Amming etter brystoperasjoner

Hvis du er brystoperert er du mer utsatt for å få problemer med ammingen enn andre kvinner. Noen mødre kan fullamme med litt ekstra oppfølging i starten, mens for andre vil delamming være det beste alternativet.

Hva er viktig å tenke på?

Det er mange årsaker til at bryster blir operert. Hvis du har lyst til å amme, er det absolutt muligheter for det, til tross for at brystene har vært gjennom et større eller mindre inngrep.

Det kan hende at både du og babyen trenger ekstra oppfølging allerede på sykehuset. Husk derfor å informere om at du er brystoperert allerede under svangerskapet. Be gjerne personalet notere det i journalen når du legges inn på sykehuset. Ikke vær redd for å spørre om hjelp.

Hvordan komme best i gang med melkeproduksjonen?

Det er viktig at du kommer raskt i gang med stimulering av melkeproduksjonen etter fødselen. Det er er fint om du får lagt barnet til så fort det lar seg gjøre.

Er du og barnet av en eller annen grunn adskilt, er det nok om du med rene hender ruller på brystknoppen til den knopper seg den første timen.

Etter et par timer bør du enten få barnet til å suge eller starte håndmelking, fordi dette sikrer at produksjonen kommer fort i gang.

Håndmelking er effektivt mens du ennå har råmelk og anbefales fremfor pumping, spesielt i starten.

Det viktig at barnet får ligge til brystet så mye som mulig de to første døgnene. Du kan håndmelke hvis barnet ikke vil die.

Er det vanlig å ha problemer med utdrivningsrefleksen?

Brystopererte kvinner opplever ofte problemer med utdrivningsrefleksen. Dette kan løses seg ved å få resept på nesespray med syntetisk oxytocin som fremmer utdrivningsrefleksen.

Det kan faktisk være nødvendig å bruke den flere ganger under hver amming dersom du ikke produserer nok oxytocin selv. Oxytocin er det hormonet som setter utdrivningsrefleksen i gang.

Hvordan kan brystreduksjon påvirke ammingen?

De fleste kvinner som har forminsket brystene er operert med en ammebevarende teknikk: Store deler av brystvevet på undersiden av brystet og inn mot underarmene blir fjernet. Det legges et snitt rundt brystknoppen og hele veien ned langs en «stilk». Brystknoppen blir så trukket høyere opp på brystet enn der den var.

Når brystet så syes sammen igjen, så syes det en innvendig søm rundt hele areola. Dette medfører at opptil 50 prosent av melkegangene samt en del av nervebanene til brystknoppen dessverre kan være skadet. Dette, i tillegg til at mindre brystvev, er hovedårsaken til at noen kvinner får problemer i etterkant av denne typen reduksjon. 

Brystene er ofte såpass mye påvirket hos de som har gjennomført brystreduksjon, at de fleste vil ha måtte gi barnet tilleggsernæring, ihvertfall i perioder. Les mer om delamming i artikkelen vår om dette.

Hvordan kan implantater påvirke ammingen?

Ved implantater brukes forskjelllige operasjonsteknikker. Ikke alle gir tydelig arrvev. Noen implantater er lagt inn med et snitt under areola, andre med et snitt under brystet. Kvinner som har fått implantater har vanligvis færre ammeproblemer enn de som er brystredusert.

Det kan hende du som har implantater vil merke at du har mindre lagringskapasitet enn du normalt ville hatt, men dette kan du løse ved å amme litt oftere. De fleste som har implantater opplever heldigvis en ukomplisert amming.

Hvis årsaken til at du valgte å få lagt inn implantater var tubebryster, så vil du sannsynligvis ha problemer med melkeproduksjonen. Delamming er i såfall et supert alternativ.

Må jeg gi tillegg?

Det er individuelt om du bør gi tillegg. Det kommer an på hvilken type operasjon du har hatt, om det er fjernet mye kjertelvev, og så videre. Snakk med helsepersonell om dette.

Så lenge du produserer råmelk, så holder dette som regel for friske, fullbårne barn de første dagene.

Dersom det er behov for tillegg etter de to første døgnene, er det lurt å begynne med ørsmå mengder etter amming. Øk på hvis det er behov.

Gi melken med kopp eller hjelpebryst slik at barnet ikke blir vant til rask melkestrøm fra flaske. Hjelpebryst kan være et godt hjelpemiddel dersom melkeproduksjonen trenger ekstra stimulering.

Ikke øk for mye på mengden, og følg opp med veiing slik at du finner balansen mellom hvor mye tilleggsernæring barnet trenger og hvor mye du har selv. La barnet få den melken du har ved å alltid amme først. Husk at dette varierer gjennom hele ammeperioden.

Noen greier å få opp produksjonen ved hyppig amming, og kan da kutte ned på tilleggsernæringen.

Hva hvis jeg bare har ett bryst?

Noen har bare ett bryst som fungerer, for eksempel på grunn av brystkreft eller andre operasjoner.

Brystene produserer melk uavhengig av hverandre. Du kan derfor som regel fullamme med ett fungerende bryst, på lik linje med mødre som fullammer tvillinger eller flere barn.

Fullamming på én side er ikke nødvendigvis mulig (eller ønskelig) for alle det er aktuelt for. Men for veldig mange vil det fungere helt fint – selv om det kan gjøre alt mer sårbart når det bare er én pupp man kan stole på. 

Hvor finner jeg mer informasjon?

Her finner du en god og informativ artikkel på engelsk: Breastfeeding with implants.

Breastfeeding after breast and nipple surgeries er en god kilde til informasjon. De har også en lukket gruppe på Facebook.

Vår danske søsterside Ammenet har en fin informasjonsside om temaet.

Tema

Utfordringer hos mor

Kan jeg farge håret, male, ta tatovering eller botox når jeg ammer?

Du kan med noen forsiktighetsregler både farge håret, male eller ta en tatovering mens du ammer. Botox bør bare brukes dersom det er medisinsk nødvendig.

Kan jeg ta tatovering?

Å ta en tatovering kan innebære en risiko for infeksjon med påfølgende bruk av antibiotika.

Det er ikke forsket på om fargestoffene i tatoveringen påvirker barnet som ammes. Men til tross for at mange ammende er tatoverte er det er ingen rapporter om at dette er et problem.

Mer informasjon:

• Breastfeeding Support
• LLLI International

Kan jeg fjerne tatoveringer mens jeg ammer?

Du bør vente med laserbehandling for å fjerne tatoveringer til du er ferdig å amme. Det er fordi man ikke vet i hvilken grad dette påvirker morsmelken og barnet.

Når laser brukes for å fjerne en tatovering sprenges blekket i bittesmå biter som kroppens immunforsvar deretter skal ta seg av. Dette betyr at det kommer blekk i blodet.

Det er ikke forsket på i hvilken grad disse partiklene går over i morsmelk, og hvordan det potensielt kan påvirke barnet. Derfor har man en føre-var holdning, og det anbefales derfor at du har sluttet å amme før laserbehandlingen.

Dette er hentet fra artikkelen om tatovering fra Breastfeeding Support USA.

Artikkelen om tatovering fra La Leche League International sier det samme.

Kan jeg farge håret?

Permanentløsninger, hårfargingsprodukter osv. er komplekse produkter som består av en rekke ulike kjemiske forbindelser. Men disse produktene blir i svært liten grad tatt opp i huden.

RELIS konkluderer derfor med at bruk av hårfargeprodukter under graviditet og amming anses som trygt for foster og barn som ammes.

Kan jeg male og pusse opp?

Du kan male, men velg vannbaserte produkter (unngå white spirit og lynol) og unngå det behandlede rommet inntil malingen er tørr.

Husk at det diende barnet i utgangspunktet er mye mindre utsatt enn et foster. At du ikke føler deg påvirket på noen måte er også en indikasjon på at konsentrasjonen i morsmelken ikke er høy.

Rådene er basert på et føre-var-prinsipp. Det finnes ikke konkrete forskningsresultater som tilsier at oppussing med løsemiddelbaserte produkter medfører forgiftningssymptomer hos det diende barnet.

Kan jeg ta botox?

RELIS konkluderer med at Botulinumtoksin A (Botox) kun bør brukes i migrenebehandling under amming når spesialist anser det medisinsk nødvendig, og det ikke finnes andre tilfredsstillende behandlinger.

Hvor mye går over i melken?

Det er et altoverskyggende prinsipp at en hver avgjørelse om å begrense eller fraråde amming må være begrunnet med at risikoen for barnet er større enn fordelene ved amming.

Mange kvinner har imidlertid en urealistisk forestilling om hvor stor overgangen av substanser er til morsmelk.

For å sammenligne med overgangen av legemidler til morsmelk er overgangen av de fleste legemiddelsubstanser mindre enn 1 % av mors dose (etter justering for vektforskjellen mellom mor og spedbarn).

Vær imidlertid oppmerksom på at premature og helt nyfødte barn er mer følsomme enn litt eldre diebarn.

En annen vanlig misforståelse er at kvinner tror de må pumpe ut og kaste melken etter at de eksponert for en fremmed substans fordi de tror at stoffet blir værende i melken. Dette er ikke tilfelle.

Generelt sett vil konsentrasjonen av en gitt substans i morsmelken avta etter hvert som substansen brytes ned ellers i mors kropp.

Hvor finner jeg mer informasjon? 

Ta kontakt med giftinformasjonen hvis du har spørsmål om giftstoffer og amming.

Du kan også kontakte Trygg mammamedisin, eller gjøre søk i RELIS, som gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell. 

Tema

Utfordringer hos mor

SPC-flakes

SPC-flakes er et svensk produkt som kan virke forebyggende mot brystbetennelse (mastitt).

Hva er SPC-flakes?

SPC Flakes er spesialbehandlet havregryn som opprinnelig ble utviklet som dyrefôr for å unngå bruk av antibiotika hos grisunger. Det viste seg etter hvert at ikke bare ble grisungene friskere, men mødrene deres fikk sjeldnere brystbetennelse (mastitt).

En mindre studie viser at SPC-flakes kan virke forebyggende mot brystbetennelse hos ammende kvinner også.

Hvordan tas SPC-flakes?

Dosering en er 1 gram pr. kg kroppsvekt pr. døgn (ca 1 dl) fordelt på 2-3 porsjoner. Kan spises med melk eller yoghurt med syltetøy som frokostblanding eller kokes til grøt.

SPC-flakes selges i flere norske nettbutikker.

Tema

Utfordringer hos mor

Pumping av morsmelk

Pumping legger til rette for at barnet kan få morsmelk hvis puppen ikke er tilgjengelig, og er nyttig hvis melkeproduksjonen trenger hjelp. Pumping kan også skape utfordringer. Her finner du svar på vanlige spørsmål.

Oppsummering av viktige punkter om pumping

Pumping kan være grunnleggende viktig hvis man ikke har en baby som dier – enten midlertidig eller over lang tid, for eksempel hvis babyen er prematur eller syk, eller hvis melkeproduksjonen trenger mer hjelp enn babyen er i stand til å gi ved amming.

Noen syns også det er praktisk å ha melk i bakhånd som kan gis av andre, for eksempel hvis de trenger avlastning eller skal være borte fra babyen, i forbindelse med jobb eller av andre årsaker. 

Selv om pumping kan positivt på flere plan, så er det også utfordringer knyttet til pumping som det er viktig å vite noe om.

Pumping KAN bidra til å øke produksjonen unødvendig. Overproduksjon øker risikoen for brystbetennelse.

Det kan være fristende å takle overproduksjon ved å pumpe eller samle opp melk i melkeoppsamlere, men dette kan bidra til å opprettholde problemet. Les mer i artikkelen vår om overproduksjon.

De siste årene har antall ulike typer pumper på markedet økt kraftig, blant annet trådløse pumper og vakuumpumper/silikonpumper/ melkeoppsamlere. Smart markedsføring gjør at det er lett å tenke at det er helt nødvendig å kjøpe denne typen utstyr.

Håndmelking kan være et godt alternativ til pumping hvis du bare trenger litt ekstra melk av og til.

Noen ganger foreslås pumping som et alternativ eller tiltak ved ammeproblemer eller lite melk, uten at ammeproblemene utredes godt nok, uten at du følges godt opp underveis, og uten at helsepersonell følger med på om dette er for strevsomt for deg. 

Hvis du trenger å øke melkeproduksjonen, og har en baby som dier effektivt, er det som regel enklest å «bruke» babyen til dette i stedet for å pumpe. Les om vindusviskeramming, melkekompresjoner og andre tiltak omkring lite melk. Men hvis en helhetlig vurdering er gjort, så kan pumping være et viktig hjelpemiddel.

Mengden melk du pumper ut sier lite om hvor mye melk du kan produsere, og hvor mye melk babyen din får i seg. En frisk og sugevillig baby klarer som regel å få ut mer enn pumpa.

At du plutselig pumper ut mindre enn før betyr ikke at du er i ferd med å miste melka, men sannsynligvis heller at melkeproduksjonen har stabilisert seg på et passelig nivå for babyen. Les om melkeproduksjon.

Hvis du bare ammer, vet du ikke hvor mange milliliter melk babyen får i seg. Mengden kan dessuten variere fra amming til amming og fra dag til dag. Du må i stedet stole på babyen, innholdet i bleiene, og at babyen trives og vokser som forventet.

Amming kan være krevende i seg selv, og det kan oppleves ekstra krevende å både pumpe, sterilisere utstyr, gi flaske eller kopp i tillegg. Pumping over tid kan være hardt arbeid, uansett om du fullpumper eller delpumper.

✅ Husk at du har rett til veiledning og oppfølging fra ammekyndig helsepersonell, uansett om du ønsker å amme eller pumpe.

❓Har du mer melk enn barnet ditt trenger? Kontakt en melkebank hvis du kunne tenke deg å donere morsmelk til syke og premature barn.

Hvilken pumpe bør jeg bruke?

De siste årene har antall ulike typer pumper på markedet økt kraftig, blant annet trådløse pumper og vakuumpumper/silikonpumper/ melkeoppsamlere. Smart markedsføring gjør at det er lett å tenke at det er helt nødvendig å kjøpe denne typen utstyr.

Det er individuelt hvilken pumpe som passer best for den enkelte.

Skal du pumpe ut melk en gang i blant, kan du håndmelke eller bruke en manuell pumpe.

Må du pumpe ut melk over lengre tid eller skal øke produksjonen, men har et barn som ikke er sugevillig eller suger inneffektivt, bør du leie eller kjøpe en elektrisk pumpe. En dobbeltpumpe gjør at du kan pumpe dobbelt så raskt.

Bærbare pumper (som skal ligge i bh-en) kan tømme brystet dårligere enn tradisjonelle pumper, men dette er ulikt fra mamma til mamma.

Utforming av pumpetrakten, sugesyklus, hastighet og størrelse på brystskjoldet til pumpen spiller en stor rolle i forhold til hvordan den enkelte pumpe fungerer for akkurat deg.

Silikonpumpe/melkeoppsamler i silikon fungerer litt annerledes enn tradisjonelle pumper. Den kan brukes på det brystet du ikke ammer på og melken samles opp ved hjelp av utdrvningsrefleks og vakuum. Den kan også brukes når du er borte fra barnet, men da må du først sette i gang utdrivningen på egen hånd. Den får som regel ikke ut mer melk enn tradisjonelle pumper, men så lenge man får ut melk ved hjelp av pumpa, så bidrar den til å øke melkeproduksjonen.

Les om silikonpumpe/melkeoppsamler.

Hvordan pumper jeg?

Disse rådene gjelder i hovedsak for manuelle eller elektriske pumper, ikke bærbare pumper.

• Vask hendene.

• Ta deg god tid. Stress hemmer utdrivningsrefleksen. Ha det behagelig, les eller hør på musikk, eller gjør noe helt annet som får deg til å slappe av.

• Å varme brystet med et varmt omslag før pumping kan gjøre at melken slipper lettere.

• Noen pumper har et utdrivningsprogram som også kan fungere bra. Du kan også sette i gang utdrivningsrefleksen ved å massere og rulle brystknoppene forsiktig til brystknoppene knopper seg. Å se på et bilde av barnet eller å ha barnet i nærheten kan hjelpe.

• Har du problemer med å få utdrivningsrefleksen i gang, kan det være aktuelt å bruke en nesespray som inneholder oxytocin. Snakk med helsepersonell om dette kan være aktuelt for deg.

• Pumping av begge bryst samtidig halverer pumpetiden.

• Begynn med den laveste styrken, og øk den etter hvert som melken renner godt. Har du en pumpe med to faser, blir dette det samme.

• Stopp når melken ikke renner lenger. 15-30 minutter på begge sider til sammen pleier å være nok. 

• Hvis pumpingen går litt tregt, bytt fra bryst til bryst flere ganger, og massér brystene forsiktig mot brystknoppen mens melken renner. Du kan også gjøre melkekompresjoner.

• Flere, hyppige pumpinger er bedre enn færre lengre pumpinger.

• Pass på at pumpeskjoldet er i riktig størrelse. Det er ikke brystets størrelse som er det avgjørende, men hvor stor brystknoppen er. Gjør det vondt å pumpe kan det hende at skjoldet/trakten er for lite. Da kan du få sår og sprekker. Suges mye av brystet inn i pumpen kan årsaken være at pumpeskjoldet er for stort.

• Det skal ikke gjøre vondt å pumpe seg.

Hva er bra med pumping?

Å pumpe ut morsmelk bidrar til at barnet ditt får morsmelk når du ikke kan amme eller barnet kan die rett fra brystet.

Det kalles fullamming selv om du fullpumper og barnet bare får morsmelk via flaske eller på andre måter.

💧Morsmelk har en sammensetning av fett, karbohydrater, proteiner, mineraler og vitaminer som er tilpasset menneskebarnets vekst og utvikling – på samme måte som andre pattedyr lager melk som er tilpasset egen art.

💧Morsmelk inneholder stoffer som dreper bakterier og demper betennelse, i tillegg til antistoffer og annet som bidrar til å utvikle immunsystemet og tarmfloraen til barnet – som ikke finnes andre steder enn i morsmelk.

✅Alt dette er viktig for barnets helse på ulike måter, og reduserer risiko for sykdom både nå og senere i livet.

Les om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

✅At du produserer melk og pumper har også helseeffekter for deg, med lavere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer.

Les om amming og kvinnehelse.

Hvis du pumper ut lite melk, så tenker du kanskje at de små skvettene umulig kan ha noe å si. Men de ER verdifulle for barnet. 

Enkelte antistoffer konsentreres faktisk i melka, noe som betyr at du ikke trenger å produsere de store mengdene til for å gi barnets immunforsvar en liten boost. 

Les om delamming, altså at babyen får både morsmelk og morsmelkerstatning.

Pumper du fordi ammingen ikke fungerer?

Du gjør en fantastisk jobb – både for deg selv og for barnet ditt 💙

Pumping over tid kan være hardt arbeid, både fysisk og psykisk, uansett om du delpumper eller fullpumper.

Husk at du har rett til veiledning og oppfølging fra ammekyndig helsepersonell, uansett om du ønsker å amme eller pumpe.

Be om oppfølging av helsesykepleier underveis og få hjelp til å finne løsninger som gjør situasjonen bærekraftig for deg – også hvis du trenger hjelp til å avslutte på en god måte.

Noen kjenner på sorg knyttet til dette. Kanskje artikkelen vår om ammesorg kan være til hjelp?

Kan pumping skape problemer?

Pumping kan bidra til å øke melkeproduksjonen unødvendig. Overproduksjon øker risikoen for brystbetennelse. Man er mest utsatt for brystbetennelse de første seks ukene. Husk at også melkeoppsamlere og silikon-/vakuumpumper kan bidra til økt produksjon.

Noen er mer utsatt for overproduksjon enn andre. Det kan være lett å bli fanget i et opplegg der produksjonen bare øker og øker, spesielt hvis du fullpumper. Barnets behov for morsmelk øker gradvis opp mot 4 uker. Etter dette trenger en fullammet baby vanligvis mellom 750-800 ml melk i døgnet, noen opp mot 1000 ml. Pumper du mye mer enn dette kan det være lurt å redusere produksjonen.

Det kan være fristende å takle overproduksjon ved å pumpe eller samle opp melk i melkeoppsamlere, men dette kan bidra til å opprettholde problemet. Les mer i artikkelen vår om overproduksjon.

For noen kan det være vanskelig å finne balansen og å gradvis trappe ned på pumping, for eksempel hvis man går fra fullpumping og/eller delpumping til bare amming. Det kan øke risikoen for brystbetennelse hvis mengden som tas ut av brystet via amming er mindre enn mengden som produseres.

Det kan også være vanskelig å gå fra pumping til amming fordi man er vant til å vite hvor mye melk babyen får i seg. Dette kan skape usikkerhet omkring hvor mye melk babyen får i seg. I slike situasjoner er det viktig å følge med på babyens bleier og å kontakte helsestasjonen hvis man er usikker på om babyen får i seg nok.

Amming kan være krevende i seg selv, og det kan oppleves ekstra krevende å både pumpe, sterilisere utstyr, gi flaske eller kopp i tillegg. Pumping over tid kan være hardt arbeid, uansett om man fullpumper eller delpumper.

Noen ganger foreslås pumping som et alternativ eller tiltak ved ammeproblemer eller lite melk, uten at ammeproblemene utredes godt nok, uten at du følges godt opp underveis, og uten at helsepersonell følger med på om dette er for strevsomt for deg. 

I tillegg til risikoen for overproduksjon er det noen fagmiljøer som mener at pumping i seg selv kan bidra til en risiko for brystbetennelse. De mener årsaken er at at det kan skape ubalanse i bakteriefloraen når barnet ikke dier rett fra brystet, noe som de mener kan øke risikoen for bakteriell brystbetennelse.

Bør jeg pumpe for å finne ut hvor mye melk jeg har?

I sosiale medier er det mange mødre som viser fram x antall milliliter etter en pumperunde og kjøleskap og frysere fulle av melk. 

Det er lett å bli fascinert over hva kroppen kan produsere. Men det er også lett å bli demotivert hvis du selv aldri har vært i nærheten av å pumpe ut store mengder.

Det er en dårlig idé å pumpe for å se hvor mye melk du har, spesielt hvis du er redd for at du har for lite melk i utgangspunktet.

Å engste seg for hvor mye som eventuelt kommer ut, kan utløse stresshormonet adrenalin i kroppen, noe som hemmer utdrivningsrefleksen. Dette kan føre til at det kommer lite eller ingen melk ut.

Barnet får som regel ut mye mer enn pumpa. Det finnes mange eksempler på mødre som fullammer, men som likevel bare får ut dråper når de pumper.

Tidspunktet for pumping spiller også en rolle for hvor mye melk som kommer ut. Det varierer gjennom døgnet hvor mye melk du produserer.

Hva hvis jeg bare skal pumpe en gang i blant?

For noen kan det kreve litt trening å komme i gang med pumpingen.

Kanskje det kommer svært lite den første gangen du prøver? Pumpingen er avhengig av at utdrivningsrefleksen kommer i gang. Hvis du er stressa eller redd kan den bli midlertidig hemmet, og melken kommer ikke ut av brystet.

Håndmelking er et godt alternativ til pumping, og kan også være mer skånsomt for brystvortene dine.

Det kan være spesielt aktuelt med håndmelking hvis du ikke greier å amme på grunn av såre bryst eller hvis du bare en sjelden gang skal ta ut melk.

Det er ingen fasit på når det er best å ta ut melk, eller om det er best å gjøre det én gang, eller å samle opp litt gjennom dagene. De fleste har mest melk om morgenen, og noen bruker dette tidspunktet til å samle et lite overskudd.

Hvis du vanligvis bare ammer på ett bryst om morgenen, kan du pumpe på den ene siden samtidig som du ammer på den andre.

Hva hvis babyen er prematur eller syk?

Hvis barnet er født for tidlig, er sykt eller kanskje ikke kan ta brystet, kan det være behov for at du må starte opp melkeproduksjonen uten barnets hjelp, og at du må pumpe over lengre tid.

Hvis du må starte opp melkeproduksjonen med pumping, er det fint å komme i gang så fort som mulig etter fødselen.

For å få en best mulig stimulering anbefales det at du kommer i gang med håndmelking/ pumping innen seks timer etter fødselen.

Det er ikke sikkert at dine første forsøk på å pumpe/håndmelke ut melk vil gi de store resultater, men den lille mengden som kommer, er svært verdifull for barnet. 

Den første melken kalles råmelk (colostrum), og er spesielt rik på antistoffer og celler som kan bekjempe bakterier. Den er også viktig for barnets fordøyelsessystem, og dette er noen av grunnene til at den er så viktig for de nyfødte (og spesielt de premature og syke) barna.

Råmelk kommer som regel ikke i store mengder, og du kan risikere at de dyrebare dråpene blir sittende fast inne i pumpa. Derfor er håndmelking å foretrekke i starten, før den modne melka kommer i større mengder.

Hvis du ikke har barnet ditt hos deg og kan få ammet, bør du ta ut melk helst hver 2. til 3. time, minimum 6-8 ganger i døgnet. Hyppig tømming av brystet i begynnelsen øker melkeproduksjon både der og da, og på sikt.

Etter hvert som melkemengden øker kan du gå over til å bruke en pumpe om du ønsker det. Du kan også kombinere pumping og håndmelking.

Om du etter to-tre uker er kommet opp i en ønsket melkemengde kan du sannsynligvis kutte ned noe på pumpingen og likevel opprettholde en god melkeproduksjon. Her må du bare prøve deg frem.

• Amming av premature barn
• Amming av hjertesyke barn

Hvor mye melk bør jeg pumpe?

Behovet for morsmelk øker øker gradvis i løpet av den første måneden, frem til melkeproduksjonen er omtrent 750 ml per døgn. Dette skjer som regel når barnet er rundt én måned gammelt. Fram til barnet er seks måneder vil behovet holde seg på omtrent 7-8 dl pr døgn. Les mer her.

750 ml morsmelk per døgn tilsvarer litt over 30 ml per time. Som utgangspunkt kan du derfor beregne at barnet trenger 30 ml morsmelk per time du skal være borte, pluss litt ekstra i tilfelle barnet spiser mer, eller i tilfelle svinn.

Det er individuelle variasjoner, men når du skal beregne mengde pumpet melk til barnet kan du ta utgangspunkt i dette.

Det er viktig at barnet får bestemme når det skal få melk og hvor mye melk det drikker, og at den som gir flaske ikke tvinger melk i babyen.

• Hvordan mate babyen med flaske?
• Oppbevaring av morsmelk

Kan jeg pumpe for å øke melkeproduksjonen?

Har du et barn som ikke legger på seg slik det bør? Produserer du mindre melk enn barnet har behov for?

Da er det viktig at du får kartlagt hva årsaken kan være. Ta kontakt med helsesykepleier og/eller en ammehjelper for en vurdering omkring lite melk.

Ligger årsaken hos barnet, eller ligger den hos deg? Er dette et problem som kan løses, eller må du vurdere delamming?

Har du et sugevillig barn, er barnet den beste til å melke brystet. Så om det er mulig, kan det være mer effektivt å amme hyppigere enn å pumpe.

Har du et barn som av en eller annen årsak ikke dier optimalt, er du avhengig av ekstra håndmelking eller pumping for å øke produksjonen.

For å øke melkeproduksjonen anbefales det å ta ut melk fra brystet minst hver andre time.

Sett deg overkommelige og tidsavgrensede mål. Har du allerede gjort alt du kan for å øke produksjonen kan pumping være en ekstra belastning. Kanskje er det mer hvile du trenger, ikke enda flere pumpinger/amminger.

Fullpumper du? Da finner du mer informasjon om hvordan du kan øke melkemengden i artikkelen vår om dette. 

Hva er powerpumping?

⚠️ Du bør ikke powerpumpe hvis du allerede har nok melk, ettersom det kan gi overproduksjon.

Hvis noen ber om råd fordi de opplever å ha lite melk, så vil ofte «powerpumping» dukke opp som et tips.

Hvis du har for lite melk ut fra babyens behov, vil det vanligvis være enklest å «bruke» babyen for å øke melkeproduksjonen – for eksempel ved å amme oftere, og prøve vindusviskeramming og melkekompresjoner.

Men hvis du har en sugesvak eller lite dievillig baby, kan du vurdere å prøve powerpumping – i tillegg til at du får hjelp av ammekyndig helsepersonell til å utrede årsaken(e) til at babyen ikke klarer å stimulere brystet.

«Power pumping» betyr hyppig pumping, noe du gjør i tillegg til vanlig pumping/amming.

De fleste opplever at babyen i perioder dier oftere enn vanlig, noe mange opplever på kveldstid, og ved økedøgn eller økeperioder. Det gjør at brystene får beskjed om å lage mer melk. 

«Powerpumping» etterligner dette. 

Det finnes ulike fremgangsmåter, for eksempel denne:

• pumpe 20 minutter
• hvile 10 minutter
• pumpe 10 minutter
• hvile 10 minutter
• pumpe 10 minutter

Du kan prøve dette 1-2 ganger om dagen i 2-4 dager, og deretter evaluere om det har hatt effekt på melkeproduksjonen. Du kan også velge å gjøre dette hver 3-4 dag, eller et annet intervall som passer deg bedre.

En avgrenset periode med powerpumping over noen dager kan gi en midlertidig økning i melkeproduksjonen. Hvis du jevnlig gjentar powerpumpingen, kan du øke eller opprettholde melkeproduksjonen.

Du kan gjøre det over så mange dager som du ønsker, men det må balanseres ut fra tid, overskudd og kapasitet.

Du finner flere forslag i denne filmen på helsenorge.no:

Hva hvis det er blod eller puss i melken?

En vanlig årsak til blod i melken ​som du pumper ut kan være at du har en sprekk eller sår på brystvorten.

Av og til hender det at det kommer blod blandet med melken, selv om du ikke har sprekker og/eller rifter i brystknoppen eller smerter i brystet. Dette kan oppleves veldig skremmende, men kommer sannsynligvis av at det er et blodkar eller en polypp i melkegangene som sprekker.

Hvis man ammer, så vil man ofte ikke legge merke til dette.

Det kan virke som om det kommer mye blod, men litt blod ser alltid mye ut når det blandes i annen væske. Det slutter som regel å blø ganske raskt, og melken blir «normal» igjen.

Dette er ikke farlig for barnet, men noen barn kan bli kvalme og brekker seg om det er mye blod i melken.

Ta kontakt med lege dersom det skjer flere ganger og/eller dersom du har smerter eller ubehag i forbindelse med dette.

Hvis du har brystbetennelse eller abscess kan det være puss i melken. Det kan virke uappetittelig, men det er ikke farlig for barnet.

Les om oppbevaring av morsmelk.

Les om rengjøring av flasker og pumpeutstyr.

Tema

Utfordringer hos mor

Hvordan mate babyen med kopp?

Du kan mate barnet med kopp hvis det er behov for tillegg før ammingen er etablert.

Når kan jeg mate babyen med kopp?

Koppmating kan brukes i stedet for flaske hvis du skal gi små mengder utpumpet morsmelk eller morsmelkerstatning.

Denne måten å mate barnet på kan være nyttig hvis barnet er sugesvakt og/eller ikke dier etter fødsel. Men koppmating kan også brukes på eldre barn som skal mates utenom brystet i ny og ne.

Metoden er enkel å lære seg, og kan brukes både på fullbårne barn og premature.

Koppmating er mest aktuelt de første dagene etter fødsel. Koppmating over en lang periode kan være tidkrevende.

Hvordan mater jeg babyen med kopp?

1. Bruk toppen på ei tåteflaske, et medisinbeger, drikkebeger («nebbkopp») eller lignende.

2. Ha gjerne en serviett eller klut under barnets hake. Det er naturlig at babyen tar hendene mot munnen når hun skal spise.

3. Støtt barnet i en sittestilling. Barnet sitter godt i fanget med ryggen mot magen din.

4. Varm melken til 37 grader hvis barnet er prematurt eller nyfødt. Fyll koppen litt over halvfull.

5. Hell på koppen slik at melken nesten renner ut. Koppen kan holdes slik under hele måltidet.

6. Før kanten på koppen til barnets underleppe, og la barnet lepje i seg melken, som en katt. Ikke tøm melken i barnets munn. Du trenger ikke ta bort koppen selv om barnet slutter å drikke. La barnet selv bestemme hvor fort det vil ha melken.

Ta en pause i matingen hvis barnet trenger det, f.eks. hvis det stopper å spise, er urolig og gråter eller snur seg vekk.

Tema

Utfordringer hos mor

Amming og alkohol

Det er ikke påvist at det er skadelig for barnet at du som ammer drikker litt alkohol av og til. Helsedirektoratet baserer likevel sine anbefalinger på et føre-var-prinsipp, fordi de ikke vet hvor grensen går før barn tar skade av alkohol.

I denne artikkelen går vi gjennom forskning på området, opplyser om hva Helsedirektoratet anbefaler og hva som er gjeldende internasjonale anbefalinger omkring amming og alkohol.

Ammehjelpen gir ikke egne anbefalinger rundt temaet.

Kan jeg drikke alkohol når jeg ammer?

I svangerskapet går alkoholen gjennom morkaken til fosteret, og fosteret får samme promille som mor⁶, noe som kan være skadelig. Du bør derfor ikke drikke alkohol mens du er gravid.

Men hva med etter fødsel?

Når temaet alkohol og amming kommer opp, er det mange som bare har fokus på mengden alkohol i melka etter at man har drukket et glass eller to, og om det er skadelig eller ikke.

Informasjon rundt temaet bør inneholde flere nyanser.

Hvis en ammende mor drikker alkohol, vil alkoholen gå i melka, men barnet vil få i seg svært små mengder alkohol. Det er ikke påvist at det er skadelig for barnet at den ammende drikker litt alkohol av og til¹³.

Dette betyr imidlertid ikke at alkohol i morsmelk aldri kan påvirke barnet eller ammingen negativt.

Ettersom det ikke er etisk forsvarlig at forskere gir ammende mødre alkohol over lengre tid for å undersøke hvordan det påvirker barnet, så er det ikke mye forskning på området.

På grunn av dette er det ikke mulig å vite helt sikkert hvor grensen går for hvor mye alkohol et barn tåler å få gjennom morsmelk.

Helsedirektoratet anbefaler derfor at ammende bør vente med å drikke alkohol til seks uker etter fødsel og begrense inntaket i månedene etterpå. De baserer anbefalingene sine på et føre-var-prinsipp, nettopp fordi de ikke vet hvor lite som skal til før barn tar skade av alkohol.

Å drikke alkohol kan også redusere melkeproduksjonen, forsinke utdrivningsrefleksen, og påvirke barnets søvn – noe som kan være fint å ha i bakhodet når du skal ta et informert valg om du skal drikke eller ikke. 

Det er også viktig om du drikker mye og ofte, eller litt av og til. Daglig inntak av alkohol over tid kan skade barnets utvikling. Det kan også gi kortere ammeperiode¹³.

Det er ikke anbefalt å ta seg av babyen hvis man er påvirket av alkohol. Alkohol kan gjøre deg mindre sensitiv overfor barnets signaler.

Det er heller ikke anbefalt at du sover i samme seng som barnet hvis du har drukket alkohol. Utfordringen er at samsoving ofte skjer, uansett om det var planlagt eller ikke.

Samsoving er i seg selv ikke farlig. Men uplanlagt samsoving der babyen for eksempel havner oppi senga sammen meg deg i løpet av natta etter at du har drukket alkohol, kan være farlig.

Alt dette kan du lese mer om lengre ned på denne siden.

Går alkohol over i morsmelk?

Alkohol går over i morsmelk. Alkoholkonsentrasjonen i morsmelk tilsvarer omtrent den man finner i mors blod^3,5. Barnets promille vil imidlertid bli lavere, fordi melken først drikkes og deretter fortynnes videre i barnets kropp³.

Mengden alkohol som finnes i barnets blod etter å ha blitt gitt alkoholholdig melk er svært liten.

Alkoholnivået i barnets blod, selv etter at du har drukket fire enheter og ammet mens alkoholkonsentrasjonen har vært på topp, vil ut fra en teoretisk beregning være 0.005%¹.

Studier har ikke vist noen medisinske konsekvenser hos barn som ammes der mor av og til drikker små mengder alkohol (1-2 enheter)^2,5,13 .

Hvilke råd gir Helsedirektoratet om amming og alkohol?

Rådene fra Helsedirektoratet³ gis ut fra et føre-var-prinsipp. De anbefaler at ammende kvinner bør være forsiktige med å drikke alkohol, fordi man ikke vet hvor grensen går for hva som kan være skadelig for barnet.

Rådene fra Helsedirektoratet kan oppsummeres i følgende punkter:

• Du som ammer bør unngå alkohol i de første seks ukene etter termindato og begrense alkoholinntaket i månedene etterpå. Årsaken til dette er at nyfødte barn er umodne, med minimal evne til å bryte ned selv små mengder alkohol.

• Du bør vente tre timer før du ammer barnet, etter å ha drukket ett glass vin/øl (én alkoholenhet). Promillen i morsmelken synker i samme takt som promillen din ellers.

• Få hjelp av en annen voksen til å ta seg av barnet hvis du har drukket alkohol.

Les mer på Helsenorge.no:

• Amming og alkohol
• Alkohol og helse

Hva er anbefalingene fra helsemyndigheter i andre land?

Sverige:

«Alkohol har inga positiva effekter för amningen. Enligt forskningen innebär det troligen inga medicinska risker för barnet om du dricker måttliga mängder alkohol när du ammar, det vill säga 1-2 glas vin eller motsvarande 1-2 gånger i veckan. Den mängd alkohol som barnet kan få i sig med bröstmjölken är mycket liten.» (kilde)

Danmark:

«Alkohol går i modermælken, og der er samme alkoholkoncentration i modermælken som i blodet. For hver genstand, du drikker, går der 2-3 timer, før alkoholen er ude af mælken igen. Du kan ikke fremme processen med at få alkohol ud af modermælken ved fx at malke ud. Det lille barn er sårbart over for alkohol. Vær tilbageholdende med alkohol, når du ammer. Et moderat forbrug af alkohol på få genstande om ugen bør ikke give anledning til ammeophør.» (kilde)

UK:

An occasional drink is unlikely to harm your baby especially if you wait at least 2 hours after having a drink before feeding. Regularly drinking above the recommended limits can be harmful for you and your baby. Aside from the known health risks of excessive alcohol to yourself, drinking too much can decrease your milk supply. It may also cause sleep, growth and developmental problems with your baby. (kilde)

USA:

«Not drinking alcohol is the safest option for breastfeeding mothers. Generally, moderate alcohol consumption by a breastfeeding mother (up to 1 standard drink per day) is not known to be harmful to the infant, especially if the mother waits at least 2 hours after a single drink before nursing.» (kilde)

Kan jeg sove med barnet etter at jeg har drukket alhohol?

Det er ikke anbefalt at du tar hånd om barn hvis du er påvirket av alkohol. Alkohol kan gjøre deg mindre sensitiv overfor barnets signaler.

Det er ikke anbefalt at du sover i samme seng som et barn hvis du har drukket alkohol.

Det er lett å tenke at du ikke skal sove med babyen din etter at du har drukket, spesielt hvis dette er noe dere vanligvis ikke gjør. Utfordringen er at samsoving ofte skjer, uansett om det var planlagt eller ikke.

Samsoving er ikke farlig, så lenge det er planlagt og dere følger anbefalingene.

Det er den uplanlagte samsovingen som kan være farlig, hvis du for eksempel plutselig sovner med babyen på sofaen, eller hvis babyen havner oppi foreldresenga i løpet av natta etter at du har drukket alkohol.

Les om tryggest mulig samsoving.

Påvirkes barnet av alkohol i morsmelken?

I 2014 presenterte en dansk forskergruppe en større studie der de konkluderte med at det ikke er noen grunn til at ammende ikke skal kunne drikke alkohol etter de samme anbefalinger som ikke-ammende¹.

Det har i etterkant av dette blitt stilt spørsmål ved om norske anbefalinger er blitt endret, men det er de ikke.

Helsedirektoratet baserer som nevnt sine anbefalinger på et føre-var-prinsipp, fordi de ikke vet hvor mye eller lite som skal til før barn tar skade av alkohol³.

Ammende anbefales av flere å være forsiktige med alkohol, både med tanke på påvirkningen alkohol kan ha på ammingen (utdrivingsrefleks, melkemengde), og spedbarnets søvn. ^2,3

En studie¹⁰ har vist at søvnen til spedbarnet ble forstyrret etter å ha blitt gitt morsmelk med alkohol. De første 3,5 timene sov barnet mer urolig og fikk mindre av den dype søvnen. Barna kompenserte for dette ved å sove mer de neste 20,5 timene, såfremt mor avsto fra alkohol de neste timene.

Melken kan også – på samme måte som hvis man for eksempel spiser hvitløk – endre lukt og smak når du har drukket alkohol⁹.

Kan alkohol påvirke melkeproduksjon og utdrivingsrefleks?

Alkoholinntak kan påvirke kroppens produksjon av ulike hormoner⁷. Påvirkningen av hormonene oksytocin og prolaktin er relevante for deg som ammer, fordi disse to hormonene er viktige for utdrivingsrefleksen og melkemengden¹.

Flere studier viser at alkohol forsinker utdrivingsrefleksen. Effekten ser ut til å være doserelatert, slik at den negative effekten på utdrivingsrefleksen øker parallelt med hvor mye du drikker^1,5. Allerede ved inntak av én enhet kan utdrivingsrefleksen hemmes noe⁵.

Ved store doser alkohol (tilsvarende ni «norske» enheter for en kvinne på 60 kg) [1], er det beskrevet at utdrivingsrefleksen kan hemmes fullstendig, slik at mor ikke får ut melk i det hele tatt⁵.

Alkohol kan også gi litt nedsatt melkeproduksjon i en tid etter inntak.¹ En undersøkelse av spedbarns diemønster etter at mor hadde drukket alkohol viste at barnet hadde høyere sugefrekvens det første minuttet ved amming etter at mor hadde drukket, men fikk samtidig i seg mindre melk⁹.

Effektene på melkeproduksjon og utdrivingsrefleks er ikke varige, og går over i takt med at alkoholen går ut av kroppen. Effektene blir kompensert for av kroppen innen 24 timer, såfremt du ikke fortsetter å drikke alkohol i løpet av denne tiden².

Kan alkohol i morsmelk være skadelig for barnet?

Som tidligere nevnt er det ikke vist at det er skadelig om du som ammende drikker litt alkohol av og til.

De langsiktige effektene av daglig alkoholinntak via morsmelk er usikre. Noe forskning tyder på at vekst og motorisk utvikling hos spedbarn kan bli negativt påvirket av én enhet alkohol eller mer daglig over tid, mens andre studier ikke har bekreftet disse funnene^13.

En undersøkelse av 400 barn viste en litt forsinket motorisk utvikling der mor ammet etter 1-2 (norske) enheter daglig over en lengre periode⁵.

Selv om det kun er må mengder alkohol i barnets blod etter at det har drukket melk med alkohol i, kan dette likevel påvirke barnet ved hyppig inntak^5,10.

Det er ikke fullstendig kartlagt hvorfor det er slik. Det antas at både spedbarns reduserte evne til å bryte ned alkohol, og en økning av stresshormonet kortisol i barnets kropp, kan ha betydning⁵.

Ved høye doser alkohol daglig (over seks norske enheter daglig), er det vist at både barnets vekst og utvikling kan forstyrres i alvorlig omfang⁵.

Hvis du drikker mye alkohol i ammeperioden, er dette assosiert med kortere ammeperiode – med de negative helseeffektene dette kan ha for mor og barn. Dette er ikke nødvendigvis på grunn av en direkte sammenheng mellom alkohol og morsmelk, men kan også være assosiert med sosiokulturelle faktorer knyttet til levevaner.

Et reflektert forhold til alkoholbruk både for ammende og foreldre generelt, er derfor viktig for å legge til rette for et godt utviklingsmiljø for barnet⁵.

Helsedirektoratet anbefaler at rusmiddelbruk tas opp jevnlig på kontrollene på helsestasjonen i barnets første leveår¹¹.

Nettsiden avogtil.no har mer informasjon om foreldreskap og alkohol.

Vil alkoholen gå raskere ut hvis jeg pumper?

Alkoholen lagres ikke i melken. Det er derfor ikke nødvendig å pumpe og kaste melken før du kan amme igjen.

Som en hovedregel sier Helsedirektoratet^3,7 at du kan beregne at alkohol forbrennes med 0,15 promille i timen. For eksempel kan et glass vin gi en promille på 0,3 til 0,4.

Med en alkoholnedbrytning på 0,15 promille i timen, vil alkoholen være ute av blodet (og dermed også ute av melken) etter to til tre timer³.

Siden alkoholkonsentrasjonen i melken er den samme som i blodet, vil ikke pumping eller annen tømming av brystet gjøre at alkoholen går raskere ut av melken.

Alkoholen forsvinner fra melken samtidig som den forsvinner fra blodet, i takt med at den forbrennes i kroppen^5,8.

Men hvis du i løpet av perioden med alkohol i blodet ammer mye sjeldnere enn du normalt gjør, kan det være lurt å pumpe eller håndmelke litt for å unngå tette melkeganger og brystbetennelse.

Hva hvis jeg vil pumpe melk til babyen før jeg skal drikke alkohol?

Hvor mye morsmelk spedbarn trenger øker gradvis i løpet av den første måneden, frem til de når omtrent 750 ml per døgn. Fra 1-6 måneder holder døgninntaket seg ganske stabilt på denne mengden^3,4.

Når du skal beregne mengde pumpet melk til barnet kan du ta utgangspunkt i dette. Det vil imidlertid være individuelle variasjoner. Noen barn trenger mindre, andre mer.

Porsjonsstørrelsen vil variere. Ved hyppige måltider spiser kanskje barnet mindre hver gang, enn om det er lenge siden barnet har spist. 750 ml per døgn tilsvarer litt over 30 ml per time. Som utgangspunkt kan man derfor tenke omtrent 30 ml morsmelk per time siden sist gang barnet spiste.

For at barnet skal få melken passe raskt og ikke senere bli utålmodig ved brystet, kan være lurt at den som skal mate barnet gir melka på kopp eller med langsom flaskemating. Større barn som er begynt å drikke av tutekopp eller annen kopp/glass, kan også drikke morsmelken av denne. 

Noen ord til slutt

I 2018 publiserte NRK Folkeopplysningen et klipp om alkohol og amming, der de viser utdrag fra det som den gangen sto i Ammehjelpens artikkel om emnet. Vi ser at dette fortsatt deles i sosiale medier når spørsmål omkring amming og alkohol dukker opp.

I perioden før dette ble publisert på NRK, jobbet vi med en oppdatering av innholdet i artikkelen vår. Vi var så godt som ferdige, og ventet bare på informasjon fra norske helsemyndigheter. At innholdet var under oppdatering sto også tydelig i den gamle artikkelen.

Det hadde vært god presseskikk av NRK Folkeopplysningen å kontakte oss i produksjonsfasen, og før innslaget ble publisert, slik at vi fikk sjansen til å kommentere temaet.

NRK Folkeopplysningen tok utgangspunkt i samme forskning (fra den danske forskergruppen i 2014) som er omtalt i vår nåværende artikkel.

Men NRK fokuserte hovedsakelig på det forskerne formidlet om mengden alkohol i melka, og om denne mengden kan være farlig for barnet der og da – og lite på usikkerheten rundt potensielle langtidseffekter av høyt alkoholinntak over tid, andre negative effekter alkohol kan ha på ammingen (som også var nevnt i forskningen NRK refererte til) – eller at inntak av alkohol er en risiko i forbindelse med samsoving.

Vi mener at informasjon rundt amming og alkohol bør inneholde flere nyanser enn det som kommer frem i NRK Folkeopplysningen sitt klipp om temaet, og det er dette vi har prøvd å få fram i artikkelen du nettopp har lest.

Les mer: Om NRK Folkeopplysningen: Amming og alkohol (2018)

Tema

Utfordringer hos mor

Lecitin mot tette melkeganger

Tette melkeganger kan hos noen forebygges ved å ta kosttilskuddet lecitin.

Hva er lecitin?

Lecitin er en kjemisk forbindelse som finnes naturlig i mange matvarer, for eksempel i eggeplomme. Stoffet har en emulgerende virkning som blant annet utnyttes ved produksjon av majones når olje og vann skal blandes. (kilde: SNL)

Lecitin finnes i mye av den maten vi spiser, både naturlig og tilsatt for å emulgere for eksempel salatdressinger. Å emulgere vil i denne sammenhengen si å blande vann og fett.

Hvorfor lecitin?

Noen kvinner er mer utsatt for tette melkeganger enn andre. For disse kvinnene kan det være verdt å prøve et kosttilskudd som heter lecitin.

Å ta lecitin er en forebyggende behandling. Det hjelper IKKE når du har fått tette melkeganger, men det kan forhindre at det oppstår nye problemer.

Rådet om lecitin mot tette melkeganger er erfaringsbasert. Det betyr at mødre som har prøvd lecitin som en forebyggende behandling mot tette melkeganger har erfart at det fungerer. Det finnes ikke forskning som dokumenterer at det fungerer.

NB! Det er ikke anbefalt å ta lecitin for sikkerhets skyld – for eksempel i svangerskapet eller rett etter at babyen er født – før du vet om du faktisk trenger det.

Hvor mye skal jeg ta?

Doseringen er i følge Jack Newman fire kapsler á 1200 mg pr døgn, til sammen 4800 mg. Kommer det i pulver/granulat er doseringen en spiseskje 3-4 ganger daglig.

Hvis dette har effekt kan dosen, etter to uker uten tilstopninger, settes ned til tre kapsler om dagen. Hvis det fortsatt ikke er tilstopninger kan dosen ytterligere reduseres.

I en ny anbefaling om behandling av brystbetennelse fra Academy of breastfeeding medicine står det at daglig inntak av 5–10 gram solsikke- eller soyalecitin kan redusere betennelse i melkeganger og emulgere melken.

Er det trygt?

Rådet omtales i Guide to breastfeeding av Jack Newman fra 2000. Det nevnes også i det store oppslagsverket Breastfeeding and Human Lactation og i en ny anbefaling fra Academy of breastfeeding medicine. Enhet for amming (FHI) har laget et eget skriv om bruken av lecitin.

Det er ikke rapportert om bivirkninger hos mor eller barn i de kildene vi har tilgang til.

RELIS skriver: Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne anbefale bruk av lecitin ved amming. Med bakgrunn i utstrakt bruk av lecitin i matvarer, vurderer vi likevel risikoen for uheldig påvirkning av barnet som lav.

LactMed skriver: No scientifically valid clinical studies exist on the safety and efficacy of high-dose lecithin supplementation in nursing mothers or infants. (…) Lecithin is usually well tolerated and is considered to be «generally recognized as safe» (GRAS) by the U.S. Food and Drug Administration.

Tema

Utfordringer hos mor

Slutte å amme?

Du kan amme så lenge du vil. Heng deg ikke opp i en bestemt alder, men lytt til dine egne behov og ønsker. Det er normalt å kjenne både sorg og lettelse ved ammeslutt.

Når kan jeg slutte å amme?

Amming er verdifullt for deg og barnet ditt, uansett om du ammer i tre timer, tre dager, tre måneder eller tre år.

Helsedirektoratet anbefaler at barnet får morsmelk hele det første leveåret og gjerne lenger, dersom mor og barn trives med det.

Anbefalingen fra Helsedirektoratet er en anbefaling. Det er ingen som kan si hvor lenge du skal amme. Du kan amme så lenge du vil. Heng deg derfor ikke opp i en bestemt alder, men lytt til dine egne behov og ønsker. 

Synes du over lang tid at ammingen er vanskelig, stressende, mer plikt enn kos – eller at ammingen går ut over tilknytningen til barnet?

Da er det på tide å vurdere om du skal fortsette.

Det er du som bestemmer når det er på tide å slutte. Ingen andre.

Snakk med noen du stoler på hvis du trenger hjelp til å sortere tankene.

Hvis amming ikke er riktig eller mulig for deg, så skal du ikke trenge å rettferdiggjøre det. Du har rett til den hjelpen, støtten og informasjonen du trenger, uansett hvordan barnet ditt får melk.

Hvis du slutter å gi morsmelk før babyen er 12 måneder, må du gi morsmelkerstatning i stedet.

Må jeg slutte å amme?

Selv om det å slutte å amme for de fleste er en veloverveid avgjørelse, så er det dessverre noen mødre som slutter å amme fordi de får feil informasjon – og uten at de egentlig vil slutte.

Det kan oppleves både sårt og vanskelig hvis man i ettertid finner ut av at det ikke egentlig var nødvendig å avslutte ammingen.

Det er mulig å begynne å amme igjen etter ammeslutt, men det krever innsats fra både deg og barnet.

I de neste avsnittene tar vi opp de vanligste årsakene til at mødre tenker at de må slutte å amme, men som ikke nødvendigvis trenger å være årsaker til ammeslutt.

Har du fått god nok hjelp?

Mange ser ingen annen utvei enn å slutte – selv om de egentlig vil amme – fordi de ikke har fått tilstrekkelig støtte og veiledning ved ammeproblemer.

Helsepersonell skal hjelpe deg med ammeproblemer på lik linje med andre problemer du har med kroppen din. Dersom de ikke vet hvordan de kan hjelpe deg, kan de kontakte Enhet for amming, FHI.

Du kan også kontakte en ammehjelper hvis du ønsker hjelp til å fortsette å amme. Fullamming er ikke riktig for alle, men delamming og/eller pumping kan være et overkommelig alternativ.

Må du slutte å amme på grunn av medisiner?

Det går som regel an å amme med de fleste medikamenter, selv om pakningsvedlegget sier at det ikke er anbefalt. Pakningsvedlegget er skrevet av produsenten som tar alle forbehold for å unngå eventuelle søksmål.

Kontakt www.tryggmammamedisin.no eller be legen din kontakte RELIS . Disse gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell. Det er nesten alltid mulig å finne alternativer som er forenlig med amming hvis du ønsker dette.

Noen medikamenter er ikke mulig å kombinere med amming, for eksempel cellegift.

Hvis det ikke er mulig å amme med medikamentet, og du skal ta det over kort tid, så kan du opprettholde melkeproduksjonen ved pumping eller håndmelking i denne perioden, hvis du ønsker det.

Du finner mer informasjon i artikkelen vår om amming og medisiner.

Har barnet allergi eller intoleranse?

Noen får beskjed av helsepersonell om å slutte å amme, for eksempel fordi babyen har symptomer på allergi mot for eksempel kumelkproteiner fra mors kost i morsmelka.

Om dette er nødvendig kommer an på hvor alvorlige symptomer barnet har. I enkelte tilfeller kan ikke barnet få morsmelk før allergenene er ute av melka. Dette tar som regel ikke mer enn noen timer eller dager.

Men som regel kan ammingen fortsette hvis den ammende holder seg til et kosthold uten kumelkprotein, eller andre relevante allergener. Snakk med helsepersonell om dette.

Helsepersonell kan rådføre seg med Enhet for amming, FHI hvis de er usikre.

Mener andre at du bør slutte?

Andre har folk rundt seg som mener at det er på tide å slutte, for eksempel på grunn av alderen til barnet.

Mange som ammer barnehagebarn hadde ikke planlagt å gjøre det. Veien blir til mens man går, og det føles naturlig å bare fortsette.

Hvis du og barnet trives med ammingen, så kan dere fortsette med ammingen.

Noen ønsker å la barnet selv styre hvor lenge det ønsker å bli ammet.

Som regel vil en naturlig ammeslutt foregå over lengre tid, der barnet gradvis dier mindre og mindre, eller hopper over ammestunder som tidligere var viktige for barnet. ​

Les mer om å amme et barn som ikke lenger er en baby.

Har du hørt at det ikke er noen vits å fortsette?

Morsmelk slutter ikke å være sunt for barnet, uansett hvor gammelt barnet er. Enkelte av antistoffene konsentreres i melka når barnet blir eldre, spiser annen mat og melkeproduksjonen går ned.

Dette hjelper immunforsvaret til barnet og gjør ofte forløpet mildere om hun skulle bli syk.

Les mer om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Det har også helseeffekter for deg å amme, og gir lavere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer.

Det er likevel viktig å huske på at dette gjenspeiler at man ser på større grupper av kvinner i et folkehelseperspektiv. Amming er bare én av faktorene som kan påvirke risikoen vi har for å få ulike sykdommer.

Tenker du at du må slutte å amme fordi du skal begynne å jobbe igjen?

Det er i de aller fleste jobber mulig å kombinere amming med jobb. Unntak kan være hvis du er borte fra barnet i mange dager eller uker i strekk.

Noen pumper eller ammer på jobb, mens andre ammer fritt når de er med barnet ellers i døgnet. Det er individuelt hva som fungerer best.

Husk at du har krav på ammefri og tilrettelegging.

Les mer om ammefri.

Les mer om å kombinere amming og jobb.

Hva hvis barnet ikke vil ammes mer?

Hvis barnet plutselig en dag vegrer seg for å ta brystet, er det lett å tenke at det er slutt på ammingen fordi barnet «ikke vil mer».

Men denne typen plutselig vegring er som regel brystvegring – en forbigående fase hos barn som er under 18-24 måneder gamle. 

Hvis du ønsker å fortsette, kan du fortsette å tilby brystet, uten å presse. Da vil barnet som regel finne veien tilbake igjen.

Hvis du ønsker å slutte å amme når barnet er i en slik fase, kan du bare slutte å tilby brystet.

Hvordan slutter jeg å amme?

Når du har bestemt deg for å slutte å amme, så vil metoden være avhengig av mange faktorer, blant annet alderen på barnet, hvor stor melkeproduksjon du har, og hva som er årsaken til at du vil slutte.

Snakk med en ammehjelper eller helsesykepleier hvis du er usikker på hvordan du bør gå fram.

Vi anbefaler en gradvis avvenning, uansett alder på barnet.

På denne måten får både brystene, melkeproduksjonen og hormonene dine tid til å tilpasse seg, og barnet får tid til å venne seg til at det finnes andre måter å dekke behovene for mat, trøst og nærhet på.

Barnet trenger også tid til å venne seg til ny kost/fast føde. Det er bra for barnets fordøyelse at det fortsatt får en del morsmelk når ny mat introduseres.

Avvenningen og overgang til annen mat enn morsmelk skal tilpasses barnets alder og ernæringsbehov.

Barn under fire måneder må få morsmelkerstatning i stedet, mens barn over fire måneder kan få fast føde i tillegg til morsmelkerstatning.

Morsmelk eller morsmelkerstatning skal utgjøre hoveddelen av barnets kosthold fram til det er 12 måneder gammelt.

Du har krav på veiledning og oppfølging fra helsepersonell omkring flaskemating, på lik linje med mødre som ammer.

Les om flaskemating.

Les om morsmelkerstatning.

Les om morsmelkerstatning hos Helsenorge.

Rett etter fødsel?

Noen ganger er det nødvendig å stoppe melkeproduksjonen rett etter fødsel, eller i løpet av de første dagene. Det kan for eksempel være hvis du har:

• mistet barnet ditt før eller etter rett etter fødsel.

• en sykdom eller tilstand som gjør at du må ta medisiner over lang tid som ikke er forenlige med amming eller pumping, for eksempel cellegift.

• en sykdom eller psykisk tilstand som gjør amming eller pumping umulig.

Det finnes også flere andre årsaker.

Les mer i artikkelen vår om å stoppe melkeproduksjonen rett etter fødsel.

Er barnet yngre enn fire måneder?

Hvis du slutter å amme et barn som er mindre enn fire måneder anbefales det gradvis avvenning fra brystet, mens barnet venner seg til morsmelkerstatning. 

Jo mindre melk som tas ut av brystet, jo mindre melk produseres det. Start med å kutte ut en amming/pumping i døgnet, og erstatt dette måltidet med morsmelkerstatning.

Start med det måltidet hvor du opplever å ha minst melk. Gjør dette noen dager til melkeproduksjonen har stabilisert seg. Kutt ut enda en amming, og vent til produksjonen stabiliserer seg. Fortsett slik til barnet er fullernært på morsmelkerstatning.

Hvis avvenningen blir for brå, vil du kunne oppleve melkespreng. Jo fullere brystet er, og jo lengre tid det går mellom hver amming/pumping, jo mer får kroppen beskjed om å roe ned produksjonen. 

Men å gå lenge med melkespreng kan føre til tette melkeganger og brystbetennelse. Dette kan du forsøke å forebygge ved å kun amme eller pumpe på starten av måltidet, eller å bare håndmelke litt når du kjenner at det sprenger. 

Er barnet mellom fire og tolv måneder?

Hvis du slutter å gi morsmelk før babyen er 12 måneder gammel, må babyen få morsmelkerstatning i stedet. Snakk med helsestasjonen hvis du er usikker på hvor mye morsmelkerstatning du bør gi.

Bruk metoden som er beskrevet i avsnittet over for spedbarn under fire måneder, der måltider med morsmelkerstatning gradvis overtar for ammemåltidene.

Avled barnet med ekstra kosetid og andre aktiviteter. Mange opplever at barnet har en yndlings-amming, og det vil være naturlig å la den være det siste som kuttes ut.

Barn over fire måneder kan begynne med fast føde ved siden av morsmelk/morsmelkerstatning.

Er barnet 1-2 år?

Barn over ett år trenger ikke morsmelkerstatning i stedet for morsmelk.

For 1-2-åringen er det mye annet enn sult som gjør at barnet liker å die, på samme måte som hos yngre barn. Men ettersom barnet spiser annen mat i tillegg til morsmelken er det ikke næringen i morsmelk som er viktigst å erstatte. 

Bruk tid på venne barnet til andre måter å få dekket behovene sine for trøst, kos, nærhet og avslapning på. 

Det er fint å vente med ammeslutt til dere er i en rolig periode, og det ikke skjer andre endringer samtidig, for eksempel at barnet får ny seng eller nytt rom å sove på, er sykt, får tenner eller nettopp har begynt i barnehage. Å vente til andre endringer er innarbeidet er mer skånsomt for barnet.

Når tidspunktet for ammeslutt er riktig kan du bruke en strategi som du tenker vil fungere for deg og barnet. Kos mer enn vanlig med barnet. Avled med lek og aktiviteter. Det er viktig å være tålmodig og støtte barnet i løsrivelsesprosessen.

Noen barn i denne alderen har god språkforståelse, og det er mulig å snakke med dem om det som skal skje.

Noen sier at puppen er tom, og at barnet kan få noe annet han liker godt i stedet.

Ammestunder kan for eksempel byttes ut med kos i armkroken og en lesestund. 

Er barnet eldre enn 3 år?

Planlegg et tidspunkt sammen med barnet for når dere skal være ferdige med ammingen. Forbered barnet på forhånd, og minn det ofte om at det nærmer seg. Feir gjerne begivenheten sammen når barnet har blitt ammet for siste gang.

Kan jeg smøre brystet med noe som smaker vondt?

Innimellom er mammaen veldig klar for å slutte å amme, men barnet er ikke klart for å slippe puppen.

Tidligere kunne man i slike tilfeller få råd om å smøre brystknoppen med noe som smaker vondt/ekkelt/surt – for eksempel eddik, sitron, vademecum, go’negl osv – for at barnet selv skulle avvise brystet. Noen får også slike råd nå, og de kommer som regel via den eldre generasjonen.

Amming er for barnet forbundet med noe trygt og fint. Brystet representerer både melk, nærhet og kos.

Det vil derfor kunne oppleves både vanskelig og skremmende for barnet hvis brystet plutselig smaker ekkelt og blir forbundet med noe ubehagelig. De forventer en kjent, positiv følelse – men plutselig får de det motsatte, helt ut av det blå.

Vi anbefaler derfor ikke denne metoden, uansett alder på barnet.

Hvorfor er det viktig å trappe gradvis ned på amming eller pumping?

Vi anbefaler en gradvis avvenning, uansett alder på barnet.

På denne måten får både brystene, melkeproduksjonen og hormonene dine tid til å tilpasse seg, og barnet får tid til å venne seg til at det finnes andre måter å dekke behovene for mat, trøst og nærhet på.

Hormonene oxytocin og prolaktin er viktige for melkeproduksjonen på hver sin måte. De gir også en følelse av ro, velvære og avslapning. Hvis du slutter å amme brått, så kan det raske fallet i hormonnivået bidra til humørsvingninger og i verste fall depresjon. (ekstern lenke)

Ved å bruke litt lengre tid på nedtrapping vil hormonnivået justeres mer gradvis.

Hva gjør jeg hvis jeg må slutte raskt?

Akutte situasjoner, for eksempel at du blir syk og/eller må begynne med medisiner som ikke er forenelig med amming, kan gjøre at du plutselig må slutte å amme.

Viktig med gradvis nedtrapping

Selv om barnet ikke skal få din melk på grunn av medisiner eller andre årsaker, så er det best at du gradvis trapper ned på antall pumpinger for å unngå tette melkeganger, brystbetennelse og abscess. En altfor brå ammestopp vil kunne gi et raskt fall i hormoner, noe som kan bidra til humørsvingninger og i verste fall depresjon. (se avsnitt over)

Jo fullere brystet er, og jo lengre tid det går mellom hver amming/pumping, jo tydeligere får kroppen beskjed om å roe ned produksjonen.

Tidligere var det anbefalt å binde opp brystene med et skjerf eller lignende for å bremse produksjonen. Dette kan øke risikoen for tette melkeganger og brystbetennelse og anbefales ikke lenger. (ekstern lenke)

Du kan ha på en tettsittende BH, men det er viktig å ikke ignorere spreng og smerter.

Prøv i stedet å håndmelke litt, så sjelden som mulig, for å lette på den verste sprengen. Du kan også amme eller pumpe avhengig av grunnen til at du må avvenne og om barnet kan få melken eller ikke.

Hvor fort melkeproduksjonen går ned vil være avhengig av hvor mye melk du har og hvor ofte du ammet før avvenningen. De fleste opplever rask reduksjon i løpet av den første uken.

Urter og medikamenter

Hvis barnet ikke skal ha melken din, kan du prøve salvie for å redusere melkeproduksjonen. Det finnes pr i dag ingen forskning av god kvalitet som viser at salvie reduserer melkeproduksjonen, men i følge erfaring og folkemedisin kan salvie ha denne effekten. Du kan spise salvie som krydder, eller lage salvie-te.

Det er ikke anbefalt å bruke salvie dersom barnet skal drikke melken din.

Det er fordi salvie inneholder tujoner som er relativt giftige.

Peppermynteolje kan også redusere melkeproduksjonen hos enkelte.

Det finnes medikamenter som stopper melkeproduksjonen. Disse har bivirkninger som gjør at de ikke kan brukes av alle.

Snakk med legen din for å finne ut om dette kan være et alternativ for deg. Enhet for amming ved FHI har informasjon om dette beregnet på helsepersonell.

Hva gjør jeg hvis jeg vil slutte å amme om natta?

Du finner informasjon om nattamming og hvordan du kan slutte å amme om natten i artikkelen vår om nattamming.

Når blir melka helt borte?

Det er individuelt hvor lang tid det tar før melka blir helt borte. Det kommer an på hvor mye melk du produserte på det tidspunktet du begynte å trappe ned.

Det kan ta dager eller uker før det er så lite melk i brystene at du ikke får spreng eller ubehag.

Men det er ganske vanlig å kunne klemme ut dråper med melk i måneder (og noen ganger år) etter ammeslutt.

Kontakt lege hvis du er bekymret for noe omkring dette.

Hva hvis jeg må slutte å amme før jeg hadde tenkt?

Å bruke brystene til å amme barnet er viktig for de aller fleste mødre, på lik linje med at vi ønsker at kroppen vår skal fungere på andre områder.

Noen blir så fokusert på hva kroppen ikke kan gjøre hvis ammingen ikke fungerer at de glemmer å tenke på hva den faktisk får til av kroppskontakt, omsorg og kjærlighet.

For noen kan ammeproblemer og ammeslutt være starten på en depresjon eller forsterke en eventuell depresjon. For andre kan ammeslutt være det som hjelper dem ut av en depresjon.

Les mer om amming og depresjon.

Det er vanlig å kjenne på nederlag dersom du slutter å amme etter å ha lagt inn en god dose blod, svette og tårer.

Noen kan kjenne på en sorg over at det ikke ble slik de hadde håpet.

Noen er sinte.

Noen kjenner på lettelse.

Alt er like normalt.

Ikke alle som ikke kan amme syns det er vanskelig å ikke amme.

Men mange syns at det oppleves tungt å ikke kunne amme i et samfunn der amming er normen.

Dette kan være en sorg og et traume hos mange, som skal anerkjennes på samme måte som hvis man mister en annen funksjon som kroppen skal ha. Dette kan du lese mer om her (ekstern lenke)

Hvis dette gjelder deg, så er det viktig at du får hjelp til å sortere disse følelsene av noen som tar deg på alvor.

Uansett hva du kjenner på, så kan det være fint å snakke med noen som som støtter deg i avgjørelsene dine, og som anerkjenner innsatsen din.

Husk: Du har rett til støtte og informasjon uansett hvordan barnet ditt får melk.

Tema

Utfordringer hos mor

Sint eller lei deg i starten av ammestunden? (D-mer)

Har du noen gang opplevd å bli sint eller lei deg rett før utdrivningen av melk starter? Da kan du ha D-MER. Det er et forbigående fenomen som sannsynligvis henger sammen med utskillelsen av hormoner.

Hva er D-MER?

D-MER er et lite kjent fenomen. Noen forveksler det med depresjon.

D-MER står for Dysphoric Milk Ejection Reflex – en ubehagelig følelse av nedstemthet, opprørthet eller aggresjon i større eller mindre grad, rett før utdrivningen av melk starter. Følelsene varer maksimalt noen minutter.

D-MER kommer sannsynligvis av et plutselig fall i nivået av signalstoffet dopamin i hjernen. Dopamin er det som øker når vi vanligvis føler velvære og lyst.

Det kan også skyldes et plutselig økt nivå av hormonet oksytocin.

Det enklere å takle det hvis du vet hva som skjer i kroppen, og at det ikke betyr at noe er galt.

Det er ikke en psykisk reaksjon på amming, eller at du misliker/hater amming.
Det betyr ikke at du er deprimert.

Hos mange forsvinner det før babyen er tre måneder, men noen kvinner merker det gjennom hele ammeperioden. Du trenger ikke oppleve det i senere ammeperioder hvis du får flere barn.

Det er din egen opplevelse av fenomenet som avgjør om vi kaller det mild, moderat eller alvorlig.

Hvordan oppleves D-MER?

• Det kommer plutselig, rett før utdrivningen av melk, og forsvinner igjen innenfor 30 sek – 2 minutter.

• Du kan føle deg lei deg, irritabel, gretten eller sint rett før utdrivningen (ikke alle kjenner selve utdrivningen).

• Det varierer hvor ofte du føler dette. Noen opplever det ved hver amming, noen bare av og til.

• Noen kjenner dette også ved pumping, men ikke alle.

• Det er en refleks kontrollert av hormoner. Du kan ikke kontrollere det selv.

• De siste årene har D-mer blitt satt i sammenheng med det som noen har valgt å kalle «Sad nipple syndrome» der også kvinner som ikke ammer kjenner på følelser av akutt tristhet, savn og hjemlengsel når noe berører brystknoppene. Det er ikke en medisinsk diagnose, men noe som har blitt beskrevet av flere kvinner.

Hvor kan jeg lese mer?

Breastfeeding Support: Negative Feelings: D-MER and Aversion

Australian Breastfeeding Association: Dysphoric Milk Ejection Reflex (D-MER)

www.d-mer.org

La Leche League Intertational: What is D-MER?

Kellymom: Depression or other negative emotions upon milk let-down (D-MER)

Tema

Utfordringer hos mor

Utdrivningsrefleksen

Utdrivningsrefleksen gjør at melka spruter eller drypper fra brystet. Dette hjelper barnet med å få ut melk fra brystet under amming. Utdrivningen kan hemmes midlertidig av stress og smerter, og den fremmes av ro og nærkontakt med barnet.

Hva gjør utdrivningsrefleksen?

Utdrivningsrefleksen setter i gang en utdrivning av melk fra brystet som varer i opptil noen minutter. Noen opplever at melka spruter, hos andre drypper det.

Ikke alle kjenner utdrivingen, men du kan kanskje merke at barnet i perioder svelger fortere?

Den første utdrivingen kommer innen et par minutter etter at du har lagt barnet til brystet. Det kommer en ny utdrivning ca hvert 10-15 minutt,  så lenge barnet ligger til brystet eller når du håndmelker/pumper.

Utdrivningsrefleksen hjelper altså til med å få melken ut av brystet. I tillegg lager barnet vakuum rundt brystet og bruker samtidig tunga i en bølgende bevegelse. På denne måten melker barnet brystet under amming – det suger ikke melka ut.

Selv om utdrivningen er over fortsetter det å komme melk, men den strømmer ikke like kraftig. Barnet kan gå over til å die med flere tak mellom hvert svelg, noe som er helt normalt. 

Det er dette som i hovedsak skiller amming fra flaskemating. Amming gir barnet en naturlig mulighet til å ta pauser og til å kjenne etter når det er mett.

Melk fra flaske kommer i en jevn strøm, og barnet stopper ofte ikke å suge før flasken er tom. Tungen er heller ikke i bruk på samme måte.

Flaskemating kan gjøre at barnet blir vant til en kontinuerlig melkestrøm. Dette kan føre til brystvegring og avvisning av brystet fordi melka ikke kommer like raskt og enkelt som fra flasken.

En metode kalt langsom flaskemating prøver å etterligne melkeflommen ved brystet – den kan du lese mer om her.

Hvordan merker jeg utdrivingsrefleksen?

Når brystet blir stimulert kan det ta opptil et par minutter før utdrivningen kommer i gang. Derfor dier barnet som regel i raske tak, og uten å svelge noe særlig i starten av ammingen.

Når utdrivningen starter skylles melken ut, nesten som en bølge. Da kan du høre og se at barnet svelger unna for hvert sugetak.

Når melkeproduksjonen er godt i gang kan utdrivningsrefleksen få melkespruten til å stå langt ut i rommet, for eksempel hvis barnet plutselig slipper brystet – men det er like vanlig å ikke oppleve dette.

Noen kjenner at utdrivningsrefleksen starter, andre ikke. Begge deler er normalt. De som kjenner den kan føle prikking og stikking i brystene når det skjer.

Noen opplever det som smertefullt og beskriver skytende eller skjærende smerter. Dette vil som regel bedre seg utover i ammeforløpet.

Noen kjenner bare utdrivingen innimellom, særlig når brystet er veldig fullt. Noen føler en form for en avslapning når melken slipper, og noen blir akutt tørste.

Enkelte mødre kan oppleve kvalme, hodepine, kløe og aggresjon i forbindelse med utdrivningen. D-MER er en forbigående nedstemthet rett før utdrivningen starter.

Hva er oxytocin?

Oxytocin er et hormon som styrer utdrivningsrefleksen. Når barnet dier sendes det signaler til hypofysen i hjernen om å frigjøre oxytocin.

Dette sørger for at den glatte muskulaturen rundt melkesekkene trekker seg sammen slik at melken presses ut i melkegangene og ut av brystet.

Oxytocin påvirker også livmoren din til å trekke seg sammen etter fødsel. Mange – særlig mødre som har født før – kjenner veldig godt at livmoren trekker seg sammen når barnet dier den første tiden etter fødsel.

Det kan være smertefullt og føles som rier eller menstruasjonssmerter, alt ettersom.

Oxytocin kalles også kjærlighetshormonet fordi det utskilles ved positiv berøring og gjør oss rolige og trygge.

Hva kan hemme utdrivningsrefleksen?

Stress og bekymringer

En av de vanligste grunnene til hemmet utdrivningsrefleks er stress og bekymringer.

Mange har en opplevelse av at melken blir borte eller at melkeproduksjonen blir lavere dersom de blir utsatt for stress eller andre påkjenninger.

Som regel skyldes dette at utdrivningen er midlertidig hemmet, og ikke at melka er i ferd med å forsvinne. Melkeproduksjonen stopper ikke over natta – det er en langsom prosess.

Utdrivingsrefleksen hemmes fordi stresshormonet adrenalin hemmer utskillelsen av oxytocin, som er hormonet som styrer utdrivningsrefleksen.

Men adrenalin brytes fort ned i kroppen, og den hemmede utdrivningsrefleksen vil være midlertidig.

Hvis du klarer å puste rolig og ta hånd om stresselementene så godt det lar seg gjøre, vil sannsynligvis utdrivningsrefleksen ganske kjapt få fart på seg igjen.

Andre grunner til hemmet utdrivningsrefleks

• Barnet kaver og stresser ved brystet
• Du er trøtt og sliten
• Du har smerter, for eksempel fra såre brystknopper, brystbetennelse, sopp, tilstoppede melkeganger eller utdrivningssmerter
• Raynauds syndrom
• Stort inntak av koffein
• Du fryser eller er kald
• Du har drukket alkohol eller er påvirket av andre rusmidler
• Stort trykk inne i brystet pga brystspreng eller melkespreng
• Du har vært operert i brystene, for eksempel brystreduksjon, brystløft eller innlegg

Hjelp! Det tar så lang tid før melka strømmer! Hva kan jeg gjøre?

Søk ro og gjør det så behagelig for deg som mulig. Gjør noe som får deg til å slappe av, puste rolig og senke skuldrene.

⛈Det er lett å bli stresset hvis barnet er urolig, gråter eller ikke vil ta brystet. Stress smitter over på barnet, men det gjør heldigvis ro også.

🌦Det er ikke alltid lett, men prøv å puste rolig. Det kan hjelpe deg til å bli rolig, noe som kan gjøre det enklere for barnet å finne roen.

🌤Så. Pust inn. Pust ut. Tell gjerne til fire mens du puster inn, og til åtte mens du puster ut. Eller et annet intervall som passer bedre for deg.

💦Hvis du klarer å få kontroll på pusten, så kan det også bidra til at melka flyter lettere.

⚡️Hvis du er stresset eller har smerter kan utdrivingen av melk hemmes midlertidig på grunn av stresshormonet adrenalin.

💛Utdrivingen fremmes av ro, kos og nærkontakt med barnet. Den styres av velvære- og kjærlighetshormonet oxytocin, som skilles ut når vi rører ved hverandre. Å finne ro gjennom å ta kontroll på pusten kan gjøre at det viktige oxytocinet får gjøre jobben sin med å hjelpe melka ut av brystet.

🌟En partner kan kanskje ikke dele på ammingen med deg. Men massasje, kos, favorittserien på tv, musikk og gode ord – og alt annet som gjør at du puster roligere – vil kunne gjøre små eller store underverker for ammingen og livet ellers.

Her finner du flere tips for å få melka til å strømme:

• Hvis du skal håndmelke eller pumpe kan det av og til være vanskelig å få i gang utdrivningsefleksen. Ha babyen i nærheten av deg, hvis det er mulig.

• Hvis du er borte fra barnet kan du se på et bilde eller film av barnet eller lukte på et klesplagg eller teppe som tilhører barnet. Sjekk også listen under, og prøv det som er relevant for deg.

• Ha barnet hud-mot-hud.

• Pust rolig inn og ut gjennom nesen. Tell til fire mens du puster inn, og ut mens du puster til åtte – eller et annet intervall som passer bedre for deg.

• Lag deg en rutine før amming som du kan assosiere med utdrivningen. Drikk for eksempel en kopp te, gjør spesielle pusteøvelser, eller sett på en spesiell sang du liker. Etter hvert kan dette gjøre at utdrivningen kommer i gang når du gjør rutinen.

• Varme omslag eller varmeputer før amming kan hjelpe. Du kan også ta en varm dusj/bad rett før amming/pumping, eller amm i badekaret.
• Massér brystene lett, for eksempel som vist i denne filmen fra Global Health media.

• Stryk/rull brystknoppene mellom fingrene.

• Cottermans håndgrep kan ofte sette i gang utdrivningen.

• Enkelte kvinner opplever bedret utdrivningsrefleks hvis de drikker svart te før amming. Svart te inneholder tein som kan virke krampeløsende.

• I noen tilfeller kan det være nødvendig å bruke en nesespray med syntetisk oxytocin.  Kontakt lege dersom du tenker at dette er aktuelt for deg.

• Bytt mellom brystene under amming dersom du ønsker å stimulere til oftere utdrivning. Dette kalles vindusviskeramming og kan brukes dersom barnet trenger mer melk eller er utålmodig ved brystet.

Hvordan vet jeg om jeg har sterk utdrivningsrefleks?

Det er ofte barnets reaksjon på utdrivingen som gir deg en indikasjon på at du har sterk utdrivning.

Vanligvis vil barnet svelge for hvert tak når melkestrømmen kommer, men ved sterk utdriving kommer det mer melk enn barnet klarer å svelge unna.

Barnet vil kunne hoste, gulpe, stresse med å svelge unna og dermed kave ved brystet. Dette resulterer ofte i at barnet svelger mye luft.

Etter hvert vil kanskje barnet forsøke å bremse melkestrømmen ved å knipe munnen sammen (føles som biting), dra i brystvorten og trekke seg unna.

Noen barn viser tegn til brystvegring og kvier seg for å die. Mye luft i magen og gulping etter måltider er ikke uvanlig. Noen ganger kan man høre klikkende lyder når barnet dier. 

Sterk utdrivingsrefleks er vanlig ved overproduksjon av melk.

Hva gjør jeg hvis utdrivningsrefleksen er veldig sterk?

• Amm i stillinger hvor utdrivningen må jobbe mot tyngdekraften, for eksempel tilbakelent ammestilling.
• Legg en flat hånd på oversiden av brystet med hånden liggende ca kant i kant med det brune området (areola), og klem ned. Da stenger du av noen av melkegangene slik at spruten blir mindre hard. Dette skal bare gjøres i kort tid mens barnet svelger unna i starten, før du slipper opp. Da deler du på en måte opp melkespruten i to omganger.
• Ikke hold for lenge – da kan du risikere tette melkeganger. 
• Liggende amming slik at overskuddet av melk kan renne ut av munnviken til barnet
• Amming med barnet sittende i fanget ditt
• Stimuler utdrivningen selv og la den første sterke spruten gå i en klut for du kobler barnet til. Dette kan føre til økt melkeproduksjon om du gjør det ofte.
• Amme hyppigere/ unngå melkespreng
• Regulere produksjonen dersom den sterke utdrivningen skyldes overproduksjon
• Pass på at barnet får rape godt underveis og etter måltidet

Tema

Utfordringer hos mor