Kan jeg ta medisiner når jeg ammer?

De fleste medisiner kan brukes av ammende. Men noen ganger skal du være forsiktig. Ammehjelpen svarer ikke på spørsmål som gjelder medikamenter og amming, men vi kan fortelle deg hvor du kan henvende deg for å få trygg informasjon.

Er det trygt å ta medisiner mens man ammer?

Så godt som alle ​medisiner går over i morsmelken. Det betyr ikke at du ikke kan bruke medisiner mens du ammer. De fleste ​medisiner går over i melken i veldig liten grad, og det viktigste er om det på noen måte kan påvirke barnet.

Selv om det står i pakningsvedlegget at medikamentet ikke kan brukes under amming, så er det ikke sikkert at det stemmer.

Informasjonen i pakningsvedlegget er skrevet av produsenten som tar forbehold for å unngå søksmål – og er ikke basert på medisinske vurderinger.

Spør derfor en uavhengig kilde, for eksempel tryggmammamedisin.no eller Relis.no.

For våre mest brukte medisiner finnes det lang erfaring og mye kunnskap om bruk under amming.

Kunnskapen være mer sparsom når det gjelder nyere medikamenter, men dyktige farmasøyter og legespesialister kan også vurdere om nyere medisiner er mulig å bruke under amming.

Hva hvis jeg får beskjed om at jeg ikke kan amme mens jeg tar medisin?

Noen få medisiner er ikke anbefalt ved amming, for eksempel cellegift.

Hvis du i en kort periode må ta medisiner som ikke er forenlig med amming, kan du pumpe hver tredje time (og kaste melken) for å opprettholde melkeproduksjonen.

Noen mødre får beskjed om at de ikke kan amme hvis de må ta medisiner. Men som regel finnes det alternativer som er ammevennlige. Spør om dette hvis du må ta medisin som du får beskjed om ikke er forenlig med amming.

Hvor gammelt barnet er, om det er prematurt, og hvor mye morsmelk barnet får kan påvirke om det er greit å ta den aktuelle medisinen mens du ammer¹. Noen ganger kan delamming være løsningen for å kunne kombinere amming med medisiner.

Ressurser for ammende

Trygg mammamedisin

På tryggmammamedisin.no kan du finne informasjon om medisiner og amming. På nettsiden deres finner du oppdatert informasjon med råd mot vanlige plager.

I tillegg kan gravide og ammende få svar på individuelle spørsmål over telefon eller e-post.

Trygg mammamedisin drives av RELIS som er en offentlig tjeneste etablert for å bidra til riktig medisinbruk gjennom informasjon om medisiner. Tjenesten er gratis.

Artikkel fra helsenorge.no / Legemiddelverket

Legemiddelverket har skrevet en artikkel om medisiner og amming for helsenorge.no. Her finner du en blant annet en oversikt over mange vanlige medisiner som kan brukes av ammende, og eksempler på medisiner om ikke bør brukes.

Fastlege, helsestasjon, apotek og annet helsepersonell

Fastlege og helsestasjon er en del av primærhelsetjenesten, og kan hjelpe deg med spørsmål om medikamenter og amming. Fastlege kan henvise videre til spesialisthelsetjeneste ved behov.

På apotekene har farmasøyter inngående kjennskap til medikamenters virkning, og kan foreslå produkter som er forenelig med amming.

Helsepersonell bør ikke bruke Felleskatalogen som kilde for å vurdere om et legemiddel kan brukes i ammeperioden.

Tekstene i felleskatalogen er produsentenes egne, baserer seg ikke på medisinske vurderinger og er utformet fra et juridisk ståsted. Helsepersonell bør heller bruke Norsk legemiddelhåndbok eller Relis (1,2).

For revmatikere kan Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer være en fin ressurs. Du kan selv ta kontakt med denne kompetansetjenesten.

Er det trygt å få vaksine mens jeg ammer?

Som hovedregel kan du ta vaksiner mens du ammer. Et mulig unntak er vaksine mot gulfeber. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen på nettsiden til Folkehelseinstituttet.

Ammende kan ta koronavaksinen, på lik linje med andre.

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen om graviditet, amming og koronavirus hos Helsenorge.

Du finner mer informasjon om amming og koronavirus i artikkelen vår.

Kan jeg amme hvis jeg er syk?

Ja, du kan i utgangspunktet amme selv om du er syk, hvis du er i stand til å forholde deg til barnet.

Ammede barn har vanligvis god motstand mot infeksjoner. Dette er fordi antistoffene mot sykdommen som du har overføres fra deg til barnet via morsmelken.

Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om amming og sykdom hos mor.

Ressurser for helsepersonell

Felleskatalogen anbefales ikke som kilde for å vurdere om et legemiddel kan brukes i ammeperioden.

Tekstene i felleskatalogen er produsentenes egne, baserer seg i liten grad på medisinske vurderinger og er utformet fra et juridisk ståsted. Det anbefales derfor å benytte Norsk legemiddelhåndbok eller RELIS (1, 2).

Norsk legemiddelhåndbok

Norsk legemiddelhåndbok er produsentuavhengig og inneholder et eget oppdatert kapittel om legemidler og amming. Hvert enkelt virkestoff er vurdert med hensyn til sikkerhet ved bruk i ammeperioden.

Legemidlene er klassifisert i én av seks risikokategorier, noe som kan være til hjelp ved en individuell nytte-risiko-vurdering. I legemiddelhåndboken omtales også bivirkninger hos mor og barn som ammende bør informeres om.

Helsebiblioteket har en oversikt over trygge ressurser.

RELIS – Regionalt legemiddel-informasjonssenter

Helsepersonell kan med fordel bruke en gratis, søkbar spørsmål-svar database som RELIS har på sin nettside ved spørsmål om amming og medikamenter.

I tillegg gir kan RELIS gi helsepersonell hjelp i legemiddelspørsmål individuelt tilpasset den enkelte pasient, dersom det er nødvendig. RELIS samarbeider med Nasjonal kompetansestjeneste for amming.

RELIS drifter også www.tryggmammamedisin.no, en nettbasert publikumstjeneste for gravide og ammende.

Internasjonale nettressurser

Det finnes også flere internasjonale nettressurser. Enhet for amming, FHI har oversikt over relevante ressurser på sine nettsider.

Les gjerne denne oversiktsartikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening om Legemiddelbruk ved amming dersom du ønsker mer bakgrunnsinformasjon og forslag til ressurser om medikamenter og amming.

Enhet for amming, FHI

Enhet for amming, FHI (tidl. Nasjonal kompetansetjeneste for amming) er et landsdekkende kompetansesenter som arbeider for å fremme amming og kunnskap om morsmelk blant helsepersonell, foreldre, myndigheter og media – nasjonalt og internasjonalt.

Senterets oppgave er å styrke kompetansen og gi råd til helsetjenesten. På kompetansetjenestens nettsider finnes rikelig med informasjon og fagstoff om amming og morsmelk.

Tema

Morsmelkens innhold og egenskaperUtfordringer hos mor

Bryst er ikke best

Det er støtte og informasjon som er best - uansett om du gir barnet ditt morsmelk eller morsmelkerstatning.

Om å være en god mamma

Med jevne mellomrom blusser en debatt om amming vs morsmelkerstatning opp i mediene.

Det snakkes om ammepress, ammeskam, flaskeskam, erstatningsskam og alle andre mulige kombinasjoner av press og skam knyttet til amming eller flaskemating.

Ordvekslingen i kjølvannet av dette blir ofte raskt polarisert.

Såre tær, skam, sinne og sorg blandes med generaliseringer og lite raushet i kommentarfeltene.

Uttrykk som «bryst er best» og «mamming før amming» kan bidra til unødvendig splid og avstand mellom mødre. Ingen er tjent med dette, aller minst mødrene selv.

Vi har lov til å være stolte flaskemødre, ammemødre eller pumpemødre – og en blanding av alle disse.

Å være en god mamma defineres heldigvis ikke av om vi gir barna våre morsmelk eller morsmelkerstatning.

Vi er ulike, har ulike behov og tar ulike valg. Det vi har til felles er at vi gjør så godt vi kan – og at vi trenger informasjon og støtte, uansett hvordan vi mater barna våre.

Den polariserte debatten som ofte oppstår i medier og kommentarfelt bidrar til å dra fokus vekk fra det virkelige problemet – nemlig at mødre som strever med amming eller mating av babyen sin ofte ikke får den hjelpen og oppfølgingen de har behov for.

Hva er egentlig best?

Amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden. Morsmelk ER den optimale maten for spedbarnet, uansett hvor i verden barnet bor.

Amming og morsmelk er likevel ikke «best» – det er biologisk og fysiologisk normalt. Kroppen til menneskebarnet forventer å die og få morsmelk etter fødsel. Kvinnekroppen forventer å amme etter fødsel. Amming og morsmelk er utgangspunktet som alternativet må sammenlignes med.

Det er derfor ikke det samme om barn får morsmelk eller morsmelkerstatning, noe du kan lese mer om her.

Morsmelk er mer enn mat, og er viktig for barnets helse på kort og lang sikt. Når man ser på store grupper av barn, vil barna som får morsmelkerstatning være mer utsatt for sykdommer og infeksjoner.

Amming påvirker også den som ammer, med lavere risiko for noen typer kreft og livsstilssykdommer.

For folkehelsa er det derfor viktig å legge til rette for at så mange som mulig ammer, at så mange som mulig har en problemfri amming, og at så mange barn som mulig får så mye morsmelk som mulig, så lenge som mulig.

MEN: Hva som er best i et folkehelseperspektiv sier lite om hva som er best for det enkelte mor/barn-par. Hva som er best for den enkelte er et komplekst spørsmål der amming er én av brikkene i det store puslespillet. 

Selv om forskningen for eksempel sier at amming er bedre for barns immunsystem enn morsmelkerstatning, så betyr ikke dette at barn som ammes aldri er syke. Det betyr heller ikke at barn som får morsmelkerstatning alltid er syke. Så svart/hvitt er det heldigvis ikke.

Det finnes mange grunner til at det både er nødvendig og riktig med morsmelkerstatning.

Morsmelkerstatning er et livsviktig produkt for babyer som av ulike grunner ikke kan få morsmelk. 

Ikke alle mødre kan amme. Ikke alle mødre vil amme. Alle har rett til å ta et informert valg, og alle fortjener støtte i dette valget. Hvis amming ikke er riktig eller mulig for deg, så skal du ikke trenge å rettferdiggjøre det. Du skal slippe å kjenne på skam. Og du skal selvsagt få hjelp og veiledning av helsepersonell til å mate babyen din med flaske.

Det kan oppleves tøft å lese om alt det positive ved amming hvis man sliter med amming eller må slutte før man var klar. Det kan føre med seg et vell av vanskelige følelser, som sinne, sorg og skam.

Hvordan ammingen går (eller ikke går) kan i stor grad påvirke mødrenes psykiske helse i barseltiden. Dette er det viktig å ta på alvor.

Hos mødre som strever psykisk, kan en velfungerende amming bidra til at de holder seg flytende. Og motsatt: En vanskelig amming og manglende veiledning kan bidra til å trekke dem ned.

Les om ammesorg, og alle andre følelser som kan dukke opp når man strever med amming.

Les mer om sammenhengen mellom amming og fødselsdepresjon.

Manglende ammehjelp kan føre til både ammepress og flaskepress

De som snakker høyt om ammepress eller ammeskam har ofte en vanskelig ammehistorie i bagasjen.

En følelse av ammepress oppstår gjerne når en mamma får informasjon om at amming er best for henne og barnet, uten at hun samtidig får nok hjelp til å komme over hindringer.

Dette skjer gang på gang, fordi forholdet mellom forventningene til amming og hjelpa som tilbys i det offentlige helsevesenet ikke alltid stemmer overens. 

Mødre strever alene, sjonglerer ammeforsøk, såre brystknopper, pumping, kopp- eller flaskemating – noe som kan være intenst overveldende og vanskelig, både fysisk og psykisk.

Mens noen mødre føler på ammepress, så er det andre som føler på flaskepress.

Selv om det finnes utallige eksempler på at morsmelkerstatning er helt nødvendig, så er det et problem at det brukes når det ikke er nødvendig, og at bruken i stedet skyldes manglende kunnskap og/eller tid hos helsepersonell – eller produsentenes uetiske markedsføring. Morsmelkerstatning skal ikke være en erstatning for ammeveiledning.

Ammeveiledning er tid- og ressurskrevende. Det passer dårlig inn i travle hverdager på barselavdelinger og helsestasjoner, med mangel på folk og mangel på tid.

Dette er ikke det enkelte helsepersonell sin feil. Det handler om systemet de jobber i, der amming og ammeveiledning ikke er anerkjent som et eget, stort fagområde.

Amming er et område med lav status i helsevesenet. Det er få andre steder i helsetjenesten der det er akseptert at den generelle kunnskapen om et fagområde er på et tilsvarende lavt nivå.

Helsepersonell som skal hjelpe ammende mødre har svært lite undervisning om amming eller ammeveiledning i utdanningen. Les mer om dette.

Vi vet at mange som jobber i barselomsorgen strekker seg langt for å hjelpe mødrene de har ansvar for. De lærer seg mye om amming på eget initiativ og har god kompetanse på ammeveiledning. Mødre er heldige som møter på disse ildsjelene.

Men tilgang på oppdatert kunnskap og kyndig ammeveiledning skal ikke handle om flaks og tilfeldigheter.

Alt helsepersonell som jobber med å hjelpe ferske mødre bør ha kunnskap om hvordan de hjelper mødre som ønsker å amme – og kunnskap om hvordan de hjelper mødre som ønsker å gi morsmelkerstatning.

Det er ikke mødres ansvar å mestre ammingen alene

Et barn som er i ferd med å lære seg å gå trenger gjerne å støtte seg til noe. På samme måte trenger du som vil amme støtte mens du lærer deg å amme.

Det er ikke den enkelte mamma sitt ansvar å «få til» ammingen. Ved snakke om amming som noe man «får til» eller «ikke får til», noe vi lykkes eller mislykkes med, så legger vi ansvaret over på mødrene.

Det er ikke der det hører hjemme. Amming krever riktignok litt egeninnsats, men bare inntil et visst punkt. 

Hvis du vil amme, så skal du få den støtten og informasjonen du trenger for å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det er vanskelig eller umulig å amme slik du ønsker. 

Flere mødre kontakter Ammehjelpen

De aller fleste norske mødre ammer rett etter fødsel. Selv om du kanskje ikke hadde så mange sterke følelser om det på forhånd, så kjennes det plutselig veldig naturlig å legge barnet til brystet. Noen ammer helt problemfritt, men mange opplever også små og store problemer.

Amming er naturlig, men det er ikke nødvendigvis enkelt. Det vet vi i Ammehjelpen alt om. Ammehjelpere er frivillige mødre som selv har ammet og som har bestått ammehjelperoppgaven. Mange av oss har slitt med ammingen selv. Til sammen har vi nok hatt hele lista av ammeproblemer.

Vi vet hvor fint det kan være når det fungerer, og hvor dritt det kan være om det ikke gjør det – og hvor viktig det er med noen som heier på sidelinja og gir deg det du trenger av støtte og informasjon, uansett hvordan det går til slutt.

Vi hjelper mødre som vil ha hjelp, uansett om målet deres er å fullamme, delamme eller å slutte å amme. Vi pusher ingen, og hjelper mødrene der de er. 

At det er behov for oss er det (dessverre) ingen tvil om. Nettsiden vår har rundt 600 000 brukere. Vi får flere e-poster og telefoner enn våre 300 ammehjelpere har kapasitet til å svare på. Vi har snart 50 000 medlemmer i Ammehjelpsgruppen på Facebook, en hjelpegruppe for mødre og kvinnelig helsepersonell.

Selv om vi gjør en solid, frivillig innsats, så er det begrenset hva vi kan få til. Vi kan for eksempel ikke bidra med hjelp ansikt til ansikt, og følge opp like tett som ammekyndig helsepersonell kan gjøre. Vi kan heller ikke gi medisinske råd.

Les mer: Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Les mer: Det er ikke mødrenes ansvar å få til ammingen alene

Hva er løsningen?

Ansvaret for amming og ammeveiledning er i dag spredt mellom mange ulike profesjoner i den offentlige helsetjenesten. Ingen har hovedansvaret. 

Laktasjon, altså produksjonen av melk i brystene, er sannsynligvis den eneste kroppsfunksjonen som ikke har egne spesialister i det offentlige helsevesenet.

Det finnes derfor en yrkesgruppe som må inn i barselomsorgen: Ammespesialistene. De er ikke bare eksperter på amming, men også på flaskemating og andre måter å gi melk til spedbarn på.

Det finnes dessverre ikke så mange av dem. Årsaken er at det ikke finnes offentlige stillinger som ammespesialister, såkalte IBCLC’er. De fleste jobber derfor privat.

Men like selvsagt som at det er leger på et legekontor, så må det være ammespesialister på barselavdelinger og helsestasjoner.

Fastleger og helsesykepleiere er generalister som henviser videre til spesialister hvis pasienten trenger det. Problemet er at det i ammingens tilfelle ikke finnes noen spesialister å henvise til.  Det er et stort behov for en spesialisthelsetjeneste for ammehelse med tverrfaglig tilnærming.

Det finnes heller ingen instanser mødre kan kontakte ved amme- eller mateproblemer utenom åpningstidene i den offentlige helsetjenesten. Problemer knyttet til mating av babyen har en tendens til å oppstå når som helst på døgnet, og man trenger ofte akutt hjelp.

Alle mødre fortjener en barselomsorg som gir rom for at de kjenner seg møtt og forstått, uansett hva de strever med. Alle bør kunne få den hjelpen, støtten og informasjonen de trenger, uansett hvilken situasjon de er i, og uansett om de ammer kort, ammer lenge eller gir morsmelkerstatning. 

Vi får ikke en bedre barselomsorg ved å rakke ned på andre mødre, eller på dem som så godt de kan prøver å hjelpe.

