Hvordan kan vi få en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge?

Hvis Norge har som mål å ha verdens beste svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, er vi nødt til å lytte til brukerne og ta dem på alvor.

Tid: Fredag 18. august 2023 kl. 12:30 – 13:30
Sted: Frivillighetsteltet, Arendal

Vil du lære hvordan vi kan få en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge?

I forbindelse med Arendalsuka inviterer Ammehjelpen og Barselopprøret til en samtale om hva som skal til for å få en svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som Norge kan være stolt av.

Vi vil se på hvordan brukermedvirkning har formet dagens svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og hvilken plass brukermedvirkning faktisk får i dag.

Ammehjelpens og Barselopprørets tette bånd til gravide, fødende, barslende og ammende i Norge gir oss et unikt innblikk i hvilke utfordringer de fødende møter i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen – utfordringer som sjeldent vies plass i den offentlige diskursen.

Hvis Norge har som mål å ha verdens beste svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, er vi nødt til å lytte til brukerne og ta dem på alvor.

Kontaktperson: Izabella Katharina Abouradoine Sætherø, styreleder i Ammehjelpen, tlf. 94183242.

Arrangementet på Facebook

Vil du vite mer om hva brukerne mener?

Vi spurte: Fikk du den hjelpen, støtten og veiledningen du trengte i svangerskapet, under fødsel, og etter fødsel?

• Svar på Instagram
• Svar på Facebook

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Hvorfor mener foreldre og helsepersonell det viktig at Ammehjelpen finnes?

Tema

Ammeinnlegget

Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Urealistiske forventninger omkring hvordan babyer bør sove eller oppføre seg kan skape mye stress og uro hos foreldre. Her får du vite hva som regnes som normalt for babyer, og hvorfor det er sånn.

Dette er en lang artikkel med mye informasjon. Husk at du alltid kan scrolle til toppen hvis du går deg vill og klikke på temaet du vil lese mer om.

I denne artikkelen får du vite mye om hva som regnes som normal babysøvn. Hvis du trenger løsninger for hvordan du kan legge til rette for mer søvn både for deg selv og barnet ditt, så finner du dette i del 2: Hvordan få mest mulig søvn?

–

Det er mye som er normalt når det gjelder spedbarn. At noe regnes som normalt betyr ikke at det vil se likt ut eller oppleves likt for alle. Variasjonen er stor, og alle babyer er ulike. Hva som regnes som normalt vil også endre seg etterhvert som barnet vokser til.

Gjennom denne artikkelen ønsker vi å øke kunnskapen omkring hva som kan kjennetegne en «normal baby». Spekteret for hva som kan regnes som normalt er ofte mye større enn det man kan få inntrykk av gjennom sosiale medier, apper og nettsider rettet mot nybakte foreldre.

Det finnes like mange måter å takle babytiden på som det finnes foreldre og barn. Vi har ulike syn på hva som er viktig, og vi har ulike forutsetninger.

Uansett hvilken vei du ønsker å gå når det kommer til søvn og små barn, så er det viktig at du vet hva som regnes som normal babyatferd og har realistiske forventninger til mating og søvn.

Det betyr ikke at du er nødt til å gjøre noe på én bestemt måte. Det betyr ikke at du skal holde ut en lite bærekraftig situasjon.

Men å vite at noe er normalt kan fjerne stress og press fra situasjonen, både for liten og stor.

Det kan gjøre livet som foreldre mye enklere hvis vi klarer å senke forventningene vi har – både til oss selv og til babyene våre.

Hva hvis vi…

➰klarer å legge fra oss tanker om alt vi burde eller ikke burde gjøre?

➰slutter å tenke på hva som er gode eller dårlige vaner?

➰ikke sammenligner babyen vår med andre babyer?

➰lar være å sammenligne oss med andre foreldre?

Hva skjer hvis vi i stedet bruker mer tid på å bli kjent med babyen vår – den eneste babyen i verden som er akkurat som denne babyen?

Det kan gjøre oss bedre rustet til å forstå hvilke behov det er babyen prøver å kommunisere til oss gjennom kroppsspråk, bevegelser, ansiktsuttrykk, lyder og gråt.

Det er ikke alltid like enkelt, det vet vi alt om. Men gradvis eller plutselig, så blir alt enklere.

Vi lover!

Hva er vanlig å oppleve når babyen er nyfødt?

Ferske foreldre blir ofte overrasket over hvor fysisk krevende det kan være å ha en nyfødt.

Mange har hatt en tanke om at babyen skal ligge mye for seg selv i vogna eller babynestet, at det på en måte er der babyen «hører hjemme» når det ikke er tid for mat eller stell.

Men så viser det seg at babyen har andre planer. Han vil kanskje bare være inntil. Hun blir urolig hvis du legger henne fra deg. Han søker brystet ofte og vil ammes «hele tiden».

Nyfødte vet ikke at de er trygge når de ikke kan kjenne kroppen din og lukten av deg. Så når babyer legges ned, eller blir liggende lenge alene, så er det ikke uvanlig at de begynner å gråte.

Det kan kjennes som om babyen er som et klistremerke på deg, og at du har fått en «klistremerkebaby», en «borrelåsbaby» eller en «high need baby».

Dette kan føles krevende, spesielt hvis du hadde sett for deg at det skulle være annerledes. Men babyen din gjør faktisk bare jobben sin.

Så hva hvis vi i stedet tenker at babyen «hører hjemme» i armene våre?

Vi kan spare oss for mye stress ved å tenke at den nyfødte babyens «default-innstilling» (altså standard-innstilling) er å være inntil – i stedet for motsatt.

Dette betyr selvsagt ikke at nyfødte ikke kan legges ned. De aller fleste klarer å ligge i kortere eller lengre strekk for seg selv.

Babyen vil fortelle deg med lyder og gråt hva som kjennes ok og hva som ikke kjennes ok, og hva slags avstand til deg hun til enhver tid er i stand til å takle.

Babyens behov for å være nær vil gradvis bli mindre og mindre, men det er ulikt fra barn til barn hvor lang tid det tar.

Noen babyer viser fra tidlig alder at de trenger mindre støtte enn andre, og er kanskje fornøyde med å ligge for seg selv i lengre tid. Disse babyene er også helt normale.

BBC: The science of healthy baby sleep

Hvorfor er det viktig å vite hva som er normalt?

I en serie artikler fra det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet (1) tar forskerne for seg hvordan produsenter av morsmelkerstatning bruker strategier for markedsføring som spiller på ferske foreldres usikkerhet.

Serien tar blant annet for seg hvordan vanlig og normal spedbarnsatferd som uro, hyppig amming, og at babyer våkner om natta, blir fremstilt som noe unormalt. Løsningen som presenteres er ofte morsmelkerstatning.

Det er ikke bare produsenter av morsmelkerstatning som fremmer urealistiske forventninger til hvordan spedbarn skal spise, sove eller oppføre seg.

Det er også noe som er vanlig å få høre fra familie, venner og helsepersonell: Det står i brosjyrer man får utdelt og i apper som anbefales. Det popper opp i feeden din i sosiale medier og påvirker hva du tenker er normalt.

Det kan for eksempel være at babyen skal:

• ammes til bestemte tidspunkter og ikke «for ofte»
• ligge for seg selv og være fornøyd
• sovne uten hjelp hvis man legger babyen ned «døsig, men våken»
• sove i lange strekk både dag og natt uten å signalisere til foreldrene
• klare seg uten melk om natta etter en viss alder

Noen babyer bare gjør alt dette, helt av seg selv, og det er normalt for dem.

Men for mange andre babyer er ikke dette realistisk. Og de kan fortsatt være helt normale spedbarn.

Hvis babyen din ikke passer inn i malen som presenteres, så er veien kort til å begynne å tvile på seg selv eller å tenke at noe er galt – og at det er ditt ansvar som forelder å fikse det.

Det kan føre til mye unødvendig stress og uro hvis du tror at du gjør noe feil eller tenker at babyen har et søvnproblem fordi han viser at han trenger hjelp av deg når han skal sove.

Urealistiske forventninger omkring hvordan babyen bør sove og oppføre seg kan for eksempel føre til at du/dere:

🔹 gir babyen morsmelkerstatning selv om det ikke var nødvendig, eller at du strekker tiden mellom amminger. Det kan gjøre at du får mindre melk og at du i verste fall må slutte å amme uten å ville det.

🔹 bruker masse penger på produkter og tjenester som skal få babyen din til å ligge lengre for seg selv.

🔹 stadig føler at du mislykkes i å legge babyen fra deg «døsig, men våken», eller at babyen bare kaver seg opp i stedet for å roe seg ned i senga selv om du tenker at du har gjort alt etter oppskriften.

🔹 føler at du bør «lære babyen din å sovne selv», selv om det fører til gråt og stress for dere.

🔹 føler deg mislykket og at du ikke prøver hardt nok når du ikke klarer å holde ut at barnet ditt gråter uten å trøste som du vanligvis gjør.

🔹 bekymrer deg for om babyen er syk, uten at babyen er det, for eksempel hvis babyen ikke liker å bli lagt ned på rygg. Det kan føre til mye unødvendig bekymring om for eksempel refluks, allergi eller kolikk.

Men hva hvis babyen din er helt normal?

The Guardian: Baby sleep has become a sign of parenting competence – and a source of shame

Hva menes med «normal babysøvn»?

I følge ordboka betyr normal regelrett, forskriftsmessig, i henhold til normen, gjennomsnittlig, naturlig.

Hva som regnes som normalt kan se ulikt ut, avhengig av hvilke «briller» vi har på oss.

Man kan for eksempel beskrive tre ulike syn på normal babysøvn (2):

1. Kultur: At noe regnes som normalt og riktig ut fra kulturen man bor i. I vår vestlige kultur er selvstendighet en verdi som settes høyt, og det virker som om dette smitter over på hvordan mange tenker at babyer bør oppføre seg: «Ideal-babyen» vil ikke ammes for ofte, krever ikke for mye, sover godt og lenge om gangen, roer seg selv og trenger ikke å ammes eller bysses i søvn.

2. Statistikk: At normal babysøvn kan måles og defineres ut fra diagrammer, tall og klokkeslett. For eksempel at en baby trenger x timer søvn hver natt, skal være våken x timer mellom hver dupp, bør ha x dupper som varer x minutter hver dag, at et baby på x måneder trenger melk x ganger om natten eller at en baby på x antall måneder kan våkne x antall ganger pr natt, men ikke mer.

3. Biologi: At biologien til mødre og babyer kan bidra til å forklare hvorfor babyene sover som de gjør. Dette handler for eksempel om innholdet i morsmelken, mødrenes melkeproduksjon, og om nyfødtes umodne hjerner og nervesystem.

I dagens samfunn legges det ofte mest vekt på de to første, altså kultur og statistikk, i veiledning av foreldre.

Mye av forskningen som dagens forskning baserer seg på er fra USA og midten av 1900-tallet da en stor del av babyene fikk morsmelkerstatning på flaske og sov for seg selv. Dette gir en annen måte å sove på, og det kan derfor sies å lage et «falskt grunnlag» for dagens babyer som i større grad ammes og deler rom med foreldrene (12).

Mye av forskningen som er gjort på barn og søvn er fra såkalte WEIRD-samfunn: Western, Educated, Industrialized, Rich, Democratic. Forskere hevder at mennesker fra slike samfunn (inkludert små barn) ikke er egnet for å lage generelle sannheter om hva som er normalt for mennesker (13).

BBC: Is the Western way of raising kids weird?

Dette bidrar til å lage et ganske smalt vindu for hva som regnes som normalt, noe som kan bidra til å stresse foreldrene til babyene som «faller utenfor» – helt unødvendig, som forklart i forrige avsnitt.

Det smale vinduet tar heller ikke hensyn til at mødre har ulik lagringskapasitet for melk i brystene, og at spedbarn har unike behov for melk, nærhet og samregulering fra voksne.

«Kulturelt normale» babyer finnes, men det er ikke realistisk at alle babyer skal kunne bli slik bare man gjør alt «riktig». Mange babyer vil ammes ofte og trenger støtte i forbindelse med søvn, og det betyr ikke at de ikke er normale – tvert i mot.

«Statistisk normale» babyer finnes også. Men tallene er ofte basert på gjennomsnitt fra studier, og sier lite eller ingenting om hva som er riktig for den enkelte babyen, som enten kan trenge mer eller mindre søvn (se eget punkt), eller mer eller mindre melk/amminger.

Det er viktig å vite noe om både kultur og statistikk. Men for at flest mulig av foreldre skal føle seg møtt av informasjon og veiledning omkring søvn, så må vi kanskje i tillegg se på hvordan babyer faktisk sover, hvorfor det er sånn – og ikke bare på hvordan de burde sove?

Nyfødte babyer aner ikke hvilken kultur de er født inn i, hvilket årstall det er eller hva samfunnet forventer av dem. Det vet for eksempel ikke at de statistisk sett bare skal våkne x antall ganger pr natt, eller at det er viktig å være en «snill baby».

Mennesker har vært jegere og sankere i 95 prosent av historien vår. Noen forskere mener derfor at det kan være hensiktsmessig å studere dagens jeger-sanker-samfunn for å komme nærmere hva babyer «forventer» av omsorg fra foreldre og samfunnet rundt (30).

Spedbarn i jeger-sanker-samfunn er i tilnærmet kontinuerlig fysisk kontakt både dag og natt med en voksen (ikke bare foreldre!), og de får en mer sensitiv og responsiv omsorg enn hva som er vanlig i den vestlige verden. På bakgrunn av dette mener forskerne at det kan bli en «mismatch» mellom hva spedbarn forventer – og hva de faktisk får.

Spedbarn forventer både amming og tett kontakt. Også andre forskere mener at det er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i babyer som ammes og som samsover med mor når man skal definere hva som regnes som normal søvn for spedbarn(12).

Selv om vi vet at babyen overlever i en seng for seg selv, med puppen utenfor rekkevidde, så «vet» ikke babyen det.

Babyer er tilpasningsdyktige, og vi formes etterhvert av kulturen vi lever i. Men kulturen og samfunnet vi lever i utvikler seg mye raskere enn babyenes biologi og innebygde instinkter (12).

Babyer vet ikke at de er trygge selv om de ikke kan se eller kjenne foreldrene, og at det finnes alternativer hvis de ikke kan ammes. De kan like gjerne være født i en hule med ville dyr utenfor.

Nyfødte styres av instinkter og biologi – på samme måte som babyer har gjort til alle tider. De sier fra når de tror de er i fare. Dette har bidratt til at babyene overlevde, også da mennesker levde helt annerledes enn i dag (12).

Babyer oppfører seg altså som de gjør fordi det hjelper dem å overleve.

Å huske at menneskebabyer er pattedyrbabyer kan hjelpe oss med å forstå hvorfor det er sånn.

Hvordan henger amming, morsmelk og søvn sammen?

Du har kanskje merket at en nyfødt baby ofte våkner til og blir urolig hvis du prøver å koble han fra brystet og legge han fra deg? En nyfødt baby vil som regel tilbringe mye tid ved brystet, både sovende og våken.

Menneskebarn overlever ikke alene og er avhengige av nær kontakt og omsorg fra foreldrene døgnet rundt. Hudkontakt regulerer for eksempel babyens pust, temperatur og hjerterytme, gir mindre gråt og bidrar til en god start på ammingen.

Magesekken er liten og trenger hyppig påfyll.

Det er derfor et smart trekk av naturen å utstyre nyfødte med instinkter som sier at de er tryggest inntil en varm kropp, helst den som puppene sitter fast på.

Det sikrer den nyfødte nærhet til både omsorgsperson og matfat, og legger grunnlaget for en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeforløpet.

Kunnskap om innholdet i morsmelk og umodne babyhjerner kan hjelpe oss til å forstå hvorfor babyene våre ofte vil være tett på kroppen vår, die ofte og sove korte strekk før de gir lyd fra seg.

Pattedyr har patter som ungene drikker melk fra. Pattedyr er mammal på engelsk. Bryst er mamma på latin. Mennesker er pattedyr.

Uansett om du er menneske, sel, kamel eller ku – så lager du melk som er optimal for, og spesialtilpasset til, den arten du tilhører (4,5).

Sammensetningen av melken virker blant annet inn på hvordan avkommene (babyene) oppfører seg, hvor lenge de vil ligge for seg selv, hvor ofte de trenger å die, og hvor lenge de sover om gangen.

Pattedyr som ikke mater barna sine så ofte (og i kort tid) har enten høyt innhold av fett eller protein i melka. Sel-melk er for eksempel ekstremt rik på fett (60%!) og kalorier for at ungene raskt skal øke i vekt og overleve alene på isen mens hun er ute for å jakte.

Menneskebarn er født svært umodne i forhold til andre pattedyr som kan stå, gå og følge etter mammaen sin rett etter fødsel. Vi mennesker har heller ikke pels som babyene våre kan holde seg fast i, eller en pung de kan ligge i. Babyene trenger derfor at vi holder dem og hjelper dem.

Mennesker (og andre primater) produserer melk som har mye karbohydrater, men relativt lite fett og protein. Den nyfødte menneskehjernen er bare en fjerdedel av størrelsen til en voksen, og den skal vokse og utvikle seg mye i løpet av det første året.

Det betyr at babyene må spise ofte for få nok energi, hele døgnet.

Og dette krever tett kontakt med omsorgspersonene.

Vi kan ikke gjøre noe med at menneskemelk er satt sammen på denne måten. Men å vite noe om dette kan kanskje gjøre det enklere å takle intense perioder?

Du som mamma har også innebygde, biologiske mekanismer. Har du for eksempel opplevd at melken begynner å renne når du hører at babyen din gråter?

Babygråt forbereder deg på at det sannsynligvis er på tide å amme, og at melka må komme fort. Det skjer ved at hjernen sender ut hormonet oxytocin, som styrer utdrivingen av melk fra brystet.

Brain circuit behind release of breast milk at baby’s cries uncovered

Morsmelk og amming handler dessuten om mer enn bare grunnleggende næringsstoffer.

Hvorfor sovner mange babyer når de ammes?

At barnet lettere sovner etter amming er en naturlig konsekvens av både selve ammingen og innholdet i morsmelken.

Morsmelk inneholder blant annet søvndyssende hormoner – for eksempel melatonin – aminosyrer og nukleotider – som finnes i høyere konsentrasjon i morsmelken om kvelden og natta. Dette kan blant annet bidra til å regulere barnets døgnrytme.

Amming virker beroligende på både mor og barn, både på grunn av selve diingen og av kroppskontakten, som frigir hormonet oxytocin (kjærlighetshormonet).

Når barnet dier frigis for eksempel hormonet kolecystokinin (CCK), som blant annet virker søvndyssende, både for mor og barn. Nivået av dette hormonet øker to ganger hos barnet: Først mens barnet dier, og så 30-60 minutter etterpå når melka går gjennom fordøyelsessystemet.

Du finner kilder og mer informasjon om dette i artikkelen vår om å amme i søvn.

Kan innholdet i morsmelken bidra til å påvirke babyens døgnrytme?

Nivået av kortisol – et hormon som fremmer våkenhet – er tre ganger høyere i morgenmelk enn i kveldsmelk. 

Melatonin, som fremmer søvn og fordøyelse, kan knapt påvises i melk på dagtid, men øker på om kvelden og topper seg rundt midnatt.

Nattmelk inneholder høyere nivåer av enkelte DNA-byggesteiner som bidrar til å fremme god søvn. Dagmelk har flere aktivitetsfremmende aminosyrer enn nattmelk. 

Dette er sannsynligvis noe av årsakene til at det som regel fungerer å bruke puppen som sovemedisin og amme barnet i søvn.

Les mer og finn kilder: Hva inneholder morsmelk?

Påvirker det søvnen om babyen får morsmelk eller mme?

Det er vanlig å få råd om å gi en flaske morsmelkerstatning før leggetid, for da sover babyen bedre.

Noen opplever at det stemmer, mens andre opplever at det ikke er noen forskjell.

Morsmelkerstatning kan være tyngre å fordøye, og derfor kan det ta lengre tid før babyen er sulten igjen. Sammensetningen av morsmelkerstatning har imidlertid endret seg gjennom årene, og den skal nå være enklere å fordøye enn den var før. Babyer våkner dessuten av mange andre årsaker enn sult.

Det er derfor ikke sikkert at den ene flaska med mme har så mye å si. Men hva med babyer som bare får morsmelkerstatning?

I en studie undersøkte de om det var forskjell mellom hva mødrene rapporterte omkring spedbarnets søvn – og hva som ble målt ved hjelp av aktigraf, et instrument som måler aktivitet/ro i forbindelse med søvn. De skilte mellom babyer som ble fullammet og babyer som bare fikk morsmelkerstatning.

Målinger ved hjelp av aktigraf viste ingen store forskjeller mellom søvn hos babyer som fikk morsmelk og morsmelkerstatning. Men mødrene som ga morsmelkerstatning rapporterte at babyene sov mer enn det som aktigraf-målingen viste(7). De trodde altså at babyene sov bedre enn de faktisk gjorde.

Selv om mødre som gir morsmelkerstatning har muligheten til å sove mer uforstyrret fordi de i større grad enn mødre som ammer kan dele på ansvaret om natta med partner – så er det ikke sikkert at de faktisk sover mer.

En systematisk gjennomgang av forskning kom fram til at ammende mødre i gjennomsnitt får ca 25 minutter mer søvn pr natt enn mødre som gir morsmelkerstatning (6).

Les mer: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Påvirker det babyens risiko for krybbedød om babyen får morsmelk eller mme?

Babyer som ammes kan ha lavere risiko for krybbedød(9). Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (10).

Noe forskning antyder for eksempel at ammede babyer lettere kan våkne fra søvn enn babyer som får morsmelkerstatning, noe som er én av teoriene bak at ammede babyer har lavere risiko for krybbedød enn babyer som får morsmelkerstatning(8).

Les mer: Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Hvordan sover babyer i forhold til voksne?

Babyer sover ikke som voksne. Men i likhet med voksne styres søvnen i stor grad av døgnrytmen og oppbyggingen av et søvntrykk.

Døgnrytmen er kroppens indre klokke. Kroppsfunksjoner som kroppstemperatur, urinproduksjon, søvn og våkenhet er noen av funksjonene som varierer i løpet av et døgn. Døgnrytmen styres blant annet av lyset via utskillelsen av søvnhormonet melatonin, så det er fint å komme seg ut i dagslys om morgenen.

Babyer under tre måneder har lav produksjon av hormonet melatonin, så det er først fra tre-fire måneder at man kan forvente at babyen har en omtrentlig døgnrytme.

Søvntrykk er det som oppstår når vi føler oss trøtte og trenger å sove. Søvntrykket henger sammen med hormonet adenosin, som bygges opp når vi er våkne. Søvn bryter ned adenosin, og søvntrykket går ned.

Søvntrykket bygges opp raskere for babyer enn for voksne. De må derfor ta seg noen dupper i løpet av dagen.

Lange dupper i mørket kan forstyrre utviklingen av døgnrytmen. Lange dupper kan dessuten gjøre nattesøvnen kortere og mer oppstykket.

Men dette er noe du fint kan eksperimentere med. For noen fungerer det best med dupper i mørket. Gjør det som fungerer for dere.

Hvis søvntrykket er høyt og babyen av en eller annen grunn er forhindret fra å sovne, for eksempel på grunn av for mye stimuli, så vil stresshormonet adrenalin kunne bidra til å holde babyen våken. Det er dette vi ofte kaller «overtrøtt».

Les mer: Hvordan kan jeg hjelpe en overtrøtt baby?

Våkenvinduer: At babyer og småbarn har ulikt søvnbehov gjør også at de har ulike grenser for hvor lenge de kan være våkne mellom dupper.

En gjennomsnittlig nyfødt klarer for eksempel kanskje bare være våken i 30-60 minutter, men hvis en nyfødt har et lavt døgnbehov for søvn, så vil de kunne være våkne lenger.

Hvor lenge babyen klarer å være våken i strekk vil gradvis øke. En baby på 9 måneder klarer kanskje å være våken i tre timer før det er på tide å sove igjen, men det er store variasjoner.

Det er derfor lurt å se på tabeller for «våkenvinduer» som et veiledende utgangspunkt, og ikke som en mal som må følges.

Oppvåkninger, søvnsykluser, lett og dyp søvn?

Alle mennesker våkner om nettene mellom søvnsykluser – men det er ikke alltid at vi husker at vi har vært våkne. Vi sover altså ikke åtte timer sammenhengende i strekk uten å være ved overflaten innimellom. Det samme er tilfelle for babyer.

Babyer sover annerledes enn voksne. De har blant annet mer REM-søvn, altså lett søvn, spesielt de første månedene – noe som blant annet er viktig for hjerneutviklingen (40).

I løpet av en søvnsyklus veksler vi mellom dyp og lett søvn. Babyer går som regel over i en fase med dyp søvn etter ca 20 minutter (32). Da vil armer og bein være helt slappe, og de kan være enklere å legge ned enn om man prøver mens de er i lett søvn. En voksen søvnsyklus varer ca 90 minutter, mens en baby har søvnsykluser som varer i ca 45-60 minutter.

Forskjellen mellom voksne og babyer/barn er at vi voksne kan dekke behovene våre selv hvis vi våkner. Vi kan gå på do, løfte på dyna, lufte, legge oss inntil partner eller berolige oss selv med at lyden vi hørte bare var vinden.

Hvis babyer har et behov når de kommer til overflaten mellom søvnsykluser, så trenger de ofte hjelp av oss til å dekke det.

Det er lett å tenke at dyp, sammenhengende søvn er det beste for babyen. Men å prøve å få babyer til å sove lenger og dypere enn det som er normalt for dem kan påvirke evnene de har til å våkne hvis noe er galt, for eksempel hvis munnen og nesen blir tildekket.

Denne manglende evnen til å våkne lett fra søvn antas å være knyttet til krybbedød. Så selv om babyen våkner sjeldnere hvis han sover alene på eget rom, så er det altså ikke sånn at dette nødvendigvis er det tryggeste for babyen.

Les mer og finn kilder:

Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen

Hvor mye søvn trenger en baby?

Søvnbehovet hos babyer og småbarn er svært varierende. Som du kan se av oversikten under er det normalt for en baby mellom 4-11 måneder å sove 12-15 timer per døgn, men at det også kan være innafor at babyen sover 10 timer eller 18 timer (11).

Dette er årsaken til at det ikke fungerer for alle å bruke standardiserte oversikter og skjemaer for klokkeslett over sengetid og dupper, slik som man kan finne i enkelte apper.

Det kan fungere hvis babyen din treffer gjennomsnittet, men ikke hvis babyen har vesentlig mindre behov for søvn.

Årsaken til at dette er viktig å vite noe om er at det ikke er uvanlig å få høre at babyer bør sove fra 19 om kvelden til 07 om morgenen, altså 12 timer. Noen babyer gjør dette.

Men hvis babyen er i nedre del av skalaen med tanke på søvnbehov og bare trenger 11 timer per døgn – så kan det føre til stor frustrasjon hvis man prøver å få til 12 timers natt i tillegg til dupper på dagtid.

Når kommer babyen til å sove gjennom natta?

Nyfødte har samme behov for melk døgnet rundt. Det er derfor ikke unormalt at de søker brystet annenhver time, uansett om det er natt eller dag.

Etterhvert som ukene og månedene går er det en del babyer som gjør mer forskjell på natt og dag og har et lengre sovestrekk på natten.

Det er likevel ikke uvanlig at ammede babyer våkner hver 2-3 time gjennom natten for påfyll av melk/nærhet.

Dette blir ofte sett på som unormalt. Det kan for eksempel defineres som et søvnproblem av fagfolk hvis en baby over seks måneder våkner to eller flere ganger pr natt (24)

I følge en studie sov nesten førti prosent av seks måneder gamle spedbarn mindre enn seks timer i strekk om natta(19). Forskerne bak studien konkluderte blant annet med at forventningene samfunnet vårt har til spedbarns søvn ikke passer med hvordan barn faktisk sover, og at forventningene derfor bør justeres.

Det er dessuten uklart både hva forskere måler og hva foreldre og helsepersonell mener når man snakker om å «sove gjennom natta».

Hva menes egentlig med «natt»? Er det babyens natt? Foreldrenes natt? Eller er det et visst antall timer?

I en av de første studiene (fra 1950-tallet) som skrev om «sove gjennom natten», så definerte de det som fem timer, fra midnatt til klokka 05 om morgenen (12).

Hvor mange timer andre forskere regner som «sove gjennom natta» er ikke konsekvent gjennom studier. I en studie på søvntrening fra 2016 er definisjonen seks timer (17).

Men en del foreldre (og også helsepersonell) definerer «sove gjennom natta» som tiden fra babyen legges om kvelden til babyen våkner om morgenen, noe som ofte vil si 10-12 timer.

Når noen snakker om å «sove gjennom natta» er det derfor viktig å avklare hva de mener med det, og om det er realistisk å forvente det, ut fra barnets alder. Det er for eksempel både normalt og forventet at en nyfødt baby våkner annenhver time gjennom natten, men ikke at en tre-åring gjør det.

Det er svært variabelt når barn stort sett sover fra de sovner om kvelden til de våkner om morgenen. Noen vil oppleve bedre netter hvis de slutter å amme om natta, mens hos andre har det ingen effekt.

Etterhvert som barnet blir eldre vil det ofte sove i lengre strekk, men det er individuelt når dette skjer.

Noen gjør dette fra de er spedbarn, mens andre trenger nærhet til foreldrene om natta til langt opp i barnehage- og skolealder. Erfaring viser at de fleste stort sett har gode netter når barna er rundt 2-3 år.

Les mer:

Sleep Consolidation, Sleep Problems, and Co-Sleeping: Rethinking Normal Infant Sleep as Species-Typical

Basis: Normal Sleep and ‘Sleeping Through’

Hva er «søvnregresjoner»?

Det er vanlig å ha en forestilling om at babyers nattesøvn er som en rett kurve som peker jevnt oppover: Vi tror at barn skal sove bedre og bedre etterhvert som ukene og månedene går. Men slik er det ikke nødvendigvis.

Det er helt normalt at babyer som tidligere har sovet i lange strekk uten å gi lyd fra seg, plutselig en dag våkner oftere om natta, eller trenger mer støtte rundt soving enn de har gjort før.

Det er dette som ofte kalles «sleep regressions» eller søvnregresjoner.

Og hva betyr det, egentlig?

Regresjon betyr utvikling i motsatt retning; det motsatte av progresjon, altså at noe går framover.

Når man bruker dette i forbindelse med søvn, så mener man for eksempel at en baby som tidligere sov flere timer i strekk plutselig våkner og trenger deg litt oftere, eller at babyen ikke sovner om kvelden som den pleier.

Mange hevder at disse «søvnregresjonene» skjer i faste intervaller, for eksempel ved fire måneder, åtte-10 måneder, 12 måneder, 18 måneder – men vi har ikke forskning som kan bevise dette (20).

Det er imidlertid vanlig at foreldre rapporterer om dårligere søvn omkring disse tidspunktene, men det kan i teorien skje når som helst – eller ikke i det hele tatt.

En britisk søvnveileder har laget en søvn-graf basert på tilbakemeldinger fra foreldre hun har vært i kontakt med. Som du kan se, så viser hennes uformelle undersøkelse at en baby på rundt tre måneder sover «på sitt beste», og at søvnen etter dét er som en berg-og-dal-bane.

Selv om det er lett å tenke at det som kalles «søvnregresjon» handler om babyens søvn, så handler det egentlig om babyens utvikling.

Det er derfor misvisende å kalle det søvnregresjon, av flere årsaker.

Hos friske barn går ikke utviklingen bakover (regresjon), den går framover (progresjon).

Små barn utvikler seg i en enorm hastighet. Det er veldig mye som skjer i de små hjernene og kroppene på veldig kort tid:

De lærer å snu seg, bable, rulle, sitte, krabbe, gå og kommunisere – i tillegg til store livshendelser som at mamma begynner på jobb igjen, de begynner i barnehagen, de får søsken. De får tenner, og de blir syke.

Alt dette uten at de kan forklare deg noe som helst. Og alt dette kan påvirke søvnen.

Barnets reguleringsevne, altså barnets mulighet til å gjenkjenne følelser og finne strategier for å roe seg selv, er noe som stadig endres og utvikles gjennom støtte fra omsorgspersoner.

Hvor mye barnet trenger kan variere fra dag til dag, og endre seg jevnt over tid.

I ekstra intense perioder er det helt normalt at barn trenger ekstra kos og nærhet og støtte i forbindelse med søvn. Å trenge mer eller mindre støtte fra omgivelsene våre er helt normale svingninger som vi vil ha med oss hele livet.

Tenk deg at du skal ha eksamen, nettopp har startet i ny jobb, eller akkurat fått baby. Plutselig er du i en situasjon der alt som var overkommelig å takle før, plutselig ikke er det mer. Det kan være vanskelig å sovne, og du sover kanskje dårligere. Du trenger mer støtte, mer omsorg, flere klemmer, og kanskje å bli holdt rundt hvis du våkner om natta.

Ville vi kalt dette en «søvnregresjon»..? Sannsynligvis ikke.

Når de er babyer eller småbarn kan det være at de får puppehjelp til å sovne, at du ligger ved siden av om natta, eller sitter ved senga på kvelden (selv om du egentlig hadde slutta).

Når de blir tenåringer kan det være noen kvelder der de trenger en ekstra klem eller noen gode ord før de sovner (selv om de lenge har «klart å sovne selv»)

Mange spør når det går over. Det vanskelige svaret er at det vil gå i bølger. Det vil bli mindre intenst. Men det vil alltid komme nye perioder der barnet ditt trenger mer støtte fra deg.

BBC: The science of healthy baby sleep

Lyndsey Hookway: Are sleep regressions a thing?

Hvorfor er det viktig hvordan vi skriver og snakker om søvn?

Språket vi bruker påvirker hvordan vi oppfatter virkeligheten.

Dette er relevant i mange sammenhenger, også når det snakkes og skrives om søvn, amming og babyer. Alt det vil leser og hører gjør at vi lager oss et bilde av hvordan det forventes at babyer sover, hva som regnes som normalt.

Hva skriver fagfolk?

Utgangspunktet for rådene som gis i offentlige publikasjoner, eller offentlig anbefalte kilder, er ofte at babyen ligger for seg selv:

«Før barnet går over i neste søvnrunde kan det se ut som det er i ferd med å våkne. Men vent med å ta det opp, ikke forstyrr søvnen. (…) Noen begynner derfor å snakke til, ta på eller ta opp barnet sånn at det våkner.» (10 smarte tips/Stine Sofie Foreldrepakke)

Dette eksempelet vil muligens oppleves som lite relevant for foreldre som har en baby som sjelden ligger for seg selv. Det kan bidra til å forsterke et syn på at babyen «hører hjemme» for seg selv, og ikke bør sove inntil en voksen. Det kan føre til en følelse av å gjøre noe feil.

Følgende råd vil på tilsvarende måte ikke være relevant for foreldrene til en baby som har sitt faste sovested i nettopp foreldresengen:

«Prøv å roe barnet i dets egen seng; ikke ta det opp i foreldresengen. Ikke tilby vann i stedet for amming; da erstattes én vane med en annen.» (Helsenorge/Foreldrebrosjyrer)

Her reduseres i tillegg amming til en vane. Det er vanlig at babyer kan assosiere amming med avslapning og søvn, men det betyr ikke at det er feil – og amming vil alltid være mye mer enn bare en vane.

Også dette kan forsterke eller skape en følelse av å gjøre noe feil ved å amme i søvn, selv om det fungerer. (…og hvorfor ikke tilby vann? Som alle andre mennesker kan også babyer oppleve å bli tørste om natta?)

Amming, byssing – og andre måter å hjelpe babyen til å sovne på – blir ikke bare blir definert som vaner, men også som dårlige vaner, uvaner eller søvnforstyrrelser. (se eget avsnitt: Har babyer søvnproblemer?)

Bufdir/Foreldrehverdag har en annen tilnærming. De skriver nyansert og belyser ulike sider:

«Husk på at de aller fleste barn lærer å sykle før eller siden. Det er slitsomt for de voksne å løpe bak, men noen barn trenger litt ekstra trygghet før de tråkker i vei på egen hånd. Slik er det også med søvn. Det haster ikke, og friske barn kommer til å lære å sovne på egen hånd. Men det kan ta tid. Dere må finne ut når det føles riktig eller nødvendig for dere og barnet å ta nye steg mot å mestre søvnen alene.» (Bufdir/søvn og babyer)

Hva skriver foreldre?

I ulike mammaforum i sosiale medier er det mange som ber om råd i forbindelse med babyens/barnets søvn.

Noen er frustrerte, irriterte eller gir inntrykk av at de tenker at det de beskriver er unormalt – selv om det de ofte beskriver er helt normal spedbarnsatferd, som at babyen trenger hjelp til å sovne, eller våkner flere ganger pr natt.

Det er ikke uvanlig å lese at

• babyen har «slitt med søvn» siden fødsel
• babyen nekter å sove
• barnet er et «mareritt å legge»
• legging er en kamp

Hvis vi tror at alle babyer og småbarn skal klare å sovne alene og å sove alene i lengre strekk uten å gi lyd fra seg, og vårt barn vår ikke gjør det – så er det lett å tenke at noe er galt, at babyen sliter med søvn, eller at barnet med vilje nekter å sove.

Det er lett å legge skylden på barnet, uten grunn.

Hva om det ikke er babyen som sliter med søvn – men forventningene våre omkring hva som er normalt som sliter?

Alle mennesker sovner lettest hvis vi er rolige og føler oss trygge. 

Barn klarer ofte ikke å roe seg selv, spesielt hvis strikken allerede er dratt for langt.

Da er det vår jobb som voksne å hjelpe dem til å finne nok ro til at søvnen klarer å finne dem.

Så hva hvis vi for eksempel bytter ut

«sliter med søvn» eller «nekter å sove»

med

«trenger hjelp til å finne ro»?

Vi kan selvfølgelig ta grep for å endre på noe – men hvilke ord vi bruker kan bety noe for hvordan vi velger å håndtere situasjonen og kanskje også hva vi selv føler omkring det.

Les mer: Hvordan hjelpe en overtrøtt baby?

Trenger babyer å ammes om natten etter seks måneder?

Vi har fått mange tilbakemeldinger fra mødre som reagerer på at det Ammehjelpen skriver om å amme i søvn og om å amme om natten er motsatt av det som står om søvn/nattamming på offentlige nettsider som Helsenorge, og formidles av andre troverdige kilder.

Her finner du en oversikt over de offentlige kildene:

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Noen lurer på hvem de skal stole på, og det skjønner vi. 

Vi i Ammehjelpen hjelper mødre som ønsker å amme. Vi bidrar til å spre oppdatert kunnskap om amming og melkeproduksjon. Vi har på «ammebrillene», mens de som har skrevet de offentlige søvnrådene har på «søvnbrillene».

I artiklene våre prøver vi likevel å løfte blikket og se på amming som en del av noe større, som en integrert del av livet som mamma. Man kommer for eksempel ikke unna at amming, søvn og psykisk helse henger tett sammen, spesielt det første året.

Vi prøver derfor å ha på oss flere «briller» samtidig for å klare å formidle så nyansert informasjon som mulig. Det er ikke alltid vi klarer det, men vi prøver så godt vi kan.

Fra Helsenorge / Gode-råd-brosjyren:

«Fra 6 måneders alder: Når barn har begynt med fast føde, er ikke lenger måltider på natten nødvendig».

Det finnes såvidt vi vet ingen forskning som slår fast at spedbarn generelt ikke trenger «nattmat» etter seks måneder. Det finnes heller ikke forskning som viser at alle trenger det. Dette er svært individuelt. 

En baby på seks måneder har kanskje akkurat startet med fast føde. Det er ingen logikk i at døgnbehovet for næring plutselig skal gå ned, og at det ikke lenger er behov for amming om natta.

Melkeproduksjonen fungerer heller ikke slik for det fleste at den kan flyttes fra natt til dag. Dette skyldes i stor grad at vi har ulik lagringskapasitet i brystene og at babyens mage ikke er spesielt stor.

Balansen mellom morsmelk og fast føde endrer seg i en gradvis prosess etterhvert som barnet vokser til. Du finner mer om dette i artikkelen vår om fast føde.

Noen lurer også på hvorfor rådene på Helsenorge spriker på sidene som handler om søvn og amming. Årsaken er blant annet at det er at det er ulike fagområder som står bak de ulike sidene.

Det som står i artikkelen om barn og søvn på Helsenorge er hentet fra «Gode Råd-serien«, laget av en gruppe ved Farmasøytisk institutt (UiO). Det er altså ikke skrevet av Helsedirektoratet, som mange tror.

Alt som er skrevet om amming og fast føde på Helsenorge er skrevet av Helsedirektoratet og Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet:

«Tilvenningen til fast føde skal skje sakte og gradvis. Det første året er morsmelk og morsmelkerstatning fortsatt den viktigste maten. Du kan gjerne amme like ofte og mye som før og gi annen mat etter at du har ammet. På denne måten opprettholder du melkeproduksjonen.»

Norske mødre oppfordres av norske helsemyndigheter til å amme i minst 12 måneder, og gjerne lenger. 

Hvis du vil følge anbefalingene om fullamming til seks måneder, starte forsiktig med smaksprøver, og amme i minst ett år – og samtidig følge det som står om å slutte å amme om natta så snart babyen har begynt med fast føde – så er det en risiko for at du ikke klarer å følge anbefalingene omkring amming. 

Å slutte å amme om natta ved seks måneder kan gi lavere melkeproduksjon og i noen tilfeller ufrivillig ammeslutt.

Selv om det finnes babyer som ikke trenger melk om natta i den alderen – og noen mødre som ikke trenger å amme for å opprettholde melkeproduksjonen – så finnes det mange babyer som trenger melk om natta i den alderen, og mange mødre som trenger å amme om natta for å opprettholde melkeproduksjonen.

Amming er dessuten mer enn mat og nattmat, som vi skriver om i neste avsnitt.

Det er stor forskjell på om en baby ammes to ganger mellom kl 19 og 07, og om babyen ammes hver time mellom kl 23 og 06 – og tilnærmingen må være ulik. Alt kan ikke skjæres under samme kam.

Les mer: Alt du trenger å vite om nattamming

Råd til foreldre omkring babyer og søvn bør tuftes på kunnskap om både søvn, melkeproduksjon, amming og normal spedbarnsatferd og tilpasses den enkelte mor og barn sine individuelle behov.

Råd om å avslutte amming på natt må for eksempel følges av informasjon om at dette kan redusere melkeproduksjonen, slik at mødre kan ta informerte valg. 

Er det viktig for hjernen, tennene, magen osv at babyen sover hele natta uten amming?

Etterhvert som babyen vokser til og begynner med fast føde, så er det noen foreldre som får høre at det er på tide å avslutte amming om natta fordi det kan være skadelig eller uhensiktsmessig for barnet.

Dette begrunnes for eksempel med 1) tannhelse, 2) at babyer trenger sammenhengende søvn for at «hjernen skal utvikles optimalt», eller 3) at «magen må hvile».

1) Morsmelk gir i seg selv ikke karies, men det er viktig å pusse tennene før sengetid. Fram til barnet er ett år trenger du ikke å begrense antall nattamminger eller slutte å amme i søvn av hensyn til tannhelsen. Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling. Etter 12 måneder finnes det ikke nok forskning til å konkludere, men det er ingen grunn til å anta at morsmelk plutselig skulle bli dårlig for tennene.

En ny, norsk doktorgradsavhandling finner for eksempel ingen sammenheng mellom amming til 18 måneder og karies.

Les mer og finn kilder: Amming og tannhelse

2) Som nevnt lengre opp i denne teksten, så er det ingen som sover sammenhengende gjennom natten. Vi husker som regel ikke at vi har vært våkne, med mindre vi våknet helt fordi vi for eksempel var kalde eller hadde vondt.

Spedbarn har kortere søvnsykluser enn voksne, og trenger ofte hjelp til å komme videre til en ny søvnsyklus. Et barn som sover på et annet rom enn foreldrene kan måtte våkne helt for å klare å signalisere at han er våken og trenger hjelp, og langvarig gråting kan virke stressende, noe som kan hindre søvn. Det kan i slike tilfeller være bedre å ha barnet rett i nærheten.

Babyer som ligger i nærheten av mor og ammes om natten dier ofte i halvsøvne og våkner ikke nødvendigvis helt. Amming kan ofte være det som gjør at alle sovner fortest mulig igjen, og konsekvensen er dermed mer søvn, ikke mindre.

Søvn er viktig, både for store og små. Mye av forskningen som er gjort på mangel på søvn hos barn og sammenhengen mellom atferdsproblemer og andre negative utfall er imidlertid gjort på eldre barn og kan ikke automatisk overføres til babyer. Forskningen handler dessuten om lite søvn totalt, ikke om at babyer våkner om nettene og trenger hjelp til å sovne igjen (20).

Noe forskning viser for eksempel ingen sammenheng mellom antall oppvåkninger på natt og senere psykisk eller fysisk utvikling (19).

3) At «magen må hvile» fra morsmelk stemmer heller ikke. Det er ikke det samme å gi morsmelk som det er å gi en brødskive eller en porsjon grøt midt på natta.

Morsmelk er lett fordøyelig. Det går raskt gjennom systemet. Barns mager er laget for å tåle hyppig påfyll av morsmelk, og det sikrer blant annet en en god melkeproduksjon. Både amming og morsmelk virker dessuten søvndyssende, noe du kan lese om litt lengre opp i denne teksten.

Ved overproduksjon av melk kan man komme inn i en ond sirkel med magevondt, men dette er en helt annen problemstilling.

Har babyer søvnproblemer?

I følge Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer har omtrent 25 prosent av barn mellom 0-5 år «kroniske vansker med å sovne eller opprettholde søvnen».

Har egentlig så mange barn søvnproblemer – eller handler det om definisjonen av hva som er søvnproblemer?

I «Søvn hos små barn«, som er fordypningsmaterialet til brosjyren «Gode råd om barn og søvn»/Helsenorge står følgende:

«Det er normalt at små barn våkner om natten, men det blir et problem om de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen. (…) Først når barnet er eldre enn 6 mnd. brukes betegnelsen søvnvanske eller søvnproblem. Det er vanligvis foreldrenes egen opplevelse som legges til grunn for om det foreligger et problem. Har barnet mer enn 30 minutters latenstid til innsovning om kvelden, og/eller oppvåkning to eller flere ganger om natten, regnes det gjerne som et problem av fagfolk.»

Det er altså i stor grad foreldrenes opplevelse av barnets søvn som avgjør om det er et søvnproblem.

Og hva som det som regnes som et søvnproblem egentlig er helt normal søvn for babyer og småbarn?^{2,3,10,12,14,28}

I andre deler av verden kan amming, samsoving og bæring for å få babyen til å sove være det alle gjør, noe som er helt vanlig del av det å være foreldre.

Hos oss kan foreldre få høre av helsepersonell at det er dårlige vaner, og at det er årsakene til søvnvansker:

«Søvnvansker hos friske barn over 6 mnd. skyldes som regel dårlige vaner og tillært adferd.» (24)

«Hun godtar kun at mamma legger henne, fordi hun må ammes for å sovne. Dette er slitsomt fordi mamma alltid må være tilgjengelig, og dere er usikre på hva dere kan gjøre. Min forståelse av søvnproblemet heter på fagspråket ‘innsovningsforstyrrelse’.» (16)

Amming er i seg selv verken et søvnproblem, en dårlig vane eller en innsovningsforstyrrelse. Tvert i mot, så kan amming være et godt verktøy, det som raskest og enklest får en baby til å sovne. Det er både naturlig og normalt at babyer sovner når de ammes.

Men den som ammer skal selvsagt få forståelse for at det kan oppleves problematisk og slitsomt å alltid være den som legger babyen. Hvis den som ammer ønsker å endre på dette, så kan babyen vennes til å få andre typer hjelp til å sovne, hvis babyen trenger det.

At spedbarn trenger hjelp til å sovne og ikke sover gjennom natta kan altså oppleves som et søvnproblem av voksne. Men barnet har altså ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene, vil ammes mer enn to ganger pr natt eller kommer opp i foreldrenes seng.

Dette betyr ikke at barnet ditt ikke kan ha et søvnproblem, eller at du opplever søvnen til barnet ditt som problematisk.

Men det er kan likevel være nyttig å tenke over om det er barnet som har et problem, eller om det handler om noe annet.

Dette er viktig for å finne løsninger som kjennes riktige for dere.

Hva er ikke normalt?

Selv om det i hovedsak kan regnes som normalt at babyer og barn våkner om nettene, så bør det ikke avfeies som normalt hvis du opplever det som et problem eller er bekymret for barnet.

Det kan for eksempel være medisinske årsaker til at babyer og barn våkner ofte og gråter eller uttrykker ubehag:

Ørebetennelse (og andre øre-nese-hals-plager), reflux, munnpusting, snorking, søvnapné (pustestopp), mage/tarm-smerter, allergi, intoleranser, eksem osv.

Barn med autismespekterforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser kan også ha søvnforstyrrelser.

Du kjenner barnet ditt best. Snakk med helsepersonell hvis du mistenker at babyen din våkner på grunn av smerter eller hvis du er bekymret for andre ting omkring dette.

Les mer: Om kolikk og unormalt mye gråt.

Selv om det er viktig å få klarhet i om det er noe som plager barnet, så er det viktig at livet ikke blir en evig jakt på en diagnose som kan forklare hvorfor babyen din sover som den gjør.

Noen ganger må man bare slå seg til ro med at man ikke får et svar, og at det beste kan være å bare akseptere situasjonen og fokusere på det man kan gjøre noe med.

Hva med små barn som ikke lenger er babyer?

Mye av det vi har skrevet om babyer kan også overføres til små barn.

Det er vanlig å ha en forestilling om at alt skal løse seg når barnet blir 1-2 år, men dette kan være en vanskelig fase for mange.

Det er svært varierende hvor ofte barn i denne alderen våkner om nettene og signaliserer til foreldrene. Noen sover gjennom uten å trenge spesielt mye hjelp, mens andre trenger fortsatt mye støtte (41).

Barnet har kanskje begynt i barnehagen, og det skjer i tillegg stor utvikling – men uten at barnet nødvendigvis kan forstå, gjøre seg forstått eller forklare hva de opplever.

Det er både vanlig og normalt at barn i denne alderen reagerer med å våkne oftere og søke kontakt. Et barn som lenge har sovet i egen seng på eget rom kan for eksempel plutselig streve med å finne ro på egen hånd og trenger hjelp fra dere.

Det er vanlig at barn som ammes søker puppen oftere, noe som kan være det som gjør at både liten og stor holder seg i balanse i en hverdag med mye nytt.

Den hyppige ammingen kan også oppleves slitsom, ettersom ammefrekvensen plutselig minner mer om da barnet var nyfødt.

Det kan være en intens fase – men som går over, som det meste annet. Hvis du syns det er for slitsomt, så kan du ta grep for å endre på det.

Du kan uansett amme så lenge du vil.

Amming er som nevnt mer enn mat – det er også både trygghet og påfyll av viktige antistoffer som kommer godt med i perioden rundt barnehagestart og sykdomsperioder.

Les mer:

«Langtidsamming»: Hvor lenge er det greit å amme?

Hva kan vi gjøre?

I denne artikkelen har vi skrevet mye om det som er normalt. Men at noe er normalt betyr ikke at det alltid er enkelt.

Det er vanskelig å ikke få sove slik vi er vant til. Det kan påvirke psykisk helse, parforholdet, vårt sosiale liv, jobbhverdagen. Alt.

Helt uavhengig av om barnet ditt har et søvnproblem eller ikke – eller om babyen din er nyfødt eller stabber rundt på to bein – så kan du trenge hjelp til å mestre eller endre situasjonen hvis den ikke er bærekraftig for deg.

Du finner tips omkring dette i artikkelen vår:

❓Hvordan legge til rette for mest mulig søvn?

Du har nå lest Ammehjelpens artikkel om hvordan babyer og småbarn sover og oppfører seg. Vi blir veldig glade for en tilbakemelding i feltet under 🧡

Tema

Ammeinnlegget

Første sommer med baby?

Her får du svar på vanlige spørsmål om sommervarme, pupp, melk, mat, vann, bading og brystbetennelse - pluss tips til hvordan du kan takle velmente råd fra familien på ferie. Det er sommer, baby!

Hvor ofte bør jeg amme?

Babyen skal i utgangspunktet regulere tilgangen til brystet selv, uansett om det er varmt eller ikke.

Mange babyer vil ofte reagere på varmt vær med å ville ammes oftere. Dette gjelder både babyer som fullammes og som har begynt med fast føde.

Også babyer som får morsmelkerstatning vil kunne vise tegn til at de vil spise oftere og kanskje drikke mindre melk ved hver mating enn vanlig.

Men hvis babyen søker brystet eller vi spise sjeldnere enn normalt selv om det er veldig varmt, så bør du tilby pupp eller melk oftere enn babyen etterspør det.

Les mer i avsnittet som handler om hvis babyen ikke vil drikke verken melk eller vann litt lengre ned i denne teksten.

🐣 Slik får du en god start på ammingen

❓ Hvordan vet jeg om den nyfødte får nok melk?

❓ Hvor ofte det er vanlig å amme?

🥛 Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

👼🏻 Myter om amming

Trenger babyen vann?

Morsmelk inneholder ca 88% vann. Babyer som fullammes trenger ikke annen drikke enn morsmelk uansett hvor varmt det er.

Babyer som delammes eller bare får morsmelkerstatning trenger i utgangspunktet heller ikke vann i tillegg, men det kan finnes unntak. Gi i såfall små mengder kokt, avkjølt vann hvis babyen er under seks måneder (kilde). Kontakt helsepersonell hvis du har spørsmål omkring dette.

💡Vann er i seg selv ikke farlig for små barn, med mindre det er ukokt og inneholder bakterier som kan gjøre dem syke. Men selv små mengder vann vil kunne fylle en stor del av magesekken, spesielt hos nyfødte, og gjøre at de ikke får nok melk. Mye vann kan også forstyrre saltbalansen i kroppen.

🥛Når babyen har begynt med fast føde, så kan du gi annen drikke i tillegg. Babyer under seks måneder må få kokt, avkjølt vann, mens babyer over seks måneder kan få vann fra springen. Morsmelk er fortsatt en bra tørstedrikk.

💧 Les mer her: Trenger babyen vann i tillegg til morsmelk?

Kan babyen få is?

Sommer og sol gjør at de fleste av oss koser oss med en is i ny og ne. 

Vi har fått flere spørsmål om babyer kan få is laget av morsmelk, og det korte svaret er ja.

Is laget av morsmelk må jo kunne sies å være den sunneste isen på planeten, eller noe sånt 🍦💙

Babyen kan også få andre typer is laget av ingredienser som babyen vanligvis spiser.

Men trenger egentlig babyen is hvis det er varmt..?

Så lenge babyer holdes i skyggen, får pupp eller morsmelk så ofte de vil, og eventuelt vann eller annen væske hvis de har begynt med fast føde – så trenger de ikke nødvendigvis noe ekstra å kjøle seg ned med.

Det er heller ikke sånn at vi automatisk blir avkjølt av å drikke eller spise noe kaldt – selv om det kan føles (midlertidig) avkjølende i munnen og i magen (kilde)

Det er viktig å skille mellom voksnes ønske om å spise is på en varm dag, voksnes lyst til å se på at babyen spiser is for første gang – og om babyen faktisk har behov for is.

❣️MEN: Selv om babyen kanskje ikke har «behov» for is, så kan det jo være gøy og spennende med en ny konsistens og en følelse av noe kaldt i munnen. Eldre babyer som ser at større barn og voksne spiser is vil dessuten kunne sette pris på å få sin egen is.

Is laget av morsmelk vil selvfølgelig også bidra med væske og næring hvis det skulle være nødvendig, for eksempel i tilfelle sykdom eller midlertidig brystvegring.

🦷 Dessuten: Hvis babyen får tenner, så kan kulde bidra til å lindre ubehaget.

Hvis du vil prøve å lage is, så kan du for eksempel fryse morsmelk (eller morsmelkerstatning) i egne is-former. Hvis babyen spiser fast føde, kan du blende melken med frukt eller bær og lage smoothie-is, eller lage ren frukt-is. Du kan også knuse frossen morsmelk eller frossen frukt/bær og legge det i en såkalt «baby feeder» (mat-smokk) eller i en ren baby-sokk (!) som babyen kan sutte/tygge på.

🍦Is (uansett innhold) regnes som mest aktuelt for babyer som er godt over seks måneder og spiser fast føde på egen hånd. Det er fordi babyen bør kunne gripe og holde isen selv, og i tillegg kunne ta den vekk hvis det blir ubehagelig kaldt.

En baby som ikke selv klarer å ta isen vekk fra munnen kan i verste fall risikere frostskader og ubehag – så bruk sunn fornuft hvis du gir babyen din en is, og hold evt isen slik at du kan gi nødvendige pauser.

Solid Starts: Om å gi is til babyen.

Hvordan unngå at babyen blir for varm?

Det er lurt å sette seg i skyggen og ha det luftig rundt seg når man ammer i varmen, når det er mulig. Det kan bli varmt og klamt med babyen tett inntil seg – spesielt hvis dere har hudkontakt. Du kan evt legge en tynn klut mellom dere og se om det hjelper.

Nyfødte og små babyer kan ikke regulere kroppstemperaturen sin like godt som eldre barn og voksne. De kan derfor fort bli for varme eller for kalde – og det er derfor viktig at vi hjelper dem til å holde en stabil kroppstemperatur. Babyens temperatur skal vanligvis ligge mellom 36,5 og 37,5 grader.

🌞Det viktigste rådet i varmt vær er å holde babyen unna direkte sol, og å ha på klær etter forholdene slik at hen ikke blir svett og overopphetet. På varme dager kan det hende at bleie er det eneste babyen trenger å ha på seg.

Ikke bruk lue når det er varmt. Babyer kvitter seg med overskuddsvarme hovedsakelig via hodet.

Kjenn etter i babyens nakke, som skal være passe varm. Kle av babyen og flytt dere til et kjøligere sted hvis babyen er svett eller veldig varm.

I vogna:

❌ Ikke heng et teppe (heller ikke helsetepper med hull) over åpningen i kalesjen på vogna for å lage skygge eller for å lage det mørkt når babyen skal sove. Teppe over åpningen kan gi dårlige pusteforhold og gjøre at det blir for varmt – og begge deler kan være farlig for barnet.

Sørg for at det er luftig i vogna. Ikke bruk varme tepper eller vognposer. Ha vogna mest mulig i skyggen og/eller bruk en solskjerm som gir skygge og god luftsirkulasjon.

Overoppheting kan være en risikofaktor for krybbedød.

✅ Les mer om hvordan du sikrer et tryggest mulig sovemiljø for babyen.

I bæretøy:

Bruk et luftig bæretøy uten tykt nyfødtinnlegg på varme dager. Det vil som regel være mer enn nok at babyen bare har på seg bleie. Legg en klut mellom deg og babyen hvis det blir for klamt. La babyen ha på en luftig solhatt ved behov for solskjerming og hold deg mest mulig i skyggen.

Hva hvis babyen verken vil ha melk eller vann?

Babyen kan bli utilpass i varmen, og det kan gjøre at ammingen blir vanskelig. Hvis babyen er urolig og ikke vil die, så kan du prøve å

• amme foran en vifte
• amme et sted med air condition (i bilen, i matbutikken osv)
• ta dere et lunkent bad sammen i badekaret eller ta en dusj
• amme mens du står eller går
• amme på pilatesball

Du finner flere tips i filmen i denne artikkelen fra babybaby.se

Du kan også finne tips i artikkelen vår om babyer som kaver og er urolige ved brystet.

Noen babyer, spesielt babyer som har begynt med fast føde, kan ha perioder der de ikke vil ta brystet på dagtid. Omgivelsene og den nye maten er som regel veldig spennende.

Så lenge man fortsetter å tilby uten å presse, så vil det som regel gå over av seg selv. Å amme om natta bidrar til å opprettholde melkeproduksjonen i perioder med lite amming på dagtid.

Det kan også være lurt å amme i forbindelse med søvn, enten for å få babyen til å sovne, eller rett etter at babyen har våknet.

❓Er det en dårlig vane å amme i søvn?

Hvis det er varmt og du er bekymret for om babyen får i seg nok væske via drikke, så kan du for eksempel tilby frukt og grønnsaker (melon, agurk e.l) og annen mat som inneholder mye væske, for eksempel suppe eller hjemmelaget smoothie. Dette gjelder for babyer som har startet med fast føde.

Du kan også lage is av morsmelk, og se om det slår an. (se eget avsnitt)

Hvordan vet jeg om babyen får nok væske?

Kontakt helsepersonell hvis bleiene er tørre, urinen er konsentrert/mørkere enn vanlig, babyen er slapp og ikke vil spise – og/eller du er bekymret for barnet ditt av andre årsaker.

Hvis babyen tisser som vanlig og fargen på tisset er lysegult, så får babyen nok væske. Men dette må ikke blandes sammen med tegn på at babyen får nok melk:

❓ Hvordan vet jeg om den nyfødte får nok melk?

❓Har jeg for lite melk?

Hvor mye væske skal jeg som mamma drikke?

Det kan være lett å glemme seg selv når man er småbarnsmamma.

Selv om en fullammet baby ikke har behov for ekstra vann eller annen væske, gjelder ikke dette deg som ammer. Du må passe på å drikke nok. 

Det er veldig vanlig å kjenne seg tørst når babyen har koblet seg på brystet og utdrivingen av melk setter i gang. Det er som om kroppen sier fra at når det går væske ut, så må den få noe tilbake. Det kan derfor være lurt å ha en fylt vannflaske stående der du pleier å amme.

Væskebehovet ditt som ammende, spesielt i varmt vær, vil være høyere enn det vanligvis er. Du trenger nok væske til din egen kropp, i tillegg til væsken som går ut i melka.

Hold øye med din egen urin (som skal være klar og lysegul). Hvis den ofte er mørk, og du tisser sjelden, så drikker du for lite.

Det er ikke mulig å si nøyaktig hvor mye væske du bør drikke fordi alle kropper er ulike, vi svetter ulike mengder og er i ulike temperaturer – men det er uansett ikke nødvendig å drikke enorme mengder.

Drikk når du er tørst 💙

Kan jeg drikke alkohol?

(du finner kilder og mer info i artikkelen vår om amming og alkohol)

🍷Det er ikke påvist at det er skadelig for barnet at du drikker litt alkohol av og til.

❗️Helsedirektoratet baserer likevel sine anbefalinger på et føre-var-prinsipp, fordi de ikke vet hvor lite som skal til før barn tar skade av alkohol. De anbefaler derfor at du venter til seks uker etter termin og at du er forsiktig med inntaket etter det.

Ettersom det ikke er etisk forsvarlig at forskere gir ammende mødre alkohol over lengre tid for å undersøke hvordan det påvirker barnet, så er det ikke mye forskning på området.

Det er derfor ikke mulig å vite helt sikkert hvor grensen går for hvor mye (eller lite) alkohol et barn tåler å få gjennom morsmelk.

Når temaet alkohol og amming kommer opp, så er det mange som bare har fokus på mengden alkohol i melka etter at man har drukket.

Det er i tillegg viktig å vite om de andre virkningene alkohol kan ha:

▪️Å drikke alkohol kan påvirke blant annet melkemengde, utdrivningsrefleks, og barnets søvn – noe som kan være fint å ha i bakhodet når du skal vurdere om du skal drikke eller ikke.

▪️Det har også noe å si om du drikker mye og ofte, eller litt av og til. Daglig inntak av alkohol over tid kan skade barnets utvikling.

▪️Det er ikke anbefalt at du sover i samme seng som barnet hvis du har drukket alkohol, eller at du håndterer barnet hvis du er påvirket av alkohol.

Les mer og finn kilder:

🍷Amming og alkohol?

Kan melka inne i brystene bli for varm for babyen?

Noen mødre har fått høre at melka kan bli for varm for babyen hvis man soler seg.

Noen har også fått høre at melka kan bli sur.

Men vi kan berolige alle med at melka verken blir sur eller for varm 🤗

Kan jeg få brystbetennelse av å bade?

Det er en seiglivet «sannhet» at alle ammende lett kan få brystbetennelse av å fryse. 

Mange ammende er derfor livredde for å bli kalde på puppene, er redde for å amme utendørs, eller å ta seg et bad om sommeren. Dette kan skape unødvendig stress, og at du unngår å gjøre noe som du egentlig har veldig lyst til. 

Du får ikke automatisk brystbetennelse av å fryse eller bli kald.

Verken kulde, å fryse eller å få trekk på puppene nevnes som risikofaktorer for brystbetennelse i vitenskapelige artikler som tar for seg dette. Du finner kilder i artikkelen vår om brystbetennelse.

Noen ammende opplever riktignok at de lettere får tette melkeganger hvis de fryser. Dette er ikke noe som støttes av forskningen som finnes i dag – men det betyr ikke at det umulig å oppleve det.

Forskningen vi har i dag gir uansett ikke grunnlag for å anbefale alle ammende å droppe bading utendørs, eller å svette med ullinnlegg når sola steiker for å unngå brystbetennelse.

Men det vil kunne være forebyggende å unngå tøy som klemmer, for eksempel en bikini med spiler som havner på feil sted.

Når du er ute på tur, så kan det dessuten være lett å amme kortere du ville gjort hjemme, eller å drøye tiden mellom amminger fordi babyen sover så godt i vogna. Dette kan øke risikoen for tette melkeganger. Det kan derfor være lurt å ha det i bakhodet i tilfelle du er typen som lett får tette melkeganger eller brystbetennelse.

Men i utgangspunktet kan du altså bare bade i vei, slippe puppene løs i friluft og kose deg ☀️💦

Hvordan takle velmente råd?

Er du på ferie sammen med egen familie eller svigerfamilie for første gang etter at du ble mamma?

Familieferie kan være både være veldig hyggelig, avlastende… og litt slitsomt? 🌦

Du får kanskje tips og råd du ikke har bedt om, og som du ikke helt vet hvordan du skal takle?

Det kan være merkelig vanskelig å si fra til sine nærmeste, spesielt når det handler om hvordan man forholder seg til en baby. De har gjerne kjent deg fra du var liten, og det gikk jo fint med deg?

Kjærlighet og omsorg går ikke ut på dato, men mange av rådene som ble gitt for 30 år siden er ikke gyldige lenger. Alle disse rådene og meningene kommer fra et godt sted – men du trenger ikke ta dem til deg, hvis det ikke kjennes rett.

Babyen din er noens barnebarn, oldebarn, tantebarn. Men det er du som er mammaen. Det er du som vet hva som er best for barnet ditt.

✅ Hvis du merker at babyen blir stresset av å bli holdt av andre, så kan du si fra og be om å få babyen tilbake.

✅ Hvis du merker at babyen trenger å ammes, så ammer du bare – selv om noen spør om du skal amme nå igjen, eller kommer med ulike meninger om hvorfor det ikke er nødvendig.

✅ Pupp er mer enn mat, og det er der babyen føler seg tryggest. Varmt vær kan også gjøre babyen tørst. Derfor kan babyen søke brystet oftere enn vanlig. Fullammede babyer trenger ikke vann.

✅ Maten du har spist har som regel ikke skylda hvis babyen blir urolig. Det er helt vanlig at babyer blir urolige når rutinene endres, hvis du blir stressa, eller hvis det er mye aktiviteter og styr.

✅ Du kan både spise jordbær og reker og alt annet du måtte ha lyst på. Det er bare noen få ting ammende ikke bør spise, og det finner du info om her.

✅ Det er du som bestemmer når babyen skal smake på noe annet enn melk for første gang.

🧡 Husk at det er helt innafor å trekke seg tilbake hvis du vil amme eller mate babyen i fred, eller bare trenger en pause.

… og nyt den første sommerferien med barnet ditt 🌧☀️

Tema

Ammeinnlegget

Hva kan morsmelk brukes til?

Morsmelk er mye mer enn mat for barnet. Det har blant annet blitt brukt mot såre brystknopper, tette neser, insektstikk og mye mer.

Morsmelk inneholder blant annet antistoffer, hormoner, stamceller og mye annet som er viktig for utviklingen av barnets kropp. Det er den optimale maten for spedbarn.

❓ Hva inneholder morsmelk?

Men visste du at morsmelk også kan brukes til mye annet?

Morsmelk har tradisjonelt blitt brukt i folkemedisinen^1-4 som universalmiddel mot en rekke småplager hos både liten og stor. Noen bruker også morsmelk i badevannet, og som sminkefjerner 🤩

Ettersom morsmelk blant annet inneholder stoffer som dreper bakterier og smører slimhinner, så er det ikke så rart om det kan ha effekt.

Det finnes litt forskning på noen av de ulike bruksområdene (kilder nederst under artikkelen), men det meste er basert på erfaring.

Dette er noe av det som morsmelk har vært brukt mot:

🐝 Insektstikk
☀️ Lett solbrenthet
🚼 Bleieutslett^5,6
🩸 Små sår
🌋 Kviser
🟥 Hormonutslett
📜 Tørr hud
🔺 Lett eksem¹³
🔴 Såre brystknopper^11,12
👶🏻 Navlestell etter fødsel⁷
👃🏻 Tett nese⁹
👁️ Lett øyebetennelse^13-17
💧 Tette tårekanaler^13-17

Ditt nærmeste apotek er altså kanskje nærmere enn du tror?

Hvis du ønsker å prøve morsmelk i øyne eller nese, så er det viktig at morsmelken er så fersk som mulig, altså ikke avkjølt eller tidligere fryst. Dette er viktig for å unngå bakterievekst og for å sørge for at mest mulig av de beskyttende og bakteriedrepende stoffene er tilstede.

⚠️ Noen tilstander krever medisinsk behandling. Kontakt derfor helsepersonell hvis plagene vedvarer eller blir verre.

Ikke-medikamentelle tiltak – som bruk av morsmelk – skal ikke være en erstatning for nødvendig kontakt med helsepersonell.

Men ved lette plager er det ikke noe i veien for å prøve morsmelk og se om det hjelper.

Hvis du vil dele erfaringer, eller lese om andres erfaringer, så kan du gjøre det under dette innlegget på Instagram.

Tema

Ammeinnlegget

Morsmelk som nesedråper?

Tett nese hos spedbarn kan forstyrre både amming, spising og soving. Her finner du tips til hvordan du kan gjøre det enklere for barnet.

Kan morsmelk brukes i nesen?

Spedbarn puster stort sett med nesen. Tett nese kan derfor gjøre det vanskelig å både spise og sove. For å åpne opp i en tett babynese kan du i følge Helsenorge.no bruke saltvann, morsmelk, eller begge deler.

Følgende står på Helsenorge – Tett nese hos barn:

«Morsmelk kan også benyttes som nesedråper til spedbarn. Saltvann og morsmelk kan føre til nysing, noe som også renser nesen. Saltvann eller morsmelk kan brukes så ofte man vil, og særlig før måltidene og når barnet skal sove. (…)

Hvis barnet har problemer med å suge melk på grunn av nesetetthet, kan man før måltidene dryppe morsmelk eller saltvannsdråper i neseborene på barnet. Tørk eller klem bort slimet med en klut eller bruk nesesug eller ballongsprøyte for å suge slim ut av nesen.

Ved rene neselyder eller snorkelyder fra nesen som ellers ikke plager barnet, behøver man ikke gjøre noe. Man kan gjerne prøve å dryppe litt morsmelk eller saltvannsdråper i nesen og høre om lydene forsvinner(1).»

Det finnes lite forskning på effekten av morsmelk som nesedråper, og bruken er basert på erfaring.

I en undersøkelse blant polske mødre oppga 86 prosent at morsmelk hadde positiv effekt på tett nese hos barna(2).

Morsmelk inneholder antistoffer som beskytter slimhinner. I tillegg virker morsmelk bakteriedrepende og betennelsesdempende.

❓ Hva inneholder morsmelk?

Det finnes forskning som viser at amming beskytter mot luftveisinfeksjoner(6) og at det kan bidra til en hensiktsmessig bakterieflora i nesen (2). En liten studie på premature barn med alvorlig hjerneskade antyder at morsmelk som nesedråper bidro til bedring, blant annet fordi stamceller i morsmelk kan nå hjernen på denne måten (3,4).

Kan det være farlig at babyen får melk i nesen?

Noen har hørt at det er farlig at babyen får morsmelk i nesen, eller at det kan gjøre nesen tettere.

Morsmelk har lenge vært brukt for å løse opp i tette baby- og småbarnsneser, både av helsepersonell og foreldre.

Det er vanlig at spedbarn får melk i nesen i forbindelse med amming, og det er ikke noe man skal trenge å være redd for.

At babyen innimellom får morsmelk i nesen under amming skjer oftere i begynnelsen mens babyen lærer seg å koordinere diing, svelging og pusting. Det kan også lettere skje hvis du har mye melk og sterk utdriving. Det kan hjelpe å lene seg bakover i en tilbakelent ammestilling.

En sjelden årsak til at det ofte kommer melk ut av babyens nese kan være ganespalte. Snakk med helsepersonell hvis du har spørsmål omkring dette.

Hvordan gjør jeg det?

Hvis du vil bruke morsmelk som nesedråper, så er det viktig å bruke så fersk melk som mulig – altså ikke avkjølt eller tidligere fryst melk.

Dette er viktig for å unngå bakterievekst og for å sørge for at mest mulig av de beskyttende og bakteriedrepende stoffene er tilstede.

Noen klarer å håndmelke inn i nesen til barnet, men det enkleste er kanskje å håndmelke i en kopp og dra opp melka i en sprøyte uten spiss.

Drypp eller sprut melka inn i barnets nesebor før amming.

Gjenta ved behov, spesielt før babyen skal spise (1).

Hva hvis det ikke hjelper?

Noen opplever at morsmelk fungerer best, andre sverger til saltvann.

Hvis det er mye snørr og slim kan det hjelpe å ha barnet i dusjen eller gi det et bad. Passe varm damp og fuktighet kan hjelpe til å løsne snørret slik at det renner ut. Ulike nesesugere kan brukes med forsiktighet (1).

Å holde barnet oppreist vil kunne hjelpe, både under og mellom amminger. Du kan også korte ned på ammingene, og i stedet amme oftere.

⚠️ Kontakt helsepersonell hvis du er bekymret for barnet ditt, for eksempel hvis tett nese gjør at babyen ikke klarer å få i seg melk som normalt, eller hvis babyen strever med pusten.

Les mer:

❓Amming hvis barnet er sykt?

❓Hva kan morsmelk brukes til?

Tema

Ammeinnlegget

Fett i morsmelk: Hva er viktig å vite?

Hvorfor kan melka noen ganger se blålig og mager ut, mens den andre ganger er hvit og virker fetere? Kan man gjøre noe for å påvirke mengden fett barnet får i seg? Det kan du lese mer om her.

Hvor mye fett inneholder morsmelk?

Hvis man samler opp og ser på innholdet i morsmelken som en gjennomsnittlig mamma produserer gjennom et helt døgn, så vil morsmelken inneholde ca 4 gram fett pr. 100 ml.

Fettet i morsmelken inneholder mye av de langkjedete flerumettede fettsyrene som vi trenger hele livet, men aller mest i starten. Hjernen, som ikke er ferdig utviklet ved fødselen, trenger rikelig av dette fettet for å lage hjernevev.

Du kan ikke påvirke mengden fett i melken din. Men du kan påvirke typen fett positivt ved å ta tilskudd av omega-3 eller spise fet fisk. 

❓Hva inneholder morsmelk?

Hvordan endrer melken seg gjennom ammestunden?

Morsmelk produseres av spesielle celler på innsiden av bittesmå melkesekker i brystet. Når sekken er full av melk vil mye av fettet klistre seg fast på innsiden. Når sekken gradvis tømmes for melk, vil mer og mer av fettet følge med ut.

Melka som kommer først når babyen dier fra et fullt bryst inneholder derfor mindre fett enn melka som kommer etterhvert.

Dette skjer gradvis – som når du skrur på varmtvannet i springen, og vannet gradvis blir varmere.

Noen mødre tror dessverre at den «tynne» melka er dårlig melk. Det er den ikke. All melk er god melk.

Måten fettinnholdet endrer seg på fyller bare ulike behov hos babyen: Tørsteslukkende først og mer mettende etterhvert.

❓Hva inneholder morsmelk?

Mengden fett i morsmelk vil variere ut fra tid på døgnet og ut fra hvor fullt brystet er.

Melken som kommer først når babyen dier fra et fullt bryst inneholder mer melkesukker (laktose) og mindre fett enn melken som kommer senere. Den er gjerne litt blålig i fargen og ser tynnere ut enn melka som kommer etterpå, som kan være hvit og oppleves tykkere.

Er det kort tid siden siste amming (og brystet virker tomt) vil melka som kommer først inneholde mer fett enn melka som kommer først når brystet er fullt av melk.

Dette drar du fordel av ved å amme et urolig barn hyppig på kvelden. Brystene kan virke tomme, men det høye fettinnholdet gjør at melka metter godt, selv om mengden kanskje ikke er så stor. Det vil forhåpentligvis gi dere noen flere timer sammenhengende søvn første delen av natta.

Les mer om melkeproduksjonen.

Må jeg passe på at babyen får «den fete melken»?

Mange mødre bekymrer seg ofte for om barnet får for mye «formelk» og/eller at barnet ikke får i seg «den fete eller tykke melken».

Noen bekymrer seg for om babyen får nok kalorier, og lurer på hvor lenge de bør amme før babyen kommer til «den fete melken».

Dette er noe de aller fleste ikke trenger å tenke på.

Som nevnt i forrige punkt, så stiger fettinnholdet i melken gradvis ettersom brystet tømmes. Det er altså ikke sånn at melka på et tidspunkt plutselig endres fra skummetmelk til fløte.

I de aller fleste tilfeller vil en baby som selv får styre tilgangen til brystet, få i seg akkurat den melka hen har behov for. Derfor er det viktig å ikke amme etter klokka eller styre barnet på andre måter.

Som hovedregel bør du amme når barnet viser tegn til å ville ammes, og la barnet die til det slipper brystet selv. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme.

En baby som vokser, trives og øker som forventet i vekt, får både nok melk og nok fett.

Hvis en baby ikke øker nok i vekt, så er det noen som får høre at det er viktig at babyen får «den fete melken» og at man derfor må amme lenge på hver side før man evt bytter.

Hvis en baby ikke øker som forventet i vekt kreves det en helhetlig vurdering av årsaken. Det er som regel ikke manglende fett i melka som er problemet, men mer melk i magen som er løsningen.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om lite melk.

Kan overproduksjon gjøre at babyen får for lite fett?

Dersom melkeproduksjonen er i balanse med barnets behov får barnet fettstoffer i passe mengde.

Mødre med overproduksjon kan oppleve at barnet er urolig på grunn av for mye av den første melken som inneholder mye laktose og lite fett.

Dette kan gjøre at barnet blir urolig i magen og i sjeldne tilfeller føre til at barnet øker dårlig i vekt.

Det er imidlertid mer vanlig at barn av mødre med overproduksjon øker veldig godt i vekt.

Skal jeg gi ett eller to bryst ved hver ammestund?

De første dagene og ukene er det anbefalt å tilby begge bryst ved hver ammestund for å legge til rette for en god melkeproduksjon.

Om du etterhvert må gi ett eller to bryst kommer an på melkeproduksjonen din og barnets behov.

Noen barn greier seg med ett bryst, mens andre trenger to. Om barnet foretrekker ett eller begge bryst til ofte variere gjennom ammeperioden.

Dersom du aktivt kobler fra og bytter side før barnet har gjort seg ferdig, så kan barnet få for mye av den laktoserike melka som kommer først.

Barnet kan da få like symptomer som ved overproduksjon, med magevondt og eksplosive bleier. Det er derfor best å la barnet styre. Du kan vente til barnet virker ferdig på den ene siden, og slipper brystet, før du tilbyr det andre brystet. Barnet avgjør om det vil die eller ikke.

Hvis du har overproduksjon vil intervallamming kunne senke produksjonen til et nivå som passer for barnet. I slike tilfeller holder du deg til ett bryst i et gitt intervall, før du bytter til det andre.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om heltømming og intervallamming. 

Tema

Ammeinnlegget

Til partner: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden?

Denne teksten skrevet for kretsen rundt den ammende mammaen - aller mest for pappa og medmamma. Men den er også nyttig for andre som ønsker et innblikk i barseltiden.

Hvorfor er det viktig å støtte opp omkring ammingen?

Amming er et felles prosjekt. Forskning viser at jo mer en partner vet om amming og morsmelk, jo mer støtte og forståelse partner gir  – jo større sjanse er det for at ammingen fungerer ↗️. 

Denne støtten er spesielt viktig i den sårbare starten. Men mammaen vil trenge din støtte og oppmuntring gjennom hele ammeperioden – uansett hvor lenge hun ender opp med å amme.

At ammingen går bra er i tillegg positivt for mors mentale helse i barseltida. Hvis ammingen er vanskelig kan det ha motsatt effekt. Dette har vi skrevet mer om litt lengre ned i artikkelen.

Morsmelk er den maten et menneskebarn er «ment» å skulle få. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, og sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov.

Amming er også bra for mor. Det reduserer blant annet risikoen for ulike typer kreft og livsstilssykdommer. 

Les mer om forskjellen mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Les mer om: Hvordan få en god start på ammingen?

NB! Husk at det ikke er mammaens ansvar å mestre ammingen alene. Dere har krav på hjelp fra ammekyndig helsepersonell på barselavdeling (ca to uker etter fødsel) og helsestasjon hvis ammingen er vanskelig.

Du som partner kan også kontakte dem hvis du lurer på noe omkring barnet, uansett om det gjelder stell eller mating.

Les mer:

❓Barseltiden: Hva er viktig å vite?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

Hvor ofte er det vanlig å amme?

Det nyfødte barnet må ammes minst 8-12 ganger i døgnet, men de aller fleste vil ammes mye oftere enn dette. Glem regelmessighet og «hver tredje time». Et selvregulert nyfødt barn vil ofte søke brystet hver 1-2 time gjennom døgnet.

At babyen søker brystet nesten kontinuerlig de første ukene har en funksjon. Hyppig amming i begynnelsen er med på å etablere en god og rikelig melkeproduksjon, både nå og seinere i ammeforløpet.

Her finner dere mer informasjon om hvor ofte det er vanlig å amme.

Hormonet oxytocin som styrer utdrivingsrefleksen av melk under amming kalles også for «velværehormonet». Det er det vi kjenner på når vi får kos og nærhet. Oxytocin gjør dessuten at livmoren trekker seg raskere sammen til vanlig størrelse. 

Mammaen blir ofte rolig og søvnig av å amme. Barnet blir roligere av å ammes, og faller ofte raskere i søvn på grunn av søvndyssende hormoner melken. 

Mange mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk til barnet, selv om de egentlig ikke har det. Dette er én av de vanligste grunnene til at mødre slutter å amme før de egentlig ønsker.

Det er mange årsaker til at mødre tror at de har for lite melk: At barnet vil ammes igjen selv om det nettopp har spist, at barnet vil ammes oftere enn andre barn på samme alder, at barnet er urolig, eller at brystene føles myke og tomme. Ingenting av dette forteller oss om barnet får nok mat eller ikke.

Mange barn har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes og er urolige. Les mer om kveldsuro og mulige årsaker og løsninger.

Lurer dere på om barnet får nok mat? Her finner dere informasjon om hvilke tegn dere skal se etter.

Her finner dere mer informasjon om tiltak som kan gjøres dersom dere mistenker at mammaen har lite melk.

Kan mammaen amme for ofte?

Det er ikke feil å bruke brystet for å roe barnet, dersom mammaen ønsker det. Hyppig amming er naturens måte å sikre en god melkeproduksjon på.

Noen tenker at mammaen blir «brukt som smokk», men det blir hun ikke. Hun dekker et behov hos barnet.

Det er ikke feil å amme barnet i søvn. Det er ikke feil å la barnet sove på puppen. Det er ikke feil å «amme nå igjen».

Det er helt naturlig for barnet å søke seg til brystet, og å ønske å bli der, av mange andre grunner enn sult og tørst.

Mammaen avgjør selv om hun ønsker å bruke amming til å dekke barnets behov på denne måten, eller om hun ønsker å gi barnet smokk eller å trøste på andre måter.

Prøv dere fram. Noen ganger hjelper det å bære litt rundt på barnet, synge litt, hysje litt, snakke rolig. Dere lærer etterhvert språket som barnet deres bruker for å kommunisere behovene sine – selv om det noen ganger er helt umulig å skjønne noe som helst.

Smokken kan være kjekk å ha når puppen ikke er tilgjengelig. Det er ikke feil å bruke smokk. Men puppen kan aldri bli en smokk.

Husk bare at smokk av og til kan tilsløre barnets behov for mat i nyfødtperioden og at hyppig amming er med på å sikre en god melkeproduksjon.

Les om fordeler og ulemper ved bruk av smokk.

Hva er det fjerde trimester?

De første tre månedene etter fødsel kalles ofte det fjerde trimester. Dette handler om at babyen bruker tid på å venne seg til tilværelsen utenfor magen.

Babyen vil ofte søke mot det hun kjenner best, som er mammaens lukt, hjerteslag og stemme – med deg som partner på en god andreplass. Det er helt normalt at babyen bare er rolig når foreldrene er innen rekkevidde, og helt normalt at han ikke vil ligge for seg selv.

Ammingen er mye mer enn mat for babyen. Hun opplever mammaen med alle sine fem sanser. Han føler seg trygg og rolig når han hører hjerteslagene hennes og kjenner lukten av henne, i tillegg til å få stillet sult og tørst, på samme måte som da han lå i magen hennes.

De første ukene og månedene kan den ammende mor og barnet virke som en forlengelse av hverandre. Selv om navlesnoren ikke lenger binder dem sammen, er den nybakte mammaen fortsatt sentrum i barnets liv.

Mammaen vil ofte kjenne på uro dersom barnet ikke er i nærheten. Dette er med på å sikre at barnet får mat og omsorg. Les mer om hvordan man kan takle besøk som vil holde barnet, i et avsnitt litt lengre ned.

Du finner også et avsnitt om alt du som partner kan gjøre for å bli kjent med barnet.

Amming kan være utfordrende og altoppslukende i begynnelsen, og mammaen trenger omsorg og støtte fra omgivelsene. Dette er som regel partner, familie og venner – med partner i en særstilling.

Mammaen trenger like mye omsorg og oppfølging i det fjerde trimester som hun fikk da hun var gravid og under fødselen – altså i de tre første trimesterne.

Hvorfor vil ikke babyen ligge for seg selv?

Hudkontakt er bra for både foreldre og babyen. Det regulerer blant annet babyens pust og hjerterytme, gir mindre gråt og kan bidra til en god start på ammingen. Les mer om hudkontakt.

Spedbarn er avhengige av voksne for å overleve. Derfor vil de si klart fra dersom de føler seg utrygge. De vet ikke nødvendigvis at de er trygge når de ligger i kurven eller i babynestet.

Instinktene deres «krever» ofte nærhet en voksen kropp for å kjenne denne følelsen – helst kroppen til én av de primære omsorgspersonene.

Det er derfor helt normalt at spedbarn bare er rolige og fornøyde når de blir holdt. Spedbarn kan ikke få for mye nærhet, og de kan ikke bli bortskjemte av å bæres mye.

Dette betyr ikke at barnet aldri kan ligge for seg selv. For at hun skal finne roen er det viktig at hun føler seg trygg og avslappet. Det er ulikt fra barn til barn hvor mye de trenger fra voksne for å kjenne på disse følelsene.

Trenger barnet en hånd på magen for å roe seg? Hysjelyd? Liker hun at du synger for henne? Eller trenger hun at du tar henne opp og holder henne inntil deg? Er hun sulten?

Barn har ulikt temperament. Noen barn er mer zen enn andre, de er rolige og krever ikke så mye for å være fornøyde. Andre barn er mer aktive og krever oppmerksomhet og støtte på en helt annen måte for å være i balanse. Begge deler er normalt.

Vi har en kultur der «den snille babyen» fremheves som idealet. Med «snill baby» menes en baby som gråter lite, ikke vil ammes «for ofte», roer seg selv og sover i lange strekk uten å trenge noen form for hjelp fra foreldre.

Noen babyer bare er sånn, mens andre babyer trenger mer nærhet og støtte enn andre babyer. Det betyr ikke at det er noe galt med babyen, eller med oss som foreldre, eller at det er noe vi er nødt til å fikse.

Det enkleste er ofte å bare akseptere at det er sånn det er. Slitsomt kan det absolutt være – og det er viktig å finne gode løsninger som gjør at livet føles greit for alle.

Ved å gi babyer akkurat passe med støtte, så vil de over tid mestre å roe seg selv, men det vil gå opp og ned hvor mye støtte som er nødvendig, og hvor lang tid det tar. Det eneste som er sikkert er at det kommer til å bli enklere, uansett om vi tar grep eller ikke.

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

How The Myth Of The ‘Good Baby’ Is Damaging Breastfeeding

Hva skal vi gjøre hvis babyen gråter?

Når babyen gråter betyr det hun trenger deg. Gråt er barnets måte å kommunisere på. Babyen kan gråte fordi hun er sulten, trøtt, kald, varm, vil holdes, har vondt – eller noe helt annet. Det kan også være en kombinasjon av årsaker som gjør at hun gråter.

Voksne reagerer ofte instinktivt på barnegråt ved å ta opp babyen og forsøke å trøste. Dette er viktig. Barn skal ikke gråte alene, verken dag eller natt.

Barn trenger en rolig voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å puste rolig og aktivt trøste barnet med kroppskontakt gjør du det lettere for barnet å lære å regulere følelsene sine selv.

Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv med disse tingene, og trenger derfor hjelp av deg. I begynnelsen kan det være vanskelig å skjønne nøyaktig HVA det er barnet trenger hjelp til.

Gråt er ofte et sent tegn på sult. Det er viktig å legge barnet til brystet når det signaliserer at det vil ammes – selv om dere tenker at det «nettopp har spist». Spedbarn kan ikke klokka, og amming er mer enn mat for dem. Les mer i artikkelen vår om hvor ofte barnet bør ammes.

Det er vanlig at babyer har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes eller bæres, eller helst begge deler samtidig. Les mer i artikkelen vår om kveldsuro og kveldsamming.

Det er lett å bli stressa og frustrert når et åpenbart trøtt barn ikke sovner. Men det kan gjøre det enda vanskeligere for barnet å finne ro. Les om en god måte å hjelpe overtrøtte barn på.

Noen ganger kan babye gråte utrøstelig. Det vil si at babyen ikke roer seg når dere forsøker de vanlige tingene som normalt virker beroligende. Da er det viktig å prøve å finne årsaken. Har babyen smerter, for eksempel? Snakk med lege eller helsestasjon dersom dere er usikker på hvordan du skal hjelpe barnet ditt. 

Les om kolikk, unormalt mye gråt – og tips og råd som kan hjelpe dere og barnet.

VIKTIG! Dersom du kjenner at du blir så påvirket av gråtingen at du mister kontrollen: Legg barnet fra deg på en trygg flate og gå unna for å roe deg ned. Ikke rist barnet! Dette kan gi livstruende skader.

Hva med barseltårer og andre tårer?

Mange har en forestilling om at vi skal kjenne på en umiddelbar lykke når barnet er født. Slik er det for noen, men ikke for alle.

Noen mødre kjenner på en sterk tilknytning og mammafølelse med det samme barnet kommer ut av magen. Men det er like vanlig å ikke føle noe som helst, annet enn for eksempel lettelse over at smertene endelig er over.

Noen bruker tid på å føle tilknytning til barnet. Dette gjelder både mor og partner. Ta kontakt med helsestasjonen dersom dere ønsker noen å snakke med omkring dette.

De første dagene etter fødsel er mors kropp et kaos av hormonforandringer. Fenomenet er kjent som «barselstårer». Følelsene skifter lett, og mange gråter for et godt ord. Dette er normalt og veldig vanlig.

Søk hjelp hos helsepersonell hvis tilstanden varer etter den første uka etter fødsel, eller at situasjonen oppleves sterk og opprivende.

Det er spesielt viktig å søke hjelp hos helsestasjon eller lege hvis du merker at mor (eller du selv) blir irritert på barnet, er lite interessert i barnet, opptrer irrasjonelt, eller vegrer seg for å være i nærheten av barnet. Dette kan være tegn på depresjon eller andre psykiske lidelser som kan oppstå i etterkant av en fødsel. Les mer i artikkelen vår om amming og depresjon.

Du som er pappa eller medmor kan også få barseldepresjon. Her kan du høre tre menn fortelle om sine erfaringer med barseldepresjon. (ekstern lenke) Snakk med helsepersonell dersom du tenker at dette gjelder deg.

Litt lengre ned i denne artikkelen kan du lese om hvordan den psykiske helsen påvirkes når ammingen ikke går bra.

Kan jeg gi babyen flaske?

Dette er noe dere avgjør helt selv.

Hvis mammaen trenger avlastning, så kan hun pumpe eller håndmelke slik at du kan gi melken til barnet. Hvis dere ønsker å bruke flaske, så er det viktig at det skjer langsomt og så likt ammingen som mulig.

Les mer om hvordan det er best å gi flaske.

Små mengder melk kan også gis på kopp, i sprøyte eller i hjelpebryst på en finger.

Ikke alle mødre klarer – eller vil – pumpe eller håndmelke. Overdreven pumping og utmelking kan dessuten føre til overproduksjon av melk og risiko for tette melkeganger og brystbetennelse.

Hvis dere ønsker å gi morsmelkerstatning, så er det viktig å sette seg inn i hvordan det tilberedes tryggest mulig. Det er også viktig å vite om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning, slik at dere kan ta et informert valg. Dette kan dere lese mer om her.

Noen ganger har man ikke et valg, for eksempel hvis babyen ikke øker nok i vekt eller hvis mammaen er for syk til å amme. Da må babyen få utpumpet morsmelk eller morsmelkerstatning, i kortere eller lengre tid. Flaske er som regel det enkleste hvis det er snakk om mengder melk over tid.

Noen ganger handler spørsmålet om å gi flaske kun om partners følelser.

Noen blir misunnelige på nærheten som mor og barn opplever under ammingen og ønsker å gi flaske for å kunne oppleve noe av det samme.

Som partner er det vanlig å føle seg avvist, «til overs» eller forbigått de første ukene og månedene.

Men det tette forholdet mellom mor og barn er ikke et hinder for at du kan bli kjent med barnet, eller at dere får en god barseltid sammen. Det kan du lese mer om i de neste avsnittene.

Hva kan jeg som partner gjøre for at vi skal få en god barseltid?

Les mer: Pappa og den nyfødte

Bli kjent med babyen

Du har ikke pupp, men det er likevel mye annet du kan gjøre for å oppleve nærhet med babyen.

(med mindre du er med-mamma og deler på ammingen med føde-mamma!)

Ha babyen hud mot hud. Det øker nivået av oxytocinnivået også hos deg og gir en ekstra nærhet og kontakt med babyen. Ved å ha babyen nært lærer du deg fort de tidlige signalene hun gir når hun vil ammes. Gråt er som regel et seint tegn på at babyen vil ammes.

Du kan finne det magiske trikset som får akkurat deres baby til å rape. Les mer om rap og gulp.

Lær deg signalene babyen gir når han vil ha kontakt, og når han trenger hvile. Spedbarn trenger mye hvile, og det er ikke lange stunden med blikkontakt eller aktivitet som skal til før han blir sliten:

Når blikket viker unna er det et tegn på at hun trenger en pause. Jo mer du bruker tid sammen med babyen din på denne måten, jo tryggere vil hun bli på deg.

Både det å skifte bleier, bære og bysse for er fint for å bli kjent med barnet ditt.

Bær babyen i bæretøy. Mange barn trives godt i bæretøy, spesielt hvis du er i bevegelse. Ta deg en runde i nabolaget med barnet i bæretøy sånn at mammaen får litt tid for seg selv.

Gjør alt det praktiske

I begynnelsen kan det være litt styr å amme. Mammaen har kanskje vondt for å sitte, og hun er usikker på hvordan hun best legger barnet til brystet. Hjelp derfor til med det praktiske rundt ammingen:

Hold babyen mens mor kommer seg inn i en komfortabel stilling, gi henne puter eller kluter hvis hun trenger det, og hent drikke til henne. Les om ulike ammestillinger.

I tillegg: Lag mat, ta alt av husarbeid, styr hvem som kan komme på besøk, be dem om å ta med mat eller sett dem i arbeid – og si fra til besøket når det er på tide å gå.

Vær mammaens viktigste støttespiller

God støtte fra partner har mye å si for hvordan ammingen går. Spesielt i den første og sårbare perioden er det viktig med praktisk og mental støtte fra omgivelsene.

Som nevnt i avsnittet over er det viktig for ammingen at du har kunnskaper om amming og støtter og oppmuntrer henne når hun trenger det. Du ammer kanskje ikke, men du gjør en uvurderlig innsats for ammingen ved å være hennes aller viktigste støttespiller som heier på henne uansett om ammingen går i motbakke eller på skinner.

Støtt mammaen i at hun kan amme så lenge hun ønsker, uansett om det er tre uker, tre måneder eller tre år.

Selv om de fleste mødre ønsker å amme, så kan det være vanskelig, spesielt i starten. Det kan oppstå små og store ammeproblemer, og hun kan begynne å tvile på om hun har nok melk.

Det er vanlig å lure på om det er normalt at barnet søker brystet så ofte, og at hun bare roer seg med puppen i munnen. (Hint: Begge deler er normalt og hensiktsmessig – men kan oppleves slitsomt)

Gjør deg kjent med ulike ammestillinger, og hvordan barnet får et godt sugetak.

Utdrivingsrefleksen styres av hormonet oxytocin som vi nevnte i dette avsnittet. Oxytocin hemmes av adrenalin, som er et hormon vi skiller ut når vi er stressa, slitne eller har vondt.

Du kan hjelpe mammaen med å fremme oxytocinet ved å gi henne massasje, kose henne på ryggen eller noe annet som gjør at hun slapper av.

Bidra til at nattammingen blir så enkel som mulig

Det er normalt og veldig vanlig å amme om natta.

Nyfødte barn er vant til kontinuerlig tilførsel av næring fra tiden i magen, og trenger tid til å justere seg til livet utenfor. De har ikke en etablert døgnrytme, og behovene for nærhet, trygghet og påfyll av morsmelk er det samme døgnet rundt. Det er vanlig at den nyfødte søker brystet hver 1-2 time, også om natten.

I begynnelsen kan det være at den nybakte mammaen trenger hjelp når hun skal amme om nettene. Spør hva hun trenger hjelp til, og bidra der du kan.

Det kan være utfordrende og uvant å ikke få sove hele natta i strekk slik du er vant med.

Noen syns det blir lettere å takle dersom de vet at det er normalt at barn våkner om natta, at det har en hensikt – og at det ikke kommer til å være sånn for alltid.

Her finner dere mange gode råd omkring nattamming.

Gjør deg kjent med råd for hvordan dere kan samsove så trygt som mulig

Samsoving er å sove sammen med barnet. Dere kan samsove med babyen i samme seng eller ha barnesengen inntil foreldresengen. Å ha barnet på samme rom, men at barnet sover i egen seng, er også en variant av samsoving.

Samsoving gjør det enklere å amme om natta. Samsoving er for mange en god måte å møte barnets nattlige behov på. Det er regnet som trygt å samsove så lenge dere følger rådene for tryggest mulig samsoving.

Selv om dere i utgangspunktet ikke planlegger å samsove er det viktig å gjøre seg kjent med rådene for hvordan dere sover med babyen på en tryggest mulig måte.

Dette er viktig fordi de aller fleste foreldre ender opp med å samsove en eller annen gang, selv om det ikke var planlagt. Det skyldes at småbarnsforeldre er trøtte, amming i seg selv er søvndyssende, og fordi de fleste babyer roer seg best om de får sove i nærheten av foreldrene.

Hvis det er en sjanse for at du kan komme til å sovne sammen med babyen er det bedre å legge seg i en seng og sørge for at sovesituasjonen er trygg for babyen, enn å risikere å sovne i en stol eller en sofa, noe som ikke er trygt for babyen.

Amming bidrar til å redusere risikoen for krybbedød.

Det reduserer også riskoen for krybbedød å ha babyen på samme rom som foreldrene. 

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) anbefaler å ha babyen på samme rom som foreldrene i minumum seks måneder, helst hele det første året. Det er godt og trygt for babyen å høre og lukte foreldrenes nærvær. 

Her finner dere mer informasjon om hvordan dere legger til rette for et tryggest mulig sovemiljø for babyen.

Her finner dere mer informasjon om samsoving.

Mer informasjon

Bruk søkefunksjonen på nettsiden vår hvis du lurer på noe. Vi har mer enn hundre artikler om morsmelk og amming på denne siden.

For eksempel noen av disse?

Barseltiden: Hva er viktig å vite?

Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvordan få mest mulig søvn?

Hva trenger jeg av utstyr til barseltiden?

Slik får du en god start på ammingen.

Myter om amming og spedbarn

Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Urolig baby om kvelden?

Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Alt du trenger å vite om samsoving

Alt du trenger å vite om nattamming

Kolikk og unormalt mye gråt

Amming og depresjon

Ammeslutt

Ofte stilte spørsmål om amming og morsmelk

Husk også at du som partner når som helst kan kontakte en ammehjelper hvis du lurer på noe om amming og morsmelk. Kvinner kan også bli medlem i Ammehjelpsgruppen der mødre hjelper og støtter hverandre.

Hva hvis ammingen ikke går bra?

Å bruke brystene til å amme med er viktig for de aller fleste mødre, på lik linje med at vi ønsker at kroppen vår skal fungere på andre områder. Det er viktig at du anerkjenner at dette kan være et sterkt behov hos henne, som kan gjøre at hun tåler mer enn du tenker er greit.

Det være fristende å oppfordre henne til å slutte å amme dersom ammeproblemene er store, og du kan se at hun har det tøft. Men før du gjør det – spør henne hva hun ønsker, og hva hun trenger hjelp til.

Kanskje skal dere kontakte helsestasjonen for å få noen å snakke med, og som kan se på hele situasjonen under ett? Kontakte ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for å finne en løsning på ammeproblemene?

For noen kan ammeproblemer være starten på en depresjon eller forsterke en eventuell depresjon.

Det er ikke alltid like lett å vite hva som er normalt og hva som ikke er normalt. Er det fødselsdepresjon, eller er det «bare» barseltårer?

Les mer i artikkelen vår om amming og depresjon.

Hvis hun sliter med psykiske plager vil iblant små ammeproblemer også oppleves som store. Det er derfor veldig viktig å få god hjelp til å prøve å løse de utfordringene hun opplever med ammingen.

Her finner du en tekst som handler om at det er støtte og informasjon som er best, uansett hvordan vi mater barna våre. Måten vi mater barna våre på sier ingenting om vi er gode foreldre eller ikke.

Uansett hva dere faller ned på, så finnes det gode løsninger. Selv om det ikke er det samme om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning, så er ikke alltid fullamming mulig eller ønskelig. Delamming er et supert alternativ som gir både mor og barn de gode helseeffektene av amming og morsmelk.

Noen ganger er det riktig å slutte å amme. Dette er en avgjørelse som bare dere kan ta. Mange mødre kjenner på nederlag hvis de slutter å amme etter å ha lagt inn en god dose blod, svette og tårer. Hun kan kjenne på en sorg over at det ikke ble slik hun hadde håpet. Noen kjenner på lettelse.

Det er uansett viktig at hun får anerkjennelse for innsatsen hun har gjort og en forsikring om at alt kommer til å gå bra likevel. For det gjør det.

Tema

Ammeinnlegget

Ammekafé og salg av sommer-ammetøy i Ås 💚

Velkommen til ammekafé og salg av ammetøy på Ås kulturhus torsdag 29. juni.

Sted: Ås Kulturhus

Tid: Torsdag 29. juni kl. 11-13

Ås er bare 17 minutter fra Oslo S med tog 💚🚂💨

Har du spørsmål om amming eller morsmelk? Vil du snakke med en ammehjelper? Eller vil du bare henge med andre foreldre?

Du er hjertelig velkommen, uansett om du er gravid, ammer, pumper eller gir flaske 🧡

Vi selger også diverse ammekjoler og sommertøy hentet fra restlageret til Ammebutikken til en billig penge. Vi har blant annet merker som Boob, Milker og Mamalicious.

… og vi serverer puppeboller, saft og kaffe ☕️

Her finner du arrangementet på Facebook.

Tema

Ammeinnlegget

Ny daglig leder i Ammehjelpen: Stine Treider Arnesen

- Amming har så mange aspekter av forebygging på lang sikt, men også fordeler direkte. Da jeg fant denne jobben falt alle brikkene på plass.

Ammehjelpens mangeårige daglige leder Anne Sigstad gikk av med pensjon i april 2023. Det var mange som ønsket å overta stillingen, men valget falt til slutt på Stine Treider Arnesen. Vi føler selv at vi har vært skikkelig heldige som klarte å slå kloa i henne.

Og hvem er Stine?

– Jeg er en 36 år gammel tobarnsmamma, vokst opp i Hedmark, gift med en kornbonde og bor i dag på gård i fantastiske Ås. Jeg er genuint opptatt av forebygging og hvilke muligheter dette gir for god helse i et langt liv.

Jeg var ferdig utdannet i 2015 med en mastergrad i samfunnsernæring, og fikk raskt jobb i matvarebransjen. Her jobbet jeg med litt forskjellig, alt fra kundeservice det første året, til fagsjef for produktkvalitet med ansvar for helse og ernæring.

– Meningen med jobblivet!

– Da jeg skulle bli mamma for første gang i 2019, var jeg veldig opptatt av å ha mest mulig informasjon i forkant for hva som ventet meg med en baby. I tillegg var det mye påstander og informasjon fra familie og venner som jeg følte meg usikker på. Derfor søkte jeg etter informasjon som var basert på vitenskap og som ga mening for meg.

Dette fant jeg på Ammehjelpens nettsider. Jeg og var overlykkelig for at jeg med trygghet kunne stå i de valgene jeg ønsket å ta, og som jeg tok, da sønnen min ble født. Jeg var innom nettsidene ofte for å lete etter svar ettersom utfordringene oppsto. Jeg fant alltid gode svar som hjalp meg i den situasjonen jeg var i.

Så i oktober 2022, nesten ett år etter at andremann var født, tenkte jeg at «nå har jeg kapasitet til bli ammehjelper», og jeg søkte opp nettsiden for å finne veien inn. Der sto det øverst på siden med gul ramme «Er du vår nye daglige leder?».

Da kjente jeg at jeg rødmet og ble skikkelig glad. For JA! Dette vil jeg jobbe med. Dette er jo meningen med min utdannelse – og essensen eller grunnmuren – i nettopp samfunnsernæring.

Hvis jeg kan få være med på innsiden av Ammehjelpen og bidra til at mødre får den informasjonen de trenger og støtten på veien til å kunne amme sine barn, ja – da føler jeg at jeg gjør noe utrolig viktig.

I tillegg er jeg opptatt av mulighetene vi som samfunn har til å forebygge uhelse. Nettopp amming har så mange aspekter av forebygging på lang sikt, men også fordeler direkte. Da jeg fant denne jobben falt alle brikkene på plass. Og jeg tenkte, der, der er meningen med jobblivet!

Med utdanning innenfor ernæring går du i fotsporene til Ammehjelpens grunnlegger Elisabet Helsing. Hva tenker du om dette? 

– Når jeg tenker på Elisabet Helsing og alle de flotte damene som har vært med, og fortsatt er med i Ammehjelpen, får jeg tårer i øynene. Jeg er så stolt, ydmyk og takknemlig for det arbeidet de har lagt ned som har gjort Ammehjelpen til det den er i dag. Jeg er så heldig som får denne muligheten og stolt over å kunne ha med meg ernæring som bakgrunn for dette arbeidet.

Som jeg nevnte tidligere er amming for meg grunnmuren i ernæring. Det er det første vi kan gi barna etter fødsel som legger et godt grunnlag for livet videre. Og det er jo derfor det er så viktig å støtte mor på denne reisen, som jo er den som ammer barnet.

– Forunderlig at samfunnet ikke tenker mer forebyggende

– Det er flere viktige årsaker til at jeg ønsker å jobbe for Ammehjelpen:

Amming kan være helt fantastisk og magisk hvis det går godt, og det kan være skikkelig ille, sårt, vondt og utmattende hvis det ikke går som man ønsker eller håper.

Jeg ønsker at alle kommende mødre og alle som ammer skal få muligheten til å ta informerte valg som er basert på kunnskap, og ikke tro. Det er viktig at alle får en så fin ammereise som mulig, uansett om reisen foregår i én dag eller over mange år.

I tillegg ønsker jeg at amming ut over babyalderen normaliseres og ikke blir kritisert eller kommentert av andre. Det gjør meg trist og frustrert at noen kan mene at amming har en utløpsdato som man må holde seg innenfor.

Jeg savner også at den gravide (med følge) får mye mer informasjon om amming i svangerskapet. På den måten kan de vite mer hva som kan møte dem når barnet er født. Jeg tror det vil gagne alle å vite mer om hva som skjer med brystene, barnet og melken etter fødsel, og hva som kan oppstå av problemer. Jeg tror dette vil gjøre at flere ammer sine barn med trygghet og tro på egne bryst.

Amming er en rettighet for mor og barn som må kjempes for på så mange plan. Det er forunderlig at samfunnet ikke tenker mer forebyggende også her, med all informasjonen som finnes. Amming sparer samfunnet for utrolig mye ved å legge det beste grunnlaget for god helse for barnet og minske risiko for uhelse hos mor fremover. Hvorfor forstår ikke alle det?

Alt dette får jeg jobbet med som daglig leder ved at jeg skal ta vare på våre fantastiske frivillige ammehjelpere som hele døgnet, året rundt tar imot telefoner, sms-er, e-eposter, svarer på spørsmål i sosiale medier og drar på hjemmebesøk og hjelper de mødrene som trenger og ønsker det. Uten ammehjelperne finnes ikke Ammehjelpen!

Jeg vil forsøke å synliggjøre arbeidet og bidra til at Ammehjelpen får den anerkjennelsen og økonomiske støtten som trengs for å opprettholde en bærekraftig organisasjon.

Jeg føler oppriktig at denne jobben i Ammehjelpen er noe av det viktigste jeg kommer til å gjøre i dette livet.

– Ammehjelpen trygget meg i å bli tøffere og si imot

– Som nevnt over brukte jeg mye tid på å finne god og trygg informasjon før fødsel og etterpå. Det står mye om normal spedbarnsatferd i Ammehjelpens kanaler, et tema som folk flest har mange teorier og meninger om. Fra omgivelsene kommer forslag om skrikekurer, og utsagn som «skal hen spise nå igjen?», «nå har du vært hos mamma hele tiden, så nå kan du være hos meg», «hen må lære seg å ligge alene», eller «du trenger litt fri du også».

Alt dette brøt meg ned som førstegangsmamma. Jeg ble veldig usikker fordi alt i meg sa «Gi meg barnet mitt tilbake! Jeg trenger å ha han hos meg, og han trenger å være hos meg».

Dette fikk jeg bekreftet via Ammehjelpens nettsider og sosiale medier, noe som trygget meg i å bli tøffere og si imot. Så TAKK for det utrolig viktige arbeidet!

Jeg brukte nettsidene og SoMe-sidene daglig, lenge, både med første og andre barn. Jeg har også mange venninner som har vært i kontakt med Ammehjelpen, og som sier at uten ammehjelperen de hadde kontakt med, så hadde de ikke fått til å amme.

Det er trist, men også helt fantastisk. Det er trist fordi de ikke fikk den hjelpen de trengte fra det offentlige, og fantastisk fordi de fikk så god hjelp akkurat da de trengte det.

Jeg er så takknemlig for at Ammehjelpen finnes. For meg har ammehjelpen vært redningen for en god ammeopplevelse og ammereise med mine barn. Amming er så mye mer enn «bare» mat.

– Det var mye som overrasket meg

– Jeg leste jeg meg grundig opp på og hørte podkaster om «alt» relatert til fødsel og spedbarn, og også mye om amming. Jeg hadde så lyst til å få det til, og jeg var redd for å få en dårlig opplevelse. Jeg tror dette gjorde at jeg var relativt godt forberedt.

Dette er en del av motivasjonen min for å jobbe i Ammehjelpen. Jeg forstår at ikke alle har den samme muligheten og ønsket om å søke opp denne informasjonen selv.

Det jeg ble mest overrasket over var at brystene ble kjempestore og harde da melken kom i starten. Og at utdrivingen var ubehagelig. Det hadde ingen sagt at den kunne være.

Jeg visste heller ikke hvilke tegn man burde se etter når barnet begynner å bli sultent, før det eskalerer og blir vanskelig for begge.

Det var mye som overrasket meg, til tross for at jeg hadde forsøkt å lese meg opp.

Jeg ble også overrasket over at mange synes det var ubehagelig med amming jo eldre barnet ble, og at de hadde meninger om når det ikke var nødvendig med morsmelk lenger. Det synes jeg var veldig vanskelig å stå i, for det var som om noen sto ved siden av meg og fortalte meg hvor ekkel jeg var.

Amming har vært – og er – fortsatt så mye for meg. Det har vært alt fra maten til barna mine, trøst, innsovning, mat ved sykdom, trygghet, lettvinthet, kos og kjærlighet.

Jeg er så takknemlig for den ene ammereisen jeg har hatt med min eldste som endte ved 2 år og 3 måneders alder, og for den andre ammereisen jeg fortsatt har med yngste som er 1,5 år nå.

– Grunnlaget for god helse for kommende generasjoner

– Det gjør meg så trist, at Ammehjelpen som helt tydelig er en del av grunnlaget for barselomsorgen må ty til Spleis for å overleve. Vi får over 30 000 henvendelser i året. Hva hvis alle disse måtte kontakte det offentlige helsevesenet i stedet? Hadde helsestasjoner og fastleger hatt kapasitet og kunnskap nok til å svare?

Ammehjelpen bidrar med tilgjengelighet og trygg kunnskapsbasert hjelp døgnet rundt. Vi hjelper mødre til å forstå utfordringene de har, og vi hjelper dem med få løst problemet/problemene de opplever med sin amming.

På denne måten bidrar Ammehjelpen til at flere ammer sine barn, og at flere ammer lengre enn de kunne gjort. Dette legger grunnlaget for god helse for kommende generasjoner.

Hvis ikke dette er fremtidsrettet, bærekraftig og et stort bidrag til å redusere statlige utgifter til helse for både mor og barn, så vet ikke jeg.

Jeg tror Ammehjelpen er kommet for å bli. Med sine gode 55 år til nå, så kan jeg ikke se at vi plutselig har kroken på døren i morgen.

Så lenge mor og barn har utfordringer de ikke får løst i det offentlige, vil det være behov for Ammehjelpen. Men med lite bærekraftig økonomi kan det bli utfordrende med tiden.

Kontakt Stine Treider Arnesen

Les om Ammehjelpen: Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Tema

Ammeinnlegget

Råmelk: Den første melka

Råmelken kommer vanligvis ikke i store mengder, men den inneholder alt barnet trenger de første dagene. Råmelken er konsentrert næring for den nyfødte, fungerer som avføringsmiddel, bidrar med antistoffer og gode bakterier til tarmen.

Hva er råmelk?

Råmelken er svært rik på næringsstoffer, immunstoffer og andre komponenter som blant annet bidrar til modningen av barnets tarm.

Råmelken finnes i brystene allerede før barnet fødes. Den kommer som regel i små mengder og er alt barnet trenger de første dagene etter fødsel fram til den mer modne melka kommer etter 2-5 dager.

Råmelken er ofte tykk og gul, helt ulikt melken som produseres seinere i ammeforløpet. Den gule fargen får den av provitaminet beta-karoten, et forstadium av vitamin A.

Råmelk kan også ha andre farger enn gul. Den kan for eksempel være brunaktig, noe som i de fleste tilfeller handler om det som kalles «rusty pipe syndrome» og som er helt ufarlig.

Råmelk kan også være en helt gjennomsiktig og blank væske.

Er råmelken nok for babyen de første dagene?

Ja, for de aller fleste er råmelken nok for barnet de første dagene fram til den mer modne melken kommer.

Magesekken til barnet er liten, og råmelken fordøyes raskt. Barnet vet at ved å søke brystet ofte, så etableres og stimuleres melkeproduksjonen. Dersom barnet får regulere tilgangen til brystet selv, så får det som regel i seg det det har behov for. Det er vanlig at nyfødte søker brystet 8-12 ganger i døgnet eller mer.

Råmelken kommer i små mengder av gangen. Det lages ny hele tiden. Derfor er det viktig at barnet ditt får die så ofte det vil. Jo oftere barnet dier, jo mer melk får det i seg, og jo mer melk vil kroppen din produsere.

Hvis barnet ikke dier, så kan du håndmelke ut råmelken og gi den på kopp, sprøyte eller rett i munnen på barnet. Her kan du lese mer om håndmelking.

Friske, fullbårne barn er utstyrt med et energilager som de kan tære på den første tiden. Ekstra næring i tillegg til råmelken er derfor vanligvis ikke nødvendig.

Produserer jeg råmelk i svangerskapet?

Råmelk (colostrum) blir produsert i brystene i løpet av de siste månedene av svangerskapet. Den lagres i melkeampullene (alveolene) hvor den muligens beskytter brystet mot infeksjoner. 

Hvis du har svangerskapsdiabetes eller at det finnes andre grunner til at barnet ditt vil trenge tillegg til morsmelken etter fødsel kan du håndmelke råmelk de siste ukene av svangerskapet.

Råmelken kan samles i sprøyter, fryses – og tas med til sykehuset når du skal føde. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om håndmelking i svangerskapet. 

Ikke alle kan klemme ut råmelk i svangerskapet. Dette sier ingenting om melkeproduksjonen etter fødsel, som for alvor settes i gang når babyen og morkaken er ute.

Hvorfor er råmelken viktig for barnet?

Råmelken er spesielt verdifull for det nyfødte barnet på grunn av sine unike immunologiske og næringsrike egenskaper.

Den inneholder antistoffer mot mange av de mikroorganismene du selv har blitt utsatt for og som du har bygd opp immunitet overfor. 

Råmelk inneholder store doser antistoffer som blant annet legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm. Dette hindrer at sykdomsfremkallende faktorer tas opp i barnets kropp.

Gode bakterier inntar tarmens slimhinner og forhindrer at de «slemme» bakteriene får plass der. Dette gjelder også morsmelk generelt.

Råmelken fungerer dessuten som avføringsmiddel slik at barnet blir kvitt barnebeket som har ligget i tarmen i svangerskapet.

Les mer om fullammede barns avføring.

Hvor lenge har jeg råmelk i brystene?

Etter omtrent tre-fire dager går råmelken over til mer moden melk, som kommer i større mengder. Melk som produseres i løpet av de ti første dagene etter fødsel kalles overgangsmelk. Mot slutten av andre uke har du vanligvis moden melk i brystene.

Les mer om melkeproduksjonen.

Tilpasser råmelken seg til barnets behov?

Ja. Ikke bare råmelk, men innholdet i morsmelk generelt tilpasses det unike barnet, i det unike miljøet, i den unike alderen barnet er i.

Mødre som føder for tidlig har råmelk med høyere proteininnhold, mer antistoffer og høyere fettinnhold, enn mødre med terminbarn. Neppe tilfeldig: De premature barna har et stort behov for beskyttelse mot infeksjoner, og de trenger mer fett enn terminbarn.

Mødre som lever under dårlige sanitære forhold har melk med flere antistoffer enn mødre som lever i renere omgivelser. Heller ikke dette er tilfeldig.

Barn blir utsatt for de samme bakterier og virus som moren blir fordi de oppholder seg i samme miljø som henne, og trenger beskyttelse mot disse.

Tema

Ammeinnlegget