å bruke kopp, eller andre alternativ ikke fungerer.

Uansett så er det en klar fordel å vente så lenge som mulig med å introdusere flaskesmokken. Bruken av barnets munn og tunge er så forskjellig ved bruk av flaske og bryst at det kan ikke «lære» seg å die ved å suge på en flaskesmokk.

Bruk langsom flaskemating dersom dere gir barnet flaske. På denne måten hjelper dere baren til å regulere inntaket av melk, og dere kan unngå at barnet blir vant til en for rask melkestrøm.

Koppmating

Koppmating er et veldig bra alternativ, og «lepjeteknikken» er ikke særlig strevsom for barnet. Hvis barnet ellers er friskt nok til det, er det trygt å gi melk med kopp fra svangerskapsuke 30.  Det er fint om dere som foreldre får begynne å øve dere på å gi morsmelk fra kopp så snart som mulig, mens barnet ennå er på sykehuset. Dere kommer til å bli eksperter på koppmating av akkurat deres barn! Dermed er dere trygge på, og mestrer én viktig ting når barnet skal reise hjem.

Hjelpebryst

Hjelpebryst kan også være et alternativ til flaske. Hvis barnet er sugesvakt, som mange ganger er tilfelle hos det premature barnet, må barnet få hjelp til å få melken til å renne. Et kjøpe-hjelpebryst gjør det lettere for deg å hjelpe barnet til å regulere tilgangen på melk, ganske enkelt ved at du klemmer på plastflasken som inneholder melk.

Det er også mulig å koble en sprøyte (uten spiss naturligvis!) til et hjemmelaget hjelpebryst slik at melken forsiktig kan presses med sprøyten inn i sonden istedenfor at sonden ligger i en beholder og barnet må av egen kraft suge den opp.

Du kan også tape slangen fast til fingeren din og la barnet suge på fingeren hvis barnet ikke kan die fra brystet.

Sonde

Sonde er bare et aktuelt alternativ til syke og premature barn. En sonde er et plastrør som føres ned i magesekken gjennom munnen eller nesen. Sonden kan legges ned før hvert måltid eller ligge nede hele døgnet.

Under sondemåltidet bør barnet få suge på brystet, narresmokk eller en finger og få litt melk i munnen. Hvis barnet ligger i kuvøse og ikke kan komme ut til deg og ligge ved brystet, gir du det dine gode, varme hender, som holdes rolig rundt barnekroppen mens det spiser.

Hva er fleksibel mating?

Ved å legge til rette for fleksibilitet rundt inntak av melk, vil det også være mulig å redusere hvor hyppig og hvor mye barnet må få av tilleggsernæring (det vil si utpumpet morsmelk, bankmelk eller i noen tilfeller morsmelkerstatning).

Fleksibel mating går ut på å gå vekk fra det veldig skjemabaserte og måltidsfokuserte og la barnet få die hyppig isteden. Det er aktuelt når barnet har stabilt blodsukker og det regnes som modent for det av leger og sykepleiere.

Det er imidlertid fortsatt nødvendig at barnet får en utregnet døgnmengde for å vokse og ha god helse. Barnets senter for regulering av sult modnes sent, ikke før rundt svangerskapsuke 37-38. Det er derfor sjelden noe poeng å gi barnet mindre mat for at det skal bli sultent og bli «flinkere» til å ta fra brystet. 

Det er flere måter å løse dette på. Her er to eksempler:

Fri amming deler av døgnet: Barnet dier og blir eventuelt koppmatet deler av døgnet og får skjemabasert mating det øvrige døgnet. Den mengde melk som barnet ikke har tatt under den frie ammeperioden blir gitt med sonde til de skjemabaserte måltidene.

Døgnet deles i tre: Døgnet deles inn i tre deler à åtte timer. Barnet dier fritt og hyppig, i tillegg kan det få med kopp. Hver 8. time blir melkemengden som barnet ikke har tatt sonde hvis det er nødvendig.

Bør jeg veie barnet før og etter måltidet?

Veiing før og etter amming er ikke et anbefalt tiltak hos friske fullbårne barn. Det bør være gode grunner til å gjennomføre testveiing. Men hos premature og syke barn kan det være et hjelpemiddel.

Det er svært vanskelig å bedømme hvor mye melk et for tidlig født barn har diet fra brystet. Noen ganger ser det ut som om barnet har diet svært effektivt mens vekten viser at det nesten ikke har tatt noe, andre ganger det motsatte.

Den eneste måten for å få et bra mål på inntak, er derfor å veie før og etter amming. Det er ikke nødvendig å gjøre det før hver amming, spesielt ikke hvis du ammer svært hyppig.

Hvis du blir stresset av denne veiingen så er det viktig at du formidler det. Da kan løsningen være å allikevel prøve å vurdere barnets inntak og ettersonde mer på gjetning.

Barnet blir veid hver dag, så dette går helt fint. Det viktigste er at dere finner løsninger som passer akkurat for deg. Det er også ulik praksis rundt omkring på avdelingene.

Når det nærmer seg hjemreise bør dere redusere før- og etterveiing for å så slutte med det i god tid før hjemreise. Dette kan være annerledes på avdelinger hvor det praktiseres tidlig hjemeise, dvs. du får oppfølging av sykehuset hjemme.

Kan barnet få smokk?

Smokk anbefales ikke til fullbårne barn før ammingen er godt etablert, blant annet fordi brystet blir lite stimulert da barnet suger på smokk istedenfor på brystet.

Når melkeproduksjonen må startes opp ved hjelp av en pumpe er det ikke lenger barnet som styrer hvor ofte brystene blir stimulert og risikoen ved at smokken «lurer» brystene til å produsere for lite melk er ikke til stede.

Smokken har imidlertid noen fordeler å by på når mammas bryst ikke er tilgjengelig. Barn som sondemates, fordøyer maten bedre hvis de får suge på smokk eller finger, og smokk kan brukes i foreldres fravær for å få barnet til å sovne lettere og det reduserer smerte ved blodprøvetaking og andre smertefulle prosedyrer.

Konklusjonen er at hos for tidlig fødte og syke barn veier fordelene med bruk av smokk opp for ulempene. Men, tilby alltid din hud, dine hender og brystet istedenfor smokken når du har anledning til det.

Vær også bevisst på bruken av smokk når ammingen skal etableres og etter hjemreisen, slik at smokken ikke stjeler tid fra brystet.

Du skal få informasjon om bruk av smokk, og din mening om bruk må tas til etterretning på avdelingen.

Hvordan kan jeg gjøre det enklere hvis barnet er sugesvakt?

Her kan du lese om amming av sugesvake barn.

Her kan du lese om amming av trøtte nyfødte.

Det er ikke sikkert at alle tiltakene er nødvendige, og det er viktig at man ikke gjør ammingen vanskeligere enn den trenger å være. Derfor: Hvis du har en liten baby som helt fint får tak om brystet uten håndmelking og melkekompresjoner, så trenger du heller ikke gjennomføre disse tiltakene.

Det er derimot viktig at du bruker en støttende ammestilling der barnets nakke, og eventuelt også hode får støtte.

