Pumping av morsmelk

Pumping legger til rette for at barnet kan få morsmelk hvis puppen ikke er tilgjengelig, og er nyttig hvis melkeproduksjonen trenger hjelp. Pumping kan også skape utfordringer. Her finner du svar på vanlige spørsmål.

Oppsummering av viktige punkter om pumping

Pumping kan være grunnleggende viktig hvis man ikke har en baby som dier – enten midlertidig eller over lang tid, for eksempel hvis babyen er prematur eller syk, eller hvis melkeproduksjonen trenger mer hjelp enn babyen er i stand til å gi ved amming.

Noen syns også det er praktisk å ha melk i bakhånd som kan gis av andre, for eksempel hvis de trenger avlastning eller skal være borte fra babyen, i forbindelse med jobb eller av andre årsaker. 

Selv om pumping kan positivt på flere plan, så er det også utfordringer knyttet til pumping som det er viktig å vite noe om.

Pumping KAN bidra til å øke produksjonen unødvendig. Overproduksjon øker risikoen for brystbetennelse.

Det kan være fristende å takle overproduksjon ved å pumpe eller samle opp melk i melkeoppsamlere, men dette kan bidra til å opprettholde problemet. Les mer i artikkelen vår om overproduksjon.

De siste årene har antall ulike typer pumper på markedet økt kraftig, blant annet trådløse pumper og vakuumpumper/silikonpumper/ melkeoppsamlere. Smart markedsføring gjør at det er lett å tenke at det er helt nødvendig å kjøpe denne typen utstyr.

Håndmelking kan være et godt alternativ til pumping hvis du bare trenger litt ekstra melk av og til.

Noen ganger foreslås pumping som et alternativ eller tiltak ved ammeproblemer eller lite melk, uten at ammeproblemene utredes godt nok, uten at du følges godt opp underveis, og uten at helsepersonell følger med på om dette er for strevsomt for deg. 

Hvis du trenger å øke melkeproduksjonen, og har en baby som dier effektivt, er det som regel enklest å «bruke» babyen til dette i stedet for å pumpe. Les om vindusviskeramming, melkekompresjoner og andre tiltak omkring lite melk. Men hvis en helhetlig vurdering er gjort, så kan pumping være et viktig hjelpemiddel.

Mengden melk du pumper ut sier lite om hvor mye melk du kan produsere, og hvor mye melk babyen din får i seg. En frisk og sugevillig baby klarer som regel å få ut mer enn pumpa.

At du plutselig pumper ut mindre enn før betyr ikke at du er i ferd med å miste melka, men sannsynligvis heller at melkeproduksjonen har stabilisert seg på et passelig nivå for babyen. Les om melkeproduksjon.

Hvis du bare ammer, vet du ikke hvor mange milliliter melk babyen får i seg. Mengden kan dessuten variere fra amming til amming og fra dag til dag. Du må i stedet stole på babyen, innholdet i bleiene, og at babyen trives og vokser som forventet.

Amming kan være krevende i seg selv, og det kan oppleves ekstra krevende å både pumpe, sterilisere utstyr, gi flaske eller kopp i tillegg. Pumping over tid kan være hardt arbeid, uansett om du fullpumper eller delpumper.

✅ Husk at du har rett til veiledning og oppfølging fra ammekyndig helsepersonell, uansett om du ønsker å amme eller pumpe.

❓Har du mer melk enn barnet ditt trenger? Kontakt en melkebank hvis du kunne tenke deg å donere morsmelk til syke og premature barn.

Hvilken pumpe bør jeg bruke?

De siste årene har antall ulike typer pumper på markedet økt kraftig, blant annet trådløse pumper og vakuumpumper/silikonpumper/ melkeoppsamlere. Smart markedsføring gjør at det er lett å tenke at det er helt nødvendig å kjøpe denne typen utstyr.

Det er individuelt hvilken pumpe som passer best for den enkelte.

Skal du pumpe ut melk en gang i blant, kan du håndmelke eller bruke en manuell pumpe.

Må du pumpe ut melk over lengre tid eller skal øke produksjonen, men har et barn som ikke er sugevillig eller suger inneffektivt, bør du leie eller kjøpe en elektrisk pumpe. En dobbeltpumpe gjør at du kan pumpe dobbelt så raskt.

Bærbare pumper (som skal ligge i bh-en) kan tømme brystet dårligere enn tradisjonelle pumper, men dette er ulikt fra mamma til mamma.

Utforming av pumpetrakten, sugesyklus, hastighet og størrelse på brystskjoldet til pumpen spiller en stor rolle i forhold til hvordan den enkelte pumpe fungerer for akkurat deg.

Silikonpumpe/melkeoppsamler i silikon fungerer litt annerledes enn tradisjonelle pumper. Den kan brukes på det brystet du ikke ammer på og melken samles opp ved hjelp av utdrvningsrefleks og vakuum. Den kan også brukes når du er borte fra barnet, men da må du først sette i gang utdrivningen på egen hånd. Den får som regel ikke ut mer melk enn tradisjonelle pumper, men så lenge man får ut melk ved hjelp av pumpa, så bidrar den til å øke melkeproduksjonen.

Les om silikonpumpe/melkeoppsamler.

Hvordan pumper jeg?

Disse rådene gjelder i hovedsak for manuelle eller elektriske pumper, ikke bærbare pumper.

• Vask hendene.

• Ta deg god tid. Stress hemmer utdrivningsrefleksen. Ha det behagelig, les eller hør på musikk, eller gjør noe helt annet som får deg til å slappe av.

• Å varme brystet med et varmt omslag før pumping kan gjøre at melken slipper lettere.

• Noen pumper har et utdrivningsprogram som også kan fungere bra. Du kan også sette i gang utdrivningsrefleksen ved å massere og rulle brystknoppene forsiktig til brystknoppene knopper seg. Å se på et bilde av barnet eller å ha barnet i nærheten kan hjelpe.

• Har du problemer med å få utdrivningsrefleksen i gang, kan det være aktuelt å bruke en nesespray som inneholder oxytocin. Snakk med helsepersonell om dette kan være aktuelt for deg.

• Pumping av begge bryst samtidig halverer pumpetiden.

• Begynn med den laveste styrken, og øk den etter hvert som melken renner godt. Har du en pumpe med to faser, blir dette det samme.

• Stopp når melken ikke renner lenger. 15-30 minutter på begge sider til sammen pleier å være nok. 

• Hvis pumpingen går litt tregt, bytt fra bryst til bryst flere ganger, og massér brystene forsiktig mot brystknoppen mens melken renner. Du kan også gjøre melkekompresjoner.

• Flere, hyppige pumpinger er bedre enn færre lengre pumpinger.

• Pass på at pumpeskjoldet er i riktig størrelse. Det er ikke brystets størrelse som er det avgjørende, men hvor stor brystknoppen er. Gjør det vondt å pumpe kan det hende at skjoldet/trakten er for lite. Da kan du få sår og sprekker. Suges mye av brystet inn i pumpen kan årsaken være at pumpeskjoldet er for stort.

• Det skal ikke gjøre vondt å pumpe seg.

Hva er bra med pumping?

Å pumpe ut morsmelk bidrar til at barnet ditt får morsmelk når du ikke kan amme eller barnet kan die rett fra brystet.

Det kalles fullamming selv om du fullpumper og barnet bare får morsmelk via flaske eller på andre måter.

💧Morsmelk har en sammensetning av fett, karbohydrater, proteiner, mineraler og vitaminer som er tilpasset menneskebarnets vekst og utvikling – på samme måte som andre pattedyr lager melk som er tilpasset egen art.

💧Morsmelk inneholder stoffer som dreper bakterier og demper betennelse, i tillegg til antistoffer og annet som bidrar til å utvikle immunsystemet og tarmfloraen til barnet – som ikke finnes andre steder enn i morsmelk.

✅Alt dette er viktig for barnets helse på ulike måter, og reduserer risiko for sykdom både nå og senere i livet.

Les om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

✅At du produserer melk og pumper har også helseeffekter for deg, med lavere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer.

Les om amming og kvinnehelse.

Hvis du pumper ut lite melk, så tenker du kanskje at de små skvettene umulig kan ha noe å si. Men de ER verdifulle for barnet. 

Enkelte antistoffer konsentreres faktisk i melka, noe som betyr at du ikke trenger å produsere de store mengdene til for å gi barnets immunforsvar en liten boost. 

Les om delamming, altså at babyen får både morsmelk og morsmelkerstatning.

Pumper du fordi ammingen ikke fungerer?

Du gjør en fantastisk jobb – både for deg selv og for barnet ditt 💙

Pumping over tid kan være hardt arbeid, både fysisk og psykisk, uansett om du delpumper eller fullpumper.

Husk at du har rett til veiledning og oppfølging fra ammekyndig helsepersonell, uansett om du ønsker å amme eller pumpe.

Be om oppfølging av helsesykepleier underveis og få hjelp til å finne løsninger som gjør situasjonen bærekraftig for deg – også hvis du trenger hjelp til å avslutte på en god måte.

Noen kjenner på sorg knyttet til dette. Kanskje artikkelen vår om ammesorg kan være til hjelp?

Kan pumping skape problemer?

Pumping kan bidra til å øke melkeproduksjonen unødvendig. Overproduksjon øker risikoen for brystbetennelse. Man er mest utsatt for brystbetennelse de første seks ukene. Husk at også melkeoppsamlere og silikon-/vakuumpumper kan bidra til økt produksjon.

Noen er mer utsatt for overproduksjon enn andre. Det kan være lett å bli fanget i et opplegg der produksjonen bare øker og øker, spesielt hvis du fullpumper. Barnets behov for morsmelk øker gradvis opp mot 4 uker. Etter dette trenger en fullammet baby vanligvis mellom 750-800 ml melk i døgnet, noen opp mot 1000 ml. Pumper du mye mer enn dette kan det være lurt å redusere produksjonen.

Det kan være fristende å takle overproduksjon ved å pumpe eller samle opp melk i melkeoppsamlere, men dette kan bidra til å opprettholde problemet. Les mer i artikkelen vår om overproduksjon.

For noen kan det være vanskelig å finne balansen og å gradvis trappe ned på pumping, for eksempel hvis man går fra fullpumping og/eller delpumping til bare amming. Det kan øke risikoen for brystbetennelse hvis mengden som tas ut av brystet via amming er mindre enn mengden som produseres.

Det kan også være vanskelig å gå fra pumping til amming fordi man er vant til å vite hvor mye melk babyen får i seg. Dette kan skape usikkerhet omkring hvor mye melk babyen får i seg. I slike situasjoner er det viktig å følge med på babyens bleier og å kontakte helsestasjonen hvis man er usikker på om babyen får i seg nok.

Amming kan være krevende i seg selv, og det kan oppleves ekstra krevende å både pumpe, sterilisere utstyr, gi flaske eller kopp i tillegg. Pumping over tid kan være hardt arbeid, uansett om man fullpumper eller delpumper.

Noen ganger foreslås pumping som et alternativ eller tiltak ved ammeproblemer eller lite melk, uten at ammeproblemene utredes godt nok, uten at du følges godt opp underveis, og uten at helsepersonell følger med på om dette er for strevsomt for deg. 

I tillegg til risikoen for overproduksjon er det noen fagmiljøer som mener at pumping i seg selv kan bidra til en risiko for brystbetennelse. De mener årsaken er at at det kan skape ubalanse i bakteriefloraen når barnet ikke dier rett fra brystet, noe som de mener kan øke risikoen for bakteriell brystbetennelse.

Bør jeg pumpe for å finne ut hvor mye melk jeg har?

I sosiale medier er det mange mødre som viser fram x antall milliliter etter en pumperunde og kjøleskap og frysere fulle av melk. 

Det er lett å bli fascinert over hva kroppen kan produsere. Men det er også lett å bli demotivert hvis du selv aldri har vært i nærheten av å pumpe ut store mengder.

Det er en dårlig idé å pumpe for å se hvor mye melk du har, spesielt hvis du er redd for at du har for lite melk i utgangspunktet.

Å engste seg for hvor mye som eventuelt kommer ut, kan utløse stresshormonet adrenalin i kroppen, noe som hemmer utdrivningsrefleksen. Dette kan føre til at det kommer lite eller ingen melk ut.

Barnet får som regel ut mye mer enn pumpa. Det finnes mange eksempler på mødre som fullammer, men som likevel bare får ut dråper når de pumper.

Tidspunktet for pumping spiller også en rolle for hvor mye melk som kommer ut. Det varierer gjennom døgnet hvor mye melk du produserer.

Hvorfor kommer det mindre melk når jeg pumper?

Noen pumper kanskje 80 ml når babyen er 2-3 uker gammel, men blir stressa når de «bare» får ut 40 ml når babyen er 7-8 uker gammel, og tror de er i ferd med å miste melka.

At du plutselig pumper ut mindre enn før betyr ikke at du er i ferd med å miste melka. Så lenge babyen øker som forventet i vekt, betyr det sannsynligvis heller at melkeproduksjonen har stabilisert seg på et passelig nivå for babyen. Les om melkeproduksjon.

Hva hvis jeg bare skal pumpe en gang i blant?

For noen kan det kreve litt trening å komme i gang med pumpingen.

Kanskje det kommer svært lite den første gangen du prøver? Pumpingen er avhengig av at utdrivningsrefleksen kommer i gang. Hvis du er stressa eller redd kan den bli midlertidig hemmet, og melken kommer ikke ut av brystet.

Håndmelking er et godt alternativ til pumping, og kan også være mer skånsomt for brystvortene dine.

Det kan være spesielt aktuelt med håndmelking hvis du ikke greier å amme på grunn av såre bryst eller hvis du bare en sjelden gang skal ta ut melk.

Det er ingen fasit på når det er best å ta ut melk, eller om det er best å gjøre det én gang, eller å samle opp litt gjennom dagene. De fleste har mest melk om morgenen, og noen bruker dette tidspunktet til å samle et lite overskudd.

Hvis du vanligvis bare ammer på ett bryst om morgenen, kan du pumpe på den ene siden samtidig som du ammer på den andre.

Hva hvis babyen er prematur eller syk?

Hvis barnet er født for tidlig, er sykt eller kanskje ikke kan ta brystet, kan det være behov for at du må starte opp melkeproduksjonen uten barnets hjelp, og at du må pumpe over lengre tid.

Hvis du må starte opp melkeproduksjonen med pumping, er det fint å komme i gang så fort som mulig etter fødselen.

For å få en best mulig stimulering anbefales det at du kommer i gang med håndmelking/ pumping innen seks timer etter fødselen.

Det er ikke sikkert at dine første forsøk på å pumpe/håndmelke ut melk vil gi de store resultater, men den lille mengden som kommer, er svært verdifull for barnet. 

Den første melken kalles råmelk (colostrum), og er spesielt rik på antistoffer og celler som kan bekjempe bakterier. Den er også viktig for barnets fordøyelsessystem, og dette er noen av grunnene til at den er så viktig for de nyfødte (og spesielt de premature og syke) barna.

Råmelk kommer som regel ikke i store mengder, og du kan risikere at de dyrebare dråpene blir sittende fast inne i pumpa. Derfor er håndmelking å foretrekke i starten, før den modne melka kommer i større mengder.

Hvis du ikke har barnet ditt hos deg og kan få ammet, bør du ta ut melk helst hver 2. til 3. time, minimum 6-8 ganger i døgnet. Hyppig tømming av brystet i begynnelsen øker melkeproduksjon både der og da, og på sikt.

Etter hvert som melkemengden øker kan du gå over til å bruke en pumpe om du ønsker det. Du kan også kombinere pumping og håndmelking.

Om du etter to-tre uker er kommet opp i en ønsket melkemengde kan du sannsynligvis kutte ned noe på pumpingen og likevel opprettholde en god melkeproduksjon. Her må du bare prøve deg frem.

• Amming av premature barn
• Amming av hjertesyke barn

Hvor mye melk bør jeg pumpe?

Behovet for morsmelk øker øker gradvis i løpet av den første måneden, frem til melkeproduksjonen er omtrent 750 ml per døgn. Dette skjer som regel når barnet er rundt én måned gammelt. Fram til barnet er seks måneder vil behovet holde seg på omtrent 7-8 dl pr døgn. Les mer her.

750 ml morsmelk per døgn tilsvarer litt over 30 ml per time. Som utgangspunkt kan du derfor beregne at barnet trenger 30 ml morsmelk per time du skal være borte, pluss litt ekstra i tilfelle barnet spiser mer, eller i tilfelle svinn.

Det er individuelle variasjoner, men når du skal beregne mengde pumpet melk til barnet kan du ta utgangspunkt i dette.

Det er viktig at barnet får bestemme når det skal få melk og hvor mye melk det drikker, og at den som gir flaske ikke tvinger melk i babyen.

• Hvordan mate babyen med flaske?
• Oppbevaring av morsmelk

Kan jeg pumpe for å øke melkeproduksjonen?

Har du et barn som ikke legger på seg slik det bør? Produserer du mindre melk enn barnet har behov for?

Da er det viktig at du får kartlagt hva årsaken kan være. Ta kontakt med helsesykepleier og/eller en ammehjelper for en vurdering omkring lite melk.

Ligger årsaken hos barnet, eller ligger den hos deg? Er dette et problem som kan løses, eller må du vurdere delamming?

Har du et sugevillig barn, er barnet den beste til å melke brystet. Så om det er mulig, kan det være mer effektivt å amme hyppigere enn å pumpe.

Har du et barn som av en eller annen årsak ikke dier optimalt, er du avhengig av ekstra håndmelking eller pumping for å øke produksjonen.

For å øke melkeproduksjonen anbefales det å ta ut melk fra brystet minst hver andre time.

Sett deg overkommelige og tidsavgrensede mål. Har du allerede gjort alt du kan for å øke produksjonen kan pumping være en ekstra belastning. Kanskje er det mer hvile du trenger, ikke enda flere pumpinger/amminger.

Fullpumper du? Da finner du mer informasjon om hvordan du kan øke melkemengden i artikkelen vår om dette. 

Hva er powerpumping?

⚠️ Du bør ikke powerpumpe hvis du allerede har nok melk, ettersom det kan gi overproduksjon.

Hvis noen ber om råd fordi de opplever å ha lite melk, så vil ofte «powerpumping» dukke opp som et tips.

Hvis du har for lite melk ut fra babyens behov, vil det vanligvis være enklest å «bruke» babyen for å øke melkeproduksjonen – for eksempel ved å amme oftere, og prøve vindusviskeramming og melkekompresjoner.

Men hvis du har en sugesvak eller lite dievillig baby, kan du vurdere å prøve powerpumping – i tillegg til at du får hjelp av ammekyndig helsepersonell til å utrede årsaken(e) til at babyen ikke klarer å stimulere brystet.

«Power pumping» betyr hyppig pumping, noe du gjør i tillegg til vanlig pumping/amming.

De fleste opplever at babyen i perioder dier oftere enn vanlig, noe mange opplever på kveldstid, og ved økedøgn eller økeperioder. Det gjør at brystene får beskjed om å lage mer melk. 

«Powerpumping» etterligner dette. 

Det finnes ulike fremgangsmåter, for eksempel denne:

• pumpe 20 minutter
• hvile 10 minutter
• pumpe 10 minutter
• hvile 10 minutter
• pumpe 10 minutter

Du kan prøve dette 1-2 ganger om dagen i 2-4 dager, og deretter evaluere om det har hatt effekt på melkeproduksjonen. Du kan også velge å gjøre dette hver 3-4 dag, eller et annet intervall som passer deg bedre.

En avgrenset periode med powerpumping over noen dager kan gi en midlertidig økning i melkeproduksjonen. Hvis du jevnlig gjentar powerpumpingen, kan du øke eller opprettholde melkeproduksjonen.

Du kan gjøre det over så mange dager som du ønsker, men det må balanseres ut fra tid, overskudd og kapasitet.

Du finner flere forslag i denne filmen på helsenorge.no:

Hva hvis det er blod eller puss i melken?

En vanlig årsak til blod i melken ​som du pumper ut kan være at du har en sprekk eller sår på brystvorten.

Av og til hender det at det kommer blod blandet med melken, selv om du ikke har sprekker og/eller rifter i brystknoppen eller smerter i brystet. Dette kan oppleves veldig skremmende, men kommer sannsynligvis av at det er et blodkar eller en polypp i melkegangene som sprekker.

Hvis man ammer, så vil man ofte ikke legge merke til dette.

Det kan virke som om det kommer mye blod, men litt blod ser alltid mye ut når det blandes i annen væske. Det slutter som regel å blø ganske raskt, og melken blir «normal» igjen.

Dette er ikke farlig for barnet, men noen barn kan bli kvalme og brekker seg om det er mye blod i melken.

Ta kontakt med lege dersom det skjer flere ganger og/eller dersom du har smerter eller ubehag i forbindelse med dette.

Hvis du har brystbetennelse eller abscess kan det være puss i melken. Det kan virke uappetittelig, men det er ikke farlig for barnet.

Les om oppbevaring av morsmelk.

Les om rengjøring av flasker og pumpeutstyr.

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Urealistiske forventninger omkring hvordan babyer bør sove eller oppføre seg kan skape mye stress og uro hos foreldre. Her får du vite hva som er normalt, og hvorfor det er sånn.

Dette er en lang artikkel med mye informasjon. Husk at du alltid kan scrolle til toppen hvis du går deg vill, hoppe i innholdet, og klikke på temaet du vil lese mer om.

I denne artikkelen får du vite mye om hva som regnes som normal babysøvn. Hvis du trenger forslag til hvordan du kan legge til rette for søvn både for deg selv og barnet ditt, så finner du dette her: Hvordan få mest mulig søvn?

Les dette først

«I mer enn hundre år har vi prøvd å påvirke hvordan spedbarn sover for at det skal passe bedre med hvordan voksne lever livene sine. På denne måten har det blitt skapt et misforhold mellom spedbarnets biologi og de voksnes forventninger. Dette blir omtalt som «søvnproblemer», og spedbarn blir ofte behandlet med ulike metoder og tiltak. Men det er ikke spedbarnets søvn som trenger å fikses – bare vår forståelse av den.» – Helen Ball, How Babies Sleep (2025). 

Det er viktig å ha kunnskap om hvordan babyer faktisk sover og oppfører seg, og hvorfor det er sånn.

Gjennom denne teksten ønsker vi å øke kunnskapen omkring hva som kan kjennetegne en «normal baby». Spekteret for hva som kan regnes som normalt er ofte mye større enn det man kan få inntrykk av gjennom sosiale medier, apper og nettsider rettet mot nybakte foreldre.

Det er mye som er normalt når det gjelder spedbarn. At noe regnes som normalt betyr ikke at det vil se likt ut eller oppleves likt for alle. Variasjonen er stor, og alle babyer er ulike. Hva som regnes som normalt vil også endre seg etterhvert som barnet vokser til.

Det finnes like mange måter å takle babytiden på som det finnes foreldre og barn. Vi har ulike syn på hva som er viktig, og vi har ulike forutsetninger.

Men uansett hvilken vei du ønsker å gå når det kommer til søvn og små barn, så er det viktig at du vet hva som regnes som normal babyatferd og har realistiske forventninger til mating og søvn.

Det betyr ikke at du er nødt til å gjøre noe på én bestemt måte. Det betyr ikke at du skal holde ut en lite bærekraftig situasjon.

Men å vite at noe er normalt kan fjerne stress og press fra situasjonen, både for liten og stor.

Det kan gjøre livet som foreldre mye enklere hvis vi klarer å senke forventningene vi har – både til oss selv og til babyene våre.

Hva hvis vi…

➰klarer å legge fra oss tanker om alt vi burde eller ikke burde gjøre?

➰slutter å tenke på hva som er gode eller dårlige vaner?

➰ikke sammenligner babyen vår med andre babyer?

➰lar være å sammenligne oss med andre foreldre?

Hva skjer hvis vi i stedet bruker mer tid på å bli kjent med babyen vår – den eneste babyen i verden som er akkurat som denne babyen?

Det kan gjøre oss bedre rustet til å forstå hvilke behov det er babyen prøver å kommunisere til oss gjennom kroppsspråk, bevegelser, ansiktsuttrykk, lyder og gråt.

Det er ikke alltid like enkelt, det vet vi alt om. Men gradvis eller plutselig, så blir alt enklere.

Vi lover!

Hva er vanlig å oppleve når babyen er nyfødt?

Ferske foreldre blir ofte overrasket over hvor fysisk krevende det kan være å ha en nyfødt.

Mange har hatt en tanke om at babyen skal ligge mye for seg selv i vogna eller babynestet, at det på en måte er der babyen «hører hjemme» når det ikke er tid for mat eller stell.

Men så viser det seg at babyen har andre planer. Han vil kanskje bare være inntil. Hun blir urolig hvis du legger henne fra deg. Han søker brystet ofte og vil ammes «hele tiden».

Nyfødte vet ikke at de er trygge når de ikke kan kjenne kroppen din og lukten av deg. Så når babyer legges ned, eller blir liggende lenge alene, så er det ikke uvanlig at de begynner å gråte.

Dette kan føles krevende, spesielt hvis du hadde sett for deg at det skulle være annerledes. Men babyen din gjør faktisk bare jobben sin.

Noen får høre at dette kalles «klistremerkebaby», «borrelåsbaby» eller en «high need baby», men det er bare en normal baby.

Babyens nervesystem er umodent, og han «låner» derfor ditt for å klare å finne ro. Det kalles samregulering.

Så hva hvis vi i stedet tenker at babyen «hører hjemme» i armene våre?

Vi kan spare oss for mye stress ved å tenke at den nyfødte babyens grunn-innstilling er å være inntil oss – i stedet for motsatt.

Dette betyr selvsagt ikke at nyfødte ikke kan legges ned. De aller fleste klarer å ligge i kortere eller lengre strekk for seg selv.

Babyen vil fortelle deg med lyder, gråt og kroppspråk hva som kjennes ok og hva som ikke kjennes ok, og hva slags avstand til deg hun til enhver tid er i stand til å takle.

Babyens behov for å være nær vil gradvis bli mindre og mindre, men det er ulikt fra barn til barn hvor lang tid det tar.

BBC: The science of healthy baby sleep

Hvorfor er det viktig å vite hva som er normalt?

I en serie artikler fra det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet (1) tar forskerne for seg hvordan produsenter av morsmelkerstatning bruker strategier for markedsføring som spiller på ferske foreldres usikkerhet.

Serien tar blant annet for seg hvordan vanlig og normal spedbarnsatferd som uro, hyppig amming, og at babyer våkner om natta, blir fremstilt som noe unormalt. Løsningen som presenteres er ofte morsmelkerstatning eller ulike metoder for å endre på babyens søvn.

Det er ikke bare produsenter av morsmelkerstatning eller «søvneksperter» som fremmer urealistiske forventninger til hvordan spedbarn skal spise, sove eller oppføre seg.

Det er også noe som er vanlig å få høre fra familie, venner og helsepersonell: Det står i brosjyrer man får utdelt og i apper som anbefales. Det popper opp i feeden din i sosiale medier og påvirker hva du tenker er normalt.

Det kan for eksempel være at babyen skal:

• ammes til bestemte tidspunkter og ikke «for ofte»
• ligge for seg selv og være fornøyd
• sovne uten hjelp hvis man legger babyen ned «døsig, men våken»
• sove i lange strekk både dag og natt uten å signalisere til foreldrene
• klare seg uten melk om natta etter en viss alder

Noen babyer bare gjør alt dette, helt av seg selv, og det er normalt for dem.

Men for mange andre babyer er ikke dette realistisk. Og de kan fortsatt være helt normale spedbarn.

Hvis babyen din ikke passer inn i malen som presenteres, så er veien kort til å begynne å tvile på seg selv eller å tenke at noe er galt – og at det er ditt ansvar som forelder å fikse det.

Det kan føre til mye unødvendig stress og uro hvis du tror at du gjør noe feil eller tenker at babyen har et søvnproblem fordi han viser at han trenger hjelp av deg når han skal sove.

Urealistiske forventninger omkring hvordan babyen bør sove og oppføre seg kan for eksempel føre til at du:

🔹tror at du har lite melk selv om du ikke har det, for eksempel hvis babyen viser at han vil tilbake til brystet rett etter at han har blitt lagt ned. «Lite melk» blir av mødre (både i Norge og i resten av verden) oppgitt som én av de viktigste årsakene til introduksjon av morsmelkerstatning eller ammestopp. Å tro at man har lite melk er imidlertid ikke det samme som at babyen faktisk får for lite melk, eller at du ikke er i stand til å produsere nok melk. Kontakt helsestasjonen hvis du mistenker at du har lite melk. Da vil de vurdere babyens vekt, bleier og allmenntilstand, og du skal få ammeveiledning og annen veiledning ved behov.

🔹 gir babyen morsmelkerstatning selv om det ikke var nødvendig, eller at du strekker tiden mellom amminger. Det kan gjøre at du får mindre melk og at du i verste fall må slutte å amme uten å ville det.

🔹 bruker masse penger på produkter og tjenester som skal få babyen din til å ligge lengre for seg selv.

🔹 stadig føler at du mislykkes i å legge babyen fra deg «døsig, men våken», eller at babyen bare kaver seg opp i stedet for å roe seg ned i senga selv om du tenker at du har gjort alt etter oppskriften.

🔹 føler at du bør «lære babyen din å sovne selv», selv om det fører til gråt og stress for dere.

🔹 føler deg mislykket og at du ikke prøver hardt nok når du ikke klarer å holde ut at barnet ditt gråter uten å trøste som du vanligvis gjør.

🔹 bekymrer deg for om babyen er syk, uten at babyen er det, for eksempel hvis babyen ikke liker å bli lagt ned på rygg. Det kan føre til mye unødvendig bekymring om for eksempel refluks, allergi eller kolikk.

Men hva hvis babyen din er helt normal?

The Guardian: Baby sleep has become a sign of parenting competence – and a source of shame

Hva menes med «normal babysøvn»?

I følge ordboka betyr normal regelrett, forskriftsmessig, i henhold til normen, gjennomsnittlig, naturlig.

Hva som regnes som normalt kan se ulikt ut, avhengig av hvilke «briller» vi har på oss.

Man kan for eksempel beskrive tre ulike syn på normal babysøvn (2):

1. Kultur: At noe regnes som normalt og riktig ut fra kulturen man bor i. I vår vestlige kultur er selvstendighet en verdi som settes høyt, og det virker som om dette smitter over på hvordan mange tenker at babyer bør oppføre seg: «Ideal-babyen» vil ikke ammes for ofte, krever ikke for mye, sover godt og lenge om gangen, roer seg selv og trenger ikke å ammes eller bysses i søvn.

2. Statistikk: At normal babysøvn kan måles og defineres ut fra diagrammer, tall og klokkeslett. For eksempel at en baby trenger x timer søvn hver natt, skal være våken x timer mellom hver dupp, bør ha x dupper som varer x minutter hver dag, at et baby på x måneder trenger melk x ganger om natten eller at en baby på x antall måneder kan våkne x antall ganger pr natt, men ikke mer.

3. Biologi: At biologien til mødre og babyer kan bidra til å forklare hvorfor babyene sover som de gjør. Dette handler for eksempel om innholdet i morsmelken, mødrenes melkeproduksjon, og om nyfødtes umodne hjerner og nervesystem.

I dagens samfunn legges det ofte mest vekt på de to første, altså kultur og statistikk, i veiledning av foreldre.

Mye av forskningen som dagens forskning baserer seg på er fra USA og midten av 1900-tallet da en stor del av babyene fikk morsmelkerstatning på flaske og sov for seg selv. Dette gir en annen måte å sove på, og det kan derfor sies å lage et «falskt grunnlag» for dagens babyer som i større grad ammes og deler rom med foreldrene (12).

Mye av forskningen som er gjort på barn og søvn er fra såkalte WEIRD-samfunn: Western, Educated, Industrialized, Rich, Democratic. Forskere hevder at mennesker fra slike samfunn (inkludert små barn) ikke er egnet for å lage generelle sannheter om hva som er normalt for mennesker (13).

BBC: Is the Western way of raising kids weird?

Dette bidrar til å lage et ganske smalt vindu for hva som regnes som normalt, noe som kan bidra til å stresse foreldrene til babyene som «faller utenfor» – helt unødvendig, som forklart i forrige avsnitt.

Det smale vinduet tar heller ikke hensyn til at mødre har ulik lagringskapasitet for melk i brystene, og at spedbarn har unike behov for melk, nærhet og samregulering fra voksne.

«Kulturelt normale» babyer finnes, men det er ikke realistisk at alle babyer skal kunne bli slik bare man gjør alt «riktig». Mange babyer vil ammes ofte og trenger støtte i forbindelse med søvn, og det betyr ikke at de ikke er normale – tvert i mot.

«Statistisk normale» babyer finnes også. Men tallene er ofte basert på gjennomsnitt fra studier, og sier lite eller ingenting om hva som er riktig for den enkelte babyen, som enten kan trenge mer eller mindre søvn (se eget punkt), eller mer eller mindre melk/amminger.

Det er viktig å vite noe om både kultur og statistikk. Men for at flest mulig av foreldre skal føle seg møtt av informasjon og veiledning omkring søvn, så må vi kanskje i tillegg se på hvordan babyer faktisk sover, hvorfor det er sånn – og ikke bare på hvordan de burde sove?

Nyfødte babyer aner ikke hvilken kultur de er født inn i, hvilket årstall det er eller hva samfunnet forventer av dem. Det vet for eksempel ikke at de statistisk sett bare skal våkne x antall ganger pr natt, eller at det er viktig å være en «snill baby».

Mennesker har vært jegere og sankere i 95 prosent av historien vår. Noen forskere mener derfor at det kan være hensiktsmessig å studere dagens jeger-sanker-samfunn for å komme nærmere hva babyer «forventer» av omsorg fra foreldre og samfunnet rundt (30).

Spedbarn i jeger-sanker-samfunn er i tilnærmet kontinuerlig fysisk kontakt både dag og natt med en voksen (ikke bare foreldre!), og de får en mer sensitiv og responsiv omsorg enn hva som er vanlig i den vestlige verden. På bakgrunn av dette mener forskerne at det kan bli en «mismatch» mellom hva spedbarn forventer – og hva de faktisk får.

Spedbarn forventer både amming og tett kontakt. Også andre forskere mener at det er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i babyer som ammes og som samsover med mor når man skal definere hva som regnes som normal søvn for spedbarn(12).

Selv om vi vet at babyen overlever i en seng for seg selv, med puppen utenfor rekkevidde, så «vet» ikke babyen det.

Babyer er tilpasningsdyktige, og vi formes etterhvert av kulturen vi lever i. Men kulturen og samfunnet vi lever i utvikler seg mye raskere enn babyenes biologi og innebygde instinkter (12).

Babyer vet ikke at de er trygge selv om de ikke kan se eller kjenne foreldrene, og at det finnes alternativer hvis de ikke kan ammes. De kan like gjerne være født i en hule med ville dyr utenfor.

Nyfødte styres av instinkter og biologi – på samme måte som babyer har gjort til alle tider. De sier fra når de tror de er i fare. Dette har bidratt til at babyene overlevde, også da mennesker levde helt annerledes enn i dag (12).

Babyer oppfører seg altså som de gjør fordi det hjelper dem å overleve.

Å huske at mennesker er pattedyr kan hjelpe oss med å forstå hvorfor det er sånn.

Hvordan henger amming, morsmelk og søvn sammen?

Du har kanskje merket at en nyfødt baby ofte våkner til og blir urolig hvis du prøver å koble han fra brystet og legge han fra deg? En nyfødt baby vil som regel tilbringe mye tid ved brystet, både sovende og våken.

Menneskebarn overlever ikke alene og er avhengige av nær kontakt og omsorg fra foreldrene døgnet rundt. Hudkontakt regulerer for eksempel babyens pust, temperatur og hjerterytme, gir mindre gråt og bidrar til en god start på ammingen.

Magesekken er liten og trenger hyppig påfyll.

Det er derfor et smart trekk av naturen å utstyre nyfødte med instinkter som sier at de er tryggest inntil en varm kropp, helst den som puppene sitter fast på.

Det sikrer den nyfødte nærhet til både omsorgsperson og matfat, og legger grunnlaget for en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeforløpet.

Kunnskap om innholdet i morsmelk og umodne babyhjerner kan hjelpe oss til å forstå hvorfor babyene våre ofte vil være tett på kroppen vår, die ofte og sove korte strekk før de gir lyd fra seg.

Pattedyr har patter som ungene drikker melk fra. Pattedyr er mammal på engelsk. Bryst er mamma på latin. Mennesker er pattedyr.

Uansett om du er menneske, sel, kamel eller ku – så lager du melk som er optimal for, og spesialtilpasset til, den arten du tilhører (4,5).

Sammensetningen av melken virker blant annet inn på hvordan avkommene (babyene) oppfører seg, hvor lenge de vil ligge for seg selv, hvor ofte de trenger å die, og hvor lenge de sover om gangen.

Pattedyr som ikke mater barna sine så ofte (og i kort tid) har enten høyt innhold av fett eller protein i melka. Sel-melk er for eksempel ekstremt rik på fett (60%!) og kalorier for at ungene raskt skal øke i vekt og overleve alene på isen mens hun er ute for å jakte.

Menneskebarn er født svært umodne i forhold til andre pattedyr som kan stå, gå og følge etter mammaen sin rett etter fødsel. Vi mennesker har heller ikke pels som babyene våre kan holde seg fast i, eller en pung de kan ligge i. Babyene trenger derfor at vi holder dem og hjelper dem.

Mennesker (og andre primater) produserer melk som har mye karbohydrater, men relativt lite fett og protein. Den nyfødte menneskehjernen er bare en fjerdedel av størrelsen til en voksen, og den skal vokse og utvikle seg mye i løpet av det første året.

Det betyr at babyene må spise ofte for få nok energi, hele døgnet.

Og dette krever tett kontakt med omsorgspersonene.

Vi kan ikke gjøre noe med at menneskemelk er satt sammen på denne måten. Men å vite noe om dette kan kanskje gjøre det enklere å takle intense perioder?

Du som mamma har også innebygde, biologiske mekanismer. Har du for eksempel opplevd at melken begynner å renne når du hører at babyen din gråter?

Babygråt forbereder deg på at det sannsynligvis er på tide å amme, og at melka må komme fort. Det skjer ved at hjernen sender ut hormonet oxytocin, som styrer utdrivingen av melk fra brystet.

Brain circuit behind release of breast milk at baby’s cries uncovered

Morsmelk og amming handler dessuten om mer enn bare grunnleggende næringsstoffer.

Hvorfor sovner mange babyer når de ammes?

At barnet lettere sovner etter amming er en naturlig konsekvens av både selve ammingen og innholdet i morsmelken.

Morsmelk inneholder blant annet søvndyssende hormoner – for eksempel melatonin – aminosyrer og nukleotider – som finnes i høyere konsentrasjon i morsmelken om kvelden og natta. Dette kan blant annet bidra til å regulere barnets døgnrytme.

Amming virker beroligende på både mor og barn, både på grunn av selve diingen og av kroppskontakten, som frigir hormonet oxytocin (kjærlighetshormonet).

Når barnet dier frigis for eksempel hormonet kolecystokinin (CCK), som blant annet virker søvndyssende, både for mor og barn. Nivået av dette hormonet øker to ganger hos barnet: Først mens barnet dier, og så 30-60 minutter etterpå når melka går gjennom fordøyelsessystemet.

Du finner kilder og mer informasjon om dette i artikkelen vår om å amme i søvn.

Kan innholdet i morsmelken bidra til å påvirke babyens døgnrytme?

Nivået av kortisol – et hormon som fremmer våkenhet – er tre ganger høyere i morgenmelk enn i kveldsmelk. 

Melatonin, som fremmer søvn og fordøyelse, kan knapt påvises i melk på dagtid, men øker på om kvelden og topper seg rundt midnatt.

Nattmelk inneholder høyere nivåer av enkelte DNA-byggesteiner som bidrar til å fremme god søvn. Dagmelk har flere aktivitetsfremmende aminosyrer enn nattmelk. 

Dette er sannsynligvis noe av årsakene til at det som regel fungerer å bruke puppen som sovemedisin og amme barnet i søvn.

Les mer og finn kilder: Hva inneholder morsmelk?

Påvirker det søvnen om babyen får morsmelk eller mme?

Det er vanlig å få råd om å gi en flaske morsmelkerstatning før leggetid, for at babyen skal sove bedre, i betydningen våkne sjeldnere.

Noen opplever at det stemmer, mens andre opplever at det ikke er noen forskjell.

Morsmelkerstatning kan være tyngre å fordøye, og derfor kan det ta lengre tid før babyen er sulten igjen. Sammensetningen av morsmelkerstatning har imidlertid endret seg gjennom årene, og den skal nå være enklere å fordøye enn den var før. Babyer våkner dessuten av mange andre årsaker enn sult.

Det er derfor ikke sikkert at den ene flaska med mme har så mye å si. Men hva med babyer som bare får morsmelkerstatning?

I en studie undersøkte de om det var forskjell mellom hva mødrene rapporterte omkring spedbarnets søvn – og hva som ble målt ved hjelp av aktigraf, et instrument som måler aktivitet/ro i forbindelse med søvn. De skilte mellom babyer som ble fullammet og babyer som bare fikk morsmelkerstatning.

Målinger ved hjelp av aktigraf viste ingen store forskjeller mellom søvn hos babyer som fikk morsmelk og morsmelkerstatning. Men mødrene som ga morsmelkerstatning rapporterte at babyene sov mer enn det som aktigraf-målingen viste(7). De trodde altså at babyene sov bedre enn de faktisk gjorde.

Selv om mødre som gir morsmelkerstatning har muligheten til å sove mer uforstyrret fordi de i større grad enn mødre som ammer kan dele på ansvaret om natta med partner – så er det ikke sikkert at de faktisk sover mer.

En systematisk gjennomgang av forskning kom fram til at ammende mødre i gjennomsnitt får ca 25 minutter mer søvn pr natt enn mødre som gir morsmelkerstatning (6).

Les mer: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Påvirker det babyens risiko for krybbedød om babyen får morsmelk eller mme?

Babyer som ammes kan ha lavere risiko for krybbedød(9). Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (10).

Noe forskning antyder for eksempel at ammede babyer lettere kan våkne fra søvn enn babyer som får morsmelkerstatning, noe som er én av teoriene bak at ammede babyer har lavere risiko for krybbedød enn babyer som får morsmelkerstatning(8).

Les mer: Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Hvordan sover babyer i forhold til voksne?

Babyer sover ikke som voksne. Men i likhet med voksne styres søvnen i stor grad av døgnrytmen og oppbyggingen av et søvntrykk.

Døgnrytmen er kroppens indre klokke. Kroppsfunksjoner som kroppstemperatur, urinproduksjon, søvn og våkenhet er noen av funksjonene som varierer i løpet av et døgn. Døgnrytmen styres blant annet av lyset via utskillelsen av søvnhormonet melatonin, så det er fint å komme seg ut i dagslys om morgenen.

Babyer under tre måneder har lav produksjon av hormonet melatonin, så det er først fra tre-fire måneder at man kan forvente at babyen har en omtrentlig døgnrytme.

Søvntrykk er det som oppstår når vi føler oss trøtte og trenger å sove. Søvntrykket henger sammen med hormonet adenosin, som bygges opp når vi er våkne. Søvn bryter ned adenosin, og søvntrykket går ned.

Søvntrykket bygges opp raskere for babyer enn for voksne. De må derfor ta seg noen dupper i løpet av dagen.

Lange dupper i mørket kan forstyrre utviklingen av døgnrytmen. Lange dupper kan dessuten gjøre nattesøvnen kortere og mer oppstykket.

Men dette er noe du fint kan eksperimentere med. For noen fungerer det best med dupper i mørket. Gjør det som fungerer for dere.

Hvis søvntrykket er høyt og babyen av en eller annen grunn er forhindret fra å sovne, for eksempel på grunn av for mye stimuli, så vil stresshormonet adrenalin kunne bidra til å holde babyen våken. Det er dette vi ofte kaller «overtrøtt».

Les mer: Hvordan kan jeg hjelpe en overtrøtt baby?

Våkenvinduer: At babyer og småbarn har ulikt søvnbehov gjør også at de har ulike grenser for hvor lenge de kan være våkne mellom dupper.

En gjennomsnittlig nyfødt klarer for eksempel kanskje bare være våken i 30-60 minutter, men hvis en nyfødt har et lavt døgnbehov for søvn, så vil de kunne være våkne lenger.

Hvor lenge babyen klarer å være våken i strekk vil gradvis øke. En baby på 9 måneder klarer kanskje å være våken i tre timer før det er på tide å sove igjen, men det er store variasjoner.

Det er derfor lurt å se på tabeller for «våkenvinduer» som et veiledende utgangspunkt, og ikke som en mal som må følges.

Oppvåkninger, søvnsykluser, lett og dyp søvn?

Alle mennesker våkner om nettene mellom søvnsykluser – men det er ikke alltid at vi husker at vi har vært våkne. Vi sover altså ikke åtte timer sammenhengende i strekk uten å være ved overflaten innimellom. Det samme er tilfelle for babyer.

Babyer sover annerledes enn voksne. De har blant annet mer REM-søvn, altså lett søvn, spesielt de første månedene – noe som blant annet er viktig for hjerneutviklingen (40).

I løpet av en søvnsyklus veksler vi mellom dyp og lett søvn. Babyer går som regel over i en fase med dyp søvn etter ca 20 minutter (32). Da vil armer og bein være helt slappe, og de kan være enklere å legge ned enn om man prøver mens de er i lett søvn. En voksen søvnsyklus varer ca 90 minutter, mens en baby har søvnsykluser som varer i ca 45-60 minutter.

Forskjellen mellom voksne og babyer/barn er at vi voksne kan dekke behovene våre selv hvis vi våkner. Vi kan gå på do, løfte på dyna, lufte, legge oss inntil partner eller berolige oss selv med at lyden vi hørte bare var vinden.

Hvis babyer har et behov når de kommer til overflaten mellom søvnsykluser, så trenger de ofte hjelp av oss til å dekke det.

Det er lett å tenke at dyp, sammenhengende søvn er det beste for babyen. Men å prøve å få babyer til å sove lenger og dypere enn det som er normalt for dem kan påvirke evnene de har til å våkne hvis noe er galt, for eksempel hvis munnen og nesen blir tildekket.

Denne manglende evnen til å våkne lett fra søvn antas å være knyttet til krybbedød. Så selv om babyen våkner sjeldnere hvis han sover alene på eget rom, så er det altså ikke sånn at dette nødvendigvis er det tryggeste for babyen.

Les mer og finn kilder:

Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen

Hvor mye søvn trenger en baby?

Søvnbehovet hos babyer og småbarn er svært varierende. Som du kan se av oversikten under er det normalt for en baby mellom 4-11 måneder å sove 12-15 timer per døgn, men at det også kan være innafor at babyen sover 10 timer eller 18 timer (11).

Dette er årsaken til at det ikke fungerer for alle å bruke standardiserte oversikter og skjemaer for klokkeslett over sengetid og dupper, slik som man kan finne i enkelte apper.

Det kan fungere hvis babyen din treffer gjennomsnittet, men ikke hvis babyen har vesentlig mindre behov for søvn.

Årsaken til at dette er viktig å vite noe om er at det ikke er uvanlig å få høre at babyer bør sove fra 19 om kvelden til 07 om morgenen, altså 12 timer. Noen babyer gjør dette.

Men hvis babyen er i nedre del av skalaen med tanke på søvnbehov og bare trenger 11 timer per døgn – så kan det føre til stor frustrasjon hvis man prøver å få til 12 timers natt i tillegg til dupper på dagtid.

Når kommer babyen til å sove gjennom natta?

Nyfødte har samme behov for melk døgnet rundt. Det er derfor ikke unormalt at de søker brystet annenhver time, uansett om det er natt eller dag.

Etterhvert som ukene og månedene går er det en del babyer som gjør mer forskjell på natt og dag og har et lengre sovestrekk på natten.

Det er likevel ikke uvanlig at ammede babyer våkner hver 2-3 time gjennom natten for påfyll av melk/nærhet.

Dette blir ofte sett på som unormalt. Det kan for eksempel defineres som et søvnproblem av fagfolk hvis en baby over seks måneder våkner to eller flere ganger pr natt (24)

I følge en studie sov nesten førti prosent av seks måneder gamle spedbarn mindre enn seks timer i strekk om natta(19). Forskerne bak studien konkluderte blant annet med at forventningene samfunnet vårt har til spedbarns søvn ikke passer med hvordan barn faktisk sover, og at forventningene derfor bør justeres.

Det er dessuten uklart både hva forskere måler og hva foreldre og helsepersonell mener når man snakker om å «sove gjennom natta».

Hva menes egentlig med «natt»? Er det babyens natt? Foreldrenes natt? Eller er det et visst antall timer?

I en av de første studiene (fra 1950-tallet) som skrev om «sove gjennom natten», så definerte de det som fem timer, fra midnatt til klokka 05 om morgenen (12).

Hvor mange timer andre forskere regner som «sove gjennom natta» er ikke konsekvent gjennom studier. I en studie på søvntrening fra 2016 er definisjonen seks timer (17).

Men en del foreldre (og også helsepersonell) definerer «sove gjennom natta» som tiden fra babyen legges om kvelden til babyen våkner om morgenen, noe som ofte vil si 10-12 timer.

Når noen snakker om å «sove gjennom natta» er det derfor viktig å avklare hva de mener med det, og om det er realistisk å forvente det, ut fra barnets alder. Det er for eksempel både normalt og forventet at en nyfødt baby våkner annenhver time gjennom natten, men ikke at en tre-åring gjør det.

Det er svært variabelt når barn stort sett sover fra de sovner om kvelden til de våkner om morgenen. Noen vil oppleve bedre netter hvis de slutter å amme om natta, mens hos andre har det ingen effekt.

Etterhvert som barnet blir eldre vil det ofte sove i lengre strekk, men det er individuelt når dette skjer.

Noen gjør dette fra de er spedbarn, mens andre trenger nærhet til foreldrene om natta til langt opp i barnehage- og skolealder. Erfaring viser at de fleste stort sett har gode netter når barna er rundt 2-3 år.

Les mer:

Sleep Consolidation, Sleep Problems, and Co-Sleeping: Rethinking Normal Infant Sleep as Species-Typical

Basis: Normal Sleep and ‘Sleeping Through’

Hva er «søvnregresjoner»?

Det er vanlig å ha en forestilling om at babyers nattesøvn er som en rett kurve som peker jevnt oppover: Vi tror at barn skal sove bedre og bedre etterhvert som ukene og månedene går. Men slik er det ikke nødvendigvis.

Det er helt normalt at babyer som tidligere har sovet i lange strekk uten å gi lyd fra seg, plutselig en dag våkner oftere om natta, eller trenger mer støtte rundt soving enn de har gjort før.

Det er dette som ofte kalles «sleep regressions» eller søvnregresjoner, noe du kan lese mer om her:

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

BBC: The science of healthy baby sleep

Lyndsey Hookway: Are sleep regressions a thing?

Hvorfor er det viktig hvordan vi skriver og snakker om søvn?

Språket vi bruker påvirker hvordan vi oppfatter virkeligheten.

Dette er relevant i mange sammenhenger, også når det snakkes og skrives om søvn, amming og babyer. Alt det vil leser og hører gjør at vi lager oss et bilde av hvordan det forventes at babyer sover, hva som regnes som normalt.

Hva skriver fagfolk?

I artikkelen om søvn på Helsenorge som ble oppdatert av Helsedirektoratet i august 2025, står følgende:

«Spedbarn er avhengig av voksne for å overleve. De har instinkter som gjør at de vil gi beskjed med gråt eller uro hvis de trenger hjelp til å dekke et behov.»

«Vær forberedt på at søvnrytmen vil variere. I perioder kan barn som er i vekst og utvikling ha behov for mer støtte for å sovne og for å sove videre.»

«Tilpass gradvis støtten barnet trenger for å sovne. Endringer kan være krevende og ta tid. Barnet trenger ikke lære å sovne uten hjelp fra deg. Her må du som forelder finne ut hva som passer for deg og barnet.»

Dette er en nyansert fremstilling av barns atferd og søvnmønster. Teksten tar høyde for at alle barn er ulike, har ulike behov og at det er normalt at de trenger nærhet for å kunne sovne.

Utgangspunktet for rådene som gis i andre offentlige publikasjoner, eller offentlig anbefalte kilder, er ofte at babyen ligger for seg selv:

«Før barnet går over i neste søvnrunde kan det se ut som det er i ferd med å våkne. Men vent med å ta det opp, ikke forstyrr søvnen. (…) Noen begynner derfor å snakke til, ta på eller ta opp barnet sånn at det våkner.» (10 smarte tips/Stine Sofie Foreldrepakke)

Dette eksempelet vil muligens oppleves som lite relevant for foreldre som har en baby som sjelden ligger for seg selv. Det kan bidra til å forsterke et syn på at babyen «hører hjemme» for seg selv, og ikke bør sove inntil en voksen. Det kan føre til en følelse av å gjøre noe feil.

Følgende råd vil på tilsvarende måte ikke være relevant for foreldrene til en baby som har sitt faste sovested i nettopp foreldresengen:

«Prøv å roe barnet i dets egen seng; ikke ta det opp i foreldresengen. Ikke tilby vann i stedet for amming; da erstattes én vane med en annen.» (Foreldrebrosjyrer)

Her reduseres i tillegg amming til en vane. Det er vanlig at babyer kan assosiere amming med avslapning og søvn, men det betyr ikke at det er feil – og amming vil alltid være mye mer enn bare en vane.

Også dette kan forsterke eller skape en følelse av å gjøre noe feil ved å amme i søvn, selv om det fungerer. (…og hvorfor ikke tilby vann? Som alle andre mennesker kan også babyer oppleve å bli tørste om natta?)

Amming, byssing – og andre måter å hjelpe babyen til å sovne på – blir ikke bare blir definert som vaner, men også som dårlige vaner, uvaner eller søvnforstyrrelser. (se eget avsnitt: Har babyer søvnproblemer?)

Bufdir/Foreldrehverdag har en annen tilnærming. De skriver nyansert og belyser ulike sider:

«Husk på at de aller fleste barn lærer å sykle før eller siden. Det er slitsomt for de voksne å løpe bak, men noen barn trenger litt ekstra trygghet før de tråkker i vei på egen hånd. Slik er det også med søvn. Det haster ikke, og friske barn kommer til å lære å sovne på egen hånd. Men det kan ta tid. Dere må finne ut når det føles riktig eller nødvendig for dere og barnet å ta nye steg mot å mestre søvnen alene.» (Bufdir/søvn og babyer)

Hva skriver foreldre?

I ulike mammaforum i sosiale medier er det mange som ber om råd i forbindelse med babyens/barnets søvn.

Noen er frustrerte, irriterte eller gir inntrykk av at de tenker at det de beskriver er unormalt – selv om det de ofte beskriver er helt normal spedbarnsatferd, som at babyen trenger hjelp til å sovne, eller våkner flere ganger pr natt.

Det er ikke uvanlig å lese at

• babyen har «slitt med søvn» siden fødsel
• babyen nekter å sove
• barnet er et «mareritt å legge»
• legging er en kamp

Hvis vi tror at alle babyer og småbarn skal klare å sovne alene og å sove alene i lengre strekk uten å gi lyd fra seg, og vårt barn vår ikke gjør det – så er det lett å tenke at noe er galt, at babyen sliter med søvn, eller at barnet med vilje nekter å sove.

Det er lett å legge skylden på barnet, uten grunn.

Hva om det ikke er babyen som sliter med søvn – men forventningene våre omkring hva som er normalt som sliter?

Alle mennesker sovner lettest hvis vi er rolige og føler oss trygge. 

Barn klarer ofte ikke å roe seg selv, spesielt hvis strikken allerede er dratt for langt.

Da er det vår jobb som voksne å hjelpe dem til å finne nok ro til at søvnen klarer å finne dem.

Så hva hvis vi for eksempel bytter ut

«sliter med søvn» eller «nekter å sove»

med

«trenger hjelp til å finne ro»?

Vi kan selvfølgelig ta grep for å endre på noe – men hvilke ord vi bruker kan bety noe for hvordan vi velger å håndtere situasjonen og kanskje også hva vi selv føler omkring det.

Les mer: Hvordan hjelpe en overtrøtt baby?

Trenger babyer å ammes om natten etter seks måneder?

Vi har fått mange tilbakemeldinger fra mødre som reagerer på at det Ammehjelpen skriver om å amme i søvn og om å amme om natten er motsatt av det som står om søvn/nattamming på offentlige nettsider, og formidles av andre troverdige kilder.

Her finner du en oversikt over de offentlige kildene:

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Noen lurer på hvem de skal stole på, og det skjønner vi. 

Vi i Ammehjelpen hjelper mødre som ønsker å amme. Vi bidrar til å spre oppdatert kunnskap om amming og melkeproduksjon. Vi har på «ammebrillene», mens de som har skrevet de offentlige søvnrådene har på «søvnbrillene».

I artiklene våre prøver vi likevel å løfte blikket og se på amming som en del av noe større, som en integrert del av livet som mamma. Man kommer for eksempel ikke unna at amming, søvn og psykisk helse henger tett sammen, spesielt det første året.

Vi prøver derfor å ha på oss flere «briller» samtidig for å klare å formidle så nyansert informasjon som mulig. Det er ikke alltid vi klarer det, men vi prøver så godt vi kan.

Fra Gode-råd-brosjyren om søvn:

«Fra 6 måneders alder: Når barn har begynt med fast føde, er ikke lenger måltider på natten nødvendig».

Det finnes såvidt vi vet ingen forskning som slår fast at spedbarn generelt ikke trenger «nattmat» etter seks måneder. Det finnes heller ikke forskning som viser at alle trenger det. Dette er svært individuelt. 

En baby på seks måneder har kanskje akkurat startet med fast føde. Det er ingen logikk i at døgnbehovet for næring plutselig skal gå ned, og at det ikke lenger er behov for amming om natta.

Melkeproduksjonen fungerer heller ikke slik for det fleste at den kan flyttes fra natt til dag. Dette skyldes i stor grad at vi har ulik lagringskapasitet i brystene og at babyens mage ikke er spesielt stor.

Balansen mellom morsmelk og fast føde endrer seg i en gradvis prosess etterhvert som barnet vokser til. Du finner mer om dette i artikkelen vår om fast føde.

Norske mødre oppfordres av norske helsemyndigheter til å amme i minst 12 måneder, og gjerne lenger. 

Hvis du vil følge anbefalingene om fullamming til seks måneder, starte forsiktig med smaksprøver, og amme i minst ett år – og samtidig følge det som står om å slutte å amme om natta så snart babyen har begynt med fast føde – så er det en risiko for at du ikke klarer å følge anbefalingene omkring amming. 

Å slutte å amme om natta ved seks måneder kan gi lavere melkeproduksjon og i noen tilfeller ufrivillig ammeslutt.

Selv om det finnes babyer som ikke trenger melk om natta i den alderen – og noen mødre som ikke trenger å amme for å opprettholde melkeproduksjonen – så finnes det mange babyer som trenger melk om natta i den alderen, og mange mødre som trenger å amme om natta for å opprettholde melkeproduksjonen.

Amming er dessuten mer enn mat og nattmat, som vi skriver om i neste avsnitt.

Det er stor forskjell på om en baby ammes to ganger mellom kl 19 og 07, og om babyen ammes hver time mellom kl 23 og 06 – og tilnærmingen må være ulik. Alt kan ikke skjæres under samme kam.

Les mer: Alt du trenger å vite om nattamming

Råd til foreldre omkring babyer og søvn bør tuftes på kunnskap om både søvn, melkeproduksjon, amming og normal spedbarnsatferd og tilpasses den enkelte mor og barn sine individuelle behov.

Råd om å avslutte amming på natt må for eksempel følges av informasjon om at dette kan redusere melkeproduksjonen, slik at mødre kan ta informerte valg. 

Er det viktig for hjernen, tennene, magen osv at babyen sover hele natta uten amming?

Etterhvert som babyen vokser til og begynner med fast føde, så er det noen foreldre som får høre at det er på tide å avslutte amming om natta fordi det kan være skadelig eller uhensiktsmessig for barnet.

Dette begrunnes for eksempel med 1) tannhelse, 2) at babyer trenger sammenhengende søvn for at «hjernen skal utvikles optimalt», eller 3) at «magen må hvile».

1) Morsmelk gir i seg selv ikke karies, men det er viktig å pusse tennene før sengetid. Fram til barnet er ett år trenger du ikke å begrense antall nattamminger eller slutte å amme i søvn av hensyn til tannhelsen. Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling. Etter 12 måneder finnes det ikke nok forskning til å konkludere, men det er ingen grunn til å anta at morsmelk plutselig skulle bli dårlig for tennene.

En ny, norsk doktorgradsavhandling finner for eksempel ingen sammenheng mellom amming til 18 måneder og karies.

Les mer og finn kilder: Amming og tannhelse

2) Som nevnt lengre opp i denne teksten, så er det ingen som sover sammenhengende gjennom natten. Vi husker som regel ikke at vi har vært våkne, med mindre vi våknet helt fordi vi for eksempel var kalde eller hadde vondt.

Spedbarn har kortere søvnsykluser enn voksne, og trenger ofte hjelp til å komme videre til en ny søvnsyklus. Et barn som sover på et annet rom enn foreldrene kan måtte våkne helt for å klare å signalisere at han er våken og trenger hjelp, og langvarig gråting kan virke stressende, noe som kan hindre søvn. Det kan i slike tilfeller være bedre å ha barnet rett i nærheten.

Babyer som ligger i nærheten av mor og ammes om natten dier ofte i halvsøvne og våkner ikke nødvendigvis helt. Amming kan ofte være det som gjør at alle sovner fortest mulig igjen, og konsekvensen er dermed mer søvn, ikke mindre.

Søvn er viktig, både for store og små. Mye av forskningen som er gjort på mangel på søvn hos barn og sammenhengen mellom atferdsproblemer og andre negative utfall er imidlertid gjort på eldre barn og kan ikke automatisk overføres til babyer. Forskningen handler dessuten om lite søvn totalt, ikke om at babyer våkner om nettene og trenger hjelp til å sovne igjen (20).

Noe forskning viser for eksempel ingen sammenheng mellom antall oppvåkninger på natt og senere psykisk eller fysisk utvikling (19).

3) At «magen må hvile» fra morsmelk stemmer heller ikke. Det er ikke det samme å gi morsmelk som det er å gi en brødskive eller en porsjon grøt midt på natta.

Morsmelk er lett fordøyelig. Det går raskt gjennom systemet. Barns mager er laget for å tåle hyppig påfyll av morsmelk, og det sikrer blant annet en en god melkeproduksjon. Både amming og morsmelk virker dessuten søvndyssende, noe du kan lese om litt lengre opp i denne teksten.

Ved overproduksjon av melk kan man komme inn i en ond sirkel med magevondt, men dette er en helt annen problemstilling.

Har babyer søvnproblemer?

I følge Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer har omtrent 25 prosent av barn mellom 0-5 år «kroniske vansker med å sovne eller opprettholde søvnen».

Har egentlig så mange barn søvnproblemer – eller handler det om definisjonen av hva som er søvnproblemer?

I «Søvn hos små barn«, som er fordypningsmaterialet til brosjyren «Gode råd om barn og søvn»står følgende:

«Det er normalt at små barn våkner om natten, men det blir et problem om de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen. (…) Først når barnet er eldre enn 6 mnd. brukes betegnelsen søvnvanske eller søvnproblem. Det er vanligvis foreldrenes egen opplevelse som legges til grunn for om det foreligger et problem. Har barnet mer enn 30 minutters latenstid til innsovning om kvelden, og/eller oppvåkning to eller flere ganger om natten, regnes det gjerne som et problem av fagfolk.»

Det er altså i stor grad foreldrenes opplevelse av barnets søvn som avgjør om det er et søvnproblem.

Og hva som det som regnes som et søvnproblem egentlig er helt normal søvn for babyer og småbarn?^{2,3,10,12,14,28}

I andre deler av verden kan amming, samsoving og bæring for å få babyen til å sove være det alle gjør, noe som er helt vanlig del av det å være foreldre.

Hos oss kan foreldre få høre av helsepersonell at det er dårlige vaner, og at det er årsakene til søvnvansker:

«Søvnvansker hos friske barn over 6 mnd. skyldes som regel dårlige vaner og tillært adferd.» (24)

«Hun godtar kun at mamma legger henne, fordi hun må ammes for å sovne. Dette er slitsomt fordi mamma alltid må være tilgjengelig, og dere er usikre på hva dere kan gjøre. Min forståelse av søvnproblemet heter på fagspråket ‘innsovningsforstyrrelse’.» (16)

Amming er i seg selv verken et søvnproblem, en dårlig vane eller en innsovningsforstyrrelse. Tvert i mot, så kan amming være et godt verktøy, det som raskest og enklest får en baby til å sovne. Det er både naturlig og normalt at babyer sovner når de ammes.

Men den som ammer skal selvsagt få forståelse for at det kan oppleves problematisk og slitsomt å alltid være den som legger babyen. Hvis den som ammer ønsker å endre på dette, så kan babyen vennes til å få andre typer hjelp til å sovne, hvis babyen trenger det.

At spedbarn trenger hjelp til å sovne og ikke sover gjennom natta kan altså oppleves som et søvnproblem av voksne. Men barnet har altså ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene, vil ammes mer enn to ganger pr natt eller kommer opp i foreldrenes seng.

Dette betyr ikke at barnet ditt ikke kan ha et søvnproblem, eller at du opplever søvnen til barnet ditt som problematisk.

Men det er kan likevel være nyttig å tenke over om det er barnet som har et problem, eller om det handler om noe annet.

Dette er viktig for å finne løsninger som kjennes riktige for dere.

Hva er ikke normalt?

Selv om det i hovedsak kan regnes som normalt at babyer og barn våkner om nettene, så bør det ikke avfeies som normalt hvis du opplever det som et problem eller er bekymret for barnet.

Det kan for eksempel være medisinske årsaker til at babyer og barn våkner ofte og gråter eller uttrykker ubehag:

Ørebetennelse (og andre øre-nese-hals-plager), reflux, munnpusting, snorking, søvnapné (pustestopp), mage/tarm-smerter, allergi, intoleranser, eksem osv.

Barn med autismespekterforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser kan også ha søvnforstyrrelser.

Du kjenner barnet ditt best. Snakk med helsepersonell hvis du mistenker at babyen din våkner på grunn av smerter eller hvis du er bekymret for andre ting omkring dette.

Les mer: Om kolikk og unormalt mye gråt.

Selv om det er viktig å få klarhet i om det er noe som plager barnet, så er det viktig at livet ikke blir en evig jakt på en diagnose som kan forklare hvorfor babyen din sover som den gjør.

Noen ganger må man bare slå seg til ro med at man ikke får et svar, og at det beste kan være å bare akseptere situasjonen og fokusere på det man kan gjøre noe med.

Hva med små barn som ikke lenger er babyer?

Mye av det vi har skrevet om babyer kan også overføres til små barn.

Det er vanlig å ha en forestilling om at alt skal løse seg når barnet blir 1-2 år, men dette kan være en vanskelig fase for mange.

Det er svært varierende hvor ofte barn i denne alderen våkner om nettene og signaliserer til foreldrene. Noen sover gjennom uten å trenge spesielt mye hjelp, mens andre trenger fortsatt mye støtte (41).

Barnet har kanskje begynt i barnehagen, og det skjer i tillegg stor utvikling – men uten at barnet nødvendigvis kan forstå, gjøre seg forstått eller forklare hva de opplever.

❓Hvordan kan barnehagestart påvirke amming og søvn?

Det er både vanlig og normalt at barn i denne alderen reagerer med å våkne oftere og søke kontakt. Et barn som lenge har sovet i egen seng på eget rom kan for eksempel plutselig streve med å finne ro på egen hånd og trenger hjelp fra dere.

Det er vanlig at barn som ammes søker puppen oftere, noe som kan være det som gjør at både liten og stor holder seg i balanse i en hverdag med mye nytt.

Den hyppige ammingen kan også oppleves slitsom, ettersom ammefrekvensen plutselig minner mer om da barnet var nyfødt.

Det kan være en intens fase – men som går over, som det meste annet. Hvis du syns det er for slitsomt, så kan du ta grep for å endre på det.

Du kan uansett amme så lenge du vil.

Amming er som nevnt mer enn mat – det er også både trygghet og påfyll av viktige antistoffer som kommer godt med i perioden rundt barnehagestart og sykdomsperioder.

Les mer:

«Langtidsamming»: Hvor lenge er det greit å amme?

Hva kan vi gjøre?

I denne artikkelen har vi skrevet mye om det som er normalt. Men at noe er normalt betyr ikke at det alltid er enkelt.

Det er vanskelig å ikke få sove slik vi er vant til. Det kan påvirke psykisk helse, parforholdet, vårt sosiale liv, jobbhverdagen. Alt.

Helt uavhengig av om barnet ditt har et søvnproblem eller ikke – eller om babyen din er nyfødt eller stabber rundt på to bein – så kan du trenge hjelp til å mestre eller endre situasjonen hvis den ikke er bærekraftig for deg.

Du finner tips omkring dette i artikkelen vår:

❓Hvordan legge til rette for mest mulig søvn?

Du har nå lest Ammehjelpens artikkel om hvordan babyer og småbarn sover og oppfører seg. Vi blir veldig glade for en tilbakemelding i feltet under 🧡

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Ammehjelpens fagseminar 2026

Vil du lære mer om hvordan du kan hjelpe mor ved medisinske årsaker til lav melkeproduksjon, eller hvordan du kan nøste opp i kompliserte ammeproblemer? Eller vil du vite mer om amming og tannhelse, og om hvordan amming, søvn og samsoving henger sammen?

Praktisk info

Tid: Fredag 17. april 2026
Sted: Scandic Hamar

Scandic Hamar ligger rett ved togstasjonen (ca 10-15 minutters gange). Toget fra Oslo tar 1 time og 10 minutter, fra Gardermoen 45 minutter. 

Det er også mulig å delta digitalt (fra hvor som helst i landet) med tilgang til seminaret fram til 15. juni 2026. Det digitale seminaret kan sees så mange ganger du ønsker i løpet av denne perioden.

Det er åpent for alle interesserte, både helsepersonell, studenter og andre.

❗️Påmeldingsfrister:
Fysisk: 15. mars 2026
Digitalt: 16. april 2026

❓Spørsmål? Send e-post til fagseminar@ammehjelpen.no

Prisen for fysisk seminar inkluderer lunsj og pausemat.

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar 

Priser

Digitalt seminar – pr pers: Kr. 1200,-
Fysisk seminar – pr pers: Kr. 1500,-

Studentpriser:
Student – fysisk oppmøte – pr pers: Kr. 900,-
Student – digitalt – pr pers: Kr. 700,–

Gruppebillett:
Ønsker dere å vise fagseminaret for større grupper av helsepersonell knyttet til fagdager? Da må dere kjøpe gruppebillett. Denne billetten lønner seg hvis dere er flere enn to personer som vil delta digitalt.

Gruppebilett – digitalt: Kr. 3000,-

Digital billett gir tilgang til opptaket fram til 15. juni 2025, og opptaket kan sees et ubegrenset antall ganger. Det vil si at du kan kjøpe digital billett nå, og se opptaket når det passer deg mellom 17. april og 15. juni.

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar 

⚠️ Ammehjelpere melder seg på via egen lenke.

Program

Årets tema er: Ammeutfordringer på kort og lang sikt.

Fagseminaret er rettet mot alle som jobber med ammende og inneholder en god blanding av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap formidlet av dyktige fagpersoner.

Du kan altså forvente nyttig og praksisnært faglig påfyll, uansett om du har mye eller lite erfaring med ammeveiledning.

NB! Det kan bli endringer i programmet.

❗Foredraget «De globale ammemålene for 2030: Hvor nært er vi, og hva mer må gjøres?» med Amal Omer-Salim må dessverre utgå. Vi får i stedet et ekstra foredrag av Helen Ball. Tidspunktene for foredragene er oppdatert.

08.30-09.30 Registrering 

09.30-09.45 Velkommen!

• Utdeling av Ammehjelpens begeistringspris 2026.

09.45-10.40  Hva foreldre bør vite om ammede barns søvn: erfaringer fra 30 års forskning.

• Helen Ball, professor i antropologi, PhD.
• Foredrag på engelsk
• Her finner du norsk oversettelse av innholdet

10.40-10.45 Kort pause 

10.45-11.25 Hvordan støtte foreldre som strever med spedbarnets søvn?

• Helen Ball, professor i antropologi, PhD.
• Foredrag på engelsk
• Her finner du norsk oversettelse av innholdet

11.25-11.45 Nattamming og individuelle behov

• Hanne Mosand Bliksås, helsesykepleier og ammeveileder IBCLC.

11.45-12.45 Lunsj 

12.45-13.40  Når melkeproduksjonen ikke fungerer av medisinske/fysiologiske årsaker hos mor: Hva bør du vite, og hvordan kan du hjelpe? 

• Anna-Pia Häggkvist, intensivsykepleier, ammespesialist.

13.40-14.10: Melketenner, karies og amming

• Helene Borghild Sæthre, tannlege, PhD.

14.10-14.30 Pause 

14.30-15.45: Hvordan nøste opp i årsaker til kompliserte ammeproblemer når vanlig veiledning ikke fører frem?

• Tine Greve, jordmor, IBCLC.

15.50-16.00: Oppsummering og avslutning

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar 

Om foreleserne

Amal Omer-Salim 

Dr. Amal Omer-Salim er administrerende direktør for World Alliance for Breastfeeding Action (WABA). Hun er for tiden basert i Sverige og arbeider med et ammeprosjekt i Region Stockholm. Amal er ernæringsfysiolog med doktorgrad fra Uppsala universitet. Hennes ekspertområder omfatter ernæring, amming, internasjonal helse, kjønnsperspektiver, programplanlegging, resultatbasert oppfølging, forskning og påvirkningsarbeid. Hun har arbeidet med flere FN-organisasjoner, bilaterale givere, sivilsamfunnsorganisasjoner, fagforeninger og akademiske institusjoner over hele verden i saker som gjelder mor- og barnhelse, ernæring og reproduktiv helse.

Helen L. Ball 

Helen er professor i antropologi og direktør for Infancy & Sleep Centre (DISC) ved Durham University. Hun grunnla Basis, Baby Sleep Information Source, i 2012 som et formidlingsprosjekt fra DISC. For dette ble hun tildelt Queen’s Anniversary Prize for Further & Higher Education i 2018. Forskningen hennes undersøker spedbarns og foreldres søvnøkologi, inkludert holdninger og praksiser knyttet til spedbarnssøvn og søvnsikkerhet, atferdsmessige og fysiologiske interaksjoner mellom spedbarn og foreldre under søvn, spedbarns søvnutvikling, og misforholdet mellom kulturelle og biologiske søvnbehov. Mye av forskningen hennes har vært rettet mot samsoving og amming. Hun har gjennomført forskning på sykehus, i lokalsamfunn og i søvn-laboratorium, og hun bidrar til nasjonale og internasjonale retningslinjer og anbefalinger om spedbarnsomsorg. Helen var styremedlem i ISPID (International Society for the Study and Prevention of Infant Deaths) fra 2018 til 2022, og leder for Grants/Research Committee i Lullaby Trust fra 2016 til 2025. Hun sitter nå i Lullaby Trust Scientific Advisory Group og i kvalifikasjonsnemnda til Unicef UK Baby Friendly Initiative. I 2025 kom hennes populærvitenskapelige bok How Babies Sleep.

Hanne Christine Mosand Bliksås 

Hanne er helsesykepleier, ammeveileder VIA og IBCLC. Hun er rådgiver i Helsedirektoratet, avd. for barne- og ungdomshelse. Hovedoppgaven hennes ved Helsedirektoratet er å støtte og veilede helsestasjoner som ønsker å implementere Mor-barn-vennlig standard: Ammekyndig helsestasjon, med mål om å beskytte, fremme og støtte amming i praksis. Hanne er ansatt i prosjektstilling i et europeisk prosjekt, JAPrevent NCD, hvor Ammekyndig helsestasjon skal piloteres i 6 andre europeiske land i tillegg til Norge. Hun har 10 års erfaring fra Ammekyndig helsestasjon og arbeid med forebygging og helsefremming i Trondheim kommune. 

Anna-Pia Häggkvist 

Anna-Pia er ammespesialist og har vært ammehjelper siden 1986. Hun er intensivsykepleier og har jobbet over mange år med tilrettelegging for amming av premature og syke nyfødte barn. Hun var ammeveileder i WHO vekststudien og har en MSc i helsefagvitenskap hvor hun forsket på faktorer som påvirker ammeforekomst i MoBa studien. Hun har vært involvert i utvikling av Mor-barn vennlig initiativ i Norge fra start og har vært ansatt ved daværende Nasjonalt Kompetansesenter for Amming. Hun har skrevet artikler og veiledere og vært medforfatter til flere bøker og brosjyrer om amming. 

Helene Borghild Sæthre 

Helene er tannlege og har skrevet doktorgrad om risikofaktorer for karies hos barn, hvor hun blant annet studerte sammenhengen mellom amming og kariesforekomst ved 5 år. 

Tine Greve  

Tine Greve er jordmor, ammehjelper og ammeveileder IBCLC. Tine har sin utdanning fra Den danske jordemoderskole i København 1991. Internasjonalt godkjent ammeveileder (IBCLC) i 2000. Bachelorgrad i akupunktur ved Norges Helsehøyskole, Campus Kristiania i 2014. Hun jobber som jordmor, akupunktør og ammeveileder ved Bambus familieklinikk, avdeling Bærum. Hun har lang erfaring med både svangerskapsomsorg, fødselsforberedelse, fødselsforberedende akupunktur og ammeveiledning. Tine har stor kompetanse innen ammeveiledning ved alvorlige ammeutfordringer som kan skyldes fysio-motoriske årsaker, slik som stramt tungebånd og/eller spenningsmønstre hos babyen. Hun er en erfaren foreleser, både nasjonalt og internasjonalt hvor hun har formidlet informasjon om amming og morsmelkernæring til både helsepersonell og foreldre i over 25 år.

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar 

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Ammehjelpens innspill til statsbudsjettet 2026

Å sørge for et framtidig stabilt og tilstrekkelig tilskudd til Ammehjelpen vil legge til rette for at mødre og barn i hvert fall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer, både i den norske offentlige barselomsorgen og ute i den store verden.

Ammehjelpens innspill til høring – Statsbudsjettet 2026: Post 79 Andre tilskudd

Ammehjelpen takker for forslaget om økning i driftstilskudd for 2026. Vi ber om at tilskuddet opprettholdes og videreføres på minst 5 millioner i kommende år.

Vi trenger et stabilt økonomisk grunnlag for å få ro til å planlegge langsiktig og sikre en bærekraftig drift av organisasjonen i årene som kommer. 

Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig, frivillig, humanitær organisasjon. Vi jobber for at alle som ønsker å amme skal få den støtten de trenger. Vi er to fast ansatte i administrasjonen, i til sammen 1,6 årsverk.

Ammehjelpen er et sikkerhetsnett for den offentlige helsetjenesten. Denne rollen har vi hatt i snart 60 år, og den er grunnleggende viktig – spesielt nå som vi lever i en stadig mer usikker verden.

I fjor svarte frivillige ammehjelpere på ca 40 000 henvendelser pr år via telefon, epost og sosiale medier. Nettsiden vår har nærmere 600 000 brukere pr år, og Ammehjelpsgruppen på Facebook har over 50 000 medlemmer. 

Hva er status for ammeveiledning i den offentlige helsetjenesten?

Det er viktig for både folkehelse, økonomi, bærekraft og matsikkerhet at mødre får den hjelpen de trenger til å amme så lenge de ønsker. Offentlige helsetjenester må derfor ha kunnskapen og ressursene som trengs for å sikre at mødre får kvalifisert ammeveiledning.

Dette er dessverre ikke tilfelle i dag.

Ammeveiledning er et neglisjert område i den norske barselomsorgen. Ingen yrkesgrupper har hovedansvaret. Det er svært varierende kompetanse på ammeveiledning blant helsepersonell som arbeider med barselkvinner. Det fører til sprikende råd, frustrasjon, og psykisk uhelse i form av unødvendig ammestrev og uønsket ammeslutt.

I Helsedirektoratets undersøkelse om kvinners opplevelse av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, var det barselavdelingene som fikk dårligst score. Det er flere årsaker til at mødre oppgir at de ikke er fornøyde med ammeveiledningen ved barselavdelingene. Dette handler både om lav bemanning, sykepleiere i jordmorstillinger og manglende kompetanse.

«Enhet for amming» ved Folkehelseinstituttet (FHI) ble nedlagt fra 1. januar 2024. Dette var et resultat av omorganisering i den statlige helseforvaltningen. De ansatte ble delt mellom FHI og Helsedirektoratet. I Helsedirektoratet ble det opprettet et team som har det faglige ansvaret for amming og ernæring for mor og barn 0-2 år. De fikk et bredere mandat, men med betydelig færre ressurser til arbeidet for å beskytte, fremme og støtte amming enn det «Enhet for amming» hadde. De mistet blant annet muligheten til å følge opp implementering av mor-barn-vennlig standard ved sykehus og helsestasjoner i tilstrekkelig grad. Både veiledningstelefonen for helsepersonell, ammeveiledningskurs og videreutdanning i ammeveiledning ble i tillegg avviklet.

Jordmødre og helsesykepleiere har per i dag ingen muligheter til videreutdanning i ammeveiledning i Norge på universitets- og høgskolenivå. De har ingen dedikert instans å kontakte hvis de står i kompliserte ammecaser utenfor deres kompetanseområde.

En god del jordmødre og helsesykepleiere kontakter derfor Ammehjelpen i stedet.

Vi hjelper gjerne der vi kan, men vi er en frivillig organisasjon som gir mor-til-mor-støtte. Vi er ingen spesialisthelsetjeneste.

Dette har vi nevnt før.

Hvorfor har det nå blitt enda viktigere at dere tar dette på alvor?

Verden rundt oss er dessverre mer utrygg enn på lenge. Vi etterlyser derfor en beredskapsplan for hvordan det skal sikres at de yngste innbyggerne våre har tilgang til trygg og tilgjengelig ernæring i krisesituasjoner.

Spedbarn er avhengige av morsmelk eller morsmelkerstatning for å overleve. Dette gjør dem svært sårbare.

Det er vanligvis trygt å gi morsmelkerstatning i Norge. Men hvis krisen rammer Norge, er det grunnleggende viktig for sped- og småbarns liv og helse at så mange mødre som mulig kan amme barna sine.

Tilgangen til kyndig ammeveiledning både før, under og etter en krise må være sentral i en beredskapsplan.

Amming, som i morsmelk rett fra puppen, er den tryggeste kilden til mat og beskyttelse mot infeksjoner for sped- og småbarn. Og dette gjelder spesielt hvis tilgangen på vann blir begrenset, hvis strømmen går og det blir vanskelig å sterilisere flasker og annet utstyr, og hvis det blir mangel på morsmelkerstatning i butikkene.

Det er alltid viktig å sikre at mødre har tilgang til den kvalifiserte veiledningen de har behov for knyttet til å mestre amming. Men dette er ekstra viktig i den tiden vi lever i nå.

Samfunnet har dermed alt å vinne på å legge til rette for at alle mødre har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Hva skal til for å sikre at flest mulig får nødvendig ammeveiledning?

Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde. Ansvaret er i dag delt mellom jordmødre, barnepleiere, helsesykepleiere leger, sykepleiere og annet helsepersonell. Det må opprettes egne stillinger til ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner.

Alt helsepersonell som er i kontakt med ammende mødre må ha en grunnleggende, oppdatert kunnskap om amming. Utdanningen av jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger må inneholde mer undervisning om amming, melkeproduksjon og ammeveiledning, og det må stilles krav til vedlikehold og oppdatering av kunnskap etter endt utdanning. 

Alle norske føde- og barselavdelinger, nyfødtintensivavdelinger og helsestasjoner må være godkjent i tråd med WHO/UNICEF Mor-barn vennlig standard. For å oppnå dette, må Helsedirektoratets kapasitet til å følge opp implementeringen av denne veldokumenterte standarden styrkes. Pr. august 2024 var det kun ca 40 prosent av kommunene som hadde godkjente ammekyndige helsestasjoner. Flere føde- og barselavdelinger har etterlyst ny re-evaluering.

Helsepersonell må få tilbake muligheten til å rådføre seg med ammespesialister via telefon eller epost i sitt daglige arbeid. Dette kan for eksempel skje via barsel-/ammepoliklinikkene ved de store sykehusene, men det krever at poliklinikkene opp-bemannes med ammekyndig helsepersonell.

Universitets-og høgskolesektoren må få i oppdrag å etablere en videreutdanning i ammeveiledning. Dette er pr i dag kun tilgjengelig på fagskolenivå.

Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov. Ammeproblemer er ofte akutte, og mødre skal kunne forvente hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid.

Ammefri må bli en reell rettighet. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ammefri er pr i dag ikke etterlevd av store deler av norsk arbeidsliv, spesielt der hvor mange kvinner i reproduktiv alder er ansatt i turnusordninger.

Ammeveiledning skal være gratis og ikke avhengig av sosioøkonomisk status. Slik situasjonen er nå finnes de aller fleste ammespesialister med IBCLC-sertifisering i det private helsevesenet. Dette mener vi både er bekymringsverdig og grunnleggende feil. Denne ekspertisen må være tilgjengelig for ALLE mødre.

Dere som politikere har ansvar for å bidra til at den offentlige helsetjenesten kan gi mødre den ammeveiledningen de trenger. Det er ikke umulig, men det krever politisk vilje og nok øremerkede ressurser.

Fram til dette blir virkelighet, er det essensielt at Ammehjelpen finnes.

Vi fungerer per i dag både som en grunnleggende tjeneste og som en «spesialisthelsetjeneste» når primærhelsetjenesten kommer til kort.

Vi har per i dag i overkant av 300 ammehjelpere over hele Norge. Vårt nettverk av ammehjelpere vil i en krisesituasjon kunne være en del av en beredskapsplan knyttet til matsikkerhet for sped- og småbarn.

Å sørge for et framtidig stabilt og tilstrekkelig tilskudd til Ammehjelpen vil legge til rette for at mødre og barn i hvert fall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer, både i den norske offentlige barselomsorgen og ute i den store verden.

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Kan jeg amme i bassenget?

Vi får jevnlig høre om mødre som har blitt bedt om å gå ut av bassenget når de skal amme. De ansvarlige for bassengene begrunner dette med sikkerhet, helse og hygiene - og hensyn til andre badegjester. Men er det hold i disse begrunnelsene, og har de lov til å nekte mødre å amme i bassenget?

Det har vært flere mediesaker knyttet til dette de siste årene. Vi har fått opplysninger om at mødre har blitt nektet å amme i kommunale basseng i Bergen og Oslo, men at det er det tillatt å amme i kommunale basseng i Trondheim.

I Stavanger i 2024 reagerte en mor sterkt da hun ble nektet å amme i bassenget, men etter klager og påfølgende behandling av saken i kommunen, er det nå ingen forbud mot å amme i Stavanger svømmehall.

Stavanger Aftenblad: Seiret til slutt i betent ammesak: – Nå er det bare å gi full pupp!

Denne teksten handler om rettigheter. Vi mener at mødre har rett til å amme i bassenget, på samme måte som de har rett til å amme andre steder. Dette er ikke det samme som å si at alle mødre bør amme i bassenget. Det er opp til den enkelte mamma om hun ønsker å amme i bassenget eller ikke.

Er det farlig med morsmelk i vannet?

Morsmelk er er ikke farlig for andre mennesker i bassenget.

Noen syns kanskje det er ekkelt å tenke på at det kan være morsmelk i vannet. Men er det eklere enn alt det andre som menneskekroppen produserer og kan slippe fra seg?

Alle badegjester oppfordres til å dusje og vaske seg godt før de bader, men dette er det ikke alle som gjør. Mennesker som bader slipper dessuten fra seg bakterier, virus og kroppsvæsker av ymse slag, uansett om man vil eller ikke: Svette, spytt, tårer, slim, snørr, urin, sæd, avføring, menstruasjonsblod, utflod osv.

Derfor tilsettes klor i bassengvannet, for å forhindre spredning av sykdomsfremkallende bakterier. At basseng tømmes og klores på nytt skjer som regel bare hvis det er synlig avføring, blod eller oppkast i bassenget.

Det er et poeng i å holde summen av kroppsvæsker og annet biologisk materiale fra mennesker nede – men er det nødvendig å forby amming som et ledd i dette?

Alle som har ammet vet at det kan lekke melk fra brystene utenom amming – spesielt hvis man ikke har ammet på en stund. Ved å forby amming i bassenget, vil konsekvensen derfor kunne bli mer morsmelk i bassenget, ikke mindre.

I følge CDC (tilsvarer Folkehelseinstituttet i USA) regnes uansett ikke morsmelk som en kroppsvæske som krever spesielle smitteverntiltak.

Og i motsetning til de andre kroppsvæskene, inneholder morsmelk stoffer som dreper bakterier. 

Kan amming bidra med mer tiss, bæsj og gulp i vannet?

Noen argumenterer med at amming fører til at babyer bæsjer, tisser og gulper mer.

Babyer og småbarn kan som regel ikke kontrollere når de tisser og bæsjer. Derfor har de på badebleier. Badebleier skal holde på avføring, men tiss går ut i vannet uansett. Dette skjer uavhengig om babyen ammes i bassenget eller på bassengkanten.

Spedbarn kan finne på å gulpe. Dette er noe som kommer med på kjøpet når man tillater babyer i bassenget. Men det er svært varierende hvor mye spedbarn gulper. Det er sjelden store mengder som kommer opp, og noen gulper ikke i det hele tatt.

Mødre som har babyer som gulper mye har som regel sine måter å håndtere dette på, og tar hensyn – uansett om de er i bassenget eller andre steder.

Gulping kan skje i forbindelse med amming – men det kan også skje en god stund etterpå.

Gulping gjelder også babyer som får morsmelkerstatning på flaske. Noe forskning antyder for eksempel at spedbarn som får morsmelkerstatning gulper mer enn spedbarn som får morsmelk.

Gulpet som kommer rett etter amming av spedbarn er i hovedsak overskudd av morsmelk blandet med spytt. Oppkast kommer ofte i større mengder, inneholder ufordøyd mat og kan være smitteførende på grunn av sykdomsfremkallende bakterier.

Gulp og oppkast er er altså ikke det samme, og kan derfor håndteres ulikt om det havner i vannet.

Noen kommuner mener likevel at gulp og oppkast er likeverdige grunner til at bassenget må stenges og renses.

Norske helsemyndigheter har ingen offentlige føringer rundt dette. Vi i Ammehjelpen etterlyste derfor at noen med kunnskap på området kunne vurdere den potensielle risikoen ved at det havner litt morsmelk-gulp i vannet, om mengdene det er snakk om er utslagsgivende for vannkvaliteten i den store sammenhengen – og om det er nødvendig å forby amming i vannet på grunn av dette.

Aftenposten kontaktet en bakteriolog for å få klarhet i dette. Hun mener det er lite biologisk grunnlag for å se på babygulp som et hygienisk problem i basseng:

Hun forklarte at ett gram avføring kan inneholde titalls milliarder bakterier, inkludert sykdomsfremkallende bakterier, mens en milliliter gulp kanskje kan inneholde tusen, og disse er ikke sykdomsfremkallende.

Hun sa også følgende:

– Det er jo tarmbakterier som er den store synderen i bassenger. Gulp er harmløst.

I samme artikkel forklarer daglig leder for et badeanlegg i Trondheim at ingenting tyder på at vannkvaliteten er dårligere etter at ammende mødre og babyer har vært i vannet. At babyer gulper har aldri utgjort noen forskjell på vannprøvene, dette ser de kun hvis det kommer avføring i vannet.

CDC (det amerikanske folkehelseinstituttet) skriver at de ikke har opplysninger om at amming i bassenget og hendelser knyttet til dette ikke representerer en risiko for andre mennesker i bassenget. Dette anerkjennes også av den den kanadiske livredningsforeningen, Lifesaving Society, som har en tydelig policy på å beskytte ammende mødres rett til å amme både i og utenfor bassenget.

Vi mener det gir lite mening å forby amming for å unngå gulp. Det er fordi gulp knyttet til amming i bassenget er et marginalt problem, gulp fra spedbarn generelt ikke er smitteførende – og fordi et ammeforbud også rammer mødre som har barn som aldri gulper.

Hvorfor skal det være lov å amme i bassenget når det ikke er lov å spise?

Det er forståelig at det ikke er lov å spise mat i bassenget, men morsmelk er ikke det samme som annen mat, og skaper ikke bakterievekst og forurensning på linje med pølser og brødskiver.

Amming handler heller ikke bare om å gi barnet mat. Det er også trøst og trygghet i ukjente omgivelser.

Hva med hensynet til andre badegjester?

Noen begrunner amme-forbud i bassenget med hensynet til andre badegjester. Det kan for eksempel være at den ammende mammaen kan bli dyttet overende av lekende barn, at andre gjester syns det er ubehagelig å se amming på nært hold, eller at andre gjester kan ha uærlige hensikter.

Det må være opp til den enkelte mamma om hun er komfortabel med å amme i bassenget eller ikke.

Hvis noen syns det er ubehagelig å se en ammende mamma, så kan de se en annen vei.

Kan det være farlig for barnet å bli ammet i bassenget?

Babysvømming er generelt ansett som både trygt og positivt, blant annet for å gjøre små barn trygge i vann. Mange som deltar på babysvømming blir oppfordret til å amme mens de bader for å gi barnet gode assosiasjoner knyttet til bading.

I følge det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC) er det lite sannsynlig at amming i bassenget er en større risiko enn den vanlige risikoen ved å ta med små barn i bassenget. Mengden bassengvann barnet får i seg fra et uvasket bryst er svært liten.

Men sunn fornuft er alltid fint. Det er lurt å unngå at unge babyer svelger mye bassengvann eller at vannet er for kaldt for dem. Jo yngre babyen er, jo mer utsatt er de for infeksjoner og nedsatt kroppstemperatur.

Dette tenker vi at den enkelte mamma er i stand til å vurdere på vegne av sitt eget barn, på samme måte som man tar avgjørelser og veier fordeler og ulemper opp mot hverandre på andre områder.

Noen lurer på om klorvann og avgasser i vannoverflaten kan være skadelig for små barn. Snakk med helsesykepleier eller lege hvis du er bekymret for noe rundt dette eller har spørsmål knyttet til bading i offentlige basseng med små barn.

Er det lov å nekte mødre å amme i bassenget?

Et kommunalt basseng er et offentlig sted. I Norge finnes det ingen lov som sier at det er forbudt å amme offentlig. Mødre kan derfor i utgangspunktet amme hvor de vil og når de vil, så lenge de har lov til å være der de er.

Mødre skal slippe å bli bedt om gå et annet når de ammer. Å få tilsnakk omkring dette kan gi en følelse av skam og av at de gjør noe galt eller provoserende – noe som bør være helt unødvendig når gjør noe så vanlig og naturlig som å amme barnet sitt.

Et ammeforbud må veies opp mot hvordan det kan påvirke mødrene som har behov for å amme barna sine i bassenget, og vurdere hvordan et eventuelt forbud kan forsvares opp mot mødrenes rett til å amme i det offentlige rom.

Hvis noen ønsker å hindre dem i dette, må begrunnelsen stå i forhold og være tilsvarende gjennomarbeidet og faglig fundert. Fare for gulp er ikke god nok grunn til å hindre mødre i å amme.

Flere ressurser:

• Amming er en menneskerettighet.
• La Leche League GB: Breastfeeding at a swimming pool
• Australian Breastfeeding Association: Breastfeeding in public

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Ammefri: Fjern kravet om «særskilte behov hos barnet»

Det er mors behov for ammefri som skal være styrende, ikke barnets behov for morsmelk. Kravet om «særskilte behov» er både overflødig og unødvendig - og det bryter med Arbeidsmiljøloven.

Kravet om «særskilte behov» er en kilde til konflikt, forskjellsbehandling og lovbrudd

Ammefri er en lovfestet rettighet mødre har til å amme eller pumpe i arbeidstiden.

Mødre som jobber i staten har rett til opp til to timer betalt ammefri hver dag, fram til barnet er to år, såfremt arbeidstiden er mer enn sju timer.

Ansatte i KS hadde tidligere samme rettigheter som ansatte i staten, men i 2022 tok KS følgende presisering inn i Hovedtariffavtalen (vår utheving i fet kursiv): «Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilte behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.»

Mødre som jobber i kommunesektoren og trenger lønnet ammefri etter 12 måneder, må dermed levere attest fra helsepersonell på at barnet har «særskilte behov» for amming i arbeidstiden.

Hva som regnes som «særskilte behov» er ikke definert, annet enn ved et eksempel med premature barn, eller barn som ikke tar flaske (1). Noen arbeidsgivere og helsepersonell tolker dette som at betalt ammefri bare er aktuelt i situasjoner der barnet er avhengig av morsmelk rett fra kilden for å få i seg mat, noe som gjelder svært få barn over ett år.

Mangelen på en konkret definisjon fører det til usikkerhet og forskjellsbehandling, og det gir opphav til konflikter mellom mor, helsepersonell og arbeidsgiver.

Noen arbeidsgivere bestrider for eksempel attester fra helsepersonell(!) og krever forklaring på hvilke «særskilte behov» som foreligger hos barnet. Dette er lovstridig, men mødre kommer likevel i en skvis der de føler seg forpliktet til å oppgi sensitiv informasjon om egen eller barnets helsetilstand til arbeidsgiver.

Se følgende artikler i Tidsskriftet Sykepleien:

Fikk ikke betalt ammefri: Arbeidsgiver godtok ikke dokumentasjonen fra helsestasjonen

Ammefri: Hva betyr «særskilt behov»? Helsesykepleierne krever klargjøring fra KS og NSF.

Kravet om «særskilte behov» hos barnet bryter med Arbeidsmiljøloven

Følgende står i Arbeidsmiljøloven § 12-8: 

«Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger.» 

Barnets behov for amming eller morsmelk er ikke nevnt. 

Ammefri handler både om barns rett til morsmelk og om mødres rett til å amme. Ammefri er likevel i hovedsak knyttet til mors egendefinerte behov for å amme barnet, mors behov for å opprettholde melkeproduksjonen med de helseeffektene de har for henne og barnet, og mors behov for å amme/pumpe for å unngå brystbetennelse og abscess (2,3).

Kravet om «særskilt behov hos barnet», bryter dermed med Arbeidsmiljøloven § 12-8. 

Alle sped- og småbarn har et «særskilt behov» for morsmelk

Kvinner har ingen plikt til å amme eller gi barnet morsmelk. Det finnes mange årsaker til at amming ikke er mulig og morsmelk ikke er tilgjengelig.

Men vi kommer ikke unna at morsmelk er den artsegne melken som det fra et biologisk perspektiv er meningen at sped- og småbarn skal få i seg gjennom amming. 

Ut fra denne definisjonen kan man derfor si at alle sped- og småbarn som ammes/får morsmelk har et særskilt behov for dette. Kravet om «særskilt behov hos barnet» er derfor både overflødig og unødvendig.

Ammefri trenger ingen aldersgrense

Det er mødrene selv som er best egnet til å avgjøre om de trenger ammefri for å kunne fortsette å amme eller gi barnet morsmelk.

Det kan likevel være ryddig at dette bekreftes til arbeidsgiver gjennom en attest fra helsepersonell som kjenner mor og barn. Dokumentasjon fra helsepersonell kan være en standard bekreftelse på at mor ammer eller pumper og at det er nødvendig å gjøre dette i arbeidstiden i en gitt tidsperiode framover. En standard bekreftelse sparer helsepersonell for tid, og man unngår unødvendige konflikter og uenigheter.

Norske helsemyndigheter anbefaler at barn bør ammes eller få morsmelk i minst ett år, og gjerne lenger hvis mor og barn trives med det. WHO sier «up to 2 years or beyond». De gir altså ingen øvre grense, noe heller ikke den amerikanske barnelegeforeningen (AAP) gjør. De begrunner det blant annet med helseeffektene langvarig amming bidrar med for den som ammer, og at de vil normalisere amming forbi barnets første leveår (7,8).

Vi mener det er feil å begrense retten til lønnet ammefri ved å sette en aldersgrense på barnet. Hvis man ser på tall fra ammestatistikken, er det svært få som ammer etter at barnet er to år, og ikke alle disse har behov for ammefri.

I følge statistikk fra Spedkost 3 (2019) ammet ca 50 prosent av mødrene i undersøkelsen ved 12 måneder, 16 prosent ved 18 måneder og ca 8 prosent ved 24 måneder (9).

Ammefri bidrar til bedre folkehelse og kan gi lavere sykefravær

Amming og morsmelk har udiskutable helseeffekter for barnet både på kort og lang sikt – men det er ikke alle som er klar over at amming og melkeproduksjon har godt dokumenterte helseeffekter for kvinnene som ammer:

Amming og melkeproduksjon reduserer blant annet kvinners risiko for kreft i bryst og eggstokker, som i stor grad henger sammen med antall måneder og år en kvinne har ammet. I tillegg knyttes det til redusert risiko for blant annet hjerte-kar-sykdom og diabetes type 2 (4,5).

Ettersom amming er knyttet til redusert risiko for luftveisinfeksjoner og andre infeksjoner hos barnet, er det ikke unaturlig å se for seg at fortsatt amming kan bidra til å redusere både sykefravær og antall sykt-barn-dager foreldrene trenger å ta ut (6).

Ammefri er en rettighet som er nødvendig en begrenset periode av kvinners arbeidsliv, men som legger grunnlaget for bedre helse både for mor og barn – noe som også kan bidra til å redusere sykefraværet i fremtiden.

Kravet om «særskilte behov» kan øke sosiale forskjeller

Det er sosiale ulikheter knyttet til amming (Meld. St. 15, 2023). Mødre med høyere utdanning og inntekt ammer i større grad enn mødre med lavere utdanning og inntekt (FHI, 2020). Dette kan bidra til å opprettholde og forsterke sosiale ulikheter i helse.

Kvinner får avslag på betalt ammefri kan velge å ta ulønnet permisjon eller ammefri uten lønn. Dette er et valg som i hovedsak er forbeholdt kvinner som er i en økonomisk situasjon som tillater dette.

Å fjerne kravet om «særskilt behov» hos barnet for å få lønnet ammefri etter 12 måneder kan dermed bidra til utjevning av sosiale forskjeller knyttet til helse.

Tydelige føringer for ammefri bidrar til å sette en standard for hvordan amming verdsettes i samfunnet

Mødre som ønsker å følge norske og internasjonale anbefalinger om å amme forbi barnets første leveår, trenger støtte i dette valget fra samfunnet rundt.

Politiske føringer og strukturelle tilnærminger er essensielle for å legge til rette for at mødre kan amme så lenge de selv ønsker (5).

Ammende mødre gir et solid bidrag til folkehelse, miljø og økonomi (10). Norske kvinners morsmelkproduksjon er for eksempel verd mer enn 9 milliarder norske kroner per år (11).

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at ALLE mødre har mulighet til å amme så lenge de ønsker – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Å fjerne kravet om «særskilt behov hos barnet» er et viktig bidrag til dette.

Tydelige føringer rundt mødres rettigheter og arbeidsgivers plikter knyttet til ammefri, viser verdien av amming i samfunnet, og kan bidra til bedre folkehelse og lavere sykefravær på sikt. 

Det er et ubetinget gode at kvinner får den betalte ammefrien de har behov for, og anerkjennelse for den viktige jobben det er å produsere melk og å amme et barn, uansett hvor mange måneder eller år barnet er.

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Amming er en menneskerettighet

Amming representerer en grunnleggende menneskerettighet, både for mor og barn. Dette betyr ikke at mødre har plikt til å amme, men at de har rett til å amme.

FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale om barns rettigheter, og gjelder for barn i hele verden. I følge barnekonvensjonen «har barnet rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard» (1).

Amming og morsmelk er en viktig del av dette. Amming representerer en grunnleggende menneskerettighet, både for mor og barn (2–5).

Amming og morsmelk bidrar til å gi sped- og småbarn de beste forutsetningene for å overleve, vokse, utvikle seg, og til å nå sitt fulle potensial. Dette er sant for alle barn, også for barn født i Norge (4).

Morsmelk og morsmelkerstatning kan ikke sidestilles. Morsmelkerstatningen mangler blant annet antistoffer, hormoner, stamceller og andre komponenter som er viktig for barns helse. Å ikke amme vil dessuten kunne øke mors risiko for ulike typer kreft- og livsstilssykdommer (4,6–8).

Å legge til rette for amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden. Amming og morsmelk kunne reddet over 800 000 barn og 20 000 kvinner hvert eneste år. Amming er dessuten viktig for både miljø, matsikkerhet og økonomi – og det kan bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse (2,7,9).

Myndighetene har ansvar for å legge til rette for at alle mødre som ønsker å amme har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming, og at de får den hjelpen og veiledningen de trenger, uansett hvordan ammingen går, eller ikke går.

At mødre har rett til å amme barna sine, betyr ikke at de har en plikt til å amme. Amming er ikke alltid den beste løsningen for det enkelte mor/barn-par. Mødre skal få den veiledningen og støtten de har behov for, uansett hvordan de mater barna sine.

Man kan likevel se for seg at barn som ikke kan ammes eller få morsmelk av sin egen mor, kan få mulighet til å motta morsmelk fra en melkebank ved behov, og etter ønske fra foreldrene. Dette krever at melkebankene får nok ressurser til å utvide tilbudet sitt.

For å legge forholdene best mulig til rette for mødre som ønsker å amme, mener vi i Ammehjelpen at følgende må til:

✅  Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning* må anerkjennes som et eget fagområde med tilhørende spesialister.

*Ammeveiledning rommer kunnskap om veiledning rundt morsmelk, amming, spedbarnsernæring og normal spedbarnsadferd – og kunnskap om ammeslutt, flaskemating, trygg tilberedning av morsmelkerstatning og veiledning av mødre som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme.

✅  Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov.

✅  Det må opprettes egne stillinger for ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering. Tilgangen til kyndig ammeveiledning skal ikke være avhengig av sosioøkonomisk status. 

✅  Universitets- og høgskolesektoren må få i oppdrag å opprette en videreutdanning i ammeveiledning.

✅  Jordmødre, helsesykepleiere og annet helsepersonell må få mulighet til å tilegne seg kompetansen som trengs for å kunne veilede familiene i amming og problemstillinger rundt dette.

✅  Alle norske sykehus må oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner må være godkjent som ammekyndige. Det er et helsepolitisk mål å øke antall ammekyndige helsestasjoner.

✅  Helsepersonell skal ikke motta informasjon om amming, flaskemating, allergi, innføring av fast føde (og problemstillinger rundt dette) av produsenter av morsmelkerstatning.

✅  Helsepersonell skal ikke motta økonomiske goder fra produsenter av morsmelkerstatning, for eksempel i form av betaling for stand som støtte til konferanser, gratis kurs eller prøver på morsmelkerstatning.

✅  De offentlige miljøene med overordnet kompetanse på amming og ammeveiledning må styrkes, inkludert instansene som jobber med dette temaet ved FHI og Helsedirektoratet.

✅ Ammefri må bli en reell rettighet, som jf. Aml § 12-8 skal knyttes til mors behov for å amme eller pumpe. Kravet om «særskilt behov» hos barnet må fjernes.

✅ Kvinners rett til å amme på offentlige steder, må beskyttes. Der en kvinne har rett til å være, har hun også rett til å amme.

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Om ammefri i NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak

Det er mors behov for ammefri som skal være styrende, ikke barnets behov for morsmelk - uansett hvor viktig dette er.

Dette innspillet er også publisert her: Høring av NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak

Ammehjelpen takker for muligheten til å gi innspill i forbindelse med denne høringen. Vår (snart 60 år gamle) frivillige organisasjon svarte på rundt 40 000 henvendelser i 2024. En god del av disse handler om ammefri.

Mødre forteller blant annet om negative holdninger fra kollegaer og ledere når de tar ut ammefri, organisering som gjør ammefri vanskelig å ta ut, og vanskeligheter med å få attest ved behov for ammefri etter at barnet er 12 måneder.

Vi ser at «Ammefri – råd og rettigheter» har mange av de samme erfaringene som oss, og vi stiller oss bak høringssvaret deres.

Ammefri handler om barns rett til morsmelk like mye som mors rett til å amme. Amming har livsvarige helseeffekter for dem begge.

Vi ønsker likevel å oppfordre til at det i NOU-en presiseres at det er mors behov for ammefri som skal være styrende, ikke barnets behov for morsmelk – uansett hvor viktig dette er.

Kravet om «særskilt behov» er en kilde til konflikt, forskjellsbehandling og lovbrudd

KS tok i 2022 følgende presisering inn i Hovedtariffavtalen (vår utheving i fet kursiv): «Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.»

Hva som regnes som «særskilt behov» er ikke definert, annet enn ved et eksempel med premature barn som ikke tar flaske (1).

Det er helsepersonell som skal vurdere om det finnes et «særskilt behov». Mangelen på en konkret definisjon fører det til usikkerhet og forskjellsbehandling, og det gir opphav til konflikter mellom mor, helsepersonell og arbeidsgiver.

En del arbeidsgivere bestrider dessuten attester fra helsepersonell(!) og krever forklaring på hvilke «særskilte behov» som foreligger hos barnet. Dette er lovstridig, men mødre kommer likevel i en skvis der de føler seg forpliktet til å oppgi sensitiv informasjon om egen eller barnets helse til arbeidsgiver.

Se følgende artikler i Tidsskriftet Sykepleien:

Ammefri: Hva betyr «særskilt behov»? Helsesykepleierne krever klargjøring fra KS og NSF.

Fikk ikke betalt ammefri: Arbeidsgiver godtok ikke dokumentasjonen fra helsestasjonen

Kravet om «særskilt behov hos barnet» er unødvendig, og bryter med Arbeidsmiljøloven

Alle barn har et særskilt behov for morsmelk. Det betyr ikke at vi mener at alle barn må få morsmelk eller at alle mødre har en plikt til å amme. Det finnes mange årsaker til at amming ikke er mulig og morsmelk ikke er tilgjengelig. Men vi kommer likevel ikke unna at morsmelk er den artsegne melken som det fra et biologisk perspektiv er meningen at små menneskebarn skal få i seg gjennom amming. Kravet om «særskilte behov» er derfor både overflødig og unødvendig.

Kravet om «særskilt behov hos barnet», bryter dessuten med Arbeidsmiljøloven § 12-8. Der slås det fast at det er kvinnens behov for å amme som er styrende for uttak av ammefri. Barnets behov for amming eller morsmelk er ikke nevnt.

Vi oppfordrer derfor til at det i NOU-en understrekes at ammefri handler om en kvinnes egendefinerte behov for amming eller pumping, for eksempel knyttet til å opprettholde melkeproduksjonen og/eller å unngå medisinske komplikasjoner som mastitt og abscess (2,3).

Ammefri handler om mors behov for å amme, og trenger ingen aldersgrense

Det er mødrene selv som er de beste til å avgjøre om de trenger ammefri for å kunne amme eller gi barnet morsmelk.

Vi ser at det kan være ryddig at dette bekreftes til arbeidsgiver gjennom en attest fra helsepersonell som kjenner mor og barn. Dokumentasjon fra helsepersonell kan være en standard bekreftelse på at mor ammer eller pumper. Dette sparer helsepersonell for tid, og man unngår unødvendige konflikter og uenigheter

Vi mener det er feil å begrense retten til lønnet ammefri ved å sette en aldersgrense på barnet. Hvis man ser på tall fra ammestatistikken, er det svært få som ammer etter at barnet er to år. I følge statistikk fra Spedkost 3 (2019) ammet ca halvparten av mødrene i undersøkelsen ved 12 måneder, 16 prosent ved 18 måneder og ca 8 prosent ved 24 måneder (9).

Norske helsemyndigheter anbefaler at barn bør ammes eller få morsmelk i minst ett år, og gjerne lenger hvis mor og barn trives med det. WHO sier «up to 2 years or beyond». De gir altså ingen øvre grense. Det gjør heller ikke den amerikanske barnelegeforeningen (AAP). De begrunner det blant annet med helseeffektene som kan følge med langvarig amming, og at de vil normalisere amming forbi barnets første leveår (7,8).

Ved å oppfordre til at det i hovedsak er mor selv som avgjør om hun har behov for ammefri, og ved å ikke sette en grense for barnets alder, bidrar man til å lage rammer der myndighetene normaliserer amming ut over barnets første leveår og anerkjenner verdien i dette.

Ammefri bidrar til bedre folkehelse og kan gi lavere sykefravær

Amming og morsmelk har udiskutable helseeffekter for barnet både på kort og lang sikt – men det er ikke alle som er klar over at amming og melkeproduksjon har godt dokumenterte helseeffekter for kvinnene som ammer:

Amming og melkeproduksjon reduserer blant annet kvinners risiko for kreft i bryst og eggstokker, som i stor grad henger sammen med antall måneder og år en kvinne har ammet. I tillegg knyttes det til redusert risiko for livsstilssykdommer som hjerte-kar-sykdom og diabetes type 2 (4,5).

Ettersom amming er knyttet til redusert risiko for luftveisinfeksjoner og andre infeksjoner hos barnet, er det ikke unaturlig å se for seg at fortsatt amming kan bidra til å redusere både sykefravær og antall sykt-barn-dager foreldrene trenger å ta ut (6).

Ammefri er en rettighet som er nødvendig en begrenset periode av kvinners arbeidsliv, men som legger grunnlaget for bedre helse både for mor og barn – noe som også kan bidra til å redusere sykefraværet i fremtiden.

Ammende mødre gir et solid bidrag til folkehelse, miljø og økonomi (10). Norske kvinners morsmelkproduksjon er for eksempel verd mer enn 9 milliarder norske kroner per år (11).

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at ALLE mødre har mulighet til å amme så lenge de ønsker – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Det er derfor et ubetinget gode at kvinner får den betalte ammefrien de har behov for og anerkjennelse for den viktige jobben det er å amme et barn, uansett hvor mange måneder eller år barnet er.

Tydelige føringer for ammefri bidrar til å sette en standard for hvordan amming verdsettes i samfunnet, og for hvordan ammende mødre møtes i arbeidslivet

Politiske føringer og strukturelle tilnærminger er essensielle for å legge til rette for at mødre kan amme så lenge de selv ønsker (5).

Mødre som ønsker å følge anbefalingen fra internasjonale helsemyndigheter om å amme eller gi morsmelk i minst to år, trenger støtte i dette valget fra samfunnet rundt.

Gjennom denne NOU-en har dere en unik mulighet til å fremheve at det er mors behov for ammefri som er styrende, vise verdien av amming i samfunnet, sette standarden for hvordan ammende mødre møtes i arbeidslivet, og til å bidra til bedre folkehelse og lavere sykefravær på sikt. 

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Kampen rundt navnet «morsmelktillegg»: Kuas vs kvinnens rettigheter

Ammehjelpere som underviste om amming opplevde at medisinstudenter trodde produktet var frysetørket morsmelk. Produsenten solgte jo også frysetørket kaffe, så hvorfor ikke?

Barnematindustrien lanserte sine melkepulverblandinger i Norge på 60-70-tallet. Dette var forløperen til det som senere ble til «morsmelkerstatning».

Navnet på melkepulverblandingen ble diskutert av et utvalg som besto av representanter fra barnematindustrien (barneleger), Helsedirektoratet og representanter for Norske Melkeprodusenters Landsforbund (NML). NML ville ha beskyttelse av kuas produkt(!)

Melkepulverblandingen var basert på kumelk, men bearbeidet for at spedbarn skulle tåle det. Norske Melkeprodusenters Landsforening (NML) ville ha beskyttelse av kuas produkt; intet produkt som inneholder annet enn kumelkproteiner kunne hete melk.

Derfor ble industriproduktet i første omgang kalt «morsmelktillegg». 

Navnet «morsmelktillegg» førte til en del misforståelser, for eksempel til at mange trodde produktet var et nødvendig tillegg til morsmelk. Andre trodde at det inneholdt morsmelk. Ammehjelpere som underviste om amming opplevde for eksempel at medisinstudenter trodde produktet var frysetørket morsmelk. Produsenten solgte jo også frysetørket kaffe, så hvorfor ikke? 🤷🏻‍♀️

Ammehjelpen protesterte i flere år på det misvisende navnet «morsmelktillegg». Ingenting førte fram. 

Men i 1978 stiftet en gruppe ammehjelpere Morsmelkprodusentenes Landsforening (MOMELAF) som hadde som formål å beskytte kvinnenes produkt. Ved å sende inn frimerker for 3 kroner kunne man melde seg inn i foreningen, som fikk god oppslutning blant ammehjelpere og andre.

MOMELAF ble stiftet som en humoristisk motreaksjon til Norske Melkeprodusenters Landsforening (NML) som jobbet for kuas rettigheter – men det lå også et alvor i det: Hvor var rettferdigheten i at kua hadde sin egen, sterke interesseorganisasjon som skulle beskytte produktet – men ikke kvinnene?

MOMELAF, representert av Kari Pape, stilte opp i møte med barnematindustrien og Helsedirektoratet, og argumenterte for en endring av navnet på erstatningsproduktet. 

MOMELAF ønsket seg en fornorsket versjon av det engelske «formula». Det fikk de ikke. Men navnet ble i hvertfall endret – fra morsmelktillegg til morsmelkerstatning. 

Kilde: Ammerevolusjonen

—

Vil du lese flere små og store fortellinger om Ammehjelpens historie? 

ammehjelpen.no/laktosaurene

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Ammekyndig helsestasjon: Malvik kommune

Helsestasjonene i Malvik kommune ble godkjent som ammekyndig i 2024. De mener det har bidratt til et løft for hele tjenesten og anbefaler andre helsestasjoner å gjøre det samme.

Hva ammekyndig helsestasjon, og hva innebærer det?

• Hva er Ammekyndig helsestasjon? (Helsedirektoratet)
• Hvordan bli Ammekyndig helsestasjon? (Helsedirektoratet)

Helsestasjonene i Malvik kommune ble godkjent som ammekyndige i mai 2024.

Teksten er skrevet med utgangspunkt i et intervju med jordmor/ammeveileder Åshild Reitan Malvik og helsesykepleier Gine Wedø Bakken.

Hva er det viktigste som har kommet ut av prosessen fram til godkjenning?

Det viktigste som har kommet ut av prosessen har vært at vi jobber mer systematisk med amming enn vi gjorde tidligere. Nå er faglig oppdatering, kompetanseheving, rutiner ved hjemkomst, tilgjengelighet og tilbud om hjelp og oppfølging satt i system. Dette sikrer at familiene vi møter får den hjelpen de trenger.

Vi har satt evaluering av ammeveiledningen i system, slik at vi sikrer å inkludere brukerstemmen og kan få mulighet til å endre på praksis som ikke fungerer. Vi har også utviklet et bedre og mer helhetlig tilbud med ammekurs i svangerskapet i regi jordmor og helsesykepleier, og har fokus på kunnskapsformidling om amming i løpet av svangerskapet, ved hjemmebesøk og ellers i oppfølging av familien etter fødsel.

Det viktigste for oss er tilbakemeldingene vi får fra familiene vi møter. Vi er en liten kommune med kapasitet til å sette opp ekstra oppfølging ved behov, som regel ganske raskt.

Det har vært viktig for oss å få et felles kunnskapsgrunnlag og en helhetlig tilnærming til ammeveiledning. Prosessen har styrket fagkompetansen vår, og gjort oss mer bevisste på hvordan vi møter og støtter mødre i ammesituasjoner.

Vi har fått systematisert arbeidet vårt og sikret at alle foreldre får likeverdig informasjon og oppfølging, uansett hvem de møter på helsestasjonen. Det har også styrket tverrfagligheten og forståelsen mellom ulike profesjoner.

Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra mødrene/foreldrene?

Vi opplever at mange er fornøyd og føler seg godt ivaretatt og forstått. Flere har uttrykt at de har følt seg tryggere etter fødsel fordi de har deltatt på ammekurs i svangerskapet.

Det har også vært en artikkel i avisen, der flere kvinner stod frem og framsnakket hjelpen de har fått etter fødsel.

Vi opplever samtidig at vi også før vi ble sertifisert var gode på amming og kunne tilby tidlig hjelp. Vi har troen på å ha nok tid og ressurser til å gi god nok hjelp. Ammeveiledning tar tid, og vi opplever at det er tid, ro og kunnskapsbasert praksis som fører til gode tilbakemeldinger og resultater.

Gravide og småbarnsforeldre har opplevd det som betryggende å vite at vi jobber etter en felles standard og har god kunnskap om amming. Det gjør at de føler seg tryggere i foreldrerollen og i valgene de tar, og på at vi er der hvis de trenger veiledning. De synes det er god å vite at veiledning er gratis og nært der de bor.

Var det noe som overrasket dere i prosessen?

Det som kanskje overrasket oss mest, var hvor mye det faktisk betyr å ha en felles praksis. Selv små forskjeller i hvordan vi snakker om amming eller gir råd, kan skape usikkerhet for foreldrene. Prosessen har også synliggjort hvor viktig det er med tverrfaglig samarbeid og kontinuerlig kompetanseheving.

Det krevde en del arbeid av oss, men vi brukte den tiden vi trengte for å bli ferdig. Det var overraskende hvor mye vi lærte i prosessen, spesielt helsesykepleier Gine og jordmor/ammeveileder Åshild som hadde hovedansvaret. Bare ved å jobbe intensivt med prosessen, skrive hovedprosedyre og gjøre seg kjent med alle artikler angående vanlige ammeutfordringer, så fikk vi økt kompetansen innad hele gruppa, og vi hatt mange gode refleksjoner rundt egen praksis.

Hva vil dere si til helsestasjoner som er usikre på om de vil satse på dette?

Vi vil si at det er bare å hoppe i det. Desto flere helsestasjoner som er ammekyndig desto bedre for folkehelsen i Norge. Det er ikke så vanskelig, men kan være tidkrevende.

Amming er viktig for helsen til mor og barn, på kort og lang sikt. Det er også i tråd med hva kvinnene selv ønsker og gir tilbakemelding på. Viktigheten av god ammehjelp, er etter vårt syn, underkommunisert som en faktor for god folkehelse.

Vi vil absolutt anbefale å bli sertifisert som ammekyndig helsestasjon. Det kan virke som en omfattende prosess i starten, men gevinsten er stor, både for de ansatte og for familiene vi møter.

Det handler ikke om å gjøre alt perfekt, men om å sikre kvalitet og trygghet i veiledningen.

Å satse på å bli ammekyndig gir et løft for hele tjenesten.

Hvordan har dere jobbet med WHO-koden?

WHO-koden er førende for oss som ammekyndig helsestasjon. Vi reklamerer ikke for produsenter av MME og barnemat på noen som helst måte, som betyr at vi ikke kan ta imot penner, kopper, brosjyrer og materiell med logo fra produsentene til bruk på helsestasjonen. Dette har vi skriftliggjort i vår hovedprosedyre, som vi jobber etter. Vi fikk høre at det var opp til oss om vi ville delta på møter, men vi har siden vi ble sertifisert ikke deltatt på informasjonsmøter eller forelesninger i regi av ulike produsenter.

Er det noe annet dere ønsker å formidle?

Det å bli en ammekyndig helsestasjon handler ikke bare om amming, det handler om god kommunikasjon, relasjonsbygging og respekt for foreldrenes valg.

Det handler også om at amming er så mye mer enn bare ernæring. Velfungerende amming kan gi god reguleringsstøtte, påvirke tilknytning, samspill og søvn m.m. Vi har med det også blitt mer bevisst om hvordan rammene rundt kan påvirke ammingen.

For oss har det vært viktig å møte alle familier med åpenhet, støtte og faglig trygghet, uansett hvordan ammingen går. Det handler om å gi god støtte, også når ting ikke går som planlagt.

Hvordan bli Ammekyndig helsestasjon?

• Hva er Ammekyndig helsestasjon? (Helsedirektoratet)
• Hvordan bli Ammekyndig helsestasjon? (Helsedirektoratet)

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk