Smerter ved amming: Sopp og trøske

Kontakt lege hvis du har mistanke om en soppinfeksjon hos deg eller barnet, og sørg for å få riktig behandling ved behov. Kjerringråd som å vaske med farris har ingen effekt. 

Hva er sopp og trøske?

Sopp er en del av normalfloraen på huden vår. Det blir først et problem hvis det blir for mye av den (3).

Du kan for eksempel ha større risiko for soppinfeksjon hvis du har vært behandlet med antibiotika (1). Årsaken er at antibiotika gir en ubalanse i den normale sammensetningen av bakterier og sopp, noe som kan gi soppen gode vekstmuligheter (3).

Trøske er er soppinfeksjon i slimhinnene i munnen. Dette er en ganske vanlig tilstand hos spedbarn som i mange tilfeller går over av seg selv uten behandling. Årsaken til at spedbarn er utsatt er fordi immunforsvaret ikke er like utviklet som hos større barn og voksne.

Soppinfeksjoner hos mor og baby skyldes som regel gjærsoppen candida albicans (3), som er en del av kroppens normalflora (4). Soppinfeksjon med candida albicans er i seg selv ikke smittsomt (5), men det er mulig å overføre soppen mellom mor og barn (1). Dette kan gi grunnlag for oppblomstring – og gi infeksjon – men det trenger ikke gjøre det.

Er egentlig soppinfeksjon årsaken til plagene?

Det er uenighet i de internasjonale ammefaglige miljøene om forekomst og behandling av soppinfeksjoner i forbindelse med amming (1,6-12).

Kunnskapsgrunnlaget for soppinfeksjon er begrenset. Diagnosen kan derfor være utfordrende å stille – og diagnosen er omdiskutert fordi det er vanskelig å dokumentere en sammenheng mellom plager og oppvekst av sopp.

Prøver som sendes til dyrkning gir ikke nødvendigvis oppvekst av sopp. Mange av symptomene som tradisjonelt har blitt tolket som soppinfeksjon på brystet (som svie, rødhet og smerter) kan være forårsaket av bakterier (1) eller andre tilstander.

Det kan derfor være vanskelig å avgjøre om plagene mor og barn opplever skyldes sopp eller om det har andre årsaker. Hvis andre årsaker til symptomene er utelukket, kan medikamenter mot sopp vurderes.

Medikamenter som brukes mot sopp kan også virke mot bakterier. Derfor kan positiv effekt av soppmidler ikke brukes alene for å bekrefte at plagene skyldtes soppinfeksjon (1).

Tilstander som kan forveksles med soppinfeksjon (1):

• Bakteriell infeksjon
• Raynauds fenomen
• Eksem, psoriasis, andre hudlidelser
• Melkeblemmer
• Feil sugetak hos barnet
• Skader fra bruk av pumpe
• Smerter som skyldes at brystene fylles med melk rett etter amming (vanligst de første ukene og månedene)
• Smertefull utdrivningsrefleks (vanligst de første ukene og månedene)
• Epsteins perler: Én eller flere hvite kuler i babyens munnhule (kan minne om tenner)
• Melkebelegg i babyens munn (se info lengre ned i teksten)

Mer informasjon:

Breastfeeding Support: Thrush on nipples

La leche League: Is thrush causing my sore nipples?

Se også listen over referanser.

Hva kan være symptomer på soppinfeksjon på brystene?

• Rød, blank hud på brystknoppene og areola. Huden kan flasse og ha hvitt belegg, eventuelt småprikkete utslett. (kan også være eksem eller andre hudlidelser)

• Brennende/sviende smerter i brystet, spesielt etter amming. Beskrives ofte som «glødende tråder» som trekkes ut og inn av brystet. (kan også skyldes bakterieinfeksjon)

• Såre brystknopper som ikke blir bedre til tross for tiltak. (kan også skyldes andre tilstander)

• Hvis plagene oppstår plutselig etter at du lenge har ammet uten problemer

Diagnosen soppinfeksjon stilles på bakgrunn av symptomer, der andre årsaker er utelukket.

Hva kan være symptomer på trøske/soppinfeksjon hos barnet?

• Hvit-gule flekker på innsiden av lepper/kinn, eventuelt belegg på tungen.

• Rødt, flassende bleieutslett

Bleieutslett kan ha flere årsaker, og behandles ut fra årsak.

Trøske og melkebelegg kan ligne, og det er viktig å klare å skille mellom tilstandene:

Hva er forskjellen på trøske og melkebelegg?

Melkebelegg er mye vanligere enn trøske. Det gir ikke flekker på innsiden av kinnene, leppene eller på gommene, men det kan gjøre tungen hvitfarget. Det kan som regel tørkes lett vekk med en klut. Belegget er melk og trenger ikke behandles.

Trøske kan vise seg som flekker med gul-hvitt belegg inni kinnene og på innsiden av leppene, på slimhinnen i munnen. Det kan også vise seg som et gulaktig, ofte tykt belegg på barnets tunge. Det kan være vanskelig å tørke det vekk.

Her kan du se bilder av melkebelegg og trøskebelegg hos barn, med gode forklaringer på hvordan du ser forskjell.

Fungerer farris mot sopp?

Farris, sitron, eddik eller tyttebær har ingen virkning mot sopp og skal ikke brukes som behandling. Dette er kjerringråd uten effekt.

Mange får råd om å smøre farris i barnets munn som første tiltak ved trøske. Man kan like gjerne smøre med rent vann. Trøske forsvinner dessuten ofte av seg selv, uten behandling. Trøske kan også forveksles med melkebelegg.

Relis har ikke funnet forskning som støtter opp om bruk farris i behandling av trøske hos spedbarn.

Å prøve kjerringråd som yoghurt og Biola osv. anbefales ikke til barn under ti måneder.

Hvordan skal sopp/trøske behandles?

Vis dette til lege eller helsesykepleier:

Behandling av soppinfeksjon hos mor og/eller barn (Enhet for amming/Folkehelseinstituttet(FHI).

Det er alltid lurt å be om at det blir tatt en prøve til dyrkning (av bakterier/sopp) av melk/brystknopp/sår ved smerter i bryst, brystknopp eller areola. Andre infeksjoner kan i mange tilfeller kan ha lignende symptomer som soppinfeksjon eller komme samtidig som soppinfeksjon.

NB. Hvis dyrkning av prøve fra morsmelk viser oppvekst av mikrober fra morsmelk, så er det viktig å være klar over at morsmelken til den enkelte mamma har sin egen sammensetning av bakterier og sopp (1).

Riktig behandling er viktig hvis du eller barnet har plagsomme symptomer. Det er også viktig å avgjøre om plagene faktisk skyldes sopp.

Hvis du behandles for soppinfeksjon på brystene: Det er ikke enighet i fagmiljøene om barnet også skal behandles hvis det ikke har tegn på trøske eller bleieutslett.

Hvis det bare er barnet som har symptomer på soppinfeksjon, men ikke virker plaget av det, trenger verken du eller barnet behandling.

Hvis barnet har mye sopp i munnen, for eksempel et tykt belegg på tungen og flekker inni kinnene og/eller i ganen eller på leppene, så vil legen avgjøre om det er behov for behandling.

Noen erfarer at miksturen som inneholder sukker har dårligere effekt enn den sukkerfrie miksturen. RELIS kan ikke imidlertid ikke finne dokumentasjon for dette. De mener at sukkerinnholdet kan bidra til utvikling av karies, og at medisin uten sukker derfor bør brukes hos barn som har fått tenner.

Hva kan jeg gjøre hvis jeg har fått soppinfeksjon på brystene?

• Du kan amme som vanlig.
• Følg opplegget for behandling som du har fått av legen
• Lufttørk gjerne et par minutter etter påsmøring av krem.
• Synlig krem kan vaskes bort med vann eller matolje før amming.
• Prøv å ha det så tørt som mulig rundt brystknoppen. Sopp liker seg der det er varmt og fuktig.
• Bytt ammeinnlegg ofte hvis du lekker mye og de blir våte/fuktige.
• Unngå bh om natten.
• Vask bh, sengetøy og håndklær, leker og kosedyr på 60 grader.
• Kok smokker og tannbørster i et par minutter.

Hvis du pumper og fryser ned melk kan det være lurt å bruke melken før behandlingen er over. Frysing dreper ikke sopp, og det er usikkert om melken kan smitte barnet igjen (1).

Du kan eventuelt skålde melken for å fjerne potensiell sopp, hvis du ønsker å bruke den etterpå (12). Det kan redusere noen av næringsstoffene i melken, men det har ingenting å si hvis barnet bare får denne melka innimellom.

Mer informasjon:

Behandling av soppinfeksjon hos mor og/eller barn (Enhet for amming/Folkehelseinstituttet(FHI).

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Heltømming og intervallamming

For høy melkeproduksjon kan skape mange problemer for både deg og barnet. Heltømming og intervallamming er en metode som senker melkeproduksjonen til et nivå som er på linje med barnets behov. 

Har jeg virkelig overproduksjon?

Sliter du med stadig melkespreng? Har barnet hyppig, grønn og eksplosiv avføring? Går barnet raskt opp i vekt? Da kan det være at du har overproduksjon – noe som betyr at du produserer mer melk enn barnet trenger. Les mer om kjennetegnene på overproduksjon i artikkelen vår om dette.

Vær oppmerksom på at feil sugetak hos barnet kan gi samme symptomer som overproduksjon. De samme symptomene kan også komme av at barnet ikke er i stand til å bevege kjeve og tunge normalt, for eksempel på grunn av muskelspenninger i kjeveområdet og/eller stramt tungebånd, som begge kan være grunner til dårlig sugetak hos barnet.

Få hjelp med å utelukke andre grunner til problemene før du starter tiltak for å redusere melkeproduksjonen. Kontakt oss i Ammehjelpen dersom du er i tvil.

Hva er heltømming og intervallamming?

Overproduksjon er at du produserer mer melk enn det barnet har behov for, noe som kan skape problemer både for deg og barnet. Heltømming og intervallamming gjør at melkeproduksjonen kommer i takt med barnets behov.

Her finner du originalartikkelen som beskriver metoden og teorien bak.

Heltømming betyr å tømme brystene så fullstendig som mulig. Brystene skal være myke, og melken pipler såvidt ut. Brystene vil aldri bli helt tomme – det produseres melk hele tiden. Heltømmingen er ikke absolutt nødvendig for at metoden skal fungere, men gjør at intervallene blir mer levelige fordi du unngår melkespreng i starten.

Intervallamming betyr å dele opp døgnet i vaktintervaller der du ammer fra samme bryst gjennom hele intervallet, og ikke bytter side før barnet har diet minst to ganger fra samme bryst. Det ene brystet er «på vakt», dvs i bruk, mens det andre har fri.

Du oppnår raskest bedring hvis du bruker metoden tidlig, før overproduksjonen har fått tid til å feste seg.

Det er friperiodene uten stimulering som forteller et bryst at det skal roe ned produksjonen.

NB: Behandling av brystbetennelse eller tette melkeganger skal alltid gå foran tiltak for å redusere overproduksjon.

Hvordan gjør jeg det?

1. Du begynner med å tømme begge bryst så godt som mulig.

Dette kan enten gjøres ved håndmelking eller bruk av pumpe. Når melkestrømmen er redusert til såvidt pipling, kan du stoppe. Det produseres melk hele tiden, så helt tomt blir det aldri.

Tømmingen skal helst skje på den tiden på døgnet som sprengen er verst. Det er ofte om morgenen. Er problemet likt gjennom hele døgnet kan du tømme når som helst.

Husk at du bare skal tømme én gang før du begynner å intervallamme. Du skal ikke tømme hver dag, selv om du intervallammer over flere dager.

Heltømmingen gjør intervallene mer levelige, men heltømming er ikke absolutt nødvendig for at metoden skal fungere. Ved kraftig overproduksjon vil intervallene kunne gi ubehagelig melkespreng på det brystet som ikke ammes på, med tilhørende risiko for tette melkeganger. For mange mødre er det derfor ikke mulig å gjennomføre metoden uten å tømme brystene godt før de starter på intervallammingen – selv om mange også vil oppleve melkespreng selv om de heltømmer.

Melken du pumper ut kan du fryse ned i små porsjoner til senere bruk.

2. Når du har tømt begge bryst lar du barnet die fra begge sider så lenge det vil.

Mange mødre forteller om en helt ny opplevelse av ammingen, fordi barnet dier rolig og lenge og gjerne sovner ved brystet.

3. Deretter velger du ett bryst som skal være på vakt i det første intervallet.

Et intervall er minimum to amminger OG minimum tre timer.

Du ammer når barnet signaliserer sult akkurat som vanlig, men lar være å bytte bryst før det har gått minst tre timer OG minst to amminger.

For eksempel:

• Hvis barnet vil ammes minst to ganger før det har gått tre timer, så ammer du på den samme siden hver gang og bytter bryst etter tre timer.
• Hvis barnet vil ammes én gang på tre timer, så venter du med å bytte side til barnet har diet minst to ganger på den samme siden. Dette vil føre til intervaller på mer enn tre timer.

Dette pleier å la seg gjøre når du starter med to godt tømte bryst. Da blir ikke det andre plagsomt oppfylt så fort.

Dersom et av brystene blir så fullt at det er smertefullt, og du tenker at det er fare for tette melkeganger, lar du dette brystet snike i køen. Deretter fortsetter du intervaller som vanlig.

4. Når det har gått minst tre timer og minst to amminger, er det «vaktbytte». Brystet som hadde «fri» går på «vakt» i neste intervall.

Du regner intervallstart fra den første ammingen på det brystet som skal på vakt. Derfor går det ikke an å si på forhånd hvilke klokkeslett du skal bytte side. Det bestemmes av barnets selvregulerte diemønster.

Hva er tegnene på at metoden har effekt?

• Barnet dier roligere, slapper av under ammingen og kan sovne.
• Barn som aldri har pleid å die i mer enn fem minutter om gangen, kan få et mer typisk diemønster med enkelte amminger som varer en halvtime eller mer. Det er vanlig at disse stundene kommer om kvelden.
• Barnets mage roer seg ned, og barnet virker mer fornøyd.
• Du får ikke lenger smertefull spreng før hver amming og/eller at motsatt bryst lekker under amming.
• Brystet som har pause blir ikke overfylt, og brystene begynner å være likere i størrelse/fasthet mellom ammingene.
• Du må kjenne godt etter for å finne ut hvilket bryst du ga fra sist.
• Når overproduksjonen er ute av veien kan du slutte å holde oversikt over ammingen, og la barnet selvregulere ammingen som vanlig.

Hva gjør jeg hvis metoden ikke fungerer på første forsøk?

Hvis denne metoden ikke løser problemet, har som regel overproduksjonen vedvart over tid, og/eller den er veldig sterk. De fleste vil likevel merke bedring etter den første tømmingen og intervallammingen. Vær obs på at det kan ta litt tid før metoden hjelper, og det kan være nødvendig å gjenta prosessen flere ganger, kanskje med lengre intervaller.

Lengre intervaller

Du kan forlenge intervallene helt til problemene gir seg. Øk lengden på intervallene med én amming eller en time om gangen.

Pumpe eller håndmelke litt før amming

For mange fyller brystene seg opp igjen i løpet av 1-2 døgn, slik at problemet vender tilbake, om enn i litt mindre grad. Det hender at brystene er nesten tilbake til start morgenen etter, fordi de fylles så godt opp over natta.

Om brystene fyller seg veldig opp over natta kan det hjelpe å pumpe eller håndmelke litt like før barnet legges til.

Det kan være tilstrekkelig at den første og sterkeste utdrivningsrefleksen settes i gang og eventuelt får renne fra seg, eller det kan være nødvendig å ta ut mer. Se hvor mye som skal til for at barnet klarer å håndtere melkestrømmen.

Du skal ikke gjøre en ny heltømming! Dette er fordi hyppige heltømminger bidrar til å øke melkproduksjonen igjen.

Dersom brystene er så fulle at barnet har problemer med å drikke hver gang brystene har hatt en lengre pause, kan du ta ut melk før hver gang. Dette kan gjøre at det tar litt lenger tid å få produksjon og barn samkjørt, men veien dit blir mer behagelig. Det kan også være nødvendig for å i det hele tatt få gjennomført intervallammingen. Når du tar ut melk like før barnet drikker øker det heller ikke produksjonen så mye som om du tar ut melk hyppigere enn barnet dier.

Tilbakelent amming og cottermans

Amm tilbakelent eller liggende flatt på ryggen i perioden med mest besvær. Når barnet ligger høyere enn brystet hjelper tyngdekraften barnet med å håndtere den sterke melkestrømmen.

Du kan også bruke Cottermans håndgrep slik at det blir enklere for barnet å ta tak.

Når kan jeg ta en ny heltømming?

Dersom problemene ikke minsker, eller blir verre igjen, kan det være nødvendig med en ny heltømming. Jo lenger du klarer å vente mellom den første og den andre, jo bedre.

Helst bør det gå tre dager eller mer før du tar en ny heltømming.

Dersom uttømming nummer to ikke gir effekt, eller du er i tvil om hvordan du skal gå frem, bør du kontakte en ammehjelper.

Når skal jeg slutte med intervaller?

Du kan slutte når produksjonen har justert seg på passe nivå og vært stabilt i noen dager. Dette innebærer at plagene fra overproduksjonen din er borte.

Behovet for å intervallamme vil avta gradvis, det varierer fra kvinne til kvinne.

Hvor lang tid det tar kommer blant annet an på hvor lenge du har hatt overproduksjon. Jo kortere du har hatt det før du begynte med intervallamming, jo raskere vil det ofte løse seg.

Ofte er det om kvelden at intervallammingen kan fases ut først, og så følger resten av døgnet etter. Om kvelden er det ikke uvanlig at barn dier veldig hyppig i en del timer og stort sett bare vil byttes frem og tilbake. Da dropper du intervaller om kvelden, men holder på dem resten av døgnet frem til barnet viser tegn til at det trenger å die fra annet hvert bryst eller begge bryst på en amming. Dette vil variere gjennom dagen, og med barnets alder.

Ofte stilte spørsmål om metoden

Når kan jeg bruke denne metoden?

Den kan brukes når det er mer enn syv dager etter at melken har kommet for fullt. Metoden skal ikke brukes på den første sprengen like etter fødsel. Intervallamming skal heller ikke brukes ved mistanke om pågående brystbetennelse eller tette melkeganger. Først når betennelsen er ute av veien kan du fokusere på å regulere melkemengden.

Hvordan kan barnet bli fornøyd når jeg ammer rett etter jeg har tømt brystene?

Bryst blir aldri helt tomme. Det viser seg at mange barn som har opplevd overproduksjon nyter å komme til et mykt bryst som leverer mer fettrik melk i mindre mengder, uten at de må streve med ‘å henge fast i motstrøm’. Likevel anbefaler vi å ta vare på melken du melker ut, i tilfelle akkurat ditt barn blir fornærmet over å få mindre mengde enn det pleier.

Vil jeg ikke bli fryktelig sprengt på den siden jeg ikke ammer fra, hvis det går så mange timer uten at barnet dier der?

Det er derfor du skal tømme begge brystene grundig før du går i gang med intervallene, og det ser ut til å holde for de aller fleste. Hvis det begynner å bygge seg opp igjen etter ca ett døgn, så kan du om nødvendig tømme igjen, men det bør egentlig gå minst tre dager mellom hver heltømming for å unngå å øke melkeproduksjonen igjen. Hvis du skulle få så mye ubehag at du ikke holder ut så kan du alltid ta ut litt melk fra det brystet som plager deg. Bruk da helst under et halvt minutt på utmelking.

Kan jeg ikke risikere å få for lite melk til mitt barn hvis jeg reduserer for mye?

Nei, fordi metoden får melkeproduksjonen samstemt med barnets behov. Når barn og bryst er i takt, avslutter du intervallammingen og går tilbake til vanlig selvregulering, dvs at barnet bestemmer når og hvor lenge det vil die.

Dersom du fortsetter med intervaller lenge etter at overproduksjonen er forbi, eller du aldri tilbyr barnet mer enn et bryst om gangen gjennom hele ammeperioden, kan du få for lite melk over tid. Metoden med heltømming og intervallamming er et midlertidig tiltak for få bukt med overproduksjon.

Hvorfor fikk jeg altfor mye melk til å begynne med?

Det er ingen fasitsvar som passer for alle. Det skjer oftere hvis barnet ikke kunne die i starten og du måtte få produksjonen i gang med pumpe eller håndmelking uten hensyn til barnets signaler. Men plagsom overproduksjon kan også utvikle seg uten noen åpenbar årsak. I meget sjeldne tilfeller kommer det av hormonforstyrrelser.

Hvorfor virker ikke den «gamle» metoden like bra?

Tidligere ble det anbefalt å melke ut litt ved hver amming og gjerne imellom ammingene, men helst unngå å tømme brystet helt, av frykt for å øke produksjonen. Man var ikke klar over hvor effektivt hyppig utmelking var for å øke produksjonen. Nå vet vi at stadig utmelking, selv om det ser ut som små mengder, også øker produksjonen, enda mer enn én grundig uttømming. Kunsten er å ta ut så lite at det ikke overstimulerer.

Et fullt bryst får beskjed om å senke produksjonen, og det er derfor pausene som gir reduksjon i melkemengden. Dersom det stadig tas ut melk utenom amming, så vil dette øke produksjonen.

Hva gjør jeg hvis ikke dette løser mitt overskuddsproblem?

Kontakt en ammehjelper. Eller ta kontakt med helsestasjon eller fastlege, og be om å bli undersøkt for andre årsaker til høy melkeproduksjon. Helsepersonell kan henvende seg til Nasjonal kompetansetjeneste for amming dersom de har behov for faglige råd underveis.

Noen mødre finner også ut at de klarer å leve med noe overskudd, og blir givere til sin lokale morsmelkbank.

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Amming av barn med Downs syndrom

Barn med Downs syndrom kan ha ekstra utfordringer med amming. Et vanlig problem er lav muskelspenning. Men det finnes måter å hjelpe barnet på som kan gjøre ammingen enklere.

Foto: Privat

Vanlige utfordringer hos barn med Downs syndrom

På lik linje med amming av andre barn, kan amming av barn med Downs syndrom være uproblematisk, utfordrende eller noe midt i mellom. Iblant fungerer ikke ammingen i det hele tatt.

Mye oppfølging av barnet i tillegg til helsestasjon (legebesøk hos forskjellige spesialister, logoped, oppfølging av syn, med mer) kan forstyrre pumperutiner og blir spesielt krevende hvis barnet trenger mye tilrettelegging for å spise.

Lav muskelspenning

De fleste barn med Downs syndrom (90 prosent) har lavere muskelspenning i hele kroppen, også kalt hypotoni, sammenlignet med andre barn.

Lav muskelspenning påvirker kjevemuskler, tunge og lepper som gjør at barnet kan ha utfordringer med å lage vakuum – noe som er en forutsetning for å kunne die effektivt.

Når tungen blir påvirket, svekkes tungens bølgebevegelser. Bølgebevegelsene gjør at brystet melkes og er derfor viktige for effektiv melkeoverføring (1).

Lav muskelspenning gjør også at det kan bli vanskelig for barnet å «samle kroppen», det vil si å ligge med bøyde armer og ben som er gunstig for sugerefleksene. Du kan da hjelpe barnet til å samle kroppen, og hodet kan trenge støtte under ammingen.

Det er ikke alltid barnets evne til å suge, svelge og puste rytmisk er tilstede. Fravær av rytmisk suging betyr ikke at det ikke får til å die, barnet må bare få gjøre det på sin måte og bruker kanskje lengre tid (1–3).

Sugesvakhet og trøtthet

Mødre til barn med Downs syndrom beskriver at de vanligste årsakene til at ammestarten byr på utfordringer er at barna er sugesvake, trøtte og sover mye.

De må kanskje bruke mye tid på å vekke og holde barnet våkent under måltidene, og passe på at barnet får i seg nok melk. For lavt inntak av melk kan gjøre barnet enda trøttere.

Hjertefeil, prematuritet og brekninger

Medfødt hjertefeil finnes hos omtrent 50 prosent av barn med Downs syndrom (6). Dette kan gi ekstra utfordringer for ammingen. Det avhenger av hvordan hjertefeilen påvirker barnet, men også mors melkemengde og muligheter for å legge til rette for amming har betydning(2). ​

Barn med Downs syndrom er ofte født prematurt, noe som også vil kunne påvirke ammingen.

Ved noen tilfeller kan lav muskel spenning i munn og tunge gi utslag i at barnet lett brekker seg. Barnet kjenner ikke melken i munnen og reagerer med å brekke seg når melken når svelget. Hvis brekninger er mye uttalt må barnet sondeernæres til det bedrer seg.

Blir det bedre med tiden?

Foreldres erfaring er at trettheten og sugesvakheten bedrer seg med tiden. Det er ikke uvanlig at barn tar brystet selv etter flere uker med pumping (3,4).

Det er viktig å huske at graden av lav muskelspenning og tretthet er veldig individuelt, og at det ikke nødvendigvis er et problem for alle barn med tanke på ammingen.

Mødre til barn med Downs syndrom kan selvsagt også ha helt «vanlige ammeproblemer» som oppleves problematiske, for eksempel såre bryst og brystbetennelse (5).

Hvilke tiltak kan jeg prøve?

Det er mye du kan gjøre for å støtte barnet ditt dersom ammingen er vanskelig. I artikkelen vår om sugesvake barn finner du mange generelle tiltak, men også spesielle tiltak som kan prøves hvis barnet har svak muskelspenning.

Vi har også artikler om amming av trøtte barn, barn med hjertefeil og premature.

Munnmotorisk stimuli kan være til god hjelp for å bedre evnen til å die. Det finnes mange logopeder med kompetanse på dette og som kan gi god veiledning. Se lenker under artikkelen.

Bruk av kopp, hjelpebryst og flaske

Det finnes ingen grunn til å tro at barn med Downs syndrom må øve opp sugeferdigheter ved å spise av flaske for å få til amming (1). Derimot kan det være nødvendig å bruke kopp, hjelpebryst, flaske, og noen ganger sonde, helt eller delvis for at barnet skal få nok mat.

Kopp kan være vanskelig hvis tungen ikke er i full vigør og/eller barnet har lett for å sette i halsen. Gi det noen forsøk, men vær oppmerksom på hva som fungerer for ditt barn.

Det beste er å avvente introduksjon av flaske inntil barnet tar brystet. Men hvis det tar lang tid å få til ammingen eller at alternativene ikke fungerer, kan flaske være det mest hensiktsmessige og praktiske valget (3,4).

Barn med Downs syndrom har også en lavere vektoppgang, noe man bør ha i tankene før eventuell tilleggsernæring til morsmelk blir introdusert (2).

Pumping

For mange er det nødvendig å håndmelke eller pumpe for å starte melkeproduksjonen, og for noen må pumping til for å holde melkeproduksjonen ved like.

Det kan også være nødvendig å pumpe ved siden av ammingen over lengre tid når barnet har utfordringer med å få tak på brystet.

Har barn med Downs syndrom spesiell nytte av morsmelk og amming?

Mange barn med Downs syndrom er mer utsatt for infeksjoner og kan derfor ha ekstra god bruk for morsmelkens infeksjonsbeskyttende egenskaper.

Den hyppigste infeksjonen er ørebetennelse som morsmelkernæring også beskytter mot (7–9). Amming stimulerer munn- og tungemuskler (10), som kan ha betydning for barnets mimikk, språk- og spiseutvikling.

Forskning har også vist at morsmelkernæring gir gevinster når det gjelder høyere IQ og bedre resultater i skolearbeid (11).

Hvor mange barn med DS blir ammet?

Vi vet ikke noe om ammeforekomst av barn med Downs syndrom i Skandinavia. De fleste studier fra andre land viser lav ammeforekomst (2).

Men, en studie fra Chile viste høye ammetall: Av 73 mødre som hadde født barn med Downs syndrom ble 71 prosent ammet ved 6 måneders alder, 46 prosent ble fullammet.

Hos spedbarn generelt i Chile var andelen fullammede 56 prosent ved seks måneder. Sykeligheten, som f. eks. forekomst av hjertefeil, var representativ for barn født med Downs syndrom.

Bruk av ernæringssonde og sykehusinnleggelse var faktorer som hadde sammenheng med avsluttet fullamming før seks måneder (12). Sykehusinnleggelser og sykdom, slik som hjertefeil, er også knyttet til vanskeligheter med amming i andre studier (13). Denne studien viser at det er fullt mulig å få til amming over lengre tid!

Trenger du noen å snakke med?

Å bli foreldre til en baby født med Downs syndrom er forbundet med mange følelser og tanker. Gleden over å ha fått et barn er ofte blandet med bekymringer og funderinger om hva som vil skje i fremtiden.

Foreldre beskriver følelser som redsel, sinne, sjokk, skyld og skam (5,13). Det er svært viktig å få støtte av familie og helsepersonell, både emosjonelt og praktisk, og å få konkret og individuelt tilpasset hjelp med ammingen (5).

Mødre beskriver i en kvalitativ studie at det var krevende å få til amming i en helt ny livssituasjon (5).

Depresjon, frustrasjon og for lite melk er også nevnt av mødre som grunn til at ammingen ikke fungerer (13).

Det kan være til stor hjelp å komme i kontakt med foreldre i samme situasjon, se lenker under artikkelen.

Når amming og pumping ikke fungerer

Det kan ta tid før ammingen fungerer, og noen ganger får ikke barnet til å ta brystet overhodet. Du kan bli nødt til å starte melkeproduksjonen med pumpe, og/eller å pumpe over lengre tid – enten fordi melkeproduksjonen kanskje ikke kommer ordentlig i gang, eller at den minker over tid.

Det er dessverre ikke uvanlig å kjenne på en følelse av ikke å strekke til, mislykkethet og skyld hvis ammingen ikke fungerer, eller hvis melkeproduksjonen går ned.

Sliter du med å godta hvordan det ble, snakk gjennom ammeforløpet med en klok venn eller venninne, en ammehjelper eller helsepersonell du føler tillit til. Slik kan du få plassert hvor problemene oppsto, noe som kan bidra til å gi deg mindre vonde følelser.

Prøv å samle din oppmerksomhet om alt det du faktisk har klart å få til, for eksempel melken du har gitt, om det så var bare noen dager. Å gi et barn kjærlighet og varme, respons og bekreftelse, mat og tørre bleier er ikke avhengig av amming eller melkeproduserende bryst. 

Barnet har en masse ressurser, prøv å fokusere på alt det barnet mestrer. Ta med hver eneste lille fremgang og gled deg over dem og over barnets personlighet.

Årsakene til at amming ikke fungerer er alltid sammensatt. Vær raus med deg selv, og vær fornøyd med din innsats.

Tusen takk til foreldre i foreningen Veslas koffert for initiativ og samarbeid med denne artikkelen!

Nyttige lenker

Munnmotorisk stimuli:
Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser

Foreldreforeninger og annet:

• Veslas koffert
• Oppsiden
• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
• Norsk forbund for utviklingshemmede

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Hvordan fungerer melkeproduksjonen?

Melkeproduksjonen henger sammen med hvor mye melk du tar ut av brystet, hvor ofte du ammer, og hvor lenge barnet dier.

Når starter melkeproduksjonen?

Når du blir gravid begynner kroppen å forberede seg til ammingen. De fleste merker at brystene blir større i løpet av svangerskapet.

Det skyldes at melkegangene, melkekjertlene og blodårenettet påvirkes av hormoner, og at de utvikles på grunn av dette.

Allerede fra femte eller sjette måned i svangerskapet inneholder brystet råmelk, også kalt colostrum.

Morsmelk er perfekt mat for et menneskebarn. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, men sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om hva morsmelk innholder.

Hva er råmelk?

Råmelken kommer som regel i små mengder. Den inneholder alt barnet trenger de første dagene etter fødsel fram til den mer modne melka kommer ordentlig i gang etter 2-5 dager.

Råmelken er spesielt verdifull for det nyfødte barnet:

Den er konsentrert næring for den nyfødte, fungerer som avføringsmiddel, bidrar med antistoffer som beskytter babyen mot sykdom, og gir gode bakterier til tarmen.

Les mer om råmelk.

Er det viktig å stimulere melkeproduksjonen etter fødsel?

Det er viktig for melkeproduksjonen at du ammer eller håndmelker jevnlig de første dagene etter fødsel. Årsaken til dette er sannsynligvis at det øker antallet prolaktin-reseptorer (mottakere) på cellene som lager melk. Dette betyr enkelt forklart at det blir lettere for hormonet prolaktin å påvirke melkeproduksjonen(1,4).

Hvis babyen er våken og sugevillig, så kan du la babyen die fra brystet så ofte han vil. Det vil sikre dere en god start på melkeproduksjonen.

Hvor ofte er det er vanlig å amme i begynnelsen?

Noen nyfødte orker ikke å die så hyppig. Likevel er det viktig at brystene blir stimulert for at melkeproduksjonen skal få en god start, hvis du er i form til det.

Hvis babyen sover tungt, så er det god hjelp at du med rene hender forsiktig ruller brystknoppene en kort stund og forsiktig masserer huden på brystet. Dette kan du gjøre så ofte du vil.

Det gjør at kroppen din får signaler om at den kan begynne å lage mer melk. Hvis du får ut noen dråper med råmelk, så kan disse gis til babyen på skje eller via sprøyte.

Det kan hjelpe å ha babyen hud-mot-hud, både for å få i gang melkeproduksjonen, og for å vekke babyen interesse for brystet. Trøtte babyer må vekkes.

Når går melken fra å være styrt av hormoner til å være styrt av etterspørsel?

Melkeproduksjonen starter som tidligere nevnt i svangerskapet. Råmelk produseres både mens du er gravid og i de første dagene etter fødsel. 

Når babyen og morkaken er ute av kroppen vil hormonene sørge for at brystene får beskjed om å produsere moden melk.

Alt dette skjer helt av seg selv, drevet av hormoner, uansett om melkeproduksjonen stimuleres eller ikke (1,4).

Til tross for dette er det viktig for melkeproduksjonen at du ammer eller håndmelker ofte de første dagene etter fødsel (se forrige avsnitt).

Den modne melka vil hos de fleste komme 2-5 dager etter fødsel. Dette markerer et skifte i melkeproduksjonen: Etter den første uka går produksjonen fra å være hovedsakelig styrt av hormoner til å være hovedsakelig styrt av hvor mye melk som tas ut av brystet(1,4).

Det vil si at hormonene alene ikke lenger kan opprettholde melkeproduksjonen etter at den modne melka har kommet. Det er i stedet mengden melk som tas ut av brystet avgjør hvor mye som produseres.

Det er likevel ikke sånn at hormonene ikke spiller noen rolle etter dette. Melkeproduksjonen vil alltid henge sammen med både hormoner (bl.a. prolaktin og oksytocin) OG etterspørsel(1,4).

Selv om produksjonen går fra styrt av hormoner til styrt av etterspørsel etter den første uka, så kan det ta tid før melkeproduksjonen er i samsvar med babyens behov. Noen opplever at det kan ta 1-3 måneder(5).

Når produksjonen stabiliseres er det mange som blir redde for at de har «mistet melken». De tror dette fordi brystene plutselig ikke føles så fulle, eller fordi de ikke kan pumpe ut like mye melk som før.

Men så lenge babyen tisser og bæsjer som normalt og øker som forventet i vekt, så handler endringene om at produksjonen har stabilisert seg og er i balanse med babyens behov.

IBCLC Kelly Bonyata: How does milk production work?

Hvor ofte skal jeg amme?

Tre gylne regler for melkeproduksjonen

Disse tre gylne reglene er til sammen med på å regulere hvor mye melk kroppen din produserer. Men husk:

Melkeproduksjonen er individuell og unik for hvert enkelt mor/barn-par.

Så lenge barnet trives og går opp i vekt slik det skal, så får barnet nok melk – uansett om du ammer mye oftere og kortere enn andre med barn på samme alder.

1. Jo mer melk du tar ut av brystet, jo mer melk lager du

Melkeproduksjonen reguleres etter hvor stor etterspørsel det er etter melken. Hvis barnet selv får styre tilgangen til brystet, vil produksjonen tilpasses barnets behov.

Et godt sugetak og en god ammestilling vil hjelpe barnet å tømme brystet godt. Men brystet blir aldri helt tomt. Det produseres melk hele tiden.

Produksjonen er størst under amming og rett etter amming. 

2.   Jo oftere du legger barnet til brystet, jo mer melk lager du

Hyppig amming, håndmelking eller pumping vil øke produksjonen av hormonet prolaktin, som igjen er med på å øke melkeproduksjonen.

Barnet vil i perioder etterspørre brystet mer enn vanlig. Dette kaller vi økedøgn.

Mange spedbarn er urolige om kveldene og vil ammes hele tiden. Dette er normalt. 

Urolig baby på kveldstid?

Antall måltider varierer fra barn til barn, og i perioder kan det bety minst 10-15 ganger i døgnet.

Hvor ofte skal jeg amme?

3.   Jo lenger tid du lar barnet ligge ved brystet, jo mer melk lager du

Når barnet dier (eller når du håndmelker/pumper) stimuleres hormonet prolaktin som er nødvendig for å starte og å opprettholde melkeproduksjonen.

Lenger tid ved brystet per døgn øker mengden prolaktin i kroppen din, som igjen øker melkeproduksjonen.

Men ingen regler uten unntak: Noen barn blir raskt ferdige, og det er fullt mulig å opprettholde en god melkeproduksjon selv om barnet dier 5-10 minutter per ammestund.

Hvor mye melk trenger babyen?

Hvor mye melk et fullammet og selvregulert barn får i seg øker jevnt og trutt i løpet av de første ukene. Du når full melkeproduksjon på ca 7-8 dl når barnet er ca fire uker gammelt.

Forskningen som finnes på dette området viser at barnets behov for morsmelk mellom 1-6 måneder ikke endrer seg i takt med alder eller vekt, slik det er naturlig å tro. Økedager kan gjøre at melkeinntaket øker midlertidig.

Gjennomsnittet for fullammede barn mellom 1-6 måneder er et inntak på ca 750-800 ml, men det faktiske inntaket varierer fra barn til barn. Noen drikker 600 ml pr døgn, mens andre drikker 900 ml.

Er du usikker på om barnet får i seg nok? Les mer i artikkelen vår om lite melk.

Barnets inntak av morsmelk vil synke i takt med at barnet får i seg mer og mer fast føde.

Det kan du lese mer om i denne artikkelen fra IBCLC Kelly Bonyata. Der finner du også referanser til forskning.

Hva inneholder morsmelk?

Dette kan du lese mer om i artiklene våre om morsmelkens innhold og om råmelk. 

Er nattamming viktig for melkeproduksjonen?

Det er viktig for melkeproduksjonen å amme om natta. Det melkeproduserende hormonet prolaktin er lettest å påvirke om natta, og naturen «belønner» på denne måten nattamming.

Her er alt du trenger å vite om nattamming.

Hva gjør jeg hvis jeg har for lite melk?

Mange mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk til babyen, selv om de egentlig ikke har det. Å tro at man har for lite melk er én av de vanligste årsakene til prematur ammeslutt .

Det er mange årsaker til at mødre tror at de har for lite melk:

At babyen vil ammes igjen selv om han nettopp har spist, at babyen vil ammes oftere enn andre på samme alder, at babyen er urolig, eller at brystene føles myke og tomme. Ingenting av dette forteller oss om babyen får nok melk eller ikke:

Her kan du lese mer om hva som er (og hva som ikke er) tegn på lite melk – og hvordan du eventuelt kan øke melkeproduksjonen.

Hva gjør jeg hvis jeg har for mye melk?

Noen mødre opplever at melkeproduksjonen er for stor i forhold til barnets behov.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om overproduksjon.

Er det vanlig å ha mer melk i det ene brystet enn i det andre?

Ja, det er vanlig at det ene brystet produserer mer melk enn det andre.

Det er vanligst at det er er det høyre brystet som produserer mest. Dette er til tross for at det er enklest for høyrehendte mødre å legge babyen til det venstre brystet, og at vi ofte instinktivt holder babyen på venstre side.

Årsaken til at det høyre brystet ofte produserer mest melk er ikke kjent. Men en sannsynlig forklaring er at det er bedre blodforsyning til det høyre brystet (1).

Hos andre vil det være det venstre brystet som produserer mest, og hos noen er det ingen forskjell mellom brystene.

Kan jeg fullamme på ett bryst?

Ja. Du kan i teorien fullamme på ett bryst. Tenk bare på mødre som ammer tvillinger, eller på mødre som ammer to barn i ulik alder?

Brystene produserer melk uavhengig av hverandre. Du kan derfor for eksempel øke produksjonen på den ene siden, og redusere produksjonen på den andre siden (1)

Å bare amme på ett bryst kan være aktuelt hvis du:

🔸 har gjentagende problemer med betennelser og/eller sår på ett bryst som ikke lar seg løse ved hjelp fra ammekyndig helsepersonell

🔸 har hatt en brystreduksjon eller andre operasjoner i ett av brystene der kjertelvev, melkeganger eller utførselsganger er fjernet eller skadet

🔸har ett bryst, for eksempel på grunn av brystkreft

Det er selvsagt individuelle forskjeller. Fullamming på én side er ikke nødvendigvis mulig (eller ønskelig) for alle det er aktuelt for.

Men for veldig mange vil det fungere helt fint – selv om det kan gjøre alt mer sårbart når det bare er én pupp man kan stole på.

Hvordan lagres melken i brystene?

Etter hvert som brystene produserer melk, lagres den i melkeganger og melkeampuller. Trykket øker langsomt inne i melkegangene. Dette gjør at melkegangene utvider seg, og brystene blir spente.

Blodgjennomstrømningen blir etter hvert litt mindre, og dermed avtar melkeproduksjonen. Det er derfor det ikke er noen vits i å spare på melk i håp om at det skal bli mer melk.

Tvert i mot. Ved hyppig amming viser det seg at når barnet har spist og trykket på melkegangene er på sitt laveste, er produksjonen høyere enn når brystet er fullt.

Det betyr at det er høyest produksjon de første 1-2 timene etter at barnet har spist, og at denne blir lavere i takt med at brystet fylles.

Morsmelk inneholder et protein kalt Feedback Inhibitor of Lactation (FIL).

Et fullt bryst inneholder mer FIL enn et tomt bryst. Det gir beskjed om å senke produksjonen når brystet er fullt, og om å øke produksjonen når brystet er tomt.

Hvor lange intervaller du må ha for at FIL skal gi beskjed om å senke produksjonen kommer an på hvor stor lagringskapasitet du har i brystene.

Kvinner har ulik lagringskapasitet. Lagringskapasiteten avgjøres av hvor mange melkekjertler du har, og størrelsen på dem.

Har du mange melkekjertler og kan lagre mye melk, så får barnet ditt mer melk pr amming enn en mamma med færre melkekjertler og lavere lagringskapasitet. Du kan også ha ulik lagringskapasitet i hvert enkelt bryst. 

En mamma med stor lagringskapasitet ammer ofte sjeldnere enn en mamma med liten lagringskapasitet. Men begge er i stand til å produsere omtrent samme mengde melk i løpet av et døgn, og barna får den melken de trenger – dersom barna får regulere tilgangen til brystet selv, altså selvregulering.

Nancy Mohrbacher (IBCLC) har laget denne oversikten som viser forskjellen på høy, normal og lav lagringskapasitet. 

Les mer om lagringskapasitet i denne artikkelen fra The Baby Friendly Initiative (UNICEF).

Nerdekroken: Hvordan produseres morsmelk i brystene?

Morsmelk produseres i brystkjertlene hos kvinner i svangerskapet og etter fødsel. Også kvinner som ikke har født – og menn – kan i spesielle tilfeller produsere melk.

Brystkjertler som produserer melk er faktisk svettekjertler(!) som har fått en ny funksjon.(9)

Nivået av prolaktin i blodet stiger i løpet av graviditeten, men blir hemmet av progesteron og østrogen som er høyt i samme periode.

Prolaktin er kroppens melkeproduserende hormon. Det produseres i hypofysens forlapp.

Under fødselen vil livmoren støte ut morkaken (placenta). Da synker progesteron- og østrogeninnholdet i morens blod, og hormonet prolaktin får fritt spillerom.

Når barnet suger på brystet vil det gå signaler til hypofysens forlapp. Det gjør at prolaktin produseres og påvirker brystets epitelceller til å lage morsmelk.

De første ukene er melkeproduksjonen spesielt avhengig av hormonstimulering (prolaktin). Det innebærer at selv om barnet ikke blir lagt til brystet, så vil melkeproduksjonen starte opp.

Råmelken finnes i brystene fra fødselen, hos noen allerede under graviditeten. Den egentlige melkeproduksjonen kommer som regel i gang 2.-3. døgn etter fødselen.

Oxytocinresponsen er et resultat av at særlig brystknoppen blir stimulert.

Noen kvinner kjenner utdrivningsrefleksen som en prikkende, stikkende følelse i brystet. Noen beskriver det som å ha boblevann i brystet.

Oxytocin motvirkes av adrenalin. Det betyr at uro, sinne eller høyt stressnivå kan gjøre det vanskelig å få utløst denne refleksen. 

Etter de tre første ukene og seinere i ammeforløpet styres melkeproduksjonen i større grad av hvor mye melk som tas ut av brystet og hvor ofte, enn primært av hormonet prolaktin.

Hyppig stimulering av brystet fører til et høyt prolaktin-nivå og en høy melkeproduksjon.

I tillegg til sugefrekvensen påvirkes prolaktinnivået av intensiteten og varigheten av bryststimuleringen. Et godt sugetak er også en fordel for en rikelig melkeproduksjon.

Melken som epitelcellene produserer blir lagret i alveolene, som også kan kalles melkesekker. Hver alveol har et nett av fine tynne blodårer rundt seg og omsluttes av glatte muskelceller.

Næringsstoffer som finnes i melken blir overført fra morens blod og til melken ved hjelp av nettet av tynne blodårer.

Muskelcellene er avhengig av hormonet oxytocin for å kunne trekke seg sammen og hjelpe melken ut og inn i barnets munn.

I brystet er det mange melkekjertler. Melkekjertlene (eller alveoler), som ligner små runde ballonger, ligger i 15-25 segmenter rundt i brystet.

Disse munner ut i hver sin melkegang, som løper sammen i stadig større ganger, og til sist er det mellom 12-20 hovedmelkeganger som har utløp i brystknoppen.

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Piercing av brystvorten

Mange mødre med piercing ammer uten problemer. Noen rapporterer om problemer med tette melkeganger, lite melk, infeksjoner eller at barnet har problemer med å holde et godt sugetak. Det er ikke anbefalt å amme med piercingsmykket i brystet. Det må tas av før amming.

Hva bør jeg tenke på dersom jeg vil ta piercing i brystvorten?

Det anbefales at du sjekker at piercing-smykket er nikkelfritt og beregnet for brystvorter – og ikke en annen kroppsdel.

Horisontale hull er mer vanlige enn vertikale og er som regel mest forenlig med amming. Det er likevel umulig å forutsi på forhånd om du vil få problemer med ammingen eller ikke, uansett hvilken type hull du har.

Det anbefales at piercingen tas ut minst ett år før du planlegger å bli gravid, eller at du venter til du er ferdig med å amme.

Kan jeg ta piercing i brystknoppen mens jeg er gravid?

Det anbefales ikke å ta en piercing i brystknoppen mens du er gravid eller dersom du planlegger å bli gravid i de nærmeste årene. Det tar minst seks måneder, og for noen opptil et år, før hullene kan tåle å være uten piercingen uten å gro igjen. De fleste som utfører piercing vil uansett ikke pierce gravide på grunn av infeksjonsfare.

Kan jeg amme med piercing?

Det anbefales å ta ut piercingen før du skal amme fordi vakuumet og barnets tungebevegelser kan gjøre at piercingen faller av. Dette kan være farlig for barnet, som enten kan svelge den eller få den i luftveiene.

En baby lager sterkt vakuum mens den dier. Vakuumet må til for at barnet skal greie å holde taket på brystet, og ikke skli av.

Ettersom nyfødte barn gjerne ammes minst 10-12 ganger i døgnet, kan det være lurt å fjerne piercingen helt inntil melkeproduksjonen har stabilisert seg og barnet spiser litt sjeldnere.

Ha alltid rene hender når du skal ta ut/sette inn piercingen.

Hvordan kan piercing i brystknoppen påvirke ammingen?

Piercing gir ikke nødvendigvis ammeproblemer. Erfaring viser likevel at det er noen gjengangere blant problemene som kvinner med piercing i brystvorten opplever. Flere av kvinnene som rapporterer problemer har hatt infeksjon i etterkant av piercingen:

• Tette melkeganger
• Brystbetennelse
• Lite melk
• Lekkasje fra hullene

Vil hullene gro igjen?

Mange lurer på om hullene vil gro igjen dersom piercingen tas ut hver gang barnet skal ammes. Dette kommer an på hvor lenge siden det er du fikk tatt hullene. Det er individuelt hvor lang tid hullene trenger for å gro, minimum et halvt år. Noen anbefaler at piercingen ikke tas ut før etter ti måneder.

For noen kan det kanskje være en løsning å sette inn piercingen en gang i døgnet for å motvirke at hullene skal gro igjen. Andre synes det er greit å ta piercingen helt vekk og la hullene gro igjen.

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Amming med store bryst

Kvinner med store, tunge bryst kan noen ganger oppleve utfordringer med ammingen. Det er viktig å finne en god ammestilling og sørge for et optimalt sugetak. 

Hvordan finner jeg en god ammestilling?

Liggende ammestilling kan ofte være lettere å få til enn sittende stillinger. Dersom du velger å ligge og amme, så kan du forsøke å legge en pute under overkroppen din. Da kommer du litt lengre opp fra madrassen, noe som gir bedre plass for brystene.

Tilbakelent amming kan også fungere godt, med mindre du lener deg så langt bak at brystene faller ut til sidene. Tilbakelent amming gjør at barnet slipper å bære vekta av brystet.

Tvillingstilling gir god oversikt over hvordan barnet har fått tak på brystet. Her må du sannsynligvis også hjelpe til med å holde brystet  (gjerne med C-grepet) slik at brystet ikke blir liggende over barnet. Prøv å variere mellom ulike ammestillinger for å tømme brystene godt og for å unngå tette melkeganger.

Et generelt råd er derfor å prøve ulike ammestillinger, fordi alle kvinner og bryst er forskjellige. Du må finne en stilling som fungerer for deg. 

Denne filmen har gode tips:

Hvordan kan jeg støtte brystene under amming?

Noen mødre har problemer med å løfte barnet opp til brystet dersom brystene når langt ned mot fanget. Det kan være lurt å støtte opp brystet med en passende pute, en sammenrullet tøybleie eller lignende.

Legg støtten under brystene, slik at brystknoppen vender litt mer oppover. Dette er også viktig for at ikke barnets nese skal bli dekket til, slik at barnet kan puste fritt og sugetaket blir bra. 

Det kan i tillegg være fint å bruke hånda til å støtte opp brystet, men ikke press fingertuppene inn i brystet. Dette kan på sikt kan gi tilstoppede melkeganger. Det kan være lurt å bruke noe som kalles c-grepet for å unngå å dekke barnets nese, samtidig som du skåner brystet mot fingertuppene dine og fordi det kan bli tungt for barnet å holde vekten av brystet etter en tid.

Har mødre med store bryst mer melk?

Kvinner med store bryst har ikke nødvendigvis mer melk enn andre kvinner. Kvinners melkeproduksjon henger ikke sammen med brystenes størrelse.

Hvor finner jeg mer informasjon?

I denne artikkelen finner du en oversikt over fordeler og ulemper ved ulike ammestillinger:

Breastfeeding with large breasts

I denne filmen kan du se ulike ammestillinger som kan passe for deg med store bryst:

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Kan jeg ta medisiner når jeg ammer?

De fleste medisiner kan brukes av ammende. Men noen ganger skal du være forsiktig. Ammehjelpen svarer ikke på spørsmål som gjelder medikamenter og amming, men vi kan fortelle deg hvor du kan henvende deg for å få trygg informasjon.

Er det trygt å ta medisiner mens man ammer?

Så godt som alle ​medisiner går over i morsmelken. Det betyr ikke at du ikke kan bruke medisiner mens du ammer. De fleste ​medisiner går over i melken i veldig liten grad, og det viktigste er om det på noen måte kan påvirke barnet.

Selv om det står i pakningsvedlegget at medikamentet ikke kan brukes under amming, så er det ikke sikkert at det stemmer.

Informasjonen i pakningsvedlegget er skrevet av produsenten som tar forbehold for å unngå søksmål – og er ikke basert på medisinske vurderinger.

Spør derfor en uavhengig kilde, for eksempel tryggmammamedisin.no eller Relis.no.

For våre mest brukte medisiner finnes det lang erfaring og mye kunnskap om bruk under amming.

Kunnskapen være mer sparsom når det gjelder nyere medikamenter, men dyktige farmasøyter og legespesialister kan også vurdere om nyere medisiner er mulig å bruke under amming.

Hva hvis jeg får beskjed om at jeg ikke kan amme mens jeg tar medisin?

Noen få medisiner er ikke anbefalt ved amming, for eksempel cellegift.

Hvis du i en kort periode må ta medisiner som ikke er forenlig med amming, kan du pumpe hver tredje time (og kaste melken) for å opprettholde melkeproduksjonen.

Noen mødre får beskjed om at de ikke kan amme hvis de må ta medisiner. Men som regel finnes det alternativer som er ammevennlige. Spør om dette hvis du må ta medisin som du får beskjed om ikke er forenlig med amming.

Hvor gammelt barnet er, om det er prematurt, og hvor mye morsmelk barnet får kan påvirke om det er greit å ta den aktuelle medisinen mens du ammer¹. Noen ganger kan delamming være løsningen for å kunne kombinere amming med medisiner.

Ressurser for ammende

Trygg mammamedisin

På tryggmammamedisin.no kan du finne informasjon om medisiner og amming. På nettsiden deres finner du oppdatert informasjon med råd mot vanlige plager.

I tillegg kan gravide og ammende få svar på individuelle spørsmål over telefon eller e-post.

Trygg mammamedisin drives av RELIS som er en offentlig tjeneste etablert for å bidra til riktig medisinbruk gjennom informasjon om medisiner. Tjenesten er gratis.

Artikkel fra helsenorge.no / Legemiddelverket

Legemiddelverket har skrevet en artikkel om medisiner og amming for helsenorge.no. Her finner du en blant annet en oversikt over mange vanlige medisiner som kan brukes av ammende, og eksempler på medisiner om ikke bør brukes.

Fastlege, helsestasjon, apotek og annet helsepersonell

Fastlege og helsestasjon er en del av primærhelsetjenesten, og kan hjelpe deg med spørsmål om medikamenter og amming. Fastlege kan henvise videre til spesialisthelsetjeneste ved behov.

På apotekene har farmasøyter inngående kjennskap til medikamenters virkning, og kan foreslå produkter som er forenelig med amming.

Helsepersonell bør ikke bruke Felleskatalogen som kilde for å vurdere om et legemiddel kan brukes i ammeperioden.

Tekstene i felleskatalogen er produsentenes egne, baserer seg ikke på medisinske vurderinger og er utformet fra et juridisk ståsted. Helsepersonell bør heller bruke Norsk legemiddelhåndbok eller Relis (1,2).

For revmatikere kan Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer være en fin ressurs. Du kan selv ta kontakt med denne kompetansetjenesten.

Er det trygt å få vaksine mens jeg ammer?

Som hovedregel kan du ta vaksiner mens du ammer. Et mulig unntak er vaksine mot gulfeber. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen på nettsiden til Folkehelseinstituttet.

Ammende kan ta koronavaksinen, på lik linje med andre.

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen om graviditet, amming og koronavirus hos Helsenorge.

Du finner mer informasjon om amming og koronavirus i artikkelen vår.

Kan jeg amme hvis jeg er syk?

Ja, du kan i utgangspunktet amme selv om du er syk, hvis du er i stand til å forholde deg til barnet.

Ammede barn har vanligvis god motstand mot infeksjoner. Dette er fordi antistoffene mot sykdommen som du har overføres fra deg til barnet via morsmelken.

Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om amming og sykdom hos mor.

Ressurser for helsepersonell

Felleskatalogen anbefales ikke som kilde for å vurdere om et legemiddel kan brukes i ammeperioden.

Tekstene i felleskatalogen er produsentenes egne, baserer seg i liten grad på medisinske vurderinger og er utformet fra et juridisk ståsted. Det anbefales derfor å benytte Norsk legemiddelhåndbok eller RELIS (1, 2).

Norsk legemiddelhåndbok

Norsk legemiddelhåndbok er produsentuavhengig og inneholder et eget oppdatert kapittel om legemidler og amming. Hvert enkelt virkestoff er vurdert med hensyn til sikkerhet ved bruk i ammeperioden.

Legemidlene er klassifisert i én av seks risikokategorier, noe som kan være til hjelp ved en individuell nytte-risiko-vurdering. I legemiddelhåndboken omtales også bivirkninger hos mor og barn som ammende bør informeres om.

Helsebiblioteket har en oversikt over trygge ressurser.

RELIS – Regionalt legemiddel-informasjonssenter

Helsepersonell kan med fordel bruke en gratis, søkbar spørsmål-svar database som RELIS har på sin nettside ved spørsmål om amming og medikamenter.

I tillegg gir kan RELIS gi helsepersonell hjelp i legemiddelspørsmål individuelt tilpasset den enkelte pasient, dersom det er nødvendig. RELIS samarbeider med Nasjonal kompetansestjeneste for amming.

RELIS drifter også www.tryggmammamedisin.no, en nettbasert publikumstjeneste for gravide og ammende.

Internasjonale nettressurser

Det finnes også flere internasjonale nettressurser. Enhet for amming, FHI har oversikt over relevante ressurser på sine nettsider.

Les gjerne denne oversiktsartikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening om Legemiddelbruk ved amming dersom du ønsker mer bakgrunnsinformasjon og forslag til ressurser om medikamenter og amming.

Enhet for amming, FHI

Enhet for amming, FHI (tidl. Nasjonal kompetansetjeneste for amming) er et landsdekkende kompetansesenter som arbeider for å fremme amming og kunnskap om morsmelk blant helsepersonell, foreldre, myndigheter og media – nasjonalt og internasjonalt.

Senterets oppgave er å styrke kompetansen og gi råd til helsetjenesten. På kompetansetjenestens nettsider finnes rikelig med informasjon og fagstoff om amming og morsmelk.

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Bryst er ikke best

Det er støtte og informasjon som er best - uansett om du gir barnet ditt morsmelk eller morsmelkerstatning.

Om å være en god mamma

Med jevne mellomrom blusser en debatt om amming vs morsmelkerstatning opp i mediene.

Det snakkes om ammepress, ammeskam, flaskeskam, erstatningsskam og alle andre mulige kombinasjoner av press og skam knyttet til amming eller flaskemating.

Ordvekslingen i kjølvannet av dette blir ofte raskt polarisert.

Såre tær, skam, sinne og sorg blandes med generaliseringer og lite raushet i kommentarfeltene.

Uttrykk som «bryst er best» og «mamming før amming» kan bidra til unødvendig splid og avstand mellom mødre. Ingen er tjent med dette, aller minst mødrene selv.

Vi har lov til å være stolte flaskemødre, ammemødre eller pumpemødre – og en blanding av alle disse.

Å være en god mamma defineres heldigvis ikke av om vi gir barna våre morsmelk eller morsmelkerstatning.

Vi er ulike, har ulike behov og tar ulike valg. Det vi har til felles er at vi gjør så godt vi kan – og at vi trenger informasjon og støtte, uansett hvordan vi mater barna våre.

Den polariserte debatten som ofte oppstår i medier og kommentarfelt bidrar til å dra fokus vekk fra det virkelige problemet – nemlig at mødre som strever med amming eller mating av babyen sin ofte ikke får den hjelpen og oppfølgingen de har behov for.

Hva er egentlig best?

Amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden. Morsmelk ER den optimale maten for spedbarnet, uansett hvor i verden barnet bor.

Amming og morsmelk er likevel ikke «best» – det er biologisk og fysiologisk normalt. Kroppen til menneskebarnet forventer å die og få morsmelk etter fødsel. Kvinnekroppen forventer å amme etter fødsel. Amming og morsmelk er utgangspunktet som alternativet må sammenlignes med.

Det er derfor ikke det samme om barn får morsmelk eller morsmelkerstatning, noe du kan lese mer om her.

Morsmelk er mer enn mat, og er viktig for barnets helse på kort og lang sikt. Når man ser på store grupper av barn, vil barna som får morsmelkerstatning være mer utsatt for sykdommer og infeksjoner.

Amming påvirker også den som ammer, med lavere risiko for noen typer kreft og livsstilssykdommer.

For folkehelsa er det derfor viktig å legge til rette for at så mange som mulig ammer, at så mange som mulig har en problemfri amming, og at så mange barn som mulig får så mye morsmelk som mulig, så lenge som mulig.

MEN: Hva som er best i et folkehelseperspektiv sier lite om hva som er best for det enkelte mor/barn-par. Hva som er best for den enkelte er et komplekst spørsmål der amming er én av brikkene i det store puslespillet. 

Selv om forskningen for eksempel sier at amming er bedre for barns immunsystem enn morsmelkerstatning, så betyr ikke dette at barn som ammes aldri er syke. Det betyr heller ikke at barn som får morsmelkerstatning alltid er syke. Så svart/hvitt er det heldigvis ikke.

Det finnes mange grunner til at det både er nødvendig og riktig med morsmelkerstatning.

Morsmelkerstatning er et livsviktig produkt for babyer som av ulike grunner ikke kan få morsmelk. 

Ikke alle mødre kan amme. Ikke alle mødre vil amme. Alle har rett til å ta et informert valg, og alle fortjener støtte i dette valget. Hvis amming ikke er riktig eller mulig for deg, så skal du ikke trenge å rettferdiggjøre det. Du skal slippe å kjenne på skam. Og du skal selvsagt få hjelp og veiledning av helsepersonell til å mate babyen din med flaske.

Det kan oppleves tøft å lese om alt det positive ved amming hvis man sliter med amming eller må slutte før man var klar. Det kan føre med seg et vell av vanskelige følelser, som sinne, sorg og skam.

Hvordan ammingen går (eller ikke går) kan i stor grad påvirke mødrenes psykiske helse i barseltiden. Dette er det viktig å ta på alvor.

Hos mødre som strever psykisk, kan en velfungerende amming bidra til at de holder seg flytende. Og motsatt: En vanskelig amming og manglende veiledning kan bidra til å trekke dem ned.

Les om ammesorg, og alle andre følelser som kan dukke opp når man strever med amming.

Les mer om sammenhengen mellom amming og fødselsdepresjon.

Manglende ammehjelp kan føre til både ammepress og flaskepress

De som snakker høyt om ammepress eller ammeskam har ofte en vanskelig ammehistorie i bagasjen.

En følelse av ammepress oppstår gjerne når en mamma får informasjon om at amming er best for henne og barnet, uten at hun samtidig får nok hjelp til å komme over hindringer.

Dette skjer gang på gang, fordi forholdet mellom forventningene til amming og hjelpa som tilbys i det offentlige helsevesenet ikke alltid stemmer overens. 

Mødre strever alene, sjonglerer ammeforsøk, såre brystknopper, pumping, kopp- eller flaskemating – noe som kan være intenst overveldende og vanskelig, både fysisk og psykisk.

Mens noen mødre føler på ammepress, så er det andre som føler på flaskepress.

Selv om det finnes utallige eksempler på at morsmelkerstatning er helt nødvendig, så er det et problem at det brukes når det ikke er nødvendig, og at bruken i stedet skyldes manglende kunnskap og/eller tid hos helsepersonell – eller produsentenes uetiske markedsføring. Morsmelkerstatning skal ikke være en erstatning for ammeveiledning.

Ammeveiledning er tid- og ressurskrevende. Det passer dårlig inn i travle hverdager på barselavdelinger og helsestasjoner, med mangel på folk og mangel på tid.

Dette er ikke det enkelte helsepersonell sin feil. Det handler om systemet de jobber i, der amming og ammeveiledning ikke er anerkjent som et eget, stort fagområde.

Amming er et område med lav status i helsevesenet. Det er få andre steder i helsetjenesten der det er akseptert at den generelle kunnskapen om et fagområde er på et tilsvarende lavt nivå.

Helsepersonell som skal hjelpe ammende mødre har svært lite undervisning om amming eller ammeveiledning i utdanningen. Les mer om dette.

Vi vet at mange som jobber i barselomsorgen strekker seg langt for å hjelpe mødrene de har ansvar for. De lærer seg mye om amming på eget initiativ og har god kompetanse på ammeveiledning. Mødre er heldige som møter på disse ildsjelene.

Men tilgang på oppdatert kunnskap og kyndig ammeveiledning skal ikke handle om flaks og tilfeldigheter.

Alt helsepersonell som jobber med å hjelpe ferske mødre bør ha kunnskap om hvordan de hjelper mødre som ønsker å amme – og kunnskap om hvordan de hjelper mødre som ønsker å gi morsmelkerstatning.

Det er ikke mødres ansvar å mestre ammingen alene

Et barn som er i ferd med å lære seg å gå trenger gjerne å støtte seg til noe. På samme måte trenger du som vil amme støtte mens du lærer deg å amme.

Det er ikke den enkelte mamma sitt ansvar å «få til» ammingen. Ved snakke om amming som noe man «får til» eller «ikke får til», noe vi lykkes eller mislykkes med, så legger vi ansvaret over på mødrene.

Det er ikke der det hører hjemme. Amming krever riktignok litt egeninnsats, men bare inntil et visst punkt. 

Hvis du vil amme, så skal du få den støtten og informasjonen du trenger for å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det er vanskelig eller umulig å amme slik du ønsker. 

Flere mødre kontakter Ammehjelpen

De aller fleste norske mødre ammer rett etter fødsel. Selv om du kanskje ikke hadde så mange sterke følelser om det på forhånd, så kjennes det plutselig veldig naturlig å legge barnet til brystet. Noen ammer helt problemfritt, men mange opplever også små og store problemer.

Amming er naturlig, men det er ikke nødvendigvis enkelt. Det vet vi i Ammehjelpen alt om. Ammehjelpere er frivillige mødre som selv har ammet og som har bestått ammehjelperoppgaven. Mange av oss har slitt med ammingen selv. Til sammen har vi nok hatt hele lista av ammeproblemer.

Vi vet hvor fint det kan være når det fungerer, og hvor dritt det kan være om det ikke gjør det – og hvor viktig det er med noen som heier på sidelinja og gir deg det du trenger av støtte og informasjon, uansett hvordan det går til slutt.

Vi hjelper mødre som vil ha hjelp, uansett om målet deres er å fullamme, delamme eller å slutte å amme. Vi pusher ingen, og hjelper mødrene der de er. 

At det er behov for oss er det (dessverre) ingen tvil om. Nettsiden vår har rundt 600 000 brukere. Vi får flere e-poster og telefoner enn våre 300 ammehjelpere har kapasitet til å svare på. Vi har snart 50 000 medlemmer i Ammehjelpsgruppen på Facebook, en hjelpegruppe for mødre og kvinnelig helsepersonell.

Selv om vi gjør en solid, frivillig innsats, så er det begrenset hva vi kan få til. Vi kan for eksempel ikke bidra med hjelp ansikt til ansikt, og følge opp like tett som ammekyndig helsepersonell kan gjøre. Vi kan heller ikke gi medisinske råd.

Les mer: Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Les mer: Det er ikke mødrenes ansvar å få til ammingen alene

Hva er løsningen?

Ansvaret for amming og ammeveiledning er i dag spredt mellom mange ulike profesjoner i den offentlige helsetjenesten. Ingen har hovedansvaret. 

Laktasjon, altså produksjonen av melk i brystene, er sannsynligvis den eneste kroppsfunksjonen som ikke har egne spesialister i det offentlige helsevesenet.

Det finnes derfor en yrkesgruppe som må inn i barselomsorgen: Ammespesialistene. De er ikke bare eksperter på amming, men også på flaskemating og andre måter å gi melk til spedbarn på.

Det finnes dessverre ikke så mange av dem. Årsaken er at det ikke finnes offentlige stillinger som ammespesialister, såkalte IBCLC’er. De fleste jobber derfor privat.

Men like selvsagt som at det er leger på et legekontor, så må det være ammespesialister på barselavdelinger og helsestasjoner.

