Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Urealistiske forventninger omkring hvordan babyer bør sove eller oppføre seg kan skape mye stress og uro hos foreldre. Her får du vite hva som regnes som normalt for babyer, og hvorfor det er sånn.

Dette er en lang artikkel med mye informasjon. Husk at du alltid kan scrolle til toppen hvis du går deg vill og klikke på temaet du vil lese mer om.

I denne artikkelen får du vite mye om hva som regnes som normal babysøvn. Hvis du trenger løsninger for hvordan du kan legge til rette for mer søvn både for deg selv og barnet ditt, så finner du dette i del 2: Hvordan få mest mulig søvn?

–

Det er mye som er normalt når det gjelder spedbarn. At noe regnes som normalt betyr ikke at det vil se likt ut eller oppleves likt for alle. Variasjonen er stor, og alle babyer er ulike. Hva som regnes som normalt vil også endre seg etterhvert som barnet vokser til.

Gjennom denne artikkelen ønsker vi å øke kunnskapen omkring hva som kan kjennetegne en «normal baby». Spekteret for hva som kan regnes som normalt er ofte mye større enn det man kan få inntrykk av gjennom sosiale medier, apper og nettsider rettet mot nybakte foreldre.

Det finnes like mange måter å takle babytiden på som det finnes foreldre og barn. Vi har ulike syn på hva som er viktig, og vi har ulike forutsetninger.

Uansett hvilken vei du ønsker å gå når det kommer til søvn og små barn, så er det viktig at du vet hva som regnes som normal babyatferd og har realistiske forventninger til mating og søvn.

Det betyr ikke at du er nødt til å gjøre noe på én bestemt måte. Det betyr ikke at du skal holde ut en lite bærekraftig situasjon.

Men å vite at noe er normalt kan fjerne stress og press fra situasjonen, både for liten og stor.

Det kan gjøre livet som foreldre mye enklere hvis vi klarer å senke forventningene vi har – både til oss selv og til babyene våre.

Hva hvis vi…

➰klarer å legge fra oss tanker om alt vi burde eller ikke burde gjøre?

➰slutter å tenke på hva som er gode eller dårlige vaner?

➰ikke sammenligner babyen vår med andre babyer?

➰lar være å sammenligne oss med andre foreldre?

Hva skjer hvis vi i stedet bruker mer tid på å bli kjent med babyen vår – den eneste babyen i verden som er akkurat som denne babyen?

Det kan gjøre oss bedre rustet til å forstå hvilke behov det er babyen prøver å kommunisere til oss gjennom kroppsspråk, bevegelser, ansiktsuttrykk, lyder og gråt.

Det er ikke alltid like enkelt, det vet vi alt om. Men gradvis eller plutselig, så blir alt enklere.

Vi lover!

Hva er vanlig å oppleve når babyen er nyfødt?

Ferske foreldre blir ofte overrasket over hvor fysisk krevende det kan være å ha en nyfødt.

Mange har hatt en tanke om at babyen skal ligge mye for seg selv i vogna eller babynestet, at det på en måte er der babyen «hører hjemme» når det ikke er tid for mat eller stell.

Men så viser det seg at babyen har andre planer. Han vil kanskje bare være inntil. Hun blir urolig hvis du legger henne fra deg. Han søker brystet ofte og vil ammes «hele tiden».

Nyfødte vet ikke at de er trygge når de ikke kan kjenne kroppen din og lukten av deg. Så når babyer legges ned, eller blir liggende lenge alene, så er det ikke uvanlig at de begynner å gråte.

Det kan kjennes som om babyen er som et klistremerke på deg, og at du har fått en «klistremerkebaby», en «borrelåsbaby» eller en «high need baby».

Dette kan føles krevende, spesielt hvis du hadde sett for deg at det skulle være annerledes. Men babyen din gjør faktisk bare jobben sin.

Babyens nervesystem er umodent, og han «låner» derfor ditt for å klare å finne ro. Det kalles ofte samregulering.

Så hva hvis vi i stedet tenker at babyen «hører hjemme» i armene våre?

Vi kan spare oss for mye stress ved å tenke at den nyfødte babyens standard-innstilling er å være inntil – i stedet for motsatt.

Dette betyr selvsagt ikke at nyfødte ikke kan legges ned. De aller fleste klarer å ligge i kortere eller lengre strekk for seg selv.

Babyen vil fortelle deg med lyder, gråt og kroppspråk hva som kjennes ok og hva som ikke kjennes ok, og hva slags avstand til deg hun til enhver tid er i stand til å takle.

Babyens behov for å være nær vil gradvis bli mindre og mindre, men det er ulikt fra barn til barn hvor lang tid det tar.

BBC: The science of healthy baby sleep

Hvorfor er det viktig å vite hva som er normalt?

I en serie artikler fra det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet (1) tar forskerne for seg hvordan produsenter av morsmelkerstatning bruker strategier for markedsføring som spiller på ferske foreldres usikkerhet.

Serien tar blant annet for seg hvordan vanlig og normal spedbarnsatferd som uro, hyppig amming, og at babyer våkner om natta, blir fremstilt som noe unormalt. Løsningen som presenteres er ofte morsmelkerstatning.

Det er ikke bare produsenter av morsmelkerstatning som fremmer urealistiske forventninger til hvordan spedbarn skal spise, sove eller oppføre seg.

Det er også noe som er vanlig å få høre fra familie, venner og helsepersonell: Det står i brosjyrer man får utdelt og i apper som anbefales. Det popper opp i feeden din i sosiale medier og påvirker hva du tenker er normalt.

Det kan for eksempel være at babyen skal:

• ammes til bestemte tidspunkter og ikke «for ofte»
• ligge for seg selv og være fornøyd
• sovne uten hjelp hvis man legger babyen ned «døsig, men våken»
• sove i lange strekk både dag og natt uten å signalisere til foreldrene
• klare seg uten melk om natta etter en viss alder

Noen babyer bare gjør alt dette, helt av seg selv, og det er normalt for dem.

Men for mange andre babyer er ikke dette realistisk. Og de kan fortsatt være helt normale spedbarn.

Hvis babyen din ikke passer inn i malen som presenteres, så er veien kort til å begynne å tvile på seg selv eller å tenke at noe er galt – og at det er ditt ansvar som forelder å fikse det.

Det kan føre til mye unødvendig stress og uro hvis du tror at du gjør noe feil eller tenker at babyen har et søvnproblem fordi han viser at han trenger hjelp av deg når han skal sove.

Urealistiske forventninger omkring hvordan babyen bør sove og oppføre seg kan for eksempel føre til at du:

🔹tror at du har lite melk, selv om du ikke har det. «Lite melk» blir av mødre (både i Norge og i resten av verden) oppgitt som én av de viktigste årsakene til introduksjon av morsmelkerstatning eller ammestopp. Å tro at man har lite melk er imidlertid ikke det samme som at babyen faktisk får for lite melk, eller at du ikke er i stand til å produsere nok melk. Kontakt helsestasjonen hvis du mistenker at du har lite melk. Da vil de vurdere babyens vekt, bleier og allmenntilstand, og du skal få ammeveiledning og annen veiledning ved behov.

🔹 gir babyen morsmelkerstatning selv om det ikke var nødvendig, eller at du strekker tiden mellom amminger. Det kan gjøre at du får mindre melk og at du i verste fall må slutte å amme uten å ville det.

🔹 bruker masse penger på produkter og tjenester som skal få babyen din til å ligge lengre for seg selv.

🔹 stadig føler at du mislykkes i å legge babyen fra deg «døsig, men våken», eller at babyen bare kaver seg opp i stedet for å roe seg ned i senga selv om du tenker at du har gjort alt etter oppskriften.

🔹 føler at du bør «lære babyen din å sovne selv», selv om det fører til gråt og stress for dere.

🔹 føler deg mislykket og at du ikke prøver hardt nok når du ikke klarer å holde ut at barnet ditt gråter uten å trøste som du vanligvis gjør.

🔹 bekymrer deg for om babyen er syk, uten at babyen er det, for eksempel hvis babyen ikke liker å bli lagt ned på rygg. Det kan føre til mye unødvendig bekymring om for eksempel refluks, allergi eller kolikk.

Men hva hvis babyen din er helt normal?

The Guardian: Baby sleep has become a sign of parenting competence – and a source of shame

Hva menes med «normal babysøvn»?

I følge ordboka betyr normal regelrett, forskriftsmessig, i henhold til normen, gjennomsnittlig, naturlig.

Hva som regnes som normalt kan se ulikt ut, avhengig av hvilke «briller» vi har på oss.

Man kan for eksempel beskrive tre ulike syn på normal babysøvn (2):

1. Kultur: At noe regnes som normalt og riktig ut fra kulturen man bor i. I vår vestlige kultur er selvstendighet en verdi som settes høyt, og det virker som om dette smitter over på hvordan mange tenker at babyer bør oppføre seg: «Ideal-babyen» vil ikke ammes for ofte, krever ikke for mye, sover godt og lenge om gangen, roer seg selv og trenger ikke å ammes eller bysses i søvn.

2. Statistikk: At normal babysøvn kan måles og defineres ut fra diagrammer, tall og klokkeslett. For eksempel at en baby trenger x timer søvn hver natt, skal være våken x timer mellom hver dupp, bør ha x dupper som varer x minutter hver dag, at et baby på x måneder trenger melk x ganger om natten eller at en baby på x antall måneder kan våkne x antall ganger pr natt, men ikke mer.

3. Biologi: At biologien til mødre og babyer kan bidra til å forklare hvorfor babyene sover som de gjør. Dette handler for eksempel om innholdet i morsmelken, mødrenes melkeproduksjon, og om nyfødtes umodne hjerner og nervesystem.

I dagens samfunn legges det ofte mest vekt på de to første, altså kultur og statistikk, i veiledning av foreldre.

Mye av forskningen som dagens forskning baserer seg på er fra USA og midten av 1900-tallet da en stor del av babyene fikk morsmelkerstatning på flaske og sov for seg selv. Dette gir en annen måte å sove på, og det kan derfor sies å lage et «falskt grunnlag» for dagens babyer som i større grad ammes og deler rom med foreldrene (12).

Mye av forskningen som er gjort på barn og søvn er fra såkalte WEIRD-samfunn: Western, Educated, Industrialized, Rich, Democratic. Forskere hevder at mennesker fra slike samfunn (inkludert små barn) ikke er egnet for å lage generelle sannheter om hva som er normalt for mennesker (13).

BBC: Is the Western way of raising kids weird?

Dette bidrar til å lage et ganske smalt vindu for hva som regnes som normalt, noe som kan bidra til å stresse foreldrene til babyene som «faller utenfor» – helt unødvendig, som forklart i forrige avsnitt.

Det smale vinduet tar heller ikke hensyn til at mødre har ulik lagringskapasitet for melk i brystene, og at spedbarn har unike behov for melk, nærhet og samregulering fra voksne.

«Kulturelt normale» babyer finnes, men det er ikke realistisk at alle babyer skal kunne bli slik bare man gjør alt «riktig». Mange babyer vil ammes ofte og trenger støtte i forbindelse med søvn, og det betyr ikke at de ikke er normale – tvert i mot.

«Statistisk normale» babyer finnes også. Men tallene er ofte basert på gjennomsnitt fra studier, og sier lite eller ingenting om hva som er riktig for den enkelte babyen, som enten kan trenge mer eller mindre søvn (se eget punkt), eller mer eller mindre melk/amminger.

Det er viktig å vite noe om både kultur og statistikk. Men for at flest mulig av foreldre skal føle seg møtt av informasjon og veiledning omkring søvn, så må vi kanskje i tillegg se på hvordan babyer faktisk sover, hvorfor det er sånn – og ikke bare på hvordan de burde sove?

Nyfødte babyer aner ikke hvilken kultur de er født inn i, hvilket årstall det er eller hva samfunnet forventer av dem. Det vet for eksempel ikke at de statistisk sett bare skal våkne x antall ganger pr natt, eller at det er viktig å være en «snill baby».

Mennesker har vært jegere og sankere i 95 prosent av historien vår. Noen forskere mener derfor at det kan være hensiktsmessig å studere dagens jeger-sanker-samfunn for å komme nærmere hva babyer «forventer» av omsorg fra foreldre og samfunnet rundt (30).

Spedbarn i jeger-sanker-samfunn er i tilnærmet kontinuerlig fysisk kontakt både dag og natt med en voksen (ikke bare foreldre!), og de får en mer sensitiv og responsiv omsorg enn hva som er vanlig i den vestlige verden. På bakgrunn av dette mener forskerne at det kan bli en «mismatch» mellom hva spedbarn forventer – og hva de faktisk får.

Spedbarn forventer både amming og tett kontakt. Også andre forskere mener at det er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i babyer som ammes og som samsover med mor når man skal definere hva som regnes som normal søvn for spedbarn(12).

Selv om vi vet at babyen overlever i en seng for seg selv, med puppen utenfor rekkevidde, så «vet» ikke babyen det.

Babyer er tilpasningsdyktige, og vi formes etterhvert av kulturen vi lever i. Men kulturen og samfunnet vi lever i utvikler seg mye raskere enn babyenes biologi og innebygde instinkter (12).

Babyer vet ikke at de er trygge selv om de ikke kan se eller kjenne foreldrene, og at det finnes alternativer hvis de ikke kan ammes. De kan like gjerne være født i en hule med ville dyr utenfor.

Nyfødte styres av instinkter og biologi – på samme måte som babyer har gjort til alle tider. De sier fra når de tror de er i fare. Dette har bidratt til at babyene overlevde, også da mennesker levde helt annerledes enn i dag (12).

Babyer oppfører seg altså som de gjør fordi det hjelper dem å overleve.

Å huske at menneskebabyer er pattedyrbabyer kan hjelpe oss med å forstå hvorfor det er sånn.

Hvordan henger amming, morsmelk og søvn sammen?

Du har kanskje merket at en nyfødt baby ofte våkner til og blir urolig hvis du prøver å koble han fra brystet og legge han fra deg? En nyfødt baby vil som regel tilbringe mye tid ved brystet, både sovende og våken.

Menneskebarn overlever ikke alene og er avhengige av nær kontakt og omsorg fra foreldrene døgnet rundt. Hudkontakt regulerer for eksempel babyens pust, temperatur og hjerterytme, gir mindre gråt og bidrar til en god start på ammingen.

Magesekken er liten og trenger hyppig påfyll.

Det er derfor et smart trekk av naturen å utstyre nyfødte med instinkter som sier at de er tryggest inntil en varm kropp, helst den som puppene sitter fast på.

Det sikrer den nyfødte nærhet til både omsorgsperson og matfat, og legger grunnlaget for en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeforløpet.

Kunnskap om innholdet i morsmelk og umodne babyhjerner kan hjelpe oss til å forstå hvorfor babyene våre ofte vil være tett på kroppen vår, die ofte og sove korte strekk før de gir lyd fra seg.

Pattedyr har patter som ungene drikker melk fra. Pattedyr er mammal på engelsk. Bryst er mamma på latin. Mennesker er pattedyr.

Uansett om du er menneske, sel, kamel eller ku – så lager du melk som er optimal for, og spesialtilpasset til, den arten du tilhører (4,5).

Sammensetningen av melken virker blant annet inn på hvordan avkommene (babyene) oppfører seg, hvor lenge de vil ligge for seg selv, hvor ofte de trenger å die, og hvor lenge de sover om gangen.

Pattedyr som ikke mater barna sine så ofte (og i kort tid) har enten høyt innhold av fett eller protein i melka. Sel-melk er for eksempel ekstremt rik på fett (60%!) og kalorier for at ungene raskt skal øke i vekt og overleve alene på isen mens hun er ute for å jakte.

Menneskebarn er født svært umodne i forhold til andre pattedyr som kan stå, gå og følge etter mammaen sin rett etter fødsel. Vi mennesker har heller ikke pels som babyene våre kan holde seg fast i, eller en pung de kan ligge i. Babyene trenger derfor at vi holder dem og hjelper dem.

Mennesker (og andre primater) produserer melk som har mye karbohydrater, men relativt lite fett og protein. Den nyfødte menneskehjernen er bare en fjerdedel av størrelsen til en voksen, og den skal vokse og utvikle seg mye i løpet av det første året.

Det betyr at babyene må spise ofte for få nok energi, hele døgnet.

Og dette krever tett kontakt med omsorgspersonene.

Vi kan ikke gjøre noe med at menneskemelk er satt sammen på denne måten. Men å vite noe om dette kan kanskje gjøre det enklere å takle intense perioder?

Du som mamma har også innebygde, biologiske mekanismer. Har du for eksempel opplevd at melken begynner å renne når du hører at babyen din gråter?

Babygråt forbereder deg på at det sannsynligvis er på tide å amme, og at melka må komme fort. Det skjer ved at hjernen sender ut hormonet oxytocin, som styrer utdrivingen av melk fra brystet.

Brain circuit behind release of breast milk at baby’s cries uncovered

Morsmelk og amming handler dessuten om mer enn bare grunnleggende næringsstoffer.

Hvorfor sovner mange babyer når de ammes?

At barnet lettere sovner etter amming er en naturlig konsekvens av både selve ammingen og innholdet i morsmelken.

Morsmelk inneholder blant annet søvndyssende hormoner – for eksempel melatonin – aminosyrer og nukleotider – som finnes i høyere konsentrasjon i morsmelken om kvelden og natta. Dette kan blant annet bidra til å regulere barnets døgnrytme.

Amming virker beroligende på både mor og barn, både på grunn av selve diingen og av kroppskontakten, som frigir hormonet oxytocin (kjærlighetshormonet).

Når barnet dier frigis for eksempel hormonet kolecystokinin (CCK), som blant annet virker søvndyssende, både for mor og barn. Nivået av dette hormonet øker to ganger hos barnet: Først mens barnet dier, og så 30-60 minutter etterpå når melka går gjennom fordøyelsessystemet.

Du finner kilder og mer informasjon om dette i artikkelen vår om å amme i søvn.

Kan innholdet i morsmelken bidra til å påvirke babyens døgnrytme?

Nivået av kortisol – et hormon som fremmer våkenhet – er tre ganger høyere i morgenmelk enn i kveldsmelk. 

Melatonin, som fremmer søvn og fordøyelse, kan knapt påvises i melk på dagtid, men øker på om kvelden og topper seg rundt midnatt.

Nattmelk inneholder høyere nivåer av enkelte DNA-byggesteiner som bidrar til å fremme god søvn. Dagmelk har flere aktivitetsfremmende aminosyrer enn nattmelk. 

Dette er sannsynligvis noe av årsakene til at det som regel fungerer å bruke puppen som sovemedisin og amme barnet i søvn.

Les mer og finn kilder: Hva inneholder morsmelk?

Påvirker det søvnen om babyen får morsmelk eller mme?

Det er vanlig å få råd om å gi en flaske morsmelkerstatning før leggetid, for da sover babyen bedre.

Noen opplever at det stemmer, mens andre opplever at det ikke er noen forskjell.

Morsmelkerstatning kan være tyngre å fordøye, og derfor kan det ta lengre tid før babyen er sulten igjen. Sammensetningen av morsmelkerstatning har imidlertid endret seg gjennom årene, og den skal nå være enklere å fordøye enn den var før. Babyer våkner dessuten av mange andre årsaker enn sult.

Det er derfor ikke sikkert at den ene flaska med mme har så mye å si. Men hva med babyer som bare får morsmelkerstatning?

I en studie undersøkte de om det var forskjell mellom hva mødrene rapporterte omkring spedbarnets søvn – og hva som ble målt ved hjelp av aktigraf, et instrument som måler aktivitet/ro i forbindelse med søvn. De skilte mellom babyer som ble fullammet og babyer som bare fikk morsmelkerstatning.

Målinger ved hjelp av aktigraf viste ingen store forskjeller mellom søvn hos babyer som fikk morsmelk og morsmelkerstatning. Men mødrene som ga morsmelkerstatning rapporterte at babyene sov mer enn det som aktigraf-målingen viste(7). De trodde altså at babyene sov bedre enn de faktisk gjorde.

Selv om mødre som gir morsmelkerstatning har muligheten til å sove mer uforstyrret fordi de i større grad enn mødre som ammer kan dele på ansvaret om natta med partner – så er det ikke sikkert at de faktisk sover mer.

En systematisk gjennomgang av forskning kom fram til at ammende mødre i gjennomsnitt får ca 25 minutter mer søvn pr natt enn mødre som gir morsmelkerstatning (6).

Les mer: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Påvirker det babyens risiko for krybbedød om babyen får morsmelk eller mme?

Babyer som ammes kan ha lavere risiko for krybbedød(9). Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (10).

Noe forskning antyder for eksempel at ammede babyer lettere kan våkne fra søvn enn babyer som får morsmelkerstatning, noe som er én av teoriene bak at ammede babyer har lavere risiko for krybbedød enn babyer som får morsmelkerstatning(8).

Les mer: Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Hvordan sover babyer i forhold til voksne?

Babyer sover ikke som voksne. Men i likhet med voksne styres søvnen i stor grad av døgnrytmen og oppbyggingen av et søvntrykk.

Døgnrytmen er kroppens indre klokke. Kroppsfunksjoner som kroppstemperatur, urinproduksjon, søvn og våkenhet er noen av funksjonene som varierer i løpet av et døgn. Døgnrytmen styres blant annet av lyset via utskillelsen av søvnhormonet melatonin, så det er fint å komme seg ut i dagslys om morgenen.

Babyer under tre måneder har lav produksjon av hormonet melatonin, så det er først fra tre-fire måneder at man kan forvente at babyen har en omtrentlig døgnrytme.

Søvntrykk er det som oppstår når vi føler oss trøtte og trenger å sove. Søvntrykket henger sammen med hormonet adenosin, som bygges opp når vi er våkne. Søvn bryter ned adenosin, og søvntrykket går ned.

Søvntrykket bygges opp raskere for babyer enn for voksne. De må derfor ta seg noen dupper i løpet av dagen.

Lange dupper i mørket kan forstyrre utviklingen av døgnrytmen. Lange dupper kan dessuten gjøre nattesøvnen kortere og mer oppstykket.

Men dette er noe du fint kan eksperimentere med. For noen fungerer det best med dupper i mørket. Gjør det som fungerer for dere.

Hvis søvntrykket er høyt og babyen av en eller annen grunn er forhindret fra å sovne, for eksempel på grunn av for mye stimuli, så vil stresshormonet adrenalin kunne bidra til å holde babyen våken. Det er dette vi ofte kaller «overtrøtt».

Les mer: Hvordan kan jeg hjelpe en overtrøtt baby?

Våkenvinduer: At babyer og småbarn har ulikt søvnbehov gjør også at de har ulike grenser for hvor lenge de kan være våkne mellom dupper.

En gjennomsnittlig nyfødt klarer for eksempel kanskje bare være våken i 30-60 minutter, men hvis en nyfødt har et lavt døgnbehov for søvn, så vil de kunne være våkne lenger.

Hvor lenge babyen klarer å være våken i strekk vil gradvis øke. En baby på 9 måneder klarer kanskje å være våken i tre timer før det er på tide å sove igjen, men det er store variasjoner.

Det er derfor lurt å se på tabeller for «våkenvinduer» som et veiledende utgangspunkt, og ikke som en mal som må følges.

Oppvåkninger, søvnsykluser, lett og dyp søvn?

Alle mennesker våkner om nettene mellom søvnsykluser – men det er ikke alltid at vi husker at vi har vært våkne. Vi sover altså ikke åtte timer sammenhengende i strekk uten å være ved overflaten innimellom. Det samme er tilfelle for babyer.

Babyer sover annerledes enn voksne. De har blant annet mer REM-søvn, altså lett søvn, spesielt de første månedene – noe som blant annet er viktig for hjerneutviklingen (40).

I løpet av en søvnsyklus veksler vi mellom dyp og lett søvn. Babyer går som regel over i en fase med dyp søvn etter ca 20 minutter (32). Da vil armer og bein være helt slappe, og de kan være enklere å legge ned enn om man prøver mens de er i lett søvn. En voksen søvnsyklus varer ca 90 minutter, mens en baby har søvnsykluser som varer i ca 45-60 minutter.

Forskjellen mellom voksne og babyer/barn er at vi voksne kan dekke behovene våre selv hvis vi våkner. Vi kan gå på do, løfte på dyna, lufte, legge oss inntil partner eller berolige oss selv med at lyden vi hørte bare var vinden.

Hvis babyer har et behov når de kommer til overflaten mellom søvnsykluser, så trenger de ofte hjelp av oss til å dekke det.

Det er lett å tenke at dyp, sammenhengende søvn er det beste for babyen. Men å prøve å få babyer til å sove lenger og dypere enn det som er normalt for dem kan påvirke evnene de har til å våkne hvis noe er galt, for eksempel hvis munnen og nesen blir tildekket.

Denne manglende evnen til å våkne lett fra søvn antas å være knyttet til krybbedød. Så selv om babyen våkner sjeldnere hvis han sover alene på eget rom, så er det altså ikke sånn at dette nødvendigvis er det tryggeste for babyen.

Les mer og finn kilder:

Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen

Hvor mye søvn trenger en baby?

Søvnbehovet hos babyer og småbarn er svært varierende. Som du kan se av oversikten under er det normalt for en baby mellom 4-11 måneder å sove 12-15 timer per døgn, men at det også kan være innafor at babyen sover 10 timer eller 18 timer (11).

Dette er årsaken til at det ikke fungerer for alle å bruke standardiserte oversikter og skjemaer for klokkeslett over sengetid og dupper, slik som man kan finne i enkelte apper.

Det kan fungere hvis babyen din treffer gjennomsnittet, men ikke hvis babyen har vesentlig mindre behov for søvn.

Årsaken til at dette er viktig å vite noe om er at det ikke er uvanlig å få høre at babyer bør sove fra 19 om kvelden til 07 om morgenen, altså 12 timer. Noen babyer gjør dette.

Men hvis babyen er i nedre del av skalaen med tanke på søvnbehov og bare trenger 11 timer per døgn – så kan det føre til stor frustrasjon hvis man prøver å få til 12 timers natt i tillegg til dupper på dagtid.

Når kommer babyen til å sove gjennom natta?

Nyfødte har samme behov for melk døgnet rundt. Det er derfor ikke unormalt at de søker brystet annenhver time, uansett om det er natt eller dag.

Etterhvert som ukene og månedene går er det en del babyer som gjør mer forskjell på natt og dag og har et lengre sovestrekk på natten.

Det er likevel ikke uvanlig at ammede babyer våkner hver 2-3 time gjennom natten for påfyll av melk/nærhet.

Dette blir ofte sett på som unormalt. Det kan for eksempel defineres som et søvnproblem av fagfolk hvis en baby over seks måneder våkner to eller flere ganger pr natt (24)

I følge en studie sov nesten førti prosent av seks måneder gamle spedbarn mindre enn seks timer i strekk om natta(19). Forskerne bak studien konkluderte blant annet med at forventningene samfunnet vårt har til spedbarns søvn ikke passer med hvordan barn faktisk sover, og at forventningene derfor bør justeres.

Det er dessuten uklart både hva forskere måler og hva foreldre og helsepersonell mener når man snakker om å «sove gjennom natta».

Hva menes egentlig med «natt»? Er det babyens natt? Foreldrenes natt? Eller er det et visst antall timer?

I en av de første studiene (fra 1950-tallet) som skrev om «sove gjennom natten», så definerte de det som fem timer, fra midnatt til klokka 05 om morgenen (12).

Hvor mange timer andre forskere regner som «sove gjennom natta» er ikke konsekvent gjennom studier. I en studie på søvntrening fra 2016 er definisjonen seks timer (17).

Men en del foreldre (og også helsepersonell) definerer «sove gjennom natta» som tiden fra babyen legges om kvelden til babyen våkner om morgenen, noe som ofte vil si 10-12 timer.

Når noen snakker om å «sove gjennom natta» er det derfor viktig å avklare hva de mener med det, og om det er realistisk å forvente det, ut fra barnets alder. Det er for eksempel både normalt og forventet at en nyfødt baby våkner annenhver time gjennom natten, men ikke at en tre-åring gjør det.

Det er svært variabelt når barn stort sett sover fra de sovner om kvelden til de våkner om morgenen. Noen vil oppleve bedre netter hvis de slutter å amme om natta, mens hos andre har det ingen effekt.

Etterhvert som barnet blir eldre vil det ofte sove i lengre strekk, men det er individuelt når dette skjer.

Noen gjør dette fra de er spedbarn, mens andre trenger nærhet til foreldrene om natta til langt opp i barnehage- og skolealder. Erfaring viser at de fleste stort sett har gode netter når barna er rundt 2-3 år.

Les mer:

Sleep Consolidation, Sleep Problems, and Co-Sleeping: Rethinking Normal Infant Sleep as Species-Typical

Basis: Normal Sleep and ‘Sleeping Through’

Hva er «søvnregresjoner»?

Det er vanlig å ha en forestilling om at babyers nattesøvn er som en rett kurve som peker jevnt oppover: Vi tror at barn skal sove bedre og bedre etterhvert som ukene og månedene går. Men slik er det ikke nødvendigvis.

Det er helt normalt at babyer som tidligere har sovet i lange strekk uten å gi lyd fra seg, plutselig en dag våkner oftere om natta, eller trenger mer støtte rundt soving enn de har gjort før.

Det er dette som ofte kalles «sleep regressions» eller søvnregresjoner, noe du kan lese mer om her:

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

BBC: The science of healthy baby sleep

Lyndsey Hookway: Are sleep regressions a thing?

Hvorfor er det viktig hvordan vi skriver og snakker om søvn?

Språket vi bruker påvirker hvordan vi oppfatter virkeligheten.

Dette er relevant i mange sammenhenger, også når det snakkes og skrives om søvn, amming og babyer. Alt det vil leser og hører gjør at vi lager oss et bilde av hvordan det forventes at babyer sover, hva som regnes som normalt.

Hva skriver fagfolk?

Utgangspunktet for rådene som gis i offentlige publikasjoner, eller offentlig anbefalte kilder, er ofte at babyen ligger for seg selv:

«Før barnet går over i neste søvnrunde kan det se ut som det er i ferd med å våkne. Men vent med å ta det opp, ikke forstyrr søvnen. (…) Noen begynner derfor å snakke til, ta på eller ta opp barnet sånn at det våkner.» (10 smarte tips/Stine Sofie Foreldrepakke)

Dette eksempelet vil muligens oppleves som lite relevant for foreldre som har en baby som sjelden ligger for seg selv. Det kan bidra til å forsterke et syn på at babyen «hører hjemme» for seg selv, og ikke bør sove inntil en voksen. Det kan føre til en følelse av å gjøre noe feil.

Følgende råd vil på tilsvarende måte ikke være relevant for foreldrene til en baby som har sitt faste sovested i nettopp foreldresengen:

«Prøv å roe barnet i dets egen seng; ikke ta det opp i foreldresengen. Ikke tilby vann i stedet for amming; da erstattes én vane med en annen.» (Helsenorge/Foreldrebrosjyrer)

Her reduseres i tillegg amming til en vane. Det er vanlig at babyer kan assosiere amming med avslapning og søvn, men det betyr ikke at det er feil – og amming vil alltid være mye mer enn bare en vane.

Også dette kan forsterke eller skape en følelse av å gjøre noe feil ved å amme i søvn, selv om det fungerer. (…og hvorfor ikke tilby vann? Som alle andre mennesker kan også babyer oppleve å bli tørste om natta?)

Amming, byssing – og andre måter å hjelpe babyen til å sovne på – blir ikke bare blir definert som vaner, men også som dårlige vaner, uvaner eller søvnforstyrrelser. (se eget avsnitt: Har babyer søvnproblemer?)

Bufdir/Foreldrehverdag har en annen tilnærming. De skriver nyansert og belyser ulike sider:

«Husk på at de aller fleste barn lærer å sykle før eller siden. Det er slitsomt for de voksne å løpe bak, men noen barn trenger litt ekstra trygghet før de tråkker i vei på egen hånd. Slik er det også med søvn. Det haster ikke, og friske barn kommer til å lære å sovne på egen hånd. Men det kan ta tid. Dere må finne ut når det føles riktig eller nødvendig for dere og barnet å ta nye steg mot å mestre søvnen alene.» (Bufdir/søvn og babyer)

Hva skriver foreldre?

I ulike mammaforum i sosiale medier er det mange som ber om råd i forbindelse med babyens/barnets søvn.

Noen er frustrerte, irriterte eller gir inntrykk av at de tenker at det de beskriver er unormalt – selv om det de ofte beskriver er helt normal spedbarnsatferd, som at babyen trenger hjelp til å sovne, eller våkner flere ganger pr natt.

Det er ikke uvanlig å lese at

• babyen har «slitt med søvn» siden fødsel
• babyen nekter å sove
• barnet er et «mareritt å legge»
• legging er en kamp

Hvis vi tror at alle babyer og småbarn skal klare å sovne alene og å sove alene i lengre strekk uten å gi lyd fra seg, og vårt barn vår ikke gjør det – så er det lett å tenke at noe er galt, at babyen sliter med søvn, eller at barnet med vilje nekter å sove.

Det er lett å legge skylden på barnet, uten grunn.

Hva om det ikke er babyen som sliter med søvn – men forventningene våre omkring hva som er normalt som sliter?

Alle mennesker sovner lettest hvis vi er rolige og føler oss trygge. 

Barn klarer ofte ikke å roe seg selv, spesielt hvis strikken allerede er dratt for langt.

Da er det vår jobb som voksne å hjelpe dem til å finne nok ro til at søvnen klarer å finne dem.

Så hva hvis vi for eksempel bytter ut

«sliter med søvn» eller «nekter å sove»

med

«trenger hjelp til å finne ro»?

Vi kan selvfølgelig ta grep for å endre på noe – men hvilke ord vi bruker kan bety noe for hvordan vi velger å håndtere situasjonen og kanskje også hva vi selv føler omkring det.

Les mer: Hvordan hjelpe en overtrøtt baby?

Trenger babyer å ammes om natten etter seks måneder?

Vi har fått mange tilbakemeldinger fra mødre som reagerer på at det Ammehjelpen skriver om å amme i søvn og om å amme om natten er motsatt av det som står om søvn/nattamming på offentlige nettsider som Helsenorge, og formidles av andre troverdige kilder.

Her finner du en oversikt over de offentlige kildene:

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Noen lurer på hvem de skal stole på, og det skjønner vi. 

Vi i Ammehjelpen hjelper mødre som ønsker å amme. Vi bidrar til å spre oppdatert kunnskap om amming og melkeproduksjon. Vi har på «ammebrillene», mens de som har skrevet de offentlige søvnrådene har på «søvnbrillene».

I artiklene våre prøver vi likevel å løfte blikket og se på amming som en del av noe større, som en integrert del av livet som mamma. Man kommer for eksempel ikke unna at amming, søvn og psykisk helse henger tett sammen, spesielt det første året.

Vi prøver derfor å ha på oss flere «briller» samtidig for å klare å formidle så nyansert informasjon som mulig. Det er ikke alltid vi klarer det, men vi prøver så godt vi kan.

Fra Helsenorge / Gode-råd-brosjyren:

«Fra 6 måneders alder: Når barn har begynt med fast føde, er ikke lenger måltider på natten nødvendig».

Det finnes såvidt vi vet ingen forskning som slår fast at spedbarn generelt ikke trenger «nattmat» etter seks måneder. Det finnes heller ikke forskning som viser at alle trenger det. Dette er svært individuelt. 

En baby på seks måneder har kanskje akkurat startet med fast føde. Det er ingen logikk i at døgnbehovet for næring plutselig skal gå ned, og at det ikke lenger er behov for amming om natta.

Melkeproduksjonen fungerer heller ikke slik for det fleste at den kan flyttes fra natt til dag. Dette skyldes i stor grad at vi har ulik lagringskapasitet i brystene og at babyens mage ikke er spesielt stor.

Balansen mellom morsmelk og fast føde endrer seg i en gradvis prosess etterhvert som barnet vokser til. Du finner mer om dette i artikkelen vår om fast føde.

Noen lurer også på hvorfor rådene på Helsenorge spriker på sidene som handler om søvn og amming. Årsaken er blant annet at det er at det er ulike fagområder som står bak de ulike sidene.

Det som står i artikkelen om barn og søvn på Helsenorge er hentet fra «Gode Råd-serien«, laget av en gruppe ved Farmasøytisk institutt (UiO). Det er altså ikke skrevet av Helsedirektoratet, som mange tror.

Alt som er skrevet om amming og fast føde på Helsenorge er skrevet av Helsedirektoratet og Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet:

«Tilvenningen til fast føde skal skje sakte og gradvis. Det første året er morsmelk og morsmelkerstatning fortsatt den viktigste maten. Du kan gjerne amme like ofte og mye som før og gi annen mat etter at du har ammet. På denne måten opprettholder du melkeproduksjonen.»

Norske mødre oppfordres av norske helsemyndigheter til å amme i minst 12 måneder, og gjerne lenger. 

Hvis du vil følge anbefalingene om fullamming til seks måneder, starte forsiktig med smaksprøver, og amme i minst ett år – og samtidig følge det som står om å slutte å amme om natta så snart babyen har begynt med fast føde – så er det en risiko for at du ikke klarer å følge anbefalingene omkring amming. 

Å slutte å amme om natta ved seks måneder kan gi lavere melkeproduksjon og i noen tilfeller ufrivillig ammeslutt.

Selv om det finnes babyer som ikke trenger melk om natta i den alderen – og noen mødre som ikke trenger å amme for å opprettholde melkeproduksjonen – så finnes det mange babyer som trenger melk om natta i den alderen, og mange mødre som trenger å amme om natta for å opprettholde melkeproduksjonen.

Amming er dessuten mer enn mat og nattmat, som vi skriver om i neste avsnitt.

Det er stor forskjell på om en baby ammes to ganger mellom kl 19 og 07, og om babyen ammes hver time mellom kl 23 og 06 – og tilnærmingen må være ulik. Alt kan ikke skjæres under samme kam.

Les mer: Alt du trenger å vite om nattamming

Råd til foreldre omkring babyer og søvn bør tuftes på kunnskap om både søvn, melkeproduksjon, amming og normal spedbarnsatferd og tilpasses den enkelte mor og barn sine individuelle behov.

Råd om å avslutte amming på natt må for eksempel følges av informasjon om at dette kan redusere melkeproduksjonen, slik at mødre kan ta informerte valg. 

Er det viktig for hjernen, tennene, magen osv at babyen sover hele natta uten amming?

Etterhvert som babyen vokser til og begynner med fast føde, så er det noen foreldre som får høre at det er på tide å avslutte amming om natta fordi det kan være skadelig eller uhensiktsmessig for barnet.

Dette begrunnes for eksempel med 1) tannhelse, 2) at babyer trenger sammenhengende søvn for at «hjernen skal utvikles optimalt», eller 3) at «magen må hvile».

1) Morsmelk gir i seg selv ikke karies, men det er viktig å pusse tennene før sengetid. Fram til barnet er ett år trenger du ikke å begrense antall nattamminger eller slutte å amme i søvn av hensyn til tannhelsen. Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling. Etter 12 måneder finnes det ikke nok forskning til å konkludere, men det er ingen grunn til å anta at morsmelk plutselig skulle bli dårlig for tennene.

En ny, norsk doktorgradsavhandling finner for eksempel ingen sammenheng mellom amming til 18 måneder og karies.

Les mer og finn kilder: Amming og tannhelse

2) Som nevnt lengre opp i denne teksten, så er det ingen som sover sammenhengende gjennom natten. Vi husker som regel ikke at vi har vært våkne, med mindre vi våknet helt fordi vi for eksempel var kalde eller hadde vondt.

Spedbarn har kortere søvnsykluser enn voksne, og trenger ofte hjelp til å komme videre til en ny søvnsyklus. Et barn som sover på et annet rom enn foreldrene kan måtte våkne helt for å klare å signalisere at han er våken og trenger hjelp, og langvarig gråting kan virke stressende, noe som kan hindre søvn. Det kan i slike tilfeller være bedre å ha barnet rett i nærheten.

Babyer som ligger i nærheten av mor og ammes om natten dier ofte i halvsøvne og våkner ikke nødvendigvis helt. Amming kan ofte være det som gjør at alle sovner fortest mulig igjen, og konsekvensen er dermed mer søvn, ikke mindre.

Søvn er viktig, både for store og små. Mye av forskningen som er gjort på mangel på søvn hos barn og sammenhengen mellom atferdsproblemer og andre negative utfall er imidlertid gjort på eldre barn og kan ikke automatisk overføres til babyer. Forskningen handler dessuten om lite søvn totalt, ikke om at babyer våkner om nettene og trenger hjelp til å sovne igjen (20).

Noe forskning viser for eksempel ingen sammenheng mellom antall oppvåkninger på natt og senere psykisk eller fysisk utvikling (19).

3) At «magen må hvile» fra morsmelk stemmer heller ikke. Det er ikke det samme å gi morsmelk som det er å gi en brødskive eller en porsjon grøt midt på natta.

Morsmelk er lett fordøyelig. Det går raskt gjennom systemet. Barns mager er laget for å tåle hyppig påfyll av morsmelk, og det sikrer blant annet en en god melkeproduksjon. Både amming og morsmelk virker dessuten søvndyssende, noe du kan lese om litt lengre opp i denne teksten.

Ved overproduksjon av melk kan man komme inn i en ond sirkel med magevondt, men dette er en helt annen problemstilling.

Har babyer søvnproblemer?

I følge Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer har omtrent 25 prosent av barn mellom 0-5 år «kroniske vansker med å sovne eller opprettholde søvnen».

Har egentlig så mange barn søvnproblemer – eller handler det om definisjonen av hva som er søvnproblemer?

I «Søvn hos små barn«, som er fordypningsmaterialet til brosjyren «Gode råd om barn og søvn»/Helsenorge står følgende:

«Det er normalt at små barn våkner om natten, men det blir et problem om de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen. (…) Først når barnet er eldre enn 6 mnd. brukes betegnelsen søvnvanske eller søvnproblem. Det er vanligvis foreldrenes egen opplevelse som legges til grunn for om det foreligger et problem. Har barnet mer enn 30 minutters latenstid til innsovning om kvelden, og/eller oppvåkning to eller flere ganger om natten, regnes det gjerne som et problem av fagfolk.»

Det er altså i stor grad foreldrenes opplevelse av barnets søvn som avgjør om det er et søvnproblem.

Og hva som det som regnes som et søvnproblem egentlig er helt normal søvn for babyer og småbarn?^{2,3,10,12,14,28}

I andre deler av verden kan amming, samsoving og bæring for å få babyen til å sove være det alle gjør, noe som er helt vanlig del av det å være foreldre.

Hos oss kan foreldre få høre av helsepersonell at det er dårlige vaner, og at det er årsakene til søvnvansker:

«Søvnvansker hos friske barn over 6 mnd. skyldes som regel dårlige vaner og tillært adferd.» (24)

«Hun godtar kun at mamma legger henne, fordi hun må ammes for å sovne. Dette er slitsomt fordi mamma alltid må være tilgjengelig, og dere er usikre på hva dere kan gjøre. Min forståelse av søvnproblemet heter på fagspråket ‘innsovningsforstyrrelse’.» (16)

Amming er i seg selv verken et søvnproblem, en dårlig vane eller en innsovningsforstyrrelse. Tvert i mot, så kan amming være et godt verktøy, det som raskest og enklest får en baby til å sovne. Det er både naturlig og normalt at babyer sovner når de ammes.

Men den som ammer skal selvsagt få forståelse for at det kan oppleves problematisk og slitsomt å alltid være den som legger babyen. Hvis den som ammer ønsker å endre på dette, så kan babyen vennes til å få andre typer hjelp til å sovne, hvis babyen trenger det.

At spedbarn trenger hjelp til å sovne og ikke sover gjennom natta kan altså oppleves som et søvnproblem av voksne. Men barnet har altså ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene, vil ammes mer enn to ganger pr natt eller kommer opp i foreldrenes seng.

Dette betyr ikke at barnet ditt ikke kan ha et søvnproblem, eller at du opplever søvnen til barnet ditt som problematisk.

Men det er kan likevel være nyttig å tenke over om det er barnet som har et problem, eller om det handler om noe annet.

Dette er viktig for å finne løsninger som kjennes riktige for dere.

Hva er ikke normalt?

Selv om det i hovedsak kan regnes som normalt at babyer og barn våkner om nettene, så bør det ikke avfeies som normalt hvis du opplever det som et problem eller er bekymret for barnet.

Det kan for eksempel være medisinske årsaker til at babyer og barn våkner ofte og gråter eller uttrykker ubehag:

Ørebetennelse (og andre øre-nese-hals-plager), reflux, munnpusting, snorking, søvnapné (pustestopp), mage/tarm-smerter, allergi, intoleranser, eksem osv.

Barn med autismespekterforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser kan også ha søvnforstyrrelser.

Du kjenner barnet ditt best. Snakk med helsepersonell hvis du mistenker at babyen din våkner på grunn av smerter eller hvis du er bekymret for andre ting omkring dette.

Les mer: Om kolikk og unormalt mye gråt.

Selv om det er viktig å få klarhet i om det er noe som plager barnet, så er det viktig at livet ikke blir en evig jakt på en diagnose som kan forklare hvorfor babyen din sover som den gjør.

Noen ganger må man bare slå seg til ro med at man ikke får et svar, og at det beste kan være å bare akseptere situasjonen og fokusere på det man kan gjøre noe med.

Hva med små barn som ikke lenger er babyer?

Mye av det vi har skrevet om babyer kan også overføres til små barn.

Det er vanlig å ha en forestilling om at alt skal løse seg når barnet blir 1-2 år, men dette kan være en vanskelig fase for mange.

Det er svært varierende hvor ofte barn i denne alderen våkner om nettene og signaliserer til foreldrene. Noen sover gjennom uten å trenge spesielt mye hjelp, mens andre trenger fortsatt mye støtte (41).

Barnet har kanskje begynt i barnehagen, og det skjer i tillegg stor utvikling – men uten at barnet nødvendigvis kan forstå, gjøre seg forstått eller forklare hva de opplever.

Det er både vanlig og normalt at barn i denne alderen reagerer med å våkne oftere og søke kontakt. Et barn som lenge har sovet i egen seng på eget rom kan for eksempel plutselig streve med å finne ro på egen hånd og trenger hjelp fra dere.

Det er vanlig at barn som ammes søker puppen oftere, noe som kan være det som gjør at både liten og stor holder seg i balanse i en hverdag med mye nytt.

Den hyppige ammingen kan også oppleves slitsom, ettersom ammefrekvensen plutselig minner mer om da barnet var nyfødt.

Det kan være en intens fase – men som går over, som det meste annet. Hvis du syns det er for slitsomt, så kan du ta grep for å endre på det.

Du kan uansett amme så lenge du vil.

Amming er som nevnt mer enn mat – det er også både trygghet og påfyll av viktige antistoffer som kommer godt med i perioden rundt barnehagestart og sykdomsperioder.

Les mer:

«Langtidsamming»: Hvor lenge er det greit å amme?

Hva kan vi gjøre?

I denne artikkelen har vi skrevet mye om det som er normalt. Men at noe er normalt betyr ikke at det alltid er enkelt.

Det er vanskelig å ikke få sove slik vi er vant til. Det kan påvirke psykisk helse, parforholdet, vårt sosiale liv, jobbhverdagen. Alt.

Helt uavhengig av om barnet ditt har et søvnproblem eller ikke – eller om babyen din er nyfødt eller stabber rundt på to bein – så kan du trenge hjelp til å mestre eller endre situasjonen hvis den ikke er bærekraftig for deg.

Du finner tips omkring dette i artikkelen vår:

❓Hvordan legge til rette for mest mulig søvn?

Du har nå lest Ammehjelpens artikkel om hvordan babyer og småbarn sover og oppfører seg. Vi blir veldig glade for en tilbakemelding i feltet under 🧡

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Fett i morsmelk: Hva er viktig å vite?

Hvorfor kan melka noen ganger se blålig og mager ut, mens den andre ganger er hvit og virker fetere? Kan man gjøre noe for å påvirke mengden fett barnet får i seg? Det kan du lese mer om her.

Hvor mye fett inneholder morsmelk?

Hvis man samler opp og ser på innholdet i morsmelken som en gjennomsnittlig mamma produserer gjennom et helt døgn, så vil morsmelken inneholde ca 4 gram fett pr. 100 ml.

Fettet i morsmelken inneholder mye av de langkjedete flerumettede fettsyrene som vi trenger hele livet, men aller mest i starten. Hjernen, som ikke er ferdig utviklet ved fødselen, trenger rikelig av dette fettet for å lage hjernevev.

Du kan ikke påvirke mengden fett i melken din. Men du kan påvirke typen fett positivt ved å ta tilskudd av omega-3 eller spise fet fisk. 

❓Hva inneholder morsmelk?

Hvordan endrer melken seg gjennom ammestunden?

Morsmelk produseres av spesielle celler på innsiden av bittesmå melkesekker i brystet. Når sekken er full av melk vil mye av fettet klistre seg fast på innsiden. Når sekken gradvis tømmes for melk, vil mer og mer av fettet følge med ut.

Melka som kommer først når babyen dier fra et fullt bryst inneholder derfor mindre fett enn melka som kommer etterhvert.

Dette skjer gradvis – som når du skrur på varmtvannet i springen, og vannet gradvis blir varmere.

Noen mødre tror dessverre at den «tynne» melka er dårlig melk. Det er den ikke. All melk er god melk.

Måten fettinnholdet endrer seg på fyller bare ulike behov hos babyen: Tørsteslukkende først og mer mettende etterhvert.

❓Hva inneholder morsmelk?

Mengden fett i morsmelk vil variere ut fra tid på døgnet og ut fra hvor fullt brystet er.

Melken som kommer først når babyen dier fra et fullt bryst inneholder mer melkesukker (laktose) og mindre fett enn melken som kommer senere. Den er gjerne litt blålig i fargen og ser tynnere ut enn melka som kommer etterpå, som kan være hvit og oppleves tykkere.

Er det kort tid siden siste amming (og brystet virker tomt) vil melka som kommer først inneholde mer fett enn melka som kommer først når brystet er fullt av melk.

Dette drar du fordel av ved å amme et urolig barn hyppig på kvelden. Brystene kan virke tomme, men det høye fettinnholdet gjør at melka metter godt, selv om mengden kanskje ikke er så stor. Det vil forhåpentligvis gi dere noen flere timer sammenhengende søvn første delen av natta.

Les mer om melkeproduksjonen.

Må jeg passe på at babyen får «den fete melken»?

Mange mødre bekymrer seg ofte for om barnet får for mye «formelk» og/eller at barnet ikke får i seg «den fete eller tykke melken».

Noen bekymrer seg for om babyen får nok kalorier, og lurer på hvor lenge de bør amme før babyen kommer til «den fete melken».

Dette er noe de aller fleste ikke trenger å tenke på.

Som nevnt i forrige punkt, så stiger fettinnholdet i melken gradvis ettersom brystet tømmes. Det er altså ikke sånn at melka på et tidspunkt plutselig endres fra skummetmelk til fløte.

I de aller fleste tilfeller vil en baby som selv får styre tilgangen til brystet, få i seg akkurat den melka hen har behov for. Derfor er det viktig å ikke amme etter klokka eller styre barnet på andre måter.

Som hovedregel bør du amme når barnet viser tegn til å ville ammes, og la barnet die til det slipper brystet selv. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme.

En baby som vokser, trives og øker som forventet i vekt, får både nok melk og nok fett.

Hvis en baby ikke øker nok i vekt, så er det noen som får høre at det er viktig at babyen får «den fete melken» og at man derfor må amme lenge på hver side før man evt bytter.

Hvis en baby ikke øker som forventet i vekt kreves det en helhetlig vurdering av årsaken. Det er som regel ikke manglende fett i melka som er problemet, men mer melk i magen som er løsningen.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om lite melk.

Kan overproduksjon gjøre at babyen får for lite fett?

Dersom melkeproduksjonen er i balanse med barnets behov får barnet fettstoffer i passe mengde.

Mødre med overproduksjon kan oppleve at barnet er urolig på grunn av for mye av den første melken som inneholder mye laktose og lite fett.

Dette kan gjøre at barnet blir urolig i magen og i sjeldne tilfeller føre til at barnet øker dårlig i vekt.

Det er imidlertid mer vanlig at barn av mødre med overproduksjon øker veldig godt i vekt.

Skal jeg gi ett eller to bryst ved hver ammestund?

De første dagene og ukene er det anbefalt å tilby begge bryst ved hver ammestund for å legge til rette for en god melkeproduksjon.

Om du etterhvert må gi ett eller to bryst kommer an på melkeproduksjonen din og barnets behov.

Noen barn greier seg med ett bryst, mens andre trenger to. Om barnet foretrekker ett eller begge bryst til ofte variere gjennom ammeperioden.

Dersom du aktivt kobler fra og bytter side før barnet har gjort seg ferdig, så kan barnet få for mye av den laktoserike melka som kommer først.

Barnet kan da få like symptomer som ved overproduksjon, med magevondt og eksplosive bleier. Det er derfor best å la barnet styre. Du kan vente til barnet virker ferdig på den ene siden, og slipper brystet, før du tilbyr det andre brystet. Barnet avgjør om det vil die eller ikke.

Hvis du har overproduksjon vil intervallamming kunne senke produksjonen til et nivå som passer for barnet. I slike tilfeller holder du deg til ett bryst i et gitt intervall, før du bytter til det andre.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om heltømming og intervallamming. 

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Til partner: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden?

Denne teksten skrevet for kretsen rundt den ammende mammaen - aller mest for pappa og medmamma. Men den er også nyttig for andre som ønsker et innblikk i barseltiden.

Hvorfor er det viktig å støtte opp omkring ammingen?

Amming er et felles prosjekt. Forskning viser at jo mer en partner vet om amming og morsmelk, jo mer støtte og forståelse partner gir  – jo større sjanse er det for at ammingen fungerer ↗️. 

Denne støtten er spesielt viktig i den sårbare starten. Men mammaen vil trenge din støtte og oppmuntring gjennom hele ammeperioden – uansett hvor lenge hun ender opp med å amme.

At ammingen går bra er i tillegg positivt for mors mentale helse i barseltida. Hvis ammingen er vanskelig kan det ha motsatt effekt. Dette har vi skrevet mer om litt lengre ned i artikkelen.

Morsmelk er den maten et menneskebarn er «ment» å skulle få. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, og sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov.

Amming er også bra for mor. Det reduserer blant annet risikoen for ulike typer kreft og livsstilssykdommer. 

Les mer om forskjellen mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Les mer om: Hvordan få en god start på ammingen?

NB! Husk at det ikke er mammaens ansvar å mestre ammingen alene. Dere har krav på hjelp fra ammekyndig helsepersonell på barselavdeling (ca to uker etter fødsel) og helsestasjon hvis ammingen er vanskelig.

Du som partner kan også kontakte dem hvis du lurer på noe omkring barnet, uansett om det gjelder stell eller mating.

Les mer:

❓Barseltiden: Hva er viktig å vite?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

Hvor ofte er det vanlig å amme?

Det nyfødte barnet må ammes minst 8-12 ganger i døgnet, men de aller fleste vil ammes mye oftere enn dette. Glem regelmessighet og «hver tredje time». Et selvregulert nyfødt barn vil ofte søke brystet hver 1-2 time gjennom døgnet.

At babyen søker brystet nesten kontinuerlig de første ukene har en funksjon. Hyppig amming i begynnelsen er med på å etablere en god og rikelig melkeproduksjon, både nå og seinere i ammeforløpet.

Her finner dere mer informasjon om hvor ofte det er vanlig å amme.

Hormonet oxytocin som styrer utdrivingsrefleksen av melk under amming kalles også for «velværehormonet». Det er det vi kjenner på når vi får kos og nærhet. Oxytocin gjør dessuten at livmoren trekker seg raskere sammen til vanlig størrelse. 

Mammaen blir ofte rolig og søvnig av å amme. Barnet blir roligere av å ammes, og faller ofte raskere i søvn på grunn av søvndyssende hormoner melken. 

Mange mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk til barnet, selv om de egentlig ikke har det. Dette er én av de vanligste grunnene til at mødre slutter å amme før de egentlig ønsker.

Det er mange årsaker til at mødre tror at de har for lite melk: At barnet vil ammes igjen selv om det nettopp har spist, at barnet vil ammes oftere enn andre barn på samme alder, at barnet er urolig, eller at brystene føles myke og tomme. Ingenting av dette forteller oss om barnet får nok mat eller ikke.

Mange barn har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes og er urolige. Les mer om kveldsuro og mulige årsaker og løsninger.

Lurer dere på om barnet får nok mat? Her finner dere informasjon om hvilke tegn dere skal se etter.

Her finner dere mer informasjon om tiltak som kan gjøres dersom dere mistenker at mammaen har lite melk.

Kan mammaen amme for ofte?

Det er ikke feil å bruke brystet for å roe barnet, dersom mammaen ønsker det. Hyppig amming er naturens måte å sikre en god melkeproduksjon på.

Noen tenker at mammaen blir «brukt som smokk», men det blir hun ikke. Hun dekker et behov hos barnet.

Det er ikke feil å amme barnet i søvn. Det er ikke feil å la barnet sove på puppen. Det er ikke feil å «amme nå igjen».

Det er helt naturlig for barnet å søke seg til brystet, og å ønske å bli der, av mange andre grunner enn sult og tørst.

Mammaen avgjør selv om hun ønsker å bruke amming til å dekke barnets behov på denne måten, eller om hun ønsker å gi barnet smokk eller å trøste på andre måter.

Prøv dere fram. Noen ganger hjelper det å bære litt rundt på barnet, synge litt, hysje litt, snakke rolig. Dere lærer etterhvert språket som barnet deres bruker for å kommunisere behovene sine – selv om det noen ganger er helt umulig å skjønne noe som helst.

Smokken kan være kjekk å ha når puppen ikke er tilgjengelig. Det er ikke feil å bruke smokk. Men puppen kan aldri bli en smokk.

Husk bare at smokk av og til kan tilsløre barnets behov for mat i nyfødtperioden og at hyppig amming er med på å sikre en god melkeproduksjon.

Les om fordeler og ulemper ved bruk av smokk.

Hva er det fjerde trimester?

De første tre månedene etter fødsel kalles ofte det fjerde trimester. Dette handler om at babyen bruker tid på å venne seg til tilværelsen utenfor magen.

Babyen vil ofte søke mot det hun kjenner best, som er mammaens lukt, hjerteslag og stemme – med deg som partner på en god andreplass. Det er helt normalt at babyen bare er rolig når foreldrene er innen rekkevidde, og helt normalt at han ikke vil ligge for seg selv.

Ammingen er mye mer enn mat for babyen. Hun opplever mammaen med alle sine fem sanser. Han føler seg trygg og rolig når han hører hjerteslagene hennes og kjenner lukten av henne, i tillegg til å få stillet sult og tørst, på samme måte som da han lå i magen hennes.

De første ukene og månedene kan den ammende mor og barnet virke som en forlengelse av hverandre. Selv om navlesnoren ikke lenger binder dem sammen, er den nybakte mammaen fortsatt sentrum i barnets liv.

Mammaen vil ofte kjenne på uro dersom barnet ikke er i nærheten. Dette er med på å sikre at barnet får mat og omsorg. Les mer om hvordan man kan takle besøk som vil holde barnet, i et avsnitt litt lengre ned.

Du finner også et avsnitt om alt du som partner kan gjøre for å bli kjent med barnet.

Amming kan være utfordrende og altoppslukende i begynnelsen, og mammaen trenger omsorg og støtte fra omgivelsene. Dette er som regel partner, familie og venner – med partner i en særstilling.

Mammaen trenger like mye omsorg og oppfølging i det fjerde trimester som hun fikk da hun var gravid og under fødselen – altså i de tre første trimesterne.

Hvorfor vil ikke babyen ligge for seg selv?

Hudkontakt er bra for både foreldre og babyen. Det regulerer blant annet babyens pust og hjerterytme, gir mindre gråt og kan bidra til en god start på ammingen. Les mer om hudkontakt.

Spedbarn er avhengige av voksne for å overleve. Derfor vil de si klart fra dersom de føler seg utrygge. De vet ikke nødvendigvis at de er trygge når de ligger i kurven eller i babynestet.

Instinktene deres «krever» ofte nærhet en voksen kropp for å kjenne denne følelsen – helst kroppen til én av de primære omsorgspersonene.

Det er derfor helt normalt at spedbarn bare er rolige og fornøyde når de blir holdt. Spedbarn kan ikke få for mye nærhet, og de kan ikke bli bortskjemte av å bæres mye.

Dette betyr ikke at barnet aldri kan ligge for seg selv. For at hun skal finne roen er det viktig at hun føler seg trygg og avslappet. Det er ulikt fra barn til barn hvor mye de trenger fra voksne for å kjenne på disse følelsene.

Trenger barnet en hånd på magen for å roe seg? Hysjelyd? Liker hun at du synger for henne? Eller trenger hun at du tar henne opp og holder henne inntil deg? Er hun sulten?

Barn har ulikt temperament. Noen barn er mer zen enn andre, de er rolige og krever ikke så mye for å være fornøyde. Andre barn er mer aktive og krever oppmerksomhet og støtte på en helt annen måte for å være i balanse. Begge deler er normalt.

Vi har en kultur der «den snille babyen» fremheves som idealet. Med «snill baby» menes en baby som gråter lite, ikke vil ammes «for ofte», roer seg selv og sover i lange strekk uten å trenge noen form for hjelp fra foreldre.

Noen babyer bare er sånn, mens andre babyer trenger mer nærhet og støtte enn andre babyer. Det betyr ikke at det er noe galt med babyen, eller med oss som foreldre, eller at det er noe vi er nødt til å fikse.

Det enkleste er ofte å bare akseptere at det er sånn det er. Slitsomt kan det absolutt være – og det er viktig å finne gode løsninger som gjør at livet føles greit for alle.

Ved å gi babyer akkurat passe med støtte, så vil de over tid mestre å roe seg selv, men det vil gå opp og ned hvor mye støtte som er nødvendig, og hvor lang tid det tar. Det eneste som er sikkert er at det kommer til å bli enklere, uansett om vi tar grep eller ikke.

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

How The Myth Of The ‘Good Baby’ Is Damaging Breastfeeding

Hva skal vi gjøre hvis babyen gråter?

Når babyen gråter betyr det hun trenger deg. Gråt er barnets måte å kommunisere på. Babyen kan gråte fordi hun er sulten, trøtt, kald, varm, vil holdes, har vondt – eller noe helt annet. Det kan også være en kombinasjon av årsaker som gjør at hun gråter.

Voksne reagerer ofte instinktivt på barnegråt ved å ta opp babyen og forsøke å trøste. Dette er viktig. Barn skal ikke gråte alene, verken dag eller natt.

Barn trenger en rolig voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å puste rolig og aktivt trøste barnet med kroppskontakt gjør du det lettere for barnet å lære å regulere følelsene sine selv.

Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv med disse tingene, og trenger derfor hjelp av deg. I begynnelsen kan det være vanskelig å skjønne nøyaktig HVA det er barnet trenger hjelp til.

Gråt er ofte et sent tegn på sult. Det er viktig å legge barnet til brystet når det signaliserer at det vil ammes – selv om dere tenker at det «nettopp har spist». Spedbarn kan ikke klokka, og amming er mer enn mat for dem. Les mer i artikkelen vår om hvor ofte barnet bør ammes.

Det er vanlig at babyer har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes eller bæres, eller helst begge deler samtidig. Les mer i artikkelen vår om kveldsuro og kveldsamming.

Det er lett å bli stressa og frustrert når et åpenbart trøtt barn ikke sovner. Men det kan gjøre det enda vanskeligere for barnet å finne ro. Les om en god måte å hjelpe overtrøtte barn på.

Noen ganger kan babye gråte utrøstelig. Det vil si at babyen ikke roer seg når dere forsøker de vanlige tingene som normalt virker beroligende. Da er det viktig å prøve å finne årsaken. Har babyen smerter, for eksempel? Snakk med lege eller helsestasjon dersom dere er usikker på hvordan du skal hjelpe barnet ditt. 

Les om kolikk, unormalt mye gråt – og tips og råd som kan hjelpe dere og barnet.

VIKTIG! Dersom du kjenner at du blir så påvirket av gråtingen at du mister kontrollen: Legg barnet fra deg på en trygg flate og gå unna for å roe deg ned. Ikke rist barnet! Dette kan gi livstruende skader.

Hva med barseltårer og andre tårer?

Mange har en forestilling om at vi skal kjenne på en umiddelbar lykke når barnet er født. Slik er det for noen, men ikke for alle.

Noen mødre kjenner på en sterk tilknytning og mammafølelse med det samme barnet kommer ut av magen. Men det er like vanlig å ikke føle noe som helst, annet enn for eksempel lettelse over at smertene endelig er over.

Noen bruker tid på å føle tilknytning til barnet. Dette gjelder både mor og partner. Ta kontakt med helsestasjonen dersom dere ønsker noen å snakke med omkring dette.

De første dagene etter fødsel er mors kropp et kaos av hormonforandringer. Fenomenet er kjent som «barselstårer». Følelsene skifter lett, og mange gråter for et godt ord. Dette er normalt og veldig vanlig.

Søk hjelp hos helsepersonell hvis tilstanden varer etter den første uka etter fødsel, eller at situasjonen oppleves sterk og opprivende.

Det er spesielt viktig å søke hjelp hos helsestasjon eller lege hvis du merker at mor (eller du selv) blir irritert på barnet, er lite interessert i barnet, opptrer irrasjonelt, eller vegrer seg for å være i nærheten av barnet. Dette kan være tegn på depresjon eller andre psykiske lidelser som kan oppstå i etterkant av en fødsel. Les mer i artikkelen vår om amming og depresjon.

Du som er pappa eller medmor kan også få barseldepresjon. Her kan du høre tre menn fortelle om sine erfaringer med barseldepresjon. (ekstern lenke) Snakk med helsepersonell dersom du tenker at dette gjelder deg.

Litt lengre ned i denne artikkelen kan du lese om hvordan den psykiske helsen påvirkes når ammingen ikke går bra.

Kan jeg gi babyen flaske?

Dette er noe dere avgjør helt selv.

Hvis mammaen trenger avlastning, så kan hun pumpe eller håndmelke slik at du kan gi melken til barnet. Hvis dere ønsker å bruke flaske, så er det viktig at det skjer langsomt og så likt ammingen som mulig.

Les mer om hvordan det er best å gi flaske.

Små mengder melk kan også gis på kopp, i sprøyte eller i hjelpebryst på en finger.

Ikke alle mødre klarer – eller vil – pumpe eller håndmelke. Overdreven pumping og utmelking kan dessuten føre til overproduksjon av melk og risiko for tette melkeganger og brystbetennelse.

Hvis dere ønsker å gi morsmelkerstatning, så er det viktig å sette seg inn i hvordan det tilberedes tryggest mulig. Det er også viktig å vite om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning, slik at dere kan ta et informert valg. Dette kan dere lese mer om her.

Noen ganger har man ikke et valg, for eksempel hvis babyen ikke øker nok i vekt eller hvis mammaen er for syk til å amme. Da må babyen få utpumpet morsmelk eller morsmelkerstatning, i kortere eller lengre tid. Flaske er som regel det enkleste hvis det er snakk om mengder melk over tid.

Noen ganger handler spørsmålet om å gi flaske kun om partners følelser.

Noen blir misunnelige på nærheten som mor og barn opplever under ammingen og ønsker å gi flaske for å kunne oppleve noe av det samme.

Som partner er det vanlig å føle seg avvist, «til overs» eller forbigått de første ukene og månedene.

Men det tette forholdet mellom mor og barn er ikke et hinder for at du kan bli kjent med barnet, eller at dere får en god barseltid sammen. Det kan du lese mer om i de neste avsnittene.

Hva kan jeg som partner gjøre for at vi skal få en god barseltid?

Les mer: Pappa og den nyfødte

Bli kjent med babyen

Du har ikke pupp, men det er likevel mye annet du kan gjøre for å oppleve nærhet med babyen.

(med mindre du er med-mamma og deler på ammingen med føde-mamma!)

Ha babyen hud mot hud. Det øker nivået av oxytocinnivået også hos deg og gir en ekstra nærhet og kontakt med babyen. Ved å ha babyen nært lærer du deg fort de tidlige signalene hun gir når hun vil ammes. Gråt er som regel et seint tegn på at babyen vil ammes.

Du kan finne det magiske trikset som får akkurat deres baby til å rape. Les mer om rap og gulp.

Lær deg signalene babyen gir når han vil ha kontakt, og når han trenger hvile. Spedbarn trenger mye hvile, og det er ikke lange stunden med blikkontakt eller aktivitet som skal til før han blir sliten:

Når blikket viker unna er det et tegn på at hun trenger en pause. Jo mer du bruker tid sammen med babyen din på denne måten, jo tryggere vil hun bli på deg.

Både det å skifte bleier, bære og bysse for er fint for å bli kjent med barnet ditt.

Bær babyen i bæretøy. Mange barn trives godt i bæretøy, spesielt hvis du er i bevegelse. Ta deg en runde i nabolaget med barnet i bæretøy sånn at mammaen får litt tid for seg selv.

Gjør alt det praktiske

I begynnelsen kan det være litt styr å amme. Mammaen har kanskje vondt for å sitte, og hun er usikker på hvordan hun best legger barnet til brystet. Hjelp derfor til med det praktiske rundt ammingen:

Hold babyen mens mor kommer seg inn i en komfortabel stilling, gi henne puter eller kluter hvis hun trenger det, og hent drikke til henne. Les om ulike ammestillinger.

I tillegg: Lag mat, ta alt av husarbeid, styr hvem som kan komme på besøk, be dem om å ta med mat eller sett dem i arbeid – og si fra til besøket når det er på tide å gå.

Vær mammaens viktigste støttespiller

God støtte fra partner har mye å si for hvordan ammingen går. Spesielt i den første og sårbare perioden er det viktig med praktisk og mental støtte fra omgivelsene.

Som nevnt i avsnittet over er det viktig for ammingen at du har kunnskaper om amming og støtter og oppmuntrer henne når hun trenger det. Du ammer kanskje ikke, men du gjør en uvurderlig innsats for ammingen ved å være hennes aller viktigste støttespiller som heier på henne uansett om ammingen går i motbakke eller på skinner.

Støtt mammaen i at hun kan amme så lenge hun ønsker, uansett om det er tre uker, tre måneder eller tre år.

Selv om de fleste mødre ønsker å amme, så kan det være vanskelig, spesielt i starten. Det kan oppstå små og store ammeproblemer, og hun kan begynne å tvile på om hun har nok melk.

Det er vanlig å lure på om det er normalt at barnet søker brystet så ofte, og at hun bare roer seg med puppen i munnen. (Hint: Begge deler er normalt og hensiktsmessig – men kan oppleves slitsomt)

Gjør deg kjent med ulike ammestillinger, og hvordan barnet får et godt sugetak.

Utdrivingsrefleksen styres av hormonet oxytocin som vi nevnte i dette avsnittet. Oxytocin hemmes av adrenalin, som er et hormon vi skiller ut når vi er stressa, slitne eller har vondt.

Du kan hjelpe mammaen med å fremme oxytocinet ved å gi henne massasje, kose henne på ryggen eller noe annet som gjør at hun slapper av.

Bidra til at nattammingen blir så enkel som mulig

Det er normalt og veldig vanlig å amme om natta.

Nyfødte barn er vant til kontinuerlig tilførsel av næring fra tiden i magen, og trenger tid til å justere seg til livet utenfor. De har ikke en etablert døgnrytme, og behovene for nærhet, trygghet og påfyll av morsmelk er det samme døgnet rundt. Det er vanlig at den nyfødte søker brystet hver 1-2 time, også om natten.

I begynnelsen kan det være at den nybakte mammaen trenger hjelp når hun skal amme om nettene. Spør hva hun trenger hjelp til, og bidra der du kan.

Det kan være utfordrende og uvant å ikke få sove hele natta i strekk slik du er vant med.

Noen syns det blir lettere å takle dersom de vet at det er normalt at barn våkner om natta, at det har en hensikt – og at det ikke kommer til å være sånn for alltid.

Her finner dere mange gode råd omkring nattamming.

Gjør deg kjent med råd for hvordan dere kan samsove så trygt som mulig

Samsoving er å sove sammen med barnet. Dere kan samsove med babyen i samme seng eller ha barnesengen inntil foreldresengen. Å ha barnet på samme rom, men at barnet sover i egen seng, er også en variant av samsoving.

Samsoving gjør det enklere å amme om natta. Samsoving er for mange en god måte å møte barnets nattlige behov på. Det er regnet som trygt å samsove så lenge dere følger rådene for tryggest mulig samsoving.

Selv om dere i utgangspunktet ikke planlegger å samsove er det viktig å gjøre seg kjent med rådene for hvordan dere sover med babyen på en tryggest mulig måte.

Dette er viktig fordi de aller fleste foreldre ender opp med å samsove en eller annen gang, selv om det ikke var planlagt. Det skyldes at småbarnsforeldre er trøtte, amming i seg selv er søvndyssende, og fordi de fleste babyer roer seg best om de får sove i nærheten av foreldrene.

Hvis det er en sjanse for at du kan komme til å sovne sammen med babyen er det bedre å legge seg i en seng og sørge for at sovesituasjonen er trygg for babyen, enn å risikere å sovne i en stol eller en sofa, noe som ikke er trygt for babyen.

Amming bidrar til å redusere risikoen for krybbedød.

Det reduserer også riskoen for krybbedød å ha babyen på samme rom som foreldrene. 

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) anbefaler å ha babyen på samme rom som foreldrene i minumum seks måneder, helst hele det første året. Det er godt og trygt for babyen å høre og lukte foreldrenes nærvær. 

Her finner dere mer informasjon om hvordan dere legger til rette for et tryggest mulig sovemiljø for babyen.

Her finner dere mer informasjon om samsoving.

Mer informasjon

Bruk søkefunksjonen på nettsiden vår hvis du lurer på noe. Vi har mer enn hundre artikler om morsmelk og amming på denne siden.

For eksempel noen av disse?

Barseltiden: Hva er viktig å vite?

Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvordan få mest mulig søvn?

Hva trenger jeg av utstyr til barseltiden?

Slik får du en god start på ammingen.

Myter om amming og spedbarn

Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Urolig baby om kvelden?

Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Alt du trenger å vite om samsoving

Alt du trenger å vite om nattamming

Kolikk og unormalt mye gråt

Amming og depresjon

Ammeslutt

Ofte stilte spørsmål om amming og morsmelk

Husk også at du som partner når som helst kan kontakte en ammehjelper hvis du lurer på noe om amming og morsmelk. Kvinner kan også bli medlem i Ammehjelpsgruppen der mødre hjelper og støtter hverandre.

Hva hvis ammingen ikke går bra?

Å bruke brystene til å amme med er viktig for de aller fleste mødre, på lik linje med at vi ønsker at kroppen vår skal fungere på andre områder. Det er viktig at du anerkjenner at dette kan være et sterkt behov hos henne, som kan gjøre at hun tåler mer enn du tenker er greit.

Det være fristende å oppfordre henne til å slutte å amme dersom ammeproblemene er store, og du kan se at hun har det tøft. Men før du gjør det – spør henne hva hun ønsker, og hva hun trenger hjelp til.

Kanskje skal dere kontakte helsestasjonen for å få noen å snakke med, og som kan se på hele situasjonen under ett? Kontakte ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for å finne en løsning på ammeproblemene?

For noen kan ammeproblemer være starten på en depresjon eller forsterke en eventuell depresjon.

Det er ikke alltid like lett å vite hva som er normalt og hva som ikke er normalt. Er det fødselsdepresjon, eller er det «bare» barseltårer?

Les mer i artikkelen vår om amming og depresjon.

Hvis hun sliter med psykiske plager vil iblant små ammeproblemer også oppleves som store. Det er derfor veldig viktig å få god hjelp til å prøve å løse de utfordringene hun opplever med ammingen.

Her finner du en tekst som handler om at det er støtte og informasjon som er best, uansett hvordan vi mater barna våre. Måten vi mater barna våre på sier ingenting om vi er gode foreldre eller ikke.

Uansett hva dere faller ned på, så finnes det gode løsninger. Selv om det ikke er det samme om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning, så er ikke alltid fullamming mulig eller ønskelig. Delamming er et supert alternativ som gir både mor og barn de gode helseeffektene av amming og morsmelk.

Noen ganger er det riktig å slutte å amme. Dette er en avgjørelse som bare dere kan ta. Mange mødre kjenner på nederlag hvis de slutter å amme etter å ha lagt inn en god dose blod, svette og tårer. Hun kan kjenne på en sorg over at det ikke ble slik hun hadde håpet. Noen kjenner på lettelse.

Det er uansett viktig at hun får anerkjennelse for innsatsen hun har gjort og en forsikring om at alt kommer til å gå bra likevel. For det gjør det.

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Ammehjelpens pupp-opp-butikk

Trenger du gravidklær eller ammetøy? Kom til Vinterbro senter fra 28. august - 2. september.

Vi selger ut restlageret fra den nedlagte Ammebutikken i en pupp-opp-butikk!

Der finner du klær for gravide og ammende til gode priser, blant annet kjoler, overdeler, singleter, amme-bh-er, badedrakter ++ fra kjente merker som Boob, Milker, Mamalicious, Bravado, Cake Maternity, Sugar Candy, og mange flere.

Alle inntektene går til Ammehjelpens arbeid med å gi gratis informasjon og veiledning omkring amming og morsmelk.

Vinterbro senter ligger ca 20 minutter med buss fra Oslo sentrum.

Sted: Vinterbro Senter / Alti, i 1. etasje, bortenfor Normal.

Åpningstider: 

Mandag 28.08: kl. 10-18

Tirsdag 29.08: kl. 10-18

Onsdag 30.08: kl. 10-18

Torsdag 31.08: kl. 10-18

Fredag 01.09: kl. 10-15

Lørdag 02.09: kl. 10-15

Finn arrangementet på Facebook

Velkommen ❤️

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Hvordan kan vi få en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge?

Hvis Norge har som mål å ha verdens beste svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, er vi nødt til å lytte til brukerne og ta dem på alvor.

Tid: Fredag 18. august 2023 kl. 12:30 – 13:30
Sted: Frivillighetsteltet, Arendal

Vil du lære hvordan vi kan få en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge?

I forbindelse med Arendalsuka inviterer Ammehjelpen og Barselopprøret til en samtale om hva som skal til for å få en svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som Norge kan være stolt av.

Vi vil se på hvordan brukermedvirkning har formet dagens svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og hvilken plass brukermedvirkning faktisk får i dag.

Ammehjelpens og Barselopprørets tette bånd til gravide, fødende, barslende og ammende i Norge gir oss et unikt innblikk i hvilke utfordringer de fødende møter i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen – utfordringer som sjeldent vies plass i den offentlige diskursen.

Hvis Norge har som mål å ha verdens beste svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, er vi nødt til å lytte til brukerne og ta dem på alvor.

Kontaktperson: Izabella Katharina Abouradoine Sætherø, styreleder i Ammehjelpen, tlf. 94183242.

Arrangementet på Facebook

Vil du vite mer om hva brukerne mener?

Vi spurte: Fikk du den hjelpen, støtten og veiledningen du trengte i svangerskapet, under fødsel, og etter fødsel?

• Svar på Instagram
• Svar på Facebook

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Hvorfor mener foreldre og helsepersonell det viktig at Ammehjelpen finnes?

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Ammekafé og salg av sommer-ammetøy i Ås 💚

Velkommen til ammekafé og salg av ammetøy på Ås kulturhus torsdag 29. juni.

Sted: Ås Kulturhus

Tid: Torsdag 29. juni 2023 kl. 11-13

Ås er bare 17 minutter fra Oslo S med tog 💚🚂💨

Har du spørsmål om amming eller morsmelk? Vil du snakke med en ammehjelper? Eller vil du bare henge med andre foreldre?

Du er hjertelig velkommen, uansett om du er gravid, ammer, pumper eller gir flaske 🧡

Vi selger også diverse ammekjoler og sommertøy hentet fra restlageret til Ammebutikken til en billig penge. Vi har blant annet merker som Boob, Milker og Mamalicious.

… og vi serverer puppeboller, saft og kaffe ☕️

Her finner du arrangementet på Facebook.

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Slik viser nyfødte at de vil ammes

Signalene som babyen gir når den vil ammes kan være litt vanskelige å få tak på for nybakte foreldre. Det er vanskelig å legge et gråtende barn til brystet, så legg barnet til mens det fortsatt er rolig og viser tidlige tegn. Dette kan du lese mer om her. 

Hva skal jeg se etter?

Tegnene nyfødte gir på at de er sultne kan til å begynne med være ganske vage og vanskelige å se dersom du ikke vet hva du skal se etter. I denne filmen laget av en svensk ammeveileder kan du se de ulike tegnene, fra tidlige til seine.

Det er mye enklere å amme en baby som er passelig sulten og rolig enn én som er skrubbsulten og gråtende.

Det er helt vanlig å streve med å tolke spedbarnet i starten – og det blir ofte prøving og feiling. Det viktige er ikke at du alltid treffer riktig, men at du prøver. 

Hvis du har barnet tett på kroppen er det lettere å lære seg å tolke barnets signaler tidlig enn om barnet ligger for seg selv. Her kan du lese mer om hvor viktig hudkontakt er for babyen.

Å ha barnet mye inntil seg i starten, både ved soving og ellers, kan gjøre det enklere å plukke opp de små signalene som akkurat ditt barn gir.

🆘Noen nyfødte går veldig raskt fra 0-100. Hos noen kan det henge sammen med personlighet og temperament, hos andre kan det handle om at barnet er plaget av noe. Snakk med helsepersonell hvis du er i tvil.

Hva er tidlige tegn?

• Raske øyebevegelser når øynene er lukket
• Suttebevegelser med munn og tunge
• Gaper og stikker tungen ut av munnen ​
• Bevegelse med armer og ben
• Smatter på hender og søker med munnen

Du vil ofte kunne se at barnet begynner å vise tegn på sult allerede før det våkner. Du kan kanskje se at barnet begynner å smatte, tar fingrene/hendene opp til munnen, eller at hodet virrer fra side til side. Legg barnet til brystet når du oppdager disse tegnene.

Hva er middels og sene tegn?

• Uro og klynkelyder (ofte «eh eh»)
• Uro og gråt innimellom
• Gråt hele tiden

Når barnet gråter, er dette altså ofte et sent tegn på sult. Etter hvert som du lærer barnet ditt å kjenne, vil du lære deg hvilke signaler du skal se etter, sånn at du (i teorien) kan være i forkant. Det er ikke alltid like lett i praksis, men det vil bli enklere.

Hvorfor viser barnet tegn til å ville ammes så ofte?

Mange tenker at det er vanlig å amme hver tredje eller fjerde time, men dette er et minimum for nyfødte. Nyfødte bør spise minst 8-12 ganger i døgnet, uansett om det dier eller får melk på andre måter. De fleste vil die mye oftere enn det, gjerne hver 1-2 time.

Barnet «vet» at ved å søke brystet ofte, så etableres og stimuleres melkeproduksjonen.  Det er derfor viktig å la barnet få die selv om du tenker at du nettopp ammet og at hen umulig kan være sulten nå igjen. Pupp er også mer enn mat, og barnet dekker flere behov ved brystet.

Ved å la barnet være selvregulert vil det som regel få dekket behovene sine både for næring og nærhet.

Se på babyen, ikke på klokka🧡

Les mer i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme.

NB. Ikke alle babyer viser tydelige tegn til sult. Da må de vekkes og tilbys melk via pupp eller på andre måter. Kontakt helsepersonell hvis du er usikker på hva du skal se etter, og om babyen din får nok melk.

Hva skjer når babyen blir eldre?

Etterhvert vil du ikke trenge å se etter disse små signalene på at det er på tide å amme. Dere finner etterhvert et eget «språk» for dette.

Det som er tegn på sult hos en nyfødt er ikke nødvendigvis det hos en baby på 2-3 måneder. For eksempel vil det at de sutter på hendene sine ofte bare handle om at de har oppdaget at de har hender.

Selv om gråt kan være uttrykk for en lang rekke følelser og behov hos babyen, og at vi kan hjelpe babyen til å regulere seg på mange ulike måter – så vil amming fortsatt kunne være et godt verktøy for å roe barnet i ulike situasjoner.

Sultsignaler – signaler på sult – tegn på at babyen er sulten

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Hvordan få mest mulig søvn i baby-tiden?

Det er både vanlig og normalt at vi småbarnsforeldre sover mindre og mer oppstykket enn før vi fikk barn. Hva kan man gjøre med det? Er søvntrening trygt eller skadelig? Og hvem er det lurt å ta i mot søvnråd fra, både i sosiale medier og ellers? Det kan du lese mer om her.

Dette er en lang artikkel med mye informasjon. Husk at du alltid kan scrolle til toppen hvis du går deg vill og klikke på temaet du vil lese mer om.

Denne teksten er del 2 i en artikkelserie om søvn. Del 1 finner du her:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Bakgrunnskunnskap om hva som kjennetegner normal baby- og småbarnssøvn vil gjøre det enklere å forstå det vi skriver om i den artikkelen du leser nå.

Å vite at det er normalt at babyer og småbarn våkner om nettene kan gjøre perioden med oppstykket søvn enklere å bære. Men det gjør deg gjerne ikke mindre trøtt.

Oppsummering for trøtte foreldre

✅ les om hvordan normale babyer og småbarn sover og oppfører seg, og hvorfor det er sånn

✅ se på om det er mulig å gjøre noe med din egen søvn og søvnhygiene, og mulighet for hvile

✅ legg til rette for at de grunnleggende faktorene rundt babyens søvn er på plass, som å få hjelp ved ammeproblemer, tilpasse hjelpen du gir til babyens behov, mørkt, rolig og kjølig sovemiljø om natta osv.

✅ ta i mot den hjelpen du kan få til å få livet til å gå rundt

✅ vær kritisk til hvem du tar i mot råd fra

✅ ta grep hvis du må, på den måten som kjennes riktig for deg

✅ vit at du ikke er alene og at det går over

Alt dette kan du lese mer om lengre ned i denne teksten.

At noe er normalt og vanlig betyr ikke at det er enkelt

At noe er normalt betyr heller ikke at alt ser likt ut fra familie til familie.

En nyfødt baby som sover 13 timer i døgnet kan for eksempel være like normal som en baby som sover 18 timer. Men foreldrene til en baby som sover lite har sannsynligvis en annen og mer intens opplevelse av nyfødttilværelsen enn foreldrene til en baby som sover mye.

To babyer som sett utenfra oppfører seg ganske likt og sover omtrent like mye, vil også kunne oppleves helt ulikt av sine respektive foreldre.

Det er jo ikke bare babyens søvn som påvirker oss, men også livet vi lever ellers, hvilke ressurser vi har, og hvilke forutsetninger vi har.

Det er viktig at babyen får dekket sine behov for melk, nærhet og kontakt. Men DU som forelder er også viktig. Dine behov er også viktige, og du trenger at noen tar vare på deg – og at du tar vare på deg selv.

De fleste vil oppdage at man klarer seg på mindre søvn enn før barn. Det er likevel vanlig å være trøtt og sliten og ha behov for å gjøre endringer.

Som nybakt mamma trenger du både søvn og hvile. Det sørger for at du fungerer i hverdagen og kan bidra til å beskytte deg mot psykiske vansker.

Derfor er det viktig å finne gode løsninger som legger til rette for at du får sove og hvile så mye som mulig – selv om det som regel blir mer oppstykket og på en annen måte enn før babyen kom.

Dette kan gjøres på flere ulike måter. Innholdet er primært rettet mot deg som er fersk mamma i barseltiden, men mange av rådene vil kunne hjelpe deg uansett hvor gammelt barnet ditt er. Mye av dette er selvsagt også relevant for partner.

Kan jeg gjøre noe med min egen søvn?

Det er lett å tenke at det er bare er barnets søvn som må gjøres noe med. De aller fleste har imidlertid noe de kan gjøre for å forbedre sin egen søvn og søvnkvalitet – helt uavhengig av om at det er døgn-omsorgen for babyen som gjør at søvnen vår ikke er som før.

Det lureste er kanskje å starte med det du faktisk kan styre, og det er å sørge for at rammene rundt din egen søvn er så optimale som mulig.

Det er som regel mye enklere å begynne med å gjøre noe med sin egen innstilling, og sin egen søvn, enn med babyens søvn.

Alt som gir mindre stress er fint.

Her er noen generelle råd som kan fungere. Plukk det som passer for deg.

Du finner bakgrunnsinfo for mange av punktene i artikkelen om normal babysøvn.

✅ Sett deg inn i hva som er normal søvn for babyer og barn

Det er gull med grunnleggende kunnskap om hvor mye (eller lite) søvn barn, og spesielt ditt barn trenger.

Urealistiske forventninger til hvor mye søvn en baby trenger, hvor ofte de trenger å ammes, eller omkring hvor mye støtte de trenger kan gjøre alt omkring dette mye vanskeligere å takle enn om man har et mer realistisk syn på det.

Det er for eksempel lite du kan gjøre med at en nyfødt baby våkner annenhver time, mens det finnes løsninger for å venne en baby på 11 måneder til å sovne på andre måter enn med pupp.

✅ Prøv avspenning, pusteøvelser, oppmerksomt nærvær eller andre beroligende aktiviteter

Å vite hvordan man kan påvirke sitt eget stressnivå, og faktisk klare å regulere seg selv, er noe av det viktigste vi gjør som foreldre.

Det er ikke alltid like enkelt – men hvis du vet hvordan du kan senke ditt eget stressnivå og finne din egen ro, så blir det enklere for deg å hjelpe barnet til å finne sin ro når det er sovetid, og ellers i døgnet.

Årsaken er at vi påvirker hverandre. Du «smitter» barnet med både ro og uro, og motsatt. Et urolig barn kan gjøre deg urolig. Men i motsetning til barnet kan du bevisst bruke strategier for å finne ro.

Mange får god hjelp til å finne ro av ulike typer for pusteøvelser, avspenning og mindfulness (oppmerksomt nærvær).

Mindfulness kan høres hokuspokus ut, men det handler egentlig bare om noe så enkelt – og innimellom så vanskelig – som å være til stede her og nå.

Amming (eller mating på andre måter) er en fin måte å øve på å være til stede i øyeblikket – vel å merke hvis ammingen går fint, du ikke lenger trenger å tenke over teknikken og sitter i en relativt avslappende stilling.

Hvis du klarer å få kontroll på pusten, så kan det også bidra til at melka flyter lettere.

Pust inn. Pust ut. Pust rolig. Tell gjerne til fire mens du puster inn, og til åtte mens du puster ut. Eller et annet intervall som passer bedre for deg.

Etter noen minutter kan du kanskje kjenne at du er roligere?

Klarer du å slappe av? Blir du mindre stresset? Eller kjenner du ingen forskjell?

Hvilke andre metoder kan du bruke for å roe deg selv?

Noen trener, andre leser, strikker, hører på musikk eller snakker med en venn.

Det er ikke så nøye hva du gjør. Det viktige er at det er noe som roer deg.

Les mer:

Psykologforeningen: Hva er mindfulness og selvmedfølelse?

Nhi: Pust og pusteteknikker

✅ Tenk mindre på søvn

Det kan være enklere sagt enn gjort. Det er lett å bli hyperfokusert på søvn, både sin egen og babyens.

Velmente søvn-tips dukker opp overalt, og du får spørsmålet fra fremmede, venner, bekjente og helsepersonell: Sover babyen om natta?

Det er altså ikke din feil at du kan blir litt opphengt i zzz. Men det er ikke enkelt å vite om babyen faktisk har et søvnproblem eller om det er forventningene dine som har blitt klusset med.

Er babyens søvn faktisk et problem for deg? Eller er det forventningene som har skapt et problem?

Kjenn hvordan det føles å bare akseptere tingenes tilstand i noen dager. Følg babyen og jag vekk alle tanker om at du må endre på noe.

Finn måter å sove på som fungerer på dere. Så lenge dere sørger for sovemiljøet er trygt, så kan dere organisere sovingen akkurat som dere vil.

✅ Snakk med noen du stoler på

Hvis du kjenner på søvnmangel eller er urolig for noe omkring barnets søvn, så kan det hjelpe å snakke med noen som anerkjenner hvordan du har det, uten at de nødvendigvis kommer med løsninger – med mindre du ønsker dette.

Dette kan være venner, barselgruppa, helsesykepleier eller noen andre du stoler på.

Det er ofte stor trøst å vite at man ikke er alene om å føle det man føler, eller oppleve det man opplever. Dette kan senke stressnivået, som i sin tur kan påvirke søvnen positivt.

✅ Ha babyen i nærheten av deg om natta

Det er vanlig å få råd om separasjon ved søvn, altså at babyen ligger i egen seng for at dere ikke skal forstyrre hverandre.

Men det er ikke alle babyer som sover spesielt godt på denne måten, og det kan også forstyrre søvnen din hvis du må ut av senga for å løfte opp babyen når det er på tide å amme.

I følge en systematisk gjennomgang av forskning er amming og samsoving knyttet til mer søvn i barseltiden (6).

Det trenger ikke være sånn for deg, men det kan være verd å prøve å sove sammen med babyen hvis du ikke har gjort det frem til nå for å se om det kan gi enklere netter.

❓ Tryggest mulig samsoving

Å ha babyen rett i nærheten, enten i din seng eller i en side-seng, kan gjøre at babyen slipper å våkne skikkelig fordi det tar kortere tid før du gir respons enn hvis babyen hadde ligget for seg selv.

Liggende amming gjør at du kan sovne raskt igjen.

Det er anbefalt at babyer sover på samme rom som foreldrene i minst seks måneder, ideelt sett hele det første året, fordi det kan forebygge krybbedød.

Noen kan bli så redde for at noe skal skje med barnet mens de sover at de ikke tør å legge seg til å sove. Snakk med helsepersonell hvis du har problemer med å sove eller å klare å slappe av.

❓Tryggest mulig sovemiljø for babyen

Å ha barnet i nærheten kan også være nyttig når barnet ikke lenger er en baby.

✅ Legg deg samtidig med babyen om kvelden

De første ukene og månedene er det vanlig at babyer følger døgnrytmen din, det vil si at dere legger dere for kvelden og står opp om morgenen omtrent samtidig.

Etterhvert som babyen nærmer seg 3-6 måneder vil noen kunne sovne tidligere om kvelden. Mange babyer har sitt lengste sovestrekk de første timene etter at de har sovnet, og det kan være lurt å utnytte dette.

Å være tilstede for babyen er krevende, og det er ikke så rart at man ønsker seg egentid i sofaen med partner om kvelden. Men å innimellom legge seg samtidig med babyen kan være verd å teste.

✅ Ikke se på klokka når du våkner om natta

De første dagene og ukene kan det være greit å holde oversikt over at den nyfødte ikke går for lenge uten melk, ihvertfall fram til du vet at hun/han øker som normalt i vekt.

Men etter dette trenger du som regel verken å se på klokka eller å telle antall amminger og oppvåkninger.

Dette kan være vanskelig. Men du kan jo teste og se hvordan det fungerer?

Hvordan du føler at søvnen var, kan virke inn på hvordan du føler deg dagen etterpå, helt uavhengig av om søvnen rent objektivt var god eller ikke. Bare det å vite at du ble vekket klokka 00, 02, 04 og 06 kan gjøre deg motløs, selv om du ikke nødvendigvis føler deg så trøtt.

Forskning.no: Det viktigste er at du føler at du har sovet godt

✅ Gjør noe som gir deg påfyll når babyen sover på dagtid

Sov hvis det er mulig.

Hvis ikke:

Hvil deg, hør på fin musikk, les, snakk med en venn, slapp av, kos deg. Spar alle kjedelige gjøremål til babyen er våken.

Les mer i artikkelen vår om barseltiden.

✅ Finn en type bæretøy som passer for dere

Dette punktet vil kanskje ikke bidra direkte til din egen søvn, men det kan gi mindre stress for dere begge å finne et bæretøy som fungerer.

Noe som ofte kommer litt overraskende på nybakte foreldre er at man plutselig ikke har hendene fri. Det kan være en utfordring å gå på do, lage mat og få gjort alt du trenger mer enn én hånd til å gjøre.

Noen barn trives ikke i vogna, og da kan det være lett å bli sittende inne fordi du ikke orker å styre og stresse med vogna og et barn som når som helst kan begynne å gråte.

Å finne et bæretøy som fungerer kan derfor være gull verd for å få gjort ting, og for å komme seg ut.

Det kan kreve litt øvelse å få det til, og å finne ut hvilke teknikker som fungerer for dere, men med litt hjelp og veiledning pleier det å gå seg til ganske kjapt.

Les mer: Amming i bæretøy

✅ Hent inn hjelp fra familie og venner eller andre

Det er ikke meningen at vi skal gå gjennom verken barseltid, babytid eller småbarnstid alene. Vi trenger landsbyen vår.

Klarer du å la noen du stoler på ta vare på babyen mens du sover, lukker øynene noen timer eller gjør noe som gir deg påfyll?

Klarer du å be om hjelp fra venner og familie til husarbeid, handling og alt annet som trengs for å få livet til å gå rundt?

Det er viktig at vi ikke kjenner oss alene med ansvaret, spesielt i tunge perioder. Kontakt helsestasjonen hvis du ikke har noen som kan hjelpe deg.

Les mer i artikkelen vår om barseltiden.

✅ Hold øye med din egen søvnhygiene

Råd om søvnhygiene hentet fra Helsenorge/Helsedirektoratet:

Ha en stabil døgnrytme: Legg deg og stå opp til omtrent samme tid hver dag. En god dose dagslys, spesielt om morgenen, er viktig.

Unngå koffein om ettermiddagen og kvelden: Mange føler at de trenger koffein for å klare å holde seg våkne, men det kan bli en ond sirkel. Kanskje tåler du mindre koffein enn du tror?

Skjerm deg mot skjermer: Det er fristende å bli liggende å se på telefonen om kvelden – men lyset kan hemme produksjonen av søvnhormonet melatonin og gi dårligere søvnkvalitet.

Vær fysisk aktiv: Aktivitet er bra for det meste, uansett om det er en gåtur, yoga eller jogging.

Hold soverommet mørkt og kjølig: Bruk gardiner som blokkerer lyset, og ha max 18 grader i rommet.

Hvis du ikke får sove: Skriv ned slitsomme tanker. Søk hjelp hvis du trenger det.

Hvordan kan jeg hjelpe babyen til å sove best mulig?

I tillegg til at du kan gjøre tiltak for å bedre din egen søvn, så kan du også se på om du kan gjøre endringer omkring hvordan babyen sover.

Søvnen til babyer og småbarn kan påvirkes av blant annet:

• innholdet i morsmelken
• amming og ammeproblemer
• mors melkeproduksjon
• sult/tørst
• døgnrytme, lys og mørke
• temperatur i rommet
• søvnbehov
• sykdom
• smerter/ubehag
• tannfrembrudd
• babyens temperament og personlighet
• nivå av separasjonsangst
• store hendelser (som nytt søsken, mamma begynner på jobb)
• nye ferdigheter (rulle, krabbe, sitte, stå)
• kveldsrutine
• hvor barnet sover: eget rom, egen seng, samme seng som foreldre
• foreldrenes stressnivå og evne til å regulere seg

Vi skriver om det meste av dette i artikkelen om normal babysøvn.

Noe av dette kan man gjøre noe med – og noe kan man ikke gjøre noe med.

Du kan for eksempel ikke gjøre noe med babyens personlighet, eller at babyen utvikler seg – men du kan legge til rette for at rommet er mørkt om natta, og at klærne babyen har på seg gjør at han/hun er passe varm. Og en god del annet.

Ha fokus på det du faktisk kan gjøre noe med, og la alt annet ligge.

Her er forslag til hva du kan gjøre. Du finner bakgrunnsinfo for mange av punktene i artikkelen om normal babysøvn.

✅ Søk hjelp ved ammeproblemer

Utfordringer omkring amming kan påvirke hvordan babyen sover. Et dårlig sugetak kan for eksempel gjøre at babyen ikke får i seg melk effektivt, noe som både kan gi mageproblemer og et mønster med hyppig amming.

✅ Søk hjelp hvis du mistenker at babyen din har smerter/ubehag

Søk hjelp fra helsepersonell hvis du tror at babyen din er syk eller våkner på grunn av smerter eller ubehag. Få en second opinion hvis du er usikker på om barnet ditt har fått god nok hjelp.

Selv om dette er et svært viktig punkt, så er det samtidig viktig at livet ikke blir en evig jakt på en diagnose som kan forklare hvorfor babyen din sover som den gjør.

✅ Vis babyen at det er forskjell på natt og dag

Nyfødte justerer søvnmønster og døgnrytme etter lys og mørke. Derfor kan det være en god idé å stå opp til omtrent samme tid hver dag og utsette babyen for dagslys og aktivitet tidlig på dagen.

Det er nemlig tidspunktet for når dere står opp og får lys i øynene som er utgangspunktet for døgnrytmen.

Etterhvert som babyen vokser til – la babyen være våken utendørs, enten i vogn eller bæretøy.

Døgnrytmen og søvnpresset må være i balanse. Dette er ikke alltid like enkelt å få til, men det er viktig å sørge for mye naturlig lys i løpet av dagen (dagslys) – og unngå mye kunstig lys inne på kveldstid – samtidig som du prøver å følge med på når barnet viser tegn til å være klar for å sove.

✅ Lær deg hvor mye (eller lite) søvn ditt barn trenger

Det er stor variasjon i døgnbehovet for søvn hos babyer og småbarn. Det vil derfor være ulikt hvor lenge de klarer å holde seg våkne mellom dupper.

Passelig med søvn på dagtid holder stressnivået nede, og kan gi bedre søvn om natta. Men det er ikke nødvendigvis sånn at søvn alltid avler søvn.

Et barn har bare behov for en viss mengde søvn, så hvis barnet sover mye på dagtid, så er det ikke så rart om det er lite søvn om natta eller tidlige morgener.

For lite søvn, og for mye stress rundt sengetid kan føre til at babyen blir det vi ofte kaller «overtrøtt». Måten babyen oppfører seg på kan også skyldes at vi prøver å legge babyen før han/hun er trøtt nok.

Les mer i artikkelen vår om hvordan hjelpe et overtrøtt barn.

✅ La det vært mørkt, rolig og passe kaldt på soverommet om natta

Hold soverommet luftig og med en passe temperatur, på rundt 16-18 grader. Hold soverommet mørkt om natta ved å bruke lystette gardiner.

Vær rolig i bevegelsene hvis barnet våkner, ha på minst mulig lys, og skift bleie bare ved absolutt behov.

✅ Legg til rette for fysisk aktivitet

Når babyen vokser til kan det være fint med mye fysisk aktivitet, både utendørs og innendørs, der babyen får bruke kroppen sin ved å kravle, rulle, krabbe, stå eller gå når det er mulig.

Babyer flest trenger variasjon og stimulering i en passelig dose hver dag.

✅ Tilby babyen flere måter å sovne på

I begynnelsen vil de fleste babyer sovne av amming, noe som både er normalt og naturlig.

Det kan likevel være fint å gjøre noe i tillegg, som en sang eller en sovesetning samtidig som babyen er i ferd med å sovne. Du kan også variere med å trille, vugge eller bære babyen i søvn hvis det fungerer.

Dette gjør at du kan ha flere ting å spille på ved behov.

Du kan uansett amme i søvn eller hjelpe babyen i søvn så lenge det fungerer for dere.

✅ Fyll opp «nærhetskoppen»

Gi masse kos og kroppskontakt på dagtid. Se for eksempel om du kan finne en type bæretøy som passer for dere.

For eldre babyer og barn: Bruk tid på «tanke opp» barnet på nærhet før sengetid. Lek, les tøys, syng – eller noe helt annet som dere begge to har glede av.

✅ Ha en passe fast kveldsrutine

Bruk en god stund på å roe ned før kveldsstellet starter. Demp lys- og lydnivå og snakk rolig sammen. Dette bidrar til å senke stressnivået hos både store og små og gjør det enklere å slappe av.

Ha samme rutine hver kveld. Den bør være lang nok til at barnet rekker å roe seg ned og bli søvnig, men ikke for lang slik at barnet blir «overtrøtt«. Ca 30 minutter er som regel fint.

Den trenger ikke være på nøyaktig samme tidspunkt hver dag, fordi babyer blir trøtte til litt ulike tidspunkt avhengig av hvordan dagen har vært, men det er fint om det er de samme tingene som skjer i samme rekkefølge. Da vil det bli enklere for babyen å stille seg inn på at «nå er det sovetid».

✅ Bli kjent med babyen din

Dette kan virke selvsagt, men det er ikke alltid så enkelt.

Når babyen er nyfødt er det ikke nødvendigvis så lett å skjønne hva babyen trenger. Men etterhvert som babyen vokser til vil det som regel bli enklere å skille mellom hvilke behov babyen har.

Se om du kan finne ut hva akkurat ditt barn trenger hvis han/hun er trøtt, kjeder seg, er engstelig, redd eller sint.

Det bidrar til at du kan tilpasse responsen du gir barnet, noe som kan gjøre det enklere å roe barnet i forbindelse med både dupper og sengetid.

✅ Lær deg hvordan akkurat ditt barn viser at han/hun er trøtt

Ikke alle babyer viser «tradisjonelle» tegn til trøtthet, som å gjespe eller gni seg i øynene. Kanskje har ditt barn helt andre tegn?

Generelle oversikter over søvn/våkentid kan være kjekke å ha. Men ikke bruk dem som en fasit, prøv heller å se på dem som et utgangspunkt.

Dette kan frigjøre deg fra tabeller og skjema for hvor lenge babyer «bør» være våkne mellom dupper.

✅ Pass på at nattklærne er behagelige og passe varme

Ha på barnet passelig med nattøy, også sokker – gjerne i naturmaterialer som regulerer temperaturen og hindrer at barnet blir klamt. Eller bruk nattpose.

Dette kan være med på å hindre at barnet våkner fordi det er kaldt når kroppstemperaturen synker på morgenkvisten.

Unngå merkelapper og glidelåser i tøyet hvis du merker at barnet ditt er sensitivt for sånt. Det kan irritere og klø, noe som ikke akkurat er bra for søvnen.

✅ Smitt barnet med ro

Leggetiden bør være noe man gleder seg til, ikke noe man gruer seg til – enten man er stor eller liten.

Barn plukker lett opp om du er stressa eller irritert, og da er det ikke lett å få sove.

Gjør ditt beste for å være rolig selv. Dette smitter over på barnet. Finn strategier som gjør deg rolig, selv når det kjennes umulig. Å ta kontroll på pusten fungerer for mange.

Du kan lese mer om dette første avsnitt som handler om hvordan du kan endre forholdene rundt din egen søvn.

Må jeg lære babyen å roe seg selv?

Du kan legge til rette for at det skjer – men du må ingenting.

Det er normalt at babyer trenger hjelp til å sovne om kvelden og hvis de våkner om natta.

En baby som ikke trenger støtte for å sovne eller bli sovende er også helt normal

Det er som er feil er ideen om at alle babyer bør kunne sovne uten støtte.

Alle barn vil modnes og klare å finne strategier som gjør at de finner ro og sovner på egen hånd, hvis noe ikke plager dem – uansett om vi øver på det eller ikke.

Noen gjør det tidligere enn gjennomsnittet, andre seinere – på samme måte som at barn lærer å krabbe, gå eller snakke på ulike tidspunkter.

Det er likevel lett å få inntrykk av at dette er noe vi som foreldre aktivt MÅ lære babyen, ellers vil han aldri klare det.

Vi er født avhengige, før vi gradvis blir mer uavhengige. Alle friske barn vokser opp og blir mer og mer uavhengige av oss, uansett hva vi gjør. 

Samregulering med andre mennesker er imidlertid noe vi alle trenger i større eller mindre grad, uansett hvor gamle vi er.

Tenk bare på hvor beroligende det kan være med en god klem hvis du er lei deg eller opprørt. Eller hvor godt det gjør å snakke om vanskelige ting med en person du stoler på.

De fleste voksne klarer å roe seg selv når det er nødvendig. Men det er ikke alltid like enkelt, og det er ikke alltid vi klarer det – spesielt ikke om nettene.

Hender det for eksempel at du våkner etter en vond drøm og finner trøst i at partneren din er i nærheten? Skjer det at du ikke klarer å sovne igjen fordi tankene spinner? Klarer du alltid å overbevise deg selv om at den lyden du nettopp hørte ikke er farlig?

Kan babyer roe seg selv?

Det er vanlig å få råd om å alltid legge babyen ned «døsig/søvnig, men våken». Målet er å legge til rette for at babyen sovner uten din hjelp.

Noen spedbarn kan allerede fra tidlig alder ha strategier for å roe seg selv. Dette er ofte enkle strategier som å ta hendene opp mot ansiktet, sutte på hånden, vri hodet mot en koseklut eller vekk fra stimuli. Disse strategiene fungerer som regel bare dersom barnet allerede er relativt rolig.

Noen babyer sovner uten stress og gråt på denne måten. Dette betyr ikke at babyen alltid kommer til å klare det, eller at babyen har «roet seg selv». Det var kanskje ikke så mye å roe, hvis babyen allerede var rolig og ikke hadde noen behov som måtte møtes, verken psykisk eller fysisk.

For andre babyer vil det ikke fungere i det hele tatt å legge ned «døsig, men våken». De vil kunne gå fra 0-100 i gråt med det samme.

Hvis stresset kommer over et visst nivå, så trenger de hjelp fra oss. De kan ikke trøste seg selv ned fra et høyt nivå av stress. Jo mer stresset et barn er, jo mer hjelp vil de trenge for å klare å roe seg.

Årsaken er blant annet at den delen av hjernen som hjelper oss til å trøste oss selv og regulere stress ikke er like utviklet som hos voksne (31).

At spedbarn får den hjelpen de trenger til å håndtere stress kan legge grunnlaget for hvordan de reagerer på stress senere i livet, hvordan hjernen utvikler seg og faktisk også hvilke gener som «slår seg på» (22).

«Et spedbarn som gråter og er urolig, gjør det ikke for å holde deg våken eller for å oppnå noe annet enn det hun trenger for å være trygg, vokse og utvikle seg. Det har heller ingen positiv effekt på et så lite barn og forsøke å «lære» barnet å slutte å gråte. I stedet kan dere som foreldre forsøke å forstå hva barnet vil si dere. Er hun sulten eller veldig trøtt? Har hun våt bleie eller er det noe som gjør vondt? Vi må prøve oss fram, og av og til er det ikke mulig å finne en grunn. Da er det bare trøst som gjelder.» (Kilde: Bufdir/Foreldrehverdag)

Det er viktig at barn får trøst og hjelp når de trenger det. Barns følelser og behov skal ikke ignoreres med vilje – uansett tid på døgnet.

Dette kan du lære mer om i denne filmen laget av Landsgruppen av helsesykepleiere:

Det er derfor viktig for barns utvikling at de voksne er sensitive overfor barns behov. Vi skal prøve å tune oss inn på hva barnet trenger og hjelpe til med å regulere dem når de ikke er i stand til det selv:

Se for deg en termostat eller dimmer som det er ditt ansvar å hjelpe barnet med å skru ned til et nivå der barnet er i balanse. Du fungerer som en «stressregulator» som hjelper barnet å regulere stressreaksjonene. Slik lærer barnet seg gradvis å takle utfordringer på en sunn måte (31).

Ikke alle er enige i at dette er den beste måten å forklare dette på: Mennesker er ikke termostater – de skal ikke reguleres

Babyens nervesystem er umodent, og han «låner» derfor ditt for å klare å finne ro. Det kalles ofte samregulering.

Les mer i artikkelen vår om hvordan hjelpe et overtrøtt barn.

Men at det er normalt at babyer trenger hjelp til å finne ro, betyr ikke at du ikke kan gjøre noe som helst hvis du har behov for en endring.

Hvordan kan jeg gjøre det enklere for barnet å finne ro?

Du kan hjelpe barnet på vei ved å gi henne akkurat så mye støtte hun trenger akkurat nå, og gradvis gi mindre og mindre støtte, i et tempo som passer for barnet.

Dette står det litt mer om hos Foreldrehverdag (Bufdir): Søvn og babyer

Du kan for eksempel prøve å legge en trøtt, rolig og fornøyd baby i senga og legge merke til hva som skjer: Ligger hun stille og rolig og ser seg rundt til hun sovner? Knirker han litt og sovner etterhvert? Eller går hun rett i krisemodus?

For at hun skal finne roen er det viktig at hun føler seg trygg og avslappet. Det er ulikt fra barn til barn hvor mye de trenger fra voksne for å kjenne på disse følelsene.

En hånd på magen? Smokk? Kosedyr? Hysjelyd? Liker hun at du synger for henne? Trenger han å bli holdt? Holdes, bæres eller bysses? Er det amming som skal til? At du ligger inntil?

Se på babyen du har foran deg. Hva er hun/han i stand til å klare selv akkurat nå, og hva trenger hun/han din hjelp til?

Trenger hun samme støtte om to dager, to uker eller to måneder? Det går an å prøve seg fram med jevne mellomrom og se hva som skjer.

Noen barn trenger mye støtte over en lang periode, mens andre trenger mindre støtte.

Noen takler endringer lettere enn andre.

Barn har ulikt temperament og forskjellige personligheter. Noen barn er mer zen enn andre, de er rolige og krever ikke så mye for å være fornøyde.

Andre barn er mer aktive og krever oppmerksomhet og støtte på en helt annen måte for å være i balanse.

Noen gråter mye og er vanskelige å trøste, mens andre gråter mindre og er enkle å trøste.

Derfor vil oppskrifter av typen «slik får du babyen til å sove hele natta», eller «slik lærer du babyen å roe seg selv» fungere helt ulikt på ulike babyer.

Og det er altså ikke sånn at du må lære babyen din dette – det vil skje, helt av seg selv. Det er aldri feil å hjelpe et barn til å finne ro.

Babysøvn er big business

🥱Er du trøtt? 

💸 Den private babysøvnindustrien står klar til å hjelpe deg:

Det finnes utallige kurs i søvntrening, søvnkonsulenter og night nannies – som alle selger Oppskriften på uforstyrret søvn. 

Gravide og småbarnsforeldre er en attraktiv gruppe forbrukere som mange ønsker å nå ut til. Det er ikke uvanlig at de som selger produkter og tjenester spiller på ferske foreldres usikkerhet og søvnmangel i markedsføringen sin. Mange tjener svært gode penger på at du er trøtt og usikker.

Søvnekspert er ikke en beskyttet tittel, og hvem som helst kan kalle seg det. Hvem som helst kan altså lage seg en konto i sosiale medier og gi råd omkring babysøvn.

Det er en enorm, uregulert industri.

Les mer: The online baby sleep boom

At markedet er så enormt og uregulert gjør at det dessverre ikke alltid er like enkelt å vite hvem og hva det er verd å bruke penger på, hvis man skulle ønske dette.

Noe som er verd tusenlappene for venninna di kan vise seg å være bortkastede penger for deg.

Noen foreldre opplever å få god hjelp, andre syns det er bortkastet.

Men det er viktig å vite at råd som koster penger ofte ligner veldig på råd man kan få helt gratis.

Mange private og offentlige råd omkring babysøvn har samme fokus:

✖️fjerne koblingen mellom søvn og amming/mating

✖️unngå samsoving

✖️søvntrening der babyen skal vennes til å sove alene på eget rom

✖️unngå å løfte opp babyen ved gråt knyttet til søvn

Det er mange som får høre at de enten må gjennomføre alt dette for å komme i mål – ellers så kan de bare ha det så godt. Dette er ikke spesielt hjelpsomt.

Barn er ulike og har ulike behov, og det samme gjelder for foreldre.

At babyen alltid sover hele natta i egen seng uten å gi lyd fra seg, er heller ikke alltid like realistisk – uansett om man velger å betale for hjelp eller får den gratis.

Søvnprodukter og hjelpemidler

Du har sannsynligvis akkurat rukket å bli gravid når det dukker opp reklame for ulike babyprodukter i feeden din i sosiale medier, og svært mange av dem kan knyttes til babyens søvn på en eller annen måte.

Har du tenkt over hvor mange produkter som har som mål å hjelpe foreldre å få babyen til å ligge for seg selv?

• Smokk 
• Vugge med motor
• Svøpetepper/drakter
• Babynest
• Bamse med hjertelyd og varme
• Vippestol
• Automatisk vogn-rugger
• White noise-maskiner

Og hva har alt dette til felles?

De etterligner funksjoner som kroppen vår har:

Armer som vugger og holder fast. Kroppsvarme. Amming. Hjerteslag. White noise fra pust og kroppslyder.

De fleste foreldre bruker ulike former for hjelpemidler. Det kan være gull hvis du trenger å ha kroppen din for deg selv en stund. Hvis du og babyen din trives med å bruke hjelpemidler, så er det ingen grunn til å endre på noe som helst. 

Men noen babyer viser at de trenger «ekte vare», altså ekte kropp og nærhet fra deg eller partner.

Hvis du har kjøpt alt på lista og babyen din fortsatt ikke sover slik du hadde forventet, så er det lett å føle seg lurt – eller å tenke at noe er galt, enten med babyen eller med deg som forelder.

Søvnindustri, søvn-apper og søvnkontoer i sosiale medier

Det finnes i grove trekk tre ulike kategorier av tilbydere av søvn-råd der ute. Den første gruppen har lenge vært den største, men den har fått økende konkurranse av den tredje gruppen de siste årene:

1. Den første kategorien fokuserer mest på deg som mamma, og mindre på babyen. Budskapet er ofte at du som mamma trenger søvn for å kunne være en god mamma, at det er viktig for parforholdet, at det er viktig at babyen lærer seg å sove selvstendig – og at du derfor må lære babyen din å sove uten hjelp fra deg. Fokus kan også være at babyen må sove på en bestemt måte for at det skal regnes som god søvn.

En del av dem er helsepersonell, men det er ikke vanlig at de har høyere utdanning (f.eks IBCLC) innenfor amming. De tilbyr ofte oppskrifter og nøyaktige tall for hvor mange oppvåkninger og «nattmåltider» som er nødvendige for barn i ulike aldre.

Mange i denne kategorien lover deg at babyen din kommer til å sove for seg selv hele natta hvis du kjøper kurs eller veiledning av dem.

Det som tilbys er ofte Ferber-metoden (se avsnitt lengre ned om søvntrening) i ny innpakning, eller varianter av denne.

2. Den andre kategorien fokuserer mest på babyen, og lite på deg som mamma. Babyens naturlige behov skal dekkes for enhver pris, men det er lite rom for at mødre også har behov som både må anerkjennes og tas vare på.

3. Den tredje kategorien har fokus på både foreldre og baby. Babyens stemme står sterkt, men det er samtidig rom for at foreldre kan ta grep hvis det er nødvendig. Det er flere med høyere utdanning (f.eks. IBCLC) innenfor amming i denne gruppen.

De fleste tilbyr guider, kurs eller veiledning mot betaling. De har ofte en individuell tilnærming med stort fokus på hva som regnes som normalt OG et helhetlig blikk på situasjonen.

Du vil derfor ikke få servert enkle, standardiserte oppskrifter på hvordan du kan fikse babyens søvn.

Dette kan oppleves som lite håndfast hvis du er ute etter en rask løsning eller steg-for-steg-oppskrifter som passer for alle.

Hvem skal jeg stole på?

Selv om det kan høres rart ut, så kan du i utgangspunktet verken stole på en sykepleier, en lege, en psykolog eller en søvnekspert – fordi ingen av disse titlene sier hva de egentlig kan om søvn og amming, eller om de formidler faglig fundert og nyansert kunnskap. Svært få helsepersonell har mer enn helt grunnleggende kunnskap om søvn og amming i grunnutdanningen sin.

Det betyr ikke at du IKKE kan stole på det de sier. Men det er viktig å ikke stole blindt på utdanning, tittel – eller antall følgere i sosiale medier. Ingenting av dette sier noe om hvorvidt det faglige innholdet i informasjonen er godt, oppdatert, eller riktig for dere.

At noe er basert på forskning betyr (dessverre) heller ikke at man alltid kan stole på det som formidles. Det finnes god og dårlig forskning. Man kan også velge å finne forskning som støtter det man mener, og unngå å formidle det som ikke støtter det.

Vanligvis kan man stole på informasjon fra offentlige kilder, men akkurat når det handler om søvn og babyer, så mangler de fleste offentlige eller offentlig anbefalte kilder informasjon omkring hvordan rådene kan påvirke melkeproduksjon og amming.

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Noen spørsmål som kan være verd å stille seg – uansett om rådene kommer fra helsestasjonen, fastlegen, psykologen, en fagperson i sosiale medier, eller en bok du leser:

✅ Har de mer enn bare grunnleggende kunnskap om det de snakker om? Hvor har de kunnskapen fra? Kan de vise til kurs og videreutdanning?

✅ Er det som formidles på linje med magefølelsen og verdiene dine?

✅ Fremmer de et syn på babyer og småbarn som føles riktig for deg?

✅ Føler du deg møtt og sett av det de formidler?

✅ Kommer de med nyansert informasjon i stedet for enkle, svart/hvite utsagn?

✅ Kan de vise til forskning og offentlige/pålitelige kilder som støtter det de sier?

✅ Er de åpne om at det kan finnes forskning som ikke støtter det de sier?

✅ Lager de eget innhold i stedet for å kopiere fra andre?

✅ Hvis du ammer: Har de kunnskap om hvordan rådene som gis omkring søvn kan påvirke melkeproduksjonen?

Hvis du kan svare ja på disse, så har du sannsynligvis funnet en god kilde til hjelp. Hvis du svarer nei eller ikke er sikker, så kan det være lurt å være forsiktig.

Noe man alltid bør være skeptisk til:

❌ Råd basert på personlig erfaring eller anekdoter: «Jeg gjorde dette med mine barn, og de tok ikke skade av det».

❌ Råd (for eksempel omkring innføring av smaksprøver eller fast føde) som ikke er på linje med offentlige helsemyndigheters anbefalinger: Hvis noen gjør dette bør de i såfall også opplyse om hva som er offentlige råd, slik at foreldre kan ta informerte valg om hvem de vil høre på.

❌ Råd om å unngå å amme i søvn fra babyen er nyfødt (eller å vekke en baby som har sovnet ved brystet) for at han skal «lære å finne søvnen selv»: Det er naturlig at barn sovner ved brystet, og det vil skape mye unødvendig stress å prøve å hindre det helt fra start. Å amme i søvn er et godt verktøy som du kan bruke akkurat som du vil.

❌ Nøyaktige tall for hvor mange amminger/matinger eller oppvåkninger som er nødvendige basert på babyens alder: Dette er det umulig å gi nøyaktige tall på fordi det er individuelt hva som er nødvendig for det enkelte barn, og for den enkelte mamma sin melkeproduksjon.

❌ Råd omkring faste rutiner som «eat – play – sleep»: For det første er det vanskelig å skille amming fra søvn i begynnelsen, og for det andre vil rutiner og tidspunkter for søvn kunne føre til rutiner og tidspunkter for amming, noe som kan gjøre at babyen får for lite melk. For å sikre at babyen får nok melk, så er det viktig at babyen får være selvregulert og i størst mulig grad selv bestemme tilgangen til brystet.

❌ Bombastiske og svart/hvite utsagn som: «Søvntrening er aldri skadelig», eller «søvntrening er alltid skadelig»: Det finnes alltid nyanser. Alle foreldre og barn er ulike, og har ulik sårbarhet.

❌ Utsagn om at gråt i forbindelse med søvn må møtes på en annen måte enn gråt ellers i døgnet. Barn kan gråte hvis de har vondt, er lei seg, redde, sinte eller frustrerte (og det kan være en blanding av årsaker) – uansett om det er dag eller natt. Små barn kan ikke forklare oss hvorfor de gråter, og det er derfor vår jobb å tolke gråten og gi den responsen vi tror barnet trenger for å klare å regulere seg.

❌ Utsagn om at gråt i forbindelse med søvntrening ikke er skadelig for spedbarns utvikling og tilknytning til foreldrene. Ingen kan konkludere med dette på vegne av andres barn uten å vite mer om hyppighet på episoder der foreldrene lar babyen gråte uten trøst, hvor gammel babyen er, hvor lenge babyen gråter, hvor sensitive foreldrene er overfor barnet ellers i døgnet osv.

❌ Når noen bruker ord som «service» og «belønning» når det handler om å svare på barns signaler om kontakt med foreldrene om natta: Man kan selvsagt med fordel vise at det er natt ved å være trøtt og seig i bevegelsene – men det er i prinsippet ikke forskjell på et barns behov for trøst og kontakt ut fra hvilken tid det er på døgnet.

❌ Råd om å legge babyen på eget rom før det er anbefalt: Landsforeningen uventet barnedød (og lignende internasjonale organisasjoner som jobber forebyggende med krybbedød) anbefaler at spedbarn sover på samme rom som foreldrene i minst seks måneder, ideelt sett hele det første året.

❌ Utsagn som: «Du må lære babyen din å sove, ellers kommer hen aldri til å sove godt», eller: «Du gir barnet ditt en gave ved å lære barnet å sovne selv.» Dette kan gi et inntrykk av at du må lære barnet ditt å sovne uten deg hvis du ønsker å være en god forelder. Men du må ingenting. Barnet ditt har sovet siden det lå i magen din. Søvn er en biologisk funksjon på lik linje med andre prosesser i kroppen. Du kan tilby barnet hjelp til å ulike måter å sovne på, men du trenger ikke lære barnet å sove uten hjelp, hvis du ikke vil. Dette vil skje helt av seg selv.

❌ Lovnader om at barnet ditt kommer til å sove 10-11-12 timer i strekk om natta uten å vekke deg hvis du bare gjør sånn og sånn. Det er svært mange faktorer som kan påvirke søvnen til både barn og voksne. Ingen kan derfor love x antall timer søvn på vegne av andres barn. Søvntrening med ekstinksjon der målet er at barnet skal sovne uten hjelp fra deg vil riktignok etterhvert gjøre at barnet slutter å signalisere at det er våkent. Men er dette bare positivt? Det kan du lese om litt lengre ned i teksten under punktet «Er søvntrening trygt eller skadelig?»

❌ Kurs eller veiledning som koster mange penger, spesielt kurs som lover deg at barnet ditt vil sove hele natta, bare du følger oppskriften. Barn er ulike, og du vet aldri hvordan akkurat ditt barn vil reagere. Hvis du har brukt mye penger på noe, så kan det føre til at du føler at du må gjennomføre innholdet i kurset – selv om du kjenner at det blir feil for dere.

Så. Hvem skal du egentlig stole på?

Det er er sjelden feil å følge magefølelsen. Du kan for eksempel velge deg ut noen få kilder som du ønsker å ta i mot råd fra.

Men du trenger ikke velge mellom den ene eller den andre kilden i sosiale medier, den ene eller den andre nettsiden – uansett om det kommer fra det offentlige, fra private aktører eller fra oss i Ammehjelpen. 

Du kan plukke råd fra flere ulike og ta til deg det som kjennes fornuftig, og som du tenker passer for dere, akkurat nå.

Når du skal finne ut hva som er riktig for dere, så skal du først og fremt stole på deg selv og babyen din. Det er ikke alltid enkelt – men det kommer til å bli enklere.

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Hva er søvntrening – og er det trygt eller skadelig?

Begrepet søvntrening rommer flere ulike metoder for å gjøre barn mindre avhengig av voksne for å sovne ved dupper på dagtid, om kvelden, og når de våkner om natta.

Det de fleste forbinder med søvntrening er å unngå å gi barnet fysisk hjelp til å sovne, som å amme, bære eller bysse.

Det innebærer som regel å bevisst holde tilbake en respons man vanligvis ville gitt barnet, som å løfte opp og trøste ved gråt – enten helt eller i intervaller.

Metoden(e) kalles derfor ofte «gråtekur» eller «skrikekur».

Det kan også kalles «Ferbers metode» (etter legen Richard Ferber som ga ut en bok om dette i 1985), «ekstinksjonsmetoder» eller «ekstinksjonsbehandling».

Dette kan for eksempel være at foreldrene

• er fysisk til stede, men at de unngår å løfte opp, amme, bysse, eller gi øyekontakt – og heller prøver å roe babyen som ligger i en seng for seg selv ved å hysje eller holde en hånd på magen (ekstinksjon* med foreldre til stede)

• lar babyen gråte i x antall minutter før de går inn, beroliger, går ut igjen, og øker intervallene mellom hver gang de går inn til barnet (gradvis ekstinksjon)

• legger barnet i sengen, lukker døra og ikke går inn igjen før barnet er stille, eller neste morgen (full ekstinksjon)

Mange tror at målet med disse metodene er at barnet skal få mer sammenhengende søvn, men det er det ikke:

* «Ekstinksjon betyr utslukking og er basert på et generelt læringsprinsipp som innebærer at atferd (i dette tilfelle våkenhet) som ikke lenger gir ønsket respons (for eksempel foreldrekontakt) gradvis vil slukkes ut (gå ned i frekvens).» (Hentet fra Nasjonalt senter for søvnmedisin, 23)

«Det er normalt at små barn våkner om natten, men det blir et problem om de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen.» (Hentet fra fordypningsmaterialet til en brosjyre om søvn, 24)

Målet med ekstinksjonsmetoder er altså ikke at barn skal slutte å våkne om nettene, men at de skal slutte å signalisere til foreldrene at de er våkne.

Nasjonalt senter for søvnmedisin beskriver ekstinksjon som en «effektiv behandlingsmetode mot søvnløshet hos barn» – men at det ikke skal brukes på babyer under seks måneder. At det kalles det en behandlingsmetode innebærer en forutsetning om at barnet har søvnproblemer – noe det er delte meninger om:

Har babyer egentlig søvnproblemer – eller er det definisjonen av søvnproblemer som er problemet? Er det som beskrives som søvnproblemer egentlig helt normal atferd hos babyer og småbarn? Dette kan du lese mer om i artikkelen om normal babysøvn.

Selv om mange rapporterer om at babyen sover bedre etter å ha brukt slike metoder, så viser også noe forskning at søvntrening med ekstinksjonsmetoder ikke nødvendigvis gjør at babyen får mer søvn (25) eller våkner sjeldnere.

Men hvis babyen slutter å signalisere, så kan foreldrene oppleve å få mer søvn.

Årsaken til at foreldre bruker søvntreningsmetoder er at de enten opplever eller har fått fortalt at barnet har et søvnproblem, eller at barnets oppvåkninger bidrar til å gi foreldrene oppstykket søvn.

Søvntrening kan ha effekt ved at barna slutter å signalisere at de er våkne, men effekten kan forsvinne, og foreldre opplever at de må gjenta søvntreningen flere ganger (26) – for eksempel etter sykdom eller i faser med stor utvikling. Les om «søvnregresjoner».

En studie fant at foreldrerapporterte forbedringer omkring søvn i etterkant av søvntrening ikke lenger var til stede da barnet var to år (35).

Er søvntrening trygt eller skadelig?

Du som leser dette vil sannsynligvis ha et klart svar på dette. Men om søvntrening er trygt eller skadelig kommer an på så mange faktorer at det er umulig å gi et klart svar som gjelder for alle.

Fagfolk som jobber med barn og søvn er uenige i hvorvidt søvntrening med ekstinksjonsmetoder er noe man kan anbefale eller ikke.

Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) skriver:

«Det er forskjellige skoleretninger og teorier blant helsearbeidere og eksperter når det gjelder søvn og babyer. Men de såkalte «skrikekurene» er det knapt noen som anbefaler lenger. Et lite barn skal ikke ligge og gråte alene til det gir opp og blir stille.»

Fagfolk som kritiserer søvntrening mener at det gjenstår mye forskning, og at det må stilles andre spørsmål i forskningen som gjøres, før man med sikkerhet kan si at alt av potensielle skadevirkninger er kartlagt (26,34,36,38).

De mener at man vet ikke nok om hva som faktisk skjer i hjernen hos spedbarn når foreldrene bruker ekstinksjonsmetoder, og om spedbarna faktisk roer seg selv, eller om de trenger hjelp men ikke sier fra (36,39).

Den australske foreningen for spedbarns psykiske helse (AAIMH) har for eksempel tatt et standpunkt mot bruk av søvntrening med ekstinksjonsmetoder(36). De skriver at det finnes forskning som ikke viser skadelige effekter – men at dette er ikke det samme som bevis for at det ikke er skadelig.

De mener blant annet at ekstinksjonsmetoder går på tvers av samlet forskning som viser at grunnlaget for fysisk og psykisk helse legges i spedbarnstiden ved at foreldrene tilpasser responsen til babyens behov og jevnt over reagerer raskt, sensitivt og konsekvent når babyen viser tegn til stress – uansett når på døgnet dette skjer.

I en liten studie (42) kom forskere fram til at søvntrening med ekstinksjon førte til at stressnivået hos mor og baby – som vanligvis er synkronisert (altså stiger og synker i samme takt) – ble usynkronisert. Mor og barn kom i utakt med hverandre:

Mens mødrenes kortisolnivå (nivå av stresshormon) gikk ned da babyene etterhvert sluttet å gråte i forbindelse med søvn, så fortsatte babyenes kortisolnivå å være på samme nivå som første natt med søvntrening med ekstinksjon. Babyene viste altså ingen tegn til stress, men blodprøvene antydet at de fortsatt var stresset (38,42).

Den australske foreningen for spedbarns psykiske helse (AAIMH) oppfordrer i stedet til at foreldre får informasjon om alternative måter å håndtere barnets søvn på. De viser blant annet til at hvis foreldre får opplæring i å forstå, og reagere på, signalene som spedbarn viser – både dag og natt – så kan det føre til bedre søvn. Dette er altså strategier som ikke er rettet mot søvn direkte, men mot relasjonen mellom foreldre og barn (36).

Fagfolk som fremmer søvntrening viser til forskning på at søvntrening med ekstinksjonsmetoder virker, det er effektivt, og at det derfor trygt kan anbefales(16). Det mener at det ikke finnes dokumentasjon på at ekstinksjonsmetoder er skadelige, selv ikke full ekstinksjon der man «ignorerer barnets signaler fra det legges om kvelden til det skal opp om morgenen» (23). Nasjonalt senter for søvnmedisin har tidligere fått kritikk for å fremme denne typen søvntrening.

Søvntrening med ekstinksjonsmetoder innebærer som regel et brudd i responsen du gir barnet ditt fordi du ikke reagerer på babyens gråt og signaler som du pleier, for eksempel å trøste med kroppskontakt. Målet er i følge de som anbefaler disse metodene å unngå å «belønne» barnet med kontakt med deg.

Det er svært ulikt hvordan babyer reagerer på dette:

Noen babyer gråter i sengen sin i noen minutter én gang, og foreldrene trenger aldri gjenta søvntreningen. Det skal mye til før dette er skadelig, så lenge babyen blir møtt på følelsene og behovene sine av sensitive og responsive omsorgspersoner ellers i døgnet. Disse babyene har ofte et «enkelt» temperament og trenger kanskje ikke så mye samregulering fra foreldrene.

Andre barn er mer sårbare, har et mer «krevende» temperament, større behov for samregulering med foreldrene, og takler derfor søvntreningen dårligere. De kan gråte i timer, flere kvelder eller uker på rad, men foreldrene kan likevel få høre at de ikke må gi seg, unngå kontakt, ikke ta opp barnet, ikke «belønne» osv. fordi alt da vil være forgjeves hvis barnet «får det som det vil».

Hvis babyen gråter på dagtid, ville man ikke kalt det «belønning» å ta opp og trøste barnet. Det er regnet som god og sensitiv omsorg å svare på behovene barn signaliserer til oss at de har.

Å bevisst ignorere et barns signaler over lang tid er ikke noe som anbefales av fagfolk med kunnskap om barns behov.

I enkelte tilfeller kan sårbare foreldre overføre manglende respons på babyens behov i forbindelse med søvn til manglende respons på babyens gråt eller behov resten av døgnet – noe som kan påvirke relasjonen mellom foreldre og barn og skade babyens utvikling.

Hvordan babyer reagerer på søvntrening kommer blant annet an på babyens temperament, personlighet, evne til tilpasning, foreldrenes stressnivå, fysiske plager, sykdom osv.

Det er dessuten stor variasjon i hvor ofte og hvor lenge foreldre som bruker Ferber-inspirerte (og ekstinksjonsbaserte) metoder lar barna gråte alene, hvordan barnets livssituasjon er ellers, hvor sensitive foreldrene er ellers i døgnet – og mange andre variabler.

Det er derfor tvilsomt om det går an å garantere at søvntrening er 100% trygt eller 100% skadelig for alle barn.

Lyndsey Hookway (IBCLC/ammeveileder, barnesykepleier og søvnveileder) anerkjenner at søvntrening har ulik effekt på ulike barn. Hun tar likevel avstand fra søvntrening som går ut på å ignorere (eller ikke svare på) barnets gråt og signaler. Følgende er hentet fra et innlegg hun har skrevet på instagram:

«Hvert enkelt barn, hver familie – og samspillet mellom dem – er unikt. Hvert barn har ulik motstandskraft, ulik genetikk, er utsatt for ulike stressfaktorer, lever i ulike miljø, har ulikt temperament og sensitivitet/følsomhet, har ulike hjemmesituasjoner og ulike utgangspunkt i livet.

Foreldre har ulik mental helse, ulike relasjoner til andre mennesker, ulikt sosialt press, ulik kunnskap, ulike foreldreferdigheter og ulik tidligere erfaring.

Foreldre og barn utvikler et unikt forhold bygget på tillit, tilpasning, lydhørhet og trygg tilknytning. Ingen av disse faktorene eksisterer uavhengig av hverandre – de påvirker hverandre.

Tilknytning er heller ikke en enkelt hendelse, men en kompleks prosess, bygget over tid.

Tror jeg at et brudd i responsen i forbindelse med søvntrening vil ha samme effekt på alle barn? Hvordan kan det ha det, med alle disse variablene?»

På grunn av denne usikkerheten fremmer hun i stedet holdninger og tiltak som det er bred enighet om at tar vare på både mor og barns psykiske helse.

Det hevdes ofte at tradisjonell søvntrening er viktig for å ta vare på mors psykiske helse.

En del foreldre som har prøvd søvntrening med ekstinksjonsmetoder opplever også bedre psykisk helse i etterkant, hvis prosessen har ført til en bedre situasjon i familien.

Men søvntrening som innebærer å ikke svare på barnets gråt som du pleier kan også oppleves svært stressende (27,33) noe som kan påvirke den psykiske helsen negativt.

Selv om man gjerne hører suksesshistoriene der babyen gråt litt noen kvelder på rad, og alle var glade og uthvilte etterpå, så finnes det også mange som angrer på at de prøvde søvntrening, fordi prosessen dro ut i tid, og verken søvnen eller den psykiske helsen ble noe bedre – kanskje tvert i mot.

BBC: What really happens when babies are left to cry it out?

Hvor bør babyen sove om natta?

Det viktigste man må tenke på når man velger sovested til babyen er at overflaten skal være fast og flat, uten myke kanter, og uten risiko for at babyen kan få noe over hodet. Dette kan være foreldrenes seng, sprinkelseng, kurv, side-seng (bedside crib) eller en gulvseng inne på foreldrenes soverom.

Dette er et stort tema som det er viktig å sette seg inn i. Vi har en egen artikkel om dette som handler om alt fra babynest til pustende madrasser:

❓Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Svært mange ender opp med babyen i foreldresenga – enten innimellom eller hele tiden – av flere årsaker:

Babyer sover ofte best tett i nærheten av de voksne, og amming er søvndyssende. Samsoving kan være det som gir best søvn for flest mulig.

Noen har fått høre at det er farlig å samsove, og prøver derfor å unngå det.

Samsoving er ikke farlig i seg selv. Men det er noen risikofaktorer som er viktige å vite om – for eksempel at det ikke er anbefalt å samsove hvis man røyker eller har drukket alkohol, eller å samsove i lenestol eller sofa.

Derfor er det svært viktig at alle, også foreldre som ikke har planlagt å samsove, gjør seg kjent med disse anbefalingene. Fordi samsoving skjer, på ett eller annet tidspunkt, i større eller mindre grad.

❓Alt du trenger å vite om samsoving

Er amming og samsoving uvaner?

Amming om natta, amme i søvn og samsoving fremstilles ofte som slitsomme uvaner og problemer som må fikses eller unngås. Noen skriver for eksempel at det er «en felle man ikke må gå i» eller at man ved å gjøre det «skyter seg selv i foten».

Dette er både urettferdig og feil og bidrar til å gi veldig mange mødre unødvendig dårlig samvittighet. 

Det gjenspeiler for eksempel en forestilling som er vanlig i samfunnet vårt, nemlig at amming defineres som mat og måltider, og kun dét. Men amming er ikke bare mat. Det er blant annet trøst, kos, nærhet, antistoffer, hormoner og næring.

For å sette på det på spissen kan man si at samsoving i vår kultur ofte sees på som et problem som må løses, mens det i andre kulturer i stedet kan sees på som løsningen på «problemet», nemlig at babyer og barn helst sover i nærheten av foreldrene og at det i sum gir best søvn for alle.

Selv om det ikke er tvil om at det kan oppleves slitsomt å amme om natten, og at noen verken kan eller vil sove sammen med babyen – så er det også mange som opplever at amming kan være en enkel måte å få babyen til å sovne på, og at det enkleste er å ha babyen rett i nærheten. Dette legger til rette for at de får hvilt eller sovet mest mulig selv. 

Både nattamming og samsoving kan derfor bidra til gode og rolige netter – uansett om babyen din er nyfødt eller løper rundt i barnehagen på dagtid.

Hvis du søker hjelp på helsestasjonen eller andre steder fordi du strever med søvnmangel, så skal du kunne forvente alternativer i tilnærmingen som passer for deg og barnet ditt. Det skal ikke være sånn at du må velge mellom søvntrening med ekstinksjonsmetoder eller ingenting.

Noen tilbyr nyansert og individuelt tilpasset veiledning omkring dette, andre ikke.

Den grunnleggende informasjonen må alltid være på plass, som kunnskap om søvnhygiene både for foreldre og barn (mørkt rom, passe temperatur, tilpasset leggetid osv).

Men på samme måte som at det er vanlig å få råd om separasjon ved søvn i form av søvntrening, så bør foreldre også kunne få råd om nærhet i form av samsoving og romdeling.

Barnets behov for nærhet kan løses ved å sove på samme rom som barnet, enten i samme seng, at barnet sover i egen seng inne hos dere – eller at én av foreldrene sover på barnets rom.

Det er i det minste viktig å få fram at det finnes valgmuligheter og nyanser, og at vi foreldre må gjøre det som kjennes riktig for oss, slik Bufdir/Foreldrehverdag skriver: Søvn og babyer.

Les mer:

❓Alt du trenger å vite om nattamming

❓Alt du trenger å vite om samsoving

Hedvig Montgomery: – Glem søvnmetodene

Hvordan kan vi endre på vaner som ikke er bærekraftige?

Føler du deg stuck i et mønster dere ikke kommer ut av? Er du sliten i armer og rygg av å vugge og bysse babyen? Ammer du mer om natten enn du egentlig orker?

For noen er det nok å endre på rammene rundt sin egen og barnets søvn, som du finner tips til lengre opp i denne artikkelen.

Det kan i tillegg virke frigjørende å tenke på at man ikke må endre på noe eller lære babyen noe, men i stedet bare akseptere at dette med søvn går opp og ned, og at det etter hvert blir bedre.

For andre er ikke dette nok, og de trenger å endre på vaner som ikke fungerer lenger.

Uansett hvilken vei du velger, og uansett om du vil gjøre endringer eller ikke, så vil det kunne være nyttig å ta utgangspunkt i hva som regnes som normalt, hva akkurat ditt barn trenger, hva akkurat ditt barn får til akkurat nå – og ikke urealistiske forventninger om hva barn bør få til.

Det er opp til hver enkelt hva de ønsker å gjøre – men ingen skal føle seg presset til verken det ene eller det andre.

Det er din kropp, dine pupper, ditt barn. Det er du som avgjør om det er bærekraftig eller ikke. Du kan gi barnet ditt trøst, støtte, mat og kos på mange ulike måter. 

Du trenger ikke forklare eller forsvare valgene du gjør overfor verken helsepersonell, familie, venner eller andre. Du bestemmer.

Hva kan man gjøre?

Det er mye du kan gjøre. Det viktigste er at du gjør endringer på en måte som kjennes riktig for dere. Utfordringen er å finne noe som passer for akkurat deg og ditt barn.

Det er lett å finne oppskrifter på hvordan man endrer på barnets søvn, på nett og i sosiale medier. Det dukker gjerne opp 1-2-3-metoder der det loves at hvis du følger dem, så vil barnet ditt sove gjennom natta etter x dager. Men er det egentlig så enkelt?

En stor del av årsaken til at Ferber og lignende ekstinksjonsmetoder har blitt så utbredte er sannsynligvis at de gir en relativt enkel oppskrift som man skal følge for å få et gitt resultat: Barnet skal gråte alene i x minutter før du går inn, og antall minutter barnet skal gråte før du går inn, skal øke fra dag til dag.

Barnet vil sannsynligvis etterhvert slutte å gråte ved å bruke denne metoden. Men det er ingen som kan si hvor lang tid det vil ta for akkurat ditt barn, hvordan dere vil reagere på det, om det gjør at barnet faktisk sover bedre, og hva som egentlig skjer i barnets hode – som vi har skrevet mer om i avsnittet om søvntrening lengre opp i denne teksten.

For noen kjennes det riktig å bruke slike metoder. De opplever det som relativt enkelt å gjennomføre det, og de angrer ikke. Hvis du ønsker å prøve, så er det viktig at du er sikker på at babyen din får den melken, maten og trøsten hen har behov for.

NB: Søvntreningsmetoder med ekstinksjon (som å ikke ta opp babyen for å trøste ved gråt) er ikke anbefalt å bruke på babyer under seks måneder, selv ikke av fagfolk som ellers anbefaler ekstinksjonsmetoder (23).

Du kan velge å følge ulike oppskrifter og metoder der målet er at babyen skal sovne uten hjelp i sengen sin, der du for eksempel skal ta tiden mellom hver gang du går inn, eller sitte ved siden av og ikke ta opp babyen – og det kan fungere for dere.

Men det er ikke sikkert at det fungerer. Slike metoder tar ikke hensyn til at barn er ulike og reagerer ulikt. De som har laget oppskriftene kjenner ikke deg og ditt barn.

Det kan også være at du prøver, men at det ikke føles riktig å gjennomføre det.

Selv om du ikke ønsker å bruke søvntreningsmetoder som innebærer å la barnet gråte uten å kunne trøste som du pleier, så kan du likevel ha behov for å gjøre endringer. Dette er selvsagt mulig å få til. Du trenger ikke holde ut en situasjon som ikke er holdbar for deg.

Hvis man tar utgangspunkt i hva som regnes som normal, biologisk spedbarnssøvn er det vanskelig (og heller ikke ønskelig) å lage enkle oppskrifter som passer for alle, og som får deg fra a til b på en gitt tid. Barn og foreldre er ulike, og det krever en individuell tilnærming.

Normal søvn for en nyfødt vil heller ikke være det samme for en baby på null, seks, 12 eller 18 måneder, og tilnærmingen må være annerledes.

Man må ta utgangspunkt i barnets alder, modenhet, temperament, personlighet osv.

Det er derfor vanskeligere å formidle kunnskap om dette, for eksempel i sosiale medier – fordi man ofte trenger flere ord på å forklare og nyansere enn hva sosiale medier tillater. Dette gjør at alternativer til tradisjonell søvntrening ikke er like synlige som ulike varianter av Ferber-metoden.

«Slik sover en normal baby» selger rett og slett ikke like godt som «slik får du babyen din til å sove gjennom natta uten hjelp fra deg på x dager».

I tillegg er det ikke alle helsesykepleiere som har kompetanse på søvnveiledning uten ekstinksjonsmetoder, så det er ikke alltid så enkelt å få individuell hjelp og veiledning.

Du må derfor i stor grad lage din egen, individuelle «oppskrift» basert på dine og barnets behov, og hvor lang tid du ønsker å bruke på prosessen.

Hvis du for eksempel vil slutte å amme i søvn, eller slutte å sove i samme seng som barnet, så kan det være lurt å ta det gradvis og i etapper. Dette kan for eksempel skje ved at du ved samsoving gradvis legger deg lengre og lengre unna barnet, eller at du slutter å amme i søvn ved å prøve å koble fra når babyen nesten har sovna for å se hva som skjer.

Her finner du ulike ressurser med forslag til hvordan du kan gjøre det:

• Amme i søvn?
• Alt du trenger å vite om nattamming
• Alt du trenger å vite om samsoving
• Bok: Lyndsey Hookway: Let’s Talk about Your New Family’s Sleep (ikke sponset)
• Bok: Lilleminis sovebok (ikke sponset)

Plukk det du syns høres fornuftig ut og som du tror du kan passe. Hva som er riktig metode for deg trenger ikke være den samme som venninnen din bruker. Dere er ulike, og barna deres er ulike.

I Ammehjelpsgruppen på Facebook kan du søke på hva andre mødre har gjort i lignende situasjoner. Du kan også stille spørsmål, åpent eller anonymt.

Du kan også snakke med helsepersonell du stoler på, for eksempel en helsesykepleier som kjenner deg og barnet ditt.

Uansett hvilken vei du som forelder ønsker å gå omkring barn og søvn, så er det viktig med en helhetlig tilnærming der du får korrekt, nyansert og individuelt tilpasset veiledning omkring både amming og søvn slik at du blir i stand til å ta informerte valg som passer for deg og din situasjon.

Det er vanlig at prosessen kan ta litt tid

Hvis dere har bestemt dere for å prøve et bestemt opplegg, men kjenner at dere ikke er trygge i avgjørelsen, eller at barnet ikke virker klart – så er det bedre å vente noen dager eller uker før dere eventuelt prøver igjen.

Det kan ofte føles som om dere går ett skritt frem og to tilbake – spesielt i forbindelse med sykdom eller endringer i barnets liv.

Uansett alder på barnet er det viktig å ikke være redd for å avbryte eller utsette prosjektet hvis det blir for vanskelig.

Du skal ikke tvinge deg selv til å «stå i det» eller holde ut noe som kjennes helt feil for deg eller barnet.

Det er aldri feil å løfte opp og trøste et barn som gråter.

Kan vi gjøre endringer uten at det innebærer gråt?

Hvis du kan gjøre endringene gradvis, i et tempo som passer for barnet, så kan det være at det går uten gråt eller stress for noen av dere. Hvis du trenger å speede opp prosessen, så kan det innebære gråt.

Men dette er ikke svart/hvitt og kommer an på blant annet barnets temperament, personlighet og evne til å justere seg – og hvor rolig du klarer å holde deg selv.

Det er ikke unormalt at barn gråter hvis man gjør endringer i rutiner. Gråten er ikke noe man nødvendigvis må eller kan unngå hvis man vil gjøre endringer. Man klarer ikke alltid å unngå eller stoppe gråt.

Det viktige er at vi er til stede, trøster så godt vi kan, er rolige selv og viser barnet at vi prøver å hjelpe.

Hvis det er viktig for deg å unngå tradisjonell søvntrening med ekstinksjonsmetoder, så er det kanskje fint å vite at det ikke er det samme som at babyen gråter inntil deg eller i armene dine mens du trøster så godt du kan.

Barn kan ikke alltid få det på den måten de er vant med, men det er viktig at vi anerkjenner følelsene som kan oppstå og forstår at det kan være vanskelig for barnet å finne ro på en annen måte.

Hvordan kan flere få hjelp?

Det er varierende hvor tett oppfølging mødre opplever fra helsestasjonene når de strever med barnets søvn. Noen får god hjelp, andre ikke. Manglende oppfølging betyr ikke at helsestasjonene ikke ønsker å følge opp. Det er heller fordi de ofte mangler ressurser.

Noen småbarnsforeldre velger å kjøpe privat søvnhjelp fordi de ikke får den hjelpen de trenger i det offentlige helsevesenet, eller fordi de ikke har familie/venner som kan avlaste dem. 

Mange fremhever den tette, personlige oppfølgingen over tid som det som gjorde at det var verd pengene. 

Dette er i tråd med en studie som tok for seg ulike tiltak rundt søvntrening: «Noen å snakke med» ble rangert som det mest hjelpsomme tiltaket av 93 prosent av mødrene i studien (Hiscock et al., 2007).

Kan løsningene være: 

✅ flere ressurser og mer tid til oppfølging på helsestasjonene? 

✅ mer kunnskap om normal spedbarnsatferd og individuell veiledning fra helsepersonell?

✅ mer fokus på helheten rundt situasjonen, i stedet for på enkelttiltak? 

✅ mer praktisk og emosjonell støtte fra familie og venner i vanskelige perioder? 

✅ bedre kjennskap til til frivillige tjenester (som HomeStart og andre) som gir gratis hjelp og støtte til småbarnsforeldre?

Hva hvis ingenting fungerer?

Hvis du kjenner at du nærmer deg bristepunktet, så er det viktigere enn noen gang å skape lommer for deg selv der du kan puste litt og få rom til å sove, hvile og hente nye krefter.

Se over de to første avsnittene i denne artikkelen igjen som handler om å optimalisere egen og barnets søvn: Er det noe du kan gjøre som ikke krever så mye innsats fra deg?

🔸Hvilke strategier er det som fungerer «minst dårlig» akkurat nå?
🔸På hvilken måte får flest mulig i familien mest mulig søvn?
🔸Kan noen du stoler på ta ansvar for babyen en natt, eller deler av natten, slik at du får sove uforstyrret?
🔸Hva kan du gjøre som gir deg påfyll og energi i hverdagene?
🔸Har dere familie eller venner i nærheten som kan avlaste dere?
🔸Hvilke områder kan dere senke kravene på for en periode?

Dette kan gi deg overskuddet du trenger for å kunne finne gode løsninger.

Søk hjelp og støtte hvis dere trenger det. Snakk med andre som opplever det samme, og med helsepersonell, venner og familie.

Trenger dere noen å snakke med utenom helsestasjonens åpningstid? Ring Foreldresupport: tlf. 116 123 (tast 2)

Det som uansett er helt sikkert, er at det vil gå seg til etterhvert – uansett om dere tar grep eller ikke, og uansett hvor vanskelig og umulig det kan føles akkurat nå 🧡

–

Du har nå lest Ammehjelpens artikkel om hvordan få mest mulig søvn. Vi blir veldig glade for en tilbakemelding i feltet under 🔰

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Kan morsmelk brukes til hudpleie?

Morsmelk er mer enn mat for barnet. Morsmelk har blant annet blitt brukt mot såre brystknopper, tørr hud, tett nese, insektstikk og mye mer.

Morsmelk inneholder unike ingredienser som ikke finnes samlet noe annet sted: 

Fett, proteiner, karbohydrater, vitaminer, mineraler, antistoffer, hormoner, stamceller, gode bakterier og bakteriedrepende stoffer – og mye annet som er viktig for utviklingen av barnets kropp.

Morsmelk er den optimale maten for spedbarn.

❓ Hva inneholder morsmelk?

Men innholdet gjør at morsmelk også kan brukes til mye annet!

Morsmelk har tradisjonelt blitt brukt i folkemedisinen^1-4 som universalmiddel mot en rekke småplager hos både liten og stor.

Det vanligste er å bruke morsmelk til barn – både i badevann, rett på huden, i nesen og i øynene.

Men noen mødre bruker også morsmelk som hudpleie til seg selv, og som sminkefjerner. De opplever for eksempel at huden blir mykere og mindre irritert, og at kviser, sår og/eller eksem forsvinner raskere.

Det finnes litt forskning på noen av de ulike bruksområdene (kilder nederst under artikkelen), men det meste er basert på erfaring.

Dette er noe av det som morsmelk har vært brukt mot:

🐝 Insektstikk
☀️ Lett solbrenthet
🚼 Bleieutslett^5,6
🩸 Små sår
🟥 Hormonutslett
🌋 Kviser
📜 Tørr hud
🔺 Lett eksem¹³
🔴 Såre brystknopper^11,12
👶🏻 Navlestell etter fødsel⁷
👃🏻 Tett nese⁹
👁️ Lett øyebetennelse^13-17
💧 Tette tårekanaler^13-17

Ditt nærmeste apotek er altså kanskje nærmere enn du tror?

Fersk melk vil være å foretrekke til de fleste bruksområder, spesielt hvis du ønsker å prøve morsmelk i øyne eller nese. Da må morsmelken være så fersk som mulig, altså ikke avkjølt eller tidligere fryst. Dette er viktig for å unngå bakterievekst og for å sørge for at mest mulig av de beskyttende og bakteriedrepende stoffene er tilstede.

⚠️ Noen tilstander krever medisinsk behandling. Kontakt derfor helsepersonell hvis plagene vedvarer eller blir verre.

Ikke-medikamentelle tiltak – som bruk av morsmelk – skal ikke være en erstatning for nødvendig kontakt med helsepersonell.

Men ved lette plager er det ikke noe i veien for å prøve morsmelk og se om det hjelper.

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor

Morsmelk som nesedråper?

Tett nese hos spedbarn kan forstyrre både amming, spising og soving. Her finner du tips til hvordan du kan gjøre det enklere for barnet.

Kan morsmelk brukes i nesen?

Spedbarn puster stort sett med nesen. Tett nese kan derfor gjøre det vanskelig å både spise og sove. For å åpne opp i en tett babynese kan du i følge Helsenorge.no bruke saltvann, morsmelk, eller begge deler.

Følgende står på Helsenorge – Tett nese hos barn:

«Morsmelk kan også benyttes som nesedråper til spedbarn. Saltvann og morsmelk kan føre til nysing, noe som også renser nesen. Saltvann eller morsmelk kan brukes så ofte man vil, og særlig før måltidene og når barnet skal sove. (…)

Hvis barnet har problemer med å suge melk på grunn av nesetetthet, kan man før måltidene dryppe morsmelk eller saltvannsdråper i neseborene på barnet. Tørk eller klem bort slimet med en klut eller bruk nesesug eller ballongsprøyte for å suge slim ut av nesen.

Ved rene neselyder eller snorkelyder fra nesen som ellers ikke plager barnet, behøver man ikke gjøre noe. Man kan gjerne prøve å dryppe litt morsmelk eller saltvannsdråper i nesen og høre om lydene forsvinner(1).»

Det finnes lite forskning på effekten av morsmelk som nesedråper, og bruken er basert på erfaring.

I en undersøkelse blant polske mødre oppga 86 prosent at morsmelk hadde positiv effekt på tett nese hos barna(2).

Morsmelk inneholder antistoffer som beskytter slimhinner. I tillegg virker morsmelk bakteriedrepende og betennelsesdempende.

❓ Hva inneholder morsmelk?

Det finnes forskning som viser at amming beskytter mot luftveisinfeksjoner(6) og at det kan bidra til en hensiktsmessig bakterieflora i nesen (2). En liten studie på premature barn med alvorlig hjerneskade antyder at morsmelk som nesedråper bidro til bedring, blant annet fordi stamceller i morsmelk kan nå hjernen på denne måten (3,4).

Kan det være farlig at babyen får melk i nesen?

Noen har hørt at det er farlig at babyen får morsmelk i nesen, eller at det kan gjøre nesen tettere.

Morsmelk har lenge vært brukt for å løse opp i tette baby- og småbarnsneser, både av helsepersonell og foreldre.

Det er vanlig at spedbarn får melk i nesen i forbindelse med amming, og det er ikke noe man skal trenge å være redd for.

At babyen innimellom får morsmelk i nesen under amming skjer oftere i begynnelsen mens babyen lærer seg å koordinere diing, svelging og pusting. Det kan også lettere skje hvis du har mye melk og sterk utdriving. Det kan hjelpe å lene seg bakover i en tilbakelent ammestilling.

En sjelden årsak til at det ofte kommer melk ut av babyens nese kan være ganespalte. Snakk med helsepersonell hvis du har spørsmål omkring dette.

Hvordan gjør jeg det?

Hvis du vil bruke morsmelk som nesedråper, så er det viktig å bruke så fersk melk som mulig – altså ikke avkjølt eller tidligere fryst melk.

Dette er viktig for å unngå bakterievekst og for å sørge for at mest mulig av de beskyttende og bakteriedrepende stoffene er tilstede.

Noen klarer å håndmelke inn i nesen til barnet, men det enkleste er kanskje å håndmelke i en kopp og dra opp melka i en sprøyte uten spiss.

Drypp eller sprut melka inn i barnets nesebor før amming.

Gjenta ved behov, spesielt før babyen skal spise (1).

Hva hvis det ikke hjelper?

Noen opplever at morsmelk fungerer best, andre sverger til saltvann.

Hvis det er mye snørr og slim kan det hjelpe å ha barnet i dusjen eller gi det et bad. Passe varm damp og fuktighet kan hjelpe til å løsne snørret slik at det renner ut. Ulike nesesugere kan brukes med forsiktighet (1).

Å holde barnet oppreist vil kunne hjelpe, både under og mellom amminger. Du kan også korte ned på ammingene, og i stedet amme oftere.

⚠️ Kontakt helsepersonell hvis du er bekymret for barnet ditt, for eksempel hvis tett nese gjør at babyen ikke klarer å få i seg melk som normalt, eller hvis babyen strever med pusten.

Les mer:

❓Amming hvis barnet er sykt?

❓Hva kan morsmelk brukes til?

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor