Hvordan stoppe melkeproduksjonen rett etter fødsel?

Noen ganger er det nødvendig å stoppe melkeproduksjonen rett etter fødsel. Her kan du lese om hva du bør gjøre.

Denne teksten er beregnet på deg som må eller vil stoppe melkeproduksjonen rett etter fødsel, eller i løpet av de første dagene etter fødsel.

Hvis du vil eller må slutte å amme eller pumpe etter noen uker, måneder eller år – så kan du i stedet lese artikkelen vår om ammeslutt.

Hva hvis jeg ikke vil amme i det hele tatt?

Du har rett til å ta et informert valg om å amme eller ikke amme.

Et informert valg betyr at du tar utgangspunkt i informasjon fra troverdige kilder, setter deg inn i fordeler og ulemper, og veier det opp mot din spesielle situasjon.

Hvis amming ikke er riktig eller mulig for deg, så skal du ikke trenge å rettferdiggjøre det. Du skal slippe å kjenne på skam eller skyld. Og du skylder ingen en forklaring på hvorfor du ikke ammer.

Når kan det være aktuelt å stoppe melkeproduksjon rett etter fødsel?

Det er flere ulike årsaker til at det kan være nødvendig.

Det kan for eksempel være at du har:

• mistet barnet ditt før eller rett etter fødsel.

• en sykdom som gjør at du må ta medisiner over lang tid som ikke er forenlige med amming eller pumping, for eksempel cellegift.

• en sykdom eller psykisk tilstand som gjør amming eller pumping umulig. Les om amming og depresjon.

Det kan også være at du har hatt en tøff ammeperiode med tidligere barn som gjør at du ikke ønsker å prøve igjen. Og flere andre årsaker.

For noen er det ikke et ønsket valg å stoppe melkeproduksjonen etter fødsel. Andre tar et gjennomtenkt og bevisst valg.

Det kan oppleves som tøft og vanskelig å avstå fra amming, uansett om det var noe du ønsket eller ikke.

Snakk med helsepersonell eller noen andre du stoler på hvis du har behov for det. Det er viktig at følelsene dine omkring dette blir tatt på alvor.

Om medisiner og medikamenter:

Er du usikker på om medikamentet du skal bruke kan kombineres med amming?

De fleste medikamenter kan kombineres med amming, men det finnes unntak. Kontakt Tryggmammamedisin.no for å få et sikkert svar på hva som gjelder for deg.

Om ammeproblemer:

Vil du stoppe melkeproduksjonen fordi du opplever ammeproblemer nå, eller fordi du hadde problemer med forrige barn? Kontakt helsepersonell med kompetanse på amming eller oss i Ammehjelpen hvis du vil ha hjelp til å se på mulige løsninger.

Kan jeg gjøre noe før fødsel for å hindre at melkeproduksjonen starter opp?

Du kan ikke gjøre noe før fødsel for å hindre at melkeproduksjonen starter opp.

I løpet av graviditeten forbereder brystene seg på å lage melk. De blir større, blant annet pga økt blodtilførsel. Mange opplever at det er råmelk i brystene i svangerskapet.

Starten på melkeproduksjonen er styrt av hormoner, uavhengig av om brystene blir stimulert eller ikke.

Når morkaken slipper livmorveggen etter at barnet er født faller nivået av hormonet progesteron. Dette gjør at det melkeproduserende hormonet prolaktin stiger raskt, og melkekjertlene begynner etter hvert å produsere melk.

Hvor stor melkeproduksjon du får er derimot avhengig av mengden stimulering fra baby, pumpe eller håndmelking.

Les mer om melkeproduksjonen.

Hva kan jeg gjøre for å stoppe melkeproduksjonen?

Hvis du ikke stimulerer melkeproduksjonen vil den etterhvert stoppe opp.

Det er mulig å stoppe melkeproduksjonen både med og uten bruk av medikamenter.

Helsepersonell skal kunne hjelpe deg til å finne ut hva som er den beste løsningen i din situasjon. De skal gi deg god informasjon om begge alternativene, og hva de innebærer av tiltak, ubehag, tid og bivirkninger.

Her finnes informasjon beregnet på helsepersonell.

Hvordan stoppe produksjonen uten medikamenter?

Hvis du ønsker å gå «den naturlige veien» kan du stimulere brystene minst mulig. Hvis du kjenner spreng kan du håndmelke litt til det føles behagelig. Da gir du brystene beskjed om at det ikke skal produseres melk.

Håndmelking er mest skånsomt for brystvevet i den tidlige fasen. Hvis du ikke får til å håndmelke, så kan du bruke pumpe. Melken kan gis til babyen med kopp, skje, sprøyte eller flaske.

Du kan prøve cottermans grep for å myke opp brystvevet og stimulere til utdrivning av melk.

Det er ikke anbefalt å binde opp brystene hardt, for eksempel med et skjerf, og ignorere smerter og spreng. Da risikerer du tette melkeganger og brystbetennelse. Det holder med litt motstand fra en støttende bh, for eksempel en sports-bh.

Kombinasjonen av sjelden stimulering, at det ikke blir tatt ut mengder av melk, og økt trykk i brystet gir kroppen beskjed om å senke produksjonen.

Hvor lang tid vil det ta?

Du kan selv velge hvor lang tid du vil bruke.

En kort prosess der du ikke melker ut noe i det hele tatt vil kunne gi både smerter, ubehag og risiko for tette melkeganger og brystbetennelse. Å slutte brått kan også gi et fall i hormoner som kan gjøre deg trist og lei.

Det er som regel mer skånsomt og kan gi mindre smerte og ubehag å bruke lengre tid på prosessen.

Å melke ut en større mengde kan gjøre det mer komfortabelt, men det gjør også at prosessen tar lengre tid.

Vanligvis vil det ta ca 7-14 dager hvis du melker ut forsiktig bare når du kjenner spreng.

Melka blir som regel ikke helt borte, men det blir etterhvert så lite melk i brystene at du ikke trenger å melke ut noe. Det er ganske vanlig å kunne klemme ut dråper med melk i måneder (og noen ganger år) etter ammeslutt.

Urter som reduserer melkeproduksjonen?

Hvis barnet ikke skal ha melken din, kan du prøve salvie for å redusere melkeproduksjonen. Det finnes pr i dag ingen forskning av god kvalitet som viser at salvie reduserer melkeproduksjonen, men i følge erfaring og folkemedisin kan salvie ha denne effekten. Du kan spise salvie som krydder, eller lage salvie-te.

Det er ikke anbefalt å bruke salvie hvis barnet skal drikke melken din. Det er fordi salvie inneholder tujoner som er relativt giftige.

Peppermynteolje kan også redusere melkeproduksjonen hos enkelte.

Medisiner for å stoppe melkeproduksjonen?

Medikamentet som brukes til å stoppe melkeproduksjonen (cabergolin) senker nivået av prolaktin (det melkeproduserende hormonet). Det bør gis i løpet av første døgnet etter fødsel for å ha best mulig hemmende virkning.

Hvis det skal brukes medikamenter for å stoppe produksjonen må du være helt sikker på at det er dette du ønsker. Det er fordi det er svært krevende å gjenoppta melkeproduksjonen hvis du skulle angre deg.

Det er ikke uvanlig at mødre ombestemmer seg og likevel vil amme, selv etter svært vanskelige ammeerfaringer tidligere.

Hvis du skulle ombestemme deg, så kreves det en stor innsats med pumping og amming i flere uker for å få melk. Du kan amme hvis du ombestemmer deg når medikamentet er gitt rett etter fødsel fordi barnet får i seg små mengder med melk.

Amming er derimot ikke anbefalt hvis medikamentet blir brukt senere i ammeforløpet fordi du da som regel har større mengder melk og barnet blir utsatt for mer av virkestoffet.

Ikke alle bør bruke dette legemiddelet. Det gjelder for eksempel hvis du har pågående brystbetennelse, høyt blodtrykk knyttet til svangerskapsforgiftning, alvorlig hjerte- og karsykdom, eller alvorlig psykisk lidelse. Det har også en del bivirkninger som er viktige å vite om. Les mer om legemiddelet i Legemiddelhåndboka.

Snakk med helsepersonell hvis du trenger mer informasjon om medisiner som stopper melkeproduksjonen.

Hvordan kan jeg lindre brystspreng?

Etter fødsel vil det produseres råmelk. Etter noen dager vil brystene begynne å produsere mer moden melk. Da øker blod- og lymfetilførselen til bryst og brystkjertler.

På grunn av dette får du det som kalles brystspreng, ca 2-4 dager etter fødsel.

Brystspreng er ikke er det samme som melkespreng. Brystspreng skyldes ødemer som kan gjøre brystene hovne og vonde.

Flergangsfødende får gjerne tidligere melk og kan få mer ubehag av brystspreng.

Kalde omslag kan hjelpe mot hevelsen i brystene. Legg for eksempel en kald klut på mellom hver gang du melker ut, eller bruk en pakke frosne erter som du pakker inn i et håndkle. Det former seg etter brystet.

Du kan også bruke kålblader på brystene. Dette er et kjerringråd, noe du kan lese om i denne artikkelen fra Kelly Bonyata IBCLC. Erfaring viser at overdreven bruk av kålblader kan gi redusert melkeproduksjon, noe som du kan benytte deg av i din situasjon.

Noen syns varme kan lindre. Varme kan gjøre at det blir mer spreng fordi blod- og lymfetilførselen øker der hvor det er varmt. Men varme omslag rett før utmelking kan gjøre det enklere å få ut melk.

Massasje anbefales ikke. Men det kan hjelpe å bruke en form for lymfedrenasje, der du stryker forsiktig fra brystknoppen, ut mot sidene av brystet og opp mot armhulen, for å lede væsken vekk. Det er viktig å stryke forsiktig, som om du skulle stryke over ansiktet på barnet ditt. Her kan du lese mer om dette.

For å redusere hevelse og få mindre smerter, så kan du ta en kombinasjon av smertestillende (paracetamol) og betennelsesdempende (ibuprofen), hvis du tåler det.

Det er ingen grunn til å lide seg gjennom dette.

Kontakt helsepersonell hvis du er usikker på dosering. Les mer om amming og medisiner.

Hva med tette melkeganger og brystbetennelse?

Brå stopp av amming eller for rask nedtrapping av utmelking kan føre til tette melkeganger og brystbetennelse.

Tette melkeganger oppdages ofte ved at du kjenner noen ømme, litt harde områder i brystet. Huden over områdene kan bli rødflammet. Tette melkeganger kan utvikle seg til brystbetennelse hvis du ikke får bukt med det. Les mer om tette melkeganger.

Ved brystbetennelse kan brystet bli rødt, varmt, hovent og smertefullt. Du kan få feber og en influensalignende følelse i kroppen.

Behandlingen for begge tilstander er å amme eller melke ut regelmessig og bruke kalde omslag og smertestillende for å redusere hevelse/smerte.

Hvis du mistenker brystbetennelse vil dette være førstevalget som behandling i 12-24 timer.

Kontakt lege før dette hvis du i løpet av dette døgnet blir mye dårligere, får høy feber, kvalme, oppkast eller får mer vondt i brystet. Du kan da ha behov for antibiotika.

Les mer om brystbetennelse.

Noen ord til deg som har mistet babyen din

Det kan være en stor utfordring å håndtere dyp sorg og samtidig oppleve at kroppen din forteller deg at du født et barn: Melkeproduksjon, blødninger, forandring av kroppen og svingninger i hormoner er påminnelser om tapet du opplever.

Brystene forbereder seg til å starte melkeproduksjonen tidlig i svangerskapet. Du kan oppleve melk i brystene selv om du mistet barnet i magen ned mot uke 16 eller enda tidligere.

Morsmelk etter tap er beskrevet som «de hvite tårene».

For noen vil det oppleves som en fin og naturlig del av sorgprosessen å melke ut melk.

For andre vil det være mer riktig å avslutte raskt fordi det oppleves som en altfor smertefull påminnelse om tapet. Noen vil verken se melken eller forholde seg til den.

Om du skal ta medikamenter for å stoppe melken eller velge «den naturlige veien» er ditt valg etter god veiledning fra helsepersonell om fordeler og ulemper med de to ulike metodene beskrevet lengre opp i denne teksten.

For noen er det meningsfullt å donere melk. De finner trøst i at tapet av eget barn kan gi helse og liv til en annen syk eller prematur baby.

Det kan også føles meningsfullt å spare frossen melk i fryseren som et konkret minne. Noen velger å lage et smykke av melken.

Gjør det som føles riktig for deg.

Trenger du hjelp og støtte?

Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Vi som har et barn for lite

Lactation after stillbirth and loss

Commonly Asked Questions about Lactation after Loss

Tema

AmmestartAmming i spesielle situasjoner

For lite melk?

Her får du vite hva som er (og hva som ikke er) tegn på lite melk - og hvordan du eventuelt kan øke melkeproduksjonen.

Har jeg for lite melk?

Mange mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk til babyen, selv om de egentlig ikke har det. Å tro at man har for lite melk er én av de vanligste årsakene til prematur ammeslutt (1).

Det er mange årsaker til at mødre tror at de har for lite melk: At babyen vil ammes igjen selv om han nettopp har spist, at babyen vil ammes oftere enn andre på samme alder, at babyen er urolig, eller at brystene føles myke og tomme. Ingenting av dette forteller oss om babyen får nok mat eller ikke.

Hvor ofte en baby vil ammes styres blant annet av barnets psykiske og fysiske behov og brystenes lagringskapasitet.

Mange har en opplevelse av mindre melk dersom de blir utsatt for stress eller andre påkjenninger. Som regel skyldes dette at utdrivningsrefleksen er midlertidig hemmet, og ikke at melka er i ferd med å bli borte. Les mer om dette under punktet «Er det mulig å plutselig miste melka?»

I økeperioder vil barnet søke brystet oftere enn vanlig, enten fordi det prøver å øke produksjonen, eller fordi hun trenger hyppigere ammestunder av psykiske årsaker. 

At barnet er urolig og vil ammes ofte på ettermiddags- og kveldstid trenger heller ikke bety at du har for lite melk. Det har ofte andre årsaker som du kan lese mer om i artikkelen vår om kveldsamming og kveldsuro.

Tegn på at babyen får for lite melk er færre bleier med tiss og bæsj kombinert med svak vektoppgang.

Dette trenger ikke bety at du ikke er i stand til å produsere nok melk. Det handler sannsynligvis heller om hvor ofte du ammer, ammeteknikk, forsinket/manglende utdrivingsrefleks eller fysiske hindringer hos babyen.

Se på vektutviklingen over tid

Barnet skal følge sin egen vekstkurve, noe som vil si at barnet vokser i et tempo som passer for akkurat dette barnet. En vektoppgang som er passelig for ett barn kan være for lite for et annet barn.

Barn som får morsmelk vokser i rykk og napp, og vektoppgangen kan være ulik fra uke til uke. Det er derfor viktig å se på utviklingen over tid, og å veie barnet på samme vekt hver gang.

Å veie barnet unødvendig ofte kan gi feil inntrykk og skape bekymringer og stress – noe som kan ha negativ innvirkning på utdrivningsrefleksen din.

Men hvis barnet legger dårlig på seg, så kan det være viktig å veie oftere en periode for å sjekke om tiltakene fungerer. Dette skal du få hjelp til av helsestasjonen.

Hva er tegn på at barnet får for lite melk?

Hvis du er usikker på om barnet får nok melk anbefaler vi å dra på helsestasjonen for å veie barnet i samarbeid med helsesykepleier.

Dersom barnet virkelig får for lite melk vil antall bleier med tiss og bæsj gå ned, og vektoppgangen vil etterhvert stagnere. Dette er det sikreste tegnet på at barnet får for lite melk.

Noen barn blir urolige og gråter mye dersom de får for lite melk. Dette kan også skyldes andre tilstander hos barnet og er ikke i seg selv et tegn på lite melk.

Andre barn, spesielt nyfødte, kan bli slappe, sove mye og være vanskelig å vekke dersom de får for lite melk. Det gråter kanskje lite eller ingenting. At barnet sparer på kreftene på denne måten kan mistolkes som at barnet er «fornøyd». Men det kan være fordi barnet går på sparebluss og har vent seg til å klare seg på mindre energi enn det egentlig trenger.

Noen barn har gode bleier med tiss og bæsj, men går fortsatt ikke opp i vekt slik de skal. Manglende vektoppgang til tross for normalt antall bleier kan skyldes allergi (2) eller sykdom hos barnet. Dette må utredes hos lege. 

Hvis barnet blir sløvt og/eller at fontanellen synker inn kan det være tegn på dehydrering. Kontakt lege umiddelbart dersom du tenker at dette gjelder barnet ditt.

Hvordan vet jeg at babyen får nok melk?

De første par dagene vet du at barnet får i seg melk ved at det har 1-2 våte bleier og bæsjer svart/grønn bek minst én gang pr dag.

Se ammesjekklista for å vurdere om den nyfødte får nok melk.

Du kan ikke amme for mye, men du kan amme for lite. Ha derfor lav terskel for å legge barnet til brystet. Se etter tidlige tegn på sult. Denne filmen fra en svensk ammeveileder viser godt hva du skal se etter.

På dag tre-fire etter fødsel endres som regel råmelken til mer moden melk som kommer i større mengder. Da vil barnet ha to eller flere bleier med en lysere brun/grønn bæsj med løsere konsistens og minst tre tunge tissebleier.

Fra barnet er ca. fem dager gammelt skal det ha 5-6 tissebleier og flere bleier med sennepsgul, flytende bæsj i løpet av dagen. Barnet skal ha rikelig med avføring hver dag den første måneden, og avføring hver dag frem til det er ca 4-6 uker.

De fleste barn går ned i vekt i dagene etter fødsel. Dette er helt normalt og skyldes at de tisser ut et overskudd av væske.

Hvis du har fått intravenøs væske under fødsel, kan dette føre til en unaturlig høy fødselsvekt hos barnet. Dette bør helsepersonell ta med i betraktningen når barnet veies og vektnedgangen skal måles (3,4,5). 

De fleste når fødselsvekten i løpet av en ukes tid. Hvis barnet ikke øker i vekt etter én uke, og hvis fødselsvekten ikke er nådd etter to uker, så bør barnet og ammingen vurderes av helsepersonell.

Den beste indikasjonen på at det fullammede barnet får nok melk er at barnet dier minst 8-12 ganger i døgnet, har rikelig med våte bleier, jevnlig avføring, at det øker i vekt og etterhvert følger sin egen vekstkurve. Du vil også se at barnet trives ved at det er våkent og oppmerksomt innimellom amminger og dupper, at hudfargen er normal.

Sjekk bleien. En brosjyre fra Sundhedsstyrelsen i Danmark (pdf til nedlastning)

Se ammesjekklista for å vurdere om den nyfødte får nok melk.

Hvor mye melk trenger babyen?

Hvor mye melk en fullammet og selvregulert baby får i seg skal øke jevnt og trutt i løpet av de første ukene. Hvis ammingen går bra – og babyen øker i vekt slik han skal – så har du full melkeproduksjon på ca 7-8 dl når babyen er ca fire uker gammel.

Det betyr ikke at det ikke er mulig å øke produksjonen når babyen er fire uker, eller senere i ammeforløpet. Hvis du har for lite melk, så må babyen få tillegg av morsmelk eller morsmelkerstatning – samtidig som du får hjelp til å øke din egen produksjon, hvis du ønsker dette.

Forskningen som finnes på området viser at babyens behov for morsmelk mellom 1-6 måneder ikke endrer seg i takt med alder eller vekt, slik det er naturlig å tro. Økedager kan gjøre at melkeinntaket øker midlertidig. 

Gjennomsnittet for fullammede babyer mellom 1-6 måneder er et inntak på ca 750-800 ml, men det faktiske inntaket varierer fra barn til barn. Noen drikker 600 ml pr døgn, mens andre drikker 900 ml (4).

Barnets inntak av morsmelk vil synke i takt med at barnet får i seg mer og mer fast føde. 

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen fra IBCLC Kelly Bonyata. Der finner du også referanser til forskning.

Er det mulig å plutselig miste melka?

Det er ikke mulig å miste all melk over natta. Enkelte kan likevel oppleve en plutselig lavere melkeproduksjon i forbindelse med alvorlig sykdom eller påkjenninger. 

Når den tidlige brystsprengen er over, ca 1-2 uker etter fødsel, kan brystene føles myke og «tomme». Det er ikke fordi melken er borte, men fordi hevelsen i brystvevet har gått ned.

Mange opplever også en lignende følelse av  «tomme» bryster når melkeproduksjonen etterhvert er tilpasset barnets behov.

Følelsen av å miste melka har ofte sammenheng med hemmet utdrivningsrefleks. Er du stresset og/eller har smerter produserer kroppen din adrenalin. Dette hemmer hormonet oxytocin som styrer utdrivningsrefleksen, og utmelkingen blir dårligere.

Adrenalin brytes fort ned i kroppen, så når du slapper av vil du merke at utdrivningen kommer i gang igjen. Det er lettere sagt enn gjort å slappe av på kommando, så det kan derfor være lurt å gjøre noe du liker mens du ammer, for eksempel lese, høre på musikk, se på TV eller få massasje. Pust rolig, med lange utpust – og se for deg at melken renner i strie strømmer.

Dersom konstant stress eller smerter gjør at utdrivningen ikke kommer i gang, kan dette gjøre at melkeproduksjonen på sikt går ned. Dette er fordi melkeproduksjonen reguleres etter hvor mye melk som tas ut av brystet.

Melkeproduksjonen kan gå midlertidig ned dersom du er syk, men den tar seg som regel lett opp igjen når du er frisk og barnet får die så ofte det ønsker.

Er det mulig å ha for lite næring i melka?

Noen mistenker at de har «lite næring i melka» fordi barnet ikke øker tilstrekkelig i vekt, eller fordi barnet vil ammes ofte. Med «næring» mener vi kalorier.

Fettinnholdet i melken varierer riktignok gjennom døgnet, og innholdet i morgenmelk kan være ulikt sammensatt i forhold til nattmelk. Men til sammen får et selvregulert barn i seg akkurat den kalorimengden det har behov for for å vokse og trives.

❓Fettinnhold i morsmelk: Hva er viktig å vite?

De fleste mødre produserer omtrent samme mengde morsmelk pr døgn (ca 7,5 dl fra ca 4 uker) hvis ammingen går bra og babyen øker normalt i vekt, men det varierer fra barn til barn hvor mye de får i seg pr ammestund, og antall amminger vil variere mellom ulike mor/barn-par.

❓Hvordan fungerer melkeproduksjonen?

Hvis en baby ikke øker nok i vekt, så er det noen som får høre at det er viktig at babyen får «den fete melken» og at man derfor må amme lenge på hver side før man evt bytter. Hvis dette innebærer at babyen blir liggende lenge uten å die aktivt, så vil dette kunne virke mot sin hensikt.

Hvis en baby ikke øker som forventet i vekt kreves det en helhetlig vurdering av årsaken. Det er som regel ikke manglende fett i melka som er problemet, men mer melk i magen som er løsningen.

I sjeldne tilfeller kan imidlertid overproduksjon av morsmelk gjøre at barnet ikke øker tilstrekkelig i vekt.

Det er ikke noe du kan spise for å få mer fett i melka. Du kan imidlertid påvirke typen fett som finnes i melken ved å velge mat med sunne fettsyrer eller tilskudd av dette.

Såfremt du har et normalt, variert kosthold vil barnet ditt få de næringsstoffene det trenger gjennom morsmelken, bortsett fra D-vitamin som må gis som tilskudd til barnet.

Dersom du har et restriktivt kosthold og mangler viktige vitaminer og mineraler, så vil dette gjenspeiles i melken, og barnet vil kunne få mangel på de samme næringsstoffene. 

❓Hva kan ammende spise og drikke?

Hvordan kan jeg øke melkeproduksjonen?

Hvis barnet tisser og bæsjer mindre enn vanlig, og ikke øker tilstrekkelig i vekt er det sannsynlig at barnet får for lite melk. Noen barn trenger tillegg fram til årsakene er kartlagt og dere har fått bukt med disse. Snakk med lege eller helsesykepleier om dette gjelder ditt barn.

Sikre et godt sugetak

Få hjelp av en ammekyndig person til å observere ammingen for å sikre et godt sugetak. Et barn som tilsynelatende dier riktig kan likevel ha et ineffektivt dietak med dårlig melkeoverføring.

Sjekk at sugerytmen endres når utdrivingen er i gang, og lytt etter svelgelyder. Feil sugetak kan ofte korrigeres med enkle tiltak, men det kan også skyldes stramt tungebånd eller andre medisinske tilstander hos barnet som krever mer komplekse tiltak.

Helsepersonell kan kontakte Enhet for amming hvis de ønsker innspill til hva de kan gjøre.

Søk hjelp dersom du har smerter ved amming

Noen kvier seg for å amme på grunn av smerter, og brystene får dermed ikke den stimuleringen som trengs for å opprettholde melkeproduksjonen.

Det skal ikke gjøre vondt å amme. 

Har du såre brystknopper, eller plages av andre smerter under amming, bør du oppsøke helsestasjon, ammepoliklinikk eller kontakte en ammehjelper for å finne årsaken til smertene.

Smerter ved amming kan få deg til å ubevisst dra barnet bort fra deg i stedet for tettere inn mot kroppen, med dårlig sugetak som resultat. Det er viktig å finne en ammestilling som føles god for deg og som gir barnet best mulig tak på brystet.

Amme oftere, hvile mye

Å amme oftere er som regel det beste tiltaket mot lav melkeproduksjon. Prøv å slappe av og hvile så mye som mulig disse dagene, og pass på å spise og drikke nok. Sjekk kalenderen og slett eller flytt alle unødvendige avtaler.

Hud mot hud

Å ha barnet hud-mot-hud har god innvirkning på melkeproduksjonen. La barnet være i bare bleien inntil deg. Legg barnet til brystet oftere enn vanlig, minst hver andre time eller hyppigere på dagtid, og én til to ganger på natten mellom midnatt og 06. Det melkeproduserende hormonet prolaktin er ekstra påvirkelig om natten, og hyppig nattamming vil hjelpe deg å øke produksjonen.

Se på barnet, ikke på klokka

Å amme barnet etter klokka kan føre til at du ammer for sjelden, og at melkemengden gradvis (og umerkelig) går ned. La barnet selv regulere hvor ofte og lenge det vil ammes. De aller fleste barn er flinke til å gi signaler på at de vil ammes, og dersom du lar barnet ditt selv bestemme hvor ofte det vil ammes, vil melkemengden tilpasse seg barnets behov. Dette kalles selvregulering.

Vindusviskeramming

Bytt fra det ene brystet til det andre så snart barnet suger og svelger med lengre mellomrom, sovner, slipper brystet eller blir kavete. Legg gjerne inn en rapepause mellom sidebyttene. Vindusviskeramming kan gjøres så mange ganger du og barnet ønsker. På denne måten stimulerer du til flere utdrivninger, og brystene og melkeproduksjonen får ekstra stimulering.

Melkekompresjoner

Gjør melkekompresjoner mens barnet ammer. Dette kan øke mengden melk som barnet får i seg.

Hjelpebryst

Hvis barnet trenger morsmelkerstatning under økeperioden kan hjelpebryst være til god hjelp. Da vil babyen få den maten det har behov for samtidig som du får stimulert melkeproduksjonen.

Unngå smokk

Smokk kan tilsløre barnets behov for mat. Dersom du prøver å øke produksjonen er det best å legge vekk smokken og heller tilby brystet.

Redusér eller unngå svøping

Svøping kan gjøre at babyen sover mer og ammes mindre enn den kunne gjort uten svøping. Årsaken til dette er at svøping, spesielt med armene ned, hindrer babyen i å signalisere sult. Hvis babyen alltid svøpes i forbindelse med søvn, kan dette på sikt føre til at babyen får for lite melk og/eller at melkeproduksjonen går ned (kilde).

Vekk barnet

Et slapt og søvnig barn må vekkes og stimuleres til å ville die. Kle av barnet, la det ligge hud mot hud og massér inne i hender og under føtter.

Pumping

Dersom barnet ikke er i stand til å die eller die ofte nok, må du pumpe for å få opp produksjonen. Gjør melkekompresjoner mens du pumper, eller prøv powerpumping som etterligner måten barnet serie-ammer på for å øke produksjonen.

Bruk brystskjold riktig

Bruk av brystskjold kan bidra til at brystet ikke stimuleres godt nok. Dersom du må bruke brystskjold, få hjelp til å tilpasse størrelsen og sette det på riktig.

Kan brystoperasjoner påvirke melkeproduksjonen?

Operasjoner i brystene kan i noen tilfeller føre til problemer med melkeproduksjonen.

De vanligste utfordringene er problemer med utdrivningsrefleksen på grunn av skader på nerver eller melkeganger, og lavere melkeproduksjon på grunn av fjerning av kjertelvev eller høyere trykk på grunn av implantater. Det finnes flere muligheter for å kompensere for dette, og det er mange mødre som fullammer til tross for tidligere inngrep. Dersom fullamming ikke er mulig, er delamming et godt alternativ.

Er det noe jeg kan spise eller drikke for å øke melkeproduksjonen?

Mange mødre lurer på om de kan øke melkeproduksjonen ved å drikke ammete, vørterøl eller spise havregryn. Det finnes ikke forskning som verken avkrefter eller bekrefter at det finnes en sammenheng. Noen erfarer imidlertid at det hjelper – mens andre ikke gjør det. 

Det er viktig å ikke overdrive inntaket av ammete og å holde seg til 1-2 kopper om dagen. Grunnen til dette er at ammete ikke er godt nok dokumentert i forhold til virkning på barnet. Ammete med fennikel anbefales ikke (6). 

Du får heller ikke mer melk av å drikke mye. Lytt til kroppen din, og drikk når du er tørst. Mange blir tørste når utdrivingen setter i gang, og det kan være fint å ha en stor vannflaske stående lett tilgjengelig i nærheten.

Er det noe jeg bør unngå å spise?

Enkelte urter er kjent for å bidra til å redusere melkeproduksjonen, dersom du spiser store mengder av dem (7). Noen av dem er peppermynte, spearmint, vassarve, sitronmelisse, oregano, timian, persille, gravmyrt og salvie. Salvie frarådes for gravide og ammende pga innhold av tujoner, som er relativt giftige. Les mer hos Relis.

Ingen av rådene hjelper – hva gjør jeg?

Det finnes noen sjeldne årsaker til lite melk, for eksempel morkakerester i livmoren, stort blodtap i forbindelse med fødsel, hormonelle årsaker, blødninger, tubebryster eller lite kjertelvev. Snakk med helsepersonell dersom du har mistanke om at dette kan gjelde deg.

Dersom barnet trenger tillegg og er under fire måneder skal det ha morsmelkerstatning eller utpumpet morsmelk i tillegg til ammingen. Dersom barnet er over fire måneder kan det få fast føde i tillegg til morsmelk. 

Delamming er en god løsning når du ikke ønsker eller er i stand til å fullamme barnet. Husk at det ikke trenger å være enten-eller når det gjelder amming. Litt morsmelk er bedre enn ingenting, og delamming gir mange fordeler for både deg og barnet. Husk langsom flaskemating.

Kontakt ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for individuell veiledning, hjelp og støtte dersom du føler at du har behov for det.

Tema

AmmestartAmming i spesielle situasjoner

Overproduksjon av morsmelk

Sliter du med stadig melkespreng? Har barnet hyppig, grønn og eksplosiv avføring? Går barnet raskt opp i vekt? Da kan det være at du har overproduksjon – noe som betyr at du produserer mer melk enn barnet trenger.

Kan det være noe annet enn overproduksjon?

De første dagene etter fødsel kan du oppleve noe som kalles brystspreng når melken kommer i gang. Dette skyldes ødemer, et overskudd av væske i brystvevet. Les mer om tiltak som kan lindre brystspreng i artikkelen vår om dette. 

Brystspreng er ikke det samme som melkespreng, som skyldes stort trykk av melk inne i brystene. De første ukene kan det være vanlig å oppleve noe melkespreng og lekkasjer. Det er ikke nødvendig å gjøre noe med det dersom det ikke oppleves som et problem. Som regel vil produksjonen regulere seg etter barnets behov helt av seg selv, dersom barnet får styre tilgangen til brystet. Men hvis mengden melk skaper problemer for mor og/eller barn kan det være hensiktsmessig å sette i gang tiltak for å få ned melkeproduksjonen.

De fleste av punktene i listen under kan alene ha helt andre forklaringer enn mye melk og overproduksjon. Det er for eksempel vanlig at nyfødte barn spiser ofte i begynnelsen, og ikke alle barn vil ammes i søvn. Det finnes også andre grunner til at barn lekker melk fra munnvikene eller gulper mye.

Feil sugetak hos barnet kan gi samme symptomer som overproduksjon.

De samme symptomene kan også komme av at barnet ikke er i stand til å bevege kjeve og tunge normalt, for eksempel på grunn av muskelspenninger i kjeveområdet og/eller stramt tungebånd, som begge kan være grunner til dårlig sugetak hos barnet.

Få derfor hjelp med å utelukke dette før du starter tiltak for å redusere melkeproduksjonen. Kontakt oss i Ammehjelpen hvis du er i tvil.

Hva er tegn på overproduksjon?

Tegn hos mor:

• Konstant melkespreng; vondt i brystene før, under og/ eller etter amming. Du kan imidlertid ha overproduksjon uten å oppleve melkespreng.
• Kraftig utdrivningsrefleks
• Stor lekkasje fra det andre brystet under amming
• Tendens til tilstoppede melkeganger og brystbetennelse.

Tegn hos barnet:

• Påfallende høy vektøkning
• I sjeldne tilfeller, påfallende lav vektøkning
• Spiser glupsk og stresser ved brystet
• Setter melk i halsen, koser seg ikke ved brystet
• Brystvegring på grunn av ubehag ved stor melkestrøm
• Blir fort ferdig, og vil fort ammes igjen
• Lar seg sjeldent ammes i søvn
• Det lekker melk fra munnvikene under amming, særlig når utdrivningsrefleksen er på topp
• Kniper igjen munnen under amming, og trekker seg lengre ut på brystknoppen, noe som kan være smertefullt for deg
• Gulper ofte etter ammingen, har luft i magen, kolikksymptomer*
• Hyppig avføring, ofte grønn og skummende, og gjerne sprakende*

Det er ikke vanlig at mor og/eller barn har alle disse kjennetegnene. Men når flere av disse tegnene opptrer samtidig bør du undersøke nærmere om overproduksjon kan være årsaken til ammeproblemene. Les også starten på denne artikkelen som handler om tilstander som kan forveksles med overproduksjon.

*Eksplosiv og grønn avføring

Når melkeproduksjonen er i balanse med barnets behov, får barnet alle næringsstoffer i passe mengder, i en passelig mengde melk. Fettinnholdet stiger gjennom ammestunden ettersom brystet tømmes, slik at den siste dråpen barnet tar, er alltid den feteste.

Hos barn til mødre med kraftig overproduksjon kan barnets magesekk bli full før fettmengden har begynt å stige. Barnet får et stort volum melk, men med høyere innhold av melkesukker og lavere fettinnhold enn når produksjonen er passelig.

Barnet får ofte avføring som kan være nesten eksplosiv på grunn av det høye melkesukkerinnholdet. Selv om barnet spiser mye kan det derfor virke sultent kort tid etter ammingen.

*Kolikklignende symptomer

Overproduksjon kan også gi kolikklignende symptomer. Barnets tak på brystet kan bli litt nølende, eller ustabilt, både fordi brystet er så spent og melken kommer så fort. Melken kan lekke ut fra munnvikene.

Melkestrømmen går ikke rett ned i ganen som den skal, barnet svelger mer luft, og det kan føre til forstyrrelse i tarmens normale bevegelser, som gir barnet ubehag etter amming. I kombinasjon med kortere passeringstid i tarmen kan barnet ha betydelige plager.

Les mer om «kolikk» og unormalt mye gråt i artikkelen vår.

Må jeg alltid gjøre tiltak hvis jeg har overproduksjon?

Nei. Hvis verken du eller babyen plages av det, så trenger du ikke gjøre noe som helst.

Men hvis én eller begge plages av det, så kan det være verd å prøve å redusere melkeproduksjonen til et mer passelig nivå.

Hvordan kan jeg få ned melkeproduksjonen?

Heltømming og intervallamming

Stramt tungebånd og feil sugetak hos barnet kan gi samme symptomer som overproduksjon. Få derfor hjelp med å utelukke dette før du starter tiltak. Kontakt oss i Ammehjelpen hvis du er i tvil.

Målet med intervallammingen er å få melkeproduksjonen ned på et nivå som er mer i balanse med barnets behov. 

Heltømming og intervallamming betyr at du starter med å tømme begge brystene så godt du klarer med pumping eller håndmelking før du ammer fra begge sider.

Deretter skal hvert bryst være på vakt i tre timer, annenhver gang. Det vil si at du tilbyr barnet samme bryst innenfor tre timer før du bytter bryst igjen. Tell tre timer fra første amming på brystet som er på vakt. 

Du kan intervallamme i mange dager, helt til problemene er under kontroll. Men ikke gjør ny heltømming hver dag!

Det må gå MINST tre dager før du tar en ny heltømming, ellers risikerer du å øke melkeproduksjonen i stedet for å redusere den.

Grunnen til at det er anbefalt å starte med én heltømming, er at det gjør at du unngår spreng, og dermed gjør intervallammingen mer levelig for det brystet som ikke ammes på .

Det er friperiodene uten stimulering som forteller brystet at det skal roe ned produksjonen.

Her kan du lese Ammehjelpens artikkel om heltømming og intervallamming og få en detaljert oppskrift på hvordan du bruker metoden.

Og her kan du lese originalartikkelen på engelsk som beskriver metoden og teorien bak heltømming og intervallamming.

OBS! Det er ulike praksiser omkring hvor gammelt det anbefales at barnet bør være før man bruker metoden. Noen anbefaler å vente til barnet er 4-6 uker gammelt før man gjør tiltak for å redusere melkemengden. Ved sterk overproduksjon og mye plager kan det være aktuelt å gjør det før, men metoden skal ikke brukes hvis barnet er yngre enn syv dager.

Hva er lagringskapasitet?

Morsmelk inneholder et protein kalt Feedback Inhibitor of Lactation (FIL). Et fullt bryst inneholder mer FIL enn et tomt bryst. Det gir beskjed om å senke produksjonen når brystet er fullt, og om å øke produksjonen når brystet er tomt.

Hvor lange intervaller du må ha for at FIL skal gi beskjed om å senke produksjonen kommer an på hvor stor lagringskapasitet du har i brystene.

Lagringskapasiteten avgjøres av hvor mange melkekjertler du har, og størrelsen på dem. Har du mange melkekjertler og kan lagre mye melk, så får barnet ditt mer melk pr amming enn en mamma med færre melkekjertler og lavere lagringskapasitet.

En mamma med stor lagringskapasitet ammer ofte sjeldnere enn en mamma med liten lagringskapasitet. Men begge er i stand til å produsere omtrent samme mengde melk i løpet av et døgn, og barna får den melken de trenger – dersom barna får regulere tilgangen til brystet selv, altså selvregulering.

Nancy Mohrbacher (IBCLC) har laget denne oversikten som viser forskjellen på høy, normal og lav lagringskapasitet. 

Les mer om lagringskapasitet i denne artikkelen fra The Baby Friendly Initiative (UNICEF).

Oppbinding av brystene og andre metoder

Ved stor overproduksjon, liten effekt av tiltak for å redusere produksjonen og eventuelt tilbakevendende tette melkeganger eller brystbetennelse, kan det være behov for medikamentell behandling ved hjelp av p-piller. Kontakt legen dersom du tenker at dette kan være aktuelt for deg. Legen kan finne informasjon om dette på sidene til Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Å gå med en stram sportstopp kan bidra til å redusere melkeproduksjonen fordi brystene på denne måten lures til å tro at de er fulle, og bremser dermed produksjonen. Vær oppmerksom på at denne metoden kan også gi tette melkeganger hvis du ikke tømmer brystene ved behov.

Urtemedisin

Enkelte matvarer og urter er kjent for å bidra til å redusere melkeproduksjonen, for eksempel peppermynte, oregano, timian, persille og gravmyrt. Dette er ikke-dokumenterte kjerringråd, men noen opplever at de kan ha god virkning.

Salvie har tidligere vært brukt ved avvenning av brystbarn, men Trygg mammamedisin* fraråder mødre å spise mye salvie på grunn av innholdet av tujoner, som er relativt giftige.

*Trygg mammamedisin om salvie og amming:

Salvie har vært brukt i folkemedisinen for å redusere melkeproduksjonen hos ammende kvinner som ønsker å avvenne diende barn. Vi har ikke funnet forskning som bekrefter at salvie faktisk har slik virkning.

De europeiske legemyndighetene (European Medicines Agency – EMA) anbefaler at salvie ikke inntas i mer enn 2 uker sammenhengende. Når EMA omtaler bruksområdene til salvie er imidlertid ikke bruk for å redusere melkeproduksjon nevnt. Tvert imot frarådes bruk under både graviditet og amming. Det angis videre at det finnes lite informasjon om bivirkninger ved bruk av salvie i normale doser.

Salvie inneholder 1-3 % eterisk olje. Denne oljen består hovedsakelig av stoffer kalt tujoner, som er relativt giftige. Tujonene vil trolig gå over i morsmelken. For å være på den sikre siden er det vår vurdering at ammende mødre bør unngå å bruke salvie både for sin egen del og for barnets del.

Tema

AmmestartAmming i spesielle situasjoner

Hvor lenge kan babyen få bare morsmelk?

Fullamming betyr at spedbarnet bare får morsmelk og tilskudd av D-vitamin. Det er trygt og bra å fullamme fram til barnet er seks måneder gammelt. 

Hva er fullamming?

Fullamming er at barnet bare får morsmelk, med tilskudd av D-vitamin og eventuelle medisiner. Du fullammer selv om du pumper og gir barnet morsmelk på kopp, flaske, sonde eller på andre måter.

Du delammer dersom barnet får tillegg i form av morsmelkerstatning eller fast føde.

Så lenge barnet vokser og trives, og så lenge du trives med fullamming, er det ingen grunn til å gi barnet annen mat og drikke enn morsmelk de første seks månedene (1). 

Helsedirektoratet anbefaler at fast føde sakte introduseres fra barnet er seks måneder gammelt. Hvis barnet har behov for mer enn morsmelk ved fire måneder, anbefales det å begynne med fast føde i stedet for å gi morsmelkerstatning (1).

Barn under fire måneder skal ikke ha fast føde. Hvis barnet trenger mer enn morsmelk før det er fire måneder gammelt, skal det få morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk (1).

Hvis du slutter å amme eller gi morsmelk før babyen er 12 måneder, må du gi morsmelkerstatning i stedet.

Kan alle fullamme?

De aller fleste mødre er i stand til å produsere nok melk til barnet sitt. Mulighetene for fullamming øker betraktelig dersom du får støtte i situasjonen, god veiledning og korrekt informasjon.

Utfordringer hos deg eller barnet kan i kortere eller lengre perioder gjøre det vanskelig å fullamme, dersom du ikke får bukt med problemene. Slike utfordringer kan for eksempel være såre brystknopper eller tilbakevendende brystbetennelser.

Dersom barnet har stramt tungebånd, har andre fysiske hindringer eller er sykt/sugesvakt, kan dette gjøre at brystene ikke blir tilstrekkelig stimulert, og melkeproduksjonen blir lavere enn den kunne vært. Hvis melkeproduksjonen din er for lav i forhold til barnets behov, kan du sannsynligvis få den opp ved å amme eller pumpe oftere. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om lite melk.

Søk hjelp hos ammehjelper eller på helsestasjonen hvis du ønsker hjelp til å løse problemene.

Det finnes noen sjeldne årsaker til at mødre ikke er i stand til å produsere nok melk selv om barnet dier effektivt.

Hvordan vet jeg om jeg kan fullamme?

Dersom barnet har 5-6 våte bleier hver dag, daglig avføring de første 4-6 ukene og går tilfredsstillende opp i vekt, så har du nok melk. Dersom du er i tvil, ta kontakt med helsestasjonen.

Hva er viktig å tenke på hvis jeg ønsker å fullamme?

Stol på kroppen din og på evnen du har til å produsere melk. Stol på barnet. Barnet vet hvor ofte det bør die for å opprettholde produksjonen din. La derfor barnet styre tilgangen til brystet, og være selvregulert.

Hvor ofte du bør amme varierer fra mor til mor, fra baby til baby, fra dag til dag og fra uke til uke. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme for at melkeproduksjonen skal være i takt med barnets behov.

I perioder vil barnet søke brystet oftere enn tidligere. Dette kan ha både fysiske og psykiske årsaker som du kan lese mer om i artikkelen vår om økeperioder.

Mange barn er urolige om kveldene og vil ammes oftere. Det er vanlig at de bare roer seg ved brystet. Det kan være slitsomt å tenke på alt du ikke får gjort når du sitter fast med puppene ute. Noen syns det hjelper å ha barnet i bæretøy, og noen ammer også i bæretøy. La huset flyte. Be om hjelp. Senk kravene.

Lukk ørene dersom noen sier at barnets oppførsel er tegn at det trenger mer melk enn du kan gi. Det er kun dårlig vektoppgang som er et sikkert tegn på at barnet virkelig får i seg for lite melk.

Melken som barnet får i seg når brystet kjennes helt mykt, er den mest fettrike. Melkeproduksjonen er høyest mens du ammer, og rett etter ammingen. Allerede to timer etter amming er 75 prosent brystet fylt opp igjen.

Hvor mye D-vitamin bør babyen få?

Tran anbefales ikke det første året.

Spedbarn skal ha 10 mikrogram D-vitamin pr dag. Det er lite D-vitamin i morsmelk, og barn som ammes trenger derfor tilskudd fra én ukes alder, enten i form av dråper eller spray.

Barn som delammes bør få tilskudd av D-vitamin, men mengden må justeres etter hvor mye morsmelkerstatning barnet får. Snakk med helsestasjonen hvis du har spørsmål omkring dette.

Dråper med D-vitamin:
(kilde: Helsenorge.no)

• Barn som fullammes bør få 5 D-vitamindråper pr dag.
• Hvis barnet får 1-3 dl morsmelkerstatning daglig, gis 5 D-vitamindråper.
• Hvis barnet får 4-6 dl morsmelkerstatning daglig, gis 3 D-vitamindråper.
• Hvis barnet får 7 dl morsmelkerstatning eller mer per dag, gis ikke tilskudd.

Spray med 10 mikrogram D-vitamin pr dose:
(Kilde: Helsedirektoratet)

• Barn som fullammes bør få 1 dose (10 mikrogram) daglig
• Barn som delammes, og som får mindre enn 700 ml morsmelkerstatning per dag, bør få 1 dose (10 mikrogram) 3–4 ganger per uke
• Barn som får mer enn 700 ml morsmelkerstatning per dag bør ikke få tilskudd

Det kan finnes spray med annen dosering enn dette. Sjekk derfor pakningen, og følg anvisningen som står der.

Hva betyr morsmelken for barnet?

Morsmelk er det kroppen til spedbarnet «forventer» å få. Morsmelk gir barnet tilpassede mengder næringsstoffer og beskyttelse mot infeksjoner. Morsmelk inneholder også komponenter som er gunstige for utviklingen av immunforsvaret, og hormoner og enzymer som påvirker barnet på ulike måter. Les mer om innholdet i morsmelk.

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning, noe du kan lese mer om her.

Det er overbevisende dokumentasjon for at morsmelk beskytter barnet mot mage- og tarminfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, akutt mellomørebetennelse og overvekt hos barn og unge (1).

Amming ser også ut til å kunne redusere risikoen for krybbedød (1).

Det er sannsynlig dokumentasjon for at morsmelk/amming reduserer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom senere i livet og beskytter mot diabetes type 1 og 2 (1).

Dette betyr ikke at barnet automatisk blir sykt eller overvektig hvis det ikke får morsmelk. Forskningen som er gjort sier noe om effekter på befolkningsnivå, i et folkehelseperspektiv. Det sier lite om det enkelte barn.

Hvordan påvirker amming mors helse?

Amming er forbundet med redusert risiko for brystkreft, eggstokkreft, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer (1).

I tillegg kan en velfungerende amming bidra til å forebygge barseldepresjon. Ammevansker kan øke risikoen for barseldepresjon (1).

Kvinner med bekkenløsning vil komme seg raskere hvis de ammer.

Hva hvis jeg ikke kan, eller vil, fullamme?

Hvis du vil amme, så skal du få den hjelpen du trenger av helsepersonell til å amme slik du ønsker. Men det finnes mange grunner til at fullamming ikke alltid er mulig.

Delamming er undervurdert, både for mor og barn. Mange tror at det må være enten eller, men alle skvetter morsmelk er bra for barnet. Delvis amming er også bra for deg.

Det er for eksempel slik at noen av antistoffene i morsmelk konsentreres i melka. Det vil si at selv om du bare produserer en liten skvett melk, så får barnet en god dose antistoffer likevel. Dette kan du lese mer om i denne eksterne artikkelen fra Kelly Bonyata, IBCLC. 

Morsmelkerstatning er det eneste alternativet når det ikke er ønskelig eller mulig å gi barnet morsmelk. Hvis du av ulike årsaker vil eller må gi barnet morsmelkerstatning, så skal du få den støtten du trenger til å gjøre dette på et god måte.

Tema

AmmestartAmming i spesielle situasjoner

Håndmelking av råmelk før fødsel

De fleste kvinner produserer råmelk i graviditeten. Råmelk kan samles opp og gis til babyen ved medisinsk behov for tillegg etter fødsel.

Hva er råmelk?

Råmelk er konsentrert næring for den nyfødte, fungerer som avføringsmiddel, bidrar med antistoffer og gode bakterier til tarmen.

Råmelken kommer som regel i små mengder, er ofte tykk, seig og gul – helt ulikt den modne melken som produseres seinere i ammeforløpet, når den ofte blir hvit/blålig.

Råmelk kan også ha andre farger enn gul. Den kan for eksempel være brunaktig, noe som i de fleste tilfeller handler om det som kalles «rusty pipe syndrome» og som er helt ufarlig.

Råmelk kan også være en helt gjennomsiktig og blank væske.

Les mer:

❓Hva er råmelk?

Når starter produksjonen av råmelk?

Følelsen av ømme bryster er for mange ett av de første tegnene på at de er gravide. Brystene og brystvevet begynner å endre seg tidlig i svangerskapet. De forbereder seg til å produsere melk.

Noen kan klemme ut dråper med råmelk fra andre trimester, men de fleste ser kanskje ikke så mye til råmelka før mot slutten av tredje trimester, altså i perioden rett før fødsel.

Det produseres ny råmelk hele tiden, så du kan ikke «bruke opp» melka ved å håndmelke eller amme et eldre søsken i svangerskapet.

Ikke alle klarer å klemme ut råmelk i svangerskapet. Dette sier ingenting om melkeproduksjonen din etter fødsel, som vil starte for alvor når babyen og morkaken er ute.

Selv om noen vil kunne merke at de gradvis får ut mer og mer råmelk, vil de fleste kun få ut små mengder.

Håndmelking før fødsel vil sannsynligvis ikke påvirke melkeproduksjonen etter fødsel, men positiv erfaring med håndmelking og håndtering av bryster og melk kan bidra til at prosessen føles enklere når babyen er født.

❓Hvordan fungerer melkeproduksjonen?

Hvorfor er råmelk viktig for den nyfødte?

Det kan være lett å tro at de små dråpene ikke har så mye å si fra eller til, men dette kunne ikke vært lengre fra sannheten.

Råmelken er spesielt verdifull for det nyfødte barnet. Den inneholder antistoffer mot mange av infeksjonene du selv har blitt utsatt for, noe som bidrar til å beskytte barnet.

Antistoffene legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm. Dette kan hindre sykdomsfremkallende bakterier og virus fra å slippe igjennom.

Gode bakterier inntar tarmens slimhinner og forhindrer at de «slemme» bakteriene får plass der. Dette gjelder også morsmelk generelt (8).

Råmelken du produserer inneholder alt barnet trenger rett etter fødsel. Det du produserer etter fødsel vil for de aller fleste være nok de første dagene, før produksjonen av den modne melka starter opp rundt dag 2-4 etter fødsel. 

Friske barn født til termin er utstyrt med et energilager som de kan tære på den første tiden. Ekstra melk i tillegg til råmelken er derfor vanligvis ikke nødvendig (7).

Studier viser dessuten at råmelk kan stabilisere blodsukkeret bedre enn morsmelkerstatning (12). Dette er viktig å vite om i situasjoner der nyfødte trenger tillegg til den råmelken mor kan produsere etter fødsel på grunn av lavt blodsukker, og man kan velge mellom å gi råmelk og morsmelkerstatning.

❓Hvordan vet jeg om den nyfødte får nok melk?

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Når er det anbefalt å håndmelke fra uke 37?

Snakk med jordmor hvis du har spørsmål rundt håndmelking i svangerskapet, og hvis du lurer på om det er noe for deg eller ikke.

Håndmelking i svangerskapet er i utgangspunktet bare anbefalt hvis du på forhånd vet at du venter et barn som kan ha et medisinsk behov for tillegg rett etter fødsel – og du ønsker at babyen skal få din melk.

Det er ulikt hvor mye råmelk nybakte mødre produserer rett etter fødsel. Dette er vanligvis ikke et problem, men babyer som har et medisinsk behov for tillegg (ut fra sykehusets retningslinjer) vil ofte trenge mer melk enn den råmelken mødre normalt er i stand til å produsere de første døgnene.

Donormelk fra melkebanken er forbeholdt premature og syke nyfødte, hovedsakelig de som er innlagt ved nyfødt intensiv.

Friske nyfødte får vanligvis tilbud om morsmelkerstatning dersom de har et medisinsk behov for melk som er større enn det du produserer etter fødsel.

Hvis du i stedet ønsker at babyen skal få din melk som tillegg, så kan du håndmelke fra uke 37 svangerskapet, fryse ned melka og ta den med til sykehuset når du skal føde.

Dette kan være aktuelt hvis du

• venter et lite barn, et sykt barn eller et stort barn
• har diabetes (inkl. svangerskapsdiabetes)
• er brystoperert (spes. brystreduksjon)
• har tuberøse bryst, lite kjertelvev eller andre sjeldne årsaker til mulig lav melkeproduksjon
• skal ta keisersnitt

Årsaken til at disse barna kan trenge tillegg, ligger i retningslinjene som sykehusene skal følge. Disse er ofte basert på vekt. Anbefalingen i prosedyren fra Oslo Universitetssykehus (OUS) er for eksempel at en baby som har risiko for lavt blodsukker bør få 3-5 ml/kg melk (råmelk, bankmelk eller morsmelkerstatning) etter første amming. Det vil vanligvis si ca 10-15 ml melk, noe som ikke er vanlig å kunne håndmelke rett etter fødsel.

Barn som er regnet som små eller store ved fødsel, syke barn og barn av mødre med diabetes, kan ha risiko for lavt blodsukker.

❓Har du diabetes eller svangerskapsdiabetes?

Hvis du er brystredusert, har tuberøse bryster eller lite kjertelvev, så kan behovet for tillegg skyldes at babyen trenger mer melk enn du produserer.

Ved keisersnitt er det flere faktorer som spiller inn. Det er ingen retningslinjer som sier at alle babyer født ved keisersnitt trenger tillegg, men erfaring viser at disse babyene oftere får tillegg enn babyer født vaginalt. Hvis du skal til planlagt keisersnitt eller planlagt igangsetting av fødselen rett før termin, kan du starte i uke 36.

Du kan også håndmelke før fødsel på sykehuset, for eksempel hvis fødselen har blitt satt i gang – eller hvis fødselen har startet prematurt av seg selv, og ikke skal stoppes. Snakk først med helsepersonell hvis du ønsker å prøve dette.

Ved Hvidovre Hospital i Danmark har de god erfaring med et prosjekt omkring håndmelking i svangerskapet for kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller som av andre årsaker har et ambivalent forhold til amming. På denne måten hjelper de flere sårbare gravide til å amme etter fødsel. De har også erfart at prosessen rundt håndmelking kan hjelpe kvinnene til å endre synet på egne bryster og gi dem en følelse av kontroll (10).

Håndmelking kan bidra til at du lærer deg teknikken med håndmelking, og at du blir vant til å håndtere brystene dine – noe som kan komme godt med etter fødsel. Mødre som har håndmelket i graviditeten forteller ofte om en enklere start på ammingen på grunn av dette.

Kan jeg velge å håndmelke fra uke 37 selv om det ikke er medisinske komplikasjoner?

Det finnes ikke nok forskning på området til å si at det anbefalt at alle mødre håndmelker i svangerskapet, sånn i tilfelle barnet skulle trenge tillegg. 

Samtidig det er heller ikke forskning som slår fast at det er skadelig å håndmelke råmelk etter uke 37 i svangerskapet. Det er jo for eksempel ansett som trygt å ha sex som gravid og amme gjennom et svangerskap, som også er aktiviteter som utløser hormonet oksytocin.

Hvis du har et normalt svangerskap uten komplikasjoner og venter en frisk baby, vil babyen som regel ikke trenge ekstra råmelk etter fødsel.

Uventede situasjoner kan riktignok oppstå, og noen velger derfor å håndmelke før fødsel, selv om de ikke vet om de vil få bruk for den.

Snakk med jordmor hvis du vil vite om det er trygt for DEG å håndmelke i svangerskapet.

Du kan velge å håndmelke fra uke 37, hvis du ønsker det – med mindre det er frarådet av helsepersonell.

Kilde: Bryststimulering og håndmelking før fødsel – Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)

Når bør man IKKE håndmelke i svangerskapet?

Det er ikke anbefalt å håndmelke

• før uke 37+0, med mindre noe annet er avtalt med helsepersonell
• hvis det er fare for prematur fødsel
• hvis du har blødninger
• hvis du har forliggende morkake. Forliggende morkake (placenta previa) betyr at morkaken dekker indre mormunn, altså over livmorhalsen der babyen skal komme ut. Dette oppdages ofte på ultralyd, og du vil bli fulgt opp for å se om morkaken flytter seg vekk fra livmorhalsen.

Avslutt håndmelkingen hvis du opplever ubehag, vedvarende kynnere eller lignende.

Kilde: Bryststimulering og håndmelking før fødsel – Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)

Kan det være ulemper ved å håndmelke i svangerskapet?

Vi ser i sosiale medier at det har blitt vanligere at gravide håndmelker råmelk i svangerskapet, uansett om det er kjente medisinske behov eller ikke.

Selv om håndmelking av råmelk fra uke 37 i utgangspunktet er et svært positivt tiltak, ser vi at det også kan føre til utilsiktede utfordringer hvis gravide setter i gang med håndmelking på egen hånd, og uten kunnskap om hva man kan forvente.

Noen blir stresset fordi de ikke får ut noe, eller blir engstelige fordi de tror det kommer for lite. Andre opplever håndmelking som smertefullt, men gjør det likevel fordi de tror at de bør.

Dette kan gjøre at amming og melkeproduksjon forbindes med stress eller ubehag allerede før barnet er født, og bidra til å gi ammingen en unødvendig vanskelig start.

Hvis du bruker medbragt råmelk fra svangerskapet i stedet for å amme eller håndmelke etter fødsel, kan dette virke negativt inn på melkeproduksjonen:

Etter fødselen er det viktig at brystene stimuleres ofte gjennom amming eller utmelking av den råmelken som produseres der og da. 

Hvis du i stedet gir opptint råmelk fra fryseren, kan brystene få mindre stimulering i starten. Dette kan bidra til at produksjonen av den modne melka kommer senere i gang.

Hyppig amming eller utmelking minst 8-10 ganger i døgnet legger også grunnlaget for en god melkeproduksjon videre i ammeperioden.

Utmelket råmelk fra svangerskapet bør komme i tillegg til dette, ikke i stedet for.

Fersk melk skal også prioriteres over melk som har vært fryst.

Dette er det viktig å være oppmerksom på, uansett om babyen har et medisinsk behov for tillegg av melk etter fødsel eller ikke.

Må jeg håndmelke før fødsel?

Nei, du må selvsagt ikke det. Dette er helt opp til deg. De fleste babyer får akkurat det de trenger gjennom amming etter fødsel.

Hvis babyen din får behov for mer melk enn du produserer, så kan babyen få morsmelkerstatning. Hvis babyen er prematur kan hen få tilbud om donormelk, altså melk fra andre mødre.

Kan jeg pumpe i stedet for å håndmelke?

Ettersom råmelken som regel kommer i små mengder, og i tillegg er ganske seig, så vil pumping ofte føre til at råmelken «forsvinner» i pumpesystem og slange før det havner i beholderen.

Håndmelking vil derimot sørge for at de fleste av de verdifulle dråpene kan samles opp og tas vare på.

Gravide som får ut store mengder råmelk kan pumpe, men dette gjelder ikke så mange. Pumping vil ikke sette i gang melkeproduksjonen for fullt. Graviditetshormonene hindrer dette. Prosessen der råmelken går over til mer moden melk i større mengder, starter først når babyen er født og morkaken er ute.

Hvordan håndmelker jeg før fødsel?

Den korte versjonen er at du klemmer ut råmelk, samler den opp i sprøyter merket med dato og navn, fryser det, og tar sprøytene med til sykehuset når du skal føde. Der oppbevares de i avdelingens fryser til babyen din eventuelt får behov for melka.

NB! Det som sies omkring at melkemengden skal øke, og antall ganger du bør håndmelke i løpet av det døgn, gjelder hvis du håndmelker i dagene etter fødsel.

Her kan du se en annen film av en mamma som håndmelker før babyen er født. 

Hvordan håndmelke?

• Vask hendene.

• Legg på et varmt omslag og/eller masser/stryk over brystene forsiktig i et minutt etter to.

• Sett tommelen på oversiden av brystknoppen og pekefingeren på undersiden, ca. 3-4 cm fra brystvorten din. Pass på at tommel, pekefinger og brystvorten former en rett linje.

• Trykk rett inn mot brystveggen.

• Press tommelen og pekefingeren lett sammen og trykk framover med en rullende bevegelse

• Gjenta øvelsen rytmisk.

• Det kan ta noen minutter før du ser noe råmelk. Skift tak flere ganger slik at alle melkegangene blir tømt.

Råmelk kommer i små mengder, og det vil som regel bare piple små dråper fra brystene når du håndmelker. Dette er helt normalt.

Du kan håndmelke ca 5-10 minutter på hvert bryst, ca 3-5 ganger daglig – eller så ofte som du ønsker selv.

Melka kan samles i små sprøyter på 1 ml eller 2,5 ml. Hvis du får ut mye melk kan du bruke sprøyter på 5 eller 10 ml. Du får kjøpt sprøyter med propp (uten spiss) på apoteket.

Du finner flere filmer og en mer utfyllende beskrivelse av teknikken i artikkelen vår om håndmelking.

Hvor mye råmelk er det vanlig å samle opp?

Noen får ikke råmelk i det hele tatt før fødsel. Husk at dette ikke sier noen ting om hvor mye melk du får når babyen er ute. Men det kan være skuffende hvis du hadde håpet å samle opp melk før babyen kommer.

Noen får ingenting de første gangene de håndmelker, men så kommer det dråper etterhvert. Hos noen øker produksjonen fra dag til dag, for andre er det samme mengde hele tiden. Mengden kan også variere fra dag til dag.

Noen klarer å samle opp 2 ml til sammen, andre får 20 ml.

Husk at alle dråpene er verdifulle, så det lønner seg alltid å spare på det som kommer, så lenge det er så mye at du klarer å samle det opp i en beholder og fryse det.

En frisk baby som ikke trenger mer melk enn det mor har etter fødsel får som regel bare i seg dråper ved hver amming de første dagene, i en mengde som tilsvarer en teskje eller en spiseskje.

Hvordan oppbevare melka?

Du kan håndmelke råmelken i en ren beholder, eller trekke dråpene rett opp i sprøyta.

Hvis du ikke får ut nok melk til å fylle en hel sprøyte, så kan du fylle på samme sprøyte i 24 timer før du fryser den. Sprøyta må i såfall oppbevares i en ren beholder i kjøleskapet i denne perioden.

Hvis du får ut nok melk til å fylle en sprøyte, så kan du fryse den med det samme.

Merk hver sprøyte med dato og navn.

Dypfryser som holder minst -18 grader gir best holdbarhet.

❓Les mer om oppbevaring av morsmelk.

Hvordan frakte melka til sykehuset?

Ta med den frosne morsmelken i en ren boks eller zip-lock-pose med fryseelement eller isbitpose når du legges inn på fødeavdelingen.

De ansatte ved fødeavdelingen lagrer den for deg i avdelingens fryseboks.

Hva gjør jeg hvis babyen trenger melka?

Husk at det er viktig å stimulere melkeproduksjonen etter fødsel, enten ved amming eller håndmelking minst 8-10 ganger pr døgn, uansett om babyen får melken du har samlet opp i svangerskapet eller ikke.

Snakk med personalet som hjelper deg etter fødsel og minn dem på at du har egen melk i fryseren, i tilfelle babyen får behov for ekstra melk.

Innholdet i sprøytene tiner raskt i romtemperatur. Du kan varme melka ved å holde sprøyta inni hånda.

Babymagen er bitteliten. Det er derfor som regel ikke store mengder melk som trengs. Det er ulikt fra situasjon til situasjon hvor mye melk det er behov for, hvor ofte og hvor lenge.

Husk at selv om babyen trenger tillegg på sykehuset, så er det ikke sikkert at hen trenger det når du kommer hjem. Be om hjelp fra barselavdelingen eller helsestasjonen hvis du trenger veiledning omkring dette.

❓Hvor ofte bør jeg amme?

❓Hvordan få en god start på ammingen?

Mer informasjon

• Metodebok: Sørlandet sykehus
• Bryststimulering og håndmelking før fødsel (UNN)

• Breastfeeding Support
• La Leche League
• Breastfeeding USA

Hvor vanlig er det at nyfødte får tillegg av mme på barselavdelingen?

Det er ikke uvanlig at nyfødte får tillegg av morsmelkerstatning.

I følge en undersøkelse omkring spedbarns kosthold i 2018-2019, fikk 29 prosent av barna morsmelkerstatning på føde/barselavdelingen(5).

I en undersøkelse gjort i starten av koronapandemien i 2020 fikk 46,3 prosent av barna morsmelkerstatning i løpet av de første tre dagene etter fødsel (4).

I en undersøkelse fra høsten 2020 kom det fram at 57 prosent av babyer født ved keisersnitt fikk morsmelkerstatning på barsel (3).

I følge retningslinjer som mor-barn-vennlige sykehus skal følge (2), så skal nyfødte bare få tilbud om morsmelkerstatning hvis det er medisinsk nødvendig, for eksempel ved lavt blodsukker, høy vektnedgang eller alvorlig sykdom. Barnet kan også få morsmelkerstatning hvis mor ikke ønsker å amme, eller hvis amming av andre årsaker ikke er mulig.

Mangel på ressurser, tid eller kunnskap hos personalet skal ikke være ikke grunner for å gi morsmelkerstatning (3), men vi vet at dette skjer.

I praksis får babyer morsmelkerstatning av flere ulike grunner som ikke er medisinske:

I en undersøkelse gjort av Enhet for amming (FHI) svarte 61 prosent av personalet på barselavdelingene at de selv eller kolleger noen ganger ga morsmelkerstatning uten at det var en medisinsk grunn til det. 

Eksempler er mors ønske, urolig barn, mangel på personale, «nattevaktsyndromet» (altså en rask løsning eller ved liten mulighet for avlastning). Språkproblemer ble også nevnt (3).

Det kan også oppstå akutte situasjoner under eller etter fødsel som gjør at mor og barn blir adskilt, for eksempel morkake som sitter fast, stor blødning eller akutt keisersnitt. I disse tilfellene vil babyen ofte få tilbud om morsmelkerstatning som sitt første måltid hvis mors råmelk ikke er tilgjengelig.

3-timers stell?

Hvis babyen for eksempel fødes lett prematurt, er liten for alderen, har fødselsvekt over 4,7 kilo, eller av andre årsaker står i fare for lavt blodsukker – så kan du få beskjed om at dere må følge noe som kalles «3-timersstell» (kilde).

Ved et slikt regime kan det være enda viktigere at du har babyen hud-mot-hud så mye som mulig, nettopp fordi det regulerer blodsukker og holder babyen i nærheten av brystet, noe som kan gi oftere amming eller signaler om sult enn om babyen lå for seg selv.

3-timers-stell håndheves ulikt fra situasjon til situasjon. Utgangspunktet er at babyen skal ammes eller få melk på andre måter minst hver tredje time. Man regner tre timer fra måltidsstart til måltidsstart.

Det er vanlig å misforstå og tenke at man må vente til det har gått minst tre timer, selv om babyen signaliserer at den vil ammes før det har gått tre timer.

Men du kan altså både amme og gi babyen utmelket råmelk på andre måter mye oftere enn hver tredje time. Dette er som regel bare positivt.

Det er vanlig at personalet ønsker å gi tillegg av morsmelkerstatning hvis de er usikre på hvor mye melk babyen får i seg ved amming, eller hvis mengden råmelk du klarer å håndmelke er lavere enn det babyen etter prosedyrene skal ha.

Ofte har ansvarlig lege bestemt at babyen skal ha et visst antall milliliter melk så og så ofte. Ettersom babymagen er liten, så kan det av og til være vanskelig å få i babyen alt på én gang. Da vil det kunne være en bedre løsning å dele det opp i mindre porsjoner og fordele tillegget over tid.

Kan det være ulemper ved å gi morsmelkerstatning som tillegg?

Tillegg av vanlig kumelksbasert morsmelkerstatning i første leveuke kan øke risikoen for melkeallergi / allergi mot kumelkprotein (9). Det betyr ikke at babyen din kommer til å bli allergisk, men at risikoen kan være økt.

Både vann og morsmelkerstatning kan inneholde skadelige bakterier som kan gi risiko for sykdom. Bruk av morsmelkerstatning kan føre til endringer i tarmfloraen.

Hvis du ønsker å amme, så er det viktig å ha i bakhodet at det kan krølle til ammingen å gi morsmelkerstatning. Det betyr ikke at det automatisk gjør det, men at det er en mulighet for at det kan skje.

At babyen trenger tillegg kan hos noen gjøre at amme-selvtilliten får seg en knekk – og det er lett å begynne å tvile på om man er i stand til å produsere nok melk.

At babyen får morsmelkerstatning på barsel er assosiert med kortere fullammingsperiode og kortere total ammeperiode (6), noe som kan ha negative helseeffekter både for mor og barn.

En norsk studie fant at risikoen for å ikke fullamme etter én måned var fem-seks ganger større hvis barnet hadde fått morsmelkerstatning på barselavdelingen (3,10). Forskerne konkluderer blant annet med at tillegg av morsmelkerstatning, vann eller sukkervann i løpet av den første uken, ammeproblemer og keisersnitt bør være signal til helsepersonell om at mødrene trenger ekstra støtte og oppfølging på barselavdelingen og etter at de kommer hjem.

Tidlig tilskudd av morsmelkerstatning kan for eksempel forstyrre etableringen av melkeproduksjonen i de første sårbare dagene. Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye.

Det kan gjøre at babyen søker brystet sjeldnere enn det den vanligvis ville gjort, og at brystene dine dermed går glipp av verdifull stimulering av melkeproduksjonen.

Å gi nyfødte barn morsmelkerstatning uten at det er en medisinsk grunn for det, innebærer et stort ansvar, skriver Enhet for amming (FHI) i en fagartikkel om sykehusenes etterlevelse av «Ti trinn for vellykket amming». Helsepersonell bør derfor fraråde å gi nyfødte annen væske enn morsmelk, unntatt når det er en medisinsk grunn for det, skriver de (3).

Selv om det i utgangspunktet er anbefalt å unngå tillegg av morsmelkerstatning med mindre det er medisinsk nødvendig, så finnes det mange eksempler på at litt tillegg på barsel ikke virker negativt inn på verken ammelengde eller barnets helse. Forskningen på området sier noe om en stor gruppe barn, og ikke enkeltindivider.

Klok bruk av tillegg vil for noen kunne gjøre at de kommer over en kneik med ammingen, og være årsaken til at de fortsetter å amme i stedet for å stoppe. Det er også mange som av ulike årsaker gir både morsmelk og morsmelkerstatning hele ammeperioden. Delamming kan ha positive helseeffekter både for mor og baby.

Morsmelkerstatning er det eneste anbefalte alternativet for spedbarn som ikke kan få morsmelk. Morsmelkerstatning inneholder det barnet trenger for å vokse og utvikle seg.

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

❓Delamming: Hvordan gi både morsmelk og morsmelkerstatning?

Hva er viktig å tenke på hvis babyen får tillegg av morsmelkerstatning?

Hvis babyen din får tillegg av mme, og du ønsker å amme, så er det lurt å gjøre tiltak for å passe på melkeproduksjonen. Dette kan du gjøre ved å håndmelke eller pumpe slik at det totale antall amminger/pumpinger er minst 8-12 ganger pr døgn. 

❓Hvor ofte bør jeg amme?

Små mengder tillegg kan gis på kopp, skje eller sprøyte.

Hvis babyen tar brystet, og du skal gi tillegg flere ganger daglig, så kan tillegg gis på hjelpebryst. På denne måten stimulerer du melkeproduksjonen samtidig som babyen får nødvendig tillegg av melk.

Store mengder tillegg over tid, så kan det være hensiktsmessig å gi tillegg på tåteflaske. I såfall er det viktig å mate babyen langsomt for å etterligne måten melken strømmer på fra brystet.

❓Hvordan mate babyen med flaske?

Tema

AmmestartAmming i spesielle situasjoner

Morsmelk som øyedråper?

Morsmelk har tradisjonelt vært brukt som øyedråper ved tette tårekanaler eller lette øyebetennelser hos barn.

Les dette først

⚠️ Ikke bruk morsmelk som øyedråper hvis du har brystbetennelse eller har fått påvist sykdomsfremkallende bakterier i melken.

Kontakt helsepersonell hvis du har spørsmål omkring behandling av tette tårekanaler eller øyebetennelse hos barn.

Det er flere årsaker til puss i øynene hos spedbarn. Noe går over av seg selv, mens andre tilstander krever behandling.

Ta kontakt med lege hvis det er mye gul/grønt puss, hvis øynene er veldig hovne, eller hvis det er rødt i/rundt øynene. Det kan da være nødvendig med øyedråper med antibiotika. Dette er spesielt viktig hvis babyen din er nyfødt.

Men hvis det bare er litt puss eller lett infeksjon uten rødhet, kan morsmelk brukes.

Fra nyfødtveilederen:

«Litt sekret som «kliss» i øyevippene, lett infeksjon eller lett ødem av øyelokkene tillegges ikke betydning (skyldes ofte blokkert tårekanal/irritanter). Tørkes vekk med tørr eller litt fuktet tupfer (NaCl 9 mg/ml = saltvann). Dryppes ev. med morsmelk. (…) Puss (gult eller grønt) skal vises barnelegen hvis samtidig hevelse eller rubor (rødhet) eller rikelig puss.»

Virker morsmelk som øyedråper?

Morsmelk inneholder antistoffer som beskytter slimhinner. I tillegg virker morsmelk bakteriedrepende og betennelsesdempende.

❓ Hva inneholder morsmelk?

Mange har god erfaring med å bruke morsmelk i øyet ved ulike milde tilstander, både på barn og voksne. Det er et tiltak som brukes både av helsepersonell og foreldre, men det er lite forskning på området.

Vi vet derfor ikke så mye om den egentlige effekten av morsmelk i øynene, og om det er mer eller mindre effektivt enn andre tiltak. Du finner oversikt over ulike kilder nederst under artikkelen.

Hvordan gjør jeg det?

Hvis du vil bruke morsmelk som øyedråper er det viktig å vaske hendene godt før håndmelking/pumping, være nøye med hygienen hvis du pumper, og bruke så fersk melk som mulig – altså ikke avkjølt eller tidligere fryst melk.

Dette er viktig for å unngå bakterievekst og for å sørge for at mest mulig av de beskyttende og bakteriedrepende stoffene er tilstede.

Hvis du ikke er nøye med hygienen, så kan det komme skadelige bakterier fra omgivelsene og fra huden over i melken, og vi ønsker ikke å tilføre slike bakterier til barnets øyne.

For å samle opp melken kan du håndmelke i en helt ren kopp og dra opp melken i en sprøyte ute spiss. Du kan også prøve å håndmelke rett i øyet på barnet. 

Drypp morsmelk i barnets øye når det ligger. Når barnet blunker fordeles melken rundt i øyet. 

Du kan også dryppe godt med morsmelk på en kompress og tørke fra ytterste øyekrok og inn mot neseroten.

Som nevnt øverst er det viktig å kontakte helsepersonell hvis tilstanden ikke bedrer seg eller blir verre.

Helsenorge: Puss i auget hos barn

Les mer:

❓Hva kan morsmelk brukes til?

❓Amming når barnet er sykt?

Tema

AmmestartAmming i spesielle situasjoner

Ammestillinger – en oversikt

Her finner du en oversikt over ulike ammestillinger. Den beste er den du og barnet syns er mest behagelig, og der barnet får et godt tak på brystet.

Hva er en god ammestilling?

• Gir behagelig støtte til deg og barnet.
• Sørger for at barnet får et godt og riktig tak på brystet.
• Gjør at brystet melkes best mulig.

En god ammestilling kombinert med en god måte å legge barnet til på legger grunnlaget for et godt sugetak hos barnet. Et godt sugetak forebygger såre brystvorter, tette melkeganger og brystbetennelser og gjør at barnet får i seg melken det har behov for.

Du bruker mye tid på å amme de første dagene, ukene og månedene. Ammingen skal være en avslappende stund for deg. Du skal hente nye krefter, ikke sitte stiv og anspent.  

Det er derfor viktig at du finner en ammestilling du synes er komfortabel, slik at du ikke spenner deg under ammingen.

Det er også viktig at stillingen gjør det mulig for barnet å ligge tett, tett inntil kroppen din – mage mot mage med deg – med nesen i høyde med brystknoppen. Hvis barnet kjenner at det ligger stabilt er det enklere for barnet å slappe av, noe som gir et godt grunnlag for et godt sugetak.

Det er vanlig at både mor og barn har favorittstillinger, men det er lurt å variere litt for best mulig tømming av brystet. Barnets hake og underkjeve er nemlig det som jobber mest aktivt når barnet dier. Underkjevens bevegelser skaper undertrykket som hjelper til med å melke brystet. 

Her finner du mer informasjon og filmer som handler om hvordan nyfødte babyer får et godt sugetak.

Finnes det noen generelle råd?

• Sørg for at det er minimalt med tøy og tepper mellom dere. Barnet skal ligge tett inntil din kropp for at sugetaket skal bli best mulig.

• Hud mot hud er alltid ekstra stimulerende, dersom det er mulig.

• Bygg gjerne opp med puter rundt dere slik at stillingen blir så behagelig som mulig og at du får god støtte til armene.

• Ved sittende ammestillinger – bruk en liten skammel eller puff til å ha bena på. Da vil barnets tyngdepunkt ligge mot din kropp og eventuelle puter i fanget sklir ikke unna.

• Ha drikke, snacks, telefon, gulpekluter og det du ellers trenger i umiddelbar nærhet.

Trenger jeg en ammepute?

En ammepute er ment som en støtte til armene dine slik at du slipper å bruke krefter på å holde barnet når du ammer i sittende stillinger. Dette kan være spesielt aktuelt når barnet er nyfødt, sittende amming føles enklest, og du ikke føler at du har nok armer.

Det er viktig at en ammepute brukes riktig. Hvis den brukes feil kan den skape problemer for ammingen.

Dersom ammeputa du bruker gjør at babyen ligger i riktig høyde i forhold til brystet, at den hjelper babyen tett inntil kroppen din, og både du og babyen trives – så er den sannsynligvis et godt hjelpemiddel for dere.

Men du trenger i utgangspunktet ikke en ammepute for å amme, eller for å få en god ammestilling.

Du kommer langt med vanlige puter som støtte for rygg og/eller armer. Hvis du for eksempel bruker en tilbakelent ammestilling, så vil tyngdekraften holde barnet inntil kroppen din – og du har ikke behov for å ha en pute i fanget. Dette kan også være mer behagelig og avslappende for deg.

Noen ganger kan ammeputa lage problemer for ammingen. Barnet kan for eksempel komme i feil høyde i forhold til brystet ditt, synke ned i puta og/eller komme for langt unna kroppen din.

Dette kan føre til at barnet får et dårlig sugetak, noe som kan gjøre deg sår, eller at barnet ikke tømmer brystet slik det skal. Det kan føre til tette melkeganger og brystbetennelse.

Noen blir så vant til å bruke puta at de fortsetter selv om barnet «vokser ut av den» etter nyfødtperioden. Puta kan hindre barnet i å bevege seg slik det ønsker, noe som kan gjøre barnet urolig ved brystet.

Breastfeeding Support har en god artikkel om hvordan ammeputer kan påvirke ammingen (ekstern lenke).

Tilbakelent amming

Tilbakelent amming er en behagelig stilling for både deg og barnet.

Sett deg halvveis tilbakelent i en lenestol eller i en sofa. Du trenger ikke være like tilbakelent som på bildet, men det er viktig at tyngdekraften får hjelpe barnet med å ligge stabilt mage mot mage.

Bruk puter til å støtte hode, nakke og armer. Sørg for at du sitter komfortabelt. Det skal ikke være anstrengende eller vondt.

Barnet kan ligge med beina ned på tvers over magen din, eller i en annen retning som føles komfortabel. Tyngdekraften vil holde barnet på kroppen din. Barnet kan ved behov lene hodet mot armen din. Legg mer støtte under armen dersom du må anstrenge deg for å holde den oppe.

Stillingen er basert på barnets naturlige vei til brystet etter fødsel. Når barnet ligger stabilt på kroppen din gjør det at barnet slapper av.

Å ligge stabilt mage mot mage stimulerer barnets medfødte nyfødtreflekser på en helt annen måte enn andre ammestillinger. Det gjør ofte at barnet gaper høyere, og hjelper barnet til å få korrekt tak på brystet. Dette kan gi mindre friksjon på brystknoppen fordi den havner lengre bak i barnets munn. 

Stillingen er derfor ekstra gunstig dersom det er vanskelig å få barnet til å ta brystet ordentlig, og hvis du har smerter og/eller sår som kommer av dårlig sugetak hos barnet.

Hvis du likevel syns det er vanskelig å få babyen til å ta et godt tak, så kan du for eksempel bruke teknikken i denne filmen om å få riktig sugetak, og lene deg sakte tilbake etterpå.

Dersom du har fått en trøblete ammestart og ikke kommet godt i gang med ammingen eller den ble utsatt av en eller annen grunn, kan dere starte på nytt med denne metoden. 

Vi har mange bilder og filmer av ulike måter å amme tilbakelent på i artikkelen vår om tilbakelent amming.

Modifisert vuggestilling

I modifisert vuggestilling ligger barnet på motsatt arm av det brystet du skal amme på. Hele barnet hviler på armen, med hendene dine støttet i nakken. Ha gjerne barnets bein på hver side av armen din.

Da har du den andre hånden fri ved brystet, og kan på den måten hjelpe til med å forme og eventuelt støtte brystet under ammingen.

Det er også lettere å legge barnet lenger ned mot midten av brystkassen din slik at brystknoppen ligger mot nesen til barnet. Barnet skal ligge mage mot mage. Dette er en god stilling når barnet er nyfødt, eller hvis barnet er prematurt eller sugesvakt.

Her ser du hvordan barnet skal ha brystknoppen i forhold til nesen for å stimulere gaperefleksen til barnet. Ved å holde barnet slik kan du forme brystet med den ledige hånden og hjelpe barnet til å få et godt sugetak.

Tvillingstilling

I tvillingstilling ligger barnet omtrent som i modifisert vugge, men er flyttet til brystet nærmest armen som holder barnet.

Barnet blir liggende på siden under armen din, med lårene trukket opp rundt midjen din eller med din arm mellom beina til barnet.

At beina kan trekkes opp mot barnets mage kan hjelpe barnet å slappe bedre av. Denne stillingen er effektiv for melking av kjertlene som er på yttersiden og opp mot armhulen din.

I denne stillingen kan det være lettere å forme og støtte brystet og se hvordan barnet gaper over brystet. Den er også gunstig for sugesvake barn.

Liggende stilling

Hvis du vil amme liggende, så legger deg over på siden. Brystet ditt skal hvile mot underlaget. Barnet skal ligge tett inntil deg med nesen mot brystknoppen.

Pass på at du ligger litt høyt opp med hodet slik at du ser barnet ditt. Barnet vil bøye hodet litt tilbake for å gape over brystet og får dermed godt med luft til nesen.

Støtt barnet ditt i ryggen enten med hånden din eller et sammenrullet teppe slik at barnet ikke ruller over på ryggen under amming.

Ønsker du å amme fra begge bryst uten å snu deg til andre siden kan du legge barnet på en fast pute slik at hun rekker opp til det andre når du skal bytte, samtidig som at du lener deg litt over.

Klassisk vuggestilling

I klassisk vuggestilling ligger barnet på siden med magen tett mot din mage. Hodet til barnet hviler i armkroken din. Den underste armen til barnet ligger rundt livet ditt.

Denne stillingen passer best hvis barnet ikke er helt nyfødt. Det er fordi et lite barn kan bli liggende for langt opp mot armhulen og dermed for langt unna brystknoppen. Dette kan gjøre at det blir vanskelig for den nyfødte å bøye nakken bakover for å få et godt sugetak.

Amming med barnet sittende

Amming i bæretøy

Amming i bæretøy er enkelt og praktisk – når du har lært det. For noen mødre og barn kan det kreve litt øvelse, og det kan kanskje være greit å ha forsøkt å ta på seg bæretøyet og ha båret barnet noen ganger før du prøver å amme i bæretøyet.

Her kan du lese mer om amming i ulike typer bæretøy og inne lenker til filmer som viser hvordan du kan gjøre det.

Hvor kan jeg finne mer informasjon?

Du finner en oversikt med beskrivelser av ulike ammestillinger på Helsenorge.no

Breastfeeding Support har også en god oversikt spesielt laget for mødre med nyfødte spedbarn – med mange illustrerende bilder.

Tema

AmmestartAmming i spesielle situasjoner

Hvit prikk på brystknoppen: Melkeblemme

En tett melkegang helt ytterst på brystknoppen kan vise seg som en gul/hvit prikk. Brystknoppen kan være øm, og det kan gjøre vondt å amme.

Hva er en melkeblemme?

En melkeblemme skyldes sannsynligvis avleiringer i melken som danner en slags propp. Det er som en tett melkegang, bare helt ytterst på brystknoppen i stedet for lengre inn. Det kan gjøre at det blir både vondt og vanskeligere å få tømt brystet når barnet dier.

Vi har ca ni utførselsganger for melk på brystknoppen. Hvis én av dem blir tett, vil melken som skulle ha kommet ut av den tette utgangen hope seg opp inne i brystet i stedet. 

Det er ikke enighet i de internasjonale ammefaglige miljøene omkring hva melkeblemmer skyldes.

Noen mener det skyldes skade i huden på brystknoppen, med inflammasjon som resultat (6).

Andre mener det kommer av overproduksjon, endret bakterieflora i brystet eller melkens sammensetning (5).

De fleste er imidlertid enige om at melkeblemmer er knyttet til inflammasjon (betennelse) i huden rundt utførselsgangen på brystknoppen (3).

Melkeblemmer kan gi store smerter selv om de knapt er synlige.

Melkeblemmer kan noen ganger mistolkes som soppinfeksjon, spesielt hvis det er flere melkeblemmer på brystknoppen.

Ps! Hvis du har flere små prikker på brystknoppene, og det ikke gir plager i form av tette melkeganger eller på andre måter, så kan dette være små talgpropper som både er helt naturlige og helt ufarlige. Slike propper er ikke det samme som melkeblemmer. De kan særlig oppstå etter at man er ferdig med å amme. Hvis de ikke gir plager, så trenger man heller ikke gjøre noe med dem. Kontakt lege hvis du er usikker.

Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt den?

Ettersom det er ulike teorier omkring hvorfor melkeblemmer oppstår, så er det også ulike teorier omkring hvordan man behandler og forebygger dem.

Varmt saltvann:

Lag en saltvannsløsning: En toppet teskje salt oppløses i 1 liter kokt vann. Avkjøl vannet etter koking så det ikke er for varmt. 

Bløt brystet i det varme vannet, for eksempel i en bolle, i noen minutter – og legg deretter barnet til brystet.

Amming er nok mest effektivt, men du kan også prøve å pumpe, håndmelke eller svært forsiktig prøve å klemme ut proppen. (ps. stadig pirking og klemming kan gjøre vondt verre)

Noen får hjelp av å i stedet bruke en vakuumpumpe. Den fylles med varmt saltvann som beskrevet over (NB! Ikke så varmt at du brenner deg!) og festes på det vonde brystet. Damp, varme og lett vakuum kan bidra til å løsne opp. Legg evt barnet til brystet etterpå.

Varm klut eller kompress med olje:

Du kan alternativt legge på en varm, fuktig klut på brystknoppen rett før du skal amme. Eventuelt kan du bruke bomull dynket i olivenolje (eller annen matolje) før amming.

Når melkeblemmen løsner kan melkespruten i noen tilfeller stå lang vei.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke klarer å få løsnet den opp selv?

Hvis den ikke løsner ved hjelp av tiltakene over, kan du høre med lege om resept på steroidsalve. Denne kan redusere inflammasjonen omkring proppen og få den til å løsne. Salven smøres under en skumbandasje, eller påføres ofte i noen dager til proppen løsner. Salven tørkes bort før amming.

Lege kan finne forslag til type steroidsalve i dette skrivet fra Enhet for amming ved FHI.

Hvis melkeblemmen ikke løsner ved å følge rådene over kan du i samarbeid med helsepersonell prøve å stikke hull på huden og fiske/klemme ut tilstoppingen:

• Rengjør området godt.
• Bruk en steril nål til å «løfte» huden over melkeblemmen forsiktig, som når du skal pirke ut en flis fra fingeren. Ikke stikk nålen direkte inn i melkegangen. Det kan ta med seg bakterier inn.
• Forsøk å dra ut det som eventuelt løsner med en pinsett.
• Helsepersonell vurderer om antibakteriell salve er nødvendig.
• Du kan amme eller håndmelke rett etter behandlingen for å løsne opp ordentlig.

NB. Rådet med å bruke nål eller andre skarpe gjenstander for å pirke ut proppen er omdiskutert. Hvis du bestemmer deg for å gjøre det, er det viktig å være svært nøye med hygienen for å unngå infeksjon. Det er også viktig å ikke gjenta dette for ofte.

Det kan være lett å komme inn i en ond sirkel der man stadig må pirke hull på en melkeblemme som kommer tilbake på samme sted. Det kan skape arr og fortykket hud på brystknoppen og skape ytterligere inflammasjon i huden på brystknoppen. Prøv evt i stedet råd om forebygging som du finner i neste avsnitt.

Ta kontakt med lege hvis du får feber og brystet (eller et område på brystet) blir hovent og rødt. Dette kan være tegn på infeksjon og/eller brystbetennelse.

Les mer om behandling av «propper/tilstopninger på brystknopp» (melkeblemmer) hos Enhet for amming (FHI). Dette er informasjon rettet mot helsepersonell.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge melkeblemmer?

Mødre som ofte er plaget med tette melkeganger og melkeblemmer kan ha nytte av kosttilskuddet lecitin. Dette vil ikke ha effekt på melkeblemmer som allerede har oppstått, men det kan hindre at det skjer igjen. Dette erfaringsbaserte rådet kan du lese mer om her.

En melkeblemme kan henge sammen med tette melkeganger lengre inn i brystet. Derfor kan råd mot tette melkeganger hjelpe. Les om tette melkeganger.

Melkeblemmer kan skyldes at sugetaket ikke er godt nok. Du kan derfor vurdere om det er mulig å gjøre noen justeringer på sugetak og ammestilling. Spør ammekyndig helsepersonell hvis du er usikker. Les om hvordan du sikrer et godt sugetak.

Overproduksjon er en annen mulig årsak, altså at du produserer mer melk enn barnet ditt trenger. Les om overproduksjon og hvordan du kan redusere melkemengden.

Finnes det andre årsaker til hvite prikker eller blemmer på brystknoppen?

Hvite prikker på brystknoppen som ikke er smertefulle eller skaper problemer trenger ikke behandling.

Hvite prikker kan også oppstå som følge av skade på brystknoppen. Feil sugetak hos babyen eller annen ytre skade kan gi små vannblemmer på brystknoppen. En blemme over én eller flere av utførselsgangene hindrer melken i å komme ut.

Det er da viktig å holde området rent, tørt og så smøre med en fet og mykgjørende salv, til blemmen forsvinner. Eventuelt kan blemmen tas hull på med en steril nål, fortrinnsvis hos helsepersonell slik som er beskrevet i teksten under melkeblemme.

Hvis du har blitt bitt under amming kan du få som et hakk i brystknoppen, som blir hvit i sårkantene etterhvert. Dette kan også være tilfelle med sår som kommer av dårlig sugetak. Les om såre og vonde brystknopper.

Kontakt lege hvis du får tegn på infeksjon som hevelse, verking, smerter, feber og sykdomsfølelse.

Mer informasjon om ulike typer blemmer på brystknoppene:

Breastfeeding Support: Blisters on nipples

Tema

AmmestartAmming i spesielle situasjoner

Hva er en silikonpumpe – og hvordan brukes den?

En silikonpumpe er en mellomting mellom melkeoppsamler og brystpumpe. Den bruker vakuum for å samle opp melk ved hjelp av utdrivingsrefleksen.

Hvordan fungerer den?

En silikonpumpe kan beskrives som en mellomting mellom en melkeoppsamler og en brystpumpe. I Norge selges det versjoner laget av ulike produsenter, for eksempel Naturebond og Haakaa.

Mange opplever det som en enkel måte å få ut litt ekstra melk på, hvis man sammenligner med tradisjonelle pumper eller håndmelking.

Silikonpumper/vakuumpumper samler opp melk som kommer ut med utdrivningsrefleksen. På grunn av vakuumet som skapes når den festes på brystet, er den er i stand til å dra mer melk ut av brystet enn det som utdrivningsrefleksen klarer på egen hånd. Den vil derfor kunne øke melkeproduksjonen, på godt og vondt. Dette kan du lese mer om lengre ned på siden.

Pumpa samler ofte opp mest melk når den brukes samtidig som barnet dier på den andre siden. Det er fordi utdrivingen starter på begge sider samtidig.

Andre opplever at pumpa fungerer best mellom amminger. Da må man sette i gang utdrivningen selv, men det er ikke alltid dette er nødvendig.

Hvordan bruker jeg den?

Det finnes ulike metoder for å feste pumpa til brystet på. Noen kan sette den inntil brystet, klemme på flaska – og så fungerer det. Andre må prøve seg litt mer fram for å finne den mest behagelige og effektive måten.

Mange klarer å få det til ved å bruke metoden vi beskriver under. Hvis det ikke fungerer, kan du prøve å bytte litt om på punktene for å finne måten som passer deg og dine bryst.

• Brett trakten/kanten tilbake
• Hold åpningen tett over areola
• Klem på flasken
• Brett trakten/kanten tilbake igjen
• På denne måten skapes det et vakuum som gjør at pumpa henger fast på brystet.
• Styrken på vakuumet kan du regulere ved å klemme på ulike steder på flasken når du fester pumpen til brystet
• Når utdrivningsrefleksen starter bidrar vakuumet til å dra melken ut av brystet og ned i beholderen.
• Hvis du har en hånd fri kan du prøve forsiktige melkekompresjoner for å øke melkestrømmen. Men vær forsiktig sånn at du ikke bryter vakuumet.

Kan det være noen ulemper med å bruke den?

Mange har gode erfaringer med silikonpumper. Det er likevel viktig å vite at det både er fordeler og ulemper knyttet til bruken av dem.

Overdreven bruk av silikonpumper kan i noen tilfeller skape utfordringer knyttet til amming og melkeproduksjon, for eksempel overproduksjon og økt risiko for brystbetennelser.

Det kan i noen tilfeller også bidra til at barnet får for lite melk, fordi melka som samles opp spares i stedet for at babyen får den.

Andre utfordringer knyttet til bruken kan være smerter eller brystvegring.

Mulig overproduksjon

Hvis pumpa brukes ofte, for eksempel ved hver amming, eller mange ganger om dagen over lang tid, så kan du få overproduksjon. Dette kan øke risikoen for tette melkeganger og brystbetennelse, og også brystvegring hvis barnet har problemer med å håndtere melkestrømmen. Se eget punkt litt lengre ned på siden.

Lav vektoppgang

Hvis babyen din er nyfødt, trøtt eller sugesvak, og du vanligvis ammer på begge bryst hver ammestund, er det viktig å ikke bruke silikonpumpa på motsatt bryst mange ganger hver dag over tid.

Hvis du har en lagringskapasitet som tilsier at barnet egentlig trenger melk fra begge bryst ved amming, vil denne strategien kunne bidra til at barnet ikke får nok melk.

Dette er fordi pumpa kan «stjele» den første utdrivingen av melk. En trøtt eller sugesvak baby vil ikke nødvendigvis orke å jobbe for melka hvis han ikke får hjelp av den første utdrivingen. Dette kan i tillegg bidra til at barnet avviser brystet.

Hvis du bruker den ofte, og pumpa og fryseren får melka som babyen skulle hatt, så kan du ende opp med en baby som øker dårlig i vekt: «Feed the baby, not the freezer».

I stedet for å sette pumpa på det brystet du ikke ammer på, så kan du først amme på den ene siden, bytte side, og sette pumpa på det brystet som babyen er ferdig med.

Lite fett i melka som samles opp

Melk som samles opp med pumpa kan inneholde lite fett. Dette har ikke nødvendigvis noe å si hvis babyen får en flaske med denne melka i ny og ne, men det kan gi en misfornøyd baby hvis babyen bare får denne typen melk over mange dager.

Smerter

Noen mødre har rapportert om at de kan få smerter i brystknopp og areola (det brune området) hvis den brukes med kraftig vakuum lenge om gangen.

Kan den gi overproduksjon?

Mange som bruker silikonpumper har allerede høy melkeproduksjon og bruker den til å samle opp melk som enten lekker under amming eller mellom amminger.

Det er lett å tenke at denne pumpa bare samler opp melk som uansett ville kommet ut, og at dette ikke øker melkeproduksjonen – men den kan absolutt øke melkeproduksjonen ytterligere.

Jo mer melk du tar ut av brystet, jo mer melk produserer du. Alt ekstra uttak av melk påvirker melkeproduksjonen positivt, enten du ammer eller pumper.

Det kan derfor øke melkeproduksjonen hvis du får ut melk når du bruker pumpa, og du bruker den flere ganger om dagen over lang tid.

Hvis du i utgangspunktet har en melkeproduksjon som er i takt med babyens behov, kan overdreven bruk av pumpa gi overproduksjon. Overproduksjon øker risikoen for tette melkeganger og brystbetennelse.

For å redusere risiko for overproduksjon kan du begrense bruken til 1-2 ganger om dagen eller et par ganger i uka, ut fra hva slags melkeproduksjon du har, og hvilke behov du har for å samle opp melk.

Kan den brukes ved lav melkeproduksjon?

Ettersom en silikonpumpe kan øke melkeproduksjonen, kan den også brukes ved lav melkeproduksjon. MEN da må man tenke gjennom hvordan den brukes.

Hvis du har lite melk, er det en god løsning å gi baby førsteretten til melka rett fra puppen, og sette på pumpa når babyen har diet ferdig.

Dette kan du gjøre ved å

1. amme på pupp 1
2. amme på pupp 2…
3. .. og samtidig sette pumpa på pupp 1 som babyen er ferdig med.

Dette kan bidra til å øke produksjonen, samtidig som babyen får i seg så mye melk som mulig ved amming. Melken som evt samles opp gis til babyen.

Pumpen kan også brukes i tillegg til andre metoder for å opprettholde melkeproduksjonen hvis barnet ikke dier.

Kan den brukes fra fødsel?

Ja, den kan brukes allerede på barsel for å samle opp råmelk.

Mange barselavdelinger har slike pumper til utlån, og de får gode tilbakemeldinger fra mødrene. Den kan brukes ved amming eller i kombinasjon med håndmelking av råmelk.

Det anbefales ikke å bruke tradisjonelle pumper til råmelk. Det er fordi de små dråpene ofte «forsvinner» i slangene i pumpa. Håndmelking er derfor bedre, fordi ingen dråper går til spille.

Kan jeg bruke den når jeg har brystspreng?

Brystspreng er ødemer (oppsamling av væske) i brystet som de fleste opplever 2-4 dager etter fødsel. I likhet med tradisjonelle pumper, så kan vakuumet fra denne pumpa bidra til å dra væske nærmere brystknoppen, og dermed gjøre det vanskeligere for babyen å få ta på brystet. Det kan derfor være lurt å bruke den varsomt, ikke for ofte, og på det svakeste vakuumet hvis du har brystspreng.

Hvordan kan jeg hindre den i å falle av?

Dersom vakuumet glipper, enten fordi flaska blir full, eller fordi barnet sparker borti, kan du risikere at all melka renner ut. For at du skal slippe å gråte over spilt melk, så kan du prøve følgende triks:

• Fest en kraftig strikk rundt halsen på pumpa som du igjen fester til amme-bhen.
• Finn en passende stropp som er lang nok til at den kan festes rundt halsen på pumpa og rundt halsen din.
• Hvis du har en pumpe-bh kan denne enkelt holde pumpa på plass.

Kan den brukes utenom amming?

Silikonpumpen kan også brukes utenom amming, for eksempel hvis du er borte fra barnet og har melkespreng. Da kobler du pumpen på og setter i gang utdrivningsrefleksen på egen hånd, hvis det er nødvendig.

Du kan prøve forsiktige melkekompresjoner for å øke melkestrømmen. Men vær forsiktig sånn at du ikke bryter vakuumet.

Kan den brukes til å løse opp i tette melkeganger og melkeblemmer?

• Fyll flaska med varmt vann. NB! Ikke så varmt at du brenner deg!
• Du kan tilsette en skje epsomsalt eller vanlig salt.
• Fest den til brystet som vanlig.
• Varmen fra vannet kombinert vakuum kan bidra til å løse opp i tette melkeganger og melkeblemmer.

Er det bare formelk som samles opp?

Vi har sluttet å snakke om formelk og ettermelk. All melk er verdifull for barnet. Melken som kommer først i måltidet når babyen dier inneholder mer melkesukker (laktose) og mindre fett enn melken som kommer senere i ammestunden. Dette er en gradvis overgang.

Hvis du setter pumpa på et veldig fullt bryst mens du ammer på den andre siden, så vil det som regel være lavt fettinnhold i melka som samles opp.

Dette betyr ikke at melken du samler opp ikke er bra for barnet, men at barnet kanskje trenger litt større mengder av denne melka for å bli mett. Noen kan oppleve at babyen reagerer med luftsmerter eller hyppig bæsjing.

Dette er ikke noe du nødvendigvis trenger å tenke på dersom melka skal brukes til et måltid i ny og ne.

Men hvis melka du får ut ved hjelp av silikonpumpen skal brukes til barnet over mange dager (hvis du skal reise bort, for eksempel), så kan det være lurt å håndmelke litt for å øke fettinnholdet.

Hvis du har en hånd fri kan du prøve forsiktige melkekompresjoner mens pumpa sitter på for å øke melkestrømmen. Men vær forsiktig sånn at du ikke bryter vakuumet.

Andre merker ingen forskjell på fettinnholdet i melk som er samlet opp ved hjelp av silikonpumpen vs melk som er pumpet ut med en tradisjonell pumpe.

Hvor mye fett det er i melka kan du se dersom den får stå i fred en stund. Melka vil skille seg, og fettet legger seg øverst.

Du kan også amme på den ene siden, bytte side, og sette pumpa på det brystet som babyen er ferdig med. Dette kan gi mindre melk ut, men det vil ofte være mer fett i melka som kommer ut.

Hvor mye melk kan jeg forvente å få ut?

Noen mødre opplever at de får ut mer melk ved hjelp av silikonpumpen enn ved å bruke tradisjonelle pumper eller håndmelking. Andre får ut mindre. Dette er individuelt.

På lik linje med tradisjonelle pumper, så sier ikke mengden som kommer ut noe om mengden melk du er i stand til å produsere.

Hva du klarer å få ut med pumpa er avhengig av at utdrivningsrefleksen fungerer og at du klarer å få den i gang. Utbyttet er også avhengig av at du klarer å lage vakuum.

Vakuumet er i seg selv ikke nok til å få ut mengder av melk, selv om det kan komme noen dråper. Du trenger altså både en god utdrivningsrefleks og et godt vakuum. Det kan av og til kreve litt øvelse for å få det til.

Hvordan vasker jeg den?

• Skyll pumpen i kaldt vann etter bruk
• Vask den med varmt såpevannn, bruk vanlig oppvaskmiddel
• Skyll bort såperester med varmt vann
• Steriliser den én gang i døgnet.

Les mer om rengjøring av pumpeutstyr.

Hvordan kan jeg ta vare på melken som kommer ut?

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om oppbevaring av morsmelk.

Tema

AmmestartAmming i spesielle situasjoner

Offentlig amming: Du kan amme hvor du vil og når du vil

Der du har rett til å være, der har du også rett til å amme. Så enkelt er det.

Noen kan nok tenke at det er selvsagt å skulle amme hvor som helst og når som helst i det offentlige rom – spesielt hvis man er et godt stykke ut i mammalivet og har ammet flere barn.

Men det er ikke alltid like enkelt for ferske førstegangsmødre.

Ved å amme hvor du vil og når du vil, så kan du gjøre det enklere for andre å gjøre det samme. Dette bekreftes i en studie av svenske, irske og australske mødre.

Kan jeg amme hvor jeg vil?

Noen lurer på om det er greit å amme i kirka, på restaurant eller på butikken.

Svaret er enkelt og greit:

Du kan amme hvor du vil og når du vil – uansett hvor gammelt barnet ditt er.

Der du har rett til å være, der har du også rett til å amme.

I Norge finnes det ingen lov som sier at det er forbudt å amme offentlig.

Du kan derfor i utgangspunktet amme offentlig uansett om barnet ditt er sultent, tørst, trøtt, trenger kos og trygghet – eller en blanding av alt.

Amming er en menneskerettighet.

Hva hvis noen sier at jeg ikke kan amme der jeg er?

Noen har fått negative tilbakemeldinger fra andre, og er usikre på om de har gjort noe galt som ikke dekket seg mer til, eller gikk et annet sted. Noen får høre at de ikke får lov til å amme i bassenget.

Hvis representanter fra et offentlig sted (restaurant, basseng osv) ønsker å hindre mødre i å amme, må begrunnelsen stå i forhold og være tilsvarende gjennomarbeidet og faglig fundert. Den som rammes av forbudet må derfor stille spørsmål rundt dette, og kreve svar. Du kan spørre om årsaken der og da, eller vente til du kommer hjem med å kontakte den ansvarlige for stedet du var på.

Amming regnes som en menneskerettighet. Dette innebærer selvsagt ingen plikt til å amme, men amming er en rettighet som skal beskyttes og støttes.

Alle forsøk på å begrense mødres rett til å amme barna sine må opp i lyset og undersøkes.

Send en epost til oss i Ammehjelpen hvis du opplever at du blir stoppet fra å amme på et offentlig sted: nettside@ammehjelpen.no

Hva hvis jeg syns det er skummelt å amme offentlig?

Det er ganske vanlig å føle seg litt utilpass de aller første gangene man plutselig må amme utenfor hjemmet: 

Babyen må ha mat NÅ, og du kjenner kanskje at du begynner å svette. Hvordan skal det gå uten den vante stolen og de vante putene? Hva hvis han slipper taket? 

Pust rolig. Det ordner seg. Om noen skulle se litt pupp eller melk, gjør det egentlig så mye? Årsaken til at vi har bryster er jo nettopp at de produserer melk til barna våre. Det er dessuten ganske lettvint å kunne gi melk direkte fra kilden. Og den som ikke tåler å se det, får se vekk. 

Med alt annet som er uvant – så gjelder det ofte bare å hoppe i det. Det går som regel bedre og bedre, og plutselig er amming noe man bare gjør, hvor som helst og når som helst. 

Mange kjøpesentre har egne ammerom. Du kan amme der hvis du vil, for eksempel hvis du kjenner at enten du eller barnet trenger litt skjerming. Men du kan også velge å la være.

Hva hvis barnet blir distrahert?

Noen barn blir lett distraherte av omgivelsene. De kan trenge mer ro rundt seg for å klare å konsentrere seg om puppen enn man kanskje får på en kafé.

Da kan det være greit å sette seg et sted med mindre styr, eller skjerme barnet med et tynt skjerf eller en stor gulpeklut, for eksempel.

Hvor lenge er det greit å amme offentlig?

De aller fleste norske kvinner som ammer ute blant andre folk får ingen negative reaksjoner – men mange positive. Det skulle også bare mangle. 

Men vi hører dessverre også historier om kjipe, unødvendige kommentarer og utdaterte holdninger omkring hva som regnes som «nødvendig», spesielt når barnet som ammes ikke lenger er en baby.

Det er du som avgjør om og når barnet ditt trenger å ammes. Det er du som bestemmer om du vil sitte åpent, eller gå et annet sted.

Husk dette, uansett om barnet ditt er tre uker eller tre år: 

Der du har rett til å være, der har du også rett til å amme. Så enkelt er det.

Ps. Til deg som lurer på hva vi mener med «uansett hvor gammelt barnet er»:

De fleste barn mister evnen til å die (altså den bølgende bevegelsen som får ut melka) i god tid før melketennene faller ut, og det er veldig få barn som blir ammet til skolestart.

Her kan du lese mer om «langtidsamming».

Denne lille filmen på fire minutter er laget av en britisk forfatter. I Storbritannia er verken amming eller offentlig amming like vanlig som i Norge.

Filmen handler blant annet om å føle seg ukomfortabel med å amme offentlig. Og om å tørre å gjøre det likevel. Anbefales 🎬💛

Vil du lese mer om offentlig amming?

Ida Jackson: Nei, jeg kommer ikke til å rulle inn puppen

KK.no: Dine ammerettigheter i Norge

Kilden kjønnsforskning: Amming i offentligheten. Når den sexy puppen blir babymat

Tema

AmmestartAmming i spesielle situasjoner