Hvordan kan vi få en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge?

Hvis Norge har som mål å ha verdens beste svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, er vi nødt til å lytte til brukerne og ta dem på alvor.

Tid: Fredag 18. august 2023 kl. 12:30 – 13:30
Sted: Frivillighetsteltet, Arendal

Vil du lære hvordan vi kan få en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge?

I forbindelse med Arendalsuka inviterer Ammehjelpen og Barselopprøret til en samtale om hva som skal til for å få en svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som Norge kan være stolt av.

Vi vil se på hvordan brukermedvirkning har formet dagens svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og hvilken plass brukermedvirkning faktisk får i dag.

Ammehjelpens og Barselopprørets tette bånd til gravide, fødende, barslende og ammende i Norge gir oss et unikt innblikk i hvilke utfordringer de fødende møter i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen – utfordringer som sjeldent vies plass i den offentlige diskursen.

Hvis Norge har som mål å ha verdens beste svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, er vi nødt til å lytte til brukerne og ta dem på alvor.

Kontaktperson: Izabella Katharina Abouradoine Sætherø, styreleder i Ammehjelpen, tlf. 94183242.

Arrangementet på Facebook

Vil du vite mer om hva brukerne mener?

Vi spurte: Fikk du den hjelpen, støtten og veiledningen du trengte i svangerskapet, under fødsel, og etter fødsel?

• Svar på Instagram
• Svar på Facebook

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Hvorfor mener foreldre og helsepersonell det viktig at Ammehjelpen finnes?

Tema

Ammeinnlegget

Ammekafé og salg av sommer-ammetøy i Ås 💚

Velkommen til ammekafé og salg av ammetøy på Ås kulturhus torsdag 29. juni.

Sted: Ås Kulturhus

Tid: Torsdag 29. juni 2023 kl. 11-13

Ås er bare 17 minutter fra Oslo S med tog 💚🚂💨

Har du spørsmål om amming eller morsmelk? Vil du snakke med en ammehjelper? Eller vil du bare henge med andre foreldre?

Du er hjertelig velkommen, uansett om du er gravid, ammer, pumper eller gir flaske 🧡

Vi selger også diverse ammekjoler og sommertøy hentet fra restlageret til Ammebutikken til en billig penge. Vi har blant annet merker som Boob, Milker og Mamalicious.

… og vi serverer puppeboller, saft og kaffe ☕️

Her finner du arrangementet på Facebook.

Tema

Ammeinnlegget

Slik viser nyfødte at de vil ammes

Signalene som babyen gir når den vil ammes kan være litt vanskelige å få tak på for nybakte foreldre. Det er vanskelig å legge et gråtende barn til brystet, så legg barnet til mens det fortsatt er rolig og viser tidlige tegn. Dette kan du lese mer om her. 

Hva skal jeg se etter?

Tegnene nyfødte gir på at de er sultne kan til å begynne med være ganske vage og vanskelige å se dersom du ikke vet hva du skal se etter. I denne filmen laget av en svensk ammeveileder kan du se de ulike tegnene, fra tidlige til seine.

Det er mye enklere å amme en baby som er passelig sulten og rolig enn én som er skrubbsulten og gråtende.

Det er helt vanlig å streve med å tolke spedbarnet i starten – og det blir ofte prøving og feiling. Det viktige er ikke at du alltid treffer riktig, men at du prøver. 

Hvis du har barnet tett på kroppen er det lettere å lære seg å tolke barnets signaler tidlig enn om barnet ligger for seg selv. Her kan du lese mer om hvor viktig hudkontakt er for babyen.

Å ha barnet mye inntil seg i starten, både ved soving og ellers, kan gjøre det enklere å plukke opp de små signalene som akkurat ditt barn gir.

🆘Noen nyfødte går veldig raskt fra 0-100. Hos noen kan det henge sammen med personlighet og temperament, hos andre kan det handle om at barnet er plaget av noe. Snakk med helsepersonell hvis du er i tvil.

Hva er tidlige tegn?

• Raske øyebevegelser når øynene er lukket
• Suttebevegelser med munn og tunge
• Gaper og stikker tungen ut av munnen ​
• Bevegelse med armer og ben
• Smatter på hender og søker med munnen

Du vil ofte kunne se at barnet begynner å vise tegn på sult allerede før det våkner. Du kan kanskje se at barnet begynner å smatte, tar fingrene/hendene opp til munnen, eller at hodet virrer fra side til side. Legg barnet til brystet når du oppdager disse tegnene.

Hva er middels og sene tegn?

• Uro og klynkelyder (ofte «eh eh»)
• Uro og gråt innimellom
• Gråt hele tiden

Når barnet gråter, er dette altså ofte et sent tegn på sult. Etter hvert som du lærer barnet ditt å kjenne, vil du lære deg hvilke signaler du skal se etter, sånn at du (i teorien) kan være i forkant. Det er ikke alltid like lett i praksis, men det vil bli enklere.

Hvorfor viser barnet tegn til å ville ammes så ofte?

Mange tenker at det er vanlig å amme hver tredje eller fjerde time, men dette er et minimum for nyfødte. Nyfødte bør spise minst 8-12 ganger i døgnet, uansett om det dier eller får melk på andre måter. De fleste vil die mye oftere enn det, gjerne hver 1-2 time.

Barnet «vet» at ved å søke brystet ofte, så etableres og stimuleres melkeproduksjonen.  Det er derfor viktig å la barnet få die selv om du tenker at du nettopp ammet og at hen umulig kan være sulten nå igjen. Pupp er også mer enn mat, og barnet dekker flere behov ved brystet.

Ved å la barnet være selvregulert vil det som regel få dekket behovene sine både for næring og nærhet.

Se på babyen, ikke på klokka🧡

Les mer i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme.

NB. Ikke alle babyer viser tydelige tegn til sult. Da må de vekkes og tilbys melk via pupp eller på andre måter. Kontakt helsepersonell hvis du er usikker på hva du skal se etter, og om babyen din får nok melk.

Hva skjer når babyen blir eldre?

Etterhvert vil du ikke trenge å se etter disse små signalene på at det er på tide å amme. Dere finner etterhvert et eget «språk» for dette.

Det som er tegn på sult hos en nyfødt er ikke nødvendigvis det hos en baby på 2-3 måneder. For eksempel vil det at de sutter på hendene sine ofte bare handle om at de har oppdaget at de har hender.

Selv om gråt kan være uttrykk for en lang rekke følelser og behov hos babyen, og at vi kan hjelpe babyen til å regulere seg på mange ulike måter – så vil amming fortsatt kunne være et godt verktøy for å roe barnet i ulike situasjoner.

Sultsignaler – signaler på sult – tegn på at babyen er sulten

Tema

Ammeinnlegget

Hvordan få mest mulig søvn og hvile i baby- og småbarnstiden?

Det er både vanlig og normalt at vi småbarnsforeldre sover mindre og mer oppstykket enn før vi fikk barn. Her finner du tips til hva du kan gjøre, både med din egen og barnets søvn.

Dette er en lang artikkel med mye informasjon. Husk at du alltid kan scrolle til toppen hvis du går deg vill og klikke på temaet du vil lese mer om.

Bakgrunnskunnskap om hva som kjennetegner normal baby- og småbarnssøvn vil gjøre det enklere å forstå det vi skriver om i den artikkelen du leser nå:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Å vite at det er normalt at babyer og småbarn våkner om nettene kan gjøre perioden med oppstykket søvn enklere å bære. Men det gjør deg kanskje ikke mindre trøtt?

At noe er normalt og vanlig betyr ikke at det er enkelt

At noe er normalt betyr heller ikke at alt ser likt ut fra familie til familie.

En nyfødt baby som sover 13 timer i døgnet kan for eksempel være like normal som en baby som sover 18 timer. Men foreldrene til en baby som sover lite har sannsynligvis en annen og mer intens opplevelse av nyfødttilværelsen enn foreldrene til en baby som sover mye.

To babyer som sett utenfra oppfører seg ganske likt og sover omtrent like mye, vil også kunne oppleves helt ulikt av sine respektive foreldre.

Det er jo ikke bare babyens søvn som påvirker oss, men også livet vi lever ellers, hvilke ressurser vi har, og hvilke forutsetninger vi har.

Det er viktig at babyen får dekket sine behov for melk, nærhet og kontakt. Men DU som forelder er også viktig. Dine behov er også viktige, og du trenger at noen tar vare på deg – og at du tar vare på deg selv.

De fleste vil oppdage at man klarer seg på mindre søvn enn før barn. Det er likevel vanlig å være trøtt og sliten og ha behov for å gjøre endringer.

Som nybakt mamma trenger du både søvn og hvile. Det sørger for at du fungerer i hverdagen og kan bidra til å beskytte deg mot psykiske vansker.

Derfor er det viktig å finne gode løsninger som legger til rette for at du får sove og hvile så mye som mulig – selv om det som regel blir mer oppstykket og på en annen måte enn før babyen kom.

Dette kan gjøres på flere ulike måter. Innholdet i denne artikkelen er primært rettet mot deg som er fersk mamma i barseltiden, men mange av rådene vil kunne hjelpe deg uansett hvor gammelt barnet ditt er. Mye av dette er selvsagt også relevant for partner.

De fleste norske, offentlige kilder fremmer ulike former for søvntrening, og beskriver få eller ingen alternativer. De inneholder heller ingen informasjon omkring hvordan rådene de gir omkring søvn og nattammestopp kan påvirke amming og melkeproduksjon.

Vår erfaring er at foreldre ofte trenger kunnskap og veiledning rundt barnets søvn, men at mange setter pris på informasjon om andre fremgangsmåter og alternativer til tradisjonell søvntrening.

I denne teksten finner du forslag til hva du kan gjøre for å legge til rette for best mulig søvn for deg og barnet ditt.

Oppsummering for trøtte foreldre

✅ les om hvordan normale babyer og småbarn sover og oppfører seg, og hvorfor det er sånn

✅ se på om det er mulig å gjøre noe med din egen søvn og søvnhygiene, og mulighet for hvile

✅ legg til rette for at de grunnleggende faktorene rundt babyens søvn er på plass, som å få hjelp ved ammeproblemer, tilpasse hjelpen du gir til babyens behov, mørkt, rolig og kjølig sovemiljø om natta osv.

✅ sørg for at soveforholdene er tryggest mulig, og at du vet hva dette innebærer både knyttet til samsoving og når babyen sover for seg selv

✅ ta i mot den hjelpen du kan få til å få livet til å gå rundt

✅ vær kritisk til hvem du tar i mot råd fra

✅ ta grep hvis du må, på den måten som kjennes riktig for deg

✅ vit at du ikke er alene og at det går over

Kan jeg gjøre noe med min egen søvn?

Det er lett å tenke at det er bare er barnets søvn som må gjøres noe med. De aller fleste har imidlertid noe de kan gjøre for å forbedre sin egen søvn og søvnkvalitet – helt uavhengig av om at det er døgn-omsorgen for babyen som gjør at søvnen vår ikke er som før.

Det lureste er kanskje å starte med det du faktisk kan styre, og det er å sørge for at rammene rundt din egen søvn er så optimale som mulig.

Det er som regel mye enklere å begynne med å gjøre noe med sin egen innstilling, og sin egen søvn, enn med babyens søvn.

Alt som gir mindre stress er fint.

Her er noen generelle råd som kan fungere. Plukk det som passer for deg.

Du finner bakgrunnsinfo for mange av punktene i artikkelen om normal babysøvn.

✅ Sett deg inn i hva som er normal søvn for babyer og barn

Det er gull med grunnleggende kunnskap om hvor mye (eller lite) søvn barn, og spesielt ditt barn trenger.

Urealistiske forventninger til hvor mye søvn en baby trenger, hvor ofte de trenger å ammes, eller omkring hvor mye støtte de trenger kan gjøre alt omkring dette mye vanskeligere å takle enn om man har et mer realistisk syn på det.

Det er for eksempel lite du kan gjøre med at en nyfødt baby våkner annenhver time, mens det finnes løsninger for å venne et barn på 19 måneder til å sovne på andre måter enn med pupp.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

✅ Vit hvordan du senker ditt eget stressnivå

Å vite hvordan man kan påvirke sitt eget stressnivå, og faktisk klare å regulere seg selv, er noe av det viktigste vi gjør som foreldre.

Det er ikke alltid like enkelt – men hvis du vet hvordan du kan senke ditt eget stressnivå og finne din egen ro, så blir det enklere for deg å hjelpe barnet til å finne sin ro når det er sovetid, og ellers i døgnet.

Årsaken er at vi påvirker hverandre. Du «smitter» barnet med både ro og uro, og motsatt. Et urolig barn kan gjøre deg urolig. Men i motsetning til barnet kan du bevisst bruke strategier for å finne ro.

Mange får god hjelp til å finne ro av ulike typer for pusteøvelser, avspenning og mindfulness (oppmerksomt nærvær).

Mindfulness kan høres hokuspokus ut, men det handler egentlig bare om noe så enkelt – og innimellom så vanskelig – som å være til stede her og nå.

Amming (eller mating på andre måter) er en fin måte å øve på å være til stede i øyeblikket – vel å merke hvis ammingen går fint, du ikke lenger trenger å tenke over teknikken og sitter i en relativt avslappende stilling.

Hvis du klarer å få kontroll på pusten, så kan det også bidra til at melka flyter lettere.

Pust inn. Pust ut. Pust rolig. Tell gjerne til fire mens du puster inn, og til åtte mens du puster ut. Eller et annet intervall som passer bedre for deg.

Etter noen minutter kan du kanskje kjenne at du er roligere?

Klarer du å slappe av? Blir du mindre stresset? Eller kjenner du ingen forskjell?

Hvilke andre metoder kan du bruke for å roe deg selv?

Noen trener, andre leser, strikker, hører på musikk eller snakker med en venn.

Det er ikke så nøye hva du gjør. Det viktige er at det er noe som roer deg.

Les mer:

Psykologforeningen: Hva er mindfulness og selvmedfølelse?

Nhi: Pust og pusteteknikker

✅ Tenk mindre på søvn

Det er lett å bli hyperfokusert på søvn, både sin egen og babyens.

Det kan høres provoserende ut og være enklere sagt enn gjort å la være å tenke på søvn, når det er det eneste man tenker på.

Velmente søvn-tips dukker opp overalt, og du får spørsmålet fra fremmede, venner, bekjente og helsepersonell: Sover babyen om natta?

Det er altså ikke din feil at du kan blir litt opphengt i zzz. Men det er ikke enkelt å vite om babyen faktisk har et søvnproblem eller om det er forventningene dine som har blitt klusset med.

Er babyens søvn faktisk et problem for deg? Eller er det forventningene som har skapt et problem?

Kjenn hvordan det føles å bare akseptere tingenes tilstand i noen dager. Følg babyen og jag vekk alle tanker om at du må endre på noe.

Finn måter å sove på som fungerer på dere. Så lenge dere sørger for sovemiljøet er trygt, så kan dere organisere sovingen akkurat som dere vil.

✅ Snakk med noen du stoler på

Hvis du kjenner på søvnmangel eller er urolig for noe omkring barnets søvn, så kan det hjelpe å snakke med noen som anerkjenner hvordan du har det, uten at de nødvendigvis kommer med løsninger – med mindre du ønsker dette.

Dette kan være venner, barselgruppa, helsesykepleier eller noen andre du stoler på.

Det er ofte stor trøst å vite at man ikke er alene om å føle det man føler, eller oppleve det man opplever. Dette kan senke stressnivået, som i sin tur kan påvirke søvnen positivt.

✅ Ha babyen i nærheten av deg om natta

Det er vanlig å få råd om separasjon ved søvn, altså at babyen ligger i egen seng for at dere ikke skal forstyrre hverandre.

Men det er ikke alle babyer som sover spesielt godt på denne måten, og det kan også forstyrre søvnen din hvis du må ut av senga for å løfte opp babyen når det er på tide å amme.

I følge en systematisk gjennomgang av forskning er amming og samsoving knyttet til mer søvn i barseltiden (6).

Det trenger ikke være sånn for deg, men det kan være verd å prøve å sove sammen med babyen hvis du ikke har gjort det frem til nå for å se om det kan gi enklere netter.

❓ Tryggest mulig samsoving

Å ha babyen rett i nærheten, enten i din seng eller i en side-seng, kan gjøre at babyen slipper å våkne skikkelig fordi det tar kortere tid før du gir respons enn hvis babyen hadde ligget for seg selv.

Liggende amming gjør at du kan sovne raskt igjen.

Det er anbefalt at babyer sover på samme rom som foreldrene i minst seks måneder, ideelt sett hele det første året, fordi det kan forebygge krybbedød.

Noen kan bli så redde for at noe skal skje med barnet mens de sover at de ikke tør å legge seg til å sove. Snakk med helsepersonell hvis du har problemer med å sove eller å klare å slappe av.

❓Tryggest mulig sovemiljø for babyen

Å ha barnet i nærheten kan også være nyttig når barnet ikke lenger er en baby.

✅ Legg deg samtidig med babyen om kvelden

De første ukene og månedene er det vanlig at babyer følger døgnrytmen din, det vil si at dere legger dere for kvelden og står opp om morgenen omtrent samtidig.

Etterhvert som babyen nærmer seg 3-6 måneder vil noen kunne sovne tidligere om kvelden. Mange babyer har sitt lengste sovestrekk de første timene etter at de har sovnet, og det kan være lurt å utnytte dette.

Å være tilstede for babyen er krevende, og det er ikke så rart at man ønsker seg egentid i sofaen med partner om kvelden. Men å innimellom legge seg samtidig med babyen kan være verd å teste.

✅ Ikke se på klokka når du våkner om natta

De første dagene og ukene kan det være greit å holde oversikt over at den nyfødte ikke går for lenge uten melk, ihvertfall fram til du vet at hun/han øker som normalt i vekt.

Men etter dette trenger du som regel verken å se på klokka eller å telle antall amminger og oppvåkninger.

Dette kan være vanskelig. Men du kan jo teste og se hvordan det fungerer?

Hvordan du føler at søvnen var, kan virke inn på hvordan du føler deg dagen etterpå, helt uavhengig av om søvnen rent objektivt var god eller ikke. Bare det å vite at du ble vekket klokka 00, 02, 04 og 06 kan gjøre deg motløs, selv om du ikke nødvendigvis føler deg så trøtt.

Forskning.no: Det viktigste er at du føler at du har sovet godt

✅ Gjør noe som gir deg påfyll når babyen sover på dagtid

Sov hvis det er mulig.

Hvis ikke:

Hvil deg, hør på fin musikk, les, snakk med en venn, slapp av, kos deg. Spar alle kjedelige gjøremål til babyen er våken.

Les mer i artikkelen vår om barseltiden.

✅ Finn en type bæretøy som passer for dere

Dette punktet vil kanskje ikke bidra direkte til din egen søvn, men det kan gi mindre stress for dere begge å finne et bæretøy som fungerer.

Noe som ofte kommer litt overraskende på nybakte foreldre er at man plutselig ikke har hendene fri. Det kan være en utfordring å gå på do, lage mat og få gjort alt du trenger mer enn én hånd til å gjøre.

Noen barn trives ikke i vogna, og da kan det være lett å bli sittende inne fordi du ikke orker å styre og stresse med vogna og et barn som når som helst kan begynne å gråte.

Å finne et bæretøy som fungerer kan derfor være gull verd for å få gjort ting, og for å komme seg ut.

Det kan kreve litt øvelse å få det til, og å finne ut hvilke teknikker som fungerer for dere, men med litt hjelp og veiledning pleier det å gå seg til ganske kjapt.

Les mer: Amming i bæretøy

✅ Gå ut av huset minst én gang pr dag

Det er lett å bli værende hjemme med en nyfødt baby. Det er selvsagt viktig med tid til å slappe av og finne ro, men det er også viktig å se noe annet enn innsiden av huset. Både du og babyen har godt av dagslys, frisk luft, andre mennesker og skifte av omgivelser.

Hvis babyen ikke trives i vogn, bruk bæretøy i stedet.

Gå en tur i nabolaget, dra til butikken, besøk familie eller venner.

Du trenger ikke å dra langt avgårde på store utflukter hver dag, tvert i mot. Det er ikke lengden på turen som teller, men at du kommer deg ut av huset, om så bare for noen minutter.

✅ Hent inn hjelp fra familie og venner eller andre

Det er ikke meningen at vi skal gå gjennom verken barseltid, babytid eller småbarnstid alene. Vi trenger landsbyen vår.

Klarer du å la noen du stoler på ta vare på babyen mens du sover, lukker øynene noen timer eller gjør noe som gir deg påfyll?

Klarer du å be om hjelp fra venner og familie til husarbeid, handling og alt annet som trengs for å få livet til å gå rundt?

Det er viktig at vi ikke kjenner oss alene med ansvaret, spesielt i tunge perioder. Kontakt helsestasjonen hvis du ikke har noen som kan hjelpe deg.

Les mer i artikkelen vår om barseltiden.

✅ Ta vare på din egen søvn

Råd om søvnhygiene hentet fra Helsenorge/Helsedirektoratet:

Ha en stabil døgnrytme: Legg deg og stå opp til omtrent samme tid hver dag. En god dose dagslys, spesielt om morgenen, er viktig.

Unngå koffein om ettermiddagen og kvelden: Mange føler at de trenger koffein for å klare å holde seg våkne, men det kan bli en ond sirkel. Kanskje tåler du mindre koffein enn du tror?

Skjerm deg mot skjermer: Det er fristende å bli liggende å se på telefonen om kvelden – men lyset kan hemme produksjonen av søvnhormonet melatonin og gi dårligere søvnkvalitet.

Vær fysisk aktiv: Aktivitet er bra for det meste, uansett om det er en gåtur, yoga eller jogging.

Hold soverommet mørkt og kjølig: Bruk gardiner som blokkerer lyset, og ha max 18 grader i rommet.

Hvis du ikke får sove: Skriv ned slitsomme tanker. Søk hjelp hvis du trenger det.

Hvordan kan jeg hjelpe babyen til å sove?

I tillegg til at du kan gjøre tiltak for å bedre din egen søvn, så kan du også se på om du kan gjøre endringer omkring hvordan babyen sover.

Søvnen til babyer og småbarn kan påvirkes av blant annet:

• innholdet i morsmelken
• amming og ammeproblemer
• mors melkeproduksjon
• sult/tørst
• døgnrytme, lys og mørke
• temperatur i rommet
• søvnbehov
• sykdom
• smerter/ubehag
• tannfrembrudd
• babyens temperament og personlighet
• nivå av separasjonsangst
• store hendelser (som nytt søsken, mamma begynner på jobb)
• nye ferdigheter (rulle, krabbe, sitte, stå)
• kveldsrutine
• hvor barnet sover: eget rom, egen seng, samme seng som foreldre
• foreldrenes stressnivå og evne til å regulere seg

Vi skriver om det meste av dette i artikkelen om normal babysøvn.

Noe av dette kan man gjøre noe med – og noe kan man ikke gjøre noe med 💛

Du kan for eksempel ikke gjøre noe med babyens personlighet, eller at babyen utvikler seg – men du kan legge til rette for at rommet er mørkt om natta, og at klærne babyen har på seg gjør at han/hun er passe varm. Og en god del annet.

Det kan ta unødvendig stress vekk fra tilværelsen hvis du klarer å ha fokus på det du faktisk kan gjøre noe med, og la alt annet ligge.

Her er forslag til hva du kan gjøre. Du finner bakgrunnsinfo for mange av punktene i artikkelen om normal babysøvn.

✅ Bli kjent med babyen din

Dette kan virke selvsagt, men det er ikke alltid så enkelt.

Når babyen er nyfødt er det ikke nødvendigvis så lett å skjønne hva babyen trenger. Men etterhvert som babyen vokser til vil det som regel bli enklere å skille mellom hvilke behov babyen har.

Se om du kan finne ut hva akkurat ditt barn trenger hvis han/hun er trøtt, kjeder seg, er engstelig, redd eller sint.

Det bidrar til at du kan tilpasse responsen du gir barnet, noe som kan gjøre det enklere å roe barnet i forbindelse med både dupper og sengetid.

✅ Lær deg hvordan akkurat ditt barn viser at han/hun er trøtt

Ikke alle babyer viser «tradisjonelle» tegn til trøtthet, som å gjespe eller gni seg i øynene. Kanskje har ditt barn helt andre tegn?

Generelle oversikter over søvn/våkentid kan være kjekke å ha. Men ikke bruk dem som en fasit, prøv heller å se på dem som et utgangspunkt.

Dette kan frigjøre deg fra tabeller og skjema for hvor lenge babyer «bør» være våkne mellom dupper.

✅ Gjør det som fungerer for å få babyen til å sovne

Noen babyer sovner i seng eller vogn. Andre babyer (spesielt nyfødte) trenger amming, nærhet eller vugging i armene for å sovne. Dette er helt normalt.

Å forvente at en baby som trenger nærhet for å sovne, skal sovne i en seng alene, er oppskriften på frustrasjon. Det er derfor lurt å gjøre det som trengs for at babyen skal sovne lettest mulig, og ikke stresse unødig over at du ikke får lagt babyen ned.

Bruk babyens sovestund som en pause for seg selv, eller bruk bæretøy som babyen kan sove trygt i.

✅ Søk hjelp ved ammeproblemer

Utfordringer omkring amming kan påvirke hvordan babyen sover. Et dårlig sugetak kan for eksempel gjøre at babyen ikke får i seg melk effektivt, noe som både kan gi dårlig vektoppgang, mageproblemer og et mønster med hyppigere amming enn det som regnes som normalt.

✅ Søk hjelp hvis du mistenker at babyen din har smerter/ubehag

Søk hjelp fra helsepersonell hvis du tror at babyen din er syk eller våkner på grunn av smerter eller ubehag. Få en second opinion hvis du er usikker på om barnet ditt har fått god nok hjelp.

Selv om dette er et svært viktig punkt, så er det samtidig viktig at livet ikke blir en evig jakt på en diagnose som kan forklare hvorfor babyen din sover som den gjør.

✅ Vis babyen at det er forskjell på natt og dag

Nyfødte justerer søvnmønster og døgnrytme etter lys og mørke. Derfor kan det være en god idé å stå opp til omtrent samme tid hver dag og utsette babyen for dagslys og aktivitet tidlig på dagen.

Det er nemlig tidspunktet for når dere står opp og får lys i øynene som er utgangspunktet for døgnrytmen.

Prøv så langt det er mulig å la dagduppene skje i dagslys og med passe med lyder i omgivelsene.

Lange dupper i mørket kan forstyrre utviklingen av døgnrytmen. Lange dupper kan dessuten gjøre nattesøvnen kortere og mer oppstykket.

Etterhvert som babyen vokser til – la babyen være våken utendørs, enten i vogn eller bæretøy.

Døgnrytmen og søvnpresset må være i balanse. Dette er ikke alltid like enkelt å få til, men det er viktig å sørge for mye naturlig lys i løpet av dagen (dagslys) – og unngå mye kunstig lys inne på kveldstid – samtidig som du prøver å følge med på når barnet viser tegn til å være klar for å sove.

✅ Eksperimenter med dupper og dagsøvn

Ikke vær redd for å eksperimentere med tidspunkter, hvor duppene skjer, og lengden på duppene.

Søvn som skjer i en seng eller vogn har ikke bedre kvalitet enn søvn i bæretøy eller bilstol.

Noen babyer viser at de trenger regelmessige dupper til faste steder og tider, mens andre kan ta det litt mer som det kommer. Barnet ditt vil vise deg hva som trengs.

✅ Ikke vær redd for korte dupper

Babyer og små barn tar stort sett den søvnen de trenger i løpet av et døgn, hvis man legger til rette for at de kan sovne når de er trøtte. Om de da sover i 20 eller 45 minutter pr dupp, har lite å si – hvis de gjennom døgnet får den mengden søvn de har behov for.

✅ Vær oppmerksom på at søvn ikke alltid avler søvn

Det kan selvsagt være viktig at babyen får nok søvn på dagtid for at stressnivået skal holdes lavt og dermed gi bedre søvn om natta.

Men det er ikke sånn at mer søvn på dagtid automatisk gir bedre søvn om natta.

Et barn har bare behov for en viss mengde søvn (se neste punkt). Så hvis barnet sover mye på dagtid, kan dette både gi oppstykket søvn om natta eller tidlige morgener.

✅ Lær deg hvor mye (eller lite) søvn ditt barn trenger

Her er en oversikt over gjennomsnittlig døgnbehov for søvn for barn i ulike aldre. Det inkluderer altså både dupper i løpet av dagen og søvn på natta.

Som du kan se, er det normalt for en baby mellom 4-11 måneder å sove 12-15 timer per døgn, men at det også kan være innafor at babyen sover 10 timer eller 18 timer.

Mange har likevel en forventning om at babyer og småbarn skal sove 12 timer pr natt.

Når døgnbehovet for søvn kan variere såpass mye, er det urealistisk å forvente at alle barn sover 12 timer. Basert på barnets totale behov for søvn kan det være helt normalt at en natt varer i 9, 10 eller 11 timer.

Dette kan være fint å ha i bakhodet når man justerer leggetid vs tidspunkt for oppvåkning om morgenen. Hvis barnet legges klokka 19, så kan man altså måtte akseptere å stå opp klokka 05.

Noen barn er kroniske morgenfugler, men for mange kan det hjelpe å gradvis skyve på tidspunktet for legging.

✅ Bruk oversikter over våkenvinduer som en veiledning, ikke som en fasit

At babyer og småbarn har ulikt søvnbehov gjør også at de har ulike grenser for hvor lenge de kan være våkne mellom dupper, og hvor mange dupper de har pr dag.

Tiden barnet klarer å være våken mellom dupper kalles ofte «våkenvindu».

Hvor lenge babyen klarer å være våken i strekk vil gradvis øke.

En gjennomsnittlig nyfødt klarer for eksempel kanskje bare være våken i 30-60 minutter.

En baby på 9 måneder klarer kanskje å være våken i tre timer før det er på tide å sove igjen.

Det er store variasjoner, basert på hvor mye søvn de trenger pr døgn.

Det er derfor lurt å se på tabeller for «våkenvinduer» som et veiledende utgangspunkt, og ikke som en mal som må følges.

✅ Vit hva du skal gjøre hvis babyen blir «overtrøtt»

For lite søvn, og for mye stress rundt sengetid, og at babyen ikke får nok hjelp til å finne ro, kan føre til at babyen blir det vi ofte kaller «overtrøtt». Måten babyen oppfører seg på kan også skyldes at vi prøver å legge babyen før han/hun er trøtt nok.

Les mer i artikkelen vår om hvordan hjelpe et overtrøtt barn.

✅ Vær oppmerksom på at babyer kan sove og spise samtidig

Er du en av dem som tracker søvn og amming i en app?

Hvis amming og søvn registreres hver for seg, kan det gi inntrykk av at babyen ikke får så mye søvn som den burde ha – noe som kan skape unødvendig stress og bekymring.

En god del babyer kan nemlig faktisk sove seg gjennom store deler av en ammestund! De fleste dier godt i halvsøvne, og det er ikke på noen som helst måte feil at de gjør det 💛

Dette er ikke dårligere søvn enn om de hadde ligget for seg selv. Mange babyer sover tvert i mot lengre ved brystet enn de hadde gjort ellers.

✅ La det vært mørkt, rolig og passe kaldt på soverommet om natta

Hold soverommet luftig og med en passe temperatur, på rundt 16-18 grader.

Hold soverommet mørkt om natta ved å bruke lystette gardiner.

Vær rolig i bevegelsene hvis barnet våkner, ha på minst mulig lys, og skift bleie bare ved absolutt behov.

✅ Legg til rette for fysisk aktivitet

Når babyen vokser til kan det være fint med mye fysisk aktivitet, både utendørs og innendørs, der babyen får bruke kroppen sin ved å kravle, rulle, krabbe, stå eller gå når det er mulig.

Babyer flest trenger variasjon og stimulering i en passelig dose hver dag.

✅ Tilby babyen flere måter å sovne på

I begynnelsen vil de fleste babyer sovne av amming, noe som både er normalt og naturlig.

Det kan likevel være fint å gjøre noe i tillegg, som en sang eller en sovesetning samtidig som babyen er i ferd med å sovne. Du kan også variere med å trille, vugge eller bære babyen i søvn hvis det fungerer.

Dette gjør at du kan ha flere ting å spille på ved behov.

Du kan uansett amme i søvn eller hjelpe babyen i søvn så lenge det fungerer for dere.

✅ Fyll opp «nærhetskoppen»

Gi barnet masse kos og kroppskontakt i løpet av dagen og kvelden. Bruk for eksempel bæretøy som passer for dere. Dette kan senke stressnivået og bidra til bedre søvn.

For eldre babyer og barn: Bruk tid på «tanke opp» barnet på nærhet før sengetid. Lek, les tøys, syng – eller noe helt annet som dere begge to har glede av.

✅ Ha en passe fast kveldsrutine

Bruk en god stund på å roe ned før kveldsstellet starter. Demp lys- og lydnivå og snakk rolig sammen. Dette bidrar til å senke stressnivået hos både store og små og gjør det enklere å slappe av.

Ha samme rutine hver kveld. Den bør være lang nok til at barnet rekker å roe seg ned og bli søvnig, men ikke for lang slik at barnet blir «overtrøtt«. Ca 30 minutter er som regel fint.

Den trenger ikke være på nøyaktig samme tidspunkt hver dag, fordi babyer blir trøtte til litt ulike tidspunkt avhengig av hvordan dagen har vært, men det er fint om det er de samme tingene som skjer i samme rekkefølge. Da vil det bli enklere for babyen å stille seg inn på at «nå er det sovetid».

✅ Pass på at nattklærne er behagelige og passe varme

Ha på barnet passelig med nattøy, også sokker – gjerne i naturmaterialer som regulerer temperaturen og hindrer at barnet blir klamt. Eller bruk nattpose.

Dette kan være med på å hindre at barnet våkner fordi det er kaldt når kroppstemperaturen synker på morgenkvisten.

Unngå merkelapper og glidelåser i tøyet hvis du merker at barnet ditt er sensitivt for sånt. Det kan irritere og klø, noe som ikke akkurat er bra for søvnen.

✅ Smitt barnet med ro

Leggetiden bør være noe man gleder seg til, ikke noe man gruer seg til – enten man er stor eller liten.

Barn plukker lett opp om du er stressa eller irritert, og da er det ikke lett å få sove.

Gjør ditt beste for å være rolig selv. Dette smitter over på barnet. Finn strategier som gjør deg rolig, selv når det kjennes umulig. Å ta kontroll på pusten fungerer for mange.

Hvordan hjelpe en overtrøtt baby?

Du kan lese mer om dette første avsnitt som handler om hvordan du kan endre forholdene rundt din egen søvn.

Bør jeg lære babyen å sovne selv?

Det er normalt at babyer trenger hjelp til å sovne om kvelden og hvis de våkner om natta.

En baby som ikke trenger støtte for å sovne eller bli sovende er også helt normal

Det er som er feil er ideen om at alle babyer bør kunne sovne uten støtte.

Alle barn vil modnes og klare å finne strategier som gjør at de finner ro og sovner på egen hånd, hvis noe ikke plager dem – uansett om vi øver på det eller ikke.

Men at det er normalt at babyer trenger hjelp til å finne ro, betyr ikke at du ikke kan gjøre noe som helst hvis du har behov for en endring.

Det kan være at du kommer til et punkt der du trenger å endre på hvordan barnet sovner. Dette er selvsagt mulig, selv om det ikke alltid er like enkelt som det høres ut som. Du finner forslag til hvordan du kan gå fram nederst i denne artikkelen.

Det er imidlertid viktig at du vet at oppskrifter av typen «slik får du babyen til å sove hele natta», eller «slik lærer du babyen å roe seg selv» fungere helt ulikt på ulike babyer.

❓Lære babyen å sovne selv?

Hva er søvntrening?

Begrepet søvntrening rommer flere ulike metoder for å gjøre barn mindre avhengig av voksne for å sovne ved dupper på dagtid, om kvelden, og når de våkner om natta. Målet er ikke at barnet skal slutte å våkne om natta, men at barnet skal slutte å signalisere at det er våkent.

Det er delte meninger om dette temaet, og fagfolk er uenige i om det er noe de kan anbefale eller ikke.

Les mer her:

❓Hva er søvntrening, og hvordan kan det påvirke amming?

❓Lære babyen å sovne selv?

Hvor bør babyen sove?

Uansett hvor babyen sover, er det viktig at soveforholdene er så trygge som mulig.

Dette er et stort tema som det er viktig å sette seg inn i. Vi har en egen artikkel om dette som handler om alt fra babynest til pustende madrasser:

❓Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Svært mange ender opp med babyen i foreldresenga – enten innimellom eller hele tiden – av flere årsaker:

Babyer sover ofte best tett i nærheten av de voksne, og amming er søvndyssende. Samsoving kan være det som gir best søvn for flest mulig.

Det er derfor svært viktig at alle, også foreldre som ikke har planlagt å samsove, gjør seg kjent anbefalingene rundt hvordan man samsover på tryggest mulig måte.

Samsoving er ikke farlig i seg selv. Men det er noen risikofaktorer som er viktige å vite om – for eksempel at det ikke er anbefalt å samsove hvis man snuser, røyker eller har drukket alkohol, eller å samsove i lenestol eller sofa.

Les mer:

❓Alt du trenger å vite om nattamming

❓Alt du trenger å vite om samsoving

Hedvig Montgomery: – Glem søvnmetodene

Kan vi endre på vaner som ikke lenger fungerer?

Føler du deg stuck i et mønster dere ikke kommer ut av? Er du sliten i armer og rygg av å vugge og bysse babyen? Ammer du mer om natten enn du egentlig orker?

For noen er det nok å endre på rammene rundt sin egen og barnets søvn, som du finner tips til lengre opp i denne artikkelen.

Det kan i tillegg virke frigjørende å tenke på at man ikke må endre på noe eller lære babyen noe, men i stedet bare akseptere at dette med søvn går opp og ned, og at det etter hvert blir bedre.

For andre er ikke dette nok, og de trenger å endre på vaner som ikke fungerer lenger.

Uansett hvilken vei du velger, og uansett om du vil gjøre endringer eller ikke, så vil det kunne være nyttig å ta utgangspunkt i hva som regnes som normalt, hva akkurat ditt barn trenger, hva akkurat ditt barn får til akkurat nå – og ikke urealistiske forventninger om hva barn bør få til.

Det er opp til hver enkelt hva de ønsker å gjøre – men ingen skal føle seg presset til verken det ene eller det andre.

Det er din kropp, dine pupper, ditt barn. Det er du som avgjør om det er bærekraftig eller ikke. Du kan gi barnet ditt trøst, støtte, mat og kos på mange ulike måter. 

Du trenger ikke forklare eller forsvare valgene du gjør overfor verken helsepersonell, familie, venner eller andre.

Hva kan man gjøre?

Det er mye du kan gjøre. Det viktigste er at du gjør endringer på en måte som kjennes riktig for dere. Utfordringen er å finne noe som passer for akkurat deg og ditt barn.

Det er lett å finne oppskrifter på hvordan man endrer på barnets søvn, på nett og i sosiale medier. Det dukker gjerne opp 1-2-3-metoder der det loves at hvis du følger dem, så vil barnet ditt sove gjennom natta etter x dager. Men er det egentlig så enkelt?

En stor del av årsaken til at Ferber og lignende ekstinksjonsmetoder har blitt så utbredte er sannsynligvis at de gir en relativt enkel oppskrift som man skal følge for å få et gitt resultat: Barnet skal gråte alene i x minutter før du går inn, og antall minutter barnet skal gråte før du går inn, skal øke fra dag til dag.

Barnet vil sannsynligvis etterhvert slutte å gråte ved å bruke denne metoden. Men det er ingen som kan si hvor lang tid det vil ta for akkurat ditt barn, hvordan dere vil reagere på det, om det gjør at barnet faktisk sover bedre, og hva som egentlig skjer i barnets hode – som vi har skrevet mer om i artikkelen vår om søvntrening.

Noen opplever at disse metodene er til hjelp, andre ikke. De som har laget oppskriftene kjenner ikke deg og ditt barn, og metodene tar ikke hensyn til at barn er ulike og reagerer ulikt.

Selv om du ikke ønsker å bruke søvntreningsmetoder som innebærer å la barnet gråte uten å kunne trøste som du pleier, så kan du likevel ha behov for å gjøre endringer. Dette er selvsagt mulig å få til. Du trenger ikke holde ut en situasjon som ikke er holdbar for deg.

Hvis man tar utgangspunkt i hva som regnes som normal, biologisk spedbarnssøvn er det vanskelig (og heller ikke ønskelig) å lage enkle oppskrifter som passer for alle, og som får deg fra a til b på en gitt tid. Barn og foreldre er ulike, og det krever en individuell tilnærming.

Normal søvn for en nyfødt vil heller ikke være det samme for en baby på null, seks, 12 eller 18 måneder, og tilnærmingen må være annerledes.

Du må derfor ta utgangspunkt i barnets alder, modenhet, temperament, personlighet osv. og lage din egen, individuelle «oppskrift» basert på dine og barnets behov, og hvor lang tid du ønsker å bruke på prosessen.

Hvis du for eksempel vil slutte å amme i søvn, eller slutte å sove i samme seng som barnet, så kan det være lurt å ta det gradvis og i etapper.

Dette kan for eksempel skje ved at du ved samsoving gradvis legger deg lengre og lengre unna barnet, eller at du slutter å amme i søvn ved å prøve å koble fra når babyen nesten har sovna for å se hva som skjer.

Her finner du ulike ressurser med forslag til hvordan du kan gjøre det:

Artikler på ammehjelpen.no

• Amme i søvn?
• Lære babyen å sovne selv?
• Alt du trenger å vite om nattamming
• Alt du trenger å vite om samsoving

Bøker (ingen av dem er sponset)

• Helen Ball: How Babies Sleep
• Lyndsey Hookway: Let’s Talk about Your New Family’s Sleep
• Maria Bakkeid: Lilleminis sovebok

Plukk det du syns høres fornuftig ut og som du tror du kan passe. Hva som er riktig metode for deg trenger ikke være den samme som venninnen din bruker. Dere er ulike, og barna deres er ulike.

Kan vi gjøre endringer uten at det innebærer gråt?

Hvis du kan gjøre endringene gradvis, i et tempo som passer for barnet, så kan det være at det går uten gråt eller stress for noen av dere. Hvis du trenger å speede opp prosessen, så kan det innebære gråt.

Men dette er ikke svart/hvitt og kommer an på blant annet barnets temperament, personlighet og evne til å justere seg – og hvor rolig du klarer å holde deg selv.

Det er ikke unormalt at barn gråter hvis man gjør endringer i rutiner. Gråten er ikke noe man nødvendigvis må eller kan unngå hvis man vil gjøre endringer. Man klarer ikke alltid å unngå eller stoppe gråt.

Det viktige er at vi er til stede, trøster så godt vi kan, er rolige selv og viser barnet at vi prøver å hjelpe.

Hvis det er viktig for deg å unngå tradisjonell søvntrening med ekstinksjonsmetoder, så er det kanskje fint å vite at det ikke er det samme som at babyen gråter inntil deg eller i armene dine mens du trøster så godt du kan.

Barn kan ikke alltid få det på den måten de er vant med, men det er viktig at vi anerkjenner følelsene som kan oppstå og forstår at det kan være vanskelig for barnet å finne ro på en annen måte.

❓Lære babyen å sovne selv?

Det er vanlig at prosessen kan ta litt tid

Hvis dere har bestemt dere for å prøve et bestemt opplegg, men kjenner at dere ikke er trygge i avgjørelsen, eller at barnet ikke virker klart – så er det bedre å vente noen dager eller uker før dere eventuelt prøver igjen.

Det kan ofte føles som om dere går ett skritt frem og to tilbake – spesielt i forbindelse med sykdom eller endringer i barnets liv.

Uansett alder på barnet er det viktig å ikke være redd for å avbryte eller utsette prosjektet hvis det blir for vanskelig.

Du skal ikke tvinge deg selv til å «stå i det» eller holde ut noe som kjennes helt feil for deg eller barnet.

Det er aldri feil å løfte opp og trøste et barn som gråter.

Hvor kan jeg få hjelp?

Snakk med helsepersonell du stoler på, for eksempel en helsesykepleier som kjenner deg og barnet ditt.

Uansett hvilken vei du som forelder ønsker å gå omkring barn og søvn, så er det viktig med en helhetlig tilnærming der du får korrekt, nyansert og individuelt tilpasset veiledning omkring både amming og søvn slik at du blir i stand til å ta informerte valg som passer for deg og din situasjon.

I Ammehjelpsgruppen på Facebook kan du søke på hva andre mødre har gjort i lignende situasjoner. Du kan også stille spørsmål, åpent eller anonymt.

Hva hvis ingenting fungerer?

Hvis du kjenner at du nærmer deg bristepunktet, så er det viktigere enn noen gang å skape lommer for deg selv der du kan puste litt og få rom til å sove, hvile og hente nye krefter.

Se over de to første avsnittene i denne artikkelen igjen som handler om å optimalisere egen og barnets søvn: Er det noe du kan gjøre som ikke krever så mye innsats fra deg?

🔸Hvilke strategier er det som fungerer «minst dårlig» akkurat nå?
🔸På hvilken måte får flest mulig i familien mest mulig søvn?
🔸Kan noen du stoler på ta ansvar for babyen en natt, eller deler av natten, slik at du får sove uforstyrret?
🔸Hva kan du gjøre som gir deg påfyll og energi i hverdagene?
🔸Har dere familie eller venner i nærheten som kan avlaste dere?
🔸Hvilke områder kan dere senke kravene på for en periode?

Dette kan gi deg overskuddet du trenger for å kunne finne gode løsninger.

Søk hjelp og støtte hvis dere trenger det. Snakk med andre som opplever det samme, og med helsepersonell, venner og familie.

Trenger dere noen å snakke med utenom helsestasjonens åpningstid? Ring Foreldresupport: tlf. 116 123 (tast 2)

Det som uansett er helt sikkert, er at det vil gå seg til etterhvert – uansett om dere tar grep eller ikke, og uansett hvor vanskelig og umulig det kan føles akkurat nå 🧡

Tema

Ammeinnlegget

Kan morsmelk brukes til hudpleie?

Morsmelk er mer enn mat for barnet. Morsmelk har blant annet blitt brukt mot såre brystknopper, tørr hud, tett nese, insektstikk og mye mer.

Morsmelk inneholder unike ingredienser som ikke finnes samlet noe annet sted: 

Fett, proteiner, karbohydrater, vitaminer, mineraler, antistoffer, hormoner, stamceller, gode bakterier og bakteriedrepende stoffer – og mye annet som er viktig for utviklingen av barnets kropp.

Morsmelk er den optimale maten for spedbarn.

❓ Hva inneholder morsmelk?

Men innholdet gjør at morsmelk også kan brukes til mye annet!

Morsmelk har tradisjonelt blitt brukt i folkemedisinen^1-4 som universalmiddel mot en rekke småplager hos både liten og stor.

Det vanligste er å bruke morsmelk til barn – både i badevann, rett på huden, i nesen og i øynene.

Men noen mødre bruker også morsmelk som hudpleie til seg selv, og som sminkefjerner. De opplever for eksempel at huden blir mykere og mindre irritert, og at kviser, sår og/eller eksem forsvinner raskere.

Det finnes litt forskning på noen av de ulike bruksområdene (kilder nederst under artikkelen), men det meste er basert på erfaring.

Dette er noe av det som morsmelk har vært brukt mot:

🐝 Insektstikk
☀️ Lett solbrenthet
🚼 Bleieutslett^5,6
🩸 Små sår
🟥 Hormonutslett
🌋 Kviser
📜 Tørr hud
🔺 Lett eksem¹³
🔴 Såre brystknopper^11,12
👶🏻 Navlestell etter fødsel⁷
👃🏻 Tett nese⁹
👁️ Lett øyebetennelse^13-17
💧 Tette tårekanaler^13-17

Ditt nærmeste apotek er altså kanskje nærmere enn du tror?

Fersk melk vil være å foretrekke til de fleste bruksområder, spesielt hvis du ønsker å prøve morsmelk i øyne eller nese. Da må morsmelken være så fersk som mulig, altså ikke avkjølt eller tidligere fryst. Dette er viktig for å unngå bakterievekst og for å sørge for at mest mulig av de beskyttende og bakteriedrepende stoffene er tilstede.

⚠️ Noen tilstander krever medisinsk behandling. Kontakt derfor helsepersonell hvis plagene vedvarer eller blir verre.

Ikke-medikamentelle tiltak – som bruk av morsmelk – skal ikke være en erstatning for nødvendig kontakt med helsepersonell.

Men ved lette plager er det ikke noe i veien for å prøve morsmelk og se om det hjelper.

Tema

Ammeinnlegget

Morsmelk som nesedråper?

Tett nese hos spedbarn kan forstyrre både amming, spising og soving. Her finner du tips til hvordan du kan gjøre det enklere for barnet.

Kan morsmelk brukes i nesen?

Spedbarn puster stort sett med nesen. Tett nese kan derfor gjøre det vanskelig å både spise og sove. For å åpne opp i en tett babynese kan du i følge Helsenorge.no bruke saltvann, morsmelk, eller begge deler.

Følgende står på Helsenorge – Tett nese hos barn:

«Morsmelk kan også benyttes som nesedråper til spedbarn. Saltvann og morsmelk kan føre til nysing, noe som også renser nesen. Saltvann eller morsmelk kan brukes så ofte man vil, og særlig før måltidene og når barnet skal sove. (…)

Hvis barnet har problemer med å suge melk på grunn av nesetetthet, kan man før måltidene dryppe morsmelk eller saltvannsdråper i neseborene på barnet. Tørk eller klem bort slimet med en klut eller bruk nesesug eller ballongsprøyte for å suge slim ut av nesen.

Ved rene neselyder eller snorkelyder fra nesen som ellers ikke plager barnet, behøver man ikke gjøre noe. Man kan gjerne prøve å dryppe litt morsmelk eller saltvannsdråper i nesen og høre om lydene forsvinner(1).»

Det finnes lite forskning på effekten av morsmelk som nesedråper, og bruken er basert på erfaring.

I en undersøkelse blant polske mødre oppga 86 prosent at morsmelk hadde positiv effekt på tett nese hos barna(2).

Morsmelk inneholder antistoffer som beskytter slimhinner. I tillegg virker morsmelk bakteriedrepende og betennelsesdempende.

❓ Hva inneholder morsmelk?

Det finnes forskning som viser at amming beskytter mot luftveisinfeksjoner(6) og at det kan bidra til en hensiktsmessig bakterieflora i nesen (2). En liten studie på premature barn med alvorlig hjerneskade antyder at morsmelk som nesedråper bidro til bedring, blant annet fordi stamceller i morsmelk kan nå hjernen på denne måten (3,4).

Kan det være farlig at babyen får melk i nesen?

Noen har hørt at det er farlig at babyen får morsmelk i nesen, eller at det kan gjøre nesen tettere.

Morsmelk har lenge vært brukt for å løse opp i tette baby- og småbarnsneser, både av helsepersonell og foreldre.

Det er vanlig at spedbarn får melk i nesen i forbindelse med amming, og det er ikke noe man skal trenge å være redd for.

At babyen innimellom får morsmelk i nesen under amming skjer oftere i begynnelsen mens babyen lærer seg å koordinere diing, svelging og pusting. Det kan også lettere skje hvis du har mye melk og sterk utdriving. Det kan hjelpe å lene seg bakover i en tilbakelent ammestilling.

En sjelden årsak til at det ofte kommer melk ut av babyens nese kan være ganespalte. Snakk med helsepersonell hvis du har spørsmål omkring dette.

Hvordan gjør jeg det?

Hvis du vil bruke morsmelk som nesedråper, så er det viktig å bruke så fersk melk som mulig – altså ikke avkjølt eller tidligere fryst melk.

Dette er viktig for å unngå bakterievekst og for å sørge for at mest mulig av de beskyttende og bakteriedrepende stoffene er tilstede.

Noen klarer å håndmelke inn i nesen til barnet, men det enkleste er kanskje å håndmelke i en kopp og dra opp melka i en sprøyte uten spiss.

Drypp eller sprut melka inn i barnets nesebor før amming.

Gjenta ved behov, spesielt før babyen skal spise (1).

Hva hvis det ikke hjelper?

Noen opplever at morsmelk fungerer best, andre sverger til saltvann.

Hvis det er mye snørr og slim kan det hjelpe å ha barnet i dusjen eller gi det et bad. Passe varm damp og fuktighet kan hjelpe til å løsne snørret slik at det renner ut. Ulike nesesugere kan brukes med forsiktighet (1).

Å holde barnet oppreist vil kunne hjelpe, både under og mellom amminger. Du kan også korte ned på ammingene, og i stedet amme oftere.

⚠️ Kontakt helsepersonell hvis du er bekymret for barnet ditt, for eksempel hvis tett nese gjør at babyen ikke klarer å få i seg melk som normalt, eller hvis babyen strever med pusten.

Les mer:

❓Amming hvis barnet er sykt?

❓Hva kan morsmelk brukes til?

Tema

Ammeinnlegget

Hva skjer når babyen blir «overtrøtt»?

Det er lett å bli stressa og frustrert når barnet ikke sovner. Men det kan gjøre det enda vanskeligere for barnet å finne ro. Løsningen er ofte å starte med seg selv, ikke barnet.

Hva handler denne teksten om?

Hvis du har googlet «overtrøtt baby» og havnet her, så ønsker du deg kanskje en enkel oppskrift på hvordan du unngår at babyen blir overtrøtt? Eller en magisk løsning som får babyen til å sovne på null komma svisj?

Det finner du ikke her 💛

Du finner i stedet:

▪️ en forklaring på hva som menes med overtrøtt

▪️ teorier om hva som egentlig skjer

▪️ forslag til hva du kan gjøre hvis barnet ditt allerede har blitt det som kalles «overtrøtt», eller hvis barnet er urolig av andre årsaker, gråter eller er ute av seg:

Det kan for eksempel være lurt å prøve å…

1) endre tankegang
2) være rolig selv
3) overføre ro til barnet

I denne teksten beskriver vi hvordan du kan gjøre dette, uansett hvor gammelt barnet ditt er. Det er ingen garanti for bedre søvn. Men det kan bidra til å gjøre situasjonen enklere å takle.

Din oppgave som forelder er ikke å få barnet til å sovne. Det er å hjelpe barnet til å finne ro.

Og for å få til dét, kan det altså være en god idé å starte med seg selv.

Hva menes med å være overtrøtt?

Hva det vil si å være overtrøtt har ikke en nøyaktig definisjon. Vi sier ofte at babyer og barn er overtrøtte når vi tenker at de er forbi et magisk punkt der de burde sovet, men ikke gjør det. De er i stedet misfornøyde, grinete, kavete, sutrete, oppkavede, sinte eller veldig aktive. 

«Overtrøtthet» er en fryktet tilstand blant mange foreldre. Det er nemlig ikke alltid så lett å finne punktet der ungen bikker over fra våken til trøtt til «overtrøtt». Resultatet er gjerne at leggingen blir vanskelig, og at humøret daler hos både liten og stor.

Noen foreldre skylder på seg selv. De kjenner på at de burde fått barnet til å sove mye før, at de burde sett det komme, og at de på en eller annen måte kunne forhindret det.

Det er en kilde til mye stress.

Det er lett å bli irritert og frustrert.

Noen skylder på barnet. De sier at babyen «kjemper mot søvnen», «nekter å sove» eller noe annet som handler om at den lille på en eller annen måte har «bestemt seg» for å ikke sove.

Ingenting av dette er spesielt nyttig – eller sant:

Selv om det virker som om babyen «nekter å sove», så er det ikke det som skjer. En baby har ikke hjernekapasiteten som trengs for å kunne bestemme seg for å holde seg våken.

Og selv om vi prøver å følge med på babyens signaler om trøtthet (som å gni seg i ansiktet, unngå øyekontakt, gjespe, bli urolig osv), så er det ikke alltid like lett å oppfatte. Det kan være vanskelig å forhindre at babyen bikker over. Noen ganger er det helt umulig.

«Overtrøtt» kan dessuten være et misvisende begrep, og det er ikke sånn at det nødvendigvis handler om at babyen er «for trøtt».

Hvorfor sovner ikke babyen?

Av og til kan vi tro at babyen er «overtrøtt», og derfor ikke sovner – men så er ikke babyen egentlig trøtt. Dette kan skje hvis vi feiltolker babyens signaler, eller ser på klokka og følger skjema for «anbefalt våkentid» uten å følge med på hva babyen egentlig prøver å fortelle oss.

Kanskje babyen bare kjeder seg, trenger nærhet, ny bleie – eller et skifte av omgivelser?

Eller kanskje er babyen sliten av inntrykk? I ferd med å bli syk? Har vondt eller ubehag et sted? Eller bare rett og slett har en dårlig dag?

Da er det ikke søvn barnet trenger, men hjelp til å roe seg. Du kan uansett årsak bruke tipsene du finner litt lengre ned i denne teksten.

Men hva hvis babyen faktisk er trøtt og bør sove, men ikke sovner? Hvorfor skjer det? Og hvordan kan vi takle det på en god måte, når uroen øker hos både foreldre og barn?

Søvntrykket bygger seg opp gjennom dagen og gjør at vi til slutt bare blir så trøtte at vi må sove. Dette trykket bygger seg raskere opp hos babyer og barn enn hos voksne.

Professor Helen Ball er en anerkjent søvnforsker som leder et søvnsenter i England. Hun forklarer at det vi kaller «overtrøtt» er konflikten mellom høyt søvntrykk og noe som blokkerer effekten av søvntrykket. 

Les artikkelen av Helen Ball: What’s really going on when a child is ‘overtired’ – and how to help them go to sleep

Hvis du er engstelig, redd, sint, overstimulert eller oppkavet vil det kunne hindre deg i å sovne, selv når du er veldig trøtt. Stresshormonene kortisol og adrenalin tar over. Dette er en overlevelsesmekanisme som kan bidra til at vi holder oss våkne når vi tror vi er i fare – uansett hvor trøtte vi er – og uansett om vi virkelig er i fare eller ikke.

Med andre ord:

Et barn blir overtrøtt når han er trøtt samtidig som det er «noe» som gjør det vanskelig å sovne.

Dette «noe» kan være i omgivelsene, som lys, lyd og støy – men også at barnet er overstimulert eller for overveldet av følelser og inntrykk til at hun klarer å finne ro. Det kan skyldes fysiske smerter. Eller en kombinasjon av flere ting.

Lyndsey Hookway (IBCLC, amme- og søvnveileder) bruker ofte et uttrykk som understreker dette: «Du kan ikke sove med foten på gasspedalen».

Det er vanskelig å sovne hvis hjernen og kroppen er i full sving. Og alt blir vanskeligere å håndtere når vi er trøtte.

Hva kan jeg gjøre?

Alle mennesker sovner lettest hvis vi er rolige og føler oss trygge. 

Mennesker påvirker hverandre. Er vi inne i en god sirkel der vi gjør hverandre rolige? Eller er vi i en ond sirkel der vi stresser hverandre?

Barn klarer ofte ikke å roe seg selv, spesielt hvis strikken allerede er dratt for langt.

Da er det vår jobb som voksne å hjelpe dem til å finne nok ro til at søvnen klarer å finne dem.

Vi skal rett og slett prøve å dempe effektene som stresshormonene adrenalin og kortisol har på kroppen ved hjelp av blant annet anti-stresshormonet oksytocin, som fremmer ro – både hos oss selv og hos barnet.

✅ Første steg er å prøve å endre tankegang:

Vi kan ikke tvinge noen til å sovne. Du kan ikke tvinge barnet ditt til å finne ro.

Men du kan kontrollere deg selv, og hva du tenker omkring situasjonen.

Prøv derfor å flytte din egen tankegang fra

❌ nå må jeg få barnet til å sovne, til

⭐ nå gjør jeg mitt beste for å hjelpe barnet til å finne ro.

Det føles bedre, ikke sant?

✅ Neste steg er at du prøver å holde deg rolig selv:

Det er ikke alltid like enkelt å få til. Å føle på at du ikke klarer å få babyen til å sovne kan være en kilde til mye stress. Det er også lett å bli stresset hvis babyen er urolig, gråter eller ikke vil ta brystet. Du kan i tillegg bli både irritert og frustrert.

Noen opplever at det å endre tankegang som nevnt i forrige punkt er det som trengs for å fjerne stress fra situasjonen. Andre trenger å jobbe litt ekstra med å få ned stressnivået.

Stress og frustrasjon «smitter» lett over på barnet. Det kan gjøre at situasjonen eskalerer og blir verre, og det blir vanskeligere og vanskeligere for barnet å sovne.

Du vet selv best hva som roer deg hvis du er veldig stressa. For noen er det å ta en time-out i noen minutter, for andre er det å høre på fin musikk, hente litt frisk luft, eller få en god klem fra partner eller noen andre de er glade i.

Et nyttig triks er også å ta kontroll på pusten. Dette kan være enklere sagt enn gjort, men helt konkret kan det handle om å telle til tre mens du puster inn og til seks mens du puster ut. Antall sekunder er ikke så viktig, det viktige er at utpusten er lengre enn innpusten. Dette kan bidra til å roe nervesystemet ditt.

Gjenta dette flere ganger, til du begynner å kjenne deg roligere. Noen blir roligere med det samme, andre trenger mer tid.

Når du kjenner deg roligere på innsiden, er det enklere å hjelpe barnet.

✅ Tredje steg er å gjøre ditt beste for å overføre ro til barnet:

Det er mange måter å hjelpe barnet på. 

Amming (vel å merke når ammingen går bra) gjør at både barnet og den som ammer skiller ut hormoner som gjør oss rolige. Og hvis du blir rolig, så er det altså enklere for barnet å bli rolig. Amming fungerer ofte godt for å skru ned tempoet en overveldet liten kropp på grunn av den fysiske nærheten, selve sugingen og innholdet i melka. Les mer om å amme i søvn.

Treg utdriving av melk kan gjøre barnet kavete, noe som igjen kan stresse deg, og dere kommer inn i en ond sirkel. Hvis du klarer å få kontroll på pusten og finne ro, så kan det bidra til at melka flyter lettere. Stress kan nemlig hemme utskillelsen av oksytocin, hormonet som blant annet hjelper melka ut av brystet.

Oksytocin er også et anti-stresshormon. Det kalles ofte for kjærlighetshormonet fordi det fremmes av kos og nærhet. Fysisk kontakt er som regel effektivt for å «smitte» barnet med ro. 

Å bære, bysse, vugge eller holde inntil er derfor effektivt – eller å svøpe et teppe rundt barnet.

Noen barn trenger imidlertid å få være litt i fred, uten stimuli fra kroppskontakt. Kanskje blir de rolige av at du synger, leser eller nynner, snakker med rolig stemme, ligger ved siden av, eller bare er i samme rom.

Vi skriver om andre gode måter å roe babyen på i artikkelen vår om kveldsuro og i artikkelen om «kolikk» og utrøstelig gråt.

Noen tips derfra er å skifte omgivelser (gå ut av rommet dere er i, inn i et annet rom eller rundt i huset) tilby hudkontakt, bær babyen mage mot mage, eller gå ut i frisk luft med babyen i bæretøy eller vogn.

Du må ikke nødvendigvis gjøre ett eller flere av disse tiltakene helt til barnet sovner – selv om du selvsagt også kan gjøre det. Poenget er at barnet må være rolig og kjenne seg trygg for at søvnen skal kunne komme. Dette gjelder både for babyer og større barn – og voksne.

Du kan tenke på dette hver gang barnet skal sove, ikke bare ved klassisk «overtrøtthet».

Oppgaven din er altså ikke å få barnet til å sovne. Oppgaven er å hjelpe barnet til å slappe av og finne ro. Da vil det være enklere for barnet å sovne – hvis barnet faktisk er trøtt.

Hva hvis det ikke fungerer?

Som nevnt øverst på denne siden: Noen ganger feiltolker vi babyens signaler. Vi tror at babyen er trøtt, men hva hvis babyen i stedet kjeder seg, trenger nærhet, ny bleie – eller skjerming fra inntrykk? Hva hvis babyen i ferd med å bli syk – eller rett og slett har en dårlig dag?

Babyen vil da kunne ha behov for aktivitet, eller trøst og hjelp til å finne ro – men søvnen må vente litt.

Men hva hvis det faktisk er søvn som trengs, og du ikke klarer å hjelpe babyen til å finne ro nok til å sovne?

Selv om det er mange som finner hjelp i å takle «overtrøtthet» hos barnet på den måten vi har beskrevet, så gjelder det ikke alle.

Det er ikke sikkert barnet ditt blir rolig eller sovner med det samme, selv om du endrer strategi og tankegang. Det er ikke sikkert at det er det magiske trikset du skulle ønske det var.

Kanskje må du hjelpe barnet mer enn du hadde sett for deg. Kanskje klarer du ikke finne din egen ro.

Men kanskje stemninga blir litt bedre av å flytte fokus fra søvn til ro? Kanskje kan det bidra til at du blir mer oppmerksom på hva DU trenger for å finne ro i hverdagene? Og at dette kan hjelpe dere på sikt?

Eller vil du heller prøve noe annet?

Her kan du lese om søvnregresjoner, nattamming, og om hvordan du kan legge til rette for mest mulig søvn i babytiden 💙💤

Tema

Ammeinnlegget

Råmelk: Den første melka

Råmelken kommer vanligvis ikke i store mengder, men den inneholder alt barnet trenger de første dagene. Råmelken er konsentrert næring for den nyfødte, fungerer som avføringsmiddel, bidrar med antistoffer og gode bakterier til tarmen.

Hva er råmelk?

Råmelken er svært rik på næringsstoffer, immunstoffer og andre komponenter som blant annet bidrar til modningen av barnets tarm.

Råmelken finnes i brystene allerede før barnet fødes. Den kommer som regel i små mengder og er alt barnet trenger de første dagene etter fødsel fram til den mer modne melka kommer etter 2-5 dager.

Råmelken er ofte tykk og gul, helt ulikt melken som produseres seinere i ammeforløpet. Den gule fargen får den av provitaminet beta-karoten, et forstadium av vitamin A.

Råmelk kan også ha andre farger enn gul. Den kan for eksempel være brunaktig, noe som i de fleste tilfeller handler om det som kalles «rusty pipe syndrome» og som er helt ufarlig.

Råmelk kan også være en helt gjennomsiktig og blank væske.

Er råmelken nok for babyen de første dagene?

Ja, for de aller fleste er råmelken nok for barnet de første dagene fram til den mer modne melken kommer.

Magesekken til barnet er liten, og råmelken fordøyes raskt. Barnet vet at ved å søke brystet ofte, så etableres og stimuleres melkeproduksjonen. Dersom barnet får regulere tilgangen til brystet selv, så får det som regel i seg det det har behov for. Det er vanlig at nyfødte søker brystet 8-12 ganger i døgnet eller mer.

Råmelken kommer i små mengder av gangen. Det lages ny hele tiden. Derfor er det viktig at barnet ditt får die så ofte det vil. Jo oftere barnet dier, jo mer melk får det i seg, og jo mer melk vil kroppen din produsere.

Hvis barnet ikke dier, så kan du håndmelke ut råmelken og gi den på kopp, sprøyte eller rett i munnen på barnet. Her kan du lese mer om håndmelking.

Friske, fullbårne barn er utstyrt med et energilager som de kan tære på den første tiden. Ekstra næring i tillegg til råmelken er derfor vanligvis ikke nødvendig.

Produserer jeg råmelk i svangerskapet?

Råmelk (colostrum) blir produsert i brystene i løpet av de siste månedene av svangerskapet. Den lagres i melkeampullene (alveolene) hvor den muligens beskytter brystet mot infeksjoner. 

Hvis du har svangerskapsdiabetes eller at det finnes andre grunner til at barnet ditt vil trenge tillegg til morsmelken etter fødsel kan du håndmelke råmelk de siste ukene av svangerskapet.

Råmelken kan samles i sprøyter, fryses – og tas med til sykehuset når du skal føde. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om håndmelking i svangerskapet. 

Ikke alle kan klemme ut råmelk i svangerskapet. Dette sier ingenting om melkeproduksjonen etter fødsel, som for alvor settes i gang når babyen og morkaken er ute.

Hvorfor er råmelken viktig for barnet?

Råmelken er spesielt verdifull for det nyfødte barnet på grunn av sine unike immunologiske og næringsrike egenskaper.

Den inneholder antistoffer mot mange av de mikroorganismene du selv har blitt utsatt for og som du har bygd opp immunitet overfor. 

Råmelk inneholder store doser antistoffer som blant annet legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm. Dette hindrer at sykdomsfremkallende faktorer tas opp i barnets kropp.

Gode bakterier inntar tarmens slimhinner og forhindrer at de «slemme» bakteriene får plass der. Dette gjelder også morsmelk generelt.

Råmelken fungerer dessuten som avføringsmiddel slik at barnet blir kvitt barnebeket som har ligget i tarmen i svangerskapet.

Les mer om fullammede barns avføring.

Hvor lenge har jeg råmelk i brystene?

Etter omtrent tre-fire dager går råmelken over til mer moden melk, som kommer i større mengder. Melk som produseres i løpet av de ti første dagene etter fødsel kalles overgangsmelk. Mot slutten av andre uke har du vanligvis moden melk i brystene.

Les mer om melkeproduksjonen.

Tilpasser råmelken seg til barnets behov?

Ja. Ikke bare råmelk, men innholdet i morsmelk generelt tilpasses det unike barnet, i det unike miljøet, i den unike alderen barnet er i.

Mødre som føder for tidlig har råmelk med høyere proteininnhold, mer antistoffer og høyere fettinnhold, enn mødre med terminbarn. Neppe tilfeldig: De premature barna har et stort behov for beskyttelse mot infeksjoner, og de trenger mer fett enn terminbarn.

Mødre som lever under dårlige sanitære forhold har melk med flere antistoffer enn mødre som lever i renere omgivelser. Heller ikke dette er tilfeldig.

Barn blir utsatt for de samme bakterier og virus som moren blir fordi de oppholder seg i samme miljø som henne, og trenger beskyttelse mot disse.

Tema

Ammeinnlegget

Ny daglig leder i Ammehjelpen: Stine Treider Arnesen

- Amming har så mange aspekter av forebygging på lang sikt, men også fordeler direkte. Da jeg fant denne jobben falt alle brikkene på plass.

Ammehjelpens mangeårige daglige leder Anne Sigstad gikk av med pensjon i april 2023. Det var mange som ønsket å overta stillingen, men valget falt til slutt på Stine Treider Arnesen. Vi føler selv at vi har vært skikkelig heldige som klarte å slå kloa i henne.

Og hvem er Stine?

– Jeg er en 36 år gammel tobarnsmamma, vokst opp i Hedmark, gift med en kornbonde og bor i dag på gård i fantastiske Ås. Jeg er genuint opptatt av forebygging og hvilke muligheter dette gir for god helse i et langt liv.

Jeg var ferdig utdannet i 2015 med en mastergrad i samfunnsernæring, og fikk raskt jobb i matvarebransjen. Her jobbet jeg med litt forskjellig, alt fra kundeservice det første året, til fagsjef for produktkvalitet med ansvar for helse og ernæring.

– Meningen med jobblivet!

– Da jeg skulle bli mamma for første gang i 2019, var jeg veldig opptatt av å ha mest mulig informasjon i forkant for hva som ventet meg med en baby. I tillegg var det mye påstander og informasjon fra familie og venner som jeg følte meg usikker på. Derfor søkte jeg etter informasjon som var basert på vitenskap og som ga mening for meg.

Dette fant jeg på Ammehjelpens nettsider. Jeg og var overlykkelig for at jeg med trygghet kunne stå i de valgene jeg ønsket å ta, og som jeg tok, da sønnen min ble født. Jeg var innom nettsidene ofte for å lete etter svar ettersom utfordringene oppsto. Jeg fant alltid gode svar som hjalp meg i den situasjonen jeg var i.

Så i oktober 2022, nesten ett år etter at andremann var født, tenkte jeg at «nå har jeg kapasitet til bli ammehjelper», og jeg søkte opp nettsiden for å finne veien inn. Der sto det øverst på siden med gul ramme «Er du vår nye daglige leder?».

Da kjente jeg at jeg rødmet og ble skikkelig glad. For JA! Dette vil jeg jobbe med. Dette er jo meningen med min utdannelse – og essensen eller grunnmuren – i nettopp samfunnsernæring.

Hvis jeg kan få være med på innsiden av Ammehjelpen og bidra til at mødre får den informasjonen de trenger og støtten på veien til å kunne amme sine barn, ja – da føler jeg at jeg gjør noe utrolig viktig.

I tillegg er jeg opptatt av mulighetene vi som samfunn har til å forebygge uhelse. Nettopp amming har så mange aspekter av forebygging på lang sikt, men også fordeler direkte. Da jeg fant denne jobben falt alle brikkene på plass. Og jeg tenkte, der, der er meningen med jobblivet!

Med utdanning innenfor ernæring går du i fotsporene til Ammehjelpens grunnlegger Elisabet Helsing. Hva tenker du om dette? 

– Når jeg tenker på Elisabet Helsing og alle de flotte damene som har vært med, og fortsatt er med i Ammehjelpen, får jeg tårer i øynene. Jeg er så stolt, ydmyk og takknemlig for det arbeidet de har lagt ned som har gjort Ammehjelpen til det den er i dag. Jeg er så heldig som får denne muligheten og stolt over å kunne ha med meg ernæring som bakgrunn for dette arbeidet.

Som jeg nevnte tidligere er amming for meg grunnmuren i ernæring. Det er det første vi kan gi barna etter fødsel som legger et godt grunnlag for livet videre. Og det er jo derfor det er så viktig å støtte mor på denne reisen, som jo er den som ammer barnet.

– Forunderlig at samfunnet ikke tenker mer forebyggende

– Det er flere viktige årsaker til at jeg ønsker å jobbe for Ammehjelpen:

Amming kan være helt fantastisk og magisk hvis det går godt, og det kan være skikkelig ille, sårt, vondt og utmattende hvis det ikke går som man ønsker eller håper.

Jeg ønsker at alle kommende mødre og alle som ammer skal få muligheten til å ta informerte valg som er basert på kunnskap, og ikke tro. Det er viktig at alle får en så fin ammereise som mulig, uansett om reisen foregår i én dag eller over mange år.

I tillegg ønsker jeg at amming ut over babyalderen normaliseres og ikke blir kritisert eller kommentert av andre. Det gjør meg trist og frustrert at noen kan mene at amming har en utløpsdato som man må holde seg innenfor.

Jeg savner også at den gravide (med følge) får mye mer informasjon om amming i svangerskapet. På den måten kan de vite mer hva som kan møte dem når barnet er født. Jeg tror det vil gagne alle å vite mer om hva som skjer med brystene, barnet og melken etter fødsel, og hva som kan oppstå av problemer. Jeg tror dette vil gjøre at flere ammer sine barn med trygghet og tro på egne bryst.

Amming er en rettighet for mor og barn som må kjempes for på så mange plan. Det er forunderlig at samfunnet ikke tenker mer forebyggende også her, med all informasjonen som finnes. Amming sparer samfunnet for utrolig mye ved å legge det beste grunnlaget for god helse for barnet og minske risiko for uhelse hos mor fremover. Hvorfor forstår ikke alle det?

Alt dette får jeg jobbet med som daglig leder ved at jeg skal ta vare på våre fantastiske frivillige ammehjelpere som hele døgnet, året rundt tar imot telefoner, sms-er, e-eposter, svarer på spørsmål i sosiale medier og drar på hjemmebesøk og hjelper de mødrene som trenger og ønsker det. Uten ammehjelperne finnes ikke Ammehjelpen!

Jeg vil forsøke å synliggjøre arbeidet og bidra til at Ammehjelpen får den anerkjennelsen og økonomiske støtten som trengs for å opprettholde en bærekraftig organisasjon.

Jeg føler oppriktig at denne jobben i Ammehjelpen er noe av det viktigste jeg kommer til å gjøre i dette livet.

– Ammehjelpen trygget meg i å bli tøffere og si imot

– Som nevnt over brukte jeg mye tid på å finne god og trygg informasjon før fødsel og etterpå. Det står mye om normal spedbarnsatferd i Ammehjelpens kanaler, et tema som folk flest har mange teorier og meninger om. Fra omgivelsene kommer forslag om skrikekurer, og utsagn som «skal hen spise nå igjen?», «nå har du vært hos mamma hele tiden, så nå kan du være hos meg», «hen må lære seg å ligge alene», eller «du trenger litt fri du også».

Alt dette brøt meg ned som førstegangsmamma. Jeg ble veldig usikker fordi alt i meg sa «Gi meg barnet mitt tilbake! Jeg trenger å ha han hos meg, og han trenger å være hos meg».

Dette fikk jeg bekreftet via Ammehjelpens nettsider og sosiale medier, noe som trygget meg i å bli tøffere og si imot. Så TAKK for det utrolig viktige arbeidet!

Jeg brukte nettsidene og SoMe-sidene daglig, lenge, både med første og andre barn. Jeg har også mange venninner som har vært i kontakt med Ammehjelpen, og som sier at uten ammehjelperen de hadde kontakt med, så hadde de ikke fått til å amme.

Det er trist, men også helt fantastisk. Det er trist fordi de ikke fikk den hjelpen de trengte fra det offentlige, og fantastisk fordi de fikk så god hjelp akkurat da de trengte det.

Jeg er så takknemlig for at Ammehjelpen finnes. For meg har ammehjelpen vært redningen for en god ammeopplevelse og ammereise med mine barn. Amming er så mye mer enn «bare» mat.

– Det var mye som overrasket meg

– Jeg leste jeg meg grundig opp på og hørte podkaster om «alt» relatert til fødsel og spedbarn, og også mye om amming. Jeg hadde så lyst til å få det til, og jeg var redd for å få en dårlig opplevelse. Jeg tror dette gjorde at jeg var relativt godt forberedt.

Dette er en del av motivasjonen min for å jobbe i Ammehjelpen. Jeg forstår at ikke alle har den samme muligheten og ønsket om å søke opp denne informasjonen selv.

Det jeg ble mest overrasket over var at brystene ble kjempestore og harde da melken kom i starten. Og at utdrivingen var ubehagelig. Det hadde ingen sagt at den kunne være.

Jeg visste heller ikke hvilke tegn man burde se etter når barnet begynner å bli sultent, før det eskalerer og blir vanskelig for begge.

Det var mye som overrasket meg, til tross for at jeg hadde forsøkt å lese meg opp.

Jeg ble også overrasket over at mange synes det var ubehagelig med amming jo eldre barnet ble, og at de hadde meninger om når det ikke var nødvendig med morsmelk lenger. Det synes jeg var veldig vanskelig å stå i, for det var som om noen sto ved siden av meg og fortalte meg hvor ekkel jeg var.

Amming har vært – og er – fortsatt så mye for meg. Det har vært alt fra maten til barna mine, trøst, innsovning, mat ved sykdom, trygghet, lettvinthet, kos og kjærlighet.

Jeg er så takknemlig for den ene ammereisen jeg har hatt med min eldste som endte ved 2 år og 3 måneders alder, og for den andre ammereisen jeg fortsatt har med yngste som er 1,5 år nå.

– Grunnlaget for god helse for kommende generasjoner

– Det gjør meg så trist, at Ammehjelpen som helt tydelig er en del av grunnlaget for barselomsorgen må ty til Spleis for å overleve. Vi får over 30 000 henvendelser i året. Hva hvis alle disse måtte kontakte det offentlige helsevesenet i stedet? Hadde helsestasjoner og fastleger hatt kapasitet og kunnskap nok til å svare?

Ammehjelpen bidrar med tilgjengelighet og trygg kunnskapsbasert hjelp døgnet rundt. Vi hjelper mødre til å forstå utfordringene de har, og vi hjelper dem med få løst problemet/problemene de opplever med sin amming.

På denne måten bidrar Ammehjelpen til at flere ammer sine barn, og at flere ammer lengre enn de kunne gjort. Dette legger grunnlaget for god helse for kommende generasjoner.

Hvis ikke dette er fremtidsrettet, bærekraftig og et stort bidrag til å redusere statlige utgifter til helse for både mor og barn, så vet ikke jeg.

Jeg tror Ammehjelpen er kommet for å bli. Med sine gode 55 år til nå, så kan jeg ikke se at vi plutselig har kroken på døren i morgen.

Så lenge mor og barn har utfordringer de ikke får løst i det offentlige, vil det være behov for Ammehjelpen. Men med lite bærekraftig økonomi kan det bli utfordrende med tiden.

Kontakt Stine Treider Arnesen

Les om Ammehjelpen: Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Tema

Ammeinnlegget

Vi trenger din hjelp!

Vi i Ammehjelpen ønsker å undersøke om det er noe vi kan gjøre for at nettsiden vår skal bli enda enklere å finne fram på. Vil du hjelpe oss?

Vi har laget et spørreskjema der du kan svare på noen spørsmål og si din mening om Ammehjelpens nettside. Spørreskjemaet er anonymt, og det tar bare noen minutter å svare på.

➡️ Her finner du skjemaet.

T U S E N T A K K 💚

Tema

Ammeinnlegget