Fastleger og helsesykepleiere er generalister som henviser videre til spesialister hvis pasienten trenger det. Problemet er at det i ammingens tilfelle ikke finnes noen spesialister å henvise til.  Det er et stort behov for en spesialisthelsetjeneste for ammehelse med tverrfaglig tilnærming.

Det finnes heller ingen instanser mødre kan kontakte ved amme- eller mateproblemer utenom åpningstidene i den offentlige helsetjenesten. Problemer knyttet til mating av babyen har en tendens til å oppstå når som helst på døgnet, og man trenger ofte akutt hjelp.

Alle mødre fortjener en barselomsorg som gir rom for at de kjenner seg møtt og forstått, uansett hva de strever med. Alle bør kunne få den hjelpen, støtten og informasjonen de trenger, uansett hvilken situasjon de er i, og uansett om de ammer kort, ammer lenge eller gir morsmelkerstatning. 

Vi får ikke en bedre barselomsorg ved å rakke ned på andre mødre, eller på dem som så godt de kan prøver å hjelpe.

Kanskje vi kan være enige om at vi er de beste mødrene for barna våre, uansett hvordan de får mat?

Og at støtte og informasjon er best, uansett hvordan vi ender opp med å mate barna våre?

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Vindusviskeramming

Vindusviskeramming er å flytte barnet fra pupp til pupp som en vindusvisker. Å bytte side stimulerer til flere utdrivinger av melk.

Vindusviskeramming er et lurt triks hvis:

▪️babyen er urolig på kveldstid
▪️babyen kaver ved brystet når melkestrømmen dabber av
▪️du vet at du trenger å øke melkeproduksjonen
▪️du vet at barnet trenger mer melk

Bytt fra det ene brystet til det andre så snart babyen suger og svelger med lengre mellomrom, sovner, slipper brystet eller blir kavete.

Du kan bytte side så mange ganger du og babyen ønsker.

Det kan være lurt å legge inn en rapepause mellom sidebyttene.

⛈ Urolig baby på kveldstid?

💥 Hva kan jeg gjøre hvis babyen kaver ved brystet?

💧 Har jeg for lite melk?

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Hvordan kombinere amming og jobb?

Må babyen vennes til flaske? Bør jeg trappe ned på amming? Slutte å amme om natta? Her finner du svar på disse spørsmålene og mye annet knyttet til amming og jobbstart.

Hva er vanlige følelser omkring jobbstart?

Mange syns det er tøft å starte å jobbe igjen etter foreldrepermisjon. Det kan for eksempel oppleves vanskelig å mestre rollen som arbeidstaker og rollen som mamma så godt som man ønsker.

Andre syns det er utelukkende fantastisk å komme tilbake i jobb, møte kolleger og jobbe med faget sitt igjen.

For noen føles det som «redningen» å komme tilbake til jobb fordi livet i permisjon opplevdes mest vanskelig og utmattende.

Det kan også være litt av alt.

Det er vanlig å både grue og glede seg til å starte på jobb igjen etter permisjon.

Kanskje gruer du deg fordi du aldri har vært borte så lenge fra babyen? Eller fordi du er usikker på hvordan du skal klare å både være en god arbeidstaker og en god mamma? 

Og kanskje gleder du deg samtidig til å ha fokus på noe annet enn baby for en stund? Eller til å drikke en kopp varm kaffe i fred? 

Eller ingen av delene?

Det pleier uansett å dukke opp noen praktiske spørsmål både før og etter jobbstart, spesielt hvis du ammer eller gir babyen din morsmelk på andre måter.

Tema for denne artikkelen er hvordan du kan kombinere amming og jobb.

Les teksten, og gjør deg opp din egen mening. Hva tenker du er de beste løsningene for dere?

Mye kan endre seg i løpet av de første dagene og ukene, så gjør rom for å justere på planene underveis.

Snakk med helsepersonell hvis hverdagen som mamma og arbeidstaker oppleves vanskelig.

Når bør vi starte med fast føde?

Noen tenker at de må starte med fast føde så tidlig som mulig for at babyen skal være godt i gang til mor starter på jobb. Men er dette egentlig nødvendig?

Hovedanbefalingen fra Helsedirektoratet er at spedbarn fullammes i seks måneder, hvis mor og barn trives med det. Deretter bør fast føde gradvis introduseres, med morsmelk som en del av kostholdet i barnets første leveår og gjerne lenger. Ved behov kan fast føde gis fra tidligst fire måneder (17 uker).

Les mer: Hvilke tegn skal jeg se etter for å vite om babyen er klar for fast føde?

Hensikten med introduksjon av fast føde er først og fremst å la barnet venne seg til nye smaker, ny konsistens og å venne kroppen til å fordøye annet enn melk. Mengden mat skal økes i takt med babyens behov og signaler.

Fast føde skal i utgangspunktet komme i tillegg til morsmelk for å møte babyens stadig økende behov for næringsstoffer og energi. Derfor er det et poeng at innføringen av fast føde skjer gradvis, fordi barnets næringsbehov øker gradvis (og ikke over natta).

Det er naturlig at ammemønsteret endrer seg i takt med at barnet spiser mer og mer fast føde. Hvor mye morsmelk (eller mme) babyen får i seg i forhold til fast føde vil gradvis endre seg i løpet av den perioden babyen ammes eller får mme.

Derfor vil prosessen kunne se helt ulik ut fra baby til baby. Noen er klare tidligere enn normalt, andre senere. Noen bruker kort tid, andre bruker lang tid. Det har uansett ingen hast. Morsmelk/mme regnes uansett som den viktigste maten hele det første året.

Hvis man starter med fast føde før babyen er klar, så kan dette gjøre at prosessen tar ekstra lang tid. Noen lukker munnen når skjea kommer, mens andre kan reagere med magevondt og/eller forstoppelse, spesielt hvis man går for fort fram.

Man er derfor ikke alltid oppe i store porsjoner eller mange måltider ved 6-7 måneder selv om man startet ved fire måneder – selv om noen også er det.

Babyer er ofte mer klare for fast føde rundt seks måneder. De kan dessuten ta del i måltidet på en helt annen måte enn en baby på fire måneder, og spise mye selv. Prosessen med å venne babyen til fast føde tar ofte mye kortere tid enn om man starter ved fire måneder – selv om det også kan ta lang tid.

Det er derfor ikke mulig å si når akkurat dere bør begynne å gi babyen noe annet enn melk, eller hvor lang tid det tar før babyen kan klare seg uten pupp eller melk en hel arbeidsdag. Det er dessuten ulikt når mødre starter på jobb igjen etter permisjon.

Hvis babyen ikke spiser fast føde, eller nok fast føde, når du skal begynne å jobbe, så må babyen få melk på andre måter, for eksempel via flaske eller kopp (se eget avsnitt om dette).

Snakk med helsepersonell på helsestasjonen hvis dere trenger hjelp omkring dette.

Les mer og finn kilder:

❓Hvordan starte med fast føde til babyen?

Bør jeg trappe ned på ammingen?

Noen mødre lurer på om de må trappe ned på antall amminger før jobbstart for å gjøre overgangen enklere for baby og pupper. Dette er sjelden nødvendig.

Melkeproduksjonen og babyen tilpasser seg som regel raskt til andre rutiner, så lenge du ammer (relativt) fritt når du er tilgjengelig for barnet.

Hvor fort det går seg til kommer an på hvor gammelt barnet er, hvor mye fast føde barnet spiser, og hvor mange timer du er borte.

Du kan pumpe eller håndmelke mens du er på jobb, både for å lindre spreng og for å opprettholde melkeproduksjonen. Hvis du ønsker å opprettholde produksjonen på omtrent samme nivå som før, så kan du håndmelke eller pumpe til omtrent de samme tidspunktene som du pleide å amme på.

Noen mødre tenker at de må slutte å amme før de starter på jobb. Det er som regel ikke nødvendig, men det finnes unntak, som med alt annet.

De fleste kvinner i Norge har jobber som i teorien bør kunne kombineres med amming. I praksis vet vi at det er annerledes, ofte fordi arbeidsgivere ikke tilrettelegger for amming slik de burde. Eksempler på dette er i forbindelse med turnusordninger i helsesektoren med lange vakter.

Hvis du for eksempel jevnlig må være borte flere timer enn en normal arbeidsdag på 7-8 timer, at du er borte hjemmefra mange dager eller uker i strekk over flere perioder, så kan det være vanskelig å opprettholde melkeproduksjonen.

Det kan også øke risikoen for gjentatte tette melkeganger og brystbetennelse. Komplikasjoner og utfordringer omkring dette kan føre til både frivillig og ufrivillig ammeslutt.

Hvis du vil eller må slutte å amme, så finner du informasjon om det i artikkelen vår om ammeslutt.

Må babyen få morsmelk når jeg ikke er hjemme?

Noen velger å pumpe seg for at babyen skal kunne få utpumpet morsmelk mens de er på jobb, selv om babyen spiser godt med annen mat. Dette er gull hvis du trives med denne løsningen.

Andre klarer ikke få ut melk ved pumping eller håndmelking og/eller syns dette bare er stress.

Morsmelk (eller morsmelkerstatning) er riktignok den viktigste maten for babyen fram til 12 måneder.

Men det betyr ikke nødvendigvis at babyen trenger morsmelk eller morsmelkerstatning de timene du er på jobb.

Hvis babyen spiser nok fast føde og vann eller annen drikke mens du er borte, så er ikke babyen nødt til få morsmelk eller mme fra kopp eller flaske mens du er på jobb. Et unntak kan være hvis du er borte langt utover en vanlig arbeidsdag på 7-8 timer.

Hvis du ammer fritt når du er tilgjengelig for babyen – så vil babyen fortsatt kunne få i seg mye morsmelk i løpet av et døgn.

Hvis babyen ikke spiser (nok) fast føde eller får i seg nok annen væske, så bør babyen få morsmelk eller morsmelkerstatning mens du er borte.

❓Les om delamming.

Hvor mye morsmelk trenger babyen i løpet av et døgn?

En frisk, fullammet baby som øker som normalt i vekt får i seg i gjennomsnitt ca 7-8 dl morsmelk pr døgn.

Etter oppstart av fast føde er det noen som opplever at babyen raskt kommer opp i store mengder fast føde, og at dette går ut over hvor ofte babyen vil ammes.

Spørsmålet som ofte melder seg da er hvor mye melk babyen bør få i seg for at det skal kunne defineres som «nok». 

Hvis man tar utgangspunkt i kalsium som er et viktig mineral for barn i vekst, så vil omtrent 5 dl melk (morsmelk eller mme) dekke store deler av behovet. Dette tilsvarer minst 5 gode amminger i døgnet. 

I tillegg kan man inkludere hjemmelaget grøt laget med morsmelk/mme eller kjøpegrøt tilsatt melkepulver, og andre matvarer som inneholder kalsium.

Snakk med helsepersonell hvis du er usikker på om kostholdet til babyen dekker babyens behov for kalorier, næringsstoffer, vitaminer og mineraler.

❓Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om fast føde.

Må vi venne babyen til flaske før jobbstart?

Dette kommer an på hvor gammel babyen er:

En baby som er yngre enn fire måneder kan drikke fra kopp, men vil som regel ha behov for melk fra flaske. Årsaken er at det kan bli mye søl med kopp og ta lang tid fordi babyen skal drikke ganske mye.

For babyer mellom 4-6 måneder kommer det an på modenheten til babyen.

Mange tenker at melk enten må serveres fra pupp eller tåteflaske, men melk kan serveres på flere ulike måter, på samme måte som vann og andre væsker. Det viktige er at babyen får i seg drikke på en grei måte, uten for mye søl og frustrasjon.

Det er vanligvis ikke nødvendig å prøve å venne babyer som spiser fast føde til å ta flaske. Babyer over seks måneder kan for eksempel drikke av tutekopp, åpen kopp eller små shot-glass. Det er dessuten ofte mye enklere å få babyer i denne alderen til å akseptere kopp enn tåteflaske.

Bruk helst en kopp som vannet lett renner ut av (og ikke spesielle kopper med sølesperre). Det er bedre for tenner/tannstilling og musklene som er involvert når barnet skal lære seg å snakke. (kilde)

Tips: Hvis babyen drikker selv, bruk en liten kopp eller et glass, så slipper du store mengder søl.

Sugerørskopp kan også være et alternativ (kilde), men den kan være vanskelig å rengjøre hvis den brukes til noe annet enn vann.

Hvis babyen (over seks måneder og klar for fast føde) ikke vil drikke mens du er borte, så kan babyen for eksempel få servert frukt og/eller grønnsaker med mye væske (som vannmelon eller kjernen i agurk).

Hjemmelaget smoothie pleier også å være populært. Det er også mye væske i tynn grøt, supper osv.

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Ps. Hvis det er viktig for babyens næringsinntak at melka kommer via flaske, men at det er vanskelig eller umulig å få babyen til å ta flaske i våken tilstand – kan dere prøve å tilby flaske mens babyen er i halvsøvne eller nettopp har våknet. Noen babyer tar flaske på denne måten, men ikke alle.

Snakk med helsepersonell om mulige løsninger hvis babyen ikke får i seg melk eller fast føde mens du er borte.

Hva er viktig å tenke på for den som skal være hjemme?

Den som skal ha ansvar for babyen bør ha forsøkt å gi babyen mat før mamma skal ut i jobb.

Langsom flaskemating er viktig hvis babyen drikker fra tåteflaske. Eldre babyer kan som nevnt i forrige avsnitt også drikke morsmelk fra kopp.

Mamma har hatt sin måte å gjøre ting på, og nå må baby og pappa/medmamma/omsorgsperson finne sin måte å gjøre hverdagen på.

Både baby og den voksne som skal være hjemme bruker ofte litt tid på å komme seg inn i den nye hverdagen – men det går seg ofte overraskende fort til. Les mer om dette i neste avsnitt.

Et godt tips kan være at den som har ansvar hjemme ikke gir babyen et stort måltid rett før mamma kommer fra jobb med melkespreng.

Det er lite som er så frustrerende å ha et sterkt behov for å få hjelp av babyen til å lette på melketrykket, og så vil babyen bare ha en liten sup.

Hvordan kommer babyen til å reagere?

Babyen kan bli mer urolig fordi det er uvant å ikke ha tilgang på mamma og pupp. Det kan oppleves stressende, noe som kan smitte over på babyen og gi mer uro og gråt, spesielt når babyen skal sove.

Det kan være enklere sagt enn gjort, men for å hjelpe babyen til å finne ro, så må den som er med babyen først klare å finne sin egen ro.

Det ligger gode tips til hvordan dere kan håndtere dette i artikkelen vår om hvordan man kan hjelpe en overtrøtt baby.

Noen babyer spiser ikke så mye fast føde, og det kan være uvant for dem å ikke ha tilgang til brystet så mye som de pleier. Dette er vanligvis en overgangsfase.

❓Les mer i artikkelen vår om å være borte fra barnet.

Babyer tilpasser seg som regel relativt raskt til den nye situasjonen – men det gjelder ikke for alle.

Snakk med helsepersonell hvis dere opplever at babyen ikke får i seg nødvendig mat og drikke mens du er på jobb.

Det er normalt at babyen reagerer med å bli ekstra interessert i puppen den tiden du er hjemme. Dette bidrar både til å opprettholde melkeproduksjonen OG kan gjøre at du opplever mer spreng på jobb etter å ha hatt fri noen dager.

Pupp er mer enn mat for barnet. Det er også nærhet til deg. Du har sannsynligvis vært babyens primære omsorgsperson siden fødsel, og det er derfor ikke så rart om babyen søker mot deg med de midlene hen har til rådighet.

Det er vanlig at det blir mer amming om natta en periode – noe som bidrar til å holde melkeproduksjonen ved like. Samsoving (enten i samme seng eller på samme rom) gjør dette mer overkommelig.

Som regel vil det bli mindre intensivt etter hvert som barnet venner seg til den nye situasjonen.

Bør jeg slutte å amme om natta?

Mange får råd om å avslutte nattamming eller amming i søvn før jobbstart. Dette skjer ofte i beste mening for at det kan være mulig å dele på ansvaret om natta med partner. Men som med det meste annet, så kan det ha både fordeler og ulemper.

Å slutte å amme om natta kan gi mindre avbrutt søvn for de voksne, noe man ikke skal kimse av. Men det er ikke garantert at det skjer for alle. Babyer våkner av mange andre årsaker enn at de vil ha pupp.

Noen babyer aksepterer lett andre måter å finne ro på, mens for andre er pupp det raskeste og mest pålitelige, noe som gjør at både liten og stor sovner fortere enn om man må opp for å bysse eller hente smokk.

Å slutte å amme om natta det kan redusere melkeproduksjonen. Noen syns ikke dette gjør så mye, mens andre ikke ønsker å risikere det.

Det er du som avgjør om du ønsker å slutte å amme om natta eller ikke.

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Alt du trenger å vite om nattamming.

❓Er det en dårlig vane å amme i søvn?

Hvis du ikke ammer eller pumper mens du er på jobb på dagtid, og heller ikke på natta, så er det ikke mange timene igjen av døgnet til å amme eller pumpe på.

Hvis du har en robust melkeproduksjon, god lagringskapasitet, og en baby som hjelper deg med å holde den ved like når brystet er tilgjengelig – så vil du kanskje ikke merke så mye på melkeproduksjonen.

Men hvis du har lav lagringskapasitet og en baby som ikke er så interessert i brystet, så kan melkeproduksjonen bli så lav at ammeslutt blir resultatet.

Det er individuelt hvor mange amminger som trengs for å opprettholde melkeproduksjonen på et nivå som er nok for å dekke babyens behov. Som regel vil minst 3-4 amminger holde, mens 1-2 vil være for lite.

Hvis du slutter å amme eller gi morsmelk før babyen er 12 måneder gammel, så må babyen få morsmelkerstatning i stedet.

❓Morsmelkerstatning – hva er viktig å vite?

❓Hvor lenge er det egentlig greit å amme?

Hva bør jeg tenke på hvis jeg skal pumpe?

Hvis du skal pumpe på jobb er det lurt å starte med det i god tid før du skal begynne å jobbe. Det er fordi du skal bli vant med pumpingen. Bonusen er at du får et lite lager morsmelk i fryseboksen. Skal du pumpe mye, kan en elektrisk pumpe være en god investering. 

Det finnes mange pumpeløsninger, og du må selv finne ut hva som passer for deg. Husk også at melken skal oppbevares kjølig, helst i kjøleskap eller fryser.

Har du tilgang til det på jobb eller trenger du kjølebag både på jobb og til transport? Minikjøleskap? Hva slags beholdere skal du bruke?

❓Pumping av morsmelk

❓Rengjøring av pumpeutstyr

❓Oppbevaring av morsmelk

Hva hvis jeg ikke klarer å pumpe?

Ikke alle får til å pumpe, og tenker at det betyr kroken på døra for melkeproduksjonen. Eller at det betyr at partner må gi morsmelkerstatning mens puppene er på jobb.

Om det er nødvendig å gi mme kommer an på alderen til barnet, og hvor mye eller lite fast føde babyen spiser. Det kan du lese mer om i avsnittet med overskriften «Må babyen få morsmelk eller morsmelkerstatning mens jeg er borte?»

Melkeproduksjonen pleier som regel å justere seg ganske raskt. Noen ammer midt i arbeidsdagen, andre ammer rett før og rett etter jobb og ellers fritt mens de er hjemme.

Hvis du ikke ammer babyen i arbeidstida, og kjenner melkespreng i løpet av arbeidsdagen, så kan du prøve å håndmelke for å opprettholde melkeproduksjonen, lette på trykket og redusere risikoen for tette melkeganger. Noen syns at en vakuumpumpe kan fungere godt i slike situasjoner.

Hvis du verken ammer, pumper eller håndmelker i løpet av arbeidsdagen, så kan du merke at melkeproduksjonen går ned.

Hvor merkbart dette er kommer an på hvor mye du ammer resten i døgnet og hvor stor lagringskapasitet du har i brystene. Ikke alle merker noe på melkeproduksjonen selv om de ikke tar ut melk mens de er på jobb.

Har jeg rett til ammefri og tilrettelegging?

• Skal du ta ammefri som en kortere arbeidsdag, der du ammer rett før og rett etter jobb? Eller skal du pumpe?
• Skal du amme i arbeidstiden? Kommer barnet i såfall til deg, drar du hjem, eller har du hjemmekontor?

Alle har rett til én time ammefri med lønn pr dag, til barnet er ett år, hvis du jobber minst sju timer pr dag. Dette står i Arbeidsmiljøloven. Amming og pumping er sidestilt.

Det som står i Arbeidsmiljøloven er et minimumskrav. Mange har mer betalt ammefri gjennom tariffavtalene de er tilknyttet, for eksempel i stat og kommune.

Du har i tillegg rett til så mye ammefri uten lønn som du trenger, helt uavhengig av hvor gammelt barnet er og hvor lang arbeidsdagen er.

Arbeidsgiver kan ikke avslå ammefri og begrunne det med at det er store ulemper forbundet med å gjennomføre det. (kilde)

Det er arbeidsgiver sitt ansvar å legge til rette for at kabalen går opp på arbeidsplassen og å hente inn ekstra arbeidskraft, hvis det er behov for det.

Du bør imidlertid si fra til arbeidsgiver i god tid om at du planlegger å ta ut ammefri og at du kan trenge tilpasning for dette.

Noen arbeidsgivere kan ha egne skjema for ammefri. Selv om disse kan kalles «søknad om ammefri», så er det viktig at du er klar over at arbeidsgiver ikke kan nekte deg ammefri hvis du trenger det. Det eneste kravet er at du faktisk ammer/pumper.

Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for arbeidstakere som ønsker
å bruke retten til ammefri. Hvis arbeidsgiver ikke tilrettelegger for amming/ammefri, vil dette kunne være i strid med Likestillingsloven.

Kontakt verneombud og/eller fagforening hvis du får problemer.

Du kan også få råd av andre mødre i denne gruppa på Facebook: Ammefri – råd og rettigheter.

❓Les mer i artikkelen vår om ammefri.

Hvor lang tid kan jeg bruke på å amme eller pumpe?

Ammefri skal brukes til å amme eller pumpe. Det er individuelt hvor lang tid man bruker og trenger til amming, pumping, vasking av pumpeutstyr osv.

Utdrivningsrefleksen er sensitiv for stress. Stresshormonet adrenalin hemmer hormonet oxytocin som styrer utdrivningen av melk fra brystet. Hvis du har en stressende jobb kan du bruke litt tid på å komme inn i amme- eller pumpemodus.

Når du ammer eller pumper utløses hormoner som virker avslappende. Det er dette vi ofte kaller ammetåka, og følelsen er ofte sterkest umiddelbart etter at du har ammet.

Dette er ikke noe du vanligvis trenger å tenke på. Men det kan være viktig å ha i bakhodet hvis du utfører oppgaver som krever at du er helt fokusert på jobben din, for eksempel hvis du eller andre kan bli skadet. Noen trenger fem minutter, andre mer.

—

Lykke til med jobbstart, både til deg og til den som skal overta stafettpinnen på hjemmebane!

PS. Vi har også en artikkel om barnehagestart, søvn og amming 💛

Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor