Ammehjelpens eneste mannlige æresmedlem

Hans Christofer Børresen (1935-2024) var Ammehjelpens eneste mannlige æresmedlem. Han tok blant annet initiativ til at mødre som fikk barn som måtte opereres etter fødsel, fikk hjelp til å få i gang og opprettholde melkeproduksjonen.

Hans Christofer Børresen ble født 2. februar 1935. Han døde 12. april 2024.

Hans Christofer Børresen var lege og professor i klinisk biokjemi ved Rikshospitalet, og har vært Ammehjelpens «mannlige alibi» siden 1973, da «vår» Kari Paalgard Pape hørte han forelese om morsmelk og amming på Rikshospitalet. 

Engasjementet hans for amming og morsmelk startet midt på 1960-tallet, da han utviklet en intravenøs ernæringsblanding for spedbarn. På forhånd studerte han nøye morsmelkens sammensetning, og ble begeistret for det han fant.

Det var nytt i Norge at morsmelk ikke «bare var mat og drikke», men også inneholder antistoffer og annet som beskytter mot sykdommer.

Han tok derfor initiativet til at mødre som fikk barn som måtte opereres, fikk hjelp til å få i gang og opprettholde melkeproduksjonen inntil barna var klare for å die. Før var det vanlig å gi medikamenter for å stoppe melken, og barna ble flaskematet.

Hans Christofer stilte opp for Ammehjelpen som foreleser ved mange seminarer. Han oversatte bøker om amming, som i perioder ble brukt som pensum for ammehjelpere.

Fra 1987 var han med i det tverrfaglige Ammefagrådet som ble initiert av Ammehjelpen. Ammefagrådet var forløperen til Nasjonal kompetansetjeneste for amming, og senere Enhet for amming, FHI.

Hans Christofer Børresen ble utnevnt til æresmedlem i Ammehjelpen i 1994.

Les mer om Ammehjelpens historie, og om laktosaurene som bidro i begynnelsen.

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens innspill til statsbudsjettet 2024

Vi ber om at bevilgningen til Ammehjelpen økes til minst 3 millioner kroner i 2024.  

Fra forslag til stortingsvedtak for budsjettåret 2024:

«Det foreslås 2 mill. kroner i driftstilskudd til tilskuddsordningen Ammehjelpen. Ammehjelpen arbeider for å fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om, og hjelp til amming. Ammehjelpen samarbeider tett med Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet og skal bidra til at det nasjonale målet om økt ammeforekomst nås. Ammehjelpen avlaster primærhelsetjenesten og er gratis å bruke. Amming er det første forebyggende tiltaket i livsløpet, er ett av de mest effektive tiltakene for å fremme helse og forebygge sykdom både hos mor og barn, og kan bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller.»

Vi ønsker å takke helse- og omsorgskomiteen for forslag til økning av tilskuddet over statsbudsjettet for 2024 – fra 1,5 millioner til 2 millioner. Det er kjærkomment – men det er dessverre ikke nok. 

Vi ber om at bevilgningen til Ammehjelpen økes til minst 3 millioner kroner i 2024.  

Hvorfor trenger Ammehjelpen mer penger? 

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon opprettet i 1968. Vi har én fast ansatt og ca 250 frivillige ammehjelpere. 

Driften av organisasjonen kan vise til flere år med underskudd. Den foreslåtte økningen vil bedre situasjonen vår, men det vil fortsatt gi oss et betydelig underskudd – som øker år for år. Dette tapper organisasjonen for frie midler (som gaver fra privatpersoner, medlemskontingent, innsamlinger etc som ikke er faste midler vi kan regne med) og hindrer oss i å planlegge for fremtiden. 

Kostnadsøkningen i Norge gjennom de siste årene, og spesielt i år, har vært usedvanlig stor. Ammehjelpens kostnader øker i samme takt, og til tross for den foreslåtte økningen vil det være umulig for oss å opprettholde dagens nivå på driften de neste årene.  

Ifølge våre beregninger, inkludert en økning på kr. 500.000, anslår vi at Ammehjelpen med dagens økonomiske situasjon har 3-4 år igjen før vi må vurdere å stenge tjenestene våre. 

Hvem skal hjelpe mødrene hvis Ammehjelpen forsvinner? 

Amming er et neglisjert område i den norske barselomsorgen. Paradokset er at amming frontes som det beste alternativet, men mødre får samtidig jevnt over for dårlig veiledning når de opplever problemer.  

Bemanningskrisen i primærhelsetjenesten, inkludert jordmorkrisen, gjør blant annet at Ammehjelpen får en økende mengde henvendelser fra både helsepersonell og foreldre som har alvorlige og svært kompliserte utfordringer.  

Dette handler ikke bare om mangel på helsepersonell, men også om mangel på kompetanse i amming og ammeveiledning hos helsepersonell som skal hjelpe ammende. Ansvaret er dessuten spredt mellom mange ulike profesjoner. Ingen har hovedansvaret.  

Amming må i større grad inn i utdanningen til helsepersonell som skal hjelpe ammende, det må stilles krav om jevnlig oppdatering av kunnskap, og egne ammespesialister må på plass.  

Dette er en utfordring som det vil ta lang tid å løse – om den i det hele tatt blir løst.  

Økt bevilgning til Ammehjelpen vil legge til rette for at mødre og barn i hvertfall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer ellers i barselomsorgen.  

Slik det er i dag fungerer vi både som en grunnleggende tjeneste og som en «spesialisthelsetjeneste» når primærhelsetjenesten kommer til kort. 

Hva klarer vi IKKE med dagens nivå av pengestøtte?  

– tilby gratis, faglig oppdatering av våre 250 ammehjelpere, uavhengig av økonomisk situasjon og bosted for den enkelte ammehjelper. Dette er essensielt for driften og omdømmet, og for å kunne rekruttere og beholde ammehjelpere i organisasjonen.  

– honorere bidragsytere basert på reell timebruk. 

– kompensere (styremedlemmer og andre med tidkrevende verv) for tapt arbeidstid. 

– ha faste ansatte i nødvendige stillinger og posisjoner. 

– til enhver tid opprettholde hjelpetjenestene som vi tilbyr gjennom ammehjelpen.no, epost, telefon og sosiale medier.    

– rekruttere nok ammehjelpere til å svare på epost, telefoner og spørsmål i sosiale medier.  

– sikre at innholdet vårt på nett og i sosiale medier er universelt utformet. 

– konkurrere med kommersielle aktører: Vi har små økonomiske muskler i møtet med industriens makt og enorme midler til markedsføring. Vi har for eksempel ikke økonomi til å produsere informasjonsmateriell til kommende foreldre (noe vi gjorde tidligere og som var svært populært blant helsestasjoner og foreldre). Dette gjør at foreldre møter industrien (f.eks. via ulike gratisbokser med kommersielt innhold fra apotek og dagligvare) før de blir kjent med muligheten for gratis veiledning og informasjon i sin unike situasjon.  

– oversette materialet vårt til andre språk. Det er et stadig økende antall i Norge som ikke har norsk som morsmål og som har behov for informasjonen på andre språk enn norsk. Med bedre økonomi ville vi også kunne bidratt med kunnskap og informasjon utover Norges landegrenser. 

– møte etterspørselen fra helsestasjoner, helsepersonell og andre på spørsmål om ammecafeer, ammeforberedende kurs, presentasjoner for helsepersonell osv.  

– være pådrivere til – og bidra til – forskning.  

– bidra til at enda flere mødre får kvalifisert ammeveiledning før og etter fødsel. I tillegg til de fysiske helseeffektene for mor og barn, så påvirker også amming mors perinatale psykiske helse, altså mors mentale helse knyttet til perioden før, under og etter fødsel. Mødre som ønsker å amme, men som ikke kan, eller som ikke får den hjelpen de har behov for, kan ha større risiko for fødselsdepresjon. Hvis ammingen er vanskelig kan det bidra til å utløse en depresjon eller forsterke psykiske utfordringer. Det er derfor essensielt med god støtte og veiledning, uansett hvordan ammingen går – eller ikke går.

Hvorfor trengs Ammehjelpen? 

Ammehjelpen har de siste årene svart på i gjennomsnitt 30 000 henvendelser pr år. Nettsiden vår har ca 800 000 brukere i året. Dette er mye, tatt i betraktning at det ble født ca 51 800 barn i Norge i 2022. 

Vi har anslått at Ammehjelpen sparer det norske samfunnet for minst 10 millioner kroner per år, hvis vi regner om antall frivillige timer til 15 årsverk med startlønn for helsesykepleiere.  

I tillegg til dette kommer en ukjent millionsum som det norske samfunnet sparer på at et stort antall kvinner ammer – takket være oss. Dette inkluderer for eksempel kostnadene ved å ikke amme og hvordan ammeproblemer kan påvirke mødres mentale helse. Amming er krevende arbeid. 

Norske kvinners samlede morsmelkproduksjon utgjør mer enn ni milliarder norske kroner i året.  

Våre ammehjelpere gjør en enorm innsats for å hjelpe sine medmødre. De svarer på henvendelser sent og tidlig og skaper plass til dette i sine egne travle småbarnsliv. Det gir mye glede å hjelpe andre mødre i sårbare situasjoner. 

Men Ammehjelpens frivillige innsats kan ikke alene dekkes av gode intensjoner. Å spre oppdatert fagkunnskap og gjøre denne tilgjengelig krever en grunnleggende infrastruktur og betydelig innsats fra organisasjonens medlemmer som er langt utover det som er rimelig å forvente av frivillig innsats. 

Vi trenger minst tre millioner kroner i årlig støtte fra det offentlige for å kunne holde liv i tjenestene våre og sikre en bærekraftig drift av Ammehjelpen.  

Dette er en svært liten sum i forhold til hva vi sparer det norske samfunnet for – både i akutt hjelp til ammende, og som forebyggende folkehelsearbeid.  

Les mer og finn kilder:

🔺 Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Vil du støtte oss? Les mer her: bidra.ammehjelpen.no 💙

Tema

Ammeinnlegget

Hva inneholder morsmelk?

Morsmelk er mye mer enn mat for barnet. Morsmelk inneholder blant annet antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer som er unike for morsmelk, og som er viktige for barnets helse på ulike måter.

Hva er morsmelk?

Morsmelk er en levende væske som tilpasser seg barnets alder og utviklingsfase. Den vil alltid være bra for barnet, uansett alder.

Morsmelk er perfekt tilpasset menneskebarnet. På samme måte som at en elefantmamma lager perfekt melk for elefantbarnet, og at en musemamma lager perfekt melk for musebarnet 🐭

Den første melken som produseres etter fødsel kalles råmelk. Råmelk (kolostrum) kommer ofte i små mengder. Den er spesiallaget for nyfødte, og rik på antistoffer og celler som kan bekjempe bakterier. Etter noen dager går råmelken over i mer moden melk som kommer i større mengder. 

Noen mistenker at de har «lite næring i melka» hvis barnet vil ammes ofte eller ikke legger på seg slik det skal. I de aller fleste tilfeller får et selvregulert og friskt barn i seg akkurat den næringen og den mengden melk det har behov for. 

Les mer i artikkelen vår om lite melk.

Morsmelk inneholder alt et barn trenger det første halve året, bortsett fra D-vitamin. Når barnet er seks måneder bør det introduseres for annen mat i tillegg til morsmelk. Ved behov kan barnet starte med fast føde før seks måneder, men ikke tidligere enn fire måneder.

Les mer i artikkelen vår om fast føde.

Morsmelk bør være en viktig del av barnets kosthold det første året, og gjerne lenger hvis mor og barn trives med ammingen. Den mister aldri næring og slutter ikke å være verdifull for barnet.

Les mer: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hvor mange kilokalorier inneholder morsmelk?

Den modne morsmelka inneholder i gjennomsnitt:

Karbohydrater: 7 g
Fett: 4 g
Protein: 1 g
Kilokalorier: ca 65-70 kcal pr dl.

Det varierer hvor mye av de ulike komponentene melken inneholder ut fra alder på barnet og tid på døgnet.

(kilder: Amming en håndbok for sundhedspersonale (2021) og Breastfeeding and Human Lactation 6th edition)

Innholdet i morsmelken tilpasses etter barnets behov. Studier har vist at sammensetningen av de energigivende næringsstoffene kan påvirkes av tid på døgnet, gjennom et ammemåltid, mors kosthold, hvor lenge barnet lå i magen din (gestasjonsalder) og alder etter fødsel. 

Les mer om analyser av morsmelk.

Her finner du en oversikt over NOE av innholdet i morsmelk:

Fett

Fettet i morsmelken inneholder mye av de langkjedete flerumettede fettsyrene som vi trenger hele livet, men aller mest i starten. Hjernen, som ikke er ferdig utviklet ved fødselen, trenger rikelig av dette fettet for å lage hjernevev.

Mengden fett i morsmelk vil variere ut fra tid på døgnet og ut fra hvor fullt brystet er, og gradvis endre seg gjennom en ammestund.

Melken som kommer først når babyen dier fra et fullt bryst inneholder mindre fett enn melken som kommer senere. Den er gjerne litt blålig i fargen og ser tynnere ut enn melka som kommer etterpå, som kan være hvit og oppleves tykkere.

Måten fettinnholdet endrer seg på fyller ulike behov hos babyen: Tørsteslukkende først og mer mettende etterhvert.

Er det kort tid siden siste amming (og brystet virker tomt) vil melka som kommer først inneholde mer fett enn melka som kommer først når brystet er fullt av melk.

Du kan ikke påvirke mengden fett i melken din, men du kan påvirke typen fett positivt ved å ta tilskudd av omega-3 eller spise fet fisk. 

❓Fettinnhold i morsmelk: Hva er viktig å vite?

Proteiner

Både type og mengde proteiner i morsmelken er tilpasset menneskebarnet. Proteiner i morsmelk har mange ulike funksjoner, og bidrar blant annet til å fremme optimal vekst og utvikling. Proteinbehovet er størst blant de mest umodne og minste barna.

For mye proteiner i kosten kan være en belastning for barnets nyrer. Dette er grunnen til at for eksempel kumelk ikke skal gis til små barn: Det inneholder altfor mye proteiner, og er derfor tungt fordøyelig for spedbarnet.

Karbohydrater

Mesteparten av sukkeret i melken er melkesukker eller laktose. Dette bedrer opptaket av kalsium i melken. Melkesukkeret fremmer vekst av en  bakterie som gir god fordøyelse og fører til en litt syrlig lukt fra fullammede barns avføring.

Oligosakkarider

Morsmelken inneholder også andre typer karbohydrater, for eksempel oligosakkarider som er mat for de gode bakteriene i tarmen. 

Alle pattedyr produserer oligosakkarider, men menneskemelk inneholder mange flere typer enn noen andre typer melk: Forskere har så langt klart å identifisere over to hundre ulike typer oligosakkarider i menneskemelk (kilde). Det er fem ganger flere typer enn i kumelk, og mengden er flere hundre ganger større.

Oligosakkarider er den tredje største bestanddelen i morsmelk, rett etter laktose og fett. Det er mat for bakteriene i tarmen, som blant annet beskytter mot sykdom. (Kilder: 1, 2, 3, 4)

Hormoner

Visste du at innholdet i morsmelken kan bidra til å påvirke barnets døgnrytme? 

Nivået av kortisol – et hormon som fremmer våkenhet – er tre ganger høyere i morgenmelk enn i kveldsmelk. 

Melatonin, som fremmer søvn og fordøyelse, kan knapt påvises i melk på dagtid, men øker på om kvelden og topper seg rundt midnatt.

Nattmelk inneholder høyere nivåer av enkelte DNA-byggesteiner som bidrar til å fremme god søvn. Dagmelk har flere aktivitetsfremmende aminosyrer enn nattmelk. 

Dette er sannsynligvis noe av årsakene til at det som regel fungerer å bruke puppen som sovemedisin og amme barnet i søvn.

Men selv om forskning viser at nivåene av blant annet hormoner er ulike på dag og natt – så har vi ikke forskning som viser at barn for eksempel blir mer våkne av å få utpumpet dagmelk på kveld/natt. 

Her kan du lese mer:

• Human breast milk may help babies tell time via circadian signals from mom

Og her:

• Melatonin rhythm in human milk
• Breastfeeding may improve nocturnal sleep and reduce infantile colic: Potential role of breast milk melatonin
• Variations in melatonin levels in preterm and term human breast milk during the first month after delivery

Vitaminer og mineraler

Kroppen din lager morsmelk. Hvis du har lave nivåer av vitaminer eller mineraler, så vil dette kunne påvirke innholdet i melken. Kontakt helsepersonell hvis du er usikker på noe omkring dette.

Her kan du lese om et utvalg viktige vitaminer og mineraler. Oversikten er ikke fullstendig.

Jern

Jernet i morsmelken er spesiallaget for menneskebarn, og gir nok jern det første halve året. Det er ikke store mengder jern i morsmelk, men det tas veldig godt opp i barnets fordøyelsesystem.

Det er anslått at spedbarn kan ta opp omkring 50 prosent av jernet i morsmelk, mot ca 10 prosent fra morsmelkerstatning. (kilde)

Morsmelkerstatning er tilsatt en mengde jern som gir et opptak som tilsvarer mengden barnet tar opp fra morsmelk³. Det betyr at selv om morsmelkerstatning inneholder mer jern pr 100 ml enn det som morsmelk gjør, så tar kroppen opp omtrent samme mengde jern.

Jerntilskudd er ikke anbefalt med mindre babyen er prematur eller hadde lav fødselsvekt og dette skal du hat fått informasjon om fra helsepersonell etter fødsel.

Fra seks måneder trenger babyen mer jern enn det morsmelken gir.

Les mer om jern og finn kilder i artikkelen vår om fast føde.

Kalsium

Kalsium i morsmelk tas lettere opp av kroppen enn kalsium fra kumelk (67% fra morsmelk mot 25% fra mme¹). Derfor er innholdet av kalsium høyere i morsmelkerstatning enn i morsmelk.

Les mer om kalsium og finn kilder i artikkelen vår om fast føde.

D-vitamin

Vitamin D er viktig for opptak av kalsium til benbygningen.

Vitamin D dannes når huden utsettes for sollys. I Norge kan det være vanskelig i få til dette i den mørkeste tiden av året.

Barn bør få tilskudd av D-dråper fra de er ca en uke gamle. Tran anbefales ikke.

B12

Noen har fått høre at det er for lite B12 i morsmelk, og at det derfor er viktig å starte med fast føde ved fire måneder. Dette stemmer ikke. Forskning gjort på på 175 norske mødre med god B12-status og deres barn viser at selv om mødrenes B12-status var uendret, sank nivåene av B12 i morsmelken utover i ammeperioden.

Forskerne har konkludert med at lave nivåer av B12 ser ut til å være naturlig hos friske, ammede barn. Helsedirektoratet skriver i sine anbefalinger at fullamming til seks måneder er trygt og bra, så lenge mor og barn trives med det og barnet vokser som det skal.

Enzymer

Morsmelk inneholder viktige enzymer som er bra for barnets fordøyelse. Dersom du noen gang har tilsatt morsmelk i grøt, så vil du se at den blir rennende når den blir stående. Dette skyldes enzymene i melka.

Enzymet lipase har «skylden» for at morsmelk som har vært fryst og tint kan lukte oppkast eller såpe. 

Antistoffer

Barn fødes med et svakt utviklet immunsystem, og det tar flere år å bygge det fullstendig opp. Morsmelken beskytter spedbarnet mens det gradvis bygger opp sitt eget immunsystem. Dette er også bakgrunnen til at Verdens Helseorganisasjon (WHO) og UNICEF anbefaler at barnet får morsmelk i minst to år.

Morsmelken inneholder antistoffer mot sykdommer og infeksjoner du har hatt eller blir utsatt for – eller som du har blitt vaksinert mot.

Antistoffene dekker babyens slimhinner og beskytter på denne måten mot bakterier og virus i luftveier og mage-tarmsystem. 

Forskning tyder på at morsmelken bidrar til å forebygge for eksempel blodforgiftning hos nyfødte, infeksjoner i ører, nese, hals og lunger, samt urinveisinfeksjon.

Forskning tyder også på at barn som ammes kan være mindre utsatt for diabetes og visse tarmsykdommer.

Antistoffene i morsmelk er ingen garanti for at barnet ikke blir sykt, men det kan bidra til å beskytte barnet mot sykdom, for eksempel ved å sørge for at forløpet blir mildere enn det kunne vært uten morsmelk. 

Forskning viser at det er sammenheng mellom sykdom hos barnet og innholdet av antistoffer i melka. Du vil kunne gi barnet antistoffer mot en spesifikk sykdom gjennom melka etter at kroppen din har oppdaget at barnet er sykt. Dette kan for eksempel skje ved at babyen nyser på deg, du kysser barnet – eller ved at du får et snørrete kyss av barnehageungen.

En annen teori er at vakuumet som skapes når barnet dier drar med seg litt av barnets spytt inn i brystet. Dersom barnet er sykt vil du produsere antistoffer som hjelper barnet til å bli fortere friskt igjen. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen der forsker Katie Hinde er intervjuet. (ekstern lenke)

Spedbarn som fullammes har den beste beskyttelsen, men også delamming vil bidra til å beskytte barnet mot sykdom.

Noen av antistoffene som beskytter barnet mot sykdom konsentreres faktisk i melka, og selv en liten skvett er gunstig for barnet.

Det er blitt påvist antistoffer mot koronavirus i morsmelk etter at mor har fått vaksine. Vi vet enda ikke i hvilken grad disse antistoffene beskytter barnet, eller hvor lenge beskyttelsen eventuelt varer.

Les mer om antistoffer og morsmelk i denne artikkelen i Tidsskrift for den norske legeforening: Morsmelk, immunrespons og helseeffekter.

Stamceller

Morsmelk inneholder stamceller. Stamceller har evnen til å lage mange ulike typer celler og vev som finnes i kroppen.

Mister melka næring etterhvert som babyen vokser?

Noen får høre at morsmelka ikke har næring etter en viss alder, for eksempel at den plutselig blir som vann eller bare fungerer som tørstedrikk. Dette stemmer ikke.

I følge foreløpig upublisert norsk forskning, så økte næringsinnholdet i melka de undersøkte i takt med varighet på ammeperioden. De har blant annet undersøkt morsmelk fra mødre med babyer mellom 0-12 måneder.

Som du kan se av grafen, så er det også stor forskjell i kaloriinnhold i morgen- og kveldsmelk.

I denne forskningen har de sett på innholdet i morsmelk når barnet er eldre enn ett år. De fant blant annet dette. (oppsummering lånt herfra)

• Laktoseinnholdet ble betydelig lavere etter 18 måneder.
• Det var mest fett og protein i melka til mødre som hadde ammet i mer enn to år.
• Melk fra mødre som hadde ammet i mer enn to år hadde omtrent 60 prosent mer kalorier pr ounce (30 ml) i forhold til mødre som hadde ammet under 12 måneder.
• Kvinner som ammet sitt andre barn hadde mer protein i melka etter 12 måneder enn kvinner som ammet sitt første barn.
• Hvis en toåring plutselig ammer mer enn vanlig, synker protein- og fettinnholdet i melka, mens innholdet av karbohydrater øker.

Morsmelken endrer seg etter barnets behov, uansett alder – og den vil aldri slutte å være verdifull for barnet.

Les om «langtidsamming»: Hvor lenge er det egentlig greit å amme?

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens handlenett

Vil du støtte Ammehjelpen ved å kjøpe handlenett? Vi har noen eksemplarer igjen som du kan være så heldig å få tak i her!

I forbindelse med Ammehjelpens fagseminar for helsepersonell og landstreff for ammehjelpere i april 2024 fikk vi produsert opp et utvalg t-skjorter og handlenett. Det meste av dette ble solgt, men vi har noen handlenett igjen.

Handlenettene er illustrert av Ronja Runnström Brandt (@femkonst).

Alle inntektene går til arbeidet vårt der vi støtter og veileder våre medmødre om amming og morsmelk ✨

Info om handlenettet?

Bomullspose av Fairtrade-sertifisert bomull. Posen har bred bunn og er laget av et kraftig 180-grams bomullsstoff. Mål: 420 x 380 x 120 mm.

Pris: kr. 150,- inkl. frakt.

NB! Ved større bestillinger kan fraktkostnadene øke. Dette får du beskjed om før du evt betaler

Hvordan bestiller jeg?

• Legg inn en forespørsel om bestilling ved å fylle ut skjemaet under.
• Du mottar en bekreftelse på e-post.
• Du får oppgitt Vipps-nummer for betaling.
• Når betaling er registrert, sendes varen(e) til deg.

NB! Bestillingen er ikke endelig før du har fått bekreftelse fra daglig leder på e-post og betalingen er registrert på Vipps.

‼️Sjekk søppelpost, bekreftelsen kan havne der.

Hva hvis jeg vil sende varene i retur?

Kontakt Åshild Riise hvis du ønsker å sende varer i retur: aashild.riise@ammehjelpen.no. Du må evt dekke returkostnaden selv, med mindre vi har gjort feil da vi sendte deg varene 🧡

Tema

Ammeinnlegget

Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel?

Er du gravid eller fersk mamma? Lurer du på hva som er vanlig å oppleve i barseltiden? Vi har laget en guide som kan hjelpe deg på veien.

Denne teksten gir et innblikk i hva dere kan forvente i barseltiden, hva som er normalt å oppleve, og en oversikt over hvor dere kan få hjelp hvis dere trenger det.

Barseltiden defineres ofte som de første seks ukene etter fødsel.

Vi skriver «du» og «dere» litt om hverandre i de ulike avsnittene, og mye er rettet mot den som føder. Det betyr ikke at vi mener at informasjonen ikke er relevant for partner – tvert i mot. Det er viktig at begge er informert om hva som kan være i vente i barseltiden.

Vi har i tillegg disse artiklene som kan være relevante:

❓Til pappa/medmamma: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden?

❓Hvordan skrive barselplan?

Alt som handler om ammestart har vi samlet her, og dette er lurt å lese før fødsel:

❓Hvordan få en god start på ammingen?

Og her kan du lese hva du kan forvente av babyen:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvordan blir barseltiden?

Gruer du deg til barseltiden, fordi «alle» har sagt at det blir så strevsomt? Eller bare gleder du deg? Har du ikke tenkt på det i det hele tatt? Eller noe midt i mellom?

Hva som venter på den andre siden er kanskje ikke så lett å se for seg, fordi fødselen står som en vegg foran. Noen ganger kan vi se det for oss i glimt, gjennom et filter av forventninger som er farget av historier vi har hørt, og menneskene rundt oss.

Kanskje blir det sånn, kanskje ikke.

Det kan skje ting vi ikke hadde sett for oss, både gode og dårlige.

Kanskje vil alt gå på skinner. Kanskje ikke.

Du kan ikke vite hvordan din barseltid kommer til å bli – men det er likevel noe som er felles for veldig mange.

Kanskje noe sånt som dette?

Du har nettopp vært gjennom én av livets største hendelser.

Kroppen din har gått gjennom graviditet og fødsel. Du har en hjerne som oversvømmes av hormoner, i enda større grad enn da du gikk gjennom puberteten.

Fødselen har i mange måneder vært målet langt der framme, men det er nå det faktisk starter.

Det er et nytt lite menneske i livet deres som dere skal bli kjent med – og som det er deres ansvar å holde liv i.

Det kan føles både fantastisk, magisk, overveldende og vanskelig på samme tid.

De fleste førstegangsforeldre har mange spørsmål de første dagene på barselavdelingen. Det kan føles trygt og helt nødvendig å ha helsepersonell i nærheten.

Så skal dere dra hjem. Alene. Det kan føles surrealistisk å skulle ta den nyfødte med hjem, som om man gjør noe ulovlig eller uansvarlig.

Det er vanlig å føle at man ikke helt vet hva man driver med og at det snart må komme noen voksne for å ordne opp. Men som regel blir dere eksperter på eget barn fortere enn dere hadde trodd på forhånd.

Det er svært vanlig å bli overrasket over hvor mye tid man bruker på å dekke babyens grunnleggende behov de første dagene, ukene og månedene – og hvor lite kapasitet som er igjen til alt annet.

Det er ulikt hvordan vi takler dette.

Noen syns det fantastiske ved å få baby veier opp for det slitsomme og uvante: Overgangen er enkel, problemene er små, og de lar seg lett løse hvis de dukker opp.

For andre, så kan de første ukene og månedene være en tåke som de ikke aner hvordan de skal klare å komme seg ut av.

Du kan elske babyen – og samtidig savne det gamle livet ditt, eller synes at tilværelsen som forelder kan være tøff.

Det kan også ta litt tid før de varme følelsene kommer og du føler deg som mamma eller pappa.

Det er ikke meningen at dere skal gå gjennom barseltiden alene.

Husk dette: Uansett hva du syns er vanskelig, så er du sannsynligvis ikke alene om å oppleve akkurat det du opplever. Det skal være hjelp å få.

Du har instinkter som kan hjelpe deg med å finne ut av det nye livet. Det har babyen også. Det er ikke alltid like lett å få tak i dem, og å stole på dem – men de er der. 

Vi håper at denne teksten kan bidra til å gi deg både trygghet og kunnskap. Begge deler kan være nyttig uansett hvordan akkurat din barseltid blir.

Hva trenger vi av utstyr?

Mange gravide forbereder seg til barseltid ved å gjøre huset klart til babyen kommer, researche utstyr og å kjøpe det man (tror man) trenger. Dette er en del av redebyggingen, en del av forberedelsen til å bli mamma, noe som kan oppleves både meningsfylt og fint.

Problemet er at man ofte får veldig mange ulike råd om hva som er viktig å ha i hus. Det er ikke bare-bare å være gravid redebygger!

Vi har derfor laget en oversikten som tar for seg et utvalg av noen av de ulike produktene og hjelpemidlene som finnes, og som vi vet at mange foreldre bruker/kjøper.

Vi sier også litt om noen fordeler og ulemper ved de ulike produktene, og gir tips til hva du kan ha med i fødebagen:

❓Hva trenger jeg av utstyr til barseltiden?

Hva med fødebrev og barselplan?

Hvis du som leser dette er gravid, så har du sannsynligvis hørt om fødebrev. Enten så har du allerede skrevet et, eller så vurderer du å gjøre det?

Men visste du at det kan være minst like viktig å lage en plan for barseltiden?

Og at hvordan du opplever fødselen kan virke inn på hvordan du opplever barseltiden?

I en studie så de på hvordan mødre fødte, i hvilken grad de følte seg ivaretatt i forbindelse med fødsel og barsel, om de hadde symptomer på barseldepresjon. 

Dette ble blant annet satt opp mot hvordan mødrene i barseltiden vurderte babyens atferd og temperament, for eksempel i forbindelse med amming.

Kort og enkelt forklart, så vurderte mødre som hadde hatt en vanskelig opplevelse av fødselen babyene sine som «vanskeligere» enn mødre som hadde hatt en god opplevelse. 

Forskerne bak studien konkluderer med flere ting, blant annet dette, som sannsynligvis alle som har født kan skrive under på: 

Det er svært viktig med emosjonell støtte i tiden før, under og etter fødsel. Mødre trenger helhetlig omsorg, kontinuitet, kommunikasjon og forståelse.

En god fødselsopplevelse kan altså være med på å legge grunnlaget for en god barseltid.

Med god fødselsopplevelse mener vi ikke en perfekt fødsel, der alt går etter boka. Det finnes ingen «perfekte» fødsler. Alle fødsler er unike.

Det er i utgangspunktet vanskelig å forberede seg til noe man aldri har opplevd før. Men det kan komme godt med å ha grunnleggende kunnskap om hva som skjer med kroppen i fødsel, både vaginalt og ved keisersnitt.

En eksempel på dette er kunnskap om hormonet oksytocin, som fremmes av ro og avslapning. Det er også kjent som kjærlighetshormonet, som skilles ut når vi er nær noen vi er glad i.

Oksytocin driver riene som hjelper babyen ut av livmoren og kroppen din, og det hjelper melka ut av brystet ved amming.

Smerter og redsel kan hindre oksytocinet i å gjøre jobben sin effektivt. Det er vanskelig å unngå smerter helt under en fødsel, men det finnes ulike måter å takle smertene på.

Det kan for eksempel være nyttig å vite hvordan du kan bruke pust og avspenning slik at du har et godt utgangspunkt for å føle deg mest mulig trygg og avslappet, uansett hva som måtte skje. Dette kan hjelpe deg uansett hvordan fødselen går, og hvilken vei babyen kommer ut.

Det finnes teknikker som kan bidra til at du får en så god opplevelse av fødselen som mulig, uansett om det blir som du har sett for deg eller ikke.

Det finnes ulike fødselsforberedende kurs som tar for seg både det som skjer i kroppen og det som skjer i hodet i forbindelse med fødsel. Det er også noe du kan snakke med jordmor om i løpet av svangerskapet.

Å skrive et fødebrev kan bidra til å gi deg mer kontroll rundt selve fødselen, hvis du har behov for det. Det er også viktig å skrive litt om hva du ønsker omkring den første ammingen etter fødsel og hva slags hjelp du ønsker til amming på barsel.

Du kan lese mer om dette (inkludert fødebrev) i artikkelen vår om hvordan lage barselplan.

Det er mulig å ha en dårlig opplevelse av fødselen selv om den på papiret gikk fint. Og det er mulig å ha en fantastisk opplevelse selv om ingenting gikk som man hadde tenkt og håpet.

Uansett hvordan fødselen går, husk at det er din opplevelse av fødselen som er viktig, ikke hvordan helsepersonell eller andre opplevde den.

Bør vi lage en barselplan?

Mens fødebrevet er et hjelpemiddel for helsepersonell som skal veilede deg under og rett etter fødsel, så er barselplanen et hjelpemiddel for deg og partner i perioden etter hjemkomst fra barsel.

Ved å lage en barselplan må dere tenke gjennom ulike scenarier som kan oppstå etter fødsel. Det er kanskje ikke så lett å se for seg, men det kan være lurt å prøve.

Målet med en barselplan er å sørge for at dere vet hvor dere kan oppsøke oppdatert og pålitelig informasjon, og få støtte og hjelp, i tilfelle dere trenger det.

Dette kan forebygge problemer og legge et grunnlag for en god barseltid – uansett om dere vil trenge barselplanen eller ikke.

❓ Hvordan lage en barselplan?

Hva kan jeg forvente på barselavdelingen? 

Etter at fødselen er over får dere noen timer på fødestuen sammen før dere blir flyttet til en barselavdeling. Ved keisersnitt er du innom en postoperativ avdeling før du blir overført til barselavdeling.

Ved store sykehus finnes det barselhotell med mulighet for at partner kan overnatte mot betaling. Barselhotell er for friske mødre med ukomplisert fødselsforløp og friske babyer uten behov for oppfølging utenom det vanlige.

Ved enkelte barselavdelinger er det enkeltrom og lagt til rette for at partner kan overnatte. Ved andre barselavdelinger er det dobbeltrom, og partner kan kun overnatte hvis det er god plass på avdelingen og ingen andre mødre trenger den andre sengen.

Etter en fødsel, så er det naturlig å ha behov for hvile. Dette er dessverre ikke alltid like enkelt å få til på en barselavdeling. Det er mange nye rutiner og folk å forholde seg til, kanskje deler du rom med en annen mamma og hennes baby – og du skal ta vare på babyen din: Amme, mate, stelle, skifte bleier – og begynne å bli kjent med den lille.

Som hovedregel kan ikke personalet avlaste deg ved å passe babyen for deg, men de kan tilby dette i spesielle tilfeller, hvis de har tid.

Slapp av så mye du klarer, kos med babyen, og husk å spise og drikke.

Dra i snora hvis du lurer på noe. Ikke vær redd for å spørre personalet om hjelp til alt du trenger hjelp til.

Dette er noe av det som er vanlig å oppleve på en barselavdeling:

Det er ulikt fra sykehus til sykehus hvordan dette organiseres.

Mamma

Mye av tiden vil handle om å amme, lære seg å amme, eller få i babyen melk på andre måter. Du skal få hjelp til amming og/eller håndmelking. Dette er et for stort tema til at det får plass her, derfor har vi samlet alt i en egen artikkel: Hvordan få en god ammestart?

Personalet vil jevnlig sjekke blant annet blodtrykk, temperatur, sting hvis du er sydd og blødning i bindet. De vil også kjenne på magen din for å følge med på at livmoren trekker seg sammen slik den skal. Dette kan oppleves ømt og ubehagelig.

Hvis du har blitt sydd i underlivet, har hatt keisersnitt eller har smerter av andre årsaker vil du bli tilbudt smertestillende til faste tider. Det er viktig at du ikke har vondt. Du får smertestillende som er trygge å ta selv om du ammer.

Personalet vil spørre om du klarer å tisse og evt følge med på om det er mye urin igjen i blæra. Etter keisersnitt har du et kateter. Det tas som regel ut dagen etter fødsel.

Du kan også få tilbud om laktulose eller lignende for å gjøre avføringen mykere.

Baby

Personalet vil spørre om du har sett om babyen har tisset og bæsjet (det som kalles barnebek).

Hvis babyen står i fare for lavt blodsukker eller ved fare for infeksjon, så vil babyen følges opp med ekstra undersøkelser, temperaturmålinger og blodsukkermålinger.

Dagen etter fødsel blir alle babyer undersøkt av barnelege. Legen sjekker blant annet hjerte, lunger, reflekser og hofter.

Babyen vil i løpet av oppholdet sjekkes for tegn til gulsott. Før hjemreise tas det en hørselstest, og det kan også tas en liten blodprøve fra babyen for å sjekke for medfødte sykdommer.

Babyen vil også veies for å passe på at vekta ikke går for mye ned. Grensa for tiltak går ved 10 prosent vekttap.

De aller fleste nyfødte går ned i vekt de første dagene etter fødselen. Dette er både normalt og naturlig fordi de kvitter seg med et overskudd av væske i kroppen. Laveste vekt er som regel på dag 2, 3 eller 4.

Les mer:

❓Hva er normal vektøkning hos fullammede babyer?

Hva når vi kommer hjem?

Tidligere hadde vi storfamilier å komme hjem til (på godt og vondt) som kunne bidra, men nå er det bare dere to og den lille, ferske.

Mange syns dette er helt fantastisk – men mange føler seg også ganske lost.

Dere kommer sannsynligvis til å trenge mer hjelp og støtte i hverdagen enn dere tror at dere kommer til å gjøre. Dere skal bli kjent med babyen, du skal finne ut av amming og håndtere en kropp og et hode som går gjennom en stor omveltning.

Du skal ta vare på babyen, men du trenger også noen som tar vare på deg.

Du trenger like mye omsorg og oppfølging i det fjerde trimester som du fikk da du var gravid og under fødselen – altså i de tre første trimesterne.

Du vil kunne kjenne på uro hvis babyen ikke er i nærheten. Noen beskriver det som å forlate en kroppsdel hjemme, hvis de for eksempel tar seg en tur på butikken uten babyen, spesielt de første ukene.

Dette er egentlig ikke så langt fra sannheten. Babyens kropp ble laget av din kropp. Det kan føles som om babyen er en forlenget del av deg selv, noe partneren din sannsynligvis ikke kjenner på samme måte. Dette kan kjennes uvant og rart, men det er med på å sikre at babyen får mat og omsorg.

De fleste har partner (eller annen omsorgsperson) hjemme i to uker etter fødsel. Mange opplever at dette er er lite tid, og at de ikke kjenner seg klare til å være alene med babyen når ukene er omme.

I barselperioden er det uansett viktig at den som har født får tid og rom til å mestre amming, slappe av og komme seg til hektene igjen.

Dette kan bidra til å lette overgangen fra livmor til verden for den lille, og overgangen fra gravid til mamma for deg.

Det er ulikt hvordan nye familier løser dette. Kanskje er partners viktigste oppgave å ta ansvar for oppgaver i huset, være «portvakt» for besøk, og sørge for at mor har det hun trenger for å ha det bra?

Det er ikke meningen at dere skal gå gjennom barseltiden alene. Ikke vær redd for å be om praktisk hjelp fra venner og familie til matlaging, husarbeid, handling, lufte hunden og alt annet som trengs for å få livet til å gå rundt.

Men ikke alle har denne landsbyen rundt seg. Kanskje er du alene med babyen.

I slike tilfeller er det mulig å kontakte helsestasjonen og høre hvilke tilbud som finnes. Noen kan for eksempel få hjelp via tilbud som Home Start.

Hvordan få i seg mat?

Dette kan virke som et rart punkt å ha med – men det er mange som syns dette er vanskelig. Ikke fordi de ikke er sultne, men fordi de rett og slett ikke får tid til å lage seg noe.

De første ukene er det vanlig at man føler seg stuck i sofaen eller ammestolen. Amming kan være tidkrevende og hardt arbeid, og mange bruker tid på å mestre det.

Et begrep mange bruker er å sitte «ammefast». Det innebærer at du ikke kommer deg noe sted før babyen er ferdig med å die, noe som kan ta litt tid i starten.

I tillegg kommer bleieskift, byssing, raping, gulping og skifting, en evig runddans som gjør at det ofte blir lite tid til overs til å dekke dine egne grunnleggende behov som å gå på do, spise, drikke og dusje.

Bare det å komme seg til kjøkkenet, åpne kjøleskapet og lage en brødskive kan virke som en ekspedisjon for noen.

(Men ikke bli skremt. Det kommer ikke til å vare for alltid. Erfarne mødre kan amme mens de sitter på do eller lager middag – og dit kommer du sannsynligvis også en gang)

Amming gjør deg ofte både tørst og sulten, så det kan være lurt å sørge for at du har et sted å oppbevare vannflaske og snacks/mat rett i nærheten av der du har tenkt å tilbringe mye tid med babyen.

Når partner begynner på jobb igjen, så kan hen lage matpakke til deg før jobb og sørge for at du har alt du trenger innen rekkevidde.

Etter fødsel vil du måtte gjøre mye med én hånd fordi den andre er opptatt med å holde babyen. Dette gjelder også spising. Mat som kan spises med én hånd er derfor essensielt.

Og bæretøy.

I artikkelen vår om barselplan står det litt flere tips til hva det kan være lurt å forberede omkring mat i barseltiden.

Hvordan takle besøk?

Familie og venner kan ha en forventning om at de skal få se barnet på sykehuset, rett etter fødselen.

I dag er det vanlig at man er på barselavdelingen i 2-3 dager.

Hvis det er noen du virkelig ønsker besøk av på barsel, så inviterer du dem. Men det er viktig at du ikke føler deg presset til å ta i mot besøk, verken på sykehuset eller hjemme.

Det er helt ok å ikke ønske besøk i starten, eller å bare ønske seg besøk av noen få utvalgte. Ingen kan kreve å få komme på besøk, selv ikke besteforeldre.

Kanskje er denne forventningen om å få se babyen på sykehuset noe som henger igjen fra i «gamle dager» da mor og baby lå på sykehuset i opptil en uke, og det ikke fantes mobiltelefoner?

Det er du som har født som bør ha siste ordet når dere skal finne ut hvor grensene går for når det er riktig med besøk, og hvor lenge gjestene skal være der.

Det er fordi det er din kropp og psyke som nettopp har vært gjennom en stor påkjenning. Mange føler seg sårbare og slitne, både fysisk og mentalt.

Du kommer til å sitte med puppene ute, de vil etterhvert sannsynligvis lekke melk, underlivet kan være sårt og vondt, og du blør. Du kan også ha vært gjennom et keisersnitt og ha vanskeligheter med å bevege deg. Tårene kan sitte løst, og mange har følelsene utenpå kroppen.

Hvis dere ønsker besøk rett etter fødsel, så bør det være av noen du som barselkvinne er komfortabel med at ser deg i en sårbar situasjon og som ikke stresser deg.

Hvis dere ønsker besøk, så er det lov å lage rammer og avgrense besøket til et visst tidsrom. Det er også innafor å be gjestene ta med seg mat eller hjelpe dere med noe praktisk i forbindelse med besøket, som handling eller matlaging.

De som kommer på besøk vil ofte holde og bære babyen. Hvis det er mange tilstede, så går gjerne babyen fra fang til fang. Noen nybakte mammaer syns dette er helt topp.

Andre ønsker ikke at andre enn foreldre skal holde babyen helt i begynnelsen. Babyen kan også reagere med stress hvis hen blir sendt på rundgang.

Hvis mor eller baby blir stressa av det, så kan partner hjelpe til med å sette grenser. Noen har babyen i bæretøy under besøket og føler at dette hjelper dem med å sette grenser.

For å unngå unødvendige infeksjoner skal besøkende vaske hendene før de evt tar på barnets ansikt eller hender, ikke kysse barnet eller la barnet sutte på fingrene deres, for eksempel.

Noen har slekt eller venner som kommer for å bo hos dem den første tiden. Dette er vanlig i andre kulturer enn den vestlige. For noen kjennes dette helt naturlig, men for andre vil det oppleves stressende å ha andre enn partner så tett på.

NB! Hva du tenker omkring besøk før fødsel kan endre seg etter at babyen er født.

Husk at du kan ombestemme deg og si at det ikke passer med besøk selv om billetter er bestilt og du vet at det kan oppleves kjipt for den som ønsker å komme.

Hvor kan vi få hjelp?

Nybakte foreldre har ofte mange spørsmål om hva som er normalt og ikke, både i forhold til baby og barselkropp.

De første to ukene kan dere kontakte barselavdelingen, og det er også hjelp å få på helsestasjonen, hos fastlege og legevakt.

Du kan i tillegg ringe Foreldresupport hvis du trenger noen å snakke med. Det er en gratis og anonym telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner med barn under 18 år, som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen.

På Helsenorge finner dere oversikt over hva dere kan forvente av oppfølging fra helsestasjonen:

• Barsel og oppfølging etter fødsel
• 7-10 dagerskontroll: Hjemmebesøk av helsesykepleier
• Videre oppfølging på helsestasjonen

Det kan også være at du ønsker en grundigere sjekk av underliv og bekken. Det finnes fysioterapeuter og annet helsepersonell som har spesialisert seg på barselkvinner, men dette er noe du må oppsøke selv.

Til deg som har hatt keisersnitt

Det er svært varierende hvor god oppfølging kvinner får i etterkant av et keisersnitt. Ved andre store operasjoner som omfatter store muskelgrupper blir man ofte fulgt opp av fysioterapeut. Dette er ikke tilfelle ved et keisersnitt.

Som forfatteren av denne kommentaren skriver, når hun sammenligner oppfølging etter en kneoperasjon med oppfølging etter et keisersnitt:

«For ham sto det en fysioterapeut parat i fotenden av senga da han våknet fra narkosen. En han gikk til i månedsvis etterpå, og kun betalte egenandel for. Halvannet år etter min (i all beskjedenhet mer omfattende) operasjon har jeg ikke sett snurten av noen fysioterapeut. Eller annen spesialisert oppfølging, for den saks skyld. Ønsker jeg å sjekke bekkenet eller magemusklene, må jeg bestille time selv og betale fullpris fra egen lomme.»

Om barselomsorgen

Selv om mange foreldre opplever å få god hjelp i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel – så er det dessverre også mange som ikke får det.

Vi i Ammehjelpen har engasjert oss i dette. Vi snakker med svært mange kvinner som ikke får den hjelpen de har behov for i den offentlige helsevesenet. Sånn kan det ikke fortsette å være.

Dette er ikke kritikk av enkeltpersoner, men kritikk av et system som ikke fungerer som det burde.

Her kan du lese mer om hva vi mener bør gjøres:

❓Hvorfor er det er viktig at Ammehjelpen finnes?

Hvordan oppfører en normal baby seg?

Vi lever i en kultur der «den snille babyen» ofte fremheves som idealet.

How The Myth Of The ‘Good Baby’ Is Damaging Breastfeeding

Med en «snill baby» menes en baby som gråter lite, ikke vil ammes «for ofte», roer seg selv, sover i lange strekk uten å trenge noen form for hjelp fra foreldre.

Noen babyer bare er sånn. Men mange andre babyer vil spise ofte, vil bæres, er misfornøyde hvis de må ligge alene, våkner om nettene og trenger foreldrene for å finne ro.

Det betyr selvsagt ikke at de er slemme. De er i de aller fleste tilfeller helt normale. De er babyer som oppfører seg som babyer.

Det er ikke noe feil med babyen, eller med oss som foreldre. Det er heller ikke noe vi er nødt til å fikse.

Det enkleste er ofte å bare akseptere at det er sånn det er.

Slitsomt kan det absolutt være – og det er viktig å finne gode løsninger som gjør at livet føles greit for alle.

Men du trenger ikke pushe babyen til noe hen ikke er klar for enda.

Ved å gi barn akkurat passe støtte, så vil de over tid mestre å roe seg selv i større grad.

Det vil gå opp og ned hvor mye støtte som er nødvendig, og hvor lang tid det tar.

Alle barn er ulike og har ulike behov. Det finnes ingen fasit som passer for alle.

Det eneste som er sikkert er at det kommer til å bli enklere, uansett om vi tar grep eller ikke.

Les mer: 

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvorfor vil ikke babyen ligge for seg selv?

«Hun sover så godt på brystet mitt, men våkner og blir urolig hvis jeg legger henne ned. Hva gjør jeg feil?»

Kjære nybakte mamma eller pappa. Du gjør ingenting feil.

Å sitte med en sovende baby på brystet er viktig arbeid. Babyer kan ikke få for mye nærhet og kroppskontakt.

Nyfødte er avhengige av voksne for å overleve. Derfor vil de si klart fra hvis de føler seg utrygge eller har behov for nærhet.

De første månedene etter fødsel kalles ofte det fjerde trimester. Med dette menes det at den nyfødte bruker tid på å venne seg til tilværelsen utenfor magen.

Babyen vil ofte søke mot det hun kjenner best, som er mammaens lukt, hjerteslag og stemme – med partner på en veldig god andreplass.

Hun vet ikke nødvendigvis at hun er trygg når hun ligger i kurven eller i babynestet. Det er derfor helt normalt at hun bare er rolig og fornøyd når hun blir holdt eller får være inntil. Å være inntil deg regulerer blant annet pusten, hjerterytmen og kroppstemperaturen hennes. Det gjør at hun føler seg trygg.

Barn har ulikt temperament. Noen barn er mer zen enn andre, de er rolige og krever ikke så mye for å være fornøyde. Andre barn er mer aktive og krever oppmerksomhet og støtte på en helt annen måte for å være i balanse. Begge deler er normalt.

Men selv om det er normalt, så kan det oppleves slitsomt innimellom å ha en baby som krever mye av deg. Derfor er det viktig å ha mulighet til å dele på det med partner og med andre det er naturlig at holder babyen. Det kan også være fint å finne et bæretøy som fungerer for dere.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hva skal vi gjøre hvis babyen gråter?

Når babyen gråter betyr det hun trenger deg. Gråt er babyens måte å kommunisere på. Hun kan gråte fordi hun er sulten, trøtt, kald, varm, vil holdes, har vondt – eller noe helt annet. Det kan også være en kombinasjon av årsaker som gjør at hun gråter.

Voksne reagerer ofte instinktivt på barnegråt ved å ta opp babyen og prøve å trøste. Dette er viktig. Barn skal ikke gråte alene, verken dag eller natt.

Barn trenger en rolig voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å puste rolig og aktivt trøste barnet med kroppskontakt gjør du det lettere for barnet å lære å regulere følelsene sine selv. Jo mer stresset babyen er, jo mer trenger hun deg for å finne ro.

Les mer:

❓Hvordan kan jeg hjelpe en overtrøtt baby?

Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv med disse tingene, og trenger derfor hjelp av deg. I begynnelsen kan det være vanskelig å skjønne nøyaktig HVA det er barnet trenger hjelp til.

Det viktigste er ikke at du klarer å stoppe gråten med det samme, men at du er tilstede for henne, og at du prøver å hjelpe.

Gråt er ofte et sent tegn på sult. Det er viktig å legge babyen til brystet når hun signaliserer at hun vil ammes – selv om dere tenker at hun «nettopp har spist». Spedbarn kan ikke klokka, og amming er mer enn mat for dem. 

❓Hvor ofte barnet bør babyen ammes?

Det er vanlig at spedbarn har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes eller bæres, eller helst begge deler samtidig. 

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen er urolig om kvelden?

Noen ganger kan babyen gråte utrøstelig. Det vil si at hun ikke roer seg når dere forsøker de vanlige tingene som normalt roer henne. Da er det viktig å prøve å finne årsaken til at babyen gråter. Har han smerter, for eksempel? Snakk med lege eller helsestasjon hvis dere er usikre på hvordan dere skal hjelpe babyen. 

❓Om kolikk, unormalt mye gråt – og tips og råd som kan hjelpe

🆘 VIKTIG!

Hvis du kjenner at du blir så påvirket av gråtingen at du mister kontrollen:

Legg barnet fra deg på en trygg flate og gå unna for å roe deg ned. 

Ikke rist barnet! Dette kan gi livstruende skader.

Denne filmen handler blant annet om hvor viktig det er for barnets utvikling at de voksne responderer når barnet gråter eller søker trøst, uansett tid på døgnet.

Bør jeg bruke en app til å registrere amming, søvn osv?

Nei, du må ikke registrere alt babyen din gjør (eller ikke gjør) i en app – hvis du ikke vil.

✅Hvis du kjenner at det gjør deg godt å registrere, så registrerer du.

❌Hvis du kjenner at det stresser deg, så kan du faktisk bare slette appen.

Det kan kanskje føles som om det er helt nødvendig å ha oversikt over tidspunkter, intervaller mellom amminger og antall minutter søvn i døgnet – bare for å kjenne at du har kontroll på NOE i dette kaotiske mammalivet.

Og det gir kanskje en følelse av kontroll. Men noen opplever også at det gir unødvendige bekymringer å vite at babyen har spist x antall minutter mindre enn i går, eller har våknet y ganger i stedet for z ganger.

〰️Kan du se på babyen i stedet?

〰️Kjenne på magefølelsen?

〰️Ta ting som de kommer?

〰️Stole på at det babyen prøver å fortelle deg er sant?

Babyer er i stadig forandring. Du tror du ser et mønster, og vips, så tar det ikke lang tid før babyen lager et nytt.

Noen ganger skjønner du ingen verdens ting. Men det blir enklere – uansett om du registrerer alt eller ingenting. Vi lover!

Hva med parforholdet etter fødsel?

Samtidig som dere skal finne ut av hvordan dere skal ta vare på det lille mennesket som har dukket opp, så skal dere også finne ut hvem dere er som foreldre sammen.

Det er vanlig at man føler seg mer eller mindre likestilt før man blir foreldre.

Når en baby blir født er det mange som kjenner på at likestillingen tar noen steg tilbake.

De første ukene og månedene kan mor og baby virke som en forlengelse av hverandre. Selv om navlesnoren ikke lenger binder dem sammen, er mammaen fortsatt sentrum i barnets liv.

Som partner er det vanlig å føle seg avvist, «til overs» eller forbigått fordi babyen roer seg best på puppen hos mamma. I denne artikkelen finner du tips til hva du som partner kan gjøre, som ikke er amming. Hint: (nesten) alt annet!

Les mer: Bufdir – Pappa og baby

Den som nettopp har født kan både føle at hun ikke vil være ett sekund uten babyen og samtidig føle at det er urettferdig at alt ansvar for babyen havner på henne. Amming ER altoppslukende og tidkrevende i starten, og det er sparsomt med pauser.

Det kan kjennes urettferdig at du alltid må være tilgjengelig for babyen din fordi du ammer, mens partner er fri. Det VIL bli enklere, selv om det ikke føles sånn akkurat nå.

Noen mødre kan føle seg touched out på kroppskontakt, og trenger derfor ikke like mye kroppskontakt fra partner.

Noen er klare for sex tidlig, mens andre vil vente – også mye lengre enn de seks ukene som ofte blir sett på som en magisk grense. Ikke bli overrasket hvis det plutselig går et halvt år, eller mer.

Barseltiden er uansett unntakstilstand. Dere har sannsynligvis sovet mindre og mer oppstykket enn dere pleier, samtidig som livet er snudd på hodet for begge to – og man er ikke nødvendigvis den beste utgaven av seg selv på grunn av dette.

Snakk med hverandre, og vær rause, selv om det ofte kan være enklere sagt enn gjort.

Ikke vær redde for å snakke med helsestasjonen eller andre hjelpetjenester hvis dere strever med å takle den nye hverdagen sammen.

BBC: Having a baby can rock a marriage – and life post-children can be a challenge

Hvordan fordele ansvaret på hjemmebane?

Fra en tilværelse der dere sannsynligvis har delt på ansvar for husarbeid og matlaging, så kan dere forberede dere på at det i tiden etter fødsel sannsynligvis blir helt annerledes.

Vi har permisjon for å ta vare på babyen. Det er en fulltidsjobb å ta vare på en nyfødt baby, noe som ikke alltid er like lett å se for seg for den som ikke er hjemme.

Det kan også være utmattende å skulle være den som jobber og samtidig være 100 prosent til stede for mor og baby, pluss hus og hjem.

Derfor er det viktig at dere snakker sammen om hvilke forventninger dere har til dere selv og til hverandre.

Både den som jobber og den som er i permisjon kan for eksempel ha forventninger om at den som er i permisjon skal gjøre nødvendig husarbeid og lage mat. Noen dager er dette realistisk. Andre dager vil det være helt umulig.

Dette gjelder ikke bare i barseltiden, altså de første seks ukene etter at babyen er født – men hele permisjonsperioden.

Hvordan ta vare på seg selv som fersk mamma?

Livet med en nyfødt kan være intenst. Du skal venne deg til en ny tilværelse, en ny kropp og et nytt ansvar – samtidig som du må lære deg mye nytt og prøve å forstå språket til et lite vesen som du ikke kjenner så godt enda.

Som nybakt mamma er du skrudd sammen slik at du gjør alt for at babyen din skal ha det bra.

Men for å kunne hjelpe andre, så må du ta på deg din egen oksygenmaske først, som de sier når man skal på flytur.

Derfor er det viktig at du finner lommer i hverdagen der du kan hente deg inn hvis du trenger det. Det trenger ikke alltid være snakk om mange timer alene. Femten minutter kan være bedre enn ingenting.

Vi får påfyll av mye forskjellig: Gå en tur, trene, frisk luft, dagslys, scrolle på mobilen? Alenetid, snakke med en venn, lese avisen, eller bare en kopp kaffe i fred?

Noen klarer best å finne ro med babyen i nærheten, mens andre trenger å være helt alene.

Søvn og hvile er viktig. Søvnen blir som regel mer oppstykket enn du er vant til, og mange trenger en dupp på dagtid.

Det er ikke alltid så lett å sove når babyen sover, men å få hvile kan være vel så bra.

Noen par velger å sove separat slik at ikke begge trenger å bli vekket om natta.

Les mer:

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Psykisk helse i barseltiden

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hva med den psykiske helsen i barseltiden?

Noen ganger blir ikke svangerskapet som man hadde håpet på. Kanskje blir ikke fødselen som du har tenkt. Kanskje blir ammingen mer altoppslukende enn du ser for deg. Kanskje føler du ikke det du trodde du skulle føle.

Det blir ikke bare født en baby. Det blir også født en mamma.

Mange har en forestilling om at vi skal kjenne på en umiddelbar lykke når barnet er født. Slik er det for noen, men ikke for alle.

Noen mødre kjenner på en sterk tilknytning og mammafølelse med det samme barnet kommer ut av magen. Men det er like vanlig å ikke føle noe som helst, annet enn for eksempel lettelse over at smertene endelig er over.

Noen bruker tid på å føle tilknytning til barnet. Dette gjelder både mor og partner. Ta kontakt med helsestasjonen dersom dere ønsker noen å snakke med omkring dette.

De første dagene etter fødsel er mors kropp et kaos av hormonforandringer. Fenomenet er kjent som «barselstårer». Følelsene skifter lett, og mange mødre gråter for et godt ord. Dette er normalt og veldig vanlig.

Søk hjelp hos helsepersonell hvis tilstanden varer etter den første uka etter fødsel, eller at situasjonen oppleves sterk og opprivende.

Det er spesielt viktig å søke hjelp hos helsestasjon eller lege hvis du blir irritert på babyen, er lite interessert i babyen, eller vegrer deg for å være i nærheten av babyen. Dette kan være tegn på depresjon eller andre psykiske lidelser som kan oppstå i etterkant av en fødsel.

Dette kan ramme både mor og partner.

Selv om noen trenger profesjonell hjelp, så skjer det mye oftere at vi bare trenger noen å snakke med om de hverdagslige utfordringene, kanskje noen som anerkjenner følelser uten å komme med løsninger – med mindre du ber om det?

Det kan være fint å snakke med venner som har vært gjennom det samme, med barselgruppa, med familie. Vi er flokkdyr, og når noe er vanskelig, så trenger vi ofte flokken vår.

Ikke alle har en flokk, noe som kan føles ekstra tøft når man nettopp har fått barn. Kontakt helsestasjonen, de skal hjelpe dere hvis dere trenger det.

❓Amming og fødselsdepresjon

Hvordan blir kroppen min etter fødsel?

Kroppene våre endrer seg gjennom livet, fra barn til ungdom, til gravid, til mamma, til eldre. Kroppene våre reagerer ulikt på fasene den går gjennom.

Det er vanlig at brystene endrer fasong og/eller blir større eller mindre etter graviditet og amming, på samme måte som resten av kroppen. Mange får for eksempel større føtter, strekkmerker, mykere mage og bredere hofter. Hjernene våre endrer seg også.

Den gravide magen hylles, men etter fødsel er det mange som tenker at magen må skjules – som om det er et mål at det ikke skal synes at man har født barn. Hvorfor det, egentlig?

Det er overraskende mange som trenger å høre dette:

Selv om det ligger en forventning i enkelte miljøer om at du skal gjøre en innsats for å komme «tilbake til den gamle kroppen» og inn i den gamle garderoben – så trenger du ikke det.

Du kan velge å akseptere den nye kroppen din akkurat som den er. Mammakroppen 💪🏻❤️

Du kan velge å trene og være i bevegelse fordi det gir deg overskudd eller fordi det gjør deg godt.

Noen kommer inn i de gamle buksene rett etter fødsel, uten å gjøre noe spesielt for det. Andre kommer aldri inn i de gamle buksene igjen. Det ene er ikke mer riktig enn det andre. Det som er feil er ideen om at du BØR inn i de gamle buksene igjen.

Det er ikke imponerende at du ikke kan se på en kropp at den har vært gravid, født og ammet. Noen kvinner er rett og slett bare skapt sånn.

Men alle kan vel være enige om at det er imponerende å kunne gro et helt nytt menneske, føde det, og holde det i live med kroppen sin etterpå?

PS. Selv om du kan bestemme deg for å akseptere hvordan kroppen ser ut, så skal du ikke akseptere at den ikke fungerer som før. Søk hjelp hvis du opplever fysiske plager i etterkant av fødsel.

.

Du har nå lest Ammehjelpens guide til en best mulig barseltid. Vi er veldig nysgjerrige på hva du syns om den, så legg gjerne igjen en tilbakemelding 🧡

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens fagseminar 2024

Velkommen til Ammehjelpens fagseminar i Stavanger. Tema for dagen er ammeveiledning.

Leter du etter Ammehjelpens fagseminar 2025? Da må du klikke her 🍀

Praktisk info

Tid: Fredag 12. april 2024
Sted:  Quality Airport Hotel Stavanger

Det er også mulig å delta digitalt (fra hvor som helst i landet) med tilgang til seminaret i én måned etterpå.

Det er åpent for alle interesserte, både helsepersonell, studenter og andre.

Godkjent for klinisk fagstige med 7 timer av NSF, Jordmorforeningen og Fagforbundet.

❗️Påmeldingsfrister:
Fysisk: 31. mars 2024
Digitalt: 10. april 2024

❓Spørsmål? Send e-post til fagseminar@ammehjelpen.no

❓Vil du kjøpe boka Ammerevolusjonen til redusert pris?

Skriv deg på liste som sendes rundt i salen, eller bestill i skjema på nett.

Hvis du deltar fysisk kan du bla i boka på stand i gangen. Du kan også lese om boka her.

Program

Årets tema er ammeveiledning.

Fagseminaret er rettet mot alle som jobber med ammende og inneholder en god blanding av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap formidlet av svært dyktige fagpersoner.

Du kan altså forvente nyttig og praksisnært faglig påfyll, uansett om du har mye eller lite erfaring med ammeveiledning.

NB! Det kan bli endringer i programmet.

08.00 Registrering

09.00 Velkommen! Utdeling av Ammehjelpens begeistringspris. Åshild Riise

09.15 Hvordan få til en god ammeforberedende samtale med gravide? Kine Vazon

09.45 Hvordan gi god ammeveiledning? Ina Aasen

10.30 Pause

10.45 Hvordan veilede mødre i pumping? Ingebjørg Finnesand

11.15 Hvordan møte kvinner med ammeutfordringer? Lina Palmér

11.45 Lunsjpause

12.45 Hvordan veilede mødre i amming av sugesvake barn? Beth Kristin Jåtten

13.50 Pause

14.05 Legemiddelbruk ved amming: Hva er viktige faktorer å vurdere? Gro Havnen

14.50 Hvordan gi ammeveiledning ved stramt tungebånd hos barnet? Tine Greve

15.45 Avslutning.

Om foredragsholderne

Kine Vazon
Barnepleier, ammeveileder og fagutvikler. Har jobbet 20 år på føde og barsel. NBO-observatør. Styreleder i sykehusutvalget i Delta oppvekst. Ansvarlig for årlig barnepleierkonferanse. Ammehjelper siden 2016.

Ina Landau Aasen
Jordmor, MNSc, IBCLC (internasjonalt godkjent ammeveileder). Seniorrådgiver ved FHI.

Ingebjørg Finnesand
Daglig leder i Ammeklinikken. Sykepleier. Har tidligere jobbet ved barsel + nyfødtintensiv, Stavanger Universitetssykehus. Sensor ViA. Foreleser ved UiS, master i helsesykepleie. Ammeveileder NKA, 2014. IBCLC, 2018, (resertifisert 2023).

Lina Palmér
Jordmor, dosent og førsteamanuensis i sykepleievitenskap ved Universitetet i Borås, Sverige. Hun ønsker å skape en dypere forståelse av eksistensielle problemstillinger i omsorgen. Slik kunnskap er viktig for å utvikle omsorg som fremmer helse, velvære og restitusjon. Forskningen hennes beveger seg mellom eksistensielle spørsmål som berører livets begynnelse til livets slutt, blant annet ved å bidra til kunnskap om amming og ammevansker.

Beth Kristin Jåtten
Sykepleier og ammeveileder. Har jobbet 20 år på nyfødt intensiv i Stavanger. Har vært med på å utforme e-læringskurs for helseforetak om «amming av premature og diesvake barn». Hun har også undervist om amming av premature og syke nyfødte på trinnkurs (i regi av Enhet for amming) i 2 år.

Gro Cecilie Havnen
Farmasøyt siden 2002. Har legemiddelbruk hos gravide og ammende som spesialfelt. Ansatt hos RELIS Sør-Øst siden 2012. Jobber spesielt inn mot tjenesten Trygg Mammamedisin og med spørsmål fra helsepersonell om legemiddelbehandling ved graviditet og amming. Risikokommunikasjon er et annet beslektet fagfelt som Havnen interesserer seg spesielt for. 

Tine Greve
Jordmor og IBCLC (internasjonalt godkjent ammeveileder) ved Bambus familieklinikk. Seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

🌿 Meld deg inn i Ammehjelpsgruppen
🌷 Følg oss på Instagram
🌟 Følg oss på Facebook
💌 Meld deg på nyhetsbrev fra Ammehjelpen

Priser

Fysisk seminar: Kr. 1495,-
Digitalt seminar: Kr. 1195,-

Studentpriser:
Fysisk seminar: Kr. 1195,-
Digitalt seminar: Kr. 900,-

▪️Prisen for fysisk seminar inkluderer lunsj og pausemat.
▪️Digital billett gir tilgang til opptaket i én måned fra 12. april 2024.

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar ✅

⚠️ Ammehjelpere får tilsendt egen lenke til påmelding.

Tema

Ammeinnlegget

Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Urealistiske forventninger omkring hvordan babyer bør sove eller oppføre seg kan skape mye stress og uro hos foreldre. Her får du vite hva som regnes som normalt for babyer, og hvorfor det er sånn.

Dette er en lang artikkel med mye informasjon. Husk at du alltid kan scrolle til toppen hvis du går deg vill og klikke på temaet du vil lese mer om.

I denne artikkelen får du vite mye om hva som regnes som normal babysøvn. Hvis du trenger forslag til hvordan du kan legge til rette for søvn både for deg selv og barnet ditt, så finner du dette her: Hvordan få mest mulig søvn?

«I mer enn hundre år har vi prøvd å påvirke hvordan spedbarn sover for at det skal passe bedre med hvordan voksne lever livene sine. På denne måten har det blitt skapt et misforhold mellom spedbarnets biologi og de voksnes forventninger. Dette blir omtalt som «søvnproblemer», og spedbarn blir ofte behandlet med ulike metoder og tiltak. Men det er ikke spedbarnets søvn som trenger å fikses – bare vår forståelse av den.» – Helen Ball, How Babies Sleep (2025). 

Det er mye som er normalt når det gjelder spedbarn. At noe regnes som normalt betyr ikke at det vil se likt ut eller oppleves likt for alle. Variasjonen er stor, og alle babyer er ulike. Hva som regnes som normalt vil også endre seg etterhvert som barnet vokser til.

Gjennom denne artikkelen ønsker vi å øke kunnskapen omkring hva som kan kjennetegne en «normal baby». Spekteret for hva som kan regnes som normalt er ofte mye større enn det man kan få inntrykk av gjennom sosiale medier, apper og nettsider rettet mot nybakte foreldre.

Det finnes like mange måter å takle babytiden på som det finnes foreldre og barn. Vi har ulike syn på hva som er viktig, og vi har ulike forutsetninger.

Uansett hvilken vei du ønsker å gå når det kommer til søvn og små barn, så er det viktig at du vet hva som regnes som normal babyatferd og har realistiske forventninger til mating og søvn.

Det betyr ikke at du er nødt til å gjøre noe på én bestemt måte. Det betyr ikke at du skal holde ut en lite bærekraftig situasjon.

Men å vite at noe er normalt kan fjerne stress og press fra situasjonen, både for liten og stor.

Det kan gjøre livet som foreldre mye enklere hvis vi klarer å senke forventningene vi har – både til oss selv og til babyene våre.

Hva hvis vi…

➰klarer å legge fra oss tanker om alt vi burde eller ikke burde gjøre?

➰slutter å tenke på hva som er gode eller dårlige vaner?

➰ikke sammenligner babyen vår med andre babyer?

➰lar være å sammenligne oss med andre foreldre?

Hva skjer hvis vi i stedet bruker mer tid på å bli kjent med babyen vår – den eneste babyen i verden som er akkurat som denne babyen?

Det kan gjøre oss bedre rustet til å forstå hvilke behov det er babyen prøver å kommunisere til oss gjennom kroppsspråk, bevegelser, ansiktsuttrykk, lyder og gråt.

Det er ikke alltid like enkelt, det vet vi alt om. Men gradvis eller plutselig, så blir alt enklere.

Vi lover!

Hva er vanlig å oppleve når babyen er nyfødt?

Ferske foreldre blir ofte overrasket over hvor fysisk krevende det kan være å ha en nyfødt.

Mange har hatt en tanke om at babyen skal ligge mye for seg selv i vogna eller babynestet, at det på en måte er der babyen «hører hjemme» når det ikke er tid for mat eller stell.

Men så viser det seg at babyen har andre planer. Han vil kanskje bare være inntil. Hun blir urolig hvis du legger henne fra deg. Han søker brystet ofte og vil ammes «hele tiden».

Nyfødte vet ikke at de er trygge når de ikke kan kjenne kroppen din og lukten av deg. Så når babyer legges ned, eller blir liggende lenge alene, så er det ikke uvanlig at de begynner å gråte.

Dette kan føles krevende, spesielt hvis du hadde sett for deg at det skulle være annerledes. Men babyen din gjør faktisk bare jobben sin.

Noen får høre at dette kalles «klistremerkebaby», «borrelåsbaby» eller en «high need baby», men det er bare en normal baby.

Babyens nervesystem er umodent, og han «låner» derfor ditt for å klare å finne ro. Det kalles samregulering.

Så hva hvis vi i stedet tenker at babyen «hører hjemme» i armene våre?

Vi kan spare oss for mye stress ved å tenke at den nyfødte babyens grunn-innstilling er å være inntil oss – i stedet for motsatt.

Dette betyr selvsagt ikke at nyfødte ikke kan legges ned. De aller fleste klarer å ligge i kortere eller lengre strekk for seg selv.

Babyen vil fortelle deg med lyder, gråt og kroppspråk hva som kjennes ok og hva som ikke kjennes ok, og hva slags avstand til deg hun til enhver tid er i stand til å takle.

Babyens behov for å være nær vil gradvis bli mindre og mindre, men det er ulikt fra barn til barn hvor lang tid det tar.

BBC: The science of healthy baby sleep

Hvorfor er det viktig å vite hva som er normalt?

I en serie artikler fra det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet (1) tar forskerne for seg hvordan produsenter av morsmelkerstatning bruker strategier for markedsføring som spiller på ferske foreldres usikkerhet.

Serien tar blant annet for seg hvordan vanlig og normal spedbarnsatferd som uro, hyppig amming, og at babyer våkner om natta, blir fremstilt som noe unormalt. Løsningen som presenteres er ofte morsmelkerstatning.

Det er ikke bare produsenter av morsmelkerstatning som fremmer urealistiske forventninger til hvordan spedbarn skal spise, sove eller oppføre seg.

Det er også noe som er vanlig å få høre fra familie, venner og helsepersonell: Det står i brosjyrer man får utdelt og i apper som anbefales. Det popper opp i feeden din i sosiale medier og påvirker hva du tenker er normalt.

Det kan for eksempel være at babyen skal:

• ammes til bestemte tidspunkter og ikke «for ofte»
• ligge for seg selv og være fornøyd
• sovne uten hjelp hvis man legger babyen ned «døsig, men våken»
• sove i lange strekk både dag og natt uten å signalisere til foreldrene
• klare seg uten melk om natta etter en viss alder

Noen babyer bare gjør alt dette, helt av seg selv, og det er normalt for dem.

Men for mange andre babyer er ikke dette realistisk. Og de kan fortsatt være helt normale spedbarn.

Hvis babyen din ikke passer inn i malen som presenteres, så er veien kort til å begynne å tvile på seg selv eller å tenke at noe er galt – og at det er ditt ansvar som forelder å fikse det.

Det kan føre til mye unødvendig stress og uro hvis du tror at du gjør noe feil eller tenker at babyen har et søvnproblem fordi han viser at han trenger hjelp av deg når han skal sove.

Urealistiske forventninger omkring hvordan babyen bør sove og oppføre seg kan for eksempel føre til at du:

🔹tror at du har lite melk selv om du ikke har det, for eksempel hvis babyen viser at han vil tilbake til brystet rett etter at han har blitt lagt ned. «Lite melk» blir av mødre (både i Norge og i resten av verden) oppgitt som én av de viktigste årsakene til introduksjon av morsmelkerstatning eller ammestopp. Å tro at man har lite melk er imidlertid ikke det samme som at babyen faktisk får for lite melk, eller at du ikke er i stand til å produsere nok melk. Kontakt helsestasjonen hvis du mistenker at du har lite melk. Da vil de vurdere babyens vekt, bleier og allmenntilstand, og du skal få ammeveiledning og annen veiledning ved behov.

🔹 gir babyen morsmelkerstatning selv om det ikke var nødvendig, eller at du strekker tiden mellom amminger. Det kan gjøre at du får mindre melk og at du i verste fall må slutte å amme uten å ville det.

🔹 bruker masse penger på produkter og tjenester som skal få babyen din til å ligge lengre for seg selv.

🔹 stadig føler at du mislykkes i å legge babyen fra deg «døsig, men våken», eller at babyen bare kaver seg opp i stedet for å roe seg ned i senga selv om du tenker at du har gjort alt etter oppskriften.

🔹 føler at du bør «lære babyen din å sovne selv», selv om det fører til gråt og stress for dere.

🔹 føler deg mislykket og at du ikke prøver hardt nok når du ikke klarer å holde ut at barnet ditt gråter uten å trøste som du vanligvis gjør.

🔹 bekymrer deg for om babyen er syk, uten at babyen er det, for eksempel hvis babyen ikke liker å bli lagt ned på rygg. Det kan føre til mye unødvendig bekymring om for eksempel refluks, allergi eller kolikk.

Men hva hvis babyen din er helt normal?

The Guardian: Baby sleep has become a sign of parenting competence – and a source of shame

Hva menes med «normal babysøvn»?

I følge ordboka betyr normal regelrett, forskriftsmessig, i henhold til normen, gjennomsnittlig, naturlig.

Hva som regnes som normalt kan se ulikt ut, avhengig av hvilke «briller» vi har på oss.

Man kan for eksempel beskrive tre ulike syn på normal babysøvn (2):

1. Kultur: At noe regnes som normalt og riktig ut fra kulturen man bor i. I vår vestlige kultur er selvstendighet en verdi som settes høyt, og det virker som om dette smitter over på hvordan mange tenker at babyer bør oppføre seg: «Ideal-babyen» vil ikke ammes for ofte, krever ikke for mye, sover godt og lenge om gangen, roer seg selv og trenger ikke å ammes eller bysses i søvn.

2. Statistikk: At normal babysøvn kan måles og defineres ut fra diagrammer, tall og klokkeslett. For eksempel at en baby trenger x timer søvn hver natt, skal være våken x timer mellom hver dupp, bør ha x dupper som varer x minutter hver dag, at et baby på x måneder trenger melk x ganger om natten eller at en baby på x antall måneder kan våkne x antall ganger pr natt, men ikke mer.

3. Biologi: At biologien til mødre og babyer kan bidra til å forklare hvorfor babyene sover som de gjør. Dette handler for eksempel om innholdet i morsmelken, mødrenes melkeproduksjon, og om nyfødtes umodne hjerner og nervesystem.

I dagens samfunn legges det ofte mest vekt på de to første, altså kultur og statistikk, i veiledning av foreldre.

Mye av forskningen som dagens forskning baserer seg på er fra USA og midten av 1900-tallet da en stor del av babyene fikk morsmelkerstatning på flaske og sov for seg selv. Dette gir en annen måte å sove på, og det kan derfor sies å lage et «falskt grunnlag» for dagens babyer som i større grad ammes og deler rom med foreldrene (12).

Mye av forskningen som er gjort på barn og søvn er fra såkalte WEIRD-samfunn: Western, Educated, Industrialized, Rich, Democratic. Forskere hevder at mennesker fra slike samfunn (inkludert små barn) ikke er egnet for å lage generelle sannheter om hva som er normalt for mennesker (13).

BBC: Is the Western way of raising kids weird?

Dette bidrar til å lage et ganske smalt vindu for hva som regnes som normalt, noe som kan bidra til å stresse foreldrene til babyene som «faller utenfor» – helt unødvendig, som forklart i forrige avsnitt.

Det smale vinduet tar heller ikke hensyn til at mødre har ulik lagringskapasitet for melk i brystene, og at spedbarn har unike behov for melk, nærhet og samregulering fra voksne.

«Kulturelt normale» babyer finnes, men det er ikke realistisk at alle babyer skal kunne bli slik bare man gjør alt «riktig». Mange babyer vil ammes ofte og trenger støtte i forbindelse med søvn, og det betyr ikke at de ikke er normale – tvert i mot.

«Statistisk normale» babyer finnes også. Men tallene er ofte basert på gjennomsnitt fra studier, og sier lite eller ingenting om hva som er riktig for den enkelte babyen, som enten kan trenge mer eller mindre søvn (se eget punkt), eller mer eller mindre melk/amminger.

Det er viktig å vite noe om både kultur og statistikk. Men for at flest mulig av foreldre skal føle seg møtt av informasjon og veiledning omkring søvn, så må vi kanskje i tillegg se på hvordan babyer faktisk sover, hvorfor det er sånn – og ikke bare på hvordan de burde sove?

Nyfødte babyer aner ikke hvilken kultur de er født inn i, hvilket årstall det er eller hva samfunnet forventer av dem. Det vet for eksempel ikke at de statistisk sett bare skal våkne x antall ganger pr natt, eller at det er viktig å være en «snill baby».

Mennesker har vært jegere og sankere i 95 prosent av historien vår. Noen forskere mener derfor at det kan være hensiktsmessig å studere dagens jeger-sanker-samfunn for å komme nærmere hva babyer «forventer» av omsorg fra foreldre og samfunnet rundt (30).

Spedbarn i jeger-sanker-samfunn er i tilnærmet kontinuerlig fysisk kontakt både dag og natt med en voksen (ikke bare foreldre!), og de får en mer sensitiv og responsiv omsorg enn hva som er vanlig i den vestlige verden. På bakgrunn av dette mener forskerne at det kan bli en «mismatch» mellom hva spedbarn forventer – og hva de faktisk får.

Spedbarn forventer både amming og tett kontakt. Også andre forskere mener at det er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i babyer som ammes og som samsover med mor når man skal definere hva som regnes som normal søvn for spedbarn(12).

Selv om vi vet at babyen overlever i en seng for seg selv, med puppen utenfor rekkevidde, så «vet» ikke babyen det.

Babyer er tilpasningsdyktige, og vi formes etterhvert av kulturen vi lever i. Men kulturen og samfunnet vi lever i utvikler seg mye raskere enn babyenes biologi og innebygde instinkter (12).

Babyer vet ikke at de er trygge selv om de ikke kan se eller kjenne foreldrene, og at det finnes alternativer hvis de ikke kan ammes. De kan like gjerne være født i en hule med ville dyr utenfor.

Nyfødte styres av instinkter og biologi – på samme måte som babyer har gjort til alle tider. De sier fra når de tror de er i fare. Dette har bidratt til at babyene overlevde, også da mennesker levde helt annerledes enn i dag (12).

Babyer oppfører seg altså som de gjør fordi det hjelper dem å overleve.

Å huske at menneskebabyer er pattedyrbabyer kan hjelpe oss med å forstå hvorfor det er sånn.

Hvordan henger amming, morsmelk og søvn sammen?

Du har kanskje merket at en nyfødt baby ofte våkner til og blir urolig hvis du prøver å koble han fra brystet og legge han fra deg? En nyfødt baby vil som regel tilbringe mye tid ved brystet, både sovende og våken.

Menneskebarn overlever ikke alene og er avhengige av nær kontakt og omsorg fra foreldrene døgnet rundt. Hudkontakt regulerer for eksempel babyens pust, temperatur og hjerterytme, gir mindre gråt og bidrar til en god start på ammingen.

Magesekken er liten og trenger hyppig påfyll.

Det er derfor et smart trekk av naturen å utstyre nyfødte med instinkter som sier at de er tryggest inntil en varm kropp, helst den som puppene sitter fast på.

Det sikrer den nyfødte nærhet til både omsorgsperson og matfat, og legger grunnlaget for en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeforløpet.

Kunnskap om innholdet i morsmelk og umodne babyhjerner kan hjelpe oss til å forstå hvorfor babyene våre ofte vil være tett på kroppen vår, die ofte og sove korte strekk før de gir lyd fra seg.

Pattedyr har patter som ungene drikker melk fra. Pattedyr er mammal på engelsk. Bryst er mamma på latin. Mennesker er pattedyr.

Uansett om du er menneske, sel, kamel eller ku – så lager du melk som er optimal for, og spesialtilpasset til, den arten du tilhører (4,5).

Sammensetningen av melken virker blant annet inn på hvordan avkommene (babyene) oppfører seg, hvor lenge de vil ligge for seg selv, hvor ofte de trenger å die, og hvor lenge de sover om gangen.

Pattedyr som ikke mater barna sine så ofte (og i kort tid) har enten høyt innhold av fett eller protein i melka. Sel-melk er for eksempel ekstremt rik på fett (60%!) og kalorier for at ungene raskt skal øke i vekt og overleve alene på isen mens hun er ute for å jakte.

Menneskebarn er født svært umodne i forhold til andre pattedyr som kan stå, gå og følge etter mammaen sin rett etter fødsel. Vi mennesker har heller ikke pels som babyene våre kan holde seg fast i, eller en pung de kan ligge i. Babyene trenger derfor at vi holder dem og hjelper dem.

Mennesker (og andre primater) produserer melk som har mye karbohydrater, men relativt lite fett og protein. Den nyfødte menneskehjernen er bare en fjerdedel av størrelsen til en voksen, og den skal vokse og utvikle seg mye i løpet av det første året.

Det betyr at babyene må spise ofte for få nok energi, hele døgnet.

Og dette krever tett kontakt med omsorgspersonene.

Vi kan ikke gjøre noe med at menneskemelk er satt sammen på denne måten. Men å vite noe om dette kan kanskje gjøre det enklere å takle intense perioder?

Du som mamma har også innebygde, biologiske mekanismer. Har du for eksempel opplevd at melken begynner å renne når du hører at babyen din gråter?

Babygråt forbereder deg på at det sannsynligvis er på tide å amme, og at melka må komme fort. Det skjer ved at hjernen sender ut hormonet oxytocin, som styrer utdrivingen av melk fra brystet.

Brain circuit behind release of breast milk at baby’s cries uncovered

Morsmelk og amming handler dessuten om mer enn bare grunnleggende næringsstoffer.

Hvorfor sovner mange babyer når de ammes?

At barnet lettere sovner etter amming er en naturlig konsekvens av både selve ammingen og innholdet i morsmelken.

Morsmelk inneholder blant annet søvndyssende hormoner – for eksempel melatonin – aminosyrer og nukleotider – som finnes i høyere konsentrasjon i morsmelken om kvelden og natta. Dette kan blant annet bidra til å regulere barnets døgnrytme.

Amming virker beroligende på både mor og barn, både på grunn av selve diingen og av kroppskontakten, som frigir hormonet oxytocin (kjærlighetshormonet).

Når barnet dier frigis for eksempel hormonet kolecystokinin (CCK), som blant annet virker søvndyssende, både for mor og barn. Nivået av dette hormonet øker to ganger hos barnet: Først mens barnet dier, og så 30-60 minutter etterpå når melka går gjennom fordøyelsessystemet.

Du finner kilder og mer informasjon om dette i artikkelen vår om å amme i søvn.

Kan innholdet i morsmelken bidra til å påvirke babyens døgnrytme?

Nivået av kortisol – et hormon som fremmer våkenhet – er tre ganger høyere i morgenmelk enn i kveldsmelk. 

Melatonin, som fremmer søvn og fordøyelse, kan knapt påvises i melk på dagtid, men øker på om kvelden og topper seg rundt midnatt.

Nattmelk inneholder høyere nivåer av enkelte DNA-byggesteiner som bidrar til å fremme god søvn. Dagmelk har flere aktivitetsfremmende aminosyrer enn nattmelk. 

Dette er sannsynligvis noe av årsakene til at det som regel fungerer å bruke puppen som sovemedisin og amme barnet i søvn.

Les mer og finn kilder: Hva inneholder morsmelk?

Påvirker det søvnen om babyen får morsmelk eller mme?

Det er vanlig å få råd om å gi en flaske morsmelkerstatning før leggetid, for at babyen skal sove bedre, i betydningen våkne sjeldnere.

Noen opplever at det stemmer, mens andre opplever at det ikke er noen forskjell.

Morsmelkerstatning kan være tyngre å fordøye, og derfor kan det ta lengre tid før babyen er sulten igjen. Sammensetningen av morsmelkerstatning har imidlertid endret seg gjennom årene, og den skal nå være enklere å fordøye enn den var før. Babyer våkner dessuten av mange andre årsaker enn sult.

Det er derfor ikke sikkert at den ene flaska med mme har så mye å si. Men hva med babyer som bare får morsmelkerstatning?

I en studie undersøkte de om det var forskjell mellom hva mødrene rapporterte omkring spedbarnets søvn – og hva som ble målt ved hjelp av aktigraf, et instrument som måler aktivitet/ro i forbindelse med søvn. De skilte mellom babyer som ble fullammet og babyer som bare fikk morsmelkerstatning.

Målinger ved hjelp av aktigraf viste ingen store forskjeller mellom søvn hos babyer som fikk morsmelk og morsmelkerstatning. Men mødrene som ga morsmelkerstatning rapporterte at babyene sov mer enn det som aktigraf-målingen viste(7). De trodde altså at babyene sov bedre enn de faktisk gjorde.

Selv om mødre som gir morsmelkerstatning har muligheten til å sove mer uforstyrret fordi de i større grad enn mødre som ammer kan dele på ansvaret om natta med partner – så er det ikke sikkert at de faktisk sover mer.

En systematisk gjennomgang av forskning kom fram til at ammende mødre i gjennomsnitt får ca 25 minutter mer søvn pr natt enn mødre som gir morsmelkerstatning (6).

Les mer: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Påvirker det babyens risiko for krybbedød om babyen får morsmelk eller mme?

Babyer som ammes kan ha lavere risiko for krybbedød(9). Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (10).

Noe forskning antyder for eksempel at ammede babyer lettere kan våkne fra søvn enn babyer som får morsmelkerstatning, noe som er én av teoriene bak at ammede babyer har lavere risiko for krybbedød enn babyer som får morsmelkerstatning(8).

Les mer: Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Hvordan sover babyer i forhold til voksne?

Babyer sover ikke som voksne. Men i likhet med voksne styres søvnen i stor grad av døgnrytmen og oppbyggingen av et søvntrykk.

Døgnrytmen er kroppens indre klokke. Kroppsfunksjoner som kroppstemperatur, urinproduksjon, søvn og våkenhet er noen av funksjonene som varierer i løpet av et døgn. Døgnrytmen styres blant annet av lyset via utskillelsen av søvnhormonet melatonin, så det er fint å komme seg ut i dagslys om morgenen.

Babyer under tre måneder har lav produksjon av hormonet melatonin, så det er først fra tre-fire måneder at man kan forvente at babyen har en omtrentlig døgnrytme.

Søvntrykk er det som oppstår når vi føler oss trøtte og trenger å sove. Søvntrykket henger sammen med hormonet adenosin, som bygges opp når vi er våkne. Søvn bryter ned adenosin, og søvntrykket går ned.

Søvntrykket bygges opp raskere for babyer enn for voksne. De må derfor ta seg noen dupper i løpet av dagen.

Lange dupper i mørket kan forstyrre utviklingen av døgnrytmen. Lange dupper kan dessuten gjøre nattesøvnen kortere og mer oppstykket.

Men dette er noe du fint kan eksperimentere med. For noen fungerer det best med dupper i mørket. Gjør det som fungerer for dere.

Hvis søvntrykket er høyt og babyen av en eller annen grunn er forhindret fra å sovne, for eksempel på grunn av for mye stimuli, så vil stresshormonet adrenalin kunne bidra til å holde babyen våken. Det er dette vi ofte kaller «overtrøtt».

Les mer: Hvordan kan jeg hjelpe en overtrøtt baby?

Våkenvinduer: At babyer og småbarn har ulikt søvnbehov gjør også at de har ulike grenser for hvor lenge de kan være våkne mellom dupper.

En gjennomsnittlig nyfødt klarer for eksempel kanskje bare være våken i 30-60 minutter, men hvis en nyfødt har et lavt døgnbehov for søvn, så vil de kunne være våkne lenger.

Hvor lenge babyen klarer å være våken i strekk vil gradvis øke. En baby på 9 måneder klarer kanskje å være våken i tre timer før det er på tide å sove igjen, men det er store variasjoner.

Det er derfor lurt å se på tabeller for «våkenvinduer» som et veiledende utgangspunkt, og ikke som en mal som må følges.

Oppvåkninger, søvnsykluser, lett og dyp søvn?

Alle mennesker våkner om nettene mellom søvnsykluser – men det er ikke alltid at vi husker at vi har vært våkne. Vi sover altså ikke åtte timer sammenhengende i strekk uten å være ved overflaten innimellom. Det samme er tilfelle for babyer.

Babyer sover annerledes enn voksne. De har blant annet mer REM-søvn, altså lett søvn, spesielt de første månedene – noe som blant annet er viktig for hjerneutviklingen (40).

I løpet av en søvnsyklus veksler vi mellom dyp og lett søvn. Babyer går som regel over i en fase med dyp søvn etter ca 20 minutter (32). Da vil armer og bein være helt slappe, og de kan være enklere å legge ned enn om man prøver mens de er i lett søvn. En voksen søvnsyklus varer ca 90 minutter, mens en baby har søvnsykluser som varer i ca 45-60 minutter.

Forskjellen mellom voksne og babyer/barn er at vi voksne kan dekke behovene våre selv hvis vi våkner. Vi kan gå på do, løfte på dyna, lufte, legge oss inntil partner eller berolige oss selv med at lyden vi hørte bare var vinden.

Hvis babyer har et behov når de kommer til overflaten mellom søvnsykluser, så trenger de ofte hjelp av oss til å dekke det.

Det er lett å tenke at dyp, sammenhengende søvn er det beste for babyen. Men å prøve å få babyer til å sove lenger og dypere enn det som er normalt for dem kan påvirke evnene de har til å våkne hvis noe er galt, for eksempel hvis munnen og nesen blir tildekket.

Denne manglende evnen til å våkne lett fra søvn antas å være knyttet til krybbedød. Så selv om babyen våkner sjeldnere hvis han sover alene på eget rom, så er det altså ikke sånn at dette nødvendigvis er det tryggeste for babyen.

Les mer og finn kilder:

Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen

Hvor mye søvn trenger en baby?

Søvnbehovet hos babyer og småbarn er svært varierende. Som du kan se av oversikten under er det normalt for en baby mellom 4-11 måneder å sove 12-15 timer per døgn, men at det også kan være innafor at babyen sover 10 timer eller 18 timer (11).

Dette er årsaken til at det ikke fungerer for alle å bruke standardiserte oversikter og skjemaer for klokkeslett over sengetid og dupper, slik som man kan finne i enkelte apper.

Det kan fungere hvis babyen din treffer gjennomsnittet, men ikke hvis babyen har vesentlig mindre behov for søvn.

Årsaken til at dette er viktig å vite noe om er at det ikke er uvanlig å få høre at babyer bør sove fra 19 om kvelden til 07 om morgenen, altså 12 timer. Noen babyer gjør dette.

Men hvis babyen er i nedre del av skalaen med tanke på søvnbehov og bare trenger 11 timer per døgn – så kan det føre til stor frustrasjon hvis man prøver å få til 12 timers natt i tillegg til dupper på dagtid.

Når kommer babyen til å sove gjennom natta?

Nyfødte har samme behov for melk døgnet rundt. Det er derfor ikke unormalt at de søker brystet annenhver time, uansett om det er natt eller dag.

Etterhvert som ukene og månedene går er det en del babyer som gjør mer forskjell på natt og dag og har et lengre sovestrekk på natten.

Det er likevel ikke uvanlig at ammede babyer våkner hver 2-3 time gjennom natten for påfyll av melk/nærhet.

Dette blir ofte sett på som unormalt. Det kan for eksempel defineres som et søvnproblem av fagfolk hvis en baby over seks måneder våkner to eller flere ganger pr natt (24)

I følge en studie sov nesten førti prosent av seks måneder gamle spedbarn mindre enn seks timer i strekk om natta(19). Forskerne bak studien konkluderte blant annet med at forventningene samfunnet vårt har til spedbarns søvn ikke passer med hvordan barn faktisk sover, og at forventningene derfor bør justeres.

Det er dessuten uklart både hva forskere måler og hva foreldre og helsepersonell mener når man snakker om å «sove gjennom natta».

Hva menes egentlig med «natt»? Er det babyens natt? Foreldrenes natt? Eller er det et visst antall timer?

I en av de første studiene (fra 1950-tallet) som skrev om «sove gjennom natten», så definerte de det som fem timer, fra midnatt til klokka 05 om morgenen (12).

Hvor mange timer andre forskere regner som «sove gjennom natta» er ikke konsekvent gjennom studier. I en studie på søvntrening fra 2016 er definisjonen seks timer (17).

Men en del foreldre (og også helsepersonell) definerer «sove gjennom natta» som tiden fra babyen legges om kvelden til babyen våkner om morgenen, noe som ofte vil si 10-12 timer.

Når noen snakker om å «sove gjennom natta» er det derfor viktig å avklare hva de mener med det, og om det er realistisk å forvente det, ut fra barnets alder. Det er for eksempel både normalt og forventet at en nyfødt baby våkner annenhver time gjennom natten, men ikke at en tre-åring gjør det.

Det er svært variabelt når barn stort sett sover fra de sovner om kvelden til de våkner om morgenen. Noen vil oppleve bedre netter hvis de slutter å amme om natta, mens hos andre har det ingen effekt.

Etterhvert som barnet blir eldre vil det ofte sove i lengre strekk, men det er individuelt når dette skjer.

Noen gjør dette fra de er spedbarn, mens andre trenger nærhet til foreldrene om natta til langt opp i barnehage- og skolealder. Erfaring viser at de fleste stort sett har gode netter når barna er rundt 2-3 år.

Les mer:

Sleep Consolidation, Sleep Problems, and Co-Sleeping: Rethinking Normal Infant Sleep as Species-Typical

Basis: Normal Sleep and ‘Sleeping Through’

Hva er «søvnregresjoner»?

Det er vanlig å ha en forestilling om at babyers nattesøvn er som en rett kurve som peker jevnt oppover: Vi tror at barn skal sove bedre og bedre etterhvert som ukene og månedene går. Men slik er det ikke nødvendigvis.

Det er helt normalt at babyer som tidligere har sovet i lange strekk uten å gi lyd fra seg, plutselig en dag våkner oftere om natta, eller trenger mer støtte rundt soving enn de har gjort før.

Det er dette som ofte kalles «sleep regressions» eller søvnregresjoner, noe du kan lese mer om her:

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

BBC: The science of healthy baby sleep

Lyndsey Hookway: Are sleep regressions a thing?

Hvorfor er det viktig hvordan vi skriver og snakker om søvn?

Språket vi bruker påvirker hvordan vi oppfatter virkeligheten.

Dette er relevant i mange sammenhenger, også når det snakkes og skrives om søvn, amming og babyer. Alt det vil leser og hører gjør at vi lager oss et bilde av hvordan det forventes at babyer sover, hva som regnes som normalt.

Hva skriver fagfolk?

I artikkelen om søvn på Helsenorge som ble oppdatert av Helsedirektoratet i august 2025, står følgende:

«Spedbarn er avhengig av voksne for å overleve. De har instinkter som gjør at de vil gi beskjed med gråt eller uro hvis de trenger hjelp til å dekke et behov.»

«Vær forberedt på at søvnrytmen vil variere. I perioder kan barn som er i vekst og utvikling ha behov for mer støtte for å sovne og for å sove videre.»

«Tilpass gradvis støtten barnet trenger for å sovne. Endringer kan være krevende og ta tid. Barnet trenger ikke lære å sovne uten hjelp fra deg. Her må du som forelder finne ut hva som passer for deg og barnet.»

Dette er en nyansert fremstilling av barns atferd og søvnmønster. Teksten tar høyde for at alle barn er ulike, har ulike behov og at det er normalt at de trenger nærhet for å kunne sovne.

Utgangspunktet for rådene som gis i andre offentlige publikasjoner, eller offentlig anbefalte kilder, er ofte at babyen ligger for seg selv:

«Før barnet går over i neste søvnrunde kan det se ut som det er i ferd med å våkne. Men vent med å ta det opp, ikke forstyrr søvnen. (…) Noen begynner derfor å snakke til, ta på eller ta opp barnet sånn at det våkner.» (10 smarte tips/Stine Sofie Foreldrepakke)

Dette eksempelet vil muligens oppleves som lite relevant for foreldre som har en baby som sjelden ligger for seg selv. Det kan bidra til å forsterke et syn på at babyen «hører hjemme» for seg selv, og ikke bør sove inntil en voksen. Det kan føre til en følelse av å gjøre noe feil.

Følgende råd vil på tilsvarende måte ikke være relevant for foreldrene til en baby som har sitt faste sovested i nettopp foreldresengen:

«Prøv å roe barnet i dets egen seng; ikke ta det opp i foreldresengen. Ikke tilby vann i stedet for amming; da erstattes én vane med en annen.» (Foreldrebrosjyrer)

Her reduseres i tillegg amming til en vane. Det er vanlig at babyer kan assosiere amming med avslapning og søvn, men det betyr ikke at det er feil – og amming vil alltid være mye mer enn bare en vane.

Også dette kan forsterke eller skape en følelse av å gjøre noe feil ved å amme i søvn, selv om det fungerer. (…og hvorfor ikke tilby vann? Som alle andre mennesker kan også babyer oppleve å bli tørste om natta?)

Amming, byssing – og andre måter å hjelpe babyen til å sovne på – blir ikke bare blir definert som vaner, men også som dårlige vaner, uvaner eller søvnforstyrrelser. (se eget avsnitt: Har babyer søvnproblemer?)

Bufdir/Foreldrehverdag har en annen tilnærming. De skriver nyansert og belyser ulike sider:

«Husk på at de aller fleste barn lærer å sykle før eller siden. Det er slitsomt for de voksne å løpe bak, men noen barn trenger litt ekstra trygghet før de tråkker i vei på egen hånd. Slik er det også med søvn. Det haster ikke, og friske barn kommer til å lære å sovne på egen hånd. Men det kan ta tid. Dere må finne ut når det føles riktig eller nødvendig for dere og barnet å ta nye steg mot å mestre søvnen alene.» (Bufdir/søvn og babyer)

Hva skriver foreldre?

I ulike mammaforum i sosiale medier er det mange som ber om råd i forbindelse med babyens/barnets søvn.

Noen er frustrerte, irriterte eller gir inntrykk av at de tenker at det de beskriver er unormalt – selv om det de ofte beskriver er helt normal spedbarnsatferd, som at babyen trenger hjelp til å sovne, eller våkner flere ganger pr natt.

Det er ikke uvanlig å lese at

• babyen har «slitt med søvn» siden fødsel
• babyen nekter å sove
• barnet er et «mareritt å legge»
• legging er en kamp

Hvis vi tror at alle babyer og småbarn skal klare å sovne alene og å sove alene i lengre strekk uten å gi lyd fra seg, og vårt barn vår ikke gjør det – så er det lett å tenke at noe er galt, at babyen sliter med søvn, eller at barnet med vilje nekter å sove.

Det er lett å legge skylden på barnet, uten grunn.

Hva om det ikke er babyen som sliter med søvn – men forventningene våre omkring hva som er normalt som sliter?

Alle mennesker sovner lettest hvis vi er rolige og føler oss trygge. 

Barn klarer ofte ikke å roe seg selv, spesielt hvis strikken allerede er dratt for langt.

Da er det vår jobb som voksne å hjelpe dem til å finne nok ro til at søvnen klarer å finne dem.

Så hva hvis vi for eksempel bytter ut

«sliter med søvn» eller «nekter å sove»

med

«trenger hjelp til å finne ro»?

Vi kan selvfølgelig ta grep for å endre på noe – men hvilke ord vi bruker kan bety noe for hvordan vi velger å håndtere situasjonen og kanskje også hva vi selv føler omkring det.

Les mer: Hvordan hjelpe en overtrøtt baby?

Trenger babyer å ammes om natten etter seks måneder?

Vi har fått mange tilbakemeldinger fra mødre som reagerer på at det Ammehjelpen skriver om å amme i søvn og om å amme om natten er motsatt av det som står om søvn/nattamming på offentlige nettsider, og formidles av andre troverdige kilder.

Her finner du en oversikt over de offentlige kildene:

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Noen lurer på hvem de skal stole på, og det skjønner vi. 

Vi i Ammehjelpen hjelper mødre som ønsker å amme. Vi bidrar til å spre oppdatert kunnskap om amming og melkeproduksjon. Vi har på «ammebrillene», mens de som har skrevet de offentlige søvnrådene har på «søvnbrillene».

I artiklene våre prøver vi likevel å løfte blikket og se på amming som en del av noe større, som en integrert del av livet som mamma. Man kommer for eksempel ikke unna at amming, søvn og psykisk helse henger tett sammen, spesielt det første året.

Vi prøver derfor å ha på oss flere «briller» samtidig for å klare å formidle så nyansert informasjon som mulig. Det er ikke alltid vi klarer det, men vi prøver så godt vi kan.

Fra Gode-råd-brosjyren om søvn:

«Fra 6 måneders alder: Når barn har begynt med fast føde, er ikke lenger måltider på natten nødvendig».

Det finnes såvidt vi vet ingen forskning som slår fast at spedbarn generelt ikke trenger «nattmat» etter seks måneder. Det finnes heller ikke forskning som viser at alle trenger det. Dette er svært individuelt. 

En baby på seks måneder har kanskje akkurat startet med fast føde. Det er ingen logikk i at døgnbehovet for næring plutselig skal gå ned, og at det ikke lenger er behov for amming om natta.

Melkeproduksjonen fungerer heller ikke slik for det fleste at den kan flyttes fra natt til dag. Dette skyldes i stor grad at vi har ulik lagringskapasitet i brystene og at babyens mage ikke er spesielt stor.

Balansen mellom morsmelk og fast føde endrer seg i en gradvis prosess etterhvert som barnet vokser til. Du finner mer om dette i artikkelen vår om fast føde.

Norske mødre oppfordres av norske helsemyndigheter til å amme i minst 12 måneder, og gjerne lenger. 

Hvis du vil følge anbefalingene om fullamming til seks måneder, starte forsiktig med smaksprøver, og amme i minst ett år – og samtidig følge det som står om å slutte å amme om natta så snart babyen har begynt med fast føde – så er det en risiko for at du ikke klarer å følge anbefalingene omkring amming. 

Å slutte å amme om natta ved seks måneder kan gi lavere melkeproduksjon og i noen tilfeller ufrivillig ammeslutt.

Selv om det finnes babyer som ikke trenger melk om natta i den alderen – og noen mødre som ikke trenger å amme for å opprettholde melkeproduksjonen – så finnes det mange babyer som trenger melk om natta i den alderen, og mange mødre som trenger å amme om natta for å opprettholde melkeproduksjonen.

Amming er dessuten mer enn mat og nattmat, som vi skriver om i neste avsnitt.

Det er stor forskjell på om en baby ammes to ganger mellom kl 19 og 07, og om babyen ammes hver time mellom kl 23 og 06 – og tilnærmingen må være ulik. Alt kan ikke skjæres under samme kam.

Les mer: Alt du trenger å vite om nattamming

Råd til foreldre omkring babyer og søvn bør tuftes på kunnskap om både søvn, melkeproduksjon, amming og normal spedbarnsatferd og tilpasses den enkelte mor og barn sine individuelle behov.

Råd om å avslutte amming på natt må for eksempel følges av informasjon om at dette kan redusere melkeproduksjonen, slik at mødre kan ta informerte valg. 

Er det viktig for hjernen, tennene, magen osv at babyen sover hele natta uten amming?

Etterhvert som babyen vokser til og begynner med fast føde, så er det noen foreldre som får høre at det er på tide å avslutte amming om natta fordi det kan være skadelig eller uhensiktsmessig for barnet.

Dette begrunnes for eksempel med 1) tannhelse, 2) at babyer trenger sammenhengende søvn for at «hjernen skal utvikles optimalt», eller 3) at «magen må hvile».

1) Morsmelk gir i seg selv ikke karies, men det er viktig å pusse tennene før sengetid. Fram til barnet er ett år trenger du ikke å begrense antall nattamminger eller slutte å amme i søvn av hensyn til tannhelsen. Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling. Etter 12 måneder finnes det ikke nok forskning til å konkludere, men det er ingen grunn til å anta at morsmelk plutselig skulle bli dårlig for tennene.

En ny, norsk doktorgradsavhandling finner for eksempel ingen sammenheng mellom amming til 18 måneder og karies.

Les mer og finn kilder: Amming og tannhelse

2) Som nevnt lengre opp i denne teksten, så er det ingen som sover sammenhengende gjennom natten. Vi husker som regel ikke at vi har vært våkne, med mindre vi våknet helt fordi vi for eksempel var kalde eller hadde vondt.

Spedbarn har kortere søvnsykluser enn voksne, og trenger ofte hjelp til å komme videre til en ny søvnsyklus. Et barn som sover på et annet rom enn foreldrene kan måtte våkne helt for å klare å signalisere at han er våken og trenger hjelp, og langvarig gråting kan virke stressende, noe som kan hindre søvn. Det kan i slike tilfeller være bedre å ha barnet rett i nærheten.

Babyer som ligger i nærheten av mor og ammes om natten dier ofte i halvsøvne og våkner ikke nødvendigvis helt. Amming kan ofte være det som gjør at alle sovner fortest mulig igjen, og konsekvensen er dermed mer søvn, ikke mindre.

Søvn er viktig, både for store og små. Mye av forskningen som er gjort på mangel på søvn hos barn og sammenhengen mellom atferdsproblemer og andre negative utfall er imidlertid gjort på eldre barn og kan ikke automatisk overføres til babyer. Forskningen handler dessuten om lite søvn totalt, ikke om at babyer våkner om nettene og trenger hjelp til å sovne igjen (20).

Noe forskning viser for eksempel ingen sammenheng mellom antall oppvåkninger på natt og senere psykisk eller fysisk utvikling (19).

3) At «magen må hvile» fra morsmelk stemmer heller ikke. Det er ikke det samme å gi morsmelk som det er å gi en brødskive eller en porsjon grøt midt på natta.

Morsmelk er lett fordøyelig. Det går raskt gjennom systemet. Barns mager er laget for å tåle hyppig påfyll av morsmelk, og det sikrer blant annet en en god melkeproduksjon. Både amming og morsmelk virker dessuten søvndyssende, noe du kan lese om litt lengre opp i denne teksten.

Ved overproduksjon av melk kan man komme inn i en ond sirkel med magevondt, men dette er en helt annen problemstilling.

Har babyer søvnproblemer?

I følge Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer har omtrent 25 prosent av barn mellom 0-5 år «kroniske vansker med å sovne eller opprettholde søvnen».

Har egentlig så mange barn søvnproblemer – eller handler det om definisjonen av hva som er søvnproblemer?

I «Søvn hos små barn«, som er fordypningsmaterialet til brosjyren «Gode råd om barn og søvn»står følgende:

«Det er normalt at små barn våkner om natten, men det blir et problem om de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen. (…) Først når barnet er eldre enn 6 mnd. brukes betegnelsen søvnvanske eller søvnproblem. Det er vanligvis foreldrenes egen opplevelse som legges til grunn for om det foreligger et problem. Har barnet mer enn 30 minutters latenstid til innsovning om kvelden, og/eller oppvåkning to eller flere ganger om natten, regnes det gjerne som et problem av fagfolk.»

Det er altså i stor grad foreldrenes opplevelse av barnets søvn som avgjør om det er et søvnproblem.

Og hva som det som regnes som et søvnproblem egentlig er helt normal søvn for babyer og småbarn?^{2,3,10,12,14,28}

I andre deler av verden kan amming, samsoving og bæring for å få babyen til å sove være det alle gjør, noe som er helt vanlig del av det å være foreldre.

Hos oss kan foreldre få høre av helsepersonell at det er dårlige vaner, og at det er årsakene til søvnvansker:

«Søvnvansker hos friske barn over 6 mnd. skyldes som regel dårlige vaner og tillært adferd.» (24)

«Hun godtar kun at mamma legger henne, fordi hun må ammes for å sovne. Dette er slitsomt fordi mamma alltid må være tilgjengelig, og dere er usikre på hva dere kan gjøre. Min forståelse av søvnproblemet heter på fagspråket ‘innsovningsforstyrrelse’.» (16)

Amming er i seg selv verken et søvnproblem, en dårlig vane eller en innsovningsforstyrrelse. Tvert i mot, så kan amming være et godt verktøy, det som raskest og enklest får en baby til å sovne. Det er både naturlig og normalt at babyer sovner når de ammes.

Men den som ammer skal selvsagt få forståelse for at det kan oppleves problematisk og slitsomt å alltid være den som legger babyen. Hvis den som ammer ønsker å endre på dette, så kan babyen vennes til å få andre typer hjelp til å sovne, hvis babyen trenger det.

At spedbarn trenger hjelp til å sovne og ikke sover gjennom natta kan altså oppleves som et søvnproblem av voksne. Men barnet har altså ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene, vil ammes mer enn to ganger pr natt eller kommer opp i foreldrenes seng.

Dette betyr ikke at barnet ditt ikke kan ha et søvnproblem, eller at du opplever søvnen til barnet ditt som problematisk.

Men det er kan likevel være nyttig å tenke over om det er barnet som har et problem, eller om det handler om noe annet.

Dette er viktig for å finne løsninger som kjennes riktige for dere.

Hva er ikke normalt?

Selv om det i hovedsak kan regnes som normalt at babyer og barn våkner om nettene, så bør det ikke avfeies som normalt hvis du opplever det som et problem eller er bekymret for barnet.

Det kan for eksempel være medisinske årsaker til at babyer og barn våkner ofte og gråter eller uttrykker ubehag:

Ørebetennelse (og andre øre-nese-hals-plager), reflux, munnpusting, snorking, søvnapné (pustestopp), mage/tarm-smerter, allergi, intoleranser, eksem osv.

Barn med autismespekterforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser kan også ha søvnforstyrrelser.

Du kjenner barnet ditt best. Snakk med helsepersonell hvis du mistenker at babyen din våkner på grunn av smerter eller hvis du er bekymret for andre ting omkring dette.

Les mer: Om kolikk og unormalt mye gråt.

Selv om det er viktig å få klarhet i om det er noe som plager barnet, så er det viktig at livet ikke blir en evig jakt på en diagnose som kan forklare hvorfor babyen din sover som den gjør.

Noen ganger må man bare slå seg til ro med at man ikke får et svar, og at det beste kan være å bare akseptere situasjonen og fokusere på det man kan gjøre noe med.

Hva med små barn som ikke lenger er babyer?

Mye av det vi har skrevet om babyer kan også overføres til små barn.

Det er vanlig å ha en forestilling om at alt skal løse seg når barnet blir 1-2 år, men dette kan være en vanskelig fase for mange.

Det er svært varierende hvor ofte barn i denne alderen våkner om nettene og signaliserer til foreldrene. Noen sover gjennom uten å trenge spesielt mye hjelp, mens andre trenger fortsatt mye støtte (41).

Barnet har kanskje begynt i barnehagen, og det skjer i tillegg stor utvikling – men uten at barnet nødvendigvis kan forstå, gjøre seg forstått eller forklare hva de opplever.

❓Hvordan kan barnehagestart påvirke amming og søvn?

Det er både vanlig og normalt at barn i denne alderen reagerer med å våkne oftere og søke kontakt. Et barn som lenge har sovet i egen seng på eget rom kan for eksempel plutselig streve med å finne ro på egen hånd og trenger hjelp fra dere.

Det er vanlig at barn som ammes søker puppen oftere, noe som kan være det som gjør at både liten og stor holder seg i balanse i en hverdag med mye nytt.

Den hyppige ammingen kan også oppleves slitsom, ettersom ammefrekvensen plutselig minner mer om da barnet var nyfødt.

Det kan være en intens fase – men som går over, som det meste annet. Hvis du syns det er for slitsomt, så kan du ta grep for å endre på det.

Du kan uansett amme så lenge du vil.

Amming er som nevnt mer enn mat – det er også både trygghet og påfyll av viktige antistoffer som kommer godt med i perioden rundt barnehagestart og sykdomsperioder.

Les mer:

«Langtidsamming»: Hvor lenge er det greit å amme?

Hva kan vi gjøre?

I denne artikkelen har vi skrevet mye om det som er normalt. Men at noe er normalt betyr ikke at det alltid er enkelt.

Det er vanskelig å ikke få sove slik vi er vant til. Det kan påvirke psykisk helse, parforholdet, vårt sosiale liv, jobbhverdagen. Alt.

Helt uavhengig av om barnet ditt har et søvnproblem eller ikke – eller om babyen din er nyfødt eller stabber rundt på to bein – så kan du trenge hjelp til å mestre eller endre situasjonen hvis den ikke er bærekraftig for deg.

Du finner tips omkring dette i artikkelen vår:

❓Hvordan legge til rette for mest mulig søvn?

Du har nå lest Ammehjelpens artikkel om hvordan babyer og småbarn sover og oppfører seg. Vi blir veldig glade for en tilbakemelding i feltet under 🧡

Tema

Ammeinnlegget

Fett i morsmelk: Hva er viktig å vite?

Hvorfor kan melka noen ganger se blålig og mager ut, mens den andre ganger er hvit og virker fetere? Kan man gjøre noe for å påvirke mengden fett barnet får i seg? Det kan du lese mer om her.

Hvor mye fett inneholder morsmelk?

Hvis man samler opp og ser på innholdet i morsmelken som en gjennomsnittlig mamma produserer gjennom et helt døgn, så vil morsmelken inneholde ca 4 gram fett pr. 100 ml.

Fettet i morsmelken inneholder mye av de langkjedete flerumettede fettsyrene som vi trenger hele livet, men aller mest i starten. Hjernen, som ikke er ferdig utviklet ved fødselen, trenger rikelig av dette fettet for å lage hjernevev.

Du kan ikke påvirke mengden fett i melken din. Men du kan påvirke typen fett positivt ved å ta tilskudd av omega-3 eller spise fet fisk. 

❓Hva inneholder morsmelk?

Hvordan endrer melken seg gjennom ammestunden?

Morsmelk produseres av spesielle celler på innsiden av bittesmå melkesekker i brystet. Når sekken er full av melk vil mye av fettet klistre seg fast på innsiden. Når sekken gradvis tømmes for melk, vil mer og mer av fettet følge med ut.

Melka som kommer først når babyen dier fra et fullt bryst inneholder derfor mindre fett enn melka som kommer etterhvert.

Dette skjer gradvis – som når du skrur på varmtvannet i springen, og vannet gradvis blir varmere.

Noen mødre tror dessverre at den «tynne» melka er dårlig melk. Det er den ikke. All melk er god melk.

Måten fettinnholdet endrer seg på fyller bare ulike behov hos babyen: Tørsteslukkende først og mer mettende etterhvert.

❓Hva inneholder morsmelk?

Mengden fett i morsmelk vil variere ut fra tid på døgnet og ut fra hvor fullt brystet er.

Melken som kommer først når babyen dier fra et fullt bryst inneholder mer melkesukker (laktose) og mindre fett enn melken som kommer senere. Den er gjerne litt blålig i fargen og ser tynnere ut enn melka som kommer etterpå, som kan være hvit og oppleves tykkere.

Er det kort tid siden siste amming (og brystet virker tomt) vil melka som kommer først inneholde mer fett enn melka som kommer først når brystet er fullt av melk.

Dette drar du fordel av ved å amme et urolig barn hyppig på kvelden. Brystene kan virke tomme, men det høye fettinnholdet gjør at melka metter godt, selv om mengden kanskje ikke er så stor. Det vil forhåpentligvis gi dere noen flere timer sammenhengende søvn første delen av natta.

Les mer om melkeproduksjonen.

Må jeg passe på at babyen får «den fete melken»?

Mange mødre bekymrer seg ofte for om barnet får for mye «formelk» og/eller at barnet ikke får i seg «den fete eller tykke melken».

Noen bekymrer seg for om babyen får nok kalorier, og lurer på hvor lenge de bør amme før babyen kommer til «den fete melken».

Dette er noe de aller fleste ikke trenger å tenke på.

Som nevnt i forrige punkt, så stiger fettinnholdet i melken gradvis ettersom brystet tømmes. Det er altså ikke sånn at melka på et tidspunkt plutselig endres fra skummetmelk til fløte.

I de aller fleste tilfeller vil en baby som selv får styre tilgangen til brystet, få i seg akkurat den melka hen har behov for. Derfor er det viktig å ikke amme etter klokka eller styre barnet på andre måter.

Som hovedregel bør du amme når barnet viser tegn til å ville ammes, og la barnet die til det slipper brystet selv. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme.

En baby som vokser, trives og øker som forventet i vekt, får både nok melk og nok fett.

Hvis en baby ikke øker nok i vekt, så er det noen som får høre at det er viktig at babyen får «den fete melken» og at man derfor må amme lenge på hver side før man evt bytter.

Hvis en baby ikke øker som forventet i vekt kreves det en helhetlig vurdering av årsaken. Det er som regel ikke manglende fett i melka som er problemet, men mer melk i magen som er løsningen.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om lite melk.

Kan overproduksjon gjøre at babyen får for lite fett?

Dersom melkeproduksjonen er i balanse med barnets behov får barnet fettstoffer i passe mengde.

Mødre med overproduksjon kan oppleve at barnet er urolig på grunn av for mye av den første melken som inneholder mye laktose og lite fett.

Dette kan gjøre at barnet blir urolig i magen og i sjeldne tilfeller føre til at barnet øker dårlig i vekt.

Det er imidlertid mer vanlig at barn av mødre med overproduksjon øker veldig godt i vekt.

Skal jeg gi ett eller to bryst ved hver ammestund?

De første dagene og ukene er det anbefalt å tilby begge bryst ved hver ammestund for å legge til rette for en god melkeproduksjon.

Om du etterhvert må gi ett eller to bryst kommer an på melkeproduksjonen din og barnets behov.

Noen barn greier seg med ett bryst, mens andre trenger to. Om barnet foretrekker ett eller begge bryst til ofte variere gjennom ammeperioden.

Dersom du aktivt kobler fra og bytter side før barnet har gjort seg ferdig, så kan barnet få for mye av den laktoserike melka som kommer først.

Barnet kan da få like symptomer som ved overproduksjon, med magevondt og eksplosive bleier. Det er derfor best å la barnet styre. Du kan vente til barnet virker ferdig på den ene siden, og slipper brystet, før du tilbyr det andre brystet. Barnet avgjør om det vil die eller ikke.

Hvis du har overproduksjon vil intervallamming kunne senke produksjonen til et nivå som passer for barnet. I slike tilfeller holder du deg til ett bryst i et gitt intervall, før du bytter til det andre.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om heltømming og intervallamming. 

Tema

Ammeinnlegget

Til partner: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden?

Denne teksten skrevet for kretsen rundt den ammende mammaen - aller mest for pappa og medmamma. Men den er også nyttig for andre som ønsker et innblikk i barseltiden.

Hvorfor er det viktig å støtte opp omkring ammingen?

Amming er et felles prosjekt. Forskning viser at jo mer en partner vet om amming og morsmelk, jo mer støtte og forståelse partner gir  – jo større sjanse er det for at ammingen fungerer ↗️. 

Denne støtten er spesielt viktig i den sårbare starten. Men mammaen vil trenge din støtte og oppmuntring gjennom hele ammeperioden – uansett hvor lenge hun ender opp med å amme.

At ammingen går bra er i tillegg positivt for mors mentale helse i barseltida. Hvis ammingen er vanskelig kan det ha motsatt effekt. Dette har vi skrevet mer om litt lengre ned i artikkelen.

Morsmelk er den maten et menneskebarn er «ment» å skulle få. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, og sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov.

Amming er også bra for mor. Det reduserer blant annet risikoen for ulike typer kreft og livsstilssykdommer. 

Les mer om forskjellen mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Les mer om: Hvordan få en god start på ammingen?

NB! Husk at det ikke er mammaens ansvar å mestre ammingen alene. Dere har krav på hjelp fra ammekyndig helsepersonell på barselavdeling (ca to uker etter fødsel) og helsestasjon hvis ammingen er vanskelig.

Du som partner kan også kontakte dem hvis du lurer på noe omkring barnet, uansett om det gjelder stell eller mating.

Les mer:

❓Barseltiden: Hva er viktig å vite?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

Hvor ofte er det vanlig å amme?

Det nyfødte barnet må ammes minst 8-12 ganger i døgnet, men de aller fleste vil ammes mye oftere enn dette. Glem regelmessighet og «hver tredje time». Et selvregulert nyfødt barn vil ofte søke brystet hver 1-2 time gjennom døgnet.

At babyen søker brystet nesten kontinuerlig de første ukene har en funksjon. Hyppig amming i begynnelsen er med på å etablere en god og rikelig melkeproduksjon, både nå og seinere i ammeforløpet.

Her finner dere mer informasjon om hvor ofte det er vanlig å amme.

Hormonet oxytocin som styrer utdrivingsrefleksen av melk under amming kalles også for «velværehormonet». Det er det vi kjenner på når vi får kos og nærhet. Oxytocin gjør dessuten at livmoren trekker seg raskere sammen til vanlig størrelse. 

Mammaen blir ofte rolig og søvnig av å amme. Barnet blir roligere av å ammes, og faller ofte raskere i søvn på grunn av søvndyssende hormoner melken. 

Mange mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk til barnet, selv om de egentlig ikke har det. Dette er én av de vanligste grunnene til at mødre slutter å amme før de egentlig ønsker.

Det er mange årsaker til at mødre tror at de har for lite melk: At barnet vil ammes igjen selv om det nettopp har spist, at barnet vil ammes oftere enn andre barn på samme alder, at barnet er urolig, eller at brystene føles myke og tomme. Ingenting av dette forteller oss om barnet får nok mat eller ikke.

Mange barn har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes og er urolige. Les mer om kveldsuro og mulige årsaker og løsninger.

Lurer dere på om barnet får nok mat? Her finner dere informasjon om hvilke tegn dere skal se etter.

Her finner dere mer informasjon om tiltak som kan gjøres dersom dere mistenker at mammaen har lite melk.

Kan mammaen amme for ofte?

Det er ikke feil å bruke brystet for å roe barnet, dersom mammaen ønsker det. Hyppig amming er naturens måte å sikre en god melkeproduksjon på.

Noen tenker at mammaen blir «brukt som smokk», men det blir hun ikke. Hun dekker et behov hos barnet.

Det er ikke feil å amme barnet i søvn. Det er ikke feil å la barnet sove på puppen. Det er ikke feil å «amme nå igjen».

Det er helt naturlig for barnet å søke seg til brystet, og å ønske å bli der, av mange andre grunner enn sult og tørst.

Mammaen avgjør selv om hun ønsker å bruke amming til å dekke barnets behov på denne måten, eller om hun ønsker å gi barnet smokk eller å trøste på andre måter.

Prøv dere fram. Noen ganger hjelper det å bære litt rundt på barnet, synge litt, hysje litt, snakke rolig. Dere lærer etterhvert språket som barnet deres bruker for å kommunisere behovene sine – selv om det noen ganger er helt umulig å skjønne noe som helst.

Smokken kan være kjekk å ha når puppen ikke er tilgjengelig. Det er ikke feil å bruke smokk. Men puppen kan aldri bli en smokk.

Husk bare at smokk av og til kan tilsløre barnets behov for mat i nyfødtperioden og at hyppig amming er med på å sikre en god melkeproduksjon.

Les om fordeler og ulemper ved bruk av smokk.

Hva er det fjerde trimester?

De første tre månedene etter fødsel kalles ofte det fjerde trimester. Dette handler om at babyen bruker tid på å venne seg til tilværelsen utenfor magen.

Babyen vil ofte søke mot det hun kjenner best, som er mammaens lukt, hjerteslag og stemme – med deg som partner på en god andreplass. Det er helt normalt at babyen bare er rolig når foreldrene er innen rekkevidde, og helt normalt at han ikke vil ligge for seg selv.

Ammingen er mye mer enn mat for babyen. Hun opplever mammaen med alle sine fem sanser. Han føler seg trygg og rolig når han hører hjerteslagene hennes og kjenner lukten av henne, i tillegg til å få stillet sult og tørst, på samme måte som da han lå i magen hennes.

De første ukene og månedene kan den ammende mor og barnet virke som en forlengelse av hverandre. Selv om navlesnoren ikke lenger binder dem sammen, er den nybakte mammaen fortsatt sentrum i barnets liv.

Mammaen vil ofte kjenne på uro dersom barnet ikke er i nærheten. Dette er med på å sikre at barnet får mat og omsorg. Les mer om hvordan man kan takle besøk som vil holde barnet, i et avsnitt litt lengre ned.

Du finner også et avsnitt om alt du som partner kan gjøre for å bli kjent med barnet.

Amming kan være utfordrende og altoppslukende i begynnelsen, og mammaen trenger omsorg og støtte fra omgivelsene. Dette er som regel partner, familie og venner – med partner i en særstilling.

Mammaen trenger like mye omsorg og oppfølging i det fjerde trimester som hun fikk da hun var gravid og under fødselen – altså i de tre første trimesterne.

Hvorfor vil ikke babyen ligge for seg selv?

Hudkontakt er bra for både foreldre og babyen. Det regulerer blant annet babyens pust og hjerterytme, gir mindre gråt og kan bidra til en god start på ammingen. Les mer om hudkontakt.

Spedbarn er avhengige av voksne for å overleve. Derfor vil de si klart fra dersom de føler seg utrygge. De vet ikke nødvendigvis at de er trygge når de ligger i kurven eller i babynestet.

Instinktene deres «krever» ofte nærhet en voksen kropp for å kjenne denne følelsen – helst kroppen til én av de primære omsorgspersonene.

Det er derfor helt normalt at spedbarn bare er rolige og fornøyde når de blir holdt. Spedbarn kan ikke få for mye nærhet, og de kan ikke bli bortskjemte av å bæres mye.

Dette betyr ikke at barnet aldri kan ligge for seg selv. For at hun skal finne roen er det viktig at hun føler seg trygg og avslappet. Det er ulikt fra barn til barn hvor mye de trenger fra voksne for å kjenne på disse følelsene.

Trenger barnet en hånd på magen for å roe seg? Hysjelyd? Liker hun at du synger for henne? Eller trenger hun at du tar henne opp og holder henne inntil deg? Er hun sulten?

Barn har ulikt temperament. Noen barn er mer zen enn andre, de er rolige og krever ikke så mye for å være fornøyde. Andre barn er mer aktive og krever oppmerksomhet og støtte på en helt annen måte for å være i balanse. Begge deler er normalt.

Vi har en kultur der «den snille babyen» fremheves som idealet. Med «snill baby» menes en baby som gråter lite, ikke vil ammes «for ofte», roer seg selv og sover i lange strekk uten å trenge noen form for hjelp fra foreldre.

Noen babyer bare er sånn, mens andre babyer trenger mer nærhet og støtte enn andre babyer. Det betyr ikke at det er noe galt med babyen, eller med oss som foreldre, eller at det er noe vi er nødt til å fikse.

Det enkleste er ofte å bare akseptere at det er sånn det er. Slitsomt kan det absolutt være – og det er viktig å finne gode løsninger som gjør at livet føles greit for alle.

Ved å gi babyer akkurat passe med støtte, så vil de over tid mestre å roe seg selv, men det vil gå opp og ned hvor mye støtte som er nødvendig, og hvor lang tid det tar. Det eneste som er sikkert er at det kommer til å bli enklere, uansett om vi tar grep eller ikke.

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

How The Myth Of The ‘Good Baby’ Is Damaging Breastfeeding

Hva skal vi gjøre hvis babyen gråter?

Når babyen gråter betyr det hun trenger deg. Gråt er barnets måte å kommunisere på. Babyen kan gråte fordi hun er sulten, trøtt, kald, varm, vil holdes, har vondt – eller noe helt annet. Det kan også være en kombinasjon av årsaker som gjør at hun gråter.

Voksne reagerer ofte instinktivt på barnegråt ved å ta opp babyen og forsøke å trøste. Dette er viktig. Barn skal ikke gråte alene, verken dag eller natt.

Barn trenger en rolig voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å puste rolig og aktivt trøste barnet med kroppskontakt gjør du det lettere for barnet å lære å regulere følelsene sine selv.

Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv med disse tingene, og trenger derfor hjelp av deg. I begynnelsen kan det være vanskelig å skjønne nøyaktig HVA det er barnet trenger hjelp til.

Gråt er ofte et sent tegn på sult. Det er viktig å legge barnet til brystet når det signaliserer at det vil ammes – selv om dere tenker at det «nettopp har spist». Spedbarn kan ikke klokka, og amming er mer enn mat for dem. Les mer i artikkelen vår om hvor ofte barnet bør ammes.

Det er vanlig at babyer har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes eller bæres, eller helst begge deler samtidig. Les mer i artikkelen vår om kveldsuro og kveldsamming.

Det er lett å bli stressa og frustrert når et åpenbart trøtt barn ikke sovner. Men det kan gjøre det enda vanskeligere for barnet å finne ro. Les om en god måte å hjelpe overtrøtte barn på.

Noen ganger kan babye gråte utrøstelig. Det vil si at babyen ikke roer seg når dere forsøker de vanlige tingene som normalt virker beroligende. Da er det viktig å prøve å finne årsaken. Har babyen smerter, for eksempel? Snakk med lege eller helsestasjon dersom dere er usikker på hvordan du skal hjelpe barnet ditt. 

Les om kolikk, unormalt mye gråt – og tips og råd som kan hjelpe dere og barnet.

VIKTIG! Dersom du kjenner at du blir så påvirket av gråtingen at du mister kontrollen: Legg barnet fra deg på en trygg flate og gå unna for å roe deg ned. Ikke rist barnet! Dette kan gi livstruende skader.

Hva med barseltårer og andre tårer?

Mange har en forestilling om at vi skal kjenne på en umiddelbar lykke når barnet er født. Slik er det for noen, men ikke for alle.

Noen mødre kjenner på en sterk tilknytning og mammafølelse med det samme barnet kommer ut av magen. Men det er like vanlig å ikke føle noe som helst, annet enn for eksempel lettelse over at smertene endelig er over.

Noen bruker tid på å føle tilknytning til barnet. Dette gjelder både mor og partner. Ta kontakt med helsestasjonen dersom dere ønsker noen å snakke med omkring dette.

De første dagene etter fødsel er mors kropp et kaos av hormonforandringer. Fenomenet er kjent som «barselstårer». Følelsene skifter lett, og mange gråter for et godt ord. Dette er normalt og veldig vanlig.

Søk hjelp hos helsepersonell hvis tilstanden varer etter den første uka etter fødsel, eller at situasjonen oppleves sterk og opprivende.

Det er spesielt viktig å søke hjelp hos helsestasjon eller lege hvis du merker at mor (eller du selv) blir irritert på barnet, er lite interessert i barnet, opptrer irrasjonelt, eller vegrer seg for å være i nærheten av barnet. Dette kan være tegn på depresjon eller andre psykiske lidelser som kan oppstå i etterkant av en fødsel. Les mer i artikkelen vår om amming og depresjon.

Du som er pappa eller medmor kan også få barseldepresjon. Her kan du høre tre menn fortelle om sine erfaringer med barseldepresjon. (ekstern lenke) Snakk med helsepersonell dersom du tenker at dette gjelder deg.

Litt lengre ned i denne artikkelen kan du lese om hvordan den psykiske helsen påvirkes når ammingen ikke går bra.

Kan jeg gi babyen flaske?

Dette er noe dere avgjør helt selv.

Hvis mammaen trenger avlastning, så kan hun pumpe eller håndmelke slik at du kan gi melken til barnet. Hvis dere ønsker å bruke flaske, så er det viktig at det skjer langsomt og så likt ammingen som mulig.

Les mer om hvordan det er best å gi flaske.

Små mengder melk kan også gis på kopp, i sprøyte eller i hjelpebryst på en finger.

Ikke alle mødre klarer – eller vil – pumpe eller håndmelke. Overdreven pumping og utmelking kan dessuten føre til overproduksjon av melk og risiko for tette melkeganger og brystbetennelse.

Hvis dere ønsker å gi morsmelkerstatning, så er det viktig å sette seg inn i hvordan det tilberedes tryggest mulig. Det er også viktig å vite om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning, slik at dere kan ta et informert valg. Dette kan dere lese mer om her.

Noen ganger har man ikke et valg, for eksempel hvis babyen ikke øker nok i vekt eller hvis mammaen er for syk til å amme. Da må babyen få utpumpet morsmelk eller morsmelkerstatning, i kortere eller lengre tid. Flaske er som regel det enkleste hvis det er snakk om mengder melk over tid.

Noen ganger handler spørsmålet om å gi flaske kun om partners følelser.

Noen blir misunnelige på nærheten som mor og barn opplever under ammingen og ønsker å gi flaske for å kunne oppleve noe av det samme.

Som partner er det vanlig å føle seg avvist, «til overs» eller forbigått de første ukene og månedene.

Men det tette forholdet mellom mor og barn er ikke et hinder for at du kan bli kjent med barnet, eller at dere får en god barseltid sammen. Det kan du lese mer om i de neste avsnittene.

Hva kan jeg som partner gjøre for at vi skal få en god barseltid?

Les mer: Pappa og den nyfødte

Bli kjent med babyen

Du har ikke pupp, men det er likevel mye annet du kan gjøre for å oppleve nærhet med babyen.

(med mindre du er med-mamma og deler på ammingen med føde-mamma!)

Ha babyen hud mot hud. Det øker nivået av oxytocinnivået også hos deg og gir en ekstra nærhet og kontakt med babyen. Ved å ha babyen nært lærer du deg fort de tidlige signalene hun gir når hun vil ammes. Gråt er som regel et seint tegn på at babyen vil ammes.

Du kan finne det magiske trikset som får akkurat deres baby til å rape. Les mer om rap og gulp.

Lær deg signalene babyen gir når han vil ha kontakt, og når han trenger hvile. Spedbarn trenger mye hvile, og det er ikke lange stunden med blikkontakt eller aktivitet som skal til før han blir sliten:

Når blikket viker unna er det et tegn på at hun trenger en pause. Jo mer du bruker tid sammen med babyen din på denne måten, jo tryggere vil hun bli på deg.

Både det å skifte bleier, bære og bysse for er fint for å bli kjent med barnet ditt.

Bær babyen i bæretøy. Mange barn trives godt i bæretøy, spesielt hvis du er i bevegelse. Ta deg en runde i nabolaget med barnet i bæretøy sånn at mammaen får litt tid for seg selv.

Gjør alt det praktiske

I begynnelsen kan det være litt styr å amme. Mammaen har kanskje vondt for å sitte, og hun er usikker på hvordan hun best legger barnet til brystet. Hjelp derfor til med det praktiske rundt ammingen:

Hold babyen mens mor kommer seg inn i en komfortabel stilling, gi henne puter eller kluter hvis hun trenger det, og hent drikke til henne. Les om ulike ammestillinger.

I tillegg: Lag mat, ta alt av husarbeid, styr hvem som kan komme på besøk, be dem om å ta med mat eller sett dem i arbeid – og si fra til besøket når det er på tide å gå.

Vær mammaens viktigste støttespiller

God støtte fra partner har mye å si for hvordan ammingen går. Spesielt i den første og sårbare perioden er det viktig med praktisk og mental støtte fra omgivelsene.

Som nevnt i avsnittet over er det viktig for ammingen at du har kunnskaper om amming og støtter og oppmuntrer henne når hun trenger det. Du ammer kanskje ikke, men du gjør en uvurderlig innsats for ammingen ved å være hennes aller viktigste støttespiller som heier på henne uansett om ammingen går i motbakke eller på skinner.

Støtt mammaen i at hun kan amme så lenge hun ønsker, uansett om det er tre uker, tre måneder eller tre år.

Selv om de fleste mødre ønsker å amme, så kan det være vanskelig, spesielt i starten. Det kan oppstå små og store ammeproblemer, og hun kan begynne å tvile på om hun har nok melk.

Det er vanlig å lure på om det er normalt at barnet søker brystet så ofte, og at hun bare roer seg med puppen i munnen. (Hint: Begge deler er normalt og hensiktsmessig – men kan oppleves slitsomt)

Gjør deg kjent med ulike ammestillinger, og hvordan barnet får et godt sugetak.

Utdrivingsrefleksen styres av hormonet oxytocin som vi nevnte i dette avsnittet. Oxytocin hemmes av adrenalin, som er et hormon vi skiller ut når vi er stressa, slitne eller har vondt.

Du kan hjelpe mammaen med å fremme oxytocinet ved å gi henne massasje, kose henne på ryggen eller noe annet som gjør at hun slapper av.

Bidra til at nattammingen blir så enkel som mulig

Det er normalt og veldig vanlig å amme om natta.

Nyfødte barn er vant til kontinuerlig tilførsel av næring fra tiden i magen, og trenger tid til å justere seg til livet utenfor. De har ikke en etablert døgnrytme, og behovene for nærhet, trygghet og påfyll av morsmelk er det samme døgnet rundt. Det er vanlig at den nyfødte søker brystet hver 1-2 time, også om natten.

I begynnelsen kan det være at den nybakte mammaen trenger hjelp når hun skal amme om nettene. Spør hva hun trenger hjelp til, og bidra der du kan.

Det kan være utfordrende og uvant å ikke få sove hele natta i strekk slik du er vant med.

Noen syns det blir lettere å takle dersom de vet at det er normalt at barn våkner om natta, at det har en hensikt – og at det ikke kommer til å være sånn for alltid.

Her finner dere mange gode råd omkring nattamming.

Gjør deg kjent med råd for hvordan dere kan samsove så trygt som mulig

Samsoving er å sove sammen med barnet. Dere kan samsove med babyen i samme seng eller ha barnesengen inntil foreldresengen. Å ha barnet på samme rom, men at barnet sover i egen seng, er også en variant av samsoving.

Samsoving gjør det enklere å amme om natta. Samsoving er for mange en god måte å møte barnets nattlige behov på. Det er regnet som trygt å samsove så lenge dere følger rådene for tryggest mulig samsoving.

Selv om dere i utgangspunktet ikke planlegger å samsove er det viktig å gjøre seg kjent med rådene for hvordan dere sover med babyen på en tryggest mulig måte.

Dette er viktig fordi de aller fleste foreldre ender opp med å samsove en eller annen gang, selv om det ikke var planlagt. Det skyldes at småbarnsforeldre er trøtte, amming i seg selv er søvndyssende, og fordi de fleste babyer roer seg best om de får sove i nærheten av foreldrene.

Hvis det er en sjanse for at du kan komme til å sovne sammen med babyen er det bedre å legge seg i en seng og sørge for at sovesituasjonen er trygg for babyen, enn å risikere å sovne i en stol eller en sofa, noe som ikke er trygt for babyen.

Amming bidrar til å redusere risikoen for krybbedød.

Det reduserer også riskoen for krybbedød å ha babyen på samme rom som foreldrene. 

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) anbefaler å ha babyen på samme rom som foreldrene i minumum seks måneder, helst hele det første året. Det er godt og trygt for babyen å høre og lukte foreldrenes nærvær. 

Her finner dere mer informasjon om hvordan dere legger til rette for et tryggest mulig sovemiljø for babyen.

Her finner dere mer informasjon om samsoving.

Mer informasjon

Bruk søkefunksjonen på nettsiden vår hvis du lurer på noe. Vi har mer enn hundre artikler om morsmelk og amming på denne siden.

For eksempel noen av disse?

Barseltiden: Hva er viktig å vite?

Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvordan få mest mulig søvn?

Hva trenger jeg av utstyr til barseltiden?

Slik får du en god start på ammingen.

Myter om amming og spedbarn

Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Urolig baby om kvelden?

Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Alt du trenger å vite om samsoving

Alt du trenger å vite om nattamming

Kolikk og unormalt mye gråt

Amming og depresjon

Ammeslutt

Ofte stilte spørsmål om amming og morsmelk

Husk også at du som partner når som helst kan kontakte en ammehjelper hvis du lurer på noe om amming og morsmelk. Kvinner kan også bli medlem i Ammehjelpsgruppen der mødre hjelper og støtter hverandre.

Hva hvis ammingen ikke går bra?

Å bruke brystene til å amme med er viktig for de aller fleste mødre, på lik linje med at vi ønsker at kroppen vår skal fungere på andre områder. Det er viktig at du anerkjenner at dette kan være et sterkt behov hos henne, som kan gjøre at hun tåler mer enn du tenker er greit.

Det være fristende å oppfordre henne til å slutte å amme dersom ammeproblemene er store, og du kan se at hun har det tøft. Men før du gjør det – spør henne hva hun ønsker, og hva hun trenger hjelp til.

Kanskje skal dere kontakte helsestasjonen for å få noen å snakke med, og som kan se på hele situasjonen under ett? Kontakte ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for å finne en løsning på ammeproblemene?

For noen kan ammeproblemer være starten på en depresjon eller forsterke en eventuell depresjon.

Det er ikke alltid like lett å vite hva som er normalt og hva som ikke er normalt. Er det fødselsdepresjon, eller er det «bare» barseltårer?

Les mer i artikkelen vår om amming og depresjon.

Hvis hun sliter med psykiske plager vil iblant små ammeproblemer også oppleves som store. Det er derfor veldig viktig å få god hjelp til å prøve å løse de utfordringene hun opplever med ammingen.

Her finner du en tekst som handler om at det er støtte og informasjon som er best, uansett hvordan vi mater barna våre. Måten vi mater barna våre på sier ingenting om vi er gode foreldre eller ikke.

Uansett hva dere faller ned på, så finnes det gode løsninger. Selv om det ikke er det samme om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning, så er ikke alltid fullamming mulig eller ønskelig. Delamming er et supert alternativ som gir både mor og barn de gode helseeffektene av amming og morsmelk.

Noen ganger er det riktig å slutte å amme. Dette er en avgjørelse som bare dere kan ta. Mange mødre kjenner på nederlag hvis de slutter å amme etter å ha lagt inn en god dose blod, svette og tårer. Hun kan kjenne på en sorg over at det ikke ble slik hun hadde håpet. Noen kjenner på lettelse.

Det er uansett viktig at hun får anerkjennelse for innsatsen hun har gjort og en forsikring om at alt kommer til å gå bra likevel. For det gjør det.

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens pupp-opp-butikk

Trenger du gravidklær eller ammetøy? Kom til Vinterbro senter fra 28. august - 2. september.

Vi selger ut restlageret fra den nedlagte Ammebutikken i en pupp-opp-butikk!

Der finner du klær for gravide og ammende til gode priser, blant annet kjoler, overdeler, singleter, amme-bh-er, badedrakter ++ fra kjente merker som Boob, Milker, Mamalicious, Bravado, Cake Maternity, Sugar Candy, og mange flere.

Alle inntektene går til Ammehjelpens arbeid med å gi gratis informasjon og veiledning omkring amming og morsmelk.

Vinterbro senter ligger ca 20 minutter med buss fra Oslo sentrum.

Sted: Vinterbro Senter / Alti, i 1. etasje, bortenfor Normal.

Åpningstider: 

Mandag 28.08: kl. 10-18

Tirsdag 29.08: kl. 10-18

Onsdag 30.08: kl. 10-18

Torsdag 31.08: kl. 10-18

Fredag 01.09: kl. 10-15

Lørdag 02.09: kl. 10-15

Finn arrangementet på Facebook

Velkommen ❤️

Tema

Ammeinnlegget