Utstyrsguide: Hva trenger man å kjøpe før babyen kommer – og hva bør man ha i fødebagen?

Det er ikke så lett å vite hva man egentlig trenger av klær og utstyr i barseltiden - og hva som bør med i fødebagen og ikke. Vi har derfor laget denne oversikten som forhåpentligvis kan gjøre det litt enklere for deg.

Som førstegangsgravid er det ikke så lett å se for seg hva som venter på den andre siden av fødselen 🔮

Å fokusere på fysiske, konkrete ting kan gi en følelse av kontroll på det ukjente. 

Dette vet de som selger produkter og tjenester.

Gravide er en attraktiv gruppe forbrukere som mange ønsker å nå ut til, og det er mye smart markedsføring der ute. En del babybutikker har for eksempel egne lister over utstyr de mener du trenger.

Det er i utgangspunktet svært lite du egentlig trenger å kjøpe før fødselen: Babyen trenger for eksempel stort sett bare bleier og klær/tepper for å holde varmen – i tillegg til en voksen kropp å være inntil og mat etter behov.

Men noe utstyr og hjelpemidler kan såklart være nyttig å ha.

Det kan imidlertid være vanskelig å forutse hva som kan komme til å bli nyttig for dere. Det som var essensielt for venninna di eller de andre i termingruppa, trenger ikke bli det for deg.

Da vi spurte følgerne våre i sosiale medier hva de ikke fikk bruk for av det de kjøpte før fødsel, er gjengangerne blant annet bedside crib, kjølebind, og ammeinnlegg i ull.

❓Hva kjøpte du som du ikke fikk bruk for etter fødsel?

Det kan derfor være lurt å vente med de største innkjøpene til du ser hva du faktisk har behov for.

I tillegg:

♻️ Kjøp brukt der du kan.
💖 Spør venner om de har noe du kan arve eller låne.
✅ Kjøp bare det du er sikker på at du trenger. 
🌎 Se etter materialer og løsninger som er gode for både babyen og planeten vår.
🌱 Støtt gjerne små, uavhengige butikker. 

Det er helt vanlig å ha behov for å være i forkant og gjøre mest mulig klart til babyen kommer. Problemet er at man ofte får veldig mange ulike råd om hva som er viktig å ha i hus. Det er ikke bare-bare å være gravid redebygger!

Vi har derfor laget denne oversikten som tar for seg et utvalg av noen av de ulike produktene og hjelpemidlene som finnes, og som vi vet at mange mødre bruker/kjøper. Vi sier også litt om noen fordeler og ulemper ved de ulike produktene.

Vi har ikke laget en liste over utstyr du MÅ skaffe deg. Vi vil ikke at du skal «kjøpe for å kjøpe».

❣️Vi skriver hovedsakelig om et utvalg utstyr som kan være aktuelt for deg som mamma og/eller som er relatert til amming.

❣️Vi skriver altså ikke utfyllende om vogner, babyklær osv.

Teksten er skrevet for gravide, men du som er fersk mamma kan sikkert også ha god nytte av den!

Gravidtøy / ammetøy?

De fleste trenger å endre litt på innholdet i garderoben i løpet av graviditeten. Man merker det som regel aller først på buksene som plutselig strammer og er ubehagelige over magen.

Hvis du kjøper nye eller brukte plagg, tenk på at det er noe du kan bruke både mens du er gravid og i tiden etter fødsel.

Det aller meste av klær som er laget for å gjøre det enklere å amme kan også brukes av gravide.

Rett etter fødsel vil de fleste mager fortsatt se gravide ut, og det føles ikke behagelig å presse seg inn i noe trangt.

Noen liker å ha på en myk bukse eller tights med høyt liv som gir mer støtte enn lavt liv.

Hvis du spør småbarnsmødre, så vil du høre om overraskende mange som fortsetter å gå i gravidbukser og gravidtights mange måneder (og år!) etter fødsel fordi det er så behagelig.

Det kan uansett ta tid før man kommer inn i de gamle klærne igjen – og det er ikke sikkert at det skjer i det hele tatt. Det er både vanlig og normalt!

Nattkjole i ull eller annet varmt materiale

Som førstegangsmamma er det ikke så lett å se for seg at jobben som mamma ikke slutter selv om sola går ned. Det er for eksempel vanlig å amme om nettene store deler av det første året, og gjerne lenger, hvis man vil det.

For å unngå å bli kald på overkroppen, så kan det være lurt å ha en amme-nattkjole eller ammetopp med lange ermer, gjerne i ull hvis du liker det.

Gravid-bh / amme-bh?

Brystene og brystvevet begynner å endre seg tidlig i svangerskapet. Følelsen av ømme bryster er for mange et av de første tegnene på at man er gravid.

Melkekjertlene utvikler seg og forbereder seg på å lage melk. Brystene vokser. I gjennomsnitt øker hvert bryst med 200-400 gram fram mot fødsel.

❓Hvordan påvirkes brystene av svangerskap og amming?

På et tidspunkt i svangerskapet vil nok brystene dine vokse ut av de bh-ene du brukte før du ble gravid. Da kan det være greit å investere i en amme-bh. En amme-bh skal gir ekstra støtte når du trenger det mest: Når du er gravid og når du ammer.

Amme-bh-er er ofte myke, spileløse og fleksible, med brede skulderstropper, noe som gjør dem ekstra behagelige.

Det er viktig at du finner en bh som er god å ha på, og som er stor nok. Husk at brystene vil bli større etter fødselen når melkeproduksjonen kommer ordentlig i gang og brystene fylles med melk. Ammeinnlegg tar også plass.

Du kan for eksempel investere i én amme-bh før fødselen, og eventuelt vente med kjøpe noen flere etter fødselen. Vent gjerne noen uker, slik at melkeproduksjonen får stabilisert seg.

En amme-bh har som regel klips som gjør det mulig å åpne foran, eller andre løsninger som gjør det enkelt å amme uten å ta av hele bh-en.

Pass på at du klarer å åpne den med én hånd, fordi den andre hånden som regel vil være opptatt med å holde baby.

Det er viktig med en god åpning for brystet, slik at barnet enkelt får tilgang uten at det kommer noe i veien. Hvis det er trangt i åpningen kan det gjøre at melken ikke får renne fritt. Dette kan føre til tette melkeganger – som igjen kan føre til brystbetennelse.

Faren for tette melkeganger er også årsaken til at det ikke er lurt å bruke bh med spiler som ikke passer ordentlig, og som dermed klemmer på brystvevet.

NB! I dagene etter fødsel, mens du er på barsel, er det som regel ikke nødvendig med bh eller ammetopp. Det er ofte bare i veien. Du får låne en skjorte av sykehuset som kan kneppes midt på. Dette gjør det enkelt å ha babyen hud-mot-hud som er det babyen forventer i tiden etter fødsel. Av samme grunn trenger du heller ikke ha med tøy til babyen til bruk på sykehuset. Du får låne der hvis det skulle bli nødvendig.

Såper, kremer eller parfyme?

Sterke, fremmede lukter kan være ubehagelig og forstyrrende for babyen.

Velg derfor produkter uten parfyme eller sterk lukt, sånn at babyen kan kjenne din lukt. Lukten av mamma er den beste lukten for babyen.

Babyen bruker alle sansene sine, også luktesansen, på å finne fram til brystet.

Det brune området rundt brystknoppene lukter og smaker nemlig det samme som fostervann, en kjent smak for den nyfødte.

Kjølebind og skylleflaske?

De siste årene har kjølebind og skylleflasker blitt noe som står på mange lister over hva som bør være med i fødebagen. Det er mulig å kjøpe produkter som er spesiallaget til formålet, men du kan også lage isbind selv eller bruke en flaske du allerede har.

Husk at dette ikke er noe du er nødt til å skaffe deg. Mange klarer seg fint uten kjølebind / isbind og skylleflasker.

Isbind / kjølebind

En vaginal fødsel kan gjøre underlivet hovent og smertefullt. Noen har også vonde sting. Det kan virke lindrende å kjøle ned området.

Du kan enkelt lage isbind selv hvis du trenger det: Ha vann i bind eller truseinnlegg og legg det i en pose i fryseren. Man blør som regel ganske mye de første dagene etter fødsel, så man bør bruke et annet bind eller trusebleie i tillegg til isbindet.

Hjemmelagde isbind kan oppleves harde hvis du sitter, men de fungerer veldig fint når du ligger.

Noen barselavdelinger har isbind liggende klare til bruk for barselkvinner. Hvis de ikke har, så kan du evt spørre om de har mulighet til å ordne det for deg.

Skylleflaske

I dagene etter fødsel kan det svi og være ubehagelig å tisse på grunn av sting og små rifter. Mange barselkvinner syns det lindrer å dusje seg med hånddusjen på det såre området mens man sitter på do. De fleste barselavdelinger har små toalett-rom der hånddusjen enkelt rekker bort til toalettet.

Det finnes egne flasker med bøyd tut å få kjøpt som kan erstatte hånddusjen, men man kan også bruke en flaske med drikketut eller en annen myk drikkeflaske som spruter vann når man klemmer på flaska.

Ammeinnlegg?

De aller færreste har behov for ammeinnlegg på barselavdelingen. Årsaken er at den første melken, råmelken, kommer i små mengder. Hos de aller fleste vil melkeproduksjonen begynne å øke først når man har kommet hjem igjen, på dag 3-5 etter fødsel.

Hvis du lekker mellom ammingene, så kan det være nødvendig å bruke ammeinnlegg for å unngå å bli våt gjennom klærne.

Noen lekker mer enn andre. Husk at melkeproduksjonen stabiliserer seg etterhvert, og du vil sannsynligvis lekke mindre og mindre etter som månedene går.

Det finnes flere typer ammeinnlegg:

Ammeinnlegg for engangsbruk

De fleste ammeinnlegg er for engangsbruk. Hvis de fester seg til brystknoppen mellom amminger, kan du klemme ut litt melk for å få dem til å løsne. Du kan bli sår hvis du river dem av.

Ammeinnlegg av tøy

Gjenbrukbare ammeinnlegg av tøy er miljøvennlige og behagelige å bruke. Det finnes mange ulike typer.

Du kan også lage dine egne. Vask et gammelt/slitt laken på minst 60 grader. Klipp det opp i mange små kluter, i en størrelse som passer for deg.

Ullinnlegg?

Innlegg i ull kan hjelpe deg å holde varmen når det er kaldt. Det finnes flere typer ullinnlegg. Noen kan vaskes i maskin, andre kan ikke det. Ubehandlet ull inneholder ullfett (lanolin). Disse kan som regel bare vaskes på 30 grader. De kan også kokes, men ikke i vaskemaskinen. Her kan du lese om hvordan du kan koke ullinnlegg som ikke tåler maskinvask.

Klorevotter?

Klorevotter står på mange innkjøpslister før fødsel. Mange ferske foreldre får nemlig høre at nyfødte bør ha på seg tynne bomullsvotter for å hindre at de klorer seg selv.

Men er dette egentlig så lurt som det høres ut som?

Hendene er viktige redskaper for nyfødte spedbarn:

De kan sutte på hendene…

✅ for å trøste seg selv
✅ som et tegn på at de vil ammes

og de kan bruke hendene til å…

✅ føle seg frem til brystet
✅ forme brystet
✅ stimulere utdrivingen av melk

❌Klorevotter kan hindre babyen i å bruke hendene sine til dette, noe som blant annet kan gjøre ammingen vanskeligere enn den trenger å være.

Noen har imidlertid positive erfaringer med klorevotter, for eksempel ved at de hindrer babyen i å klore borti allerede såre brystknopper.

For å unngå at babyen klorer deg eller seg selv, kan du:

✅ rive eller file neglene (NB! hvis du vil bruke saks, bruk en neglesaks med rund tupp beregnet for barn for å redusere faren for stikkskader)

✅ prøve å legge babyen til brystet ved tidlige tegn på sult (for å unngå at babyen blir for kavete og urolig)

✅ bruke ammestillinger der tyngdekraften hjelper babyen til å bruke sine medfødte reflekser og «gir brystet en klem», som tilbakelent amming med én arm på hver side av brystet.

Kilder:
Breastfeeding support: Scratch mittens and breastfeeding
Catherine Watson Genna: Facilitating Autonomous Infant Hand Use During Breastfeeding

Brystpumpe?

Mange lurer på om de bør kjøpe brystpumpe før fødsel. Det er som regel unødvendig å kjøpe dyre manuelle eller elektriske pumper før man vet om det faktisk blir behov for det.

De første dagene etter fødsel vil det være mest effektivt å håndmelke, hvis babyen av ulike årsaker ikke dier rett fra brystet.

Det er fordi råmelken som produseres de første dagene som regel kommer i små mengder, og dråpene risikerer å forsvinne i slangene på pumpa. Pumpe kan dessuten gjøre brystsprengen verre.

Hvis du likevel skulle ha behov for elektrisk pumpe på sykehuset, så får du låne en der.

Det finnes pumper/melkeoppsamlere i silikon som fungerer litt annerledes enn tradisjonelle pumper.

Den samler opp melk som kommer ut med utdrivningsrefleksen. Men på grunn av vakuumet som skapes når den festes på brystet er den er i stand til å dra mer melk ut av brystet enn det som utdrivningsrefleksen klarer på egen hånd.

Den er billig, enkel å vaske (i motsetning til tradisjonelle brystpumper) og enkel å bruke. Den kan brukes på det ene brystet mens du ammer på det andre. Den kan også brukes til å samle opp råmelk.

Den kan i tillegg brukes når du er borte fra barnet, men da må du først sette i gang utdrivningen på egen hånd. 

Her kan du lese mer om hvordan du kan bruke silikonpumper.

Hvis du skal pumpe over lengre tid, så vil det beste valget ofte være en elektrisk pumpe, gjerne en dobbel-pumpe. Bærbare pumper tømmer som regel brystene dårligere enn manuelle/elektriske pumper. Les mer om pumping av morsmelk.

❓Visste du at du kan håndmelke råmelk før fødsel?

Tåteflasker og morsmelkerstatning?

Hvis du ønsker å amme, så trenger du ikke kjøpe inn flasker før fødsel. Det er heller ikke nødvendig å kjøpe morsmelkerstatning «for sikkerhets skyld».

Du kan selvsagt kjøpe det før fødsel, det er opp til deg. Men du må altså ikke. Du får tak i det hvis det skulle bli bruk for det.

Hvis babyen har behov for tillegg på barselavdelingen, så vil du få det du trenger der. De fleste barselavdelinger bruker kopp fordi dette forstyrrer ammingen minst.

Du kan også gi tillegg på kopp hvis det er behov for det når du kommer hjem. Babyen trenger veldig små mengder melk de første dagene fordi magesekken er så bitteliten.

Hjelpebryst er også et godt alternativ hvis babyen trenger tillegg, som både kan brukes ved brystet og på en finger.

Noen produsenter av flasker hevder at deres flasker eller flaskesmokker er best fordi de minner om brystet eller brystets funksjon. Dette er villedende markedsføring.

Det krever ulike teknikker å få melk ut av en flaske vs fra brystet. Det viktigste er ikke hvordan flaskesmokken ser ut, men hvordan man mater babyen med flaske.

Hvis det blir nødvendig å mate babyen med flaske, så er det viktig å prøve å etterligne hvordan melka strømmer fra brystet. Årsaken til dette er at det bidrar til at babyen skal få tid til å kjenne etter når hen har fått nok melk.

❓ Hvordan mate babyen med flaske?

❓Hva er forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning?

Reklame for ulike maskiner som tilbereder morsmelkerstatning pleier også å dukke opp i sosiale medier når man er gravid, for eksempel Baby Brezza. Denne maskinen er ikke anbefalt av norske helsemyndigheter. Årsaken er at den ikke blander mme-pulver og vann på minst 70 grader, som må til for å drepe farlige bakterier som kan være i mme-pulveret.

❓Hva er viktig å vite om morsmelkerstatning?

Smokk?

Bruken av smokk er så innarbeidet i kulturen vår at det ofte tas som en selvfølge at babyer bruker smokk. Mange får gratis smokker gjennom ulike babypakker, og det er mye snakk om hvilke smokker som er best.

De fleste nyfødte har et naturlig, sterkt sugebehov. De er «programmert» til å ville suge og til å søke brystet ofte. Årsaken til at noen foreldre gir nyfødte smokk allerede på barsel er at dette suttebehovet tolkes som unaturlig eller unormalt sterkt. 

Men sugebehovet er akkurat sånn som det skal være. Det er faktisk ganske smart gjort av naturen å utstyre nyfødte med dette overlevelsesinstinktet: Hyppig amming de første dagene og ukene er med på å sikre en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeperioden.

Hvis du ønsker å gi babyen smokk, så anbefales det å vente til ammingen er etablert, og til babyen øker i vekt slik hun/han skal.

Smokken har – som de fleste andre hjelpemidler – både fordeler og ulemper.

❓Fordeler og ulemper ved bruk av smokk?

Brystskjold?

Det er sjelden nødvendig å kjøpe brystskjold før fødsel.

Brystskjold er myke silikonhetter som kan settes over brystvorten og areola. De blir ofte brukt for å lindre såre brystvorter, og for å hjelpe babyen til å få tak på brystet ved ekte innadvendte brystvorter.

Brystskjold kan virke som en lettvint løsning ved ammeproblemer. Men om det faktisk hjelper kommer an på hvilke problemer du prøver å løse. Skjold kan skape problemer for ammingen hvis de ikke brukes riktig.

Selv om skjold stort sett bør unngås, så kan skjold også være det som redder ammingen hos noen. Noen bruker skjold en kort periode for å komme over en kneik, mens andre bruker skjold gjennom hele ammeperioden uten problemer. 

Her kan du lese mer om bruk av skjold.

Ammepute?

Trenger jeg en ammepute?

Det er vanlig å ha en forestilling om at en ammepute er et essensielt tilbehør hvis man skal amme. Men du trenger i utgangspunktet ikke en ammepute for å amme, eller for å få en god ammestilling.

Du kommer langt med vanlige puter som støtte for rygg og/eller armer. Hvis du for eksempel bruker en tilbakelent ammestilling, så vil tyngdekraften holde barnet inntil kroppen din – og du har ikke behov for å ha en pute i fanget. Dette kan også være mer behagelig og avslappende for deg.

Ved liggende amming, som mange bruker de første dagene og ukene, og om natta – så har du heller ikke behov for en ammepute.

Hvordan bruker jeg en ammepute riktig?

Hvis du ønsker å kjøpe en ammepute, er det lurt å sette seg litt inn i hvordan den skal brukes.

Det er viktig at en ammepute brukes riktig. Hvis den brukes feil kan den skape problemer for ammingen.

Poenget med en ammepute er å gjøre det enklere å amme i sittende ammestillinger. Den skal støtte armene dine slik at du slipper å bruke krefter på å holde barnet. Dette kan være spesielt aktuelt hvis babyen er prematur, hvis sittende amming føles enklest, og du ikke føler at du har nok armer.

En ammepute kan også være til god hjelp for mødre som skal amme tvillinger.

Hvis ammeputa du bruker gjør at babyen ligger i riktig høyde i forhold til brystet, at den hjelper babyen tett inntil kroppen din, og både du og babyen trives – så er den sannsynligvis et godt hjelpemiddel for dere.

Hvordan kan en ammepute brukes feil?

Noen ganger kan ammeputa lage problemer for ammingen. Barnet kan for eksempel komme i feil høyde i forhold til brystet ditt, synke ned i puta og/eller komme for langt unna kroppen din.

Dette kan føre til at barnet får et dårlig sugetak, noe som kan gjøre deg sår, eller at barnet ikke tømmer brystet slik det skal. Det kan føre til tette melkeganger og brystbetennelse.

En ammepute vil også gjøre at babyens hode og rumpe er i samme høyde. Noen babyer tar brystet godt i denne stillingen, mens andre trenger at rumpa er lavere enn hodet for å finne roen ved brystet.

Noen blir så vant til å bruke puta at de fortsetter selv om barnet «vokser ut av den» etter nyfødtperioden. Puta kan hindre barnet i å bevege seg slik det ønsker, noe som kan gjøre barnet urolig ved brystet.

Salve, krem eller kompresser for såre brystknopper?

Det er en vanlig misforståelse at det forebygger sårhet å smøre brystknoppene med salve eller krem, eller bruke ulike typer kompresser.

Brystene dine lager faktisk sin egen salve! Det brune området rundt brystknoppen (areola) har noe som ser ut som små nupper (montgomerys kjertler). Disse bidrar blant annet til å smøre området og holde det mykt.

Du kan også klemme ut litt melk etter amming og la det tørke på brystknoppene.

Du forebygger sår ved å få hjelp til å sikre at den nyfødte har et godt sugetak. Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell hvis det gjør vondt å amme.

HVIS det likevel oppstår sår som ligner skrubbsår eller små sprekker, så kan du ha på litt salve etter amming. Dette fungerer på samme måte som hvis du har sår på leppene: Salven hindrer at skorpen sprekker opp og gjør at såret kan gro innenfra. Ikke ta direkte på brystknoppen (med mindre hendene er helt nyvasket). Her kan du lese mer.

Ikke bruk salve i åpne, væskende sår. Dette krever en annen tilnærming som du kan lese mer om i Ammehjelpens artikkel om såre brystknopper.

Noen investerer i sølvkopper som skal hjelpe mot såre brystknopper (silverette). Helsedirektoratet har ikke nok dokumentasjon til å kunne anbefale at disse brukes ved såre brystknopper.

Bæretøy?

Du gjør deg selv en stor tjeneste hvis du finner et bæretøy eller en bæresele som fungerer for deg, partner og baby.

Det er mange som ser for seg at babyen skal ligge mye for seg selv i den fine kurven de har kjøpt. Men sannheten er at de aller fleste spedbarn trives best inntil en voksen kropp. De vil IKKE ligge for seg selv i lengre perioder. Dette er helt normalt. Ved å bruke bæretøy får du armene fri til å gjøre andre ting hvis du trenger det.

Det er viktig å bruke et bæretøy som sitter bra på din kropp og som støtter babyen godt. Du finner informasjon om dette på nettsiden til Norsk Bæregruppe.

Det er også mulig å amme i bæretøy. Her kan du lese mer om bæretøy og om amming i bæretøy.

Babynest og annet utstyr til babysengen?

Mange førstegangsgravide bruker mye tid på å innrede barnerom og kartlegge hva som trengs av utstyr til babyen. Dette er for de fleste en hyggelig del av redebygger-prosessen, noe som forbereder deg til å bli mamma.

Det er imidlertid mange omsorgsfullt dekorerte barnerom og sprinkelsenger som står ubrukt rundtomkring, eller som bare brukes til oppbevaring 👼🏻

Årsaken er at barn ofte vil sove nært foreldrene. Å sove sammen med babyen, eller å ha babyen rett i nærheten, gjør det enklere å amme om natta og å gi babyen den nærheten og tryggheten som de fleste trenger og ønsker for å sove godt.

Det er anbefalt å la babyen sove i samme rom som foreldrene i minst seks måneder, ideelt sett hele det første året. Årsaken er at det forebygger krybbedød.

Babyen kan enten sove i en sideseng (bedside crib), i en sprinkelseng eller sammen med deg.

Noen bestemmer seg før fødsel for at de ikke vil samsove med babyen – altså sove med babyen i foreldresenga. Det er likevel viktig at du setter deg inn i hvordan dere samsover tryggest mulig, og vet når det ikke er anbefalt å samsove.

Som nevnt øverst i artikkelen er det mange som ender med å aldri bruke verken bedside crib eller sprinkelseng.

Det er nemlig stor sannsynlighet for at du sovner sammen med babyen din, på ett eller annet tidspunkt, enten midlertidig eller permanent – og da er det viktig at soveforholdene er så trygge som mulig.

Les mer:

❓Vanlige spørsmål om samsoving

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Mange kjøper babynest, sengekantbeskyttere og andre tekstiler for å gjøre babysengen lun og koselig for babyen – men det er viktig å vite at det tryggeste er at det er luftig rundt babyens hode.

Det er ikke er anbefalt å å bruke sengekantbeskytter eller å la babyen sove i babynest om natta (eller uten oppsyn) – uansett om produsenten hevder at produktet er «godkjent for søvn». Årsaken er at det kan øke risikoen for krybbedød eller ulykker som kan skje forbindelse med søvn.

Les mer:

❓Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Babycall og pustealarmer?

Babycall med eller uten video, pustealarmer, oksygenmålere, spesielle sokker (som owlet), armbånd eller andre typer sensorer som overvåker spedbarn, anbefales ikke som generelle forebyggende tiltak mot krybbedød, eller som en erstatning for at du er i samme rom som babyen når den sover.

Årsaken er at det ikke finnes forskning som viser at det reduserer risiko for krybbedød. Det som selges til foreldre er som regel ikke godkjent medisinsk utstyr, og innretningene kan for eksempel gi mange falske alarmer, eller ikke fungere når det faktisk gjelder. 

Ingen av produktene kan brukes i stedet å følge anbefalingene rundt tryggest mulig søvn.

Les mer:

❓Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Vannflaske?

Det er vanlig å kjenne seg tørst når babyen har koblet seg på brystet og utdrivingen av melk setter i gang. Det er som om kroppen sier fra om at når det går væske ut, så må den få noe tilbake. Det kan derfor være lurt å ha en romslig vannflaske stående der du pleier å amme.

Ammende får ofte høre at de må drikke masse vann. Det stemmer ikke helt. Hold øye med din egen urin (som skal være klar og lysegul). Hvis den ofte er mørk, så drikker du for lite.

Vannbehovet ditt som ammende, spesielt i varmt vær, kan være noe høyere enn vannbehovet ditt vanligvis er, men det er ikke nødvendig å drikke enorme mengder vann. Drikk når du er tørst.

Hva bør jeg ha i fødebagen?

Gjennom å lese teksten over har du kanskje fått noen tanker om hva du skal ha med i fødebagen – og hva du kanskje ikke trenger?

Pakk lett – du trenger som regel mye mindre enn du tror, og du kan låne det nødvendigste på sykehuset.

Som du ser, så har vi ikke tatt med noe av det du kan komme til å trenge under fødsel fordi dette er så individuelt.

PS. Du trenger ikke følge denne listen. Den er er kun ment som et forslag.

✅ Dette er som regel kjekt å ha:

🔹Truser med høyt liv og god plass til både mage og bind. Mange syns gravidtrusene er gode å bruke rett etter fødsel. Du får imidlertid både trusebleier, nettingtruser og bind på sykehuset – og mange venter derfor med å bruke sine egne truser til de reiser hjem.

🔹En amme-bh eller amme-singlet. Det er ikke nødvendig å bruke amme-bh på sykehuset, hvis du ikke vil – men det er fint å ha til hjemreisen.

🔹Gravid-tights, eller en annen myk bukse som er løs over magen, gjerne i mørkt materiale, ettersom du kan blø gjennom.

🔹Klær til hjemreise. Du får som regel låne skjorter med knepping foran på sykehuset. Mange bruker bare disse fram til de reiser hjem.

🔹Klær som babyen kan ha på seg når dere reiser hjem.

🔹Telefon, lader, lommebok, toalettsaker, sandaler til bruk mellom seng og toalett/dusj.

❌ Dette trengs som regel ikke:

🔺Ettersom hudkontakt er så viktig de første dagene, så trenger vanligvis ikke babyen klær på sykehuset. Du får låne klær til babyen hvis det er nødvendig.

🔺Lue til babyen til innendørsbruk. Babyer trenger ikke lue inne. Hvis det blir nødvendig på grunn av varmetap, så får du låne det.

🔺Ammeinnlegg. De færreste lekker melk på sykehuset fordi råmelk som regel kommer i små dråper.

🔺Brystsalver. Du lager kort fortalt din egen salve, noe du kan lese om litt lengre opp i denne teksten. Hvis det likevel skulle bli nødvendig å bruke salve, så får du det av personalet.

🔺Ammepute. Det finnes ofte ammeputer til utlån, men du kan også bruke puter og dyner hvis du trenger støtte under babyen eller deg selv når du skal amme.

🔺Ammeskjold/brystskjold. Du får låne dette ved behov.

🔺Smokk og flasker. Hvis det blir nødvendig, så har avdelingen til utlån.

🔺Kluter, bleier og stelleutstyr. Dette finnes på stelleplassene på barsel.

🔺Parfyme eller hud/hårprodukter med sterk lukt. Din naturlige kroppslukt er den beste parfymen babyen kan tenke seg 🧡

Viktig info om tiden etter fødsel

Det er ikke så lett å forberede seg til barseltida når fødselen «står i veien». Det kan likevel være verd å prøve å lese litt i forkant, slik at du vet hvor du finner informasjon hvis du skulle trenge det.

Vi i Ammehjelpen har mange ulike artikler og ressurser som kan være til hjelp.

✏️ Hvordan lage barselplan?

🐣 Barseltiden: Hva er viktig å vite?

👶🏻 Hvordan får en god ammestart?

👼🏻 Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

🧡 Vi har over 100 artikler om ulike temaer på nettsiden vår som kan hjelpe deg gjennom hele ammeperioden. Her finner du en oversikt over artiklene som kan være til hjelp i begynnelsen.

👩‍❤️‍👩 Ammehjelpsgruppen på Facebook har over 50 000 medlemmer. Den er åpen for gravide, mødre og kvinnelig helsepersonell.

🍒 Ammehjelpen på Instagram: Vi deler bilder, tekster og informasjon som kan være til hjelp for deg som mamma.

Tema

Barseltid

Oppbevaring av morsmelk

Her får du svar på hvor lenge morsmelk kan oppbevares i romtemperatur, i kjøleskapet og i fryseren. Du får også vite hvordan du bør behandle morsmelken for at holdbarheten og kvaliteten skal bli best mulig. Rådene vi gir gjelder for friske barn som er hjemme, ikke på sykehus.

Hva er viktig å huske på?

Hvis du og/eller barnet er på sykehus må dere følge sykehusets retningslinjer for oppbevaring og håndtering av morsmelk.

Hvis barnet ditt er hjemme, men er prematurt eller sykt, bør du være ekstra nøye med hygienen og ikke bruke melk som er over anbefalt oppbevaringstid. Er barnet nyfødt må du også være nøyere enn om barnet kryper rundt på gulvet.

Det er mange faktorer som kan påvirke hvor lenge morsmelk kan lagres uten å bli dårlig og/eller miste næringsverdi. For eksempel om temperaturen i kjøleskapet eller fryseren din er så lav som den bør være, hvor rent det er i kjøleskapet, hvor nøye du er med hygienen når du pumper/håndmelker, og hvor rene beholdere du bruker.

Antall timer, dager og måneder som oppgis i denne artikkelen er derfor veiledende. Bruk skjønn når du vurderer om melka kan gis til barnet, og lukt og smak på melka dersom du er usikker. Husk at tidligere fryst melk kan lukte/smake såpe/oppkast uten at det betyr at den er dårlig.

Hvordan sikrer jeg at melka får best mulig holdbarhet?

• Vær nøye med hygienen, og vask alltid hendene før du håndmelker eller pumper.

• Vær nøye med hygiene og rengjøring av beholdere og pumpeutstyr

• Bruk lufttette beholdere

• Sett melka rett i kjøleskap/fryser etter pumping/håndmelking, med mindre du vet at den skal brukes innenfor fire timer.

Hvilke beholdere kan brukes til å oppbevare morsmelk i?

• Bruk små beholdere som er egnet for mat, og har tett lokk, for eksempel glass (syltetøyglass) eller plastbeger. Du kan også bruke isterningsposer eller plastposer beregnet på nærkontakt med mat.

• Beholderne trenger ikke sterilisering, men de må vaskes godt med vann og såpe eller i oppvaskmaskinen. La dem lufftørke eller tørk med rent kjøkkenpapir. (1)

• For å unngå svinn er det best å fryse melken i små porsjoner.

Hvor lenge kan morsmelk stå i romtemperatur?

• Fersk melk kan stå inntil fire timer i romtemperatur før den gis til barnet. Hvis du har vært svært nøye med hygienen kan den stå i 6-8 timer før den brukes. (1)

• Melk som har stått i kjøleskapet kan oppbevares inntil to timer i romtemperatur.

• Tint melk kan stå inntil to timer i romtemperatur. (1)

• Hvis barnet har drukket av flaska, kan melka stå i romtemperatur og gis på nytt innenfor 1-2 timer. (1)

Hvor lenge kan morsmelk stå i kjøleskapet?

• Fersk morsmelk er holdbar i kjøleskap (4 grader) i inntil 4 døgn. Under svært rene forhold kan den holde i 5-8 døgn.

• Melken bør stå innerst i kjøleskapet der det er kaldest. Dette forlenger holdbarheten på melka.

• Morsmelk som skal i kjøleskapet bør settes der med én gang.

• Fersk melk bør avkjøles under rennende, kaldt vann før den helles over i en beholder med kjøleskapskald melk*. Holdbarheten styres av den eldste melken.

• Tint melk er holdbar i 24 timer i kjøleskap. «Tint» betyr at den ikke lenger inneholder iskrystaller.

* ❗️AAP (den amerikanske barnelegeforeningen) hadde ved en feil publisert en tekst der det sto at fersk, kroppstemperert melk kunne blandes rett i kjøleskapskald eller frossen melk – noe som spredte seg raskt i sosiale medier. De har nå rettet opp i dette. De amerikanske anbefalingene er i tråd med det vi opplyser om i denne artikkelen.

Hvor lenge kan morsmelk oppbevares i fryseren?

• Bruk en ren, lufttett beholder som merkes med dato. Sjekk at den er beregnet for mat.

• Det finnes spesielle poser beregnet på morsmelk, men disse kan bli dyre i bruk. Det går gjerne like greit å bruke isterningsposer eller vanlige plastposer beregnet til matoppbevaring. Dersom du bruker vanlige plastposer er det lurt å ha doble poser og legge dem i en boks, slik at de ikke skrubbes hull på. Vær oppmerksom på at fettet kan bli hengende igjen i posen.

• La det være igjen et par cm på toppen av beholderen ettersom morsmelken vil utvide seg når den blir fryst.

• Morsmelk som skal fryses bør settes i fryseren med én gang. Dette gjør at melken beholder næringsstoffer bedre og gir lavere risiko for bismak.

• Fersk melk bør avkjøles før den helles over i en beholder med frossen melk. Holdbarheten styres av den eldste melken.

• Sett melken så langt bak i fryseren som mulig. Dette hindrer temperatursvingninger i melka når døren åpnes og lukkes. Temperatursvingninger gjør holdbarheten dårligere.

• Morsmelk kan oppbevares seks måneder i dypfryser (-18 grader). Oppbevaring i fryser i opp til til 12 måneder kan også være akseptabelt. Det er ikke farlig å gi melk som har stått lengre enn seks måneder til barnet, men den kan ha dårligere kvalitet og næringsinnhold. Den kan også smake annerledes fordi fettet har harsknet. Hvis barnet stort sett bare får tint melk, er det best å bruke melka før det har gått seks måneder.

Hvordan tiner jeg frossen morsmelk?

• Bakterieveksten er størst når melka er over 4 grader. Derfor bør den holdes så kald som mulig fram til den skal brukes.

• Det ideelle er å tine melk i kjøleskapet over natten.

• Tining under rennende kaldt vann er bedre enn tining i romtemperatur.

• Melk kan også tines i lunkent, rennende vann, men da må melken brukes med det samme.

• Rist melken i emballasjen etter tining slik at du får med alt fettet som legger seg langs kanten.

• Tint melk er holdbar i 24 timer i kjøleskap.

• Har melken stått lenge i kjøleskap før frysing, bør den brukes med én gang etter tining. Dette er fordi bakterieveksten er større enn dersom melken hadde blitt satt rett i fryseren.

Hvordan varmer jeg opp morsmelk?

Mange tror at melken alltid må varmes før den gis til barnet. Men om den bør varmes eller ikke kommer an på hvilken temperatur barnet foretrekker. Du kan gi romtemperert eller kald melk dersom barnet liker melken servert på denne måten.

Melk som skal gis til premature eller små/syke nyfødte skal imidlertid varmes til kroppstemperatur (37 grader) slik at de slipper å bruke mer energi enn nødvendig på å fordøye melken.

Morsmelk bør ikke varmes til mer enn kroppstemperatur, altså ca 37 grader. Dette er for å ta vare på innholdet av immunstoffer og næringsstoffer. Du trenger likevel ikke kaste melka selv om du skulle komme til å varme den for mye ved et uhell en gang i blant.

• Varm opp små porsjoner om gangen slik at svinnet ikke blir så stort dersom barnet ikke drikker alt.

• Morsmelk varmes best i lunkent vannbad (max 40 grader)

• Hvis du passer på å riste på flasken godt under oppvarmingen kan du bruke varmt, rennende vann.

• Morsmelk må varmes forsiktig for å ta vare på de viktige immunstoffene. Den bør ikke bli over 40 grader. 

• Morsmelk bør aldri kokes. Mange av de nyttige næringsstoffene går tapt ved koking.

• Mikrobølgeovn gir ujevn oppvarming. Dette kan skade melkens egenskaper, og/eller føre til at deler av melken er så varm at den brenner barnet i munnen.

• Morsmelk bør ikke varmes opp flere ganger.

Må restene kastes hvis barnet ikke drikker opp melka?

Barnets spytt kan gi oppvekst av bakterier i melka, men det finnes lite forskning på hvor grensene går for hva som er ok for barnet.

Fersk, nylig utpumpet melk har bedre bakteriedrepende egenskaper enn melk som har vært frosset og tint.

Hvis barnet bare drikker litt av flaska, så kan du gi melka på nytt innenfor et tidsrom på 1-2 timer hvis den oppbevares i romtemperatur. Dette er for å være på den sikre siden. Lukt og smak om du er usikker.

Hvor nøye du trenger å være er avhengig av om barnet er sykt eller helt nyfødt, eller om det er et større barn som kravler rundt på gulvet.

Hvordan kan jeg ta med morsmelk på tur?

• Melk som er frossen kan oppbevares i kjølebag med fryseelementer.

• Fersk melk fra kjøleskapet som transporteres over lengre tid bør også være i kjølebag, eller eventuelt på termos.

• Morsmelk er holdbar i kjølebag med fryseelementer i ca 24 timer.

• Nypumpet morsmelk som bare har vært oppbevart i romtemperatur holder seg lenger enn melk som har vært innom kjøleskapet: Fersk morsmelk er holdbar i opptil 6 – 8 timer i romtemperatur, hvis du har vært nøye med hygienen. Melk som har stått i kjøleskapet er holdbar ca to timer i romtemperatur.

Vond lukt eller smak på melka?

Noen opplever at melken endrer smak eller lukt under oppbevaring. At melka lukter såpe eller oppkast betyr utrolig nok ikke at melka er dårlig. Det skyldes trolig innholdet av lipase i melka, og er ikke skadelig for barnet. Noen barn drikker melka likevel, andre ikke.

Dersom dette er et problem for deg kan du prøve å kjøle ned eller fryse melka raskere enn du pleier.

Å varme opp melka forsiktig til 70-80 grader før den fryses eller settes i kjøleskapet kalles skålding, noe som kan gjøre at man unngår at melka får vond smak. Det deaktiverer samtidig mange næringsstoffer og immunstoffer, og det er derfor i utgangspunktet ikke anbefalt å gjøre med all melk som babyen drikker.

Her kan du lese mer om vond smak eller lukt på melka.

Kan jeg donere melka jeg har i fryseren?

Det er mange premature eller syke barn som trenger mer morsmelk enn det mammaen er i stand til å produsere.

De aller fleste morsmelkbanker trenger flere givere. Dersom du ønsker å bli morsmelkgiver må du ta kontakt med en av melkebankene før du eventuelt begynner å fryse ned melk til dette formålet.

Hvor kan jeg finne mer informasjon om oppbevaring av morsmelk?

Breastfeeding Support: How long does breastmilk last?

CDC: Proper storage and preparation of breastmilk

CDC: Frequently asked questions

Academy of Breastfeeding Medicine: Human Milk Storage Information for Home Use for Full-Term Infants

Tema

Barseltid

Visste du at et nyfødt barn kan finne veien til brystet selv?

Når barnet blir lagt på magen din etter fødsel vil det kunne lete seg frem til brystet på egen hånd. Dette er barnet i stand til takket være instinkter og reflekser som utløses i en bestemt rekkefølge.

Hva er «den magiske timen»? 

Barnet vil som regel instinktivt utføre en rekke handlinger i en spesiell rekkefølge når det blir lagt på magen din rett etter fødsel. Barnet bruker både sanser, instinkter og reflekser. Dette kalles også breast crawl. I løpet av en times tid («den magiske timen») vil de fleste barn gjøre disse handlingene og til slutt nå brystet:

• Babyen tar hånden til munnen
• Tungen stikkes ut
• Munnen åpnes
• Fokus på brystknoppen
• Sparker fra og kravler seg mot brystet
• Griper etter brystvorten – som stimulerer den til å stivne
• Slikker
• Gaper og tar tak etter noen forsøk

At barnet får brukt refleksene og sansene sine på denne måten legger grunnlaget for et godt sugetak. Et godt sugetak forebygger såre brystknopper, infeksjoner og brystbetennelser. Et godt sugetak legger også grunnlaget for at barnet får i seg den melka det trenger, og øker i vekt slik det skal. 

Hva er vanlig å oppleve?

▪️Barnet vil ta pauser underveis, så det er viktig å ha tålmodighet og god tid.

▪️Barnet kan virke irritert underveis, men det betyr ikke at barnet har det ubehagelig.

▪️Beina vil bevege seg, som om barnet krabber oppover mot brystet. Dette styres av barnets reflekser.

▪️Når barnet når brystet, vil barnets hode nikke opp og ned på brystet samtidig med at tungen stikkes ut for å finne og smake på brystet.

▪️Brystknoppen reiser seg ved denne berøringen og blir fastere og enklere for barnet å få tak på.

▪️Denne nikkende bevegelsen utløser i tillegg søkerefleksen som gjør at barnet gaper stort og får riktig tak rundt brystknopp og areola.

▪️Selv om barnets nese kan være ganske tett inntil brystet kan det puste fordi luften kommer til i vikene ved siden av nesen.

Her kan du lese forskning på dette

Hvor kan jeg se filmer som viser babyens vei mot brystet?

Her kan du se et helt nyfødt barns vei til brystet. Legg merke til hvordan barnet fra å ligge midt mellom brystene kaster seg sidelengs og når brystknoppen ca 7:30 minutter inn i filmen.

Her finner du en kort, svensk film om «den magiske timen» og de ulike stadiene barnet går gjennom i sin ferd mot brystet etter fødsel. (ekstern lenke)

Her finner du en liten film om den første timen etter fødsel.

Hva hvis jeg gikk glipp av den magiske timen?

Det finnes mange årsaker til at barnet ikke kan ligge uforstyrret på magen din rett etter fødsel. Kanskje har du hatt keisersnitt, eller så var du eller barnet for sykt til at det var mulig?

Hvis dere ønsker, og hvis det er mulig, så kan dere prøve å starte på nytt og la barnet prøve å finne veien til brystet selv. Her kan du lese mer om å starte på nytt.

Les mer om hud-mot-hud-kontakt.

Les mer om tilbakelent amming.

Tema

Barseltid

Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

Amming får som regel barn til å sovne fort og lett, blant annet på grunn av søvndyssende hormoner i morsmelken. Du kan amme i søvn så lenge du vil.

Nyfødte, amming og søvn

Du har kanskje merket at en nyfødt baby ofte våkner til og blir urolig hvis du prøver å koble han fra brystet og legge han fra deg? En nyfødt baby vil som regel tilbringe mye tid ved brystet, både sovende og våken.

Dette er ganske smart gjort av naturen: Det sikrer den nyfødte nærhet til både omsorgsperson og matfat, og legger grunnlaget for en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeforløpet.

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

De fleste dier godt i halvsøvne, og det er ikke på noen som helst måte feil at de gjør det. Noen nyfødte babyer er riktignok litt for trøtte og må vekkes for å die aktivt, noe du kan lese mer om i artikkelen vår om trøtte nyfødte.

Etterhvert som babyen vokser til, så vil hun oftere og oftere die uten å avslutte med å sovne.

Mange babyer klarer etterhvert å sovne på flere ulike måter, men også større babyer og barn vil kunne foretrekke å sovne ved brystet når det nærmer seg sovetid.