Kanskje vi kan være enige om at vi er de beste mødrene for barna våre, uansett hvordan de får mat?

Og at støtte og informasjon er best, uansett hvordan vi ender opp med å mate barna våre?

Tema

Morsmelkens innhold og egenskaperUtfordringer hos mor

Vindusviskeramming

Vindusviskeramming er å flytte barnet fra pupp til pupp som en vindusvisker. Å bytte side stimulerer til flere utdrivinger av melk.

Vindusviskeramming er et lurt triks hvis:

▪️babyen er urolig på kveldstid
▪️babyen kaver ved brystet når melkestrømmen dabber av
▪️du vet at du trenger å øke melkeproduksjonen
▪️du vet at barnet trenger mer melk

Bytt fra det ene brystet til det andre så snart babyen suger og svelger med lengre mellomrom, sovner, slipper brystet eller blir kavete.

Du kan bytte side så mange ganger du og babyen ønsker.

Det kan være lurt å legge inn en rapepause mellom sidebyttene.

⛈ Urolig baby på kveldstid?

💥 Hva kan jeg gjøre hvis babyen kaver ved brystet?

💧 Har jeg for lite melk?

Tema

Morsmelkens innhold og egenskaperUtfordringer hos mor

Hvordan kombinere amming og jobb?

Må babyen vennes til flaske? Bør jeg trappe ned på amming? Slutte å amme om natta? Her finner du svar på disse spørsmålene og mye annet knyttet til amming og jobbstart.

Hva er vanlige følelser omkring jobbstart?

Mange syns det er tøft å starte å jobbe igjen etter foreldrepermisjon. Det kan for eksempel oppleves vanskelig å mestre rollen som arbeidstaker og rollen som mamma så godt som man ønsker.

Andre syns det er utelukkende fantastisk å komme tilbake i jobb, møte kolleger og jobbe med faget sitt igjen.

For noen føles det som «redningen» å komme tilbake til jobb fordi livet i permisjon opplevdes mest vanskelig og utmattende.

Det kan også være litt av alt.

Det er vanlig å både grue og glede seg til å starte på jobb igjen etter permisjon.

Kanskje gruer du deg fordi du aldri har vært borte så lenge fra babyen? Eller fordi du er usikker på hvordan du skal klare å både være en god arbeidstaker og en god mamma? 

Og kanskje gleder du deg samtidig til å ha fokus på noe annet enn baby for en stund? Eller til å drikke en kopp varm kaffe i fred? 

Eller ingen av delene?

Det pleier uansett å dukke opp noen praktiske spørsmål både før og etter jobbstart, spesielt hvis du ammer eller gir babyen din morsmelk på andre måter.

Tema for denne artikkelen er hvordan du kan kombinere amming og jobb.

Les teksten, og gjør deg opp din egen mening. Hva tenker du er de beste løsningene for dere?

Mye kan endre seg i løpet av de første dagene og ukene, så gjør rom for å justere på planene underveis.

Snakk med helsepersonell hvis hverdagen som mamma og arbeidstaker oppleves vanskelig.

Når bør vi starte med fast føde?

Noen tenker at de må starte med fast føde så tidlig som mulig for at babyen skal være godt i gang til mor starter på jobb. Men er dette egentlig nødvendig?

Hovedanbefalingen fra Helsedirektoratet er at spedbarn fullammes i seks måneder, hvis mor og barn trives med det. Deretter bør fast føde gradvis introduseres, med morsmelk som en del av kostholdet i barnets første leveår og gjerne lenger. Ved behov kan fast føde gis fra tidligst fire måneder (17 uker).

Les mer: Hvilke tegn skal jeg se etter for å vite om babyen er klar for fast føde?

Hensikten med introduksjon av fast føde er først og fremst å la barnet venne seg til nye smaker, ny konsistens og å venne kroppen til å fordøye annet enn melk. Mengden mat skal økes i takt med babyens behov og signaler.

Fast føde skal i utgangspunktet komme i tillegg til morsmelk for å møte babyens stadig økende behov for næringsstoffer og energi. Derfor er det et poeng at innføringen av fast føde skjer gradvis, fordi barnets næringsbehov øker gradvis (og ikke over natta).

Det er naturlig at ammemønsteret endrer seg i takt med at barnet spiser mer og mer fast føde. Hvor mye morsmelk (eller mme) babyen får i seg i forhold til fast føde vil gradvis endre seg i løpet av den perioden babyen ammes eller får mme.

Derfor vil prosessen kunne se helt ulik ut fra baby til baby. Noen er klare tidligere enn normalt, andre senere. Noen bruker kort tid, andre bruker lang tid. Det har uansett ingen hast. Morsmelk/mme regnes uansett som den viktigste maten hele det første året.

Hvis man starter med fast føde før babyen er klar, så kan dette gjøre at prosessen tar ekstra lang tid. Noen lukker munnen når skjea kommer, mens andre kan reagere med magevondt og/eller forstoppelse, spesielt hvis man går for fort fram.

Man er derfor ikke alltid oppe i store porsjoner eller mange måltider ved 6-7 måneder selv om man startet ved fire måneder – selv om noen også er det.

Babyer er ofte mer klare for fast føde rundt seks måneder. De kan dessuten ta del i måltidet på en helt annen måte enn en baby på fire måneder, og spise mye selv. Prosessen med å venne babyen til fast føde tar ofte mye kortere tid enn om man starter ved fire måneder – selv om det også kan ta lang tid.

Det er derfor ikke mulig å si når akkurat dere bør begynne å gi babyen noe annet enn melk, eller hvor lang tid det tar før babyen kan klare seg uten pupp eller melk en hel arbeidsdag. Det er dessuten ulikt når mødre starter på jobb igjen etter permisjon.

Hvis babyen ikke spiser fast føde, eller nok fast føde, når du skal begynne å jobbe, så må babyen få melk på andre måter, for eksempel via flaske eller kopp (se eget avsnitt om dette).

Snakk med helsepersonell på helsestasjonen hvis dere trenger hjelp omkring dette.

Les mer og finn kilder:

❓Hvordan starte med fast føde til babyen?

Bør jeg trappe ned på ammingen?

Noen mødre lurer på om de må trappe ned på antall amminger før jobbstart for å gjøre overgangen enklere for baby og pupper. Dette er sjelden nødvendig.

Melkeproduksjonen og babyen tilpasser seg som regel raskt til andre rutiner, så lenge du ammer (relativt) fritt når du er tilgjengelig for barnet.

Hvor fort det går seg til kommer an på hvor gammelt barnet er, hvor mye fast føde barnet spiser, og hvor mange timer du er borte.

Du kan pumpe eller håndmelke mens du er på jobb, både for å lindre spreng og for å opprettholde melkeproduksjonen. Hvis du ønsker å opprettholde produksjonen på omtrent samme nivå som før, så kan du håndmelke eller pumpe til omtrent de samme tidspunktene som du pleide å amme på.

Noen mødre tenker at de må slutte å amme før de starter på jobb. Det er som regel ikke nødvendig, men det finnes unntak, som med alt annet.

De fleste kvinner i Norge har jobber som i teorien bør kunne kombineres med amming. I praksis vet vi at det er annerledes, ofte fordi arbeidsgivere ikke tilrettelegger for amming slik de burde. Eksempler på dette er i forbindelse med turnusordninger i helsesektoren med lange vakter.

Hvis du for eksempel jevnlig må være borte flere timer enn en normal arbeidsdag på 7-8 timer, at du er borte hjemmefra mange dager eller uker i strekk over flere perioder, så kan det være vanskelig å opprettholde melkeproduksjonen.

Det kan også øke risikoen for gjentatte tette melkeganger og brystbetennelse. Komplikasjoner og utfordringer omkring dette kan føre til både frivillig og ufrivillig ammeslutt.

Hvis du vil eller må slutte å amme, så finner du informasjon om det i artikkelen vår om ammeslutt.

Må babyen få morsmelk når jeg ikke er hjemme?

Noen velger å pumpe seg for at babyen skal kunne få utpumpet morsmelk mens de er på jobb, selv om babyen spiser godt med annen mat. Dette er gull hvis du trives med denne løsningen.

Andre klarer ikke få ut melk ved pumping eller håndmelking og/eller syns dette bare er stress.

Morsmelk (eller morsmelkerstatning) er riktignok den viktigste maten for babyen fram til 12 måneder.

Men det betyr ikke nødvendigvis at babyen trenger morsmelk eller morsmelkerstatning de timene du er på jobb.

Hvis babyen spiser nok fast føde og vann eller annen drikke mens du er borte, så er ikke babyen nødt til få morsmelk eller mme fra kopp eller flaske mens du er på jobb. Et unntak kan være hvis du er borte langt utover en vanlig arbeidsdag på 7-8 timer.

Hvis du ammer fritt når du er tilgjengelig for babyen – så vil babyen fortsatt kunne få i seg mye morsmelk i løpet av et døgn.

Hvis babyen ikke spiser (nok) fast føde eller får i seg nok annen væske, så bør babyen få morsmelk eller morsmelkerstatning mens du er borte.

❓Les om delamming.

Hvor mye morsmelk trenger babyen i løpet av et døgn?

En frisk, fullammet baby som øker som normalt i vekt får i seg i gjennomsnitt ca 7-8 dl morsmelk pr døgn.

Etter oppstart av fast føde er det noen som opplever at babyen raskt kommer opp i store mengder fast føde, og at dette går ut over hvor ofte babyen vil ammes.

Spørsmålet som ofte melder seg da er hvor mye melk babyen bør få i seg for at det skal kunne defineres som «nok». 

Hvis man tar utgangspunkt i kalsium som er et viktig mineral for barn i vekst, så vil omtrent 5 dl melk (morsmelk eller mme) dekke store deler av behovet. Dette tilsvarer minst 5 gode amminger i døgnet. 

I tillegg kan man inkludere hjemmelaget grøt laget med morsmelk/mme eller kjøpegrøt tilsatt melkepulver, og andre matvarer som inneholder kalsium.

Snakk med helsepersonell hvis du er usikker på om kostholdet til babyen dekker babyens behov for kalorier, næringsstoffer, vitaminer og mineraler.

❓Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om fast føde.

Må vi venne babyen til flaske før jobbstart?

Dette kommer an på hvor gammel babyen er:

En baby som er yngre enn fire måneder kan drikke fra kopp, men vil som regel ha behov for melk fra flaske. Årsaken er at det kan bli mye søl med kopp og ta lang tid fordi babyen skal drikke ganske mye.

For babyer mellom 4-6 måneder kommer det an på modenheten til babyen.

Mange tenker at melk enten må serveres fra pupp eller tåteflaske, men melk kan serveres på flere ulike måter, på samme måte som vann og andre væsker. Det viktige er at babyen får i seg drikke på en grei måte, uten for mye søl og frustrasjon.

Det er vanligvis ikke nødvendig å prøve å venne babyer som spiser fast føde til å ta flaske. Babyer over seks måneder kan for eksempel drikke av tutekopp, åpen kopp eller små shot-glass. Det er dessuten ofte mye enklere å få babyer i denne alderen til å akseptere kopp enn tåteflaske.

Bruk helst en kopp som vannet lett renner ut av (og ikke spesielle kopper med sølesperre). Det er bedre for tenner/tannstilling og musklene som er involvert når barnet skal lære seg å snakke. (kilde)

Tips: Hvis babyen drikker selv, bruk en liten kopp eller et glass, så slipper du store mengder søl.

Sugerørskopp kan også være et alternativ (kilde), men den kan være vanskelig å rengjøre hvis den brukes til noe annet enn vann.

Hvis babyen (over seks måneder og klar for fast føde) ikke vil drikke mens du er borte, så kan babyen for eksempel få servert frukt og/eller grønnsaker med mye væske (som vannmelon eller kjernen i agurk).

Hjemmelaget smoothie pleier også å være populært. Det er også mye væske i tynn grøt, supper osv.

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hva er viktig å tenke på for den som skal være hjemme?

Den som skal ha ansvar for babyen bør ha forsøkt å gi babyen mat før mamma skal ut i jobb.

Langsom flaskemating er viktig hvis babyen drikker fra tåteflaske. Eldre babyer kan som nevnt i forrige avsnitt også drikke morsmelk fra kopp.

Mamma har hatt sin måte å gjøre ting på, og nå må baby og pappa/medmamma/omsorgsperson finne sin måte å gjøre hverdagen på.

Både baby og den voksne som skal være hjemme bruker ofte litt tid på å komme seg inn i den nye hverdagen – men det går seg ofte overraskende fort til. Les mer om dette i neste avsnitt.

Et godt tips kan være at den som har ansvar hjemme ikke gir babyen et stort måltid rett før mamma kommer fra jobb med melkespreng.

Det er lite som er så frustrerende å ha et sterkt behov for å få hjelp av babyen til å lette på melketrykket, og så vil babyen bare ha en liten sup.

Hvordan kommer babyen til å reagere?

Babyen kan bli mer urolig fordi det er uvant å ikke ha tilgang på mamma og pupp. Det kan oppleves stressende, noe som kan smitte over på babyen og gi mer uro og gråt, spesielt når babyen skal sove.

Det kan være enklere sagt enn gjort, men for å hjelpe babyen til å finne ro, så må den som er med babyen først klare å finne sin egen ro.

Det ligger gode tips til hvordan dere kan håndtere dette i artikkelen vår om hvordan man kan hjelpe en overtrøtt baby.

Noen babyer spiser ikke så mye fast føde, og det kan være uvant for dem å ikke ha tilgang til brystet så mye som de pleier. Dette er vanligvis en overgangsfase.

❓Les mer i artikkelen vår om å være borte fra barnet.

Babyer tilpasser seg som regel relativt raskt til den nye situasjonen – men det gjelder ikke for alle.

Snakk med helsepersonell hvis dere opplever at babyen ikke får i seg nødvendig mat og drikke mens du er på jobb.

Det er normalt at babyen reagerer med å bli ekstra interessert i puppen den tiden du er hjemme. Dette bidrar både til å opprettholde melkeproduksjonen OG kan gjøre at du opplever mer spreng på jobb etter å ha hatt fri noen dager.

Pupp er mer enn mat for barnet. Det er også nærhet til deg. Du har sannsynligvis vært babyens primære omsorgsperson siden fødsel, og det er derfor ikke så rart om babyen søker mot deg med de midlene hen har til rådighet.

Det er vanlig at det blir mer amming om natta en periode – noe som bidrar til å holde melkeproduksjonen ved like. Samsoving (enten i samme seng eller på samme rom) gjør dette mer overkommelig.

Som regel vil det bli mindre intensivt etter hvert som barnet venner seg til den nye situasjonen.

Bør jeg slutte å amme om natta?

Mange får råd om å avslutte nattamming eller amming i søvn før jobbstart. Dette skjer ofte i beste mening for at det kan være mulig å dele på ansvaret om natta med partner. Men som med det meste annet, så kan det ha både fordeler og ulemper.

Å slutte å amme om natta kan gi mindre avbrutt søvn for de voksne, noe man ikke skal kimse av. Men det er ikke garantert at det skjer for alle. Babyer våkner av mange andre årsaker enn at de vil ha pupp.

Noen babyer aksepterer lett andre måter å finne ro på, mens for andre er pupp det raskeste og mest pålitelige, noe som gjør at både liten og stor sovner fortere enn om man må opp for å bysse eller hente smokk.

Å slutte å amme om natta det kan redusere melkeproduksjonen. Noen syns ikke dette gjør så mye, mens andre ikke ønsker å risikere det.

Det er du som avgjør om du ønsker å slutte å amme om natta eller ikke.

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Alt du trenger å vite om nattamming.

❓Er det en dårlig vane å amme i søvn?

Hvis du ikke ammer eller pumper mens du er på jobb på dagtid, og heller ikke på natta, så er det ikke mange timene igjen av døgnet til å amme eller pumpe på.

Hvis du har en robust melkeproduksjon, god lagringskapasitet, og en baby som hjelper deg med å holde den ved like når brystet er tilgjengelig – så vil du kanskje ikke merke så mye på melkeproduksjonen.

Men hvis du har lav lagringskapasitet og en baby som ikke er så interessert i brystet, så kan melkeproduksjonen bli så lav at ammeslutt blir resultatet.

Det er individuelt hvor mange amminger som trengs for å opprettholde melkeproduksjonen på et nivå som er nok for å dekke babyens behov. Som regel vil minst 3-4 amminger holde, mens 1-2 vil være for lite.

Hvis du slutter å amme eller gi morsmelk før babyen er 12 måneder gammel, så må babyen få morsmelkerstatning i stedet.

❓Morsmelkerstatning – hva er viktig å vite?

❓Hvor lenge er det egentlig greit å amme?

Hva bør jeg tenke på hvis jeg skal pumpe?

Hvis du skal pumpe på jobb er det lurt å starte med det i god tid før du skal begynne å jobbe. Det er fordi du skal bli vant med pumpingen. Bonusen er at du får et lite lager morsmelk i fryseboksen. Skal du pumpe mye, kan en elektrisk pumpe være en god investering. 

Det finnes mange pumpeløsninger, og du må selv finne ut hva som passer for deg. Husk også at melken skal oppbevares kjølig, helst i kjøleskap eller fryser.

Har du tilgang til det på jobb eller trenger du kjølebag både på jobb og til transport? Minikjøleskap? Hva slags beholdere skal du bruke?

❓Pumping av morsmelk

❓Rengjøring av pumpeutstyr

❓Oppbevaring av morsmelk

Hva hvis jeg ikke klarer å pumpe?

Ikke alle får til å pumpe, og tenker at det betyr kroken på døra for melkeproduksjonen. Eller at det betyr at partner må gi morsmelkerstatning mens puppene er på jobb.

Om det er nødvendig å gi mme kommer an på alderen til barnet, og hvor mye eller lite fast føde babyen spiser. Det kan du lese mer om i avsnittet med overskriften «Må babyen få morsmelk eller morsmelkerstatning mens jeg er borte?»

Melkeproduksjonen pleier som regel å justere seg ganske raskt. Noen ammer midt i arbeidsdagen, andre ammer rett før og rett etter jobb og ellers fritt mens de er hjemme.

Hvis du ikke ammer babyen i arbeidstida, og kjenner melkespreng i løpet av arbeidsdagen, så kan du prøve å håndmelke for å opprettholde melkeproduksjonen, lette på trykket og redusere risikoen for tette melkeganger. Noen syns at en vakuumpumpe kan fungere godt i slike situasjoner.

Hvis du verken ammer, pumper eller håndmelker i løpet av arbeidsdagen, så kan du merke at melkeproduksjonen går ned.

Hvor merkbart dette er kommer an på hvor mye du ammer resten i døgnet og hvor stor lagringskapasitet du har i brystene. Ikke alle merker noe på melkeproduksjonen selv om de ikke tar ut melk mens de er på jobb.

Har jeg rett til ammefri og tilrettelegging?

• Skal du ta ammefri som en kortere arbeidsdag, der du ammer rett før og rett etter jobb? Eller skal du pumpe?
• Skal du amme i arbeidstiden? Kommer barnet i såfall til deg, drar du hjem, eller har du hjemmekontor?

Alle har rett til én time ammefri med lønn pr dag, til barnet er ett år, hvis du jobber minst sju timer pr dag. Dette står i Arbeidsmiljøloven. Amming og pumping er sidestilt.

Det som står i Arbeidsmiljøloven er et minimumskrav. Mange har mer betalt ammefri gjennom tariffavtalene de er tilknyttet, for eksempel i stat og kommune.

Du har i tillegg rett til så mye ammefri uten lønn som du trenger, helt uavhengig av hvor gammelt barnet er og hvor lang arbeidsdagen er.

Arbeidsgiver kan ikke avslå ammefri og begrunne det med at det er store ulemper forbundet med å gjennomføre det. (kilde)

Det er arbeidsgiver sitt ansvar å legge til rette for at kabalen går opp på arbeidsplassen og å hente inn ekstra arbeidskraft, hvis det er behov for det.

Du bør imidlertid si fra til arbeidsgiver i god tid om at du planlegger å ta ut ammefri og at du kan trenge tilpasning for dette.

Noen arbeidsgivere kan ha egne skjema for ammefri. Selv om disse kan kalles «søknad om ammefri», så er det viktig at du er klar over at arbeidsgiver ikke kan nekte deg ammefri hvis du trenger det. Det eneste kravet er at du faktisk ammer/pumper.

Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for arbeidstakere som ønsker
å bruke retten til ammefri. Hvis arbeidsgiver ikke tilrettelegger for amming/ammefri, vil dette kunne være i strid med Likestillingsloven.

Kontakt verneombud og/eller fagforening hvis du får problemer.

Du kan også få råd av andre mødre i denne gruppa på Facebook: Ammefri – råd og rettigheter.

❓Les mer i artikkelen vår om ammefri.

Hvor lang tid kan jeg bruke på å amme eller pumpe?

Ammefri skal brukes til å amme eller pumpe. Det er individuelt hvor lang tid man bruker og trenger til amming, pumping, vasking av pumpeutstyr osv.

Utdrivningsrefleksen er sensitiv for stress. Stresshormonet adrenalin hemmer hormonet oxytocin som styrer utdrivningen av melk fra brystet. Hvis du har en stressende jobb kan du bruke litt tid på å komme inn i amme- eller pumpemodus.

Når du ammer eller pumper utløses hormoner som virker avslappende. Det er dette vi ofte kaller ammetåka, og følelsen er ofte sterkest umiddelbart etter at du har ammet.

Dette er ikke noe du vanligvis trenger å tenke på. Men det kan være viktig å ha i bakhodet hvis du utfører oppgaver som krever at du er helt fokusert på jobben din, for eksempel hvis du eller andre kan bli skadet. Noen trenger fem minutter, andre mer.

—

Lykke til med jobbstart, både til deg og til den som skal overta stafettpinnen på hjemmebane 💛

Tema

Morsmelkens innhold og egenskaperUtfordringer hos mor

Tannhelse og amming

Morsmelk inneholder bakteriedrepende, bakteriehemmende og beskyttende stoffer. Amming kan likevel bidra til karies hvis man ikke er nøye med tannpuss og kosthold.

Kan nattamming skade tennene?

Nattamming er viktig for melkeproduksjonen. Det gir barnet verdifulle kalorier og antistoffer, og kan gi bedre søvn.

❗️Fram til barnet er ett år trenger du ikke å begrense antall nattamminger eller slutte å amme i søvn av hensyn til tannhelsen. Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling, altså hull i tennene(1).

❗️Når barnet får tenner er det viktig å pusse med fluortannkrem morgen og kveld (kilde).

Helsedirektoratet skriver på helsenorge.no at hyppig amming, særlig om natten, kan gi økt risiko for karies for barn over ett år (7).

Det kan virke litt rart at forskning viser at nattamming før 12 måneder ikke er negativt for tannhelsen, og at det tilsynelatende plutselig skjer en endring over natta når barnet blir ett år.

Det er viktig å vite at det ikke nødvendigvis er sånn at barnet ditt får hull i tennene selv om dere i perioder ammer hyppig om natten etter at barnet har fylt ett år.

Det finnes lite forskning på amming etter 12 måneder der de også har sett på kosthold og rutiner for tannstell. Noe av forskningen som finnes antyder at barn som ammes hyppig etter 12 måneder kan ha økt risiko for karies, mens andre studier ikke finner noen sammenheng.

Forskningen som finnes er gjort på ulike måter, og de har tatt hensyn til ulike ting. Det er mange faktorer som spiller inn – ikke bare amming – for eksempel kosthold og rutiner for tannstell, medikamentbruk, emaljedefekter og manglende bruk av fluor.

En ny, norsk doktorgradsavhandling (2023) som tar for seg risikofaktorer for karies hos barn fant ingen sammenheng mellom amming i 18 måneder og kariesutvikling hos de norske barna som deltok i studien(10):

Forskeren (som også er tannlege) sier følgende til Khrono.no:

– Amming åleine gir ikkje karies. Då må ein òg sjå på faktorar som tannpuss, sukkerhaldig drikke og kva fast føde ein innfører.

Det finnes også flere andre studier som ikke finner en sammenheng mellom amming etter 12 måneder og økt risiko for karies (9).

Helsedirektoratets retningslinjer for tannhelsetjenester for barn og unge (1) sier følgende om amming og tannhelse:

En nyere systematisk oversikt som omhandlet amming og karies (Tham et al 2015) (2) , og som inkluderte 63 studier, konkluderte med at det ikke er sammenheng mellom amming opp til 12-månedersalder og karies, og at amming  i noen grad beskytter mot kariesutvikling. Hyppig amming og amming om natten etter 12-månedersalder hadde derimot sammenheng med karies hos barnet i noen av de inkluderte studiene i den systematiske oversikten. Mer forskning om amming etter 12-månedersalder og sammenheng med kariesutvikling kontrollert for kostholdsvaner og tannhygienevaner er ønskelig.

Hvordan kan morsmelk påvirke tennene?

If breastmilk caused decay– evolution would have selected against it. It would be evolutionary suicide for breastmilk to cause decay. – Brian Palmer, tannlege. (4)

Menneskebarnet er tilpasset brysternæring. Langvarig amming – også om nettene – har vært praktisert så lenge mennesket har eksistert.

Normal amming virker rensende på tenner og slimhinner. Morsmelk inneholder bakteriedrepende, bakteriehemmende og beskyttende stoffer, blant annet proteinet lactoferrin, som kan drepe bakterien som gir tannråte. Morsmelk vil også kunne inneholde antistoffer mot streptokokkene som kan gi hull i tennene. (Kilde: Enhet for amming, FHI)

Det finnes også forskning som viser at når babyspytt blandes med morsmelk dannes det hydrogenperoksid og andre stoffer som kan drepe bakterier. Hydrogenperoksid brukes blant annet for å desinfisere sår. I munnen til barnet kan det drepe skadelige bakterier og bidra til å skape en god munn- og tarmflora hos barnet (11,12).

Forskning viser at morsmelk i seg selv ikke ødelegger tannemaljen. Den kan på flere måter være bedre for emaljen enn rent vann. Men hvis man blander sukker med morsmelk gir dette økt risiko for karies (6). Bakterien som forårsaker tannråte trenger sukker for å lage syre. Det er syren som angriper og ødelegger tannemaljen. Det er derfor veldig viktig at tennene pusses før sengetid.

Det er altså sannsynligvis ikke ammingen i seg selv som kan gi risiko for karies, men heller morsmelk i kombinasjon med vårt moderne kosthold og andre faktorer (5).

Som nevnt i forrige avsnitt finnes det flere studier som ikke finner en sammenheng mellom amming etter 12 måneder og utvikling av karies når det er kontrollert for andre faktorer, som inntak av sukker og tannpuss (9,10).

Kan amming påvirke tannstillingen?

Amming er med på å påvirke at babyens munn, tunge og kjeve utvikler seg optimalt.

Det finnes forskning som peker på at overdreven bruk av smokk kan påvirke form og utvikling av munn, tenner og kjeve negativt (8). Dette kan øke risikoen for problemer med luftveiene.

Hvorfor er det verre for tennene å bruke flaske enn å amme?

Når barnet dier havner melka som regel bak tennene, mot svelget. Bortsett fra når utdrivningsrefleksen er aktiv, så vil melka bare renne hvis barnet dier aktivt – ikke i pausene.

Ved bruk av flaske havner væsken langt framme i munnen. Sugeteknikken gjør at hele munnen bader i væsken fra flaska.

Studier viser at risikoen for å få hull i tennene øker ved hyppig flaskebruk. Morsmelkerstatning kan skade tannemaljen. Defekter i tannemaljen er vanligere hos barn som har begynt med flaske tidlig, enn de som bare ammes.

Spytt er rensende/bakteriedrepende. Om natten er spyttsekresjonen redusert hos alle. Bruk av flaske på natten vil ytterligere blokkere spyttsekresjonen inn mot tennene i overmunnen. (3)

Hvor kan jeg finne mer forskning?

• Helsedirektoratet

• Australian Breastfeeding Association

• Breastfeeding support

• KellyMom

• La Leche League UK

Tema

Morsmelkens innhold og egenskaperUtfordringer hos mor

Amming og menstruasjon

Noen kvinner kan oppleve at melkeproduksjonen går litt ned i første dagene av menstruasjonen. Det er helt normalt, og krever ikke tiltak.

Når vil menstruasjonen komme tilbake etter fødsel?

Det er dessverre ikke et klart svar på dette. For veldig mange vil fullamming hindre eggløsning, men det er ingen sikker prevensjon. Det er mulig å få eggløsning og menstruasjon selv om du fullammer, og du kan bli gravid.

Mange vil oppleve at menstruasjonen kommer tilbake når babyen begynner med fast føde, og man ikke lenger fullammer. Men dette gjelder ikke alle, og det kan hos noen ta enda lengre tid før systemet kommer i gang igjen. Det er vanlig at menstruasjonen er uregelmessig den første tiden etter at den har kommet tilbake.

Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om amming som prevensjon.

Snakk med lege, jordmor eller helsesykepleier hvis du har spørsmål omkring dette.

Går melkeproduksjonen ned når jeg har mensen?

Noen mødre vil erfare at barna vil ammes oftere de første dagene av menstruasjonen. Nedgangen i melkeproduksjonen er ikke stor, og barna trenger i utgangspunktet ikke morsmelkerstatning eller annen føde dersom du enda fullammer. Produksjonen vil ta seg opp igjen noen dager inn i menstruasjonen.

Enkelte mødre kan oppleve at barnet vegrer seg for å ta brystet de første dagene av menstruasjonen, noe som kan skyldes minst to ting:

• Melken renner saktere fordi melkeproduksjonen har gått litt ned
• Smaken på morsmelken kan endre seg litt mens man har menstruasjon

Dersom barnet vegrer seg er det viktig å være tålmodig og ikke presse barnet til brystet.

Hvis barnet blir utålmodig kan det hjelpe å stimulere utdrivingsrefleksen før du legger barnet til, og evt bytte bryst dersom barnet blir utålmodig etter å ha diet en stund. Dette kalles vindusviskeramming og stimulerer til flere utdrivninger. 

Kan det være vondt å amme ved eggløsning eller menstruasjon?

Noen kan oppleve at det plutselig kjennes vondt å amme i perioden rundt eggløsning og menstruasjon. Det kan føles som at brystknoppene på begge sider er ømmere enn vanlig. Dette skyldes hormonelle endringer og vil gå over i løpet av noen dager. (ekstern lenke)

Om amming som prevensjon.

Tema

Morsmelkens innhold og egenskaperUtfordringer hos mor

Hva bør jeg tenke på hvis jeg skal være borte fra babyen?

Hva gjør du hvis du på grunn av jobbreiser eller andre situasjoner skal være borte fra barnet en periode? Eller hvis du som ammende mamma plutselig blir syk og må være borte fra barnet?

Hvor ofte og mye bør jeg pumpe?

Hvor ofte og hvor mye kommer an på hvor lenge du skal være borte, hvor gammelt barnet er, om det fullammes eller spiser fast føde i tillegg.

Ikke alle klarer å tømme brystet like godt med pumpa som det barnet klarer. Å være avslappet bidrar ofte at du klarer å pumpe mer melk: Hør på avslappende musikk, se på noe fint på tv, eller se på bilder og film av barnet. Her finner du flere pumpetips.

Hvis barnet fullammes

Å være mange dager borte fra et barn som fullammes krever større innsats på pumpefronten enn hvis barnet allerede spiser annen mat. For å opprettholde melkeproduksjonen og for å unngå melkespreng og tette melkeganger er det viktig at du pumper omtrent like ofte som du ville ammet, minst 8-10 ganger pr døgn.

Hvis barnet spiser annen mat

Dersom barnet spiser annen mat er ofte melkeproduksjonen og ammingen såpass etablert at det ikke er like viktig å pumpe så ofte, med mindre du skal være borte mange dager eller uker.

Hvis du for eksempel skal være borte én dag, så kan det holde at du pumper deg eller håndmelker når du kjenner at du har spreng. Men alle bryster og mammaer er ulike, og noen trenger å pumpe mer enn dette.

Det er også stor forskjell på om barnet er sju måneder eller 17 måneder, selv om begge spiser fast føde i tillegg til morsmelk.

Et barn på sju måneder vil ofte være mer avhengig av morsmelk som næringskilde, og det er ofte viktigere å opprettholde en god melkeproduksjon.

Når barna er eldre vil som regel melkeproduksjonen være lavere enn når barnet er yngre, og det skal mer til før du får ubehagelig spreng. 

Hva skal barnet spise mens jeg er borte?

Hvis barnet fullammes

Dersom du har mulighet anbefales det å pumpe ut morsmelk og fryse den ned slik at barnet kan fortsette å få morsmelk mens du er borte.

Hvor mye du behøver å fryse ned vil variere, fordi det er forskjellig hvor mye hvert barn spiser fra dag til dag. Men for å være på den sikre siden, bør du starte pumpingen i god tid og fryse ned mye mer enn du vet barnet kommer til å klare å spise mens du er borte.

Et fullammet barn spiser ca 7-8 dl morsmelk pr døgn, og du kan beregne ca 30 ml morsmelk pr time du skal være borte. Frys i små porsjoner slik at minst mulig går til spille.

Her kan du lese mer om oppbevaring av morsmelk.

Hvis barnet spiser annen mat

Alderen på barnet og hvor mye fast føde barnet har vent seg til å spise har mye å si for hva det får i seg mens du er borte. Et barn som akkurat har begynt med fast føde vil være mer avhengig av morsmelk som næringskilde enn det et større barn som spiser godt med fast føde. Men dette er individuelt. 

Hvis barnet skal få morsmelkerstatning

Hvis du fullammer og skal gi barnet morsmelkerstatning mens du er borte, er det fint om barnet får smake på den i god tid før du drar. Eldre barn kan også trenge å venne seg til smaken.

Hvordan skal babyen få melk?

Mange tenker at melk enten må serveres fra pupp eller tåteflaske, men melk kan serveres på flere ulike måter, på samme måte som vann og andre væsker. Det viktige er at babyen får i seg drikke på en grei måte, uten for mye søl og frustrasjon.

Hva som egner seg best kommer an på alderen til barnet, og hvor lenge du skal være borte.

For babyer under 4 måneder:

En baby som er yngre enn fire måneder kan drikke fra kopp, men vil som regel ha behov for melk fra flaske. Årsaken er at det kan bli mye søl med kopp og ta lang tid fordi babyen skal drikke ganske mye. 

For å unngå at barnet blir vant til for rask strøm av melk, kan det være fint å bruke langsom flaskemating. 

Koppmating kan også brukes, eller fingermating med hjelpebryst, der du fester sonden fra hjelpebrystet på fingeren.

For babyer fra 4-6 måneder:

Det er vanligvis ikke nødvendig å prøve å venne babyer som spiser fast føde til å ta flaske. Babyer over seks måneder kan for eksempel drikke av tutekopp, åpen kopp eller små shot-glass. Det er dessuten ofte mye enklere å få babyer i denne alderen til å akseptere kopp enn tåteflaske. 

Bruk helst en kopp som vannet lett renner ut av (og ikke spesielle kopper med sølesperre). Det er bedre for tenner/tannstilling og musklene som er involvert når barnet skal lære seg å snakke. (kilde)

Tips: Hvis babyen drikker selv, bruk en liten kopp eller et glass, så slipper du store mengder søl.

Sugerørskopp kan også være et alternativ (kilde), men den kan være vanskelig å rengjøre hvis den brukes til noe annet enn vann.

Hvis babyen (over seks måneder og klar for fast føde) ikke vil drikke mens du er borte, så kan babyen for eksempel få servert frukt og/eller grønnsaker med mye væske (som vannmelon eller kjernen i agurk). 

Hjemmelaget smoothie pleier også å være populært. Det er også mye væske i tynn grøt, supper osv.

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hva skjer når jeg kommer hjem igjen?

Noen kan oppleve problemer etter at de har vært borte, men det meste kan løses med tid og tålmodighet. Problemene kan for eksempel være tilstoppede melkeganger/brystbetennelse, lavere melkeproduksjon eller brystvegring.

Det er som regel ikke noe problem å øke melkemengden når du kommer tilbake, men regn med at du kan trenge noen økedager.

Kan jeg avvenne barnet mens jeg er borte?

Noen reiser bort som et ledd i å slutte å amme. Dette fungerer for noen barn, men ikke for alle. Det kommer an på hvor mye amming det var før du dro, og hvilket forhold barnet hadde til ammingen. Det finnes ingen fasit på dette, så dette er en avveining dere må gjøre selv. 

Hva gjør vi når jeg skal begynne å jobbe igjen?

Med god planlegging går det for de fleste fint å kombinere amming og jobb. Husk at du har rett til ammefri. 



Hvorvidt barnet har behov for morsmelk mens du er på jobb kommer an på hvor mye fast føde barnet spiser i tillegg til morsmelk. Om du trenger å pumpe eller håndmelke på jobb kommer an på melkeproduksjonen din og hvor lett du eventuelt får tette melkeganger. Melkeproduksjonen vil for de aller fleste tilpasse seg den nye situasjonen ganske raskt. 

Mange bruker ammefri til å starte litt seinere, og slutte litt før. De ammer dermed som det siste de gjør før de går, og som det første de gjør når de kommer hjem. Det kan derfor være fint om den som har ansvar for barnet kan time barnets forrige måltid slik at barnet er sånn passe sultent når du kommer hjem – slik at det tømmer brystene godt. (#melkespreng)

Mange barn vil uansett søke brystet oftere enn vanlig etter jobbstart for å «ta igjen det tapte». Det er også vanlig at det blir mer nattamming. 

Hva hvis jeg plutselig må være borte fra barnet uten at det var planlagt?

Du finner mer informasjon i artikkelen vår om amming og sykdom hos mor.

Noen ganger skjer det uforutsette ting og du må være borte fra barnet uten at det var planlagt, for eksempel hvis du plutselig blir syk, eller at det skjer andre akutte situasjoner. 

Barnet kan i slike tilfeller få din utpumpede melk, dersom det er mulig, morsmelkerstatning eller fast føde dersom barnet er over fire måneder.

Det kan være vondt og vanskelig å være borte fra barnet når det skjer uplanlagt. Sykdom eller andre akutte situasjoner kan medføre stress og smerter. Dette kan påvirke utdrivningsrefleksen negativt. Det kan hjelpe å se på bilder eller film av barnet og gjøre pusteøvelser eller andre aktiviteter som du vet får deg til å slappe mer av.

Hvis du er i stand til det er det viktig at du pumper for å unngå melkespreng og tette melkeganger, og for å kunne opprettholde melkeproduksjonen til du kommer hjem igjen. Avhengig av om barnet kan få melken på grunn av medisiner, så kan du spare på melken og gi den til barnet underveis eller etterpå.

Du kan enten oppbevare melken i fryser eller kjøleskap. Vær nøye med merking av dato på beholderne og sørg for så stabil temperatur som mulig. Her finner du mer informasjon om oppbevaring av morsmelk. 

Dersom helsetilstanden din tilsier at du kan pumpe ut melk eller håndmelke, er det gode muligheter for å gjenoppta ammingen senere. Dette finner du mer informasjon om i artikkelen vår om å starte på nytt.

Hvor lenge du greier å fortsette med pumpingen kommer an på flere ting, for eksempel barnets alder og hvor lang tid dere skal være fra hverandre.

Det er ikke sikkert du vet hvor lenge det er snakk om på forhånd. Ta i så fall en dag av gangen. Blir atskillelsen langvarig og du føler deg helt utslitt, kan du bli nødt til å trappe ned på pumpingen. Vær fornøyd med din egen innsats, og husk at litt morsmelk er bedre enn ingenting. Delamming er et supert alternativ til fullamming.

Dersom sykdom eller andre årsaker gjør det umulig for deg å pumpe, og det ikke er aktuelt å fortsette ammingen, kan du få medikamenter som stopper melkeproduksjonen. Snakk med lege om dette.

Tema

Morsmelkens innhold og egenskaperUtfordringer hos mor

Hva skal jeg gjøre hvis babyen biter?

Det er vanlig at barn i perioder biter under amming. Det er vondt å bli bitt, men bitingen går over - og det finnes noen triks du kan prøve.

Hvorfor biter babyen?

De fleste barn biter i puppen på et eller annet tidspunkt.

Veldig ofte skjer det når babyen er i ferd med å få tenner.

Hun kan også bite hvis melka kommer for sakte, eller hvis hun begynner å kjede seg.

Uansett årsak er biting noe som ofte går fort over. Enkelte barn prøver seg bare én gang, mens noen mødre får smake de skarpe, små hai-tennene flere ganger.

Hva kan jeg gjøre?

Når barnet er i en biteperiode er det lurt å legge vekk telefonen og andre ting som forstyrrer oppmerksomheten din når du ammer.

Potensielt bitende barn krever full konsentrasjon og årvåkenhet.

Det er ikke er mulig å bite og die samtidig. Når barnet dier, har det tungen over tennene i underkjeven.

Det er fort gjort å rope ut når du blir bitt, både fordi det er vondt og fordi du blir så overrasket. Likevel er det lurt å prøve å la være, både fordi det kan skremme barnet, og fordi barnet kan syns det var en morsom eller spennende reaksjon som han vil prøve å få fram flere ganger.

Finn en reaksjonsmetode som fungerer for deg og barnet ditt. Opptre bestemt, men rolig, når barnet biter. (det er enklere sagt enn gjort, vi vet det 😬)

Biting i begynnelsen av ammestunden

Hvis barnet ditt biter i begynnelsen av ammestunden, så sørg for at barnet gaper godt når du legger det til.

Husk å gi ros når hun gaper over brystet og dier uten å bite. Hvis hun fortsetter å bite, så er hun kanskje ikke sulten?

Prøv noe annet en stund før du tilbyr brystet på nytt.

Biting i slutten av ammestunden

Noen barn biter mot slutten av ammestunden når melkestrømmen dabber av, og de begynner å kjede seg litt. Prøv i så fall å lese barnets signaler, og gi barnet oppmerksomhet under hele ammestunden.

Du kan evt prøve å klemme sammen brystet for å øke melkestrømmen. Dette kalles melkekompresjoner.

Avslutt ammestunden hvis barnet biter uansett hvilke tiltak du prøver.

Hva hvis barnet ikke slipper taket?

Dersom barnet ikke slipper taket kan du prøve å få fingeren inn i munnviken og mellom gommene.

Du kan også trekke henne nærmere brystet ditt en kort stund, slik at det blir vanskeligere for henne å puste. Da vil hun slippe taket for å trekke pusten.

Hva hvis barnet har bitt, og det har blitt et sår?

Noen ganger kan barnet bite hull på huden. Dette gror som regel relativt raskt.

Større sår bør renses med saltvann, eventuelt smøres eventuelt med antiseptisk salve for å unngå infeksjon. Det er viktig å bare ta på såret med helt rene fingre, og bruke bomull eller kompress til å rense såret og smøre på salve.

Du kan også prøve råd som hjelper generelt mot såre brystknopper, som å avlaste ved håndmelking eller pumping. Her kan du lese mer.

Kontakt lege hvis du får tegn på infeksjon som hevelser i bittstedet, verking, smerter, feber og sykdomsfølelse.

Tema

Morsmelkens innhold og egenskaperUtfordringer hos mor

Amming som prevensjon?

Fullamming er ingen sikker prevensjon fordi det alltid er usikkerhet knyttet til når eggløsningen starter opp igjen. Det er likevel generelt liten risiko for å bli gravid de første seks månedene etter fødsel hvis du fullammer og ikke har fått tilbake menstruasjonen.

Kan jeg bruke amming som prevensjon?

Kvinner som nettopp har fått barn er i ulike livssituasjoner og har ulike ønsker for tiden fremover. Noen kan for eksempel tenke seg å bli gravide igjen relativt raskt, mens dette er helt uaktuelt for andre.

Før du velger prevensjon bør du derfor stille deg selv noen spørsmål:

• Hvor sikker ønsker du at prevensjonsmetoden skal være?
• Hvor enkel skal den være å bruke?
• Hvor lenge trenger du prevensjon?
• Bør metoden beskytte mot seksuelt overførbare sykdommer
• Har du sykdommer eller tilstander som gjør at noen metoder ikke kan brukes?
  (Norsk Gynekologisk Forening)

Du bør alltid diskutere valg av prevensjonsmetode med fastlege, helsesykepleier eller jordmor.

​Helsenorge: Sex etter fødsel?

Hva er LAM?

LAM er en forkortelse for laktasjons-amenorémetoden – altså amming som prevensjon.

Fullamming gjør at menstruasjonen kommer senere tilbake, og dette beskytter i mange tilfeller mot ny graviditet. Det er generelt liten risiko for å bli gravid de første seks månedene etter fødsel, men fullamming er ingen sikker prevensjon (Helsedirektoratet, 2016; Van der Wijden & Manion, 2015).

