Ammehjelpens pupp-opp-butikk

Trenger du gravidklær eller ammetøy? Kom til Vinterbro senter fra 28. august - 2. september.

Vi selger ut restlageret fra den nedlagte Ammebutikken i en pupp-opp-butikk!

Der finner du klær for gravide og ammende til gode priser, blant annet kjoler, overdeler, singleter, amme-bh-er, badedrakter ++ fra kjente merker som Boob, Milker, Mamalicious, Bravado, Cake Maternity, Sugar Candy, og mange flere.

Alle inntektene går til Ammehjelpens arbeid med å gi gratis informasjon og veiledning omkring amming og morsmelk.

Vinterbro senter ligger ca 20 minutter med buss fra Oslo sentrum.

Sted: Vinterbro Senter / Alti, i 1. etasje, bortenfor Normal.

Åpningstider: 

Mandag 28.08: kl. 10-18

Tirsdag 29.08: kl. 10-18

Onsdag 30.08: kl. 10-18

Torsdag 31.08: kl. 10-18

Fredag 01.09: kl. 10-15

Lørdag 02.09: kl. 10-15

Finn arrangementet på Facebook

Velkommen ❤️

Tema

Ammeinnlegget

Hvordan kan vi få en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge?

Hvis Norge har som mål å ha verdens beste svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, er vi nødt til å lytte til brukerne og ta dem på alvor.

Tid: Fredag 18. august 2023 kl. 12:30 – 13:30
Sted: Frivillighetsteltet, Arendal

Vil du lære hvordan vi kan få en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge?

I forbindelse med Arendalsuka inviterer Ammehjelpen og Barselopprøret til en samtale om hva som skal til for å få en svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som Norge kan være stolt av.

Vi vil se på hvordan brukermedvirkning har formet dagens svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og hvilken plass brukermedvirkning faktisk får i dag.

Ammehjelpens og Barselopprørets tette bånd til gravide, fødende, barslende og ammende i Norge gir oss et unikt innblikk i hvilke utfordringer de fødende møter i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen – utfordringer som sjeldent vies plass i den offentlige diskursen.

Hvis Norge har som mål å ha verdens beste svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, er vi nødt til å lytte til brukerne og ta dem på alvor.

Kontaktperson: Izabella Katharina Abouradoine Sætherø, styreleder i Ammehjelpen, tlf. 94183242.

Arrangementet på Facebook

Vil du vite mer om hva brukerne mener?

Vi spurte: Fikk du den hjelpen, støtten og veiledningen du trengte i svangerskapet, under fødsel, og etter fødsel?

• Svar på Instagram
• Svar på Facebook

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Hvorfor mener foreldre og helsepersonell det viktig at Ammehjelpen finnes?

Tema

Ammeinnlegget

Ammekafé og salg av sommer-ammetøy i Ås 💚

Velkommen til ammekafé og salg av ammetøy på Ås kulturhus torsdag 29. juni.

Sted: Ås Kulturhus

Tid: Torsdag 29. juni 2023 kl. 11-13

Ås er bare 17 minutter fra Oslo S med tog 💚🚂💨

Har du spørsmål om amming eller morsmelk? Vil du snakke med en ammehjelper? Eller vil du bare henge med andre foreldre?

Du er hjertelig velkommen, uansett om du er gravid, ammer, pumper eller gir flaske 🧡

Vi selger også diverse ammekjoler og sommertøy hentet fra restlageret til Ammebutikken til en billig penge. Vi har blant annet merker som Boob, Milker og Mamalicious.

… og vi serverer puppeboller, saft og kaffe ☕️

Her finner du arrangementet på Facebook.

Tema

Ammeinnlegget

Slik viser nyfødte at de vil ammes

Signalene som babyen gir når den vil ammes kan være litt vanskelige å få tak på for nybakte foreldre. Det er vanskelig å legge et gråtende barn til brystet, så legg barnet til mens det fortsatt er rolig og viser tidlige tegn. Dette kan du lese mer om her. 

Hva skal jeg se etter?

Tegnene nyfødte gir på at de er sultne kan til å begynne med være ganske vage og vanskelige å se dersom du ikke vet hva du skal se etter. I denne filmen laget av en svensk ammeveileder kan du se de ulike tegnene, fra tidlige til seine.

Det er mye enklere å amme en baby som er passelig sulten og rolig enn én som er skrubbsulten og gråtende.

Det er helt vanlig å streve med å tolke spedbarnet i starten – og det blir ofte prøving og feiling. Det viktige er ikke at du alltid treffer riktig, men at du prøver. 

Hvis du har barnet tett på kroppen er det lettere å lære seg å tolke barnets signaler tidlig enn om barnet ligger for seg selv. Her kan du lese mer om hvor viktig hudkontakt er for babyen.

Å ha barnet mye inntil seg i starten, både ved soving og ellers, kan gjøre det enklere å plukke opp de små signalene som akkurat ditt barn gir.

🆘Noen nyfødte går veldig raskt fra 0-100. Hos noen kan det henge sammen med personlighet og temperament, hos andre kan det handle om at barnet er plaget av noe. Snakk med helsepersonell hvis du er i tvil.

Hva er tidlige tegn?

• Raske øyebevegelser når øynene er lukket
• Suttebevegelser med munn og tunge
• Gaper og stikker tungen ut av munnen ​
• Bevegelse med armer og ben
• Smatter på hender og søker med munnen

Du vil ofte kunne se at barnet begynner å vise tegn på sult allerede før det våkner. Du kan kanskje se at barnet begynner å smatte, tar fingrene/hendene opp til munnen, eller at hodet virrer fra side til side. Legg barnet til brystet når du oppdager disse tegnene.

Hva er middels og sene tegn?

• Uro og klynkelyder (ofte «eh eh»)
• Uro og gråt innimellom
• Gråt hele tiden

Når barnet gråter, er dette altså ofte et sent tegn på sult. Etter hvert som du lærer barnet ditt å kjenne, vil du lære deg hvilke signaler du skal se etter, sånn at du (i teorien) kan være i forkant. Det er ikke alltid like lett i praksis, men det vil bli enklere.

Hvorfor viser barnet tegn til å ville ammes så ofte?

Mange tenker at det er vanlig å amme hver tredje eller fjerde time, men dette er et minimum for nyfødte. Nyfødte bør spise minst 8-12 ganger i døgnet, uansett om det dier eller får melk på andre måter. De fleste vil die mye oftere enn det, gjerne hver 1-2 time.

Barnet «vet» at ved å søke brystet ofte, så etableres og stimuleres melkeproduksjonen.  Det er derfor viktig å la barnet få die selv om du tenker at du nettopp ammet og at hen umulig kan være sulten nå igjen. Pupp er også mer enn mat, og barnet dekker flere behov ved brystet.

Ved å la barnet være selvregulert vil det som regel få dekket behovene sine både for næring og nærhet.

Se på babyen, ikke på klokka🧡

Les mer i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme.

NB. Ikke alle babyer viser tydelige tegn til sult. Da må de vekkes og tilbys melk via pupp eller på andre måter. Kontakt helsepersonell hvis du er usikker på hva du skal se etter, og om babyen din får nok melk.

Hva skjer når babyen blir eldre?

Etterhvert vil du ikke trenge å se etter disse små signalene på at det er på tide å amme. Dere finner etterhvert et eget «språk» for dette.

Det som er tegn på sult hos en nyfødt er ikke nødvendigvis det hos en baby på 2-3 måneder. For eksempel vil det at de sutter på hendene sine ofte bare handle om at de har oppdaget at de har hender.

Selv om gråt kan være uttrykk for en lang rekke følelser og behov hos babyen, og at vi kan hjelpe babyen til å regulere seg på mange ulike måter – så vil amming fortsatt kunne være et godt verktøy for å roe barnet i ulike situasjoner.

Sultsignaler – signaler på sult – tegn på at babyen er sulten

Tema

Ammeinnlegget

Vanlige spørsmål om samsoving

Alle ferske foreldre, også foreldre som ikke planlegger å samsove, bør gjøre seg kjent med hvordan de kan samsove med barnet så trygt som mulig - og vite når det ikke er anbefalt.

Hva er samsoving?

Samsoving er å sove sammen med barnet. At barnet sover i en sideseng (bedside crib) eller i en sprinkelseng festet til voksensengen (der den ene siden er tatt ned) er også varianter av samsoving.

I denne artikkelen skriver vi om samsoving i betydningen «å sove med barnet i samme seng».

De aller fleste foreldre ender med å sovne sammen med babyen, på ett eller annet tidspunkt, uansett om det er planlagt eller ikke. Det er fordi småbarnsforeldre er trøtte, amming i seg selv er søvndyssende, og fordi de fleste spedbarn roer seg best om de får sove i nærheten av foreldrene.

Det er derfor viktig å gjøre seg kjent med anbefalingene for hvordan man samsover på tryggest mulig måte – uansett om dere har tenkt å samsove eller ikke. Dette kan du lese mer om lengre ned i denne artikkelen.

Hvor vanlig er samsoving?

Samsoving er den historiske normen for mennesker. I store deler av verden er det vanlig at spedbarn sover tett ved foreldrene.

I en norsk undersøkelse fra 2018 oppga over 60 prosent av foreldrene som deltok at de samsov jevnlig med spedbarn under 12 måneder.

Samsoving må altså kunne sies å være ganske vanlig, både i verden og i Norge.

Noen elsker å samsove, og sover med barna gjennom hele småbarnsfasen. Andre er ikke like entusiastiske, men synes likevel at fordelene med samsoving er større enn ulempene.

For noen er samsoving et bevisst valg og noe de gjør hver natt, hele natta. Andre samsover deler av natta, eller bare av og til.

Hvorfor samsoving?

På samme måte som vi voksne gjerne foretrekker å sove sammen med partneren vår, så vil også mange barn foretrekke å sove sammen med oss voksne. Mange foreldre foretrekker også å sove med barna i nærheten.

De aller fleste babyer og småbarn våkner om nettene, av mange ulike grunner. De fleste sover best i nærheten av foreldrene. Det er helt naturlig at spedbarn søker nærhet til omsorgspersonene, spesielt når de skal sove. 

Samsoving gjør nattamming enklere. Når babyen ligger ved siden av deg, slipper du å stå opp for å amme og dermed våkne mer enn nødvendig. Det er lettere å roe babyen før hun våkner helt hvis hun ligger rett i nærheten. Her kan du lese mer om å amme i søvn.

Samsoving kan også bidra til enklere netter selv om du ikke ammer om natta. Samsoving kan være det som gir mest mulig søvn for flest mulig i familien.

Samsoving henger sammen med økt forekomst av nattamming, blant annet i følge en norsk undersøkelse om samsoving.

Nattamming bidrar til å opprettholde melkeproduksjonen. Det er fordi nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp om natta.

Er det trygt å samsove?

LUB skriver at babyen helst bør sove i en egen seng på foreldrenes soverom. De skriver også at babyen kan sove i samme seng som foreldrene hvis dere kan sikre at soveforholdene er tryggest mulig. Se neste avsnitt for en oversikt over anbefalinger rundt tryggest mulig samsoving.

NICE (en anerkjent instans som som lager retningslinjer for britiske helsemyndigheter) skriver at samsoving ikke er forbundet med økt risiko for krybbedød så lenge man følger anbefalingene for forsvarlig eller tryggest mulig samsoving. De poengterer samtidig at uforsvarlig/utrygg samsoving kan øke risikoen for ulykker og krybbedød (18).

Uansett om dere planlegger å samsove med babyen eller ikke, er det viktig å vite hva som er forsvarlig samsoving – og hva som ikke er det:

⚠️ Det er ikke trygt å sove med babyen i sofa eller lenestol.

⚠️ Du må unngå å samsove hvis du røyker, snuser, har drukket alkohol, eller er påvirket av sløvende medisiner.

⚠️ Du bør heller ikke samsove hvis babyen er prematur.

Mange foreldre får høre at all samsoving er farlig – men uten at det samtidig nyanseres mellom hva som regnes som forsvarlig og uforsvarlig samsoving.

Hvis du tenker at all samsoving er feil, så kan det føre til at du unngår å si at dere samsover. Dette gjør at helsepersonell mister muligheten til å gi individuelle råd omkring forsvarlig samsoving. 

Hvis du som mamma tror at samsoving er farlig uansett hvordan det praktiseres, kan det for eksempel føre til at du setter deg opp i senga, i en sofa, eller i en lenestol for å amme om natta. Amming virker søvndyssende – og du risikerer derfor å sovne på en måte som er mye mer utrygg enn å sovne liggende med barnet i en seng.

Hvis det er en sjanse for at du kan komme til å sovne under amming, eller når du holder babyen, er det derfor bedre å legge seg i en seng og sørge for at sovesituasjonen er så trygg som mulig.

Hvordan kan vi samsove tryggest mulig?

Du kan sove sammen med babyen hvis du følger disse anbefalingene fra Landsforeningen uventet barnedød (LUB):

• Du og partner røyker eller snuser ikke.

• Dere er ikke påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter.

• Dere unngår samsoving i sofa og lenestol

• Babyen legges til å sove på ryggen.

• Sengen må være bred nok slik at babyen får god plass.

• Madrassen som babyen sover på skal være fast.

• Sørg for at babyen ikke kan falle ut av senga.

• Sørg for at babyen ikke kan falle ned i en sprekk mellom madrassene, eller bli klemt mellom senga og veggen.

• Det må være luftig og passe varmt i rommet der babyen sover. Ca 18 grader er fint.

• Babynest er ikke anbefalt som sovested om natta, heller ikke midt i dobbeltsenga.

• Babyen er ikke prematur. Snakk med helsestasjonen hvis du har spørsmål omkring dette.

• Babyen må ikke blir for varm. Ikke bruk lue inne. Kjenn etter i nakken eller på magen. Han skal ikke være svett eller være mer enn behagelig varm.

• Babyen skal ha en egen, lett dyne eller sovepose/nattpose.

• Ikke svøp babyen ved samsoving.

• Ikke la babyen sove i mageleie på brystet ditt mens du sover. Den økte risikoen for krybbedød som oppstår når spedbarn sover på magen, gjelder også i denne situasjonen.

Mer informasjon om tryggest mulig samsoving?

• Landsforeningen uventet barnedød (LUB)
• UNICEF – The Baby Friendly Initiative (forskning)
• UNICEF / The Baby Friendly Initiative (foreldrebrosjyre)
• The Lullaby Trust
• BASIS
• NICE guidelines
• The Academy of Breastfeeding Medicine

Hvordan kan vi samsove enklest mulig?

Legg deg i midten, med barnet ytterst. Det er viktig at barnet ikke kan rulle ned på gulvet, eller havne i klem mellom sengen og veggen.

Noen dropper høy seng, og legger madrassene rett på gulvet – eller setter inn en seng ved siden av dobbeltsenga slik at den blir ekstra bred. Også her er det viktig å unngå glipper som kan være farlige for barnet.

Noen velger at partner sover på et annet rom, mens mor og barn deler dobbeltsengen. Dette kan være med på gi mer søvn for alle parter fordi mor slipper å bli vekket av partnerens eventuelle lyder i tillegg til barnet, og partner slipper å bli vekket av mor og barn. Det blir også bedre plass i sengen.

Noen velger å bruke en barneseng som kan festes inntil foreldrenes seng (bedside crib), eller setter barnets seng inntil foreldresengen. Ved å bruke et underlag kan du dra barnet inntil deg når du skal amme og tilbake til sidesengen når du er ferdig å amme (med mindre du sovner før dét).

Hvis du blir kald på overkroppen av å amme om natta kan det være lurt å investere i en ammenattkjole eller ammegenser i ull eller annet varmt og behagelig materiale. Da kan du ha dyna bare opp til midjen, noe som reduserer risikoen for at barnet får dynen din over hodet.

Hva er den beste ammestillingen om natta?

Mange syns at liggende amming er en praktisk og avslappende stilling om natten, og det er også det tryggeste hvis du skulle komme til å sovne under amming.

Noen syns det kan være vanskelig å få til de første ukene, men det kan være verd innsatsen å øve seg litt. Få hjelp av partner hvis du trenger det, og spør på helsestasjonen hvis du trenger veiledning.

Ved liggende amming kan du enten flytte barnet eller deg selv slik at det passer med brystet du skal amme på. Hvis du ikke ønsker å snu deg eller barnet, kan du vri deg slik at barnet kan ta det øverste brystet.

Les mer om liggende amming.

Noen lurer på om det er farlig at babyen ammes og sovner liggende på siden.

Hvis babyen legges i sideleie for å sove, er det en fare for at babyen kan tippe over på magen. Mageleie regnes som en risikofaktor for krybbedød hos babyer som ikke er i stand til å snu seg i mageleie selv (3).

Når du ammer liggende vil kroppen din som regel hindre babyen fra å havne i mageleie. Video av kvinner som ammer liggende på natta viser at babyene sjelden sover i mageleie. De fleste babyer vil tippe over på rygg når de slipper brystet (15).

Du kan likevel forsiktig tippe babyen over på rygg hvis du er våken og ser at babyen ligger på siden etter amming. Dette gjelder for babyer som ikke kan snu seg selv. Når babyer kan snu seg selv, så skal de få velge sin egen sovestilling.

Studier viser at ammende mødre som oftest sover med ansiktet vendt mot barnet, med armen under puta og knærne bøyd. Dette skaper et beskyttende rom for barnet (2).

Les mer i artikkelen vår om hvordan du sikrer et trygt sovemiljø for babyen din.

Hvor lenge kan jeg samsove?

Selv om samsoving er normalt og vanlig, så er det ikke alle som er like positive til det.

Noen tenker for eksempel at idealet (og det normale) er babyen som sover i sin egen seng hele natten uten å vekke foreldrene unødvendig mye. Noen babyer gjør dette helt av seg selv, mens de fleste babyer trenger å være nærmere foreldrene for å sove godt.

Så lenge du følger anbefalingene rundt tryggest mulig samsoving, gjør du ingenting feil om du sover med barnet ditt. Du lager ikke dårlige vaner. At barnet trenger deg akkurat nå for å sove godt betyr ikke at barnet ditt aldri vil sove uten deg.

Alle barn vil på et tidspunkt både sovne alene, og sove for seg selv – uansett om du går aktivt inn for å endre på det, eller ikke. Du kan samsove så lenge du vil. Så lenge dere trives med det, så er det ingen magisk alder for når dere må slutte å samsove.

Du kan velge å unngå eller avslutte samsoving hvis det ikke er bærekraftig for deg. Det er viktig at et ønske om endring i rutiner kommer innenfra, og at det ikke noe du føler du blir presset til av andre. Du kan lese mer om å avslutte samsoving i det siste avsnittet i denne artikkelen.

Hva hvis barnet skal sove borte?

Er du redd for hva som vil skje når et barn som er vant til å samsove med foreldrene skal overnatte hos besteforeldre eller andre?

Det vil for de aller fleste ikke være noe problem, så lenge barnet er trygg på den han skal overnatte hos. De finner sin løsning, og mange foreldre blir overrasket over hvor kjapt barn tilpasser seg når de vanlige rutinene ikke er tilgjengelige.

Hva med parforholdet, da?

Det er vanlig å få høre at samsoving er dårlig for parforholdet. Dette kan være både sant og usant. Hva som er riktig for oss kan for eksempel være basert på hvilke holdninger vi har til samsoving, og om vi har mulighet til å tilpasse oss eller ikke.

Hvis senga ikke er stor nok for både foreldre og barn, så kan det bli trangt om plassen, armer og bein overalt, og dårlig søvn for én eller begge voksne. Noen løser dette ved å kjøpe større seng, eller sette en ekstra seng ved siden av. Andre løser det ved at den ene av foreldrene sover med barnet, og at den andre sover for seg selv på et annet rom. Eller at man sover med ett barn hver hvis man har flere.

For mange vil dette være det som gir mest mulig søvn for flest mulig i familien. Søvn er viktig for å fungere i hverdagen, og for å ha overskudd til hverandre. 

Denne måten å organisere nettene på vil ikke vare for alltid. Alle barn vil på et tidspunkt både sovne alene, og sove for seg selv – uansett om vi tar grep for å endre på det, eller ikke.

Det kan likevel kjennes vanskelig å ikke sove sammen med den andre voksne – akkurat nå. Vi liker å sove sammen med partneren vår fordi det gir nærhet og trygghet. Dette er de samme årsakene til at mange barn gjerne vil sove sammen med noen og ikke alene.

Det er lett å tenke at man går glipp av mye hvis man ikke sover sammen hver natt. Noen reagerer med å bli kreative i måter å nære parforholdet på resten av døgnet: Det finnes heldigvis andre steder i huset enn senga og soverommet som kan fungere til både samtaler, intimitet og sex.

Men selv om noen får livet til å fungere på denne måten, så er det ikke sånn for alle. Vi er ulike, og vi har ulike forutsetninger og behov. Noen kjenner på at samsoving med barn kommer i veien for parforholdet og intimiteten. Da kan det være greit å ta tak i det, på en eller annen måte. 

Du finner mer om hva du kan gjøre hvis samsoving ikke fungerer i neste avsnitt.

Hva hvis samsoving ikke fungerer?

Selv om samsoving i mange tilfeller fører til mer søvn for store og små, så er det ikke sånn for alle.

Ikke alle barn har behov for å sove inntil foreldrene. Noen barn sovner fint på egen hånd og trives med å sove alene. I noen tilfeller ønsker ikke foreldrene å sove sammen med barnet. Dette kan være utfordrende hvis barnet trenger foreldrene i nærheten, både for å sovne og for å sove godt. 

Det kan uansett være fint å tenke gjennom hva som er årsaken(e) til at dere ønsker at barnet skal sove i egen seng og/eller på eget rom. Er det fordi dere tror dere må? Er det fordi dere føler et press utenfra? Eller er det faktisk den beste løsningen?

❓Lære babyen å sovne selv?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Søvn i baby- og småbarnstiden: Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hva er søvntrening, og er det trygt eller skadelig?

Legge barnet i egen seng?

Som nevnt øverst i denne artikkelen finnes det mange varianter av samsoving. Hvis du kjenner at det ikke lenger er bærekraftig for deg å ha barnet inntil deg i samme seng: Kanskje du kan vurdere en side-seng eller en annen type seng som står inntil din?

Her finner du informasjon om hvordan du sikrer et trygt sovemiljø når babyen sover i egen seng.

Det kan være en stor overgang for barnet å skulle sove i egen seng, etter å ha vært vant til å sove i samme seng som en voksen. Noen barn takler overgangen til egen seng fint, mens andre tydelig viser motstand. Det er ikke uvanlig at barn reagerer med gråt og uro på å plutselig skulle sove helt for seg selv.

Kanskje det hjelper å gradvis flytte seg lengre vekk fra barnet? Kan det være et alternativ å ligge ved siden av barnet til hun sovner, eller amme i søvn? Og at hun legges over i egen seng når hun har sovnet?

Noen dropper høy seng og går for madrass på gulvet, en såkalt gulvseng. Dette gjør det enkelt å legge seg ved siden av barnet både på kveld og natt, og sikrer at den voksne ligger behagelig.

Noen barn trenger mye støtte over en lang periode, mens andre trenger mindre støtte. Trenger hun at du tar henne opp? Vann eller melk på kopp eller flaske? En hånd på magen? Smokk? Kosedyr? Hysjelyd? Liker hun at du synger for henne?

Du kan hjelpe barnet på vei ved å gi henne akkurat så mye støtte hun trenger akkurat nå, og gradvis gi mindre og mindre støtte, i et tempo som passer for henne.

Det er viktig å trøste barnet hvis hun gråter i denne prosessen. Barn skal ikke gråte alene. De trenger en voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å aktivt trøste barnet med nærvær eller kroppskontakt gjør du det lettere for barnet å lære å regulere følelsene sine selv.

❓ Lære babyen å sovne selv?

❓Hva er søvntrening, og er det trygt eller skadelig?

Legge babyen på eget rom?

Er babyen under 6 måneder?

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) anbefaler å ha babyen på samme rom som foreldrene i minimum seks måneder, ideelt sett hele det første året (3). 

Både de amerikanske og australske foreningene som tilsvarer LUB, anbefaler at barnet sover på samme rom som foreldrene i minst seks måneder (11,12).

Det anses som godt og trygt for babyen å høre og lukte foreldrenes nærvær. Babyer som sover på samme rom som foreldrene vekker ofte foreldrene mer enn babyer som sover på eget rom. Dette kan oppleves slitsomt for foreldrene, og er ofte grunnen til at noen vurderer å flytte babyen til eget rom.

Noen tenker også at de forstyrrer babyen med sine lyder, og at dette ikke er bra for babyens søvn. Men selv om babyen våkner sjeldnere når han/hun sover alene, er ikke dette nødvendigvis det tryggeste for babyen. At babyen sover for dypt, for lenge, er knyttet til økt risiko for krybbedød (14).

Babyer som sover på samme rom som foreldre har lavere risiko for krybbedød. Én av teoriene omkring hvorfor det er sånn er at vi «skal» vekke hverandre. Vi vet ikke hva årsaken(e) til krybbedød er, men det finnes flere teorier. Én av teoriene som har vært lansert er at noen barn har redusert evne til å «vekke seg selv», for eksempel hvis luftveiene skulle bli blokkert.

Risikoen for krybbedød er høyest hos babyer fra 2-4 måneder. Omkring 90 prosent av tilfellene skjer når babyen er under 6 måneder (kilde).

Les mer i artikkelen vår om hvordan du sikrer et trygt sovemiljø for babyen din.

Er barnet over 6 måneder?

Mange har en forventning om at barna skal inn på eget rom ved en viss alder. Det er for eksempel ikke uvanlig at babyen flyttes i forbindelse med nattammeslutt. En baby som ammes vil i de fleste tilfeller ammes sjeldnere hvis mor og barn ligger på ulike rom. Dette kan være akkurat det dere ønsker – men det er samtidig viktig å vite at å slutte med (eller kutte veldig ned på) nattamming kan gjøre at melkeproduksjonen går ned, også ellers i døgnet. Dette kan gjøre at noen mødre må slutte å amme før de hadde tenkt.

Det finnes flere andre årsaker til at foreldre ønsker at barnet skal sove på eget rom. Noen ganger er det den beste løsningen hvis man ser på situasjonen under ett.

Noen barn trives på eget rom. Men for mange barn kan det være en veldig stor overgang å skulle sove alene i egen seng på eget rom. Det kan derfor være lurt å ta det gradvis, for eksempel at barnet først får venne seg til å sove i egen seng på foreldrenes soverom før barnesenga flyttes på eget rom.

I en overgangsfase kan kanskje én av foreldrene sove inne hos barnet? Gulvseng er et godt verktøy som gjør at den voksne ligger behagelig når det er nødvendig å sove med barnet.

Hvis dere ønsker å venne barnet til å sove på eget rom, er det viktig å ha i bakhodet at det er normalt at denne prosessen kan ta tid å få til.

Det også viktig å vite at barn som tidligere har sovnet greit i egen seng på eget rom plutselig i kortere eller lengre perioder kan ha økt behov for mer nærhet til foreldrene kveld og natt.

Det er normalt at barn i alle aldre våkner om nettene og trenger kontakt med foreldrene, uansett om de sover sammen med foreldrene eller på eget rom.

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Søvn i baby- og småbarnstiden: Hvordan få mest mulig søvn?

❓ Lære babyen å sovne selv?

❓Hva er søvntrening, og er det trygt eller skadelig?

Tema

Ammeinnlegget

Kan morsmelk brukes til hudpleie?

Morsmelk er mer enn mat for barnet. Morsmelk har blant annet blitt brukt mot såre brystknopper, tørr hud, tett nese, insektstikk og mye mer.

Morsmelk inneholder unike ingredienser som ikke finnes samlet noe annet sted: 

Fett, proteiner, karbohydrater, vitaminer, mineraler, antistoffer, hormoner, stamceller, gode bakterier og bakteriedrepende stoffer – og mye annet som er viktig for utviklingen av barnets kropp.

Morsmelk er den optimale maten for spedbarn.

❓ Hva inneholder morsmelk?

Men innholdet gjør at morsmelk også kan brukes til mye annet!

Morsmelk har tradisjonelt blitt brukt i folkemedisinen^1-4 som universalmiddel mot en rekke småplager hos både liten og stor.

Det vanligste er å bruke morsmelk til barn – både i badevann, rett på huden, i nesen og i øynene.

Men noen mødre bruker også morsmelk som hudpleie til seg selv, og som sminkefjerner. De opplever for eksempel at huden blir mykere og mindre irritert, og at kviser, sår og/eller eksem forsvinner raskere.

Det finnes litt forskning på noen av de ulike bruksområdene (kilder nederst under artikkelen), men det meste er basert på erfaring.

Dette er noe av det som morsmelk har vært brukt mot:

🐝 Insektstikk
☀️ Lett solbrenthet
🚼 Bleieutslett^5,6
🩸 Små sår
🟥 Hormonutslett
🌋 Kviser
📜 Tørr hud
🔺 Lett eksem¹³
🔴 Såre brystknopper^11,12
👶🏻 Navlestell etter fødsel⁷
👃🏻 Tett nese⁹
👁️ Lett øyebetennelse^13-17
💧 Tette tårekanaler^13-17

Ditt nærmeste apotek er altså kanskje nærmere enn du tror?

Fersk melk vil være å foretrekke til de fleste bruksområder, spesielt hvis du ønsker å prøve morsmelk i øyne eller nese. Da må morsmelken være så fersk som mulig, altså ikke avkjølt eller tidligere fryst. Dette er viktig for å unngå bakterievekst og for å sørge for at mest mulig av de beskyttende og bakteriedrepende stoffene er tilstede.

⚠️ Noen tilstander krever medisinsk behandling. Kontakt derfor helsepersonell hvis plagene vedvarer eller blir verre.

Ikke-medikamentelle tiltak – som bruk av morsmelk – skal ikke være en erstatning for nødvendig kontakt med helsepersonell.

Men ved lette plager er det ikke noe i veien for å prøve morsmelk og se om det hjelper.

Tema

Ammeinnlegget

Morsmelk som nesedråper?

Tett nese hos spedbarn kan forstyrre både amming, spising og soving. Her finner du tips til hvordan du kan gjøre det enklere for barnet.

Kan morsmelk brukes i nesen?

Spedbarn puster stort sett med nesen. Tett nese kan derfor gjøre det vanskelig å både spise og sove. For å åpne opp i en tett babynese kan du i følge Helsenorge.no bruke saltvann, morsmelk, eller begge deler.

Følgende står på Helsenorge – Tett nese hos barn:

«Morsmelk kan også benyttes som nesedråper til spedbarn. Saltvann og morsmelk kan føre til nysing, noe som også renser nesen. Saltvann eller morsmelk kan brukes så ofte man vil, og særlig før måltidene og når barnet skal sove. (…)

Hvis barnet har problemer med å suge melk på grunn av nesetetthet, kan man før måltidene dryppe morsmelk eller saltvannsdråper i neseborene på barnet. Tørk eller klem bort slimet med en klut eller bruk nesesug eller ballongsprøyte for å suge slim ut av nesen.

Ved rene neselyder eller snorkelyder fra nesen som ellers ikke plager barnet, behøver man ikke gjøre noe. Man kan gjerne prøve å dryppe litt morsmelk eller saltvannsdråper i nesen og høre om lydene forsvinner(1).»

Det finnes lite forskning på effekten av morsmelk som nesedråper, og bruken er basert på erfaring.

I en undersøkelse blant polske mødre oppga 86 prosent at morsmelk hadde positiv effekt på tett nese hos barna(2).

Morsmelk inneholder antistoffer som beskytter slimhinner. I tillegg virker morsmelk bakteriedrepende og betennelsesdempende.

❓ Hva inneholder morsmelk?

Det finnes forskning som viser at amming beskytter mot luftveisinfeksjoner(6) og at det kan bidra til en hensiktsmessig bakterieflora i nesen (2). En liten studie på premature barn med alvorlig hjerneskade antyder at morsmelk som nesedråper bidro til bedring, blant annet fordi stamceller i morsmelk kan nå hjernen på denne måten (3,4).

Kan det være farlig at babyen får melk i nesen?

Noen har hørt at det er farlig at babyen får morsmelk i nesen, eller at det kan gjøre nesen tettere.

Morsmelk har lenge vært brukt for å løse opp i tette baby- og småbarnsneser, både av helsepersonell og foreldre.

Det er vanlig at spedbarn får melk i nesen i forbindelse med amming, og det er ikke noe man skal trenge å være redd for.

At babyen innimellom får morsmelk i nesen under amming skjer oftere i begynnelsen mens babyen lærer seg å koordinere diing, svelging og pusting. Det kan også lettere skje hvis du har mye melk og sterk utdriving. Det kan hjelpe å lene seg bakover i en tilbakelent ammestilling.

En sjelden årsak til at det ofte kommer melk ut av babyens nese kan være ganespalte. Snakk med helsepersonell hvis du har spørsmål omkring dette.

Hvordan gjør jeg det?

Hvis du vil bruke morsmelk som nesedråper, så er det viktig å bruke så fersk melk som mulig – altså ikke avkjølt eller tidligere fryst melk.

Dette er viktig for å unngå bakterievekst og for å sørge for at mest mulig av de beskyttende og bakteriedrepende stoffene er tilstede.

Noen klarer å håndmelke inn i nesen til barnet, men det enkleste er kanskje å håndmelke i en kopp og dra opp melka i en sprøyte uten spiss.

Drypp eller sprut melka inn i barnets nesebor før amming.

Gjenta ved behov, spesielt før babyen skal spise (1).

Hva hvis det ikke hjelper?

Noen opplever at morsmelk fungerer best, andre sverger til saltvann.

Hvis det er mye snørr og slim kan det hjelpe å ha barnet i dusjen eller gi det et bad. Passe varm damp og fuktighet kan hjelpe til å løsne snørret slik at det renner ut. Ulike nesesugere kan brukes med forsiktighet (1).

Å holde barnet oppreist vil kunne hjelpe, både under og mellom amminger. Du kan også korte ned på ammingene, og i stedet amme oftere.

⚠️ Kontakt helsepersonell hvis du er bekymret for barnet ditt, for eksempel hvis tett nese gjør at babyen ikke klarer å få i seg melk som normalt, eller hvis babyen strever med pusten.

Les mer:

❓Amming hvis barnet er sykt?

❓Hva kan morsmelk brukes til?

Tema

Ammeinnlegget

Avføring hos babyer som får morsmelk: Hva er normalt?

Babybæsj er et tema de fleste foreldre er opptatt av: Kommer den for ofte eller for sjelden? Hvorfor strever babyen med å få den ut? Og er det normalt at den ser sånn og sånn ut?

Hva er vanlig de første dagene?

Hvordan bleiene ser ut forteller oss mye om hvordan ammingen fungerer. Zoom inn på tabellen for å se hva som er normalt å forvente de første dagene og ukene.

De to første døgnene er det vanlig at bæsjen er svart, seig og uten en spesiell lukt. Dette kalles bek eller mekonium.

I takt med at melkeproduksjonen øker og barnet får i seg mer og mer morsmelk, vil også innholdet i bleiene endre seg.

Etter to-tre døgn begynner avføringen å gå over fra svart til brungrønn, og den blir løsere i konsistensen. Ved fjerde døgn bør babyen ha løs, kornete, gul avføring som lukter friskt og syrlig.

Fra fjerde døgn har nyfødte vanligvis avføring minst 2-4 ganger i døgnet. Dette er tegn på at melkeproduksjonen er godt i gang.

Hvis babyen har mindre avføring enn dette kan det være et tegn på at babyen ikke får i seg nok melk. Grunnen kan være at babyen ikke ammes ofte nok, at babyen ikke dier effektivt, eller at brystene ikke produserer nok melk.

Ta kontakt med helsestasjon hvis du lurer på om babyen får nok melk.

Nyfødte som fremdeles har svart bæsj (barnebek) når de er fem dager gamle må undersøkes nærmere av helsepersonell. Det kan være et tegn på at babyen ikke får nok melk.

❓Hvordan vet jeg om den nyfødte får nok mat?
❓Hvordan vet jeg om jeg har lite melk?
❓Hvor ofte skal jeg amme?

Sjekk bleien. En brosjyre fra Sundhedsstyrelsen i Danmark (pdf til nedlastning)

Fra nyfødt til seks uker?

Noen babyer bæsjer i forbindelse med hver amming. Bæsjen er vanligvis sennepsgul, flytende og litt kornete.

De første 4-6 ukene bør babyen bæsje hver dag. Dette er spesielt viktig den første uka.

Sjelden avføring den første måneden kan være helt normalt, men det kan også bety at babyen får for lite melk.

Ta kontakt med helsestasjonen for veiledning.

Strever babyen med å bæsje?

Spedbarnsdyschezi er en ufarlig tilstand som kan forekomme i løpet av de første månedene^1-5.

Babyen kan lage grynte- og presselyder, bli rød i ansiktet, spenne seg og gråte i 10-20 minutter eller mer før det kommer avføring. Avføringen er normal, altså flytende/myk.

Det kan også hende at babyen strever på samme måte med å få ut luft/promp, eller at det ikke kommer noe i det hele tatt – for eksempel om natta. Mange opplever at babyen lager mye lyd og vrir seg i senga, kanskje uten å våkne helt.

Årsaken til at babyen strever, er at babyer bruker magemusklene (som kan være svake) til å presse avføringen mot endetarmen, men at de samtidig ikke har lært seg å slappe nok av i endetarmsmuskulaturen til at avføringen slipper ut.

Dette er ikke det samme som forstoppelse (se neste avsnitt).

Spedbarnsdyschezi kan oppstå noen uker etter fødsel, men er vanligst hos spedbarn fra 1-3 måneder. Det forekommer sjelden hos spedbarn over 6 måneder, og øvre «aldersgrense» for denne diagnosen er 9 måneder^4-5.

Tilstanden er ikke farlig, men det kan oppleves ubehagelig å se at barnet strever. Når avføring og/eller luft har kommet ut, slapper babyen av og er seg selv igjen. Mange tolker derfor babyens oppførsel i forkant som magevondt, og lurer på om det er noe de kan gjøre.

Hva kan hjelpe?

Hold babyen i froskeposisjon: Hold babyen mage mot mage, med beina i froskestilling og knærne høyere enn rumpa. Å gå rundt med babyen på denne måten (for eksempel i bæretøy som sikrer denne posisjonen) kan hjelpe babyen med å slappe nok av i endetarmen til at avføringen kommer seg ut. Babyen kan også holdes i froskeposisjon (med bar underkropp) over en vask eller et badekar.

Amming: Mange opplever at amming, spesielt i tilbakelente stillinger der babyen ligger oppreist i froskeposisjon (som forklart over) hjelper babyen til å bæsje. Dette skyldes både stillingen barnet ligger i, at amming er avslappende, og at melk i magen bidrar til tarmbevegelser.

Massasje: Ha litt olje eller krem på hendene og masser forsiktig i klokkeretning rundt magen.

Syklebevegelser: Legg barnet på ryggen. Hold i leggene og og lag syklende bevegelser.

Dusj eller bad: Et varmt bad eller en dusj kan få babyen til å slappe av, og hjelpe avføringen ut.

Snakk med helsepersonell hvis rådene ikke hjelper og/eller du er bekymret for barnet ditt.

Du bør ikke stikke et termometer eller lignende inn i endetarmsåpningen for å hjelpe barnet med å få ut bæsj. Dette kan skade tarmen.

Forstoppelse?

Ved forstoppelse vil avføringen være hard og knollete. Et fullammet spedbarn blir sjelden forstoppet. Morsmelken er svært lettfordøyelig, og inneholder et hormon som stimulerer tarmbevegelser hos barnet.

Fullammede babyer skal i utgangspunktet ikke ha noe annet enn morsmelk og vitaminer, heller ikke maltekstrakt eller sviskesaft.

Allergi eller intoleranse kan noen ganger føre til forstoppelse hos fullammede spedbarn. Snakk med lege dersom du tenker at dette gjelder ditt barn.

Det er vanlig at babyer som får morsmelkerstatning har mer magetrøbbel enn babyer som bare får morsmelk. Babyer som får morsmelkerstatning har som regel fastere avføring enn barn som ammes, og noen kan få forstoppelse.

De fleste bæsjer hver dag. Noen bæsjer sjeldnere, men barn som får morsmelkerstatning bør ha bæsjebleier ca. annenhver dag. Hvis babyen har forstoppelse, så kan du prøve å bytte type morsmelkerstatning. Du kan også blande maltekstrakt i morsmelkerstatningen. Du kan bruke én teskje i 250 ml melk i 2-3 av flaskene. (kilde: Helsenorge)

Be om hjelp på helsestasjonen hvis du er usikker på noe omkring dette.

Delamming: Babyen får både morsmelk og morsmelkerstatning.

Diaré?

Normal, flytende spedbarnsbæsj kan av og til misoppfattes som diaré.

Diaré hos spedbarn viser seg derimot som illeluktende, misfarget vann – ofte sammen med nedsatt almenntilstand, irritasjon og feber hos barnet.

Kontakt helsepersonell hvis du mistenker diaré hos det nyfødte barnet.

Rotavirusvaksinen som spedbarn får ved seks og 12 uker kan gi litt løsere mage og ubehag. Kontakt helsepersonell hvis babyen din virker smertepåvirket, kaster opp og/eller får blod i bæsjen i etterkant av rota-vaksinen.

Farge på bæsjen?

Den normale morsmelkbæsjen er som regel gul, kornete og ganske flytende, men den kan også ha andre farger. I løpet av det første året endrer avføringen seg både i hyppighet, konsistens, farge og mengde. Bæsjen til barn som får morsmelkerstatning kan være fastere.

Det aller meste er normalt, men det er noen unntak:

Hvis bæsjen er hvit eller grå må barnet undersøkes av lege.

Grønn bæsj?

Avføringen kan være grønn innimellom, uten at det betyr at noe er galt. Den kan for eksempel være farget av mat du har spist, som har farget melken, og deretter barnets avføring.

Grønn avføring kan også skyldes overproduksjon av melk. Da er avføringen ofte i tillegg både eksplosiv og skummende.

Ved overgang til fast føde kan man oppleve ulik farge på barnets avføring, også grønn.

Ulike magevirus kan også farge avføringen grønn.

Snakk med helsepersonell hvis avføringen er grønn over en lengre periode og barnet samtidig virker plaget og/eller har nedsatt allmenntilstand i tillegg.

Blod i bæsjen?

Små spor av friskt blod i avføringen kan komme av små rifter ved endetarmsåpningen når barnet presser ut avføring.

Hvis avføringen har spor av sorte/mørkebrune klumper eller flekker som ligner kaffegrut kan det være fordøyet blod som har kommet fra deg dersom du har blødd fra brystene.

Ser du blodspor, friskt eller fordøyet, flere ganger etter hverandre eller i større mengder, bør du kontakte helsepersonell, særlig hvis barnet har nedsatt allmenntilstand i tillegg. Det kan skyldes allergi eller sykdom.

Fra seks uker til seks måneder?

De fleste babyer bæsjer hver dag. Etter seks uker kan noen fullammede babyer bæsje hver 3. – 4. dag eller enda sjeldnere. Du trenger ikke gjøre noe hvis babyen ellers trives og ikke virker plaget. Men babyen bør undersøkes dersom hen ikke vokser som forventet eller virker utilpass.

❓Hvordan vet jeg om jeg har lite melk?
❓Hvor ofte skal jeg amme?

Fra seks måneder?

Når babyen begynner med annen mat enn morsmelk vil bæsjen blir mer formet, mørkere i fargen og lukte sterkere. Hyppigheten pleier også å forandre seg.

Noen babyer kan reagere med forstoppelse ved innføring av fast føde. Kanskje dere har trappet opp mengden for fort? Eller at babyen reagerer med forstoppelse på grøt?

Det kan i såfall være lurt å trappe ned på mengden fast føde for en liten periode, og/eller gi noe annet enn grøt, for eksempel grønnsaker, bønner og linser.

Snakk med helsestasjonen hvis du lurer på noe omkring dette.

Tema

Ammeinnlegget

Råmelk: Den første melka

Råmelken kommer vanligvis ikke i store mengder, men den inneholder alt barnet trenger de første dagene. Råmelken er konsentrert næring for den nyfødte, fungerer som avføringsmiddel, bidrar med antistoffer og gode bakterier til tarmen.

Hva er råmelk?

Råmelken er svært rik på næringsstoffer, immunstoffer og andre komponenter som blant annet bidrar til modningen av barnets tarm.

Råmelken finnes i brystene allerede før barnet fødes. Den kommer som regel i små mengder og er alt barnet trenger de første dagene etter fødsel fram til den mer modne melka kommer etter 2-5 dager.

Råmelken er ofte tykk og gul, helt ulikt melken som produseres seinere i ammeforløpet. Den gule fargen får den av provitaminet beta-karoten, et forstadium av vitamin A.

Råmelk kan også ha andre farger enn gul. Den kan for eksempel være brunaktig, noe som i de fleste tilfeller handler om det som kalles «rusty pipe syndrome» og som er helt ufarlig.

Råmelk kan også være en helt gjennomsiktig og blank væske.

Er råmelken nok for babyen de første dagene?

Ja, for de aller fleste er råmelken nok for barnet de første dagene fram til den mer modne melken kommer.

Magesekken til barnet er liten, og råmelken fordøyes raskt. Barnet vet at ved å søke brystet ofte, så etableres og stimuleres melkeproduksjonen. Dersom barnet får regulere tilgangen til brystet selv, så får det som regel i seg det det har behov for. Det er vanlig at nyfødte søker brystet 8-12 ganger i døgnet eller mer.

Råmelken kommer i små mengder av gangen. Det lages ny hele tiden. Derfor er det viktig at barnet ditt får die så ofte det vil. Jo oftere barnet dier, jo mer melk får det i seg, og jo mer melk vil kroppen din produsere.

Hvis barnet ikke dier, så kan du håndmelke ut råmelken og gi den på kopp, sprøyte eller rett i munnen på barnet. Her kan du lese mer om håndmelking.

Friske, fullbårne barn er utstyrt med et energilager som de kan tære på den første tiden. Ekstra næring i tillegg til råmelken er derfor vanligvis ikke nødvendig.

Produserer jeg råmelk i svangerskapet?

Råmelk (colostrum) blir produsert i brystene i løpet av de siste månedene av svangerskapet. Den lagres i melkeampullene (alveolene) hvor den muligens beskytter brystet mot infeksjoner. 

Hvis du har svangerskapsdiabetes eller at det finnes andre grunner til at barnet ditt vil trenge tillegg til morsmelken etter fødsel kan du håndmelke råmelk de siste ukene av svangerskapet.

Råmelken kan samles i sprøyter, fryses – og tas med til sykehuset når du skal føde. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om håndmelking i svangerskapet. 

Ikke alle kan klemme ut råmelk i svangerskapet. Dette sier ingenting om melkeproduksjonen etter fødsel, som for alvor settes i gang når babyen og morkaken er ute.

Hvorfor er råmelken viktig for barnet?

Råmelken er spesielt verdifull for det nyfødte barnet på grunn av sine unike immunologiske og næringsrike egenskaper.

Den inneholder antistoffer mot mange av de mikroorganismene du selv har blitt utsatt for og som du har bygd opp immunitet overfor. 

Råmelk inneholder store doser antistoffer som blant annet legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm. Dette hindrer at sykdomsfremkallende faktorer tas opp i barnets kropp.

Gode bakterier inntar tarmens slimhinner og forhindrer at de «slemme» bakteriene får plass der. Dette gjelder også morsmelk generelt.

Råmelken fungerer dessuten som avføringsmiddel slik at barnet blir kvitt barnebeket som har ligget i tarmen i svangerskapet.

Les mer om fullammede barns avføring.

Hvor lenge har jeg råmelk i brystene?

Etter omtrent tre-fire dager går råmelken over til mer moden melk, som kommer i større mengder. Melk som produseres i løpet av de ti første dagene etter fødsel kalles overgangsmelk. Mot slutten av andre uke har du vanligvis moden melk i brystene.

Les mer om melkeproduksjonen.

Tilpasser råmelken seg til barnets behov?

Ja. Ikke bare råmelk, men innholdet i morsmelk generelt tilpasses det unike barnet, i det unike miljøet, i den unike alderen barnet er i.

Mødre som føder for tidlig har råmelk med høyere proteininnhold, mer antistoffer og høyere fettinnhold, enn mødre med terminbarn. Neppe tilfeldig: De premature barna har et stort behov for beskyttelse mot infeksjoner, og de trenger mer fett enn terminbarn.

Mødre som lever under dårlige sanitære forhold har melk med flere antistoffer enn mødre som lever i renere omgivelser. Heller ikke dette er tilfeldig.

Barn blir utsatt for de samme bakterier og virus som moren blir fordi de oppholder seg i samme miljø som henne, og trenger beskyttelse mot disse.

Tema

Ammeinnlegget

Ny daglig leder i Ammehjelpen: Stine Treider Arnesen

- Amming har så mange aspekter av forebygging på lang sikt, men også fordeler direkte. Da jeg fant denne jobben falt alle brikkene på plass.

Ammehjelpens mangeårige daglige leder Anne Sigstad gikk av med pensjon i april 2023. Det var mange som ønsket å overta stillingen, men valget falt til slutt på Stine Treider Arnesen. Vi føler selv at vi har vært skikkelig heldige som klarte å slå kloa i henne.

Og hvem er Stine?

– Jeg er en 36 år gammel tobarnsmamma, vokst opp i Hedmark, gift med en kornbonde og bor i dag på gård i fantastiske Ås. Jeg er genuint opptatt av forebygging og hvilke muligheter dette gir for god helse i et langt liv.

Jeg var ferdig utdannet i 2015 med en mastergrad i samfunnsernæring, og fikk raskt jobb i matvarebransjen. Her jobbet jeg med litt forskjellig, alt fra kundeservice det første året, til fagsjef for produktkvalitet med ansvar for helse og ernæring.

– Meningen med jobblivet!

– Da jeg skulle bli mamma for første gang i 2019, var jeg veldig opptatt av å ha mest mulig informasjon i forkant for hva som ventet meg med en baby. I tillegg var det mye påstander og informasjon fra familie og venner som jeg følte meg usikker på. Derfor søkte jeg etter informasjon som var basert på vitenskap og som ga mening for meg.

Dette fant jeg på Ammehjelpens nettsider. Jeg og var overlykkelig for at jeg med trygghet kunne stå i de valgene jeg ønsket å ta, og som jeg tok, da sønnen min ble født. Jeg var innom nettsidene ofte for å lete etter svar ettersom utfordringene oppsto. Jeg fant alltid gode svar som hjalp meg i den situasjonen jeg var i.

Så i oktober 2022, nesten ett år etter at andremann var født, tenkte jeg at «nå har jeg kapasitet til bli ammehjelper», og jeg søkte opp nettsiden for å finne veien inn. Der sto det øverst på siden med gul ramme «Er du vår nye daglige leder?».

Da kjente jeg at jeg rødmet og ble skikkelig glad. For JA! Dette vil jeg jobbe med. Dette er jo meningen med min utdannelse – og essensen eller grunnmuren – i nettopp samfunnsernæring.

Hvis jeg kan få være med på innsiden av Ammehjelpen og bidra til at mødre får den informasjonen de trenger og støtten på veien til å kunne amme sine barn, ja – da føler jeg at jeg gjør noe utrolig viktig.

I tillegg er jeg opptatt av mulighetene vi som samfunn har til å forebygge uhelse. Nettopp amming har så mange aspekter av forebygging på lang sikt, men også fordeler direkte. Da jeg fant denne jobben falt alle brikkene på plass. Og jeg tenkte, der, der er meningen med jobblivet!

Med utdanning innenfor ernæring går du i fotsporene til Ammehjelpens grunnlegger Elisabet Helsing. Hva tenker du om dette? 

– Når jeg tenker på Elisabet Helsing og alle de flotte damene som har vært med, og fortsatt er med i Ammehjelpen, får jeg tårer i øynene. Jeg er så stolt, ydmyk og takknemlig for det arbeidet de har lagt ned som har gjort Ammehjelpen til det den er i dag. Jeg er så heldig som får denne muligheten og stolt over å kunne ha med meg ernæring som bakgrunn for dette arbeidet.

Som jeg nevnte tidligere er amming for meg grunnmuren i ernæring. Det er det første vi kan gi barna etter fødsel som legger et godt grunnlag for livet videre. Og det er jo derfor det er så viktig å støtte mor på denne reisen, som jo er den som ammer barnet.

– Forunderlig at samfunnet ikke tenker mer forebyggende

– Det er flere viktige årsaker til at jeg ønsker å jobbe for Ammehjelpen:

Amming kan være helt fantastisk og magisk hvis det går godt, og det kan være skikkelig ille, sårt, vondt og utmattende hvis det ikke går som man ønsker eller håper.

Jeg ønsker at alle kommende mødre og alle som ammer skal få muligheten til å ta informerte valg som er basert på kunnskap, og ikke tro. Det er viktig at alle får en så fin ammereise som mulig, uansett om reisen foregår i én dag eller over mange år.

I tillegg ønsker jeg at amming ut over babyalderen normaliseres og ikke blir kritisert eller kommentert av andre. Det gjør meg trist og frustrert at noen kan mene at amming har en utløpsdato som man må holde seg innenfor.

Jeg savner også at den gravide (med følge) får mye mer informasjon om amming i svangerskapet. På den måten kan de vite mer hva som kan møte dem når barnet er født. Jeg tror det vil gagne alle å vite mer om hva som skjer med brystene, barnet og melken etter fødsel, og hva som kan oppstå av problemer. Jeg tror dette vil gjøre at flere ammer sine barn med trygghet og tro på egne bryst.

Amming er en rettighet for mor og barn som må kjempes for på så mange plan. Det er forunderlig at samfunnet ikke tenker mer forebyggende også her, med all informasjonen som finnes. Amming sparer samfunnet for utrolig mye ved å legge det beste grunnlaget for god helse for barnet og minske risiko for uhelse hos mor fremover. Hvorfor forstår ikke alle det?

Alt dette får jeg jobbet med som daglig leder ved at jeg skal ta vare på våre fantastiske frivillige ammehjelpere som hele døgnet, året rundt tar imot telefoner, sms-er, e-eposter, svarer på spørsmål i sosiale medier og drar på hjemmebesøk og hjelper de mødrene som trenger og ønsker det. Uten ammehjelperne finnes ikke Ammehjelpen!

Jeg vil forsøke å synliggjøre arbeidet og bidra til at Ammehjelpen får den anerkjennelsen og økonomiske støtten som trengs for å opprettholde en bærekraftig organisasjon.

Jeg føler oppriktig at denne jobben i Ammehjelpen er noe av det viktigste jeg kommer til å gjøre i dette livet.

– Ammehjelpen trygget meg i å bli tøffere og si imot

– Som nevnt over brukte jeg mye tid på å finne god og trygg informasjon før fødsel og etterpå. Det står mye om normal spedbarnsatferd i Ammehjelpens kanaler, et tema som folk flest har mange teorier og meninger om. Fra omgivelsene kommer forslag om skrikekurer, og utsagn som «skal hen spise nå igjen?», «nå har du vært hos mamma hele tiden, så nå kan du være hos meg», «hen må lære seg å ligge alene», eller «du trenger litt fri du også».

Alt dette brøt meg ned som førstegangsmamma. Jeg ble veldig usikker fordi alt i meg sa «Gi meg barnet mitt tilbake! Jeg trenger å ha han hos meg, og han trenger å være hos meg».

Dette fikk jeg bekreftet via Ammehjelpens nettsider og sosiale medier, noe som trygget meg i å bli tøffere og si imot. Så TAKK for det utrolig viktige arbeidet!

Jeg brukte nettsidene og SoMe-sidene daglig, lenge, både med første og andre barn. Jeg har også mange venninner som har vært i kontakt med Ammehjelpen, og som sier at uten ammehjelperen de hadde kontakt med, så hadde de ikke fått til å amme.

Det er trist, men også helt fantastisk. Det er trist fordi de ikke fikk den hjelpen de trengte fra det offentlige, og fantastisk fordi de fikk så god hjelp akkurat da de trengte det.

Jeg er så takknemlig for at Ammehjelpen finnes. For meg har ammehjelpen vært redningen for en god ammeopplevelse og ammereise med mine barn. Amming er så mye mer enn «bare» mat.

– Det var mye som overrasket meg

– Jeg leste jeg meg grundig opp på og hørte podkaster om «alt» relatert til fødsel og spedbarn, og også mye om amming. Jeg hadde så lyst til å få det til, og jeg var redd for å få en dårlig opplevelse. Jeg tror dette gjorde at jeg var relativt godt forberedt.

Dette er en del av motivasjonen min for å jobbe i Ammehjelpen. Jeg forstår at ikke alle har den samme muligheten og ønsket om å søke opp denne informasjonen selv.

Det jeg ble mest overrasket over var at brystene ble kjempestore og harde da melken kom i starten. Og at utdrivingen var ubehagelig. Det hadde ingen sagt at den kunne være.

Jeg visste heller ikke hvilke tegn man burde se etter når barnet begynner å bli sultent, før det eskalerer og blir vanskelig for begge.

Det var mye som overrasket meg, til tross for at jeg hadde forsøkt å lese meg opp.

Jeg ble også overrasket over at mange synes det var ubehagelig med amming jo eldre barnet ble, og at de hadde meninger om når det ikke var nødvendig med morsmelk lenger. Det synes jeg var veldig vanskelig å stå i, for det var som om noen sto ved siden av meg og fortalte meg hvor ekkel jeg var.

Amming har vært – og er – fortsatt så mye for meg. Det har vært alt fra maten til barna mine, trøst, innsovning, mat ved sykdom, trygghet, lettvinthet, kos og kjærlighet.

Jeg er så takknemlig for den ene ammereisen jeg har hatt med min eldste som endte ved 2 år og 3 måneders alder, og for den andre ammereisen jeg fortsatt har med yngste som er 1,5 år nå.

– Grunnlaget for god helse for kommende generasjoner

– Det gjør meg så trist, at Ammehjelpen som helt tydelig er en del av grunnlaget for barselomsorgen må ty til Spleis for å overleve. Vi får over 30 000 henvendelser i året. Hva hvis alle disse måtte kontakte det offentlige helsevesenet i stedet? Hadde helsestasjoner og fastleger hatt kapasitet og kunnskap nok til å svare?

Ammehjelpen bidrar med tilgjengelighet og trygg kunnskapsbasert hjelp døgnet rundt. Vi hjelper mødre til å forstå utfordringene de har, og vi hjelper dem med få løst problemet/problemene de opplever med sin amming.

På denne måten bidrar Ammehjelpen til at flere ammer sine barn, og at flere ammer lengre enn de kunne gjort. Dette legger grunnlaget for god helse for kommende generasjoner.

Hvis ikke dette er fremtidsrettet, bærekraftig og et stort bidrag til å redusere statlige utgifter til helse for både mor og barn, så vet ikke jeg.

Jeg tror Ammehjelpen er kommet for å bli. Med sine gode 55 år til nå, så kan jeg ikke se at vi plutselig har kroken på døren i morgen.

Så lenge mor og barn har utfordringer de ikke får løst i det offentlige, vil det være behov for Ammehjelpen. Men med lite bærekraftig økonomi kan det bli utfordrende med tiden.

Kontakt Stine Treider Arnesen

Les om Ammehjelpen: Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Tema

Ammeinnlegget