Ammehjelpens begeistringspris 2025

Vinneren av Ammehjelpens begeistringspris for 2025 er nyfødtintensiven på Haukeland!

Ammehjelpens begeistringspris er en oppmuntring til offentlig helsepersonell som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden.

Prisen deles ut hvert år i forbindelse med Ammehjelpens fagseminar for helsepersonell.

Det er mødrene selv som nominerer, og de må ha en selvopplevd historie å fortelle. De må ha født i løpet av siste kalenderår, i dette tilfellet 2024. Vi fikk 21 nominasjoner.

Juryen består av Ammehjelpens styre og ansatte.

I år gikk prisen til nyfødtintensiven på Haukeland 🏆

Vi gratulerer 💛 🎉

Fra nominasjonen

«Jenta vår kom til verden, ti veker for tidlig. Vi har ei sår forhistorie med ein dødfødt gut, og alle pleiarane viste stor forståelse og omsorg medan vi var innlagt i over seks veker. Kvar dag dei første vekene jobba eg med dei viktige dropane.

Konsekvent, uansett kven som jobba den dagen, klappa dei meg på skuldra og skrytte av kor flink eg var til å produsere melk. Dei virka som dei oppriktig var stolte over arbeidet eg la ned. Når neste vakt kom på jobb sa dei gjerne «eg har høyrt kor flink du er til å amme/produsere melk/pumpe». Det virka som dei såg meg – noko som merkast i ei tøff tid. I tillegg oppfordra dei til å øve på amming allereie fra jenta vår var nokre dagar gammal, og så vidt bikka kiloen. Pleiarane som var med oss, nye og gamle, hjalp til under måltid med ammestilling og observerte og hjalp til jenta vår fikk taket på det. Ingen spørsmål var for dumme. Når eg ikkje fikk det heilt til, og skuldrene mine var høge, var dei rolige og viste korleis eg kunne gjere det på den måten som var best for meg og jenta vår. Det virka som at alle er veldig kunnskapsrike og godt kursa/utdanna innen emnet. Og var det ting dei ikkje kunne svare på , tok dei kontakt med ammeveileder sa snart dei kunne.

Pleiarane og legane informerte oss om muligheitene våre for mating og om anatomien og biologien rundt det heile – som var utrulig spennande å lære om. Eg kjem alltid til å vere takknemlig for heltane på nyfødtintensiven på Haukeland. På grunn av dei har eg ei veldig god ammehistorie, og kan gje det flytende gullet til den lille jenta mi, sa ho kan vokse seg stor og sterk.»

Juryens begrunnelser

«Nyfødtintensiven pa Haukeland sykehus vinner Ammehjelpens Begeistringspris fordi dette var sterk og rørende lesning. Det virket som at ALLE ansatte var oppriktig glade i å støtte mor med amming, og ikke bare amming, men også hele henne. Helt nydelig når alle ansatte tar godt vare på mor. Personalet gir henne trygghet, støtte og mye motivasjon.»

«Jeg blir så glad av at de er opptatt av amming, følger med på hvordan melkeproduksjonen og ammingen hennes er, og heier på hver dråpe. Dette er noe annet enn fokus på at man ikke produserer nok, hvor mye mme de må gi. At de også prioriterer kursing i amming er fantastisk. Det er også et godt signal at de henter inn en med mer ammekunnskap når de ikke selv vet svaret. Dette viser at man er obs på at mor skal ha den beste hjelpen og ikke bare antar ting eller finner på svar. De ansatte viste enestående omsorg, heiet på henne, og hjalp henne med å få til ammingen allerede fra de første dagene, selv om barnet var under en kilo. De ga trygghet, kunnskap og støtte på en måte som gjorde at mor følte seg sett og ivaretatt i en svært sårbar tid. Dette er en fantastisk innsats som fortjener å løftes frem!»

«Nyfødtintensiven på Haukeland fikk en rørende nominering som fremhever den viktige rollen pleierne spilte under en tøff tid for familien. Det er tydelig at de ansatte var kompetente, omsorgsfulle og i stand til å gi støtte i en kritisk periode. Den positive opplevelsen og oppmuntringen de ga, bidro til en vellykket ammehistorie, noe som viser hvor mye innflytelse helsepersonell har i disse situasjonene.»

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens innspill til rådslag for retningslinjer for spedbarnsernæring

Her finner du Ammehjelpens innspill til nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring.

Torsdag 27. februar 2025 var vi invitert til rådslag på Helsedirektoratet i forbindelse med en kommende oppdatering av Nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring. Disse skal oppdateres og endres til å gjelde for barn fra 0-2 år.

Vi hadde tre minutter til rådighet, og det vi fikk sagt er bare en liten del av det vi tenker bør legges vekt på i den oppdaterte retningslinjen – men dette er det vi sa:

Ammehjelpen er en bitteliten organisasjon med et stort nedslagsfelt.

Vi har to fast ansatte og ca 300 frivillige ammehjelpere. Vi svarte på nesten 40 000 henvendelser i 2024, nettsiden vår hadde rundt 600 000 brukere i fjor, og vi har snart 50 000 medlemmer i Ammehjelpsgruppen på Facebook.

Vi er altså i jevnlig kontakt med svært mange, både foreldre og helsepersonell, hvert eneste år.

Mesteparten av henvendelsene til oss handler om:

• Utfordringer rundt amming
• Innføring av fast føde
• Varighet av amming

Dette er utgangspunktet for innspillene våre:

1. Å beskytte kilden til morsmelk, altså mors melkeproduksjon
2. Tydelige anbefalinger rundt innføring av fast føde
3. Anbefaling om ammevarighet til minst to år

1. Beskytt kilden til morsmelk: Mors melkeproduksjon

For at barn skal få morsmelk, er det grunnleggende at mødre produserer melk og at de får den informasjonen og veiledningen de trenger til å amme så lenge de ønsker.

Helsepersonell kan derfor ikke bare anbefale mødre å amme, de må også ha kunnskapen som trengs for å hjelpe mødrene, og for eksempel vite at mors melkeproduksjon er ekstra sårbar ved ammestart og i overgang til fast føde.

Retningslinjene bør derfor understreke betydningen av kyndig ammeveiledning i alle ledd i helsetjenesten, og beskrive hva dette innebærer.

Vi vet dessuten at ammingen er under press fra flere kanter. Puppen har ikke et markedsføringsbudsjett.

Vi oppfordrer derfor til at det påpekes at helsepersonell skal være oppmerksomme på morsmelkerstatnings- og barnematindustrien sine strategier og forsøk på påvirkning av helsepersonell og foreldre (1).

2. Tydelige anbefalinger rundt innføring av fast føde

Vi i Ammehjelpen ser ingen grunn til å endre hovedanbefalingen om fullamming til seks måneder. Men vi ser at det trengs tydelige anbefalinger rundt dette, og at det også trengs nyanseringer rundt mulige behov for tidligere oppstart, tidligst ved 17 uker, slik at foreldre kan ta informerte valg.

Vi opplever at både mødre og helsepersonell blir veldig usikre når sterke stemmer anbefaler noe helt annet enn offentlige helsemyndigheter, og ikke vet hvem de skal stole på.

Vi ser at dette går ut over troverdigheten til både barneleger og helsesykepleiere.

Vi er i kontakt med mødre som har hørt at det nå er anbefalt å starte med fast føde fra tre måneder, og vi ser at det blir hviskeleken i noen miljøer der ute, der små smaksprøver blir til innføring av fast føde generelt.

Dette kan vi også se igjen i forskning fra Sverige, der tidlig intro av små smaksprøver er assosiert med kortere varighet av amming (2).

I resten av verden har andelen som fullammer til seks måneder økt, mens vi i Norge opplever det motsatte (3).

3. Anbefaling om ammevarighet til minst to år

Både WHO, Unicef, den amerikanske barnelegeforeningen og NICE i England anbefaler fullamming til seks måneder og amming til to år og gjerne lenger (4–6).

De ser på det store folkehelsebildet når de kommer med anbefalinger rundt dette temaet – noe vi tenker vi også er tjent med i Norge.

Flere av helseeffektene for både mor og barn henger sammen med varighet av amming (7).

Vi mener derfor at når disse retningslinjene nå skal utvides til å gjelde barn opp til to år, vil det være naturlig å samtidig endre anbefalingen om amming til hele andre leveår og gjerne lenger, så lenge mor og barn trives med det.

Å støtte amming er en langsiktig investering i folkehelsa, uansett hvor i verden man bor.

Tema

Ammeinnlegget

Søvnkrise: Når mangel på søvn oppleves ekstra vanskelig

Føles livet med små barn helt overveldende? Overgår mangelen på søvn det du klarer å håndtere? Her finner du forslag til hva du kan gjøre.

Hva er en søvnkrise?

Du som opplever en søvnkrise klarer kanskje bare såvidt å henge med fra dag til dag?

Du gjør det du kan for at du og babyen skal få sove, men du kjenner kanskje at du ikke holder ut stort lenger?

Unngår du kontakt med venner og familie fordi du er for sliten?

Er du unormalt mye sint og lei deg?

Kjenner du på skam fordi du ikke har overskudd til å «ta grep»?

Føles det uoverkommelig å skulle endre på noe eller vite hva du skal gjøre?

En søvnkrise kan handle om din egen søvn, om barnets søvn eller om omstendighetene rundt dere. Det trenger heller ikke bare handle om søvn, men om at du er utmattet over å være den eneste som barnet aksepterer ved legging og oppvåkninger, eller at livet med barnet oppleves overveldende og intenst.

Hva som ligger til grunn for en krise trenger ikke å være likt for alle. En situasjon som er uutholdelig for noen, kan være helt grei for andre. Vi strekker oss ofte langt på vegne av barna våre, men vi har ulike terskler for hva vi tåler av søvnmangel, stress og påkjenninger.

Det kan være utrolig tøft å ikke få nok søvn, spesielt hvis det pågår over lengre tid. Det kan påvirke både fysisk og psykisk helse, relasjonen mellom foreldre og barn, parforholdet, vennskap, jobbhverdagen. Alt.

⚠️ Vi kan dessverre ikke gi deg noen quick fix eller magisk tryllestav for å få mer søvn. Utfordringer rundt søvn har altfor mange årsaker til at det er mulig å løse det likt for alle.

I denne teksten har vi i stedet samlet noen grunnleggende tiltak som kan i deg overskudd til å klare å finne gode løsninger som kan hjelpe dere på sikt. Du trenger ikke gjøre alt, men plukk det du tenker kan være til hjelp.

Hvis du er for sliten til å gjøre noe som helst av det vi skriver: Send denne teksten til noen som kjenner deg og din situasjon, og spør om hjelp til å prioritere tre ting.

PS. Du trenger ikke oppleve en søvnkrise akkurat nå for å ha nytte av forslagene under. Det holder at du er en helt vanlig forelder med helt vanlig søvnmangel som vil forebygge at du havner i en søvnkrise senere 🧡

Ta på deg din egen oksygenmaske først

Tenk deg at du skal ut og fly: Du vet hva fly-vertene sier du skal gjøre hvis lufttrykket i kabinen blir for lavt? At du skal ta på seg din egen oksygenmaske før du hjelper andre.

Dette gjelder også når du skal være forelder. For at du skal kunne ta vare på barnet ditt, må dine egne grunnleggende behov for mat/drikke, søvn, trygghet, dagslys, sosial kontakt og fysisk aktivitet være noenlunde dekket.

Dette kan være enklere sagt enn gjort, og som foreldre kan det være vanskelig å prioritere seg selv, men det er viktig.

Hvis du kjenner at du nærmer deg bristepunktet, er det viktigere enn noen gang å skape lommer for deg selv der du kan puste litt og få rom til å sove, hvile og hente nye krefter.

Sov når du kan. Lag lettvint og passe sunn mat, eller spør om noen kan gjøre det for deg. Gå deg en tur. Få besøk av noen du kan slappe av sammen med. Ta vare på deg selv. Be andre ta vare på deg.

Hva ville du sagt til din beste venn, i samme situasjon? Si det til deg selv.

Prøv å finne ro

Foreldre og barn påvirker hverandre. Vi «smitter» hverandre med både ro og uro. Men i motsetning til barnet kan voksne bevisst bruke ulike strategier for å finne ro.

Sped- og småbarn har et umodent nervesystem og trenger samregulering i mye større grad enn eldre barn og voksne. Hvis vi voksne ikke klarer å finne vår egen ro – så blir det vanskeligere for barnet å finne sin.

Å vite hvordan man kan påvirke sitt eget stressnivå, og faktisk klare å regulere seg selv, er noe av det viktigste vi gjør som foreldre.

Det er ikke alltid like enkelt. Det kan tvert i mot være helt umulig innimellom, spesielt hvis vi ikke får den søvnen vi trenger.

Vi kan ikke tvinge oss selv til å bli rolige. Men vi kan velge å gjøre noe som vi vet roer oss, for eksempel å ta kontroll over pusten. Hvordan vi puster, påvirker nervesystemet vårt. Når vi er stressa, puster vi ofte raskt og overfladisk. Da kan det hjelpe å bevisst puste annerledes.

Det finnes flere ulike pusteøvelser som kan bidra til ro. Å puste rolig inn mens du teller til fire og ut mens du teller til åtte kan være en god start. Gjenta i flere minutter, eller til du føler deg roligere.

Hvis du ikke får det til, prøv noe annet: Musikk, film, eller fysisk kontakt med noen du er glad i?

Det er ikke sikkert at det hjelper med det samme. Men kanskje det hjelper på sikt?

❓Hvordan hjelpe en overtrøtt baby?

Gi slipp på følelser av skyld og skam

Noen som står i en søvnkrise kjenner på skam for at de ikke har greid å «ta grep», spesielt hvis babyen nærmer seg året. Noen føler på skyld fordi de ammer i søvn eller samsover. Noen kjenner på at de burde få barnet til å sove mer selvstendig. Noen føler at det er deres feil at barnet sover dårlig.

Noen barn trenger mer nærhet og hjelp i forbindelse med søvn enn andre. Årsaken kan være alt fra barnets temperament, personlighet og utvikling, til medisinske årsaker og plager hos barnet. Som foreldre vil vi som regel gjøre alt vi kan for at barnet skal ha det så bra som mulig.

Å amme i søvn og å samsove er både normalt og vanlig. Det er ikke feil, og du gjør ikke noe galt.

At noe er normalt og vanlig, betyr ikke at det ikke kan oppleves slitsomt. Du er ikke alene hvis du har behov for å gjøre endringer rundt hvordan og hvor barnet sovner og sover.

Noen føler på skyld og skam fordi de ønsker å «frarøve» barnet amming og samsoving, kanskje fordi de er utmattet av lite søvn over tid.

Alle disse vonde følelsene kan gjøre tilværelsen enda mer stressende. Klarer du å gi slipp?

Det finnes mange måter å møte barnets behov på, der du også kan ta vare på dine egne behov for søvn og hvile.

❓Hvordan få mest mulig søvn i baby- og småbarnstiden?

Snakk med noen du stoler på

Foreldre som har noen å snakke med om det de står i, kan oppleve at tilværelsen blir litt enklere, uavhengig av om det gjøres andre tiltak. Det er godt å oppleve at man blir hørt og forstått. Dette kan også gjøre oss tryggere og roligere som foreldre, som igjen kan påvirke barnet positivt.

Dette er i tråd med en studie som tok for seg ulike tiltak rundt søvntrening: «Noen å snakke med» ble rangert som det mest hjelpsomme tiltaket av 93 prosent av mødrene i studien (Hiscock et al., 2007).

Snakk med noen du stoler på, enten venner, familie eller helsepersonell. Ring Foreldresupport: tlf. 116 123 (tast 2) hvis du trenger å snakke med noen som ikke kjenner deg. Noen finner også god hjelp i å snakke med andre foreldre som står i lignende situasjoner, enten i barselgruppa eller gjennom sosiale medier.

Del på ansvaret med partner

Sov på separate rom, slik at det til enhver tid er en voksen som får sove.

Del opp døgnet, og sov på skift.

Del på omsorgen for barnet om natta, hvis mulig.

Hvis det bare er du som duger for barnet på natt, lag rom for at du kan sove uforstyrret på dagtid.

Hvis du ikke har en partner som er i stand til å dele på ansvaret, eller ikke har en partner: Søk støtte hos annen familie, venner, bekjente og/eller helsepersonell.

Søk hjelp og støtte hos venner og familie

Selv om vi gjerne vil klare alt selv, så vil mange av oss havne i situasjoner i løpet av livet der vi trenger ekstra hjelp og støtte fra «landsbyen».

Har dere familie eller venner i nærheten som kan avlaste dere på dagtid?

Det kan sitte langt inne å være åpen om at dere strever, og å be om hjelp, men prøv. Kanskje blir du overrasket over hvor mange som vil hjelpe dere?

Kan noen levere mat på døra hos dere? Ta eldre søsken med ut på tur?

Kan en venn eller et familiemedlem ta ansvar for babyen en natt, eller deler av natten, slik at dere får sove uforstyrret?

Kontakt helsestasjon og fastlege

Helsesykepleier kan hjelpe deg med å kartlegge utfordringer og muligheter.

I noen kommuner finnes det ordninger for foreldre som trenger avlastning, for eksempel Home Start.

Andre kommuner har egne lavterskeltilbud knyttet til familie- og søvnveiledning.

Utfordringer rundt søvn kan utløse og forsterke angst, depresjon, utbrenthet og annen psykisk uhelse.

Både helsesykepleier og fastlege har mulighet til å henvise til psykisk helsehjelp.

Snakk også med fastlegen om muligheten for sykmelding.

❓Psykisk helse i barseltiden

Er det søvnproblemer eller noe annet?

De fleste babyer og småbarn trenger nærhet til foreldrene for å sovne og å sove godt.

At babyer og småbarn våkner om nettene og trenger hjelp til å sovne igjen kan likevel bli omtalt som «søvnproblemer».

Det kan være strevsomt å alltid skulle være tilgjengelig for barnet. Men barnet har ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ammes i søvn, ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene, vil ammes x ganger pr natt eller kommer opp i foreldrenes seng. Dette er i utgangspunktet helt normalt.

Dette betyr ikke at barnet ditt ikke kan ha et problem knyttet til søvn, eller at du kan behov for å endre rutiner knyttet til barnets søvn for å ta vare på din egen søvn. Men det kan være nyttig å spørre seg om barnet virkelig har søvnproblemer, eller om det er forventningene og omstendighetene rundt oss som er problemet. Dette er viktig for hvordan vil tilnærmer oss problemstillingen.

❓Hvordan sover og oppfører en normal babyer seg?

Gjør enkle tiltak rundt egen og barnets søvn

Hvis du kjenner at du har kommet til et punkt der du trenger å endre noe rundt amming og samsoving, er det selvsagt mulig. Hvis du står midt i en søvnkrise, kan det føles uoverkommelig å ta grep du ikke vet om du har overskudd til, eller som du ikke vet utfallet av.

Det kan ta unødvendig stress vekk fra tilværelsen hvis du klarer å ha fokus på det du faktisk kan gjøre noe med, og la alt annet ligge.

Gjør det som trengs for at flest mulig i familien får mest mulig søvn og hvile, her og nå. Ikke tenk på hva som kommer senere. Du trenger ikke gjøre store endringer. Dette kan vente til du har fått opparbeidet litt overskudd og overblikk.

Det finnes likevel noen muligheter for å endre på egen og barnets søvn som ikke krever så mye av dere. Her finner du forslag til hva du kan gjøre:

✅ Vær oppmerksom på at søvn ikke alltid avler søvn

Det kan selvsagt være viktig at babyen får nok søvn på dagtid for at stressnivået skal holdes lavt og dermed gi bedre søvn om natta. Men det er ikke sånn at mer søvn på dagtid automatisk gir bedre søvn om natta. Et barn har bare behov for en viss mengde søvn (se neste punkt). Så hvis barnet sover mye på dagtid, kan dette både gi oppstykket søvn om natta eller tidlige morgener.

✅ Lær deg hvor mye (eller lite) søvn ditt barn trenger

Her er en oversikt over gjennomsnittlig døgnbehov for søvn for barn i ulike aldre. Det inkluderer altså både dupper i løpet av dagen og søvn på natta. 

Som du kan se, er det normalt for en baby mellom 4-11 måneder å sove 12-15 timer per døgn, men at det også kan være innafor at babyen sover 10 timer eller 18 timer.

Mange har likevel en forventning om at babyer og småbarn skal sove 12 timer pr natt. 

Når døgnbehovet for søvn kan variere såpass mye, er det urealistisk å forvente at alle barn sover 12 timer. Basert på barnets totale behov for søvn kan det være helt normalt at en natt varer i 9, 10 eller 11 timer.

At natten varer så og så lenge, betyr ikke at babyen skal sove så lenge i strekk uten å våkne.

I artikkelen vår om normal babysøvn kan du se hva som regnes som normale sovestrekk for babyer i ulike aldre.

✅ Bruk oversikter over våkenvinduer som en veiledning, ikke som en fasit

At babyer og småbarn har ulikt søvnbehov gjør også at de har ulike grenser for hvor lenge de kan være våkne mellom dupper, og hvor mange dupper de har pr dag.

Tiden barnet klarer å være våken mellom dupper kalles ofte «våkenvindu». Hvor lenge babyen klarer å være våken i strekk vil gradvis øke.

En gjennomsnittlig nyfødt klarer for eksempel kanskje bare være våken i 30-60 minutter. En baby på 9 måneder klarer kanskje å være våken i tre timer før det er på tide å sove igjen. 

Det er store variasjoner, basert på hvor mye søvn de trenger pr døgn. Det er derfor lurt å se på tabeller for «våkenvinduer» som et veiledende utgangspunkt, og ikke som en mal som må følges. 

✅ Fyll opp «nærhetskoppen»

Gi barnet masse kos og kroppskontakt i løpet av dagen og kvelden. Bruk for eksempel bæretøy som passer for dere. Dette kan senke stressnivået og bidra til bedre søvn.

For eldre babyer og barn: Bruk tid på «tanke opp» barnet på nærhet før sengetid. Lek, les tøys, syng – eller noe helt annet som dere begge to har glede av. 

✅ Legg til rette for fysisk aktivitet

Når babyen vokser til kan det være fint med mye fysisk aktivitet, både utendørs og innendørs, der babyen får bruke kroppen sin ved å kravle, rulle, krabbe, stå eller gå når det er mulig. Babyer flest trenger variasjon og stimulering i en passelig dose hver dag.

✅ Pass på at nattklærne er behagelige og passe varme

Ha på barnet passelig med nattøy, også sokker – gjerne i naturmaterialer som regulerer temperaturen og hindrer at barnet blir klamt. Eller bruk nattpose. Dette kan være med på å hindre at barnet våkner fordi det er kaldt.

Unngå merkelapper og glidelåser i tøyet hvis du merker at barnet ditt er sensitivt for sånt. Det kan irritere og klø, noe som ikke akkurat er bra for søvnen.

✅ La det vært mørkt, rolig og passe kaldt på soverommet om natta

Hold soverommet luftig og med en passe temperatur, på rundt 16-18 grader. 

Hold soverommet mørkt om natta ved å bruke lystette gardiner.

Vær rolig i bevegelsene hvis barnet våkner, ha på minst mulig lys, og skift bleie bare ved absolutt behov. 

✅ Ha en passe fast kveldsrutine

Bruk en god stund på å roe ned før kveldsstellet starter. Demp lys- og lydnivå og snakk rolig sammen. Dette bidrar til å senke stressnivået hos både store og små og gjør det enklere å slappe av.

Ha samme rutine hver kveld. Den bør være lang nok til at barnet rekker å roe seg ned og bli søvnig, men ikke for lang slik at barnet blir «overtrøtt«. Ca 30 minutter er som regel fint. 

Den trenger ikke være på nøyaktig samme tidspunkt hver dag, fordi babyer blir trøtte til litt ulike tidspunkt avhengig av hvordan dagen har vært, men det er fint om det er de samme tingene som skjer i samme rekkefølge. Da vil det bli enklere for babyen å stille seg inn på at «nå er det sovetid». 

✅ Smitt barnet med ro

Barn plukker lett opp om du er stressa eller irritert, og da er det ikke lett å få sove. 

Gjør ditt beste for å være rolig selv. Dette smitter over på barnet. Finn strategier som gjør deg rolig, selv når det kjennes umulig. Se eget punkt om dette lengre opp i teksten.

For lite søvn, og for mye stress rundt sengetid, og at babyen ikke får nok hjelp til å finne ro, kan føre til at babyen blir det vi ofte kaller «overtrøtt». Måten babyen oppfører seg på kan også skyldes at vi prøver å legge babyen før han/hun er trøtt nok. Les mer i artikkelen vår om hvordan hjelpe et overtrøtt barn.

✅ Søk hjelp ved ammeproblemer

Utfordringer omkring amming kan påvirke hvordan babyen sover. Et dårlig sugetak kan for eksempel gjøre at babyen ikke får i seg melk effektivt, noe som både kan gi dårlig vektoppgang, magevondt, gulping og et mønster med hyppigere amming enn det som regnes som normalt.

Det er ikke alltid så lett å vite om en utfordring er knyttet til amming eller ikke. Det er heller ikke alltid like lett å få spesialisert hjelp ved ammeproblemer. Men snakk med helsestasjonen, de skal hjelpe dere, eller finne noen som kan.

Her finner du flere tips:

❓Hvordan få mest mulig søvn i baby- og småbarnstiden?

Be om hjelp fra helsepersonell hvis du mistenker sykdom/smerter hos barnet

En baby som virker smertepreget, gråter mye, våkner svært ofte over lang tid, og er vanskelig å roe, trenger utredning av helsepersonell.

Definisjonen av «svært ofte» er i denne sammenhengen kan være hver time eller oftere. Det kan være normalt at spedbarn i perioder våkner hver time om natta, men det skal ikke pågå over mange uker og måneder, i tillegg til at barnet viser tegn til å være plaget av noe.

Det skal ikke avfeies som «kolikk», og du skal ikke få beskjed om «å vente til det går over». Oppsøk noen andre og be om en second opinion hvis du ikke opplever å bli tatt på alvor.

«Kolikk» betyr bare at en baby gråter mer enn det som regnes som vanlig, det sier ingenting om årsaken(e).

❓Kolikk og unormalt mye gråt

❓Gulp, rap og refluks – hva er normalt?

Det kan være svært mange ulike årsaker til at en baby våkner oftere enn det som regnes som normalt og vanlig. Flere årsaker kan opptre samtidig, og de kan påvirke hverandre. Her finner du noen eksempler:

• Ammeproblemer, for eksempel knyttet til dårlig sugetak hos barnet, stramt tungebånd, ugunstig ammestilling, ugunstig ammemønster, overproduksjon.
• Øre-nese-hals-plager (væske i mellomøret, store mandler, falske mandler)
• Søvnapné (pustestopp)
• Refluks-sykdom
• Kumelkintoleranse/allergi eller andre allergier
• Annen sykdom hos barnet
• Muskel-/skjelett-plager

Barn på autismespekteret eller med fysiske og psykiske utviklingsutfordringer kan også ha økt risiko for søvnforstyrrelser.

Ettersom spedbarn ikke kan snakke, kan man se for seg at det er en mulighet for at babyen har plager eller tilstander som ikke blir oppdaget av helsepersonell, eller som avdekkes på et senere tidspunkt, når barnet er eldre.

Standard råd omkring søvn (som å kutte nattamming, legge barnet på eget rom) kan ha effekt for noen, men det kan også gjøre vondt verre hvis det er uoppdagede og ubehandlede medisinske årsaker til problemene.

Foreldre som har barn som strever med søvn, kan for eksempel som første tiltak bli oppfordret til å prøve tradisjonell søvntrening, for eksempel å unngå ta opp barnet når det gråter. Hensikten bak søvntrening med ekstinksjon er ikke at barnet skal slutte å våkne på natta, men at barnet skal slutte å signalisere til foreldrene hvis det våkner.

Utfordringer knyttet til søvn der årsaken(e) er av medisinsk art, vil ikke kunne løses med denne typen søvntrening. Det anbefales heller ikke, selv ikke av fagfolk som er positive til søvntrening: De fraråder søvntrening for barn under seks måneder, og for barn i alle aldre som er syke, har smerter, er sultne, redde eller lignende.

❓Hva er søvntrening? Er det trygt eller skadelig?

Det kan noen ganger være en vanskelig balansegang å gjøre det som fungerer best mulig akkurat nå, samtidig som man prøver å få hjelp til noe man ikke vet hva skyldes. Noen ganger kan jakten på en diagnose og en forklaring fylle svært mye av tankene, store deler av dagen. Snakk med helsepersonell hvis du syns situasjonen er vanskelig å håndtere. 

Noen ganger løser en søvnkrise seg så snart man har fått klarhet i hvorfor den var oppstått, for eksempel hvis barnet har fått behandling for det som gjorde at søvnen ble påvirket.

Andre ganger merker man noe bedring, ved at barnet ikke virker smertepreget, men barnet våkner like ofte. Se over listen over enkle tiltak rundt egen og barnets søvn som ligger i teksten over her.

Noen klarer selv å gjøre tiltak knyttet til dette, mens andre kan trenge hjelp til å lage en plan. Du kan for eksempel spørre på helsestasjonen. Se eget punkt om dette lengre opp på siden.

Blir det bedre?

Alt det vi har nevnt i denne teksten er en del av et større puslespill dere må legge, både alene og sammen med andre.

Vi håper at det kan bidra til at dere får et lite overskudd, og at dere klarer å finne gode og bærekraftige løsninger som kan hjelpe dere på sikt.

Det kommer til å ordne seg, på den ene eller på den andre måten. Det kan ta lengre eller kortere tid, men det vil gå seg til etterhvert – selv om alt kanskje føles vanskelig og umulig akkurat nå 🧡

Tema

Ammeinnlegget

Om NRK Folkeopplysningen: Amming og alkohol

Informasjon rundt amming og alkohol bør inneholde flere nyanser enn det som presenteres i NRK Folkeopplysningen sitt innslag om temaet.

I 2018 publiserte NRK Folkeopplysningen et innslag om alkohol og amming, der de viser utdrag fra det som den gangen sto i Ammehjelpens artikkel om emnet. Vi ser at dette fortsatt deles i sosiale medier når spørsmål omkring amming og alkohol dukker opp.

I perioden da dette ble publisert på NRK, jobbet frivillige ammehjelpere med en oppdatering av innholdet i artikkelen vår. Vi var så godt som ferdige, og ventet bare på informasjon fra norske helsemyndigheter. At innholdet var under oppdatering sto også tydelig i den gamle artikkelen.

Det hadde vært god presseskikk av NRK Folkeopplysningen å kontakte oss i produksjonsfasen, og før innslaget ble publisert, slik at vi fikk sjansen til å kommentere temaet.

NRK Folkeopplysningen tok utgangspunkt i samme forskning (fra 2014) som er omtalt i vår nåværende artikkel.

Vi mener at informasjon rundt amming og alkohol bør inneholde flere nyanser enn det som kommer frem i NRK Folkeopplysningen sitt klipp om temaet.

NRK fokuserte hovedsakelig på det forskerne formidlet om mengden alkohol i melka, og om denne mengden kan være farlig for barnet der og da – og lite på usikkerheten rundt potensielle langtidseffekter av høyt alkoholinntak over tid, andre negative effekter alkohol kan ha på ammingen (som også var nevnt i forskningen NRK refererte til, men som de ikke nevnte) – eller at inntak av alkohol er en risiko i forbindelse med samsoving.

Hvis en ammende mor drikker alkohol, vil alkoholen gå i melka, men barnet vil få i seg svært små mengder alkohol. Det er ikke påvist at det er skadelig for barnet at den ammende drikker litt alkohol av og til (kilde).

Men dette betyr ikke at alkohol i morsmelk aldri kan påvirke barnet eller ammingen negativt.

Ettersom det ikke er etisk forsvarlig at forskere gir ammende mødre alkohol over lengre tid for å undersøke hvordan det påvirker barnet, så er det ikke mye forskning på området.

På grunn av dette er det ikke mulig å vite helt sikkert hvor grensen går for hvor mye alkohol et barn tåler å få gjennom morsmelk.

Helsedirektoratet anbefaler derfor at ammende bør vente med å drikke alkohol til seks uker etter fødsel og begrense inntaket i månedene etterpå. De baserer anbefalingene sine på et føre-var-prinsipp, nettopp fordi de ikke vet hvor lite som skal til før barn tar skade av alkohol.

Å drikke alkohol kan også redusere melkeproduksjonen, forsinke utdrivningsrefleksen, og påvirke barnets søvn – noe som kan være fint å ha i bakhodet når du skal ta et informert valg om du skal drikke eller ikke. Det er også viktig om du drikker mye og ofte, eller litt av og til. Daglig inntak av alkohol over tid kan skade barnets utvikling. Det kan også gi kortere ammeperiode (kilde).

Det er ikke anbefalt å ta seg av babyen hvis man er påvirket av alkohol. Alkohol kan gjøre deg mindre sensitiv overfor barnets signaler.

Det er heller ikke anbefalt at du sover i samme seng som barnet hvis du har drukket alkohol. Utfordringen er at samsoving ofte skjer, uansett om det var planlagt eller ikke.

Samsoving er i seg selv ikke farlig. Men uplanlagt samsoving der babyen for eksempel havner oppi senga sammen meg deg i løpet av natta etter at du har drukket alkohol, kan være farlig.

Les mer om alt dette i Ammehjelpens artikkel om amming og alkohol.

Tema

Ammeinnlegget

Hvem fortjener Ammehjelpens begeistringspris?

Har du fått god hjelp til ammingen av helsepersonell? Ammehjelpens begeistringspris er en oppmuntring til offentlig helsepersonell som satser på faglig kvalitet og omsorg i barseltiden.

Om Ammehjelpens begeistringspris

Prisen skal gå til en offentlig helsestasjon, barselavdeling eller lignende som har blitt nominert av en mamma for å gjøre en særlig innsats for ammende mødre i løpet av det siste året. Prisen kan unntaksvis gis til en enkeltperson.

Prisen skal være en oppmuntring til helsepersonell som satser på faglig kvalitet og omsorg i den viktige barseltiden.

Vi ønsker å fokusere på positive ammeopplevelser som styrker mødrenes selvfølelse og er med på å knytte bånd mellom mor og barn.

Kun mødre med babyer kan nominere kandidater, og de må ha en selvopplevd historie å fortelle, fra året som har vært.

Juryen består av Ammehjelpens sentralstyre og ansatte.

Prisen deles ut årlig i forbindelse med Ammehjelpens fagseminar. De øvrige nominerte nevnes også.

Prisen er gratis deltagelse på Ammehjelpens fagseminar, diplom, samt heder og ære 🏆

Tidligere prisvinnere

2026: Moss Helsestasjon

2025: Nyfødtintensiven på Haukeland

2024: Barsel B, OUS.

2023: Føde- og barselavdelingen ved Kongsvinger sykehus.

2022: ABC-enheten ved OUS, Ullevål sykehus.

2021: Helsestasjonen Våler i Viken

2020: Sentrum helsestasjon, Tromsø

2019: Føde- og barselavdelingen ved Drammen Sykehus

2018: Barselavdelingen ved UNN i Tromsø

2017: Kvinne/barn klinikken avdeling Lofoten

2016: Helsesøster Anita Skjellerud, Bryn helsestasjon, Bærum

2015: NyfødtIntensiv St. Olavs Hospital Trondheim

2014: Ingen utdeling fordi Ammehjelpens fagseminar arrangert på Island

2013: Barnepleier Leonides Leonen Gelacio, Sagene helsestasjon

2012: Tynset Fødestue

2011: Barselpoliklinikken i Kristiansand

Har du fått god hjelp til ammingen av helsepersonell?

Ammehjelpens begeistringspris har siden 2011 blitt delt ut til en offentlig barsel/nyfødtavdeling eller helsestasjon som har utmerket seg som gode på ammeveiledning.

Vet du om en god kandidat til årets pris?

Fortell oss om din opplevelse!

Det du forteller om må ha skjedd i løpet av 2025.

Svar på disse spørsmålene…

• Når ble barnet ditt født?
• Hvilken institusjon fortjener Begeistringsprisen?
• Hvorfor akkurat denne institusjonen?
• Er det en eller flere enkeltpersoner som har gjort noe ekstra?
• Hadde du et problem?
• Hvordan ble det i tilfelle løst?
• Hva har denne institusjonen/personen(e) betydd for deg og din videre ammereise?

… og send det til stine.arnesen@ammehjelpen.no

Frist: 23. februar 2026.

Du som nominerer forblir anonym.

Vinneren blir presentert på Ammehjelpens fagseminar på Hamar fredag 17. april 2026. Vi vil også legge ut informasjon om tildelingen i sosiale medier.

Tema

Ammeinnlegget

Breastfeeding and postpartum: How to get the best start

We hope the following text can help you get the best possible start at breastfeeding and the first weeks with your new baby.

Denne teksten er oversatt fra norsk til engelsk av Rachel Myr.

The first six weeks after birth are called the puerperium. It‘s an especially vulnerable time for mothers, their partners, and babies.

The content on this page is based on our experience helping new parents with their questions about breastfeeding, breast milk, and everything associated with them.

You will find more in-depth explanations and sources of further knowledge in English and other languages under each theme throughout the text.

This text is based on two articles from ammehjelpen.no, one about how to start breastfeeding, and one about postpartum, both in Norwegian.

Other useful websites:

• Infant food and breastfeeding
• Pregnancy, birth and postpartum in Norway (information in English from the Norwegian health authorities)
• Safe medication use while pregnant or breastfeeding (only in Norwegian)

International resources

• Global Health Media: Videos about breastfeeding and other relevant topics for both new parents and health professionals in several languages.
• Unicef / Baby Friendly Initiative (several languages)
• Unicef / Baby Friendly Initiative (english)
• Breastfeeding Support (english)
• KellyMom (english)
• La Leche League (several languages)
• BASIS: Normal infant sleep (english)
• Ready to relate (english)
• Early Beginnings (english/danish)

About Ammehjelpen

Ammehjelpen is a voluntary organization. Since 1968 we have been there for our peers with breastfeeding support, information and guidance, free of charge.

We know that breastfeeding can be fantastic, practical and relaxing. We also know that breastfeeding can be demanding, exhausting and frustrating – especially in the beginning.

And we know that it often helps to talk to someone who has been through the same thing.

We’re here to help you whether you breastfeed just a little, or breastfeed a lot, or if you want to stop breastfeeding.

Ammehjelpen.no is Norway’s most extensive source of updated knowledge about breastfeeding and breast milk.

We also write about bottle feeding, sleep, and normal infant behavior.

The content on our website is founded on evidence-based practice. This means that we use knowledge from research and theory, combined with our own practical experience, and that of others. Our guidance is tailored to the individual situation.

We follow guidelines and recommendations for breastfeeding and related topics, from Norwegian and international health authorites.

Five essential points for a good start at breastfeeding

• Breastfeeding is a joint effort
• Skin-to-skin contact
• Good positioning for you and baby
• Frequent feeds
• Knowledge about normal newborn behavior

Pts. 1-4: borrowed from The Danish Resource Center for Breastfeeding
Pt. 5: Breastfeeding Series, The Lancet, 2023

The following text contains general knowledge about breastfeeding and breast milk. It is not a substitute for a consultation with a health care professional. Contact your midwife, health visitor, doctor, or an acute care facility (legevakt) if you have medical questions.

Breastfeeding is a joint effort

What we write about is for the most part aimed at you who have given birth to the baby. This doesn’t mean we feel the information is unimportant for partners – on the contrary!

The more your partner or support person knows about breastfeeding and breast milk, the more support and understanding they can give you for breastfeeding – and the better your chances of breastfeeding working well for you.

You who are a partner or other support person may not be able to breastfeed, but there is plenty you can do – for example, learn about…

• What’s normal to experience in the first weeks after birth
• How breastfeeding and milk supply work
• What minor and major challenges may arise
• Who you can contact for help
• How you can give the best support, whether breastfeeding works out or not

You can learn more about all this in the following text.

Pregnant, or a new mother?

You’ll probably be surprised at how much time you spend breastfeeding, or getting milk into the baby in other ways – especially in the first days and weeks – and how much it affects you.

The learning curve can be steep. You may feel your breasts are out all the time because you’re feeding constantly. But it won’t be so intense throughout your entire time breastfeeding; it gets easier. Breastfeeding does best when you trust yourself, your baby and your breasts – if you follow your gut feelings and listen to your instincts.

Breastfeeding is natural, but it isn’t always simple.

It can take a little time to get the hang of it, and good support is vital in the early days. We think it’s important you know that when you get into the rhythm of it, it can suddenly be simple, practical, and nice.

If you experience small or large bumps in the road on your way, remember: you’re not alone. There is help available.

Don’t hesitate to ask for help from the staff in the hospital and at your child health centre who are trained to give good breastfeeding guidance. And seek support from us in Ammehjelpen, from others in Ammehjelpsgruppen on Facebook, or in your own network of family and friends.

No one is meant to go through this phase of life alone.

Keeping the baby close

Skin-to-skin contact

• Makes it easier for you to get to know your baby
• Helps the baby regulate their breathing, heart rate and blood sugar
• Helps build your milk supply
• Reduces baby’s crying

ammehjelpen.no/hudkontakt (norwegian)
Unicef: Skin-to-skin-contact (english)
Breastfeeding Support: Why skin to skin?

Why does the baby just want to be close to your body?

We can save ourselves a lot of stress by being aware that the newborn baby’s basic mode is to be close to us, rather than apart.

Newborns don’t know they are safe when they are alone. They expect close contact with their parents after birth. The baby’s nervous system is immature, and he ‘borrows’ yours to be able to calm himself. This is called ‘co-regulation’.

Close physical contact helps the baby adapt to life outside the womb. It also helps you to get to know the baby.

This doesn’t mean the baby must be held constantly. Most babies are fine by themselves for short periods. The baby will let you know by their sounds, crying, and body language what feels good, and what doesn’t, and how much distance from you they can handle at any given time.

The baby’s need for closeness will lessen gradually. Babies differ greatly in how long this takes.

Unrealistic expectations about how babies ought to sleep or to behave can create a lot of stress and worry in parents. It can also make you think you don’t have enough milk, even though that may not be true.

ammehjelpen.no/normal-baby (norwegian)
BASIS: Normal infant sleep (english)

Feeding the baby in the first weeks and days

Is the baby hungry?

Look for early hunger cues, when the baby might:

• Smack their lips
• Stick out their tongue
• Search with their mouth
• Move their arms and legs
• Crying, restlessness and whole-body movements are often late signs that the baby wants to feed.

It’s common to struggle to interpret the baby’s signs in the first weeks – and there is often some trial and error. The important thing is not that you always get it right, but that you keep trying. Keeping the baby close to you in the beginning, whether sleeping or awake, can make it easier to catch the small, early cues that are unique to your baby when they want to be fed, or when they need something from you.

If the baby spends a lot of time swaddled in blankets or layers of clothing, you can easily miss the subtle, early signs of hunger.

It can be hard to get a crying, restless baby to take your breast. That’s why it’s a good idea to offer your breast while the baby is still calm, and showing early hunger signs.

It’s easier said than done to be a step ahead of the baby, but it gets easier. Gradually, as you get to know your baby better, you’ll learn what to look for, and what the baby is trying to tell you. And as the baby grows, the signals may change.

ammehjelpen.no/sultsignaler (norwegian)
Ready to relate: Feeding cues (english)

How much milk does the baby need?

Breastmilk is quickly digested. Newborns need milk often, in small amounts. How much the baby needs at any given feeding will also vary.

Frequent breastfeeding the first few days ensures that the baby gets the essential colostrum, and lays the foundation for good milk supply. It helps to bring the mature milk in sooner, and it contributes to a more robust supply over time.

How much the baby actually takes at a feed will vary according to time of day, how long it has been since the previous feed, the baby’s age, and more. A healthy baby regulates its intake completely on its own.

If breastfeeding goes as expected, the baby’s need for milk and your milk supply will be in synch with each other, and supply increases steadily until the baby is about 4 weeks old.

By then you will be producing around 750-800 ml in 24 hours, and this amount remains fairly stable until the baby starts eating solid food.

How often should I breastfeed?

The guiding principle is that you should breastfeed when your baby shows signs of wanting to. The newborn ‘knows’ that by suckling frequently at your breast, your milk supply will be established and increased.

That’s why it’s important to let the baby feed, even if you just fed them and you think it’s impossible for them to be hungry again already.

Some parents give the baby a pacifier/dummy (USA/UK) right from the start because they think the baby has an abnormally high need to suckle, but the baby’s drive to suckle frequently is exactly as it should be in the beginning.

The more often you breastfeed the baby, the more milk they get, and the more milk your breasts will produce.

Some newborns are unusually drowsy and don’t signal their hunger. They need to be awakened and actively fed, either at the breast or with expressed milk, until they are able to wake and show hunger cues themselves, which usually happens once the baby has passed their birthweight and is gaining steadily.

Newborns usually need to feed at least 8-12 times in 24 hours, whether they are breastfed or not. Most new babies will feed more often than that, even every hour or two. Over time, the baby feeds more effectively and the number of feeds, as well as the time a feed takes, goes down.

How many feeds it takes to meet the baby’s needs, varies from mother to mother and from baby to baby. It also varies throughout the whole breastfeeding period.

Breastfeeding Support: How Often Should a Newborn Feed?
ammehjelpen.no/ammehyppighet (norwegian)

Breastfeeding Support: Pacifier, dummy or soother: Yes or no?
ammehjelpen.no/smokk (norwegian)

Here you can see approximately how small a newborn’s stomach is in the first couple of weeks. The illustrations are based on how much milk a newborn typically takes at one feed. This is not an absolute number, just a general indicator.

The first milk

Your breasts produce colostrum in late pregnancy and for the first few days after the baby’s birth.

Colostrum is often thick and yellow, or it can be clear. In some cases it is brownish. The color has nothing to do with the nutrient quality, all colostrum is good.

Colostrum usually comes in small amounts to match the size of the newborn stomach, and contains everything the baby needs in the first few days.

Colostrum is concentrated nutrition, contributes antibodies and good bacteria for the baby’s gut. It helps the gut to start moving, excreting meconium. The antibodies coat the inside of the baby’s intestines and protect it from infection.

The baby has never suckled at a breast before, and needs practice. Small amounts of milk from a soft breast the first few days give the baby a chance to get used to coordinating suckling, swallowing, and breathing.

It’s easy to imagine you are starving the baby during these days. But healthy, term newborns have energy stores that help them in this phase.

Giving supplemental formula feeds is normally not necessary, unless the baby has low blood sugar or there are other complications in the first days, and there is no breast milk at hand.

If the baby hasn’t begun suckling yet, you can express colostrum by hand and give it by spoon, cup, syringe – or express right into the baby’s mouth. It’s crucial for your milk supply to stimulate your breasts these first few days, and just as crucial for the baby to get the colostrum.

After a few days, the colostrum starts changing to mature milk, and the amount increases. It’s common to experience some engorgement when this happens.

Engorgement

Immediately after birth, the breasts are soft – but then something happens. Milk production enters a new phase after 2-4 days. Your breasts will suddenly be larger, and can be warm, reddened, firm to hard, and tender. This happens to most women at this stage after giving birth, whether they are breastfeeding or not.

It’s common to think that this means you suddenly have lots of milk, but that the baby can’t get it out. Engorgement does mean that your production is on the way up. But the tension you feel at this point is usually not from milk inside the glands and ducts – that comes a bit later.

This early engorgement is due mainly to increased blood supply to the breasts, and excess fluid in the breast tissue. It occurs just as colostrum is turning into more mature milk, which is being produced in greater amounts.

The breasts may be so tense and swollen that your nipples flatten, and the baby can struggle to take hold and suckle. This may keep your nipple from coming deep enough into the baby’s mouth, prevent baby from suckling effectively, and you may get painful, sore nipples.

On our website you can find advice for what to do just before breastfeeding, such as reverse pressure softening (RPS or Cottermans maneuver), light massage, or cool compresses, to enable the baby to attach well.

The baby is your best helper for relieving engorgement. Let the baby feed as often as they like, or express milk by hand if the baby is not suckling reliably and well.

Engorgement usually lasts a few days, but it can take up to a week before all the swelling passes.

Breastfeeding Support: Engorged breasts
ammehjelpen.no/brystspreng (norwegian)

Breastfeeding positions

Laid back breastfeeding

Breastfeeding in a laid back position activates more of the baby’s innate reflexes than other feeding positions. These reflexes allow many babies to find and start suckling at the breast themselves, without other help, even right after birth.

Here’s how: Sit in a laid back position, with good support under your back and arms and behind your neck. You can start by placing the baby on its stomach with its face between your breasts, and its legs down across your belly. Rest one hand gently on the small of the baby’s back to keep them from rolling away from your body. Apart from that, the baby should be able to move freely.

Gravity stabilizes the baby front-to-front against your body. Most babies will instinctively make crawling movements, search for the nipple, sticking their tongue out to find it, and bobbing their heads. This process, undisturbed, prepares the baby to open wide and place their tongue well so they get a good mouthful of breast and can suckle effectively.

It’s most effective to let the baby do as much as it can on its own in the beginning, but you can help the baby along as much as you feel is necessary.

Breastfeeding support: Breastfeeding positions for newborns
La leche League: Lie back and relax
ammehjelpen.no/breastcrawl (norwegian)
ammehjelpen.no/tilbakelent (norwegian)

Other positions for breastfeeding

You’ll spend a lot of time breastfeeding in the first days, weeks and months, so your position needs to be easy to maintain.

The best positions for breastfeeding are the ones you and your baby find most comfortable, where the baby can attach well at your breast.

Breastfeeding should be a relaxing time for you. You need to recharge, not sit tense and stiffly. This is why it’s essential to find positions where you are comfy, and where it is possible for the baby to lie in close contact with your body.

How you bring your baby to the breast depends on which position you’re using, the shape of your breasts, and which way your nipples point. There are still a few principles that are always the same.

Watch videos:
ammehjelpen.no/ammestillinger (norwegian)

If you and the baby are struggling with this position, you can help the baby to take your breast into their mouth while you sit upright and lean slowly back into laid back position afterwards. Have a few pillows nearby to place as needed.

The goal is for you and the baby to expend as little effort as possible to maintain whatever position you are breastfeeding in, so you can both relax during feeds. This helps you release milk more easily and prevents fatigue in your arms, shoulders, neck and back.

How should I bring my baby to breast?

Even though laid back breastfeeding works for many people, it doesn’t work for everyone, and you will not always be somewhere with a suitable place to sit laid back. This illustration shows how to help the baby attach in ‘cross-cradle hold’ (see picture)  

This position often works well with newborns because you can support and place the baby at the same time you form your breast with the other hand, if necessary.

Before breastfeeding:

• Watch for early cues that the baby wants to feed
• Sit comfortably with support wherever you need it
• Have the baby close to your body, front to front, so they are in contact with your body from the tip of their nose to their knees, with no big gaps
• Make sure the baby’s arms, clothes or blankets are not between the two of you. You can help the baby ‘hug your breast’ with one of their arms on each side of it.
• The baby shouldn’t need to turn its head to reach your nipple
• Support the baby’s upper back, not the back of the head.
• The baby should be able to move their head freely.

As you bring the baby to breast:

• Let the baby use their rooting and suckling reflexes (p.9) – turning toward the breast, tipping their head back to open their mouth wide, stretching their tongue
• If need be, form your breast with one hand, so the baby can get their mouth around it like a sandwich. You don’t turn a sandwich on edge to eat it!
• Your nipple should be in front of the baby’s nose rather than their mouth
• Let your baby’s chin meet your breast first, that will help them open wide.
• The baby’s head tips slightly backward
• Wait to draw the baby close to you until their mouth is opening wide, almost like for a yawn.
• Bring baby to breast, not breast to baby.

While you’re breastfeeding:

• Try to relax and lean back a little
• Baby’s chin should be planted firmly against the breast
• Baby’s cheeks are in contact with the breast
• Baby’s nose should not be ‘buried’ in the breast
• You may see or hear baby swallowing milk (after day 3 or 4’)
• You should not feel pain from your nipples or breasts after the first few seconds
• If it hurts, break the suction by inserting a finger firmly in the corner of the baby’s mouth, between their gums all the way to their tongue, take them off, and try again after adjusting the position a bit

If the baby is not in a stable position against your body, or is too far from you body, they may try to hold on with their jaws, which can be painful, and doesn’t allow for effective suckling. Hold the baby close, without squeezing them tight against you, like the way gravity holds the baby stable atop your body in laid back breastfeeding.

If it seems that the baby is pushing your breast away, it may be due to the same reflexes that help the baby to attach in laid back positions. This is why it may help to lean back a bit, and let the baby have one arm on each side of your breast.

You can try to adjust the baby’s position by drawing their hips closer to your body. This will let the baby’s head tip back, freeing their nose to breathe, while their lower jaw is more deeply planted against your breast.

A good mouthful of breast

• Enables the baby to get enough milk
• Is critical for your milk supply
• Can prevent sore nipples, infections, and mastitis.

The illustration shows how it might look – including inside the baby’s mouth – when the baby is well attached:

The baby has their mouth well filled with breast, not just your nipple. Baby’s chin/lower jaw is firmly planted against your breast.

When your nipple touches the baby’s palate, it elicits the reflex that makes the baby start to suckle.

When the baby is actively milking the breast with their tongue and jaw, your nipple reaches all the way to the spot where the hard and soft palate meet.

You may feel some tenderness as the baby attaches, but this should quickly pass. Ask for help if breastfeeding is painful beyond the first half minute or so of suckling. It doesn’t matter if the baby’s mouth on your breast looks all right from the outside. (If you are in pain, there is a problem.)

If breastfeeding is painful, it can be because the baby doesn’t have the breast deep enough in its mouth, and is only sucking on your nipple, pressing it against the hard palate with their tongue.

Enough milk?

Newborns normally lose a small amount of weight the first few days after birth. This doesn’t mean they aren’t getting enough milk, but that they are eliminating excess fluid from their bodies and emptying their gut of meconium.

Weight loss stops as a rule around day 2-4, as your milk supply increases. Usually the baby has come back to its birthweight by one week of age, but it may happen sooner or it may take a bit longer.

If the baby can feed whenever it likes, your body should respond by producing the milk the baby needs.

Many parents ask how they can tell whether the baby is getting enough milk from when they leave the hospital until the baby is weighed again at a home visit or at the child health center.

The answer is: look at the baby.

You can keep track of how many wet and dirty diapers the baby has each day, how often the baby is feeding, and if you can hear or observe the baby swallowing milk from day 3 or 4.

Here is an overview of what’s normal and what isn’t.(PDF)
ammehjelpen.no/ammesjekkliste (Norwegian)

Normal infant behavior, such as the baby cueing to feed often, or crying when set down somewhere alone, can be misinterpreted as signs of too little milk.

The belief that there is not enough milk is one of the most common reasons for mothers giving formula, or stopping breastfeeding before they really wanted to.

Contact your well child center if you’re concerned that your baby isn’t getting enough milk from breastfeeding.

Children grow at different rates. If the baby’s weight increases as expected according to its growth curve, s/he is getting enough milk.

Signs that the baby really isn’t getting enough milk are abnormally few wet and dirty diapers, and slow or absent weight gain.

But even if the baby is showing signs of needing more milk, it doesn’t mean that you can’t produce enough.

Through breastfeeding guidance from health care personnel, you can get help to look at factors such as:

• How often you breastfeed
• Your technique, positioning and attachment at the breast
• Delayed or absent milk ejection reflex
• Physical hindrances in the baby (such as tongue tie or musculoskeletal problems)

Breastfeeding Support: Is my baby getting enough milk?
ammehjelpen.no/lite-melk (norwegian)

Typical challenges

It’s not uncommon to experience small or bigger ‘bumps in the road’ on this journey:

• sore, painful nipples
• concerns about low milk supply
• plugged ducts or mastitis
• oversupply
• baby restless and unsettled at the breast

In addition, it’s common to worry, and wonder if what’s happening is normal when:

• the baby is unhappy when not being held
• the baby suddenly wants to feed much more often than usual
• the baby is unhappy or hard to satisfy in the evenings
• the baby cries a lot
• there is uncertainty about weight gain
• there is uncertainty about baby’s stools
• there are concerns about spitting up, burps, and reflux

The first time after having a baby can also hold other questions and challenges:

• How to handle visits, or the expectations of visits, by family and friends?
• What equipment do we actually need?
• How do we share responsibility at home?
• How can we organize housework and food as simply as possible?
• Who can answer all the questions we as first-time parents have about everything?

Why breastfeeding and breast milk?

The health effects of breastfeeding are important, both for mother and child. But our experience is that this is not necessarily the main reason most women want to breastfeed: many breastfeed because it feels natural, and because they want to.

Producing milk and breastfeeding are bodily functions following birth, and ones that most all mothers want to make use of – just as we want to make use of our bodies in other ways.

When breastfeeding is working well, it can give you a strong feeling of pride. Imagine, the baby is surviving and growing because of the milk you produce!

Breastfeeding is also more than food. It is often seen merely as a way to get milk into the baby, but breastfeeding is about so much more, too:

Breastfeeding can calm an overstimulated, upset, ill or tired child – and it can be sleep-inducing for both mother and baby.

The skin contact and the hormones that are secreted when breastfeeding is working well can give you a feeling of well-being, calm, and contact with the child which many mothers cherish.

Breast milk’s composition of fat, carbohydrates, proteins, minerals and vitamins are suited to human infants’ growth and development – in the same way that other mammals produce milk specially tailored to their own species.

Breast milk also contains components that are not found anywhere else, and are important to the child’s health in different ways:

• Antibodies and other factors that help the immune system
• Stem cells (build up tissue and organs)
• Pre- and probiotics (contribute to healthy gut flora)
• Hormones (help with sleep, diurnal rhythms and more)
• Enzymes (help with digestion)

Breast milk can lower the risk of gastrointestinal infections, respiratory infections, ear infections, overweight, sudden unexpected infant death – as well as the risk of cardiovascular disease and diabetes types 1 and 2 in later life.

Producing milk is also good for you, lowering your risk of, among other things, breast cancer and cardiovascular disease.

Many of the health effects are stronger the more breast milk the baby gets, and the longer you breastfeed.

Not everyone can, or chooses to, exclusively breastfeed (give the baby only breast milk). Partial breastfeeding combined with formula can be a good alternative in these cases. It needn’t be just the one or the other. Partial breastfeeding has health effects for both you and the baby, and gives you the chance to experience breastfeeding together.

• ammehjelpen.no/morsmelk-vs-mme
• ammehjelpen.no/morsmelk
• ammehjelpen.no/kvinnehelse
• ammehjelpen.no/delamming

Emotions in the first weeks?

The first weeks after having a baby can be magical. They can also be the toughest and most intense you have ever experienced.

Some feel that the fantastic things about having a baby outweigh the exhausting and unaccustomed parts. For others, it’s the opposite.

Many feel vulnerable and tired, both physically and mentally.

You haven’t merely given birth to a baby. You have also been born as a mother. Your brain is flooded with hormones, in almost the same way as during puberty.

You are responsible for keeping a small human alive – and have to adjust to your new life at the same time. You may feel lost, your emotions are a roller coaster, tears come easily and you wonder who you are now.

It’s easier if we talk to others about it. All mothers are in this state to greater or lesser degree, briefly or for a longer time. You are not alone.

NB. Ask for help from your midwife, health visitor or doctor if the situation feels extremely upsetting, or if you are having difficulty adjusting to this new life. This holds for partners as well. There is help available!

• ammehjelpen.no/psykiskhelse
• ammehjelpen.no/depresjon

Stop breastfeeding?

Many mothers are surprised over how important it can feel to succeed at breastfeeding, and how disappointing it can be when things don’t og the way you imagined.

It’s common to feel sadness, anger, shame, resentment, and/or frustration.

Ask for help if you run into problems breastfeeding. It’s not your responsibility to manage everything about breastfeeding on your own.

Ask for help from health personnel with extra training in breastfeeding guidance when you need it, whether you want to exclusively breastfeed, partially breastfeed – or stop breastfeeding altogether.

There are many reasons it can be both necessary and right to use infant formula.

But formula milk should never be a substitute for breastfeeding guidance if what you want is to breastfeed.

If breastfeeding isn’t right, or possible, for you, you don’t have to justify it to anyone. You have a right to whatever help, support and information you need, no matter how your child is fed.

Luckily, being a good mother isn’t defined by whether your baby’s milk comes from a breast or a bottle.

• ammehjelpen.no/ammeslutt
• ammehjelpen.no/ammesorg

Bottle feeding

Bottle feeding at a leisurely and sensitive pace lets the baby take natural breaks. It allows the baby to end the feeding when he feels full enough. The baby should determine how much milk goes in, in the same way as during breastfeeding.

Eye contact and closeness come automatically while breastfeeding, but you can create the same conditions when bottle feeding.

The idea is that there should be as little difference as possible between breastfeeding and bottle feeding. This goes for all babies who are bottle fed, whether it’s just occasionally or if the baby is fully bottle fed.

There is no bottle that’s better than all the others, even if the manufacturers claim otherwise. What matters most is how the bottles are given, and that the opening in the nipple isn’t too big.

• ammehjelpen.no/flaskemating
• ammehjelpen.no/morsmelkerstatning

Sleep

New parents are often surprised to find that the job isn’t done when the day is over. Newborns don’t have an established sleep pattern, and their needs for closeness, security and milk are the same around the clock.

Practically all babies and young children wake during the night, for many different reasons. It’s only natural that infants want to be with the people who love and care for them, especially when they are ready for sleep.

Sleep is important. Still, it’s both common and normal that we sleep less, and with more interruptions, during our childrens’ early years than we did before they were born.

So how can we get as much sleep as possible?

• ammehjelpen.no/sove
• ammehjelpen.no/normal-baby

A safe sleep environment

It’s vital for a baby to have a safe place to sleep, and all parents need to be informed of what the current recommendations are, to ensure this.

The Norwegian SIDS and Stillbirth Society works to prevent infant death and accidents that can occur during sleep. See their website, https://lub.no/english/ for more information.

Can my baby sleep in a ‘nest’ or a hammock at night? When can my baby sleep alone, in their own room? Can a baby share a bed with an adult who uses snuff? What kind of mattress should the bed have? Duvet or sleeping sac?

(You’ll find links to both the SIDS and Stillbirth Society and international organizations working in this area in an article on our website about how to ensure the safest possible sleep environment for your baby:

ammehjelpen.no/trygg-babysoevn

Bedsharing

Bedsharing (sleeping in the same bed as your baby) is both normal, and very widespread.

All new parents need to know what safe bedsharing is – and what it isn’t – whether they intend to bedshare or not. This is because nearly all babies share a bed with their parents at some point, planned or not. Parents of young children are tired, breastfeeding is sleep-inducing, and most infants are best settled if they can sleep near their parents.   

Bedsharing may be the option that gives the most sleep to the most family members: it makes it easier to breastfeed at night, and it means you don’t need to get out of bed to feed the baby, thereby waking up more than necessary. Breastfeeding in reclining positions is practical and relaxing at night, and can be well worth the effort to learn how.

If, for example, you think there’s a chance you might fall asleep, at any time of day or night, while holding the baby or breastfeeding it, it’s considered much safer to lie down in bed and make sure the conditions for safe bedsharing are met, than to sit on a chair or couch and risk falling asleep there.

Learn about the recommendations for safe bedsharing at lub.no and here:

• ammehjelpen.no/samsoving
• ammehjelpen.no/nattamming

Is it true that…?

There is an abundance of myths and misunderstandings around breastfeeding and infant care. How many of these have you heard?

• You mustn’t eat (…) because the baby will get a tummyache
• The bubbles from fizzy drinks pass into your milk
• Nipples need toughening to breastfeed
• You can get mastitis if you get a chill
• Carbonated water can be used to treat infant thrush
• There is nothing to do about colic
• Crying strengthens the baby’s lungs
• Your breastmilk can be lacking in nutritional value
• Breastmilk loses its nutritonal value after (…) months
• Formula milk always improves the baby’s sleep
• It makes no difference whether the baby gets breastmilk or formula
• Breastfeeding ruins your breasts
• You mustn’t let the baby use your breast as a pacifier
• Breastfeeding a baby to sleep is a bad habit
• Babies over 6 months old don’t need to be breastfed at night

None of these things are true.

• ammehjelpen.no/myter
• ammehjelpen.no/normal-baby

Do you live in Norway and need help with breastfeeding?

If you need more help than what you can find on our website, you can contact our volunteer breastfeeding peer supporters (‘ammehjelper’) by phone, e-mail or on social media. Most of them speak English as well as Norwegian, and some speak additional languages.

We’re here to help you if you want to breastfeed, if you breastfeed a lot, or a little, and if you want to stop breastfeeding.

We also answer queries from fathers, co-mothers, grandparents, and others.

ammehjelpen.no/ammehjelp

Want to join us?

It’s incredibly rewarding to get to help another mother in a vulnerable phase in life!

To become a volunteer breastfeeding peer supporter in Ammehjelpen, you must have personal breastfeeding experience, have read our required literature, and successfully completed our written test. You must also be able to read and understand Norwegian.

ammehjelpen.no/ammehjelper

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens fagseminar 2025

Årets tema er kritiske tidspunkter i ammeforløpet: Ammestart, oppstart av fast føde, søvn 6-12 måneder og jobbstart.

⭐ NYHET!

Hvis du gikk glipp av årets fagseminar, tilbyr vi nå muligheten til å kjøpe tilgang til opptaket. Du kan se det så mange ganger du vil fram til 2. juni 2025.

✅ Her kan du kjøpe tilgang til Ammehjelpens fagseminar 

Praktisk info

Tid: Fredag 4. april 2025
Sted: Helsedirektoratet, Vitaminveien 4, 0483 Oslo

Det er også mulig å delta digitalt (fra hvor som helst i landet) med tilgang til seminaret fram til 2. juni 2025. Det digitale seminaret kan sees så mange ganger du ønsker i løpet av denne perioden.

Det er åpent for alle interesserte, både helsepersonell, studenter og andre.

❗️Påmeldingsfrister:
Fysisk: 25. mars 2025
Digitalt: 2. april 2025

❓Spørsmål? Send e-post til fagseminar@ammehjelpen.no

Godkjent for klinisk fagstige med 5 timer av Jordmorforeningen, Fagforbundet og NSF.

Prisen for fysisk seminar inkluderer lunsj og pausemat.

Priser

Fysisk seminar: Kr. 1500,-
Digitalt seminar: Kr. 1200,-

Studentpriser:
Fysisk seminar: Kr. 1200,-
Digitalt seminar: Kr. 900,-

Gruppebillett:
Digitalt seminar: Kr. 3000,-

Vi har fått flere forespørsler om det er lov å vise seminaret i forbindelse med egne fagdager på helsestasjoner og barselavdelinger, og med en gruppebillett kan man det. Denne billetten lønner seg hvis dere er flere enn to personer som vil delta digitalt.

Digital billett gir tilgang til opptaket fram til 2. juni og kan sees et ubegrenset antall ganger

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar 

⚠️ Ammehjelpere melder seg på via egen lenke.

Program

Årets tema er:

«Mind the gaps» – kritiske tidspunkter i ammeforløpet.

Vi tar for oss ammestart, oppstart av fast føde og jobbstart, hvordan ulike faktorer i disse periodene kan påvirke den videre ammingen – og hvordan helsepersonell kan veilede ammende i disse fasene.

Fagseminaret er rettet mot alle som jobber med ammende og inneholder en god blanding av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap formidlet av dyktige fagpersoner.

Du kan altså forvente nyttig og praksisnært faglig påfyll, uansett om du har mye eller lite erfaring med ammeveiledning.

NB! Det kan bli endringer i programmet.

09.00-10.00 Registrering 

10.15-10.30 Velkommen

• Utdeling av Ammehjelpens begeistringspris 2025.

10.30-12.00  Ammestart, de første ukene

• Forutsetninger for en god ammestart. Tine Greve

• Risikobabyer på barsel. Cecilie Revhaug 

• De første ukene hjemme. Tine Greve

12.00-13.00 Lunsj 

13.00-14.00 Helsedirektoratets arbeid med amming og spedbarnsernæring 

• Gry Hay, Ann-Magrit Lona, Anne Bærug og Hanne Mosand Bliksås​.

14.00-14.20 Pause 

14.20-1540  Amming fra 6-12 måneder, tilbake på jobb 

• Forutsetning for opprettholdelse av amming og melkeproduksjon i 2. levehalvår. Tine Greve

• Søvn og amming om natta; hva er normalt? Camilla Krogli Hansen

• Ammefri; hvordan fungerer det egentlig? Erfaringer fra Ammehjelpen. Marianne Henriksen og Åshild Riise

1540-1600: Avslutning

Om foredragsholderne

Tine Greve
Ammehjelper, jordmor og internasjonalt godkjent ammeveileder (IBCLC). Hun jobber som jordmor og ammeveileder på Bambus familieklinikk, avdeling Bærum. Hun har tidligere vært studieveileder ved Videreutdanning i ammeveiledning. Hun har i mange år undervist i ammeveiledning ved flere jordmor- og helsesykepleierutdanninger i Norge og holder kurs for både helseforetak og kommunehelsetjenesten. 

Cecilie Revhaug
Spesialist i barnemedisin, ammehjelper og PhD. Hun jobber som barnelege ved sykehuset Telemark.

Gry Hay
Ernæringsfysiolog, dr. philos. Spesialrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling for barne- og ungdomshelse. Hun har arbeidet i Helsedirektoratet siden 2010 og har fagansvar for Helsedirektoratets arbeid med amming, spedbarnsernæring og ernæring for gravide og ammende. Hun har, i samarbeid med Enhet for amming, FHI, laget «Alt om spedbarnsmat» på Helsenorge (helsenorge.no/spedbarnsmat) med 70 filmer og korte tekster om amming og spedbarnsernæring. I 2025 er hovedoppgaver oppdatering av Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring, i tråd med nye nordiske ernæringsanbefalinger, og internasjonalt arbeid knyttet til amming og markedsføring av morsmelkerstatninger. Gry Hay har doktorgrad i ernæring fra Universitetet i Oslo. Avhandlingen omhandlet jern-, folat- og vitamin B-12 status hos norske sped- og småbarn.

Anne Bærug
Ernæringsfysiolog, ph.d. Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avd. for barne- og ungdomshelse. Hun var en av initiativtakerne til innføring av WHO/UNICEFs Mor-barn-vennlig sykehus i Norge i 1993. Hun var leder for tidligere Nasjonal kompetansetjeneste for amming fra 2005 til 2019. Fra 2024 har hun arbeidet i Helsedirektoratet som har overtatt hovedansvaret for å beskytte, fremme og støtte amming på nasjonalt nivå. Hun har gjennomført en effektstudie som fant at Ammekyndig helsestasjon økte varigheten av fullamming. Dette var en av grunnene til at EU kommisjonen har evaluert Ammekyndig helsestasjon som en «beste praksis», og at flere europeiske land nå vil innføre dette programmet i forbindelse med EUs JA PreventNCD – Reducing Europe’s cancer and NCD burden. Hun var koordinator for WHOs Vekststudie som resulterte i vekstkurver basert på morsmelkernærte barns vekst. Anne er æremedlem i Ammehjelpen.

Ann-Magrit Lona
Helsesykepleier med master i folkehelse, ammeveileder NKA og IBCLC, seniorrådgiver ved Helsedirektoratet, Avdeling for barne- og ungdomshelse. Hun har lang erfaring innen ammeveiledning og folkehelse gjennom helsestasjonsarbeid i Trondheim kommune. Hun startet ved Nasjonal kompetansetjeneste i amming (NKA) i 2020, før hun ble overført til Enhet for amming i Folkehelseinstituttet. Fra 2024 har hun arbeidet i Helsedirektoratet. I 2021 gjennomførte hun en nasjonal tverrsnittsundersøkelse blant jordmor- og helsesykepleierstudenter, som avdekket lav mestringstro og kunnskapsnivå i ammeveiledning. Kun 30 % av studentene oppnådde tilfredsstillende kunnskapsnivå etter avsluttet undervisning. Dette førte til at hun ledet utviklingen av AmmE-læring, et digitalt opplæringsprogram for ammeveiledning, der hun også er faglig ansvarlig. Nettkurset er nå implementert i de fleste jordmor- og helsesykepleierutdanningene i Norge. Hovedfokuset hennes ved Helsedirektoratet er å støtte og veilede helsestasjoner som ønsker å implementere Mor-barn-vennlig standard: Ammekyndig helsestasjon, med mål om å beskytte, fremme og støtte amming i praksis. I tillegg underviser hun i amming ved flere jordmor- og helsesykepleierutdanninger.

Camilla Krogli Hansen
Ammehjelper, journalist og kommunikasjonsrådgiver som har jobbet ved en barselavdeling – og blir ferdig utdannet sykepleier i juni 2025. Hun har arbeidet med kommunikasjon siden 2008, og har vært en del av Ammehjelpen siden 2015, som ammehjelper, styremedlem og nestleder. I 2018 fikk hun ansvar for å oppdatere alt innhold på Ammehjelpens nye nettside som ble lansert i 2019. Hun er nå ansatt som redaktør i 50 % stilling, noe som innebærer at hun skriver og oppdaterer det aller meste av innholdet på ammehjelpen.no. Hun har i tillegg hovedansvar for Ammehjelpens eksterne kommunikasjon, blant annet via sosiale medier: Ammehjelpens åpne side på Facebook og Instagram.

Marianne Henriksen
Ammehjelper, jurist og nestleder i Ammehjelpens styre.

Åshild Riise
Ammehjelper, vikarierende daglig leder i Ammehjelpen og lærer. 

🌿 Meld deg inn i Ammehjelpsgruppen
🌷 Følg oss på Instagram
🌟 Følg oss på Facebook
💌 Meld deg på nyhetsbrev fra Ammehjelpen

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar 

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens innspill til statsbudsjettet 2025

Å sørge for at Ammehjelpen får nødvendig økonomisk støtte vil legge til rette for at mødre og barn i hvertfall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer ellers i barselomsorgen.

Kapittel 714 Folkehelse. Post 79 Andre tilskudd

Ammehjelpen takker for forslaget om 2,8 millioner i driftstilskudd for 2025. Vi ber imidlertid om at tilskuddet på 4,07 millioner kroner over statsbudsjettet i 2024 opprettholdes og videreføres.

Vi trenger dette for å kunne holde liv i tjenestene våre og sikre en bærekraftig drift av Ammehjelpen i årene som kommer, samt å utvikle tjenestene våre i tråd med brukernes behov – og for å klare å ta støyten fra stadig dårligere kår for ammeveiledning i det offentlige helsevesenet.

I 2022 var vi i en kritisk økonomisk situasjon, men ble reddet av en innsamlingsaksjon via Spleis. Vi kan ikke havne der igjen.

Slik situasjonen er nå, fungerer vi nemlig både som en grunnleggende tjeneste for både mødre og helsepersonell, og som en «spesialisthelsetjeneste» når primærhelsetjenesten kommer til kort.

Hvem er Ammehjelpen?

Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig, frivillig, humanitær organisasjon. I mer enn 50 år har vi jobbet for at alle som ønsker å amme skal få den støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. Vi har i dag ca 250 frivillige ammehjelpere og 2 faste deltidsansatte i administrasjonen, til sammen 1,3 årsverk.

De siste fem årene har vi i snitt svart på ca 36 000 henvendelser pr år via telefon, epost og sosiale medier. Nettsiden vår har nærmere 650 000 brukere pr år, og Ammehjelpsgruppen på Facebook har snart 50 000 medlemmer. 

I en spørreundersøkelse vi gjorde i sosiale medier svarte 99 prosent av over 3000 respondenter at de «mange ganger» (86%) eller «noen ganger» (13%) har funnet info hos Ammehjelpen som gjorde at de slapp å kontakte helsestasjon, fastlege eller legevakt.

I tillegg til alt det andre vi bidrar med, så avlaster vi altså en hardt presset primærhelsetjeneste i betraktelig grad.

Hva er ammeveiledning?

Begrepet ammeveiledning rommer personlig veiledning rundt morsmelk, amming og problemstillinger rundt dette – inkludert veiledning rundt mating med flaske eller kopp, og trygg tilberedning av morsmelkerstatning – og veiledning av mødre som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme.

Hvorfor er kyndig ammeveiledning viktig?

At kvinner får den veiledningen, støtten og informasjonen de trenger til å mestre amming, er god økonomi og et viktig miljø- og bærekraftstiltak, det er essensiell barnehelse, kvinnehelse og folkehelse.

Å kunne produsere melk til barnet er en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har. De fleste av oss ønsker å amme helt uavhengig av helseeffektene – på lik linje med at vi ønsker å bruke beina våre til å gå med, og ørene til å høre med.

Amming er naturlig, men det er ikke alltid enkelt. Hvis mødre vil amme, så skal de få den støtten og informasjonen de trenger for å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det er vanskelig eller umulig å amme slik de ønsker.

Hvis det oppstår problemer, så har vi krav på hjelp – på samme måte som hvis vi har problemer med noen av kroppens andre funksjoner. Dette er dessverre ingen selvfølge.

Det er svært varierende kompetanse på amming blant helsepersonell som arbeider med barselkvinner. Det fører til sprikende råd, frustrasjon og psykisk uhelse i form av unødvendig ammestrev og uønsket ammeslutt.

Altfor mange kvinner strever unødvendig lenge eller må slutte amme før de var klare for det – noe som kan få store negative ringvirkninger for dem det gjelder – og for den generelle folkehelsen.

Regjeringen ønsker at kvinner i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen blir prioritert i helsefellesskapene. De trekker spesielt frem sårbare familier og mødre som har ekstra behov for oppfølging i barselperioden på grunn av psykiske plager eller problemer med amming (Meld. St. 9, 2024).

I den nylig fremlagte kvinnehelsestrategien er målene likeverdige helse- og omsorgstjenester og utjevning av sosiale helseforskjeller. Amming er ikke nevnt i strategien – men hvis de ønsker å nå målene sine, må kvinners rett til kyndig ammeveiledning inkluderes i arbeidet. Amming er et grunnleggende kvinnehelsetema.

Det er sosiale ulikheter knyttet til amming (Meld. St. 15, 2023). Mødre med høyere utdanning og inntekt ammer i større grad enn mødre med lavere utdanning og inntekt (FHI, 2020). Dette kan bidra til å opprettholde og forsterke sosiale ulikheter. Regjeringen har satt et mål om å redusere sosiale ulikheter og hindre at levekårsutfordringer går i arv. Et viktig aspekt ved dette arbeidet inkluderer fremming av amming OG tilgang til god ammeveiledning.

Amming er et neglisjert område i den norske barselomsorgen. Paradokset er at amming stort sett fremmes og støttes i helsetjenestene som det beste alternativet, men at mødre samtidig jevnt over får for dårlig veiledning når de opplever problemer.

Dette kan bidra til å opprettholde et syn på amming som en kvinnes plikt, i stedet for hennes rettighet.

Hvorfor er amming viktig?

Ifølge FNs barnekonvensjon har barn rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard. Det skal blant annet sikres at foreldre er informert om og har tilgang til undervisning om barns helse og ernæring og fordelene ved amming.

Samlet forskning viser at amming er viktig for barn og mors fysiske og psykiske helse, både på kort og lang sikt.

Morsmelk er den optimale spedbarnsernæringen, og legger grunnlaget for best mulig vekst og utvikling hos barnet. Morsmelk reduserer risiko for mage- og tarminfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, ørebetennelse og overvekt. Det kan også redusere risikoen for blant annet krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2 og inflammatorisk tarmsykdom.

Amming kan redusere risikoen for blant annet bryst- og eggstokkreft, samt hjerte/kar-sykdom og type 2 diabetes hos den som ammer (Helsedirektoratet, 2018).

Amming kan i tillegg være tett knyttet til fødselsdepresjon og andre psykiske reaksjoner etter fødsel. Forskning antyder at hvis ammingen går bra kan risikoen for fødselsdepresjon være lavere, mens den kan øke hvis ammingen er vanskelig. Når ammingen fungerer, kan det øke selvfølelsen og mestringsfølelsen. Dette gjenspeiles i tilbakemeldinger fra mødre som har strevd psykisk i ulik grad. Mange av dem beskriver ammingen som noe som bidro til å holde dem oppe.

Morsmelkerstatning er et nødvendig alternativ når morsmelk ikke er tilgjengelig, men det øker risikoen for negative helseutfall hos både mor og barn og kan medføre ekstra økonomisk belastning for familier med lav inntekt.

I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det viktig at flest mulig spedbarn får morsmelk, og at kvinner ammer, ettersom det gir generelt lavere sykelighet i befolkningen. Amming er også gunstig for miljøet (Helsedirektoratet, 2014).

Hvem har ansvar for ammeveiledningen?

Hovedansvaret for å tilby informasjon og veiledning omkring amming ligger i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Ansvaret er delt mellom jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere, leger og annet helsepersonell – ingen har hovedansvaret.

Helsestasjonene står likevel i en særstilling, noe vi vil gå nærmere inn på her:

Helsestasjonen tilbyr 14 konsultasjoner i løpet av de første fem årene. 10 av disse skjer i løpet av barnets første leveår, de aller fleste hos helsesykepleier. I tillegg kommer ekstra konsultasjoner ved behov. Dette innebærer at helsesykepleiere har en avgjørende rolle i å beskytte, fremme og støtte amming gjennom informasjonsarbeid og ammeveiledning.

I Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjonstjenesten står det at helsesykepleier ved behov kan henvise videre til lege, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog eller psykolog. Det er ikke nevnt hvem i spesialisthelsetjenesten helsesykepleier kan henvise videre til ved ammeproblemer hos mor, eller ved behov for tverrfaglig tilnærming rundt ammeutfordringer.

Det finnes nemlig ingen offentlige spesialister eller spesialisthelsetjeneste for amming som helsepersonell kan henvise mødrene til ved komplekse ammeutfordringer.

En helsesykepleier kan selvsagt henvise til lege hvis en mamma har sår på brystknoppene som ikke gror, eller gjentagende brystbetennelser – eller til en øre-nese-hals-lege ved behov for vurdering rundt stramt tungebånd. Men det er ingen i det offentlige spesialisthelsetjenesten som har ansvar for å se på helheten i ammeutfordringene, og for eksempel finne mulige årsaker til at sår og betennelser oppstår.

I retningslinjen står det at helsepersonell kan kontakte Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) ved spørsmål om råd og veiledning på vegne av mødre i forbindelse med amming. NKA ble for noen år siden omgjort til Enhet for amming, som nå er oppløst. (mer om dette under punktet om dagens situasjon).

Det står også følgende: «Dersom mor har ønske om eller behov for videre veiledning omkring amming, kan også helsesykepleier anbefale henne å kontakte Ammehjelpen (ammehjelpen.no).»

Ammehjelpen er som nevnt en frivillig organisasjon, og selv om det finnes ammehjelpere som også er helsepersonell, så er det ikke et kriterie for å bli ammehjelper.

Vi hjelper gjerne der vi kan, men vi er en frivillig organisasjon som gir mor-til-mor-støtte. Vi er ingen spesialisthelsetjeneste.

Hva lærer helsesykepleierstudenter om ammeveiledning?

Ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning skal kandidaten «selvstendig veilede om ernæring, ernæringsutfordringer, amming og vekst og henvise videre ved behov». Dette er det eneste punktet der amming er nevnt. Ved den ene av helsesykepleierutdanningene inngår ernæring (inkludert amming og ammeveiledning) sammen med åtte andre hovedtemaer i et emne som gir 15 studiepoeng (VID, 2022). Vår erfaring er at studentene ved de ulike utdanningene har hatt alt fra 3 timer til 2-3 dager undervisning omkring amming og ammeveiledning.

Dette gjenspeiler etter vår mening ikke ansvaret som helsesykepleiere har for ammeveiledning i møte med mødrene på helsestasjonene.

Norske helsesykepleiere og jordmødre i en studie av Hamnøy et al. (2024) trakk blant annet frem tverrfaglig samarbeid og kunnskapsutveksling med hverandre som noe som styrket dem som ammeveiledere. De deltok i tillegg på kurs, og de brukte Ammehjelpens nettside for faglig oppdatering. Dette var viktig fordi de mente at grunnkunnskapen de hadde fått gjennom utdanningen ikke var nok til å gjøre dem trygge på ammeveiledning. Selv de mest erfarne av dem uttalte at de hadde behov for mer kunnskap om amming og ammeveiledning – til tross for at de jobbet ved en ammekyndig helsestasjon.

Dette kan blant annet tyde på at utdanningene i større grad bør prioritere ammeundervisning, noe som bekreftes av resultater fra en foreløpig upublisert masteroppgave (Lona, 2023): Kun én av tre jordmor- og helsesykepleierstudenter hadde et tilfredsstillende kunnskapsnivå om amming og ammeveiledning etter endt undervisning om temaet.

Dette er ikke en ny utfordring, men nå er situasjonen mer bekymringsverdig enn noen gang.

Hvordan er dagens situasjon?

Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet har tidligere hatt ansvar for etter- og videreutdanning i ammeveiledning og en veiledningstjeneste for helsepersonell, men fra 1. januar 2024 ble de ansatte delt mellom FHI og Helsedirektoratet.

Enhet for amming ble oppløst, og både veiledningstjenesten, ammeveiledningskurs og videreutdanning i ammeveiledning er avviklet.

Helsemyndighetene tilbyr i stedet et e-læringskurs i ammeveiledning. AmmE-læring er grundig og faglig gjennomarbeidet, og er et kurs alle som jobber med ammende bør ta – men det er på et grunnleggende nivå.

Jordmødre og helsesykepleiere har pr i dag ingen muligheter til videreutdanning i ammeveiledning i Norge, og de har heller ingen offentlig instans de kan kontakte hvis de står i kompliserte ammecaser utenfor sitt kompetanseområde.

Svært få helsestasjoner har egne ammespesialister. Vi vet i skrivende stund kun om to helsestasjoner som har ansatt IBCLC (internasjonalt godkjent ammeveileder/ammespesialist).

Mange helsesykepleiere og jordmødre kontakter derfor Ammehjelpen i stedet.

Vi har fått tilbakemeldinger fra helsesykepleiere som synes situasjonen både er fortvilende og frustrerende. Det forventes at de skal tilby kvalifisert ammeveiledning og bli godkjente som ammekyndige helsestasjoner – og på denne måten bidra til at mødre kan følge de nasjonale anbefalingene rundt amming – men de opplever det som svært utfordrende å skaffe seg kunnskapen de trenger. Enkelte syns også det er tøft å bli møtt med kritikk av mødre som ikke opplever at de får den ammeveiledningen de har behov for.

En presset kommuneøkonomi og reduserte muligheter til faglig påfyll i offentlig regi bidrar blant annet til at produsenter av morsmelkerstatning og barnemat får innpass på enkelte helsestasjoner for å gi gratis undervisning og informasjon.

Noen helsestasjoner har klare retningslinjer for kontakt med industrien, inkludert spons, besøk og deltagelse på gratis foredrag – men dette gjelder ikke alle.

Nestlé (og andre produsenter av morsmelkerstatning og barnemat) har gjennom flere år bidratt til å sponse den årlige helsesykepleierkongressen ved å betale for stand. Der kan de snakke om produktene sine, knytte kontakt med helsepersonell og dele ut materiell. Nestlé tilbyr også gratis webinarer om blant annet amming, kolikk, søvn, allergi og innføring av fast føde for helsepersonell. Flere av foredragsholderne er norsk helsepersonell, mange av dem ansatt i den offentlige helsetjenesten.

Nestlé gjør dette fordi de vet at merkevarebygging og markedsføring fungerer.

Det er for eksempel ikke uvanlig at helsepersonell ved norske føde- og barselavdelinger, helsestasjoner og andre helseinstitusjoner kaller morsmelkerstatning for «nan» – som er Nestlés varemerke – selv om de snakker generelt om morsmelkerstatning, og ikke varemerket.

Det er ingen grunn til å tro at helsepersonell bevisst reklamerer for industrien. Vi stoler på at helsepersonell flest kan klare å skille mellom informasjon og markedsføring/reklame når de skal tilegne seg kunnskap og formidle det videre til foreldre. Men ingen er immune mot å bli påvirket. Og det er ingen produsenter som gir helsepersonell «gratis lunsj» uten å forvente noe tilbake.

Et kriterium for mor-barn vennlige sykehus og ammekyndige helsestasjoner er at WHO-koden følges.

Der står det blant annet:

• Markedsføring av morsmelkerstatning/tilskuddsblandinger, flasker eller smokker skal ikke forekomme i helsetjenesten.

• Helsepersonell skal ikke motta gratisprøver eller gaver fra produsentene.

• Helsestasjonens lokaler skal ikke brukes til markedsføring, presentasjon eller reklame for disse produktene, eller til utdeling av materiell fra produsentene.

• Det anbefales at fagmøter og konferanser for helsepersonell ikke er sponset av barnematindustrien.

Hva krever Ammehjelpen?

✅ Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp . Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov. Ammeproblemer er ofte akutte, og mødre skal kunne forvente hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid.

✅ Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde . Det må opprettes egne stillinger til ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering. En IBCLC har lang klinisk erfaring og et høyt teoretisk kunnskapsnivå innen blant annet melkeproduksjon, amming, annen ernæring, veiledning, kommunikasjon og problemløsning ved vanskelig amming.

✅ Alt helsepersonell som er i kontakt med ammende mødre må ha en grunnleggende, oppdatert kunnskap om amming. Utdanningen av jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger må inneholde mer undervisning om amming, melkeproduksjon og ammeveiledning, og det må stilles krav til vedlikehold og oppdatering av kunnskap etter endt utdanning. 

✅ Fagmiljøene rundt amming (for eksempel tidligere Enhet for amming) må styrkes. Høgskolesektoren må få i oppdrag å etablere en videreutdanning i ammeveiledning. Helsepersonell må få tilbake muligheten til å rådføre seg med ammespesialister via telefon eller epost i sitt daglige arbeid.

✅ Alle norske sykehus må oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner må være godkjent som ammekyndige. Pr. mai 2024 har 143 av 356 norske kommuner godkjente ammekyndige helsestasjoner, altså bare ca 40 prosent.

✅ Helsepersonell skal ikke motta informasjon om amming, flaskemating, allergi, innføring av fast føde (og problemstillinger rundt dette) av produsenter av morsmelkerstatning. Dette skal helsepersonell få av norske helsemyndigheter.

✅ Helsepersonell skal ikke motta økonomiske goder fra produsenter av morsmelkerstatning, for eksempel i form av betaling for stand som støtte til konferanser, gratis kurs eller prøver på morsmelkerstatning. Dagens praksis er i strid med WHO-koden.

✅ Ammefri må bli en reell rettighet. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ammefri er pr i dag ikke etterlevd av store deler av norsk arbeidsliv, spesielt der hvor mange kvinner i reproduktiv alder er ansatt i turnusordninger.

✅ Ammeveiledning skal være gratis og ikke avhengig av sosioøkonomisk status. Slik situasjonen er nå finnes de aller fleste ammespesialister med IBCLC-sertifisering i det private helsevesenet. Dette mener vi både er bekymringsverdig og grunnleggende feil. Selv om de fyller viktige gap i barselomsorgen, mener vi at denne ekspertisen må være tilgjengelig for ALLE mødre.

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at alle mødre har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Dette er en utfordring som det vil ta lang tid å løse – om den i det hele tatt blir løst.

Og fram til dette blir virkelighet, så er det essensielt at Ammehjelpen finnes.

Ammehjelpen trenger tilstrekkelig økonomisk støtte for å kunne:

• tilby gratis, faglig oppdatering av alle ammehjelpere, uavhengig av økonomisk situasjon og bosted for den enkelte ammehjelper. Dette er essensielt for driften og omdømmet, og for å kunne rekruttere og beholde ammehjelpere i organisasjonen.

• kompensere styremedlemmer (og andre med tidkrevende verv) for reell timebruk og tapt arbeidstid.

• ha faste ansatte i nødvendige stillinger og stillingsprosenter. I dag har vi to fast ansatte, daglig leder i 80 prosent stilling og nettredaktør/kommunikasjonsansvarlig i 50 prosent stilling.

• opprettholde og vedlikeholde hjelpetjenestene som vi tilbyr gjennom ammehjelpen.no, epost, telefon og sosiale medier.  

• rekruttere nok ammehjelpere til å svare på epost, telefoner og spørsmål i sosiale medier. Vi får flere henvendelser enn vi kan håndtere, og det skjer stadig at eposttjenesten må stenge på grunn av mangel på kapasitet.

• sikre at innholdet vårt på nett og i sosiale medier er universelt uformet.

• konkurrere med kommersielle aktører: Vi har små økonomiske muskler i møtet med industriens makt og enorme midler til markedsføring. Vi trenger å ha råd til å produsere gratis informasjonsmateriell til kommende foreldre.

• oversette materialet vårt til andre språk, og på denne måten i enda større grad bidra til utjevning av sosiale forskjeller.

• møte etterspørselen fra helsestasjoner, helsepersonell og andre på spørsmål om ammecafeer, ammeforberedende kurs, presentasjoner for helsepersonell osv.

• være pådrivere til – og bidra til – forskning.

Å sørge for at Ammehjelpen får tilstrekkelig støtte vil legge til rette for at mødre og barn i hvertfall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer ellers i barselomsorgen.

Les mer:

🔺 Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Vil du støtte oss? Les mer her: bidra.ammehjelpen.no 💙

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens innspill til forsterket innsats for sosial utjevning og mobilitet

Det er sosiale ulikheter knyttet til amming. Mødre med høyere utdanning og inntekt ammer i større grad enn mødre med lavere utdanning og inntekt. Dette kan bidra til å opprettholde og forsterke sosiale ulikheter.

Regjeringen vil redusere sosiale ulikheter og hindre at levekårsutfordringer går i arv. Regjeringen har igangsatt arbeid med en stortingsmelding om sosial utjevning og sosial mobilitet, særlig rettet mot barn og unge og familiene deres.

Dato: 28.06.2024

Ammehjelpen takker for muligheten til å gi innspill til denne viktige problemstillingen.

Vi kommer til å fokusere aller mest på helsestasjonenes rolle i ammeveiledning av mødre ettersom det er der størstedelen av ammeveiledningen skjer.

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon som jobber for å fremme amming og gi støtte til ammende mødre i hele Norge. Våre ca 200 frivillige ammehjelpere svarer på over 20 000 henvendelser i året og har 650 000 brukere på nettsiden vår.

Kan ammeveiledning bidra til å utjevne sosiale ulikheter?

Det er sosiale ulikheter knyttet til amming (Meld. St. 15, 2023). Mødre med høyere utdanning og inntekt ammer i større grad enn mødre med lavere utdanning og inntekt (FHI, 2020). Dette kan bidra til å opprettholde og forsterke sosiale ulikheter.

Regjeringen har satt et mål om å redusere sosiale ulikheter og hindre at levekårsutfordringer går i arv. Et viktig aspekt ved dette arbeidet inkluderer fremming av amming OG tilgang til god ammeveiledning.

Vår erfaring er at amming stort sett fremmes og støttes i helsetjenestene, men at tilgangen til kvalifisert ammeveiledning er begrenset. Dette kan bidra til å opprettholde et syn på amming som en kvinnes plikt, i stedet for hennes rettighet.

Hva er ammeveiledning?

Målgruppen for ammeveiledning er primært mødre som ammer – eller som ønsker å amme. Begrepet ammeveiledning rommer personlig veiledning rundt morsmelk, amming og problemstillinger rundt dette – inkludert veiledning rundt mating med flaske eller kopp, og trygg tilberedning av morsmelkerstatning – og veiledning av mødre som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme. Det forventes at helsepersonell som veileder mødre har et bevisst forhold til holdninger og kommunikasjon rundt spedbarnsernæring, både morsmelk, morsmelkerstatning og fast føde (Folkehelseinstituttet, 2023).

Hvorfor er det viktig å legge til rette for kyndig ammeveiledning?

Regjeringen ønsker at kvinner i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen blir prioritert i helsefellesskapene. De trekker spesielt frem sårbare familier og mødre som har ekstra behov for oppfølging i barselperioden på grunn av psykiske plager eller problemer med amming (Meld. St. 9, 2024).

Amming har dokumenterte helseeffekter for både mor og barn, og kan spille en betydelig rolle i å redusere sosiale ulikheter.

Ifølge FNs barnekonvensjon (FN-sambandet, 2024) har barnet rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard. Det skal blant annet sikres at foreldre er informert om og har tilgang til undervisning om barns helse og ernæring og fordelene ved amming.

Samlet forskning viser at amming er viktig for barn og mors fysiske og psykiske helse, både på kort og lang sikt. Morsmelk er den optimale spedbarnsernæringen, og legger grunnlaget for best mulig vekst og utvikling hos barnet. Morsmelk reduserer risiko for mage- og tarminfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, ørebetennelse og overvekt. Det kan også redusere risikoen for blant annet krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2 og inflammatorisk tarmsykdom.

Amming kan redusere risikoen for blant annet bryst- og eggstokkreft, samt hjerte/kar-sykdom og type 2 diabetes hos den som ammer (Helsedirektoratet, 2018).

Amming kan i tillegg være tett knyttet til fødselsdepresjon og andre psykiske reaksjoner etter fødsel. Forskning antyder at hvis ammingen går bra kan risikoen for fødselsdepresjon være lavere, mens den kan øke hvis ammingen er vanskelig. Når ammingen fungerer, kan det øke selvfølelsen og mestringsfølelsen. Dette gjenspeiles i tilbakemeldinger fra mødre som har strevd psykisk i ulik grad. Mange av dem beskriver ammingen som noe som bidro til å holde dem oppe (Ammehjelpen, 2023).

Morsmelkerstatning er et nødvendig alternativ når morsmelk ikke er tilgjengelig, men det øker risikoen for negative helseutfall hos både mor og barn og kan medføre ekstra økonomiske belastninger for familier med lav inntekt. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det være viktig at flest mulig spedbarn får morsmelk, og at kvinner ammer, ettersom det gir generelt lavere sykelighet i befolkningen. Amming er også gunstig for miljøet (Helsedirektoratet, 2014).

Hvem har ansvar for ammeveiledning?

Ammeveiledning er folkehelsearbeid. Folkehelseloven (2011) skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, utjevner sosiale helseforskjeller, og legger et grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeid.

Hovedansvaret for å tilby informasjon og veiledning omkring amming ligger i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen (Helsedirektoratet, 2017). Ansvaret er delt mellom jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger – ingen har hovedansvaret. Helsestasjonene står likevel i en særstilling.

Helsestasjonen tilbyr 14 konsultasjoner i løpet av de første fem årene. 10 av disse skjer i løpet av barnets første leveår, de aller fleste hos helsesykepleier. I tillegg kommer ekstra konsultasjoner ved behov (Helsedirektoratet, 2017). Dette innebærer at helsesykepleiere har en avgjørende rolle i å beskytte, fremme og støtte amming gjennom informasjonsarbeid og ammeveiledning.

I Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjonstjenesten (2017) står det at helsesykepleier ved behov kan henvise videre til lege, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog eller psykolog. Det er ikke nevnt hvem i spesialisthelsetjenesten helsesykepleier kan henvise videre til ved ammeproblemer hos mor, eller ved behov for tverrfaglig tilnærming rundt ammeutfordringene. Dette kan tolkes som at helsesykepleiere er forventet å kunne gi den veiledningen mødrene har behov for, også ved komplekse problemstillinger, eventuelt at amming i hovedsak er et privat anliggende som mor selv har hovedansvaret for.

Det står imidlertid at helsepersonell kan kontakte Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) ved spørsmål om råd og veiledning på vegne av mødre i forbindelse med amming. NKA ble for noen år tilbake omgjort til Enhet for amming – som nylig ble oppløst og delt mellom FHI og Helsedirektoratet. Veiledningstjenesten er nedlagt, og helsepersonell har dermed ingen å kontakte (mer info om dette lengre ned).

Det står i tillegg følgende: “Dersom mor har ønske om eller behov for videre veiledning omkring amming, kan også helsesykepleier anbefale henne å kontakte Ammehjelpen (ammehjelpen.no).”

Ammehjelpen er som nevnt en frivillig organisasjon, og selv om det finnes ammehjelpere som også er helsepersonell, så er det ikke et kriterie for å bli ammehjelper. Vi er en mor-til-mor-organisasjon som hjelper andre mødre i spørsmål omkring amming. Vi ‘skal ikke ha en funksjon som “spesialisthelsetjeneste”.

Hva lærer helsesykepleierstudenter om ammeveiledning?

Ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning (2021) skal kandidaten «selvstendig veilede om ernæring, ernæringsutfordringer, amming og vekst og henvise videre ved behov». Dette er det eneste punktet der amming er nevnt. På helsesykepleierutdanningen ved VID vitenskapelige høyskole inngår ernæring (inkludert amming og ammeveiledning) sammen med åtte andre hovedtemaer i et emne som gir 15 studiepoeng (VID, 2022).

Vår erfaring er at studentene ved de ulike utdanningene tidligere har hatt alt fra 3 timer til 2-3 dager undervisning omkring amming og ammeveiledning. Dette gjenspeiler etter vår mening ikke ansvaret som helsesykepleiere har for ammeveiledning i møte med mødrene på helsestasjonene.

Norske helsesykepleiere og jordmødre i en studie av Hamnøy et al. (2024) trakk blant annet frem tverrfaglig samarbeid og kunnskapsutveksling med hverandre som noe som styrket dem som ammeveiledere. De deltok i tillegg på kurs, og de brukte

Ammehjelpens nettside for faglig oppdatering. Dette var viktig fordi de mente at grunnkunnskapen de hadde fått gjennom utdanningen ikke var nok til å gjøre dem trygge på ammeveiledning. Selv de mest erfarne av dem uttalte at de hadde behov for mer kunnskap om amming og ammeveiledning – til tross for at de jobbet ved en ammekyndig helsestasjon. Flere undersøkelser viser at helsepersonell, spesielt leger, ofte har utilstrekkelig utdanning innenfor og opplæring i amming (Pérez-Escamilla et al, 2023).

Dette kan blant annet tyde på at utdanningene i større grad bør prioritere ammeundervisning, noe som bekreftes av resultater fra en foreløpig upublisert masteroppgave (Lona, 2023): Kun én av tre jordmor- og helsesykepleierstudenter hadde et tilfredsstillende kunnskapsnivå om amming og ammeveiledning etter endt undervisning om temaet.

Hvordan er situasjonen i dag?

Det finnes pr i dag ingen muligheter til å videreutdanne seg i ammeveiledning i Norge. Helsepersonell har ingen dedikert instans de kan kontakte i problemstillinger på vegne av mødre.

Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet har tidligere hatt ansvar for videreutdanning i ammeveiledning og en veiledningstjeneste (e-post og telefon) for helsepersonell. Fra 1.1 2024 ble Enhet for amming oppløst og de ansatte delt mellom FHI og Helsedirektoratet. Både veiledningstjenesten og videreutdanningen er avviklet (Folkehelseinstituttet, 2023a). De henviser i stedet til nettkurset AmmE-læring (FHI, 2023b) for helsepersonell som vil oppdatere ammekunnskapene sine. I etterkant av nedleggelsen har vi i Ammehjelpen opplevd økt pågang fra helsepersonell som søker hjelp på vegne av mødre.

Det finnes i dag ikke offentlige stillinger som ammespesialister (IBCLC). Pr juni 2024 er det registrert 9 IBCLC i Norge. Over halvparten jobber privat. Dette skaper et skille der mødre med god økonomi kan kjøpe seg kvalifisert ammeveiledning.

Ammeveiledning med en ammespesialist er en tjeneste som burde vært tilgjengelig for alle som har behov for det, uavhengig av økonomisk status (Ammehjelpen, 2024).

Hvordan øke tilgangen på kvalifisert ammeveiledning?

Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2014) anbefaler blant annet individuell støtte med ammeveiledning i tråd med «Ti trinn for vellykket amming», og at dette skal være minstestandard for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

Alt relevant helsepersonell skal utdannes og etterutdannes i henhold til disse kravene. Kvinner og nyfødte skal sikres tilgang til ammekyndig helsepersonell (Helsedirektoratet, 2014).

Følgende er nevnt i Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar (Meld. St. 15, 2023): «Innføring av mor-barn-vennlege føde-, barsel- og neonatalavdelingar og ammekyndige helsestasjonar og det at arbeidslivet blir lagt til rette slik at det er mogleg å amme i samsvar med helsefaglege råd, er viktige tiltak.»

For å øke kompetansen på amming og ammeveiledning i barselomsorgen har vi i Ammehjelpen i tillegg foreslått at amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde, at det må opprettes egne stillinger for ammespesialister med tilknytning til barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering, og at helsepersonell må få mulighet til å sertifisere seg.

Hvilke tiltak anbefaler Ammehjelpen?

For å fremme sosial utjevning og mobilitet, bør regjeringen styrke innsatsen for å gi alle mødre tilgang til kvalifisert ammeveiledning – med målrettede tiltak der det trengs. Ammehjelpen har gjennom sin frivillige innsats vist at støtte og veiledning kan gjøre en betydelig forskjell for mødres mulighet til å amme. Likevel er det behov for en mer systematisk og tilgjengelig ammeveiledning i helsetjenesten.

1. Styrke ammeveiledningen ved helsestasjoner og føde-/barselavdelinger:

– Kvalifisert ammeveiledning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk status.

– Bemanningsnorm for ammespesialister: Opprette øremerkede stillinger for ammespesialister, helst med IBCLC-sertifisering eller tilsvarende, ved alle helsestasjoner og barselavdelinger.

– Obligatoriske kurs i ammeveiledning for helsepersonell som jobber med ammende (AmmE-læring).

– Øke antall enheter som er godkjent mor/barn-vennlige og øke antallet godkjente ammekyndige helsestasjoner, i tråd med forskning og nasjonale anbefalinger.

– Gjenopprette veiledningstjenesten for helsepersonell som tidligere Enhet for amming hadde ansvar for. Dette vil blant annet kunne sikre et minimum av hjelp, også i små kommuner i distriktene uten tilgang på ammespesialister eller barselpoliklinikker.

2. Bedre opplæring av helsepersonell: Integrere mer omfattende ammeundervisning i utdanningene for helsesykepleiere og jordmødre, samt etterutdanning for eksisterende helsepersonell.

3. Tverrfaglig samarbeid: Tilrettelegge for økt samarbeid mellom helsesykepleiere, leger, barnepleiere, sykepleiere, psykologer, ernæringsfysiologer og ammespesialister for å sikre helhetlig veiledning ved ammerelaterte utfordringer.

4. Økt bevissthet og informasjonsarbeid: Kampanjer for å informere om amming og tilgjengelig støtte, spesielt rettet mot sårbare grupper.

5. Økonomisk støtte til frivillige organisasjoner: Støtte til organisasjoner som Ammehjelpen, som spiller en viktig rolle i å gi gratis og tilgjengelig veiledning til mødre, uavhengig av sosial status.

Vi mener at disse tiltakene vil bidra til å redusere sosiale ulikheter allerede fra barnet er født og sikre at alle barn får en best mulig start i livet. Vi håper at regjeringen tar disse innspillene til etterretning og integrerer dem i den videre utformingen av politikken for sosial utjevning og mobilitet.

Les mer om Ammehjelpen og hvorfor det er viktig at vi finnes.

Tema

Ammeinnlegget

Første jul med baby?

Den første jula med baby kan være både magisk, emosjonell og slitsom på samme tid. Her finner du gode råd.

🎄Skal du feire jul med baby i hus for første gang? Det føles kanskje både fint og ganske uvant?

Jul betyr som regel familieselskaper. Familieselskaper kan både være veldig hyggelig … og litt slitsomt?

En baby bringer mye nytt og fint inn i en allerede etablert storfamilie. Det blir ofte fine samtaler på tvers av generasjonene, og du kan få etterlengtet avlastning.

Men med på kjøpet får du kanskje også tips og råd du ikke har bedt om, og som du ikke helt vet hvordan du skal takle?

Det kan være merkelig vanskelig å si fra til sine nærmeste, spesielt når det handler om hvordan man forholder seg til en baby.

De har gjerne kjent deg fra du var liten, og det gikk jo fint med deg?

Kjærlighet og omsorg går ikke ut på dato.

Men mange av rådene som ble gitt for 30 år siden er ikke gyldige lenger.

Alle disse rådene og meningene kommer fra et godt sted – men du trenger ikke ta dem til deg, hvis det ikke kjennes rett.

✅ Babyen din er noens barnebarn, oldebarn, tantebarn. Men det er du som er mammaen (eller pappaen). Det er du som vet hva som er best for barnet ditt.

✅ Det er kanskje en uvant å skulle sette grenser for sine egne foreldre, svigerforeldre eller annen familie – men det er viktig å si fra hvis noen gjør noe med barnet ditt som du ikke ønsker.

✅ Babyen MÅ ikke gå på rundgang, hvis du ikke vil. Hvis du merker at du eller babyen blir stresset av noen andre holder han/henne, så kan du si fra og be om å få babyen tilbake.

✅ For å unngå unødvendig sykdom, kan du kreve at ingen kysser babyen din i ansiktet eller på hendene, og du kan kreve at de har rene hender hvis de skal ta babyen i ansiktet eller på hendene.

✅ Babyen din blir ikke bortskjemt, uansett hvilken grunn noen skulle komme med. Det er helt normalt og forventet at en baby trives best inntil foreldrene sine.

✅ Hvis du merker at babyen din trenger å ammes, så ammer du bare – selv om noen spør om du skal amme nå igjen, eller kommer med ulike meninger om hvorfor det ikke er nødvendig.

✅ Pupp er mer enn mat, og det er der babyen føler seg tryggest. Derfor kan babyen søke brystet oftere enn vanlig.

✅ Noen babyer takler at rutiner endres på, andre babyer gjør ikke det. Dere kjenner babyen deres best.

✅ Julematen du har spist har som regel ikke skylda hvis babyen blir urolig. Det er helt vanlig at babyer blir urolige når rutinene endres, eller hvis det er mye folk, stress, styr og støy.

✅ Treig utdrivingsrefleks, tette melkeganger og brystbetennelse kan dessverre oppstå oftere i forbindelse med jul enn ellers. Det kan skyldes mer stress enn normalt, og at du ammer sjeldnere enn vanlig.

✅ Det er dere som bestemmer når babyen skal smake på noe annet enn melk for første gang.

✅ Husk at det er helt innafor å trekke seg tilbake hvis du vil amme eller mate i fred, eller bare trenger en pause.

Du kan overlate ansvar for julemat og rydding til andre, kose deg i sofaen med verdens beste samvittighet…

… og kanskje bli bittelitt rørt over at dette er den første jula med barnet ditt 🥹✨

—

PS. Har du akkurat kommet hjem fra sykehuset? Her finner du masse god info om ammestart og barseltid:

⭐ Ammestart: Alt du trenger å vite
⭐ Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel?

Tema

Ammeinnlegget