Ammehjelpens begeistringspris 2025

Vinneren av Ammehjelpens begeistringspris for 2025 er nyfødtintensiven på Haukeland!

Ammehjelpens begeistringspris er en oppmuntring til offentlig helsepersonell som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden.

Prisen deles ut hvert år i forbindelse med Ammehjelpens fagseminar for helsepersonell.

Det er mødrene selv som nominerer, og de må ha en selvopplevd historie å fortelle. De må ha født i løpet av siste kalenderår, i dette tilfellet 2024. Vi fikk 21 nominasjoner.

Juryen består av Ammehjelpens styre og ansatte.

I år gikk prisen til nyfødtintensiven på Haukeland 🏆

Vi gratulerer 💛 🎉

Fra nominasjonen

«Jenta vår kom til verden, ti veker for tidlig. Vi har ei sår forhistorie med ein dødfødt gut, og alle pleiarane viste stor forståelse og omsorg medan vi var innlagt i over seks veker. Kvar dag dei første vekene jobba eg med dei viktige dropane.

Konsekvent, uansett kven som jobba den dagen, klappa dei meg på skuldra og skrytte av kor flink eg var til å produsere melk. Dei virka som dei oppriktig var stolte over arbeidet eg la ned. Når neste vakt kom på jobb sa dei gjerne «eg har høyrt kor flink du er til å amme/produsere melk/pumpe». Det virka som dei såg meg – noko som merkast i ei tøff tid. I tillegg oppfordra dei til å øve på amming allereie fra jenta vår var nokre dagar gammal, og så vidt bikka kiloen. Pleiarane som var med oss, nye og gamle, hjalp til under måltid med ammestilling og observerte og hjalp til jenta vår fikk taket på det. Ingen spørsmål var for dumme. Når eg ikkje fikk det heilt til, og skuldrene mine var høge, var dei rolige og viste korleis eg kunne gjere det på den måten som var best for meg og jenta vår. Det virka som at alle er veldig kunnskapsrike og godt kursa/utdanna innen emnet. Og var det ting dei ikkje kunne svare på , tok dei kontakt med ammeveileder sa snart dei kunne.

Pleiarane og legane informerte oss om muligheitene våre for mating og om anatomien og biologien rundt det heile – som var utrulig spennande å lære om. Eg kjem alltid til å vere takknemlig for heltane på nyfødtintensiven på Haukeland. På grunn av dei har eg ei veldig god ammehistorie, og kan gje det flytende gullet til den lille jenta mi, sa ho kan vokse seg stor og sterk.»

Juryens begrunnelser

«Nyfødtintensiven pa Haukeland sykehus vinner Ammehjelpens Begeistringspris fordi dette var sterk og rørende lesning. Det virket som at ALLE ansatte var oppriktig glade i å støtte mor med amming, og ikke bare amming, men også hele henne. Helt nydelig når alle ansatte tar godt vare på mor. Personalet gir henne trygghet, støtte og mye motivasjon.»

«Jeg blir så glad av at de er opptatt av amming, følger med på hvordan melkeproduksjonen og ammingen hennes er, og heier på hver dråpe. Dette er noe annet enn fokus på at man ikke produserer nok, hvor mye mme de må gi. At de også prioriterer kursing i amming er fantastisk. Det er også et godt signal at de henter inn en med mer ammekunnskap når de ikke selv vet svaret. Dette viser at man er obs på at mor skal ha den beste hjelpen og ikke bare antar ting eller finner på svar. De ansatte viste enestående omsorg, heiet på henne, og hjalp henne med å få til ammingen allerede fra de første dagene, selv om barnet var under en kilo. De ga trygghet, kunnskap og støtte på en måte som gjorde at mor følte seg sett og ivaretatt i en svært sårbar tid. Dette er en fantastisk innsats som fortjener å løftes frem!»

«Nyfødtintensiven på Haukeland fikk en rørende nominering som fremhever den viktige rollen pleierne spilte under en tøff tid for familien. Det er tydelig at de ansatte var kompetente, omsorgsfulle og i stand til å gi støtte i en kritisk periode. Den positive opplevelsen og oppmuntringen de ga, bidro til en vellykket ammehistorie, noe som viser hvor mye innflytelse helsepersonell har i disse situasjonene.»

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens innspill til rådslag for retningslinjer for spedbarnsernæring

Her finner du Ammehjelpens innspill til nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring.

Torsdag 27. februar 2025 var vi invitert til rådslag på Helsedirektoratet i forbindelse med en kommende oppdatering av Nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring. Disse skal oppdateres og endres til å gjelde for barn fra 0-2 år.

Vi hadde tre minutter til rådighet, og det vi fikk sagt er bare en liten del av det vi tenker bør legges vekt på i den oppdaterte retningslinjen – men dette er det vi sa:

Ammehjelpen er en bitteliten organisasjon med et stort nedslagsfelt.

Vi har to fast ansatte og ca 300 frivillige ammehjelpere. Vi svarte på nesten 40 000 henvendelser i 2024, nettsiden vår hadde rundt 600 000 brukere i fjor, og vi har snart 50 000 medlemmer i Ammehjelpsgruppen på Facebook.

Vi er altså i jevnlig kontakt med svært mange, både foreldre og helsepersonell, hvert eneste år.

Mesteparten av henvendelsene til oss handler om:

• Utfordringer rundt amming
• Innføring av fast føde
• Varighet av amming

Dette er utgangspunktet for innspillene våre:

1. Å beskytte kilden til morsmelk, altså mors melkeproduksjon
2. Tydelige anbefalinger rundt innføring av fast føde
3. Anbefaling om ammevarighet til minst to år

1. Beskytt kilden til morsmelk: Mors melkeproduksjon

For at barn skal få morsmelk, er det grunnleggende at mødre produserer melk og at de får den informasjonen og veiledningen de trenger til å amme så lenge de ønsker.

Helsepersonell kan derfor ikke bare anbefale mødre å amme, de må også ha kunnskapen som trengs for å hjelpe mødrene, og for eksempel vite at mors melkeproduksjon er ekstra sårbar ved ammestart og i overgang til fast føde.

Retningslinjene bør derfor understreke betydningen av kyndig ammeveiledning i alle ledd i helsetjenesten, og beskrive hva dette innebærer.

Vi vet dessuten at ammingen er under press fra flere kanter. Puppen har ikke et markedsføringsbudsjett.

Vi oppfordrer derfor til at det påpekes at helsepersonell skal være oppmerksomme på morsmelkerstatnings- og barnematindustrien sine strategier og forsøk på påvirkning av helsepersonell og foreldre (1).

2. Tydelige anbefalinger rundt innføring av fast føde

Vi i Ammehjelpen ser ingen grunn til å endre hovedanbefalingen om fullamming til seks måneder. Men vi ser at det trengs tydelige anbefalinger rundt dette, og at det også trengs nyanseringer rundt mulige behov for tidligere oppstart, tidligst ved 17 uker, slik at foreldre kan ta informerte valg.

Vi opplever at både mødre og helsepersonell blir veldig usikre når sterke stemmer anbefaler noe helt annet enn offentlige helsemyndigheter, og ikke vet hvem de skal stole på.

Vi ser at dette går ut over troverdigheten til både barneleger og helsesykepleiere.

Vi er i kontakt med mødre som har hørt at det nå er anbefalt å starte med fast føde fra tre måneder, og vi ser at det blir hviskeleken i noen miljøer der ute, der små smaksprøver blir til innføring av fast føde generelt.

Dette kan vi også se igjen i forskning fra Sverige, der tidlig intro av små smaksprøver er assosiert med kortere varighet av amming (2).

I resten av verden har andelen som fullammer til seks måneder økt, mens vi i Norge opplever det motsatte (3).

3. Anbefaling om ammevarighet til minst to år

Både WHO, Unicef, den amerikanske barnelegeforeningen og NICE i England anbefaler fullamming til seks måneder og amming til to år og gjerne lenger (4–6).

De ser på det store folkehelsebildet når de kommer med anbefalinger rundt dette temaet – noe vi tenker vi også er tjent med i Norge.

Flere av helseeffektene for både mor og barn henger sammen med varighet av amming (7).

Vi mener derfor at når disse retningslinjene nå skal utvides til å gjelde barn opp til to år, vil det være naturlig å samtidig endre anbefalingen om amming til hele andre leveår og gjerne lenger, så lenge mor og barn trives med det.

Å støtte amming er en langsiktig investering i folkehelsa, uansett hvor i verden man bor.

Tema

Ammeinnlegget

Amming som smertelindring

Amming kan være smertelindrende for barnet i forbindelse med vaksiner, blodprøver og andre medisinske prosedyrer.

Hvorfor er det viktig med kunnskap om smertelindring?

Tidligere trodde man at nyfødte spedbarn ikke kunne føle smerte, blant annet på grunn av et umodent nervesystem. Nå vet vi at dette ikke er sant, og at spedbarn til og med kan være mer sensitive for smerte enn eldre barn og voksne.

Alle barn har rett til smertelindring. Helsepersonell skal derfor legge til rette for å forebygge, vurdere og lindre smerte når et barn skal gjennom en prosedyre som kan oppleves smertefull, for eksempel en vaksine eller en blodprøve.

De fleste foreldre ønsker å bidra i smertelindringen av barnet, men noen kan være usikre på hva de kan gjøre. Derfor er det viktig at helsepersonell har kunnskap om hva som kan være smertefullt, og at de aktivt informerer om ulike metoder for å redusere stress og smerte hos barnet.

Dette innebærer for eksempel å informere om at du som mamma – hvis du vil – kan velge å amme barnet i forbindelse med ved planlagte prosedyrer som blodprøve til nyfødtscreening og/eller vaksiner.

At du som fersk forelder har kunnskap om hvordan du kan lindre smerte og redusere stress hos barnet, kan bidra til at både du og barnet får en så god opplevelse av situasjonen som mulig.

Det kan øke mestring i foreldrerollen og redusere stress, og det kan også bidra til at lignende situasjoner i fremtiden blir enklere å gjennomføre.

Kan foreldre bidra til smertelindring av barnet?

Barn har rett til å ha en forelder til stede når de behandles av helsepersonell. Du som forelder har også rett til å delta og å være til stede, med mindre det går på bekostning av at helsepersonell kan gi forsvarlig helsehjelp til barnet.

Ved kortvarige prosedyrer som vaksiner og blodprøver er det foreldrene som spiller den viktigste rollen i smertelindringen av barnet.

Fysisk kontakt virker mest smertelindrende, spesielt amming, men du kan også holde barnet inntil deg. Hvis dette ikke er mulig, kan du trøste barnet med rolig stemme og berøring.

På denne måten kan du vise barnet at du er til stede, og at du gjør så godt du kan for å redusere barnets stress og smerter. Se også punkt lengre ned som handler om barn som er innlagt i sykehus.

Hvorfor er amming smertelindrende?

Amming er effektiv ikke-medikamentell smertelindring (altså smertelindring uten bruk av medisiner), i følge samlet forskning på området.

Amming kan redusere både smerter og gråt hvis babyen får vaksine eller må gjennom andre, små smertefulle prosedyrer som blodprøver og blodsukkermålinger.

Årsakene til at amming virker smertelindrende skyldes i hovedsak at amming påvirker flere sanser samtidig, og kombinerer ulike tiltak som også hver for seg reduserer stress og virker beroligende og smertelindrende:

• hudkontakt
• barnet både kan se, føle, høre og lukte mor
• barnet dier/suger
• melken smaker søtt
• distraksjon
• innholdet av beroligende og smertelindrende faktorer i melken, blant annet endorfiner, aminosyrer, nukleotider og hormoner

Amming kan altså redusere stress, både hos deg som ammer og hos barnet. Det øker aktiviteten i det parasympatiske nervesystemet, som blant annet senker pulsen og fremmer ro.

Den beroligende effekten knyttes blant annet til utskillelsen av kjærlighetshormonet oksytocin, som øker under amming, og styrer utdrivingen av melk fra brystet.

For at amming skal ha best mulig smertelindrende effekt, bør ammingen være behagelig for dere begge to. Spedbarnet bør ha et godt tak på brystet og die aktivt før, under og etter prosedyren.

Det meste av forskningen på amming som smertelindring er gjort på babyer under 12 måneder, men amming vil kunne fungere godt som smertelindring også etter dette.

Det er lite forskning på flaskemating som smertelindring, og det er usikkert om det har effekt.

Kan jeg amme når barnet får vaksine?

Ja. Du kan velge å amme både før, under og etter at barnet har fått vaksine. Det er ingen dokumenterte ulemper knyttet til amming som smertelindring og trøst ved vaksiner.

Enkelte mødre har likevel blitt frarådet å amme ved vaksiner, basert på følgende påstander:

«Babyen kan lære seg å forbinde trøst med mat.»

Amming er ikke bare mat: Det er også trøst, kos og trygghet. Det finnes ingen bevis for at amming som trøst gjør at barnet har større sjanse for å trøstespise senere i livet.

«Babyen kan bite deg i puppen når vaksinen settes»

Dette er lite sannsynlig, og vi har ikke funnet noen bevis for at dette er vanlig. Det er uansett du som avgjør om du vil amme eller ikke når vaksinen settes.

«Babyen kan begynne å forbinde amming med smerte.»

Det er ikke sannsynlig at amming i forbindelse med vaksiner kan gi brystvegring. Babyer som har vondt trøstes på ulike måter, for eksempel med kroppskontakt, vugging og smokk, og det finnes ingen holdepunkter for at dette vil gjøre at babyen assosierer trøstende tiltak med smerte.

«Babyen kan puste inn melk.»

Babyer kan ikke puste inn samtidig som de melker brystet. Morsmelk samler seg heller ikke i munnen under amming slik melk kan gjøre ved flaskemating. Det kan likevel skje at babyer i ulike situasjoner puster inn morsmelk og begynner å hoste, men dette er ikke farlig.

«Det er vanskelig å sette vaksinen hvis babyen ammes samtidig».

Helsepersonell har ansvar for å minimere smerte og ubehag for barnet. Hvis du ønsker å amme når barnet får vaksine, kan dere sammen finne frem til hvilken ammestilling som fungerer best for at helsepersonell skal kunne sette vaksinen.

«Du kan ikke amme fordi det kan føre til at babyen gulper opp drikkevaksinen.»

WHO anbefaler at drikkevaksinen mot rotavirus gis før amming, og at sprøytene gis etterpå, eller samtidig med at barnet ammes. Folkehelseinstituttet skriver at det er en fordel at barnet ikke er helt mett før drikkevaksinen skal gis, men at det ikke er noen begrensninger på spedbarnets inntak av mat og drikke, hverken før eller etter vaksinasjon. Hvis barnet gulper, spytter eller ikke får i seg hele vaksinedosen, er det i  følge FHI mulig å gi én ny vaksinedose ved samme konsultasjon.

PS. Selv om det er viktig at du vet at du kan amme i forbindelse med vaksiner, er det selvsagt ikke noe du må gjøre. Det viktigste er at du er til stede for barnet, gjør ditt beste for å være rolig selv, og trøster barnet ved behov.

Hva hvis barnet er innlagt på sykehus?

Du kan velge å amme barnet når det skal tas blodprøve til nyfødtscreeening, eller ved blodsukkermåling og andre små prosedyrer på barselavdelingen.

Amming kan alltid brukes som smertelindring og trøst, også hvis barnet er innlagt på sykehus – med mindre amming er frarådet av medisinske årsaker.

Hvis amming ikke er mulig, kan ammesituasjonen etterlignes ved at babyen får hudkontakt med en forelder, noe å suge på, og morsmelk i munnen. Nær kontakt med foreldre er regnet som smertelindrende for barnet.

Alt dette er tiltak du kan bidra med, uansett om barnet skulle trenge medisinsk smertelindring i tillegg.

Hvis hudkontakt/holding ikke er mulig, kan babyen svøpes i et teppe og legges sidelengs med armer og bein bøyd inntil kroppen. Barnet kan få litt morsmelk eller sukkervann, mens det suger på sin egen hånd eller en smokk, både før, under og etter prosedyren.

I mange studier er sukkervann og morsmelk regnet som likeverdige når det kommer til smertelindring. Hvis morsmelk er tilgjengelig, vil dette være å foretrekke.

Sukkervann?

Sukkervann er mye brukt som smertelindring av spedbarn som er innlagt på sykehus. Både den norske og den amerikanske barnelegeforeningen omtaler sukkervann som en medisin. Dette forklares blant annet med usikkerhet rundt langtidseffekter.

I følge Nyfødtveilederen/Barnelegeforeningen bør derfor sukkervann kun brukes til å redusere smerte knyttet til prosedyrer i sykehus, ikke til å roe barnet. Sukkervann bør altså ikke brukes som generell trøst hvis et barn gråter.

Hvorfor er det viktig å redusere stress?

Mange førstegangsforeldre er spente på hvordan barnet vil reagere på å få vaksine, og hvordan de selv vil takle å se på at barnet stikkes.

Hvis du gjør ditt beste for å være trygg og rolig, kan du på denne måten «smitte» barnet med ro. Dette kan bidra til at barnet føler mindre smerte.

Spedbarn er født med en umoden evne til å regulere sitt eget stress. De er derfor avhengig av at foreldre og andre omsorgspersoner hjelper dem i stressende situasjoner. Når barnet gjentatte ganger erfarer at det får hjelp, blir det lettere for barnet å lære å regulere seg selv senere.

Foreldre og barn påvirker hverandre gjensidig. For å kunne redusere spedbarnets stress, er det derfor viktig at foreldrene klarer å regulere sitt eget stress.

Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet kan du få gjentatte og planlagte muligheter til å øve deg på å være en rolig voksen som støtter barnet gjennom noe som kan oppleves smertefullt eller vanskelig. Dette vil komme godt med gjennom barnets oppvekst, der ingen foreldre kommer unna å trøste barnet fordi det har vondt, er lei seg, sint eller ute av balanse av andre årsaker.

Hvis du syns dette er vanskelig, skal du få hjelp av helsepersonell. For at helsepersonell skal kunne redusere stress hos deg, er det viktig at de viser at de har kunnskapen som kreves, og selv er rolige og omsorgsfulle overfor deg og barnet.

Tema

Ammeinnlegget

Om NRK Folkeopplysningen: Amming og alkohol

Informasjon rundt amming og alkohol bør inneholde flere nyanser enn det som presenteres i NRK Folkeopplysningen sitt innslag om temaet.

I 2018 publiserte NRK Folkeopplysningen et innslag om alkohol og amming, der de viser utdrag fra det som den gangen sto i Ammehjelpens artikkel om emnet. Vi ser at dette fortsatt deles i sosiale medier når spørsmål omkring amming og alkohol dukker opp.

I perioden da dette ble publisert på NRK, jobbet frivillige ammehjelpere med en oppdatering av innholdet i artikkelen vår. Vi var så godt som ferdige, og ventet bare på informasjon fra norske helsemyndigheter. At innholdet var under oppdatering sto også tydelig i den gamle artikkelen.

Det hadde vært god presseskikk av NRK Folkeopplysningen å kontakte oss i produksjonsfasen, og før innslaget ble publisert, slik at vi fikk sjansen til å kommentere temaet.

NRK Folkeopplysningen tok utgangspunkt i samme forskning (fra 2014) som er omtalt i vår nåværende artikkel.

Vi mener at informasjon rundt amming og alkohol bør inneholde flere nyanser enn det som kommer frem i NRK Folkeopplysningen sitt klipp om temaet.

NRK fokuserte hovedsakelig på det forskerne formidlet om mengden alkohol i melka, og om denne mengden kan være farlig for barnet der og da – og lite på usikkerheten rundt potensielle langtidseffekter av høyt alkoholinntak over tid, andre negative effekter alkohol kan ha på ammingen (som også var nevnt i forskningen NRK refererte til, men som de ikke nevnte) – eller at inntak av alkohol er en risiko i forbindelse med samsoving.

Hvis en ammende mor drikker alkohol, vil alkoholen gå i melka, men barnet vil få i seg svært små mengder alkohol. Det er ikke påvist at det er skadelig for barnet at den ammende drikker litt alkohol av og til (kilde).

Men dette betyr ikke at alkohol i morsmelk aldri kan påvirke barnet eller ammingen negativt.

Ettersom det ikke er etisk forsvarlig at forskere gir ammende mødre alkohol over lengre tid for å undersøke hvordan det påvirker barnet, så er det ikke mye forskning på området.

På grunn av dette er det ikke mulig å vite helt sikkert hvor grensen går for hvor mye alkohol et barn tåler å få gjennom morsmelk.

Helsedirektoratet anbefaler derfor at ammende bør vente med å drikke alkohol til seks uker etter fødsel og begrense inntaket i månedene etterpå. De baserer anbefalingene sine på et føre-var-prinsipp, nettopp fordi de ikke vet hvor lite som skal til før barn tar skade av alkohol.

Å drikke alkohol kan også redusere melkeproduksjonen, forsinke utdrivningsrefleksen, og påvirke barnets søvn – noe som kan være fint å ha i bakhodet når du skal ta et informert valg om du skal drikke eller ikke. Det er også viktig om du drikker mye og ofte, eller litt av og til. Daglig inntak av alkohol over tid kan skade barnets utvikling. Det kan også gi kortere ammeperiode (kilde).

Det er ikke anbefalt å ta seg av babyen hvis man er påvirket av alkohol. Alkohol kan gjøre deg mindre sensitiv overfor barnets signaler.

Det er heller ikke anbefalt at du sover i samme seng som barnet hvis du har drukket alkohol. Utfordringen er at samsoving ofte skjer, uansett om det var planlagt eller ikke.

Samsoving er i seg selv ikke farlig. Men uplanlagt samsoving der babyen for eksempel havner oppi senga sammen meg deg i løpet av natta etter at du har drukket alkohol, kan være farlig.

Les mer om alt dette i Ammehjelpens artikkel om amming og alkohol.

Tema

Ammeinnlegget

Hvem fortjener Ammehjelpens begeistringspris?

Har du fått god hjelp til ammingen av helsepersonell? Ammehjelpens begeistringspris er en oppmuntring til offentlig helsepersonell som satser på faglig kvalitet og omsorg i barseltiden.

Har du fått god hjelp til ammingen av helsepersonell?

Ammehjelpens begeistringspris har siden 2011 blitt delt ut til en offentlig barsel/nyfødtavdeling eller helsestasjon som har utmerket seg som gode på ammeveiledning.

Vet du om en god kandidat til årets pris?

Fortell oss om din opplevelse!

Det du forteller om må ha skjedd i løpet av 2025.

Svar på disse spørsmålene…

• Når ble barnet ditt født?
• Hvilken institusjon fortjener Begeistringsprisen?
• Hvorfor akkurat denne institusjonen?
• Er det en eller flere enkeltpersoner som har gjort noe ekstra?
• Hadde du et problem?
• Hvordan ble det i tilfelle løst?
• Hva har denne institusjonen/personen(e) betydd for deg og din videre ammereise?

… og send det til stine.arnesen@ammehjelpen.no

Frist: 14. februar 2026.

Du som nominerer forblir anonym.

Vinneren blir presentert på Ammehjelpens fagseminar på Hamar fredag 17. april 2026. Vi vil også legge ut informasjon om tildelingen i sosiale medier.

Om Ammehjelpens begeistringspris

Prisen skal gå til en offentlig helsestasjon, barselavdeling eller lignende som har gjort en særlig innsats for ammende mødre i løpet av det siste året. Prisen kan unntaksvis gis til en enkeltperson.

Prisen skal være en oppmuntring til helsepersonell som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden.

Vi ønsker å fokusere på positive ammeopplevelser som styrker mødrenes selvfølelse og er med på å knytte bånd mellom mor og barn.

Kun mødre med babyer kan nominere kandidater, og de må ha en selvopplevd historie å fortelle, fra året som har vært.

Juryen består av Ammehjelpens sentralstyre og ansatte.

Prisen deles ut årlig i forbindelse med Ammehjelpens fagseminar. De øvrige nominerte nevnes også.

Prisen er gratis deltagelse på Ammehjelpens fagseminar, diplom, samt heder og ære 🏆

Tidligere prisvinnere

2025: Nyfødtintensiven på Haukeland

2024: Barsel B, OUS.

2023: Føde- og barselavdelingen ved Kongsvinger sykehus.

2022: ABC-enheten ved OUS, Ullevål sykehus.

2021: Helsestasjonen Våler i Viken

2020: Sentrum helsestasjon, Tromsø

2019: Føde- og barselavdelingen ved Drammen Sykehus

2018: Barselavdelingen ved UNN i Tromsø

2017: Kvinne/barn klinikken avdeling Lofoten

2016: Helsesøster Anita Skjellerud, Bryn helsestasjon, Bærum

2015: NyfødtIntensiv St. Olavs Hospital Trondheim

2014: Ingen utdeling fordi Ammehjelpens fagseminar arrangert på Island

2013: Barnepleier Leonides Leonen Gelacio, Sagene helsestasjon

2012: Tynset Fødestue

2011: Barselpoliklinikken i Kristiansand

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens guide til gravide

Er du gravid? Lurer du på hvordan du kan forberede deg til amming og tiden etter fødsel? Her finner du det du trenger å vite.

Innholdet på denne siden er basert på et utvalg tekster fra nettsiden vår:

❓Hva trenger jeg av utstyr etter fødsel?

❓ Hvordan lage barselplan?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓ Hvordan få en god ammestart?

❓Hva trenger jeg å vite om barseltiden?

Utstyrsguide: Hva trenger du egentlig i fødebagen og hjemme?

Det er ikke så lett å vite hva man egentlig trenger av klær og utstyr i tiden etter fødsel – og hva som bør med i fødebagen og ikke.

Gravide er en attraktiv gruppe forbrukere som mange ønsker å nå ut til, og det er mye smart markedsføring der ute. En del babybutikker har for eksempel egne lister over utstyr de mener du trenger.

Det er i utgangspunktet svært lite du egentlig trenger å kjøpe før fødselen: Babyen trenger for eksempel stort sett bare bleier og klær/tepper for å holde varmen – i tillegg til en voksen kropp å være inntil og mat etter behov.

Noe utstyr og hjelpemidler kan såklart være nyttig å ha, både i fødebagen og hjemme. Men hva?

Vi har laget en utstyrsguide som forhåpentligvis kan gjøre det litt enklere for deg. Den tar for seg et utvalg av noen av de ulike produktene og hjelpemidlene som finnes, og som vi vet at mange mødre bruker/kjøper. Vi sier også litt om noen fordeler og ulemper ved de ulike produktene:

❓Hva trenger jeg av utstyr etter fødsel?

Barselplan og fødebrev: Hvordan forberede seg?

Mange gravide forbereder seg til barseltid ved å bruke mye tid og penger på å gjøre huset klart til babyen kommer. Å researche utstyr og å kjøpe det man (tror man) trenger er en del av redebyggingen. Det kan være en del av forberedelsen til å bli mamma, noe som kan oppleves både meningsfylt og fint.

Men dette bør ikke være den eneste måten du forbereder seg til barseltiden på. Som fersk mamma trenger du mer enn riktig utstyr 💛

Det aller viktigste du trenger er oppdatert informasjon og kunnskap om det du skal gjennom – og hjelp, veiledning og støtte, både fra kretsen rundt deg og fra helsepersonell.

Dette kommer ikke alltid av seg selv.

Å ta vare på et spedbarn er en fulltidsjobb, spesielt de første dagene og ukene.

Svært mange blir overrasket over hvor mye tid de bruker på å dekke spedbarnets grunnleggende behov – og hvor vanskelig det kan være å få dekket sine egne grunnleggende behov. 

Du trenger derfor å vite hvordan du best kan ta vare på deg selv slik at du på best mulig måte kan ta vare på babyen din.

Ved å lage en barselplan må dere tenke gjennom ulike scenarier som kan oppstå etter fødsel. Det er kanskje ikke så lett å se for seg, men det kan være lurt å prøve.

Målet med en barselplan er å gjøre dere tryggere på det som venter dere, og sørge for at dere vet hvor dere kan oppsøke oppdatert og pålitelig informasjon, og få støtte og hjelp, i tilfelle dere trenger det.

Mens fødebrevet er et hjelpemiddel for helsepersonell som skal hjelpe deg under og rett etter fødsel, så er barselplanen et hjelpemiddel for dere i perioden etter hjemkomst fra barsel.

Her får du tips til hva fødebrevet og barselplanen bør inneholde:

❓ Hvordan lage barselplan?

Ammestart: Hvordan få en best mulig start?

Kjenner du på at informasjon om amming kan virke overveldende eller vanskelig å forholde seg til?

Du er ikke alene. Du trenger ikke lese masse, men det er viktig å ha litt oversikt og vite hvor du finner informasjon hvis du får behov for det.

Noen gravide kan ha nytte av å håndmelke og samle opp råmelk fra uke 37+0. Dette kan være aktuelt hvis man vet at babyen kan ha behov for tillegg av melk rett etter fødsel av medisinske årsaker. Det kan også være nyttig å lære seg teknikken med håndmelking før babyen er født.

Men det aller viktigste er å kjenne til disse fem punktene for en god ammestart:

1. Hudkontakt med babyen i ukene etter fødsel
2. Legg til rette for en ammestilling som er behagelig for både deg og barnet
3. Hyppig amming: Minst 8-12 ganger pr døgn
4. Vit at amming er et samarbeidsprosjekt med partner eller annen støtteperson.
5. Ha kunnskap om normal spedbarnsatferd (se neste avsnitt)

1. Hudkontakt

Hudkontakt er at babyen ligger i mageleie med hodet på brystet ditt. Du er avkledt på overkroppen, og babyen har bare bleie på. Dere har et teppe eller en dyne over dere. Hudkontakt er svært viktig for barnet etter fødsel, og også i tiden etterpå:

🔹det regulerer babyens pust, hjerterytme og blodsukker
🔹det gjør det enklere for deg å bli kjent med babyens signaler
🔹det øker utskillelsen av hormonener som er viktige for melkeproduksjonen
🔹det hjelper babyen å få et godt tak på brystet
🔹det gjør at babyen gråter mindre

Les mer:

❓Hvorfor er det viktig med hudkontakt?

2. God ammestilling og et godt sugetak

Du bruker mye tid på å amme de første dagene, ukene og månedene. Det er derfor viktig at du finner en ammestilling du syns er komfortabel, samtidig som barnet også kan slappe av.

Målet er at du skal slippe å bruke krefter på å holde babyen, at babyen skal slippe å bruke krefter på å holde seg stabil, og at både du og babyen kan slappe av. På denne måten kan dere «smitte» hverandre med ro. Dette er positivt for melkeproduksjonen, sugetaket og begges opplevelse av ammestunden.

En tilbakelent ammestilling hjelper babyen til å få et godt sugetak og er avslappende for dere begge to. Stillingen stimulerer flere av babyens medfødte reflekser enn andre ammestillinger. Refleksene bidrar til at mange nyfødte selv klarer å ta brystet i denne stillingen

Selv om den tilbakelente ammestillingen passer for mange, gjelder det ikke alle. Prinsippene bak tilbakelent ammestilling gjelder uansett: Barnet bør få bruke refleksene sine, søke, og gjøre seg kjent med brystet. Effekten av tyngdekraften etterlignes ved at du holder babyen tett inntil kroppen.

Alt dette er viktig for at babyen skal få et godt sugetak på brystet. Det forebygger smerter og sår og legger til rette for at babyen får i seg den melken hen trenger.

Les mer:

❓Hvilken ammestilling bør jeg bruke?

❓Hva er et godt sugetak?

3. Hyppig amming

Hovedregelen er at du bør amme når barnet viser tegn til å ville die. Den nyfødte «vet» at ved å søke brystet ofte, så etableres og stimuleres melkeproduksjonen. Det er derfor viktig å legge babyen til brystet når babyen viser tegn, selv om du nettopp ammet og du tenker at hen umulig kan være sulten nå igjen.

Nyfødte bør vanligvis spise minst 8-12 ganger i døgnet, uansett om det dier eller får melk på andre måter. De fleste vil die mye oftere enn det, gjerne hver 1-2 time. Etterhvert vil babyen bli mer effektiv, og det blir som regel kortere og færre amminger.

Noen gir smokk helt fra start fordi sugebehovet oppfattes som unormalt høyt, men det er akkurat som det skal være. Jo oftere barnet dier, jo mer melk får det i seg, og jo mer melk vil kroppen din produsere.

Les mer:

❓Hvor ofte er det vanlig å amme?

4. Amming er et samarbeidsprosjekt

Jo mer en partner eller støtteperson vet om amming og morsmelk, jo mer støtte og forståelse den som ammer får – jo større sjanse er det for at ammingen fungerer.

Du som partner (eller annen støtteperson) kan kanskje ikke amme, men det er mye annet du kan gjøre – for eksempel å sette deg inn i…

• hva som er vanlig å oppleve i tiden etter fødsel
• hvordan amming og melkeproduksjon fungerer
• hvilke små og store utfordringer som kan dukke opp
• hvem dere kan kontakte for å få hjelp
• hvordan du best kan støtte mor, uansett hvordan ammingen går (eller ikke går)

Her er en oversikt over det viktigste dere trenger å vite om amming rett etter fødsel og i barseltiden:

❓ Hvordan få en god ammestart?

Forventninger: Hvordan oppfører normale babyer seg?

De aller fleste gravide kjøper enten seng, bedside crib, babynest eller vugge. Det er vanlig å se for seg at det er der babyen «hører hjemme» når det ikke er tid for mat eller stell.

Men så viser det seg at babyen har andre planer. Han vil kanskje bare være inntil. Hun blir urolig hvis du legger henne fra deg. Han søker brystet ofte og vil ammes «hele tiden».

Dette kan føles krevende, spesielt hvis du hadde sett for deg at det skulle være annerledes. Men babyen din gjør faktisk bare jobben sin.

Den nyfødte babyens «grunnleggende innstilling» er å være inntil deg – ikke å ligge for seg selv. Det kan spare deg for mye stress å være klar over dette. Babyens nervesystem er umodent, og han «låner» derfor ditt for å klare å finne ro. Det kalles samregulering.

Dette betyr selvsagt ikke at nyfødte ikke kan legges ned. Babyen vil fortelle deg med lyder, gråt og kroppsspråk hva slags avstand til deg han/hun til enhver tid er i stand til å takle.

Urealistiske forventninger omkring hvordan babyer bør sove eller oppføre seg kan skape mye stress og uro hos foreldre. Det kan for eksempel føre til at du:

🔹 tror at du har lite melk selv om du ikke har det.

🔹 føler at du gjør noe feil hvis babyen viser at den ikke vil ligge alene

🔹 bruker masse penger på produkter og tjenester som skal få babyen din til å ligge lengre for seg selv.

🔹 bekymrer deg unødvendig for om babyen er syk, eller for eksempel har refluks, allergi eller kolikk.

Les mer:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel?

Lurer du på hva som er vanlig å oppleve når babyen er født?

Gruer du deg til barseltiden, fordi «alle» har sagt at det blir så strevsomt? Eller bare gleder du deg? Har du ikke tenkt på det i det hele tatt? Eller noe midt i mellom?

Barseltiden defineres ofte som de første seks ukene etter fødsel.

Hva som venter på den andre siden er kanskje ikke så lett å se for seg, fordi fødselen står som en vegg foran. Noen ganger kan vi se det for oss i glimt, gjennom et filter av forventninger som er farget av historier vi har hørt, og menneskene rundt oss.

Kanskje blir det sånn, kanskje ikke.

Det kan skje ting vi ikke hadde sett for oss, både gode og dårlige.

Kanskje vil alt gå på skinner. Kanskje ikke.

Du kan ikke vite hvordan din barseltid kommer til å bli – men det er likevel noe som er felles for veldig mange.

Vi har laget en guide som kan hjelpe deg på veien:

❓Hva trenger jeg å vite om barseltiden?

Hva er Ammehjelpen, og hvordan kan du få hjelp av oss?

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon. Siden 1968 har vi stilt opp for våre medsøstre med gratis støtte, informasjon og veiledning.

Ammehjelpen.no er Norges største kilde til oppdatert kunnskap om amming og morsmelk. Vi skriver også om flaskemating, søvn og om hvordan normale spedbarn oppfører seg.

Vi i Ammehjelpen vet at amming kan være fantastisk, praktisk og avslappende. Vi vet også at amming kan være krevende, slitsomt og frustrerende – spesielt i begynnelsen.

Og vi vet at det ofte hjelper å snakke med noen som har opplevd det samme. Vi hjelper deg uansett om du ammer litt, ammer mye, eller vil slutte å amme.

Du kan kontakte oss både før og etter fødsel. Vi kan også svare på spørsmål fra partner og andre.

Her finner du informasjon om hvordan du kan komme i kontakt med en ammehjelper på telefon, epost eller via sosiale medier: 

❓Trenger du ammehjelp?

Vil du følge oss i sosiale medier?

🎈 Instagram: Informasjon og støtte gjennom baby- og småbarnstiden

🔰 Ammehjelpsgruppen: Lukket gruppe på Facebook for gravide, ammende, ammehjelpere og kvinnelig helsepersonell

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens fagseminar 2025

Årets tema er kritiske tidspunkter i ammeforløpet: Ammestart, oppstart av fast føde, søvn 6-12 måneder og jobbstart.

⭐ NYHET!

Hvis du gikk glipp av årets fagseminar, tilbyr vi nå muligheten til å kjøpe tilgang til opptaket. Du kan se det så mange ganger du vil fram til 2. juni 2025.

✅ Her kan du kjøpe tilgang til Ammehjelpens fagseminar 

Praktisk info

Tid: Fredag 4. april 2025
Sted: Helsedirektoratet, Vitaminveien 4, 0483 Oslo

Det er også mulig å delta digitalt (fra hvor som helst i landet) med tilgang til seminaret fram til 2. juni 2025. Det digitale seminaret kan sees så mange ganger du ønsker i løpet av denne perioden.

Det er åpent for alle interesserte, både helsepersonell, studenter og andre.

❗️Påmeldingsfrister:
Fysisk: 25. mars 2025
Digitalt: 2. april 2025

❓Spørsmål? Send e-post til fagseminar@ammehjelpen.no

Godkjent for klinisk fagstige med 5 timer av Jordmorforeningen, Fagforbundet og NSF.

Prisen for fysisk seminar inkluderer lunsj og pausemat.

Priser

Fysisk seminar: Kr. 1500,-
Digitalt seminar: Kr. 1200,-

Studentpriser:
Fysisk seminar: Kr. 1200,-
Digitalt seminar: Kr. 900,-

Gruppebillett:
Digitalt seminar: Kr. 3000,-

Vi har fått flere forespørsler om det er lov å vise seminaret i forbindelse med egne fagdager på helsestasjoner og barselavdelinger, og med en gruppebillett kan man det. Denne billetten lønner seg hvis dere er flere enn to personer som vil delta digitalt.

Digital billett gir tilgang til opptaket fram til 2. juni og kan sees et ubegrenset antall ganger

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar 

⚠️ Ammehjelpere melder seg på via egen lenke.

Program

Årets tema er:

«Mind the gaps» – kritiske tidspunkter i ammeforløpet.

Vi tar for oss ammestart, oppstart av fast føde og jobbstart, hvordan ulike faktorer i disse periodene kan påvirke den videre ammingen – og hvordan helsepersonell kan veilede ammende i disse fasene.

Fagseminaret er rettet mot alle som jobber med ammende og inneholder en god blanding av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap formidlet av dyktige fagpersoner.

Du kan altså forvente nyttig og praksisnært faglig påfyll, uansett om du har mye eller lite erfaring med ammeveiledning.

NB! Det kan bli endringer i programmet.

09.00-10.00 Registrering 

10.15-10.30 Velkommen

• Utdeling av Ammehjelpens begeistringspris 2025.

10.30-12.00  Ammestart, de første ukene

• Forutsetninger for en god ammestart. Tine Greve

• Risikobabyer på barsel. Cecilie Revhaug 

• De første ukene hjemme. Tine Greve

12.00-13.00 Lunsj 

13.00-14.00 Helsedirektoratets arbeid med amming og spedbarnsernæring 

• Gry Hay, Ann-Magrit Lona, Anne Bærug og Hanne Mosand Bliksås​.

14.00-14.20 Pause 

14.20-1540  Amming fra 6-12 måneder, tilbake på jobb 

• Forutsetning for opprettholdelse av amming og melkeproduksjon i 2. levehalvår. Tine Greve

• Søvn og amming om natta; hva er normalt? Camilla Krogli Hansen

• Ammefri; hvordan fungerer det egentlig? Erfaringer fra Ammehjelpen. Marianne Henriksen og Åshild Riise

1540-1600: Avslutning

Om foredragsholderne

Tine Greve
Ammehjelper, jordmor og internasjonalt godkjent ammeveileder (IBCLC). Hun jobber som jordmor og ammeveileder på Bambus familieklinikk, avdeling Bærum. Hun har tidligere vært studieveileder ved Videreutdanning i ammeveiledning. Hun har i mange år undervist i ammeveiledning ved flere jordmor- og helsesykepleierutdanninger i Norge og holder kurs for både helseforetak og kommunehelsetjenesten. 

Cecilie Revhaug
Spesialist i barnemedisin, ammehjelper og PhD. Hun jobber som barnelege ved sykehuset Telemark.

Gry Hay
Ernæringsfysiolog, dr. philos. Spesialrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling for barne- og ungdomshelse. Hun har arbeidet i Helsedirektoratet siden 2010 og har fagansvar for Helsedirektoratets arbeid med amming, spedbarnsernæring og ernæring for gravide og ammende. Hun har, i samarbeid med Enhet for amming, FHI, laget «Alt om spedbarnsmat» på Helsenorge (helsenorge.no/spedbarnsmat) med 70 filmer og korte tekster om amming og spedbarnsernæring. I 2025 er hovedoppgaver oppdatering av Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring, i tråd med nye nordiske ernæringsanbefalinger, og internasjonalt arbeid knyttet til amming og markedsføring av morsmelkerstatninger. Gry Hay har doktorgrad i ernæring fra Universitetet i Oslo. Avhandlingen omhandlet jern-, folat- og vitamin B-12 status hos norske sped- og småbarn.

Anne Bærug
Ernæringsfysiolog, ph.d. Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avd. for barne- og ungdomshelse. Hun var en av initiativtakerne til innføring av WHO/UNICEFs Mor-barn-vennlig sykehus i Norge i 1993. Hun var leder for tidligere Nasjonal kompetansetjeneste for amming fra 2005 til 2019. Fra 2024 har hun arbeidet i Helsedirektoratet som har overtatt hovedansvaret for å beskytte, fremme og støtte amming på nasjonalt nivå. Hun har gjennomført en effektstudie som fant at Ammekyndig helsestasjon økte varigheten av fullamming. Dette var en av grunnene til at EU kommisjonen har evaluert Ammekyndig helsestasjon som en «beste praksis», og at flere europeiske land nå vil innføre dette programmet i forbindelse med EUs JA PreventNCD – Reducing Europe’s cancer and NCD burden. Hun var koordinator for WHOs Vekststudie som resulterte i vekstkurver basert på morsmelkernærte barns vekst. Anne er æremedlem i Ammehjelpen.

Ann-Magrit Lona
Helsesykepleier med master i folkehelse, ammeveileder NKA og IBCLC, seniorrådgiver ved Helsedirektoratet, Avdeling for barne- og ungdomshelse. Hun har lang erfaring innen ammeveiledning og folkehelse gjennom helsestasjonsarbeid i Trondheim kommune. Hun startet ved Nasjonal kompetansetjeneste i amming (NKA) i 2020, før hun ble overført til Enhet for amming i Folkehelseinstituttet. Fra 2024 har hun arbeidet i Helsedirektoratet. I 2021 gjennomførte hun en nasjonal tverrsnittsundersøkelse blant jordmor- og helsesykepleierstudenter, som avdekket lav mestringstro og kunnskapsnivå i ammeveiledning. Kun 30 % av studentene oppnådde tilfredsstillende kunnskapsnivå etter avsluttet undervisning. Dette førte til at hun ledet utviklingen av AmmE-læring, et digitalt opplæringsprogram for ammeveiledning, der hun også er faglig ansvarlig. Nettkurset er nå implementert i de fleste jordmor- og helsesykepleierutdanningene i Norge. Hovedfokuset hennes ved Helsedirektoratet er å støtte og veilede helsestasjoner som ønsker å implementere Mor-barn-vennlig standard: Ammekyndig helsestasjon, med mål om å beskytte, fremme og støtte amming i praksis. I tillegg underviser hun i amming ved flere jordmor- og helsesykepleierutdanninger.

Camilla Krogli Hansen
Ammehjelper, journalist og kommunikasjonsrådgiver som har jobbet ved en barselavdeling – og blir ferdig utdannet sykepleier i juni 2025. Hun har arbeidet med kommunikasjon siden 2008, og har vært en del av Ammehjelpen siden 2015, som ammehjelper, styremedlem og nestleder. I 2018 fikk hun ansvar for å oppdatere alt innhold på Ammehjelpens nye nettside som ble lansert i 2019. Hun er nå ansatt som redaktør i 50 % stilling, noe som innebærer at hun skriver og oppdaterer det aller meste av innholdet på ammehjelpen.no. Hun har i tillegg hovedansvar for Ammehjelpens eksterne kommunikasjon, blant annet via sosiale medier: Ammehjelpens åpne side på Facebook og Instagram.

Marianne Henriksen
Ammehjelper, jurist og nestleder i Ammehjelpens styre.

Åshild Riise
Ammehjelper, vikarierende daglig leder i Ammehjelpen og lærer. 

🌿 Meld deg inn i Ammehjelpsgruppen
🌷 Følg oss på Instagram
🌟 Følg oss på Facebook
💌 Meld deg på nyhetsbrev fra Ammehjelpen

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar 

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens innspill til statsbudsjettet 2025

Å sørge for at Ammehjelpen får nødvendig økonomisk støtte vil legge til rette for at mødre og barn i hvertfall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer ellers i barselomsorgen.

Kapittel 714 Folkehelse. Post 79 Andre tilskudd

Ammehjelpen takker for forslaget om 2,8 millioner i driftstilskudd for 2025. Vi ber imidlertid om at tilskuddet på 4,07 millioner kroner over statsbudsjettet i 2024 opprettholdes og videreføres.

Vi trenger dette for å kunne holde liv i tjenestene våre og sikre en bærekraftig drift av Ammehjelpen i årene som kommer, samt å utvikle tjenestene våre i tråd med brukernes behov – og for å klare å ta støyten fra stadig dårligere kår for ammeveiledning i det offentlige helsevesenet.

I 2022 var vi i en kritisk økonomisk situasjon, men ble reddet av en innsamlingsaksjon via Spleis. Vi kan ikke havne der igjen.

Slik situasjonen er nå, fungerer vi nemlig både som en grunnleggende tjeneste for både mødre og helsepersonell, og som en «spesialisthelsetjeneste» når primærhelsetjenesten kommer til kort.

Hvem er Ammehjelpen?

Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig, frivillig, humanitær organisasjon. I mer enn 50 år har vi jobbet for at alle som ønsker å amme skal få den støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. Vi har i dag ca 250 frivillige ammehjelpere og 2 faste deltidsansatte i administrasjonen, til sammen 1,3 årsverk.

De siste fem årene har vi i snitt svart på ca 36 000 henvendelser pr år via telefon, epost og sosiale medier. Nettsiden vår har nærmere 650 000 brukere pr år, og Ammehjelpsgruppen på Facebook har snart 50 000 medlemmer. 

I en spørreundersøkelse vi gjorde i sosiale medier svarte 99 prosent av over 3000 respondenter at de «mange ganger» (86%) eller «noen ganger» (13%) har funnet info hos Ammehjelpen som gjorde at de slapp å kontakte helsestasjon, fastlege eller legevakt.

I tillegg til alt det andre vi bidrar med, så avlaster vi altså en hardt presset primærhelsetjeneste i betraktelig grad.

Hva er ammeveiledning?

Begrepet ammeveiledning rommer personlig veiledning rundt morsmelk, amming og problemstillinger rundt dette – inkludert veiledning rundt mating med flaske eller kopp, og trygg tilberedning av morsmelkerstatning – og veiledning av mødre som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme.

Hvorfor er kyndig ammeveiledning viktig?

At kvinner får den veiledningen, støtten og informasjonen de trenger til å mestre amming, er god økonomi og et viktig miljø- og bærekraftstiltak, det er essensiell barnehelse, kvinnehelse og folkehelse.

Å kunne produsere melk til barnet er en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har. De fleste av oss ønsker å amme helt uavhengig av helseeffektene – på lik linje med at vi ønsker å bruke beina våre til å gå med, og ørene til å høre med.

Amming er naturlig, men det er ikke alltid enkelt. Hvis mødre vil amme, så skal de få den støtten og informasjonen de trenger for å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det er vanskelig eller umulig å amme slik de ønsker.

Hvis det oppstår problemer, så har vi krav på hjelp – på samme måte som hvis vi har problemer med noen av kroppens andre funksjoner. Dette er dessverre ingen selvfølge.

Det er svært varierende kompetanse på amming blant helsepersonell som arbeider med barselkvinner. Det fører til sprikende råd, frustrasjon og psykisk uhelse i form av unødvendig ammestrev og uønsket ammeslutt.

Altfor mange kvinner strever unødvendig lenge eller må slutte amme før de var klare for det – noe som kan få store negative ringvirkninger for dem det gjelder – og for den generelle folkehelsen.

Regjeringen ønsker at kvinner i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen blir prioritert i helsefellesskapene. De trekker spesielt frem sårbare familier og mødre som har ekstra behov for oppfølging i barselperioden på grunn av psykiske plager eller problemer med amming (Meld. St. 9, 2024).

I den nylig fremlagte kvinnehelsestrategien er målene likeverdige helse- og omsorgstjenester og utjevning av sosiale helseforskjeller. Amming er ikke nevnt i strategien – men hvis de ønsker å nå målene sine, må kvinners rett til kyndig ammeveiledning inkluderes i arbeidet. Amming er et grunnleggende kvinnehelsetema.

Det er sosiale ulikheter knyttet til amming (Meld. St. 15, 2023). Mødre med høyere utdanning og inntekt ammer i større grad enn mødre med lavere utdanning og inntekt (FHI, 2020). Dette kan bidra til å opprettholde og forsterke sosiale ulikheter. Regjeringen har satt et mål om å redusere sosiale ulikheter og hindre at levekårsutfordringer går i arv. Et viktig aspekt ved dette arbeidet inkluderer fremming av amming OG tilgang til god ammeveiledning.

Amming er et neglisjert område i den norske barselomsorgen. Paradokset er at amming stort sett fremmes og støttes i helsetjenestene som det beste alternativet, men at mødre samtidig jevnt over får for dårlig veiledning når de opplever problemer.

Dette kan bidra til å opprettholde et syn på amming som en kvinnes plikt, i stedet for hennes rettighet.

Hvorfor er amming viktig?

Ifølge FNs barnekonvensjon har barn rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard. Det skal blant annet sikres at foreldre er informert om og har tilgang til undervisning om barns helse og ernæring og fordelene ved amming.

Samlet forskning viser at amming er viktig for barn og mors fysiske og psykiske helse, både på kort og lang sikt.

Morsmelk er den optimale spedbarnsernæringen, og legger grunnlaget for best mulig vekst og utvikling hos barnet. Morsmelk reduserer risiko for mage- og tarminfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, ørebetennelse og overvekt. Det kan også redusere risikoen for blant annet krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2 og inflammatorisk tarmsykdom.

Amming kan redusere risikoen for blant annet bryst- og eggstokkreft, samt hjerte/kar-sykdom og type 2 diabetes hos den som ammer (Helsedirektoratet, 2018).

Amming kan i tillegg være tett knyttet til fødselsdepresjon og andre psykiske reaksjoner etter fødsel. Forskning antyder at hvis ammingen går bra kan risikoen for fødselsdepresjon være lavere, mens den kan øke hvis ammingen er vanskelig. Når ammingen fungerer, kan det øke selvfølelsen og mestringsfølelsen. Dette gjenspeiles i tilbakemeldinger fra mødre som har strevd psykisk i ulik grad. Mange av dem beskriver ammingen som noe som bidro til å holde dem oppe.

Morsmelkerstatning er et nødvendig alternativ når morsmelk ikke er tilgjengelig, men det øker risikoen for negative helseutfall hos både mor og barn og kan medføre ekstra økonomisk belastning for familier med lav inntekt.

I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det viktig at flest mulig spedbarn får morsmelk, og at kvinner ammer, ettersom det gir generelt lavere sykelighet i befolkningen. Amming er også gunstig for miljøet (Helsedirektoratet, 2014).

Hvem har ansvar for ammeveiledningen?

Hovedansvaret for å tilby informasjon og veiledning omkring amming ligger i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Ansvaret er delt mellom jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere, leger og annet helsepersonell – ingen har hovedansvaret.

Helsestasjonene står likevel i en særstilling, noe vi vil gå nærmere inn på her:

Helsestasjonen tilbyr 14 konsultasjoner i løpet av de første fem årene. 10 av disse skjer i løpet av barnets første leveår, de aller fleste hos helsesykepleier. I tillegg kommer ekstra konsultasjoner ved behov. Dette innebærer at helsesykepleiere har en avgjørende rolle i å beskytte, fremme og støtte amming gjennom informasjonsarbeid og ammeveiledning.

I Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjonstjenesten står det at helsesykepleier ved behov kan henvise videre til lege, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog eller psykolog. Det er ikke nevnt hvem i spesialisthelsetjenesten helsesykepleier kan henvise videre til ved ammeproblemer hos mor, eller ved behov for tverrfaglig tilnærming rundt ammeutfordringer.

Det finnes nemlig ingen offentlige spesialister eller spesialisthelsetjeneste for amming som helsepersonell kan henvise mødrene til ved komplekse ammeutfordringer.

En helsesykepleier kan selvsagt henvise til lege hvis en mamma har sår på brystknoppene som ikke gror, eller gjentagende brystbetennelser – eller til en øre-nese-hals-lege ved behov for vurdering rundt stramt tungebånd. Men det er ingen i det offentlige spesialisthelsetjenesten som har ansvar for å se på helheten i ammeutfordringene, og for eksempel finne mulige årsaker til at sår og betennelser oppstår.

I retningslinjen står det at helsepersonell kan kontakte Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) ved spørsmål om råd og veiledning på vegne av mødre i forbindelse med amming. NKA ble for noen år siden omgjort til Enhet for amming, som nå er oppløst. (mer om dette under punktet om dagens situasjon).

Det står også følgende: «Dersom mor har ønske om eller behov for videre veiledning omkring amming, kan også helsesykepleier anbefale henne å kontakte Ammehjelpen (ammehjelpen.no).»

Ammehjelpen er som nevnt en frivillig organisasjon, og selv om det finnes ammehjelpere som også er helsepersonell, så er det ikke et kriterie for å bli ammehjelper.

Vi hjelper gjerne der vi kan, men vi er en frivillig organisasjon som gir mor-til-mor-støtte. Vi er ingen spesialisthelsetjeneste.

Hva lærer helsesykepleierstudenter om ammeveiledning?

Ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning skal kandidaten «selvstendig veilede om ernæring, ernæringsutfordringer, amming og vekst og henvise videre ved behov». Dette er det eneste punktet der amming er nevnt. Ved den ene av helsesykepleierutdanningene inngår ernæring (inkludert amming og ammeveiledning) sammen med åtte andre hovedtemaer i et emne som gir 15 studiepoeng (VID, 2022). Vår erfaring er at studentene ved de ulike utdanningene har hatt alt fra 3 timer til 2-3 dager undervisning omkring amming og ammeveiledning.

Dette gjenspeiler etter vår mening ikke ansvaret som helsesykepleiere har for ammeveiledning i møte med mødrene på helsestasjonene.

Norske helsesykepleiere og jordmødre i en studie av Hamnøy et al. (2024) trakk blant annet frem tverrfaglig samarbeid og kunnskapsutveksling med hverandre som noe som styrket dem som ammeveiledere. De deltok i tillegg på kurs, og de brukte Ammehjelpens nettside for faglig oppdatering. Dette var viktig fordi de mente at grunnkunnskapen de hadde fått gjennom utdanningen ikke var nok til å gjøre dem trygge på ammeveiledning. Selv de mest erfarne av dem uttalte at de hadde behov for mer kunnskap om amming og ammeveiledning – til tross for at de jobbet ved en ammekyndig helsestasjon.

Dette kan blant annet tyde på at utdanningene i større grad bør prioritere ammeundervisning, noe som bekreftes av resultater fra en foreløpig upublisert masteroppgave (Lona, 2023): Kun én av tre jordmor- og helsesykepleierstudenter hadde et tilfredsstillende kunnskapsnivå om amming og ammeveiledning etter endt undervisning om temaet.

Dette er ikke en ny utfordring, men nå er situasjonen mer bekymringsverdig enn noen gang.

Hvordan er dagens situasjon?

Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet har tidligere hatt ansvar for etter- og videreutdanning i ammeveiledning og en veiledningstjeneste for helsepersonell, men fra 1. januar 2024 ble de ansatte delt mellom FHI og Helsedirektoratet.

Enhet for amming ble oppløst, og både veiledningstjenesten, ammeveiledningskurs og videreutdanning i ammeveiledning er avviklet.

Helsemyndighetene tilbyr i stedet et e-læringskurs i ammeveiledning. AmmE-læring er grundig og faglig gjennomarbeidet, og er et kurs alle som jobber med ammende bør ta – men det er på et grunnleggende nivå.

Jordmødre og helsesykepleiere har pr i dag ingen muligheter til videreutdanning i ammeveiledning i Norge, og de har heller ingen offentlig instans de kan kontakte hvis de står i kompliserte ammecaser utenfor sitt kompetanseområde.

Svært få helsestasjoner har egne ammespesialister. Vi vet i skrivende stund kun om to helsestasjoner som har ansatt IBCLC (internasjonalt godkjent ammeveileder/ammespesialist).

Mange helsesykepleiere og jordmødre kontakter derfor Ammehjelpen i stedet.

Vi har fått tilbakemeldinger fra helsesykepleiere som synes situasjonen både er fortvilende og frustrerende. Det forventes at de skal tilby kvalifisert ammeveiledning og bli godkjente som ammekyndige helsestasjoner – og på denne måten bidra til at mødre kan følge de nasjonale anbefalingene rundt amming – men de opplever det som svært utfordrende å skaffe seg kunnskapen de trenger. Enkelte syns også det er tøft å bli møtt med kritikk av mødre som ikke opplever at de får den ammeveiledningen de har behov for.

En presset kommuneøkonomi og reduserte muligheter til faglig påfyll i offentlig regi bidrar blant annet til at produsenter av morsmelkerstatning og barnemat får innpass på enkelte helsestasjoner for å gi gratis undervisning og informasjon.

Noen helsestasjoner har klare retningslinjer for kontakt med industrien, inkludert spons, besøk og deltagelse på gratis foredrag – men dette gjelder ikke alle.

Nestlé (og andre produsenter av morsmelkerstatning og barnemat) har gjennom flere år bidratt til å sponse den årlige helsesykepleierkongressen ved å betale for stand. Der kan de snakke om produktene sine, knytte kontakt med helsepersonell og dele ut materiell. Nestlé tilbyr også gratis webinarer om blant annet amming, kolikk, søvn, allergi og innføring av fast føde for helsepersonell. Flere av foredragsholderne er norsk helsepersonell, mange av dem ansatt i den offentlige helsetjenesten.

Nestlé gjør dette fordi de vet at merkevarebygging og markedsføring fungerer.

Det er for eksempel ikke uvanlig at helsepersonell ved norske føde- og barselavdelinger, helsestasjoner og andre helseinstitusjoner kaller morsmelkerstatning for «nan» – som er Nestlés varemerke – selv om de snakker generelt om morsmelkerstatning, og ikke varemerket.

Det er ingen grunn til å tro at helsepersonell bevisst reklamerer for industrien. Vi stoler på at helsepersonell flest kan klare å skille mellom informasjon og markedsføring/reklame når de skal tilegne seg kunnskap og formidle det videre til foreldre. Men ingen er immune mot å bli påvirket. Og det er ingen produsenter som gir helsepersonell «gratis lunsj» uten å forvente noe tilbake.

Et kriterium for mor-barn vennlige sykehus og ammekyndige helsestasjoner er at WHO-koden følges.

Der står det blant annet:

• Markedsføring av morsmelkerstatning/tilskuddsblandinger, flasker eller smokker skal ikke forekomme i helsetjenesten.

• Helsepersonell skal ikke motta gratisprøver eller gaver fra produsentene.

• Helsestasjonens lokaler skal ikke brukes til markedsføring, presentasjon eller reklame for disse produktene, eller til utdeling av materiell fra produsentene.

• Det anbefales at fagmøter og konferanser for helsepersonell ikke er sponset av barnematindustrien.

Hva krever Ammehjelpen?

✅ Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp . Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov. Ammeproblemer er ofte akutte, og mødre skal kunne forvente hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid.

✅ Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde . Det må opprettes egne stillinger til ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering. En IBCLC har lang klinisk erfaring og et høyt teoretisk kunnskapsnivå innen blant annet melkeproduksjon, amming, annen ernæring, veiledning, kommunikasjon og problemløsning ved vanskelig amming.

✅ Alt helsepersonell som er i kontakt med ammende mødre må ha en grunnleggende, oppdatert kunnskap om amming. Utdanningen av jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger må inneholde mer undervisning om amming, melkeproduksjon og ammeveiledning, og det må stilles krav til vedlikehold og oppdatering av kunnskap etter endt utdanning. 

✅ Fagmiljøene rundt amming (for eksempel tidligere Enhet for amming) må styrkes. Høgskolesektoren må få i oppdrag å etablere en videreutdanning i ammeveiledning. Helsepersonell må få tilbake muligheten til å rådføre seg med ammespesialister via telefon eller epost i sitt daglige arbeid.

✅ Alle norske sykehus må oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner må være godkjent som ammekyndige. Pr. mai 2024 har 143 av 356 norske kommuner godkjente ammekyndige helsestasjoner, altså bare ca 40 prosent.

✅ Helsepersonell skal ikke motta informasjon om amming, flaskemating, allergi, innføring av fast føde (og problemstillinger rundt dette) av produsenter av morsmelkerstatning. Dette skal helsepersonell få av norske helsemyndigheter.

✅ Helsepersonell skal ikke motta økonomiske goder fra produsenter av morsmelkerstatning, for eksempel i form av betaling for stand som støtte til konferanser, gratis kurs eller prøver på morsmelkerstatning. Dagens praksis er i strid med WHO-koden.

✅ Ammefri må bli en reell rettighet. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ammefri er pr i dag ikke etterlevd av store deler av norsk arbeidsliv, spesielt der hvor mange kvinner i reproduktiv alder er ansatt i turnusordninger.

✅ Ammeveiledning skal være gratis og ikke avhengig av sosioøkonomisk status. Slik situasjonen er nå finnes de aller fleste ammespesialister med IBCLC-sertifisering i det private helsevesenet. Dette mener vi både er bekymringsverdig og grunnleggende feil. Selv om de fyller viktige gap i barselomsorgen, mener vi at denne ekspertisen må være tilgjengelig for ALLE mødre.

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at alle mødre har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Dette er en utfordring som det vil ta lang tid å løse – om den i det hele tatt blir løst.

Og fram til dette blir virkelighet, så er det essensielt at Ammehjelpen finnes.

Ammehjelpen trenger tilstrekkelig økonomisk støtte for å kunne:

• tilby gratis, faglig oppdatering av alle ammehjelpere, uavhengig av økonomisk situasjon og bosted for den enkelte ammehjelper. Dette er essensielt for driften og omdømmet, og for å kunne rekruttere og beholde ammehjelpere i organisasjonen.

• kompensere styremedlemmer (og andre med tidkrevende verv) for reell timebruk og tapt arbeidstid.

• ha faste ansatte i nødvendige stillinger og stillingsprosenter. I dag har vi to fast ansatte, daglig leder i 80 prosent stilling og nettredaktør/kommunikasjonsansvarlig i 50 prosent stilling.

• opprettholde og vedlikeholde hjelpetjenestene som vi tilbyr gjennom ammehjelpen.no, epost, telefon og sosiale medier.  

• rekruttere nok ammehjelpere til å svare på epost, telefoner og spørsmål i sosiale medier. Vi får flere henvendelser enn vi kan håndtere, og det skjer stadig at eposttjenesten må stenge på grunn av mangel på kapasitet.

• sikre at innholdet vårt på nett og i sosiale medier er universelt uformet.

• konkurrere med kommersielle aktører: Vi har små økonomiske muskler i møtet med industriens makt og enorme midler til markedsføring. Vi trenger å ha råd til å produsere gratis informasjonsmateriell til kommende foreldre.

• oversette materialet vårt til andre språk, og på denne måten i enda større grad bidra til utjevning av sosiale forskjeller.

• møte etterspørselen fra helsestasjoner, helsepersonell og andre på spørsmål om ammecafeer, ammeforberedende kurs, presentasjoner for helsepersonell osv.

• være pådrivere til – og bidra til – forskning.

Å sørge for at Ammehjelpen får tilstrekkelig støtte vil legge til rette for at mødre og barn i hvertfall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer ellers i barselomsorgen.

Les mer:

🔺 Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Vil du støtte oss? Les mer her: bidra.ammehjelpen.no 💙

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens innspill til forsterket innsats for sosial utjevning og mobilitet

Det er sosiale ulikheter knyttet til amming. Mødre med høyere utdanning og inntekt ammer i større grad enn mødre med lavere utdanning og inntekt. Dette kan bidra til å opprettholde og forsterke sosiale ulikheter.

Regjeringen vil redusere sosiale ulikheter og hindre at levekårsutfordringer går i arv. Regjeringen har igangsatt arbeid med en stortingsmelding om sosial utjevning og sosial mobilitet, særlig rettet mot barn og unge og familiene deres.

Dato: 28.06.2024

Ammehjelpen takker for muligheten til å gi innspill til denne viktige problemstillingen.

Vi kommer til å fokusere aller mest på helsestasjonenes rolle i ammeveiledning av mødre ettersom det er der størstedelen av ammeveiledningen skjer.

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon som jobber for å fremme amming og gi støtte til ammende mødre i hele Norge. Våre ca 200 frivillige ammehjelpere svarer på over 20 000 henvendelser i året og har 650 000 brukere på nettsiden vår.

Kan ammeveiledning bidra til å utjevne sosiale ulikheter?

Det er sosiale ulikheter knyttet til amming (Meld. St. 15, 2023). Mødre med høyere utdanning og inntekt ammer i større grad enn mødre med lavere utdanning og inntekt (FHI, 2020). Dette kan bidra til å opprettholde og forsterke sosiale ulikheter.

Regjeringen har satt et mål om å redusere sosiale ulikheter og hindre at levekårsutfordringer går i arv. Et viktig aspekt ved dette arbeidet inkluderer fremming av amming OG tilgang til god ammeveiledning.

Vår erfaring er at amming stort sett fremmes og støttes i helsetjenestene, men at tilgangen til kvalifisert ammeveiledning er begrenset. Dette kan bidra til å opprettholde et syn på amming som en kvinnes plikt, i stedet for hennes rettighet.

Hva er ammeveiledning?

Målgruppen for ammeveiledning er primært mødre som ammer – eller som ønsker å amme. Begrepet ammeveiledning rommer personlig veiledning rundt morsmelk, amming og problemstillinger rundt dette – inkludert veiledning rundt mating med flaske eller kopp, og trygg tilberedning av morsmelkerstatning – og veiledning av mødre som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme. Det forventes at helsepersonell som veileder mødre har et bevisst forhold til holdninger og kommunikasjon rundt spedbarnsernæring, både morsmelk, morsmelkerstatning og fast føde (Folkehelseinstituttet, 2023).

Hvorfor er det viktig å legge til rette for kyndig ammeveiledning?

Regjeringen ønsker at kvinner i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen blir prioritert i helsefellesskapene. De trekker spesielt frem sårbare familier og mødre som har ekstra behov for oppfølging i barselperioden på grunn av psykiske plager eller problemer med amming (Meld. St. 9, 2024).

Amming har dokumenterte helseeffekter for både mor og barn, og kan spille en betydelig rolle i å redusere sosiale ulikheter.

Ifølge FNs barnekonvensjon (FN-sambandet, 2024) har barnet rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard. Det skal blant annet sikres at foreldre er informert om og har tilgang til undervisning om barns helse og ernæring og fordelene ved amming.

Samlet forskning viser at amming er viktig for barn og mors fysiske og psykiske helse, både på kort og lang sikt. Morsmelk er den optimale spedbarnsernæringen, og legger grunnlaget for best mulig vekst og utvikling hos barnet. Morsmelk reduserer risiko for mage- og tarminfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, ørebetennelse og overvekt. Det kan også redusere risikoen for blant annet krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2 og inflammatorisk tarmsykdom.

Amming kan redusere risikoen for blant annet bryst- og eggstokkreft, samt hjerte/kar-sykdom og type 2 diabetes hos den som ammer (Helsedirektoratet, 2018).

Amming kan i tillegg være tett knyttet til fødselsdepresjon og andre psykiske reaksjoner etter fødsel. Forskning antyder at hvis ammingen går bra kan risikoen for fødselsdepresjon være lavere, mens den kan øke hvis ammingen er vanskelig. Når ammingen fungerer, kan det øke selvfølelsen og mestringsfølelsen. Dette gjenspeiles i tilbakemeldinger fra mødre som har strevd psykisk i ulik grad. Mange av dem beskriver ammingen som noe som bidro til å holde dem oppe (Ammehjelpen, 2023).

Morsmelkerstatning er et nødvendig alternativ når morsmelk ikke er tilgjengelig, men det øker risikoen for negative helseutfall hos både mor og barn og kan medføre ekstra økonomiske belastninger for familier med lav inntekt. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det være viktig at flest mulig spedbarn får morsmelk, og at kvinner ammer, ettersom det gir generelt lavere sykelighet i befolkningen. Amming er også gunstig for miljøet (Helsedirektoratet, 2014).

Hvem har ansvar for ammeveiledning?

Ammeveiledning er folkehelsearbeid. Folkehelseloven (2011) skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, utjevner sosiale helseforskjeller, og legger et grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeid.

Hovedansvaret for å tilby informasjon og veiledning omkring amming ligger i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen (Helsedirektoratet, 2017). Ansvaret er delt mellom jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger – ingen har hovedansvaret. Helsestasjonene står likevel i en særstilling.

Helsestasjonen tilbyr 14 konsultasjoner i løpet av de første fem årene. 10 av disse skjer i løpet av barnets første leveår, de aller fleste hos helsesykepleier. I tillegg kommer ekstra konsultasjoner ved behov (Helsedirektoratet, 2017). Dette innebærer at helsesykepleiere har en avgjørende rolle i å beskytte, fremme og støtte amming gjennom informasjonsarbeid og ammeveiledning.

I Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjonstjenesten (2017) står det at helsesykepleier ved behov kan henvise videre til lege, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog eller psykolog. Det er ikke nevnt hvem i spesialisthelsetjenesten helsesykepleier kan henvise videre til ved ammeproblemer hos mor, eller ved behov for tverrfaglig tilnærming rundt ammeutfordringene. Dette kan tolkes som at helsesykepleiere er forventet å kunne gi den veiledningen mødrene har behov for, også ved komplekse problemstillinger, eventuelt at amming i hovedsak er et privat anliggende som mor selv har hovedansvaret for.

Det står imidlertid at helsepersonell kan kontakte Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) ved spørsmål om råd og veiledning på vegne av mødre i forbindelse med amming. NKA ble for noen år tilbake omgjort til Enhet for amming – som nylig ble oppløst og delt mellom FHI og Helsedirektoratet. Veiledningstjenesten er nedlagt, og helsepersonell har dermed ingen å kontakte (mer info om dette lengre ned).

Det står i tillegg følgende: “Dersom mor har ønske om eller behov for videre veiledning omkring amming, kan også helsesykepleier anbefale henne å kontakte Ammehjelpen (ammehjelpen.no).”

Ammehjelpen er som nevnt en frivillig organisasjon, og selv om det finnes ammehjelpere som også er helsepersonell, så er det ikke et kriterie for å bli ammehjelper. Vi er en mor-til-mor-organisasjon som hjelper andre mødre i spørsmål omkring amming. Vi ‘skal ikke ha en funksjon som “spesialisthelsetjeneste”.

Hva lærer helsesykepleierstudenter om ammeveiledning?

Ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning (2021) skal kandidaten «selvstendig veilede om ernæring, ernæringsutfordringer, amming og vekst og henvise videre ved behov». Dette er det eneste punktet der amming er nevnt. På helsesykepleierutdanningen ved VID vitenskapelige høyskole inngår ernæring (inkludert amming og ammeveiledning) sammen med åtte andre hovedtemaer i et emne som gir 15 studiepoeng (VID, 2022).

Vår erfaring er at studentene ved de ulike utdanningene tidligere har hatt alt fra 3 timer til 2-3 dager undervisning omkring amming og ammeveiledning. Dette gjenspeiler etter vår mening ikke ansvaret som helsesykepleiere har for ammeveiledning i møte med mødrene på helsestasjonene.

Norske helsesykepleiere og jordmødre i en studie av Hamnøy et al. (2024) trakk blant annet frem tverrfaglig samarbeid og kunnskapsutveksling med hverandre som noe som styrket dem som ammeveiledere. De deltok i tillegg på kurs, og de brukte

Ammehjelpens nettside for faglig oppdatering. Dette var viktig fordi de mente at grunnkunnskapen de hadde fått gjennom utdanningen ikke var nok til å gjøre dem trygge på ammeveiledning. Selv de mest erfarne av dem uttalte at de hadde behov for mer kunnskap om amming og ammeveiledning – til tross for at de jobbet ved en ammekyndig helsestasjon. Flere undersøkelser viser at helsepersonell, spesielt leger, ofte har utilstrekkelig utdanning innenfor og opplæring i amming (Pérez-Escamilla et al, 2023).

Dette kan blant annet tyde på at utdanningene i større grad bør prioritere ammeundervisning, noe som bekreftes av resultater fra en foreløpig upublisert masteroppgave (Lona, 2023): Kun én av tre jordmor- og helsesykepleierstudenter hadde et tilfredsstillende kunnskapsnivå om amming og ammeveiledning etter endt undervisning om temaet.

Hvordan er situasjonen i dag?

Det finnes pr i dag ingen muligheter til å videreutdanne seg i ammeveiledning i Norge. Helsepersonell har ingen dedikert instans de kan kontakte i problemstillinger på vegne av mødre.

Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet har tidligere hatt ansvar for videreutdanning i ammeveiledning og en veiledningstjeneste (e-post og telefon) for helsepersonell. Fra 1.1 2024 ble Enhet for amming oppløst og de ansatte delt mellom FHI og Helsedirektoratet. Både veiledningstjenesten og videreutdanningen er avviklet (Folkehelseinstituttet, 2023a). De henviser i stedet til nettkurset AmmE-læring (FHI, 2023b) for helsepersonell som vil oppdatere ammekunnskapene sine. I etterkant av nedleggelsen har vi i Ammehjelpen opplevd økt pågang fra helsepersonell som søker hjelp på vegne av mødre.

Det finnes i dag ikke offentlige stillinger som ammespesialister (IBCLC). Pr juni 2024 er det registrert 9 IBCLC i Norge. Over halvparten jobber privat. Dette skaper et skille der mødre med god økonomi kan kjøpe seg kvalifisert ammeveiledning.

Ammeveiledning med en ammespesialist er en tjeneste som burde vært tilgjengelig for alle som har behov for det, uavhengig av økonomisk status (Ammehjelpen, 2024).

Hvordan øke tilgangen på kvalifisert ammeveiledning?

Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2014) anbefaler blant annet individuell støtte med ammeveiledning i tråd med «Ti trinn for vellykket amming», og at dette skal være minstestandard for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

Alt relevant helsepersonell skal utdannes og etterutdannes i henhold til disse kravene. Kvinner og nyfødte skal sikres tilgang til ammekyndig helsepersonell (Helsedirektoratet, 2014).

Følgende er nevnt i Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar (Meld. St. 15, 2023): «Innføring av mor-barn-vennlege føde-, barsel- og neonatalavdelingar og ammekyndige helsestasjonar og det at arbeidslivet blir lagt til rette slik at det er mogleg å amme i samsvar med helsefaglege råd, er viktige tiltak.»

For å øke kompetansen på amming og ammeveiledning i barselomsorgen har vi i Ammehjelpen i tillegg foreslått at amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde, at det må opprettes egne stillinger for ammespesialister med tilknytning til barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering, og at helsepersonell må få mulighet til å sertifisere seg.

Hvilke tiltak anbefaler Ammehjelpen?

For å fremme sosial utjevning og mobilitet, bør regjeringen styrke innsatsen for å gi alle mødre tilgang til kvalifisert ammeveiledning – med målrettede tiltak der det trengs. Ammehjelpen har gjennom sin frivillige innsats vist at støtte og veiledning kan gjøre en betydelig forskjell for mødres mulighet til å amme. Likevel er det behov for en mer systematisk og tilgjengelig ammeveiledning i helsetjenesten.

1. Styrke ammeveiledningen ved helsestasjoner og føde-/barselavdelinger:

– Kvalifisert ammeveiledning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk status.

– Bemanningsnorm for ammespesialister: Opprette øremerkede stillinger for ammespesialister, helst med IBCLC-sertifisering eller tilsvarende, ved alle helsestasjoner og barselavdelinger.

– Obligatoriske kurs i ammeveiledning for helsepersonell som jobber med ammende (AmmE-læring).

– Øke antall enheter som er godkjent mor/barn-vennlige og øke antallet godkjente ammekyndige helsestasjoner, i tråd med forskning og nasjonale anbefalinger.

– Gjenopprette veiledningstjenesten for helsepersonell som tidligere Enhet for amming hadde ansvar for. Dette vil blant annet kunne sikre et minimum av hjelp, også i små kommuner i distriktene uten tilgang på ammespesialister eller barselpoliklinikker.

2. Bedre opplæring av helsepersonell: Integrere mer omfattende ammeundervisning i utdanningene for helsesykepleiere og jordmødre, samt etterutdanning for eksisterende helsepersonell.

3. Tverrfaglig samarbeid: Tilrettelegge for økt samarbeid mellom helsesykepleiere, leger, barnepleiere, sykepleiere, psykologer, ernæringsfysiologer og ammespesialister for å sikre helhetlig veiledning ved ammerelaterte utfordringer.

4. Økt bevissthet og informasjonsarbeid: Kampanjer for å informere om amming og tilgjengelig støtte, spesielt rettet mot sårbare grupper.

5. Økonomisk støtte til frivillige organisasjoner: Støtte til organisasjoner som Ammehjelpen, som spiller en viktig rolle i å gi gratis og tilgjengelig veiledning til mødre, uavhengig av sosial status.

Vi mener at disse tiltakene vil bidra til å redusere sosiale ulikheter allerede fra barnet er født og sikre at alle barn får en best mulig start i livet. Vi håper at regjeringen tar disse innspillene til etterretning og integrerer dem i den videre utformingen av politikken for sosial utjevning og mobilitet.

Les mer om Ammehjelpen og hvorfor det er viktig at vi finnes.

Tema

Ammeinnlegget

Første jul med baby?

Den første jula med baby kan være både magisk, emosjonell og slitsom på samme tid. Her finner du gode råd.

🎄Skal du feire jul med baby i hus for første gang? Det føles kanskje både fint og ganske uvant?

Jul betyr som regel familieselskaper. Familieselskaper kan både være veldig hyggelig … og litt slitsomt?

En baby bringer mye nytt og fint inn i en allerede etablert storfamilie. Det blir ofte fine samtaler på tvers av generasjonene, og du kan få etterlengtet avlastning.

Men med på kjøpet får du kanskje også tips og råd du ikke har bedt om, og som du ikke helt vet hvordan du skal takle?

Det kan være merkelig vanskelig å si fra til sine nærmeste, spesielt når det handler om hvordan man forholder seg til en baby.

De har gjerne kjent deg fra du var liten, og det gikk jo fint med deg?

Kjærlighet og omsorg går ikke ut på dato.

Men mange av rådene som ble gitt for 30 år siden er ikke gyldige lenger.

Alle disse rådene og meningene kommer fra et godt sted – men du trenger ikke ta dem til deg, hvis det ikke kjennes rett.

✅ Babyen din er noens barnebarn, oldebarn, tantebarn. Men det er du som er mammaen (eller pappaen). Det er du som vet hva som er best for barnet ditt.

✅ Det er kanskje en uvant å skulle sette grenser for sine egne foreldre, svigerforeldre eller annen familie – men det er viktig å si fra hvis noen gjør noe med barnet ditt som du ikke ønsker.

✅ Babyen MÅ ikke gå på rundgang, hvis du ikke vil. Hvis du merker at du eller babyen blir stresset av noen andre holder han/henne, så kan du si fra og be om å få babyen tilbake.

✅ For å unngå unødvendig sykdom, kan du kreve at ingen kysser babyen din i ansiktet eller på hendene, og du kan kreve at de har rene hender hvis de skal ta babyen i ansiktet eller på hendene.

✅ Babyen din blir ikke bortskjemt, uansett hvilken grunn noen skulle komme med. Det er helt normalt og forventet at en baby trives best inntil foreldrene sine.

✅ Hvis du merker at babyen din trenger å ammes, så ammer du bare – selv om noen spør om du skal amme nå igjen, eller kommer med ulike meninger om hvorfor det ikke er nødvendig.

✅ Pupp er mer enn mat, og det er der babyen føler seg tryggest. Derfor kan babyen søke brystet oftere enn vanlig.

✅ Noen babyer takler at rutiner endres på, andre babyer gjør ikke det. Dere kjenner babyen deres best.

✅ Julematen du har spist har som regel ikke skylda hvis babyen blir urolig. Det er helt vanlig at babyer blir urolige når rutinene endres, eller hvis det er mye folk, stress, styr og støy.

✅ Treig utdrivingsrefleks, tette melkeganger og brystbetennelse kan dessverre oppstå oftere i forbindelse med jul enn ellers. Det kan skyldes mer stress enn normalt, og at du ammer sjeldnere enn vanlig.

✅ Det er dere som bestemmer når babyen skal smake på noe annet enn melk for første gang.

✅ Husk at det er helt innafor å trekke seg tilbake hvis du vil amme eller mate i fred, eller bare trenger en pause.

Du kan overlate ansvar for julemat og rydding til andre, kose deg i sofaen med verdens beste samvittighet…

… og kanskje bli bittelitt rørt over at dette er den første jula med barnet ditt 🥹✨

—

PS. Har du akkurat kommet hjem fra sykehuset? Her finner du masse god info om ammestart og barseltid:

⭐ Ammestart: Alt du trenger å vite
⭐ Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel?

Tema

Ammeinnlegget