Månedens laktosaur: Elisabet Helsing (1940 – 2019)

Her forteller Elisabet Helsing om hvordan hun startet «Diegivende mødres hjelpeforening» - som etterhvert ble til Ammehjelpen. Det er en historie om litt flaks, enormt med pågangsmot - og et stort kvinnefellesskap.

Foto: Ammehjelpens grunnlegger Elisabet Helsing. Fotografert av Kristine Teresa Grav Hardeberg (2007).

Om prosjektet «Månedens laktosaur».

Ammebrosjyren

Da jeg i 1965 ammet mitt første barn, var det bare 28 % av mine med-mødre som «var så heldige å ha nok melk til sine barn i mer enn tre måneder».

Heldigvis hadde ikke jeg lest denne setningen som sto i brosjyren til den ellers så utmerkede og snille barnelegen Dr. Riis, så jeg mistet ikke motet, men ammet Ingerid uten særlige vanskeligheter i de foreskrevne ni måneder.

Jeg møtte imidlertid mange av de «uheldige» andre to tredjedelene med-mødre, men så en dag støtte jeg på en venninne som fortalte meg at hun også hadde mistet melken, men hadde nektet å innrømme det.

Hun hadde lagt ungen til det tomme brystet ustanselig og – under over alle undere – melken kom tilbake, denne historien gjorde meg nysgjerrig!

Ett år senere fikk jeg tilfeldigvis La Leche League sin håndbok «The Womanly Art of Breastfeeding» forært. Jeg kom til å nevne dette for Eli Heiberg Endresen (min svangerskaps-guru som jeg tilfeldigvis møtte på Karl Johan).

Vi ble enige om at noe burde gjøres, det var åpenbart at det var endel feiltakelser ute og gikk med hensyn til ammerådgivningen i Norge.

For å gjøre en temmelig lang historie kort: vi skrev i løpet av 1967 en brosjyre sammen, inspirert av La Leche League, men totalt omarbeidet for norske forhold, dro ned til Helsedirektoratet og foreslo at man derfra burde se til å spre dette verk over hele kongeriket.

Og igjen skjedde et under: konsulenten vi ble henvist til, en Dr. Gro Harlem Brundtland, var gravid med sitt fjerde barn og syntes ideen var god. Brosjyren ble – etter mye konsultasjons- og revisjonsarbeid – trykt og spredd i løpet av 1968.

Det var mitt første og eneste møte med vår statsminister, og ingen dårlig begynnelse på sagaen om hvordan norske mødre gjenerobret ammingen.

Boken om amming

En journalist i «Alle Kvinner» – et ærverdig dameblad som nå er gått inn, men som den gang hadde utrolig mange lesere, syntes denne ammebrosjyren var en morsom ide, og ba om et intervju.

Jeg fortalte henne blant annet om den amerikanske ammehjelpgruppen, La Leche League International, og for å få kontakt med andre som skulle være interessert i å starte noe liknende i Norge, satte vi adressen min i bladet.

Det resulterte i en flom av post – ikke først og fremst fra organisasjons-interesserte, men fra fortvilte mødre som endelig i meg så muligheten for å få hjelp med sine ammeproblemer.

Jeg svarte så blekket sprutet, men det slo meg etterhvert at det var de samme problemene som gikk igjen, og det ville kanskje være en bedre ide å få ut en bok som sammenfattet svarene under to permer, fremfor å skrive til hver enkelt av dem som hadde problemer.

Først forsøkte jeg å oversette «The Womanly Art of Breastfeeding», men selv om jeg hadde syntes den var fin å lese fant jeg den umulig å oversette, den var for amerikansk.

Det fantes imidlertid noen andre bøker, blant annet Karen Pryors «Nursing your Baby», og jeg begynte en runde hos forleggerne for å finne interessenter til en norsk utgave.

Interessen var lunken, man så ikke på amming som noe det kunne skrives bøker om. «Enten kan man amme, eller så kan man ikke, og det er det ikke noe å gjøre ved», var en vanlig holdning.

Første napp fikk jeg hos Gyldendal, men konsulenten Sigmund Hoftun var ikke mye for en oversettelse. «Hvorfor skriver du ikke en bok selv» foreslo han – og det gjorde jeg så.

Den kom ut i 1970, og Gyldendal fant til sin forbauselse at den ble en bestselger.

Ammehjelpen blir til

I brevhaugen som fulgte intervjuet i «Alle Kvinner», var det også et titalls svar fra mødre som gjerne ville hjelpe andre, og som var interessert i å starte en norsk versjon av La Leche League.

Den skulle imidlertid ble heilnorsk, og fikk det høytidelige navn «Diegivende mødres hjelpeforening». Det ble imidlertid snart til Ammehjelpen.

Vi var organisasjonsmessige amatører, men med meget pågangsmot. Budskapet om vår eksistens fikk vi gjennom avisene (Aftenpostens familiesider godtok en serie artikler om amming) og radioen («Husmorens fem minutter», redigert av Olga Meyer, hadde flere intervjuer som gikk over riksnettet klokka åtte om morgenen), og posthaugene vokste.

Vi prøvde også å få igang samarbeid med helsesystemet, i begynnelsen med vekslende hell.

Jeg bodde den gang i nærheten av en privat fødeklinikk (Vor Frues Hospital) i Oslo sentrum, og klarte faktisk å få lov til å gå runder der to ganger i uken, og snakke med mødrene om amming.

Det lærte vi mye av, og igjen var det slående hvordan det var de samme problemene som gikk igjen. Det var også slående hvor lite som skulle til for å hjelpe mødrene ut av uføret. Ofte hadde de selv forslag til hva de burde gjøre, men trengte oppmuntring og støtte til å følge sin sunne fornuft.

Vi fikk ofte erfare at det var langt igjen: rundene på vår lokale fødeavdeling tok en brå slutt da avdelingsgynekologens svigerdatter fikk barn, og ammeproblemer, og henvendte seg til Ammehjelpen for å få hjelp.

Vi rådet henne som best vi kunne, men dessverre sto våre råd i total motsetning til dem hun hadde fått fra svigerfar gynekologen.

Hun fulgte våre råd og lyktes i ammingen, men vi fikk høflig beskjed fra fødeavdelingen om at man ikke hadde bruk for våre tjenester mere.

De hadde åpenbart ikke hatt noen ide om hvilke revolusjonære ideer det var vi hadde gått rundt og spredd på avdelingen.

—

Teksten over er et lett omarbeidet utdrag fra «Norske mødre gjenerobrer ammingen – de første årene, 1967-1971, en personlig krønike av Elisabet Helsing».

Gjengitt med tillatelse fra Ingerid Helsing Almaas.

Siste del kan leses i Ammenytt nr. 3, 1993, årgang 24, som er å finne på Nasjonalbiblioteket.

Om Elisabet Helsing

Elisabet Helsing (1940-2019) grunnla Ammehjelpen i 1968 med en hensikt om å gi råd om amming. Det førte til at en økt andel kvinner begynte å amme fra 1970 og utover.

I 1969 begynte hun på ernæringsstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO) og arbeidet med ernæring i både nasjonal og internasjonal sektor i mange år. Hun jobbet blant annet for å synliggjøre morsmelkens verdi som matvare i det nasjonale matvareregnskap.

Senere arbeidet hun også som ernæringsekspert for Det internasjonale Røde Kors under sultkatastrofen i Niger. Hun bisto Verdens matvareprogram i Bangladesh ved å implementere et ernæringsprogram til over en halv million kvinner og barn.

Hun var fra 1981-1984 seniorkonsulent ved Helsedirektoratet, hvor hun blant annet arbeidet for etableringen av «Den internasjonale koden for markedsføring av morsmelkerstatninger» sammen med Verdens helseorganisasjon.

I 1984 ble hun den første regionale ernæringsrådgiver ved Verdens helseorganisasjon i København. Her jobbet hun bl.a. med å implementere ernæringspolitiske mål i Europa med norsk ernæringspolitikk som mal, opprettelser av WHO Collaborating Centres ved universiteter, samt etableringen av The Baby-Friendly Hospitals Initiative under WHO og UNICEF.

Hun tok doktorgrad ved Universitetet i Athen i 1989. I hennes avhandling sammenlignet hun norsk og gresk ernæringspolitikk.

I 1996 jobbet hun som seniorkonsulent ved Seksjon for internasjonale spørsmål og helse i Helsedirektoratet.

Hun underviste også i ernæringsfysiologi ved UiO, og skrev en rekke bøker og vitenskapelige artikler.

Elisabet Helsing fikk Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeid med ernæring, amming, morsmelk og ammehjelp.

Elisabet Helsing forteller (Kvinnehistorie)

Elisabet Helsing: I front for brystmelken (Vårt Land)

Mer om Elisabet Helsing (Wikipedia)

Om prosjektet «Månedens laktosaur».

Tema

Ammeinnlegget

Barselplan: Bør man lage en plan for tiden etter fødsel?

Er du gravid? Da kan det vært lurt å lage en plan for de første ukene etter at babyen er født. Her får du tips til hvordan du gjør det.

PS. Denne «oppskriften» på barselplan henger sammen med, og bør leses i tillegg til, følgende artikler på nettsiden vår:

❓Barseltiden: Hva er viktig å vite?

❓Hvordan få en god start på ammingen etter fødsel?

Hvorfor lage en barselplan?

Hvis du som leser dette er gravid, så har du sannsynligvis hørt om fødebrev. Enten så har du allerede skrevet et, eller så vurderer du å gjøre det?

Men visste du at kan være minst like viktig å lage en plan for barseltida?

Mange gravide forbereder seg til barseltid ved å bruke mye tid og penger på å gjøre huset klart til babyen kommer. Å researche utstyr og å kjøpe det man (tror man) trenger er en del av redebyggingen. Det kan være en del av forberedelsen til å bli mamma, noe som kan oppleves både meningsfylt og fint.

Her finner du Ammehjelpens utstyrsguide.

Men dette bør ikke være den eneste måten du forbereder seg til barseltiden på. Som fersk mamma trenger du mer enn riktig utstyr 💛

Det aller viktigste du trenger er oppdatert informasjon og kunnskap om det du skal gjennom – og hjelp, veiledning og støtte, både fra kretsen rundt deg og fra helsepersonell.

Dette kommer ikke alltid av seg selv.

Å ta vare på et spedbarn er en fulltidsjobb, spesielt de første dagene og ukene.

Svært mange blir overrasket over hvor mye tid de bruker på å dekke spedbarnets grunnleggende behov – og hvor vanskelig det kan være å få dekket sine egne grunnleggende behov. 

Du trenger derfor å vite hvordan du best kan ta vare på deg selv slik at du på best mulig måte kan ta vare på babyen din.

Ved å lage en barselplan må dere tenke gjennom ulike scenarier som kan oppstå etter fødsel. Det er kanskje ikke så lett å se for seg, men det kan være lurt å prøve.

Målet med en barselplan er å gjøre dere tryggere på det som venter dere, og sørge for at dere vet hvor dere kan oppsøke oppdatert og pålitelig informasjon, og få støtte og hjelp, i tilfelle dere trenger det.

Mens fødebrevet er et hjelpemiddel for helsepersonell som skal hjelpe deg under og rett etter fødsel, så er barselplanen et hjelpemiddel for dere i perioden etter hjemkomst fra barsel.

Innholdet i denne artikkelen er rettet mot førstegangsforeldre, men vi håper at det vi skriver også kan være nyttig for dere som allerede har opplevd fødsel og barseltid.

Men før vi fortsetter å skrive om barselplanen, så må vi først innom fødebrevet en tur:

Hva bør fødebrevet inneholde?

Et fødebrev er noe du skriver til helsepersonell som skal være tilstede når du skal føde. Det er et viktig dokument som kan bidra til at helsepersonell skal kunne hjelpe deg på best mulig måte når du skal føde.

Du kan lese mer om forberedelse til fødsel, og hvordan fødsel kan påvirke barseltiden, i Ammehjelpens guide til en god barseltid.

Ved alvorlig fødselsangst eller andre årsaker til at du trenger det, så kan du snakke med helsepersonell om å lage en «fødeplan», altså en spesifikk plan eller avtale for akkurat din fødsel.

Artikkelen du leser nå handler mest om hvordan du kan lage en barselplan – og vi er derfor bare kort innom fødebrev, bortsett fra to punkter omkring amming.

Et fødebrev kan for eksempel inneholde:

• tanker og forventninger omkring fødselen
• tidligere erfaringer som det er viktig at helsepersonell vet om
• info om hva du trenger for å kjenne deg trygg
• tanker om smertelindring
• tanker om undersøkelser, prosedyrer, informasjon og samtykke
• ønsker om fødestilling
• hvordan du og partner vil involveres
• tanker om keisersnitt og ønsker i forbindelse med dette
• ønsker for amming etter fødsel

Ikke alle har med noe om amming i fødebrevet sitt. Og hvis man skriver noe, så er det ofte det korteste punktet.

Hvis man ikke har født før, så kan det være vanskelig å se for seg hva som skjer de første timene og dagene etter at babyen er født, og hvor mye av dette som enten handler om amming eller andre måter å få i babyen melk på.

Melkeproduksjonen starter i svangerskapet, og for alvor når babyen og morkaken er ute av kroppen din. Fra det øyeblikket babyen er ute må du altså forholde deg til amming, melkeproduksjon og ulike måter å få melk i babyen på – også selv om du ikke skal amme.

Det kan være vanskelig å ta inn informasjon i denne fasen rett etter at du har født. Det lønner seg derfor å ha skrive noen punkter om amming i fødebrevet, og å ha lest en del på forhånd.

Vi har samlet det som er viktigst å vite noe om her: Hvordan få en best mulig start på ammingen?

NB! Det er vanligere at et fødebrev leses av personalet på fødeavdelingen enn på barselavdelingen/barselhotellet. Ved store sykehus er dette separate avdelinger med ulike folk og ulike rutiner. Ikke alle som jobber på barsel tenker på at det står noe som er relevant for dem i et fødebrev.

Derfor kan det være lurt å opplyse om at du har skrevet om amming i fødebrevet ditt når du kommer til barselavdlingen og spørre om de har lest det.

De neste to avsnittene inneholder informasjon og spørsmål omkring amming og morsmelk som kan være viktige å stille seg før fødsel, og som kan være viktige å ta med i fødebrevet.

Disse avsnittene er primært rettet mot deg som ønsker å amme. Du finner utfyllende bakgrunnsinformasjon i artikkelen vår som handler om en best mulig ammestart.

Hvordan vil du ha hjelp til amming?

Du har ikke ammet før, og babyen har aldri diet fra et bryst. Babyen har imidlertid sterke reflekser og instinkter som forteller at han skal krabbe mot og søke etter brystet rett etter fødsel.

Du og babyen trenger hjelp til å mestre ammingen selv. Den beste måten å få til dette på er at helsepersonell står med armene på ryggen og forklarer deg hva du bør gjøre. De kan også legge hendene sine utenpå dine hender og hjelpe deg til å styre baby og pupp hvis du ønsker dette.

Noen tilbyr å være tettere på, og hjelper babyen med å få tak på brystet.

Uansett hvordan du får hjelp av personalet, og uansett hvilken ammestilling de veileder deg i, så er det viktig å ikke tvinge babyen på brystet, men å vente til babyen er interessert, og søker og gaper aktivt.

🔹 Er det noe som er viktig å vite for helsepersonell som skal hjelpe deg med amming? (brystoperasjoner, traumer?)

🔹 Vil du at babyen i størst mulig grad skal få mulighet til å lete seg fram til brystet på egen hånd rett etter fødsel?

🔹 Ved keisersnitt: Ønsker du hudkontakt og ingen adskillelse så snart babyen er ute?

🔹 Hvilke ammestillinger ønsker du veiledning i?

🔹 Vil du få hjelp til å klare ammingen selv, og at helsepersonell veileder deg muntlig?

🔹 Vil du ha hands-on ammeveiledning og «hektehjelp», altså at de tar på brystene dine og/eller på babyen?

🔹 Vil du at de skal spørre før de evt. tar på brystene dine?

De fleste spør hva du ønsker, og om det er greit at de er hands-on, men i en hektisk hverdag kan det glippe. Hvis dette er et viktig punkt for deg, så er det viktig å være tydelig på hva du ønsker og ikke ønsker.

Vil du at babyen skal få din melk ved behov for tillegg?

Råmelken som kommer de første dagene er som regel nok for friske babyer de første dagene fram til produksjonen av den modne melka starter opp. Babyer er født med en «matpakke» som gjør at de ikke trenger store mengder melk.

Men noen babyer kan trenge mer melk enn du har, for eksempel hvis babyen er prematur, syk eller har lavt blodsukker.

Hvis du ønsker å sikre deg at babyen din får mest mulig at din melk hvis det blir behov for tillegg, så kan du vurdere å håndmelke råmelk fra uke 37 i svangerskapet.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår: Håndmelking før fødsel

🔹 Ønsker du å håndmelke før fødsel?

🔹 Hvis du har håndmelket i svangerskapet: Hvordan vil du at melken din gis til babyen? 

🔹 Hvis du ikke har håndmelket i svangerskapet: Ønsker du hjelp til å amme eller håndmelke som første tiltak ved behov for tillegg?

🔹 Vil du at personalet skal spørre deg før tillegg gis, og evt forklare årsaken til at tillegg er nødvendig?

🔹 Hva tenker du om bruk av morsmelkerstatning?

🔹 Ønsker du/partner å gi tillegget selv?

… og nå går vi videre til barselplanen, som skal hjelpe dere når dere skal hjem fra sykehuset:

Hvordan lage en barselplan?

Å lage en barselplan kan forebygge problemer og legge et grunnlag for en god barseltid – uansett om dere vil trenge alt i barselplanen eller ikke. Les mer om dette øverst i denne teksten.

Hvis du har en partner, så er det viktig at dere samarbeider om å lage planen. En barselplan er ikke en fasit, men et utgangspunkt. Gjør rom for at planen kan endres og oppdateres ved behov.

En barselplan er individuell. For å hjelpe dere på vei har vi laget forslag til spørsmål dere kan prøve å svare på, omkring temaer som er relevante for de aller fleste ferske foreldre.

Å prøve å svare på spørsmålene kan gjøre det enklere å lage en plan som passer for dere. Poenget med spørsmålene er å sette i gang tankeprosesser hos dere, ikke at dere får alt ned på papiret.

NB. Det kan virke overveldende hvis dere tenker at dere må ta stilling til alt det spørres om. Velg ut temaene som kjennes viktigst og mest relevante, og ta det derfra.

Hvordan vil dere håndtere besøk?

Hva du ønsker omkring besøk kan endre seg etter at babyen er født. Kanskje hadde du på forhånd tenkt at besøk var null stress og noe du faktisk ønsket, men så endrer alt seg når babyen er født.

Det er helt ok å ikke ønske besøk i starten, eller å bare ønske seg besøk av noen få utvalgte. Ingen kan kreve å få komme på besøk, selv ikke besteforeldre.

Det er du som har født som bør ha siste ordet når dere skal finne ut hvor grensene går for når det er riktig med besøk, og hvor lenge gjestene skal være der.

Hvis dere ønsker besøk, så er det lov å lage rammer og avgrense besøket til et visst tidsrom. Det er også innafor å be gjestene ta med seg mat. Dette kan du lese mer om her.

🔹 Vil dere ha besøk på sykehuset – eller vil dere at folk skal vente til etter at dere har kommet hjem?

🔹 Er døra åpen for alle?

🔹 Hvem er dere komfortable med å ha tett innpå i en sårbar situasjon?

🔹 Er det noen dere IKKE ønsker plutselig besøk av?

🔹 Vil dere sette en grense på x antall dager ellr uker før dere tillater besøk?

🔹 Føles det ok å be slekt/venner ta med mat og/eller gjøre litt husarbeid hvis de kommer på besøk?

🔹 Vil dere komme med en konkret ønskeliste for barselgaver?

Hvem kan dere få praktisk hjelp av?

Dere kommer sannsynligvis til å trenge mer hjelp og støtte i hverdagen enn dere tror at du kommer til å gjøre. Dere skal bli kjent med babyen, finne ut av amming og håndtere en kropp og et hode som går gjennom en enorm omveltning.

Det er ikke meningen at dere skal gå gjennom barseltida alene. Ikke vær redd for å be om praktisk hjelp fra venner og familie til matlaging, husarbeid, handling, lufte hunden og alt annet som trengs for å få livet til å gå rundt.

🔹 Hvem i kretsen av familie og venner kan/vil hjelpe?

🔹 Ved manglende hjelp fra familie/venner: Hva finnes av hjelpetjenester i kommunen?

🔹 Er det praktiske oppgaver i huset som bør løses før fødsel?

🔹 Har dere råd til å kjøpe tjenester, som vasking osv?

Hva kan dere forberede av mat på forhånd?

De første dagene og ukene etter fødsel kan føles som om de kun består av amming, bleieskift, byssing, raping, gulping og skifting. Det er en evig runddans som gjør at det ofte blir lite tid til overs til å dekke egne grunnleggende behov som å gå på do, spise, drikke og dusje.

Det kan høres rart ut, men bare det å komme seg til kjøkkenet, åpne kjøleskapet og lage en brødskive kan virke som en ekspedisjon. Middag kan føles som en umulig oppgave.

Det trenger selvsagt ikke bli så hektisk. Og det kan godt være at dere får god tid til å lage mat.

Men er det ikke utrolig deilig å bare kunne varme opp noe? Eller å få noe levert på døra av snille folk?

🔹 Ønsker dere forberede mat på forhånd, og i tilfelle hva?

🔹 Hva kan dere fylle på med av varer på forhånd?

🔹 Trenger dere en middagsplan for de første ukene etter fødsel?

🔹 Kan noen lage mat for dere, som enten kan fryses ned, eller leveres på døra etter fødsel?

Hvem kan svare på spørsmål om barselkroppen?

Det er ikke uvanlig å oppleve store eller små plager i etterkant av fødsel.

Ved spørsmål om sting, blødning eller sårstell etter keisersnitt kan du i de fleste tilfeller kontakte barselavdelingen de første ukene etter fødsel.

Du kan også snakke med helsestasjon, fastlege eller legevakt.

Det kan også være at du ønsker en grundigere sjekk av underliv, bekkenbunn og magemuskler. Det finnes fysioterapeuter og annet helsepersonell som har spesialisert seg på barselkvinner. Mange av disse er aktive i sosiale medier.

🔹 Kontaktinfo til barselavdeling, helsestasjon, fastlege og legevakt?

🔹 Er det en fysioterapeut eller lignende helsepersonell i nærheten av der dere bor som har spesiell kunnskap om barselkroppen?

Hvordan fordele ansvaret på hjemmebane?

Fra en tilværelse der dere sannsynligvis har delt på ansvar for husarbeid og matlaging, så kan dere forberede dere på at tiden etter fødsel sannsynligvis blir unntakstilstand.

Det er ulikt hvordan nye familier løser dette. Kanskje er partners viktigste oppgave å ta ansvar for oppgaver i huset, være «portvakt» for besøk, og sørge for at mor har det hun trenger for å ha det bra.

Det er en fulltidsjobb å ta vare på en nyfødt baby, noe som ikke alltid er like lett å se for seg for den som ikke er hjemme.

Det kan også være utmattende å skulle jobbe og samtidig være 100 prosent til stede for mor og baby.

Derfor er det viktig at dere snakker sammen om hvilke forventninger dere har til dere selv og til hverandre.

🔹 Kan partner være hjemme i mer enn to uker?

🔹 Hvilke forventninger har dere til hverandre?

Hvordan ta vare på seg selv?

Som nybakt mamma er du skrudd sammen slik at du gjør alt for at babyen din skal ha det bra.

Men for å kunne hjelpe andre, så må du også ta vare på deg selv.

🔹 Hvilke behov har dere for søvn, alenetid osv?

🔹 Hvordan sørge for at begge foreldre får sovet og hvilt?

🔹 Hvordan legge til rette for å ta vare på seg selv i perioder med unntakstilstand?

🔹 Hvordan reagerer dere ved stress og søvnmangel?

🔹 Hva gir dere overskudd i en hektisk hverdag?

🔹 Kan noen dere kjenner være med babyen en stund på dagtid i tilfelle du trenger å sove eller hvile?

Les mer:

❓Psykisk helse i barseltiden

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvem kan dere snakke med?

Noen ganger blir ikke svangerskapet som man hadde håpet på. Kanskje blir ikke fødselen som du har tenkt. Kanskje blir ammingen mer altoppslukende og vanskeligere enn du ser for deg. Kanskje føler du ikke det du trodde du skulle føle.

Selv om noen trenger profesjonell hjelp, så skjer det mye oftere at vi bare trenger noen å snakke med om de hverdagslige utfordringene, kanskje noen som anerkjenner følelser uten å komme med løsninger – med mindre du ber om det?

Ikke alle har en flokk, noe som kan føles ekstra tøft når man nettopp har fått barn. Kontakt helsestasjonen, de skal hjelpe dere hvis dere trenger det.

🔹 Har dere noen i kretsen dere kan snakke med om både vanskelige og mindre vanskelige følelser?

🔹 Hvilke tilbud om profesjonell hjelp finnes ved den lokale helsestasjonen eller i kommunen? 

🔹 Kontakte Foreldresupport?

Les mer:

❓Amming og fødselsdepresjon

Hva hvis det blir utfordringer med amming/mating?

De fleste kan kontakte barselavdelingen på telefon døgnet rundt i 14 dager etter fødsel ved spørsmål om baby, amming, mating eller bekymringer og spørsmål knyttet til sting i underlivet, renselse (blødning) osv.

Sykehuset har ansvar for å gi beskjed til helsestasjonen, fastlegen og jordmortjenesten om at dere reiser hjem fra sykehuset. Dette kan ta noen dager. Derfor kan det være lurt at dere selv kontakter helsestasjonen for å si fra om at dere har kommet hjem.

Noen får hjemmebesøk av jordmor noen dager etter hjemkomst, men ikke alle. Helsesykepleier skal komme på hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel.

Helsestasjonen er åpen på dagtid, og ikke helger/helligdager. Hvis dere trenger hjelp til amming utenom dette, så finnes det ingen offentlige tilbud.

🔹 Telefonnummer til sykehus/barselavdeling? (ved store sykehus kan de ha flere barselavdelinger)

🔹 Er det ammepoliklinikk i tilknytning til sykehuset dere tilhører?

🔹 Vet dere hvor nærmeste helsestasjon ligger? Telefonnummer og åpningstider?

🔹 Kan helsestasjonen tilby hjemmebesøk før det har gått 7-10 dager etter fødsel?

🔹 Vet dere hvordan dere kontakter Ammehjelpen?

🔹 Ønsker dere å kontakte privat ammeveileder eller doula?

Les mer:

❓Hvordan få en god start på ammingen etter fødsel?

❓Barseltiden: Hva er viktig å vite?

Vil du følge oss i sosiale medier?

🎈 Instagram

🔰 Ammehjelpsgruppen (lukket gruppe)

➰ Ammehjelpen på Facebook (åpen side)

💌 Nyhetsbrev 

PS. Følgende setning kan gjerne kopieres inn i barselplanen:

Det er ikke meningen at vi skal gå gjennom barseltiden alene 💛

Du har nå lest Ammehjelpens forslag til hvordan dere kan lage en barselplan. Vi blir veldig glade hvis du svarer ja eller nei på om dette var nyttig eller ikke. Og si gjerne fra hvis du savner noe.

Tema

Ammeinnlegget

Morsmelkerstatning: Hva er viktig å vite?

Her finner du informasjon om hvordan du tilbereder morsmelkerstatning (MME) tryggest mulig, i tillegg til annen viktig info om bruk av MME.

Hvor finner jeg informasjon om riktig bruk av morsmelkerstatning?

⚠️ Ammehjelpen gir ikke egne råd eller anbefalinger omkring morsmelkerstatning. Dette er helsemyndighetenes ansvar.

Vi bringer videre informasjon om morsmelkerstatning fra norske og internasjonale helsemyndigheter og andre trygge kilder.

Her finner du gjeldende råd og anbefalinger fra norske helsemyndigheter omkring amming, morsmelkerstatning og fast føde:

📍 Helsenorge: Alt om spedbarnsmat
📍 Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring

Rådene omkring tilberedning av morsmelkerstatning på Helsenorge er forankret i Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. Denne retningslinjen fra Helsedirektoratet legger føringer for hvilke råd helsepersonell skal gi til foreldre.

Snakk med helsepersonell på helsestasjonen hvis du er usikker på noe omkring morsmelkerstatning. Du skal få den informasjonen du trenger fra helsepersonell, ikke fra produsentene.

Mer om morsmelkerstatning på ammehjelpen.no:

• Når bør babyen få morsmelkerstatning?
• Temperatur ved blanding av MME: Hva er tryggest?
• Hva er forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning?
• Når morsmelkerstatning trekkes tilbake: Hva er viktig å vite?
• Forskere vil ha slutt på markedsføring av morsmelkerstatning i hele verden
• Helsepersonell bør følge WHO-koden

Hvordan tilbereder jeg MME tryggest mulig?

Ikke bruk mindre pulver enn vanlig for å drøye det du har tilgjengelig. Du skal heller ikke bruke mer pulver enn det som står på pakken. Begge deler kan være farlig hvis det skjer gjentatte ganger:

For lite pulver kan gjøre at babyen ikke får den næringen hen trenger for å vokse og utvikle seg. For mye pulver kan skade nyrene, gjøre babyen dehydrert og/eller forstoppet.

Morsmelkerstatning bør blandes i kokt vann som er minst 70 grader

Morsmelkerstatningspulver er ikke bakteriefritt (sterilt). Det kan være bakterier i pulveret selv om pulveret er laget under rene forhold og er kontrollert av produsenten.

Det er i hovedsak bakteriene Cronobacter Sakazakii og Salmonella som kan gjøre barn syke. Det varierer hvor sykt barnet kan bli av disse bakteriene. Det kan for eksempel vise seg som en mild mage-tarm-sykdom som går over av seg selv, eller i sjeldne tilfeller gi alvorlig blodinfeksjon (sepsis) og hjernehinnebetennelse.

Uansett hvor bakteriene kommer fra, så vil de kunne trives og formere seg i morsmelkerstatningen hvis temperaturen er 40-50 °C.

I følge råd fra Helsedirektoratet og WHO bør derfor morsmelkerstatning blandes med kokt vann som holder minst 70 grader, selv om produsenten skriver noe annet på pakningen.

Vannet må være kokt (100 grader) for å drepe bakterier som kan være i vannet. Vannet som møter pulveret må være minst 70 grader for å drepe farlige bakterier som kan finnes i pulveret – eller som kan overføres fra deg, omgivelsene eller utstyret som brukes.

Både Helsedirektoratet, Mattilsynet og produsenter av morsmelkerstatning (MME) er klar over at MME kan inneholde bakterier eller andre skadelige stoffer, og de er enige om at det er risiko knyttet til blanding av og håndtering av MME.

Helsedirektoratet mener det er helsemyndighetenes ansvar å anbefale en temperatur som dreper bakterier og gir tryggest mulig melk for spedbarnet.

Mattilsynet kan ikke anbefale en bestemt temperatur. De mener det er produsentens ansvar å sørge for et trygt produkt gjennom å etterleve regelverket, og for å informere forbrukere om hvordan produktet skal tilberedes, oppbevares og sluttbehandles korrekt.

Les mer om dette:

❓Temperatur ved blanding av MME: Hva er tryggest?

Hvis produsenten oppdager bakterier eller andre uønskede stoffer i morsmelkerstatning, kan produkter trekkes tilbake fra markedet. Her finner du svar på vanlige spørsmål:

❓Når morsmelkerstatning trekkes tilbake: Hva er viktig å vite?

Hva med mme for barn med allergi?

Anbefalingene omkring temperatur gjelder i utgangspunktet for alle typer morsmelkerstatning, også morsmelkerstatning som kan fås på resept. Helsedirektoratet skiller ikke mellom «vanlig» morsmelkerstatning og morsmelkerstatning for barn med allergi i sine anbefalinger.

Produsentene av nutramigen, pepticate, neocate og althéra skriver at deres produkter kan blandes ved 70 grader – men at noen kan oppleve at produktet klumper seg (4).

Kan man blande pulveret med litt kokende vann og spe på med kaldt vann?

Mengden vann og mengden pulver bør være som angitt på pakningen når det blandes sammen for å være sikker på at bakteriene dør.

Man bør derfor ikke blande ut pulveret med en mindre mengde varmt vann og tilsette kaldt vann etterpå for at melka raskere skal nå drikketemperatur.

Helsedirektoratet skriver følgende på Helsenorge: «For at temperaturen skal bli høy nok, bør alt vannet ha høy temperatur når det blandes med pulveret».

Ødelegges næringsinnholdet ved høy temperatur?

I følge WHO vil næringsinnholdet påvirkes minimalt selv om vannet er over 70 grader. Du kan derfor trygt blande mme-pulver med vann som holder minst 70 grader.

Produsenten Nestlé skriver dette på sine nettsider: «Produktene våre (…) er fortsatt egnet til bruk og har den samme høye kvaliteten dersom man følger veiledningen fra myndighetene og velger å blande ut pulveret i vann som holder 70 °C.»

Må ferdig MME i porsjonspakninger varmes opp?

Ferdig tilberedt morsmelkerstatning som selges i porsjonspakninger, er et sterilt produkt. Det betyr at det ikke inneholder farlige bakterier og trenger derfor ikke varmes over 70 grader.

Mange bruker derfor denne typen morsmelkerstatning når de er på tur.

Melken kan serveres romtemperert rett fra kartongen hvis babyen din liker det. En helt nyfødt eller syk baby bør imidlertid få kroppstemperert melk for at de skal slippe å bruke energi på å varme opp melka.

Kan jeg bruke Baby Brezza?

Mange syns babybrezza gjør det enkelt å blande morsmelkerstatning. Men er det garantert trygt? Nei, dessverre.

Vannet som møter pulveret er max 40 grader og dreper derfor ikke bakterier som kan finnes i pulveret.

Det er også en risiko for at maskinen ikke blander morsmelkerstatningen riktig. Noen opplever for eksempel at det kommer for mye eller for lite pulver i forhold til mengden vann. Begge deler kan være farlig for babyen.

I følge en forbrukerrapport, ga babybrezza generelt for lite pulver i hver flaske. Utfordringer rundt dette er nå tema i et søksmål fra en gruppe foreldre i USA.

Det kan i tillegg være vanskelig å få rengjort alle delene ordentlig. Mangelfull rengjøring og dårlig hygiene øker risikoen for at det kan samle seg bakterier eller mugg i maskinen, noe som kan være skadelig for barnet på kort og lang sikt. At vann blir stående i maskinen over lang tid, øker også risikoen for bakterievekst. Et eksempel på dette er oppvekst av bakterien legionella.

Vi ser argumenter knyttet til at baby brezza ikke hadde vært til salgs i butikkene hvis det hadde vært farlig for barn å drikke MME laget i denne maskinen. Så enkelt er det dessverre ikke. Det er mye babyutstyr som ikke er anbefalt, men som likevel ikke er forbudt å selge til norske forbrukere.

Andre mener det er strengere krav til hygiene og kontroll av MME i Norge enn andre steder, men morsmelkerstatning som selges i Norge produseres ikke her, den importeres fra andre steder i Europa.

Noen som bruker babybrezza forsvarer det med at babyen aldri har blitt syk av melka, eller at de ikke kjenner noen som har blitt syke. Dette er dessverre ingen garanti for at maskinen alltid er trygg å bruke. 

Det er heldigvis sjelden at babyer blir alvorlig syke av bakterier i MME.

Helsedirektoratet og internasjonale helsemyndigheter anbefaler likevel å gjøre tiltak for å redusere risikoen for sykdom, ettersom konsekvensene av å la være kan være svært alvorlige hvis uhellet først er ute.

Det er samme logikk som ligger bak at vi sikrer barn i bil.

Dette er viktig kunnskap for gravide, foreldre og helsepersonell – og for influensere og andre som lager reklameinnhold for babybrezza.

Det er såvidt vi vet ingen MME-maskiner på markedet som blander riktig mengde kokt vann med riktig mengde pulver på riktig temperatur (minst 70 grader).

Hva med Tommee Tippee?

Melkemaskinen Tommee Tippee Perfect Prep tilsetter først en liten dose vann som (i følge produsenten) skal holde ca 70 grader i flasken. Deretter tilsetter du selv riktig mengde pulver, og maskinen fyller på kaldt vann til drikketemperatur.

Selv om dette kan høres ut som en trygg metode fordi pulveret blandes med vann på ca 70 grader, så er det usikkert om mengden varmt vann ved denne løsningen er nok for å inaktivere eller drepe bakteriene i pulveret.

Helsedirektoratet skriver følgende på Helsenorge: «For at temperaturen skal bli høy nok, bør alt vannet ha høy temperatur når det blandes med pulveret».

Det er også usikkert om vannet faktisk holder 70 grader eller mer når pulveret blandes inn. I en fersk forskningsrapport beskrives det at foreldre har målt temperaturen på det varmet vannet som kommer ut først (i en såkalt «hot shot») før pulveret ble tilsatt. Bare 15 prosent av deltagerne oppga at vannet holdt 70 grader eller mer. (kilde)

Kan jeg kombinere amming og flaskemating med MME?

Du finner informasjon om hvordan du best kan kombinere amming med tillegg i artiklene våre om morsmelkerstatning før fire måneder, og delamming.

Små mengder morsmelkerstatning kan gis på kopp eller sprøyte.

Hjelpebryst med morsmelkerstatning er et godt alternativ hvis du ønsker å stimulere melkeproduksjonen samtidig som babyen får tillegg.

Hvis babyen får mest – eller bare – morsmelkerstatning er det ofte mest effektivt å bruke flaske.

Langsom flaskemating etterligner hvordan melka kommer fra brystet og er en sensitiv måte å mate babyen på. Å mate babyen langsomt legger til rette for at han ikke overspiser og får lov til å kjenne etter om han er mett.

Det er babyen som avgjør om måltidet er over, ikke hvor mye det er igjen i flaska. Å mate babyen langsomt kan også bidra til å dekke mer av sugebehovet.

❓Hvordan mate babyen med flaske?

Snakk med helsestasjonen hvis du trenger mer hjelp og informasjon.

Tema

Ammeinnlegget

Hvordan får nyfødte et godt sugetak?

Sugetaket blir som regel bra hvis babyen er riktig plassert i forhold til brystet, gaper høyt og får mye bryst i munnen. Sugetaket er godt hvis du ikke har vondt, og babyen får i seg melken hun har behov for. Et godt sugetak forebygger tette melkeganger og såre brystknopper.

Viktig!

❗️Noe av det aller, aller viktigste når du skal amme etter fødsel er at babyen har et godt sugetak. 

🔸Et godt sugetak legger grunnlaget for at babyen får i seg den melka han trenger, og øker i vekt slik han skal. 

🔹Et godt sugetak kan forebygge såre brystknopper, infeksjoner, antibiotikakurer og brystbetennelser.

📣Be om hjelp hvis det gjør vondt å amme. Det har ingenting å si at sugetaket ser bra ut fra utsiden. 

Hvis det er vondt å amme skyldes dette ofte at barnet har for lite bryst i munnen, bare suger på brystknoppen, og at tungen presser brystknoppen mot den harde delen av ganen.

Ettersom vi ikke har mulighet for å se hva som skjer på innsiden av barnets munn, så har vi fått laget denne illustrasjonen av hvordan det kan se ut når barnet har et godt sugetak.

Her ser du at babyen har en stor del av brystet i munnen, ikke bare brystknoppen.

Når brystknoppen treffer ganen, så utløses den refleksen som får babyen til å begynne å die/melke brystet. Brystknoppen går enda lengre bak mot svelget når babyen aktivt melker brystet med tungen og kjeven.

Hvordan får babyen et godt sugetak?

Det er vanlig at ammingen kan føles overveldende i starten, og dette med «et godt sugetak» kan være enklere sagt enn gjort. Husk at det ikke er ditt ansvar å få til dette alene. Du har krav på hjelp fra personalet på føde-/barselavdeling og på helsestasjonen.

Før du legger babyen til brystet:

• Se etter tegn på at babyen vil ammes: Smatter, tar fingrene til munnen, stikker ut tungen, vrir hodet fra side til side. Det er vanskelig å legge et gråtende barn til brystet, så legg barnet til mens det fortsatt er rolig og viser tidlige tegn. Her kan du lese mer om tegnene som den nyfødte gir når han vil ammes.

• Du bruker mye tid på å amme de første dagene, ukene og månedene. Ammingen skal være en avslappende stund for deg. Du skal hente nye krefter, ikke sitte stiv og anspent. Bruk puter for å støtte deg og barnet der det trengs. Ta kontakt med ammekyndig helsepersonell eller oss i Ammehjelpen ved behov for veiledning omkring dette.

• En tilbakelent ammestilling stimulerer barnets nyfødtreflekser bedre enn andre ammestillinger. Når babyen ligger stabilt mage mot mage på kroppen din gjør det at hun slapper av. Ofte vil denne stillingen gjøre at du ikke trenger å tenke så mye på teknikk omkring sugetaket. Tyngdekraften gir tett kontakt mellom bryst og baby, noe som legger grunnlaget for et godt sugetak. Det kan også gjøre det enklere for babyen å få ut promp og rap underveis i ammingen. I denne stillingen holder tyngdekraften barnet på plass, og du vil ikke ha behov for en ammepute. Det er i tillegg en svært avslappende stilling for deg. Bruk puter/pledd/dyner for å støtte din egen kropp. Her kan du lese mer om tilbakelent amming.

• En ammepute (eller andre puter) kan støtte armene dine i sittende stillinger slik at du slipper å bruke krefter på å holde barnet. Det er viktig at en ammepute brukes riktig. Hvis den brukes feil kan babyen komme for langt unna brystet, noe som kan gi et dårlig sugetak. Les mer om ammeputer i artikkelen vår om ammestillinger.

• Vi er ofte vant til å se babyer bli ammet klassisk vuggestilling, der barnet ligger i armkroken. Denne er dessverre ikke så godt egnet for nyfødte. Det er fordi barnet som regel havner i feil posisjon og får haka ned mot sitt eget bryst, noe som ikke gir et godt sugetak.

• For nyfødte vil det som kalles modifisert vuggestilling være det beste alternativet hvis du vil lære å amme sittende. Det er fordi du i denne stillingen kan forme brystet med den ene hånden og styre babyen med den andre. Denne måten å legge babyen til på kan brukes som et utgangspunkt for andre stillinger.

• Men du kan i utgangspunktet legge barnet til i den ammestillingen som er mest behagelig for deg og barnet, og som dere begge trives i.

• Det kan av og til være litt utfordrende å klare å få til et godt sugetak ved liggende amming i begynnelsen. Men det et er vel verd innsatsen fordi det gjør nattammingen enklere og mer avslappende og avlaster et sårt underliv eller et keisersnitt-sår. Her kan du lese mer om liggende amming og samsoving.

• Hvis du har brystspreng, noe de fleste får når den modne melka kommer etter ca 2-5 dager, så kan det være lurt å bruke Cottermans grep rett før du legger barnet til brystet. Dette vil gjøre det enklere for barnet å få tak. Trykk med lett bøyde fingertupper rundt det brune området (areola) med brystknoppen i midten. Hold 1-2 minutter eller mer. Dette er viktig for å presse væsken (ødemet) bort fra brystknoppen. Her kan du lese mer om Cottermans grep.

Når du skal legge babyen til brystet:

• Babyen skal ligge med hake, mage og knær i samme retning, inn mot deg. Han skal ikke måtte vri på hodet for å nå brystet. Pass på at babyens armer «gir brystet ditt en klem», altså én arm på hver side av brystet. Det skal ikke være en babyarm eller noe annet mellom deg og babyen. Hudkontakt er det ideelle helt i begynnelsen, men det fungerer også fint med et tynt lag med klær.

• Babyen trenger ikke ligge vannrett (—). Som oss voksne, vil ofte babyer foretrekke å spise med hodet høyere enn rumpa. Litt avhengig av kroppsfasong og bryststørrelse, så kan for eksempel babyen ha rumpa i fanget ditt og hodet på en pute.

• Ha barnet mage mot mage tett inntil deg, med brystknoppen mot barnets nese. Når haken berører brystet vil vanligvis gaperefleksen utløses. Barnet bøyer samtidig hodet lett bakover. Se for deg hvordan du selv bøyer hodet litt bakover når du skal drikke et glass vann. På denne måten vil brystknoppen lettere treffe barnets gane. Når brystknoppen treffer ganen, utløses den refleksen som får babyen til å begynne å die/melke brystet. På denne måten får barnet mye bryst i munnen, ikke bare brystknoppen. Dette er blant annet viktig for å unngå at du blir sår og for å sikre at babyen skal få i seg nok melk.

• Uansett hvilken ammestilling du bruker, så er det viktig å ikke presse eller klemme på barnets bakhode eller nakke med hånden eller fingrene dine. For at babyen skal kunne få et godt sugetak må han ha mulighet til bøye hodet bakover når han tar tak på brystet. Press mot barnets bakhode kan dessuten utløse en refleks om får barnet til å dra hodet unna brystet. Det kan også øke risiko for brystvegring hvis barnet føler seg presset til brystet.

• Husk at det er babyen som skal til brystet – det er ikke brystet som skal til babyen. Ikke fall for fristelsen til å «jakte» på babyens munn ved å flytte brystet fram og tilbake. Hvis babyen ligger feil i forhold til brystet, for eksempel at brystknoppen er på høyde med barnets hake, så kan du forsiktig dra babyen i babyens lengderetning til brystknoppen er på høyde med babyens nese. Hvis babyen ligger for lavt eller for høyt i forhold til brystet, så må du justere underlaget som babyen ligger på.

• Ved behov for å forme brystet: Bruk hånden som er på samme side som brystet du skal amme fra. Hold brystet med tommelen på den ene siden og fingrene på den andre siden, som en stor C. Ikke la fingrene komme i veien for barnets munn ved å holde for nært brystknoppen. Vi kaller det «hamburgergrepet» ettersom formen skal passe til barnets munn: Tenk på hvordan du ville holdt en hamburger foran munnen til barnet. Da må grepet tilpasses etter hvordan barnet ligger i forhold til brystet. Hold grepet til hun har godt tak og slipp sakte. Du kan se en film som viser dette i neste avsnitt.

• For å hjelpe babyen til brystet bruker du armen som er på motsatt side av den du skal amme fra. Hold underarmen og hånden slik at håndflaten er mellom skulderbladene til babyen og fingrene dine forsiktig kan støtte nakken til babyen.

• Når barnet gaper stort, så sikter du brystknoppen mot ganen hennes og trekker henne inntil deg ved å bruke nederste del av håndflaten mellom skulderbladene til barnet. Hodet til barnet skal som nevnt tidligere kunne bevege seg fritt bakover.

• Noen trenger å bruke en teknikk som kalles «flipple» eller «nipple flip» for at barnet skal få mye bryst i munnen. Det gjøres ved å holde fingrene litt tettere inntil areola, tippe brystknoppen opp, sikte mot barnets gane, og flippe brystknoppen kjapt inn i munnen til barnet mens du drar barnet inntil deg og slipper grepet:

Når babyen har fått tak på brystet:

• Babyen bør være så tett inntil at kinnene berører brystet ditt, som på dette bildet:

• Haken skal være godt plantet i brystet ditt, nesen skal være fri, og hodet bøyd lett bakover.

• Babyen skal ikke suge på brystknoppen. Brystknoppen skal være oppe mot den bløte delen av ganen. Kjenn etter i din egen munn. Den bløte delen av ganen ligger bak den harde ganen, mot svelget.

• Det er ofte mer synlig brunt område (areola) over overleppen enn under underleppen.

• Underleppen skal være brettet ut, mens overleppen er i en nøytral posisjon. Det er imidlertid ikke sikkert at du kan se dette når barnet er så tett på brystet. Det er lett å falle for fristelsen til å sjekke, men da kan du risikere at barnet kniper sammen munnen eller glipper av brystet. Hvis sugetaket kjennes bra ut, så er det sannsynligvis dét.

• Munnen til barnet skal ikke se ut som en «fiskemunn» / trutmunn. Kinnene skal ikke suges inn. Barnet skal ikke måtte vri på hodet eller ha haken mot sitt eget bryst.

• Du kan både se og høre at barnet svelger når utdrivingen kommer i gang. Dette gjelder først og fremst når råmelka har gått over til moden melk, rundt dag 3-4 etter fødsel. Du kan høre at barnet svelger ved at det lager en lyd som kan høres ut som «keh». Du vil samtidig se at kjeven går ned, med en pause før kjeven går opp igjen. Du kan se et eksempel på dette i filmen i neste avsnitt som heter «Hvordan vet jeg at barnet har godt sugetak?»

• Kjennes det behagelig ut for deg? Det er vanlig at det er ømt de første sugetakene, og mange kan ha forbigående smerter i forbindelse med utdrivningen – men det skal ikke gjøre direkte vondt gjennom hele ammingen.

• Hvis du er i en sittende stilling, så kan du lene deg bakover når babyen har fått tak slik at tyngdekraften holder babyen for deg. Les mer om tilbakelent amming her.

• Dersom det kjennes feil, kan du koble barnet fra ved å stikke en finger forsiktig inn i barnets munnvik for å løsne vakuumet. Prøv å legge til barnet på nytt.

• Et selvregulert barn vil som regel slippe brystet når det har fått nok. Her kan du lese mer om hvor ofte du bør amme og hvilke tegn du skal se etter for å vite om den nyfødte får nok melk.

• Be om hjelp til å få vurdert sugetaket av ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper dersom du er usikker. Husk at selv om taket ser bra ut fra utsiden, så skal det også kjennes bra ut for deg. Amming skal ikke gjøre vondt.

Filmer om sugetak

Hva hvis barnet ikke får godt sugetak uansett hva jeg gjør?

Hvis sugetaket ikke blir optimalt og du har smerter til tross for tiltak, så kan det være anatomiske utfordringer med brystet (for eksempel innadvendte brystknopper) eller utfordringer hos barnet som er årsaken, for eksempel stramt tungebånd eller kjeve-, nakke- eller leddplager.

Kontakt ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for videre veiledning.

Her kan du lese om hva du kan gjøre hvis du har fått såre og vonde brystknopper

Tema

Ammeinnlegget

«Langtidsamming»: Hvor lenge er det egentlig greit å amme?

Det blir ofte kalt «langtidsamming» når noen ammer ut over en viss alder. Vi kaller det bare amming. Morsmelk slutter ikke å være bra for barnet. Amming er også bra for deg som ammer. Du kan amme så lenge du og barnet trives med det.

Ammer du et barnehagebarn uten at det var planen da hun var nyfødt?

Gjennom vår kontakt med mødre, så vet vi at det er mange som ammer forbi det som anses som «normalt» av omgivelsene.

Du er ikke alene om å amme et barn som ikke lenger er en baby. Det er vanlig å oppleve at grensen for hvor lenge det føles ok å amme flyttes etterhvert som barnet blir større.

Vi er vant til å se mammaer som ammer babyer offentlig. De er ikke et like vanlig syn å se en mamma som ammer en 2-3-4-åring. Det betyr ikke at det ikke skjer. Det er faktisk ikke så uvanlig.

Men mange føler seg presset til å slutte å amme når barnet ikke lenger defineres som en baby. De møter fordommer, og de skammer seg. Det er det ingen grunn til.

Du kan amme så lenge du og barnet vil.

Og du kan både amme i søvn og amme om natta så lenge du og barnet vil.

Du kan amme hvor du vil og når du vil – uansett hvor gammelt barnet ditt er. Der du har rett til å være, der har du også rett til å amme.

🤱🏻 Kan jeg amme offentlig?

🦷 Amming og tannhelse

👶 Barnehagestart, søvn og amming?

Hva skjer med morsmelka når barnet blir eldre?

Har du fått høre at amming bare er kos for barnet etter en viss alder? Dette stemmer ikke. Det er kos og trygghet også, men det er aldri bare det. 

Du har kanskje også fått høre at morsmelka ikke har næring etter en viss alder? Dette stemmer heller ikke. Morsmelk er morsmelk.

Morsmelk slutter ikke å være bra for barnet. Det er faktisk noe av det sunneste og viktigste et barn kan få i seg. Og den endrer seg etter barnets behov, uansett alder.

I tillegg til karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler – så inneholder morsmelk blant annet hormoner, probiotika, prebiotika, stamceller og antistoffer – som han ikke kan få i seg på andre måter enn gjennom morsmelk.

Noen av antistoffene som beskytter barnet mot sykdom konsentreres faktisk i melka når det blir mindre av den, og selv en liten skvett er gunstig for barnet.

Et barnehagebarn vil blir utsatt for en rekke infeksjoner. Amming er gull i perioder med sykdom når annen mat og drikke ikke går ned.

Det finnes forskning som viser at innholdet av antistoffer mot koronaviruset var mer enn dobbelt så høyt i melka hos mødre som hadde ammet i mer enn 24 måneder enn hos mødre som hadde ammet kortere.

I denne forskningen har de sett på innholdet i morsmelk når barnet er eldre enn ett år. De fant blant annet dette:

(oppsummering av lege og IBCLC Anne Eglash / IABLE)

• Laktoseinnholdet ble betydelig lavere etter 18 måneder.

• Det var mest fett og protein i melka til mødre som hadde ammet i mer enn to år.

• Melk fra mødre som hadde ammet i mer enn to år hadde omtrent 60 prosent mer kalorier pr ounce i forhold til mødre som hadde ammet under 12 måneder.

• Kvinner som ammet sitt andre barn hadde mer protein i melka etter 12 måneder enn kvinner som ammet sitt første barn.

• Hvis en toåring plutselig ammer mer enn vanlig, synker protein- og fettinnholdet i melka, mens innholdet av karbohydrater øker.

💧 Hva inneholder morsmelk?

💦 Hva er forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning?

Er det bra for kroppen min å amme lenge?

Noen påstår at en mamma som ammer etter en viss alder på barnet «bare ammer for sin egen del», og at dette på en eller annen måte skulle være galt.

Å ville amme «for sin egen del» er faktisk en veldig god grunn til å fortsette å amme:

Amming er viktig kvinnehelse. Jo flere måneder og år du ammer, jo lavere kan den statistiske risikoen for blant annet brystkreft og eggstokkreft være. Amming kan også redusere risikoen for ulike livsstilssykdommer som diabetes type 2 og hjerte-/karsykdommer.

🌟 Helseeffekter for den som ammer?

Å kunne produsere melk til barnet er en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har. De fleste av oss ønsker å amme, på lik linje med at vi ønsker å bruke beina våre til å gå med, og ørene til å høre med.

Du kan altså trygt fortsette å amme bare fordi du liker å amme eller fordi du setter pris på helseffektene det gir deg.

Det er din kropp, og det er opp til deg hvor lenge (eller kort) du eventuelt ønsker å amme.

Barnet må selvsagt også være med på laget, ellers vil det ikke fungere. Det er ikke mulig å tvinge et barn til å die, hvis det ikke vil. (men brystvegring kan riktignok være forbigående)

Hva skal jeg svare hvis noen spør om det finnes forskning som støtter langvarig amming?

Du har kanskje fått spørsmål om det finnes forskning som støtter «langtidsamming»?

Noen av dem som spør har et oppriktig ønske om å vite mer. Da kan du vise dem denne artikkelen om hva morsmelk inneholder, eller artikkelen vår om hvilke helseeffekter amming har på kroppen til den som ammer.

Andre som stiller spørsmålet legger ikke skjul på at de negative til amming av barn som ikke lenger er babyer, og alt du sier om helseeffekter preller av.

Da kan du sende spørsmålet tilbake og be om at vedkommende finner anerkjent forskning som ikke støtter amming av barn som også spiser annen mat og kan gå selv.

Det er også mulig å stille spørsmål omkring hvorfor vi trenger å vise til forskning for å støtte amming, kortvarig eller langvarig.

Å kunne produsere melk til barnet er som vi nevnte i forrige avsnitt en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har.

Vi trenger ikke vise til forskning som viser fordelene ved andre grunnleggende funksjoner, som å gå, spise, lukte, smake eller høre. Det samme bør gjelde for amming.

Dette er ikke det samme som å si at det ikke bør forskes på amming og morsmelk. Det bør det absolutt. Det er viktig å vite hvordan morsmelk og amming påvirker kroppen til mor og barn og dermed også den generelle folkehelsa i verden.

Men du trenger ikke vise til forskning for å rettferdiggjøre at du ammer – hvis du ikke vil.

Det holder at du sier at du vil amme – på samme måte som du vil bruke de andre funksjonene som kroppen din har.

Hva hvis noen sier at det er på tide å begynne med «vanlig melk» i stedet for morsmelk?

🐮De som sier dette tenker vanligvis på kumelk som «vanlig melk».

Men vanlig melk for menneskebarn er vel strengt tatt morsmelk?  

Barnet ditt kan drikke kumelk eller beriket plantemelk (soya eller havre) hvis hun er over 12 måneder – uansett om du ammer eller ikke.

Men hvis barnet får morsmelk, så trenger hun ikke nødvendigvis annen melk i tillegg.

🍓 Hvordan starte med fast føde til babyen?

🤓 Myter om amming

Hva hvis partner vil at jeg skal slutte å amme?

Noen får høre av partner (eller andre i nær familie/vennekrets) at det er på tide å slutte å amme. Noen får til og med høre at det er ekkelt, unødvendig eller rart å amme et barn som kan gå eller snakke eller har nådd en viss alder.

Dette kan utløse vanskelige konflikter, følelser og situasjoner.

Amming er mye mer enn «bare» overføring av morsmelk. Amming kan også være en superkraft som roer barnet, noe som gir nærhet og trygghet – og som er en fin pause i hverdagen for både mor og barn. Ingenting av dette er ekkelt, unødvendig eller rart.

Men hva ammingen betyr for mor og barn kan være vanskelig for en partner (eller andre) å forstå fullt og helt – spesielt hvis hen tenker at det er unormalt å amme ut over en viss alder.

En partner kan for eksempel synes at det er vanskelig at barnet bare søker til deg og puppen ved behov for trøst. Men det er mange barn som søker til mor for trøst hvis de kan velge – selv om de ikke ammes.

Dette betyr selvsagt ikke at barn ikke kan trøstes av andre hvis mamma ikke er der. Hvis du ikke er til stede, så finner partner og andre omsorgspersoner sine måter å trøste barnet på. Ettersom årene går vil det som regel gå opp og ned hvem av foreldrene barnet foretrekker å søke til i ulike situasjoner.

Norske helsemyndigheter sier at barn bør ammes eller få morsmelk i minst ett år, og gjerne lenger hvis mor og barn trives med det. 

WHO sier «up to 2 years or beyond». De gir altså ingen øvre grense. Det samme gjør den amerikanske barnelegeforeningen (AAP), som oppdaterte retningslinjene sine omkring dette i 2022. Årsaken er blant annet helseeffektene som kan følge med langvarig amming, men også at de vil normalisere amming forbi barnets første leveår.

Hva partner mener om ammingen tas ikke hensyn til i anbefalingene fra helsemyndighetene. Men partner må likevel få forståelse for sine følelser og meninger.

Endrer noe seg hvis han vet at det kan være bra for både mor og barn å amme, uansett hvor lenge?

Hvis dere fortsatt står på hver deres side av en stor kløft – så kan det være en god idé å snakke med noen på helsestasjonen, familievernkontoret eller en annen nøytral tredjepart for å få hjelp til å løse opp i situasjonen.

Hvor lenge er det vanlig å amme i Norge?

Hvor lenge det er vanlig å amme er knyttet til flere faktorer, for eksempel kultur, hva som forventes i familien og samfunnet, hva omgivelsene sier og mener, hva man leser om temaet, og strukturelle forhold som at mor starter på jobb igjen, eller andre årsaker til at ammingen begrenses, som nattammeslutt.

I følge statistikk fra Spedkost 3 ammet ca halvparten av mødrene i undersøkelsen ved 12 måneder. Ved to år ammet ca 8 prosent. (tall fra 2019)

Tall for fullamming, altså kun morsmelk, i parentes.

• 1 uke: 97 % (87 %)
• 1 måned: 93 % (81 %)
• 4 måneder: 82 % (39 %)
• 6 måneder: 78 % (2 %)
• 7 måneder: 72 %
• 9 måneder: 63 %
• 12 måneder: 48 %
• 13 måneder 34 %
• 15 måneder: 24 %
• 18 måneder 16 %
• 2 år: 8 %

Til sammenligning fikk 24 prosent av barna morsmelk ved 13 måneder, og 3 prosent ved 2 års alder i 2007. Andelen mødre som ammer lengre enn ett år har dermed økt.

Vi har ikke tall på hvor mange som ammer i mer enn to år.

Hvor lenge er det greit å amme?

Du og barnet kan sammen avgjøre når det er på tide å slutte. For de fleste vil dette skje gjennom en kombinasjon av egne ønsker og behov – og barnets ønsker og behov.

En ammeslutt der barnets behov og ønsker legges mye vekt på vil som regel foregå over lengre tid, der barnet gradvis dier mindre og mindre, eller hopper over ammestunder som tidligere var viktige for barnet. For mange vil dette være i 2-3-4-årsalderen. Dette bekreftes av forskning på amming i tradisjonelle samfunn (kilde og kilde).

Det finnes ingen forskning som viser at det er skadelig for et barn å ammes lengre enn det som defineres som normalt i vår vestlige kultur.

Fra den amerikanske barnelegeforeningen (AAP):

There is no upper limit to the duration of breastfeeding and no evidence of psychologic or developmental harm from breastfeeding into the third year of life or longer. (kilde)

Fra The American Academy of Family Physicians (AAFP):

There is no evidence that extended breastfeeding is harmful to parent or child. (…) There is no evidence that a specific age of weaning is preferred. Like other developmental milestones, self-weaning takes place when a child is ready, physically and psychologically. Anthropological data suggest a wide range of normal self-weaning ages, from two-and-a-half to seven years of age. (kilde)

De fleste barn mister evnen til å die (altså den bølgende bevegelsen som får ut melka) i god tid før melketennene faller ut. Det er veldig få barn som blir ammet til skolestart.

​De fortsetter altså ikke til de blir konfirmanter, slik enkelte folk i kommentarfeltene i sosiale medier liker å tro.

Amming er et sensitivt tema som kan bringe opp mange følelser. Noen blir åpenbart provoserte av å høre at noen ammer barna sine lenge. De som reagerer kraftigst har kanskje ikke ammet så lenge selv, ikke ammet i det hele tatt, eller hatt en vanskelig ammereise.

Her kan du lese mer om ammeslutt.

Amming er en god ting uansett om barnet er tre dager, tre måneder eller tre år. Hvis både mor og barn trives med det, så er det ingen grunn til å rulle inn puppen.

Det er ingenting som heter langtidsamming, på samme måte som det ikke er noe som heter korttidsamming.

Amming er amming ✌🏻

Hva skal til for å normalisere «langtidsamming»?

Det er dessverre ikke uvanlig at mødre føler at de må skjule at de ammer «store» barn, både for familie, venner og helsepersonell, for å unngå negative reaksjoner.

Det er sammensatte årsaker til de negative reaksjonene: Det kan for eksempel handle om samfunnets holdninger til (offentlig) amming, kulturens syn på hva som er normalt, forventninger til selvstendighet hos mor og barn osv.

Det handler sannsynligvis også i stor grad om manglende kunnskap omkring verdien av morsmelk og (langvarig) amming for mor og barn. Mange er for eksempel ikke klar over at det har positive helseeffekter for den som ammer å amme lenge.

I tillegg er det ikke alle som vet at amming ikke bare handler om mat, men at det også handler om trøst, kos, nærhet og trygghet – noe som er minst like viktig.

Dette er kunnskap som ikke bare mangler i den generelle befolkningen, men også hos helsepersonell som møter ammende. Det er dessverre ikke uvanlig at mødre får misvisende informasjon – av helsepersonell – om at amming ikke har verdi etter en viss alder.

Det trengs altså både en generell kunnskapsoppdatering og en holdningsendring.

Som ammende mamma kan du bidra til endring ved å amme barnet ditt (uansett alder) hvor du vil og når du vil.

Jo flere mødre som ammer barna sine åpent og offentlig, jo enklere kan det bli for andre å gjøre det samme. Dette bekreftes i en studie av svenske, irske og australske mødre.

På sikt kan dette, sakte men sikkert, lære omgivelsene at amming er amming – og at det både er normalt, fint, og viktig folkehelse – uansett hvor gammelt barnet er.

Hvorfor er det viktig at helsepersonell støtter amming forbi barnets første leveår?

Innimellom dukker det opp påstander om at amming (og spesielt langvarig amming) bare er viktig i land uten jevn tilgang på rent vann og med høy risiko for infeksjoner. Dette stemmer ikke. Både WHO og UNICEF anbefaler at alle barn ammes i minst to år, så lenge mor og barn trives med det.

Som nevnt litt lengre opp i denne artikkelen, så har den amerikanske barnelegeforeningen (AAP) nylig oppdatert anbefalingene sine omkring amming.

I 2012 anbefalte de amming (eller at barnet får morsmelk på andre måter) i minst ett år.

I 2022 ble dette utvidet til minst to år («2 years or beyond») hvis mor og barn trives med det. De legger seg dermed på samme linje som WHO og UNICEF.

Den oppdaterte anbefalingen er blant annet forankret i forskning der langvarig amming knyttes til redusert risiko for blant annet diabetes type 2, høyt blodtrykk, brystkreft og eggstokkreft hos den som ammer.

Å støtte amming er en langsiktig investering i folkehelsa, uansett hvor i verden man bor.

AAP ønsker også å normalisere amming forbi barnets første leveår.

De anerkjenner imidlertid at amming kan være utfordrende. Det er derfor avgjørende med støtte fra familie, leger, annet helsepersonell og arbeidsgiver.

AAP ønsker ikke at helsepersonell anbefaler kvinner å amme uten å samtidig gi veiledningen som trengs for å mestre amming.

Helsepersonell som møter ammende trenger kunnskap og ferdigheter for å kunne hjelpe mødre til å nå ammemålene sine – OG for å kunne støtte mødre der amming av ulike årsaker ikke er ønskelig eller mulig.

The Lancet: Breastfeeding Series 2023

Forskere vil ha slutt på markedsføring av morsmelkerstatning i hele verden

Hvor kan jeg lese mer?

• Legen svarer: Hun vil amme toåringen, men partneren er negativ. Hva skal hun gjøre? (Aftenposten)
• How long should I breastfeed? (Breastfeeding support)
• American Academy of Pediatrics Calls for More Support for Breastfeeding Mothers Within Updated Policy Recommendations (AAP)
• Family Physicians Supporting Breastfeeding (Position Paper) (AAFP)
• Extended Breastfeeding: Can You Nurse for Too Long? (Healthline)
• Still nursing? (La Leche League UK)
• Breastfeeding Past Infancy: Fact Sheet (Kelly Bonyata, IBCLC)

Tema

Ammeinnlegget

Rapport: Jordmor hjem etter fødsel – skjer det?

I 2016 undersøkte representanter fra Ammehjelpen i Tromsø om norske kommuner fulgte Helsedirektoratets anbefaling om hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. Resultatet var nedslående. Bare 17 prosent av kommunene fulgte Helsedirektoratets anbefaling om jordmor hjem.

Hva viste undersøkelsen?

Last ned hele rapporten (PDF)

Under følger utdrag fra rapporten.

I 2016 undersøkte representanter fra Ammehjelpen i Tromsø om norske kommuner fulgte Helsedirektoratets anbefaling om hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. 59,4 prosent av kommunene (259 av 436 mottakere) svarte på undersøkelsen.

Rapporten ble i ettertid kjøpt av Helsedirektoratet.

Resultatet var nedslående:

• 17 prosent fulgte Helsedirektoratets anbefaling.
• 46 prosent fulgte ikke anbefalingen.
• 37 prosent fulgte anbefalingen delvis. 

Mange av kommunene som ikke kunne tilby hjemmebesøk av jordmor begrunnet det med få ressurser. Flertallet av respondentene kjente ikke til lovpålagte samarbeidsavtaler med regionale helseforetak eller innholdet i disse.

Undersøkelsen har også vist at det påkrevde avtalegrunnlaget mellom de regionale helseforetakene og kommunene, i flere tilfeller ikke eksisterer eller ikke er oppdatert i forhold til barselretningslinjen fra 2014.

Flere steder har en også i avtalene valgt å fravike fra nasjonale anbefalinger, uten at det er videre begrunnet og forklart.

Jevnt over er det også påfallende lite kjennskap om avtalegrunnlaget blant respondentene.

Et stort antall av respondentene er ikke kjent med om avtalene finnes, hva som står i dem, hvor de er å finne og hva de skal inneholde. 

Noe som også kom tydelig frem er at norske barselkvinner har få steder de kan oppsøke ammehjelp. Som regel er de velkommen til å kontakte lokale helsestasjoner, noen ganger innenfor begrensede tidsrom, og en del har mulighet til å oppsøke fødestedet de første to ukene etter fødsel.

Utover det, samt på kveld, natt, i helger, høytider, helligdager og ved helsesøsters fravær, er det de fleste steder ingen tilbud bortsett fra legevakt.

Ammehjelpen er dermed, for en stor del av tiden, det eneste stedet kvinner kan henvende seg for å få hjelp til ammingen. 

Norske helsemyndigheter må sørge for en bedre barselomsorg for nybakte familier.

På lang sikt vil dette innebære å sikre god nok tilgang på jordmødre.

På kort sikt må det gjøres et betydelig kunnskapsløft blant helsepersonell som jobber med barselkvinner, som helsesøstre og fastleger.

I tillegg må Helsedirektoratets retningslinje for barselomsorgen gjøres kjent for kommuner og regionale helseforetak slik at samarbeidsavtalene mellom disse oppdateres til å inneholde plan for oppfølging av barselkvinner.

Hvordan opplevede Ammehjelpen situasjonen i 2016?

Ammehjelpen sentralt må til stadighet be ammehjelperne om å ta i et ekstra tak for å ta unna alle innkommende henvendelser. Tidligere var det særlig i høytider og sommerferier dette var et tema, men nå skjer det oftere og oftere at ammehjelperne blir spurt om et felles skippertak for å få unna alt også på vanlige ukedager. Det er belastende for ammehjelperne.

Det som før var en givende ting en kunne ha tid og overskudd til å gjøre, er blitt noe som henger over en hele tiden, og en har stadig dårlig samvittighet for alle en ikke hjelper.

Vi har det siste året også hatt eksempler på ammehjelpere som reserverer seg fra å motta henvendelser, og også noen som har forlatt organisasjonen, fordi arbeidsmengden ble for stor.

En bruker mange timer i uka av egen fritid på å hjelpe mødre som helt åpenbart skulle hatt bedre hjelp fra det offentlige. Økningen i antall henvendelser er så voldsom at vi har store problemer med å se hvordan vi skal takle det.

Det er et skrikende behov for bedre barselomsorg i Norge, og det er fortvilende å være vitne til dagens situasjon. Vi håper at Helsedirektoratet kan ta situasjonen på alvor, og ta initiativ til et stort løft av barselomsorgen. 

2021: Nøyaktig samme tekst kunne vært skrevet i dag, fem år seinere.

Hva kan bedre situasjonen for barselkvinnene? Forslag til Helsedirektoratet 

Ammehjelperne som sto bak rapporten kom med 11 forslag til Helsedirektoratet:

• Ny undersøkelse: Vi ønsker at en tilsvarende undersøkelse gjennomføres i 2018/19, for å se om utviklingen går i riktig retning. 

• Øremerkede midler til gjennomføring av jordmor hjem.

• Samarbeidsavtalene: Oppfordre landets helseforetak til å avklare i samarbeidsavtalene med kommunene hvem det er som har ansvar for jordmor hjem, da dette i flere avtaler er uklart eller ikke nevnt. Mange avtaler nevner slett ikke barselretningslinjen og inneholder dermed heller ingenting om jordmor hjem. 

• Kompetanseheving av helsesøstrene (nå helsesykepleiere): Vi vet av erfaring at det er veldig varierende kvalitet på rådene som gis nybakte mødre (…) ideelt sett burde helsesøstre få øremerkede midler til å oppdatere seg på amming. Vi ønsker også at undervisningsinstitusjonene som utdanner helsesøstre kan oppfordres til å gjøre amming til en større del av studiene. (…) Vi kan ikke se at den beskjedne undervisningsmengden samsvarer med det faktum at ammeveiledning og spedbarnsernæring utgjør en stor del av arbeidshverdagen for mange helsesøstre, og særlig når respondentene melder om at mer tid enn før brukes på amming, og at det oppstår flere komplikasjoner, som følge av kort liggetid på fødestedene. Vi mener at NKAs ammeveiledningstrinn 1-4 må inn som en del av helsesøsterutdanningen, i tillegg til annen undervisning om amming. 

• Flere ammekyndige helsestasjoner: 112 av 428 kommuner var godkjente som ammekyndige helsestasjoner per februar 2017. Vi ønsker at Helsedirektoratet kan oppfordre flere helsestasjoner til å bli godkjent som ammekyndig helsestasjon. Vi er klar over at det er frivillig om de ønsker å bli det, men det kan tenkes at flere vil ha godt av ett ekstra dytt og oppfordring til å gjennomføre prosessen. En undersøkelse fra NKA viser blant annet at det er flere fullammede barn i kommuner med ammekyndige helsestasjoner. 
  2021: 128 av 356 kommuner er godkjent pr juli 2021

• Elektronisk kommunikasjonen mellom fødested og helsestasjon må innføres: Pr i dag går unødvendig mye tid med til at en fødselsmelding skal sendes på mer eller mindre kreative og effektive måter, slik at helsestasjonen vet at mor har født. Praksisen for utsendelse av fødselsmelding bør standardiseres i elektronisk form. 

• Avvik fra barselretningslinjen: «Dersom en velger en praksis som i vesentlig grad avviker fra nasjonale faglige retningslinjer, skal en dokumentere dette og begrunne sitt valg.», står det i barselretningslinjen. Er det noen kommuner som dokumenterer og begrunner sine valg om å ikke tilby jordmor hjem? 

• Hjemmekontor: En del av de kommunene som følger barselretningslinjen har mulighet til å tilby jordmor hjem fordi jordmor i kommunen har hjemmekontor som en del av stillingen. Dermed er hun fleksibel, og kan gjøre hjemmebesøk og svare på telefoner om utenom kontortid. 

• Ammehjelp utenom kontortid: Det trengs steder der en mor kan få kvalifisert ammehjelp utenom kontortid. Vi foreslår at det opprettes en nasjonal vakttelefon med kvalifisert helsepersonell, der helsepersonellet minimum skal ha NKAs ammeveiledningskurs trinn 1-4. I tillegg bør alle fødesteder ta imot alle kvinner med ammeproblemer, ikke bare kvinner som har født der. Videre bør muligheten til å oppsøke hjelp på fødestedet gjelde langt lenger enn to uker etter fødsel, som er tilfelle de fleste steder i dag. 

• Familiene må opplyses: Familiene må opplyses om hvilken helsehjelp myndighetene mener de skal ha etter fødsel, slik at de kan begynne å etterlyse det. De færreste familier vi snakker med har hørt om anbefalingen om jordmor hjem. 

• Baby-app: Vi ser i vår kommunikasjon med mødre at grunnleggende kunnskap om egen kropp og normal spedbarnsadferd mangler. Ved å høyne kunnskapsnivået hos familiene kan vi se for oss at ammetallene vil gå opp, og det ville spart helsevesenet for ammerelaterte utgifter og henvendelser, og også minsket trykket hos Ammehjelpen. (…) Vi ønsker at Helsedirektoratet skal stå bak en slik app. Fordelen for foreldrene er at de kan føle seg sikre på at informasjonen er kvalitetssikret og oppdatert. 

Rapporten i mediene

«Barselomsorgen er i krise. Kapasiteten vår er fullstendig sprengt»

Ammehjelperne som sto bak rapporten skrev en kronikk i Aftenposten 19. oktober 2016:

«- Nylig lanserte Helsedirektoratet nye retningslinjer for spedbarnsernæring, der de fremdeles anbefaler fullamming i seks måneder. Da er det et stort paradoks at mødrene ikke får den starthjelpen de trenger til å gjennomføre dette.»

Barselomsorgen er i krise. Kapasiteten vår er fullstendig sprengt.

«Kun én av ti barselkvinner får hjemmebesøk i tråd med faglig anbefaling»

Rapporten ble omtalt i Aftenposten 8. november 2016:

«Mind the gap», bruker vi å si. Mange barselkvinner blir altfor tidlig skyflet ut fra barselavdelingen, men til et vakuum fordi hjemmebesøket ikke skjer innen tre dager etter hjemkomst, sier leder i Ammehjelpen, Anne Sigstad. 

– Vi ønsker med undersøkelsen å gi et signal til myndighetene, fylkene og kommunene om at retningslinjen som ble innført for to år siden ikke etterleves, sier Lillan Haugen.

Kun én av ti barselkvinner får hjemmebesøk i tråd med faglig anbefaling

Tema

Ammeinnlegget

Hvor ofte skal jeg amme?

Hovedregelen er at du bør amme når barnet viser tegn til å ville die. Det er ulikt fra mamma til mamma og fra barn til barn hvor mange amminger som skal til for å dekke barnets behov.

Hvor ofte skal nyfødte ammes?

Hvis alt er bra med mor og barn vil du få babyen på magen din uforstyrret i en time etter fødselen. I løpet av denne timen vil de aller fleste nyfødte forsøke å nå brystet, enten med eller uten hjelp, noe du kan se i denne filmen.

Mange babyer tar deretter en hvilepause på noen timer før de vil ammes igjen. Og igjen. Magesekken til barnet er liten, og morsmelk fordøyes raskt. Amming er dessuten mer enn mat, det er trygghet, ro og hudkontakt.

Mange tenker at det er vanlig å amme hver tredje eller fjerde time, men dette er et minimum for nyfødte. Nyfødte bør spise minst 8-12 ganger i døgnet, uansett om det dier eller får melk på andre måter. De fleste vil die mye oftere enn det, gjerne hver 1-2 time, og det kan kjennes som om de er konstant koblet på brystet. Dette er normalt de første dagene og ukene, og legger til rette for en god melkeproduksjon.

Hvis babyen ligger for seg selv tett innpakket i tepper og klær kan det være lett å gå glipp av babyens signaler om sult. Å ha babyen hud-mot-hud inntil deg gjør det enklere å oppfatte babyens signaler om at hun/han vil die.

Se etter tidlige tegn på at barnet vil ammes. De kan til å begynne med være ganske vage og vanskelige å se dersom du ikke vet hva du skal se etter. Det er mye enklere å amme en baby som er passelig sulten og rolig enn én som er skrubbsulten og gråtende.

Råmelken kommer vanligvis i små mengder, i dråper om gangen, og det er akkurat sånn det skal være.

Babyen har aldri diet fra et bryst før og trenger å øve seg. At det er små mengder melk i et mykt bryst de første dagene gir babyen mulighet til å lære å koordinere diing, svelging og pusting. 

Råmelken er i de aller fleste tilfeller nok, med mindre babyen har veldig lavt blodsukker eller det er andre komplikasjoner de første dagene.

Nyfødte kan være urolige og virke sultne fordi hyppig amming de første dagene legger grunnlaget for en god melkeproduksjon:

Det bidrar både til at den modne melka kommer raskere, og at melkeproduksjonen senere blir mer robust. 

Etter 2-5 dager skal melkeproduksjonen øke, og størrelsen på magesekken øker gradvis.

Hyppig amming reduserer brystspreng, som de fleste opplever i forbindelse med at melkeproduksjonen kommer i gang.

Nyfødte vet som regel selv hvor mye melk de har behov for. Derfor er det viktig at de får styre tilgangen til brystet. 

Babyen «vet» at ved å søke brystet ofte, så etableres og stimuleres melkeproduksjonen.  Det er derfor viktig å la babyen få die selv om du tenker at du nettopp ammet og at hen umulig kan være sulten nå igjen.

Se på babyen, ikke på klokka.

Nyfødte er vant til kontinuerlig tilførsel av næring fra tiden i magen, og trenger tid til å justere seg til livet utenfor. De har ikke en etablert døgnrytme, og behovene for nærhet, trygghet og påfyll av morsmelk er de samme hele døgnet. 

Det kan være uvant og slitsomt, men det har en funksjon. Og denne intensive ammingen vil ikke vare for alltid. 

Ved å la barnet være selvregulert vil det som regel få dekket behovene sine både for næring og nærhet. 

Hvorfor det er slik kan du lese mer om i artikkelen vår om hvordan melkeproduksjonen fungerer. 

Det hadde innimellom vært greit om puppen var gjennomsiktig og hadde milliliter-mål på siden. Men ettersom det sannsynligvis ikke kommer til å skje, så må vi heller se på babyen hvis vi lurer på om det er passelig med melk der.

NB! Se på babyen, ikke på klokka er hovedregelen. Men hvis det går mer enn 4-5 timer der en nyfødt baby ikke etterlyser brystet, så er det viktig å tilby brystet eller melk i munnen. Følg også med på antall tisse- og bæsjebleier.

Så lenge babyen bæsjer og tisser som den skal, og vekta er som forventet, så får babyen nok melk. 

💦Mer info her: ammehjelpen.no/ammesjekkliste

Hvor mye melk trenger en nyfødt baby?

❓Visste du at nyfødtmagen er bitteliten? Illustrasjonen over er ikke nøyaktig vitenskap, men den viser sånn omtrent hvor mye det er vanlig at friske nyfødte får i seg ved hver amming. Bildet er ikke en fasit, kun en veiledende pekepinn.

Noe forskning antyder at en nyfødt mage kan romme opp mot 20-30 ml (7). Det betyr imidlertid IKKE at nyfødte trenger å få i seg så mye hver gang de ammes eller får melk på andre måter de første dagene. 

Husk at det er stor forskjell på hva magen kan inneholde uten å skape ubehag, i motsetning til hva den KAN romme hvis den er stappfull.

Til sammenligning kan en voksen magesekk romme opp mot 2,5 liter (6) hvis den strekkes. Dette betyr jo ikke at vi skal få i oss denne mengden hver gang vi spiser eller drikker. Det ville vært ganske så ubehagelig. Det samme prinsippet gjelder for nyfødte (og selvsagt også eldre barn). 

Det vil alltid variere hvor mye (eller lite) morsmelk som trengs etterhvert som babyen vokser – men her er en omtrentlig oversikt (4,5,7,9):

Hvor mye melk trenger babyen pr amming/måltid?

• Dag 1 (0-24 timer): 2-10 ml
• Dag 2 (24-48 timer): 5-15 ml
• Dag 3 (48-72 timer): 15-30 ml
• Dag 4 (72–96 timer): 30–45 ml
• Dag 5 (96-120 timer): 45-60 ml
• 2-3 uker: 60-90 ml
• 1-6 måneder: 90-150 ml

Hvor mye babyen faktisk spiser vil variere ut fra tid på døgnet, hvor lang tid siden forrige amming, babyens alder osv.

Hvor mye melk trenger babyen pr døgn?

Gjennomsnittet står først, med variasjonen i parentes. Variasjonen viser spennet i hvor mye melk babyene som deltok i studiene(9) fikk i seg.

• Dag 1 (0-24 timer): 37 ml (7-123 ml)
• Dag 2 (24-48 timer): 84 ml (44-335 ml)
• Dag 3 (48-72 timer): 408 ml (98-775 ml)
• Dag 4 (72–96 timer): 625 ml (378-876 ml)
• Dag 5 (96-120 timer): 700 ml (452-876 ml)
• 1-6 måneder: 750-800 ml (600-900 ml)

Selvregulering er et viktig prinsipp ved amming. Barnet bestemmer tilgangen og kan ta pauser i ammingen ved behov. Melka flyter ikke like lett hele tiden fordi utdrivingsrefleksen slipper melka i bølger.

Det er lettere å overfôre en baby med morsmelkerstatning fordi melka som regel befinner seg i en flaske der melka renner like lett hele tiden. Mange prøver også å få babyen til å tømme flaska. Dette kan gi magevondt hos babyen og øke risikoen for overvekt når barnet blir eldre.

Hvis man gir flaske er det derfor er viktig å mate babyen langsomt, der man etterligner måten melka strømmer fra brystet. Dette kan gjøre det enklere for babyen å stoppe før han er overmett, noe som er en viktig egenskap.

Melkeproduksjonen øker jevnt og trutt fram til babyen er ca fire uker gammel. Da får babyen i seg ca 750 ml melk i døgnet hvis du fullammer og babyen øker i vekt slik han skal (4). Hvis du skal være borte fra babyen, så kan du regne med at hun trenger ca 30 ml pr time den tiden du er borte.

Produksjonen kan gå midlertidig opp i forbindelse med økedager etter dette, men mengden på ca 750 ml holder seg faktisk relativt stabil i mange måneder, fram til babyen begynner med fast føde.

Dette kan du lese mer om i avsnittet som heter «Trenger babyen mer og mer melk?» litt lengre ned på siden.

Hva gjør jeg hvis babyen ikke vil die rett etter fødsel?

Noen barn sover mye og spiser lite det første døgnet. Det går bra for friske barn som har et reservelager å gå på. Vi kan vente på barnet, men vi kan ikke vente på melkeproduksjonen.

Melkeproduksjonen er avhengig av stimuli for å få en optimal start. Hvis babyen ikke dier innen seks timer etter fødsel bør du derfor selv stimulere melkeproduksjonen ved å håndmelke så ofte som mulig, minst åtte ganger i døgnet, for å etterligne hvor ofte et nyfødt barn bør die.

Gi råmelken til barnet med kopp eller sprøyte, eller ved å håndmelke direkte i barnets munn.

La barnet ligge hud-mot-hud med tilgang til brystet. Dette er med på å øke sjansene for at ammingen kommer i gang. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om trøtte barn.

Du kan også få noen tips og triks i denne artikkelen om sugesvake barn. 

Her kan du lese om hudkontakt, og om hvordan deg kan hjelpe både deg og babyen.

Hvor lenge varer en amming?

Det er vanlig å amme i 20-40 minutter pr ammestund. Noen er ferdige raskere enn dette, og noen bruker lengre tid i starten.

Hyppigheten og lengden på ammingene de første ukene kan bli så mange at de går over i hverandre, og det blir vanskelig å telle antall ganger.

Du kan derfor ha følelsen av å sitte med puppene ute hele tiden, men dette vil gå seg til etterhvert.

Kontakt helsepersonell for vurdering av vekt og ammesituasjon hvis ammingene stort sett varer under fem minutter eller i mer enn 40 minutter. Les mer om dette i ammesjekklista.

Hvordan vet jeg om babyen er mett?

En baby som slipper brystet selv og virker rolig og fornøyd etterpå vil sannsynligvis ha fått nok melk. De første dagene og ukene er det vanlig at babyer avslutter de fleste ammestunder med å sovne. Her kan du lese mer om amming og søvn.

En baby som sovner ved brystet etter å ha diet en god stund vil som regel ha fått den melka han hadde behov for akkurat da. 

Det finnes unntak, for eksempel hvis den nyfødte tar noen få sugetak, sovner og mister vakuum før han har fått i seg melk. Her kan du lese mer om trøtte nyfødte. 

Men mange babyer dier også godt i halvsøvne med øynene lukket. 

Hvis babyen øker som forventet i vekt, og har 5-6 gode våte bleier hver dag (fra ca én ukes alder), så får hun nok melk. 

Hvis babyen er under seks uker bør hun i tillegg ha én eller flere bæsjebleier hver dag. 

Her kan du lese om vektøkning hos fullammede babyer. 

Her kan du finne en sjekkliste for om den nyfødte får nok melk. 

Her kan du lese mer om avføring hos fullammede babyer. 

Skal jeg gi ett eller to bryst ved hver ammestund?

De første dagene og ukene bør du som hovedregel tilby begge bryst til hver amming for å sikre en god etablering av melkeproduksjonen.

Legg gjerne inn en rape-pause før du tilbyr den andre siden. Babyen avgjør om han vil ha den eller ikke. 

Her kan du lese mer om tegn på at den nyfødte får nok melk. 

Om du etterhvert må gi ett eller to bryst kommer an på melkeproduksjonen din og barnets behov. 

Noen babyer greier seg med ett bryst mens andre trenger to. Dette kan også variere gjennom ammeperioden.

Hvis babyen slipper det ene brystet kan du tilby det andre.

Hvis du aktivt kobler fra og bytter side før babyen har gjort seg ferdig, så kan han få for mye av den laktoserike melka som kommer først.

Babyen kan da få like symptomer som ved overproduksjon. Det er derfor best å la babyen styre. 

Hvordan vet jeg om jeg ammer for mye eller for lite?

Du kan i prinsippet aldri amme for mye, men du kan amme for lite.

Et helt nyfødt barn bør vekkes for å spise dersom det sover mer enn fem timer i strekk, uansett tid på døgnet – fram til du vet at barnet øker i vekt som det skal. 

Er barnet slapt og sover mye bør det vekkes og stimuleres til å die minst 8-12 ganger i døgnet, helt til vektoppgangen er god og melkemengden er etablert.

I denne ammesjekklista finner du en oversikt over hva du kan forvente av tiss og bæsj de første ukene.

Du finner også nyttig informasjon i artikkelen vår om det fullammede barnets avføring. 

Følg med på bleiene, og snakk med barselavdelingen eller helsestasjonen hvis du er i tvil om barnet får i seg nok melk. 

Trenger barnets mage å hvile mellom ammingene?

Har du fått høre

1) at du ikke skal amme for ofte fordi «barnets mage trenger hvile»?

Eller

2) at du må drøye tiden mellom amminger fordi «barnet skal få tid til å bli sultent»?

Begge disse påstandene er i utgangspunktet feil.

1) Morsmelk er lett fordøyelig. Det går raskt gjennom systemet. Barns mager er laget for å tåle hyppig påfyll av morsmelk. Hyppig amming sikrer en god melkeproduksjon.

De aller fleste barn har det helt topp med hyppige amminger, og det er ikke sant at alle barns mager trenger hvile mellom ammingene.

Men noen ganger, spesielt ved overproduksjon, så kan barnet få for mye melk, som fører til mageknip, og barnet kan søke brystet for å lindre smerter. Da kan det bli en ond sirkel.

2) Hvis du alltid drøyer tiden mellom amminger, så kan du ende opp med for lite melk i forhold til hva barnet trenger. Noen må amme oftere enn andre for å opprettholde en god melkeproduksjon. Dette handler om at vi har ulik lagringskapasitet i brystene.

Det varierer dessuten hvor mye melk barnet får i seg ved hver amming. De spiser ikke faste måltider, som eldre barn og voksne. Noen ganger vil de ha et lite mellommåltid, mens andre ganger spiser de forrett, hovedrett og dessert i én amming.

Noen ganger er de sultne igjen etter én time, andre ganger etter fire timer. Dette er helt normalt. Amming er også mer enn mat for barnet. Psykiske behov kan også dekkes ved brystet.

Et selvregulert barn vil ofte ha et spisemønster som den nederste illustrasjonen i dette bildet. Blåbærene har ulik størrelse, og de kan komme tett, eller litt lengre unna hverandre.

Hvorfor vil barnet mitt ammes så ofte?

Mange tenker på amming som en måte å gi mat til barnet på. Og det er selvsagt helt riktig! Men amming er mye mer enn bare mat for barnet.

Barnet kan søke seg til brystet av andre grunner enn sult og tørst, og som er like viktige:

Amming kan være både trøst, kos, smertelindring, nærhet og næring – og det er ikke alltid like lett å definere hvilket behov barnet prøver å få dekket ved å søke brystet. Dette gjelder både nyfødte og eldre barn. 

Barnets første tre måneder kan kalles et fjerde trimester. Dette begrepet innebærer blant annet at barnet trenger tid til å justere seg til livet utenfor magen. For mange barn betyr dette å søke mot det som føles kjent og trygt – noe som ofte betyr at det vil være i nærheten av mors kropp.

Av og til vil barnet ammes oftere enn vanlig. Vi kaller det gjerne for økedager, økedøgn eller økeperioder. Dette har tradisjonelt vært forklart med at barnet prøver å øke melkeproduksjonen. Men den hyppige ammingen kan også ha psykiske årsaker, som er like viktige for barnet.

Perioder med økt ammefrekvens vil komme og gå i løpet av hele ammeperioden. Det er ulikt fra barn til barn når de har økeperioder.

Hvis barnet bare er urolig/vil ammes ofte på kvelden, kalles det kveldsuro – som kan ha litt andre årsaker enn økeperioder.

Kan jeg gi tillegg hvis babyen ikke virker mett?

Enkelte opplever at barnet ikke er «fornøyd» etter amming, eller at barnet søker seg til brystet selv om det nettopp har spist. Det er lett å tolke denne atferden som om barnet ikke blir mett, og at morsmelken ikke er nok for barnet. Mange tror derfor (ofte uten grunn) at de har for lite melk eller at melka mangler næring.

Men det er helt normalt at spedbarn gjør dette – så lenge de går opp i vekt slik de skal.

Hvis barnet våkner av seg selv og viser tegn til sult, og det har fem-seks tissebleier pr dag og rikelig daglig avføring, så er dette som regel tegn på at barnet får nok mat og at du ikke har for lite melk.

Her kan du lese mer om myten omkring lite næring i melka.

Snakk med helsestasjonen hvis du er usikker på noe omkring dette.

Hvis du gir tillegg hver gang du tenker at barnet ikke er mett, kan du komme inn i en ond sirkel der en ubegrunnet mistanke om for lite melk blir til at du faktisk får for lite melk.

Det er fordi melkeproduksjonen er avhengig av stimulering ved at barnet dier selvregulert eller at du pumper/håndmelker når barnet vanligvis ville diet.

Én flaske i ny og ne vil ikke ha stor innvirkning på melkeproduksjonen. Men hvis du mange ganger pr døgn over lengre tid gir morsmelkerstatning i stedet for å amme eller pumpe, så får ikke brystene den stimuleringen som trengs for å opprettholde melkeproduksjonen på et passelig nivå for barnet.

Noen trives ikke med å amme så ofte som barnet ønsker, og vil kanskje la andre mate barnet innimellom. Ikke alle ønsker – eller er i stand til – å fullamme, og delamming er et godt alternativ for både mor og barn. 

Trenger babyen mer og mer melk?

De første dagene etter fødsel styres melkeproduksjonen hovedsakelig av hormoner. Det vil si at du får både råmelk og moden melk uansett om du ammer eller ikke. Etter de første dagene/den første uka vil melkeproduksjonen basere seg i større grad på etterspørsel og behov, noe som vil si at mengden melk som tas ut av brystet avgjør hvor mye som produseres. Det er likevel ikke sånn at hormonene ikke spiller noen rolle. Melkeproduksjonen vil alltid henge sammen med både hormoner og etterspørsel (4,9).

Hvor mye melk en fullammet og selvregulert baby får i seg øker jevnt og trutt i løpet av de første ukene. Hvis ammingen går bra, og alt ellers er relativt normalt – så har du full melkeproduksjon på ca 7-8 dl når babyen er ca fire uker gammel.

Forskningen som finnes på dette området viser at babyens behov for morsmelk mellom 1-6 måneder ikke endrer seg i takt med alder eller vekt, slik det er naturlig å tro. Økedager kan gjøre at melkeinntaket øker midlertidig. 

Gjennomsnittet for fullammede babyer mellom 1-6 måneder er et inntak på ca 750-800 ml, men det faktiske inntaket varierer fra barn til barn. Noen drikker 600 ml pr døgn, mens andre drikker 900 ml (4).

Barnets inntak av morsmelk vil synke i takt med at barnet får i seg mer og mer fast føde. 

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen fra IBCLC Kelly Bonyata. Der finner du også referanser til forskning.

Er du usikker på om barnet får i seg nok? Les artikkelen vår om lite melk. 

Hva er vanlig mellom 6 uker – 3 måneder?

I denne perioden begynner melkeproduksjonen å stabilisere seg. Dere kommer kanskje inn i en fase med ikke like lange/mange amminger som før. Det er vanlig at barnet dier 8-12 ganger i døgnet, men det er store variasjoner i begge retninger.

Det er derfor ikke hensiktsmessig å sammenligne antall amminger med andre mor/barn-par. Barn er ulike og følger ulike vekstkurver, og bryster er ulike og har ulik lagringskapasitet.

I denne perioden merker mange at de har mindre melkespreng og frykter derfor at de er i ferd med å «miste melka». Men såfremt barnet har gode bleier og går tilfredsstillende opp i vekt, skyldes den manglende melkesprengen at melkeproduksjonen har stabilisert seg og tilpasset seg barnets behov. 

Hvis du ønsker å fullamme er det viktig å la barnet kommunisere med kroppen din om hvor mye melk som skal produseres ved at du lar barnet styre tilgangen til brystet.

Nattamming er spesielt gunstig for melkeproduksjonen fordi nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp om natten. 

Hva er vanlig mellom 3 – 6 måneder?

Det er fortsatt store variasjoner i antall amminger. I denne alderen kan du merke at barnet begynner å bli mer oppmerksomt på omgivelsene rundt. Kanskje er det ikke like lett å få til å amme på steder hvor det er mye lyd og ting som skjer.

Ofte hjelper det å trekke seg tilbake til et sted med så lite stimuli som mulig. Dersom det har blitt færre amminger enn vanlig på dagtid vil barnet ofte ta igjen det tapte om natta.

Barnet kan ha urolige perioder innimellom der amming er den eneste trøsten. Ammingen kan hjelpe barnet til å finne balansen igjen etter å ha blitt utsatt for mange nye inntrykk.

Et barn som har sovet godt en lang periode kan plutselig våkne oftere og søke brystet om natten. Dette skyldes som regel barnets utvikling og gjelder for ammebarn i alle aldre.

Dersom du ikke trives med fullamming, eller at barnet ikke legger på seg tilstrekkelig til tross for hyppig amming, kan du gi tillegg.

Morsmelkerstatning det eneste alternativet fram til barnet er fire måneder (1). Fra fire måneder kan du ved behov introdusere fast føde i stedet for morsmelkerstatning.

Hva er vanlig mellom 6-12 måneder?

Det er vanlig at barn dier 4-12 ganger i døgnet i denne perioden, fortsatt med store variasjoner. Ved seks måneder er tiden inne for å introdusere fast føde. Noen barn bruker tid på denne overgangen.

Morsmelk bør fortsatt være en solid del av kostholdet fram til barnet er minst 12 måneder gammelt (2). For å holde produksjonen oppe anbefales det å amme først, og gi fast føde etterpå.

Mange finner nye rytmer på ammingen i denne perioden. Noen opprettholder jevnlig amming døgnet rundt, andre ammer mest morgen og kveld, og andre ammer mest om natten. Gjør det som passer best for dere.

Mange lurer på om det er forsvarlig å amme på natt etter barnet har fått tenner, og det er det. Bare husk tannpussen før legging. Morsmelk på rene tenner er ok.

Hva er vanlig hvis barnet er eldre enn 12 måneder?

Når barnet er eldre enn 12 måneder er det stor variasjon mellom antall amminger. Noen barn dier 2-3 ganger i døgnet, andre mange ganger i døgnet. Det er ikke uvanlig å amme om natta. Finn den hyppigheten og rytmen som passer deg og ditt barn.

Husk at det ikke finnes en regel for hvor lenge du kan amme. Rådene fra Helsedirektoratet er at barn bør ammes hele det første leveåret, og gjerne lenger, dersom mor og barn trives med det (2).

Amming har i tillegg helseeffekter for deg som ammer, for eksempel lavere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer, og disse effektene henger ofte sammen med lengden på ammeperioden. 

Morsmelken er nyttig, uansett om barnet er tre uker eller tre år. I tillegg til næringsstoffer i en form som er tilpasset menneskebarn, bidrar amming med for eksempel immunstoffer (3) og trøst i perioden rundt barnehagestart.

I perioder med sykdom er puppen god å ha, både som trøst, «medisin» og enkel tilgang til næring.

Det blir ofte kalt «langtidsamming» når noen ammer ut over en viss alder. Vi kaller det bare amming. Du kan amme så lenge du og barnet trives med det.

Her kan du lese mer om amming av et barn som ikke lenger defineres som en baby.

Tema

Ammeinnlegget

Hvordan kan jeg vite om den nyfødte babyen får nok melk?

Her finner du en oversikt over hva du kan følge med på de første ukene etter fødsel for å sikre at den nyfødte babyen får nok melk.

Kan man vite om den nyfødte babyen får nok melk uten å veie?

Mange foreldre lurer på hvordan de kan vite om babyen får i seg nok morsmelk når de reiser hjem fra sykehuset. Ofte reiser dere hjem før den modne melken har kommet skikkelig i gang og barnets vekt begynner å øke.

Det viktigste tegnet på at babyen får nok melk er at hun går opp i vekt etter at det første, forventede vekttapet har snudd. Dere får hjelp til å veie av helsesykepleier eller jordmor på første besøk etter fødsel.

Men hva skal dere følge med på fram til dere får veid barnet på hjemmebesøk eller på helsestasjonen?

Følg med på hvor ofte barnet spiser, hvor lenge det ligger ved brystet, hvor mange tisse- og bæsjebleier barnet har, om barnet virker fornøyd og har normal hudfarge.

Sjekklisten under er en oversikt over kjennetegn på hva dere som foreldre skal se etter for å finne ut om ammingen går bra og om den nyfødte babyen får i seg nok melk.

Tegnene på at ammingen går bra finner du i den grønne kolonnen til venstre.

I den røde kolonnen til høyre finner du tegn på at barnet kan få i seg for lite melk. 

Kontakt helsestasjonen hvis du kjenner deg igjen ett eller flere av punktene i den røde kolonnen.

Se ammesjekklista som pdf.

Kontakt barselavdeling, helsestasjon eller lege hvis du er usikker på om babyen får i seg nok mat, eller hvis du mistenker at babyen er syk.

Forklaring til ammesjekklista

Vurdering om ammingen går bra og om barnet får nok melk:

Punkt nummer to i den røde kolonnen handler om varigheten på én ammestund. Det er vanlig at nyfødte innimellom bruker mindre enn fem minutter eller mer enn 40 minutter ved brystet.

Punkt nummer tre i den røde kolonnen handler om nyfødte som sovner ved brystet. Det er i utgangspunktet ikke et problem at barnet sovner ved brystet. De aller fleste nyfødte gjør det, og det er normalt og riktig at de sovner når de er ferdige med å spise. De kan også spise godt med øynene lukket. Men hvis barnet alltid tar noen få tak, sovner OG slipper sugetaket/vakuum på brystet, kan dette føre til at babyen ikke får i seg nok melk.

Kontakt barselavdeling eller helsestasjon hvis du kjenner deg igjen i ett eller flere av de røde punktene i høyre kolonne.

Oversikt over tisse- og bæsjebleier:

Antall bleier med tiss og bæsj skal øke for hver dag den første uka, og bæsjen skal gradvis skifte farge fra svart til gul. Dette er et tegn på at melkeproduksjonen øker og at barnet får i seg melk.

Noen barn får likevel det de trenger, selv om de en enkelt dag ikke har bæsjebleier.

De første ukene skal melkeproduksjonen øke gradvis fram til du når full melkeproduksjon på omkring 750 ml når barnet er ca fire uker gammelt.

Etter den første måneden kan det gå lengre tid mellom bæsjebleiene.

Kontakt barselavdeling eller helsestasjon for veiledning hvis antall bleier eller innholdet i bleiene ikke samsvarer med skjemaet.

Hvor kan vi få hjelp?

Kontakt barsel eller helsestasjonen hvis du har spørsmål, avhengig av hvor lenge det er siden fødsel.

Helsepersonell bør følge dette flytskjemaet for oppfølging av vektoppgang:

Du kan i tillegg kontakte en ammehjelper, eller søke på nettsiden vår.

Du finner for eksempel masse nyttig informasjon i artiklene våre om

• signaler på sult
• lite melk
• avføring hos fullammede barn
• hvor ofte du bør amme
• vektøkning hos fullammede barn

Tema

Ammeinnlegget

Når morsmelkerstatning trekkes tilbake: Hva er viktig å vite?

Morsmelkerstatning kan inneholde bakterier og andre uønskede stoffer. Hvis dette blir oppdaget, kan produkter trekkes tilbake fra markedet. Her finner du svar på vanlige spørsmål.

Aktuell tilbaketrekning

I januar 2026 ble et utvalg morsmelkerstatning fra Nestlé trukket fra markedet på grunn av giftstoffet cereulide. Cereulide produseres av bakterien bacillus cereus (kilde: Mattilsynet).

Giftstoffet cereulide kan forårsake matforgiftning med kvalme og oppkast. Spedbarn er mer følsomme for cereulide enn eldre barn og voksne. Giftstoffet kan i sjeldne tilfeller gi alvorlig sykdom.

Kan jeg få pengene tilbake?

Kontakt butikken du kjøpte produktet i, eller produsenten. Du kan også kontakte produsenten selv om produktet er kjøpt i Sverige eller andre land. Opplys i såfall om dette når du tar kontakt.

Bør jeg kvitte meg med flasker og annet utstyr?

Noen foreldre lurer på om de må kvitte seg med flasker og annet utstyr, for eksempel babybrezza, som har vært i kontakt med morsmelkerstatning som er trukket tilbake.

I følge FHI trenger man ikke kaste utstyr, men man bør rengjøre det grundig før videre bruk.

Kontakt helsepersonell hvis du har spørsmål eller lurer på hva du skal gjøre.

Kan jeg bytte til en annen produsent/merke?

All morsmelkerstatning som selges i Norge må oppfylle strenge krav og skal inneholde de samme næringsstoffene. Hvis det er tomt for den aktuelle morsmelkerstatningen du pleier å bruke, kan du trygt bytte rett over til en annen produsent eller type. Du trenger ikke gjøre det gradvis. Noen kan oppleve endringer i barnets avføring og spisemønster.

Hva hvis barnet er under 6 måneder?

Barn som er under 6 måneder, må vanligvis bruke en type morsmelkerstatning merket med barn 0-6 måneder (nr. 1) for at de skal få i seg det som trengs av næringsstoffer over tid.

Hvis barnet ditt er under 6 måneder, og morsmelkerstatningen du pleier å bruke ikke er tilgjengelig, bør du derfor gi morsmelkerstatning fra en annen produsent beregnet for barn fra 0-6 måneder (nr. 1).

Hvis du ikke finner morsmelkerstatning beregnet på barn fra 0-6 måneder (nr. 1), kan du i stedet gi morsmelkerstatning/tilskuddsblanding beregnet på barn 6-12 måneder (nr. 2). Dette er ment som en midlertidig løsning for barnet fram til morsmelkerstatning 0-6 måneder (nr. 1) er tilgjengelig igjen.

Ikke gi produkter beregnet på barn over 12 måneder (melkedrikk/juniormelk, nr. 3,4,5). Disse dekker ikke næringsbehovet til spedbarn under 6 måneder.

Ikke gi hjemmelaget morsmelkerstatning, plantedrikker, ren kumelk eller melk fra andre dyr til barn under 6 måneder.

Kilde: Viktig informasjon om morsmelkerstatning (Helsenorge/Helsedirektoratet)

Hva hvis barnet er over 6 måneder?

Du kan i utgangspunktet bruke morsmelkerstatning merket med nr. 1 hele det første året.

Hvis barnet ditt er over seks måneder, og du ikke har tilgang på nr. 1, kan du bytte til nr. 2.

Hvis barnet er over 12 måneder, kan du gi kumelk eller beriket plantemelk i stedet for morsmelkerstatning (nr. 1), tilskuddsblanding (nr. 2) eller melkedrikk/juniormelk (nr. 3 og 4).

Hva hvis barnet ikke tåler andre typer morsmelkerstatning?

Snakk med helsepersonell hvis du er usikker på hvilken type morsmelkerstatning du skal gi barnet ditt.

Hvis barnet ditt får spesialerstatning på resept for eksempel ved kumelkproteinallergi, bør du snakke med behandlende lege om du kan få resept på et tilsvarende produkt.

Øke egen melkeproduksjon?

Det finnes mange årsaker til at foreldre gir barnet en kombinasjon av morsmelk og morsmelkerstatning. Noen ganger handler det om medisinske årsaker hos mor og/eller barn, mens andre ganger handler det om praktiske hensyn, for eksempel avlastning.

Hva som ligger bak, vil kunne avgjøre om det er mulig å slutte med morsmelkerstatning og i stedet øke egen melkepdoduksjon.

Hvis ønsker å prøve tiltak for å øke egen melkeproduksjon, innebærer dette som regel å sørge for et optimalt sugetak og ammestilling, og amme oftere. Pumping og håndmelking vil også kunne øke melkeproduksjonen. Kontakt helsesykepleier hvis du trenger veiledning, eller kontakt oss i Ammehjelpen.

❓ Lite melk?

❓Delamming: Både morsmelk og morsmelkerstatning?

Hvordan kan morsmelkerstatning inneholde bakterier og giftstoffer?

Morsmelkerstatningspulver er ikke garantert bakteriefritt. Både produsenter og helsemyndigheter er klar over dette.

Produsentene skal følge strenge kontrollrutiner, og det er heldigvis ikke slik at morsmelkerstatning (MME) alltid inneholder farlige bakterier eller skadelige stoffer. Men måten MME produseres på, gjør at det ikke er mulig å sikre at produktet aldri inneholder bakterier eller andre stoffer som kan gi sykdom. Dette har vært kjent helt siden morsmelkerstatning kom på markedet.

Det er vanligvis bakteriene Cronobacter sakazakii og Salmonella som kan føre til sykdom, alt fra milde mage/tarminfeksjoner til alvorlig blodforgiftning (kilder). Bakterier kan også overføres til morsmelkerstatningen fra deg, omgivelsene eller utstyret som brukes.

Dette er årsaken til at Helsedirektoratets anbefalinger: Vannet må være kokt (100 grader) for å drepe bakterier som kan være i vannet. Vannet som møter pulveret må være minst 70 grader for å drepe farlige bakterier som kan finnes i pulveret.

De fleste levende bakterier dør altså ved 70 grader, men det finnes andre bakterier som kan danne sporer og giftstoffer som er svært motstandsdyktige mot høye temperaturer.

Dette er tilfelle for bakterien bacillus cereus som kan danne sporer og giftstoffet cereulide (kilde: FHI) som er årsaken til den siste tilbaketrekningen av morsmelkerstatning fra Nestlé.

Det samme gjelder bakterien Clostridium botulinum, som i november 2025 førte til et utbrudd av botulisme blant spedbarn i USA. 51 spedbarn ble syke og innlagt ved sykehus etter å ha drukket morsmelkerstatning fra produsenten ByHeart.

Dette er den samme bakterien som kan finnes i blant annet honning, og sporene kan produsere et giftstoff som kan gi alvorlige lammelser. Tilstanden er dødelig hvis den ikke behandles. Infeksjon på grunn av Clostridium botulinum bakterien er svært sjelden i Norge.

Drikkeklar morsmelkerstatning på kartong er behandlet slik at den skal være bakteriefri, men behandlingen fjerner ikke giftstoffer som cereulide og botulinum.

❓Temperatur ved blanding av MME: Hva er riktig?

Jeg syns dette er skummelt!

Du er ikke alene hvis du blir urolig og redd i situasjoner der morsmelkerstatning trekkes fra markedet. Det er helt naturlig at det påvirker deg. Det er likevel viktig å vite at det er sjelden at barn blir alvorlig syke av morsmelkerstatning. Kontakt helsepersonell hvis du trenger noen å snakke med om dette.

Du kan redusere risikoen for unødvendig bakterievekst og sykdom i fremtiden ved å følge anbefalingene fra Helsedirektoratet på Helsenorge.no:

• Vask og steriliser utstyr og flasker, og vær nøye med hygienen når du tilbereder morsmelkerstatning.
• Bland morsmelkerstatning med kokt vann som holder minst 70 grader.
• Unngå blandemaskiner av typen Babybrezza, som ikke blander pulver og vann på minst 70 grader.
• Følg anbefalingene for holdbarhet på pulver og ferdig produkt.

Dette kan du lese mer om her:

• Helsenorge: Tilberede og oppbevare morsmelkerstatning
• Morsmelkerstatning: Hva er viktig å vite?

Tema

Ammeinnlegget

Brystbetennelse

Ved brystbetennelse kan brystet bli rødt, varmt, hovent og smertefullt. Du kan få feber og en influensalignende følelse i kroppen. Behandlingen er å amme regelmessig på etterspørsel fra barnet og bruke kalde omslag og smertestillende for å redusere hevelse/smerte. Massasje anbefales ikke.

Innholdet i artikkelen er i hovedsak basert på anbefalinger fra Helsedirektoratet og en protokoll fra Academy of breastfeeding medicine (ABM).

Les om brystbetennelse på helsenorge.no (Helsedirektoratet)

Les også artikkelen vår om tette melkeganger for mer informasjon.

Nye anbefalinger for brystbetennelse og tette melkeganger

Det kommer stadig ny forskning og ny forståelse av ulike tilstander på ulike fagområder. Dette gjelder også amming. Som regel endres anbefalingene gradvis, og de vil derfor ikke alltid merkes like godt.

Men i 2022 var det et markant skifte i internasjonale anbefalinger omkring behandling av og forståelse av brystbetennelse og tette melkeganger.

Tidligere har anbefalingen ved brystbetennelse og tette melkeganger vært hyppig amming og grundig tømming. Noen har anbefalt massasje og varme.

❗️ I de oppdaterte anbefalingene er det motsatt:

Ved mistanke om tette melkeganger eller brystbetennelse skal brystet ha ro.

NB! Dette må ikke misforstås som at du ikke skal amme eller pumpe i det hele tatt. En viktig del av behandlingen er å få ut melk. Poenget er at man ikke skal overdrive stimuleringen.

Anbefalingene er som følger (1,2):

🔹amme som normalt på etterspørsel fra barnet*
🔹bruke kalde omslag i ca 10-20 minutter mellom amminger for å få ned hevelse i brystvevet
🔹ta betennelsesdempende / smertestillende ved behov
🔹IKKE massere brystet
🔹varme omslag på brystet rett før amming kan lette utdrivingen av melk

Hvis du mistenker brystbetennelse vil dette være førstevalget som behandling i 12-24 timer (5).

Kontakt lege før dette hvis du i løpet av dette døgnet blir mye dårligere, får høy feber, kvalme, oppkast eller får mer vondt i brystet. Du kan da ha behov for antibiotika.

*Hvis barnet er sykt og/eller ikke dier like ofte eller like effektivt som vanlig – eller hvis du er borte fra barnet – så bør du håndmelke eller pumpe omtrent like ofte som barnet ville diet hvis alt var som normalt. Det er ikke alltid like lett, men prøv å få ut omtrent like mye melk som barnet ville gjort.

Du kan se for deg at tette melkeganger og brystbetennelse er som kø i alle filene på motorveien:

Å amme (eller pumpe) oftere enn vanlig, og dermed øke melkeproduksjonen, er det samme som å fylle på med ekstra biler i køen og skape mer trengsel. Hvis vi i stedet tar det med ro og ikke tilfører flere biler, så vil køen etterhvert løse seg opp.

På samme måte er ikke massasje det første vi tenker på som behandling hvis vi har forstuet ankelen eller har betennelse i en skulder:

I stedet holder vi det vonde området i ro og kjøler det ned, både for å lindre smerte og for å unngå at inflammasjonen øker. Det samme gjelder for et bryst med inflammasjon (betennelse).

Mastitt (brystbetennelse) har tidligere blitt sett på som én spesifikk tilstand i brystet. Det nye synet på mastitt åpner opp for et bredt spekter av tilstander forårsaket av inflammasjon (betennelse) og ødem (væskeansamling) i vevet:

Brystspreng, melkespreng, tette melkeganger, inflammatorisk mastitt, bakteriell mastitt og abscess. (1)

Hva er brystbetennelse?

Brystbetennelse kalles også mastitt. Det kan enten være en inflammatorisk eller bakteriell betennelse i brystet.

Brystbetennelse er en relativt vanlig tilstand som rammer omkring 10-20 prosent av ammende (1). Det skjer oftest de første seks ukene etter fødsel, ved overgang fra fullamming til delamming eller i forbindelse med brå ammeslutt.

Både norske og internasjonale fagmiljøer (1,2,3) antar at brystbetennelse skyldes kroppens reaksjon på opphopning av melk i brystet. Høyt trykk på melkegangene i brystet kan utløse inflammasjon (betennelse).

Inflammasjonen fører til at melkegangene blir trangere, mindre melk kan passere, og melken som hoper seg opp øker inflammasjonen (1).

På norsk bruker vi ofte betegnelsen betennelse om inflammasjon. Betennelse er et litt upresist begrep. Det skiller ikke mellom inflammasjon og infeksjon. Inflammasjon er enhver reaksjon i kroppen på et skadelig stimuli, mens infeksjon er en inflammasjon forårsaket av bakterier og virus. (kilde)

Det er ikke enighet i fagmiljøene omkring hva som er årsaken til bakteriell brystbetennelse. Det kan for eksempel skyldes ubalanse i mikrofloraen (dysbiose) og/eller oppstå på grunn av sår på brystknoppen (2,3).

Det kan av og til være vanskelig å skille mellom brystspreng, melkespreng, tette melkeganger, inflammatorisk brystbetennelse, bakteriell brystbetennelse og abscess fordi symptomene kan ligne.

Hvordan kjennes det å ha brystbetennelse?

Vanlige symptomer på både inflammatorisk og bakteriell brystbetennelse kan være:

• Smerte, hevelse, varme og rødme over deler av brystet, eller hele brystet. Rødme er ikke så lett å se på mørkere hudtoner.
• Vondt i musklene
• Influensa-aktige symptomer
• Feber
• Frysninger
• Vondt i hodet
• Hjertebank
• Symptomer på tette melkeganger. Brystet kan virke «tett». Det kan være vanskelig å få ut melk.

Hvordan kan brystbetennelse behandles?

Hvis vi tenker oss at brystvevet har «krisemaksimert» ved å starte en inflammasjon (betennelse), så blir hovedbehandlingen å dempe inflammasjonen.

Det viktigste tiltakene er å ta det med ro, fortsette amming, unngå massasje av brystet, og redusere smerter/hevelse ved bruk av smertestillende og kalde omslag.

Med tiltak vil du vanligvis bli bedre innen 12-24 timer. Oppsøk lege hvis det ikke går over, eller hvis du blir verre.

Selvomsorg

Du er syk og trenger hvile og ro 🧡

Det kan være enklere sagt enn gjort å legge seg nedpå når man har en liten baby, men det er viktig å lytte til kroppen.

Spør kretsen rundt deg om de kan bidra med handling, hundelufting, aktivisering av eldre barn, husarbeid og alt annet som må gjøres for å få hverdagen til å gå rundt.

Ps. Det er lett å bli stressa hvis man er syk. Stress hindrer utdrivingsrefleksen som hjelper melka ut av brystet. Det kan være lettere sagt enn gjort, men prøv så godt det lar seg gjøre å puste rolig, og gjør noe som får deg til å slappe av 🧘🏻‍♀️🧡

Fortsett amming

Ved brystbetennelse skal du fortsette å amme. Tilby det vonde brystet først, hvis mulig. Pass på at det blir en omtrentlig balanse slik at du ikke risikerer tette melkeganger og brystbetennelse på det friske brystet.

Barnet melker ofte brystet best. Et godt sugetak bidrar til at barnet dier effektivt.

Det er ikke et mål å tømme brystene helt eller å amme/pumpe oftere enn vanlig. Dette kan skape overproduksjon som forverrer situasjonen.

Poenget er å ikke stimulere brystet til å lage mer melk enn barnet har behov for.

Du skal heller ikke amme sjeldnere enn normalt, for eksempel å bevisst strekke tiden mellom amminger.

Selvregulering er hovedprinsippet.

Bruk ulike ammestillinger. Dette kan gi bedre tømming av flere områder i brystet.

Håndmelk først hvis brystet er hardt.

Hvis det er vanskelig å få ut melk, så kan du ha varme omslag på brystet rett før amming eller mens du ammer. Dette kan hjelpe utdrivningsrefleksen.

Du kan også snakke med lege om resept på nesespray med syntetisk oxytocin som er det hormonet som driver melka ut av brystet.

NB! Hvis barnet er sykt og/eller ikke dier like ofte eller effektivt som vanlig – eller hvis du er borte fra barnet – så bør du melke ut omtrent like ofte som barnet ville diet hvis alt var som normalt.

Du kan håndmelke eller pumpe, men ikke overdriv. Ikke ta ut mer enn det barnet vanligvis ville fått ut.

Unngå massasje av brystet

Massasje kan skade og irritere vevet og gjøre alt verre.

Et bryst med betennelse (inflammasjon) skal håndteres varsomt, etter samme prinsipp som vi håndterer andre deler av kroppen med inflammasjon – for eksempel en forstuet og hoven ankel.

Håndmelking og melkekompresjoner er ikke det samme som massasje.

Hvis brystet er så hovent at det er umulig å få ut melk kan det hjelpe å bruke en form for lymfedrenasje. Det er IKKE det samme som massasje. Du kan stryke forsiktig fra brystknoppen, ut mot sidene av brystet og opp mot armhulen, for å lede væsken vekk.

Det er viktig å stryke forsiktig, som om du skulle stryke over ansiktet på barnet ditt.

Redusér betennelse og smerte

For å redusere betennelsen og få mindre smerter, så kan du ta en kombinasjon av smertestillende, hvis du tåler det. Ibuprofen virker betennelsesdempende. Paracetamol er smertestillende.

Kontakt helsepersonell hvis du er usikker på dosering. Her kan du lese mer om amming og medisiner.

Mindre smerter gjør det enklere og mer behagelig å amme. Smerter kan hindre utdrivingen av melk fra brystet.

Du kan i tillegg kjøle ned det betente området ved å bruke isbiter pakket i plast med en klut eller håndkle rundt, eller en pakke frosne erter på samme måte i 10-20 minutter mellom amminger.

Kalde omslag reduserer hevelsen i vevet og gjør presset på melkegangene lavere (1). Dette gjør at melka lettere kommer seg gjennom melkegangene på vei mot brystknoppen.

Varme omslag på brystet rett før amming kan hjelpe utdrivingsrefleksen og lette utdrivingen av melk.

Antibiotika?

Hvis tiltakene over hjelper og symptomene avtar i løpet av 12-24 timer, så har du sannsynligvis inflammatorisk mastitt. Da trengs ikke antibiotika.

Kontakt lege hvis du ikke blir bedre, føler deg veldig dårlig, får høy feber, kvalme, oppkast eller får mer vondt i brystet. Du kan da ha behov for antibiotika.

Sår på brystknopper (tidligere eller nåværende) kombinert med feber, frysninger og dårlig allmenntilstand øker sannsynligheten for at det handler om bakteriell brystbetennelse (1). Brystet, eller et område på brystet, kan være intenst rødt, og huden kan endre seg og virke hard (2).

Å skille mellom bakteriell og inflammatorisk mastitt kan være vanskelig. Å måle CRP i en blodprøve vil ikke kunne si om det er snakk om en brystbetennelse på grunn av tette melkeganger eller om det er bakterier involvert.

Begge kan gi høy CRP og nedsatt allmenntilstand. CRP bør være med i helhetsvurderingen, men høy CRP betyr ikke nødvendigvis bakteriell brystbetennelse (1).

Mistanken om bakteriell brystbetennelse styrkes hvis symptomene blir verre i løpet 24 timer, selv med tiltak som amming, hvile, kalde omslag og smertestillende (2).

Det er trygt å amme selv om du får antibiotikabehandling (1).

Du kan også amme selv om det er synlig puss i melken. Det er ikke farlig for barnet (1).

Hvis det ikke blir gjort – husk å be om at det blir tatt bakterieprøver av melk og eventuelle sår før antibiotikabehandlingen starter. Da kan typen antibiotika endres ut fra hvilke bakterier som evt er tilstede.

Helsepersonell kan bruke informasjon om behandling av mastitt fra Enhet for amming, FHI.

Melkeprøve?

Du kan ta melkeprøven hjemme og ta den med til legen. Ta prøven så nært opp til legetimen som mulig, etter samme prinsipp som en urinprøve. 

• Vask hendene godt med vann og såpe
• Vask brystknoppen og areola med litt saltvann eller kokt, avkjølt vann
• Håndmelk/pump og kast de første strålene med melk
• Håndmelk/pump ca 5-10 ml ned i en steril beholder, for eksempel et urinprøveglass fra apoteket eller et kokt, avkjølt glass med lokk. 

Hvordan kan jeg forebygge brystbetennelse?

• Sørg for et godt sugetak, og få hjelp av ammekyndig helsepersonell hvis det er vanskelig.
• Få hjelp hvis du har såre/sprukne brystknopper.
• Reduser overproduksjon hvis du har for mye melk.
• Unngå tette melkeganger.
• Sørg for å amme på etterspørsel fra barnet, såkalt selvregulering.
• Unngå massasje av brystene.
• Unngå unødvendig pumping. Hvis barnet ikke dier, eller ikke dier nok, pump bare mengden barnet trenger.
• Unngå press eller trykk mot brystet, for eksempel en bh som klemmer.
• Bruk av skjold kan hindre god uttømming av brystet.
• Unngå brå ammestopp.

Kan jeg få brystbetennelse av å fryse?

Kalde omslag anbefales for å redusere hevelse i brystene som et ledd i behandlingen av brystbetennelse og tette melkeganger (1).

Dette er det nok mange i Norge som syns er rart ettersom vi har lang tradisjon for å be mødre om å unngå å fryse eller bli kald på brystene.

Det er en seiglivet «sannhet» at alle ammende lett kan få brystbetennelse av å fryse. 

Mange ammende er derfor livredde for å bli kalde på puppene, er redde for å amme utendørs, eller å ta seg et bad om sommeren. Dette kan skape unødvendig stress, og at du unngår å gjøre noe som du egentlig har veldig lyst til. 

Verken kulde, å fryse eller å få trekk på puppene nevnes som risikofaktorer for brystbetennelse i vitenskapelige artikler som tar for seg dette (8, 9, 10, 13).

Noen ammende opplever riktignok at de lettere får tette melkeganger hvis de fryser. Dette er ikke noe som støttes av forskningen som finnes i dag – men det betyr ikke at det ikke er mulig å oppleve det.

Immunforsvaret vårt kan også svekkes hvis vi er stressa eller kalde over lengre tid, noe som kan gjøre oss mer mottakelige for sykdom. Det kan derfor være lurt å unngå å være kald over tid.

Hvis du isbader, så kan det være greit å unngå å bli gjennomkald og å sørge for å bli varm igjen raskt, for eksempel i badstu.

I en studie av melkekyr fant man en liten forhøyet forekomst av mastitt blant kyr som opphold seg i såkalt «kaldfjøs», mens i en annen fant man en liten redusert risiko (12).

Mange opplever at brystbetennelse skjer oftere i vinterhalvåret. Det er imidlertid uvisst om den økte forekomsten skyldes at man kler på seg mer klær som kan klemme og trykke på brystene og dermed forårsake tilstoppinger som senere utvikler seg til brystbetennelse, eller om det kan skyldes det kalde været i seg selv (11).

Forskningen vi har i dag gir altså ikke grunnlag for å anbefale alle ammende å droppe bading utendørs, eller å svette med ullinnlegg når sola steiker for å unngå brystbetennelse.

Men uansett vær vil det kunne være forebyggende å kle seg slik at du ikke har tøy som klemmer. Kanskje er det særlig grunn til å være oppmerksom på dette når det er kjølig og du gjerne har på flere lag med klær.

Når du er ute på tur, så kan det være lett å amme kortere du ville gjort hjemme, eller å drøye tiden mellom amminger fordi babyen sover så godt i vogna. Dette kan øke risikoen for tette melkeganger. Det kan derfor være lurt å ha det i bakhodet i tilfelle du er typen som lett får tette melkeganger eller brystbetennelse.

Men i utgangspunktet kan du altså bare bade i vei, slippe puppene løs i friluft, og kose deg, både vinter og sommer ❄️☀️💦

Tema

Ammeinnlegget