Ammestillinger

På grunn av lav muskelstyrke finnes det en risiko for at barnet mister taket når det dier i en tradisjonell vuggestilling. Det kan derfor være fint med lett støtte til hodet. Dette må man ikke gjøre hos våkne barn med refleksene i full vigør fordi da kan barnet reagere med å skyve seg vekk fra brystet.

Tilbakelent amming kan fungere fint. Hvis babyen allerede ligger i kenguru, så ligger mye til rette for at babyen kan ta brystet i denne stillingen.

Her kan du lese mer om ulike ammestillinger.

Tilby et mykt bryst

Et tøyelig bryst er viktig for at barnets munn skal kunne få ordentlig tak på brystet. Refleksene blir utløst når brystknoppen kommer i kontakt med ganetaket. Brystet blir mer tøyelig når du håndmelker ut litt melk. Det enkleste er å å bruke Cottermans grep i kombinasjon med håndmelking.

Melkekompresjoner

Melkekompresjoner er å presse brystet rytmisk og forsiktig sammen i omtrent samme takt som barnet dier. Det kan være nødvendig hele ammestunden eller bare på slutten når barnet begynner å sovne eller det blir langt mellom dietakene. Du kan også tenke på dette som en slags håndmelking samtidig med ammingen.

Forsterk dierefleksene

Du kan også stimulere noen av de andre innebygde refleksene barnet har, som for eksempel griperefleksen. Det gjør du enkelt ved å la barnet holde rundt fingeren din.

Barnets kroppsstilling kan også være med på å hjelpe dierefleksene, for eksempel at babyen får ha en knekk i hoftene. Tenk på hvordan et friskt fullbåret barn bøyer armer, knær og hofter. Hjelp barnet til å finne en god stilling for kroppen som etterligner dette mest mulig.

Stimulér spyttsekresjonen ved å melke ut noen dråper inn i barnets munn, eller ved å dryppe utmelket melk med skje eller sprøyte uten spiss inn i munnen på barnet. 

Hud-mot-hud kontakt stimulerer barnet. La barnet oppleve lange perioder med hudkontakt. Når barnets tilstand tillater det, bær gjerne barnet på kenguruvis så mye som mulig – hvis mulig på døgnbasis.

Andre tips

Vær oppmerksom på at det premature barnet kan være svært følsomt for berøring. Hendene dine må være stille under ammingen, slik at barnet ikke blir distrahert og forstyrret av velmente kjærtegn.

Barnet bør skjermes mot sterkt lys og høye lyder – det kan også være aktuelt hjemme.

Sørg for at ditt barn får die før bleieskift, badestell og andre prosedyrer som kan tappe det for krefter. Bleieskift kan gjøres på sovende barn – amming er vanskeligere. 

Se til at dere som foreldre får tidlig veiledning i å forstå, tolke og vurdere barnets innsats ved brystet, og øv dere på å se og å høre om barnet svelger.

Vær oppmerksom på barnets vage signaler for sult og møt barnets behov raskt og uten nøling!

Hvis barnet ikke kommer i gang med diingen etter gjentatte forsøk og tiltak, kan brystskjold være et hjelpemiddel.

Hva kan jeg forvente av en mor-barn vennlig neonatalavdeling?

Du kan forvente det samme som for en mor-barn-vennlig føde/barsel-avdeling, men med noen tillegg:

• Hvis du er gravid og innlagt på sykehuset, skal du få informasjon om foreldrenes tilgang til neonatalavdelingen. I tillegg skal du få informasjon om tidlig stimulering av melkeproduksjon ved hjelp av pumpe, eller hvordan amming etableres, avhengig av barnets forventede tilstand. Informasjonen skal også være tilgjengelig skriftlig. Det skal selvfølgelig tas hensyn til dine ønsker og til barnets forventede tilstand.

• Avdelingen skal oppmuntre og legge til rette for at dere og barnet får hud-mot-hud kontakt så tidlig som mulig, så snart barnet har helse til det, og deretter gjennom hele sykehusoppholdet.

• Det skal finnes skriftlig informasjon om pumping og håndmelking.

• Dere skal kunne være sammen med barnet størsteparten av døgnet (avdelingen kan ha stengt maksimum 2 timer per døgn). Avdelingen skal legge til rette for at dette er praktisk gjennomførbart for minst én av foreldrene slik at det er mulig å spise, hvile seg og ha anledning til å overnatte på sykehuset.

• Barnet skal oppmuntres til tidlig kontakt med brystet og til tidlig amming, uavhengig av gestasjonsalder og vekt. Avdelingen skal oppmuntre til selvregulering så snart barnet er medisinsk stabilt.

• Nødvendig tillegg til barnet skal gis med sonde, kopp, skje eller hjelpebryst. 

• Dere bør få tilbud om permisjoner ved hjemreise, eller besøk av hjemmeteam der dette finnes, slik at overgangen fra sykehus til hjemmet oppleves mest mulig trygg. Dere skal kunne ringe avdelingen for å få svar på spørsmål om amming.

• Smokk blir brukt på neonatalavdelingen som smertelindring, som hjelp for barnet til å sovne og roe seg, og for å forbedre fordøyelsen ved sondernæring. Bruk av smokk kan føre til at melkeproduksjonen blir for lite stimulert, spesielt før melkeproduksjonen er kommet i gang. Men når det nyfødte barnet er sykt eller for tidlig født og/eller er skilt fra deg, blir melkeproduksjonen stimulert ved hjelp av pumpe. Bruk av smokk forstyrrer derfor ikke produksjonen av melk. Ved overgang til selvregulering og ved hjemreise er derimot problemstillingen aktuell: Overdreven bruk av smokk kan maskere barnets signaler for sult og dermed stimulering av melkeproduksjonen.

Det arbeides i dag jevnlig og målrettet for barnas og foreldrenes rettigheter til å være sammen døgnet rundt på landets neonatalavdelinger. Det er foreløpig en lang vei frem til det målet, ikke minst på grunn av at foreldre liten grad er regnet med når avdelingene planlegges og bygges.

Les mer her (pdf)

Her kan du lese mer om bakgrunnen for Mor-barn-vennlig standard.

Hva hvis ammingen ikke går?

Noen velger å pumpe og gi melken til barnet med flaske, og andre må legge ned hele ammeprosjektet. Husk da at det viktigste du kan gi barnet ditt er kjærlighet, tid og omsorg. Det er naturlig å sørge over at forventninger til både barseltid og amming blir brutt. Snakk med helsepersonell og egnede i vennekretsen og familien om opplevelser og følelser. Det er viktig at det du kjenner på blir tatt på alvor 💛

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Nesespray med syntetisk oksytocin

Dersom du har problemer med utdrivningsrefleksen kan du få resept på en nesespray med syntetisk oksytocin.

Hva er utdrivingsrefleksen?

Utdrivningsrefleksen gjør at melka spruter eller drypper fra brystet. Dette hjelper barnet med å få ut melk fra brystet under amming. Utdrivningen kan hemmes midlertidig av stress og smerter, og den fremmes av ro og nærkontakt med barnet.

I denne artikkelen kan du lese mer om utdrivingsrefleksen og hva som kan påvirke den.

Trenger jeg denne nesesprayen?