Noen syns det er en god idé å innføre flere søvnassosiasjoner samtidig med at man ammer i søvn, for eksempel å la babyen holde i en koseklut. Det kan gjøre det enklere å fjerne ammingen fra sovne-rutinen etterhvert, hvis du skulle få behov for det.

Resten av denne teksten handler aller mest om eldre babyer og barn, der det å amme i søvn i større grad er mer et aktivt valg enn når babyen er nyfødt.

Du bestemmer om du vil amme i søvn

Amming og søvn kan være et sårbart tema. Altfor mange mødre går rundt og kjenner på at de gjør noe galt ved å amme i søvn, selv om dette egentlig er en helt normal del av å være ammende mamma. 

Du har kanskje fått høre at du må slutte å amme i søvn? Eller at det er en uvane?

Du må ingenting. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer.

Noen kan også si at det er viktig at babyen lærer å sovne selv, og at å amme i søvn hindrer barnet i å få gode søvnvaner.

Hva som er gode søvnvaner er i utgangspunktet opp til deg og barnet. Det finnes ikke én fasit som passer for alle. Alle barn kommer til å sovne uten hjelp når de er modne for det og får akkurat passe med støtte på veien:

❓Hvordan få mest mulig søvn?

Det er veldig vanlig å amme i søvn. Det er helt normalt at det får barn til å sovne. Det er et verktøy i mamma-kassen som du kan bruke akkurat som du vil.

På samme måte som du kan velge å amme i søvn, så kan du også velge å la være. Du må ikke bruke puppen som sovemiddel hvis du ikke ønsker det. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer.

Men å vite at det ikke er unormalt å amme i søvn – og at det er biologiske forklaringer på hvorfor det ofte får babyen til å sovne – kan gjøre at et ønske om endring i rutiner kommer innenfra, i stedet for at endringen kjennes som noe du blir presset til av andre.

Hvis det ikke fungerer for deg å amme i søvn, så kan du slutte når du vil. Se siste avsnitt for innspill til hvordan du kan slutte å amme i søvn.

Hvorfor kan det være en god vane å amme i søvn?

Et overtrøtt barn klarer ofte ikke å finne ro selv. Amming fungerer ofte godt for å skru ned tempoet en overveldet liten kropp.

❓Hvordan hjelpe et trøtt eller overtrøtt barn?

Mange babyer dier veldig godt når de er i ferd med å sovne. Det kan øke melkeproduksjonen og bidra til at babyen får i seg mer morsmelk.

Å amme i søvn kan være et godt verktøy som gjør det enkelt å få babyen til å sovne, og til å hjelpe han til å sovne kjapt igjen når han våkner om natta, spesielt hvis du har babyen rett i nærheten.

Amming kan i mange tilfeller fungere som naturens egen sovemedisin, både for deg og barnet.

Ved å unngå å amme i søvn fordi du er redd for å gjøre noe som kan bli en dårlig vane, så kan du gå glipp av et verktøy som gjør livet enklere akkurat nå.

Barn utvikler seg raskt, og det er ikke så lett å forutse hva som kommer til å oppleves som en dårlig vane en gang i framtida.

Du trenger derfor ikke bekymre deg for om du skaper en dårlig vane ved å amme i søvn.

Hvis noe fungerer for dere akkurat nå, så er det en god vane som du kan holde på så lenge du vil.

Hvorfor sovner babyen ved brystet?

Amming er en multisensorisk opplevelse for barnet, det vil si at det er noe som roer barnet på mange ulike måter: Die/suge fra brystet, smaken av melken, innholdet i melken, lukten av deg, kroppskontakt med deg, kontakt, bevegelse, følelsen av å bli holdt inntil.

Kombinasjonen av dette er svært effektiv for å gi både trygghet og ro, det senker stress, og det hjelper barnet til å sovne. Det handler altså både om hvordan selve ammingen virker på barnet, og om innholdet i melka.

Morsmelk inneholder søvndyssende hormoner (1) – for eksempel melatonin (2) – aminosyrer (3) og nukleotider (4) – som finnes i høyere konsentrasjon i morsmelken om kvelden og natta. Dette kan blant annet bidra til å regulere barnets døgnrytme.

Når barnet dier frigis for eksempel hormonet kolecystokinin (CCK), som blant annet virker søvndyssende, både for mor og barn. Nivået av dette hormonet øker to ganger hos barnet: Først mens babyen dier, og så 30-60 minutter etterpå når melka går gjennom fordøyelsessystemet (1).

Mange mødre kjenner på en akutt følelse av avslapning og trøtthet når barnet dier. Dette kan gjøre det enklere å sovne igjen etter nattamming.

Hvorfor sier noen at man bør unngå å amme i søvn?

Definisjonen på «å amme i søvn» er at barnet sovner med brystet i munnen, og at du mer eller mindre aktivt bruker dette for å få barnet til å sovne ved dupp eller leggetid om kvelden.

Det er vanlig å få råd om å skille amming og søvn, og å unngå at babyen sovner ved brystet.

Teorien er at hvis du legger babyen fra deg mens han fortsatt er søvnig og døsig, så skal han klare å finne søvnen selv og ikke bli avhengig av puppen for å sovne.

Tanken bak er blant annet at det skal gi mindre stress og mer søvn for deg hvis babyen er mindre avhengig av deg for å sove, noe som i og for seg er en veldig fin tanke.

Problemet er bare at teori og praksis ikke alltid stemmer overens, og at alle babyer og foreldre er ulike.

Noen babyer finner lett ro på egen hånd og har et temperament som er mer zen enn andre. Andre babyer viser at de trenger mye støtte, lenge.

Variasjonen er stor, og det aller meste er normalt. Men det er lett å tenke at det er babyen som sovner uten noe form for hjelp fra voksne som er idealet.

Det kan derfor være lett å føle seg mislykket hvis du ikke «får det til» og har en baby som ikke sovner uten puppehjelp, byssing eller kroppskontakt.

Det kan føre til mye unødvendig stress hvis du tror at alle babyer kan og bør sovne helt uten støtte.

Men det er ikke noe feil med verken deg eller babyen hvis det ikke fungerer å legge babyen «søvnig, men våken». Hvis det for eksempel får babyen din til å gå fra 0-100 på få sekunder, så er du ikke alene om det. Du er i godt selskap med veldig mange andre.

Det er normalt at babyer og barn trenger å ha en voksen sammen med seg når de skal sove. Det er vanlig at det går opp og ned som i en berg-og-dal-bane hvor mye støtte barn trenger når de skal sove.

Men at noe er normalt betyr ikke at det ikke er lov å gjøre noe med situasjonen. Det betyr ikke at du bare skal bite tennene sammen og tåle det hvis situasjonen ikke lenger er bærekraftig.

Du kan selvsagt øve på at babyen skal sovne uten hjelp fra deg – hvis du vil.

Det kan være både enkelt og vanskelig, men prøv å gi akkurat passe med støtte. Plutselig en dag, så trenger han mindre og mindre støtte fra deg.

Alle barn vil – uten unntak – klare å sovne helt på egen hånd når de er klare for det.

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvorfor er det viktig hvordan vi snakker om amming og søvn?

Språket som brukes i samfunnet omkring det å amme i søvn (eller å sove sammen med barnet) er ofte preget av skremsel og få nyanser:

🚫en felle man ikke må gå i

🚫en dårlig vane

🚫å skyte seg selv i foten

🚫skaper søvnproblemer

🚫gjør babyen «avhengig av mat» for å sovne

Ingenting av dette er sant eller til hjelp.

Det er fullt mulig å sove godt selv om man både ammer i søvn og ammer om natta. For mange er det faktisk dette som gir best søvn, for flest mulig i familien. 

For andre er det motsatt. Noen står i situasjoner som ikke er bærekraftige. Å få høre at noe er normalt – og at du ikke har gjort noe feil – kan ta vekk mye stress og press og gi mer ro i situasjonen. Dette kan gjøre det enklere å ta valg som fungerer for liten og stor.

Må babyen rape etter å ha sovnet ved brystet?

I utgangspunktet trenger ikke babyen å rape etter å ha sovnet ved brystet. Å prøve å få babyen til å rape vil kunne vekke babyen. De fleste babyer dier roligere i halvsøvne og sluker dermed mindre luft.

Noen lurer på om det er farlig at babyen ikke får rape, men det er det ikke. Ikke alle babyer trenger å rape etter amming.

Hvis babyen trenger å rape, og du har ammet liggende, så kan du forsiktig rulle deg over på rygg med babyen liggende mage mot mage. Da kan det komme en rap uten at babyen våkner.

Hvis du ammer sittende, så vil en tilbakelent stilling der babyen ligger mer oppreist hjelpe lufta opp enten underveis i ammingen eller etterpå.

❓Gulp, refluks og rap – hva er normalt?

Er det greit å amme i søvn når babyen har fått tenner?

Ja, det er det. Puss tenner først, og så kan du amme i søvn og nattamme etterpå. Morsmelk på rene tenner er ok.

Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling hos spedbarn under 12 måneder. Morsmelk inneholder bakteriedrepende, bakteriehemmende og beskyttende stoffer.

❓Amming og tannhelse?

Hva hvis babyen ikke sovner ved brystet?

Selv om amming er et godt sovemiddel for de fleste barn, så er det ikke sånn for alle. Ikke alle babyer sovner ved brystet.

Det er helt normalt at det slutter å fungere å amme i søvn etterhvert.

Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

Hvis du trives med å amme i søvn, så kan du fortsette så lenge det fungerer for dere.

Mange mødre både nattammer og ammer i søvn til barna er langt opp i barnehagealder.

Dette er mer vanlig enn mange tror, men det er ofte noe mødre syns er skamfullt og unngår å snakke høyt om. Slik bør det ikke være.

Det er kanskje ikke så lett å klare å se det for seg hvis du ammer en baby. Men for mange som ammer et barnehagebarn, så kan det å amme i søvn om kvelden være en veldig fin og rolig stund der begge får påfyll av nærhet – samtidig som barnet får en god skvett morsmelk med antistoffer som kan komme godt med i barnehagelivet.

❓Hvordan kan barnehagestart påvirke søvn og amming?

Trenger du mer informasjon og støtte til å amme i søvn? Her finner du to engelskspråklige artikler med lenker til forskning:

• Breastfeeding to sleep: Pros and cons
• Breastfeeding to sleep and other comfort nursing

Må jeg slutte å amme i søvn for at noen andre skal kunne legge barnet?

Nei, i utgangspunktet ikke. De fleste barn skjønner relativt raskt at når puppen er borte, så er det andre rutiner som gjelder.

Partner (eller andre som er med barnet) finner som regel sin måte å hjelpe barnet i søvn på hvis de får sjansen.

Du kan fortsette å amme i søvn når det er du som er med barnet.

Det kan likevel være litt mer komplekst hvis du jobber kvelds- og nattevakter.

Hvis babyen alltid ammes i søvn på soverommet, så kan det i noen tilfeller være lurt at partner unngår soverommet når puppene ikke er hjemme – og heller får babyen til å sovne andre steder, for eksempel i vogn eller i bæretøy – fram til de har en god, egen rutine på det.

Men hos noen fungerer det ikke at foreldrene har ulik måte å legge barnet på – og da må dere finne den løsningen som passer best for dere. Se eventuelt siste avsnitt om å slutte å amme i søvn.

Må jeg slutte å amme i søvn hvis jeg vil kutte ned på nattamming?

Du må ikke, men du kan – hvis du vil.

Et barn med god språkforståelse kan skjønne at han får pupp når han skal sove på kvelden, men ikke hvis han våkner om natta.

Også mødre til yngre barn opplever at de kan redusere på antall nattamminger uten å slutte å amme i søvn om kvelden.

For andre fungerer det bedre å kutte alle assosiasjoner mellom amming og søvn, og å starte med å kutte sovne-puppen om kvelden.

Du kjenner barnet ditt best og vet hva som sannsynligvis blir den beste løsningen for dere.

❓Alt du trenger å vite om nattamming

Hvordan slutter jeg å amme i søvn?

Selv om det er vanlig å amme i søvn, så er det også vanlig å komme til et punkt der man ikke vil mer. Hvis situasjonen ikke lenger er bærekraftig for deg, så kan du finne andre måter å roe barnet på.

Du som leser dette avsnittet vil kanskje ha en enkel oppskrift på hva du skal gjøre?

Det mest skånsomme er at man bruker en gradvis heller enn en brå overgang til andre måter å sovne på.

Hvis du ikke har et akutt behov for å slutte, men ønsker å gjøre det på sikt, så kan det være en god idé å innføre flere søvnassosiasjoner samtidig med at du ammer i søvn.

Dette kalles ofte «habit stacking», noe som kan oversettes med å legge en ekstra vane oppå en vane som barnet allerede har.

Det kan være så enkelt som en sove-setning, hysjelyd eller en koseklut. Dette gir barnet flere søvnassosiasjoner, og kan gjøre det enklere å fjerne ammingen fra sovne-rutinen etterhvert.

Én av metodene som brukes for å hjelpe barnet til å sovne uten pupp er å forsiktig lirke ut puppen når barnet nesten har sovna. På den måten kan han bli vant til å ta «det siste steget» alene.

Noen ganger går det helt strålende første gangen man prøver, andre ganger ikke. Da kan du enten fortsette å prøve ved neste soving, eller ta en pause og prøve igjen seinere.

Det finnes sannsynligvis like mange måter å slutte å amme i søvn på som det finnes foreldre og barn.

Det viktige er at du finner en løsning som du tenker kan fungere, og prøver det ut.

Husk at du kan stoppe prosjektet og prøve igjen seinere hvis det ikke kjennes riktig eller blir for vanskelig.

Noen ganger er ikke det mulig å ta det gradvis, og du vil slutte å amme i søvn nå, helst i går.

Som nevnt tidligere er amming en multisensorisk opplevelse for barnet, der ammingen påvirker mange av barnets sanser, noe som til sammen hjelper barnet å finne ro nok til å sovne.

Å gå fra dette til å skulle sovne helt alene, er en stor overgang for mange barn.

Noen barn aksepterer kjapt og uten krøll at det finnes andre måter å sovne på. For andre barn kan dette føles som en umulig oppgave.

Noen påstår at barnet bare protesterer når det gråter i forbindelse med at de skal vennes til å sovne i egen seng uten pupp, at denne typen gråt ikke krever oppmerksomhet på samme måte, og at det bare handler om at barnet syns det er uvant å skulle sovne uten puppen i munnen.

Dette viser en mangel på forståelse for at amming innebærer mer enn bare «puppen i munnen» for barnet, og for hvor stor overgangen kan føles for barnet.

Selv om puppen ikke lenger er tilgjengelig, vil det da være godt for barnet å få støtte til å takle de vanskelige følelsene som ofte oppstår.

Gjør ditt beste for å støtte barnet på andre måter enn med pupp, bruk kroppsskontakt, stemme og bevegelse. Pust rolig, og gjør ditt beste for å overføre din egen ro til barnet. Del på oppgaven med andre omsorgspersoner hvis det blir for mye for deg.

Her finner du flere innspill:

❓Hvordan hjelpe et trøtt eller overtrøtt barn?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Alt du trenger å vite om nattamming

Hvis du kjenner at du trenger tips til mer konkrete råd til hvordan du skal gå fram – kanskje du skulle søke i Ammehjelpsgruppen på Facebook? Ved høre hva andre mødre har gjort, så kan du kanskje plukke litt her og litt der og komme fram til en løsning som passer for akkurat dere, i akkurat deres situasjon?

Du kan også snakke med helsesykepleier eller kontakte en ammehjelper.

PS. Uansett hvordan det går med prosjekt slutte-å-amme-i-søvn, så kan det være fint å ha i bakhodet at alle barn sovner uten pupp til slutt, uansett om vi aktivt prøver å endre på dette eller ikke 💛

Mer om amming og søvn:

❓Hva er søvntrening – og er det trygt eller skadelig?

❓Lære barnet å sovne selv?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Tema

Barseltid

Ammesorg: Historier fra mødre

Hvorfor oppstår ammesorg, og hvordan påvirker det livet? Her kan du lese mødrenes egne historier om ammesorg og hvordan de har opplevd det.

I september 2024 spurte vi om mødres erfaringer med ammesorg via Ammehjelpen på Instagram. Vi mottok flere hundre meldinger. Vi setter utrolig stor pris på at så mange tok seg tid til å dele historiene sine!

På denne siden kan du lese et tilfeldig utvalg av alt som ble sendt til oss.

Det er både sårt, vondt, engasjerende og rørende. Men kanskje kan det gi en følelse av trøst og fellesskap til deg som står i dette akkurat nå?

Historiene er grovt sortert under overskriftene. Det er ikke noe tydelig skille mellom historiene, men vi håper at de likevel gir deg et inntrykk av alle de forskjellige fortellingene fra mødre som på ulike måter og i ulik grad har kjent på ammesorgen.

Vil du lese mer om dette temaet?

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

❓Slutte å amme?

❓Henger amming og fødselsdepresjon sammen?

«Jeg hadde sånn lyst til å svare, men fikk ikke tid og «krefter» til å beskrive min ammesorg. Jeg sliter med depresjon som også er påvirket av den sorg og frustrasjon jeg har opplevd ved to ganger ikke å få til å amme. Barna mine er nå 3,5 og 1,5, men det fyller fortsatt MYE i livet mitt at jeg ikke fikk det til. Gleder meg veldig til å lese om andres opplevelser❤️»

Å føle seg sviktet av sin egen kropp

Jeg fikk aldri til ammingen ordentlig med førstemann, og måtte gi opp etter noen uker pga barnets lite økning i vekt og dehydrering. Følte jeg hadde sviktet som mor. Folk sier at kvinner har født og ammet barn i alle tider, men jeg fikk det ikke til. Og tanker om at mitt barn ikke ville ha overlevd for flere hundre år siden, dukket ofte opp. I tillegg følte jeg at jeg lett kunne byttes ut med hvilken som helst annen omsorgsperson, for jeg hadde mistet min primærfunksjon som mor – at barnet skulle livnæres av meg – og at vi to skulle være «ett» i en lengre periode også utenfor livmoren.

Jeg følte meg sviktet av egen kropp, da jeg fikk mitt første barn, og det vist seg at jeg ikke produserte nok melk til at babyen ble mett. Jeg strevde, og prøvde absolutt alt. Jeg fikk hjelp av dere i Ammehjelpen, etter å ha vært ut og inn på barsel på sykehuset og på helsestasjonen. Vi prøvde ut «alt», og jeg gråt og gråt, og kjemper med en baby som ikke orket å ligge på brystet, fordi det ikke var noe å hente. Det var så vondt å ikke få til «verdens mest naturlige ting». Det viser seg nemlig at jeg ikke har nok melkekjertler, og derfor ikke kan fullamme. Jeg pumpet og prøvde desperat, men etter 9 uker med slit og gråt, måtte jeg innse at baby hadde det like fint med mme, og at jeg nå egentlig bare prøvde å amme for min egen del. Men fy så vanskelig det var. Det føltes som om jeg ikke mestra det jeg skulle. Jeg skammet meg, turte ikke gå på barseltreff, og følte jeg måtte forsvare hvorfor jeg gav flaske. Det var helt grusomt.

Alle prøvde å trøste, sa at baby hadde det fint, etc. Men jeg hadde det ikke fint. Jeg måtte jobbe lenge med meg selv. Prosessere det hele, og ta den tiden det tok for å klare å selv se at alt egentlig gikk bra. At jeg var en god mamma, selv om jeg ikke kunne amme.

Jeg skulle ønske det ble snakket mer om oss som ikke kan amme. For det er så mange følelser. Sviktet av kroppen, skammen om ikke å være god nok, og sorgen over å miste den ubeskrivelige tilknytningen til babyen som amming er.

Jeg har opplevd ammesorg. 1,5 uke etter fødsel hadde lillegutt gått mye ned i vekt og jeg ble anbefalt å gå over på morsmelkerstatning av helsepleier. Jeg gikk rett ned i kjelleren og ble helt fra meg. Det å gå i butikken og kjøpe morsmelkserstatning føltes som et stort nederlag og hele verden var i grus. Jeg var tom inne i meg.

Ammesorgen var skamfullt og vondt. Jeg leste en gang at hvis man skal sammenligne det med noe som menn kanskje forstår bedre så er det som å bli impotent og ikke kunne prestere seksuelt. Amming er på en måte forventet at alle skal klare og når man da ikke får det til føler man seg som mindre kvinne. På en måte.

Manglende veiledning rundt ammeproblemer

I 2016 fikk jeg mitt første barn. Det haltet med ammingen fra start. Store åpne sprekker på brystvortene, overproduksjon, tette melkeganger og hylende baby. Vi fikk ikke god hjelp på barsel og fikk ikke komme til time på ammepol på grunn av sommeravvikling og lite ammekyndig personell på jobb. Vi haltet oss til 3mnd da baby ikke tok flaske, og da droppet baby gjennom vektkurvene. Vi var inn og ut av sykehus, og fikk igjen og igjen beskjed om å slutte å amme fordi det var visstnok min melk som ga stagnert vekt. Ingen ammekyndig hjelp å få, kun formaninger om å slutte til tross for at baby ikke tok flaske. ved 6mnd ble jeg overtalt til å slutte, og det løste ikke vektproblemene og han måtte få sonde ned i magesekken.

Ved 12mnd fant jeg selv ut av stramt tungebånd, og etter klipp tok han sin første flaske og spiste sin første brødskive. Jeg har så mye raseri, sorg, og bitterhet knyttet til det at vi ble tvunget til å slutte å amme uten å få skikkelig hjelp eller undersøkelser. Baby er nå en liten 8åring, og jeg er fremdeles bitter. Tilliten til helsevesenet fikk seg en skikkelig knekk den gangen, og det sitter i kroppen. Sorgen og bitterheten er, for min del, sterkt knyttet til et hjelpeapparat som ikke strakk til. Jeg hadde melk, baby ville spise, men fikk det ikke til. Det er ikke noe jeg eller baby har gjort feil, eller følelse av utilstrekkelighet – jeg var og er forbanna over at vi ikke møtte noen som var villig til å kjempe med oss for å kunne amme. Å stå alene mot helsepersonell for å få lov til å amme sitt eget barn var grusomt, og jeg angrer på at jeg ikke sto imot. Flaske var ingen løsning på problemet, og likevel måtte vi gi opp ammingen.

Ammesorg og måtte gi slipp etter 3-4 mnd. Jeg prøvde ALT: forskjellige pumper for å stimulere i tillegg til hyppig amming, «medisin», havremelk osv. En stor sorg jeg aldri så for meg i forkant! Følte meg så alene da dette prates veldig lite om, i tillegg lite veiledning fra HS bortsett fra å gå over på kun erstatning (ingen veiledning ifht amming).

Da jeg fødte mitt første barn for to år siden ble jeg møtt både på barsel og helsestasjonen med holdninger som «det blir barn av de som får morsmelkerstatning også» og «morsmelkerstatningen er ikke noe tap». Det var ingen veiledning og kartlegging rundt ammingen, bare antagelser om at jeg mest sannsynlig hadde et «stort» barn som trengte mer enn jeg kunne gi det. Jeg var så tydelig på at jeg ønsket å fullamme, men følte jeg sultet barnet mitt fordi jeg ikke hadde nok melk. Barnet hadde kolikk, og jeg fikk fødselsdepresjon. Nå fullammer jeg mitt andre barn.

Førstegangsmor som hadde en traumatisk fødsel. Var innlagt i en uke etterpå. Hadde mye melk helt fra start, og hadde gledet meg veldig til å amme. Fikk ikke til teknikken,  baby ble frustrert, jeg ble ganske sår og gråt mye etter fødsel. Er ikke den som roper høyest om hjelp, men spurte flere ganger om hjelp på barselavdelinga. Hadde x antall ulike pleiere som alle ga forskjellig informasjon. Alt ble veldig vanskelig. Dette var rett før julen 2023, og da vi kom hjem fikk vi besøk av en helsesykepleier som egentlig jobbet på skole, og hadde derfor ikke mye å komme med når det gjaldt amming. Helsestasjonen i kommunen var stengt i jula. Prøvde og prøvde å amme, leste alt på ammehjelpen, men det ble for utfordrende. Begynte å fullpumpe etter 2 mnd med prøving. Fullpumper fortsatt idag. Drømmer om å få til ammingen hvis det blir en ny baby engang. Da skal jeg ikke gi meg og spør om hjelp tidlig. Håper alle barselavdelinger/helsestasjoner får personell som er gode på å veilede de som sliter med amming. Takk for den gode jobben dere i ammehjelpen gjør.

Opplever dette nå med barn nummer to, det er mye mye tyngre enn hva jeg hadde trodd. Det verste er nok sikkert at ting ikke gikk som jeg hadde sett for meg, og like lett som sist gang. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle amme henne lenge, og mye lengre enn storebror. Men også at jeg ikke har fått noe svar enda, på hva som kanskje plager den lille. Jeg har mer og mer klart å slå meg til ro med å ikke vite men det har plaget meg skikkelig at jeg ikke vet grunnen til at hun vrir seg unna. Har snakket med Ammehjelpere maaange ganger i denne  prosessen, så glad for at dere fins!

Jeg opplevde ammesorg da min gutt var 4 mnd. gammel. Ved overgangen 2 mnd. til 3 mnd. begynte det å bli utfordrende med amming etter et enormt press fra helsestasjon og helsesykepleier ifht vekt og veiing, selv om han var fornøyd og gikk opp, gikk han aldri opp godt nok sa de. Henvendte meg til helsestasjon, som er sertifisert ammeveiledere, eneste de sa var fortsett å tilby, pumping og ikke gi MME/fast føde. De vektla mye at morsmelk var det beste og aller viktigste for barnet. Etter en mnd. nektet baby fullstendig, og det føltes som noen hadde frarøvet meg noe av det viktigste, sorgen var stor i et par mnd., men kjennes fremdeles etter 8 mnd. at det er sårt at det ikke gikk lengre.

Gutten min er nå 6uker gammel. Før fødsel har jeg hørt mange fine ammehistorier og ingen har handlet om smerter eller vansker… så jeg var ikke forberedt på det. Vi hadde en vanskelig start pga dårlig og minimalt veiledning på sykehus. Gutten min hadde stramt  tungebånd som ble klippet rett etter fødselen. Jeg fikk veldig rast såre og blødende brystknopper. Heime etter 1 grusom smertefull uke ble tungebånd klippet igjen på helsestasjon. Jeg fikk påvist en bakteriell infeksjon jeg tok med meg fra sykehuset… Jeg har masse melk, å gå over til MME føltes som tap, feil, å gi opp, å kunne ikke mate barnet mitt mens «alle andre kan». Jeg har fortalt til alle som sporte «hvordan går det» hvor vanskelig det er, og plutselig har mange andre fortalt meg hvor tøff de hadde det. Da følte jeg meg ikke så alene lenger. Tungebånd måtte klippes en 3. gang fra en kirurg på sykehus.Vi er på en bedre vei nå. Leppestift formet brystknopper er det fortsatt.. Jeg fikk hjelp fra en privat ammeveileder. Det finnes alt for lite i Norge… Noen ganger trenger man også praktisk hjelp heime selv om man har sett på og lest om alle tekniker. nfo om candida sopp /soor er også viktig syns jeg. Oh hvordan det kan behandles. Fet er mistanke om keg også har det, men har ikke fått hjelp fra legen…Takk fir jobben deres.

Vi hadde prøvd å fått barn i over 2 år, og ofte i mine drømmer, så ammet jeg. Masse. Gutten kom til verden, litt hard start med blodforgiftning, så han måtte få mme og morsmelk. Han var lang og tynn, og allerede på sykehuset kom presset om å gi mme og at han var for tynn. Men han var fornøyd, og sa alltid ifra når han var sulten. Dette skulle jeg få til, og var så stolt hver gang han lå til puppen og jeg følte på mestring. Kontrolltimene på helsestasjon (vi var en gang i uken over flere måneder pga vekten hans) var alltid nedslående, du må gi mer mme, han er for liten og tynn. Selvom han lå på sin kurve, og var fornøyd, han var også frempå på utviklingen. Som førstegangsmamma, som endelig hadde fått et lite mirakel, så hører du selvfølgelig på helsepersonell. Jeg forklarte flere gang om hvor mye jeg ønsket å amme, men fikk ingen videre hjelp. «Gi bare mme, så går ammingen seg til». Jeg var syk i en uke, og måtte trappe ned på ammingen, og pga stress klarte jeg ikke å pumpe. Da gikk det stort sett i MME.  Jeg ble frisk, og gråt for jeg klarte ikke en ny kamp med å øke produksjon, pumpe, håndmelking, nesespray og alt som fulgte med. Enda den dag i dag, har jeg ammesorg, og kan gråte over hvordan det gikk. Jeg vet heller ikke om jeg får en til sjanse. Jeg har en frisk gutt på 17 måneder, og han er enda veldig fornøyd og blid. Men skulle ønske jeg fortsatt kunne ammet han.

Jeg har opplevd og lever vel fremdeles med ammesorg. Jeg måtte slutte å amme når datteren vår var ca 1 mnd. Hun er nå 3 mnd. Alt startet egentlig med en fødsel som gikk fullstendig skeis. Jeg ble satt i gang mot mitt ønske, og etter to døgn med 0 fremgang så ble det besluttet keisersnitt. Jeg ble ikke informert i ettertid om at det ble administrert antibiotika. Denne antibiotikaen var mest sannsynlig årsaken til at jeg fikk sopp på brystvortene og datteren vår fikk trøske i munnen. Dette var det ingen i helsevesenet som oppdaget, til tross for problematikken vi opplevde med amming. Vi var tilogmed på amme poliklinikk på Haukeland, der stramt tungebånd ble vurdert (og ikke funnet). Det var ingen som så den hvite tungen og reagerte. Jeg så den men trodde det var melkebelegg. Hadde aldri hørt om trøske før, og visste hvertfall ikke at det var mulig å få sopp på brystvortene. Når jeg selv googlet meg til soppen og trøsken så var egentlig det for sent. Datteren vår var stor ved fødsel og hadde dermed en større appetitt. Dette gjorde at jeg ammet egentlig døgnet rundt, og ble sår. brystvortene sprakk opp og det kjentes ut som at det ble dradd piggtråd ut av de. Måtte bite tennene sammen og krølle tærene. Tårene rant og angsten for nesten gang jeg skulle amme ble sterkere og sterkere. Smertene i brystvortene varte til neste gang jeg skulle amme. Vi var veldig hardt angrepet, siden vi var gått nesten en måned ubehandlet. Beslutningen om å slutte ble tatt på bakgrunn av smerter og sår. Det vondeste med dette er at det kunne vært unngått, hadde bare NOEN sett den hvite tungen og reagert. Da hadde vi fått begynt med medisin mye raskere. Så jeg føler at jeg fikk ikke sjansen på grunn av eksterne faktorer. Det var og er kjempe vondt, og jeg går til psykolog for å ikke utvikle fødselsdepresjon.

Hei, jeg har stor sorg og skuffelse over sykehus som tok ikke alt på alvor når gutten var bare 1 uke gammel. Jeg mistenkte selv kort tungebånd og har snakket med jordmor på barsel poliklinikken, men fikk beskjed at ingen vil bruke tvang på babyen for å gjøre noe med og etter hennes undersøkelse mente at alt var greit. Gutten kavet ved puppen og jeg fikk ikke det til å amme han, startet å pumpe melken fordi jeg hadde så lyst å gi min melk til han. Det ble en helvete, fordi han fikk i seg så mye luft og startet mage plager med luft. Urolige barn, klarer ikke å pumpe i tiden pga hans uro førte til at jeg ble så sliten og frustrert. Barsel perioden ble ikke noe glede bare tårer, følte skuffer over meg selv. Når vi kom på kontroll hos barnelege på helsestasjon, lege undersøkte han og sa med en gang at sugge takk er feil. Henviste oss til øre-nesa-hals spesialist.hvor vi ventet 1 mnd til å komme til spesialisten og hvor ble klippet ganske mye tungebånd.

Det ble nye verden til gutten( fra 6 mnd flaske smokk gikk til nyfødt fordi han klarte å sugge godt) men å starte ammingen var for sent, han var ikke interesert lenger. Kjenner for så stor sorg når jeg ser noen ta ut bryst til barn å jeg tar frem flaske med min melk. Har gått 4 mnd og jeg ikke klarer enda å gå over den svikten på sykehus, hvor ingen tok på alvor, hvorfor han suget dårlig og mistet vakuum ved amming. Har mistet min gledes barsel tiden, og den tiden jeg får ikke tilbake…

Jeg er så takknemlig for dette og dere. Jeg blir presset fra både helsestasjon og allergilege (har ei på 8 mnd med MPA) om å kutte ned/ut nattamming pga hyppige oppvåkninger hvor pupp ofte er eneste som fungerer som trøst/søvnmiddel for oss begge. Selv blir jeg på gråten bare ved tanken, for jeg har en magefølelse som sier at lagringskapasiteten min ikke er forenlig med en så stor reduksjon + alt det fine og viktige med amming på både natt og generelt. Jeg vender det døve øret til, da jeg heldigvis har gode kilder med info om fordeler og ulemper både ved amming og nattamming, men det er jo tydelig et sårt tema når halve Stillehavet får plass på innsiden av brilleglassene bare ved tanken. Så tusen takk for at dere finnes, og tusen takk for den enormt viktige informasjonen dere står på og deler. Den har vært uvurderlig for så utrolig mange!

For 2,5 år siden fikk jeg min lille gutt og tenkte at selvfølgelig skulle jeg amme. At det skulle bli utfordringer kom som et lyn fra klar himmel. Jeg visste det var vanlig i starten, men med utdanning som spesialsykepleier hadde jeg selv gitt ammeveilening til andre og min mor var en erfaren ammehjelper. At jeg selv skulle ha utfordringer som ikke gikk over gled for over i skam og følelsen av å være mislykket som mor. Jeg forsøkte å ta det opp med Helsesykepleier men ble gang på gang trøstet med at flaske var fint det også før samtalen gikk over til andre temaer.

Utfordringen min var at hver gang jeg la sønnen min til brystet ble han stiv som en stokk og hylte. Han kastet seg bak over så melken føyk vegg i mellom. Det har nok av melk, så sorgen over å ikke da skulle få det til ble ekstra tøff. Jeg forsøkte skjold som gikk i en periode og så var det tilbake Til full nekt

Jeg opplevde meg alene med å ikke få til ammingen. Når alle satt i ring og ammet på barseltreffene gikk jeg på do for å pumpe meg og til slutt ble det også for tøft med ørten brystbetennelser, slik at jeg måtte gi nan for å få i han mat. Det ble delamming i 3,5 mnd. fortsatt den dag i dag kjenner jeg på vonde minner og et ønske om at Helsesykepleier så meg og lyttet mer. Jeg ville amme. Noen ganger er det jo riktig med trøst og støtte i at flaske er nok, men andre ganger trenger man noen som gir av sin tid og ser at ammingen her er viktig. Takk som belyser temaet. Det er rart hvor hardt det stikker.

Jeg har kjent på stor ammesorg helt siden fødsel pga problemer med sugetak og brystvegring. Har klamret meg fast til alle mulige åpninger i døgnet for når det var mest sannsynlig at jeg fikk ammet. Ekstremt slitsomt og ensomt å konstant være på vakt etter disse åpningene. Opplevde null forståelse fra de rundt meg fordi «vi fikk det jo til, han går jo perfekt opp i vekt». Ingen så til hvilken kostnad det var for meg, hverken partner eller hs. Jeg har grått fryktelig mye og alene pga vanskelighetene med ammingen og sorgen over hvordan «det burde være». Var slik helt til baby ble 4 mnd. Ammesorgen min roet seg gradvis etter at jeg fullstendig aksepterte at ammingen ikke kunne fortsette. På mitt verste før jeg sa stopp, følte jeg at barnet ikke trengte meg i det heletatt hvis jeg ikke kunne amme. Da ble jeg liksom fullstendig erstattelig. En stor trøst og lettelse har vært å klare fullpumping. Baby er nå straks 9mnd og får fremdeles mm uten tilskudd. Svært stolt over det. Også ammer vi på natt, og det funker bra for oss.

Baby var innlagt på sykehus hvor hun hadde fått antibiotika behandling da de trodde hun hadde hjernehinnebetennelse. Begynte å kaste opp og fikk diaré noen dager senere, tok ultralyd hvor de så betennelse i tarmen og gikk rett over til at hun hadde melkeproteinallergi (ingen andre symptomer på dette). Jeg ble tvunget (av helsepersonell) til å slutte å amme, selv om jeg tilbydde meg å spise melkefri diett. Trur det tyngste for min del var å bli fratatt valget om å slutte å amme, for det hadde eg aldri gjort om det var opp til meg. Men var i en sårbar posisjon hvor jeg så klart gjorde det jeg ble fortalt var best for hun. Jeg gråt hver gang jeg så på hun og hun ga tegn til sult, for det var så sårt at jeg ikke kunne amme hun. Noen måneder senere kjente jeg på ett enormt sinne, mest rettet mot helsepersonellet på sykehuset som hadde fratatt meg valget. I tillegg til misunnelse på andre som fikk lov å amme babyen sin. Følte meg lite ivaretatt og tatt på alvor av helsepersonell jeg gikk til med denne sorgen. Det var en type kjærlighetssorg jeg aldri har kjent på tidligere. Kunne ønske det var mer oppfølging av mor i disse tilfellene. Jeg kom meg gjennom det takket være gode venner og familie, og uten de hadde jeg ikke klart å klatret meg opp igjen på samme måte.

Utfordringer hos babyen

Jeg bidrar gjerne til en innsikt som ca 100 mødre i året opplever hvert år: at barnet deres blir født med spalte og ikke kan die. Barn nr 1 fullammet jeg og holdt på i nesten to år. Når barn nr 2 ble diagnostisert med totalspalte under ultralyd var det første jeg tenkte på amming. Å ikke kunne amme, noe jeg hadde nesten gledet meg mest til ved å få et barn til, ble en dyp sorg. Jeg fikk ekstraoppfølging av helsetjenesten og mye av samtalene dreide seg om amming. Det var en stor sorg og jeg hadde behov for bearbeiding av de vonde tankene omkring blant annet amming. Det å få et barn med spalte er noe annerledes når det gjelder amming fordi det er ikke du som ikke kan amme, men barnet som ikke kan die. Jeg har bestandig hatt en hard følelse inni meg og det er litt skamfullt å si, men jeg har vært litt sint på barnet mitt fordi han ikke fikk til å amme. Det ble viktig for meg å poengtere dette med at han ikke kan die, men jeg kan amme. Jeg hadde jo gjort det før. Det å gi morsmelk er det beste for barnet, det vet alle. Det skaper også et press som jeg vet meg selv og andre har vært utsatt for. Man føler at man må gjøre alt man kan for at barnet skal få morsmelk. Det gjorde til at jeg fullpumpet de første tre månedene i barnet mitt sitt liv. Det å pumpe er ikke lett. Det finnes alt for lite informasjon og alt for få å støtte seg til når det gjelder erfaring og kunnskap her i Norge. Det er stressende og slitsomt på mer enn en måte. Likevel presset jeg meg til det å pumpet ca. 8 ganger i døgnet. Sånn at han skulle få morsmelk. Etter tre måneder måtte jeg kutte ned på pumping fordi han var en sulten gutt som drakk over 1 liter i døgnet og det hadde jeg ikke nok melk til. Samt at jeg var sliten. Det å pumpe setter begrensninger på hvor lenge man kan være borte fra hus og utstyr. Han fikk heretter 50/50.

Poenget er at ammeslutt og ammesorg er mer enn en ting. Hva med de mødrene som kan, men ikke barnet? Dette gir en annen sorg enn når mamma ikke kan eller barnet er prematurt. Mitt barn var jo frisk og fullgått til over termin. Men kan ikke lage vakuum. Sorgen over at jeg ikke fikk ammet han vil sitte i meg i mange år pga det båndet det skaper. Nå kunne jo alle bare mate han. Jeg ble en melkeku som pumpet meg også kunne plutselig svigermor gi mat til mitt barn. Mistet jeg forholdet til barnet mitt som andre mødre som ammer fikk? Foretrekker han egentlig meg? Det ble mange tanker som var vonde. Jeg strakk meg langt for å gi barnet mitt morsmelk og det gjør jeg enda. Jeg følte meg alene i pumpingen og skulle ønske det var mer info og erfaring å hente. Hvor mange kjenner noen som har fullpumpet liksom?

Det er skam knyttet til å ikke gi morsmelk. Alle på barselgruppen min ammer. Jeg får nesten lyst til å skrike til tilfeldige forbipasserende at det er morsmelk han har i flaska og ikke erstatning, og hvis ikke det sier noe om presset om å amme så gjør ingenting det. Barnet mitt er friskt, lykkelig og en liten tjukkas. Jeg er veldig heldig. Men det er mye jeg ville gitt for å kunne amme han.

Har hatt amme utfordringer og tidlig ammeslutt med begge mine små. Måtte slutte etter 5-6 uker med første, og delammet til 5 mnd med siste. Ble tidlig flaske på begge to og jeg husker jeg var langt nede. Jeg slet med å slappe av, og følte meg mislykket som ikke fikk det til. Følte «alle» rundt meg fikk det til og at det var så lett.

Vi klippet stramme tungebånd, ringte sykehuset, var hos jordmor, ammehjelpen osv. Var desperat for å få det til, men ingenting hjalp. De fikk ikke i seg nok mat, selvom jeg hadde melk. Sugetaket var helt krise. Men jeg hadde silikon, og har en mistanke om at det var «tyven» hele veien. Det er jo ikke lett for en liten baby å få tak når puppen er som en vannmelon. Nå er silikonen fjernet, og jeg er gravid med nr 3. Er ved nytt mot, og vil gjerne amme. Men nå har jeg en annen ro, og vet at flaske også går. Min og alle andre mødres psykiske helse er viktigere enn å slite oss ut. Vi gjør så godt vi kan – og går det ikke så går det ikke.

Jeg fødte ei nydelig jente i juni 2024. Under graviditeten husker jeg at flere rundt meg sa at amming skulle gå så lett og at dette var noe jeg kom til å få til. Jeg husker at jeg ofte sa til meg selv at det gikk helt fint om jeg ikke fikk til amming og at å amme kom til å bli en bonus!  Så kom fødsel. Hastekeisersnitt og baby som ble innlagt på nyfødt intensiven. Amming kom sent i gang og baby hadde veldig svakt sugetak. Hadde ammetrening i flere uker etter fødsel. Ble på gråten av å se andre mødre rundt meg som ammet barna sine tilsynelatende uten problemer. Til slutt måtte jeg gi opp amming da det ikke gikk. Reaksjonen kom som en overraskelse på meg. Jeg trodde aldri at amming skulle føles så viktig ut for meg og at en bølge av skam, flauhet og skyldfølelse skulle komme når jeg ikke fikk det til. Sleit veldig med ammesorg i flere uker etter jeg sluttet. Var også veldig redd for at baby ikke skulle knytte seg skikkelig til meg fordi hun fikk flaske. Veit jo nå i ettertid at det selvfølgelig ikke stemmer. Ammesorg er fælt og en høyst reell opplevelse. Unner ingen andre mammaer den sorgen.

Jeg hadde veldig ammesorg med mitt andre barn. Første fikk jeg til å amme ganske problemfritt i 1,5 år. Men, når datteren min (yngste) var tre dager fikk vi telefon fra nyfødtscreeninga. Når ho var fire dager gammel bestod kosten hennes av lavprotein morsmelkerstatning, og jeg pumpet for å holde produksjonen oppe. Vi fikk innføre amming og morsmelk igjen et par dager seinere. Men, siden ho er født med PKU og må leve på en veldig streng lavprotein-diett må det naturlige proteinet ho får i seg reguleres strengt. Jeg pumpet, ammer og kjempet hardt for å gi ho morsmelk så lenge som mulig. Når ho var ca 5mnd måtte jeg gi opp ammingen, og det var en så stor sorg 💔 Jeg hadde klart å pumpe såpass at ho fikk morsmelk til 6mnd ❤️

Jeg prøvde hardt å få til amming. Baby var veldig liten ved fødsel og slet enormt med sugetak. Fikk til etterhvert med ammeskjold, men melkeproduksjon gikk ned. Mistenker at jeg mistet mye melk pga utrolig mye stress. Det var så lite jeg visste om amming på forhånd. Jeg fikk ikke ammekurs heller, falt nok litt mellom sprekken der. Fikk til å amme i to måneder, men måtte hele tiden supplerer med mme. Til slutt måtte jeg sette en strek, for min egen mentale helse. Følte meg ikke tilstrekkelig som mor, kan ikke engang mate barnet sitt liksom. Men jeg husker jeg gråt i flere uker, jeg hadde så utrolig sorg. Nå er baby 6 mnd, hun er frisk og rask og alt er bra ❤️ men tenker fortsatt på det i blant, hvor mye jeg skulle ønske jeg fikk det til.

Ingen som har fortalt meg at det var noe som het ammesorg. Fikk mitt første barn i feb 2024, etter en tøff fødsel hvor morkaken satt fast og jeg mistet 2000ml med blod fikk jeg ikke igang nok melkeproduksjon som håpet. Ikke fikk jeg hjelp på barsel heller, eneste jeg fikk forklart var at jeg ville ta tid ettersom jeg mistet så mye blod. Lille jenta var stor og fikk allerede mme på nyfødtintensiv, jeg gråt flere tårer og kjempet på i 4 mnd før jeg ikke hadde mer å gå på. Det verste var å ha en partner som ikke forstod hva jeg gikk gjennom, hvilken sorg jeg hadde . Jeg følte meg utilstrekkelig og følte at jeg ikke klarte å få den samme nærheten til barnet.  Så veldig bra at dere tar dette opp.

Når lillegutt ble født så var han så liten og hadde så mye gulsot så ammingen kom ikke I gang så fort som han trengte og han fikk bankmelk med en gang. Jeg pumpet for harde livet og prøvde å legge han til så ofte som jeg kunne. Opplevde å ikke få så god hjelp med amming og stillinger på sykehuset så det hjalp nok ikke d heller. Fikk vondt i rygg og dårlig stilling generelt med amming. Ble helt forferdelig når jeg kom hjem. Var sår i 3 måneder, delammet hele veien og prøvde å power pumpe flere perioder uten hell. Trodde d gikk, så gikk d dårlig igjen, så gikk d bedre og så ble jeg så sår at jeg ikke klarte og måtte pumpe. Jeg har vært super sta og holdt ut, men til ingen nytte.. for mye tid og krefter tatt fra både han og meg.. gav opp helt nå rett før 4 måneder.. en ganske ny verden med mye blidere baby med energi til å bruke på utvikling i stedet. Var hos helsestasjon for konsultasjon, og der funket d supert – kommer hjem -> funker ikke i det hele tatt. Mye gråt. Mye mye mye mye gråt og fortvilelse og tanker.  Var absolutt ikke forberedt på at jeg ikke skulle få nok melk, og absolutt ikke når det kom til hvor mye følelser som kom med det å ikke kunne amme. Det gjør fremdeles vondt i brystet og jeg får klump i halsen bare å tenke på det.

Alt begynte så bra. Fødte første barnet og brukte masse tid på å forberede meg til amming, da dette var noe jeg ønsket å gjøre. Baby hadde godt sugetak og la på seg den første uken etter fødsel. Jeg hadde ingen problemer eller «vondter». Ettersom ukene gikk begynte det å øke med kveldsuro og generelt mye uro hos baby. Jeg følte noe var galt, men fikk høre at alt dette var normalt. Etter noen uker var det tid for vektkontroll og baby hadde gått ned til 100gram under fødselsvekt. Dette var et sjokk og jeg følte meg som verdens verste mor som hadde sultet baby, til tross for at jeg ammet både dag og natt. Vi ble lagt inn på sykehus og baby fikk erstatning og vi merket en endring med en gang. Jeg fikk beskjed om å pumpe, amme og gi melk hver 3. time. Dette ble veldig tungt. Jeg gikk inn i dyp sorg, gråt både på grunn av skammen av å ikke ha kunnet lese eller se at baby var sulten, men også fordi det var en stor psykisk påkjenning å gå gjennom det nye «regimet». Jeg ønsket så sterkt å amme. Holdt ut, selv om jeg fikk ekstremt såre brystvorter og pumpingen ble et traume for min del. Det kom så og si nesten ingen melk ved pumping. Kanskje 10-20 ml. Fant aldri riktig størrelse på skjoldet og gråt hver gang jeg tok frem pumpen. Følte meg helt «lost» i alt. Etter hvert ble det så tungt både psykisk og fysisk at jeg bestemte meg for å gå helt over til flaske. Dette var en stor sorg. Jeg syns det var vanskelig å se andre ammende, og fortsatte å amme før jeg gav flaske så lenge baby ønsket.  Jeg føler selv at dersom jeg hadde fått mer veiledning og oppfølging med amming på sykehus og fra helsestasjon at jeg kunne fått det til. Dessverre er det ingen ammehjelpere her jeg bor. Nå er jeg gravid igjen og ønsker så gjerne å kunne amme. Følelsen fra sist sitter dypt i meg, jeg klarer ikke se tilbake på babybilder fra denne tiden uten å gråte. Jeg hadde aldri trodd at amming skulle føles så viktig og riktig for meg, men det gjør det.

Dårlig start på amminga etter hard fødsel og medtatt baby fleire døgn i etterkant.. Fekk ikkje produksjonen igong før etter 1 veke med pumping, baby fekk NAN på kopp. Prøvde amme, men etter 3 mnd måtte eg gje meg. Produksjonen stoppa opp og baby fekk for lite. Så det blei pumping det lille eg klarte i 6 mnd. Følte på savnet for å få til amminga pga kosen og meir praktisk enn alle flaskene og planlegginga. Enn hadde liksom hatt matfatet med seg overalt.

Ammesorg etter massiv brystvegring ved 6-7 mnd alder på førstemann. Var ikkje forberedt på det, men har i ettertid funne ut at det er ganske vanleg at baby plutseleg meiner verden rundt er meir spennande enn pupp. «Ingen» hadde råd om korleis komme seg gjennom perioder med brystvegring, sjølv om eg ytra eit stort ønske om å amme lenger på helsestasjonen. Dei råda oss til graut og mme. Eg las meg opp på eigenhand og var meir forberedt på denne perioden med nummer to. To mnd med amming på mørkt rom med ein innstilling om at det SKAL gå gjer at eg etter eit år framleis ammer nummer to. Ammesorgen etter nummer ein sit framleis godt i. Klarer ikkje leggje frå meg at me kunne fått det til med god veiledning frå td. helsestasjonen. Var bestemt på å amme til minst 2 år, men måtte slutte like før pga medisiner. Det gjorde så inderlig ildt å nekte kvar gong barnet ønska å amme, for det ville jo gjerne eg og! Over eit halvt år seinare spør fortsatt barnet om pupp (nesten daglig), som så smart seier vi kan kjøpe melk på butikken å fylle på sidan vi har sagt det er tomt. Løysningsorientert og hjerteskjærande på samme tid!

Å ha valgt det selv, men likevel kjenne på sorg

I dag er det ei veka sidan eg tilbydde puppen for siste gong. Ho vakna 5:00 som vanleg, og eg la ho inntil i håp om å holda ho i senga minst ein time til. Då ho slapp taket maaange minutt seinare vakna eg av eit “plopp”. Då visste eg at det var siste gong, siste gong ho slapp taket og slutta å dia. Det har vore mitt ønske å slutta etter over 13 månader. Broren slutta av seg sjølv på same alder, og då var eg gravid igjen. Eg visste at det kom ein ny runde amming ganske snart. No har eg sagt at ho sjølvsagt skal få så lenge det er anbefalt, for det er jo fantastisk at eg kan amma. At det alltid har vore null problem for meg. Men at når ho har bikka året, så trur eg at eg må få kroppen min tilbake. Den har vore gjennom oppkast, graviditet, og amming – kontinuerleg, i snart 4 år. Eg har amma 27 av dei siste 34 månedane. Det kjennest overveldande ut, likevel har ammeslutt vore hardt for meg. Eg har følt meg som eit dårleg menneske som tek valet for ho. Endå det har gått innmari bra, og ho ikkje har krevd pupp ein einaste gong, så har eg fleire gonger stoppa meg sjølv frå å ta tak i ho og legga ho til. Både grunna samvittigheit, men òg lengselen etter nærleik. Heldigvis gjev ho meg gode klemmar og blaute sussar. Eg trudde aldri eg skulle få eit så ambivalent forhold til det heile. Eg trudde ikkje eg skulle kjenna på ammesorg over eit val eg tok sjølv, etter eit heilt år. Det gjorde eg, og det gjer eg framleis. Det burde me snakka meir om.  Vesle skatt. Du har vore ein utelukkande fryd å amma. Du kobla deg på utan problem frå start. Ein liten bylt på to kilo som visste akkurat kva ho skulle gjera. Du har vore rask og effektiv. Du har vokse godt, og sove godt. Du har elska det, og eg har elska det. No skal me visa kjærleik på andre måtar, heldigvis er me gode på det òg 💕

Å måtte slutte på grunn av sykdom eller operasjoner

Jeg forteller gjerne! Måtte nylig slutte å amme på grunn av behandling av kreft. Langt innlegg om ammesorg fra meg som står midt oppi det. Amming har for meg vært et stort ønske for mine to barn. Når jeg gikk gravid med mitt første barn hørte jeg på det meste av podcaster om graviditet og fødsel. I en av de var det snakk om at gravide brukte mye tid på å forberede seg til fødsel, men glemte å tenke på ammingen. Etter det kjøpte jeg boken til Gro Nylander som jeg leste perm til perm og senere brukte som oppslagsverk, hørte podcaster om amming og leste artikler fra ammehjelpen – dette skulle jeg få til, jeg skulle gi mitt (mine) barn det beste utgangspunktet i livet. Ammingen har ikke vært problemfri, begge mine små og jeg har jobbet hardt med sugetak, ammestillinger  og tungebånd i kampen om å få til ammingen. Men vi har klart det – til min store glede! Stor var derfor (amme)sorgen når jeg nå måtte avslutte ammingen av lillebror i en alder av 6,5 mnd. Gjennom en lang periode med utredning for kreft fikk jeg beskjed av leger om at ammingen måtte avsluttes så snart jeg begynte på cellegift. Det er rart, men amming og pumping i denne vente tiden som utredningen har vært ble en besettelse som fikk tankene mine vekk fra kreft og undersøkelser som legene jobbet med, dette ble min måte å gjøre noe konstruktivt og bra. En måte å utnytte og se det positive i all ventingen. Til tross fra råd fra helsepersonell, leger og helsestasjon som anbefalte meg å trappe ned ammingen med en gang har jeg fått ammet to måneder lenger enn først antatt.  Med god støtte og rådgiving fra en svært dyktig ammehjelper har jeg fått ammet min lille gutt så lenge som mulig og bygget opp et lite fryselager av «immunboostere». Hun har også hjulpet meg ved å lytte underveis i all usikkerheten og anerkjenne sorgen ved at ammingen ble avsluttet så alt for tidlig. Dette er følelser jeg har opplevd leger og andre helsepersonell har bagatellisert. Jeg er imponert over tilretteleggingen sykehusene har bidratt med for at jeg skal få ha min sønn med meg for mat og nærhet underveis i prosessen med sykehusinnleggelser og operasjoner.  Jeg er derimot skuffet over hvordan mammaen er ivaretatt med kompetanse og støtte. Både med tanke på hjelp til å lære flaskemating (som har vært en kamp), det emosjonelle ved å slutte å amme, fakta rundt konsekvenser ved å slutte å amme så tidlig og det praktiske ved hvordan ammepause og ammeslutt skulle håndteres i forbindelse med operasjoner og nå avsluttes ved oppstart av cellegiftbehandling.

Men nå er jeg her, har akseptert at slik er det og at min lille gutt har fått 6,5 mnd med morsmelk, 4 av de fullammet. Likevel gjør det vondt å ikke kunne tilby puppen, kosen og styrkedrikken når han har stått i sin første forkjølelse. Tankene og skyldfølelsen når han nå har fått eksem… «hva om jeg bare kunne ammet han»..?

Og her tenker jeg at dere i ammehjelpen har en viktig og kanskje undervurdert rolle. Hva med oss som ikke kan eller får til å amme..? Vi som ønsker å amme og gjør/har gjort en innsats for å få det til ø, vi vet så inderlig godt hvor viktig det er å amme, desto vondere er det å lese informasjonen på deres sider som gir lite rom for trygghetsfølelse rundt å bruke erstatning og bygger opp under skam og stigma rundt det å flaskemate med erstatning. Fordi morsmelk er førstevalget og det barnet bør få.. ja det vet vi så inderlig vell..

Det er lite faktabasert informasjon å få tak i og frykten for å trå feil i erstatningsverden er stor for mange av oss. Helsestasjonen har etter min erfaring lite kompetanse rundt erstatning og flaskemating og gir avvikende råd fra det som kommer fra helsemyndigheter. Lett blir det da å ty til feilaktig trygghet i forum og blant ufaglærte som deler av sin erfaring.

Amming har for meg vært en kamp og smerte, men mest glede, nærhet og kos. Det har vært mestringsfølelse over det jeg og mine barn har fått til sammen. Kvalitetstid, bare for oss.

Å måtte slutte å amme har gjort meg trist. Tidvis mye tristere enn det å ha kreft og skulle gjennom tøffe operasjoner og behandling. Den helsemessige konsekvensen for det mest dyrebare du har. Sorgen over tapt nærhet. Tapt morskap. Tapt kontroll. Mating blir brått noe skummelt – med fare for bakterievekst og sykdom. Mating blir brått noe alle kan gjøre.

Ammesorg er virkelig en SORG som ikke må undervurderes. Og for oss som kjenner på den vil faktabasert informasjon kanskje øke trygghet, redusere skammen og den dårlige samvittigheten. Kanskje vil det være lettere å finne kos, nærhet og tilknytning i forbindelse med flaskemating om det blir mer åpenhet rundt det.

Jeg ELSKET å amme min datter, det er noe av det fineste jeg har fått gjort i mitt liv. Jeg måtte slutte å amme henne da hun var 1,5 år da vi mistet vårt ufødte barn i magen. Måtte ta noe medisiner og fikk vite av de på sykehuset at det var lurt å slutte i den forbindelse. Vi har igjen mistet enda et barn og har fått vite at det blir vanskelig med flere barn.  Så jeg har to ammesorger, første fordi jeg ble «tvunget» til å slutte med min datter før jeg var klar. Og den andre sorgen fordi jeg kanskje aldri igjen får lov til å amme ett barn.

Ammet én uke med førstefødte, det gikk strålende. En nydelig følelse å kunne livnæret barnet mitt. Så fikk jeg fødselspsykose pga i hovedsak for lite søvn, men også angst og bekymring rundt barnet. Dette førte til at jeg ikke kunne ammet lengre fordi jeg ble lagt inn på psykiatrisk og fordi jeg gikk på sterke medisiner. Der og da var det ikke en sorg, sikkert fordi jeg hadde nok med meg selv. Men sorgen kom i ettertid da jeg ble frisk og fikk reflektert over det. Husker jeg synes det var vanskelig å se mine venninner amme sine barn og jeg ikke kunne. Har grått mine tårer over det. Ikke noe tull det der, med ammesorg. Og det og ufrivillig slutte 💔

Men nå har jeg ammet andremann i fem måneder og jeg elsker det! Når man har vært gjennom noe så tøft setter man virkelig pris på når det går den riktige veien ❤️

Tusen takk for at dere finnes, det er jeg glad for. Jeg har lært ekstremt mye av dere.  Takk for enkel, god og lett tilgjengelig informasjon! Og takk for jobben dere gjør! ❤️

Ammesorg: jeg ammet min nr 2 med melkeprotenallergi til hun var 14 mnd. Jeg ble da anbefalt å begynne med en betennelsesdempende medisin pga mistanke om reumatisk lidelse. Tok medisin i 2 dager før jeg så at man ikke kunne amme mens man gikk på disse. Ble da brått slutt og jeg var ikke forberedt på den bråe avslutningen på ammereisen vår. Minstemor taklet det veldig bra,verre for meg. Ble mye sorg og gråt for min del,noe som også overasket meg litt. Vi plages med smertefull amming til hun var 5 mnd før jeg fikk skikkelig hjelp,så når vi da fikk det til var det veldig sårt og måtte avslutte uten at det var på min eller hennes betingelser.💔

Jeg er midt i prosess med å slutte å amme, da jeg må begynne på medisiner. Jeg har vært syk siden slutten av svangerskapet men ikke funnet ut hva før nå når baby er 4 mnd. Jeg har hatt mye smerter, ikke kunnet bære barnet og vært helt avhengig av hjelp. Jeg var derfor veldig glad for at ammingen gikk så bra og gikk med følelsen av at jeg fikk vertfall til noe. Ettersom ammingen potensielt gjør meg sykere og jeg trenger medisiner for å bli bedre, har jeg måtte prøve å avslutte ganske raskt. Dette var ikke baby helt enig i og har ikke villet ta flaske. Det ble da veldig sårt å skulle ta fra henne denne formen for mat, nærhet og trygghet. Har tilslutt måtte drøye måltidene bare for å få babyen til å ta flasken. Å se barnet ditt lete etter pupp på brystet og gråte når man prøver å gi flaske har gjort veldig vondt. Blir sittende å gråte selv med en følelse av å torturere eget barn av egoistiske grunner. Det går imot alle instinkt og ikke skulle dekke barnets behov. Objektivt sett ser jeg at det er bedre for barnet med en frisk mamma og at jeg har mange andre måter å dekke hennes behov.

Kronisk syk mamma som MÅTTE gi slipp på ammingen etter 14 mnd for oppstart på biologiske medisiner. Ble anbefalt å ikke amme forbi 6 uker av spesialist pga behov for medisin, men samboer fikk overtatt permisjon slik at jeg kunne amme og fungere nogenlunde uten biologisk. Det funket i 14 mnd før kroppen og legene sa stopp. Forferdelig å føle seg fratatt valget om å fortsette eller ei, noe som gjør valget om å amme nestemann veldig vanskelig. Føler at ved å amme nr 2 gir jeg noe bra som jeg VET at jeg etterhvert MÅ gi opp og dermed føles det tyngre ut å sku begynne for så å ufrivillig slutte. Føler meg allerede ganske verdiløs som mamma til tider når kroppen krangler, og følte meg relativt håpløs på det sykehusrommet når dommen om ufrivillig ammeslutt av fullammet barn ble en realitet. Pga innleggelse ble også ammeslutten veldig brå (for oss alle) og jeg savnet veldig muligheten til å utføre ammeslutten gradvis. Jeg slet hele første året uten amming med både dårlig samvittighet og skyldfølelse. Syntes det var sårt å se andre amme sine barn og spesielt når barnehagevirusene kom på løpende bånd følte jeg skyld i å ikke kunne gi morsmelk. En helt forferdelig situasjon og periode i livet som jeg ikke unner noen å måtte gå gjennom. Takk for at dere ønsker å skrive om dette – det er virkelig en mangelvare! Støtten, resursene og tilgjengeligheten på hjelp ifbm ammesorg er virkelig et tema som trenger å belyses!

Går gjennom en ammesorg nå med en baby på 7 uker.  Brukte svangerskapet på å forberede meg på at amming kunne bli et problem siden jeg har tatt en brystreduksjon. Men etter fødselen så tok han puppen fint og alt så bra ut på sykehuset. Jeg fikk en kjempe mestring og elsket virkelig og amme og kosen det ga oss. Når vi kom hjem gikk han ikke tilstrekkelig opp i vekt og vi fant ut at jeg ikke fikk nok melk pga svak sugeevne hos lille. Vi prøvde oss fram på ulike måter i 4 uker og vekta hans var det eneste dagene handlet om de 4 første ukene. Endte med at han måtte få flaske etter hver amming og at jeg måtte pumpe etter amming.

Nå får han fremdeles ikke nok og får mer og mer MME på flaske. Jeg ammer og pumper for harde livet fordi jeg elsker den kosen jeg får av å ha han på brystet og vil så gjerne få det til. Men går gjennom en sorg hver dag og gråter ofte for at ammingen ikke ble sånn som jeg ønsket. Ønsket så sterkt å amme barnet mitt og det er en vond sorg og ikke klare det.

Å slutte å amme fordi andre mente det var på tide

Ammet begge mine to barn til de var ca 1 år og 3 måneder. Ammingen min gikk så og si knirkefritt med begge helt fra start. Jeg hadde god melkeproduksjon, så mye at jeg i tillegg donerte melk til sykehuset. Selv om nyfødt og småbarnsperioden var veldig tøff, så gjorde ammingen det til at jeg følte jeg lyktes i noe. Jeg følte at jeg mestret noe, og jeg gjorde det bra! I tilegg skapte det en nærhet mellom meg og barna som bare var vårt. Vi koste oss med amming. Den gleden til barn nr 2 når jeg hentet i barnehage og han endelig kunne få litt pupp og kos. Men, jeg måtte avslutte amming, ufrivillig med begge, da samboer syntes det var på tide å slutte. Han syntes at feks legging når jeg ikke var tilstede var vanskelig pga amming. Så jeg måtte slutte, selv om jeg ikke ville. Og dette fikk jeg, og har delvis enda, ammesorg over. Jeg får fortsatt klump i halsen og tårer i øyekroken når jeg ser andres barn som dier og søker trøst til brystet.

Angående ammesorg. Min lille er nå straks 1 år. Jeg er en ganske sliten 3-barnsmor som har ammet mine barn ca til 1 års alder. Denne gangen føles det annerledes å avslutte på dette tidspunktet. Jeg kjenner på press «utenfra», spesielt fra svigers som uttrykker at det er på tide å gi seg. De sier dette i sammenhenger når barnet viser tilknytningsatferd og gråter når jeg går. Jeg kjenner på ingen måte at jeg er klar, for synes det er så fint å ha ammestunden sammen. Jeg kan kjenne på et sinne over at andre har meninger om hva man skal/bør gjøre når det kommer til amming og avslutning av amming. Når jeg tenker på å avslutte kjenner jeg på en tristhet over at et så fint samspill er over. Spesielt denne gang, når det nok er det siste barnet. Jeg føler at ammingen er noe av det mest naturlige og fine man kan tilby babyen sin, og at det oppleves som et slags brudd å avslutte.

Lite kjertelvev og andre fysiologiske årsaker til lite melk

Jeg har fysiologiske årsaker til lite melk, og det fant jeg ikke ut før jeg fikk nr 3. En av mine største sorger i livet enda. Jeg har alltid tenkt at jeg skal amme. Alle andre damer i familien min har gjort det, det har alltid vært normalen. Men, jeg har alltid følt at jeg har hatt litt rare pupper. De ser liksom ikke helt ut som alle andres. Ikke like fine, de manglet liksom tyngden under. Skuffelsen var derfor enorm når det viste seg at alle pupper faktisk ikke er ammepupper. Noen pupper har for lite kjertelvev. Noen pupper har for flate brystvorter. Noen pupper gjør ikke jobben sin. Det er i det minste slik det føles. Sorgen har på mange måter blitt dobbelt opp. En over de faktisk rare puppene mine, en over å ikke kunne gi barnet mitt det det trenger. Størst er selvsagt det siste.

Jeg sørger over ammestunder som avsluttes så alt for tidlige av morsmelkerstatning. Jeg sørger over melkespreng som aldri helt blir tømt fordi den lille ikke vil ta brystet uten skjold. Jeg sørger over evige pumperegimer, medisiner og alle de velmenende rådene som ikke løser mitt problem. Jeg sørger over helsepersonell som ikke vet forskjellen på primære og sekundære årsaker til lav melkeproduksjon. Jeg sørger over at ingen kan forklare meg hvorfor puppene mine ikke produserer nok melk. Jeg sørger over samtaler og samvær med mødre som enkelt vipper ut puppen og gir barnet sitt det de trenger. Jeg sørger over at jeg føler jeg kommer til kort, at jeg er «feil», at jeg ikke får oppleve dette slik jeg hadde trodd. Jeg sørger over at jeg delammer, samtidig som jeg er så takknemlig for at jeg får oppleve noe av dette i det hele tatt. Men sorgen er der, hele tiden.

Om å se andre amme

Vi slet med ammingen fra start, prøvde veldig mye forskjellig for å få det til å fungere. Til slutt sa helsestasjonen at de ikke hadde flere råd å gi. Så følte meg ganske alene om å prøve få til ammingen. Det endte med at jeg fullpumpet i 6 måneder til produksjonen gikk ned slik at gutten vår fikk MME i tillegg. Pumpet frem til han var 1 år. Det jeg opplevde som verst ved å ikke få det til, var flere ting. Først og fremst å kunne gi barnet mitt mat på «den naturlige måten». Alle tankene rundt bruk av plastflasker (mikroplast) og MME. Det jeg slet mest med personlig var skammen, tristhet (og av og til sinnet)jeg følte når jeg så andre amme, noe jeg tror kom fra en slags sjalusi og selvfølgelig sorgen over at andre fikk det til og ikke jeg. Gutten vår er nå 2,5 år gammel, og det er først nå jeg ikke får disse følelsene lengre ved å se andre amme. Når jeg ser tilbake på det, trengte jeg mer hjelp til å håndtere sorgen!

Ammesorg: Før fødselen trodde jeg var åpen for både amming og evt flaske hvis amming ikke skulle fungere. Men når alt kom til alt og amming ikke funket slo det mye hardere enn forventet. Tankene hvis dette hadde vært 100 år siden så hadde sønnen min ikke overlevd gjorde at jeg følte meg som verden dårligste mor. Jeg holdt meg mye inne, for når jeg var ute på kjøpesenter så jeg kun kvinner som ammet. Alle venninne rundt meg fikk tilsynelatende til amming uten problemer, så jeg orket nesten ikke besøke de. Partneren min prøvde å forstå, men klarte det ikke. Ammesorgen ga seg sakte men sikkert desto mer sønnen min begynte å spise fast føde. Nå to år senere kan jeg innimellom fortsatt kjenne på at ammingen ikke gikk, samtidig ser jeg flere som gir flaske nå, så noe tunnelsyn hadde jeg nok de første 6 mnd. I tillegg til at helgene i starten var laaange siden verken helsestasjon eller ammepoliklinikk var åpen og man stod der veldig alene med pumping, flaske og forsøke amming med en gråtende Baby som var sulten.

Eg fullamma ei lita jente i rundt 4 måneder der ammingen var smertefull fra start, og eg har gikk flere runder med meg sjøl om det var verdt det. Eg hadde masse melk, og ønska veldig å fullamme. Så det var en sorg der da det ikke gikk som eg hadde tenkt, mye gråting. Da jenta mi var rundt 4 måneder, så gikk det seg plutselig til, og alt var fint. Hadde en fin ammereise fram til hun var 1 år, og hun ikke ville mer. Da gikk eg på ny gjennom ammesorg, og hadde mye tanker om hvorfor hun slutta – at det var min feil. Nå er jenta mi 1,5 år, og eg kjenner ennå på savnet. Har tenkt noen ganger om eg kan ta opp igjen ammingen? Å kan bli oppriktig trist av å tenke på det. Eg kan også kjenne eg blir misunnelig og faktisk sint av å se andre amme offentlig, og eg heier på offentlig amming! Så det er vondt å kjenne på de følelsene, selv om det ikkje handler om ammingen, men mine følelser rundt det.

Stress rundt amming fra helsepersonell

Jenta mi kom med akutt keisersnitt etter en delvis placentaløsning. Ble 6 dager på sykehuset hvor jeg ble fulgt opp hver dag, flere ganger om dagen i forhold til ammingen, og etter 6 dager fikk jeg komme hjem, da de følte jeg hadde fått god kontroll på det. Til tross for at hun ofte sovnet ved brystet da hun skulle prøve å få i seg melk. Noe kom ut i alle fall, og jeg falt til ro med at ting skulle gå bra. Dagen etter hjemreise fikk jeg besøk av personal fra helsestasjon, som mente at hun gikk opp alt for lite, de hørte «merkelige» lyder fra henne, og at jeg helst burde kontakte legevakten umiddelbart, samtidig som jeg også måtte starte med mme. Dette satt selvfølgelig skrekken i meg, som ringte både legevakt og barsel. Jeg opplyste om vekt osv, som de mente var helt innenfor. Men skaden har gjort. Jeg ble så redd og bekymret, at mme ble nesten tvunget på henne. Ammingen prøvde vi likevel iherdig å få til i 7 uker, men jeg opplevde meg som alt for stresset, og hun fikk veldig lite ut av meg. Etter de 7 ukene var jeg så nedbrutt at min kjære svigermor sa «nok er nok, du skal kunne nyte denne tiden med jenta di, ikke fortvile over å ikke strekke til». Så gikk hun en lang, lang trilletur med henne, mens jeg skrek i omtrent 3 timer. For meg var det godt at noen tok avgjørelsen for meg, men jeg hatet at jeg ikke kunne gi henne den ene tingen som jeg som mor kunne tilby, som ingen andre rundt henne kunne. Hver gang jeg var med andre venninner som bare kunne amme med en gang barnet var sultent, knuste hjertet litt, mens jenten min ble mer og mer utålmodig på den flasken hun måtte vente på… det tok flere måneder å godta situasjonen. Samtidig som du til stadighet fikk høre at hun på grunn av mangelen på morsmelk, alltid ville være syk, få alt av allergier, stadig ligge bak de andre osv. det var tungt å stå i! Heldigvis gikk det bra med nestemann, da gikk ammingen som en drøm, og jenta er i dag en supersterk 7 åring som nesten ikke har vært syk en dag i sitt liv.

Hei. Viser til innlegget dere skriver om ammesorg. Jeg har fått to barn hvor jeg har lagt all innsats i å få til ammingen, men som ikke ble noe av. Det var spesielt sårt første gangen,hvor jeg pumpet utallige ganger i døgnet for å prøve å øke produksjonen. I 2 måneder prøvde jeg å legge til,pumpe,legge til,gi på små sprøyter/flasker det jeg pumpet. Oppsøkte ammeveiledning og prøvde hjelpebryst. Fikk den nesesprayen for å hjelpe utdrivningen. Etter hvert som tiden gikk krevde min datter mer mat,og jeg klarte aldri å holde tritt med melk ift behov. Ble mer og mer erstatning, og mye stress hos meg. Var tøft å legge amming og pumping helt til siden. Det var tårer og følelse av å ikke få det til, men for en ny hverdag vi fikk når jeg endelig tok avgjørelsen med å legge pumping og amming til side. Datteren min tok flaske og erstatning og vi fikk endelig kun fokusere på å kose oss sammen.

Etter min andre fødsel var jeg innstilt på å få til ammingen med gode erfaringer med meg. Men heller ikke denne gangen skulle det vise seg å være enkelt. Min sønn ble født for tidlig, og var noe sugesvak og sov mye. Brukte all sin energi på å kave ved brystet og sovnet deretter. Her fikk jeg heldigvis god veiledning på sykehuset – og vi kom fort i gang med pumping,slik at vi dekte all hans behov med morsmelk. Ble samme opplegg denne gangen med å legge til,pumpe og gi det jeg pumpet. Han gikk sakte opp i vekt,men stagnerte aldri. Vi var annenhver dag på veiing på helsestasjon og det opplevdes stressende hvor opptatte de var av at han måtte opp i vekt,noe jeg kjenner i dag var nok grunnen til at produksjonen stagnerte. Det var vanskelig å pumpe ut nok etter hvert som tiden gikk,og samme denne gangen ble han forvirret på brystet da han allerede hadde fått smaken på flaske,og det var lite oppfølging på ammingen. Etter 3 uker måtte jeg starte gradvis med tillegg,og litt over 1 måned ble det kun erstatning. Jeg satt å pumpet 10 ganger i døgnet, produksjonen økte ikke og det var vanskelig med ammingen. Det var vondt denne gangen også, da jeg hadde så lyst. Men han måtte jo ha mat og jeg kjente på at oppi all styret med pumping og alt,vokste sønnen min fra meg og jeg kjente ikke på å kose meg. Valget ble lettere denne gangen. Og jeg har til tross for erstatning fått to flotte friske barn,og det ble for vår situasjon rett for oss at det til slutt ble som det ble.

Morsmelkerstatning fjerner ikke de vanskelige følelsene

Ammesorg. Så innmari vondt. Har følt meg ubrukelig og mislykket. Sorgen og skammen slår fortsatt innover meg. Jeg har mange ganger tenkt «det blir så godt når de andre mammaene også slutter å amme – da syns det ikke at jeg mislyktes lengre». Å ikke mestre amming føles så naturstridig. Jeg har gjemt meg når jeg har flaskematet. At andre har sagt «men MME er veldig bra det også» eller «barna som vokser opp med flaske får det like godt», hjelper ikke. Det gjør det bare litt vanskeligere å si at det er vondt og mislykkes. Jeg ville så inderlig få det til. Jeg ville så gjerne amme lenge. Men det ble ikke sånn. Og i skrivende stund minner det meg på en veldig vond tid som jeg egentlig bare vil late som at aldri har funnet sted. Jeg er bitter for at det ble som det ble. Det føles urettferdig. Jeg kan kjenne på irritasjon. Det føles som det aldri vil slutte å være vondt og tenke på – men som med all mulig annen sorg så vender man seg til å håndtere følelsene litt mer strategisk med tiden.

Amming er et utrolig sårt tema for meg, og jeg føler ikke at andre har forståelse for det. Så takk for at dere tar opp dette! Kort fortalt, helt siden start har jeg og lillemor slitt med både melkeproduksjon og sugeteknikk. På barsel fikk vi hovedsaklig god veiledning og oppfølging, men ble også utsatt for et enormt press fra en barnepleier. Det var da ammesorgen begynte for meg, og når vi reiste hjem var lillemor utsultet og jeg knust (med blødende brystvorter).  Vi har siden det prøvd alt, selv medisiner for å få igang produksjonen. Men uten hell. Hver dag har jeg blitt minnet på at jeg ikke kan tilby barnet mitt det beste og mest essensielle, hver dag har jeg følt meg som en mislykket mor og grinet meg til søvn – men aldri hatt noen å snakke om det med. Selv om det går litt bedre nå som jeg akseptert at jeg ikke kan amme, og lillemor har vokst seg stor og sterk på MME, vil ikke såret i mammahjertet gro.

Jeg ble overveldet av ammesorg med førstefødte. Han gikk for langt ned i vekt etter fødsel og måtte gi erstatning, noe som førte til sugeforvirring. Jeg husker jeg kjente på en sorg av at jeg ikke klarte å gjøre jobben man skulle som mamma, sorg over å ikke være god nok og mestre min viktigste oppgave – holde liv og næring i barnet. Det var også en sorg og en frykt for å ikke gi han riktig tilknytning, spesielt gjennom hud mot hud kontakt. Ser tilbake på den tiden som tøff, samtidig som jeg nå 3 år senere, kan se at mye var påvirket av hormoner, barseltårer, lite søvn osv. Den var i aller høyeste grad reel når sorgen stod på, men glad for at jeg ser i etterkant at det går helt fint med barnet selv om det ble MEE/delmming.

Pumping og delamming

Han har et så ekstremt stort matbehov, som han hadde helt fra starten av. Vi gir han litt for å dempe den verste sulten, så spiser han videre fra meg etterpå. Dersom vi ikke gir kaver han bare med brystet og blir frustrert. Jeg kjenner en sorg over at han ikke får alt han trenger fra meg!

Min ammesorg er at jeg ikke har fått til å fullamme verken første eller andre barnet. Har delammet begge gangene og gitt tillegg med mme. Har pumpet, vindusviskerammet, gått til privat ammehjelper, gått til kiropraktor og klippet tungebånd, prøvd så godt jeg kunne. Likevel er det ikke nok, og det er det en sorg i å erkjenne. Det er så viktig for meg å amme at nå mens jeg er midt oppi det med 3 måneder gammel baby, hvis jeg kunne velge mellom å vinne i Lotto eller å lykkes med fullamming med stor nok melkeproduksjon hadde jeg valgt ammingen tror jeg. Siden «nesten alle» har mulighet å produsere nok melk har jeg kjent på urettferdighet over å være en av mindretallet som har for lav produksjon. Og delamming oppleves krevende fordi vi bruker like lang tid på amming som andre men så må vi bruke mer tid på mme-måltider i tillegg. Med første kjente jeg på en mindreverdighetsfølelse, at jeg ikke var en sånn mamma som ammer «på ordentlig» siden baby trengte mme ved siden av. Men nå med nummer to tenker jeg at hun får all melken jeg har fått til og det er bra. Men drømmen om fullamming er vanskelig å komme helt over.

Ikkje direkte ammesorg, men kanskje dokke kan ta med litt om temaet likevel? Berører jo ganske mykje av de samme tenker eg. Det om å ikkje kunne fullamme, men måtte delamme pga for lite melk til fullamming. Kan fortsatt amme, og ammer meir enn eg gir tillegg. Men det var likevel blytungt å ei sorg å vite at eg ikkje kan gi babyen min nok mat sjølv.

Hmm, jeg vet ikke om vår opplevelse kvalifiserer til ammesorg, men jeg tror allikevel det er det jeg opplever. Jeg delammer min tre måneder gamle jente og supplerer med mme, så jeg er glad for de ammestundene vi har. Jeg håper vi får til å fortsette i godt over er år, men det er ikke sikkert. Jeg mistet over tre liter blod under og etter fødsel grunnet hasteoperasjon, og mistet dermed også mye viktig nærhet med min lille de første timene. Det, og en elendig form dagene etter fødsel, har nok ført til at melkeproduksjonen min aldri kan bli helt optimal (jeg har prøvd alle gode råd for å øke, men det har ikke fungert). Nå jobber vi med å opprettholde den melkeproduksjonen jeg har, slik at min lille kan fortsette å få mesteparten av næringen sin fra morsmelk. Da sikrer vi også noen måneder til med den fine nærheten amming gir oss. Men det kommer alltid til å være en slags sorg for meg at jeg ikke fikk til fullamming. Det er forferdelig å se sin lille ikke bli ordentlig mett. Jeg prøver fortsatt å være takknemlig for at vi har tilgang på mme, for det viktigste er jo at min lille får spist seg skikkelig mett og vokser som hun skal.

Del 1: Jeg har opplevd ammesorg to ganger. Med tvillingene og nå med minsten. Jeg delammet tvillingene ettersom vi praktiserte samkjøring. Pga dette fikk jeg aldri opp produksjonen selv om jeg pumpet mellom amming. Når tvillingene var rundt 4 mnd nektet de å ta brystet og det ble flaske videre. Da var jeg ganske kjørt av flaskevasking og dobbelt opp av alt at det var helt greit. Sorgen hadde jeg allerede hatt med at jeg ikke fikk fullammet og ikke fikk opp melkeproduksjonen. Denne gangen gledet jeg meg til å fullamme. Jeg hadde godt med råmelk og minsten var svært sugevillig. Problemet denne gangen var at h*n er født med ganespalte og klarer ikke lage vakuum. Jeg var fast bestemt med å prøve å amme, men h*n fikk ikke i seg nok melk. Da begynte pumpe»eventyret» nok en gang. Jeg har gjort ALT for å få opp produksjonen, men det er ikke så enkelt som «tilbud/etterspørsel». Stress, kosthold, stimuli fra baby, rett pumpeutstyr, avlasting for å kunne pumpe i ro osv osv spiller inn.

Del 2: Jeg skulle ønske at det var like mye veiledning på sykehuset for å få til pumping som amming. Med tvillingene dro vi ikke fra sykehuset før vi fikk til amming. Når jeg stilte spm ang pumping var det tydelig at det hadde de ikke nok kunnskap om på sykehuset og jeg brukte lenge feil str på trakt feks og all info jeg har ang pumping har jeg selv samlet. Det var virkelig sårt i starten å se mødre amme offentlig, og jeg var på gråten flere ganger når jeg måtte tilby baby mme når mm var tomt. Virkelig sårt å ikke kunne gi barnet det beste alternativet. Heg pumper enda, så baby får 2 måltider mm hver dag. Men detcer virkelig sårt.

Hei! Jeg så innlegget deres om ammesorg og ønsker å dele litt om min historie. Jeg har en datter på tre måneder som jeg fullammer nå, men veien hit har ikke vært enkel og det har vært veldig sårt. Da hun ble født klarte hun ikke få skikkelig sugetak og dette ble et vedvarende problem. Jeg hadde ikke melk i starten og ved håndmelking fikk jeg kun ut noen dråper som jeg ga til henne med skje. Pumpingen begynte å løsne litt ved hjemreise, men hun hadde gått ned 9,3% av fødselsvekt og vi måtte ha tiltak hvor vi vekket henne hver tredje time og mate henne minst en viss mengde, jeg måtte pumpe alt jeg kunne + supplere med erstatning, og prøve amming hver gang. Dette tok ekstremt mye tid og hverken jeg eller samboeren min fikk noe spesielt mye søvn da pumping, mating med kopp og sterilisering tok opp mot 1,5 time og da måtte hun vekkes 1,5 time senere for en ny runde.

Vi prøvde amming men hver gang vi skulle prøve så skrek hun, trakk seg unna og nektet å ta brystet. Jeg klarte å få henne til å ta brystet noen ganger, men da måtte vi omtrent holde henne fast og det føltes ekstremt ubehagelig. Dette var så sårt fordi det føltes som at jeg ikke klarte å mate barnet mitt. Jeg gikk ned 11 kilo på en uke, klarte ikke sove og klarte ikke ha besøk fordi jeg ikke ville vise at hun ikke ville amme ettersom jeg syntes det var flaut og belastende. Jeg følte meg så mislykket. Når folk spurte meg om hvordan ammingen gikk kunne jeg knekke helt sammen og klarte ikke snakke om det. Det var så sårt. Jeg kjente på en ulidelig sorg over at «alle» fikk til ammingen utenom meg. Etterhvert begynte hun å akseptere ammingen mer og jeg prøvde å amme hver dag men unngikk det litt da jeg følte meg så mislykket om det ikke gikk + at jeg måtte bruke brystskjold da hun ikke fikk tak hvis ikke.

Jeg kjente likevel på en vond klump i magen hver gang jeg snakket om amming, følte meg mislykket spesielt om jeg så andre som ammet og HATET hvis andre nevnte at jeg hadde et «delvis flaskebarn». Selv om hun kun fikk morsmelk følte jeg ikke at jeg matet henne «skikkelig». Etter to brystbetennelser pga overproduksjon de første åtte ukene var jeg på helsestasjonen og jeg ble oppfordret til å kutte ut pumping og kun prøve amming. Det var så skremmende og sårt, men løste seg etter noen uker og jeg fullammer nå uten pumping. Jeg ammer enda med skjold og jeg jobber med å komme meg gjennom sorgen over at jeg nok aldri klarer å amme helt «naturlig» uten hjelpemidler.

Jeg er så glad jeg ikke ga opp amming og pumping selv om jeg var inne på tanken flere ganger. Ammesorgen tok helt overhånd til tider og jeg ble en skygge av meg selv. Likevel var det verdt det for meg når det løste seg til slutt, men det var en mye lengre og tyngre reise enn jeg så for meg. Jeg ønsker å snakke høyt om dette da jeg føler det er lite fokus i samfunnet på ammingen, fokuset og omsorgen for kvinnen stopper litt opp etter fødsel, og det er ikke sånn at «alle» får til amming slik jeg trodde. Tusen takk for alt dere gjør og hvordan dere står opp for oss mødre.

Følte forøvrig også at jeg mistet «nærheten» med barnet mitt da jeg pumpet. Alle kunne gi henne mat og hun var ikke avhengig av meg. Følte til tider på en frykt for at hun ikke var glad i meg eller brydde seg om hvem som var mammaen hennes. Dette vet jeg og ser jeg nå bare er tull, men det var et savn etter å være den barnet mitt trengte.

Med bakgrunn i ingangssettelse, tidlig fødsel og tvillinger vart jeg forberedt på at ammingen kunne bli vanskelig, og at jeg skulle håndtere det fint om det ikke gikk som jeg håpte. Tvillingene hadde våte lunger etter fødsel, gulsot og var sugesvake. Fikk god hjelp på sankt Olavs av ammeveileder på avdeling. Ble sendt videre til vårt lokale sykehus for spisetrening en ekstra uke. Tvillingene gikk ikke nok opp i vekt, så ble anbefalt flaske av personalet på vårt lokale sykehus, slik at vi etterhvert kunne reise hjem. Bestemte meg for å pumpe for å kunne gi morsmelk på flaske. Det gikk i 2 måneder, men tok all min tid når ungene sov. Mengden ved pumping la føringen for min selvfølelse. Jeg vurderte å slutte mange ganger da det bare førte til gråt og frustrasjon. Kom til slutt til et punkt hvor det beste for familien var å slutte med pumpingen. Men hadde ammesorg og dårlig samvittighet til tvillingene passerte 10 måneder. Fikk god hjelp med dette på helsestasjonen, men samvittigheten i forhold til at man ga seg for tidlig, manglende kunnskap osv slapp ikke taket.

Om å ikke få hjelp og veiledning, og fødselsdepresjon

Fødte mitt første barn i slutten av juni. Var veldig innstilt på å amme han, og gledet meg. Fikk dessverre veldig dårlig oppfølging på barsel, til tross for at jeg ba om hjelp med teknikk og ammeobservasjon. «Alt ser bra ut». Har lært i etterkant at sugetaket var helt feil, og ble utrolig sår på brystknoppene til det punktet hvor de blødde. Satt gjennom utallige ammestunder og gråt av smerter. Oppsøkte poliklinikk på barsel for ammeveiledning og fikk hjelp fra to andre ammeveildere som hjalp meg med teknikken, og jeg følte at jeg fikk det til, men det var for vondt å stå i smertene på det tidspunktet. Endte med å pumpe for å avlaste, med håpet om at brystknoppene ville gro og at jeg kunne ta opp ammingen igjen på et senere tidspunkt. Dessverre ble de aldri noe bedre til tross for eksklusiv pumping. Har slitt så mye med vedvarende smerter, til tross for at det ikke lenger er åpne sår. Har oppsøkt alt jeg kan og tryglet og grått om hjelp – helsestasjon, fastlege, barsel, legevakt, ammeveileder hos dere. Alle klør seg i hodet og sender meg videre til neste person, så har virkelig fått kjenne på mangelen på kunnskap om amming og kvinnehelse i helseomsorgen. Har prøvd å bytte trakter, ulike pumper, soppkur og tiltak mot Raynauds. «Du har nok bare sensitive brystknopper, så det er ikke noe mer å gjøre». Blir stadig oppfordret til å forsøke å amme igjen, for «med riktig sugetak, så skal det bli bedre». Har forsøkt å amme litt, men det har vært for smertefullt å stå i. Har vært så standhaftig på at jeg vil gi babyen min morsmelk fordi jeg ønsker å gi han alle helsefordelene, så har stått i smertene ved pumping i 10 uker nå.

Så det er utgangspunktet mitt – nå over til ammesorgen.

Hadde som sagt et veldig stort ønske om å amme, og var innstilt og forberedt på det. Synes det har vært utrolig vondt å ikke få det til. Ja, så langt har jeg klart å gi han melka mi, men synes det har vært utrolig sårt at vi ikke har fått den intimiteten og kosen amming også innebærer – dette var jo noe vi to skulle dele sammen. Jeg elsket å amme han de gangene det gikk. Selv om jeg vet at det ikke er «min skyld», så bærer jeg likevel på dårlig samvittighet over å ha «berøvet» han muligheten til å amme fra brystet, da det er så mye mer enn bare mat. Det har gått utover nærheten mellom oss, da jeg ikke har klart å ha han inntil meg fordi jeg synes det er vondt at han søker brystet og jeg ikke kan gi han det. Amming er jo noe både jeg og babyen min er skapt for å gjøre, også får jeg det ikke til? Det har gått veldig utover selvfølelsen min i rollen som mamma. Har følt meg mislykket, og grått så mye hos fastlegen og helsestasjonen. Behandles for fødselsdepresjon på grunn av dette.

Status nå etter nesten tre måneder er at jeg har gått gjennom de ulike sorgstadiene. Har vært sint på barsel som ikke hjalp meg og ga meg bedre utgangspunkt for å lykkes med ammingen. Har vært sint på meg selv for å ikke få det til. Har vært trist og lei meg. Nå begynner jeg mer å akseptere at det er sånn det ble. Føler virkelig jeg har gjort alt jeg kan, men det ble ikke som jeg ønsket. Det går bedre, men får fremdeles en stor fysisk reaksjon av å se en annen baby bli ammet. Blir bitter, misunnelig på at andre mødre får det til og ikke jeg, og ufattelig trist. Løsningen har vært å unngå å bli eksponert for det der jeg kan.

Ønsker å legge til at jeg er veldig takknemlig for all informasjonen dere legger ut, og at det er veldig tydelig at dere er bevisste på dette perspektivet med at ikke alle får til ammingen i artiklene deres. Føler dere validerer oss, og at det ikke er samme «ammepress» man fort kan oppleve andre steder. Så tusen takk ❤️

Måtte ufrivillig delamme etter 3 uker fordi lillemann ikke la på seg nok og jeg hadde ikke nok melk. Dette førte til fødselsdepresjon og et sinnsykt strev mer amming, pumping og flasking i 6mnd før jeg valgte å slutte med ammingen. Ble ekstremt opptatt av melkeproduksjon, pumpet flere ganger på natta, klarte ikke sove ordentlig og fikk aldri ro. Følte jeg mistet de første 6mne pga. alt dette. Var en helt enorm sorg hele tiden. Jeg gruet meg til nesten alt med å få barn, men ammingen var den ene delen jeg så frem til. Det var det jeg hadde gledet meg til. Dette var jo noe alle fikk til og som alle gjorde. Da det ikke gikk som jeg tenkte falt verden i grus. Det begynte først å bli litt bedre da jeg sluttet med ammingen. Burde antakelig sluttet mye før, men var liksom ikke klar enda. Hadde hele tiden et håp om at det skulle løsne, men det gjorde det aldri.

Ammesorg med førstemann til å begynne med. Etter 10 timers aktiv fødsel april 2020 ble det hastekeisersnitt der partneren min ikke fikk lov til å være med. På grunn av covid restriksjoner eller underbemanning (???) tok det nesten 5 timer før jeg fikk babyen min igjen. Han var stor og de hadde allerede gitt han morsmelk erstatning. De fire dagene jeg var på sykehuset med han var et helvete der jeg prøvde å få i gang melkeproduksjon for en baby som var skrubbsulten, pumpet for harde livet, prøvde å gi pupp, varme opp erstatning. Kroppen min var i sjokk/ødelagt, vi var alene og jeg fikk en veldig vond kommentar av en sykepleier om at «lærer du deg ikke å amme på sykehuset, når skal du lære da?». Dette var en knusende erfaring, og jeg tenkte at kanskje flaske var tingen. Jeg kjempet for å få til amming i 4 mndr før jeg måtte gi opp. Lille hadde stramt tungebånd men ingen hjelp å få i det offentlige og privat hadde jeg ikke råd til. Det var som å gå inn i en depresjon som fortsatt sitter i kroppen.

Ammesorg som kommer tilbake

Da jeg fødte min første datter i 2020, var det lock down og jeg fikk veldig dårlig hjelp til ammingen. I tillegg var familien langt unna og pga covid fikk vi ikke noe særlig besøk de første ukene. Det resulterte i at babyen ikke la på seg nok og jeg ble oppfordret allerede på seksukerskontrollen til å gi MME for at hun skulle vokse tilfredsstillende. Dette var et stort nederlag for meg og jeg ble veldig trist, men fordi det var travelt og mye å lære med ny baby, så klarte jeg å legge det fra meg. Så fikk jeg et nytt barn i 2023, som jeg heldigvis fikk til å amme uten noen vansker. Jeg var veldig lettet når det gikk så bra andre gangen, men det trigget også en voldsom sorg over at jeg ikke hadde fått ammet mitt første barn når jeg endelig fikk oppleve hvor fint det var å amme. På en måte så var det som ammesorgen kom sterkere da enn da jeg måtte gi opp i 2020. I en periode så ble det nesten slik at jeg ble trist hver gang jeg skulle amme nr 2 nettopp fordi det var så fint. Jeg måtte jobbe veldig med å være tilstede og fokusere på babyen jeg ammet for at ikke ammesorgen skulle ta fra meg gleden over å amme denne gangen. Nå går det bedre, og jeg og nr 2 koser oss veldig med ammingen. Spesielt etter barnehageoppstart så har ammingen blitt veldig viktig for å lande på ettermiddagen.

Om å lære noe av andres ammesorg

Jeg ammer fortsatt min 9 mnd gamle baby (første barn). Jeg trives kjempegodt med amming og det har bare vært en positiv opplevelse. Jeg har gjennom SOME fått med meg konseptet ammesorg og sett flere som deler at de sluttet amming tidligere enn de ønsket pga press utenfor eller at de følte at de måtte slutte uten at de egentlig var klar for det. Dette har gjort meg bevisst på at jeg vil amme så lenge bebi ønsker og at ammereisen utelukkende skal avsluttes på bebiens ønske. Åpenhet rundt temaet har rett og slett gjort at jeg har blitt fokusert på at ammingen er mellom meg og bebi og ingenting skal få stoppe oss og at jeg nyter hver ammestund fordi plutselig kan det være den siste, uten at jeg vet det 🥹 bevisstheten om at det kan komme en sorg gjør at jeg lettere er i nuet rett og slett. Og til slutt: jeg elsker ammehjelpen ❤️ hva skulle jeg og samboeren gjort uten dere?! ❤️

Vil du lese mer om dette temaet?

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

❓Slutte å amme?

❓Henger amming og fødselsdepresjon sammen?

Tema

Barseltid

Ammehjelpens eneste mannlige æresmedlem

Hans Christofer Børresen (1935-2024) var Ammehjelpens eneste mannlige æresmedlem. Han tok blant annet initiativ til at mødre som fikk barn som måtte opereres etter fødsel, fikk hjelp til å få i gang og opprettholde melkeproduksjonen.

Hans Christofer Børresen ble født 2. februar 1935. Han døde 12. april 2024.

Hans Christofer Børresen var lege og professor i klinisk biokjemi ved Rikshospitalet, og har vært Ammehjelpens «mannlige alibi» siden 1973, da «vår» Kari Paalgard Pape hørte han forelese om morsmelk og amming på Rikshospitalet. 

Engasjementet hans for amming og morsmelk startet midt på 1960-tallet, da han utviklet en intravenøs ernæringsblanding for spedbarn. På forhånd studerte han nøye morsmelkens sammensetning, og ble begeistret for det han fant.

Det var nytt i Norge at morsmelk ikke «bare var mat og drikke», men også inneholder antistoffer og annet som beskytter mot sykdommer.

Han tok derfor initiativet til at mødre som fikk barn som måtte opereres, fikk hjelp til å få i gang og opprettholde melkeproduksjonen inntil barna var klare for å die. Før var det vanlig å gi medikamenter for å stoppe melken, og barna ble flaskematet.

Hans Christofer stilte opp for Ammehjelpen som foreleser ved mange seminarer. Han oversatte bøker om amming, som i perioder ble brukt som pensum for ammehjelpere.

Fra 1987 var han med i det tverrfaglige Ammefagrådet som ble initiert av Ammehjelpen. Ammefagrådet var forløperen til Nasjonal kompetansetjeneste for amming, og senere Enhet for amming, FHI.

Hans Christofer Børresen ble utnevnt til æresmedlem i Ammehjelpen i 1994.

Les mer om Ammehjelpens historie, og om laktosaurene som bidro i begynnelsen.

Tema

Barseltid

Ammehjelpens innspill til statsbudsjettet 2024

Vi ber om at bevilgningen til Ammehjelpen økes til minst 3 millioner kroner i 2024.  

Fra forslag til stortingsvedtak for budsjettåret 2024:

«Det foreslås 2 mill. kroner i driftstilskudd til tilskuddsordningen Ammehjelpen. Ammehjelpen arbeider for å fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om, og hjelp til amming. Ammehjelpen samarbeider tett med Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet og skal bidra til at det nasjonale målet om økt ammeforekomst nås. Ammehjelpen avlaster primærhelsetjenesten og er gratis å bruke. Amming er det første forebyggende tiltaket i livsløpet, er ett av de mest effektive tiltakene for å fremme helse og forebygge sykdom både hos mor og barn, og kan bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller.»

Vi ønsker å takke helse- og omsorgskomiteen for forslag til økning av tilskuddet over statsbudsjettet for 2024 – fra 1,5 millioner til 2 millioner. Det er kjærkomment – men det er dessverre ikke nok. 

Vi ber om at bevilgningen til Ammehjelpen økes til minst 3 millioner kroner i 2024.  

Hvorfor trenger Ammehjelpen mer penger? 

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon opprettet i 1968. Vi har én fast ansatt og ca 250 frivillige ammehjelpere. 

Driften av organisasjonen kan vise til flere år med underskudd. Den foreslåtte økningen vil bedre situasjonen vår, men det vil fortsatt gi oss et betydelig underskudd – som øker år for år. Dette tapper organisasjonen for frie midler (som gaver fra privatpersoner, medlemskontingent, innsamlinger etc som ikke er faste midler vi kan regne med) og hindrer oss i å planlegge for fremtiden. 

Kostnadsøkningen i Norge gjennom de siste årene, og spesielt i år, har vært usedvanlig stor. Ammehjelpens kostnader øker i samme takt, og til tross for den foreslåtte økningen vil det være umulig for oss å opprettholde dagens nivå på driften de neste årene.  

Ifølge våre beregninger, inkludert en økning på kr. 500.000, anslår vi at Ammehjelpen med dagens økonomiske situasjon har 3-4 år igjen før vi må vurdere å stenge tjenestene våre. 

Hvem skal hjelpe mødrene hvis Ammehjelpen forsvinner? 

Amming er et neglisjert område i den norske barselomsorgen. Paradokset er at amming frontes som det beste alternativet, men mødre får samtidig jevnt over for dårlig veiledning når de opplever problemer.  

Bemanningskrisen i primærhelsetjenesten, inkludert jordmorkrisen, gjør blant annet at Ammehjelpen får en økende mengde henvendelser fra både helsepersonell og foreldre som har alvorlige og svært kompliserte utfordringer.  

Dette handler ikke bare om mangel på helsepersonell, men også om mangel på kompetanse i amming og ammeveiledning hos helsepersonell som skal hjelpe ammende. Ansvaret er dessuten spredt mellom mange ulike profesjoner. Ingen har hovedansvaret.  

Amming må i større grad inn i utdanningen til helsepersonell som skal hjelpe ammende, det må stilles krav om jevnlig oppdatering av kunnskap, og egne ammespesialister må på plass.  

Dette er en utfordring som det vil ta lang tid å løse – om den i det hele tatt blir løst.  

Økt bevilgning til Ammehjelpen vil legge til rette for at mødre og barn i hvertfall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer ellers i barselomsorgen.  

Slik det er i dag fungerer vi både som en grunnleggende tjeneste og som en «spesialisthelsetjeneste» når primærhelsetjenesten kommer til kort. 

Hva klarer vi IKKE med dagens nivå av pengestøtte?  

– tilby gratis, faglig oppdatering av våre 250 ammehjelpere, uavhengig av økonomisk situasjon og bosted for den enkelte ammehjelper. Dette er essensielt for driften og omdømmet, og for å kunne rekruttere og beholde ammehjelpere i organisasjonen.  

– honorere bidragsytere basert på reell timebruk. 

– kompensere (styremedlemmer og andre med tidkrevende verv) for tapt arbeidstid. 

– ha faste ansatte i nødvendige stillinger og posisjoner. 

– til enhver tid opprettholde hjelpetjenestene som vi tilbyr gjennom ammehjelpen.no, epost, telefon og sosiale medier.    

– rekruttere nok ammehjelpere til å svare på epost, telefoner og spørsmål i sosiale medier.  

– sikre at innholdet vårt på nett og i sosiale medier er universelt utformet. 

– konkurrere med kommersielle aktører: Vi har små økonomiske muskler i møtet med industriens makt og enorme midler til markedsføring. Vi har for eksempel ikke økonomi til å produsere informasjonsmateriell til kommende foreldre (noe vi gjorde tidligere og som var svært populært blant helsestasjoner og foreldre). Dette gjør at foreldre møter industrien (f.eks. via ulike gratisbokser med kommersielt innhold fra apotek og dagligvare) før de blir kjent med muligheten for gratis veiledning og informasjon i sin unike situasjon.  

– oversette materialet vårt til andre språk. Det er et stadig økende antall i Norge som ikke har norsk som morsmål og som har behov for informasjonen på andre språk enn norsk. Med bedre økonomi ville vi også kunne bidratt med kunnskap og informasjon utover Norges landegrenser. 

– møte etterspørselen fra helsestasjoner, helsepersonell og andre på spørsmål om ammecafeer, ammeforberedende kurs, presentasjoner for helsepersonell osv.  

– være pådrivere til – og bidra til – forskning.  

– bidra til at enda flere mødre får kvalifisert ammeveiledning før og etter fødsel. I tillegg til de fysiske helseeffektene for mor og barn, så påvirker også amming mors perinatale psykiske helse, altså mors mentale helse knyttet til perioden før, under og etter fødsel. Mødre som ønsker å amme, men som ikke kan, eller som ikke får den hjelpen de har behov for, kan ha større risiko for fødselsdepresjon. Hvis ammingen er vanskelig kan det bidra til å utløse en depresjon eller forsterke psykiske utfordringer. Det er derfor essensielt med god støtte og veiledning, uansett hvordan ammingen går – eller ikke går.

Hvorfor trengs Ammehjelpen? 

Ammehjelpen har de siste årene svart på i gjennomsnitt 30 000 henvendelser pr år. Nettsiden vår har ca 800 000 brukere i året. Dette er mye, tatt i betraktning at det ble født ca 51 800 barn i Norge i 2022. 

Vi har anslått at Ammehjelpen sparer det norske samfunnet for minst 10 millioner kroner per år, hvis vi regner om antall frivillige timer til 15 årsverk med startlønn for helsesykepleiere.  

I tillegg til dette kommer en ukjent millionsum som det norske samfunnet sparer på at et stort antall kvinner ammer – takket være oss. Dette inkluderer for eksempel kostnadene ved å ikke amme og hvordan ammeproblemer kan påvirke mødres mentale helse. Amming er krevende arbeid. 

Norske kvinners samlede morsmelkproduksjon utgjør mer enn ni milliarder norske kroner i året.  

Våre ammehjelpere gjør en enorm innsats for å hjelpe sine medmødre. De svarer på henvendelser sent og tidlig og skaper plass til dette i sine egne travle småbarnsliv. Det gir mye glede å hjelpe andre mødre i sårbare situasjoner. 

Men Ammehjelpens frivillige innsats kan ikke alene dekkes av gode intensjoner. Å spre oppdatert fagkunnskap og gjøre denne tilgjengelig krever en grunnleggende infrastruktur og betydelig innsats fra organisasjonens medlemmer som er langt utover det som er rimelig å forvente av frivillig innsats. 

Vi trenger minst tre millioner kroner i årlig støtte fra det offentlige for å kunne holde liv i tjenestene våre og sikre en bærekraftig drift av Ammehjelpen.  

Dette er en svært liten sum i forhold til hva vi sparer det norske samfunnet for – både i akutt hjelp til ammende, og som forebyggende folkehelsearbeid.  

Les mer og finn kilder:

🔺 Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Vil du støtte oss? Les mer her: bidra.ammehjelpen.no 💙

Tema

Barseltid

Hva inneholder morsmelk?

Morsmelk er mye mer enn mat for barnet. Morsmelk inneholder blant annet antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer som er unike for morsmelk, og som er viktige for barnets helse på ulike måter.

Hva er morsmelk?

Morsmelk er en levende væske som tilpasser seg barnets alder og utviklingsfase. Den vil alltid være bra for barnet, uansett alder.

Morsmelk er perfekt tilpasset menneskebarnet. På samme måte som at en elefantmamma lager perfekt melk for elefantbarnet, og at en musemamma lager perfekt melk for musebarnet 🐭

Den første melken som produseres etter fødsel kalles råmelk. Råmelk (kolostrum) kommer ofte i små mengder. Den er spesiallaget for nyfødte, og rik på antistoffer og celler som kan bekjempe bakterier. Etter noen dager går råmelken over i mer moden melk som kommer i større mengder. 

Noen mistenker at de har «lite næring i melka» hvis barnet vil ammes ofte eller ikke legger på seg slik det skal. I de aller fleste tilfeller får et selvregulert og friskt barn i seg akkurat den næringen og den mengden melk det har behov for. 

Les mer i artikkelen vår om lite melk.

Morsmelk inneholder alt et barn trenger det første halve året, bortsett fra D-vitamin. Når barnet er seks måneder bør det introduseres for annen mat i tillegg til morsmelk. Ved behov kan barnet starte med fast føde før seks måneder, men ikke tidligere enn fire måneder.

Les mer i artikkelen vår om fast føde.

Morsmelk bør være en viktig del av barnets kosthold det første året, og gjerne lenger hvis mor og barn trives med ammingen. Den mister aldri næring og slutter ikke å være verdifull for barnet.

Les mer: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hvor mange kilokalorier inneholder morsmelk?

Den modne morsmelka inneholder i gjennomsnitt:

Karbohydrater: 7 g
Fett: 4 g
Protein: 1 g
Kilokalorier: ca 65-70 kcal pr dl.

Det varierer hvor mye av de ulike komponentene melken inneholder ut fra alder på barnet og tid på døgnet.

(kilder: Amming en håndbok for sundhedspersonale (2021) og Breastfeeding and Human Lactation 6th edition)

Innholdet i morsmelken tilpasses etter barnets behov. Studier har vist at sammensetningen av de energigivende næringsstoffene kan påvirkes av tid på døgnet, gjennom et ammemåltid, mors kosthold, hvor lenge barnet lå i magen din (gestasjonsalder) og alder etter fødsel. 

Les mer om analyser av morsmelk.

Her finner du en oversikt over NOE av innholdet i morsmelk:

Fett

Fettet i morsmelken inneholder mye av de langkjedete flerumettede fettsyrene som vi trenger hele livet, men aller mest i starten. Hjernen, som ikke er ferdig utviklet ved fødselen, trenger rikelig av dette fettet for å lage hjernevev.

Mengden fett i morsmelk vil variere ut fra tid på døgnet og ut fra hvor fullt brystet er, og gradvis endre seg gjennom en ammestund.

Melken som kommer først når babyen dier fra et fullt bryst inneholder mindre fett enn melken som kommer senere. Den er gjerne litt blålig i fargen og ser tynnere ut enn melka som kommer etterpå, som kan være hvit og oppleves tykkere.

Måten fettinnholdet endrer seg på fyller ulike behov hos babyen: Tørsteslukkende først og mer mettende etterhvert.

Er det kort tid siden siste amming (og brystet virker tomt) vil melka som kommer først inneholde mer fett enn melka som kommer først når brystet er fullt av melk.

Du kan ikke påvirke mengden fett i melken din, men du kan påvirke typen fett positivt ved å ta tilskudd av omega-3 eller spise fet fisk. 

❓Fettinnhold i morsmelk: Hva er viktig å vite?

Proteiner

Både type og mengde proteiner i morsmelken er tilpasset menneskebarnet. Proteiner i morsmelk har mange ulike funksjoner, og bidrar blant annet til å fremme optimal vekst og utvikling. Proteinbehovet er størst blant de mest umodne og minste barna.

For mye proteiner i kosten kan være en belastning for barnets nyrer. Dette er grunnen til at for eksempel kumelk ikke skal gis til små barn: Det inneholder altfor mye proteiner, og er derfor tungt fordøyelig for spedbarnet.

Karbohydrater

Mesteparten av sukkeret i melken er melkesukker eller laktose. Dette bedrer opptaket av kalsium i melken. Melkesukkeret fremmer vekst av en  bakterie som gir god fordøyelse og fører til en litt syrlig lukt fra fullammede barns avføring.

Oligosakkarider

Morsmelken inneholder også andre typer karbohydrater, for eksempel oligosakkarider som er mat for de gode bakteriene i tarmen. 

Alle pattedyr produserer oligosakkarider, men menneskemelk inneholder mange flere typer enn noen andre typer melk: Forskere har så langt klart å identifisere over to hundre ulike typer oligosakkarider i menneskemelk (kilde). Det er fem ganger flere typer enn i kumelk, og mengden er flere hundre ganger større.

Oligosakkarider er den tredje største bestanddelen i morsmelk, rett etter laktose og fett. Det er mat for bakteriene i tarmen, som blant annet beskytter mot sykdom. (Kilder: 1, 2, 3, 4)

Hormoner

Visste du at innholdet i morsmelken kan bidra til å påvirke barnets døgnrytme? 

Nivået av kortisol – et hormon som fremmer våkenhet – er tre ganger høyere i morgenmelk enn i kveldsmelk. 

Melatonin, som fremmer søvn og fordøyelse, kan knapt påvises i melk på dagtid, men øker på om kvelden og topper seg rundt midnatt.

Nattmelk inneholder høyere nivåer av enkelte DNA-byggesteiner som bidrar til å fremme god søvn. Dagmelk har flere aktivitetsfremmende aminosyrer enn nattmelk. 

Dette er sannsynligvis noe av årsakene til at det som regel fungerer å bruke puppen som sovemedisin og amme barnet i søvn.

Men selv om forskning viser at nivåene av blant annet hormoner er ulike på dag og natt – så har vi ikke forskning som viser at barn for eksempel blir mer våkne av å få utpumpet dagmelk på kveld/natt. 

Her kan du lese mer:

• Human breast milk may help babies tell time via circadian signals from mom

Og her:

• Melatonin rhythm in human milk
• Breastfeeding may improve nocturnal sleep and reduce infantile colic: Potential role of breast milk melatonin
• Variations in melatonin levels in preterm and term human breast milk during the first month after delivery

Vitaminer og mineraler

Kroppen din lager morsmelk. Hvis du har lave nivåer av vitaminer eller mineraler, så vil dette kunne påvirke innholdet i melken. Kontakt helsepersonell hvis du er usikker på noe omkring dette.

Her kan du lese om et utvalg viktige vitaminer og mineraler. Oversikten er ikke fullstendig.

Jern

Jernet i morsmelken er spesiallaget for menneskebarn, og gir nok jern det første halve året. Det er ikke store mengder jern i morsmelk, men det tas veldig godt opp i barnets fordøyelsesystem.

Det er anslått at spedbarn kan ta opp omkring 50 prosent av jernet i morsmelk, mot ca 10 prosent fra morsmelkerstatning. (kilde)

Morsmelkerstatning er tilsatt en mengde jern som gir et opptak som tilsvarer mengden barnet tar opp fra morsmelk³. Det betyr at selv om morsmelkerstatning inneholder mer jern pr 100 ml enn det som morsmelk gjør, så tar kroppen opp omtrent samme mengde jern.

Jerntilskudd er ikke anbefalt med mindre babyen er prematur eller hadde lav fødselsvekt og dette skal du hat fått informasjon om fra helsepersonell etter fødsel.

Fra seks måneder trenger babyen mer jern enn det morsmelken gir.

Les mer om jern og finn kilder i artikkelen vår om fast føde.

Kalsium

Kalsium i morsmelk tas lettere opp av kroppen enn kalsium fra kumelk (67% fra morsmelk mot 25% fra mme¹). Derfor er innholdet av kalsium høyere i morsmelkerstatning enn i morsmelk.

Les mer om kalsium og finn kilder i artikkelen vår om fast føde.

D-vitamin

Vitamin D er viktig for opptak av kalsium til benbygningen.

Vitamin D dannes når huden utsettes for sollys. I Norge kan det være vanskelig i få til dette i den mørkeste tiden av året.

Barn bør få tilskudd av D-dråper fra de er ca en uke gamle. Tran anbefales ikke.

B12

Noen har fått høre at det er for lite B12 i morsmelk, og at det derfor er viktig å starte med fast føde ved fire måneder. Dette stemmer ikke. Forskning gjort på på 175 norske mødre med god B12-status og deres barn viser at selv om mødrenes B12-status var uendret, sank nivåene av B12 i morsmelken utover i ammeperioden.

Forskerne har konkludert med at lave nivåer av B12 ser ut til å være naturlig hos friske, ammede barn. Helsedirektoratet skriver i sine anbefalinger at fullamming til seks måneder er trygt og bra, så lenge mor og barn trives med det og barnet vokser som det skal.

Enzymer

Morsmelk inneholder viktige enzymer som er bra for barnets fordøyelse. Dersom du noen gang har tilsatt morsmelk i grøt, så vil du se at den blir rennende når den blir stående. Dette skyldes enzymene i melka.

Enzymet lipase har «skylden» for at morsmelk som har vært fryst og tint kan lukte oppkast eller såpe. 

Antistoffer

Barn fødes med et svakt utviklet immunsystem, og det tar flere år å bygge det fullstendig opp. Morsmelken beskytter spedbarnet mens det gradvis bygger opp sitt eget immunsystem. Dette er også bakgrunnen til at Verdens Helseorganisasjon (WHO) og UNICEF anbefaler at barnet får morsmelk i minst to år.

Morsmelken inneholder antistoffer mot sykdommer og infeksjoner du har hatt eller blir utsatt for – eller som du har blitt vaksinert mot.

Antistoffene dekker babyens slimhinner og beskytter på denne måten mot bakterier og virus i luftveier og mage-tarmsystem. 

Forskning tyder på at morsmelken bidrar til å forebygge for eksempel blodforgiftning hos nyfødte, infeksjoner i ører, nese, hals og lunger, samt urinveisinfeksjon.

Forskning tyder også på at barn som ammes kan være mindre utsatt for diabetes og visse tarmsykdommer.

Antistoffene i morsmelk er ingen garanti for at barnet ikke blir sykt, men det kan bidra til å beskytte barnet mot sykdom, for eksempel ved å sørge for at forløpet blir mildere enn det kunne vært uten morsmelk. 

Forskning viser at det er sammenheng mellom sykdom hos barnet og innholdet av antistoffer i melka. Du vil kunne gi barnet antistoffer mot en spesifikk sykdom gjennom melka etter at kroppen din har oppdaget at barnet er sykt. Dette kan for eksempel skje ved at babyen nyser på deg, du kysser barnet – eller ved at du får et snørrete kyss av barnehageungen.

En annen teori er at vakuumet som skapes når barnet dier drar med seg litt av barnets spytt inn i brystet. Dersom barnet er sykt vil du produsere antistoffer som hjelper barnet til å bli fortere friskt igjen. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen der forsker Katie Hinde er intervjuet. (ekstern lenke)

Spedbarn som fullammes har den beste beskyttelsen, men også delamming vil bidra til å beskytte barnet mot sykdom.

Noen av antistoffene som beskytter barnet mot sykdom konsentreres faktisk i melka, og selv en liten skvett er gunstig for barnet.

Det er blitt påvist antistoffer mot koronavirus i morsmelk etter at mor har fått vaksine. Vi vet enda ikke i hvilken grad disse antistoffene beskytter barnet, eller hvor lenge beskyttelsen eventuelt varer.

Les mer om antistoffer og morsmelk i denne artikkelen i Tidsskrift for den norske legeforening: Morsmelk, immunrespons og helseeffekter.

Stamceller

Morsmelk inneholder stamceller. Stamceller har evnen til å lage mange ulike typer celler og vev som finnes i kroppen.

Mister melka næring etterhvert som babyen vokser?

Noen får høre at morsmelka ikke har næring etter en viss alder, for eksempel at den plutselig blir som vann eller bare fungerer som tørstedrikk. Dette stemmer ikke.

I følge foreløpig upublisert norsk forskning, så økte næringsinnholdet i melka de undersøkte i takt med varighet på ammeperioden. De har blant annet undersøkt morsmelk fra mødre med babyer mellom 0-12 måneder.

Som du kan se av grafen, så er det også stor forskjell i kaloriinnhold i morgen- og kveldsmelk.

I denne forskningen har de sett på innholdet i morsmelk når barnet er eldre enn ett år. De fant blant annet dette. (oppsummering lånt herfra)

• Laktoseinnholdet ble betydelig lavere etter 18 måneder.
• Det var mest fett og protein i melka til mødre som hadde ammet i mer enn to år.
• Melk fra mødre som hadde ammet i mer enn to år hadde omtrent 60 prosent mer kalorier pr ounce (30 ml) i forhold til mødre som hadde ammet under 12 måneder.
• Kvinner som ammet sitt andre barn hadde mer protein i melka etter 12 måneder enn kvinner som ammet sitt første barn.
• Hvis en toåring plutselig dier mer enn vanlig, synker protein- og fettinnholdet i melka, mens innholdet av karbohydrater øker.

Morsmelken endrer seg etter barnets behov, uansett alder – og den vil aldri slutte å være verdifull for barnet.

Les om «langtidsamming»: Hvor lenge er det egentlig greit å amme?

Tema

Barseltid

Mamming før amming?

«Mamming før amming» er et eksempel på et uttrykk som både kan trøste og oppleves negativt - samtidig. Bør man si det eller ikke?

Når brukes «mamming før amming»?

Hvis en mamma er åpen om at hun strever med amming og vanskelige følelser rundt å slutte, så tar det ikke lang tid før noen sier «mamming før amming». Noen bruker andre varianter, som at «det er viktigere å mamme enn å amme».

Mamming før amming brukes altså for å trøste mødre som strever med amming, og for å gi noen en «tillatelse» til å slutte å amme.

Ordet mamming finnes ikke i ordboka.

Mange skjønner likevel intuitivt omtrent hva som menes når de ser det i sammenheng med amming og ammeproblemer.

Mamming før amming brukes ofte i samme situasjoner som engelske fed is best.

Fed is best ble lansert som et svar på breast is best.

Bryst er best spiller på at morsmelk er den beste maten for spedbarnet.

Mange liker disse uttrykkene, men de trenger litt nyansering:

Det er sant at morsmelk er den ideelle maten for spedbarnet. Men «bryst er best» rommer for eksempel ikke at amming ikke alltid er det beste for alle.

De som sier «fed is best» mener kort forklart at det viktigste er at babyen får mat, og at det ikke er så nøye om det er morsmelk eller mme.

Meningen bak er god – men alle disse uttrykkene kan bidra til å forenkle komplekse temaer.

De er også godt egnet til å skape splid mellom mødre, med ammende mødre på den ene siden og mødre som gir morsmelkerstatning på den andre.

Uttrykkene kan også skape gnisninger mellom helsepersonell og mødre, der helsepersonell enten blir beskyldt for å pushe amming eller morsmelkerstatning, og mødre enten oppfattes som noen som gir opp for lett eller strekker seg for langt.

På samme måte kan «mamming før amming» forstås på ulike måter, avhengig av ørene som hører.

Hvordan kan det oppleves som et positivt uttrykk?

Det er mange som føler at uttrykket er en trøst hvis ammingen er vanskelig eller ikke går.

Hvis man spør hva de som bruker (og liker) uttrykket legger i det, så får man litt ulike svar:

• Det er viktigere å klare å være en god mamma, enn å på død og liv skulle amme.
• Det er viktigere at mammaen har det bra enn at hun ammer.
• Tilknytningen til barnet er viktigere enn ammingen.
• Det viktigste er at babyen er fornøyd og mamma har det bra.
• Mors psykiske helse er viktigere enn hvor melka kommer fra.
• Amming er ikke for alle. Det er ikke en skam å måtte ty til flaska.
• Mødre skal ikke amme for enhver pris. Det viktigste er at barnet får i seg mat.
• Amming er supert, men det ikke verdt å tyne seg.
• Mødre bør slå seg til ro med at det aller viktigste er å være en god omsorgsperson.
• Det er ikke feil eller et nederlag å velge å ta hensyn til seg selv. 

Mange strekker seg veldig langt for å mestre amming, og det kan være en balansegang å strekke seg akkurat passe og ikke for langt. Strevsom amming og psykisk uhelse henger tett sammen, og noen ganger er det best å slutte å amme.

Du kan selvsagt være en god mamma uansett om babyen din får morsmelk eller morsmelkerstatning, pupp eller flaske. Evnen din til å være mamma henger heldigvis ikke sammen med hvor mye melk du kan produsere eller om ammingen går bra eller dårlig, selv om det kan føles sånn.

Alt dette er det viktig å anerkjenne, noe mange gjør gjennom å si «mamming før amming».

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

Hvordan kan det oppleves negativt?

Selv om noen opplever at mamming før amming trøster dem, så er det andre som opplever det stikk motsatte. De oppgir for eksempel at de både blir provosert og irritert.

Noen av dem som reagerer negativt mener det kan gi et inntrykk av at det er feil eller egoistisk å kjempe for ammingen.

Andre mener at det fremmer en idé om det er en motsetning mellom mamming og amming. De tenker på «mamming» og amming som to sider av samme sak. Og dette gir faktisk ordboka dem litt rett i: Mamma betyr bryst på latin.

Å si «mamming før amming» kan dessuten oppleves som å dytte ansvaret for en vellykket amming over på mødrene. Det kan dekke over den manglende tilgangen på kyndig ammeveiledning i den offentlige helsetjenesten. Og det kan bagatellisere ammesorgen mødrene har når ammingen blir vanskeligere enn de hadde sett for seg.

Det er derfor ikke bare positivt at «mamming før amming» brer om seg.

Hvis man spør mødre som ikke liker uttrykket, om årsaken til det, så sier de blant annet følgende:

• Det forenkler det utrolig komplekse og vonde med å slite med ammingen.
• At man ikke er en god mamma hvis man kjemper for ammingen.
• Det må være lov å si at amming er vanskelig uten å få høre at man burde slutte.
• Finner ingen trøst i det. Vil både «mamme» og amme.
• Det legger ansvaret for ammingen over på mammaen.
• Det brukes altfor lett som erstatning for ammeveiledning på helsestasjonen.
• Betyr det at vi som ammer ikke «mammer»? Det får det til å virke som om man må velge mellom amming og mamming.
• Det setter amming opp som en motsetning til å ha det bra som mamma.
• Amming involverer både mor og barn. Men i denne settingen handler det kun om mor.
• Det uttrykker at morsmelkerstatning er like bra som morsmelk, noe som ikke er sant.
• Kan bidra til et press om å avslutte amming før man vil, i stedet for å få hjelp.

«Jeg opplevde at både helsestasjon, venner og familie oppfordret til å gi morsmelkerstatning og at jeg måtte slåss for å få lov å kjempe videre med ammingen da det var slitsomt. Ikke noe vondt om «mamming før amming», men jeg følte at jeg hørte den setningen 16470 ganger og fikk lite støtte mot at det faktisk kunne komme til å ordne seg med puppen.»

Bør man fortsette å si «mamming før amming»?

At vi poengterer at det innimellom kan få uheldige konsekvenser å si «mamming før amming» betyr ikke at vi vil at alle skal slutte å bruke uttrykket. Om du skal bruke uttrykket eller ikke, bestemmer du heldigvis helt selv 💛

Hvis du ønsker å bruke det, så kan det kan være lurt å være bevisst på at det ikke alltid tolkes på samme måte som du mener det, og at det kan oppfattes negativt og ikke trøster på den måten du håper på.

Helsepersonell bør være ekstra bevisste. Har mammaen fått god nok veiledning? Ønsker hun støtte til å avslutte, eller vil hun egentlig ha hjelp og støtte til å amme videre? Hvis ammingen er viktig for henne – finnes det andre måter å støtte henne på enn å sette ammingen opp mot «mammingen»?

Les mer om dette temaet:

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

❓Slutte å amme?

❓Henger amming og fødselsdepresjon sammen?

Tema

Barseltid

Ammehjelpens fagseminar 2024

Velkommen til Ammehjelpens fagseminar i Stavanger. Tema for dagen er ammeveiledning.

Leter du etter Ammehjelpens fagseminar 2025? Da må du klikke her 🍀

Praktisk info

Tid: Fredag 12. april 2024
Sted:  Quality Airport Hotel Stavanger

Det er også mulig å delta digitalt (fra hvor som helst i landet) med tilgang til seminaret i én måned etterpå.

Det er åpent for alle interesserte, både helsepersonell, studenter og andre.

Godkjent for klinisk fagstige med 7 timer av NSF, Jordmorforeningen og Fagforbundet.

❗️Påmeldingsfrister:
Fysisk: 31. mars 2024
Digitalt: 10. april 2024

❓Spørsmål? Send e-post til fagseminar@ammehjelpen.no

❓Vil du kjøpe boka Ammerevolusjonen til redusert pris?

Skriv deg på liste som sendes rundt i salen, eller bestill i skjema på nett.

Hvis du deltar fysisk kan du bla i boka på stand i gangen. Du kan også lese om boka her.

Program

Årets tema er ammeveiledning.

Fagseminaret er rettet mot alle som jobber med ammende og inneholder en god blanding av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap formidlet av svært dyktige fagpersoner.

Du kan altså forvente nyttig og praksisnært faglig påfyll, uansett om du har mye eller lite erfaring med ammeveiledning.

NB! Det kan bli endringer i programmet.

08.00 Registrering

09.00 Velkommen! Utdeling av Ammehjelpens begeistringspris. Åshild Riise

09.15 Hvordan få til en god ammeforberedende samtale med gravide? Kine Vazon

09.45 Hvordan gi god ammeveiledning? Ina Aasen

10.30 Pause

10.45 Hvordan veilede mødre i pumping? Ingebjørg Finnesand

11.15 Hvordan møte kvinner med ammeutfordringer? Lina Palmér

11.45 Lunsjpause

12.45 Hvordan veilede mødre i amming av sugesvake barn? Beth Kristin Jåtten

13.50 Pause

14.05 Legemiddelbruk ved amming: Hva er viktige faktorer å vurdere? Gro Havnen

14.50 Hvordan gi ammeveiledning ved stramt tungebånd hos barnet? Tine Greve

15.45 Avslutning.

Om foredragsholderne

Kine Vazon
Barnepleier, ammeveileder og fagutvikler. Har jobbet 20 år på føde og barsel. NBO-observatør. Styreleder i sykehusutvalget i Delta oppvekst. Ansvarlig for årlig barnepleierkonferanse. Ammehjelper siden 2016.

Ina Landau Aasen
Jordmor, MNSc, IBCLC (internasjonalt godkjent ammeveileder). Seniorrådgiver ved FHI.

Ingebjørg Finnesand
Daglig leder i Ammeklinikken. Sykepleier. Har tidligere jobbet ved barsel + nyfødtintensiv, Stavanger Universitetssykehus. Sensor ViA. Foreleser ved UiS, master i helsesykepleie. Ammeveileder NKA, 2014. IBCLC, 2018, (resertifisert 2023).

Lina Palmér
Jordmor, dosent og førsteamanuensis i sykepleievitenskap ved Universitetet i Borås, Sverige. Hun ønsker å skape en dypere forståelse av eksistensielle problemstillinger i omsorgen. Slik kunnskap er viktig for å utvikle omsorg som fremmer helse, velvære og restitusjon. Forskningen hennes beveger seg mellom eksistensielle spørsmål som berører livets begynnelse til livets slutt, blant annet ved å bidra til kunnskap om amming og ammevansker.

Beth Kristin Jåtten
Sykepleier og ammeveileder. Har jobbet 20 år på nyfødt intensiv i Stavanger. Har vært med på å utforme e-læringskurs for helseforetak om «amming av premature og diesvake barn». Hun har også undervist om amming av premature og syke nyfødte på trinnkurs (i regi av Enhet for amming) i 2 år.

Gro Cecilie Havnen
Farmasøyt siden 2002. Har legemiddelbruk hos gravide og ammende som spesialfelt. Ansatt hos RELIS Sør-Øst siden 2012. Jobber spesielt inn mot tjenesten Trygg Mammamedisin og med spørsmål fra helsepersonell om legemiddelbehandling ved graviditet og amming. Risikokommunikasjon er et annet beslektet fagfelt som Havnen interesserer seg spesielt for. 

Tine Greve
Jordmor og IBCLC (internasjonalt godkjent ammeveileder) ved Bambus familieklinikk. Seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

🌿 Meld deg inn i Ammehjelpsgruppen
🌷 Følg oss på Instagram
🌟 Følg oss på Facebook
💌 Meld deg på nyhetsbrev fra Ammehjelpen

Priser

Fysisk seminar: Kr. 1495,-
Digitalt seminar: Kr. 1195,-

Studentpriser:
Fysisk seminar: Kr. 1195,-
Digitalt seminar: Kr. 900,-

▪️Prisen for fysisk seminar inkluderer lunsj og pausemat.
▪️Digital billett gir tilgang til opptaket i én måned fra 12. april 2024.

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar ✅

⚠️ Ammehjelpere får tilsendt egen lenke til påmelding.

Tema

Barseltid