Vindusviskeramming

Vindusviskeramming er å flytte barnet fra pupp til pupp som en vindusvisker. Å bytte side stimulerer til flere utdrivinger av melk.

Vindusviskeramming er et lurt triks hvis:

▪️babyen er urolig på kveldstid
▪️babyen kaver ved brystet når melkestrømmen dabber av
▪️du vet at du trenger å øke melkeproduksjonen
▪️du vet at barnet trenger mer melk

Bytt fra det ene brystet til det andre så snart babyen suger og svelger med lengre mellomrom, sovner, slipper brystet eller blir kavete.

Du kan bytte side så mange ganger du og babyen ønsker.

Det kan være lurt å legge inn en rapepause mellom sidebyttene.

⛈ Urolig baby på kveldstid?

💥 Hva kan jeg gjøre hvis babyen kaver ved brystet?

💧 Har jeg for lite melk?

Tema

Ammeutfordringer

Hvordan kombinere amming og jobb?

Må babyen vennes til flaske? Bør jeg trappe ned på amming? Slutte å amme om natta? Her finner du svar på disse spørsmålene og mye annet knyttet til amming og jobbstart.

Hva er vanlige følelser omkring jobbstart?

Mange syns det er tøft å starte å jobbe igjen etter foreldrepermisjon. Det kan for eksempel oppleves vanskelig å mestre rollen som arbeidstaker og rollen som mamma så godt som man ønsker.

Andre syns det er utelukkende fantastisk å komme tilbake i jobb, møte kolleger og jobbe med faget sitt igjen.

For noen føles det som «redningen» å komme tilbake til jobb fordi livet i permisjon opplevdes mest vanskelig og utmattende.

Det kan også være litt av alt.

Det er vanlig å både grue og glede seg til å starte på jobb igjen etter permisjon.

Kanskje gruer du deg fordi du aldri har vært borte så lenge fra babyen? Eller fordi du er usikker på hvordan du skal klare å både være en god arbeidstaker og en god mamma? 

Og kanskje gleder du deg samtidig til å ha fokus på noe annet enn baby for en stund? Eller til å drikke en kopp varm kaffe i fred? 

Eller ingen av delene?

Det pleier uansett å dukke opp noen praktiske spørsmål både før og etter jobbstart, spesielt hvis du ammer eller gir babyen din morsmelk på andre måter.

Tema for denne artikkelen er hvordan du kan kombinere amming og jobb.

Les teksten, og gjør deg opp din egen mening. Hva tenker du er de beste løsningene for dere?

Mye kan endre seg i løpet av de første dagene og ukene, så gjør rom for å justere på planene underveis.

Snakk med helsepersonell hvis hverdagen som mamma og arbeidstaker oppleves vanskelig.

Når bør vi starte med fast føde?

Noen tenker at de må starte med fast føde så tidlig som mulig for at babyen skal være godt i gang til mor starter på jobb. Men er dette egentlig nødvendig?

Hovedanbefalingen fra Helsedirektoratet er at spedbarn fullammes i seks måneder, hvis mor og barn trives med det. Deretter bør fast føde gradvis introduseres, med morsmelk som en del av kostholdet i barnets første leveår og gjerne lenger. Ved behov kan fast føde gis fra tidligst fire måneder (17 uker).

Les mer: Hvilke tegn skal jeg se etter for å vite om babyen er klar for fast føde?

Hensikten med introduksjon av fast føde er først og fremst å la barnet venne seg til nye smaker, ny konsistens og å venne kroppen til å fordøye annet enn melk. Mengden mat skal økes i takt med babyens behov og signaler.

Fast føde skal i utgangspunktet komme i tillegg til morsmelk for å møte babyens stadig økende behov for næringsstoffer og energi. Derfor er det et poeng at innføringen av fast føde skjer gradvis, fordi barnets næringsbehov øker gradvis (og ikke over natta).

Det er naturlig at ammemønsteret endrer seg i takt med at barnet spiser mer og mer fast føde. Hvor mye morsmelk (eller mme) babyen får i seg i forhold til fast føde vil gradvis endre seg i løpet av den perioden babyen ammes eller får mme.

Derfor vil prosessen kunne se helt ulik ut fra baby til baby. Noen er klare tidligere enn normalt, andre senere. Noen bruker kort tid, andre bruker lang tid. Det har uansett ingen hast. Morsmelk/mme regnes uansett som den viktigste maten hele det første året.

Hvis man starter med fast føde før babyen er klar, så kan dette gjøre at prosessen tar ekstra lang tid. Noen lukker munnen når skjea kommer, mens andre kan reagere med magevondt og/eller forstoppelse, spesielt hvis man går for fort fram.

Man er derfor ikke alltid oppe i store porsjoner eller mange måltider ved 6-7 måneder selv om man startet ved fire måneder – selv om noen også er det.

Babyer er ofte mer klare for fast føde rundt seks måneder. De kan dessuten ta del i måltidet på en helt annen måte enn en baby på fire måneder, og spise mye selv. Prosessen med å venne babyen til fast føde tar ofte mye kortere tid enn om man starter ved fire måneder – selv om det også kan ta lang tid.

Det er derfor ikke mulig å si når akkurat dere bør begynne å gi babyen noe annet enn melk, eller hvor lang tid det tar før babyen kan klare seg uten pupp eller melk en hel arbeidsdag. Det er dessuten ulikt når mødre starter på jobb igjen etter permisjon.

Hvis babyen ikke spiser fast føde, eller nok fast føde, når du skal begynne å jobbe, så må babyen få melk på andre måter, for eksempel via flaske eller kopp (se eget avsnitt om dette).

Snakk med helsepersonell på helsestasjonen hvis dere trenger hjelp omkring dette.

Les mer og finn kilder:

❓Hvordan starte med fast føde til babyen?

Bør jeg trappe ned på ammingen?

Noen mødre lurer på om de må trappe ned på antall amminger før jobbstart for å gjøre overgangen enklere for baby og pupper. Dette er sjelden nødvendig.

Melkeproduksjonen og babyen tilpasser seg som regel raskt til andre rutiner, så lenge du ammer (relativt) fritt når du er tilgjengelig for barnet.

Hvor fort det går seg til kommer an på hvor gammelt barnet er, hvor mye fast føde barnet spiser, og hvor mange timer du er borte.

Du kan pumpe eller håndmelke mens du er på jobb, både for å lindre spreng og for å opprettholde melkeproduksjonen. Hvis du ønsker å opprettholde produksjonen på omtrent samme nivå som før, så kan du håndmelke eller pumpe til omtrent de samme tidspunktene som du pleide å amme på.

Noen mødre tenker at de må slutte å amme før de starter på jobb. Det er som regel ikke nødvendig, men det finnes unntak, som med alt annet.

De fleste kvinner i Norge har jobber som i teorien bør kunne kombineres med amming. I praksis vet vi at det er annerledes, ofte fordi arbeidsgivere ikke tilrettelegger for amming slik de burde. Eksempler på dette er i forbindelse med turnusordninger i helsesektoren med lange vakter.

Hvis du for eksempel jevnlig må være borte flere timer enn en normal arbeidsdag på 7-8 timer, at du er borte hjemmefra mange dager eller uker i strekk over flere perioder, så kan det være vanskelig å opprettholde melkeproduksjonen.

Det kan også øke risikoen for gjentatte tette melkeganger og brystbetennelse. Komplikasjoner og utfordringer omkring dette kan føre til både frivillig og ufrivillig ammeslutt.

Hvis du vil eller må slutte å amme, så finner du informasjon om det i artikkelen vår om ammeslutt.

Må babyen få morsmelk når jeg ikke er hjemme?

Noen velger å pumpe seg for at babyen skal kunne få utpumpet morsmelk mens de er på jobb, selv om babyen spiser godt med annen mat. Dette er gull hvis du trives med denne løsningen.

Andre klarer ikke få ut melk ved pumping eller håndmelking og/eller syns dette bare er stress.

Morsmelk (eller morsmelkerstatning) er riktignok den viktigste maten for babyen fram til 12 måneder.

Men det betyr ikke nødvendigvis at babyen trenger morsmelk eller morsmelkerstatning de timene du er på jobb.

Hvis babyen spiser nok fast føde og vann eller annen drikke mens du er borte, så er ikke babyen nødt til få morsmelk eller mme fra kopp eller flaske mens du er på jobb. Et unntak kan være hvis du er borte langt utover en vanlig arbeidsdag på 7-8 timer.

Hvis du ammer fritt når du er tilgjengelig for babyen – så vil babyen fortsatt kunne få i seg mye morsmelk i løpet av et døgn.

Hvis babyen ikke spiser (nok) fast føde eller får i seg nok annen væske, så bør babyen få morsmelk eller morsmelkerstatning mens du er borte.

❓Les om delamming.

Hvor mye morsmelk trenger babyen i løpet av et døgn?

En frisk, fullammet baby som øker som normalt i vekt får i seg i gjennomsnitt ca 7-8 dl morsmelk pr døgn.

Etter oppstart av fast føde er det noen som opplever at babyen raskt kommer opp i store mengder fast føde, og at dette går ut over hvor ofte babyen vil ammes.

Spørsmålet som ofte melder seg da er hvor mye melk babyen bør få i seg for at det skal kunne defineres som «nok». 

Hvis man tar utgangspunkt i kalsium som er et viktig mineral for barn i vekst, så vil omtrent 5 dl melk (morsmelk eller mme) dekke store deler av behovet. Dette tilsvarer minst 5 gode amminger i døgnet. 

I tillegg kan man inkludere hjemmelaget grøt laget med morsmelk/mme eller kjøpegrøt tilsatt melkepulver, og andre matvarer som inneholder kalsium.

Snakk med helsepersonell hvis du er usikker på om kostholdet til babyen dekker babyens behov for kalorier, næringsstoffer, vitaminer og mineraler.

❓Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om fast føde.

Må vi venne babyen til flaske før jobbstart?

Dette kommer an på hvor gammel babyen er:

En baby som er yngre enn fire måneder kan drikke fra kopp, men vil som regel ha behov for melk fra flaske. Årsaken er at det kan bli mye søl med kopp og ta lang tid fordi babyen skal drikke ganske mye.

For babyer mellom 4-6 måneder kommer det an på modenheten til babyen.

Mange tenker at melk enten må serveres fra pupp eller tåteflaske, men melk kan serveres på flere ulike måter, på samme måte som vann og andre væsker. Det viktige er at babyen får i seg drikke på en grei måte, uten for mye søl og frustrasjon.

Det er vanligvis ikke nødvendig å prøve å venne babyer som spiser fast føde til å ta flaske. Babyer over seks måneder kan for eksempel drikke av tutekopp, åpen kopp eller små shot-glass. Det er dessuten ofte mye enklere å få babyer i denne alderen til å akseptere kopp enn tåteflaske.

Bruk helst en kopp som vannet lett renner ut av (og ikke spesielle kopper med sølesperre). Det er bedre for tenner/tannstilling og musklene som er involvert når barnet skal lære seg å snakke. (kilde)

Tips: Hvis babyen drikker selv, bruk en liten kopp eller et glass, så slipper du store mengder søl.

Sugerørskopp kan også være et alternativ (kilde), men den kan være vanskelig å rengjøre hvis den brukes til noe annet enn vann.

Hvis babyen (over seks måneder og klar for fast føde) ikke vil drikke mens du er borte, så kan babyen for eksempel få servert frukt og/eller grønnsaker med mye væske (som vannmelon eller kjernen i agurk).

Hjemmelaget smoothie pleier også å være populært. Det er også mye væske i tynn grøt, supper osv.

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Ps. Hvis det er viktig for babyens næringsinntak at melka kommer via flaske, men at det er vanskelig eller umulig å få babyen til å ta flaske i våken tilstand – kan dere prøve å tilby flaske mens babyen er i halvsøvne eller nettopp har våknet. Noen babyer tar flaske på denne måten, men ikke alle.

Snakk med helsepersonell om mulige løsninger hvis babyen ikke får i seg melk eller fast føde mens du er borte.

Hva er viktig å tenke på for den som skal være hjemme?

Den som skal ha ansvar for babyen bør ha forsøkt å gi babyen mat før mamma skal ut i jobb.

Langsom flaskemating er viktig hvis babyen drikker fra tåteflaske. Eldre babyer kan som nevnt i forrige avsnitt også drikke morsmelk fra kopp.

Mamma har hatt sin måte å gjøre ting på, og nå må baby og pappa/medmamma/omsorgsperson finne sin måte å gjøre hverdagen på.

Både baby og den voksne som skal være hjemme bruker ofte litt tid på å komme seg inn i den nye hverdagen – men det går seg ofte overraskende fort til. Les mer om dette i neste avsnitt.

Et godt tips kan være at den som har ansvar hjemme ikke gir babyen et stort måltid rett før mamma kommer fra jobb med melkespreng.

Det er lite som er så frustrerende å ha et sterkt behov for å få hjelp av babyen til å lette på melketrykket, og så vil babyen bare ha en liten sup.

Hvordan kommer babyen til å reagere?

Babyen kan bli mer urolig fordi det er uvant å ikke ha tilgang på mamma og pupp. Det kan oppleves stressende, noe som kan smitte over på babyen og gi mer uro og gråt, spesielt når babyen skal sove.

Det kan være enklere sagt enn gjort, men for å hjelpe babyen til å finne ro, så må den som er med babyen først klare å finne sin egen ro.

Det ligger gode tips til hvordan dere kan håndtere dette i artikkelen vår om hvordan man kan hjelpe en overtrøtt baby.

Noen babyer spiser ikke så mye fast føde, og det kan være uvant for dem å ikke ha tilgang til brystet så mye som de pleier. Dette er vanligvis en overgangsfase.

❓Les mer i artikkelen vår om å være borte fra barnet.

Babyer tilpasser seg som regel relativt raskt til den nye situasjonen – men det gjelder ikke for alle.

Snakk med helsepersonell hvis dere opplever at babyen ikke får i seg nødvendig mat og drikke mens du er på jobb.

Det er normalt at babyen reagerer med å bli ekstra interessert i puppen den tiden du er hjemme. Dette bidrar både til å opprettholde melkeproduksjonen OG kan gjøre at du opplever mer spreng på jobb etter å ha hatt fri noen dager.

Pupp er mer enn mat for barnet. Det er også nærhet til deg. Du har sannsynligvis vært babyens primære omsorgsperson siden fødsel, og det er derfor ikke så rart om babyen søker mot deg med de midlene hen har til rådighet.

Det er vanlig at det blir mer amming om natta en periode – noe som bidrar til å holde melkeproduksjonen ved like. Samsoving (enten i samme seng eller på samme rom) gjør dette mer overkommelig.

Som regel vil det bli mindre intensivt etter hvert som barnet venner seg til den nye situasjonen.

Bør jeg slutte å amme om natta?

Mange får råd om å avslutte nattamming eller amming i søvn før jobbstart. Dette skjer ofte i beste mening for at det kan være mulig å dele på ansvaret om natta med partner. Men som med det meste annet, så kan det ha både fordeler og ulemper.

Å slutte å amme om natta kan gi mindre avbrutt søvn for de voksne, noe man ikke skal kimse av. Men det er ikke garantert at det skjer for alle. Babyer våkner av mange andre årsaker enn at de vil ha pupp.

Noen babyer aksepterer lett andre måter å finne ro på, mens for andre er pupp det raskeste og mest pålitelige, noe som gjør at både liten og stor sovner fortere enn om man må opp for å bysse eller hente smokk.

Å slutte å amme om natta det kan redusere melkeproduksjonen. Noen syns ikke dette gjør så mye, mens andre ikke ønsker å risikere det.

Det er du som avgjør om du ønsker å slutte å amme om natta eller ikke.

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Alt du trenger å vite om nattamming.

❓Er det en dårlig vane å amme i søvn?

Hvis du ikke ammer eller pumper mens du er på jobb på dagtid, og heller ikke på natta, så er det ikke mange timene igjen av døgnet til å amme eller pumpe på.

Hvis du har en robust melkeproduksjon, god lagringskapasitet, og en baby som hjelper deg med å holde den ved like når brystet er tilgjengelig – så vil du kanskje ikke merke så mye på melkeproduksjonen.

Men hvis du har lav lagringskapasitet og en baby som ikke er så interessert i brystet, så kan melkeproduksjonen bli så lav at ammeslutt blir resultatet.

Det er individuelt hvor mange amminger som trengs for å opprettholde melkeproduksjonen på et nivå som er nok for å dekke babyens behov. Som regel vil minst 3-4 amminger holde, mens 1-2 vil være for lite.

Hvis du slutter å amme eller gi morsmelk før babyen er 12 måneder gammel, så må babyen få morsmelkerstatning i stedet.

❓Morsmelkerstatning – hva er viktig å vite?

❓Hvor lenge er det egentlig greit å amme?

Hva bør jeg tenke på hvis jeg skal pumpe?

Hvis du skal pumpe på jobb er det lurt å starte med det i god tid før du skal begynne å jobbe. Det er fordi du skal bli vant med pumpingen. Bonusen er at du får et lite lager morsmelk i fryseboksen. Skal du pumpe mye, kan en elektrisk pumpe være en god investering. 

Det finnes mange pumpeløsninger, og du må selv finne ut hva som passer for deg. Husk også at melken skal oppbevares kjølig, helst i kjøleskap eller fryser.

Har du tilgang til det på jobb eller trenger du kjølebag både på jobb og til transport? Minikjøleskap? Hva slags beholdere skal du bruke?

❓Pumping av morsmelk

❓Rengjøring av pumpeutstyr

❓Oppbevaring av morsmelk

Hva hvis jeg ikke klarer å pumpe?

Ikke alle får til å pumpe, og tenker at det betyr kroken på døra for melkeproduksjonen. Eller at det betyr at partner må gi morsmelkerstatning mens puppene er på jobb.

Om det er nødvendig å gi mme kommer an på alderen til barnet, og hvor mye eller lite fast føde babyen spiser. Det kan du lese mer om i avsnittet med overskriften «Må babyen få morsmelk eller morsmelkerstatning mens jeg er borte?»

Melkeproduksjonen pleier som regel å justere seg ganske raskt. Noen ammer midt i arbeidsdagen, andre ammer rett før og rett etter jobb og ellers fritt mens de er hjemme.

Hvis du ikke ammer babyen i arbeidstida, og kjenner melkespreng i løpet av arbeidsdagen, så kan du prøve å håndmelke for å opprettholde melkeproduksjonen, lette på trykket og redusere risikoen for tette melkeganger. Noen syns at en vakuumpumpe kan fungere godt i slike situasjoner.

Hvis du verken ammer, pumper eller håndmelker i løpet av arbeidsdagen, så kan du merke at melkeproduksjonen går ned.

Hvor merkbart dette er kommer an på hvor mye du ammer resten i døgnet og hvor stor lagringskapasitet du har i brystene. Ikke alle merker noe på melkeproduksjonen selv om de ikke tar ut melk mens de er på jobb.

Har jeg rett til ammefri og tilrettelegging?

• Skal du ta ammefri som en kortere arbeidsdag, der du ammer rett før og rett etter jobb? Eller skal du pumpe?
• Skal du amme i arbeidstiden? Kommer barnet i såfall til deg, drar du hjem, eller har du hjemmekontor?

Alle har rett til én time ammefri med lønn pr dag, til barnet er ett år, hvis du jobber minst sju timer pr dag. Dette står i Arbeidsmiljøloven. Amming og pumping er sidestilt.

Det som står i Arbeidsmiljøloven er et minimumskrav. Mange har mer betalt ammefri gjennom tariffavtalene de er tilknyttet, for eksempel i stat og kommune.

Du har i tillegg rett til så mye ammefri uten lønn som du trenger, helt uavhengig av hvor gammelt barnet er og hvor lang arbeidsdagen er.

Arbeidsgiver kan ikke avslå ammefri og begrunne det med at det er store ulemper forbundet med å gjennomføre det. (kilde)

Det er arbeidsgiver sitt ansvar å legge til rette for at kabalen går opp på arbeidsplassen og å hente inn ekstra arbeidskraft, hvis det er behov for det.

Du bør imidlertid si fra til arbeidsgiver i god tid om at du planlegger å ta ut ammefri og at du kan trenge tilpasning for dette.

Noen arbeidsgivere kan ha egne skjema for ammefri. Selv om disse kan kalles «søknad om ammefri», så er det viktig at du er klar over at arbeidsgiver ikke kan nekte deg ammefri hvis du trenger det. Det eneste kravet er at du faktisk ammer/pumper.

Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for arbeidstakere som ønsker
å bruke retten til ammefri. Hvis arbeidsgiver ikke tilrettelegger for amming/ammefri, vil dette kunne være i strid med Likestillingsloven.

Kontakt verneombud og/eller fagforening hvis du får problemer.

Du kan også få råd av andre mødre i denne gruppa på Facebook: Ammefri – råd og rettigheter.

❓Les mer i artikkelen vår om ammefri.

Hvor lang tid kan jeg bruke på å amme eller pumpe?

Ammefri skal brukes til å amme eller pumpe. Det er individuelt hvor lang tid man bruker og trenger til amming, pumping, vasking av pumpeutstyr osv.

Utdrivningsrefleksen er sensitiv for stress. Stresshormonet adrenalin hemmer hormonet oxytocin som styrer utdrivningen av melk fra brystet. Hvis du har en stressende jobb kan du bruke litt tid på å komme inn i amme- eller pumpemodus.

Når du ammer eller pumper utløses hormoner som virker avslappende. Det er dette vi ofte kaller ammetåka, og følelsen er ofte sterkest umiddelbart etter at du har ammet.

Dette er ikke noe du vanligvis trenger å tenke på. Men det kan være viktig å ha i bakhodet hvis du utfører oppgaver som krever at du er helt fokusert på jobben din, for eksempel hvis du eller andre kan bli skadet. Noen trenger fem minutter, andre mer.

—

Lykke til med jobbstart, både til deg og til den som skal overta stafettpinnen på hjemmebane!

PS. Vi har også en artikkel om barnehagestart, søvn og amming 💛

Tema

Ammeutfordringer

«Kolikk» og unormalt mye gråt og uro

Diagnosen «kolikk» stilles ofte når helsepersonell ikke kan forklare hvorfor babyen gråter unormalt mye og er umulig å trøste. Her finner du forslag til tiltak som kanskje kan hjelpe dere.

Hva er forskjell mellom kveldsuro og kolikk?

Det er både vanlig og normalt at spedbarn har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes eller bæres, kaver og virker misfornøyde. Her finner du råd:

❓Urolig baby om kvelden?

Det kan være en flytende overgang mellom normal kveldsuro og det som kalles «kolikk». Råd som gis for å redusere kveldsuro kan også hjelpe mot «kolikk», og motsatt.

Den viktigste forskjellen mellom de to tilstandene, er at kveldsuro er mildere og det er lettere å trøste babyen, mens «kolikk» er hardere og brukes når ingen kan forklare hvorfor babyen gråter mye og er vanskelig eller umulig å trøste. 

🆘 Hvis du kjenner at du blir så påvirket av gråtingen at du mister kontrollen: Legg babyen fra deg på en trygg flate, og gå unna for å roe deg ned. Ikke rist babyen. Dette kan gi livstruende skader.

Nytt navn på «kolikk»?

I de nye Rome V-kriteriene fra 2026 er begrepet infantile colic (spedbarnskolikk) erstattet med infant distress syndrome – IDS (1).

