Amming som prevensjon?

Fullamming er ingen sikker prevensjon fordi det alltid er usikkerhet knyttet til når eggløsningen starter opp igjen. Det er likevel generelt liten risiko for å bli gravid de første seks månedene etter fødsel hvis du fullammer og ikke har fått tilbake menstruasjonen.

Kan jeg bruke amming som prevensjon?

Kvinner som nettopp har fått barn er i ulike livssituasjoner og har ulike ønsker for tiden fremover. Noen kan for eksempel tenke seg å bli gravide igjen relativt raskt, mens dette er helt uaktuelt for andre.

Før du velger prevensjon bør du derfor stille deg selv noen spørsmål:

• Hvor sikker ønsker du at prevensjonsmetoden skal være?
• Hvor enkel skal den være å bruke?
• Hvor lenge trenger du prevensjon?
• Bør metoden beskytte mot seksuelt overførbare sykdommer
• Har du sykdommer eller tilstander som gjør at noen metoder ikke kan brukes?
  (Norsk Gynekologisk Forening)

Du bør alltid diskutere valg av prevensjonsmetode med fastlege, helsesykepleier eller jordmor.

​Helsenorge: Sex etter fødsel?

Hva er LAM?

LAM er en forkortelse for laktasjons-amenorémetoden – altså amming som prevensjon.

Fullamming gjør at menstruasjonen kommer senere tilbake, og dette beskytter i mange tilfeller mot ny graviditet. Det er generelt liten risiko for å bli gravid de første seks månedene etter fødsel, men fullamming er ingen sikker prevensjon (Helsedirektoratet, 2016; Van der Wijden & Manion, 2015).

LAM har vært lansert som en prevensjonsmetode for kvinner med barn inntil seks måneder, der visse kriterier må være oppfylt.

Nyere studier viser at det kan se ut til at mange synes det er vanskelig å sikre seg at alle kriteriene er oppfylt. Det knytter seg særlig noe usikkerhet til når menstruasjonen kommer tilbake. Det trengs flere kontrollerte studier for å få mer kunnskap om hvor godt LAM fungerer som prevensjon (Van der Wijden & Manion, 2015).

LAM er basert på at amming undertrykker eggløsning. Det er en forutsetning at amming skjer hele døgnet, og at barnet fullammes, det vil si ikke får morsmelkerstatning eller fast føde.

LAM har tradisjonelt vært fremhevet som sentral i lavinntektsland, der tilgangen til andre prevensjonsmidler ikke er like god. Informert bruk av LAM har vært aktualisert fordi den kan begrense barneflokken dersom mor ammer lenge (Van der Wijden & Manion, 2015).

Hva er kriteriene for at LAM skal fungere som prevensjon?

• At barnet er under seks måneder gammelt.
• At barnet fullammes.
• At du ikke har fått igjen menstruasjonen. Dette innebærer at du ikke må ha hatt blødninger etter åtte uker etter fødsel, eller ny blødning senere enn to uker etter at renselsen tilsynelatende er over.
  (Norsk Gynekologisk Forening, 2015;WHO, 1999)

Hvor sikker er LAM?

Da LAM ble introdusert som metode ble det hevdet at metoden hadde en sikkerhet på omtrent 98 prosent, det vil si at kun to av 100 kvinner som benyttet metoden, ble gravide i løpet av de seks første månedene etter fødsel.

Dette tallet var imidlertid ikke basert på noen systematisk gjennomgang av studier. En sammenfatning av studier som ser på antallet som blir gravide ved bruk av LAM, viser variasjoner fra 0 – 7,5 prosent, men de fleste studiene gir graviditetsrater på 0,5-2,5 prosent.

Feilbruk av metoden er imidlertid hyppig. Ved nøyere kontroll av om kriteriene var oppfylt, viser det seg at svært mange ikke oppfyller alle tre kriterier for LAM (Van der Wijden & Manion, 2015).  

I praktisk bruk hevder derfor noen at LAM er en mindre sikker og effektiv prevensjonsmetode enn moderne prevensjonsmetoder (Hassoun, 2018).

Hvor mye og ofte må jeg amme hvis jeg skal bruke LAM?

I studier av LAM brukes litt ulike definisjoner på hvor ofte man må amme. De ulike definisjonene har imidlertid til felles at det ikke bør gå for mange timer uten amming.

Nattamming er derfor nødvendig. Noen definerer dette som maksimalt seks timer mellom amming på natt, mens andre bare sier nattamming.

Jevnlig amming gjennom døgnet henger sammen med at barnets stimulering av brystet undertrykker eggløsning og utsetter menstruasjon (Van der Wijden & Manion, 2015).

Det er også et kriterium at barnet fullammes, og altså ikke får morsmelkerstatning eller fast føde (Van der Wijden & Manion, 2015).

Dette betyr at barnet enten må få alle måltider fra brystet, eller at du må pumpe like ofte som barnet ville ha spist. For eksempel: Hvis noen andre skal avlaste deg med å mate barnet, så bør du pumpe på det tidspunktet barnet ville spist. Det er fordi undertrykkingen av eggløsningen er ikke like sterk dersom du går mange timer uten å tømme brystet.

Det er imidlertid også sådd noe tvil om hvor stor betydning hyppigheten av amming har for utsettelse av menstruasjonen (Van der Wijden & Manion, 2015; WHO, 1999).

Van der Wijden and Manion (2015) fant liten forskjell i antallet som blir gravide mellom de som fullammet uten å ha fått mens tilbake, og de som fulgte alle kriteriene i LAM. Det er derfor verdt å merke seg at også andre faktorer enn amming spiller inn på når menstruasjonen kommer tilbake (WHO, 1999).

Når kommer menstruasjonen tilbake?

LAM baserer seg i stor grad på at ammingen undertrykker eggløsning og utsetter menstruasjon. Det er imidlertid ikke bare fullamming som har betydning for når menstruasjonen kommer tilbake.

Bare ett lengre opphold mellom ammingene i løpet av et døgn ser ut til å kunne ha betydning. Det er også en sammenheng mellom samlet dietid i løpet av døgnet og utsettelse av menstruasjon. Supplering med morsmelkerstatning eller fast føde er vist å ha klar sammenheng med at mens kommer tidligere tilbake (WHO, 1999).

I tillegg tyder forskning på at noen andre faktorer spiller inn. Lav BMI ser ut til å gi senere menstruasjon, mens høy BMI ser ut til å gi tidligere menstruasjon tilbake.

Det ser også ut til at ernæringsstatus og diett har betydning, men det er knyttet noe usikkerhet til dette. Kvinner som har født barn fra tidligere, ser ut til å få en lengre periode før mens kommer tilbake med de neste barna. Det antas også at det kan være en sammenheng mellom tiden det tar fra fødsel til barnet dier for første gang (WHO, 1999).

Studiene som er foretatt viser en del variasjoner mellom ulike steder. Dette tyder på at noe av variasjonene knyttet både til når menstruasjon kommer tilbake og til hyppighet av graviditet de første seks månedene, nok også kan tilskrives lokale og kulturelle forskjeller både når det gjelder ammemønster og seksuell aktivitet (Van der Wijden & Manion, 2015; WHO, 1999).

Menstruasjonen etter fødsel er svært ofte uregelmessig. Det er imidlertid heller ikke uvanlig at det kommer en blødning en tid etter renselsen uten at kvinnen har hatt eggløsning. For mange kan det være uklart om det er mens som er kommet tilbake eller om blødningen er en del av renselsen.

Tidligere ble blødninger innen åtte uker etter fødsel regnet som en del av renselsen, og det ble ansett som trygt å fortsette å bruke LAM. For noen er imidlertid blødning også før åtte uker etter fødsel den første menstruasjonen.

Det ser derfor ut til å være en sikrere metode innenfor de første åtte ukene å regne blødning som oppstår senere enn 14 dager etter renselsen er over, som første menstruasjon (WHO, 1999).

🩸 Mer om amming og menstruasjon

Tema

Utfordringer hos mor

Amming med kjøpt hjelpebryst

Et kjøpt hjelpebryst har som regel to tynne slager festet til en beholder. Beholderen har hakk i lokket som kan brukes for å knipe av melkestrømmen.

Hvordan gjør jeg det?

Hjelpebryst er et alternativ for eksempel hvis du ikke har nok melk og barnet trenger tillegg. Når barnet suger stimuleres melkeproduksjonen samtidig som barnet får den melka det har behov for. Når melkeproduksjonen øker, kan mengden med tillegg trappes ned.

Lact-Aid hjelpebryst har to tynne slanger slik at du kan koble én slange til hvert bryst. Slangene kan stenges av separat ved å tre slangene gjennom hakkene i sidene på lokket.

Hjelpebrystet kan monteres før barnet legges til. Slangen festes på brystet med en liten tapebit. Spissen av slangen skal ligge i kant med mors brystknopp. Siden det er to slanger, kan du gjøre begge bryst klar før amming.

Når barnet suger bra åpner du slangen ved å dra den ut av hakket i siden på lokket. Du kan se melken i slangen når barnet suger.

Melkestrømmen kan reguleres ved å heve eller senke høyden på flasken. Du kan også klemme av slangen i starten av måltidet slik at det ikke kommer melk i slangen. Når brystet er tomt, eller barnet blir utålmodig, åpner du slangen, og barnet får melken som er i hjelpebrystet samtidig som barnet fortsetter å stimulere melkeproduksjonen.

Breastfeeding with a Medela LactAid (english)

Breastfeeding with a LactAid can be useful e.g. if Mom doesn’t have enough milk and need to supplement the baby with Formula. When the baby feeds he will stimulate the milk production. When mom’s own production increases, the amount of formula can be reduced.
Lact-Aid comes with two thin tubes, so you can fixate one tube on each breast prior to latching on. You can block the tubes separately by sticking the tubes through the gaps on the side of the lid.

You can get the LactAid ready for use before latching on the baby. Fixate the tube to the breast using a small piece of band-aid or tape. The tip of the tube should be in line with the nipple. Since there are two tubes you can fixate one tube on each breast prior to latching on.

When the baby feeds well, open the tube by dragging it out of the gap in the lid. Look at the milk, flowing through the tube when the baby is feeding.

You can control the milk flow by lifting or lowering the bottle. You could also clamp the tube in the beginning of the feed, inhibiting the milk flow. When the breast is empty or the baby gets impatient at the breast, you can open the tube, letting the milk flow free. He will now get the formula at the same time as he keeps on stimulating mom’s production.

Tema

Utfordringer hos mor

Amming av barn med leppe- og ganespalte

Amming av barn som er født med leppe- og ganespalte kan være utfordrende men det finnes gode løsninger for de aller fleste.

Informasjonen i denne artikkelen er i stor grad basert på denne brosjyren laget av Nasjonal kompetansetjeneste for amming i samarbeid med Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi ved Oslo Universitetssykehus.

Hva er leppe-ganespalte?

Leppe-ganespalte er en medfødt spalte som i ulik grad kan gå gjennom leppe, kjeve og/eller gane. En spalte oppstår på grunn av en manglende sammensmelting tidlig i fosterlivet.

I Norge blir om lag 120 barn født med en eller annen form for spalte i året. En spalte kan blant annet få betydning for tann- og bittforhold, tale, hørsel og mating.

Hvilke fordeler har amming for barn med leppe-ganespalte?

• Amming er gunstig for utvikling av munn og ansiktsmuskler.
• Morsmelk beskytter mot infeksjoner, noe som kan være ekstra gunstig for barn med leppe- og ganespalte. Ganespalte gjør barnet mer utsatt for ørebetennelser.

Hva avgjør om jeg kan amme barnet mitt?

• Hvor omfattende spalten er
• Om barnet har leppespalte, ganespalte eller en kombinasjon
• Barnets sugeteknikk
• Motivasjonen din for å amme
• At du får den veiledningen du har behov for

Hvordan kan spalten påvirke ammingen?

Leppespalte / leppe-kjevespalte

Barn født med leppe eller leppe-kjevespalte ammes på samme måte som andre barn fordi de ikke har noe problem med å lage vakuum.

Spalten har vanligvis liten betydning for amming eller flaskemating, og barnet kan spise på vanlig måte – med noen tilpasninger, for eksempel at du må holde over spalten med fingeren.

Selv om mange opplever noen utfordringer med amming rett etter fødsel, er de fleste godt i gang i løpet av kort tid.

Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell dersom barnet slipper taket eller ikke får et godt sugetak.

Det er viktig at du ikke trekker raske slutninger om at eventuelle ammeproblemer er forårsaket av spalten.

Kanskje dreier det seg om å gjøre noen små justeringer på sugetak eller ammestilling? Det er ikke uvanlig å ha utfordringer med ammeteknikken de første ukene, uansett om barnet har spalte eller ikke.

Ganespalte

Ved ganespalte er det vanskeligere å amme. Ingen kan imidlertid på forhånd si om det går eller ikke. Du må rett og slett prøve deg fram.

Selv om mange kan få til mye amming er det sjelden at barn født med ganespalte fullammes. De fleste trenger å supplere med utpumpet morsmelk eller morsmelkerstatning i tillegg til ammingen dersom barnet har ganespalte.

Det kan være vanskelig for barn med ganespalte å lage vakuum og å beholde det, dersom spalten er veldig stor. Undertrykket er viktig for å holde brystet i munnen og for å suge ut melk fra en flaske.

Det kan også være vanskelig å lage de bølgende tungebevegelsene som er en viktig del av diingen fordi brystknoppen kan komme oppi spalten i ganen.

Spalten har sjelden betydning for barnets evne til å svelge. Noen kan imidlertid få melk ut av nesen mens de spiser, ved gulping eller når de nyser.

Det er en fordel å få hjelp av ammekyndige eller fra spalteteamet. Mange har nytte av å diskutere framgang og motgang og få støtte underveis.

Hvordan kan jeg amme et barn med ganespalte?

• Tidlig ammestart og mye hud- mot hudkontakt er bra for alle mødre og barn.
• Få hjelp til å finne den ammestillingen som fungerer best for dere, og bruk den når dere øver på amming.
• Legg barnet til brystet jevnlig.
• Dersom barnet blir irritert fordi det ikke får sugetak, er det lurt å avslutte og prøve igjen seinere.
• Stimuler melkeproduksjonen med håndmelking etter fødsel, gjerne innen seks timer. En god melkeproduksjon legger grunnlaget for hvordan ammeforsøkene går.
• Å sette i gang utdrivingsrefleksen før du legger barnet til kan stimulere barnets sugerefleks. Morsmelk i munnen er en fin belønning for barnets innsats ved brystet.
• Det er ikke uvanlig at melken kan komme ut av nesen under ammingen.
• For noen barn med spalte kan det være vanskelig å få tak på brystet i starten, ettersom brystet kan være overfylt/hardt på grunn av brystspreng eller melkespreng.
• For en del barn med større spalter er det lettere å die når brystet er melkefylt, dvs etter noen dager når melkeproduksjonen er kommet ordentlig i gang. 
• Noen barn med større spalter er avhengig av at du støtter brystet under hele måltidet og gjør melkekompresjoner mens barnet dier for å få ut mer melk.
• Hvis barnet ikke har tilfredsstillende sugeteknikk, bør du pumpe deg for å øke stimuleringen av brystet slik at melkeproduksjonen kommer godt i gang.
• Når melkemengden øker, er det noen barn som klarer å melke brystet, og forbedrer teknikken sin etterhvert som de får mere trening.
• Ulike ammestillinger kan tilfredsstille barnets behov. For eksempel hvis du lar barnet ligge med kroppen og bena under armen din, får du en hånd fri til å hjelpe barnet. Dette kalles tvillingstilling.
• Det er også fint å regulere melkeflyten med tyngdekraften. Tilbakelent amming fungerer godt til dette.
• Lag vakuum ved hjelp av ballerinahånden (se tegning under) Dette grepet kan være til hjelp hvis det er nødvendig at du holder for leppespalten med en finger.

• Få veiledning i vurdere effektiv sugeteknikk før du reiser hjem fra sykehuset, slik at du selv kan vurdere om barnet ditt dier effektivt.
• Barn med spalte trenger ofte lenger tid ved brystet på grunn av de tekniske utfordringene.
• Noen barn kan få i seg for lite melk til tross for at det kan se ut som om ammingen går fint. I begynnelsen kan det derfor være viktig å veie før og etter amming for å sjekke barnets evne til å die effektivt.
• Du bør lære deg å koppmate barnet mens du er på sykehuset. Da vet du hvordan du enkelt kan gi barnet tillegg om det trenger det.
• Dersom barnet bare klare små mengder fra brystet kan du vurdere om du skal begynne med flaske.
• Det er viktig å følge opp med vektkontroller på helsestasjonen. Hvis barnet har for dårlig vektoppgang vil løsningen være å kombinere amming med bruk av kopp eller flaske, enten med utpumpet melk eller morsmelkerstatning.

Hva skal jeg tenke på hvis jeg vil pumpe morsmelk til barnet?

• Stimuler melkeproduksjonen med håndmelking etter fødsel, gjerne innen seks timer. Håndmelk hver tredje time. Det får du hjelp til på føde/barselavdelingen.
• Her kan du lese om pumping av morsmelk.
• Det er en fordel om melkeproduksjonen ligger på et høyere nivå enn barnet spiser. Da er du i forkant og kan ha melk i reserve.
• Søk råd hos ammekyndige ved problemer.
• Det finnes en refusjonsordning for kjøp av elektrisk pumpe dersom du har barn født med spalte og som har nedsatt evne til å suge.

Hvordan kan jeg mate barnet med flaske?

Hvis barnet trenger tillegg til ammingen kan du gi morsmelkerstatning eller utpumpet morsmelk.

Barn født med leppe-spalte eller leppe- kjevespalte kan bruke vanlige flasker og flaskesmokker.

Ved ganespalte anbefales myke spesialflasker med en tilpasset smokk. Den som mater barnet, presser/ klemmer på flasken slik at barnet får litt hjelp under måltidet med å få i seg nok melk. Dere må prøve dere fram i starten. Noen ganger må hullene i flaskesmokken lages litt større.

Barn med ganespalte spiser best når de holdes i en noe oppreist posisjon under måltidene. Da kommer melka i mindre grad opp i nesen.

Hvor kan jeg finne mer informasjon?

• Film om amming med leppe-kjeve-ganespalte: Er det mulig?

• Australian Breastfeeding Association: Breastfeeding babies with clefts of lip and/or palate.

• CLAPA: Breastfeeding

• Kellymom: Cleft lip / palate (resources)

• Academy of breastfeeding medicine: Guidelines fore breastfeeding infants with cleft lip, cleft palate, or cleft lip and palate.

Tema

Utfordringer hos mor

Snusing, røyking og amming

Det aller beste for deg og barnet ditt er at du ikke røyker eller snuser. Hvis du ikke klarer å slutte helt, så er det best om du ammer FØR du tar en snus eller røyk, evt lar det går lengst mulig tid mellom inntak av nikotin og amming.

Bør jeg slutte å amme hvis jeg ikke klarer å slutte å røyke eller snuse?

Det er bedre at du fortsetter å amme fremfor å gå over til morsmelkerstatning, selv om du røyker eller snuser. (kilde: Helsenorge)

Dette er fordi morsmelk og amming har viktige helseeffekter, både for barnet og for deg.

Les mer:

• Forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.
• Morsmelkens innhold og helseeffekter.
• Helseeffekter av amming for deg som ammer.

Hvor lenge er nikotin i melken?

Nikotin går over i morsmelk. Mengden oppkonsentreres og blir faktisk høyere enn i morens blod.

Av alle de rundt 4000 stoffene som finnes i tobakk, blant annet tjære, kullos, blåsyre og nikotin, er nikotin det som det er mest forsket på og som vi vet mest om virkningene av. 

Nikotininnholdet i melken har en halveringstid på ca 90-100 minutter. Halveringstiden skal ganges med 5 for å finne ut når et stoff er brutt ned.

Det betyr at det tar ca 450-500 minutter (7,5-8,5 time) før all nikotin er ute av melken i brystet ditt etter ca én sigarett. Dette er ikke et nøyaktig tall. Det varierer fra person til person hvor lang tid kroppene våre bruker på å bryte ned et stoff. Det vil altså i realiteten kunne ta både kortere og lengre tid.

Nb. Dette gjelder ikke for utpumpet melk. Melk som pumpes ut i denne perioden vil inneholde nikotin uansett hvor lenge den lagres utenfor kroppen.

Les mer om nikotin i morsmelk: Nicotine in Breast Milk / Breastfeeding Support

Hva er viktig å tenke på hvis jeg ikke klarer å slutte?

Den viktigste regelen for deg som røyker/snuser og ammer er at du først ammer, og deretter røyker/snuser.

La det gå lengst mulig tid mellom røyk/snus og amming.

Dette vil gi mindre nikotin i melka enn om du røyker/snuser rett før.

Hvor mye nikotin morsmelken inneholder er også avhengig av hvor mye du snuser eller røyker.

Hvis du røyker, prøv å bare røyke 1/2 eller 1/3 av sigaretten.

Hvis du snuser, begrens tiden du har snusen i munnen.

Hvordan påvirker det barnet hvis jeg snuser?

Sammenlignet med sigarettrøyk utsettes barnet for mer nikotin når moren snuser. (Kilde: Helsenorge)

Nikotin fra snus går over i morens blod og deretter i melken. Barnet slipper imidlertid unna en del av de andre giftstoffene som følger med røyking.

Snus og andre nikotinprodukter, som nikotinplaster, blir ofte oppfattet som mindre skadelig enn røyk. Men nikotin kan forstyrre barnets hjerte- og pustekontroll og spesielt svekke mekanismene som gjør at barnet automatisk våkner og gisper etter pusten hvis det får for lite luft.

Snusbruk kan øke risikoen for pustestopp hos nyfødte. Nikotin øker også barnets sårbarhet for overoppheting, en annen kjent risikofaktor for krybbedød.

Hvis du ikke klarer å slutte å snuse, er det viktig å redusere hvor ofte og hvor lenge du har snus i munnen.

La det gå lengst mulig tid fra snusbruk til amming hvis du ikke klarer å slutte.

Informasjonen i dette avsnittet er hentet fra en artikkel om snus, røyk og nikotin skrevet av Landsforeningen uventet barnedød(LUB).

Hvordan påvirker det barnet hvis jeg røyker?

Barn av røykende mødre har større sjanse for å gråte unormalt mye («kolikk«), astma, lungebetennelse, bronkitt og øreverk. På sikt viser det seg at barn av røykere er mer syke og borte fra skole og barnehage.

Barn av mødre som røyker blir ikke bare utsatt for en rekke helseskadelige stoffer gjennom melken, men også ved passiv røyking hvis du eller andre røyker.

Ikke røyk inne i huset, i bilen eller rett i nærheten av barnet.

Barn av røykende mødre har også større risiko for plutselig spedbarnsdød/ SIDS (krybbedød).

Ved høyt og hyppig inntak av nikotin nært opp til amming, kan barnet få symptomer på nikotinforgiftning: Oppkast etter at det har spist, løs avføring, grålig hudfarge, økt puls og rastløshet.

Ta kontakt med lege hvis du har spørsmål omkring dette.

Les mer om amming og røyking: Smoking While Breastfeeding / Breastfeeding Support

Hvordan påvirker røykingen ammingen?

Når du røyker utskiller du mindre av det melkeproduserende hormonet prolaktin, som kan gi lavere melkeproduksjon. Røyking kan også gi svakere utdrivningsrefleks. Røyking kan også sette smak på morsmelken, og noen barn reagerer på dette.

Samsoving anbefales ikke hvis du røyker eller snuser

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) fraråder samsoving med en forelder som røyker eller snuser.

Dette betyr i praksis at barnet ikke bør sove rett ved siden av en forelder som snuser eller røyker.

Forskning viser at det er forbundet med økt risiko for krybbedød å samsove med en forelder som røyker.

Det finnes ikke forskning på snusbruk og krybbedød. Dette er fordi det er lave krybbedødstall og for få land der det snuses.

LUB jobber for å forebygge plutselig spedbarnsdød / krybbedød, og de har derfor en føre-var-holdning.

Basert på kunnskapen de har om nikotin og krybbedød, og at nikotinmengden man får i seg er større ved pr porsjon snus enn pr røyk, så oppfordrer de til å unngå samsoving ved snusbruk.

Nikotinbruk kan gi redusert evne til oppmerksomhet overfor barnet og derfor bidra til utrygg samsoving. Jo mer nikotin man får i seg, jo høyere er den avslappende virkningen.

En annen mulig uheldig sammenheng er at avfallsstoffer fra nikotin kan utsondres gjennom huden til den som røyker/snuser og overføres til spedbarnet. Spedbarns hud er tynnere enn huden til eldre barn og voksne, og dette gjør dem mer sårbare.

Informasjonen i dette avsnittet er hentet fra en artikkel om snus, røyk og nikotin skrevet av Landsforeningen uventet barnedød(LUB).

Ammingen kan hjelpe deg til å slutte

Forskning viser at tiden mens du ammer er et gunstig tidspunkt å slutte med røyking på. Det er fordi utskillelsen av prolaktin og endorfiner som skjer mens du ammer demper abstinenssymptomer.

Få hjelp til å slutte å røyke og snuse med Slutta-appen (Helsenorge.no)

Tema

Utfordringer hos mor

Vektøkning hos fullammede babyer

Det er ikke mulig å si nøyaktig hvor mange gram spedbarn generelt bør legge på seg. Dette er forskjellig fra barn til barn. Barnet skal følge sin forventede kurve i percentilskjemaet som helsestasjonene bruker. Det er viktig at man ser på utviklingen over tid.

Når skal nyfødte nå fødselsvekta?

Spedbarn som bare får morsmelk vokser ofte i rykk og napp, men barnet skal legge på seg over tid.

De fleste nyfødte går ned i vekt de første dagene etter fødselen. Dette er naturlig fordi de kvitter seg med et overskudd av væske i kroppen. Så skal vekttapet snu, og de finner sin egen vekstkurve.

Et gjennomsnittlig nyfødt går ned 8 prosent i løpet av de første dagene. Det er normalt med en vektnedgang på inntil 10 prosent hos friske, fullbårne barn i løpet av den første leveuken. De fleste barn født til termin har nådd igjen fødselsvekten fire–sju dager etter at laveste vekt er nådd. Laveste vekt er som regel på dag 2, 3 eller 4 (1).

Fullammede spedbarn innhenter i gjennomsnitt fødselsvekten 8-9 dager etter fødsel, men det kan ta kortere og lengre tid. 

Den nyfødte skal ha oppnådd fødselsvekt rundt to uker etter fødsel.

Spedbarn som ikke har en jevn vektøkning etter den første vektnedgangen etter fødsel, bør følges opp av helsestasjonen.

Dette er generelle retningslinjer. Er du i tvil om hva som er normal vektutvikling for ditt barn, ta kontakt med helsestasjonen for personlig tilpasset veiledning.

Kan intravenøs væske under fødsel påvirke den nyfødtes vekt?

Hvis du har fått mye intravenøs væske under fødsel, så kan dette føre til en unaturlig høy fødselsvekt hos barnet. Dette bør helsepersonell ta med i betraktningen når barnet veies og vektnedgangen skal måles. Vekttapet til disse barna kan komme over grensa på 10 prosent hvis man veier babyen rett etter fødsel (2).

Hvis helsepersonell ikke tar hensyn til dette når babyen veies, så kan vekttapet tolkes som unormalt stort. Det kan skape ammestress fordi du blir usikker på om ammingen går bra og om babyen får i seg nok melk.

Den nyfødte vil som regel ha kvittet seg med overskuddsvæske i løpet av det første døgnet. I denne forskningsartikkelen anbefaler de derfor at vekttapet måles ut fra vekta når barnet er 24 timer – hvis mor har fått mye intravenøs væske under fødsel. (2)

Hva betyr det at barnet skal følge sin kurve?

Det er ikke mulig å si nøyaktig hvor mange gram spedbarn generelt bør legge på seg per dag eller uke. Barnet skal følge sin kurve. Det betyr at en vektøkning på 150 gram pr uke kan være normalt for ett barn, men for lite for et annet barn.

Hva som er riktig for ditt barn er avhengig av hvilken vekstkurve barnet følger på percentilskjemaet som helsestasjonene bruker. (ekstern lenke)

Hvor barnet plasserer seg i percentliskjemaet sier noe om hvilken vekst man kan forvente hos barnet framover. Dette er unikt for hvert enkelt barn. 

Barn som er store ved fødsel, og som ligger høyt oppe på kurven når de er født vil ofte legge seg litt lavere etter fødsel. De skal gradvis, i løpet av de første ukene, følge sin nye kurve.

Babyer som er små ved fødsel legger seg kanskje etter hvert litt høyere på kurven enn der de startet, og følger deretter denne kurven.

Det er mer hensiktsmessig å passe på at babyen følger den forventede vekstkurven sin over tid, enn å si hvor mange gram han bør legge på seg i uken.

Hvor mye barn i følge kurven sin bør legge på seg hver uke/måned vil gå gradvis nedover. De vil ikke fortsette å øke i samme tempo hele tiden.

Hvordan vet jeg om babyen får nok mat?

Den eneste sikre måten å vurdere om babyen tar til seg nok melk er å veie babyen og å se på antall bleier med tiss og bæsj. Alle nyfødte skal ha en jevn vektøkning etter at det første vekttapet etter fødsel har snudd.

Men det er viktig å ikke veie for ofte. Dette kan skape unødvendig stress. Stress hindrer ofte utdrivningsrefleksen i å fungere optimalt og kan gjøre at melken ikke kommer seg ut av brystet.

En «rolig» baby er ikke et sikkert tegn på tilfredsstillende vektøkning. Med rolige babyer mener vi babyer som sover mye, og som er vanskelig, eller kanskje nærmest umulig, å vekke.

Babyer som har fått for lite mat blir slappe og trøtte. Det kan være vanskelig å få babyen til å spise aktivt ved brystet, fordi hen sovner før hen har fått i seg melk. Les mer om trøtte barn. 

Ta kontakt med helsestasjonen hvis du er usikker på om babyen får i seg nok mat.

Hvor ofte skal jeg amme?

Hvordan vet jeg om det nyfødte får nok mat?

Lite melk?

Hvordan vet jeg at den nyfødte tar til seg melk?

• Du kan høre at babyen svelger. Dette er lettere å høre etter de første 3 – 4 dagene, når melkeproduksjonen øker.
• Brystet er mykere etter amming
• Fra ca én ukes alder: Babyen har minst seks våte bleier i døgnet
• Avføring flere ganger i døgnet den første måneden
• Er roligere etter amming

Her finner du en ammesjekkliste med oversikt over tegn du skal se etter de første dagene og ukene etter fødsel.

Hvordan ser jeg om babyen har god allmenntilstand?

•    våkner jevnlig og gir tegn på sult
•    våkner lett 
•    blir mer aktiv for hver uke som går 
•    har spenst i huden og etter hvert smiler, pludrer og er nysgjerrig på kontakt
•    legger på seg over tid

Bør jeg veie etter amming for å sjekke hva babyen får i seg?

For premature og syke babyer kan det være et godt hjelpemiddel å veie barnet før og etter måltider for å følge med på vekstutviklingen, så fremt de er på sykehuset og får oppfølging av helsepersonell.

I slike tilfeller kan de veie babyen før og etter måltidene og finner på denne måten ut hvor mye babyen tar til seg i løpet av et døgn. Det bør være gode grunner for å gjennomføre slike testveiinger.

For friske, fullbårne barn er det ikke nødvendig å gjøre dette, fordi det kan skape mer stress enn nødvendig. Det er vektøkningen over tid vi er interesserte i.

Kan babyer som får morsmelk legge på seg for mye?

Babyer som får morsmelk kan ikke legge på seg for mye så lenge de fullammes.

Unormal høy vektøkning kan skyldes overproduksjon. Dersom du eller babyen har plager på grunn av overproduksjon er det mulig å prøve å få ned melkeproduksjonen til et mer passelig nivå. 

Dette finner du mer informasjon om i artikkelen vår om heltømming og intervallamming.

Tema

Utfordringer hos mor

Amming er viktig kvinnehelse

Amming kan blant annet gi lavere risiko for noen typer kreft, hjerte/karsykdommer og diabetes for den som ammer. Vi har krav på hjelp til amming - på samme måte som hvis vi har problemer med kroppens andre funksjoner.

Hvordan påvirker ammingen kroppen min etter fødsel?

• Livmoren trekker seg fortere sammen etter fødselen på grunn av oksytocinet som frigjøres når barnet dier.
• Menstruasjonen kommer senere tilbake enn hvis du ikke ammer.
• Amming kan bidra til å forebygge fødselsdepresjon, hvis ammingen fungerer, eller hvis du får hjelp ved ammeproblemer.

Les mer om amming og depresjon.

Kan amming forebygge kreft og andre sykdommer?

Å amme kan bidra til å redusere risikoen for at du utvikler bryst- og eggstokkreft, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer, i forhold til hvis du ikke ammer. (kilde: Helsenorge)

World Cancer Research Fund har laget en liste over ti anbefalinger som kan bidra til å redusere risikoen din for å få kreft. Amming er én av disse anbefalingene.

Her finner du mer forskning på risikoen ved å ikke amme: The Risks of Not Breastfeeding for Mothers and Infants, av Alison Stuebe, Academy of Breastfeeding Medicine.

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning.

Brystkreft

The Lancet hadde i 2016 en stor gjennomgang av forskning omkring amming og morsmelk. Én av konklusjonene var at amming kunne reddet 20 000 kvinner som dør av brystkreft hvert år.

De kom også fram til at risikoen for å få brystkreft blir lavere for hvert år du ammer, sammenlagt hvis du har ammet flere barn.

Eggstokkreft

Å amme kan gi lavere risiko for å utvikle eggstokkreft.

Også mødre som delammer kan ha lavere risiko.

Husk at alle disse tallene gjenspeiler at man ser på større grupper av kvinner i et folkehelseperspektiv. Amming er én av faktorene som kan påvirke risikoen vi har for å få ulike sykdommer.

Hvorfor kan man si at amming er kvinnehelse?

Mange tenker på amming som noe som er viktig for babyen. Det er en måte babyen får i seg morsmelk på, og bare dét.

💡Men amming handler om så mye mer. Amming handler om to parter: Et barn OG en mamma. Amming er også kvinnehelse:

▪️Når ammingen fungerer kan det redusere stress, gi bedre søvn og bedre psykisk helse. Les mer i artikkelen vår om psykisk helse i barseltiden.

▪️Kvinner som ammer har på gruppenivå lavere risiko for å få brystkreft, eggstokkreft, diabetes, leddgikt og hjerte/karsykdommer enn kvinner som ikke ammer. (se avsnitt over)

▪️Å kunne produsere melk til barnet er en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har. De fleste av oss ønsker å amme helt uavhengig av helseeffektene – på lik linje med at vi ønsker å bruke beina våre til å gå med, og ørene til å høre med.

🔸Hvis det oppstår problemer, så så har vi krav på hjelp – på samme måte som hvis vi har problemer med noen av kroppens andre funksjoner.

🔸Amming er naturlig, men det er ikke alltid enkelt. Hvis du vil amme, så skal du få den støtten og informasjonen du trenger for å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det er vanskelig eller umulig å amme slik du ønsker.

🔺Dette er dessverre ingen selvfølge. Barselavdelinger og helsestasjoner gjør så godt de kan ut fra de ressursene de har. Men når de kommer til kort, så finnes det ingen spesialisthelsetjeneste de kan henvise mødre med ammeproblemer til.

Det finnes heller ingen akutthjelp for amming (for eksempel i form av en døgnåpen telefontjeneste) i det offentlige der mødre kan få hjelp av ammekyndig helsepersonell på kveld, natt, helger og helligdager. Hjelp til amming er ikke ansett som nødvendig helsehjelp.

Vi trenger:

• mer kunnskap om amming og ammeproblemer blant helsepersonell som møter ammende

• egne ammeveiledere med IBCLC-sertifisering tilknyttet hver eneste barselavdeling, helsestasjon og legevakt

• en spesialisthelsetjeneste for ammehelse

• døgnåpen telefontjeneste med mulighet for chat og videooverføring der foreldre kan få hjelp til amming og mating hele døgnet, i ferier, helger og på helligdager.

🔻Samfunnet har alt å vinne på å legge bedre til rette for at kvinner som ønsker å amme får den hjelpen de trenger – når de trenger den.

Altfor mange kvinner strever unødvendig lenge eller må slutte amme før de var klare for det – noe som kan få store negative ringvirkninger for dem det gjelder.

Spørsmålet om å amme eller ikke amme handler om veldig mye mer enn om å få melk i babyen på den ene eller på den andre måten. Amming er folkehelse. Det er barnehelse.

❗️OG det er kvinnehelse.

Her kan du lese Ammehjelpens innspill til Kvinnehelseutvalget.

Tema

Utfordringer hos mor

Amming etter keisersnitt

Amming etter keisersnitt kan i noen tilfeller kreve litt mer innsats enn etter en vaginal fødsel. Men med god hjelp og veiledning, så vil det for de aller fleste fungere fint.

Hvordan kan jeg få en god start på ammingen?

Det tar vanligvis 3-5 dager før den modne melken kommer i gang. Dette er helt normalt. Barnet trenger bare råmelk de første dagene, med mindre det er medisinsk nødvendig med tillegg.

Det er ikke uvanlig at den modne melken kan komme litt senere ved keisersnitt enn ved vaginal fødsel. Det kan skyldes at barnet ikke blir lagt til brystet med en gang etter operasjonen, at barnet er trøtt eller sugesvakt,  eller at det ikke legges til brystet hyppig nok de første døgnene.

I tillegg kan smerter og stress hos deg kan gjøre at utdrivningsrefleksen blir midlertidig satt ut av spill. 

Jo tidligere brystene får stimulering, jo raskere kommer melkeproduksjonen i gang. Be om å få ha barnet liggende på brystet ditt rett etter fødsel, dersom du og barnet er i form til det. Barnet er ofte våkent og villig til å søke brystet rett etter forløsningen. Tidlig hud-mot-hud-kontakt er bra for både deg og barnet. Det fremmer barnets interesse for brystet og stimulerer melkeproduksjonen. 

Hyppig amming stimulerer hormonet oxytocin, som gir signaler til kroppen om å sette melkeproduksjonen i gang. Det får også livmoren til å trekke seg sammen slik at blødningen blir mindre.

Les mer om dette i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme. 

Hvilke rettigheter har jeg?

Dersom du føder på mor-barn-vennlig sykehus, så kan du forvente at personalet forholder seg til disse retningslinjene:

Mødre forløst ved keisersnitt skal få anledning til å få barnet til seg innen en halv time etter at de er i stand til å forholde seg til den nyfødte. De bør få anledning til å ha hudkontakt med barnet i minst én time, og de skal få tilbud om hjelp til ammingen.

Det skal foreligge en skriftlig prosedyre som klargjør ansvars- og
samarbeidsforhold mellom føde-, oppvåknings- og barselavdelingen for å sikre hudkontakt med barnet og tidlig amming for mødre forløst ved keisersnitt.

Hva gjør jeg hvis vi får en dårlig start?

Årsakene til keisersnitt er mange, og i enkelte tilfeller blir det også komplikasjoner i forbindelse med keisersnittet. Det kan for eksempel skje at du ikke kan ha barnet hos deg før etter flere timer eller dager etter forløsningen, enten på grunn av din egen eller barnets helsetilstand.

Man kan alltids vente på barnets første ammestund, men melkeproduksjonen bør stimuleres så snart du er i form til det.

Dersom barnet ikke kan die, så kan du hjelpe produksjonen ved å stimulere brystene dine med fingrene. Vask hendene først, og rull eller masser og stryk forsiktig på brystknoppene og selve brystet. Du kan også stryke utenpå skjorten/trøyen. Vær forsiktig, det skal ikke gjøre vondt. Når brystknoppen svarer ved å reise seg, gis de riktige signalene til kroppen din.

Håndmelking er mest effektivt for å samle opp de små dråpene med råmelk. Råmelken kan gis til barnet med kopp, sprøyte eller sonde – alt ettersom hva som er best for barnet. 

Når du og barnet er klarert for det, så er det viktigste du kan gjøre å ha barnet hud mot hud. Dette vil utløse instinkter som gjør barnet mer sugevillig, samt sende kraftige signaler til brystene om at her er det født et barn og at melkeproduksjonen må komme i gang.

Dersom barnet ikke tar brystet kan det være en idé å «starte på nytt».  Å ha barnet liggende på brystet ditt mens du ligger i en tilbakelent stilling stimulerer barnets nyfødtreflekser på en helt annen måte enn andre stillinger. Dette kan gjøre at det blir lettere for barnet å få godt tak på brystet og komme i gang med å stimulere melkeproduksjonen din.

Her finner du artiklene våre om amming av sugesvake barn, trøtte barn, og premature barn.

Hvilke ammestillinger fungerer best etter keisersnitt?

Etter operasjonen kan du ha en del smerter, og det kan være en utfordring å finne en ammestilling som er god for deg. Vær oppfinnsom, og spør ofte om hjelp i denne tiden. Det er viktig at du finner en ammestilling du synes er komfortabel, slik at du ikke spenner deg under ammingen. Ammingen skal være en avslappende stund for deg. Du skal hente nye krefter, ikke ligge stiv og anspent.  

Tilbakelent amming er ofte en fin stilling etter keisersnitt. Da ligger du halvveis tilbakelent med god støtte under nakke og armer. Barnet kan ligge slik at det ikke sparker borti såret.

Mange som har tatt keisersnitt synes også det er godt å amme liggende på siden, og å amme fra begge bryst uten å snu seg i senga. Dette blir ofte kalt «Rachels knep»:

Ligg på den mest komfortable siden, og legg først en pute under barnet slik at han når opp til det øverste brystet. Få personalet til å hjelpe deg å løfte barnet opp til deg. Når barnet er ferdig med å spise fra det øverste brystet, lirker du puten forsiktig unna, slik at barnet kommer i en god posisjon til det nederste brystet. Slik slipper du å snu deg unødvendig i senga. 

Ta det med ro når du kommer hjem!

Ta vare på deg selv når du er hjemme igjen! Hvil deg så mye som du har behov for. Dette virker positivt inn på melkeproduksjonen. 

Ta i mot så mye hjelp som du kan få. Husk å få hjelp til løfting. Kroppen din har vært gjennom en stor operasjon, og du trenger tid til å komme deg.

Tema

Utfordringer hos mor

Det er ikke mødres ansvar å få til ammingen alene

Ved å snakke om amming som noe vi «får til» eller «ikke får til», noe vi lykkes eller mislykkes med, så legger vi ansvaret over på mødrene. Men det er ikke der det hører hjemme. Det ligger hos de ansvarlige for barselomsorgen.

Anne Sigstad, daglig leder i Ammehjelpen
Camilla Amundsen, styreleder (da dette ble skrevet)
Camilla Krogli Hansen, redaktør for ammehjelpen.no

En versjon av dette innlegget ble publisert i Dagbladet 24.12.20.

Amming er naturlig, men det er ikke alltid enkelt

Det finnes mange mødre som har strevd med ammingen og til slutt gitt opp. Flere forteller om skam og følelsen av å mislykkes.

De fleste norske mødre ammer. Derfor blir fallet ekstra høyt når det ikke går som man hadde sett for seg – og mange mødre legger skylda på seg selv.

Det er mange som ikke får den hjelpen de trenger i den sårbare tiden etter fødsel, og som strever alene – ikke bare med amming, men med alt annet som kan oppleves vanskelig i det nye livet.

Vi i Ammehjelpen snakker med disse mødrene hver eneste dag.

Vi kan ikke få sagt det ofte nok: Amming er naturlig, men det er ikke alltid enkelt. Det er ikke meningen at vi skal gjøre det alene. Amming krever riktignok en god del egeninnsats, men bare inntil et visst punkt.

Hvis du vil amme, så skal du få den støtten og informasjonen du trenger for å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det er vanskelig eller umulig å amme slik du ønsker.

Dette ansvaret ligger i barselomsorgen, hos helsepersonell som møter ammende mødre – og ikke hos den enkelte mamma.

Stor etterspørsel etter ammehjelp under koronakrisen

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon som ble opprettet i 1968. Vi har 0,9 fast ansatte og et nettverk av rundt 200 frivillige ammehjelpere.

Vi er det offentlige helsevesenet sitt sikkerhetsnett og en av bærebjelkene i den gode, norske ammestatistikken.

Vi hjelper mødre (gratis!) med ammeproblemer via nettside, epost, telefon og sosiale medier – og sparer det norske samfunnet for store summer.

Vi hadde ekstra stor pågang i forbindelse med koronapandemien. Vi får generelt mange flere henvendelser enn ammehjelperne har kapasitet til å svare på. Nettsiden vår hadde nærmere 800 000 brukere i 2021, noe som er mer enn 150 000 flere enn året før.

Vi gjør det vi kan for å hjelpe så mange som mulig i en sårbar fase av livet, men vi kan ikke erstatte kyndig og kunnskapsbasert ammeveiledning ansikt til ansikt med helsepersonell.

Helsevesenet mangler kunnskap om ammeveiledning

Det finnes mange i helsevesenet som gjør en fantastisk innsats for ammende mødre, og som har god kompetanse på ammeveiledning. Mange har god kunnskap, men ikke tid til å bruke den fordi de er for få mennesker på vakt.

Men det finnes også mange som ikke har kompetanse på ammeveiledning, selv om de jobber med ammende mødre. Dette er ikke det enkelte helsepersonell sin feil. Det handler om systemet de jobber i, som ikke er rigget for å gi alle mødre i barsel den hjelpa de har behov for.

Vi snakker ofte med mødre som har oppsøkt helsestasjon og fastlege på grunn av ammeproblemer, men som i stedet for kyndig ammeveiledning har fått beskjed om å gi morsmelkerstatning. Det finnes mange grunner til at det både er nødvendig og riktig med morsmelkerstatning. Men morsmelkerstatning bør ikke være en erstatning for ammehjelp.

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning, noe du kan lese mer om her.

Kvinner som ønsker å amme fortjener å bli tatt på alvor – på samme måte som vi forventer å bli tatt på alvor i helsevesenet hvis vi strever med andre kroppsfunksjoner.

Unngå privatisering av barselomsorgen

Mange mødre som ikke får ikke den hjelpen de trenger i det offentlige helsevesenet, oppsøker kostbar, privat hjelp. Slik situasjonen er nå, så spiller private ammeveiledere en viktig rolle – for mødre som har ressurser til å finne fram til dem – OG betale det det koster.

På sikt bør målet være at denne hjelpa blir tilgjengelig for alle mødre gjennom det offentlige helsevesenet. Om amminga går bra eller ikke bør ikke handle om hvorvidt du har råd til å kjøpe privat hjelp eller ikke.

Ammeveiledning kan hindre unødvendige sykehusinnleggelser

Mange mødre strever unødvendig lenge med problemer som kunne vært løst hvis fastlegen de oppsøkte på grunn av sår og smerter hadde hatt grunnleggende kunnskaper om hvordan man identifiserer og sikrer at barnet har et godt sugetak. Det er dessverre ingen selvfølge at helsepersonell som skal hjelpe ammende har kunnskap om dette.

Et godt sugetak kan forebygge et ukjent antall såre brystknopper, infeksjoner, antibiotikakurer og sykehusinnleggelser på grunn av abscesser og brystbetennelser. Et godt sugetak legger også grunnlaget for at barnet får i seg den melka det trenger, og øker i vekt slik det skal. Og ikke minst, så kan det forebygge dager, uker og måneder med ammestrev hos mødre som heller kunne brukt tiden sin på å bli kjent med barnet og komme inn i den nye tilværelsen som mamma på en god måte.

Fordi amming er så sentralt den første tiden, så vil det i stor grad kunne påvirke hvordan mødrene har det i barseltida – både i positiv og negativ retning. En velfungerende amming kan redusere stress og bidra forebyggende på angst. En amming som ikke fungerer kan forsterke eller utløse psykisk strev og vansker.

Amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden

Amming er ikke bare et verktøy for å få mat i barnet. Amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden. Over 800 000 barn kunne overlevd hvert eneste år hvis de hadde fått morsmelk.

Det er den optimale næringen for spedbarn, uansett hvor i verden barnet bor. Morsmelk er også mer enn mat: Morsmelk inneholder blant annet antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer som er unike for morsmelk, og som er viktige for barnets helse på ulike måter.

Spedbarn er «ment» å få i seg morsmelk. Det setter for eksempel i gang prosesser i barnets immunsystem, og påvirker tarmfloraen på en helt annen måte enn morsmelkerstatning. Det gir også lavere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer hos den som ammer.

For folkehelsa er det derfor best å legge til rette for at så mange som mulig ammer, og at så mange barn som mulig får morsmelk.

Men hva som er best i et folkehelseperspektiv sier lite om hva som er best for det enkelte mor/barn-par. Hva som er best for den enkelte er et komplekst spørsmål der amming er én av brikkene i det store puslespillet. Det finnes mange grunner til at bryst ikke alltid er best – noe vi har skrevet mer om her.

Alle mødre fortjener en barselomsorg som gir rom for at de kjenner seg møtt og forstått, uansett hva de strever med. Alle bør kunne få den hjelpen, støtten og informasjonen de trenger, uansett hvilken situasjon de er i, og uansett om de ammer kort, ammer lenge eller gir morsmelkerstatning.

Les mer her: Bryst er ikke best.

Tema

Utfordringer hos mor

Amming av barn med hofteleddsdysplasi og Frejkas pute

Det kan være en utfordring å finne gode ammestillinger hvis barnet har hofteleddsdysplasi og må ligge i Frejkas pute, men med noen justeringer er det mulig å finne gode løsninger for både deg og barnet.

Hva er hofteleddsdysplasi (HD)?

Medfødt hofteleddsdysplasi betyr at hofteskåla er flatere enn normalt, og leddet blir ustabilt. Omtrent 1-2 prosent av alle nyfødte har hofteleddsdysplasi, og det skjer oftere hos jenter enn hos gutter. Risikoen er større dersom en av foreldrene til barnet, søsken eller andre nære slektninger ble født med tilstanden. I tillegg skjer det oftere dersom barnet har ligget i seteleie (1).

Nyfødte med ustabile hofter behandles med Frejkas pute, vanligvis i 3-4 måneder. Frejkas pute ligner på en stor, stiv bleie barnet har på utenpå klærne. Hensikten er å tvinge barnets ben til å ligge slik at kulen på lårbenet blir liggende riktig inne i gropen på hoftebenet, og at hofteleddet på denne måten normaliseres. 

Hvilke ammestillinger kan fungere når barnet bruker Frejkas pute?

De fleste får vite om denne tilstanden et par dager etter fødselen hvor ammingen gjerne allerede er godt i gang. Mange føler det blir vanskeligere å amme barnet når det ligger i pute fordi barnet fyller mer og kanskje ikke ligger like bra under amming som de gjorde uten puten.

Tilbakelent amming er en ammestilling som fungerer godt i de aller fleste tilfeller. Ved tilbakelent amming sitter du halvveis tilbakelent med barnet liggende oppå deg. Det er en behagelig og avslappende ammestilling både for deg og barnet.

Det kan være praktisk å amme liggende på natta. Ligg på siden, med en ekstra hodepute ved siden av seg. Legg barnet oppe på puten, med sin mage mot din mage, og med Frejkas pute og beina hengende ut over kanten på hodeputen. Du kan da amme på det øverste brystet. 

Dersom du ønsker et sittende ammestilling kan du prøve tvillingstilling, der barnet ligger med beina under armen din. I begynnelsen når barnet ikke er så stort kan overkroppen til barnet ligge på en pute.

Du kan også ha barnet halvsittende i fanget (eventuelt med en liten pute under overkroppen til barnet), slik at barnet har magen sin mot magen din, men sitter halvveis på motsatt lår av det brystet du skal amme fra.

Når barnet blir større kan det sitte rett overskrevs på låret ditt, og dermed amme i en mer sittende stilling.

En vanlig ammepute ofte upraktisk ved amming av barn som ligger i Frejkas pute fordi barnet ofte blir liggende og vagge på toppen av ammeputen. En mindre pute som bare støtter under overkroppen til barnet fungerer ofte bedre.

Hva med amming hvis barnet trenger videre behandling?

I sjeldne tilfeller er ikke behandling med Frejkas pute tilstrekkelig, eller at HD ikke blir oppdaget tidlig nok til at slik behandling kan gis. Da kan barnet måtte ligge med beina i strekk i ca en måned for å dra løs hoftene, og senere gipse beina i sprikende stilling/eventuelt få en tilpasset skinne som kan tas av og på. Barnet er da som regel rundt tre måneder eller eldre, og ammingen er veletablert. Utfordringen med et barn i strekk, er at det skal tas minst mulig ut at strekken.

Det kan være utfordrende å amme når barnet må ligge på denne måten, men du kan prøve ku-stillingen, der du lener deg over barnet slik at brystet henger ned og barnet dier mens det ligger på rygg. Kos og snakk mye med barnet, klapp og stryk og vær i nærheten rett etter at det har spist. Vær obs på gulping, og ta ved behov opp barnet for en rap.

Tema

Utfordringer hos mor

Amming av hjertesyke barn

Noen hjertebarn har få symptomer og få problemer med ammingen. De sykeste hjertebarna kan kanskje ikke die (mye) selv, men det er likevel mulig å gi dem morsmelk på andre måter.

Hvordan kan hjertefeilen virke inn på ammingen?

Hvordan amming av barn med hjertefeil fungerer, er avhengig av hvor alvorlig hjertefeilen er.

For barn uten særlige symptomer på hjertefeil vil sannsynligvis ikke ammingen by på problemer.

Men de sykeste barna som er påvirket av sin hjertefeil og har et anstrengt hjerte- og respirasjonsarbeid, vil få problemer med  å puste og spise samtidig. Disse barna er ofte sugesvake. I tillegg forbruker de flere kalorier enn et friskt barn.

For noen kan det også bli vanskelig å lage vakuum under ammingen, fordi de har lært seg å puste med munnen for å øke pustekapasiteten.

Alt dette kan gjøre det vanskelig for barnet å melke brystet, noe som påvirker både barnets inntak av melk og melkeproduksjonen negativt.

Hvilke tiltak kan jeg prøve?

Øke melkeproduksjonen

Et sugesvakt barn vil ofte ikke stimulere melkeproduksjonen tilstrekkelig. Barnet har kanskje ikke krefter nok til å suge, eller til å gi beskjed om at det ønsker mer mat.

Barnet kan også ha dårlig appetitt. Hvis det er tilfelle, er det viktig at du setter i gang tiltak som øker melkemengden. Melkeproduksjonen kan gjerne være litt i overkant av det barnet trenger. Det er også fint om barnet får mange små måltider, fordi en overfylt magesekk øker hjertets arbeid.

Vær oppmerksom på at dårlig vektoppgang også kan skyldes forverring av hjertefeilen. Hvis du ikke klarer å få opp en produksjon som tilfredsstiller barnet, må barnet få morsmelkerstatning i tillegg til morsmelken.

Noen barn står også på væskerestriksjon eller må av andre grunner ha energiforsterkning av melken, for å få i seg nok kalorier.

Øke inntaket av fettrik melk

Melken som kommer til slutt når barnet dier er rik på fett, og inneholder flest kalorier. For å sikre at barnet får i seg mest mulig fett er det viktig at at barnet får diet ferdig på det ene brystet før du bytter side. Du kan også hjelpe det sugesvake barnet ved å bruke melkekompresjoner når barnet suger langsommere.

Hvis barnet er for sugesvakt til å selv få tak i de siste «fløteskvettene» kan du pumpe det ut og gi det med hjelpebryst, kopp, flaske eller sonde. Hvis du har betydelig større melkemengde enn barnet spiser, kan du pumpe ut litt melk før du legger barnet til.

Stimulere utdrivningsrefleksen

Du må gjerne stimulere utdrivningsrefleksen i før du legger barnet til, slik at det unngår å bruke unødige krefter på dette.

Bruk melkekompresjoner

Det kan også være nyttig å støtte brystet samtidig som du bruker melkekompresjoner for å hjelpe barnet å få ut melken.

Prøv ulike ammestillinger

Prøv forskjellige ammestillinger for å finne ut om noen er gunstigere enn andre.

Tilleggsernæring

Hvis det er nødvendig å gi tilleggsernæring vil bruk av kopp og hjelpebryst være måter som forstyrrer ammingen minst. Hvis du bruker hjelpebryst bør du bruke et ferdigkjøpt hjelpebryst.

Flaske kan bli et nødvendig valg fordi verken kopp eller hjelpebryst fungerer, eller virker som gode løsninger for deg og din familie. Noen ganger må barnet ha sondernæring i tillegg til brystet.

Hvis det er viktig av medisinske grunner å vite akkurat hva barnet får i seg, kan en god vekt hjemme være et bra hjelpemiddel.

Hva hvis ammingen blir vanskelig?

Det kan hende at du støter på utfordringer når du ammer et hjertesykt barn som kan være så overveldende at du vurderer å gå over til flaske, eller at det blir nødvendig å begynne med sondeernæring.

I noen tilfeller tar amming og mating veldig lang tid og det blir igjen få timer i døgnet til andre gjøremål. Hvor mye tid og overskudd du har er noen ganger avgjørende for hvor lista legges i forhold til ammingen.

Hvis amming er veldig viktig for deg, så skal du få støtte i de valgene det fører med seg, både av partner og helsepersonell. 

Litt morsmelk er bedre enn ingenting, for noen er det en motivasjon for å fortsette å pumpe eller amme selv om det bare er en liten mengde. Delamming er bra for både deg og barnet!

Amming av et sykt barn krever mye av familien, og er det viktig å se på helheten. Amming er bare en del av det.

Hvis eller når du slutter å amme eller gi morsmelk: Vær stolt over deg selv for de dagene, ukene og månedene du har vært morsmelkprodusent.

Det kan være godt å snakke med andre foreldre som har ammet barn med hjertefeil. Du kan for eksempel ta kontakt med Foreningen for hjertesyke barn.

Du kan også lese mer om barn med spesielle behov hos Videncenteret.dk

Tema

Utfordringer hos mor