LAM har vært lansert som en prevensjonsmetode for kvinner med barn inntil seks måneder, der visse kriterier må være oppfylt.

Nyere studier viser at det kan se ut til at mange synes det er vanskelig å sikre seg at alle kriteriene er oppfylt. Det knytter seg særlig noe usikkerhet til når menstruasjonen kommer tilbake. Det trengs flere kontrollerte studier for å få mer kunnskap om hvor godt LAM fungerer som prevensjon (Van der Wijden & Manion, 2015).

LAM er basert på at amming undertrykker eggløsning. Det er en forutsetning at amming skjer hele døgnet, og at barnet fullammes, det vil si ikke får morsmelkerstatning eller fast føde.

LAM har tradisjonelt vært fremhevet som sentral i lavinntektsland, der tilgangen til andre prevensjonsmidler ikke er like god. Informert bruk av LAM har vært aktualisert fordi den kan begrense barneflokken dersom mor ammer lenge (Van der Wijden & Manion, 2015).

Hva er kriteriene for at LAM skal fungere som prevensjon?

• At barnet er under seks måneder gammelt.
• At barnet fullammes.
• At du ikke har fått igjen menstruasjonen. Dette innebærer at du ikke må ha hatt blødninger etter åtte uker etter fødsel, eller ny blødning senere enn to uker etter at renselsen tilsynelatende er over.
  (Norsk Gynekologisk Forening, 2015;WHO, 1999)

Hvor sikker er LAM?

Da LAM ble introdusert som metode ble det hevdet at metoden hadde en sikkerhet på omtrent 98 prosent, det vil si at kun to av 100 kvinner som benyttet metoden, ble gravide i løpet av de seks første månedene etter fødsel.

Dette tallet var imidlertid ikke basert på noen systematisk gjennomgang av studier. En sammenfatning av studier som ser på antallet som blir gravide ved bruk av LAM, viser variasjoner fra 0 – 7,5 prosent, men de fleste studiene gir graviditetsrater på 0,5-2,5 prosent.

Feilbruk av metoden er imidlertid hyppig. Ved nøyere kontroll av om kriteriene var oppfylt, viser det seg at svært mange ikke oppfyller alle tre kriterier for LAM (Van der Wijden & Manion, 2015).  

I praktisk bruk hevder derfor noen at LAM er en mindre sikker og effektiv prevensjonsmetode enn moderne prevensjonsmetoder (Hassoun, 2018).

Hvor mye og ofte må jeg amme hvis jeg skal bruke LAM?

I studier av LAM brukes litt ulike definisjoner på hvor ofte man må amme. De ulike definisjonene har imidlertid til felles at det ikke bør gå for mange timer uten amming.

Nattamming er derfor nødvendig. Noen definerer dette som maksimalt seks timer mellom amming på natt, mens andre bare sier nattamming.

Jevnlig amming gjennom døgnet henger sammen med at barnets stimulering av brystet undertrykker eggløsning og utsetter menstruasjon (Van der Wijden & Manion, 2015).

Det er også et kriterium at barnet fullammes, og altså ikke får morsmelkerstatning eller fast føde (Van der Wijden & Manion, 2015).

Dette betyr at barnet enten må få alle måltider fra brystet, eller at du må pumpe like ofte som barnet ville ha spist. For eksempel: Hvis noen andre skal avlaste deg med å mate barnet, så bør du pumpe på det tidspunktet barnet ville spist. Det er fordi undertrykkingen av eggløsningen er ikke like sterk dersom du går mange timer uten å tømme brystet.

Det er imidlertid også sådd noe tvil om hvor stor betydning hyppigheten av amming har for utsettelse av menstruasjonen (Van der Wijden & Manion, 2015; WHO, 1999).

Van der Wijden and Manion (2015) fant liten forskjell i antallet som blir gravide mellom de som fullammet uten å ha fått mens tilbake, og de som fulgte alle kriteriene i LAM. Det er derfor verdt å merke seg at også andre faktorer enn amming spiller inn på når menstruasjonen kommer tilbake (WHO, 1999).

Når kommer menstruasjonen tilbake?

LAM baserer seg i stor grad på at ammingen undertrykker eggløsning og utsetter menstruasjon. Det er imidlertid ikke bare fullamming som har betydning for når menstruasjonen kommer tilbake.

Bare ett lengre opphold mellom ammingene i løpet av et døgn ser ut til å kunne ha betydning. Det er også en sammenheng mellom samlet dietid i løpet av døgnet og utsettelse av menstruasjon. Supplering med morsmelkerstatning eller fast føde er vist å ha klar sammenheng med at mens kommer tidligere tilbake (WHO, 1999).

I tillegg tyder forskning på at noen andre faktorer spiller inn. Lav BMI ser ut til å gi senere menstruasjon, mens høy BMI ser ut til å gi tidligere menstruasjon tilbake.

Det ser også ut til at ernæringsstatus og diett har betydning, men det er knyttet noe usikkerhet til dette. Kvinner som har født barn fra tidligere, ser ut til å få en lengre periode før mens kommer tilbake med de neste barna. Det antas også at det kan være en sammenheng mellom tiden det tar fra fødsel til barnet dier for første gang (WHO, 1999).

Studiene som er foretatt viser en del variasjoner mellom ulike steder. Dette tyder på at noe av variasjonene knyttet både til når menstruasjon kommer tilbake og til hyppighet av graviditet de første seks månedene, nok også kan tilskrives lokale og kulturelle forskjeller både når det gjelder ammemønster og seksuell aktivitet (Van der Wijden & Manion, 2015; WHO, 1999).

Menstruasjonen etter fødsel er svært ofte uregelmessig. Det er imidlertid heller ikke uvanlig at det kommer en blødning en tid etter renselsen uten at kvinnen har hatt eggløsning. For mange kan det være uklart om det er mens som er kommet tilbake eller om blødningen er en del av renselsen.

Tidligere ble blødninger innen åtte uker etter fødsel regnet som en del av renselsen, og det ble ansett som trygt å fortsette å bruke LAM. For noen er imidlertid blødning også før åtte uker etter fødsel den første menstruasjonen.

Det ser derfor ut til å være en sikrere metode innenfor de første åtte ukene å regne blødning som oppstår senere enn 14 dager etter renselsen er over, som første menstruasjon (WHO, 1999).

🩸 Mer om amming og menstruasjon

Tema

Morsmelkens innhold og egenskaperUtfordringer hos mor

Amming med kjøpt hjelpebryst

Et kjøpt hjelpebryst har som regel to tynne slager festet til en beholder. Beholderen har hakk i lokket som kan brukes for å knipe av melkestrømmen.

Hvordan gjør jeg det?

Hjelpebryst er et alternativ for eksempel hvis du ikke har nok melk og barnet trenger tillegg. Når barnet suger stimuleres melkeproduksjonen samtidig som barnet får den melka det har behov for. Når melkeproduksjonen øker, kan mengden med tillegg trappes ned.

Lact-Aid hjelpebryst har to tynne slanger slik at du kan koble én slange til hvert bryst. Slangene kan stenges av separat ved å tre slangene gjennom hakkene i sidene på lokket.

Hjelpebrystet kan monteres før barnet legges til. Slangen festes på brystet med en liten tapebit. Spissen av slangen skal ligge i kant med mors brystknopp. Siden det er to slanger, kan du gjøre begge bryst klar før amming.

Når barnet suger bra åpner du slangen ved å dra den ut av hakket i siden på lokket. Du kan se melken i slangen når barnet suger.

Melkestrømmen kan reguleres ved å heve eller senke høyden på flasken. Du kan også klemme av slangen i starten av måltidet slik at det ikke kommer melk i slangen. Når brystet er tomt, eller barnet blir utålmodig, åpner du slangen, og barnet får melken som er i hjelpebrystet samtidig som barnet fortsetter å stimulere melkeproduksjonen.

Breastfeeding with a Medela LactAid (english)

Breastfeeding with a LactAid can be useful e.g. if Mom doesn’t have enough milk and need to supplement the baby with Formula. When the baby feeds he will stimulate the milk production. When mom’s own production increases, the amount of formula can be reduced.
Lact-Aid comes with two thin tubes, so you can fixate one tube on each breast prior to latching on. You can block the tubes separately by sticking the tubes through the gaps on the side of the lid.

You can get the LactAid ready for use before latching on the baby. Fixate the tube to the breast using a small piece of band-aid or tape. The tip of the tube should be in line with the nipple. Since there are two tubes you can fixate one tube on each breast prior to latching on.

When the baby feeds well, open the tube by dragging it out of the gap in the lid. Look at the milk, flowing through the tube when the baby is feeding.

You can control the milk flow by lifting or lowering the bottle. You could also clamp the tube in the beginning of the feed, inhibiting the milk flow. When the breast is empty or the baby gets impatient at the breast, you can open the tube, letting the milk flow free. He will now get the formula at the same time as he keeps on stimulating mom’s production.

Tema

Morsmelkens innhold og egenskaperUtfordringer hos mor