Kan jeg amme hvis jeg er syk?

Sykdom er som regel ikke et hinder for å amme - med mindre du er så syk at du ikke greier å amme, eller hvis de medikamentene du må bruke ikke er forenlige med amming.

Kan jeg ta medisiner selv om jeg ammer?

De aller fleste medisiner er trygge å ta når man ammer

Selv om det står i pakningsvedlegget at medikamentet ikke kan brukes under amming, så er det ikke sikkert at det stemmer. Informasjonen i pakningsvedlegget er skrevet av produsenten som tar forbehold for å unngå søksmål – og er ikke basert på medisinske vurderinger. Spør derfor en uavhengig kilde, for eksempel tryggmammamedisin.no eller Relis.no.

Som regel finnes det alternativer som er ammevennlige, men det er også medisiner som ikke kan brukes hvis man ammer.

Les mer i artikkelen vår om medisiner og amming.

Kan jeg amme hvis jeg har brystbetennelse, abscess eller puss i melka?

Ja, det kan du. Amming er en viktig del av behandlingen. Ammingen bør fortsette ved brystbetennelse og abcess.

Selv om det kan virke ekkelt å gi barnet melk med puss i, så er det ikke farlig. Du kan trygt amme selv om det er puss i melken.

Kan jeg amme hvis jeg har omgangssyke, influensa eller forkjølelse?

Ammede barn har vanligvis god motstand mot infeksjoner. Dette er fordi antistoffene mot sykdommen som du har overføres fra deg til barnet via morsmelken.

Det beste er derfor å fortsette ammingen så ofte som mulig for å forebygge sykdom hos barnet.

Det er altså som regel ikke noen grunn til å la være å amme for å unngå smitte.

Du bør imidlertid være nøye med håndvask og andre smitteforebyggende tiltak som å hoste eller nyse i armkroken eller i et papirlommetørkle.

Kan jeg amme hvis jeg er smittet av covid-19?

Du kan amme hvis du er smittet av covid-19.

På FHI finner du informasjon om amming og covid-19. Denne informasjonen oppdateres ikke lenger.

Kan jeg amme hvis jeg er matforgiftet?

Du kan amme hvis du har spist eller drukket noe som har gjort deg matforgiftet, og at du kaster opp eller har diaré.

Det vil ikke kunne gjøre at barnet også blir matforgiftet. Her kan du lese mer om det. (ekstern lenke)

Hva hvis jeg har feber?

Du kan amme selv om du har feber. Noen får høre at de ikke bør amme hvis de har feber fordi melka kan bli for varm for barnet. Dette stemmer heldigvis ikke.

Hva hvis melkeproduksjonen går ned?

Noen opplever lavere melkeproduksjon under sykdom, og blir redde for å miste melka. Men melkeproduksjonen vil som regel ta seg opp igjen når du blir friskere og fortsetter å amme eller pumpe som vanlig.

Etter en kraftig brystbetennelse kan noen oppleve litt lavere melkeproduksjon i brystet som var betent.

Hva hvis jeg er for syk til å klare å amme – eller er innlagt på sykehus?

Hvis du er for syk eller sliten til å klare å amme, så må du må veie ditt eget behov for hvile mot behovet for amming eller pumping.

Partner eller andre kan mate barnet – enten med utpumpet morsmelk, morsmelkerstatning eller annen mat.

Hvis du er i stand til det er det viktig at du pumper eller håndmelker for å unngå melkespreng og tette melkeganger, og for å kunne opprettholde melkeproduksjonen til du kan amme som vanlig igjen.

Avhengig av om barnet kan få melken på grunn av medisiner, så kan du spare på melken og gi den til barnet underveis eller etterpå.

Sykdom eller andre akutte situasjoner kan medføre stress og smerter. Det kan være vondt og vanskelig å være borte fra barnet.

Dette kan hindre utdrivningsrefleksen i å gjøre jobben sin med å få melka ut av brystet.

Det kan hjelpe å se på bilder eller film av barnet og gjøre pusteøvelser eller andre aktiviteter som du vet får deg til å slappe mer av, når du skal pumpe eller håndmelke.

Du finner mer informasjon i artikkelen vår om å være borte fra barnet.

Hvis sykdom eller andre årsaker gjør det umulig for deg å pumpe, og det ikke er aktuelt å fortsette ammingen, kan du få medikamenter som stopper melkeproduksjonen. Snakk med lege om dette.

Andre sykdommer?

Med tilrettelegging, hjelp og informasjon er det mulig å fortsette amming eller pumping gjennom de aller fleste mer eller mindre alvorlige sykdommer.

Her finner du en oversikt fra CDC over ulike sykdommer og om du kan amme eller ikke hvis du er smittet. (Ekstern lenke)

Lege eller helsepersonell kan kontakte Nasjonal kompetansetjeneste for amming hvis er usikre på hvordan de kan hjelpe deg.

Hva hvis barnet også er sykt?

Amming kan virke smertelindrende, og morsmelk bidrar med væske, næring og antistoffer.

Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om å amme når barnet er sykt.

Tema

Utfordringer hos mor

Urolig baby om kvelden?

Mange spedbarn gråter og er urolige om kveldene. Det kan ha flere årsaker - og det går over etterhvert. Her finner du noen tips til hva du kan gjøre.

Hva er kveldsuro?

Mange spedbarn gråter og/eller er urolige om kvelden. Babyen vil bæres, bysses eller ammes, og virker kanskje ikke fornøyd selv om du har ammet i det som kan føles som en evighet.

Det kan føles som om du ikke har nok melk. Babyen vil kanskje ammes hele tiden, og brystene virker slappe og tomme. Men det blir ikke helt tomt, og melken er rikere på fett enn når brystene er helt fulle.

Noen barn er fornøyde kun dersom de får ligge ved brystet, og blir urolige og misfornøyde dersom noen forsøker å roe dem på andre måter. 

Andre barn er urolige ved brystet, og drar seg av og på. Det kan virke som om de både vil – og ikke vil – die.

Noen gråter og virker utrøstelige. Det kan av og til være vanskelig å skille mellom kveldsuro og «kolikk». Her kan du lese mer om kolikk, mye gråt og utrøstelige barn.

Hvorfor er babyen så urolig om kveldene?

Det kan være flere ulike grunner til at spedbarn er urolige om kveldene:

Uroligheten kan for eksempel skyldes at babyen fordøyer sanseinntrykk fra dagen som har vært, og er sliten og trøtt. Babyer har en begrenset evne til å roe seg selv. Jo mer oppkavet babyen er, jo vanskeligere er det for babyen, og han vil derfor søke hjelp fra foreldrene.

Du er kanskje også sliten, trøtt eller stresset? Dette kan gjøre det enda vanskeligere for babyen å finne ro. Det kan også påvirke utdrivningsrefleksen, og gjøre at melka ikke kommer ut av brystet like raskt og kraftig som ellers i døgnet.

Til sammen kan dette føre til at babyen vil die av og på, nesten sammenhengende gjennom kvelden.

Snakk med helsestasjon eller lege hvis babyen er urolig store deler av døgnet og/eller virker smertepåvirket. Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om kolikk og unormalt mye gråt.

Hvis hun spiser godt ellers i døgnet, har gode søvnperioder og ellers ser ut til å trives og går tilstrekkelig opp i vekt, så er det ikke så mye annet å gjøre enn å vente på at det går over. Men ja, det er slitsomt. Det finnes heldigvis noen råd som kan hjelpe.

Hva kan jeg gjøre?

• Pust rolig: Det kan være vanskelig når barnet er urolig, men pust dypt og forsøk å la roen senke seg over deg. Stress smitter over på barnet, men det gjør også ro. Les mer om dette i artikkelen vår om overtrøtte barn.

• Hud mot hud: Sett eller legg deg godt til rette i sofaen eller i senga, med alt du trenger innenfor rekkevidde. La babyen ligge mage mot mage, gjerne hud mot hud. Hudkontakt kan bidra til å roe babyen og gi mindre gråt.

• Amme ofte. Å søke seg til brystet er ofte barnets universalløsning. Det er ikke feil å bruke brystet til å roe babyen, selv om brystene kan kjennes slappe og tomme. Du blir ikke brukt som smokk. Amming virker ofte beroligende og søvndyssende. Melken er rikere på fett enn når brystene er helt fulle. Hyppig amming kan gjøre at han får en lengre soveperiode første del av natten.

• Vindusviskeramming: Det kan hjelpe å bytte bryst hver gang babyen blir urolig. På denne måten kan du stimulere til hyppigere utdrivninger. Her kan du lese mer om vindusviskeramming.

• Melkekompresjoner: Å klemme sammen brystet kan øke melkestrømmen og gjøre babyen mindre frustrert. Plasser tommelen på oversiden av brystvorten og de andre fingrene på undersiden så langt fra brystvorten som mulig for ikke å forstyrre barnets sugetak. Tenk en stor C. Her kan du lese mer.

• Minimer inntrykk: Skru ned lyden på tv/radio, demp belysningen og ha minimalt med stimuli i omgivelsene. Du kan også legge deg på et mørkt soverom og se om dette kan hjelpe babyen til å finne ro.

• Ta et bad: For noen hjelper det å ta et bad – gjerne hud mot hud med deg eller partner i et stort badedkar.

• Bæretøy: Mange barn roer seg i bæretøy. Mange trenger bevegelse, enten i form av gynging på pilatesball eller at bæreren går rundt i huset eller tar seg en tur ut. Barnet kan også ammes i bæretøy. Kanskje babyen roer seg av å suge på en finger eller en smokk i kombinasjon med rolig kroppskontakt?

• Ut i frisk luft: Mange barn roer seg når de får litt endring i omgivelsene, for eksempel å gå ut en tur i frisk luft. Bæretøy vil ofte fungere bedre enn vogn.

• Ensom luftetur: Det er helt vanlig å innimellom kjenne på en følelse av overdose av kroppskontakt og baby-nærhet. Vi har ikke noe godt ord for det på norsk, men på engelsk kalles det å være touched out. La partner ta seg av barnet mens du tar deg en tur ut alene.

• Nærhet på dagtid: Det kan virke forebyggende å bære barnet mye i løpet av dagen. Følg med på barnets signaler på at det vil ammes. På denne måten kan du forhindre at kveldsuroen blir mer intens enn nødvendig.

Går det over?

Ja, det går over. De aller fleste når toppen for kveldsuro rundt seks uker, og det blir som regel gradvis bedre etter det. Men det kan ta tid, og det er ikke uvanlig at babyer er urolige på kveldene i mange måneder, og trenger hjelp til å finne ro.

Kveldsuro kan også skyldes det som kalles «overtrøtthet», altså at de er trøtte men at det er noe som hindrer dem i å sovne. Dette kan skje med alle barn i alle aldre innimellom. Her kan du lese om en god måte å hjelpe barnet på.

Bør jeg gi tillegg?

Du kan selvsagt gi tillegg om du ønsker det – dette er helt opp til deg. Men om det hjelper kommer an på årsaken til uroligheten.

Morsmelkerstatning kan være hardt for magen for spedbarn som ikke er vant til det. Dette kan føre til mer uro og magevondt. Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning, noe du kan lese mer om her.

Ha i bakhodet at også spedbarn som får morsmelkerstatning kan være urolige om kveldene, av grunnene nevnt over.

Hvis du gir tillegg hver gang barnet er urolig får ikke brystene dine den stimuleringen de trenger for å holde melkeproduksjonen på linje med barnets behov. Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye enn morsmelk, og det tar derfor lenger tid før barnet vil ammes igjen. 

Dette kan føre til lavere melkeproduksjon og mer uro ved brystet. Barnet kan også bli vant til å få større mengder melk i et raskere tempo, og det vil da kunne avvise brystet når melken ikke kommer like fort som fra flasken. Hvis du ønsker å fullamme er det viktig at du lar barnet få sjansen til å kommunisere med kroppen din om hvor mye melk det er behov for.

Hvis du ønsker å gi barnet tillegg kan det være greit å være bevisst på hvordan du gjør det. Her finner du informasjon om langsom flaskemating og delamming.

Vil du lese mer?

Lurer du på hva som er normalt de første månedene? Dette kan du lese om i denne artikkelen om barseltida som er rettet mot kretsen rundt deg som ammer – men som også er fin å lese for alle førstegangsforeldre.

Lurer du på hva du skal gjøre hvis babyen virker overtrøtt? Det er lett å bli stressa og frustrert når et åpenbart trøtt barn ikke sovner. Men det kan gjøre det enda vanskeligere for barnet å finne ro. Her kan du lese om en god måte å hjelpe overtrøtte barn på.

Eksterne lenker:

• Babybaby.se: Kvällsoro, maratonamning och magknip: 17 akut-tips!
• La Leche League: Fussy evenings with a newborn
• Kellymom: Cluster feeding and fussy evenings

Tema

Utfordringer hos mor

Amming av sugesvake barn

Friske, fullbårne barn kan være trøtte, sugesvake, eller begge deler. Barn som er født for tidlig eller er syke kan også streve med å suge.

Hvorfor er noen barn sugesvake?

Det finnes mange grunner til at noen barn suger dårlig eller er sugesvake. Ofte finnes det ikke noen god forklaring på at et barn som er friskt og fullbårent strever med å få til en effektiv sugeteknikk.

• For lavt inntak av næring kan være årsaken til problemet, og i tillegg være med på å forsterke det.

• Ved sykdom eller ved for tidlig fødsel. Barnet kan ha en infeksjon, ha forhøyet bilirubin (gulsott), ha en hjertefeil, eller være født med Downs syndrom.

• Motoriske eller nevrologiske problemer. Iblant kan en tøff fødsel være årsaken.

• Problemet kan også være av mer teknisk art, som for eksempel ved kort tungebånd eller ved leppe-gane-spalte.

Disse utfordringene kan gjøre det vanskelig å lage undertrykk, bruke tungen, og til å suge effektivt og lenge nok til å ta til seg næring (1–4).

Det er lurt å prøve å finne ut hvor problemene ligger for å kunne finne rett tiltak:

• Er det vanskelig for barnet å ta tak?
• Mister barnet taket etter en stund?
• Bruker barnet opp kreftene sine på å sette i gang utdrivningsrefleksen?
• Sovner barnet ved brystet uten å ha spist noe særlig?
• Er barnet konstant trøtt og uinteressert i mat?
• Blir barnet overstimulert av lys og lyder?

Be om hjelp av en ammekyndig person for å vurdere ammingen. Det kan i forkant av dette være lurt å filme en typisk amming ved hjelp av telefonen.

Det er ikke sikkert at barnet vil vise sine kunster når dere er hos helsesykepleier eller på ammepoliklinikken. Ved hjelp av en slik video kan en ammehjelper også gi bedre veiledning.

Det kan være utfordrende å være foreldre når barnet ikke suger tilfredsstillende, men med gode tiltak og tiden til hjelp, så pleier det å løse seg.

Hvor mye og ofte bør barnet spise?

Hvis barnet ikke våkner selv for å si fra at det trenger mat må det vekkes hver 2. – 3. time på dagtid og hver 3. – 4. time på natt.

Barnet bør spise minst 8-10 ganger i døgnet de første leveukene. Vær også oppmerksom på hva barnet gjør ved brystet: Du skal se at det suger og svelger rytmisk.

For tidlig fødte barn kan derimot ha en uregelmessig rytme, men allikevel klare å spise. For disse barna er det bedre med hyppige og effektive ammestunder, enn langvarige hvor barnet tar et sugetak og svelger i ny og ne.

Hvis barnet spiser sjeldnere enn seks ganger i døgnet og bruker mindre enn fem minutter eller mer enn 40 minutter på hver eneste amming bør du ta kontakt med helsestasjon for vurdering.

Det er ikke uvanlig at trøtthet og vanskeligheter med å regulere behov for ernæring, søvn og våkenhet går hånd i hånd med sugesvakhet.

Her kan du lese mer om hva du kan gjøre for lettere vekke barnet og holde det våkent.

Bør jeg stimulere melkeproduksjonen selv?

En god melkeproduksjon fra starten av gjør det lettere for et trøtt eller sugesvakt barn. I tillegg gir det trygghet i din tilværelse som mamma å vite at du har nok melk.

Du må hjelpe til hvis barnet ikke kan die eller ikke stimulerer brystene tilstrekkelig. Håndmelking er anbefalt, spesielt i starten. Det sparer tid og det er lettere å fange opp de små mengdene som kommer.

Hvis du ikke trives med håndmelking, bruk pumpe. Start opp med håndmelking/pumping så snart som mulig, helst i løpet av den første timen (8) og ikke senere enn seks timer etter fødselen, om mulig.

Du bør stimulere minimum 8-10 ganger i døgnet, gjerne hyppigere for å etterligne hvor hyppig et nyfødt barn ville ammet (9,10). 

Kombiner håndmelking/pumping med amming hvis barnet klarer å die litt. Melkekompresjoner, varme, massasje har vist seg å være effektive tiltak for å fremme melkeproduksjonen (10)

Selv om det kanskje ikke føles slik der og da, så har dere god tid til å få barnet til å ta brystet. Melkeproduksjonen derimot, trenger all stimulering den kan få så raskt som mulig.

Hvilke tiltak kan jeg prøve?

Hudkontakt

Hud-mot-hud-kontakt har flere positive effekter for ammingen. Barn som er holdt hud mot hud etter fødsel har en mer vellykket første amming, og barna blir ammet lenger og i større grad.

Hud-mot-hud-kontakt ​skal også være rutine når barnet er forløst med keisersnitt, eller så snart det er mulig i forhold til mors helsetilstand (5). Hud-mot-hud kontakt stabiliserer et sykt eller for tidlig født barn, fremmer reflekser og er positivt for dine ammehormoner.

Det er også vist at det gir lengre ammeperioder (6). Foreldre til for tidlig fødte barn får lavere puls og blodtrykk når de holder barna sine hud-mot-hud (7).

Hvis barnet ikke får til å die etter fødselen eller dager, uker etterpå, er det likevel veldig viktig med fortsatt hud-mot-hud kontakt, såfremt barnet ikke er for sykt.

Du må gjerne bære barnet hud mot hud ved hjelp av bæretube eller bæresjal. Barnet trenger deg!

Valg av ammestilling

• Du bør velge en ammestilling hvor du kan hjelpe til med å forme brystet og gjerne støtte det under hele ammestunden. Modifisert vuggestilling og tvillingstilling er begge gode alternativer.

• Hvis barnet veier lite, eller er veldig slapt i muskulaturen (hypotoni), kan det være gunstig med en ammepute eller puter som bygger opp og støtter både armene dine og barnet.

• Hvis barnet har vanskelig for å samle kroppen sin selv, har erfaring vist at det er gunstig å hjelpe barnet med å få armene inn mot kroppen og bøy i hoften. Ved bruk av tvillingstillingen vil barnet automatisk få støtte under føttene. Hvis barnet er lite må du kanskje bruke en pute slik at føttene får noe å støtte seg på.

Har barnet vanskeligheter med å få et godt sugetak og/eller beholde taket?

• Slik kan du få til et effektivt og bra sugetak
• Tilby barnet et mykt bryst. Bruk gjerne Cottermans grep, håndmelking
• Form brystet og støtt det under hele ammingen
• Brystskjold
• Og husk, tiltak fungerer kanskje ikke første gangen – øvelse gjør mester.

Har barnet lav muskeltonus?

Lav muskeltonus (hypotoni), det vil si slapphet i muskulaturen gjør at barna kan ha problemer med å samle kroppen, holde på hodet og bruke muskler i munn, kjeve og tunge effektivt ved amming ses blant annet for tidlig fødte barn og barn født med Downs syndrom.

• Barnet kan trenge støtte av hodet under ammingen. Omvendt hånd-stilling eller tvillingstilling under armen er gode ammestillinger som utgangspunkt. Viktig! Et barn med reflekser i god vigør kan reagere negativt hvis hodet blir holdt under ammingen med å ta hodet bakover. Hvis dette skjer, ikke hold på hodet.

• Brystskjold kan hjelpe barnet til å kompensere for problemer med å skape undertrykk i munnhulen. Det er vist å øke melkeinntak hos premature barn (13), og erfaring har vist å være til hjelp for andre barn med svak muskeltonus.

• Hvis barnet ikke klarer å holde munnen lukket på grunn av slapphet i muskulaturen (hypotoni) kan du bruke et grep som kalles for «ballerinahånden» (3) eller «dancer-grepet». Det er en fordel hvis barnet har en sittende ammestilling eller ligge i tvillingstilling med ben under din arm. Ved å støtte barnets kinn vil også munnhulen bli mindre og det blir dermed enklere å lage et negativt trykk (11). Se illustrasjoner og film nedenfor. Denne teknikken brukes til barn med Downs syndrom eller barn med andre nevrologiske utfordringer.

Figur 1: Tommel og pekefinger støtter kinn. Mellomrommet mellom tommel og pekefinger støtter haken. De resterende fingre plasseres på brystet.
Illustrasjon: Anna-Pia Häggkvist

Figur 2: Hånden formes som en ”U”.
Illustrasjon: Ingerid Helsing Almaas

Figur 3:
Ballerinahånden når barnet er hektet på.
Illustrasjon: Ingerid Helsing Almaas

Hvordan kan jeg stimulere utdrivningsrefleksen og forbedre tilgangen på melk?

• Cottermans grep er en enkel måte å gjøre brystet mykt på og samtidlig gi utdrivningsrefleksen en ekstra dytt.
• Bruk andre måter å stimulere utdrivningsrefleksen på før du legger barnet til.
• Bruk melkekompresjon for å stimulere barnet til å suge og øke inntaket.
• Hvis mulig, prøv å øke melkeproduksjonen din hvis den er i underkant.
• Hjelpebryst kan noen ganger være til hjelp for å øke tilgangen på melk.

Hvordan kan jeg forsterke sugerefleksen?

• Tilbakelent amming stimuler barnets reflekser. Erfaring har vist at dette også er gunstig for barn født for tidlig.
• Tilby morsmelk i barnets munn.
• Masser barnet i hånden eller under foten for å stimulere griperefleksen. VIKTIG! Når det gjelder for tidlig fødte barn bør ikke dette gjøres før etter uke 34 eller i samråd med helsepersonell. Du kan derimot gjerne la barnet gripe rundt fingeren din.
• Hjelp barnet til å samle kroppen hvis armer og ben ikke bøyer seg og trekkes inn til kroppen av seg selv.
• Barnet skal ha god bøy i hoften. Lag gjerne motstand under føttene med en pute eller lignende, slik som i filmen under:

Bør barnet skjermes for lys og støy?

For tidlig fødte barn trenger å skjermes for lyd og lys under ammingen, avhengig av modenhet (14). Det kan også være tilfelle for syke barn. Prøv deg frem å se om det går bedre dersom barnet får mindre stimuli.

Hvordan er det best å gi tillegg?

Noen ganger tar det tid før barnet klarer å ta brystet, eller før barnet klarer å ta til seg nok melk.

Denne perioden kan være noen dager, uker eller måneder og er avhengig av barnets modenhet, muskelsvakhet eller sykdom.

Hvis barnet ikke stimulerer brystet godt nok må du pumpe ved siden av for å opprettholde melkeproduksjonen.

Sondeernæring, hjelpebryst, kopp eller flaske

Du kan gi utpumpet melk, eller morsmelkerstatning hvis du ikke har nok melk, ved hjelp av sondeernæring, hjelpebryst, kopp eller flaske.

Det er anbefalt å unngå å bruke flaske inntil ammingen fungerer (14–16).

Flaske kan likevel vurderes hvis:

• det er flere uker til barnet kan ta brystet
• hvis koppmating eller hjelpebryst ikke fungerer
• hvis barnet mistrives med sondeernæring
• hvis dere som foreldre ønsker denne løsningen
• eller om du ikke har melk nok til fullamming

Trenger du noen å snakke med?

Det kan være tungt å ha et barn som ikke mestrer å ta brystet. Barnet er kanskje sykt eller født for tidlig, eller så strever dere kanskje med uvissheten om hvorfor babyen ikke dier?

I tillegg kommer det ekstra arbeidet med pumping og rengjøring av utstyr. Snakk med personalet på sykehuset, helsesykepleier, Ammehjelpen og/eller foreldreorganisasjoner for å få tømt frustrasjon og få individuell veiledning.

Tema

Utfordringer hos mor

Hvordan mate babyen med flaske?

Å gi flaske i et langsomt tempo gir babyen mulighet til å ta naturlige pauser. Det gjør at babyen lettere kan avslutte måltidet når han kjenner seg mett. Dette er viktig for alle babyer som får flaske.

Hvorfor er det viktig å mate babyen langsomt?

Langsom flaskemating er en sensitiv og responsiv måte å mate babyen på. Det betyr at det er babyen som i stor grad skal styre hvor mye melk som går inn, på omtrent samme måte som ved amming.

Tanken er at forskjellen mellom amming og flaskemating skal være minst mulig.

Å gi flaske i et langsomt tempo gir babyen mulighet til å ta naturlige pauser i sugingen. Det gjør at babyen lettere kan avslutte måltidet når han kjenner seg mett, noe som hindrer at babyen får for mye melk.

Det er viktig for ammede babyer som i en periode eller innimellom får flaske, og for babyer som får all mat via flaske.

Det er stor forskjell på å suge melk ut av flaske og å die fra et bryst: Melkestrømmen fra et bryst kommer i bølger, og babyen må stimulere brystet først for å få strømmen i gang, noe som ikke er nødvendig ved flaskemating. Langsom flaskemating etterligner måten melken strømmer på under amming.

Hvis melk på flaske gis for fort, så kan det gjøre det vanskelig for enkelte babyer å veksle mellom å få mat fra både flaske og bryst. Det er dette som ofte kalles «sugeforvirring». Babyen kan bli urolig ved brystet fordi melken ikke renner like fort som fra flasken.

Ved å mate babyen langsomt og gi babyen mulighet til å ta pauser, så gjør du det enklere for babyen å veksle mellom å få melk fra flaske og bryst – samtidig som du reduserer risikoen for at babyen får for mye melk.

🔺 NB! Det er ikke anbefalt å bruke spesielle produkter (som puter eller stativ) eller å bygge opp under flaska på andre måter for at babyen skal kunne «mate seg selv». Årsaken er blant annet at babyen på denne måten ikke klarer å ta nødvendige pauser, og melka kan komme for fort. Dette er ubehagelig, og babyen kan i verste fall puste inn melk og/eller kveles.

Hvordan mater jeg babyen med flaske?

Hold babyen inntil deg. Tilby øyekontakt, smil og snakk med babyen.

Bruk en flaskesmokk med små hull

Bruk en smokk med små og få hull for minst mulig melkestrøm. Dette er viktig for at melka ikke renner for fort.

Babyen skal sitte oppreist

Babyen skal sitte ganske oppreist, tett inntil den som skal gi mat. Dette gjør at det er mulig å holde flasken vannrett (–).

Liggende mating med morsmelkerstatning øker dessuten risikoen for ørebetennelse fordi melka kan komme inn i mellomøret via øretrompeten. Bakterier formerer seg lett i morsmelkerstatning, mens morsmelk hindrer oppvekst av bakterier. Morsmelk vil derfor ikke øke risikoen for ørebetennelse på samme måte som morsmelkerstatning. Her finner du lenker til forskning omkring dette (ekstern lenke).

Flasken holdes vannrett (–), ikke loddrett (I)

Hold flasken forholdsvis vannrett (–), slik at melken ikke renner av seg selv inn i babyens munn. 

Hvis flasken holdes tilnærmet loddrett (I) vil babyen ofte drikke til det er tomt. Det er fordi det kan være vanskelig for babyen å stoppe når melken kommer kontinuerlig. 

La babyen selv ta flaskesmokken i munnen

Sikt med smokken mot nesen til babyen, stryk lett på overleppa for å få babyen til å gape, og la babyen selv ta smokken i munnen, uten at du dytter den inn.

Babyen skal helst ha leppene sine rundt den vide delen av flaskesmokken, ikke den tynne tuppen ytterst. På denne måten gjenskaper vi noe av situasjonen som oppstår når babyen skal ta brystet.

Ved brystet tar det som regel en liten stund før utdrivingsrefleksen setter i gang. Dette kan du prøve å etterligne ved å holde flasken slik at det ikke er melk i smokken de første sugetakene.

Hva er tegn på at melken kommer for fort?

Følg med på babyens signaler for å unngå at hun drikker for fort. Akkurat som med en god ammestund skal babyen kunne drikke melken uten å bli andpusten eller anspent:

• Babyen slår ut med fingrene
• Babyen åpner øynene på vidt gap
• Babyen svelger flere ganger på rad uten å puste
• Babyen forsøke å rygge bort fra flasken

Ta en pause eller senk flasken lavere dersom dette skjer. 

Slik gir du babyen pause

Ta pauser i matingen innimellom. Dette etterligner utdrivningsrefleksen som gjør melken ikke renner konstant når babyen ammes.

La babyen spise en liten stund av flasken, og legg deretter forsiktig flasken litt lenger ned, slik at melken som er igjen renner bakerst i flasken og ikke kommer frem til babyen som suger.

Ikke vær bekymret for om babyen får i seg luft. Når melken kommer langsomt kan babyen klare å puste ut luften i stedet for å svelge den.

Hvor lenge skal matestunden vare?

La flaskematingen vare i 10-20 minutter, slik en ammestund normalt ville vare.

Bytt gjerne side midtveis slik at barnet blir stimulert fra begge sider.

Hvordan vet jeg at babyen er ferdig?

Når babyen sovner og/eller slipper smokken, lar du det skje uten å prøve å vekke det ved stryke babyen på kinnene, massere hendene, gni flaskesmokken rundt i munnen eller på annen måte forsøke å få babyen til å drikke opp melk som eventuelt er igjen i flasken.

Det er babyens tegn til at hen er mett som skal avgjøre når matingen er ferdig, IKKE hvor mye melk det er igjen på flasken.

Hva gjør jeg med melk som blir til overs?

Morsmelkerstatning som er til overs i flasken når babyen er ferdig med å spise skal kastes.

Morsmelk kan gis på nytt innenfor et tidsrom på 1-2 timer hvis flaska oppbevares i romtemperatur. Dette gjelder uansett om melka har vært oppvarmet eller ikke.

Her kan du lese mer om oppbevaring av morsmelk.

Er noen flasker bedre enn andre?

🔺 Noen produsenter av flasker hevder at deres produkt ikke forstyrrer ammingen, fordi det etterligner måten barnet dier fra brystet på.

🔺 Det er ingen flaskemerker som er bedre enn andre, og som letter overgangen mellom flaske og pupp – uansett hva produsentene sier. 

Dette er villedende markedsføring.

Ingen flasker kan etterligne det som skjer når et barn melker et bryst. Det er fordi det kreves to ulike teknikker å drikke fra flaske vs bryst. En flaske kan heller aldri oppføre seg som et bryst, eller være formet helt likt som et bryst.

🔺 Det er ingen flaskemerker som er bedre enn andre ved langsom flaskemating. Det viktige er måten du gir flaske på, og at det er små hull i flaskesmokken, slik at melka ikke renner for lett.

I følge denne studien lager en av de mest populære flaskemerkene på markedet (calma) den flaskesmokken som er blant dem med raskest melkeflyt (ekstern lenke) Dette er ikke en fordel ved langsom flaskemating – fordi poenget nettopp er «langsom flaskemating».

Men barn er forskjellige. Hvis den flasken du bruker fungerer for dere, så gjør den det. 

Uansett hvilken flaske du bruker, så kan det være et poeng å få babyen til å gape over så mye som mulig, og ikke bare sutte på tuppen.

Dette kan være enklest å få til med en kort eller middels lang flaskesmokk med en rund tupp (ikke flat på den ene siden) og en middels bred base.

På denne måten kan babyen få omtrent hele flaskesmokken i munnen, helt ned over den videste delen (ved skrulokket).

Tuppen av flaskesmokken vil da kunne havne langt bak i barnets munn, i nærheten av der som brystknoppen skal befinne seg under amming. 

Her kan du finne en oversikt over fordelene og ulempene ved forskjellige flaskesmokker (ekstern lenke).

Mer informasjon

Om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkestatning.

Om trygg tilberedning av morsmelkerstatning.

Om årsaker til morsmelkerstatning som tillegg til morsmelk før fire måneder.

Delamming (både morsmelk og morsmelkerstatning)

Breastfeeding Support: Tips to Bottle Feed a Breastfed Baby (ekstern lenke)

Kellymom: How to bottle feed the breastfed baby (ekstern lenke)

Tema

Utfordringer hos mor

Smerter ved amming: Sopp og trøske

Kontakt lege hvis du har mistanke om en soppinfeksjon hos deg eller barnet, og sørg for å få riktig behandling ved behov. Kjerringråd som å vaske med farris har ingen effekt. 

Hva er sopp og trøske?

Sopp er en del av normalfloraen på huden vår. Det blir først et problem hvis det blir for mye av den (3).

Du kan for eksempel ha større risiko for soppinfeksjon hvis du har vært behandlet med antibiotika (1). Årsaken er at antibiotika gir en ubalanse i den normale sammensetningen av bakterier og sopp, noe som kan gi soppen gode vekstmuligheter (3).

Trøske er er soppinfeksjon i slimhinnene i munnen. Dette er en ganske vanlig tilstand hos spedbarn som i mange tilfeller går over av seg selv uten behandling. Årsaken til at spedbarn er utsatt er fordi immunforsvaret ikke er like utviklet som hos større barn og voksne.

Soppinfeksjoner hos mor og baby skyldes som regel gjærsoppen candida albicans (3), som er en del av kroppens normalflora (4). Soppinfeksjon med candida albicans er i seg selv ikke smittsomt (5), men det er mulig å overføre soppen mellom mor og barn (1). Dette kan gi grunnlag for oppblomstring – og gi infeksjon – men det trenger ikke gjøre det.

Er egentlig soppinfeksjon årsaken til plagene?

Det er uenighet i de internasjonale ammefaglige miljøene om forekomst og behandling av soppinfeksjoner i forbindelse med amming (1,6-12).

Kunnskapsgrunnlaget for soppinfeksjon er begrenset. Diagnosen kan derfor være utfordrende å stille – og diagnosen er omdiskutert fordi det er vanskelig å dokumentere en sammenheng mellom plager og oppvekst av sopp.

Prøver som sendes til dyrkning gir ikke nødvendigvis oppvekst av sopp. Mange av symptomene som tradisjonelt har blitt tolket som soppinfeksjon på brystet (som svie, rødhet og smerter) kan være forårsaket av bakterier (1) eller andre tilstander.

Det kan derfor være vanskelig å avgjøre om plagene mor og barn opplever skyldes sopp eller om det har andre årsaker. Hvis andre årsaker til symptomene er utelukket, kan medikamenter mot sopp vurderes.

Medikamenter som brukes mot sopp kan også virke mot bakterier. Derfor kan positiv effekt av soppmidler ikke brukes alene for å bekrefte at plagene skyldtes soppinfeksjon (1).

Tilstander som kan forveksles med soppinfeksjon (1):

• Bakteriell infeksjon
• Raynauds fenomen
• Eksem, psoriasis, andre hudlidelser
• Melkeblemmer
• Feil sugetak hos barnet
• Skader fra bruk av pumpe
• Smerter som skyldes at brystene fylles med melk rett etter amming (vanligst de første ukene og månedene)
• Smertefull utdrivningsrefleks (vanligst de første ukene og månedene)
• Epsteins perler: Én eller flere hvite kuler i babyens munnhule (kan minne om tenner)
• Melkebelegg i babyens munn (se info lengre ned i teksten)

Mer informasjon:

Breastfeeding Support: Thrush on nipples

La leche League: Is thrush causing my sore nipples?

Se også listen over referanser.

Hva kan være symptomer på soppinfeksjon på brystene?

• Rød, blank hud på brystknoppene og areola. Huden kan flasse og ha hvitt belegg, eventuelt småprikkete utslett. (kan også være eksem eller andre hudlidelser)

• Brennende/sviende smerter i brystet, spesielt etter amming. Beskrives ofte som «glødende tråder» som trekkes ut og inn av brystet. (kan også skyldes bakterieinfeksjon)

• Såre brystknopper som ikke blir bedre til tross for tiltak. (kan også skyldes andre tilstander)

• Hvis plagene oppstår plutselig etter at du lenge har ammet uten problemer

Diagnosen soppinfeksjon stilles på bakgrunn av symptomer, der andre årsaker er utelukket.

Hva kan være symptomer på trøske/soppinfeksjon hos barnet?

• Hvit-gule flekker på innsiden av lepper/kinn, eventuelt belegg på tungen.

• Rødt, flassende bleieutslett

Bleieutslett kan ha flere årsaker, og behandles ut fra årsak.

Trøske og melkebelegg kan ligne, og det er viktig å klare å skille mellom tilstandene:

Hva er forskjellen på trøske og melkebelegg?

Melkebelegg er mye vanligere enn trøske. Det gir ikke flekker på innsiden av kinnene, leppene eller på gommene, men det kan gjøre tungen hvitfarget. Det kan som regel tørkes lett vekk med en klut. Belegget er melk og trenger ikke behandles.

Trøske kan vise seg som flekker med gul-hvitt belegg inni kinnene og på innsiden av leppene, på slimhinnen i munnen. Det kan også vise seg som et gulaktig, ofte tykt belegg på barnets tunge. Det kan være vanskelig å tørke det vekk.

Her kan du se bilder av melkebelegg og trøskebelegg hos barn, med gode forklaringer på hvordan du ser forskjell.

Fungerer farris mot sopp?

Farris, sitron, eddik eller tyttebær har ingen virkning mot sopp og skal ikke brukes som behandling. Dette er kjerringråd uten effekt.

Mange får råd om å smøre farris i barnets munn som første tiltak ved trøske. Man kan like gjerne smøre med rent vann. Trøske forsvinner dessuten ofte av seg selv, uten behandling. Trøske kan også forveksles med melkebelegg.

Relis har ikke funnet forskning som støtter opp om bruk farris i behandling av trøske hos spedbarn.

Å prøve kjerringråd som yoghurt og Biola osv. anbefales ikke til barn under ti måneder.

Hvordan skal sopp/trøske behandles?

Vis dette til lege eller helsesykepleier:

Behandling av soppinfeksjon hos mor og/eller barn (Enhet for amming/Folkehelseinstituttet(FHI).

Det er alltid lurt å be om at det blir tatt en prøve til dyrkning (av bakterier/sopp) av melk/brystknopp/sår ved smerter i bryst, brystknopp eller areola. Andre infeksjoner kan i mange tilfeller kan ha lignende symptomer som soppinfeksjon eller komme samtidig som soppinfeksjon.

NB. Hvis dyrkning av prøve fra morsmelk viser oppvekst av mikrober fra morsmelk, så er det viktig å være klar over at morsmelken til den enkelte mamma har sin egen sammensetning av bakterier og sopp (1).

Riktig behandling er viktig hvis du eller barnet har plagsomme symptomer. Det er også viktig å avgjøre om plagene faktisk skyldes sopp.

Hvis du behandles for soppinfeksjon på brystene: Det er ikke enighet i fagmiljøene om barnet også skal behandles hvis det ikke har tegn på trøske eller bleieutslett.

Hvis det bare er barnet som har symptomer på soppinfeksjon, men ikke virker plaget av det, trenger verken du eller barnet behandling.

Hvis barnet har mye sopp i munnen, for eksempel et tykt belegg på tungen og flekker inni kinnene og/eller i ganen eller på leppene, så vil legen avgjøre om det er behov for behandling.

Noen erfarer at miksturen som inneholder sukker har dårligere effekt enn den sukkerfrie miksturen. RELIS kan ikke imidlertid ikke finne dokumentasjon for dette. De mener at sukkerinnholdet kan bidra til utvikling av karies, og at medisin uten sukker derfor bør brukes hos barn som har fått tenner.

Hva kan jeg gjøre hvis jeg har fått soppinfeksjon på brystene?

• Du kan amme som vanlig.
• Følg opplegget for behandling som du har fått av legen
• Lufttørk gjerne et par minutter etter påsmøring av krem.
• Synlig krem kan vaskes bort med vann eller matolje før amming.
• Prøv å ha det så tørt som mulig rundt brystknoppen. Sopp liker seg der det er varmt og fuktig.
• Bytt ammeinnlegg ofte hvis du lekker mye og de blir våte/fuktige.
• Unngå bh om natten.
• Vask bh, sengetøy og håndklær, leker og kosedyr på 60 grader.
• Kok smokker og tannbørster i et par minutter.

Hvis du pumper og fryser ned melk kan det være lurt å bruke melken før behandlingen er over. Frysing dreper ikke sopp, og det er usikkert om melken kan smitte barnet igjen (1).

Du kan eventuelt skålde melken for å fjerne potensiell sopp, hvis du ønsker å bruke den etterpå (12). Det kan redusere noen av næringsstoffene i melken, men det har ingenting å si hvis barnet bare får denne melka innimellom.

Mer informasjon:

Behandling av soppinfeksjon hos mor og/eller barn (Enhet for amming/Folkehelseinstituttet(FHI).

Tema

Utfordringer hos mor

Heltømming og intervallamming

For høy melkeproduksjon kan skape mange problemer for både deg og barnet. Heltømming og intervallamming er en metode som senker melkeproduksjonen til et nivå som er på linje med barnets behov. 

Har jeg virkelig overproduksjon?

Sliter du med stadig melkespreng? Har barnet hyppig, grønn og eksplosiv avføring? Går barnet raskt opp i vekt? Da kan det være at du har overproduksjon – noe som betyr at du produserer mer melk enn barnet trenger. Les mer om kjennetegnene på overproduksjon i artikkelen vår om dette.

Vær oppmerksom på at feil sugetak hos barnet kan gi samme symptomer som overproduksjon. De samme symptomene kan også komme av at barnet ikke er i stand til å bevege kjeve og tunge normalt, for eksempel på grunn av muskelspenninger i kjeveområdet og/eller stramt tungebånd, som begge kan være grunner til dårlig sugetak hos barnet.

Få hjelp med å utelukke andre grunner til problemene før du starter tiltak for å redusere melkeproduksjonen. Kontakt oss i Ammehjelpen dersom du er i tvil.

Hva er heltømming og intervallamming?

Overproduksjon er at du produserer mer melk enn det barnet har behov for, noe som kan skape problemer både for deg og barnet. Heltømming og intervallamming gjør at melkeproduksjonen kommer i takt med barnets behov.

Her finner du originalartikkelen som beskriver metoden og teorien bak.

Heltømming betyr å tømme brystene så fullstendig som mulig. Brystene skal være myke, og melken pipler såvidt ut. Brystene vil aldri bli helt tomme – det produseres melk hele tiden. Heltømmingen er ikke absolutt nødvendig for at metoden skal fungere, men gjør at intervallene blir mer levelige fordi du unngår melkespreng i starten.

Intervallamming betyr å dele opp døgnet i vaktintervaller der du ammer fra samme bryst gjennom hele intervallet, og ikke bytter side før barnet har diet minst to ganger fra samme bryst. Det ene brystet er «på vakt», dvs i bruk, mens det andre har fri.

Du oppnår raskest bedring hvis du bruker metoden tidlig, før overproduksjonen har fått tid til å feste seg.

Det er friperiodene uten stimulering som forteller et bryst at det skal roe ned produksjonen.

NB: Behandling av brystbetennelse eller tette melkeganger skal alltid gå foran tiltak for å redusere overproduksjon.

Hvordan gjør jeg det?

1. Du begynner med å tømme begge bryst så godt som mulig.

Dette kan enten gjøres ved håndmelking eller bruk av pumpe. Når melkestrømmen er redusert til såvidt pipling, kan du stoppe. Det produseres melk hele tiden, så helt tomt blir det aldri.

Tømmingen skal helst skje på den tiden på døgnet som sprengen er verst. Det er ofte om morgenen. Er problemet likt gjennom hele døgnet kan du tømme når som helst.

Husk at du bare skal tømme én gang før du begynner å intervallamme. Du skal ikke tømme hver dag, selv om du intervallammer over flere dager.

Heltømmingen gjør intervallene mer levelige, men heltømming er ikke absolutt nødvendig for at metoden skal fungere. Ved kraftig overproduksjon vil intervallene kunne gi ubehagelig melkespreng på det brystet som ikke ammes på, med tilhørende risiko for tette melkeganger. For mange mødre er det derfor ikke mulig å gjennomføre metoden uten å tømme brystene godt før de starter på intervallammingen – selv om mange også vil oppleve melkespreng selv om de heltømmer.

Melken du pumper ut kan du fryse ned i små porsjoner til senere bruk.

2. Når du har tømt begge bryst lar du barnet die fra begge sider så lenge det vil.

Mange mødre forteller om en helt ny opplevelse av ammingen, fordi barnet dier rolig og lenge og gjerne sovner ved brystet.

3. Deretter velger du ett bryst som skal være på vakt i det første intervallet.

Et intervall er minimum to amminger OG minimum tre timer.

Du ammer når barnet signaliserer sult akkurat som vanlig, men lar være å bytte bryst før det har gått minst tre timer OG minst to amminger.

For eksempel:

• Hvis barnet vil ammes minst to ganger før det har gått tre timer, så ammer du på den samme siden hver gang og bytter bryst etter tre timer.
• Hvis barnet vil ammes én gang på tre timer, så venter du med å bytte side til barnet har diet minst to ganger på den samme siden. Dette vil føre til intervaller på mer enn tre timer.

Dette pleier å la seg gjøre når du starter med to godt tømte bryst. Da blir ikke det andre plagsomt oppfylt så fort.

Dersom et av brystene blir så fullt at det er smertefullt, og du tenker at det er fare for tette melkeganger, lar du dette brystet snike i køen. Deretter fortsetter du intervaller som vanlig.

4. Når det har gått minst tre timer og minst to amminger, er det «vaktbytte». Brystet som hadde «fri» går på «vakt» i neste intervall.

Du regner intervallstart fra den første ammingen på det brystet som skal på vakt. Derfor går det ikke an å si på forhånd hvilke klokkeslett du skal bytte side. Det bestemmes av barnets selvregulerte diemønster.

Hva er tegnene på at metoden har effekt?

• Barnet dier roligere, slapper av under ammingen og kan sovne.
• Barn som aldri har pleid å die i mer enn fem minutter om gangen, kan få et mer typisk diemønster med enkelte amminger som varer en halvtime eller mer. Det er vanlig at disse stundene kommer om kvelden.
• Barnets mage roer seg ned, og barnet virker mer fornøyd.
• Du får ikke lenger smertefull spreng før hver amming og/eller at motsatt bryst lekker under amming.
• Brystet som har pause blir ikke overfylt, og brystene begynner å være likere i størrelse/fasthet mellom ammingene.
• Du må kjenne godt etter for å finne ut hvilket bryst du ga fra sist.
• Når overproduksjonen er ute av veien kan du slutte å holde oversikt over ammingen, og la barnet selvregulere ammingen som vanlig.

Hva gjør jeg hvis metoden ikke fungerer på første forsøk?

Hvis denne metoden ikke løser problemet, har som regel overproduksjonen vedvart over tid, og/eller den er veldig sterk. De fleste vil likevel merke bedring etter den første tømmingen og intervallammingen. Vær obs på at det kan ta litt tid før metoden hjelper, og det kan være nødvendig å gjenta prosessen flere ganger, kanskje med lengre intervaller.

Lengre intervaller

Du kan forlenge intervallene helt til problemene gir seg. Øk lengden på intervallene med én amming eller en time om gangen.

Pumpe eller håndmelke litt før amming

For mange fyller brystene seg opp igjen i løpet av 1-2 døgn, slik at problemet vender tilbake, om enn i litt mindre grad. Det hender at brystene er nesten tilbake til start morgenen etter, fordi de fylles så godt opp over natta.

Om brystene fyller seg veldig opp over natta kan det hjelpe å pumpe eller håndmelke litt like før barnet legges til.

Det kan være tilstrekkelig at den første og sterkeste utdrivningsrefleksen settes i gang og eventuelt får renne fra seg, eller det kan være nødvendig å ta ut mer. Se hvor mye som skal til for at barnet klarer å håndtere melkestrømmen.

Du skal ikke gjøre en ny heltømming! Dette er fordi hyppige heltømminger bidrar til å øke melkproduksjonen igjen.

Dersom brystene er så fulle at barnet har problemer med å drikke hver gang brystene har hatt en lengre pause, kan du ta ut melk før hver gang. Dette kan gjøre at det tar litt lenger tid å få produksjon og barn samkjørt, men veien dit blir mer behagelig. Det kan også være nødvendig for å i det hele tatt få gjennomført intervallammingen. Når du tar ut melk like før barnet drikker øker det heller ikke produksjonen så mye som om du tar ut melk hyppigere enn barnet dier.

Tilbakelent amming og cottermans

Amm tilbakelent eller liggende flatt på ryggen i perioden med mest besvær. Når barnet ligger høyere enn brystet hjelper tyngdekraften barnet med å håndtere den sterke melkestrømmen.

Du kan også bruke Cottermans håndgrep slik at det blir enklere for barnet å ta tak.

Når kan jeg ta en ny heltømming?

Dersom problemene ikke minsker, eller blir verre igjen, kan det være nødvendig med en ny heltømming. Jo lenger du klarer å vente mellom den første og den andre, jo bedre.

Helst bør det gå tre dager eller mer før du tar en ny heltømming.

Dersom uttømming nummer to ikke gir effekt, eller du er i tvil om hvordan du skal gå frem, bør du kontakte en ammehjelper.

Når skal jeg slutte med intervaller?

Du kan slutte når produksjonen har justert seg på passe nivå og vært stabilt i noen dager. Dette innebærer at plagene fra overproduksjonen din er borte.

Behovet for å intervallamme vil avta gradvis, det varierer fra kvinne til kvinne.

Hvor lang tid det tar kommer blant annet an på hvor lenge du har hatt overproduksjon. Jo kortere du har hatt det før du begynte med intervallamming, jo raskere vil det ofte løse seg.

Ofte er det om kvelden at intervallammingen kan fases ut først, og så følger resten av døgnet etter. Om kvelden er det ikke uvanlig at barn dier veldig hyppig i en del timer og stort sett bare vil byttes frem og tilbake. Da dropper du intervaller om kvelden, men holder på dem resten av døgnet frem til barnet viser tegn til at det trenger å die fra annet hvert bryst eller begge bryst på en amming. Dette vil variere gjennom dagen, og med barnets alder.

Ofte stilte spørsmål om metoden

Når kan jeg bruke denne metoden?

Den kan brukes når det er mer enn syv dager etter at melken har kommet for fullt. Metoden skal ikke brukes på den første sprengen like etter fødsel. Intervallamming skal heller ikke brukes ved mistanke om pågående brystbetennelse eller tette melkeganger. Først når betennelsen er ute av veien kan du fokusere på å regulere melkemengden.

Hvordan kan barnet bli fornøyd når jeg ammer rett etter jeg har tømt brystene?

Bryst blir aldri helt tomme. Det viser seg at mange barn som har opplevd overproduksjon nyter å komme til et mykt bryst som leverer mer fettrik melk i mindre mengder, uten at de må streve med ‘å henge fast i motstrøm’. Likevel anbefaler vi å ta vare på melken du melker ut, i tilfelle akkurat ditt barn blir fornærmet over å få mindre mengde enn det pleier.

Vil jeg ikke bli fryktelig sprengt på den siden jeg ikke ammer fra, hvis det går så mange timer uten at barnet dier der?

Det er derfor du skal tømme begge brystene grundig før du går i gang med intervallene, og det ser ut til å holde for de aller fleste. Hvis det begynner å bygge seg opp igjen etter ca ett døgn, så kan du om nødvendig tømme igjen, men det bør egentlig gå minst tre dager mellom hver heltømming for å unngå å øke melkeproduksjonen igjen. Hvis du skulle få så mye ubehag at du ikke holder ut så kan du alltid ta ut litt melk fra det brystet som plager deg. Bruk da helst under et halvt minutt på utmelking.

Kan jeg ikke risikere å få for lite melk til mitt barn hvis jeg reduserer for mye?

Nei, fordi metoden får melkeproduksjonen samstemt med barnets behov. Når barn og bryst er i takt, avslutter du intervallammingen og går tilbake til vanlig selvregulering, dvs at barnet bestemmer når og hvor lenge det vil die.

Dersom du fortsetter med intervaller lenge etter at overproduksjonen er forbi, eller du aldri tilbyr barnet mer enn et bryst om gangen gjennom hele ammeperioden, kan du få for lite melk over tid. Metoden med heltømming og intervallamming er et midlertidig tiltak for få bukt med overproduksjon.

Hvorfor fikk jeg altfor mye melk til å begynne med?

Det er ingen fasitsvar som passer for alle. Det skjer oftere hvis barnet ikke kunne die i starten og du måtte få produksjonen i gang med pumpe eller håndmelking uten hensyn til barnets signaler. Men plagsom overproduksjon kan også utvikle seg uten noen åpenbar årsak. I meget sjeldne tilfeller kommer det av hormonforstyrrelser.

Hvorfor virker ikke den «gamle» metoden like bra?

Tidligere ble det anbefalt å melke ut litt ved hver amming og gjerne imellom ammingene, men helst unngå å tømme brystet helt, av frykt for å øke produksjonen. Man var ikke klar over hvor effektivt hyppig utmelking var for å øke produksjonen. Nå vet vi at stadig utmelking, selv om det ser ut som små mengder, også øker produksjonen, enda mer enn én grundig uttømming. Kunsten er å ta ut så lite at det ikke overstimulerer.

Et fullt bryst får beskjed om å senke produksjonen, og det er derfor pausene som gir reduksjon i melkemengden. Dersom det stadig tas ut melk utenom amming, så vil dette øke produksjonen.

Hva gjør jeg hvis ikke dette løser mitt overskuddsproblem?

Kontakt en ammehjelper. Eller ta kontakt med helsestasjon eller fastlege, og be om å bli undersøkt for andre årsaker til høy melkeproduksjon. Helsepersonell kan henvende seg til Nasjonal kompetansetjeneste for amming dersom de har behov for faglige råd underveis.

Noen mødre finner også ut at de klarer å leve med noe overskudd, og blir givere til sin lokale morsmelkbank.

Tema

Utfordringer hos mor

Amming av barn med Downs syndrom

Barn med Downs syndrom kan ha ekstra utfordringer med amming. Et vanlig problem er lav muskelspenning. Men det finnes måter å hjelpe barnet på som kan gjøre ammingen enklere.

Foto: Privat

Vanlige utfordringer hos barn med Downs syndrom

På lik linje med amming av andre barn, kan amming av barn med Downs syndrom være uproblematisk, utfordrende eller noe midt i mellom. Iblant fungerer ikke ammingen i det hele tatt.

Mye oppfølging av barnet i tillegg til helsestasjon (legebesøk hos forskjellige spesialister, logoped, oppfølging av syn, med mer) kan forstyrre pumperutiner og blir spesielt krevende hvis barnet trenger mye tilrettelegging for å spise.

Lav muskelspenning

De fleste barn med Downs syndrom (90 prosent) har lavere muskelspenning i hele kroppen, også kalt hypotoni, sammenlignet med andre barn.

Lav muskelspenning påvirker kjevemuskler, tunge og lepper som gjør at barnet kan ha utfordringer med å lage vakuum – noe som er en forutsetning for å kunne die effektivt.

Når tungen blir påvirket, svekkes tungens bølgebevegelser. Bølgebevegelsene gjør at brystet melkes og er derfor viktige for effektiv melkeoverføring (1).

Lav muskelspenning gjør også at det kan bli vanskelig for barnet å «samle kroppen», det vil si å ligge med bøyde armer og ben som er gunstig for sugerefleksene. Du kan da hjelpe barnet til å samle kroppen, og hodet kan trenge støtte under ammingen.

Det er ikke alltid barnets evne til å suge, svelge og puste rytmisk er tilstede. Fravær av rytmisk suging betyr ikke at det ikke får til å die, barnet må bare få gjøre det på sin måte og bruker kanskje lengre tid (1–3).

Sugesvakhet og trøtthet

Mødre til barn med Downs syndrom beskriver at de vanligste årsakene til at ammestarten byr på utfordringer er at barna er sugesvake, trøtte og sover mye.

De må kanskje bruke mye tid på å vekke og holde barnet våkent under måltidene, og passe på at barnet får i seg nok melk. For lavt inntak av melk kan gjøre barnet enda trøttere.

Hjertefeil, prematuritet og brekninger

Medfødt hjertefeil finnes hos omtrent 50 prosent av barn med Downs syndrom (6). Dette kan gi ekstra utfordringer for ammingen. Det avhenger av hvordan hjertefeilen påvirker barnet, men også mors melkemengde og muligheter for å legge til rette for amming har betydning(2). ​

Barn med Downs syndrom er ofte født prematurt, noe som også vil kunne påvirke ammingen.

Ved noen tilfeller kan lav muskel spenning i munn og tunge gi utslag i at barnet lett brekker seg. Barnet kjenner ikke melken i munnen og reagerer med å brekke seg når melken når svelget. Hvis brekninger er mye uttalt må barnet sondeernæres til det bedrer seg.

Blir det bedre med tiden?

Foreldres erfaring er at trettheten og sugesvakheten bedrer seg med tiden. Det er ikke uvanlig at barn tar brystet selv etter flere uker med pumping (3,4).

Det er viktig å huske at graden av lav muskelspenning og tretthet er veldig individuelt, og at det ikke nødvendigvis er et problem for alle barn med tanke på ammingen.

Mødre til barn med Downs syndrom kan selvsagt også ha helt «vanlige ammeproblemer» som oppleves problematiske, for eksempel såre bryst og brystbetennelse (5).

Hvilke tiltak kan jeg prøve?

Det er mye du kan gjøre for å støtte barnet ditt dersom ammingen er vanskelig. I artikkelen vår om sugesvake barn finner du mange generelle tiltak, men også spesielle tiltak som kan prøves hvis barnet har svak muskelspenning.

Vi har også artikler om amming av trøtte barn, barn med hjertefeil og premature.

Munnmotorisk stimuli kan være til god hjelp for å bedre evnen til å die. Det finnes mange logopeder med kompetanse på dette og som kan gi god veiledning. Se lenker under artikkelen.

Bruk av kopp, hjelpebryst og flaske

Det finnes ingen grunn til å tro at barn med Downs syndrom må øve opp sugeferdigheter ved å spise av flaske for å få til amming (1). Derimot kan det være nødvendig å bruke kopp, hjelpebryst, flaske, og noen ganger sonde, helt eller delvis for at barnet skal få nok mat.

Kopp kan være vanskelig hvis tungen ikke er i full vigør og/eller barnet har lett for å sette i halsen. Gi det noen forsøk, men vær oppmerksom på hva som fungerer for ditt barn.

Det beste er å avvente introduksjon av flaske inntil barnet tar brystet. Men hvis det tar lang tid å få til ammingen eller at alternativene ikke fungerer, kan flaske være det mest hensiktsmessige og praktiske valget (3,4).

Barn med Downs syndrom har også en lavere vektoppgang, noe man bør ha i tankene før eventuell tilleggsernæring til morsmelk blir introdusert (2).

Pumping

For mange er det nødvendig å håndmelke eller pumpe for å starte melkeproduksjonen, og for noen må pumping til for å holde melkeproduksjonen ved like.

Det kan også være nødvendig å pumpe ved siden av ammingen over lengre tid når barnet har utfordringer med å få tak på brystet.

Har barn med Downs syndrom spesiell nytte av morsmelk og amming?

Mange barn med Downs syndrom er mer utsatt for infeksjoner og kan derfor ha ekstra god bruk for morsmelkens infeksjonsbeskyttende egenskaper.

Den hyppigste infeksjonen er ørebetennelse som morsmelkernæring også beskytter mot (7–9). Amming stimulerer munn- og tungemuskler (10), som kan ha betydning for barnets mimikk, språk- og spiseutvikling.

Forskning har også vist at morsmelkernæring gir gevinster når det gjelder høyere IQ og bedre resultater i skolearbeid (11).

Hvor mange barn med DS blir ammet?

Vi vet ikke noe om ammeforekomst av barn med Downs syndrom i Skandinavia. De fleste studier fra andre land viser lav ammeforekomst (2).

Men, en studie fra Chile viste høye ammetall: Av 73 mødre som hadde født barn med Downs syndrom ble 71 prosent ammet ved 6 måneders alder, 46 prosent ble fullammet.

Hos spedbarn generelt i Chile var andelen fullammede 56 prosent ved seks måneder. Sykeligheten, som f. eks. forekomst av hjertefeil, var representativ for barn født med Downs syndrom.

Bruk av ernæringssonde og sykehusinnleggelse var faktorer som hadde sammenheng med avsluttet fullamming før seks måneder (12). Sykehusinnleggelser og sykdom, slik som hjertefeil, er også knyttet til vanskeligheter med amming i andre studier (13). Denne studien viser at det er fullt mulig å få til amming over lengre tid!

Trenger du noen å snakke med?

Å bli foreldre til en baby født med Downs syndrom er forbundet med mange følelser og tanker. Gleden over å ha fått et barn er ofte blandet med bekymringer og funderinger om hva som vil skje i fremtiden.

Foreldre beskriver følelser som redsel, sinne, sjokk, skyld og skam (5,13). Det er svært viktig å få støtte av familie og helsepersonell, både emosjonelt og praktisk, og å få konkret og individuelt tilpasset hjelp med ammingen (5).

Mødre beskriver i en kvalitativ studie at det var krevende å få til amming i en helt ny livssituasjon (5).

Depresjon, frustrasjon og for lite melk er også nevnt av mødre som grunn til at ammingen ikke fungerer (13).

Det kan være til stor hjelp å komme i kontakt med foreldre i samme situasjon, se lenker under artikkelen.

Når amming og pumping ikke fungerer

Det kan ta tid før ammingen fungerer, og noen ganger får ikke barnet til å ta brystet overhodet. Du kan bli nødt til å starte melkeproduksjonen med pumpe, og/eller å pumpe over lengre tid – enten fordi melkeproduksjonen kanskje ikke kommer ordentlig i gang, eller at den minker over tid.

Det er dessverre ikke uvanlig å kjenne på en følelse av ikke å strekke til, mislykkethet og skyld hvis ammingen ikke fungerer, eller hvis melkeproduksjonen går ned.

Sliter du med å godta hvordan det ble, snakk gjennom ammeforløpet med en klok venn eller venninne, en ammehjelper eller helsepersonell du føler tillit til. Slik kan du få plassert hvor problemene oppsto, noe som kan bidra til å gi deg mindre vonde følelser.

Prøv å samle din oppmerksomhet om alt det du faktisk har klart å få til, for eksempel melken du har gitt, om det så var bare noen dager. Å gi et barn kjærlighet og varme, respons og bekreftelse, mat og tørre bleier er ikke avhengig av amming eller melkeproduserende bryst. 

Barnet har en masse ressurser, prøv å fokusere på alt det barnet mestrer. Ta med hver eneste lille fremgang og gled deg over dem og over barnets personlighet.

Årsakene til at amming ikke fungerer er alltid sammensatt. Vær raus med deg selv, og vær fornøyd med din innsats.

Tusen takk til foreldre i foreningen Veslas koffert for initiativ og samarbeid med denne artikkelen!

Nyttige lenker

Munnmotorisk stimuli:
Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser

Foreldreforeninger og annet:

• Veslas koffert
• Oppsiden
• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
• Norsk forbund for utviklingshemmede

Tema

Utfordringer hos mor

Hvordan fungerer melkeproduksjonen?

Melkeproduksjonen henger sammen med hvor mye melk du tar ut av brystet, hvor ofte du ammer, og hvor lenge barnet dier.

Når starter melkeproduksjonen?

Når du blir gravid begynner kroppen å forberede seg til ammingen. De fleste merker at brystene blir større i løpet av svangerskapet.

Det skyldes at melkegangene, melkekjertlene og blodårenettet påvirkes av hormoner, og at de utvikles på grunn av dette.

Allerede fra femte eller sjette måned i svangerskapet inneholder brystet råmelk, også kalt colostrum.

Morsmelk er perfekt mat for et menneskebarn. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, men sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om hva morsmelk innholder.

Hva er råmelk?

Råmelken kommer som regel i små mengder. Den inneholder alt barnet trenger de første dagene etter fødsel fram til den mer modne melka kommer ordentlig i gang etter 2-5 dager.

Råmelken er spesielt verdifull for det nyfødte barnet:

Den er konsentrert næring for den nyfødte, fungerer som avføringsmiddel, bidrar med antistoffer som beskytter babyen mot sykdom, og gir gode bakterier til tarmen.

Les mer om råmelk.

Er det viktig å stimulere melkeproduksjonen etter fødsel?

Det er viktig for melkeproduksjonen at du ammer eller håndmelker jevnlig de første dagene etter fødsel. Årsaken til dette er sannsynligvis at det øker antallet prolaktin-reseptorer (mottakere) på cellene som lager melk. Dette betyr enkelt forklart at det blir lettere for hormonet prolaktin å påvirke melkeproduksjonen(1,4).

Hvis babyen er våken og sugevillig, så kan du la babyen die fra brystet så ofte han vil. Det vil sikre dere en god start på melkeproduksjonen.

Hvor ofte er det er vanlig å amme i begynnelsen?

Noen nyfødte orker ikke å die så hyppig. Likevel er det viktig at brystene blir stimulert for at melkeproduksjonen skal få en god start, hvis du er i form til det.

Hvis babyen sover tungt, så er det god hjelp at du med rene hender forsiktig ruller brystknoppene en kort stund og forsiktig masserer huden på brystet. Dette kan du gjøre så ofte du vil.

Det gjør at kroppen din får signaler om at den kan begynne å lage mer melk. Hvis du får ut noen dråper med råmelk, så kan disse gis til babyen på skje eller via sprøyte.

Det kan hjelpe å ha babyen hud-mot-hud, både for å få i gang melkeproduksjonen, og for å vekke babyen interesse for brystet. Trøtte babyer må vekkes.

Når går melken fra å være styrt av hormoner til å være styrt av etterspørsel?

Melkeproduksjonen starter som tidligere nevnt i svangerskapet. Råmelk produseres både mens du er gravid og i de første dagene etter fødsel. 

Når babyen og morkaken er ute av kroppen vil hormonene sørge for at brystene får beskjed om å produsere moden melk.

Alt dette skjer helt av seg selv, drevet av hormoner, uansett om melkeproduksjonen stimuleres eller ikke (1,4).

Til tross for dette er det viktig for melkeproduksjonen at du ammer eller håndmelker ofte de første dagene etter fødsel (se forrige avsnitt).

Den modne melka vil hos de fleste komme 2-5 dager etter fødsel. Dette markerer et skifte i melkeproduksjonen: Etter den første uka går produksjonen fra å være hovedsakelig styrt av hormoner til å være hovedsakelig styrt av hvor mye melk som tas ut av brystet(1,4).

Det vil si at hormonene alene ikke lenger kan opprettholde melkeproduksjonen etter at den modne melka har kommet. Det er i stedet mengden melk som tas ut av brystet avgjør hvor mye som produseres.

Det er likevel ikke sånn at hormonene ikke spiller noen rolle etter dette. Melkeproduksjonen vil alltid henge sammen med både hormoner (bl.a. prolaktin og oksytocin) OG etterspørsel(1,4).

Selv om produksjonen går fra styrt av hormoner til styrt av etterspørsel etter den første uka, så kan det ta tid før melkeproduksjonen er i samsvar med babyens behov. Noen opplever at det kan ta 1-3 måneder(5).

Når produksjonen stabiliseres er det mange som blir redde for at de har «mistet melken». De tror dette fordi brystene plutselig ikke føles så fulle, eller fordi de ikke kan pumpe ut like mye melk som før.

Men så lenge babyen tisser og bæsjer som normalt og øker som forventet i vekt, så handler endringene om at produksjonen har stabilisert seg og er i balanse med babyens behov.

IBCLC Kelly Bonyata: How does milk production work?

Hvor ofte skal jeg amme?

Tre gylne regler for melkeproduksjonen

Disse tre gylne reglene er til sammen med på å regulere hvor mye melk kroppen din produserer. Men husk:

Melkeproduksjonen er individuell og unik for hvert enkelt mor/barn-par.

Så lenge barnet trives og går opp i vekt slik det skal, så får barnet nok melk – uansett om du ammer mye oftere og kortere enn andre med barn på samme alder.

1. Jo mer melk du tar ut av brystet, jo mer melk lager du

Melkeproduksjonen reguleres etter hvor stor etterspørsel det er etter melken. Hvis barnet selv får styre tilgangen til brystet, vil produksjonen tilpasses barnets behov.

Et godt sugetak og en god ammestilling vil hjelpe barnet å tømme brystet godt. Men brystet blir aldri helt tomt. Det produseres melk hele tiden.

Produksjonen er størst under amming og rett etter amming. 

2.   Jo oftere du legger barnet til brystet, jo mer melk lager du

Hyppig amming, håndmelking eller pumping vil øke produksjonen av hormonet prolaktin, som igjen er med på å øke melkeproduksjonen.

Barnet vil i perioder etterspørre brystet mer enn vanlig. Dette kaller vi økedøgn.

Mange spedbarn er urolige om kveldene og vil ammes hele tiden. Dette er normalt. 

Urolig baby på kveldstid?

Antall måltider varierer fra barn til barn, og i perioder kan det bety minst 10-15 ganger i døgnet.

Hvor ofte skal jeg amme?

3.   Jo lenger tid du lar barnet ligge ved brystet, jo mer melk lager du

Når barnet dier (eller når du håndmelker/pumper) stimuleres hormonet prolaktin som er nødvendig for å starte og å opprettholde melkeproduksjonen.

Lenger tid ved brystet per døgn øker mengden prolaktin i kroppen din, som igjen øker melkeproduksjonen.

Men ingen regler uten unntak: Noen barn blir raskt ferdige, og det er fullt mulig å opprettholde en god melkeproduksjon selv om barnet dier 5-10 minutter per ammestund.

Hvor mye melk trenger babyen?

Hvor mye melk et fullammet og selvregulert barn får i seg øker jevnt og trutt i løpet av de første ukene. Du når full melkeproduksjon på ca 7-8 dl når barnet er ca fire uker gammelt.

Forskningen som finnes på dette området viser at barnets behov for morsmelk mellom 1-6 måneder ikke endrer seg i takt med alder eller vekt, slik det er naturlig å tro. Økedager kan gjøre at melkeinntaket øker midlertidig.

Gjennomsnittet for fullammede barn mellom 1-6 måneder er et inntak på ca 750-800 ml, men det faktiske inntaket varierer fra barn til barn. Noen drikker 600 ml pr døgn, mens andre drikker 900 ml.

Er du usikker på om barnet får i seg nok? Les mer i artikkelen vår om lite melk.

Barnets inntak av morsmelk vil synke i takt med at barnet får i seg mer og mer fast føde.

Det kan du lese mer om i denne artikkelen fra IBCLC Kelly Bonyata. Der finner du også referanser til forskning.

Hva inneholder morsmelk?

Dette kan du lese mer om i artiklene våre om morsmelkens innhold og om råmelk. 

Er nattamming viktig for melkeproduksjonen?

Det er viktig for melkeproduksjonen å amme om natta. Det melkeproduserende hormonet prolaktin er lettest å påvirke om natta, og naturen «belønner» på denne måten nattamming.

Her er alt du trenger å vite om nattamming.

Hva gjør jeg hvis jeg har for lite melk?

Mange mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk til babyen, selv om de egentlig ikke har det. Å tro at man har for lite melk er én av de vanligste årsakene til prematur ammeslutt .

Det er mange årsaker til at mødre tror at de har for lite melk:

At babyen vil ammes igjen selv om han nettopp har spist, at babyen vil ammes oftere enn andre på samme alder, at babyen er urolig, eller at brystene føles myke og tomme. Ingenting av dette forteller oss om babyen får nok melk eller ikke:

Her kan du lese mer om hva som er (og hva som ikke er) tegn på lite melk – og hvordan du eventuelt kan øke melkeproduksjonen.

Hva gjør jeg hvis jeg har for mye melk?

Noen mødre opplever at melkeproduksjonen er for stor i forhold til barnets behov.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om overproduksjon.

Er det vanlig å ha mer melk i det ene brystet enn i det andre?

Ja, det er vanlig at det ene brystet produserer mer melk enn det andre.

Det er vanligst at det er er det høyre brystet som produserer mest. Dette er til tross for at det er enklest for høyrehendte mødre å legge babyen til det venstre brystet, og at vi ofte instinktivt holder babyen på venstre side.

Årsaken til at det høyre brystet ofte produserer mest melk er ikke kjent. Men en sannsynlig forklaring er at det er bedre blodforsyning til det høyre brystet (1).

Hos andre vil det være det venstre brystet som produserer mest, og hos noen er det ingen forskjell mellom brystene.

Kan jeg fullamme på ett bryst?

Ja. Du kan i teorien fullamme på ett bryst. Tenk bare på mødre som ammer tvillinger, eller på mødre som ammer to barn i ulik alder?

Brystene produserer melk uavhengig av hverandre. Du kan derfor for eksempel øke produksjonen på den ene siden, og redusere produksjonen på den andre siden (1)

Å bare amme på ett bryst kan være aktuelt hvis du:

🔸 har gjentagende problemer med betennelser og/eller sår på ett bryst som ikke lar seg løse ved hjelp fra ammekyndig helsepersonell

🔸 har hatt en brystreduksjon eller andre operasjoner i ett av brystene der kjertelvev, melkeganger eller utførselsganger er fjernet eller skadet

🔸har ett bryst, for eksempel på grunn av brystkreft

Det er selvsagt individuelle forskjeller. Fullamming på én side er ikke nødvendigvis mulig (eller ønskelig) for alle det er aktuelt for.

Men for veldig mange vil det fungere helt fint – selv om det kan gjøre alt mer sårbart når det bare er én pupp man kan stole på.

Hvordan lagres melken i brystene?

Etter hvert som brystene produserer melk, lagres den i melkeganger og melkeampuller. Trykket øker langsomt inne i melkegangene. Dette gjør at melkegangene utvider seg, og brystene blir spente.

Blodgjennomstrømningen blir etter hvert litt mindre, og dermed avtar melkeproduksjonen. Det er derfor det ikke er noen vits i å spare på melk i håp om at det skal bli mer melk.

Tvert i mot. Ved hyppig amming viser det seg at når barnet har spist og trykket på melkegangene er på sitt laveste, er produksjonen høyere enn når brystet er fullt.

Det betyr at det er høyest produksjon de første 1-2 timene etter at barnet har spist, og at denne blir lavere i takt med at brystet fylles.

Morsmelk inneholder et protein kalt Feedback Inhibitor of Lactation (FIL).

Et fullt bryst inneholder mer FIL enn et tomt bryst. Det gir beskjed om å senke produksjonen når brystet er fullt, og om å øke produksjonen når brystet er tomt.

Hvor lange intervaller du må ha for at FIL skal gi beskjed om å senke produksjonen kommer an på hvor stor lagringskapasitet du har i brystene.

Kvinner har ulik lagringskapasitet. Lagringskapasiteten avgjøres av hvor mange melkekjertler du har, og størrelsen på dem.

Har du mange melkekjertler og kan lagre mye melk, så får barnet ditt mer melk pr amming enn en mamma med færre melkekjertler og lavere lagringskapasitet. Du kan også ha ulik lagringskapasitet i hvert enkelt bryst. 

En mamma med stor lagringskapasitet ammer ofte sjeldnere enn en mamma med liten lagringskapasitet. Men begge er i stand til å produsere omtrent samme mengde melk i løpet av et døgn, og barna får den melken de trenger – dersom barna får regulere tilgangen til brystet selv, altså selvregulering.

Nancy Mohrbacher (IBCLC) har laget denne oversikten som viser forskjellen på høy, normal og lav lagringskapasitet. 

Les mer om lagringskapasitet i denne artikkelen fra The Baby Friendly Initiative (UNICEF).

Nerdekroken: Hvordan produseres morsmelk i brystene?

Morsmelk produseres i brystkjertlene hos kvinner i svangerskapet og etter fødsel. Også kvinner som ikke har født – og menn – kan i spesielle tilfeller produsere melk.

Brystkjertler som produserer melk er faktisk svettekjertler(!) som har fått en ny funksjon.(9)

Nivået av prolaktin i blodet stiger i løpet av graviditeten, men blir hemmet av progesteron og østrogen som er høyt i samme periode.

Prolaktin er kroppens melkeproduserende hormon. Det produseres i hypofysens forlapp.

Under fødselen vil livmoren støte ut morkaken (placenta). Da synker progesteron- og østrogeninnholdet i morens blod, og hormonet prolaktin får fritt spillerom.

Når barnet suger på brystet vil det gå signaler til hypofysens forlapp. Det gjør at prolaktin produseres og påvirker brystets epitelceller til å lage morsmelk.

De første ukene er melkeproduksjonen spesielt avhengig av hormonstimulering (prolaktin). Det innebærer at selv om barnet ikke blir lagt til brystet, så vil melkeproduksjonen starte opp.

Råmelken finnes i brystene fra fødselen, hos noen allerede under graviditeten. Den egentlige melkeproduksjonen kommer som regel i gang 2.-3. døgn etter fødselen.

Oxytocinresponsen er et resultat av at særlig brystknoppen blir stimulert.

Noen kvinner kjenner utdrivningsrefleksen som en prikkende, stikkende følelse i brystet. Noen beskriver det som å ha boblevann i brystet.

Oxytocin motvirkes av adrenalin. Det betyr at uro, sinne eller høyt stressnivå kan gjøre det vanskelig å få utløst denne refleksen. 

Etter de tre første ukene og seinere i ammeforløpet styres melkeproduksjonen i større grad av hvor mye melk som tas ut av brystet og hvor ofte, enn primært av hormonet prolaktin.

Hyppig stimulering av brystet fører til et høyt prolaktin-nivå og en høy melkeproduksjon.

I tillegg til sugefrekvensen påvirkes prolaktinnivået av intensiteten og varigheten av bryststimuleringen. Et godt sugetak er også en fordel for en rikelig melkeproduksjon.

Melken som epitelcellene produserer blir lagret i alveolene, som også kan kalles melkesekker. Hver alveol har et nett av fine tynne blodårer rundt seg og omsluttes av glatte muskelceller.

Næringsstoffer som finnes i melken blir overført fra morens blod og til melken ved hjelp av nettet av tynne blodårer.

Muskelcellene er avhengig av hormonet oxytocin for å kunne trekke seg sammen og hjelpe melken ut og inn i barnets munn.

I brystet er det mange melkekjertler. Melkekjertlene (eller alveoler), som ligner små runde ballonger, ligger i 15-25 segmenter rundt i brystet.

Disse munner ut i hver sin melkegang, som løper sammen i stadig større ganger, og til sist er det mellom 12-20 hovedmelkeganger som har utløp i brystknoppen.

Tema

Utfordringer hos mor

Piercing av brystvorten

Mange mødre med piercing ammer uten problemer. Noen rapporterer om problemer med tette melkeganger, lite melk, infeksjoner eller at barnet har problemer med å holde et godt sugetak. Det er ikke anbefalt å amme med piercingsmykket i brystet. Det må tas av før amming.

Hva bør jeg tenke på dersom jeg vil ta piercing i brystvorten?

Det anbefales at du sjekker at piercing-smykket er nikkelfritt og beregnet for brystvorter – og ikke en annen kroppsdel.

Horisontale hull er mer vanlige enn vertikale og er som regel mest forenlig med amming. Det er likevel umulig å forutsi på forhånd om du vil få problemer med ammingen eller ikke, uansett hvilken type hull du har.

Det anbefales at piercingen tas ut minst ett år før du planlegger å bli gravid, eller at du venter til du er ferdig med å amme.

Kan jeg ta piercing i brystknoppen mens jeg er gravid?

Det anbefales ikke å ta en piercing i brystknoppen mens du er gravid eller dersom du planlegger å bli gravid i de nærmeste årene. Det tar minst seks måneder, og for noen opptil et år, før hullene kan tåle å være uten piercingen uten å gro igjen. De fleste som utfører piercing vil uansett ikke pierce gravide på grunn av infeksjonsfare.

Kan jeg amme med piercing?

Det anbefales å ta ut piercingen før du skal amme fordi vakuumet og barnets tungebevegelser kan gjøre at piercingen faller av. Dette kan være farlig for barnet, som enten kan svelge den eller få den i luftveiene.

En baby lager sterkt vakuum mens den dier. Vakuumet må til for at barnet skal greie å holde taket på brystet, og ikke skli av.

Ettersom nyfødte barn gjerne ammes minst 10-12 ganger i døgnet, kan det være lurt å fjerne piercingen helt inntil melkeproduksjonen har stabilisert seg og barnet spiser litt sjeldnere.

Ha alltid rene hender når du skal ta ut/sette inn piercingen.

Hvordan kan piercing i brystknoppen påvirke ammingen?

Piercing gir ikke nødvendigvis ammeproblemer. Erfaring viser likevel at det er noen gjengangere blant problemene som kvinner med piercing i brystvorten opplever. Flere av kvinnene som rapporterer problemer har hatt infeksjon i etterkant av piercingen:

• Tette melkeganger
• Brystbetennelse
• Lite melk
• Lekkasje fra hullene

Vil hullene gro igjen?

Mange lurer på om hullene vil gro igjen dersom piercingen tas ut hver gang barnet skal ammes. Dette kommer an på hvor lenge siden det er du fikk tatt hullene. Det er individuelt hvor lang tid hullene trenger for å gro, minimum et halvt år. Noen anbefaler at piercingen ikke tas ut før etter ti måneder.

For noen kan det kanskje være en løsning å sette inn piercingen en gang i døgnet for å motvirke at hullene skal gro igjen. Andre synes det er greit å ta piercingen helt vekk og la hullene gro igjen.

Tema

Utfordringer hos mor

Amming med store bryst

Kvinner med store, tunge bryst kan noen ganger oppleve utfordringer med ammingen. Det er viktig å finne en god ammestilling og sørge for et optimalt sugetak. 

Hvordan finner jeg en god ammestilling?

Liggende ammestilling kan ofte være lettere å få til enn sittende stillinger. Dersom du velger å ligge og amme, så kan du forsøke å legge en pute under overkroppen din. Da kommer du litt lengre opp fra madrassen, noe som gir bedre plass for brystene.

Tilbakelent amming kan også fungere godt, med mindre du lener deg så langt bak at brystene faller ut til sidene. Tilbakelent amming gjør at barnet slipper å bære vekta av brystet.

Tvillingstilling gir god oversikt over hvordan barnet har fått tak på brystet. Her må du sannsynligvis også hjelpe til med å holde brystet  (gjerne med C-grepet) slik at brystet ikke blir liggende over barnet. Prøv å variere mellom ulike ammestillinger for å tømme brystene godt og for å unngå tette melkeganger.

Et generelt råd er derfor å prøve ulike ammestillinger, fordi alle kvinner og bryst er forskjellige. Du må finne en stilling som fungerer for deg. 

Denne filmen har gode tips:

Hvordan kan jeg støtte brystene under amming?

Noen mødre har problemer med å løfte barnet opp til brystet dersom brystene når langt ned mot fanget. Det kan være lurt å støtte opp brystet med en passende pute, en sammenrullet tøybleie eller lignende.

Legg støtten under brystene, slik at brystknoppen vender litt mer oppover. Dette er også viktig for at ikke barnets nese skal bli dekket til, slik at barnet kan puste fritt og sugetaket blir bra. 

Det kan i tillegg være fint å bruke hånda til å støtte opp brystet, men ikke press fingertuppene inn i brystet. Dette kan på sikt kan gi tilstoppede melkeganger. Det kan være lurt å bruke noe som kalles c-grepet for å unngå å dekke barnets nese, samtidig som du skåner brystet mot fingertuppene dine og fordi det kan bli tungt for barnet å holde vekten av brystet etter en tid.

Har mødre med store bryst mer melk?

Kvinner med store bryst har ikke nødvendigvis mer melk enn andre kvinner. Kvinners melkeproduksjon henger ikke sammen med brystenes størrelse.

Hvor finner jeg mer informasjon?

I denne artikkelen finner du en oversikt over fordeler og ulemper ved ulike ammestillinger:

Breastfeeding with large breasts

I denne filmen kan du se ulike ammestillinger som kan passe for deg med store bryst:

Tema

Utfordringer hos mor