Roma-kriteriene er et faglig rammeverk som brukes i ulike retningslinjer og veiledere, blant annet i kapittelet om spedbarnskolikk i den norske pediatriveilederen (2). De oppdaterte kriteriene fra Rome V er ikke omtalt der.

Det finnes foreløpig ingen etablert norsk oversettelse av infant distress syndrome (IDS), og vi vet enda ikke om «kolikk» kommer til å få nytt navn i Norge.

Vi mener likevel det er viktig at foreldre og helsepersonell vet om endringen, ettersom de nye kriteriene har en mer nyansert fremstilling av situasjonen foreldre opplever når de har et spedbarn som gråter unormalt mye.

Hvorfor ble navnet endret?

Begrepet «kolikk» betyr anfallsvise magesmerter, men det finnes ikke dokumentasjon for at dette alltid er forklaringen når et spedbarn gråter unormalt mye.

Dette er årsaken til at fagpersonene bak Rome V ble enige om «infant distress syndrome (IDS)», ettersom det i stedet beskriver det man faktisk kan observere hos barnet, og ikke antar noe om hva gråten skyldes.

Distress er ikke så lett å oversette direkte til norsk, men i denne sammenhengen kan det bety noe sånt som sterk fortvilelse og uro.

Er diagnose-kriteriene også endret?

Kolikk har i tidligere Roma-kriterier vært knyttet til perioder med gråt som varer i minst tre timer daglig, minst tre dager i uken. Det har også vært nevnt at gråtingen går over av seg selv ved 4-5 måneders alder, noe som også beskrives av norske helsemyndigheter.

I Rome V er både kriteriet om tre timer/tre dager og kriteriet om at den intense gråtingen skal ha stoppet før fem måneder fjernet.

Hensikten er å legge til rette for at en baby ikke skal trenge å gråte et bestemt antall timer eller vokse det av seg innen en bestemt alder for at babyens gråt og familiens behov for hjelp skal tas på alvor.

Kriteriene for diagnosen infant distress syndrome (IDS) er at

• symptomene har startet før barnet er 5 måneder
• barnet har gjentatte og langvarige perioder med gråt og uro uten åpenbar årsak, og som omsorgspersonene ikke klarer å forebygge eller lindre
• symptomene hos barnet ikke kan forklares fullt ut av en medisinsk tilstand etter en grundig vurdering av helsepersonell.

Selv om endring av navn og kriterier er et skritt i riktig retning, er det likevel mye som er problematisk med denne diagnosen.

Diagnosen stilles når et barn gråter svært mye og er urolig, men uten at helsepersonell med ansvar for barnet kan forklare hvorfor.

Dette kan være en stor belastning for både foreldre og barn.

Hvordan finner vi ut om babyens gråt skyldes sykdom?

Kontakt lege eller helsestasjon hvis du tenker at barnet gråter unormalt mye, unormalt lenge. Be om hjelp til å finne årsaken(e) til at babyen gråter.

Noen ganger er det én enkelt medisinsk årsak til at babyen gråter, men flere faktorer kan også spille inn samtidig. Både plager fra mage/tarm-systemet, et umodent/sensitivt nervesystem og foreldrenes psykiske helse kan spille en rolle (1), i tillegg til allergi/eksem, utfordringer knyttet til amming/flaskemating og urealistiske forventninger til spedbarnet.

Det er viktig at helsepersonell undersøker barnet grundig for å utelukke medisinske årsaker til at babyen gråter så mye, og at de henviser videre hvis de ikke har kompetansen som trengs.  

Dette er spesielt viktig hvis gråten er skingrende og stort sett varer hele døgnet uten nevneverdige pauser. Plutselig sprutoppkast, svært dårlig vektøkning, eller at babyen går ned i vekt, er også regnet som røde flagg (1,3).

Når en baby gråter svært mye, er det viktig å ta både barnet og foreldrenes opplevelse på alvor. Helsepersonell bør derfor spørre hvordan gråten påvirker deg og familien, og om du opplever mye stress, uro eller nedstemthet, og bidra til å finne løsninger.

❗️Ikke slå deg til ro med svaret hvis du får høre at babyen din har kolikk, uten at helsepersonell gjør grundige undersøkelser for å finne ut hvorfor babyen gråter så mye.

Dere skal ikke bare få beskjed om å bare «holde ut». Søk i så fall hjelp andre steder.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe babyen min?

En lege kan i hovedsak bekrefte eller utelukke sykdom hos barnet, og eventuelt tilby utredning og behandling ved behov.

En «friskmelding» av lege betyr som regel at det er lite sannsynlig at det en alvorlig tilstand som er årsaken til barnets gråt, men dette betyr ikke at man bare skal holde ut, og at det ikke er noe mer man kan gjøre.

Gråt er barnets måte å kommunisere på. Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv, og trenger derfor hjelp av deg, selv om du ikke skjønner nøyaktig HVA det er barnet trenger hjelp til.

Det viktigste er ikke at du klarer å stoppe gråten, men at du trøster og er til stede for babyen, og viser at du prøver å hjelpe.

Det finnes flere ulike tiltak som kan bidra til å redusere gråtingen og/eller være til hjelp for familien på andre måter.

Støtte fra omgivelsene + kunnskap om normal spedbarnsatferd og søvn

Snakk med noen!

Det kan være svært krevende å ha en baby som gråter mye og er vanskelig å trøste. Det er derfor svært viktig med støtte og avlastning fra omgivelsene. Søk hjelp på helsestasjonen, og hos familie og venner eller andre dere stoler på.

Du kan også ringe eller chatte med Foreldresupport, tlf. 116 123 (tast 2) hvis du trenger å snakke med noen anonymt.

Foreldre som får veiledning og har noen å snakke med opplever ofte en bedring hos barnet, uavhengig av om det er gjort andre tiltak. Det kan tyde på at forståelse og det å ha noen å snakke med kan gi tryggere og roligere foreldre, som igjen påvirker barnet positivt. 

Mye gråt hos babyen kan påvirke foreldrenes psykiske helse negativt. Foreldrenes psykiske helse kan også påvirke barnet. Angst hos mor kan for eksempel henge sammen med mer gråt hos babyen, samtidig som mye gråt kan være svært belastende og blant annet øke risikoen for depresjon (1).

❓Amming og depresjon?

Både helsestasjon og fastlege kan bidra til å henvise videre ved behov for ytterligere hjelp rundt psykisk helse.

Ha kunnskap om hva som er normal spedbarnsatferd og søvn

En forestilling om at alle babyer skal kunne finne ro alene og sovne uten hjelp, kan føre til at noen babyer feilaktig får merkelappen «kolikk». Det kan også gjøre at man helt unødig engster seg for at de er noe galt med melka, eller tror at babyen får for lite melk.

Det er ikke uvanlig at spedbarn gråter når de blir lagt ned alene og at de kun er rolige når de ammes, bæres, bysses eller trilles. Dette er normal atferd hos mange spedbarn, som ofte trenger nærhet til en voksen for å føle seg trygg.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Legg til rette for mest mulig søvn og hvile for foreldre, og tryggest mulig søvn for babyen

Selv om noe er normalt, betyr ikke dette at det alltid er enkelt. Nyfødt-tiden, spesielt hvis man har en baby som gråter unormalt mye og har mye uro, er unntakstilstand. Det er derfor viktig å legge til rette for mest mulig søvn og hvile for begge foreldrene:

❓ Hvordan få mest mulig søvn og hvile i baby- og småbarnstiden?

❓Søvnkrise: Når mangel på søvn oppleves ekstra vanskelig

Mange babyer roer seg ikke med mindre de får sove tett inntil. Dette kan komme i konflikt med at noen foreldre er redde for samsoving, eller ikke ønsker å samsove.

Utfordringen er at søvnmangel og søvndyssende amming gjør at vi kan komme til å sovne i posisjoner som er svært farlige for barnet, som sittende i en sofa eller i en lenestol. Da er det regnet som mye tryggere å legge seg ned i senga og sørge for at alt ligger til rette for tryggest mulig samsoving:

❓Vanlige spørsmål om samsoving

Når man er desperat etter søvn og avlastning, kan det være fristende å gjøre det som fungerer for at babyen skal finne ro, selv om det innebærer å gå mot anbefalinger for tryggest mulig søvn. Snakk med helsepersonell før du eventuelt vurderer dette.

❓ Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Kunnskap om hva som er normalt ved amming + hjelp ved ammeproblemer

La babyen styre tilgangen til brystet

Gråt kan være et sent tegn på at babyen vil ammes. Gråt og uro ved brystet kan gjøre det vanskeligere for babyen å ta brystet.

Selv om det ikke alltid er like lett å være i forkant, er det lurt å legge babyen til brystet mens du enda ser tidlige tegn til at babyen vil ammes.

De første ukene er det vanlig at barnet søker brystet tilnærmet kontinuerlig. Barnet kan godt ammes igjen, selv om det nettopp slapp brystet og du tenker at hun umulig kan være sulten igjen.

❓Bør babyen få smokk?

Det er også vanlig at eldre spedbarn plutselig søker pupp «hele tiden». Dette forklares ofte med økedager eller økeperioder, men det kan like gjerne handle om behov for ekstra nærhet og trygghet.

Morsmelk er lettfordøyelig, spedbarn kan ikke klokka, og amming er mer enn mat: Amming er både regulering, trygghet og smertelindring.

Noen tror at hyppig amming og at babyen «ikke blir fornøyd» betyr at de har for lite melk, men dette er ikke sikre tegn på at babyen ikke får det den har behov for.

❓Har jeg lite melk?

Kontakt helsestasjonen hvis du lurer på om du har for lite melk.

Hvis babyen over tid øker som forventet i vekt ut fra kurvene som brukes på helsestasjonen, får babyen i seg nok melk.

Gi morsmelkerstatning?

Noen frykter at babyens gråt og uro betyr at de har for lite melk. Dette kan både gi unødvendig stress og uro, og føre til at man gir babyen morsmelkerstatning (MME) uten at det var nødvendig.

❓Vil en flaske morsmelkerstatning gjøre at babyen sover bedre?

Babyer som får morsmelkerstatning kan dessuten ha større risiko for kolikk-symptomer (4,5).

Søk hjelp ved ammeproblemer

Ammeproblemer kan øke stress og uro hos deg, som kan påvirke barnet. Amming som ikke fungerer, kan også gjøre babyen urolig, uansett om det skyldes for lite melk, for mye melk, dårlig sugetak eller ukomfortabel ammestilling.

Det er derfor viktig med god ammeveiledning der ammekyndig helsepersonell observerer hvordan babyen oppfører seg ved brystet, i tillegg til at barnets ammemønster kartlegges og ammestillingen vurderes.

Gjør tiltak ved overproduksjon

Hos noen barn kan hyppige og langvarige amminger føre til overproduksjon av morsmelk. Barnet kan da få i seg store mengder laktoserik melk som kan gi magesmerter og uro. Overproduksjon øker dessuten risikoen for brystbetennelse hos mor.

Dette betyr ikke at du skal la være å legge babyen til brystet hvis det er det som hjelper barnet der og da, men at du bør gjøre tiltak som reduserer produksjonen ned til barnets behov.

Melkeproduksjonen kan reduseres gjennom intervallamming, noe som vil si å amme på samme bryst flere ganger på rad, spesielt hvis det er kort tid mellom hver gang babyen søker brystet. Da får babyen i seg mindre melk, men melka er rikere på fett.

Sørg for et godt sugetak og en god ammestilliing

Sugetaket blir som regel bra hvis babyen er riktig plassert i forhold til brystet, gaper høyt og får mye bryst i munnen. Sugetaket er godt hvis du ikke har vondt, og babyen får i seg melken hun har behov for. Et godt sugetak forebygger såre brystknopper og brystbetennelse.

❓Hvordan sikre et godt sugetak?

For at sugetaket skal bli så bra som mulig, er det viktig med en ammestilling der babyen har kroppen tett inntil kroppen din.

En tilbakelent ammestilling legger grunnlaget for et godt sugetak og gir barnet mulighet til å få ut luft underveis i ammestunden. Barnet dier som regel roligere når det ligger stabilt mage-mot-mage med deg. Det er også mer avslappende for deg, og du slipper å bruke krefter på å holde barnet eller sitte oppreist.

La gjerne barnet ligge hud mot hud i bare bleien, gjerne med et teppe over dere.

Alt dette kan virke positivt inn på magesmerter og uro hos barnet.

Hvis tilbakelent stilling ikke fungerer for dere, er det likevel viktig å bruke prinsippene bak denne stillingen i andre ammestillinger, der barnets hake treffer brystet først og effekten av tyngdekraften etterlignes ved at du holder babyen tett inntil kroppen.

Stramt tungebånd?

Stramt tungebånd kan gi dårlig sugetak, noe som kan føre til blant annet dårlig vektoppgang, smerter, gråt og uro. Det kan også gjøre at barnet bruker andre muskler i kjeveområdet enn det som er vanlig, noe som kan gi stramhet, smerter og ubehag i disse områdene.

Om tungebåndet bør klippes eller ikke, bør avgjøres ut fra en helhetlig vurdering av blant annet tungens funksjon og bevegelighet, hvordan dette spiller inn på amming/flaskemating, og hvordan det påvirker barnets generelle trivsel. Dette krever en tverrfaglig tilnærming og samarbeid mellom ulike yrkesgrupper.

Blant helsepersonell i barselomsorgen er det varierende kunnskap om hvordan de kan undersøke for stramt tungebånd. Hvordan dette kan gjøres omtales i «Det urolige spedbarnet» som er rettet mot fastleger, og i veilederen for utredning og behandling av stramt tungebånd.

Ventetiden i den offentlige helsetjenesten på vurdering og evt klipp er dessverre ganske lang i store deler av landet. Dette kan føre til at foreldre og barn må vente unødvendig lenge på hjelp. Noen av disse har mulighet til å oppsøke privat hjelp. Det finnes private aktører med en tverrfaglig tilnærming som både kan vurdere og klippe tungebånd ved behov.

Flaskemating

Å gi flaske i et langsomt tempo gir babyen mulighet til å ta naturlige pauser. Dette bidrar til at babyen får stillet mer av sugebehovet og rekker å kjenne etter når hen er mett, noe som reduserer risikoen for at magen blir for full.

For å få til dette, bør babyen sitte ganske oppreist, tett inntil den som skal gi mat, eller ligge på siden med hodet høyere enn rumpa. Dette gjør at det er mulig å holde flasken vannrett (–).

Babyen bør ikke ligge flatt på rygg, og mates med en flaske som holdes loddrett (I). Dette hindrer babyen i å styre både melkestrøm og mengde melk, og babyen vil ofte drikke til det er tomt. Det er fordi det kan være vanskelig for babyen å stoppe når melken kommer kontinuerlig, noe som både kan gi magevondt og ubehag.

Hvis babyen ikke ammes, må den få dekket sugebehovet og behovet for kroppskontakt på andre måter. En løsning kan være å ha babyen hud mot hud ved matestunder, og så langt det lar seg gjøre etterligne en ammestund. Dette kan være spesielt nyttig for nyfødte. Det kan også være en løsning å gi mindre flaskemåltider oftere, heller enn store måltider sjeldnere.

Babyer som får flaske kan ha god nytte av smokk mellom måltider for å stille sugebehovet. Å suge på en smokk virker beroligende for barnet.

❓Hvordan mate babyen med flaske?

Hjelp babyen å finne ro + hjelp til å få ut luft og avføring

Smitt babyen med ro, ikke uro

Spedbarn har et umodent nervesystem. Noen kan også være ekstra følsomme for sanseinntrykk eller ha vanskeligere for å regulere gråt og uro (1).

De trenger derfor å «låne» vårt nervesystem for å klare å regulere seg og finne ro. Dette kalles samregulering, noe som forklares på en enkel og fin måte her:

Ved å puste rolig, og aktivt trøste babyen med amming og/eller kroppskontakt, kan du gjøre det lettere for henne å lære å regulere følelsene sine selv. Når du reagerer sensitivt på barnets signaler, bidrar du til å bygge et grunnlag for god psykisk helse videre i barnets liv.

Ro smitter, men det gjør også uro. Gjør derfor det du kan for å finne din egen ro.

Det kan være lettere sagt enn gjort når babyen gråter og du er sliten og stressa. Noen syns det hjelper å ha på ørepropper eller hodetelefoner med lyddemping mens de holder babyen. Andre får hjelp av å lytte til musikk/radio/podcast, eller ved å se på en film eller serie.

Hensikten er ikke å ignorere babyens gråt, men å bidra til at du i større grad klarer å regulere deg selv og senke ditt eget stress, slik at det blir lettere for deg å hjelpe babyen.

Demp lyd og lys. Begrens andre stimuli, for eksempel sterke lukter fra parfyme eller mat.

Hudkontakt kan virke beroligende og smertelindrende for babyen. Det kan hjelpe å kle av babyen til bare bleien og ha henne inntil deg. Det kan også hjelpe å ta et bad eller en dusj sammen.

❓Hva skjer når babyen blir «overtrøtt»?

Bær barnet oppreist, mage mot mage

Bæring kan både bidra til å roe et spedbarn som gråter, men det kan også forebygge uro og gråt.

Noe forskning kan tyde på at bæring og kroppskontakt kan redusere gråt og senke stress hos spedbarnet i motsetning til når spedbarnet ligger for seg selv (6).

For de fleste vil det mest effektive være å holde babyen oppreist tett inntil seg, med minst mulig klær og tepper mellom dere. Dype knebøy kan fungere bedre enn rask vugging. Husk prinsippene bak ro som smitter fra forrige avsnitt.

Mange foreldre finner hjelp i å bruke et bæresjal eller en bæresele. På den måten kan du også få hendene fri til å gjøre noe annet mens du bærer.

Mange opplever at det mest effektive er å være i bevegelse, for eksempel å gå en tur med babyen i bæreselen, eller sitte på en yogaball.

Barnet skal i størst mulig grad bæres oppreist front mot front uansett om dere bruker bæresjal, bæresele eller bærer i armene. Du kan også amme i bæretøyet.

Husk forsvarlig bruk av bæretøy, der dere sikrer frie luftveier ved at barnets hake ikke ligger ned mot barnets bryst, at du alltid kan se barnets ansikt, at babyen er tett nok inntil deg, og høyt nok til at du enkelt kan kysse barnets hode.

Noen babyer blir rolige av å bæres i det som kalles kolikkgrepet: Babyen ligger da på magen på langs av underarmen til den som bærer. Hodet til babyen ligger der albuen bøyes og du holder hånda mellom beina til babyen. Støtt babyen godt inntil kroppen din.

Hjelp barnet med å få ut rap, promp eller bæsj

Det er ikke uvanlig at spedbarn har noe som kalles spedbarnsdyschezi, som betyr at de trenger å lære seg å koordinere musklene som skal til for å slippe ut luft og/eller bæsj. Babyen kan lage grynte- og presselyder, bli rød i ansiktet, spenne seg og gråte i 10-20 minutter eller mer før det kommer avføring eller luft.

Tilstanden er ikke farlig, men det kan oppleves ubehagelig å se at barnet strever. Når avføring og/eller luft har kommet ut, slapper babyen av og er seg selv igjen. Mange tolker derfor babyens oppførsel i forkant som magevondt, og lurer på om det er noe de kan gjøre.

Å bære barnet i froskestilling med knærne høyere enn rumpa kan hjelpe barnet med å få ut luft og avføring. Babymassasje og varme mot magen kan også hjelpe.

Tilbakelent amming kan gjøre det enklere for babyen å få ut luft og/eller bæsj underveis i ammestunden.

❓Må babyen rape etter amming?

❓Hva er normal bæsj hos spedbarn?

For å hjelpe babyen til å få opp en rap, så kan du forsøke å bære barnet opp mot den ene skulderen din.På grunn av hvordan magesekken er utformet, så kan det være best å lene babyen på skrå mot babyens venstre side, slik som IBCLC Shel Banks viser og forklarer i denne filmen:

Sjekk kroppen og klærne til babyen

Er det noen merkelapper som irriterer? Er det noe som er for trangt eller stramt? Har et hårstrå surret seg rundt en kroppsdel? Er babyen for varm eller for kald? Svett eller klam?

Ut i frisk luft, jevn lyd eller bevegelse

Mange babyer roer seg når de får litt endring i omgivelsene, for eksempel ved at du går ut en tur i frisk luft, med babyen enten i bæretøy eller vogn.

Noen barn sovner lett i bilstolen på kjøretur. Et annet alternativ er å la barnet lytte til en jevn lyd fra for eksempel støvsugeren eller vaskemaskinen. 

Unngå snus/røyk og mye koffein + vurdere inntak av kumelkprotein

Unngå/begrens snus/røyk

Barn av mødre som snuser/røyker kan ha økt risiko for kolikk (3).

Unngå/begrens inntak av koffein

Noen barn reagerer med mye uro og gråt hvis du drikker mye kaffe eller koffeinholdig drikke.

Kutte kumelk eller andre matvarer fra mors kost?

Mange får høre at de ikke må spise for eksempel kål, løk, jordbær, reker eller drikke brus mens de ammer. Det finnes ingen holdepunkter for at mat som gir mor luft i magen, vil føre til at babyen får vondt i magen. Det er derfor ingen matvarer alle ammende skal holde seg unna på grunn av barnets mage.

❓Er det noe jeg ikke kan spise når jeg ammer?

Noen opplever likevel at babyen reagerer på noe de spiser. I mange tilfeller er det tilfeldig. Du bør derfor teste flere ganger med jevne mellomrom.

Kumelkproteinallergi, – intoleranse eller andre allergier kan gi magesmerter og andre plager hos noen babyer. Som regel vil babyen da ha flere ulike symptomer, ikke bare gråt og uro (2).

Det er begrenset dokumentasjon for at endringer i kostholdet hjelper. Men selv om forskningen på dette ikke gir noen klare svar, opplever noen at barnet gråter mindre hvis mor som ammer kutter kumelkprodukter fra kosten sin.

Mange opplever bedring i løpet av noen dager uten kumelkprodukter, men det kan også ta lengre tid.

Hvis barnet blir bedre i løpet av denne perioden, kan du prøve å spise kumelksprodukter igjen. Hvis symptomene kommer tilbake er det sannsynlig at barnet reagerer på kumelkprotein.

Hvis du vil holde deg unna kumelk over flere uker/måneder, og du ikke har erfaring eller kunnskap om dette, bør det gjøres i samråd med helsepersonell.

Medikamenter og behandlinger for barnet?

Refluks?

Refluks og gulp er det samme, og ikke alle barn plages av gulping, selv om de gulper mye. Refluks/gulp er vanligvis ikke forbundet med unormalt mye gråt (2). Årsaken er at mageinnholdet hos spedbarn ikke er surt som hos voksne, men det kan finnes unntak. Det er viktig å skille mellom refluks og reflukssykdom (7) – som kan gi plagsomme symptomer og/eller komplikasjoner.

❓Amming, gulp og refluks.

D-dråper?

Noen foreldre opplever at babyen får vondt i magen vitamin-D-dråpene som man skal gi fra ca én ukes alder. Det er mange årsaker til at spedbarn kan få vondt i magen, og det kan være vanskelig å avgjøre om det er D-dråpene som har skylden. Hvis du mistenker at det er en sammenheng, kan du prøve å bytte merke. (kilde: Svelic/Relis)

Probiotika?

Forskning har funnet en annerledes sammensetning og mindre mangfold av tarmbakterier hos babyer som gråter mye i forhold til andre babyer. Antibiotika tidlig i livet er også forbundet med økt risiko for mye gråt. Dette betyr likevel ikke at tarmfloraen er årsaken til at barnet gråter mye (1).