For at utdrivningsrefleksen skal fungere, må kroppen produsere hormonet oksytocin. Det er svært sjelden at kroppen produserer for lite av dette hormonet, men utdrivningsrefleksen kan av ulike årsaker hemmes. I noen av disse tilfellene kan du ha behov for syntetisk oksytocin.

Hvis du har blitt operert i brystene kan du ha fått en skade på nervene som gir signaler om å sende melka ut av brystet. Du kan da få god hjelp av syntetisk oksytocin.

Smerter og stress kan hindre utdrivingen i å fungere slik den skal. I enkelte tilfeller av tette melkeganger eller brystbetennelse, kan derfor syntetisk oksytocin være en del av behandlingen.

Øker den melkeproduksjonen?

Nei. Men dersom utdrivingen over lengre tid ikke fungerer, så kommer ikke melka seg ut av brystet på en effektiv måte. Dette kan på sikt gi lavere melkeproduksjon fordi melkeproduksjonen er avhengig av mengden melk som tas ut av brystet.

Hvordan får jeg tak i den?

Ammehjelpere kan ikke gi råd om medikamenter. Snakk med legen dersom du har spørsmål om nesespray med syntetisk oksytocin (Syntocinon). Legen kan skrive ut en resept til deg, hvis du trenger det.

Legen kan kontakte Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS) eller ta kontakt med Nasjonal kompetansetjeneste for amming dersom han/hun er usikker på noe omkring bruken av syntetisk oxytocin.

Her kan du lese mer om medisiner og amming.

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Kan jeg fortsette å amme hvis jeg er gravid?

Du kan amme når du er gravid - med mindre du har komplikasjoner som øker faren for prematur fødsel. Spør jordmor eller lege hvis du er i tvil.

Kan jeg amme når jeg er gravid?

De aller fleste mødre kan fortsette å amme når de blir gravide igjen. Det finnes lite forskning på området, men det er ingenting som tyder på at amming under graviditet er skadelig, hvis svangerskapet forløper normalt.

Noen merker at brystene og brystvortene blir ømme, noe som kan gjøre ammingen smertefull. Dette er som regel mest merkbart i de første månedene av svangerskapet.

Øker amming i svangerskapet risikoen for abort?

Det er en vanlig oppfatning at amming kan utløse en abort, noe som under et normalt svangerskap ikke stemmer.

Ammingen utløser hormonet oxytocin, som får livmoren til å trekke seg sammen. At livmoren trekker seg sammen og du får kynnere er helt normalt, og er kroppens måte å forberede fødselen på. Liknende sammentrekninger finner for eksempel sted når du har orgasme.

Når bør jeg ikke amme under graviditet?

Du bør ikke amme i svangerskapet dersom du har komplikasjoner som blødninger, stort vekttap, tidlige rier eller at det er fare for prematur fødsel. I flere av disse tilfellene vil du sannsynligvis bli oppfordret til å ikke ha sex – og du bør heller ikke amme på grunn av stimuleringen brystene får når et barn dier.

Hvis du har lov til å ha sex vil du ofte kunne amme også. Snakk med jordmor eller lege hvis du er usikker. 

Endrer melkemengden seg under svangerskapet?

De aller fleste merker at melkeproduksjonen går ned når de blir gravide og gjennom svangerskapet. Dette har hormonelle årsaker.

Tiltak for å øke melkeproduksjonen, som hyppigere amming eller pumping, har som regel liten eller ingen innvirkning når du er gravid.

Hvis spedbarnet fullammes, må helsepersonell vurdere behovet for tillegg med morsmelkerstatning.

Hvis spedbarnet spiser fast føde i tillegg, er det ikke sikkert at det er nødvendig med tillegg – men snakk med helsepersonell om dette.

Lavere melkeproduksjon kan også føre til at barnet ikke har tålmodighet til å die – og du kan ende med å måtte slutte å amme.

Andre barn bryr seg ikke om at mengden melk har gått ned og ønsker å fortsette å die likevel. Det kan kjennes litt rart ut for deg å amme med tilsynelatende «tomme» bryst. Men det er ikke noe i veien for å fortsette å amme, hvis dere trives med det.

Melkemengden kan øke mot slutten av svangerskapet når du begynner å lage colostrum (råmelk). Råmelken kan gi litt løs mage hos det eldste barnet.

Endrer smaken på melka seg?

I tråd med at melkemengden synker litt, kan også smaken på melken endre seg.

Næringsinnholdet i melken blir mer lik som når det er lite melk igjen i brystet, for eksempel når barnet er i ferd med å slutte å amme. Melken får mer fett og proteiner, mindre glukose og laktose og kan smake litt salt. Noen barn reagerer på dette, og vil ikke lenger ta brystet. Andre bryr seg lite og fortsetter som vanlig.

Vil det være råmelk igjen til den nyfødte?

En gang mellom fjerde og åttende måned begynner kroppen å lage råmelk. Den siste måneden er det som regel ren råmelk som produseres.

Noen får høre at de må avslutte ammingen før fødsel fordi man ikke må «bruke opp råmelken» før den nyfødte kommer. Men dette trenger du ikke bekymre deg for.

Det er selve fødselen og at morkaka løsner som får melkeproduksjonen til å sette i gang for alvor. Da vil det først komme råmelk – helt uavhengig av om du har ammet eller ikke i svangerskapet – før det går over til mer moden melk etter 3-5 dager.

Kan jeg amme begge etter fødselen?

Noen fortsetter å amme begge barna etter fødselen. Så lenge minstemann har førsteretten på råmelka etter fødsel er det ingenting i veien for å fortsette å amme begge to.

Dette kalles tandemamming, noe du kan lese mer om i denne artikkelen.

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Hvordan bruke hjelpebryst?

Hjelpebryst kan være et alternativ hvis du ikke har nok melk og barnet trenger ekstra tillegg en periode. Når barnet suger stimuleres brystet samtidig som barnet får mat gjennom sonden på hjelpebrystet.

Hva er et hjelpebryst?

Hjelpebryst er et hjelpemiddel som ivaretar mange av ammingens fordeler samtidig som du har muligheten til å supplere med morsmelkstillegg eller pumpemelk.

Hjelpebrystet består av en tynn slange som tapes fast ved brystvorten i den ene enden, og med den andre enden i en beholder med melk. Du kan enten lage ditt eget hjelpebryst, eller kjøpe et ferdig sett på apoteket.

Hjelpebryst kan være en god måte å gi nødvendig tillegg på hvis du er brystoperert eller av andre grunn ikke produserer nok melk.

Hjelpebryst kan kanskje virke plundrete i starten, men som det meste annet kommer det seg med trening. Det er fint å ha en hjelper med seg i starten.

Du kan lage et hjelpebryst selv, eller kjøpe et ferdig sett på apoteket.

Hva er bra med å bruke hjelpebryst?

Ved bruk av hjelpebryst slipper barnet å bli introdusert for flaske, og nærheten i matesituasjonen ivaretas. Amming og tilleggsernæring blir gjort samtidig, slik at du slipper å styre med flaskemating/koppmating etter amming. Melkeproduksjonen får viktig stimuli samtidig som barnet får i seg mat, og trenger kanskje ikke stimulere produksjonen ytterligere.

Barn med hjertefeil, Downs Syndrom eller andre sykdommer som gir slappe muskler og sugesvakhet kan ha nytte av hjelpebryst. I disse tilfellene bør du bruke et kjøpe-hjelpebryst, fordi det kan klemmes på og øke melkestrømmen, slik at det blir lettere for barnet å få i seg melken.

Hvordan kan jeg amme med hjelpebryst?

Du kan velge mellom to løsninger:

1: Tape sonden til brystet slik at tuppen på sonden er ved
brystknoppen før du legger barnet til. Tuppen av sonden skal stikke en
anelse ut for brystknoppen før du legger barnet til. Når barnet tar tak,
vil brystvevet strekkes, og sonden og brystknoppen skal da ende omtrent likt. Blir sonden for lang, vil barnet brekke seg når den stikker ned i halsen, blir den for kort, vil den forsvinne mellom brystvorta og barnets gane. Lag en knekk på slangen. La melken først komme når eget bryst er tomt. Det kan du se ved at barnet tar lengre og lengre pauser mellom sugetakene. Ikke vent til barnet blir urolig eller sint før du kobler på melkestrømmen.

2: Legg til barnet. Når barnet ikke er sugevillig lenger på grunn
av lite melk, kan du stikke sonden inn i munnviken til barnet.
Hastigheten på melkestrømmen kan reguleres ved å heve og senke flasken.

Bruke gjerne en ammestilling der du får ene hånden fri, for eksempel modifisert vuggestilling eller tvillingstilling.

Hvis problemet først og fremst er at barnet er utålmodig ved brystet
fordi melken ikke kommer raskt nok, enten som følge av treg utdrivningsrefleks eller at barnet er sugeforvirret, vil det være bedre å bruke hjelpebrystet helt fra starten av måltidet.

Ideelt sett skal sonden ligge opp mot midten av ganen til barnet. Hold
sonden i riktig posisjon og klem brystet litt flatt så det blir lettere å
få barnet til å gape over. Det er ekstra viktig å få barnet til å gape skikkelig når du skal legge til med hjelpebrystet.

Før du legger barnet til er det lurt å slippe ned melk i sonden. Steng av sonden mens du legger til, så det ikke blir søl. Det kjøpte hjelpebrystet har små spalter i korken der du kan klemme fast sonden. Lag eventuelt en knekk på sonden.

Hvis barnet spiser tomt hjelpebrystet, er det også lurt å stenge av sonden, så det ikke suger i seg unødig luft.

Hvordan kan jeg lage hjelpebryst selv?

Klipp et lite hull i tuppen på flaskesmokken. Vær forsiktig så det ikke blir for stort. Det skal passe til sonden du bruker.

Bruk en sonde som er ca. 50 cm lang og ca. 2 mm tykk. Det er anbefalt å bruke en sonde som er fri for ftalater. Slike sonder kalles ernæringssonder og fås kjøpt på enkelte apotek.

Klipp av den ytterste spissen på sonden. Det sitter ofte et par hull øverst på slangen. Dette må klippes bort.

Tre sonden gjennom hullet i flaskesmokken fra innsiden.

Mål opp mot flasken så du ser hvor langt du skal trekke den igjennom. Enden av sonden skal rekke ned til bunnen av flasken når lokket er skrudd på.

Fest sonden på toppen av flaskesmokken med en tapebit så den ikke kan bevege seg opp eller ned i flasken. Det vil også forhindre melken i å renne ut hvis du skulle velte flasken.

Hvordan vaske hjelpebrystet?

Rengjør sonden/hjelpebrystet med en gang etter bruk. Skyll med kaldt vann. Vask med varmt vann og oppvaskmiddel og skyll grundig. Med hjemmelaget hjelpebryst bør du bytte sonde hver dag. Det ferdiglagede hjelpebrystet skal steriliseres hver dag, for eksempel kokes i minimum 5 minutter.

Kan hjelpebrystet brukes til å mate barnet på andre måter?

Hjelpebrystet kan tapes på en finger i stedet for på brystet. Dette kan være aktuelt hvis du har sår eller smerter som gjør at du ikke klarer å amme, eller hvis barnet ikke dier fra brystet.

Fingermating kan være fint hvis babyen trenger større mengder melk enn hva som er praktisk å gi på kopp, og du ønsker å unngå flaske.

Kan hjelpebrystet brukes til å etablere melkeproduksjonen ved adopsjon?

Adoptivmødre kan få i gang melkeproduksjon ved hjelp av hjelpebryst, enten bare ved hjelp av hjelpebryst (hvis du har ammet tidligere) eller i kombinasjon med hormonbehandling. Det er ikke alltid mulig å få i gang melkeproduksjonen eller å fullamme et adoptivbarn, men hudkontakt og nærhet er også viktige ingredienser i omsorgen for barnet.

Les mer om relaktasjon i denne artikkelen.

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Hudkontakt med spedbarnet

Hudkontakt er bra for både deg og babyen. Det regulerer blant annet babyens pust og hjerterytme, gir mindre gråt og kan bidra til en god start på ammingen.

Hvorfor er det så viktig med hudkontakt etter fødsel?

Mange vet at «kenguruomsorg» og hudkontakt er bra for premature. Men ikke alle tenker over at det er minst like viktig for barn som er født til termin.

Hudkontakt er bra for både for deg og babyen:

▪️Det regulerer blant annet babyens pust, hjerterytme og blodsukker

▪️Det gjør det enklere for deg å lære signalene babyen gir

▪️Det øker utskillelsen av hormonene prolaktin og oxytocin som er viktige for melkeproduksjonen

▪️Det gjør at babyen gråter mindre enn om han ligger for seg selv.

▪️Det kan gjøre det enklere for babyen å få et godt tak om brystet

▪️Det kan bidra til en «restart» hvis dere ble adskilt etter fødsel og/eller hvis ammingen ikke fungerer. Her kan du lese mer om den magiske timen etter fødsel og tilbakelent amming.

▪️Det kan hjelpe babyen med å finne fram til brystet selv. Her kan du lese mer om den magiske timen etter fødsel.

Hvordan gjør jeg det?

Hudkontakt er enkelt. La babyen ligge i bare bleia på brystet ditt. Ha et lett teppe over dere hvis det er kaldt i rommet.

Babyen kan også bæres i bæretøy.

Hvis det etterhvert blir klamt kan du ha en klut mellom dere.

Pust, hjerterytme, stress, kroppstemperatur og blodsukker

Nyfødte har det best når de får være inntil foreldrene. Separasjon øker stress-responsen hos barnet. Hudkontakt øker blodtilstrømmingen til hjernen og senker hjerterytmen til den nyfødte i forhold til når han ligger alene, for eksempel i en kuvøse. I denne forskningsartikkelen beskrives hudkontakt som den normale fysiologiske standarden for nyfødte barn.

Hudkontakt øker kroppstemperaturen til den nyfødte: Når hun rører brystene dine med hendene øker utskillelsen av oxytocin, og temperaturen på brystet ditt øker. Varmen overføres fra deg til babyen. Dette gjør at hun slapper av, blodsirkulasjonen øker, og babyens kroppstemperatur reguleres.

Hudkontakt kan være med på å stabilisere blodsukkeret til nyfødte som står i fare for å utvikle lavt blodsukker, for eksempel barn av mødre med diabetes, eller barn med høy fødselsvekt. Her kan du lese mer om forskningen bak dette.

Hudkontakt regulerer også babyens pust og hjerterytme.

Melkeproduksjon og ammestart

Hudkontakt med den nyfødte kan hjelpe på etableringen av melkeproduksjonen fordi det stimulerer utskillelsen av det melkeproduserende hormonet prolaktin, i tillegg til hormonet oxytocin som styrer utdrivningsrefleksen.

Ved å ligge hud mot hud øker den nyfødtes interesse for brystet, og det er enklere å legge merke til tidlige tegn på at babyen vil ammes.

Å ha hudkontakt under amming kan hjelpe babyer som har vanskeligheter med å få et godt tak om brystet, eller som har fått brystvegring fordi de har blitt presset til brystet. I denne studien tok barn som fikk hudkontakt brystet raskere enn barn som ikke fikk det.

Må babyen ligge inntil meg hele tiden?

Du må ikke ha babyen inntil deg hele tiden. Å ha babyen inntil seg skal oppleves fint for dere begge.

Hvis du kjenner at du trenger å ha kroppen for deg selv en stund skal du ikke ha dårlig samvittighet for å legge babyen ned eller å la noen andre holde babyen. 

Hudkontakt med partner er positivt både for babyen og for partners tilknytning til babyen.

Er hudkontakt like viktig når babyen blir større?

Etterhvert som babyen vokser til vil det kanskje være mer praktisk å ha klær på i det daglige. Babyen vil kanskje også bli mer nysgjerrig og ikke ønske å ligge like mye inntil mens du sitter i ro. Babyen vil kanskje i større grad akseptere å ligge litt for seg selv.

Men kroppskontakt og hudkontakt slutter aldri å være bra. Du vil for eksempel kunne oppleve at hudkontakt kan bidra til å roe babyer som ikke lenger er helt nyfødte – for eksempel ved kveldsuro.

Spedbarn kan ikke få for mye nærhet og kroppskontakt. De kan ikke bli bortskjemte av å bæres mye.

Spedbarn er avhengige av voksne for å overleve. Derfor vil de si klart fra hvis de føler seg utrygge. De vet ikke nødvendigvis at de er trygge når de ligger i senga eller i babynestet. Det er derfor helt normalt at spedbarn bare er rolige og fornøyde når de blir holdt eller får være inntil.

Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvor kan jeg lese mer?

Her finner du artikkelen vår om tilbakelent amming.

Her har vi skrevet litt om den magiske timen etter fødsel.

«Samvård av barn och mammor är nödvändig»

Hos UNICEF finner du flere lenker til forskning omkring hvorfor hud-mot-hud-kontakt etter fødsel er bra for mor og barn.

Breastfeeding Support har en fin artikkel med henvisninger til forskning på verdien av hudkontakt for spedbarnet.

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Brystskjold / ammeskjold

Om brystskjold er et godt hjelpemiddel eller ikke kommer an på hvilke problemer du prøver å løse.

Hva er et brystskjold?

Brystskjold er en myk silikonhette som settes over brystknoppen og areola. Mange bruker dem som lindring ved såre brystknopper, eller hvis barnet har vanskelig for å få bra tak, for eksempel ved innadvendte brystknopper og hos for tidlig fødte barn eller barn med Downs syndrom.

Brystskjold kalles også ammeskjold.

Hva er ulempene med brystskjold?

Det er usikkert om brystet blir stimulert like effektivt med skjold, og og noen opplever at utdrivingsrefleksen kan hemmes. I tillegg kan skjold øke risikoen for tilstoppede melkeganger fordi skjoldet kan gjøre at brystet ikke tømmes tilstrekkelig.  

Når bør brystskjold i utgangspunktet ikke brukes?

• Såre brystknopper
• Brystspreng

Såre brystknopper kommer som regel av et dårlig sugetak hos barnet eller en ikke-optimal ammestilling. Det kan være fristende å bruke brystskjold for å avlaste sårene.

Bruk av brystskjold alene vil ikke hjelpe på årsaken til at du fikk sår, men noen kan oppleve lindring av smerten. Hvis du klarer å endre sugetaket slik at brystknoppen havner bak mot den bløte delen av ganen, vil sårene sannsynligvis gro i løpet av noen dager.

Det kan også hjelpe å endre ammestilling slik at brystknoppen slipper å bli belastet på samme sted hver gang. Du kan lese mer om årsaker til og behandling av såre brystknopper i artikkelen vår om dette.

Brystspreng er forbigående og starter ofte 2-4 dager etter fødselen, samtidig som melkeproduksjonen går over i en ny fase. Det er ikke er det samme som melkespreng. Brystspreng skyldes ødemer, og kan gjøre brystet sprengt slik at det blir vanskelig for barnet å få tak.

I stedet for brystskjold er det bedre å bruke Cottermans håndgrep og håndmelke litt for å gjøre brystet mykere og enklere for barnet å få tak på. Hyppig amming lindrer denne tilstanden.

Når kan det være riktig å bruke brystskjold?

Noen ganger kan skjold være det som redder ammingen. Noen bruker skjold en kort periode for å komme over en kneik, mens andre bruker skjold gjennom hele ammeperioden uten problemer.

Ved flate eller innadvendte brystknopper, kan brystskjold hjelpe barnet med å få tak på brystet. Etter en tid med amming kan vevet tøyes, brystknoppene blir dermed dratt mer ut, og skjoldet blir overflødig.

Dersom andre tiltak er prøvd uten suksess, kan skjold hjelpe for tidlig fødte barn og barn med svak muskelmotorikk, som barn med Downs syndrom. I disse tilfellene blir ofte brystskjoldet brukt i en overgangsfase fram til barnet klarer å die direkte fra brystet.

Hvordan setter jeg på brystskjoldet?

Bruk brystskjold i riktig størrelse. Det er viktig at skjoldet passer til brystknoppen, slik at det klemmer rundt brystknoppen for optimal stimulering. Det skal ikke sitte løst.

Har du flate brystknopper som gjør det vanskelig å avgjøre hvilken størrelse som passer, kan du klemme med to fingre mot hverandre på areola med brystknoppen i senter. Da vil knoppen markere seg mer ved å trekke seg innover eller komme litt ut, og det er lettere å se konturene av den.

Stimuler gjerne utdrivningsrefleksen på forhånd.

Vreng brystskjoldets «vinger». Selve tuppen skal ikke vrenges helt, men den kan enten dyttes så mye inn at den blir stående inne (bilde 1) eller du kan holde den vrengt med fingrene så åpningen utvider seg godt (bilde 2). Da får du samtidig godt grep med fingeren på hullene.

Dette gjør at åpningen på skjoldet blir trukket litt ut slik at det lager vakuum når skjoldet settes på.

Det ideelle er at brystknoppen trekker seg ut i skjoldet – med minst mulig tomrom mellom bryst og brystskjold.

Lim eventuelt fast skjoldet med fet krem eller vann.

Stimuler barnet til å gape høyt med tuppen av skjoldet mot barnets nese/overleppe. Barnet skal ha hele tuppen/tuten på skjoldet inne i munnen, leppene skal omslutte bunnen på skjoldet så du ikke ser noe av tuppen/tuten. Den skal heller ikke bevege seg ut og inn av barnets munn når barnet suger.

Stryk eller masser gjerne brystet under ammingen, slik at det blir ekstra stimulert. Noen ganger kan det hjelpe å gjøre melkekompresjoner etter at den første utdrivningen er over for å hjelpe ut mer melk.

Følg opp med ekstra vektkontroller på helsestasjonen. Det er ikke alle barn som gir uttrykk for at de tar til seg for lite melk.

Hvis du har lav melkeproduksjon er det fint å stimulere brystet ekstra ved håndmelking eller pumping noen ganger om dagen. Dette er spesielt viktig dersom ammingen startes opp med bruk av skjold.

Hvordan vasker jeg skjoldet?

Etter bruk skal skjoldet skylles i kaldt vann, deretter i varmt vann og legges i en ren boks. Skjoldet bør kokes en gang pr. døgn i ca. 5 min.

Hvordan slutter jeg med brystskjold?

Noen barn får lettere tak på brystet når de har vokst litt og munnen er større, samt at evnen til å holde vakuum rundt brystet er bedret. Barn som har klippet tungebåndet vil også lettere kunne die på et bryst uten skjold.

Om du har flate eller innadvendte brystknopper, kan de etter en tid med amming ha blitt mer utadvendte, og skjoldet kan kanskje være unødvendig. 

Når dere skal forsøke amming uten skjold kan det være en god ide og starte på nytt, med barnet hud mot hud. En god stilling er tilbakelent ammestilling. Pass på at både du og barnet er avslappet, og la barnet få bli kjent med brystet på nytt.

Du bør ligge eller sitte komfortabelt med barnet tett inntil seg, la barnet selv vise interesse og forsøke å få barnet til å gape høyt. Det er en fordel å stimulere utdrivningsrefleksen før barnet  legges til, slik at melken er tilgjengelig og barnet får smake og lukte på melken. Du kan håndmelke noen dråper som barnet får smake på for å stimulere barnet til å gape, ta tak og svelge.

Det kan også hjelpe med korrigering av ammestilling og barnets posisjon ved brystet. Noen barn kan da ta brystet fint uten skjold.  

Du kan også legge barnet til på vanlig vis med skjoldet. Når barnet har diet en stund og melken har begynt å renne, kan du koble barnet fra brystet og fjerne skjoldet før du legger barnet til på nytt uten skjold. Da har brystknoppen blitt dratt litt ut inne i skjoldet, og det kan være lettere for barnet å ta tak i brystet. 

Etterhvert kan du prøve hele måltidet uten skjold. Dersom barnet blir urolig, begynner å kave/gråte hvis du prøver uten skjold, kan det være lurt å roe barnet ned, legge til med skjold og heller prøve igjen uten skjold ved neste amming.

Ved bruk av skjold blir barnet vant til en tydelig stimulering oppe i ganen, og det kan synes det er uvant å bare kjenne et mykt bryst i ganen. Det er derfor viktig å forme eller spisse brystet slik at det blir lettere for barnet å ta tak, og at babyen får mye bryst i munnen.

Husk at barnet kan trenge tid for å venne seg av skjoldet. Det er ikke sikkert det er gjort over natta.

Føler du at barnet tømmer brystet dårlig, så sørg for å stimulere utdrivningsrefleksen før du legger barnet til med skjold og hjelp tømmingen av brystet ved å gjøre melkekompresjoner mens barnet dier.

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Amming etter brystoperasjoner

Hvis du er brystoperert er du mer utsatt for å få problemer med ammingen enn andre kvinner. Noen mødre kan fullamme med litt ekstra oppfølging i starten, mens for andre vil delamming være det beste alternativet.

Hva er viktig å tenke på?

Det er mange årsaker til at bryster blir operert. Hvis du har lyst til å amme, er det absolutt muligheter for det, til tross for at brystene har vært gjennom et større eller mindre inngrep.

Det kan hende at både du og babyen trenger ekstra oppfølging allerede på sykehuset. Husk derfor å informere om at du er brystoperert allerede under svangerskapet. Be gjerne personalet notere det i journalen når du legges inn på sykehuset. Ikke vær redd for å spørre om hjelp.

Hvordan komme best i gang med melkeproduksjonen?

Det er viktig at du kommer raskt i gang med stimulering av melkeproduksjonen etter fødselen. Det er er fint om du får lagt barnet til så fort det lar seg gjøre.

Er du og barnet av en eller annen grunn adskilt, er det nok om du med rene hender ruller på brystknoppen til den knopper seg den første timen.

Etter et par timer bør du enten få barnet til å suge eller starte håndmelking, fordi dette sikrer at produksjonen kommer fort i gang.

Håndmelking er effektivt mens du ennå har råmelk og anbefales fremfor pumping, spesielt i starten.

Det viktig at barnet får ligge til brystet så mye som mulig de to første døgnene. Du kan håndmelke hvis barnet ikke vil die.

Er det vanlig å ha problemer med utdrivningsrefleksen?

Brystopererte kvinner opplever ofte problemer med utdrivningsrefleksen. Dette kan løses seg ved å få resept på nesespray med syntetisk oxytocin som fremmer utdrivningsrefleksen.

Det kan faktisk være nødvendig å bruke den flere ganger under hver amming dersom du ikke produserer nok oxytocin selv. Oxytocin er det hormonet som setter utdrivningsrefleksen i gang.

Hvordan kan brystreduksjon påvirke ammingen?

De fleste kvinner som har forminsket brystene er operert med en ammebevarende teknikk: Store deler av brystvevet på undersiden av brystet og inn mot underarmene blir fjernet. Det legges et snitt rundt brystknoppen og hele veien ned langs en «stilk». Brystknoppen blir så trukket høyere opp på brystet enn der den var.

Når brystet så syes sammen igjen, så syes det en innvendig søm rundt hele areola. Dette medfører at opptil 50 prosent av melkegangene samt en del av nervebanene til brystknoppen dessverre kan være skadet. Dette, i tillegg til at mindre brystvev, er hovedårsaken til at noen kvinner får problemer i etterkant av denne typen reduksjon. 

Brystene er ofte såpass mye påvirket hos de som har gjennomført brystreduksjon, at de fleste vil ha måtte gi barnet tilleggsernæring, ihvertfall i perioder. Les mer om delamming i artikkelen vår om dette.

Hvordan kan implantater påvirke ammingen?

Ved implantater brukes forskjelllige operasjonsteknikker. Ikke alle gir tydelig arrvev. Noen implantater er lagt inn med et snitt under areola, andre med et snitt under brystet. Kvinner som har fått implantater har vanligvis færre ammeproblemer enn de som er brystredusert.

Det kan hende du som har implantater vil merke at du har mindre lagringskapasitet enn du normalt ville hatt, men dette kan du løse ved å amme litt oftere. De fleste som har implantater opplever heldigvis en ukomplisert amming.

Hvis årsaken til at du valgte å få lagt inn implantater var tubebryster, så vil du sannsynligvis ha problemer med melkeproduksjonen. Delamming er i såfall et supert alternativ.

Må jeg gi tillegg?

Det er individuelt om du bør gi tillegg. Det kommer an på hvilken type operasjon du har hatt, om det er fjernet mye kjertelvev, og så videre. Snakk med helsepersonell om dette.

Så lenge du produserer råmelk, så holder dette som regel for friske, fullbårne barn de første dagene.

Dersom det er behov for tillegg etter de to første døgnene, er det lurt å begynne med ørsmå mengder etter amming. Øk på hvis det er behov.

Gi melken med kopp eller hjelpebryst slik at barnet ikke blir vant til rask melkestrøm fra flaske. Hjelpebryst kan være et godt hjelpemiddel dersom melkeproduksjonen trenger ekstra stimulering.

Ikke øk for mye på mengden, og følg opp med veiing slik at du finner balansen mellom hvor mye tilleggsernæring barnet trenger og hvor mye du har selv. La barnet få den melken du har ved å alltid amme først. Husk at dette varierer gjennom hele ammeperioden.

Noen greier å få opp produksjonen ved hyppig amming, og kan da kutte ned på tilleggsernæringen.

Hva hvis jeg bare har ett bryst?

Noen har bare ett bryst som fungerer, for eksempel på grunn av brystkreft eller andre operasjoner.

Brystene produserer melk uavhengig av hverandre. Du kan derfor som regel fullamme med ett fungerende bryst, på lik linje med mødre som fullammer tvillinger eller flere barn.

Fullamming på én side er ikke nødvendigvis mulig (eller ønskelig) for alle det er aktuelt for. Men for veldig mange vil det fungere helt fint – selv om det kan gjøre alt mer sårbart når det bare er én pupp man kan stole på. 

Hvor finner jeg mer informasjon?

Her finner du en god og informativ artikkel på engelsk: Breastfeeding with implants.

Breastfeeding after breast and nipple surgeries er en god kilde til informasjon. De har også en lukket gruppe på Facebook.

Vår danske søsterside Ammenet har en fin informasjonsside om temaet.

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Kan jeg farge håret, male, ta tatovering eller botox når jeg ammer?

Du kan med noen forsiktighetsregler både farge håret, male eller ta en tatovering mens du ammer. Botox bør bare brukes dersom det er medisinsk nødvendig.

Kan jeg ta tatovering?

Å ta en tatovering kan innebære en risiko for infeksjon med påfølgende bruk av antibiotika.

Det er ikke forsket på om fargestoffene i tatoveringen påvirker barnet som ammes. Men til tross for at mange ammende er tatoverte er det er ingen rapporter om at dette er et problem.

Mer informasjon:

• Breastfeeding Support
• LLLI International

Kan jeg fjerne tatoveringer mens jeg ammer?

Du bør vente med laserbehandling for å fjerne tatoveringer til du er ferdig å amme. Det er fordi man ikke vet i hvilken grad dette påvirker morsmelken og barnet.

Når laser brukes for å fjerne en tatovering sprenges blekket i bittesmå biter som kroppens immunforsvar deretter skal ta seg av. Dette betyr at det kommer blekk i blodet.

Det er ikke forsket på i hvilken grad disse partiklene går over i morsmelk, og hvordan det potensielt kan påvirke barnet. Derfor har man en føre-var holdning, og det anbefales derfor at du har sluttet å amme før laserbehandlingen.

Dette er hentet fra artikkelen om tatovering fra Breastfeeding Support USA.

Artikkelen om tatovering fra La Leche League International sier det samme.

Kan jeg farge håret?

Permanentløsninger, hårfargingsprodukter osv. er komplekse produkter som består av en rekke ulike kjemiske forbindelser. Men disse produktene blir i svært liten grad tatt opp i huden.

RELIS konkluderer derfor med at bruk av hårfargeprodukter under graviditet og amming anses som trygt for foster og barn som ammes.

Kan jeg male og pusse opp?

Du kan male, men velg vannbaserte produkter (unngå white spirit og lynol) og unngå det behandlede rommet inntil malingen er tørr.

Husk at det diende barnet i utgangspunktet er mye mindre utsatt enn et foster. At du ikke føler deg påvirket på noen måte er også en indikasjon på at konsentrasjonen i morsmelken ikke er høy.

Rådene er basert på et føre-var-prinsipp. Det finnes ikke konkrete forskningsresultater som tilsier at oppussing med løsemiddelbaserte produkter medfører forgiftningssymptomer hos det diende barnet.

Kan jeg ta botox?

RELIS konkluderer med at Botulinumtoksin A (Botox) kun bør brukes i migrenebehandling under amming når spesialist anser det medisinsk nødvendig, og det ikke finnes andre tilfredsstillende behandlinger.

Hvor mye går over i melken?

Det er et altoverskyggende prinsipp at en hver avgjørelse om å begrense eller fraråde amming må være begrunnet med at risikoen for barnet er større enn fordelene ved amming.

Mange kvinner har imidlertid en urealistisk forestilling om hvor stor overgangen av substanser er til morsmelk.

For å sammenligne med overgangen av legemidler til morsmelk er overgangen av de fleste legemiddelsubstanser mindre enn 1 % av mors dose (etter justering for vektforskjellen mellom mor og spedbarn).

Vær imidlertid oppmerksom på at premature og helt nyfødte barn er mer følsomme enn litt eldre diebarn.

En annen vanlig misforståelse er at kvinner tror de må pumpe ut og kaste melken etter at de eksponert for en fremmed substans fordi de tror at stoffet blir værende i melken. Dette er ikke tilfelle.

Generelt sett vil konsentrasjonen av en gitt substans i morsmelken avta etter hvert som substansen brytes ned ellers i mors kropp.

Hvor finner jeg mer informasjon? 

Ta kontakt med giftinformasjonen hvis du har spørsmål om giftstoffer og amming.

Du kan også kontakte Trygg mammamedisin, eller gjøre søk i RELIS, som gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell. 

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Håndmelking

Håndmelking er for mange en enkel måte å ta ut melk på, selv om noen må øve litt for å få det ordentlig til. Her finner du filmer og gode tips som kan hjelpe deg på veien.

Når kan jeg håndmelke?

Du kan håndmelke i svangerskapet fra uke 37 hvis babyen kan komme til å trenge tillegg etter fødsel.

Du kan håndmelke rett etter fødsel hvis babyen ikke dier, eller ikke dier ofte nok til å stimulere melkeproduksjonen (se avsnitt lengre ned i artikkelen).

Du kan håndmelke hvis du trenger å avlaste brystene på grunn av sår eller smerter, eller hvis du har melkespreng og trenger å gjøre brystene litt mykere så barnet kan få ordentlig tak.

Du kan håndmelke hvis du trenger å få ut melk en gang i blant, for eksempel hvis du er borte fra barnet og får melkespreng. Mange foretrekker å håndmelke framfor å pumpe fordi det er så lettvint. 

NB! Husk at håndmelking av råmelk under svangerskapet eller rett etter fødsel vil se annerledes ut enn håndmelking når produksjonen er godt etablert:

Ved håndmelking av råmelk vil det kunne dryppe eller piple melk. Ved en godt etablert melkeproduksjon og moden melk, så kan melka sprute når utdrivningsrefleksen er i gang, som på bildet øverst i artikkelen.

Hvordan håndmelker jeg?

Hvordan du håndmelker, og hva du kan forvente deg, kommer an på om du har en etablert melkeproduksjon eller ikke, for eksempel om du er gravid, akkurat har født – eller om barnet er noen uker eller måneder gammelt.

Her kan du se en video av en mamma som håndmelker råmelk:

I disse filmene har mor en etablert melkeproduksjon:

NB! Det skal ikke gjøre vondt å håndmelke seg.

• Gi deg selv god tid. Tidspress og stress hemmer utdrivningen av melk.

• Vask hendene, og varm dem hvis de er kalde.

• Sitt godt, ha noe å drikke tilgjengelig, og ha det varmt i rommet. Når du har teknikken under kontroll kan du lese, se på TV eller høre på musikk for å avlede din egen oppmerksomhet. Dersom du blir altfor opptatt av om det kommer noe, kan det hemme utdrivningen.

• Se gjerne på barnet hvis det er i nærheten, eller se på bilder eller film av barnet. Dette kan stimulere utdrivningsrefleksen.

• Masser brystene og brystknoppene for å stimulere utdrivningsrefleksen. Bruk forsiktig, lett trykk i sirkelbevegelser, rundt hele brystet fra ribbeina ut mot brystknoppen. Bruk fingertuppene for å stimulere brystknoppen. 

Denne filmen fra Maya Bolman IBCLC / Breastfeeding Medicine of Northeast Ohio viser hvordan du håndmelker og forsiktig masserer brystet for å lette utdrivingen av melk:

• Sett tommelen og to fingre et par centimeter bak tuppen av brystknoppen. Fingrene må være vis-à-vis tommelen. Utnytt tyngdekraften ved å lene deg litt forover.

• Trykk fingrene først rett innover i brystet, mot ribbeina. Klem deretter sammen for å hente frem melken idet de føres utover igjen med en rullende bevegelse. Unngå at fingrene sklir over huden. Tørk av dem hvis de blir våte. Når melken kommer, slipper du taket. Gjenta bevegelsen flere ganger rytmisk. Etter hvert vil du finne den teknikken som passer deg best. Flytt fingrene rundt areola for å melke alle områder av brystet.

• Hvor mye melk som kommer er avhengig av mange faktorer. Ved håndmelking av råmelk vil det som regel komme dråper av melk, men ved håndmelking av moden melk kan melka sprute ut når utdrivningsrefleksen er i gang. Tidspunkt på døgnet og avstand til forrige amming kan også spille inn på mengden melk som kommer.

• Hvor lenge du skal håndmelke er avhengig av hva som er formålet med håndmelkingen. Du må holde på lenger dersom du ønsker å tømme brystet enn dersom du bare vil få unna den verste sprengen. Gjenta på begge sider ved behov. Du kan også melke begge brystene samtidig, hvis du får til det.

• Ikke ta pause, da er vanskeligere å få melken i gang igjen.

• Det er vanlig at det kan kjennes litt vanskelig i starten. Med litt tålmodighet finner de fleste en teknikk som passer for dem.

• Her finner du informasjon om oppbevaring av melken som du håndmelker ut.

Hva bør jeg tenke på hvis jeg skal håndmelke rett etter fødsel?

Hvis barnet ikke dier eller ikke dier effektivt nok etter fødsel kan du håndmelke for å stimulere melkeproduksjonen. 

Det gjør du ved å håndmelke råmelken. Melken kan gis til barnet på sprøyte, kopp eller skje – etter rett i munnen på barnet.

Råmelk kommer i små mengder, og det vil bare dryppe fra brystene når du håndmelker. Dette er helt normalt.

Det kan være lett å tro at de små dråpene ikke har så mye å si fra eller til. Men de er tvert i mot verdifulle, små bomber av antistoffer og konsentrert næring som er perfekt tilpasset nyfødte.

Råmelk er som regel alt den nyfødte trenger de første dagene.

Les mer om råmelk.

Kan jeg håndmelke i svangerskapet?

Ja, du kan håndmelke når du er gravid. Dette er som regel ikke nødvendig, men det kan være hensiktsmessig i tilfeller der du vet at den nyfødte vil ha behov for tillegg etter fødsel. 

Hvis du…

• venter et lite barn, et sykt barn eller et stort barn
• har diabetes (inkl. svangerskapsdiabetes)
• er brystoperert (spes. brystreduksjon)
• har tuberøse bryst, lite kjertelvev eller andre sjeldne årsaker til mulig lav melkeproduksjon
• skal ta keisersnitt

…så kan barnet ha behov for tillegg til den melka du er i stand til å produsere de første dagene etter fødsel.

Hvis babyen har et medisinsk behov for tillegg, så er det mange barselavdelinger som for enkelhets skyld tilbyr morsmelkerstatning. Donormelk (altså morsmelk fra andre mødre) er som regel forbeholdt premature babyer.

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hvis du vil at babyen din skal få morsmelk, så kan du samle råmelk ved håndmelking de siste ukene i svangerskapet som du kan ta med til sykehuset.

Les mer og finn praktiske tips om håndmelking før fødsel:

❓Alt du trenger å vite om håndmelking i svangerskapet

Tema

Amming i spesielle situasjoner

Hvordan mate babyen med kopp?

Du kan mate barnet med kopp hvis det er behov for tillegg før ammingen er etablert.

Når kan jeg mate babyen med kopp?

Koppmating kan brukes i stedet for flaske hvis du skal gi små mengder utpumpet morsmelk eller morsmelkerstatning.

Denne måten å mate barnet på kan være nyttig hvis barnet er sugesvakt og/eller ikke dier etter fødsel. Men koppmating kan også brukes på eldre barn som skal mates utenom brystet i ny og ne.

Metoden er enkel å lære seg, og kan brukes både på fullbårne barn og premature.

Koppmating er mest aktuelt de første dagene etter fødsel. Koppmating over en lang periode kan være tidkrevende.

Hvordan mater jeg babyen med kopp?

1. Bruk toppen på ei tåteflaske, et medisinbeger, drikkebeger («nebbkopp») eller lignende.

2. Ha gjerne en serviett eller klut under barnets hake. Det er naturlig at babyen tar hendene mot munnen når hun skal spise.

3. Støtt barnet i en sittestilling. Barnet sitter godt i fanget med ryggen mot magen din.

4. Varm melken til 37 grader hvis barnet er prematurt eller nyfødt. Fyll koppen litt over halvfull.

5. Hell på koppen slik at melken nesten renner ut. Koppen kan holdes slik under hele måltidet.

6. Før kanten på koppen til barnets underleppe, og la barnet lepje i seg melken, som en katt. Ikke tøm melken i barnets munn. Du trenger ikke ta bort koppen selv om barnet slutter å drikke. La barnet selv bestemme hvor fort det vil ha melken.

Ta en pause i matingen hvis barnet trenger det, f.eks. hvis det stopper å spise, er urolig og gråter eller snur seg vekk.

Tema

Amming i spesielle situasjoner