Slik viser nyfødte at de vil ammes

Signalene som babyen gir når den vil ammes kan være litt vanskelige å få tak på for nybakte foreldre. Det er vanskelig å legge et gråtende barn til brystet, så legg barnet til mens det fortsatt er rolig og viser tidlige tegn. Dette kan du lese mer om her. 

Hva skal jeg se etter?

Tegnene nyfødte gir på at de er sultne kan til å begynne med være ganske vage og vanskelige å se dersom du ikke vet hva du skal se etter. I denne filmen laget av en svensk ammeveileder kan du se de ulike tegnene, fra tidlige til seine.

Det er mye enklere å amme en baby som er passelig sulten og rolig enn én som er skrubbsulten og gråtende.

Det er helt vanlig å streve med å tolke spedbarnet i starten – og det blir ofte prøving og feiling. Det viktige er ikke at du alltid treffer riktig, men at du prøver. 

Hvis du har barnet tett på kroppen er det lettere å lære seg å tolke barnets signaler tidlig enn om barnet ligger for seg selv. Her kan du lese mer om hvor viktig hudkontakt er for babyen.

Å ha barnet mye inntil seg i starten, både ved soving og ellers, kan gjøre det enklere å plukke opp de små signalene som akkurat ditt barn gir.

🆘Noen nyfødte går veldig raskt fra 0-100. Hos noen kan det henge sammen med personlighet og temperament, hos andre kan det handle om at barnet er plaget av noe. Snakk med helsepersonell hvis du er i tvil.

Hva er tidlige tegn?

• Raske øyebevegelser når øynene er lukket
• Suttebevegelser med munn og tunge
• Gaper og stikker tungen ut av munnen ​
• Bevegelse med armer og ben
• Smatter på hender og søker med munnen

Du vil ofte kunne se at barnet begynner å vise tegn på sult allerede før det våkner. Du kan kanskje se at barnet begynner å smatte, tar fingrene/hendene opp til munnen, eller at hodet virrer fra side til side. Legg barnet til brystet når du oppdager disse tegnene.

Hva er middels og sene tegn?

• Uro og klynkelyder (ofte «eh eh»)
• Uro og gråt innimellom
• Gråt hele tiden

Når barnet gråter, er dette altså ofte et sent tegn på sult. Etter hvert som du lærer barnet ditt å kjenne, vil du lære deg hvilke signaler du skal se etter, sånn at du (i teorien) kan være i forkant. Det er ikke alltid like lett i praksis, men det vil bli enklere.

Hvorfor viser barnet tegn til å ville ammes så ofte?

Mange tenker at det er vanlig å amme hver tredje eller fjerde time, men dette er et minimum for nyfødte. Nyfødte bør spise minst 8-12 ganger i døgnet, uansett om det dier eller får melk på andre måter. De fleste vil die mye oftere enn det, gjerne hver 1-2 time.

Barnet «vet» at ved å søke brystet ofte, så etableres og stimuleres melkeproduksjonen.  Det er derfor viktig å la barnet få die selv om du tenker at du nettopp ammet og at hen umulig kan være sulten nå igjen. Pupp er også mer enn mat, og barnet dekker flere behov ved brystet.

Ved å la barnet være selvregulert vil det som regel få dekket behovene sine både for næring og nærhet.

Se på babyen, ikke på klokka🧡

Les mer i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme.

NB. Ikke alle babyer viser tydelige tegn til sult. Da må de vekkes og tilbys melk via pupp eller på andre måter. Kontakt helsepersonell hvis du er usikker på hva du skal se etter, og om babyen din får nok melk.

Hva skjer når babyen blir eldre?

Etterhvert vil du ikke trenge å se etter disse små signalene på at det er på tide å amme. Dere finner etterhvert et eget «språk» for dette.

Det som er tegn på sult hos en nyfødt er ikke nødvendigvis det hos en baby på 2-3 måneder. For eksempel vil det at de sutter på hendene sine ofte bare handle om at de har oppdaget at de har hender.

Selv om gråt kan være uttrykk for en lang rekke følelser og behov hos babyen, og at vi kan hjelpe babyen til å regulere seg på mange ulike måter – så vil amming fortsatt kunne være et godt verktøy for å roe barnet i ulike situasjoner.

Sultsignaler – signaler på sult – tegn på at babyen er sulten

Tema

Ammestart

Fett i morsmelk: Hva er viktig å vite?

Hvorfor kan melka noen ganger se blålig og mager ut, mens den andre ganger er hvit og virker fetere? Kan man gjøre noe for å påvirke mengden fett barnet får i seg? Det kan du lese mer om her.

Hvor mye fett inneholder morsmelk?

Hvis man samler opp og ser på innholdet i morsmelken som en gjennomsnittlig mamma produserer gjennom et helt døgn, så vil morsmelken inneholde ca 4 gram fett pr. 100 ml.

Fettet i morsmelken inneholder mye av de langkjedete flerumettede fettsyrene som vi trenger hele livet, men aller mest i starten. Hjernen, som ikke er ferdig utviklet ved fødselen, trenger rikelig av dette fettet for å lage hjernevev.

Du kan ikke påvirke mengden fett i melken din. Men du kan påvirke typen fett positivt ved å ta tilskudd av omega-3 eller spise fet fisk. 

❓Hva inneholder morsmelk?

Hvordan endrer melken seg gjennom ammestunden?

Morsmelk produseres av spesielle celler på innsiden av bittesmå melkesekker i brystet. Når sekken er full av melk vil mye av fettet klistre seg fast på innsiden. Når sekken gradvis tømmes for melk, vil mer og mer av fettet følge med ut.

Melka som kommer først når babyen dier fra et fullt bryst inneholder derfor mindre fett enn melka som kommer etterhvert.

Dette skjer gradvis – som når du skrur på varmtvannet i springen, og vannet gradvis blir varmere.

Noen mødre tror dessverre at den «tynne» melka er dårlig melk. Det er den ikke. All melk er god melk.

Måten fettinnholdet endrer seg på fyller bare ulike behov hos babyen: Tørsteslukkende først og mer mettende etterhvert.

❓Hva inneholder morsmelk?

Mengden fett i morsmelk vil variere ut fra tid på døgnet og ut fra hvor fullt brystet er.

Melken som kommer først når babyen dier fra et fullt bryst inneholder mer melkesukker (laktose) og mindre fett enn melken som kommer senere. Den er gjerne litt blålig i fargen og ser tynnere ut enn melka som kommer etterpå, som kan være hvit og oppleves tykkere.

Er det kort tid siden siste amming (og brystet virker tomt) vil melka som kommer først inneholde mer fett enn melka som kommer først når brystet er fullt av melk.

Dette drar du fordel av ved å amme et urolig barn hyppig på kvelden. Brystene kan virke tomme, men det høye fettinnholdet gjør at melka metter godt, selv om mengden kanskje ikke er så stor. Det vil forhåpentligvis gi dere noen flere timer sammenhengende søvn første delen av natta.

Les mer om melkeproduksjonen.

Må jeg passe på at babyen får «den fete melken»?

Mange mødre bekymrer seg ofte for om barnet får for mye «formelk» og/eller at barnet ikke får i seg «den fete eller tykke melken».

Noen bekymrer seg for om babyen får nok kalorier, og lurer på hvor lenge de bør amme før babyen kommer til «den fete melken».

Dette er noe de aller fleste ikke trenger å tenke på.

Som nevnt i forrige punkt, så stiger fettinnholdet i melken gradvis ettersom brystet tømmes. Det er altså ikke sånn at melka på et tidspunkt plutselig endres fra skummetmelk til fløte.

I de aller fleste tilfeller vil en baby som selv får styre tilgangen til brystet, få i seg akkurat den melka hen har behov for. Derfor er det viktig å ikke amme etter klokka eller styre barnet på andre måter.

Som hovedregel bør du amme når barnet viser tegn til å ville ammes, og la barnet die til det slipper brystet selv. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme.

En baby som vokser, trives og øker som forventet i vekt, får både nok melk og nok fett.

Hvis en baby ikke øker nok i vekt, så er det noen som får høre at det er viktig at babyen får «den fete melken» og at man derfor må amme lenge på hver side før man evt bytter.

Hvis en baby ikke øker som forventet i vekt kreves det en helhetlig vurdering av årsaken. Det er som regel ikke manglende fett i melka som er problemet, men mer melk i magen som er løsningen.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om lite melk.

Kan overproduksjon gjøre at babyen får for lite fett?

Dersom melkeproduksjonen er i balanse med barnets behov får barnet fettstoffer i passe mengde.

Mødre med overproduksjon kan oppleve at barnet er urolig på grunn av for mye av den første melken som inneholder mye laktose og lite fett.

Dette kan gjøre at barnet blir urolig i magen og i sjeldne tilfeller føre til at barnet øker dårlig i vekt.

Det er imidlertid mer vanlig at barn av mødre med overproduksjon øker veldig godt i vekt.

Skal jeg gi ett eller to bryst ved hver ammestund?

De første dagene og ukene er det anbefalt å tilby begge bryst ved hver ammestund for å legge til rette for en god melkeproduksjon.

Om du etterhvert må gi ett eller to bryst kommer an på melkeproduksjonen din og barnets behov.

Noen barn greier seg med ett bryst, mens andre trenger to. Om barnet foretrekker ett eller begge bryst til ofte variere gjennom ammeperioden.

Dersom du aktivt kobler fra og bytter side før barnet har gjort seg ferdig, så kan barnet få for mye av den laktoserike melka som kommer først.

Barnet kan da få like symptomer som ved overproduksjon, med magevondt og eksplosive bleier. Det er derfor best å la barnet styre. Du kan vente til barnet virker ferdig på den ene siden, og slipper brystet, før du tilbyr det andre brystet. Barnet avgjør om det vil die eller ikke.

Hvis du har overproduksjon vil intervallamming kunne senke produksjonen til et nivå som passer for barnet. I slike tilfeller holder du deg til ett bryst i et gitt intervall, før du bytter til det andre.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om heltømming og intervallamming. 

Tema

Ammestart

Til partner: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden?

Denne teksten skrevet for kretsen rundt den ammende mammaen - aller mest for pappa og medmamma. Men den er også nyttig for andre som ønsker et innblikk i barseltiden.

Hvorfor er det viktig å støtte opp omkring ammingen?

Amming er et felles prosjekt. Forskning viser at jo mer en partner vet om amming og morsmelk, jo mer støtte og forståelse partner gir  – jo større sjanse er det for at ammingen fungerer ↗️. 

Denne støtten er spesielt viktig i den sårbare starten. Men mammaen vil trenge din støtte og oppmuntring gjennom hele ammeperioden – uansett hvor lenge hun ender opp med å amme.

At ammingen går bra er i tillegg positivt for mors mentale helse i barseltida. Hvis ammingen er vanskelig kan det ha motsatt effekt. Dette har vi skrevet mer om litt lengre ned i artikkelen.

Morsmelk er den maten et menneskebarn er «ment» å skulle få. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, og sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov.

Amming er også bra for mor. Det reduserer blant annet risikoen for ulike typer kreft og livsstilssykdommer. 

Les mer om forskjellen mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Les mer om: Hvordan få en god start på ammingen?

NB! Husk at det ikke er mammaens ansvar å mestre ammingen alene. Dere har krav på hjelp fra ammekyndig helsepersonell på barselavdeling (ca to uker etter fødsel) og helsestasjon hvis ammingen er vanskelig.

Du som partner kan også kontakte dem hvis du lurer på noe omkring barnet, uansett om det gjelder stell eller mating.

Les mer:

❓Barseltiden: Hva er viktig å vite?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

Hvor ofte er det vanlig å amme?

Det nyfødte barnet må ammes minst 8-12 ganger i døgnet, men de aller fleste vil ammes mye oftere enn dette. Glem regelmessighet og «hver tredje time». Et selvregulert nyfødt barn vil ofte søke brystet hver 1-2 time gjennom døgnet.

At babyen søker brystet nesten kontinuerlig de første ukene har en funksjon. Hyppig amming i begynnelsen er med på å etablere en god og rikelig melkeproduksjon, både nå og seinere i ammeforløpet.

Her finner dere mer informasjon om hvor ofte det er vanlig å amme.

Hormonet oxytocin som styrer utdrivingsrefleksen av melk under amming kalles også for «velværehormonet». Det er det vi kjenner på når vi får kos og nærhet. Oxytocin gjør dessuten at livmoren trekker seg raskere sammen til vanlig størrelse. 

Mammaen blir ofte rolig og søvnig av å amme. Barnet blir roligere av å ammes, og faller ofte raskere i søvn på grunn av søvndyssende hormoner melken. 

Mange mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk til barnet, selv om de egentlig ikke har det. Dette er én av de vanligste grunnene til at mødre slutter å amme før de egentlig ønsker.

Det er mange årsaker til at mødre tror at de har for lite melk: At barnet vil ammes igjen selv om det nettopp har spist, at barnet vil ammes oftere enn andre barn på samme alder, at barnet er urolig, eller at brystene føles myke og tomme. Ingenting av dette forteller oss om barnet får nok mat eller ikke.

Mange barn har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes og er urolige. Les mer om kveldsuro og mulige årsaker og løsninger.

Lurer dere på om barnet får nok mat? Her finner dere informasjon om hvilke tegn dere skal se etter.

Her finner dere mer informasjon om tiltak som kan gjøres dersom dere mistenker at mammaen har lite melk.

Kan mammaen amme for ofte?

Det er ikke feil å bruke brystet for å roe barnet, dersom mammaen ønsker det. Hyppig amming er naturens måte å sikre en god melkeproduksjon på.

Noen tenker at mammaen blir «brukt som smokk», men det blir hun ikke. Hun dekker et behov hos barnet.

Det er ikke feil å amme barnet i søvn. Det er ikke feil å la barnet sove på puppen. Det er ikke feil å «amme nå igjen».

Det er helt naturlig for barnet å søke seg til brystet, og å ønske å bli der, av mange andre grunner enn sult og tørst.

Mammaen avgjør selv om hun ønsker å bruke amming til å dekke barnets behov på denne måten, eller om hun ønsker å gi barnet smokk eller å trøste på andre måter.

Prøv dere fram. Noen ganger hjelper det å bære litt rundt på barnet, synge litt, hysje litt, snakke rolig. Dere lærer etterhvert språket som barnet deres bruker for å kommunisere behovene sine – selv om det noen ganger er helt umulig å skjønne noe som helst.

Smokken kan være kjekk å ha når puppen ikke er tilgjengelig. Det er ikke feil å bruke smokk. Men puppen kan aldri bli en smokk.

Husk bare at smokk av og til kan tilsløre barnets behov for mat i nyfødtperioden og at hyppig amming er med på å sikre en god melkeproduksjon.

Les om fordeler og ulemper ved bruk av smokk.

Hva er det fjerde trimester?

De første tre månedene etter fødsel kalles ofte det fjerde trimester. Dette handler om at babyen bruker tid på å venne seg til tilværelsen utenfor magen.

Babyen vil ofte søke mot det hun kjenner best, som er mammaens lukt, hjerteslag og stemme – med deg som partner på en god andreplass. Det er helt normalt at babyen bare er rolig når foreldrene er innen rekkevidde, og helt normalt at han ikke vil ligge for seg selv.

Ammingen er mye mer enn mat for babyen. Hun opplever mammaen med alle sine fem sanser. Han føler seg trygg og rolig når han hører hjerteslagene hennes og kjenner lukten av henne, i tillegg til å få stillet sult og tørst, på samme måte som da han lå i magen hennes.

De første ukene og månedene kan den ammende mor og barnet virke som en forlengelse av hverandre. Selv om navlesnoren ikke lenger binder dem sammen, er den nybakte mammaen fortsatt sentrum i barnets liv.

Mammaen vil ofte kjenne på uro dersom barnet ikke er i nærheten. Dette er med på å sikre at barnet får mat og omsorg. Les mer om hvordan man kan takle besøk som vil holde barnet, i et avsnitt litt lengre ned.

Du finner også et avsnitt om alt du som partner kan gjøre for å bli kjent med barnet.

Amming kan være utfordrende og altoppslukende i begynnelsen, og mammaen trenger omsorg og støtte fra omgivelsene. Dette er som regel partner, familie og venner – med partner i en særstilling.

Mammaen trenger like mye omsorg og oppfølging i det fjerde trimester som hun fikk da hun var gravid og under fødselen – altså i de tre første trimesterne.

Hvorfor vil ikke babyen ligge for seg selv?

Hudkontakt er bra for både foreldre og babyen. Det regulerer blant annet babyens pust og hjerterytme, gir mindre gråt og kan bidra til en god start på ammingen. Les mer om hudkontakt.

Spedbarn er avhengige av voksne for å overleve. Derfor vil de si klart fra dersom de føler seg utrygge. De vet ikke nødvendigvis at de er trygge når de ligger i kurven eller i babynestet.

Instinktene deres «krever» ofte nærhet en voksen kropp for å kjenne denne følelsen – helst kroppen til én av de primære omsorgspersonene.

Det er derfor helt normalt at spedbarn bare er rolige og fornøyde når de blir holdt. Spedbarn kan ikke få for mye nærhet, og de kan ikke bli bortskjemte av å bæres mye.

Dette betyr ikke at barnet aldri kan ligge for seg selv. For at hun skal finne roen er det viktig at hun føler seg trygg og avslappet. Det er ulikt fra barn til barn hvor mye de trenger fra voksne for å kjenne på disse følelsene.

Trenger barnet en hånd på magen for å roe seg? Hysjelyd? Liker hun at du synger for henne? Eller trenger hun at du tar henne opp og holder henne inntil deg? Er hun sulten?

Barn har ulikt temperament. Noen barn er mer zen enn andre, de er rolige og krever ikke så mye for å være fornøyde. Andre barn er mer aktive og krever oppmerksomhet og støtte på en helt annen måte for å være i balanse. Begge deler er normalt.

Vi har en kultur der «den snille babyen» fremheves som idealet. Med «snill baby» menes en baby som gråter lite, ikke vil ammes «for ofte», roer seg selv og sover i lange strekk uten å trenge noen form for hjelp fra foreldre.

Noen babyer bare er sånn, mens andre babyer trenger mer nærhet og støtte enn andre babyer. Det betyr ikke at det er noe galt med babyen, eller med oss som foreldre, eller at det er noe vi er nødt til å fikse.

Det enkleste er ofte å bare akseptere at det er sånn det er. Slitsomt kan det absolutt være – og det er viktig å finne gode løsninger som gjør at livet føles greit for alle.

Ved å gi babyer akkurat passe med støtte, så vil de over tid mestre å roe seg selv, men det vil gå opp og ned hvor mye støtte som er nødvendig, og hvor lang tid det tar. Det eneste som er sikkert er at det kommer til å bli enklere, uansett om vi tar grep eller ikke.

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

How The Myth Of The ‘Good Baby’ Is Damaging Breastfeeding

Hva skal vi gjøre hvis babyen gråter?

Når babyen gråter betyr det hun trenger deg. Gråt er barnets måte å kommunisere på. Babyen kan gråte fordi hun er sulten, trøtt, kald, varm, vil holdes, har vondt – eller noe helt annet. Det kan også være en kombinasjon av årsaker som gjør at hun gråter.

Voksne reagerer ofte instinktivt på barnegråt ved å ta opp babyen og forsøke å trøste. Dette er viktig. Barn skal ikke gråte alene, verken dag eller natt.

Barn trenger en rolig voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å puste rolig og aktivt trøste barnet med kroppskontakt gjør du det lettere for barnet å lære å regulere følelsene sine selv.

Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv med disse tingene, og trenger derfor hjelp av deg. I begynnelsen kan det være vanskelig å skjønne nøyaktig HVA det er barnet trenger hjelp til.

Gråt er ofte et sent tegn på sult. Det er viktig å legge barnet til brystet når det signaliserer at det vil ammes – selv om dere tenker at det «nettopp har spist». Spedbarn kan ikke klokka, og amming er mer enn mat for dem. Les mer i artikkelen vår om hvor ofte barnet bør ammes.

Det er vanlig at babyer har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes eller bæres, eller helst begge deler samtidig. Les mer i artikkelen vår om kveldsuro og kveldsamming.

Det er lett å bli stressa og frustrert når et åpenbart trøtt barn ikke sovner. Men det kan gjøre det enda vanskeligere for barnet å finne ro. Les om en god måte å hjelpe overtrøtte barn på.

Noen ganger kan babye gråte utrøstelig. Det vil si at babyen ikke roer seg når dere forsøker de vanlige tingene som normalt virker beroligende. Da er det viktig å prøve å finne årsaken. Har babyen smerter, for eksempel? Snakk med lege eller helsestasjon dersom dere er usikker på hvordan du skal hjelpe barnet ditt. 

Les om kolikk, unormalt mye gråt – og tips og råd som kan hjelpe dere og barnet.

VIKTIG! Dersom du kjenner at du blir så påvirket av gråtingen at du mister kontrollen: Legg barnet fra deg på en trygg flate og gå unna for å roe deg ned. Ikke rist barnet! Dette kan gi livstruende skader.

Hva med barseltårer og andre tårer?

Mange har en forestilling om at vi skal kjenne på en umiddelbar lykke når barnet er født. Slik er det for noen, men ikke for alle.

Noen mødre kjenner på en sterk tilknytning og mammafølelse med det samme barnet kommer ut av magen. Men det er like vanlig å ikke føle noe som helst, annet enn for eksempel lettelse over at smertene endelig er over.

Noen bruker tid på å føle tilknytning til barnet. Dette gjelder både mor og partner. Ta kontakt med helsestasjonen dersom dere ønsker noen å snakke med omkring dette.

De første dagene etter fødsel er mors kropp et kaos av hormonforandringer. Fenomenet er kjent som «barselstårer». Følelsene skifter lett, og mange gråter for et godt ord. Dette er normalt og veldig vanlig.

Søk hjelp hos helsepersonell hvis tilstanden varer etter den første uka etter fødsel, eller at situasjonen oppleves sterk og opprivende.

Det er spesielt viktig å søke hjelp hos helsestasjon eller lege hvis du merker at mor (eller du selv) blir irritert på barnet, er lite interessert i barnet, opptrer irrasjonelt, eller vegrer seg for å være i nærheten av barnet. Dette kan være tegn på depresjon eller andre psykiske lidelser som kan oppstå i etterkant av en fødsel. Les mer i artikkelen vår om amming og depresjon.

Du som er pappa eller medmor kan også få barseldepresjon. Her kan du høre tre menn fortelle om sine erfaringer med barseldepresjon. (ekstern lenke) Snakk med helsepersonell dersom du tenker at dette gjelder deg.

Litt lengre ned i denne artikkelen kan du lese om hvordan den psykiske helsen påvirkes når ammingen ikke går bra.

Kan jeg gi babyen flaske?

Dette er noe dere avgjør helt selv.

Hvis mammaen trenger avlastning, så kan hun pumpe eller håndmelke slik at du kan gi melken til barnet. Hvis dere ønsker å bruke flaske, så er det viktig at det skjer langsomt og så likt ammingen som mulig.

Les mer om hvordan det er best å gi flaske.

Små mengder melk kan også gis på kopp, i sprøyte eller i hjelpebryst på en finger.

Ikke alle mødre klarer – eller vil – pumpe eller håndmelke. Overdreven pumping og utmelking kan dessuten føre til overproduksjon av melk og risiko for tette melkeganger og brystbetennelse.

Hvis dere ønsker å gi morsmelkerstatning, så er det viktig å sette seg inn i hvordan det tilberedes tryggest mulig. Det er også viktig å vite om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning, slik at dere kan ta et informert valg. Dette kan dere lese mer om her.

Noen ganger har man ikke et valg, for eksempel hvis babyen ikke øker nok i vekt eller hvis mammaen er for syk til å amme. Da må babyen få utpumpet morsmelk eller morsmelkerstatning, i kortere eller lengre tid. Flaske er som regel det enkleste hvis det er snakk om mengder melk over tid.

Noen ganger handler spørsmålet om å gi flaske kun om partners følelser.

Noen blir misunnelige på nærheten som mor og barn opplever under ammingen og ønsker å gi flaske for å kunne oppleve noe av det samme.

Som partner er det vanlig å føle seg avvist, «til overs» eller forbigått de første ukene og månedene.

Men det tette forholdet mellom mor og barn er ikke et hinder for at du kan bli kjent med barnet, eller at dere får en god barseltid sammen. Det kan du lese mer om i de neste avsnittene.

Hva kan jeg som partner gjøre for at vi skal få en god barseltid?

Les mer: Pappa og den nyfødte

Bli kjent med babyen

Du har ikke pupp, men det er likevel mye annet du kan gjøre for å oppleve nærhet med babyen.

(med mindre du er med-mamma og deler på ammingen med føde-mamma!)

Ha babyen hud mot hud. Det øker nivået av oxytocinnivået også hos deg og gir en ekstra nærhet og kontakt med babyen. Ved å ha babyen nært lærer du deg fort de tidlige signalene hun gir når hun vil ammes. Gråt er som regel et seint tegn på at babyen vil ammes.

Du kan finne det magiske trikset som får akkurat deres baby til å rape. Les mer om rap og gulp.

Lær deg signalene babyen gir når han vil ha kontakt, og når han trenger hvile. Spedbarn trenger mye hvile, og det er ikke lange stunden med blikkontakt eller aktivitet som skal til før han blir sliten:

Når blikket viker unna er det et tegn på at hun trenger en pause. Jo mer du bruker tid sammen med babyen din på denne måten, jo tryggere vil hun bli på deg.

Både det å skifte bleier, bære og bysse for er fint for å bli kjent med barnet ditt.

Bær babyen i bæretøy. Mange barn trives godt i bæretøy, spesielt hvis du er i bevegelse. Ta deg en runde i nabolaget med barnet i bæretøy sånn at mammaen får litt tid for seg selv.

Gjør alt det praktiske

I begynnelsen kan det være litt styr å amme. Mammaen har kanskje vondt for å sitte, og hun er usikker på hvordan hun best legger barnet til brystet. Hjelp derfor til med det praktiske rundt ammingen:

Hold babyen mens mor kommer seg inn i en komfortabel stilling, gi henne puter eller kluter hvis hun trenger det, og hent drikke til henne. Les om ulike ammestillinger.

I tillegg: Lag mat, ta alt av husarbeid, styr hvem som kan komme på besøk, be dem om å ta med mat eller sett dem i arbeid – og si fra til besøket når det er på tide å gå.

Vær mammaens viktigste støttespiller

God støtte fra partner har mye å si for hvordan ammingen går. Spesielt i den første og sårbare perioden er det viktig med praktisk og mental støtte fra omgivelsene.

Som nevnt i avsnittet over er det viktig for ammingen at du har kunnskaper om amming og støtter og oppmuntrer henne når hun trenger det. Du ammer kanskje ikke, men du gjør en uvurderlig innsats for ammingen ved å være hennes aller viktigste støttespiller som heier på henne uansett om ammingen går i motbakke eller på skinner.

Støtt mammaen i at hun kan amme så lenge hun ønsker, uansett om det er tre uker, tre måneder eller tre år.

Selv om de fleste mødre ønsker å amme, så kan det være vanskelig, spesielt i starten. Det kan oppstå små og store ammeproblemer, og hun kan begynne å tvile på om hun har nok melk.

Det er vanlig å lure på om det er normalt at barnet søker brystet så ofte, og at hun bare roer seg med puppen i munnen. (Hint: Begge deler er normalt og hensiktsmessig – men kan oppleves slitsomt)

Gjør deg kjent med ulike ammestillinger, og hvordan barnet får et godt sugetak.

Utdrivingsrefleksen styres av hormonet oxytocin som vi nevnte i dette avsnittet. Oxytocin hemmes av adrenalin, som er et hormon vi skiller ut når vi er stressa, slitne eller har vondt.

Du kan hjelpe mammaen med å fremme oxytocinet ved å gi henne massasje, kose henne på ryggen eller noe annet som gjør at hun slapper av.

Bidra til at nattammingen blir så enkel som mulig

Det er normalt og veldig vanlig å amme om natta.

Nyfødte barn er vant til kontinuerlig tilførsel av næring fra tiden i magen, og trenger tid til å justere seg til livet utenfor. De har ikke en etablert døgnrytme, og behovene for nærhet, trygghet og påfyll av morsmelk er det samme døgnet rundt. Det er vanlig at den nyfødte søker brystet hver 1-2 time, også om natten.

I begynnelsen kan det være at den nybakte mammaen trenger hjelp når hun skal amme om nettene. Spør hva hun trenger hjelp til, og bidra der du kan.

Det kan være utfordrende og uvant å ikke få sove hele natta i strekk slik du er vant med.

Noen syns det blir lettere å takle dersom de vet at det er normalt at barn våkner om natta, at det har en hensikt – og at det ikke kommer til å være sånn for alltid.

Her finner dere mange gode råd omkring nattamming.

Gjør deg kjent med råd for hvordan dere kan samsove så trygt som mulig

Samsoving er å sove sammen med barnet. Dere kan samsove med babyen i samme seng eller ha barnesengen inntil foreldresengen. Å ha barnet på samme rom, men at barnet sover i egen seng, er også en variant av samsoving.

Samsoving gjør det enklere å amme om natta. Samsoving er for mange en god måte å møte barnets nattlige behov på. Det er regnet som trygt å samsove så lenge dere følger rådene for tryggest mulig samsoving.

Selv om dere i utgangspunktet ikke planlegger å samsove er det viktig å gjøre seg kjent med rådene for hvordan dere sover med babyen på en tryggest mulig måte.

Dette er viktig fordi de aller fleste foreldre ender opp med å samsove en eller annen gang, selv om det ikke var planlagt. Det skyldes at småbarnsforeldre er trøtte, amming i seg selv er søvndyssende, og fordi de fleste babyer roer seg best om de får sove i nærheten av foreldrene.

Hvis det er en sjanse for at du kan komme til å sovne sammen med babyen er det bedre å legge seg i en seng og sørge for at sovesituasjonen er trygg for babyen, enn å risikere å sovne i en stol eller en sofa, noe som ikke er trygt for babyen.

Amming bidrar til å redusere risikoen for krybbedød.

Det reduserer også riskoen for krybbedød å ha babyen på samme rom som foreldrene. 

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) anbefaler å ha babyen på samme rom som foreldrene i minumum seks måneder, helst hele det første året. Det er godt og trygt for babyen å høre og lukte foreldrenes nærvær. 

Her finner dere mer informasjon om hvordan dere legger til rette for et tryggest mulig sovemiljø for babyen.

Her finner dere mer informasjon om samsoving.

Mer informasjon

Bruk søkefunksjonen på nettsiden vår hvis du lurer på noe. Vi har mer enn hundre artikler om morsmelk og amming på denne siden.

For eksempel noen av disse?

Barseltiden: Hva er viktig å vite?

Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvordan få mest mulig søvn?

Hva trenger jeg av utstyr til barseltiden?

Slik får du en god start på ammingen.

Myter om amming og spedbarn

Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Urolig baby om kvelden?

Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Alt du trenger å vite om samsoving

Alt du trenger å vite om nattamming

Kolikk og unormalt mye gråt

Amming og depresjon

Ammeslutt

Ofte stilte spørsmål om amming og morsmelk

Husk også at du som partner når som helst kan kontakte en ammehjelper hvis du lurer på noe om amming og morsmelk. Kvinner kan også bli medlem i Ammehjelpsgruppen der mødre hjelper og støtter hverandre.

Hva hvis ammingen ikke går bra?

Å bruke brystene til å amme med er viktig for de aller fleste mødre, på lik linje med at vi ønsker at kroppen vår skal fungere på andre områder. Det er viktig at du anerkjenner at dette kan være et sterkt behov hos henne, som kan gjøre at hun tåler mer enn du tenker er greit.

Det være fristende å oppfordre henne til å slutte å amme dersom ammeproblemene er store, og du kan se at hun har det tøft. Men før du gjør det – spør henne hva hun ønsker, og hva hun trenger hjelp til.

Kanskje skal dere kontakte helsestasjonen for å få noen å snakke med, og som kan se på hele situasjonen under ett? Kontakte ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for å finne en løsning på ammeproblemene?

For noen kan ammeproblemer være starten på en depresjon eller forsterke en eventuell depresjon.

Det er ikke alltid like lett å vite hva som er normalt og hva som ikke er normalt. Er det fødselsdepresjon, eller er det «bare» barseltårer?

Les mer i artikkelen vår om amming og depresjon.

Hvis hun sliter med psykiske plager vil iblant små ammeproblemer også oppleves som store. Det er derfor veldig viktig å få god hjelp til å prøve å løse de utfordringene hun opplever med ammingen.

Her finner du en tekst som handler om at det er støtte og informasjon som er best, uansett hvordan vi mater barna våre. Måten vi mater barna våre på sier ingenting om vi er gode foreldre eller ikke.

Uansett hva dere faller ned på, så finnes det gode løsninger. Selv om det ikke er det samme om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning, så er ikke alltid fullamming mulig eller ønskelig. Delamming er et supert alternativ som gir både mor og barn de gode helseeffektene av amming og morsmelk.

Noen ganger er det riktig å slutte å amme. Dette er en avgjørelse som bare dere kan ta. Mange mødre kjenner på nederlag hvis de slutter å amme etter å ha lagt inn en god dose blod, svette og tårer. Hun kan kjenne på en sorg over at det ikke ble slik hun hadde håpet. Noen kjenner på lettelse.

Det er uansett viktig at hun får anerkjennelse for innsatsen hun har gjort og en forsikring om at alt kommer til å gå bra likevel. For det gjør det.

Tema

Ammestart

Ammehjelpens pupp-opp-butikk

Trenger du gravidklær eller ammetøy? Kom til Vinterbro senter fra 28. august - 2. september.

Vi selger ut restlageret fra den nedlagte Ammebutikken i en pupp-opp-butikk!

Der finner du klær for gravide og ammende til gode priser, blant annet kjoler, overdeler, singleter, amme-bh-er, badedrakter ++ fra kjente merker som Boob, Milker, Mamalicious, Bravado, Cake Maternity, Sugar Candy, og mange flere.

Alle inntektene går til Ammehjelpens arbeid med å gi gratis informasjon og veiledning omkring amming og morsmelk.

Vinterbro senter ligger ca 20 minutter med buss fra Oslo sentrum.

Sted: Vinterbro Senter / Alti, i 1. etasje, bortenfor Normal.

Åpningstider: 

Mandag 28.08: kl. 10-18

Tirsdag 29.08: kl. 10-18

Onsdag 30.08: kl. 10-18

Torsdag 31.08: kl. 10-18

Fredag 01.09: kl. 10-15

Lørdag 02.09: kl. 10-15

Finn arrangementet på Facebook

Velkommen ❤️

Tema

Ammestart

Hvordan kan vi få en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge?

Hvis Norge har som mål å ha verdens beste svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, er vi nødt til å lytte til brukerne og ta dem på alvor.

Tid: Fredag 18. august 2023 kl. 12:30 – 13:30
Sted: Frivillighetsteltet, Arendal

Vil du lære hvordan vi kan få en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge?

I forbindelse med Arendalsuka inviterer Ammehjelpen og Barselopprøret til en samtale om hva som skal til for å få en svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som Norge kan være stolt av.

Vi vil se på hvordan brukermedvirkning har formet dagens svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og hvilken plass brukermedvirkning faktisk får i dag.

Ammehjelpens og Barselopprørets tette bånd til gravide, fødende, barslende og ammende i Norge gir oss et unikt innblikk i hvilke utfordringer de fødende møter i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen – utfordringer som sjeldent vies plass i den offentlige diskursen.

Hvis Norge har som mål å ha verdens beste svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, er vi nødt til å lytte til brukerne og ta dem på alvor.

Kontaktperson: Izabella Katharina Abouradoine Sætherø, styreleder i Ammehjelpen, tlf. 94183242.

Arrangementet på Facebook

Vil du vite mer om hva brukerne mener?

Vi spurte: Fikk du den hjelpen, støtten og veiledningen du trengte i svangerskapet, under fødsel, og etter fødsel?

• Svar på Instagram
• Svar på Facebook

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Hvorfor mener foreldre og helsepersonell det viktig at Ammehjelpen finnes?

Tema

Ammestart

Ammekafé og salg av sommer-ammetøy i Ås 💚

Velkommen til ammekafé og salg av ammetøy på Ås kulturhus torsdag 29. juni.

Sted: Ås Kulturhus

Tid: Torsdag 29. juni 2023 kl. 11-13

Ås er bare 17 minutter fra Oslo S med tog 💚🚂💨

Har du spørsmål om amming eller morsmelk? Vil du snakke med en ammehjelper? Eller vil du bare henge med andre foreldre?

Du er hjertelig velkommen, uansett om du er gravid, ammer, pumper eller gir flaske 🧡

Vi selger også diverse ammekjoler og sommertøy hentet fra restlageret til Ammebutikken til en billig penge. Vi har blant annet merker som Boob, Milker og Mamalicious.

… og vi serverer puppeboller, saft og kaffe ☕️

Her finner du arrangementet på Facebook.

Tema

Ammestart

Må babyen rape etter amming?

Det er lite som er så frustrerende som å prøve å få opp en rap som aldri kommer. Men er det egentlig nødvendig å stresse over dette?

Må alle babyer rape etter amming?

Å hjelpe babyer med å få opp en rap etter amming blir ofte sett på som en helt grunnleggende del av det å ha en baby. 

Det skal bidra til at babyen blir roligere, gulper mindre, får mindre vondt i magen og sover bedre.

Til tross for at å hjelpe babyer med å få opp en rap er svært utbredt, er det lite forskning på effekten av det. 

Og den lille forskningen som finnes på dette, tyder faktisk på at å få babyer til å rape ikke reduserer gråt/kolikk, og at det til og med kan gjøre at babyer gulper mer (Kaur, 2014).

Rap er muligens ikke er så viktig for alle babyer som man kanskje skulle tro?

Selv om det ikke er en universell regel at alle babyer må rape etter amming, er det også mange som opplever at babyen trenger hjelp til å få opp en rap.

Det er rett og slett ulikt fra baby til baby.

Hvis du opplever at babyen trenger å rape, så er det dette som er riktig for dere.

Mange foreldre legger mye innsats i hjelpe babyen med å få opp en rap, og lurer på om de gjør noe feil, eller om det vil føre til at babyen får vondt i magen hvis det ikke kommer noe.

Noen lurer på om det kan være farlig at babyen ikke får rape etter amming, men det er det ikke.

Hvis du opplever at rapen aldri kommer, eller at det ikke utgjør noen forskjell for dere om babyen raper eller ikke, så trenger du altså ikke stresse med det.

Må babyen rape etter amming på natta?

Mange opplever at de vekker babyen (og seg selv) unødig ved å prøve å få babyen til å rape etter amming om natta.

Selv om babyen kanskje trenger hjelp til å få ut en rap på dagtid, er det ikke sikkert at babyen trenger det om natta.

Spesielt ved sideliggende amming om natta, er det mange som opplever at babyen ikke trenger å få opp en rap. 

Men hvis din erfaring er at babyen trenger å rape etter at du har ammet liggende, så kan du forsiktig rulle deg over på rygg med babyen liggende mage mot mage. Da kan det komme en rap uten at babyen våkner, og du kan rulle dere tilbake igjen. 

Må babyen rape etter å ha fått flaske?

Hvis babyen får melk via flaske, kan det være vanskeligere for babyen å styre melkestrømmen, noe som kan bidra til at babyen svelger mer luft, og dermed har større behov for å få opp rap underveis i matingen eller etterpå. 

Hvorfor trenger babyer hjelp til å rape?

En baby som er urolig ved brystet og svelger mye luft kan ha behov for å rape både i løpet av ammestunden og etterpå. Babyer kan vise at de trenger å få opp en rap ved å slippe brystet og bli kavete.

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen kaver ved brystet?

Dette skjer oftere ved et ikke optimalt sugetak, ugunstig ammestilling eller sterk utdriving. Hvis du kjenner deg igjen i noe av dette, kan det være fint å få hjelp av ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper. En baby som gråter mye kan også ha økt behov for å få ut luft.

Noen mener at å hjelpe barnet til å få opp en rap, stort sett gjelder i vår vestlige verden, og at denne praksisen er lavere i kulturer der babyer bæres mer, i stedet for å legges ned etter amming.

Dette stemmer med det mange erfarer, nemlig at en tilbakelent ammestilling der babyen har hodet høyere enn rumpa kan hjelpe babyen med å få luft opp og ut, enten underveis i ammingen eller etterpå, uten at man trenger å tenke så mye på det.

Denne stillingen fungerer riktignok ikke for alle, og noen erfarer også at babyen trenger ekstra hjelp til å få opp rapen.

Hvordan få babyen til å rape?

Det finnes mange ulike teknikker, og det gjelder å prøve seg fram for å finne det som fungerer for dere. Det er lettest hvis babyen er avslappet.

Du kan for eksempel forsøke å bære barnet opp mot den ene skulderen din, slik at magen presses lett mot brystet ditt. Lett trykk og stryking oppover kan hjelpe barnet å få opp en rap.

På grunn av hvordan magesekken er formet, så kan det være best å lene babyen på skrå mot babyens venstre side, slik som IBCLC Shel Banks viser og forklarer i denne filmen:

❓Refluks og gulp – hva er normalt?

Tema

Ammestart

Vanlige spørsmål om nattamming

Det er både normalt og vanlig å amme om natta. Det fyller flere funksjoner, og gjør ofte at barnet sovner raskt igjen. Du kan amme om natta så lenge du vil. Her finner du svar på mange vanlige spørsmål omkring dette temaet.

Å bli foreldre kan være en overveldende opplevelse. Det kan være utfordrende og uvant å ikke få sove hele natta i strekk slik du er vant med.

Noen syns det blir lettere å takle dersom de vet at det er normalt at barn våkner om natta, at det har en hensikt – og at det ikke kommer til å være sånn for alltid.

Hvor godt barnet sover om natta, hvor lenge det sover i strekk, og hvor mye amming barnet ønsker og trenger i løpet av nettene, varierer fra barn til barn.

Det er derfor lite fruktbart å sammenligne sitt eget barn med andres. Det finnes ingen fasit som passer for alle.

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hvordan hjelpe et overtrøtt barn?

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

Hvor mange ganger er det vanlig å amme om natta i begynnelsen?

Nyfødte er vant til kontinuerlig tilførsel av næring fra tiden i magen, og trenger tid til å justere seg til livet utenfor.

De har ikke en etablert døgnrytme, og behovene for nærhet, trygghet og påfyll av morsmelk er det samme døgnet rundt.

Det er vanlig at den nyfødte søker brystet hver 1-2 time, også om natten, men dette er individuelt. Eldre barn kan sove i lengre strekk etterhvert, men det er vanlig at de i perioder ønsker å ammes like ofte som da de var nyfødte.

Hvor ofte den nyfødte vil ammes er avhengig av mange faktorer, blant annet av melkeproduksjonen din og barnets fysiske og psykiske behov. Ved å la barnet selv regulere tilgangen til brystet, vil det som regel få dekket sine behov.

Hyppig tilgang til brystet i nyfødtperioden er med på å etablere en stabil og god melkeproduksjon. Det er spesielt gunstig for melkeproduksjonen å amme om natta fordi nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp da (1,19,20,21). 

Må jeg vekke babyen om natta for å amme?

En nyfødt baby bør vekkes for å spise hvis han/hun sover mer enn fem timer i strekk, uansett tid på døgnet. Spedbarn (uansett alder) som legger dårlig på seg bør heller ikke sove mer enn fem timer uten påfyll av melk.

Snakk med helsestasjonen hvis du er i tvil om du kan la babyen sove eller ikke.

Større babyer med en normal vektkurve trenger ikke vekkes om natta.

Enkelte opplever at melkeproduksjonen går ned hvis de ikke ammer om natta. Enkelte våkner også av spreng. Du kan da forsøke å legge babyen til brystet mens han er i halvsøvne, eller pumpe/håndmelke en gang i løpet av natta.

Hvorfor våkner babyen om natta?

• Fullammede spedbarn trenger jevnlig påfyll av melk, også om natta. Det varierer hvor ofte de trenger påfyll, men hver 2-3 time er vanlig. Noen våkner oftere, andre sjeldnere.

• En baby som nettopp har startet med fast føde kan ha mageknip og være ekstra tørst.

• For kald eller for varm?

• Rett og slett våken? Noen har faser med våkenperioder på natta.

• Separasjonsangst

• Behov for trygghet og nærhet

• Hvis du har begynt å jobbe igjen kan barnet ha behov for økt nærhet med deg, noe som ofte viser seg om nettene.

• Lærer seg nye ferdigheter. Dette kan gå ut over nattesøvnen.

• Barnet kan være sykt eller plaget av noe (se neste overskrift)

Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv med å fikse disse tingene, så å søke til brystet er ofte barnets universalløsning.

I mange tilfeller er amming en enkel og effektiv løsning på problemer som ofte forsvinner av seg selv etterhvert.

Det betyr ikke at barnet må få pupp ved hver oppvåkning for å stille disse behovene. Det er det du som bestemmer. Dersom du vet grunnen til at barnet våkner kan du forsøke å møte barnets behov på andre måter, dersom du ønsker det.

Er barnet sykt, eller plages det med noe?

Er barnet sutrete og slitent? Brygger barnet på noe? Virker barnet smertepåvirket? Gråter barnet unormalt mye? Har barnet eksem? Allergier eller intoleranser? Puster barnet med munnen? Snorker det?

Kløe, tett nese, tannfrembrudd, ørebetennelser, trykk i ørene, refluks-sykdom, andre sykdomstilstander og feber kan gjøre at barnet våkner ofte på grunn av smerter og ubehag.

Amming vil ofte lindre symptomer for barn som er syke eller har plager.

Hyppig amming kan hindre at barnet blir dehydrert i perioder med feber og omgangssyke. Det gir også god næring i perioder med dårlig matlyst på grunn av av sykdom eller tannfrembrudd.

Hvis du har mistanke om at barnet ditt våkner av smerter eller plager er det viktig å kontakte helsepersonell før dere tar avgjørelsen om å kutte amming om natta eller prøver å påvirke barnets søvn på andre måter.

❓Hva er søvntrening, og er det trygt eller skadelig?

Vil babyen sove bedre og bedre?

Det er vanlig å ha en forestilling om at babyers nattesøvn er som en rett kurve som peker jevnt oppover: Vi tror at barn skal sove bedre og bedre etterhvert som ukene og månedene går.

Men slik er det ikke nødvendigvis. Hvor mye hjelp barnet trenger for å finne roen vil gå opp og ned i løpet av de første årene. Etterhvert som barnet blir eldre vil det ofte sove i lengre strekk, men det er individuelt når dette skjer.

En baby som har sovet godt en lang periode kan plutselig våkne oftere og søke brystet om natta. Dette skyldes som regel babyens utvikling. Mødre rapporterer om slike perioder når babyen er rundt fire måneder og rundt 7-10 måneder.

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

Mange barn fortsetter å våkne om natten langt opp i førskolealderen, noe som er helt normalt.

Hvordan kan jeg gjøre nattammingen enklere?

Gjør noe på dagtid som gir deg energi

Det kan være slitsomt å bli vekket ofte på natta.

I de mest intense periodene kan det være lurt å senke aktivitetsnivået på dagtid.

Mange får høre at de bør sove når barnet sover. Det er gull med en powernap – hvis du får det til. Men ikke alle klarer å sove på kommando. Da kan du i stedet gjøre noe som får deg til å slappe av og gir deg påfyll av energi.

Mange barn sover best i bæretøy eller i vogn på dagtid. Det kan være en god anledning til å få litt frisk luft og dagslys, kanskje med fin musikk eller favorittpodcasten i ørene.

Liggende amming

Hvis du tenker at det er en sjanse for at du kan sovne når du ammer om natta, så er det tryggest med liggende amming. Hvis du sørger for forsvarlig samsoving er det regnet som mye tryggere å legge seg ned enn å sette seg i en stol eller i en sofa og risikere å sovne der.

Mange syns at liggende amming er vanskelig de første ukene. Det er en praktisk og avslappende stilling om natten, så det kan være verd innsatsen å øve seg litt.

Les om hvordan du sikrer et tryggest mulig sovemiljø for babyen din.

Sov sammen med babyen

Med babyen på samme rom slipper du å stå opp og våkne mer enn nødvendig. Du kan samsove med barnet i samme seng eller ha barnesengen inntil foreldresengen.

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) anbefaler å ha barnet på samme rom som foreldrene i minimum seks måneder, ideelt sett hele det første året (6). Både de amerikanske og australske foreningene som tilsvarer LUB anbefaler at barnet sover på samme rom som foreldrene hele det første året for å redusere risikoen for krybbedød (17,18).

Selv om det finnes en forventning om at barna skal inn på eget rom ved en viss alder, er det ikke sikkert at dette passer for alle barn og foreldre.

Noen barn liker å sove alene, mens andre trenger foreldrene i nærheten for å sove godt. 

Du finner mer informasjon om forsvarlig samsoving i artikkelen vår om dette.

Les mer om hvordan du sikrer et trygt sovemiljø for babyen din.

Amme oftere om kvelden

Mange spedbarn er urolige på kvelden, vil gjerne die hele tiden og virker ikke fornøyde. Det kan være frustrerende, men denne adferden gjør ofte at babyen sover lengre i strekk første del av natta. 

Dersom babyen ikke dier ekstra om kvelden, kan du prøve å tilby brystet oftere enn vanlig for å prøve å få litt ekstra morsmelk i babyen før sovetid.

Å amme i søvn kan i så fall også være gunstig fordi mange dier godt i halvsøvne.

Sovemåltid / dream feed

Tilby den sovende babyen brystet når du legger deg. Mange babyer dier godt i halvsøvne. Det er ikke alltid det har så mye å si, men det kan bidra til at du får noen timer ekstra i strekk første del av natta.

Vil fast føde gi færre amminger om natta?

Mange opplever at babyen vil ammes oftere om natta rundt firemånedersalderen. Dette kan ha mange årsaker, blant annet at babyens hjerne og søvnmønster utvikler seg. Babyens reaksjon på denne utviklingen kan være at han vil ammes oftere.

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

Det er vanlig å tenke at babyen våkner oftere enn før fordi han er sulten, og at han derfor vil sove bedre hvis han får fast føde i tillegg til morsmelk. Dette stemmer for noen, men ikke for alle.

Forskning har ikke funnet forskjell i søvn hos spedbarn som ble fullammet til 4 vs 6 måneder.

Det kan være mange andre grunner enn sult til at babyen plutselig våkner oftere enn før. Innføring av fast føde kan dessuten gi forstoppelse, mageknip og gjøre babyen tørstere enn før, noe som også kan gi urolige netter.

Hvis babyen vil ammes oftere enn før, og samtidig ikke går opp i vekt slik det skal, så kan barnet ha behov for mer kalorier i kroppen. Hvis babyen er under fire måneder er morsmelkerstatning det eneste trygge tillegget. Babyer over fire måneder kan så smått begynne med fast føde.

Kontakt helsestasjonen hvis du er usikker på om babyen øker til tilstrekkelig i vekt.

Vil morsmelkerstatning gjøre at babyen våkner sjeldnere om natta?

Det er vanlig å få råd om å gi en flaske morsmelkerstatning før leggetid, for at babyen skal våkne sjeldnere om natta for å ammes.

Noen opplever at det stemmer, mens andre opplever at det ikke er noen forskjell.

Morsmelkerstatning kan være tyngre å fordøye, og derfor kan det ta lengre tid før babyen er sulten igjen. Sammensetningen av morsmelkerstatning har imidlertid endret seg gjennom årene, og den skal nå være enklere å fordøye enn den var før. Babyer våkner dessuten av mange andre årsaker enn sult.

Det er derfor ikke sikkert at den ene flaska med morsmelkerstatning har så mye å si. Men hva med babyer som bare får morsmelkerstatning?

Selv om mødre som gir morsmelkerstatning har muligheten til å sove mer uforstyrret fordi de i større grad enn mødre som ammer kan dele på ansvaret om natta med partner – så er det ikke sikkert at de faktisk sover mer.

En systematisk gjennomgang av forskning kom fram til at ammende mødre i gjennomsnitt får ca 25 minutter mer søvn pr natt enn mødre som gir morsmelkerstatning (6).

Les mer: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Er det noen fordeler med å amme om natta?

Ikke alle blir slitne av å amme om natta. For noen kan nattammingen være det som gjør at alle får mest mulig søvn, og at det løser flere problemer enn det skaper.

Barn slutter ikke å ha behov selv om det er natt, og amming kan være en enkel måte å dekke disse behovene på.

Nattamming er som regel søvndyssende, både for mor og barn. Det er bra for melkeproduksjonen og kan hindre at du må slutte å amme før du hadde tenkt. Å amme i søvn kan dessuten være et godt verktøy som gjør livet som mamma enklere.

Dette kan du lese mer om i de neste avsnittene:

Søvndyssende for mor og barn

At et barn lettere sovner etter amming er en naturlig konsekvens av både selve sugingen og innholdet i morsmelken:

Når barnet suger frigis hormonet kolecystokinin, som virker søvndyssende, både for mor og barn (3). Mange mødre kjenner på en akutt følelse av avslapning og trøtthet når barnet ammes.

I tillegg inneholder morsmelk søvndyssende hormoner (blant annet melatonin (15)), aminosyrer (16) og nukleotider (4) – som finnes i høyere konsentrasjon i morsmelken om kvelden og natta. Dette kan blant annet bidra til å regulere barnets døgnrytme.

Å amme om natta kan gjøre at du får sove lenger om morgenen fordi barnet ikke våkner grytidlig – skrubbsultent og irritabelt på grunn av lavt blodsukker. Amming i morgentimene kan fungere som en effektiv snooze-knapp som gjør at dere slipper å stå opp tidligere enn nødvendig.

Å amme i søvn kan være et nyttig verktøy

Mange mødre får likevel høre at det er en dårlig vane å amme barnet i søvn. Det er ikke en dårlig vane dersom det fungerer for dere, og du opplever det som en god vane akkurat nå.

Barn utvikler seg raskt, og det er ikke alltid så enkelt å forutse hva som kommer til å oppleves som en dårlig vane en gang i framtida.

Mange mødre både ammer om natta og ammer i søvn til barna er langt opp i barnehagealder. Dette er mer vanlig enn mange tror, men det er ofte noe mødre syns er skamfullt og unngår å snakke høyt om. Slik bør det ikke være.

❓Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

Bra for melkeproduksjonen

Nattamming er bra for melkeproduksjonen. Nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp om natta (1,19,20,21).

Dette er spesielt viktig for mødre med en sårbar melkeproduksjon og lav lagringskapasitet, eller i tilfeller der barnet går dårlig opp i vekt.

Lagringskapasitet betyr hvor mye melk et bryst kan inneholde før kroppen får beskjed om å redusere produksjonen.

Hvis en mamma med lav lagringskapasitet plutselig slutter å amme om natta, så kan dette føre til at melkeproduksjonen hennes blir for lav for barnets behov. En mamma med høy lagringskapasitet vil kunne droppe nattamming, og samtidig opprettholde melkeproduksjonen.

Kan hindre at du må slutte å amme før du ønsker

Etter introduksjon av fast føde opplever mange at babyen er mindre interessert i brystet på dagtid. Dette sammenfaller ofte med at du starter i jobb.

Mange babyer vil derfor gjerne ta igjen det tapte på natta gjennom å søke brystet. Dette kan bidra til å opprettholde melkeproduksjonen i perioder med lite amming på dagtid.

Noen tenker at de skal fortsette å amme bare morgen og/ eller kveld, men 1-2 amminger pr dag blir ofte for lite amming til å opprettholde melkeproduksjonen.

Ikke alle er like sårbare for nattammeslutt. Men mange blir overrasket over at det kan påvirker den totale melkeproduksjonen såpass mye at barnet slutter å interessere seg for brystet – og at de derfor slutter å amme før de hadde tenkt.

Mange synes det går helt greit å kombinere nattamming med jobb. Husk at du har krav på ammefri.

Les mer om hvordan nattammeslutt kan påvirke melkeproduksjonen i dette avsnittet.

Hvor lenge er det greit å amme om natta?

Enkelte opplever ikke nattammingen som problematisk og syns det både er koselig og praktisk. Andre ser ikke helt kosen ved å bli vekket om natta, men syns at fordelene veier opp for ulempene.

Husk at det ikke finnes regler for hvor lenge man kan amme om natta. Det bestemmer du selv.

Selv om du ikke aktivt går inn for å slutte med nattamming, vil barnet helt på egen hånd etterhvert slutte å be om brystet om natten.

Det er ulikt fra barn til barn når det skjer. Noen stopper når de er bittesmå, mens andre nattammes langt inn i småbarnsalderen før behovet er borte.

Enkelte mødre holder på nattammingen, selv etter at de har sluttet å amme på dagtid. Det er ingen ting i veien for det, dersom du trives med situasjonen.

Husk tannpuss før sengetid

Mange lurer på om det er forsvarlig å amme på natt etter babyen har fått tenner, og det er det. Bare husk tannpussen før legging. Morsmelk på rene tenner er ok.

Trenger babyen amming om natta etter seks måneder?

Det finnes ingen forskning som støtter at spedbarn generelt ikke trenger mat om natta etter seks måneder, eller nøyaktig hvor mange amminger som er nødvendig. Dette vil være ulikt fra barn til barn.

Det er likevel vanlig å få høre, også fra offentlige kilder, at spedbarn ikke trenger «nattmat» etter oppstart av fast føde (eller at det holder med ett eller to «måltider»), og at amming om natta etter denne alderen kun handler om kos.

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Det er mange årsaker til at det blir for enkelt (og til og med misvisende) å påstå at dette gjelder for alle babyer:

🔹 Mange seks måneder gamle babyer har kanskje akkurat begynt med fast føde. De vil fortsatt kunne være sultne på natta. Da må de få mat, enten ved amming eller på andre måter, fordi store deler av energibehovet fortsatt dekkes på nattestid. Å være sulten eller tørst, uansett tid på døgnet, er dessuten en ubehagelig følelse.

🔹Noen babyer kan får dekket behovet sitt for morsmelk ved å die oftere på dagtid, men dette gjelder ikke alle. Det er ingen automatikk i at kutt i nattamming gjør at babyen flytter sultfølelse og amming til dagtid. Det er dessuten ikke alle mødre som har en melkeproduksjon som gjør at dette er mulig. Det er ikke sånn melkeproduksjon og selvregulering fungerer.

🔹Det er vanlig at babyer på rundt seks måneder er aktive og lett-distraherte på dagtid. De har ikke alltid tid til å die. Kanskje har du i tillegg begynt å jobbe igjen? Babyer vil derfor «ta igjen det tapte» ved å dekke behovet for morsmelk om natta når roen har senket seg.

🔹Noen barn spiser godt med fast føde og har kanskje ikke et ernæringsmessig behov for mat om natta – men de våkner likevel av andre grunner enn sult og får hjelp av puppen til å sovne igjen.

🔹Noen babyer sover gjennom natta uten å vekke foreldrene. Så lenge babyen øker fint i vekt og ellers har det bra, så er det ikke et problem at babyen ikke ammes eller får melk om natta.

Amming om natta handler dessuten om mer enn «nattmat» og «måltider»:

🔹Morsmelk er mer enn mat. Det er også antistoffer, søvnfremmende hormoner og stamceller (blant annet) som er viktige for barnets kropp på mange ulike måter, og som barnet ikke kan få i seg på andre måter enn gjennom morsmelk.

🔹Amming er trøst, kos, nærhet og trygghet. Det regulerer og roer barnet og virker søvndyssende.

🔹Amming kan redusere risikoen for krybbedød. Det finnes ikke et klart svar på hvorfor amming reduserer risikoen, mens det øker risikoen å gi morsmelkerstatning. Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes. (kilde)

🔹Hormonene som skilles ut ved amming kan virke søvndyssende på den som ammer. Noen opplever derfor paradoksalt nok dårligere søvn ved å kutte nattamming.

🔹Amming gir helseeffekter til den som ammer og den som ammes, på kort og lang sikt. Mange av disse helseeffektene er i stor grad dose-avhengige, noe som betyr at de potensielle helseeffektene henger sammen med hvor mye du ammer, og hvor mye morsmelk barnet får i seg.

🔹Naturen «belønner» nattamming ettersom melkeproduksjonen er lettest påvirkelig om natta når nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er høyest (1,19,20,21).

🔹Selv om noen babyer i teorien kan klare seg uten mat om natta, så er det ikke sikkert at melkeproduksjonen klarer seg uten en baby som dier om natta. Ammende mødre har nemlig ulik lagringskapasitet i brystene. Dette innebærer at vi kan lagre ulike mengde melk før brystene får beskjed om å roe ned produksjonen.

Det er altså ikke bare barnets tilgang til nattmat fra puppen som påvirkes hvis vi slutter å amme om natta.

Dette er det viktig at foreldre og helsepersonell vet slik at rådene som gis omkring nattammeslutt blir mer nyanserte og tilpasset hver enkelt familie.

Hvis det er nødvendig å redusere eller kutte nattamming før babyen er klar, så må du få råd om hvordan du kan opprettholde melkeproduksjonen hvis du ønsker/trenger det, og råd om hvordan du kan dekke barnets eventuelle behov for melk og nærhet om natta på andre måter.

Snakk med ammekyndig helsepersonell om dette, eller kontakt en ammehjelper.

Hva skjer med melkeproduksjonen hvis jeg slutter å amme om natta?

Det er ulikt hvordan melkeproduksjonen påvirkes av å slutte å amme eller pumpe om natta.

Noen fortsetter å amme på dagtid i mange år etter at de har slutta å amme om natta. Andre blir overrasket over at nattammeslutt kan påvirke den totale melkeproduksjonen såpass mye at barnet slutter å interessere seg for brystet – og at de derfor slutter å amme før de hadde tenkt.

Årsaken til at melkeproduksjonen kan gå ned, også på dagtid, er at nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er høyest om natta (1,19,20,21). Amming på natta er enkelt forklart mer verd for melkeproduksjonen enn samme antall amminger på dagtid. Melkeproduksjonen fungerer ikke sånn at det bare er å flytte den over til dagtid.

Dette handler også om hvor stor lagringskapasitet du har i brystene, dvs hvor mye melk de kan inneholde før kroppen gir beskjed om å senke produksjonen.

NB! Det er vanlig at babyer har netter der de sover mer enn andre netter. At du noen netter ammer mindre, har lite å si for den totale melkeproduksjonen.

Hvis du merker at produksjonen går ned av å slutte med nattamming, og dette er noe du ikke ønsker – så kan du begynne å nattamme igjen, eller pumpe i stedet – dersom du ønsker å opprettholde produksjonen på det «gamle» nivået. Hyppigere amming på dagtid vil også bidra til å holde melkeproduksjonen ved like.

Mange synes det går helt greit å kombinere nattamming med jobb. Husk at du har krav på ammefri.

3-4 amminger i døgnet kan være nok til å holde på produksjonen når barnet i tillegg spiser fast føde, men dette er individuelt.

Vil barnet sove bedre hvis jeg slutter å amme om natta?

Å slutte med nattamming kan føre til færre oppvåkninger. Men det gir dessverre ingen garanti for at barnet våkner sjeldnere. Barn våkner av utallige andre grunner enn sult og tørst. 

Det er ulikt fra barn til barn hvor lang tid det tar før de sover hele netter uten å søke kontakt med foreldrene. Det kan ta tid, men barn lærer etterhvert å finne roen helt av seg selv når de er klare for det, på samme måte som alle friske barn lærer å krabbe, snakke og gå – hvis vi gir dem akkurat passe med støtte.

❓Lære babyen å sovne selv?

❓Hva er søvntrening? Er det trygt eller skadelig?

Vil barnet spise mer fast føde på dagtid hvis jeg slutter å amme om natta?

Mange får høre at barnet kommer til å spise mer fast føde på dagtid dersom de ikke får mat om natten. Dette er riktig for noen barn, men ikke for alle.

Dersom barnet av ulike grunner kanskje bruker mer tid enn normalt på å lære seg å spise fast føde, og/eller har plager som gjør at det er vanskelig for dem å spise noe annet enn morsmelk, så kan nattammeslutt i verste fall gjøre det vanskelig for barnet å ta til seg nok næring en periode.

Kan jeg få barnet til å sove bedre uten å slutte med nattamming?

Å kutte nattamming og å lære barnet «å roe seg selv» når det våkner blir ofte sett på som den eneste løsningen for mer søvn for de voksne. Men ikke alle ønsker eller klarer å kutte nattammingen, eller å søvntrene barnet.

❓Lære babyen å sovne selv?

❓Hva er søvntrening? Er det trygt eller skadelig?

For noen blir nattesøvnen verre av å fjerne amming som sovemiddel. Noen ønsker ikke å risikere lavere melkeproduksjon, som ofte følger med nattammeslutt.

Og noen ønsker rett og slett bare å fortsette å nattamme og å følge barnets behov, fordi det er det som føles riktigst.

Men de aller fleste vil også gjerne ha mer søvn.

Det kan derfor være nyttig å se på hvordan resten av døgnet ser ut for å finne ut om det er mulig å gjøre noen justeringer som kan bidra til bedre nattesøvn for store og små.

Du finner tips omkring dette i artikkelen vår:

❓Hvordan legge til rette for mest mulig søvn?

Blir jeg mindre sliten av å kutte nattamming?

Du kan bli anbefalt nattammeslutt i beste mening fordi du har gitt uttrykk for at du er sliten.

Nattamming kan oppleves veldig slitsomt. Selv om det er en normal del av det å ha en baby, så kan det oppleves tøft å skulle være tilgjengelig for barnet 24 timer i døgnet. Det er dessuten ulikt hvor ofte barn våkner, og hvor godt vi tåler det.

Oppstykket søvn er bare én av mange årsaker til at småbarnsmødre er slitne og trøtte. Mange av oss går med antennene ute hele tiden, rettet mot barnet, og vi bruker ofte mye energi og hjernekapasitet på dette:

Har han det bra? Hvor krabbet hun nå? Kan han skade seg på noe? Kanskje hun er sulten? Gjør jeg dette riktig? Hva er det egentlig han prøver å si meg? Får hun nok stimuli? Er jeg en god mamma?

I tillegg: Vi får mindre alenetid, og mindre tid til å hente oss inn. Vi prøver ofte å rekke over alt som samfunnet forventer av oss, og vil gjerne gjøre det like godt på alle arenaer.

Vi har kanskje begynt å jobbe igjen, og vil vise at vi presterer like godt, eller til og med bedre, enn før vi fikk barn. Vi vil være en god mamma, en god kjæreste, en god venn og en god datter.

Vi lever i små enheter, med liten mulighet for avlastning i det daglige fra besteforeldre og andre.

Alle disse punktene gjelder selvsagt ikke for alle. Men felles for de fleste er at det ofte ikke bare er nattammingen som spiller inn på hvor slitne vi føler oss.

Dersom du kjenner at det er nattammingen som gjør deg aller mest sliten, så er det ingenting i veien for å prøve å kutte ned. Å slutte med nattamming kan gjøre at det blir lettere å dele på det nattlige foreldreansvaret med partner.

Les mer i avsnittet som handler om å slutte med nattamming.

Når kan jeg slutte med nattamming?

Det er mange fordeler ved å amme om natta, men dette er ikke det samme som å si at alle MÅ amme om natta. Det bestemmer du heldigvis helt selv. Det er din kropp, dine pupper, din baby. Det er du som avgjør om det er bærekraftig eller ikke. Det er du som skal veie fordeler og ulemper opp mot hverandre, i din unike situasjon.

Alle babyer (og mødre) er forskjellige og har forskjellige behov, både for mat og for søvn. Det viktige er at du tar et informert valg som kjennes godt og riktig i magen.

Hvis barnet er under seks måneder og våkner og signaliserer sult, så trenger det fortsatt mat om natta. Hvis du ikke vil nattamme, så må barnet få mat på andre måter.

Det samme gjelder hvis barnet er over seks måneder, men ikke spiser nok fast føde til at det ikke er sultent om natta. Da må barnet få mat på andre måter om du ikke vil amme om natta.

Det er individuelle forskjeller, men mange barn er oppe i minst fire ordentlige måltider med fast føde når de er 8-9-10 måneder gamle. Da kan de i teorien klare seg uten morsmelk (som mat) på natta, men det er store variasjoner.

Med «ordentlige måltider» menes måltider med fast føde som monner litt, altså at de spiser mer enn bare smuler eller bittesmå skjeer til måltidene.

Ha i bakhodet at pupp er mer enn «bare» mat for de små. Babyen kan være tørst eller ha andre behov som hun får dekket ved brystet.

I denne perioden er det mange barn som plutselig våkner oftere om nettene av mange andre grunner enn sult, og trenger pupp for å sovne igjen.

En del mødre velger derfor å utsette nattammeslutt til perioden med hyppige oppvåkninger er over – fordi amming ofte er en enkel måte å få barnet til å sovne igjen på.

Men det er bare du som kan kjenne på hva som er riktig for deg og barnet ditt, og hvor grensen går for hva som er overkommelig mengde nattamming.

Selv om babyen og melkeproduksjonen kan ha behov for nattamming, så kan du som ammer ha behov som gjør at nattamming ikke er mulig.

Det er to personer i dette forholdet, og begge er viktige. 

Hvis du vil eller må slutte å amme om natta, så gjør du det. 

Da er det viktig å finne andre løsninger som tar vare på babyens eventuelle behov for melk og hjelp til å finne ro, så langt det er mulig 🧡

Hvordan slutter jeg med nattamming?

Om å lære å sovne selv, og sove hele natta

Noen tenker at det er viktig å lære barnet å sovne uten hjelp, både når det skal legge seg og når det våkner om natta.

❓Lære babyen å sovne selv?

❓Hva er søvntrening? Er det trygt eller skadelig?

Dette er i utgangspunktet ikke noe du som forelder må lære barnet. Alle barn klarer nemlig å knytte sammen søvnsykluser helt av seg selv når de er modne for det.

De vil etterhvert klare å finne strategier som gjør at de sovner på egen hånd, dersom noe ikke plager dem. Noen gjør det tidligere enn gjennomsnittet, andre seinere – på samme måte som at barn lærer å krabbe, gå eller snakke på ulike tidspunkter.

Du kan imidlertid hjelpe barnet på vei ved å gi henne akkurat så mye støtte hun trenger akkurat nå, og gradvis gi mindre og mindre støtte, i et tempo som passer for barnet (8).

Barn har ulikt temperament (11). Derfor vil noen takle endringer lettere enn andre. Noen barn trenger mye støtte over en lang periode, mens andre trenger mindre støtte.

For at hun skal finne roen er det viktig at hun føler seg trygg og avslappet.

Trenger hun at du tar henne opp? Vil hun bæres eller bysses? Er det amming som skal til? At du ligger inntil henne? Vann eller melk på kopp eller flaske? En hånd på magen? Smokk? Kosedyr? Hysjelyd? Liker hun at du synger for henne?

Det er ikke alltid like enkelt å plukke opp trøtthetstegn, og babyen kan gå fra våken til trøtt og «overtrøtt» på et blunk. Det er lett å bli stressa og frustrert når et åpenbart trøtt barn ikke sovner. Men det kan gjøre det enda vanskeligere for barnet å finne ro.

❓Hvordan hjelpe overtrøtt baby?

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

Et barn som har hatt behov for lite eller ingen støtte ved soving, vil plutselig kunne ha behov for mer støtte. Og omvendt. Det er helt normalt at dette endrer seg, tar to steg fram og tre tilbake.

Jo mer stresset barnet er, jo mer hjelp vil det ofte trenge av voksne for å klare å regulere seg (12).

Det er viktig at barnet ikke blir alene med de store følelsene som kan komme i forbindelse med nattammeslutt, og at det møtes med trøst, kos og medfølelse.

Barn skal ikke gråte alene uten trøst, verken dag eller natt – uansett hvor gammelt barnet er. Barnets følelser og behov skal ikke ignoreres – uansett tid på døgnet. De trenger en rolig voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene.

Ved å aktivt trøste barnet med kroppskontakt gjør du det lettere for barnet å lære å regulere følelsene sine selv. Babyens nervesystem er umodent, og han «låner» derfor ditt for å klare å finne ro.

Finn en måte å gjøre det på som passer for dere

Hvis du ønsker å avslutte eller redusere nattammingen vil grepene du kan bruke være avhengig av alderen til barnet, og om det spiser nok fast føde på dagtid. Det er også viktig at barnet er friskt.

Noen ønsker å kutte nattamming samtidig som barnet flyttes på eget rom. Dette kan fungere for noen, men bli en for tøff overgang for andre. Det kan da være mer skånsomt for barnet å ta det i etapper i en rolig periode i barnets liv.

Spedbarn som stort sett fullammes trenger fortsatt nattmat hvis de våkner og signaliserer sult om natta. 

Det er likevel mulig å prøve å legge inn ekstra amminger i løpet av dagen og å gi barnet masse kroppskontakt på dagtid for å se om det fører til at barnet våkner sjeldnere.

Du kan også prøve tipsene i denne artikkelen:

❓Hvordan få mest mulig søvn og hvile i babytiden?

Hvis barnet spiser nok fast føde på dagtid til å ikke være sultent om natta, så er det mulig å prøve å kutte ned på nattammingen hvis du tenker at det er nødvendig. De fleste barn er oppe i minst fire ordentlige måltider med fast føde når de er 8-9-10 måneder gamle.

Vær oppmerksom på at å kutte nattamming kan gjøre at melkeproduksjonen går ned, også på dagtid.

Hvis dere har bestemt dere for at barnet ikke skal ammes på natta, så finnes det flere måter å gjøre det på. Finn den som passer best for dere og barnet. Dere kan for eksempel gi melk, vann eller smokk i stedet for pupp når barnet våkner.

Et større barn med god språklig forståelse kan forberedes på det som skal skje på en måte som er tilpasset barnet og situasjonen.

Noen syns det er enklest om mor sover på eget rom og at partner tar seg av barnet når det våkner. Andre erfarer at det beste er at mor selv tar avvenningen. Da slipper babyen å få to tap, både puppen og mors nærvær. Dette kan også være en fin løsning hvis du ønsker å fortsette å samsove med barnet.

Det er normalt for barn i denne alderen å våkne flere ganger om nettene. Barnet vil kunne fortsette å våkne selv om det ikke får pupp om natta og trenge hjelp til å sovne igjen.

Her finner du flere forslag til hvordan du kan gå frem:

❓Lære babyen å sovne selv?

❓Hvordan slutte å amme i søvn?

❓Søvn i baby- og småbarnstiden: Hva kan man gjøre?

❓Hvordan kan jeg hjelpe en overtrøtt baby?

Trapp gradvis ned på antall amminger

Hva som er definisjonen på «natt» er veldig ulikt, alt fra fem timer sammenhengende, til foreldrenes natt, til barnets natt.

Å kutte nattamming kan for eksempel bety at du ikke ammer fra du legger deg fram til et tidspunkt dere definerer som morgen.

Mange erfarer at de kan unngå veldig tidlige morgener dersom morgenpuppen får lov til å bestå.

Mange forventer at barnet skal være uten mat fra det legger seg til det våkner neste morgen. Dette er lang tid uten mat for et spedbarn som ikke er vant til det.

Nattavvenning bør være en gradvis prosess. Det vil kunne oppleves vondt for barnet å plutselig skulle være tolv timer uten mat. I en overgangsfase bør dere derfor enten trappe gradvis ned på antall amminger, eller gi barnet mat på andre måter i løpet av natta.

Dette er både for å unngå melkespreng og tette melkeganger hos deg, og av hensyn til barnet som er vant til jevnlig påfyll av melk.

Pupp kan også være mer enn mat for barnet. I tillegg til å være uten mat på natta må det også venne seg til nye måter å finne søvnen på.

Nattammeslutt og samsoving

Du kan avslutte nattamming og fortsette å samsove, hvis du ønsker det.

Hvis du samsover kan det være en idé å gjøre puppen mindre tilgjengelig. Du kan flytte deg litt lenger unna, og du kan ha på deg en overdel som gjør det vanskeligere for barnet å komme til.

Noen har erfart at hvis de dusjer og har på en ren overdel før de legger seg, vil ikke etterspørselen være like stor som vanlig.

Ikke vær redd for å avbryte prosjektet

Uansett alder på barnet er det viktig å ikke være redd for å avbryte prosjektet dersom det blir for vanskelig. Du skal ikke tvinge deg selv til å «stå i det» eller holde ut noe som kjennes feil for deg eller barnet.

Dersom dere ikke er trygge i avgjørelsen eller at barnet ikke virker klart, er det bedre å vente noen dager eller uker før dere prøver igjen. Det kan ofte føles som om dere går ett skritt frem og to tilbake – spesielt i forbindelse med sykdom eller endringer i barnets liv.

Det er vanlig at prosessen kan ta litt tid, og det er viktig å vite at det finnes mange ulike måter å få mer søvn og hvile på.

Du finner tips omkring dette i artikkelen vår:

❓Hvordan få mest mulig og hvile i babytiden?

Og husk at det vil gå seg til, uansett om dere tar grep eller ikke 🧡

Tema

Ammestart

Kan morsmelk brukes til hudpleie?

Morsmelk er mer enn mat for barnet. Morsmelk har blant annet blitt brukt mot såre brystknopper, tørr hud, tett nese, insektstikk og mye mer.

Morsmelk inneholder unike ingredienser som ikke finnes samlet noe annet sted: 

Fett, proteiner, karbohydrater, vitaminer, mineraler, antistoffer, hormoner, stamceller, gode bakterier og bakteriedrepende stoffer – og mye annet som er viktig for utviklingen av barnets kropp.

Morsmelk er den optimale maten for spedbarn.

❓ Hva inneholder morsmelk?

Men innholdet gjør at morsmelk også kan brukes til mye annet!

Morsmelk har tradisjonelt blitt brukt i folkemedisinen^1-4 som universalmiddel mot en rekke småplager hos både liten og stor.

Det vanligste er å bruke morsmelk til barn – både i badevann, rett på huden, i nesen og i øynene.

Men noen mødre bruker også morsmelk som hudpleie til seg selv, og som sminkefjerner. De opplever for eksempel at huden blir mykere og mindre irritert, og at kviser, sår og/eller eksem forsvinner raskere.

Det finnes litt forskning på noen av de ulike bruksområdene (kilder nederst under artikkelen), men det meste er basert på erfaring.

Dette er noe av det som morsmelk har vært brukt mot:

🐝 Insektstikk
☀️ Lett solbrenthet
🚼 Bleieutslett^5,6
🩸 Små sår
🟥 Hormonutslett
🌋 Kviser
📜 Tørr hud
🔺 Lett eksem¹³
🔴 Såre brystknopper^11,12
👶🏻 Navlestell etter fødsel⁷
👃🏻 Tett nese⁹
👁️ Lett øyebetennelse^13-17
💧 Tette tårekanaler^13-17

Ditt nærmeste apotek er altså kanskje nærmere enn du tror?

Fersk melk vil være å foretrekke til de fleste bruksområder, spesielt hvis du ønsker å prøve morsmelk i øyne eller nese. Da må morsmelken være så fersk som mulig, altså ikke avkjølt eller tidligere fryst. Dette er viktig for å unngå bakterievekst og for å sørge for at mest mulig av de beskyttende og bakteriedrepende stoffene er tilstede.

⚠️ Noen tilstander krever medisinsk behandling. Kontakt derfor helsepersonell hvis plagene vedvarer eller blir verre.

Ikke-medikamentelle tiltak – som bruk av morsmelk – skal ikke være en erstatning for nødvendig kontakt med helsepersonell.

Men ved lette plager er det ikke noe i veien for å prøve morsmelk og se om det hjelper.

Tema

Ammestart

Morsmelk som nesedråper?

Tett nese hos spedbarn kan forstyrre både amming, spising og soving. Her finner du tips til hvordan du kan gjøre det enklere for barnet.

Kan morsmelk brukes i nesen?

Spedbarn puster stort sett med nesen. Tett nese kan derfor gjøre det vanskelig å både spise og sove. For å åpne opp i en tett babynese kan du i følge Helsenorge.no bruke saltvann, morsmelk, eller begge deler.

Følgende står på Helsenorge – Tett nese hos barn:

«Morsmelk kan også benyttes som nesedråper til spedbarn. Saltvann og morsmelk kan føre til nysing, noe som også renser nesen. Saltvann eller morsmelk kan brukes så ofte man vil, og særlig før måltidene og når barnet skal sove. (…)

Hvis barnet har problemer med å suge melk på grunn av nesetetthet, kan man før måltidene dryppe morsmelk eller saltvannsdråper i neseborene på barnet. Tørk eller klem bort slimet med en klut eller bruk nesesug eller ballongsprøyte for å suge slim ut av nesen.

Ved rene neselyder eller snorkelyder fra nesen som ellers ikke plager barnet, behøver man ikke gjøre noe. Man kan gjerne prøve å dryppe litt morsmelk eller saltvannsdråper i nesen og høre om lydene forsvinner(1).»

Det finnes lite forskning på effekten av morsmelk som nesedråper, og bruken er basert på erfaring.

I en undersøkelse blant polske mødre oppga 86 prosent at morsmelk hadde positiv effekt på tett nese hos barna(2).

Morsmelk inneholder antistoffer som beskytter slimhinner. I tillegg virker morsmelk bakteriedrepende og betennelsesdempende.

❓ Hva inneholder morsmelk?

Det finnes forskning som viser at amming beskytter mot luftveisinfeksjoner(6) og at det kan bidra til en hensiktsmessig bakterieflora i nesen (2). En liten studie på premature barn med alvorlig hjerneskade antyder at morsmelk som nesedråper bidro til bedring, blant annet fordi stamceller i morsmelk kan nå hjernen på denne måten (3,4).

Kan det være farlig at babyen får melk i nesen?

Noen har hørt at det er farlig at babyen får morsmelk i nesen, eller at det kan gjøre nesen tettere.

Morsmelk har lenge vært brukt for å løse opp i tette baby- og småbarnsneser, både av helsepersonell og foreldre.

Det er vanlig at spedbarn får melk i nesen i forbindelse med amming, og det er ikke noe man skal trenge å være redd for.

At babyen innimellom får morsmelk i nesen under amming skjer oftere i begynnelsen mens babyen lærer seg å koordinere diing, svelging og pusting. Det kan også lettere skje hvis du har mye melk og sterk utdriving. Det kan hjelpe å lene seg bakover i en tilbakelent ammestilling.

En sjelden årsak til at det ofte kommer melk ut av babyens nese kan være ganespalte. Snakk med helsepersonell hvis du har spørsmål omkring dette.

Hvordan gjør jeg det?

Hvis du vil bruke morsmelk som nesedråper, så er det viktig å bruke så fersk melk som mulig – altså ikke avkjølt eller tidligere fryst melk.

Dette er viktig for å unngå bakterievekst og for å sørge for at mest mulig av de beskyttende og bakteriedrepende stoffene er tilstede.

Noen klarer å håndmelke inn i nesen til barnet, men det enkleste er kanskje å håndmelke i en kopp og dra opp melka i en sprøyte uten spiss.

Drypp eller sprut melka inn i barnets nesebor før amming.

Gjenta ved behov, spesielt før babyen skal spise (1).

Hva hvis det ikke hjelper?

Noen opplever at morsmelk fungerer best, andre sverger til saltvann.

Hvis det er mye snørr og slim kan det hjelpe å ha barnet i dusjen eller gi det et bad. Passe varm damp og fuktighet kan hjelpe til å løsne snørret slik at det renner ut. Ulike nesesugere kan brukes med forsiktighet (1).

Å holde barnet oppreist vil kunne hjelpe, både under og mellom amminger. Du kan også korte ned på ammingene, og i stedet amme oftere.

⚠️ Kontakt helsepersonell hvis du er bekymret for barnet ditt, for eksempel hvis tett nese gjør at babyen ikke klarer å få i seg melk som normalt, eller hvis babyen strever med pusten.

Les mer:

❓Amming hvis barnet er sykt?

❓Hva kan morsmelk brukes til?

Tema

Ammestart