Kan jeg fortsette å amme hvis jeg er gravid?

Du kan amme når du er gravid - med mindre du har komplikasjoner som øker faren for prematur fødsel. Spør jordmor eller lege hvis du er i tvil.

Kan jeg amme når jeg er gravid?

De aller fleste mødre kan fortsette å amme når de blir gravide igjen. Det finnes lite forskning på området, men det er ingenting som tyder på at amming under graviditet er skadelig, hvis svangerskapet forløper normalt.

Det er opp til deg om du vil fortsette å amme når du er blitt gravid igjen, eller om du vil slutte å amme.

Øker amming i svangerskapet risikoen for abort?

Det er en vanlig oppfatning at amming kan utløse en abort, noe som under et normalt svangerskap ikke stemmer.

Ammingen utløser hormonet oxytocin, som får livmoren til å trekke seg sammen. At livmoren trekker seg sammen og du får kynnere er helt normalt, og er kroppens måte å forberede fødselen på. Liknende sammentrekninger finner for eksempel sted når du har orgasme.

Når bør jeg ikke amme under graviditet?

Du bør ikke amme i svangerskapet dersom du har komplikasjoner som blødninger, stort vekttap, tidlige rier eller at det er fare for prematur fødsel. I disse tilfellene vil du sannsynligvis bli oppfordret til å ikke ha sex – og du bør heller ikke amme på grunn av stimuleringen brystene får når et barn dier.

Hvis du har lov til å ha sex vil du ofte kunne amme også. Snakk med jordmor eller lege hvis du er usikker. 

Hvordan kan ammingen påvirkes av graviditeten?

Noen vil kunne amme som vanlig gjennom en graviditet, uten at verken mor eller barn merker noen endringer.

Andre merker at brystene og brystvortene blir ømme, noe som kan gjøre ammingen smertefull. Dette er som regel mest merkbart i de første månedene av svangerskapet.

Du kan også produsere mindre melk under graviditeten, slik at det eldste barnet ikke har tålmodighet til å die. Andre barn bryr seg ikke om at mengden melk har gått ned og ønsker å fortsette å die likevel.

Det kan kjennes litt rart ut for deg å amme med tilsynelatende «tomme» bryst. Men det er ikke noe i veien for å fortsette å amme, hvis dere trives med det. Melkeproduksjonen vil ta seg opp mot slutten av svangerskapet og/eller etter fødselen.

Smaken på melka kan endre seg. Dette kan du lese om i et eget avsnitt lengre ned i artikkelen.

Råmelken som du produserer mot slutten av svangerskapet kan gi litt løs mage hos det eldste barnet.

Er det nok næring til alle tre?

Hvis du har et normalt kosthold og ikke er svært undervektig, så vil det være nok næringsstoffer til både deg selv, melken og det ufødte barnet.

Endrer smaken på melka seg?

I tråd med at melkemengden synker litt, kan også smaken på melken endre seg.

Næringsinnholdet i melken blir mer lik som når det er lite melk igjen i brystet, for eksempel når barnet er i ferd med å slutte å amme. Melken får mer fett og proteiner, mindre glukose og laktose og kan smake litt salt. Noen barn reagerer på dette, og vil ikke lenger ta brystet. Andre bryr seg lite og fortsetter som vanlig.

Endrer melkemengden seg under svangerskapet?

De aller fleste merker at melkeproduksjonen går ned når de blir gravide. Dette er helt normalt. Dette skjer som oftest i første trimester i svangerskapet.

Melkestimulerende tiltak, som økt tømming og stimulering av brystet, har mindre virkning enn normalt på dette tidspunktet. Melkemengden kan øke mot slutten av svangerskapet når du begynner å lage colostrum (råmelk).

Vil det være råmelk igjen til den nyfødte?

En gang mellom fjerde og åttende måned begynner kroppen å lage råmelk, og melken smaker igjen annerledes. Noen barn liker den ikke, mens andre ikke ser ut til å merke noen forskjell. Den siste måneden er det som regel ren råmelk som produseres.

Noen får høre at de må avslutte ammingen før fødsel fordi man ikke må «bruke opp råmelken» før den nyfødte kommer. Men dette trenger du ikke bekymre deg for.

Det er selve fødselen og at morkaka løsner som får melkeproduksjonen til å sette i gang for alvor. Da vil det først komme råmelk – helt uavhengig av om du har ammet eller ikke i svangerskapet – før det går over til mer moden melk etter 3-5 dager.

Kan jeg amme begge etter fødselen?

Noen fortsetter å amme begge barna etter fødselen. Så lenge minstemann har førsteretten på råmelka etter fødsel er det ingenting i veien for å fortsette å amme begge to.

Dette kalles tandemamming, noe du kan lese mer om i denne artikkelen.

Tema

Utfordringer hos mor

Hjelpebryst

Hjelpebryst kan være et alternativ hvis du ikke har nok melk og barnet trenger ekstra tillegg en periode. Når barnet suger stimuleres brystet samtidig som barnet får mat gjennom sonden på hjelpebrystet.

Hva er et hjelpebryst?

Hjelpebryst er et hjelpemiddel som ivaretar mange av ammingens fordeler samtidig som du har muligheten til å supplere med morsmelkstillegg eller pumpemelk.

Hjelpebrystet består av en tynn slange som tapes fast ved brystvorten i den ene enden, og med den andre enden i en beholder med melk. Du kan enten lage ditt eget hjelpebryst, eller kjøpe et ferdig sett på apoteket.

Hjelpebryst kan være en god måte å gi nødvendig tillegg på hvis du er brystoperert eller av andre grunn ikke produserer nok melk.

Hjelpebryst kan kanskje virke plundrete i starten, men som det meste annet kommer det seg med trening. Det er fint å ha en hjelper med seg i starten.

Du kan lage et hjelpebryst selv, eller kjøpe et ferdig sett på apoteket.

Hva er bra med å bruke hjelpebryst?

Ved bruk av hjelpebryst slipper barnet å bli introdusert for flaske, og nærheten i matesituasjonen ivaretas. Amming og tilleggsernæring blir gjort samtidig, slik at du slipper å styre med flaskemating/koppmating etter amming. Melkeproduksjonen får viktig stimuli samtidig som barnet får i seg mat, og trenger kanskje ikke stimulere produksjonen ytterligere.

Barn med hjertefeil, Downs Syndrom eller andre sykdommer som gir slappe muskler og sugesvakhet kan ha nytte av hjelpebryst. I disse tilfellene bør du bruke et kjøpe-hjelpebryst, fordi det kan klemmes på og øke melkestrømmen, slik at det blir lettere for barnet å få i seg melken.

Hvordan kan jeg amme med hjelpebryst?

Du kan velge mellom to løsninger:

1: Tape sonden til brystet slik at tuppen på sonden er ved
brystknoppen før du legger barnet til. Tuppen av sonden skal stikke en
anelse ut for brystknoppen før du legger barnet til. Når barnet tar tak,
vil brystvevet strekkes, og sonden og brystknoppen skal da ende omtrent likt. Blir sonden for lang, vil barnet brekke seg når den stikker ned i halsen, blir den for kort, vil den forsvinne mellom brystvorta og barnets gane. Lag en knekk på slangen. La melken først komme når eget bryst er tomt. Det kan du se ved at barnet tar lengre og lengre pauser mellom sugetakene. Ikke vent til barnet blir urolig eller sint før du kobler på melkestrømmen.

2: Legg til barnet. Når barnet ikke er sugevillig lenger på grunn
av lite melk, kan du stikke sonden inn i munnviken til barnet.
Hastigheten på melkestrømmen kan reguleres ved å heve og senke flasken.

Bruke gjerne en ammestilling der du får ene hånden fri, for eksempel modifisert vuggestilling eller tvillingstilling.

Hvis problemet først og fremst er at barnet er utålmodig ved brystet
fordi melken ikke kommer raskt nok, enten som følge av treg utdrivningsrefleks eller at barnet er sugeforvirret, vil det være bedre å bruke hjelpebrystet helt fra starten av måltidet.

Ideelt sett skal sonden ligge opp mot midten av ganen til barnet. Hold
sonden i riktig posisjon og klem brystet litt flatt så det blir lettere å
få barnet til å gape over. Det er ekstra viktig å få barnet til å gape skikkelig når du skal legge til med hjelpebrystet.

Før du legger barnet til er det lurt å slippe ned melk i sonden. Steng av sonden mens du legger til, så det ikke blir søl. Det kjøpte hjelpebrystet har små spalter i korken der du kan klemme fast sonden. Lag eventuelt en knekk på sonden.

Hvis barnet spiser tomt hjelpebrystet, er det også lurt å stenge av sonden, så det ikke suger i seg unødig luft.

Hvordan kan jeg lage hjelpebryst selv?

Klipp et lite hull i tuppen på flaskesmokken. Vær forsiktig så det ikke blir for stort. Det skal passe til sonden du bruker.

Bruk en sonde som er ca. 50 cm lang og ca. 2 mm tykk. Det er anbefalt å bruke en sonde som er fri for ftalater. Slike sonder kalles ernæringssonder og fås kjøpt på enkelte apotek.

Klipp av den ytterste spissen på sonden. Det sitter ofte et par hull øverst på slangen. Dette må klippes bort.

Tre sonden gjennom hullet i flaskesmokken fra innsiden.

Mål opp mot flasken så du ser hvor langt du skal trekke den igjennom. Enden av sonden skal rekke ned til bunnen av flasken når lokket er skrudd på.

Fest sonden på toppen av flaskesmokken med en tapebit så den ikke kan bevege seg opp eller ned i flasken. Det vil også forhindre melken i å renne ut hvis du skulle velte flasken.

Hvordan vaske hjelpebrystet?

Rengjør sonden/hjelpebrystet med en gang etter bruk. Skyll med kaldt vann. Vask med varmt vann og oppvaskmiddel og skyll grundig. Med hjemmelaget hjelpebryst bør du bytte sonde hver dag. Det ferdiglagede hjelpebrystet skal steriliseres hver dag, for eksempel kokes i minimum 5 minutter.

Kan hjelpebrystet brukes til å mate barnet på andre måter?

Hjelpebrystet kan tapes på en finger i stedet for på brystet. Dette kan være aktuelt hvis du har sår eller smerter som gjør at du ikke klarer å amme, eller hvis barnet ikke dier fra brystet.

Fingermating kan være fint hvis babyen trenger større mengder melk enn hva som er praktisk å gi på kopp, og du ønsker å unngå flaske.

Kan hjelpebrystet brukes til å etablere melkeproduksjonen ved adopsjon?

Adoptivmødre kan få i gang melkeproduksjon ved hjelp av hjelpebryst, enten bare ved hjelp av hjelpebryst (hvis du har ammet tidligere) eller i kombinasjon med hormonbehandling. Det er ikke alltid mulig å få i gang melkeproduksjonen eller å fullamme et adoptivbarn, men hudkontakt og nærhet er også viktige ingredienser i omsorgen for barnet.

Les mer om relaktasjon i denne artikkelen.

Tema

Utfordringer hos mor

Offentlig amming: Du kan amme hvor du vil og når du vil

Der du har rett til å være, der har du også rett til å amme. Så enkelt er det.

Noen kan nok tenke at det er selvsagt å skulle amme hvor som helst og når som helst i det offentlige rom – spesielt hvis man er et godt stykke ut i mammalivet og har ammet flere barn.

Men det er ikke alltid like enkelt for ferske førstegangsmødre.

Ved å amme hvor du vil og når du vil, så kan du gjøre det enklere for andre å gjøre det samme. Dette bekreftes i en studie av svenske, irske og australske mødre.

Kan jeg amme hvor jeg vil?

Noen lurer på om det er greit å amme i kirka, på restaurant eller på butikken. Noen har fått negative tilbakemeldinger fra andre, og er usikre på om de har gjort noe galt som ikke dekket seg mer til, eller gikk et annet sted.

Svaret er enkelt og greit:

Du kan amme hvor du vil og når du vil – uansett hvor gammelt barnet ditt er.

Der du har rett til å være, der har du også rett til å amme.

I Norge finnes det ingen lov som sier at det er forbudt å amme offentlig.

Barn som ammes har lov spise offentlig, akkurat som alle andre mennesker.

Amming er også mer enn mat. Du kan amme offentlig uansett om barnet ditt er sultent, tørst, trøtt, trenger kos og trygghet – eller en blanding av alt.

Hva hvis jeg syns det er skummelt å amme offentlig?

Det er ganske vanlig å føle seg litt utilpass de aller første gangene man plutselig må amme utenfor hjemmet: 

Babyen må ha mat NÅ, og du kjenner kanskje at du begynner å svette. Hvordan skal det gå uten den vante stolen og de vante putene? Hva hvis han slipper taket? 

Pust rolig. Det ordner seg. Om noen skulle se litt pupp eller melk, gjør det egentlig så mye? Årsaken til at vi har bryster er jo nettopp at de produserer melk til barna våre. Det er dessuten ganske lettvint å kunne gi melk direkte fra kilden. Og den som ikke tåler å se det, får se vekk. 

Med alt annet som er uvant – så gjelder det ofte bare å hoppe i det. Det går som regel bedre og bedre, og plutselig er amming noe man bare gjør, hvor som helst og når som helst. 

Mange kjøpesentre har egne ammerom. Du kan amme der hvis du vil, for eksempel hvis du kjenner at enten du eller barnet trenger litt skjerming. Men du kan også velge å la være.

Hva hvis barnet blir distrahert?

Noen barn blir lett distraherte av omgivelsene. De kan trenge mer ro rundt seg for å klare å konsentrere seg om puppen enn man kanskje får på en kafé.

Da kan det være greit å sette seg et sted med mindre styr, eller skjerme barnet med et tynt skjerf eller en stor gulpeklut, for eksempel.

Hvor lenge er det greit å amme offentlig?

De aller fleste norske kvinner som ammer ute blant andre folk får ingen negative reaksjoner – men mange positive. Det skulle også bare mangle. 

Men vi hører dessverre også historier om kjipe, unødvendige kommentarer og utdaterte holdninger omkring hva som regnes som «nødvendig», spesielt når barnet som ammes ikke lenger er en baby.

Det er du som avgjør om og når barnet ditt trenger å ammes. Det er du som bestemmer om du vil sitte åpent, eller gå et annet sted.

Husk dette, uansett om barnet ditt er tre uker eller tre år: 

Der du har rett til å være, der har du også rett til å amme. Så enkelt er det.

Ps. Til deg som lurer på hva vi mener med «uansett hvor gammelt barnet er»:

De fleste barn mister evnen til å die (altså den bølgende bevegelsen som får ut melka) i god tid før melketennene faller ut, og det er veldig få barn som blir ammet til skolestart.

Her kan du lese mer om «langtidsamming».

Denne lille filmen på fire minutter er laget av en britisk forfatter. I Storbritannia er verken amming eller offentlig amming like vanlig som i Norge.

Filmen handler blant annet om å føle seg ukomfortabel med å amme offentlig. Og om å tørre å gjøre det likevel. Anbefales 🎬💛

Vil du lese mer om offentlig amming?

Ida Jackson: Nei, jeg kommer ikke til å rulle inn puppen

KK.no: Dine ammerettigheter i Norge

Kilden kjønnsforskning: Amming i offentligheten. Når den sexy puppen blir babymat

Tema

Utfordringer hos mor

Brystskjold / ammeskjold

Om brystskjold er et godt hjelpemiddel eller ikke kommer an på hvilke problemer du prøver å løse.

Hva er et brystskjold?

Brystskjold er en myk silikonhette som settes over brystknoppen og areola. Mange bruker dem som lindring ved såre brystknopper, eller hvis barnet har vanskelig for å få bra tak, for eksempel ved innadvendte brystknopper og hos for tidlig fødte barn eller barn med Downs syndrom.

Brystskjold kalles også ammeskjold.

Hva er ulempene med brystskjold?

Det er usikkert om brystet blir stimulert like effektivt med skjold, og og noen opplever at utdrivingsrefleksen kan hemmes. I tillegg kan skjold øke risikoen for tilstoppede melkeganger fordi skjoldet kan gjøre at brystet ikke tømmes tilstrekkelig.  

Når bør brystskjold i utgangspunktet ikke brukes?

• Såre brystknopper
• Brystspreng

Såre brystknopper kommer som regel av et dårlig sugetak hos barnet eller en ikke-optimal ammestilling. Det kan være fristende å bruke brystskjold for å avlaste sårene.

Bruk av brystskjold alene vil ikke hjelpe på årsaken til at du fikk sår, men noen kan oppleve lindring av smerten. Hvis du klarer å endre sugetaket slik at brystknoppen havner bak mot den bløte delen av ganen, vil sårene sannsynligvis gro i løpet av noen dager.

Det kan også hjelpe å endre ammestilling slik at brystknoppen slipper å bli belastet på samme sted hver gang. Du kan lese mer om årsaker til og behandling av såre brystknopper i artikkelen vår om dette.

Brystspreng er forbigående og starter ofte 2-4 dager etter fødselen, samtidig som melkeproduksjonen går over i en ny fase. Det er ikke er det samme som melkespreng. Brystspreng skyldes ødemer, og kan gjøre brystet sprengt slik at det blir vanskelig for barnet å få tak.

I stedet for brystskjold er det bedre å bruke Cottermans håndgrep og håndmelke litt for å gjøre brystet mykere og enklere for barnet å få tak på. Hyppig amming lindrer denne tilstanden.

Når kan det være riktig å bruke brystskjold?

Noen ganger kan skjold være det som redder ammingen. Noen bruker skjold en kort periode for å komme over en kneik, mens andre bruker skjold gjennom hele ammeperioden uten problemer.

Ved flate eller innadvendte brystknopper, kan brystskjold hjelpe barnet med å få tak på brystet. Etter en tid med amming kan vevet tøyes, brystknoppene blir dermed dratt mer ut, og skjoldet blir overflødig.

Dersom andre tiltak er prøvd uten suksess, kan skjold hjelpe for tidlig fødte barn og barn med svak muskelmotorikk, som barn med Downs syndrom. I disse tilfellene blir ofte brystskjoldet brukt i en overgangsfase fram til barnet klarer å die direkte fra brystet.

Hvordan setter jeg på brystskjoldet?

Bruk brystskjold i riktig størrelse. Det er viktig at skjoldet passer til brystknoppen, slik at det klemmer rundt brystknoppen for optimal stimulering. Det skal ikke sitte løst.

Har du flate brystknopper som gjør det vanskelig å avgjøre hvilken størrelse som passer, kan du klemme med to fingre mot hverandre på areola med brystknoppen i senter. Da vil knoppen markere seg mer ved å trekke seg innover eller komme litt ut, og det er lettere å se konturene av den.

Stimuler gjerne utdrivningsrefleksen på forhånd.

Vreng brystskjoldets «vinger». Selve tuppen skal ikke vrenges helt, men den kan enten dyttes så mye inn at den blir stående inne (bilde 1) eller du kan holde den vrengt med fingrene så åpningen utvider seg godt (bilde 2). Da får du samtidig godt grep med fingeren på hullene.

Dette gjør at åpningen på skjoldet blir trukket litt ut slik at det lager vakuum når skjoldet settes på.

Det ideelle er at brystknoppen trekker seg ut i skjoldet – med minst mulig tomrom mellom bryst og brystskjold.

Lim eventuelt fast skjoldet med fet krem eller vann.

Stimuler barnet til å gape høyt med tuppen av skjoldet mot barnets nese/overleppe. Barnet skal ha hele tuppen/tuten på skjoldet inne i munnen, leppene skal omslutte bunnen på skjoldet så du ikke ser noe av tuppen/tuten. Den skal heller ikke bevege seg ut og inn av barnets munn når barnet suger.

Stryk eller masser gjerne brystet under ammingen, slik at det blir ekstra stimulert. Noen ganger kan det hjelpe å gjøre melkekompresjoner etter at den første utdrivningen er over for å hjelpe ut mer melk.

Følg opp med ekstra vektkontroller på helsestasjonen. Det er ikke alle barn som gir uttrykk for at de tar til seg for lite melk.

Hvis du har lav melkeproduksjon er det fint å stimulere brystet ekstra ved håndmelking eller pumping noen ganger om dagen. Dette er spesielt viktig dersom ammingen startes opp med bruk av skjold.

Hvordan vasker jeg skjoldet?

Etter bruk skal skjoldet skylles i kaldt vann, deretter i varmt vann og legges i en ren boks. Skjoldet bør kokes en gang pr. døgn i ca. 5 min.

Hvordan slutter jeg med brystskjold?

Noen barn får lettere tak på brystet når de har vokst litt og munnen er større, samt at evnen til å holde vakuum rundt brystet er bedret. Barn som har klippet tungebåndet vil også lettere kunne die på et bryst uten skjold.

Om du har flate eller innadvendte brystknopper, kan de etter en tid med amming ha blitt mer utadvendte, og skjoldet kan kanskje være unødvendig. 

Når dere skal forsøke amming uten skjold kan det være en god ide og starte på nytt, med barnet hud mot hud. En god stilling er tilbakelent ammestilling. Pass på at både du og barnet er avslappet, og la barnet få bli kjent med brystet på nytt.

Du bør ligge eller sitte komfortabelt med barnet tett inntil seg, la barnet selv vise interesse og forsøke å få barnet til å gape høyt. Det er en fordel å stimulere utdrivningsrefleksen før barnet  legges til, slik at melken er tilgjengelig og barnet får smake og lukte på melken. Du kan håndmelke noen dråper som barnet får smake på for å stimulere barnet til å gape, ta tak og svelge.

Det kan også hjelpe med korrigering av ammestilling og barnets posisjon ved brystet. Noen barn kan da ta brystet fint uten skjold.  

Du kan også legge barnet til på vanlig vis med skjoldet. Når barnet har diet en stund og melken har begynt å renne, kan du koble barnet fra brystet og fjerne skjoldet før du legger barnet til på nytt uten skjold. Da har brystknoppen blitt dratt litt ut inne i skjoldet, og det kan være lettere for barnet å ta tak i brystet. 

Etterhvert kan du prøve hele måltidet uten skjold. Dersom barnet blir urolig, begynner å kave/gråte hvis du prøver uten skjold, kan det være lurt å roe barnet ned, legge til med skjold og heller prøve igjen uten skjold ved neste amming.

Ved bruk av skjold blir barnet vant til en tydelig stimulering oppe i ganen, og det kan synes det er uvant å bare kjenne et mykt bryst i ganen. Det er derfor viktig å forme eller spisse brystet slik at det blir lettere for barnet å ta tak, og at babyen får mye bryst i munnen.

Husk at barnet kan trenge tid for å venne seg av skjoldet. Det er ikke sikkert det er gjort over natta.

Føler du at barnet tømmer brystet dårlig, så sørg for å stimulere utdrivningsrefleksen før du legger barnet til med skjold og hjelp tømmingen av brystet ved å gjøre melkekompresjoner mens barnet dier.

Tema

Utfordringer hos mor

Amming etter brystoperasjoner

Hvis du er brystoperert er du mer utsatt for å få problemer med ammingen enn andre kvinner. Noen mødre kan fullamme med litt ekstra oppfølging i starten, mens for andre vil delamming være det beste alternativet.

Hva er viktig å tenke på?

Det er mange årsaker til at bryster blir operert. Hvis du har lyst til å amme, er det absolutt muligheter for det, til tross for at brystene har vært gjennom et større eller mindre inngrep.

Det kan hende at både du og babyen trenger ekstra oppfølging allerede på sykehuset. Husk derfor å informere om at du er brystoperert allerede under svangerskapet. Be gjerne personalet notere det i journalen når du legges inn på sykehuset. Ikke vær redd for å spørre om hjelp.

Hvordan komme best i gang med melkeproduksjonen?

Det er viktig at du kommer raskt i gang med stimulering av melkeproduksjonen etter fødselen. Det er er fint om du får lagt barnet til så fort det lar seg gjøre.

Er du og barnet av en eller annen grunn adskilt, er det nok om du med rene hender ruller på brystknoppen til den knopper seg den første timen.

Etter et par timer bør du enten få barnet til å suge eller starte håndmelking, fordi dette sikrer at produksjonen kommer fort i gang.

Håndmelking er effektivt mens du ennå har råmelk og anbefales fremfor pumping, spesielt i starten.

Det viktig at barnet får ligge til brystet så mye som mulig de to første døgnene. Du kan håndmelke hvis barnet ikke vil die.

Er det vanlig å ha problemer med utdrivningsrefleksen?

Brystopererte kvinner opplever ofte problemer med utdrivningsrefleksen. Dette kan løses seg ved å få resept på nesespray med syntetisk oxytocin som fremmer utdrivningsrefleksen.

Det kan faktisk være nødvendig å bruke den flere ganger under hver amming dersom du ikke produserer nok oxytocin selv. Oxytocin er det hormonet som setter utdrivningsrefleksen i gang.

Hvordan kan brystreduksjon påvirke ammingen?

De fleste kvinner som har forminsket brystene er operert med en ammebevarende teknikk: Store deler av brystvevet på undersiden av brystet og inn mot underarmene blir fjernet. Det legges et snitt rundt brystknoppen og hele veien ned langs en «stilk». Brystknoppen blir så trukket høyere opp på brystet enn der den var.

Når brystet så syes sammen igjen, så syes det en innvendig søm rundt hele areola. Dette medfører at opptil 50 prosent av melkegangene samt en del av nervebanene til brystknoppen dessverre kan være skadet. Dette, i tillegg til at mindre brystvev, er hovedårsaken til at noen kvinner får problemer i etterkant av denne typen reduksjon. 

Brystene er ofte såpass mye påvirket hos de som har gjennomført brystreduksjon, at de fleste vil ha måtte gi barnet tilleggsernæring, ihvertfall i perioder. Les mer om delamming i artikkelen vår om dette.

Hvordan kan implantater påvirke ammingen?

Ved implantater brukes forskjelllige operasjonsteknikker. Ikke alle gir tydelig arrvev. Noen implantater er lagt inn med et snitt under areola, andre med et snitt under brystet. Kvinner som har fått implantater har vanligvis færre ammeproblemer enn de som er brystredusert.

Det kan hende du som har implantater vil merke at du har mindre lagringskapasitet enn du normalt ville hatt, men dette kan du løse ved å amme litt oftere. De fleste som har implantater opplever heldigvis en ukomplisert amming.

Hvis årsaken til at du valgte å få lagt inn implantater var tubebryster, så vil du sannsynligvis ha problemer med melkeproduksjonen. Delamming er i såfall et supert alternativ.

Må jeg gi tillegg?

Det er individuelt om du bør gi tillegg. Det kommer an på hvilken type operasjon du har hatt, om det er fjernet mye kjertelvev, og så videre. Snakk med helsepersonell om dette.

Så lenge du produserer råmelk, så holder dette som regel for friske, fullbårne barn de første dagene.

Dersom det er behov for tillegg etter de to første døgnene, er det lurt å begynne med ørsmå mengder etter amming. Øk på hvis det er behov.

Gi melken med kopp eller hjelpebryst slik at barnet ikke blir vant til rask melkestrøm fra flaske. Hjelpebryst kan være et godt hjelpemiddel dersom melkeproduksjonen trenger ekstra stimulering.

Ikke øk for mye på mengden, og følg opp med veiing slik at du finner balansen mellom hvor mye tilleggsernæring barnet trenger og hvor mye du har selv. La barnet få den melken du har ved å alltid amme først. Husk at dette varierer gjennom hele ammeperioden.

Noen greier å få opp produksjonen ved hyppig amming, og kan da kutte ned på tilleggsernæringen.

Hva hvis jeg bare har ett bryst?

Noen har bare ett bryst som fungerer, for eksempel på grunn av brystkreft eller andre operasjoner.

Brystene produserer melk uavhengig av hverandre. Du kan derfor som regel fullamme med ett fungerende bryst, på lik linje med mødre som fullammer tvillinger eller flere barn.

Fullamming på én side er ikke nødvendigvis mulig (eller ønskelig) for alle det er aktuelt for. Men for veldig mange vil det fungere helt fint – selv om det kan gjøre alt mer sårbart når det bare er én pupp man kan stole på. 

Hvor finner jeg mer informasjon?

Her finner du en god og informativ artikkel på engelsk: Breastfeeding with implants.

Breastfeeding after breast and nipple surgeries er en god kilde til informasjon. De har også en lukket gruppe på Facebook.

Vår danske søsterside Ammenet har en fin informasjonsside om temaet.

Tema

Utfordringer hos mor

Kan jeg farge håret, male, ta tatovering eller botox når jeg ammer?

Du kan med noen forsiktighetsregler både farge håret, male eller ta en tatovering mens du ammer. Botox bør bare brukes dersom det er medisinsk nødvendig.

Kan jeg ta tatovering?

Å ta en tatovering kan innebære en risiko for infeksjon med påfølgende bruk av antibiotika.

Det er ikke forsket på om fargestoffene i tatoveringen påvirker barnet som ammes. Men til tross for at mange ammende er tatoverte er det er ingen rapporter om at dette er et problem.

Mer informasjon:

• Breastfeeding Support
• LLLI International

Kan jeg fjerne tatoveringer mens jeg ammer?

Du bør vente med laserbehandling for å fjerne tatoveringer til du er ferdig å amme. Det er fordi man ikke vet i hvilken grad dette påvirker morsmelken og barnet.

Når laser brukes for å fjerne en tatovering sprenges blekket i bittesmå biter som kroppens immunforsvar deretter skal ta seg av. Dette betyr at det kommer blekk i blodet.

Det er ikke forsket på i hvilken grad disse partiklene går over i morsmelk, og hvordan det potensielt kan påvirke barnet. Derfor har man en føre-var holdning, og det anbefales derfor at du har sluttet å amme før laserbehandlingen.

Dette er hentet fra artikkelen om tatovering fra Breastfeeding Support USA.

Artikkelen om tatovering fra La Leche League International sier det samme.

Kan jeg farge håret?

Permanentløsninger, hårfargingsprodukter osv. er komplekse produkter som består av en rekke ulike kjemiske forbindelser. Men disse produktene blir i svært liten grad tatt opp i huden.

RELIS konkluderer derfor med at bruk av hårfargeprodukter under graviditet og amming anses som trygt for foster og barn som ammes.

Kan jeg male og pusse opp?

Du kan male, men velg vannbaserte produkter (unngå white spirit og lynol) og unngå det behandlede rommet inntil malingen er tørr.

Husk at det diende barnet i utgangspunktet er mye mindre utsatt enn et foster. At du ikke føler deg påvirket på noen måte er også en indikasjon på at konsentrasjonen i morsmelken ikke er høy.

Rådene er basert på et føre-var-prinsipp. Det finnes ikke konkrete forskningsresultater som tilsier at oppussing med løsemiddelbaserte produkter medfører forgiftningssymptomer hos det diende barnet.

Kan jeg ta botox?

RELIS konkluderer med at Botulinumtoksin A (Botox) kun bør brukes i migrenebehandling under amming når spesialist anser det medisinsk nødvendig, og det ikke finnes andre tilfredsstillende behandlinger.

Hvor mye går over i melken?

Det er et altoverskyggende prinsipp at en hver avgjørelse om å begrense eller fraråde amming må være begrunnet med at risikoen for barnet er større enn fordelene ved amming.

Mange kvinner har imidlertid en urealistisk forestilling om hvor stor overgangen av substanser er til morsmelk.

For å sammenligne med overgangen av legemidler til morsmelk er overgangen av de fleste legemiddelsubstanser mindre enn 1 % av mors dose (etter justering for vektforskjellen mellom mor og spedbarn).

Vær imidlertid oppmerksom på at premature og helt nyfødte barn er mer følsomme enn litt eldre diebarn.

En annen vanlig misforståelse er at kvinner tror de må pumpe ut og kaste melken etter at de eksponert for en fremmed substans fordi de tror at stoffet blir værende i melken. Dette er ikke tilfelle.

Generelt sett vil konsentrasjonen av en gitt substans i morsmelken avta etter hvert som substansen brytes ned ellers i mors kropp.

Hvor finner jeg mer informasjon? 

Ta kontakt med giftinformasjonen hvis du har spørsmål om giftstoffer og amming.

Du kan også kontakte Trygg mammamedisin, eller gjøre søk i RELIS, som gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell. 

Tema

Utfordringer hos mor

SPC-flakes

SPC-flakes er et svensk produkt som kan virke forebyggende mot brystbetennelse (mastitt).

Hva er SPC-flakes?

SPC Flakes er spesialbehandlet havregryn som opprinnelig ble utviklet som dyrefôr for å unngå bruk av antibiotika hos grisunger. Det viste seg etter hvert at ikke bare ble grisungene friskere, men mødrene deres fikk sjeldnere brystbetennelse (mastitt).

En mindre studie viser at SPC-flakes kan virke forebyggende mot brystbetennelse hos ammende kvinner også.

Hvordan tas SPC-flakes?

Dosering en er 1 gram pr. kg kroppsvekt pr. døgn (ca 1 dl) fordelt på 2-3 porsjoner. Kan spises med melk eller yoghurt med syltetøy som frokostblanding eller kokes til grøt.

SPC-flakes selges i flere norske nettbutikker.

Tema

Utfordringer hos mor

Pumping av morsmelk

Pumping legger til rette for at barnet kan få morsmelk hvis puppen ikke er tilgjengelig, og er nyttig hvis melkeproduksjonen trenger hjelp. Pumping kan også skape utfordringer. Her finner du svar på vanlige spørsmål.

Oppsummering av viktige punkter om pumping

Pumping kan være grunnleggende viktig hvis man ikke har en baby som dier – enten midlertidig eller over lang tid, for eksempel hvis babyen er prematur eller syk, eller hvis melkeproduksjonen trenger mer hjelp enn babyen er i stand til å gi ved amming.

Noen syns også det er praktisk å ha melk i bakhånd som kan gis av andre, for eksempel hvis de trenger avlastning eller skal være borte fra babyen, i forbindelse med jobb eller av andre årsaker. 

Selv om pumping kan positivt på flere plan, så er det også utfordringer knyttet til pumping som det er viktig å vite noe om.

Pumping KAN bidra til å øke produksjonen unødvendig. Overproduksjon øker risikoen for brystbetennelse.

Det kan være fristende å takle overproduksjon ved å pumpe eller samle opp melk i melkeoppsamlere, men dette kan bidra til å opprettholde problemet. Les mer i artikkelen vår om overproduksjon.

De siste årene har antall ulike typer pumper på markedet økt kraftig, blant annet trådløse pumper og vakuumpumper/silikonpumper/ melkeoppsamlere. Smart markedsføring gjør at det er lett å tenke at det er helt nødvendig å kjøpe denne typen utstyr.

Håndmelking kan være et godt alternativ til pumping hvis du bare trenger litt ekstra melk av og til.

Noen ganger foreslås pumping som et alternativ eller tiltak ved ammeproblemer eller lite melk, uten at ammeproblemene utredes godt nok, uten at du følges godt opp underveis, og uten at helsepersonell følger med på om dette er for strevsomt for deg. 

Hvis du trenger å øke melkeproduksjonen, og har en baby som dier effektivt, er det som regel enklest å «bruke» babyen til dette i stedet for å pumpe. Les om vindusviskeramming, melkekompresjoner og andre tiltak omkring lite melk. Men hvis en helhetlig vurdering er gjort, så kan pumping være et viktig hjelpemiddel.

Mengden melk du pumper ut sier lite om hvor mye melk du kan produsere, og hvor mye melk babyen din får i seg. En frisk og sugevillig baby klarer som regel å få ut mer enn pumpa.

At du plutselig pumper ut mindre enn før betyr ikke at du er i ferd med å miste melka, men sannsynligvis heller at melkeproduksjonen har stabilisert seg på et passelig nivå for babyen. Les om melkeproduksjon.

Hvis du bare ammer, vet du ikke hvor mange milliliter melk babyen får i seg. Mengden kan dessuten variere fra amming til amming og fra dag til dag. Du må i stedet stole på babyen, innholdet i bleiene, og at babyen trives og vokser som forventet.

Amming kan være krevende i seg selv, og det kan oppleves ekstra krevende å både pumpe, sterilisere utstyr, gi flaske eller kopp i tillegg. Pumping over tid kan være hardt arbeid, uansett om du fullpumper eller delpumper.

✅ Husk at du har rett til veiledning og oppfølging fra ammekyndig helsepersonell, uansett om du ønsker å amme eller pumpe.

❓Har du mer melk enn barnet ditt trenger? Kontakt en melkebank hvis du kunne tenke deg å donere morsmelk til syke og premature barn.

Hvilken pumpe bør jeg bruke?

De siste årene har antall ulike typer pumper på markedet økt kraftig, blant annet trådløse pumper og vakuumpumper/silikonpumper/ melkeoppsamlere. Smart markedsføring gjør at det er lett å tenke at det er helt nødvendig å kjøpe denne typen utstyr.

Det er individuelt hvilken pumpe som passer best for den enkelte.

Skal du pumpe ut melk en gang i blant, kan du håndmelke eller bruke en manuell pumpe.

Må du pumpe ut melk over lengre tid eller skal øke produksjonen, men har et barn som ikke er sugevillig eller suger inneffektivt, bør du leie eller kjøpe en elektrisk pumpe. En dobbeltpumpe gjør at du kan pumpe dobbelt så raskt.

Bærbare pumper (som skal ligge i bh-en) kan tømme brystet dårligere enn tradisjonelle pumper, men dette er ulikt fra mamma til mamma.

Utforming av pumpetrakten, sugesyklus, hastighet og størrelse på brystskjoldet til pumpen spiller en stor rolle i forhold til hvordan den enkelte pumpe fungerer for akkurat deg.

Silikonpumpe/melkeoppsamler i silikon fungerer litt annerledes enn tradisjonelle pumper. Den kan brukes på det brystet du ikke ammer på og melken samles opp ved hjelp av utdrvningsrefleks og vakuum. Den kan også brukes når du er borte fra barnet, men da må du først sette i gang utdrivningen på egen hånd. Den får som regel ikke ut mer melk enn tradisjonelle pumper, men så lenge man får ut melk ved hjelp av pumpa, så bidrar den til å øke melkeproduksjonen.

Les om silikonpumpe/melkeoppsamler.

Hvordan pumper jeg?

Disse rådene gjelder i hovedsak for manuelle eller elektriske pumper, ikke bærbare pumper.

• Vask hendene.

• Ta deg god tid. Stress hemmer utdrivningsrefleksen. Ha det behagelig, les eller hør på musikk, eller gjør noe helt annet som får deg til å slappe av.

• Å varme brystet med et varmt omslag før pumping kan gjøre at melken slipper lettere.

• Noen pumper har et utdrivningsprogram som også kan fungere bra. Du kan også sette i gang utdrivningsrefleksen ved å massere og rulle brystknoppene forsiktig til brystknoppene knopper seg. Å se på et bilde av barnet eller å ha barnet i nærheten kan hjelpe.

• Har du problemer med å få utdrivningsrefleksen i gang, kan det være aktuelt å bruke en nesespray som inneholder oxytocin. Snakk med helsepersonell om dette kan være aktuelt for deg.

• Pumping av begge bryst samtidig halverer pumpetiden.

• Begynn med den laveste styrken, og øk den etter hvert som melken renner godt. Har du en pumpe med to faser, blir dette det samme.

• Stopp når melken ikke renner lenger. 15-30 minutter på begge sider til sammen pleier å være nok. 

• Hvis pumpingen går litt tregt, bytt fra bryst til bryst flere ganger, og massér brystene forsiktig mot brystknoppen mens melken renner. Du kan også gjøre melkekompresjoner.

• Flere, hyppige pumpinger er bedre enn færre lengre pumpinger.

• Pass på at pumpeskjoldet er i riktig størrelse. Det er ikke brystets størrelse som er det avgjørende, men hvor stor brystknoppen er. Gjør det vondt å pumpe kan det hende at skjoldet/trakten er for lite. Da kan du få sår og sprekker. Suges mye av brystet inn i pumpen kan årsaken være at pumpeskjoldet er for stort.

• Det skal ikke gjøre vondt å pumpe seg.

Hva er bra med pumping?

Å pumpe ut morsmelk bidrar til at barnet ditt får morsmelk når du ikke kan amme eller barnet kan die rett fra brystet.

Det kalles fullamming selv om du fullpumper og barnet bare får morsmelk via flaske eller på andre måter.

💧Morsmelk har en sammensetning av fett, karbohydrater, proteiner, mineraler og vitaminer som er tilpasset menneskebarnets vekst og utvikling – på samme måte som andre pattedyr lager melk som er tilpasset egen art.

💧Morsmelk inneholder stoffer som dreper bakterier og demper betennelse, i tillegg til antistoffer og annet som bidrar til å utvikle immunsystemet og tarmfloraen til barnet – som ikke finnes andre steder enn i morsmelk.

✅Alt dette er viktig for barnets helse på ulike måter, og reduserer risiko for sykdom både nå og senere i livet.

Les om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

✅At du produserer melk og pumper har også helseeffekter for deg, med lavere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer.

Les om amming og kvinnehelse.

Hvis du pumper ut lite melk, så tenker du kanskje at de små skvettene umulig kan ha noe å si. Men de ER verdifulle for barnet. 

Enkelte antistoffer konsentreres faktisk i melka, noe som betyr at du ikke trenger å produsere de store mengdene til for å gi barnets immunforsvar en liten boost. 

Les om delamming, altså at babyen får både morsmelk og morsmelkerstatning.

Pumper du fordi ammingen ikke fungerer?

Du gjør en fantastisk jobb – både for deg selv og for barnet ditt 💙

Pumping over tid kan være hardt arbeid, både fysisk og psykisk, uansett om du delpumper eller fullpumper.

Husk at du har rett til veiledning og oppfølging fra ammekyndig helsepersonell, uansett om du ønsker å amme eller pumpe.

Be om oppfølging av helsesykepleier underveis og få hjelp til å finne løsninger som gjør situasjonen bærekraftig for deg – også hvis du trenger hjelp til å avslutte på en god måte.

Noen kjenner på sorg knyttet til dette. Kanskje artikkelen vår om ammesorg kan være til hjelp?

Kan pumping skape problemer?

Pumping kan bidra til å øke melkeproduksjonen unødvendig. Overproduksjon øker risikoen for brystbetennelse. Man er mest utsatt for brystbetennelse de første seks ukene. Husk at også melkeoppsamlere og silikon-/vakuumpumper kan bidra til økt produksjon.

Noen er mer utsatt for overproduksjon enn andre. Det kan være lett å bli fanget i et opplegg der produksjonen bare øker og øker, spesielt hvis du fullpumper. Barnets behov for morsmelk øker gradvis opp mot 4 uker. Etter dette trenger en fullammet baby vanligvis mellom 750-800 ml melk i døgnet, noen opp mot 1000 ml. Pumper du mye mer enn dette kan det være lurt å redusere produksjonen.

Det kan være fristende å takle overproduksjon ved å pumpe eller samle opp melk i melkeoppsamlere, men dette kan bidra til å opprettholde problemet. Les mer i artikkelen vår om overproduksjon.

For noen kan det være vanskelig å finne balansen og å gradvis trappe ned på pumping, for eksempel hvis man går fra fullpumping og/eller delpumping til bare amming. Det kan øke risikoen for brystbetennelse hvis mengden som tas ut av brystet via amming er mindre enn mengden som produseres.

Det kan også være vanskelig å gå fra pumping til amming fordi man er vant til å vite hvor mye melk babyen får i seg. Dette kan skape usikkerhet omkring hvor mye melk babyen får i seg. I slike situasjoner er det viktig å følge med på babyens bleier og å kontakte helsestasjonen hvis man er usikker på om babyen får i seg nok.

Amming kan være krevende i seg selv, og det kan oppleves ekstra krevende å både pumpe, sterilisere utstyr, gi flaske eller kopp i tillegg. Pumping over tid kan være hardt arbeid, uansett om man fullpumper eller delpumper.

Noen ganger foreslås pumping som et alternativ eller tiltak ved ammeproblemer eller lite melk, uten at ammeproblemene utredes godt nok, uten at du følges godt opp underveis, og uten at helsepersonell følger med på om dette er for strevsomt for deg. 

I tillegg til risikoen for overproduksjon er det noen fagmiljøer som mener at pumping i seg selv kan bidra til en risiko for brystbetennelse. De mener årsaken er at at det kan skape ubalanse i bakteriefloraen når barnet ikke dier rett fra brystet, noe som de mener kan øke risikoen for bakteriell brystbetennelse.

Bør jeg pumpe for å finne ut hvor mye melk jeg har?

I sosiale medier er det mange mødre som viser fram x antall milliliter etter en pumperunde og kjøleskap og frysere fulle av melk. 

Det er lett å bli fascinert over hva kroppen kan produsere. Men det er også lett å bli demotivert hvis du selv aldri har vært i nærheten av å pumpe ut store mengder.

Det er en dårlig idé å pumpe for å se hvor mye melk du har, spesielt hvis du er redd for at du har for lite melk i utgangspunktet.

Å engste seg for hvor mye som eventuelt kommer ut, kan utløse stresshormonet adrenalin i kroppen, noe som hemmer utdrivningsrefleksen. Dette kan føre til at det kommer lite eller ingen melk ut.

Barnet får som regel ut mye mer enn pumpa. Det finnes mange eksempler på mødre som fullammer, men som likevel bare får ut dråper når de pumper.

Tidspunktet for pumping spiller også en rolle for hvor mye melk som kommer ut. Det varierer gjennom døgnet hvor mye melk du produserer.

Hvorfor kommer det mindre melk når jeg pumper?

Noen pumper kanskje 80 ml når babyen er 2-3 uker gammel, men blir stressa når de «bare» får ut 40 ml når babyen er 7-8 uker gammel, og tror de er i ferd med å miste melka.

At du plutselig pumper ut mindre enn før betyr ikke at du er i ferd med å miste melka. Så lenge babyen øker som forventet i vekt, betyr det sannsynligvis heller at melkeproduksjonen har stabilisert seg på et passelig nivå for babyen. Les om melkeproduksjon.

Hva hvis jeg bare skal pumpe en gang i blant?

For noen kan det kreve litt trening å komme i gang med pumpingen.

Kanskje det kommer svært lite den første gangen du prøver? Pumpingen er avhengig av at utdrivningsrefleksen kommer i gang. Hvis du er stressa eller redd kan den bli midlertidig hemmet, og melken kommer ikke ut av brystet.

Håndmelking er et godt alternativ til pumping, og kan også være mer skånsomt for brystvortene dine.

Det kan være spesielt aktuelt med håndmelking hvis du ikke greier å amme på grunn av såre bryst eller hvis du bare en sjelden gang skal ta ut melk.

Det er ingen fasit på når det er best å ta ut melk, eller om det er best å gjøre det én gang, eller å samle opp litt gjennom dagene. De fleste har mest melk om morgenen, og noen bruker dette tidspunktet til å samle et lite overskudd.

Hvis du vanligvis bare ammer på ett bryst om morgenen, kan du pumpe på den ene siden samtidig som du ammer på den andre.

Hva hvis babyen er prematur eller syk?

Hvis barnet er født for tidlig, er sykt eller kanskje ikke kan ta brystet, kan det være behov for at du må starte opp melkeproduksjonen uten barnets hjelp, og at du må pumpe over lengre tid.

Hvis du må starte opp melkeproduksjonen med pumping, er det fint å komme i gang så fort som mulig etter fødselen.

For å få en best mulig stimulering anbefales det at du kommer i gang med håndmelking/ pumping innen seks timer etter fødselen.

Det er ikke sikkert at dine første forsøk på å pumpe/håndmelke ut melk vil gi de store resultater, men den lille mengden som kommer, er svært verdifull for barnet. 

Den første melken kalles råmelk (colostrum), og er spesielt rik på antistoffer og celler som kan bekjempe bakterier. Den er også viktig for barnets fordøyelsessystem, og dette er noen av grunnene til at den er så viktig for de nyfødte (og spesielt de premature og syke) barna.

Råmelk kommer som regel ikke i store mengder, og du kan risikere at de dyrebare dråpene blir sittende fast inne i pumpa. Derfor er håndmelking å foretrekke i starten, før den modne melka kommer i større mengder.

Hvis du ikke har barnet ditt hos deg og kan få ammet, bør du ta ut melk helst hver 2. til 3. time, minimum 6-8 ganger i døgnet. Hyppig tømming av brystet i begynnelsen øker melkeproduksjon både der og da, og på sikt.

Etter hvert som melkemengden øker kan du gå over til å bruke en pumpe om du ønsker det. Du kan også kombinere pumping og håndmelking.

Om du etter to-tre uker er kommet opp i en ønsket melkemengde kan du sannsynligvis kutte ned noe på pumpingen og likevel opprettholde en god melkeproduksjon. Her må du bare prøve deg frem.

• Amming av premature barn
• Amming av hjertesyke barn

Hvor mye melk bør jeg pumpe?

Behovet for morsmelk øker øker gradvis i løpet av den første måneden, frem til melkeproduksjonen er omtrent 750 ml per døgn. Dette skjer som regel når barnet er rundt én måned gammelt. Fram til barnet er seks måneder vil behovet holde seg på omtrent 7-8 dl pr døgn. Les mer her.

750 ml morsmelk per døgn tilsvarer litt over 30 ml per time. Som utgangspunkt kan du derfor beregne at barnet trenger 30 ml morsmelk per time du skal være borte, pluss litt ekstra i tilfelle barnet spiser mer, eller i tilfelle svinn.

Det er individuelle variasjoner, men når du skal beregne mengde pumpet melk til barnet kan du ta utgangspunkt i dette.

Det er viktig at barnet får bestemme når det skal få melk og hvor mye melk det drikker, og at den som gir flaske ikke tvinger melk i babyen.

• Hvordan mate babyen med flaske?
• Oppbevaring av morsmelk

Kan jeg pumpe for å øke melkeproduksjonen?

Har du et barn som ikke legger på seg slik det bør? Produserer du mindre melk enn barnet har behov for?

Da er det viktig at du får kartlagt hva årsaken kan være. Ta kontakt med helsesykepleier og/eller en ammehjelper for en vurdering omkring lite melk.

Ligger årsaken hos barnet, eller ligger den hos deg? Er dette et problem som kan løses, eller må du vurdere delamming?

Har du et sugevillig barn, er barnet den beste til å melke brystet. Så om det er mulig, kan det være mer effektivt å amme hyppigere enn å pumpe.

Har du et barn som av en eller annen årsak ikke dier optimalt, er du avhengig av ekstra håndmelking eller pumping for å øke produksjonen.

For å øke melkeproduksjonen anbefales det å ta ut melk fra brystet minst hver andre time.

Sett deg overkommelige og tidsavgrensede mål. Har du allerede gjort alt du kan for å øke produksjonen kan pumping være en ekstra belastning. Kanskje er det mer hvile du trenger, ikke enda flere pumpinger/amminger.

Fullpumper du? Da finner du mer informasjon om hvordan du kan øke melkemengden i artikkelen vår om dette. 

Hva er powerpumping?

⚠️ Du bør ikke powerpumpe hvis du allerede har nok melk, ettersom det kan gi overproduksjon.

Hvis noen ber om råd fordi de opplever å ha lite melk, så vil ofte «powerpumping» dukke opp som et tips.

Hvis du har for lite melk ut fra babyens behov, vil det vanligvis være enklest å «bruke» babyen for å øke melkeproduksjonen – for eksempel ved å amme oftere, og prøve vindusviskeramming og melkekompresjoner.

Men hvis du har en sugesvak eller lite dievillig baby, kan du vurdere å prøve powerpumping – i tillegg til at du får hjelp av ammekyndig helsepersonell til å utrede årsaken(e) til at babyen ikke klarer å stimulere brystet.

«Power pumping» betyr hyppig pumping, noe du gjør i tillegg til vanlig pumping/amming.

De fleste opplever at babyen i perioder dier oftere enn vanlig, noe mange opplever på kveldstid, og ved økedøgn eller økeperioder. Det gjør at brystene får beskjed om å lage mer melk. 

«Powerpumping» etterligner dette. 

Det finnes ulike fremgangsmåter, for eksempel denne:

• pumpe 20 minutter
• hvile 10 minutter
• pumpe 10 minutter
• hvile 10 minutter
• pumpe 10 minutter

Du kan prøve dette 1-2 ganger om dagen i 2-4 dager, og deretter evaluere om det har hatt effekt på melkeproduksjonen. Du kan også velge å gjøre dette hver 3-4 dag, eller et annet intervall som passer deg bedre.

En avgrenset periode med powerpumping over noen dager kan gi en midlertidig økning i melkeproduksjonen. Hvis du jevnlig gjentar powerpumpingen, kan du øke eller opprettholde melkeproduksjonen.

Du kan gjøre det over så mange dager som du ønsker, men det må balanseres ut fra tid, overskudd og kapasitet.

Du finner flere forslag i denne filmen på helsenorge.no:

Hva hvis det er blod eller puss i melken?

En vanlig årsak til blod i melken ​som du pumper ut kan være at du har en sprekk eller sår på brystvorten.

Av og til hender det at det kommer blod blandet med melken, selv om du ikke har sprekker og/eller rifter i brystknoppen eller smerter i brystet. Dette kan oppleves veldig skremmende, men kommer sannsynligvis av at det er et blodkar eller en polypp i melkegangene som sprekker.

Hvis man ammer, så vil man ofte ikke legge merke til dette.

Det kan virke som om det kommer mye blod, men litt blod ser alltid mye ut når det blandes i annen væske. Det slutter som regel å blø ganske raskt, og melken blir «normal» igjen.

Dette er ikke farlig for barnet, men noen barn kan bli kvalme og brekker seg om det er mye blod i melken.

Ta kontakt med lege dersom det skjer flere ganger og/eller dersom du har smerter eller ubehag i forbindelse med dette.

Hvis du har brystbetennelse eller abscess kan det være puss i melken. Det kan virke uappetittelig, men det er ikke farlig for barnet.

Les om oppbevaring av morsmelk.

Les om rengjøring av flasker og pumpeutstyr.

Tema

Utfordringer hos mor

Hvordan mate babyen med kopp?

Du kan mate barnet med kopp hvis det er behov for tillegg før ammingen er etablert.

Når kan jeg mate babyen med kopp?

Koppmating kan brukes i stedet for flaske hvis du skal gi små mengder utpumpet morsmelk eller morsmelkerstatning.

Denne måten å mate barnet på kan være nyttig hvis barnet er sugesvakt og/eller ikke dier etter fødsel. Men koppmating kan også brukes på eldre barn som skal mates utenom brystet i ny og ne.

Metoden er enkel å lære seg, og kan brukes både på fullbårne barn og premature.

Koppmating er mest aktuelt de første dagene etter fødsel. Koppmating over en lang periode kan være tidkrevende.

Hvordan mater jeg babyen med kopp?

1. Bruk toppen på ei tåteflaske, et medisinbeger, drikkebeger («nebbkopp») eller lignende.

2. Ha gjerne en serviett eller klut under barnets hake. Det er naturlig at babyen tar hendene mot munnen når hun skal spise.

3. Støtt barnet i en sittestilling. Barnet sitter godt i fanget med ryggen mot magen din.

4. Varm melken til 37 grader hvis barnet er prematurt eller nyfødt. Fyll koppen litt over halvfull.

5. Hell på koppen slik at melken nesten renner ut. Koppen kan holdes slik under hele måltidet.

6. Før kanten på koppen til barnets underleppe, og la barnet lepje i seg melken, som en katt. Ikke tøm melken i barnets munn. Du trenger ikke ta bort koppen selv om barnet slutter å drikke. La barnet selv bestemme hvor fort det vil ha melken.

Ta en pause i matingen hvis barnet trenger det, f.eks. hvis det stopper å spise, er urolig og gråter eller snur seg vekk.

Tema

Utfordringer hos mor

Amming og alkohol?

Det er ikke påvist at det er skadelig for barnet at du som ammer drikker litt alkohol av og til. Helsedirektoratet baserer likevel sine anbefalinger på et føre-var-prinsipp, fordi de ikke vet hvor grensen går før barn tar skade av alkohol.

I denne artikkelen går vi gjennom forskning på området, opplyser om hva Helsedirektoratet anbefaler og hva som er gjeldende internasjonale anbefalinger omkring amming og alkohol.

Ammehjelpen gir ikke egne anbefalinger rundt temaet.

Kan jeg drikke alkohol når jeg ammer?

I svangerskapet går alkoholen gjennom morkaken til fosteret, og fosteret får samme promille som mor⁶, noe som kan være skadelig. Du bør derfor ikke drikke alkohol mens du er gravid.

Men hva med etter fødsel?

Når temaet alkohol og amming kommer opp, er det mange som bare har fokus på mengden alkohol i melka etter at man har drukket et glass eller to, og om det er skadelig eller ikke.

Informasjon rundt temaet bør inneholde flere nyanser.

Hvis en ammende mor drikker alkohol, vil alkoholen gå i melka, men barnet vil få i seg svært små mengder alkohol. Det er ikke påvist at det er skadelig for barnet at den ammende drikker litt alkohol av og til¹³.

Dette betyr imidlertid ikke at alkohol i morsmelk aldri kan påvirke barnet eller ammingen negativt.

Ettersom det ikke er etisk forsvarlig at forskere gir ammende mødre alkohol over lengre tid for å undersøke hvordan det påvirker barnet, så er det ikke mye forskning på området.

På grunn av dette er det ikke mulig å vite helt sikkert hvor grensen går for hvor mye alkohol et barn tåler å få gjennom morsmelk.

Helsedirektoratet anbefaler derfor at ammende bør vente med å drikke alkohol til seks uker etter fødsel og begrense inntaket i månedene etterpå. De baserer anbefalingene sine på et føre-var-prinsipp, nettopp fordi de ikke vet hvor lite som skal til før barn tar skade av alkohol.

Å drikke alkohol kan også redusere melkeproduksjonen, forsinke utdrivningsrefleksen, og påvirke barnets søvn – noe som kan være fint å ha i bakhodet når du skal ta et informert valg om du skal drikke eller ikke. 

Det er også viktig om du drikker mye og ofte, eller litt av og til. Daglig inntak av alkohol over tid kan skade barnets utvikling. Det kan også gi kortere ammeperiode¹³.

Det er ikke anbefalt å ta seg av babyen hvis man er påvirket av alkohol. Alkohol kan gjøre deg mindre sensitiv overfor barnets signaler.

Det er heller ikke anbefalt at du sover i samme seng som barnet hvis du har drukket alkohol. Utfordringen er at samsoving ofte skjer, uansett om det var planlagt eller ikke.

Samsoving er i seg selv ikke farlig. Men uplanlagt samsoving der babyen for eksempel havner oppi senga sammen meg deg i løpet av natta etter at du har drukket alkohol, kan være farlig.

Alt dette kan du lese mer om lengre ned på denne siden.

Går alkohol over i morsmelk?

Alkohol går over i morsmelk. Alkoholkonsentrasjonen i morsmelk tilsvarer omtrent den man finner i mors blod^3,5. Barnets promille vil imidlertid bli lavere, fordi melken først drikkes og deretter fortynnes videre i barnets kropp³.

Mengden alkohol som finnes i barnets blod etter å ha blitt gitt alkoholholdig melk er svært liten.

Alkoholnivået i barnets blod, selv etter at du har drukket fire enheter og ammet mens alkoholkonsentrasjonen har vært på topp, vil ut fra en teoretisk beregning være 0.005%¹.

Studier har ikke vist noen medisinske konsekvenser hos barn som ammes der mor av og til drikker små mengder alkohol (1-2 enheter)^2,5,13 .

Hvilke råd gir Helsedirektoratet om amming og alkohol?

Rådene fra Helsedirektoratet³ gis ut fra et føre-var-prinsipp. De anbefaler at ammende kvinner bør være forsiktige med å drikke alkohol, fordi man ikke vet hvor grensen går for hva som kan være skadelig for barnet.

Rådene fra Helsedirektoratet kan oppsummeres i følgende punkter:

• Du som ammer bør unngå alkohol i de første seks ukene etter termindato og begrense alkoholinntaket i månedene etterpå. Årsaken til dette er at nyfødte barn er umodne, med minimal evne til å bryte ned selv små mengder alkohol.

• Du bør vente tre timer før du ammer barnet, etter å ha drukket ett glass vin/øl (én alkoholenhet). Promillen i morsmelken synker i samme takt som promillen din ellers.

• Få hjelp av en annen voksen til å ta seg av barnet hvis du har drukket alkohol.

Les mer på Helsenorge.no:

• Amming og alkohol
• Alkohol og helse

Hva er anbefalingene fra helsemyndigheter i andre land?

Sverige:

«Alkohol har inga positiva effekter för amningen. Enligt forskningen innebär det troligen inga medicinska risker för barnet om du dricker måttliga mängder alkohol när du ammar, det vill säga 1-2 glas vin eller motsvarande 1-2 gånger i veckan. Den mängd alkohol som barnet kan få i sig med bröstmjölken är mycket liten.» (kilde)

Danmark:

«Alkohol går i modermælken, og der er samme alkoholkoncentration i modermælken som i blodet. For hver genstand, du drikker, går der 2-3 timer, før alkoholen er ude af mælken igen. Du kan ikke fremme processen med at få alkohol ud af modermælken ved fx at malke ud. Det lille barn er sårbart over for alkohol. Vær tilbageholdende med alkohol, når du ammer. Et moderat forbrug af alkohol på få genstande om ugen bør ikke give anledning til ammeophør.» (kilde)

UK:

An occasional drink is unlikely to harm your baby especially if you wait at least 2 hours after having a drink before feeding. Regularly drinking above the recommended limits can be harmful for you and your baby. Aside from the known health risks of excessive alcohol to yourself, drinking too much can decrease your milk supply. It may also cause sleep, growth and developmental problems with your baby. (kilde)

USA:

«Not drinking alcohol is the safest option for breastfeeding mothers. Generally, moderate alcohol consumption by a breastfeeding mother (up to 1 standard drink per day) is not known to be harmful to the infant, especially if the mother waits at least 2 hours after a single drink before nursing.» (kilde)

Kan jeg sove med barnet etter at jeg har drukket alhohol?

Det er ikke anbefalt at du tar hånd om barn hvis du er påvirket av alkohol. Alkohol kan gjøre deg mindre sensitiv overfor barnets signaler.

Det er ikke anbefalt at du sover i samme seng som et barn hvis du har drukket alkohol.

Det er lett å tenke at du ikke skal sove med babyen din etter at du har drukket, spesielt hvis dette er noe dere vanligvis ikke gjør. Utfordringen er at samsoving ofte skjer, uansett om det var planlagt eller ikke.

Samsoving er ikke farlig, så lenge det er planlagt og dere følger anbefalingene.

Det er den uplanlagte samsovingen som kan være farlig, hvis du for eksempel plutselig sovner med babyen på sofaen, eller hvis babyen havner oppi foreldresenga i løpet av natta etter at du har drukket alkohol.

Les om tryggest mulig samsoving.

Påvirkes barnet av alkohol i morsmelken?

I 2014 presenterte en dansk forskergruppe en større studie der de konkluderte med at det ikke er noen grunn til at ammende ikke skal kunne drikke alkohol etter de samme anbefalinger som ikke-ammende¹.

Det har i etterkant av dette blitt stilt spørsmål ved om norske anbefalinger er blitt endret, men det er de ikke.

Helsedirektoratet baserer som nevnt sine anbefalinger på et føre-var-prinsipp, fordi de ikke vet hvor mye eller lite som skal til før barn tar skade av alkohol³.

Ammende anbefales av flere å være forsiktige med alkohol, både med tanke på påvirkningen alkohol kan ha på ammingen (utdrivingsrefleks, melkemengde), og spedbarnets søvn. ^2,3

En studie¹⁰ har vist at søvnen til spedbarnet ble forstyrret etter å ha blitt gitt morsmelk med alkohol. De første 3,5 timene sov barnet mer urolig og fikk mindre av den dype søvnen. Barna kompenserte for dette ved å sove mer de neste 20,5 timene, såfremt mor avsto fra alkohol de neste timene.

Melken kan også – på samme måte som hvis man for eksempel spiser hvitløk – endre lukt og smak når du har drukket alkohol⁹.

Kan alkohol påvirke melkeproduksjon og utdrivingsrefleks?

Alkoholinntak kan påvirke kroppens produksjon av ulike hormoner⁷. Påvirkningen av hormonene oksytocin og prolaktin er relevante for deg som ammer, fordi disse to hormonene er viktige for utdrivingsrefleksen og melkemengden¹.

Flere studier viser at alkohol forsinker utdrivingsrefleksen. Effekten ser ut til å være doserelatert, slik at den negative effekten på utdrivingsrefleksen øker parallelt med hvor mye du drikker^1,5. Allerede ved inntak av én enhet kan utdrivingsrefleksen hemmes noe⁵.

Ved store doser alkohol (tilsvarende ni «norske» enheter for en kvinne på 60 kg) [1], er det beskrevet at utdrivingsrefleksen kan hemmes fullstendig, slik at mor ikke får ut melk i det hele tatt⁵.

Alkohol kan også gi litt nedsatt melkeproduksjon i en tid etter inntak.¹ En undersøkelse av spedbarns diemønster etter at mor hadde drukket alkohol viste at barnet hadde høyere sugefrekvens det første minuttet ved amming etter at mor hadde drukket, men fikk samtidig i seg mindre melk⁹.

Effektene på melkeproduksjon og utdrivingsrefleks er ikke varige, og går over i takt med at alkoholen går ut av kroppen. Effektene blir kompensert for av kroppen innen 24 timer, såfremt du ikke fortsetter å drikke alkohol i løpet av denne tiden².

Kan alkohol i morsmelk være skadelig for barnet?

Som tidligere nevnt er det ikke vist at det er skadelig om du som ammende drikker litt alkohol av og til.

De langsiktige effektene av daglig alkoholinntak via morsmelk er usikre. Noe forskning tyder på at vekst og motorisk utvikling hos spedbarn kan bli negativt påvirket av én enhet alkohol eller mer daglig over tid, mens andre studier ikke har bekreftet disse funnene^13.

En undersøkelse av 400 barn viste en litt forsinket motorisk utvikling der mor ammet etter 1-2 (norske) enheter daglig over en lengre periode⁵.

Selv om det kun er må mengder alkohol i barnets blod etter at det har drukket melk med alkohol i, kan dette likevel påvirke barnet ved hyppig inntak^5,10.

Det er ikke fullstendig kartlagt hvorfor det er slik. Det antas at både spedbarns reduserte evne til å bryte ned alkohol, og en økning av stresshormonet kortisol i barnets kropp, kan ha betydning⁵.

Ved høye doser alkohol daglig (over seks norske enheter daglig), er det vist at både barnets vekst og utvikling kan forstyrres i alvorlig omfang⁵.

Hvis du drikker mye alkohol i ammeperioden, er dette assosiert med kortere ammeperiode – med de negative helseeffektene dette kan ha for mor og barn. Dette er ikke nødvendigvis på grunn av en direkte sammenheng mellom alkohol og morsmelk, men kan også være assosiert med sosiokulturelle faktorer knyttet til levevaner.

Et reflektert forhold til alkoholbruk både for ammende og foreldre generelt, er derfor viktig for å legge til rette for et godt utviklingsmiljø for barnet⁵.

Helsedirektoratet anbefaler at rusmiddelbruk tas opp jevnlig på kontrollene på helsestasjonen i barnets første leveår¹¹.

Nettsiden avogtil.no har mer informasjon om foreldreskap og alkohol.

Vil alkoholen gå raskere ut hvis jeg pumper?

Alkoholen lagres ikke i melken. Det er derfor ikke nødvendig å pumpe og kaste melken før du kan amme igjen.

Som en hovedregel sier Helsedirektoratet^3,7 at du kan beregne at alkohol forbrennes med 0,15 promille i timen. For eksempel kan et glass vin gi en promille på 0,3 til 0,4.

Med en alkoholnedbrytning på 0,15 promille i timen, vil alkoholen være ute av blodet (og dermed også ute av melken) etter to til tre timer³.

Siden alkoholkonsentrasjonen i melken er den samme som i blodet, vil ikke pumping eller annen tømming av brystet gjøre at alkoholen går raskere ut av melken.

Alkoholen forsvinner fra melken samtidig som den forsvinner fra blodet, i takt med at den forbrennes i kroppen^5,8.

Men hvis du i løpet av perioden med alkohol i blodet ammer mye sjeldnere enn du normalt gjør, kan det være lurt å pumpe eller håndmelke litt for å unngå tette melkeganger og brystbetennelse.

Hva hvis jeg vil pumpe melk til babyen før jeg skal drikke alkohol?

Hvor mye morsmelk spedbarn trenger øker gradvis i løpet av den første måneden, frem til de når omtrent 750 ml per døgn. Fra 1-6 måneder holder døgninntaket seg ganske stabilt på denne mengden^3,4.

Når du skal beregne mengde pumpet melk til barnet kan du ta utgangspunkt i dette. Det vil imidlertid være individuelle variasjoner. Noen barn trenger mindre, andre mer.

Porsjonsstørrelsen vil variere. Ved hyppige måltider spiser kanskje barnet mindre hver gang, enn om det er lenge siden barnet har spist. 750 ml per døgn tilsvarer litt over 30 ml per time. Som utgangspunkt kan man derfor tenke omtrent 30 ml morsmelk per time siden sist gang barnet spiste.

For at barnet skal få melken passe raskt og ikke senere bli utålmodig ved brystet, kan være lurt at den som skal mate barnet gir melka på kopp eller med langsom flaskemating. Større barn som er begynt å drikke av tutekopp eller annen kopp/glass, kan også drikke morsmelken av denne. 

Noen ord til slutt

I 2018 publiserte NRK Folkeopplysningen et klipp om alkohol og amming, der de viser utdrag fra det som den gangen sto i Ammehjelpens artikkel om emnet. Vi ser at dette fortsatt deles i sosiale medier når spørsmål omkring amming og alkohol dukker opp.

I perioden før dette ble publisert på NRK, jobbet vi med en oppdatering av innholdet i artikkelen vår. Vi var så godt som ferdige, og ventet bare på informasjon fra norske helsemyndigheter. At innholdet var under oppdatering sto også tydelig i den gamle artikkelen.

Det hadde vært god presseskikk av NRK Folkeopplysningen å kontakte oss i produksjonsfasen, og før innslaget ble publisert, slik at vi fikk sjansen til å kommentere temaet.

NRK Folkeopplysningen tok utgangspunkt i samme forskning (fra den danske forskergruppen i 2014) som er omtalt i vår nåværende artikkel.

Men NRK fokuserte hovedsakelig på det forskerne formidlet om mengden alkohol i melka, og om denne mengden kan være farlig for barnet der og da – og lite på usikkerheten rundt potensielle langtidseffekter av høyt alkoholinntak over tid, andre negative effekter alkohol kan ha på ammingen (som også var nevnt i forskningen NRK refererte til) – eller at inntak av alkohol er en risiko i forbindelse med samsoving.

Vi mener at informasjon rundt amming og alkohol bør inneholde flere nyanser enn det som kommer frem i NRK Folkeopplysningen sitt klipp om temaet, og det er dette vi har prøvd å få fram i artikkelen du nettopp har lest.

Les mer: Om NRK Folkeopplysningen: Amming og alkohol (2018)

Tema

Utfordringer hos mor