I følge en kunnskapsoppsummering fra 2019 (8) finnes det ikke god dokumentasjon for at probiotika forebygger kolikk. Det finnes imidlertid noe dokumentasjon på at probiotika kan redusere varigheten av gråt pr dag hos barn som ammes sammenlignet med placebo.

Forfatterne av oppsummeringen skriver imidlertid at dette ikke gir grunnlag for å anbefale probiotika mot spedbarnskolikk, ettersom sikkerheten ved funnene og styrken av konklusjonen er veldig begrenset.

RELIS har referert til denne oppsummeringen og flere andre kilder, og de konkluderer blant annet med følgende:

«Det bør generelt utvises forsiktighet med bruk av kosttilskudd til barn. På bakgrunn av disse aspektene kan vi derfor ikke råde helsesykepleiere til å anbefale og prøve ut de aktuelle produktene for luftplager/uro hos spedbarn.»

Barnelegeforeningen/Allmennlegeforeningen skriver følgende(9):

«Tilskudd av probiotika-dråper til barnet kan muligens hjelpe, men langvarig bruk er ikke studert. Probiotika vil måtte brukes over en tid, da det tar tid å endre ev mikrobiomer i barnets tarm. Mor kan selv spise probiotika da dette går over i morsmelken.»

Minifom?

Verken Barnelegeforeningen eller RELIS anbefaler minifom til spedbarn. RELIS konkluderer med følgende:

«Studier har vist at legemidlet ikke har bedre effekt enn placebo ved spedbarnskolikk, og anbefales derfor ikke.»

Sukkervann?

Sukkervann er mye brukt som smertelindring av spedbarn som er innlagt på sykehus. Noen studier kommer fram til at sukkervann fungerer bedre enn morsmelk som smertelindring, mens andre studier konkluderer med at sukkervann og morsmelk har omtrent samme effekt (11).

Både den norske og den amerikanske barnelegeforeningen omtaler sukkervann som en medisin. Dette forklares blant annet med usikkerhet rundt langtidseffekter ved høye doser over tid.

Derfor bør sukkervann kun brukes til å redusere smerte knyttet til prosedyrer i sykehus, ikke til å roe barnet, i følge Barnelegeforeningens Veileder for forebygging, vurdering og behandling av smerte hos nyfødte. De mener altså at sukkervann ikke bør brukes som generell trøst hvis et barn gråter eller er urolig.

Andre medikamenter, urter og behandlinger hos kiropraktor/fysioterapeut?

Det er ikke dokumentert at laktase, urtemidler, akupunktur og syrehemmende medisiner (protonpumpehemmere) mot refluks har effekt mot generell gråt og uro (1).

Fennikelte er verken anbefalt til den som ammer, eller til spedbarnet (10).

Det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å anbefale kiropraktikk, osteopati eller manuellterapi som generell behandling mot mye gråt (1,2).

Noen barn kan imidlertid ha feilstillinger og spenninger i kjeve, nakke og/eller rygg. Dette kan blant annet gjøre at barnet ikke klarer å gape slik det skal, noe som kan gi et dårlig sugetak.

Hvis du ønsker å få undersøkt dette, er det viktig å forsikre seg om at behandleren har erfaring med og kunnskap om skånsom behandling av spedbarn. Flere helsestasjoner har for eksempel egne fysioterapeuter.

Hva hvis ingenting hjelper?

Noen ganger finner man løsninger som gjør at gråtingen reduseres, andre ganger ikke.

Selv om dere ikke finner en årsak og en løsning her og nå, viser både forskning og erfaring at gråten på et tidspunkt vil stoppe. Det vil bli enklere.

Selv om det kan oppleves vanskelig å akseptere situasjonen, må løsningen noen ganger bli at man må sette strek og slå seg til ro med at det beste er å bare være der for barnet, puste rolig – og trøste så godt man kan.

Finn noe som gir deg påfyll i hverdagen. Og bruk landsbyen, venner, familie og nettverk. Be om avlastning, støtte og hjelp. Dere skal ikke stå i dette alene 🧡

Tema

Ammeutfordringer

Amming og menstruasjon

Noen kvinner kan oppleve at melkeproduksjonen går litt ned i første dagene av menstruasjonen. Det er helt normalt, og krever ikke tiltak.

Når vil menstruasjonen komme tilbake etter fødsel?

Det er dessverre ikke et klart svar på dette. For veldig mange vil fullamming hindre eggløsning, men det er ingen sikker prevensjon. Det er mulig å få eggløsning og menstruasjon selv om du fullammer, og du kan bli gravid.

Mange vil oppleve at menstruasjonen kommer tilbake når babyen begynner med fast føde, og man ikke lenger fullammer. Men dette gjelder ikke alle, og det kan hos noen ta enda lengre tid før systemet kommer i gang igjen. Det er vanlig at menstruasjonen er uregelmessig den første tiden etter at den har kommet tilbake.

Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om amming som prevensjon.

Snakk med lege, jordmor eller helsesykepleier hvis du har spørsmål omkring dette.

Går melkeproduksjonen ned når jeg har mensen?

Noen mødre vil erfare at barna vil ammes oftere de første dagene av menstruasjonen. Nedgangen i melkeproduksjonen er ikke stor, og barna trenger i utgangspunktet ikke morsmelkerstatning eller annen føde dersom du enda fullammer. Produksjonen vil ta seg opp igjen noen dager inn i menstruasjonen.

Enkelte mødre kan oppleve at barnet vegrer seg for å ta brystet de første dagene av menstruasjonen, noe som kan skyldes minst to ting:

• Melken renner saktere fordi melkeproduksjonen har gått litt ned
• Smaken på morsmelken kan endre seg litt mens man har menstruasjon

Dersom barnet vegrer seg er det viktig å være tålmodig og ikke presse barnet til brystet.

Hvis barnet blir utålmodig kan det hjelpe å stimulere utdrivingsrefleksen før du legger barnet til, og evt bytte bryst dersom barnet blir utålmodig etter å ha diet en stund. Dette kalles vindusviskeramming og stimulerer til flere utdrivninger. 

Kan det være vondt å amme ved eggløsning eller menstruasjon?

Noen kan oppleve at det plutselig kjennes vondt å amme i perioden rundt eggløsning og menstruasjon. Det kan føles som at brystknoppene på begge sider er ømmere enn vanlig. Dette skyldes hormonelle endringer og vil gå over i løpet av noen dager. (ekstern lenke)

Om amming som prevensjon.

Tema

Ammeutfordringer

Hva bør jeg tenke på hvis jeg skal være borte fra babyen?

Hva gjør du hvis du på grunn av jobbreiser eller andre situasjoner skal være borte fra barnet en periode? Eller hvis du som ammende mamma plutselig blir syk og må være borte fra barnet?

Hvor ofte og mye bør jeg pumpe?

Hvor ofte og hvor mye kommer an på hvor lenge du skal være borte, hvor gammelt barnet er, om det fullammes eller spiser fast føde i tillegg.

Ikke alle klarer å tømme brystet like godt med pumpa som det barnet klarer. Å være avslappet bidrar ofte at du klarer å pumpe mer melk: Hør på avslappende musikk, se på noe fint på tv, eller se på bilder og film av barnet. Her finner du flere pumpetips.

Hvis barnet fullammes

Å være mange dager borte fra et barn som fullammes krever større innsats på pumpefronten enn hvis barnet allerede spiser annen mat. For å opprettholde melkeproduksjonen og for å unngå melkespreng og tette melkeganger er det viktig at du pumper omtrent like ofte som du ville ammet, minst 8-10 ganger pr døgn.

Hvis barnet spiser annen mat

Dersom barnet spiser annen mat er ofte melkeproduksjonen og ammingen såpass etablert at det ikke er like viktig å pumpe så ofte, med mindre du skal være borte mange dager eller uker.

Hvis du for eksempel skal være borte én dag, så kan det holde at du pumper deg eller håndmelker når du kjenner at du har spreng. Men alle bryster og mammaer er ulike, og noen trenger å pumpe mer enn dette.

Det er også stor forskjell på om barnet er sju måneder eller 17 måneder, selv om begge spiser fast føde i tillegg til morsmelk.

Et barn på sju måneder vil ofte være mer avhengig av morsmelk som næringskilde, og det er ofte viktigere å opprettholde en god melkeproduksjon.

Når barna er eldre vil som regel melkeproduksjonen være lavere enn når barnet er yngre, og det skal mer til før du får ubehagelig spreng. 

Hva skal barnet spise mens jeg er borte?

Hvis barnet fullammes

Dersom du har mulighet anbefales det å pumpe ut morsmelk og fryse den ned slik at barnet kan fortsette å få morsmelk mens du er borte.

Hvor mye du behøver å fryse ned vil variere, fordi det er forskjellig hvor mye hvert barn spiser fra dag til dag. Men for å være på den sikre siden, bør du starte pumpingen i god tid og fryse ned mye mer enn du vet barnet kommer til å klare å spise mens du er borte.

Et fullammet barn spiser ca 7-8 dl morsmelk pr døgn, og du kan beregne ca 30 ml morsmelk pr time du skal være borte. Frys i små porsjoner slik at minst mulig går til spille.

Her kan du lese mer om oppbevaring av morsmelk.

Hvis barnet spiser annen mat

Alderen på barnet og hvor mye fast føde barnet har vent seg til å spise har mye å si for hva det får i seg mens du er borte. Et barn som akkurat har begynt med fast føde vil være mer avhengig av morsmelk som næringskilde enn det et større barn som spiser godt med fast føde. Men dette er individuelt. 

Hvis barnet skal få morsmelkerstatning

Hvis du fullammer og skal gi barnet morsmelkerstatning mens du er borte, er det fint om barnet får smake på den i god tid før du drar. Eldre barn kan også trenge å venne seg til smaken.

Hvordan skal babyen få melk?

Mange tenker at melk enten må serveres fra pupp eller tåteflaske, men melk kan serveres på flere ulike måter, på samme måte som vann og andre væsker. Det viktige er at babyen får i seg drikke på en grei måte, uten for mye søl og frustrasjon.

Hva som egner seg best kommer an på alderen til barnet, og hvor lenge du skal være borte.

For babyer under 4 måneder:

En baby som er yngre enn fire måneder kan drikke fra kopp, men vil som regel ha behov for melk fra flaske. Årsaken er at det kan bli mye søl med kopp og ta lang tid fordi babyen skal drikke ganske mye. 

For å unngå at barnet blir vant til for rask strøm av melk, kan det være fint å bruke langsom flaskemating. 

Koppmating kan også brukes, eller fingermating med hjelpebryst, der du fester sonden fra hjelpebrystet på fingeren.

For babyer fra 4-6 måneder:

Det er vanligvis ikke nødvendig å prøve å venne babyer som spiser fast føde til å ta flaske. Babyer over seks måneder kan for eksempel drikke av tutekopp, åpen kopp eller små shot-glass. Det er dessuten ofte mye enklere å få babyer i denne alderen til å akseptere kopp enn tåteflaske. 

Bruk helst en kopp som vannet lett renner ut av (og ikke spesielle kopper med sølesperre). Det er bedre for tenner/tannstilling og musklene som er involvert når barnet skal lære seg å snakke. (kilde)

Tips: Hvis babyen drikker selv, bruk en liten kopp eller et glass, så slipper du store mengder søl.

Sugerørskopp kan også være et alternativ (kilde), men den kan være vanskelig å rengjøre hvis den brukes til noe annet enn vann.

Hvis babyen (over seks måneder og klar for fast føde) ikke vil drikke mens du er borte, så kan babyen for eksempel få servert frukt og/eller grønnsaker med mye væske (som vannmelon eller kjernen i agurk). 

Hjemmelaget smoothie pleier også å være populært. Det er også mye væske i tynn grøt, supper osv.

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hva skjer når jeg kommer hjem igjen?

Noen kan oppleve problemer etter at de har vært borte, men det meste kan løses med tid og tålmodighet. Problemene kan for eksempel være tilstoppede melkeganger/brystbetennelse, lavere melkeproduksjon eller brystvegring.

Det er som regel ikke noe problem å øke melkemengden når du kommer tilbake, men regn med at du kan trenge noen økedager.

Kan jeg avvenne barnet mens jeg er borte?

Noen reiser bort som et ledd i å slutte å amme. Dette fungerer for noen barn, men ikke for alle. Det kommer an på hvor mye amming det var før du dro, og hvilket forhold barnet hadde til ammingen. Det finnes ingen fasit på dette, så dette er en avveining dere må gjøre selv. 

Hva gjør vi når jeg skal begynne å jobbe igjen?

Med god planlegging går det for de fleste fint å kombinere amming og jobb. Husk at du har rett til ammefri. 



Hvorvidt barnet har behov for morsmelk mens du er på jobb kommer an på hvor mye fast føde barnet spiser i tillegg til morsmelk. Om du trenger å pumpe eller håndmelke på jobb kommer an på melkeproduksjonen din og hvor lett du eventuelt får tette melkeganger. Melkeproduksjonen vil for de aller fleste tilpasse seg den nye situasjonen ganske raskt. 

Mange bruker ammefri til å starte litt seinere, og slutte litt før. De ammer dermed som det siste de gjør før de går, og som det første de gjør når de kommer hjem. Det kan derfor være fint om den som har ansvar for barnet kan time barnets forrige måltid slik at barnet er sånn passe sultent når du kommer hjem – slik at det tømmer brystene godt. (#melkespreng)

Mange barn vil uansett søke brystet oftere enn vanlig etter jobbstart for å «ta igjen det tapte». Det er også vanlig at det blir mer nattamming. 

Alt dette kan også være aktuelt når barnet starter i barnehage.

❓ Amming, søvn og barnehagestart?

Hva hvis jeg plutselig må være borte fra barnet uten at det var planlagt?

Du finner mer informasjon i artikkelen vår om amming og sykdom hos mor.

Noen ganger skjer det uforutsette ting og du må være borte fra barnet uten at det var planlagt, for eksempel hvis du plutselig blir syk, eller at det skjer andre akutte situasjoner. 

Barnet kan i slike tilfeller få din utpumpede melk, dersom det er mulig, morsmelkerstatning eller fast føde dersom barnet er over fire måneder.

Det kan være vondt og vanskelig å være borte fra barnet når det skjer uplanlagt. Sykdom eller andre akutte situasjoner kan medføre stress og smerter. Dette kan påvirke utdrivningsrefleksen negativt. Det kan hjelpe å se på bilder eller film av barnet og gjøre pusteøvelser eller andre aktiviteter som du vet får deg til å slappe mer av.

Hvis du er i stand til det er det viktig at du pumper for å unngå melkespreng og tette melkeganger, og for å kunne opprettholde melkeproduksjonen til du kommer hjem igjen. Avhengig av om barnet kan få melken på grunn av medisiner, så kan du spare på melken og gi den til barnet underveis eller etterpå.

Du kan enten oppbevare melken i fryser eller kjøleskap. Vær nøye med merking av dato på beholderne og sørg for så stabil temperatur som mulig. Her finner du mer informasjon om oppbevaring av morsmelk. 

Dersom helsetilstanden din tilsier at du kan pumpe ut melk eller håndmelke, er det gode muligheter for å gjenoppta ammingen senere. Dette finner du mer informasjon om i artikkelen vår om å starte på nytt.

Hvor lenge du greier å fortsette med pumpingen kommer an på flere ting, for eksempel barnets alder og hvor lang tid dere skal være fra hverandre.

Det er ikke sikkert du vet hvor lenge det er snakk om på forhånd. Ta i så fall en dag av gangen. Blir atskillelsen langvarig og du føler deg helt utslitt, kan du bli nødt til å trappe ned på pumpingen. Vær fornøyd med din egen innsats, og husk at litt morsmelk er bedre enn ingenting. Delamming er et supert alternativ til fullamming.

Dersom sykdom eller andre årsaker gjør det umulig for deg å pumpe, og det ikke er aktuelt å fortsette ammingen, kan du få medikamenter som stopper melkeproduksjonen. Snakk med lege om dette.

Tema

Ammeutfordringer

Hva skal jeg gjøre hvis babyen biter?

Det er vanlig at barn i perioder biter under amming. Det er vondt å bli bitt, men bitingen går over - og det finnes noen triks du kan prøve.

Hvorfor biter babyen?

De fleste barn biter i puppen på et eller annet tidspunkt.

Veldig ofte skjer det når babyen er i ferd med å få tenner.

Hun kan også bite hvis melka kommer for sakte, eller hvis hun begynner å kjede seg.

Uansett årsak er biting noe som ofte går fort over. Enkelte barn prøver seg bare én gang, mens noen mødre får smake de skarpe, små hai-tennene flere ganger.

Hva kan jeg gjøre?

Når barnet er i en biteperiode er det lurt å legge vekk telefonen og andre ting som forstyrrer oppmerksomheten din når du ammer.

Potensielt bitende barn krever full konsentrasjon og årvåkenhet.

Det er ikke er mulig å bite og die samtidig. Når barnet dier, har det tungen over tennene i underkjeven.

Det er fort gjort å rope ut når du blir bitt, både fordi det er vondt og fordi du blir så overrasket. Likevel er det lurt å prøve å la være, både fordi det kan skremme barnet, og fordi barnet kan syns det var en morsom eller spennende reaksjon som han vil prøve å få fram flere ganger.

Finn en reaksjonsmetode som fungerer for deg og barnet ditt. Opptre bestemt, men rolig, når barnet biter. (det er enklere sagt enn gjort, vi vet det 😬)

Biting i begynnelsen av ammestunden

Hvis barnet ditt biter i begynnelsen av ammestunden, så sørg for at barnet gaper godt når du legger det til.

Husk å gi ros når hun gaper over brystet og dier uten å bite. Hvis hun fortsetter å bite, så er hun kanskje ikke sulten?

Prøv noe annet en stund før du tilbyr brystet på nytt.

Biting i slutten av ammestunden

Noen barn biter mot slutten av ammestunden når melkestrømmen dabber av, og de begynner å kjede seg litt. Prøv i så fall å lese barnets signaler, og gi barnet oppmerksomhet under hele ammestunden.

Du kan evt prøve å klemme sammen brystet for å øke melkestrømmen. Dette kalles melkekompresjoner.

Avslutt ammestunden hvis barnet biter uansett hvilke tiltak du prøver.

Hva hvis barnet ikke slipper taket?

Dersom barnet ikke slipper taket kan du prøve å få fingeren inn i munnviken og mellom gommene.

Du kan også trekke henne nærmere brystet ditt en kort stund, slik at det blir vanskeligere for henne å puste. Da vil hun slippe taket for å trekke pusten.

Hva hvis barnet har bitt, og det har blitt et sår?

Noen ganger kan barnet bite hull på huden. Dette gror som regel relativt raskt.

Større sår bør renses med saltvann, eventuelt smøres eventuelt med antiseptisk salve for å unngå infeksjon. Det er viktig å bare ta på såret med helt rene fingre, og bruke bomull eller kompress til å rense såret og smøre på salve.

Du kan også prøve råd som hjelper generelt mot såre brystknopper, som å avlaste ved håndmelking eller pumping. Her kan du lese mer.

Kontakt lege hvis du får tegn på infeksjon som hevelser i bittstedet, verking, smerter, feber og sykdomsfølelse.

Tema

Ammeutfordringer

Amming som prevensjon?

Fullamming er ingen sikker prevensjon fordi det alltid er usikkerhet knyttet til når eggløsningen starter opp igjen. Det er likevel generelt liten risiko for å bli gravid de første seks månedene etter fødsel hvis du fullammer og ikke har fått tilbake menstruasjonen.

Kan jeg bruke amming som prevensjon?

Kvinner som nettopp har fått barn er i ulike livssituasjoner og har ulike ønsker for tiden fremover. Noen kan for eksempel tenke seg å bli gravide igjen relativt raskt, mens dette er helt uaktuelt for andre.

Før du velger prevensjon bør du derfor stille deg selv noen spørsmål:

• Hvor sikker ønsker du at prevensjonsmetoden skal være?
• Hvor enkel skal den være å bruke?
• Hvor lenge trenger du prevensjon?
• Bør metoden beskytte mot seksuelt overførbare sykdommer
• Har du sykdommer eller tilstander som gjør at noen metoder ikke kan brukes?
  (Norsk Gynekologisk Forening)

Du bør alltid diskutere valg av prevensjonsmetode med fastlege, helsesykepleier eller jordmor.

​Helsenorge: Sex etter fødsel?

Hva er LAM?

LAM er en forkortelse for laktasjons-amenorémetoden – altså amming som prevensjon.

Fullamming gjør at menstruasjonen kommer senere tilbake, og dette beskytter i mange tilfeller mot ny graviditet. Det er generelt liten risiko for å bli gravid de første seks månedene etter fødsel, men fullamming er ingen sikker prevensjon (Helsedirektoratet, 2016; Van der Wijden & Manion, 2015).

LAM har vært lansert som en prevensjonsmetode for kvinner med barn inntil seks måneder, der visse kriterier må være oppfylt.

Nyere studier viser at det kan se ut til at mange synes det er vanskelig å sikre seg at alle kriteriene er oppfylt. Det knytter seg særlig noe usikkerhet til når menstruasjonen kommer tilbake. Det trengs flere kontrollerte studier for å få mer kunnskap om hvor godt LAM fungerer som prevensjon (Van der Wijden & Manion, 2015).

LAM er basert på at amming undertrykker eggløsning. Det er en forutsetning at amming skjer hele døgnet, og at barnet fullammes, det vil si ikke får morsmelkerstatning eller fast føde.

LAM har tradisjonelt vært fremhevet som sentral i lavinntektsland, der tilgangen til andre prevensjonsmidler ikke er like god. Informert bruk av LAM har vært aktualisert fordi den kan begrense barneflokken dersom mor ammer lenge (Van der Wijden & Manion, 2015).

Hva er kriteriene for at LAM skal fungere som prevensjon?

• At barnet er under seks måneder gammelt.
• At barnet fullammes.
• At du ikke har fått igjen menstruasjonen. Dette innebærer at du ikke må ha hatt blødninger etter åtte uker etter fødsel, eller ny blødning senere enn to uker etter at renselsen tilsynelatende er over.
  (Norsk Gynekologisk Forening, 2015;WHO, 1999)

Hvor sikker er LAM?

Da LAM ble introdusert som metode ble det hevdet at metoden hadde en sikkerhet på omtrent 98 prosent, det vil si at kun to av 100 kvinner som benyttet metoden, ble gravide i løpet av de seks første månedene etter fødsel.

Dette tallet var imidlertid ikke basert på noen systematisk gjennomgang av studier. En sammenfatning av studier som ser på antallet som blir gravide ved bruk av LAM, viser variasjoner fra 0 – 7,5 prosent, men de fleste studiene gir graviditetsrater på 0,5-2,5 prosent.

Feilbruk av metoden er imidlertid hyppig. Ved nøyere kontroll av om kriteriene var oppfylt, viser det seg at svært mange ikke oppfyller alle tre kriterier for LAM (Van der Wijden & Manion, 2015).  

I praktisk bruk hevder derfor noen at LAM er en mindre sikker og effektiv prevensjonsmetode enn moderne prevensjonsmetoder (Hassoun, 2018).

Hvor mye og ofte må jeg amme hvis jeg skal bruke LAM?

I studier av LAM brukes litt ulike definisjoner på hvor ofte man må amme. De ulike definisjonene har imidlertid til felles at det ikke bør gå for mange timer uten amming.

Nattamming er derfor nødvendig. Noen definerer dette som maksimalt seks timer mellom amming på natt, mens andre bare sier nattamming.

Jevnlig amming gjennom døgnet henger sammen med at barnets stimulering av brystet undertrykker eggløsning og utsetter menstruasjon (Van der Wijden & Manion, 2015).

Det er også et kriterium at barnet fullammes, og altså ikke får morsmelkerstatning eller fast føde (Van der Wijden & Manion, 2015).

Dette betyr at barnet enten må få alle måltider fra brystet, eller at du må pumpe like ofte som barnet ville ha spist. For eksempel: Hvis noen andre skal avlaste deg med å mate barnet, så bør du pumpe på det tidspunktet barnet ville spist. Det er fordi undertrykkingen av eggløsningen er ikke like sterk dersom du går mange timer uten å tømme brystet.

Det er imidlertid også sådd noe tvil om hvor stor betydning hyppigheten av amming har for utsettelse av menstruasjonen (Van der Wijden & Manion, 2015; WHO, 1999).

Van der Wijden and Manion (2015) fant liten forskjell i antallet som blir gravide mellom de som fullammet uten å ha fått mens tilbake, og de som fulgte alle kriteriene i LAM. Det er derfor verdt å merke seg at også andre faktorer enn amming spiller inn på når menstruasjonen kommer tilbake (WHO, 1999).

Når kommer menstruasjonen tilbake?

LAM baserer seg i stor grad på at ammingen undertrykker eggløsning og utsetter menstruasjon. Det er imidlertid ikke bare fullamming som har betydning for når menstruasjonen kommer tilbake.

Bare ett lengre opphold mellom ammingene i løpet av et døgn ser ut til å kunne ha betydning. Det er også en sammenheng mellom samlet dietid i løpet av døgnet og utsettelse av menstruasjon. Supplering med morsmelkerstatning eller fast føde er vist å ha klar sammenheng med at mens kommer tidligere tilbake (WHO, 1999).

I tillegg tyder forskning på at noen andre faktorer spiller inn. Lav BMI ser ut til å gi senere menstruasjon, mens høy BMI ser ut til å gi tidligere menstruasjon tilbake.

Det ser også ut til at ernæringsstatus og diett har betydning, men det er knyttet noe usikkerhet til dette. Kvinner som har født barn fra tidligere, ser ut til å få en lengre periode før mens kommer tilbake med de neste barna. Det antas også at det kan være en sammenheng mellom tiden det tar fra fødsel til barnet dier for første gang (WHO, 1999).

Studiene som er foretatt viser en del variasjoner mellom ulike steder. Dette tyder på at noe av variasjonene knyttet både til når menstruasjon kommer tilbake og til hyppighet av graviditet de første seks månedene, nok også kan tilskrives lokale og kulturelle forskjeller både når det gjelder ammemønster og seksuell aktivitet (Van der Wijden & Manion, 2015; WHO, 1999).

Menstruasjonen etter fødsel er svært ofte uregelmessig. Det er imidlertid heller ikke uvanlig at det kommer en blødning en tid etter renselsen uten at kvinnen har hatt eggløsning. For mange kan det være uklart om det er mens som er kommet tilbake eller om blødningen er en del av renselsen.

Tidligere ble blødninger innen åtte uker etter fødsel regnet som en del av renselsen, og det ble ansett som trygt å fortsette å bruke LAM. For noen er imidlertid blødning også før åtte uker etter fødsel den første menstruasjonen.

Det ser derfor ut til å være en sikrere metode innenfor de første åtte ukene å regne blødning som oppstår senere enn 14 dager etter renselsen er over, som første menstruasjon (WHO, 1999).

🩸 Mer om amming og menstruasjon

Tema

Ammeutfordringer

Sjeldne årsaker til lav melkeproduksjon

Det finnes noen sjeldne, fysiologiske årsaker til at noen mødre ikke kan produsere nok melk, eller at melkeproduksjonen kommer sent i gang.

Er jeg én av dem som ikke kan produsere nok melk?

For sjelden stimulering av brystene og et dårlig sugetak hos barnet er dee vanligste årsakene til for lite melk. Men det finnes noen sjeldne, fysiologiske årsaker til at noen mødre ikke kan produsere nok melk, eller at melkeproduksjonen kommer sent i gang.

1. Endret brystene seg i løpet av puberteten?
2. Endret brystene seg i løpet av graviditeten?
3. Endret brystene seg etter fødselen (brystspreng)?

Svarte du nei på minst ett av disse spørsmålene? Eller var svaret at brystene har endret seg i veldig liten grad?

Da er det mulig at det er en hormonell årsak til at du har lav melkeproduksjon, at du har for lite kjertelvev (tubebryst), eller at det er en kombinasjon av begge.

Hos noen kommer ikke melkeproduksjonen i gang i det hele tatt, og hos noen kommer den seint i gang. Noen får aldri får nok melk til å fullamme.

Mange legger inn en enorm innsats. Det er lett å kjenne på en følelse av nederlag når du ikke får nok melk uansett hva du gjør. Da kan være en befrielse å vite hvorfor det er sånn.

Hva er sjeldne årsaker til at noen ikke kan produsere nok melk?

Hormonelle årsaker

Stoffskiftesykdommer og cyster på eggstokkene kan gi lavere melkeproduksjon.

Kvinner som har hatt problemer med å bli gravide av hormonelle grunner kan også få problemer med melkeproduksjonen. Én årsak til ufrivillig barnløshet er polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Syndromet er sammensatt av mange sykdommer og problemer.

PCOS trenger ikke gi lav melkeproduksjon. Dersom produksjonen blir påvirket, er det stor variasjon i hvilken grad den eventuelt påvirkes. PCOS under puberteten kan gi for lite kjertelvev.

Svært alvorlig anoreksi i puberteten kan også påvirke brystenes utvikling på grunn av manglende hormonstimulering.

Rester av morkaken i livmoren

Morkakerester i livmoren etter fødsel påvirker også produksjonen av hormoner. Det er fraværet av morkaken som er selve startskuddet for hormonforandringen i kvinnens kropp etter fødsel, og som får melkeproduksjonen til å starte.

Morkakerester hemmer derfor hormonproduksjonen, noe som kan gi forsinket melkeproduksjon. Hvis restene fjernes får hormonene fritt spillerom, og melkeproduksjonen kan starte. 

Medisiner og p-piller

Noen medikamenter kan gi for lite melk. Det vanligste er p-piller. Ammende bør derfor få minipiller i stedet. Dette er p-piller med en sammensetning av hormoner som påvirker melkeproduksjon minst mulig.

Andre medikamenter som kan påvirke melkeproduksjonen er noen allergimedisiner, vanndrivende medisiner, medisiner mot høyt blodtrykk, slankepiller og L-dopa.

Hvis du opplever at et medikament har påvirket melkeproduksjonen, bør virkningen av medikamentet undersøkes og erstattes med et som er mer passende under ammeperioden.

RELIS gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell. Foreldre kan bruke tryggmammamedisin.

Stor blødning

Stor blødning etter fødselen, over én liter, kan påvirke hypofysen. Dette kan forstyrre de melkeproduserende hormonene. Lav blodprosent (anemi) kan noen ganger gi nedsatt melkemengde.

Sykdommer

Andre sykdommer, som ikke er direkte hormonelle, kan også påvirke melkeproduksjonen negativt. Dette er for eksempel insulinbehandlet diabetes og høyt blodtrykk.

Alvorlig sykdom, som for eksempel alvorlige infeksjoner og mage/tarm-sykdommer, kan også gjøre at melkeproduksjonen går på sparebluss.

For lite brystkjertelvev og tubebryster

Brystreduksjon er den vanligste grunnen til for lite kjertelvev. Hvis mye av brystvevet ble fjernet vil det nødvendigvis følge med kjertelvev i tillegg til fettvev.

En sjelden grunn til lav melkeproduksjon er lite melkekjertler i brystene. Noen av disse kvinnene får bryst med en spesiell «tubeform», også kalt tubebryst, tuberøse bryst eller tubulære bryst.

Amming med tuberøse bryster og lite brystkjertelvev.

Kan jeg gjøre noe for å øke melkemengden?

Det kan gjøres tiltak for å øke stimuleringen av melkeproduksjonen, eller beholde den melkeproduksjonen du har, hvis du ønsker å amme. Hvor godt de hjelper er avhengig av årsaken til at du opplever å ha for lite melk.

• Les artikkelen vår om lite melk.

• Få hjelp av helsepersonell til å behandle årsaken, hvis det er mulig. Du må bli utredet for å finne ut om det er hormonelle grunner for forstyrrelser i melkeproduksjonen og eventuelt få behandling.

• Sørg for optimalt sugetak og hyppig, effektiv amming.

• Mye hud-mot-hud-kontakt med barnet

• Bruk melkekompresjoner: Klem brystet sammen når du merker at barnet suger og svelger saktere.

• Prøv vindusviskeramming.

• Pumping og håndmelking kan bidra med verdifull ekstra stimuli

• Hjelpebryst kan være et veldig godt hjelpemiddel, hvor du både får stimulert melkeproduksjonen og gitt barnet mat samtidig.

• Ta kontakt med ammekyndig helsepersonell eller Ammehjelpen for veiledning.

• Delamming er et godt alternativ når fullamming ikke er mulig eller ønskelig. Amming kan kombineres med tillegg ved hjelp av hjelpebryst, flaske eller en kombinasjon.

• Det kan være nødvendig med bruk av morsmelkerstatning rett etter fødsel hvis melkeproduksjonen kommer i gang sent og er utilstrekkelig. På den måten unngår du at barnet blir slapt, uinteressert i å die og går unødvendig mye ned i vekt.

• Det finnes medisiner som stimulerer melkeproduksjonen. Ta kontakt med helsestasjon, lege eller en ammepoliklinikk hvis du tenker at dette kan være aktuelt for deg.

Hva gjør jeg hvis det blir for vanskelig?

Det er lett å havne i et hamsterhjul hvor døgnet bare består av babystell, amming, pumping – og eventuelt flaskemating i tillegg.

Gjør hverdagen din så overkommelig som mulig: Finn ut hva andre kan gjøre når det gjelder babystell og nødvendige praktiske gjøremål, få nok hvile og nok mat og drikke.

Hvis du pumper deg lei, se om det hjelper å ta en pause på antall pumpinger per døgn. Du kan også ta deg en pumpepause på en dag eller to før du hiver pumpa ut av vinduet.

Et annet tips er at du setter deg et tidsbegrenset mål for ekstrainnsatsen, for eksempel svært hyppig stimulering i en uke, og så evaluere effekten.

Har melkemengden økt? Er det verdt å fortsette i en uke til på samme måte? Hva kan gjøres annerledes? Orker jeg dette her?

Gjør gjerne en evaluering i samråd med helsestasjon, ammepoliklinikk eller en ammehjelper. 

Kan dere finne en måte å få delamming til å fungere på? Eller er også det for krevende?

Noen ganger er det riktig å slutte å amme. Dette er en avgjørelse som bare du kan ta. Mange mødre kjenner på nederlag dersom de slutter å amme etter å ha lagt inn en god dose blod, svette og tårer. Du kan kjenne på en sorg over at det ikke ble slik du hadde håpet. Du kan også kjenne på lettelse.

Det er uansett viktig at du vet at du har gjort en fantastisk innsats som ikke har vært forgjeves – og at det går bra uansett, selv om det ikke ble slik du hadde sett for deg ❤️

Hva er ammesorg – og hva kan man gjøre?

Tema

Ammeutfordringer

Amming av tvillinger

Det er viktig med god støtte og hjelp når du skal amme tvillinger. Det finnes ulike praktiske løsninger for ulike situasjoner, for eksempel hvis barna er premature, slappe eller sugesvake - eller hvis de er fullbårne og sugevillige. 

Få hjelp av partner med å legge barna til brystet

Mange tvillingmødre nevner dette som det første tipset de kan gi til andre tvillingmødre: To hender er rett og slett for lite i begynnelsen. Lær partner å hjelpe deg med å legge barna til.

Forsøk å lære dere å gjøre dette mest mulig på egen hånd allerede på sykehuset. Det kommer godt med når dere kommer hjem.

Melkeproduksjon og ammestart

Hyppig amming/pumping er viktig for å etablere en god melkeproduksjon, uansett om man ammer ett eller flere barn. Legg barna til når de signaliserer sult. Friske og sugevillige barn kan ammes så ofte de ønsker.

De første døgnene kan det ofte være at de vil die mer enn de sover. Er barna derimot søvnige og ikke så villige til å suge bør du sørge for å amme/håndmelke/pumpe minst hver 3. time, det vil si minimum 8-10 ganger i døgnet. Det er fint for melkeproduksjonen at du ammer om natten. Finn ut om dobbeltamming er noe for deg, eller legg dem til én og én.

Dobbeltamming, eller amme hver for seg?

Klarer du å legge til/få hjelp til å legge til begge på en gang, kan du spare mye tid (og få mer nattesøvn).

Men får du det ikke til, er du ikke alene om det. Noen tvillingmødre gjør også litt av begge deler. Enkelte synes det er fint å ha ammestunden alene med ett av barna om gangen, og gjør dette av og til. 

Syns du det vanskelig å få til dobbeltamming, så øv deg først med én og én. Når det fungerer kan du etter hvert prøve med begge to.

Om natten er det kanskje litt mer plundring for å få det til. Partner kan hjelpe dere, slik at du klarer å amme begge samtidig. Det vil kanskje gi deg litt mer søvn.

Etter hvert som barna vokser og blir større kan det bli litt trangt om plassen, og kanskje du da velger å gå over til å amme dem hver for seg. Dette blir enklere når de er blitt så store at de har begynt med fast føde, ikke krever mat så ofte eller med en gang. Da kan man ofte «forhandle litt» slik at du kan amme en og en.

Delamming?

Kanskje du ikke ønsker eller klarer å fullamme? Da er delamming et godt alternativ.

Alternative matingsmåter

Er barna premature, sugesvake eller syke, kan du være du må pumpe deg en stund og gi barna melken på annen måte enn ved amming. På sykehuset bruker de muligens sonde den første tiden inntil barna kan ta brystet selv. Dette krever trening og det kan ta lang tid. Vær tålmodig.

Om du må pumpe deg, kan det være greit å ha en dobbeltpumpe, du sparer tid og produksjonen stimuleres bedre. Her kan du lese mer om hvordan du øker/opprettholder melkeproduksjonen ved pumping.

Det finnes også flere måte å mate barna på enn sonde, som kanskje kan være aktuelt for de mindre premature/syke barna. Hjelpebryst kan være et alternativ.

Koppmating kan være aktuelt i en overgangsfase.

Praktiske råd til deg som ammer tvillinger

• God ammestilling. Det er veldig viktig at du finner gode ammestillinger som du føler at du mestrer, kanskje spesielt når du dobbeltammer. Tilbakelent amming kan fungere godt, med mindre du har hatt keisersnitt og barna på denne måten sparker borti såret. Mange bruker også tvillingstillingen.

• En god ammepute kan gjøre det enklere å finne en god sittende ammestilling. På denne måten kan du også få hendene fri mens du ammer. Du kan selvfølgelig også bygge oppunder barna med andre puter.

• Sugesvakt barn? Dersom det ene barnet er sugesvakt, er det viktig at du bytter fra side til side slik at melkeproduksjonen opprettholdes i begge brystene. Tar et barn bedre tak enn det andre, kan det være en fordel å først legge til barnet som suger best. Deretter tar du det barnet som du må hjelpe litt mer.

• Søvn. Det er viktig at du gir seg selv muligheten til å ta igjen den tapte nattesøvnen på dagtid. Kanskje kjenner du noen som kan ta en trilletur med barna hvis partner ikke er tilgjengelig?

• Nattamming. Det gir en mindre oppstykket natt om barna dier samtidig om nettene. Få hjelp av partner dersom du syns det er vanskelig.

• Favorittbryst. Noen tvillingbarn velger seg et favorittbryst. Fordelen med dette er at melkeproduksjonen tilpasser seg hvert sitt barns behov. Skulle det ene barnet være mindre villig til å suge enn det andre, kan det være best for melkeproduksjonen at du lar dem bytte mellom brystene.

• Mat og drikke. Når du ammer to har du behov for et større energiinntak enn mødre som ammer ett barn. Her kan du lese mer om hva du trenger av kalorier og næringsstoffer.

• Legg lista på et levelig nivå dersom ammingen føles uoverkommelig. Sett deg kortsiktige mål, for eksempel at noen uker eller en måned. Ikke tenk seks måneder frem i tid med én gang. Det er ikke et nederlag å delamme.

• Snakk med andre tvillingmødre, og lytt til deres erfaringer – før du tar dine egne valg. Husk at ingen har samme utgangspunkt. 

• Heia deg 💛

Tema

Ammeutfordringer

Snus, røyk og amming

Det aller beste for deg og barnet ditt er at du ikke røyker eller snuser. Hvis du ikke klarer å slutte helt, så er det best om du ammer FØR du tar en snus eller røyk, evt lar det går lengst mulig tid mellom inntak av nikotin og amming.

Bør jeg slutte å amme hvis jeg ikke klarer å slutte å røyke eller snuse?

Det er bedre at du fortsetter å amme fremfor å gå over til morsmelkerstatning, selv om du røyker eller snuser. (kilde: Helsenorge)

Dette er fordi morsmelk og amming har viktige helseeffekter, både for barnet og for deg.

Les mer:

• Forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.
• Morsmelkens innhold og helseeffekter.
• Helseeffekter av amming for deg som ammer.

Hvor lenge er nikotin i melken?

Nikotin går over i morsmelk. Mengden oppkonsentreres og blir faktisk høyere enn i morens blod.

Av alle de rundt 4000 stoffene som finnes i tobakk, blant annet tjære, kullos, blåsyre og nikotin, er nikotin det som det er mest forsket på og som vi vet mest om virkningene av. 

Nikotininnholdet i melken har en halveringstid på ca 90-100 minutter. Halveringstiden skal ganges med 5 for å finne ut når et stoff er brutt ned.

Det betyr at det tar ca 450-500 minutter (7,5-8,5 time) før all nikotin er ute av melken i brystet ditt etter ca én sigarett. Dette er ikke et nøyaktig tall. Det varierer fra person til person hvor lang tid kroppene våre bruker på å bryte ned et stoff. Det vil altså i realiteten kunne ta både kortere og lengre tid.

Nb. Dette gjelder ikke for utpumpet melk. Melk som pumpes ut i denne perioden vil inneholde nikotin uansett hvor lenge den lagres utenfor kroppen.

Les mer om nikotin i morsmelk: Nicotine in Breast Milk / Breastfeeding Support

Hva er viktig å tenke på hvis jeg ikke klarer å slutte?

Den viktigste regelen for deg som røyker/snuser og ammer er at du først ammer, og deretter røyker/snuser.

La det gå lengst mulig tid mellom røyk/snus og amming.

Dette vil gi mindre nikotin i melka enn om du røyker/snuser rett før.

Hvor mye nikotin morsmelken inneholder er også avhengig av hvor mye du snuser eller røyker.

Hvis du røyker, prøv å bare røyke 1/2 eller 1/3 av sigaretten.

Hvis du snuser, begrens tiden du har snusen i munnen.

Hvordan påvirker det barnet hvis jeg snuser?

Sammenlignet med sigarettrøyk utsettes barnet for mer nikotin når moren snuser. (Kilde: Helsenorge)

Nikotin fra snus går over i morens blod og deretter i melken. Barnet slipper imidlertid unna en del av de andre giftstoffene som følger med røyking.

Snus og andre nikotinprodukter, som nikotinplaster, blir ofte oppfattet som mindre skadelig enn røyk. Men nikotin kan forstyrre barnets hjerte- og pustekontroll og spesielt svekke mekanismene som gjør at barnet automatisk våkner og gisper etter pusten hvis det får for lite luft.

Snusbruk kan øke risikoen for pustestopp hos nyfødte. Nikotin øker også barnets sårbarhet for overoppheting, en annen kjent risikofaktor for krybbedød.

Hvis du ikke klarer å slutte å snuse, er det viktig å redusere hvor ofte og hvor lenge du har snus i munnen.

La det gå lengst mulig tid fra snusbruk til amming hvis du ikke klarer å slutte.

Informasjonen i dette avsnittet er hentet fra en artikkel om snus, røyk og nikotin skrevet av Landsforeningen uventet barnedød(LUB).

Hvordan påvirker det barnet hvis jeg røyker?

Barn av røykende mødre har større sjanse for å gråte unormalt mye («kolikk«), astma, lungebetennelse, bronkitt og øreverk. På sikt viser det seg at barn av røykere er mer syke og borte fra skole og barnehage.

Barn av mødre som røyker blir ikke bare utsatt for en rekke helseskadelige stoffer gjennom melken, men også ved passiv røyking hvis du eller andre røyker.

Ikke røyk inne i huset, i bilen eller rett i nærheten av barnet.

Barn av røykende mødre har også større risiko for plutselig spedbarnsdød/ SIDS (krybbedød).

Ved høyt og hyppig inntak av nikotin nært opp til amming, kan barnet få symptomer på nikotinforgiftning: Oppkast etter at det har spist, løs avføring, grålig hudfarge, økt puls og rastløshet.

Ta kontakt med lege hvis du har spørsmål omkring dette.

Les mer om amming og røyking: Smoking While Breastfeeding / Breastfeeding Support

Hvordan påvirker røykingen ammingen?

Når du røyker utskiller du mindre av det melkeproduserende hormonet prolaktin, som kan gi lavere melkeproduksjon. Røyking kan også gi svakere utdrivningsrefleks. Røyking kan også sette smak på morsmelken, og noen barn reagerer på dette.

Samsoving anbefales ikke hvis du røyker eller snuser

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) fraråder samsoving med en forelder som røyker eller snuser.

Dette betyr i praksis at barnet ikke bør sove rett ved siden av en forelder som snuser eller røyker.

Forskning viser at det er forbundet med økt risiko for krybbedød å samsove med en forelder som røyker.

Det finnes ikke forskning på snusbruk og krybbedød. Dette er fordi det er lave krybbedødstall og for få land der det snuses.

LUB jobber for å forebygge plutselig spedbarnsdød / krybbedød, og de har derfor en føre-var-holdning.

Basert på kunnskapen de har om nikotin og krybbedød, og at nikotinmengden man får i seg er større ved pr porsjon snus enn pr røyk, så oppfordrer de til å unngå samsoving ved snusbruk.

Nikotinbruk kan gi redusert evne til oppmerksomhet overfor barnet og derfor bidra til utrygg samsoving. Jo mer nikotin man får i seg, jo høyere er den avslappende virkningen.

En annen mulig uheldig sammenheng er at avfallsstoffer fra nikotin kan utsondres gjennom huden til den som røyker/snuser og overføres til spedbarnet. Spedbarns hud er tynnere enn huden til eldre barn og voksne, og dette gjør dem mer sårbare.

Informasjonen i dette avsnittet er hentet fra en artikkel om snus, røyk og nikotin skrevet av Landsforeningen uventet barnedød(LUB).

Ammingen kan hjelpe deg til å slutte

Forskning viser at tiden mens du ammer er et gunstig tidspunkt å slutte med røyking på. Det er fordi utskillelsen av prolaktin og endorfiner som skjer mens du ammer demper abstinenssymptomer.

Få hjelp til å slutte å røyke og snuse med Slutta-appen (Helsenorge.no)

Tema

Ammeutfordringer